Sportsplan - sif-fotball.no · Stavanger IF Fotball | Sportsplan 2020 - 2024 3 7.0 Barnefotball (5 - 12år) ..... 24

Sportsplan 2020 - 2024

Stavanger IF Fotball | Sportsplan 2020 - 2024 2

Innholdsfortegnelse

1.0 Sportsplanen ........................................................................................................................................ 5

2.0 Stavanger IF Fotball - I god gammale Siffa-ånd ....................................................................................... 5

2.1 Historien ......................................................................................................................................................... 5

2.2 Bakgrunn ........................................................................................................................................................ 6

2.3 Klubbens verdier............................................................................................................................................. 6

2.4 Verdier i praksis .............................................................................................................................................. 7

2.5 Fair Play.......................................................................................................................................................... 8

2.6 Holdning, innstilling og miljø ......................................................................................................................... 9

2.7 Målsetting 2020 - 2024 ................................................................................................................................ 10

2.8 Handlingsplaner 2020 - 2024 ....................................................................................................................... 12

2.8.1 Handlingsplan Barnefotball .................................................................................................................. 12

2.8.2 Handlingsplan Ungdomsfotball ............................................................................................................ 13

2.8.3 Handlingsplan voksenfotball ................................................................................................................ 14

2.9 SIFs fotballfilosofi ......................................................................................................................................... 15

3.0 SIF Trenere ......................................................................................................................................... 15

3.1 Klubbens forventninger til trenerne ............................................................................................................. 16

3.1.1 Adferdsregler ....................................................................................................................................... 16

3.1.2 Utdanningskrav til trenere ................................................................................................................... 17

3.2 Klubbens forpliktelser ovenfor trenerne ...................................................................................................... 17

3.3 Trenerens ti bud ........................................................................................................................................... 18

3.4 Trenervett..................................................................................................................................................... 19

4.0 Klubbens forventninger ....................................................................................................................... 20

4.0.1 Til foresatte/foreldre ........................................................................................................................... 20

4.0.2 Til publikum og supportere .................................................................................................................. 20

5.0 Aktivitetstilbudet ................................................................................................................................ 21

6.0 Treningsinnhold og utviklingsplaner .................................................................................................... 22

6.0.1 Høy aktivitet ......................................................................................................................................... 22

6.0.2 Variasjon vs gjenkjenning..................................................................................................................... 22

6.0.3 Spesifisitet ............................................................................................................................................ 22

6.0.4 Differensiering...................................................................................................................................... 23


7.0 Barnefotball (5 - 12år) ......................................................................................................................... 24

7.0.1 Anbefalt spillertropp ............................................................................................................................ 24

7.1 Alderstrinn 5-6år .......................................................................................................................................... 24

7.1.1 Sportslig utviklingsmål ......................................................................................................................... 24

7.1.2 Holdninger ............................................................................................................................................ 24

7.1.3 Utvikling ............................................................................................................................................... 24

7.1.4 Fotballaktiviteter: ................................................................................................................................. 24

7.2 Alderstrinn 6-7år .......................................................................................................................................... 25


7.2.2 Holdninger ............................................................................................................................................ 25

7.2.3 Utvikling ............................................................................................................................................... 25


7.3 Alderstrinn 8-10år ........................................................................................................................................ 26


7.3.2 Holdninger ............................................................................................................................................ 26

7.3.3 Utvikling ............................................................................................................................................... 26


7.4 Alderstrinn 10-12år ...................................................................................................................................... 27


7.4.2 Holdninger ............................................................................................................................................ 27

7.4.3 Utvikling ............................................................................................................................................... 27


7.4.5 Andre aktiviteter .................................................................................................................................. 27

8.0 Ungdomsfotball (13 - 19år) .................................................................................................................. 28

8.1 Overordnet mål for ungdomsfotballen ........................................................................................................ 28

8.2 Alderstrinn 13-14år ...................................................................................................................................... 29

8.2.1 Sportslige mål:...................................................................................................................................... 29

8.2.2 Holdninger ............................................................................................................................................ 29

8.2.3 Anbefalt treningsmengde: ................................................................................................................... 29

8.3 Alderstrinn 15-16år ...................................................................................................................................... 29

8.3.1 Sportslige mål ....................................................................................................................................... 29


8.4 Alderstrinn 17-19år ...................................................................................................................................... 30

8.4.1 Sportslige Mål ...................................................................................................................................... 30



9.0 Seniorfotball ....................................................................................................................................... 30

9.1 Sportslige Mål .............................................................................................................................................. 30

9.2 Anbefalt treningsmengde: ........................................................................................................................... 30

9.3 Holdninger.................................................................................................................................................... 30

10.0 Fagprioriteringer ............................................................................................................................... 31

10.1. SIF-spillet ................................................................................................................................................... 31

10.2 Grunnfilosofi: ............................................................................................................................................. 32

10.3 SIF-spilleren (Mål) ...................................................................................................................................... 32

10.4 Spillestil 4:3:3 ............................................................................................................................................. 33

10.5 Læringsfilosofi ............................................................................................................................................ 33

10.6 Spillmodellen .............................................................................................................................................. 34

10.7 Soneforsvar ................................................................................................................................................ 36

10.8 Spillfasene .................................................................................................................................................. 45

10.8.1 Styre, lede og presse (F1) ................................................................................................................... 45

10.8.2 Hindre tilgang på prioriterte rom (F2) ............................................................................................... 48

10.8.3 Hindre mål (F3) .................................................................................................................................. 50

10.8.4 Bearbeiding (A1) ................................................................................................................................ 52

10.8.5 Inn i prioriterte rom (A2).................................................................................................................... 55

10.8.6 Score mål (A3) .................................................................................................................................... 57

10.8.7 Gjenvinning - 5 sekunders regel......................................................................................................... 59

10.8.8 Ballvinning - kontring ......................................................................................................................... 60

11.0 Rollebekrivelser i 4:3:3 ...................................................................................................................... 61

11.0.1 Keeperen ............................................................................................................................................ 61

11.0.2 Midtstopperen ................................................................................................................................... 63

11.0.3 Sidebacken ......................................................................................................................................... 65

11.0.4 Balanserende midtbane ..................................................................................................................... 67

11.0.5 Indreløperen ...................................................................................................................................... 69

11.0.6 Kantspilleren ...................................................................................................................................... 71

11.0.7 Spissen................................................................................................................................................ 73

12.0 Fysisk testing .................................................................................................................................... 75


1.0 Sportsplanen

Sportsplanen til Stavanger IF er utarbeidet får å oppnå enhetlig sportslig arbeid i klubben.

Den skal si noe om våre overordnede mål, omfatte treningsmetoder, spillerutvikling,

holdninger og andre forhold omkring trening og kamp.

Sportsplanen er klubbens styringsverktøy og hjelpemiddel for treneren og laglederen. Med

utgangspunkt i klubbens verdier og målsettinger legger sportsplanen grunnlaget for

”Flest mulig – lengst mulig – best mulig” i et trygt og utviklende miljø for alle. Den er rett og

slett det viktigste redskapet for at ”Klubben er sjef”.

Sportsplanen skal virkeliggjøre en forskjell på feltet, den skal være godt forankret hos alle i

klubben, praktiseres i all den daglige aktiviteten, og implementeres som en naturlig del i

klubbens fora for trenere og ledere.

2.0 Stavanger IF Fotball - I god gammale Siffa-ånd

2.1 Historien

Stiftelse:

Stavanger Idrettsforening ble stiftet 17.09.1905, som andre klubb i Stavanger. Marthinius

Lørhammer var klubbens første formann frem til 1916. SIF var det dominerende fotballaget

både i Stavanger og på Vestlandet frem til 1945 og hadde sin storhetstid i 1920-årene.

Klubben har en serie av kretsmesterskap frem til 1925, bortsett fra i 1915.

Meritter:

Semifinale i Cupen: 1912, 1914, 1929 og 1930.

Av kjente personer, kan nevnes:

• Per Ravn Omdal (20.08.1947-) norsk idrettsleder, president i Norges Fotballforbund

(1987-1992) og visepresident i UEFA, startet sin aktive karriere i SIF.

• Per Figved fra SIF spilte fire sesonger som profesjonell fotballspiller i Frankrike på 50-

tallet i klubbene FC Sochaux og FC Grenoble.


• Inge Paulsen spilte blant annet for FC Souchaux, Rouen og SIF. Var trener for Bryne

og senere SIF.

• Einar Omdal NFFs gullmerke i 1969. Visepresident i NFF.

• Johan Sandvik NFFs sølvpokal i 1961.

Dommere fra SIF med internasjonale oppdrag:

• Thoralf Christiansen.

• Svein Inge Thime.

2.2 Bakgrunn

Klubben skal ivareta og fremme et godt, åpent og inkluderende fotballmiljø for alle som

ønsker å tilhøre klubben, fra de yngste til old boys spillere og passive medlemmer. Det skal

utvises en positiv holdning fra alle som er assosiert med klubben. Klubben skal ha sin

forankring i nærmiljøet, byen og omegnen.

2.3 Klubbens verdier

EN FOR ALLE – ALLE FOR EN!

SIF skal være byens stolteste klubb. Vi vil at klubbånden, kameratskapet, forståelsen av

samarbeid, fair play, respekt for medmennesker skal stå sterkt i det arbeidet vi gjør i

klubben. Integrering, bredde og sportslig fokus er verdier SIF setter høyt. Klubben har et

sterkt navn i bydelen og Stavanger, hvor respekt og likeverd gjelder på og utenfor banen.

Med ”Flest mulig – lengst mulig – best mulig” følger at ingen skal stenges ute, uansett sosial

eller kulturell bakgrunn, kjønn, nivå, alder, funksjonshemming, seksuell orientering eller av

andre grunner.

SIF ønsker å være en viktig miljøskaper i nærmiljøet. Vi skal være en pådriver for gode

aktiviteter og holdninger hos bydelens barn og unge. Vi ønsker å bidra til at barn og unge får

gode holdninger gjennom engasjerte lagledere og trenere. Noen vil trene litt og mange vil

trene mye, men fellesnevneren er alltid:

«Man ønsker å utvikle seg, og at man ønsker å ha det gøy.»


2.4 Verdier i praksis

Verdisettet, visjonen og målsetningene våre ønsker vi a oppfylle og na ved a:

• Oppfordre barn og unge til mest mulig fysisk aktivitet på eget ferdighetsnivå, og i

størst mulig grad gjøre dette lystbetont.

• Rekruttere så mange som mulig inn i Stavanger IF Fotball.

• Skape trivsel og fellesskap i hele klubben.

• Styrke klubbfølelsen gjennom engasjement fra spillere, trenere og ledere.

• Se alle mulige spillere - også de som ikke er medlemmer i dag.

• A-laget til SIF skal være "målet" til alle fotballspillerne i klubben.

I fotballen vil vi tydeliggjøre vår måte å spille fotball på, samt legge klare retningslinjer for

hvordan vi oppfører oss både på og utenfor banen. Dette skal skape gode og trygge rammer

for å utvikle oss over tid. Klubben skal legge til rette for at utviklingen av hele mennesket.

Dette gjelder for spillere, frivillige og ansatte.

For a nå disse målene, er det noen tiltak vi ønsker a ha fokus på:

• "En hvit-tråd" i alt vi gjør fra de begynner med fotball.

• Vi skal tydeliggjøre vår satsing på å utvikle tekniske, personlige ferdigheter.

• Holdningsskapende arbeid - dette gjelder spillere, foreldre, trenere, lagledere og

ledere i klubben.

• Allsidighet.

• Tilbud til alle - uansett nivå.

• Hospitering ved behov.

• Kompetanse.

Lagene i Stavanger IF Fotball er foreldredrevet men klubbstyrt. Det vil si at klubben setter

premissene for en styrt utvikling av alt som skjer - klubben er "sjef". Det sikrer langsiktighet

og forutsigbarhet.


SIFs kjennetegn:

SIF spillere i kamp skal preges av energi, entusiasme, intensitet og hardt arbeid. Dette skal

også kjennetegne alle som er aktive i hele SIF-miljøet. I tillegg skal prosessene rundt det

sportslige arbeidet preges av viljestyrke, kompetanse og kontinuitet. Dette skal gi en unik og

langsiktig utviklings- og treningskultur som skaper og gjenskaper resultater.

2.5 Fair Play

Fair play er mye mer enn gule og røde kort. Fair play handler om hvordan vi oppfører oss

mot hverandre, både på og utenfor banen! Klubben lover å legge til rette for at alle kan ha

det gøy med fotballen, og at sporten preges av respekt, rettferdighet og positive holdninger.

- Vis respekt for treneren, dommeren og spillets regler.

- Vis respekt for laget og lagkameratene dine.

- Vis respekt for dine motspillere.

- Møt presis til trening, kamper eller andre avtaler.

- Ikke vær med på mobbing, rasisme eller annen dårlig oppførsel.

- Bidra til at alle trives og har det gøy med fotballen.

- Tap og vinn med samme sinn.

- Fair play hilsen før og etter kampen.

https://www.fotball.no/fotballens-verdier/fair-play/2016/det-handler-om-respekt-ikke-sant/

- Foreldrevettregler.

https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/verdier-og-virkemidler/foreldrevettregler/

- Gjensidig respekt og gode holdninger.

https://www.fotball.no/fotballens-verdier/fair-play/2016/det-handler-om-respekt-ikke-sant/

https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/verdier-og-virkemidler/foreldrevettregler/


2.6 Holdning, innstilling og miljø

Stavanger IFs spillere skal med sin holdning og positive innstilling markere seg og laget sitt på

og utenfor banen.

Ha positive holdninger:

• Møte forberedt til trening og kamp.

• Ansvar for egen utvikling; møte på trening for å trene – ikke for å bli trent.

• Punktlighet i enhver sammenheng.

• Være ærlig med seg selv, herunder reflektere over egen treningsinnsats.

• Selvkritikk – positiv.

• Planlegge/strukturere all sin virksomhet (skole/trening etc.).

• Tåle seier og tap.

• Positivt forhold til kosthold.

• Forståelse for nok hvile og søvn i kombinasjon med trening/kamp.

• Unngå negative utbrudd overfor trenere og lagkamerater.

• Ta skolegangen på alvor.

Holdninger ovenfor dommer/ regelverk:

• Respekt.

• Godta alle avgjørelser.

• Aldri negative reaksjoner.

• Vær positiv.

• Ikke tøft å få kort.

• Takke dommeren og motspillere for kampen.


Holdninger ovenfor klubben:

• God klubbfølelse øker samhold.

• Vær stolt av klubben.

• ”Vi” følelse gir samhold.

• Si ja – når klubben ber deg om en tjeneste.

• Det er mange som på et idealistisk grunnlag jobber for at du skal ha det gøy med

fotballen.

• Ikke forlang.

• Vi skal være en god ambassadør for klubben gjennom god oppførsel i alle

sammenhenger hvor man representerer SIF.

En spillers holdninger og egen satsing er helt avgjørende for

1. Hvor god han/hun selv kan bli.

2. Hvor godt laget kan bli.

3. Hvor godt miljøet kan være.

2.7 Målsetting 2020 - 2024

SIF skal i perioden forsterke og forbedre seg som klubb på de arenaer som allerede er

etablert i klubben. Klubben skal være en breddeklubb med et A-lag på et nivå som gir

talentene noe å strekke seg etter.

Klubben skal både sportslig, organisatorisk og sosialt være en seriøs og betydelig aktør i

fotballmiljøet, i Stavanger og fylket.

«Vi skal være en klubb for alle.»


Dette skal vi gjøre gjennom:

• Drive klubben etter konseptet for kvalitetsklubb.

• Utdanne trenere og ledere i alle årsklasser.

• Videreutvikler cuper, fotballskoler og FFO til å bli bærebjelker for klubben.

• Bygge et sponsoropplegg som utgjør en forskjell for dem som er med.

• Videreutvikle jente- og kvinnesatsing.

• Få på plass et opplegg for rekruttering og utvikling av dommere.

• Junior-lag i Eliten på sikt.

• 16-årslag i Eliten på sikt.

• I neste periode - Utvikle minimum 2 spillere hvert år til eget A-lag.

• Minimum 1 kretslagsspiller fra hvert årskull.

• Alle hovedtrenere i klubben skal ha minimum grasrottrener-kurs, der klubben følger

kompetanseplanen til kvalitetsklubb innen neste periode (2025).

• Tilbud om keepertrening med keepertrener fra 10-årsnivå og oppover.

• Videreutvikle jente- og kvinnesatsing.

• Opprette senior damelag i perioden.

• Jentelag og guttelag i alle årskull fra 6-16 år.

• Jevnlig utvikle kretslagsspillere på jentesiden.

• Klubben skal aktivt rekruttere dommere.

Senior Herre

• Troppen skal bestå av minst 50 % egenutviklede/lokale spillere.

• Utvikle spillere slik at A-lagets naturlige mål vil være å etablere seg i 3.divisjon innen

2025.

Senior Dame

• Etablere et seniorlag i divisjon systemet i perioden.

• Bygge et A-lag med grunnstamme av egenproduserte spillere i alle ledd.


2.8 Handlingsplaner 2020 - 2024

2.8.1 Handlingsplan Barnefotball

Barnefotballen i SIF skal være en arena der alle kan delta på sitt mestringsnivå, og utvikle

sine ferdigheter i henhold til sportsplanen. Hovedvekt skal bære preg av lek med ball, ha det

sosialt og gøy, samt utvikling av ferdigheten «Sjef over ballen» (ballfører). Barnefotball

utgjøre spillere frem til 12 års alder. Rekruttering og opplæring av trenere og ledere skal

være en hovedoppgave for barne-sektoren.

Dette skal vi gjøre gjennom a:

• Lære grunnleggende ferdigheter.

• Samle alle i klubben på samme sted for kampavvikling.

• Årlige trenerforum for trenere.

• Få med flest mulig i barnefotballen ”Flest mulig – lengst mulig».

• Styrke trenerkompetanse i barnefotballen gjennom kursing og felles samlinger.

• Tilbud til barn fra de fyller 5 år.

• Regler og retningslinjer for hospitering fra spillerne er 12 år. Differensiering er

imidlertid viktigst for at alle spillerne skal oppnå mestring.

• Årskull trener senest sammen når de er 10 år.

• Tilrettelegging for deltagelse i flere idretter.

• FFO tilbud for årsklassene 6-12 år.


2.8.2 Handlingsplan Ungdomsfotball

Målsetningen er å etablere lag på høyest mulig nivå for årskullene 13-19 år. Dette er en

viktig arena for våre talenter. Vi skal også ha flere lag på hvert nivå, slik at spillerne har tilbud

tilpasset nivå og behov. Jr. lagene skal utgjøre klubbens base for senior satsning. Tett og godt

samarbeid skal utvikles både med hensyn til spillerutvikling, spillestil og erfaringsoverføring.

Vi skal ha utdannede trenere for alle lag fra 13 år og oppover. Hovedtrener for hver årsklasse

skal delta i sportslig utvalg som sørger for at sportsplanen gjennomføres og videreutvikles.


• Stille krav til kompetanse og gjennomføre kursing av alle trenerne.

• Følge opp sportsplanen og videreutvikle denne med øvelsesbanker og

erfaringsutveksling.

• Beholde flere lengre ved blant annet å ha variert tilbud på alle nivå.

• Internt trenerforum for alle trenerne i sektoren.

• Ta hensyn til totalbelastning og drive skadeforebygging.


2.8.3 Handlingsplan voksenfotball

Herrer

A-laget for herrer skal være klubbens flaggskip, og være en motivator og naturlig mål for

våre talenter. Laget skal bygges opp med egne talenter, supplert med forsterkninger fra

nærområdet, slik at vi kan komme tilbake til 3. divisjon med et solid fundament for

videreutvikling. A-laget til SIF skal fremstå som en attraktiv arena, både for egne talenter og

spillere fra omkringliggende klubber.


• Bygge et A-lag med grunnstamme av egenproduserte spillere (>50%).

• Utvikle spillere slik at A-lagets naturlige mål vil være å etablere seg i 3.divisjon innen

2025.

• Tett samarbeid mellom A-lag og rekruttlag.

• Øke spillernes klubbfølelse gjennom involvering i klubbens øvrige aktiviteter.

• Ha ledelse som er i stand til å løfte laget, sportslig og sosialt.

Damer

Vi ønsker å bygge et seniorlag på damesiden med en stabil treningsgruppe. Vi ønsker også

her at dette skal være en arena hvor talentene i klubben ønsker å spille for å utvikle seg

videre. A-laget til SIF skal fremstå som en attraktiv arena, både for egne talenter og spillere

fra omkringliggende klubber.


• Bygge et A-lag med grunnstamme av egenproduserte spillere i alle ledd.

• Etablere et seniorlag i divisjon systemet i perioden.

• Tett samarbeid mellom A-lag og Jr. lag.

• Øke spillernes klubbfølelse gjennom involvering i klubbens øvrige aktiviteter.

• Ha ledelse som er i stand til å løfte laget, sportslig og sosialt.


2.9 SIFs fotballfilosofi

Overordnet spill og utviklingsfilosofi:

«SIF ønsker å fremstå med en tydelig grunnidé om hurtig angrepsfotball med en

gjennomarbeidet offensiv holdning og innstilling til spillet. Spill-filosofien skal vær effektiv,

skapende, og oppdatert/tilpasset spillets utvikling, bygget på et samhandlingsmønster og

utnytte spisskompetanse i hver enkelt spiller på en best mulig måte, oftest mulig.

SIF skal forøvrig kjennetegnes av stor bevegelse og forflytningskapasitet i angrep og forsvar,

med ønske om å kontrollere og/eller dominere kamper med hensyn til vår spill-filosofi.»

3.0 SIF Trenere

Alle som har en trenerrolle i Stavanger IF Fotball skal få tilbud om trenerutdanning internt

eller via NFF. Rekruttere og utdanne dyktige personer fra egne rekker som ønsker å være

trenere i SIF er en viktig målsetting.

En god trener er med og setter premissene for hvor gode spillerne blir, gjennom dialog,

trening og øvelser samt skape et godt miljø for å holde spillerne med lengst mulig. Derfor ser

SIF det som et viktig satsingspunkt å utvikle trenerens ferdigheter i takt med utviklingen til

spillerne de trener.

NFF tilbyr trenerutdanning på alle nivå. Trenerutdanningen kan skje gjennom NFF eller

internt i SIF. Sportslig leder vil i samarbeid med daglig leder bistå med å tilrettelegge at

kurser blir gjennomført.

På høyere nivå, må søknader for UEFA B-lisenser og høyere søkes om via styret.


3.1 Klubbens forventninger til trenerne

Som trener for aldersbestemt lag i Stavanger IF er man også leder. Det er to viktige

hovedoppgaver er knyttet til trenerrollen:

Treneren skal utvikle de unges fotballferdigheter. Gode trenere får frem bedre spillere.

Treneren skal være oppdrager i gruppesammenheng.

Faglig kompetanse er sterkt ønskelig – enten som spiller eller via trenerutdannelse.

Man bør være villig til å videre utdanne seg. Klubben ønsker seg tålmodige og

framtidsrettede trenere med langsiktige mål. Stavanger IFs trenere forplikter seg til å følge

klubbens sports- og skoleringsplan og utarbeide årsplaner, periodeplaner og aktivitetslister

for sine respektive lag.

3.1.1 Adferdsregler

- Ha godt humør - smil smitter.

- Møte presis og forberedt til trening.

- Oppmuntre, motivere og veilede spillere som gjør sitt beste for å lykkes.

- Være positiv og gi ros.

- Få fram gleden ved å spille fotball, avdramatisere resultatene.

- La alle få spille.

- Ta deg tid til å lytte og snakke med spillerne (før og etter trening) samt ta spillerne

med på råd.

- Sørge for stor aktivitet under treningen.

- Være feil retter istedenfor feil søker.

- Være bestemt men rettferdig.

- Være et forbilde og et godt eksempel.


3.1.2 Utdanningskrav til trenere

Kursnavn

G5/J5 -

G12/J12

G13/J13 -

G16/J16 Junior Senior

Ho

ved

tren

er

Hje

lpet

ren

er

Ho

ved

tren

er

Hje

lpet

ren

er

Ho

ved

tren

er

Hje

lpet

ren

er

Ho

ved

tren

er

Hje

lpet

ren

er

UEFA C lisens / Grasrottrener

Delkurs 1: Barnefotball (6-8 år) X X X X X X X X

Delkurs 2: Barnefotball (9-10 år)

Keepertrener del 1 X V X X X X X X

Delkurs 3: Mot Ungdom (11-12 år)

Keepertrener del 2 X V X X X X X X

Delkurs 4: Ungdom – lengst mulig (13-19 år) X V X X X X X X

UEFA B lisens V V X

UEFA A lisens V

X: Må ha

V: Bør ha

3.2 Klubbens forpliktelser ovenfor trenerne

SIF skal legge forholdene best mulighet til rette for sine trenere for at jobben skal bli

tilfredsstillende utført.

SIF skal bidra med:

- Oppfølgning fra sportslig leder eller trenerkoordinator i forhold til sportsplan og

skoleringsplan.

- Arrangere jevnlige trenerfora og trenermøter. Det skal om mulig arrangeres interne

arbeidsøkter og videreutvikling for alle trenerne i SIF.

- Stavanger IF skal holde trenerne med treningstøy.

- Flest mulig trenere skal få tilbud om videreutdanning så fremt de vil gjøre en jobb for

klubben:

o NFF`s kursopplegg (aktivitetsleder, B, C-kurs samt leder utdanning og dommer

kurs).

o RFK`s impulssamlinger/kurs (tilpasset klubbens økonomi).


3.3 Trenerens ti bud

Man bør etterleve trenerens ti bud:

1. Stadig å videreutvikle seg selv via kurs og etterutdanning.

2. Erkjenn at spillerne er en mye større ressurs for lagets resultater enn treneren selv.

3. Kjenne seg selv, kunne innrømme feil og innse betydningen av samarbeid.

4. Være tilgjengelig, snakke med spillerne gjennom god og åpen dialog, ha åpne kanaler

hvor alle tør mene noe, tro, tenke og tale fritt om det som måtte oppta den enkelte.

Se på det som betydningsfullt å få spillernes ideer fram.

5. Sette pris på uenighet, ta det til inntekt for at spillerne er engasjerte – samarbeid og

uenighet hører sammen. Kritikk må ikke tilbakevises.

6. La spillerne få delta i viktige beslutninger.

7. La spillerne få delta i prosesser med å fastsette mål og retningslinjer for laget.

8. Lete etter muligheter for samarbeid.

9. Skape forståelse for medansvar, det gjelder utstyr, sportslige resultater og egen

utvikling, treningsutbytte, forpliktelser etc.

10. Kartlegge spillernes individuelle behov

Disiplinære forseelser:

Det er trenerens/leders oppgave og plikt å følge opp de regler og retningslinjer som blir satt

opp. Både barn og unge vil stadig prøve hvor grensene går. ”Snu ikke ryggen til” når det skjer

forseelser/brudd på reglene. Ta opp forklaring. Gi helst irettesettelse i enerom – og vær

sikker på at du kjenner saken godt nok før du tar en avgjørelse.


3.4 Trenervett

Målet for trenerne må være å skape gode opplevelser for flest mulig før, under og etter

treninger og kamper. Fotballkampen er ukas høydepunkt for mange. Men for noen spillere

og lag knyttes kampen til mindre gode opplevelser, slik som store tap, store seire, lite

spilletid, mye kjeft. Dette øker ikke motivasjonen til å gå på ei ny treningsuke. Og det gir

heller ikke utvikling. Målet for trenerne må være å skape gode opplevelser for flest mulig før,

under og etter treninger og kamper.

https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/verdier-og-virkemidler/trenervett/#Toppen

«Spillerne blir som deg, du er rollemodellen for spilleren.»

Tor Ole Skullerud - trener for U21-bronselaget 2013

https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/verdier-og-virkemidler/trenervett/#Toppen


4.0 Klubbens forventninger

4.0.1 Til foresatte/foreldre Foresatte, foreldre og besteforeldre er en viktig ressurs for norsk fotball. Det er fint om også

dere bidrar til trivsel og Fair Play i fotballmiljøene!

Ta ansvaret og tenk over følgende:

• Din interesse og oppfølging betyr mye for barn og unge.

• Likeverd, aksept og inkludering bør gjelde alle i fotballmiljøet.

• Verdsett opplevelse, god oppførsel og lagånd høyt.

• Respekter trenerens bruk av spillere – ikke kritiser hans/hennes avgjørelser.

• Dommeren prøver også å gjøre sitt beste – ikke kritiser hans/hennes avgjørelser.

• Resultatet må ikke bli for viktig - den enkelte spillers mestring har stor betydning.

• Gi oppmuntring til alle spillerne - ikke bare dine kjente.

• Stimuler til deltakelse - uten noen form for press.

• Ta gjerne initiativ til å bidra på foreldremøter for å avklare holdninger og ambisjoner.

4.0.2 Til publikum og supportere

Din interesse som publikummer og supporter er viktig for norsk fotball, enten det gjelder i

miniputtkampen, småjentekampen eller Tippeligakampen. Har du tenkt over at du som

publikummer er med på å bidra til hvilken stemning og atmosfære kampen skal ha. Uansett

om det gjelder kamper i toppfotballen eller breddefotballen spiller publikum og supporterne

en viktig rolle i forhold til stemningen.

Tenk over følgende:

• Verdsett opplevelse, god oppførsel og lagånd høyt.

• Det viktigste er tross alt å støtte laget sitt, uansett resultat.

• Respekter trenerens bruk av spillere – ikke kritiser hans/hennes avgjørelser.

• Dommerne gjør sitt beste.

• Dommerne må ta mange og hurtige valg – og dommerne kan dermed umulig være feilfri.

• Respekter dommernes valg - ikke kritiser hans/hennes avgjørelser.

• Ikke overreager på dommeravgjørelser.


5.0 Aktivitetstilbudet

Stavanger IF Fotball skal ha et tilbud til alle – helt fram til gutter 50 fotball. Dette krever at

alle skal få et tilbud tilpasset deres ferdighets- og interessenivå. Dette krever at årskullene

trener samtidig, og at trenerteamet på hvert kull bruker like mye oppmerksomhet og tid på

alle spillerne.

Årsklasser skal trene i samme tidspunkt fordi:

• Alle blir kjent med hverandre på tvers av skolekretser/tilhørighet.

• Lettere å differensiere treningene.

• Flere trenere å spille på.

• Større kompetanse i trenerteamet.

• Overgang mellom 5’er til 7’er, 9’er og 11’er vil gå lettere.

Treningstilbud per uke

Årsenhet Felles Tilbud Ekstra Fotballfritidsordning Totalt

5-6år 1 1

6-7år 1 5 1 (6)

8-9år 2 1 5 3 (8)

10-11år 2 1 5 3 (8)

12-13år 2 2

4

14-15år 2 3 5

16-19år 2 4 6


6.0 Treningsinnhold og utviklingsplaner

NFF har utviklet en aktivitetsbank (Treningsøkta) med øvelser som er tilpasset alle nivå.

Stavanger IF Fotball utarbeider egne utviklingsplaner på https://no-fotball.s2s.net/home/

basert på NFFs anbefalinger– disse skal følges av våre trenere.

Alle øktene barne- og ungdomsfotballen skal inneholde følgende:

6.0.1 Høy aktivitet

Kom raskt i gang med treningen, organiser slik at det blir flyt i aktivitetene og få

unødvendige pauser. Unngå stillestående «køer» og pass på at ingen «melder seg ut» og

passiviseres. Det er lurt å tenke på hvilke gruppestørrelser og -inndelinger som er

hensiktsmessige. Bruk ballen i så mye av aktiviteten som mulig. Det vil igjen føre til at

spillerne blir mer aktive – på egenhånd.

6.0.2 Variasjon vs gjenkjenning

Læring i fotball forutsetter at spillerne gjenkjenner seg i typiske situasjoner som oppstår i

trening og kamp. Spillerne må erfare situasjonene på ny og på ny ettersom spillsituasjoner er

sjelden like, dette gir variasjon i forhold til handlingsvalg og handling for spillerne. Vi kaller

øvelser som ivaretar dette ”repetisjon uten gjentagelse”. Variasjon er nødvendig både for

motivasjon og læringsutbytte. For de yngste er likevel gjenkjenning viktigere enn variasjon,

da vil øktene flyte bedre.

6.0.3 Spesifisitet

Spesifisitetsprinsippet innebærer at det må være størst mulig likhet mellom treningen og

den idretten man trener for. For fotball betyr dette at fotballkampen og dens iboende

spillsituasjoner er grunnlaget for ferdighetsutviklingen og må ta utgangspunkt i den. Det

viktigste med dette prinsippet blir derfor: «Det du skal bli god på, må du øve mye på». Det vil

si tusenvis av repetisjoner, år etter år, fra man starter i barnefotballen til og med

voksenalderen.

- Vi lærer ikke generelt, men spesifikt (Morisbak)

https://no-fotball.s2s.net/home/


6.0.4 Differensiering.

Differensiering er å legge til rette i forhold til ønsker, modning og forutsetninger innenfor

den gruppa du trener for å at alle skal kunne oppnå mestring. Differensiering handler om å

drive positiv forskjellsbehandling for å skape jevnbyrdighet. Ordet differensiering betyr ikke

å rettferdiggjøre organisering av faste grupper ut ifra nivå på trening og i kamp i

barnefotballen.

Faste løsninger på differensiering, det vil si å ha faste grupper i trening og kamp – over tid -

er det samme som å drive en seleksjonspraksis. Det ønsker vi ikke i barnefotballen.

Differensiering er å individualisere treningen innenfor rammen av laget. Her er en god mal

for hvordan treneren kan organisere økta slik at alle føler seg «hjemme», men får ulik

påvirkning:

• «Spilleklar»: Alle er sammen.

• «Sjef over ballen»: Alle er sammen.

• Spille med og mot: Del spillerne inn i tre ferdighetsnivåer. Det ideelle er at

spillerne over tid spiller;

‒ 1/3 av tiden med og mot dem som er på samme nivå.

‒ 1/3 av tiden med og mot dem som har kommet lenger.

‒ 1/3 av tiden med og mot dem som ikke har kommet så langt.

• Tilpasset smålagsspill:

‒ Første bud: Smålagsspillet må være tilpasset ferdighetsnivået.

‒ Dernest, noen ganger: Organiser smålagsspillet etter spillernes nivå.

‒ Andre ganger: Organiser smålagsspillet slik at alle lagene er jevnbyrdige.

• Scoringstrening: Differensier i tre grupper med ulik vanskelighetsgrad når det

gjelder rom og tid.


7.0 Barnefotball (5 - 12år)

7.0.1 Anbefalt spillertropp

• Anbefalt spillertropp i spillformen 3ér fotball er 5 stk.

• Anbefalt spillertropp i spillformen 5ér fotball er 7 stk.

• Anbefalt spillertropp i spillformen 7ér fotball er minimum 9 stk.

• Anbefalt spillertropp i spillformen 9ér fotball er minimum 11 stk.

7.1 Alderstrinn 5-6år

7.1.1 Sportslig utviklingsmål

Flest mulig barn skal få mulighet til å spille fotball og være i et trygt og behagelig miljø hvor

hver enkelt spiller føler mestring og trygghet.

7.1.2 Holdninger

Barna skal lære at man er på lag hvor man har respekt for sine med- og motspillere.

7.1.3 Utvikling

Barna skal i første omgang lære seg å mestre ballen og forstå spilleregler på fotballbanen

gjennom lek.

7.1.4 Fotballaktiviteter:

• Smålagspill (1vs1, 2vs2, 3vs3 osv.)

• Spille med og mot

• Sjef over ballen

• Scoringstrening




Barna skal først og fremst lære seg å føre ballen, vending, finte/drible, pasningsspill og

ballkontroll. Vi starter også med å lære de grunnprinsippene om hvordan man spiller

sammen som lag.

7.2.2 Holdninger

Barna skal lære at man er på lag hvor man har respekt for sine medspillere og motspillere.

7.2.3 Utvikling

Trenerne skal benytte differensiering som virkemiddel internt i laget og trinnet for å kunne

utvikle spillerne på et jevnbyrdig nivå. Alle skal spille på ulike posisjoner.





• Scoringstrening

• Innside, utside pasninger

• Mottak med utside og innside av foten




Snu spillet med pasninger. Lære seg støttepasninger og effekten av disse. Jobbe med

retningsbestemte mottak. Jobbe med keeperrollen.

7.3.2 Holdninger

• Lære seg rett oppførsel

• Vise respekt for motstandere, dommere og lagledere

7.3.3 Utvikling

Trenerne skal benytte differensiering som virkemiddel internt i laget og trinnet for å kunne

utvikle spillerne på et jevnbyrdig nivå. Hospitering kan være et alternativ for å gi utvikling til

de spillere som behøver mer utfordring enn de kan få internt i aldersgruppen. Dette skal skje

i dialog med sportslig leder, foreldre og spillere. Begynne å satse på de som ønsker å stå i

mål som keepere.





• Scoringstrening

• Heading

• Innside, utside pasninger


• Førsteforsvarer (1F) og press-spill.




Jobbe med tempo i spillet. Press-spill. Overganger og returløp. Spillerne skal forstå «rom» på

banen, særlig romforhold.

7.4.2 Holdninger

• Lære seg rett oppførsel

• Være konsentrerte på trening og i kamp.

• Være presis og lære seg å gi beskjed når en ikke kan komme


7.4.3 Utvikling

Trenerne skal benytte differensiering som virkemiddel internt i trinnet



• Ballkontroll - føringer og vendinger med begge føtter

• Skudd på mål i forskjellige varianter

• Alle typer pasninger.


• Press-spill

• Førsteforsvarer (F1) og andreforsvarer (F2)

7.4.5 Andre aktiviteter

• Basistrening/styrke: Mage, rygg, strekkapparatet i beina, overkropp – med egen

kropp som belastning.

• Fotballspesifikk hurtighet.

• Koordinasjonsstige, hekker mm:

• Fart, fotarbeid, koordinasjon, rytme, balanse fotballspesifikk utholdenhet.


8.0 Ungdomsfotball (13 - 19år)

8.1 Overordnet mål for ungdomsfotballen

Hovedmålet for ungdomsfotballen er å gi et tilbud slik at spillerne opplever trivsel, glede og

mestring både i trening og kamp – uansett nivå og tid til fotball. Spillerne skal gis muligheter

til å lære fotballspillets helhet og utvikle individuelle og sosiale ferdigheter. Det er større

fokus på inndeling i lagsnivå. Differensiering er viktig for å kunne få matching på spillerens

egne premisser både på trening og gjennom laginndeling.

• Alle spillere skal få mye spilletid gjennom differensiering på lagsnivå

• Skape interesse for spillet og lagmiljøet.

• Skape gode opplevelser for spillerne.

• Spillere skal prøve forskjellige steder på laget, men mer dyrking av posisjoner

• Hospitering for de som ønsker og/eller trenger større utfordringer

Sportslige mål generelt for ungdom og senior

• SIF-spillere skal gjennomgående ha gode basisferdigheter med ball

• SIF-spillere skal være best i klassen på aktivt press-spill

• SIF-spillere skal være best i klassen 1v1 offensivt og defensivt

• SIF-spillere skal være ekstreme på å dyrke overganger og gjenvinning

Treningsinnhold generelt for ungdom og senior

• Holde ved like basisferdighetene og koordinasjon

• Teknikktrening med motstand

• Individuelle ferdigheter

• Relasjonelle ferdigheter

• Lagtaktisk trening

• Fysisk trening

• Spill og småspill



8.2.1 Sportslige mål:

• Ett lag i 1. divisjon

• Ett lag i 2. divisjon

• Minst en spiller på kretslagssamlinger fra hvert kull

8.2.2 Holdninger

• Fortsette med det som er innlært på 5’er og 7’er fotball

• Være konsentrerte på treningene/kampene

• Være presis og gi beskjed ved forfall i god tid


• Ha spesielt fokus på å unngå stygt og nedlatende språk.

8.2.3 Anbefalt treningsmengde:

• 3-4 økter pr. uke i forsesongen.

• 3 økter + kamp i kampsesongen.

• Treningsfri desember.


8.3.1 Sportslige mål

• Ett lag i 1. divisjon.

• Ett lag i 2. divisjon.

• Minst en spiller på kretslagssamlinger fra hvert kull.


• Opp til 3-4 økter pr. uke i forsesongen.

• Opp til 3 økter + kamp i kampsesongen.

• Treningsfri desember.



8.4.1 Sportslige Mål

• Ett lag etablert på nest øverst nivå.

• Minst to spillere på A-lagstreninger fast.

• Jobbe ekstra med å beholde spillere i klubben.




9.0 Seniorfotball

9.1 Sportslige Mål

• Være etablert i 3. divisjon for herrer i 2025.

• Sørge for å ha flere gutte- og juniorspillere med i aktivitet på trening og i kamp.

• Jobbe mot å delta i 1.runde NM hvert år (2025→).

• Avgi minst én spiller årlig til høyere nivå.

• Ha lag i 4.divisjon for damer.

9.2 Anbefalt treningsmengde:



9.3 Holdninger

• Foregangsmodeller for de yngre spillerne i klubben.

• Vise respekt for motstandere, dommere og lagledere.

• Ha spesielt fokus på å unngå stygt og nedlatende språk.


10.0 Fagprioriteringer

Følgende fagprioriteringer er hovedsakelig et styringsdokument for trenere i

ungdomsfotballen og eldre.

SIF et overordnet mål at spillerne skal være både trygg på, samt dyktiggjort/mestre

følgende fagprioriteringer og roller når de blir juniorspillere. Dette vil resultere i at

overgangen til seniorfotball og A–laget blir minst mulig.

10.1. SIF-spillet Stavanger IF ønsker å skape sine egne spillere i bestemte roller som gjør at de har

ferdigheter og egenskaper som A-laget behøver i dag og i fremtiden.

KE: Keeperen…………………………………..(Rollebeskrivelse, se side 61).

MS: Midtstopperen………………………….(Rollebeskrivelse, se side 63).

SB: Sidebacken……………………………….(Rollebeskrivelse, se side 65).

BM: Balanserende midtbane……………(Rollebeskrivelse, se side 67).

IL: Indreløperen……………………………(Rollebeskrivelse, se side 69).

KS: Kantspilleren…………………………….(Rollebeskrivelse, se side 71).

SP: Spissen……………………………………..(Rollebeskrivelse, se side 73).


10.2 Grunnfilosofi: Vi ønsker å kontrollere kamper med ballen. Når vi ikke har besittelse av ballen, ønsker vi

intenst press for å vinne tilbake ballen raskest mulig.

10.3 SIF-spilleren (Mål) Vi vil at SIF-spilleren skal utvikle fotballferdigheten – taktikk (oppfatte, vurdere, bestemme)

og teknikk (handle).

Målet er å utvikle selvgående SIF-spillere med:

Hode:

- Evne til å ta raske og smarte valg.

- Lære og tilpasse seg.

- Ærlig og lojal.

- Komfortabel med å være ukomfortabel.

- Hardtarbeidende.

Hjerte:

- Lidenskapelig.

- Stor arbeidsinnsats og offervilje.

- Lagspiller.

- Kontrollert aggressiv.

Fot:

- Trygg med ball.

- Kan klare seg på egenhånd (offensivt og defensivt).

- Bredt ballrepertoar.

- Spisskompetanse.

- Rollekompetanse.


10.4 Spillestil 4:3:3

- Tydelig grunnspill.

- Offensivt:

o Hyppig bruk av bredden.

o Konstant romtrussel primært for spill i lengderetning med god balanse i laget.

o Skape og utnytte overtall.

- Defensivt:

o Intenst press-spill.

o Gjerne høyt press.

o Gjenvinningsmentalitet.

Fordeler med 4:3:3

- Kantene er godt besatt, bredde i angrepsspillet.

- Et godt kontrafotballsystem.

- Vi er godt plassert på banen når vi erobrer ballen.

- Gir optimale muligheter for å danne en kompakt forsvarsorganisering, bra

ballorientert.

- Gir muligheter til å spille ballen dypt og bredt i angrepsspillet umiddelbart etter

ballerobring.

Stavanger IF har tatt utdrag fra NFFs faglige retningslinjer i utarbeidelsen av virkemidlene.

10.5 Læringsfilosofi Utvikling er å sette spilleren i strekk, miste fotfestet og så lande igjen. Det skal være

ubehagelig men trygt. Læring skjer hos den enkelte, det er en individuell prosess som krever

handling. En trener skal legge forholdene til rette for at en spiller lærer og endrer eget

prestasjonsnivå. Det dreier seg om å utfordre og «matche» spillernes individuelle

ferdigheter, og på den andre siden å utnytte ferdighetene til å forberede lagsamhandlingen.


10.6 Spillmodellen

Modellen viser SIF´s systematisering av spillet. Omstillingsøyeblikket og videre vurdering av

balanseforhold utgjør kjernen. Spillmodellen har tre spillfaser i angrep og tre i forsvar. Vi vil

til enhver tid være i en av disse fasene når ballen er i spill.

Felles forståelse av hvilken fase vi er i, hva vi ønsker å oppnå og videre prinsippene i

spillfasene, står sentralt i vår tilnærming.

A1: Bearbeiding (se side 52). A2: Inn i prioriterte rom (se side 55). A3: Score mål (se side 57). F1: Styre, lede og presse (se side 45). F2: Hindre tilgang på prioriterte rom (se side 48). F3: Hindre mål (se side 50).

Ubalanse Ubalanse

Balanse Balanse

Truende

dødball

I gang-

dødball

Vinne ball

Tape ball

A3

A2

A1

F3

F2

F1


Definisjoner:

• Bakrom: Rommet bak motstanderens bakre ledd.

• Mellomrom: Rommet mellom motstanderens midtbaneledd og forsvarsledd.

• Framrom: Rommet mellom motstanderens angrepsledd og midtbaneledd.

• Rom 2: Rommet mellom midtstopper og sideback


10.7 Soneforsvar

Stavanger IF ønsker at det skal spilles soneforsvar i alle årskull med gradvis implementering

og fokus, slik at det mestres og ligger i ryggmargen på spillerne fra juniornivå og eldre. Dette

gjør at egne spillere i bestemte roller vet hva som kreves av spilleren i dag og i fremtiden.

Det gjør at det på junior nivå ses som overordnet at spillerne skal være både trygg på, samt

dyktiggjort/mestre soneforsvar.

Soneforsvar – Hva er det?

• Defensiv posisjonering i forhold

til medspillere, ikke motspillere.

• Hovedfokus for posisjonering er

i forhold til førsteforsvarer (1F)

og ballfører.

• Unngå åpne rom gjennom

kollektiv samhandling både i

bredde- og lengderetning.

• Soneforsvar innrømmer (går

over til) markeringsorientering

når ballen nærmer seg dødlinje

samt under dødballsituasjoner.

Soneforsvar – Hvorfor?

• Soneforsvar er det forsvarssystemet som gir kortest vei til ballfører.

• Bedre sikringsforhold enn i markeringsforsvaret.

• Bedre rustet til å takle gode individuelle ferdigheter hos motstander.


Bakre 4 – Sideforskyvning Alt. 1:

• Når ballen er på den ene siden;

o Nærmeste back er førsteforsvarer (1F).

o Nærmeste midtstopper er andreforsvarer (2F).

o Lik avstand mellom spillerne i bakre firer (B4).

o Motsatt back på høyde med bakre stolpe.


Bakre 4 – Sideforskyvning Alt. 2:

• Når ballen er på den ene siden;

o Nærmeste back er 1F.

o Nærmeste midtstopper er ikke 2F.

o Viktigste jobben for 1F er å ikke bli passert.

o Vente på sikring fra midtbaneleddet.


Tyvstart på press/innrømmelse til markering:

• Ved oppspill til møtende spiss kan det være aktuelt å tyvstarte på press. Dette kan

betraktes som innrømmelse (gå over til) til markering.

• Hurtig tilbake i posisjon dersom pasningen ikke kommer.


Forutsetninger:

• Formasjon og organisering

o Forutsetter minimum 4 spillere i både bakre ledd og på midten for å dekke

banens bredde.

• Kollektive forutsetninger

o Kondisjon

o Hurtighet

Press på ballfører og presshøyde

• Press på ballfører – Førsteforsvarer

o Overordnet: Tett press

▪ I balanse: Tett press!!

▪ I ubalanse: Løsere press, unngå å bli passert.

o Underordnet: Lede

▪ I balanse: Inn mot bane

▪ I ubalanse: Ut mot kant

o Hindre gjennomspill

• Hvor høyt?

o Egen og motstanders kvalitet

o Fortløpende avtaler innad i laget


Sikring: • Andre- (2F) og tredjeforsvarer (3F)

• Avstand

o Avhengig av farten til ballfører

• Keeper


Sideforskyvning:

• Kjøreregel: Dersom sideback/kant

er førsteforsvarer bør motsatt

back/kant være på høyde med

lengste stolpe.

• Sideback er ALDRI andreforsvarer i

et balansert forsvar

• Tempo

o Mental utfordring: orke å ta

nødvendige bevegelser uten

ball.

o Sprinte i pumping og press.

Pumping:

• Høyde B4 (bakre firer)

o Risiko for gjennomløp.

• Avstand B4/Midtbane

o Ca. 15 meter

o Konstant

• Hurtighet

• Når falle av

• Når flytte ut


Innrømmelse til markering:

• Når?: Ball mot dødlinje fører til innrømmelse (overgang) til markering

• Utfordring: Når man går over fra soneorientering til markeringsorientering.

Holde linja:

• Bakre 4-er.

• Motsatt stopper setter linja.


Roller:

• 1F – Førsteforsvarer: Når man har

tatt på seg rollen som

førsteforsvarer har man den rollen

til ballfører spiller fra seg/mister

ballen.

• 2F – Andreforsvarer: Spiller

stenger farlige rom mellom

ballfører og eget mål.

• 3F – Tredjeforsvarere: Resten av

laget i forsvar.


10.8 Spillfasene

10.8.1 Styre, lede og presse (F1)

Kjennetegn:

Vi er på plass.

Motstander kan ikke nå alle prioriterte rom.

Mål i fasen:

1. Vinne ball.

2. Hindre at motstander kommer i posisjon til å nå prioriterte rom.

Hindre motstander i å oppnå numerisk og posisjonelt overtak rundt ballen og i sentrum av

banen gjennom å:

• Hurtig komme til definerte utgangsposisjoner med riktig kroppsstilling.

• Reagere hurtig og samla på tydelig definerte pressesignaler som

støttepasning, feilvendt spiller, ball til back etc.

• Holde laget kompakt (kort og smalt) gjennom hurtig forflytning av lagdelene.

• Ta ansvar for spillere foran oss i hver vår sone når vi presser høyt.

• Senke oss samlet og hindre tilgang på prioriterte rom dersom vi mister/ikke har press

på ballføreren.


Motstander har 5-meter utspark:

Ball hos stopper:


Ball til back:

- Kompakt lag, (40m X 20m)


10.8.2 Hindre tilgang på prioriterte rom (F2)

Kjennetegn:

Vi er delvis på plass eller ligger lavt. Motstander kan nå prioriterte rom.

Mål i fasen:

1. Nekte motstander kontroll i rom hvor de direkte kan skape trusler i vår boks.

2. Gjenopprette full balanse og komme oss inn i F1 igjen.

Hindre motstander i å forsterke og utnytte posisjonelt overtak rundt ballen og i sentrum

av banen gjennom å:

• Tydelig i romprioriteringen; motstanderen skal nektes all form for ballkontroll

mellom oss og inn bak oss. Være tålmodige med tanke på pressejobben. Å nekte

kontrollerte fremover pasninger er viktigere enn å vinne ball.

• Lese romforhold og ballførers blikk og fot. Falle av og pumpe ut kombinert med at vi

side-skyver.

• Støte ut med spillere bak ball for å holde 1A feilvendt.

• Ha angrepsberedskap hos spiller(e) som (etterhvert) havner foran ballen – de skal

posisjonere seg for klareringer og identifisere evt. kontringsmuligheter.

• Være på å jakt etter muligheter for F1, og reagere hurtig og samla på tydelig

definerte pressesignaler som støttepasning, feilvendt spiller, ball til back etc.


Lavt press:

- Korte avstander i og mellom ledd (40mx20m-regelen).

- Konstant press på ballfører på egen halvdel.

- Null hull! - Romprioritering. - Presshøyde justering.


10.8.3 Hindre mål (F3)

Kjennetegn:

Motstander kan skape direkte trusler mot vår boks.

Mål i fasen:

1) Hindre mål og avslutninger på mål.

2) Angrepsberedskap.

Oppnå numerisk og posisjonelt overtak rundt ballen og i områdene hvor det scores mål fra

gjennom a:

Ved ball i mellomrommet sentralt:

• Stenge tilgang på bakrom gjennom å falle samla og sentrere med bakre ledd.

• Hente med spillere foran ballen

• Systematisk samspill mellom keeper og utespillere hva angår å blokkere skudd og

dekke hjørner .

Krisehåndtering mellomrom:

Prioriteringer:

1. Nekte bakrom

2. Null hull i B4

1F - midtstopper ballside, Led ut i banen!


Ved ball i sidekorridor:

• Blokkere eller hindre innlegg/pasning rundt for spiller(e) som er i press.

• Ta kontroll på området mellom spiller(e) i press og første stolpe med én spiller.

• Ta kontroll foran eget mål gjennom posisjonering innenfor stolpene med minimum

fire spillere samt keeper.

• Kroppsstilling og offervilje for å komme først på ballen.

• Markering og klareringsjakt til situasjonen er avklart.

Ha angrepsberedskap hos spiller(e) som er foran ballen – de skal posisjonere seg for

klareringer og identifisere evt. kontringsmuligheter.

Krisehåndtering Innlegg:


10.8.4 Bearbeiding (A1) Kjennetegn:

Vår ball – motstander på plass som hindrer oss i å nå alle prioriterte rom.

Mål i fasen:

1) Sette opp ballfører som kan nå (alle) prioriterte rom.

2) Nekte motstander ballvinning i gunstige områder.

Oppnå numerisk og posisjonelt overtak rundt ballen og i sentrum av banen gjennom å:

• Hurtig komme til definerte utgangsposisjoner med riktig kroppsstilling.

• Sette ballen i gang kjapt hvis mulig og gunstig.

• Vurdere risiko ut fra motstanderens press-spill; spille gjennom når vi kan, slå over når

vi må.

• Hurtig (og uten stress) spille gjennom eller bevisst flytte på motspillere.

• Touchbevissthet (tempo og uforutsigbarhet)

• Spille ”opp og ned” og ”inn og ut” istedenfor rundt.

• Ro (med ball), åpne (i førstetouch) og true (med blikk og fot).


Frispilling - Ball hos back:

KE: Aktiv støtte.

HB: Pasningstempo, 1 og 2 touch.

MS: Aktiv støtte.

VB: Sekundær vendingspiller.

BM: Spillbar i framrom.

IL: Spillbar i mellomrom eller bakrom.

HV: Bredde/Strekk/Mellomrom.

SP: Bakrom eller oppspillspunkt.

VV: Bakrom eller mellomrom.


Frispilling - Ball hos stopper:

KE: Aktiv støtte.

HB: Breddeholder.

MS1: Transportere ball.

VB og MS2: Understøtte.

BM: Spillbar i framrom.

IL1: Spillbar i mellomrom eller bakrom.

IL2: Spillbar i framrom eller mellomrom.

HV: Bredde/Strekk/Mellomrom.

SP: Bakrom eller oppspillspunkt.

VV: Bredde/Strekk/Mellomrom.


10.8.5 Inn i prioriterte rom (A2) Kjennetegn:

Ballfører som kan nå (alle) prioriterte rom.

Mål i fasen:

1) Trenge inn rom der vi kan skape direkte trusler i motstanders boks.

2) Nekte motstander ballvinning i gunstige områder.

Forsterke og utnytte posisjonelt overtak rundt ballen og i sentrum av banen gjennom å:

• True flere rom samtidig, med blikk, ball og bevegelse – og spille framover med

kontroll så snart muligheten byr seg.

• Ha stor bevegelse – initiativ forbi og foran ballfører.

• Straffe motstandere som støter ut eller har feil kroppsstilling.

• Vende spillet hvis motstander rekker å flytte over.

• Beredskap bak ball

Gjenvinning: vi går fra «lange og brede» til korte og smale».

Retur til A1: Dybde og spillbarhet bak ballfører.


Etablert angrep - I mellomrom:

IL2: Slå når B4 støter. Skape overtall.

SP: Bakrom.

VB: Breddeholder.

IL1: Balanse/mellomrom.

VV: Bakrom.

HV: Bakrom.

BM: Kontradekning/Balanse.

MS: Kontradekning/Balanse.

HB: Kontradekning/Balanse.


10.8.6 Score mål (A3)

Kjennetegn:

Ballfører som direkte kan skape trusler i motstanders boks.

Mål:

1) Komme til avslutning – score mål.

2) Gjenvinning.

Oppnå posisjonelt overtak rundt ballen og i områdene hvor det scores mål fra

gjennom å:

• Samtidige, truende og eksplosive bevegelser foran og forbi ballføreren

(andrebevegelse, tredjemannsløp og mot–fra / fra-mot).

• Søke å trenge igjennom før spill rundt:

1) Avslutning på mål.

2) Spille igjennom bakre ledd.

3) Spille rundt – kombinasjonsspill sidekorridor og/eller innlegg for å komme

oss inn i boksen.

Ved innlegg:

• Inn i boks og posisjonering innenfor stolpene med minimum tre spillere.

• Tålmodighet for å vinne scoringsrom.

• Skjære foran eller inn på blindside.

• Offervilje for å komme først på ballen.

• Distinkte og besluttsomme avslutninger. Ett touch eller to touch med kort ladetid.

• Alltid jakte på returer og andreballer i boksen.

• Nok spillere bak ball og i riktig posisjon i beredskap for umiddelbar gjenvinning.


Etablert angrep - Avslutning:

HV: Slå rundt!

HB: Understøtte eller skape overtall.

BM: Balanse. Forberedt for vending.

IL1: Returrom/45 grader.

SP: Bakre stolpe/Sentralsone.

VV: Første stolpe.

IL2: Bakre sone.

MS: Kontradekking.

VB: Kontradekking.


10.8.7 Gjenvinning - 5 sekunders regel

Kjennetegn:

Ballmister blir ballvinner. Etablere et lavt presspill etter 5 sekunder.

BM, IL, VV, HV & SP:

- Stupe i det.

- Hindre vending.

VB, MS, HB & KE:

- Plukke opp ball fra gjenvinningspresset.

- Kontrollere bakrom


10.8.8 Ballvinning - kontring

Kjennetegn:

Vinner ballen tilbake gjennom press.

Fokus i fasen:

- Sikker pasning til rettvendt spiller høyest i banen. - Løp forbi ballfører. - Hurtig i lengderetning. - Tjuvstarte på løp.

VV, SP & HV: Bakrom.

IL1 & IL2: Mellomrom eller bakrom.

VB & HB: Breddeholdere.

MS1 & MS2: Offensiv markering.


11.0 Rollebekrivelser i 4:3:3

11.0.1 Keeperen

SIF-keeperen er bevisst i rollen og tar ansvar. Han/hun kommuniserer tydelig og er opptatt

av relasjoner og samhandling. Nysgjerrig, uredd, allsidig atlet som er trygg med ballen i beina

og har god spillforståelse. Han/hun behersker alle teknikker ved ulike trusler mot mål og

redder det «lille ekstra». Utstråler en offensiv trygghet (ro), er bestemt og gjør raske gode

beslutninger.

NØKKELSITUASJONER:

A1: Bearbeidingsfasen.

A2: Igangsettinger etter ballerobring.

F3: Distanse- og næravslutninger.

F3: Innleggssituasjoner.

F3: Gjennomspillssituasjoner.

F3: Dødballsituasjoner imot på egen tredjedel.


Oppgaver i de forskjellige fasene:

A1: Bearbeiding

• Spillbar bak stopperne – få stopperne bredt nok.

• Rask ballbehandlingstid og riktig tempo i pasningsspill.

• Unngå å gi bort «presseøyeblikk».

A2: Inn i prioriterte rom

• Etter ballerobring: Søk gjennombrudd så høyt i banen som mulig.

• Søk å rettvende spillere (fjerneste fot) i mellomrom og framrom.

• Diriger bakre ledd opp i banen etter oppspill.

A3: Score mål

• Forsvarsberedskap - Diriger balanse og offensiv markering.

F1: Styre, lede og presse

• Kontroller eget bakrom – stå etter.

• Kommuniser presshøyde med bakre ledd.

F2: Hindre tilgang på prioriterte rom

• Styre leddet foran - konsentrering og pumping.

• Lev med bakre ledd. Justere posisjon ut ifra klimaet rundt 1A.

• Være forberedt på pasninger inn bak.

F3: Hindre mål

• Kontrollere målet, men på jakt etter å erobre ball før avslutning.


11.0.2 Midtstopperen

SIF-midtstopperen behersker soneforsvar og er spesielt god til å vurdere hvilke rom man skal

beskytte når. Midtstopperen flytter beina fort, vinner dueller i lufta og legger all sin stolthet i

å blokkere/nekte avslutninger mot eget mål. I angrepsspillet er midtstopperen rolig med

ballen og evner å sette i gang et enkelt og presist pasningsspill.

NØKKELSITUASJONER:

A2 - Inn i prioriterte rom: Situasjoner som 1A hvor det er rom å utnytte fremover.

F1 - Styre, lede og presse: Situasjoner hvor laget presser høyt.

F3 - Hindre mål: Feilvendt / rettvendt 1A utenfor 16. - meteren

F3 - Hindre mål: Situasjoner innenfor egen 16.- meteren

F3 - Hindre mål: Innleggssituasjoner.



A1: Bearbeiding

• Åpen i posisjonering og kroppsstilling – se ball og motstandermål.

• Søke gjennombrudd for å skape ubalanse.

• Unngå å gi bort «presseøyeblikk».


• True med ball og blikk: bakrom, mellomrom, framrom.

• Søk å rettvende spillere i mellomrom og framrom.

• Flytte bakre ledd opp i banen etter oppspill.

A3: Score mål

• Offensiv markering – stopper på ballsiden bredt.

• Styre balansen i midtbaneledd.


• Offensiv markering – «stå opp / bryte foran».

• På jakt etter «presseøyeblikk» – styre spillere foran.

• Romprioritering hvis vi mister press på ballfører.


• Alltid ha kontroll på bakrom – les ballførers fot og blikk.

• Kort avstand og tett kontakt med midtbaneledd – nekte mellomrom.

• Pumping med utgangspunkt i klima rundt ballfører.

F3: Hindre mål

• Beskytt målet, posisjonering sentralt – se spiller og ball.

• Som 1F: oppholde og lede vekk fra målet.

• Blokkere venstre hjørne ved høyrebent skytter og høyre hjørne ved venstrebent

skytter.


11.0.3 Sidebacken

SIF-sidebacken lever seg 100 prosent inn i spillet, og er til enhver tid forberedt på aksjoner

både i forsvar og angrep. Sidebacken har stor hurtighet, ikke minst ved omstillinger og evner

å gjenta hurtige løp mange ganger i løpet av kort tid. Han/hun framstår som ærgjerrig i

forsvar i 1 mot 1-situasjoner og legger sin stolthet i å vinne ball og nekte innlegg. I

angrepsspillet evner sidebacken å kontrollere ballen i fart og er hele veien på utkikk etter

situasjoner hvor han/hun kan bli med fremover, sette opp overtall og komme til innlegg.

NØKKELSITUASJONER:

A2 - Inn i prioriterte rom: Utnytte rom framover i banen som 1. angriper.

A2 - Inn i prioriterte rom: Situasjoner hvor vi vender spillet.

A3 - Score mål: Angrepssituasjoner på siste tredjedel. - Innlegg.

F3 - Hindre mål: 1 mot 1 - eller 1 mot 2- situasjoner i banens sidekorridor.

F3 - Hindre mål: Innlegg fra motsatt sidekorridor.



A1: Bearbeiding

• Hurtig spillbar – ta ut bredde og dybde i eget bakre ledd.

• Åpen og truende med kroppsstilling, ball og blikk.

• Dra av forsvarsspillere som ruser.


• Alltid søke bakrom først – deretter definerte rom.

• Forsøke å spille opp rettvendte spillere.

• Bevegelse bakfra og forbi rettvendt 1A på ballsiden.

A3: Score mål

• Skape og utnytte overtall på ballsiden – rundt på innoverkant eller innsiden av

utoverkant.

• Innlegg i tråd med lagets retningslinjer.

• Vurdere balanseforhold opp mot bidrag i boksen.


• Rask omstilling.

• «Stå» opp på ballsiden, ned og inn med motsatt back».

• Romprioritering hvis vi mister press på ballfører.


• Alltid ha kontroll på bakrom – les ballførers fot og blikk.

• Forholde seg til eget bakre ledd og soneprinsipper.

• Styre kantspiller foran seg.

F3: Hindre mål

• Aldri bli passert og aldri innlegg imellom kropp og mål.

• Verne om rom imellom fremfor rom på utsiden (konsentrering – dybde).

• Ansvar for bakre stolpe ved innlegg motsatt – se «mann» og ball.


11.0.4 Balanserende midtbane

Den balanserende midtbanespilleren er den som styrer tempoet og rytmen i angrepsspillet

gjennom kloke valg med og uten ball. Han/hun vurderer hele veien når fremover, når

bakover, når vende? Han/hun legger stor stolthet i å slå presise pasninger til rett tid. Uten

ball jobber midtbanespilleren kontinuerlig for å være ett trekk i forkant gjennom god

orientering og gode vinkler til ballfører. Den balanserende midtbanespilleren utmerker seg i

forsvarsspillet med å være svært god til å vurdere balanseforhold og styrer videre topp –

presset og holder laget strukturelt sammen.

NØKKELSITUASJONER:

A2 - Inn i prioriterte rom: Situasjoner hvor man er rettvendt/sidevendt ballfører og under

tett press.

A2 - Inn i prioriterte rom: Situasjoner hvor man er rettvendt ballfører og ikke under tett

press.

A2 - Inn i prioriterte rom: Situasjoner i angrep hvor det er klima for å vende spillet.

F1 - Styre, lede og presse: Situasjoner hvor laget taper ballen høyt i banen (gjenopprette

balanse / gjenvinning).

F2 - Hindre tilgang på prioriterte rom: Situasjoner hvor laget taper ballen lavere i banen.



A1: Bearbeiding

• Oversikt over klima – bevisste førsteberøringer.

• Ved ballerobring – spille kontrollert førstepasning.

• Holde ballen sentralt – unngå å gi bort «presseøyeblikk».


• Som rettvendt 1A – true rom framover i banen.

• Vende så høyt i banen som mulig ved komprimering.

• Pasningen «prater» – forutse og kommuniser neste trekk

A3: Score mål

• Balansere sammen med spillere i bakre ledd.

• Posisjonere for støttepasning og vending.


• Forsvare framover så lenge laget er i balanse.

• Nekte motstander kontroll i vårt framrom.

• I press – nekte 1A å vende opp – nekte 1A å vri.


• Stenge mellomrom sentralt - press og avstander i ledd og mellom midtre og bakre

ledd.

• Kontinuerlig justering av presshøyde ut ifra 1A klima.

• Kontinuerlig dybde og konsentreringsjustering

F3: Hindre mål

• Lede ballfører ut og vekk fra mål.

• Følge bevegelser inn i boks ved innlegg.

• Sikre back ved dobling i sidekorridor.


11.0.5 Indreløperen

Indreløperen er ekspert på å identifisere rom og gjøre seg spillbar bak motstanderens

forsvarslinjer. Indreløperen er flink til å ta av press og har effektive touch slik at han/hun

evner å ta med ballen inn i farlige rom. Indreløperen er hele veien parat til å skape

overtallsituasjoner i motstanders boks. I forsvar er indreløperen en løper i ordets rette

forstand. Han/hun skal rive opp motstanders forsøk på spill etter at vi har tapt ballen og er

god til å lese «presseøyeblikk». I etablert forsvar er indreløperen en svært viktig presse og

sikringsspiller.

NØKKELSITUASJONER:

A2 - Inn i prioriterte rom: Situasjoner hvor det er potensial til å bli spilt opp fra bakre ledd.

A3 - Score mål: 1A -situasjoner i mellomrom.

A3 - Score mål: Innlegg og avslutningssituasjoner.

F1 - Styre, lede og presse: Situasjoner hvor laget taper ballen høyt i banen.

F2 - Hindre tilgang på prioriterte rom: Situasjoner hvor laget taper ballen lavere i banen.



A1: Bearbeiding

• Ved ballerobring – spille ut av press.

• Strekke – bevegelser mot bakrom og mellomrom.

• Kontinuerlig justering av posisjon (vinkel og avstand) se ball og mål.


• Signaler for bevegelse: blikk, rettvendt 1A, etter 1. berøring.

• Utnytte rom skapt av 1. bevegelse.

• Rettvende – true rom framover i banen med ball.

• Skape rom for spillere i front gjennom lure 1. bevegelser.

A3: Score mål

• Utfordre med ball. Søke rom igjennom ledd før rundt ledd.

• Initiativ forbi og rundt spillere i front – skape 2mot1.

• Alltid i boks med en indreløper ved innlegg – bevisst på «45 grader».


• Rive opp motstander etter balltap (også bakfra).

• Lese «presseøyeblikk» – støttepasning – ball i lufta – feilvendt 1A, feiltouch.

• 1F - jobb – nekte vending / rettvending.


• Stenge mellomrom sentralt – press og avstander i ledd og mellom midtre og bakre

ledd.

• Kontinuerlig justering av presshøyde utfra 1A klima.

• Kontinuerlig dybde og konsentreringsjustering.

F3: Hindre mål

• Lede ballfører ut og vekk fra mål.

• Følge bevegelser inn i boks ved innlegg.

• Sikre back ved dobling i sidekorridor.


11.0.6 Kantspilleren

SIF- kanten har sin utgangsposisjon bredt i banen i forsvar. Han/hun har stor løpskapasitet

og er bevisst sin viktige rolle i gjenvinningssituasjoner og etablert forsvar. I angrep er

kantspilleren bevist på å bruke sin spisskompetanse til det beste for laget. Det betyr at noen

er mer klassiske gjennombruddskanter, mens andre søker rom innover i banen.

NØKKELSITUASJONER:

A3 - Score mål: Situasjoner på siste tredjedel hvor ballfører på eget lag er rettvendt.

A3 - Score mål: Situasjoner hvor man er rettvendt 1angriper i sidekorridor.

A3 - Score mål: Innlegg fra motsatt sidekorridor.

A3 - Score mål: Avslutningssituasjoner.

F1 - Styre, lede og presse: Situasjoner i forsvar hvor laget mister ballen høyt i banen.



A1: Bearbeiding

• Strekke – posisjonert mot bakrom på ballsiden.

• Bred utgangsposisjon på ballsiden.

• True inn sentralt når ball er motsatt.


• Signaler for bevegelse mot bakrom / mellomrom: rettvendt 1A.

• Ligge bredt på ballsiden.

• True mellom back og stopper når ballen er på motsatt side.

A3: Score mål

• Brutal 1 mot 1. Bruke spisskompetanse. Ta seg forbi eller inn i banen.

• True rom mellom back og stopper når medspiller er rettvendt.

• True første stolpe ved innlegg motsatt.


• Rive opp motstander etter balltap.

• Lese «presseøyeblikk» – støttepasning – ball i lufta – feilvendt 1A, feiltouch.


• Forflytning når ball går – lede ut som 1F.

• Stenge rom på utsiden av sentral midtbane – dybde når ball er sentralt.

F3: Hindre mål

• Sikre egen back etter vending.

• «Hente bakfra».

• Være i beredskap for ballvinning/klareringer.


11.0.7 Spissen

SIF-spissen har fysisk spisskompetanse gjennom stor hurtighet og/eller duellstyrke. SIF-

spissen er brutal med tanke på å utnytte rom bak motstanders forsvarsfirer. Han/hun har en

stor vilje til å score mål og avgjøre kamper, og har evnen til å avslutte kontrollert med både

hodet og begge bein innenfor 16- meteren. SIF-spissen jobber hardt både i forsvar og

angrep.

NØKKELSITUASJONER:

A3 - Score mål: Situasjoner på siste tredjedel hvor ballfører på eget lag er rettvendt.

A3 - Score mål: Innleggssituasjoner (tidlige innlegg og innlegg fra dødlinje).

A3 - Score mål: Situasjoner hvor man har ballen i beina og det er potensial for avslutning.

A2 - Inn i prioriterte rom: Situasjoner hvor man blir spilt opp feilvendt i mellomrom.

F1 - Styre, lede og presse: Situasjoner hvor laget taper ballen høyt i banen.

F1 - Styre, lede og presse: Situasjoner hvor laget presser høyt.



A1: Bearbeiding

• Strekke – posisjonert mot bakrom på ballsiden


• Signaler for bevegelse: - rettvendt 1A etter førsteberøring.

• Ved oppspill i mellomrom – verne om ball eller spille gjennom

kantspillere/indreløpere som truer bakrom.

A3: Score mål

• «Strekspiller» når ball er sentralt i mellomrom – ligge mellom stopperne - inn bak

stopperne.

• Alltid innenfor stengene ved innlegg – jakte blindside.

• Kjappe og kontrollerte avslutninger.


• Beinhard jobbing etter balltap.

• Lese «presseøyeblikk» – støttepasning – ball i lufta – feilvendt 1A, feiltouch – pasning

til keeper.

• Nekte stoppere å passere frontledd – ev. jage bakfra.


• Jage bakfra hvis motstander har ball foran vårt midtbaneledd.

F3: Hindre mål

• Være i beredskap for klarering på ballsiden og/eller en eventuell kontring motsatt.


12.0 Fysisk testing

Fotballkondisjon: 16-19år: Yo-Yo Intermittent Recovery Test, Level 1 (YoYoIR1):

- 10 sekunder aktiv pause mellom hver 40m løp, starter på 10km/t.

19+ år: Yo-Yo Intermittent Recovery Test, Level 2 (YoYoIR2):

- 10 sekunder aktiv pause mellom hver 40m løp, starter på 13km/t.

Documents

Sportsplan - sif-fotball.no · Stavanger IF Fotball | Sportsplan 2020 - 2024 3 7.0 Barnefotball (5 - 12år) ..... 24