Østfolddis - Slekt og DataSom slektsforsker mener jeg vi har en oppgave å sørge for at også slik informasjon blir registrert, tatt vare på og for-midlet videre. Jeg har aldri

ØstfolddisDigitalt medlemsblad nr. 6 - desember 2010

INNHOLD:Windows-Hjørnet side 2DIS lederkonferanse side 4Jul er tiden for slekt side 5Släktsforska i Sverige side 6Arkivportalen side 8Hvorfor er mormorsperret? side 10

MedlemsmøteLørdag 15. januar 2011kl. 11.00 på Bøndernes Husi Råde.

Nytt på Nett.Folketellingen 1910.DIS-Norges hjemmeside.v/Ole og Dagfinn.

Og de fleste av oss er vel for-beredte, gaver er kjøpt inn,julekakene er bakt, ribba ogmedister’n er kjøpt inn, og såhåper vi at alle blir fornøydemed det de får i år også.For oss slektsforskere kommervel kanskje julekvelden litt tidligi år, en viss telling fra 1910 blelagt ut på Digitalarkivet den1. desember, og i tillegg så vilvi finne at Digitalarkivet harpusset opp sidene sine, oggjort det lettere å søke. For desom bruker Digitalarkivetsbrukerforum, fikk vi en sniktittpå de nye sidene, og den nyesøkemotoren. En hyggelig opp-levelse vil jeg kunne påstå.Ikke alle funksjonene virket,men det nye søkesystemetvirket upåklagelig. Vi vil gågjennom det nye systemet, påførste møte på nyåret.De nye sidene til DIS Norge har velen del gjort seg kjent med, men vi vilogså her kjøre ett foredrag, hvor vivil gjennomgå en del funksjonersom kan virke litt vanskelige åbruke, blant annet det nyemedlemssystemet. Ellers er vistadig på jakt etter emner til fo-redrag, og foredragsholdere, hardere ett ønske så si i fra til styret, og

vet dere om noen som kan holdeforedraget, tar vi i mot tips med takk.

Da vil jeg på vegne av styret, ønskedere alle velkommen til møtet den15. januar. Så ønsker jeg dere alleen riktig god og fredelig jul og etgodt nytt år.

Ole Monsø, nestleder

Så er det snartjul igjen...

ØSTFOLDDIS - NR. 6 - 2010SIDE 2

Windows-hjørnet

VedOLE MONSØ

Avinstalleringav programvareDe aller fleste av oss har velfunnet ut at vi har pro-gramvare på maskinen somvi aldri bruker, og somligger der og opptarverdifull plass.

En del av disse unødvendige pro-grammene har rett og slett bare«fulgt med på kjøpet» når vi har in-stallert ett eller annet program somvi har bruk for. Det kan vi gjøre noemed, med Windows sitt innebygdeavinstalleringsprogram. Jeg viser

her hvordan det gjøres i Windows 7,den samme fremgangsmåtenbrukes i Vista. Åpne kontrollpanelet,klikk på Programmer og funk-sjoner. (Fig. 2)Deretter markerer du det pro-grammet du ønsker å avinstallere, i

Fig.1

ØSTFOLDDIS - NR. 6 - 2010 SIDE 3

Fig. 2

Fig. 3

Fig. 4

listen over installerte pro-grammer, som vises i dettevinduet. Jeg har her valgt ettprogram som heter QuickTime, ett program jeg aldribruker, og som fulgte medved installasjonen av ettannet program.

Når du har markert pro-grammet du vil fjerne, går dutil toppen av listen, og klikkerpå «Avinstaller». (Fig. 3)

Du får nå spørsmål om du vilavinstallere programmet, ogher klikker du selvfølgelig på«Ja». (Fig. 4)

Nå dukker avinstallerings-dialogen opp, og programmetblir fjernet, og forsvinner fralisten over installerte program.Og nå kan det lønne seg å«renske opp» litt, for ek-sempel med CCleaner.

FFllyyttttee vviinndduu ttiill aannnneenn sskkjjeerrmm Hvis du bruker to skjermer, evt. skjerm pluss projektor der du brukerutvidet skrivebord, kan du flytte et åpent vindu fra den ene til denandre skjermen ved å holde Windows-knapp + Shift inne samtidigsom du trykker høyre- eller venstrepil.


6. - 7. november 2010.Åpning ved Torill Johnsen.Torill Johnsen ønsket velkommen.Dis-Sangen ble sunget.

Alle deltakerne presenterte seg og sa littom sin agenda.

KKoommpplleetttteerriinngg aavv kkoonnttrroollll--kkoommiitteeeennHarald Ormbostad som var valgt til kon-trollkomiteen døde brått, dermed ble detbare to personer igjen i kontrollkomi-teen. Styret har foreslått Jan Solbergsom nytt medlem i kontrollkomiteen.Ingen hadde merknader til at Jan Sol-berg trekkes inn i kontrollkomiteen.

MedlemsregisteretMette Gunnari snakket om hva sommøter medlemmene når de melder seginn i DIS-Norge. Hvilken informasjon defår og hva slags betalingsløsninger vikan og kommer til å kunne tilby. Det ble litt diskusjon rundt hva man skalgjøre med de medlemmene som ikkehar e-post adresse og de som sletter e-post adressen sin på ”min medlems-side”.Medlemstall: Det har vært noe skepsisrundt nye rutiner og at man mistermedlemmer.Rutinene rundt utsending av kontingent-krav ble gjennomgått. Lagene er nå med på å purre oppmedlemmer som ikke blir fanget opp irutinene fra kontoret. Det ble diskutert om hvorvidt det erpåtrengende å «mase» på medlemmersom ikke har betalt.Det kom opp et forslag om at lagene fårtilsendt liste over de som har blittstoppet etter annen purring. Mettepresenterte en oversikt over grunnersom er oppgitt ved utmelding.

NNyyee hhjjeemmmmeessiiddeerr ffoorr llaaggeenneeTorill Johnsen pratet litt om at man nå eri ferd med å lage nye hjemmesider forlagene på nettsiden.DIS-Buskerud presenterte sin nye

hjemmeside som det felles oppsettet iDIS-Norge. Jan Eri kommenterte at likheten mellomlagets side og DIS-Norges hovedsidegjør at det kan være vanskelig formedlemmene å se at man har forlattlagets side og kommet over til DIS-Norges side når man klikker på en linksom fører til info på DIS-Norges sider.Neste lag ut som skal få prøve ny nett-side med Drupal er Møre og Romsdal,nr. tre blir Oslo/Akershus. Internett-utvalget skal lage rangeringen på hvemsom skal få nye hjemmesider deretter.

OOrrggaanniissaassjjoonnNina Hanssen viste en presentasjon avorganisasjonen i DIS-Norge. Hvordan erden, hva fungerer og hva fungerer ikke?Vi må ha en organisasjon som fungererslik at medlemmene har lyst til å bli vær-ende. Det er viktig at DIS-Norge ser påegen organisasjon. Det er satt opp enarbeidsgruppe bestående av NinaHanssen , Bernt Bull og Jarle Hannisdalsom skal jobbe med spørsmål rundtdette.

Til slutt ble det debattert hva man kangjøre for å bedre organisasjonen. Punkter som ble nevnt av flere, var sam-arbeid med lokale historielag, oppstartav mindre grupper innen fylkeslageneog kursvirksomhet.Det ble diskutert hva man kan gjøre i defylkene der det nå er liten aktivitet. Hvasom er lag på fylkes/regionnivå og hvasom er lokallag ble også drøftet. Vi harflere områder der det er mange med-lemmer, men ingen aktivitet. Dette er enutfordring. Styret må fortsette å dis-kutere disse sakene. Det er ingen løs-ninger enda, men mye å tenke på.

MMoommsskkoommppeennssaassjjoonnssoorrddnniinnggDet har kommet nye forskrifter formomskompensasjonsordning i år somerstatter de tidligere reglene. Dag Guri-hus gjennomgikk hva dette innebærerog hva slags konsekvenser det kan hafor DIS-Norge. Det må lages en opp-skrift til lagene på hvordan modellenefungerer og hva som kreves. Alle ledd ien organisasjon må bruke sammemetode. Antagelig går man for enindirekte modell for 2010.Styret har satt ned en arbeidsgruppesom skal foreslå valg av modell for tre årog man må ha bestemt seg innen junineste år.

KKoommmmuunniikkaassjjoonnssssttrraatteeggiiNina Hanssen presenterte kommunika-sjonsstrategien styret hadde vedtattdagen før.

DIS-Norge ligger langt foran andre lig-nende organisasjoner i Norden når detgjelder databruk.Vi skal gjøre slektsforskning enklere. Viønsker at flere i samfunnet skal kunnefå det samme perspektivet på slekts-forskning som oss. Vi vil bli mer synlig imedia. I dag er en slektsforsker hvemsom helst, ikke bare «gamle menn».Hvordan skal vi utnytte den ungeprofilen til DIS-Norge, og hvordan for-midle det man kan i pressen. Det blediskutert forskjellige tiltak man kan tenkepå å prøve ut for å bli mer synlige ute ipressen og ellers i samfunnet.

EEvveennttuueellttJarle Hannisdal og Tore Mehl holdt enpresentasjon av programmet «Abbyy».Programmet kan skanne maskinskrevetskrift som er satt opp tabularisk, og lesedet inn slik at det kan søkes digitalt.

Mette Gunnari nevnte at man nå fårmulighet til å være husstands-medlemmer til en redusert pris hvis maner registrert på samme adresse som etannet medlem.

Per Valebrokk fortalte om forfatterforum.Han har invitert til kurs om hvordanskrive slektsbok. De startet med 17personer som vil skrive slektsbok, og ernå 20. Det er planlagt samarbeid medde andre fylkene.

Carl Birger Van der Hagen fortalte atDIS-Norge har fått tilbud om å kunnekjøpe Adobe professional til redusertpris – halvparten av listepris. Det kan ut-arbeides kurs i dette samt Photoshop.

Jarle Hannisdal har brukt et programsom heter Desktop Pageplus, som harmange av de samme funksjonene somAdobe. Dette kan man sikkert fåmedlemstilbud på om ønskelig.

Tore Mehl nevnte at gode gratispro-grammer er noe man kan legge ut tipsom på nettsiden.

Viggo Eide ville gjerne presentereverneplan for gravminner. Det blebestemt at dette skulle gjøres etter lunsjfor de som hadde mulighet til å delta. Desom ikke kunne bli igjen ble oppfordretom sjekke hjemmesiden til Modum kom-mune å se hvordan de har gjort.

Marianne Derlickreferent

Referatet er noe forkortet. Red.

Referat Dis-Norges ledersamling

Gårder og slekter i Borgeog Torsnes, bind 10 (Fjeld/Klavestad/Åstrøm) er nå klart.480 sider spennende lokal- og slekts-historie rikt illustrert med gamlebilder, kart og tegninger. Årets bindomhandler Torp søndre, Sandem ogKjølstad og utgis i forbindelse med atdet var 100 år siden hjørnestens-bedriften Torp Bruk startet opp.


Når vi nå samles til god mat,rolige dager og kanskje skiføre,da er det også tiden for å møteslekt. Ingen annen fellesmarkering i løpet av året er såpreget av at man tar kontaktmed og er sammen med, sinenærmeste. Som slektsforsker girdette oss også store mulighetersom vi ikke må la passereupåaktet hen.

Tenk på at vi er en generasjon,den første, som kan bringelydbilder videre til kommendegenerasjoner. Jeg vet at vi haropptak med alle mine bestefor-eldre og naturligvis snakketmine foreldre inn på bånd, mener vi flinke til å videreføre dettemed å ta med noe fra degenerasjoner som er aktive idag? Som slektsforsker menerjeg vi har en oppgave å sørgefor at også slik informasjon blirregistrert, tatt vare på og for-midlet videre.Jeg har aldri hørt noen av mineoldeforeldre snakke, og jegkommer aldri til å få høre det.Men jeg kan gjøre det mulig foryngre generasjoner å lytte tilslikt. En eldre person som for-teller om sin barndom, sitt liv oghvordan ting fungerte før - det eren rikdom.

Som slektsforskere er vi oftestflinke til å samle. Vi samler infor-

masjon og vi samler mer infor-masjon. Og det er egentlig velog bra. Imidlertid må vi ogsåstarte med å formidle, fortelleom det vi har samlet eller brukedet vi har samlet til å fortellenoe. Jeg mener også at det er viktigat vi samler inn historier omhvordan vi i vår generasjonhadde det, den gang det ikkefantes fjernsyn eller mangeandre tekniske innretninger somvi i dag ikke kan «leve uten».Hva gjorde man da om kvelden,uten fjernsyn? Satt på spissenkan det også bli historien omhva fjernsynet har gjort med oss,men det er ikke der jeg er i dag.I dag er det ønsket om at fler avoss skal ta en pust i bakken ogskrive ned egne erfaringer frabarndom og ungdom. Der er detmye som kan videreformidles oghvis ikke du og jeg gjør det, daer disse erindringene snart tapt.Det er alltid noen som sørger forå skrive Norges histore sogarØstfolds historie, men det erbare du og jeg som kan ta an-svaret for at våre erindringer blirtatt vare på.

Bruk jula til å tenke litt, mimrelitt. Eller bruk jula til å samleopptak fra andre som vil væremed og huske.

God jul! Hilsen Torill

JJuull eerr ttiiddeennffoorr sslleekktt

Leder i DIS-Norge,Torill Johnsen, med julehilsen tilmedlemmene i Østfold:

Nye kirkebøker er nå lagt ut på Digitalarkivet:

4 nye filer fra DIS-Østfold er lagt uti Digitalarkivet 24.11.2010:Hvaler MINI 2, 1749-1816, viedeog gravlagteHvaler MINI 7, 1864- 1878, viedeSkjeberg, Ingedal MINI III 1,1886-1897, konfirmerte

DIS-Norges genealogiske ressurserstår overfor en enorm utfordring, nem-lig å holde tritt med alt som blirdigitalisert og lagt ut på nett. Derfortrenger vi nå hjelp fra lagene lokalt. Viønsker også å komplettere med byg-debøker og annen relevant litteratur forslektsforskerne.Dersom alle nivå2-lagene kunne meldeinn en persom som kan være med osspå å gå gjennom lenkene i sitt konkretefylke/område, og senere være med ogoppdatere og melde inn nye lenker isitt område (eller om de ser noe somangler andre steder, melde inn detteogså selvfølgelig), ville vi i løpet av korttid få hodet over vannet, og kan jobbevidere med struktur og andre gode tingfor brukerne.Hvordan vi praktisk gjennomførerdette, har vi ikke helt på det rene ennå,men dette kommer vi tilbake til.Krav til personen som skal være meder: Tid og lyst og et minimum av data-kunnskaper. Det hadde også vært fintom personen kunne bli lært opp til åbruke DISchat, slik at vi kunne hattmøter via chat om dette skulle blinødvendig. Det er altså ikke nødvendigat det er noen i styrene, gjerne en somikke er så veldig bundet opp medandre aktiviteter!Vi i «lenkegjengen» ønsker dere enfortsatt god førjulstid, og håper derekan komme opp med en person innenutgangen av januar.

DIS-Norges genealogiske ressurserLaila N. Christiansen

Vennligst kontakt styret i DIS-Østfoldhvis du vil være med på dette viktigeprosjektet.

SSøøkkeerr hhjjeellpp


Jag fick en förfrågan om jagkunde tänka mig att skrivanågra rader i Østfolddis omsläktforskning i Sverige, detvar med viss tvekan jaggick med på det.Orsaken till min tvekan varatt jag anser mig dålig på attskriva och berätta på kor-rekt svenska, men jaghoppas trots detta att jagmed mina små Sverigetipskan hjälpa Er på vägen atthitta era släktingar iSverige.

Att släktforska i Sverige är inte likaenkelt som i Norge. I Norge är kyrkoböckerna gratis utepå nätet, medan vi släktforskare iSverige måste ha abonnemang föratt läsa kyrkoböckerna.Det finns tre företag som harkyrkoböckerna som abonnemang,Arkiv Digital, SVAR och Genline.

Då jag har min släkt i Bohuslän ochdelar av Dalsland så är Arkiv Digital,www.arkivdigital.se, det bästa al-ternativet för mig. Arkiv Digital fo-tograferar originalböckerna, vilketgör att du har kompletta uppgifternär det gäller kyrkoböckerna fram tillcirka 1895. För till exempel Bohus-län så finns cirka 80 % avkyrkoböcker för flyttade, födda,

vigda, döda klara fram till cirka1935. För mig är det oerhörtvärdefullt eftersom det är tiden efter1900-talet som kan vara lite svårt attfå fram uppgifter.Man har även bouppteckningar,mantalslängder, domböcker,båtmansrullor, militära rullor och såvidare.

AArrkkiivv DDiiggiittaalltäcker i dagsläget inte upp helaSverige så ta en titt in på derashemsida för att se om just dittområde är med. Jag tror att det justnu är Jämtland och Gotland somman inte har påbörjat någon fo-tografering på eftersom man inte får

tillstånd av Landsarkiven att kommain där och fotografera. I och med attArkiv Digital har fotograferat allt pånytt, så läser man kyrkoböckerna ihögre upplösning och dessutom ifärg, vilket underlättar enormtmycket när man sitter där ochförsöker tyda vad som står.

SSVVAARRJag kompletterar mitt abonnemanghos Arkiv Digital med ett abon-nemang hos SVAR,http://www.svar.ra.se, de har ytter-ligare lite material som hjälper mig imin egna forskning.SVAR har sökbar folkräkning/-Sveriges Befolkning, de åren som ärkompletta för hela Sverige är 1880,1890 och 1900. Sen finns det ett parlän som har 1860 och 1870 också.När det gäller år 1910 så läggerman ut uppgifter undan för undan.År 1930 finns också men det är intesökbart utan där får man sitta ochleta sig igenom socken för sockenom man inte vet var personenbodde 1930.Det finns även sökbara cd skivor attköpa när det gäller Sveriges Befolk-ning 1880, 1890, 1900. Det finnsäven cd skivor för år 1970, 1980 ochså kommer det inom kort även en cdskiva för 1990, denna cd skivakanske redan är släppt till försäljningnär ni läser dessa rader.SVAR har lagt ut SCB-utdrag förfödda, vigda, döda fram till år 1939för hela Sverige, SCB står för

Susann Sannefjäll fra Uddevalla er nymedarbeider i Østfolddis.

SSllääkkttffoorrsskkaa iiSSvveerriiggee

AvSusann

Sannefjäll


Statistiska Centralbyrån. I dessa ut-drag får man dessvärre inte veta närpersonen blev döpt, vem som varfaddrar, när man blev begravd ochså vidare, men det är ändå ett brahjälpmedel. Dessa är inte sökbarautan man får bläddra sig igenomsocken för socken.Man har en del olika databaser somär sökbara, en del är lite udda,vidare har man till exempel Flottanoch Armens porträttsamling och detfinns väldigt mycket annat därockså. SVAR täcker hela Sverige,men hur komplett det är vet jagtyvärr inte.Jag kanske skall nämna att SVARsbilder är svartvita.

GGeennlliinneeDen tredje aktören på den svenskasläktforkarmarknaden är Genline,www.genline.se, de täcker upp helaSverige. Hurvida Genline är bra ellerdåligt vet jag inte, då jag själv aldrighar använt det. Genline har scannatin mikrofilm, de så kallademormonfilmerna. Jag måste dockerkänna att jag inte riktigt har koll påvad de har och inte, men jag tror attdet är från 1860 som man går övertill SCBs material. Även Genline harsitt material i svartvitt.

Om Ni är intresserade av att ta ettabonneamang i Sverige gå då in påalla tre företagens hemsidor för attse vad de har och vad som passarEr bäst.

Vidare finns det många avskrifter avkyrkoböcker som är gratis på nätet,jag känner dock inte till alla. Den som jag använder mest är denpå Släktdata eftersom det finnsmycket från Bohuslän och Dalsland,det kan vara bra att söka där ibland,när man inte har så exakta uppgifterom en person. www.slaktdata.orgOch det är kanske Släktdata som ärmest intresssant för Er i Östfold, dåNi förmodligen har många som komdit från just Bohuslän och Dalsland.

DDDDSSSS står för Demografisk Databas SödraSverige, det är födda, vigda ochdöda i Skåne, Blekinge och Hallandför åren 1650-1900.http://www.ddss.nuDet finns en sökbar folkräkning för

år 1890 som avser Västerbotten,Norrbotten, Jämtland, Västernorr-land och Värmland.http://www.foark.umu.se/folk/I Stockholm kan man söka på någotsom heter Rotemansarkivet, den ärinte komplett men med lite tur kanman hitta något där.http://www2.ssa.stockholm.se/Rotemansarkivet/Search.aspxStockholms Stadsarkiv har en heldel andra intressanta sökbara källor,men det kan jag återkomma till omintresse finns. Jag kan även vidsenare tillfälle nämna ytterligaresidor som är gratis om Ni vill.

Om man har någon soldat att letareda på kan man kanske hittapersonen i det soldatregister somfinns tillgängligt på internet.http://soldat.dis.seDIS Norge har DIStreff och DISSverige har DISBYT, det kan varavärt att göra en sökning där,svenska DISBYT har även kopplatihop sig med bland annat Släktdataså deras register kommer upp närman söker på ett namn.

Jag skrev tidigare att det fannssökbara cd skivor när det gällerSveriges Befolkning 1880, 1890,1900, 1970 och 1980. Det finnsytterligare några cd skivor som ärmycket intressanta för oss somsläktforskar i Sverige, det är blandannat Sveriges Dödbok 1901-2009.Den cd skivan är inte komplett närdet gäller avlidna för tiden 1901-1946, men cirka 70 % för den tidenär med, från 1947 och framåt såskall det vara helt komplett.Vi har även en sökbar cd skiva somheter Begravda i Sverige, deninnehåller datum på när och varpersonerna är begravda, dennaskiva är heller ej komplett och detberor främst på att pas-torexpeditionerna inte har släppt sittmaterial.

EEMMIIBBAASS är en cd skiva som har cirka trefjärdedelar av alla Sveriges emi-granter registrerade, tyvärr är detinte så mycket med från Bohuslän.Denna cd skiva kan man numerainte köpa eftersom den är slutsåld,dock finns materialet tillgängligt somabonnemang hos EmiWeb,

http://www.emiweb.se, där finns detäven andra sökbara arkiv som mankan ha nytta utav.När jag nu är inne på emigranter såfinns det även något som heter Emi-granten Populär och det är en cdskiva som har personer registreradesom utvandrade från bland annatGöteborgs Hamn.

DDIISS--NNoorrggeePå DIS-Norge hemsida, så kan Niunder nybegynner hitta 10 tipsSverige, där finns det klickbaralänkar på något av det som jag harskrivit om. Tipsen borde nog upp-dateras av mig en aning, men detfår bli vid ett senare tillfälle.Och Ni vet väl om att det på DIS-Norges Slektsforum numera finnsen Sverige avdelningen, där går detalldelse utmärkt att efterlysa eraförsvunna svenskar. Jag hjälper Ergärna att hitta era släktingar iSverige, men jag har lite svårt attsjälv hjälpa alla som skickar e-posttill mig, så därför skulle jag upp-skatta om Ni använde Slektsforumdå vi är några stycken som hjälpertill att svara så gott vi kan. Däremot kan Ni få mejla mig direktom Ni vill att jag skall söka påpersoner som eventuellt lever idag,tänker närmast på Sveriges Befolk-ning 1970 och 1980, även avlidnapersoner från Sveriges Dödbok gårbra att mejla mig.

Nu har jag i stora penseldrag ber-ättat om vad det finns för materialatt tillgå i Sverige, jag hoppas att jagi kommande nummer av Østfolddiskan berätta lite om själva släktforsk-ningen, till exempel hur mananvänder våra berömda husförhörs-längder, dessa gör att det är väldigtenkelt att kunna följa en hel familj.Tänk om Norge hade haft detta, vadglad jag hade varit då.

Hör gärna av Er till mig om det ärnågot särskilt Ni vill jag skall skrivaom.

Vid datorn

[email protected]

http://sannes.blogg.se


ARKIV-PORTALENArkivportalen.no er en na-sjonal søketjeneste på tversav arkivinstitusjonerskataloger.

Her vil du kunne finne informasjonom hvilke historiske arkiver ogdokumenter som befinner seg i detmangfoldet av arkiver som finnes iNorge.

Løsningen ble etablert i 2010 og an-tallet kataloger fra de ulike institu-sjoner er ikke komplett. Hvis du ikkefinner det du leter etter, ta kontaktmed den enkelte depotinstitusjon.

Ved å klikke på nedtrekksmenyenunder vil du kunne se hvilke arkiv-institusjoner som har levert data tiltjenesten.

RReeggiissttrreerriinnggFor å bestille arkivsaker gjennom ar-kivportalen må du være registrertsom bruker.

Trukk Registrer deg på forsiden, ogregistreringsskjemaet kommer opp.Du må legge inn navn, adresse,telefonnummer og e-postadresse.Du vil etter noen minutter få en e-post med dditt passord til arkiv-portalen.

SSøøkkI arkivportalen kan man benytteenkeltsøk eller avansert søk.Via hovedbildet kan du søke påtvers av alle arkivinstitusjoner gjen-nom et enkelt «Googlesøk»: Skrivinn en søkestreng og trykk på «Ar-kivsøk». Under «Søketips» finnerdu noen nyttige tips for mer avan-sert søking i det samme feltet.Under «Avansert søk» kan du ta ibruk en rekke filtre for et mer forfinetsøk.

Du kan selv reorganisere treffeneved å klikke på følgende kolonner:Type: Angir hvilket nivå i et arkiv-hierarki du har fått treff.Navn: Beskriver kort enheten du har

fått treff på.År: Anfir enhetens fra- og til-år.Sti: Gir informasjon om hierarkieteller følgende kode: Oppbevarings-sted / serie / stykke (volum) / mappemv.Digitalisert: Viser ikon for tilknyttetdigikopi hvis den finnes.

Ved å klikke på enhetens navn vil dukunne få flere detaljer om enhetendu er interessert i. Til venstre finneset strukturtre som viser det arkivetdu har fått treff innenfor, samt hvor istrukturen du nå befinner deg. Dukan bevege deg rundt i strukturenved å klikke på de ulike linjene.Strukturen viser de nærmeste femenheter over og under en angittenhet. For å se mer av et komplekshierarki, klikk på «.....» øverst ellernederst i strukturen.

Ved å klikke på knappen Under-liggende midt på siden, vil du fåopp hele strukturtreet på høyre side,avhengig av hvilket nivå du er i.


Gjør Windows 7til en fryd å jobbe med

KKrryypptteerr eennmmiinnnneeppiinnnnee Å kryptere en minnepinne harblitt veldig enkelt. Høyreklikkminnepinnen i Utforsker og velg«Aktiver BitLocker». Dermed åpnes en veiviser derdu kan fylle inn hvilket passordsom må tastes inn for å se inn-holdet på minnepinnen. Etter at Windows 7 har kryptertinnholdet, må du taste inn dettepassordet hver gang du skalåpne innholdet på minnepinnen. Dette funker også når du vilbruke den krypterteminnepinnen i Vista.

SSlliikk ggjjøørr mmaann ddeett Windows 7 har en ny funksjonsom heter Problem StepRecorder. Denne kan registrerealt du gjør på PC-en og taskjermbilder underveis. Til slutt lagres det hele i enzippet MHTML-fil. Pakker man opp denne, kanman åpne MHTML-dokumentet ihvilken som helst nettleser og sedetaljert hva man har gjort. Etideelt verktøy dersom mantrenger å vise noen hvordanman gjør en bestemt ting på PC-en. For å ta fram verktøyet skriverdu «PSR.exe» i søkefeltet påstartmenyen og trykker Enter.Deretter er det bare å klikkeStart registrering og gjøre det duskal ha registrert. Når du erferdig trykker du Stopp regist-rering og lagrer filen.

Fra dette skjermbildet kan du starteen bestilling av en enhet gjennom åtrykke på Legg i min tralle.

BBeessttiilllliinnggDet er arkivstykkene som skal be-stilles. I det enkelte søketreff vil detmidt på skjermen være en knappmed påskriften Legg i min tralle.Ved å trykke på denne leggesmaterialet i bestillingstrallen. Nårman har lagt alt ønsket materiale ibestillingstrallen går man til fanenArkivtraller, ser over hva du har be-stilt og velger Bestill min tralle.Så følger bestillingens tre trinn:

Registrer bestillingslinjer: Herlegger man inn eventuellemerknader og man velger ønsketleveringsdato.Bekreft bestilling: Se overdetaljene og fullfør bestillingen.Ferdig: Bestillingen er sendt.

Fra hovedtrallen kan du flytte oglagre objekter du er interessert i å ta

vare på over tid. Du kan f.eks. opp-rette en tralle i forbvindelse med ettema du jobber med, eller «samle»stoff rundt et sted eller en hendelse iegen tralle.

På Riksarkivet i Oslo er det fasteklokkeslett hvor bestillinger blir ef-fektuert - kl 12.00 er siste bestilllingfor dagen.Siste jeg kom dit kl. 10.00 ble jegorientert om nyordningen og jeg fikkregistrert meg og foretatt bestillingav arkivalia fra magasinet før kl.11.00. Den bestillingen ble altsåliggende til kl. 12.00 og jeg fikkprotokollene levert på lesesalen kl.12.45.Men heretter skal jeg bestillehjemme fra dagen før og alt altligger klart til dagen jeg kommer tilRiksarkivet. Helt supert.

Odd Marthinsen


Blant slektsforskere er det diskutertlitt frem og tilbake om hvorfor mansperrer slik man gjør. Mange synesman sperrer for lite og for myesamtidig. Kunne man ikke sladdetopplysninger som kan regnes sompersonømfintlige, og latt resten stå?Er det rimelig at en person født1928, med navn på en barnefar somsenere ble frikjent for farskapet, skalligge åpent ute? Mens mormor, fødti ekteskap i 1932, sperres?Nå gir alle regler konkrete utslagsom kan stå i strid med reglenesintensjoner. Men vi skal se litt påhvilke regler som følges. Og kanskjeså vidt komme i berøring med hvor-for. Det er bestemmelser i lovverketsom spiller inn. Men det er ogsåpraktiske grunner til at situasjonener slik den er.

FFøøddsseell oogg ddååppFor digitaliserte kopier av kirkebok-filmer er det satt en grense ved året1930. Grunnen til dette er at pres-tene gjerne har ført inn adopsjons-opplysninger i dåpslister og

fødselsregistre slik at navnene påbåde biologiske foreldre og adoptiv-foreldre kommer frem. En forskriftfra 1. august 1980 fastsetter en 100års grense for taushetsplikten i ad-opsjonssaker. Adopsjonsloven 1986bestemmer i § 11 at selv ikke vanligpartsinnsyn etter forvaltningslovens§ 18 gjelder i adopsjonssaker. Deter kun barnet selv som har rett tilinnsyn i navn på biologiske foreldre,etter fylte 18 år.

Hvorfor er grensen satt til 1930? Førden første norske adopsjonsloven1917 kan man egentlig ikke tale omadopsjon i ordets senere betydning.Loven av 1917 ga ikke adopsjonenstor familierettslig virkning. Båndenetil de biologiske foreldrene ble ikkehelt brutt. Viktigst: De biologiske for-eldre var kjent for adoptivforeldre ogbarn. Det er det siste som er sentralti vår sammenheng.I 1935 ble loven endret. Da ble detogså tillatt adopsjoner som likestilteadoptivbarnet med adoptivfor-eldrenes biologiske barn. I motset-

HHvvoorrffoorr eerr mmoorr--mmoorr ssppeerrrreett??

Av Odd Halvorsen, arkivar, Statsarkivet i OsloArtikkel fra [arkiv]magasinet 1/06

Kirkebøker på nett: Mange har opplevd situa-sjonen. De har en mormor med litt uklar slekts-bakgrunn. Så har de sett i Digitalarkivet atfødselsregisteret fra stedet hun er født nettopp erferdig innskannet. Den kan altså leses hjemme istua. De klikker seg inn, klikker på året 1932 – ogmøter dette: Etterspurt kirkebokside er ikke til-gjengelig på internett grunnet personvern og/ellerandre klausuler! Vel, etter å ha tenkt seg omsynes man kanskje det er rimelig. Men når ogsåkonfirmasjonen til oldefar er sperret med sammebegrunnelse? Konfirmasjon er jo en offentlighandling?

Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet


ning til de «svake» adopsjonenesom rådde grunnen alene i 1917,fikk man altså en mulighet til«sterke» adopsjoner. Sterke ad-opsjoner førte til at linjene mellombiologiske foreldrene og adoptivbarnble brutt. Adoptivforeldrene skulleikke kjenne navnet på de biologiskeforeldre. I en ny revisjon av loven i1956 ble bare slike sterke ad-opsjoner tillatt. Når grensen er satttil 1930, og ikke 1935, kommer detav at enkelte barn var 4-5 år gamleda de ble adoptert.

Det er altså dårlige utsikter for snartå få se fødselen til mormor på nett.Men det betyr ikke at den infor-masjon som er lagt inn i kirkebokaom mormor, er taushetsbelagt i 100år. Man kan henvende seg til rettestatsarkiv med spørsmål om enenkeltopplysning fra en klausulertkirkebok. Men det er grenser forhvor mye ressurser statsarkivenehar til å besvare slektshistoriskespørsmål. Gjentatte forespørsler frasamme person er man som regelnødt til å avvise.

KKoonnffiirrmmaassjjoonnFor serien konfirmasjon i kirke-bøkene er grensen satt ved 1935.Konfirmasjon er rett nok som regelen offentlig handling. Lister overkonfirmanter ved offentlig gudstje-neste er derfor ikke underlagt taus-hetsplikt. Det har Kultur- ogkirkedepartementet fastsatt i etrundskriv 15.03.2006. Men i kirke-

bøkene finnes opplysninger om kon-firmantenes foreldre, og det er oftedette som interesserer slektsgrans-kere. Og enkelte ganger ser manopplysninger om adopsjonsforhold.Omgjøring til sterk adopsjon kunneskje ganske mange år etter fødsel.Men sjansene for at biologiske for-eldre var ukjent for barn og adoptiv-foreldre reduseres naturligvis etterbarnets alder. Man har regnet medat konfirmasjoner etter 1935 kaninneholde opplysninger om ad-opsjon som faller inn under 100-års-regelen.

VViieellsseeVielser er offentlige handlinger, ogdermed ikke taushetsbelagte etter atde er inngått. Det er derfor ordinærtingen sperregrense her som er ak-tuell for materiale innkommet tilstatsarkivene. Det kan riktignok fo-rekomme innførsler i kirkeboka omsenere skilsmisse og tidligere fødtebarn utenfor ekteskap, men dette ersjelden.Det samme gjelder opplysninger ombosted i institusjon eller, for ek-sempel, at brudgommen varfrontsoldat under andre verdenskrig.

DDøøddssffaallllLister over døde med opplysningerom navn, dødsdato og fødselsdatohar ingen sperregrense som vilvære aktuell for kirkebøker inn-kommet til statsarkivene. I langtstørre grad enn for vielser vil detimidlertid her kunne være tale om at

det i kirkebøkene er innført taus-hetsbelagte opplysninger. Det kangjelde dødsårsak, at man er død i etfengsel eller på et psykiatrisk syke-hus. Hvis ikke alle taushetsbelagteopplysninger er skjermet, er sperre-grensen for døde satt til 80 år.

AAnnddrree sseerriieerrLister over inn- og utflyttede blir detfå av utover 1900-tallet. Der de eks-isterer, anses de som ikke taushets-belagte. Serier om medlemskap istatskirken (inn- og utmeldinger) ertaushetsbelagte i 60 år.

HHvvoorrffoorr iikkkkee ssllaaddddee??Som vi har sett, er det nokså myeinformasjon av interesse for slekts-granskere som kunne vært utlagt,hvis man bare hadde sladdet taus-hetsbelagte opplysninger. Det erprinsipielt ikke noe i veien for at mani mange tilfelle kan gjøre dette. Mendet er svært gode praktiske grunnertil at man ikke gjør det. Det kreverstore ressurser å gå inn i kirke-bøkene og sladde i kolonner. Endamer om man skulle sladde enkelt-opplysninger innenfor kolonnene,eller helt utelate personinnførslermed taushetsbelagte opplysninger.Det er dessuten et stort dilemmaved slik ”plukksladding”, fordi sladd-ing som vedkommer enkeltpersoneri seg selv gir beskjed om at her erdet noe som må skjules.

DDiiggiittaalliisseerreerr iikkkkee nnyyeerreekkiirrkkeebbøøkkeerrEn del kirkebøker er blitt digitalisert,det vil si skrevet av og lagt inn idatabaser. Her må vi være endamer restriktive, fordi det vi skriverinn i databaser er søkbart, iallfallinnenfor databasen. Noen gangerfår vi treff på søkemotorer også.Digitaliserte avskrifter av kirke-bøkenes serier om dåp samtfødselsregistre har en grense ved100 år før utlegging. En viktig grunntil dette er prinsippet om ikke åpublisere søkbar informasjon ompersoner som er i live. Noen få leverjo lenger enn 100 år, men grensener nå satt der. For konfirmasjons-lister er grensen satt til 85 år, forlister over vielser 80 år. Lister overdøde kan legges ut frem til forrigeår, forutsatt at taushetsbelagte opp-lysninger er fjernet.

Ikke hyggelig å se denne siden når man leter i skannede kirkebøker.

SSTTYYRREETTLeder: Anne Marie Sandhaug,Nabbetorpvn. 29A, 1632 Gamle FredrikstadTlf. 90 07 03 64 E-post: [email protected]

Nestleder: Ole Eddy Monsø,Løkkebråtveien 3, 1738 BorgenhaugenTlf. 69 70 33 20 E-post: [email protected]

Kasserer: Dagfinn Ugelstad Larsen,Sarpsborgveien 68, 1640 Råde Tlf. 69 28 11 16 E-post: [email protected]

Sekretær:Peter Elias Løvli Sæter,Terrasse 24, 1639,Gml. FredrikstadTlf. 69 32 06 44 E-post: [email protected]

Styremedlem: Odd Marthinsen,Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf. 911 35 151E-post: [email protected]

Varamedlem: Kjell Lisland,Slalåmbakken 3 K, 1598 MossTlf. 69 25 25 52 E-post: [email protected]

Varamedlem: Inger Johanne Øra,Rørvikvn 44, 1560 LarkollenTlf. 69 26 33 21 E-post: [email protected]

Redaktør for Østfolddis:Odd Marthinsen

(Foto: Odd Marthinsen)

Documents

Østfolddis - Slekt og DataSom slektsforsker mener jeg vi har en oppgave å sørge for at også slik informasjon blir registrert, tatt vare på og for-midlet videre. Jeg har aldri