NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

2 13 15Nye utvekslings-avtaler

Retreat-suksess for 10. året på rad

Flerkulturelt fellesskap

NR. 1 – MARS 2014

Staffeldtsnytt

Glitter og

mot menneskehandel

glamourSide 11

2 S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Hvor mye visste Maria?

VI ER I TIDEN mellom jul og påske, og jeg tenker på Maria. Den unge kvinnen som fikk besøk av en engel. Engelen som fortalte henne at hun skulle bli med barn og bære fram Guds Sønn. Det er sannelig stort nok å finne ut at man er gravid. Tenk deg da hvordan det måtte være når en engel kom med et slikt budskap. Ikke bare svanger, men utvalgt til å bære fram verdens Frelser. Det må virkelig ha vært stort. Og spennende. Og ganske skremmende.

GJENNOM SVANGERSKAPET tenkte sikkert Maria på mye av det samme som andre gravide tenker på. Hvordan ser han ut? Hvem ligner han på? Hvordan blir personligheten hans? Vil jeg bli en god mor? Men Maria hadde mye annet å tenke på også. Hvorfor valgte Gud akkurat henne? Ville hun klare å bære det ansvaret hun ble gitt? Hvilket oppdrag var det egentlig Jesus skulle utføre? Hvordan ville livet hans bli?

SÅ KOM JESUS TIL VERDEN, og Maria fikk holde ham i armene sine og snuse inn den gode lukten av baby. Hun ga ham mat og omsorg, så ham lære å gå, hørte ham lære å snakke. Hans første skritt, hans første ord, hans første tann. Hun så ham leke og få venner. Hverdag og fest. Skrubbsår og tårer, glede og latter. Hun så en baby bli liten gutt, ungdom og etter hvert voksen mann. Og jeg undrer, slik det står i den vakere sangen av Mark Lowry og Buddy Greene:

MARY, DID YOU KNOW that your baby boy would one day walk on water? Mary, did you know that your baby boy would save our sons and daughters? Did you know that your baby boy has come to make you new? This Child that you delivered will soon deliver you.

HVOR MYE VISSTE MARIA? Hvor mye forstod hun? Hvilke tanker gjorde hun seg? Hvilke gleder og sorger bar hun på? Vi vet ikke svarene på dette. Vi kan bare så vidt ane. Men det viktigste vet vi: Maria stolte på Gud og la sitt eget liv og livet til sin elskede sønn i Guds hender. Maria blir den rake motsetningen til Eva: Mens Eva lot seg friste, fulgte Maria Guds vilje og gjenopprettet dermed skaden fra syndefallet. Vi har alle mye å lære av Maria.

Marit Ecklo BrevikViserektor NLA Høgskolen Staffelsgate

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 2.700

Forsiden: Foto: Alice Tegle

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skat-tefradrag for gaver til virksomhet som driver vitenskaplig forskning. Du får skattefradrag for inntil 10.000 kroner, eller maksimalt 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Redaktør: Alice Teglealice.tegle@nla.no

Øystein Dypedaloystein.dypedal@nla.no

Sissel Mælandsissel.maeland@nla.no

Redaksjonen

Egil Sæbøegil.sabo@nla.no

Steinar M. Heggensteinarm.heggen@nla.no

Staffeldtsgate 40166 Oslo Tlf. 55 54 07 00E-post: post.staffeldtsgate@nla.no

www.nla.no www.facebook.com/nlahogskolenstaffeldtsgate

Bankgiro: 3000 17 00002

3S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Nye utvekslingsavtaler med anerkjente høgskoler gjør det nå mulig for studenter i musikk og økonomi og administrasjon å ta femte semester i Statene.

For musikkstudentene dreier det seg i første omgang om Calvin College i Grand Rapids, Michigan. Førstelektor

i musikk, Peter Sandwall, har i flere år hatt kontakt med det anerkjente colleget, og i vinter ble samarbeidet formalisert. 

– De ønsker å få norske studenter på musikkstudiene sine, forteller leder av in-ternasjonalisering ved NLA Høgskolen, Siri Elisabeth Haug. De første studentene vil ha muligheten til å reise høsten 2015.

– Calvin College har et veldig godt miljø både faglig og sosialt. Her føler man seg hjemme.

Imponerte amerikanerneOgså studentene på økonomi og administra-sjon (ØKAD) kan begynne å forberede seg på muligheten til å ta femte semester i Statene. Det blir mulighet for utveksling til Calvin College, Augsburg College i Minnesota og til Chicago Semester. Sistnevnte er et program som drives av et konsortium av flere ameri-kanske høgskoler.

– Når Magne Supphellen og Cathrine Bor-gen har presentert Hauge School of Manage-ment (HSM) har de fått veldig god respons.

De amerikanske samarbeidspartnerne synes ØKAD har spennende fagmiljø og ser frem til nærmere samarbeid, forteller Haug.

– I USA er det mer vanlig at businesspro-gram vektlegger kall og etikk. Faget identitet og danning, som er innbygd i alle tre årene av bachelorgraden i ØKAD på NLA ga særlig gjenklang og høstet positive tilbakemeldinger.

Ivaretar tradisjoner– Hvilken betydning vil internasjonaliseringen få for NLA Staffeldtsgate?

– Det er viktig å få impulser utenfra og se seg selv i en litt større sammenheng, fastslår Haug.

– Vi får faglig samarbeid, studentene våre får studere ved anerkjente studiesteder, vi får motta studenter og lærere fra USA. Dette beriker miljøet.

– Hvordan ta vare på de gode tradisjonene

ved høgskolen, med så mange nye internasjonale impulser?

– Å få nye impulser betyr ikke nødvendig-vis at en mister de gamle, påpeker lederen for internasjonalisering.

– Staffeldtsgate har lange tradisjoner med å være gode på musikk. Dette vil bare styrkes med nye impulser utenfra.

Alice Tegle

Målet er å kunne tilby amerikanske studenter et januarsemester på NLA Høgskolen Staffeldtsgate hvert år. Har du en leilighet eller et rom du kan tenke deg å leie ut rimelig, vil Siri Elisabeth Haug gjerne høre fra deg. epost: seh@nla.no, tlf: 55 54 07 32

Nå kan Staffeldts-studenter dra på utveksling til USA

FANT TONEN: Cathrine Borgen diskuterer utvek-slingsmuligheter sammen med lederne for internasjonalt kontor ved Augsburg College, Jim Trelstad-Porter og Leah Spinosa de Vega. Foto: Privat

4 S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Den kenyanske utviklings-arbeideren David Muturi inviterer studentene ved Hauge School of Manage-ment til å være med ham og hjelpe slumentreprenører ut av fattigdom.

Dere studenter kan utrette noe stort, sa David Muturi til studentene på økonomi og administrasjon da han

hadde foredrag for dem om entreprenørskap og forretningstrening i slumområder nylig.

Han ble invitert til Hauge School of Management som inspirator, fordi han jobber i praksis med forskning som Hauge School og Management-programmet bygger på, i Kenyas hovedstad, Nairobi. Som daglig leder for bistandsorganisasjonen Noracta legger han til rette for haugianske mikrobedrifter i slummen.

Globale visjoner– Drømmen er at vi i samarbeid med dere, kan starte Hauge School of Management (HSM) i Kenya. Nå underviser høgskolene i økonomi, men ingen ting om etikk i et

land hvor korrupsjon er så omfattende, sier Muturi.

– Første skritt mot en kenyansk HSM, ifølge utviklingsarbeideren, er å observere og gi veiledning når slumentreprenørene starter egne mikrobedrifter. Da er kjennskap til kul-turen er en forutsetning, understreker Muturi.

– Du må forstå folk før du kan lære dem noe. Du må selv kjempe mot sulten og selv erfare hvordan livet i slummen skaper en ment-alitet for ikke å tenke langsiktig om økonomi, og ikke ha tro på at du kan utrette noe.

KulturutvekslingDerfor ønsker han studentene ved Hauge School of Management velkommen til kultur-utveksling i Nairobi.

– Mitt inntrykk er at det vil gi studentene mer å komme ned hit enn det koster. Å jobbe mot korrupsjon og bruke sine ressurser til å hjelpe andre vil bli omsatt til levende engasje-ment når man jobber i disse omgivelsene, tror Muturi.

Fagansvarlig, Magne Supphellen, som selv har forsket på hvordan kallstankegangen henger sammen med gründersuksess i slum-men, er enig.

– Vi jobber med å få til en tur til Kenya neste år, bekrefter han.

Alice Tegle

Realiserer Hauges verdier i Kenya

Inspireres til utviklingsarbeid– Det gir et helt annet perspektiv å få besøk av forelesere fra andre deler av verden, sier Tanya Sabin Berg Awan etter seminaret med den kenyanske utvikling-sarbeideren David Muturi.

– Jeg liker tanken på å jobbe med velde-dighet i en business-kontekst.

Hun tror perspektivet på økonomiutdan-ningen har fått flere i klassen til å tenke det samme.

– Jeg tror absolutt at etikk og entre-prenørskapsperspektivet preger mange. Vi vil bruke utdanningen til mer enn å sitte i Norge og tjene penger til oss selv, sier Hauge-studenten.

DANIEL OVERSKOTT, Eirik Flacké og Tanya Sabin Berg Awan lot seg inspirere av foredrags-holder David Muturi. Foto: Alice Tegle

DAGLIG LEDER David Muturi i bistandsorganisasjonen Noracta i Kenya har globale visjoner for Hauge School of Management og studentene der. Foto: Alice Tegle

5S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Etter to forskningsuker i Israel er professor Torleif Elgvin nå tilbake med krydder til undervisningen og inspiras-jon til forskningen.

Med jord- og støvprøver fra arkeolo-genes bokser fra utgravingene av ulike huler i Judea ørken på 50- og

60-tallet jobber Elgvin og hans forskerkolleger med å øke vår forståelse av hvor ulike bibelske bøker ble brukt og gjemt i to jødiske opprør, i første og andre århundre etter Kristus.

– Det kan vi igjen bruke til å bekrefte hvilke huler noen fragmenter ble funnet i. Fra før hadde vi bare beduinenes ord om hvor disse kom fra, sier Elgvin, en av Nordens fremste eksperter på Dødehavsrullene.

– Videre gikk forskningsukene med til å analysere originalfragmenter i Israelsmuseet og den norske Schøyensamlingen for å finne ut hvilke skriver-miljøer de kan stamme fra.

– På denne måten kan vi finne ut litt mer om jødiske skriveskoler rundt Paulus sin tid, forklarer Staffeldtsgate-læreren.

For studenteneFor studentene i teologi og ledelse betyr dette engasjerende undervisning i emnet Det nye testamentets jødiske bakgrunn. Og det vil berike et engelskspråklig webkurs om messianisme som planlegges til høsten.

Også i emnet global misjon nyter studen-tene godt av Torleif Elgvins kontakt med Det hellige land.

– Som rådgiver for Frikirkens misjon hadde jeg flere møter relatert til Bibelselskapets

arbeid på Vestbredden. Ett av dem var med en Jesustroende med muslimsk bakgrunn. Det gir impulser til undervisningen.

Hva betyr den internasjonale kontakten for deg som lærer og forsker?

– Som bibelforsker er jeg avhengig av å stå i jevnlig kontakt med bibelfaglige og arkeolo-

giske miljøer i Israel. Det stimulerer både forskning og undervisning, sier den formid-lingsglade professoren.

Alice Tegle

n I januar kunne de som følger med på stillingsannonser se at NLA Høgskolen søker etter ny rektor. Bjarne Kvam går av etter endt åremålsperiode 31. desember 2014, og styret arbeider nå med å finne hans erstatter i en ny femårsperiode.

Ved søknadsfristens utløp hadde fire personer søkt stillingen. Styret har satt ned et tilsettings-utvalg som skal vurdere søknadene, intervjue kandidatene, hente inn referanser og innstille

til styret. Tilsettingsutvalget består av styreleder, nestleder, en av studentrepresentantene og en av de ansattes representanter i styret.

Professor Oddvar Johan Jensen er den eneste kandidaten som er offentlig. De tre andre har bedt om at søknaden holdes unntatt offent-lighet.

Den nye rektoren overtar funksjonen fra 1. januar 2015.

Jakter på ny rektor

Styrker egen undervisning og forskning i Israel

PROFESSOR TORLEIF ELGVIN studerer Dødehavs-fragmenter på Israels-museet i Jerusalem. Foto: John Solsvik

6 S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

n Den nye givernettsiden som er under utvikling skal etter planen lanseres i juni, og vil gi deg en enkel måte å holde kontakten med studenter og ansatte.

Enten du føler deg litt ekstra knyttet til ett bestemt studiested, eller om du brenner for NLA Høgskolen som helhet vil du finne

informasjonen som er spesielt relevant for deg.Gled deg til videosnutter med studenter og

ansatte, oppdateringer på hvordan pengene du gir brukes, elektroniske nyhetsbrev og intervjuer med andre givere. Du vil også få informasjon om arrangementer ved høgskolen, som du som giver er spesielt invitert til.

Målet er at vi som jobber ved høgskolen, og alle dere som støtter oss, lettere kan dele tanker om hvordan høgskolen best forvalter gavene, slik at vi stadig fortsetter å vokse – og kan tilby enda flere unge en høgskole med mer enn bare utdanning.

Ny nettside for deg som er NLA-giver

Forsking er ein viktig del av det å drive ein høgskule, og for NLA Høgskolen er forsking og utvikling sentralt i alle fagområder det vert undervist i.

Forskinga innan fagområdet er eit av vilkåra for godkjenninga av våre stud-ieprogram, forklarar Erik Waaler som

er prorektor for forsking ved NLA Høgskolen. – Vi treng folk med høg kompetanse innan

dei ulike programma, til dømes professorar, og slik kompetanse får ein gjennom forsking og utviklingsarbeid.

SamfunnsnytteMen det er ikkje berre sjølve høgskulen som nyt godt av at den har eit kompetent fagmiljø, for NLA har og stor betyding for samfunnet.

– Mellom anna vert vi nytta av offentlege myndigheiter til utreiing av ulike saker og vi utfører forskingsoppdrag for eigarorganisasjo-nane, fortel Waaler.

Han viser til at i skrivande stund held førsteamanuensis Heidi Iren Saure på med ei utreiing for finansdepartementet på kva betyding skogplanting har på klimautslepp. I fjor gjennomførte førstelektor Rune Øystese ei undersøking på oppdrag frå fleire kristne organisasjonar om kva betyding kristent arbeid har for ungdomars kristne utvikling.

– I tillegg deltek vi i samfunnsdebatten gjennom forskingsbaserte kronikkar og inn-legg som er med på å prege norsk samfunn og kristenliv, fortel Erik Waaler.

Viktig støtteSom privat høgskule vert ikkje NLA Høgsko-

len tilgodesett med like store overføringar frå statleg hald som dei offentlege.

– Av den grunn er den støtta private og bedrifter yter gjennom gåver og bidrag, ein svært viktig ressurs for høgskulen, skyt Erik Waaler inn. Og ei støtte til NLA Høgskolen er med på å bringe fram forsking som kjem samfunnet til gode.

– Til dømes har vi vore med på ei rekke utval og utgreiingar knytt til norsk skule, og kan der vere med å bidra til at vi får ei betre utdanning for barn og unge.

SkattefritakNLA fekk vel 7.5 millionar kroner i gåver i løpet av fjoråret. Ei stor testamentarisk gåve, gjorde sitt til at det vart ein auke i gåveinntek-tene i høve til 2012. Tala elles syner at det er ein viss nedgang i faste og sporadiske gåver.

For å få private med på å bidra til forsking, er det skattefritak for gåver til forskingsbaserte institusjonar som NLA Høgskolen. I det året

gåva vert gjeven, vert det gjeve frådrag opp til ti prosent av skattepliktig inntekt. I og med at slike gåver er knytt til forsking, kjem dette frådraget i ein annan kategori enn gåver til frivillige organisasjonar. Dermed får ein frådrag både for gåver til lag og organisasjonar og for gåver til NLA Høgskolen.

Steinar M. Heggen

Dersom du ynskjer å vere med å støtte forsk-inga på NLA Høgskolen kan du nytte giroen som fylgjer med magasinet, eller gje via våre gåvekontoar:

Studiestad: Konto:Bergen 8220 02 88625Oslo 3000 17 00002Kristiansand 8220 02 90174

Viktig ressurs i forskinga

– STØTTE SOM PRIVATE og bedrifter yter gjennom gåver og bidrag, er ein svært viktig ressurs for forskinga ved NLA Høgskolen, seier prorektor for forsking, Erik Waaler. Foto: Steinar M. Heggen

7S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Mangelen på kvalifiserte musikklærere i grunnskolen er stor. Flere barn og unge får ingen musikkundervis-ning. NLA Staffeldtsgates musikkekspert Peter Sandwall mener Norge må prioritere kunstfagene før det er for sent.

Hva vet vi om sammenhengen mellom kunstneriske fag og gode teoretiske prestasjoner?

– Forskning viser at når vi synger, spiller og danser sammen, påvirker det hele mennesket, både mentalt og fysisk – derfor virker musikk-utøvelse også inn på de teoretiske fagene. Dessuten finnes flere vitenskapelige artikler som dokumenterer at musisering gjør oss både gladere og friskere og det forlenger livet. Men det forutsetter at vi praktiserer musikken og ikke bare sitter passivt og lytter til andre, slik trenden i samfunnet er i dag.

– Hvor stor andel bør musikk og andre estetiske fag ha i undervisningshverdagen?

– I flere andre land er timeplanen lagt opp slik at alle skolebarna har tid til å musisere hver dag. Når vi ser på hva forskningen sier om betydningen av å ut-trykke seg musikalsk, er det optimale at barn får synge, danse og spille hver dag. Alle kan lære seg det. Da er det tragisk at Norge ikke har plass for det i utdannelsen.

– Etter skolereformen i 2006 fikk matte, engelsk og leseferdigheter større betydning. Betyr det at man prioriterte musikkundervisning høyere før?

– I antikken regnet man musikk som en av de syv vitenskapene på lik linje med matematikk, filosofi og astronomi. Dette endret seg i opplysningstiden. For 25 år siden advarte blant andre Roar Bjørkvold, professor i musikkvitenskap, mot nedprioritering av musikkundervisningen. Det forminsker oss og gjør oss handikappede mennesker med store hjerner, men uten hjerter. Likevel har nedprioriteringen bare fortsatt.

– Hvorfor vil ikke flinke musikere jobbe som musikklærere?

– Når samfunnet dyrker kjendiser som synger og danser mens millionene renner inn og fansen skriker, er det vanskelig å tenke seg muligheten for å bli musikklærer. Dessuten er det lett for musikklærere å falle for fristelsen å gi barna det de vil ha fremfor det de trenger. Da blir det hitlåter og annet godteri på menyen. Men dette er ikke kreativitet og gir ingen tydelige resultater. Når skoleledelsen og politikerne ser det, er det ikke rart de ikke vil satse på slike fag.

Alice Tegle

Nedprioriteringen av kunstfagene i norsk grunnskole:

Store hjerner uten hjerter

EKSPERTENNavn: Peter Sandwall

Stilling: Førstelektor i musikk ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Tid-ligere ungdomsskolelærer i musikk.

Aktuell: Den regjeringsutnevnte ekspertgruppen for kunst og kultur i skolen legger i april frem sin vurdering av det samlede kunst- og kulturtilbudet i skolen, og hvordan de ulike tilbudene kan virke best mulig sammen.

BEKYMRET: Kort tid før ekspertutredningen om kunst og kultur i skolen legges frem i vår roper musikkeksperter varsko. – Mitt skrekkscenario er at Norge blir et samfunn med store hjerner uten hjerter, sier førstelektor Peter Sandwall ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

8 S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

I fakta- og debattpro-grammer, i avisspalter og i sosiale medier er det få temaer for tiden som synes å engasjere så mye som spørsmålet om Guds eksistens.

IKKE MINST ENGASJERER spørsmålet om Gud og vitenskap. Dette inkluderer også en rekke debatter, i den kristelige dagspresse og i sosiale medier, mellom ulike kristne tilnærminger til skapelse og evolusjon.

TEMAER SOM UNIVERSETS OPPHAV, livets utvikling og den menneskelige tanke fascinerer, engasjerer og skaper debatt. Den intensive faglige utforskingen og den intense samfunnsdebatten berører mange fagfelt, inkludert filosofi og te-ologi. Dessuten inneholder disse temaene også en klar eksistensiell, personlig dimensjon. En åpen, balansert og innsiktsfull offentlig debatt om slike sentrale spørsmål er derfor svært viktig.

DET ER DERFOR ALL GRUNN til å hilse NRKs miniserie «Gud og vitskapen» velkommen. Denne britiske livssynsserien, med originaltittelen «The God Question Series», ble sendt både på NRK2 og NRK1 i løpet av januar og februar. De tre programmene omhandler nettopp universets begynnelse og orden, livets utvikling, samt men-neskets tanke og bevissthet. Hensikten er å gi et innblikk i aktuell forskning og debatt om disse temaene, presentert i et populærvitenskapelig dokumentarformat. Dermed representerer denne dokumentarserien en mer objektiv tilnærming.

DENNE NYE TV-SERIEN står i sterk kontrast til flere tidligere mer subjektive dokumentarserier sendt på NRK om nærliggende temaer, med den kjente Oxford-biologen og nyateisten Richard Dawkins som programleder. Til forskjell fra disse dokumentarseriene, som først og fremst fremstår som partsinnlegg fra Dawkins som representant for et ateistisk grunnperspektiv, kjennetegnes «Gud og vitskapen» av en tredelt intensjon.

FOR DET FØRSTE ER SERIEN preget av åpenhet om ulike bidragsyteres livssynsmessige ståsted. For det andre har serien en balanse når det gjelder medvirkning av fagfolk og debattanter fra ulike sentrale livssynsposisjoner, enten dette gjelder teister, agnostikere eller ateister. For det tredje retter serien fokus på argumentene, med andre

KRO

NIK

K

Lars Dahle prorektor for

samfunnskontakt

– om å kunne ha to tanker i hodet samtidig«Gud og vitskapen»

9S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

ord hvordan kjente talsmenn forklarer anerkjente vitenskapelige funn og teorier i lys av et teistisk, agnostisk eller ateistisk livssyn. I serien «Gud og vitskapen» møter vi derfor både verdenskjente ateister som Richard Dawkins, Sam Harris og nå avdøde Christopher Hitchens, men også kjente (kristne) teister som William Lane Craig, John Lennox og John Polkinghorne. Serien illustrerer dermed sentrale anliggender ved det livssyn-såpne samfunn.

SERIENS TREDELTE INTEN-SJON er et bevisst valg fra produsentens side, som selv bekjenner kristen tro. At denne britiske livssynsserien nettopp har en slik tredelt intensjon, er også bakgrun-nen for satsingen fra NLA Høgskolen og høgskolens randsonevirksomhet Damaris Norge inn mot disse tre tv-programmene. Med etableringen av nettsiden snakkomgud.no, bidrar vi med aktuelle ressurser til programserien med tanke på samtale, debatt og undervisning. Samtidig bidrar vi på andre nettsteder – som snakkomtro.no og krdonline.no – med supplerende apologetiske res-

surser for menighetsarenaen, slik at kristne bedre kan settes i stand til å delta i livssynssamtaler og livssynsdebatt.

DET ER VERD Å MERKE SEG at denne doku-mentarserien foreligger i flere versjoner. TV-versjonen tar ut-gangspunkt i de vanligste viten-skapelige teoriene om universet (kosmologi), livets utvikling (evolusjon) og menneskets bevissthet (hjerneforskning). Følgende spørsmål står helt sentralt i serien: Dersom disse teoriene skulle være riktige, er da Gud blitt overflødig? Eller er det fortsatt rom for Gud? Dermed hjelper TV-versjonen oss som kristne til å fokusere på Guds eksistens og Gud som Skaper som de aller viktigste spørsmålene innenfor dette temafeltet. TV-versjonen ligger

for øvrig tilgjengelig på nrk.no ut august 2016.

DVD-VERSJONEN ER PRODUSERT for skole og menighet som arenaer, og planlegges utgitt på norsk av Damaris Norge. I denne versjonen gis også plass til å presentere og drøfte ulike kristne posisjoner til spørsmålet om hvordan Gud skapte.

Dette inkluderer både «ung jord», «gammel jord», «intelligent design» og «teistisk evolusjonisme». Dermed gir DVD-versjonen en balansert beskriv-else av ulike fortolkninger av 1 Mosebok 1. Men fortsatt er fokus på det aller viktigste spørsmålet: Finnes Gud? Er det ateisme eller (kristen) teisme som er det mest troverdige livssynet?

KORT SAGT MENER VI det er viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Dette særpreger vår satsing inn mot den aktuelle TV-serien «Gud og vitskapen». Vi ønsker å bidra til en innsiktsfull og balansert samtale og debatt. Samtidig ønsker vi å bidra til at en troverdig kristen stemme blir hørt i debatten. For å sitere Oxford-professor John Lennox, som er en av de sentrale kristne bidragsyterne i serien: «Å bomme på spørsmålet om Gud, er å bomme på livets egentlige mening.»

Ressurser:www.snakkomgud.no – om serien og med aktuelle ressurser for samfunnsarenaenwww.snakkomtro.no – aktuelle ressurser om serien for menighetsarenaen

Vi ønsker å bidra til en

innsiktsfull og balansert samtale og debatt. Samtidig ønsker vi å bidra til at en troverdig kristen stemme blir hørt i debatten.

10 S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Nyhetsbrev på e-postn Nå kan du få nyhetsbrev om studie-programmet du interesserer deg mest for. På denne måten får du de ferskeste nyhetene og invitasjon til arrangement-er rett i din innboks, mellom én og to ganger i semesteret. Dersom du ønsker en slik oppdatering kan du melde deg på nyetsbrevet via våre nettsider www.nla.no/nyhetsbrev.

NLA Høgskolen er nå også å finne på instagram. Her kan du følge med på bilder fra skolehverdagen til studenter fra alle de tre studiestedene på NLA Høgskolen. #nlahøgskolen

Interessen for NLA Høg- skolen var stor under utdanningsmessene i vår.

NLA var tilstede med studenter og ansatte på til sammen åtte messer. Høgskolen hadde egen stand på

messene i Kristiansand, Oslo og Lillestrøm. Gjennom samarbeidet Utdanning i Bergen deltar NLA Bergen også på utdanningsmesser i åtte byer i sør-Norge.

– Å være til stede på utdanningsmessene er viktig, sier NLA-student Iselin Johnson. Hun har stått til sammen fem dager på stand for NLA Høgskolen i Oslo og Lillestrøm.

– Vi fikk snakket med en del som aldri ville hørt om skolen hvis det ikke var for utdan-ningsmessen, forteller Bergens-jenta som studerer økonomi og administrasjon ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

Yrkesrettede utdanningerDet er spesielt de velkjente studiene ved høg-

skolen som fanger messedeltakernes interesse. Både journalistikk, lærerstudier og det nye bachelorprogrammet i utøvende rytmisk musikk er populært.

I likhet med fjoråret var det likevel økono-mi- og administrasjonutdanningen Hauge School of Management de fleste stoppet opp før å høre mer om, på landets største messer i Oslo og Lillestrøm.

Brenner for NLA HøgskolenIselin Johnson meldte seg som informasjons-medarbeider til standen nettopp fordi hun brenner for at flere skal få øynene opp for hvordan det er å studere på en liten høgskole, og spesielt for måten Hauge School of Man-agement utdanner økonomer.

– Økonomistudiet er veldig bra. Det er så fint med etikken og identitet- og danningfa-get. Til de interesserte sier jeg at dette er en kompetanse jeg aldri ville fått på en av de andre store høgskolene.

Alice Tegle

Hva skjer?1. april Tove Rustan Skaar

Rælingen Normisjon

2. april Tove Rustan Skaar Vardåsen Normisjon, Asker

4. april Tove Rustan Skaar, Asbjørg Helene Bryne og studenter Høgskolekveld hos Berit og Kaare Fuglestrand, Nøtterøy

9. april Anne-Margrete Saugstad og Peter SandWall Undervisning og lovsang (Syng for Herren), festsalen på NLA Høgskolen Staf-feldtsgate

15. april Påmeldingsfrist for kurs i ledelse- og innovasjon (www.nla.no/ledelse-og-innovasjon)

20.-21. mai Magne Supphellen og Cathrine Borgen Ledelses- og innovasjon-skurs, samling 1 av 3. Tema: organisasjon og innovasjon

Populære NLA-stands på utdanningsmessene

NLA-STUDENTENE Iselin Johnson og Sara Lucko like før åpningen av utdanningsmessen i Lillestrøm.

NLA på instagram #nlahøgskolen

11S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Semestergalla mot menneskehandelKvinner, glamour og menneskehandel sto i fokus da studentrådet arrangerte semestergalla nylig.

STAND UP-KOMIKER Herman Solstrand underholdt med vitser om damer og forel-skelse. Med seg som frivillig på scenen hadde han musikk, menighet og ledelse-student Mirjam Omdal Karlsen.

LATTEREN SATT LØST i festsalen mens studenter og lærere bydde over hverandre på studentauksjonen.

STUDENTRÅDET hadde hentet inn profesjonelle musikere for anledningen. De hadde en rolig og melodiøs konsert før desserten ble servert.

NESTLEDER Anneli Asphaug i studentrådet fortalte om studentenes bistandspros-jekt, som går til bistandsorgan-isasjonen The A21 campaign og bekjempelsen av moderne slaveri. Som plakaten viser antar A21 at det er 457 nye kvinner, hver time, som blir offer for menneskehandel.

AUKSJONARIUS OG STUDENT på musikk, menighet og ledelse, Natnael Asgedom, solgte medstudent Anne Kirstine Aasland inn som «prima vare».

STUDENTER BLE AUKSJONERT bort én time til høystbydende for å samle inn penger til bistandsprosjektet A21-Campaign. Alle foto: Alice Tegle

12 S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Teologi er jo viktig i det arbeidet jeg har gjort, det sier seg selv. Samti-dig er ledelsesbiten veldig sentral.

Begge stillingene jeg har hatt handler om å bygge opp noe. Da er det alfa og omega at man vet hvordan man skal bygge, sier den tidligere menighetsplanteren og nå menighetsarbeideren, Martin Kristoffersen. Han studerer teologi og ledelse (TL) på deltid.

Snowboard og TLKristoffersen søkte teologi og ledelse da han fant ut at han kunne studere det samtidig som han var med og etablere ski- og snowboard-menigheten Lighthouse i Åre i Sverige. Her blandes tradisjonelt menighetsliv med aktiviteter i snøen. De startet med et team på åtte medlemmer for fem år siden. Nå er de opptil 60 i de travle vintermånedene.

Det er mye visjonsarbeid og strategiske valg i etablering av en såkalt gudsrike-kultur. I tillegg organiserer og administrerer Kristoffersen arbeidsoppgaver.

– I den sammenhengen har jeg fått særlig bruk for organisasjon og ledelse og identitet, utrustning og tjeneste, samt menighetsutvikling, forteller den ivrige kristenlederen.

VisjonærI oktober begynte han i ny stilling som trosopplærer i Den norske kirke i Stranda og Norddal. Her har den driftige nordlend-ingen delansvar for å legge en trosop-plæringsplan, undervise konfirmanter, organisere leirer og ungdomskvelder. 

– Vi jobber visjonsbasert, setter langsik-tige mål, forklarer han.

– Målet mitt som trosopplærer er at barn og unge her skal forstå og vite at de er

elsket av Gud, og at vi skal ha et ungdoms-miljø hvor det er kult å være kristen. 

TjenerHvis du selv skulle ansette noen, hvordan hadde du da prioritert søkere med TL på CV-en? 

– Det viktigste er jo hjertet til Gud, men det er bra å ha kompetanse på toppen av det, sier menighetsarbeideren, som selv fikk beskjed om at TL-studiet var et stort pluss da han søkte jobben som menighetsarbei-der.

– Det er viktig å kunne lede på en god måte. Jesus sa at den største skal tjene. Det er det lederskap handler om – å tjene andre slik at de kan gjøre det de er gode på, til det beste for fellesskapet.

Kunne du jobbet som menighetsarbeider og startet ski- og snowboard-kirke uten kom-petanse på teologi og ledelse?

– Det er klart, men da hadde det blitt mye mer bal, sier Kristoffersen.

– Å kunne kombinere praktiske erfar-ing med deltidsstudier i teologi og ledelse gjorde utdanningen kjemperelevant for meg. Det ga litt struktur på ting og gjorde meg til en bedre leder. 

Alice Tegle

HVA

GJØ

R D

U N

Å

Når man starter en ski- og snowboardmenighet og har ansvar for et trosopplæringsopplegg som skal gjøre alle bygdas ungdommer glad i Jesus er det godt å ha teologi og ledelse i bagasjen. Det har Martin Kristoffersen fått erfare.

– å tjene andreLederskap

BEDRE LEDELSE: - Teologi og ledelse gir meg verktøykassen som gjør at jeg som leder kan hjelpe andre til å gjøre det de er gode på, sier menighetsplanter og trosopplærer Martin Kristof-fersen. Han studerer teologi og ledelse på deltid. Foto: privat

13S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Ti år etter førstelektor Tove Rustan Skaar for første gang arrangerte retreat med studenter er opplegget stadig like populært.

Knitringen fra peisen og tynne bibelark som blas om er eneste lyden som høres. Ikke en laptop eller smarttelefon er i

sikte på Peterstiftelsen pilegrimsgård i Son når førsteårsstudentene i musikk, menighet og ledelse (MML) og teologi og ledelse (TL) samles på Smak av retreat.

– En av tidens store utfordringer er travel-het og overfladiskhet. Ved å dra på retreat gjør vi noe aktivt for å motvirke dette. Vi trekker oss tilbake, sier førstelektor Tove Rustan Skaar, som er ansvarlig for opplegget, som i slutten av februar ble arrangert for tiende gang.

– Herlig følelseI emnet kristen spiritualitet hører det med til opplegget å delta på et døgns Smak av retreat. Klassene deltar i mindre grupper, og de får erfare både stillhet, bibelmeditasjoner, tidebønner og fellesskapsmåltid. Nattverden feires rundt bordet. Responsen fra studentene er udelt positiv.

– Man tror at det å være stille kan få tiden til å gå langsommere, men på retreat lærte jeg hvordan jeg kan slappe av å la freden synke inn. Det var en herlig følelse, sier TL-student Synnøve Danielsen.

Hun er veldig fornøyd med å kunne trekke seg tilbake på retreat sammen med musikkstu-dentene. Lars Kirkeby er en av dem:

– Opplegget på retreat var veldig bra. Det var en ny erfaring for meg, sier han.

Sammen i taushetRustan Skaar tror at det studentene lærer på retreat vil de ha nytte av resten av livet.

– For kristne ledere er det viktig å lære å søke kildene. Da kan det også være nødvendig

å trekke seg tilbake. Derfor tar vi studenter med på retreat, sier førstelektoren.

I alle de ti årene Smak av retreat har vært arrangert har den populære læreren kun fått én negativ kommentar i studentenes anonyme evalueringsrapporter.

– Pilegrimsgården i Son er et godt sted å være. Det å være i stillhet oppleves faktisk godt, i tillegg til at Gud møter folk, tror hun.

Selv om deler av opplegget legger opp til stille samvær uten å prate sammen melder studentene at samholdet på tvers av klassene styrkes. Det har også Danielsen erfart:

– Retreat er et sted man kan bli bedre kjent med hverandre uten å si noe. Merket det godt da jeg satt foran peisen i varmen med favoritt-ullsokkene mine på og leste Bibelen. Opptil

flere kunne sette seg ved siden av meg eller gå forbi med et smil, uten at vi trengte å si noe.

Gjenoppdaget Bibelen– Hvordan vil dere bruke erfaringene fra retreat tilbake i en travel hverdag?

– Både det vi lærte om bibelmeditasjon, og å prøve bibelmeditasjon gjorde inntrykk. Jeg opplevde at bibeltekstene talte på en ny og spennende måte, forteller Lars Kirkeby.

Danielsen sier seg enig:– Jeg lærte å se på kjente bibeltekster med

nye øyne som har endret måten jeg leser Bibelen på. Denne erfaringen vil jeg ta med meg når jeg leser Bibelen fremover.

Alice Tegle

Blir kjent med Bibelen og hverandre i taushet

BIBELMEDITASJON: TL-student Synnøve Danielsen (fremme t.v.) og MML-student Lars Kirkeby (nr. 2 t.h.) synes Smak av retreat styrker både det faglige og det åndelige forholdet både til medstudentene og lærerne. Foto: Privat

14 S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Økonomistudent Khajeh Shujatalah Sadiqi ble anbefalt Hauge School of Man-agement av en mus-limsk kamerat. Staf-feldtsgates tydelige kristne profil er posi-tivt for praktiserende muslimer, mener han.

Andre høgskoler bryr seg ikke om hvem jeg skal hjelpe og hvilke verdier jeg skal sette pris på. På NLA Staf-

feldtsgate får jeg friske opp verdiene mine og snakke om moral og Gud. Det er veldig bra, sier muslimske Khajeh Shujatalah Sadiqi.

– Studiemiljøet her er godt og jeg har god kontakt med alle lærerne.

Rene hjerterStaffeldtsnytt treffer ham da han er på vei opp i fjerde etasje for å slå av en prat med administrasjonen.

– Jeg merker at de som jobber her er an-nerledes enn på skoler jeg har gått på før, forteller Sadiqi.

– De er hyggelige, smilende og hjelpsomme – og de er ærlige siden de tror på Gud. De har et rent hjerte.

Alle verdensreligionerPå økonomi- og administrasjonsutdanningen er samtaler og diskusjoner om etikk og verdier integrert i undervisningen. I klassen har han medstudenter fra alle de fem verdens-religionene, i tillegg til ikketroende. Det er likevel den kristne tankemåten han føler seg nærmest.

– Jesus er felles uansett om du er kristen eller muslim. Når jeg snakker med de andre

som er kristne vet jeg at de tror på en Gud iallefall, og at vi ber til én Gud.

Felles målFor norsk-afghaneren har disse samtalene styrket verdiene han selv lærte i Afghanistan om å bruke det man har av penger og ressurser til å hjelpe dem som lider. Planen er først å jobbe som bankfunksjonær i Norge. Deretter vil han ta kompetansen og verdiene fra Hauge School of Management tilbake til hjemlandet.

– Som praktiserende muslim er det viktig for meg å hjelpe andre med pengene jeg tjener. Derfor er det bra at jeg går på en høgskole som lærer meg å gjøre nettopp dette, forklarer Khajeh Shujatalah Sadiqi.

Alice Tegle

Liker å være muslim på Staffeldtsgate

OM GUD OG MORAL: Jeg er vokst opp i Afghanistan med masse folk hele tiden. I forhold til de andre økonomiutdanningene jeg har hørt om i Norge, er Hauge School of Management veldig sosialt. Det er mange folk med ulik religion og geografisk bakgrunn, det er bare positivt, sier muslimske Khajeh Shujatalah Sadiqi. Her sammen med studiekonsulent Irina Soloshenko. Foto: Alice Tegle

15S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Personlig veiledning og små klasser har gjort utvekslin-gen til NLA Høgskolen Staf-feldtsgate livsforvandlende for de tre utvekslingsstuden-tene i political science.

Undervisningsmetoden på NLA Høgskolen er veldig god i forhold til i Kirgisistan. Her kan vi fritt si vår

mening og læreren hører også på hva vi har å si, sier Sabina Musaeva fra Kirgistan.

Staffeldtsnytt møter henne sammen med medstudentene Magdalena Pasieczna fra Po-len og Ferangis Toktieva, også fra Kirgisistan. De studerer til vanlig ved NLA Høgskolens samarbeidsunvisersiteter i sine respektive hjemland, men er på NLA Staffeldtsgate denne våren for å ta 30 studiepoeng i political science.

– Vi har lært å ta ordet i klassen og at alle

har noe forskjellig å bidra med når det er så liten klasse, sier Magdalena Pasieczna.

– Med en katolsk polakk, to muslimske kirgisere og en lutheransk ugander i klassen er meningsspekteret bredt, men det er bare positivt, synes utvekslingsstudentene.

– I Kirgisistan er det veldig vanskelig å finne noen fra Afrika og Nepal for eksempel, men her møter vi folk fra hele verden, smiler Ferangis Toktieva, som ser fram til å dele den nye kunnskapen fra NLA Høgskolen om det norske utdanningssystemet, velferdsstaten og andre kulturer med hjemlandet.

Det gjør også Musaeva:– Nå vet jeg mye om folk fra ulike deler av

verden. Vi er ikke lenger redde for å møte nye folk. Når jeg kommer til Kirgisistan vil det hjelpe meg å kommunisere bedre, smiler hun.

Alice Tegle

Tilfredse NLA-studenterStikk i strid med landsgjen-nomsnittet i ny under-søkelse er NLA-studenter godt fornøyde med den individuelle oppfølgingen de får ved høgskolen.

– Staffeldtsgate har gode lærere som bren-ner for faget og som er opptatt av meg som student, sier student ved NLA Høg-skolen Staffeldtsgate, Anneli Asphaug.

Hun føyer seg dermed inn i rekken av NLA-studenter, som fremhever nettopp tett oppfølging som noe av det de er mest fornøyde med på NLA Høgskolen. Også medstudent Khajeh Shujatalah Sadiqi peker på kontakten med lærerne som spesielt ved NLA Høgskolen.

– På andre høgskoler har jeg gått i klasse med flere hundre andre, men på NLA er det mer som videregående. Har du spørsmål i fagene kan du snakke med lærerne og vi får veldig god kontakt.

Skiller seg utNylig la NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) frem Norges første nasjonale undersøkelse om studiekvalitet, Studiebarometeret. Over 17.000 studenter sa sin mening.n 42 prosent er ikke tilfredse med den

individuelle oppfølgingen.n 28 prosent er ikke tilfredse med

tilbakemeldingene de får på eget arbeid.NLA-studentene er derimot langt mer

tilfredse, både med den individuelle opp-følgingen og med tilbakemeldingene de får på eget arbeid, viser tallene fra Studieba-rometeret.

Mer tid med lærerneElyas Abdi, også student ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate, er ikke i tvil om hvorfor:

– Jeg visste jeg at man ved en privat høyskole kan få en bedre utdanning fordi man får mer tid med læreren og kan spørre mye, sier han.

– Slik er det med private høgskoler – og spesielt ved NLA.

Alice Tegle

Staffeldtsgates første utvekslings-studenter

– PROFESSOREN VÅR ER DEN BESTE. Metoden han underviser oss i med diskusjon, innleveringer og personlig tilbakemelding er veldig bra. Vi utvikler hele tiden nye ferdigheter, sier utvekslingsstudentene (f.v.) Ferangis Toktieva, Sabina Musaeva og Magdalena Pasieczna. Her i samtale med førsteamanuensis Harald Borgebund. Foto: Alice Tegle

16 S T A F F E L D T S N Y T T 1 – 2 0 1 4

Et nytt kurs for ledere og administrativt ansatte i frivil-lige organisasjoner skal løfte ideelle organisasjoner til nye høyder.

Deltakerne og forhåpentligvis deres organisasjoner skal bli dyktigere på å finne nye løsninger og aktiviteter som

gjør at de når sine mål mer effektivt. Målet er at kurset skal gi en langvarig effekt på frivil-ligheten i Norge, sier kursholder og professor Magne Supphellen, ved NLA Høgskolens Hauge School of Management (HSM).

Sammen med høgskolelektor og ledelses-

ekspert Cathrine Borgen, også ved HSM, foreleser Supphellen om organisasjon og in-novasjon (20.-21. mai), visjon, verdigrunnlag og innovasjon (10.-11. september), ledelse og visjon (26.-27. november).

– Hva skiller dette ledelse- og innovasjonskur-set fra andre lignende kurs?

– Dette er ikke bare teori om et tema, men et kurs hvor vi utvikler ferdigheter til å løse dagsaktuelle utfordringer i egen organisa-sjon, forklarer Supphellen.

– Innovasjon kan gi ny vekstKurset er ikke minst relevant for organisas-joner som opplever motvind og røde tall i regnskapet.

– Mange frivillige organisasjoner opplever

nedgang og sviktende inntekter. Samtidig blir konkurransen om frivillighetsressursene bare større og større. Da blir det avgjørende at organisasjonene evner å tenke nytt og finne nye løsninger for å skape ny vekst, påpeker professor Supphellen.

– Den store grunnleggende utfordringen er å fornye seg, samtidig som en tar vare på egenarten. Dette tror jeg blir bare viktigere fremover, sier den engasjerte kursholderen, som ønsker alle som jobber med ledelse og administrasjon i frivillige organisasjoner, velkommen til å søke.

Alice Tegle

Les mer om kurset og foreleserne: www.nla.no/ledelse-og-innovasjon

Fornyer norsk frivillighet

n Sidan fusjonen var eit faktum har informasjons-avdelingane på dei tre tidligare institusjonane jobba som ei avdeling. Ei viktig oppgåve i arbeidet er dei tre magasina som vi gjev ut til tidligare studentar, støttespelarar og interesserte.

I og med at vi alle no representerer NLA Høgsko-len, er det naturleg for oss at heile institusjonen i større grad vert synleg i dei tre magasina. Difor vil det no i år verte meir felles stoff, sjølv om vi framleis

har lokalt stoff som har fokus mot dei respektive studiestadane.

For de som får fleire av magasina vil dette verte tydleg, og vi oppmodar om at de vurderer om de framleis ynskjer å halde fleire magasin, eller om de ser dykk tent med eit magasin. Dersom de ynskjer å endre noko i høve til abonnementet på magasina, er det berre å ta kontakt med oss – anten på epost post@nla.no eller på telefon 55 54 07 00.

Tre magasin, hand i hand – kva for eit vil du ha?

PROGRAMANSVARLIG høgskolelektor Cathrine Borgen og fag-ansvarlig professor Magne Supphellen, begge ved Hauge School of Management, har store ambisjoner for kursdeltakerne sine. Foto: Alice Tegle

NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

13 14 15Retreat-suksess for 10. året på rad

Slumentreprenører

og Hauge School

of Management

Flerkulturelt fellesskap

NR. 1 – MARS 2014

Staffeldtsnytt

Glitter og

mot menneskehandel

glamourSide 11

NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

3 & 13 4,5 & 7 8Nye emner

og studier

Nye bøker fra

NLA-ansatte

Gud og

vitskapen

Mellom

humanetikeren teologen og

NR. 1 – MARS 2014

LIN

K

12 16 20Utreder skog-planting på opp-drag fra staten

NLA Høgskolen:– Ja til Bibelen

Kronikk: «Gud og vitskapen»

Hilsen NR. 1 – MARS 2014 – ÅRG. 48

Ledendepå interkulturellestudierSide 3-9