20
Meld deg inn med SMS Send følgende SMS-melding NEITILEU <DITT NAVN OG POSTADRESSE> til 2090 (150,- for 2010 og 2011) 5 | 2010 neitileu.no n I Oslo-området vil det være lønnsomt å konkurrere om brevposten. Dermed kan portoen gå noe ned, og postbud fra flere ulike firma kan komme til å levere brev i samme postkasse hver dag. I resten av landet kan derimot postbudet bli et sjeldent syn. n Dersom EUs postdirektiv blir innført, vil enhetsportoen være truet. Portoen kan i så fall nærme seg den reelle kostnaden for Posten. Det kan bety en firdobling av portoen på de minst lønnsomme strekningene. Også postlevering seks dager i uken kan ryke. n Heller ikke Bergen eller Trondheim er store nok til å være interessante for postkonkurranse. Dermed kan prisen øke dersom enhetsportoen forsvinner. Standpunkt ...men hva blir prisen? 20. årgang. Opplag: 41 000 B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo FRA NEI TIL JA I 2003: Petter Eide skuffet over EU Side 12 AVVISER EU OG EØS: Nei og atter nei fra Sveits Side 2 og 10 GRATIS I STANDPUNKT: Nyttig for folkevalgte NORGE 24 KRONER Posten skal fram NORGE 6 KRONER NORGE 18 KRONER (Og hvor mange dager i uka?) Les mer på side 3-5 Nei til EUs skriftserie vett Kommunalpolitikk og EU Hvor blir det av lokaldemokratiet? Nr. 3• Oktober 2010 • Kr 40,- POSTDIREKTIVET

Standpunkt 5 2010

Embed Size (px)

DESCRIPTION

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese at Petter Eide ikke er så imponert over EU. Postdirektivet kan få store konsekvenser for portoen i Norge. Nei til EU har gitt ut nytt nummer av temaheftene VETT - denne gangen er fokus satt på kommunalpolitikk.

Citation preview

Page 1: Standpunkt 5 2010

Meld deg inn

med SMSSend følgende SMS-melding

NEITILEU <DITT NAVN OG

POSTADRESSE> til 2090

(150,- for 2010 og

2011)

5|2010neitileu.no

n I Oslo-området vil det være lønnsomt å konkurrere om brevposten. Dermed kan portoen gå noe ned, og postbud fra flere ulike firma kan komme til å levere brev i samme postkasse hver dag. I resten av landet kan derimot postbudet bli et sjeldent syn.

n Dersom EUs postdirektiv blir innført, vil enhetsportoen være truet. Portoen kan i så fall nærme seg den reelle kostnaden for Posten. Det kan bety en firdobling av portoen på de minst lønnsomme strekningene. Også postlevering seks dager i uken kan ryke.

n Heller ikke Bergen eller Trondheim er store nok til å være interessante for postkonkurranse. Dermed kan prisen øke dersom enhetsportoen forsvinner.

Standpunkt

...men hva blir prisen?

20. årgang. Opplag: 41 000B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

Fra nei til ja i 2003:

Petter eideskuffet over eU

Side 12

avviSer eU og eØS:

nei ogatter nei fra Sveits

Side 2 og 10

gratiS i StandPUnkt:

nyttig forfolkevalgte

NORGE

24kronerPosten

skalfram

NORGE

6kroner

NORGE

18kroner

(Og hvor mange dager i uka?)

Les mer på side 3-5

Nei til EUs skriftserievett

Kommunalpolitikk og EUHvor blir det av lokaldemokratiet?

Nr. 3 • Oktober 2010 • Kr 40,-

INTERPRESS NORGE

RE

TUR

UK

E 5

1

9 771504 537002

03

KO

MM

UN

ALP

OLIT

IKK

OG

EU

Store deler av EU-reglene om marked og fri konkurranse gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2010 drøfter hva EU og EØS-avtalen betyr for norske kommuner og fylker. Redaktør og hovedforfatter Jens Kihl er kommunalpolitisk sekretær i Nei til EU.

neitileu.no

neitileu.no

Lokale konsekvenserHvilke rammer setter EU for offentlige innkjøp?Hvordan griper EU inn i tjenestetilbudet til kommunene?

Hva er vilkårene for lokal-demokratiet i Norge og i EU?

B-BLADReturadresse:

Nei til EUStorgt. 320184 Oslo

PoStdirektivet

Page 2: Standpunkt 5 2010

eØS-avtalen er i ferd med å komme øverst på dagsorden her til lands. Delvis på grunn av arbeidet i Europautredningen (Sejersted-utvalget), men paradoksalt nok også fordi EU har løftet fram EØS på den politiske agen-daen. Riktignok ikke i forhold til Norge, men i forhold til Sveits. Sveitserne har som kjent et stort antall (rundt 120) bilaterale sektorav-taler med EU, og det kreves et visst apparat fra begge sider for å gjennomføre de nødven-dige forhandlinger. Sveitserne har imidlertid håndtert dette greit for egen del, og det er ikke de som ønsker forandring. Det er tvert imot EU, ved den nye presidenten Herman Van Rompuy, som har kjørt fram et en-dringskrav. Det er basert på hans oppfatning av at det koster for mye tid og penger å for-handle om de sveitsiske avtalene. Dessuten mener han at det er på tide at sveitserne også tilpasser seg EU på samme automatiserte måte som EØS-landet Norge. Svarene fra sveitsiske myndigheter er uhyre interessante og relevante for vår hjemlige debatt. Forbundsrådet (regjeringa) i Sveits, som består av ministre fra samtlige partier, slår fast at deres bilaterale avtaler med EU gir dem nok spillerom og er det best egnede instrumentet. Utenriksminister Micheline Calmy-Rey slo fast at «det er ute-lukket å ha en avtale som går ut på automa-tisk å overta deres lover. EU må erkjenne at Sveits er et suverent land». Tenk om en norsk utenriksminister kunne sagt det samme!

Fredrik Sejersted og utvalget hans har vært på tur til Brussel og Luxembourg, der de har hatt møter med alle de viktige EU- og EFTA-institusjonene, samt med «det norske miljøet» i Brussel. Der var det visstnok ikke mange EU-kritiske røster å høre. Det er vel derfor Paal Frisvold synes det er så deilig å «komme hjem til Brussel og puste frisk luft» etterpå, når han en gang i blant har vært nødt til å besøke gamlelandet. I midten av oktober kom den sveit-siske presidenten på statsbesøk til Norge. Sveitsiske medier er svært interesserte i den norske debatten. Denne interessen tror jeg vil smitte over til norske medier.

eØS-avtalen vil stå stadig mer sentralt i den politiske debatten ettersom arbeidet til Sejersted & co skrider fram, med delrap-porter, seminar, møter og så videre. Samtidig er det tatt et viktig initiativ, med basis i fag-bevegelsen, om også å utrede alternativer til EØS. Som Jan Davidsen påpekte i en kronikk i Dagsavisen 28. september, har «fri flyt»-

regimet blitt en stadig større trussel mot faglige rettigheter og mot kampen mot sosial dumping. ESA og EFTA-domstolen opptrer som EUs forlengede arm. Dette blir mer og mer uholdbart. Å få fram ulike alternativer til EØS blir derfor stadig mer presserende. I 2011 skal vi ha kommunevalg. EØS preger også mer og mer av norsk kommunehverdag, og det finnes en rekke konkrete eksempler på hvordan avtalen slår direkte inn i norsk lokalt folkestyre. Nei til EU gir ut eget Vett-hefte om dette, som skolering foran neste års valg.

Styret i nei til eU har anbefalt landsmøtet at Nei til EU i 2011 skal prioritere skolering i EØS (både av oss sjøl og nei-alliansen), forberedelse til debatten som kommer i 2012 og 2013, og full oppslutning om Alternativ til EØS-prosjektet. Dette prosjektet har Fagforbundet, El&IT-forbundet og Nei til EU som deltakere. Bondelaget er med som tilrettelegger. Flere ønskes velkommen inn. Alternativ til EØS-prosjektet vil følge opp med kunnskap om den sveitsiske modellen, i tillegg til at det er planer om å hente inn røster og erfaringer fra Island, Færøyene,

EFTA, WTO og en rekke andre stater og instanser som kan belyse hovedpoenget: Det er fullt mulig for Norge å leve med en annen form for avtale med EU enn EØS. Det er det-te debatten framover bør og må handle om, ikke ja-sidens ørkesløse forsøk på å restarte selve EU-kampen. Med 25 % tilslutning i fol-ket er ja-siden marginalisert, og bør ikke få sette premissene for den viktigste politiske debatten i Norge på svært mange år.

(Se også artikkel om Sveits på side 10 og notis om sveitsisk postmonopol på side 13)

Heming olaussenleder i nei til eU

2 lederStandpunkt2010-5

Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen blir alltid glad for tips fra leserne. Epost: [email protected] | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030

Ansvarlig redaktør: Heming OlaussenRedaktør: Sindre Humberset Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Torunn Kanutte Husvik, Hege Lothe Jo Stein Moen og Dag Seierstad Korrektur: Elisabeth S. Gundersen, Eva Marie

Mathisen, Remi Moen, Jens Kihlog Lars Rottem Krangnes. Opplag: 41 000Post- og besøksadresse: Storgata 32, 0184 OsloKontakt oss: [email protected]

Telefon: 22 17 90 20 Medlemskap i Nei til EU koster 290,– kroner pr. år, og kan betales inn til kontonummer7874 05 01517.

Trykkansvarlig: Datatrykk

Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og informasjon. Budskapet i annonser og istikk står for annonsørens regning, og trenger ikke være sammenfallende med Nei til EUs syn.

,,EØS- og EU-reglene har gjort det for lett for kriminelle å bevege seg i Europa, og jeg mener vi må få på plass en mer effektiv og reell grensekontrollMichael tetzschner, leder i oslo Høyre. adresseavisen 28. august 2010

Sitatet

Sveits?

Page 3: Standpunkt 5 2010

3kommentar Standpunkt2010-5

3kommentar Standpunkt2008-1

Dag SeierstadVaramedlem til styret i Nei til EU

Etter snart 12 år som medlem i EU fortsetter kløften mellom EU-vennlige journalister og den mer kritiske allmennheten i Sverige, viser en un-dersøkelse som Kent Asp – professor i journalis-tikk ved Gøteborgs universitet – har gjennom-ført. Asp mener at det svenske journalistkorp-set har en klart mer positiv innstilling til Sveriges EU-medlemskap enn hva det svenske folket har.

Forskjellen når det gjelder journalistenes og all-mennhetens innstilling overfor EU er meget stor. 58 prosent av journalistene oppgir at at de i ho-vedsak er for svensk EU-medlemskap, 30 prosent sier at de i hovedsak er imot og 12 prosent sier at de ikke har noen bestemt oppfatning. Tilsvarende tall for allmennheten var ved samme tidspunkt 40, 37 og 23 prosent.

Forskningssjef Jon Erik Dølvik i FAFO: – Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. foto: fafo | montasje: eivind formoe

Bør FAFO utrede?

Regjeringen har endelig bestemt seg for å få utreda konsekvensene av å ta EUs tje-nestedirektiv inn i norsk lov. Dermed føl-ger en opp vedtaket til LOs representant-skap fra februar 2007: «LO krever at Regje-ringen foretar en grundig konsekvensanaly-se av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige spørsmål og aktuelle tiltak mot sosial dum-ping samt mulighetene for å løse samfunns-messige oppgaver gjennom offentlig sektor.» Så seint som i juni var budskapet fra den politiske ledelsen i Næringsdeparte-mentet at en slik konsekvensanalyse var departementet i stand til å gjøre på egen hånd. Det sporet er nå oppgitt. Neste spørsmål er: Hvem skal utre-de? Både SV og Senterpartiet har krevd utredninger fra uavhengige forsknings-miljøer. I det ligger det at jobben bør gis til forskere som ikke allerede har låst seg til en bestemt konklusjon – og at det er en fordel om konsekvensene for norsk arbeidsliv kan belyses fra ulike sider og fra ulike forskningsmiljøer. Førstevalget til Arbeiderpartiet er derimot ganske sikkert forskningsstif-telsen FAFO. Da vet vi hva vi får. Vi får en utredning som konkluderer slik FAFO for lengst har konkludert: Tjenestedirek-tivet er helt uproblematisk for norsk ar-beidsliv. Det er en konklusjon som fors-kningssjef Jon Erik Dølvik og andre fra FAFO ettertrykkelig har stått fram med både i media og på debattmøter innad i fagbevegelsen. FAFO har derfor ingen

troverdighet som uavhengig forsknings-instans i spørsmålet om tjenestedirekti-vet.

FAFOs folk har gang på gang avvist at tjenestedirektivet kan gripe inn mot na-sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk ut-trykkelig i vedtaket til EU-parlamentet fra februar 2006. Men i juni 2006 la Mi-nisterrådet inn tre tilsynelatende uskyl-dige ord: Det står nå at direktivet ikke griper ikke inn mot «nasjonal rett som re-spekterer fellesskapsretten». Det kan bety at nasjonal arbeidsrett må vike for EUs konkurranseregler og andre regler som skal sikre den frie fly-ten på det indre markedet. Om den må vike, vil i siste instans bli avgjort av EF-domstolen. Før sluttbehandlingen av direkti-vet høsten 2006 prøvde Euro-LO derfor å få inn noen presiseringer av «vital be-tydning» som kunne gjøre det helt klart at arbeidsretten lå helt utafor direkti-vet. Det var sosialdemokratene i EU-par-lamentet innstilt på å følge opp, men ga opp da de fikk klar beskjed, både fra høy-reflertallet i parlamentet og fra EU-kom-misjonen, om at alt de hadde oppnådd gjennom kompromisset i februar 2006 ville ryke dersom det ble foreslått nye endringer. Arbeidsinnvandrere kan komme til Norge på fire måter: De kan søke arbeid i Norge hos en norsk arbeidsgiver på individuelt grunn-lag.

De kan komme hit som ansatte i et utenlandsk selskap (eierne kan godt være norske) som har fått et arbeidsopp-drag i Norge. Dette er det som kalles «ut-stasjonerte» arbeidstakere. De kan etablere seg som sjølstendige næringsdrivende i Norge ved å opprette enkeltmannsforetak – i byggebransjen kalt kontraktører. Og de kan jobbe svart.

Statistikkene er ufullstendige, men foreløpig ser det ut til at det innen bygg og industri er flere som er utstasjonert enn dem som er direkte ansatt i norsk selskap. Utstasjonerte arbeidstakere kan bare sikres «norsk lønn» ved å allmenngjøre tariffavtalen. Men i privat sektor dekker tariffavtaler bare 55 prosent av arbeids-takerne. Avtaledekningen er særlig lav i de delene av arbeidslivet der mange inn-vandrere jobber.

I FAFO-rapporten «Grenseløst ar-beidsliv?» (november 2006) står det: «Det er derfor en risiko for at det kan vokse fram lavlønnssegmenter i utsatte deler av arbeidslivet der lønnsdannelsen ikke er av-taleregulert. Det gjelder blant annet jord-bruksarbeid, deler av hotell- og restaurant-bransjen, reingjøringsbransjen og enkelte deler av byggenæringen.» (s. 56). Tjeneste-direktivet vil kunne forsterke denne ut-viklingen. Er det en seier for fagbevegel-sen? Det har også vist seg svært vanskelig å

kontrollere hvilken lønn utstasjonerte ar-beidstakere faktisk har – også der hvor ta-riffavtalene er allmenngjort. Det opereres både med doble og tredoble lønnsslip-per for å føre både norske myndigheter og hjemlige skattemyndigheter bak lyset. I høringsnotatet til Næringsdepar-tementet i forbindelse med tiltakspakka mot sosial dumping står det «Det avdek-kes stadig tilfeller av brudd på bestemmel-ser i allmenngjøringsforskriftene overfor utenlandsk arbeidskraft, blant annet doble sett kontrakter med ulike lønnsbestemmel-ser hvorav den som faktisk benyttes mellom partene er ulovlig. Ofte mangler kontrakter eller det foreligger falske kontrakter. ( …) Det ser ikke ut til at situasjonen utvikler seg positivt, men heller går i uønsket retning.» Vil ikke tjenestedirektivet forsterke disse tendensene, et direktiv som skal gjør det enklere å yte tjenester på tvers av grensene i EU- og EØS-området?

FAFO-rapporten fastslår at kortva-rig tjenestemobilitet «har blitt den domi-nerende formen for arbeidsmobilitet» i sen-trale deler av arbeidslivet. «Erfaring fra mange europeiske land viser at nettopp den-ne typen flyktig tjenestemobilitet er den vanskeligste å kontrollere, og dermed er den mobilitetsformen som er mest utsatt for lav-lønnskonkurranse, omgåelse av lov og avta-leverk og unndragelse av skatt og avgifter.» (s. 123) Men et tjenestedirektiv som nettopp fremmer «flyktig tjenestemobilitet», har FAFO-forskerne ingen ting imot.

«Tjenestedirektivet oppleves som en av de største seirene europeisk fagbevegelse har oppnådd.» Jon Erik Dølvik i Aftenposten 22.11.06

«Hvis tjenestedirektivet blir ved-tatt, vil vi ikke merke vesentlige endringer i Norge i det hele tatt.» Jon Erik Dølvik i Nationen 16.2.06

– FOlk FlEST ER mER EU-kRITISk ENN JOURNAlISTENE

dag Seierstad varamedlem til styret i nei til eU

dyrt og sjeldent: I store deler av landet kan det bli både dyrere å sende brev og sjeldnere å få brev, skriver Dag Seierstad. foto: stian nicolajsen

,,Mange lokalsamfunn risikerer at arbeidsplasser både i Posten og i næringer som yter tjenester til Posten, blir borte.

Posten har fortsatt enerett til å få brev under 50 gram fram til alle postkasser i Norge. Denne eneretten har gjort det mulig å opprettholde den såkalte «enhetspor-toen», at det koster like mye å sende brev fra Lindesnes til Nordkapp som innen en bydel i Oslo. EUs tredje postdirektiv krever at Posten mister denne eneretten, men EØS-avtalen gir oss retten til å reservere oss mot å ta slike direktiv inn i norsk lov.

Sv og Senterpartiet har gjort det klart at de vil gå mot å ta postdirektivet inn i norsk lov. Arbeiderpartiet nøler med å fortelle hva det mener. I regjeringserklæringa Soria Moria II står det bare: «Vi vil innhente kunnskap og utrede konsekvenser av en eventuell implementering av direktivet.» I ei stortingsmelding har den rødgrønne regjeringa tidligere fastslått: «Erfaringar frå andre land som har avvikla eineretten, tyder på at det fyrst og fremst er kundar med store postvolum som tener på at mark-naden blir liberalisert.» Det er nok å miste noen storkunder til konkurrenter som satser på billigere og uorganisert arbeids-kraft, så mister Posten store deler av den postmengden som det er penger å tjene på. Det er først og fremst i sentrale strøk langs Oslofjorden og i de aller største byene at Posten vil oppleve konkurranse hvis mo-nopolet faller vekk. Der kan prisene presses ned, og da får Posten mindre overskudd til å dekke kostnadene ved å frakte brev og pak-ker til og fra resten av landet.

Et stortingsflertall kan bestemme at statskassa skal dekke slike underskudd gjennom avtaler med Posten. Men da blir støtta til Posten del av hvert eneste bud-sjettforlik på Stortinget. I kampen mot alle andre gode formål kan det i lengden bli vanskelig å opprettholde enhetsportoen. I store deler av landet kan det bli både dyrere å sende brev og sjeldnere å få brev. Mange lokalsamfunn risikerer at ar-beidsplasser både i Posten og i næringer som yter tjenester til Posten, blir borte. Da kan grunnlaget for annen tjenestey-ting også undergraves. Mange steder er butikken, barnehagen, skolen, biblioteket og busstilbudet alt på forhånd sårbare. Ringvirkningene av et svekka posttilbud kan derfor bli store.

Postkom, fagforbundet for postansatte, har i lengre tid ført en aktiv kampanje mot å godta postdirektivet. Det er en kampanje som prøver å mobilisere motstand langt ut-over de postansatte. (Kampanjenettstedet er www.postdirektivet.no) Ei nydanna Facebook-gruppe har alt 1600 medlemmer. Postkom satser på at kampen mot post-direktivet kan vinnes hvis alle som rammes kaster seg inn i en felles kampanje for å kreve at Norge må reservere seg mot post-direktivet. Forbundet prøver å nå fram til fagforeninger i andre forbund, til bedrifter og lokale industriforeninger, bondelag og lokale miljøforeninger, partilag og kommu-nestyrer – kort sagt til alle som vil hindre at posttjenestene blir dyrere og sjeldnere.

også i andre land er det uro om postlibera-liseringa. Uroen kommer lovlig seint mange steder. Men slik er det ofte. Da tillitsvalgte for europeiske postansatte i april møtte Andrew Chapman som har ansvar for post-bransjen i EU-kommisjonen, var svaret en skuldertrekning: «Dere har min fulle sym-pati. Men våre hender er bundet. På grunn av det politiske systemet er det ingen ting vi kan gjøre. Det EU har vedtatt, kan ikke endres.» (Aktuell.no 30.6.10) Postforbundet UNI Europa Post og Logistikk prøver å samordne motstanden blant postansatte over hele Europa, og Postkom har tett kontakt med sine euro-peiske kolleger. I Storbritannia har det vært store streiker, og i mange land demonstre-rer de postansatte. Også enkelte regjeringer begynner å angre på hva de har vært med på. Ringvirkningene kan bli store hvis Postkom vinner kampen i Norge.

Kampen mot postdirektivetFAKTA

Postdirektivet

n EU er på vei mot full konkurranse om å frakte brev og pakkepost. I 1997 innførte EU konkurranse på all post over 350 gram, gjennom det som senere er kalt EUs første post-direktiv. Fra 1. januar 2003 ble det så fri konkurranse om alle postsend-inger over 100 gram, og tre år etter ble vektgrensa satt ned til 50 gram, begge deler i henhold til EUs andre postdirektiv.

n EU-kommisjonen la i oktober 2006 fram forslag til et tredje postdirek-tiv. Innen 1. januar 2009 skulle konkurransen slippes løs også for brev under 50 gram. Forslaget ble vedtatt i februar 2008, men fristen for å sette det ut i livet ble utsatt til 1. januar 2011. Noen land, særlig fra Øst-Europa, kan vente til 1. januar 2013.

n Norge har godkjent de to første postdirektivene og tatt dem inn i norsk lovgivning. Også det tredje direktivet skal etter EUs forutset-ninger inn i EØS-avtalen. Men Norge har i henhold til denne avtalen rett til å reservere seg mot enkeltdirektiv.

Page 4: Standpunkt 5 2010

4 nyheterStandpunkt2010-5

På Reed i Nordfjord ligg verksemda Eurofoto. Dei har 40 tilsette og ei omsetting på kring 35 millionar kroner. Eurofoto har om lag 15 prosent av marknaden på framkal-ling av digitale bilete, fotogåver og fotobøker. I Dagens Næringslivs gaselle-kåring har Eurofoto fleire gonger vore fylkesvinnar for Sogn og Fjordane. For å kunne få denne utmerkinga, må verksemda mel-lom anna minst ha dobla omset-tinga dei siste fire åra, og ho kan ikkje ha hatt negativ vekst i noko einskildår. – Vi har mange små utsendin-gar, fortel Rolf Kjetil Egge, av-delingsleiar ved Eurofoto. Han fortel at produkta deira stort sett er framkalla bilete, fotobøker, ka-lendrar, julekort og andre småpro-dukt. Dette er produkt som for ein stor del fell inn under konsesjons-området for Posten Noreg, som er utsendingar på under 50 gram. – Vi leverer for det meste til einskildforbrukarar, og mindre til næringslivet. Dermed har vi veldig mange postleveransar, og er heilt avhengige av eit stabilt post-tilbod. – I byane er det mange som vil konkurrere om å ta seg av postom-beringa. Men vi er avhengige av at tilbodet er like godt i utkantane, og det er det ingen andre enn Posten som kan ta seg av, meiner Rolf Kjetil Egge.

Uheldig for kundane – Kva med prisen? – Det er veldig uheldig for kundane våre dersom prisen blir differensiert mellom by og bygd. Totalprisen vil for mange kundar gå opp, og dette er eit stort minus, seier Eurofoto-leiaren. Han ser to løysingar for verksemd si: – Vi må anten justere prisen for dei ulike områda, slik at vi er sikre på å tene på kvar utsending, eller setje ein fastpris, slik at nokre kundar subsidierer andre. Dette er heilt klart ei problemstilling for oss. – Men vil innføringa av post-direktivet gjere Eurofoto mindre konkurransedyktig, ettersom alle utsendingane dykkar vil starte i Nordfjord og ikkje i Oslo? – Vi må berre tilpasse oss. Vi får heilt klart ein eingangskostnad på strekninga frå Reed til Oslo, men dette er såpass store mengder at vi truleg kan ordne det til ein låg pris per eining. Det er altfor tidleg å seie om dette vil påverke kor konkurransedyktige vi er, saman-likna med tilsvarande verksemder i Oslo-området. Det vi veit er at konsumentane vil få eit dyrare og dårlegare tilbod, avsluttar Rolf Kjetil Egge i Eurofoto.

av jens [email protected]

Eurofoto er ein suksess i Nordfjord, og har på fåe år vakse til å bli ein av dei store aktørane på fotomarkna-den i Noreg. Dei går ei uviss framtid i møte dersom Noreg innfører EUs postdirektiv.

i byane er det mange som vil konkurrere om å ta seg av post-omberinga. Men vi er avhengige

av at tilbodet er like godt i utkantane, og det er det ingen andre enn Posten som kan ta seg av.

rolf kjetil egge, Eurofoto

,,

dårlegare For kUndane:

– eurofoto er heilt avhengigeav Posten

treng lik porto over heile landet. – Det er veldig uheldig for kundane våre dersom prisen blir differensiert mellom by og bygd. Totalprisen vil for mange kundar gå opp, og dette er eit stort minus, seier Rolf Kjetil Egge i Eurofoto. foto: hege lothe

Page 5: Standpunkt 5 2010

I Noreg kjem det ut om lag 250 aviser. Mange av desse er abonne-mentsaviser som er heilt avhengige av Posten som distributør. I fylgje Landslaget for Lokalaviser (LLA) er det 83 av medlemsavisene deira som er heilt eller delvis avhengige av Posten. 50 av avisene har Posten som einedistributør. I mange om-råde av landet har lokalavisene veldig høg dekkingsgrad, men har likevel ikkje råd til å halde seg med eige distribusjonsnett på grunn av store avstandar i nedslagsom-rådet. Ein del nasjonale aviser, som Vårt Land, nyttar òg Posten til ein del av utleveringa. Fleire av desse har eit langt høgare opplag i hel-gene enn på kvardagar, og for desse er det altså særleg viktig med laur-dagsombering.

Sentral i SuldalEit anna døme er Suldalsposten, som dekkjer Suldal kommune i Rogaland. Avisa kjem ut to gonger i veka, onsdag og laurdag. Ettersom Suldal kommune betaler avisa til utflytta suldalsungdomar med til-høyrsle til kommunen, har avisa eit opplag på 2 423 i ein kommune med 3 820 innbyggjarar. Dei siste åra har opplaget gått opp, og avisa har i dag åtte tilsette. – Vi kjem framleis til å vere avhengige av Posten som utdelar av avisa vår, seier Astrid Espeland. Ho er dagleg leiar i Suldalsposten, og stolt av avisa si: – Vi har ein kommune som prio-riterer å sende Suldalsposten til alle studentar, lærlingar og dei som er i Forsvaret. Dette er ein genial tanke, ettersom det knyter ungdomen til kommunen, fortel Espeland. Ho fortel at denne gruppa er rask til å tinge avisa om hausten, og ho får gode tilbakemeldingar. – Det er veldig kjekt når dei fortel oss at dei set pris på å få lokalavisa tilsendt jamvel om dei bur langt heime frå, seier ho. – Så lokalaviser er framleis vik-tige for ungdomen? – Veldig! Ja, ho er viktig for alle. Seksten år med ubroten opplags-auke for lokalavisene i Noreg syner at folk framleis vil ha lokalaviser. I fjor kom det riktig nok ein liten nedgang, men det store biletet er at folk vil lese det super-lokale.

Slutt for laurdagen?Posten Noreg har tidlegare varsla at dersom dei skulle spare inn, vil det fyrste steget vere å kutte ut laurdagsomberinga. Dag Mejdell, konsernsjef i Posten Noreg, gjekk 21. april ut i Dagens Næringsliv og meinte staten ikkje lenger skulle be Posten om å dele ut post på laurda-gar, ettersom dette er kostbart. – En del av postvolumene som distribueres på lørdager er abon-nementsaviser, men avisene bør vurdere andre løsninger, meinte konsernsjefen. Dagleg leiar Astrid Espeland i Suldalsposten er ikkje samd.

– Vi kjem ut med ei onsdagsavis og ei laurdagsavis. Eg kan ikkje på ståande fot seie kva vi vil gjere der-som Posten ikkje lenger kan levere avisa vår på laurdagar, men det er klart at dette vil ha konsekvensar for oss. Som privatperson vil eg leggje til at eg tykkjer det er trist at Posten skal vere tvinga til å vere så profittorienterte. profittorienterte. Dersom prisane blir ekstra høge iDistrikts-Noreg, vil det vere veldig leitt, meiner Espeland.

– Set pris på laurdagsavisaEin av dei mange som set pris på å få tilsendt Suldalsposten, er Ola Haugen Havrevoll. Han stude-rer ved Noregs teknisk-natur-vitskaplege universitet (NTNU) i Trondheim, og har motteke Suldalsposten i mange år. – Eg byrja på vidaregåande i Sauda i 2001. Då måtte eg flytte på hybel, og etter det har eg mot-teke Suldalsposten. Det er veldig kjekt, og eg set stor pris på å få avisa to gonger i veka, fortel Ola. Han har motteke avisa i nettutgåve ein stund, men vil no tilbake til papir: – Papir er betre. Det gjev ei heilt anna lesaroppleving, og eg les nok avis meir nøye når ho kjem på papir, meiner sivilingeniør-studenten. – Kvifor er avisa viktig for deg? – Det er fint å halde seg oppda-tert på kva som skjer heime. Det skaper ei tilhøyrsle til heimbyg-da som eg trur det er vanskeleg

å oppretthalde på nokon annan måte, seier 25-åringen. Han stad-festar dimed inntrykket Espeland i Suldalsposten sit med; avisa er viktig for uttflytta ungdom. – Men trur du det har noko å seie for om ungdom flyttar attende til heimbygda eller ikkje? – Eg trur eigentleg det. Ein mistar liksom ikkje alle band til heimplassen, og det gjer det let-tare å flytte tilbake. Sjølvsagt er det mange faktorar som avgjer kvar ein slår seg ned, men jo, klart det har noko å seie, avsluttar Ola Haugen Havrevoll.

av jens [email protected]

dyrt. dårleg. distriktsfiendsleg. det finst tunge argument mot å innføre eUs tredje postdirektiv.

Erling Sande er parlamentarisk nestleiar for Senterpartiet. Han åtvarar mot konsekvensane av Postdirektivet: – Alle som er opptekne av gode posttenester i Noreg bør vere kritiske til dette direktivet, meiner Sande. – Eg meiner namnet er mis-visande: Dette handlar ikkje om å gjere posttenestene betre, men om å sende siste rest av Posten ut på anbod. Han peikar òg på informasjonen som har kome fram gjennom utgreiin-gane Samferdsledepartementet har skaffa fram.– Utgreiingane syner fleire viktige poeng. Viktig er det sjølvsagt at det vil bli dyrare for Noreg å ha det same post-tilbodet om vi innfører direk-tivet. Men eg er òg oppteken av vilkåra for dei tilsette, seier senterpartisten. – Den eine utgreiinga handlar om Posten Noreg som arbeidsplass, og syner at dei tilsette går ned i løn når post-vesenet blir konkurranseutsett i land der lønsnivået er høgt. Dei tilsette i slike land seier òg at dei får mindre interessante oppgåver. Det er òg klart at det blir fleire deltidstilsette.

arbeidsplassar i distrikta – Kva tenkjer du om distrikta midt oppe i dette? – Eit interessant moment er at Posten Noreg i seg sjølv er ein stor distriktsarbeidsplass. Kva framtid desse arbeidsplassane har, er viktig for heile landet. – Men kva framtid har ei-gentleg Posten? – Rapportane som Samferds-

ledepartementet har fått, sy-ner at det vil bli stadig dyrare å halde posttenestene i Noreg på dagens nivå, ettersom fær-re nyttar papirpost enn før. Likevel meiner eg at det ikkje går an å stole berre på e-post i overskodeleg framtid – dette landet treng eit velfungerande postvesen. Sande peikar òg på at kon-kurranseutsetjing ikkje er ve-gen å gå for å nå dette målet: – Rapporten frå Oslo Economics syner nettopp at det vil koste pengar å halde fram med dagens nivå på posttilbo-det i Noreg, men at konkur-ranseutsetjing vil koste endå meir. Vi i Senterpartiet er imot EU og EØS, og vi vil kjempe for vårt standpunkt. Slik eg ser det, er det tunge argument for å gå imot EUs tredje postdirektiv, avsluttar Erling Sande.

av jens [email protected]

5nyheter Standpunkt2010-5

lokalaviSene treng SekSdagarSlevering:

tomme postkasser?Nordmenn er verdas mest avislesande folk. Kva vil skje dersom vi innfører Postdirektivet?

dårleg for distrikta. – Posten Noreg i seg sjølv er ein stor distriktsarbeidsplass. Kva framtid desse arbeidsplassane har, er viktig for heile landet, seier Erling Sande.

erling Sande:

– Tunge argument mot

Nei til EUs skriftserie

vett

Kommunalpolitikk og EUHvor blir det av lokaldemokratiet?

Nr. 3 • Oktober 2010 • Kr 40,-

INTERPRESS NORGE

RE

TUR

UK

E 5

1

9 771504 537002

03

KO

MM

UN

ALP

OLIT

IKK

OG

EU

Store deler av EU-reglene om marked og fri konkurranse gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2010 drøfter hva EU og EØS-avtalen betyr for norske kommuner og fylker. Redaktør og hovedforfatter Jens Kihl er kommunalpolitisk sekretær i Nei til EU.

neitileu.no neitileu.no

Lokale konsekvenser

Hvilke rammer setter EU for offentlige innkjøp?

Hvordan griper EU inn i tjenestetilbudet til kommunene? Hva er vilkårene for lokal-demokratiet i Norge og i EU?

B-BLADReturadresse:

Nei til EUStorgt. 320184 Oslo

Postdirektivet trugar lokalavisene. – Dersom prisane blir ekstra høge i Distrikts-Noreg, vil det vere veldig leitt, meiner Astrid Espeland, redaktør for Suldalsposten. foto: suldalsposten

n dette nummeret av Stand-punkt går ut til omlag 10 000 kommunestyrerepresentantar, i tillegg til over 30 000 medlemer av Nei til EU og Ungdom mot EU. Vedlagt til kommunestyrerepre-sentantane ligg det siste numme-ret av Nei til EUs skriftserie Vett, som handlar om kommunalpoli-tikk og EU. Vett er gratis for medlemer i Nei til EU, men ein må verte registrert som mottakar. Er du medlem i Nei til EU og ønskjer å motta Vett, kan du ta kontakt med [email protected] eller ringe 22 17 90 39.

nyttig leSeStoFF:

Kommunalpolitisk Vett med Standpunkt

Sjå www.kutawagan.com

Tenkjer du å reisa på bjørnejakt

i Canada?

Arbeidsgruppa som har sett på den framtidige hurtigrute-trafikken i Ryfylkebas-senget, føreslår å oppretta ei pendlarrute mellom Jelsa og Stavanger. Pendlarruta er tenkt å vera eit tillegg til dagens rutetilbod. Side 5

Om det går som Ryfylke-ordførarane ønskjer, blir det tidleg avgang med hurtigbåten frå Jelsa til Stavanger. Forslaget legg opp til anløp på Hjelmeland og Tau med ankomst Stavanger før klokka åtte om morgonen.

Føreslår pendlarrute

Foto: G

ro H

elland

Lesarbrev om pelsdyroppdrettSide 2

7

Friskt og godtAlle klarer å dukka seg i Suldals-vatnet etter ei økt i badstova på Vikane, meiner Bibbi Krobath Olesen og Ola Sukka, og inviterer alle laugarglade til lauging kvar veke. Foto: Gro Helland

8

På aksjons-hoggetIngvill Odden og Stine Vigre Før-land i elevrådet ved Vinjar skule hadde denne veka medvind i jakta på sponsorar til ei både god og sprek sak. Foto: Esther Moe

Tips: 40 20 42 [email protected]

Returadresse:Postboks 114, 4239 Sand

Inga naudI år er det kjekt å vera Suldal når stats-budsjettet kjem. Auken i rammeover-føringa er på tolv millionar kroner. Side 3

Gir segVaraordførar Hans Sæter (Ap) har gitt partiet sitt beskjed om at han ikkje stiller til val til hausten. Side 5

Laussal kr 15,-Laurdag 9. oktober 2010 Årgang 35 nr 74

ny PUBlikaSjon SoM iStikk i aviSa

kort & godt

Page 6: Standpunkt 5 2010

Kommisjonens nye plan for stren-gere budsjettdisiplin, sterkere kontrollmekanismer og avstraf-fing av ulydige medlemsland ble av kommisjonspresident Jose Manuel Barroso sammenlignet med en bil på vei utfor en bratt bakke, der EU er håndbremsen. Forslagene gjelder så langt kun for landene i euro-sonen. Dersom land overskrider dagens grense for statsgjeld (mak-simalt 60 prosent av BNP) må de legge frem en detaljert plan for inn-sparinger. Dersom Kommisjonen mener tiltakene ikke strekker til, skal landene få bøter på 0,1 prosent av BNP årlig. – Det er ikke ulogisk at EU inn-ser at pengeunionen og eurosamar-beidet forutsetter en stadig tettere økonomisk integrasjon, slik euro-kritikere i mange land påpekte allerede på 1980-tallet, sier Heming Olaussen i en kommentar til kom-misjonens plan. Han mener problemet er at disse tiltakene ikke har noen demokra-tisk legitimitet, og at de bygger opp under en krisetilnærming som går ut på å kutte ensidig i offentlige budsjetter, velferdsordninger og lønn, og gjennomføre omfattende privatiseringer og øke arbeidsløs-heten.

Sterke protester Samme dag som kommisjonen la fram sin nye kuttplan, demonstrer-te hundretusenvis av arbeidere over hele Europa. Den europeiske faglige samorganisasjonen («Euro-LO») er i følge Fri Fagbevegelse fornøyde med dagen, og deres generalse-kretær John Monks oppsummerte

dagen som en triumf for fagbeve-gelsen, og som et klart signal til Europas ledere: – Dere kan ikke lenger bare lytte til markedene, dere kan ikke lenger ignorere sinnet og bekymringene til arbeiderne, sier han, og frem-hever at det er mulig å unngå slike brutale pakker som Kommisjonen nå legger frem. Europeisk fagbe-vegelse har blant annet krevd skatt på finansielle transaksjoner, som et annet mulig tiltak som ikke vil ramme dem som har minst fra før.

av Hilde loftesnes nylé[email protected]

6 nyheterStandpunkt2010-5

roBert nyBerg eUS kriSePlan raMMer de SvakeSte:

Feil medisin Samme dag som EU-kommisjonen la frem en omfattende kuttplan, gikk over 100 000 arbeidere og sosiale akti-vister ut i gatene over hele Europa. De mener kommisjonens medisin er feil.

FAKTA

europeisk aksjonsdag• 29. september gikk 50 fagorganisasjoner fra 30 land ut på gatene i protest mot EUs kuttplan.Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS) tok initiativet til protestene og arrangerte demonstras-jonen i Brussel. Hovedparolen for ak-sjonen i Brussel er «Nei til innstramminger – prioritér arbeidsplasser og vekst». 23 millioner er uten arbeid i EU-landene.

EU får snakke i FN

Ikkje sikkert at euroen eller EU vil overleve n Finanskrisa og gjeldskrisa i EU-landa kan tvinge EU til å gjere eit dramatisk val. Ola Storeng, økonomiredaktør i Aftenposten, formulerer dilemmaet godt: «EU-landene kan da bli tvunget til å velge. En mulighet er at de, di-rekte eller indirekte, overtar et ubegrenset ansvar for Hellas’ gjeld, slik at kreditorene vet at de blir holdt skadesløse. Motstykket blir selvsagt at Hellas, og kan-skje de andre eurolandene, må akseptere sterk sentral kontroll fra Brussel med statsfinansene i fremtiden. I dette scenariet vil vi de neste to-tre årene komme til å oppleve mer radikale reformer i EU enn noen tror er politisk mulig i dag. Alternativet for EU kan være å be Hellas’ kreditorer ta noe av regningen, altså akseptere at EU-land ber om gjeldsforhandlinger.

Eller, hvis raseriet blir stort nok: Sparke Hellas ut av eurosonen og kanskje også ut av EU. Ikke i noen av disse siste alternativene er det

sikkert at euroen, og kanskje heller ikke EU i dagens form, ville overleve», heiter det i ein kommentar i avisa.

kort & godt

n etter at lisboatraktaten vart innført ba EU om talerett i FN. Til no har unionen hatt obser-vatørstatus, men i august sende «utanriksminister» baronesse Catherine Ashton brev til FNs generalsekretær Ban Ki-moon for å få oppgradert status. Og i følgje euractiv.com fekk EU det som dei ønskte frå 15. september, og unionen tek nok eit steg i ret-ning av ei statsdanning. Frankrike og Storbritannia, som er permanente medlemer

i Tryggingsrådet, var ikkje villege til å overføre makta si i FN til EU, men det vart semje om at Catherine Ashton kan tale på vegner av EU-landa i FNs generalforsamling, men ikkje i Tryggingsrådet. I andre organ vil altså medlemslanda i EU verte representerte av EUs representant. Andre regionale organisasjonar, som Den arabiske ligaen, Den afrikanske unionen og ASEAN, har ikkje talerett, men det er venta at dei vil søke.

Mot eU i Brussel. Hundretusentalls fagorganiserte demonstrerte i Brussel mot EUs usosiale kuttplan. foto: surat lozowick

EUs utanriksrepresentant Catherine Ashton saman med EU-president Herman Van Rompuy. foto: eu

EU-landa kan kome til å måtte overta den greske statsgjelda. foto: eu

Page 7: Standpunkt 5 2010

7nyheter Standpunkt2010-5

Denne gang presenterer Standpunkt en nettside med en ikke ubetydelig «Husker du?»-effekt. I tillegg presenterer vi to internasjonale nettsteder for de ivrigste og mest føderalistiske EU-tilhengerne som er å oppdrive der ute.

Folkeavstemningen i 1994

Statistisk Sentralbyrås side om folkeavstemningen i 1994 viser oppslutningen i kommune for kommune og fylke for fylke. En meget interessant påminnelse om hvordan det så ut i de ulike delene av landet da Norge stemte nei den 28. november 1994. Kanskje vil det friske på hukommelsen til våre lesere, slik at de går til skuffer og skap og finner fram bilder og effekter fra folkeavstemnings-kampanjene forut for avstemningene

i 1972 og 1994. Nei til EU har som kjent fått faghistorikeren Roar Madsen ved NTNU til å skrive historien om den norske nei-sida og EEC/EF/EU-kampen. Derfor tillater vi oss litt mimring, og oppfordrer alle til å sende sine bilder og minner til Nei til EU.

Den europeiske Europabevegelsen

Under slagordet «Making Europe move!» maner Europabevegelsens «moderskip», til innsats for et føderalt Europa. De nøkternt utformede nettsidene formelig flommer over av invitasjoner til kurs og møter, og på sidene finner man mye informasjonsmateriale om hvordan de mest unionsvennlige av unionstilhengerne tenker. I lys av hvor

lavt norsk ja-side ligger i forhold til føderasjon, er det påfallende å se hvor hissige Europabevegelsen på europeisk nivå, som de er medlem i, er for å få realisert mest mulig styring fra Brussel på kortest mulig tid.

Den danske Europabevægelsen Det slår oss imidlertid som et paradoks, på grensen til det ufrivillig komiske, at Europabevegelsen i Brussel, som jobber for føderasjon, ikke klarer å ha én pan-europeisk organisasjon, men er nødt til å ha slike nasjonale filialer, som den i Norge og Danmark. Da står det mer respekt av Europabevegelsen

her hjemme, som har valgt en leder som bor og jobber i Brussel, en naturlig konsekvens av ønsket om at Norge skal styres fra Brussel. Inntil Europabevegelsen i Brussel tar konsekvensen av egne føderale føringer, anbefaler vi en titt på sidene til den danske Europabevægelsen. Det er ikke lenge siden det var ti år siden danskene stemte nei til ØMU i en folkeavstemning. Nå vil de ivrigste ja-folka ha sin revansj. Som det framgår på nettsidene til Europabevegelsen avdeling Danmark mener de at tiden er inne til omkamp. Sidene gir et greit innblikk i den harde kjerne av EU-entusiaster hos broderfolket i sør.

n Paal Frisvold (I), energisk leiar i Europabevegelsen, har tidlegare etter-lyst ein meir sakleg EU-debatt. I så fall får vi nesten ta han

på alvor når han til Finansavisen karakteriserer Nei til EU som «den bruneste og mest anti-mar-kedsøkonomiske organisasjonen i Norge». Denne påstanden kan opplevast som sårande for Nei til EU-arar som har sett sin lit til eksklusjons-paragraf mot rasisme og som har internasjonal solidaritet som ein av berebjelkane, men truleg også for Vigrid, som har arbeidd hardt for sikra seg posisjonen som den brunaste organisasjonen i Noreg.

n Paal Frisvold (II) er nok den aller mest lojale forsvararen av Europa-unionen i Noreg. Det var difor overras-

kande å lese at Frisvold spår at Sveits vil bli tvinga til å gå inn i EU eller inn i ei EØS-avtale som dei ikkje vil ha. Den sveitsiske re-gjeringa har lagt fram ei utgreiing som viser at både EU-medlemskap og EØS vil påverke sjølvstyret deira for sterkt. – Ren ønsketenk-ning, kallar Frisvold utgreiinga i ABC Nyheter. – Nå vil EU puste sveitserne i nakken og be dem å se på andre muligheter, seier han. Kven var det som svartmalte EU igjen?

n Som Barack Obama vil EU-kommisjons-president jose Manuel Barroso halde «State of

the Union»-tale. I september skul-le Barroso for første gong halde sin «trontale» for EU-parlamentet, men leiarane i partigruppene i parlamentet hadde tydelegvis ei viss uro over at Barroso mangla den naudsynte karisma og sjarm for å sikre at dei 736 parlaments-medlemane skulle møte opp. Dei foreslo difor å bøtelegge dei par-lamentarikarane som ikkje var til stades dei tre timane talen og debatten skulle vere. Bota skulle i følgje euobserver.com vere på eit kvart dagshonorar, rundt 600 kroner. Det er vel ei utgift EU-parlamentarikarane kan rive i, om saka er viktig nok.

n Også journa-list og forfattar Frank rossavik har kommentert Nei til EUs planar om å gje ut histo-

ria om den norske EU-kampen. Frå sin ståstad, som informa-sjonssjef i europabevegelsen fram mot folkerøystinga, har han

eit unikt perspektiv på historia, formidla i artikkelen «Noen ord fra taperne» i Morgenbladet. Han meiner nei-sida måtte vinne, og at ja-sida hadde lite å stille opp med. «Ja-siden kjørte en elendig kampanje i 1993, og den handlet lite om økonomi», skriv Rossavik i ein artikkel som burde vere obli-gatorisk lesnad. «Europabevegelsen hadde ry på seg for å være en litt forloren klubb for pensjonerte offiserer, rektorer og direktører med interesse for europaspørsmål. [...] Liksom for å grave seg dypere ned i elendighe-ten, hadde landsmøtet i mars 1992 valgt Fredrik Vogt-Lorentzen, avgått Elkem-direktør med fet fallskjerm, som ny leder. På lands-møtet lurte noen på klokskapen i å bruke en fallert næringslivs-topp fra Oslo vest til oppgaven, men det gjorde lite inntrykk», held Rossavik fram. Han freistar å framstille ja-sida som under-dog, noko dei i Europabevegelsen truleg reelt hadde oppleving av. Frå nei-sida vil ein gjerne fram-heve fordelen ja-sida hadde av å ha regjeringsapparatet og hovud-delen av media på si side. Men tids-punktet for røystinga var ja-sidas sterkaste våpen. «Svenskesuget var ja-sidens eneste sjanse, men svenskene sugde ikke hardt nok.» «Hvilke andre argumenter had-de vi? Vel, mest saklig og likefremt var argumentet om medbestem-melse. Men vi oppdaget jo at vel-gere flest ikke så at Grete Faremos eller Jørgen Kosmos deltagelse på ministerrådsmøter i Brussel var til umiddelbar berikelse for deres egne liv.» Rossavik er heller ikkje nådig med partane i dagens EU-strid. «Det er lett å se at kampanjesi-tuasjonen fra 1994 vedvarer – i liten skala. Europabevegelsen er seg selv lik når den nedsetter et ekspertutvalg under ledelse av en tidligere president for norges rederiforbund. Nei til EU er også til å kjenne igjen, både med høyt aktivitetsnivå og med sitt stedige motto: alt er galt med eU, og dessuten vondt ment», skriv Rossavik med sin vanlege snert. «I årene siden 1994 har jeg fått et mer sammensatt, om enn fortsatt overveiende positivt, syn på EU. Jeg har kommet til at det spiller liten rolle om Norge er med der eller ikke. Både medlemskap og utenforskap har sine fordeler, og kanskje har utenforskapet flest.»

n Professor janne Haaland Matlary er ei av dei på ja-sida som gjer uvurderleg arbeid for nei-sida ved å seie meininga si rett ut, utan å pynte på det. KrF-politikaren, som også sit i det pa-velege råd, brukar å framstille draumen om det føderale Europa som eit paradis på jord. Men i ein kommentar i Aftenposten er tonen noko dystrare. «Det er dramatiske

tider i EU. Valutaunionen som har innført euro i de fleste medlems-landene, settes på den ytterste prøve. Det er enkel logikk at et politisk samfunn som våger å ha en felles valuta også har en felles økonomisk politikk [...] Hvorfor i all verden innførte da EU en fel-les valuta når medlemslandene er så forskjellige og mangler en føderasjon, dvs. en overnasjonal økonomisk politikk?» «Det som ville løse problemet er en føderal økonomisk politikk med felles EU-skatt og ellers felles finanspolitikk, men dette er totalt politisk umulig i dagens motset-ningsfylte og store eurosone. Et endelig alternativ er at land går tilbake til nasjonale valutaer. Dette avvises som et nederlag i dag, men det er logisk sett det beste hvis man ikke vil ha en felles finanspolitikk i EU. [...] EU trenger ikke forsvinne dersom euroen går tapt,» heiter det i kommentaren, som er noko mindre EU-forisk enn vanleg.

n EU-tilhengar og Høgre-repre-sentant nikolai astrup har teke i n it iat iv t i l å starte Foreininga europas venner

på Stortinget. Saman med kol-legaer frå Ap, Frp, KrF og Venstre har han sendt innbydingar til alle Stortingsrepresentantane. I følgje jasiden.no er Astrup spent på om nokon frå nei-partia Sv og Sp vil melde seg inn i foreininga, som skal kunne femne om både ja- og nei-sida. Om EU-motstandarane på tinget ikkje oppfattar dette po-enget, kan det sjølvsagt ha saman-heng med EU-tilhengarane sin leie uvane med å seie «Europa» når dei eigentleg meiner «EU».

n den nye eU-ambassadøren i Washington, João Va le de Almeida (biletet), har fått utvida fullmakter til å

uttale seg på vegner av medlems-landa. Ambassadøren slo fast at det var han som styrte showet blant dei europeiske represen-tantane i Washington. Dermed var spetakkelet i gang, spesielt i Storbritannia, som ikkje har tenkt å la ein EU-diplomat representere seg i USA. – Dette illustrerer at EUs nye utanriksteneste har store politiske ambisjonar, som truleg vil vekse med tida. I beste fall vil desse nye EU-ambassadørane berre dupli-sere det utanriksdepartementet gjer, men med ein ekstrakostnad for britiske skattebetalarar, seier Stephen Booth frå den britiske tankesmia Open Europe til Daily Express.

MedieblikkSindre Humberset NETTIPS

http://www.ssb.no/emner/00/01/30/euvalg/

http://www.europeanmovement.eu

http://www.eubev.dk/

PÅ NETT MED NEI TIL EU

WEB: neitileu.no (Nei til EUs nettsider) TWITTER: twitter.com/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer)

IDENTI.CA: identi.ca/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) FACEBOOK: facebook.com (Meld deg inn i gruppen neitileu)

Page 8: Standpunkt 5 2010

I presentasjonen av den siste mei-ningsmålinga frå EU-kommisjonen sitt eige byrå, Eurobarometer, kon-kluderer kommisjonen med at «EU-borgarane vil ha sterkare økonomisk styring i EU». «75 % av EU-borgarane meiner at sterkare samordning av EU-landas finanspolitikk er ein effek-tiv måte å kjempe mot den økono-miske krisa på», heiter det i pres-semeldinga frå EU-kommisjonen (vår omsetjing). Denne påstanden har festa seg i media. «Samtidig som at tilliten til EU synker, er det stadig flere euro-peere som ønsker at unionen skal gjøre mer. Tre av fire EU-borgere mener at Brussel i større grad bør samordne den europeiske økono-miske politikken, og de tror det vil være et effektivt virkemiddel for å bekjempe den økonomiske kri-sen», heiter det i ein artikkel av Per Kr. Aale, Brussel-korrespondent i Aftenposten.

Pyntar undersøkinga Men var det eigentleg det EU-borgarane svarte på? I undersø-kinga svarte folk på om dei var samde i følgjande påstand: «EU-landa burde samarbeide meir for å gjennomføre tiltak for å kjempe mot den finansielle og økonomiske

krisa» (vår om-setjing). – Det er viktig å halde seg nøye til ordlyden. For det første går spørsmålet på EU-medlems-landa og ikkje på sjølve EU som organisa-

sjon, det vil seie kommisjonen, rå-det, parlamentet og så vidare, seier den tyske statsvitaren Carsten Schymik til Standpunkt. Han forskar på EU-integrasjon ved Stiftung Wissenschaft und Politik, tilknytta Deutsches Institut für Internationale Politik und Sicherheit i Berlin, og har mellom anna forska på norsk EU-motstand og Nei til EU. – For det andre handlar spørs-målet om dei generelt meiner at medlemslanda skulle styrke sam-arbeidet, men spørsmålet seier ingenting om kva karakter det styrka samarbeidet burde ha. Med andre ord: Det er ikkje spurt om samarbeidet bør utviklast på ein mellomstatleg eller overstatleg måte, seier Schymik. – Det er klart at utsegna i pres-semeldinga frå EU-kommisjonen er ein heilt annan bodskap enn

det ein kan lese ut av meiningsmå-linga, seier han.

tryllar med tal Forskingssjefen for tankesmia Open Europe, Mats Persson, er også kritisk til framstillinga frå EU-kommisjonen. – EU-kommisjonen tryllar med statistikken. Alvorleg tala, kor dum-me trur dei at vi er? Ikkje eingong ved hjelp av ein uvanleg livleg fan-tasi kan dette tolkast som at 75 pro-sent av alle europearane vil gje EU meir makt til å overvake budsjetta og finanspolitikken i medlemslan-da, noko kommisjonen vil ha oss til å tru i pressemeldinga si, kommen-terer Persson til Europaportalen.se. – Tenk om målinga hadde stilt dette spørsmålet i staden: Synest du at EU skal få meir makt til å over-vake finanspolitikken i landet ditt, til dømes offentlege utgifter og skat-tenivå? Det er lett å tenkja seg at re-sultatet hadde vorte eit heilt anna.

Ulike omsetjingarViviane Reding, visepresident i EU-kommisjonen og justiskommissær, er vidare sitert i pressemeldinga. Carsten Schymik poengterer at Reding, som er frå Luxembourg, snakkar flytande fransk, tysk og

engelsk. – På engelsk hevda Reding at EU-borgarane gjekk inn for «enhanced European economic governance» og at dei difor ser på «EU as a decisive part of the solution to the crisis». Schymik seier versjonane på fransk, tysk og engelsk er ganske like. Han er kritisk til at eit øn-skje om meir samarbeid mellom EU-medlemsland vert gjort om til eit ønske om sterkare «European economic governance». Men han meiner også at Standpunkt si opp-havlege spørsmålsstilling strekk meininga lenger enn det Reding seier. – Det er likevel ikkje heilt det same som det du tillegg kommi-sjonen, at EU skulle få ei sterkare og koordinerande rolle. Reding la berre til at EU-borgarane i denne samanhengen ser EU som ein av-gjerande del, seier Schymik. – Det er likevel interessant å sjek-ke den danske versjonen av same pressemelding. Der finn vi nemleg Reding sitt utsegn i ein litt modi-fisert versjon: «At et meget stort flertal går ind for stærkere styring af økonomien på EU-plan, viser, at folk ser EU som en afgørende del af løsningen på krisen», siterer han. – Det som var «i Europa» i den tyske teksten og «europeisk» på

engelsk og fransk har no vorte til «på EU-plan» på dansk, slår han fast.

liten interesse i eU Schymik meiner vi kanskje burde ha ei meir avslappa haldning til slike meiningsmålingar. – Trua på tal virkar som spesi-elt – og kanskje altfor – sterk blant folk i Norden. Her nede i EU har Eurobarometeret i alle fall ikkje vekt mykje oppsikt, seier Schymik. – Og prinsipielt synst eg trass alt at Eurobarometeret er ei viktig og nyttig kjelde for EU-relaterte analyser, så lenge ein er forsiktig i tolkinga av tala.

av Sindre [email protected]

8 nyheterStandpunkt2010-5

MiSBrUkar eUroBaroMeteret:

eU tryllar medmeiningsmålingarEU-kommisjonen hevdar at 75 prosent av innbyggjarane vil ha sterkare samordning av finanspolitikken i EU.

visepresidenten i eU-kommisjonen: Viviane Reding hevdar at eit svært stort fleirtal går inn for sterkare styring av økonomien på EU-plan, og får kritikk for å jukse med tolking av statistikken. foto: eu-parlamentet

FAKTA

eurobarometern EU-kommisjonen sitt eige mei-ningsmålingsbyrå. n Utfører måling to gangar i året i alle medlemslanda.n Gjennomført 5.-28. mai. I alt 26 641 personar i dei 27 EU-landa vart intervjua. n Berre 49 prosent av dei spurte meinte at det er bra at landet deira er med i EU.

Carsten Schymik

Page 9: Standpunkt 5 2010

9nyheter Standpunkt2010-5

Onsdag 29. september presenter-te EUs økonomikommissær Olli Rehn en pakke lovforslag som skal gjøre den økonomiske og mone-tære unionen mer forpliktende og sentralstyrt. Som for å understreke alvoret og tyngden, ble forslagene lagt frem på en felles pressekon-feranse i Brussel sammen med EU-kommisjonens president José Manuel Barroso. Mens de fleste trolig er mest bekymret over den ti prosent høye arbeidsløsheten i EU, er det bud-sjettunderskudd som opptar EU-toppene. Alle de 16 eurolandene, altså medlemsland som har innført euroen, har i dag budsjettunder-skudd over den tillatte EU-grensen på tre prosent av bruttonasjonal-produktet (BNP). Ifølge Svenska Dagbladet 25. september innrøm-mer kilder i EU-kommisjonen at gjeldskrisen i Hellas var nær ved å true hele EUs økonomiske og monetære union (ØMU). Gjennom den såkalte Stabilitets- og vekstpakten har EU-landene som er fullt ut med i ØMU og har innført euro forpliktet seg til å føre en finanspolitikk med lave budsjettunderskudd og begrenset statsgjeld. EU-kommisjonen skal overvåke om landene oppfyller kravene og har allerede i dag sank-sjonsmyndighet. Euroland som bryter reglene kan pålegges å betale depositum til Brussel, men denne straffen har ikke blitt brukt i prak-sis. Nå varsler EU-kommisjonen en langt strengere kurs.

ForslagspakkenForslagene fra kommisjonen består av seks lover, som skal:• Styrke prinsippene i og håndhe-velsen av Stabilitets- og vekstpak-ten. Det nedfelles et prinsipp om «forsiktig budsjettpolitikk», altså begrensninger på utgiftsveksten. Ikke bare underskudd, men også gjeldsutvikling skal i større grad føre til inngripen fra EU. • Utvide økonomiovervåkingen og sanksjonsregimet til også å gjelde forebygging og korrigering, blant annet ved at kommisjonen utvikler resultattavler for medlemslandene. Land som ikke følger anbefalingene fra EU kan få bot (0,1 % av BNP).• Etablere et system for forhånds-kontroll av medlemslandenes na-sjonale budsjetter. • Styrke sanksjonsregimet, ved at det trinnvist og mer automatisk iverksettes straff. Det kreves kva-lifisert flertall i Ministerrådet for å avvise Kommisjonens forslag til straffetiltak, altså en omvendt vedtaksprosedyre. Bøter overfor euroland kan være opptil 0,2 %. av BNP. For Spania betyr det for

eksempel 17 milliarder kroner. EU kan ikke ilegge bøter til med-lemsland som ikke er med i euro-samarbeidet. Økonomikommissær Rehn har likevel varslet at økono-miske sanksjoner skal gjelde alle EU-landene. Kommisjonen ser for seg at man kan holde tilbake bevil-gede midler fra unionsbudsjettet, slik at bøtene ilegges ad omveier.

«det europeiske semester»Den mest gjennomgripende endringen for medlemslandenes økonomiske spillerom, vil være etableringen av et såkalt europeisk semester eller arbeidstermin. Overvåkingsprosessen i EU frem-skyndes, ved at landene må rap-portere om om stabilitets- og kon-vergenskravene til EU på vårparten før budsjettforslagene behandles i de nasjonale parlamentene. Både Det europeiske rådet (statslederne), EU-kommisjonen og finansminis-trene skal komme med synspunk-ter og råd til regjeringene. Til sist, i

september og oktober skal landene vedta neste års budsjett. EU har med dette strammet kraftig inn i medlemslandenes øko-nomiske handlingsrom. Om bud-sjettbehandlingen i Brussel vil ta form av innspill og råd eller de facto instrukser fremgår – naturlig nok – ikke i klartekst, men jeg ville ikke veddet store penger på det første.

av Morten [email protected]

Ferske faktaarkn 5-2010: Forskjellene på EU-medlemskap og EØS-avtalenn 4-2010: EØS-avtalen omfatter under 10 prosent av EU-lovene.n 3-2010: Forbrukerdirektivet

Nei til EUs skriftserie

vettNr. 1 • Mars 2010

Stadig mer unionLisboatraktaten og EUs utvikling

EUs nye traktat

Gjør Lisboatraktaten EU mer lik en europeisk forbundsstat?

Kan traktaten redusere EUs demokratiske underskudd?

Hva betyr den for Norges forhold til EU?Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Den endrer beslutningsreglene i unionen, og flytter mer makt fra medlemslandene til EUs organer. Nei til EUs skriftserie VETTnr. 1 2010 drøfter innholdet og konsekvensene av EUs nye traktat. Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU.

neitileu.no

B-BLADReturadresse:

Nei til EUStorgt. 320184 Oslo

0264737882919

ISBN 978-82-91-02647-390000 >

neitileu.no

STA

DIG

ME

R U

NIO

N

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Nei til EUs skriftserie

vett

Kommunalpolitikk og EUHvor blir det av lokaldemokratiet?

Nr. 3 • Oktober 2010 • Kr 40,-

INTERPRESS NORGE

RE

TUR

UK

E 5

1

9 771504 537002

03

KO

MM

UN

ALP

OLIT

IKK

OG

EU

Store deler av EU-reglene om marked og fri konkurranse gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2010 drøfter hva EU og EØS-avtalen betyr for norske kommuner og fylker. Redaktør og hovedforfatter Jens Kihl er kommunalpolitisk sekretær i Nei til EU.

neitileu.no neitileu.no

Lokale konsekvenser

Hvilke rammer setter EU for offentlige innkjøp?

Hvordan griper EU inn i tjenestetilbudet til kommunene? Hva er vilkårene for lokal-demokratiet i Norge og i EU?

B-BLADReturadresse:

Nei til EUStorgt. 320184 Oslo

Norge er «90 prosent

medlem av EU»

hevder Europabevegelsen

n Fakta er at Norge har stor handlefrihet og innfører bare en liten del av EUs lover

Myter og fakta om EU og EØS

BLA OM FOR FAKTA

Myte nr. 1:

Norge er allerede

medlem av EU – men

uten stemmerett og

innflytelse, hevder

ja-sidenn Fakta er at Norge kan si nei til alle nye EU-lover som kommer gjennom

EØS-avtalen. Som EU-medlem ville fått bare noen få stemmer.

Myter og fakta om EU og EØS

BLA OM FOR FAKTA

Myte nr. 2:

Last ned fra Nei til EUs nettsider:

www.neitileu.no/kunnskapsbank

eU vil BekjeMPe gjeld Med BØter:

Budsjettkontrollfra Brussel

FAKTA

Stabilitetspakten

konvergenskravenei ØMU er:

Stramme grenser for infla- �sjon og rentenivå Underskuddet på statsbud- �sjettet må ikke overstige 3 prosent av landets BNP. Statsgjelden må ikke ut- �gjøre mer enn 60 prosent av BNP. Valutakursen må være sta- �bil. Ingen devalueringer.

StandpunktBakgrUnn

EU-kommisjonens oppskrift for å temme eurokrisen er mer makt til Brussel og bøter til medlemsland som bryter budsjettkravene.

Presenterer forslagspakken. EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso legger fram pakken som vil gi EU større makt over medlemslandenes finanspolitikk. foto: eu

Finanskrisen og eU – 40,-Nei til EUs skriftserie VETT 4–2009 tar for seg finanskrisen og EU. Har EU-systemet bidratt til finanskrisen? Hva betyr den for arbeidslivet og velferdspolitikken? Skal EU få større makt over finanspolitikken? 64 sider. Redaktør: Marte Nilsen.

Finanskrisen og eU – 40,-Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Nei til EUs skriftserie VETT 1–2010 drøfter innholdet og konskvensene av EUs nye traktat. Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU.

Sagaøyas nye virkelighet – 40,-VETT 3–2009 går inn i debatten for og mot EU på Island. Hva er situasjonen på Island, og har et eventuelt EU-medlemskap noen betydning for Norge? 64 sider. Redaktør: Morten Harper.

eUs politi- og justissamarbeid– i dag og i morgon – 40,-VETT 2–2009 fokuserer på Schengen-avtalen og utviklingen innenfor EUs politi- og justissamarbeid, spesielt i asyl- og flyktningpolitikken. 48 sider. Redaktør: Kjell Arnestad.

kommunalpolitikk og eU – 40,-Store deler av EU-reglene om marked og fri konkurranse gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2010 drøfter hva EU og EØS-avtalen betyr for norske kommuner og fylker. Redaktør og hovedforfatter Jens Kihl er kommunalpolitisk sekretær i Nei til EU. 64 sider. Kr 40,-

Myter og fakta om eU og eØSLøpesedler som svarer på ja-sidens mest luftige påstander. De to første tar hull på mytene om Norge som «90 prosent medlem av EU» og at Norge er nesten-medlem, men uten innflytelse. Perfekt å gi til tvilere og ja-folk.

eU og norsk forskningKompendium fra Nei til EUs forskningskonferanse i Trondheim våren 2010. Oversikt og kritiske perspektiver på den norske deltagelsen i EUs rammeprogram for forskning. Arbeidsnotat 2-2010 kan bestilles for kr. 50/stk, eller lastes ned som pdf (gratis).

Nei til E

Us skriftserie

vettS

pesialutgave | EU-guiden

EU-guiden

n Fem avgjørende tema: Folkestyre | Solidaritet | Velferd og handel | Miljø og ressurser | Handlefrihet n Slik styres EU n Test deg selv: EU-quiz

Publikasjoner fra nei til eU

EU pusser tennene – unionens globale ambisjoner

Årbok 2010

eU pusser tennene – unionens globale ambisjoner – 195,-Årbok 2010 fokuserer på EU som internasjonal aktør og Norges handlefrihet utenfor unionen. Boken gir også et tilbakeblikk på kampen mot EU-medlemskap femten år etter folkeavstemningen, samt oppsummerer det siste årets viktigste hendelser. 128 sider, innbundet. Medlemspris: 195,- (inkludert porto). Bestilling: [email protected].

eU-guiden – gratisDette er heftet som gir svaret på mange av de spørsmålene som EU-debatten reiser. Heftet tar for seg en god del av jasidens argumenter og gir neisidens svar på disse.

Heftet kan lastes ned som pdf

Page 10: Standpunkt 5 2010

10 nyheterStandpunkt2010-5

Alpelandet har i dag ei rekke bilaterale av-talar med EU, og ekspertane konkluderer med at dagens ordning er betre enn både EU-medlemskap og EØS-avtale. – For Sveits er det uaktuelt å bli EU-medlem. Og med EØS-avtalen ville me ha mista mykje av det direkte demokratiet vårt, seier parlamentarikar Brigitta Gadient. Konføderasjonen Sveits er ein forbundsrepublikk i Sentral-Europa med nesten åtte millionar innbyg-garar. Landet har ein lang tradisjon som multikulturelt samfunn med mange ulike folkegrupper og har heile fire offisielle språk. I tillegg til å vere kjende for alpane, ost, klokker og sjokolade, har Sveits eit unikt politisk system med stor grad av direkte demokrati. Sveits røysta nei til EØS-avtalen for 20 år sidan, og sidan den gongen har spørsmålet om EU- eller EØS-medlemskap vore eit ikkje-tema. Brigitta Gadient sit i det sveit-siske parlamentet, «Nasjonalrådet»,

for sentrumspartiet BDP, og er ein av mange EU-kritiske politikarar. – Dei fleste partia er einige om at EU-medlemskap er ein dårleg idé. Sjølv dei fleste EU-tilhengarane innser at det vil vere politisk sjølv-mord å gå for medlemskap no. Gadient meiner folk flest ikkje ser nokre gode grunnar til at Sveits skulle knytte seg nærare unionen. – Me har lågare arbeidsløyse enn dei, lågare rente og sterkare valuta. Me ville vore netto betalarar til EU om me vart medlemmar, og kva ville me fått att? Mindre demokrati og sjølvråderett, og reglar som ikkje passar oss. – Med EØS-avtalen hadde mykje av det same hendt. Utan at me ein gong hadde fått fulle rettar i unio-nen, hadde me måtte godteke reglar me ikkje sjølve hadde utforma. Dette er heilt uakseptabelt frå eit demokratisk perspektiv.

– eØS er sjølvmotseiandeDen nye utgreiinga gir Gadient langt på veg rett i hennar analysar. Den slår fast at eit EU-medlemskap vil øydeleggje for mykje av det na-sjonale sjølvstendet og gå ut over det direkte folkestyret i Sveits. Sjølv om dei ville fått stemmerett i EU, vil det i følgje rapporten vere

vanskeleg for eit mellomstort land som Sveits å få gjennomslag for sine ynskje i unionen. Samstundes ville Sveits miste sveitserfrancen og fridomen til å ha sin eigen politikk på viktige sam-funnsområde. Rapporten påpeikar også at sjølv om EU-medlemskap vil fjerne alle handelshindringar til EU, vil handelshindringar mot andre land kunne auke. Ekspertane er heller ikkje nå-dige mot EØS-avtalen. EØS-avtalen prøver å foreine to sjølvmotseiande prinsipp: Ideen om å oppretthalde nasjonalt sjølvstende i lovgivinga, og samstundes ha same lovverk i EØS-landa som i EU.

let seg ikkje rokke EU-president Herman Van Rompuy gav tidlegare i sommar klar beskjed om at EU ikkje lenger ynskjer å skred-darsy nye avtalar for Sveits. Forholdet mellom Sveits og EU er regulert av over hundre bilaterale avtalar som krev mykje byråkrati frå begge sider. – Dersom dei vil ha tilgang til den indre marknaden framover, må Sveits automatisk innføre EU sine lover og reglar, sa EU-presidenten. Men det ser ikkje ut som sveitsa-rane gir etter for presset. Allereie før rapporten vart offentleggjort

hadde regjeringa konkludert. – Verken EU- eller EØS-medlemskap er aktuelt, for me ynskjer ikkje at Sveits automatisk skal innføre nye EU-lover. Det ville heller ikkje fått fleirtal i ei folke-røysting, kommenterte president Doris Leuthard.

opne for endringarLikevel utelukkar ikkje sveitsiske myndigheiter å endre på dagens ordning. Med eit EU som endrar seg i aukande tempo, og med fleire og fleire medlemsland, krev det my-kje å ha ei særordning med Sveits. Fleire EU-land irriterer seg over at alpelandet får behalde sine spesial-reglar, medan dei sjølv må innføre alle lover som kjem frå Brussel. Utanriksminister Micheline Calmy-Rey har sagt at avtalane har vore «ein delvis suksess» det siste tiåret, men at dei har fungert dårlegare den siste tida. Regjeringa avviser ikkje ei EØS-liknande løy-sing eller ei rammeavtale, men utan at EUs lover og regler automatisk blir innførte.

– vil aldri gi frå seg makt til eU– Sveitsarane har lokaldemokrati i blodet, meiner redaktør i Jungfrau Zeitung, Florian Wehrli. – Difor vil me aldri godta ein EU-medlemskap. Folk er fokuserte på sine eigne regionar, og vil at av-gjersler skal bli tekne så lokalt som mogleg.

Wehrli kjem ikkje til å bruke mykje spalteplass på den nye rap-porten som har kome ut. – Dette er ikkje noko som inter-esserer den jamne sveitsar, for dei fleste veit kva dei meiner om EU og at det uansett er uaktuelt å inngå avtalar som gjer at Sveits tapar sjølvråderett. I følgje han er folk i Sveits så opptekne av folkestyre at kanto-nane (fylka) ikkje eingong godtek at staten skal bestemme over dei. – Korleis skal dei då få oss til å gi frå oss makta til Brussel?

av Sigrid Z. Heiberg I Sveits [email protected]

eU-MotStand Både i Folket og regjeringa:

Sveits er best tent med å stå utanfor eU og eØSDet var konklusjonen av utgreiinga som den sveitsiske regjeringa la fram fredag 17. september.

Medlemskap ikkje aktuelt. Ei ny sveitsisk utgreiing slår fast at EU-medlemskap vil øydeleggje for mykje av det nasjonale sjølvstendet og gå utover det direkte folkestyret i Sveits. foto: sigrid z. heiberg

Brigitta Gadient

FAKTA

den sveitsiske utgreiingan Forbundsrådet har tre føre-setnader for kva som skal styre Sveits sin EU-politikk:1. Sveits skal ha ein rimeleg med-bestemmingsrett i dei tosidige avtalane med EU og behalde manøvreringsrom for eigen po-litikk.2. EU må vere innstilt på å bidra til å finne løysingar på ulike sek-torar i samarbeidet.3. Økonomiske og pengepolitiske rammer skal ikkje vere på ein måte som er ugunstig for for Sveits.

,,For Sveits er det uaktuelt å bli eU-medlem.

Page 11: Standpunkt 5 2010

11nyheter Standpunkt2010-5

Nye meningsmålinger utført av Sentio viser at hele 50 % av Høyres velgere er i mot norsk EU-medlemskap, mens det bare er 38 % som sier de er for. Etter en stor, intern debatt om datalagringsdi-rektivet, hvor flertallet av fylkes-lagene har markert sin motstand, og et Høyre som erklærer at EU-spørsmålet ikke kommer til å stå i veien for eventuell regjeringsmakt, kan det være på sin plass å spørre om partiet er på gli i EU-saken. Dette er neppe tilfellet når man ser på den unisone EU-tilhengerskaren både blant Høyres ledelse, stor-tingsrepresentanter og tillitsvalgte. Så hvorfor dette store gapet mellom velgerne og toppen?

Peker på finanskrisaLeder i Utenrikskomiteen, Ine Marie Eriksen Søreide fra Høyre, sier til NRK at hun ikke er over-rasket over tallene, og peker på finanskrisen: – Tradisjonelt har jo ja-andelen gått ned når det har vært krise, eller tilløp til krise i Europa, sier hun. Det er ingenting som tyder på at Høyre har store planer om å myke opp sitt EU-standpunkt: – Vår jobb er selvfølgelig å fortsatt holde EU-fanen høyt, ut-taler Eriksen Søreide til NRK. Også Nikolai Astrup, leder av Høyres EU-utvalg og stortingsre-presentant forklarer meningsmå-lingene med utgangspunkt i finans-krisa, og sier til Klassekampen: – Med tanke på de økonomiske problemene i Europa den siste tiden er det lett å forstå disse tallene.

i utakt med egne velgereJan Petersen sa i sin tid at et norsk EU-medlemskap vil gjøre det let-tere å føre høyrepolitikk i Norge, men de siste meningsmålingene viser at Høyres velgere ikke nød-vendigvis tenker det samme. Er ledelsen i Høyre på et annet spor enn sine velgere? William Johnsen, tidligere leder av Akershus Unge Høyre og EU-motstander, tror det er mulig: – Jeg tror dessverre på dette punktet at partiledelsen er i utakt med våre velgere, men jeg tror det er en viss glidning i den forstand at mange innser at det er mulig å være for frihandel og internasjonalt sam-arbeid, uten at man nødvendigvis er for EU, sier han. Johnsen peker også på datalag-ringsdebatten i Høyre: – Jeg tror det er flere i Høyre som er bekymret over den retningen EU tar, mot stadig mer detaljstyring og føderalistiske tendenser.

Selv om debat-ten om datalag-ringsdirektivet stort sett har vært isolert fra debatt om EU-medlemskap, er det et tankekors at man i Høyre nå i større grad motsetter seg innholdet i EUs direktiver. Til tross for at le-delsen vegrer seg mot å si nei til direktivet, er det mange av fylkeslaga i

Høyre som har vedtatt motstand. Om det store spriket mel-lom Høyres EU-standpunkt og par-tiets egne velgere sier valgforsker Anders Todal Jenssen: – En av grunnene til at Høyre gjorde et så dårlig valg i 1993 var nettopp at velgerne forlot Høyre på grunn av EU-standpunktet, selv om det ikke er så mange som snakker om nettopp det. Når partier vokser blir de mer mangfoldige, og når Høyres oppslutning øker får de fle-re velgere som er EU-motstandere. En ting er i hvert fall sikkert, hvis Høyre drar i gang en EU-kamp nå er det sikreste måte å tape oppslut-ning på, avslutter Jenssen.

identitetsspørsmål?Det finnes svært få åpne EU-motstandere på høyresiden i norsk politikk, men det er likevel påfal-lende at det i Høyre ikke finnes en eneste markert tillitsvalgt som gjenspeiler Høyres egne velgeres forhold til EU. Kan dette ha noe å gjøre med en egen høyreidentitet på tillitsvalgtnivå som ikke når ut til velgermassen? William Johnsen mener at Høyres velgere er mer bekymret

over forandringene i EU, enn le-delsen, som henger igjen i tradisjo-nen om at Høyre er et ja-parti. – Høyres argumentasjon for EU slik det var før, er for meg mye mer logisk og ideologisk korrekt. Men det er lenge siden EU stort sett dreide seg om frihandel. EU har forandret seg. For meg er det ikke lenger automatikk i det å være Høyre-tilhenger og samtidig EU-tilhenger. Høyre har ikke tatt inn over seg at EU har forandret seg så mye. I Unge Høyre tror jeg derimot at det er en økende forståelse for at man ikke trenger å være mot markedet og handel, selv om man er mot EU. Anders Todal Jenssen peker på intern konformitet: – Dette er en veldig kjent obser-vasjon, jo nærmere toppen man kommer i et parti, jo mer partilojal blir man. Det er som regel slik i et parti at uenighetene er størst i blant medlemmene, mens den ofte er mye mindre i sentralstyret og partiledelsen. Er det i hele tatt mulig å stå åpent fram i Høyre som EU-motstander eller skeptiker? I Nei til EUs spør-reundersøkelse over stortingsre-presentantene i 2009 oppga alle Høyres representanter som svarte at de mener at Norge skal bli med-lem av EU. Alt tyder på at rommet for å stå fram som EU-motstander i Høyre fortsatt er ganske trangt, selv om det trolig nå er litt på gli i Unge Høyre. Anders Todal Jenssen sier seg enig i dette: – Jeg vil tro at det nesten er klaustrofobisk trangt. Og i det øy-eblikket Høyre slipper seg løs i en kampanje, da vil jeg tro at det vil være et ganske ubehagelig sted å være for de som har avvikende synspunkter til EU.

av Hilde Firman Fjellså [email protected]

Flertall Mot eU Blant velgerne, Men ikke i ledelSen:

Hva er detmed Høyre?

Minneord oM jack BerntSen:

en kjempeer gått bortEU-motstander, aktivist, visesanger, forfatter og komponist Jack Berntsen døde 5. oktober.

ine Marie eriksen Søreide: – Vår jobb er selvfølgelig å fortsatt holde EU-fanen høyt, sier Høyre-representanten. foto: tomas moss, icu.no

William johnsen

anders todal jenssen

Det er solid flertall mot EU blant Høyre-velgerne i de siste menings-målingene. Hvorfor er det slik, og hvorfor er det ingen EU-motstandere i ledelsen?

kort & godt

Ny, sterk stemmei Datatilsynetn i slutten av august star-

tet Bjørn Erik Thon som leder i Datatilsynet. Thon kommer fra stillingen som forbru-kerombud. Med Thon har

Datatilsynet fått en ny leder med sterk prinsipiell motstand mot datalagringsdirektivet. – Jeg har vært mot datalag-ringsdirektivet i årevis, fordi det er for lett for de kriminelle å

omgå det. Politi, påtalemyndig-heten og politikerne planlegger en enorm innsamling av data, som vil bli registrert og kart-lagt. Men konsekvensen blir at de helt nøyaktig ettergår alt jeg har gjort i dag, sier Thon til Dagbladet Magasinet. – Uavhengig av om du er mis-tenkt for noe eller ikke? – Ja. Vi er alle potensielle kri-minelle i framtida. Å overvåke befolkningen på denne måten er et nytt skritt, sier han.

n eUs register over lobbyistar overtyder ikkje organisasjo-nane som arbeider for innsyn og demokrati. Frå starten var registeret svekka ved at det er frivillig for lobbyistane å regis-trere seg. No har ein gjennom-gang i regi av organisasjonen Alter-EU vist at informasjonen i registeret er totalt misvisande og mangelfullt. – Kommisjonen burde ha kontrollert oppføringane. Det må vere enorme mengder av feilaktige oppføringar, seier Olivier Hoedeman i Alter-EU

til euobserver.com. Mange lobby-firma manglar heilt eller har opp-gjeve «umogleg låge tal». Alter-EU

har også kravd karantenetid for EU-kommissærar. Seks av kom-missærane som gjekk av i febru-ar er allereie over i privat sektor og fungerer som lobbyistar, mel-lom dei Charlie McCreevy og Günther Verheugen (biletet).

Han bidro både i 1972 og 1994 til at folket sa nei – ikke minst inspirerer hans vise «Vi sei nei, nei, nei» som er en gjenganger på alle Nei til EU-landsmøter og andre av våre arrangemen-ter. Hans «Kor e hammaren Edvard» har også bidratt til nei-bevegelsens identitet som forsvarer av småkårsfolket, dis-triktene og motmakta i Norge. Jack Berntsen ville fylt 70 år 14. oktober, og det var planlagt storstilt feiring av dagen. Nå blir i stedet en viktig stemme lagt til hvile. Hans minne og hans sanger vil imidlertid leve videre, i folket og i nei-bevegelsen.

av Heming olaussenLeder Nei til EU

EUs nye lobbyregisterstryker på kvalitet

Foto: Frode Jenssen, ww

w.troilltam

pen.no

n de Facto om vikarbyrå-høring. Stein Stugu og Roar Eilertsen i De Facto har nå skrevet en kommentar til høringsnotatet om Vikarbyrådirektivet. n Les kommentaren her: http://www.de-facto.no/

Page 12: Standpunkt 5 2010

12 nyheterStandpunkt2010-5

Petter Eide var aktiv nei-mann i 1994. I 2003 gikk han fra nei til ja. I dag er han skuffet over EU og er i tvil om EU-standpunktet. Eide fikk oppmerksomhet i media da han i 2003 gikk fra nei til ja, blant annet førstesida i Klassekampen (se faksimile). Han er i dag i sterk tvil. Han er skuffet over EUs utvikling, men mener det trengs overnasjonale løsninger på viktige samfunnsspørsmål. – Hvorfor gikk du fra nei til ja i 2003? – Det viktigste var USAs skrem-mende krigsretorikk, som Bush’ «Axes of evil». Jeg oppfattet at den eneste tydelige motstanden mot krigspropagandaen kom fra EU, eller EU-kretser, spesielt Frankrike og Tyskland. I dette lå det også et håp om at EU skulle utvikle seg til en motvekt mot de nye ideolo-giske blokkene, USA mot islam. En fredsbyggende motvekt, sier Petter Eide. – Jeg vil også legge vekt på at jeg var generalsekretær i Amnesty den gangen, og svært opptatt av men-neskerettigheter og internasjonale avtaler, ikke minst konvensjonen om menneskerettigheter. Jeg så et håp om at EUs overnasjonalitet kunne være en viktig bidragsyter til fremme av disse ideene. EU-charteret ga løfter om en aktiv bistandspolitikk, og EU så ut til å kunne disiplinere for eksempel Tyrkia i behandlingen av kurderne, da EU presset fram et moratorium mot dødsstraff i landet.

eU svikter flyktninger – Hvis det hadde vært ny folkeav-stemning i morgen, hva ville du stemt da? – Jeg ville vært sterkt i tvil. Mange av mine forhåpninger til EU har sprukket. EU sto ikke opp mot USA, selv om Tyskland og Frankrike gjorde det. Den ærgjer-rige utvidelsen til 27 land har svek-ket EUs disiplinerende evne, og kan ikke sies å være en suksess med unntak av det felles indre mar-kedet, og til en viss grad på miljø. Unionen har skuffet kraftig når det gjelder bistand og asylpolitikk. At Frankrike kan behandle rom-folket som de gjør sier sitt, sjøl om EU nå reagerer sterkt verbalt. EU mangler imidlertid nødvendige sanksjons-midler. Unionen forfølger også egne

hegemoniske geopolitiske interes-ser, som på Balkan. – Du har vært spesielt engasjert og ytret deg kritisk offentlig når det gjelder asylpolitikk, Schengen-, Dublin- og Frontex-avtalene? – Her har EU skuffet kapitalt! EU håndterer ikke Hellas' situasjon når det gjelder å ta imot enormt mange flyktninger og asylsøkere. Hellas har 250 000 papirløse innvandrere. Men EU overlater Hellas – og inn-vandrerne – til seg sjøl. Det blir det mye kriminalitet og prostitusjon av. Dette er Europas største hu-manitære krise. EU gjør ingenting med dette. EU er opptatt av å sikre likviditeten til de europeiske fi-nansinstitusjonene, men ikke av å hjelpe de fattigste i Hellas, slår Eide fast.

Flyktningretur til Hellas– Schengen- og Dublin-regimets bestemmelser om retur til første-land gir en enorm belastning på land som Italia og Hellas. De får både et stort antall inn fra sør, og retur fra nord. Her har heller ikke Norge mye å skryte av: Vi sender folk i retur til Hellas enda vi vet utmerket både hva som venter dem og at Norge er forpliktet til å gi dem beskyttelse. Hellas innvilger så godt som aldri asyl, så Norge burde i større grad følge rådene fra FN. UNHCR sier at retur til Hellas er uakseptabelt. – EU på sin side burde tatt ini-tiativ til et spleiselag for å kunne behandle asylsøkerne i Hellas på en verdig måte, de kunne blant annet gitt grekerne veiledning i human behandling. EU har etter mitt syn falt tilbake til det frie marked som førsteprioritet, mens de politiske verdiene er mye vanskeligere å få øye på. Og dét i en situasjon der vi har en nasjonalistisk bølge i Europa og der Nicolas Sarkozy vinner pre-sidentvalg i Frankrike på å mot-sette seg tyrkisk EU-medlemskap, slår Eide fast. – Den tidligere tyske utenriksmi-nisteren og EU-entusiasten Joschka Fischer ga før EU-parlamentsvalget i 2009 uttrykk for at en lav valg-oppslutning om valget ville være en demokratisk katastrofe, og at EU-parlamentet så ut til å bli bestående av overvintrede eks-politikere fra de nasjonale parlamenter. Deler du synet?

– Først og fremst framstår EU som dørgende kjedelig og som en byråkratisk kvern, uten karisma-tiske ledere og engasjement for viktige verdier. Likevel vil jeg holde fast ved ideen om et overnasjonalt Europa som viktig. Det er mange spørsmål som ikke kan løses innen-for en nasjonal ramme, som miljø- og klimaproblemene, menneskeret-tighetene og sikkerhetspolitikken. Problemet er at EU i dag framstår som overnasjonalt på fri flyt, men ikke på menneskerettigheter og verdispørsmål. «Ideen om EU» er sympatisk, men praksis etterlater

meg som en skeptisk tviler.

ikke bedre tjent med eU – Jeg deltok for ei tid tilbake i et par tv-debatter med Jonas Gahr Støre der jeg hevdet at vår meget kompetente utenriksminister kunne prise seg lykkelig over at folket sa nei i 1972 og 1994. Som EU-medlem hadde han måttet spille en rolle som backbencher i Brussel? – For meg blir dette også et mo-ralsk spørsmål: Er det ikke litt umo-ralsk å stå utenfor? Vil det ikke tross alt være bedre å gå inn og bidra med det man selv står for? Jeg

ser imidlertid to store problemer ved ja-standpunktet i Norge i dag. Det finnes ingen interesseargu-menter for norsk medlemskap, og solidaritetsargumentet står svakt. Det lar seg ikke hevde at Norge el-ler nordmenn vil være bedre tjent med et norsk EU-medlemskap. Dessuten opptrer både EU og Europabevegelsen ødeleggende for seg sjøl, ustrategisk og uinspi-rerende. – Vi har sett at Norge i en del viktige saker har tatt på seg en in-ternasjonal ledertrøye, eksempelvis i globale forbud mot landminer og

Petter eide gikk Fra nei til ja i 2003:

Skuffet over eUPetter Eide var aktiv nei-mann i 1994. I 2003 gikk han fra nei til ja. I dag er han skuffet over EU og er i tvil om EU-standpunktet.

Petter eide: – Problemet er at EU i dag framstår som overnasjonalt på fri flyt, men ikke på menneskerettigheter og verdispørsmål. «Ideen om EU» er sympatisk, men praksis etterlater meg som en skeptisk tviler. foto: eivind formoe

,,

Page 13: Standpunkt 5 2010

13nyheter Standpunkt2010-5

Petter eide gikk Fra nei til ja i 2003:

Skuffet over eU

klasebomber, i å få til et internasjo-nalt regnskogsfond med mer. Betyr ikke det at et Norge utenfor EU kan oppnå mer enn å bli et miniputt-medlem av EU? – Det er et paradoks at vi nå har en så vellykka utenriksminister at EU-medlemskap på en måte blir overflødig. I nedrustnings-spørsmål, saken om delelinja med Russland og i Midt-Østen har jo Norge en posisjon som gjør EU-medlemskap litt uinteressant. Det kan også hevdes at dette ikke hadde skjedd dersom vi var med i EU. – Hva er ditt syn på nei-sida?

– Nei-sida står jo veldig sterkt, men jeg ser noen utfordringer. Tradisjonelt har nei-sidas styrke vært en solid allianse mellom byra-dikale og distriktsinteressene. «By og land, hand i hand». Dette kan komme til å sprekke. Spesielt hvis FrP skulle tone flagg som et klart nei-parti. Det ville bli et problem for mange på venstresida. Et an-net problem ville være en nei-side som tok i bruk proteksjonistiske eller nasjonalistiske argumenter og symboler. – Det er faktisk Europabevegelsen som vaier med f lagg – både det

blågule til EU og det norske – på sin hjemmeside, ikke Nei til EU? – Det har du rett i. Og så lenge Nei til EU holder seg med radi-kalere i ledelsen tror jeg ikke den faren er overhengende. Men det går nå en bølge i Europa, med et sosialdemokrati på vikende front, og der etnisitet og innvandring står på dagsorden i land etter land. Det blir tøffe verdikamper framover. Da kan det røyne på for noen og enhver.

av Heming [email protected]

FAKTA

Petter eiden 51 årn Generalsekretær i Norsk Folkehjelp. n Fra Skedsmo, bosatt i Oslon Tidligere kommunikas-jonsmedarbeider i blant annet Nei til EU, SV, Geelmuyden&Kiesen Har vært generalsekretær i Care og Amnesty Norgen Medlem av SV siden tidlig 80-tall

FAKTA

klassekampen 11. januar 2003: Nyheten om at Petter Eide snudde var starten på en artikkelserie i avisen om Norge og EU.

Petter eide: – Problemet er at EU i dag framstår som overnasjonalt på fri flyt, men ikke på menneskerettigheter og verdispørsmål. «Ideen om EU» er sympatisk, men praksis etterlater meg som en skeptisk tviler. foto: eivind formoe

,,Først og fremst framstår eU som dørgende kjedelig og som en byråkratisk kvern, uten karismatiske ledere og engasjement for viktige verdier.

kort & godt

Sveits vil halde på postmonopoletn det sveitsiske parlamentet har vedteke å halde på posten sitt monopol på å frakte brev. I Noreg går debatten om å bruke vetoretten mot EUs postdirek-tiv, men i Sveits er det parla-mentet som sjølv vedtek poli-tikken. – Dyrare og dårlegare til-bod i utkantstrok, som Sveits til liks med Noreg har ein del av, nedlegging av postkontor

og at dei private utfordrarane til Posten ville ta dei attraktive marknadane i dei største by-ane, var argu-menta som vart

brukte mot direktivet i parla-mentet, i følgje ABCNyheter. Sjå óg leiaren og artikkel side 10.

n Meiningsmålingane viser at oppslutninga om EU-prosjektet er på sitt lågaste på mange år, og EU-kommisjonspresident José Manuel Barroso kritiserer medlemslanda for å ikkje støtte opp under unionen når det røy-ner på. – Når alt går bra er det landa sjølve som har lukkast, og når det går dårleg er det Brussels feil, seier Barroso til avisa Corriere

della Sera. Han meiner med-lemslanda pliktar å støtte opp under dei felles avgjerdene. – Eg vedgår at vi kan gjere meir for å skape tillit hjå borga-rane og forbrukarane. Men vi skal også hugse at vi ikkje kan løyse problema om ikkje kvart medlemsland ser det europeiske prosjektet som sitt eige, seier kommisjonspresidenten. Europaportalen.se

n i mars vedtok danmark som det første landet i EU å forby det hormonforstyrrande stoffet bisfenol A i tåteflasker og matemballasje til små barn. Stoffet kan skade nervesystem og åtferd hjå barn opp til tre år. EUs matvareagentur EFSA meiner derimot at forbodet mot bisfenol A ikkje er naudsynt og dermed ulovleg.

– Bisfenol A skal vekk. Det er giftig og no må det vere slutt på preiket. Ein må vere føre var av om-syn til barna, ik-

kje av omsyn til industrien, seier Pia Olsen Dyhr frå Socialistisk Folkeparti til Politiken.

n Frp, Sv, Sp, krF og venstre danner sin egen nei til data-lagringsdirektivet-lobby i Stortinget. De fem partiene har alle konkludert med at Norge ikke må implementere EUs da-talagringsdirektiv fordi det vil bety en massiv lagring av tra-fikkdata. De mener derfor at direktivet ikke er forenlig med personvernhensyn og folks rett til privatliv. – Fram til regjeringen legger fram sitt forslag, vil vi ha jevnlig

kontakt for å drøfte ulike problemer. Vi vil også i felles-skap innhente kunnskap og ha møter med eksterne aktø-

rer som for eksempel politiet, sier Geir Pollestad (Sp) til NTB. – Vi vil jobbe opp mot Høyre. Arbeiderpartiet blir det nok vanskelig å snu, sier Pollestad (bildet). NTB

Barroso kritiserer illojale medlemsland

EU stoppar dansk kjemikalieforbod

Felles front mot datalagringsdirektivet

n Postkom, fagforbundet for dei posttilsette, har laga ei kampan-jenettside om EUs postdirektiv: http://www.postdirektivet.no/ Nettsida konsentrerer seg om tre hovudargument mot direktivet: Dyrt, dårleg og distriktsfiendtleg. Hugs også å trykke på den raude postkassa for å støtte oppropet mot direktivet!

Page 14: Standpunkt 5 2010

14 annonseStandpunkt2010-5

Page 15: Standpunkt 5 2010

15omtale og innlegg Standpunkt2010-5

Vi er så heldige at vi ennå har en selvstendig jordbrukspolitikk i Norge. De nordiske landene har sluttet å fnyse av oss. EU legger opp til at hvert gårdsbruk blir større og større og mer og mer indus-trialisert, men hva skjer? Det blir mindre og mindre lønnsomt for EU-bønder å drive gårdsdrift og når gårdene blir så store, går kva-liteten og effektiviteten ned.

et spennende tema ble tatt med inn i debatten og reist på Østfold Nei til EU sin konferanse om «Trygg Mat», på Tomb landbruks-skole i Råde i høst. De 50 deltagerne som ble med denne dagen fikk med seg mange nye perspektiver. Panelet hadde et bredt spekter av innledere, med Brita Skallerud fra Bondelaget, Rakel Nystadbakk fra Småbrukarlaget og Bell Batta Torheim fra Utviklingsfondet. De satte fokus på trygg mat i Norge, Europa og verden. Norge er i særstilling med land-bruksforhandlinger og med samvir-ker som Tine og Nortura. som eies av bøndene selv. Men vi har også utforinger. Norsk landbruk har tre store kunder; Norgesgruppen, Reitan-gruppen og Coop. De øn-sker å selge varene til lavest mulig pris og har veldig stor makt i det norske markedet. Et stadig økende antall gårds-bruk blir lagt ned hvert år i Norge, og det til tross for at vi ikke er mer enn rundt 45% selvforsynt med mat.

eU subsidierer også landbruket. I 1972 gikk hele 70% av EU sitt bud-sjett med til landbrukssubsidier, i dag får landbruket rundt 34 % av budsjettet. Det betyr i realiteten at borgere ute i Europa er med på å betale for at vi i Norge skal ha billige produkter i dagligvaren, til tross for at vi har høye lønninger og bruker mindre andel av hushold-ningbudsjettet på mat enn andre europeisk familier. I utviklingssammenheng har vi viktig kunnskap vi kan dele, blant annet hvordan landbruket er byg-get opp og hvordan bøndene har organisert seg. Over 50 % av de som sulter i verden er småbønder. En kombinasjon av «teknisk hjelp» og mobilisering av lokalsamfunnet kan være en riktig retning å gå. Men i år er bistand innenfor land-bruk under 3 % av norsk bistand-budsjett. Det vil være et behov for å øke verden matvareproduksjon totalt sett med over 70 % av dagens nivå. Vi har nå rundt 7 milliarder mun-ner å mette, og det er beregnet at innen 2050 er vi ni milliarder mennesker på jorden. Det er en menneskerett å få nok mat, men også kulturelt akseptabel mat. Og midt opp i dette har vi finanskrise, matvarekrise og klimakrise. Vi i Norge må våkne og begynne å se utover våre landegrenser. Vi kan bidra, ikke bare med penger, men også med kunnskap.

en norsk modellNår ILO og IMF møtes i toppetasjen på Plaza samtidig som alliansen For Velferdsstaten arrangerer sin store årskonferanse på gølvet i Folkets Hus, er det et sammentreff i histo-rien med stor symbolsk kraft. LO-lederen stilte på Plaza, mens nestle-deren åpnet Velferdskonferansen. Det handler om «Den norske mo-dellen» – som For Velferdsstaten forsvarer, og som ILO og IMF vil «globalisere». Riktignok fastslo gode gamle Per Kleppe i et innlegg i Dagens Næringsliv forleden at det faktisk ennå ikke finnes noen «norsk mo-dell» (annet enn Arbeiderpartiets beskrivelse av sin til enhver tid

gjeldende politikk). Det vi forholder oss til er «den nordiske modellen» som har sin historiske opprinnelse i Hovedavtalen mellom LO og ar-beidsgivernes sammenslutninger i Norge, Sverige og Danmark på nit-ten tredvetallet. Den moderne nordiske modellen, slik den fremstår i dag – med høye lønninger, generøse velferdsord-ninger og trepartssamarbeidet om lønnsdannelsen, arbeidsforhold, kompetansehevning og omskolering – har vist seg overlegen når det gjel-der å tilpasse seg og hevde seg i den moderne globaliserte økonomien. Denne erfaringen strider riktig nok mot rådende økonomiske teorier, men samsvarer desto bedre med in-tuisjonen og sunn fornuft. Norge har finansiell integritet og stor handle-frihet når vi skal bygge videre på denne erfaringen. Vi behøver ikke herme etter noen.

arne Hjeltnes set ein einsam grisebonde opp mot overmakta, uttrykt som eU-direktiv og eit umenneskeleg byråkrati.

Arne Hjeltnes er kjend som pro-gramleiar på tv, reiselivsutsen-ding og mykje anna. I vår vart han vald inn i sentralstyret til Høgre. I haust debuterer han som romanforfattar med boka «Ivar Nimme». Grisebonden Ivar Nimme aler fram kvalitetsgris som endar på borda i dei beste restaurantane i Bergen. «Eg driv med gris, ik-kje reglar», slår Nimme fast. Ei haldning som viser seg risikabel i møte med EØS-direktiv og land-bruksbyråkratar. Veterinæren gjer Nimme merksam på at han må føl-gje reglane om han skal halde fram med grisar. «Det er reglar for grisehald. EØS-reglar, EU-reglar. Frå Brussel [...] Det har vorte strengare. Eg får brev heile tida. Og e-postar om at me òg lyt følgja direktiva om husdyrhald, geitehald, svinehald og beiting. Grisebingar skal ha system for riktig lufthastighet, ljos av ein viss styrke og to kvadratmeter individuelt utromme, som det heiter, for kvar gris», seier veteri-næren. «No må du ta deg ei pota», sva-rar Ivar Nimme. «Det er grisar me snakkar om. Dei vil ikkje ha automatisk reingjering. Dei er svin. Dei rullar seg i møkka. Berre sjå. Mine har det heilt topp. Kom ikkje her med Brussel, ljossetting og individuell plass. Må eg ha handikapdass òg, kanskje?» «Berre viss du har over 1000

grisar og meir enn to tilsette.»

eU og byråkratietNimme er ikkje villig til å føye seg etter reglane og sende grisane inn i «fellesslaktesuppa og verte sumarkotelettar til 29,90». Men det virkar å vere uråd å setje seg opp mot systemet, direktiva og det mektige byråkratiet. Ved hjelp av allierte på uventa stader tek likevel Nimme opp kampen mot overmakta. Hjeltnes fortel den klassiske historia om den vesle mannen mot det umenneskelege systemet. Han vert svikta av dei han trudde han kunne stole på og det er lenge uklart kva slags mørke krefter

som står bak. Samstundes er boka humoristisk fortald, lettlest, og hovudpersonen sjølv møter skjeb-nen med galgenhumor. Lesaren susar kjapt gjennom dei 239 si-dene, til ei avslutning som held på interessa til siste side. Løysinga på gåta er nok meir humoristisk enn realistisk, men Hjeltnes for-midlar svært godt individualisten si motvilje mot å føye seg for det ansiktslause byråkratiet. Dette er jo også ei kampsak for den tradisjonelle høgresida, og truleg vil ein del EU-tilhengarar i Høgre sine rekkjer få problem med å sameine kampen for individet og mot byråkratiet med kampen for EU-medlemskap, og med dét medfølgjande EU-direktiv og byråkrati.

av Sindre [email protected]

LESERBREV OG DEBATT

n På disse sidene trykker vi brev fra leserne. Vi forbeholder oss retten til å forkorte lange innlegg,så skriv gjerne kort.

Post: Standpunkt, Nei til EU, Storgt. 32, 0184 Osloepost: [email protected]: Send NTEU Standpunkt [ditt innlegg] til 2030

Forfattar: Helten i Arne Hjeltnes si bok tergar på seg krefter som ikkje bør undervurderast. foto: cf-wesenberg/kolonihaven.no

Bokivar nimme

Av Arne Hjeltnes• Kagge forlag, 2010239 sider

Arne Hjeltnes mot EU-reglar og byråkrati

For våre nordiske naboer i EU forholder det seg annerledes. De blir nå bundet opp av den overordnede strategien som EU har valgt for å møte finanskrisen og eurokrisen. Og EU har valgt en strategi som går i stikk motsatt retning av den nordiske modellen. Derfor ser ikke velgerne noen signifikant forskjell på høyre og venstre i svensk po-litikk. Da gjenstår bare trynefak-toren. Det samme er i ferd med å skje hos oss. EØS-prosessen vil nå fremstå tydeligere som den største trusselen mot vår politiske kultur og vår tradisjonelle velferdsstat. Det er altså gode grunner til at

ILO og IMF valgte Norge, og ikke et nordisk EU land, som møtested for å lansere sin høyst betimelige offen-siv for å promotere en modell med gode velferdsordninger, anstendige lønns- og arbeidsvilkår og treparts-samarbeid i arbeidslivet som strategi for å stabilisere verdensøkonomien. Finanskapitalismen, som frem til nå har dominert tankegangen i IMF, forstår og beskriver medarbeiderne som en utgift og en forbruksvare. Det er et helt annet menneskesyn og en mye mer jordnær forståelse av økonomisk og sosial utvikling som ligger til grunn for den nordiske modellen.

EU forsøker å løse finanskrisen med den samme fremmedgjorte finansielle logikken som førte til krisen. Utenfor EU – og helst også utenfor EØS-prosessens konkur-ranseorienterte målstyring og priva-tisering, står Norge friere til å vide-reutvikle ideen om «den dynamiske velferdsstaten». Nå har ILO og IMF minnet oss om at dette også vil være av stor verdi for resten av verden. Folk og fritenkere, fagbevegel-sen og forskerne, og alle relevante aktivistmiljøer og fagmiljøer må nå kjenne sin besøkelsestid til å påvirke utviklingen av den norske modellen som er i emning.

av christian nordbyeregionsekretær i Østfold nei til eU

Matmulighetenes land er norge

av johan [email protected]

Page 16: Standpunkt 5 2010

16 kommentarStandpunkt2010-5

Den var intet mindre enn opp-siktsvekkende, den meningsmå-lingen om EU som det anerkjente meningsmålingsinstituttet Sentio Research Group presenterte i Klassekampen og Nationen i midt-en av september 2010. Fra Sentio får vi opplyst at ja-sidens rekord i «nyere tid» var i mai 2003, da 51,9% sa at de ville ha stemt ja. Deres «all-time-low» var inntil nylig i november 2008, da ja-siden hadde støtte fra kun 32,8 %av velgerne. Nei-sidens rekord har lenge vært 56,7 % oppslutning, fra juni 2001, og tilsvarende svakeste måling var i januar 2003 med 34,1 %. Fra november 2007 til juni 2009 hadde nei-siden 20 sammenhengende målinger med andel over 50 %. Fra september 2007 til juli 2009 hadde ja-siden 23 sammenhengende målinger på 30-prosent-tallet. I skrivende stund er altså situa-sjonen en annen. Nei-siden har tatt spranget inn på 60-prosent-tallet, og ja-siden ned på 20-pro-senten. Stillingen er 64,9 % nei – 24,9 % ja. Det er ikke vanskelig å gjøre seg lystelig på ja-sidens bekostning, skjønt det er det imid-lertid ingen grunn til, all den tid målinger svinger og det er noe nær en naturlov at ja- og nei-sida før eller siden vil nærme seg hver-andre på ny.

tallenes taleDet er nå nei-flertall i alle alders-grupper. Kun 19 % av kvinnene er for innlemmelse i EU. Tilsvarende tall gjelder for aldersgruppen un-der 30 år. Samtidig sier 68 % av de yngste velgerne at de er motstan-dere av EU-medlemskap. Ja-sida kan glede seg over best stilling blant de de mellom 30 og 39 år, der 28 % sier ja til EU. Det er nei-flertall i alle landsdeler. Som alltid står ja-sida sterkest i Oslo, skjønt i denne målingen er kun 28 % av innbyggerne i hovedstaden for EU, mens 55 % sier nei. Det er nei-flertall i alle utdanningsgrupper.

Blant folk med universitets- og høgskoleutdanning står ja-siden relativt sett sterkt; 31 % av dem er for EU. Det er nei-flertall i alle inntektsgrupper. Ja-sida står sterkest blant innbyggere som tjener mer enn 1 million kroner i året (36 % ja) og svakest blant de som tjener minst (17 % ja til EU). Og det er nei-flertall i alle poli-tiske partier, også blant det som pleier å regnes for ja-partier. Blant Arbeiderpartiets velgere sier nå 33 % ja og 59 % nei. 50 % av Høyre-velgerne sier nei til EU, mens 38% ønsker norsk EU-medlemskap. Man må med andre ord lete med lys og lykte for å finne ja-fler-tall noe sted. Nær sagt det eneste stedet der EU-tilhengerne synes å være i flertall er faktisk på siste side i Dagsavisen.

dagsavisens eU-selvangivelseI flere år har en fast spalte i Oslo-baserte Dagsavisen fanget min interesse. Daglig finner man der på baksida av avisa et portrett-intervju under vignetten «Navn i nyhetene». Intervjuobjektene synes å være håndplukket av redaksjonen basert på aktivitet og tilstedeværelse i mediebildet. Avisen stiller 15 spørsmål, og blant problemstillingene som reises er dette: «Bør Norge inn i EU?». Om sommeren erstattes spørs-målet av en eller annen grunn med spørsmålet «tror du på engler?», men bortsett fra de som-merlige «EU-pausene», har altså Dagsavisen i flere år gjennomført den reneste selvangivelsen om EU, til glede og tidvis frustrasjon for de som er opptatt av hvorvidt

Norge skal bli medlem i Den euro-peiske union. Det er ingen overdrivelse å hevde at det er en forholdsvis klar slagside i spalten, i den forstand at ja-sida står tydelig sterkere blant medieansiktene som blir spurt enn i befolkningen for øvrig. Representativt i så måte er inter-vjuet som sto på trykk den dagen denne artikkelen ble ferdigstilt, 5. oktober 2010. Der svarer fotball-spilleren Jon Knudsen, keeper på Bærumslaget Stabæk ja til EU fordi «det blir litt feil at vi skal sitte med all rikdommen vår her oppe, alene». I det følgende presenteres ut-drag fra den nokså legendariske EU-spalten i Dagsavisen fra de siste fem årene. For ordens skyld: kilden for samtlige daterte sitater er altså siste side i Dagsavisen. Europabevegelsens forhenvæ-rende leder, Høyres Inge Lønning, svarte 24. februar 2007, ikke over-raskende «Ubetinget ja» på avisas spørsmål – og la til «Det blir mer og mer ubegripelig at Norge hen-ger på slep bak Europa i en liten jolle sammen med Liechtenstein og Island.» Lønnings resonne-ment har mye til felles med svaret til fotomodellen Anette Stai, presseansvarlig for luksusmerket Louis Vuitton i Norge, som 7. no-vember året før svarte at «Ja, så lenge vi er en del av Europa så kan vi ikke sitte utenfor. Det blir for sært». Direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk sa 3. februar 2007 ja til EU fordi hun «syns vi setter oss så veldig på utsiden av verden. Og vi kan fort bli litt selvgode». Denne typen ja-svar, som foku-serer på «ubegripelig», «sært» og «selvgodhet», er ikke akkurat noen sjeldenhet, men snarere en gjenganger i spalten.

«vi er med i eU allerede»En annen nøkkelkategori av ja-svar er de som tilsynelatende vet

at EU allerede bestemmer alt i Norge. En representant for denne gruppen EU-tilhengere er Roger Hansen, forbundsleder i Norsk Transportarbeiderforbund, som 7. juni 2010 svarte «ja. Jeg er in-gen ihuga EU-tilhenger, men det er riv ruskende galt å ikke være med i det organet som bestem-mer over oss. Du kan ikke slåss mot EU hvis du ikke er med selv». Det samme synes å være sentralt for fagforeningskollega Børje Furunes, organisasjonssekretær i Handel og Kontor, som 23. no-vember 2006 uttalte at «Vi er vel allerede så integrerte i EU som bare mulig. Blant annet har vi nå en debatt i forhold til alle direkti-vene vi har inntatt i norsk lov. Jeg synes vi skal gå inn i EU for å få

innflytelse. Vi betaler og tar kon-sekvensene av avgjørelsene i EU allerede». Anne-Karin Nygård, gene-ralsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, fortalte 15. de-sember 2006 at hun sier ja fordi «vi er så tett innpå EU uansett. Alt som skjer i EU regulerer vårt samfunn, derfor må vi inn og regulere EU». Oslo KrF-toppen Ann Kathrine Tornås uttalte 19. oktober 2006 at hun var EU-tilhenger fordi «det blir stadig tet-tere samarbeid mellom landene, og EU bidrar til fredsbevaring. Vi er i praksis medlem av EU og da kan vi like godt ta skrittet fullt ut». Kjendiskokk Andreas Viestad var inne på det samme to dager tid-ligere da han svarte «ja. Hvorfor ikke? Vi klarer oss jo bra utenfor, men vi har jo mer eller mindre alle lovene deres allerede. Det

blir litt absurd å holde oss for oss selv på den måten». Grunnen til at Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International, er for EU forklarte hun 4. september 2010: «Jeg har tro på å påvirke in-nad framfor å ta imot ordre fra et system vi ikke har spesiell innfly-telse på.» Visesanger Maj Britt Andersen fortalte 14. november 2006 at hun «var på nei-siden tidligere og gikk i demonstrasjonstog mot med-lemskap. Men etter EØS-avtalen, som bestemmer så mye over oss, tror jeg vi taper på ikke å gå inn i EU». Det samme mener Kjetil Berg, distriktssjef for Mattilsynet i Oslo, som 27. oktober 2006 sa at «det er et vanskelig spørsmål, men jeg synes vi allerede gjennom

EØS er så forpliktet og tilpasset at vi bør være med og øve mer innflytelse. Totalt sett er svaret på spørsmålet ja».

eU-ja for fredens skyldDet er ikke rent få unionstilhen-gere som viser til freden som sitt fremste argument. Blant dem er Sveinung Lunde, administrerende direktør ved Bjørknes privatskole og styreformann i den tidligere toppklubben FC Lyn Oslo, som 19. mai 2005 uttalte at «vi bør være solidarisk med den europeiske ut-viklingen. Jeg ser også på Europa som noe av det største fredsska-pende tiltak i etterkrigstiden og etter at Muren falt er Europa og EU løsningen på et samlende og fredelig Europa. Sånn sett burde EU få fredsprisen». Generalsekretær i Flyktning-hjelpen, Tomas Colin Archer,

Selvangivelsen om EU

Høsten 2010 er det tilsynelatende kun ett sted EU-tilhengerne fremdeles er i flertall her til lands. Nei, det er ikke blant Høyres velgere.

vi bør være solidarisk med den europeiske utviklingen. jeg ser også på europa som noe av det

største fredsskapende tiltak i etter-krigstiden og etter at Muren falt er europa og eU løsningen på et samlende og fredelig europa. Sånn sett burde eU få fredsprisen.

Sveinung lunde, administrerende direktør ved Bjørknes privatskole og styreformann i FC Lyn

,,

jeg syns vi setter oss så veldig på utsiden av verden. og vi kan fort bli litt selvgode.

kari Sandberg, direktør i Trygg Trafikk

,,

Ubetinget ja. det blir mer og mer ubegripelig at norge henger på slep bak europa i en liten jolle

sammen med liechtenstein og island.inge lønning, tidligere leder i Europabevegelsen

,, ,,

Page 17: Standpunkt 5 2010

17kommentar Standpunkt2010-5

svarte 10. november 2006 be-geistret «ja!», og la til «for meg er EU et fredsprosjekt». Om ikke akkurat noe fredsprosjekt internt i hans egen familie, all den tid han måtte innrømme at «ingen av døtrene mine er enige med meg, men det er nå så». En annen som møter (EU-)motstand blant sine egne barn er Nils-Tore Andersen, seniorrådgiver i Misjonsalliansen og leder i Kirkerådet, som 21. no-vember samme år svarte at «EU-medlemskap har med solidaritet å gjøre» og at han ønsket medlem-skap. Han la til: «Jeg beklager å måtte si det, men jeg mener fak-tisk det og vet at jeg har alle mine tre unger imot meg».

Fra tro til tvilIdol-vinneren Aleksander With svarte 24. oktober 2006 «ja. Jeg syns ikke det før, men nå har jeg endret mening. Det blir for dumt at vi liksom skal være så fryktelig gjerrige og ikke ta del i fellesska-pet når vi er verdens rikeste. Det er fint med selvstendighet, men det får være måte på». Popartisten With brukte altså spalten til å bekjentgjøre sin vandring fra tvil til tro. Det er han ikke alene om. Generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp ble intervjuet 12. desember 2006. Han var da generalsekretær i Care Norge, og bekjentgjorde den gang at han var EU-tilhenger, og underbyg-get det slik: «Jeg var aktiv i Nei til EU tidligere, men har skiftet syn», fordi «det er viktigere enn noensinne å ta del i det interna-sjonale fellesskapet. Altfor mye av argumentasjonen til Nei-siden tar utgangspunkt i trangsynt protek-sjonisme». Da Eide ble intervjuet på nytt, 1. september 2010, syntes entusiasmen å ha kjølnet en hel

del: «Jeg er EU-tviler. Egentlig er jeg tilhenger av et overnasjonalt fellesskap, så i det perspektivet er jeg EU-tilhenger. Men jeg er skuf-fet over EU, så jeg vet ikke hva jeg ville svart hvis det var avstemning i dag.» Det finnes flere som har ut-viklet seg i samme retning som Eide. Blant dem er den populære programlederen Petter Schjerven, kjent fra blant annet «Typisk Norsk» på NRK. 14. mai 2005 svarte han som følger: «Jeg var ja-mann, men er blitt nei-mann. Som med veldig mange viktige valg her i livet må man følge magefølelsen. Jeg får veldig dårlige vibber av det pampeveldet, og måten det blir styrt på.» Samme vei har presi-dent Svein Arne Hansen i Norges Friidrettsforbund gått. Han svarte 20. februar 2007 at han «har stemt ja begge gangene, men i dag syns jeg ikke vi skal gå inn. Nei-siden ville fått min stemme om det var folkeavstemning i dag». Enkelte klarer faktisk i løpet av et kort intervju å falle ned på et klart standpunkt. Forfatter og journalist Anders Sømme Hammer, aktuell med den kri-tikerroste Afghanistan-boka «Drømmekrigen», tvilte seg fram til et tydelig EU-standpunkt 6. september 2010: «Jeg er litt usikker. Jeg synes Norge klarer seg veldig greit… Nei, jeg er ikke

usikker. Jeg synes det går helt fint. Jeg ser ingen sterke argumenter for å gå inn i EU.»

kulturfolk for og motAv kulturfolk for EU finner man blant annet Ingebjørg Ydstie, leder ved Munch-museet som 30. no-vember 2006 argumenterte slik: «Jeg synes det, for å delta i euro-peisk kulturliv også.» Direktør Linda Bernander Silseth ved Tusenfryd, sa 23. april 2005 at «ja, det er helt unaturlig at vi ikke skal være en del av det europeiske fel-lesskapet. Det er nok bare et tids-spørsmål før vi blir medlemmer». Drømmen om snarlig EU-medlemskap deles på langt nær av alle i kultur-Norge. 13. mai 2005 svarte Erik Fosnes Hansen enkelt og greit «nei», mens Anne B. Ragde klinte til 14. desember 2007 med følgende kraftsalve: «Definitivt ikke. De som styrer EU er noen svinepelser!» Noe mer subtil – om enn like tydelig – er musiker og programleder Ivar Christian Johansen, kjent som Ravi, som 9. september 2010 ut-talte at han var EU-motstander fordi: «Jeg liker best små og mel-lomstore bedrifter, for å si det sånn.» Britiske Georgiania Keable, leder av Fortellerfestivalen, svarte 24. april 2005 «nei, absolutt ikke. Nordmenn er rare og enestående. Dere har en sterkere stemme utenfor EU enn innenfor». Musikeren Unni Wilhelmsen sa 31. oktober 2006 at «nei, jeg tror ikke det. Det ser ikke ut som de er så fornøyde i de landene som er med. Vi vet hvordan vi har det nå, men ikke nok om konsekvensene i framtiden». Tøffingen Ailo Gaup, profesjonell motocrosskjører, sa 20. november 2007 at han «ser ingen grunn til» at Norge skal bli med i EU, mens sokneprest Einar

Gelius, tidligere Ap-statssekretær, fortalte 2. mars 2005 at han «er ennå ikke overbevist om at vi bør det». Regissør Bjørn Sæter sa 17. august 2010 at han «definitivt ikke» ønsket Norge inn i EU, etter at han ganske riktig hadde konsta-tert at «politikerne har prøvd seg på to folkeavstemninger uten å få napp».

Forholdsvis spektakulærtBlant de mest spektakulære sva-rene i EU-spaltens historie er nok generalsekretær Kjersti Fløgstad i Unicef, som 5. desember 2005 valgte å dele en nokså privat opp-lysning med leserne. Hun svarte «la, det synes jeg», og la til: «Og jeg ble litt deprimert sist gang, såpass at jeg ikke har brukt bu-naden min siden.» Opplysningen om at Unicefs generalsekretær hadde boikottet sin egen bunad i elleve år på grunn av resultatet av folkeavstemningen om EU var så vidt original at Dagsavisen gjorde et unntak og la inn et oppfølgings-spørsmål: «siden 1994?», hvorpå Fløgstad svarte «ja. Jeg tror på å løse ting i fellesskap. Jeg tror ikke det er bra å stå utenfor». Selv har hun valgt å stå utenfor sin egen bunad. Hvorvidt fotballkommentator Roar Stokke bruker bunad eller ei, vites ikke. I sitt svar 18. august 2010 ga han i hvert fall uttrykk for en mild irritasjon over mangelen på medlemskap: «Bør vi ikke dele på godene, da? Men det er vel ty-pisk for en oljenasjon å si nei.» Noen vil kanskje heve et øyen-bryn eller to over bakgrunnen for

EU-standpunktet til Signe Øye, daværende stortingsrepresen-tant fra Østfold Ap og nestleder i Forsvarskomiteen, som 10. juni 2007 orienterte om at hun var EU-tilhenger og «stemte også ja ved folkeavstemningen i 1972, fordi jeg var så fascinert av vin i butikk i Tyskland. Det er banalt, men sant». En offensiv tilnærming har sjefredaktør Einar Hålien i Bergens Tidende som 9. januar 2007 svarte «ja, jeg mener det», på Dagsavisens spørsmål. På opp-følgingsspørsmålet «er det din personlige mening, eller avisen BTs?», svarte han kjekt «begges.» Noe mindre framoverlent var Stine Lise Hattestad Bratsberg, kommunikasjonsrådgiver og tid-ligere OL-vinner, som 3. februar 2007 sa at hun var for EU og på oppfølgingsspørsmålet «hvorfor det?», svarte «Det får andre kom-mentere». Blant de de mer eiendomme-lige nei-argumentene som er tatt i bruk, er nok svaret til gründer og dekkmillionær Tommy Sharif, som 6. november 2006 bekjent-gjorde sitt nei-standpunkt med begrunnelsen at «for da vil pri-sene på dekk bli noen prosent dyrere, for det er sånn EU-skatt.» Den pensjonerte programlederen Vidar Lønn-Arnesen la på sin side ikke fingrene mellom 22. juni 2010: «NEI! Vi klarer oss så fint uten alt det tullet i Europa.» Takket være Dagsavisens siste side fikk vi 15. juli 2010 for øvrig vite at skiskytterlegenden Ole Einar Bjørndalen kan tenke seg å gå i demonstrasjonstog «for Nei til EU». Av de mange hundre svarene om EU i «Navn i nyhetene»-spal-ten i Dagsavisen er det kanskje ett som særlig skiller seg ut – med po-sitivt fortegn. Det sto på trykk 12. mai 2005, og ordene tilhører Thor Odinssøn, kjent hovedperson i en sterk TV-dokumentar, titulert som «tigger, egentlig musiker». Hans svar på spørsmålet «bør Norge inn i EU?» var klokkeklart: «Nei. EU er for stort.» Noen be-dre?

av jo Stein [email protected]

Selvangivelsen om EU

Høsten 2010 er det tilsynelatende kun ett sted EU-tilhengerne fremdeles er i flertall her til lands. Nei, det er ikke blant Høyres velgere.

ja. jeg syns ikke det før, men nå har jeg endret mening. det blir for dumt at vi liksom skal være

så fryktelig gjerrige og ikke ta del i fel-lesskapet når vi er verdens rikeste. det er fint med selvstendighet, men det får være måte på.

aleksander With, Idol-vinner

,,

jeg var ja-mann, men er blitt nei-mann. Som med veldig mange viktige valg her i livet må man

følge magefølelsen. jeg får veldig dårli-ge vibber av det pampeveldet, og måten det blir styrt på.

Petter Schjerven, programleder i NRK

,,

Page 18: Standpunkt 5 2010

18 organisasjonStandpunkt2010-5

landSMØte 2010:

Fokus på lokal-politikk og eØSI dag blir norsk kommunesektor påvirket av EU og EØS, men det er i liten grad tema i de politiske debat-tene. Dette var bakgrunnen for at Nei til EU for et år siden bestemte seg for å satse på kommunalpoli-tikk, og ansatte en egen kommunal-politisk sekretær. Gjennom satsnin-gen har Nei til EU nådd ut til svært mange lokalpolitikere over hele landet gjennom egne nyhetsbrev, og styret mener arbeidet bør både videreføres og videreutvikles. I september 2011 er det lokalvalg, og styret ønsker at Nei til EU skal bidra til å opplyse både lokalpoli-tikere og velgere om hvilke kon-sekvenser EU har for den norske kommunehverdagen. Blant tilta-kene som foreslås er kampanjema-teriell inn mot valget, skolering av egne tillitsvalgte og å arrangere en egen kommunalpolitisk konfe-ranse. EØS og kommunalpolitikk blir derfor sentrale saker på landsmøtet 2010.

eØS-utredninger I forrige utgave av Standpunkt omtalte vi prosjektet «Alternativer til dagens EØS-avtale», som drives i samarbeid mellom Fagforbundet, EL & IT-forbundet og Bondelaget, og hvor Sigbjørn Gjelsvik er pro-sjektleder. Dette arbeidet vil også stå sentralt for Nei til EU i året som kommer. Styret legger opp til at det skal lages en alternativ utred-ning sammen med alliansepart-nere. Den skal analysere hvordan andre avtaleformer enn EØS kan sikre norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, samtidig som de udemokratiske elementene i EØS-avtalen elimineres. Også arbeidet med Europa-utredningen skal vies oppmerks-omhet, både sentralt og lokalt. Nei til EU må forberede seg på den EØS-debatten som kommer når utredningen legger frem sitt arbeid og rapport høsten 2011.

Mange kjente ansikter!På årets landsmøte bør du se opp for kjente fjes. Både statsråder, par-tiledere og en EU-parlamentariker dukker opp. Sveriges Riksdag er representert, vi får besøk av en

Europaforsker og LO-toppene får du også høre. Det vil bli gode mulig-heter for skolering under lands-møtet: lørdag kan delegatene velge mellom fire spennende seminarer. Temaene som tas opp er: • EU og nordområdene, med inn-ledninger fra statssekretær i UD Erik Lahnstein og EU-ambassadør Janos Herman.• EUs helsedirektiv, hvor delega-tene skal få nok kunnskaper i rygg-sekken til å dra hjem til sine fylker og drive folkeopplysning. • Kampen om faste ansettelser, hvor det nye vikarbyrådirektivet vil bli grundig presentert og diskutert• Vi retter søkelyset mot mytene om Norge og EU – er vi egentlig 90 prosent medlem, og kommer egentlig 80 prosent av alle norske lover fra EU? Jo Stein Moen lover et spennende seminar hvor vi tar knekken på mytene! I hele år har lokal- og fylkeslag registrert sine arrangement i orga-nisasjonscupen, og konkurransen har vist at det er et imponerende høyt aktivitetsnivå i hele landet. For dem som er spent på resultatet, kommer vinneren til å bli behørig feiret under landsmøtefesten på lørdag – og kanskje blir det premier på flere?

av Hilde loftesnes nylénLandsmø[email protected]

kommer på landsmøtet: Gode gjester og deltakere garanterer et spennende landsmøte som vil legge grunnlaget for veien framover i 2011.

I styrets forslag til arbeidsplan for 2011 er prioriteringene klare. EØS og kommunalpolitikk blir hovedfokus for landsmøtet og for Nei til EU neste år.

FAKTA

landsmøte 2010n Landsmøtet er den viktigste møteplassen for nei-siden i Norge og det høyeste organet i Nei til EU.n Landsmøtet arrangeres i år på Radisson Blu Hotell på Gardermoen helgen 12-14. no-vember. n Landsmøtet utgjøres av valgte delegasjoner fra fylkeslagene og Ungdom mot EU, styret og de direktevalgte rådsmedlemmene. I tillegg kommer gjester.

Magnhild Meltveit kleppa dagfinn Høybråten

Søren Søndergaard kate Hansen Bundt jan davidsen

odd christian Øverland jonas Sjöstedt Bård-vegar Solhjell

Helge Solum larsen turid thomassen erik lahnstein

landSMØte 2010

Page 19: Standpunkt 5 2010

engasjerte debattanter møttes på konferanse om eUs datalagringsdirektiv på Universitetet i agder i slut-ten av september.

Konferansen samlet 55 studenter og andre interesserte personer. Møtet ble åpnet av regionsekre-tær i Nei til EU, John Øyslebø, og fylkesleder i Vest-Agder Nei til EU, Magnar Nomedal. De utfordret panelet: – Hvilke konsekvenser vil EUs datalagringsdirektiv ha for den enkelte innbygger og det norske samfunnet for øvrig?

eUs evaluering utsatt EU-ambassadør János Herman var først ut av innlederne som forsvar-te EUs datalagringsdirektiv. Han

sammenlignet direktivet med fotoboksover-våkningen av norske veier. – Direktivet er nødvendig for å bekjempe økende krimi-nalitet i EU. – EUs egen evaluering, som var planlagt gjennomført innen 15. september, drar ut i tid, opplyste han. Kanskje kommer den ikke før til nyttår. De andre innlederne var av-delingsdirektør i Post- og tele-tilsynet, Aslaug Hagestad Nag, statsadvokaten i Agder, Jostein Johannessen, leder i Politi juris-tene, Jan Olav Frantsvold, avde-lingsdirektør i Datatilsynet, Leif

T. Aanensen, advokat Jon Wessel-Aas i Den internasjonale jurist-kommisjon og nestleder Thomas Spence i Norsk Journalistlag.

Motstand i partieneEtter innledningene var det klart for debatt, og debattantene fra partiene var også i hovedsak skep-tiske til direktivet. – Taket er nådd. Så langt og ikke lengre, sa Frps fylkesleder i Vest-Agder, Tor Utsogn. – Direktivet er ikke til hjelp når det gjelder å ta de virkelig store kriminelle, mens det er småfiskene og alminnelige folk som må finne seg i å bli overvåket, sa han.

av john Øyslebø[email protected]

19organisasjon Standpunkt2010-5

At politikken frå Den europeiske unionen ofte botnar ut i tomme vendingar og store ord, er inga bombe. Noko av grunnen til at det er slik, er sjølve sjela til EU: Minste felles multiplum for felles politiske løysingar, trå varsamt og ikkje minst – tiltak som aldri må gå på kostnad av marknadslibera-listiske verdiar. No har EU lagt fram ein stra-tegi for å få kvinner og menn li-kestilte. Strategien varar fram til 2015. Etter det får vi vonleg tru at vi har komne eit stykke på veg mot likestilling i EU, sjølv om svenske forskarar nettopp la fram funn som syner at det kom til å ta minst 100 år før det vert likestilling på arbeidsmarknaden i Sverige. Strategien frå EU-kommisjonen inneheld mange gode saker: Få fleire kvinner sysselsette, arbeid for likeløn, arbeida for å få fleire kvinner inn i bedriftsstyre, for-sking og i politiske verv, kamp mot vald og kjønnslemlesting. Fleire kvinner i toppjobbar, fleire kvin-nelege entreprenørar og sjølvsten-dige næringsdrivande er heller ikkje å forakta.

Problema oppstår når EU skal utforma tiltak. Når tiltaket mot dei urimelege forskjellane mel-lom kvinner og menns deltaking i arbeidslivet er haldningskam-panjar, verkar strategien frå EU-kommisjonen noko tam. Eitt av dei mest konkrete tiltaka i

likestillingstrategien er å innføra ein årleg likelønsdag. På denne dagen skal medvitet til europea-rane auka om kor mykje lengre kvinner treng å arbeida for å tena det same som mennene. I strategien ligg det også at EU skal eksportera den europeiske likestillingspolitikken til land utanfor EU gjennom bistands-prosjekt, handelsavtalar og nabo-skapsavtalar.

Frå før veit vi at EUs handelsav-talar (EPA) gjer dei fattige kvin-nene fattigare. EU har i forhand-lingar med afrikanske, vestindiske land og landa i Stillehavsområdet kravd at landa skal opna markna-dene sine for import av varer frå EU. EU meiner at auka frihandel kjem til å koma dei afrikanske landa sin utvikling til gode, men kritikarane peiker på at lokale småbønder kjem til å verta danka ut av marknaden når dei skal kon-kurrera med det europeiske in-dustrialiserte jordbruket. I følgje dei sameinte nasjonane, produse-rer kvinner meir enn halvparten av maten på jordkloten og i Afrika sør for Sahara står kvinnene for 80 prosent av matproduksjonen. Det seier seg sjølv at desse kvin-nene ikkje kan ikkje konkurrera mot landbruksprodukt frå EU. Haldningskampanjar for å få fleire kvinner inn i bedriftsstyre vert til samanlikning eit grelt til-tak.

János Herman

Store ord og manglande verkemiddel

dld-deBatt i kriStianSand:

Møttes til debatt om datalagring

Mari katerås er en ak-tiv dame i nei til eU på Sørlandet. Hun er i høyeste grad en aktivist, og du fin-ner henne på stands og an-dre aktiviteter som finnes i nei til eU-regi.

Mari Katerås har klare meninger om det meste. Utallige leserinn-legg har hun sendt til media siden 1990-åra. Mari Katerås har vært ivrig EU-motstander siden tidlig på 1970-tallet. Hun følger daglig med i det som skrives i avisene og har selv sendt mer enn 200 leserbrev bare til regionavisa Fædrelandsvennen. Hun har også hatt forskjellige verv i Nei til EU opp igjennom. Mari bor sammen med søstera si, Torbjørg. Øystein Moi skriver på nettstedet moisund.com at det er to jenter med meninger om det meste av lokal, nasjonal og inter-nasjonal politikk. De er opptatt av alt fra at de prostituerte bør få ei

garantert minstelønn på et skikke-lig lønnstrinn til Lisboatraktaten. Huset preges også av søstrenes meninger. Skilt med slagord er fes-tet på terrassen på huset deres og skiltene blir oppdatert etter hvert som politikken skrider fremover. Politikk er som kjent ikke statisk.

engasjert mot eØS Mari er redd for at EU skal bli inn-ført bakveien i Norge, uten at folk helt skjønner hva som skjer. Og når det gjelder EØS-avtalen, som Mari kaller en husmannsavtale, har politikerne abdisert på viktige og mange områder. – Når flertallet går inn for å nøye etterleve EØS-avtalen, ad-ministrerer de EUs politikk. Gang på gang har de brusa med fjørene og sagt de vil gjøre det slik og slik. Men det er opp som ei løve og ned som en skinnfell. Særlig i valgkam-pene, mener Mari. EØS-avtalen er dynamisk og griper mer og mer om seg.

– Dette måtte politikerne som ville ha denne avtalen vite om. Men det ble skjult for det norske folk og tredd ned over hodet på oss. EØS-avtalen er bygd på EUs politikk, og var nok ment som et sklibrett inn i medlemskap. Det ble sagt da avtalen skulle underskri-ves at Norge bare kunne si nei til det som ikke passa. Det har til nå ikke skjedd. Er det politikere som putrer i mot, så skremmer EU alt de kan, og norske politikere kryper på knea, sier Mari. Nå er det Schengen-avtalen og hundrevis av utenlandske hel-searbeidere som jobber i norsk helsevesen som opptar Mari mest. Hun sitter nå hjemme i stua si og tenker tilbake på et par hektiske dager som standsvakt på stand for Nei til EU tidligere i høst på messa «Naturligvis» i hjemkommunen Evje og Hornnes.

av john Øyslebø[email protected]

n Hedmark Nei til EU og Oppland Nei til EU har i høst gjennom-ført en campingbilturné i fylke-ne med deltakelse på martnaer i Gjøvik, Hamar, Otta og Tynset. Tilsammen hadde de 17 hele dager på stand på martnaene. – Jeg hadde med meg lokale aktivister for fylker og lokallag på alle standsdagene. Det er et godt

middel for å bygge både lokallag og fylkeslag, sier regionsekretær Karl-Sverre Holdal. – Standene har vært godt besøkt på alle plassene, og folk gir gode tilbakemeldinger på at vi er synlige ute i marken. Totalt ble det vervet rundt 90 medlemmer. Bare på Tynset-martn ble det vervet hele 66 nye medlemmer.

eU-banner på veranda. Mari Katerås fra Evje og Hornnes: Mari Katerås og søstra Torbjørg har dekorert huset sitt med slagord mot EU og EØS. foto: moisund.com og john øyslebø (t.h.)

Mari kateråS Fra evje og HornneS:

Særpregetnei til eU-aktivist

av eva Marie Mathisenkvinnepolitisk sekretær nei til eU

vervet 90 medlemmer på stands-turné

kort & godt

koMMentar

Page 20: Standpunkt 5 2010

For mer informasjon om arrangementene, seneitileu.no/hva_skjer

Oktober30. oktober: ope møte om EUs datalagringsdirektiv i Førde.

November3. november: åpent møte om EUs postdirektiv på Kongsvinger.

8. november: åpent møte om EUs postdirektiv på Gjøvik.

12.-14. november: landsmøte i nei til eU. Radisson Blu, Gardermoen. For mer informasjon, se artikkel side 18.

16. november: åpent møte om EUs postdirektiv på Flisa.

18.-21. november: globaliseringskonferansen. Folkets Hus, Oslo. For mer informasjon, se egen sak på samme side.

26. november: konferanse om eU og norsk alkoholpolitikk, Håndverkeren, Oslo.

27. november: Rogaland Nei til EU arrangerer skoleringsseminar om aktuelle EU-tema i Haugesund.

Desember4. desember: Kl. 11.00. oslo nei til eUs julemarked, BLS-huset, Nordahl Bruns gt. 22 (Rett bak Blitz).

4|2010neitileu.no

Mens 66 prosent av folket er �mot EU-medlemskap, er de representert av et Storting der under 40 prosent er mot.

Mens bare 25 prosent �av velgerne sier ja til EU, er over 40 prosent av stortingsrepresentantene for.

Side 4-5

Verv & vinn!La det gå sport i det: Nei til EU lover flotte premier til dem som verver 3 eller

flere nye medlemmer.Side 15

Standpunkt

Jens, velgerne dine sier nei til EU(Dine også, Erna)

20. årgang. Opplag: 34 000

B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

MErEthE BaUStad ranUM:

LiV SignE naVarSEtE:– glad for EØS-utvalet Side 12

EkStra BiLag: kjemper for person-vernet

32 siders faktahefte

Nei til EUs skriftserie

vettS

pesialutgave | EU-guiden

EU-guiden

n Fem avgjørende tema: Folkestyre | Solidaritet |

Velferd og handel | Miljø og ressurser | Handlefrihet

n Slik styres EU n Test deg selv: EU-quiz

StOrtingEt i Utakt MEd FOLkEt OM EU

Side 8

– Eg har ingen tru på at den så-kalla «informasjonen» kjem til å bli politisk nøytral, seier leiar i den islandske nei-organisasjonen Isafold, Brynja Halldórsdóttir. Isafold er den nokså nystar-ta ungdomsorganisasjonen til Heimssýn, det islandske svaret på Nei til EU, og er dermed også sys-terorganisasjon til norske Ungdom mot EU. Dei to ungdomsorganisa-sjonane har hatt mykje samarbeid det siste året, og på Ungdom mot EU sin sommarleir var tre repre-sentantar for Isafold til stades og snakka om situasjonen på Island. eU opnar lommebokaEU skal no gå i gang med IPA (Instrument for Pre-Accession Assistance), eller som EU-kommisjonen sa i si offisielle pressemelding: «finansiell as-sistanse for å førebu seg på EU-medlemskap» [vår omsetjing]. – Millionar av euro skal brukast på å «hjelpe oss å implementere EU-lov», forklarar Brynja. – Det seier seg sjølv at dette ikkje vil bli nøytral informasjon. Det vil utelukkande gagne ja-sida. Dei unge EU-motstandarane er likevel positive, og har trua på at dei kan ta opp kampen med EU sitt propagandamaskineri. – Me byrjar å få opp aktivi-tetsnivået, og har vore på fleire skulebesøk, har halde fore-drag og verva nye medlemmar. Meiningsmålingane viser at folk flest er på vår side, og me merker at

folk er veldig interesserte i saka. – Framover har me mykje på plakaten, og skal ha fleire møte og debattar. På landsmøtet i no-vember skal me få vald inn endå fleire flinke folk i organisasjonen, og legge planar for det neste året, seier Brynja.

Mot overmakta I følgje økonomiansvarleg i Isafold, Baldur Halldórsson, er ja-sida for tida meir synlege på sagaøya enn nei-sida. Og det er mellom anna økonomien som held EU-motstandarane tilbake. – Dei islandske ja-organisasjona-ne har slått seg saman i «Sterkare Island» og er svært aktive. Dei ar-rangerer konferansar og møte, og får mykje plass i media. Norske Europabevegelsen var nettopp innom, og dei støttar ja-sida her på fleire måtar, seier han. Brynja Halldórsdóttir meiner folkefleirtalet står mot pengemakt på Island. – Me har mange folk med oss, og veks for kvar dag. Men ja-sida har rike vener og store ressursar å bruke på å overbevise folk. – Det er godt å vite at me har støtte frå dykk og andre, for me kjempar mot ei overmakt, slår Brynja fast.

jafolket på islandstur23.-26. september var styret til Europabevegelsen, med Paal Frisvold i spissen, på studietur til Island. I følgje eigne nettsi-der for å «gjøre seg bedre kjent

med medlemskapsforhandlin-gene som snart åpnes med EU-kommisjonen». I tillegg til besøk på den norske ambassaden, møte med det islandske utanriksdepar-tementet og LO, arrangerte dei eit ope møte universitetet i Reykjavik. På møtet snakka Joe Borg, tidle-gare utanriksminister på Malta, om fiskeriproblematikken. – Fiskerispørsmålet er svært viktig for oss islendingar, og det er heile tida aktuelt. I det siste har me fått EU på nakken på grunn av makrellen som no er komen inn i våre farvatn, og generelt er

me svært ueinige om korleis ein skal forvalte ressursane i havet. For mange er fiske ein av dei vik-tigaste grunnane til å vere mot EU-medlemskap, seier Brynja. – Joe Borg har vore fiskerikom-missær i EU, og uttala på møtet i Reykjavik at det er fullt mogleg å finne ei løysing på fiskerisamar-beidet som er akseptabel for begge partar. Det trur me uansett ikkje på, legg Brynja Halldórsdóttir til.

av Sigrid Z. [email protected]

endepunkt «Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape»tHorBjØrn jagland, Dagbladet 12. mars 1994.

neste Standpunkt Frist for innsendte bidrag til nummer 6-2010 er 1. desember.

Tilbake til bulgarsk

nivå

For mer informasjon om arrangementene, sewww.neitileu.no/hva_skjer/

Januar17. januar: Askøy Nei til EU har årsmøte på Kleppestø. Kl. 18.00.25.-27. januar: Landsmøte i Ungdom mot EU går av stabelen på Mysen i Østfold.

Februar6. Februar: Årsmøte i Akers-hus Nei til EU. Arbeidersamfunnets plass 1, Oslo, kl. 18.00. 13. februar: Bergen Nei til EU har ekstraordinært årsmøte. Øvre-gaten 25. Se http://www.neitileu.no/bergen for oppdatert info.14. februar: Tønsberg og Nøt-terøy Nei til EU. Fellesmøte med foredrag. Separate årsmøter for lagene. Sted: Avholdsfolkets hus, Tønsberg.23. februar: Buskerud Nei til EU har årsmøte på Folkemusikksentret i Prestfoss.23. februar: Årsmøte i Sør-Trøn-delag fylkeslag arrangeres på Bak-ke gård. Trondheim lokallag har års-møte samme dag, samme sted.

Mars5. mars: Vestfold Nei til EU. Års-møte. Sted: Grønt Fagsenter, Gjen-nestad, kl 19.00.7.-9. mars: Vårkonferanse i Ung-dom mot EU 6-9. mars. April4.-5. april: Landskonferanse for Nei til EU. Tema: Klima og EU. Oslo.6. april: Rådsmøte i Nei til EU.

Nei til EU ble «ukas helt»Rød Ungdoms nettsider kåret Nei til EU til «ukas helt» etter landsmøtet på Sørmarka.

«Etter å ha fått 3000 nye med-lemmer i fjor, er Nei til EU med sine 28000 medlemmer den tredje stør-ste politiske medlemsorganisasjo-nen i Norge etter Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Det er utro-lig viktig for organisasjonen at den beholder sin styrke og vokser også i tider der EU ikke står direkte på dagsorden, rett og slett fordi gras-rotmobilisering er det eneste for-trinnet Nei-siden har overfor en Ja-side som sitter med bukta og begge endene i Stortinget, ledelsen i Ar-beiderpartiet og i de store mediene. På grunn av glitrende organisato-risk og politisk arbeid mot EU kårer vi Nei til EU til Ukas Helt!» heter det på nettsidene til Rød Ungdom.

standpunktEndepunkt «Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape»THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994.

Nummer 1-2008

Kalender

B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass 1 0181 Oslo

NEI TIL EUs MEDLEMSAVIS

KAMPEN MOT TJENESTEDIREKTIVET:

Fellesforbundet krever veto Seiersglade delegater og tilskuere reiste seg og applauderte da Fellesforbundet med overveldende flertall gikk inn for at Norge må bruke reservasjonsretten mot EUs tjenestedirektiv.

– La oss ikke få et tjeneste-direktiv som skal bestemme over vårt arbeidsliv. Vi må selv finne virkemidlene i kampen mot sosial dumping og økonomisk kriminalitet, sa Stein Aamdal fra talerstolen.

Ales Ree: Beklager slagside i NRK-program om 1994Side 4-5

Margot Wallström: Vil ha EU-kunnskap i skolene Side 7

Karina Rohr Sørensen: –Fri flyt vinner alltid i EUSide 8

Maria Hagberg: – EU gjør menneskene til varerSide 10-11

Side 14, 15 og 16

HEMING OLAUSSEN: SETT EU PÅ MILJØMUSEUM!Side 2

Neste Standpunkt Frist for innsendte bidrag er 10. februar.

Margot Wallström:

EU-sex på YouTube – «en genistrek»EU-kommisjonens sex-fikser-te filmsnutt på YouTube, tidli-gere omtalt her i Standpunkt og i utallige andre media, dis-kuteres fortsatt. På de svenske sosialdemokratenes webavis, Aktuelt i politiken, stiller EU-parlamentarikeren Anna Hedh spørsmålet: – Hvor sexy er EU egentlig?

Hedh tar utgangspunkt i EU-kommisjonens «Come together»-snutt, og sier at hun er så inderlig trøtt av dagens reklame som i så stor grad inne-holder seksuelle antydninger.

– Jeg synes det er bra at EU-kommisjonen legger ut filmer på YouTube, men akkurat den-ne kunne de ha spart seg, skri-ver hun.

EU-kommisjonens Margot Wallström svarer at hun synes den aktuelle filmsnutten var en genistrek.

– Videoklippet ble laget fo-ran lanseringen av EUs media-program. Det er en av fire korte filmer med klipp fra kvalitets-filmer som har fått EU-støtte, som «Amélie fra Montmartre», «Farvel, Lenin» og «Slik som i himmelen». Takket være disse klippene har millioner av men-nesker funnet EU-hjørnet på YouTube. Siden i sommer har vi publisert 77 videoklipp på EU-tube, som har hatt over 7 millio-ner treff hittil, skriver den sven-ske EU-kommissæren.

Margot Wallström beretter videre at folk ikke bare har tit-tet på videoklippet om kjærlig-het, men også filmsnutter med informasjon «om alt fra kam-pen mot brannene i Hellas, ut-viklingsbistand og klimafor-andringer til grensekontroller, forbrukerbeskyttelse og kultur-støtte til europeisk film».

– Som kommissær med an-svar for kommunikasjon er jeg stolt over å kunne presentere EU på EUtube, der de fleste bru-kerne er unge mennesker som vi ellers ikke når i vår daglige kom-munikasjon, skriver Wallström. Inge Matland

EU-kommisjonens videosnutter finner du her:http://youtube.com/user/eutube

Worst EU Lobbying Award ble i desember delt ut for tredje gang av organisasjonene Corporate Europe Observatory, Friends of the Earth Europe, LobbyCon-trol og SpinWatch. Hensikten er å øke offentlighetens kjenn-skap til den omstridte lobby-praksisen i Brussel. Fjorårets verstinger ble de tyske bilfabrikantene BMW, Daimler og Porsche. De har

WORST EU LOBBYiNG AWARD: Av Morten Harper

Årets lobby-verstinger

stått sammen om en massiv lobbykampanje som har ut-vannet og forsinket kravene til CO2-utslipp fra biler i EU. Tyske Atomic Forum, en interesseor-ganisasjon for atomindustrien, fikk prisen Worst EU Green-wash (verste grønnvasking) for en kampanje som skulle gi inn-trykk av at kjernekraft var mil-jø- og klimavennlig energi. Hen-sikten var å få oppslutning om

Høytidelig overrekkelse: En særdeles anonym representant for BMW, Daimler og Porsche får overrakt verstingeprisen under den satiriske seremonien på Witloof Bar i Brussel foto: sadaine/foee

Tyske bilfabrikanter er kåret til fjorårets verste EU-lobbyister.fortsatt drift av gamle reakto-rer. De satiriske prisene kåres gjennom en åpen nettavstem-ning, etter at arrangørene har nominert de verste kandidate-ne. Både privatpersoner og or-ganisasjoner kan sende inn for-slag. Full begrunnelse og omta-le av de andre kandidatene på prisens nettside: www.worstlobby.eu/2007

Er EU en umulighet?DN skriver i en leder 28. desember om den sterke motstanden mot EU-medlemskap hos det norske folk, Avisen refererer noen av årsakene, og legger selv til enda et argument, nemlig at våre

politikere unnlater å diskutere spørsmålet.DN har helt rett i sin analyse, men jeg er redd det

ikke vil føre noe steds hen. Nordmenn er av natur et svært endringsvegrende folk, og styres i denne saken av følelser.

Det betyr ikke at Norge trenger å forbli utenfor EU. Den enkleste måten er rett og slett at EU bestemmer seg for å «straffe» verdens rikeste og mest selvopptatte land. Ved å innføre eksklusivt tollregime mot norske va-rer vil vår økonomi raskt strupes og bli redusert til bul-garsk nivå. Da, men først da, vil EU-motstanden bli bor-te. Norske politikere som ønsker medlemskap bør derfor be Brussel om den nødvendige hjelpen.

Jon Aabye, Oslo

Rett skal være rett. Det finnes en rekke debattanter som skriver glitrende «nå-må-vi-inn-i-EU-dere»-innlegg i norsk presse. Som en service overfor våre lesere vil vi nå og da trekke frem noen av ja-sidens debattperler. Dagens bidrag er et leserbrev fra Dagens Næringsliv:

neitileu.no 5|2010Standpunkt

På SiSte

kalender

Fra ProFeSSorMUnn

vi Minner oM

Bloggpost fra Jan Erik Grind-heim, associate professor ved Universitetet i Agder og leder for «European

Integration Summer School» på bloggen http://beritsolli.wordpress.com 27.april 2010

n «Når Ja-siden snakker om EU stopper klokkene i lokalet (...) Vi har tapt to ganger. Noe er åpenbart galt i hvordan EU legges frem som et prosjekt for fred og fremgang i Euro-pa. Folk kjøper ikke våre argu-menter, men de kjøper absolutt alt som kommer fra Nei-siden. Hvorfor det? Min begrunnel-se for å være en sterk tilhenger av EU og en sterk tilhenger av norsk medlemskap i EU, er også 1938, første og andre verdens-krig, kommunismen og nazis-men. Dette må være med i et Ja til Unionen. Problemet med den norske Ja-siden er at den ikke tør å si klart og tydelig Ja til det Nei-siden sier Nei til. Dessu-ten må EØS-avtalen tas opp til en grundig debatt, for det må være det mest absurde politiske selvmord noe folk noengang har gitt seg inn på.»

iSlandSk eU-kaMP SPiSSar Seg til:

eU sponsar ja-kampanje

Globaliseringskonferansen 2010globaliseringskonferansen er norges største politiske konferanse, og samlet nesten 2000 deltakere ved forrige konferanse i 2008.

I år byr vi på et bredt og spennende pro-gram, med debatter, seminarer, foredrag, workshops, teater, film, konserter og mye mer. Vi håper du vil bli med på årets mest spennende konferanse! Globaliseringskonferansen arrangeres av

nettverket Norges Sosiale Forum (NSF). Nei til EU er bidragsyter til konferansen, både gjennom å arrangere flere møter, og ved å ha en stand der hele helgen. Nei til EU og Ungdom mot EU arrangerer møter om EUs likestillingsarbeid, EUs kampgrupper og asylpolitikk og Schengen-avtalen- For fullstendig program og praktisk informasjon gå inn på våre nettsider www.globalisering.no. Der kan du lese om alle møtene og finne info om innlederne.

Fleirtal mot eU. Meiningsmålingane på Island viser stort nei-fleirtal. Bilete frå Ungdom mot EU sin studietur til Island tidlegare i år, frå venstre Baldur Halldórsson, Brynja Halldórsdóttir, Tale M. Dæhlen og Eirik S. Lie (UmEU). foto: stian nicolajsen

Medan den islandske økonomien framleis er i nedgang, skal EU bruke stadig meir pengar på informasjonskampanjar om unionen og den eventuelle islandske medlemskapen.