OG NR. 17, 23. ARGANG LØRDAG 26. OKTOBER 1974 LØSSALG KR. 2,-

Portugal efter et halvt års ((demokrati})

Fire tusen politiske fanger Da Portugals lovlige regje- man om og om igjen om at I sosialistiske slik tilfellet var ring, som det pleier å hete, nu var «de demokratiske I i Chile. ble styrtet den 25. april iår friheter og rettigheter» at- Det er ikke noen hemme­gjennom et militærkup, var i ter innført i Portugal, og lighet heller, at kupet ble

, det ikke grenser for begeist- I' den «fascistiske salazaris- forberedt og gjennomført av ring i Vestens massemedier. I men» var styrtet. lavere offiserer og reservis-I fjernsyn og aviser hørte ter i den portugi,siske hær,

ARILD:

Kjempebløff om skattelettelser

Staten tar mer enn noen gang før

... Denne udelte glede over et den såkalte «kapteinbevegel­

militærkup virket forbaus- sen», som på forhånd var ende på mange tatt i be- blitt «bearbeidet» av det traktning 'at general- og sovjetiske efterretningsve­oberst-regimer normalt får i sen. Hele aksjonen var artså I Man ,skulle tro at de borger-I Se bare hva det hele prak­en helt anderledes mottagel- i til stor fordel for Kreml og ,lige aviser er kjøpt og be- tisk betyr: Et ektepar som se av den offisielle såkalte et trekk i den kommunist- talt av Kleppe når de med tjener kr. 40.000,- i 1974, verdenssamvittig1het - jevn- iske strategi som går ut på kjempeoverskrifter er i vil - uten å ta trygdeavgif­før f.eks. oberstene i Chile. seier uten krig (også kalt, stand til å meddele at vi får ten med - måtte betale kr. Et umiskjennelig tegn på at «fredelig sameksistens»). I store skattelettelser neste 10.556,- i skatt, hvilket er sakene denne gang forholdt Et av de aller første tilta- år. Det som skjer, er at vi 26,4 %. Får de et tillegg på seg anderledes, var at det: kene i det nye Portugal var, vil få ,to milliarder mindre kr. 5.000,- for å dekke in­beryktede Kirkenes ver-I oppløsn~n~en ~v det politi- skatt enn vi ville fått der- f~asjonen, vil skatten stige densråd med sine «progres-, ske polItI, hVIS hovedopp- som lønnstilleggene våre tIl kr. 11.446,-, som er sive» katolikker befant seg i i gave det ya: å holde anårko~ neste år var blitt beskattet 25,4 % av den nye lønn. Tje­teten når det gjaldt hyllest, kommumstIske elementer l etter de meget harde progre- neI' ekteparet 60.000,- i til de nye makthaverne. Og I sjakk. Et i og for seg merk- sjonsregler som ble vedtatt 1974 og får pålegg til 70.000 det forstår vi så godt: for verdig tiltak i et NATO-land. da både pris- og lønnsfor- i 1975, vil skatten være denne gang var kupmakerne At en rekke av dets medar- holdene var ganske ,andre henholdsvis kr. 19.376,-

General Spinola er ute av dansen venstrevridde og ikke anti- (Forts. side 8) enn nå. (32,3 %) og 22.351,­(31,9 %). De voldsomme skattebesparelser blir altså

Utbyttedeling' Og' lDedeierskap gir bedre arbeidsplasser

• den Det blåses nytt liv o rna I

redusert til en nedgang på 1,0 og 0,4 % for disse to ektepar.

Men heller ikke det får de beholde. Staten lar nemlig Televerket og Postverket sette opp sine priser med ganske kraftige prosenter, som tilsammen vil innbrin­ge 453 millioner kroner. Alle slags reiser går opp med 15 %, og også strømprisen - I b I b d -ft t k fra de offentlige kraftverker nasJona e evege ses e ri s an e skal ø~es. Disse.ting ti~sam-

"

men VII bety utglftsøkmnger

Medeiers~ap og utbyttedel- hver å 'styrke sin stilling i må selvfølgelig skredder­ing er to reformer som fal- arbeidsfellesskapet både syes for hver enkelt bedrift, ler meget godt sammen med' økonomisk og på annen og forholdene der er de;t den norske nasjonale beve- ~ måte. bare bedriftens egne folk gelses bedriftstanke: Alt alle I Utbyttedeling er allerede som kjenner. Disse avtaler i bedriften skal være med å ' praktisert i mange former vil normalt også inneholde dele både innflytelse og re- rundt om i hundrevis av eu­sultatet av den felles inn- ropeiske bedrifter. I hoved­sats, men også ansvaret. prinsippet går systemet ut

Både den almindelige på at alle ansatte gjennom trivsel i en bedrift og resul- en fast og bindende avtale tatet blir selvfølgelig bedre skal ha rett til en rimelig dersom alle er interessert i del av bedriftens utbytte. det som skjer og innstillet Slike avtaler settes opp et-på et fornuftig og produk- ter fo~handlinger mellom tivt samarbeide. Det kom- ansatte og eiere, men det mer likevel ikke av seg selv. skjer uten diktat utenfra, Planmessig må det bygges det være seg fra arbeidsgi- : opp metoder 'Og systemer ver- eller lønnsmottageror­som gjør det mulig for en- ganiæsjoner. Slike avtaler

på flere hundre kroner for bestemmelser som gir de an- de fleste norske familier. satte del i ansvaret, dvs. at i At det ikke dreier seg om gOdtgjørelsen for arbeidet i noen som helst virkelig noen grad kan svinge ned- skattelettelse ser vi også av over dersom bedriften kom- andre tall. Mens statsbud­mer i vanskeligheter. Hvis sjettet for 1974 regnet med man ikke er helt åreforkal- skatter og avgifter til staten ket av klassekampteorier, på 25.052 millioner kroner, vil man se at dette gjør be- er de samme inntekter be-­driften til en langt sikrere regnet til 29.538 millioner i og stabilere arbeidsplass i 1975, altså en økning på 4,5 dårlige tider, noe som er en milliarder kl'Oner eller 18 %. meget stor fordel for alle I Det var en meget klok parter. I gode tider kan jo' svensk far som for noen enhver forlate bedriften når hundre år siden sa til sin det passer. I sønn: «Du vet inte, min son,

Ved medeierskap går man med hvilken dårskap var ld­enda et skritt lenger. GJen- en styrs». Verden har ikke nom avtaler fastlegges ord- gått synderlig frem siden

(Forts. side 8) I den gang.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 2 FOLK OG LAND

HVA ANDRE SKRIVER "Vi sakse~ h~a:

LØRDAG 26. OKTOBER 1974

Axel Stang «De som kjente ham, elsket ham. De som ikke elsket ham, kjente ham ikke.»

er død

NATION EUROPA

I Disse olld er sagt om Alex­ander Kielland, men passer

k .. .. I antagelig bedre på vår gam-

(Coburg, Bayern)

s yver seg inn mellom den hans två narmaste man, le venn og kampfelle Axel gamle verdens maktsentre Henry Kissinger oeh vice- Stang som nettop· d d og gir ny bevegelsesfrihet presidenten Rockefeller.' p er ø. til alle nasjoner - men spe- kommer att ge honom det! Den mann ~om nå har for­sielt til de splittede tysk- stod han behover Det ar i latt oss, var l uttrykkets al­erne. I varje fall två he~rar som ler e~leste mening et fint

inte kan anklagas fO; !han- og hJer~eda~et, me~eske. Situasjonen er paradoks: 'l\n.lI'i'C'cb 1.1",,,1. 7.' synsfullhet. Kan vIrkelIg slIkt SIes om Den ivrigste forkjemper for ~~ e nU\Uen-z.eitUng en mann som fra begynnelse europeisk selvhevdelse over-Il I til slutt var medlem av for Sovjetunionen befinner I (Rosenheim, Bayern) TO THE ~uislings forkjetrede regje-lseg ikke i Europa, men i I , , rmg? Ohina. Mens hele EF truer Med hVIlken sIkker følelse Vi som hadde den store med å bryte sammen .slik sovjetrusserne allerede føler glede å komme ham på nært (Antwerpen) h Id ' h som dets jordbruksmarked, seg selv som en Middelhavs- . o 11 ans arbeide som mi-og de britiske sosialistene maklt, fremgår av det fak- At levestandarden vil kom- nister for arbeidstjeneste og atter engang leker med mu- turn at den russiske parti- me til å synke i samtlige idrett og også som NS Ung- 'alvorlig, at han alltid tok seg lighetene for å melde Stor- avisen Pravda advarer i·ta- EF-land i 1975, er ikke til å domsfører, vi vet hvor in- tid til å overveie og studere britannia ut av de ni's Eu- lieneT?e mot å innrømm~ unngå. Men med en infla_~enst han prøvet å trenge dem og at han viste imøte­ropa, ønsker Peking en nær ytterllgere støttepunkter tIl sjonsrate på bare syv pro- l dybden av problemene, kommenhet og ga en hjelp­tilknytning til et sterkt Eu- NATO. Dette blir som kjent sent i Vest-Tyskland og nes- ~vordan han alltid søkte å ende hånd såsant det over­ropa, som taler med een uunngåelig efter at Hellas ten tre ganger så høy i Stor- I fmne deIl: løsning som var hodet var mulig. stemme, .. , har trukket se,g ut av pak- britannia, og med konkurs ~est mulIg antagelig for de Som NS Ungdomsfører

, , , . kinesiske aviser skri- ten. A,ll skraylm,gen ~m ~v- like om hjørnet i Italia, er mvolverte parter og hvor- var h~ på flere offisielle ver nesten daglig: «Kreml. spenmng greIer Ikke a skJu- det maktpåliggende at man dan ,hensynsful1het yar et besøk l Tyskland. Vi som forfølger kun et eneste mål: le. at russern~ ,betrakter går sammen om å fordele do~merende trekk l hans fulgte ham, kan bevidne med sin avspenningspoli- I Mlddel?avet - I lIkhet med byrdene og ofrene. Det kre- avgJ,ørelser. hvordan hans personlighet tikk, nemlig å forhindre østersjøen - som et «mare ves aktiv solidaritet over VI, hans yngre medarbei- satte seg igjennom. Alltid Vest-EuroP3:s e~et og lulle nostrum». !hele fellesskapet i bekjemp- dere, kunne av og til er?,re hevdet han uavkortet, det europeerne Inn l en falsk og I elsen av inflasjonen og den oss over at .en beslutmng norske syn og norske mter-bedragersk sikkeIihetsfølel- VB -.-~ O." D må gis første prioritet Dess- t~akk ut fordI han overveiet esser, men tross dette - el-se». ~T ~.~LI ~.JI uten trengs det mer' hand- s~der ved sak~n som vi anså ler på grunn av det? - ble . Naturligvis ha! ikke Pek- (Stockholm) ling enn middags,selskaper lIte bet~dm~gsfulle. . En !han åpenbart en av de mest mgs advarsler SItt utspring I . . om lørdagSkveld. '.ene l.' Paris mOdne.re InnSIkt har gjort respekterte utenlandske po-i. ren kj~rli~het til de vest- .. , " Ford ar en man med Effektive løsninger på det kl.art for oss at Axel litikere i tyskernes øyn~. lIge kapItalIster, men skyl- stark lojalitetskansla vilket de vanskelige økonomiske. Stang hadde r~tt., '. ' Dessverre var det få I det des i først~ rekke frykten bedrar honom som ~anni-. spørsmålene vil ikke være I I løpet av sm mimstertId norske f,olk so~ fikk l~re ~or at sovJ~.russerne. skal ska men uppenbart ar I lette å finne i et fellesskap ~ottok Axel Stang mengde- ham å kjenne. ~I som ~Jen­Iverksette mIlItære aksJon~r oHimpligt som ingrediens i. bestående av åtte hanglete v~s av h.envendelser og me- te ham, senker l æ:r<bødighet mot deres eget land. HVIS USA's politiska liv Ameri-I' og halvsyke stater sa.mt. en n.lngSytrmger fra .motst.an.- og dyp respekt flagget over Eu!opa '~kulle falle, ville kan~rna kan bli forgrym- økonomisk gigant. Det sam- derlhold. Det var typisk for hans båre. Chma bh det o neste offer. made, om de får fOr sig, att: lede underskudd for hele ham at han Itok dem meget I R. Det er altså handfaste rea- presidenten missbrukar sin: EF-området vil i 1974 vente-I liteter, som leder Chinas stora makt men de kan bli ·lig utgjøre tyve milliarder .. ., ......... N .......... N .......... N .......... N ........... N ........... N."' ......... N .......... N ...................................... N .......... N ...................... N ............... '#oI#.

ønsker om e.t s,terkt Europa. l lika arga ~m de 'anser, att; dollar - eller det samme Og de sO':Jetiske ~akthav-' presidenten utovar denna i som Vest-Tyskland alene

ere. vet at tIden ar~eI~er fo.r . makt alltfOr hansynsfullt. regner med å få i over·skudd Chma. 1?ets oppstIgning tIl I Det ar just detta sist- på sin utenrikshandel.

Sverre Helliksen er død en tredje verdensmakt har namnda, som ar felet med engang for alle ~prengt det Ford, darfOr kommer han FOLK OG LAND Advokat Sverre Helliksen er Helliksen like sprek igjen. gamle øst-vest-skJemaet. Det nog inte att få några sote- LØSSALG I OSLO nylig gått bort. Denne kri- Han hadde villervallet i heia

I . ger foran skranken var født fem døgn uten mat . . brodsdagar i fortsattningen .. Forretningen Elima i Ole i det idylliske Lillesand 22. I sine bragders tid sto Det återstår att ·se, huruvida I Vigsgate 12 er gått over i 1. 1886 og nådde således 88 han ikke fast i reUene. En­.########## •• ####.####### ..... # andre hender og har opp- år. I sin manndoms tid - gang snakket motpartens

hørt som kommisjonær for som v·arte lenge - var advo- advokat om forpiggen i et

Kameratklubben • • •• I sVing 'gjen

avisen. Løssalgskunder hen- kat Sverre Helliksen en av skip. Helliksen sa: De vet vises til Narvesens hovedut- de skarpeste sakførere Nor- ikke noe om forpiggen, men salg i Stortingsgaten og ge kanskje har hatt. jeg har vært der som mat­ellers kioskene på øst- og Han skydde intet legalt ros. Vestbanen. Forøvrig vil vi middel for å vinne en sak.: Advokat Helliksen viet

I NYE LOKALER anbefal~ et abonnement, da Helliksen ble derfor ikke el- sine siste år med å arbeide De første høstmøtene i Ka- ?-r De SIkker på å få tSkamt- sket av kolleger som ikke natt og dag for å kullkaste meratklubben har funnet' Ige nummere som u om- alltid forsto at dette er hele det faktisk og juridisk sted i de nye lokalene på' mer. vitsen ved advokaturet. Hva uholdbare «rettsoppgjør». Enerhaugen. Dessverre har ~~ som er rett skal de hØyst- Vi, hans kampfeller, lyser ikke alle vært like godt ori- andre interesserte. 'Hauge- ærede dOI?mere efter fattig fred, over a~vokat Sverre entert om forlholdene og I ruds arbeide er all IlOS ver- evne avgjøre, men det er HellIksens mInne. tidspunktet; slik at fremmø- dig. Helliksene som setter beve- I Alexander Lange tet var svakere enn normalt Det vanlige er at kame- gelse i suppedasen. på denne tiden. rat-klubbaften avholdes den Helliksen var full av vita- , ......... ,.,.------.------...

Det gjenstår ennu enkelte annen tirsdag i hver måned. litet. En dag da min far, dr. småting før lokalene er tipp- Tidspunktet er klokken Alf Lange, og jeg satt efter ~ topp, men takket være en 19.30. Nøyaktig adresse er jakten i Rysstadheia i Setes- lJefiøisjuø: iherdig innsats fra K. Hau- Enerhaugplassen 4, inngang dal, kom det inn en mann gerud presenterer lokalene fra Smedgaten. Neste møte noe sliten,som efter femti seg meget godt, og vil trolig blir altså tirsdag den 12. no- kilometers langrenn. Vi ga

Mao ønsker et sterkt Europa I vise seg velegnet som møte- vember. Se forøvrig annonse ham mat og noen drammer. i ryggen på Sovjetunionen ,sted for både veteraner og i dagens avis. I På 9D. halv time var Sverre

Statsbudsjettet, står det i vårt uoffisielle leksikon, er demokratisk idioti uttrykt i kroner og øre.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 26. OKTOBER 1974

FOLK OG LAND UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON

Redaktør: ODD [SACHSEN, ansvarlig

Redaksjonssekretær: ERIK RUNE HANSEN

Medarbeidere: OLAV HOAAS, ALEXANDER LANGE, ODD MELSOM

NAR SMELLER DET?

FOLK OG LAND SIDE 3

TRYGVE ENGEN:

SV, VG og Folk og Land «Det vi vil og står for, er et gandakverna. Den nasjonale I Når VG skriv om «høyre­samfunn der frie mennesker rø:rsla vil, med eit visst skin· ekstremister med venstre­kan g;øre bruk av sine evner av rett, bli stempla som ar· sympatier», så skal vi ta det og krefter og handle fritt under beidarfiendtleg, og det er i I med den største ro. Kanskje ansvar. Den røde slavestat og alle fall ikkje i Quisling si I tek det så smått til å gå opp en tyrannisk statskapitalisme. ånd! for jøssingorganet, at den er det siste vi ønsker - -» For ikkje å bli missfor· nasjonale rørsla, Folk og (Jorunn R. i F. og L. nr. 15.) stått må eg føye til at eg Land medrekne,slett ikkje

aldri har stemt på n.oko av I høver inn i deira antikverte Sjølsagt! Det er neppe man· dei marxistiske parti, trass' høgre/venstre-skjema? Det ge av F. og L. sine lesarar i at det ved siste stortings· I som det spørst om i Norge som vil vera uenig i det. Det valg kunde vera ein viss i i dag, er nemleg verken er sikkert heller ikkje man· grunn til å gjera det. Eg sik· I «høyreekstremisme» eller ge som let seg lure av «ihon· tar til det faktum at SV i I «venstresympatier», men ningsø,tt snakk» anten det Nordland då stilte opp med; rett og slett sunt vett. Noko er Berge Furre ~ller nokon tidlegare NSUF·medlem av det slaget finst sikkert

For drøyt et år siden offentliggjorde det amerikanske I annan som. kjem med det .. i Hanna KvanmC? på første ~os folk innanfor. alle poli· tidsskriftet «US News & World Report» en analyse av M d t " en plass. Men allIansen ~ed tIske grupper av l dag. Det

. . . . . en e er :marxls~ . NKP - bland anna - gJor· næraste problemet er å få verdenssituasJonen l relaSJon til det ventede sa. mmenstøt som åndsmakt VI må kjem· Idd t ~rt· . .. t' . d d . l'k mellom Sovjetunionen og China. Bladets eksperter kom! pe mot _ ikkje dei men., e . e vii er ml memmg I par 19Jer ene ne rl~e, s I alle til den dystre prognose at sammenstøtet nærmest var: neskje som, oftast i god tru i urnuleg å støtte Kvanmo. at vettet kan takast l bruk. uunngåelig, og at den kritiske perioden viIIe vær~ de kom: I .og utan. å vera marxistar a~ I mende 12-18 måneder - med andre ord det tidsrom VI I overtydIng, har slutta seg ,tIl 1@,'@.i®I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,~I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,~1@,1@,1@,1@,1@, nu er gått inn i. SV. Ein stor del av dem,! ~ ~

allvisst innanfor det gamle ~ EN DANSK KAMPSANG: @l

Hva alle vet allerede, er at det på grensen mellom de' SF er sikkert inst inne av: @l ~ to nevnte supermakter har foregått en militær opplad· ! ei god, nasjonal innstilling, i ~ D'n'Ømmen om aaod ~ ning i de senere år, særlig efter skuddvekslingen ved. men har vorte trengd over: ~ @l

Ussuri i 1969. Fra China hører vi med jevne mellomrom i SF avdi det ikkje fanst no· @l ~ at kineserne er forberedt på, ja faktisk regner med et kon organisert nasjonal ~ ~ russisk lynangrep. Av samme grunn maner kineserne opposisjon som dei kunde ~ UveJ·ret drøner i syd og i nord ~ Europa til samhold og militær styrke for derved å få et I slutte seg til. Menn som @l @l

«tak på» russernes vestfront. I Berge Furre og Ottar Brox ~ dumpt over himlen, hvor lynilden flammer, ~ . . vil sikkert protestere med @l sagnet og saga kvad sangen om Thor, @l

Ifølge «US News & World Report» skal Kissinger ha harme dersom nokon kallar ~ jætterne flygter! Han øver sin hammer! ~ informert de europeiske ledere om et forestående mill·' dem f~r nasjonalsosialistar. • ~ Hlidskjalf jeg så i sidste lyn, ~ tært angrep på China, og han skal ha gjort det med efter· Men skal tru om dei ikkje i . @l @l

trykk. Kissinger; som naturligvis er godt orientert, vet realiteten er det? I ~ så dine kæmper - et sælsomt syn: ~ at et sammenstøt mellom Sovjetunionen og China også I . .... . . ~ - drømmen, drømmen - drømmen om dåd! ~ innebærer et risikomoment for Vest.Europa. Dette fordi ElI~ e~nsldlg kamp mot @l @l

China foreløpig ikke anses sterkt nok til å ta et oppgjør SV VII gl. våre motmenn alt ~ Vækker du, Mjølner, med Bråvalla brag ~ med SovJ'etum'onen alene. I for mykJe vatn på propa· ~ d dl·· k ~ "" ung om, er s øves I trittet og tan en: ""

~ ser du os kaste vor niddingearg ~ ~ medens vi flokkes om bålet på banken? ~ ~ Eller er det din svanesang - ~ ~ døden i dag over Danevang, ~

Chinas frykt for Sovjetunionen er ikke ubegrunnet.

Vest-fri merker Da tiden arbeider for China, vil russernes sjanser avta jo lenger man i Kreml utsetter krigen. Dertil er heIler ikke situasjonen den aller beste i Sovjetunionen - det er uro i de ikke-russiske sovjetrepublikkene, og de østeuropeiske satellitstatene er alt annet enn pålitelige. Tvunget av ut­siktene til en tofrontskrig kan herrene i Kreml fristes til å forsøke et overraskelsesanfall i den hensikt å likvidere iallfall den ene av frontene.

avvist i Mao-China $ - døden, døden - niddingedød? $ @l @l

~ Fjenden er mægtig. Hvorfor skal vi ud - ~ Noe som kaller seg «Riklet"" @l for kunstnerisk utforming ~ håpet er bristet - og nu er vi færre? ~

Det har fra Kremls side vært drevet forsonings. og av· spenningspolitikk overfor Vesten (jfr. Chrusjtsjovs sjarmoffensiv etc.), men den førte ikke frem. Den vold· somme politiske offensiven i Syd.Europa nylig med om· veltning i Portugal, Hellas og på Kypros, kan være et annet forsøk på utmanøvrering av Vesten.

av offisiell grafikk for det ~ Troløse! Er da vort banner en kl ud - ~ tyske postvesen» (l, vår, ~ få mod mange - hvad mægted kong Sverre? @l

bern.) var efter sigende me- @l Plant vore kors ved nattens bål, ~ get fornøyd med sine siste ~ glem vore navne, men ej vort mål: ~ frimerker, som var i den ~ Danmark, Danmark, frigjort og stort! ~ såkalte Europa-serien, .og ut- ~ @l

styrt med naken· motiver av @l ~ den kjente tyske ekspresjo. ~ Harry Nørup. ~

Selvom de svake vesteuropeiske regjeringene ikke vå· . nisten Wilhelm Lehmbruck. i @l ""

ger å opptre overfor Kreml som om det var tilfelle, så; Det var en «knelende kvin· I eksisterer det altså faktisk en viss krigsrisiko. Dessverre i ne» og en «ung mann» i be· bar heller ingen av dem forsøkt å åpne øynene på sine ste «entartete» stil, slik vi undersåtter når det gjelder dette åpenbare poeng i ver· kjenner den fra utallige mo· denssituasjonen - enda det er sannsynlig at vi på grunn derne utstillinger. Det sier av våre allianseforhold etc. vil bli innviklet i konflikten. seg selv at merkene fikk

«god presse» over hele Ves-For Europas vedkommende burde det være et selv· ten. Et firma i Hamburg de·

innlysende mål å kunne møte en slik situasjon så sterkt rimot, som har forretnings· som mulig, økonomisk og militært, slik at man kunne forbindelser i Røde·ahina, utnytte eventueIle muligheter til å få ordnet opp i de mottok en faktura fra en le· «realitetene» Den 2. Verdenskrig efterlot seg. Dessverre verandør i Tientsin, hvor har det demokratiske Vesten ikke maktet å skape et slikt I man tydeligvis ikke var fullt Europa. Så hvis våre disposisjonsmuligheter er så kort· så imponert. I en fotnote siktige som «US News & World Report» antyder, vil vi I var det' skrevet følgende snarere bli krigens offere enn dens prOfitører. I urnisforståelige anmOdning:

«Vennligst ikke benytt flere Hvis vi da ikke skal håpe på at en omveltning i en av av de frimerkene med na­

supermaktene kommer oss til unnsetning - men hvem ken·motiver på post til oss tør vel det? . I for fremtiden». , ,®~,®I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,,®I@,I@,I@,~I@,I@,,%I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,I@,,%I@,I@,I@,I@,I@,~~

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 4

FOR UNGDOMMEN Rød.: Erik Rune Hønsen

Men nye slekter fødest der korp og daude gol

og nye heimar reiser seg av gruset,

og borni spring på tun att og tindrar i sol

og nye biørker syng sin sang kring huset.

FOLK OG LAND LØRDAG 26. OKTOBER 1974

BALDER:

Noen er bedre enn andre HVIS VI IKKE GIR VARE BESTE FOLK ALBUEROM,

VIL VI ALLE FÅ LIDE FOR DET

Middelmådighetens fremste kjennetegn er den manglen­de evne til å anerkjenne at andre kan være dyktigere eller på andre måter bedre.

«Sterkere enn Gestapo»

sjoner på beltet. Men fak. som tålte en rettslig gransk. I. Norge er de~ middelmå-.,. tu"" er J'o at det var Wehr. ning' dlgheten som SItter med all

~.. . makt og innflytelse, og der-: macht som hadde disse ord Dessverre har nok denne, for er Ibsens ord sannere på beltet, mens derimot SS type uvederheftig propagan·1 enn noengang. Det er bare brukte «Meine Ehre heisst da.litteratur blitt godtatt .. en ting i verden vi kan bli

De av oss som ikke opplev· Treue»! som sannheten både av, (helt enige om, nemlig at de Den annen verdenskrig En bagatell kanskje, men krigsgenerasJ' onen og i ennå I· h t h t k l t t slikt burde J' o en stadig «, ver s or esa ,s yr es og har mange ganger pro ble· større grad av etterkrigs· I :stenes». mer med å skaffe seg et fengslet og torturert hjem· ungdommen - forståelig I Nordmenn er vel ikke mer. . o •

I d 'kt' b l mefront·kvinne visst i 1945! nok Og VI' VI'1 l'kke avfel'e' l' d Vz har vanskelzg for a anerk7enne nogen un e rI Ig og a an· Ad k' li d' I mIsunne 1ge enn an re,men I . Il b l sert inntrykk av hva som s Il g grovere er e alle tortur·historier og. gru· i når vi nå gjennom alt for I spesze eegave ser egentlig skjedde og hva skildringer man serverer fra somheter som løgn. VI vet mange tiår er blitt tvangs-kampen egentlig dreide seg Sachsenhausen! Her mang· at Rinnan og lignende bane foret med den falske likhets- evne. Ingen karakterer, om. De innvolverte parter i ler det intet! '.fortur, tilfel· der gjorde seg godt fortjent tanke og påstander om at vi takk, for de kan fOTtelle at saken lever ennå - og det dig nedslakting, ut sulting og til de kuler de fikk da fre· alle er like gode, uansett, er noen er bedre enn andre. samme gjør den ensidige selvsagt det som er alfa og den kom, men det burde det ikke rart at vi ihar van- Senere i livet forfølges de krigspropagandaen, som på omega for alle slike redsels· være mulig å holde seg til skeUg for å anerkjenne spe- dyktige med alle slags for­tvers av alle historiske skildringer - likhaugene sannheten og skille propa· sleIle begavelser og karakte- bud og restriksjoner, og kjennsgjerninger har fått utenfor de obligatoriske. ganda fra virkelighet. Og rer når vi treffer på dem. skulle de allikevel greie å få lov til å leve fritt til inntekt gasskammerne! , når det gjelder tortur har I hvert eneste miljø og på noe til, blir de knekket av for den seirende part. Selv Vi har ofte nok kommen· Martha Steinsvik også noe hver eneste arbeidsplass konfiskatoriske skatter. såkalt «dokumentarisk» og tert disse mytiske historiene hun skulle ha sagt i den finnes det mennesker som Alt dette kan bare føre til «selvopplevd» stoff fra jøs. om de tyske gasskammerne, sammenheng,. og hennes enten er flinkere, mer kon- et eneste resultat: At vi alle

. og skal her bare nøye oss dk' . d t bl' l kk l' f tt' sing.siden har i mange tIl· med å sitere hva «Institut ne s rIvmnger aven or· struktive, hederligere og lr u y e 1gere og a 19-feller vist seg å være det tur og de grusomheter som realere enn oss andre, eller ere. rene vås! fur Zeitgeschichte» i Mun· ble NS·folk til del etter 1945 som fremhever seg ved an- Det har alltid vært noen

chen erklærer: .«Hverken i I håp om å få et ennå mer er adskillig bedre dokumen· dre gode egenskaper. I de som på et eller annet felt nyansert bilde av situasjo. Dachau, Bergen.~elsen eller tert! Og hva med G.K.'s lik· mindre grupper kan de også har vært dyktigere eller be­nen under den okkupasjon Buchenwald ble Jøder drept videringsartikler her i Folk bli hedret og anerkjent for dre enn andre, og det er dis­som har betydd så mye for med gass, dette fant kun og Land? I det og får de friihet og al- se folk som ihar bragt ver­utviklingen .- ellerkanskJ'e sted noen få steder, antage. 'b' o. k d bl'dra m e den fremover Det er ikke

li " Ik" dn' N' å m" sannheten uer m, an e y . man skulle si avviklingen - g p~ po s omra e, me. el, n a til å gjøre forholdene ihyg- massen som skaper, men in-av det samfunn vi unge har aldD~ I TYSkidand.» " snllart e~slta~te l~r?pagafdae~ geligere og bedre for sine dividet, og ganske særlig de vokst opp i, satte vi iherdig . ISS~ no.r menn som sa e ers VI VI a rI. opp eve omgivelser. beste blant oss. Hadde det igang med en real jøssing. disse tmg l Sa~hsenhausen, !å en forenet nasJon~1 front Men slikt skjer bare i gan- ikke vært for dem, ville bok: «Sterkere enn Gesta. og sen.ere hJalp «Tante I Norge, og mente. H~emme. ske små grupper. Straks menneskeheten den dag i pO», utgitt på Ekko Forlag i Anna?> tI~ å ~age ~ok, b.urde fronten noe med .SII~ mnsats forholdene blir noe større, dag ikke være kommet sær-1945 og skrevet av et kvin· ha stI!t sm VIt~n ~~I rådighet bør d~tte være l lI~e" mye er det alltid noen som skal lig langt ut over huleboer­nelig medlem av hjemme· fhor trIbUnallett l Nurnberl~ -=f deres"ln~edrtes~eksomfl vat~ - trekke slike folk ned. Da er stadiet. f t m d d kkna t er mang e man nem Ig l or sa VI VI an ors a er. t' . t tt Ba" de· naG r d'et gJ'elder rna ron en e evne d't :. Il Nd' VI snar mne l e ne av . -«Tante Anna». høyeste gra øyenVI ner I VI a e or menn. : regler og hensyn som gjør terielle og åndelige goder

Boken er, ifølge forordet,! det farlig å stikke hodet tærer vi i dag på det våre sannferdige beretninger om. over hopen. Ikke minst har forfedre har skapt. Det kan i første rekke «Tante An·· LO med sin gjennomførte selvfølgelig gå for en >tid, na»s, men også andre perso· ~t " t ,.1 1l'lKT klassekampfilosofi et stort men om ikke før, så må ners opplevelser under ok· Cj n,em orU.- r L ansvar for det. ihvertfall våre barn betale kupasjonen. Vi har naturlig lIj - I På det politiske plan er regningen i form aven trist-nok liten mulighet til å kon·· «utjamning» og misunnelse ere, gråere og fattigere til-trollere sannferdigheten av I Jens Bjørneboes utmerke-I tøddel. Tar dette slutt, de bærende prinsipper. Alle værelse. alt som blir servert i boken, de bok «Under en hårdere da blir livet heslig og me- som på noen måte utmerker Skal vi oppnå ny vekst og men det er straks enkelte himmel», der han skildrer ningsløst, da er det slutt 'seg, skal tynes og sjikane- fremgang både kulturelt og ting der som ikke akkurat en NS-familie og dens skjeb- på alt. Et menneske uten res. Allerede i skolen forsø- materielt, må det en menta-minsker vår sunne skeptiske ne, forteller !han om en av plikt må bli et menneske ker man å overse og negli- litetsendring til. Vi må kve-innstilling. hovedpersonene: uten glede, en opvigler sjere spesiell begavelse og le misunnelsen i oss og tvert

I en av bokens svært man· «Eller han gikk lenger, og en misunnelig sjel. Et om glede oss når noen lyk-ge skildringer av tortur må lot dem få et innblikk i menneske uten plikt, det kes og får gode ting til. Den «Tante Anna»s hukommelse det som var es,sensen: er et menneske uten fe- tankegang må også gjen-ha sviktet - idag ville vi. For at alt skal gå på jor-/ dreIand.» en menneskerett. Heller nomsyre hele vårt politiske vel kalt det «en glipp». Det den, for at verden skal Er dette ord som blir for- ikke i familien, i ekteskapet, liv, slik at det blir spillerom er SS·folk som skal tortur· !henge sammen, må det· stått i dag? Neppe av man- spiller plikten noen større og utfoldelsesmuligheter for ere hjemmefront·kvinnen. være en del mennesker geo Etter at visse krefter rolle. Det løfte man ga i en de beste karakterer og de Før de setter igang tar de som gjør sin plikt. Det gjennom årtier har prøvet å høytidelig stund, løpet man største begavelser blant oss. av seg ,iakkene og beltene. må være mange menne- i rive ned de solide dyder lettvint fra når det passer Det vil bære frukt og være Det er da «tante Anna» ser I sker som vet med seg· våre forfedre bygget sitt liv en og ikke alt går akkurat til glede for oss alle. inskripsjonene på beltespen. ! selv at de gjør sitt ar- og sitt samfunn på, er plikt slik som man hadde tenkt Begynnelsen til en slik nene lyse mot henne -: beide slik som det skal blitt et begrep man trekker seg. mentalitetsendring kan kan-«Gott mit uns»! i gjøres, uten annen hen-' på skuldrene av. Man gjør Kan denne utviklingen, skje være at vi alle hver dag

Vi tar nok ikke feil om vi sikt enn å gjøre det. Det ikke mer enn man er nødt som er skjebnesvanger for minner oss selv om at det tinn er at 90 prosent av etter· må være skomakerens,. til, og man gjør det alldeles hele vårt samfunn, ha noe bare er små og trangsynte kri~sungdommen ville lest tømmermannens, sjø- ikke om man ikke blir rike- med det å gjøre at titusener menne:sker som ikke er videre og latt seg forskrekke I mannens, soldatens og lig belønnet. Å slurve seg av mennesker i dette land istand -til å erkjenne at det uten å reflektere .over annet I violinistens glede og liv. gjennom en jObb eller et er blitt dømt og forhånet kan finnes noen som på en enn det makabre i at slike at han gjør sitt arbeide I oppdrag, er ingen skam, I eller annen måte er bedre «udyr» hadde slike inskrip. helt og godt, inntil siste men oppfattes nesten som (Forts. side 7) enn dem selv.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 26. OKTOBER 1974 FOLK OG LAND SIDE 5

SIEGFRIED: OBSERVATOR:

MEN ING E R Er Nasjonal Samlings utenriks­OM DAGENS POLITIKK politiske program fortsatt aktuelt? SA HAR DA OGSA I gjøre det som enhver annen ARBEIDERPARTIET borger (og embetsmann) og fått sin «kirkestrid» i likhet ,i~ke ~~sbruke prekestolen med hva Quislings nasjonale tIl polItIsk propaganda. Og regjering fikk i sin tid. Som at det for eksen;tpel denga~g minister Skancke gjorde u~der den nasJonale. regJe­det, har AP-Gjerde tatt bi- rmg v.ar en ren. C?g skJær. og skopene i skole fordi de organlse~t poll:t:sk .aksJon sammen med prestene for- mo.t (~Kelseren» l .stTld med øvrig, vil drive politikk i KTl.stI. ord det dreIet se~ om forbindelse med gudstjene- er JO Innrømmet efterpa. stene. Vi skal ikke her ta DET ER I DET HELE standpunkt til den aktuelle TATT FORBAUSENDE sak om selvbestemt abort,

at det norske presteskap ikke synes å forstå at man ikke kan få både i pose og sekk og at det står i fare for å spenne buen slik at den endelig brister. For man kan ikke vente å få akseptert -og det aller minst av krefter som prinsipielt er kristen­domsfiendtlige - at kirken både skal være en istatskirke og dertil ha en fri kirkes rett til også å ta sin arbeids­giver i skole.

for det er jo ikke den det i første rekke dreier seg om, men om hvorvidt det er pas­sende,anstendig og kristelig at en prest omdanner kir­ken til et slags demokratisk valglokale med avstemning for eller mot et foreliggende lovforslag. Det kan vel nep­pe være noen tvil om at Je· sus påla sine disipler å bøye seg for og å adlyde de de facto rådende myndigfueter, men på dette punkt er tyde­ligvis den norske kirke ikke villig til å følge i Mesterens DET ER MANGE SOM fotspor. Trass i at den en- MENER dog er en statskirke og pre- at det var nærmest en mus stene er ansatt og lønnet av skatteberg-Kleppe fødte staten, forbeholder de seg med det budsjett som skul­rett Ul i de kirker staten le sette ut i livet hans brage­opprettholder å drive propa- løfte om «betydelige skatte­ganda mot den samme stat. lettelser». Med utgangs­De gjorde det i okkupa- punkt i at man fra nå av og sjonstiden helt til de natur- til ut 1975 vel må regne med ligvis sluttelig måtte forlate pri,slstigninger på ca. 15 % sine statsstillinger, og de må det være vanskelig å mo­gjør det nå til stor misnøye bilisere noen stor glede over for det Ap som dengang det Kleppe har prestert. For applauderte kirkens inn- en gangs skyld er vi faktisk blanding i verdslige saker. enig med Høyres Willoch i

Nå betyr jo ikke dette at at skattetrekksprosenten noen vil sette munnkurv på knapt vil bli redusert for prestene hvis deres kriste- noen. Dertil kommer da at lige samvittighet byr dem å den samme Kleppe har star­si fra også når det gjelder tet et nytt priskappløp med dagspolitikk, men de får en lang rekke økede avgif­

Den utenrikspolitiske mål­setting var helt klart uttrykt i punkt 30 i Nasjonal Sam­lings program:

«Utenrikspolitikken skal søke tilknytning Ul rase-, kultur- og interessebeslek­tede folk verden over for særlig på denne felles" grunn å gjøre vår innsats i folkenes verdensfelles­skap.» Det springer straks i øyne­

ne hvor lite isolasjonistisk programposten var. Tvert Det er naturlig å tenke seg en samlet nordisk nasjonalstat i fremtiden imot forutsatte den en aktiv nOl1sk deltagelse og fullt en-: mere. Imidlertid ligger det er direkte i strid med Nor­gasjement i internasjonal: en klar prinsipiell stand- ges og Nordens interesser, politikk innenfor meget vide. punkttagen i den bisetning og kan under ingen omsten­rammer. I der det heter at de nordiske digheter godtas. Slik den ak-

Bakgrunnen er helt klar .. folk «ennu ikke har funnet tueIle situasjon er, må vi Både Quisling og partiet var' hverandre i en nasjonal- derfor først søke kontakt seg sterkt bevisst den trus- stat». med andre folk som har de sel som Sovjetsamveldet re· Tiltross ~or stor forskjell samme interesser som oss, presenterte og innså at den. i historisk utvikling og i tra- og dessuten en klar anti­eneste mulighet for å verge disjoner, er det utvilsomt kommuni,stisk holdning. vår frihet og vår egenart lå' riktig å betrakte islendinger, Først når Sverige er villig i et nært samarbeide både dansker, svensker, deler av til å slutte seg til et slikt med beslektede ~olk og med, befolkningen i Finnland og felleSSkap, kan det innenfor nasjoner som hadde de sam-! nordmenn som tilhørende dette skje en nordisk inte­me interesser som vi - kfr. I ett og samme folk. Det er grasjon. Quislings. ~orslag om et ' derfor naturlig ~ tenke se~ I En annen og usignert Storno.rdls~ Forbund. I en s~mlet nasJo?a~stat. l utenrikspolitisk artikkel ,i

Er SItuaSjOnen anderledes fremtIden. Det er ImIdlertId samme nummer kommer til i dag? Ja! f<;>rsåvidt som den e~~el problemer, både prin- følgende konklusjon: kommumsbske trussel er sIplelle og dagsaktuelle. enda langt større enn den I Prinsipielt må man finne gang. Det vil si at NS' uten-' en løsning som ikke setter rikspolitiske linje er enda finsk-finnene utenfor eller viktigere og mer nødvendig gjør dem til en annenrangs enn i tredveårene. minoritet i denne nordiske

I Folk og Land nr. 15 står stat. Finskfinnene er knyUet to artikler som inneholder til Norden med tallrike prinsipielle vurderinger av bånd, og deres nasjonale vår utenrikspolitikk. Den skjebne er knyttet til vår. ene er lederen, som peker En samling av Norden på den Økende nasjonalisme kan heller ikke skje før Sve­

«Restaureringen av et po­litisk kraftfelt i Europa kan ikke lenger søkes ved aHianser utad. Den kan bare oppnås gjennom en indre reorganisering un­der en ideOlogisk uavhen­gig ledelse, som taler det samme slags sprog til beg­ge supermaktene.»

i Europa og uttrykker håpet, rige endrer sin politikk fun- Den eneste mulige spire om ~t «fed~elandenes Eur~-! damer;ttalt. Den s.vake, og til et slikt europeisk kraft­pa» l fremtIden, dog uten a ettergIvende hol~~ng over- felt, ligger i det europeiske forklare dette begrep nær-I for de kommunlstlske land fellesskap, selv om det i dag

I er aldri så vak'lende og us ik­'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@, kert. Vi ser Ihvordan EF alle-

De vil forbedre verden KJENNER DU TYPENE?

ter, bl.a. på så vesentlige ting som telefon, POl1to, elek­trisk kraft og reiser. Stat­ens utgifter har øket bety­delig i budsjettet sUk at man altså må ta på for­skudd hele 7 millial1der av oljepenger for å dekke bud-

rede nå til stadighet hevder selvstendige synspunkter overfor USA. En europeisk poUtikk er tydelig i emning. Den eneste logiske Slutning er derfor at Norge støtter og slutter seg til EF. sjettet. Og hva «skattelettel-. De 'kan sette fyr på et slott - men ikke slå opp et telt

I sene» da virkelig betyr kan' De kan myrde et menneske - men ikke oppdra et barn Enkelte nasjonaliSlter har man regne seg til når Klep- De kan velte en trikk - men ikke bryte en stubbe stilt seg negative til med-

'pe av disse 7 milliardene De kan forbanne mørket - men ikke ,tenne det minste lys l' lemsskap i EF med den be'" i nådigst lar Skatteyterne få 2 De vil redde menneskeheten - men kan ikke redde' grunneIse at de ikke helt

I, milliarder. seg selv kan akseptere det sam-De preker solidaritet med de fjerneste - men klassekamp' funnssyn som dominerer

LØPER DET LØPSK? mot sine neste 'fellesskapet. Et slikt argu-I ,samme Lorbindelse er det Vil du overlate fremtiden til dem? ment er lite relevant, og grunn til å nevne at telegraf- La det bli mening i Din opposisjon _ slutt Deg til legg merke til at det i NS' verket synes å løpe full sten- der hvor Du blir tatt alvorlig program på ingen måte er dig løpsk, mens folk er full- . tatt slike reservasjoner. Så-stendig utlevert til sta>tens Gå med i NUF - NASJONAL UNGDOMSFYLKING lenge EF fyller to hovedkri-'" dtb f· dåd terler , nemlig J.orgo' e Innen e n ret kontakt oss: gjelder vanvittig~ og opplagt Boks 5331 Maj. Boks 674 Boks 60 Jeløen a) at det er klart antikom-gale . telefonregnmger. Når OSLO 3 5001 BERGEN 1501 MOSS . 't· ,k ' vanlige mennesker som neS-I I murus IS , og

(Farts. side 7) '@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@, (Farts. side 7) Sam Skancke, så også G;erde

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 6

I FRA GALLERIET ! .-_ .... _ .. _ .. ,. LelJerne har ordet .. _ .... _ ...........

IKKE BIDRONNINGER Idet var Slik. f in forståelse I Herr redaktør! mellom denne og Haakon er

Cato har en utmerket artik-' det vel ikke god tone i norsk keI om ulikheten som livets presse å si noe stygt i den og fremtidens prinsipp i si- anlednin!? o •

ste nummer, men på ett For mmdre enn et ar SI­punkt tar han feil. Valle den ble det slått opp stort Skard Furre Gustavsen' i en norsk avis - eller kan­Klepp~, Steen' og lignend~ i skje flere for alt hva jeg v~t individer kan ikke kalles bi- - at nu hadde man endelIg dronninger, for bidronnin- fått klarlagt i alle d~taljer gen har jo en nyttig funk- hvordan Norges gull l 1940 sjon. Selv ville jeg heller kal- forsv~t ut av landet -le dem droner som er de samtIdIg med Haakon. Har unyttigste og ~verf1ødigste det ikke større inter-esse for skapninger i bisamfunnet. oss nulevende å få VIte hvor-

P.R.S., Molde dan det kom Wbake ig~en? x.x., LekSVIk

SORTE «BRØDRE»? HVOR HAR F. OG L. Herr lIedaktør! DET FRA?

I F. og L. for 28. sep. skriver «Ben» om Afrikas vanskelig- Herr redaktør! heter. De Iskyldes at den hvi- For noen nummer siden te mann forlot dette konti- hadde F. og L. en aIltikkeI nent for tidlig, hevder han som het «Fremtiden er full - og det kan vel være rik- av muligheter», der det ble tig enten den hvite mann hevdet at verden hadde nok dro frivillig eller av andre \ av både råstoffer og energi årsaker. for lange tider fremover.

Men så plutselig, midt i Jeg må innrømme at jeg var en ellers fornuftig tekst, nokså skeptisk da jeg leste plumper «Ben» plutselig uti I dette, for i lange tider har med å snakke om «våre I både NRK og store deler av sorte brødre». Jeg vet ikke pressen fortalt akkurat det hva slags mann «Ben» er, motsatte. men uansett hva man kan si Men hva skjer? En offent-om «de sorte», så er de iall- lig kommisjon, som sikkert fall ikke våre brødre. har hatt adgang til alle kil-

FOLK OG LAND LØRDAG 26. OKTOBER 1974

DOCUMENTARY , SERIES

Die JugenO mntfdJiett ~uJ1tVa1fc Grammofon-

+ ~I~~!L~! GJENNOM

BOKTJENESTEN Nr. OLM 771 Nr. 371/72

Hvis ikke annet er angitt, koster platene kr. 120,- Nr. 359/360 Volk ans Gewehr. Polenfelttoget pr. sett a 2 plater med en samlet spilletid på ca. 1939 i lydbilder og taler av Adolf Hitler. Dertil 2 timer. der Fiihrers appell til England.

Nr. 373/74 Waffen-SS. Det tredje rikets garde­Nr. 353/354 Aus dem Fuhrerhaupquartier. Den 2. tropper i ord og toner. En enestående samling verdenskrig i ord og toner bundet sammen av lyddokumenter fra ukerevy og radio. tyske Wehrmachtkommunikeer.

Nr. 352 W unschkonzert fur die Wehrmacht. Nr. 371/72 Die Jugend marschiert. Platene om Tyske slagere fra krigstiden fremført av datidens Hitlers ungdomsbevegelse. Lydglimt fra leirliv og kjente vokalister og orkestre. Kr. 60,­oppmarsjer. Appeller, kjente ledere taler, sang og musikk.

Nr. OLM 771 Luftwaffe. (Originalopptak fra 1933-45). Prinz Max Brigade-Marsch. Bomben­

Nr. 355/356 Ein Volk, ein Reich, ein Fuhrer. «Eterkrigen» eller radiopropagandaen slik den hørtes over alle stortyske sendere. Kampsanger, taler lydeffekter.

flieger-Marsch. Reveremarsch (Condor Legion). Nr. 2168/9 Horst Wessel-sangen og Wir fahren Stuka-Lied. Militarsignal-Marsch. Flieger sind Sie- gegen Engeland. Single-plate med bare disse to ger. Graf Zeppelin-Marsh. Rot scheint die Sonne.kjente sangene. kr. 20,-Lied der Junkers Flug- und Motorenwerke. Es blitzen die Stahlernen Schwingen. Flieger emporl Hermann Goring-Marsch. Volk ans Gewehrl

Kr. 40,00.

Nr. F 315 Marsche die um die Welt gehen. (Blas­orch. Max Holl). Utdrag av platene F 1680 og F 1681 (kun begrenset antall på lager). Kr. 35,00.

••••••• #., ••• #.### •• # ......... #*### .. # •••• , •• #~ •• ,####.####,##.# • ... # •• ########## •••••• , •• ",.

Hvis de hvtte ikke hadde der og hundretusener av .. .' begynt å behandle negrene kroner til disposisjon, er I kelIg l .forbmdelse med ?ce-som brødre, så ville de kan- nettopp nå kommet til sam- : mokratlet og· dets «frIe»

DANMARK:

skje ennu ha hatt innflytelse me resultat som artikkel- presse. i Afrika, og kunne ha veile- skribenten i F. og L. Har Th. Mogensson

p .. t. Edinburgh det det mørke fastlands inn- bladet hatt kontakter i den­byggere i den videre utvik- ne kommisjon, eller spesielt ling, slik «Ben» også frem- innsiktsfulle medarbeidere? hever. Tidl. offiser, Vadsø

Deres mistanke er nok ikke så langt fra sannheten. Vi får ofte besøk av personer, som nettopp.

Antallet af fremmedarbejdere er nu faldende

Wilhelm A., Bergen L 'kk' d tt betoner at de hadde vansker med Denne lykkelige udvikling I en jagthund ikke kan blive

a oss t e sz mer enn e e: o " k f l f· h d YTRINGSFRIHET? Det er utrolig hvor mange dyktige, a fzn~e o~s fordz navnet var ende- frem ommer som ø ge a en grav un .

Herr redaktør! og innsiktsfulle tidl. NS-folk man· vent z avzsomtalen. et fald i den økonomiske og Disse «forældre» burde treffer på alle kanter og i mange Red. industrielle aktivitet, som have taget ved lære af det

Tilfellet Jarnholt har på ny bety der, at de fremmede I amerikanske eksperiment, stillet til skue hulheten i de- sammenhenger. ikke kan få deres arbejds- der nu i over hundrede år mokratienes floskler om yt- Red. SOM I GAMLE DAGER? og opholdstillatelse forlæn- har vist, at en befolkning ringsfrihet. Sett at Jarnholt get, da der findes ledig bestående ai flere folkeslag hadde vært konsul i f.eks. «LAND OG FOLK»? Herr redaktør! dansk arbejdskraft. Sydlæn- medfører landets fordærv i Sovjetunionen og at han Herr redaktør! Et bilde i Folk og Land nr. dingene udgør således en korruption og forbrydeIse. hadde uttalt seg anerkje?- I lederen (nr. 14) skriver De 15 kunne ha vært fra min mindre og mindre del af by- - Hvem ønsker vel ameri­nende om systemet der. V~l- i parentes at VG omtaler I egen ungdomstid i NSUF. billedet. Det næste forår vil kanske tilstande her? le han d~ ha kommet ~Il-, avisen vår som «Land og Brunskjorter, sorte slips og fOI'lhåbentlig vise, at Dan-,sva:rende l søk.elyset og. blItt I Folk». Det er slett i1~ke før- i solkorsbind, alt er tilstede. mark slap med forskræikkel-«frItatt» for sme forplIktel-! ste gangen - hverken i VG· Allikevel er ikke bildet fra sen. ser? Hva o~ noen av våre I eller annensteds. Det er den gang, men fra dagens u~enlandsr~Isende delega-: praktisk talt gjennomført å Nordiska Riksparti i Sve- Men samtidig er antallet Det frie samfunn er fritt først og

fremst hva angår ubegrenset adgang til å snakke sprøyt.

s~one~ ogs~ tok seg en tur omtale oss som «naziavisen rige. af fødte mulatter og adop-tIl ChIle, shk at de selv kun- Land og Folk» Man kan lure I terede koreabørn steget med ne ta i øyensyn et samfunn, på ihva mon' grunnen kan. J.eg er klar over at nost- foruroligende hast. Mange som Jarnholt mener å kun- .. '. . algl er en moderne moteret- kk ·1' h d t (David Wilson i New Statesman)

, d . være. Jeg har lenge. hatt .m. IS. - nl·n.g men er I'kke det.te .tro.ss «ly eIge» par ar a o. p e-ne uttale seg om rne en VISS t k fId . P , ., .. I t t f· d b f d' innsikt fordi han har bodd an e om ø ger: e. ressen alt å gå litt for langt? Opp_ . re. e remme . arn, or l der i 40 år. omtaler oss l!gJerne. - og gaven i dag er ikke å gJen-l k.vmden måske.e~ blevet ste- .. , ..... , ... , ..... _ ... _ .... _ ... ,Ø', __ ..... _ .... _ ... _ ..... _ .... , ... -... --, ..... -..... , ... -.... -.... -

utlukkende l forbmdelse opplive symboler fra en for- . rIl .efter abortmdgreb .eller • K. Pettersen, Namsos

EN GULL-LØVE Herr redaktør!

Haile Selassie blir nu på mange steder omtalt som en av verdens mest kyniske og kalkulerende slyngler -på .grunn av sin enorme pri­vate gull-ansamling. Siden

med ~ets o? sk~dal~r. Da gangen tid, men å uttrykke P-pIller. - De forstå~ l~ke, Ønskes k]øpt vår aVlS er lite kJ:nt VII man det nasjonale og sosial-indi- at de med deres eg01stIsk~ .. . .. helst også unnga at vi får vidualistiske budskap i en «lykke» lægger grunden tIl TIl prIvat serIøs samlmg, til reklame - endog også nega- språkdrakt og en form som en ulykkelig udvikl~ng i de- bruk blant den oppvoksende tiv sådan. Derfor snur man da ens mennesker forstår. res fædreland, som Ikke kans!ekt, ~nskes: LItteratu!, og litt på navnet slik at folk D gtt. t l nt åd blive deres adopterede I tIdsSkrIfit. fra okkupaSJons. , . e . e som e ve me· ri" . som slår opp .1 f.eks. tele- til våre. svenske brødre og børns fa:dreland .. En J~pa-I tIden. Alt ha. r .mteresse. fonkatalogen, lk~e så lett meningsfeller. I ner, en mder eper en Jøde Bill. mrk. 17/8 finner frem. Det VIrker utrO-I er nu engang Ikke en lys-lig smålig, men er ikke uten- Ungsveitfører, Oslo 3 håret lysøjet type. Ligesom . ___ , ________________ •

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 26. OKTOBER 1974 FOLK OG LAND SIDE 7

Meninger om dagens - - I Er Nasjonal Samlings - -I~-(forts. fra side 5) I de «rettferdige», men vi Sy-I (forts. fra side 5) I slektet med os,s og er bærere

nes nok at man iallfall bur- . . av langt på vei den samme ten ikke bruker teLefonen de nevne det når tidligere: b) at det tIllater nasJonale: kultur. Det er bl.a. verd å

tjenesten får regni~ger på 1.000 kro- aktive politifolk fra «lands- og bes:lektede bevegels.er, huske at det i USA lever har fortsatt endel eksempla-ner for mmdre enn et kvar- svikoppgjølCet»s tid bega :seg å arbeIde for å utbre SItt I flere nordmenn enn i Norge.' rer igjen av tal, så må det da være noe ut på den kriminelle vei. Og syn, I At man ikke er tilfreds med gal~ på ferde? Sa~en ble fo~- det har jo forekommet pro- . . den politikk disse ikke-euro- Trygve Engen: øvng behandlet l TV.nylIg sentvis hyppigere enn når ,representerer E:F. det nær- peiske partnere i øyeblikket Jeg er ingen landssviker. og galskapen ble ,tydelIg de- det gJ·el.der deres «landssvik meste og naturlIgste samar-I driver kan ikke være avgJ·ø-. ., . - b· ·d·salternat· Og ·samar- ' . '. En NS-manns selvforsvar monstrer~, men .efter vanlIg klienter» fra dengang. I den e~ . IV.. . . 'rende sålenge dIsse land tIl- og beretning om hvordan demokratIsk 'SkIkk skyldte aller siste tid hører vi om belde .m.å v:: - VI er alt for freds stiller de samme to han utviklet seg fra en bor den ene på den annen Til .. . små tIl a sta !helt alene. Det- k . nf I -. '. . en JUrIst, som vant sme spo- . å l grunn rav ,som VI ove or II gerlig demokrat til medlem syvende O? SIst var det det rer som fullmektig i lands- te er JO. ogs, se ve . gr~- stilte som betingelse for å av Nasjonal Samling. ulne og 'takete og ansvars- svikpolitiet at han har un- t~nken l NS U!te~nkspolI- delta i EF. I løse begrep «politikerne» derslått ov~r 1 million kro- tIske pr~gran:: at VI skal be- i Den poli:tikk som her er 252 s. hft. kr. 10,00 s:om hadde skylden og f~lge- ner. Men ikke et ord om s~ytte va: fnhet~g egen~rt trukket opp som den riktige Håkon Meyer: hg lot galskapen seg Ikke hans «nasjonale fortid» og g.Jennom a søke «tI~knytmng for Norge, er på alle punk-' E . rette på. hans «nasjonale holdning». tIl rase-, kultur- og mteresse- ter i overensstemmelse med t. annet ~yn. En kjent ar-

b~slektede folk». Det må og- de utenrikspolitiske ret- belderpartImann, so.m kom NORGE SKAL KJØPE FLY sa v~re en oppgave for de ningslinjer NS i sin tid ar- med P~ den «~ale» sl~en un-sammen med tre andre nordIske ~asJonale beve~el- beidet etter. Og _ som alle- d~r kngen, gl: her SItt syn NATO-land: Belgia, Neder- ser å arb.elde f?r.at SverI~e rede antydet _ en samlet pa .«:ettso~pgJø:et» .og den land og DanmalCk, og av Ef gle mf o rd endr~r sm polItIkk og gar bedømmelse av dagens si- i pO!Ihske SItuaSjOn l efter-NATO-hensyn vil man helst - med l fellesskapet. Den dag tuasjon fører til den konklu-I kngs-Europa. iha samme flytype i alle de -:- ?len også før~t da -:- kan. sjon at disse retningslinjer 240 s. hft. kr. 15,00. fire land. Og nå strides fly- (forts. fra side 4) VI m!le~for et sllkt antIkom- : er mer aktuelle enn noen produserende land om den- mumstlsk fell.esskap danne. gang før. I J. G. Burg: ne fete kontrakten. Striden f å h . t . d en sterk nordIsk blokk. NS-Verbrechen . Prozesse or I a gJor noe som e. . står mellom USA, Frankrike anså som sin forbannede SIste d~l av ~ sItatet <;>ven- des schlechten Gewissens. og Sverige. Og det er jo en plikt i en skjebnesvanger og for. kan Ikke. uten vld~re I ________________ , ~orfatteren, som selv er ganske pikant strid, for her farlig tid for vårt folk? For godtas. Et. fnttel:lropelsk ' II1 U __ ØR I Jøde, forteller om hevnpro­er representert selve NATO- innerst inne vet de fleste at felless~ap . skal rIktIgnok u.: sessene, som ble ført.av.tys-moderlandet USA, utbryter- det var nettopp det de gjor- i tale SItt ~get klare sprog, sve, fe n ker~ mot tysker.e - l ZlO!lS landet Frankrike og det de, både frontkjemperen I men slett Ikke samme ,Slags _____ _ .... ___ .. regI - som et lsraelsk In-NATO-engasjerte Sverige. Vi som dro ut 00" de tusener sprog overfor begge super- I' kassoforetagende. er redd for at kontrakten iherdige slitere bher hjemme maktene.. . Og så var det den unge rus- 192 s. innb. kr. 40,00. også denne .gang havner hos som gjorde alt de kunne for En forutsetnmg for norsk' siske sosiologen, som hadde amerikanske flyprodusenter å bringe folket og landet vel- tilslutning til. EF, er 8:t <;let; vært i utlandet for å studere Per Eng-dahl: n:ed ny aVihengigh~t av USA berget gjennom krigens før~r. enantIkommumstIsk, kapitalismen. Ved hjem- Aufruhr der Men~chen. Den tIlfølge, men sterk~ røster Ragnarokk. polItIkk, og EF må derfor i komsten traff !han en av sine svenske korporatlst og med­~ar på den annen 's:de. gått I Om en ny nasjonal beve- ganske naturlig SØk. e samar- 'Il gamle kollegaer, som nys-I virkende ved grunnleggelsen ~ for ~n «eu~op.elsk løs- I geLse kommer, må en av beid~ J?ed andre. antikom- gjerrig spurte: av fascismen i vårt nabo­n~g». VI er emg l det, og dens fremste oppgaver være munlstIske folk l ver<;ien. - Hvor var du egentlig land legger her frem sine VI ·synes m~n ,~askulle gå å gjenreise pl1kttlCoskapen i Allerede av rent geog,raflske [hen? I ideer om den korportive enda et skrItt VIdere ?g vel- det norske folk. grunner kan Europa ikke I - A, jeg var overalt: i; samfunnsform som alterna-ge .den .svenske «VIggen»., Erik stå imot det ko:rr:ml~nistiske, Paris, Hamburg, London, tiv til sentralisme og tekno-SåVIdt VI forstår står ~~t press alene - VI Vll meget, New York og Roma. krati. fullt på høyde ut fra. mIlI- raskt kunne kjøre.s over~nde I - Og hva drev du på med 298 S., ppb. kr. 48,00 tære synspunkter og VI kan og ødelegges. DerImot VII en hele tiden ville kollegaen ikke se annet enn fordel i samlet antikommunistisk vite' Ralph Hewins: et nordisk samarbei~e også FRI HET verden være meget sterk og . Jeg kunne med mine Quisling, profet uten ære. på dette felt. Det er JO åpen- virke avskrekkende på kom- egne øyne konstatere hvor- En kjent engelsk histori-baI1t ~or enhver at NATO's, munistisk eventyrpolitikk. dan kapitalismen er iferd kers arbeide for å sette ting-fren:tld ~om sådan er t~m-, 1. FRIHET er å leve i sam- Videre må vi ikke glemme med å dø ut. ene på sin rette plass. Ytter-mellg USIkker og et nordIsk I funn med mennesker av' at en rekke av verdens vik-I - Ja, og? ligere presentasjon unødven-forsvarsforbund må vel da ens egen slekt, eget folk tigste og sterkeste nasjoner I - Hvilken vidunderlig dig for norske lesere. Illu-fort~me seg. som d~ eneste, og egen rase. . I utenfor Europa er nær be- død! strert. 408 s. ppb. kr. 20 00 mulIge løsmng.Så like godt 2. FRIHET er å kunne tll- ' værek~ør~kkvar. åMelnttdeåt efår høre en .~lkekktssbkl.apsgtrup- .###'#'#'#'#'#'#'#'#'###'#'###'#'#'#'#'#'#'#'#'#'#'~#'###'~#'#'#'#'###'#'~_#'#'#'#'#'#'#####'##'#'#'#'#####'#'#####'##'#'#'#'#'###'#'#'#' kans Je les e pe, som 1 e lr u van-Belgia og Nederland med på net av fremmedelemen-å velge «Viggen»? I så fall ter. synes vi at de nordiske land 3. FRIHET er å kunne slip-burde gi en god dag i de to ' pe å se fremmedfolk om-andre og velge nordisk sam- kring seg. arbeide. 4. FRIHET er å vite at

DET VAR SOM KJENT «GOD TONE»

fremmede ikke får kon­kurrere om godene i ens eget land i nutid eller fremtid. FRIHET er å vite at en selv og ens efterkomme-re ikke må overlate livs­rommet til fremmede. FRIHET er å kunne unn­gå fremmed innflytelse og fremmed kontroll.

gjennom mange, mange år, spesielt i DAGBLADET og 5. VG, å lete med lys og lykte efter tidligere Ns-medlem-I skap blant kriminelle, og gleden var stor når en av de 6. politisk forfulgte kom i kon­flikt med straffeloven. Da ble det slått fast: «tidligere frontkjemper», «landssvik­dømt» etc. Man glemte helt

7. FRIHET er å bli styrt av

å berette om de 99,9 % av 8. kriminelle at de var tidligere «hjemmefront» fOT eksem-I pel. Nå var vel det kanskj e vel meget forlangt av disse

ansvarlige medlemmer av ens eget folk. FRIHET er å ha en re­gjering som vil gavne fol-ket ved å verne dets livs-rom.

O.H.

Nye plater i boktjenesten Grammofonplater med marsjmusikk og sanger fra de «brune» årene har sLått godt an hos våre lesere. Efterspørselen efter «Horst Wessel», «Gegen Engeland» o.l. har til tider vært så stor, at vi har hatt problemer med leveringen. Idag kan vi tilby fire nye LP'er med musikk av dette slaget. Prismessig skulle tilbudet være meget gunstig idet hver plate kan leveres for kr. 20,00. Platene er:

SM 3001 Tyske militærmarsjer. Deutsohmeister­Marsch, Hoch Heidecksburg, Radetzky-Marsch, Schonfeld-Marsch, Seiferditz-Marsoh, Andreas Hofer, Kaiserjager-Mal'sch, Die Bosniaken kam­men, Flieger-Marsch, Er2!herzog Albreoht, Alte Kameraden, 84er Regiment-Marsch, O du mein Osterrdch. Kr. 20,00.

Sm 3378 Italienske fascistsanger. Giovinezza, Inno a Roma, il canto degli arditi, Marda delle Legioni, Fischia il sasso, All'armi, Noi tireremo diritto, Battaglioni «M», Camerata Richard, Vin­cere, Cantate dei legionari, S. Marco, x flottiglia MAS, Ciao biondina. Kr. 20,00.

SM 3021 Deutsche Marschmusik. Hoch- und Deunschmeister, Wien bleibt Wien, Egerlander Regiment, Hoch Tirol, Vindobona, ]etzt geht's los! 47,er Regiments-Marsch, Alpenlieder-Marsch, Stets munter, Mit Sack und Pack, Zauber der Montur, Felsenfest fiir's Vaterland, Unter dem Grillenbanner, Hoch Habsburg, Dorner-Marsch, Kaisersohiitzen, Grenadier-Marsch. Kr. 20,00.

SM 3004 Amerikanske marsjer. Stars and Stripes, Semper fidelis, The Crusader, The Gladiator, High School Cadets, Hands across the sea, Was­hington Post, Bells of Chicago, The Thunderer, El Capitan. Kr. 20,00.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 8 FOLK OG LAND LØRDAG 26. OKTOBER 1974

Portugal - -(forts. fra side 1)

beidere regelrett ble drept av mobben, later ikke til å l'

interessere opinionen i de øvrige NATO-land. En av løgnene om det forrige Por- MAO I bossen Aspengren villig fra viruset begynne å produ- NATO I SAMARBEIDE rtugal var at dets fengsler KIRK.EAKADEMIET sammen med sin russiske sere flere virus er . Dermed Efter at Hellas trakk seg ut var overfylte av poUtiske De krIstne,. som er ~ast~t ~t kollega, eks-KGB-sjef Sjele- Ihar «quislingene i cellen av NATO i sommer, ble Tyr­fanger - slik det gjerne he- av Mao:Chma, er rI~ehgvis pin, om å fordømme forhol- gjort sin svikefulle gjerning, kia liggende for seg selv ter i den venstrevridde pro- meget mte:esserte 1 hvor- dene i det fjerne sydameri- og det angripende virus har som det eneste NATO-land pogandaen. Parts-avisen «Le dan det gar. med konkur- kanske Chile. Men da det på seiret», skriver VG med dår- i det indre Middelhav. Det quotidien de PariS», som re~ten Mao 1 k~~pen o.m den siste ILO-konferaz;sen i ,lig skjult ~ryd over. de~e er rimelig at Sovjetunionen kan kalles alt annet enn Clhmas mange mIllIoner sJe- Ge. n.eve ble. ,tale. om a for-I nye sproglIge landevInnmg. nu vil øke sitt. press på dette venstreorientert, hadde sin ler. Derfor har de da også d~mme det sovjetiske fange- 'landet også, slik at NATO korrespondent, Philippe hat~ et møte der. «Mao-mag- leIr-systemet, da avlholdt det * om en Ud må akseptere en-Marcovici på åstedet, da por- netlsmen» ble satt under de- norske LO seg fra å stem- da et venstrevridd kup-regi-tene åpnet seg for disse tu- batt, S?~ det Ihete~. Eft~,r .at, me. ITALIA BELLA me hos en av sine bundsfor-sener på tusener av politi- denbdlIgere Ohma-mlsJo-1 '" 1 vante. Og hva gjør så USA i ske innsatte. Han skriver at nær, dr. Sverre Hol~,. so~ * I~alIa bl~r efter som tIden dette tilfelle? Jo, det ameri-det alt i alt dreide seg om har oppholdt seg 30 ar 1 Chl-?ar stadIg et mer og mer kanske senat har med 57 360 personer som <slapp ut. na, nærmest hadde skam- HITLER IGJEN Illustrerende . eksempel på, mot 20 stemmer vedtatt å Og av dem var bare åtti po- rost Mao og hans «sosiale Hva man i tiden~ lØp har til- d;et «leved~ktlge» demokra- innstille all militæI'lhjelptil litiske opposisjonelle. Res- r~sultater», erklæ'rte h~ for lag~ den arme HItler av mot- tIet, som VI har hørt så me- Tyrkia, fordi 'tyrkerne bruk­ten besto av vanlige krimi- SIkkerhets skyld ogsa at strIdende egenskaper og get. om. Det anses nu som te amerikanske våpen under neUe fra bankrøvere til i «våre ma.oister. vill:e neppe gjerninger, har forlengst u~vIlsomt ~t landet aUer~de stridene på Kypros (!) Vi falskmyntere og alfonser. 'lholde ut 1 de kmesiske kol- overskredet grensen for hva VIlle ha gatt <samme veIe.n går ut fra at russerne mer Samtlige ble løslatt. lektiver . Revolusjon er ik.ke det er mulig å ha ov~rsikt ~om Hellas o.g Portugal, hVIS enn gjerne fOlIsyner tyrker-

Idag, snaut et halvt år noe te "selskap - kollektryt over. Ikke~esto mmdre Ikke de øVrIge EF-landene, ne med hva de måtte trenge efter at «demokratiet» ble tenkesett hører østen tIl. fortsetter det a komme nye særlig Vest-Tyskland, hadde av militære jernvarer til sin gjeninnført i Portugal, sit- De:t .er like liten grun;n til å «?pplysning~r>~ son: skal gTepet inn m.ed økono.miske I «sikkerhet». Heia NATO! ter det fire tusen politiske I krItlsere det som å lmpor- hjelpe oss tIl a forsta feno-! tIltak. I de SIste fem ar har fanger i de samme fengs- tere det». J men~t Hitler». Det siste på det italienske. politiet regi- * lene. Det er den omtalte ' omradet stammer fra en strert 500 attentater og 200 Paris-avisen som oppgir og- * I fransk historiker, Alain Dec- I kidnappinger. Dertil har det «DJEVELENS ARKITEKT» så dette tallet. I Portugal PÅ DEN ENE OG PÅ DEN aux, som h~vder3;t den trs-· o~pdaget 100 O~O mer eller Superkjendis og bestseller forøvrig - for ikke å nevne ANDRE SIDEN . ke fører allIkevel Ikke skJ.Øt mmd:-e pe~~eksJonerte bom- praktisk talt «im Handum-de oversjøiske områdene - . ' I seg, men svelget en cyamd- ber, IdentIfIsert 200 under- drehen» ble tidligere rust-hersker det et anarkistisk LO anser ~eg - efter hva VI kapsel. Det å ta sitt eget liv gravningsgrupper, hvorav ningsminister Albert Speer, kaos General Spinola som har forst~tt -. so~ en av med pistol var nemlig en flere var erklærte tilhengere da hans renegatiske memo­var . kupmakernes a~sten- demokr8:tlets VIrkelIge støt- edel dåd ifølge den nazist- av Hitler, Mussolini, Nietzs- arer slapp ut på engelsk og dige uthengsskilt er skjøvet ter her 1 landet. Det skulle iske ideologi,. sier Decaux. che, Celine, Drieu la Rochel- ble solgt i 14 millioner eks­helt til side og det portugi- vel med andre ord bety at Så den historien. er derfor le,. Karl Marx, Mao, Ohe I emplarer i USA alene Dess­siske k. ~mmunistpartiet det v:ar vest-ve~dt . o. g . der- fabri~ert a,;: hans tilhengere. Guevara, Le~in osv., .os~·1 u.ten skal b.O. ken film~s, noe med Alvaro Cunhai rykker :ned lord .og gJernm~er 10- Jo, VI forstar det sa godt - Som man skJø;nner, er ltalI- som sikkert innbringer nye nærmere og nærmere mak- Jalt mot v~rt land~ tIlsvar- det «at sette seg en kugle enerne for. tIden leve~de millioner til forfatteren. ten Noen organisert «hor- ende forpl~ktelser 1 så Ihen- for panden» var nok mer opptatte av a søke nye veIer. Men ikke nok med det _

'. . seende. LIkevel skal det enn man kunne ent seg a • ,?erlIg» flØy~k.slsterer knapt samme LO arrangere en en sl'k sihvo .. e v * herr Speer ho!der ogsa på 1 landets polItIske verden. . . . .' l «pu yen> 'Som med en 600 SIders dagbok

Enkelte håper ennu på en «Chlle-konfeTanse» .med sIk- frontveteranen Hl:t1er. om sitt liv i Spandau New . . te på å «få Isolert Junta-st y- MER POLITI I GATA'? ..

motaksJon fra Mar:nen eller ret i internasjonalt sam- * .. York-forlaget Mac-MIllan Luftvå'pne~, so~ Ikke var i kvern», som det så typisk I årets trontale hadde man har allerede. betalt $ 32~ 000 delaktIg 1 .a;pnl-kupet. Et 'heter O selvsa t 'kk LO- fMt med følgende: «Det vil. for de amerIkanske rettlghe-slikt motkup er nok ikke . g g gl «QUISLING-PROTEIN» bli fremmet forslag om st yr- . 'tene. Så selv om den avdan-overhengende sannsynlig, Og med det samme vi er king av politiets organisa-: kede rustningsminister må men ville i tilfene bety red- inne på hvordan man med sj.on og ledelse». For alle avfinne seg med å bli kalt ningen for Portugal og et d;elig innf~ytelse. I enkelt~ alle midler forsøker å hin- som med et lettelsens sukk for «djevelens arkitekt» i hårdt tiltenkt poeng for l tIlfeller VII systemet ogsa dre Hitlers ånd i å stige opp hadde tenkt seg at nu skulle den engelsktalende verden, NATO som helhet. føre til at de ansatte helt igjen, la oss også ta med man få anledning til en spa- kan han tydeligvis se sin

overtar bedriften. den nye bruken av ordet sertur med muligheter til å livsafiten trygt imøte. Når tingene utvikler ,seg «quiSling» med liten q. Det komme seg hjem igjen uten

U b t slik, får vi et virkelig og er det engelske tidsskriftet å ta turen om legevakten, t yt e- - - sunt bedriftsdemokrati, i «New Scientist» som lanse- må v.i ster.kt minne om at FOLK OG LAND I motsetning til den karikatur rer ordet i naturvitenskape- det bare er tale om et for-I

(f t f 'd 1) . . som nå er gj.ennomført ved lig sammenheng. Det beteg- slag foreløpig. Dessuten kan Kierschowsgt. 5, Oslo 4 Telefon 377696 or s. ra St eld . . k l' 'I. .. t . . . '<;lv,?g . er 1 Vlr e IgHe en neI' en viss type eggehvite- det jo hende at det forster-

mnger so.m SIkrer arbeIdere m~ktIge krefter utenfor be- stoff som finnes i menne- kede politiapparatet for det I og funks~onærer f~llt stem- ?rlften prøver å albue seg skets kroppscener. Når cel- meste vil komme til å bestå I meberettIgede akSjer som Inn. . . . len blir angrepet (eller av nye radarer for Feiring bonus ~tte~ korte:-e ell~r! SOSIalIstene har a~l'bd «overfalt»: for fortsatt å og ellers bare mulkterings­lengre tIds mr;sats 1 bednf- vært mer enn skeptI~ke holde oss til terminologien) patruljer, som skal passe på ten. Dessuten apnes det spe- overfor både utbyttedelmg av et virus, vil cellen i «kol- oss vanlige folk det meste stell adgang for de ansatte og medeierskap, og det er laborasjon» med arvestoffet av døgnet. til å kjøpe aksjer. I kombi- naturlig nok. De bygger hele nasjon med utbyttedeling er sin eksistens på klassekamp _________________ ., ___ .,.., _____________ .,. ___ _

INO (Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie) det ofite helt eller delvis den og skyr alt sunt .og harmo­ansattes utbytteandel som nisk 'samarbeid. For oss anvendes slik. vanlige mennesker er det

Som regel er det mindre imidlertid viktig og avgjø- innbyr til møte sannsynlig at en enkelt an- rende, ikke bare at vi får tirsdag 12. nov. klokken 19.30 s~tt v~l kunne s.kaffe ~g en skikkelig utbybte av.vår inn- i Enerhaugplassen 4 (nederst i Smedgaten) . ~lrkelIg betydelIg akSJepost. sats, men også at VI har en .. '" . men den mulighet består jo trivelig, harmonisk og sik- Orientering og diskUSjon om arbeidsoppgaver. Selskapelig aUtid at noen eller alle an- ker arbeidsplass. Det kan ut- samvær. -:- Forbunds- og ~amerat-klubbs-medlemmer: Møt satte kan slå .sine stemmer I byttedel!ng og. medeierskap I frem, ta gjerne med andre Interesserte! sammen og slik oppnå bet y- være mIdler tIl å skape. __ .,._.,..,. __ .,..,.,. ___________ .,..,..,..,. __ .,..,. __ .,..,..,..,._.,.

Boks 3214 -- Sagene EkspediSjonstid: Tirsdag til fre­dag fra kl. 10 til kl. 15. Mandag og lørdag holdes kontoret stengt.

* FOLK OG LAND I DANMARK

2800 KONGENS L YNGBY Postboks 27

* Abonnementspriser 1974: Kr. 70,- pr. år, kr. 35,- pr. halvår i Skandinavia. Utlandet kr. 40,­pr. halvår. I nøytralt omslag in­nenlands: Kr. 80,- pr. år, kr. 40,­pr. halvår.

Bruk postgironr.: 16450 Løssalg kr. 2,-

Utgiver AlS FOLK OG LAND

Viking Boktrykkeri, Oslo

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO