Språkrådet 2006 - sprakradet.no · Abonnementet er gratis. Svein Nestor og Åsta Norheim er redaktører. Statsspråk – bladet for godt språk i staten kom i 2006 med ett nummer

Språkrådet2006

Tilbakeblikk og utsyn.......................................................................2

Interimsstyre og styre .......................................................................4

Rådgivning og informasjon...............................................................5

Rettskrivning, ordbøker og ordlister.................................................8

Norsk språk og IKT..........................................................................9

Skole og undervisning....................................................................10

Høyere utdanning og forskning......................................................13

Terminologi og fagspråk.................................................................15

Lov om målbruk i offentleg teneste ................................................16

Språktjenesten for statsorgan..........................................................18

Stedsnavn.......................................................................................19

Nordisk samarbeid.........................................................................21

Andre tiltak....................................................................................23

Sekretariat ......................................................................................24

Fagråd............................................................................................25

Stedsnavntjenesten.........................................................................26

Budsjett og regnskap ......................................................................27

Vedtekter........................................................................................28

Innhold

Omslagsfoto: © Jon Grepstad

1Språkrådet 2006

Norsk språkråd ble formelt nedlagt 31. desember 2004, og det nye kompetanse-

organet for norsk språk tok straks over. I mai 2005 fikk det navnet Språkrådet.

De viktigste sakene i 2006 har hatt med omdanningen å gjøre. Interimsstyrets

kommentarer til den språkpolitiske utredningen fra oktober 2005 – Norsk i hundre! –

ble oversendt departementet i mars 2006. I april fikk Språkrådet nye vedtekter, og nytt

styre ble oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet i juli. Tora Aasland ble ny styre-

leder.

Den viktigste organisatoriske beslutningen var å opprette fire eksterne fagråd, som

skulle erstatte den gamle rådsforsamlingen i Norsk språkråd. Internt i sekretariatet

pågikk det et arbeid for å vurdere endringer i organiseringen av staben.

Språkrådet hadde formannskapet i Nordens språkråd i 2006.

Årsmeldingen er skrevet dels på bokmål, dels på nynorsk.

Oslo, 20. mai 2007

Tora Aasland Sylfest Lomheimstyreleder direktør

Forord

2 Språkrådet 2006

FRÅ 2004 har arbeidet i Språkrådetfølgt to spor – det eine har vore å

halda fram arbeidet med dei viktige,etablerte oppgåvene, det andre har voreprosessen med å omdanna Språkrådet.

Lov om Norsk språkråd vart opp-heva frå 1. januar 2005, og den nyeinstitusjonen – som seinare fekk namnetSpråkrådet – tok straks over.

Omdanninga av Språkrådet har gåtti to fasar, ein språkpolitisk og ein orga-nisatorisk. Den språkpolitiske starta vedat interimsstyret hausten 2004 opp-nemnde eit utval som skulle drøftagrunnlaget for ein ny norsk språkpoli-tikk. Utgreiinga Norsk i hundre! vartoffentleggjord i oktober 2005. Interims-styret sluttbehandla dokumentet i feb-ruar 2006 og sende det i mars samanmed sine merknader til Kultur- ogkyrkjedepartementet. I 2007 skal sådepartementet leggja fram ei stortings-melding om språk.

Den organisatoriske fasen tok tilvåren 2005 ved at interimsstyret drøftakorleis ein skulla sikra samfunnsfor-ankringa av Språkrådet. Ein landa påein struktur med fire eksterne fagråd.Mandata for fagråda vart vedtekne pådet siste møtet til interimsstyret i juni2006.

I juli oppnemnde departementet detførste ordinære styret i Språkrådet.Styret peika ut medlemmer til fagråda,24 i alt, hausten 2006. Fagråda tek tilmed arbeidet i 2007.

Målet med omdanningaDet overordna målet for omdanninga avSpråkrådet er å vedta ein politikk og åetablera ei organisering som best mog-leg kan tena til å styrkja norskens still-ing i det norske samfunnet. Då blir detliten tvil om kva som må bli viktigearbeidsmål: vera synleg for publikum,ha god samfunnskontakt, gje råd ogrettleiing til det offentlege og det pri-vate, påverka haldningane til bruken avnorsk. Difor vedtok styret i desember2006 at satsinga på informasjonsarbeidmå få ein større plass i Språkrådet i årasom kjem.

Nokre hovudpunkt i merknadene tilNorsk i hundre! som interimsstyret sendeKultur- og kyrkjedepartementet i mars2006:� Måla for det nye Språkrådet bør

utformast gjennom ei lov med for-skrift, som då blir eit lovfest uttrykkfor ein ny språkpolitikk.

� Det er avgjerande at språkpolitikkenblir forankra i Stortinget og regjer-inga, ikkje berre hos Kultur- og

Tilbakeblikk og utsyn©TorG.Stenersen,Aftenposten

Sylfest Lomheim har vore direktør i Språkrådet

sidan 1. januar 2004.

3Språkrådet 2006

kyrkjedepartementet som fag-departement.

� Barnehagane er viktige språkstrateg-iske område, sidan dei grunnleg-gjande haldningane – også til norskspråk – blir utvikla i ung alder.

� Gjennomføringa av politikken børrapporterast til Stortinget gjennom eifast stortingsmelding, der ein òg kanta inn dagens mållovsmelding.

Vedtekter for SpråkrådetI april 2006 vedtok departementet nyevedtekter for Språkrådet. Vedtektenefastset føremål og oppgåver for Språk-rådet, rammer for verksemda, saman-setjing av styret og fagråda og oppgåverfor styret og fagråda. Paragraf 1 fastsetat Språkrådet skal vera det statlege fag-organet i språkspørsmål, og at det sær-leg skal arbeida med å styrkja status fordet norske språket no og i framtida ogforvalta dei to målformene. Språkstyrk-ingsarbeidet skal omfatta både norskspråk generelt og den nynorske mål-forma spesielt. Departementet har ut-arbeidd eit dokument med merknadertil dei einskilde føresegnene.

Nytt styreVedtektene avløyste det mandatetdepartementet hadde gjeve interims-

styret i mai 2004. Interimsstyret heldtlikevel fram med å fungera til departe-mentet hadde oppnemnt det nye styret,og hadde det siste møtet sitt 13. juni.Det første ordinære styret for Språk-rådet vart oppnemnt 3. juli. Departe-mentet nemnde opp tre styremedlem-mer og ein varamedlem for kvar mål-form. Dei tilsette valde ein medlemmed varamedlem frå sekretariatet.Styreperioden varer ut 2009. Dei tofrå sekretariatet byter på å vera halveperioden medlem og varamedlem.

Fire fagrådMandata for dei fire fagråda vart ved-tekne av interimsstyret i juni. Fagrådaskal ikkje vera organ for saksbehand-ling, men skal fungera som forum forstrategiske drøftingar på sine saksom-råde. Saksområda er desse: samfunnog høgre utdanning, skule og offentlegforvaltning, normering og språkobserva-sjon, terminologi og fagspråk. Kvart rådhar seks medlemmer utanfrå, den sju-ande kjem frå sekretariatet og skal ogsåvera sekretær for rådet og bindeleddtil dei i sekretariatet som arbeider meddet same fagområdet. Det er utarbeiddretningsliner for arbeidet i fagråda ogfor samarbeidet mellom sekretariatet ogfagråda.

Omorganisering av sekretariatetI mars 2006 vart det halde eit halvdags-seminar for dei tilsette om omorganiser-inga av sekretariatet under leiing av einorganisasjonspsykolog. Deretter vart detoppnemnt ei arbeidsgruppe med tre til-sette frå sekretariatet og organisasjons-psykologen som medlemmer. I rapport-en, som vart lagd fram i september, vartdet gjort greie for fire modellar. Dei tremedlemmene frå sekretariatet gjekkinn for ein modell utan faste indre fag-grupper, men med ein fagsjef som istørst mogleg grad skulle organiseraarbeidet som prosjekt. Fleirtalet av deitilsette som uttala seg, gjekk inn for densame modellen. Til styrebehandlinga inovember tilrådde direktøren ein mo-dell med tre indre faggrupper. Styretfølgde tilrådinga frå direktøren. Menetter forhandlingsbrot og mekling ifebruar og mars 2007 vart det valtandre løysingar.

Arbeidet vidare2007 kjem til å bli det første året derden nye organisasjonen fungerer i fullbreidd. Det blir eit spennande språk-politisk år, ettersom stortingsmeldingaom norsk språk blir send til Stortinget.Elles vonar Språkrådet i løpet av vårenå sikra språkteknologisk materiale etter

4 Språkrådet 2006

Interimsstyrejuni 2004–juni 2006Tove Kristin Karlsen (leiar)

Marit Eikemo

Jan Olav Fretland

Tor Fuglevik

Ola Haugen

Øyvind Østerud

Magni Øvrebotten

Styre juli 2006–2009Tora Aasland (leiar)

Magni Øvrebotten (nestleiar)

Ola Breivega / Jan Hoel (valde mellom

dei tilsette)

Jan Olav Fretland

Tor Fuglevik

Ottar Grepstad

Silje Solheim Karlsen

Varamedlemmer:

Lars Rottem Krangnes (for nynorsk-

representantane Øvrebotten,

Fretland og Grepstad)

Helene Uri (for bokmålsrepresentant-

ane Aasland, Fuglevik og Solheim

Karlsen)

I perioden 2006–2007 er Breivega

medlem og Hoel varamedlem.

I perioden 2008–2009 er Hoel

medlem og Breivega varamedlem.

konkursen i Nordisk Språkteknologi(NST), slik at dette kan gå inn som eindel av ein framtidig norsk språkbank.Til hausten tek Språkrådet sikte på åarrangera ein dagskonferanse, førebelskalla Språkdagen. Det er meiningaat konferansen skal vera eit årvisstarrangement med utdeling av einspråkpris.

5Språkrådet 2006

RådgivningSekretariatet i Språkrådet svarer påmange språkspørsmål som kommer ie-post, på telefon og i brev. Særlig e-post-rådgivningen er blitt en viktig del avtjenestetilbudet til publikum. I 2006 bledet svart på omtrent 3800 e-poster, enliten økning fra 2005. Det ble svart på3200 telefoner med språkspørsmål,omtrent like mange som i 2005.

De som henvender seg til sekretariatetmed språkspørsmål, er privatpersoner ogfolk som arbeider i offentlig forvaltning, iforlag, i reklamebransjen og i næringslivetellers. En del elever og studenter ringerog skriver, dessuten lærere og journalister.

Språkrådet satte i 2006 i gang etforberedende arbeid for å bygge oppen spørsmålsdatabase på grunnlag avavgitte svar. Formålet er både å gjen-bruke tidligere svar og slik effektiviseresvartjenesten og å gi publikum et bedretilbud. I første omgang går arbeidet ut påå sortere svarmaterialet i kategorier somkan være søkeinnganger i databasen.

NettsiderI 2006 hadde nettstedet til sammen1 250 000 besøk av 485 000 enkelt-brukere. I 2005 var de tilsvarende tall-ene 690 000 og 340 000. Ved vurdering-en av disse tallene må en ta hensyn til at

over 50 % av de besøkende ikke blirværende, men går ut av nettstedet etternoen sekunder. 80 % er inne mindreenn ett minutt. I snitt er brukerne inne ivel tre minutter og besøker fire nettsider.

I gjennomsnitt er det altså om lag100 000 besøk i måneden. Størst besøkvar det i november, i forbindelse medmediesaken om bruksmåtene for ordet«nordmann», da tallet på besøk kom

Rådgivning og informasjon

©FredrikBjerknes,Dagsavisen

Tre turnuslag skifter på å svare på språkspørsmål. I 2006 fikk Språkrådet rundt 7000 slike

spørsmål på telefon eller e-post. På bildet seniorrådgiver Marit Hovdenak i biblioteket.

6 Språkrådet 2006

opp i 270 000. Mest brukt er Søk i ord-bøker, Skriveregler og grammatikk, detinteraktive nynorskkurset Nynorsk.nett.no,For skolen, Leik og lær, Råd om språk,Fra bokmål til nynorsk, Fakta om norskspråk og På godt norsk (avløserord). Søki AltaVista viser at vel 4 500 nettstederhar lenker til Språkrådets sider. Det er1 500 flere enn i 2005.

I november 2006 ble det satt i gangarbeid for å gjøre nettstedet bedre til-gjengelig for blinde og svaksynte.

Redaktør for nettsidene er JonGrepstad.

Periodiske publikasjonerSpråknytt kom i 2006 med fire nummer.Nr. 2 var et temanummer om termino-logi og fagspråk. Normalopplaget harvært 25 000. Bladet blir lagt ut i pdf-format og html-format på Språkrådetsnettsider. Abonnementet er gratis. SveinNestor og Åsta Norheim er redaktører.

Statsspråk – bladet for godt språk i statenkom i 2006 med ett nummer. Opplagetvar 17 000, og abonnementet er gratis.Redaktør er Jostein Stokkeland.

Andre publikasjonerSpråkrådet gav sammen med Norgeshandelshøgskole ut rapport fra konfe-ransen «Kan terminologi på norsk bidra

Nettsidestatistikk 2005 og 2006

Språkspørsmål 2004, 2005 og 2006

7Språkrådet 2006

til økonomisk lønnsomhet?» Rapportenble publisert i høgskolens fagtidsskriftSYNAPS 18/2006 og er lagt ut påSpråkrådets nettsted.

Språkspalte i Norsklæreren ogNorsk BarnebladSpråkrådet har en språkspalte i bladetNorsklæreren, utgitt av Landslaget fornorskundervisning. I 2006 ble det orien-tert blant annet om saker som Forum fornynorsk i skolen har arbeidet med, omSpråkrådets nye vedtekter og organisasjonog om stortingsmeldingen om språk somer ventet i 2007. Det ble også informertom hvilke kriterier som bør legges tilgrunn ved ordlistekjøp til skolene.

Fram til mai 2006 samarbeidetSpråkrådet med Norsk Barneblad om enspråkspalte i bladet. Norsk Barnebladoppfordret leserne (mellom 9 og 14 år)til å stille spørsmål om språk til spalten.En rådgiver i Språkrådet hadde som fastoppgave å svare på spørsmålene.

MedieomtaleMagentaNews’ elektroniske nyhetsover-våking fanget i 2006 opp til sammen595 omtaler av Språkrådet eller Språk-rådets direktør. Omtale i riksmedier ut-gjorde 45 % av de samlede nyhetsmel-dingene. De øvrige omtalene fordelte seg

slik: Sør-Norge 2 %, Vest-Norge (13 %),Øst-Norge (25 %), Midt-Norge (8 %) ogNord-Norge (6 %). Prosenttallene må sesi sammenheng med mediestrukturen iNorge. Flest omtaler var det i Aftenposten(38), Dagsavisen (19), Dagbladet (18),NRK (15), Nationen (11), Firda (11) ogBergens Tidende (10).

NordmannsakenDen saken som vakte størst oppmerk-somhet i mediene, var spørsmålet ombruken av ordet «nordmann». Medutgangspunkt i uttalelser fra Språkrådettil magasinet Ny Tid 27. oktober oppstoddet en debatt i mediene om bruken avordet. Noen av uttalelsene til Ny Tid bletolket slik at Språkrådet mente «nord-mann» innebar at en person var «etnisknorsk». Språkrådet beklaget de uheldigeuttalelsene 15. november, og skrev blantannet: «Språkrådet ønsker å understrekeat ordet ‘nordmann’ med rette kan bru-kes på flere måter. En trenger ikke være‘etnisk norsk’ for å kalle seg nordmanneller for å bli kalt nordmann. Etter somdet norske samfunnet de siste tiårene harblitt mer mangfoldig, avspeiler dette segogså i betydningene og bruksmåtene tilordet ‘nordmann’.»

Språkrådet på nettet:www.sprakrad.nowww.sprakradet.nowww.språkrådet.no

8 Språkrådet 2006

Bokmålsordboka og NynorskordbokaBåde Bokmålsordboka og Nynorskordbokaforeligger nå i oppdaterte utgaver medrettskrivningsendringene fra 1. juli2005. Bokmålsordboka kom med tredjeutgave i 2005. Boka er på 1218 sider oger utgitt av Kunnskapsforlaget. Nynorsk-ordboka kom med fjerde utgave i august2006. Boka er på 1478 sider og er utgittav Det Norske Samlaget. Begge ord-bøkene har med aktuelle nyord. Ord-bøkene er utarbeidet ved Universitetet iOslo i samarbeid med Språkrådet.

Norsk ordbankSpråkrådet er representert i styret forNorsk ordbank, en elektronisk databasesom består av leksikalske enheter igrunnform tilkoplet alle bøyningsform-er for hver enhet, såkalte fullformer.

Norsk ordbank er i dag i bruk i deelektroniske versjonene av Bokmåls-ordboka og Nynorskordboka, som er all-ment tilgjengelige på nettet. Fullforms-ordlister er solgt til fire firmaer. Detsiste salget skjedde i 2006. For forsk-ning er Norsk ordbank fritt tilgjengelig.

I 2006 bestemte partene at fullforms-ordlistene burde stilles gratis til rådig-het under en fri GPL-lisens (GeneralPublic License) for å styrke norsk språkog språkteknologi og norske utvikler-

Rettskrivning, ordbøker og ordlister

©JonGrepstad

miljøer. På grunn av manglende øko-nomiske midler har en ikke kunnetoppdatere språkmaterialet etter rett-skrivningsendringene i 2005. Derforsendte Universitetet i Oslo og Språk-rådet høsten 2006 en søknad til Kultur-og kirkedepartementet om økonomiskemidler til nødvendig oppdatering.Det forelå ikke svar på søknaden vedutgangen av året.

Godkjenning av ordlisterSpråkrådet skal i henhold til opplær-ingsloven § 9-4 godkjenne ordlister tilskolebruk og hadde i 2006 tre bok-målsordlister og to nynorskordlister tilgodkjenning. I 2005 behandlet Språk-rådet søknad om godkjenning av niordlister for bokmål og fire for nynorsk.

Bildet: Ordlister til skolebruk skal godkjennes

av Språkrådet. Ingrid Dahlø er en av råd-

giverne som kontrollerer ordlistene.

9Språkrådet 2006

Arbeidet med ein norsk språkbankDet har i lengre tid frå ulikt hald vorearbeidd med planar om ein nasjonalspråkbank, dvs. ei samling språkres-sursar som mellom anna kan nyttast ispråkteknologiske produkt. Språk-teknologi er dataprogram eller modulari dataprogram som behandlar naturlegspråk.

I 2002 koordinerte Norsk språkrådpå oppdrag frå Kultur- og kyrkjedepar-tementet og Nærings- og handelsdepar-tementet ei utgreiing om behovet for ogfinansiering av ei samling norske språk-ressursar. Men til no har Stortingetikkje prioritert ei slik samling. Språk-rådet ser på ein norsk språkbank somein nøkkelinstitusjon i arbeidet med åsikra bruken av norsk i det norske sam-funnet.

I juni 2006 bad departementet Språk-rådet gje ei oppdatering av situasjonen.I august sende Språkrådet eit fyldignotat om saka. Eitt av punkta galdteksisterande språkressursar som måsikrast, først og fremst ressursane etterNordisk Språkteknologi (NST) på Voss.

I oktober vart IBM, Universitetet iOslo, Universitetet i Bergen og NTNU iTrondheim inviterte til Språkrådet.

Temaet var eit mogleg kjøp av ressurs-ane i NST, som ei første investering iein framtidig språkbank. I desember varfinansieringsplanen klar, og avtale omkjøp vart inngått like før nyttår. Einførste grunnstein i det som bør bli einnasjonal språkbank, er dermed lagd,med dei tre universiteta, IBM og Språk-rådet som initiativtakarar.

Målet er at stortingsmeldinga omspråk, som kjem i 2007, skal følgja oppsaka.

Rosings språkprisRosings språkpris vart 20. novembertildelt stiftinga «Åpne kontorprogrampå norsk». I grunngjevinga skriv jury-en: «Juryen har valt å premiera eit IT-miljø som gjennom stor dugnadsinn-sats, høg fagkunnskap og utbreitt pro-sjektsamarbeid har fått fram eit kontor-støtteprogram på norsk, bokmål ognynorsk, som er brukarvennleg og harhøg språkleg kvalitet.» Rosings språk-pris er eit samarbeidstiltak mellomSpråkrådet og Den Norske Dataforening.Prisen vart skipa i 2002 og blir gjevenfor godt norsk språk i IKT-samanheng.Leiar for juryen i 2006 var Jan OlavFretland frå styret i Språkrådet.

Norsk språk og IKT

©DavidTrood/Samfoto

10 Språkrådet 2006

Forum for nynorsk i skolenForum for nynorsk i skolen hadde tomøter i 2006, i mars og juni. Ett resul-tat fra møtene var et informasjonsskrivfra Utdanningsdirektoratet til allegrunnskoler og skoleeiere i landet omelevenes lovfestede rett til læreverk på

den målformen de selv ønsker. Lære-verkene skal være tilgjengelige pånynorsk og bokmål samtidig. Det erskoleeiernes ansvar å følge opp opplær-ingsloven ved bare å bruke bøker somfinnes i parallellutgaver. Men detteer fremdeles ikke allment kjent ellerprioritert blant skoleeierne.

Skrivet viser også til direktoratetslandsdekkende spørreundersøkelse somviser at tidlig start med sidemålsunder-visning og variert skrivetrening er viktigfor å lære nynorsk som sidemål. Detblir pekt på at elevene lærer mer om defår anledning til å møte nynorsk imange fag og ulike sjangrer. Derforoppfordres lærerne til å kjøpe inn mernynorsklitteratur til skolebibliotekene,og det blir tilrådd at elevene får brukenynorsk også utenom norskfaget.

Forum for nynorsk i skolen harellers fungert som referansegruppe forarbeidet med en nasjonal strategiplanfor nynorsk i opplæringen. Planen skalta opp både situasjonen til elever mednynorsk som opplæringsspråk, side-målsundervisningen og lærerutdann-ingen. Strategiplanen springer ut avrapporten Framtidas norskfag fra januar2006, utarbeidet av en arbeidsgruppenedsatt i 2005 av det daværendeUtdannings- og forskningsdepartementet.

Skole og undervisning©MikaelAndersson/Mira/Samfoto

11Språkrådet 2006

Kravet om språklig parallellitet ilærebøker og andre læremidlerUtdanningsdirektoratet inviterte7. februar til et møte om kravet omspråklig parallellitet i lærebøker ogandre læremidler. Sammen med Språk-rådet møtte representanter for Dennorske Forleggerforening og uavhengigeforlag, Nasjonalt senter for nynorsk iopplæringa og Noregs Mållag. Utgangs-punktet var at Utdanningsdirektoratetvåren 2006 skulle sette i gang etutredningsarbeid om de utfordringerKunnskapsløftet innebar når det gjaldtkravet om språklige parallellutgaver.Møtet drøftet juridiske spørsmål knyttettil parallellutgivelser, erfaringer medgjeldende kriterier for hva som fallerinnenfor læremiddelbegrepet, og erfar-inger med fellesspråklige utgivelser ogmed gjeldende regelverk for tilskudd tilparallellutgivelser og fellesspråkligeutgivelser. Språkrådet tok blant annetopp det forhold at nynorske ordbøkerer blitt dyrere enn bokmålsordbøker,og stilte spørsmål om ikke nynorskeordbøker bør få tilskudd fra staten.

HøringsuttalelserSpråkrådet avgav i 2006 høringsuttalel-ser til tre forslag til læreplaner i Kunn-skapsløftet og én i høringsrunden om

endring av forskriftene i opplæringsloven.I høringen til læreplan i fordypning

i norsk konkluderte Språkrådet med atplanen i liten grad inneholdt kompe-tansemål som pekte i retning av fordyp-ning som arbeidsmåte og læringspro-sess. Læreplanen kunne leses som etbidrag til å øke timetallet i det ordinærenorskfaget, snarere enn som et tilbudom faglig fordypning for de elevenesom ikke skulle ønske å lære et andrefremmedspråk. Høringsinstansene blebedt om å ta stilling til en eventuellsammenslåing av fordypningsplanen iengelsk og norsk. Språkrådet ønsketikke å tilrå en slik sammenslåing.Språkrådet mente at dersom utdan-ningsmyndighetene ønsket å tilby elev-ene utvidet språkkunnskap som kunnekomme til nytte i både norsk- ogfremmedspråkopplæringen, burde detopprettes et språklig (allmennlingvist-isk) «støttefag». Undervisningen villemåtte foregå på norsk med innlæringav norskspråklig terminologi, menhensikten ville være å gi innblikk i flerespråk samtidig. Elever med ulik språk-bakgrunn ville kunne bidra mye iundervisningen.

Når det gjaldt forslaget til læreplani grunnleggende norsk for språkligeminoriteter, var Språkrådet kritisk til

Forum for nynorsk i skolenForumet ble opprettet av Utdan-ningsdirektoratet i desember 2005.Formålet er gjensidig informasjon ogsamarbeid slik at det kan utvikles enmer helhetlig nynorsksatsing i skolen.Deltakere er Landssamanslutninga avnynorskkommunar, LitteraturselskapetDet Norske Samlaget, Nasjonalt senterfor nynorsk i opplæringa, NoregsMållag, Nynorsk kultursentrum,Språkrådet og Utdanningsdirektoratet.


at faget la opp til vurdering uten karak-ter. For elevenes del er det viktig å sikredokumenterte norskkunnskaper iarbeidslivet senere, mente Språkrådet.Videre hevdet Språkrådet at karaktererville være viktig for å stimulere til sys-tematisk opplæring, og det ville styrkelegitimiteten til faget og sikre en godovergang til det allmenne norskfaget,som har vurdering med karakter.

I høringsuttalelsen til norsk for elev-er med samisk som førstespråk uttalteSpråkrådet at det var i strid med opp-læringsloven at elevene etter planenskulle lese tekster på enten nynorskeller bokmål. Selv om elevene er fritattfor vurdering i sidemål, skal de lesetekster på begge målformer, understrek-et Språkrådet. Videre mente Språkrådetat planen i for liten grad la opp tilrefleksjon rundt tospråklighet i detnorske og det samiske samfunnet.«Vi mener dessuten at det nordiskeperspektivet bør føres inn i kompe-tansemålene, både fordi det skandinav-iske språkfellesskapet har interesse og-så for samiskspråklige elever som en‘indre’ språk- og kulturkrets underglobaliseringen, og fordi samene bor itre nordiske land», skrev Språkrådet.

I høringsuttalelsen til forskriftene tilopplæringsloven pekte Språkrådet på at

forskriftene burde endres slik at det itiden framover blir faktisk kompetansei norsk som blir avgjørende for omelever som har hele skolegangen sin iNorge, skal få fritak for vurdering isidemål, ikke om elevene har et uten-landsk opphav eller ellers er tospråk-lige. Når det gjaldt kravet om språkligparallellutgave, så Språkrådet det sompositivt at unntaket for «administrativprogramvare» (kontorstøtteprogram) i§ 17-3 ble opphevet. Språkrådet hararbeidet for dette siden slutten av 1990-årene.

©MikaelAndersson/Mira/Samfoto

13Språkrådet 2006

BRUK AV norsk, engelsk og andrespråk ved universiteta og høg-

skulane har vore eit prioritert områdefor Språkrådet dei siste åra. Dette er einsektor der det kan dokumenterast atdet blir nytta meir engelsk og mindrenorsk no enn før i mange fag. Utgrei-inga Norsk i hundre! frå 2005 peika pådenne sektoren som eit område dernorsk språk kan li domenetap.

I 2006 var det fleire debattar omdette temaet, særleg om systemet forforskingsfinanisering, som mange mein-er fremjar bruk av engelsk språk i vit-skapleg publisering slik at norsk blirsett til side.

Universitets- og høgskolerådet harteke tak i slike problemstillingar på breibasis, og eit utval nedsett av rådet la ijuni 2006 fram dokumentet «Framleggtil ein språkpolitikk for universitet oghøgskolar i Noreg», med forslag omnasjonale språkpolitiske retningslinerfor heile sektoren. Dokumentet vartsendt til høyring, og det er venta atrådet kjem til å vedta ei språkpolitiskplattform for universitets- og høgskule-sektoren i 2007.

Utvalet skriv mellom anna at sektor-en skal ha eit viktig ansvar for utviklingog bruk av norsk fagspråk i alle fag-miljø, og rår til at institusjonane lagar

strategiar som sikrar parallellspråkleg-heit mellom norsk og engelsk som fag-språk. Det heiter òg at undervisnings-språket normalt skal vera norsk og børvera norsk dei to første studieåra, og atinstitusjonane bør fremja norsk somforskingsspråk der det er føremålsten-leg. Formidling til den norske og nord-iske ålmenta bør gå føre seg på norsk,og administrasjonsspråket ved universi-teta og høgskulane bør vera norsk ogsåi framtida.

Høgre utdanning og forsking

©RobertBrÂthen/Samfoto


Men alt no blir det arbeidd med deisame problemstillingane fleire stader.Universitetet i Stavanger har hatt vissespråkpolitiske retningsliner. Og alt førutgreiinga til Universitets- og høgskole-rådet låg føre, hadde Universitetet iOslo fått laga si eiga utgreiing, sominneheldt mange tilrådingar. I Oslo skaldei – etter at denne utgreiinga no harvore på ein intern høyringsrunde – lagaein språkpolitisk tiltaksplan som er såkonkret som råd. Det er òg i emning eittilsvarande språkstrategisk utviklings-arbeid ved andre universitet, mellomanna i Bergen.

Kva som går føre seg ved dei ymsehøgskulane, statlege og private, er der-imot ikkje klart, men det var etter måtenfå høgskular som uttala seg under høyr-ingsrunden til Universitets- og høgskole-rådet. Spørsmålet om norsk eller andrespråk står likevel sentralt ved mangeslike lærestader, og ein må vona at ogsådei tek opp arbeidet med å utvikla einspråkpolitikk, slik utvalet i Universitets-og høgskolerådet har gjort framlegg om.

Det er viktig at det konstruktivearbeidet som ein no ser, blir følgt oppog utnytta slik at det på lengre siktverkeleg fester seg eit nytt medvit omdei språkpolitiske sidene ved akademiskverksemd i så mange fagmiljø som råd.

Ein kan ønskja at språkpolitisk inte-resserte i universitets- og høgskule-sektoren held saka varm i åra framover,til det er kome på plass ein meir per-manent og framtidsretta språkpolitikkved institusjonane.

Språkrådet hadde i 2006 òg møtemed leiinga i Noregs forskingsråd omspråkpolitiske sider ved verksemda tilForskingsrådet. Bakgrunnen var mel-lom anna at det no blir kravd at søk-nader om forskingsstøtte innanfor fleireprogramområde enn før må skrivast påengelsk. Signala frå Forskingsrådet varpositive på møtet, og rådet skal arbeidavidare med saka.

Språkpolitiske utgreiingarUniversitets- og høgskolerådet,Universitetet i Oslo og Universiteteti Bergen har lagt fram utgreiingar omspråkpolitiske retningsliner dei sistepar åra. Utgreiingane kan lesast her:www.sprakrad.no/uih

15Språkrådet 2006

TERMINOLOGIGRUPPA til Språkrådet,som vart oppnemnd i november

2004, vart lagd ned tidleg i 2006, fordidet då var venta at dei nye fagråda villebli klare same våren.

Sekretariatet arbeidde i 2006 medulike oppgåver på området. Språknyttnr. 2/2006 vart gjeve ut som eit tema-nummer om terminologi og fagspråk.I samarbeid med Noregs handelshøg-skole (NHH) i Bergen vart det i marsgjeve ut ein rapport frå ein felles kon-feranse i Bergen hausten 2005.Rapporten Kan terminologi på norskbidra til økonomisk lønnsomhet? er trykt inr. 18/2006 av instituttserien SYNAPS,som Institutt for fagspråk og inter-kulturell kommunikasjon ved NHH eransvarleg for. Sekretariatet har ogsåhalde foredrag og hjelpt til med rådgjev-ing i ymse miljø som er opptekne aveller arbeider med terminologispørs-mål.

Språkrådet har formannskapen idet nordiske terminologisamarbeidetfram til juni 2007. Funksjonsperiodenblir avslutta med eit regelbunde toårlegnordisk terminologiarrangement, somdenne gongen skal haldast i Bergen imidten av juni og omfattar både eiteindagskurs og ein konferanse. Språk-rådet er hovudansvarleg for arrange-

mentet, men samarbeider tett med til-sette ved NHH, Aksis/Unifob og

Nordisk institutt ved Universitetet iBergen.

Terminologi og fagspråk

©©SveinErikDahl/Samfoto


SPRÅKRÅDET har sidan 1994 hattansvar for å føra tilsyn med oppfølg-

ing av lov om målbruk i offentleg tenestenår det gjeld statsorgan under departe-mentsnivå. 122 av 156 statsorganleverte rapport for 2005. 34 statsorganhadde 25 % nynorsk eller meir i papir-tilfang på 1–10 sider, 30 statsorganhadde 25 % nynorsk eller meir i tilfangpå over 10 sider.

Når det gjeld nettstader, tyder søk iGoogle på at 14 statsorgan i mars 2006hadde 25 % nynorsk eller meir. Detvart søkt på ordpara «ikkje/ikke» og«frå/fra» etter formelen: søkjeordsite:domene. Tala må tolkast kritiskbåde når det gjeld reliabilitet og validi-tet. På den eine sida kan det variera kordjupt ned i nettstadene Google går. Ogpå den andre sida kan det vera at ikkjealt tilfang som ligg på ein nettstad, kjeminn under mållova. I Den norske kyrkja,i undervisningsverksemd og i rettsstell-et gjeld mållova berre den administra-tive delen av verksemda. Somme nett-stader omfattar regionale avdelingar,som anten har tenestemål eller er språk-leg nøytrale. Vidare kan nettstadene hatilfang laga av andre, og der nettstadensjølv ikkje har ansvar for målforma.

Det vart rapportert om 1809 skjema.866 låg føre berre på bokmål, 61 berrepå nynorsk.

Dei statsorgana som ikkje oppfyltekrava i mållova, fekk pålegg om å ut-arbeida tiltaksplanar etter ein mal lagaav Språkrådet. 100 statsorgan leverteslike planar, og det vart gjeve tilbake-melding på planane. Planane omfattar

dei ulike kategoriane tilfang, plasseringav ansvar, rutinar og tidsfristar.

Det overordna målet er at så godtsom alle statsorgan ved byrjinga av 2008skal oppfylla krava i mållova, slik det erfastsett i rundskriv V-14/2006 frå Kultur-og kyrkjedepartementet. Rundskrivetbyggjer på St.meld. nr. 7 (2005–2006)og stortingsbehandlinga av meldinga.

I 2006 vart det utarbeidd nytt rap-portskjema. Skjemaet finst berre elekt-ronisk og integrerer betre enn før reg-lane i mållova og rettleiing om korleisskjemaet skal fyllast ut.

DEI VIKTIGASTE utoverretta tiltaka deineste åra vil vera dei som er varsla i

dei to siste mållovsmeldingane: eit sats-ingsprosjekt for styrking av nynorsk istaten der den nye språkkonsulenttenestafor staten spelar ei viktig rolle. I rapportentil Kultur- og kyrkjedepartementet frånovember 2005 peika Språkrådet vidarepå at det må opnast for sanksjonar.

I St.meld. nr. 7 (2005–2006) frådesember 2005 stiller regjeringa opp sommål at det store fleirtalet av statsorganinnan to år skal dokumentera minst25 % nynorsk i informasjonstilfang påpapir og på nettsider.

Lov om målbruk i offentleg teneste

©DavidTrood/Samfoto

17Språkrådet 2006

Frå rundskriv V-14/2006 frå Kultur-og kyrkjedepartementetI stortingsmeldinga [St.meld. nr. 7 for 2005–2006] varslar regjeringa auka innsats for åfremja nynorsk målbruk i staten. Ambisjonener at statsorgana innan eit par år skal kunnadokumentera minst 25 pst. nynorsk, slik regel-verket krev.Derfor gir no regjering og storting klarbeskjed til statlege leiarar på alle nivå om atreglane for målbruk i staten skal etterlevast. Åsjå til at dette skjer, er ei tenesteplikt på linjemed andre embets- og tenesteplikter.Hovudansvaret kviler på den øvste leiaren ikvart enkelt statsorgan.Regjeringa peikar i meldinga på at målbruks-

reglane er ein del av dei grunnleggjande saksbe-handlingspliktene i staten. Det er ikkje høve til åsjå bort frå slike reglar eller over tid prioritera deined fordi andre omsyn kan kjennast meir presser-ande i det daglege. Dette har med overordnaplanlegging av verksemda å gjera. Lang erfaringviser at positive haldningar og aktiv oppfølging påleiarnivå er ein avgjerande føresetnad for suksessi arbeidet med språkleg jamstilling i staten.Konklusjonen i stortingsmeldinga er at regjer-inga no ventar at alle statlege leiarar tek på segdet ansvaret dei har, og gir eit klart signalinternt i eigen organisasjon om at målbruks-reglane skal følgjast til punkt og prikke. Dettehar Stortinget slutta seg til.Vi ber alle statsorgan gå gjennom måljamstill-

ingsarbeidet sitt. I første omgang må ein priori-tera å koma opp i minst 25 pst. nynorsk i detinformasjonstilfanget som blir lagt ut på Inter-nett. Det er i stortingsmeldinga vist til at nett-staden eller heimesida på mange måtar er detandletet som institusjonen viser fram for om-verda. Her er det derfor særleg viktig at dennynorske målforma er godt synleg. Skal veks-linga mellom nynorsk og bokmål fungera, måein ha interne koordinerings- og registrerings-rutinar som gjer at ikkje alle aktuelle dokumentmeir eller mindre automatisk blir skrivne på bok-mål. Slike rutinar må vera konkrete og opera-sjonelle, og dei må kombinerast med eit opp-følgingssystem som gjer at dei fungerer også ipraksis.

Statsorgan med 25 % nynorsk eller meir 1994–2005 Frå Innst. S. nr. 98 (2005–2006)Fleirtalet vil streke under at oppfølging avreglane i mållova er eit ansvar for leiarar påalle nivå i staten, på linje med andreembets- og tenesteplikter.Fleirtalet er særskilt nøgd med dei ty-

delege signala om at ein no skal prioriterearbeidet med oppfølging av mållova sterk-are. Kultur- og kyrkjedepartementet varslarat i løpet av eit par år bør det store fleirtal-et av statsorgan kunne dokumentere minst25 % nynorsk. Fleirtalet støttar dette målet.Fleirtalet er vidare samd i departement-

et si prioritering av arbeidet med å ryddeopp på dei statlege heimesidene påInternett, der mykje tyder på at det er endadårlegare stelt med måljamstillinga enn elles.


Språktenesta for statsorgan

SPRÅKTENESTA FOR STATSORGAN vartoffisielt lansert på ein konferanse i

regjeringskvartalet i Oslo den 20. sep-tember 2006 med kultur- og kyrkje-minister Trond Giske som hovudtalar.Til stades i salen var om lag 80 leiararog informasjonsmedarbeidarar fråsentrale statsorgan. Den første rådgje-varen i språktenesta hadde då vore iarbeid sidan desember 2005. I 2006fekk tenesta to nye rådgjevarar, og i2007 skal det tilsetjast to rådgjevarar til.

Språktenesta skal fremja eit klarareog betre språk i staten og arbeida for ei

jamnare fordeling av bokmål og nynorski samsvar med lov om målbruk i offent-leg teneste. På det siste området skalspråktenesta samarbeida nært medtilsynstenesta i Språkrådet. Sentralearbeidsoppgåver er kurs, rådgjeving ogutarbeiding av rettleiingsmateriell. I einviss mon kan tenesta òg ta på segspråkvask og omsetjing av særleg vik-tige dokument frå bokmål til nynorsk.

Sidan lanseringskonferansen harspråktenesta vurdert fleire statlege nett-stader og hatt oppfølgingsmøte medinformasjonsmedarbeidarar. I tillegg til

slike møte har statsorgana fått skriftlegtilbakemelding i form av statusrap-portar om språkbruken på nettstadene.Språktenesta har innleidd eit samar-beid med Domstoladministrasjonen ommalar for Lovisa (det nye saksbehand-lingssystemet for tingrettar og lag-mannsrettar) og har hatt fleire møte medredaksjonen i nettportalen Noreg.no,som vurderer kvaliteten på statlegenettstader.

Språktenesta ønskjer å sertifiseraeksterne språkkonsulentar som stats-organa kan visast til når dei ber omtenester som rådgjevarane sjølve ikkjehar kapasitet til å tilby (t.d. språkvaskav store dokument). I 2006 har språk-tenesta arrangert éin sertifiseringstestfor bokmål og éin for nynorsk, med omlag 30 deltakarar på kvar test. Mangeinteresserte står på venteliste, og tankener å halda fram med å sertifisera språk-konsulentar til behovet er dekt.

Dei viktigaste oppdragsgjevarane tilspråktenesta har vore Domstoladminist-rasjonen, Fornyings- og administrasjons-departementet, Mattilsynet, Noreg.no,Riksantikvaren, Sosial- og helsedirek-toratet, Statens helsetilsyn, Stortingetog Utlendingsdirektoratet.

©LarsAarønæs

Frå lanseringa av språktenesta 20. september 2006. Statsråd Trond Giske saman med (frå venstre)

rådgjevar Aud Anna Senje, rådgjevar Bård Eskeland og seniorrådgjevar Ola Breivega.

19Språkrådet 2006

STADNAMNTENESTA I SPRÅKRÅDET er deltinn i fire regionar, slik at det er to

konsulentar (ein for nynorsk og ein forbokmål) i Oslo, Bergen, Trondheim ogTromsø. Konsulentane er oppnemnde

for seks år om gongen, og har sekretær-ar i faste stillingar som førebur og eks-pederer sakene. I tillegg er det ein kon-sulent i fast stilling for kvenske namn iNord-Noreg. Det er også konsulentar

for samiske stadnamn. Desse høyrer innunder språkavdelinga i Sametinget, ogsekretæren er plassert i Kautokeino.

Stadnamntenesta er ein rådgjevandeinstans utan vedtaksmynde.

Stadnamn

©BjørnRørslett/NN/Samfoto


Hovudoppgåva er å gje råd og rettlei-ing om skrivemåten av stadnamn etterreglane i lov om stadnamn. Vedtak omskrivemåte blir i hovudsak gjorde avkommunane eller Statens kartverk, ogvedtaka kan påklagast til klagenemndafor stadnamnsaker. Tenesta skal vidaregje råd om namnsetjing og informeraom stadnamnlova, om stadnamn ogstadnamnbruk.

Dei regionale stadnamntenestene hargjeve tilråding om skrivemåten av om-kring 5000 stadnamn i 2006. Dette tal-et har vore stabilt dei siste åra. Arbeidetmed å behandla ferdig restansesaker harhalde fram.

Stadnamntenesta har eigen nettstad:www.stadnamn.org eller www.stedsnavn.org. Nettstaden informerer om stad-namnlova, om avdelingane i stadnamn-tenesta og om saksgangen i namnesaker.Nettstaden har også aktualitetsstoff ogartiklar om stadnamn.

Klagenemnda for stadnamnsaker harhatt eitt møte.

UTKAST TIL forskrift og rettleiing tilforskrifta vart sende ut på høyring

i mars 2006. Språkrådet og stadnamn-

tenesta sende kvar sine høyringsfrå-segner, og i tillegg sende stadnamn-tenesta i Nord-Noreg og den kvenskestadnamntenesta eigne fråsegner. Språk-rådet seier mellom anna at når det gjeldnamn på historiske personar brukte istadnamn, må ein følgja dei offisiellereglane for skrivemåten. Eit viktig punkti fellesfråsegna frå stadnamntenestagjeld val av skriftform når skrivemåtenikkje er behandla etter lov om stadnamn.Stadnamntenesta seier at forskrifta børinnehalda reglar som gjer at det offent-lege ikkje kan bruka skrivemåtar somklart er i strid med normeringsreglane.Stadnamntenesta i Nord-Noreg ber omat det må koma inn i forskrifta at pri-vate utbyggjarar som namnset prosjektsom seinare vil gå inn i det offentlegeadressesystemet, er pliktige til i sam-arbeid med kommunen å følgja stad-namnlova. Fråsegna frå den kvenskestadnamntenesta tek opp reglane ombruk av fleirspråklege namn. Tenestameiner at formuleringane i høyrings-utkastet ikkje er i samsvar med formåls-paragrafen i lova, der det mellom annaheiter at lova skal sikra omsynet til sa-miske og kvenske stadnamn. Forskriftamed rettleiing vart vedteken i juni 2007.

Endringar i stadnamnlova

Det vart vedteke endringar istadnamnlova i 2005, og denreviderte lova tok til å gjelda1.8.2006.Dei viktigaste endringane i dennye lova er:� enklare og raskare saks-

behandling� ny formålsparagraf� fleire definisjonar av viktige

omgrep i lova� nye reglar om namnsetjing� endringar i reglane om fleir-

språklege stadnamn� endringar i reglane om bruk

av stadnamn� ny regel om gjenopptaking

av saker� endringar i klagereglane

Stadnamntenesta på nettet:www.stadnamn.orgwww.stedsnavn.org

21Språkrådet 2006

Nordens språkrådNordisk ministerråd opprettet Nordensspråkråd i 2004. Sylfest Lomheim fraSpråkrådet var leder høsten 2006, denandre norske representanten varBorghild Abusland fra Kunnskaps-departementet.

En viktig sak for Nordens språkrådhar vært arbeidet med en felles nordiskspråkdeklarasjon om språkpolitikk,som i 2006 ble vedtatt av de nordiskeutdanningsministrene. Deklarasjonentar blant annet sikte på å styrke nabo-språkundervisningen i skolen og gjørede nordiske språkene mer synlige iNorden, blant annet på film og TV.Et annet mål er å utvikle flere inter-nordiske ordbøker, både elektroniskeog papirbaserte.

Andre viktige saker har vært arbeidetmed en ny versjon av den nordiske språk-konvensjonen, som nå også skal omfatterettighetene til personer med færøysk,grønlandsk og samisk som morsmål.

En rapport om strategi for nordiskspråkteknologi de neste ti årene blefullført og likeledes en rapport om syn-et på praktiseringen av parallellspråk påuniversiteter og høgskoler. Det ble vid-ere arbeidet med en nordisk nettordbok.På møtet i desember ble det delt ut vel

sju millioner til nordiske tiltak og pro-sjekter. Det ble dessuten bestemt at enekstrabevilgning til en målrettet innsatsfor grannespråkforståelsen skulle gå tilkurs for lærere. Målet er å etablerenordiske språkpiloter innen skole oglærerutdanning i Norden. Det ble ogsågitt en ekstrabevilgning til utarbeidelseav en nordisk fagspråklig bibliografi.Arbeidet ble påbegynt høsten 2006.Det årlige nordiske språkmøtet bleholdt i september i Selfoss på Island.Temaet var mediespråk.

Nordisk samarbeid

©OlavUrdahl,Aftenposten

Det eldste trykte kartet over Norden som vi

kjenner til. Fra benediktinermunken Nicolaus

Germanus’ bearbeidelse av Klaudios Ptolemaios’

geografiske opptegnelser, trykt i Ulm 1482.

Kartet finnes i Nasjonalbibliotekets kart-

samling.


Nettverk for språknemndene iNordenSpråknemndene i de nordiske landenehar alle en kontaktperson for det nord-iske samarbeidet. I Språkrådet fungerteTorbjørg Breivik som nordisk sekretærfram til september 2006. Da overtokRikke E. Hauge denne funksjonen. Språk-rådet har det økonomiske ansvaret forarbeidet i nettverket, som finansieresmed midler fra Nordens språkråd.Nettverket hadde ett møte i 2006. Detviktigste emnet var omstruktureringeni språknemndene, som nå foregår i allede nordiske land. Nettverket har egnenettsider. Sidene blir vedlikeholdt avSpråkrådet og redigeres av Rikke E.Hauge.

En konferanse om klarspråk («Godtsprog er klart sprog») ble arrangert isamarbeid med Nordens språkråd iGilleleje i Danmark i november. Temaetvar språket i kommunene. Klarspråk eret prioritert område innenfor det nor-diske språksamarbeidet, og dette var denfjerde nordiske klarspråkkonferansen iregi av språknemndene.

Språk i NordenÅrsskriftet for de nordiske språknemnd-ene, Språk i Norden, inneholder blant

annet artikler om emner som har værtoppe på de nordiske språkmøtene.Skriftet har også oversikt over ny språk-litteratur og nye ordbøker utgitt iNorden det siste året. Tema for 2006-utgaven var språkpolitikk og språk-strategi. Hovedredaktør i 2006 varTorbjørg Breivik.

Sluttkonferanse om prosjektetnordisk språkforståelseDet nordiske prosjektet om internord-isk språkforståelse ble avsluttet i 2005,og i 2006 holdt Språkrådet og Nordiskkulturfond en sluttkonferanse om pro-sjektets resultater, metoder og analyser.Målgruppa var forskere og språkviterefra universiteter og høgskoler.

Nordisk arbeidsgruppe forspråkteknologiArbeidsgruppa for språkteknologiarrangerte en nordisk konferanse iGöteborg høsten 2006 med tittelen«Språkteknologisk infrastruktur iNorden». Konferansen tok blant annetopp språkteknologiens behov for res-surser, opphavsrettigheter, finansiering,erfaringer fra flerspråklig søking ogsamarbeidet framover.

Nettsted for språknemndenei Norden:www.nordisk-sprakrad.no

MastergradsstipendSpråkrådet delte i 2006 ut fire stipendtil studentar som skriv mastergradsopp-gåve om bruk av engelsk i Noreg ellerpåverknad frå engelsk på norsk. Kvartstipend var på 20 000 kroner.

Dei studentane som fekk stipend,skriv om haldningar til bruk av engelski reklame retta til norske forbrukarar,om bruk av engelske ord i rollespel,om korleis norske flyteknikarar nyttarengelske fagtermar, og om årsaker tilsærskriving av samansette ord.

Stipenda frå Språkrådet har voredelte ut i nokså mange år no. Dei harvist seg svært nyttige når det gjeld å fåfram ny kunnskap om tilhøvet mellomengelsk og norsk. Det har vore delt utto stipend i året, men i 2006 vart detdelt ut fire stipend fordi Språkrådetønskte å stimulera særskilt til under-søkingar av språkbruken i arbeidslivetog næringslivet. Dette er eit felt der detenno finst lite forsking om språk ogspråkbruk.

Diplom for godt namnevettSpråkrådet delte ut diplom til treføretak i Bergen i 2006: Kos Dykk(dykkesenter), Fruktbar (lunsjbar medfruktretter) og De ti bud (bodteneste).Diplomutdelinga er eit ledd i arbeidet

mot unødvendig bruk av engelsk inorsk og skal vera ei oppmuntring tilbedrifter som har valt gode norskenamn på verksemda.

Seminar om språket i film- og fjern-synstekstingI mars 2005 bad Språkrådet inn til einkonferanse om språkkvaliteten i film-og fjernsynsteksting. I 2006 følgdeSpråkrådet dette opp med to seminarfor tekstarar, det første 14. juni og detandre 23. november.

Andre tiltak

©PeterOvergaardFunch/Samfoto

23Språkrådet 2006


Direktør: Sylfest LomheimAdministrasjonssjef: Mari Fjærtoft TrondsenSeniorrådgjevarar: Ola Breivega

Marit Hovdenak (frå 1.8.06)Rådgjevarar: Torbjørg Breivik (permisjon 23.8.06–22.8.07)

Ingrid Forberg DahløBård Eskeland (frå 15.8.06)Jon GrepstadRikke Hauge (frå 1.8.06)Jan HoelMarit Hovdenak (1.1.–31.7.06)Svein NestorÅsta NorheimEilov RunnestøAud Anna Senje (frå 1.9.06)Dag Finn SimonsenJostein StokkelandSigfrid Tvitekkja (50 % permisjon 15.10.06–15.2.07)

Førstekonsulentar: Bente Baltzersen (permisjon)Rikke Hauge (1.1.–31.7.06)Brynjulf HenriksenPål KnutzenSabine RosenhartSiri Skaaret

Førstesekretær: Lars Erik KlemsdalEngasjementfor kortare periodar: Gunhild Birkeland, Anne Engø, Vidar Lynghammar

(Arkitekst), Åshild Søfteland, Jan R. Tislevoll

Sekretariat

© Jon Grepstad

25Språkrådet 2006

Fagråd for samfunn og høgreutdanningIngebjørg Sæbu, vaktsjef i Dagsrevyen

NRK, leiarTrond Andreassen, generalsekretær i

Norsk faglitterær forfatter- og over-setterforening

Unn Røyneland, postdoktor vedInstitutt for lingvistiske og nordiskestudium, Universitetet i Oslo ogførsteamanuensis 2 ved Ivar Aasen-instituttet, Høgskolen i Volda

Hadia Tajik, politisk rådgjevar forarbeids- og inkluderingsministerBjarne Håkon Hanssen

Kåre Verpe, informasjonsdirektør iNæringslivets Hovedorganisasjon

Øyvind Østerud, professor i statsvit-skap ved Institutt for statsvitskap,Universitetet i Oslo

Fagråd for skule og offentlegforvaltning

Åse Lill Kimestad, lektor og lærebok-forfattar, ordførar i Mandal, leiar

Ove Eide, leiar for utvikling og fornyingved Firda vidaregåande skule,Sandane

Trine Gedde-Dahl, lektor ved Grefsenvideregående skole, Oslo

Tone Lein, informasjonssjef forHålogaland teater, Tromsø

Atle Måseide, førsteamanuensis vedInstitutt for filosofi, Universitetet iTromsø

Arvid Samland, informasjonsrådgjevar,Nærings- og handelsdepartementet

Fagråd for normering ogspråkobservasjon

Helge Dyvik, professor i allmenn språk-vitskap ved Institutt for lingvistikkog litteraturvitskap, Universitetet iBergen, leiar

Ellen Andenæs, førsteamanuensis vedInstitutt for språk- og kommunika-sjonsstudium, NTNU

Oddrun Grønvik, hovudredaktør forNorsk Ordbok 2014 og forskar vedInstitutt for lingvistiske og nordiskestudium, Universitetet i Oslo

Helge Sandøy, professor i nordiskspråkvitskap ved Nordisk institutt,Universitetet i Bergen

Ingrid Kristine Hasund, førsteamanu-ensis ved Fakultet for humanistiskefag, Høgskolen i Agder

Inge Særheim, professor ved Instituttfor kultur- og språkvitskap og pro-rektor ved Universitetet i Stavanger

Fagråd for terminologiog fagspråk

Johan Myking, førsteamanuensis i språkved Nordisk institutt, Universitetet iBergen, leiar

Håvard Hjulstad, prosjektleiar iStandard Norge

Knut Jonassen, prosjektleiar i StandardNorge

Marita Kristiansen, førsteamanuensis iengelsk og terminologi, Institutt forfagspråk og interkulturell kommu-nikasjon, Noregs handelshøgskole

Anna Nesje, språkansvarleg og journa-list i NTB

Nina Zandjani, språklærar vedForsvarets skolesenter

(Medlemmene frå sekretariatet varenno ikkje oppnemnde i 2006.)

Fagråd


Stadnamntenesta

KonsulentarOslo: Botolv Helleland (nyno.)

Boye Wangensteen (bm.)Bergen: Ole-Jørgen Johannessen (bm.)

Oddvar Nes (nyno.)Trondheim: Eli J. Ellingsve (bm.)

Ola Stemshaug (nyno.)Tromsø: Eva Mikkelsen Forsaa (bm.)

Finn Myrvang (nyno.)Alta: Irene Andreassen (kvensk/finsk)

SekretærarRådgjevarar: Irene Andreassen, Høgskolen i Finnmark (50 %)

Terje Larsen, Universitetet i Oslo (rådgjevar 1.1.–30.9.06,seniorrådgjevar frå 1.10.06)Astrid Sann Evensen, Universitetet i Tromsø (50 %)Annika Odland, NTNU (50 %)Kjell Erik Steinbru, Universitetet i Bergen (50 %)

Klagenemnda for stadnamnsakerMedlemmerKirsti Strøm Bull, Universitetet i Oslo, leiarDag Michalsen, Universitetet i Oslo, nestleiarPeter Samuel Hallaråker, Høgskolen i VoldaJorunn Vandvik Johnsen, OsloLaila Susanne S. Oskarsson, Universitetet i TromsøTom Schmidt, Universitetet i OsloEira Söderholm, Universitetet i Tromsø

VaramedlemmerMargit Harsson, Universitetet i Oslo, Anna-Riitta Lindgren, Universitetet i Tromsø,Endre Mørck, Universitetet i Tromsø, Oddlaug Bringe Walaker, Luster

27Språkrådet 2006

Opphavleg løyving 18 884 000Overført overskot for 2005 638 000Auke på grunn av kompensasjon for lønnsoppgjeret 423 000

Sum løyving 19 945 000

REKNESKAP BUDSJETT01 Lønn og godtgjersler 10 639 734 10 905 24701 Varer og tenester 8 603 371 9 039 753

Sum kapittel 0326 19 243 105 19 945 000

01 Ymse inntekter 218 011 250 00016 Refusjonar 143 249 139 000

Sum kapittel 3326 361 260 389 000

Faktiske inntekter 361 260Inntektskrav -389 000Budsjetterte kostnader 19 945 000Faktiske kostnader -19 243 105

Overskot 674 154

Budsjett og rekneskap

LikestillingAlle stillingar Leiarstillingar Andre stillingar

K VINNER MENN K VINNER MENN K VINNER MENN

Kjønnsfordeling – alle tilsette (pst.) 48 52 50 50 52 48

Kjønnsfordeling – heiltidstilsette (pst.) 48 52 50 50 48 52

Kjønnsfordeling – deltidstilsette (pst.) 67 33 67 33

Gjennomsnittslønn (1000 kr) 373 401 485 705 364 375


§ 1 Formål og oppgåverSpråkrådet er statens fagorgan i språkspørsmålog skal særleg arbeida med å styrkja det norskespråkets status i notid og framtid og å forvalta deito offisielle norske språknormene. Språkstyrkings-arbeidet omfattar både norsk språk generelt ogden nynorske målforma spesielt.

Språkrådet skal verna om den kulturarvensom norsk skriftspråk og talespråk representerer,fremja tiltak som kan auka kunnskapen omnorsk språk, fremja toleranse og gjensidigrespekt i forholdet mellom alle som brukar norskspråk i den eine eller andre varianten, og vernaom dei rettane som kvar enkelt borgar har nårdet gjeld bruken av språket.

Språkrådet skal også ta omsyn til den totalespråksituasjonen i landet, slik denne kjem tiluttrykk gjennom dei språklege interessene tilnordmenn med samisk eller minoritetsspråklegbakgrunn eller tilknyting.

Språkrådet skal observera og analysera aktu-elle utviklingstrekk i heile det norske språksam-funnet og bør på eige initiativ leggja til rette fortenleg samarbeid med både private og offentlegeaktørar innanfor ulike samfunnssektorar.

Språkrådet skal driva utoverretta informa-sjonsverksemd og i rimeleg omfang gi råd ogrettleiing til alle som vender seg dit med språk-lege spørsmål.

§ 2 Rammer for verksemdaSpråkrådet er administrativt underlagt Kultur- ogkyrkjedepartementet. Det består av eit fast sekre-tariat under leiing av ein direktør tilsett avdepartementet. Den øvste leiinga ligg til eit styreoppnemnt av departementet. Verksemda i sekre-tariat og styre skal så langt råd er byggja på eitførebuande arbeid i eit system av fagråd opp-nemnde av styret.

Språkrådet skal følgja opp språkpolitiske målog strategiar som blir fastlagde av overordnastyresmakt. I enkeltspørsmål kan Språkrådet

uttala seg og gi råd etter eige skjøn om kva tiltaksom best tener språkpolitiske mål.

Språkrådet har ansvar for å ta språkpolitiskeinitiativ overfor relevante styresmakter og skaluttala seg om spørsmål som andre styresmakterlegg fram for det.

Språkrådet skal representera Noreg i nordiskog internasjonalt språksamarbeid.

Departementet kan tilleggja Språkrådetspesifikke oppgåver og eventuelle fullmakterinnanfor definerte saksfelt, om nødvendig mednærmare reglar om saksførebuing ogavgjerdsprosedyre.

§ 3 Styret – samansetjing og oppgåverStyret har det overordna ansvaret for verksemda iSpråkrådet og skal behandla og avgjera alle vik-tige og prinsipielle spørsmål. Styret kan etterbehov gi nærmare retningslinjer for ansvars- ogarbeidsdelinga mellom styre og direktør.

Styret skal ha sju medlemmer og tre varamed-lemmer. Av desse skal éin medlem og éin vara-medlem oppnemnast etter val av og blant deisom er fast tilsette i sekretariatet i minst halvstilling, utanom direktøren. Dei to skal represen-tera kvar si målform og skal vera respektive med-lem og varamedlem i kvar sin halvdel av funk-sjonsperioden på fire år.

Det skal elles oppnemnast tre representantarog i tillegg éin vararepresentant for kvar mål-form. Departementet peikar ut styreleiar blantdei tre faste medlemmene frå den eine målformaog nestleiar frå den andre målforma.

Styret er vedtaksført når anten leiar ellernestleiar og minst fire andre medlemmer ellervaramedlemmer er til stades.

Direktøren har ansvaret for å førebu styre-møta og for å ivareta sekretariatsfunksjonen forstyret.

§ 4 Fagråda – samansetjing og oppgåverFagråda har eit særleg ansvar for å sikra at

Språkrådet har breiast mogleg samfunnskontaktfor arbeidet sitt. Dei skal formidla synspunkt ogimpulsar frå det norske språksamfunnet til styreog sekretariat og skal på tenleg måte drøfta ogførebu større saker som skal avgjerast i styret.Fagråda har høve til å ta sjølvstendige initiativinnanfor eige arbeidsområde.

Arbeids- og ansvarsområdet for kvart råd skalfastsetjast av styret. Fag- og oppgåveprofilendeira kan justerast over tid avhengig av aktuelleutfordringar og strategiske prioriteringar. Etterbehov kan styret også fastsetja nærmare retnings-linjer for arbeids- og ansvarsdelinga mellomfagråda på den eine sida og styre og sekretariatpå den andre sida.

Det kan oppnemnast inntil fire fagråd medinntil sju medlemmer i kvart, medrekna ein med-lem frå sekretariatet i kvart råd. Denne skal ogsåfungera som sekretær for vedkomande fagråd ogskal delta i styremøta med talerett når styretbehandlar saker som høyrer inn under fag- ogansvarsområdet til vedkomande fagråd.

Fagrådsmedlemmene skal ikkje oppnemnastsom interesserepresentantar, men styret må sikraat kvart fagråd er breitt samansett og har nød-vendig fagkompetanse.

Begge målformer må vera representerte i allefagråda. Av det samla talet på fagrådsmedlemmerskal det vera tilnærma like mange representantarfor kvar målform.

Medlemmene i kvart fagråd skal oppnemnastfor to år om gongen. Styret utpeikar leiar ogeventuell nestleiar.

Dei i sekretariatet som til kvar tid er medlemav dei respektive fagråda, har i samråd meddirektøren og fagrådsleiaren eit særleg ansvar forå leggja til rette for rasjonell koordinering og ten-leg samarbeid mellom sekretariatet og fagrådet.

(Fastsette av Kultur- og kyrkjedepartementet

25. april 2006)

Vedtekter for Språkrådet

SpråkrådetPostboks 8107 Dep0032 Oslo

Gateadresse:Observatoriegata 1 B

E-post:[email protected]

Tlf. 22 54 19 50

Formogførtrykk:N

igardVenabygd

•Trykk:G

anGrafisk

as•Oslo2007

Documents

Språkrådet 2006 - sprakradet.no · Abonnementet er gratis. Svein Nestor og Åsta Norheim er redaktører. Statsspråk – bladet for godt språk i staten kom i 2006 med ett nummer