ØstfolddisDigitalt medlemsblad nr. 4 - september 2011

SSLLEEKKTTSSCCAAFFÉÉ Trenger du hjelp til din slekts-gransking?

DIS-Østfold har hatt et tilbud tilnybegynnere og andre somtrenger hjelp til slektsforskning,som vi kaller SLEKTSCAFÉ.

Vi har i år hatt tre onsdags-kvelder med uformelle møterhvor vi lærer lærer av hverandre. Det var et populært tiltak som vivurderer å fortsette med tilhøste. Vil dere så vil vi!Send oss gjerne en e-post medkommentar.

Hei og velkommen til høstens førsteutgave av Østfolddis.På en grå og regnfull september-dag som denne er det overhodetikke vanskelig å ta PC’en fatt ogskrive noen ord til Østfolddis. PC’enformelig roper på meg; «Kom! Herer jeg, bruk meg! Det er på tide åforske litt på slekta igjen!!»Ja, den har så rett så rett, for det erså lett så lett – slå på PC’en, åpneslektsprogrammet ditt, finn de løsetrådene og begynne å nøste – surfut i verden og sjekk om det er til-kommet noen nye KILDER du kanbruke, så du kanskje finner akkuratden puslebiten du har lett etter i åre-vis og som har irritert deg noe sågrenseløst!!Slektsgranskere er opptatt avKILDER, selvsagt er vi det. Vårenssiste møte i år var viet kildene, davar Karl Ottar Fjeld foredragsholderpå vårt medlemsmøte, og tema var -KILDERI 2006 og 2007 arrangerte DIS-Øst-fold to kurs i kildekunnskap. (Kurs-leder Norunn Klettum, DIS Øslo/Akershus)Kurset gikk over 6 kvelder a 3 timer,og ga en grundig innføring i hvasom finnes av arkiver som slekts-forskere kan ha nytte av, og hvordanvi skal bruke disse. Spennende kilder som vi ikkeengang visste fantes, og aller minstat vi som slektsgranskere kunne hanytte av dette. Kilder som ble omtaltvar f eks. Skoleprotokoller,fattigvesenets protokoller, militær-akriv, fengselsprotokoller, biografier,nekorloger, pasientjournaler - bare

for å nevne noen. Jeg håper kurs-deltakerne hadde glede av dettekurset og at de har fått mer kunn-skap om sine aner ved bruke av «littmindre kjente kilder».Det har allerede gått noen år sidendisse kursene ble arrangert, og DIS-Østfold har hatt stor tilstrømming avnye medlemmer de siste årene.Derfor er vi veldig fornøyd med atårets tema for slektsforskerdagen ernettopp KILDER.Dette vil gi nye og «gamle» slekts-granskere en strålende anledning tilå få innblikk i og ta i bruk kilder ut-over de som ligger lett tilgjengeligpå internett. Kirkebøker og folketel-linger er blitt «allemannseie», mensde mer skjulte kildene ikke helt erkommet opp i dagen ennå. Men definnes, de er der, de må bare be-lyses ennå mer!Så gled dere til årets slektsforskerdag – lørdag 29.oktober, som finnersted i historiske omgivelser – iRoald Amundsens Minne i Borge.Arrangementet vil også bli omtaltsenere, og detaljert informasjon vilbli sendt ut til medlemmene når pro-grammet er fastlagt.

La ikke minnenevisne

Anne Marie Sandhaug

ØSTFOLDDIS - NR. 4 - 2011SIDE 2

Windows-hjørnet

Ved OLE MONSØ

Å tenke litt sikkerhetkan være på sin plassDe fleste av oss har vel lest ellerhørt om malware, trojanske hester,som har trengt seg inn på en ellerannens pc. Uten å ha noen tro på atdet kan havne på egen pc. Det kanfort bli en tabbe, slike uhumskheterfinnes overalt på nettet, klare til åflytte inn på hvilken som helst pc.Vær spesielt oppmerksom når duslipper den yngre delen av familientil på pc’en, for å laste ned musikk ,en film eller etter et program, ellerett spill. Eller når du selv installereret program som du har lastet ned,eller som du har fått av en bekjent.Uten at du merker det, kan du endeopp med å sende avgårde bådekontonummer og andre viktige datatil en eller annen kant av verden,som selvsagt vil bli benyttet uten atdu har kontroll over det.. En del avdisse inntrengerne er vanskelig åoppdage, og omgår som regelantivirusprogrammer ganske lett.Det finnes heldigvis programvaresom er laget for å oppdage og fjernedisse. Programmet «Malwarebytes»er ett av disse, og som jeg vilanbefale. Det finnes som gratisver-

sjon, men man kanogså kjøpe en meravansert versjon, fornoen få kroner.

Først og fremst må man en tur pånettet, og laste ned programmet tilmaskinen. Jeg har valgt å laste denned fra denne adressen: http://ma-jorgeeks.com/downloadget.php?id=5756&file=15&evp=693ee0b20204960edfd909666f809b26 Velg å lagre filen på

maskinen, så kan du installere pro-grammet etterpå. Selve installa-sjonen er enkel, du får spørsmål omhvor du vil installere programmet, ognår det så er ferdig installert får duspørsmål om du vil at programmetskal oppdatere definisjonsfilen, ogderetter foreta et søk på maskinen.Selve søket tar litt tid, hvor lang tidavhenger av hvor stor datamengdedu har på maskinen. Når pro-grammet er ferdig med å søke, fårdu opp en oversikt, som viser omdet har funnet noen luringer, ellerom maskinen er ren, og du får in-strukser om hva du kan gjøre.Jeg foreslår å kjøre dette pro-grammet en gang i uken, har manlatt «unge gjester» som får brukeinternett uhemmet låne maskinen,så sørg for å skanne så fort det er

anledning til det. Bruken av programmet er enkelt,bare noen få tastetrykk, så er dethele i gang.Først starter du programmet på van-lig måte, ved å dobbeltklikke påikonet (bilde 1) og man får opp nyttvindu, og det første man bør gjøreer å sjekke om det finnes opp-dateringer, klikk på fanen det står«Oppdater» på, du får da ett nyttvindu, her klikker du på «Se etteroppdateringer»

Bilde 2

Programmet sjekker nå selv om detfinnes oppdateringer, og installererdem automatisk. Når det er unna-gjort, så klikker vi på fanen«Skanner».

Bilde 2

ØSTFOLDDIS - NR. 4 - 2011 SIDE 3

Bilde 3 Bilde 4 Bilde 5

Bilde 6

Bilde 7

Bilde 8

Bilde 9

Bilde 3

Nå merker vi av for «Utfør en fullskann, og klikker på «Skann» knappen

Bilde 4

Du får nå opp en ny rute hvor du fårvelge hvilke disker som skal skannes.De aller fleste har bare en disk på ma-skinen som bør skannes, og derfor erdet greit å merke disk «C», og deretterklikker vi på «Skann»

Bilde 5

Programmet begynner nå å søke gjen-nom maskinen etter malware ogtrojanske hester og når dette er gjortfår du opp en rapport, som ligner pådenne, hvor du kan lese om det fantesnoen trojanere på maskinen, eller omden var ren.

Bilde 6

Lukk denne rapporten, og skulle det nåha vært noen trojaner på maskinen, såvil du kunne få opp dette bildet:

Bilde 7

Her kan du nå se hvilke trojanere somvar installert på maskinen, og du får enmulighet til å fjerne dem. Hvert enkeltobjekt er merket av, som standard, sånå det er bare å trykke på «Fjern mer-kede».Deretter blir objektene satt i karantene,og skulle det være slik at det er ob-jekter som ikke lar seg fjerne med engang, så får du opp en beskjed omdette, og mulighet til å velge om du vilat de gjenværende objektene skalfjernes ved neste oppstart. Her er detbare å klikke på «Ja». Skulle du værenysgjerrig på hva som til enhver tid be-

finner seg i karantene i pro-grammet, så starter du pro-grammet, klikker på«Karantene» og får opp enliste over objektene som be-finner seg der. Nå har duogså mulighet til å fjernedisse objektene helt ogholdent, og være kvitt dem,ved å klikke på «Slett alle».

Bilde 9

Så er det bare å lukke pro-grammet, vente f.eks en uke,eller til nye «gjester» harbrukt maskinen, og kjøresamme runden igjen. ☺

ØSTFOLDDIS - NR. 4 - 2011SIDE 4

De svenske sletksfors-kerdagene er et årlig ar-rangement, og en storbegivenhet som hvert årsamler 4000-5000 slekts-forskere.

I år var det Norrköping, «Staden vidStrömmen» – som var vertskap forbegivenheten. 70 utstillere haddemasse spennende historie åpresentere, og 23 interessante forelesninger - på to dager.Man kan selvsagt gjøre hvor myeman vil ut av dette tilbudet. Man kanvelge å overvære åpningstalene ogvirkelig få en følelse av hvor stortdette er, og man blir litt høytidelignår man ser at det er selveste densvenske kulturministeren somholder åpningstalen, tett fulgt avlandshøvdingen, som beggepresiserer hvor viktig det er medfrivillig arbeid, og hvor viktig det er åfinne sine røtter. Kulturminster LenaAdelsohn Liljeroths foredrag haddetittelen «Ideella verksamheters be-tydelse för bevarandet av kultur-arvet». Et annet av åpningsforedragene varved professor emerita Bodil Jöns-son: «När horisonten flyttar sig – attbli gammal i en ny tid».Eller man kan velge å konsentrereseg om de 70 utstillerne – og velge

og vrake blant alle de flotte messe-tilbudene.Styret i DIS-Østfold sa ja takk,begge deler! Vi ville ha alt! Vi villeinspireres.

For å komme inn på foredragene,måtte vi ha billetter. Hadde vi førstbetalt inngangbilletten til selvemessa, så kostet det ingenting åkomme inn på foredragene. Mendag 1 skjønte vi ikke helt tegningen,og flere foredrag var «utsolgte» davi kom og skulle hente inngangs-billett. Dag 2 hadde vi imidlertidlært leksa, og vi sto først i køen da

billettsalget startet.Og sikret ossdermed innpass tilalle de fore-dragenevi ønsket å over-være. (Se referaterannet sted i Øst-folddis).

Selve utstillingenvar ikke fullt så stori år som i fjor, og vifikk god tid til å slåav en prat med deutstillerne som vimente var inter-essante for oss.

Det var både lokale slektsforeninger,hembygdsforeninger som man kallerdet i Sverige, og store profesjonelleaktører som Svenske Riksarkivet,Emiweb, AD -online, Ancestry,Sveriges släktforskarforbund,Mormonerkirken (Familysearch),Släktdata, DIS-Sverige, DIS-Norge,mmm. Danske slektsforskerfor-eninger hadde også funnet veien tilNorrkøping, byen ved strømmen.Vi fikk også fin kontakt med Gull-May Lindström, som i 2009 haddeet flott foredrag om «uekte barn»som jeg for min del aldri har glemt,og etter en hyggelig prat ble vi enigeom at hun skal komme til DIS-Østfold i vårsemesteret og holde foredrag hos oss.

Hele 23 foredrag ble avholdt i løpetav disse to dagene, og samtligevar fullsatte og vel så det.Det er veldig stor interesse forslektsforskning i Sverige, og den erøkende der, som her i Norge. Ca.40 personer deltok på DIS-Norgestur i år, inkl. de som jobbet påstanden - vi fikk nye bekjentskaperog ny inspirasjon forhåpentligvis tilglede for DIS-medlemmer i tidensom kommer.

Av Anne Marie Sandhaug

SSllääkkttffoorrsskkaarrddaaggaarrnnaa 22001111 ii NNoorrrrkkööppiinngg

Åpningstale av Elisabeth Nilsson, landshövding i Östergötland. Foto: O. Marthinsen.

Deltagere fra DIS-Østfold: Anne Marie Sandhaug, Kjell Lisland, Liv Berger, Odd Marthinsen og Jan Moen.

ØSTFOLDDIS - NR. 4 - 2011 SIDE 5

VViiddeerreeuuttddaannnniinngg ii sslleekkttssggrraannsskkiinnggHøgskulen i Volda (HIVO)har nå tre års erfaring medundervisning i slekts-gransking og har gjorttilpasninger underveis, slikat studiet nå fremstår sominteressant og pedagogisk.

Studiet foregår over to semestre oggir til sammen 20 studiepoeng ogkan inngå som en deldisiplin i veienmot en Bachelor-grad i historie. Del 1 foregår på høsten, mens del 2foregår på våren.

Læringsutbytte:KKuunnnnsskkaappDet er et mål at studenten skal fågrunnleggende oversikt over desentrale historiske personkildene –hvor de finnes – hvorledes man be-handler dem og løser de problemerman støter på i praktisk arbeid medslektsgransking på en historiefagligforsvarlig måte.

FFeerrddiigghheetteerrDet er et mål at studenten kan tilegne seg, ordne og syste-matisere kunnskap på logisk kon-sekvent vis – for å svare på enslektshistorisk problemstilling.

- Skal kunne granske slektshis-toriske data, kilder og litteratur – ogtrekke selvstendige slutninger pågrunnlag av slikt materiale.

- Kan skrive fagtekster av et visstomfang på egenhånd – innenforgitte tidsrammer.

- Kan drøfte slektshistoriskeproblemstillinger og kritisk vurdereslektshistoriske fremstillinger.

- Kan reflektere over eget fagligarbeid og justere dette under rettled-ning.

GGeenneerreellll kkoommppeettaannsseeDet er et mål at studenten kan setteseg inn i nye problemområder oganalysere saker fra flere sider.

- Kan håndtere informasjons-mengder av et visst omfang ogordne og sytematisere kunnskap pålogisk, kosekvent måte

- Kan dokumentere skriftlig arbeid isamsvar med generelt vedtatte kravinnenfor høyere utdanning.

OOppppttaakksskkrraavv til studiet er «Generell studiekom-petanse» – hvilket innebærer atstudenten må ha gjennomført 3-årigvideregående skole (tidl. ExamenArtium) – eller tilfredsstille krav etter23/5-regelen (være fylt 23 år og haminst 5 års yrkespraksis).Studiet foregår over Internett, og deter altså ikke nødvendig å fysiskvære tilstede på HIVO. Delbesvar-elser og eksamensoppgaver leveresHIVO via et lukket system(“Fronter”). Det er fullt mulig forstudentene og treffes i et organisert«chatteforum» – som administreresav HIVO. Studieveilederne deltar

også her og gir råd og vink – ellerkonkrete svar på ulike problemstil-linger.Det er en ganske omfattendepensumliste – dog med mye kjentmateriale.Forelesninger blir lagt ut på et sær-skilt sted (“Emnerom”) i “Fronter” ogkan lastes ned. Det er plass til 45studenter pr. semester, og studie-avgiften er kr. 3.500,- pr. semester.I tillegg kommer semesteravgift, pt.Kr. 670,-.Man gjør klokt i å beregne at detmedgår 3-400 timer til studier i hvertsemester.Jeg har selv vært igjennom beggesemestrene (dog utsatt avsluttendeeksamen på grunn av tidsnød) ogkan anbefale studiet på detvarmeste.

Jan Moen

Innholdet er basert på egne er-faringer og klipp fra Høgskulen iVolda sine hjemmesider

Her formidler Jan Moen sine kunnskaper til Vibeke Bredman på et av våre sleks-cafemøter.

ØSTFOLDDIS - NR. 4 - 2011SIDE 6

NNyyhheetteerr ii PPhhoottoosshhooppFjerning av uønskede elementer kan gjøres enkelt i Photoshop Elements 9.0eller Photoshop C5

Fjerne uønskede ting iElements 9.0, for eks. en telefonstolpe

I Elements bruker man Punkt-lagningspenselen.

Finn en passende tykkelse. Kryss av for Innholds-medveten/Content-Aware, forstørr bilde og markergjenstanden ved å dra penselen over den, evt.opp/ned.

Stolpenmarkeresmedpunktlag-nings-penselen

Når du har «malt», slik at stolpen blir svart, be-gynner programmet å jobbe når du slippermusetasten.

Resultatet blir slik.

ØSTFOLDDIS - NR. 4 - 2011 SIDE 7

I Photoshop C5 gjøres det påfølgende måte: Du velger Polygonal Lasso Tool ogmarkerer rundt (utenfor) det somskal fjernes.

Trykker EDIT > FILL

Content – Aware dukker opp,

> OK

I Photoshop C5

Skorsten markert. Ferdig.

Av Peter Sæter

ØSTFOLDDIS - NR. 4 - 2011SIDE 8

Av Odd Marthinsen

Et foredrag ved Släktfor-skardagarna i Norrköping2011 fattet jeg interesse foret foredrag av SteingrimurJónson, islending som desiste 26 år har vært bosatt iSverige og jobbet ved for-skjellige universitets-bibliotek. Han harcand.mag. eksamen i his-torie fra 1982.

Islendinger har stor interesse foregen og andres slekt. Skriftligekilder finnes fra nesten 1000 årtilbake, et begrenset folketall, liteninn- og utvandring samt det faktumat flertallet av gifte kvinner beholdersine pikenavn, letter slektsforskningi forhold til mange andre land. Nyliger det gjort et unikt tillegg til tryktekilder om personer: Størstedelen avden nålevende befolkning på drøye300.000 personer er registrert i engenealogisk database med DNA-opplysninger. En meget liten del avbefolkningen reserverte seg motdenne registreringen, da det varmulig.Da befolkingen av Island begynte på800-tallet var det vesentlig nord-menn og irlendere som bosatte segder. Det er også funnet noen generfra amerikanske indianere, så manantar at islandske vikinger besøkteAmerika og brakte med seg 60-70indianerkvinner tilbake til sagaøya.Befolkningen økte fra året 930 til1801 fra 35.000 til vel 47.000.Videre økte befolkningen til vel55.000 i 1850. Til 67.000 i 1860, til78.740 i 1901, til 121.474 i 1940 og204.578 personer i 1970.De aller fleste, 130.000 mennesker,bor i og rundt Reykjavik (ca. 65%).Totalt gjennom tidene har det boddca. 1,5 – 1,8 millioner mennesker påIsland. Det er en fordel for slekts-forskere. Ingen damer skifter navnnår de gifter seg, er også en fordel.

Bare noen kriminelle og andre be-grensede grupper skifter navn. Befolkningen er godt dokumentert i«islendingabok» fra år 1125 og «Islendingasagor» fra 1220-1350,30 generasjoner bakover!Kirkebøker er ført fra 1700-tallet,men det hendte at prestegårdenbrant og mange kirkebøker gikk oppi flammer. Det finnes fire viktigemanntall på Island, for årene 1703,1801, 1816 og 1845.Yrkesmatrikler fra forskjellige yrker,som doktorer, maskinister, snekkereosv. er trykket i bøker der personerstår oppført med cv og bilde.Det har vært en del utvandring fraIsland til Amerika, blant disse vardet stort omfang av navnebytte, deamerikaniserte sine navn.Gudrun og Jon er de mest bruktefornavn på Island, ca. 20%.

Nettstedet www.islendingabok.iser enestående i verden. Der kanman spørre: Er jeg i slekt med xxxxxxx? Så får du et klart svar.Databasen «Islendingabok»inneholder genealogiske opplys-ninger om innbyggerne på Island,datert mer enn 1200 år tilbake. Is-lendingabok er et samarbeidspro-sjekt mellom DEKODING genetikk,

et forskningsselskap innenmedisinsk genetikk, og FridrikSkúlason, en antivirus programvare-entreprenør. Prosjektets mål er åspore alle kjente familieforbindelsermellom islendinger og registreregenealogisk informasjon i endatabase.

I etableringen av Islendingabok-databasen er det brukt ulike kilderog både upubliserte og publisertedokumenter. Mesteparten avgenealogisk informasjonen kommerfra kilder som kirkebøker, nasjonalefolketellinger, innbyggerregistre ogandre offentlige dokumenter, men itillegg til disse kildene er detkrøniker, diverse publikasjoner omslektsforskning, bøker omenkeltpersoner innenfor bestemteyrker, lister av etterkommere og for-fedre og artikler for å nevne noen.Databasen er på islandsk og erdessverre ikke tilgjengelig på andrespråk.

Tilgang til genealogiske databasenIslendingabok er foreløpig be-grenset til islandske statsborgere ogjuridiske personer bosatt på Islandsom har fått utstedt et islandsk ID-nummer.

OOmm sslleekkttssffoorrsskkiinngg ppåå IIssllaanndd --GGEENNEEAALLOOGGIIEENNSS PPAARRAADDIISS

Steingrimur Jónson, islending bosatt i Sverige, holdt et fint foredrag på Släkt-forskardagarna i Norrköping. Foto: Odd Marthinsen.

ØSTFOLDDIS - NR. 4 - 2011 SIDE 9

Gjør Windows 7til en fryd å jobbe med

SSttrrøømmggjjeerrrriigg??Lurer du på hva som stjeler mi-nutter og timer fra batteriet på dinbærbare PC? I Windows 7 kan du kaffe deg en«energirapport».I sølefeltet på startmenyen skriverdu «CMD» og høyreklikker påprogramikonet som dukker opp - ogkjører dette som administrator. I programvinduet skriver du inn«powercfg -energy» og trykkerEnter.

Etter en liten stund vil du finne enrapport - trolig i System32-folderendin. Rapporten avslører om du har«strømtyver» på PC’en din. For eksempel kan den fortelle degom USB-portene står på, om det erenkelte programmer som står foren stor del av strømforbruket og såvidere. Rapporten kan bidra til at du kangjøre justeringer i strømalterna-tivene og/eller endre bruksmøns-teret ditt for å få bedre batterilevetidnår man er frakoblet strømnettet.

NNyy sskkrriiffttttyyppeeWindows 7 har gjort forskjellige for-bedringer når det kommer til be-handling av skriftstyper. Liker du fortsatt å skrive personligebrev som du skriver ut og sendermed gode gamle Posten, så kan dublant annet sjekke ut skriften Gabriola.Det er en håndskriftslignende fontsom også er god å lese.

Svenska Slaktsforskardagarna i 2011

ANCESTRY.COMForedrag ved Ann-Louise Paulsson

IIkkkkee ffååtttt ssvvaarr ffrraa SSlleekkttsshhiissttoorriisskk SSeenntteerr??Margaret Strand fra Slektshistorisk Senter i Moss ønsker kontakt medde personene som ba om hjelp med utvandrere/aner ved Slektsfors-kerdagen i oktober i fjor. Hun mistet dessverre kontaktdetaljene etterå ha revet arkene ut av notisboken sin, og er lei for at hun ikke harsvart som hun lovet å gjøre. Og på en Slektsforskerdag for to-tre år siden var det en ung mannsom ba om hjelp med en utvandrer til USA. Han var der sammen medsin far. Margaret fant noen opplysninger der og da i Ancestry.commen kunne ikke printe ut så lagret dem på harddisken. Far og sønndro hjem etter forelesningene uten å ha gitt henne en e-mail adresse,så hun er takknemlig om de tar kontakt. Margaret kan nås på magineli@online.no eller mobil 45612301.

Foredraget om Ancestry.seeller ancestry.com var in-formativt og ga flere tips tilhvordan en slektsgranskerkan nyttiggjøre seg dennedatabasen.

Her var det mange tips å få,hvordan skal vi enklest finne ut omvåre utvandrede slektinger, hvorhar de reist fra- hvor har de an-kommet det «nye» landet - hva harskjedd videre.

Det er mange flotte søkemulig-heter i denne databasen. Databasen har over 200 millioneropplysninger så her er det mye ålete i. Nå er det mulig å kunne brukenettstedet gratis i en 14 dagersperiode.Det er jo et flott tilbud slik at det girmulighet til å lære seg hvordanman skal søke før man forplikterseg til et abonnement.

Noe annet som er gratis: Det kan lages et slektstre her. Under fanen FAMILY TREESligger valget på å skape ditt egettre. Lag din egen GED.COM fil i ditteget slektsprogram.Under samme fane som du be-gynte å lage et tre, ligger valget forå hente opp filen. Det vil komme spørsmål om hvemsom er start-person og følg anvis-ningene som kommer.Når dette treet er laget er detenkelt for andre å søke på en avdine slektninger. Dette gir mangekontakter og et utall av muligheterfor å få tilgang til ennå flere i dinslektsgranskning.

Kanskje bør DIS-Østfold haAncestry.com som tema på etmedlemsmøte?

Liv Berger

ØSTFOLDDIS - NR. 4 - 2011SIDE 10

Slektsgransking i Australia Foredragsholder: Ted Rosvall

Ted Rosvall er en av Sveriges mestkjente slektsforskere. Han har i 8 årvært leder i Sveriges Släktforskar-forbund, og har utgitt masse inter-essant slektsforskerlitteratur. Hanhar forsket i USA og - så sent som iår - også i Australia og New Zea-land. Han er for tiden svensk TVsslektforskerekspert knyttet til serien«Hvem tror du at du er». (4. sesongmed denne populære serien starteti svensk TV i høst.Siden dette var et svensk foredragberegnet på svensk slektforskning,henviste han stadig til hvordan mankan finnes svensk slekt i Australiaog New Zealand. Da mange østfold-inger er av svensk avstamming,kan det også ha interesse for disse.Men jeg velger å tro at på sammemåte som man finner svensker iAustralia og New Zealand, påsamme måte kan man finne nord-menn.Et godt sted å lete etter emigranterfra Sverige er nettstedetwww.emiweb.eu . Her må manabonnere for å få lov til å søke. Detfinnes 3 mndr. abonnement og års-abonnement. Ifølge hjemmesiden tilEmiWeb er EmiWeb det første nett-baserte arkivet med materiale ominn- og utvandring til og fra Sverige,Norge og Danmark.En ting vi må huske på når vi forskerpå slekt/emigranter, er at det finnes

mye skjult emigrasjon, f eks viasjømenn som «hoppet av» ogbosatte seg rundt omkring i verden.Når det gjelder Australia, så var detmange sjømenn som bosatte seg påTasmania. (Med skjult emigrasjonmenes at de ikke meldte ifra til noenat de skulle emigrere).Ifølge Ted Rosvall finnes ingengamle folketellinger i Australia – deble brent etter hvert. Årsaken til detskal være, for å si det veldig enkelt,at Australia til å begynne med blebefolket av forbrytere som ble sendtdit, og etter hvert ble det viktig åskjule sporene etter disse for-bryterne.Men det finnes passasjerlister somman kan søke i.http://www.ancestry.com er etgodt sted å søke etter emigranter.Ancestry er organisert slik at mankan søke på ett land, eller man kansøke i alle baser samtidig gratis.Men når man finner et navn man vilse nærmere, så kreves det betaling.Det finnes flere forskjellige typerabonnement, så det skal være muligå finne de man leter etter uten altforstore kostnader. Vil man søke påAustralia går man inn påhttp://www.ancestry.com.au/Her ligger det mange databaser;Passasjerlister, Australia Birth index1788-1922, Australia Marriage index1788-1950, Australia cemeteryindex 1808 – 2007, Australia deathindex 1787-1985 m.m. Man måvære oppmerksom på at dissedatabasene antagelig ikke er full-stendige, slik at det er viktig å lese

dokumentasjonen forhver base, slik at manfår en oversikt overhva som mangler. Erman riktig heldigfinner man opplys-ninger om «sin»persons emigrasjon iEmiWeb, videre ipassasjerlisten iAustralia at hanvirkelig kom tilAustralia, deretter f.eks. i marriage-indexen og til slutt ideath-indexen. Dahar man hele livs-løpet. Med litt flaks erdet mulig!

Ifølge Ted Rosvall er Australiandeath-index rene gullgruven for enslektsgransker, da den visstnok skalinneholde masse opplysinger ompersonens liv og slektninger.En annen database han snakketvarmt om var Australian electoralrolls 1903-1954, som inneholdernavnene på alle personer som varkvalifisert til å stemme.National Archives in Canberra er etgratis søkested, og er veldig bramed tanke på militære kilder. Her ernettadressen:http://www.naa.gov.au/Et spennende tilbud er The Trove(gruven). Dette er en samlingdigitale aviser, som er gratissøkbare helt fram til 1954. I ren nys-gjerrighet gjorde jeg et lite forsøk,googlet meg fram til hjemmesidenhttp://trove.nla.gov.au/ i søkefeltetskrev jeg «norwegian immigrant»,og fikk straks opp flere artikler omnorske sjømenn som ulovlig hadde«gått i land» i Australia, med fulltnavn osv. Det var spennende saker.Forsøk selv!Disse basene jeg har nevnt her erbare en liten del av hva som finnes,og stadig nye databaser blir lagt til.I tillegg tilhttp://www.ancestry.com.au/ erhttps://www.familysearch.org/(mormonerdatabasen) et forsøkverdt å søke i. Søk opp Australia ogNew Zealand der, og få en oversiktover hvilke databaser som du fårtilgang til der. En stor fordel: Her kreves det ingen betaling.LYKKE TIL!

Av Anne Marie Sandhaug

DDOOWWNN UUNNDDEERR

Ted Rosvall.Bildet er hentet fra internett.

Som regel så er vi opptattav hva som finnes på nett,og ikke hva som IKKEfinnes.Men i Digitalarkivet fant jegdenne oversikten, oppdatert8. aug. 2011, over hvilkekirkebøker som IKKE finnesder, og årsaken til det:

I utgangspunktet skal nå alle mikro-filmede kirkebøker være til-gjengelige gjennom Digitalarkivet.En håndfull kirkebøker er likevelholdt tilbake. Her bringer vi ei listeover disse, inkludert årsaken til atde er holdt tilbake. Løsningen vilvære skanning fra original. Dettearbeidet starter vinteren 2011 medkirkebøker fra Statsarkivet iTrondheim. Kirkebøker som leggesut, fjernes fortløpende fra dennelista. Oppdatert 8. august 2011. Statsarkivet på HamarJevnaker, klokkerbok nr. 6, 1930-1945, må skannes fra original.Statsarkivet på KongsbergLarvik, ministerialbok nr. II 5, Lange-strand sokn, 1903-1925, måskannes fra original.Lårdal, klokkerbok nr. I 2, Lårdalsokn, 1861-1890, må skannes fraoriginal.Statsarkivet i KristiansandStokken, klokkerbok nr. B1, 1878-1904, ufullstendig mikrofilm.Hisøy, klokkerbok nr. B3, 1885-1905, ufullstendig mikrofilm.Tveit, klokkerbok nr. B1, Birkenessokn, 1837-1856, må skannes fraoriginal.Statsarkivet i BergenLuster, ministerialbok nr. A2, 1751-1796, ufullstendig mikrofilm.Stryn, klokkerbok nr. A1, Nedstrynsokn, 1816-1844, ufullstendig mikro-film.Stryn, klokkerbok nr. A2, Nedstrynsokn, 1883-1905, ufullstendig mikro-film.Stryn, klokkerbok nr. B3, Loen sokn,1881-1918, ufullstendig mikrofilm.Vik, klokkerbok nr. A4, Vik sokn,1895-1914, ufullstendig mikrofilm.Årstad, ministerialbok nr. F1, 1901-1906, ufullstendig mikrofilm.

Årstad, klokkerbok nr. A2, 1896-1912, ufullstendig mikrofilm.Årstad, klokkerbok nr. A1, 1886-1896, ufullstendig mikrofilm.Fjaler, klokkerbok nr. B1, Holmedalsokn, 1865-1894, ufullstendig mikro-film.Fjaler, klokkerbok nr. C2, Dale sokn,1879-1893, ufullstendig mikrofilm.Førde, klokkerbok nr. D3, Naustdalsokn, 1881-1897, ufullstendig mikro-film.Gaular, klokkerbok nr. A1, Viksdalensokn, 1878-1897, ufullstendig mikro-film.Haus, klokkerbok nr. C2, Gjerstadsokn, 1878-1892, ufullstendig mikro-film.Hyllestad, klokkerbok nr. C2, Ønsokn, 1874-1894, ufullstendig mikro-film.Lindås, klokkerbok nr. E2, Mykingsokn, 1867-1892, ufullstendig mikro-film.Manger, klokkerbok nr. A1, Mangersokn, 1874-1901, ufullstendig mikro-film.Tysnes, klokkerbok nr. C1,Onarheim sokn, 1873-1895, ufull-stendig mikrofilm.Statsarkivet i TrondheimBindal, klokkerbok nr. 810C01,1819-1842, mikrofilm for dårlig.Børsa, klokkerbok nr. 670C01,Geitastrand sokn, 1905-1946, ufull-stendig mikrofilm.Selbu, klokkerbok nr. 696C01,Selbustrand sokn, 1902-1950, ufull-stendig mikrofilm.

Stod, klokkerbok nr. 746C01, Stod(Forr) sokn, 1908-1933, ufullstendigmikrofilm.Stod, klokkerbok nr. 748C01, Føllingsokn, 1908-1960, ufullstendig mikro-film.Flakstad, klokkerbok nr. 885C03,Flakstad sokn, 1893-1958, ufull-stendig mikrofilm.Ofoten, klokkerbok nr. 867C01,Skjomen sokn, 1904-1952, ufull-stendig mikrofilm.Tysfjord, klokkerbok nr. 862C01,Korsnes sokn, 1898-1965, ufull-stendig mikrofilm.Trondheim, residerende kapellansbok nr. 601B01, Domkirkens sokn,1806-1808, indekserings-problematikk.Folda, ministerialbok nr. 853A01 ,1664-1688, indekserings-problematikk.Statsarkivet i TromsøTranøy, ministerialbok nr. 10,Sørreisa sokn, 1878-1904, dårligskanningskvalitet.Målselv, klokkerbok nr. 5, Målselvsokn, 1901-1932, ufullstendig mikro-film.Hammerfest, ministerialbok nr. 6,bysoknet, 1869-1877, dårlig skan-ningskvalitet.

Lenke: http://arkivverket.no/arkivverket/lay-out/set/print/Arkivbevaring/Pa-pirmateriale/Digitalisering/Skanning/Ikke-tilgjengelige-kirkeboeker

ØSTFOLDDIS - NR. 4 - 2011 SIDE 11

HHeellggee NN.. SSoolliiee kkoommmmeerrppåå mmøøtteett 11.. ookkttoobbeerrLørdag 1. oktober kommer sarpingen Helge N. Solie og holderforedrag. Han har mangeårig erfaring med slektsforsking, blantannet kursholder i AOF og andre.

Møtet holdes på Bøndernes Hus, Karlshus i Råde, lørdag 1. oktober kl. 11.00.

Velkommen til alle medlemmer.

Ikke tilgjengelige kirkebøker

SSTTYYRREETTLeder: Anne Marie Sandhaug,Nabbetorpvn. 29A, 1632 Gamle FredrikstadTlf. 90 07 03 64 E-post: jsandhau@online.no

Konst. nestleder: Odd Marthinsen,Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf. 911 35 151E-post: post@oddmarthinsen.no

Kasserer: Jan Moen,Billebakken terrasse 71, 1783 Halden Tlf. 901 02 904E-post: jan@moen.no

Sekretær: Peter Elias Sæter,Løvli Terrasse 24, 1639 Gml. FredrikstadTlf. 69 32 06 44 E-post: petsaete@online.no

Styremedlem: Kjell Lisland,Slalåmbakken 3 K, 1598 MossTlf. 69 25 25 52 E-post: Kjlisland@c2i.net

Varamedlem: Liv Berger,Krapfossveien 59, 1597 MossTlf. 69 25 56 35 - 918 52 914E-post: liv.berger@tele2.no

Redaktør for Østfolddis:Odd Marthinsen

Høsten har kommet. (Foto: Odd Marthinsen)