SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

Av Karoline Arhaug Wilhelmsen

Illustrasjoner: Janne Beate Standal

Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er

meg, Sniff, og søsteren min Sniffeline. Vi finner på mye rart sammen, som i den

historien du skal få høre nå. Den handler om da vi dro på eventyr til Disneyland.

Lurer du på hva et sniffedyr er forresten? De voksne måler oss med linjal og sier at vi er

små kosedyr og bamser. Det er jo riktig sant at vi er små, og kosete er vi også. Men vi

er ikke helt som andre kosedyr. Vi er sniffedyr. I Sniffeland finnes hundretusener av

oss, minst. Så langt øyet kan se finnes sniffedyr som leker og gjør spillopper. Der finnes

tøykaniner, kosebamser og mange flere også. Alle er lekne og fulle av puff. Puff gjør

oss myke, og lette. Slik at barn kan løfte oss opp, kose med oss og ta oss med.

Du kjenner igjen et sniffedyr på den lange snuten. Den bruker vi til å snuse med. Vi er

ganske nysgjerrige små vesener og liker å utforske nye ting. Du er kanskje litt

nysgjerrig du også? Nysgjerrighet fører ofte til til eventyr og fantastiske ting. Som i den

historien du skal få høre nå. Den begynte en dag Sniffeline og jeg lå i senga. Barna i

familien skulle pakke..

Sniffeline dyttet til Sniff som lå i sengen og sov. Sniff gnidde puff ut av øynene med de

små labbene sine og så opp på søsteren sin. Hun sto over ham i sengen.

”Sniff, har du hørt at familien vår skal til Danmark i ferien, og at vi skal være med?”.

”Nei det har jeg ikke” sa Sniff. Så skjønte han at et nytt eventyr skulle begynne og

smilte; ”Jeg gleder meg allerede”.

Så kom dagen de skulle reise. På flyplassen var det veldig bråkete. Sniff ble så redd at

han stakk av og Sniffeline fulgte etter. De kom til et sted hvor de aldri hadde vært før.

Foran dem var det et langt bord som svingte noen ganger. På bordet var det et bånd som

av og til beveget seg og som av og til sto stille. Det lange båndet var fullt av bager og

kofferter som beveget seg og forsvant i en åpning. Sniffeline hoppet på og forsvant i

åpningen. Sniff fulgte etter. Dette var gøy!

Sniffeline og Sniff hoppet opp i en veske. Innefra i mørket hørte de et dunk og kunne så

vidt se at vesken ble løftet opp av en mann i uniform. Mannen bar vesken bort i en liten

bil og kjørte alle veskene og koffertene bort til et fly. Sniff og Sniffeline klatret ut av

vesken og kom seg ut av bagasjerommet. Så løp de opp trappen og inn i flyet. Sniffeline

satt seg et sted der det ikke satt noen mennesker mens Sniff ville se på de som styrte

flyet. Inne i cockpiten var det to menn som hadde mange knapper og skjermer å se på.

”Det ser mye lettere ut når barna spiller dataspill” tenkte Sniff. Så for han bak i flyet for

å lete etter søsteren sin. Han måtte være sammen med henne i tilfelle han ble litt redd

når de landet.

Sniff og Sniffeline fulgte etter menneskene som gikk av flyet. Noen barn som lignet

gikk inn i en Taxi og Sniff og Sniffeline bestemte seg for å henge på. Inne i Taxien

kunne de se ut av vinduet. Ved veien sto et skilt. ”PARIS” sto det med store bokstaver.

”Paris?” spurte Sniff. ”Vi skulle ikke til Paris? Vi skulle til Danmark”.

”Og dette er ikke familien vår” fastslo Sniffeline. Sniff tenkte seg om før han fortsatte:

”Nei, men jeg har hørt at Disneyland ligger i Paris. Og denne familien har også barn. Så

hvis vi spionerer på dem kan vi kanskje se Disneyland?”.

”Dut dut dut dut du dut dut dam dam dam” kommer det fra Sniff mens han leker under

sengen på hotellrommet i Paris. Sniffeline må hysje på ham.

”Vær stille ellers blir vi oppdaget. Jeg hørte familien bestille en Taxi. De skulle visst til

Disneyland”. De to sniffedyrene sniker seg med og ikke lenge etter er de fremme i

Disneyland.

”Endelig fremme”. Sniff er så spent at han rister i puffen. Så får han øye på en stor

skikkelse og blir redd. ”Hjelp. En stor Mikke Mus! Jeg tror ikke han bare spiser ost.

Han spiser sikkert små sniffedyr også”. Sniffeline ser på Sniff og ler.

”Slapp av Sniff. Mus spiser ikke sniffedyr”. Så peker hun på en stor bygning og sier

”Se der borte er et spøkelseshus. Vi går inn og ser”.

”Jeg tør ikke” sier Sniff men nå er Sniffeline tøff.

”Jo, vi skal Sniff”.

”Ja vel da” sier Sniff. Sniffeline leder an bort til huset.

”Se, der borte er det en ledig vogn, vi hopper på”.

"Nå begynner turen" sier en stemme fra høyttaleren. Sniff og Sniffeline sitter i den

bakerste vognen når turen starter. Plutselig faller en edderkopp ned i en usynlig snor.

Sniffeline og Sniff spretter høyt opp for sniffedyr liker ikke edderkopper. Så ser de et

skjelett og både Sniff og Sniffeline stikker av og ut av spøkelsesslottet. De går inn i en

labyrint i stedet.

”Jeg visste ikke at spøkelsesslott kunne være så farlige” sier Sniffeline.

”Der ser du, jeg vil ikke inn i spøkelsesslottet mer” sier Sniff. ”Hvordan kommer vi

forresten oss ut herfra?”. Sniffeline ser lurt på Sniff.

”Så smart som jeg er festet jeg en tråd i en busk utenfor”.

”Jeg kan også være smart” sier Sniff. ”Jeg vet hva 5 ganger 4 er”.

”Hva da?” spør Sniffeline. Sniff må tenke seg om før han svarer.

”Mye mer enn 5 i alle fall. Men Sniffeline, hvor er tråden din?”.

”Jeg la den der borte men nå er den der ikke lenger” sier Sniffeline mens hun ser seg

rundt.

”Da må vi finne en annen måte vi kan komme ut på” sier Sniff før han får øye på tråden.

”Se der, en dame i grønn drakt. Hun har tråden vår. Vi følger etter henne og tar tråden”.

Sniff spionerer på damen som går mot en søppelbøtte. ”Se, hun kastet den. Vi går og tar

den. Hjelp meg opp i søppelbøtta så jeg kan hente tråden”.

”Ja vel, men da må du hjelpe meg oppi etterpå” sier Sniffeline.

”Å nei, jeg fant tråden men den er kuttet av” kommer det fra Sniff oppi søppelbøtta.

”Vi følger etter damen ut av labyrinten” foreslår Sniffeline. ”Kom der er hun. Og se, der

er åpningen”. Sniff trekker et lettelsens sukk.

”Endelig ute. Se der er Taxien vi kjørte hit med. Vi hopper på nå og drar tilbake til

hotellet”.

Tilbake på hotellet leker Sniff seg med skateboardet sitt.

”Se på meg, jeg tar en salto og en snurr. Er jeg ikke kul? Jiiihaaa. Ingen ting kan stoppe

meg. Vov, svisj svas kongli bong. Jeg er kongen sniffi piffi!”. Sniffeline ser strengt på

Sniff:

”Vi skal tilbake til Norge i morgen så du må begynne å pakke”.

Neste morgen vekker Sniffeline en trøtt Sniff.

”Nå drar vi hjem igjen Sniff”.

”Med fly?” spør Sniff mens den lille syvsoveren gnir puff ut av øynene.

”Nei, med båt” sier Sniffeline. Da blir Sniff plutselig våken.

”Men jeg blir alltid sjøsyk”.

”Tull og tøys, du har jo aldri vært på båttur før” sier Sniffeline. ”Kom, nå drar vi”.

Om bord på båten ser Sniff seg nysgjerrig rundt. Han lurer seg inn i byssa hvor menn i

hvite klær lager mat. Så går han for å finne søsteren sin. Men Sniff kan ikke se

Sniffeline med en gang og må rope etter henne.

”Sniffeline! Hvor er du?”

”Jeg er her nede. Hjelp meg, jeg har ramlet over bord!” roper hun nedenfra. Sniff bøyer

seg over rekken og ser Sniffeline. Hun ligger i vannet langt der nede.

”Jeg skal redde deg” sier han før han hopper uti.

Plask! Begge Sniffedyrene ligger i vannet og puffen blir våtere og våtere da Sniff får

øye på noe langt borte.

”Se, der borte er det en delfin. Kanskje den kan redde oss. Vi roper på den sammen”.

”DELFIN! Kom og redd oss”.

Delfinen ser de to sniffedyrene som vifter med labbene sine og kommer til unnsetning.

Oppe på delfinen rister Sniff av seg vannet før han sier til Delfinen;

”kjør oss til Norge”.

Delfinen ser rart på Sniff før Sniffeline (som kan snakke delfinsk) spør pent om han kan

ta dem med til Norge. Delfinen sier at han gjerne vil hjelpe to bortkomne sniffedyr og

setter av gårde. En stund etter er de tilbake i Norge.

”Ha det bra og tusen takk delfin” sier sniffedyrene og hopper av.

”Se der er familien vår” utbryter Sniffeline i det de er trygt oppe på land. ”De må ha tatt

danskebåten fra Danmark”.

De to sniffedyrene hopper på bilen. De er veldig glade og Sniff tar et godt tak i søsteren

sin.

”Endelig på vei hjem”.

Opphavsrett: Karoline Wilhelmsen & Janne Standal - Sniff.no