Rekordmange tatt for juks: side 12 og 13

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999Satser mot NM i bodyfitness: side 26 og 27 UGÅ 2012: Seint, men godt? Side 32 og 33

Utgave 4 | 29. februar - 13. mars 2012 | www.smis.no

avis radio

Studentmediene i Stavanger tv nett

News in English page 21

- SkremmendeKonsekvensene av UiS-byggenes tilstand:

Statsbygg bruker i gjennomsnitt over 10 millioner kroner i året på drift og vedlikehold av byggene på UiS. Leder for Lesesenteret, Åse Karin Hansen Wagner synes det var skremmende å lese hva de ansatte rapporterte inn om inneklimaet ved Hulda Garborgs hus, og trist at en av hennes ansatte sluttet som følge av dette.

Les mer om UiS-byggenes tilstand på side 4, 5, 6, 7, 8 og 9.

!"#"

M!"

#$%

H!&

&'(#

!)

nyheter2

LEDER

SmiS

Jukser du, student?Studenter er dumme. Eller for å omformulere: enkelte studenter tenker nok mindre gjennom sine valg. Det lyser rød skrift og harske ordelag ut av påstanden, men i enkelte tilfeller !nner man mer enn snev av sannhet. Juks under eksamen, er et slikt et. Enten det er desperate takter fra en student i nød, eller rett og slett rent skjær juks. Sistnevnte student «må» da være «tett i pappen».

Vi er kun kommet oss gjennom januar og februar, og har fortsatt eksamenstider sommer og juletider igjen av vårt nye år 2012. Med tanke på at dette året har åpnet med hele tolv eksempler på plagiering og ulovlige hjelpemidler under eksamen, ligger det an til at det kan bli et rekordår for UiS. Mobiltelefoner, lapper i penalet, bok på toalettet. Hemmelige signaler studentene mellom, prating under eksamen eller for den saks skyld innskriblinger i skjorteermet. Det er mye eksamens-vaktene må forholde seg til. Syv til ti dømte jukesmakere er «normale» tilstander i kolonnene over juks for et år. Med tolv tilfeller av juks ved første eksamensperiode, er rekordåret fra 2004 med hele 19 tilfeller innen rekkevidde.

Derfor er det "ott å se at eksamensvaktene fungerer godt når de skal holde studentene i tøylene under eksamen. Eksamensvaktene, personene den gemene student kun ser på som eldre mennesker med altfor god tid som er hø"ige, punktlige og følger reglene til punkt og prikke. De er satt der til å påse at ingen av eksamensdeltakerne får muligheten til å bedre sine sjanser for god karakter. Systemet fungerer; de gjør jobben sin.

Redelige forhold med tanke på eksamen gagner alle studenter. Hvis to i en klasse på 20 jukser under eksamen og begge får karakteren ’A’, kan det i siste instans faktisk bli vanskelig for studenten som fortjente topp- karakteren å få den. Hvis ikke jukset blir oppdaget, da. Det skal sies at det generelt sett uo#sielt er en gruppe studenter som jukser mer enn andre.

!"#$!%&'( %)*!+,-%Lars André Dahl

"./),#%)*!+,-%Håvard Tanche-Larsen Knutsen

+0&,0%%)*!+,-%Ivar Vasstveit

"),,%)*!+,-%Fredrik Fornes

%!*'1%)*!+,-%Magnus Setså

,$-%)*!+,-%Stian Skjerping

(%!2'#+ 0,21%3'"(Stian SkjerpingKristine Nåvik Hanssen

*)#+410%"!&'#,Sara Finne

410%"!&'#,)%Mari Mjelde, Maria Gilje Torheim, Sara Finne, Sahand Ammari, Synne Friise Jordan, Tonia Kvernmo, Maiken Kristo$ersen, Erik Bøhren, Emilie Retzius, Henriette Vintermyr, Charlotte Trondsen, Ulrikke Valvik Mitchell, Fredrik Kayser, Ragnhild Aarø Njie, Heing Georg Ferkingstad Haram, Mari Løvås

21,1(%!2)%Synne Friise Jordan, Maiken Kristo$ersen, Lars Kristian Aalgaard, Martin Totland, Emilie Retzius, Maria Gilje Torheim, Mari Mjelde, Martin Habbestad, Alexander Solheim, Stian Skjerping, Henriette Vintermyr, Charlotte Trondsen, Ulrikke Valvik Mitchell, Ellen Waldeland, Kai Morten Bjorheim, Eirik Dankel, Mari Løvås

'&&0#,%!,-%)%Sebastian Risbakken Tora Lind Berg

!*3'"'#,%!,'$ &)*)%Morten Økland

,%.++Sogn og Fjordane avistrykk

155&!(5000

+1",!+,'"21%3!#41"Studentmediene i Stavanger4036 STAVANGERTelefon: 51 83 24 44Tipstelefon: 474 19 999E-post: post@smis.noAnnonseansvarlig: 951 60 612666.#3'#."1

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 OsloTelefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, opp-fordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Fa-glige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget.

*)#'("3!& !$

I gamle dager ble juks sett på som noe bare tjuvradder drev med. Å bli sendt til rektors kontor eller få !ngrene "atslått av spanskrøret for fusking eller andre lumskheter, var ikke for alle. Man trenger ikke gå så langt tilbake, heller. Moralen virker å ha sunket til jorden etter innføring av PC under forelesning og/eller eksamen. Bare det å ha hjemmeeksamen viser mange hen til den gale sti. Alt for å unngå å lese seg til svarene selv. «Rektors kontor» har nok mistet litt av gnisten. Når lærer egentlig et uskyldig barn seg å jukse?

På den annen side kan man nok si at enkelte forelesere også har gjort sine tabber. Rett etter UiS’ egen plagiatskandale ble avslørt, gikk Universitetet i Oslo i baret med sin egen foreleser. På sin måte de!nitivt juks det også. Her !kk en student sin egen eksamensbesvarelse plagiert ved at foreleseren brukte formuleringer fra oppgaven hans i en viten- skapelig artikkel. Heldigvis for foreleserne, er de beskyttet av opp- sigelsesvernet, mens studentene som jukser blir o$er for egen feil og ute-stenges i alt fra et halvt til et helt år. Rettferdig? Kanskje ikke helt, for ligger det egentlig noen fornuft i at det bør være en større trygghet i egen arbeidsplass enn egen studieplass?

«Tett i pappen» eller ei. Det får rett og slett stå som en oppfordring: ikke la 2012 stå igjen som juksingens år ved UiS. «Ikke bli en del av statistikken». Husk ansvar for egen læring. Les og lær.

SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Medmenneskelighet, estetikk og identitetDet er mange ting jeg bare ikke forstår. En ting jeg skulle ønske at andre ikke forstod sammen med meg, er hvordan folk kan argumentere med at tiggere gjør en by stygg. Da jeg var liten lærte jeg at det er innsiden som teller. Jeg vil heller komme fra en by som er kjent for å være inkluderende og vennlig, enn fra en plass som dytter unna alt som er uønsket.

Dette er ikke noe jeg skriver fordi jeg støtter tigging. Selve handlingen er ikke temaet her. Det jeg ønsker å få fram, er måten vi behandler levende mennesker på. Om det er en narkoman som selger et magasin for å tjene penger, eller en tigger på gaten, er jeg ganske sikker på at begge kan fortelle hårreisende historier om hvordan de har blitt behandlet av oss andre.

Det er et skille mellom oss og dem. Vi er de normale, og de er redusert til noe vi «ikke ønsker». Fordi de er ikke som oss. Jeg hører sjelden snakk om å hjelpe dem, jeg hører folk si at de må %ernes. Fordi de ikke passer inn hos oss.

For meg virker det som om vi har en dobbeltmoral her i landet. Vi lærer barna våre opp til å akseptere, være tolerante og inkluderende, fordi vi vet at dette er !ne verdier. Men dette er kanskje bare i teorien. I virkeligheten velger vi å se de sidene av en person vi selv ønsker å se.

+133)",!%&'()& M!%' L-$7# S

Er du ikke etnisk norsk og begår en kriminell handling, er dette alt vi kommer til å se av deg. Du har ikke "ere sider, og dette er din identitet.

Menneskeverdet vi har gjelder kun for de som er født innenfor det geogra!ske området som heter Norge. Kommer du ikke fra dette området er din identitet og din verdi annerledes, og i visse tilfeller er du mindre verdt enn om du ble født i Norge. En kriminell nordmann skal ikke stra$es, han skal rehabiliteres. En kriminell innvandrer skal %ernes. En tigger på gaten er en byrde for det estetisk vakre med en by, og vi tenker ikke over at dette er et levende menneske med håp og drømmer. Det er et objekt som burde bli %ernet, fordi det er irriterende i nordmenns hverdag.

Det at nordmenn i det hele tatt klarer å irritere seg så mye, er noe jeg har problemer med å forstå. Jeg klarer ikke å forstå hvordan for eksempel et menneske som sitter på gaten og spør etter penger kan være så forstyrrende for hverdagen at vi reduserer det til et objekt. Et objekt vi ikke ønsker i bybildet, fordi det irriterer oss. Hva skjedde med mennesket som sitter på gaten? Når ble dette mennesket som har følelser, tanker og drømmer forvandlet til et objekt som vi ønsker å %erne?

«Ligger det egentlig noen fornuft i at det bør være en større trygghet i egen arbeidsplass enn egen studieplass?»

nyheter 3

Vi i gruppa for undersøkende journalistikk i SmiS har lenge grublet over hvorfor man stadig utvider med bygg på Ullandhaug, mens de eldste av byggene ser så gamle og slitte ut. Dette var utgangspunktet for saken du kan lese mer om på side 4-9. Det vi har oppdaget har ikke vært spesielt overraskende, men likevel urovekkende, og grunnen til at vi ville sette søke-lyset på UiS sine voksesmerter.

Innafor...

SVALBARD: Vagabond Charlotte Trondsen møtte selveste Kvitebjørn kong Valemon i det arktiske isødet. Kong Valomon var så voksen i størrelsen at til og med værbitte, lokale fangstmenn lot seg imponere.

LIDER: Det snar førti år gamle Kjølv Egelands hus er bare ett av undervisningsbyggene på UiS som lider av dårlig vedlikehold.

SmiS.no

Pensum:SiS Boligendrer reglene

Miljøoppfordringfra UiS-lektor17Begeistringsprisen har funnet nye kandidater18Tappetårnetgjør kjempesuksess20«Kompani Orheim»møt Glenn André Viste Bøe31

«Divino 2.0»den nye favotittburgeren

Nullopptakpå master i kunst- og kultur

Motedans naken i regnet!

MusikkMark Lanegan Band, Sleigh Bells

3837

4345

40

4

« Hva bør man prioritere på UiS, opprettholde eller bygge ut ? Klarer man begge deler?

M!"# H!$%%&$ M'&()&, M!"#! G#('& T*"+&#, - S!"! F#$$&, !"#$%&'()*+$

SPIONÈRER: UiS-studenter skal drive Norges første studentbank.

EDLE DRÅPER: De ansatte og frivillige på Folken drikker øl så det ljomer.

14

3910

155 000

140 000

133 000

114 000

103 100

En oversikt over totalarealet på UiS - og hva man kan forvente av fremtiden.

Kilde: Statsbygg sitt dokument «Revidert utviklingsplan for Universitetsområdet i Stavanger, august 2009».

2005: 103 100m2

2009: 114 000m2

2015: 133 000m2

2020: 140 000m2

2030: 155 000m2

nyheter4BYGGTILSTANDEN PÅ UIS

Vokser UiS for fort?Selv om det årlig brukes over ti millioner kroner på vedlikehold av UiS-byggene, er nye bygg stadig i planleggingsfasen. ! Det har grodd raskt frem med bygg, da har ikke Statsbygg råd til å tette tak, sier UiS-professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen om tilstanden.

Det er knappe 6 år siden Universitetet i Stavanger (UiS) utvidet arealet på Ullandhaug med Arne Rettedals hus, som kostet i underkant av 300 millioner kroner. Likevel er det nye SV-bygget planlagt å stå klart i løpet av 2013, og vil koste 136 millioner kroner. Per dags dato er totalarealet på Ullandhaug om lag 114 000 m", men man regner med å utvide med over 50 000 m" før 2030. Men det hersker usikkerhet ved om planene for utvidelse er forsvarlig med tanke på tid og ressurser til vedlikehold av de eldste byggene på UiS, der de eldste av dem er fra tidlig 70-tallet. !"#$ %&'(%)I 1995 ble alle eiendommene til Høyskolen i Stavanger (dagens UiS, red. anm.), overført til Statsbygg, etter at syv høyskoler hadde fusjonert til en. I dag er det praktiske og økonomiske ansvaret for vedlikeholdet på UiS delt mellom Statsbygg og UiS, mens det før var institusjonene selv som hadde ansvaret. Statsbygg tar seg av den utvendige strukturen og byggene i seg selv, mens UiS sørger for vedlikehold på inventaret og annet inne i byggene. Denne ansvarsfordelingen skaper hodebry for enkelte ansatte, og #ere SmiS har snakket med mener det er mye å utsette på byggenes tilstand. – Før Statsbygg tok over byggene, tok vaktmestrene a$ære der og da, når noe trengte reparasjon. Avstanden til eierne er større nå, og det er to budsjett som skal tilpasses, der UiS har indre vedlikehold og Statsbygg det ytre, sier UiS-professor og styremedlem i Universitetsstyret, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, som likevel mener det er stor enighet mellom de ansatte og ledelsen på UiS om hva som må gjøres med byggene.Karstein Førsvoll var direktør på det tidligere Høyskolesenteret i Rogaland. Han mener også at det var positive sider ved den gamle vaktmesterordnigen i forhold til den nye. – Hvis noe måtte gjøres, så ble det gjort fort, sier han, og forteller at dette skyltes at det øverste interne organet på Høyskolesenteret tok avgjørelser når det kom til vedlikehold. Når det kommer til dagens situasjon på Ullandhaug, tror han det kan bli nødvendig å endre strategi. – Når byggene blir gamle nok, så burde det nok kanskje vurderes å ta de fra grunnen av, i stedet for å bruke så mye penger på å vedlikeholde byggene, sier Førsvoll.

*&!")(+'&+&,'-.,,"&" /0 *+'Kjølv Egelands hus: Byggeårstall: 1974 (men stod ferdig i 1984) Totalareal: 46 518 m2

Ellen og Axel Lunds hus: Byggeårstall: 1986 (påbygg i 1998) Totalareal: 4063 m2

Arne Rettedals hus: Byggeårstall: 2006 Totalareal: 11 383 m2

Hulda Garborgs hus: Byggeårstall: 1972 (oppussing i 2001, tilbygg i 2005) Totalareal: 7945 m2

Hagbard Lines hus: Byggeårstall: 1972 (oppussing i 1990, tilbygg i 2006) Totalareal: 11 123 m2

Kjell Arholms hus: Byggeårstall: 1995 Totalareal: 10 638 m2

Kilde: Statsbygg v/Reidar Horve

nyheter 5

Vokser UiS for fort?– !"##$%$ &'($) '**$Universitetsdirektør John B. Møst mener derimot at dagens ordning fungerer bra. – De gamle byggene lider ikke vedlikeholdsmessig, sier han.Ifølge han fungerte den gamle vaktmesterordningen dårlig i en del tilfeller, noe som førte til et etterslep i vedlikeholdet da Statsbygg tok over. – Vaktmesteren hadde ett hus og ett ansvar, og gjorde så godt han kunne. Men alt var avhengig av at denne ene personen var dyktig nok til å drive daglig vedlikehold og dyktig til å si ifra til sine oppdragsgivere om hvordan vi lå an i forhold til vedlikehold, sier Møst, som mener at Statsbygg har sørget for at byggene i dag er i god stand. +%,-)$%#- !"##,'-.+,/0%Universitetsdirektør Møst mener det er nødvendig å bygge i takt med veksten i studenttallet og å ha en plan for hvordan området på Ullandhaug skal organiseres i framtiden. Nicolaysen forteller til SmiS at byggsituajonen i dag er relativt anstrengt. – Det har grodd raskt fram med bygg på UiS den siste tiden, og da har ikke Statsbygg råd til å tette tak, sier han, og får støtte fra !ere andre UiS-ansatte som SmiS har snakket med.Nicolaysen peker også på at Kunnskapsdepartementet (KD) har vært tilbake-holdne overfor de statlige arealutvidelsene, og at KD har ment at UiS har for mange studenter. – Budsjettsystemet forbyr oss å gjøre noe vi ikke har satt av penger til på forhånd. Da måtte det i tilfelle være noe helt spesielt, som at taket skulle blåse av. Vi må til enhver tid planlegge to år fram i tid med penger vi tjente for to år siden, og det er ikke så lett å leve etter en slik «trekkspillmodell», sier Nicolaysen.Universitetsdirektør Møst understreker at Statsbygg har et juridisk ansvar for å holde de gamle byggene i god stand. – Husleieavtalen vi har med Statsbygg sier at hvis noe ikke er bra, så skal det repareres. Hvis noe har vært brukt en stund, skal det vedlikeholdes, sier Møst. – !"##$%$ $) #+1&$Hvert år får Statsbygg bevilninger fra Fornyings- og administrasjons- departementet (FAD), som blant annet skal gå til utvidelser, i tillegg til drift og vedlikehold av byggene på UiS. Vedlikeholdsplaner som SmiS har fått tak i, viser at tallene for hva Statsbygg bruker hvert år på drifting og vedlikehold varierer fra år til år, i forhold til hvilke prosjekt som er planlagt og hvor mye Statsbygg får hvert år i ekstra vedlikeholdsmidler. Eksempelvis ble det i 2008 brukt om lag 6,5 millioner kroner på drift og vedlikehold, mens det i 2010 ble brukt om lag 16,7 millioner. Disse pengene skal brukes til prosjekter for å holde bygningsmassen i god stand, ifølge eiendomsforvalter i Region Vest, Karen Sophie Kryvi. Hun forteller at det kan være problematisk for dem at byggene på UiS begynner å bli svært gamle. Kryvi sier videre at de har i de siste årene brukt mye tid og resursser på vedlikehold, og da spesielt i forhold til luft- kvaliteten og inneklimaet. – Vi merker at byggene er blitt gamle. Det har vært en del problemer knyttet til luftkvaliteten, og vi har jobbet mye med å skifte ut aggregater og ventilasjonsanlegg, sier Kryvi, som legger til at hun synes det er merkelig at Statsbygg ikke har fått inn klager fra de ansatte angående dårlig vedlikehold av bygg. – Vi har nesten ikke mottatt noen klager på dette, så det er litt uforståelig, sier hun. Kryvi mener også at inneklima og trivsel i byggene kan oppleves forskjellig fra person til person, men hun forteller at Statsbygg jobber for å gjøre noe med problemene så fort de får inn klager. – Likevel, bygningsmassen på UiS er svært stor, og ikke alt vi gjør blir perfekt, sier hun og legger til at av og til blir noen ting nedprioritert om de ikke er akutte. – Mener du dette skyldes av at UiS vokser for fort? – Nei, jeg mener ikke UiS vokser for fort. Statsbyggs mandat er å bygge og vedlikeholde eksisterende bygg. Vi kan bidra med rådgivning i forbindelse med utvikling av eiendomsmassen, men skal ikke legges oss opp i brukernes langtidsplanlegging eller visjoner om for eksempel ekspansjon for UiS, sier hun.

"#$%" M+)'+ G'&/$ T0)2$'1, M+)' M/$&($ & S+)+ F'%%$ S

«Budsjettsystemet forbyr oss å gjøre noe vi ikke har satt av penger til på forhånd. Da måtte det i tilfelle være noe helt

spesielt, som at taket skulle blåse av.»– B'()* K+,-%+.$ N./0-,1%#*2)03#%%0), 4.%

,)$.

+30"

0 E'

)'*

D+%

*$&

BYGGTILSTANDEN PÅ UIS

»

nyheter6

Ansatte ved Universitetet i Stavanger (UiS) har klaget over vedlikeholdet på byggene, og da spesielt de eldste av dem. SmiS var selv ute for å sjekke ut om det var noe å utsette på vedlikeholdet av undervisningsbyggene på Ullandhaug, og fant mose og alger på innside og utside av bygg, sprekker i gulv og tak og løse mursteiner !ere steder. I tillegg til det, lekker det fra taket i Tjodhallen. Her er bøtter og spann satt ut i et forsøk på å få bukt på de største problemene som kommer av lekkasjen. Flere steder har ikke vannet tru"et bøttene, og det har forekommet slitasje og fuktskader på gulvet som følge av dette.

– !" #$%&$ &'( )*!!$+$%Det er vanskelig å forstå forskjellen på hvem av UiS og Statsbygg som er ansvarlige for hvilke deler av UiS, men ifølge Reidar Horve i Statsbygg, har Statsbygg som byggherre av undervisningsbyggene ansvaret for drift og vedlikehold av utside og innside av byggene, mens UiS har ansvar for renholdet og inventaret, for å nevne noe. Det betyr at store deler av det SmiS fant på inspeksjonen er Statsbygg sitt ansvar, blant annet lekkasjene i Tjodhallen. Eiendomsforvalter i Statsbygg region Vest, Karen Sophie Kryvi, mener det er umulig å gjøre noe med lekkasjen i Tjodhallen før til sommeren på grunn av at det da ikke er studenter til stede. – Vi prøvde å tette taket i Tjodhallen for to år siden, men nå har problemet oppstått på ny. Det er lite vi kan gjøre med dette nå, og vi må vente til sommeren, sier Kryvi, som blant annet har satt opp tre millioner kroner til lekkasjen i Tjodhallen på vedlikeholdsplanen for 2012. Når det kommer til de andre skadene og feilene ved byggningsmassen forteller hun at de ikke har fått inn klager på dette, men sier at de skal undersøke feilene nærmere.

Ansatte ved UiS har klaget på dårlig vedlikehold og drift av byggene på UiS, men er det så ille som de skal ha det til? SmiS har vært på inspeksjon av UiS-byggene.

Slik ser det ut på UiS:Tjodhallen lekkerUtsiden av byggene plages av mose og algerSprekker i gulv og vegger

Hulda Garborgs hus:Mose på vinduerSlitasje på veggerØdelagte lys !ere steder

Arne Rettedals hus:Sprekker på vegger og på gulv

Kjølv Egeland hus:Tjodhallen lekkerMose vokser på utsiden av byggetLedninger henger fra tak

#$%&# ' ()#) M,+', G'(-$ T*+.$'! ' M,+' H,%))$% M-$(/$ S

BYGGTILSTANDEN PÅ UIS

nyheter 7

Hagbard Lines hus: Kjell Arholms hus: Ellen og Axel Lunds hus:

BYGGTILSTANDEN PÅ UIS

Kilde: UiS-ansatte/Statsbygg/SmiS

»

nyheter8

Astri Engelsgjerd sitter i resepsjonen på Lesesenteret i Hulda Garborgs hus og har jobbet i bygget siden 2004. Samme år !yttet Lesesenteret til det nyoppussede Hulda Garborgs hus. Hun forteller at hun har vært vitne til en lang prosess for å få ordnet opp i det dårlige inneklimaet i bygget. – Det gikk ikke mer enn et halvt år etter at vi !yttet inn i bygget, før folk begynte å merke ubehag når de var på jobb, sier Engelsgjerd.

!"# $%&"'(Christine Spence begynte i en deltidstilling ved Lesesenteret i Hulda Garborgs hus i 2009. I forbindelse med in!uensasesongen samme år, "kk hun store problemer med voldsom hoste. – Jeg ble rett og slett aldri frisk, og jeg hostet mer eller mindre i hele 2010. Til slutt ble jeg vant til at jeg hostet, og tenkte ikke noe særlig over hvorfor det var sånn, sier hun.Spence forteller også at hun merket at jobben ble tyngre og tyngre, uten at hun skjønte helt hvorfor. – Mine kollegaer begynte å kommentere at jeg ble trettere og trettere, og jeg ga det alle mulige forklaringer, som man gjør, sier hun.I februar 2011 ble Spence sykemeldt, og i løpet av våren 2011 ble hun friskere og friskere, og hosten forsvant. – Før sa folk: «jeg hører du hoster, er du syk?». Da jeg var sykemeldt sa de: «jeg hører du har sluttet å hoste». Først da skjønte jeg alvoret, sier hun.Spence forteller at det var legen hennes som først antydet at hun reagerte på noe. Da begynte hun å tenke over at hun hadde hørt !ere klager fra andre ansatte i Hulda Garborgs hus. – Mange av mine kollegaer følte seg også trøtte og utmattede, og !ere av dem organiserte seg med hjemmearbeidsdager og lignende, sier Spence.

)*& )*++ ,&-!"#.#&Åse Kari Hansen Wagner begynte som leder ved Lesesenteret i Hulda Garborgs hus i 2010, og bekrefter at de ansatte har hatt mange plager knyttet til bygget. – Det var mange forskjellige ting som de ansatte her hadde plager med; som tørre slimhinner, blødninger fra hals og svelg og nese, veldig tørr hud og voldsom trøtthet. Mange var helt utmattet når de kom hjem fra jobb, sier hun. Hansen Wagner tok tak i problemene med en gang, og ba de ansatte som hadde plager om å melde inn skriftlig til henne. I tillegg sendte hun ut undersøkelser blant de ansatte, og dokumenterte alt sammen. – Det var rett og slett skremmende å lese hva folk skrev. Disse plagene begynte med en gang de kom inn i bygget, og mange har måttet gå på allergitabletter hele året, sier hun.Engelsgjerd forteller at de ansatte har klaget i mange år, og at Statsbygg har vært på besøk !ere ganger opp gjennom årene for å ta prøver av byggene. – De fant aldri ut hva som var problemet. Og det var det som var så vanskelig, vi hadde ikke noe å slå i bordet med, sier hun.

/*"(+# % 0"1++#I august 2011, mens hun fortsatt var sykemeldt, dro Spence på Lesesenteret for å besøke kollegaene sine. I løpet av kort tid i bygget, begynte hun å merke ubehag igjen. – I løpet av ti minutter begynte jeg å hoste veldig igjen. I løpet av en halvtime begynte kollegaene mine å bemerke at jeg begynte å bli sløv, og jeg merket selv at jeg hadde vanskeligheter med å konsentrere meg. Kollegaene mine foreslo at jeg bare måtte komme meg ut, og da skjønte jeg selv at jeg virkelig ikke burde være der, sier hun.Spence forteller at hun diskuterte hendelsen med legen sin, som mente at dette var et sikkert bevis på en hyperallergisk reaksjon.

Christine Spence sluttet ved UiS i #or, fordi hun ble for syk til å jobbe i Hulda Garborgs hus. – Flere ansatte har hatt store plager, sier leder på Lesesenteret Åse Kari Hansen Wagner. Nå har Statsbygg renovert store deler av bygget.

– Flere ble syke av Hulda Garborgs hus

«Før sa folk: jeg hører du hoster, er du syk? Når jeg var sykemeldt sa de: jeg hører du har sluttet å hoste. Først da skjønte jeg alvoret.»– C$%&'(&)* S+*),*(&-.&/*%* 0&'-1)'1((

BYGGTILSTANDEN PÅ UIS

UBEHAGELIG: Leder ved Lesesenteret på Hulda Garborgs hus, Åse Kari Hansen Wagner og ansatt Astri Engelsgjerd (bak) synes det var en ubehagelig tid før bygget ble renovert av Statsbygg.

nyheter 9

Møst forteller til SmiS at Universitetet i Stavanger (UiS) til enhver tid møter utfordringer i forhold til inneklima etter klager fra studenter og ansatte. Men at noen får allergiske reaksjoner mener han ikke er til å unngå, selv med fornuftige materialer og gode ventilasjonssystemer. ! I et hvert bygg risikerer du at noen ikke er kompatible med huset. Det er beklageligvis slik at hvis en person blir syk av den type støv som er i huset, så blir vi aldri helt kvitt det støvet, sier Møst og understreker at UiS i slike tilfeller prøver å få "yttet vedkommende til et annet bygg. ! Men innimellom går det ikke, og det ender med at folk faktisk blir uføretrygdet, sier han.

!"#$ %& '()*&+,)-.$,%$/&! Møst forteller at det nesten er umulig å ha det annerledes. ! Staten de#nerer et hus som friskt dersom 85 prosent av de som er i bygget føler seg vel, synes at bygget er godt å jobbe i og har gode arbeidsforhold. Så har du 15 prosent som du har en utfordring med, hvor du må gjøre så godt du kan for å få opp kvaliteten, sier Møst, som sier at det i noen tilfeller blir for dyrt. ! Det kan komme til et punkt hvor det å tilrettelegge huset for de siste prosentene koster like mye som å bygge et nytt hus, sier Møst.

– /''% 01** 2%)'"%,Eiendomsforvalter i Stasbygg region vest, Karen Sophie Kryvi, forteller at de fant soppspor i et møterom på Hulda Garborgs hus i 2005, som var kommet dit på grunn av en lekkasje i fasaden. Hun legger til at lekkasjen ble utbedret med en gang. Når det kommer til inneklimaet, sier hun at de ikke #kk inn klager på dette før i starten av 2011, og satte i mars i gang med tiltak for å bedre dette. ! Da skiftet vi blant annet himlinger og gulv, sier hun, og understreker likevel at det er beklagelig at en UiS-ansatt ble syk av inneklimaet på Hulda Garborgs hus.

Universitetsdirektør John. B. Møst synes det er trist at en UiS-ansatt sluttet på grunn av dårlig inneklima, men han mener det blir for dyrt for UiS å tilrettelegge for alle.

- Kostbart å tilrettelegge for alle

– Flere ble syke av Hulda Garborgs hus

– Jeg fant ikke noe sikrere bevis på at det var bygget jeg ikke tålte, da jeg reagerte så fort med en gang jeg kom på besøk. Jeg valgte da å si opp mitt engasjement på UiS, og jeg gjorde det med tungt hjerte, sier Spence.Spence forteller at hun ble møtt med stor forståelse og omtanke fra ledelsen ved UiS, som spurte om de kunne bruke oppsigelsen hennes i forhold til verneombudet, for å prøve å #nne ut av problemene ved bygget. – Jeg ble tatt på alvor. Jeg valgte også å skrive at jeg sluttet på grunn av at jeg ikke tålte bygget, og sto frem med fullt navn. Det er viktig å gi skikkelig beskjed når noe er galt, og si det på en tydelig måte, sier hun.

)*+*)23!! *(' +004$%Engelsgjerd og Hansen Wagner tror at oppsigelsen til Spence kan ha vært litt av dråpen som #kk begeret til å renne over, i tillegg til at fagforeningene begynte å organisere seg. – Med en gang vi begynte å dokumentere plagene, #kk vi møter med fakultetsledelsen. Jo mer dokumentasjon vi hadde, jo mer skjønte ledelsen alvoret. Tre fagforeninger samlet seg også og skrev en bekymringsmelding, og da begynte ting å skje, sier Hansen Wagner. Statsbygg fant da ut at en del av det dårlige inneklimaet skyldtes gammel mineralull som lå over takplatene som hadde begynt å smuldre opp. – Statsbygg har gjort en kjempeinnsats med renoveringen, og fant pengene ganske fort da det kom til stykket, sier Hansen Wagner. Engelsgjerd mener likevel at noe kunne blitt gjort annerledes. – Dette kunne blitt tatt tak i før, vi har jo tross alt vært her i snart åtte år snart, sier hun.

'+&+$/0.!5Spence er nå helt frisk, og jobber i full stilling i Stavanger kommune. Hun tror at hennes oppsigelse kan ha vært en del av grunnen til at Statsbygg tok a$ære, og begynte å renovere Hulda Garborgs hus. – I gamle dager, i gruvene, pleide de å ha med seg en kanarifugl ned for å sjekke om det var for mye gass i gruvegangene. Hvis kanarifuglen stupte, dro de opp igjen. Så jeg pleier så si at jeg var kanarifuglen i Hulda Garborgs hus. Jeg var sensoren og måleinstrumentet. Og heldigvis ble det tatt tak i, slik at de delene av bygget hvor problemene var størst ble renovert, sier hun.

%&'(% S+$+ F/&&%| )*%* M+$*/& H+22%)*+, S %&'(% M+$/+ G/5"% T($6%/7 + M+$/ H+&))%& M"%5,% S

BYGGTILSTANDEN PÅ UIS

nyheter10

Må !ytte fra studentboligen før endt studie

Saljuk Rasoulvand Dizaj kommer hjem fra Universitetet i Stavanger (UiS), og åpner postkassen. I brevet fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) bolig lyder det: «Maksimalt antall kontraktsår er 4 år. Dersom du har kontrakt som startet før august 2009 har du ikke anledning til å forlenge kontrakten». Dizaj har en kontrakt som startet før august 2009 og har fortsatt ett år igjen av mastergraden. - "#$%&'( )$&*+,Dizaj studerer industriell økonomi, og er på sitt !erde år. Han regnet med å ha tak over hodet i sitt siste og aller viktigste år ved UiS. Men nå som SiS bolig har innført et nytt vedtak om maksbotid på "re år, må han begynne å lete etter ny bolig i det private markedet. Økonomistudenten bekymrer seg for boligmangelen på det private markedet, og mener at det er både dyrt og stressende å lete etter en ny bolig. # I tillegg vil ikke lån og stipend strekke til, og vi som blir rammet av dette må få en jobb der vi tjener nok penger til å betale strøm, leie og mat. Det vil gå utover lesetid og skolearbeid. Hvordan forventer de at vi skal være fulltidsstudenter da?, sier Dijaz. Ole Divino Randmæl er på sitt !erde år på petroleumsteknologi. Han valgte å bo privat sitt første år som student, og unngår da å bli rammet av de nye reglene som vedtaket fører med seg. Selv om den nye regelen bidrar til at studenthybler blir frigjort til byens nye studenter, synes Randmæl dette er et uheldig vedtak for masterstudentene. # Jeg synes SiS også burde prioritere masterstudentene. En mulig løsning er å øke studieprogresjonskravet fra 60 prosent, som nå er foreslått, til for eksempel 80 prosent. På denne måten vil man prioritere fulltids- studentene og tilby disse studentbolig, sier Randmæl.

-.%$/ 0$( '(12/$/*SiS’ slagord som lyder «av studenter, for studenter», kommer til sin rett i samskipnadens planer om å prioritere førsteårsstudentene. Trine Forgaard, leder av boligadministrasjonen i SiS Bolig, mener at masterstudentene har et bedre utgangspunkt for å "nne bolig enn førsteårsstudentene. # De som har bodd i byen i "re år er rimelig godt kjent i regionen, de har et nettverk, og de vet hvordan boligmarkedet er. Dessuten er de på stedet, noe som gir dem en fordel nye studenter ikke har, sier Forgaard. # Det er bare positivt at SiS tenker på den måten, men vi som går masterstudie er også studenter ved UiS. Jeg føler meg ignorert, og det virker ikke som de jobber for alle studentene, mener Dizaj.

Etter at SiS bolig innførte nye regler om maksbotid på "re år i studentboligene, må Saljuk Rasoulvand Dizaj og $ere andre masterstudenter "nne seg andre steder å bo, selv om de

skal fortsette å studere ved UiS.

%&'(% S+#+1& A33+/' | )*%* L+/0 A1&/4 D+#% S

-2/"*0$*1'1($/ -2/ 5 -5 0*"&$1*62%'( #20 0'0 62%'(

Du må være fulltidsstudent.

Dokumentasjon av avlagte studiepoeng fra forrige studieår må fremlegges.

Dokumentasjon på fortsatt studierett må fremlegges.

Alle regninger må være betalt.

Maksimalt antall kontraktsår er "re. Dersom du har kontrakt som startet før august 2009 har du ikke mulighet til å forlenge kontrakten. Dette gjelder ikke beboere med barn. Kilde: SiS’ brev til «leietakere med kontraktsutløp» av 2. februar 2012.

0+33$ 7/+,0'0 ' */230.Universitetet i Tromsø (UiT) er et universitet med omtrent like mange studenter og studentboliger som UiS. UiT har dermot en maksbotid på 8 år. # Dette har blitt praktisert ved UiT. De har vært strenge på kontroll av studiepoeng og botid, sier Forgaard.Randmæl sier at han kommer til å fortsette å anbefale UiS som et studie-sted for andre, til tross for at man ikke er garantert studentbolig ut hele studietiden. # Jeg vil nok nevne at de må tenke på å ska+e seg privat bolig etterhvert i studiet, sier han. -%$/$ ,/+)Det nye vedtaket om maks botid på "re år ble vedtatt den 1. februar. I sakspapirene fra møtet fremkommer det også at søkeren til studenthyblene må være fulltidsstudent, og at 60 prosent av normert antall studiepoeng må bli tatt for å kunne fortsette å bli boende i studenthyblene. Med dette prøver SiS å styrke kontrollrutinene sine. # Vi har gitt studentene tid til å faktisk kunne prioritere skole, og å gjøre det bra på eksamen slik at de ikke blir rammet. Det er forsatt et semester igjen, sier Forgaard. # Jeg synes at studieprogresjonskrav er en god ide, det er bare vedtaket om maksbotiden som er urettferdig tilrettelagt, mener Dizaj.

MÅ UT: Saljuk Rasoulvand må !ytte fra boligen sin som han leier hos SiS, selv om han har ett år igjen av masterstudiet.

fra 249,-

“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

Ny luksuriøs ekspressbussStavanger – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden. Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no

nyheter12

Rekordmange

Juridisk seniorrådgiver Dennis Aske melder at det har vært rekordmange juksesaker i løpet av årets to første måneder. Jukserne går fra et halvt til ett års utestengning i møte.I løpet av januar og februar har eksamensvakter og Universitetet i Stavanger (UiS) funnet hele ti tilfeller av juks under eksamen. I tillegg er ytterligere to tilfeller under behandling, to tilfeller som tydelig også tegner til juks. Det tegner seg nærmest til å bli et rekordår for UiS hva juks gjelder. Juridisk seniorrådgiver ved UiS, Dennis Aske, forstår seg ikke på hvorfor året har blitt innledet med så mange juksende studenter. – Det er «normalt» med syv til ti saker i året. Men nå har det tatt «helt av» her. Siden 5. januar har vi utestengt fem studenter og har fem andre saker under behandling. I tillegg !kk jeg to saker til nå nettopp, sier Aske om juksegaloppen.Nylig ble det oppdaget en gjemt bok på et toalett under en eksamen ved Tjodhallen. John Johnsen har jobbet som eksamensvakt ved UiS siden våren 2007 og var eksamensvakt under den gitte kjemi-eksamenen. Han forteller: – Det var rett og slett en student som påpekte for meg at det lå en kjemi-bok bak toalettet. Så den studenten !kk en ekstra stjerne. Men det sto ikke noe navn i boken, så jeg vet ikke hvordan det gikk videre med saken, sier Johnsen, som er pensjonist. Han sier han tok boken med til hovedvakten under eksamenen, som skrev en rapport om forholdet. !"" #$ «%&'()%* ')"()%»Aske er selv overrasket over hvor mange saker han har fått inn på kontoret sitt. Når studenter jukser, lager eksamensvakten et skriv om det, før det blir opprettet sak av det. Etter juridisk rådgiver har mottatt saken, blir studenten rett og slett kalt inn på teppet for å forklare seg. – Det første jeg gjør er at jeg konfronterer studenten med det på kontoret mitt. Så !nner vi ut hva de kan i forhold til korrekt kildebruk (ved hjemmeeksamen, journ. anm.). Unnskyldningene jeg får, varierer litt. Ofte sier de at de «trodde det var greit», kommenterer han. – Det som slår meg er at enkelte av studentene ikke tar det særlig tungt. De har alt akseptert det, og lurer heller på når de kan begynne å studere igjen, forteller Aske.

– Det kan jo være ganske mange grunner til å jukse, men Student- Organisasjonen (StOr) er imot at folk skal gjøre det, og ønsker at eksamenene skal foregå åpent og redelig for alle, sier Mads Rosnes, juridisk ansvarlig i StOr.Reglene på området er derimot soleklare. Ved vanlig skoleeksamen, gjelder reglene oppført i «Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger» (se utdrag i faktaboks, journ. anm.). Aske lister også opp eksempler på reglene ved sitering ved innlevering av hjemmeeksamen. – Det skal oppgis hvilke kilder som er brukt i en litteraturliste, sitater skal stå i anførselstegn, og kilden skal angis etter hvert sitat, sier han. – Du har tilfeller der studenten gjennom for eksempel å rokkere om på teksten forsøker å villede sensor ved å få det til å se ut som om det er sitt eget arbeid. +",%& *(-.&"(&% )##(%&% /&% -0"*10%2!,– Fire av sakene som jeg har fått inn nå – alle fra ex.phil.-klasser – er fra studenter som kommer rett fra videregående. De sier at de aldri har lært noe om kildebruk, men den er vond for meg å svelge. De skal uansett huke av for at de har lest reglementet når de melder seg opp til eksamen, forklarer Aske.Dette er et av punktene enhver student må gjennom på StudentWeb for å kunne registrere seg og melde seg opp til eksamen. – Som tidligere student er min første tanke at !ere bare huker av uten å lese reglene? – Ut fra det studentene selv forklarer er det nok mange som ikke leser dem. Men det står altså at du er forpliktet til å lese dem, og det unntar en ikke fra ansvaret, påpeker Aske.Rosnes i StOr er klar på at ansvaret ligger hos studenten, men påpeker at systemet rundt oppmelding til eksamen gjennom StudentWeb er et av "ere ledd ved UiS som bør gås i sømmene. – Det har med informasjonsutveksling å gjøre, sier han.Ved skoleeksamenens begynnelse, forklarer eksamensvakten at alt ulovlig

«Nå har det «tatt helt av» her.»– D#$$%& A&'#()*%+%&' &#$%,**-+.%/#* /#+ )%&

« En elev som forbauset meg, sa rett og slett at han «synes det var så godt skrevet». Det for meg avslører en naivitet og en holdning.»– D#$$%& A&'#()*%+%&' &#$%,**-+.%/#* /#+ )%&

jukser ved UiS

FLERE JUKSEMETODER: Her holder Dennis Aske fram boken «Kjemi og miljølære», som ble funnet på et toalett i nærheten av Tjodhallen under en eksamen 15.feburar.

nyheter 13

!"#$! %& '%!% L!"# A$%"& D!'( S

)*%"!+ ,"! (-./$«Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger»

§10 Hjelpemidler ved prøving: Det fakultet som har ansvar for emnet/faget, avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved den enkelte prøve. Hjelpemidler til skriftlige eksamener eller prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. (...) Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten, vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk.

§17 Annulering av eksamen eller prøve – utestengning: 1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs hvis studenten: b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs. (...)

3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i forskriftens § 17 pkt. 1 eller 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved universitetet og ved andre institusjoner under lov om universiteter og høgskoler i inntil ett år. Kilde: Lovdata.no

«"/*$0$+#(0$1/" ,-" /2#!3/$#2!$%0%!*/"»Utdrag:

4. Kandidaten skal ikke ha annet enn skrivesaker, tillatte hjelpemidler og mat på plassen. (...) Hjelpemidlene skal være i samsvar med de hjelpemidler som er oppført på eksamensoppgaven.

5. Dersom lovbøker, ordbøker, tabeller osv. er tillatt som hjelpemidler skal disse ikke inneholde løse ark, notater osv. Markeringer og under-strekninger er tillatt. Hjelpemidler som ikke er tillatt eller inneholder notater etc. vil bli !ernet. Oppdages dette etter at eksamen er satt i gang vil det bli behandlet som forsøk på fusk, og kandidaten kan bli utvist fra eksamenslokalet.

11. Under eksamen er enhver henvendelse kandidatene imellom forbudt. Henvendelser skal rettes til inspektørene. (...) Kandidaten skal ikke ha kontakt med andre utenfor eksamenslokalet, heller ikke via telefon eller annet kommunikasjonsutstyr. Kandidaten må rette seg etter inspektørens anvisninger. Der er ikke anledning til å gå i bokhandel/postkontor eller kantinen under eksamen.

17. Fusk eller forsøk på fusk vil øyeblikkelig bli meldt til eksamen-skontoret og medfører bortvisning fra vedkommende eksamen. Konsekvenser av påvist fusk eller forsøk vurderes av universitetet som egen sak. Kilde: www.uis.no

hjelpemiddel skal legges vekk. Det står også i oppgavebeskrivelsen. Mobil-telefon er for eksempel ikke lov. – Dersom en student har en mobiltelefon tilgjengelig under eksamen, vil det regnes som fusk under eksamen. Den kan brukes til å kommunisere med andre mens studenten er på toalettet, og fungerer med andre ord som en fuskelapp, forklarer Aske. Dette regnes da som fusk, og studenten vil bli utestengt. – Mobiltelefonjuks har universitetet veldig klare regler for. UiS utøver nulltoleranse for det, sier Rosnes i StOr.

2!$ 4(0 ./""/ /$$ 5667I 2004 nådde UiS sitt hittil verste resultat for fuskesaker med 19 stykker. Det har dog sin forklaring. – Det var på grunn av at kvalitetsreformen ble innvilget det året og at vi gikk fra rene skoleeksamener til også å holde hjemmeeksamener, sier juridisk seniorrådgiver Aske.Det året sto UiS med 11 fuskesaker fra ett og samme fag, hvorpå alle 11 sakene var identiske. Her hadde studentene kopiert en oppgave fra nettsiden til Høyskolen i Vestfold. – Dette er studenter som kommer rett fra videregående og er vant med å jobbe på den måten. På videregående får elevene «bare» stryk. En elev som forbauset meg, sa rett og slett at han «synes det var så godt skrevet». Det for meg avslører en naivitet og en holdning, forteller Aske. – Det er et stort skritt å gå fra videregående hvor en har oppfølging i alle fag til universitetet hvor det er ansvar for egen læring. Ansvaret ligger mye mer på den enkelte student, melder Rosnes.I en mail Aske selv skriver, står følgende etter oppgjort regnskap for antall fuskesaker fram til 2007:«Resultatet har i samtlige saker blitt annulering av den aktuelle besvarelsen. Videre har vi i samtlige saker reagert med utestenging. Perioden her varierer fra et halvt til ett år.» 8"-+"!3 3-* 8(!+0/"0$+Universitetet har faktisk også alliert seg mot plagiering: et program kan nemlig scanne teksten i elektroniske innleveringer. Programmet tar ikke alt, og avgjør heller ikke alene om tilfellet er fusk eller ei. – Det krever noe manuelt arbeid for å få funnet ut med sikkerhet

SKREMMENDE TALL: Tallene viser en oversikt over antall juksesaker UiS har hatt de siste årene.

om det er fusk. Saksbehandler går gjennom teksten for å veri(sere. Andre ganger har faglærer lest teksten tidligere, eller vi ser at studenten ikke holder det faglige nivå til det den leverer, sier Aske om prosessen.

ANTALL JUKSESAKER

ÅR

VÆR ÆRLIG: Juridisk ansvarlig i StOr, Mads Rosnes, ønsker at eksamen skal foregå åpent og redelig for alle.

nyheter14

! Jeg tror det kommer til å gå "nt, vi gleder oss veldig til å åpne, sier sjef for DNBs studentbank, Sunniva Landmark Bjørnstad, til SmiS før åpningen.Mandag 27. februar åpnet DNBs student"lial, som skal drives av studenter for studenter inne på postkontoret på kjøpesenteret Kilden i Stavanger. UiS-studentene ønsker å vise at terskelen for å gå i bank ikke trenger å være så stor som mange studenter kanskje tror. ! Det er gjerne lettere å høre på oss som er i samme situasjon og snart skal søke lån selv, forteller kundekonsulent Katrine Saua Mathiesen. !"# $%&'%()!Landmark Bjørnstad studerer industriell økonomi (INDØK) og er på #erde året av sin mastergrad ved UiS. Hun har allerede ett år bak seg i DNB og "kk i november oppdraget med å sette i gang prosjektet med studentbanken. De andre studentene har vært deltidsansatte i Norges største bank siden september i #or, og ble med i studentbank-prosjektet for tre uker siden. Alle søkte om å få bli med på prosjektet og var gjennom jobbintervjuer. Men selv om studentene er unge og ikke er ferdig utdannet, tror de ikke at det skal hindre dem i å gjøre en god jobb. ! Det er veldig strenge krav til kvali"kasjoner, vi har fått grundig opplæring i arbeidsoppgavene våre. Tre av oss er også autoriserte forsikrings-selgere, sier Landmark Bjørnstad.Dette er en jobb og det ikke er noen form for skoleregi inne i bildet, men det er likevel nyttige «studiepoeng» å ta med seg i form av erfaring. Landmark Bjørnstad forteller videre at den grundige opplæringen også har gitt resultater på skolebenken. ! Det går på økonomisk erfaring og jeg har merket at mye av det vi har lært gjennom jobben henger sammen med fagene vi har, sier hun. *'+*$% ,)!+Studentbanken er en del av DNBs satsing på UNG som begynte i starten av 2011, og ett av målene innenfor satsingen var å ansette studenter i 20-prosentsstillinger. Banken vil kunne gi de samme tilbudene som kunder kan "nne i andre "lialer hos DNB, men legger stor vekt på boliglån for ungdom (BLU) og boligsparing for unge (BSU). ! Det er ikke noe vi selger her som kundene ikke kan "nne andre steder hos DNB, men det er mer atmosfæren og $eksibiliteten vi ønsker å legge tilrette for her, sier studentbanksjefen.

For at heltidsstudenter skal få mulighet til å besøke banken er åpnings- tidene også lagt til rette for at dette skal være mulig. Banken vil holde åpent én lørdag i måneden, samt hver mandag og torsdag fra kl. 14 til 18.

-(."+-%"*/$0+Som første bank i Norge skal DNB starte opp en egen "lial med et spesielt fokus på studenter, og banksjef Gro Iren Bolstad i DNB har troen på konseptet. ! Vi ønsker å gjøre det lettere tilgjengelig for studentene å ha kontakt med banken sin, og dessuten er det $ott at vi har studenter selv som driver banken. Dette tror jeg vil være med på å senke terskelen, fordi de som driver banken ofte sitter i samme situasjonen selv.Bolstad forteller videre at prosjektet ikke var en reaksjon på at DNB følte det hadde et for dårlig tilbud til studentene, tvert i mot. Hun sier også at det fort kan dukke opp $ere "lialer dersom dette viser seg å være en suksess, samt at andre banker mulig kan følge etter DNBs studentbank-konsept. ! Dette er ikke vanskelig å kopiere, men det er avhengig av interesse og satsingsområde til de andre bankene, men for oss i DNB er studentene viktige kunder, avslutter hun.

*+,#$)+1')0$)Holder til på postkontoret på kjøpesenteret Kilden i Stavanger.

Banken drives av "re UiS-studenter gjennom DNB.

Banken vil fokusere på studentene, men vil også kunne tilby de samme tilbudene som i enhver DNB-"lial.

Banken åpnet 27. februar og har åpent hver mandag og torsdag fra kl. 14-18, samt én lørdag i måneden.

«Det er ikke noe vi selger her som kundene ikke kan !nne andre steder hos DNB, men det er mer atmosfæren og "eksibiliteten vi ønsker å legge tilrette for her.»– S%&&'() L)&*+),- B./,&01)*01%*2&13)&-0.24

12-01 5 4616 H23'%# T')45$-L'%*$) K),+*$) S

Studenter starter bank

Fire studenter fra Universitetet i Stavanger (UiS) er ansatt av Den Norske Bank (DNB) til å drive Norges første studentbank.

DE ANSATTE: F.v: Linn Bjunes Hunstok, Katrine Saua Mathiesen, !omas Moltubakk Holsen og Sunniva Landmark Bjørnstad.

Skanska er et av verdens ledende entreprenørkonsern med ekspertise innen bolig, bygg, anlegg, eiendoms- og prosjektutvikling. Vi har til enhver tid 500 pågående prosjekter over hele Norge. Vi er en del av et globalt selskap, men like stolt over å være en lokal aktør.

Alle nyutdannede som begynner i Skanska blir deltagere på vårt Young Professionals Program

Søknadsfrist: 1. marsLes mer på www.skanska.no/ypp

“Skanska Young Professionals Program var en fin introduksjon til arbeidslivet. Programmet gjorde at jeg raskt fikk kjennskap til bredden i Skanskas virksomhet samt et nettverk av kolleger fra hele landet. I dag jobber jeg på boligprosjektet Tiedemannsbyen, og jeg får brukt BIM-kompetansen min i et spennende boligprosjekt som vil forandre området for alltid”. Christine Benneche, Prosjektingeniør.

Ønsker et bedre bofellesskap

Søppelet !yter rundt, gangene er møkkete og ventilasjonssystemet bryter ned. Nå bruker studentene Facebook for å stå sammen om problemene og uttrykke sine meninger.

På Facebook-gruppa til studentene som bor i Sørmarka blokk nr. 3, ble det lagt inn et innlegg skrevet av Kevin Blytt, økonomi- og administrasjons- student på Universitetet i Stavanger (UiS). «Er det andre som har merket at ventilasjonen har stoppet? Fuktig og varmt i hele leiligheten.» Bare noen timer i etterkant av at innlegget ble lagt ut på Facebook, hadde !ere studenter meldt seg enige med Blytt. I følge studentene er imidlertid ventilasjons-brud-det bare ett av !ere problemer ved Sørmarka studentboliger.

!"#$%&'"()* +,!-*(Jon Sigbjørn Sangesland bor i en av studenthyblene. Han ser mange mangler i blokka, men forteller at mye er studentenes egne feil. " Ventilasjonssystemet i blokka sluttet å funke, og det var varmt og klamt i hybelen. Sikringen i hybelen går ofte, og !ere late studenter kaster støv fra deres egne rom ut i gangene. Mye av grunnen til at folk ikke tar ansvar tror jeg kan ha med å gjøre at de ikke er vant til å bo alene. De er ikke vant til at mamma ikke er der lenger, sier han.

).//*%* 01 .#*-"1% 2*--*$(0)Etter å ha pratet med noen av studentene i blokka, tok SmiS turen opp til fellesrommet, der vi møtte et uventet syn. Væske var sølt utover gulvet, vasken var fylt av gamle matrester, ovndøren var dratt av og tallerkener dekket hele kjøkkenbenken. For Sangesland er dette dessverre et helt vanlig syn. " Det er ingen som er ansvarlige for fellesrommet. De ryddelistene som har blitt satt opp er det heller ingen som tar hensyn til. Mange, blant annet meg selv, går inn på fellesrommet og blåser i å rydde opp det rotet som er der. Man ser det, men lar det bare gå, forteller Sangesland.

-*11*( "3$'"(*% 45 $%&#*3%*3*I likhet med Sangesland, mener også Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Bolig at mange av disse situasjonene er studentenes egen skyld. " Rydding og renhold av felleskjøkken er beboere selv ansvarlige for. Renhold av ganger foretas av rengjøringsbyrå en gang hver uke, noe som praktiseres likt i alle våre studentboliger. Søppel og avfall er også den enkeltes ansvar å kaste i dertil egnede miljøcontainere, forteller Trine Lilland Forgaard, leder for SiS boligadministrasjon.

#$%&# ' ()#) S,33* F(66$* J0(#"3 S

!0-614(0!-*)*%Flere studenter i blokk nr. 3 i Sørmarka har sett seg lei av et skittent bofellesskap.

Studentene har opprettet en egen Facebook-gruppe for å få til en bedre kommunikasjon blant beboerne.

Særlig er fellesrom svært utsatt, ettersom studentene gir bla*en i å rydde etter seg.

SiS legger alt ansvaret over på studentene.

Facebook-gruppen «Nr 3» er laget for at studentene skal kunne kommunisere i blokka, og denne siden blir tatt !ittig i bruk. Små saker som å spørre om å låne mel, til større diskusjoner rundt ventilasjonssystemet fyller diskusjons-forumet. Kevin Blytt mener dette er et viktig forum for beboerne i Sørmarka. " Jeg ønsket å ta initiativ, fordi jeg skjønte noe var galt når det var så varmt i leiligheten. Jeg ønsket å høre med de andre i blokka for å sjekke hvor mange situasjonen gjaldt. Det kokte og føltes ut som syden i hybelen, sier han.

0'*(2,-% $.44*-4-"$$Selv om ventilasjonsbruddet var ille for studentene, er dette fortsatt bare én av mange situasjoner som har oppstått. Søppelplassen utenfor studentblokka er ofte overfylt, og skaper dårlig lukt, mener Miriam Djønne, engelskstudent på UiS. " Det er ofte overfylt i søpla. Søppeldunkene er så fulle at folk legger fra seg søppelposene omkring dunkene. Ikke nok med det, er det også folk som legger fra seg søppelposer i gangene fordi de ikke gidder gå ut med det, sier Djønne.

«SKJIT-LEI»: Jon Sigbjørn Sangesland er én av mange som er misfornøyd med ordningene i Sørmarka-boligene.

«Det er ingen som er ansvarlige for fellesrommet. De ryddelistene som har blitt satt opp er det heller ingen som tar hensyn til.»– J)+ S,-./01+ S2+-$&32+43$,$#2-$1 &,& .)3,-

nyheter16

nyheter 17

Lektor ved det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS), Tor!nn Ingeborgrud, etterlyser "ere og bedre sykkelparkeringsplasser, samt bedre informasjon om sykkeltilbudet ved universitetet.

#$%&# T!"#$ K%&'"(! | '(#( E(#)#& R&*+#,- S

&* (#)./%&"")#0 ,#- Lektor og miljøpolitiker Tor!nn Ingeborgrud ønsker at UiS skal satse mer på miljøet.

Innendørs ladestasjon for elbil og innendørs sykkelparkering, samt kart over sykkelruter til universitetet er noen av forslagene.

Ressursdirektør Rolf Ljøner Ringdahl sier at det vil bli forbedringer på området.

Det er blant annet planlagt innendørs parkeringsplasser i et nytt bygg som skal stå ferdig på campus i 2014.

) Universitetet gir altfor lite informasjon om hvordan man kan komme seg hit med sykkel, det trengs helt klart forbedringer her, sier Ingeborgrud. Han mener at hvis "ere sykler, vil parkeringsproblemene på campus forsvinne. Det vil også bidra til et mer miljøvennlig og framtidsrettet universitet. 1&2'& *#)'&**&)&00#"0Lektoren har "ere forslag til hvordan universitetet kan bli mer miljøvennlig, og hvordan sykling kan bli mer populært ved UiS. ) Man kan for eksempel samle informasjonen på en nettside og ha et kart som viser den beste sykkelveien til universitet fra de forskjellige by-delene og en oversikt over parkeringsplassene for sykler, sier han.Ingeborgrud foreslår også å blant annet lage innendørs parkeringsplasser for sykkel, og strømuttak for oppladning av elektriske sykler. I tillegg vil han ha "ere garderober og dusjer for de som ankommer universitetet med sykkel. ) Når man sykler, blir man gjerne litt varm og svett, og det er grunnen til at "ere ikke velger dette alternativet. Det er for få muligheter til å ta seg en dusj etter ankomsten til universitetet, forteller Ingeborgrud.Han mener også at sikkerheten er for dårlig på parkeringsplassene, og foreslår blant annet å sette opp kameraer på sykkelparkeringene rundt om på campus. Han tror at frykt for tyveri og hærverk er grunnen til at "ere ikke tør å la sykkelen stå ved universitetet. Ingeborgrud sier at med innendørs parkeringsplasser og overvåkingskameraer hadde folk sluppet dette. 3#""&- '!( 3!' 3!'1&2'#"0&'Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør i Felles Ressurssenter (FRES) på UiS forteller at "ere av forslagene til Ingeborgrud kan bli iverksatt. Blant annet er det planlagt innendørs parkeringsplasser i et nytt bygg som skal stå ferdig på campus i 2014. Før den tid kan ikke ressursdirektøren love noe, fordi det er for lite plass på campus. ) Vi har ingen rom som kan bli ryddet til å bli innendørs parkerings-plasser nå, alle lokalene er i bruk, og vi planlegger ikke å gjøre noe med det nå. I det nye bygget vi vil ha på campus, kommer det derimot til å bli laget plass for sykler innendørs, og det vil komme oppladningsstasjoner for elektriske sykler, forteller han.

I tillegg vil Ljøner Ringdahl lage et bedre kart over campus der det er tydelig markert både ankomstveier til UiS, og parkeringsplasser for sykler på området. Der vil han også legge inn informasjon om hvor det !nnes dusjer på campus. Kartet vil bli lagt ut på et synlig sted på universitetets nettsider. ) Dagens kart er altfor stort og altfor uoversiktlig, det er rett og slett for mye informasjon. Det ville blitt bedre med et nytt kart som vi kunne ha hatt tydeligere avmerking på, slik at "ere får med seg mulighetene for å sykle til universitetet, sier han.For å få UiS mer miljøvennlig ønsker Ljøner Ringdahl seg et bedre busstilbud og i fremtiden også en bybane i nærheten av campus. -#44&'5&*&" &' 1'$ "!4Når det gjelder sikkerheten på sykkelparkeringene rundt om på campus, sier Ljøner Ringdahl at syklene bør være trygge nok så lenge de står låst. ) Vi har nokså solide sykkelstativ, de sitter fast i bakken, det er ingen som river dem løs. Så lenge låsen er solid nok, kan syklene stå trygt. Det skal også nevnes at tyver som oftest først ser seg om etter de ulåste syklene, så det er disse som er mest utrygge, forteller han.Det vil ikke bli gjort noe med sikkerheten på parkeringene, men det skal informeres mer om sykkelmulighetene på campus, ifølge Ljøner Ringdahl.

Vil ha et mer miljøvennlig UiS

TENKER PÅ MILJØET: Lektor Tor!nn Ingeborgrud har i et brev til styret etterlyst "ere tiltak som skal få folk til å velge et miljøvennlig alternativ for å komme seg til UiS.

nyheter18

Lørdag 24. mars ser UGÅ 2012 sin siste kveld, og med det skal årets Begeistringspris og pokalen BegeistRing deles ut. Årets tre nominerte er invitert til å entre scenen, hvorpå vinneren skal kåres. Men før den tid må prisens komité bestemme seg for hvilken av de tre som er den verdige vinner. Studentprest Stefan Emmerho! har vært med på utvelgelsesprosessen. – Det er "ere ting som gjør at nettopp disse tre står igjen som nominerte, kommenterer Emmerho! før han tar for seg hver av dem: – Co!ee Around the World (CAW) er unike med tanke på at de har et prosjekt knyttet til internasjonale studenter. De knytter bånd mellom norske og utenlandske studenter, og har holdt på med dette i mer enn #re år, som viser at det er bærekraftig, melder han.Han har bare lovord å komme med om kandidatene, og påpeker at de tre er vidt forskjellige. – Fredrik Sele har holdt på med dette i mange år over et bredt spekter. Både med SmiS, Folken og som sentral #gur i studentpolitikken. Den siste kandidaten er styret i Tappetårnet, som representerer noe nytt og har betydd veldig mye for studentene på campus, forteller studentpresten.

!"#"$ %&'&(" )"! '*!$" +,**"$"Prisen blir delt ut for tredje året på rad, og er også ventet å få en ruvende plass på campus som egen statue foran drøyt halvt år gamle Studentenes Hus. Årets vinner får dele innskripsjon med de tidligere vinnerne i Økonomistudentenes Forening (ØSF) og Simon Førland og Bjørn Harald Lye. – Prisen viser igjen at det skal være kjekt å være student i Stavanger, og at vi ønsker å gi noe tilbake til de som er del av og støtter oppom og lager det gode studentmiljøet, sier Stefan Emmerho!.Vinneren av prisen får sin egen premie i BegeistRingen, samt 20 000 kroner.

!"&&" "$ -$"&% .'*!,!'&"$:Fredrik Sele:– Jeg ble ganske overveldet og glad over nominasjonen, det er noe jeg set-ter stor pris på. Jeg har vært aktiv på "ere steder: studentradioen, Script, StOr og Folken. Det er nok det studentpolitiske engasjement på alle disse nivåene som har vært viktigst for meg og jeg håper det har spilt en rolle i nominasjonen, sier Sele. Han har vært sentral i arbeidet med studentbyen. Sele har vært engasjert i studentmiljøene i over åtte år, og forteller at grunnen til at han begynte å engasjere seg, var for å lære. Dersom han skulle vinne, sier han: – Prisen forandrer ikke så mye, men jeg er veldig glad for å bli nominert med en så #n gjeng. Nå om dagen jobber jeg en del gjennom Folken, sammen med andre studenthus i Norge. Vi har et spennenende prosjekt på gang, melder Sele.

Tappetårnet, ved styremedlem Kristo/er Sørstrønen:– Jeg synes det er kjempegøy og stas. Sele og CAW er begge to kjempegode kandidater. Det blir spennende å se hvem som får æren av å vinne, åpner Sørstrønen.Tappetårnet åpnet som kjent for cirka et halvt år siden, og har siden vært en ubetinget suksess på campus. I dag jobber omtrent 35 personer frivillig ved studentbaren. – Alt som er lagt ned av timer i baren, er «frivillige» timer. Og det er timer som er lagt ned for et bedre studentmiljø.Han forteller at veien videre for Tappetårnet bare går en vei. Oppover. – Altså; det er jo fullbooka hver helg frem til sommeren, sier han fornøyd.Sørstrønen går ikke av veien for å gi de tidligere vinnerne noen fyndord. – Bjørn Harald (Lye, journ. anm.) er jo et kapittel for seg selv, og Simon (Førland, journ. anm.) er leder for alt mulig. De er to enkeltpersoner som har gjort en kjempejobb. Det vil være en ære å være på lista etter de tidligere vinnerne, mener han.

Co/ee Around the World (CAW), ved styremedlem Harald Harestad:– Det var litt overraskende, vi setter veldig stor pris på å bli nominert. For CAW er kjernen i arbeidet å nå ut til og møte folk. Det handler om å være aktive med folk og å snakke med dem, sier Harestad, som fronter ordene lidenskap og dialog som sentrale for studentorganisasjonen. – Man møter nye mennesker hele tiden og opplever mye som ikke vanlige jobber kan gi deg. Man lærer noe nytt hele tiden ved at folk forteller om seg selv, og man får en kulturutveksling. Det er det som gjør at man har lyst til å gjøre dette hver tirsdag, sier han.Dagens ledere i CAW-styret er to utenlandske studenter i leder Jose#ne Bjørnson (Danmark) og Eilin Hansen (Færøyene). – Det er ganske morsomt bare å bli nominert, som vi alene tar som en liten seier. Hvis det skulle vise seg at vi vinner, vil det være et gigantisk kvalitetstegn, som kan føre til at vi kanskje kan tenke større og utvide, sier Harestad.

)'*012#! 3- 4')3(%Til sammen håper studentpresten at vinnerne av BegeistRingen opp gjennom årene viser igjen et mangfold på campus. – For å bruke mitt eget språk håper jeg at det samlet blir en salig blanding for å vise mangfold og samhold. For å si det sånn: jo mindre de passer sammen, til bedre er det, melder han.

&,!#,0"$" +,**"$" '+ B"0",%&$,*0%3$,%"*

2010: Økonomistudentenes Forening (ØSF)

2011: Simon Førland og Bjørn Harald Lye

Årets vinner blir kåret 24.mars

«Prisen viser igjen at det skal være kjekt å være student i Stavanger»– S$%&'( E))%*+,&&-$./%($0*%-$

Fredrik Sele, styret ved Tappetårnet og styret ved Co!ee Around the World er nominert til å vinne årets BegeistRing.

$%1-$ 2 &,$, L'$% A*!$5 D'6# S

Hvem vinner årets BegeistRing?

?UKJENT VINNER: Hvem som vil få utdelt BegeistRingen av StOr og 20 000 kr er fortsatt ikke bestemt, men prisens komité har nå kommet fram til tre kanditater. Her holder StOrleder Morten Rønne (t.h.) og StOrs nestleder Eirik Faret Sakariassen BegeistRingen, hvor sistnevnte skal dele ut prisen 24. mars.

'*13

4&,$

, K

', M

2$&"

* B7

2$6

",)

«MANY FAMOUS INTERNATIONAL COMPANIES HAVEFORMER BI STUDENTS AMONG THEIR EMPLOYEES.»

Ananya fra India tar en master i økonomi og ledelse

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse somer ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forsk-ning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk avanerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du ogsåmuligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttiginternasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked.

Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

nyheter20

Stappfull suksessbar

Tappetårnets store suksess gjør at det er trangt om plassen når øltørste studenter inntar baren. To personer per kvadratmeter gjør at daglig leder Meisal jobber med å øke kapasiteten.

!"#$! M!"#$% K&"'()**$&'$% % E&"# B+,&$% | &'!' M!"#$% K&"'()**$&'$% S

Med et gjennomsnitt på 160 gjester hver torsdag, står nå lederne ved studentbaren med en utfordring overfor hvor mange besøkende de kan ta inn på sine hundre kvadratmeter. ( Jeg synes ikke det er for trangt, det er jo slik det er på en normal nattklubb ute på byen. Du står som sild i tønne, men det er det folk liker. Ingen klager over stinn brakke når de har det gøy, sier daglig leder Magnus Meisal. Til sammenligning har andre populære utesteder i Stavanger sentrum større lokaler og mulighet til å ha )ere personer inne samtidig. Studentsamfunnet Folken har hele 1300 kvadratmeter, og på en god kveld med tusen gjester tilsvarer det en egen frisone på godt over en meter.

'-#'$''Siden Tappetårnet åpnet 15. september i *or har suksessen tatt av, og det kan også Meisal bekrefte. ( Vi har hatt nesten hundre prosent økning i både omsetning og antall gjester, så vi er nå på grensen av hva huset kan håndtere av besøkende, sier han.Årsresultatet for året som gikk ble på over hele 114 000 kroner, og huset står med en omsetning på nesten en halv million kroner. Med dette ønsker Meisal blant annet å få til en god løsning på å øke kapasiteten. ( Det vi jobber med nå er å få til et uteområde, slik at vi nesten får doblet kapasiteten vår, sier han.Visjonen til daglig leder er at uteområdet skal stå klart til nye studenter under fadderuken 2012.Når studentbaren har nådd sin fulle kapasitet i antall besøkende gjester, har hver person 0,62 kvadratmeter å boltre seg på. Det kan kreve et åpent sinn og gir liten intimsone. Student Behrouz Maghsoodi er en av dem som mener at Tappetårnet på universitetsområdet er for lite. ( Det er ikke så kult å få en albue midt i )eisen, sier studenten som tar turen til studentbaren )ere ganger i måneden.

%.$ '("//"%0$&I dag kan Tappetårnet holde totalt 167 personer under samme tak. Dersom Meisal får tallet opp med uteservering, tror Maghsoodi at det vil bli )ere blide studenter på campus. ( Hvis det hadde vært en mulighet for å utvide, hadde det vært konge, sier studenten.Med det gode resultatet til Tappetårnet jobbes det nå for å iverksette tre nye betalte stillinger, som vil være stillinger på 20 prosent. Forslaget om de ulike stillingene ble lagt frem på Tappetårnets generalforsamling tirsdag 28. februar – etter at SmiS gikk i trykken. 12 03+&$ %)$Ønsket om uteservering er likevel et stykke unna, og frem til daglig leder Magnus Meisal får en ordning på det økende antallet besøkende, er budskapet klart. ( Hvis det øker mer enn det gjør nå, så er vi nødt+til å gjøre noe. Enten må vi få stoler og bord utenfor, eller så må vi rett og slett vise folk hjem, sier han.

(!44$(2&%$(I følge dokumentene for brann og rømingsvei kan lokalet huse 167 personer.

Studentene ønsker bedre plass, også daglig leder Magnus Meisal ønsker å utvide kapasiteten.

Hadde 485 954 kroner i omsetning i 2011. Kostnadene kom opp i 326 665 kroner, som etter skatt utgjorde et årsresultat på 114 569 kroner.

Studentbaren ser nå på muligheten til å ansette tre personer i 20 prosents lønnede stillinger.

«Ingen klager over stinn brakke når de har det gøy.»– M,-./$ M"0$,12,-10- 1"2"3 !,44"!53."!

UTVIDELSESPLANER: Student Behrouz Maghsoodi er fornøyd med studentbaren på campus, men mener det er for trangt om plassen. Daglig leder for Tappetårnet ønsker å utvide.

news in english 21

During the period of January and February, the examination guards and the University of Stavanger (UiS) have found ten incidents of cheating during exams. In addition, two incidents are being assessed and they both seem like obvious signs of cheating. It appears to be a record year for UiS when it comes to cheating. Legal senior advisor at UiS, Dennis Aske, does not understand why this year appears to have so many cheating students. – It is «normal» with seven to ten cases a year, but now it has gone «completely crazy» here. Since January 5th , we have excluded !ve students and we have !ve other cases being assessed. In addition, I just got another two cases, says Aske. !"##$% &' (' «)*&'!&)"#+ (,,&!$»Aske is surprised of how many cases he has received. When students cheat, the examination guards write a report before a case is established. After the legal adviser has received the case, the student will be called in to give an explanation. – "e !rst thing I do is to confront the student with it at my o#ce. "en, we try to !nd out what they know about correct citations. "e excuses I receive vary. Often times they say they «thought it was OK», he says. – What hits me is that some students do not take this seriously. "ey have already accepted it and wonders when they can start to study again, says Aske. – "ere can be many reasons to cheat, but the Student Organization (StOr) is against that people do it, and wishes that exams will be open and honest to everyone, says Mads Rosnes, legal advisor at StOr."e rules on this topic is very explicit. On a regular school exam, regulations mentioned in «Regulation about exams at the University of Stavanger» (see extract from the fact box, journalistic note). Aske also lists some examples of rules about citations when handing in a home exam. – One shall always name the sources used in a literature list, citations shall be in quotation marks and sources shall always be named after every citation, he says. – You have incidents where the student for example alters the text to mislead the censor to make it appear as its own work. -(.'/$* +0.%$'0+ "!0 1(*$ &**$+)('+&2#-– Four of the cases that I have received recently – all of them are from ex-phil-classes – are from students coming straight from college. "ey say that they have never learned anything about citations, but it is hard for me to believe. "ey should, no matter what, tick o$ that they have read the regulations when they sign up for exams, explains Aske. "is is one point that every student has to go through at Studweb in order to register and sign up for exams. – As a previous student my !rst thought is that they just tick o" without reading the rules? – Based on what the students explain there are probably many of them who do not read the rules, but it says that you are bound to read them, and it does not except you from the responsibility, he says. Rosnes in StOr is clear that the responsibility lies with the student, but he points out that the system regarding signing up for exams through Studweb is one of several components at UiS that one should revise. – It has to do with sharing information, he says.When school exams starts, the examination guard explains that illegal remedies have to be put away. It also says in the description of the assignment. Cellphones are not allowed. – If a student has a cellphone available during the exams, it will be counted as cheating. It can be used to communicate with others while the student is in the bathroom and it works, in other words, as a cheating note, Aske explains. "is count as cheating and the student will the excluded. – When it comes to using a cellphone to cheat, the university has a very clear policy. UiS executes a zero tolerance to this, says Rosnes in StOr. !(1).0$* )*(/*"1 "/"&'+0 )#"/&"*&+1"e university has found an allied against plagiarism: a computer program that can scan the text when assignments are submitted electronically. "e program does not take it all and it does not decide single handedly if it is cheating or not. – It takes some manual work to !nd out for sure if it is cheating. "e executive o#cer goes through the text to verify. Other times, the professor teaching the subject has read the text before, or we can see that the student does not have the professional level compared to what he submits, Aske says about the process.

%&'% ( )*+%+ L"*+ A'%*3 D"4# | %,-./0-%&1 23 B56*' H"*"#% L-$ S

A record number of students cheat at UiSLegal senior advisor, Dennis Aske, reports a record number of cheating cases during the !rst two months of the year. "e cheaters can expect exclusion anywhere from half a year to a year.

"' $70*"!0 ,*(1 #"8«Regulation about exams at the University of Stavanger»

§10 Remedies at exams: #e faculty responsible for the subject, decides which remedies that are allowed at the given test. Remedies to written exams or exams can include written and printed remedies, calculator, drawing equipment and other support equipment. A detailed list of ac-cepted remedies at the di"erent exams shall be described in the subject description and/or subject- and study plans. (...) Remedies that are not listed on the exam paper, will be con!scated and the a"air will be considered as cheating or a try of cheating.

§17 Cancellation of exams or tests - exclusion: 1. b) has tried to cheat or intentionally or gross negligent tried to cheat at the exam, or prior to the !nal censoring of the given exam or test or during the accomplishment of the actual course (...) 3. A student that has behaved as described in the regulations § 17 point 1 or 2 can by resolution in the board or the board of com-plaints be expelled from the institution and be taken away the right to sign up for exams at the university and at other institutions for up to one year according to the law of universities and university colleges. Source: Lovdata.no

«It is «normal» with seven to ten cases a year, but now it has gone «completely crazy» here.»

– D&..4/ A/5&0&6-0 /&.4+, -174/+,, 84/

SEVERAL METHODS OF CHEATING: Dennis Aske holds the book «Kjemi og miljølære», that was found in a bathroom close to Tjodhallen during an exam on February 15th.

nyheter22

Du vil snart kunne leve for alltidMennesket har vært opptatt av fremtiden i alle tider. Det å forsøke å tilegne oss kunnskap om hvordan vi kan beskytte oss selv mot framtidens farer, er en del av vårt overlevelsesinstinkt. Uavhengig av hvorvidt denne kunnskapen er rett eller gal gir den oss en følelse av kontroll og sikkerhet, som igjen gir oss trygghet. Studentrådet har dessverre ingen fasit for framtiden, men her er noen interessante antagelser:

Vi vil være i stand til å kontrollere været:Dette er noe vi til en viss grad allerede er i stand til. I Kina har man ansatt nærmere 40 000 personer som sørger for at landets mange avlinger får tilstrekkelig med vann. Ved hjelp av kanoner, raketter og !y spres det partikler som visstnok får det til å regne. I framtiden vil nok størstedelen av fokuset være rettet mot å utvikle teknologi som kan hjelpe oss med å takle klimaendringene og de uunngåelige utfordringene disse vil bringe med seg. Dersom dette betyr at vi en dag kan bestille sol og blå himmel, så er det nok ikke så mange i Stavanger som vil protestere på det.

Det vil kun !nnes tre språk i verden:Globaliseringen fører til at mennesker og stater i økende grad integreres på tvers av landegrensene. Dette stiller stadig større krav til våre kommunikasjonsevner. For å kunne gjøre hverandre forstått er det særlig tre språk man forventer vil øke i popularitet: spansk, engelsk og mandarin. Videre tror man den økende bruken av disse vil føre til at tradisjonelle språk som norsk, tysk, "nsk eller japansk vil dø ut. Det vil simpelthen ikke være behov for dem lenger. Vi ser allerede tendensene til at engelsk får en større rolle i det norske språk, og det er ikke usannsynlig at også mandarin og spansk etterhvert blir obligatoriske fag i det norske skolesystemet. Ved siden av nynorsk, selvfølgelig.

Det vil være mulig å overføre kunnskap til hjernen elektronisk:Ifølge eksperter er vi ikke fryktelig langt unna å kunne sende informasjon direkte inn til hjernen. Med utgangspunkt i trådløs teknologi forsøker man å utvikle en form for elektroniske impulser som hjernen skal være i stand til å absorbere. Mens studenter i dag bruker !ere år på utdanning kan det hende at fremtidens studenter, i ekte Matrix-stil, vil kunne oppgradere sin kunnskap og kompetanse i løpet av minutter simpelthen ved å koble seg selv til en datamaskin.

STUDENTRÅDETSVERRE P. JONASSEN OG HENRIK HØYLAND

USA vil splittes opp i "ere land:Det eksisterer allerede noen indikasjoner på at California ønsker uavhengighet, og et slikt press har en tendens til å øke over tid. Dette har blant annet sitt utgangspunkt i store inntektsforskjeller, og folks manglende vilje til å dele på rikdommen. I et land som sliter med en høy arbeidsledighet og en relativt lav økonomisk vekst forsterkes dette presset bare ytterligere. I tillegg til California tror man at en gruppe av stater på østkysten vil ha løsrevet seg fra forbundsrepublikken innen slutten på dette århundret.

Vi vil kunne ta heisen til verdensrommet:Dette var en idé som den sovjetiske forskeren og ingeniøren Konstantin Tsiolkovsky "kk allerede i 1895. Inspirert av Ei#el-tårnet ønsket han å bygge et tårn som skulle nå helt ut i verdensrommet. 115 år senere er målet i prinsippet det samme, men man ser i dag for seg at dette vil skje gjennom en eller annen form for heismekanisme. Den mest populære modellen består av en kabel som har sitt utgangspunkt i områdene rundt ekvator. Strukket 35 786 km ut i rommet, vil den bevege seg i takt med jordas egen rotasjon. Rotasjonen vil videre resultere i en enorm kraft som vil dra kabelen bort fra jorda og dermed fungere som motvekt for hele konstruksjonen. Dette kalles sentrifugalkraften, som kan sammenlignes med hvordan klærne i en vaskemaskin blir dratt bort fra sentrum etter hvert som hastigheten øker.

Vi vil overvinne døden:Siden begynnelsen av 1900-tallet har menns gjennomsnittlige levealder steget med rundt 25 år. Noen mener vi snart vil leve til vi blir 150, andre er enda mer optimistiske og tror 1000. Dette skal vi oppnå gjennom blant annet genmanipulasjon, som i teorien vil øke både kvaliteten og lengden på livet. I denne sammenhengen blir også nanorobotikk viet mye oppmerksomhet. I takt med den teknologiske utviklingen vil bittesmå roboter etter hvert kunne ta over mange av funksjonene som organer og blodcellene i dag utfører i kroppen vår. Dette skal bare være det første steget i retning av en dag å kunne leve for alltid gjennom maskiner. Spørsmålet er om ikke evig liv vil ødelegge vår appetitt for det. Ved å begrense livet gir døden verdi til våre små og store øyeblikk

#$%&'&((SmiS har invitert politikere fra forskjellige partier som også er studenter i Stavanger, til å skrive et innlegg i avisen de neste utgavene. De vil se nærmere på politiske utfordringer i studenthverdagen, og ta opp aktuelle studentpolitiske temaer.

Hverdagsstudenters usynlige utfordringer

$%&'$ T)*+*,* T-,%./0 H$%'), (%)%* +((,-).,+/ ,+0 S

Som student har jeg som veldig mange andre studenter forskjellige utfordringer i studiehverdagen. Som regel går denne hverdagen ut på å gå på forelesninger, drikke ka#e, lese pensum, være sammen med venner og irritere meg grenseløst over Kolumbus som aldri kommer når de skal. En studie- hverdag som er veldig lik mange andre studenter.

Men for noen er studiehverdagen mer utfordrende enn for andre. Det er mye som gjør at man har en utfordrende studiehverdag, for mange er disse utfordringene ikke synlige overfor andre. Har man ikke fortalt det til noen, er det heller ingen som vet om utfordringene. Det er derfor så viktig at universitetet har gode ordninger for tilrettelegging.

Tilrettelegging kan være alt fra universell utforming til alternative eksamensordninger. For noen studenter kan det være vanskelig å komme seg til og fra forelesning. For noen studenter er forelesningssalen kanskje problemet. Noen studenter hører dårlig eller ser dårlig og får kanskje ikke med seg alt i forelesningen. Noen studenter har kanskje barn eller baby med seg. Noen studenter trenger et stille rom å trekke seg tilbake for å hvile

når det blir for mye. Og for noen studenter er en eksamenssituasjon veldig vanskelig og gir ekstra utfordringer. For mange som sliter til eksamen, er det ikke nødvendigvis eksamensangst, men det kan være at man har dysleksi eller man har pollenallergi og trenger ekstra tid på eksamen.

Mulighetene for tilrettelegging er mange, men veldig få vet at de "nnes. Foreleserne kan tilrettelegge undervisningen, hvis man sier i fra om hva som er problemet. Det "nnes ordninger med å få noen til å ta notater for en hvis man ikke ser godt nok. Det "nnes et rom på universitetet hvor man kan trekke seg tilbake. Og ved eksamen "nnes det mange gode ordninger man kan søke om, om det skal være ekstra tid på eksamen, hviletid under eksamen, eksamen på eget rom eller å få tillatelse til å bruke data på eksamen. Ordningene er der, men det er få som vet om dem og det er vanskelig å "nne frem til dem. De står ikke på forsiden på nettsiden til UiS.

For AUF er det viktig at Universitetet skal være en plass for alle, uansett kjønn, seksuell legning, alder, etnisitet eller funksjonshemninger - og at ingen skal diskrimineres.

notis 23

Trenger du en fleksibel og spennende deltidsjobb?Registrer deg på www.thinking.no eller ring 40 49 77 00

EVENTSAMPLING DEMO

Boligen er på 8,8 kvadratmeter og inneholder kjøkken, bad, hems, kon-torkrok og spisebord med plass til to stoler, skriver Ny Teknik. Utbyg-geren skriver på sine nettsider at «Soveplassen ligger «en stige opp», noe som bidrar til følelsen av et be-tydelig større boareal». Byggingen av studentboligen er et bevisst brudd på kommunale forskrifter, og er ment som utfordring til byggforskriftene. Dette er fordi det lokale bygg!rmaet som har bygget studentboligen me-ner at byggforskriftene er for strenge og til hinder for bygging av billige studentboliger. Madeleine Forsberg er den første som skal "ytte inn i den lille boligen. Hun sier i en pressemel-ding at hun tror den nye botilværel-sen i Lund kommer til å funke bra fordi hun har reist mye og er vant til å bo i en ryggsekk. Nå kan hun "ytte ut av kollektivet hun deler med tre gutter.

Det er mottatt 6273 søknader om sommerjobb hos oljegiganten Sta-toil, selv om konsernet bare har 320 ledige stillinger denne sommeren. Til tross for stor ingeniørmangel er det få som får seg sommerjobb relatert til studiene, skriver Aftenbladet.no.- Disse stillingene er gjennom våre store rekrutteringsprosjekter. Det kan være enkelte stillinger som blir lyst ut i tillegg til disse, sier Tone Rognstad, ansvarlig for rekruttering i Statoil. Også Aker Solutions har merket stor pågang. Selskapet har lyst ut 25 stil-linger, men over 600 har søkt om sommerjobb. - Vi satser på å ansette minst like mange som i #or, altså "ere enn 25 personer. Vi jobber nå med våre pro-sjektledere for å kartlegge behovet nøye, sier kommunikasjonsrådgiver i Aker Solutions.

En syklist (38) er i lagmannsretten dømt for å ha kjørt på en 69 år gammel mann i 2009. Etter ni dager på sykehus døde den 69 år gamle mannen av skadene han pådro seg i sammenstøtet. I dommen fra Gulating lagmann- srett heter det at førere av motorvogn og syklister skal behandles likt, skriver Rogalands Avis. Siden saken er gammel ble dommen satt til 14 dagers betinget fengsel, og sykkelføreren må også betale 25 000 kroner i oppreisning til hver av de to barna til den avdøde mannen. Selv om dommen er i samsvar med aktoratets syn, tror aktor i saken, Sigve Espeland, at saken kan havne i høyesterett. $ Det er viktige prinsipielle spørsmål, om hvilket ansvar syklister har, sier Espeland til Aftenbladet.no.I følge tiltalen var ikke sykkelføreren tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom da sammenstøtet skjedde. $ Det er et rettsområde uten mye praksis, og det er stor forskjell på bil og sykkel, sier 38-åringens advokat.

Universitetet i Tromsø (UiT) ble tirsdag 14. februar utsatt for et alvorlig hac-kerangrep. – Vi oppdaget at vi hadde en sikkerhetshendelse. Hver dag blir vi utsatt for hacker-angrep - nærmest hvert sekund. Men denne gangen hadde noen klart å komme seg inn i en av våre grensemaskiner og hadde kontroll på denne maskinen, forklarer IT-direktør Magnar Antonsen ved Universitetet i Tromsø til itromso.no Hackerne kom seg inn på en innloggingsmaskin, som de også tok kontroll over etter å ha fått tak i brukernavn og passord fra en ekstern bruker. – Hvis du sammenligner det med et angrep på et hus, så kom de seg inn ytterdøren, men de klarte ikke å komme seg videre fra yttergangen, sier Antonsen.Han kan fortelle at IT-avdelingen brukte noen timer på å få kontroll over an-grepet. Hackerne kom seg ikke inn i noen vitale deler, så det ser ikke ut som om hackerne har gjort noen form for skade. IT-direktøren kan ikke huske at noen har klart å komme seg så langt inn i universitetets systemer som i dette angripet. – Det som var spesielt var at det var et stille angrep. Måten å an-gripe på er kjent, men det er veldig sjeldent. Det er første gang noen har klart å komme seg inn i en grensemaskin, som jeg kan minnes, sier Antonsen.

Siden 2005 har bachelorstudenter hatt en økning i studiegjeld på ni prosent, men for studentene som studerer utenlands !nner vi helt andre tall. Gjelden for studenter som har studert utenlands har steget med 40 prosent siden samme årstall. Erik Kollsrud har 470 000 kroner i gjeld etter å ha studert bachelor og master i utlandet. $ En sitter igjen med en følelse av å være nedprioritert, sier Kollsrud til VG-nett. Kolsrud har en bachelor og mastergrad i statsvitenskap fra Karlstads Universitet i Sverige, samt en mastergrad i internasjonale relasjoner fra George Washington Univerity i USA. $ En skulle tro det norske samfunnet, og den norske stat ville ønske å dra nytte av min kunnskap. Men at jeg på grunn av min erfaring og kunnskap skal lide økonomisk, var ikke det jeg forventet meg etter hjemkomsten, sier Kollsrud videre. ANSA, som er utenlandsstudenters interesseorganisasjon, er bekymret for økningen i studiegjeld og sier at studentene blir nedprioritert. Det avviser Kyrre Lekve (SV) i Kunnskapsdepartementet. $ Jeg synes den norske stat strekker seg langt, men passe langt. Studenter kan oppnå en studiestøtte opp i 130.000, det mener vi er tilstrekkelig, sier Lekve.

I september i #or !kk Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO) inn en påstand om plagiat. Det var masterstudent Erik Engblad som mente en foreleser hadde brukt deler av hans hjemme- eksamen fra faget «litterære dystopier». Engblads hjemmeeksamen var en analyse av %ure Erik Lunds roman «Inn». Romanen var også temaet for forelserens artikkel i et litteraturtidsskrift. Dette liker HF dårlig. – Grov uaktsomhet og et klart brudd på god forskningspraksis, kaller Trine Syvertsen, dekan ved HF-fakultertet ved UiO, saken overfor Universitetsavisa. Engblad !kk medhold i klagen etter at fakultetsledelsen ba to sakkyndige vurdere klagen. I vurderingen skriver den ene sakkyndige at «Det er helt opplagt at foreleseren har brukt deler av teksten fra Erik Engblads eksamensoppgave.» Foreleseren på sin side sier at han ikke bevisst kopierte eksamens- besvarelsen, men at han oppfattet formuleringene som sine egne.

Sveriges minste studentbolig

Over 6000 søkere til sommerjobb

Syklist anker til høyesterett

Hackerangrep mot UiTUtenlandsstudenter føler seg nedprioritert

Foreleser kopierte deler av eksamensbesvarelse

sport

!"#"

L!"

# K

"$#%

$!&

A!'

(!!"

)

For tre måneder siden spiste Eilin det hun ville. Nå er hun på treningssenteret hver eneste dag og på streng diett.

Les mer på neste side.

sport26

Etter nyttår bestemte UiS-student Eilin Ulversøy seg for å debutere på body!tness-scenen i høst. Men å bygge muskler koster "esk, selv for en økonomistudent.

20 år gamle Eilin Ulversøy fra Randaberg studerer økonomi og administrasjon ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun kom til universitetet fra Sauda videregående skole, der hun spilte volleyball for ToppVolley Norge. Etter ett semester med volleyball for Studentidrettslaget (STIL), gikk hun lei og søkte nye utfordringer. # Jeg følte at jeg sto fast og ikke lenger utviklet meg, forteller hun. Likevel var hun ikke klar for å kutte ned på treningen. Spesielt begeistret var hun for styrketrening, og i januar i år bestemte hun seg for å satse på body!tness.

!""# $%&'$(!)&!*+Ulversøy er raskt frampå å understreke at body!tness ikke må forveksles med bodybuilding. # Å stå på body!tness-scenen kan sammenlignes med å være modell, men det ligger adskillig mye mer styrketrening bak, sier hun.Når Ulversøy skal debutere på scenen om et halvt år, vil hun bli vurdert for hennes fysiske framtoning i form av muskler og utseende, samt utstråling og selvsikkerhet. # Jeg har aldri ønsket meg gigantmuskler. Body!tness handler om å være feminin og !n, i en sterk kropp. Det viktigste er å gløde på scenen, sier hun.

,-.#. ,#& $%&'/!.*#00 Randabergjenta !kk sitt første møte med body!tness da hun fulgte med på Stavanger Open som ble arrangert i oktober i $or. # Jeg syntes det så litt kleint ut å stå på scenen, men samtidig var det utrolig stilig å se hva utøverne hadde oppnådd. Det ligger enormt mye trening bak den dagen du til slutt står på scenen.

Etter møtet med body!tness ble Ulversøy mer bevisst på sin egen trening og kropp. Hun begynte å trene mer målrettet, og analyserte sin egen framgang. Gjennom Facebook kom hun i kontakt med Eivind Lie ved City Gym på Sandnes. Han har erfaring med body!tness, og hjelper i dag Ulversøy med hennes treningsprogram. Det var ikke før i begynnelsen av januar at Ulversøy tok det endelige valget med å satse mot scenen til høsten. Selv betegner hun prosessen som galskap. # Det krever en enorm viljestyrke å komme i gjennom den bein-harde treningen, men man kommer ingen vei uten hardt arbeid, forteller hun.Veien mot body!tness-scenen innebærer mange tunge løft. # Jeg liker ikke å trene hvis det er obligatorisk, eller planlagt av andre. Jeg liker å kunne velge øvelser selv og trene på egenhånd, sier hun.

0.1#*+ &!#..Ved siden av treningen følger hun et helt spesielt kosthold. Hvis du sitter på lesesalen og ser en jente som løper ut og inn annenhver time for å spise mat, er det mest sannsynlig Ulversøy som passer på å få i seg nok kalorier. Til frokost står havregrøt på menyen, hver dag. Tre måltid om dagen består av magert kjøtt og fullkornspasta eller ris. Helst skal hun få i seg 2800 kalorier i løpet av en dag, og kun én dag i uka kan hun spise akkurat hva hun vil. Valget falt på lørdag. # Det er kjedelig med diett, men jeg har blitt mye mer bevisst på hvor viktig det er med riktig næring for å få mest mulig ut av treningen, sier UiS-studenten.I tillegg til at det ligger mye jobb bak all treningen, ligger det også mye jobb i å følge dietten. Hver kveld lager Ulversøy tre matpakker til neste dag. # Når jeg er på skolen spiser jeg matpakke klokka ti, tolv og to. Jeg føler at jeg spiser hele tida.

#!)!* ()2#10-'Født: 18.4.1991

Fra: Randaberg

Studerer: Økonomi og administrasjon

Idrett: Body!tness

Klubb: Team City gym

sport 27

Løfter jern for gull

!"#$! C!"#$%&&' T#%()*'( | %&!& L"#* K#+*&+"( A"$,""#) S

$+&' *%*+"$$+-Ulversøy forteller at hun nå har fått gode trenings- og spiserutiner, men at det krever sitt. ' Psykisk må man være veldig sterk for å tåle å se alle som lever og spiser på en «vanlig» måte, og vite at du hele tiden må holde deg til egne rutiner, sier hun. Ulversøy prøver å tilbringe åtte timer på skolen hver dag, og deretter trener hun to timer. Med et stramt trenings- og spiseprogram er det ikke mye igjen til andre ting. ' Jeg har ikke et veldig sosialt liv akkurat nå, men det har jeg valgt selv. Vennene mine respekterer treningen min mot body(tness-scenen, men er nok litt skeptiske. De støtter meg selvfølgelig, men synes likevel at det er litt rart.

*&'#.'#' '(( ,/&&"I styrkesalen på Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) sportssenter skiller Ulversøy seg ut. Det er ikke mange jenter som nærmer seg styrkehjørnet som domineres av gutter. ' Etter at Eilin begynte å trene her er det )ere gutter som ikke tør å komme bort. Det er ikke tull! Hun er sterkere enn mange av guttene, forteller treningskamerat Hans Fredrik Bjarkøy. Bjarkøy har selv fulgt en del med på body(tness. ' Jeg har stor respekt for alle de som står på scenen. Hvis du setter deg litt inn i body(tness forstår du alle treningstimene som ligger bak, og hvor mye tid og krefter som har gått med. De som driver med dette er ekstremt dedikerte, sier han. Når Ulversøy løfter tunge vekter får hun god støtte fra Bjarkøy. ' Kom igjen nå, ikke gi deg. Kjør på, full gass! Kjempebra!

&#'('# "$'('Ulversøy trener i utgangspunktet alene på SiS sportssenter, men følger treningsplanen fra trener Eivind Lie til punkt og prikke. Samtidig hjelper kamerater mer enn gjerne til med sikring av tunge løft. ' Det nytter ikke å trene med venninner når du skal trene på den

måten som jeg gjør. Jeg trenger kompiser som kan hjelpe meg med vektene, ler hun.Ulversøy opplever ofte å få lange blikk fra gutter på treningssenteret. ' I går målte jeg og Eilin biceps. Min er litt større enn hennes, sier Bjarkøy.

*0'(')'1/&'(Annenhver uke går Ulversøy gjennom en formsjekk, for å kontrollere at hun trener riktig og oppnår fremgang. Fra mai skal hun ha formsjekk hver uke fram mot det store målet – å debutere på scenen under Norway Open i Trondheim i slutten av september. Deretter står NM i Oslo for tur i begynnelsen av oktober. ' Jeg grugleder meg. Jeg har selvsagt lyst til å vinne, men å stå på scenen og være fornøyd og stolt av min egen prestasjon, er det viktigste for meg, sier hun.Ulversøy er spent på tilbakemeldingene hun får fra dommerne, og tror det vil påvirke hennes videre satsning innen body(tness. ' Kroppen min kommer til å være nedbrutt i høst, men det vil bli lettere å trene meg opp igjen neste år ettersom jeg bygger opp ett grunnlag i år, sier hun.

.%*&'# 2$'*.Uansett hva som skjer, slår Ulversøy fast at hun ikke kan leve av body(tness. ' Det er ingen penger i idretten for meg, bare utgifter. Kosttilskudd, diett og reiser koster mye, samtidig som en bikini kan koste opp til 9000 kroner. Derfor planlegger Ulversøy å ta sin bachelorgrad i økonomi og administrasjon våren 2013, selv om hun ikke er spesielt begeistret for studiet sitt. ' Jeg føler ikke at økonomi og administrasjon passer meg, men jeg ønsker likevel å fullføre studiet. Jeg er mer glad i å trene. Helst ville jeg vært på treningssenteret i stedet for på skolen, men det går jo ikke, smiler hun.

LØFTER TUNGT: Veien mot NM i body!tness er hard, men Eilin Ulversøy er fast bestemt på å delta, selv om hun ikke har satset mer enn et par måneder på idretten.

«Å stå på body!tness-scenen kan sammen-lignes med å være modell, men det ligger adskillig mye mer styrketrening bak.»– E*+*, U+-".$/01!/-". * 2&30%*!,"$$

«Etter at Eilin begynte å trene her er det "ere gutter som ikke tør å komme bort. Det er ikke tull! Hun er sterkere enn mange av guttene.»– H4,$ F."3.*# B54.#/0!.",*,6$#47".4!

2.MARS 9.MARS

2.MARS 9.MARS

16.MARS 16.MARS

30.MARS 23.MARS

kultur 29

kultur

«Et friskt pust fra Bergen»Isabel Sandvik Shepherd er ny studentrevyleder.Hun har store ambisjoner.

Les mer på side 34 og 35

!"#" M!"#$% H!&&'(#!)

kultur30

KOMMENTAR

LEDER

TostegshypotesenJeg var stor fan av både Rage Against !e Machine og Soundgarden tidlig på 90-tallet. Den gangen var ikke internett særlig utbredt, men jeg var så heldig at jeg en gang i blant "kk se litt MTV2 via parabol. Si hva du vil om dagens bredbåndsløsninger, men en oransje "berledning vil aldri se så staselig ut på en husvegg, som fortidas TV-antenner formet som inter- galaktiske romskip. MTV2 var kanalen som fokuserte litt mer på musikk av det hardtslående slaget og litt mindre på Frankie Goes To Hollywood og Pet Shop Boys. Musikkvideoen til «Black Hole Sun», av nettopp Soundgarden, ga meg i 1994 min første «utadæsjælopplevelse», uten at det var nødvendig med noen som helst form for skogssopp eller kjemisk fremstilte dråper. Etter hvert kastet Soundgarden inn årene, og i år 2000 tok også Rage Against !e Machine-vokalist Zach de la Rocha med seg rasta#ettene sine og forsvant til det han trodde var grønnere jaktmarker. Da ryktene senere begynte å svirre om at de resterende medlemmene i Rage Against !e Machine samarbeidet med Soundgarden-vokalist Chris Cornell om et nytt prosjekt stod jubelen i taket og det var fullstendig halleluja-stemning i heimen. Audioslave, som det nye prosjektet het, ga i 2002 ut sin selvtitulerte debutplate og sku$elsen var et faktum. Dette var jo ikke noe særlig. Uten oppmerksomheten som var rundt plata hadde jeg kanskje ikke blitt så sku$et, men hadde den ikke fått medias søkelys hadde jeg aldri hørt rælet.

Spol fram til Stavanger 2012. Etter et problematisk %orår har student- revyen fått en ny leder som satser friskt, og studentfestivalen UGÅ prøver å leve opp til %orårets kommersielle supersuksess, tross massivt tidspress. Studentrevyens oppsetning «Sorry» var en allright a$ære, men går neppe inn i historiebøkene som noe annet enn ok. Vi som var på Folken og så revyen la tydelig merke til mangler, både i publikumsoppmøte og i utførelse, men

&'()& M!"#!$$ B%&"$'(), *+,-., -'*'/ . )&+/ - (012'&+3)')'3&'/ 40/ /5&1.)( 16).(( S

&'()& I)!" V!**+)'#+ (6-&6//'*+(&7/

S

«Senest på Bylarm forrige helg ble Folken snakket om og nevnt i samme åndedrag som blant annet Samfundet i Trondheim.»

27. mars er det generalforsamling på Studenterhuset Folken. Der skal det blant annet velges nytt styre, som skal være med å sette kursen for Folken det neste året. I den forbindelse ønsker jeg å dele min mangeårige kjærlighet til dette huset med dere, i håp om at dere kanskje får et ønske om å være en del av den historien som skal skapes på Folken i tiden fremover. Jeg kom til Stavanger i 2001, uten kjennskap til verken byen eller dens innbyggere. Fordommene mot den gjengse siddis satt hardt i (som den gode østledingen jeg var eksisterte det ikke en verden vest for Kristiansand), og det var med en stor dose skepsis at jeg trådde inn dørene på Folken for første gang. Bak meg hadde jeg to år som frivillig i lyd- og lysgjengen på studenter-huset Vaskeriet i Kristiansand, en magisk tid på et magisk sted som umulig kunne overgås. Visse ting hadde jeg dog hørt om dette skittengule huset på toppen av Olavskleiva. Ryktet skulle ha det til at det var et av landets beste studenthus, med steinbra konserter. Selv om jeg på daværende tidspunkt ikke var student ble Folken raskt et hjem vekk fra hjemmet, med en helt ny familie som tok godt vare på meg. Jeg var der bortimot hver dag, og gikk på de aller #este konsertene. Lange, "ne og forsøksvis "loso"ske samtaler i Akvariet over ymse drikkevarer gjorde at det kritiske synet på siddisen ble erstattet med en følelse av å ha kommet til rett sted. Folken har en helt egen sjel som ikke kan forklares, den må

kommentar fra innsiden

kulturredaktørtlf: 456 60 869, kultur@smis.no

«Synliggjøring kan være den avgjørende faktoren for om det blir en suksess eller ei.»

lo gjorde vi til tider. Da UGÅ 2011 gikk av stabelen satt jeg under en kokos-nøttpalme på andre sida av jorda, og ante fred og ingen fare. At det fantes en studentfestival som het UGÅ hadde jeg ikke snøring på, men tallenes tale er uansett klar: Det var mange som visste at UGÅ var i sving - med sine 4 500 oppmøtte og et overskudd på 100 000 må det ha vært en fest uten like. For å sitere UGÅ 2011-leder, Kristo$er Sørstrønen, om åpningsdagen med DDE-konsert; «det var en «tjo-og-hei-fest»». I retrospekt kan hvem som helst klage så mye de vil på innholdet, men oppmøtet er det i hvert fall ingenting å si på. Kommersielt er det store sko å fylle for Ida Lindstrøm Dahl & co. Det er i utgangspunktet ingen grunn til å ikke tro at de skal kunne leve opp til %oråret, men synliggjøring kan være den avgjørende faktoren for om det blir en suksess eller ei. Det gjelder også for den nye studentrevylederen Isabel Sandvik Shepherd. Hun har allerede vært føre var, luktet tidsklemma, og satt foreløpig premieredato for den nye revyen til UGÅ 2013, selv om 2012- utgaven altså enda ikke har gått av stabelen. Forhåpentligvis gjør dette at den kommende revyen blir bedre enn «Sorry», samtidig som det kommende UGÅ 2013-styret har et innslag mindre de trenger å tenke på for neste års program.

«Once I had all the attention, all I had to do was deliver», skal visst nok den for lengst avdøde sangeren og skuespilleren, Ethel Merman, så klokt ha sagt det en gang i en for lengst glemt fortid. Merman beskriver hva jeg her har valgt å kalle tostegshypotesen. En hypotese Audioslave overså, men som både studentrevyen og UGÅ bør få med seg:

Steg 1 – Få oppmerksomhet. Steg 2 – Levér!

oppleves! Og for ei som var totalt fremmed i byen, ble den et anker og en grunn til å bli her. Elleve år etterpå er Folken fortsatt et av mine favorittsteder i byen, og husets rykte ut av byen er det samme. I samtale med bookingagenter fra andre byer blir huset dratt frem som en av de beste konsertarrangørene i landet. Senest på Bylarm forrige helg ble Folken snakket om og nevnt i samme åndedrag som blant annet Samfundet i Trondheim. At det er fraksjoner av studentene her i byen som ikke ønsker Folken er for meg og mange andre med meg helt uforståelig. At man i stedet ønsker seg et sted som ligner byens anonyme og pregløse «vannhull» (eller kanskje vi heller skal kalle det champagnehull), er like uforståelig. Studenterhusenes sjel ligger nettopp i det at de ser brukt ut, og at du kan se spor av historie og liv i veggene. Slik er det både på Samfundet i Trondheim og Betong i Oslo. Man skaper ikke et levende studenthus ved å ha glatte fasader, fancy interiør og høy champagnefaktor! Så tilbake til utgangspunktet: Still til valg på Folken, engasjér deg i en av gjengene, bli en del av et av Norges beste studenthus og vær med å forme byens fremtid. Jeg garanterer deg en magisk tid i et magisk hus som du aldri vil glemme. Folken i hjertet for alltid!

Med Folken inn i uendeligheten

S

kultur 31

! Det har vært en fantastisk opplevelse å få være med på å lage «Kompani Orheim», sier skuespiller Glenn André Viste Bøe entusiastisk. I "lmen som snart er å se på norske kinoer, spiller han Helge Ombo, kompisen til hoved-personen Jarle Klepp.Viste Bøe sier at han fant stor inspirasjon i å jobbe med profesjonelle og dyktige folk, og at tiden med inspilling #øy i godt lag. ! Selv om vi kanskje brukte fem til seks timer på en scene som skulle vare i tjue sekunder, var det ikke et eneste kjedelig øyeblikk.

!" #"$%! &'%(! )(!**Filmen er basert på Tore Renberg sin bestselger, med samme navn, «Kompani Orheim». Den er nummer tre i rekken av "lmer om Jarle Klepp, og denne gangen møter vi en tenåringsversjon av hovedpersonen. Handlingen er lagt til midten av 80-tallet i Stavanger, hvor vi får være med på Jarles opplevelse av å vokse opp i en familie hvor hverdagen ikke alltid er like enkel. ! Filmen skildrer oppveksten til en gutt som ikke har det så veldig bra, forteller Viste Bøe, og legger til at man også får et innblikk i hvordan forskjellige deler av livet påvirker ulike valg man tar.Jarles far som er spilt av Kristo$er Joner, har et økende alkoholproblem. Viste Bøe sier at dette på mange måter er et aktuelt tema, men også et tabu som er viktig å få frem i lyset. Han legger også til at han håper publikum sitter igjen med en god følelse, men også litt ettertanke etter å ha sett "lmen. ! Jeg syns det er veldig kult av regissøren (Arild Andersen, journ. anm.) å ta opp dette temaet. Jeg tror faktisk det er #ere enn man tror som kjenner seg igjen i Jarles situasjon, sier han.

%+, -.( / (!)!Karakteren Helge Ombo kommer inn i livet til Jarle som et friskt pust når livet på hjemmebane ikke alltid er like lett. Med en litt rø$ere stil, klare meninger, sterke ord og uttrykk, drar han Jarle med seg inn i sin verden. ! Helge påvirker nok Jarle nokså mye. Det blir et vendepunkt i livet hans, hvor han får komme inn i et nytt miljø og prøve nye ting. Jarle blir mer impulsiv og kritisk, sier Viste Bøe.Viste Bøe føler at han har fått mye rom til å leke med rollen som Helge Ombo, og synes den har vært veldig morsom og interessant å spille. ! Arild Andersen har vært en fantastisk regissør. Han satt seg ned med oss skuespillere og hadde en slags «skuespillerskole» der vi prøvde ut ting praktisk, noe som var veldig nyttig, sier Viste Bøe.

0'% .))! (!1- 2+)!"«Kompani Orheim» vant prisen for beste nordiske "lm i Göteborg i begynnelsen av februar. Prisen var på hele en million kroner. ! Det var kjempekult i det hele tatt bli nominert til prisen, og enda bedre da vi vant, sier Viste Bøe og smiler. Han har verken sett "men, eller lest boken, som «Kompani Orheim»er basert på, men har planene klare. ! Jeg skal først se "lmen, deretter lese boken, sier han.Filmen har premiere i Norge 2. mars, og forventningene er høye. Den unge skuespilleren medgir også at sommerfuglene hopper litt ekstra rundt i magen rundt i disse tider. ! Det begynner å krible litt nå som premieren er rett rundt hjørnet. Jeg gleder meg spesielt til å se forholdet Jarle har til foreldrene sine, sier han. Om Viste Bøe blir fornøyd med sine egne prestasjoner på kinoskjermen, gjenstår å se. ! Det blir spennende å se seg selv på kinolerretet, men jeg håper at det er Helge jeg ser, og ikke meg selv. Jeg vil at det skillet skal være veldig stort, og at det skal være veldig bra, forteller den unge skuespilleren.

Tore Renbergs tredje bok om Jarle Klepp har nå blitt "lm. Norgespremieren på «Kompani Orheim» er like rundt hjørnet, og skuespiller Glenn André Viste Bøe begynner å kjenne nervene.

Tilbake til ungdomsskolen

%&'(% ) *+%+ E,.(.! R!-3.41 S

$(!"" '"5%6 7.1-! 28!20 år.

Spiller Helge Ombo i «Kompani Orheim».

Gikk dramalinjen ved Vågen VGS, og spilte på Rogaland barne- og ungdomsteater.

Var med i «Buzz Aldrin, hvor ble du av i alt mylderet?» som gikk på NRK i høst.

«Det begynner å krible litt nå som premieren er rett rundt hjørnet.»

– G,&-- A-./0 V1(%& B2&('3&(41,,&/

kultur32

UGÅ 2012: Et kappløp mot tidenDet er ikke mange ukene igjen til UGÅ 2012 går av stabelen. Programmet har sakte men sikkert begynt å bli klart, men de store navnene har uteblitt. Festivalledelsen har jobbet på spreng, men skulle gjerne hatt bedre tid.

!"# $%&$Leder: Ida Lindstrøm Dahl

Når: 15. - 24. mars

Program (søndag 26.februar): Bertine Zetlitz, Improtent, Asbjørn Slettemark og Torgrim Øyre, Trygdekontoret Live med Kristian Valen og Leo Ajkic. ++

15. mars avfyres startskuddet for årets utgave av UGÅ-festivalen, og programmet begynner etter hvert å ta form. Styreleder for UGÅ 2012, Ida Lindstrøm Dahl, medgir at de har vært på etterskudd, og er usikker på slagkraften til det foreløpig største navnet Bertine Zetlitz. Festivalsjef for Rått og Råde, Kristo!er Kinden, tror UGÅ bommer på publikummet sitt, og Kristo!er Sørstrønen, sjef for forrige utgave av UGÅ, er forundret over at han ikke har blitt involvert i arbeidet med årets festival.

'() '*+, -./)("," Vi er veldig avhengige av å være synlige. Det er synd at det har blitt så seint, sier styreleder Lindstrøm Dahl. Festivalens åpningsdag nærmer seg, men det var lenge stille rundt inn-holdet i programmet. I midten av februar ble Zetlitz sluppet som foreløpig eneste store artistnavn. Sammen med en liveversjon av NRK3-programmet «Trygdekontoret», med eks-Turbonegerbassist #omas Seltzer i spissen, er Zetlitz et av navnene med nasjonal tyngde på plakaten. " Zetlitz er en solid artist, men om hun kommer til å være et trekk-plaster for UGÅ er vi litt usikre på, sier Lindstrøm Dahl.Morten Hagen Tveit, leder i Folken-styret, var med å på velge ut årets UGÅ-styre. Han tror ikke programmet, slik det nå ser ut, er for tynt. " Jeg har ikke lagt meg opp i bookingarbeidet til UGÅ-styret, men har stor tro på at de vil presentere et godt program i løpet av de neste ukene, sier han.

01+/2.3 !"#--4,0Lindstrøm Dahl er uansett godt fornøyd med programmet slik det ser ut. Hun poengterer også at UGÅ skal være mer enn bare konserter.

" Vi vil at festivalen skal være allsidig. «Trygdekontoret» har eksplodert i popularitet, og de vil nok fange en stor bredde i publikum, sier hun. I tillegg til «Trygdekontoret» vil det også blant annet bli arrangert komikveld med Stian Blipp Glopheim fra NRK P3. Rått og Råde-sjef Kinden forteller at han tror mangelen på artister er uønsket av UGÅ-styret selv, og tror at de gjerne skulle hatt $ere store navn klare. Kinden mener likevel at det ikke nødvendigvis er et problem at store deler av programmet blir klart så tett opp mot avviklingen. " UGÅ er jo en litt annen type festival enn Rått og Råde, men vi har også sluppet band helt fram til to dager før festivalstart tidligere år, sier han. Kinden synes Zetlitz er en grei booking, men er litt usikker på om UGÅ er riktig sted for henne. " Ingenting vondt om Bertine Zetlitz, hun kan nok tre!e folk, men jeg hadde kanskje trodd publikummet hennes ville vært litt eldre, sier Rått og Råde-sjefen.Styreleder for UGÅ 2011, Kristo!er Sørstrønen, mener at UGÅ 2012 ideelt sett burde ha sluppet litt $ere navn. Han er litt likegyldig til Bertine Zetlitz, men er veldig fornøyd med den andre store bookingen. " Det er veldig gøy at de har fått inn «Trygdekontoret», spesielt siden Kristian Valen skal være med. Han er et kjempestort navn de burde ha blåst opp litt mer. Egentlig skulle de hatt bare han!

0!)), 5!- ( 041+Fjorårets utgave av festivalen med blant annet Mike Posner, DDE og Madcon på plakaten, ble en kjempesuksess med 4 500 publikummere og et overskudd på over 100 000 kroner. En sum som vil være en sikkerhet for årets festival, skulle den gå i underskudd. Sørstrønen forklarer suksessen med at de gjorde

«Vi vil at festivalen skal være allsidig.»

– I%& L'(%)*+,- D&./012/3%3+ 4564

LEDER 2012: Ida Lindstrøm Dahl synes programmet er allsidig. LEDER 2011: Kristo!er Sørstrønen ønsker seg UGÅ annenhvert år.

78*8 M6+7(/ T17)6/3

kultur 33

UGÅ 2012: Et kappløp mot tiden

!"#$! %& '%!% I!"# V"$$%!&'% S

«De jobber knallhardt med festivalen. Jeg snakker med Lindstrøm Dahl ofte, og mitt inntrykk er at de har stålkontroll.»– M%(!") H*&") T+",!$!-("."/"( '%.#")

ting enkelt, noe ikke alle likte like godt. 0 Vi 1kk en del kritikk for DDE-konserten, men greia var at det skulle være en «tjo-og-hei-fest», ikke en musikalsk opplevelse. Selv om du hører på black metal eller rap kan du jo fortsatt gå på DDE-konsert og ha det kjempegøy, sier Sørstrønen.

('%& )*+%")% ,&((*, -./-$0&1&+&Selv om 2011-utgaven av festivalen gikk veldig bra, hadde styret mange av de samme utfordringene som årets styre har foran seg. Sørstrønen syns derfor det er merkelig at UGÅ 2012-styret ikke har vært i særlig kontakt med han. 0 Jeg har stilt meg til disposisjon, men de har ikke tatt kontakt. Det er jo et stort prosjekt og jeg håper at det går bra, men jeg tror nok de har hatt litt dårlig tid, sier Sørstrønen. Lindstrøm Dahl forteller at det ikke er noen prinsipiell grunn til at det har vært lite kontakt mellom dem. 0 Vi hadde jevnlig kontakt i oppstartsfasen og han fortalte hvordan det gikk i 2or, men etter det har vi følt at vi har fått hjelpen vi trenger fra andre parter, sier hun. I tillegg til pengene hun har i ryggen fra 2orårets festival, 1kk UGÅ før jul 270 000 kroner i festivalstøtte fra Stavanger kommune. I tillegg får de penger fra sponsorer. Sørstrønen forteller at slike eksterne inntekter er nøkkelen til at festivalen skal gå godt økonomisk. 0 Du kan jo booke U2 så lenge du har nok penger. Jobben med festivalen ligger i å få inn nok penger fra sponsorer. Det er den viktigste grunnen til at det skal gå bra, sier han.

-%1*#2#'+.&#Det ble tidligere i år meldt at UGÅ-ledelsen jobbet med en stor, internasjonal artist, men denne artisten har i etterkant trukket seg. 0 Noe gikk galt i prosessen, uten at jeg vil går nærmere inn på det. Store artister tar seg rettigheten til å avlyse turneer, og det må vi akseptere, sier styreleder Lindstrøm Dahl. Hun tror det kan bli vanskelig å få inn et nytt stort, internasjonalt navn, men forteller at de jobber på spreng med bookingen, i samarbeid med Folkens bookingansvarlige Jesper Brodersen. For det er ikke bare avlyste turneer som har skapt vanskeligheter for UGÅ. Styrets egen bookingansvarlige trakk seg rundt jul uten å bli erstattet, og

Lindstrøm Dahl måtte overta. 0 Han følte ikke at han hadde tid og ressurser til å være med, og jeg følte at det ikke var rettferdig overfor resten av styret som jobbet knallhardt, forteller Lindstrøm Dahl. Hun poengterer at dette likevel har gått greit ettersom nettopp Brodersen har vært til stor hjelp, og legger til at nye navn fortløpende vil bli sluppet på nettsidene deres. Folkens styreleder Hagen Tveit skryter over UGÅ-styrets innsats. 0 De jobber knallhardt med festivalen. Jeg snakker med Lindstrøm Dahl ofte, og mitt inntrykk er at de har stålkontroll.

"++&% 3!&#% /# '))& &% "(%&#+"%'!Sørstrønen tror at løsningen på tidsklemmeproblematikken også han kjente på kroppen i 2or kan være å avholde UGÅ annet hvert år, som UKA i Trondheim. Han tror dette vil gi bedre kontinuitet, som igjen ville ført til bedre kvalitet. 0 Jeg foreslo dette for Folken, men 1kk nei, forteller Sørstrønen. Hagen Tveit forklarer dette med at Stavanger ikke har et bredt nok festival-tilbud i geogra1sk nærhet. 0 Vi kom fram til at dette ikke var et ideelt alternativ, fordi vi ikke har nok avlastningsmuligheter. Vi vil ha et godt tilbud, hvert år, sier Hagen Tveit.

0*44&# 3"#2% 5/ *55(65$$'2&+I dagene fram mot festivalstart vil det kontinuerlig bli lagt ut mer og mer informasjon om programmet, men Lindstrøm Dahl vet ikke nøyaktig tidspunkt for når alt er i havn. I følge henne jobber styret jevnt og trutt med innslag til festivalen, til tross for noen komplikasjoner. 0 Vi skal gjøre en kjempegod jobb i innspurten!

'%!% P#&$$&

KONSERT: Bertine Zetlitz opptrer på Folken 17.mars.

kultur34

Ny revysjef sikter mot 2013

Ny i Stavanger, men ikke ny innen teater. Bergenseren Isabel Sandvik Shepherd har tatt over som

studentrevysjef, og hun har store ambisjoner for revyens framtid.! Er du morsom?! Jeg vet ikke. Jeg håper det!Den nye studentrevysjefen Isabel Sandvik Shepherd bryter ut i latter. Det har bare gått et halvt år siden hun kom til oljebyen. Noe av det siste hun rakk å gjøre før hun forlot sin forrige hjemby Bergen, var å spille i tre måneder på Den Nationale Scene. Gjennom mange år har hun stått på scenen. I Transi-teateret spilte hun under ledelse av den anerkjente regissøren Tore Vagn Lid i tre år. I den andre enden av scenekunstspekteret har hun vært sverd- svingende alvedronning i forbindelse med frivillig teater for barn. ! Det er kanskje litt pinlig, men det var kjempegøy å springe rundt med lekesverd i skogen med en gjeng glade småttiser!

!"#-$#-%&'()Sandvik Shepherd har drevet med teater helt siden hun var ung. ! Det jeg har drevet med før er nok mest samtidsteater, forteller Sandvik Shepherd.Revy er med andre ord nytt for henne. Ny jobb, ny by. ! Jeg "yttet til Stavanger på grunn av kjærligheten, sier hun med tydelig diksjon. Det er ikke vanskelig å høre skuespilleregenskapene.Nå er hun gravid, og ungen kommer i april. Men graviditeten har ikke stoppet henne i fra å ta over ledertrøya fra Brita Flor som studentrevysjef, en leder-trøye hun nylig overtok. ! Isabel er frisk, ung, har pågangsmot, og er positiv og re"ektert, forteller Flor. Den forhenværende sjefen skal fortsette som skuespiller i studentrevyen, men et travelt studie gjorde at hun begynte å se seg rundt

etter en etterfølger. Med Sandvik Shepherd håper Flor å ha tru#et blink. Etterfølgeren har i hvert fall pågangsmot og motivasjon. ! Jeg skal nå ut til folk. Jeg skal vise at revy er noe mange kan være med på, som ikke bare er for de spesielt interesserte, og som kan engasjere "ere enn bare en liten gruppe, sier den nye revysjefen.

*'+""), !"-.)/",)%+)/ "&' /)!") #,! Jeg har snakket med Brita (Flor, journ. anm.) om problemene de har hatt tidligere, og da vet jeg hva jeg skal prøve å unngå å gjøre, sier Sandvik Shepherd. Hun er klar over alt trøbbelet studentrevyen hadde før jul, men hun har mange tanker og ideer om hva som skal til for å snu den dårlige trenden. Det første Sandvik Shepherd bestemte seg for var å "ytte student-revyen til UGÅ 2013, for å gi revyen tid til å bygge seg opp. ! Jeg krysser $ngrene for at det går greit, sier Sandvik Shepherd.Selv om neste års UGÅ-styre enda ikke er valgt, har hun fått positive signaler fra både Folken-leder Birte Nettelhorst Bærheim og årets UGÅ-styre.

!0'&.) 1+22)3'0!!),Sandvik Shepherd ønsker en gjennomarbeidet og strukturert grunnmur. For å få dette til vil den ferske sjefen gjøre studentrevyen om til en student-organisasjon. ! Jeg vil at studentrevyen skal være en greie som kan videreføres hvert år, slik at de som overtar ikke hele tiden må starte på null, forteller hun engasjert. For å bli en studentorganisasjon trenger studentrevyen også et styre.

«Jeg skal nå ut til folk. Jeg skal vise at revy er noe mange kan være med på, som ikke bare er for de spesielt interesserte, og som kan engasjere !ere enn bare en liten gruppe.»– I%&'() S&*+,-. S/(0/(1+0231400(*+( %35+(*31(,6%7(8

kultur 35

Ny revysjef sikter mot 2013

!"#$! I!"# V"$$%!&'% | %&!& M"#%'( H"))&$%"* S

MÅLBEVISST: Den nye revysjefen utsetter studentrevyen et år for å få ro rundt forberedelsene.

' Det første budet er å få (ere folk med, og få et styre. Ska)e en nestleder, en økonomiansvarlig, og en markedsføringsansvarlig. Det er viktig å få alt dette på plass, slik at vi slipper kaoset som kanskje har vært tidligere, forteller hun, og legger til at hun aller helst vil ha det nye styret på plass innen første april i år.

+, -" '(.#"$%#/0%/#Endre Hadland er teatersjef for Folkenteateret. Han synes Sandvik Shepherds planer virker lovende og tror hun gjør riktig i å bygge en mer helhetlig organisasjon rundt studentrevyen. ' Det krever en skikkelig satsning! Det var talent i *or, men støtten manglet. Infrastrukturen må være der, sier Hadland.Selv om Sandvik Shepherd ikke studerte i Bergen, opplevde hun at det alltid var en interesse og bevissthet for studentrevyene i vestlandshovedstaden. ' Jeg vil at det skal være noe som er der. Noe som dukker opp år etter år, og som alle vet om, sier Sandvik Shepherd engasjert.

'+1#2!'$"$32(Selv om studentrevyen (yttes til 2013 ønsker Sandvik Shepherd å få i gang faste møter ganske snart, og målet er å ha de en gang i uka hvis mulig. Tanken er at skuespillerne skal begynne med enkle improvisasjonsøvelser som senere kan utvikle seg til innslag. Sandvik Shepherd tror det kan bli mye morsomt ut av slike aktiviteter. ' Helst skal materialet i revyen være en blanding av improviserte sketsjer og sketsjer skrevet av dyktige tekstforfattere, forteller hun.I tillegg til dyktige skribenter satser revysjefen på å få inn en dyktig instruktør. Målet de skal ha i bakhodet hele tiden, er revyen i 2013. ' Vi begynner å jobbe med revyen veldig tidlig. En gang i uken, kanskje annenhver uke. I begynnelsen skal det være fokus på at det skal være gøy. Når tidsfristen nærmer seg er tanken å jobbe mer intenst, sier Sandvik Shepherd. Hun ønsker å ha tidsfristene klare allerede i august, over et halvt år før hun

for øyeblikket ser for seg at revyen skal spilles. ' Hvis noen kommer med en god ide er det fritt fram. Jeg er alltid åpen for gode ideer, sier hun.

$4(5'6637#'(6Foreløpig har Sandvik Shepherd to andre skuespillere med seg, gamlesjef Flor inkludert. Drømmen er i følge Flor å få med opp mot 20 stykker, medregnet musikere. Et betydelig steg opp i antall i forhold til i høst. ' Vi trenger (ere folk. Vi vil ha en stor revy, sier Sandvik Shepherd.Folkenteateretsjef Hadland tror mye av grunnen til at få skuespillere engasjerte seg i *or lå i måten studentrevyen fremstod utad. ' I *or ble rekrutteringen litt feil. Å si «u), ingen vil være med» o)entlig gir negativ energi, mener han. Som Sandvik Sheperd synes Hadland det heller burde skapes en forventning blant publikum om at studentrevyen er noe det er verdt å glede seg til, ikke bare noe som plutselig dukker opp og like plutselig forsvinner. På den måten vil også aktuelle skuespillere forhåpentligvis bli interesserte. For i *or var det ikke bare skuespillerne som glimtet med sitt fravær. Selve revyen, «Sorry», sleit med få besøkende. ' Vi hadde lite penger til reklame. Mange visste ikke en gang at vi hadde forestilling, forteller Flor.Det ble aldri full sal på noen av visningene. Mot slutten spilte revyen for langt under halve saler. Ved å gi seg selv tid fram til mars neste år, håper Sandvik Shepherd altså at det er nok tid til å komme seg ut av den onde spiralen, og å bygge for framtiden. Hun vil gjøre publikum bevisste på at de +nnes før premieredagen, for eksempel med å gjøre små «stunt» på universitetsområdet. ' Vi skal bli mye mer synlige enn hva som har vært tilfellet tidligere. Blant annet skal vi ha egen stand under fadderuken. I *or var det «du må gå til revyen», i år vil jeg ha det mer «vi kommer til deg»!

«Det krever en skikkelig satsning! Det var talent i !or, men støtten manglet. Infrastrukturen må være der.»– E,-." H/-0/,-!"/!".$1"%, %&0#",!"/!"."!

kultur 37

Tunge tider for kunst- og kulturstudiene

Det har lenge sett mørkt ut for framtida til kunst- og kulturstudiene. Nylig ble det innført nullopptak på masterprogrammet til høsten, og forandringer er i vente.

!"#$! I!"# V"$$%!&'%| %&!& A(&)"*+&# S,(-&'. S

– Var dette kroken på døra for kunst- og kulturstudiene? – Nei!Instituttleder ved institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) Jørn Varhaug svarer kontant. I tidligere utgaver av SmiS har vi fortalt om at det til høsten blir nullopptak i bachelorprogrammet for andre året på rad. Nå har det altså blitt innført nullopptak i masterprogrammet også, et program som har vært ved universitetet siden 2006. Njord Solberg går tredje året på bachelor-programmet i kunst- og kultur. Han er ikke overrasket. – Dette er trist, men ikke uventet. Det har vært liten vilje til å satse på kultur ved Universitetet i Stavanger (UiS), sier han. ,.(&//'*/I følge instituttleder Varhaug gjennomgår hele kunst- og kulturstudiet en overhaling. Årets nullopptak er bare en del av dette. – Vi er i ferd med å gjøre en omstrukturering, mer i form enn i innhold. Bacheloren i kunst- og kulturstudier som eget studieprogram forsvinner, men kunst- og kultur videreføres som spesialisering innen sosiologien, sier han.Varhaug har forståelse for at omleggingen ikke sender gode signaler til kunst-og kulturstudentene som ønsker at programmet skal opprettholdes i sin nåværende form, men viser til at kutt et sted åpner muligheter andre steder. – En spesialisering innen sosiologien er ikke et like omfattende tilbud som et eget program, det er det bare å innse. Men det gir mulighet for instituttet til å tilby bachelor i både statsvitenskap og samfunnssikkerhet, sier han. Kunst- og kultur vil bli en mulig spesialisering i tredje og 'erde semester av sosiologibacheloren. I følge Varhaug er meningen at dette grepet formelt sett skal kvali(sere studenter til masterstudier i kunst- og kulturstudier, og til arbeid i kunst- og kultursektoren på samme måte som det nåværende bachelorløpet, selv om masteren for øyeblikket er satt på nullopptak. – Vi håper at den innsikten i sosiologi som studentene får i den nye strukturen vil mer enn oppveie den reduksjonen av kulturfag som har skjedd, sier han.Solberg har forståelse for valget instituttet har tatt. – I og med at (nansieringssystemet er som det er i Norge og at rene humaniorastudier har hatt dårlig søkervekst de siste årene, så er det vanskelig å argumentere for å beholde fagene i dagens system, sier han.

0&*'/& $%0+&*%1,('%'2&#&I tillegg til å være kunst- og kulturstudent er Solberg vararepresentant i Liberal Liste, som har (re representanter i Studentparlamentet. Birgit Rodvelt ble førstevalgt. – Vi i Liberal Liste har programfestet at vi ønsker studiekvalitet

foran studiekvantitet. Det har jo kommet fram tidligere at forventningene og kvaliteten som burde ligge til grunn i kunst- og kulturstudiet ikke har inn-fridd i følge studentene, sier Rodvelt. Listen synes det er trist at studiet blir en del av et annet. – Det må sies å ha vært en viktig del av å ha gjort UiS til et universitet mer enn en høyskole, mener hun.Studentparlamentets klart største liste, Studentens Liste, synes imidlertid omleggingen er riktig. – Nullopptaket på masteren er et naturlig resultat av nullopptaket på bacheloren. For oss virker det som om UiS sliter med for mange studier og for få ressurser, sier leder Magnus Meisal. Studentenes Liste påpeker at mangel på kapital og forelesere har svekket kvaliteten på utdanningen ved for eksempel sykepleie- og bygg-studiene betydelig. – Som et resultat av dette forstår vi at universitetet er tvunget til å prioritere fagfelt, og at dette i denne omgang har gått ut over kulturstudiene Vi håper likevel at de deler av studiet hvor det enda er foreleser blir tilgjengelig som fag for studentene som ønsker dette, sier han.

0('2% $3* 14 2,*$&2!&*$&*&Liberal Liste synes det er synd at mange kunst- og kulturinteresserte studenter kan komme til å droppe Stavanger i framtiden. – Dette kan ha konsekvenser for jobben med å gjøre Stavanger til en studentby og opprettholde ryktet om byen som en kulturby. Studentenes Liste mener imidlertid at det er viktig å understreke at kunst og kultur er mer enn musikk og teater. – Vi prater ofte om kystkultur, fotballkultur, landbrukskultur, by-kultur og ikke minst studentkultur. Studentenes Liste er mest opptatt av den siste kategorien, sier Meisal. Listen tror dermed ikke kuttene i kunst- og kulturstudiene nødvendigvis vil merkes i kulturbyen Stavanger. – Studentkultur er det som de(nerer oss og på UiS kan det være trening på SiS sportssenter, eksamenslesing, kafébesøk, forelesninger eller en øl på Tappetårnet (hvor Meisal selv er daglig leder og primus motor, journ. anm.), sier listelederen.

-'$%,#'$2 $0$Solberg syns det er et paradoks at det kuttes i kunst- og kulturfag i kulturbyen Stavanger. Han har en historisk tilnærming til saken. – Det vi i dag verdsetter med gamle sivilisasjoner er deres tro, kultur og kunst, ikke deres teknologiske nyvinninger. Når man tenker på Kina, er det Den kinesiske mur eller Den forbudte by man først tenker på, sier han ettertenksomt.

«Vi er i ferd med å gjøre en omstrukturering,mer i form enn i innhold.»

– J)*+ V,*-,./0+$!0!.!!1"2"* 03#$

%&!& S%'"* S25&#1'*/

«Dette er trist, men ikke uventet. Det har vært liten vilje til å satse på kultur ved Universitetet i Stavanger.»– N4&*2 S&15"*/#.+$!- &/ #.1!.*$!.2"+!

NULLOPPTAK: Kunst- og kulturstudent Njord Solberg er ikke overrasket.

kultur38

Baron von BurgerMed tips og hjelp fra kameratene, ble Ole Divino Randmæl vinner av SiS’ burgerkonkurranse for andre året på rad.

!"#$! % &'!' L!"# A$%"& D!'( S

«Det har ikke vært mye russisk kaviar til pynt på disse burgerne.»– A()" K(*$!*+,$",-"."( $*$ #+&"

Masterstudenten Divino Randmæl stilte opp i konkurransen med burgeren «Divino 2.0», som er en oppfølger til /orårets vinnerburger. Selv kommenterer han at navnet Divino betyr «guddommelig». – Jeg ble inspirert av østen i år. Jeg bor sammen med et par kamerater som kommer fra Pakistan, og de tipset meg om å bruke sterke krydder. Blant annet et kebabkrydder, forteller burgervinneren. )*"+," #-. /"01,/"-#2,34I anledning Studentsamskipnaden i Stavangers (SiS)’ 40-årsfeiring, avholdt samskipnaden onsdag 22. februar burgerkonkurranse for studentene for andre år på rad. Reglene var greie: lag en studentbudsjettvennlig hamburger, og send inn oppskriften til SiS. Tre av burgerne kom videre til en 0nale, hvor vinneren altså ble kåret i Optimisten i Kjølv Egelands hus. – I /or var det første gang vi holdt konkurransen, som et prøve- prosjekt for studentene. Vi tok for oss burgeren, fordi enten du er vegetarianer, bare spiser 0sk eller hva det skulle være, så har du et forhold til den, forklarer Benedicte Titlestad, kommunikasjonssjef i SiS kultur og kommunikasjon.

3!$#32, /5 .,$6,$I /or, som i år, stakk altså Divino Randmæl av med tittelen «beste student- burger». Han tror han vil prøve seg på en trippel til neste år, med tre seire på rad. – Jeg skal være her i et år til, så jeg prøver nok på det, kommenterer han.I år 0kk han konkurranse av burgerne til Snorre Løge og Cato Vevatne. Sistnevnte tok andreplassen med sin lammeburger med stekt champignon, bacon, sjalottløk og tomat. Divino Sandmæls vinnerburger ble solgt i Optimisten onsdagen ut. Om den kommer på menyen igjen, er mindre sikkert. – Det er ikke helt urealistisk. Vi solgte /orårets vinner for et par uker siden for å bygge opp til konkurransen, og det solgte bra. Vi vil jo gjerne imøtekomme studentene når de gir inntrykk av at noe er bra, sier Titlestad ved SiS.

)*"+,"7!$En som synes initiativet til ny mat i kantinen er bra, er førsteårssykepleier-student Lars Jørgensen. Idét vinnerkåringen tok til, fortalte han at han hadde stått opp og tatt turen til campus ene og alene for burgeren. – Jeg tok kanskje litt i, men jeg har jo studieuke denne uken og litt bedre tid enn ellers. Men det var derfor jeg kom til skolen i dag. Vi spiser vanligvis i Kjell Arholms hus, hvor det ikke er så spennende middager, forteller han. Jørgensen synes maten ved SiS’ kantiner er grei, men har sitt syn på det også. – På Kjell Arholms hus er vel meksikansk suppe det mest interessante. Vi synes maten ved SiS’ kantiner er veldig grei, men det er bedre mat på Kjølv Egeland. Det virker som om jo lenger opp mot parkeringsplassen man kommer, jo bedre er maten, poengterer han. 8$+,$ "*##8#3 3!18!"En jury på 0re personer fra SiS nominerte de tre 0nalistene i konkurransen. Etter juryen hadde gjort sin jobb, 0kk studentene stemme på sin favoritt gjennom Facebook og urner på campus. Kriteriene for burgeren, var relativt få. – Vi har måttet forenkle studentens innsendte burgeroppskrift ved enkelte tilfeller, men ellers har det vært fritt fram. Hvis en student for eksempel har hatt hjemmebakt brød i oppskriften, har vi tilbudt brødene fra våre disker istedenfor, sier Arve Kristiansen, leder for SiS kafé.Utover enkle ingrediensbegrensninger, skulle burgeren holde seg til et studentvennlig budsjett. Det mener Kristiansen studentene har vært påpasselige med å overholde. – Det har ikke vært mye russisk kaviar til pynt på disse burgerne, kommenterer han lattermildt.Mannen bak burgervinneren sier at han etter /orårets seier fant sin forkjærlighet for burgere. – Jeg er glad i å lage mat. Fjorårets burger har jeg laget for hele familien, svigerfamilien min og mange venner, som har likt den godt. Det var derfor jeg ble med i år også, sier Divino Randmæl.

18$$,")*"+,",$Navn: «Divino 2.0»

Ingredienser: Grovt burgerbrød, rødløk, salat, worchestersaus, kebabkrydder, hvitløkspaste, majones, hjemmelaget hvitløks-basert dressing, oregano, salt og pepper, dill, ingefær, sitron, kjøttdeig.

Kokk: Ole Divino Sandmæl.

kultur 39

De frivillige skåler på FolkenNesten en av fem øl på Folken selges til frivillige og ansatte. - Man blir fort husvarm, sier bartender Lisbeth Mangen.Det er onsdag kveld på Folken. Bordene i Kafé Akvariet er tomme en halvtime etter åpningstid, men ved bardisken er det kun én stol ledig. SmiS sikrer seg den ene ledige plassen, og skjønner fort at alle de andre som sitter der, kjenner hverandre. Et internt møte skal holdes på huset, og mange venter ved baren på at det skal starte.

!"#$%& %& #'())*'#Ifølge Lisbeth Mangen (22), som jobber i baren i kveld, blir det fort til at de som jobber her, henger på Folken !ere dager i uka. Det blir nesten som en livsstil. Det er mange fordeler med å jobbe på Folken, i følge Mangen. For hennes vedkommende var det en "n måte å få venner på da hun var ny i Stavanger. Dessuten får de ansatte gratis arrangementer og gunstige priser i baren. I løpet av samtalen med bartender Mangen, fylles et par av bordene i lokalet opp med ymse karakterer; både gamle kjenninger og tilsynelatende nye #es. – Noen tror kanskje at det er vanskelig å bli med i gjengen, men man blir fort husvarm, konstaterer hun.

+, -.")%&*Årsaken til SmiS sitt besøk på Folken denne kvelden, er at at én av fem øl fra baren selges til frivillige og ansatte ved studentstedet. Terje Harlo, økonomi-medarbeider på Folken, kan nesten bekrefte tallene. – Dere har hørt nesten rett. Tallet er noe lavere, like under 17 prosent. Tallene ble presentert under Folkens allmøte, og var ment som en oppmuntring til de frivillige, som gjør en stor innsats. Det ble også tatt opp i sammenheng med at vi ikke skal øke prisen på frivilligpilsen i år, sier han.I 2011 ble det solgt i underkant av 40 000 liter øl på Folken, hvorav knappe 5000 liter var !askeøl. Folken teller i underkant av 200 frivillige og ansatte, brorparten av disse er frivillige. De får tappeølen til 35 kr, mens ordinær studentpris er 48 kr, og fullpris er 68 kr. Frivillige og ansatte får også rabatt på andre salgsvarer.

/*!".0.'&1Harlo beskriver miljøet på Folken som godt, nært og hektisk. – En utfordring vi er veldig bevisst på, er det å sakke litt av for å kunne ta godt i mot nye frivillige. Det er kanskje ikke like lett å komme inn i miljøet om man er litt rolig og beskjedent anlagt, og dette er noe vi helt klart må jobbe med. Vi vil at «Folken-familien» skal bli så stor og sammensveiset som mulig. Folken er et travelt aktivitetshus, og det er veldig få dager uten noen form for arrangement, sier han.

Hverdagspublikummet er likevel «Folken-familien», deres venner og venners venner, inkludert stamgjester. – I noen år har vi nok fokusert mer på konsertavviklinger enn på bardriften. Denne våren satses det på nye konsepter og noen ansiktsløft, sier Harlo.

– *2 !"#$%& *'#32$%4Økonomimedarbeideren har en oppfordring å komme med. – Ta Folken tilbake! Folken tilhører studentene, og vi er vidåpne for å prøve nye ting, slippe til nye folk og være grobunn for !ere student- aktiviteter, sier han. Harlo ønsker at så mange som mulig av studentforeningene- og gruppene har tilhodssted på studentersamfunnet. – Vi hadde veldig gjerne sett at Studentsangforeningen øvde og bodde hos oss. At jazzfolka, danserne og musikerne på Bjergsted gjorde sine konserter, forestillinger og oppsetninger hos oss, og gjerne også brukte oss som øvings- og treningslokaler når det i perioder er trangt om plassen der nede, fortsetter han.Økonomimann Harlo lister opp !ere muligheter for studentene. Han håper også at lærerutdanningens dramaelever ser at de kan holde sine teaterstykker der og at STIL blant annet kan feire sine seire ved Folken. Listen for muligheter virker endesløs: – Og de kan drukne sine sorger hos oss, samt organisere TV- visninger av fotball og annet, og gjerne også arrangere små turneringer i fussball og shu$eboard. At journaliststudentene og det som er igjen av humanister og samfunnsvitere på UiS avholder debatter hos oss, og at SmiS, både avis og radio, utplasserer korrespondenter hos oss, melder Harlo.

5&)$%. '&'*'2*'( Folkens økonomimedarbeider understreker noe av Folkens opprinnelige formål: – Folken har en formålsparagraf hvor det blant annet står at vi skal stimulere til kulturell og politisk egenaktivitet. Initiativet bør og må derfor komme fra studentene. Folkens anvendelighet begrenses kun av studentenes og vår egen kreativitet. Vi jobber stadig med vår, og venter i daglig spenning på initiativ fra Stavangers studenter.

%&'(% ) *+%+ H%&.'%**% V'&*%.67. S

5 på folken Hvorfor går du på Folken?

Fredrik Sele (26) Nestleder i styret på Folken

– Jeg går ikke her – jeg engasjerer meg. Det er en god mulighet til å bygge nett-verk. Dessuten er det et hyggelig miljø her. Jeg har fått jobbe profesjonelt med faget på andre festivaler i landet på grunn av det jeg har gjort her på Folken.

Miguel Angel Matilla (35) Kokk

– Fordi det er et hyggelig sted med bra musikk. Sofaen er myk og ølen er billig.

Rakel Cotino Arntzen (22) Kranfører

– Jeg ble invitert av venner til å være med hit i kveld. Har bare vært her et par ganger før.

Ryan Balfour (22) fra Irland

– Det er billig øl her. Jeg vet ikke hvor jeg er.

Lars Ueland Norås (22) ansatt i baren– Jeg er ansatt her. Det medfører gunstige priser i baren. Det er ikke alltid så mye å ta seg til på en onsdagskveld, og her er det hyggelige omgivelser og koselige folk å tre,e.

på tur

Audiens hos kongenJournaliststudent Charlotte Trondsen (21) møtte en konge da hun var på Svalbard. Og det var ikke hvilken som helst konge – det var kongen av Arktis.

«Øyelokkene mine stod i fare for å fryse fast til kikkerten der jeg stod og beundret bjørnen, kanskje litt for lenge.»

Det var en kald og stille aprilnatt. Vinden hadde endelig løyet. Jeg befant meg på Svalbard sammen med klassen min fra Nord!ord folkehøgskole. Etter å ha våknet opp til stiv kuling og lite sikt på morgenkvisten, måtte vi søke ly i Camp Morten, en gammel amerikansk militærbase. Vi hadde "aks som befant oss her akkurat denne dagen. Mye vind og is på bakken gjorde det vanskelig å slå opp alle teltene, og det var vanskelig å vite hvor man ellers skulle gjøre av seg i betydelig mange minusgrader. Selv om vi #kk mulighet til å sove i det lille bygget, som etter mange år på værhardt land så ut som et falleferdig skur, måtte vi naturligvis ut for å gå på do. På turen var vi delt inn i teltlag - #re og #re personer som sov i samme telt og hadde ulike ansvar. Ved Camp Morten var det mitt teltlag som hadde ansvar for å bygge do. Utfordrende forhold gjorde at det tok lengre tid enn vanlig. I hele tre timer skar vi ut isblokker i snøen og stablet dem oppå hverandre. Resultatet ble seende ut som en iglo uten tak.

Det nærmet seg midnatt i Camp Morten, og jeg krøp sammen i soveposen min. Om bare én time måtte jeg ut i den arktiske natta for å være bjørnevakt. Isbjørn hadde vært et stort samtaletema både før og underveis på turen. Alle i klassen min var enige om at det ville vært stas å se bjørn, så lenge den ikke dukket opp faretruende nære.

Allerede på dag tre av turen ropte en av jentene i klassen: «Isbjørn, det er isbjørn!» Vi hadde nettopp pakket sammen nattens teltcamp da to bjørner kom labbende i vår retning, og det var et fantastisk syn. Jeg snubler over stokk og stein og jubler høyt bare jeg ser et rådyr i Oslomarka. Å se isbjørn toppet helt klart alt annet jeg noen gang har sett og opplevd ute i naturen.

Det spredde seg raskt en blandet, spent og nesten hysterisk stemning blant oss da isbjørnene kom nærmere. Mest av alt var stemningen preget

av store mengder med adrenalin. Noen begynte automatisk å vifte med liggeunderlagene sine (noe vi hadde lært å gjøre for å virke større og mer skremmende), samtidig som andre begynte å rope: «Ikke kom hit. Kom deg vekk, bjørn!»

Vi hadde med oss to signalpistoler med skremmebluss, to hagler og en ri"e. Bjørnene viste seg raskt å være harmløse, og så ut til å takle situasjonen med en mye større ro enn oss. Binna og den ungre bjørnen stoppet opp rundt hundre meter unna, og tittet i vår retning. Da den ene bjørnen reiste seg opp på to bein, steg spenningen. Deretter fortsatte bjørnene ferden videre mot kysten.

Klokka ett på natta, ved Camp Morten, stod jeg opp og gjorde meg klar for å starte min isbjørnvakt. Litt ut i vakten min #kk jeg øye på en "ekk langt ute på den isbelagte !orden. Jeg klarte ikke å se hva det var, selv om jeg brukte kikkert. Plutselig var den nær nok til at jeg kunne konkludere med at det var en bjørn jeg så på, og den var så #n der den beveget seg rundt på isen. Øyelokkene mine stod i fare for å fryse fast til kikkerten der jeg stod og beundret bjørnen, kanskje litt for lenge. Da jeg omsider la fra meg kikkerten kunne jeg se bjørnen relativt tydelig. Den gikk mot meg, før den gikk et godt stykke vekk fra meg igjen. Jeg bestemte meg for å vente litt med å vekke de andre i leiren, for å unngå unødig panikkstemning.

Jeg !kk ganske raskt erfare at isbjørn er, som ekspertene sier, mye raskere enn de ser ut som. Denne isbjørnen småjogget plutselig i retning Camp Morten. Jeg skyndte meg inn for og få tak i læreren som hadde våpen, for selv hadde jeg bare en signalpistol. Litt beskjeden som jeg er, begynte jeg å hviske til læreren min, som selvsagt sov som en stein. Jeg #kk ristet liv i stipendiaten i stedet, og hun var raskt ute av soveposen. Da ble jeg enig med meg selv om at jeg ikke lenger hadde tid til å være inne i skuret, for nå

40

"#$%&$'(Norsk øygruppe i Arktis.

Longyearbyen er største by, og administrasjons-senter for øygruppa.

Befolkning: 2500

på tur 41

Her i SmiS de!nerer vi en reise som alle turer du legger ut på, store som små, utenfor din egen inngangsdør. «Vagabond» er SmiS´ nye artikkel-serie for reisehistorier. Har du vært på tur og har lyst å fortelle om det? Ta kontakt med oss på kultur@smis.no.

!"#$! % &'!' C!"#$%&&' T#%()*'( | ())*$!+,$-'. T%#" L+() B'#,

«Det var bare meg og isbjørnen ute i vinter-natten. »

hadde jeg ikke peiling på hvor langt bjørnen hadde beveget seg siden jeg så den sist. Uten å nøle tråkket jeg ut av døra og ut i det hvite polarlandskapet. Idet jeg satte ned foten utenfor døra kom jeg på at det ikke var noen garanti for at bjørnen ikke stod rett utenfor. Jeg så ikke bjørnen på /orden, men i øye-kroken la jeg merke til en bevegelse nede ved doen vi hadde bygget. Der nede, ikke mer enn 40 meter unna meg, kom bjørnen gående.

Det var en hannbjørn denne gangen, betydelig mye større enn de andre vi hadde sett, og nå sto han altså ved doen vår. Der reiste han seg opp på to ben og kikket ned over kanten. Jeg var sjeleglad for at ingen var på do akkurat da! Jeg løftet signalpistolen min, men beveget meg ellers ikke en centimeter. Denne gangen var jeg ikke like full av adrenalin som ved første isbjørnmøte, og jeg ble selv overrasket over hvor rolig jeg var. Det var bare meg og isbjørnen ute i vinternatten. Jeg følte meg liten, men aldri redd. Jeg hadde fått inntrykk av at isbjørner er vennlige og rolige dyr.

Det føltes som en evighet før noen andre omsider begynte å vise seg i dør-åpningen til Camp Morten. «Kommer det ingen ut til meg snart?», tenkte jeg. Plutselig kom en jente i klassen løpende ut i stillongs og med liggeunderlaget hevet godt over hodet. Hun nølte ikke ett sekund med å rope på bjørnen. Samtidig som bjørnen kikket overraskende bort på oss, kom stipendiaten ut av døra. Ropingen vår vekte to menn som bodde i en fangsthytte i Camp Morten, som så relativt innfødte og innrøykte ut. De kom ut for å undersøke oppstyret, og en av dem konkluderte raskt: «Det var jammen en stor bamse!». Bjørnen tok et par skritt mot oss, og stipendiaten gjorde seg klar for å fyre av et bluss med signalpistolen. Heldigvis bestemte isbjørnen seg for at det var mindre bråk og styr nede på /orden, og jeg var glad og lettet over at den gikk sin vei uten at vi måtte skyte mot den.

Kongen av Arktis var likevel ikke helt klar for å takke for seg, og jeg var

ikke helt klar for å miste ham ut av syne heller. Jeg gikk bort til kanten av berget som vendte ned mot /orden. Jeg kikket forsiktig over kanten. Nede på /orden, tolv meter fra meg i luftlinje, blinket to kullsvarte og kulerunde øyne mot meg. Isbjørnen stod stille og så på meg, og jeg så på den. Tanken «jeg håper ikke isbjørner er 0inke til å klatre opp berg», streifet meg så vidt, men jeg klarte ikke å 0ytte meg vekk fra kanten. Det var bjørnen som gjorde første bevegelse, og forsvant ut på den isbelagte /orden.

TURGLAD GJENG: Med ski og pulk i det arktiske isødet.

tatt ut av kontekst42

«B!"#$%» | !"#" S!"#$% S%&'($)

Studere på Svalbard?Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i

biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Søknadsfrist: 15. aprilMer info: www.unis.no Fo

to: N

ils P

e!er

Dal

e

kultur 43

Jeg vil dansenaken i regnet

«Sol, sol, kom igjen, sola er min beste venn. Vekk med skyer, paraplyer, hold nå opp å regne. Varm meg her, varm meg der, varm meg alle steder.»

Jeg gleder meg til våren, og drar opp persiennene like entusiastisk hver eneste morgen – for så å bli møtt av grå himmel og deprimerende regn. Egentlig liker jeg regn, men best om våren og sommeren, når jeg kan kle av meg alle klærne og bade naken i det. Lett og deilig duskeregn mot bar hud. Ingenting føles vel bedre enn det? Har du ikke prøvd det, bør du prøve det i år. Hvis vinteren velger å forlate oss, vel og merke. Men vi kan ikke være nakne i hele vår, hvor enn våryre noen kanskje er. Heldigvis !nnes det !ne klær vi kan trekke over oss etter en liten svømmetur i hagen, og det kan vi like.

For å bli klokere på hva som blir en del av motebildet våren 2012, kan vi notere oss hva de store motehusene og designerne viser frem på catwalken. I "or var det mange spreke farger å !nne i butikkene, og om du var en av de mange som gikk til innkjøp av disse fargeklattene, kan du spare noen penger på det i år. Mye av det som preget motebildet i "or vår og sommer vil

«Et lite tips kan være å sette sammen noen av dine fargesterke plagg med dine lysere plagg – det blir kult.»

«Sleng på deg et par seilersko, og du er klar til å dra ut på nye eventyr.»

KLÆR ER KULTURAV ULRIKKE VALVIK MITCHELL

nemlig gjenopplives i år, og det er ikke det verste for en moteglad student og dens moteglade lommebok. Likte du å leke deg med color block (å kle seg i forskjellige fargesterke plagg, journ.anm.), kan du ta leken til et nytt nivå, med neonfarger. Elektrisk gul, knall oransje, rosa, blå og grønn blir nøkkel-farger i vår og sommer.

Pastellfarger og duse toner er den totale motsetningen til color block-trenden. Det er likevel like superaktuelt som neon denne våren, om ikke mer. Motsetninger tiltrekker hverandre, sies det. Mon tro om det blir mange fargeklatter og pastellpiker å se hånd i hånd i år. Som Cindy Lauper ville sagt: «I see your true colours shining trough, and that’s why I love you.» Et lite tips kan være å sette sammen noen av dine fargesterke plagg med dine lysere plagg – det blir kult.

Blomster hører våren til, og det udødelige blomsterprintet vil spire i de #este butikker også denne våren. Men i år kan det derimot se ut til at noen av blomstene har blitt pollinert av en alkoholisert bie. Blomstene blir nemlig digitalt manipulert, og ser derfor naturlig nok manipulerte ut. Teknologi, altså. Nye metoder gir oss #ere valg å velge mellom, og alt er lov. Søte blomsterkjoler eller fargesprakende blomsterbukser – you just go for it.

En godbit som aldri ser ut til å forlate motebildet er ingen ringere enn den lille hvite, og godt er det. Vrien i år er at plaggene skal være transparente, gjerne lag på lag i lette sto$er. Kjør på med lange kjoler, korte kjoler, eller gjennomsiktige bluser. Denim holdes også evig i live, og er noe du kan bruke akkurat som du vil. Shortser, bukser, kjoler eller skjorter – alt kler den smukke.

Anser du heller deg selv som en sporty babe enn en blomsterpike eller fargeklatt, er denne trenden noe for deg. I vår skal atletisk mote spille en stor rolle i det fullstendige motebildet, og klærne skal være behagelige og lett anvendelige. Sexy og komfortabelt, er det mulig? Som Carrie Bradshaw (Sarah Jessica Parker) i Sex And %e City ville sagt: «I'm having my cupcake, and eating it too». To #uer i én smekk.

Gutta boys får også mye å velge mellom, og kan i likhet med jentene ta frem klær fra tidligere år. I vår dempes fargespekteret på herresiden av mote- skalaen, og det legges vekt på rene plagg med rene linjer og enkle detaljer. Fargene skal være nedtonende og jordnære. Zara (motebutikk for kvinner

og menn) melder at en marineblå cargo-bukse er årets beste tips. Et annet nøkkelplagg er den klassiske blazeren, gjerne over en hvit t-skjorte som en vanlig skjorte. Ellers blir stripete og rutete skjorter kjekke å ha i skapet, klar til enhver anledning. Sleng på deg et par seilersko, og du er klar til å dra ut på nye eventyr.

Det !nnes altså noe for en hver personlighet i år, enkelt og greit. Men det jeg synes er det beste er å drite i hva som er «in» og «trendy», og bare kle deg etter humør og personlig stil. De klærne du liker best uavhengig av trend og aktualitet, er de klærne du kler aller best. Det er evigheter siden jeg har fornyet vår- og sommergarderoben min, men jeg tilføyer noen godbiter når jeg kommer over dem i ny og ne. Favorittplagget mitt er en slitt ola-shorts som jeg har arvet fra min mor, og den vil jeg bruke helt til den er så slitt at den faller fra hverandre. Kanskje jeg da kan sy den om til en lommebok, og la den leve videre som det. Gjenbruk er vennbruk.

En ting til. Er det en dag du ikke helt vet hvilket humør du skal kle deg etter - dans heller naken i regnet. Det skal jeg.

Karita Rusnes- En !n trench coat, en søt topp og en high waist- shorts.

Charlie Sarmiento- Noe i retrostil.

Michelle Eide- En enkel tanktopp.

3 i Stavanger sentrum Hva blir ditt nøkkelplagg denne våren?

film44

Nicolas Cage kan herved føres inn i ordboken som et skjellsord for å beskrive noe dårlig. «Likte du krabbeburgeren, da?», spurte Per. «Nei, den minte meg litt om Nicolas Cage», svarte Pål. «Så gale, ja», konkluderte Petra. Ja, det er så gale. «Ghost Rider» er et prakteksempel på en !lm som aldri skulle fått en oppfølger. Det er nesten et mirakel at !lm nummer to får forgjengeren til å fremstå som en Kubrick-!lm. Nei, du kan ikke forvente at dagens «stor-!lmer» skal rette seg inn mot et dypt !loso!sk og symbolrikt plot. Men herregud, «Ghost Rider 2» har ikke plot. Det er som om studioet undret over budskapet og spurte «Du regissør, jeg tror kanskje vi mangler noe?», og geniet selv svarte: «Nei, vi har action. Masse, masse action i 3D!». Det er nesten litt synd at det kreative teamet bak «Crank» har levert denne patetiske unnskyldningen av en !lm. En !lm som setter den brennende motorsykkel- mannen i et stort dilemma: han må redde en unge fra djevelen. Hvorfor? Ingen anelse. «Ghost Rider 2» kan best beskrives som en hundelort pakket inn i gavepapir. Den ser grei ut på skjermen, men innholdet er råttent. Historien er banal, og karakterene like engasjerende som en spørsmåls- runde om ertestuing. Plotet kunne jeg selv improvisert som femåring, mens jeg dengte løs på trær i en selverklært krig mot skogen. Men vi kan vel ikke legge all skylden på herr Nicolas, eller? Nei, dessverre. Manuset er latterlig, action-sekvensene er billige, og !lmens sjel er spist opp av den mytologiske djevelen. Forventingene var på bunnen, men sku"elsen tra" meg likevel. En ting er sikkert: vi trenger ikke «Ghost Rider 3». Please!

Regi: Mark Neveldine, Brian TaylorSkuespillere: Nicolas Cage, Idris Elba, Ciarán Hinds, Johnny Whitworth Land/lengde/år: USA/ 1t35m/ 2012Karakter:

Regi: Michael HazanaviciusSkuespillere: Jean Dujardin, Bérénice Bejo, John GoodmanLand/lengde/år: Frankrike/ 1t41m/ 2011Karakter:

Når artisten er stumDet er helt greit at du er skeptisk til stum!lmer, og du kan i din fulle rett meddele skepsis til svart/hvit-stemplet kvalitet. Såfremt du ikke er en av actionbombene som presterer å si «Eg like ikkje sånne gammel!lmer. De e så gamle». «#e Artist» er en !lm av de sjeldne. En godbit som presser ut to setninger med dialog gjennom sin 101 minutters varighet. Filmen passer derfor ypperlig til amerikanerne som nekter å gå på utenlandske !lmer grunnet tekstlesevansker. Mange stiller seg tvilende til stum!lmer, men i «#e Artist» sitt tilfelle, bidrar tausheten til å styrke handlinges troverdighet. Filmen er den perfekte hyllesten til stum!lmens storhetstid og fall. Plotet er sentrert rundt en massiv Hollywood-!lmstjerne, som ender i en nedgående karriere når lyd blir en vesentlig del av !lmproduksjonene. Kjipt. Rollebesetningen er en genistrek. Dujardin har det perfekte ansiktet, og en bart enhver hipster har notert på ønskelisten. Han genererer en følelse med øyenbryn og kroppsbevegelser, som gjør at han rett og slett ikke trenger å snakke. På den ærlige siden av jordpoteten, er det relativt lite substans i «#e Artist». Historien er en ærlig gigantklisjé, med den typiske «rikdom til boms, tilbake til rikdom»-vrien. Et scenario vi studenter opplever når storsjekken fra lånekassen ruller inn på konto to ganger i året. Ikke så farlig, det fungerer likevel. Så til de grader. «#e Artist» drives frem av nydelig foto, sterk musikk og ypperlig skuespill. Du trenger ikke dialog for å relatere til produktet. Du kan ha en stum artist.

Oscar. Du herlige Oscar. Nei, ikke du som er klistret på en sardinboks. Heller ikke Oscar, bestemoren min sin kattegubbe som døde på mystisk vis for et par år siden. Men Oscar. Den prestisjefylte samlingen av rikinger som griner etter en gullstruktur. Personlig tror jeg statuen er en svindel. Det er sannsynligvis en sjokolademann innpakket i gullpapir. Ikke så farlig det. Så lenge Meryl Streep og George Clooney blir fornøyde, er jeg fornøyd. I skrivende stund har enda ikke Oscarkomiteen fått kastet sine lukrative gullstatuer til de karrieregjerrige $ottisene som bruker ti millioner på en hårføner med diamanter i. Prisutdelingen er likevel en forutsigbar a"ære. Like forutsigbar som gaven din til kjæresten på «Valentines Day». Og det er gale. Om «#e Artist» ikke vinner den gjeveste prisen for beste !lm skal jeg spise et gourmetmåltid bestående av torsk i sitronsaus. Deretter skal jeg runde det av med et par delikate rosiner og dadler. De tre verste tingene søppelposen i magesekken min kan få servert. Sann historie. Oscarutdelingen er ofte en !ause. Hvorfor vant ikke «Apocalypse Now» beste !lm i 1979? Hva tenkte !lmhæren på når de ignorerte «Singing in the rain» i 1952? Hvordan kunne «Braveheart», en !lm som pisser skotsk historie i ansiktet, stille med stortriumf i 1995? Og hva faen var greia med «Titanic»?

Politikk. Det kan være !nt med politikk, men noen ganger blir det som å bli servert en konfekt rett fra bensinstasjonen: det er bare to herlige godbiter i pakken. Resten er møkk. I 1978 stakk «Hjortejegeren» av med majoriteten av statuer i Helgøposen sin. Når Francis Ford Coppola leverte «Apocalypse Now» på Oscardøren i 1979, ble det fort problematisk. Først og fremst fordi Coppola selv hadde vunnet et trailerlass av statuer for god!lmene i «Gudfaren»-serien. Hoveddilemmaet var likevel at Oscar-

komiteen ikke kunne leke actionhelter, og plassere nok en kritisk Vietnam!lm øverst på pallen. Det hadde vært krise for hele verdens- herredømmet. Jeg hadde klikket. Jeg hadde kastet et glass i bakken, og latt være å rydde opp etter meg. Kong Oscar fant det derfor passende å gi prisen til «Kramer vs. Kramer». En $ott erstatning, men ikke den verdige vinneren. 1995 var «Apollo 13» sitt år. Trolig den mest briljante !lmrullen i den ellers langtekkelige karrieren til seigmann Ron Howard. Filmen møtte også sterk konkurranse fra en av mine personlige favoritt!lmer: «Heldiggrisen Babe». Ja, snakkende griser er søte. Selv om konkurransen var stor, gikk heders- prisen til Mel Gibson sin latterlig unøyaktige nytelsessyke parodi av skotsk historie. Joda, «Braveheart» var !n underholdning. Men den var aldri særlig god. Hvor ligger Oscar-utdelingens logikk? Usikker. Hollywoodpolitikken styrer det meste, og akademiet må spille på byens lag. Hvis en !lm som «Titanic» ble gruset av «L.A Con!dential», eller «Ben-Hur» så seg slått av «Some Like It Hot», ville det virke som at Oscar viket vekk fra sine kjerneverdier. De villekrenket sine viktigste medspillere: de store studioene. Hvis en !lm har påbygget seg en tidlig «hype» via markedsføring fra studioer, vil dette ha sin innvirkning på sluttresultatet. Det hjelper heller ikke at de $este menneskene som stemmer frem vinnerne, har hatt en karriere innenfor !lm. Noe som enkelt kan skape en form for favorisering. Spekulativt? Kanskje det. Heldigvis er Oscarutdelingen forutsigbar. «#e Artist» vinner garantert, og det er velfortjent.

%&'()*+ %, F"#$"%& K'()#" S

%&'()*+ %, F"#$"%& K'()#" S

'*+#,'-%*.Tohjula septiktank

F

A

Ghost Rider 2

/e Artist

Filmansvarlig Fredrik Kayser

!lm@smis.no

«Så lenge Meryl Streep og George Clooney blir fornøyde, er jeg fornøyd.»

Hjelp, kong Oscar er tilbake!

Tommy Wiseau kan ikke beskrives på en enkel måte. Han er en besynderlig og kompleks type som lager usedvanlig merkelig !lm. Jeg kan love deg at du ikke har sett en så dårlig !lm som «#e Room», men at du likevel kommer til å elske den. Wiseau brukte alle pengene han kunne skrape ut av sin egen lommebok på akkurat denne !lmen. Når den ble vist de første gangene var den kun å se på utvalgte kinoer i California, fordi den var så dårlig. Men kultbanditter, hipstere og andre !lminteresserte så raskt at dette var hysterisk morsomt, og !lmen ble straks en kultklassiker som ble sett $ere hundre ganger på kino av enkelte mennesker. «/e Room» har blitt omtalt som «den verste !lmen som noensinne er laget». Alt er feil med denne !lmen, og det er faktisk mange av kollegaene til Wiseau enig i. Filmen handler altså om Johnny (Tommy Wiseau). Han er bankmann og er forlovet med Lisa (Juliette Danielle). Sammen deler de et intenst og «hot» forhold, som er basert på sex og klein musikk. Jeg brakk meg nesten den første gangen jeg så !lmen, fordi sexscenene er helt grotesk ekle. Ingenting er sexy med dem, mest fordi Wiseau kanskje er den minst attraktive mannen på jord. For det andre vises den ene scenen hele to ganger i løpet av !lmen. Wiseau var visst så fornøyd med prestasjonen i den erotiske scenen, at han like greit tenkte han kunne bruke den to ganger. Æsj. Det aller mest tragiske med !lmen (bortsett fra ekle sexscener og elendig skuespill) er den grusomt dårlige tekniske prestasjonen. Mye av tiden henger guttene i !lmen på et tak i San Francisco. De har på enkelt vis brukt bluescreen for å fremkalle følelsen av at de er på et tak, og når den ene kompisen skal gå inn døra og ned trappa vandrer han ut i det blå. Feilen er så grov og lett synlig, at det er utrolig vanskelig å skjønne hvordan i pokker Wiseau ikke kunne se det selv. Det er tydeligvis vanskelig å følge med når man har skrevet manus, regisserer og spiller hovedrollen selv. Nok om hvor dårlig den er. Johnny og Lisa har et tilsynelatende godt forhold, altså. Men når hun begynner å bli lei av han, forfører hun Johnnys beste venn. Ved siden av denne røde tråden av et triangeldrama følger vi mange andre «tilfeldige» menneskers liv. Plutselig er noen dødssyke, plutselig er noen forelsket, og plutselig får noen raserianfall uten at !lmen tar noen store vendinger. Altså; en annen stor svakhet med kunst- verket. Plotet er rotete og smått forvirrende, men Guri, så catchy. Ja, den er dårlig. Men den er også morsom. Og det er enda morsommere når man vet at Wiseau er hundre prosent uenig med kritikken han har fått. Han syns dette er verdens beste !lm, han! Så stol litt på skaperen og prøv noe nytt; dette er de!nisjonen på kalkun!lm.

Velsmakende kalkun

,'&0'Tittel: #e Room

Regi: Tommy Wiseau

Skuespillere: Tommy Wisaeu, Juliette Danielle

Land: USA

Spilletid: 1 t. 39 min.

År: 2003

%&-(.%)+ %, K'%)' D'1- S

musikk 45Et skritt tilbakeDet er ingen hemmelighet at vi lever i et mannsdominert samfunn. Dette har satt et tydelig preg på musikkhistorien. Mannsdominansen har ført til at !er- tallet av de som regnes som pionérer innenfor rocken og dens subsjangere, klassisk musikk og jazz, hovedsaklig er menn. Få kvinner er kjent som store gitarister, bassister eller trommeslagere. Det er først og fremst som vokalister kvinner virkelig har utmerket seg opp igjennom historien.

Mangelen på kvinnelige pionérer har en sammenheng med at «kvinnens plass» var på kjøkkenet da populærmusikken oppstod. På tross av dette var noen av de første profesjonelle jazz- og bluessangerne kvinner. Bluessangerinnen Rainey var kjent på 20- og 30-tallet, og var en av de første profesjonelle sangerne som noen gang spilte inn plate. Etter henne følger jazzsangeren Bessie Smith, og disse to er henholdsvis kjent som «"e Mother of Blues» og «"e Empress of Blues».

Rock n’ roll oppstod i USA på slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet, og sammen med den oppstod en voksende ungdomskultur. Mannlige stjerner som Elvis, Little Richard og Jerry Lee Lewis skapte furore, men på 50-tallet skulle det riktignok ikke mer til enn et par hoftevrikk eller skrik øverst på toneskalaen for å provosere. Den mestselgende kvinnelige artisten på 50-tallet var sangerinnen Patti Page, mest kjent for «How Much Is "at Doggie In the Window?». Med et image som naiv og uskyldig, og med en sart stemme, framstod hun ikke som særlig provoserende. Passende temaer for kvinner innen popen var på denne tida tenåringsforelskelse eller bryllup.

Jentegrupper som !e Supremes og "e Ronettes dominerte popen den første halvdelen av 60-tallet. Temaene de sang om hadde ikke utviklet seg siden 50-tallet, og kvinner innenfor musikken hadde fortsatt de samme glattpolerte imagene. Men utover 60-tallet begynte det å skje ting. Det var store uroligheter i det amerikanske samfunnet, og mye rørte på seg. Ungdomsopprør, borger-

rettighetsbevegelsen og politisk engasjement skapte forandringer i musikk- scenen.

Tidligere hadde platebransjen dreid seg om gode poplåter med klassisk oppbygning. Catchy låter om enkle, hverdagslige temaer som mannen eller kvinnen i gata kunne relatere til. Èn og samme låt kunne gjerne bli covret av mange forskjellige artister og sluppet samtidig, slik at alle mulige mål-grupper ble dekket. Men ettersom samfunnet forandret seg, forandret både musikken og innholdet i musikken seg.

På slutten av 60- og 70-tallet var musikalske storheter som Janis Joplin, Joni Mitchell og Patti Smith blant de de største kvinnelige stjernene. Musikalsk sett var de både nyskapende og originale. De banet veien for framtidige kvinnelige artister, og var med på å utfordre oppfatningen om hvordan en kvinne skulle være, på en tid da mange fortsatt mente at kvinner skulle tie stille og bli på kjøkkenet. Disse kvinnene klatret seg opp til toppen, uten hjelp av kalkulerende markedsføringsplaner.

Hvis vi spoler fram til i dag, ser det musikalske poplandskapet ganske annerledes ut. Det er desverre ikke altfor drøyt å påstå at utseende og det å spille på sex i mange tilfeller selger bedre enn faktisk talent. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle typer musikk, men mye av popen som blir spilt på radio og tv. Fellestrekket for kvinnene som lager denne typen musikk er at de sjelden spiller instrumenter, og ikke skriver sine egne sanger eller sangtekster. Call me crazy, men jeg tror en sanger som er nødt til å kle av seg for å bli hørt, sannsynligvis ikke har så mye interessant å komme med. Dagens mest populære låter følger akkurat den samme formelen som de gjorde på 50-tallet. Catchy låter om enkle, hverdagslige (les: hjernedøde) temaer som mannen eller kvinnen i gata kan relatere til, bare at denne gangen er de som synger halvnakne. S

Han høres ut som en poetisk uteligger som spiser løs-snus, samtidig som han røyker 20 sigaretter og drikker whisky med neseboret. Hvem vet, kanskje han gjør det? Ingenting å bry seg om. «Blues Funeral» er allerede en av storkandidatene til å toppe «årets beste»-listen. En skive så variert og dyp, at jeg nesten drukner i kvaliteten. Forgjengeren «Bubblegum» satte foten ned i halsen på de !este musikkelskerne for snart åtte år siden. «Blues Funeral» skyver støvelen ned et par hakk til. Dette er mesterklasse. Den selverklærte bluesmannen kjører sitt eget løp, og beviser at han fortsatt troner på haugen av gjenopp#nnelse. Mark #kser det umulige, og blander grunge, metal, psykedelisk blues, R&B og bluegrass sammen med en dose disco og tunge elektrobeats. Kanskje det blir en ny ting? Bluesi#sert satan-disco? Abba ville vært stolte. «Blues Funeral» er preget av en dyster og tung stemning. Plata er ikke noe du fyrer på anlegget i det to lykkerusa byrotter skal gifte seg under et banantre i Honolulu. Lyrikken er bøyd over mørke bilder om fortvilelse og anger, men helheten er oppveid av en musikalsk stemning som er alt annet enn endimensjonal og tvangsdepressiv. Resultatet er et album som overgår sjangre og trender. Innføringen av det elektroniske lydbildet kunne fort blitt like smart som en rocka Mira Craig. Men «Whisky-Kåre» får det til. Dette re!ekteres på den hypnotiserende «Ode to Sad Disco» og den mørke, upbeat «Harborview Hospital». Du trenger ikke å rekonstruere imaget ditt for å appellere til et bredere publikum. Mark Lanegan har vært seg selv i en evighet, og det fungerer. Lær av det, Lana Del Rey.

Artist: Mark Lanegan Band Album: Blues FuneralLabel: 4AD / PlaygroundKarakter:

S

Heiajenter rusa på AC/DC Mange band har levd på ideen om å levere samme plate helt til noen legger merke til det. "e Strokes hoppet på bølgen med oppfølgeren til «Is this it», og Oasis klarte aldri å bli Beatles nummer to. AC/DC er i sin egen liga. Om det er intensjonen til bandet er heller usikkert. Det virker lite sannsynlig at AC/DC diskuterer den nye storinnspillingen rundt middagsbordet, og presiserer å si «vel, Back in Black fungerte bra. Vi lager oppfølgeren, og kaller den Back in Blacker». Sleigh Bells har på mange måter levert debutplaten på ny. Heldigvis funker det. Tidligere Poison "e Well-gitarist, Derek Miller, serverer deg en god dose hardcore med pop-preg. Føyer du til skrikende elektrotrommer, og blander det i et eksplosivt lydtema som banker seg ned i cheerleaderbilder, har du Sleigh Bells. Det er vondt å si, men bandet har faktisk laget en ny sjanger. En sjanger med et lydbilde som grenser farlig til det barnslige. Plata trekker assosisasjoner til jenter som prater med en hel tyggegummipakke i kjeften, og menn som lever av å snakke om amerikansk fotball og styrketrening. Men Sleigh Bells balanserer det perfekt. Musikken er enkel, original og høy. Vokalist Alexis Krauss er sjarmerende, selv om hun ofte høres ut som en katt som tigger etter #sken på middagsbordet. Det viktigste? Det fenger. Det fenger helt vanvittig. Forgjengeren «Treats» slo deg i ballesekken. «Reign of Terror» slår ikke fullt så hardt, og det er kanskje like greit. Særpreget er der fortsatt, selv om platen ofte minner sterkt om debuten. Ikke så farlig, støyete heiajenterock er godkjent i gjentatte doser.

$%&'()* $+ F"#$"%& K'()#" S

$%&'()* $+ F"#$"%& K'()#" S

Satandisco i begravelsesformat

A

Artist: Sleigh BellsAlbum: Reign of Terror Label: Columbia / Sony MusicKarakter:

B

Musikkansvarlig Ragnhild Aarø Njie

musikk@smis.no

«Passende temaer for kvinner innen popen var på denne tida tenårings- forelskelse eller bryllup.»

Det har nærmest blitt vanlig å hate dette albumet, og mange hater det så intenst at de aldri lenger nevner det i forbindelse med Metallica. Metallica selv spiller heller aldri låter fra «St. Anger» på konserter. Som en trofast fan av alt dette bandet har gitt ut, kan jeg forstå hvorfor hatet er så intenst. Men likevel er «St.Anger» et viktig stykke musikkhistorie i bandets store katalog. La meg fortelle deg hvorfor.

Albumnavnet låter så inni granskauen intenst. «St. Anger», liksom. Skal det liksom være en helgen eller symbolet på noe fælt? Med så balle- sparkende låter er det virkelig passende å kalle platen dette. Trommis, danske og «Norgesvenn» Lars Ulrich ville helst at albumet skulle hete «Frantic», tittelen til førstesporet på skiva. At den mannen fremdeles kan gå rundt med noenlunde normal hjernekapasitet etter all kokainen han har tatt er sjokkerende. Her beviste han vel at noen liter hjernesaft, og ikke minst celler, har gått opp i røyk og det som verre er etter tretti vel-fungerende år.

En annen bunnløs faktor i all kritikken mot plata, er trommene vår danske venn benytter seg av. Men trommer er det vel egentlig ikke. Det er blikkbokser og cymbaler som har sett sine bedre dager. Vel, trommene låter ganske ræva for enhver musikkentusiast, men ikke for meg. Det er ikke fordi jeg ikke liker musikk, men fordi trommene på sin måte representerer sinnet, frustrasjonen og forholdet som kommer frem på plata. Alt skal ikke være så forbanna polert, i hvert fall ikke når du skal lage historiens sinteste album. Og dette klarte Metallica til gangs, på sitt egne spesielle og elegante vis.

Tekstene *kk minst støyt da «St. Anger» lå klar i butikkhyllene en sommerdag i 2003. Under prosessen med albumet sloss vokalist James Het#eld mot alkoholen som var i ferd med å ta familien, venner og ikke minst bandet i fra trebansfaren. Dette representeres i tekstene. «Shoot me again, I ain’t dead yet», skriker han med sin fagre røst. Å nei, for du kan jo aldri dø du, James! At enkelte sanger inneholder veldig repeterende tekster, blir det hevdet at er negativt. Det er vel bra det, jøye meg. Gjentakelse har da for svarte alltid vært det viktigste virkemiddelet i formidlingen av noe. Ta dere en pære, såkalte musikkanmeldere.

Hva er det som gjør albumet så unikt? Den upolerte faktoren, mine damer og herrer. Musikk skal være noe man skal nyte, og ikke irritere seg over. Kan jeg noen ganger irritere meg over «St. Anger»? Så absolutt. Folk som klager over lyden på denne skiva er for meg totalt ignorante i forhold til hva skiva representerer. Den representerer hat, sinne, vennskap, kjærlighet og gjenfødelse. Pink Floyd sine album blir ikke bedre uansett hvor mange ganger de blir «remastered» og gitt ut på nytt, og på nytt, og på nytt. «St. Anger» er rå og god som gull. Og jeg takker i hvert fall høyere makter for nettopp dette.

Albumet alle nekter å elske

'+,#-'.%+/-'&0'

Artist: Metallica

Album: St. Anger

Utgiver: Vertigo

År: 2003

$%,'-$(* $+ H#%+ G#1"/ F#"&%+/)0'$ H'"'2 S

kultur46

!"#$"%"&'"

@Twitter

Finn de nevnte på Twitter

Vi har fått en representant for #MGP vi sender til Baku i slutten av mai. Tooji med «Stay» tar kaka !att av. Og ja, jeg er en stor tilhenger av sirkuset. Mens jeg inntok årets musikalske gleder, var det spesielt én ting som "kk hodet mitt litt på skakke. Ikke at den tidligere Briskeby-stjerna lignet kråken selv, men dette: RT @JTJan#omas $ Malin er ikke for ung for HELER. Hun er jo ikke 12. Saken er at den unge kvinnen valgte sølvgrå joggesko til minikjole framfor heler. Da er det klart at Jan #omas uler i måneskinn. MGP-Malin er faktisk 16 år, og tidligere vinner av den norske MGP junior-"nalen i 2005. Da med vinnerlåten «Sommer og skolefri». I år konkurrerte hun med blant annet Tommy Fredvang og Plumbo. Og her kommer min egen tweet:@maikenkristof $ «Hvis det ikke var ille nok fra før slik folk utenlands oppfattet nordmenn» - Mamma om Plumbo og #mgp Jeg er altså veldig fornøyd representanten Norge sender til landet jeg umulig klarer å stave uten å sjekke Google først. Første dag Tooji kom tilbake på jobb tvitret han følgende.RT @Tooji_- Hele barnevernstjenesten tok meg imot i dag med blomster, kake, besøk og gratulasjoner fra de høyeste sjefer inkludert bydelsdirektøren #wow Barnevernspedagogen opplever sin egen «Cinderella-story». Vi får bare vente med å se hvor mye glitter Baku velger å dele.

Helt til slutt:RT @olarned $Veit du er i Stryn når dame (70+) på cafe har sjokkrosa jakke med svær traktor i gull på ryggen. $Det gjelder å eldes med stil, sier @EvaHoili

Tid for NRKBlomster, kake, besøk og gratulasjoner fra de høyeste sjefer til Tooji.

@Maikenkristof

Jan (omas @JTJan#omasMalin er ikke for ung for HELER! Hun er jo ikke 12.

André Østgaard

blideste i Tangerudbakken! Han bare kjøper !y og gliser." Priceless. #brille

Ida Furnes Breivik @IdaFBreivikI dag blir det hockeypulver til kvelds

en fantastisk mann #kongen

Munnkurv @MunnkurvÅ svi av seg nesehåra med lighteren ved et uhell er skrekkblandet fryd.

Tooji @Tooji_Hele barnevernstjenesten tok meg imot idag med blomster, kake, besøk og gratulasjoner fra de høyeste sjefer inkludert bydelsdirektøren #wow

Olav Arne Nedrelid @olarnedVeit du er i Stryn når dame (70+) på cafe har sjokkrosa jakke med svær traktor i gull på ryggen.

Cassie @CassieJedhead@planetjedward I WILL VOTE FOR

)*"$% !+""!%

«,-.# !&/0"$ 1P/T+'!!"&»

Twittersjef Maiken Kristo2ersen

Olav Arne Nedrelid @olarned: Veit du er i Stryn når dame (70+) på cafe har sjokkrosa jakke med svær traktor i gull på ryggen.

T3&4 L'$0 B"&# S

47

KÅSERIAV EMILIE RETZIUS

Helst !ere ganger i timen. Ettersom at hjernecellene er slengt ut av skallen, tror de nok at ingen vil legge merke til disse hyppige besøkene.

Kadavrene drar med seg en aura av kraftløs energi og andre giftsto"er, og man merker det på kroppen med en gang noen av denne sorten trer inn i rommet. Den mest glorete parfymen man kan tenke seg, skjærer seg som et torturredskap gjennom neseboret og opp gjennom diverse ganger og kanaler helt til den tre"er hjernen. Den sender sterke signaler videre til kroppen. Det røskes godt i ryggmargen, det blir vanskeligere å puste, og overlevelsesinstinktet slår inn som et lyn. Det #nnes kun to grunner for at man blir værende i en jobb hvor en av disse vandrende posene med kloakk holder til. Nummer en er fordi man selv ikke får en annen jobb. Nummer to er hvis en av dine normale kollegaer ikke får byttet jobb, og du blir i skyttergravene av ren medmenneskelighet.

Hvis en av disse motarbeiderne #kk bestemme hadde de !yttet stumpen sin rett inn på Stortinget og styrt vårt fedreland den veien de mener er den absolutt rette. På vanlig morsmål vil det si: rett til helvete.

Medarbeidernes motarbeidereMan !nner dem på de aller !este arbeidsplasser. Folk som er proppet av selvgodhet og som mener de er best, og alltid setter seg selv først. De går rett på, samme hva de tre"er på, og slår ned det som måtte stå i veien. Noen tror det er medarbeidere de kalles, men det er feil. Det er motarbeidere med stor M.

Slike mennesker bærer alltid nag for et eller annet. En god prosentandel er misfornøyd med jobben sin, men greia er bare at de ikke vet det selv. De fortrenger det, ved å gjøre andres liv enda litt verre. De drar med seg andre ned, slik at de kan klamre seg fast til dem og fortsatt klare å holde sitt eget hode over begeret av dritt. Uskyldige mennesker blir med andre ord brukt som lykkepiller for disse samfunnssvulstene.

De kommer seg gjennom arbeidsdagen ved å følge en oppskrift. Den består av tolv spise-skjeer kontinuerlig hakking på medarbeidere, ti kilo røykepauser og 500 gram gjøre-minst- mulig. Denne oppskriften er de 110 prosent nazi på å følge. Når man følger denne oppskriften blir hodet så høyt hevet at det skaller borti dørkarmer og lamper. De få hjernecellene som hadde klart å klamre seg fast, ramler ut av kraniet. Og det som da er igjen er en ussel, men likevel fyldig klump med prektighet.

Porselensstolen er også en nær venn disse menneskene, og de besøker den så ofte de kan.

kultur

Vi må bare innse det, gutta vet ikke alltid hvordan de skal ordlegge seg for å få en dame med seg hjem. Noen ganger er det rett og slett !aut hva de kan #nne på å si. Et raskt google-søk gir meg sjekketriks som «det er så ryddig her, skal vi rote litt?» og «hvis du var en tåre i øyet mitt ville jeg aldri gråte i frykt for å miste deg». Jeg mener, du skal ha en god dose sjarm for at de linjene der skal fungere.

Men, det er bedre å bruke ufattelig cheesy pick up-lines enn å gjøre det samme som en fyr jeg møtte for litt siden. Greit nok, alkohol var jo involvert, men fem minutter inn i samtalen kom han på et eller annet vis inn på temaet penisen sin, og den var visstnok stor. Greit nok, jeg er en sosial person, og kan egentlig snakke om det meste. Men om du skal sjarmere ei jente du nettopp har møtt er ikke størrelsen på kuken din det du kommer lengst med (no pun intended). Det verste er at han ikke er den første som har forsøkt denne fremgangsmåten.

Noen jenter er av typen som ikke liker at mannfolk spanderer drikke på dem, andre elsker det. Jeg er helt for gratis drikke, men det betyr ikke at jeg blir med deg hjem. Det at en jente lar gutten kjøpe drikke til henne burde bare bety at hun i utgangspunktet er interessert i deg, men noen jenter er bare ute etter gratis drikke. Uansett er det, kjedelig som det enn høres ut, best å være seg selv. Få henne til å le, og vær hø!ig.

Ikke la deg lure. Er du så heldig at du har klart å dra med deg ei jente hjem til hybelen kan ting fortsatt gå galt. Selv om alle kompisene dine er forsvunnet på nach, det er ingen !ekker på sengetøyet, alle de skitne boxerne er galant sparket under sengen og du er vill og klar for litt knulling, kan du fortsatt kødde det til. Først og fremst, pass på promillen. En tur på dass for å spy er ikke noe særlig classy.

Kommer du deg helt til sengen er det nesten i boks. Ikke si noe som helst som kan oppfattes negativt om kroppen hennes. Mange jenter ser ut som om de har selvtillit langt ut i de perfekt stelte neglene sine, men de !este av oss er ikke helt komfortable med å strippe av oss alle klærne. Så sett pris på kvinnfolket du har dratt med deg, du skal tross alt straks få deg noe. Se an stemningen, er dere klar for å rive av hverandre klærne, go for it. Hvis ikke, slapp av, og så go for it. Og som en liten tjeneste til alle jenter der ute: Kjære gutt, sexen er ikke over med en gang du har kommet. Selv om du ikke har noe spesielt lyst, og aller helst vil legge deg over i fosterstilling og sove ut rusen, i det minste tilby deg å gjøre ting for jenta!

SEXSPALTENAV MARI LØVÅS

Hvordan få seg et knull

Kulturkalender for tidsperioden 29. februar ‒ 13. mars 2012

KULTURKALENDER

KONSERT SCENE/ANNET

Jon BalkeOnsdag 29. februar, kl 20:00 i Klubb Sting

Hanne HukkelbergOnsdag 29. februar, kl 22:00 på Cementen

SSO: Hovedserien ‒ Tyske linjerTorsdag 1. mars, kl 19:30 i Stavanger Konserthus

MagnetTorsdag 1. mars, kl 22:00 på Cementen

SSO: Klassikerserien ‒ Beethoven og Brahms Fredag 2. mars, kl 19:30 i Stavanger Konserthus

BOL, Snah og WesterhusFredag 2. mars, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

LidoLidoFredag 2. mars, kl 22:00 på Checkpoint Charlie

Sangkoret Humus: H.I.L.S ‒ med Britt Synnøve Johansen og Tony BurtonLørdag 3. mars, kl 19:30 i Storsalen på Folken

Kenny Garrett QuartetLørdag 3. mars, kl 20:00 i Klubb Sting

Six Eyes LostLørdag 3. mars, kl 22:00 på Martinique

Syntax TerrOrkester og The ShockLørdag 3. mars, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

KatzenjammerSøndag 4. mars, kl 19:00 i Stor Sal i Sandnes Kulturhus

Bushman’s RevengeTorsdag 8. mars, kl 21:00 på Cementen

Hoveslaget 2012 i StavangerFredag 9. mars, kl 20:00 i Grottene på Folken

El CacoLørdag 10. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Hovering Orville Lørdag 10. mars, kl 22:00 på Martinique

World At LargeLørdag 10. mars, kl 22:00 på Checkpoint

UiS Debatt - «Eurokrisen ‒ en trussel mot demokratiet?»Onsdag, 29. februar, kl 19:00 i Storsalen på Folken

Utstillingsåpning: Inngang 12Torsdag 1. mars, kl 19:00 i Rogaland Kunstsenter

Misantropen Premiere torsdag 1. mars, kl 19:30 på Rogaland Teater

Bokkaféen: Ove Tobias Gudmestad presenterer boka «Petroleum Resources; With Emphasis on Offshore Files»Tirsdag 6. mars, kl 12:00 i Bokkaféen i Kjølv Egelands hus.

Rune Bjerga ‒ FriminuttPremiere onsdag 7. mars, kl 19:00 på Gaffel og Karaffel

Standup StavangerOnsdag 7. mars, kl 21:00 på Checkpoint Charlie

Utstillingsåpning: Matt Bryans Torsdag 8. mars, kl 19:00 i Ølhallene på Tou Scene

VårmarkedSøndag 11. mars, kl 12:00 på Scene 1 og 2 på Tou Scene

Den lille prinsenSøndag 11. mars, kl 15:00 i Stor Sal i Sandnes Kulturhus

!"#"

R!"

#$#%

& T'

#(')