Østfold Kommuner Klima og Energiregnskap 18.09...pkm pkm pkm kg kg kg kg kg kg kg tkg Innbygge Årsverk mill NOK gere tCO2e/in n ning tCO2e/mi ktCO2e/år gere tCO2e/in n ning tCO2e/mi

18.09.2012 ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010

RAPPORT: ENERGI OG KLIMAREGNSKAP 2010

LEVERT AV: CO2FOCUS

1

InnholdInnledning ................................................................................................................................................ 2

Formål og omfang ............................................................................................................................... 2

Metodikk ............................................................................................................................................. 2

Sammendrag av Energi‐ og klimaregnskap for kommunene i Østfold .................................................... 4

Beskrivelse av systemgrense for klimaregnskapet .................................................................................. 6

Samlede resultater for kommunenes klimaindikatorer .......................................................................... 7

Energi‐ og klimaregnskap for hver kommune separat .......................................................................... 10

Energi og Klimaregnskap for Aremark ............................................................................................... 10

Energi og Klimaregnskap for Fredrikstad .......................................................................................... 11

Energi og Klimaregnskap for Halden ................................................................................................. 12

Energi og Klimaregnskap for Marker ................................................................................................. 13

Energi og Klimaregnskap for Moss .................................................................................................... 14

Energi og Klimaregnskap for Rakkestad ............................................................................................ 15

Energi og Klimaregnskap for Rygge ................................................................................................... 16

Energi og Klimaregnskap for Rømskog .............................................................................................. 17

Energi og Klimaregnskap for Sarpsborg ............................................................................................ 18

Energi og Klimaregnskap for Skiptvet ................................................................................................ 19

Energi og Klimaregnskap for Spydeberg ........................................................................................... 20

Energi og Klimaregnskap for Trøgstad .............................................................................................. 21

Energi og Klimaregnskap for Våler .................................................................................................... 22

Energibruk i bygninger .......................................................................................................................... 23

Anbefalinger for videreføringen av klimaregnskapene i kommunene ................................................. 24

Rapportering av data ......................................................................................................................... 24

Prosessutslipp .................................................................................................................................... 24

Energiforbruk i bygninger .................................................................................................................. 24

Mulighet for sammenlikning mellom kommunene ........................................................................... 25

Kildehenvisning ..................................................................................................................................... 26

2

Innledning

FormålogomfangOppdragsgiver for energi‐ og klimaregnskap for alle kommunene i Østfold sine virksomheter er Østfold Fylkeskommune ved Joakim Sveli. Motivasjonen bak dette oppdraget er Klimanett Østfold i regi av Østfold Fylkeskommune og samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og kommunene. I tillegg er prosjektet forankret i Fylkesplanen. Formålet med Klimanett Østfold er å redusere klimautslippene i tråd med fylkets og kommunenes klimamål på vei mot lavutslippssamfunnet og klimanøytralitet innen 2030. Formålet realiseres gjennom strategier for miljøledelse og CO2‐reduksjon der energi‐ og klimaregnskapet er første steg mot å få oversikt på hvor man står i dag. Klimaregnskapet vil også være et verktøy for å identifisere reduksjonspotensial innen ulike kategorier av utslippskilder, samt gi indikasjoner på prioriterte og/eller strategiske områder. Med utgangspunkt i klimaregnskapet kan man sette opp tidsbestemte mål og tiltaksstrategier som siden evalueres og revideres. Hensikten med energi‐ og klimaindikatorene i rapporten er å måle virksomhetens energi‐ og karbonintensitet i forhold til antall ansatte og verdiskapning. I tillegg synliggjøres organisasjonens utslippsnivå i forhold til andre aktører.

Rapporteringen omfatter for 2010 kun de aktiviteter i kommunene som kontrolleres av kommunen som virksomhet og ekskluderer dermed interkommunale selskaper og private aktører som tilbyr helse‐ eller oppdragelse tjenester. MetodikkEnergi‐ og klimaregnskapet er utført i henhold til Greenhouse Gas Protocol (GHG‐protokollen). GHG‐protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. “A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised Edition”, som er én av fire regnskapsstandarder under GHG‐protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2‐ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK‐ og PFK‐gasser.

I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontroll‐metoden benyttes, så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll over.

Denne analysen er basert på operasjonell kontroll‐aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike utslippsnivåene (scopene), slik det er beskrevet under. GHG‐protokollen deler rapporteringen av utslippene inn i tre nivåer, eller såkalte «scope»:

Scope 1 Obligatorisk rapportering som inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leide eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene).

Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/‐kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk

3

femårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). Når det gjelder utslippsfaktorer på fjernvarme, benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning).

Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3‐rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoffer etc.

Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som

beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de

elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med.

Samme

Diagram

relative

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3

Totalt ScopIndikatorer

Totalsum

endragav

mmene under

utslipp til hø

Kategori

Stasjonær forbre

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3Indikatorer

Transport

Prosessutslipp C

Energi‐og

r viser de to

øyre.

Kilde/form

BensinDiesel B5

enning FyringsoljPropanDeponigaProsessu

ElektrisiteElektrisiteElektrisiteElektrisiteFjernvarmFjernvarmFjernvarmFjernvarm

Nordisk flEuropeiskInterkontiRestavfallPapir til gGlass til gEE-avfallMetall til gOrganisk Plast til gjKontorpapKontorpap

Antall innbAntall årsvBudsjett mScope 1 uScope 1 uScope 1 uScope 2 uScope 2 uScope 2 uTotale utsTotale utsTotale uts

CO2

gklimareg

otale utslippe

mål

5je

assutslipptslipp CO2

et Annen driftet Bygningeret Genereltet Teknisk driftme Aremarkme Mossme Sarpsborgme Fredrikstad

lyk flynental flyl til forbrenning

gjenvinninggjenvinning

gjenvinningavfall

jenvinningpirpir Svanenmerke

byggereverk

mill NOKutslipp per innbygutslipp per omsetutslipp per årsverutslipp per innbygutslipp per omsetutslipp per årsver

slipp per budsjettslipp per innbyggeslipp per årsverk

4

gnskapfor

ene fordelt

Unit

litersliterslitersliterstonnetCO2

KWhKWhKWhKWhKWhKWhKWhKWh

pkmpkmpkmkgkgkgkgkgkg

kget kg

InnbyggeÅrsverkmill NOK

ggere tCO2e/inntning tCO2e/mirk tCO2e/årggere tCO2e/inntning tCO2e/mirk tCO2e/år

tCO2e/miere tCO2e/inn

tCO2e/år

kommune

per kategori

Totalt forbr

1 03175602 119

94497

5 42990 677

114 80324 175

2162 952

19510 476

745

3 91719157

2482

1582

ere

nbyggereill NOKsverknbyggereill NOKsverkill NOKnbyggeresverk

eneiØstfo

. Absolutte

ruk Energiforb

1 133076,69 4524 1709 3757 400

9 2647 5563 0335 6856 1002 0105 3806 000

24 5071 584

01 0069 6237 694

04 8608 3762 7015 9052 959

2

old

utslipp til ve

bruk MWh Utslipp

9 434,017 407,820 134,9

610,90,00,0

47 587,65 429,3

90 677,5114 803,024 175,8

216,12 952,0

195,410 476,0

248 925,1

224 450,013 476,08 390,2

0,46,35,80,11,91,88,30,58,3

296 513

enstre og

p tonn CO2e

2 361,84 473,45 387,6

140,449 375,07 400,0

69 138,2537,5

8 977,011 365,62 393,3

4,7230,3

3,5188,6

23 700,514,95,50,0

1 045,00,06,30,00,00,00,0

18,130,7

1 120,5

93 959

Diagram

Absolutt

fra dette

bilde av

Fotnote

Transpo

km‐god

den gje

Prosess

modell

Prosess

utslipp

blitt spu

sine uts

Stasjon

formål.

Elektris

gir en u

formål

tekniske

formål.

Fjernva

fjernvar

Fly: Ber

avheng

mmene under

te utslipp til

e diagramme

det som kom

er til det sam

ort/drivstoff

dtgjørelse. Ik

ennomsnittlig

sutslipp: De

basert på h

sutslipp vise

basert på va

urt om å vur

slipp.

nær forbrenn

sitet: For å b

utslippsfakto

og det har

e funksjone

arme: Utslip

rmenett.

regningen av

ige av flydist

r viser de tot

venstre og

et, er at de

mmunene ell

mlede Energi

forbruk: Kom

ke alle komm

ge norske bil

ponigassutsl

hvor stor m

r til utslipp

annrensetek

rdere sine pr

ning: Her inn

eregne utslip

or på 99 gra

ofte vært m

r. Rapporte

ppene er be

v flyreiser er

tanse er tatt

tale utslippe

relative utsli

utgjør 60 %

lers har rapp

i‐ og klimare

mmunene ha

muner har eg

parken de si

ipp er tatt

engde avfal

fra vannren

knologi og pe

rosessutslipp

ngår drivstof

pp fra strøm

am CO2 / kW

mulig å trekk

ringen har d

eregnet ut f

r basert på a

fra DEFRA.

5

ene fordelt p

ipp til høyre

av de totale

portert.

egnskapet

ar rapportert

gne biler. Ut

iste 10 år.

fra SSB som

ll som er de

nseanlegg. H

ersonekvival

p. Kun Moss

ff som bruke

mforbruket be

Wh i 2010. S

ke ut energi

derfor gitt

fra den fak

antall registr

er kategori,

e. Grunnen t

e utslippene

t drivstofforb

slipp fra km‐

m beregner u

eponert inne

Her mangler

lenter. Hvert

har gjort ant

es til oppvar

enyttes en n

Strømforbru

ibruken spes

muligheten

ktiske energi

rerte flyreise

der prosessu

il at prosess

og dermed

bruk fra kom

‐godtgjørelse

utslippene m

en hver kom

det en gen

t vannrensea

takelser eller

ming av byg

ordisk produ

ket er i noe

sifikt til bygn

til å inndele

ikildemiksen

er. Utslippsfa

utslippene e

sutslippene e

kan gi et lit

mmunale bile

e er beregne

med en gen

mmunes gre

nerell model

anlegg er de

r vurderinge

gninger og an

uksjonsmiks

e grad delt i

ninger og an

e forbruket

n i hvert en

aktorene som

er utelatt.

er utelatt

te tydelig

er og

et fra

erell

ense.

l for

erfor

r for

ndre

som

inn i

ndre

per

nkelt

m er

6

Avfall: Avfallsfraksjoner som papir, metall, plast og våtorganisk avfall som materialgjenvinnes

gir i utgangspunktet en miljøgevinst og bidrar dermed ikke til klimagassutslipp.

Materialgjenvinning av glass gir opphav til CO2‐utslipp som er mye lavere enn om glass

håndteres på annen måte.

Papir: Utslippsfaktorene er basert på klimafotavtrykk iht CEPIs standard. For det svanemerkete

papiret er det tatt utgangspunkt i en standard nordisk papirprodusent, mens det ikke

svanemerkete er basert på papir produsert med mesteparten fossile energikilder.

Beskrivelseavsystemgrenseforklimaregnskapet For å kunne sammenligne klimaregnskapene i kommunene er det viktig å forstå hva som er inkludert

i hvert regnskap. Det enkleste nivået på en slik oversikt er tabellen nedenfor som viser hvilke

kategorier som kommunene har klart å rapportere for.

Parameterne Omsetning (driftsbudsjett), årsverk og innbyggere har valgts ut som generelle

indikatorer for å måle intensiteten av utslippene og er i hovedsak egnet som intern målestokk innad i

hver enkelt kommune.

Indikatorene kan til en viss grad brukes til å sammenligne kommunenes klimarelaterte prestasjon. En

slik sammenligning har imidlertid flere begrensninger ettersom det av rapporteringen fra

kommunene ikke fremkommer godt nok hva slags servicetilbud og funksjoner som dekkes av

kommunevirksomhetene.

Oversikt på rapporterte kategorier i kommunene

Prosess Annen drift

Kommune

Kommunal‐

teknisk

Egne/Leasade

biler

Km‐

godtgjørelse Deponi

Kommunal‐

teknisk

Div. service‐

bygg

Andre

formål Fly Avfall Papir

1 Aremark x nei x x x ‐ x

2 Askim ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

3 Eidsberg x nei ** ** x x x ‐

4 Fredrikstad x x ja ‐ ‐ ‐

5 Halden x x x ja x x ‐ ‐ ‐

6 Hobøl ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

7 Hvaler ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

8 Marker x x x nei x x x ‐ * x

9 Moss x x x ja x x x x x x

10 Rakkestad x x x ja x x x

11 Rygge x x nei x x x x * x

12 Rømskog x x nei x x x x * x

13 Råde ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐ ‐

14 Sarpsborg x x ja x x x ‐ x x

15 Skiptvet x x x nei x x x ‐ ‐ ‐

16 Spydeberg x ‐ x nei x x x x ‐ ‐

17 Trøgstad x x x nei x x x ‐ ‐ ‐

18 Våler x x x nei x x x x

x rapportert på området

*hele kommunens avfallsmengder

** Rapporteringen på området er mangelfull

*** Aggregert rapportering

***

‐ mangler data på området

***

Scope 1 &2 Scope 3Scope 1

Drivstoff Eiendom

7

Et første grep for å få oversikt på hva som dekkes av klimaregnskapet er at alle kommunene er blitt

oppfordret til å krysse av for de servicetilbud som helt eller delvis er satt ut til andre selskaper. Jo

mer som er satt ut til eksterne aktører, desto mindre er inkludert i kommunens egen virksomhet.

Kryss i tabellen viser til at tjenestetilbudet er kjøpt inn av kommunen. Det er imidlertid bare i noen

tilfeller spesifisert hvor stor andel av tilbudet som er kjøpt inn.

Kun Rakkestad har rapportert på eiendommer (servicetilbud knyttet til bygninger) som er satt ut til

eksterne aktører. Det er dermed sannsynlig at det er mangelfull informasjon knyttet til innkjøpte

eiendomstjenester (barnehager, helsetilbud med mer). For 2011 anbefales det grundigere

rapportering på dette området.

SamlederesultaterforkommunenesklimaindikatorerSom nevnt tidligere har kommunene store forskjeller i sine tjenestetilbud, geografiske

sammensetning, sektorinndeling og forhold til interkommunale selskaper (inkludert eller ikke).

Grunnet disse ulike forutsetningene for klimaregnskapene, er det viktig å poengtere at

klimaindikatorene som presenteres her ikke direkte kan brukes for å sammenligne kommunenes

klimaarbeid. Indikatorene er imidlertid fortsatt et hjelpeverktøy for å beskrive situasjonen i

kommunene og et utgangspunkt for et videre arbeid.

Klimaindikatorene som er valgt er beregnet fra de samlede utslippene i Scope 1 og 2 fra kommunene,

delt med indikatorene innbyggere, driftsbudsjett (i millioner NOK) og årsverk. Årsaken til at scope 3

ikke er inkludert i disse klimaindikatorene er dels fordi rapporteringen i scope 3 spriker for mye

mellom kommunene og dels fordi det i internasjonale sammenhenger er vanlig praksis kun å

sammenlikne scope 1 og 2.

Oversikt på innkjøpte tjenester til kommunene

Kommune Avfallstransport Skoletransport Spesialtransport Snøbrøyting Annet (spesifisert)

1 Askim

2 Eidsberg x x x x

3 Fredrikstad x x

4 Halden x x x x

5 Hobøl x x x x

6 Hvaler

7 Marker x x x x

8 Moss x

Ca. 2 millioner

for buss/taxi 50 %

9 Rakkestad x x x x Teknisk drift (x) i leide lokaler

10 Rygge x x x x

11 Rømskog x x x x

12 Råde

13 Sarpsborg x x 80 %

14 Skiptvet x x x

15 Spydeberg x x

16 Trøgstad x x x

17 Våler x x x x

18 Aremark x x x x

I diagram

kommun

mmene unde

nene.

er vises de ttre klimaindi

8

ikatorene seeparat fordelt på scope

1 og scope 2 for alle

Grunnet

uten pro

t den høye a

osessutslipp.

ndelen proseessutslipp, p

9

presenteres hher de tilsvarende indika

atorene som vist over

Energi

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Arem

‐ogklima

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

mark

Stasjonær forbrenning

ProsessutslipCO2

regnskap

egnskapforKilde/formål

FyringsoljePropanBensinDiesel B5DeponigassProsessutsli

Elektrisitet AElektrisitet BElektrisitet GElektrisitet TFjernvarme AFjernvarme Fjernvarme

Europeisk flyInterkontinenNordisk flyRestavfall til Papir til gjenGlass til gjenEE-avfallMetall til gjenOrganisk avfPlast til gjenvKontorpapirKontorpapir

Antall innbygAntall årsverBudsjett mill Scope 1 utsScope 1 utsScope 1 utsScope 2 utsScope 2 utsScope 2 utsTotale utslippTotale utslippTotale utslipp

pp

forhverk

rAremarkk

utslipppp CO2

Annen driftBygningerGenereltTeknisk driftAremarkMossSarpsborg

yntal fly

forbrenningnvinningnvinning

nvinningvfallvinning

Svanenmerket

ggererkNOK

slipp per innbyggeslipp per omsetninslipp per årsverkslipp per innbyggeslipp per omsetninslipp per årsverkp per budsjettp per innbyggerep per årsverk

10

kommunes

kommuneUnit

litersliterslitersliterstCO2tCO2

KWhKWhKWhKWhKWhKWhKWh

pkmpkmpkmkgkgkgkgkgkgkgkgkg

InnbyggereÅrsverkmill NOK

ere tCO2e/innbyng tCO2e/mill N

tCO2e/årsveere tCO2e/innbyng tCO2e/mill N

tCO2e/årsvetCO2e/mill N

e tCO2e/innbytCO2e/årsve

separat

Mengde

1

yggereNOKerkyggereNOKerkNOKyggereerk

Forbruk Energi

5 363

6 8095 505

128 000052 637

338 432216 100

4 4280

2 317

1 000

1 450,0110,0111,0

0,00,40,40,11,41,41,80,11,8

(MWh) Utslipp

50,9

62,254,6

167,7128,0

1 052,6

338,4216,1

1 735,1

1 903

p tonn CO2e

14,2

15,713,9

43,812,7

104,2

33,54,7

155,10,50,00,4

1,10,02,0

201

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Fred

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

rikstad


ProsessutslipCO2



Elektrisitet AElektrisitet BElektrisitet GElektrisitet TFjernvarme Fjernvarme Fjernvarme



pp

rFredriksta

utslipppp CO2

Annen driftBygningerGenereltTeknisk driftFredrikstadMossSarpsborg

yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


11

adUnit









Mengde

73

10 84


Forbruk Energi

191 391469 985110 021

13 900

785 297

556 629

476 000032 629

73 000,04 225,04 105,6

0,23,93,70,11,81,85,70,35,5

(MWh) Utslipp

1 747,44 662,31 045,2

0,00,0

7 454,9

73 556,6

10 476,084 032,6

81 011

p tonn CO2e

442,41 190,9

279,7

13 900,00,0

15 813,0

7 282,1

188,67 470,7

23 284

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Halde

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

en


ProsessutslipCO2






pp

rHalden

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


12

Unit

litersliterslitersliterstonnetCO2








Mengde

34

34

2


Forbruk Energi

37 000158 600160 000

16 000

112 792

112 792

28 776,01 730,01 696,0

0,610,09,80,12,02,0

12,00,7

11,7

(MWh) Utslipp

337,81 573,31 520,0

0,00,0

3 431,1

34 112,8

34 112,8

37 544

p tonn CO2e

85,5401,9406,7

16 000,00,0

16 894,1

3 377,2

3 377,2

20 271

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Mark

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

ker


ProsessutslipCO2






pp

rMarker

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


13

Unit









Mengde

3

1


Forbruk Energi

10 27924136

110 331

300

723 000

131 000

203 00120 7001 050

12 600

1 7004 191

3 476,0190,0198,0

0,23,43,50,12,42,56,00,36,3

(MWh) Utslipp

93,8239,4

1 048,1

00,0

1 381,4

3 723,0

1 131,0

4 854,0

24 312

p tonn CO2e

23,861,2

280,5

300,0665,5

368,6

112,0

480,6

43,80,00,0

0,0

0,04,80,0

48,7

1 195

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Moss

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

s


ProsessutslipCO2






pp

rMoss

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


14

Unit









Mengde

1 21

5

2

2


Forbruk Energi

105 523128 959247 217

1 1757 100

400 000800 132

589 914

952 010

13 8902 220

010 1208 160

6440

9208 376

501252

24 948

29 717,01 808,01 733,0

0,35,55,20,11,81,77,30,47,0

(MWh) Utslipp

963,41 279,32 348,6

0,00,0

4 591,31 400,0

21 800,1

5 589,9

2 952,0

31 742,0

43 363

p tonn CO2e

243,9326,8628,4

1 175,07 100,09 474,1

138,62 158,2

553,4

230,3

3 080,52,60,20,02,70,00,00,00,00,00,00,39,2

15,1

12 570

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Rakk

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

kestad


ProsessutslipCO2


Fyringsolje

PropanBensinDiesel B5DeponigassProsessutsli




pp

rRakkestad

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


15

dUnit

liters

literslitersliterstCO2tCO2








Mengde

6


Forbruk Energi

23 993

39 953120 000

800

295 612

1 85000

7 517,0445,0427,5

0,23,02,80,11,51,44,40,34,2

(MWh) Utslipp

219,1

396,31 140,0

0,00,0

1 755,4

6 295,6

6 295,6

8 051

p tonn CO2e

55,2

101,2305,0

800,00,0

1 261,4

623,3

623,30,70,00,0

0,7

1 885

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Rygg

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

ge


ProsessutslipCO2






pp

rRygge

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


16

Unit









Mengde

8

3


Forbruk Energi

10 75821 77184 000

100

706 751882 115

110 552

2 77800

282 000635 000150 000

0

4 4650

14 500,01 000,0

980,00,00,40,40,11,01,02,30,22,3

(MWh) Utslipp

98,2216,0798,0

0,00,0

1 112,2706,8

8 882,1

110,6

9 699,5

10 812

p tonn CO2e

24,955,2

213,5

100,00,0

393,670,0

879,3

10,9

960,21,00,00,0

886,10,06,00,00,0

0,05,10,0

898,2

2 252

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Røms

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

skog


ProsessutslipCO2






pp

rRømskog

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


17

Unit









Mengde

1


Forbruk Energi

3 7872 247

11 863

100

116 440384 466

145 462

09 480

0258 36029 1005 000

10 340

821 279

688,055,056,30,22,62,60,22,93,06,70,66,9

(MWh) Utslipp

34,622,3

112,7

0,00,0

169,6116,4

1 384,5

145,5

1 646,4

1 816

p tonn CO2e

8,85,7

30,2

100,00,0

144,711,5

137,1

14,4

163,00,01,00,0

69,80,00,20,00,0

0,00,10,5

71,5

379

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Sarp

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

psborg


ProsessutslipCO2






pp

rSarpsborg

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


18

gUnit









Mengde

2 36

11

5


Forbruk Energi

94 665404 718873 071

2 90015 800

087 700934 570

314 169

195 380

0

10 8252 503

0

0

03 665

32 982

52 159,02 935,02 536,0

0,47,66,60,12,01,79,60,58,3

(MWh) Utslipp

864,34 014,88 294,2

18,80,00,0

13 192,12 087,7

36 934,6

11 314,2

195,450 531,9

63 724

p tonn CO2e

218,81 025,62 219,3

4,315 800,0

0,019 268,0

206,73 656,5

1 120,1

3,54 986,8

2,90,00,00,00,0

0,04,2

12,219,3

24 274

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Skipt

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

tvet


ProsessutslipCO2






pp

rSkiptvet

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


19

Unit









Mengde

3


Forbruk Energi

0

11 69414 733

100

304 500354 100

518 800

3 575,0254,0213,0

0,00,80,60,11,91,62,70,22,3

(MWh) Utslipp

0,0

106,8146,2

0,00,0

252,9304,5

3 354,1

518,8

4 177,4

4 430

p tonn CO2e

0,0

27,037,3

100,00,0

164,330,1

332,1

51,4

413,6

578

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Spyd

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

deberg


ProsessutslipCO2






pp

rSpydeberg

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


20

gUnit









Mengde

4


Forbruk Energi

012 000

157 425255 214

600

93 856973 933

75 200

33 2400

37 042

(MWh) Utslipp

0,077,9

1 437,32 531,7

0,00,0

4 046,993,9

4 973,9

75,2

5 143,0

9 190

p tonn CO2e

0,017,9

363,9646,7600,0

0,01 628,5

9,3492,4

7,4

509,13,40,07,0

10,4

2 148

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Trøgs

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

stad


ProsessutslipCO2






pp

rTrøgstad

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


21

Unit









Mengde

3

1


Forbruk Energi

24 97715710,0247 58679 270

300

592 017372 141

421 483

5 142,0374,0189,4

0,26,13,10,12,81,48,90,34,5

(MWh) Utslipp

247,8143,4

2 352,1514,2

0,03 257,5

592,03 372,1

1 421,5

5 385,6

8 643

p tonn CO2e

36,363,3

629,4118,2300,0

1 147,258,6

333,8

140,7

533,1

1 680

Energi‐

scope

Scope 1

Totalt ScopScope 2

Totalt ScopScope 3


Totalt Våler

ogklimareKategori

Transport

pe 1Elektristitet

Fjernvarme

pe 2Flyreiser

Avfall

Forbruk

pe 3r Indikatorer

r


ProsessutslipCO2






pp

rVåler

utslipppp CO2


yntal fly



Svanenmerket

ggererkNOK


22

Unit









Mengde


Forbruk Energi

150 000

337 375203 691

838 000

12 00000

30 00015 0001 000

1 000

5002 250

12 750

4 450,0350,0250,0

0,46,74,80,00,30,27,10,45,1

(MWh) Utslipp

1 425,0

3 080,22 020,6

6 525,8

838,0

838,0

7 364

p tonn CO2e

381,3

779,9516,2

0,01 677,4

83,0

83,02,30,00,08,10,00,00,00,0

0,02,64,7

17,7

1 778

23

EnergibrukibygningerI tabellen nedenfor vises en oversikt på energiforbruk i bygninger og annen drift, til dels totalt og til

dels spesifikt per m2 areal.

Lokasjon Elektrisitet Fjernvarme Fyringsolje Totalt forbruk

Enhet kWh kWh kWh MWh Kwh/m2

‐ ‐ ‐

Aremark ‐ Bygninger 1 052 637 216 100 50 948 1 320 0

Aremark ‐ Annen drift 466 432 466 0

Fredrikstad 73 556 629 1 045 199 74 602 266

Halden 34 112 792 1 520 000 35 633 324

Marker ‐ Bygninger 3 723 000 1 048 144 4 771 211

Marker ‐ Annen drift 1 131 000 1 131 0

Moss ‐ Bygninger 21 800 132 2 952 010 2 420 254 27 172 256

Moss ‐ Annen drift 1 400 000 1 400 0

Moss ‐ Teknisk drift 5 589 914 5 590 0

Rakkestad ‐ Bygninger 5 654 510 1 140 000 6 795 149

Rakkestad ‐ Annen drift 641 102 641 0

Rømskog ‐ Bygninger 1 384 466 112 699 1 497 217

Rømskog ‐ Annen drift 261 902 262 0

Skiptvet ‐ Bygninger 3 354 100 3 354 152

Skiptvet ‐ Annen drift 304 500 305 0

Skiptvet ‐ Teknisk drift 518 800 519 576

Spydeberg ‐ Bygninger 4 973 933 4 974 213

Spydeberg ‐ Annen drift 169 056 169 218

Sarpsborg ‐ Bygninger 36 934 570 195 380 8 223 903 45 354 198

Sarpsborg ‐ Annen drift 2 087 700 2 088 0

Sarpsborg ‐ Teknisk drift 11 314 169 323 462 11 638 638

Rygge ‐ Bygninger 8 882 115 798 000 9 680 154

Rygge ‐ Annen kommunal drif 817 303 817 0

Våler ‐ Bygninger 600 000 1 425 000 2 025 215

Våler ‐ Annen kommunal virk 238 000 238 0

Trøgstad ‐ Bygninger 3 304 018 2 173 537 5 478 0

Trøgstad ‐ Teknisk drift 1 421 483 250 330 1 672 0

Trøgstad ‐ Annen drift 592 017 592 0

24

AnbefalingertilvidereføringenavklimaregnskapeneikommuneneUnder arbeidet med klimarapporteringen og sammenstillingen av resultatene har det kommet fram

flere aspekter der det finnes forbedringspotensial.

RapporteringavdataKun et fåtall kommuner har vært i stand til å rapportere på kategorier i scope 3. I tillegg er det flere

kommuner som har hatt problemer med å få frem data på strøm og drivstofforbruk. Det bør derfor

prioriteres å få på plass rutiner og avtaler med samarbeidspartners (f.eks. renholdsselskaper) og med

interne instanser som f.eks. økonomiavdelingen for å legge bedre til rette for rapporteringen og/eller

forbedre datagrunnlaget. Her trenger hver kommune å se over hvilke data som ikke var mulig å

samle inn samt lage en plan for hvordan dette skal komme på plass på sikt, slik at det blir en trinnvis

forbedring i datagrunnlag år for år.

I samband med evalueringen av resultatene i denne rapporten vil erfaringer utveksles og kommuner

som ikke har systemer vil eventuelt kunne bruke fungerende systemer fra andre kommuner.

CO2focus vil ha mulighet til å kunne koordinere denne evalueringsprosessen, samt å gi generell

tilbakemelding og veiledning til de kommuner som trenger mer hjelp. Også på områder der data er

samlet inn er det aktuelt å undersøke hvorvidt det finnes enklere, mer effektive og kvalitetssikre

metoder for datainnhenting. Ofte vil det være snakk om å endre rutiner på hvordan data registreres i

økonomisystemet eller driftsenheter.

ProsessutslippDet har vist seg at utslipp (metangass) fra deponier sto for en stor del av de totale utslippene. SSB

mener at tiltak rettet mot å fange opp metangass skal være innlemmet i tallene, men at det finnes

mulighet for at dette ikke er godt nok oppdatert slik at flere tiltak fortsatt ikke er kommet med i

statistikken (kommentar fra Halden kommune). Grunnet usikkerhet i tallene samt den store andelen

av de totale utslippene, bør det vurderes å ta ut prosessutslippene og presentere dette separat.

Deponigassutslipp er ikke del av kommunens aktive tjenester men kan påvirkes gjennom tiltak rettet

mot å fange opp gassen.

Hvert vannrenseanlegg er blitt spurt om å vurdere sine prosessutslipp fordi det manglet en generell

modell for utslipp basert på vannrenseteknologi og personekvivalenter. Det viste seg imidlertid at en

slik individuell vurdering blir urettferdig og lite hensiktsmessig, ettersom utslippene kan beregnes på

mange forskjellige måter. For fremtidige års klimaregnskap anbefales det derfor enten at

prosessutslipp fra vannrenseanlegg utelates, eller at man blir enig om en generell modell basert på

vannrenseteknologi og personekvivalenter. CO2focus vil undersøke hvorvidt det eksisterer en slik

modell med enkle og tilgjengelige parametere.

EnergiforbrukibygningerI rapporteringen for 2010 kom det fram visse mangler i spesifikasjon av energikilder til

bygninger/eiendom. Rapporteringsmuligheter for propan og/eller naturgass til oppvarmingsformål

bør innføres. Videre er det flere som bruker varmepumper (varme/kulde‐formål) men disse kan

rapporteres sammen med annen strømforbruk til bygningene.

Oversikten på energibruk i bygninger (kWh/m2) er i denne rapporten kun på et aggregert nivå med

lite innsyn i forskjellige bygningskategorier. Riktig spesifikk energiforbruk og arealdata innen

forskjellige bygningskategorier er viktig og helt nødvendig for å kunne følge opp energiutviklingen i

25

hver enkelt kommune, og det vil kreves større egeninnsats fra kommunene for å få på plass dette.

Det vil i samband med innføring av rapportering i web‐portalen CEMAsys (der kommunene selv

legger inn data) bli mulig å legge til så mange lokasjoner med areal som kommunen ønsker.

MulighetforsammenligningmellomkommuneneI klimaregnskapet for 2010 har man forsøkt å få oversikt over hvilke tjenester som er satt ut til

eksterne aktører. Rapporteringen på innkjøpte tjenester er foreløpig ikke fullstendig, og det

anbefales derfor å legge til rette for mer detaljert rapportering på hva slags servicetilbud og

funksjoner som dekkes av hver kommunes regnskap.

Utforming og innhold i en slik utvidet rapportering bør diskuteres sammen med representanter for

alle kommunene før oppstart for rapporteringen av data for 2011. Målet bør være å gi grunnlag for

mer sammenlignbare indikatorer gjennom f.eks. å inkludere eksterne aktører som interkommunale

eller private selskaper i regnskapet. Det kan også vare aktuelt å diskutere utarbeidelse av andre og

mer spesifikke indikatorer som viser til bestemte tjenester.

En fremgangsmåte for å lage mer sammenlignbare indikatorer kan være å dele inn regnskapet på

forskjellige sektorer i kommunene, samt å identifisere spesifikke servicetilbud, som antall skoleelever

eller helsetjenester. Dette krever imidlertid en mer detaljert rapportering og vil da også innebære en

mer omfattende jobb fra CO2focus.

26

Kildehenvisning

The GHG Protocol; "A Corporate Accounting and Reporting Standard, Revised edition", 2004 DEFRA (2011), 2011 Guidelines to Defra/DECC’s GHG Conversion Factor for Company Reporting, Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (Defra), 19.08.2011 IPCC; "IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change", 2007 (AR4) IEA Statistics; "Electricity Information 2011" IEA Statistics; "CO2 Emission from fuel combustion, Highlights", 2011 edition SimaPro; ver 7.3.3 with Ecoinvent ver 2.2 (2012) CEPIs klimafotavtrykk standard og utslippssadata fra Stora Enso og fra Kotkamills Oy Opplysningskontoret for Veitrafikk (OFV), 2012 Statistiska sentralbyrån; http://www.ssb.no/vis/emner/01/04/10/klimagassr/om.html

Documents

Østfold Kommuner Klima og Energiregnskap 18.09...pkm pkm pkm kg kg kg kg kg kg kg tkg Innbygge Årsverk mill NOK gere tCO2e/in n ning tCO2e/mi ktCO2e/år gere tCO2e/in n ning tCO2e/mi