Arbeidsrettsgruppen

Stein Evju

Arbeidsmarked, organisasjoner og tariffavtaleforhold En enkel introduksjon i tekst, tall og bilder

Arbeidsnotater 2012:2 Working Papers in Labour Law

Introduksjon

At jeg i det hele tatt gjør noe slikt som å sette sammen dette materialet, kan jeg takke et mangeårig samarbeid med Torgeir Aarvaag Stokke for. Hans arbeid bragte frem et vell av ny kunnskap om det kollektive arbeidslivet, dets aktører og tariffavtalerelasjoner. Hans ualminnelige dyktighet til å arbeide i grensefeltet mellom samfunnsvitenskap og jus og hans dype forståelse av rettsnormene og deres betydning på arbeidslivets område var en styrke i hans eget arbeid og en styrke for oss som fikk ta del i det og av det. Denne lille oversikten er satt sammen for å være en enkel introduksjon, vel vitende om at den ville sett annerledes ut om Torgeir hadde hatt regien. Siktemålet med dette arbeidsnotatet er at det skal kunne tjene som en grunnleggende orientering om empiriske forhold som har med arbeidsmarkedet, arbeidslivet og kollektivarbeids-rettslige relasjoner å gjøre. Stoffet er ikke ment til memorering; det er bare ment som en hjelp til å få en viss oversikt over trekk ved norsk arbeidsliv som har betydning også i en arbeidsrettslig sammenheng. Det er mange problemstillinger og referanser i arbeidsretten, ikke minst de kollektive arbeidsretten, som er lettere å forstå med en viss kunnskap om faktiske forhold på området.

Jeg håper derfor dette lille skriftet kan være til nytte. Og, har noen noe å sette fingeren på, håper jeg å få høre om det.

Institutt for privatrett Kongsberg/Oslo, januar 2012

Stein Evju

Innholdsoversikt

Arbeidsstyrken .................................................................................................................. 3

Hvor mange og hvem er i arbeidsstyrken? ................................................................... 3

Hvordan arbeider de som arbeider? ............................................................................ 10

Fra ansettelsesformer til arbeidstid ................................................................................. 14

Arbeidsstedene ................................................................................................................ 21

Hvor arbeider de som arbeider? .................................................................................. 21

Sysselsettingsfordelingen mellom næringer ............................................................... 21

Virksomheter og sysselsettingsfordelingen mellom dem ........................................... 23

Organisasjoner, sysselsetting og tariffavtaleforhold ................................................... 26

Referanser ....................................................................................................................... 38

Arbeidsstyrken Hvor mange og hvem er i arbeidsstyrken?

Befolkning og arbeidsstyrke – tall og begreper Norges befolkning var praktisk talt fem millioner høsten 2011 ‒ ialt 4 973 029 personer per 1. oktober 2011, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).1

Den samlede arbeidsstyrken i Norge utgjør dermed omkring 2,6 millioner personer. De begrepene vi opererer med her, er definert i statistisk sammenheng slik det fremgår av boksen:

Mer enn 3,6 millioner er i den aldersgruppen som i statistisk sammenheng regnes som aktuelle for arbeidsmarkedet – 15 ‒ 74 år. Men av disse står vel én million «utenfor arbeidsstyrken». Det er personer med pensjon, uføre, langtidssyke m.fl., og dessuten personer under utdannelse. Den siste gruppen utgjør litt mer enn en fjerdedel av samtlige som står utenfor arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken omfatter dermed også andre enn arbeidstagere (lønnstagere). Selvstendige yrkesutøvere (egensysselsatte) inngår også i arbeidsstyrken. Det samme gjør personer som er arbeidsledige; dette er personer som står til rådighet for arbeidsmarkedet og som søker innpass, selv om de av ulike grunner ikke har arbeid ‒ ikke er sysselsatte ‒ på et gitt tidspunkt.

Se neste side for en enkel oppstilling av hvordan de sysselsatte fordelte seg på grupper de siste tre årene.

1 Jfr. www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/tab-2011-11-17-01.html.

Befolkningen er summen av arbeidsstyrken og personer utenfor arbeidsstyrken (uten aldersavgrensning)

Arbeidsstyrken (de yrkesaktive) er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige.

Sysselsatte er personer med inntektsgivende arbeid.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks. Prosenten regnes av arbeidsstyrken.

Statistikkdefinisjoner, jfr. Statistisk Sentralbyrå www.ssb.no/arbeid/

4

For 2009, 2010 og per 3. kvartal 2011 fordelte de sysselsatte seg som følger:

Sysselsatte ialt 2508 2 508 2 537

Lønnstagere 2306 2 315 2 358

Selvstendige 196 188 174

Familiearbeidere 6 5 4 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken

Det har vært en stadig vekst i befolkningen i efterkrigstiden. Likeledes har det vært en stadig, og relativt jevn, vekst i arbeidsstyrken og dermed også i sysselsatte. Se figuren nedenfor her.. Men det har også vært en betydelig vekst i antallet personer som står utenfor arbeidsmarkedet. Allerede i 2003 var det flere personer på uføretrygd i Norge enn det var sysselsatte i industrien.2 Dette har ikke endret seg; i 2010 var den samlede industrisysselsettingen vel 280 000 personer, antallet uføretrygdede var i overkant av 300 000. Det utgjorde halvdelen av alle som da var utenfor arbeidsstyrken.3

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken; egengenerert graf.

2 Jfr. NOU 2003: 13 Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs, 118. 3 Kilder: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken, og Prop. 1 S (2010–2011), 28.

5

Deltagelsen i arbeidsmarkedet varierer med kjønn. Her har det skjedd store endringer i løpet av de siste 40 år. Kvinners yrkesdeltagelse har økt vesentlig – og har vært en vesentlig faktor for utviklingen av arbeids- og næringsliv over en bred front. Som figuren nedenfor viser, har antallet kvinner i arbeidsstyrken fordoblet seg fra 1972 til 2010, fra i overkant av 600 000 til over 1,2 millioner.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken; egengenerert graf.

Yrkesdeltagelsen er et begrep for hvor stor andel av personer i det aldersspennet som inngår i arbeidsstyrken, som er yrkesaktive. Yrkesdeltagelsen i Norge er høy i et komparativt perspektiv, jfr. figuren nedenfor:

6

I internasjonalt perspektiv ser vi ser det samme bildet når det gjelder kvinners yrkesdeltagelse:

Yrkesdeltagelsen i Norge er høy i et internasjonalt perspektiv både for menn og for kvinner. I 2011 var yrkesdeltagelsen i Norge ca. 72 % totalt, for menn 74,5 % og for kvinner 68,9 % i 3. kvartal.4 Differansen mellom yrkesdeltagelsen for menn og kvinner er altså snaue 6 prosentpoeng. Som grafen «Personer i arbeidsstyrken efter kjønn 1972‒2010» foran viser, er kjønnsdifferansen redusert over tid, og den er liten sett i et internasjonalt perspektiv.5

Jfr. videre neste side.

4 Se http://www.ssb.no/aku/tab-2011-11-02-05.html. 5 Jfr. Prop. 1 S (2010‒2011), 28.

7

Personer i arbeidsstyrken (15-74 år), efter kjønn. Utvalgte land. 2007. Prosent av personer i hver gruppe

For Norges del er bildet i alt vesentlig det samme når kvinners og menns deltagelse grupperes efter alder, det vil si at forskjellene i yrkesdeltagelse er omtrent på samme nivå uavhengig av aldersgruppe. Se graf neste side.

8

Yrkesdeltagelse efter kjønn, og alder. 1980 og 2010.

Kilde: Statistisk årbok 2011; Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå.

Her ser vi også hvordan yrkesfrekvensen har endret seg, det vil si andelen av en gruppe som er yrkesaktive. Mens yrkesfrekvensen har falt noe for menn, har den økt ganske sterkt for kvinner i løpet av de siste 30‒40 år:

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Deltagelsen i arbeidslivet varierer også med alder. Yrkesdeltagelsen er høyest blandt personer i 30-årene;i denne aldergruppen deltar 90 % i arbeidslivet. Personer under 20 år har lav deltagelse, som følge av skolegang. Ellers faller deltagelsen noe, og jevnt, fra

9

40-årsalderen til 60-årsalderen. Derefter faller den mye ved 62 år og ved 67 år, hvilket henger sammen med overgang til AFP og alderspensjon.6

Utenlandsk arbeidskraft har alltid vært en del av det norske arbeidsmarkedet. Fra 1954 har vi hatt et felles nordisk arbeidsmarked.7

Disse tallene er gjennomstrømningstall. De forteller ikke hvor mange utenlandske arbeidstagere det finnes i det norske arbeidsmarkedet på et gitt tidspunkt – det som gjerne betegnes «beholdningen» av arbeidsinnvandrere. Det kan variere hvor lenge den enkelte oppholder seg her, men mye av arbeidsmigrasjonen har vært kortvarig. Beholdningen av individuelle arbeidstagere fra nye medlemsland med gyldig oppholdstillatelse i perioden 2004‒2009 nådde nesten 70 000 i 2008, men lå ellers lavere. Legger man til registrerte utstasjonerte arbeidstagere, tilsvarte dette nesten 100 000 arbeidstakere fra de nye EU-landene. Men parallelt med dette økte beholdningen av arbeidsinnvandrere fra «gamle» EU-land og andre land utenfor Norden, fra vel 15 000 i 2004 til nær 40 000 i juli 2009. I tillegg kom nesten 20 000 utstasjonerte arbeidstagere fra gamle EU-land. Samtidig økte antallet svensker og andre nordiske arbeidstakere fra ca. 48 000 i 4. kvartal 2005 til ca. 70 000 i samme kvartal 2009.

Ikke-nordiske borgere har vært undergitt ulike regimer med krav om oppholds- og arbeidstillatelse efter fremmedlovgivningen (nå utlendingsloven). Med EØS-avtalen ble det åpnet for fri arbeidsinnvandring fra andre EØS-land fra 1. januar 1994. Dette ble utvidet med EU-utvidelsen per 1. mai 2004, men med overgangsordninger for de nye EU-landene frem til 1. mai 2009. Dette har bragt med seg en sterk vekst i arbeidsinnvandringen. I perioden fra mai 2004 til mai 2009 ble det innvilget omring 150 000 nye arbeidstillatelser og 136 000 fornyelser til individuelle arbeidstagere fra nye EU-land. Ca. 90 % var menn, og over to tredjedeler var fra Polen. I tillegg økte antall registrerte utstasjonerte arbeidstagere fra et par tusen i 2004 til vel 24 000 i 2008, og etter en liten nedgang i 2009 har tallet fortsatt å øke. I tillegg kom et ukjent antall uregistrerte, hvorav mange kvinner som måtte ta til takke med uformelt arbeid.

8

Samlet sett er dermed beholdningen av ikke-norske borgere i den norske arbeidsstyrken omkring 200 000 personer.

Ser vi på den første av grafene foran, ser vi at det har vært en tydelig økning av arbeidsstyrken også i årene 2003 til 2010. Ifølge registeranalyser økte beholdningen av sysselsatte fra 2003 til 2008 med 271 000 personer. Av disse hadde 75 000 bakgrunn fra nye EU-land, 39 000 fra Norden, Storbritannia, Tyskland og Nederland, mens vel 60 000 kom fra andre land (hvorav en god del fra EU/EØS). Ca. 96 000 var norske. 6 Se Prop. 1 S (2010‒2011), 28. 7 Se nå Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked, av 6.mars 1982 (i kraft 1.august 1983), som

erstatter den tidligere overenskomst av 22.mai 1954. 8 Kilde: Fafo/Frischsenteret (upubliserte tall, 2011).

10

Norske arbeidstagere stod altså for vel en tredjedel og arbeidstakere fra EU/EØS for over halvparten av den registrerte sysselsettingsveksten de første fem årene etter EU-utvidelsen.9

Hvordan arbeider de som arbeider?

Hovedregelen i norsk arbeidsrett er som kjent «fast» ansettelse, det vil si at arbeidstagere skal ansettes i et tidsubestemt løpende arbeidsforhold. Adgangen til midlertidig ansettelse er begrenset. Midlertidig ansettelse kan ha to former ‒ for en bestemt tid eller for et bestemt arbeid.

Andelen midlertidig ansatte av den totale sysselsettingen i Norge er forholdsvis beskjedent. Grafen nedenfor gir en indikasjon.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken; egengenerert graf.

Som grafen indikerer, er antallet personer med midlertidig ansettelse ikke så stort. Det fremgår av tabellen nedenfor.

Midlertidig ansatte. Antall i 1 000 Årsgjennomsnitt 2010 2011

2009 2010 2. Kvartal

3. Kvartal

4. Kvartal

1. Kvartal

2. Kvartal

3. Kvartal

186 192 202 205 186 173 189 202 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken. 9 Kilde: Frischsenteret (upubliserte tall, 2011). Tallene omfatter bare personer med over 1G i inntekt.

11

Dermed er andelen midlertidig ansatte heller ikke så stor, tallmessig sett. Grafen på neste side viser at andelen har ligget godt under 10 % av alle sysselsatte i perioden 2009‒2011. Selv om vi korrigerer for sysselsatte som ikke er lønnstagere, ligger nivået under 10 %. I internasjonal sammenheng er dette et lavt tall.

Midlertidig ansatte i prosent av alle sysselsatte. 2009-2011. Tall over kurven angir presise prosenttall.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken; egengenerert graf.

Kategorien «midlertidig ansatte» omfatter flere ulike ansettelsesformer. I statistikksammenheng skilles det mellom arbeidstagere på arbeidsmarkedstiltak, lærlinger og praktikanter, ansatte på engasjement eller prosjekt, ekstrahjelp og vikarer. De to siste kategoriene utgjør den største delen av midlertidige ansettelser. Grafen på neste side gir en enkel illustrasjon av dette.

Jeg har trukket ut tallene for 3. kvartal i hvert år. Det registreres gjennomgående et høyere antall midlertidig ansatte i 3. kvartal enn i andre kvartaler i et år; det gjelder heler perioden fra 1996 til 2011. Et årsgjennomsnitt for antallet midlertidig ansatte vil dermed ligge noe lavere enn tallene for 3. kvartal.

12

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken, Arbeidskraftundersøkelsene; egengenerert graf.

Det er små forskjeller mellom kjønnene med hensyn til antall midlertidig ansatte i arbeidsmarkedstiltak, i lærling- eller praktikantforhold og i engasjement eller prosjektansettelse. Det er en viss forskjell i kategorien ekstrahjelp, men forskjellen er betydelig i kategorien vikarer, slik grafen nedenfor illustrerer.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken, Arbeidskraftundersøkelsene; egengenerert graf.

Ekstrahjelp og vikarer. Efter kjønn Tall for 3. kvartal. Antall i 1000. 2006-2011

13

Ved siden av midlertidige ansettelser er ut og innleie av arbeidskraft også en faktor i sysselsettingsbildet. I 2000 ble utleievirksomhet liberalisert; det ble da åpnet adgang til å leie ut arbeidstagere innenfor elle næringsområder. Samtidig fikk arbeidsmiljøloven av 1977 regler om begrensninger i adgangen til innleie, i § 55 K og § 55 L (og tilsvarende i loven om statens tjenestemenn, 1983). Bestemmelsene finnes nå igjen i arbeidsmiljøloven av 2005 § 14-12 og § 14-13.

Utleievirksomhet har naturlig nok hatt en vekst efter liberaliseringen. Fellesbetegnelsen for bransjen er «bemanningsbransjen»; den omfatter i tillegg til utleie av arbeidskraft også rekrutteringstjenester og enkelt andre tjenester. Ca. 93 % av omsetningen i bransjen skriver seg fra arbeidsutleie. Grafen nedenfor gir ikke omsetningstall i kroner, men antall utfakturerte timer.

Kilde: NHO Service

Omfanget av utleievirksomheten varierer ganske mye mellom fylker og landsdeler; likeledes er det store variasjoner mellom yrkesområder eller næringer. Bygg- og anlegg er den næringer der ut-/innleievirksomheten er størst.

Antallet ansatte i bemanningsforetak (utleiefirmaer) varierer endel fra år til år. Målt i gjennomstrømningstall svingte antall arbeidstagere mellom 50 000 og 60 000 i årene 2000 til 2005, mens i årene 2006‒2010 har antallet svingt mellom 85 000 og 90 000. Målt i antall personer svarer de siste tallene til 3,5‒4,1 % av sysselsatte lønnstagere. Kjønnsfordelingen de siste årene har vært 48‒49 % menn og 51‒52 % kvinner.

Ansatte i bemanningsforetak står for en mindre andel av utførte årsverk enn antallet kan indikere. Det har sammenheng med at få arbeider fulle årsverk. Det typiske er at man har et eller flere korttidsoppdrag. I 2010 var det ca. 92 000 personer som i kortere eller

14

lengre tid arbeidet gjennom bemanningsbransjen. Disse leverte i løpet av året nesten 22 000 årsverk. Dette utgjorde ca. 1 % av årsverkene i Norge totalt og gir et bilde av omfanget også over tid. De senere årene har bemanningsbransjens andel av utført årsverk vært ca. 1 ‒ 1,2 %.10

Fra ansettelsesformer til arbeidstid

Mens andelen midlertidig ansatte er lav i internasjonal sammenheng, stiller det seg annerledes når det gjelder deltidsarbeid. Grafen nedenfor viser det i oversikt, med tall fra 2004.

Da hadde Norge den tredje-fjerde høyeste deltidsarbeidsraten for kvinner, med nesten 44 % av alle kvinner i lønnet arbeid, og den nest høyeste deltidsarbeidsraten for menn, med 13 %. For menn var dét en nesten dobbelt så høy rate som gjennomsnittet for menn i EU- og EFTA-landene. Samlet sett var andelen deltidssysselsatte av sysselsatte totalt 27,9 % i Norge, sammenlignet med gjennom-snittlig 17,6 % i EU- og EFTA-landene. Det var bare Nederland som hadde en høyere andel deltidssysselsatte enn Norge. Det var stor variasjon mellom landene når det gjelder deltidssysselsetting, fra 2,7 prosent i Slovakia til 45,2 i Nederland. Slike forskjeller finnes fortsatt. Noe av dette ser vi tydeligere i en mer konsentrert graf:

10 Kilde: NHO Service, www.nhoservice.no/article.php?

articleID=49&categoryID=163

15

Andelen deltidssysselsatte i det norske arbeidsmarkedet har holdt seg høy over lang tid, og den har økt noe i senere år, slik grafene nedenfor her viser.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken; egengenerert graf.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken; egengenerert graf

I statistisk sammenheng skilles det mellom «kort deltid» og «lang deltid». Kort deltid er da arbeidstid fra 1 til og med 19 timer per uke, mens lang deltid, enkelt sagt, er arbeidstid fra 20 timer per uke til nær opptil heltidsarbeid. Andelen som arbeider kort deltid og lang deltid er samlet sett relativt lik, og i alt arbeider ca. 25‒26 % av de sysselsatte deltid. Her er det imidlertid store forskjeller mellom kjønnene. Tabellen på neste side gir en oversikt.

16

Sysselsatte efter kjønn og arbeidstid i prosent av sysselsatte i alt. Årsgjennomsnitt

År Kort deltid2

Lang deltid3 Heltid4 Kort

deltid Lang

deltid Heltid Kort deltid

Lang deltid Heltid

Ialt Ialt Ialt Menn Menn Menn Kvinner Kvinner Kvinner

1972 9,8 12,4 77,8 3 5,4 91,6 21,6 24,6 53,8 1975 10,1 13,4 76,6 3,1 5,6 91,3 21,5 26,1 52,4 1980 11,5 15,5 72,9 3,9 5,9 90,2 22,7 29,8 47,5 1985 12,5 15,9 71,6 4,6 6 89,4 23,2 29,4 47,4 1986 12,8 15,6 71,6 4,8 5,6 89,6 23,2 28,9 47,9 1987 13,2 15,1 71,7 5,5 5,7 88,8 23,3 27,5 49,3 1988 .. .. .. .. .. .. .. .. .. 1989 13 13,4 73,6 4,5 3,9 91,6 23,7 25,2 51,1 1990 13,4 13,2 73,4 5 3,8 91,2 23,5 24,6 51,8 1991 13,5 13,2 73,3 5,1 4 90,8 23,4 24,2 52,4 1992 13,2 13,6 73,1 5,4 4,4 90,2 22,5 24,6 52,9 1993 13,1 14,1 72,9 5,4 4,3 90,2 22,1 25,5 52,4 1994 13,2 13,2 73,5 5,6 3,9 90,5 22,3 24,2 53,5 1995 13,2 13,3 73,4 5,5 3,9 90,6 22,4 24,3 53,3 1996 13,1 13,3 73,6 5,6 4,4 90 21,9 23,9 54,2 1997 12,6 13,5 73,9 5,6 4,1 90,3 20,8 24,6 54,6 1998 12,5 13,4 74,1 5,6 4,1 90,3 20,5 24,3 55,2 1999 12,6 13,8 73,7 6 4,4 89,6 20,1 24,6 55,3 2000 12,2 13,3 74,4 6,3 4,1 89,5 19,1 23,9 57 2001 12,3 13,6 74,1 6,5 4,6 88,9 18,9 23,9 57,2 1 Tallene før og etter 1988 er ikke helt sammenlignbare. For perioden 1972-1987 er tallene basert på faktisk

arbeidstid, men tallene deretter gjelder avtalt (eventuelt vanlig) arbeidstid. Ved å bruke avtalt arbeidstid framfor faktisk, øker heltidsandelen med ca. 2 prosentpoeng (på bekostning av lang deltid) for såvel kvinner som menn i alt.

2 1-19 timer pr. uke.

3 For 1972-1987 20-34 timer pr. uke, senere år 20-36 timer med unntak av personer med arbeidstid 32-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid.

4 For 1972-1987 35 timer og over, senere 37 timer og over medregnet personer med arbeidstid 32-36 timer som oppgir at dette utgjør heltid.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken.

Her ser vi at det er langt færre menn enn kvinner som arbeidet både «kort deltid» og «lang deltid». Totalt er andelen kvinner som arbeidet deltid, betydelig større enn for menn. Med den utjevningen i yrkesdeltagelse om har funnet sted, betyr det også at antallet kvinner som arbeider deltid, er vesentlig større enn antallet menn.

Dette ser vi enda tydeligere hvis tallene trekkes sammen til å omfatte begge kategorier av deltidsarbeid. Se tabellen på neste side.

17

Deltidsarbeid. Prosentandeler efter kjønn. 1972-2001

Ialt Menn Kvinner 1972 22,2 8,4 46,2 1975 23,5 8,7 47,6 1980 27 9,8 52,5 1985 28,4 10,6 52,6 1986 28,4 10,4 52,1 1987 28,3 11,2 50,8 1988 : : : 1989 26,4 8,4 48,9 1990 26,6 8,8 48,1 1991 26,7 9,1 47,6 1992 26,8 9,8 47,1 1993 27,2 9,7 47,6 1994 26,4 9,5 46,5 1995 26,5 9,4 46,7 1996 26,4 10,0 45,8 1997 26,1 9,7 45,4 1998 25,9 9,7 44,8 1999 26,4 10,4 44,7 2000 25,5 10,4 43,0 2001 25,9 11,1 42,8

Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidskraftundersøkelsene (AKU). Egengenerert tabell.

Som vi ser, var deltidsarbeidsraten ganske stabil for menn, omkring 10 %. For kvinner svingte den noe, med en topp i 1985, og har derefter falt noe. Men som vi har sett foran, økte andelen til nær 44 % i 2004. Til 2010 har den så falt litt igjen, til 40,9 %. Forskjellen mellom kvinners og menns deltidsarbeidsrate er fortsatt betydelig, og for begge kjønn er raten fortsatt høy i et internasjonalt komparativt perspektiv.

For 2010 fordelte tallene seg slik:

Menn i alt 1 321 000 100,0

Heltid 1 136 000 86,0

Lang deltid 78 000 5,9

Kort deltid 104 000 7,9 Deltid ialt: 13,8 %

Kvinner i alt 1 187 000 100,0

Heltid 699 000 58,9

Lang deltid 274 000 23,1

Kort deltid 211 000 17,8 Deltid ialt: 40,9 %

Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidskraftundersøkelsene (AKU).

18

En annen dimensjon av arbeidstiden er hvordan arbeidstiden er ordnet. Det er et rikt utvalg av ulike arbeidstidsordninger, fra regulær «kontortid» til skift- og turnusarbeid i yrker hvor arbeidet drives døgnet, eventuelt også uken, rundt. I 2010 jobbet 775 000 personer utenom det som regnes som vanlig dagtid (mandag-fredag kl. 06-18) i sin hovedjobb. Det utgjorde 33 % av alle lønnstagere, og det er på samme nivå som i 2009. I hele perioden 2001 til 2010 har andelen ligget på mellom 33 og 36 %; se tabell på s. 20. De som arbeider utenom vanlig dagtid, arbeider som regel i en skift- eller turnusordning. Slikt arbeid er mest vanlig blant kvinner og ungdom. Halvparten av de deltidsansatte har denne typen arbeid. Blandt de med arbeid utenom vanlig dagtid arbeidet 71 % i en skift- eller turnusordning i 2010. Da arbeidet 37 % av kvinnene utenom vanlig dagtid, sammenlignet med 30 % av mennene. Den viktigste grunnen til at denne typen arbeid er vanligere blant kvinner enn blandt menn er at kvinner er sterkt overrepresentert i helse- og sosialsektoren. I denne næringen arbeider det et stort antall personer, og arbeid utenom vanlig dagtid er svært utbredt. Arbeid utenom vanlig dagtid er imidlertid mest vanlig innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet og innenfor transport og lagring. der henholdsvis 73 og 62 %hadde slikt arbeid i 2010. I helse- og sosialnæringen, som er en større næring enn disse to til sammen, målt i antall ansatte, jobbet halvparten av de ansatte utenom vanlig dagtid i 2010. Tallene for 2010 skiller seg ikke nevneverdig fra dem for 2009.11

Tabellen nedenfor gir en grov oversikt over hvordan arbeidstidsordninger fordeler seg mellom ordinær dagtid («ordinær arbeidstid») og andre ordninger.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ansatte i alt 2114 2128 2100 2110 2114 2159 2249 2320 2304 2322 Ordinær arbeidstid både i hovedjobben og eventuelt i bijobben

1363 1350 1322 1345 1332 1380 1440 1501 1502 1512

Skift- eller turnus i hovedjobben

435 451 468 459 470 494 521 545 533 554

Skift- eller turnus i bijobben

10 10 13 10 10 11 13 13 17 12

Utenom ordinær dagtid ikke skift- eller turnus, regelmessig i hovedjobben

285 290 273 276 287 249 245 238 227 221

Utenom ordinær dagtid ikke skift- eller turnus, regelmessig kun i bijobben

21 27 26 20 14 24 30 23 24 24

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken

11 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken.

19

Det er klare kjønnsforskjeller når det gjelder hyppigheten av skift- og turnusarbeid. Av de som arbeidet utenom ordinær arbeidstid i 2010 hadde 74 % av kvinnene og 68 % av mennene en skift- eller turnusordning. Dette kan knyttes til den kvinnedominerte helse- og sosialnæringen. Mens 93 %av de ansatte i helse- og sosialnæringen med arbeid utenom vanlig dagtid var i en skift- eller turnusordning i 2010, var den tilsvarende andelen for de andre næringene sett under ett 61 %.

Det er store forskjeller mellom de som arbeider heltid, og de som arbeider deltid. Mens 51 % av de deltidsansatte arbeidet utenom vanlig dagtid (ordinær arbeidstid) i 2010, var den tilsvarende andelen blant de med heltidsarbeid 27 %. Både kvinner og unge er overrepresentert blant de deltidsansatte. Ser man på heltids- og deltidsansatte hver for seg, er det små forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til andelen som jobber utenom vanlig dagtid. Blant de heltidsansatte var andelene 28 % for kvinner og 26 % for menn. Blandt de deltidsansatte var de tilsvarende andelene 51 og 50 %. Arbeid utenom vanlig dagtid er altså omtrent like vanlig blant deltidsansatte menn som blant deltidsansatte kvinner, men det er langt flere deltidsansatte kvinner (jfr. foran).. Kombinasjonen av lørdags-, søndags- og kveldsarbeid i skift eller turnus forekommer en god del hyppigere blant deltidsansatte enn blant heltidsansatte.

Tabellen på neste side viser hvordan andelene av ulike arbeidstidsordninger fordeler seg. Grafen nedenfor gir et oversiktsbilde av hvordan hovedgruppene av arbeidstidsordninger fordeler seg innenfor ulike næringer.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken

20

Arbeidstidsordninger. Fordeling på ordinær dagtid og ulike ordninger med arbeid utenfor ordinær dagtid. 2001‒2001. Tall i prosent av alle ansatte

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ansatte i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1: Andel ansatte som arbeider ordinær dagtid

65,9 65,2 64,7 65,2 64,2 65,6 65,9 66,2 67 66,6

2: Andel ansatte som arbeider utenfor ordinær dagtid i alt

34,1 34,8 35,3 34,8 35,8 34,4 34,1 33,7 33 33,3

Fordelinger ad 2: Skift eller turnus i alt

20,6 21,2 22,3 21,7 22,2 22,9 23,2 23,5 23,1 23,8

Alle kombinasjoner (lørdag, søndag, kveld og natt)

9 8,5 9 9,3 9,5 9,3 9,3 9,4 8,9 9,4

Lørdags-, søndags- og kveldsarbeid

4,9 5,4 5,7 5,4 5,4 5,8 6 6,1 6,6 6,6

Lørdags-, søndags- og nattarbeid

0,5 0,4 0,6 0,7 0,5 0,5 0,5 0,5 0,7 0,6

Lørdags- og kveldsarbeid

1,6 1,8 2 1,8 2,1 2,2 2,3 2,3 2,1 2,3

Kvelds- og nattarbeid

0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 0,8 0,7

Lørdags- og søndagsarbeid

1 1,3 1,1 0,9 1 1 1 1 1,1 1,2

Andre komb. med natt og/eller lørdag/søndag/kveld

0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,8 0,7 0,8 0,7 0,6

Andre komb. med lørdag/søndag/kveld

1,6 1,7 1,9 1,8 1,7 1,2 1,3 1,3 1,1 1,4

Uoppgitt 1 1,1 1,1 1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 Ikke skift eller turnus i alt

13,5 13,6 13 13,1 13,6 11,5 10,9 10,2 9,9 9,5

Alle kombinasjoner (lørdag, søndag, kveld og natt)1

2,1 2,2 2,2 2,4 2,3 1,7 1,6 1,5 1,4 1,5

Lørdags-, søndags- og kveldsarbeid1

2,3 2,6 2,6 2,4 2,4 2,1 1,9 1,9 1,8 1,8

Lørdags-, kvelds- og nattarbeid1

0,4 0,5 0,4 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 0,3 0,2

Lørdags- og kveldsarbeid1

2,7 2,8 2,8 3 3 2,9 2,5 2,3 2,2 2,0

Kvelds- og nattarbeid1

0,3 0,2 0,3 0,3 0,5 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2

Lørdags- og søndagsarbeid1

1 0,7 0,7 0,7 0,8 0,6 0,7 0,8 0,7 0,6

Andre komb. med natt og/eller lørdag/søndag/kveld1

0,2 0,2 0,1 0,1 0,2 2,3 2,3 2 2 2,2

Andre komb. av lørdag/søndag/kveld1

4,4 4,4 3,8 3,7 4 1,3 1,1 1,2 1,1 1,0

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken.

21

Arbeidsstedene Hvor arbeider de som arbeider?

Sysselsettingsfordelingen mellom næringer

Arbeidsmarkedet kan deles inn på ulike måter. Én hovedinndeling er inndelingen i næringer. I statistikksammenheng følger denne inndelingen en standard for næringsgruppering som følger internasjonale standarder. Standarden er både omfattende og meget detaljert. En begrenset versjon med hovedkategoriene er tatt inn som vedlegg bakerst.

Den standarden jeg viser til her, er Statistisk Sentralbyrås Standard for næringsgruppering (SN 2007). Den følger EØS-baserte krav i henhold til Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) Nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om«establishing the statistical classification of economic activities NACE Revision 2 and amending Council Regulation (EEC) No 3037/90 as well as certain EC Regulations on specific statistical domains». Standarden for næringsgruppering er i første rekke en statistisk standard. Den danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister og for enheter i Enhetsregisteret. Den er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og gjør det mulig å sammenlikne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt og internasjonalt og over tid; se www4.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=5552001&Language=nb.

Hovedgrupperingen av næringene er som følger:

01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 05-43 Sekundærnæringer (bergverk, olje/gass, industri, el- og vannforsyning,

bygg og anlegg) 45-82 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester,

forretningsmessig tjenesteyting, eiendom 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 85 Undervisning 86-88 Helse- og sosialtjenester 90-99 Personlig tjenesteyting 00 Uoppgitt

Tar vi utgangspunkt i denne grupperingen, kan vi se hvordan sysselsettingen fordelte seg mellom næringsgrupper i 2010

01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 71 835 05-43 Sekundærnæringer (bergverk, olje/gass, industri, el- og vannforsyning, bygg og anlegg)

496 263

45-82 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom

990 944

84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 150 920 85 Undervisning 200 620 86-88 Helse- og sosialtjenester 499 672 90-99 Personlig tjenesteyting 92 348 00 Uoppgitt 14 398

22

Her ser vi at «tertiærnæringene», de tjenesteydende næringene i gruppene 45‒82, har omtrent en dobbelt så stor del av sysselsettingen som de tradisjonelle sekundærnæringene industri, bergverk osv. Gruppen helse- og sosialtjenester er nest størst målt i antall sysselsatte, litt større enn sekundærnæringene total.

Over tid har det skjedd store endringer i sysselsettingsfordelingen mellom næringer. Sektoren helse- og sosialtjenester har hatt en formidabel vekst i antall sysselsatte de siste 40 årene; det samme har forretningsmessig tjenesteyding. Varehandel og undervisning har også vokst kraftig, mens det innenfor industri/bergverk og primærnæringene har vært kraftig nedgang i sysselsettingen. Jfr. grafen nedenfor.

Kilde: SSB og Ulltveit-Moe 2011

23

Virksomheter og sysselsettingsfordelingen mellom dem

Hvor mange virksomheter (foretak, bedrifter) vi har i Norge, er det vanskelig å si sikkert. Det skyldes at statistikkriteriene er litt ulike. I Statistisk Sentralbyrås statistikk skilles det mellom foretak og bedrifter. Et foretak er den juridiske person, typisk en juridisk person som et aksjeselskap, eller et ansvarlig selskap, et enkeltpersonsforetak, osv., men foretaket kan bestå av flere bedrifter. Som bedrift regnes en lokalt avgrenset enhet som hovedsakelig driver virksomhet innenfor en bestemt næringsgruppe. Et foretak kan da ha flere bedrifter hvis det består av enheter som driver virksomhet på ulike geografiske lokaliseringer og/eller innenfor ulike næringer.

SSB illustrerer denne forklaringen med Hydro Aluminium AS, der aksjeselskapet er et foretak som har flere bedrifter:

Kilde: Statistisk Sentralbyrå Temaside Bedrifter og foretak

Statistisk Sentralbyrå oppgir antallet «bedrifter» per 1. januar 2011 til 485 907. Antallet «foretak» var ca. 360 000. Foretaksregisteret (i Brønnøysundregistrene) opererer med noe andre registreringskriterier. Efter Foretaksregisteret var antallet foretak per 31. desember 2010 ialt 418 860.

Foretakene fordeler seg på ulike næringer og ulike organisasjonsformer. Grafen nedenfor gir et overblikk; tallene fra Foretaksregisteret gir en numerisk oversikt over fordelingen på organisasjonsformer; se tabellen på neste side.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå Temaside Bedrifter og foretak

24

Organisasjonsform Nyregistrerte foretak i 2010

Bestand pr. 31.12.2010

Aksjeselskap 13 946 215 076 Allmennaksjeselskap 10 339 Ansvarlig selskap med ubegrenset ansvar 365 17 847 Ansvarlig selskap med delt ansvar 1 519 21 006 Selskap med begrenset ansvar 17 2 007 Boligbyggelag 1 75 Borettslag 66 8 266 Enkeltpersonforetak 6 290 129 226 Eierseksjonssameie 403 4 104 Europeisk selskap (ny 2010) 0 5 Europeisk økonomisk foretaksgruppe 0 0 Fylkeskommunalt foretak 1 11 Forening/lag/innretning 41 906 Gjensidige forsikringsselskap 0 51 Interkommunalt selskap 8 239 Kommunalt foretak 4 230 Kommandittselskap 25 707 Norsk registrert utenlandsk foretak 4 790 16 610 Pensjonskasse 4 37 Partrederi 4 419 Samvirkeforetak 189 625 Statsforetak 0 7 Sparebank 0 112 Stiftelse 23 893 Andre foretak iflg. særskilt lov 0 62

Totalt 27 706 418 860

De fleste foretakene i Norge er små, både i absolutte tall og i internasjonalt komparativt perspektiv, målt efter antallet ansatte. Hele 99,5 % av alle norske foretak har mindre enn 100 ansatte. Fra 25-50 ansatte opptil 100 er «mellomstore» foretak i Norge; i internasjonal sammenheng er de små. «Store» foretak hos oss er de med fra 100 ansatte og oppover. Inntil 250 ansatte, i noen sammenhenger 500, er «mellomstore» i internasjonalt perspektiv. I skandinavisk sammenheng er det bare Danmark som har flere «små» foretak enn Norge. Av personlig eide foretak er det bare 15 % som har en eller flere ansatte.

Per 1. januar 2011 var det 1,6 millioner ansatte i private bedrifter og 780 000 ansatte i bedrifter i offentlig sektor. En oversikt over foretakenes (bedriftenes) størrelse målt i antall ansatte gis i tabellen på neste side.

25

Bedrifter, efter antall ansatte 2011

Ingen ansatte 291 112 1-4 ansatte 104 160 5-9 ansatte 39 265 10-19 ansatte 26 250 20-49 ansatte 17 267 50-99 ansatte 5 007 100 - 249 ansatte 2 223 250 ansatte og over 623 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Bedrifter, etter næring (SN2007), antall ansatte, tid og statistikkvariabel, 2011

En annen side av dette er hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom foretak av ulik størrelse. Som grafen nedenfor viser, har foretak med over 100 ansatte nær en tredjedel av samtlige lønnstagere i arbeidsstyrken. Hvis tallet settes i forhold bare til ansatte i privat sektor, utgjør ansatte i private foretak ca. 44 % av den samlede sysselsettingen i privat sektor. Som pekt på ovenfor utgjør disse foretakene med over 100 ansatte, bare 0,5 % av alle foretak. Det er med andre ord en meget betydelig «skjevdeling» av sysselsettingen mellom små/mellomstore og store foretak.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå Temaside Bedrifter og foretak

26

Hvordan foretakene fordeler seg på næringer, fremgår av grafen nedenfor.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå Temaside Bedrifter og foretak

Organisasjoner, sysselsetting og tariffavtaleforhold

Det norske arbeidsmarkedet og arbeidslivet preges av en sterk kollektiv sektor med arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner og et omfattende nettverk av kollektive avtaler, tariffavtaler. Det er likevel ikke slik at organisasjonene og tariffavtale-reguleringen dekker over hele arbeidslivet. Her er det betydelige forskjeller, mellom sektorer ‒ offentlig og privat ‒ og mellom bransjer i privat sektor. Et viktig poeng i denne sammenheng er at vi ikke kan bygge på bruttotall for medlemmer eller medlemsbedrifter når det er spørsmål om hvor mange som omfattes av, eller dekkes av, tariffavtaler.

På de to neste sidene gir en tabell oversikt over hvilke arbeidsgiverorganisasjoner vi har og sysselsettingen (antall ansatte) i deres medlemsbedrifter.

27

Arbeidsgiverorganisasjoner og sysselsetting i medlemsbedrifter, per 31. desember 2010

Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening Antall ansatte Medlemsbedrifter i alt 2 500 Medlemsbedrifter med tariffavtale 2 500 Arbeidsgiverforeningen SPEKTER Medlemsbedrifter i alt 177 552 Medlemsbedrifter med tariffavtale 176 480 Arbeidssamvirkenes Landsforening ASV Medlemsbedrifter i alt 9 942 Medlemsbedrifter med tariffavtale 1 749 Arkitektbedriftene i Norge Medlemsbedrifter i alt 2 860 Medlemsbedrifter med tariffavtale 806 Finansnæringen Arbeidsgiverforening Medlemsbedrifter i alt 38 740 Medlemsbedrifter med tariffavtale 38 727 Fiskebåtredernes Forbund Medlemsbedrifter i alt 4 500 Medlemsbedrifter med tariffavtale 3 500 Fraktefartøyenes Rederiforening Medlemsbedrifter i alt 2 600 Medlemsbedrifter med tariffavtale 2 600 Glass- og fasadeforeningen Medlemsbedrifter i alt 2 500 Medlemsbedrifter med tariffavtale 532 Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Medlemsbedrifter i alt 190 350 Medlemsbedrifter med tariffavtale 89 991 Hurtigbåtenes Rederiforbund Medlemsbedrifter i alt : Medlemsbedrifter med tariffavtale 200 KA - Kirkens Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Medlemsbedrifter i alt 6 150 Medlemsbedrifter med tariffavtale 6 150 KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Medlemsbedrifter i alt 444 000 Medlemsbedrifter med tariffavtale 444 000 Landbrukets Arbeidsgiverforening Medlemsbedrifter i alt 20 405 Medlemsbedrifter med tariffavtale 11 091 Maskinentreprenørenes Forbund Medlemsbedrifter i alt 23 800 Medlemsbedrifter med tariffavtale 8 500

28

Norges Lastebileierforbund Medlemsbedrifter i alt 10 000 Medlemsbedrifter med tariffavtale 2 150 Norges Rederiforbund Medlemsbedrifter i alt 46 000 Medlemsbedrifter med tariffavtale 43 000 Norges Taxiforbund Medlemsbedrifter i alt 9 237 Medlemsbedrifter med tariffavtale 3 722 Private Barnehagers Landsforbund Medlemsbedrifter i alt 26 187 Medlemsbedrifter med tariffavtale 20 465 Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon Medlemsbedrifter i alt 22 793 Medlemsbedrifter med tariffavtale 22 637 Studentsamskipnadens Arbeidsgiverforening SSAF Medlemsbedrifter i alt 0 Medlemsbedrifter med tariffavtale 0 Næringslivets Hovedorganisasjon i alt Medlemsbedrifter i alt 533 306 Medlemsbedrifter med tariffavtale 382 107

Kilde: Torgeir Aarvaag Stokke

Vi ser at det er langt fra like mange medlemsbedrifter i en organisasjon som har tariffavtale (er bundet av en tariffavtale) som det er medlemsbedrifter totalt. Det ser vi sammenfattet i grafen nedenfor.

29

Vi ser det samme på en annen måte i denne grafen:

Her ser vi at det bare er for KS det er sammenfall mellom ansatte totalt og ansatte i medlemsbedrifter med tariffavtale. For de andre arbeidsgiverorganisasjonene er det større eller mindre forskjeller.

Ser vi på arbeidsgiverorganisasjonenes størrelse ut fra disse tallene, får vi følgende bilder ut fra antall ansatte totalt i medlemsbedrifter og antall ansatte i medlemsbedrifter med tariffavtale, se neste side.

30

31

Vi kan også se på de samme tallene på en annen måte. I den kollektive arbeidsretten snakker vi om tariffområder. Begrepet brukes på litt forskjellige måter. En er om hvor mange som er bundet eller omfattet av en gitt tariffavtale, en annen er hvor mange som kunne ha vært det dersom alle aktuelle bedrifter var bundet av avtalen. Den samme dobbeltheten møter vi når det er snakk om tariffområder på et organisasjonsmessig nivå. Ett er hvor mange arbeidstagere i en organisasjons medlemsbedrifter som faktisk er bundet av en tariffavtale. Noe annet er hvor mange arbeidstagere medlemsbedriftene har totalt og som dermed kunne ha vært bundet av en tariffavtale. Det er denne siste betydningen som ligger til grunn for tabellen og grafen på neste side, det vil si hvor mange ansatte det er innenfor vedkommende arbeidsgiverorganisasjons område.

Tariffområder efter ansatte i organiserte bedrifter per 31.12.2010

Område Ansatte Prosentandel

Stat

135 000 7,9 Kommune

444 000 26,0

Spekter

177 552 10,4 NHO

533 306 31,3

Virke

190 350 11,2 Finans

38 727 2,3

Rederi - NR

43 000 2,5 Andre

143 674 8,4

Totalt

1 705 609 100,0 Kilde: Torgeir Aarvaag Stokke

32

Hvis vi i stedet ser på organisasjonsområdene ut fra hvor mange arbeidstagere det er i medlemsbedrifter med tariffavtale, ser vi at forholdet mellom tariffområdene endrer seg noe, på samme måte som grafen om arbeidsgiverorganisasjonenes størrelse gjør det.:

Når vi så ser på arbeidstagerorganisasjonene, får vi også et sammensatt bilde.

Det er et stort antall forbund som organiserer innenfor bransjer eller næringer, og noen organiserer spesielt enkelte profesjoner eller yrkesgrupper. Hovedtyngden av de landsomfattende forbundene er samlet i de fire fellesorganisasjonene ‒ gjerne kalt hovedorganisasjoner ‒ Landsorganisasjonen i Norge ‒ LO, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund ‒ YS, Unio Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede, og Akademikerne. I tillegg kommer et antall frittstående forbund.

En oversikt over hovedorganisasjonene med tilsluttede forbund og frittstående forbund følger i tabellen på de neste sidene. I gruppen «Andre» er bare de fire største frittstående forbundene med; de resterende har ca. 22 000 medlemmer til sammen (som er medregnet i totalen for Andre).

33

Hovedsammenslutningene for arbeidstagere og andre landsomfattende. arbeidstagerorganisasjoner. Medlemmer per 31. desember 2010

Medlemstall, brutto

Landsorganisasjonen i Norge i

871 360 - Fagforbundet

317 216

- Norsk Kommuneforbund (se Fagforbundet)

0 - Fellesforbundet

151 800

- Handel og Kontor i Norge

64 816 - Industri Energi

53 988

- Norsk Tjenestemannslag

48 962 - EL & IT Forbundet

37 248

- Nærings- og Nytelsesmiddelarbeider forbundet

30 032

- Norsk Arbeidsmandsforbund

31 553 - Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund

0

- Fellesorganisasjonen

25 700 - Norsk post- og Kommunikasjons-

forbund

20 691 Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

217 457

- Delta

63 436 - Finansforbundet

38 429

- Parat

28 471 - Negotia

19 683

- NOFU Kommunikasjonsforb. (Negotia)

0 - Norges Funksjonærforbund . (Negotia)

0

- 2fo . (Negotia)

0 - Privatansattes Fellesorganisasjon (Parat)

0

- Befalets Fellesorganisasjon

9 083 - SAFE

10 466

- Yrkestrafikkforbundet

11 126 - STAFO

7 281

UNIO Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede

295 621

- Utdanningsforbundet

151 888 - Norsk Sykepleierforbund

93 016

- Norsk Forskerforbund

17 816 - Politiets Fellesforbund

13 138

- Norsk Fysioterapiforbund

9 364 Akademikerne i alt

154 313

- Tekna

55 831 - Den norske lægeforening

27 417

- Norges Juristforbund

16 257 - Econa

16 672

- Norsk Forskerforbund

0 - Den norske tannlegeforening

5 781 forts.

34

- Samfunnsviterne

8 500 - Norsk Psykologforening

6 722

- Naturviterne

5 677 Andre arbeidstagerorganisasjoner i alt

120 035

- Norges Ingeniørorganisasjon NITO

65 852 - Lederne

15 690

- Norsk Journalistlag

9 522 - Norsk Sjøoffisersforbund

7 649

Andre arbeidstagerorganisasjoner omfatter både arbeidstagere og selvstendige. Norsk forskerforbund ble i 2006 medlem av Unio Fra og med 2007 gikk Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og NOPEF sammen i ett forbund, Industri Energi Delta = tidligere Kommunalansattes Forening Econa = tidligere Siviløkonomene.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken (desember 2011)

Det er viktig å understreke at disse medlemstallene er bruttotall. De er ikke representative for organisasjonenes antall medlemmer i arbeidsstyrken. Bruttotallene reduseres, ganske kraftig, men varierende mellom organisasjoner, hvis vi regner med yrkesaktive medlemmer.

Ser vi på totaltallene for de fire hovedorganisasjonene og gruppen «Andre» ‒ frittstående forbund ‒ er tallene per 31. desember 2009 som følger:

Samlet (brutto) medlemstall og yrkesaktive medlemmer (antall og andel), per 31. desember 2009

Samlet medlemstall Yrkesaktive

Yrkesaktive i % av medlemstall

LO

865 500

614 505 71,0 Unio

288 044

223 522 77,6

YS

217 600

159 501 73,3 Akademikerne 148 189

105 807 71,4

Frittstående forbund 117 131

95 228 81,3 Kilde: Nergaard og Stokke 2010

Styrkeforholdet mellom organisasjonsgrupperingene, målt i antall yrkesaktive medlemmer, er i stadig endring. Det har endret seg mye over tid, og gjennom årene har det også funnet sted endringer i organisasjonsbildet gjennom nydannelser, sammenslutninger, splittelser og endring av hovedorganisasjonstilslutning. Grafen på neste side gir et oversiktsbilde av dette.

35

Utviklingen i organisasjonenes andel av organiserte yrkesaktive lønnstagere, 1972‒2009

Kilde: Torgeir Aarvaag Stokke

Fordelingen pr. 31. desember 2009 ser vi tydeligere av grafen nedenfor:

0

10

20

30

40

50

60

70

1 97

21

973

1 97

41

975

1 97

61

977

1 97

81

979

1 98

01

981

1 98

21

983

1 98

41

985

1 98

61

987

1 98

81

989

1 99

01

991

1 99

21

993

1 99

41

995

1 99

61

997

1 99

81

999

2 00

02

001

2 00

22

003

2 00

42

005

2 00

62

007

2 00

82

009

Andre

Unio

Akademikerne

AF

YS

LO

36

Bildet blir et annet hvis vi ser antallet yrkesaktive medlemmer i organisasjonene i forhold til antall sysselsatte lønnstager totalt:

Her ser vi at organisasjonsgraden er ca. 52 %. Med organisasjonsgraden menes andelen yrkesaktive lønnstagere som er tilsluttet en fagforening, av antallet organisasjonsmulige, som er antallet sysselsatte lønnstagere.

Ser vi på bølgegrafen på foregående side, ser vi at organisasjonsgraden var på omtrent samme nivå i 1972, men da med en ganske annen fordeling mellom organisasjonsgrupperingene. Siden 1972 har organisasjonsgraden svingt endel, opp til 56‒57 % på det høyeste, men har så falt noe frem til 2009. En organisasjonsgrad på 52‒56 % er lav i nordisk sammenheng, men høy ‒ tildels meget høy ‒ i et internasjonalt perspektiv forøvrig.

Organisasjonsgraden varierer mye mellom sektorer ‒ privat og offentlig ‒ og mellom næringer og bransjer.

For privat og offentlig sektor ser vi dette av tabellen nedenfor:

Andel (prosent) og antall organiserte AKU 3. kv. 2008 Privat sektor i alt 38 570 000 Primærnæringer (14) (3000) Privat vareproduksjon 51 241 000 Privat tjenesteyting 33 326 000 Offentlig sektor i alt 80 655 000 Kommunal sektor 79 413 000 Statlig sektor (inkl. helseforetak) 82 243 000 Totalt

53 1 225 000

Kilde: Nergaard og Stokke 2010, Statistisk Sentralbyrå, Arbeidskraftundersøkelsene (AKU)

37

Variasjoner mellom hovedgrupper av næringer ser vi av følgende tabell:

Organisasjonsgrad efter næring AKU 3. kv. 2008 Næring

Prosent

Undervisning og forskning

82 Offentlig administrasjon

80

Helse- og veterinærtjenester 77 Offentlig forretningsdrift, jernbane og post 72 Sosial- og omsorgstjenester 67 Finansiell tjenesteyting

59

Olje/industri

58 Privat transport

44

Bygg og anlegg, el og kraft 37 Forretningsmessig tjenesteyting 29 Annen privat, personlig tjenesteyting 27 Engroshandel

23

Detaljhandel/motorkjøretøyer 23 Hotell og restaurantvirksomhet 20 Primærnæringer

(14)

Ialt

53 Kilde: Nergaard og Stokke 2010, Statistisk Sentralbyrå, Arbeidskraftundersøkelsene (AKU)

Som vi har sett foran, er langt fra alle arbeidstagere som er ansatt i medlemsbedrifter i arbeidsgiverorganisasjonene, dekket av en tariffavtale. Her er det variasjoner også mellom sektorer, og variasjoner som henger sammen med organisasjonsgraden. Et bilde av tariffavtaledekningen får vi av tabellen nedenfor. Med tariffavtaledekning menes andelen yrkesaktive lønnstagere som er «omfattet» av en tariffavtale. Det omfatter for det første de som er tariffbundet. Men fordi andre arbeidstagere i samme bedrift som arbeider med oppgaver som omfattes av en tariffavtale, gjennomgående vil få sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i samsvar med tariffavtalen, regnes også slike arbeidstagere inn i tariffavtaledekningen.

Tariffavtaledekning efter sektor. AKU (2) 1998, (2) 2004, (3) 2005, (3) 2008

1998 2004 2005 2008

Prosentandel med tariffavtale Privat sektor

63 60 59 59

- privat vareproduksjon (inkl) primærnæringer 71 63 64 65 - privat tjenesteyting

58 58 56 55

Offentlig sektor (settes til 100)1

100 100 100 100 Total

77 74 73 74

1 Tariffavtaledekningen i offentlig sektor er, for praktiske formåls skyld, nærmest 100 %. Bare et meget lite antall arbeidstagere i særlige eller overordnede stillinger står utenfor tariffavtalene, i statlig såvel som i kommunal sektor. Kilde: Nergaard og Stokke 2010, Nergaard og Stokke 2010a

38

Tariffavtaledekningen varierer også betydelig med bedriftenes størrelse. I de minste bedriftene er det bare en tredjedel av arbeidstagerne som er dekket av en tariffavtale, i de største er det nær tre fjerdedeler. Se tabellen her:

Andel arbeidstagere med tariffavtale efter bedriftsstørrelse. AKU 3 kv. 2008

1-5 ansatte

32 6-9 ansatte

47

10-19 ansatte 58 20-49 ansatte 63 50-99 ansatte 62 100-199 ansatte 69 Over 200 ansatte 73

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Arbeidskraftundersøkelsene (AKU)

Referanser:

Nergaard, Kristine, og Torgeir Aarvaag Stokke 2010 Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk

arbeidsliv 2008. Fafo-notat 2010:07. Oslo: Fafo

Nergaard, Kristine, og Torgeir Aarvaag Stokke 2010a Arbeidslivets organisasjoner 2008/2009.

Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og tillitsverv. Fafo-rapport 2010:47. Oslo: Fafo

Ulltveit-Moe, Karen Helene 2011 «Omstilling på norsk: styrker og svakheter». Presentasjon ved Fafo-konferansen ”Norske bedrifter i turbulente tider – hvordan møter de utfordringene i den globale økonomien?”, 1. desember 2011. http://www.fafo.no/Fafo-seminarer/111201/lysark.html

Tilgang jttlbud

Ungdom og andre som kommer rett fra utdan- 1--:71

~""'_I n.lngsinstitusjoner (natur-llg tugang)

Arbeidslese og undersyssel­s"tte

Personer tra ulennet ar- I __ ~ beld, slIBrlig 1 helmen

Personer med stenadef', pensjoner, m. v. (sjuke, I-_~ funksjonshemmede og eldre)

Funksjonshemmede og andre uten stenad, pen­sjon m.v.

Iruivandrtng. Utenlandske arbeidstakere og nordmenn I-~~ 110m vender helm.

-------- -

Etterspersel

, SYSSELSA'r1'E I

ARBEIDSLIVET

" ; : "

. - - ' , ', I: : ' ,.

Avgang

~Dede

--1 GAr ut p.g.a. ajukdom eller skader '--------'

~I GAr ut p.go&. alder ~!'-------'

1--;oM S"ke~ vtdere utdanning

-1 GAr over 1 uI0nnet arbeld,

, srerItg 1 helmen (stell og pass av barn, eidre syke m. v.)

Mister arbeldet som 'f"Ige I __ ~ av nedlegging eller inn­

skrenk1ng

-4 Utvandring. Nordmenn rei­ser ut og utenlandske ar­beidstakere vender helm

Slutter A arbelde av ukjen­I--~' te Arsaker

Arbeidsmarkedets dynamikk "Flytskjema" for bevegelser inn i og ut av arbeidsstyrken

Fra St.meld. nr. 14 (1977-78) Om sysselsettingspolitikken

VEDLEGG STANDARD FOR NÆRINGSGRUPPERING (SN2007) - UTSNITT A Jordbruk, skogbruk og fiske

01 Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell 01.1 Dyrking av ettårige vekster 01.2 Dyrking av flerårige vekster 01.3 Planteformering 01.4 Husdyrhold 01.5 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting 01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 02.1 Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter 02.2 Avvirkning 02.3 Innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre 02.4 Tjenester tilknyttet skogbruk

03 Fiske, fangst og akvakultur 03.1 Fiske og fangst 03.2 Akvakultur

B Bergverksdrift og utvinning

05 Bryting av steinkull og brunkull 05.1 Bryting av steinkull 05.2 Bryting av brunkull

06 Utvinning av råolje og naturgass 06.1 Utvinning av råolje 06.2 Utvinning av naturgass

07 Bryting av metallholdig malm 07.1 Bryting av jernmalm 07.2 Bryting av ikke-jernholdig malm

08 Bryting og bergverksdrift ellers 08.1 Bryting av stein, utvinning av sand og leire 08.9 Annen bryting og utvinning

09 Tjenester tilknyttet bergverksdrift og utvinning 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass 09.9 Tjenester tilknyttet annen bergverksdrift

C Industri

10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler 10.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 10.2 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter 10.7 Produksjon av bakeri- og pastavarer 10.8 Produksjon av andre næringsmidler 10.9 Produksjon av fôrvarer

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 2

11 Produksjon av drikkevarer 11.0 Produksjon av drikkevarer

11.01 Destillering, rektifisering og blanding av sprit 11.02 Produksjon av vin 11.03 Produksjon av sider og annen fruktvin 11.04 Produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarer 11.05 Produksjon av øl 11.06 Produksjon av malt 11.07 Produksjon av mineralvann, leskedrikker og annet vann på flaske

12 Produksjon av tobakksvarer 13 Produksjon av tekstiler

13.1 Bearbeiding og spinning av tekstilfibrer 13.2 Veving av tekstiler 13.3 Etterbehandling av tekstiler 13.9 Produksjon av andre tekstiler

14 Produksjon av klær 14.1 Produksjon av klær, unntatt pelsvarer 14.2 Produksjon av pelsvarer 14.3 Produksjon av klær av trikotasje

15 Produksjon av lær og lærvarer 15.1 Beredning av lær, produksjon av reiseeffekter og salmakerartikler og

beredning og farging av pelsskinn 15.2 Produksjon av skotøy

16 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler 16.1 Saging, høvling og impregnering av tre 16.2 Produksjon av varer av tre, kork, strå og flettematerialer

17 Produksjon av papir og papirvarer 17.1 Produksjon av papirmasse, papir og papp 17.2 Produksjon av varer av papir og papp

18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 18.1 Trykking og tjenester tilknyttet trykking 18.2 Reproduksjon av innspilte opptak

19 Produksjon av kull- og raffinerte petroleumsprodukter 19.1 Produksjon av kullprodukter 19.2 Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter

20 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter 20.1 Produksjon av kjemiske råvarer, gjødsel og nitrogenforbindelser, basisplast og

syntetisk gummi 20.2 Produksjon av plantevern- og skadedyrmidler og andre landbrukskjemiske

produkter 20.3 Produksjon av maling og lakk, trykkfarger og tetningsmidler 20.4 Produksjon av såpe og vaskemidler, rense- og polermidler, parfyme og

toalettartikler 20.6 Produksjon av kunstfibrer

21 Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater 21.1 Produksjon av farmasøytiske råvarer 21.2 Produksjon av farmasøytiske preparater

22 Produksjon av gummi- og plastprodukter 22.1 Produksjon av gummiprodukter

22.2 Produksjon av plastprodukter

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 3

23 Produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter 23.1 Produksjon av glass og glassprodukter

23.11 Produksjon av planglass 23.12 Bearbeiding av planglass 23.13 Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av glass og krystall 23.14 Produksjon av glassfibrer 23.19 Produksjon av teknisk glass og andre glassvarer

23.2 Produksjon av ildfaste produkter 23.3 Produksjon av byggevarer av brent leire

23.31 Produksjon av keramiske vegg- og gulvfliser 23.32 Produksjon av murstein, teglstein og andre byggevarer av brent leire

23.4 Produksjon av andre porselensprodukter og keramiske produkter 23.5 Produksjon av sement, kalk og gips 23.6 Produksjon av betong-, sement- og gipsprodukter 23.7 Hogging og bearbeiding av monument- og bygningsstein

24 Produksjon av metaller 24.1 Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer 24.2 Produksjon av andre rør og rørdeler av stål 24.3 Annen bearbeiding av jern og stål 24.4 Produksjon av ikke-jernholdige metaller

24.41 Produksjon av edelmetaller 24.42 Produksjon av aluminium 24.43 Produksjon av bly, sink og tinn 24.44 Produksjon av kobber 24.45 Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellers 24.46 Produksjon av kjernebrensel

24.5 Støping av metaller 25 Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr

25.1 Produksjon av metallkonstruksjoner 25.2 Produksjon av tanker, cisterner og andre beholdere av metall 25.3 Produksjon av dampkjeler, unntatt kjeler til sentralvarmeanlegg 25.4 Produksjon av våpen og ammunisjon 25.5 Smiing, stansing og valsing av metall, og pulvermetallurgi 25.6 Overflatebehandling og bearbeiding av metaller 25.7 Produksjon av kjøkkenredskaper, skjære- og klipperedskaper, håndverktøy og

andre jernvarer 25.9 Produksjon av andre metallvarer

26 Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter 26.1 Produksjon av elektroniske komponenter og kretskort 26.2 Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr 26.3 Produksjon av kommunikasjonsutstyr 26.4 Produksjon av elektronikk til husholdningsbruk 26.5 Produksjon av måle-, kontroll- og navigasjonsinstrumenter, og klokker og ur 26.6 Produksjon av strålingsutstyr, elektromedisinsk og elektroterapeutisk utstyr 26.7 Produksjon av optiske instrumenter og fotografisk utstyr 26.8 Produksjon av magnetiske og optiske media

27 Produksjon av elektrisk utstyr 27.1 Produksjon av elektromotorer, generatorer, transformatorer og elektriske

fordelings- og kontrolltavler og paneler 27.2 Produksjon av batterier og akkumulatorer 27.3 Produksjon av ledninger og ledningsmateriell

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 4

27.4 Produksjon av belysningsutstyr 27.5 Produksjon av husholdningsmaskiner og -apparater 27.9 Produksjon av annet elektrisk utstyr

28 Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted 28.2 Produksjon av andre maskiner og annet utstyr til generell bruk

28.3 Produksjon av jordbruks- og skogbruksmaskiner 28.4 Produksjon av maskiner til metallbearbeiding og annet maskinverktøy

28.9 Produksjon av andre spesialmaskiner 29 Produksjon av motorvogner og tilhengere

29.1 Produksjon av motorvogner 29.2 Produksjon av karosserier og tilhengere 29.3 Produksjon av deler og utstyr til motorvogner

30 Produksjon av andre transportmidler 30.1 Bygging av skip og båter 30.2 Produksjon av lokomotiver og annet rullende materiell til jernbane og sporvei 30.3 Produksjon av luftfartøyer og romfartøyer og lignende utstyr 30.4 Produksjon av militære stridskjøretøyer 30.9 Produksjon av transportmidler ikke nevnt annet sted

31 Produksjon av møbler 32 Annen industriproduksjon

32.1 Produksjon av gull- og sølvvarer, bijouteri og lignende artikler 32.2 Produksjon av musikkinstrumenter 32.3 Produksjon av sportsartikler 32.4 Produksjon av spill og leker 32.5 Produksjon av medisinske og tanntekniske instrumenter og utstyr 32.9 Industriproduksjon ikke nevnt annet sted

33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 33.1 Reparasjon av metallvarer, maskiner og utstyr 33.2 Installasjon av industrimaskiner og -utstyr

D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning

35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 35.1 Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet

35.11 Produksjon av elektrisitet 35.12 Overføring av elektrisitet 35.13 Distribusjon av elektrisitet 35.14 Handel med elektrisitet

35.2 Produksjon av gass og distribusjon av gass gjennom ledningsnett 35.3 Damp- og varmtvannsforsyning

E Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet

36 Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann 36.0 Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann

37 Oppsamling og behandling av avløpsvann 37.0 Oppsamling og behandling av avløpsvann

38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall 39 Miljørydding, miljørensing og lignende virksomhet

39.0 Miljørydding, miljørensing og lignende virksomhet

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 5

F Bygge- og anleggsvirksomhet 41 Oppføring av bygninger

41.1 Utvikling av byggeprosjekter 41.2 Oppføring av bygninger

42 Anleggsvirksomhet 42.1 Bygging av veier og jernbaner 42.2 Bygging av vann- og kloakkanlegg, og anlegg for elektrisitet og

telekommunikasjon 42.9 Bygging av andre anlegg

43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 43.1 Riving og grunnarbeid 43.2 Elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid 43.3 Ferdiggjøring av bygninger 43.9 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet

G Varehandel, reparasjon av motorvogner

45 Handel med og reparasjon av motorvogner 45.1 Handel med motorvogner, unntatt motorsykler 45.2 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler 45.3 Handel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler 45.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av

motorsykler 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner

46.1 Agenturhandel 46.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr 46.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 46.4 Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk 46.5 Engroshandel med IKT-utstyr 46.6 Engroshandel med andre maskiner og annet utstyr 46.7 Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers 46.9 Uspesifisert engroshandel

47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger 47.3 Detaljhandel med drivstoff til motorvogner 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger 47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i

spesialforretninger 47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger 47.8 Torghandel 47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted

H Transport og lagring

49 Landtransport og rørtransport 49.1 Passasjertransport med jernbane 49.2 Godstransport med jernbane 49.3 Annen landtransport med passasjerer 49.4 Godstransport på vei, herunder flyttetransport 49.5 Rørtransport

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 6

50 Sjøfart 50.1 Sjøfart og kysttrafikk med passasjerer 50.2 Sjøfart og kysttrafikk med gods 50.3 Passasjertransport på elver og innsjøer 50.4 Godstransport på elver og innsjøer

51 Lufttransport 51.1 Lufttransport med passasjerer 51.2 Lufttransport med gods samt romfart

52 Lagring og andre tjenester tilknyttet transport 52.1 Lagring 52.2 Andre tjenester tilknyttet transport

53 Post og distribusjonsvirksomhet 53.1 Landsdekkende posttjenester 53.2 Andre post- og budtjenester

I Overnattings- og serveringsvirksomhet

55 Overnattingsvirksomhet 55.1 Hotellvirksomhet 55.2 Drift av vandrerhjem og ferieleiligheter 55.3 Drift av campingplasser og turisthytter 55.9 Annen overnatting

56 Serveringsvirksomhet 56.1 Restaurantvirksomhet 56.2 Cateringvirksomhet og kantiner drevet som selvstendig virksomhet 56.3 Drift av barer

J Informasjon og kommunikasjon

58 Forlagsvirksomhet 58.1 Utgivelse av bøker, tidsskrifter og annen forlagsvirksomhet

58.11 Utgivelse av bøker 58.12 Utgivelse av kataloger og adresselister 58.13 Utgivelse av aviser 58.14 Utgivelse av blader og tidsskrifter 58.19 Forlagsvirksomhet ellers

58.2 Utgivelse av programvare 58.21 Utgivelse av programvare for dataspill 58.29 Utgivelse av annen programvare

59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak 59.1 Virksomhet innen film, video og fjernsynsprogrammer

59.11 Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer 59.12 Etterarbeid knyttet til produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer 59.13 Distribusjon av film, video og fjernsynsprogrammer 59.14 Filmframvisning

59.2 Produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak 60 Radio- og fjernsynskringkasting

60.1 Radiokringkasting 60.2 Fjernsynskringkasting

61 Telekommunikasjon 61.1 Kabelbasert telekommunikasjon 61.2 Trådløs telekommunikasjon 61.3 Satellittbasert telekommunikasjon

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 7

61.9 Telekommunikasjon ellers 62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi

62.0 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 62.01 Programmeringstjenester 62.02 Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi 62.03 Forvaltning og drift av IT-systemer 62.09 Andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi

63 Informasjonstjenester 63.1 Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester, drift av web-portaler

63.11 Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester 63.12 Drift av web-portaler

63.9 Andre informasjonstjenester 63.91 Nyhetsbyråer 63.99 Andre informasjonstjenester ikke nevnt annet sted

K Finansierings- og forsikringsvirksomhet

64 Finansieringsvirksomhet 64.1 Bankvirksomhet

64.11 Sentralbankvirksomhet 64.19 Bankvirksomhet ellers

64.2 Holdingselskaper 64.20 Holdingselskaper

64.201 Finansielle holdingselskaper 64.202 Ikke-finansielle holdingselskaper

64.3 Verdipapirfond, investeringsselskaper o.l. 64.30 Verdipapirfond, investeringsselskaper o.l.

64.301 Verdipapirfond 64.302 Investeringsselskaper/-fond åpne for allmennheten (64.303 Porteføljeinvesteringsselskaper) (64.304 Skattebetingede investeringsselskaper) 64.305 Forvaltningsstiftelser for fond og legater opprettet for veldedige og

allmennyttige formål, men som selv ikke fordeler støtte 64.306 Aktive eierfond 64.308 Investeringsselskaper o.l. lukket for allmennheten

64.9 Annen finansieringsvirksomhet 64.91 Finansiell leasing 64.92 Annen kredittgivning 64.99 Annen finansieringsvirksomhet ikke nevnt annet sted

65 Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt

offentlig forvaltning 65.1 Forsikring

65.11 Livsforsikring 65.12 Skadeforsikring

65.2 Gjenforsikring 65.3 Pensjonskasser

66 Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet 66.1 Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet

66.11 Administrasjon av finansmarkeder 66.12 Verdipapirmegling

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 8

66.19 Andre tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet 66.2 Tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser

66.21 Risiko- og skadevurdering 66.22 Forsikringsformidling 66.29 Andre tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser

66.3 Fondsforvaltningsvirksomhet L Omsetning og drift av fast eiendom

68 Omsetning og drift av fast eiendom 68.1 Kjøp og salg av egen fast eiendom 68.2 Utleie av egen eller leid fast eiendom

68.20 Utleie av egen eller leid fast eiendom 68.201 Borettslag 68.209 Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

68.3 Omsetning og drift av fast eiendom på oppdrag 68.31 Eiendomsmegling 68.32 Eiendomsforvaltning

M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

69 Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting 69.1 Juridisk tjenesteyting 69.2 Regnskap, revisjon og skatterådgivning

69.20 Regnskap, revisjon og skatterådgivning 69.201 Regnskap og bokføring 69.202 Revisjon 69.203 Skatterådgivning

70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 70.1 Hovedkontortjenester 70.2 Administrativ rådgivning

70.21 PR og kommunikasjonstjenester 70.22 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse

71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet 71.11 Arkitektvirksomhet

71.111 Plan- og reguleringsarbeid 71.112 Arkitekttjenester vedrørende byggverk 71.113 Landskapsarkitekttjenester

71.12 Teknisk konsulentvirksomhet 71.121 Byggeteknisk konsulentvirksomhet 71.122 Geologiske undersøkelser 71.129 Annen teknisk konsulentvirksomhet

71.2 Teknisk prøving og analyse 72 Forskning og utviklingsarbeid

72.1 Forskning og utviklingsarbeid innen naturvitenskap og teknikk 72.11 Forskning og utviklingsarbeid innen bioteknologi 72.19 Annen forskning og annet utviklingsarbeid innen naturvitenskap og teknikk

72.2 Forskning og utviklingsarbeid innen samfunnsvitenskap og humanistiske fag

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 9

73 Annonse- og reklamevirksomhet og markedsundersøkelser 73.1 Annonse- og reklamevirksomhet

73.11 Reklamebyråer 73.12 Medieformidlingstjenester

73.2 Markeds- og opinionsundersøkelser 74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet

74.1 Spesialisert designvirksomhet 74.10 Spesialisert designvirksomhet

74.101 Industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet 74.102 Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign 74.103 Interiørarkitekt-, interiørdesign- og interiørkonsulentvirksomhet

74.2 Fotografvirksomhet 74.3 Oversettelses- og tolkevirksomhet 74.9 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet

74.90 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 74.901 Takseringsvirksomhet 74.902 Modellbyråvirksomhet 74.903 Impresariovirksomhet 74.909 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ikke nevnt annet

sted 75 Veterinærtjenester

N Forretningsmessig tjenesteyting

77 Utleie- og leasingvirksomhet 77.1 Utleie og leasing av motorvogner

77.11 Utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner 77.12 Utleie og leasing av lastebiler

77.2 Utleie og leasing av husholdningsvarer og varer til personlig bruk 77.21 Utleie og leasing av sports- og fritidsutstyr 77.22 Utleie av videofilm, DVD og lignende 77.29 Utleie og leasing av andre husholdningsvarer og varer til personlig bruk

77.3 Utleie og leasing av andre maskiner, og annet utstyr og materiell 77.31 Utleie og leasing av landbruksmaskiner og -utstyr 77.32 Utleie og leasing av bygge- og anleggsmaskiner og -utstyr 77.33 Utleie og leasing av kontor- og datamaskiner 77.34 Utleie og leasing av sjøtransportmateriell 77.35 Utleie og leasing av lufttransportmateriell 77.39 Utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell ikke nevnt

annet sted 77.4 Leasing av immateriell eiendom og lignende produkter, unntatt

opphavsrettsbeskyttede verker 78 Arbeidskrafttjenester

78.1 Rekruttering og formidling av arbeidskraft 78.2 Utleie av arbeidskraft 78.3 Andre personaladministrative tjenester

79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 79.1 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet

79.11 Reisebyråvirksomhet 79.12 Reisearrangørvirksomhet

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 10

79.9 Annen arrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 79.90 Annen arrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester

79.901 Turistkontorvirksomhet og destinasjonsselskaper 79.902 Guider og reiseledere 79.903 Opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet 79.909 Turistrelaterte tjenester ikke nevnt annet sted

80 Vakttjeneste og etterforsking 80.1 Private vakttjenester 80.2 Tjenester tilknyttet vakttjenester 80.3 Etterforsking

81 Tjenester tilknyttet eiendomsdrift 81.1 Kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift

81.10 Kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift 81.101 Vaktmestertjenester 81.109 Andre kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift

81.2 Rengjøringsvirksomhet 81.21 Rengjøring av bygninger 81.22 Utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring 81.29 Annen rengjøringsvirksomhet

81.291 Skadedyrkontroll 81.299 Annen rengjøringsvirksomhet ikke nevnt annet sted

81.3 Beplantning av hager og parkanlegg 82 Annen forretningsmessig tjenesteyting

82.1 Kontortjenester 82.11 Kombinerte kontortjenester 82.19 Fotokopiering, forberedelse av dokumenter og andre spesialiserte

kontortjenester 82.2 Telefonvakttjenester og telefonsalg

82.20 Telefonvakttjenester og telefonsalg 82.201 Telefonvakttjenester 82.202 Telefonsalg

82.3 Kongress-, messe- og utstillingsvirksomhet 82.9 Forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted

82.91 Inkasso- og kredittopplysningsvirksomhet 82.92 Pakkevirksomhet 82.99 Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted

O Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig

forvaltning 84 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig

forvaltning 84.1 Offentlig administrasjon og forvaltning

84.11 Generell offentlig administrasjon 84.12 Offentlig administrasjon tilknyttet helsestell, sosial virksomhet,

undervisning, kirke, kultur og miljøvern 84.13 Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked

84.2 Offentlig administrasjon tilknyttet utenriks- og sikkerhetssaker 84.21 Utenrikssaker

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 11

84.22 Forsvar 84.23 Retts- og fengselsvesen 84.24 Politi- og påtalemyndighet 84.25 Brannvern

84.3 Trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning P Undervisning

85 Undervisning 85.1 Førskoleundervisning 85.2 Grunnskoleundervisning

85.20 Grunnskoleundervisning 85.201 Ordinær grunnskoleundervisning 85.202 Spesialskoleundervisning for funksjonshemmede 85.203 Kompetansesentra og annen spesialundervisning

85.3 Undervisning på videregående skoles nivå 85.31 Videregående opplæring innen allmennfaglige studieretninger 85.32 Videregående opplæring innen tekniske og andre yrkesfaglige

studieretninger 85.4 Undervisning i høyere utdanning

85.41 Undervisning ved fagskoler 85.410 Undervisning ved fagskoler

85.42 Undervisning på universitets- og høgskolenivå 85.421 Undervisning ved universiteter 85.422 Undervisning ved vitenskapelige høgskoler 85.423 Undervisning ved statlige høgskoler 85.424 Undervisning ved militære høgskoler 85.429 Undervisning ved andre høgskoler

85.5 Annen undervisning 85.51 Undervisning innen idrett og rekreasjon 85.52 Undervisning innen kultur

85.521 Kommunal kulturskoleundervisning 85.522 Undervisning i kunstfag 85.529 Annen undervisning innen kultur

85.53 Trafikkskoleundervisning 85.59 Annen undervisning ikke nevnt annet sted

85.591 Folkehøgskoleundervisning 85.592 Arbeidsmarkedskurs 85.593 Studieforbunds- og frivillige organisasjoners kurs 85.594 Voksenopplæringssentre 85.595 Timelærervirksomhet 85.596 Undervisning innen religion 85.599 Annen undervisning ikke nevnt annet sted

85.6 Tjenester tilknyttet undervisning 85.60 Tjenester tilknyttet undervisning

85.601 Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste 85.609 Andre tjenester tilknyttet undervisning

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 12

Q Helse- og sosialtjenester 86 Helsetjenester

86.1 Sykehustjenester 86.10 Sykehustjenester

86.101 Alminnelige somatiske sykehus 86.102 Somatiske spesialsykehus 86.103 Andre somatiske spesialinstitusjoner 86.104 Institusjoner i psykisk helsevern for voksne 86.105 Institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge 86.106 Rusmiddelinstitusjoner 86.107 Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner

86.2 Lege- og tannlegetjenester 86.21 Legetjeneste

86.211 Allmenn legetjeneste 86.212 Somatiske poliklinikker

86.22 Spesialisert legetjeneste 86.221 Spesialisert legetjeneste, unntatt psykiatrisk legetjeneste 86.222 Legetjenester innen psykisk helsevern 86.223 Poliklinikker i psykisk helsevern for voksne 86.224 Poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge 86.225 Rusmiddelpoliklinikker

86.23 Tannhelsetjenester 86.9 Andre helsetjenester

86.90 Andre helsetjenester 86.901 Hjemmesykepleie 86.902 Fysioterapitjeneste 86.903 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 86.904 Annen forebyggende helsetjeneste 86.905 Klinisk psykologtjeneste 86.906 Medisinske laboratorietjenester 86.907 Ambulansetjenester 86.909 Andre helsetjenester

87 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon 87.1 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon

87.10 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon 87.101 Somatiske spesialsykehjem 87.102 Somatiske sykehjem

87.2 Institusjoner og bofellesskap innen omsorg for psykisk utviklingshemmede, psykisk helsearbeid og rusmiddelomsorg

87.20 Institusjoner og bofellesskap innen omsorg for psykisk utviklingshemmede, psykisk helsearbeid og rusmiddelomsorg 87.201 Psykiatriske sykehjem 87.202 Omsorgsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere 87.203 Bofellesskap for utviklingshemmede

87.3 Institusjoner og bofellesskap innen omsorg for eldre og funksjonshemmede 87.30 Institusjoner og bofellesskap innen omsorg for eldre og funksjonshemmede

87.301 Aldershjem 87.302 Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet

personell hele døgnet 87.303 Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet

personell deler av døgnet

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 13

87.304 Avlastningsboliger/-institusjoner 87.305 Barneboliger

87.9 Andre omsorgsinstitusjoner 87.90 Andre omsorgsinstitusjoner

87.901 Institusjoner innen barne- og ungdomsvern 87.909 Omsorgsinstitusjoner ellers

88 Sosiale omsorgstjenester uten botilbud 88.1 Sosialtjenester uten botilbud for eldre og funksjonshemmede

88.10 Sosialtjenester uten botilbud for eldre og funksjonshemmede 88.101 Hjemmehjelp 88.102 Dagsentra/aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede 88.103 Eldresentre

88.9 Andre sosialtjenester uten botilbud 88.91 Sosialtjenester uten botilbud for barn og ungdom

88.911 Barnehager 88.912 Barneparker og dagmammaer 88.913 Skolefritidsordninger 88.914 Fritidsklubber for barn og ungdom

88.99 Andre sosialtjenester uten botilbud ikke nevnt annet sted 88.991 Barneverntjenester 88.992 Familieverntjenester 88.993 Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked 88.994 Varig tilrettelagt arbeid 88.995 Sosiale velferdsorganisasjoner 88.996 Asylmottak 88.997 Sosialtjenester for rusmiddelmisbrukere uten botilbud 88.998 Kommunale sosialkontortjenester 88.999 Andre sosialtjenester uten botilbud

R Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter

90 Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet 90.0 Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet

90.01 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet 90.011 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk 90.012 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen scenekunst 90.019 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet ikke nevnt annet

sted 90.02 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet

90.020 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet 90.03 Selvstendig kunstnerisk virksomhet

90.031 Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen visuell kunst 90.032 Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen musikk 90.033 Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen scenekunst 90.034 Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen litteratur 90.039 Selvstendig kunstnerisk virksomhet ikke nevnt annet sted

90.04 Drift av lokaler tilknyttet kunstnerisk virksomhet 90.040 Drift av lokaler tilknyttet kunstnerisk virksomhet

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 14

91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet 91.0 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet

91.01 Drift av biblioteker og arkiver 91.011 Drift av folkebiblioteker 91.012 Drift av fag- og forskningsbiblioteker 91.013 Drift av arkiver

91.02 Drift av museer 91.021 Drift av kunst- og kunstindustrimuseer 91.022 Drift av kulturhistoriske museer 91.023 Drift av naturhistoriske museer 91.029 Drift av museer ikke nevnt annet sted

91.03 Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter 91.04 Drift av botaniske og zoologiske hager og naturreservater

92 Lotteri og totalisatorspill 93 Sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer

93.1 Sportsaktiviteter 93.11 Drift av idrettsanlegg 93.12 Idrettslag og -klubber 93.13 Treningssentre 93.19 Andre sportsaktiviteter

93.2 Fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer 93.21 Drift av fornøyelses- og temaparker 93.29 Andre fritidsaktiviteter

93.291 Opplevelsesaktiviteter 93.292 Fritidsetablissement 93.299 Fritidsvirksomhet ellers

S Annen tjenesteyting

94 Aktiviteter i medlemsorganisasjoner 94.1 Næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner og yrkessammenslutninger

94.11 Næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner 94.12 Yrkessammenslutninger

94.120 Yrkessammenslutninger 94.2 Arbeidstakerorganisasjoner 94.9 Aktiviteter i andre medlemsorganisasjoner

94.91 Religiøse organisasjoner 94.92 Partipolitiske organisasjoner 94.99 Aktiviteter i andre medlemsorganisasjoner ikke nevnt annet sted

94.991 Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted 94.992 Fond/legat som støtter veldedige og allmennyttige formål

95 Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk

95.1 Reparasjon av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr 95.11 Reparasjon av datamaskiner og tilleggsutstyr 95.12 Reparasjon av kommunikasjonsutstyr

95.2 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk 95.21 Reparasjon av elektronikk til husholdningsbruk 95.22 Reparasjon av husholdningsvarer og hageredskaper 95.23 Reparasjon av skotøy og lærvarer 95.24 Reparasjon av møbler og boliginnredning 95.25 Reparasjon av ur, gull- og sølvvarer

VEDLEGG Standard for næringsgruppering (SN2007) – Utsnitt 15

95.29 Reparasjon av andre husholdningsvarer og varer til personlig bruk 96 Annen personlig tjenesteyting

96.0 Annen personlig tjenesteyting 96.01 Vaskeri- og renserivirksomhet 96.02 Frisering og annen skjønnhetspleie 96.03 Begravelsesbyråvirksomhet og drift av kirkegårder og krematorier 96.04 Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære 96.09 Personlig tjenesteyting ikke nevnt annet sted

T Lønnet arbeid i private husholdninger

97 Lønnet arbeid i private husholdninger U Internasjonale organisasjoner og organer

99 Internasjonale organisasjoner og organer