Spåklære Start

Hann

e Sole

m, G

örel

Hydé

n, M

agda

lena S

chub

ert

GAN

Asc

heho

ug

[email protected]

SpråklæreStart

BokmålISBN 978-82-492-1587-4

Språklære er en serie hefter som gir deg systematisk trening i grunnleggende

temaer innenfor grammatikk og tegnsetting. Disse temaene er sentrale for

skriving som grunnleggende ferdighet.

Oppgavene i heftene skal gi deg forståelse for hvordan språket er bygd opp,

og hjelpe deg med å se sammenhengen mellom grammatikalske former

og rettskriving. Du lærer også riktig bruk av tegnsetting. Temaene i heftene

utvides gradvis til et mer avansert nivå.

Bakerst i hvert hefte er det en kortfattet og oversiktlig oppsummering av de

ulike temaene.

Språklære kan brukes til innlæring, øving og repetisjon.

Språklære består av:• Språklære Start

• Språklære A

• Språklære B

• Språklære C

Revidert utgave 2013.

Språklære_Start_SISTE.indd 42-43 12/17/12 4:04 PM

VURDERINGSEKSEMPLA

R

VURDERINGSEKSEMPLA

R

1

Hanne Solem, Görel Hydén, Magdalena Schubert

GAN Aschehoug

SpråklæreStart

Språklære_Start_8korr.indd 1 12/13/12 12:37 PM

VURDERINGSEKSEMPLA

R

2

Til læreren

Språklære er en serie hefter som gir systema-

tisk trening i grunnleggende temaer innenfor

grammatikk og tegnsetting.

Heftene kan brukes til innlæring, øving og

repetisjon.

Språklære skal gi elevene en større forståelse

for hvordan språket er bygd opp, og hjelpe dem

til å se sammenhenger mellom grammatikalske

former og rettskriving. Arbeid med språklære

er et viktig ledd i utviklingen av en helhetlig

skrivekompetanse og skriving som grunn-

leggende ferdighet.

Hvert oppslag i heftet inneholder et spesielt

tema innenfor språklære. Mange av temaene

kommer igjen flere ganger, men i utvidet

form. Slik får elevene både repetert og utvidet

læringen. I hvert oppslag får elevene varierte

oppgaver som skal gi dem forståelse for og

erfaring med det aktuelle temaet. Hvert hefte

blir avsluttet med et oppslag med repetisjons-

oppgaver, som også kan brukes som en test.

Oppsummeringen er kortfattet og oversiktlig,

og den kan også være nyttig for foresatte.

Forslag til arbeidsmåteDet arbeides med hvert kapittel i en periode på

en eller to uker. Læreren går gjennom temaet

som blir behandlet, viser med eksempler og

går gjennom det som står i regelruten først i

hvert kapittel. Noen lærere vil velge å bruke

Språklære tidlig i arbeidet med hvert tema, andre

vil avslutte et tema med at elevene arbeider

i boka. Oppgavene er langt på vei selvinstruer-

ende. Fasit til oppgavene er tilgjengelig på

www.gan.aschehoug.no

Kommentarer til sentrale tema som blir behandlet i Språklære Start

• Alfabetisering

Det arbeides med alfabetisering ut fra

første og andre bokstav. Dette vil være en

hjelp for elevene når de skal bruke ordbok.

•Antonymer og synonymer

Forståelse for og bruk av synonymer og

antonymer vil øke elevenes bevissthet for

variasjon i språket.

•Tegnsetting Elevene blir kjent med punktum, spørsmåls-

tegn og utropstegn og enkel bruk av komma. Dette er nødvendige skilletegn når de skal

skape sine egne tekster.

•Substantiv Elevene lærer forskjell på fellesnavn og egennavn og bruk av stor og liten forbokstav. De lærer også å finne oppslagsformen av

substantiv. Oppslagsformen er nødvendig

ved bruk av ordbok.

•Adjektiv

Elevene lærer å kjenne igjen og å bruke

adjektiv, og de lærer å finne oppslags-

formen.

• Verb

Elevene lærer hva som kjennetegner verb,

og de lærer å finne oppslagsformen.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

3

Innhold

1 Alfabetisering …….......................................................... 4

2 Antonymer …..............................................................…. 6

3 Punktum og spørsmålstegn …....................................… 8

4 Synonymer ……............................................................... 10

5 Utropstegn ……............................................................... 12

6 Substantiv – fellesnavn …...........................................…. 14

7 Substantiv – egennavn …............................................…. 16

8 Mer om punktum, spørsmålstegn og utropstegn ……... 18

9 Mer om substantiv …..................................................…. 20

10 Adjektiv ……..................................................................... 22

11 Verb ….........................................................................…. 24

12 Substantiv – oppslagsform ……...................................... 26

13 Adjektiv – oppslagsform …….......................................... 28

14 Verb – oppslagsform …..............................................…. 30

15 Komma ved oppramsing …........................................…. 32

16 Repetisjon …................................................................... 34

Oppsummering …........................................................... 36


VURDERINGSEKSEMPLA

R

4

A

1

B

b d e g j k m o q r u w x z å

Skriv bokstavene som mangler i alfabetet.

Alfabetisering

Hvis ordene begynner med samme bokstav, alfabetiserer vi etter andre bokstav.

Skriv ordene i alfabetisk rekkefølge.

ferie bremser

fl y bilbelte

pilot ratt

skip togtur

sjømann trafi kk

seilbåt tunnel


VURDERINGSEKSEMPLA

R

5

C

D

E

Hvis ordene begynner med samme bokstav,

alfabetiserer vi etter bokstav.

■ Skriv alle ordene i oppgave D i alfabetisk rekkefølge.

■ Skriv navnene på noen av vennene dine i alfabetisk rekkefølge.

Bilene skal over en bro i alfabetisk rekkefølge. Skriv riktig nummer 1–6 i rutene.

Båtene skal legge til ved kaia i alfabetisk rekkefølge. Skriv riktig nummer 1–6 i rutene.

De fem første barna i alfabetisk rekkefølge får en fl ytur. Hvem?

Kjører politibilen over broen som nr. 3? JA!

ferge seilbåt robåt racerbåt slepebåt fi skeskøyte

Sondre Sabrina Sverre Scott Sunniva Selma

Synne Sivert Sølvi Sjur Snorre Ståle

HUSK!

sportsbil sykebil politibil søppelbil brøytebil lastebil


VURDERINGSEKSEMPLA

R

6

A

B

2

To ord i hver ramme betyr det motsatte. Sett ring rundt dem.

Skriv ordet som betyr det motsatte av det ordet som er streket under. Resten fi nner du på selv.

rask sterk liten

sur svak middels

sein snill stor

hvit lav lett

rød først tung

svart høy rask

Antonymer

Ord som betyr det motsatte av hverandre, kalles antonymer.

Rask som en gepard. Sein som en skilpadde.

Liten som en mygg. Stor som en .

Sterk som en bjørn. som .

Hvit som snø. som .

Lett som en fjær. som .

Høy som en fl aggstang. som .


VURDERINGSEKSEMPLA

R

7

C

D

E

farlig dårlig

større lang

tykk

Et ord som betyr det motsatte av et annet ord,

kalles .

■ Skriv setninger der du har med antonymer. For eksempel: Jeg var sulten, men nå er jeg mett.

■ Husker du fortellingen om haren og skilpadden som løp om kapp? Skriv en kort fortelling om to dyr som er veldig forskjellige.

Skriv ord som betyr det motsatte av det som står under streken. Bruk ordene i rammen.

Kan du fi nne ord som betyr det motsatte?

Har du skrevet ordene ute og varm i oppgave D? JA!

Det motsatte av kald er .

Det motsatte av oppe er .

Det motsatte av inne er .

Det motsatte av foran er .

Det motsatte av mørk er .

Bjørnen har syn. godt

Bjørnen har pels. tynn

Isbjørnen er enn norsk brunbjørn. mindre

Den kan bli tre meter . kort

Isbjørn kan være for mennesker. ufarlig

HUSK!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

8

A

3

B

Sett punktum eller spørsmålstegn etter hver setning.

Punktum og spørsmålstegn

En setning som forteller om noe, slutter med punktum.En setning som har et spørsmål, slutter med

spørsmålstegn.

Jeg skal ha selskap på fredag

Når begynner det

Det begynner klokka tre

Hvem har du bedt

Hva ønsker du deg

Jeg har bedt hele klassen

Jeg ønsker meg bøker og fi lmer

EvenVelkommen i bursdagsselskap hos meg fredag klokka 3.Håper det passer.

Maria

Skriv ferdig setningene. Avslutt med punktum eller spørsmålstegn.

I dag skal jeg

Hvor er

Jeg liker

Kan du

Jeg har

Hvorfor har du


VURDERINGSEKSEMPLA

R

9

C

D

E

En setning som forteller om noe, slutter med

En setning som har et spørsmål, slutter med

■ Tenk deg at du skal møte en person du beundrer. Skriv ned spørsmålene du vil stille personen.

■ Tenk deg at du skal presentere deg selv på radio. Skriv noen setninger om deg selv.

Noen spørsmål begynner med spørreord, for eksempel: hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan, hvilken. Lag spørsmål som begynner med spørreord, til disse setningene:

Skriv spørsmål som passer til svarene. Begynn med ordet som er understreket.

Har du husket spørsmålstegn i oppgavene C og D? JA!

Begynte du alle spørsmålene i oppgavene C og D med stor bokstav? JA!

Ja, hun har en bror.

Nei, hun kan ikke svømme.

Ja, hun har kommet hjem.

Ja, han liker softis.

I dag er det fredag.

Maria har blitt 9 år.

Hun bor i Krokusveien.

Hun skal feire dagen med et selskap.

Hun skal servere pizza.

HUSK!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

10

A

B

4

På hvert skilt er det tre ord som er synonymer. Sett ring rundt dem.

stor

diger

liten

enorm

morsom

gøyal

trist

festlig

livlig

rask

kvikk

sein

trøtt

opplagt

slapp

søvnig

rolig

uhyggelig

nifs

skummel

modig

engstelig

redd

urolig

Finn synonymer som passer til ordene som er understreket. Skriv riktig nummer foran ordene i rammen.

Synonymer

Ord som betyr det samme eller nesten det samme, kalles synonymer.

1 I en dyrepark er det mange forskjellige dyr.

2 Mange av dem er ganske uvanlige.

3 Apene er populære blant barna.

4 Har du møtt en elefant?

5 Er det sant at delfi ner kan snakke?

ungene

sjeldne

prate

ulike

truffet

Språklære_Start_8korr.indd 10 12/14/12 11:31 AM

VURDERINGSEKSEMPLA

R

11

C

D

E

ungene

sjeldne

prate

ulike

truffet ■ Finn synonymer til disse ordene: kvinne, skip, sjø, arbeide, kikke, løpe, sein.

■ Finn fl est mulig ord som forteller hvordan du kan bruke stemmen.

Ett ord er borte i hver setning. Sett ordene på riktig plass.

Sett en strek fra bildet og til det ordet som best beskriver hvordan dyret beveger seg.

Skrev du i oppgave C at buret var for rampete aper? JA!

HUSK!

Forbudt å mat til krokodillen. hive

Dette buret er for aper. ulydige

Ikke kryp gjennom . åpningen

Du har lov å . ta bilder

Porten skal være . stengt

Ikke stikk i vannet. beina

hullet

fotografere

kaste

rampete

føttene

lukket

marsjerer

danser

labber

spaserer

krabber

hopper

kryper

danser

tripper

danser

går

hopper

Ord som betyr nesten det samme, kalles .


VURDERINGSEKSEMPLA

R

12

A

B

5

Blant disse ordene er det mange utropsord. Sett utropstegn etter dem.

Sett utropstegn etter de setningene som er befalinger. Etterpå skriver du dem i snakkeboblene.

Utropstegn

Setninger som inneholder et utrop eller en befaling, slutter med utropstegn. Etter utropsord som står alene,

skriver vi også utropstegn.

Tass, kom hit

Ta pinnen

Er du trøtt

Gi labb

Er du sint

Ikke bjeff

Pass godt på huset

Hvordan har du det

hurra hund hallo uff katt

æsj avis bok heia fy

hei snømann å huff ball

blyant oi jippi stol au

HEI!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

13

C

D

E

Etter utrop skriver vi .

■ Skriv riktig tegn etter resten av setningene i oppgave B.

■ Lag en tegneserie med utropsord i snakkeboblene.

Fra oppgave A velger du utropsord du syns passer til setningene. Avslutt med utropstegn.

Skriv punktum, spørsmålstegn eller utropstegn på riktig sted.

Har du skrevet utropstegn etter setningene i oppgave C? JA!

, det er 17. mai

, der er det en tyv

, jeg savner Pus

, jeg tapte

, jeg slo meg

, her var det rotete

, jeg vant

, den var stor

Voff Hei, Tassen

Her er jeg Å, så søt du er

Jeg er sulten Jeg har kjøpt mat

Har du kjøttbein Ja, men skal vi leke først

Hva skal vi leke Hent ballen

Det er lett Oi, så fl ink du er

HUSK!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

14

A

B

6

Sett ring rundt fellesnavnene. Det er tolv i alt.

Skriv fellesnavnene du har satt ring rundt, inn i skjemaet.

Substantiv – fellesnavn

Substantiv er navnord, det vil si navn på det vi har rundt oss. Substantiv kan deles opp i fellesnavn og egennavn.

Ord som blomst, jente, sko, hus og varme kaller vi fellesnavn. Fellesnavn skrives med liten bokstav.

mennesker blomster trær

ler mann nyser dame

blåveis synger hva spiser

lønn eik Norge Oslo

baby barn furu smiler

bjørk fi ol tulipan løvetann


VURDERINGSEKSEMPLA

R

15

C

D

E

Ord som gutt, hus og bil kaller vi .

■ Se rundt deg og fi nn fl ere fellesnavn. Skriv ned ti av dem. Skriv en, et eller ei foran.■ Tenk deg at du er på et bakeri. Hvilke fellesnavn fi nner du der?

I hver setning er det to fellesnavn. Skriv dem.

Foran fellesnavn kan vi skrive en, ei eller et: en bil, ei eller en kone, et hus. Skriv en, ei eller et foran alle ordene du skrev i oppgave B.

Har du skrevet et eple og en mann i oppgave D? JA!

I hagen sto det en furu.

En eik kan ha nøtter.

Hvilket blad ser ut som en hånd?

Et tre har alltid en stamme.

HUSK!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

16

A

B

7

Sett ring rundt egennavnene. Det er tolv i alt.

Skriv egennavnene fra oppgave A inn i skjemaet.

Substantiv – egennavn

Substantiv kan deles opp i egennavn og fellesnavn. Navn på for eksempel personer, husdyr, land, fjell, byer

og andre steder kalles egennavn. Egennavn skrives med stor forbokstav.

navn på mennesker navn på dyr navn på steder

Hvem kan passe Nusse

mens vi er i London

i høstferien?

Familien Nielsen

på Berg gård.

Har noen sett Kalle?

Mira og Ane

Kattungene Mio og Leotrenger et nytt hjem! Helst i Løvåsen.

Kom innom Tonei Løvåsveien.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

17

C

D

E

Navn på personer, husdyr og steder kaller vi .

■ Skriv alle egennavnene i familien din.

■ Skriv egennavn som har med steder å gjøre.

I hver setning er det to egennavn. Skriv dem riktig!

Finn på egennavn som passer inn i teksten.

Har du skrevet alle egennavnene i oppgave D med stor forbokstav? JA!

I storgata i langeby er det en dyrebutikk.

Han som eier butikken, heter per jensen.

HUSK!

Alle i familien ser etter

.

Ingen leter i senga til .

Men merker det når hun

skal legge seg!

En dag er plutselig borte. og

leter overalt.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

18

A

B

8

Hurra, der er dere

Ta ned seilene

Kast anker

Hvor er vi

Det er supert vær

Skal vi sove i telt

Jeg vil bade

Jeg liker å seile

Sitt stille

Sett riktig tegn i snakkeboblene.

Disse setningene er svar på spørsmål. Skriv spørsmålene.

Mer om punktum, spørsmålstegn, utropstegn

En setning pleier å slutte med punktum, spørsmålstegn eller utropstegn.

Gulvet på en båt kalles dekk.

Babord og styrbord betyr venstre og høyre.

Flo og fjære betyr høyvann og lavvann.

Hvor er du? Her!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

19

C

D

E

Mer om punktum, spørsmålstegn, utropstegn

Setninger pleier å begynne med bokstav og slutte med

.

■ Du skal intervjue en hund eller en katt. Skriv spørsmålene.

■ Lag din egen tegneserie fra en ferietur. Bruk punktum, spørsmålstegn og utropstegn

i snakkeboblene.

Skriv ferdig setningene. Avslutt med riktig tegn.

I disse setningene mangler det stor bokstav og punktum, spørsmålstegn eller utropstegn. Skriv setningene riktig.

Skrev du spørsmålstegn etter to av setningene du skrev i oppgave A? JA!

Alle båter

Kan du

Hvor skal

Du må

Hvorfor er

Hurra,

HUSK!

båten er på vei til lillesand

vi kaller båten for svanen

alle må bruke redningsvest

har du prøvd å seile

hjelp, det er et skjær i sjøen

styr unna skjæret

det gikk heldigvis bra

hvor langt er det igjen nå


VURDERINGSEKSEMPLA

R

20

A

B

9

Sett rød strek under egennavnene og blå strek under fellesnavnene.

Skriv alle egennavnene du fant i oppgave A.

Skriv alle fellesnavnene du fant i oppgave A.

Mer om substantiv

Både egennavn og fellesnavn er substantiv. Egennavn begynner med stor forbokstav, fellesnavn med liten

forbokstav.

Pluto

planeter

Mars

stjernebilde

Melkeveien

Venus

universet

Karlsvogna

sola

månen

komet

astronaut

romskip

stjerne

Tellus


VURDERINGSEKSEMPLA

R

21

C

D

E

Mer om substantiv

Egennavn begynner med forbokstav.

Fellesnavn begynner med forbokstav.

■ Tenk deg at du har oppdaget en ny planet. Skriv noen faktasetninger om den.■ Svar på spørsmålene i oppgave C.

Skriv disse setningene riktig. Husk stor bokstav og riktig tegn.

Sett inn fellesnavn eller egennavn fra oppgave A.

Har du begynt setningene og egennavnene i oppgave C med stor bokstav og avsluttet med punktum eller spørsmålstegn? JA!

vet du hvordan stjernebildet orion ser ut

vår planet heter egentlig tellus

det er venus som er nærmest jorda

hvor mange måner har jupiter

hvorfor kalles mars den røde planeten

er uendelig stort.

Planetene får lys og varme fra .

I vårt solsystem er Saturn en av fl ere .

Det er som er nærmest jorda.

Jorda vår kalles .

Sola er egentlig en .

Karlsvogna er et .

Har du hørt om mannen i ?

Tenk å reise til månen med et !

HUSK!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

22

A

B

10

Sett ring rundt adjektivene.

Sett inn adjektiv som passer, fra oppgave A.

Adjektiv

Adjektiv beskriver substantivet. Adjektiv forteller hvordan noe eller noen er eller ser ut.

Ord som fi n, rød og snill er adjektiv.

Jim har en jakke. Den er og .

Lua er og . Dessuten er den .

Jim har fått en bukse. Den er og .

Skoene hans er , og .

gul

fi n

eple

knapper

barnpraktisk

grønn

Jim

varm

stor

hode

dusk

rød

ny

moderne

guttbukse

stilig

brune

sko

blanke lisser

vanntette

vinter


VURDERINGSEKSEMPLA

R

23

C

D

E

Adjektiv

Ord som beskriver substantiv, kalles .

I disse setningene er substantivene understreket. Sett ring rundt adjektivet som beskriver det understrekede substantivet.

Adjektivet bøyes for at det skal passe sammen med substantivet. Adjektivet rød kan ha formen: rød, rødt, røde. Sett inn riktig form av adjektivet.

(rød) Han har på seg skjerf, lue og bukser.

(ny) Hun har fått pennal, farger og linjal.

(god) En bok med et innhold gir minner.

(lang) Langs den veien var det et gjerde og en hekk.

(stor) I det grantreet satt det et ekorn og spiste på en kongle.

Kjøp sporty klær for aktiv ungdom!

Kule T-skjorter som gjør deg i godt humør!

Prøv våre superlette treningsbukser!

Trenger du gode sko for spreke føtter?

Trenger du luftige sokker for svette føtter?

Alle våre klær er holdbare!

■ Finn fl est mulig adjektiv som beskriver en god venn.

■ En tekst som har mange adjektiv, er ofte mer spennende å lese. Lag en reklame for et feriested

eller en kafé. Få med mange adjektiv.

Fant du ti adjektiv i oppgave C? JA!

HUSK!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

24

A

B

11

Sett ring rundt alle verbene. De forteller hva barna gjør på sommerleiren. Etterpå skriver du verbene i snakkeboblen.

Disse verbene forteller om hva som skjer. Sett verbene inn i setningene der du synes det passer.

Verb

Det i tretoppene. Vi kan høre at det på teltet, og snart

lyner og det også.

Det og skikkelig.

Verb er ord som forteller hva noen gjør, eller hva som skjer. Ord som for eksempel hopper, leser, synger,

blåser og regner er verb.

bader leker mat

sover spiser juni

tøyser spikker fi sker

fi sk klatrer løper

sol ler synger

vann arbeider spiller

rydder leser bok

Vi

Hva gjør dere på leiren?

braker blåser regner knaker tordner


VURDERINGSEKSEMPLA

R

25

C

D

E

Verb

Ord som forteller hva noen gjør, eller hva som hender, kaller vi .

■ Finn verb som passer til det dere gjør i en gymtime.

■ Finn verb som passer til det som skjer rundt deg akkurat nå.

Finn verbet i hver setning og skriv det på linjen.

Verb kan også fortelle hva noen gjorde, eller om noe som skjedde før. Sett strek mellom verbene som hører sammen.

Fant du 15 verb i oppgave A? JA!

Noen ganger våkner vi tidlig.

Vi løper ned til stranda.

Der bader vi.

Etterpå lager vi frokost.

Alle på sommerleiren spiser sammen.

Ferskt brød smaker godt!

Hva gjør du nå? Jeg ... Hva gjorde du? Jeg ...

spiser spiste

leser ryddet

rydder leste

sover lekte

synger løp

løper sov

leker sang

HUSK!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

26

A

B

12

Alle disse ordene er substantiv. De er fellesnavn. Sett ring rundt de fellesnavnene som er skrevet i oppslagsform.

Her er fellesnavnene understreket. Skriv dem i oppslagsform.

Substantiv – oppslagsform

I Norge er det mange forskjellige fugler.

Noen av dem er trekkfugler.

De drar sørover om vinteren.

Svalene pleier å dra sørover.

Visste du at gjessene fl yr i plog?

Gråspurven er ikke en trekkfugl.

Den fi nnes over hele landet.

I en ordliste står alle ordene i oppslagsform. Oppslagsformen av et fellesnavn fi nner du hvis du tenker en, ei eller et foran ordet. Da får du ordet i entall. Oppslagsformen av

bøker er bok, fordi vi kan si ei eller en bok.

klo

spurv vinge

fugler

skogen

kongle tre

fugl

skog

konglene trærne

vingene

reir

eggene nebb

egg

spurver

trær vinger

klør


VURDERINGSEKSEMPLA

R

27

C

D

E

Substantiv – oppslagsform

Hvis du tenker en, ei eller et foran et fellesnavn, så fi nner

du ordets .

■ Slå opp ordene i oppgave D i en ordliste.

■ Velg ti fellesnavn fra en bok du har, og skriv dem i oppslagsform.

I denne historien er det ti fellesnavn. Sett ring rundt dem. Etterpå skriver du dem i oppslagsform.

Skriv ordene du skrev i oppgave C, i alfabetisk rekkefølge.

Skrev du turist som det siste ordet i oppgave D? JA!

Måkene liker å være ved sjøen. Noen ganger ser jeg dem i parken sammen med duene og endene. De er raske til å snappe til seg brødbitene som turistene kaster fra seg. De kan visst spise hele dagen. De liker nok fi sk best.

HUSK!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

28

A

B

13

Alle disse ordene er adjektiv. Sett ring rundt de adjektivene som er skrevet i oppslagsform.

Her er adjektivene understreket. Skriv dem i oppslagsform.

Adjektiv – oppslagsform

I en ordliste står alle ordene i oppslagsform. Oppslagsformen av et adjektiv fi nner du hvis du tenker den er så … foran ordet. Oppslagsformen av fi ne er fi n,

fordi vi kan si den er så fi n.

rare rar

rart

stor store

stort

kalde

kaldt

kald

raske raskt

rask

høyt høy høyetregt

treg

trege

Hvalene har et tykt lag med spekk.

Tannhvalene har skarpe tenner.

Blåhvalene kan bli 30 meter lange.

Delfi ner liker seg i varme hav.

Delfi nene har noen gule striper.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

29

C

D

E

Adjektiv – oppslagsform

Oppslagsformen av et adjektiv fi nner du hvis du tenker

foran adjektivet.

■ Finner du noen antonymer eller synonymer i oppgave D? Skriv setninger med dem.

■ Slå opp ordene du skrev i oppgave B, i en ordliste. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge.

Sett ring rundt de adjektivene som står i oppslagsform.

Sett strek mellom adjektivene i venstre rad og riktig oppslagsform i høyre rad.

Har du satt strek mellom yngst og ung i oppgave D? JA!

våt våtere våtest

glad gladere gladest

rar rarere rarest

god bedre best

fi nest

minst

tyngst

dårligst

yngst

størst

eldst

dårlig

stor

fi n

liten

gammel

tung

ung

Skriv oppslagsformen av adjektivene i alfabetisk rekkefølge.

HUSK!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

30

A

B

14

Alle disse ordene er verb. Sett ring rundt de verbene som er skrevet i oppslagsform.

Verb – oppslagsform

I en ordliste står alle ordene i oppslagsform.Oppslagsformen av verb fi nner du hvis du tenker

å foran ordet. Oppslagsformen av leste er lese, fordi vi kan si å lese.

Kanskje de drømmer om å . fl øy

Pingviner liker å . dykker

Pingviner er fl inke til å . svømte

Pingvinen pleier å egg en gang i året. legger

Det tar to måneder å eggene. ruger

Pingvinene er glade i å fi sk. spiste

fl y

krype

svømte

dykke

spiser

svømme

fl øy

sang

hoppet

krøp

dykker

hoppe

bade

dykket

bader

spise

synge

synger

sang

Skriv oppslagsformen av verbet.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

31

C

D

E

Verb – oppslagsform

Oppslagsformen av verb fi nner du hvis du tenker foran verbet.

■ Skriv verb som forteller hva du har lyst til å gjøre i ferien.

■ Skriv verb som forteller hva du gjorde i går.

Verbene står i oppslagsform. Du må forandre på formen for å få dem til å passe inn i setningene.

Skriv disse verbene i oppslagsform.

Satte du ring rundt åtte verb i oppgave A? JA!

HUSK!

Skriv oppslagsformen av verbene i alfabetisk rekkefølge.

(være) Det var en liten pingvin som veldig sulten.

(stå) Han helt stille.

(bli) Han mer og mer sulten.

(ha) Han veldig lyst på fi sk.

(være) «Fisk det beste jeg vet», tenkte han.

(gå) Han ned til vannet.

sov satt løp drakk var

fi sket lekte spiste frøs tenkte


VURDERINGSEKSEMPLA

R

32

A

B

15

Sett inn ord du syns passer. Du velger ord selv.

Sett en ring rundt alle og som du kan bytte ut med komma.

Komma ved oppramsing

Ved oppramsing skriver vi komma mellom ordene. Mellom de to siste ordene i oppramsingen skriver

vi ordet og. Eksempel: Der går Kaja, Nadja, Ida og Nora.

På gården var det griser og kuer og sauer og kalkuner og hester.

På rommet mitt er det seng og skrivebord og skap og stol og bokhylle.

Jeg kjøpte farger og pennal og blyantspisser og linjal og tusj.

Favorittartistene mine er

, ,

og .

De fargene jeg liker best, er

, ,

og .

De beste godteriene jeg vet om, er

, ,

og .

Yndlingsdyrene mine er

, ,

og .


VURDERINGSEKSEMPLA

R

33

C

D

E


Ved oppramsing skriver vi mellom ordene.

Mellom de to siste ordene i oppramsingen skriver vi .

■ Skriv en setning om hva du har i pennalet. Bruk komma slik du har lært.

■ Skriv en setning om hvilke fi lmer du har sett. Bruk komma slik du har lært.

Skriv ned det du ser.

Skriv komma og ordet og på riktig sted i disse setningene.

Har du skrevet tre komma i den siste setningen i oppgave D? JA!

HUSK!

I stolen ser jeg

I kurven ser jeg

I sekken ser jeg

Han skulle be Ola Ina Kristian Mari i bursdagen sin.

Hun tok med seg håndkle badetøy saft.

Jeg har reist med både tog fl y bil buss båt.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

34

A

B

16

C

Skriv et synonym og et antonym til hvert ord.

Sett punktum, spørsmålstegn eller utropstegn etter disse setningene.

Repetisjon

Er det noen hjemme

Hjelp, jeg faller

Han er ti år

Kom hit

Hvor skal du i ferien

I fjor var jeg i Spania

kjedelig

tynn

gråte

stor

sur

våt

(antonym)(synonym)

I disse setningene er det flere substantiv. Sett rød strek under egennavnene og blå strek under fellesnavnene.

Gutten og jenta heter Mats og Saima. De kommer fra Bodø.

De har to katter. Bestemoren deres er på ferie i Hellas.

Skriv fellesnavnene i oppslagsform.

Skriv fellesnavnene i alfabetisk rekkefølge.

Skriv egennavnene i alfabetisk rekkefølge.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

35

D

E

F

Repetisjon

Alle barna likte is.

Knut spiste tre.

Han fikk vondt i magen.

Jeg tok bare en.

Den smakte supergodt.

substantiv:

adjektiv:

verb:

Sett inn adjektiv som passer.

Sett ring rundt verbene.

Skriv fire substantiv, fire adjektiv og fire verb som har med sirkus å gjøre.

Han hadde på seg bukser og en T-skjorte.

Fotballskoene var . Det var vær.

Han håpet det ble en kamp.

Skriv adjektivene i oppslagsform.

Skriv verbene i oppslagsform.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

36

a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å

36

Alfabetet

Alfabetisering

Antonymer og synonymer

Oppsummering

Alfabetet vårt har 29 bokstaver. Hver bokstav har sin bestemte plass i alfabetet:

I forskjellige lister, ordbøker og oppslagsverk står ordene ordnet alfabetisk.

Først står ordene som begynner med a, så ord som begynner med b,

og så videre.

Eksempel: ambulanse, brannbil, campingvogn

Hvis ordene begynner med samme bokstav, alfabetiserer vi etter andre

bokstav.

Eksempel: baker, bolle, brød

(Hvis andre bokstav også er lik, alfabetiserer vi etter den tredje bokstaven.)

Ord som betyr det motsatte, kalles antonymer.

Eksempel: stor–liten

Ord som betyr det samme eller nesten det samme,

kalles synonymer.

Eksempel: glad–blid


VURDERINGSEKSEMPLA

R

37

Oppsummering

Hurra, der er dere!

Ta ned seilene!

Kast anker!

Hvor er vi?

Det er supert vær!

Skal vi sove i telt?

Jeg vil bade.

Jeg liker å seile.

Sitt stille!

Punktum, spørsmålstegn eller utropstegn i slutten av en setning

En setning som forteller om noe, slutter med punktum.

Eksempel: Jeg skal reise til Danmark.

En setning som har et spørsmål, slutter med spørsmålstegn.

Eksempel: Hvor skal du reise?

Setninger som inneholder et utrop eller en befaling, slutter med utropstegn.

Eksempel: Hurra for 17. mai! Kom hit!


Ved oppramsing skriver vi komma mellom ordene. Mellom de to siste ordene

i oppramsingen skriver vi ordet og.

Eksempel: Jeg fikk en bok, et spill, en genser, en bukse og et belte.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

38

Substantiv – fellesnavn og egennavn

Adjektiv

Oppsummering

Adjektiv beskriver substantivet. Adjektivet forteller hvordan noe

eller noen er eller ser ut.

Eksempel: grønn, blid, søt, rask

Adjektivet bøyes for at det skal passe sammen med substantivet.

Eksempel: en god middag, et godt eple, gode pærer

Alt rundt oss har navn. Vi kaller det fellesnavn. Fellesnavn skrives med liten

bokstav.

Eksempel: eple, kone, gutt

Foran fellesnavn kan vi skrive en, ei eller et

Eksempel: en gutt, ei eller en kone, et eple

Navn på personer, husdyr, land, fjell, byer og andre steder

kalles egennavn. Egennavn begynner alltid med stor bokstav.

Eksempel: Jon, Passopp, India, London

Både egennavn og fellesnavn er substantiv.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

39

Verb

Oppsummering

Verb er ord som forteller hva noen gjør, eller hva som skjer.

Eksempel: løper, skriver, spiser, snør, blåser

Verb kan også fortelle om det noen gjorde, eller noe som skjedde før.

Eksempel: løp, skrev, spiste, snødde, blåste

Oppslagsformen av substantiv, adjektiv og verb

I ordlister og oppslagsbøker står alltid substantiv, adjektiv og verb i

oppslagsform.

Oppslagsformen av et substantiv (fellesnavn) finner du hvis du tenker en,

ei eller et foran ordet. Da får du ordet i entall. Oppslagsformen av biler er bil,

fordi vi kan si en bil.

Oppslagsformen av et adjektiv finner du hvis du tenker den er så … foran

ordet. Oppslagsformen av store er stor, fordi vi kan si den er så stor.

Oppslagsformen av verb finner du hvis du tenker å settes foran ordet.

Oppslagsformen av drømte er drømme, fordi vi kan si å drømme.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

40

© 2013 GAN Aschehoug, Oslo© 2004 Görel Hydén, Magdalena Schubert og Adastra Läromedel ABISBN 978-82-492-1587-4 Bokmål2. utgave / 1. opplag 2013

Forlagsredaktør: Kristin Hide / Tina Tofte

Illustrasjoner: Thor W. Kristensen Grafisk design og tilrettelegging: Allworthy DesignTrykk og ferdiggjøring: Prolong Press Ltd., Kina

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til:GAN AschehougPostboks 363 Sentrum0102 OsloE-post: [email protected]

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

Documents

Spåklære Start