St.meld. nr. 26 (2006-2007) - Forsiden - regjeringen.no · 2006–2007 St.meld. nr. 26 3 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Forord Stortingsmeldingen «Regjeringens

Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterKopi- og distribusjonsservicewww.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til:Akademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 84 Blindern0314 OSLOE-post: [email protected]: 22 18 81 00Telefaks: 22 18 81 01Grønt nummer: 800 80 960

Publikasjonen finnes på internett:www.regjeringen.no

Omslagsfoto: © Erlend Haarberg/NN/Samfoto

Trykk: PDC Tangen, Aurskog - 04/2007

St.meld. nr. 26(2006–2007)

Regjeringens miljøpolitikkog rikets miljøtilstand

St.meld

. nr. 26 (2006–2007)

Regjeringens m

iljøpolitikk og rikets miljøtilstand

241 379Trykksak

MILJØMERKET

2 St.meld. nr. 26 2006– 2007Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

2006– 2007 St.meld. nr. 26 3Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

Forord

Stortingsmeldingen «Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand»(RM) er regjeringens viktigste dokument for en samlet framstilling avmiljøpolitikken. Meldingen har vært lagt fram annet hvert år siden 1999.Meldingen som legges fram i vår viser regjeringens miljøpolitiske målog ambisjoner, med utgangspunkt blant annet i Soria Moria-erklærin-gen.

Meldingen er som tidligere bygd opp rundt de miljøpolitiske resultat-områdene. Resultatområdestrukturen er nå forenklet, ved at flere områ-der er slått sammen. Det er nå fire resultatområder, mot tidligere åtte. Itillegg inneholder meldingen en omtale av fire tverrgående tema: Miljøog utvikling, miljø og verdiskaping, miljø og forbruk og bærekraftigareal- og transportpolitikk.

For hvert resultatområde er det definert langsiktige, strategiske mål.Disse målene er konkretisert gjennom tidsbestemte og etterprøvbarenasjonale resultatmål. Resultatmålene reflekterer inngrep (arealbruk,utslipp mv.) som påvirker miljøtilstanden, eller som uttrykker en ønskettilstand i miljøet. Resultatmålene danner utgangspunkt for sektorvisearbeidsmål, som hvert departement har ansvar for å utarbeide.

Sektormyndighetene rapporterer årlig om miljøutviklingen i sin sek-tor til miljømyndighetene, inkludert bruken av virkemidler. Sektormyn-dighetenes miljørapportering utgjør en viktig del av grunnlaget for blantannet stortingsmeldingen Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtil-stand.

Utviklingen av miljøtilstanden og forhold som påvirker miljøtilstan-den følges ved hjelp av nasjonale nøkkeltall. Disse viser status i forholdtil de strategiske målene og de nasjonale resultatmålene i miljøpolitik-ken. De nasjonale nøkkeltallene vil også bli benyttet i internasjonal mil-jørapportering og i andre sammenhenger der norsk miljøstatusinforma-sjon blir presentert.

Innenfor de globale temaene, slik som klima og biologisk mangfold,og i analysen av miljø- og utviklingsspørsmål, må RM og regjeringensstrategi for bærekraftig utvikling ses i sammenheng med hverandre.Strategien skal legges fram i Nasjonalbudsjettet og omfatte både den mil-jømessige, økonomiske og sosiale dimensjonen innenfor bærekraftigutvikling. Den sentrale utfordringen er å redusere fattigdom og samtidigsikre kommende generasjoners livskvalitet og levestandard. Det leggesstor vekt på internasjonal fattigdomsbekjempelse og Norges bidrag til enbærekraftig sosial, økologisk og økonomisk utvikling globalt. Dessutenlegges det betydelig vekt på innsats fra ikke-statlige samfunnsaktører;nærings- og arbeidsliv, lokal forvaltning, frivillige organisasjoner og for-brukere.


Innhold

1 Miljøpolitiske hovedutfordringer 9

2 Utfordringer 20 år etter «Vår felles framtid» . . . . . . . . . . . 15

2.1 Oversikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152.2 Hvordan har miljøproblemene

utviklet seg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162.2.1 Større og mer komplekse . . . . . . . . 162.2.2 Griper inn i de økonomiske

forutsetningene for utvikling . . . . . 162.2.3 Forsterker fattigdomsproblemer . . 172.2.4 Utfordrer nasjonale og inter-

nasjonale styresett . . . . . . . . . . . . . . 172.3 Hvordan påvirker internasjonale

rammebetingelser miljøagendaen? 172.3.1 Utviklingslandenes behov er en

integrert del av internasjonalt miljøsamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2.3.2 Veksten i store utviklingsland som Kina og India. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

2.3.3 Internasjonale rammebetingelser for handel og investeringer. . . . . . . 21

2.3.4 Internasjonalisert næringsliv . . . . . 212.4 Mer effektive miljøvernavtaler . . . . 212.5 Et sterkere FN på miljø . . . . . . . . . . 232.5.1 Mål om en Verdens miljø-

organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232.5.2 Styrking av kjerneoppgavene

i FNs miljøprogram . . . . . . . . . . . . . 232.5.3 Nye innovative finansierings-

mekanismer for bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

2.6 Miljø og bistand . . . . . . . . . . . . . . . . 242.6.1 Handlingsplanen for miljørettet

bistand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252.6.2 Tematiske innsatsområder

i miljøbistanden . . . . . . . . . . . . . . . . 252.6.3 Samarbeidspartnere. . . . . . . . . . . . . 252.6.4 Multilaterale kanaler . . . . . . . . . . . . 252.6.5 Bilateralt miljøsamarbeid . . . . . . . . 262.7 Miljø og internasjonal handel,

investeringer og næringsliv . . . . . . 272.7.1 Internasjonalt handelsregelverk. . . 282.7.2 Miljøhensyn ved investeringer . . . . 282.7.3 Bedrifters samfunnsansvar

(«Corporate Social Responsibility» – CSR) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

3 Miljø og verdiskaping . . . . . . . . . 313.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313.2 Miljøteknologi – nye muligheter

for norsk næringsliv. . . . . . . . . . . . . 313.2.1 Utfordringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313.2.2 Statens forurensningstilsyns

miljøteknologiprosjekt. . . . . . . . . . . 333.3 Natur- og kulturarven som

grunnlag for lokalsamfunns-utvikling og verdiskaping . . . . . . . . 33

3.3.1 Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

3.3.2 Verdiskaping basert på kultur-minner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

3.3.3 Landbruksbasert næringsutvikling med særlig miljørelevans . . . . . . . . 35

3.4 Regionale/fylkeskommunale initiativ for natur- og kulturbasert verdiskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

4 Miljø og forbruk. . . . . . . . . . . . . . . 384.1 Utfordringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 384.2 Økt kunnskap, informasjon og

engasjement som grunnlag for miljøvennlige valg . . . . . . . . . . . . . . 38

4.2.1 Klimakampanje. . . . . . . . . . . . . . . . . 394.2.2 Økt kunnskap om forbrukets

miljøkonsekvenser i et vugge-til-vugge og globalt perseptiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

4.2.3 Fremme miljøinformasjon og miljømerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

4.2.4 Undervisning om bærekraftig forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

4.3 Miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp . . . . . . . . . . . . . . 40

4.3.1 Bakgrunn/status . . . . . . . . . . . . . . . 404.3.2 Mål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414.3.3 Miljøpolitikk for statlige innkjøp . . 414.3.4 Miljøledelse som grunnlag for

miljøbevisste innkjøp . . . . . . . . . . . . 414.3.5 Statistikk og rapportering . . . . . . . . 424.3.6 Kommunal og fylkeskommunal

sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 424.3.7 Kompetansetiltak . . . . . . . . . . . . . . . 424.3.8 Innovasjon av miljøteknologi

gjennom offentlige anskaffelser . . . 424.3.9 Etisk ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

4.3.10 Internasjonale prosesser . . . . . . . . . 434.4 Evaluering av lov om miljø-

informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

5 Bærekraftig areal- og transportpolitikk . . . . . . . . . . . . . . 46

5.1 Strategiske grep for en bærekraftig arealpolitikk . . . . . . . . . 47

5.2 Areal- og transportpolitikk for byer og tettsteder . . . . . . . . . . . . . . . 47

5.2.1 En bedre samordnet areal- og transportpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . 47

5.2.2 En politikk for å påvirke næringsliv og befolkning til miljøvennlig transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

5.2.3 Arealpolitikk for bedre miljø i byer og tettsteder . . . . . . . . . . . . . . 53

5.3 Landskapspolitikk og politikk for arealbruk utenfor byer og tettsteder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

5.3.1 Landskapet som nasjonal ressurs og grunnlag for lokal utvikling . . . . 55

5.3.2 En aktiv jordvernpolitikk . . . . . . . . . 565.3.3 En helhetlig arealforvaltning

i fjellområdene. . . . . . . . . . . . . . . . . . 575.3.4 Sikring av villreinens leveområder . 595.3.5 En politikk som sikrer bærekraftig

bruk av reindriftens arealer . . . . . . . 595.3.6 En arealpolitikk som legger til

rette for miljøvennlig vindkraftutbygging . . . . . . . . . . . . . . 62

5.3.7 En nasjonal hyttepolitikk som sikrer miljø og omgivelser . . . . . . . . 62

5.3.8 En tydeligere og mer langsiktig strandsonepolitikk . . . . . . . . . . . . . . 66

5.3.9 En tydeligere politikk for vassdrag og vassdragsnære områder . . . . . . . 68

6 Bevaring av naturens mangfold og friluftsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

6.1 Bærekraftig bruk og beskyttelse av leveområder . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

6.1.1 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 726.1.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . . 726.1.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . . 766.2 Bærekraftig bruk og beskyttelse av

arter, bestander og genressurser . . 816.2.1 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 816.2.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . . 816.2.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . . 846.3 Fremmede arter og GMO . . . . . . . . 866.3.1 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 866.3.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . . 866.3.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . . 886.4 Friluftsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

6.4.1 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 906.4.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . . 906.4.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . . 91

7 Bevaring og bruk av kulturminner. . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

7.1 Mål for bevaring og bruk av kulturminner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

7.1.1 Nasjonale mål og satsinger . . . . . . . 947.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . . 947.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . . 957.3.1 Programmer for sikring av

kulturminner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 957.3.2 Geografiske kulturminnepakker. . . 987.3.3 Kirkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 987.3.4 Statens kulturhistoriske

eiendommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 987.3.5 Kulturminnefondet . . . . . . . . . . . . . . 997.3.6 Verdiskapingsprogrammet . . . . . . . 997.3.7 Alles historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 997.3.8 Landbrukets kulturminner . . . . . . . 997.3.9 Handlingsplan for kystkultur . . . . 1017.3.10 Kulturarven i det flerkulturelle

Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1017.3.11 Kunnskap og overvåking . . . . . . . . 1017.3.12 Kulturminneåret 2009 . . . . . . . . . . 1027.3.13 Jubileumsåret 2014. . . . . . . . . . . . . 1037.3.14 Norge som miljønasjon . . . . . . . . . 103

8 Rent hav og vann og et giftfritt samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

8.1 Helhetlig hav- og vannforvaltning. 1048.1.1 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1048.1.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . 1048.1.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . 1058.2 Overgjødsling og nedslamming . . 1078.2.1 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1078.2.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . 1088.2.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . 1108.3 Oljeforurensning. . . . . . . . . . . . . . . 1118.3.1 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1128.3.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . 1128.3.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . 1128.3.4 Status og måloppnåelse . . . . . . . . . 1138.4 Miljøgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1178.4.1 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1188.4.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . 1188.4.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . 1218.5 Avfall og gjenvinning . . . . . . . . . . . 1238.5.1 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1238.5.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . 1248.5.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . 125

9 Et stabilt klima og ren luft . . . . 1299.1 Klimaendringer. . . . . . . . . . . . . . . . 129

9.1.1 Mål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1299.1.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . 1299.1.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . 1339.2 Nedbryting av ozonlaget . . . . . . . . 1339.2.1 Mål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1349.2.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . 1349.2.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . 1349.3 Langtransporterte

luftforurensninger . . . . . . . . . . . . . 1359.3.1 Mål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1359.3.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . 1359.3.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . 1389.4 Lokal luftkvalitet. . . . . . . . . . . . . . . 1409.4.1 Mål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1409.4.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . 1419.4.3 Virkemiddelbruk og tiltak . . . . . . . 1429.5 Støy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1459.5.1 Mål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145

9.5.2 Tilstand og måloppnåelse . . . . . . . 1459.5.3 Virkemiddelbruk og tiltak. . . . . . . 147

10 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . 151

Vedlegg1 Nasjonale nøkkeltall for

miljøpolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . .1532 Prioritetslisten for kjemikalier

som omfattes av nasjonalt resultatmål for helsefarlige kjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .163

3 Gjenstående verneplaner: a) fylkesvise verneplaner, b) nasjonalparkplanen og c) marine verneområder . . . . . . . .164

Miljøverndepartementet

St.meld. nr. 26(2006–2007)

Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

Tilråding fra Miljøverndepartementet av 4. mai 2007, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Stoltenberg II)

1 Miljøpolitiske hovedutfordringer

Vi skal gjøre Norge til et foregangsland

Miljøvern er tilbake der det hører hjemme: Øverstpå den politiske dagsorden. Regjeringen vil sørgefor at miljøvernet beholder sin plass der, ved ågjøre Norge til et foregangsland i miljøvernpolitik-ken og et eksempel for andre land. Vi vil ta tak i destore utfordringene og utforme tiltak og virkemid-ler som gir resultater. Vi skal ha økonomisk utvik-ling og økt velferd, men miljøet skal ikke betale pri-sen.

Selv om vi har ført en effektiv kamp mot enrekke forurensninger, gjenstår fortsatt store opp-gaver. Utslippene av svoveldioksid, bly og stoffersom bryter ned ozonlaget er redusert. Lokaleutslipp til vann og luft, og utslipp av fosfor og nitro-gen til Nordsjøen er redusert. Her må ambisjonenvære å sikre det som er oppnådd, samtidig som viarbeider for ytterligere reduksjoner.

Andre utslipp og miljøbelastninger øker fort-satt. Utslippene av klimagasser øker, men mindreenn veksten i BNP. Utslippene av nitrogenoksider(NOx) har hittil vist seg vanskelig å få ned. Avfalls-mengdene øker omtrent like raskt som veksten iøkonomien.

Klimagassutslipp og kjemikalier utgjør storeutfordringer, nasjonalt som internasjonalt. Når det

gjelder biologisk mangfold er situasjonen ogsåalvorlig. Felles for mange miljøområder er atårsakssammenhenger er uklare og kunnskaps-grunnlaget er utilstrekkelig. Langtidseffekter kanvære mer alvorlige enn observerte korttidsvirknin-ger. Derfor er det så viktig at vi er føre var – at visatser på å forebygge heller enn å reparere i etter-tid.

Miljøpolitikken gir oss også muligheter. Nyemiljøkrav medfører behov for ny teknologi. Herbør norske virksomheter ha gode muligheter til åvære i forkant og utvikle løsninger. Natur- og kul-turverdier gir grunnlag for opplevelser og turisme.Her har vi også uutnyttete muligheter. Gjennomkunnskap, kompetanse og økonomisk stimulanskan vi bidra til at forbrukere, offentlige virksom-heter og næringsliv kan gjøre miljøvennlige valg.Dersom vi organiserer oss fornuftig og inkluderermiljøhensyn i våre beslutninger, kan vi oppnå langtmer enn i dag.

Norge er et tynt befolket land, med store area-ler og rike naturressurser. Men gjennom vårt pro-duksjons- og forbruksnivå legger vi også kraftigbeslag på ressurser, og vi bidrar til forurensing avluft og vann. Vår privilegerte stilling i verdenssam-funnet gjør at vi har et betydelig miljøansvar – bådeoverfor oss selv og overfor resten av verden. Dette


ansvaret tar vi på alvor – ved å høyne ambisjoneneog å skjerpe kravene.

Vi må møte den klimapolitiske utfordringen

De uvanlige klimaforholdene og unormalt høyetemperaturer over store deler av kloden har økterkjennelsen av at klimaet påvirkes av menneske-lig aktivitet. FNs klimapanel (IPCC) har lagt frambetydelig dokumentasjon på at jordas klima er iendring, og det er bred enighet om at økningen ikonsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren ihovedsak skyldes menneskeskapte utslipp. ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) fra2004 påviser dessuten at oppvarmingen i arktiskestrøk går særlig fort, og at denne vil ha globalekonsekvenser. Samtidig dokumenterer blant annetden britiske Stern-rapporten (2006), de sværtstore kostnadene ved ikke å sette inn mottiltak motklimaendringene, jf. kap. 2.2.2. Til sammen hardette medført at den klimapolitiske debatten, bådei Norge og internasjonalt, nå føres på bredere basisog med større alvor enn før. Det er tid for handlingi klimapolitikken.

Klima er den mest grensesprengende utfor-dringen på miljøområdet. Klimapolitikken berøreralle land og alle samfunnssektorer. Klimaendrin-gene får også konsekvenser for andre deler avmiljøpolitikken. Også generasjoner som kommeretter oss vil måtte forholde seg til klimaproble-mene. Klimapolitiske tiltak må derfor være inter-nasjonale, sektorovergripende og langsiktige.Utfordringene er både teknologiske, politiske ogøkonomiske. Løsningene må være praktisk muligeog kostnadseffektive, de må virke samlende og demå være politisk gjennomførbare.

Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) vilglobale klimagassutslipp kunne øke med 45 pro-sent fra 2000 til 2020 og 70 prosent fra 2000 til 2030,dersom mottiltak ikke settes inn. Både industri-land og utviklingsland vil rammes av klimaendrin-gene, men konsekvensene vil bli størst i utviklings-land. Havnivåstigning og tørke vil kunne sendeflere hundre millioner mennesker på flukt. Isbreersom blir borte kan føre til omfattende mangel pådrikkevann. Dyrearter kan komme til å forsvinne.

Sammenliknet med mange andre land, vil kon-sekvensene av klimaendringer trolig være relativtsmå hos oss. Norge og andre industrialiserte landvil ha de nødvendige ressurser til å møte et endretklima. Det vi trenger mer av, både her hjemme oginternasjonalt, er vilje til å sette inn effektive tiltaksom kan bremse den uheldige klimautviklingen.Norge er en rik energinasjon med en høyt utvikletøkonomi, en oversiktlig styringsstruktur og stabile

samfunnsforhold. Selv om Norges innsats kanvirke beskjeden i den store sammenheng, er detviktig at vi med våre gode forutsetninger klarer åmobilisere ressurser og kompetanse for en effektivog målrettet klimapolitikk. Hvis ikke vi makterdette, vil det kunne skade både vår egen troverdig-het og det internasjonale arbeidet mot klimaend-ringene.

Regjeringen legger i vår fram en stortingsmel-ding om klimapolitikken. Hoveddelen av regje-ringens klimapolitiske tiltak blir omtalt i dennemeldingen. Her viser vi hvordan ulike samfunns-sektorer kan bidra i arbeidet for å redusere klima-problemene. Det er særlig mot disse områdene vimå rette den innenlandske innsatsen. Vi skal over-holde våre klimaforpliktelser i henhold til Kyoto-protokollen, samtidig som vi arbeider for bredereog mer ambisiøse avtaler i framtiden. Vi skal ogsåutforme et kvotesystem som gjør at vi kan bidra tilkostnadseffektive tiltak internasjonalt. Her vil vislutte oss til de kvoteordningene som er under inn-føring i EU.

Vi må redde det biologiske mangfoldet

Biologisk mangfold går tapt i høyt tempo. Dagenstap av biologisk mangfold må i stor grad tilskrivesmenneskelig virksomhet. FNs tusenårsutredning,Millennium Ecosystem Assessment, la i 2005 framflere rapporter om tilstanden for jordens økosyste-mer. Det pekes her på at det er mulig å snu dennegative trenden og samtidig dekke menneskenesbehov. Dette vil kreve betydelige politiske omprio-riteringer.

Norge har sluttet seg til det internasjonalemålet om å stanse tapet av biologisk mangfoldinnen 2010. Dette er en ambisiøs målsetting og for-utsetter en bevisst og målrettet innsats i alle land.Alle hovednaturtyper i Norge er representert iNorsk Rødliste 2006, jf. fig. 1.1.

Nedbygging, bruk og bruksendring av arealerregnes som den største trusselen mot det biolo-giske mangfoldet i Norge. Mange steder blir storearealer bygd ned. Men også summen av mangesmå inngrep som hver for seg synes ubetydelige,kan få alvorlige følger for dyr og planters overlevel-sesmuligheter. Situasjonen for fjellreven er fortsattsvært alvorlig.

Kystnaturen påvirkes i dag sterkt av ulike for-mer for tekniske inngrep, av forurensninger og avklimaendringer. Fiskeriene og den sterke veksteni havbruksnæringen har også miljøkonsekvenser.En betydelig del av kaldtvannskorallrevene langsnorskekysten kan være ødelagt eller påvirket.Tareskog er en annen svært artsrik marin natur-


type som er i tilbakegang. Situasjonen er særligdramatisk for forekomstene av sukkertare, som ernær forsvunnet fra Skagerrakkysten og i sterk til-bakegang på Vestlandet. I framtiden kan ogsåmineralutvinning og uttak av gasshydrater fra hav-bunnen skape miljøutfordringer.

Strandsonen blir i økende grad bygd ned, ikkeminst langs Oslofjorden og på Sørlandet. Ulikeutbyggingsprosjekter og liberal praksis når detgjelder hyttebygging er viktige årsaker til dette.Hyttebygging i sårbare fjellområder splitter leve-områder for viktige arter, slik som villrein, somNorge har et spesielt ansvar for å verne om. Øko-systemer i fjellområdene påvirkes også negativt avklimaendringene.

Det antas at omtrent halvparten av de ca.60 000 registrerte artene i Norge lever i skog.Intensiv skogsdrift fører til endringer i naturligeøkosystemer og økologiske prosesser. Bygging avskogsveier er også belastende for økosystemeneog det biologiske mangfold og bidrar sterkt til tapav inngrepsfrie områder (dvs. områder mer enn énkm fra tyngre tekniske inngrep).

Villmarkspregete arealer, det vil si områdermer enn fem km fra tyngre tekniske inngrep bleredusert fra ca. 50 prosent av Norges areal rundt år

1900 til ca. 12 prosent i 1998. I Sør-Norge bestodkun fem prosent av arealet av villmarkspregeteområder.

Områdevern er en hovedpilar i arbeidet med åsikre biologisk mangfold i Norge. Ulike naturtyperer svært ujevnt representert i våre verneområder.Vi har vernet mye fjell, men relativt lite strandsone,kulturlandskap, produktiv skog og marine økosys-temer, som f.eks. korallrev og tareskog. Igangsatteverneplaner, marin verneplan og arbeidet medutvidet skogvern gir verdifulle bidrag til å kommenær målet om å stanse tapet av biologisk mangfoldi Norge.

Vi må sikre kulturminnene og sørge for at de brukes til beste for samfunnet

I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturmin-ner ble det dokumentert at uerstattelige kulturmin-neverdier er i ferd med å gå tapt. De helhetlige his-toriske miljøene begynner å bli et knapphetsgode.Dette er verdier som ikke kan gjenskapes.

Videre ble det dokumentert at vi ikke tar godtnok i bruk de mulighetene som ligger i kulturar-ven. Vi har ikke vært flinke nok til å se verdieneden rommer. Ofte har kulturminnevern blitt sett påsom en begrensning.

Regjeringen har startet gjennomføringen av enhandlingsplan for sikring, istandsetting og vedlike-hold av fredete og fredningverdige kulturminner. Ihandlingsplanen legger regjeringen også opp til til-tak for at kulturminnene skal være et aktive ele-menter i lokalsamfunnene, både med hensyn tiltrivsel og verdiskaping, og at det skal være naturligog enklest mulig å kombinere bruk og sikring.

Vi må bekjempe miljøgifter og forurensning av luft og vann

På området helse- og miljøfarlige kjemikalier er situ-asjonen internasjonalt bekymringsfull. Industriut-slippene er kraftig redusert i Norge og andre vest-lige land, og nivåene av enkelte kjente miljøgiftersom PCB er på vei ned. Men antallet stoffer medmulige helse- og miljøskadelige virkninger erstort, og det er økende utfordringer fra nye miljø-gifter. Langtransportert kvikksølvforurensingutgjør et økende problem. Gjennom REACH-for-ordningen er EU nå i ferd med å legge om regelver-ket på kjemikalieområdet.

Tilførsler av næringssalter til norskekystenutgjør fortsatt et betydelig forurensningsproblem.Sammen med langtransportert forurensning, erjordbruk, fiskeoppdrett, industri og avløp sektorersom bidrar til utslipp av næringssalter.

Figur 1.1 Fordeling av rødlistete arter på hoved-naturtyper. Norsk Rødliste 2006 inneholder totalt 3886 arter. Av disse er 84 utdødd fra norsk natur etter år 1800, deriblant 2 pattedyr, 4 fugler, 17 karplanter og 41 biller. Lista omfatter også 17 arter som er vurdert til kategori Livskraftig (LC) for de norske områdene, men som på globalt nivå er klassifisert som rødlistearter.Kilde: Artsdatabanken.

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

Skog

Jord

bruksla

ndskap

Fjell/Tundra

Våtmark

er

Limnisk

miljø

Kyst/Havstr

and

Marin

t miljø

Antall arter


Når det gjelder forurensning fra petroleumsvirk-somheten, er hovedutfordringene knyttet til usik-kerhet om eventuelle langtidsvirkninger av utslip-pene av produsert vann. Det produserte vannetinneholder forskjellige oppløste komponenter somikke kan renses med den renseteknoligien som fin-nes i dag. Usikkerheten knyttet til eventuelle lang-tidsvirkninger av produsert vann har medført atdet for petroleumsvirksomheten i Barentshavet erinnført skjerpede vilkår som blant annet innebærerat det ikke skal være utslipp av produsert vann.

Avfallsmengdene øker fortsatt. Selv om vekstensiden begynnelsen av 1990-årene har vært lavereenn utviklingen i BNP, har det vært en betydeligøkning de siste par årene, særlig for næringsavfall.Miljøbelastningen fra avfall henger nært sammenmed hvordan avfallet håndteres. Det er et mål åøke material- og energigjenvinningen, og her er vipå rett vei. Det er imidlertid bekymringsfullt atanslagsvis 100 000 tonn av en samlet mengde på800 000 tonn farlig avfall årlig ikke blir levert tilgodkjente mottak. Dette tallet er økende, i hoved-sak fordi stadig flere typer avfall blir regnet somfarlig avfall.

Støy og lokale forurensninger er særlig merkbarti byer og byområder. Vegtrafikken, som er denstørste bidragsyteren, øker til tross for nasjonalemål om overgang til mer miljøvennlige transport-former. Byene følger i hovedsak opp overordneteprinsipper om byomforming og tettere utbyggingfor å redusere transportbehovet og dempe pressetpå omkringliggende verdifulle arealer. Uten mermiljøvennlige transportløsninger, kan vi risikere atflere byboere blir utsatt for miljøbelastninger fratrafikken. Også kvaliteten på grøntområder ogoffentlige møteplasser kan svekkes dersom trans-portmønsteret i byene ikke endres. Lokale myndig-heter har et betydelig ansvar for å bidra til en mermiljøvennlig transportutvikling i storbyområdene.

Norge har vært med å framforhandle Gøte-borgprotokollen om reduksjon av langtransportertluftforurensning. Som mottaker av slike forurens-ninger vil Norge ha vesentlig nytte av at andre landoverholder sine forpliktelser på dette området. Deter derfor særlig viktig at også vi etterlever avtalenskrav. I henhold til Gøteborgprotokollen skal Norgeredusere de årlige utslippene av NOx (nitrogenok-sid) til maksimalt 156 000 tonn innen 2010. Skal vinå dette ambisiøse målet, må de årlige utslippenereduseres med om lag 20 prosent i forhold til 2005-nivå. Våre utslipp ligger fortsatt over nivået vi harforpliktet oss til. Nivået ventes å være om lag 193000 tonn i 2010, basert på tilgjengelige virkemidleri 2006. Som et tiltak for å få ned utslippene ytterli-gere, er det fra 1. januar 2007 innført en avgift på

utslipp av NOx. Det kan gis midlertidig avgiftsfri-tak for de foretak som inngår avtaler med statenom konkrete, tidfestete utslippsreduksjoner.

Vi må bruke våre arealressurser på en bærekraftig måte

Utnyttingen av areal og arealbaserte ressurser måbygge på kunnskap om konsekvenser for miljø ogsamfunn. Arealpolitikken omfatter både det natur-gitte og det menneskeskapte landskapet, det inter-nasjonalt verneverdige og våre daglige omgivelser.

En bærekraftig arealforvaltning skal bidra til åunngå miljøkonflikter i form av nedbygging ellerødeleggelse av verdier, og den skal medvirke tillangsiktige løsninger og tilføre nye verdier i omgi-velsene.

Økonomisk vekst og utvikling medfører gjernekamp om arealene, både i byer og tettsteder og iattraktive naturområder. Det er viktig å sikre felles-skapets interesser i form av blant annet friluftslivog rekreasjon, jordressurser og kulturlandskap,kollektivtransport og boliger. Store deler av Norgeer fjell og utmark, der arealbruken gradvis endresfra landbruksdrift til ulike typer fritidsbruk. Det erbehov for en tydelig, nasjonal politikk både for åsikre en langsiktig næringsutvikling og for å tavare på viktige natur- og kulturverdier.

Arealbruken i byer og tettsteder legger viktigeføringer for etterspørselen etter, og utbyggingenav transportløsninger. Gjeldende arealpolitikk bl.a.med fortetting og omforming av byene, gir storemuligheter for å utvikle miljøvennlige transportløs-ninger. Det er en økende erkjennelse av at trafikk-og miljøproblemene i byene bare kan løses ved åsatse på kollektivtrafikk, sykkel og gange som etreelt alternativ til bruk av privatbil, og samtidig ta ibruk restriktive virkemidler for å redusere bilbru-ken.

Kommunene har et hovedansvar for arealfor-valtningen gjennom planlegging og forvaltningetter plan- og bygningsloven. Planlegging og for-valtning etter andre lover delegeres i økende gradogså til kommunene. Dette gjør at kommunene fåret økt samordningsansvar, samtidig som det økerbehovet for tydelige statlige signaler til kommu-nene om nasjonale føringer i arealpolitikken.Mange utfordringer i arealforvaltningen berørerforhold ut over den enkelte kommune. Regionaleplanavklaringer er viktige både for gjennomføringav nasjonal politikk og for kommunenes egen plan-legging.

God samordning av areal- og transportpolitik-ken og av statlige, fylkeskommunale og kommu-nale virkemidler er nødvendig for å sikre en mer


miljøvennlig transportutvikling i storbyområdene.I forbindelse med framlegging av Nasjonal trans-portplan 2010–2019 vil Regjeringen vurdere hvor-dan forpliktende avtaler mellom staten og lokalemyndigheter kan bidra til å realisere en samordnetvirkemiddelbruk i areal- og transportpolitikken.

Statlig virksomhet må bygge opp under areal-og transportplaner både gjennom lokalisering avegen virksomhet og ved utbygging av infrastrukturfor transport. Offentlig, publikumsrettet virksom-het og institusjoner med mange ansatte og brukereskal lokaliseres sentralt eller nær knutepunkter forkollektivtrafikken og være lette å nå med sykkeleller til fots.

Vi vil styrke arbeidet med miljø og utvikling

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling(Brundtland-kommisjonen) pekte i 1987 på inter-nasjonal fattigdom og jordens miljøtilstand somframtidige hovedutfordringer for verdenssamfun-net. I mange fattige land er miljøproblemer en vik-tig begrensning for sosial og økonomisk utvikling.Verdenskommisjonen la også vekt på at denrikeste delen av jordens befolkning belaster mil-jøet og ressursene så sterkt at andre ikke får romfor velstandsvekst uten at miljøets tålegrenseroverskrides. Kommisjonens budskap var derfor atden rike del av verden har et spesielt ansvar for åredusere miljøbelastningene.

De siste 20 årene har det vært en bred økono-misk og sosial framgang både i industriland og i endel utviklingsland. Andelen fattige er redusert iKina, India og enkelte andre sør-asiatiske og latin-amerikanske land. Utviklingslandene har hentetinn noe av industrilandenes forsprang på områdersom levealder, ernæring og utdanningsnivå.

Nye internasjonale avtaleverk bidrar til åavbøte miljøskade og holde stater ansvarlige forhandlinger som påvirker miljøet. For eksempel erutslippene av ozonskadelige stoffer vesentlig redu-sert etter at Montreal-protokollen trådte i kraft. Ide fleste land er det etablert miljøinstitusjoner ogmiljøregelverk og utformet strategier og hand-lingsplaner for å møte miljø- og utviklingsutfordrin-ger. Det er også økende bevissthet verden over ommiljøets grunnleggende betydning. Likevel gjen-står store utfordringer. De globale miljøproble-mene, slik som klima, tap av biologisk mangfold ogspredning av miljøgifter, vokser. Afrika sør forSahara henger fortsatt etter i økonomisk utvikling.

De store internasjonale miljøutfordringene kre-ver en fastere global organisering av miljøarbeidetog et mer forpliktende regelverk. Det diskuteres åoppgradere FNs miljøprogram UNEP til en organi-

sasjon som i større grad kan sette dagsorden ogutvikle internasjonal miljøpolitikk. Regjeringen vilarbeide for en Verdens miljøorganisasjon på sikt.Det er også behov for nye avtaler på nye områderog for å styrke eksisterende regelverk, ikke minstfordi mange miljøproblemer henger sammen. Dettrengs en ny global klimaavtale etter 2012, reduk-sjon av utslipp og bruk av flere miljøfarlige stofferog det må legges større vekt på bærekraftig brukog vern av naturens mangfold.

Millennium Ecosystem Assessment (MA)peker også på at den økonomiske veksten som harbrakt millioner av mennesker ut av fattigdom ogskapt ytterligere velstand til de rikeste, har en kost-nadsside. Intensivert ressursutnyttelse har redu-sert naturens evne til å produsere og rense luft,jord og vann, gi beskyttelse mot naturkatastroferog sykdommer og bidra med ressurser for utvik-ling av medisiner. MA-rapporten framhever at defleste økosystemene er under så hardt press at detkan bli vanskelig å nå målet om betydelig reduk-sjon i tap av artsmangfold innen 2010 og tusenårs-målene innen 2015. Selv om befolkningsveksten erventet å flate ut innen midten av dette århundret,vil den forventete sterke veksten i verdensøkono-mien sørge for at økosystemene fortsatt svekkes.

Regjeringens mål er at Norge skal bli ledendepå miljørettet bistand. Handlingsplanen for miljø-rettet utviklingssamarbeid legger vekt på kompe-tansebygging lokalt og sentralt, utvikling av miljø-styresett og systematisk bruk av miljøvurderingersom virkemidler for sektorintegrering av miljø ogøkosystembasert forvaltning av naturressursene.Regjeringen ønsker å prioritere bærekraftig for-valtning av biologisk mangfold og naturressurser,forvaltning av vannressurser, vannog sanitærfor-hold, klimaendringer og tilgang til ren energi ogreduksjon av miljøgifter.

Målet med Norges innsats er å bedreutviklingslandenes egen kapasitet og kompetansepå miljøområdet. Norge skal delta der vi er etter-spurt og har kompetanse å bidra med.

Regjeringen arbeider for et internasjonalt han-delsregime der hensynet til miljø, faglige og sosi-ale rettigheter, matsikkerhet og utvikling i fattigeland tillegges avgjørende vekt. I Verdens handels-organisasjon (WTO) går Norge derfor inn for atmiljøhensyn skal ivaretas på alle relevante områ-der. Norge arbeider for at forhandlingene i Doha-runden i WTO gir resultater som ikke svekkermiljøavtalenes stilling i forhold til øvrig regelverkog som ikke svekker det handlingsrom nasjonalemyndigheter i dag har for tiltak til vern av det ytremiljø. Regjeringen vil legge til grunn at handelsav-taler ikke må frata fattige land styringsrett og virke-


midler som er viktige for deres økonomiske ogsosiale utvikling. Norge arbeider også for å sikre

lettere og billigere tilgang på miljøvennlige varerog tjenester.


2 Utfordringer 20 år etter «Vår felles framtid»

2.1 Oversikt

I 1987 beskrev Verdenskommisjonen for miljø ogutvikling bærekraftig utvikling som følger: «Enbærekraftig utvikling skal ivareta den nåværendegenerasjons behov uten å ødelegge mulighetene tilkommende generasjoner til å tilfredsstille sinebehov.»

Kommisjonen pekte på internasjonal fattigdomog jordens miljøtilstand som de framtidige hoved-utfordringene for verdenssamfunnet. Den visteogså til at i mange fattige land er miljøproblemer enviktig begrensning for sosial og økonomisk utvik-

ling. Verdenskommisjonen så også at den rikestedelen av jordens befolkning belaster miljøet og res-sursene så sterkt at andre ikke får rom for vel-standsvekst uten at miljøets tålegrenser overskri-des. Menneskeskapte klimaendringer, overbeskat-ning av naturressurser og tap av biologiskmangfold var synlige tegn på slike overskridelser.

Nå er 20 år gått. De globale miljøproblemene erfortsatt omfattende og økende, og de viser seg ras-kere enn ventet. Det gjelder klimaproblemet, tapetav biologisk mangfold og global spredning av mil-jøgifter – et økende globalt miljøproblem på dags-orden siden Kommisjonens rapport. Økonomisk

Boks 2.1 FNs Tusenårsmål

Ved tusenårsskiftet satte FNs medlemslandseg åtte mål for å bekjempe verdens fattigdominnen 2015. Tusenårsmålene legges til grunnfor Norges innsats i kampen mot fattigdom.

1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult

Halvere andelen av verdens befolkning somlever på under én dollar dagen, innen 2015. Isamme periode halvere andelen av verdensbefolkning som sulter.

2. Sikre grunnskoleutdanning for alle barn

Sikre full grunnskoleutdanning for alle barn,både gutter og jenter, innen 2015.

3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling

Sikre likestilling mellom kjønnene, og gi kvin-ner større muligheter. Fjerne forskjellenemellom andelen gutter og jenter i grunnskoleog videregående skole, fortrinnsvis innen2005 og på alle skoletrinn innen 2015.

4. Redusere barnedødeligheten

Redusere dødeligheten blant barn under femår med to tredeler mellom 1990 og 2015.

5. Forbedre helsen til gravide og fødende kvinner

Redusere dødeligheten blant gravide ogfødende kvinner med tre firedeler mellom1990 og 2015.

6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer

Stanse og reversere spredningen av hiv/aids,malaria og andre sykdommer innen 2015.

7. Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling

Integrere prinsipper for bærekraftig utviklingi nasjonale utviklingsplaner og stoppe tapet avnaturressurser. Halvere andelen menneskeruten tilgang til sikkert drikkevann innen 2015.Oppnå en betydelig bedring i levekårene forminst 100 millioner mennesker som lever islumområder, innen 2020.

8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling

Utvikle et åpent, regelbasert og ikke-diskrimi-nerende handels- og finanssystem som tarvare på behovene til de minst utviklede lan-dene.


vekst har fått svært mange ut av fattigdom, men vårnåværende form for vekst har også hatt en betyde-lig kostnad. Til tross for at vi de seneste 20 år harutviklet renere og mer effektiv teknologi og ener-gibruk, og oppnådd langt bedre ressursutnyttelse,vokser produksjon og forbruk så raskt at disse mil-jøgevinstene blir mer enn spist opp. En ytterligeretre- til seksdobling av verdensøkonomien ventesinnen 2050. Det kreves store endringer i produk-sjons- og forbruksmønstre dersom utviklingen skalbli bærekraftig.

I 2000 ble Tusenårserklæringen vedtatt i FN, seboks 2.1. Den er utformet som en global avtale somforplikter både rike og fattige land. Tusenårserklær-ingen, med sine åtte tusenårsmål, legger føringerfor arbeidet med bekjempelse av verdens fattig-dom, og stadfester sammenhengen mellom fattig-domsreduksjon, utdanning, likestilling, helse ogmiljø. Tusenårsmål nr. 7 handler om å sikre en mil-jømessig bærekraftig utvikling og flere av de andretusenårsmålene kan bare oppnås om viktige miljø-verdier sikres for framtida.

FNs tusenårsmåling av økosystemenes til-stand, Millennium Ecosystem Assessment (MA),påviste vår grunnleggende avhengighet av natu-ren, som går langt utover å sikre oss tilgang påråvarer. Økt utnyttelse av naturens varer og tjenes-ter har redusert naturens evne til å produsere og tilå rense luft, jord og vann, beskytte oss mot natur-katastrofer og sykdommer og sikre ressurser forutvikling av medisiner. Vi har gjennom de siste 50års utvikling forårsaket større endringer på øko-systemene enn i hele menneskehetens tidligerehistorie. MA-rapporten framhever at de fleste øko-systemtjenestene er under så hardt press at detkan bli vanskelig å nå målet om betydelig reduk-sjon i tap av biologisk mangfold innen 2010 ogtusenårsmålene innen 2015. Selv om befolknings-veksten er ventet å flate ut innen midten av detteårhundret, utgjør den fortsatt raske veksten i ver-densøkonomien en sterk drivkraft for svekkelse avøkosystemtjenestene.

Verdenskommisjonens anbefaling om et nyttinnhold i den økonomiske veksten er like aktuell idag som for 20 år siden. De negative konsekven-sene av økonomisk globalisering må motvirkes.Innsatsen må forsterkes på flere felt samtidig.Industrilandene har et særskilt ansvar og må tadette ansvaret på en tydeligere måte. Det vil likevelikke være tilstrekkelig til å løse problemene. Glo-bale miljøproblemer forutsetter globale svar. I til-legg til arbeidet for nyere og strengere forpliktel-ser er det nødvendig å sette utviklingslandenebedre i stand til å møte sine nåværende forpliktel-ser.

Første del av dette kapitlet (kap. 2.2 og 2.3)beskriver noen sammenhenger mellom miljø ogutviklingsspørsmål. Sammenhengene er kom-plekse og beskrivelsen langt fra uttømmende. Deter lagt vekt på å få fram de faktorene som er spesi-elt relevante fra et miljøsynspunkt. I kap. 2.2 bru-kes eksempler fra de tre største globale miljøpro-blemene til å skissere hvordan miljøproblemenehar utviklet seg og påvirker andre faktorer avbetydning for utviklingen. I kap. 2.3 omtalesnoen globale utviklingstrekk som virker inn på mil-jøet og på miljøvernpolitikken nasjonalt og interna-sjonalt. Med dette som bakgrunn redegjør kap.2.4–2.7 for regjeringens politikk for miljø og utvik-ling.

2.2 Hvordan har miljøproblemene

utviklet seg?

2.2.1 Større og mer komplekse

I perioden etter Verdenskommisjonens rapport erdet gjort mye for å motvirke miljøskader. Industri-landene har gradvis fått bedre grep om problemersom punktutslipp fra industri og avfallshåndtering.De viktigste miljøproblemene er likevel globalt settog i sum større enn de noen gang har vært. Detteskyldes blant annet at årsakene til klimaendringer,spredning av miljøgifter og tap av biologisk mang-fold er forbundet med økonomiske strukturer, ver-denshandel og forbruks- og produksjonsmønstre,styresett og samfunnsform. Klimaendringer er alle-rede en realitet, og utslippene av klimagasser vok-ser. I følge det internasjonale energibyrået (IEA) vilglobale klimagassutslipp kunne øke med 45 pro-sent fra 2000 til 2020 og 70 prosent fra 2000 til 2030dersom nye klimatiltak ikke iverksettes. Økningeni utslipp vil være sterkest i utviklingslandene, spesi-elt i store og voksende økonomier som Kina, Indiaog Brasil, der kull er den største energikilden. Ver-dens biologiske mangfold er under sterkt press. Eteksempel er netto skogtap, som ifølge tall fra FAOer om lag 13 millioner hektar årlig. Det vil si etområde på størrelse med Østlandet, eller en hastig-het på 200 kvadratkilometer i døgnet. De ti landenehvor skogtapet var størst i denne perioden er alleutviklingsland. Miljøgifter spres i luft, jord og vannover hele kloden, ofte langt fra der de ble produserteller anvendt.

2.2.2 Griper inn i de økonomiske

forutsetningene for utvikling

FNs reformpanel for utvikling, nødhjelp og miljøslår i sin rapport (høsten 2006) fast at «negative


miljøtrender har omfattende økonomiske, sosialeog helsemessige konsekvenser og påvirker ver-dens evne til å nå tusenårsmålene.» Panelet erenstemmig i synet på at det å snu negative mil-jøtrender er en av de største kollektive utfordrin-gene for økonomisk utvikling og velferd. I oktober2006 ble den s.k. Sternrapporten1 lagt fram for denbritiske regjering. Rapporten hevder at klimafor-andringer kan føre til en nedgang i den globaleøkonomiske veksten på 20 prosent og medførekostnader i størrelsesorden 50 000 milliarder kro-ner, dersom ikke drastiske tiltak blir satt i verk.Kostnadene ved opprydding i miljøgiftsutslipp erdramatisk høyere enn kostnadene ved forebyg-ging. En nordisk rapport, Cost of late action – PCB,anslår kostnadene for EUs daværende 25 med-lemsland ved opprydding av forurenset grunn ogsjø på grunn av PCB-forurensning og innsamlingav gamle produkter til å være i størrelsesorden 120milliarder kroner i perioden 1971–2018. Eksem-plene på ødeleggende virkninger av mangel påbærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget er tall-rike. Avskogingen i Indonesia er nå oppe i to milli-oner hektar per år. Dette innebærer at landet gårglipp av inntekter og utviklingsmuligheter forminst tre milliarder US dollars i året.

2.2.3 Forsterker fattigdomsproblemer

Forsvarlig naturressursforvaltning er en avgjø-rende forutsetning for bærekraftig utvikling og fat-tigdomsbekjempelse. Dårlig miljøkvalitet vil ofteramme de fattigste hardest og forsterke fattig-domsproblemene. Som en videreføring av proses-sen rundt tusenårsmålene, vedtok Konvensjonenfor biologisk mangfold målet om vesentlig reduk-sjon i tap av biologisk mangfold innen 2010. Dettemålet forplikter landene til å stanse tapet av biolo-gisk mangfold som ledd i innsatsen for å bekjempefattigdom, og er etter hvert anerkjent som en del avden internasjonale utviklingsagendaen. FNs gene-ralforsamling vedtok høsten 2006 å innlemme2010-målet som et delmål i tusenårsmål 7 om bære-kraftig utvikling. Konsekvensene av global oppvar-ming kan bli humanitære katastrofer og et stortantall klimaflyktninger. Smelting av isbreer kanføre til mangel på drikkevann for 1 av 6 menneskerpå verdensbasis. Helse- og miljøfarlige kjemikaliersom årsak til sykdommer slik som kreft, luftveisli-delser, hjertesykdommer og kjemikalierelaterteutviklingsskader på barn, er et økende problem iutviklingsland. Verdens helseorganisasjon anslår

at forekomsten av slike sykdommer øker. Disse vilfra 2020 kunne ha større betydning for folkehelseni utviklingsland enn smittsomme sykdommer. IGlobal Outlook for Africa 2006 peker FNs miljøpro-gram UNEP på at utviklingen i Afrika vil bremsesdersom kjemikalieforvaltingen regionalt og i lan-dene ikke utvikles.

2.2.4 Utfordrer nasjonale og internasjonale

styresett

Forbedring av miljøtilstanden forutsetter ogsåutvikling på en rekke samfunnsområder utenommiljøvernpolitikken. Godt styresett og et stabiltsamfunn er blant de viktigste forutsetningene forgod miljøforvaltning og bærekraftig utvikling. For-valtningen av verdifulle naturressurser som mine-raler og tropisk tømmer, er preget av korrupsjonog konflikt i mange land med svakt styresett. Til-svarende er ulovlig og uregulert fiske på sårbarebestander et alvorlig problem. Globaliseringen avde største miljøproblemene pågår parallelt medandre globaliseringstrender. Den økonomiske glo-baliseringen påvirker vilkårene for mellomstatligsamhandling, endrer nasjonalstatenes rolle, gir øktspillerom for ikke-statlige aktører, sterkere gjensi-dig økonomisk avhengighet mellom land og regio-ner, og større mobilitet av varer, tjenester, mennes-ker og kapital. Disse endringene kan trekke i ulikeretninger i forhold til løsning av miljøspørsmål ogsetter det globale miljøstyresettet på nye prøver.Formelle rammer og institusjonelle løsninger utvi-klet som svar på utfordringer i en annen tid fram-står som utilstrekkelige, samtidig som verden stre-ver med å finne nye strukturer som er bådemeningsfulle og operasjonelle.

2.3 Hvordan påvirker internasjonale

rammebetingelser miljøagendaen?

2.3.1 Utviklingslandenes behov er en integrert del av internasjonalt miljøsamarbeid

Forskjellene i levestandard og økonomisk for-deling i verden spiller fortsatt en stor rolle i arbei-det med å få på plass regler og virkemidler somkan beskytte miljøet. Selv om industrilandene påmange områder har et særskilt ansvar for å bidra tilå redusere de globale miljøproblemene, vil globaloppslutning om miljøtiltak være nødvendig for åløse dem. Bistand til utviklingsland i form av tekno-logioverføring, kapasitetsbygging og finansieringav miljøtiltak er derfor en sentral forutsetning for åkomme videre i internasjonalt miljøvernsamar-

1 Rapporten har fått navn etter Nicholas Stern, tidligere sjef-økonom i Verdensbanken.


beid. Det er også en forutsetning for at utviklings-landene som parter til miljøvernavtaler skal kunneoppfylle sine forpliktelser og reelt bidra til enbedring av globale miljøproblemer i tråd med avta-

lenes mål. Miljøvernavtaler og internasjonale for-handlinger om miljøspørsmål hvor utviklingslander med, inneholder derfor alltid en ikke ubetydeligutviklingskomponent, jf. boksene 2.2–2.4.

Boks 2.2 Utviklingsspørsmål under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen

I samarbeidet under Klimakonvensjonen ogKyotoprotokollen blir utviklingsdimensjonenav stadig større betydning i forbindelse medvidereutvikling av eksisterende rammeverkunder konvensjonen og protokollen, menogså for å komme videre i arbeidet med etnytt klimaregime etter 2012. I forhandlingeneom et framtidig regime er forholdet mellom i-og utviklingsland sterkt preget av tradisjonellenord-sør-konflikter. Å ivareta utviklingshen-syn vil være en forutsetning for å få utviklings-landene med i et forpliktende samarbeid omutslippsreduserende tiltak. Fattige land ram-mes allerede av klimaeffekter, og har minstressurser til å møte endringer som vil komme.Penger og programmer til tiltak for tilpasnin-ger til klimaendringer er derfor en hovedprio-ritet for utviklingslandene. Utviklingslandeneønsker en sterkere rolle i styringen av midlertil tilpasningstiltak, både gjennom den globalefinansieringsmekanismen (GEF) og under detnye tilpasningsfondet under Kyotoprotokol-len. Den grønne utviklingsmekanismen(CDM) er en sentral kanal for å bidra til mer

klimavennlig utvikling i utviklingsland. CDMgir overføring av penger og teknologi til u-land mot kvoter til i-landene. CDM-prosjekterer et etterspurt element fra utviklingslande-nes side. I dag er små prosjekter og fattigeland dårlig representert i prosjektporteføljen,for eksempel er det svært få CDM-prosjekter iAfrika. Land med raskt voksende økonomi(og utslipp) som Kina og India dominerer.Noen av utviklingslandene ønsker derfor ateksisterende rammeverk videreutvikles for åsikre en mer dekkende geografisk spredningav prosjekter, bedre kriterier for små prosjek-ter, muligheter til å «bunte sammen» flere småprosjekter, m.v. Fattige land mangler ogsåkompetanse og infrastruktur til å få prosjekteretablert. De fattigste utviklingslandene etter-spør derfor kapasitetsbygging for å øke evnentil å utnytte mekanismen. Norge bidrar medmidler til CDM-sekretariatet for å styrke detsarbeid. Norge støtter også, både multi- og bila-teralt, kapasitetsbygging som skal sette utvi-klingsland i stand til å delta i CDM.


Boks 2.3 Utviklingsaspekter under CBD

Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD)er det viktigste internasjonale redskapet ikampen mot tap av naturressurser og biolo-gisk mangfold. Konvensjonens målsetting ervern, bærekraftig bruk og rettferdig fordelingav godene fra utnyttelse av genressurser.

Fra mange utviklingslands synspunkt vilbevaring av biologisk mangfold kunne ses påsom en barrière mot utvikling, både på nasjo-nalt plan og på lokalt nivå, hvor fattigdom pres-ser mennesker til å prioritere umiddelbarebehov heller enn bærekraftig ressursforvalt-ning. På den annen side har mange utviklings-land påtatt seg store forpliktelser for eksempelinnenfor vern av globalt viktige naturområder.I flere land i det østlige og sørlige Afrika ermer enn en tredjedel av landarealet underulike former for vern. CBD anerkjenner atutvikling og fattigdomsbekjempelse har høyprioritet for de fattige landene og har i storgrad lyktes i å integrere utviklingshensyn ogpå denne måten sikre utviklingslandenesstøtte i arbeidet med bevaring av biologiskmangfold. Betydningen av naturressurser ogbiologisk mangfold er tillagt særlig vekt i prin-sippene for økosystembasert naturforvaltning,og beslutningen om vesentlig reduksjon i tapav naturressurser og biologisk mangfoldinnen 2010. Tilgang og rettigheter til naturres-surser og biologisk mangfold en forutsetningfor effektiv fattigdomsbekjempelse og økono-misk vekst i de fattigste landene, der en storandel av befolkningen er direkte avhengig avdisse for sin overlevelse. CBD slår fast at lokal-befolkning inkludert urfolksgrupper skal sik-res tilgang og rettigheter til land og ressurser,

inkludert jord, skog, vilt og fisk, samt en rett-ferdig fordeling av inntektene fra bruk avgenetiske ressurser. Noen av verdens rikesteøkosystemer ligger i tropiske områder i utvi-klingsland. Å sikre at potensielle gevinsterved utnytting av genressurser, for eksempel tilutvikling av medisiner og jordbruksprodukter,kommer hjemlandet til gode, er et bidrag tilutvikling og et viktig mål for disse landene.For CBD er det viktig at det etableres multila-terale mekanismer som kan sikre en balansemellom tilgang til ressursene og at utbytte ogandre fordeler fra utnytting tilkommer rettadressat, og at systemer for patenter og intel-lektuelle eiendomsrettigheter innrettes på enmåte som er i samsvar med konvensjonensformål. Norge har i denne sammenhengenhatt en høy profil internasjonalt for å forsvareurfolks og lokalsamfunns rettigheter.

Bærekraftig bruk og vern av det biologiskemangfoldet, samt rettferdig fordeling, kanbare oppnås dersom konvensjonens målsettin-ger integreres i alle relevante politikkområderbåde på nasjonalt og internasjonalt nivå, ogdersom initiativene relateres til en bredereutviklingsstrategi hvor landenes egne myndig-heter, både sentrale og lokale, urfolk, lokal-samfunn og sivilt samfunn har fått eierskap tilprosessen. Samarbeidslandenes nasjonalestrategier og handlingsplaner for iverksettingav Biomangfoldkonvensjonen vil være sen-trale verktøy for å identifisere aktiviteter forimplementering av konvensjonen. CBD-sekre-tariatet har videre initiert et arbeid for å leggetil rette for økt sør-sør samarbeid om gjen-nomføring av konvensjonens forpliktelser


2.3.2 Veksten i store utviklingsland som Kina

og India

Verdens to mest folkerike land, Kina med 1,3 milli-arder og India med 1,1 milliarder mennesker, gjen-nomgår en rivende økonomisk utvikling med envekst på opptil ti prosents økning i brutto nasjonal-produkt hvert år. Dette har bidratt både til å trekkemange hundre millioner mennesker ut av fattig-dommen, til å redusere importprisene på en langrekke forbruksvarer i Europa og USA, og til å sti-mulere veksten i verdensøkonomien. Etterspørseletter olje og andre råvarer fra Kina og India har gittkraftig økte energi- og råvarepriser, som harbidratt til mer effektiv energibruk og økt etterspør-sel etter alternative energikilder, og bl.a. gitt sterkepositive vekstimpulser til norsk økonomi.

Kina og India har knappe naturressurser i for-hold til folketallet. Høy økonomisk vekst over lang

tid har skapt ytterligere press på disse ressursene.Dette har medført globale miljøbelastninger, blantannet i form av økte utslipp av klimagasser og avflere miljøgifter.

Kina bidrar nå med verdens nest høyesteutslipp av klimagassen CO2 og vil i løpet av få år gåforbi USA, blant annet på grunn av den høye ande-len kull i energiproduksjonen. Også India basererenergiproduksjonen i stor grad på kull. Kinas høyekullforbruk er også en hovedårsak til at en fjerde-del av de menneskeskapte tilførslene (utslippene)av miljøgiften kvikksølv anslås å komme fra Kina,igjen fulgt av India. Kina står videre for halvpartenav verdens import av tropisk tømmer, fulgt av Indiaog Japan, og import av tømmer fra Russland i endastørre omfang. En meget stor del av denne impor-ten antas å komme fra ulovlig, uregulert hogst.

Boks 2.4 Helse- og miljøfarlige kjemikalier og utvikling

Kjemiske produkter utgjør ca.10 prosent avverdenshandelen og det beregnes at produk-sjonen nesten vil dobles innen 2020. Den klartstørste veksten ventes å komme i utviklings-landene. Mennesker i utviklingsland er særligutsatt for påvirkning fra uforsvarlig bruk avkjemikalier i sitt nærmiljø og fra farlig avfall.Dette er ofte et resultat av svak kjemikaliefor-valtning og mangel på kunnskap i forvaltning,industri og blant brukerne, så vel i byer sompå landsbygda. Mangelfull avfallshåndteringog forurenset vannforsyning er også hyppigekilder til spredning av helse- og miljøfarligekjemikalier, og løsninger henger derfor nærtsammen med dekning av grunnleggendemenneskelige behov, infrastruktur og bedringav sanitære forhold i fattige strøk. Noen av defarligste menneskapte kjemikaliene, som erforbudt i Norge og andre vestlige land, brukesfremdeles i utviklingsland, for eksempel plan-tevernmidlene DDT og Lindan.

St.meld. nr. 14 (2006–2007) Sammen for etgiftfritt miljø understreker på denne bakgrunnbetydningen av å integrere arbeid med helse-og miljøfarlige kjemikalier i bistandspolitik-ken. Kontroll over kilder til utslipp av helse-og miljøfarlige kjemikalier krever godt utvik-lede styringssystemer på nasjonalt plan. Ensterk kjemikalieforvaltning er derfor sentralt

for at alle parter skal kunne føre god forurens-ningskontroll og fremme vekst og utvikling.Regjeringens arbeid med å styrke kjemikalie-forvaltningen i andre land vil særlig bli kanali-sert gjennom UNEP, Verdensbanken, WHOUNDP, ILO og FAO. Innsatsen til den globalefinansieringsmekanismen GEF er også viktig.Norge, Sverige, Danmark og Sveits samarbei-der om videreutvikling av GEFs strategiskeprogram for kjemikaliehåndtering fram motvedtak medio 2007. Norge vil arbeide for godtsamvirke mellom den globale kjemikaliestra-tegien (SAICEM) og kjemikaliekonvensjo-nene. Som ledd i styrkingen av GEFs arbeidvil Norge også vurdere samfinansiering avkjemikalieprosjekter.

Opphugging av skip skjer under miljømes-sig og arbeidsmiljømessig uforsvarlige for-hold i land som India, Kina, Bangladesh ogPakistan. Regjeringen ønsker også å væreførende i arbeidet i IMO med å få vedtatt ethelhetlig globalt regime for opphugging avskip, blant annet for å redusere spredning avmiljøgifter. Norge la i 2006 fram utkast til enny global konvensjon som nå utgjør grunnla-get for videre arbeid. Regjeringen vil at Norgeskal være førende i arbeidet med å få vedtatten ny konvensjon, senest i 2009.


2.3.3 Internasjonale rammebetingelser for

handel og investeringer

En betydelig endring i de globale rammebetingel-sene siden Verdenskommisjonens rapport er fram-veksten av det multilaterale handelsregelverket.WTO-regelverket omfatter i dag en rekke temaersom handel med varer, ikke-tollmessige handels-hindre på produktområdet, handel med tjenester,offentlige innkjøp og immaterielle rettigheter.Overordnet fokus i forhandlingene under denpågående «Doha-runden» skal være utvikling, mendet legges også vekt på ytterligere regelverksut-vikling og nedbygging av handelshindringer, blantannet på tjenesteområdet.

En mer liberalisert handel øker verdiskapingenog dermed lands økonomiske evne til å møte miljø-problemer. Forpliktende felles spilleregler kanogså motvirke bruk av uønskete proteksjonistiskeordninger som opprettholder for eksempel rovdriftpå naturressurser. På den annen side bidrar økthandel til økt transport og økonomisk aktivitet,som i sin tur kan skape økt råvareutnyttelse, ener-giforbruk, transport, forurensning og avfall somforsterker presset på miljø og naturressurser. Foren del varetyper er transportkostnadene relativtlave slik at produksjon og forbruk kan foregå langtfra hverandre.

De forsterkete rammebetingelsene for ver-denshandelen endrer spillereglene internasjonalt,med virkning også for andre områder slik sominternasjonalt miljøvernsamarbeid. De 150 WTO-medlemslandene har rettslige forpliktelser til åetterleve regelverket på handelsområdet. Dettelegger føringer for hvilke løsninger som kan fram-forhandles i miljøvernavtalene.

Det internasjonale handelsregelverket endrerogså rammebetingelsene nasjonalt. Det overord-nete formålet, som er å fremme like spilleregler ogforutsigbarhet for handel, kan gi redusert forutsig-barhet og handlingsrom på andre samfunnsområ-der. WTOs medlemsland kan innføre nødvendigetiltak av hensyn til miljøet, forutsatt at de er basertpå vitenskapelige prinsipper, at det gjøres på enikke-diskriminerende måte, og at tiltakene ikkemedfører unødige handelshindringer. Å finne denrette balansen mellom behovet for felles overnasjo-nale regler og for nasjonal handlefrihet er en storutfordring.

2.3.4 Internasjonalisert næringsliv

I en verden hvor næringslivet internasjonalisereser selskapenes økonomiske disposisjoner ogmåten de utøver sin virksomhet på viktige for miljø

og utvikling. Målt i henholdsvis omsetning og BNPer det nå 51 selskaper og 49 nasjonalstater blantverdens 100 største økonomier. Til sammen over-stiger omsetningen til General Motors og Ford detsamlede BNP i Afrika sør for Sahara. Stor økono-misk makt i private enheter som ikke er underlagtfolkerettslige rammer, og som har muligheter for åflytte til land med gunstigere vilkår, endrer makt-forholdene mellom statlige og andre aktører. Iløpet av de siste 20 årene har økt offentlig opp-merksomhet om næringslivets operasjoner, og øktbevissthet i næringslivet selv, skapt forventningerom at bedrifter tar større økonomisk, sosialt ogmiljømessig ansvar. Internasjonale initiativer for åstøtte opp om og fremme bedrifters samfunnsan-svar (Corporate Social Responsibility (CSR)) harfått større oppmerksomhet og betydning.

2.4 Mer effektive miljøvernavtaler

Regjeringen vil:

• Være en pådriver for nye og strengere miljøver-navtaler, spesielt globalt

• Arbeide for effektive mekanismer som skalsikre oppfyllelse av partenes forpliktelser i mil-jøvernavtalene med både støttende og sanksjo-nerende elementer

• Følge opp FN-panelets anbefalinger om åstyrke den globale finansieringsmekanismenGlobal Environmental Facility (GEF)

• Styrke GEFs evne til å fremme de globale mil-jømålene blant annet gjennom samfinansieringav prosjekter

• Utnytte potensialet for økt effektivitet, sparteressurser og synergier mellom internasjonalemiljøvernavtaler.

Rettslig forpliktende miljøvernavtaler er en sentralkomponent i det internasjonale miljøstyresettet.Regjeringen mener det er helt sentralt å fortsettearbeidet for stadig bedre og strengere internasjo-nale miljøvernavtaler og ønsker at Norge fortsattskal være pådriver for nye og utvidete forpliktelser.På globalt plan er de viktigste arenaene for forplik-tende mellomstatlig samarbeid Klimakonvensjo-nen med Kyotoprotokollen, Konvensjonen om bio-logisk mangfold med Cartagenaprotokollen, ogavtalene om farlig avfall (Baselkonvensjonen), han-del med farlige kjemikalier (Rotterdamkonvensjo-nen) og organiske miljøgifter (Stockholmkonven-sjonen). Til tross for at disse avtalene til sammentematisk spenner vidt, er de konkrete forpliktel-sene rettet mot bare en brøkdel av de store miljøut-fordringene verden står overfor. Da Kyotoproto-


kollen ble vedtatt var det klart at den bare er et før-ste skritt mot løsningen av klimaproblemene.Stockholmkonvensjonen om organiske miljøgifterregulerer bare 12 kjemikalier, mens langt flere mil-jøgifter truer miljø og helse verden over. For uorga-niske miljøgifter (tungmetaller) finnes det ikke noeglobalt regelverk. Et ytterligere eksempel er tap avintakt tropisk regnskog, et av verdens rikeste øko-systemer, som kan fortsette på grunn av mangel påeffektive internasjonale kjøreregler.

Regjeringen mener at videreutviklingen av detinternasjonale miljøsamarbeidet også må ta hen-syn til sammenhenger i miljøproblemene på tversav konvensjonene. Avtalene må utnytte mulighe-tene for synergieffekter. Riokonvensjonene (omklima, biodiversitet og forørkning) har alle bære-kraftig utvikling som overordnet mål og tildelsoverlappende løsninger på miljøutfordringene. Til-tak på ett område kan også gi positive effekter påandre områder. Sammenhengen mellom klimaend-ringer og skog illustrerer dette. Rundt 20 prosentav verdens klimagassutslipp kommer i følge FNsklimapanel fra avskoging. Avskoging reduserer itillegg økosystemets evne til å lagre overflatevannog gjør jorda utsatt for erosjon og forørkning.Dette vil i sin tur påvirke det biologiske mangfoldeti økosystemene og dermed livsgrunnlaget formange lokalsamfunn. Bærekraftig skogforvaltninger derfor nødvendig for å realisere målene både iklimakonvensjonen, forørkningskonvensjonen ogkonvensjonen for biologisk mangfold.

Ved siden av å videreutvikle regelverket er deten utfordring å sikre at eksisterende forpliktelseroverholdes av alle parter til miljøvernavtalene. Deviktigste virkemidlene er kompetanseoppbygging,økonomisk og teknisk støtte og informasjonstil-gang.

Partene til avtalene har flere kanaler for finansi-ering av miljøtiltak. De fleste miljøvernavtalene harsærskilte fond til rådighet, vanligvis nokså små.Global Environment Facility (GEF), ble opprettetfor å dekke omforente tilleggskostnader ved ågjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler.GEF er verdens største fond for støtte til gjennom-føring av formålene for de globale miljøavtalene.

Under Klimakonvensjonen er det opprettet etSpesialfond for klimaendringer (SCCF) og et kli-mafond for de minst utviklete land (LDCF). UnderKyotoprotokollen er det opprettet et fond for klima-tilpasning for utviklingsland. Dette fondet er ikkeet vanlig giverlandsfond, men finansieres av enavgift på to prosent på prosjekter under Dengrønne utviklingsmekanismen (CDM – CleanDevelopment Mechanism).

Etterspørselen etter GEF-midler overstiger detsom er tilgjengelig. GEF må derfor samarbeidemed andre givere og investorer og fokusere på åfremme tiltak som legger grunnlag for politikkend-ringer, og/eller som kan anvendes andre steder.

I tillegg til å sikre mest mulig effektiv drift,samt fortsatt sterk vekt på hovedområdene bio-mangfold og klima, har Norge vært særlig opptattav at GEF-midler i større grad bør nyttes til bedrehåndtering av kjemikalier med globalt skadepoten-sial. Ved den siste kapitalpåfyllingen ble et norskforslag om å inkludere kjemikalieforvaltning iGEFs reviderte strategier vedtatt. Norge har ogsålagt vekt på å få til bedre strukturert støtte til bære-kraftig skogforvaltning.

Norge samarbeider nært med andre euro-peiske giverland om effektivisering av regelverkog målretting av midler for å kanalisere investerin-ger til de globale miljømålene. FNs reformpanelkonkluderte med at GEF bør styrkes. Fram tilneste påfylling av kapital vil Norge videreførearbeidet for å støtte opp om GEFs evne til åfremme de globale miljømålene blant annet gjen-nom samfinansiering av prosjekter.

Innenfor de globale miljøvernavtalene er detvanlig med en særskilt mekanisme for å sikre etter-levelse av forpliktelsene i avtalen. Kyotoprotokol-len har den til nå mest utviklete etterlevelsesmeka-nismen i internasjonal miljørett. Etterlevelsesme-kanismer er under utvikling innenfor de globalekonvensjonene om farlige kjemikalier – Rotter-dam- og Stockholm-konvensjonene – med mål omvedtakelse i 2007–2008. Baselkonvensjonensmekanisme ble vedtatt i 2002 og Cartagenaproto-kollen under CBD vedtok sin mekanisme i 2004.Regjeringen vil videreføre Norges prinsipielle synom at etterlevelsesmekanismene også bør inne-holde effektive sanksjonsmuligheter. Erfaringerhar imidlertid vist at det er vanskelig å få tilstrek-kelig tilslutning til dette. Norge vil fortsatt arbeidefor sterke etterlevelsesmekanismer, og at det børvære et mål på sikt, for eksempel ved revisjon avmekanismene.

Regjeringen mener det kan gjøres mer for åsikre et samlet mer effektivt internasjonalt miljø-vernregelverk. Miljøregelverket innenfor FNbestår av om lag 500 folkerettslige miljøvernavta-ler. Dette er krevende å håndtere og ikke alltid til-strekkelig samordnet. Det er også ressurskre-vende å følge opp fra landenes side, noe som blantannet gjør det vanskelig å opptre på koordinertmåte i ulike fora. FNs reformpanel for utvikling,nødhjelp og miljø mener dette er et resultat av engradvis utvikling og at miljøstyresettet har «vokstfra sitt opprinnelige design». Regjeringen vil vide-


reføre den norske støtten til arbeidet for bedrekoordinering mellom miljøvernavtaler for å oppnåen mer effektiv håndtering av samlete utfordrin-ger. Dette dreier seg for en stor del om praktiskeog konkrete tiltak for effektivisering og bedreutnyttelse av ressurser, slik som samlokaliseringav sekretariater, forenkling av rapporteringsprose-dyrer, tettere samarbeid om felles problemstillin-ger, rasjonalisering av møtekalendre m. m.

Norge har lenge arbeidet for såkalt clustering,dvs. samordning av arbeid som hører inn undertematisk tilgrensende avtaler. I takt med utviklin-gen av internasjonalt samarbeid om helse- og mil-jøfarlige kjemikalier, har Norge vært aktiv i åfremme samordning innenfor det som nå er blitt«kjemikalieclusteret» (Rotterdam-, Basel og Stock-holm-konvensjonene, samt den globale kjemika-liestrategien SAICM). FNs reformpanel for utvik-ling, nødhjelp og miljø framhever koordineringenpå dette området i sine anbefalinger. Norge gårogså inn for at hele kjemikalieområdet ses i sam-menheng i det strategiske arbeidet i GEF. Regjerin-gen vil fremme denne norske linjen i relevanteinternasjonale fora og i oppfølgingen av FNsreformpanel for utvikling, nødhjelp og miljø.

2.5 Et sterkere FN på miljø

Regjeringen vil:

• Arbeide for etablering av en Verdens miljøorga-nisasjon på sikt.

• Utvikle delstrategier for dette i samarbeid medandre land og ta initiativ til relevant forskningog utredning.

• På kort og mellomlang sikt styrke UNEPs kjer-nefunksjoner som er å løpende vurdere denglobale miljøtilstanden og være normativ miljø-politisk autoritet.

• Understøtte at UNEP som FNs miljøorgan spil-ler en grunnleggende rolle for løsningen av deglobale miljøutfordringene, blant annet ved åstyrke og forbedre samspillet mellom UNEPog miljøkonvensjonene og mellom miljøkon-vensjonene.

• Gjennom bidrag til arbeidet med reform av FNsikre at UNEP legger de miljømessige premis-ser for det utviklingspolitiske arbeidet medkapasitetsbygging i utviklingsland, og utviklergodt samspill med andre miljø- og utviklings-aktører.

• Arbeide for å sikre en mer langsiktig og stabilfinansiering av UNEP.

• Bidra til effektivisering av UNEPs arbeidsme-toder og videreføre det nordiske samarbeidet

om å få innført fire-årige strategiplaner for heleUNEPs virksomhet.

2.5.1 Mål om en Verdens miljøorganisasjon

FNs reformpanel for utvikling, nødhjelp og miljøslår fast at verden trenger et sammenhengende,multilateralt rammeverk med FN i midten, for åmøte verdens utfordringer på miljø-, utviklings- ogdet humanitære området. På miljøområdet er FNsmiljøprogram UNEP sentralt.

Regjeringen går inn for at UNEP omdannes tilen Verdens miljøorganisasjon med sanksjonsmu-ligheter. Spørsmålet om organisasjonsform reisermange kompliserte og politiserte spørsmål somdet ikke er enighet om; fra hva som er en optimalintern styringsstruktur til forholdet eksternt til deselvstendige miljøkonvensjonene og andre delerav FN-systemet.

EU gikk inn for omdanning av UNEP til en FNsmiljøorganisasjon på FNs tusenårstoppmøte i 2005,uten å få gjennomslag. Men det ble satt i gang ufor-melle konsultasjoner under FNs generalforsam-ling om en mer integrert institusjonell struktur formiljøarbeidet i FN. Disse fortsetter i 2007. FNsreformpanel for utvikling, nødhjelp og miljø anbe-falte i 2006 en uavhengig analyse av hele det glo-bale miljøstyresettet, herunder spørsmålet omoppgradering av UNEP. Det er neppe realistisk utfra dagens forhandlingsklima å forvente konkretevedtak om en organisasjonmessig oppgradering avUNEP på kort sikt.

Gjennom FN-reform og andre prosesser i FNder Norge bidrar aktivt, er det i ferd med å byggeseg opp bredere internasjonal forståelse av hvilkefunksjoner FN bør fylle på miljøområdet. Blanttemaene er forbedring av FNs evne til å nå miljøre-sultater på landnivå, og fordelene ved at tematiskbeslektete miljøavtaler samordner sine aktiviteter(se også kap. 2.4).

2.5.2 Styrking av kjerneoppgavene i FNs

miljøprogram

I likhet med andre land er Norge opptatt av at veientil en verdensorganisasjon for miljø går gjennomen styrking av dagens UNEP, basert i Nairobi.UNEP har et godt og relevant mandat som FNssentrale miljøorganisasjon. Utfordringen på kortsikt er derfor å sikre at UNEP settes bedre i standtil å skape resultater i tråd med sitt mandat.

UNEP skal i første rekke videreutvikle det nor-mative grunnlaget for miljøpolitikken, i form avnye og styrkete avtaler, regelverk og normer.UNEP har over tid gitt opphav til flere globale


miljøkonvensjoner og forestår mellomstatlige for-handlinger med tanke på eventuelle nye bindendemiljøavtaler. Regjeringen vil støtte opp om atUNEP skal ha en ledende rolle i dette.

UNEPs virksomhet skal være vitenskapelig for-ankret, basert på kunnskap, analyse og informa-sjon om miljøtilstanden, så vel som miljøpolitiskevirkemidler og løsningsmodeller. UNEPs globalemiljøtilstandsrapport (Global Environmental Out-look) er blant verdens mest siterte miljørapporter.Det er viktig å sikre gode koblinger mellom kunn-skap, informasjonsspredning, meningsdannelse,politikkutvikling og gjennomføring. GRID-Arendalinngår her som en viktig del av UNEPs apparat.UNEP skal også bidra til tidlig varsling av nyemiljøutfordringer og vurdere risikoen for, og kon-sekvensene av, kommende naturkatastrofer. I densenere tid er forebygging av naturkatastrofer kom-met høyere opp på dagsordenen, også gjennomFNs reformpanel for utvikling, nødhjelp og miljø,som anbefaler en økt innsats på området, blantannet med referanse til UNEP.

Gjennom sitt årlige miljøvernministerforumskal UNEP være sentral i å sette den globale miljø-politiske dagsorden. Forumet har mandat til å gipolitisk retning til alt internasjonalt miljøsamar-beid, herunder miljøkonvensjonene. Regjeringenvil arbeide for at miljøvernministerforumet utnyt-tes til viktige policy-vedtak for oppfølging både i ogutenfor UNEP.

Regjeringen mener at UNEPs evne til å koordi-nere miljøinnsatsen i hele FN-systemet og nå frammed sitt syn på viktige miljørelaterte områder, børstyrkes gjennom interne styrings- og insentivsyste-mer. FNs kommisjon for bærekraftig utvikling,CSD, setter miljøutfordringer inn i en tverrsektori-ell sammenheng, som også involverer ikke-statligsektor. Også UNEP er avhengig av gode kontaktermed privat sektor og det sivile samfunn for å oppnåresultater.

UNEP skal bidra til at nasjonale myndigheter,spesielt utviklingsland og land med overgangsøko-nomi, bygger opp en nasjonal miljøforvaltning ogoppnår miljøresultater.

I 2005 ga landene UNEP et mandat til åbegynne å systematisere sitt arbeid med kapasi-tetsbygging (Bali-planen). Det er inngått en samar-beidsavtale mellom UNEP og FNs utviklingspro-gram UNDP. Det er viktig at miljø inngår i den sen-trale utviklingsdialogen mellom giver- ogmottakerland. Her spiller foruten UNDP også Ver-densbanken og de internasjonale finansieringsin-stitusjonene en viktig rolle, som det vil være viktigå påvirke fra norsk side.

2.5.3 Nye innovative

finansieringsmekanismer for bærekraftig utvikling

Norge deltar i det internasjonale arbeidet med åutvikle nye og innovative finansieringsmekanismerfor å fremme bærekraftig utvikling. Norge har slut-tet seg til det franske initiativet om en solidaritets-avgift på flytrafikk, der formålet er at avgiften skalgå til utviklingsformål. I budsjettet for 2007 vilregjeringen bruke deler av inntektene fra deneksisterende CO2-avgiften på flydrivstoff innen-lands til kjøp av medisiner gjennom den nye inter-nasjonale innkjøpsordningen UNITAID. Dersomflere land velger å innføre slike solidaritetsavgifter,vil Regjeringen vurdere å innføre en ny solidaritets-avgift på flytrafikk. I mellomtiden vil Regjeringen fåpå plass en flerårig finansieringsløsning for NorgesUNITAID-bidrag. Dersom flere land innfører slikesolidaritetsavgifter, slik at det blir mer midler å for-dele, ønsker Norge at deler av midlene kanaliserestil klimarelatert bistand, for eksempel gjennommultilaterale fond for finansiering av fattige landstilpasning til klimaendringer.

2.6 Miljø og bistand

Regjeringen vil:

• At Norge skal bli ledende på miljørettet utvi-klingssamarbeid

• Fortsette gjennomgangen av både det multi-laterale og bilaterale utviklingssamarbeidetmed sikte på å finne fram til nye åpninger formiljøsatsinger i de enkelte land og regioner, iform av miljøspesifikke satsinger så vel somintegrering av miljøhensyn i sektorene

• At miljøhensyn integreres når FN skal «leveresammen som én» på landnivå og at UNEP trek-kes inn i reformarbeidet

• Bidra til en god rolleforståelse mellom UNEP,UNDP, de internasjonale finansieringsinstitu-sjonene og andre utviklingsaktører med hen-syn til global kapasitetsbygging innenformiljøområdet

• Bistå land i å gjennomføre internasjonale miljø-forpliktelser, og bruke det bilaterale samarbei-det til strategisk politisk dialog på helemiljøforvaltningens ansvarsfelt

• Bidra til samordnet implementering av nasjo-nale miljøhandlingsplaner og fattigdomsstrate-gier, og sektorintegrering av hensynet tilbiologisk mangfold på landnivå


• Utvikle miljøsamarbeidet med EECCA-landenegjennom UNECE og Environment for Europe-prosessen

• Utnytte de ulike organisasjoners komparativefortrinn og bruke samfinansiering som et aktu-elt virkemiddel.

2.6.1 Handlingsplanen for miljørettet

bistand

Regjeringens mål er at Norge skal bli ledende påmiljørettet bistand og har utarbeidet en handlings-plan for miljørettet utviklingssamarbeid, bådemulti- og bilateralt. Arbeidet med å følge opp ogkonkretisere innsatsen er i gang. Norsk innsats vilbåde omfatte spesifikke tiltak innen miljø- og res-sursforvaltning og bidra til at miljøhensyn er enintegrert del av det generelle norske utviklings-samarbeidet. Handlingsplanen understrekerbetydningen av kompetansebygging på lokalt ogsentralt nivå, utvikling av miljøstyresett og syste-matisk bruk av miljøvurderinger som virkemidlerfor sektorintegrering av miljø og økosystembasertforvaltning av naturressursene.

2.6.2 Tematiske innsatsområder

i miljøbistanden

Norge ønsker å prioritere områder som bærekraf-tig forvaltning av biologisk mangfold og naturres-surser, forvaltning av vannressurser, vann og sani-tær, klimaendringer og tilgang til ren energi, ogmiljøgifter. Arbeid med bruk og bevaring av natur-ressurser og biologisk mangfold vil være hovedpri-oritet i norsk miljøbistand. Utgangspunktet for inn-satsen vil være nasjonale strategier og handlings-planer for biologisk mangfold. Innsatsen skal bidratil at lokalbefolkning inkludert urfolksgrupper, sik-res tilgang og rettigheter til jord, skog, vilt og fisk,samt en rettferdig fordeling av inntektene fra brukav genetiske ressurser. Norge vil bidra til mereffektiv bruk av vann, spesielt i landbruket, ogbidra til økt fokus på sanitær og hygiene, samtreduksjon av forurensning av vannressurser. Utar-beiding og gjennomføring av integrerte vannres-sursplaner vil stå sentralt i arbeidet.

Energi er en forutsetning for sosial og økono-misk utvikling. Det vil derfor legges til rette for økttilgang til stabile miljøvennlige energitjenester,gjennom enkle og desentraliserte løsninger til enoverkommelig pris. Redusert bruk av fossilebrensler og økt tilgang på ren, fornybar energi kanbåde bremse klimaendringene, gi fattige tilgang påenergi og minske helseskadene fra dagens energi-bruk. Dette krever innsats på mange felt utover det

som tradisjonelt oppfattes som energisektoren.Når klimaendringer er en realitet er det også nød-vendig med klimatilpasningsstrategier. Avbøtendetiltak og tilpasningsstrategier er særlig viktig for åhåndtere forørkning og sikre bærekraftig areal- ogvannforvaltning.

Spredningen av miljøgifter er et voksende pro-blem i utviklingsland, ikke minst knyttet til raskurbanisering. Norge vil derfor bidra til å bygge oppkompetanse på kjemikalieområdet. Norsk innsatsrettes mot utvikling av nasjonalt regelverk ogeffektive kontrollmekanismer. Det skal gis støttetil reduksjonstiltak i sektorer som bruker og slip-per ut miljøgifter med store negative effekter, og tilopprydding i helse- og miljøskadelige virksomhe-ter.

2.6.3 Samarbeidspartnere

Det endelige målet med Norges innsats er at utvi-klingslandene selv skal ha kapasitet og kompe-tanse til å ivareta sine rettigheter til et rent miljø,og en bærekraftig forvaltning av sine naturressur-ser. For at dette målet skal nås, må alle deler avsamfunnet delta – det offentlige, næringslivet, fors-kningsmiljøer og frivillige organisasjoner. Frivil-lige organisasjoner har en viktig pådriverrolle,opplysnings- og kontrollfunksjon overfor befolk-ning og myndigheter i både giver- og mottaker-land. Norske og internasjonale frivillige organisa-sjoner kan stå for gjennomføring av konkrete pro-sjekter som bygger kompetanse om miljøspørsmålog rettigheter i sivilt samfunn og prøver ut nye til-nærminger til miljø- og naturressursforvaltning.Norge vil bidra til at utdannings- og forskningsin-stitusjonene i samarbeidslandene integreres bedrei det globale kunnskapsnettverket, samt trekke innnorske forsknings- og kompetansemiljøer for åfremme kapasitetsbygging og deling av kunnskapog kompetanse. Norge vil etterspørre en sterkeremiljødimensjon i næringsutvikling, inkludert land-bruket, og bidra til at utviklingsland i større gradselv blir i stand til å sette og å håndheve miljøstan-darder knyttet til investeringer, næringsutviklingog handel. Regjeringen vil bidra til økt satsing påmiljørettet næringsvirksomhet og legge vekt påhensynet til bærekraftig produksjon for norskestøtteordninger til næringsutvikling i sør.

2.6.4 Multilaterale kanaler

Målene i handlingsplanen for miljørettet utvi-klingssamarbeid kan ikke realiseres uten at multi-laterale kanaler tas i bruk. En betydelig del av bud-sjettøkningen til miljø er foreslått kanalisert gjen-


nom FN-systemet (UNEP, UN-HABITAT, UNDP,FAO, UNICEF osv.), internasjonale finansinstitu-sjoner (Verdensbanken, Asia- og Afrika-banken ogden Inter-amerikanske utviklingsbanken), og gjen-nom samfinansiering med GEF. Her vil samarbei-det være basert på det enkelte lands fattigdoms-strategier og andre nasjonale plandokumenter. Deter en særlig utfordring å få til koordinering innenrammen av utviklingslandenes planer for fattig-domsreduksjon (PRSP).

Bilaterale, multilaterale, statlige, mellomstat-lige og frivillige bistandsaktører «møtes» i realite-ten i det enkelte mottakerland. FNs reformpanelfor utvikling, nødhjelp og miljø har pekt på behovetfor bedre koordinering, effektivitet og sammen-heng slik at FN kan «levere sammen som én» pålandnivå. Det blir en viktig oppgave for Norge åfølge opp disse utfordringene i FN, i første omgangforslaget om «ett FN» i åtte pilotland.

UNDP har en sentral og overordnet rolle nårdet gjelder å bygge kapasitet og kompetanse pålandnivå og koordinere FNs innsats til oppfølgingav tusenårsmålene. UNDP vil fortsatt være sentralnår det gjelder å støtte gjennomføringen i utvi-klingslandene av målsettinger under miljøvernav-talene og styrke miljøarbeidet. Det er viktig atUNEP – med sitt mandat til å bidra til at nasjonalemyndigheter løser sine miljøutfordringer, trekkesinn i det UNDP-ledede arbeidet på landnivå.

Gjennom en egen ramme- og programavtalemed UNEP har Norge gitt direkte støtte til enrekke enkeltprosjekter rettet mot utviklingsland påmiljøområdet. I den nye avtalen fra 2006 leggesstøtten på et mer overordnet strategisk nivå, i trådmed norske miljø- og utviklingspolitiske priorite-ringer.

Norge deltar i FNs kommisjon for bærekraftigutvikling (CSD). CSD skal i 2007 gi politiske anbe-falinger om hva som må gjøres for å nå internasjo-nale mål på områdene energi, klimaendringer, luft-forurensning og bærekraftig næringsutvikling.Arbeidet med økt kapasitet og tilgang på teknologiinnen fornybar energi i utviklingsland støttes ogsågjennom blant annet Verdensbanken og UNDP.Dette arbeidet vil fortsette. Vannområdet, somCSD tok opp i 2003–2004, vil fortsatt være en prio-ritet gjennom økt satsing innenfor vannressursfor-valtning og støtte til tiltak for bedre tilgjengelighettil rent drikkevann og sanitære tjenester. SentraleFN- partnere i denne sammenheng vil bl.a. væreUN-HABITAT, UNICEF og UNDP. I 2008–2009 vilCSD ha fokus på land og landbruk, tørke og forørk-ning. GEO er et annet initiativ der kapasitetsbyg-ging i utviklingsland er viktig, jf. boks. 2.5.

Verdensbanken og de regionale bankene erviktige aktører på miljøområdet med sin kompe-tanse og betydelige ressurser. Norge støtter bl.a etfond for miljø og sosial utvikling som forvaltes avVerdensbanken i samråd med Norge og Finland.Aktivitetene omfatter prosjekter på landsbygdasom kopler fattigdomsbekjempelse med bærekraf-tig forvaltning av naturressurser, og tiltak for åredusere forurensning, særlig i byområder.

2.6.5 Bilateralt miljøsamarbeid

I tråd med intensjonene i miljøhandlingsplanenlegges det opp til forsterket innsats på miljøområ-det i Afrika, Asia og Latin-Amerika, samt noenOSSE-land. Norge har særskilte avtaler om miljø-samarbeid med Sør-Afrika, Kina og Indonesia (seboks 2.6). Miljø vil fortsette å stå sentralt i utvi-klingssamarbeidet med land i Mellom-Amerika.Også innenfor en ny satsing på økt samarbeid medland i Sør-Amerika, vil miljø stå sentralt. Detteomfatter Peru og Bolivia, samt en utvidet satsingpå rettighetsbasert ressursforvaltning i Amazonas.Det er også under etablering en miljøarbeids-gruppe under den norsk-indiske samarbeidskom-misjonen. Dette er land og regioner med storbetydning for den globale miljøtilstanden. De erogså viktige regionale aktører og har sentrale rol-

Boks 2.5 GEO bidrar til kapasitetsbygging gjennom deling av informasjon

Norge deltar også i Group on Earth Obser-vations (GEO), som er en stor internasjonalsatsing der teknologioverføring og kapasi-tetsbygging i utviklingslandene er sentraleelementer. Resultatet av satsingen vil bli etglobalt nettverk for å gjøre viktige data ommiljø, ressurser og sikkerhet tilgjengelig foralle fram mot 2015. Disse dataene vil ha storbetydning for å håndtere viktige spørsmålknyttet til blant annet matforsyning, vann-forsyning, helse, biologisk mangfold, avsko-ging, klima og katastrofer. I dag deltar nær-mere 70 land og alle store internasjonaleorganisasjoner på miljø, helse og sikkerhet idette samarbeidet. Norge samordner sindeltakelse med de europeiske landene gjen-nom Global Monitoring for Environmentand Security (GMES), som finansieres avEU-kommisjonen og den europeiske rom-organsiasjonen (ESA).


ler i forhandlingene om internasjonale miljøavtaler.Bilateralt samarbeid med land med stor betydningfor den globale miljøtilstanden er dermed et viktiggrunnlag for strategisk politisk dialog om interna-sjonale miljøspørsmål. Norge har også større bila-terale miljøprogrammer i Tanzania og Zambia.

Norge deltar også i «Miljø for Europa-proses-sen» under FNs økonomiske kommisjon forEuropa, ECE. Dette omfatter bilateralt samarbeidmed EECCA-landene (de tidligere sovjetrepublik-kene) og på Balkan. Miljø er et av de prioriterteområdene for prosjektsamarbeid med Moldova,Ukraina og land i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia. Deviktigste temaene for samarbeid er energiøkono-misering og renere industriproduksjon, samt for-valtning av vannressurser.

For land på Balkan som har EU-medlemskapsom siktemål, er det en stor utfordring å skulle leveopp til europeiske miljøstandarder. Nødvendigeinstitusjoner og regelverk må bygges opp og nød-vendige miljøinvesteringer må gjennomføres.Norge har bidratt til kompetanseoverføring pådisse områdene.

2.7 Miljø og internasjonal handel,

investeringer og næringsliv

Regjeringen vil:

• At handelssystemet bidrar til å fremme bære-kraftig utvikling, og at miljøhensyn ivaretas påalle relevante områder i WTO. Regjeringen ar-

beider for at handelsregelverket og multilatera-le miljøavtaler skal sikres likeverdighet, virkegjensidig støttende og sammen bidra til bære-kraftig utvikling.

• Liberalisere handelen med miljøvennlige pro-dukter og teknologier.

• Utforme nye handelsforpliktelser slik at de tarhensyn til behovet for et godt nasjonalt styre-sett og handlingsrom som forutsetninger foren effektiv miljøpolitikk. Nye handelsforpliktel-ser og ytterligere liberalisering må ikkesvekke det nasjonale handlingsrommet for vir-kemidler i miljøpolitikken.

• Balansere hensynet til handel i frihandelsavta-ler med andre samfunnshensyn og utvikleavtalene som et positivt bidrag til bærekraftigproduksjon og forbruk i utviklingsland.

• Få fram mer kunnskap om miljøkonsekvenserav handelsliberalisering og Norges handelsfor-pliktelser.

• Støtte opp om initiativ for bruk av miljøkrite-rier ved internasjonale investeringer ogfremme miljøvennlige investeringer.

• Bidra til en mer nyansert og balansert rettsut-vikling i bilaterale investeringsbeskyttelsesav-taler (BITs).

• Forvente at norske virksomheter følgersamme sosiale, miljømessige og etiske stan-darder i utviklingsland som i Norge.

• Arbeide for operasjonelle, globalt praktiserte,retningslinjer for CSR.

Boks 2.6 Miljøsamarbeid med Indonesia, Kina og Sør-Afrika

Norge legger vekt på miljøsamarbeid medland som har stor innflytelse på global miljøtil-stand, og viktige aktører i internasjonalt miljø-samarbeid. Særlig gjelder dette land medstore utslipp av klimagasser, stort biologiskmangfold, bruk og utslipp av miljøgifter. Sam-arbeidet med Kina, Indonesia og Sør-Afrika eromfattet av egne bilaterale miljøavtaler.

Miljøsamarbeidet med Kina omfatter klimaog energi, biologisk mangfold, forurensings-kontroll, vann og sanitær. Framover vil klimaog energi være sentralt i samarbeidet medKina og også i kommende miljøsamarbeidmed India.

I Indonesia vil Norge støtte tiltak mot ulov-lig hogst og tiltak for lokal skogforvaltning, itillegg til samarbeid på fiskerisektoren. En

avtale om samarbeid om energi- og klima-spørsmål er nylig inngått. I tillegg kan det bliaktuelt å samarbeide om mer effektiv iverkset-ting av Konvensjonen for biologisk mangfold.I Sør-Afrika prioriteres forurensningskon-troll, vern av biologisk mangfold og godt sty-resett.

Norsk innsats er rettet mot områder hvorNorge har kompetanse som etterspørres avsamarbeidslandene. Videre er det viktig åutnytte miljøsamarbeidet til politisk dialog ogstrategisk samarbeid i forhold til internasjo-nale miljøfora. Styrking av miljøforvaltningenskompetanse og kapasitet til å iverksette miljø-forpliktelser er et viktig anliggende i alt bilate-ralt miljøsamarbeid.


2.7.1 Internasjonalt handelsregelverk

Regjeringen vil arbeide for å fremme et internasjo-nalt handelsregime hvor hensyn til miljø, fagligeog sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling ifattige land skal tillegges avgjørende vekt.

Regjeringen arbeider for en god miljøprofilunder den pågående forhandlingsrunden underDoha-mandatet i WTO. Dette er i tråd med regje-ringens politiske mål om at handelsliberaliseringbare skal skje innenfor en ramme der det tas hen-syn til fordeling, grunnleggende sosiale standar-der, miljø og nasjonal matsikkerhet. Miljøhensynskal vurderes på alle relevante forhandlingsområ-der. Norge vil arbeide for et resultat som sikrer athandels- og miljøregelverkene er likeverdige ogvirker gjensidig støttende og for et utfall for øvrigsom ikke innsvnevrer det handlingsrommet nasjo-nale myndigheter i dag har for miljøtiltak. Desamme overordnete hensyn blir lagt til grunn iNorges forhandlinger om frihandelsavtaler medtredjeland. Regjeringen arbeider også aktivt innen-for WTO for redusert toll på handel med miljø-vennlige varer og tjenester.

Norge går inn for at forhandlingene i WTO omsubsidier til fiskerinæringen skal resultere i forbudmot subsidier til fiskeflåten, noe som bidrar tiloverkapasitet i og overbeskatning av verdens fiske-rier. Fra norsk side fokuseres i denne omgang spe-sielt på overfiske på uregulerte fiskebestander iåpne hav, og dermed først og fremst på støtte tilbygging, modernisering og vedlikehold av storehavgående fartøy.

I TRIPs-rådet under WTO drøftes forholdetmellom Biodiversitetskonvensjonen (CBD) ogTRIPs-avtalens bestemmelser om handelsrelatertesider ved immaterielle rettigheter. En rekke utvi-klingsland fra ulike regioner har foreslått å endreTRIPs-avtalen for å gjøre den mer i samsvar medmålene i Biodiversitetskonvensjonen om bevaringav biomangfold, bærekraftig bruk og deling av for-delene ved bruk av genressurser. Regjeringen vilstøtte utviklingslands krav om reforhandling avTRIPS. I tråd med dette har Norge i TRIPs-rådettatt til orde for en ny, obligatorisk bestemmelse omat opprinnelsen til genressurser skal oppgis når detsøkes patentbeskyttelse. Dette vil gjøre detenklere å påse at CBDs bestemmelser er fulgt hosde som har brukt genressurser i utvikling av nyeprodukter. Forslaget har vakt positive reaksjoner,særlig fra utviklingsland.

Regjeringen mener at de samme grunnleg-gende hensyn også er viktige premisser for Nor-ges forhandlinger om bilaterale handelsavtaler oghandelsavtaler mellom EFTA og tredjeland. Han-

delsavtalene skal bidra til økt handel og verdiska-ping i begge land. Regjeringen ønsker å bidra tilmiljøforbedring og økt miljøeffektivitet i produk-sjon og forbruk. Dette kan gjøres ved å utnyttemulighetene for å fremme økt handel med miljø-vennlige produkter og tjenester og ved andre han-delsrelaterte miljøtiltak. På bakgrunn av Indias ogKinas raske økonomiske vekst og globale miljø-messige betydning, vil Regjeringen vurdere mulig-hetene for dette i eventuelle framtidige forhandlin-ger med disse landene.

2.7.2 Miljøhensyn ved investeringer

Regjeringen vil øke innsatsen for å fremme ansvar-lige investeringer med spesielt fokus på norskeutenlandsinvesteringer og internasjonalt arbeid fordette. Målet er å fremme økt ivaretakelse av miljø-hensyn og forsvarlig miljøstandard. Regjeringenvil blant annet søke å fremme økt bruk av interna-sjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer,blant annet FNs prinsipper for ansvarlige investe-ringer. Regjeringen legger også vekt på størreåpenhet om investeringer og pengestrømmer for åsikre grunnleggende samfunnshensyn. Norge harpåtatt seg å være vertskap for det internasjonalesekretariatet til Extractive Industries Transpa-rency Initiative (EITI). Regjeringen har også opp-rettet et eget antikorrupsjonsprosjekt.

Regjeringen er i gang med et arbeid for åutrede hvor langt Norge er villig til å gå, hvordanen skal avveie kryssende hensyn og hvilke vilkårsom må være til stede dersom det skal være aktueltå inngå investeringsbeskyttelsesavtaler på Norgesvegne. Regjeringen vil på egnet måte komme til-bake til Stortinget om dette.

2.7.3 Bedrifters samfunnsansvar («Corporate

Social Responsibility» – CSR)

Regjeringen vil styrke arbeide med å fremme sam-funnsansvar i næringslivet. Det er samtidig viktig åunderstreke at en styrket politikk for bedrifterssamfunnsansvar er et supplement til, og ikkeerstatning for regelverk eller andre virkemidler framyndighetenes side.

Regjeringen venter at norske bedrifter følgersamme sosiale, miljømessige og etiske standarderi utviklingsland som i Norge. Regjeringen vil sam-arbeide med norske bedrifter og organisasjonerom intensivert innsats for å fremme bedriftenessamfunnsansvar og grunnleggende miljø- ogarbeidsstandarder i utviklingsland.

Regjeringen slutter opp om internasjonale initi-ativer for å konkretisere, veilede og synliggjøre


samfunnsansvar, slik som de 10 prinsippene i FNsGlobal Compact, OECDs retningslinjer for multi-nasjonale selskaper og arbeidet i ISO med å utvikleen standard for organisasjoners samfunnsansvar(ISO 26000). Statens Pensjonsfond Utland har lagttil grunn etiske retningslinjer for sin investerings-praksis og er en støttespiller i utbredelse og utvik-ling av FNs prinsipper for ansvarlige investeringer(UN PRI), et initiativ igangsatt av FNs miljøpro-gram (UNEPs Finance Initiative).

Regjeringen ser på samfunnsansvar som enintegrert del av prinsippene for god eierstyring ogselskapsledelse. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Etaktivt og langsiktig eierskap slår fast at regjeringenforventer at alle selskaper tar samfunnsansvar, uav-hengig om de er eid av private eller offentlige aktø-

rer. Regjeringen forventer at alle selskaper medstatlige eierandeler utformer et verdigrunnlag oget sett med etiske retningslinjer. Selskapene skalogså ha en åpen dialog med omverdenen om sam-funns- og miljøspørsmål. Større selskaper medinternasjonal virksomhet bør vurdere å benytterapporteringsnormen fra Global Reporting Initia-tive.

Regjeringen har utviklet et nettsted (påwww.regjeringen.no) som samler informasjon forde bedrifter som ønsker å ta økt egenansvar formiljø, jf. boks 2.8.

Boks 2.7 Internasjonale retningslinjer for samfunnsansvar i næringslivet (CSR)

OECDs retningslinjer for multinasjonale selska-per er anbefalinger fra regjeringer til flernasjo-nale selskaper som driver virksomhet i ellerfra tilsluttede land. De nedfeller frivillige prin-sipper og standarder for ansvarlig forretnings-førsel på mange ulike områder, i samsvar medgjeldende lover. OECDs retningslinjer er deteneste multilateralt anerkjente og detaljerteregelverket som regjeringer er forpliktet til åfremme. Retningslinjene tar sikte på å fremmemultinasjonale selskapers positive bidrag tiløkonomisk, miljømessig og sosial framgang.Utenriksdepartementet ivaretar en kontakt-punktfunksjon som behandler klager på sel-skapenes brudd med retningslinjene.

FNs Global Compact er en nettverksorgani-sasjon igangsatt av FNs tidligere Generalse-kretær Kofi Annan og lansert under WorldEconomic Forum i Davos, 1999. Initiativetskal tiltrekke seg næringslivet til å støtte ogfremme unverselle mål nedfelt i FN. Medlem-skap forutsetter oppslutning, gjennomføringog rapportering om selskapets fremgang iarbeidet med å integrere 10 prinsipper somoppfordrer til og viser hvordan selskaper skalta hensyn til arbeidstakerrettigheter, menneske-rettigheter, beskytte miljøet og bekjempe korrup-sjon. Et dusin norske selskaper er medlem-mer. Initiativet ledes fra Generalsekretærenskontor i New York.

Prinsipper for ansvarlig investeringsvirksomheter utarbeidet av en internasjonal gruppe avstørre institusjonelle investorer, etter et initia-tiv fra FN. Prinsippene omhandler hvordanforvaltning av kapital bør forholde seg til ulikesamfunnsmessige hensyn. I dokumentet leg-ger investorene til grunn at miljø, sosiale for-hold og selskapsstyring kan innvirke på forvalt-ningsresultatet for investeringsporteføljer.Investorene vil derfor ta inn disse temaene ianalyse og beslutningstagning. Videre vilinvestorene arbeide for åpenhet, opptre somaktive eiere og samarbeide. Investorgruppenoppfordrer andre eiere til å slutte seg til initia-tivet. Norges Bank har vært sentral i arbeidetmed å etablere prinsippene.

Global reporting initiative (GRI) er et nett-verk for bedrifter, organisasjoner som blantannet har utviklet en felles mal for rapporte-ring som kan systematisere dokumentasjonfra bedrifter, heve kvaliteten og gjøre den let-tere sammenlignbar. Rapportering etter GRIsretningslinjer oppfyller rapporteringskravenei Global Compact, og GRI samarbeider nærtmed andre initiativer og FNs miljøprogram.


Boks 2.8 Nettportal for bedrifters miljøansvar

Regjeringen etablerte i mars 2007 en nett-portal for «miljødelen» av bedrifters sam-funnsansvar, på regjeringens nettsted(www.regjeringen.no). Portalen inneholderen oversikt over internasjonale utfordringerog regelverk, tiltak som kan styrke bedrifte-nes miljøprofil, og henvisninger til andrerelevante nettsteder.

Nettportalen legger vekt på å gjennomgånæringslivets og myndighetenes roller ogmuligheter, både som motivatorer, leveran-dører av varer og tjenester og som kunder.Både frivillige ordninger, internasjonalpraksis og anbefalinger samt oppgaver sompålegges av norsk lov, er oppsummert. Stan-dardiserings-, rapporterings- og merkeord-ninger for kvalitetskontroll og styringpresenteres sammen med nasjonale oginternasjonale organisasjoner som særlighar arbeidet med bedrifters samfunnsan-svar.

Portalen gir også en rekke eksempler påhva bedrifter kan gjøre og har gjort.


3 Miljø og verdiskaping

3.1 Innledning

Det er store uutnyttete muligheter for økt verdi-skaping knyttet til en aktiv og framtidsrettet miljø-politikk. Økt innsats for utvikling av miljøteknologiog større kreativitet rundt forvaltningen av natur-og kulturverdier er eksempler på dette. En god oglangsiktig forvaltning av naturmiljøet og kultur-minneverdiene kan gå hånd i hånd med verdiska-ping, sysselsetting og økonomisk utvikling. Dettekrever samarbeid om felles mål og tiltak basert påkunnskap om miljøverdier og lokalsamfunnenesbehov. Norsk økonomi har gjennom historien værtbasert på en rik tilgang på naturressurser. Vann-kraft, fisk, skog, malm og i nyere tid olje har værtgrunnlag for viktig næringsvirksomhet. Vakre ogvarierte natur- og kulturlandskap har trukket turis-ter fra hele verden til Norge. Natur- og kulturarvener mange steder et viktig grunnlag for sysselset-ting og verdiskaping.

Økonomisk omstilling og strengere miljøkravgir nye utfordringer. Industri, landbruk, skipsfartog offshorenæring har omstilt seg i tråd med nyemiljøkrav og i mange tilfeller skapt nye produkter,arbeidsplasser og eksportmuligheter. Noen gan-ger kan det være behov for overgangsordningerfor å lette innføringen av strengere miljøkrav og forå dempe mulige kortsiktige problemer for berørtenæringsinteresser. Nye driftsformer og et endretbosettingsmønster gjør at tradisjonelle kulturland-skap og kulturmiljøer forandres. Hovedutfordrin-gen er å finne bruksmåter som både tar vare på ogsom skaper verdier.

3.2 Miljøteknologi – nye muligheter

for norsk næringsliv

Regjeringen vil:

• Oppfordre til at det inngås samarbeidsavtalermellom Norges forskningsråd, Innovasjon Nor-ge og Statens forurensningstilsyn.

• Vurdere å styrke Norges forskningsrådsarbeid for å fremme og profilere miljøteknologii prioriterte programmer.

• Vurdere å styrke Innovasjon Norges arbeid forå fremme og profilere miljøteknologi.

• Knytte FoU sammen med utviklingen av nasjo-nale og internasjonale regelverk og varslenorsk næringsliv tidlig om mulige endringer,slik at Norge kan ligge i front når regelverkiverksettes.

• Satse på å utvikle ny teknologi som kan redu-sere utslippene av klimagasser fra gasskraft-verk.

• Bidra til økt etterspørsel etter miljøteknologiblant annet ved å:– integrere miljøteknologi bedre i utviklings-

arbeid og eksportsatsinger– fokusere ytterligere på miljøbevisste offent-

lige innkjøp, jf. kap. 4 om miljø og forbruk– fremme forbrukerrettede tiltak som miljø-

merkeordninger og kunnskap om miljøbe-lastninger knyttet til forbruk, jf. kap. 4 ommiljø og forbruk.

• Videreutvikle arbeidet med å fremme miljøtek-nologi. Dette vil blant annet bli omtalt i denkommende stortingsmeldingen om innova-sjon.

3.2.1 Utfordringen

Etter EUs vide definisjon er miljøteknologi all tek-nologi som skaper verdier og velferd med redusertmiljøbelastning og omfatter både renseteknologi,forbedrede prosesser, administrative rutiner ogmer miljøvennlige produkter. Økt bruk av miljøtek-nologi er avgjørende for å løse sentrale miljø- ogressursproblemer i Norge og internasjonalt og forå nå målet om å frakoble den økonomisk vekstenfra miljøbelastning. Regjeringen ser utvikling avmiljøteknologi som viktig for å bidra til at utvi-klingslandenes behov for økonomisk vekst kandekkes uten tilsvarende økte belastninger på mil-jøet.

Verdensmarkedet for miljøteknologi er i raskvekst, og en bevisst satsing på dette området kan ginye markedsmuligheter og sysselsetting i Norge.Veksten i verdensmarkedet er bl.a. skapt av inter-nasjonale miljøavtaler og virkemidler. Et godteksempel er etterspørselen etter alternative ener-gikilder, som følge av utslippsforpliktelsene og defleksible mekanismene i Kyotoprotokollen. Kon-krete miljøkrav gjennom reguleringer og bruk av


grønne skatter er blant de viktigste redskap for åfremme utvikling og bruk av miljøteknologi. Andresentrale faktorer er forsknings- og næringspolitik-ken.

Regjeringen mener at Norge har gode forutset-ninger for å være et foregangsland for miljøtekno-logi dersom en betydelig, langsiktig og målrettetsatsing gjennomføres.

I dag kan satsingen på miljøteknologi oppfattessom lite koordinert og lite synlig. Sammenlignetmed våre nordiske naboland er Norges eksport avmiljøteknologi relativt liten, jf. figur 3.1.

Land som i dag ligger i front, eksempelvis Dan-mark og Japan, kjennetegnes ved at de prioritererutvikling av miljøteknologi, rammevilkår som larny teknologi konkurrere med gammel, og offent-lige midler til utvikling og markedsføring av tekno-logi.

I EU er miljøteknologi et viktig satsingsom-råde. Som ledd i den såkalte Lisboa-strategien lan-serte EU i 2004 en handlingsplan for miljøtekno-logi (Environmental Technologies Action Plan forthe European Union), ETAP. Handlingsplanen harsom mål å fremme fortsatt økonomisk vekst medfærrest mulig uheldige miljøeffekter. Dette harblant annet ført til at miljøteknologi prioriteres iutformingen av EUs syvende rammeprogram, inn-ovasjonsprogrammet (CIP) og LIFE-programmet(nano- og bioteknologi).

Norge har mange sterke forskningsmiljøer ogleverandørindustri som kan ligge i front. Norskebedrifter har de siste årene særlig markert seginnenfor miljøteknologi til skipsfart og olje- oggassvirksomheten, jf. boks 3.1. En del bedrifter har

også markert seg med produkter knyttet til forny-bar energi, avfall, vann og avløp, avgassrensing,informasjons- og overvåkingsteknologi og miljø-produkter til bygg.

Miljøverndepartementet har tatt initiativ tilopprettelsen av et Forum for miljøvennlig skips-fart. Forumet skal bli en felles arena for diskusjonom utvikling og gjennomføring av internasjonalt

Figur 3.1 Eksport av miljøteknologi fra de nor-diske landene.Kilde: Entech, Sverige.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Danmark Sverige Finland Norge

mrd. kr/år

Boks 3.1 Norsk miljøteknologi – bakgrunn og eksempler

De store reduksjonene i utslipp av lokale oggrenseoverskridende vannog luftforurens-ninger på 1970- og 1980-tallet ble løst ved aten for eksempel i treforedlingsindustrien,ferrosilisium- og aluminiumsindustrieneutviklet og tok i bruk ny teknologi og nyeprosesser og utviklet nye produkter. Utslip-pene til luft og vann ble kraftig redusert ogreststoffer gjort om til salgbare produktereller utnyttet til energiformål. Norske kravtil avløpsrensing har fått fram selskaper ogteknologier med betydelige internasjonalemarkeder. Norsk satsing på resirkuleringog gjenvinning har gitt internasjonalt kon-kurransedyktige bedrifter og teknologierogså på dette området. Krav om rensing avprodusert vann på oljeplattformene, om ren-sing av ballastvann og om tinnfrie bunnstof-fer i skipsfarten har skapt internasjonalemarkeder for renseteknologier og produk-ter.

Norsk kompetanse har de senere år skaptet lite industrieventyr i produksjon av sili-sium til solceller. Også innen annen forny-bar energi og bruk av hydrogen ogbrenselceller er det lovende initiativer ogbetydelige satsinger, som ikke minst opp-muntres av Regjeringens økte satsing, blantannet gjennom Enova. Norsk offshorenæ-ring er teknologisk i front internasjonaltbåde på miljøområdet og når det gjelderutvinningsgrad og reduksjon i omfanget avfakling av assosiert naturgass. Takket væreinnsats både fra næringslivet og fra Regje-ringen er Norge i ferd med å bli et fore-gangsland innen fangst og lagring av CO2.Dette kan bli viktigere framover, etter hvertsom klimaspørsmålet blir mer og mer sen-tralt.


miljøregelverk på skipsfartens område gjennombruk av miljøvennlig teknologi. Målet er å styrkedialogen mellom myndighetene, næringen ogulike kompetansemiljøer for å fremme norsk mari-tim miljøteknologi og Norge som miljønasjon.

Norge et av få land som deponerer CO2 (Sleip-ner-feltet i Nordsjøen). Regjeringen legger opp tilat Norge fortsatt skal være ledende på dette områ-det. Gjennom økonomiske virkemidler og satsingpå ny teknologi vil regjeringen sørge for at nyekonsesjoner til gasskraftverk skal basere seg påCO2-håndtering. Samarbeidet mellom staten ogStatoil om å etablere verdens største fullskala CO2-renseanlegg ved kraftvarmeanlegget på Mongstadvil også kunne gjøre Norge til en pionér i utviklingav slik renseteknologi. CO2-håndteringen påMongstad vil sørge for betydelig reduksjon av kli-magassutslippene fra Norges største utslippskilde.Samarbeidet om CO2-håndtering mellom myndig-heter og industri er det første av sitt slag og eromfattet av betydelig interesse fra hele verden. Detskal etableres et teknologiselskap som skal eie ogdrive pilotanlegg for CO2-fangst, og det skal etable-res fullskala CO2-håndtering.

Prosjektet på Mongstad innebærer at manbeveger seg fra utredningsfasen til en reell byg-ging av anlegg for fangst av CO2. Anlegget vil i før-ste steg dimensjoneres slik at flere ulike teknologi-løsninger kan testes parallelt. Teknologiløsningerknyttet til utfordringer for andre framtidige gass-kraftverkprosjekter vil bli testet og kvalifisert. Pro-sjektet sikrer at teknologiutviklingen i Norge får enbred internasjonal anvendelse og ikke blir pro-sjekt-spesifikk eller særnorsk.

Den samlede kompetansen hos myndigheter,kunnskapsmiljøer, næringsliv og frivillige organi-sasjoner danner grunnlag for et styrket samarbeidmed andre land på miljøteknologiområdet.

3.2.2 Statens forurensningstilsyns

miljøteknologiprosjekt

I januar 2005 opprettet miljømyndighetene et treå-rig prosjekt hos SFT for utvikling og økt bruk avmiljøvennlig teknologi. SFT samarbeider med Inn-ovasjon Norge (IN) og Norges forskningsråd(NFR) om en strategi for å gjøre Norge til et fore-gangsland for miljøteknologi. NFR er med sinefinansieringsordninger en viktig premissleveran-dør for framtidens kompetanse. IN på sin side for-valter sentrale virkemidler for bedriftsutvikling oginternasjonalisering. Miljølovverket og miljøpoli-tiske virkemidler (SFT) er en viktig drivkraft forutvikling av markedet for miljøteknologi. Regjerin-gen oppfordrer til at det inngås samarbeidsavtaler

mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norgeog Statens forurensningstilsyn om miljøteknologi.

Det tas sikte på å legge fram en stortingsmel-ding om innovasjon for Stortinget i løpet av våren2008. Meldingen skal bidra til å fremme innovasjonfor å sikre framtidens næringsliv og arbeidsplas-ser. Regjeringen vil blant annet videreutvikle sat-singen på miljøteknologi i denne meldingen.

3.3 Natur- og kulturarven som

grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og verdiskaping

Regjeringen vil:

• At arbeidet med forvaltningsplaner for verne-områdene skal prioriteres, med sikte på øktbruk, uten at verneområdene svekkes.

• Videreføre verdiskapingsprogrammet på kul-turminneområdet.

Norsk natur framstår i mange sammenhenger somrelativt uberørt og lite kommersielt tilrettelagt.Denne kvaliteten ved Norge vil sannsynligvis blistadig viktigere i reiselivssammenheng. For åutvikle Norge som merkevare på dette grunnlag,må reiselivsnæringene ta hensyn til de miljøkra-vene som følger av våre nasjonale miljømål oginternasjonale forpliktelser.

Innenfor reiselivet er det behov for å:– Utvikle rammer for natur- og kulturarvbasert

miljøtilpasset reiseliv.– Utvikle kvalitetssikringsordninger.– Bygge opp kompetanse i reiselivet på kunn-

skap om og formidling av natur og kulturmiljøog lokal historie.

– Utvikle gode modeller og eksempler for plan-legging etter plan- og bygningsloven og sikreat disse blir tatt i bruk.

– Utvikle tverrsektorielt samarbeid for å ta varepå viktige fellesverdier – for eksempel mot-virke gjengroing og forfall i attraktive reiselivs-områder på bygdene (fellesarena reiseliv,landbruk, regional utvikling, miljøforvaltning).

Gjennom vernevedtak og forvaltningsplaner tar vivare på våre mest verdifulle natur- og kulturver-dier. For at generasjoner som kommer etter ossskal ha mulighet til å oppleve disse verdiene, mådet legges begrensninger på menneskelige inn-grep og aktivitet. Natur- og kulturarven er også endel av grunnlaget for reiseliv og turisme. Det erderfor viktig å forvalte verneverdiene slik at områ-dene fortsatt kan være attraktive for reiselivet,


samtidig som formålet med vernet ikke undergra-ves.

3.3.1 Handlingsplan for bærekraftig bruk,

forvaltning og skjøtsel av verneområder

Formålet med vern av natur i Norge er å sikrenaturkvalitetene i et område. For enkelte nasjonal-parker er også verdien for friluftslivet et formålmed vernet. Det forutsettes at økt bruk i verneom-rådene skjer innenfor rammen av verneformålet.

Regjeringen mener at vern av natur er en godinvestering også som potensial for verdiskaping.God forvaltning av verneområdene er en forutset-ning for at reiselivet og andre aktører skal kunne taut næringspotensialet knyttet til investeringerutenfor områdene, kombinert med bærekraftigaktivitet inne i områdene. Dette er også nødvendigfor å hindre at økt bruk av områdene skader de ver-diene som vernet skal sikre. For reiselivsaktøreneer det viktig med god standard og kvalitet på tilret-teleggingen for besøkende i verneområdene.

Regjeringen tar sikte på å utarbeide en hand-lingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjo-nalparker og andre verneområder.

Arbeidet med å utvikle nasjonalparkene somressurs for lokalsamfunnet og for lokal verdiska-

ping er påbegynt. En arbeidsgruppe med represen-tanter for de mest berørte forvaltningsinstitusjo-nene leverte i desember 2006 innspill til dettearbeidet. Arbeidsgruppen peker på en rekke tiltakog arbeidsmåter som vil styrke verneområdenesbetydning for lokal verdiskaping, blant annet eteget verdiskapingsprogram for verneområdene.Rapporten har vært på bred høring med hørings-frist 1. mars 2007. Regjeringen vil ta innspillenemed i det videre arbeidet med handlingsplanen.

3.3.2 Verdiskaping basert på kulturminner

Med utgangspunkt i kulturminner og kulturmil-jøer kan det skapes sosiale, kulturelle, miljømes-sige og økonomiske verdier. Eksempler viser atlokalsamfunn som tar i bruk kulturarven skaper enrekke positive muligheter for befolkningen. Kul-turarv kan være en konkurransefaktor ved etable-ring av virksomheter, ved valg av bosted og vedutvikling av produkter, for eksempel håndverk,klær, matvarer, kunst og reiseliv. De mulighetersom ligger i vern og bruk av kulturarven blir ikkegodt nok utnyttet i dag.

Det ble i 2006 satt i gang et verdiskapingspro-gram på kulturminneområdet. Programmet skalmedvirke til at kulturminner og kulturmiljøer tas ibruk i samfunnsutviklingen og at kulturarven blir

Figur 3.2 Pilgrimsleden inngår i verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet og markedsføres på linje med de andre store ledene i Europa..Kilde: Ragnhild Hoel © Riksantikvaren.


tatt vare på. Pilgrimsleden til Nidaros er et av pro-sjektene i programmet, og stadig flere menneskervandrer langs leden (se fig. 3.2). Programmet skalfå fram og spre kunnskap om kulturarven som res-surs, gode samarbeidsformer og avdekke flaske-halser. I 2007 har programmet en ramme på 18mill. kroner. Verdiskapingsprogrammet utløserårlig tilsvarende økonomisk innsats fra regionaleog lokale aktører. Programmet skal videreutviklesog styrkes og ha en økonomisk ramme som girmerkbare effekter. Første fase av programmet gårtil 2010. På bakgrunn av erfaringene skal fase toigangsettes.

Regjeringen vil at innsatsen i verdiskapingspro-grammet skal samvirke med annen statlig virke-middelbruk, blant annet knyttet til omstilling avnæringer, tiltak for sårbare kystsamfunn, fjellpoli-tikk, småsamfunnspolitikk, kulturbasert nærings-utvikling og utvikling av attraktive steder. Dette vilskje blant annet gjennom et samarbeid mellommyndighetene og Innovasjon Norge. Det skal leg-ges særlig vekt på å utvikle samarbeidet mednæringslivsaktører, for eksempel innenfor reiselivog eiendomsutvikling.

En forutsetning for verdiskaping og næringsut-vikling basert på natur- og kulturarven er at aktivi-teten ikke kommer i konflikt med de verdier somligger i denne arven.

3.3.3 Landbruksbasert næringsutvikling

med særlig miljørelevans

Landbruks- og matdepartementet har utarbeideten strategi for næringsutvikling 2007– 2009 Ta lan-det i bruk. Strategien legger vekt på levende bygdermed et livskraftig landbruk, samt økt produksjonav andre varer og tjenester med grunnlag i nærin-gens ressurser.

Reiseliv og opplevelser er en viktig del av stra-tegien. Organiserte opplevelser og betalte frilufts-livsopplevelser er et økende marked innenfor rei-selivet. Dette skal ikke gå på bekostning av alle-mannsretten, men etterkomme folks ønske om åoppleve noe ekstra.

Tilbud om overnatting og mat, særlig lokaltprodusert mat, er også en del av denne strategien,og det er en del av å utnytte inntektspotensialet frareiseliv og friluftsliv. De gode erfaringene på detteområdet må videreutvikles, blant annet gjennomsamarbeidet om lokal mat på Den norske turistfor-enings (DNTs) hytter.

Det opprettes fra og med 2007 et utviklingspro-gram for grønt reiseliv i Norge, finansiert overjordbruksavtalen. Utviklingsprogrammet vil rette

seg mot det bygdebaserte reiselivet og utviklingenav dette.

Bioenergi fra jordbruk og skogbruk er nå enviktig del av arbeidet med næringsutvikling i land-bruket. Økt bruk av bioenergi, og på sikt biodriv-stoff, representerer et stort verdiskapingspoten-sial i landbruket samtidig som det bidrar til energi-balansen og gir miljøgevinster bl. a. i forhold tilklimautslipp. Ut fra ressursbetraktninger er det etstort potensial for produksjon av bioenergi og bio-drivstoff basert på norsk skogsråstoff. Bioenergivil være et sentralt satsingsområde i årene somkommer. Uttaket av råvare til bioenergi vil skjeinnenfor prinsippene om bærekraftig skogbruk, jf.kap. 6.1.3.3. Dersom uttak av bioenergi aktualise-rer nye produksjonsmåter, utnyttingsformer ellerarealbruksendringer, må det gjennomføres natur-faglige konsekvensutredninger i samarbeid medmiljøvernmyndighetene. Regjeringens helhetligepolitikk for utnytting av potensialet for bioenergigenerelt og fra landbruket spesielt blir lagt fram iden kommende stortingsmelding om klimapolitik-ken. Generelt vil man i klimapolitikken prioriteretiltak som har positiv effekt både for å motvirke kli-maendringer og for bevaring av biologisk mang-fold og andre viktige miljøverdier.

3.4 Regionale/fylkeskommunale

initiativ for natur- og kulturbasert verdiskaping

Regjeringen vil:

• Støtte og oppmuntre arbeidet med «regional-parker», fylkesdelplaner og kystsoneplanermed vekt på lokal verdiskaping knyttet til naturog kultur.

På regionalt, ofte fylkeskommunalt nivå, arbeidesdet med prosjekter, fylkesdelplaner og ulike opp-legg for «regionalparker» som alle har verdiska-ping basert på natur- og kulturverdier som sentraleelementer.

I Nord-Gudbrandsdalen arbeides det med å fåen ny giv i landbruk og reiseliv med basis i nasjo-nalparkene og villreinen. Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal har tatt initiativ til å bli pilotregion iMD/KS-programmet Livskraftige kommuner(2006–2010). Initiativet knytter seg også til et pro-sjekt under Verdiskapingsprogrammet for kultur-minner.

Det har de siste årene blitt et sterkt fokus påhvordan nasjonalparker, og verneområder forøvrig, kan bidra til å styrke verdiskapingen iberørte kommuner og bygder. Flere kommuner


ønsker å kunne titulere seg «nasjonalpark-kom-mune». Direktoratet for naturforvaltning harunder utarbeidelse kriterier for bruk av dettebegrepet, som ble sendt på høring til blant annetalle kommuner med nasjonalparkareal. Det tassikte på å fastlegge kriteriene før sommeren. DNhar også sendt på høring kriterier for begrepet

«nasjonalpark-landsby», som eventuelt kan brukesom tettsteder som er omkranset av eller ligger inærheten av en nasjonalpark.»

I mange fjell- og kystområder er det utarbeidetfylkesdelplaner eller interkommunale planer medformål å få til bærekraftig utvikling med verdiska-ping basert på lokale natur- og kulturverdier, jf.

Figur 3.3 Fylkesdelplaner og interkommunale planer for fjell- og kystområder med tema miljø og verdi-skaping.Kilde: Miljøverndepartementet.

FDP Rondane – (2000, 2.gangs revisjon i oppstart)

FDP Dovrefjellområdet(2002, rev. pågår)

FDP Kulturminner forHedmarks framtid (2005)

Pilegrimsleden i N- og S-Trøndelag, Oppland (VP)

Prosjekt strandsoneMjøsa (pågår)

Regional natur- og kulturpark Valdres (VP)

Perler i Nordsjøløypa(VP)

Odda i Hordaland (VP)

VerdensarvparkNærøyfjorden (VP) ogRegionalpark Aurland

Prosjekt Nasjonalparkriket,Nord-Gudbrandsdal (VP)

ReiselivsstrekningenBud- Kristiansund (VP)

FDP i tilknytning tilverneplan for Lomsdal– Visten (pågår)

Prosjekt Den verdifullekystkulturen, Nordland(VP)

FDP Kystsonen Troms

FDP i tilknytning tilverneplan for Sjunkan –Misten (pågår)

Eksempler på regionaleplaner og prosjekter medtema miljø og verdiskaping.VP = pilotprosjekter iVerdiskapingsprogram påkulturminneområdet.FDP=fylkesdelplan.

FDP for kystsonen iRogaland, Preikestolområdet,Jærkysten m. fl.

Prosjekt Porto Franco,Kristiansand (VP)

FDP for kystsonenVestfold (rev.),FDP Kulturminner,prosjekt Hammerdalen,Larvik (VP)

Rammeprogram for marin verdiskaping Skagerrak-kysten (pågår)

FiskeværetHamningberg,Finnmark (VP)

Norsk tradisjonsfisk,Finnmark, Nordland, Møreog Romsdal, Rogaland,Hordaland (VP)


figur 3.3. I mange av disse planene er sikring avrandsoner mot verneområder og verdiskaping ogvern sentrale tema. Planene gir føringer for kom-munal planlegging knyttet til bl.a. hytter, reiselivog landbrukstilknyttet utvikling, og de gir grunn-lag for sektorsamarbeid og partnerskap. I planpro-sessene legges det vekt på at kommuner, fylkes-kommuner, statlige myndigheter og private samar-beider. Regjeringen har sluttet seg til at det skalutarbeides regionale planer for ni foreslåtte nasjo-nale villreinregioner. Dette er nærmere beskreveti kap. 5.

I Aurland, Valdres og for Telemarkskanalenarbeides det med etablering av såkalte regionalpar-

ker. En regionalpark har som formål å sette i gangog å organisere regional utvikling ved å ta vare påog utvikle natur, miljø, kultur og menneskelige res-surser i regionen. Parkene kan fungere som godesupplementer til de statlige virkemidlene for vern.

En rekke regionale initiativ foregår i nært sam-arbeid og partnerskap med statlige etater, program-mer og instanser. Her kan nevnes Verdiskapings-programmet for kulturminner, Riksantikvaren,MD/KS-programmet «Livskraftige kommuner»(2006–2010) og Statskog SF. Regjeringen vil støtteslike regionale initiativ gjennom bruk av eksiste-rende og eventuelle nye statlige virkemidler.


4 Miljø og forbruk

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om miljø- og ressursbelast-ningene fra forbruk og stimulere til bærekraf-tig forbruk.

• Medvirke til at det offentlige går foran somansvarlig forbruker og etterspør miljøvennligevarer og varer som er tilvirket med høye etiskeog sosiale standarder. Regjeringen vil derforlegge fram en handlingsplan for miljø- og sam-funnsansvar i offentlige anskaffelser, sominkluderer en egen miljøpolitikk for statligvirksomhet.

4.1 Utfordringen

Forbruket av varer og tjenester har økt jevnt iindustrilandene i mange tiår og øker nå også imange utviklingsland. Økende utslipp av klimagas-ser og miljøgifter og en stadig vekst i avfallsmeng-dene er en følge av denne utviklingen.

Produksjon og forbruk henger nært sammen.Framstilling av varer og tjenester har miljøkonse-kvenser helt fra uttak av råvarer, via produksjons-prosessen til distribusjon og bruk og helt til ende-stasjonen avfall. En stor del av vår forbruksøkninger basert på produkter som er produsert i landuten strenge miljøkrav. Regjeringen ønsker åfremme produksjon og forbruk av produkter og tje-nester med bedre miljøegenskaper i alle faser frauttak til avfall. Dette vil kreve virkemidler rettetmot både husholdninger, offentlige virksomheter,næringslivet og internasjonalt samarbeid. Regje-ringen er opptatt av at offentlige virksomheter gårforan som ansvarlige forbrukere. Forbruksrettedemiljøtiltak er viktige både fordi de kan være effek-tive for å nå miljømålene og de kan også påvirkeproduktutvikling og produksjonen i en miljøvenn-lig retning både i Norge og internasjonalt.

Regjeringen vil legge til rette for et bærekraftigforbruksmønster gjennom økonomiske virkemid-ler og reguleringer, og gjennom kunnskap og infor-masjon. Regjeringen har nylig lagt fram en stor-tingsmelding om helse og miljøfarlige kjemikaler 1

med flere tiltak rettet mot forbruk og forbruker-

produkter. Andre kapitler i denne stortingsmeldin-gen fremmer også tiltak som bidrar til et mer mil-jøvennlig forbruksmønster. Regjeringen har sommål at 15 prosent av matproduksjonen og matfor-bruket skal være økologisk i 2015. Barne- og like-stillingsdepartementet forbereder nå et forbruker-politisk handlingsprogram der miljø skal være etsentralt tema.

Regjeringen vil ha en aktiv rolle i internasjonaltsamarbeid i FN, OECD, EU og Nordisk minister-råd på områder som berører bærekraftig forbruk,herunder FNs oppfølging av Johannesburg i 2002om bærekraftig produksjon og forbruk og EUsarbeid med å fremme en handlingsplan for bære-kraftig produksjon og forbruk.

4.2 Økt kunnskap, informasjon og

engasjement som grunnlag for miljøvennlige valg

Regjeringen vil:

• Øke kunnskapen om miljø- og ressursbelast-ningen knyttet til forbruk og stimulere til bære-kraftig forbruk, herunder:– Gjennomføre en klimakampanje rettet mot

befolkningen, næringsliv og kommuner.– Øke kunnskapen om miljø- og ressursbe-

lastningen fra forbruk og utvikle indikato-rer for miljøvirkningene av de viktigsteforbruksgruppene.

– Bidra til at miljømerkeordninger som foreksempel Svanen og Blomsten får størreutbredelse og bidra til økt samarbeid mel-lom Svanen/EU-Blomsten, Ø-merket ogMax Havelaar, bl.a. for å gjøre dem bedrekjent i befolkningen.

– Forsterke arbeidet med kompetansebis-tand overfor høgskolene med lærerutdan-ning, for å høyne nivået på undervisningenom bærekraftig forbruk i skolen.

– Gjøre reglene i miljøinformasjonsloven ogproduktkontrolloven enda bedre kjent.

1 St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø – for-utsetninger for en tryggere fremtid.


Regjeringen ønsker å øke kunnskapen hos folkflest om miljøkonsekvensene av forbruk ogfremme informasjon som gjør det enklere å gjøremiljøvennlige valg i hverdagen. Disse tiltakene vilvære et viktig supplement til mer strukturelle til-tak, reguleringer og økonomiske virkemidler.

4.2.1 Klimakampanje

Lavutslippsutvalgets rapport «Et klimavennligNorge» peker på konkrete tiltak som Norge mågjennomføre for å redusere CO2-utslippene medminst to tredeler innen 2050. Et prioritert tiltak harvært å sette i verk en klimakampanje. Miljøvernde-partementet startet denne kampanjen i 2007 i sam-arbeid med en rekke aktører. Kampanjen skal retteseg mot folk flest, næringsliv, kommuner og offent-lige virksomheter. Den skal bidra til økt forståelse,engasjement og motivasjon til å være med og redu-sere klimautslippene og delta i et felles klimaløft.Kampanjen skal kople sammen ulike initiativ på kli-maområdet og være et samlingspunkt for klimain-formasjon og klimasatsing.

4.2.2 Økt kunnskap om forbrukets

miljøkonsekvenser i et vugge-til-vugge og globalt perseptiv

Det har de senere årene vært gjennomført mangeanalyser av miljøbelastninger av ulike typer for-bruk. Områdene som peker seg ut er særlig bygg/bolig, transport og mat. En ny studie utført av EUviser at over 70 prosent av miljøbelastningen frahusholdningene kommer fra disse områdene, nårhele verdikjeden fra ressursuttak til avfall regnesmed. Både internasjonalt og nasjonalt arbeides detmed å forbedre kunnskapen om miljø- og ressurs-konsekvensene av forbruk i globalt perspektiv.,Regjeringen mener det er viktig å utarbeide indika-torer og pedagogiske hjelpemidler som kan få framde komplekse sammenhengene mellom forbrukog miljø i et globalt perspektiv. For å belyse ogfølge med i utviklingen av miljø- og ressursbelast-ningen knyttet til forbruket i Norge, skal det utvi-kles statistikk, analyser og indikatorer for de for-bruksgruppene som i globalt perspektiv er mestmiljøbelastende. Slike indikatorer vil bl.a. kunne sepå energi- og arealbruken knyttet til dette. De kanøke allmennhetens forståelse og samtidig brukestil å følge med i og etterprøve politikken for et merbærekraftig forbruksmønster. Slike indikatorer måses i sammenheng med, og som et supplement tilindikatorsettet for bærekraftig utvikling.

EU har nylig vedtatt en strategi for bærekraftigbruk av naturressurser som også legger vekt påbehovet for å øke kunnskapen om produkter i etglobalt og vugge-til vugge-perspektiv, samt å utvi-kle miljø- og ressurseffektivitetsmål og -indikato-rer for EU. I strategien foreslås et eget datasenter iEU som skal følge opp dette. Norsk arbeid skalogså ses i nær sammenheng med internasjonaltarbeid på dette feltet, både i EU, i nordisk sammen-heng, i OECD og i FN-regi.

4.2.3 Fremme miljøinformasjon og

miljømerker

Globalisering av verdensøkonomien fører til størreutfordringer når det gjelder oversikt over og kon-troll med miljøkonsekvenser av produksjon og for-bruk. Uttak av tropisk tømmer er et godt eksempelpå dette. Alle lands myndigheter har ansvar her,men også næringslivet, gjennom miljørapporte-ring, leverandørutvikling og miljøledelse, miljøva-redeklarasjoner og miljømerkeordninger er av sen-tral betydning, jf. kap. 2.7.3 om bedrifters sam-funnsansvar. Dette bidrar til å fremme miljøtiltaklangs hele verdikjeden og kan således bidra til åredusere miljøbelastningen også utenfor Norgesgrenser.

Regjeringen ser på de frivillige, offisielle miljø-merkeordningene som viktige for å gi forbrukernemulighet til å velge de mest miljøvennlige produk-tene i et vugge-til-vugge-perspektiv. Det finnesflere ulike merkeordninger, fra de offisielle miljø-merkene Svanen og Blomsten, merket for økolo-gisk mat (Ø-merket), Energimerket, til ulike for-mer for kjemikaliemerking. Det finnes også privatemerkeordninger, som Max Havelaar.

Regjeringen vil arbeide for at flere produkt-grupper som medfører stor miljøbelastning blirmerket, slik at forbrukerne får bedre mulighet til åforeta miljøriktige valg. Regjeringen vil ta initiativoverfor miljømerket Svanen for å fremme dette.Regjeringen ser det også som viktig at flere kjen-ner til miljømerkene, hva merkene står for, oghvilke produktområder de dekker. Barne- og like-stillingsdepartementet, Miljøverndepartementetog Landbruks- og matdepartementet vil bidra tiløkt samarbeid mellom merkene Svanen, EU-blom-sten, Ø-merket og Max Havelaar, slik at ordnin-gene ses i sammenheng og kan styrke hverandre,blant annet i forbindelse med informasjonstiltak.

Arbeid knyttet til tropisk tømmer er for øvrigomtalt i kap. 6.2.3 om tropisk skog. Det vises ogsåtil evaluering av miljøinformasjonsloven i kap. 6.4.


4.2.4 Undervisning om bærekraftig forbruk

Forbrukerorganene i Norge har i lang tid tid prio-ritert bærekraftig forbruk som en del av undervis-ningen i skolen. I Kunnskapsløftet legges det spe-siell vekt på undervisning om bærekraftig utvik-ling, herunder bærekraftig forbruk. UNEPsundervisningshefte knyttet til bærekraftig utvik-ling «YouthXchange» er oversatt til norsk og bear-beidet for bruk i ungdomsskolen og videregåendeskole.

Temaet miljø og forbruk står også sentralt i EU-prosjektet Consumer Citizenship Network (CCN),der 125 europeiske forbruker- og utdanningsinsti-tusjoner fra 29 land deltar. Prosjektet hører underutdanningssektorens Erasmusprogram og ledesfra Høgskolen i Hedmark.

Barne- og likestillingsdepartementet vil for-sterke arbeidet med materialutvikling og kompe-tansebistand overfor høgskolene med lærerutdan-ning, for å høyne nivået på forbrukerundervisnin-gen knyttet til bærekraftig forbruk. Med den øktelokale pedagogiske handlefrihet som Kunnskaps-løftet legger opp til, blir det viktig å stille materialeog undervisningseksempler til disposisjon for denenkelte skole og lærer.

4.3 Miljø- og samfunnsansvar

i offentlige innkjøp

Regjeringen vil:

• Medvirke til at det offentlige går foran som an-svarlig forbruker og etterspør miljøvennlige va-rer og varer som er tilvirket med høye etiske ogsosiale standarder. Regjeringen legger derforfram en tre-årig handlingsplan for miljø- ogsamfunnsansvar i offentlige anskaffelser medfølgende hovedpunkter:– Utforme en egen miljøpolitikk for statlige

innkjøp. Det skal settes krav og målsetnin-ger til innkjøp av prioriterte produktgrup-per. Arbeidet med miljøledelsessystemerskal videreføres i staten og det skal arbei-des for at virksomheter med betydelige mil-jøutfordringer innfører tredjepartssertifi-serte miljøledelsessystemer. Regjeringenvil også bidra til bedre statistikk og rappor-tering om miljøeffektene av statlige innkjøp.

– Medvirke til at kommuner og fylkeskom-muner også har økt fokus på miljø- og sam-funnsansvar i egne innkjøp, bl.a. gjennomsamarbeid med Kommunenes sentralfor-brund.

– Bidra til økt kompetanse og veiledningknyttet til miljø- og samfunnsansvar ioffentlige innkjøp både i statlig og kommu-nal sektor.

– Fremme tiltak som stimulerer til innova-sjon av miljøteknologi, herunder stimuleretil bedre utnyttelse av Innovasjon Norgesordning for støtte til forsknings- og utvik-lingskontrakter mellom bedrifter og offent-lige kunder.

– Kartlegge hvilket handlingsrom som finnesfor å stille etiske og sosiale krav innenfordagens nasjonale og internasjonale reglerfor offentlige anskaffelser. Basert på dennekartleggingen, vil regjeringen videre fåutredet hvilke produktgrupper som bør pri-oirteres når det gjelder etiske og sosialekrav ved offentlige anskaffelser, og hvor-dan kriterier for etisk ansvar i offentligeanskaffelser kan utformes.

– Samarbeide nært med andre relevante landgjennom FN, EU og Nordisk ministerrådom miljø- og samfunnsansvar i offentligeanskaffelser.

4.3.1 Bakgrunn/status

Offentlig sektor – staten, fylkeskommunene ogkommunene – påvirker miljøet og sosiale forholdbåde i Norge og i utlandet som forbruker, som pro-dusent, som byggherre og som eiendomsforvalter.Vi påvirker gjennom blant annet kjøp av konkreteprodukter og tjenester, og på andre måter som foreksempel valg av transportløsninger, energibrukog hvordan vi bidrar til at det blir mindre avfall.Offentlig sektor kjøper årlig inn varer og tjenesterfor rundt 275 milliarder kroner. Staten alene kjøperfor ca. 100 milliarder kroner hvert år.

Offentlig sektor er dermed en betydelig kundepå markedet. Det er et stort potensial for redusertemiljøbelastninger ved innkjøp av varer og tjenester.Økt miljøbevissthet kan i mange tilfeller også med-føre kostnadsbesparelser. Når det stilles miljøkrite-rier i innkjøpsprosessen, vil miljøeffektive produk-ter og virksomheter lettere vinne fram i konkurran-sen på like vilkår. For næringslivet vil det betystørre markeder for miljøeffektive produkter ogteknologi, noe som kan fremme miljøteknologisom vekstnæring i norsk næringsliv, jf. kap. 3 ommiljø og verdiskaping.

I lov om offentlige anskaffelser er det stilt kravom at det ved planlegging av den enkelte anskaffelseskal tas hensyn til livssykluskostnader og miljø-messige konsekvenser av anskaffelsen (lovens § 6).Undersøkelser og erfaringer tyder på at det likevel


gjenstår betydelige utfordringer før miljøhensyn ergodt integrert i innkjøpsprosessen i offentlige virk-somheter.

Det er satt i gang flere tiltak som skal fremmemiljøhensyn ved innkjøp i offentlig sektor. Miljø-verndepartementet har nedsatt et treårig bredtsammensatt rådgivende Panel for miljøbevissteoffentlige innkjøp, med blant annet medlemmer frarelevante myndigheter, næringslivsorganisasjonerog offentlige innkjøpere. GRIP senter har etablertet kompetansesprogram for å motivere og gjøredet enklere for offentlige virksomheter å ta miljø-hensyn ved innkjøp. Prosjekt Grønn stat har hattsom mål å innføre miljøledelse i statlige virksom-heter, og innkjøp har vært et av satsingsområ-dene. Resultatene fra prosjektet Grønn stat ble eva-luert i sin helhet i 2006, og konklusjonene fra eva-lueringen ble presentert i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Panelet for miljøbevisste innkjøp har i løpet avhøsten 2006 gitt anbefalinger til Miljøverndeparte-mentet om tiltak for å styrke satsingen på miljøbe-visste offentlige innkjøp. Panelet peker særlig påbehov for klare styringssignaler fra regjeringen tilunderliggende virksomheter, gode systemer for åinvolvere kommunene i arbeidet, støttefunksjonerog kompetanseheving hos offentlige innkjøpere,bruk av miljøledelsessystemer, samt indikatorerog rapporteringssystemer. Panelet peker også påviktigheten av å framheve innovasjonsaspektet vedmiljøbevisste offentlige innkjøp. Det foreslås ogsåtiltak som kan bidra til innovasjon av miljøtekno-logi gjennom offentlige anskaffelser og forsknings-og utviklingskontrakter.

Etiske og sosiale hensyn er også viktig i forbin-delse med innkjøp av varer og tjenester. På detteområdet har vi ikke kommet langt nok. Regjerin-gen vil derfor ta et første skritt for å komme viderepå dette feltet.

4.3.2 Mål

Regjeringen mener at det offentlige skal gå foransom ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvenn-lige varer og varer som er tilvirket med høye etiskeog sosiale standarder. Det er et mål at miljøbelast-ningen knyttet til offentlige anskaffelser minime-res. I arbeidet knyttet til miljøansvar i offentligeinnkjøp vil Regjeringen ha et særlig fokus på tiltakrettet mot klima og energi, helse- og miljøfarligekjemikalier og biologisk mangfold. Avfallsforebyg-ging og effektiv ressursutnyttelse er en del avdette. Regjeringen legger vekt på at offentlig sek-tor gjennom sine innkjøp skal ta samfunnsansvarved å bidra til etisk forsvarlig produksjon, handel

og forbruk. Dette inkluderer det som også gjerneomtales som «rettferdig handel». Sentralt i dette vilvære å bidra til «åpenhet/sporbarhet i verdikje-den» slik at man kan få dokumnetert at produkteneer produsert på en etisk forsvarlig måte. Miljø- ogetiske/sosiale hensyn i offentlige anskaffelser skalbidra til en effektiv offentlig sektor og et konkur-ransedyktig næringsliv.

4.3.3 Miljøpolitikk for statlige innkjøp

Regjeringen ser det som viktig at statlige virksom-heter tar et særlig ansvar for å gå foran som ansvar-lig innkjøper og forbruker. Økt fokus og konkretekrav og mål i staten vil også være en motivasjon forresten av offentlig sektor. For å tydeliggjøre ambi-sjonsnivået vil Regjeringen utforme en miljøpoli-tikk for statlige innkjøp som blant annet inneholdermål og krav for innkjøp av særlig viktige produkt-grupper. Hovedtyngden av statlige virksomheterer kontorbedrifter, som i hovedsak kjøper inn kon-tormateriell og -maskiner, elektrisitet og oppvar-ming, rengjørings- og transporttjenester. Et min-dretall av statlige virksomheter leverer produkterog tjenester og er involvert i bl.a. byggog anleggs-virksomhet og er storkunde av transporttjenester,f.eks. Statsbygg og Statens vegvesen. Regjeringenhar for øvrig vedtatt egne retningslinjer for forvalt-ning av statens kulturhistoriske eiendommer.

Miljøvennlige løsninger, for eksempel energief-fektive løsninger, har ofte høyere anskaffelseskost-nader, men gir kostnadsbesparelser i drift. I stat-lige innkjøp skal det legges vekt på totalkostna-dene ved en anskaffelse helt fra investering, brukog til avfall/gjenvinning. Regjeringen vil arbeidefor å fjerne barrierer mot at livssykluskostnaderblir lagt til grunn ved anskaffelser og aktivt stimu-lere til at det legges vekt på totalkostnader.

Regjeringen vil gjøre målene og kravene i mil-jøpolitikken for statlige innkjøp gjeldende overforstatlige virksomheter f.o.m. 1. januar 2008.

4.3.4 Miljøledelse som grunnlag for

miljøbevisste innkjøp

Undersøkelser viser at offentlige innkjøpere opple-ver mangel på ledelsesstøtte, strategisk fokus ogvirksomhetspolicy som fremmer miljøhensyn somen av de viktigste barrierene for å ta miljøhensyn.Regjeringen ser på bruk av miljøledelsessystemersom et viktig grep for å fremme miljøhensyn vedoffentlige innkjøp, samt for å se tiltak knyttet til inn-kjøp som del av en helhetlig miljøpolitikk i virkom-heten.


Regjeringen satte i 2001 som mål at alle statligevirksomheter innen 2005 skulle innføre et enkeltsystem for miljøledelse, der innkjøp, avfall, energi-bruk og transport var prioriterte områder (Pro-sjekt Grønn stat). Evalueringen av Grønn stat viserat 50–60 prosent av de statlige virksomhetene harinnført et slikt system. Ca. 10–20 prosent har ikkestartet opp. De resterende er i gang med å innføremiljøledelse i virksomheten. Enkelte virksomheterhar også innført et tredjepartsertifisert system formiljøledelse, slik som Miljøfyrtårn eller ISO-14001(blant andre Miljøverndepartementet, Statsbyggog Universitetet for Miljø og Biovitenskap).

Regjeringen vil videreføre arbeidet med miljø-ledelse. Det vil bl.a. bli stilt konkrete krav til inn-kjøp som omtalt i forrige avsnitt. For virksomhetermed store miljøutfordringer vil Regjeringenarbeide for at det innføres tredjepartssertifisertesystemer som blant annet ISO 14001. Dette vilbidra til at virkomhetene arbeider systematisk medmiljøbelastningene i forhold til sin egenart og hvorpotensialet for reduserte miljøbelastninger erstørst. Miljøbelastninger som ikke fanges inn gjen-nom den statlige miljøpolitikken pga virksomhe-tens særegenhet vil fanges inn gjennom et slik mil-jøledelsessytem.

4.3.5 Statistikk og rapportering

Det er behov for bedre data og statistikk for miljø-belastningen fra statlig drift og innkjøp. Fornyings-og administrasjonsdepartementet tok i 2005 initia-tiv til et prosjekt, StatRes, som skal bedre kunnska-pen om statlig ressursbruk, aktivitet og resultater,herunder kvalitet og effektivitet i staten. Prosjektetgjennomføres av Statistisk sentralbyrå, og miljø ervalgt ut som et av fire pilotområder (StatRes-miljø).Målet med StatRes-miljø er å i løpet av 2007 utvikleforslag til statisitikk og indikatorer for avfallshånd-tering og forbruk av energi til oppvarming i staten.Regjeringen vil også bidra til utvikling av andrerelevante indikatorer som kan nyttes internt i denenkelte virksomhet, samt bidra til å måle resulta-tene av satsingen over tid.

4.3.6 Kommunal og fylkeskommunal sektor

Regjeringen har direkte styringsrett over statligevirkomheter, og vil derfor i første rekke legge vektpå krav og føringer overfor statlig sektor. Samtidiger det viktig at arbeid med miljøansvar også følgesopp i resten av det offentlige, dvs. i kommunal ogfylkeskommunal virksomhet. Regjeringen vil opp-fordre kommunal sektor til å følge opp tilsvarendetiltak som i staten, blant annet innføring av miljø-

ledelsesystemer og å stille miljøkrav ved innkjøp avmiljøbelastende produkter. Mange kommuner harallerede kommet langt i slikt arbeid. Regjeringenvil medvirke til at kommunal sektor legger vekt påmiljø i egne innkjøp, blant annet gjennom samar-beid med Kommunenes Sentralforbund og gjen-nom kompetansetiltak og veiledning.

4.3.7 Kompetansetiltak

Regjeringen vil bidra til å videreutvikle kompetan-setilbudet til offentlige innkjøpere, herunder sørgefor at det blir tilbudt veiledende produktkriterierog konkurransegrunnlag for viktige produktgrup-per, fremme utarbeidelse av verktøy, veiledning ogrådgivning. Regjeringen vil også bidra med å leggetil rette for at nødvendig kompetanse gjøres tilgjen-gelig for den enkelte innkjøper sentralt og regio-nalt, herunder bidra til å etablere nettverk mellominnkjøpere for å utnytte kompetansen bedre. Detvil bl.a. bli vurdert hvordan kompetansen knyttettil miljø- og samfunnsansvar kan integreres i øvrigekompetansetiltak i regi av Fornyings- og adminis-trasjonsdepartementet. Panelet for miljøbevissteoffentlige innkjøp har også pekt på behovet for åintegrere miljøaspektene i innkjøpsopplæringen(høyskoler og lignende), kurs/etterutdanningmedmer. Regjeringen vil også vurdere slike tiltak etternærmere råd fra panelet. Utvikling av kompetanseog veiledning vektlegges også i internasjonal sam-menheng. Regjeringen vil delta aktivt i arbeidetsom pågår i FN, EU og i regi av Nordisk Minister-råd og se dette i sammenheng med utvikling avkompetansetiltak nasjonalt.

4.3.8 Innovasjon av miljøteknologi gjennom

offentlige anskaffelser

Miljøbevisste offentlige innkjøp kan også bidra tilinnovasjon og nye muligheter for næringslivet. Tildette kreves det kompetente innkjøpere med godkjennskap til verktøy, innkjøpsteknikker og tekno-logimuligheter. Over statsbudsjettet bevilges det i2007 245 mill. kroner til forsknings- og utviklings-kontrakter. Midlene disponeres av InnovasjonNorge. Et av formålene med midlene er å stimuleretil forsknings- og utviklingssamarbeid mellom nor-ske leverandørbedrifter og offentlige kunder.Regjeringen vil fremme utnyttelse av forsknings-og utviklingskontrakter under Innovasjon Norgetil bl.a miljøteknologiutvikling. Regjeringen vilogså vurdere andre tiltak for å fremme miljøtekno-logi gjennom offentlige anskaffelser. Et prosjektsom nylig er igangsatt av Nordisk ministerråd vur-derer internasjonale og nasjonale erfaringer knyt-


tet til teknologidrivende anskaffelser i offentligsektor. Prosjektet vil på denne bakgrunn foreslå til-tak for å fremme innovasjon av miljøteknologi gjen-nom offentlige anskaffelser, herunder nordisksamarbeid på området.

4.3.9 Etisk ansvar

Produktenes verden er svært komplisert og uover-siktelig, og det er i praksis umulig for den enkelteinnkjøper å spore produktene tilbake til de enkelteledd i råvare- og produksjonskjeden. Samarbeid pånasjonalt og internasjonalt nivå for å øke gjennom-siktigheten («transparency») om sosiale forhold imarkedet er derfor en grunnleggende forutset-ning. En første tilnærming kan være å stille kravom at FNs menneskerettigheter og ILOs kjerne-konvensjoner er oppfylt i hele verdikjeden.

Den internasjonale merkeordningen for rettfer-dig handel Fairtrade (Max Havelaar) har utvikletet eget system for å kontrollere at merkekriterieneoverholdes i hele verdikjeden. En internasjonalstandard (ISO 26000) om private og offentlige virk-somheters samfunnsansvar, er nå er under utvik-ling. Denne vil legge til rette for at virksomheteneskal kunne dokumentere sitt samfunnsansvar. Nor-ske interessenter, også fra offentlige myndigheter,deltar i arbeidet med å utvikle standarden.

Regjeringen vil kartlegge hvilket handlingsromsom finnes for å stille etiske og sosiale krav innen-for dagens regelverk for offentlige anskaffelser.Regjeringen vil videre få utredet hvilke produkt-grupper som bør prioriteres når det gjelder etiskeog sosiale krav ved offentlige anskaffelser, og hvor-dan kriterier for etisk ansvar i offentlige anskaffel-ser kan utformes.

Regjeringen vil oppfordre alle offentlige institu-sjoner til – innenfor det regelverket tillater – å pri-oritere innkjøp av ‘rettferdige produkter’/Fair-trade-merkede produkter.

4.3.10 Internasjonale prosesser

Det er etablert en arbeidsgruppe for bærekraftigeoffentlige innkjøp som en del av FNs Marrakesh-prosess om bærekraftig produksjon og forbruk.Gruppen ser på mulighetene for å utvikle et inter-nasjonalt kompetanseopplegg for nasjoner ogorganisasjoner for å styrke bærekraftige offentligeinnkjøp. Norge deltar aktivt i denne gruppen.

EU-kommisjonen har oppfordret EUs med-lemsland til å utarbeide nasjonale handlingsplanerfor å øke omfanget av miljøbevisste innkjøp ioffentlig sektor.

Nordisk Ministerråd har satt miljøbevissteoffentlige innkjøp høyt på dagsorden. Det vurderesbl.a. et samarbeid om felles nordiske innkjøpskrite-rier for miljøbevisste offentlige innkjøp, og et sam-arbeid med EU på dette området.

4.4 Evaluering av lov om

miljøinformasjon

Regjeringen vil:

• Gjøre reglene i miljøinformasjonsloven og pro-duktkontrolloven enda bedre kjent, gjennommer målrettet informasjon.

I forbindelse med behandlingen av Ot. prp. nr. 116(2001–2002) om lov om rett til miljøinformasjon ogdeltakelse i offentlige beslutningsprosesser avbetydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) fat-tet Stortinget følgende anmodningsvedtak;

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ensamla evaluering av lov om miljøinformasjonetter at Klagenemnda har vært i funksjon i toår.»

Miljøinformasjonsloven tråde i kraft 1. januar2004. Loven gir alle borgere rett til miljøinforma-sjon fra offentlige organer og fra offentlige og pri-vate virksomheter. Samtidig ble det gjort endrin-ger i produktkontrolloven når det gjelder retten tilsåkalt produktspesifikk informasjon. Klage påmangelfull miljøinformasjon eller avslag på innsynhos et offentlig organ går etter loven til nærmesteoverordnede forvaltningsorgan, mens tilsvarendeklager i forhold til private virksomheter går til enegen klagenemnd (Klagenemnda for miljøinforma-sjon). Klagenemnda er sammensatt av represen-tanter fra henholdsvis forbrukersiden, miljøsiden,media og næringslivet. Medlemmer i den sittendeKlagenemnda ble oppnevnt ved kgl.res. i desem-ber 2003 for en periode på fire år.

I forbindelse med Stortingets behandling avmiljøinformasjonsloven ble det fra energi- og miljø-komiteen lagt vekt på at de nye pliktene etter miljø-informasjonsloven og produktkontrolloven ikkeskulle medføre større byrder for virksomheter ennnødvendig for å oppfylle samfunnsmessige behovfor informasjon på en tilfredsstillende måte.

Stortingets anmodningsvedtak er knyttet til atKlagenemnda har vært i funksjon i to år. Den eva-luering av loven som er gjennomført for å ivaretaStortingets anmodningsvedtak, er derfor særligknyttet til erfaringene med loven overfor privatvirksomhet.


Som ledd i denne evalueringen har Miljøvern-departementet ved brev 5. april 2006 forespurt sen-trale offentlige organer og private organisasjonersom antas å være berørt av loven om deres erfarin-ger med denne så langt. Høringsinstansene blebedt om å gi tilbakemelding på i hvilken utstrek-ning rettighetene og pliktene etter loven blir benyt-tet, herunder særlig om omfanget av forespørsleroverfor private virksomheter.

Høringsinstansenes syn

Miljøverndepartementet har mottatt i alt 36høringsuttalelser, hvorav 18 inneholder informa-sjon av substansiell karakter.

En gjennomgående kommentar er at det erbehov for mer informasjon om loven, både i virk-somhetene som har plikt til å gi informasjon og ibefolkningen som har rett til å få miljøinformasjon.Både Norsk Presseforbund (NP), Norsk Redaktørfor-ening (NR) og Forbrukerrådet har selv undersøktvirksomheters kjennskap til og kunnskap om lovenved å fremsette krav om informasjon. Inntrykkenefra disse forespørslene var at bedriftene i liten gradhadde kjennskap til loven. Forbrukerrådet viser i til-legg til at handelen ikke har den kunnskap omegne produkter som er nødvendig for å gi de sva-rene som kreves etter loven. Manglende tilbake-meldinger på forespørsler til bedrifter og for lavtkunnskapsnivå om egne produkter understrekesogså av Fremtiden i våre hender og GRIP. OgsåHandels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon(HSH) etterlyser mer og grundigere informasjons-arbeid omkring loven, og da spesielt rettet motansatte i handelen og næringslivet. Organisasjo-nen understreker videre at ikke alle omsetnings-ledd må ha oversikt over en tilnærmet fullstendigproduktinformasjon.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) girblant annet uttrykk for at Klagenemnda har lagtseg på en for streng fortolkning av lovens bestem-melser om virksomhetenes informasjonsplikt.Videre utrykker NHO skepsis til om det er hen-siktsmessig ressursbruk at alle omsetningsleddskal ha oversikt over en tilnærmet fullstendig pro-duktinformasjon. NHO uttaler også at loven ikkebør komme til anvendelse på områder som erunderlagt spesialregulering om informasjonspliktfor næringslivet. Norges Skogeierforbund viser til atskogeierandelslagene bare har mottatt to krav ominformasjon med henvisning til miljøinformasjons-loven. Det opplyses imidlertid at henvendelser fraenkeltpersoner vedrørende miljøet, men som ikkeer basert på miljøinformasjonsloven, er økende.Norges Skogeierforbund gir imidlertid i sin utta-

lelse ikke uttrykk for at disse henvendelsene harvært belastende eller medført stort merarbeid.

Et generelt inntrykk basert på høringsuttalel-sene er for øvrig at loven i begrenset utstrekningpåberopes av organisasjoner og privatpersonersom krever miljøinformasjon fra offentlige virk-somheter. Disse kravene bygges i stedet på offent-lighetslovens regler om innsyn. Dette kommerblant annet fram av tilbakemeldingene fra Fylkes-mennene. Flere offentlige organer uttaler imidler-tid at loven har ført til økt kompetanse om egenmiljøpåvirkning, og at den har bidratt til en øktberedskap for håndtering av forespørsler om miljø-informasjon.

Oppfølging

Miljøverndepartementet tok kort tid etter at loventrådte i kraft flere initiativ for å gjøre reglene kjentblant annet gjennom en informasjonsfolder, enegen nettside, og en informasjonsfilm for TV ogkino. Det ble mot slutten av 2004 også sendt etutkast til rapport om Norges gjennomføring avÅrhus-konvensjonen om allmennhetens rett til mil-jøinformasjon fra offentlige organer, på bredhøring. Rapporten inneholdt blant annet en gjen-nomgang av de rettigheter og plikter som følger avmiljøinformasjonsloven. Miljøvernforvaltningenhar for øvrig gjennom foredragsvirksomhet, møterm.v. spredt informasjon om loven.

Det kan likevel være behov for mer målrettetinformasjon om loven, både overfor allmennheten,og overfor de som har plikter etter loven, særligimportører og ansatte i detaljhandelen, som møterforbrukerne. I tråd med hva blant annet HSH påpe-ker i sin høringsuttalelse, er det behov for at infor-masjon er mer spesifikk og ikke utelukkende avgenerell karakter. I stortingsmelding nr. 14 (2006–2007) Sammen for en giftfritt miljø – forutsetningerfor en tryggere fremtid legges det opp til en klar styr-king av informasjonen om helse- og miljøfarligekjemikalier. Særlig vil retten til informasjon omhelse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter gjø-res enda bedre kjent. Miljøverndepartementet vilutforme mer målrettet informasjon til importørerog detaljhandelen, og det vil bli tatt initiativ til etnærmere samarbeid med næringsliv, forbruker- ogmiljøvernorganisasjoner om egnede måter å spreinformasjon til de enkelte aktører.

For at loven skal fungere etter sin hensikt, erdet viktig at den enkelte forbruker på en relativtenkel måte kan rette sine forespørsler til alle ledd iomsetningskjeden. Produktkontrolloven § 10, somble vedtatt samtidig med miljøinformasjonsloven,krever bl.a. at produsent, importør, bearbeider,


omsetter eller bruker av produkt har plikt til påforespørsel å gi informasjon om et produkt inne-holder komponenter eller har egenskaper som kanmedføre miljøforstyrrelse eller helseskade, oghvilke komponenter eller egenskaper dette er. Pro-dusenter og importører har fra tidligere hatt plikttil å ha kunnskap om produkter som kan medførehelseskade eller miljøforstyrrelser. Gjennom end-ringene i produktkontrolloven har disse nå en plikttil å informere neste salgsledd om slike forhold,slik at forhandlere kan oppfylle sine plikter etterloven.

Høringsrunden har frembrakt nyttige erfarin-ger med loven. Det skal være enkelt for forbru-kerne å framsette krav om informasjon, og henven-delser besvares av virksomheten som sådan innenlovens frister. Miljøverndepartementet finner ikkeat det er framkommet opplysninger som viser atproblemene på dette området er av en slik karakterat det nå er behov for å vurdere en endring av rele-vant lovgivning på området. Statens forurensnings-tilsyn har nå, i samarbeid med HSH, satt i gang etprosjekt for å øke kunnskapen om helse- og miljø-farlige kjemikalier i de ulike bransjene. Dette vil

bidra til å gjøre virksomhetene bedre i stand til åbesvare henvendelser fra forbrukerne.

Klagenemnda for miljøinformasjon har pr.1. januar 2006 truffet vedtak i 21 saker. At det harvært relativt begrenset med saker for klage-nemnda og at det ikke er registrert mange begjæ-ringer om informasjon med henvisning til loven,betyr ikke at loven er lite brukt eller at den ikke harnoen betydning for utbredelsen av informasjon ommiljøet. Kjennskap til, og aktiv bruk av denne typenlovgivning må utvikles over tid, jf. erfaringeneblant annet med offentlighetsloven.

Ingen av høringsinstansene har kommet medinnvendinger mot loven av mer grunnleggendekarakter. Det er heller ikke vist til at denne medfø-rer uforholdsmessige belastninger eller unødven-dig ressursbruk for privat virksomhet/små/mel-lomstore bedrifter.

Blant annet på bakgrunn av høringen og miljø-forvaltningens erfaringer med loven, anser vi atloven virker positivt. Det vil imidlertid bli arbeidetvidere med å spre kunnskap om loven hos samtligeaktører som har plikter etter denne og blant befolk-ningen generelt.


5 Bærekraftig areal- og transportpolitikk

Regjeringen vil utvikle en mer aktiv nasjonal areal-politikk for å oppnå en bærekraftig forvaltning avlandets samlete arealressurser og skape godefysiske omgivelser. Arealpolitikken skal også bidratil reduserte utslipp av klimagasser. Utbyggings-mønster og transportsystem skal samordnes medsikte på redusert motorisert transportbehov og øktbruk av kollektivtransport og sykkel framfor bil, ogen trygg og effektiv trafikkavvikling. Gjennom merlangsiktig og helhetlig arealpolitikk skal nasjonalemål for lokal og regional utvikling forenes med målfor bevaring av landskaps-, natur- og kulturverdier.

Viktige temaer i arealpolitikken er avveiningmellom bruk og vern, tilrettelegging for opplevel-ser og rekreasjon, og sikring av landskapsverdier,biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø.En bærekraftig arealforvaltning innebærer ikke

bare å unngå miljøkonflikter i form av nedbyggingeller ødeleggelse av verdier, men også å bidra tillangsiktige løsninger og verdiskaping.

Kommunene har et hovedansvar for arealfor-valtningen, gjennom planlegging og forvaltningetter plan- og bygningsloven. Kommunenes plan-ansvar innebærer at de også skal ivareta nasjonaleog viktige regionale interesser i planleggingen.Regionale myndigheter skal bistå kommunene ogvil kunne fremme innsigelser til planer som ikke itilstrekkelig grad ivaretar slike overordnete hen-syn. Planlegging og forvaltning etter andre loverdelegeres også i økende grad til kommunene.Mange arealforvaltningsspørsmål berører forholdut over den enkelte kommune, og regionale planav-klaringer er viktige for gjennomføringen av bådenasjonal og kommunal miljø- og arealpolitikk.

Boks 5.1 Viktige arealpolitiske føringer

– Arealpolitikken både nasjonalt og lokaltskal legge til rette for redusert utslipp avklimagasser.

– Arealplanleggingen skal bidra til å redu-sere klimaendringenes trussel mot liv,helse og materielle verdier, samt sam-funnsviktige funksjoner og infrastruktur.

– Transportpolitikken i byområdene skalbidra til reduserte klimagassutslipp, bedrebymiljø og helse og økt tilgjengelighet foralle.

– Byer og tettsteder skal utvikles slik atmiljø, livskvalitet og helse fremmes gjen-nom god stedsforming og boligkvalitet, til-gjengelige utearealer med høy kvalitet ogsammenhengende grønnstrukturer medgode forbindelser til omkringliggendenaturområder.

– Miljøkvaliteter i landskapet skal bevaresog styrkes gjennom økt kunnskap om ver-dier og bevisst planlegging og arealpoli-tikk.

– Årlig omdisponering av de mest verdifullejordressursene skal halveres innen 2010.

– Fjellområdene skal forvaltes som landskapder kultur- og naturressursene, nærings-messig utnytting og friluftsliv sikres oggjensidig utfyller hverandre.

– Villreinens leveområder skal sikres gjen-nom bedre kunnskapsgrunnlag og varigegrenser mot utbygging i regionale og kom-munale planer.

– Reindriftens arealgrunnlag skal sikres ogavklares i forhold til andre bruks- og ver-neinteresser gjennom kommunale og regi-onale planprosesser.

– Fritidsbebyggelse skal lokaliseres ogutformes med vekt på landskap, miljøver-dier, ressursbruk og estetikk.

– Strandsonen skal bevares som et natur- ogfriluftsområde tilgjengelig for alle.

– Vassdragene skal forvaltes gjennom hel-hetlig arealpolitikk som sikrer vassdrags-landskap, vassdragsbelter og vannressur-ser.


Kapitlet er inndelt i tre hoveddeler:– Strategiske grep for en bærekraftig arealpoli-

tikk.– Areal- og transportpolitikk for byer og tettste-

der– Landskapspolitikk og politikk for arealbruk

utenfor byer og tettsteder.

Boks 5.1 viser noen viktige føringer for arealpoli-tikken som omtales i kapitlet.

5.1 Strategiske grep for en bærekraftig

arealpolitikk

Regjeringen vil:

• Fremme ny plandel av plan- og bygningslovenmed økt vekt på bærekraftig arealpolitikk,kunnskap om miljøvirkninger av tiltak, langsik-tige arealavklaringer og samordning på tvers avsektorer og forvaltningsgrenser.

• Styrke den regionale og kommunale kompe-tansen innen miljøvern og planlegging.

• Stimulere til en offensiv politikk for miljø ogsamfunnsutvikling i kommunene ved nett-verksbygging og utveksling av erfaringer i pro-grammet Livskraftige kommuner.

• Forbedre beslutningsgrunnlaget for arealpoli-tikken gjennom bedre kartlegging av nasjo-nale verdier, større krav til kommunaloppdatering av planer og økt vekt på regionalplanlegging og koordinering.

• Stimulere kommunene til å bruke arealplan-leggingen til å redusere utslippet av klimagas-ser og utvikle sårbarhets- og risikoanalyser forklimaendringer.

• Sikre at arealbruken understøtter målet om åstanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.

• Utvikle en nasjonal politikk for økt kvalitet ogmiljøbevissthet i arkitektur og omgivelser,både i offentlig og privat virksomhet.

Regjeringen vil i forslag til ny plandel av plan- ogbygningsloven legge vesentlig vekt på å styrkekommunal og regional planlegging som grunnlagfor en bedre areal- og miljøpolitikk. Det innebærerøkt vekt på å avklare langsiktige miljø- og sam-funnskonsekvenser av ulike tiltak, mer sektorsam-ordning og samarbeid på tvers av kommunegren-sene og bedre gjennomføringsregler.

Arbeidet med å kartlegge nasjonale interessersom grunnlag for arealpolitikken har høy prioritet,bl.a. gjennom satsingen på Norge digitalt. Det skali løpet av perioden 2007–2010 utarbeides nye fyl-kesvise geodataplaner for hele landet. Et forbedret

digitalt kunnskapsgrunnlag vil være vesentlig forat kommunene skal kunne ivareta nasjonale ogregionale miljøinteresser i sin planlegging.

Kommunene bør i sin arealplanlegging leggeopp til å redusere utslipp av klimagasser. Lokalekonsekvenser av klimaendringene bør avklaresgjennom sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner.Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av kli-magasser vil bli presentert i en egen stortingsmel-ding om klimapolitikken.

Den samlede miljø- og plankompetansen i kom-munene er redusert de siste 10 år. Kommuneneuttrykker et klart ønske om å styrke det regionalesamarbeidet og den planfaglige kompetanseninnen miljø- og bærekraftig samfunnsutvikling.Programmet Livskraftige kommuner – kommune-nettverk for miljø og samfunnsutvikling – er et til-bud til kommunene om å arbeide kreativt og syste-matisk med miljø og samfunnsutvikling sammenmed andre kommuner og regionale aktører.

Regjeringen vil arbeide for større bevissthetom kvalitet og miljøhensyn i arkitektur og omgivel-ser. Regjeringen har skjerpet kravene til energi-bruk i nye bygg. Miljøkvalitet og energibruk hen-ger nært sammen med lokalisering og utbyggings-form. Det er behov for økt kunnskap og størreoppmerksomhet omkring arealplanlegging somvirkemiddel for økt miljømessig og arkitektoniskkvalitet, både i byen og i det åpne landskapet.Målet må være at vi bygger på en måte som bidrarbåde til miljømessig, opplevelsesmessig og økono-misk verdiskaping.

Kommunene forvalter store nasjonale og regio-nale miljøverdier. Målet om å stanse tapet av biolo-gisk mangfold innen 2010 gjelder også for kommu-nene. Regjeringen legger vekt på at nasjonale målog interesser skal formidles mest mulig samordnetog entydig til kommunene. Regionalt nivå skalgjennom sin planlegging konkretisere nasjonalemål og interesser og få fram regionalt viktige inter-esser. Regionalt nivå har med sin kompetanseinnenfor ulike sektorer en viktig oppgave i å biståkommunene i sin planlegging og arealforvaltning.

5.2 Areal- og transportpolitikk for byer og tettsteder

5.2.1 En bedre samordnet areal- og transportpolitikk

Regjeringen vil:

• Åpne for at inntekter fra bompengeinnkrevingogså kan benyttes til drift av kollektivtransport.

• I forbindelse med framlegging av Nasjonaltransportplan 2010–2019 vurdere hvordan for-


pliktende avtaler mellom staten og lokale myn-digheter kan bli et effektivt redskap for ensamordnet virkemiddelbruk i areal- og trans-portpolitikken.

• Vurdere å revidere belønningsordningen forbedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk ibyene, basert på resultatene av evalueringenav ordningen.

• Arbeide for at kollektivtransporten skal værelettere tilgjengelig for alle.

• Øke satsingen på sykkel som transportmiddel.• Gi klarere bestemmelser for lokalisering av

offentlige og private publikumsrettete virk-somheter.

• Legge bedre til rette for parkeringsstyring ibyområder.

5.2.1.1 Utfordringene

Byene våre er i vekst både i antall innbyggere ogøkonomisk aktivitet. Veksten gir utfordringer knyt-tet til arealbruk, transport, miljø, helse og trivsel.De fleste byer og tettsteder har fått en utflytende

form som gir stort transportbehov, høyt energifor-bruk og dårlig grunnlag for kollektivtilbud. Mangebyer har de senere årene utnyttet arealene mereffektivt ved fortetting, omforming og gjenbruk avarealer, og det er satset sterkere på kollektivtran-sport. Hovedinntrykket er likevel at persontran-sporten med bil fortsatt øker selv om kollektivtran-sport flere steder viser en positiv utvikling. Ande-len som sykler har også økt noe i enkelte storbyer.

I de større byene kan lokal luftforurensing gibetydelige helse- og trivselsproblemer, selv omluftkvaliteten har blitt bedre i de siste årene. Antal-let personer utsatt for støyplager er stort særlig ibyene og i trafikkerte områder. Vegtrafikken erden klart dominerende kilden til både lokal luftfor-urensing og støy. Bytransport bidrar også betyde-lig til klimagassutslippene i Norge. Transportvirk-somheten står for drøyt halvparten av de samleteutslippene i hovedstadsområdet og i andre størrebyområder, og andelen er økende.

Med framskriving av dagens utvikling ventesen betydelig økning i vegtrafikken i byområdene.Det er stort press for videre utbygging av hoved-

Boks 5.2 Bedre areal- og transportplanlegging (ATP) reduserer klimagassutslipp

I klimaog energihandlingsplanen for Oslo,Akershus og Buskerud er det et mål å redu-sere klimagassutslippene fra vegtrafikken iregionen med 20 prosent fram til 2010. Hand-lingsplanen foreslår en rekke tiltak for å nåmålet. Virkningsberegninger viser at god are-alplanlegging, utbygging av miljøvennligtransport og tiltak som begrenser bilbrukenvil til sammen kunne redusere klimagassut-slippene med vel 12 prosent.

ATP-tiltakene er samfunnsøkonomisk gun-stig å gjennomføre og omfatter:– Fortetting i knutepunkter– Streng parkeringspolitikk– Vegprising– Redusert kjøretid for kollektivtransporten,

økt frekvens og dekning– Bedre tilrettelegging for syklende og

gående– Kun mindre kapasitetsøkning på vegnet-

tet.

Mer miljøvennlig bytransport og bedrebymiljø krever innsats fra både sentrale oglokale myndigheter. Det kreves samtidighet igjennomføringen av ATP-tiltakene for å oppnåfull effekt.

Figur 5.1 Reduksjon av utslipp av transport fram til 2010.Kilde: Civitas, Oslo 2003.

1,5

%

1,8

%

0,5

%

0,6

%

2,5

%

6,9

%

12,4

%

3,1

%

1,2

%

1,0

%

4,3

%

22,0

%

0,0 %

5,0 %

10,0 %

15,0 %

20,0 %

25,0 %

ATP-polit

ikk

Øko-kjø

ring

Mobilit

etsplanleggin

g

Flere sm

åbiler

Biodriv

stoff

Totalt

ModeratHøytReduksjonsmålet


vegene inn mot byene. Dette kan føre til ytterligerebilbruk, støy og forurensning og opphoping avbiler i sentrumsområdene. Både nasjonalt og inter-nasjonalt er det imidlertid en økende erkjennelseav at trafikk- og miljøproblemene i byene bare kanløses gjennom en kombinasjon av tiltak som frem-mer kollektivtransport, sykling og gange og sombegrenser personbiltrafikken. Det er verken miljø-messig eller samfunnsøkonomisk riktig, eller prak-tisk mulig, å bygge seg ut av trafikktoppene ved nyvegkapasitet.

Regjeringen er derfor opptatt av å bryte tren-den i transportutviklingen i byområdene. Et viktiggrep er å utvikle en mer samordnet areal- og trans-portpolitikk. Dette innebærer at lokale myndighe-ter må gjennomføre en utbyggings- og lokalise-ringspolitikk som reduserer transportbehovet ogsom gir grunnlag for en sterkere satsing på kollek-tivtransport og på sykkel og gange og samtidig ta ibruk restriktive virkemidler for å redusere bilbru-ken. Et annet hovedgrep er å iverksette tiltak for åpåvirke næringsliv og befolkning til å velge miljø-vennlig transport.

Regjeringens arbeid med å forbedre luftkvalitetog redusere støyplagene er omtalt i kap. 9.

5.2.1.2 Tiltakene

Det er utarbeidet areal- og transportplaner i enrekke byregioner. Planene er gjennomgående isamsvar med de nasjonale føringene som er gitt ide rikspolitiske retningslinjene, men det er betyde-lige svakheter når det gjelder gjennomføringen.Best er oppfølgingen m.h.t. mer konsentrert areal-bruk og utbyggingsmønster, mens oppfølgingennår det gjelder kollektivtransport, sykkel og tra-fikkregulerende tiltak er mer mangelfull. Vegut-bygging blir ofte prioritert foran kollektivtransportbåde i byområdene og i transportkorridorene innmot byene, med den følge at biltrafikken øker ster-kere enn de andre transportformene. Det er viktigå finne balansen mellom utbygging av vegsyste-met, et godt kollektivtilbud og bruk av tiltak somregulerer biltrafikken. Videre er et attraktivt syk-kelvegnett og trygge gangveier viktige tiltak for åoppnå en mer balansert transportmiddelfordeling.En viktig utfordring er å få til en koordinert brukav areal- og transportpolitiske virkemidler på tversav kommunegrenser og forvaltningsnivå.

For øvrig har regjeringen registrert at det ikkehar vært lokal vilje til å ta i bruk gjeldende lovverkfor vegprising. Samferdselsdepartementet har der-for invitert til en dialog med bl.a. de største bykom-munene og tilhørende fylkeskommuner om hvor-dan vegprising kan inngå i framtidens transport-

politikk i de største byområdene. Departementetønsker spesielt tilbakemelding på i hvilken gradvegprising er vurdert som et aktuelt virkemiddelfor den lokale transportpolitikken. I tillegg er detbedt om tilbakemelding om hvordan staten kanendre sin virkemiddelbruk eller gjøre vegprisingmer attraktivt som virkemiddel.

Boks 5.3 Vegprising i Stockholm

Et forsøk med vegprising i sentrale deler avStockholm ble gjennomført første halvår i2006. Taksten var differensiert over døgnetmed høyest avgift i rushtiden morgen ogettermiddag. Forsøket hadde tre hovedmål:Redusert biltrafikk, bedre miljø og forbe-dret opplevd bymiljø.

Biltrafikken inn og ut av sentrumsområ-det i rushtiden gikk ned med 22 prosent fravåren 2005 til våren 2006. Samlet ble trafikk-arbeidet redusert med ca 15 prosent overdøgnet.

Høsten før forsøket ble kollektivtilbudetbetydelig forbedret. I forsøksperioden øktekollektivreisene med ca. 6 prosent. Bådebuss og taxi og øvrig nyttetransport har fåttbedre framkommelighet. Utslippene av CO2ble redusert med 14 prosent, partikler medvel 9 prosent og NOx med ca 7 prosent.Ettersom trafikkreduksjonen har skjedd derbefolkningstettheten er størst, regnes detmed at reduksjonen spesielt av partikler harhatt betydelig helseeffekt. Støynivået bleredusert med 1–2 dBA. I kombinasjon medmindre biltrafikk og bedre luftkvalitet, opp-leves støyreduksjonen som en tydelig miljø-forbedring. Trafikksikkerheten er bedret,og reduksjonen av personskadeulykker eranslått til mellom 5 og 10 prosent.

Til tross for trafikkreduksjonen, haromsetningen i varehandelen i betalings-sonen økt i samme takt som i regionen forøvrig.

Da forsøksperioden var over, økte biltra-fikken umiddelbart i de sentrale deler avStockholm. Høsten 2006 var den tilbake påsamme nivå som høsten 2005.

Kilde: Fakta og resultat från Stockholmforsøket. August 2006.


Inntekter fra bompenger og annen trafikantbetaling kan brukes til drift av kollektivtransport

Regjeringen vil se nærmere på regelverket medsikte på å åpne for bruk av bompenger og annentrafikantbetaling til drift av kollektivtransport for åfå et bedre kollektivtilbud i byområdene. Dette vilvære et ledd i regjeringens satsing på kollektivtran-sport. Med dagens regelverk kan bompengeinn-tekter bare brukes til finansiering av infrastrukturfor kollektivtransport.

Belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i byene

Belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk ogmindre bilbruk i byene har vært virksom i fire årog vil bli evaluert i 2007. Evalueringen vil blantannet gi svar på om ordningen fungerer etter hen-sikten, og om det bør foretas justeringer i måtenden er utformet og praktiseres. Det vil også bli vur-dert hvorvidt belønningsordningen bør erstattesav en annen, tilsvarende tilskuddsordning. Regje-ringen vil styrke belønningsordningen, eller tilsva-rende ordning, og prioritere byområder somønsker å utprøve vegprising, differensierte bom-pengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak.

Kollektivtransporten skal være lettere tilgjengelig for alle

Regjeringen går inn for å styrke arbeidet med økttilgjengelighet til kollektivtransporten, blant annetgjennom tilgjengelighetsprogrammet BRA, som eren viktig del av regjeringens arbeid for å bedre for-holdene for mennesker med nedsatt funksjons-evne. Bedre tilgjengelig kollektivtransport bidrartil økt kvalitet og et bedre tilbud til alle passasjererog vil dermed også bidra til å øke kollektivtran-sportens konkurransekraft generelt.

Samferdselsdepartementet har opprettet en til-skuddsordning for kommunesektoren for å inten-sivere arbeidet med tilgjengelighet. Ordningenbrukes til å samordne ulike statlige, kommunaleog fylkeskommunale tilgjengelighetstiltak. Enkleog kostnadseffektive løsninger prioriteres. Innsat-sen er konsentrert til trafikktunge strekninger ogknutepunkt.

Miljøverndepartementet har igangsatt et sam-arbeidsprosjekt med flere byer for å gjøre sen-trumsområdene tilgjengelig for alle. Det leggesher vekt på god utforming av gater og uterom, lettatkomst til bygninger og god tilgjengelighet til kol-lektivtransport. Prosjektet blir utviklet i nær sam-

menheng med BRA-programmet og er også koplettil Jernbaneverkets og NSBs arbeid med stasjons-utvikling i flere av byene.

Arbeidet med bedre tilgjengelighet for funk-sjonshemmete til kollektivtransport vil bli videre-utviklet og presentert i Nasjonal transportplan2010–2019.

Økt satsing på sykkel som transportform

Regjeringen vil øke satsingen på sykkeltiltak (syk-kelveger, sykkelfelt m.m.). Det er bl.a. et mål atinnen 2009 skal halvparten av alle byer og tettste-der med mer enn 5000 innbyggere ha vedtatte pla-ner for hovednett for sykkeltrafikk. Det er et mål åfå bygd ut gangog sykkelveier i en radius på to kmved alle skoler.

Vi sykler relativt lite i Norge. Anslagsvis 4–6prosent av alle personreiser foretas med sykkel.Potensialet for sykling er stort. Ifølge reisevaneun-dersøkelsene er nesten 40 prosent av de dagligereisene her i landet kortere enn tre kilometer. 60prosent av disse reisene foretas med bil. Selv påreiser kortere enn en kilometer er bilandelen nes-ten 30 prosent.

Overgang fra bilbruk til sykkel og gange er vik-tig både i helse- og miljøsammenheng. Transport-økonomisk institutt har anslått den samfunnsmes-sige nytten av å legge til rette for økt gange og syk-ling til å være minst 4–5 ganger høyere ennkostnadene. For å kunne gjøre sykkel til et reeltalternativ til bil, er det nødvendig å bygge sammen-hengende nett for sykkeltrafikk i byer og tettste-der. Utbygging av fortau/gangveger og egne syk-kelveger/sykkelfelt er viktig for at syklister ogmyke trafikanter skal kjenne seg trygge når de fer-des langs vegen. Utbygging av sykkelvegnettet ibyområdene er også viktig i forbindelse med syk-kelturisme, som er i utvikling både i Norge ogresten av Europa.

Vegholder, dvs. kommune, fylke og stat haransvaret for sykkelvegene. Dette krever nært sam-arbeid og forpliktende avtaler om planlegging,finansiering og drift. Det er viktig at kommuner ogfylkeskommuner følger opp statlige midler gjen-nom egne bevilgninger og ved bruk av inntekterfra bompenger eller annen trafikantbetaling.

Klarere bestemmelser for lokalisering av offentlig og privat publikumsrettet virksomhet

Offentlig og privat publikumsrettet virksomhet,herunder kjøpesentre, skal lokaliseres sentralt ogtil områder som er lett tilgjengelig med kollektiv-transport. Regjeringen vil derfor tydeliggjøre de


rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- ogtransportplanlegging og revitalisere de nasjonalepolitiske føringene som lå til grunn for kjøpesen-terstoppen. Regjeringen vil også vurdere å ta i bruknye juridiske virkemidler for å sikre gjennomfø-ring av nasjonal og regional politikk på dette områ-det.

Kjøpesenterstoppen, som varte fra 1999 til2004, ble evaluert i 2006. Hovedinntrykket er atden virket etter hensikten. De aller fleste nye kjø-pesentre er blitt lokalisert i sentrale byområder,men det er også utviklet nye handelskonseptersom ikke fanges opp av regelverket. Disse etable-res ofte utenfor eller i utkanten av byene og er bil-baserte. Evalueringen viser også at de regionaleplanene for handel og senterstruktur som ble utar-beidet under kjøpesenterstoppen, ikke følges likegodt opp i alle fylker. Det tillates oppføring og utvi-delse av kjøpesentre som ikke er i samsvar meddisse planene. Det er dessuten et problem at eldrereguleringsplaner tillater utbygging i strid med deregionale planene.

Regjeringen vil understreke at den nasjonalepolitikken for lokalisering av kjøpesentre og andrehandelskonsepter ligger fast. Evalueringen viser atdet er behov for tydeligere retningslinjer forbehandling av ulike handelskonsepter og mer for-pliktende regler som sikrer at regionale planer blirfulgt i kommunenes planlegging og saksbehand-ling.

Regjeringen vil innskjerpe statlige organersplikt til å legge de rikspolitiske retningslinjene forsamordnet areal- og transportplanlegging til grunnfor utvikling av statlig eiendom og lokalisering avinstitusjoner og annen virksomhet i byer og regio-ner. Statlig virksomhet skal bygge opp under byut-viklingsplaner og regionale areal- og transportpla-ner som følger nasjonale prinsipper for miljøvenn-lig byutvikling. Høyskoler, sykehus, tinghus ogandre virksomheter må legges til områder som erlett tilgjengelig for alle. Regjeringen vil utvikletydeligere retningslinjer og rutiner for lokaliseringav statlig virksomhet.

Bedre mulighet til parkeringsstyring i byområder.

Regjeringen tar i den nye plan- og bygningslovensikte på å gi kommunene bedre muligheter til åstyre parkeringspolitikken. Tidligere parkerings-vedtekter kan bli erstattet av bestemmelser tilkommuneplanen. Det er bl.a. aktuelt å fastsette

maksimumsnormer, dvs. en øvre grense for antallparkeringsplasser for ulike deler av byen, jf. boks5.4. Regjeringen vil også utrede egnete virkemidlerfor kommuner som ønsker bedre kontroll medeksisterende private parkeringsplasser.

Reisevaneundersøkelser viser en klar sammen-heng mellom tilgang på parkeringsplasser og trafi-kantenes valg av transportmiddel. Ifølge TØI-rap-port 615/2002 kan ni av ti arbeidstakere i Norgeparkere gratis på arbeidsstedet. Blant yrkesaktivemed god tilgang til parkering kjører 74 prosent biltil arbeidet, mens det bare er 25 prosent som bru-ker bil blant dem som har dårlig tilgang til parke-ring. Muligheter for parkering påvirker også valgav reisemål, for eksempel for handlereiser. Bedreparkeringsstyring kan derfor være et effektivt vir-kemiddel for å endre transportmiddelfordelingen ibyene.

Det er kommunene som har ansvaret for parke-ringspolitikken. Ved å bruke plan- og bygningslo-ven kan kommunene regulere parkering ved nyutbygging. Loven gir betydelige muligheter, menblir i liten grad brukt for å begrense parkeringsom-fanget. Mange byer har overlatt parkeringen i sen-trum til private selskaper og har derved mistetbåde inntekter og muligheter til å styre parkerings-tilbudet.

I den nye plan- og bygningsloven vurderes detå erstatte tidligere vedtekter om minimumsnormerfor parkering med bestemmelser om maksi-mumsnormer. Dette innebærer at det til kommu-neplanen kan fastsettes områdevise parkeringsbe-stemmelser som kan variere innenfor byområdet.Sentrumsområder og andre områder med god kol-lektivbetjening bør f.eks. ha lav parkeringsdek-ning.

I ny plan- og bygningslov legges det opp til atparkering for sykler skal innarbeides i planene pålik linje med bilparkering. Dette gjelder både vedplanlegging av transportsystemet, f.eks. ved stasjo-ner og holdeplasser, og i forbindelse med nye byggog virksomheter.

Det private parkeringstilbudet utgjør i mangebyer mer enn halvparten av det samlete antall par-keringsplasser. Regjeringen vil utvikle bedre sty-ringsmuligheter også for bruken av disse parke-ringsplassene som ledd i en helhetlig areal- ogtransportpolitikk. Det kan bl.a. være aktuelt å vur-dere kommunal lovhjemmel til å gebyrlegge pri-vate parkeringsplasser.


5.2.2 En politikk for å påvirke næringsliv og befolkning til miljøvennlig transport

Regjeringen vil:

• Etablere et nasjonalt kompetansesenter for åsamle inn og formidle kunnskap om og erfarin-ger med mobilitetsstyring.

• Etablere en støtteordning for mobilitetsrådgiv-ning i større bykommuner i forhold til bedrif-ter og virksomheter med mange arbeidsplas-ser.

• Se på mulighetene for å sikre lovgrunnlag formobilitetsplaner for store bedrifter/virksom-heter og for store næringsområder med min-dre virksomheter som kan samarbeide omansattes arbeids- og tjenestereiser.

• Arbeide for å øke kravene til miljøvennligtransport ved miljøsertifisering (ISO 14001eller miljøfyrtårn) i bedrifter.

• Se på mulighetene for å likestille fordels-beskatning av ulike avtaler mellom arbeidsgi-ver og arbeidstaker om transportløsninger iarbeidsforhold.

5.2.2.1 Mobilitetsstyring

Mobilitetsstyring i virksomheter (eller bedriftsret-tet mobilitetsstyring) er definert som arbeidet medå øke andelen miljøvennlige og helsebringendearbeids- og tjenestereiser, samt varetransport ibedriften. Mobilitetsstyring kan gjennomføres avbedriftene på egen hånd, men det er viktig med etnært samarbeid mellom flere aktører, som f.eks.offentlige myndigheter, kollektivselskaper, bedrif-ter, organisasjoner, fagforeninger, husstander ogenkeltpersoner.

Effekten av bedriftsrettet mobilitetsstyring blirstørst når tiltakene er gjennomført på bred basis ogpå en systematisk og langsiktig måte (tiltakspak-ker), jf. boks 5.5. Virkningene blir større hvis manjobber med større bedrifter (over 250 ansatte ogoppover) eller i sammenhengende næringsområ-der. Mobilitetsstyring vil være mest effektiv hvorde offentlige rammebetingelsene støtter bruk avkollektiv, sykkel og gange og begrenser bilbruken.

Boks 5.4 Parkeringspolitikk i Trondheim

Trondheim kommune fører en aktiv parke-ringspolitikk. Det nye «Statens hus», somble lokalisert i Midtbyen i 2002, har ingenegne gratis parkeringsplasser. Bilførerande-len sank fra 63 prosent da de statlige etatervar lokalisert forskjellige steder i byen, til20 prosent etter samlokaliseringen.

Tilsvarende er ca 800 kommunefunksjo-nærer blitt samlokalisert i sentrum i perio-den 2004–06. Her er det ingenarbeidsplassparkering bortsett fra for beve-gelseshemmete, men det er private P-husmed avgiftsparkering i nærheten. Kommu-nen har opprettet bilpool med tjenestebiler,og det er anlagt avlåst sykkelparkering medgarderober og dusj. Bilførerandelen forarbeidsreiser. sank fra 50 prosent til 10 pro-sent etter flyttingen. Gjennomsnittlig reise-tid økte fra 21 til 23 minutter, og de allerfleste er fornøyd med arbeidsreisen. For tje-nestereiser sank bilførerandelen fra 72 til 38prosent. Tjenestereiser til fots økte fra 5 til14 prosent og med sykkel fra 6 til 17 prosent.

Boks 5.5 Nytteverdien av bedriftsrettet mobilitetsstyring

– Innsparing av parkeringsplassbehov,parkeringsplasser kan evt. leies ut og giekstra inntekter for virksomheten.

– Mindre bruk av areal til parkering avbiler på gateplan.

– Mindre klimautslipp, støy og lokal luft-forurensing.

– Færre trafikkulykker.– Reduksjon av bilbruk i virksomheter.

Potensialet for reduksjon av bilreisergjennom innføring av mobilitetsstyringer konservativt anslått mellom 5 og 15prosent.

Et regneeksempel om bedriftsrettet mobili-tetsstyring fra München viste en innsparingpå 10 prosent i virksomheter med mer enn250 ansatte. Nytteverdien var beregnet til ca5,7 mill. euro.


5.2.2.2 Aktuelle tiltak fra offentlig sektor innen

bedriftsrettet mobilitetsstyring

– Nasjonalt kompetansesenterRegjeringen vil etablere et nasjonalt kompetan-

sesenter for å samle inn og formidle kunnskap omog erfaringer med mobilitetsstyring.

– Mobilitetsrådgiving i kommuneneRegjeringen vil etablere en støtteordning for

mobilitetsrådgivning i større kommuner i forholdtil bedrifter og virksomheter med mange arbeids-plasser. Det nasjonale kompetansesenteret kaneventuelt administrere ordningen.

– Mobilitetsplaner – tiltakspakker for miljøvenn-lig transport

Mobilitetsplaner innebærer at det utarbeidestiltakspakker for å redusere organisasjonens trans-portbehov, minske avhengigheten av kostbar bil-bruk, og legge til rette for at de fleste reiser kanskje med miljøvennlige transportformer.

Til forskjell fra andre land er ikke mobilitetspla-ner forankret som et verktøy innen areal- og trans-portplanleggingen i Norge. I dagens regelverk erdet ikke hjemler for å kreve/pålegge bedrifter åutarbeide mobilitetsplaner. Regjeringen vil se påmulighetene for sikre lovgrunnlag for mobilitets-planer.

– MiljøsertifiseringISO 14001 er en internasjonal standard for

bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystemi sin organisasjon. Transport er i beskjeden gradvektlagt i dagens regelverk for miljøsertifisering.Regjeringen vil arbeide for å øke kravene til miljø-vennlig transport ved miljøsertifisering(ISO14001, miljøfyrtårn) av bedrifter.

– Likestille fordelsbeskatning av avtaler mellomarbeidsgiver og arbeidstaker om transportløsninger iarbeidsforhold

Regjeringen mener at det må bli lønnsomt åvelge kollektive løsninger for jobbreiser, og i tett-bygde områder må det legges til rette for økt brukav sykkel og gange

I dag blir arbeidstakeren beskattet på ulik måteved fri bruk av parkeringsplass, sykkel ellermånedskort, som arbeidsgiver har kjøpt inn til denansatte. Dersom arbeidsgiver stiller fri parkerings-plass til rådighet for arbeidstakers privatbil, blirden ansatte ikke fordelsbeskattet.

Regjeringen vil se på mulighetene for å like-stille fordelsbeskatning av ulike avtaler mellomarbeidsgiver og arbeidstaker om transportløsnin-ger i arbeidsforhold. Dette vil for eksempel inne-bære at fordel av firmabiler, firmasykler og firma-månedskort for kollektivreiser behandles påsamme måte og beskattes likt.

5.2.3 Arealpolitikk for bedre miljø i byer og tettsteder

Regjeringen vil:

• Følge opp erfaringene fra det flerårige samar-beidet med de største byene om byomformingog sentrumsutvikling gjennom ny plan- og byg-ningslov og tilhørende veiledning og formid-ling

• Sikre grønnstruktur og friområder i byer ogtettsteder, bl.a. gjennom strengere håndhevingav rikspolitiske retningslinjer for barn og unge

• Følge opp handlingsplanen for fysisk aktivitetog legge økt vekt på folkehelse i planlegging.

• Styrke universell utforming i all planlegging ogutbygging og iverksette rikspolitiske retnings-linjer for universell utforming

5.2.3.1 Utfordringene

Utfordringene knyttet til byvekst, arealpress ogøkende bilbruk i byene er nærmere beskrevetovenfor. Ifølge Statistisk sentralbyrå har arealfor-bruket pr. innbygger i byer og tettsteder i perioden2000–2004 for første gang i etterkrigstiden vist enliten nedgang – fra 630 til 627 m2. Tall for 2005 viserat denne utviklingen har fortsatt i de største byene.Fra å utvikle areal- og transportkrevende utbyg-gingsmønstre legger nå byene opp til en mer effek-tiv arealutnyttelse, fortetting og gjenbruk av tidli-gere utbygde arealer.

Utbyggingspresset innenfor byggesonen med-fører i mange byer og tettsteder at fortettingen gårpå bekostning av både uteområder på den enkeltetomt, i boligenes nærområde og de arealene oggrønne områdene som barn og unge bruker. Dettereduserer barnas muligheter til å være fysiskaktive. Fra 1999 til 2002 ble slike arealer redusertmed ca. sju prosent og fra 2002 til 2004 med femprosent. Andelen av befolkningen som har tryggtilgang på minst fem dekar leke- og rekreasjonsare-aler innenfor 200 meters avstand, varierer i de tistørste byene fra Tromsø med 88 prosent til Sta-vanger med 62 prosent, jf. kapittel 6.4 om friluftsliv.

Miljøverndepartementet samarbeider med destørste kommunene og berørte departementer forå vurdere nye virkemidler og kvalitetskriterier forfortetting og byomforming og samtidig sikre kvaliteti utbyggingen, jf. boks 5.6. Dette samarbeidet vil blividereført for å sikre en byutvikling med høy kvali-tet i byrom og utearealer, at grønnstrukturer beva-res og utvikles og at bruk av rekreasjonsarealer tilutbyggingsformål reduseres.


Utbyggingspress og fortetting berører sentraledeler av byer og tettsteder med mange verdifullekulturminner og kulturmiljøer. Det trengs bedrevirkemidler og kunnskap om hvordan vi kan iva-reta både attraktivt miljø, historisk særpreg ogfunksjonelle hensyn. Bl.a. skal det bygges opp erfa-ringsbasert kunnskap om hvordan kommunenekan drive planlegging og forvaltning som sikrergod integrering av utviklings- og vernehensyn.

5.2.3.2 Barn og miljø, helse og fysisk aktivitet

Gode nærmiljøer for barn og unge karakteriseresav god tilgang på trygge og varierte områder forlek og aktiviteter, uten støy og forurensning. Det erpåvist at egenskaper ved det fysiske miljøet påvir-ker aktivitetsnivået. Gjennom den kommunaleplanleggingen kan det legges til rette for sammen-hengende grønnstrukturer, innslag av natur oggrøntarealer i boligområder, korte avstander tilgode plasser for lek og fysisk aktivitet.

Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge erevaluert. Evalueringen viser at barn og ungesbehov og interesser blir satt på dagsorden i mangekommuner, men at de gjerne taper overfor andreinteresser og hensyn. Ønsker om høy arealutnyt-telse blir i stor grad imøtekommet i kommunaleplanprosesser, og lekeplasser, balløkker og grønt-områder må ofte vike.

Regjeringen vil håndheve rikspolitiske ret-ningslinjer for barn og unges interesser i planleg-ging strengere. Hensynet til barn og unge og deresbehov for gode og aktivitetsfremmende utearealermå tillegges avgjørende vekt ved avveiing av ulikeinteresser i planleggingen. Dette vil bli fulgt opp iforbindelse med arbeidet med ny plan- og byg-ningslov og tilhørende veiledning.

St. meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sun-nere Norge, setter søkelyset på helseutfordringeneog inneholder mål og strategier for folkehelsepoli-tikken. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009, er en nasjonal mobilisering for bedre folke-helse gjennom økt fysisk aktivitet.

Regjeringen arbeider med en nasjonal strategifor miljø og helse 2007–2017, som oppfølging avVerdens helseorganisasjons 4. ministerkonferanseom miljø og helse i Budapest 2004.

Siktemålet er å løfte fram og synliggjøre dehelse- og miljøutfordringene som betyr mest forbarn og unge i Norge. Strategien skal bidra til årealisere vedtatt politikk og samtidig legge premis-ser for å møte nye utfordringer.

Det forebyggende arbeidet med miljø og helseskal også sikre omgivelsene for de gruppene somer mest avhengige av nærmiljøet – spesielt barn.

Boks 5.6 Samarbeid mellom staten og Oslo kommune om Groruddalen

Regjeringen og byrådet i Oslo inngikk11. januar 2007 en intensjonsavtale om etsamarbeid om Groruddalen for perioden2007–2016. Hovedmålet er en bærekraftigbyutvikling, synlig miljøopprustning, bedrelivskvalitet og samlet sett bedre levekår iGroruddalen. Oslo kommune har ansvaretfor den helhetlige utviklingen i Grorudda-len. Miljøverndepartementet koordinererstatens innsats. Den felles innsatsen erorganisert innen fire program:1. Miljøvennlig transport i Groruddalen

(Samferdselsdepartementet og Oslokommune)

2. Alna, grønnstruktur, idrett og kultur-miljø (Miljøverndepartementet og Oslokommune)

3. Bolig-, by- og stedsutvikling (Kommu-nal- og regionaldepartementet og Oslokommune)

4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturak-tiviteter og inkludering (Arbeids- oginkluderingsdepartementet og Oslokommune)

Flere departementer og byrådsavdelingerdeltar i program 4. Program 3 er foreløpigsatt til 2006–2010. Årlige politiske møterleder samarbeidet og avklarer økonomiskerammer. Samarbeidsutvalget for Grorudda-len koordinerer innsatsen. Programgruppermed deltakere fra bydeler, kommunale ogstatlige etater leder arbeidet med konkretetiltak. Samarbeidet bygges ut med bydelerog offentlige institusjoner, beboere, organi-sasjoner, borettslag og næringslivet.

Stat og kommune vil samfinansiere inn-satsen og avklare økonomiske rammer i deårlige budsjetter. I 2007 har begge parteneavsatt 50 mill. kr som ekstramidler. Grorud-dalen er også prioritert i kommunens ordi-nære budsjetter og i de statligeHandlingsprogrammene 2006–2009 innen-for Nasjonal transportplan og i Handlings-plan for integrering og inkludering. I 2007vil det bli satt i gang over 50 tiltak med ensamlet økonomisk ramme på 446 mill. kr.


Dette krever at vi tar vare på miljø som skaper triv-sel, gjenkjennelse og tilhørighet. Det vil bli lagtvekt på stedskvalitet i det videre arbeid med by- ogtettstedsutvikling.

5.2.3.3 Universell utforming – strategi for

bærekraftig byutvikling, likestilling og deltakelse for alle

En betydelig andel av befolkningen har nedsattfunksjonsevne hele eller deler av livet og møter enrekke barrierer som skaper problemer i dagligli-vet. Regjeringen har som mål å sikre likestilling ogdeltakelse for alle. Dette skal skje gjennom univer-sell utforming av produkter og omgivelser, på enslik måte at de kan brukes av alle mennesker, i såstor utstrekning som mulig og uten behov for til-passing eller en spesiell utforming.

Miljøverndepartementet har de senere årenearbeidet med å bygge opp kompetanse, praksis ogregelverk for å styrke universell utforming i plan-legging. Både fylker og kommuner setter seg målfor universell utforming i sin planlegging. Samar-beid med pilotkommuner har vist seg å være etgodt strategisk grep, og denne satsingen skal fort-sette.

Universell utforming skal styrkes i ny plan- ogbygningslov, og det skal utarbeides rikspolitiskeretningslinjer for universell utforming. Miljøvern-departementet vil i samarbeid med relevante sek-torer, kommuner og fylkeskommuner utarbeide enforpliktende tidsplan for tilgjengelighet i uteområ-der i byer og tettsteder. Det vil også bli utvikletnasjonale indikatorer.

Det er en utfordring å forene universell utfor-ming med hensynet til fredete bygninger og arkeo-logiske kulturminner. Riksantikvaren har i 2006utarbeidet en strategisk plan for universell utfor-ming og kulturminner som vil bli fulgt opp. Det erogså viktig å integrere universell utforming i fri-luftslivsarbeidet. Direktoratet for naturforvaltninggir fra 2007 tilskudd til tiltak for å øke tilgjengelig-heten til grønne områder i byer og tettsteder.

5.3 Landskapspolitikk og politikk for arealbruk utenfor byer og tettsteder

5.3.1 Landskapet som nasjonal ressurs og grunnlag for lokal utvikling

Regjeringen vil:

• Øke bevisstheten om landskapets betydning ikommunal og regional planlegging og utvik-

ling, i samsvar med forpliktelsene i den euro-peiske landskapskonvensjonen.

• Øke kunnskapen om endringer i landskapet oghva de betyr for miljø, samfunn og enkeltmen-neske.

• Utvikle bedre metoder og verktøy for sikringog utvikling av landskapsverdier.

• Videreutvikle en landbrukspolitikk som beva-rer et levende landbruk og et levende jord-brukslandskap i hele landet og sikre verdierknyttet til de historiske jordbruksarealene,dvs. areal som har vært brukt og preget avjordbruksvirksomhet og som har vært ute avdrift for kortere eller lengre tid.

• Evaluere og målrette bruken av regionale mil-jøprogram for å sikre viktige natur- og kultur-verdier i landbrukets kulturlandskap.

• Legge til rette for å forbedre effekten av kom-munenes økonomiske miljøvirkemidler (SMIL-midlene) for å sikre viktige natur- og kultur-verdier i landbrukets kulturlandskap.

• Starte arbeidet med utvelgelse av spesielt ver-difulle kulturlandskap i alle fylker i 2007, samtvurdere om dagens virkemidler for forvaltningog skjøtsel er målrettet nok for disse områ-dene.

Landskapet omfatter alle våre fysiske omgivelserutendørs; der vi bor, ferierer, arbeider og drivernæring. Regjeringen vil øke bevisstheten om land-skapets betydning for folks identitet og livskvalitetog som ressurs for verdiskaping og arbeidsplasser.

Betydningen av landskapet slik også mennes-kene har formet det, er nedfelt i Den europeiskelandskapskonvensjonen som trådte i kraft våren2004. Konvensjonens formål er å fremme vern, for-valtning og planlegging av landskap og organisereeuropeisk samarbeid om dette. Det settes fokus påvåre «hverdagslandskap», på særlig verdifullelandskap og på landskap i forfall. En viktig del avkonvensjonen er at befolkningen kan delta i påvirk-ningen av omgivelsene, gjennom informasjon ogmedvirkning i planprosesser.

Det arbeides med å samordne virkemiddelbru-ken knyttet til landskap bedre mellom involvertesektormyndigheter. Direktoratet for naturforvalt-ning og Riksantikvaren har utarbeidet en felleslandskapsstrategi, som følges opp av et felles hand-lingsprogram. LMD og MD har sammen startet etarbeid med å velge ut spesielt verdifulle kulturland-skap i landbruket som skal bygge på tidligerearbeid. Områdene skal være dokumentert og fåtten særskilt forvaltning innen 2010. Fylkesmen-nene, regional kulturminneforvaltning og kommu-nene har i 2007 fått i oppdrag å velge ut de mest


verdifulle kulturlandskapene. Det arbeides videremed forskning og utprøving av hvordan kommu-nene bedre kan sikre landskapsverdier i planleg-gingen, og hvordan sektorene kan samordne sinevirkemidler. Innenfor landbrukssektoren skal vir-kemidlene innenfor landbrukets tilskuddsordnin-ger (SMIL og RMP) evalueres og målrettes for åsikre bedre effekt og at miljøverdiene oppretthol-des.

Regjeringen legger vekt på økt bevissthet omhvilke kvaliteter landskapet har og hva det innehol-der av verdier, både natur- og kulturverdier, ogovervåke og dokumentere om disse blir skadeli-dende ved ulike typer utnytting. Det er etablert etprogram for tilstandsovervåking og resultatkon-troll i jordbrukets kulturlandskap, drevet av Norskinstitutt for skog og landskap.

5.3.2 En aktiv jordvernpolitikk

Regjeringen vil:

• Halvere den årlige omdisponeringen av demest verdifulle jordressursene innen 2010.

• Stimulere kommunene til å utpeke kjerneom-råder for landbruk som grunnlag for kommu-nale planavklaringer.

• Stimulere til regionale planprosesser i by- ogtettstedsområder, der det trekkes langsiktigejordverngrenser.

• Arbeide for å redusere avgangen av dyrketmark til samferdselstiltak.

Dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende res-surs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt,og en viktig del av kulturlandskapet. Omkring 1million dekar er blitt borte som dyrket jordbruks-areal de siste 50 år. De siste årene er det rapportertom en årlig omdisponering på mellom 15 000 og25 000 dekar dyrket og dyrkbart jordbruksareal, jf.figur 5.2. Dette er høye tall, tatt i betraktning atbare tre prosent av arealet i Norge er dyrket jord,og at bare en tredjedel av dette egner seg til mat-korn. Kornarealet pr. innbygger i Norge har gåttned fra 2,6 dekar i 1949 til 1,7 dekar i dag. Dette erlavere enn gjennomsnittet i Europa. Det er særligde høyproduktive landbruksområdene nær byer

Figur 5.2 Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark i dekar, perioden 1993–2005.Kilde: KOSTRA.

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005*

DEK

AR

Omdisponert etter jordloven

Omdisponert etter plan- og bygningloven


og tettsteder som er utsatt for utbyggingspress. I2005 var avgangen av dyrket mark ca. 60 prosent avgjennomsnittet for perioden 1994–2003. Tallmate-rialet er noe usikkert, fordi det er første året rap-porteringen skjer gjennom KOSTRA.

Det er fortsatt nødvendig med stor oppmerk-somhet både nasjonalt og lokalt dersom vi skal nåmålet om å halvere avgangen av de mest verdifullelandbruksressursene innen 2010. Jordvernhensynmå stå sentralt både i kommunal planlegging og iforbindelse med større samferdselsprosjekter.Regional landbruksmyndighet har en viktig rolle iå veilede kommunene, og sikre et godt beslut-ningsgrunnlag. For å styrke jordvernet har Statenslandbruksforvaltning fra og med 2006 fått myndig-het til å fremme innsigelse mot planer etter plan-og bygningsloven.

Regjeringen vil stimulere til økt innsats for regi-onale arealplanavklaringer i by- og tettstedsområ-der. Slike planavklaringer er spesielt viktige derbyer og tettsteder omfatter flere kommuner. Det erønskelig med langsiktige utbyggingsstrategier,der det trekkes klare grenser mot landbruksområ-der som ikke skal utbygges. Samtidig må jordver-net ses i en helhetlig sammenheng, der også nasjo-nale mål knyttet til utbyggingsbehov, transportsys-tem, grønnstruktur, friluftslivinteresser, biologiskmangfold og kulturminnevern vurderes samlet.Det er nødvendig med tett samarbeid mellom kom-munene og statlige og regionale myndigheter iplanprosessene.

Vedtak om omdisponering av landbruksarealblir fattet av kommunene etter plan- og bygningslo-ven og jordloven. Avgrensing av kjerneområder forjordbruk og kulturlandskap, og regionale planav-klaringer, vil gi kommunene et bedre grunnlag foren god og langsiktig arealforvaltning knyttet tillandbruksressursene. I mange tilfeller vil det væreaktuelt med former for flerbruk i jord- og skog-bruksarealer nær byer og tettsteder. Dette børogså avklares i planprosessene.

5.3.3 En helhetlig arealforvaltning i fjellområdene

Regjeringen vil:

• Stimulere til at fylkeskommuner, fylkesmennog kommuner samarbeider om regionale pla-ner for fjellregionene som avklarer langsiktigerammer for blant annet hyttebygging, nærings-utvikling og store infrastrukturtiltak

• Stimulere til bedre samordning mellom verne-forvaltning og forvaltning etter plan- og byg-ningsloven og andre lover i fjellet.

Utfordringene i fjell- og utmarksområdene vil langtpå veg være de samme enten de ligger i tilknytningtil et verneområde eller ikke. Selv om det ikke ernasjonale verneverdier knyttet til et område, kandet være store regionale og lokale verneverdier. Ialt utgjør fjellområdene rundt 47 prosent av land-arealet i Norge utenom Svalbard. På dette arealetligger ca. fem prosent av bygningsmassen. Ca.12 000 bygninger ble tatt i bruk i fjellet i årene2001–2006. Nær 60 prosent av dette var fritidshus.

Arealpolitikken i fjellkommunene er gjerneknyttet til lokale og regionale mål om å snu ennegativ utviklingen i folketallet, og legge til rettefor reiseliv og annen næringsutvikling, økt utnyt-telse av landbruksressurser og tilrettelegging forny innflytting. Det er vesentlig at dette gjøres på enmåte som sikrer verdiene som er grunnlaget for enpositiv utvikling, særlig knyttet til natur og kultur.Temaet verdiskaping og vern i fjellområdene erbeskrevet nærmere i kap. 3, Verdiskaping og miljø.

Regjeringen har i St.meld. nr. 21 (2005–2006)Hjarte for heile landet, trukket opp utviklingsstra-tegier for fjellområdene. Mange av fjellkommu-nene er små og med begrensete ressurser, samti-dig som de forvalter store nasjonale verdier. Det erderfor nødvendig at kommunene får bistand til åløse sine planoppgaver i fjellet, bl.a. ved at hoved-trekkene i ressursutnytting og arealbruk avklaresi regionale planer med kommunal medvirkning.Det er helt avgjørende at grensene for utbyggingog ferdsel inn mot fjellet ses i en større sammen-heng enn den enkelte kommune. Det er også viktigå vurdere hva slags arealbruk og virksomhet somkan skje i seterområder inn mot fjellet. Spørsmålknyttet til veger, brøyting, utfartsparkering, stierog løyper krever også helhetlig planlegging.

Større infrastrukturtiltak i fjellet knyttet tilsamferdsel og energiutbygging gir ofte store virk-ninger i landskapet, oppdeling av leveområder forvilt og virkninger for friluftsliv og opplevelse avuberørthet. Slike tiltak bør derfor vurderes i størresammenheng i regionale planer.

Norsk institutt for skog og landskap har utar-beidet et nasjonalt referansesystem for landskap,med 45 landskapsregioner. Jordbruksregionene eren sammenstilling av disse i 10 regioner, som byg-ger på jordbruksmessige driftsforhold, klimatiskeforhold og terrengmessig beliggenhet. Nestenhalvparten (216) av landets kommuner ligger helteller delvis i fjellområdene. Andelen fjell variererfra under 1 og opp til 100 prosent av arealet. Selvom flere av disse kommunene derfor ikke kan sieså være «fjellkommuner», inngår de i en fjellregionog er med å påvirke den miljø- og samfunnsmes-sige utviklingen i fjellet. I de 163 kommunene som


Figur 5.3 Bebygde kilometerruter i fjellområdene i Sør-Norge.Kilde: Jordbruksregion fra Institutt for skog og landskap. Kartgrunnlag: Statens kartverk


har mer en 30 prosent fjellareal, bodde det vedutgangen av 2006 drøyt 750 000 personer, og dethar vært nedgang i folketallet siste 10 år.

I figur 5.3 er bebyggelsen innenfor fjellområ-dene på Østlandet vist i form av antall bygninger pr.kvadratkilometer. Selv om fjellområdene her eravgrenset til fjellskogs- og høgfjellsområdene, servi at særlig de østre og lavere deler er preget avstor bygningspåvirkning. Bebyggelsen i fjellet ergardsbruk og setrer, reiselivsområder og hytter,boliger og tettsteder. Verneverdiene i fjellområ-dene er knyttet både til naturen og kulturmiljøene.Det som er felles er at mange av områdene er sår-bare i forhold til natur- og kulturverdier, landskapog klima. Fjellområdene krever derfor ekstraomtanke i forhold til inngrep og utvikling. Det erbehov for en helhetlig arealpolitikk i fjellbygdenesom sikrer kvaliteter og avklarer utviklingsmulig-heter.

5.3.4 Sikring av villreinens leveområder

Regjeringen vil:

• Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfau-na, gjennom regionale planer og etablering aveuropeiske og nasjonale villreinområder.

Norge er det eneste landet i Europa som harintakte høyfjellsøkosystemer med bestander avvillrein. Fordi en stor andel av den europeiske vill-reinbestanden befinner seg i Norge, er villreinen åbetrakte som en norsk ansvarsart. Ulike arealinn-grep, først og fremst veger, jernbaner og kraftut-bygging har medvirket til å splitte opp villreinensleveområde. Sikring av villreinens leveområder erviktig for å kunne bevare villreinens sentrale plassi norsk fjellfauna. De største utfordringene i dag erknyttet til utbygging og aktivitet i randsonene tilflere av villreinområdene og ferdsel inn i områ-dene, jf. figur 5.4, som viser hyttebygging i tilknyt-ning til leveområdene for villreinen. Sikring av vill-reinens leveområder har stått sentralt ved oppret-telsen av mange av våre store nasjonalparker oglandskapsvernområder, blant annet i Forollhogna,Dovrefjell og Rondane. Slikt vern dekker baredeler av villreinens leveområde, og må utfylles avplaner etter plan- og bygningsloven. For flereområder er det utarbeidet fylkesdelplaner somomfatter hele leveområdet, med mål å gi en mestmulig helhetlig arealforvaltning på tvers av kom-munegrensene.

Regjeringen vil videreføre arbeidet for å bevarenødvendige leveområder for villrein. Dette inne-bærer blant annet at kunnskapsgrunnlaget om vill-reinens leveområder vil bli forbedret. Regionale

planprosesser skal avklare spørsmål om avgrens-ning og innhold knyttet til det enkelte område.Regjeringen vil gi villreinområder som er spesieltviktige for artens framtid i Norge, status som«nasjonale villreinområder». En del av de nasjonalevillreinområdene vil inngå i to «europeiske villrein-regioner» som gjenspeiler villreinbestandenes inn-vandringshistorie.

5.3.5 En politikk som sikrer bærekraftig bruk av reindriftens arealer

Regjeringen vil:

• Videreføre arbeidet med å sikre en bærekraftigbruk av reinbeiteressursene.

• Stimulere til avklaring og sikring av reindrif-tens arealer gjennom regional og kommunalplanlegging.

• Øke kunnskapsgrunnlaget om reindriftensarealbehov og virkningen av arealmessige end-ringer og inngrep.

Reindriften er en svært arealkrevende næring,både på grunn av marginale beiteområder og pågrunn av reinens behov for ulike sesongbeiter ogflyttveger i mellom dem. Reindriftens interesser ogbehov må derfor synliggjøres og ivaretas i arealpo-litikken. Plan- og bygningsloven er et viktig virke-middel for å sikre en bærekraftig bruk av reinbeite-ressursene. Reindriftsområdene går ofte på tversav kommunegrensene, og det vil være ønskeligmed regional planlegging eller statlige retningslin-jer. Slike planprosesser må bygge på best muligkunnskap om reindriften, og på andre interesserknyttet til utbygging eller vern. Kommuner medreindrift bør bygge sin arealforvaltning på oppda-terte kommuneplaner, der reindriftsinteressene ogandre interesser er vurdert samlet.

Vindmølleparker er en ny utfordring i rein-driftsområdene. Det er lagt opp til at kartlegging avområder som er viktige for reindriften skal inngå iplangrunnlaget for regionale planer for vindkraft.

I tillegg til plan- og bygningsloven, er reindrift-sloven, fjelloven og Finnmarksloven sentrale forarealforvaltningen i reindriftsområdene. Regjerin-gen vil sørge for at arbeidet med å sikre reindrif-tens arealer blir videreført og prioritert høyt. I denforbindelse vil det bli fokusert spesielt på proses-ser der forholdet mellom reindrift og miljø- ogandre samfunnsinteresser blir nærmere belyst.Det er også behov for bedre kunnskap om reindrif-tens sårbarhet for klimaendringer, ulike typer inn-grep og annen arealbruk.


Figur 5.4 Hyttebygging og i nærheten av villreinområder slik de er avgrenset i DNs villreinklient. Disse grensene vil kunne bli justert i tråd med oppdatert kunnskapsgrunnlag.Kilde: GAB grunneiendomsregister, Statistisk sentralbyrå og Direktoratet for naturforvaltning.


Figur 5.5 Vindkraftprosjekter i Norge, inkludert meldte prosjekter pr. mars 2007.Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.


5.3.6 En arealpolitikk som legger til rette for miljøvennlig vindkraftutbygging

Regjeringen vil:

• Legge til rette for økt utbygging av miljøvennligvindkraft, og at denne skjer etter helhetlige oglangsiktige vurderinger slik at konfliktene medandre hensyn er akseptable.

• Legge til rette for at plan- og konsesjonspro-sessene blir mer effektive og forutsigbare forutbyggere og for samfunnet for øvrig

Regjeringen har som mål å tilrettelegge for øktutbygging av miljøvennlig vindkraft. Norge harnaturgitte forutsetninger for å utnytte vind til pro-duksjon av fornybar energi. Vindkraft gir økt forsy-ningssikkerhet og medfører ikke utslipp av klima-gasser eller forurensende stoffer.

Miljøverndepartementet har i samarbeid medenergimyndighetene utarbeidet retningslinjer forplanlegging og lokalisering av vindkraftanlegg.Hensikten med disse er å sikre at utbygging avvindkraft skjer etter helhetlige og langsiktige vur-deringer, slik at konfliktene med andre arealbruks-interesser og miljø- og landskapshensyn er aksep-table. Målet om lavest mulige miljø- og samfunns-kostnader medfører at vindkraftutbyggingengenerelt bør konsentreres om større anlegg derdet er gode vindforhold og hensiktsmessig infra-struktur og der konfliktene med andre hensyn erakseptabel, jf. fig. 5.5.

Regjeringens strategi for en bærekraftig vind-kraftutbygging forutsetter at det utarbeides regio-nale vindkraftplaner i regioner med sterke utbyg-gingsinteresser. Fylkeskommunene bør vurdereplanbehovet i fylket i samarbeid med relevanteaktører.

5.3.7 En nasjonal hyttepolitikk som sikrer miljø og omgivelser

Regjeringen vil:

• Innskjerpe kravet om bedre og mer miljøbasertplanlegging og utbygging av fritidsbebyggelseoverfor kommuner og regioner.

• Forbedre kompetansen i kommuner og plan-leggingsmiljøer om god og miljøriktig fritids-bebyggelse.

• Redusere økningen av energiforbruk i fritids-boliger gjennom innføring av energikrav tilhytter og nye hjemler for energistyring i kom-munale arealplaner.

Boks 5.7 Nasjonale hensyn som skal ivaretas i kommunenes planlegging av

fritidsbebyggelse:

1. Det skal trekkes klare grenser for områdermed nasjonale interesser der hyttebyggingbør unngås. Utbygging bør unngås i følgen-de områder:– Store sammenhengende naturområder

uten større tekniske inngrep, i stor gradfjellområder/snaufjell.

– Strandsonen, 100 metersbeltet langssjøen.

– Områder langs vann og vassdrag (50–100 metersbeltet).

– Truete naturtyper med rikt biologiskmangfold, sjeldne eller unike økosyste-mer.

– Leveområder for villrein og andre sår-bare eller truete arter, randsoner innmot leveområdene og viktige viltkorri-dorer.

– Nærområder til nasjonalparker ellerlandskapsvernområder der hyttebyg-ging vil gi press mot sårbare naturver-dier.

– Viktige friluftsområder og bymarker,sårbare landskap og regionalt viktigegrøntdrag, viktige kultur- og naturland-skap.

– Viktige reindriftsområder og land-bruksområder.

– Viktige kulturminner og kulturmiljøer.– Rasområder og øvrige fareområder.– Områder i nedslagsfelt for drikke-

vannskilder.2. Kommuneplanen bør legge vekt på avkla-

ring av følgende forhold:– Sikring av viktige landskaps-, natur- og

kulturvernverdier og allmennhetensmuligheter til ferdsel og flerbruk.

– Næringsmessige mål, organisering ogbruk av utbyggingsavtaler.

– Antall, størrelse, standard og holdningtil bruksendringer for de enkelte delerav kommunen.

– Opprydding i eldre, ikke gjennomførtehytteplaner.

– Løsninger for energibruk, vann/avløp,veger, parkering og motorferdsel m.v.

– Aktiv deltakelse i planprosessene frabefolkning, hytteeiere, grunneiere,næringsliv og myndigheter.


Det er et nasjonalt mål at fritidsbebyggelsen ikkeskal redusere store sammenhengende naturområ-der og viktige naturverdier, kulturmiljøer og verdi-fulle landskap. Utbyggingen av fritidsboliger skalskje med vekt på hensynet til ressursbruk og este-tikk.

Kommunene har hovedansvaret for å gjennom-føre en løpende planlegging, der politikken for fri-tidsbebyggelse blir avklart. Kommuneplanen erdet viktigste styringsverktøyet for å sikre en lang-siktig og miljøvennlig hyttebygging. Regjeringenhar konkretisert prinsippene for en bærekraftig fri-

tidsbebyggelse i veilederen «Planlegging av fritids-bebyggelse» (Miljøverndepartementet 2005, T-1450), jf. boks 5.7.

Regjeringen vil stimulere til økt regional plan-innsats for å sikre sårbare økosystemer, landskapog store sammenhengende naturområder motuønsket hyttebygging. Slike regionale planer inne-bærer en konkretisering av nasjonale mål ved atdet avgrenses konkrete områder og avklares kon-krete prinsipper som vil gi føringer for kommune-nes arealplanlegging. Det er viktig at kommunenetar del i slike planprosesser.

Figur 5.6 Antall fritidshus etter høyde over havet. Hele landet. 2006.Kilde: Statistisk sentralbyrå. Datagrunnlag: GAB grunneiendomsregister.

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

0 50 100 150 200 250 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700

Figur 5.7 Antall fritidshus etter avstand fra veg.Kilde: Statistisk sentralbyrå. Datagrunnlag: GAB grunneiendomsregister og nasjonal vegbase.

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

Innentettsted

– 50 m 50 – 100 m

100 –250 m

250 –500 m

500 –1000 m

1000 –1500m

1500 m–


Regjeringen har innført energikrav for fritids-boliger over 150 m2 tilsvarende boliger. For fritids-boliger mellom 50 og 150 m2 er det innført minste-krav til isolasjon og tetthet. Endringene innebæreren vesentlig reduksjon i veksten i energiforbruketi fritidsboliger. Regjeringen vil innføre regler former miljøvennlig energibruk i hytteområder.

Status og utviklingen av fritidsboliger

Antall fritidsboliger nærmer seg nå 380 000. Antallferdigstilte fritidsboliger har ligget relativt stabiltmellom 4000 og 5000 pr. år i perioden 2000–2005. Itillegg kommer utbygginger og forbedringer påeksisterende fritidsbebyggelse i omtrent sammeomfang, samt utbygging av teknisk infrastruktur.Selv om hoveddelen av nye fritidsbygg er relativtstore og har utbygd veg, vann, avløp og strøm, erfortsatt ca. en tredjedel av hyttene av lav eller mid-dels standard. Gjennomsnittlig bruksareal har øktfra 75 m2 i 2000 til 86,6 m2 i 2005.

I perioden 2000–2004 var det en jevn nyetable-ring av fritidseiendommer på rundt 8 000 i året,som i 2005 økte til vel 12 000. Det etableres altsåbetydelig flere fritidseiendommer enn nye fritids-bygg. Dette skyldes en økning i antall regulerte,

fradelte fritidseiendommer klare for salg, ogbruksendringer av eksisterende boliger, småbrukm.v.

Over 100 000 fritidsbygg ligger ved sjøen. Rela-tivt få fritidsbygg ligger over 1000 meter overhavet, jf. figur 5.6.

Om lag halvparten av alle fritidshus ligger min-dre enn 50 meter fra nærmeste veg registrert i veg-basen, jf. figur 5.7.

Nær 4 000 fritidshus befinner seg innenfor ver-neområder som er registrert i nasjonal vernebase,jf. fig. 5.8. Om lag halvparten av alle fritidshus lig-ger nærmere enn fem km. fra et verneområde. Ca.3,5 prosent av fritidshusene ligger i et tettsted.

I fig. 5.9 er det lagt inn kilometerruter med fri-tidsbebyggelse i Øst-Norge. Ca. halvparten av lan-dets hytter ligger innenfor kartutsnittet. De trestørste hyttefylkene i landet er Oppland og Buske-rud med ca. 40 000 fritidsboliger hver, og Hedmarkmed ca. 30 000 fritidsboliger. Det er betydeligøkning i hyttebyggingen i disse områdene, noesom har sammenheng med relativt kort avstand frahovedstadsområdet og tilrettelegging av størrehytteområder i tilknytning til viktige turistsentra.Andelen nye hytter i fjellet øker i forhold til istrandsonen, der det er et svært begrenset antall

Figur 5.8 Antall fritidshus etter avstand fra verneområde.Kilde: Statistisk sentralbyrå. Datagrunnlag: GAB grunneiendomsregister og nasjonal vernebase.

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000

Innen tettsted

Innen verneområde

– 1,0 km

1,0 – 2,5 km

2,5 – 5,0 km

5,0 – 7,5 km

7,5 – 10,0 km

10,0 – 12,5 km

12,5 km –


Figur 5.9 Kilometerruter med nye fritidshus 2001–2006 og jordbruksregioner – Sør-Øst-Norge.Kilde/Kartgrunnlag: Norsk institutt for skog og landskap.


hyttetomter i akseptabel avstand fra hovedstads-området.

5.3.8 En tydeligere og mer langsiktig strandsonepolitikk

Regjeringen vil:

• Stanse nedbyggingen av strandsonen og leggeopp til en sterkere geografisk differensiering iretningslinjene, der vernet gjøres strengere iområder med sterk konkurranse om strandso-nen.

• Oppfordre kommuner, fylkeskommuner og fyl-kesmenn til en streng praksis ved behandlin-gen av plansaker og dispensasjoner ihundremetersbeltet langs sjøen.

• Innføre strengere regler for strandsonen iplandelen av plan- og bygningsloven.

• Videreføre ordningen med juridisk bistand tilkommunene.

• Oppfordre kommunene til å fjerne stengsler istrandsonen.

• Sikre og tilrettelegge de mest attraktive områ-dene i strandsonen.

Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevaressom natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle.Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktigstrandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendigigjen å oppfordre kommunene til en streng praksisved behandlingen av plansaker og dispensasjoner i100-metersbeltet langs sjøen. Statlige og regionalemyndigheter må medvirke i arbeidet med å sikrenasjonale interesser i strandsonen, og eventueltfremme innsigelser. Mange steder gjelder gamleplaner som åpner for uheldig utbygging i strandso-nen. Det er viktig at kommunene tar slike foreldeteplaner opp til revisjon. Ved utarbeidelse av planerfor ny utbygging skal det legges særlig vekt på til-rettelegging for allmennhetens bruk og tilgjenge-lighet til strandsonen. Plansystemet skal om nødven-dig tas i bruk for å bedre allmennhetens mulighettil ferdsel og bruk av strandsonen. Miljøverndepar-tementets avgjørelser i innsigelsessaker er et tyde-lig signal om en streng praksis i plansaker omutbygging i strandsonen. Departementet har sidenRegjeringen tiltrådte i oktober 2005 behandletmange innsigelsessaker om utbygging i strand-sonen, og innsigelsene blir tatt til følge. Dessutenhar departementet på eget tiltak innkalt flere sakertil behandling, for å unngå uheldig bygging istrandsonen.

Forholdene vil variere fra sted til sted, ut frabåde topografiske forhold, landskaps-, natur- og fri-luftsinteresser, og hvor attraktivt området er for

utbygging eller annen utnyttelse. Gjennom plan-leggingen skal kystsonen og strandarealene forval-tes ut fra lokale forhold og nasjonale hensyn. Fyl-kesplanlegging er et viktig virkemiddel for å vur-dere strandsonen på et overordnet nivå og på tversav kommunegrenser, og mange fylker har vedtattegne fylkesdelplaner for kystsonen. Det forventesat fylkesdelplanene følges opp også av sektorene iplan- og enkeltsaker. Kommunene bør i kommune-planen foreta overordnete avklaringer av arealdis-ponering og ressursutnyttelse i strandsonen. Derdet likevel er aktuelt med utbygging, skal detteskje etter bevisst og langsiktig planlegging og ikkepå grunnlag av enkeltvise dispensasjoner. Miljø-virkningene av eventuell ny utbygging skal gjen-nom planprosessen vurderes grundig, framtidsret-tet og i en helhetlig sammenheng.

Nye og strengere regler om strandsonen vilkomme i forslaget til ny plandel av plan- og byg-ningsloven.

Regjeringen har gjeninnført ordningen medjuridisk bistand til kommunene i arbeidet medstrandsoneforvaltningen. Ulovlige stengsler somhindrer ferdsel langs sjøen er stadig et problem, og

Figur 5.10 Andel kystlinje innenfor 100 meter fra bygninger, etter fylke.Kilde: Statistisk sentralbyrå.

23,8

39,4

42,3

71,6

79,4

68,5

44,7

60,7

50,9

37,3

32,9

35,0

23,7

29,4

16,0

14,8

14,5

28,6

13,0

0,9

1,2

1,8

3,0

1,7

2,8

1,5

2,2

1,5

2,1

2,1

1,6

1,7

1,1

1,1

1,2

1,4

0,6

Hele landet

Fylke 01-12

01 Østfold

02 Akershus

03 Oslo

06 Buskerud

07 Vestfold

08 Telemark

09 Aust-Agder

10 Vest-Agder

11 Rogaland

12 Hordaland

14 Sogn og Fjordane

15 Møre og Romsdal

16 Sør-Trøndelag

17 Nord-Trøndelag

18 Nordland

19 Troms

20 Finnmark

024681012

Status 01.01.2006 [Status 01.01.2006]

Endring 01.01.1985 til 31.12.1994[Change from 01.01.1985 to 31.12.1994]

Endring 01.01.1995 til 31.12.2005[Change from 01.01.1995 to 31.12.2006]


kommunene må fortsette oppryddingsarbeidether. Arbeidet med å sikre, tilrettelegge og forvalte

nye friluftsområder skal fortsette, jf. nærmereomtale under kap. 6.4 om friluftsliv.

Figur 5.11 Bygging i strandsonen 1.1.2000 – 1.1.2006, fordelt på by og tettsted (nederst) og områder utenfor by og tettsted (øverst).Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

5000

Østfo

ld

Akershus

Oslo

Buskeru

d

Vestfo

ld

Telem

ark

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjo

rdane

Møre

og Rom

sdal

Sør-Trø

ndelag

Nord-Tr

øndelag

Nordland

Trom

s

Finnm

ark

Figur 5.12 Tettstedsareal og tettstedsutvidelse i strandsonen. Hele landet og fylker. 1.1.2006 og utvi-delse 1.1.2000–1.1.2006. Km2.Kilde: KOSTRA

Østfo

ld

Akershus

Oslo

Buskeru

d

Vestfo

ld

Telem

ark

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjo

rdane

Møre

og Rom

sdal

Sør-Trø

ndelag

Nord-Tr

øndelag

Nordland

Trom

s

Finnm

ark

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Tettsted Tettstedsutvidelse


Som figur 5.10 viser, var 23,8 prosent av kystlin-jas totale lengde mindre enn 100 meter fra nær-meste bygning pr. 1. januar 2006. For strekningenHalden til og med Hordaland er tilsvarende tall39,4 prosent. I alt var det 447 000 bygninger innen-for 100 m fra kystlinjen pr. 1. januar 2006. Av dissevar 110 000 boliger, 80 000 fritidsboliger, 175 000naust eller garasje/uthus og 83 000 andre bygnin-ger. Det var 280 000 bosatte i 100-metersbeltet pr.januar 2006.

I perioden 2001–2006 er det i KOSTRA regis-trert til sammen 18 738 nye bygninger i strandso-nen. Ca. 30 prosent av disse ligger innenfor byer ogtettsteder, jf. figur 5.11. Tallene sier ikke hvormange av nybyggene som er bygd i områder plan-lagt for utbygging, og hvor mange som er resultatav dispensasjoner, gjenoppbygginger m.v. Talleneomfatter også bygninger i landbruket, som ikkeomfattes av byggeforbudet i strandsonen.

Til tross for strenge regler, fortsetter nedbyg-gingen av strandsonen, jf. fig. 5.12. Byggepresseter særlig stort i Oslofjordområdet, på Sørlandskys-ten og i deler av Rogaland, Hordaland og Trønde-lag. Også i andre deler av landet er det byggevirk-somhet ved sjøen.

Via kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA)innhentes årlig opplysninger om antall dispensa-sjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. De siste tal-lene viser at det i 2005 ble gitt dispensasjon for1011 nye bygninger, medregnet erstatningsbygg,mot 823 året før. Det ble i alt fremmet 1411 søkna-der om dispensasjoner i strandsonen, og andeleninnvilgete søknader var på 72 prosent. I figur 5.13er dispensasjonsbehandlingen vist fylkesvis.

5.3.9 En tydeligere politikk for vassdrag og vassdragsnære områder

Regjeringen vil:

• Oppfordre kommunene til å sikre miljøverdierog friluftsliv i vassdragsnaturen, gjennom inn-føring av byggeforbud nærmere innsjøer ogvassdrag enn 50–100 meter.

• Bidra til bevaring av vassdragslandskapet somen ressurs for friluftsliv og for det biologiskemangfoldet og sikre mot forurensning og ero-sjon.

• Arbeide for å hindre nedbygging av vassdragog vassdragslandskap i byer og tettsteder,samt åpne opp og restaurere vassdrag.

• Stimulere til at fylkeskommunene, i samarbeidmed berørte fagetater, kommuner og andrerelevante aktører, utarbeider fylkesvise planerfor små vannkraftverk, som har til hensikt åsikre at naturmangfold, friluftsliv eller storelandskapsverdier ikke går tapt.

• Sikre et representativt utvalg av norsk vass-dragsnatur i verneplan for vassdrag.

Norsk vassdragsnatur er unik. Vassdragene somlandskapselementer med stor betydning for opple-velser og aktiviteter og som levested for planter ogdyr, er en naturarv Norge har et internasjonaltansvar for å verne om og forvalte.

Utbyggingspresset langs enkelte vann og vass-drag kan være like stort som i strandsonen langssjøen, samtidig som det ofte er store frilufts-, natur-og kulturlandskapsinteresser knyttet til disseområdene. Vassdrag er ofte sentrale elementer ibymiljø og friluftsområder. Elveos og randsoner

Figur 5.13 Antall søknader om dispensasjon i strandsonen 2005, og andelen innvilget.Kilde: KOSTRA

Østfo

ld

Akershus

Oslo

Buskeru

d

Vestfo

ld

Telem

ark

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjo

rdane

Møre

og Rom

sdal

Sør-Trø

ndelag

Nord-Tr

øndelag

Nordland

Trom

s

Finnm

ark Fi

nnmárku

0

50

100

150

200

250

300

350

Antall søknaderAntall søknader innvilget


langs vassdrag er blant de mest artsrike og beva-ringsverdige med hensyn til landskapsøkologi ogbiologisk mangfold, men er i stor grad utsatt fornedbygging.

Det er behov for en mer offensiv, helhetlig oglangsiktig arealpolitikk i og langs vassdrag. Detskal legges til rette for en økosystembasert ogbærekraftig forvaltning til mest mulig glede ognytte for befolkningen. Det bør legges til rette forflerbruk, avveid mot hensynet til biologisk mang-fold eller kommende generasjoners interesser.Spørsmål knyttet til bruk og vern av vannressur-sene vil fortsatt være en sentral del av norsk areal-og ressursforvaltning, og som naturlig inngår inasjonale, regionale og lokale planer. Planleggingpå tvers av kommune- og fylkesgrenser kan oftevære nødvendig

Svært mange kommuner har gjennom kommu-neplanens arealdel innført byggeforbud langs vannog vassdrag. Byggeavstanden varierer etter lokaleforhold og vassdragenes karakter, verdier og omgi-velser. Alle kommuner bør i sine kommuneplanerfastsette nærmere byggegrenser langs vassdrag,ut fra vassdragenes verdi og omgivelsenes karak-ter. Det forventes at kommuneplanene følges oppved behandlingen av detaljplaner og enkeltsaker.

Spesielt vannkraften har vært, og er, viktig forvelferd og velstand, og for utviklingen av detmoderne Norge. Regjeringen mener at det, innen-for rammene av en bærekraftig utvikling, fortsatter mulig å videreutvikle vannkraftressursene. Øktproduksjon fra vannkraft kan oppnås ved nye

utbygginger – der konfliktene i forhold til andreviktige hensyn vurderes som akseptable – og gjen-nom en mer effektiv utnyttelse av de vannkraftres-sursene som allerede er utbygget.

Regjeringen ønsker å øke utnytte potensialetfor små-, mini- og mikrokraftverk. For å sikre atslike utbygginger avveies mot andre viktige hen-syn, legges det opp til at områder med verdier fornatur, miljø og andre brukerinteresser kartleggesog belyses gjennom regionale planprosesser. Ener-gimyndighetene har i samarbeid med miljømyn-dighetene utarbeidet miljøfaglige retningslinjer forutarbeiding av regionale planer for små vannkraft-verk. Disse skal benyttes av energimyndigheteneogså der det ikke foreligger regionale planer.

Verneplan for vassdrag skal sikre et representa-tivt utvalg av norsk vassdragsnatur. Gjennom ver-neplanen er 387 vassdrag/vassdragsområder ver-net mot kraftutbygging. Rikspolitiske retningslin-jer for vernete vassdrag skal bidra til at Stortingetsmål for forvaltningen av de vernete vassdrageneoppfylles, også i forhold til andre inngrep og tiltaksom kan ødelegge verneverdiene. Regjeringen vilfremme en sak for Stortinget om vern av Vefsna.

Oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vanner omtalt i kap. 8. Det skal utarbeides forvaltnings-planer for landets ni vannregioner innen 2015. Forminst ett vannområde i hver vannregion skal denførste forvaltningsplanen foreligge allerede i 2009.Forvaltningsplanene skal forankres i plan- og byg-ningslovens fylkesplanbestemmelser og vil gi ram-mer bl.a. for kommunal planlegging og forvaltning.


6 Bevaring av naturens mangfold og friluftsliv

Naturens mangfold er grunnlaget for menneske-nes overleving, verdiskapning og trivsel. Naturbestår av både levende og ikke-levende elementer.Den biologiske delen av naturen er i utgangspunk-tet en fornybar ressurs i stadig utvikling. Det erderfor en prioritert oppgave å forvalte denne res-sursen gjennom bærekraftig bruk, vern og rettfer-dig fordeling slik at den ikke reduseres for framti-dige generasjoner.

Arter utryddes globalt i stort tempo. FNsTusenårsutredning, Millennium EcosystemAssessment (2005), anslår at tapet av biologiskmangfold er opptil 1000 ganger høyere enn nor-malt. Også i Norge er arter utdødd. 285 arter vur-deres som kritisk truet i Norsk Rødliste (2006)som totalt inneholder 3886 arter.

Tap av biologisk mangfold er irreversibelt. Tapav leveområder, menneskeskapte klimaforandrin-ger, fremmede arter som forstyrrer økosystemer,overbeskatning og forurensning er viktige årsakertil at arter utryddes. FNs Tusenårsutredning påpe-ker at i de seneste 50 årene har menneskeneendret økosystemene raskere og mer ekstremtenn i noen annen sammenlignbar periode i men-

neskenes historie. Dette har konsekvenser for devalgmuligheter vi har i dag.

FN-utredningen legger vekt på bredden av ver-dier fra økosystemer, og introduserer betegnelsenøkosystemtjenester, jf. boks 6.1. I tillegg til tradisjo-nell høsting fra naturen omfatter dette naturenslivsbærende og regulerende prosesser og de kultu-relle og estetiske verdiene. FN-utredningen viserat 60 prosent (15 av 24) av økosystemtjenestene erforringet eller brukes ikke-bærekraftig på globaltnivå.

Norge har som mål å stanse tap av biologiskmangfold innen år 2010, jf. boks 6.2. Dette er i sam-svar med internasjonale målsetninger for området.I et globalt perspektiv er det nå en bred aksept forden nære sammenhengen mellom biologisk mang-fold og bærekraftig utvikling. Høsten 2006 beslut-tet FNs Generalforsamling å integrere 2010-måletom tap biologisk mangfold inn under tusenårsmål7. Dette bekrefter koblingene mellom naturensmangfold og fattigdomsbekjempelse som er under-streket i regjeringens handlingsplan for miljørettetutviklingssamarbeid, jf. kap. 2.

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)er den sentrale internasjonale avtalen i arbeidetmed å nå 2010 målet. Det er nødvendig med enmålrettet innsats og et utstrakt tverrsektorielt sam-arbeid på både nasjonalt og internasjonalt nivå forå nå målet.

En rekke tiltak som skal lede fram til målet omå stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 blelansert i St.meld. nr. 21 (2004–2005) Regjeringensmiljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjerin-gen er nå i ferd med å gjennomføre disse tiltakene,herunder utarbeiding av nytt lovverk, styrking avkartlegging og overvåking samt tiltaksplaner fortruete arter. Ytterligere tiltak for å nå dette måletblir beskrevet nedenfor. I 2008 skal det presente-res en naturindeks for Norge, samtidig med en rap-portering på status og framdrift for målet om åstanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.

Friluftsliv er en del av norsk kulturarv, og er enkilde til trivsel, helse og forståelse av naturverdier.Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold iutmark, utgjør fundamentet i norsk friluftslivstradi-sjon. Allemannsretten er tuftet på respekt for natu-

Boks 6.1 Naturens mangfold og økosystemtjenester

Den biologiske delen av naturens mangfoldkan deles opp i økosystemer, arter og gener(ref. CBD).

I et forvaltningsmessig perspektiv er detnødvendig å ta hensyn til det dynamiskesamspillet som skjer i naturen. Det er nåøkende oppmerksomhet om de økosystem-tjenester naturen bidrar med. Hele spekteretav verdier og tjenester fra det biologiskmangfoldet må vurderes. (i)varer og pro-dukter (eks. mat, fiber, medisiner) (ii) regu-lerende funksjoner (eks. klimaregulering,vannregulering) (iii) kulturelle verdier(eks. religiøse, undervisnings, kunst) og(iv) livsbærende støttefunksjoner (eks. jord-danning, pollinering, primærproduksjon).


ren og hensynsfull opptreden både i forhold til mil-jøverdier, grunneiere og andre brukere.

Resultatområdet er delt inn i fire underområ-der:– Bærekraftig bruk og beskyttelse av leveområ-

der– Bærekraftig bruk og beskyttelse av arter,

bestander og genressurser– Fremmede arter og GMO– Friluftsliv

6.1 Bærekraftig bruk og beskyttelse av leveområder

En aktiv forvaltning av naturens mangfold forutset-ter fokus på å sikre leveområder slik at det biolo-giske mangfoldet gis en mulighet til å utvikle og til-passe seg. Menneskeskapte klimaendringer med-fører et ytterligere press på naturen. For åforebygge effektene av klimaendring, er det viktigat det legges til rette for at de arter og bestander vi

Figur 6.1 Det biologiske mangfoldet i økosystemer påvirkes i varierende grad. Figuren viser effekter på ulike økosystemer av fem direkte påvirkningsfaktorer; i forrige århundre (gult – rødt) og hvordan tren-dene ser ut i dag (piler). Piler som går opp viser at den negative påvirkningen er økende eller sterkt økende.Kilde: FN – Millennium Ecosystem Assessment

Habitat-endring

Klima-endring

Fremmedearter Overutnyttelse

Boreal

Skog

Tropisk

Områder med middelhavsklima

Tropiske gressområderog savanne

Tørreområder

Ørken

Innsjøer

Kystområder

Havområder

Øyer

Fjellområder

Polarområder

Lav

Moderat

Høy

Faktorens innvirkning på biologiskmangfold det siste århundret Faktorens nåværende trend

Synkende innvirkning

Jevn innvirkning

Økende innvirkning

Sterkt økendeinnvirkning

Forurensning(nitrogen, fosfor)

Kilde: Millennium Ecosystem Assessment

Temperert

Tempererte gressområder

Veldig høy


har i dag gis rom for naturlig spredning der det ermulig, og at vi bygger opp under mangfoldetsmulighet til å takle klimaendringer. Dette innebæ-rer bl.a. at annen negativ påvirkning av naturensmangfold må reduseres så mye som mulig for åsikre at vi også i framtida kan høste av naturen ognyte godt av de tjenester som økosystemene leve-rer.

6.1.1 Mål

Mål for Bærekraftig bruk og beskyttelse av leve-områder går fram av boks 6.3. Nasjonalt resultat-mål nr. 4 omtales i kap. 5.

6.1.2 Tilstand og måloppnåelse

Kunnskap om status og utvikling av naturmangfoldog miljøverdier er et utgangspunkt for en aktiv ogforutsigbar forvaltning. Siden 1999 har det værtdrevet en systematisk kartlegging av biologiskmangfold i kommunene. Hovedvekten i denne kart-leggingen har vært på naturtypekartlegging ogviltkartlegging. Til nå er det lagt inn 251 kommu-ner med naturtypedata og 329 kommuner medartsdata i «Naturbasen» (http://dnweb5.dir-nat.no/nbinnsyn/). Nasjonalt program for kartleg-ging og overvåkning av biologisk mangfold blestartet i 2003 med sju departementer og en referan-segruppe med deltakelse fra flere direktorater,Kommunenes sentralforbund, Artsdatabanken,Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima)og Norges forskningsråd. Programmet har bidrattmed metodeutvikling i tillegg til konkrete kartleg-gingsaktiviteter, og vært et viktig supplement tilden øvrige kartleggingen av biologisk mangfold.

Sverige har gjennom flere år har hatt en storinnsats i arbeidet med å ta vare på det biologiskemangfoldet. Som et ledd i arbeidet med å evaluereNorges arbeid med bærekraftig utvikling ble bl.a.Sverige bedt om å foreta en evaluering av Norgesinnsats for det biologiske mangfoldet. Evaluerin-gen viste at det trengs økt innsats hvis Norge skalnå målet om å stanse tapet av biologisk mangfoldinnen 2010.

6.1.2.1 Kystens økosystemer

Det marine miljø er endestasjon for de fleste av deforurensningene som menneskelig aktivitet med-fører. Der det er stor befolkningstetthet, som foreksempel rundt Oslofjorden, er det marine miljømer påvirket enn i åpne havområder og i kystområ-der med liten befolkningstetthet. Økosystemenelangs kysten påvirkes også av forurensningskom-ponenter som transporteres til områdene med hav-strømmene.

Fysiske påvirkninger spenner fra konstruk-sjonsmessige endringer i kystsonen, påvirkningfra fiskeredskap til nedslamming blant annet somfølge av økt avrenning fra land. Klimaendringerkan spores ved at marine arter endrer utbredelses-område fordi vannet blir varmere. Høsting avlevende marine ressurser påvirker også økosyste-mene.

Boks 6.2 Strategiske mål for Naturens mangfold og friluftsliv

Naturen skal forvaltes slik at arter som fin-nes naturlig sikres i levedyktige bestander,og slik at variasjonen av naturtyper og land-skap opprettholdes og gjør det mulig å sikredet biologiske mangfoldet fortsatte utvi-klingsmuligheter.

Alle skal ha mulighet til å drive friluftslivsom helsefremmende, trivselsskapende ogmiljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i natu-ren for øvrig.

Norge har som mål å stanse tapet av bio-logisk mangfold innen 2010.

Boks 6.3 Mål for Naturens mangfold og friluftsliv

Underområde: Bærekraftig bruk og beskyt-telse av leveområder

Nasjonale resultatmål:

1. Et representativt utvalg av norsk naturskal vernes for kommende generasjoner.

2. I truede naturtyper skal inngrep unngås,og i hensynskrevende naturtyper skalviktige økologiske funksjoner opprett-holdes.

3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik atkulturhistoriske og estetiske verdier,opplevelsesverdier, biologisk mangfoldog tilgjengelighet opprettholdes.

4. Jordressurser som har potensial for mat-kornproduksjon, skal disponeres slik aten tar hensyn til framtidige generasjo-ners behov.


Figur 6.2 Vernete områder i Norge pr. 1. januar 2007.Kilde: Direktoratet for naturforvaltning.

Verneområder i Norge

Nasjonalpark

Landskapsvernområde

Naturreservat

Andre fredninger


Endringene som kan spores i kystens økosyste-mer skaper bekymring. Langs kysten fra Oslofjor-den til langt nordover langs Vestlandet er foreksempel sukkertaren forsvunnet i store områder.Videre er store deler av stortareskogen beitet nedav kråkeboller fra Trøndelag til Vest-Finnmark. Todramatiske forhold som i første omgang synes å haforskjellige årsaker, men hvor de bakenforlig-gende årsakene ikke er klarlagt. Tareskogen harstor betydning for blant annet kystnære fiskebe-stander som i kritiske faser av livet gjemmer seg itareskogene.

Den store og økende bestanden av storskarvog gråhegre som registreres blant annet i Oslofjor-den påvirker også de kystnære økosystemene.Disse økningene er et paradoks i forhold til denbetydelige nedgangen i sjøfugl som registreresellers. Høsten 2006 uttykte det nordiske miljøvern-ministermøtet bekymring over utviklingen i flerevestnordiske sjøfuglbestander. Ministrene tok der-for initiativ til en konferanse i 2007 om sjøfuglene iVest-Norden med hensikt å få vurdert situasjonenog foreslå tiltak.

Økosystemene langs kysten er viktige fornorsk næringsliv og bosetningene langs kysten.En del av de endringene vi ser i dag kan vise seg åvære permanente. Vi vet ennå ikke nok om årsa-kene til den utviklingen vi nå observerer langs kys-ten, annet enn at det er flere forhold virkersammen – ikke minst er klimaendringene viktige.Regjeringen ønsker at Norge skal være en pådriveri arbeidet med en helhetlig forvaltning av Nord-sjøen, jf. kap. 8.1.2.

6.1.2.2 Områdevern

Et representativt utvalg av norsk natur skal vernesfor kommende generasjoner. Fylkesvise/tema-tiske verneplaner (våtmark, myr, edelløvskog, sjø-fugl osv), nasjonalparkplanen (St. meld. nr. 62(1991–92)), skogvernplaner og marin verneplanutgjør kjernen i vernearbeidet etter naturvernlo-ven. For å sikre viktige naturområder rundt Oslo-fjorden utarbeides også egne verneplaner som etsupplement til tidligere gjennomførte tematiskeverneplaner. I tillegg kommer områder som erbeskyttet med hjemmel i annet lovverk. Det gjen-står fem fylkesvise verneplaner, og 17 områder inasjonalparkplanen, jf. vedlegg 3. Pr. januar 2007 ertotalt 14,3 prosent av Norges landareal vernet etternaturvernloven (fig. 6.2). Den strengeste vernefor-men, naturreservater, utgjør 1,3 prosent av Norgeslandareal fordelt på 1790 områder. På Svalbard er65 prosent av landområdene og 84 prosent av terri-torialfarvannet vernet. I marin verneplan vil også

relevant sektorlovverk bli benyttet der det er hen-siktsmessig.

6.1.2.3 Inngrepsfrie naturområder

Rundt år 1900 kunne om lag halvparten av Norgesareal betegnes som villmarkspreget, det vil si merenn fem km. fra tyngre tekniske inngrep. I dag harvi bare i underkant av 12 prosent igjen av slikenaturområder. Mesteparten av Svalbard er i daguberørt av tyngre tekniske inngrep, og om lag 98prosent kan defineres som villmarkspregetenaturomåder. I et europeisk perspektiv er inn-grepsfrie naturområder en unik ressurs i seg selv.I tillegg har det stor betydning for friluftsliv ognaturopplevelse. Det er også enkelte arter, foreksempel villreinen, som i stor grad lever i de gjen-værende inngrepsfrie områder (fig 6.3). Tekniskeinngrep i eller inntil leveområdene kan få negativefølger for villreinbestanden. Bygging av landbruks-veger, i hovedsak skogsveger, var i perioden 1998– 2003 årsaken til 80 prosent av reduksjonen i inn-grepsfrie områder.

6.1.2.4 Jordbrukets kulturlandskap

Jordbrukets kulturlandskap i Norge er svært vari-ert og innholdsrikt. Ulike naturgitte forhold ogtopografiske forskjeller, har sammen med de ulikedriftsformene ført til et svært variert jordbruks-landskap med et stort artsmangfold. Majoritetenav sterkt truete vegetasjonstyper i Norge er kultur-påvirket. Om lag 35 prosent av artene på den nor-ske rødlista (2006) befinner seg i jordbruksland-skapet (jf. fig. 6.4).

Endringsprosesser, intensivert drift og nedleg-ging i landbruket pågår i ulikt tempo. I deler avNorge er det lite tilbake av jordbrukslandskap medgamle kulturmarker som er særlig verdifulle forbiologisk mangfold. Norges to siste tilskudd tilUNESCOs verdensarvliste, Vegaøyene og Vest-norsk fjordlandskap, preges begge av gammeljordbruksdrift basert på utmarkas og sjøens res-surser.

6.1.2.5 Skog

Om lag en tredjedel av Norge er dekket av skog.Skogbruk representerer et stort verdiskapingspo-tensial, spesielt i distriktene. Dersom dagens til-vekst og avvirkingsnivå fortsetter, vil det bli ensterk økning i stående volum, mye eldre skog ogmye død ved i skogene. Skog er et viktig livsmiljøfor store deler av det biologiske mangfoldet, hele48 prosent av artene på den norske rødlista fra


Figur 6.3 Villreinens leveområder er i stor grad sammenfallende med de største sammenhengende inn-grepsfrie og villmarksprega områdene i Sør-Norge.Kilde: Direktoratet for naturforvaltning.


2006 lever i skog. Skogen er rik på kulturminner ogviktig faktor for befolkningens helse gjennom fri-luftsliv og naturopplevelser. En bærekraftig forvalt-ning av skog forutsetter derfor gode skog- og mil-jødata.

Skog binder store mengder karbon. Skogen iNorge tar årlig tar opp om lag 25–30 mill. tonnCO2, som tilsvarer ca. 50 prosent av våre totaleutslipp av klimagasser. Det samlete lageret av kar-bon i skogøkosystemet, dvs. i trær, myr og skogs-jord, er omtrent 400 ganger større enn den årligebindingen, tilsvarende i størrelsesorden 10 mrd.tonn CO2. Skog er et viktig element i det nasjonaleog det internasjonale klimaarbeidet. En grunnleg-gende tilnærming vil være å prioritere klimatiltak inorsk skog som samtidig har positiv effekt for bio-logisk mangfold og andre miljøverdier i skog (seegen stortingsmelding om klimapolitikken våren2007).

Pr. januar 2007 er ca 1,4 prosent av det produk-tive skogarealet i landet vernet.

6.1.3 Virkemiddelbruk og tiltak

Regjeringen vil:

• Utvikle en naturindeks for Norge, for å danneet bilde av utviklingstrekk i naturen, inkludertkulturlandskapet. En første versjon av naturin-deksen skal presenteres i 2008 i sammenhengmed en rapportering av status og framdrift formålet om å stoppe tapet av biologisk mangfoldinnen 2010 for Norge sammenliknet med rele-vante andre land.

• Styrke kartlegging og overvåking av biologiskmangfold, ved å videreføre nasjonalt programfor kartlegging og overvåking. Naturtyper påland og i kystsone, truete arter og fremmedeorganismer som elementer i det kunnskapsba-serte forvaltningssystemet vil bli prioritert (jf.St.meld. nr. 42 (2000–2001)).

• Styrke framdriften i arbeidet med frivillig skog-vern og gjennomføre en naturfaglig evalueringav slikt vern i 2008.

• Gjennomføre eksisterende verneplaner.• Sikre naturverdiene i vernete områder ved å

utvikle forvaltningsplaner og gjennomføreskjøtselstiltak der det er nødvendig.

Figur 6.4 For noen artsgrupper er en stor andel av de kjente artene knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Figuren viser hvor stor andel av disse artsgruppe dette gjelder. 35 prosent av artene på rødlista for 2006, er knyttet til jordbrukets kulturlandskapKilde: Direktoratet for naturforvaltning etter data fra Artsdatabanken.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Karplanter Sommerfugler Sopp Fugler Biller Moser Totalt


• Utvikle norsk vernepolitikk mer i tråd medEUs NATURA 2000 mht etablering av områderog tilhørende rapportering via det europeiskemiljøbyrået (EEA).

• Leveområder for de truede artene skal sikresgjennom kommunal planlegging, basert påbest mulig datagrunnlag. Inngrep i slike områ-der skal vurderes i forhold til virkningen dekan ha på den/de aktuelle arten(e).

• Endre regelverket for bygging av skogsvegerslik at hensynet til inngrepsfrie naturområderblir ivaretatt i tråd med Soria Moria-erklærin-gen. Forberede oppfølging av dette ved å vur-dere datakvaliteten for skogsveger oginngrepsfrie områder, samt skogbruketsbehov for vegbygging og klarlegge konsekven-ser og muligheter med sikte på endring i regel-verket for tilskudd i 2007.

• Sikre en planlegging og saksbehandling vedbygging av skogsveger som ivaretar viktigeområder for biologisk mangfold og områdermed nasjonalt viktige verneverdier. Vektleggeåpenhet og medvirkning i planlegging og saks-behandling knyttet til skogsvegbygging.

• Arbeide for at hensynet til biologisk mangfoldsom en ressurs for bærekraftig utvikling og fat-

tigdomsbekjempelse blir integrert i alle rele-vante internasjonale prosesser.

• Arbeide for å utnytte synergimuligheter mel-lom forvaltning av biologisk mangfold og kli-matilpasningstiltak på nasjonalt og internasjo-nalt nivå, samt sikre effektiv kommunikasjonknyttet til effekter av klimaendringer på natu-rens mangfold.

• Bidra til videreutvikling av det internasjonaltforpliktende samarbeidet om biologisk mang-fold, bl.a. ved å arrangere den femte Trond-heimskonferansen knyttet til Konvensjonenom biologisk mangfold høsten 2007.

• Bidra til formalisering av et system for å sikredet vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget foreffektiv videreutvikling og gjennomføring avinternasjonale konvensjoner om biologiskmangfold.

• Bidra aktivt til å sikre kommunikasjon og infor-masjon om biologisk mangfold, nasjonalt oginternasjonalt, herunder bidra til etablering avnye mål for biologisk mangfold etter 2010.

• Arbeide for et aktivt Europeisk samarbeid ombiologisk mangfold og om skog, samt å sikreeffektivt samarbeid mellom det Paneuropeiskesamarbeidet om biologisk mangfold

Figur 6.5 Vega er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste på grunnlag av sin fremragende verdi som kul-turlandskap, dvs. samspill mellom mennesker og natur.Foto: Elisabet Haveraaen.


(PEBLDS) og Ministerkonferansen for beskyt-telse av Europas skoger (MCPFE).

6.1.3.1 Kunnskapsbasert forvaltning av biologisk

mangfold

Kunnskap om det biologiske mangfoldet, og hvilkeverdier det representerer, er en forutsetning for enaktiv, inkluderende og målrettet forvaltning.

Det har lenge vært en utfordring å registrereog formidle utviklingen for naturens mangfold iNorge. Mens noen arter og bestander i Norge gårtilbake, er det andre som vokser. Med en naturin-deks vil det være mulig å fange opp endringer inaturtilstanden på et tidlig stadium, slik at det ermulig å sette inn mottiltak. Naturindeksen vil væreet verktøy for å måle utviklingen i norsk natur-mangfold

En første versjon av «Naturindeks for Norge»,som skal presenteres i 2008, vil i hovedsak måttebaseres på et eksisterende og begrenset data-grunnlag, mens framtidige versjoner bør bygge påen styrket og mer målrettet overvåking.

Det videre arbeidet med en naturindeks forNorge skal innrettes slik at indeksen etableressom et langsiktig måleverktøy i norsk miljøforvalt-ning som skal rapporteres regelmessig. Utviklin-gen av en naturindeks for Norge vil følges av enstyrket innsats for kartlegging og overvåking avnaturmangfoldet i årene framover.

Gjennom kartlegging og overvåking skal kunn-skap og tilstandsutvikling for arter og naturtyperbygges opp og gjøres tilgjengelig. Dette er en for-utsetning for å stanse tapet av biologisk mangfold.Nasjonalt program for kartlegging og overvåkingav biologisk mangfold vil bli videreført i en ny peri-ode fram til 2010. På sikt ønsker regjeringen å eta-blere det nasjonale programmet som et permanentkartleggings- og overvåkingsprogram for biolo-gisk mangfold.

Kartleggingen gjennom MAREANO-program-met vil bidra til å styrke kunnskapen om havbun-nen. Målet i forvaltningsplan Barentshavet om athavbunnen og dens biologiske, fysiske og kje-miske miljø i det sørlige Barentshavet fra Lofotentil grensen mot Russland skal kartlegges gjennomMAREANO-programmet innen 2010, og at områ-dene Troms II, Nordland IV og Eggakanten her-under skal prioriteres, står fortsatt ved lag.

Regjeringen vil fortsatt satse på å framskaffegod kunnskap om skog- og miljøverdiene både pånasjonalt plan og for den enkelte skogeiendom.Det legges derfor ned store ressurser i overvåkingav skogens utvikling gjennom Landsskogtakserin-gen og Overvåkingsprogrammet for skogskader.

På eiendomsnivå framskaffes kunnskapen omskog- og miljøverdiene gjennom skogbruksplan-legging med miljøregistreringer (MiS). Det er tilnå gjennomført miljøregistreringer av 40–50 pro-sent av det produktive skogarealet.

Det er laget veiledningsmateriell som bidrar tilat kommunene kan nyttiggjøre seg data fra MiS-kartleggingen. Veilederen kan brukes av kommu-nen i etterkant av MiS-kartlegging som hjelp vedkonvertering av MiS-data til naturtypedata. Denkan også brukes som hjelp til samordnet feltarbeidved at kommunen gir takstinstitusjonen i oppdragå foreta naturtypekartlegging i tilknytning til MiS-kartlegging.

Miljødata fra både naturtypekartleggingen ogMiS-kartleggingen skal være tilgjengelige overinternett.

6.1.3.2 Vern etter naturvernloven – etablering av

nye verneområder

Norge har relativt store ubebodde arealer og storeområder med naturlige økosystemer. Samtidig erspesielt produktive naturtyper under sterkt press.Det er derfor nødvendig å sikre et verneomfang ogen representativitet som er tilstrekkelig ut fra fag-lige vurderinger og internasjonale forpliktelser.Regjeringen tar sikte på at de ulike verneplaneneskal gjennomføres på grunnlag av vedtatt fram-drift.

Skogvern

Skogvernarbeidet skal ha høy faglig kvalitet, og deviktigste områdene skal fanges opp i vernearbei-det. Arbeidet med systematiske naturfaglige regis-treringer i prioriterte skogtyper vil bli forsert, jf. St.meld. nr. 1 (2006–2007).

Satsingen på frivillig skogvern vil fortsatt væreet hovedtiltak i skogvernarbeidet. Myndighetsbe-stemt vern kan om nødvendig brukes for å sikrenasjonalt eller internasjonalt viktige verneverdier.Våren 2007 pågår det arbeid med sikte på frivilligskogvern for ca. 80 områder. Regjeringen leggeropp til å styrke framdriften i dette arbeidet og vilgjennomføre en naturfaglig evaluering av sliktvern. Det pågår også prosesser for vern av offent-lig eid skog, på arealer eid av Statskog SF og Opp-lysningsvesenets fond.

Marint vern

Et rådgivende utvalg ga i 2004 en tilråding omhvilke områder som bør inngå i en nasjonal marinverneplan med hovedvekt på kystsonen. Forslaget


omfatter 36 områder innen seks ulike kategorier avmarin natur, jf. vedlegg 3. Områdene utgjør etrepresentativt utvalg av den marine naturen i kyst-sonen langs fastlands-Norge. Planen skal beståbåde av områder vernet etter naturvernloven ogområder beskyttet etter annet lovverk, og verne-formålet for området skal være avgjørende for hvil-ket regelverk og restriksjonsnivå som anvendes.Arbeidet skal være sluttført innen utgangen av2008.

Det skal deretter gjennomføres en andre faseav det marine vernearbeidet. I denne fasen vil deteksisterende nettverket av beskyttede områder blioppdatert iht. ny kunnskap, nasjonale målsetnin-ger og relevante internasjonale prosesser og avta-ler. Både de indre farvannene, sjøterritoriet og denøkonomiske sonen vil bli vurdert. Arbeidet skalbaseres på en faglig tilrådning. Det tas sikte på åutarbeide forvaltningsplaner for de marine verne-områdene for å se til at verneverdiene ivaretas.

Forvaltning og skjøtsel av verneområder

Riksrevisjonens rapport om myndighetenes arbeidmed kartlegging og overvåking av biologisk mang-fold og forvaltning av verneområder (Dokumentnr. 3:12 (2005–2006)) og Stortingets behandling avdenne, viser at opp til 30 prosent av verneområ-dene i dag er truet, og at det er mangler ved forvalt-ningen av disse områdene. Som en direkte oppføl-ging har en arbeidsgruppe lagt fram en rapport omdet videre arbeidet for bærekraftig bruk, forvalt-ning og skjøtsel av verneområdene. Arbeidsgrup-pen har pekt på at det må legges rammer for fram-tidig utvikling i verneområdene, og at det må iverk-settes en rekke tiltak slik at verneverdiene ikkeblir redusert eller ødelagt. Den understreker at for-valtningen av verneområdene må styrkes vesent-lig, dersom verneområdene i Norge i størreutstrekning også skal kunne brukes som ledd inæringsutvikling og verdiskaping. Regjeringen vilkomme tilbake til Stortinget med forslag om opp-følging av denne saken, blant annet på bakgrunn avarbeidsgruppens rapport, jf. B. innst. S. nr. 9(2006–2007) Stortingets Energi- og miljøkomité.

Internasjonale forpliktelser vedrørende områdevern

Norge har sluttet seg til en rekke konvensjonersom gir føringer for beskyttelse av områder. Detmest omfattede programmet for områdevern erutviklet under Konvensjonen om biologisk mang-fold. Naturvern er ikke omfattet av EØS-avtalen.Regjeringen vil likevel at Norge skal ta i bruk detbeste fra EUs miljølovgivning, også der det ikke er

omfattet av EØS-avtalen, for å harmonisere norskarbeid med naturvern i forhold til europeiskarbeid. EUs arbeid med å etablere NATURA 2000er eksempel på et slikt område. Regjeringen siktermot en harmonisering av eksisterende vernesyste-mer og tilhørende rapporteringer, med EUs syste-mer. Arbeidet med å melde inn områder til deteuropeiske Emerald network under Bern-konven-sjonen vil være et ledd i dette arbeidet.

6.1.3.3 Arealbruk utenom verneområdene

Skogbruk, skogsveger og ivaretakelse av viktige naturverdier

De samlete miljøtilpasningene i skogbruk ivaretasgjennom skogeiernes egne miljøhensyn og gjen-nom offentlig skogpolitikk. Revisjonen av Levendeskog (2006) innbærer enighet om at skogeierneskal forvalte fem prosent av arealet som biologiskviktige områder – i mange tilfelle gjennom ikke-hogst av disse arealene. I tillegg til enighet om nystandard blir det opprettet et oppfølgingsorgan –Rådet for Levende Skog. Partene vil innen ett årgjennomføre en prosess for å få godkjent en FSC-standard (Forest Stewardship Council) bygd påden reviderte Levende Skog-standarden. Parteneskal også innen to år utrede og vurdere bruken avutenlandske treslag i skogbruket.

Den nye skogbruksloven trådte i kraft 1. januar2006. I medhold av denne fastsatte Landbruks- ogmatdepartementet sommeren 2006 en ny forskriftom bærekraftig skogbruk som utfyller og presise-rer loven når det gjelder miljøhensyn, foryngelseog skogskader. På samme måte stilles det krav ommiljøhensyn for tilskudd til nærings- og miljøtiltaki skogbruket. Regjeringen har vedtatt at skogei-erne skal kunne bruke skogfond med skattefordelfor å dekke direkte utgifter til miljøhensyn i skogs-driften.

Soria Moria erklæringen fokuser på at stadigfærre områder er uberørt av tekniske inngrep, ogat vi må gi sterkere beskyttelse til slike områder. ISt. meld. nr. 21 (2004–2005) Regjeringens miljø-vernpolitikk og rikets miljøtilstand, heter det at detvil bli foretatt en gjennomgang av regelverket fortilskudd med sikte på å hindre tilskudd til vegbyg-ging som kan gi tap av inngrepsfri natur (INON).Landbruks- og matdepartementet og Miljøvern-departementet vil sammen forberede oppfølging avdette ved å vurdere datakvaliteten for skogsvegerog INON, samt skogbrukets behov for vegbyg-ging, og klarlegge konsekvenser og mulighetermed sikte på endring i regelverket for tilskudd i2007. Fra 2007 gis det 85 prosent skattefritak vedbruk av skogfondmidler til nye skogsveger, i mot-


setning til tidligere hvor det ikke ble gitt skattefor-del for slike tiltak. Denne endringen er et incentivfor økt skogsvegbygging, noe som øker behovetfor ivaretakelse av inngrepsfri natur og andre mil-jøverdier ved bygging av skogsveger.

Det pågår også et samarbeid mellom bl.a. Land-bruks- og matdepartementet og Miljøverndeparte-mentet gjennom en arbeidsgruppe som vurdererbehovet for eventuelle endringer i regelverk ogsaksbehandling for å ivareta viktige miljøverdier iforbindelse med planlegging og bygging av skogs-veger. Gjennom de to nevnte samarbeidsproses-sene skal det sikres at regelverk og saksbehand-ling for bygging av skogsveger ivaretar hensynettil inngrepsfrie naturområder i tråd med SoriaMoria-erklæringen. Det skal også sikres at byg-ging av skogsveger og påfølgende hogster ikkeødelegger viktige leveområder for biologisk mang-fold eller områder med nasjonalt viktige vernever-dier. Det vil også bli vektlagt å sikre åpenhet og

medvirkning i saksbehandlingen knyttet til skogs-vegbygging.

Jordbrukets kulturlandskap

Naturmangfoldet i jordbrukets kulturlandskap erknyttet både til produksjonsarealer, tilliggende are-aler, og arealer hvor driften er opphørt. For å bidratil å nå målet om å stanse tapet av biologisk mang-fold innen 2010 må de viktigste av disse områdenederfor opprettholdes og forvaltes målrettet. Sekto-rer med viktige interesser og virkemidler knyttettil bestemte naturtyper har et særskilt ansvar for åiverksette tiltak som bidrar til å bevare truete arter.Se kap. 6.2.3 for nærmere beskrivelse.

Virkemidlene over jordbruksavtalen er viktigfor å opprettholde jordbrukslandskapet som i dagblir drevet aktivt (se boks 6.4). For å sikre at ogsåde spesielt verdifulle kulturlandskap i landbruketblir tatt vare på, er det i 2007 satt i gang arbeid medutvelgelse og oppfølging av disse (se kap. 5).

Boks 6.4 Miljøsatsing i Jordbruksavtalen

De økonomiske virkemidlene knyttet til miljø-tiltak i landbruket kommer i all hovedsak overJordbruksavtalen. I jordbruksavtalen er sat-singen organisert i et Nasjonalt miljøprogram,Regionale miljøprogram (et program for hvertfylke) og en kommunal satsing.

Nasjonalt miljøprogram

Det nasjonale miljøprogrammet har somhovedmål å:1. Sikre at ulike landskapstyper oppretthol-

des og at verdifulle biotoper og kulturmiljø-er ivaretas og skjøttes

2. Bidra til at jordbruksproduksjonen fører tilminst mulig forurensning og tap avnæringsstoffer.

De økonomiske virkemidlene under Nasjonaltmiljøprogram er Areal- og kulturlandskapstil-skuddet, Beitetilskuddet, utmarksbeitetil-skuddet, økologisk landbruk. Det nasjonalemiljøprogrammet utgjør i overkant av 3,5 mrdkroner for 2007.

Regionale miljøprogram

Hvert fylke har egne mål, strategier og virke-midler/ordninger for å møte miljøutfordrin-gene i sin region. Hver ordning er forankret iet av hovedområdene:– Tiltak for å ta vare på kulturlandskapet,

med de sentrale underområdene;1. tiltak for å styrke setring2. tiltak for aktivt beitebruk

– Tiltak for å redusere forurensinger

Regionale miljøprogram har en bevilgning på390 millioner kroner for 2007.

Kommunale miljømidler

Gjennom ordningen Spesielle miljøtiltak ijordbrukets kulturlandskap (SMIL-ordnin-gen) får kommunene 140 mill. kroner i 2007 tilmiljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap. Dettekan både være tiltak for å redusere foruren-sing som for eksempel planting av kantvegeta-sjon eller fangdammer, eller det kan værekulturlandskaps- eller kulturminnetiltak somfor eksempel istandsetting av verneverdigebygninger eller istandsetting og skjøtsel avbiologisk viktige arealer. Dette er tiltak somkrever enkeltsøknadsbehandling, og som haren klar tidsavgrenset horisont.


Ferskvann

Biologisk mangfold i ferskvann er under press. Deter derfor nødvendig med et målrettet arbeid for åsikre det biologiske mangfoldet og de økosystem-tjenester som produseres i tilknytting til nedbørs-felt, jf. omtale i kap. 8.1.

6.1.3.4 Internasjonalt samarbeid

Konvensjonen om biologisk mangfold er det sen-trale internasjonale rammeverket rundt arbeidetmed å nå 2010-målet. FNs Tusenårsutredning, Mil-lennium Ecosystem Assessment, har gitt et felleskunnskapsgrunnlag for det internasjonale arbei-det. Regjeringen vil arbeide for å formalisere etsystem som sikrer god kunnskap for internasjo-nale prosesser for biologisk mangfold. Samarbei-det mellom de forskjellige konvensjonene om bio-logisk mangfold er under konstruktiv utvikling.Aktivt samarbeid, fordeling av hovedansvar forutvalgte tema og harmonisering av rapporteringbidrar til økt fokus på gjennomføring av forpliktel-ser under konvensjonene. Regjeringen vil fortsattarbeide for effektiv harmonisering mellom de ulikeavtalene.

Arbeidet med forvaltning av biologisk mang-fold har flere grenseflater i forhold til annet inter-nasjonalt arbeid. En av hovedutfordringene er åsikre at hensynet til biologisk mangfold integreresi sektorene på alle nivå. Det er særskilt prioritert åsikre et godt samspill mellom de tre Rio-konvensjo-nene, slik at synergieffekter knyttet til biologiskmangfold, forørkning, klimaendringer og tilpasnin-ger effektiv kan utnyttes fra globalt til lokalt nivå.

Det er avholdt fire Trondheimskonferanser ombiologisk mangfold. Konferansene har fokusert påbredden av problemstillinger under konvensjonenom biologisk mangfold, og spesielt lagt vekt på entverrsektoriell dialog om biologisk mangfold medbasis i best tilgjengelig vitenskapelig grunnlag.Det har vært lagt stor vekt på at konferansene skalspille inn til den pågående internasjonale debatten.2010-målet og bruk av biologisk mangfold i kam-pen mot fattigdom vil stå sentralt i neste konfe-ranse høsten 2007.

Arbeid på regionalt nivå er et konstruktivt bin-deledd mellom globalt og nasjonalt arbeid. UnderPEBLDS (den paneuropeiske biomangfold- oglandskapsstrategien) har den Paneuropeiskeregion arbeidet med problemstillinger knyttet tilimplementering av konvensjonen om biologiskmangfold. PEBLDS og MCPFE (Ministerkonfe-ransene for beskyttelse av Europas skoger) harsammen tatt opp utvalgte tema om biologisk mang-

fold i skog, og vil søke å videreføre dette i periodenhvor Norge har ledelsen av MCPFE. Neste mini-sterkonferanse finner sted høsten 2007. Det leggesher opp til fokus på skog som råstoff til energifor-mål og skogens betydning for vannressursforvalt-ning.

6.2 Bærekraftig bruk og beskyttelse av arter, bestander og genressurser

FNs Tusenårsutredning understreker at vårpåvirkning og bruk av økosystemer har bidratt tilen vesentlig økning i levestandard og økonomiskutvikling, men at denne utviklingen også har førtmed seg kostnader i form av forringelse av økosys-temer og økt risiko for brå endringer i økosysteme-nes evne til å levere de varer og tjenester vi eravhengige av.

Den genetiske variasjonen i levende organis-mer er nødvendig for å sikre at arter kan utvikle ogtilpasse seg til endrete forhold, bl.a. endrete klima-tiske forhold. Menneskene har utnyttet den gene-tiske variasjonen i alle tider i forbindelse med for-edling av planter og dyr. Muligheten for å utnyttenaturlige organismers genetiske materiale har økti takt med utviklingen innen bio- og genteknologi.Denne utviklingen har ført til at genetisk materialehar fått en økt verdi som «råvare» innenfor enrekke sektorer.

FNs organisasjon for fiskeri og landbruk(FAO) la nylig frem «The State of the World Fishe-ries and Aquaculture 2006». I følge denne rappro-ten er 75 prosent av verdens fiskebestander fulltutnyttet eller overbeskattet. Nordøst-Atlanterenhører med til de havområdene i verden som harflest bestander som er overbeskattet eller underoppbygning (46–60 prosent).

6.2.1 Mål

Mål for Bærekraftig bruk og beskyttelse av arter,bestander og genressurser går fram av boks 6.5.


Artsforvaltning innebærer ofte vurdering av etsammensatt trusselbilde. Fig 6.6 viser sammen-hengen mellom lundefugl og sildebestander. Lun-defuglenes næringstilgang påvirkes av sildebes-tander, som igjen påvirkes av klimaendringer ogsildas gytebestand. Klimaendringene påvirker blanannet sjøtemperatur og saltholdighet. Tilstrekke-lig kunnskap er en forutsetning for en målrettetforvaltning av arter. Sjøfuglovervåkningsprogram-


met SEAPOP tar hensyn til slike komplekse økolo-giske sammenhenger. Dersom enkelte eller noenfå arter kan indikere økosystemendringer, vil viraskere være i stand til å fange opp endringer i øko-systemene. Kap. 8.1 gir en nærmere omtale av øko-systemer knyttet til hav og kyst.

Artsdatabanken la i desember 2006 fram en nyoffisiell rødliste for Norge, inkludert Svalbard. Enrødliste er en oversikt over utdødde arter, truetearter og arter som i nær framtid kan bli truet.Norsk Rødliste 2006 er en oversikt over arter somvurderes til å ha begrenset levedyktighet i Norgeover tid. Den nye rødlista er utarbeidet etter fellesinternasjonale standarder.

Norsk Rødliste 2006 inneholder totalt 3886arter. Av disse er 84 utdødd fra norsk natur etter år1800. Rødlista omfatter også 17 arter som er vur-dert til kategori Livskraftig (LC) for de norskeområdene, men som på globalt nivå er klassifisertsom rødlistearter. For de øvrige 3785 artene pårødlista graderes sannsynligheten for utdøing overen periode på 100 år i fem kategorier: Kritisk truet(CR), Sterkt truet (EN), Sårbar (VU), Nær truet(NT) og Datamangel (DD). I kategorien Kritisktruet (CR), som gjelder arter som står i fare for å døut fra Norge i løpet av relativt kort tid, er det totalt285 norske arter. Sannsynligheten for at disse erutdødd om tre generasjoner (for arten), minimumti år, er vurdert til 50 prosent. I et noe lengre per-spektiv er enda flere arter i faresonen. KategorienSterkt truet (EN) inneholder 764 arter, som løperen 20 prosent risiko for å dø ut i Norge de neste 20årene. I kategorien Sårbar (VU) er det 939 arter.

Disse har 10 prosent sannsynlighet for å væreutdødd i Norge om 100 år.

I det vesentlige kommer arter på rødlista fordide har en negativ bestandsutvikling, fordi aktuelleleveområder reduseres i areal, eller fordi de ernaturlig sjeldne. 85 prosent av rødlisteartene truesav ulike typer arealendringer/arealbruk. Høyestforekomst av rødlistearter er det i skog med 1827arter (48 prosent av rødlisteartene) og jordbruks-landskap med 1330 arter (35 prosent). Det laveantallet rødlistearter i havet (5 prosent) kan haulike årsaker. Det er blant annet pekt på mangel påkunnskap, økologiske forhold (for eksempel arte-nes store spredningsevne på grunn av havstrøm-mer, og at mange arter har pelagiske larver), samtat det er relativt få habitattyper med særegen kvali-tet kombinert med arealmessig liten forekomst.


Underområde: Bærekraftig bruk og beskyt-telse av arter, bestander og genressurser


1. Høsting og annen bruk av levende res-surser skal ikke føre til at arter eller be-stander utryddes eller trues.

2. Truete arter og ansvarsarter skal opp-rettholdes på eller gjenoppbygges til livs-kraftige nivåer.

Figur 6.6 Ungeproduksjonen til lundene på Røst (rødt areal) er i stor grad bestemt av tilgangen på velutviklet sild av samme årsklasse. Størrelsen på silda lundene bringer til sine unger (grått areal) er samtidig en god indikator på årsklassestyrken til sildeyngelen når de når oppvekstområdene i Barentshavet et par måneder senere (blått areal). Mye av variasjonen mellom år forklares av klima-endringer, men sildas årsklassestyrke påvirkes også av fiskerienes effekt på gytebestandens stør-relse (blå kurve). De mange mislykkete hekkese-songene førte til rekrutteringssvikt og dramatisk nedgang i lundebestanden på Røst (rød kurve). Denne type overvåking er et av hovedelementene i det nye programmet SEAPOP: om sjøfugl, for et rikere hav.Kilde: Norsk institutt for naturforskning og ICES Advice.


6.2.2.1 Forvaltning av fiskeressursene

Bærekraftig bruk av biologiske ressurser byggerpå prinsippet om å høste av naturens overskuddslik at bestandene bevares for fremtiden. Dettemedfører nødvendigvis at deler av den årlige pro-duksjonen fjernes fra økosystemene.

Norsk fiskeriforvaltning legger føre-vâr-prin-sippet til grunn og er i økende grad basert på lang-

siktige forvaltningsstrategier. Slike forvaltnings-planer skal både ivareta hensynet til en ressurs-messig forsvarlig forvaltning og bidra til stabilerammebetingelser for næringen. I den faglige råd-givningen som ligger til grunn for fastsettelsen avfangstskvotene for de enkelte bestandene, leggesdet betydelig vekt på å forankre denne i økosys-tembetraktninger. Det er imidlertid fortsatt behovfor å videreutvikle grunnlaget og derved metodene

Boks 6.6 Status for fiskebestander i havområder rundt Norge

Fiskebestandene i Barentshavet

De pelagiske artene, lodde, sild og polartorsk,lever av dyreplankton. Mengdemessig er desamlet sett på et høyt nivå. Mens loddebestan-den de siste tre-fire årene har vært svært liten,har det vært mye ungsild i Barentshavet, noede rike årsklassene 2002 og 2004 i særlig gradhar medvirket til. Økologien i Barentshavet erinnrettet slik at når det er mye sild, så er detgjerne lite lodde. Bestanden av polartorsk harvært på et jamt høyt nivå de siste åra.

De viktigste bunnfiskene, som torsk oghyse, lever i hovedsak av annen fisk og bunn-organismer med unntak av de første par leve-årene, hvor også de lever av plankton. Beggebestandene er i relativt god forfatning. Dethar imidlertid de siste 4–5 årene vært et høytulovlig, uregulert og urapportert (UUU) fiskepå disse bestandene, noe som har ført til at enbetydelig andel utover kvoten har blitt fisket.Dette vil, om det vedvarer i samme omfang,særlig gå ut over torsken, som har rekruttertunder middels i senere år. Hysa har hatt fleresterke årsklasser på rad og vil greie seg bedretil tross for et slikt overfiske. Den tredje vik-tige kommersielle bunnfisken i Barentshavet,blåkveita, har lenge vært i dårlig forfatning,men situasjonen ser ut til å bedre seg noe fraår til år. Blant bunnfiskene er den nordlige sei-bestanden i god forfatning. Denne har storutbredelse mot norskekysten og beiter bl.a.på sild.

Fiskebestandene i Norskehavet

I sommerhalvåret er det stor planktonproduk-sjon i Norskehavet, og store mengder pela-gisk fisk som sild, makrell og kolmule beiterpå dette planktonet. Tilstanden til dissebestandene er god, og de er alle karakterisertav ICES (International Council for the Explo-ration of the Sea) til å ha god reproduksjons-evne. Det vil si at de er i stand til å produseregode årsklasser dersom miljøbetingelsene ergunstige for overlevelse av yngel. Fiskerieneer kvoteregulert, med internasjonale avtalerfor alle arter. Kolmulefisket anses imidlertid åvære for intensivt, selv om bestanden er i godforfatning. En ny avtale mellom partene somfisker kolmule tar sikte på å gradvis redusereuttaket til et langsiktig bærekraftig nivå. Uer-bestandene er generelt i dårlig forfatning,men indikasjoner i 2006 tyder på litt bedrerekruttering. For lange, brosme og blålangeer beregningsgrunnlaget så dårlig at ICESikke foreslår kvoter for disse bestandene. Detfisket som utøves på disse bestandene er del-vis regulert med redskapsbegrensninger.

Fiskebestandene i Nordsjøen

Tobis har en sentral rolle i økosystemet, sidenden er viktig føde for flere fiskearter og forhval og sjøfugl. Både tobis, øyepål, torsk, hyseog nordsjøsild har hatt dårlig rekruttering i desiste fire-fem årene. Dette skyldes hovedsake-lig endringer i de fysiske og biologiske betin-gelsene, men for tobis og torsk skyldes detogså at det har vært fisket for mye. Gytebe-standene av sild, brisling, hyse, makrell og seier i relativt god forfatning, mens den er sværtdårlig for torsk, rødspette og øyepål.

Kilde: Havets ressurser og miljø 2007, Fisken og havet, særnummer 1–2007. Havforskningsinstituttet, Bergen.


for en økosystembasert ressursforvaltning. Seboks 6.6 hvor status for de ulike havområdene erbeskrevet.

I følge Artsdatabanken er 33 arter og 5 bestan-der av saltvannsfisk oppført på den norske rødlista.De fleste av disse er ikke-kommersielle arter somer i tilbakegang, men som man på grunn av mangelpå data ikke kan sette i en bestemt kategori. Rød-lista er en oversikt over arter vi bør være oppmerk-somme på hvis det er ønskelig at vi skal ha levedyk-tige bestander i Norge i fremtiden. Bestandene avkysttorsk, nordsjøtorsk, ål, vanlig uer, snabeluer, blå-lange, håbrann og pigghå er alle oppført på den nor-ske rødlista.

6.2.2.2 Handlingsplaner for utvalgte, truete arter

Det er utarbeidet en handlingsplan for fjellrev i2003 og for rød skogfrue, elvemusling og damfrosk i2006. Direktoratet for naturforvaltning har underarbeid handlingsplaner for stor salamander ogåkerrikse. Det er også igangsatt arbeid med enhandlingsplan for dverggås.

I Norsk Rødliste 2006 er disse artene gitt føl-gende vurdering: fjellrev – kritisk truet, rød skog-frue – kritisk truet, elvemusling – sårbar, damfrosk –kritisk truet, stor salamander – sårbar, åkerrikse –kritisk truet, dverggås – kritisk truet.

6.2.2.3 De store rovviltartene

Stortinget har gjennom behandlingen av St.meld.nr. 15 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 174 (2003–2004)fastsatt nasjonale bestandsmål for de fire store rov-dyrartene og for kongeørn. I 2006 ble den nasjonalemålsettingen om 65 årlige ynglinger av gaupenådd. For jerv ligger bestanden i 2006 over dennasjonale målsettingen (39 årlige ynglinger).Antall registrerte årlige ynglinger av bjørn har iperioden 1998–2003 variert mellom tre og seks.Det nasjonale målet på 15 årlige ynglinger innebæ-rer en vesentlig økning i bjørnebestanden. For ulver det påvist én yngling innenfor det fastsatte for-valtningsområdet for ynglende ulv i 2006. Viderehadde to familiegrupper tilhold på tvers av riks-grensen mellom Norge og Sverige.

I Norsk Rødliste 2006 er disse artene gitt føl-gende vurdering: ulv – kritisk truet, bjørn – sterkttruet, jerv – sterkt truet, gaupe – sårbar, kongeørn –nær truet.

Forvaltningsforskriften for rovvilt forutsetteren differensiert forvaltning mellom viktige beite-områder og viktige rovviltområder, og er i hoved-sak fulgt opp i regionale forvaltningsplaner for rov-vilt. Dette gir grunnlag for differensiert priorite-

ring av forebyggende tiltak og bestandsregulering,og bidrar til forutsigbarhet og langsiktighet fornæringsdrift. Det legges økt vekt på at kvoter oglisenser fylles i viktige beiteområder, på effektivskadefelling, samtidig som det legges vekt på kom-penserende tiltak for næringsdrivende med beite-dyr i ulvesonen/revir og andre prioriterte rovvilt-områder. Videre legges det vekt på at landbrukspo-litiske og reindriftspolitiske virkemidler innrettesmed rovviltpolitikken som en rammebetingelse.Statlige virkemidler samordnes og innrettes på enmåte som gjør at de samlet bygger opp om ogbalanserer politiske mål om rovvilt, beitebruk ogdyrevern. Dette gjelder bl.a. tilskudd til investerin-ger innenfor bygdeutvikling, regionale miljøpro-gram og spesielle miljøtiltak i jordbrukets kultur-landskap. Regjeringa vil bidra til å redusere unød-vendig dyrelidelse og landbrukspolitiske virkemid-ler ses i sammenheng med miljøpolitiskevirkemidler til forebyggende tiltak og bidrar til åsikre forsvarlig dyrevelferd på beite og reduseretap på grunn av rovvilt.

6.2.2.4 Villaksforvaltningen

Forekomsten av den atlantiske villaksen er på ethistorisk lavt nivå. Norge er i dag ett av laksenskjerneområder og vi har gjennom dette et spesieltansvar for å bevare og gjenoppbygge bestandeneav en størrelse og sammensetning som sikrermangfold innen arten og utnytter dens produk-sjonsmuligheter. Regjeringen legger opp til en for-sterket politikk for vern og utvikling av de ville lak-sebestandene. Det er grundig redegjort for dennepolitikken i St.prp. nr. 32 (2006–2007) Om vern avvillaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevas-drag og laksefjorder.


Regjeringen vil:

• Fortsette arbeidet med å utvikle en økosystem-basert ressursforvaltning for å sikre at forvalt-ningen av de kommersielle marine artene ses isammenheng og vurderes i forhold til økosys-temet som helhet. Dette innebærer også at dentar hensyn til sårbare og truete arter og deresnæringsbehov.

• Fastsette føre-var gytebiomassen på allebestander som utnyttes kommersielt – særligbestander som er under gjenoppbygging.

• Foreta en vurdering i løpet av 2008 av hva somkan gjøres på kort og lang sikt av de mestberørte myndigheter og sektorer for å ta varepå truede arter i Norge.


• Revidere den nasjonale rødlista i 2010, og vide-reutvikle grunnlaget for å vurdere påvirknings-faktorer fram mot 2010.

• Videreføre arbeidet med å utarbeide, iverk-sette og følge opp handlingsplaner for utvalgte,truete arter.

• Utarbeide en plan for vern av leveområder forarter som er fredet etter naturvernloven i løpetav 2008.

• Styrke arbeidet med forvaltning av landbru-kets genetiske ressurser ved det nye norskegenressurssenteret, som skal utvikles til ogsåå omfatte ville vekster og fisk.

• Etablere et globalt sikringslager for frø på Sval-bard.

• Sikre at uttak av genressurser i Norge og iandre land, som foretas av norske borgere ogvirksomheter, skjer i overensstemmelse medKonvensjonen om biologisk mangfold.

• Arbeide for et effektivt internasjonalt regimeom tilgang til og utbyttefordeling av genetiskeressurser, hvor noen elementer er av legaltbindende karakter.

• Videreføre arbeidet som brobygger mellom i-og u-land på dette feltet, samt arbeide for aturfolksinteresser og koblingen til tradisjonellkunnskap blir godt ivaretatt i arbeidet.

• Fortsette å arbeide for at leverandør-/opprin-nelsesland av genetiske ressurser skal oppgis iinternasjonale patentsøknader når søknadenbygger på slike ressurser.

• Utvikle og følge opp en handlingsplan for tro-pisk tømmer.

• Sikre laksebestandene gjennom ordningenmed nasjonale laksevassdrag og laksefjorder,tiltak mot rømt oppdrettslaks, bekjempelse avlakseparasitten Gyrodactylus salaris og kal-king av laksevassdrag.

6.2.3.1 Marine ressurser

Norsk fiskeriforvaltning arbeider kontinuerligmed å videreutvikle en økosystembasert forvalt-ning av ressursene, bl. a. gjennom å øke andelenkommersielt utnyttede bestander som kartlegges,overvåkes og høstes i tråd med formaliserte for-valtningsstrategier. Tiltak i fiskerisektoren seesogså i stadig større grad i sammenheng med tiltaki andre sektorer på bakgrunn av forvaltningsplanerfor havområdene våre (se kap. 8.1 Helhetlig hav-og vannforvaltning).

6.2.3.2 Oppfølging av Norsk Rødliste 2006

Regjeringen vil legge kunnskapsgrunnlaget iNorsk Rødliste 2006 til grunn i det videre arbeidetmed å bevare truete arter. Regjeringen vil videre-føre arbeidet med å utarbeide, iverksette og følgeopp handlingsplaner for utvalgte, truete arter. Påkort sikt vil aktiviteter og tiltak knyttet til dverggåsbli prioritert. Arbeidet med å sikre overlevelsen avartene ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn i Norgevidereføres i tråd med Stortingets behandling avSt.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur.Direktoratet for naturforvaltning skal utarbeide enplan for vern av leveområder for arter som er fre-det etter naturvernloven.

Materialet i Norsk Rødliste 2006 viser at rødliste-artene er knyttet til forskjellige naturtyper og at enstor del av rødlisteartene trues av ulike typer area-lendringer og arealbruk. Sektorer med viktigeinteresser og virkemidler knyttet til bestemtenaturtyper og arealer har et særskilt ansvar for åiverksette tiltak som bidrar til å bevare truete arter.Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle kunnskaps-grunnlaget for å vurdere ulike påvirkningsfaktorerfram mot 2010.

Regjeringen vil i løpet av 2008 foreta en vurde-ring av hva som kan gjøres på kort og lang sikt avde mest berørte myndigheter og sektorer for å tavare på truede arter i Norge. Hovedfokus vil værepå arter som er klassifisert som kritisk truet ogsterkt truet.

6.2.3.3 Genressurser

Utfordringen i genressursarbeidet er spesielt knyt-tet til utvikling av nytt regelverk både nasjonalt oginternasjonalt. Bruk av genetisk materiale foregåri svært ulike situasjoner med ulike interesser invol-vert. Disse situasjonene reguleres av flere regel-sett både nasjonalt og internasjonalt. Et av hoved-formålene i FNs konvensjon om biologisk mang-fold (CBD) er rettferdig fordeling av utbytte vedutnytting av genetiske ressurser, inkludert tilgangtil genetiske ressurser. Plantegenetiske ressurserer spesielt behandlet i den Internasjonale plantege-netiske avtalen (ITPGRFA).

Som oppfølging av Verdenstoppmøtet i Johan-nesburg (2002) og det åttende partsmøtet til CBD(2006) foregår det nå forhandlinger om genressur-ser som skal fullføres innen 2010. Utviklingslan-dene er pådrivere for en juridisk bindende avtaleom tilgang til genressurser og rettferdig fordeling.Norge vil videreføre rollen som brobygger mellomi- og u-land i arbeidet om genressurser, og arbeidefor at urfolksinteresser og tradisjonell kunnskap


knyttet til bruk av genetiske ressurser blir godt iva-retatt. Utredning av spørsmål knyttet til bøndersrettigheter (Farmers’ rights) og bønders bidrag tilbærekraftig bevaring av plantegenetiske ressurserer sentralt både i ITPGRFA og CBDs arbeid medgenressurser.

Etablering av Svalbard Globale Frøhvelv i 2007er et betydningsfullt bidrag i oppfølgingen av inter-nasjonalt samarbeid. Sikringslageret vil være unikti sitt slag. Det skal oppbevare dubletter som ettryggingstilbud til genbanker i en verden som ertruet både av naturkatastrofer og ustabile sam-funnsforhold, og vil være av særlig betydning forutviklingsland.

Norge har ansvar for å sikre sine genetiske res-surser. Den nasjonale forvaltningen av genetiskeressurser er styrket i 2006 med opprettelsen avNorsk genressurssenter hvor oppfølgingen av sek-torprogrammene for kulturplanter, husdyr ogskogtrær nå er samlet i en institusjon. Senteret skalha fokus på bevaring og bruk av genetiske ressur-ser til husdyr, kulturplanter og skogtre, men skalog samarbeide med andre relevante sektorer.

6.2.3.4 Tropisk skog

De tropiske skogområdene i Sørøst-Asia, Afrika ogLatin-Amerika utgjør jordas kjerneområder bådefor biologisk mangfold og klimaregulering gjen-nom binding av karbon. Samtidig utnyttes storedeler av disse skogressursene på en ikke-bære-kraftig måte. Gjennom de siste 20 år har avskogingutradert nærmere 150 000 km2, tilsvarende nestenhalvparten av Norges areal hvert år. 20 prosent avklimagassutslippene kommer ifølge FNs klimapa-nel (IPCC) fra avskoging. Ikke-bærekraftig ogulovlig hogst og handel med tropisk skog ødeleg-ger også leveområdene for urfolk og fattige skog-avhengige folkegrupper i deres tradisjonelle leve-områder.

Regjeringen ønsker å få på plass en handlings-plan som stopper uønsket handel og demper vårtforbruk av tropisk tømmer som stammer fra ulov-lig eller ikke-bærekraftig hogst. Regjeringen utre-der handlingsrommet innenfor handelsregelver-ket med sikte på et forbud mot import av tropisktømmer som stammer fra ulovlig eller ikke-bære-kraftig hogst, eller tiltak overfor innkjøpsordnin-ger og merkeordninger som i praksis vil stengeslikt tømmer ute fra det norske markedet. Norgevil også øke sin bistand til fattige land for å bidra tilat hogst kommer under kontroll, og at ressurseneforvaltes bærekraftig og sosialt rettferdig. Somledd i en handlingsplan for miljø- og samfunnsan-svar i offentlige anskaffelser, vil det bli utarbeidet

en veileder om offentlig innkjøp av tropisk tømmer.Regjeringen vil nasjonalt arbeide for å hindreomsetning av produkter som stammer fra ulovlig,sosialt uakseptabel eller ikke-bærekraftig hogst.

6.2.3.5 Villaksforvaltning

Norge har et spesielt ansvar for å forvalte villaksen.St.prp. nr. 32 (2006–2007), gir grunnlaget for etbedre vern om villaksen gjennom ferdigstilling avordningen med nasjonale laksevassdrag og lakse-fjorder. Regjeringen legger til grunn at forvalt-ningsregimet for nasjonale laksevassdrag og lakse-fjorder skal følges opp. Bekjemping av fiskesyk-dommer og tiltak mot forsuring er viktigevirkemidler for å bevare villaksen. Regjeringen vilsom en del av arbeidet for å redde villaksen, vide-reføre arbeidet med bekjempingen av lakseparasit-ten Gyrodactylus salaris, og fortsette arbeidet medkalking for å redusere forsurningsskader, på ethøyt niva.

6.3 Fremmede arter og GMO

Spredning av organismer som ikke hører hjemmei naturen utgjør en økende trussel mot det biolo-giske mangfoldet. Introduksjon og spredning avfremmede organismer kan innebære en form forbiologisk forurensning, og det kan derfor værerelevant å bruke miljøprinsipper som forurenserbetaler i forbindelse med opprydding. Cartagena-protokollen om GMO legger føre-var-prinsippet tilgrunn, krever forhåndsgodkjenning og legger opptil utvikling av regler for ansvar og erstatning forskader som skyldes GMO. I internasjonalt arbeidvedrørende fremmede arter legges det også vektpå å bruke føre-var- prinsippet.

6.3.1 Mål

Mål for Fremmede arter og GMO framgår av boks6.7.


6.3.2.1 Fremmede arter

Introduksjon og spredning av fremmede organis-mer er i dag en av de største truslene mot naturensmangfold. Fremmede, skadelige organismer erårsak til nærmere 40 prosent av utryddelser avdyrearter på jorda siden 1800-tallet. De nordiskelandene har, gjennom et prosjekt i Nordisk Minis-terråd, laget en oversikt over alle fremmede artersom siden år 1900 har blitt introdusert til regionen


(se fig 6.7). Disse dataene er brukt som en hoved-indikator for trender når det gjelder fremmede,uønskete arter i siste Global Biodiversity Outlookfra konvensjonen om biologisk mangfold.

I Norge har vi opplevd betydelige miljøproble-mer og kostnader som følge av introduserte frem-mede arter (se boks 6.8).

De globale menneskeskapte klimaendringenekan medføre at tidligere uproblematiske frem-mede organismer får endrede levevilkår og utvi-kler seg til å bli problemarter.

6.3.2.2 Genmodifiserte organismer (GMO)

Genteknologien gir en rekke muligheter innenforbl.a. produksjon av mat, fôr og medisiner.

Det dyrkes stadig mer GMO i stadig flere land.Fra 1996 til 2005 økte arealet som ble brukt til ådyrke GMO fra 0 til 90 millioner hektar (900 000kvadratkilometer), et område som er omtrent likestort som Tyskland og Frankrike til sammen (sefig. 6.8). Mer enn en tredjedel dyrkes i utviklings-land.

Samtidig vet vi foreløpig lite om hvordan gen-modifiserte organismer (GMO) påvirker natur-mangfoldet og helse. Det er også stor uenighet ombruk og regulering av GMO mellom de landenesom produserer og eksporterer GMO og andreland. Cartagena-protokollen om GMO, som trådtei kraft i 2003, tar utgangspunkt i at handel med ogbruk av GMO ikke skal skade biologisk mangfoldeller helse og legger føre-var-prinsippet til grunn.Bare halvparten av verdens 10 største GMO-produ-serende land er parter til Protokollen. Utfallet avpanelsaken som tre av verdens fem største GMO-produserende land anla mot EU viser at Cartagena-protokollen har liten gjennomslagskraft i WTO nårså få GMO-produserende land er parter. Detteviser at det stilles strenge krav til vitenskapelig risi-kovurdering for restriksjoner på handel medGMO. Det blir derfor stadig viktigere å få bedrekunnskap om konsekvensene av GMO.


Underområde: Fremmede arter og GMO

Nasjonalt resultatmål:

Menneskeskapt spredning av organismersom ikke hører naturlig hjemme i økosyste-mene, skal ikke skade eller begrense øko-systemenes funksjon.

Figur 6.7 Antall fremmede arter som er registrert i ferskvanns-, marine og terrestre økosystemer i de nor-diske land (Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island).Kilde: NOBANIS (North European and Baltic Network for Invasive Alien Species.



Regjeringen vil:

• Følge opp den nasjonale innsatsen mot frem-mede organismer gjennom oppfølging av ny«Tverrsektoriell nasjonal strategi mot fremme-de organismer».

• Vurdere tiltak mot etablerte problemarter, bl.a.basert på Artsdatabankens liste over de frem-mede artene som ventes å utgjøre en trusselmot stedegent biologisk mangfold.

• Kartlegge og overvåke fremmede organismer,samt etablere systemer for tidlig varsling omforekomster av nye fremmede organismer.

• Sørge for at alle sektorer har et dekkende oghensiktmessig regelverk på dette områdetinnen 2010.

• Styrke kommunikasjons- og informasjonsar-beidet om miljø- og helsetruslene fra frem-mede arter.

• Arbeide for harmonisering mellom handelsre-gelverk og miljøregelverk for å underbyggeenkeltlands rett til å forhindre potensielt ska-delige fremmede arter.

• Fortsatt føre en restriktiv GMO-politikk for åunngå eventuelle skader på biologisk mang-fold og helse, herunder styrke forskning påkonsekvensene av GMO og sikre ekspertisepå miljørisikovurdering av GMO-søknader.

• Videreføre dagens GMO-tilpasning ved inn-lemmelse av EUs nye GMO-regler i EØS-avta-len.

• Arbeide for globale omforente regler foransvar og erstatning for skader som skyldes

Figur 6.8 Økning i dyrkningsareal for genmodifi-serte organismer i millioner hektar. Mellom 2005 og 2006 er økningen 13 prosent. En rekke av de 22 landene som har genmodifiserte avlinger har ikke tiltrådt Cartagenaprotokollen om GMO.Kilde: Clive James 2006

Boks 6.8 Noen introduserte fremmede arter i Norge

• Lakseparasitten Gyrodactylus salariskom til Norge som blindpassasjer vedimport av laksesmolt og regnbueørretfra Sverige til oppdrett i 1975. Gyrodac-tylus i norske vassdrag fører til årligesamfunnsøkonomiske tap i størrelsesor-den 200–250 millioner kroner, og har hit-til kostet det norske samfunnet mellom 3og 4 milliarder kroner.

• Algen Chattonella cf. verruculosa forårsa-ket store tap for oppdrettsnæringenlangs Sørlandskysten i 2001. Nær 1000tonn oppdrettsfisk til en verdi av 25 milli-oner kroner døde. Algen kom førstegang til Norge i 1998, og har trolig kom-met til Europa fra Østen via ballastvann.

• Den sør-amerikanske minérflua Liro-myza huidobrensis kostet gartnernærin-gen 40–50 millioner kroner i 2002.Arten kom til landet som blindpassasjerved import av planter.

• Krepsdyret Mysis relicta ble i perioden1969–74 satt ut for å skaffe næring tilørret i reguleringsmagasiner og dermedmotvirke negative effekter av vassdrags-regulering i ni sjøer i Midt-Norge. I Sel-busjøen fikk tiltaket en utilsiktet negativvirkning ved at røyebestanden gikk nedsom følge av næringskonkurranse mel-lom Mysis og røye. Grunneierne ble ihøyesterett tilkjent 5 millioner kr ierstatning.

• Bioforsk har etter oppdrag fra DN utar-beidet en rapport som viser de sam-funnsøkonomiske kostnadene vedutilsiktet innførsel av skadegjørerne pot-ettørråte Phytophtora infestans og ameri-kansk blomstertrips Frankliniellaoccidentalis. Rapporten viser at de årligekostnadene ved potettørråte, inkludertbåde avlingstap og kostnader til bekjem-pelse og veiledning, utgjør mellom 55 og65 millioner kroner.

• Når det gjelder amerikansk blomster-trips ligger de årlige samfunnsøkono-miske kostnadene på mellom 436 og 582millioner kroner ved et avlingstap på30–40 prosent.


GMO og for strengere krav til opplysningerom GMO-innholdet i følgedokumentasjonen tilvareforsendelser over landegrensene.

• Arbeide internasjonalt for et krav om at såva-rer som omsettes merkes som genmodifisertselv om GMO-innblandingen er helt nede vedgrensen for hva som kan avdekkes ved ana-lyse. Dette er en viktig forutsetning for åkunne opprettholde tilgang på GMO-frie mat-varer, såvarer og fôrvarer og at økobransjenfortsatt kan produsere GMO-fritt.

6.3.3.1 Fremmede arter

En effektiv innsats for å redusere trusselen frafremmede organismer krever en målrettet ogkoordinert tverrsektoriell innsats. Regjeringen villegge fram en «Tverrsektoriell nasjonal strategimot fremmede organismer» våren 2007. Strategienvil danne utgangspunkt for videre innsats på detteområdet. Styrket kartlegging og overvåkning avfremmede arter, samt fokus på informasjon er sen-trale elementer i arbeidet.

Under Konvensjonen om biologisk mangfold erdet utviklet et sett med retningslinjer om frem-mede arter. Samtidig er det nødvendig med et sam-spill med det internasjonale handelsregelverket forå aktivt kunne håndtere utfordringene. Både WTO-avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak(SPS) og Den internasjonale plantebevaringskon-vensjon (IPPC) er sentrale instrumenter, og regje-ringen vil stimulere til økt samarbeid mellom avta-lene.

6.3.3.2 Genmodifiserte organismer (GMO)

Norges GMO-regelverk og -politikk er blant demest restriktive i verden. Dette skal videreføresnasjonalt og i internasjonale forhandlinger så velsom i utviklingssamarbeidet på matvaresikker-hets- og landbruksområdet, og i nødhjelp og mat-vareutdeling. Både genteknologiloven, EØS-avta-len, Cartagena-protokollen og WTO-regelverketstiller strenge krav til vitenskapelig risikovurde-ring for vedtak om godkjenning av eller forbud motGMO. Vår restriktive GMO politikk er avhengig avforskning og kunnskap om miljøkonsekvenser avGMO og bistand fra faglig ekspertise i behandlingav søknader. Norsk Institutt for genøkologi, som eret nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk avgenteknologi bidrar til å sikre dette. Regjeringenhar sørget for at Vitenskapskomiteen for Matt-rygghet også kan vurdere miljørisiko ved GMO.

EU har vedtatt nye regler om utsetting i miljøetav GMO, bruk av GMO til mat og fôr, merking ogsporbarhet av GMO og sporbarhet av genmodifi-sert mat og fôr. Reglene har nærmet seg de norskereglene i betydelig grad. Regjeringen vil arbeidefor å innlemme de nye reglene i EØS-avtalen, medvidereføring av dagens GMO-tilpasning.

Regjeringens mål er at produsenter og forbru-kere skal ha mulighet til å velge GMO-fritt. Norskebønder har signalisert at de ønsker GMO-frie pro-dukter. For å sikre dette trenger vi blant annetinternasjonalt forpliktende regler for å hindre uøn-sket spredning av GMO, og en nullgrense for mer-king ved innblanding av GMO i såvarer. I kontroll-øyemed betyr dette at grensen for merking er likdeteksjonsgrensen.

Innblanding av ikke godkjent genmodifisertsåvare kan få miljømessige konsekvenser. Genmo-difisert såvare kan bare dyrkes i Norge dersomden er godkjent etter genteknologiloven. I dag eringen GMO godkjent for dyrking i Norge. Det erliten erfaring med dyrking av genmodifiserte såva-rer, og dermed også hvordan mengde genmodifi-sert frø i såvarer faktisk påvirker ferdige matvarer.Mattilsynet har fått delegert myndighet til å føre til-syn med genmodifiserte såvarer. Dette omfatterogså ikke godkjent, genmodifisert såvare. Selv omvi ikke dyrker GMO er vi avhengige av å importerebåde fôr og såfrø.

Uønsket innblanding av genmodifiserte pro-dukter kommer ofte av at det ikke er gode nok til-tak som skal hindre utilsiktet innblanding. Defleste land som produserer genmodifiserte planteri dag, har ikke regler som skal hindre sammen-blanding, såkalte sameksistensregler.

Mattilsynet skal utarbeide utkast til regelverksom skal hindre utilsiktet innblanding av genmodi-fisert materiale i konvensjonelle og økologiskeavlinger. Regjeringen ønsker blant annet å bidra tilat det utvikles regelverk som hindrer uønsket ogutilsiktet innblanding av GMO slik at vi kan fort-sette å importere GMO-fri mat, fôr og såvarer sometterspørres fra bønder, næringsmiddelindustri ogforbrukere.

6.4 Friluftsliv

Friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kildetil god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse ogbærekraftig utvikling. Friluftsliv gir gode naturopp-levelser og økt miljøkunnskap og er et viktigbidrag til bærekraftig bruk og vern av natur- ogkulturarven.


6.4.1 Mål

Mål for Friluftsliv framgår av boks 6.9. Resultatmål4 omtales i kapittel 5.


Friluftslivets tilstand og utfordringer er behandlet iSt. meld. nr. 39 (2000–2001) Friluftsliv – ein veg tilhøgare livskvalitet. Meldingen fikk bred tilslutningi Stortinget våren 2002. Hovedinnsatsen vil fortsattrettes mot å gjennomføre tiltakene i meldingen.

Mange av friluftslivsmeldingens forslag eriverksatt og flere er under oppfølging. Dette arbei-det må imidlertid ses i lys av Regjeringens politiskeplattform («Soria Moria-erklæringen»), der det lig-ger nye og høyere ambisjoner for friluftslivsarbei-det.

6.4.2.1 Aktivitet

Friluftslivet har en sterk stilling i befolkningen.Dette gir seg utslag både i høy deltakelse i frilufts-aktiviteter og en sterk tro på at friluftslivet repre-senterer positive verdier. Samlet sett har den del avbefolkningen over 16 år som utøver friluftsliv øktmed om lag 5 prosentpoeng de siste 30 årene.Dette er gledelig og tyder på at en har lyktes medde tiltak som har vært satt inn. Imidlertid gir ensynkende tendens i ungdommens deltakelse og

særlig nedgangen i de tradisjonelle aktivitetene,grunn til bekymring. Dette er en utfordring, både iet miljø- og folkehelseperspektiv.

Dette krever økt innsats i stimulerings- og mot-iveringsarbeidet, bl.a. i samarbeid med friluftsli-vets organisasjoner.

Friluftslivets år i 2005 ble en suksess. Arbeidetmed å følge opp og utvikle de gode erfaringene fradette prosjektet vil fortsette. Barn og unge erhovedmålgruppe for motiverings- og stimulerings-arbeidet, men de siste årene er innsatsen mot nye,viktige målgrupper som funksjonshemmete ogetniske minoriteter trappet opp. Den positivemåloppnåelsen knyttet til aktivitet er i avgjørendegrad betinget av innsatsen til friluftslivets organisa-sjoner, der Friluftslivets Fellesorganisasjon(FRIFO) er en særlig mobiliserende ressurs.

6.4.2.2 Areal – sikring og forvaltning

Statlig sikring av friluftslivsområder er viktig for ågi allmennheten muligheter for rike naturopplevel-ser. Det er til nå sikret om lag 2 000 områder til fri-luftslivsformål ved kjøp eller avtaler om bruk aveiendom, jf. fig. 6.9. Flere områder er sikret vedomstillinger i staten, bl.a. ved overtakelse av for-svarseiendommer og fyrstasjoner.

Direktoratet for naturforvaltning har vurdertForsvarets eiendomsportefølje for å identifisereeiendommer som fortsatt bør være i offentlig eie,av hensyn til allmenne friluftslivsinteresser. De tosiste årene har det blitt stilt ekstra midler til dispo-sisjon for statlig kjøp av et utvalg forsvarseiendom-mer. Direktoratet vil følge avhendingsprosessentett og medvirke til å sikre ytterligere eiendommeri framtiden. Samtidig vurderes fyreiendommermed tanke på å ivareta allmenne friluftsformål.

Direktoratets samarbeid med FriluftsrådenesLandsforbund om sikring og tilrettelegging av fri-luftsområder har gitt gode resultater og vil bli vide-reført. Samarbeidet med flere av storbyene om åsikre viktig grønstruktur har også vært til fellesnytte. Det vil bli opprettholdt og vurdert utvidet tilnye byer og tettsteder.

Miljøverndepartementet har gitt tilbud om åutvide skjærgårdsparken i Vest-Agder ved at inntil3500 dekar nye friluftslivsarealer i kommuneneLyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord kansikres gjennom frivillige avtaler mellom staten ogaktuelle grunneiere. Det foreligger nå tilstrekkeligoppslutning om tilbudet for å kunne etablere dennye skjærgårdsparken. Det er fortsatt sterkt fokuspå å hindre uheldig utbygging i strandsonen.Videre legges det til rette for allmennheten gjen-nom sikring, god arealplanlegging og juridisk


Underområde: Friluftsliv


1. Friluftsliv basert på allemannsretten skalholdes i hevd i alle lag av befolkningen.

2. Barn og unge skal gis mulighet til å utvi-kle ferdigheter i friluftsliv.

3. Områder av verdi for friluftslivet skal sik-res slik at miljøvennlig ferdsel, oppholdog høsting fremmes og naturgrunnlagetbevares.

4. Ved boliger, skoler og barnehager skaldet være god adgang til trygg ferdsel,lek og annen aktivitet i en variert og sam-menhengende grønnstruktur med godeforbindelser til omkringliggende natur-områder.


bistand til kommunene. Strandsonearbeidet ble i2006 fulgt opp med 2,5 mill. kroner til kystsone-nettverk og juridisk bistand.

For å ivareta god tilgjengelighet, skjøtsels- ogtilretteleggingsbehov arbeider fylkesmennene isamarbeid med friluftsråd og kommuner med ålage enkle planer for forvaltningen av de viktigste,statlig sikrede friluftsområdene. I tillegg er detutarbeidet helhetlige forvaltningsplaner som bl.a.omtaler behovet for tilrettelegging og skjøtselsnivåfor de fleste områdene i Oslofjorden, skjærgårds-parkene på Sørlandet og Vestkystparken. Skjær-gårdstjenesten er nå etablert langs hele kysten fraØstfold og t.o.m. Hordaland. Denne tjenesten er etresultat av et samarbeid mellom flere aktører, ogstatens medvirkning utgjør en viktig del av det øko-nomiske grunnlaget for denne virksomheten.

Landbruks- og matdepartementet tar ansvarfor de skogarealene som staten eier. GjennomLMDs støtte til Statskog SF gis det føringer for atselskapet aktivt skal legge til rette for friluftsliv påområder som ikke har forretningsmessig verdi forforetaket. Formålet med dette arbeidet er å økeverdien og tilgjengeligheten til friluftslivsaktivite-ter på Statskogs arealer. Det er spesielt lagt vekt påtiltak rettet mot barn og unge.

Regjeringen har startet arbeidet med en egenlov for Oslomarka. Den nye loven vil gi mulighet til

å verne Oslomarka med utgangspunkt i friluftshen-syn. Et utkast til en slik lov kan tidligst sendes påhøring sommeren 2007.


Regjeringen vil:

• Sikre det juridiske grunnlaget for friluftslivetsaktiviteter, herunder allemannsretten.

• Videreføre et høyt nivå på kjøp av attraktive fri-arealer og strandområder til allmennhetensbruk.

• Sikre at allmenn bruksrett og friluftsliv blir iva-retatt når Forsvaret skal avhende eiendommermed attraktive strandområder, og at de viktig-ste forblir i offentlig eie.

• Sikre allmenne interesser, herunder friluftsliv,i den framtidige forvaltningen av fyreiendom-mer under Kystverket.

• Fortsette ordningen med juridisk bistand tilkommuner som har behov for det i arbeidetmed beskyttelse av strandsonen.

• Fortsette samarbeidet med flere av storbyeneom å sikre viktig grønnstruktur og vurdere åutvide ordningen.

• Prioritere tilrettelegging og drift av særskiltefriluftsområder.

Figur 6.9 Pr. 30.11.2006 er det totalt sikret om lag 2000 statlige friluftslivsområder.Kilde: Direktoratet for naturforvaltning.

286

224

213

198

171

168

144

106

106

78

65

59

38

35

33

33

22

9

0 50 100 150 200 250 300 350

AUST-AGDER

VEST-AGDER

HORDALAND

ROGALAND

TELEMARK

ØSTFOLD

VESTFOLD

OSLO/AKERSHUS

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

NORDLAND

BUSKERUD

OPPLAND

NORD-TRØNDELAG

HEDMARK

SOGN OG FJORDANE

TROMS

FINNMARK


• Legge til rette for økt tilgjengelighet for ferdselog rekreasjon i landbrukets kulturlandskap.

• Arbeide for å øke verdi og tilgjengelighet til fri-luftsaktiviteter på Statskogs arealer.

• Legge fram et forslag til særskilt lovfestet vernav Oslomarka. Vern av øvrige bymarkerbehandles etter ny Plan- og bygningslov.

• Sikre tilgangen til natur og legge til rette forøkt fysisk aktivitet.

• Følge opp arbeidet med friluftsliv og folke-helse – både fysisk aktivitet og psykisk helse.

• Videreføre støtten til friluftslivets organisasjo-ner og deres arbeid.

• Sikre den friluftspedagogiske kompetansen ogaktiviteten i skolen.

• Øke samarbeidet med og tilbudet til funksjons-hemmete og etniske minoriteter.

• Prinsippene for universell utforming skal iøkende grad bli lagt til grunn for nye tiltak pådette feltet – der det er relevant.

I innstilling til statsbudsjettet for 2006 heter det ienergi- og miljøkomiteens innstilling blant annet:

«Komiteen imøteser at Regjeringen utrederhvordan de ulike departementenes rolle kanstyrkes og avklares i en offensiv styrking av fri-luftslivet.»

Miljøverndepartementet har fulgt opp dennehenstillingen overfor de aktuelle departementer.Resultatene av prosessen er innarbeidet i dettekapitlet.


7 Bevaring og bruk av kulturminner

«…det kulturelle mangfoldet er like viktig formenneskeheten som det biologiske mangfoldet erfor naturen.»

«...menneskehetens felles arv må erkjennes og sik-res til beste for dagens og morgendagens genera-sjoner.»

UNESCO (2001).

Kulturminner og kulturmiljøer representerersamfunnets felles verdier. De er unike og uerstatte-lige kilder til kunnskap og opplevelser og er miljø-og samfunnsressurser som kan gi grunnlag forlokal utvikling og kulturell, sosial og økonomiskverdiskaping. Disse verdiene og mulighetene måforvaltes med respekt for dem som har levd føross, med ydmykhet for kommende generasjonerog til glede og nytte for oss som lever i dag.

Med kulturminner menes alle spor etter men-neskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunderlokaliteter det knytter seg historiske hendelser, troeller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områ-der hvor kulturminner inngår som del av en størrehelhet eller sammenheng.

I St.meld. nr.16 (2004–2005) Leve med kultur-minner ble det dokumentert at uerstattelige kultur-minner var i ferd med å gå tapt. De helhetlige his-toriske miljøene begynner å bli et knapphetsgode.Dette er verdier som ikke kan gjenskapes.

Det ble også dokumentert at de mulighetenesom ligger i denne type kulturarv ikke tas godt noki bruk i dag. Ofte blir kulturminner sett på som enbegrensning og ikke som den ressursen de i reali-teten kan være.

Regjeringen vil videreutvikle kulturminnepoli-tikken ved å:– Synliggjøre arbeidet med å sette i stand fredete

kulturminner gjennom ti bevaringsprogram-mer.

– Invitere regionene til å utvikle «geografiskepakker» der kulturarvens betydning for regio-ner og lokalsamfunn står i sentrum.

– Legge opp til at satsingene i hovedsak er gjen-nomført innen 2020, med milepæler for arbei-det i 2009, som skal være kulturminneår, og i

2014, som er 200-års jubileet for Grunnloven av1814.

I tillegg vil regjeringen videreføre arbeidet medverdiskapingsprogrammet og kulturminnefondetog stimulere til at arbeidet med kulturminner ogkulturmiljøer blir integrert i kommuner og lokal-samfunn, blant annet gjennom Kulturminneåret2009 og programmet Livskraftige kommuner, jf.kapitlene 3.4 og 5.1.

Boks 7.1 Kulturminner og verdier

Kulturminner og kulturmiljøer er viktigedeler av samfunnets kollektive hukom-melse. Historiske bygninger, bymiljøer,landskap og arkeologiske spor er kilder tilhistorien om samfunnets utvikling, omenkeltmenneskers liv og om hvordan men-nesker har brukt og forholdt seg til naturenog samfunnet gjennom tidene. Kulturmin-ner kan bidra til selvforståelse, selvutvik-ling, trivsel og tilhørighet. Kulturminnerkan tilføre viktig kunnskap og perspektiver iarbeidet for et bedre og mer bærekraftigsamfunn.

Bygningsmassen utgjør store deler avlandets nasjonalformue. Gjenbruk i stedetfor riving og nybygging vil redusere energi-forbruk, utslipp og avfallsmengde og bidratil et mangfoldig nærmiljø.

Eksempler viser at lokalsamfunn som tari bruk kulturarven skaper en rekke mulig-heter for befolkningen. Kulturarv kan væreet konkurransefortrinn ved etablering avvirksomheter, ved valg av bosted og vedutvikling av reiseliv, kunst og produktersom for eksempel håndverk, klær og matva-rer. I mange land bidrar kulturminner posi-tivt til den lokale økonomien. Medutgangspunkt i kulturminner og kulturmil-jøer kan det bli skapt sosiale, kulturelle, mil-jømessige og økonomiske verdier.


7.1 Mål for bevaring og bruk av kulturminner

Mål for bevaring og bruk av kulturminner går framav boks 7.2.

7.1.1 Nasjonale mål og satsinger

Ved behandlingen av St.meld. nr 16 (2004–2005)Leve med kulturminner sluttet et samlet stortingseg til nasjonale mål for kulturminnepolitikkenfram mot 2020. Målet er at viktige fredete og fred-ningverdige kulturminner skal være sikret og satti stand innen 2020. Innen samme periode skal tapetav verneverdige kulturminner ned til et minimum.

Politikken som er nedfelt i stortingsmeldingenhar seks satsingsområder:– Bedre rammebetingelser for private eiere og

fornyet fredningspolitikk.– Staten tar ansvar for egne kulturhistoriske

eiendommer.– Kulturminner og kulturmiljøer skal gi grunn-

lag for verdiskaping og næringsutvikling.– Økt kunnskap til alle.

– Utvikling av offentlig forvaltning og styrketsamarbeid med frivillige organisasjoner.

– Internasjonalt samarbeid.

En behovsanalyse utført av Riksantikvaren viser atfor å nå de nasjonale målene, må de årlige ram-mene for å sikre, sette i stand og vedlikeholde fre-dete og fredningverdige kulturminner økes med175 mill. kr årlig sammenlignet med nivået for2005. Det mest optimale vil være en opptrappingover fire år, jf. St.meld. nr 16 (2004–2005) Leve medkulturminner. Uten en rask opptrapping vil beho-vet for istandsetting akselerere og gi betydeligøkte kostnader. Beregninger som ligger inne ibehovsanalysen viser at ved en manglende opp-trapping må en vurdere å endre de nasjonale resul-tatmålene for kulturminner og kulturmiljøer alle-rede i 2009. Med utgangspunkt i de forpliktelsenesom følger av kulturminneloven og internasjonaleavtaler, vil det neppe være mulig å opprettholdefredningene på dagens nivå. Konsekvensene er atstore kulturhistoriske verdier går tapt.

Gjennom stortingsmeldingen ble det også fast-lagt at grunnkapitalen i kulturminnefondet gradvisskal økes, og at det skal etableres et verdiskapings-program som skal stimulere til at kulturminner blirtatt mer i bruk i utviklingen av lokalsamfunn ognæringsliv. Programmet må ha en størrelse somgir en målbar og merkbar effekt på verdiskapingmed utgangspunkt i kulturminner og kulturmil-jøer. Verdiskapingsprogrammet startet opp i 2005.

7.2 Tilstand og måloppnåelse

Situasjonen for kulturminner og kulturmiljøer erfortsatt preget av stort forfall, skader og ødeleggel-ser. Utfordringene er som i 2005, da St.meld. nr. 16(2004–2005) Leve med kulturminner ble behandlet,men en snuoperasjon er satt i gang og har gitt posi-tive resultater. I 2006 tok regjeringen de første stegfor å få på plass nødvendige rammebetingelser foren kulturminnesatsing:• Rammene for å sikre og sette i stand fredete og

fredningsverdige kulturminner er økt med50 mill. kr årlig. Midlene gjør det mulig å startesystematisk arbeid med blant annet kulturmin-ner i privat eie, stavkirker og teknisk industriel-le kulturminner.

• Et rundskriv som omhandler dekning av utgif-ter til arkeologiske arbeider ved mindre, pri-vate tiltak trådte i kraft 1. mars 2007.Hensikten med rundskrivet er å skape størreforutsigbarhet for tiltakshavere og legge tilrette for en forvaltningspraksis som fører til at

Boks 7.2 Mål for Bevaring og bruk av kulturminner

Strategisk mål:

Mangfoldet av kulturminner og kulturmil-jøer skal forvaltes og tas vare på som bruks-ressurser, og som grunnlag for kunnskap,opplevelser og verdiskaping. Et representa-tivt utvalg av kulturminner og kulturmiljøerskal bevares i et langsiktig perspektiv.


1. Det årlige tapet av verneverdige kultur-minner og kulturmiljøer som følge avfjerning, ødeleggelse eller forfall skal mi-nimaliseres og skal innen år 2020 ikkeoverstige 0,5 prosent årlig.

2. Fredete og fredningsverdige kulturmin-ner og kulturmiljøer skal være sikret ogha ordinært vedlikeholdsnivå i 2020.

3. Den geografiske, sosiale, etniske,næringsmessige og tidsmessige bred-den i varige vernede kulturminner ogkulturmiljøer skal bedres, og et repre-sentativt utvalg kulturminner og kultur-miljøer skal være fredet innen 2020.


flere arkeologiske funn blir innrapportert tilforvaltningen. Budsjettrammen for dekning avutgifter som følger av arkeologiske arbeiderved mindre private tiltak er økt med 5,5 mill.kroner årlig.

Ordningen med rett til fradrag for vedlikehold avvåningshus på gårdsbruk og en valgfri ordningmed regnskapslikning for fredete og bevaringsre-gulerte boliger, ble avviklet fra og med inntektsåret2005. Konsekvensene av disse endringene ogbehovet for erstatningsregler i kulturminnelovenblir nå utredet i samsvar med Stortingets vedtak (jf.Innst. S. nr. 227 (2005–2005)).

Det er satt i gang et verdiskapingsprogram påkulturminneområdet, se omtale kapitlene 2.2.3 og7.3.6. Programmet skal få fram og spre kunnskapom hvordan kulturarven kan utvikle lokalsamfun-net og stimulere til bedre samarbeidsformer mel-lom privat, offentlig og frivillig sektor, samtidigsom det også skal avdekke flaskehalser for utvi-klingsarbeidet. Elleve pilotprosjekter og tre tema-prosjekter er plukket ut, nasjonale nettverk er eta-blert og en evaluering er i gang for å følge proses-sene. I 2007 har programmet en ramme på om lag20 mill. kroner, samt 1,5 mill. kroner til evaluering.Programmet utløser årlig tilsvarende økonomiskinnsats fra regionale og lokale aktører. Hovedande-len av midlene går til å sikre, sette i stand og for-midle kulturminner og til tiltak for å bruke kultur-minnene i utviklingen av attraktive steder ognæringsliv.

Kulturminnefondet, som ble opprettet i 2002,er pr. mars 2007 økt til 1 mrd. kroner. I perioden2003–2006 er ca. 41,9 mill. kroner fordelt. I alt 245prosjekter med beregnede prosjektkostnader påvel 166 mill. kroner har fått tilskudd. Kulturminne-fondets bidrag til disse prosjektene er gjennom-snittlig 25 prosent av totalkostnaden i det enkelteprosjekt. Fra 2007 vil midlene til fordeling økebetydelig. Fondet er et viktig supplement til de stat-lige bevilgningene over Riksantikvarens budsjettog bidrar særlig til at kulturminner og kulturmil-jøer av stor lokal og regional verdi blir satt i stand.

7.3 Virkemiddelbruk og tiltak

Regjeringen vil følge opp intensjonene i St. meld.nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner, og meddette sikre at forpliktelsene etter kulturminnelo-ven blir ivaretatt og at Norge følger opp internasjo-nale konvensjoner.

I arbeidet med å sikre og sette i stand fredeteog fredningsverdige kulturminner vil det bli lagt

vekt på synlige resultater. Kulturarvens betydningfor regioner og lokalsamfunn vil stå i sentrum.

7.3.1 Programmer for sikring av

kulturminner

Riksantikvarens arbeid med å sette i stand fredeteog fredningsverdige kulturminner, vil bli gjennom-ført i ti bevaringsprogrammer. Dette er kulturmin-ner som både har nasjonal og lokal verdi. Program-mene vil omfatte gjennomgang av kulturminnenestilstand og status og tiltak for sikring, istandsettingog vedlikehold. Med utgangpunkt i programmenevil inntil seks regioner bli invitert til samarbeid omå gjennomføre geografiske kulturminnepakker.

De ti programmene omfatter:

1.Fredede kulturminner i privat eie

Regjeringen vil legge til rette for å at private eiereav fredede kulturminner får bedre betingelser.Både økonomien og dialogen mellom eierne ogkulturminnemyndighetene skal bli bedre. Det er etmål at alle fredete bygninger i privat eie skal væresatt i stand til ordinært vedlikeholdsnivå innen2020. Det er også et mål å få i gang en «istandset-tingsaksjon» i åtte fylker.

2. Samiske kulturminner

Regjeringen vil utarbeide en plan for å følge oppSametingets prosjekt om samisk bygningsarv.

Figur 7.1 Domkirkeruinen på Hamar er et vellyk-ket eksempel på kulturminner av nasjonal verdi som er sikret og som er blitt et viktig møtested i regionen.Foto: Ronny Henriksen, Miljøverndepartementet.


Denne delen av kulturarven vil få større oppmerk-somhet for å hindre at den forfaller og at verdiergår tapt. Det er et mål at tilstanden på den fredetebygningsmassen skal være kartlagt og at det skalforeligge en plan for sikring og standsetting innen2009. Kulturminnelovens bestemmelser om auto-matisk fredning av samiske bygninger som ereldre enn 100 år, reiser viktige utfordringer. Dettegjelder både hvilke bygninger som faller inn underlovens virkeområde og hvordan disse skal priorite-res.

3. Stavkirkene

Riksantikvarens stavkirkeprogram ble satt i gang i2001 og skal gå fram til 2015. Målet er at alle de 28stavkirkene da er satt i stand, 16 av dem innen2009.

4. Verdensarven

Norge har nå til sammen syv steder på UNESCOsverdensarvliste. Norge arbeider med en revisjonav verdensarvlisten og tar sikte på å fremme enrevidert liste i løpet av første halvår 2007.

Verdensarven får økende oppmerksomhetinternasjonalt. Vestnorsk fjordlandskap ble i 2006kåret til verdens beste reisemål blant verdensarv-stedene av National Geographic Traveler Maga-zine, en rangering som henger høyt. Statusen somverdensarvområde stiller høye krav til forvaltnin-gen av natur- og kulturverdiene.

Regjeringen vil at de norske verdensarvlokali-tetene skal utvikles som fyrtårn for den beste prak-sisen innenfor natur- og kulturminneforvaltning.Denne praksisen skal være godt kjent og skape for-bilder for kommuner og lokalsamfunn over helelandet.

For Bryggen i Bergen er det langsiktige målet åsette i stand bygningsmiljøet til et ordinært ved-likeholdsnivå. Det er blant annet et mål å få kon-troll med overvann og grunnvannsheving.

Bergkunsten i Alta er spredt over et stortområde med flere lokaliteter, og området trengernye sikringstiltak. Målet er at det innen 2009 skallages en samlet plan for sikring og formidling.

Det er et siktemål å utvide Røros verdensarvom-råde i løpet av to til fire år. Til nå er det bare berg-staden Røros som har vært innlemmet i verdensar-ven. Det utvidete området omfatter også gruvean-leggene, infrastrukturen og jordbruksområder, oggir en ny mulighet for å forstå helheten og eksis-tensgrunnlaget for gruvesamfunnet. Arbeidet medå sette i stand gamle uthus som er viktige for bymil-

jøet fortsetter. I 2006 ble dette uthusprosjektet utvi-det til Småsætran-området.

Urnes stavkirke skal restaureres og vil bli tilret-telagt som åpen byggeplass for besøkende. Istand-settingsarbeid har stor pedagogisk verdi og vilkunne bli en attraksjon.

Det er et mål at Vestnorsk fjordlandskap ogVegaøyan i 2009 skal ha helhetlige og lokalt foran-krete forvaltningsplaner for natur- og kulturverdi-ene i områdene og en strategi for gjennomføring avtiltak.

Deler av Struvemeridianens anlegg skal i 2009være tilgjengelig og tilrettelagt for publikum.

5. Tekniske og industrielle kulturminner

Målet er å sette i stand de ti prioriterte tekniske ogindustrielle kulturminnene (se boks 7.3) til nor-malt vedlikeholdsnivå innen 2011, slik at den indu-strihistorien de forteller, kan formidles. Arbeidetmed å sette disse kulturminnene i stand er i gangved alle anleggene. Mange av anleggene har detal-jerte tilstandsanalyser og tiltaksplaner som grunn-lag for istandsettingen. Kraftstasjonsbygningen iTyssedal er fullført og Klevfoss Cellulose- & papir-fabrikk nærmer seg ordinær vedlikeholdsstan-dard. I 2009 vil Skjølingstad ha kommet langt i pro-sessen.

Boks 7.3 Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner

I 1994 la Riksantikvaren fram «Verneplanfor tekniske og industrielle kulturminner».Planen omfattet 31 industrianlegg og indus-trimiljøer. Av disse blir nå ti anlegg priori-tert for istandsetting:1. Fetsund lenser, Fetsund2. Skjølingstad Uldvarefabrik, Lindesnes3. Klevfoss Cellulose- & og papirfabrikk,

Løten4. Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand5. Norges Vassdrags- og industristadmu-

seum, Tyssedal6. Norsk Fiskeriindustrimuseum/Neptun

sildoljefabrikk, Melbu7. Spillum Dampsag & Høvleri, Namsos8. Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsen-

ter, Salhus, Bergen9. Folldal gruver, Folldal10. Kistefoss-Museet, Jevnaker


6. Brannsikring av historisk trebebyggelse

Målet med programmet er å videreføre og styrkearbeidet med forebyggende brannsikring av tettetrehusmiljøer i samsvar med målsettingen i St.meld. nr 41 (2000–2001) Brann og eksplosjonsvern.Kommunene har ansvaret for brannforebyggendearbeid og beredskap og skal ha oversikt over histo-riske bygninger og områder av spesiell verdi ikommunen. Eiere og brukere av kulturminnenehar ansvaret for å sikre og bruke de enkelte byg-ningene i henhold til forskriftene. Riksantikvarenbidrar gjennom å delta i utvikling av tiltak og meto-der for brannsikring. Stavkirkene skal ha høyt sik-kerhetsnivå. Brannsikkerheten i inntil 50 tette tre-husmiljøer skal økes, og enkle brannsikringstiltaki fredete bygninger skal gjennomføres.

7. Fartøy

Ca. 190 fartøy har en eller annen form for avtale omvern. 86 fartøy har status som verneverdige skip iskipsregistret. Målet med fartøyprogrammet er åsette i stand fartøy som kulturminner og finne enbærekraftig bruk, blant annet til undervisning.

Fartøyene Skibladner og Skånevik er fredet idag. Det utarbeides en nasjonal fartøyverneplanmed forslag til hvilke fartøy som bør fredes.

Fartøyvernet og aktivitetene knyttet til fartøy-vernsentrene utløser et betydelig engasjement ogstor frivillig innsats. Programmet for fartøy, aktivi-teter knyttet til fartøyvernsentrene, verdiskapings-programmet, handlingsplanen for kystkultur ogkulturminnefondet inngår i en satsing for å styrkekystkulturen.

8. Ruiner

Norge har ca. 90 ruiner etter middelalderbygnin-ger. 45 av disse inngår i ruinprosjektet som skalgjennomføres i perioden 2006–2015. De 12–15største anleggene vil bli prioritert. Det samme vilruiner som engasjerer lokalmiljøet sterkt. Måletmed programmet er å sikre, konservere og skjøtteruinene og legge dem til rette for besøkende. Detskal legges opp til en bærekraftig bruk av ruinene,blant annet til undervisning, rekreasjon og som rei-semål.

Det er et mål at alle anleggene i ruinprosjektetskal sikres ordinært vedlikeholdsnivå og at syste-matisk tilsyn og vedlikehold etableres. Ti ruinan-legg er under arbeid, herunder Steinvikholm borg-ruin i Stjørdal kommune (se figur 7.2) og vesttår-net i St. Nikolas kirkeruin i Sarpsborg kommune.

9. Bergkunst

Gjennom Bergkunstprosjektet er det dokumentert482 bergkunstlokaliteter (989 felt) i Norge. Berg-kunsten er truet av naturlig og menneskeskaptnedbryting, og det er registrert skader på 95 pro-sent av lokalitetene. Målet med det videre arbeideter å utnytte utviklet kompetanse til å begrense ellerforsinke skadene og å gjøre mer av bergkunstenbedre tilgjengelig. Dette skal gjøres gjennomdokumentasjon, konservering, skjøtsel og tilrette-legging.

10. Utvalgte arkeologiske kulturminner

Arkeologiske kulturminner fra før 1537 er automa-tisk fredet. Statusrapporter og beregninger viser atbestanden reduseres med omkring én prosenthvert år. Målet med programmet er å sørge for atet representativt utvalg av arkeologiske kulturmin-ner fra ulike tidsepoker med deres egenart og vari-asjon blir sikret.

I 2009 vil et program for skjøtsel av arkeolo-giske kulturminner settes i gang. Kulturminnersom det knytter seg stor lokal interesse til, vil bliprioritert.

Riksantikvaren utarbeider videre en plan formarinarkeologiske kulturminner. Planen tar oppblant annet forvaltningsstatus, forskningsstatus,oversikt over kulturminner og skipsvrak somgrunnlag for å prioritere tiltak og sikring. Det erviktig å se tiltakene på det marinarkeologiskeområdet i sammenheng med plan for kystkultur, jf.kap. 7.3.9.

Figur 7.2 Steinvikholm borgruin i Stjørdal kom-mune skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2009.Foto: Håvard Christiansen © Riksantikvaren


Gjennomføringen av bevaringsprogrammenevil være avhengig av årlige bevilgninger over stats-budsjettet.

7.3.2 Geografiske kulturminnepakker

Regjeringens mål er at mangfoldet av kulturmin-ner og kulturmiljøer skal tas i bruk som verdierlokalt. Dette krever samarbeid mellom privat,offentlig og frivillig sektor på tvers av forvaltnings-nivåene og gjennom en samordnet bruk av virke-midler. Regional forvaltning skal være sentral iarbeidet, både som utviklingsaktør og som regio-nal myndighet etter kulturminneloven. I kraft av åvære planleggings- og reguleringsmyndighet etterplan- og bygningsloven og som lokal landbruks-myndighet, har kommunene en nøkkelrolle nårdet gjelder bruk og sikring av kulturminner og kul-turmiljøer.

For å få til en samlet innsats som kan gi størstmulig effekt for kulturminnene, for eierne og forsamfunnet, vil regjeringen legge til rette for godtsamspill mellom bevaringsprogrammene, verdi-skapingsprogrammet og andre statlige virkemid-ler som er relevante for en bærekraftig utvikling.Inntil seks regioner vil bli invitert til å samarbeideom å gjennomføre geografiske kulturminnepak-ker. Hensikten er å få fram områder som går foranmed å sikre sine fredete kulturminner, som gjør eninnsats for kulturminner av lokal eller regionalverdi og tar i bruk kulturarven til utvikling av lokal-samfunnet. Regjeringen vil komme med invitasjontil regionene om dette.

7.3.3 Kirkene

Etter kirkeloven er det kommunene som har detøkonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlike-hold av kirkene. Det er konstatert at mange kirkerer preget av dårlig vedlikehold. Regjeringen følgernå opp Soria Moria-erklæringen og Stortingetsbehandling av St. meld. nr. 16 (2004–2005) Levemed kulturminner og utarbeider en strategi for åbidra til at kulturhistorisk kirker blir satt i stand. I2005 ble det innført en ordning med rentekompen-sasjon for utgifter til å sette i stand kirker, her-under verneverdige kirker.

For å bidra til å sette de eldste kirkene i forsvar-lig stand, vurderer regjeringen å gi investeringstil-skudd fra staten til kommunene i et omfang på inn-til 30 prosent av det det koster å sette kirkene istand, med finansiering fra Opplysningsvesenetsfond. Kultur- og kirkedepartementet vil komme til-bake til forslaget i forbindelse med revidert bud-

sjett for 2007. Riksantikvaren har et spesielt ansvarfor å ta vare på stavkirkene, se omtale av bevarings-programmene i kap. 7.3.1. Samlet vil disse ordnin-gene gi et bedre økonomisk grunnlag for å kunneta vare på de kulturhistoriske verdiene som kir-kene representerer. De ulike ordningene skal for-valtes og finansieres i henhold til sektoransvaret.

7.3.4 Statens kulturhistoriske eiendommer

Daværende Arbeids- og administrasjonsdeparte-ment og Miljøverndepartementet tok i 2001 initia-tiv til et forprosjekt for å sikre en bedre forvaltningav statens kulturhistoriske eiendommer. Prosjek-tet er videreført i et hovedprosjekt ledet av Forny-ings- og administrasjonsdepartementet. Hovedpro-sjektet Statens kulturhistoriske eiendommer(SKE) innebærer blant annet at samtlige sektorerskal utarbeide sektorvise verneplaner for sine kul-turhistoriske eiendommer. Regjeringen besluttethøsten 2006 å forlenge prosjektperioden til ut 2008.

Det foreligger nå syv landsverneplaner:– «Landsverneplan for Forsvaret»– «Vegvalg – nasjonal verneplan for veger, bruer

og vegrelaterte kulturminner»– «Historiske linjer – verneplan for Telenors

bygninger og installasjoner»– «Norske fyr – nasjonal verneplan for fyrstasjo-

ner»– «Neste stasjon – verneplan for NSBs bygnin-

ger»– «Kulturminner i norsk kraftproduksjon»– «Praktisk og praktfullt – Postens bygninger

gjennom tidene».

Ved utgangen av 2006 var ytterligere ti landsverne-planer er under arbeid, herunder planer for Toll ogavgift (Finansdepartementet), Bioforsk (Land-bruks- og matdepartementet), Teatrene (Kultur-og kirkedepartementet), Arkivene (Kultur- og kir-kedepartementet), Statsskog (Landbruks- og mat-departementet) og Avinor (Samferdselsdeparte-mentet). Kystverket (Fiskeri- og kystdepartemen-tet) videreutvikler verneplanen for fyrstasjoner tilLandverneplan for maritim infrastruktur. Flerelandsverneplaner er startet opp og vil være ferdigefør 2009. Landsverneplanene vil bidra til ny kunn-skap om sektorenes kulturminner og utviklingshis-torie. Riksantikvaren vil gå igjennom planene og tastilling til hvilke bygg og anlegg som bør fredes.Regjeringen vil komme tilbake til rutiner for sekto-renes oppfølging og rullering av de sektorvise ver-neplanene.


7.3.5 Kulturminnefondet

Kulturminnefondet skal videreutvikles medutgangspunkt i de erfaringer som er framkommetgjennom arbeidet og i evalueringen av fondet ifebruar 2007. Fondet skal være en viktig samar-beidspartner i verdiskapingsprogrammet.

7.3.6 Verdiskapingsprogrammet

Verdiskapingsprogrammet skal videreutvikles.Første fase av programmet går ut 2010. På bak-grunn av erfaringene fra første fase vil det bli tattstilling til videre omfang og innhold i programmet.Regjeringen vil at innsatsen i verdiskapingspro-grammet skal skape synergieffekter i samspill medandre statlige virkemidler, blant annet knyttet tilsmåsamfunnssatsingen, omstilling av næringer, til-tak for sårbare kystsamfunn, fjellpolitikk og utvik-ling av attraktive steder. Dette vil skje blant annetgjennom et samarbeid mellom de aktuelle departe-mentene, Innovasjon Norge og pilotprosjektene.Natur- og kulturarven kan være med som et viktiggrunnlag for levende lokalsamfunn og verdiska-ping. En forutsetning for verdiskaping og nærings-utvikling basert på natur- og kulturarven, er at akti-viteten er bærekraftig slik at den ikke kommer ikonflikt med verdiene som ligger i denne arven.

De elleve pilotprosjektene i verdiskapingspro-grammet, og som er vist i fig. 7.3, er:– A – Det fraflyttede fiskeværet Hamningberg i

Finnmark – nytt liv i bygningsmassen, kultur-basert reisemål og stor trivsel – både blantbeboere og tilreisende.

– B – Den verdifulle kystkulturen i Nordland deren rekke kulturmiljøer i Vega og Lofoten ersatt i stand med stort engasjement fra lokalbe-folkningen. Dette har skapt ringvirkninger forlokalsamfunnene og næringslivet i kommu-nene. Nordland har utviklet en modell forhvordan man kan få til et regionalt kulturmin-neløft.

– C – Norsk tradisjonsfisk – utvikler og profilererfiskeprodukter nasjonalt og internasjonalt medutgangspunkt i kulturarven.

– D – Atlanterhavsvegen Bud – Kristiansund –stedsutvikling med rot i kulturarven.

– E – Nærøyfjorden verdsarvpark – lokalsamfun-nets utfordringer og erfaringer med å værekåret til verdens beste reisemål blant verdens-arvområdene.

– F – Oddaprosessen.no – pioner innen satsingenpå industrihistoriske kulturminner som grunn-lag for reiseliv og stedsutvikling.

– G – Perler i Nordsjøløypa – kulturarven gjøreslevende gjennom kunst.

– H – Porto Franco – Kristiansands kulturelle fri-havn som drivkraft i bylivet og inspirasjon tilen levende kystkultur.

– I – Hammerdalen i Larvik – gjenbruk av histo-riske bygninger og samarbeid mellomnæringsliv, et høgskolemiljø og kulturminne-forvaltningen.

– J – Oppland med Valdres og Nord-Gudbrandsda-len – kulturarven er en viktig del av et livskraf-tig landbruk. Istandsetting av historiskebygninger og attraksjoner for hele regionen.

– K – Pilgrimsleden til Nidaros – markedsførespå linje med de andre store ledene i Europa.Merking, overnattingssteder og økt attrak-sjonsverdi står sentralt. Stadig flere mennes-ker vandrer langs leden.

7.3.7 Alles historie

Kulturminner knyttet til blant annet kystkultur,industri, håndverk, folkelige bevegelser og frivil-lige organisasjoner har i for liten grad vært løftetfram i kulturminnepolitikken. Også kulturminnerfra perioden 1850 fram til i dag har fått liten opp-merksomhet. Det vil i løpet av perioden 2007–2010bli startet et arbeid med å få viktige kulturminnerfra disse delene av historien fram og med å leggetil rette for vern og bruk av dem. Dette vil bli gjen-nomført i samarbeid med aktuelle organisasjonerog aktører.

7.3.8 Landbrukets kulturminner

Regjeringen vil:

• Bidra til å gjennomføre en kartlegging av kul-turhistorisk verdifulle bygninger og bygnings-miljøer på landbrukseiendommer som kan inn-gå som en del av gårdens miljøplan og være enressurs for næringsutvikling og verdiskaping.Regjeringen tar sikte på å finansiere bidragetinnenfor rammen av jordbruksavtalen.

• Bidra til utvikling av gode metoder for kartleg-ging av kulturminner i jordbrukets kulturland-skap og i skog og utmark.

• Målrette landbruksstøtten til kulturminner ogkulturmiljøer i landbruket slik at disse kan set-tes i stand og skjøttes.

Kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer oghvilken tilstand de er i, er sentralt for få en god for-valtning av dem og for å målrette innsatsen for å tavare på et representativt utvalg av landbrukssekto-rens kulturminner. Regjeringen legger opp til at


Figur 7.3 Verdiskapingsprogrammet for kulturminner – pilotprosjekter. Illustrasjoner fra de aktuelle områdene.Foto: A: Birger Lindstad © Riksantikvaren, B: Ann Elin Bratset Miljøverndepartementet, C: Mittet Riksantikvarens arkiv, D: Arve Kjersheim © Riksantikvaren, E: Mittet Riksantikvarens arkiv, F: Lisen Roll © Riksantikvaren, G: Gode sirklar, H: © Vest-Agder fyl-keskommune, I: Larvik kommune, J: Ukjent, K: Åse Bitustøl © Riksantikvaren.


landbrukssektoren gjennomfører en helhetlig kart-legging av kulturhistorisk verdifulle bygninger ogbygningsmiljøer på landbrukseiendommer. Somledd i prosjektet Statens kulturhistoriske eiendom-mer (SKE) skal Statskog utarbeide en landsverne-plan og retningslinjer for forvaltning av sine beva-ringsverdige eiendommer.

Landbruks- og matdepartementet støtter utvik-ling av et eget opplegg for registrering av kultur-minner i skog. Dette er en del av MIS-prosjektet(miljøregistreringer i skog). Hensikten er både åutvikle en metode for å framskaffe en representativoversikt over kulturminner i skog, og en operasjo-nell metode som kan benyttes i forbindelse medordinær skogbruksplanlegging.

7.3.9 Handlingsplan for kystkultur

Regjeringen vil styrke innsatsen på kystkulturfel-tet ved å sette i verk Handlingsplan for kystkultur.Handlingsplanen angir overordnede og strategisketiltak for å sikre en god og målrettet satsing påkystkultur. Både bevaringsprogrammene og verdi-skapingsprogrammet legger vekt på kystkulturen.

Handlingsplanen for kystkultur skal:– Bidra til at kystkulturen i sterkere grad blir

verdsatt som en sosial, kulturell, miljømessigog økonomisk ressurs

– Samordne sektorenes virkemidler for forvalt-ning, vern og bruk, formidling og dokumenta-sjon av kystkulturen og arbeide fram konkreteprosjekter og samarbeidstiltak.

Arbeidet med å sette i verk planen er et samarbeidmellom Fiskeri- og kystdepartementet, Kultur- ogkirkedepartementet og Miljøverndepartementetmed underliggende direktorater. Andre departe-mentet, direktorater og frivillige organisasjonerskal inviteres med. Planen skal koordinere virke-midlene, den eksisterende innsatsen og aktivite-tene og se disse i sammenheng. En satsing på kyst-kultur i henhold til handlingsplanen vil blant annetkunne gi gode synergieffekter i forhold til verdi-skapingsprogrammet på kulturminneområdet.Videre vil planens dugnad for kystkulturen; fortel-linger om kyst-Norge, ha en klar kobling til detpågående arbeidet med Kulturminneåret 2009. Ihandlingsplanen inngår også igangsetting av ver-neplaner, blant annet verneplan for fartøyer, jfbeskrivelse av bevaringsprogrammene.

7.3.10 Kulturarven i det flerkulturelle Norge.

Innsatsen rettet mot den flerkulturelle kulturarvenskal styrkes. Det videre arbeidet skal organiseres

som et større og samordnet prosjekt mellom kul-turminneforvaltningen og museumssektoren, isamarbeid med minoritetenes miljøer. Prosjektetvil starte i 2008, som er utpekt som et år for kultu-relt mangfold, og gå over en periode på fem til ti år.

7.3.11 Kunnskap og overvåking

Kulturminneforvaltningen skal ha et solid kunn-skapsgrunnlag for sine beslutninger og for å gi inn-spill og delta konstruktivt i samarbeidsprosessermed andre samfunnssektorer. Forskning på, ogovervåking av, kulturminner skal videreutviklessom grunnlag for å kunne følge med på hvordankulturminnenes tilstand utvikler seg.

Forskningen på kulturminneområdet skal vide-reutvikles ved gjennomføring av forskningspro-grammet Miljø 2015. Det blir særlig viktig å utvikleny kunnskap om hvilke konsekvenser verdiska-pingsstrategien har for kulturminner og kulturmil-jøer og hvilke effekter verdiskapingen har på sam-funnet.

Overvåking er en forutsetning for å kunnedokumentere effekten av den nasjonale innsatsenog er viktig for å kunne forutse endringer som fårkonsekvenser for utformingen av kulturminnepoli-tikken. På sikt vil tilstanden på alle fredete bygnin-ger bli systematisk vurdert. Overvåkingen av auto-matisk fredete kulturminner skal videreutvikles.Det arbeides med innovative metoder, blant annetkartlegging fra satellitt for å skaffe ny kunnskapom status og endringer på en rasjonell måte.

Kulturminnedatabasen Askeladden inneholderper mars 2007 222 846 enkeltminner fordelt på101 298 lokaliteter. I løpet av 2007–2008 skal til-standen for samtlige fredete bygninger i privat eievære ferdig registrert og lagt inn i denne databa-sen. Oversikten over tilstanden på eiendommenevil deretter bli systematisk oppdatert gjennom detløpende arbeidet med å sette i stand disse bygnin-gene, et arbeid som skal gjennomføres fram mot2020. Registreringen og tilstandsvurderingen somnå gjøres i prosjektet Statens kulturhistoriske eien-dommer vil også bli lagt inn i Askeladden. Askelad-den vil på sikt gi et nytt og bedre grunnlag for åfølge med på utviklingen.

Foreløpig er Askeladden tilgjengelig for kom-munene, men en publikumsutgave av Askeladdener under planlegging. I 2009 vil en prøveutgave avdenne publikumsversjonen lanseres og testes ut ito utvalgte fylker.

Det vil bli etablert et kunnskapsnettverk for kul-turhistoriske eiendommer. Målet er todelt. Nettver-ket skal for det første sikre at eiere og forvaltere avfredete og bevaringsverdige bygninger har god til-


gang på kunnskap, rådgiving og håndverkstjenes-ter, se figur 7.4. For det andre skal det bidra til attradisjonelle håndverk holdes ved like og videreut-vikles. Formidling av kunnskap og tjenester skalbli bedre. Videre driver Riksantikvaren opplæringav håndverkere knyttet til konkrete prosjekter somstavkirkeprogrammet. Som et ledd i arbeidet medå sette i stand fredete kulturminner, er målsettin-gen å arrangere systematisk og planmessig opp-læring av håndverkere i mange fylker. Disse kom-petansetiltakene er viktige for at den planlagteistandsettingen av kulturminnene skal kunne gjen-nomføres innenfor den tidsplanen som handlings-planen har.

7.3.12 Kulturminneåret 2009

Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår.Kulturminneåret 2009 skal åpne dørene inn til kul-turarven og alle mulighetene den rommer. Regje-ringen ønsker å stimulere til engasjement og opp-merksomhet rundt mangfoldet i kulturarven. Kul-turminneåret 2009 skal markere at viktige deler avde uerstattelige kulturminnene er sikret og at både

offentlig og privat sektor, så vel som befolkningen,ser hvilke verdier kulturminnene rommer og tardem i bruk.

En viktig forutsetning for å få dette til er at kul-turminnene ikke blir ødelagt, men tatt vare på tilglede også for de kommende generasjonene. Deter også viktig å synliggjøre verdiene som ligger imangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer, slikat de kan danne grunnlaget for kunnskap og opple-velser. Regjeringen ønsker derfor at samfunnet ogkulturminnene skal bli i stand til å formidle de his-toriene kulturminnene rommer.

Regjeringen vil legge vekt på den betydningenkulturarven har i lokalsamfunnene. Det er der his-toriene har utspilt seg. Det er der kulturminneneligger. Målet er at det enkelte lokalsamfunn skalkunne leve i og med kulturminnene.

De frivillige organisasjonene gjør en uvurderliginnsats i arbeidet for å ta vare på kulturminnene.For å få til et vellykket kulturminneår, må det frivil-lige arbeidet stå sentralt. Norges kulturvernfor-bund, som paraplyorganisasjon for de frivilligeorganisasjonene på kulturarvområdet, har tatt påseg hovedansvaret for planlegging, gjennomføring

Figur 7.4 Det vil bli etablert et kunnskapsnettverk for kulturhistoriske eiendommer. Nettverket skal sikre eiere og forvaltere av kulturhistoriske eiendommer god tilgang til kunnskap, og det skal bidra til at tradi-sjonelle håndverk holdes vedlike og videreutvikles.Foto: Arve Kjersheim © Riksantikvaren


og evaluering av Kulturminneåret 2009, innenforrammene av det frivillige organisasjoner naturligkan ha ansvaret for. Det er også avgjørende at for-valtningen og museene spiller en aktiv rolle bådesentralt og lokalt. Det er derfor lagt opp til et sam-arbeid mellom Norges kulturvernforbund, Riksan-tikvaren og ABM-utvikling om Kulturminneåret2009.

Kulturminneåret 1997 var svært vellykket ogskapte engasjement over hele landet. Evalueringenav året viser at det er nødvendig å planlegge foraktiviteter også utover selve kampanjeåret. Disseerfaringene må man ta med seg i arbeidet med Kul-turminneåret 2009, slik at man sikrer varige effek-ter og bidrar til at kommunene prioriterer arbeidetmed kulturminner, og slik at det blir skapt nye sam-arbeidsrelasjoner i dette arbeidet.

7.3.13 Jubileumsåret 2014

I 2009 skal det videre arbeidet fram mot jubileums-året 2014 konkretiseres.

Målet er at 2014 skal bli en markering av atNorge som miljønasjon har fått satt i stand enhoveddel av sine fredete kulturminner.

7.3.14 Norge som miljønasjon

Regjeringen har en ambisjon om at Norge skalvære et foregangsland for miljø. På kulturminne-området er en i ferd med å få god oversikt over sta-tus. En målrettet bruk av eksisterende virkemidlervil gjøre det mulig å gjennomføre de nasjonale mil-jømålene. Dersom opptrappingsplanen følges, vilNorge innen 2020 kunne være blant de første landi verden som får kontroll med tilstanden til heleden fredete bygningsmassen, og som kan gå overtil et ordinært og mindre kostnadskrevende vedli-kehold. Det er derfor en realistisk ambisjon atNorge kan bli et foregangsland også i kulturminne-politikken.


8 Rent hav og vann og et giftfritt samfunn

Resultatområdet er delt inn i fem underområder:• Helhetlig hav- og vannforvaltning• Overgjødsling og nedslamming• Oljeforurensning• Miljøgifter• Avfall og gjenvinning.

8.1 Helhetlig hav- og vannforvaltning

Omfanget av aktiviteter som påvirker havmiljøetog vannforekomstene øker sterkt. Eksempler erøkt oljeutvinning i havområdene både under merekstreme forhold (stadig lengre nord og på størrehavdyp) og mer kystnært (økt sårbarhet), i tilleggtil økt sjøtransport av olje og gass langs kysten.Intensiv bruk av landområder fører til avrenning avnæringssalter og partikler til kyst- og ferskvannsfo-rekomster. Aktiviteter skjer ofte uten tilstrekkeligkunnskap om sammenhengene mellom belastnin-gene og effektene på økosystemene. Samtidig fårvi stadig ny kunnskap om hvor sårbare våre kyst-,hav- og vannmiljø er.

Til nå har belastninger på hav- og vannmiljøetsom forurensning, beskatning av ulike arter, ogulike typer naturinngrep, blitt vurdert og forvaltetrelativt isolert fra hverandre. Det har ikke vært tatttilstrekkelig hensyn til at økosystemer og arterutsettes for en rekke forskjellige miljøpåvirknin-ger. Kombinasjonen av ulike påvirkninger kansamlet føre til at miljøet overbelastes og at ressur-sene overutnyttes.

Regjeringen mener derfor at arbeidet med enstyrket, helhetlig forvaltning av våre hav- og kyst-områder og ferskvannsforekomster basert på enøkosystemtilnærming må videreføres. Dette ernødvendig for å kunne sikre at den samlete miljø-påvirkningen på lang sikt ikke blir større enn atøkosystemenes struktur, funksjonsmåte og pro-duktivitet opprettholdes, og at det biologiskemangfoldet bevares.

8.1.1 Mål

Mål for helhetlig hav- og vannforvaltning går framav boks 8.1.


8.1.2.1 Resultatmål 1. Omtale av arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for havområdene

St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning avdet marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor Lofoten (forvaltningsplan) ble lagt framvåren 2006.

Arbeidet med forvaltningsplanen for Barents-havet har gitt en modell for helhetlig og økosyst-embasert forvaltning. Det er nå startet opp arbeidmed det faglige grunnlaget for en helhetlig forvalt-ningsplan for Norskehavet. Det har i lengre tid

Boks 8.1 Mål for Rent hav og vann og et giftfritt samfunn

Underområde: Helhetlig hav- og vannforvalt-ning

Strategisk mål:

Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvanns-forekomster og i marine områder sombidrar til opprettholdelse av arter og økosys-temer og som ivaretar hensynet til mennes-kers helse og trivsel.


1. Det skal utarbeides helhetlige og økosys-tembaserte forvaltningsplaner for allenorske havområder innen 2015.

2. Det skal i samsvar med vannforvaltnings-forskriften utarbeides helhetlige og øko-systembaserte forvaltningsplaner medtiltaksprogrammer for alle ferskvanns-og kystområder, med utgangspunkt ivannregionene, innen 2015.

3. Det skal i samsvar med vannforvaltnings-forskriften utarbeides helhetlige og øko-systembaserte forvaltningsplaner medtiltaksprogram for minst ett vannområdei hver vannregion innen 2009.


vært bekymring omkring tilstanden til økosyste-mene i Nordsjøen, jf. kap. 6.1.2. Regjeringenønsker derfor at Norge skal være en pådriver iarbeidet med en plan for helhetlig og internasjo-nalt basert forvaltning av Nordsjøen. Et sliktarbeid må baseres på internasjonalt samarbeidmellom Nordsjølandene, bl.a. gjennom Nordiskministerråd.

En økosystembasert tilnærming legges også tilgrunn i EU-kommisjonens forslag til en europeiskmarin strategi, med forslag til direktiv om enramme for fellesskapets aktivitet innen havmiljøpo-litikk (havstrategidirektivet). Direktivet vil leggeforholdene til rette for at andre europeiske landbidrar til en plan for helhetlig forvaltning av Nord-sjøen.

OSPAR-konvensjonen om bevaring av detmarine miljø i Nordøst-Atlanteren er basert på inte-grert, økosystembasert forvaltning. OSPAR vil ståsentralt i gjennomføringen av EUs marine strategii det nordøstlige Atlanterhavet og vil også være ensentral mekanisme for utvikling av en plan for hel-hetlig forvaltning av Nordsjøen.

8.1.2.2 Resultatmål 2 og 3. Omtale av arbeidet med rammedirektivet for vann

Det skal gjennomføres en mer helhetlig og økosys-tembasert forvaltning av ferskvann, grunnvann ogkystvann i Norge. Målet er å beskytte, og om nød-vendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann(herunder vannforekomster som brukes som drik-kevann) og kystnære områder. Forskrift av 15.desember 2006 om rammer for vannforvaltningen(vannforvaltningsforskriften), skal gjennomføreEUs rammedirektiv for vann i Norge og vil være etsentralt verktøy for å oppnå dette. Forskriften harsom hovedmål at alle vannforekomster innen hen-holdsvis 2015 og 2021, skal oppnå «god tilstand»både med hensyn til forurensning og naturmang-fold. Dersom arbeidet skulle vise at det vil væreumulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende ånå hovedmålet, gir forskriften anledning til åutsette måloppnåelsen eller å vedta mindre strengemiljømål.

For å gjennomføre forskriften er det opprettetni vannregioner med en fylkesmann som vannregi-onmyndighet i hver region, jf. fig. 8.1. Avgrensnin-gen av vannregionene er basert på naturfaglige kri-terier og tar utgangspunkt i hele nedbørsfelt medtilhørende kystsone.

Vannregionmyndigheten skal koordinerearbeidet med å gjennomføre forskriften. Sektor-myndigheter, fylkeskommuner og kommuner harinnenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede

forslag til ulike typer tiltak og utrede premissenefor fastsettelse av miljømål i tråd med forskriftenskrav.

I hver vannregion skal det utarbeides en sek-torovergripende forvaltningsplan med et tiltaks-program. Aktuelle tiltak kan bl.a. være oppgrade-ring av avløpsrenseanlegg og avløpsnett flere ste-der i landet, revisjon av reguleringskonsesjoner forutbygde vassdrag, reduksjon i avrenningen avnæringssalter fra landbruket og opprydding i foru-rensede sedimenter. Tiltak skal ikke gjennomføresdersom de samfunnsøkonomiske kostnadene erhøyere enn nytten. For de mest utsatte områdeneskal første forvaltningsplan foreligge i 2009. En for-valtningsplan med tiltaksprogram som dekker helevannregionen skal foreligge innen 2015.

Som grunnlag for arbeidet med forvaltnings-plan og tiltaksprogram stiller forskriften krav om attilstanden i vannforekomstene skal kartlegges(karakteriseres). Forskriften stiller også krav omovervåking. Foreløpige resultater fra karakterise-ringsarbeidet viser bl.a. at om lag halvparten avnorske vannforekomster per i dag oppfyller kra-vene til god miljøtilstand.

Tilbakegangen av sukkertare, klimaendringerog vedvarende eutrofiproblemer understrekerbehovet for en overvåking som sikrer helhetlig ogøkosystembasert forvaltning av vannforekom-stene. Vannforvaltningsforskriften, som gjennom-fører EUs rammedirektiv for vann, stiller konkretekrav om overvåking av ferskvann, grunnvann ogkystnære sjøområder. Dagens overvåking somgjennomføres i flere sektorer, må gjennomgåendestyrkes. Regjeringen vil utrede det framtidige over-våkingsbehovet.


Regjeringen vil:

• Utarbeide en helhetlig forvaltningsplan forNorskehavet. Det tas sikte på å presentere den-ne i en stortingsmelding i 2009.

• At Norge skal være en pådriver i arbeidet medhelhetlig forvaltning av Nordsjøen, blant annetgjennom nordisk samarbeid og i konvensjonenom bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR).

• Sikre oppfølging av de konkrete handlings-punktene i slutterklæringen fra Gøteborgkon-feransen om fiskerier og skipsfart.

• Sikre at det utarbeides helhetlige forvaltnings-planer med tiltaksprogrammer for ferskvannog kystnære sjøområder i samsvar med for-skrift om rammer for vannforvaltningen (vann-


Figur 8.1 Kart over de nye vannregionene.Kilde: Forskrift av 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltningen.


forvaltningsforskriften) og EUs rammedirektivfor vann, og i denne forbindelse:– Sikre at det utarbeides helhetlige forvalt-

ningsplaner med tiltaksprogrammer i hverav de nye vannregionene innen 2015.

– Legge til rette for gjennomføringen av for-skriften i de nye vannregionene.

– Legge til rette for lokalt samarbeid og inter-kommunale prosjekter som en del av dettearbeidet.

– Legge til rette for at vassdrag med betyde-lige miljøutfordringer eller brukerkonflik-ter prioriteres i arbeidet i perioden fram til2009.

– Sikre at det gjennomføres en karakterise-ring av miljøtilstanden i alle norske vann-forekomster innen 2009.

– Utrede framtidig overvåkingsbehov i sam-svar med vannforvaltningsforskriften.

• Styrke kystovervåkingen.

8.2 Overgjødsling og nedslamming

Tilførsler av partikler og næringssalter til fersk-vannforekomster og marine områder, kommer frajordbruk, fiskeoppdrett, avløp og industri. I tilleggkommer bakgrunnsavrenning (naturlig avren-ning) i vassdragene og langtransporterte tilførslerav partikler og næringssalter via havstrømmene.Slike tilførsler kan føre til skader på økosystemenei form av nedslamming og overgjødsling (eutrofi-påvirkning). Dette kan gi uønskete virkninger somøkt algevekst, oppblomstring av giftige alger, øktmengde partikler i vannet og på havbunnen, redu-sert sikt i vannmassene og oksygenmangel. Flereav disse forholdene vil kunne bidra til å endre detbiologiske mangfoldet (for eksempel bortfall avsukkertare og/eller reduksjon av fisk og skalldyr).Det kan også gi seg utslag i hyppigere oppblom-stringer av giftige alger, som i Vansjø i Østfold.Slike endringer i økosystemene kan få alvorligekonsekvenser for både kystfiske og kystsamfunn,samtidig som rekreasjonsverdiene reduseres ogdrikkevann blir ødelagt. Mildere klima med øktnedbør og endringer i flommønstre, bidrar også tiløkt partikkel- og næringssaltavrenning. Forenkelte økosystemer (for eksempel tareskog) harendret klima i form av høyere vanntemperatur omsommeren en vesentlig negativ effekt.

8.2.1 Mål

Mål for overgjødsling og nedslamming framgår avboks 8.2. Resultatmålet for overgjødsling er fore-

slått endret, og utfordringene knyttet til arbeidetmed å redusere tilførsler av næringssalter og parti-kler er foreslått delt i to nye resultatmål (resultat-mål 1 og 2).

Resultatmålet for overgjødsling ble første gangpresentert i St.meld. nr. 8 (1999–2000) Regjerin-gens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.Senere er det varslet at målet om 50 prosent reduk-sjon av fosfor og nitrogen skal revideres. Bakgrun-nen for dette er at mens det strategiske målet søkerå sikre vannkvaliteten i alle ferskvannsforekomsterog alle marine områder i Norge, dekker det nasjo-nale resultatmålet for overgjødsling kun Nordsjø-området. Målet skulle vært nådd i 2005 og harvidere vært knyttet til utslippsreduksjoner som desiste årene har vist seg å ikke være tilstrekkeligefor å løse miljøproblemene knyttet til overgjøds-ling.

Regjeringen foreslår derfor å innføre to nyenasjonale resultatmål for overgjødsling jf. boks 8.2.Forslaget bygger på målsettingene i den nye vann-forvaltningsforskriften, som gjennomfører EUsrammedirektiv for vann, og tar utgangspunkt i detforvaltningsregimet som er innført jf. omtale under


Underområde: Overgjødsling og nedslam-ming

Strategisk mål:

Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvanns-forekomster og i marine områder sombidrar til opprettholdelse av arter og øko-systemer og som ivaretar hensynet til men-neskers helse og trivsel.


1. De nasjonale tilførslene av næringssalterog partikler til ferskvannsforekomsterog marine områder som er preget avovergjødsling eller nedslamming, skalreduseres til et nivå som sikrer god øko-logisk tilstand for vannforekomsteneinnen 2021, i tråd med kravene i vannfor-valtningsforskriften.

2. Ingen vannforekomster skal forringes(nedklassifiseres) som følge av økte til-førsler av næringsalter eller partikler, itråd med kravene i vannforvaltningsfor-skriften.


8.1.2. Målene fokuserer på tilstanden i økosyste-met (tilstandsmål), i motsetning til det tidligere 50-prosentmålet som var et rent reduksjonsmål. Der-som arbeidet skulle vise at det vil være umulig elleruforholdsmessig kostnadskrevende å nå hovedmå-let i vannforvaltningsforskriften, gir forskriftenmulighet til å utsette måloppnåelsen eller fastsettemindre strenge miljømål.

De nye målene er uttrykk for en mer helhetligog systematisk politikk på overgjødslingsområdet.Målet krever gjennomføring av en rekke nye tiltakfor å redusere tilførslene av fosfor og nitrogen,langt utover det som ville gjenstått for å oppnå dettidligere resultatmålet. I tillegg er det geografiskeområdet vesentlig utvidet. Partikler er også fore-slått inkludert i de nye målene, da tilførsler av par-tikler kan være et mer omfattende problem ennman tidligere har antatt.


Overgjødsling er fortsatt et betydelig forurens-ningsproblem i Norge. Resultatene fra grovkarak-teriseringen i henhold til EUs rammedirektiv forvann, viser at problemer med overgjødsling omfat-ter omtrent like mange vannforekomster som for-suring og miljøgifter. Ferskvann med overgjøds-lingsproblemer finnes særlig i områder med storbefolkningstetthet eller i landbruksintensive områ-der. Viktige områder er lavlandet på Østlandet,spesielt området rundt Oslofjorden, i områdenerundt Stavanger, på Jæren, langs Trondheimsfjor-den og en del områder langs kysten av Nordland.

I de marine områdene er det særlig kyststrek-ningen fra svenskegrensen til Lindesnes som er

eutrofipåvirket. I ytre Oslofjord viser de åpneområdene ingen åpenbare tegn til eutrofiering,men mange lokale fjordarmer er påvirket. Eutrofi-ering forekommer også i mindre omfang i en delfjordområder både langs Vestlandet og i Nord-Norge. I 2001/2002 observerte forskere at sukker-taren hadde forsvunnet fra enkelte områder langsden norske Skagerrakkysten, jf. fig. 8.2. Senereundersøkelser har påvist omfattende bortfall avsukkertareskog. Det er anslått at omlag 90 prosentav sukkertaren er forsvunnet fra dette området ogat omlag 50 prosent er blitt borte langs kysten avRogaland og Hordaland. Sukkertaren er også sted-vis forsvunnet fra kystområdene i Sogn og Fjor-dane og Møre og Romsdal. Langs hele kyststrek-ningen har sukkertareskogen blitt erstattet medalger som bidrar til at partikler i vannmassene fes-ter seg og sedimenterer.

Sammen med ulike forskningsmiljøer arbeidermiljømyndighetene med å kartlegge omfanget avfenomenet og årsakssammenhengene (Sukkerta-reprosjektet). Det ansees som sannsynlig at lang-varig økende eutrofiering og nedslamming fra par-tikler kombinert med klimaendringer er årsak tilbortfallet av sukkertaren. Dette er alvorlig medtanke på at sukkertareskogen er viktig oppvekst-og næringsområde for blant annet fisk og skalldyr.Foreløpige undersøkelser tyder på at artsmangfol-det er sterkt redusert. Bortfallet av sukkertare kanfå konsekvenser for blant annet kystfiske.

De viktigste tilførslene av næringssalter og par-tikler kommer fra jordbruk, fiskeoppdrett, kom-munalt avløp og industri (se fig. 8.3). Bakgrunnsav-renning, eller tilførsler som skyldes nedbør ognaturlige prosesser i jordsmonn og berggrunn via

Figur 8.2 Bildene illustrerer hvor dramatiske endringene blir når tareskogen forsvinner. Til venstre er tareskogen frisk, med rikelig tilgang på skjulesteder og mat. Til høyre er tareskogen erstattet av trådfor-mete alger, som ikke gir skjul for yngel og smådyr og der tilgangen på føde blir sterkt redusert.Foto: Frithjof Moy, NIVA.


vassdragene, er også en betydelig kilde. De lang-transporterte tilførslene av næringssalter fra densørlige delen av Nordsjøen og Kattegat har i tilleggavgjørende betydning for vannkvaliteten i ytreOslofjord og langs Skagerrakkysten. I tilleggbidrar nedfall av nitrogen fra atmosfæren. Klima-endringer i form av endret nedbørsintensitet oghøyere temperaturer vil også kunne påvirkenæringssaltavrenningen og partikkeltilførslene fraland. Milde vintre og mye nedbør de senere årenehar sannsynligvis gitt økt jorderosjon, og dermedøkt avrenning til både ferskvann og kystområder.

Det har de seneste tiårene vært gjennomført enrekke tiltak for å redusere tilførslene av både nitro-gen og fosfor til områder som er mest påvirket avovergjødsling. Dette har bidratt til forbedret vann-kvalitet i flere ferskvannsforekomster og i marineområder. Det har de siste årene vært særlig fokuspå de mest belastete områdene i Sør-Norge.

En stor del av innsatsen på overgjødslingsom-rådet de siste 15 årene har vært rettet mot å opp-fylle målet i Nordsjødeklarasjonen om 50 prosentreduksjon av utslippene av fosfor og nitrogen tileutrofipåvirkete deler av Nordsjøen. Som følge avdette var de menneskeskapte tilførslene av fosfortil kyststrekningen svenskegrensen-Lindesnesredusert med 64 prosent i perioden 1985–2005. Til-førslene av nitrogen ble redusert med 42 prosent isamme periode. Tabell 8.1 gir en oversikt over deprosentvise reduksjonene i tilførslene av fosfor ognitrogen til kystområdet svenskegrensen-Lindes-nes for de ulike sektorene i forhold til opprinneligesektormål. Figurene 8.4 og 8.5 viser hvordan

Figur 8.3 Menneskeskapte næringssalttilførsler (prosent) for hhv. fosfor og nitrogen til ulike kyst-strekninger pr. kilde i 2005.Datagrunnlag: Statens forurensningstilsyn og Norsk institutt for vannforskning (Tilførsler av næringssalter til norges kyst-områder i 2005).

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Svenskegrensa-Lind

esnes

Lindesnes-Stad

Stad-G

rense Jacobselv

Svenskegrensa-Lind

esnes

Lindesnes-Stad

Stad-G

rense Jacobselv

Industri

Befolkning

Jordbruk

Akvakultur

FOSFOR NITROGEN

Figur 8.4 Utslipp av fosfor til kyststrekningen svenskegrensa-Lindesnes foredelt på ulike kilder.Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn og Norsk institutt for vannforskning.

Mål i 2005

732

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

85 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05

Ton

n

Jordbruk Kommunalt avløp Industri Akvakultur

Figur 8.5 Utslipp av nitrogen til kyststrekningen svenskegrensa-Lindesnes foredelt på ulike kilder.Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn og Norsk institutt for vannforskning.

Mål 2005

16115

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

85 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05

Ton

n

Jordbruk Kommunalt avløp Industri Akvakultur


utslippene av fosfor og nitrogen på samme strek-ning fordeler seg på ulike kilder.

Til tross for betydelige reduksjoner i de men-neskeskapte tilførslene av næringssalter viserovervåkingsresultater fortsatt lokale eutrofiproble-mer, i tillegg til bortfall av sukkertare. Årsaken tildette er trolig at tilførselsreduksjonene i en delområder ikke har vært tilstrekkelige, samt øktavrenning fra land på grunn av milde vintre og øktnedbør i deler av landet de siste 20–25 årene. I til-legg viser overvåkningsresultatene for kystområ-dene at de langtransporterte tilførsler med hav-strømmene har økt spesielt det siste tiåret. Ytterli-gere utslippsreduserende tiltak vil derfor værenødvendig for at både resultatmålet om god til-stand skal oppnås innen 2021 og resultatmålet omat ingen vannforekomster skal forringes (nedklas-sifiseres) som følge av økte tilførsler av næringssal-ter og partikler.


8.2.3.1 Behov for tiltak og virkemidler

Regjeringen vil:

• Sikre gjennomføring av nødvendige lokale ogregionale tilførselsreduserende tiltak for nitro-gen, fosfor og partikler for å oppnå god tilstandi vannforekomstene i tråd med vannforvalt-ningsforskriften.

• Videreføre innsatsen for å bedre vannkvalite-ten i Vansjø og evt. andre vannforekomstermed særlig alvorlige og sammensatte proble-mer

• Sikre gjennomføringen av EUs avløpsdirektivgjennom forurensningsforskriftens del 4 om

avløp og EUs nitratdirektiv gjennom forskriftom gjødselvarer og forskrift om gjødselplan-legging som nå integreres i arbeidet med gjen-nomføring av vannforvaltningsforskriften.

• Vurdere om det er grunnlag for å revidere dennåværende områdeinndeling i forurensnings-forskriftens del 4 om avløp, da kravene tilavløpsrensing følger av områdeinndelingen.

Det er i ferskvann behov for tiltak, særlig innenlandbruket langs vassdrag i de sørlige deler av Øst-landet, på Jæren, i sentrale deler av Trøndelag, ogi eventuelt påvirkete områder også i Nord-Norge.Tiltaksbehovet omfatter også avløp fra bosetting ide vassdragene hvor dette kan gi uheldig påvirk-ning og føre til mindre god vannkvalitet. I områdersom Vansjø-Hobølvassdraget og Jærvassdrageneder det er særlige utfordringer knyttet til eutrofie-ring, synes ikke de gjennomførte tiltakene å ha førttil særlig bedringer i vannkvaliteten. Det er derforet klart behov for å styrke arbeidet ytterligere på til-takssiden, også i disse områdene, både innenforlandbruk og innenfor avløp.

I marine områder er det behov for tiltak i lokalefjordområder langs Skagerrakkysten og i de fjord-områdene på strekningen Lindesnes – Stad som erpåvirket av avløp og landbruksavrenning. Hvilketiltak som skal gjennomføres vil bli vurdert nær-mere for de enkelte områdene ved gjennomføringav vannforvaltningsforskriften, som gjennomførerEUs rammedirektiv for vann. I henhold til forskrif-ten skal det utarbeides helhetlige forvaltningspla-ner med tilhørende tiltaksprogrammer innenforden enkelte vannregion jf. omtale under kap.8.1.1.2 Helhetlig hav og vannforvaltning. Gjennom-føringen av EUs avløpsdirektiv og nitratdirektiv,som er datterdirektiv under EUs rammedirektivfor vann, er fortsatt sentrale i forhold til å løseutfordringene knyttet til overgjødsling i åreneframover.

Regjeringen vil fortsatt prioritere arbeidet mednasjonale virkemidler og tiltak for å reduserebelastningen på sukkertaren. Vi vet også at mye avtilførslene, både av næringssalter og partikler, erlangtransporterte med havstrømmene. I tilleggbidrar nedfall av nitrogen fra atmosfæren. Regje-ringen vil bruke resultatene fra sukkertarearbei-det i internasjonale fora for om mulig å få andreland til å bidra med utslippsreduksjoner som redu-serer de langtransporterte tilførslene til Norge.Regjeringen vil i denne sammenheng ta initiativ iNordisk Ministerråd og fortsatt være en pådriver idet regionale havmiljøarbeidet, spesielt innenforOSPAR-konvensjonen (konvensjonen om beskyt-telse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanter-

Kilde: Statens forurensningstilsyn og Norsk institutt for vann-forskning og St.prp. nr. 1 (1996–97) for Miljøverndepartemen-tet.

Tabell 8.1 Prosentvis reduksjon av tilførsler av fosfor og nitrogen til kystområdet svenskegrensen-Lindesnes i perioden 1985–2005 for de ulike sektorene og de opprinnelige sektormålene.

Sektor Oppnådd reduksjon

Opprinnelig sektormål

Fos-for

Nitro-gen

Fos-for

Nitro-gen

Avløp 81 44 54 44Landbruk 38 28 40 44Industri 23 77 50 75Total reduksjon 64 42 50 50


hav). For å sikre at det stilles tilstrekkelig strengekrav til avløpsrensing i alle deler av landet, bør detvurderes om det er behov for å revidere den nåvæ-rende inndelingen i normale, følsomme og mindrefølsomme områder. Eventuelle nye tiltak innenavløpssektoren må ses i sammenheng med utslippav næringssalter fra andre kilder.

Akvakultur bidrar også i økende grad til tilførs-ler av næringssalter på kyststrekningen Lindesnes-Grense Jakobselv. Dersom problemene med eutro-fiering og nedslamming fortsetter å utvikle seg iområder på denne kyststrekningen, kan det bliaktuelt å gjennomføre ytterligere utslippsreduse-rende tiltak også i denne sektoren.

8.2.3.2 Videre arbeid med sukkertare

Regjeringen vil:

• Videreføre arbeidet med sukkertaren, her-under i nærmeste framtid:– Utrede årsakssammenhenger og studier av

effekter av bortfallet av sukkertare på re-sten av økosystemet

– Kartlegge kilder for påvirkningsfaktorer,inkludert oversikt over aktuelle kilder ogfordelingen av tilførsler mellom de ulikesektorene

– Gjennomføre en analyse av nødvendige til-tak for å bedre situasjonen i sjøen.

• Når nødvendig kunnskap foreligger vil en gåvidere med å:– Etablere en oversikt over eksisterende til-

tak og vurdere behovet for og evt. nye tiltaksom kan bidra til å redusere tilførselen avnæringssalter og partikler til kystområdeneinnen de enkelte sektorene

– Gjennomføre en felles/samlet tiltaksana-lyse på tvers av sektorene

– Gjennomføre en felles/samlet vurdering avbehovet for nye nasjonale virkemidler for årealisere tiltakene på tvers av sektorene.

Sukkertareproblematikken er tverrsektoriell bådemht. til påvirkning, årsakssammenhenger ogbehov for tiltak. Det er imidlertid behov for bedrekunnskap om årsakssammenhenger og påvir-kningsfaktorer før arbeidet med tiltaksanalyserkan startes. Vi trenger også mer kunnskap omhvilke effekter bortfallet av sukkertare har på detøvrige økosystemet. Det er videre behov for å kart-legge kildene for de ulike påvirkningsfaktorene, ogse på fordelingen av tilførsler mellom de ulike sek-torene. Sukkertareprosjektet vil derfor bli videre-ført og kunnskap herfra bli lagt til grunn for ytterli-gere tiltak. Sektorene vil bli viktige i dette arbeidet.

8.2.3.3 Tiltak i jordbrukssektoren

Regjeringen vil:

• Gi fylkesmennene hjemmelsgrunnlag for å set-te strengere miljøkrav til jordbruket i foruren-sete vassdrag og kystområder.

• Vurdere nye og forsterkete tiltak og virkemid-ler som kan bidra til å redusere miljøbelastnin-gen fra nitrogen og fosfor.

• Videreutvikle regionale miljøprogram for åoppnå ytterligere reduksjoner av næringssal-tavrenning.

Landbruks- og matdepartementet har satt i gang etarbeid med å gi fylkesmannen hjemmel til å fast-sette forskrift om tiltak i de områdene og vassdra-gene der det er behov for ekstra tiltak. Eksemplerpå slike tiltak kan være forbud mot høstpløying,strengere krav til spredning av husdyrgjødsel ogspredeareal, pålegg om etablering av fangdammerog kantvegetasjon m. m. Tanken er å skreddersytiltak mot de største miljøutfordringene. Ved ågjøre det på denne måten kan man prioritere tiltakog tilpasse dette til forurensningssituasjonen i detenkelte område.

Regjeringen vil legge arbeidet med å redusereavrenning av næringsstoffene fosfor og nitrogenfra jordbruket inn som en del av oppfølgingen avvannforvaltningsforskriften, og som et ledd i deregionale miljøprogrammene i jordbruket.

Regjeringen vil vurdere hvordan ulike nye ogforsterkete tiltak og virkemidler kan bidra til åredusere miljøbelastningene fra nitrogen og fosfor,for eksempel bedre veiledning gjennom økt inn-sats på FoU-prosjekter, redusert nitrogenmengde ifòr og økt bruk av injeksjonsteknologi. Regjerin-gen vil i første omgang satse på FoU-prosjekter,videreføring og fornying av økonomiske ordningerinnenfor regionale miljøprogram og bruk av juri-diske virkemidler.

8.3 Oljeforurensning

Oljeforurensning skyldes både akutte (ulovlige ogukontrollerte) utslipp og operasjonelle utslipp fraoffshore-installasjoner, skip og landbaserte kilder.Konsekvensene av akutte oljeutslipp avhenger avmengde og type olje, årstid, hvor utslippet finnersted, vind og strømforhold og håndteringen avutslippet – inkludert hvor mye olje som blir samletopp. Vi vet ikke nok om langtidsvirkninger av ope-rasjonelle utslipp til sjø, spesielt virkninger på detbiologiske mangfoldet og økosystemenes struktur,virkemåte og produktivitet.


8.3.1 Mål

Mål for oljeforurensning framgår av boks 8.3.Resultatmålet for oljeforurensning er språkligendret, og utfordringene knyttet til operasjonelleutslipp og akutt forurensning av olje er foreslåttdelt i to resultatmål (resultatmål 1 og 2). Endringener i tråd med tilsvarende mål i den nylig vedtatte St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av detmarine miljø i Barentshavet og Havområdene uten-for Lofoten (forvaltningsplan).


Akutte utslipp

I 2005 var det registrert 109 akutte utslipp av oljeog andre kjemikalier fra landbasert industrivirk-somhet som til sammen utgjorde 144 m3 (122tonn). Dette er en sterk reduksjon sammenlignetmed 2004. Det vises til St.prp. nr. 1 (2006 – 2007)for nærmere omtale av status for arbeidet med åredusere akutte utslipp av olje og kjemikalier.

Regjeringen vil peke på at FNs sjøfartsorgani-sasjon (IMO) i desember 2006 vedtok opprettelsenav etablering av en seilingsled for fartøy over5000 bruttotonn, med ikrafttredelse fra 1. juli 2007.Seilingsleden består av 8 påbudte trafikksepara-

sjonssystemer som er bundet sammen av 7 anbe-falte seilingsleder og ligger om lag 30 nautiske milfra kysten. Fiskeri- og kystdepartementet har inn-ledet et arbeid med tanke på å etablere seilingsle-der også langs øvrige deler av kysten. Arbeidet vilses i sammenheng med helhetlige forvaltningspla-ner for Norskehavet og Nordsjøen.

Operasjonelle utslipp

For landbaserte kilder finnes en god oversikt overdriftsutslipp fra bedrifter med utslippstillatelsesom årlig rapporterer sine utslipp til SFT. Forutslipp av olje fra andre landbaserte kilder ogdriftsutslipp fra skipsfarten er tallgrunnlaget man-gelfullt. Petroleumsvirksomheten på sokkelen rap-porterer årlige sine utslipp til sjø til SFT, se kapittel8.3.3.1.


8.3.3.1 Petroleumsvirksomhetens nullutslippsmål

Petroleumsvirksomhet fører til utslipp av olje ogkjemiske stoffer både ved at det benyttes kjemika-lier ved utbygging, boring og drift, og ved at detslippes ut olje og andre naturlig forekommendekjemiske stoffer i vann fra reservoarene.

I 1997 ble nullutslippsmålet for utslipp til sjø frapetroleumssektoren innført. Nullutslippsmålet eret føre-var-mål som skal bidra til at utslipp til sjø avolje og miljøfarlige stoffer ikke medfører helse-eller miljøskade eller til økninger i bakgrunnsnivå-ene av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid.Utslipp av olje omtales under kapittel 8.3.2.

Målet gjaldt umiddelbart for alle nye, selvsten-dige utbygginger (f.o.m. 1997), mens det for eksis-terende felt (utbygd før 1997) ble lagt opp til entrinnvis måloppnåelse. I 2000 rapporterte operatø-rene resultatet av en gjennomgang av eksisterendevirksomheter og foreslo videre arbeid for å nåmålet. I 2003 rapporterte operatørselskapene fore-løpig måloppnåelse for alle sine utslippsaktiviteterbasert på både implementerte og planlagte tiltak.Nødvendige tiltak for å nå nullutslippsmålet skullevært gjennomført innen utgangen av 2005.

8.3.3.2 Definisjoner og mål

Nullutslippsmålet innebærer at det som hovedre-gel ikke skal slippes ut olje og miljøfarlige kjemika-lier til sjø. Målet gjelder både tilsatte og naturligforekommende miljøfarlige kjemiske stoffer, jf.boks 8.4. Føre-var-prinsippet skal legges til grunnved vurderinger av utslipp av olje og miljøfarligestoffer. Nullutslippsmålet skulle vært nådd for


Underområde: Oljeforurensning

Strategisk mål:

Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvanns-forekomster og i marine områder sombidrar til opprettholdelse av arter og økosys-temer og som ivaretar hensynet til mennes-kers helse og trivsel.


1. Operasjonelle utslipp av olje skal ikkemedføre helse- eller miljøskade, eller bi-dra til økninger i bakgrunnsnivåene avolje eller andre miljøfarlige stoffer overtid.

2. Risikoen for helse- eller miljøskade somfølge av akutt forurensning skal holdespå et lavt nivå og skal kontinuerlig søkesytterligere redusert. Dette skal ogsåvære styrende for virksomhet som med-fører fare for akutt forurensning.


både nye og eksisterende installasjoner innen2005. Dette innebærer at fra 1. januar 2006 skalmålet være oppfylt ved alle operasjoner offshore. IBarentshavet og havområdene utenfor Lofoten erdet lagt til grunn strengere krav enn for sokkelenfor øvrig. Her skal det ikke forekomme utslipp tilsjø ved normal drift, jf. boks 8.4. I Innst. S. nr. 225(2005–2006) sier Stortinget at «det eksisterendenullutslippsregimet for havområdet utenfor Lofo-ten og Barentshavet må så langt det er mulig ogsågjelde landanlegg».

8.3.4 Status og måloppnåelse

Regjeringen vil:

• Prioritere substitusjon høyt for å sikre full utfa-sing av resterende tilsatte kjemikalier innenSFTs svarte og røde kategori.

• I 2009 vurdere måloppnåelse og behovet forytterligere tiltak for å sikre at nullutslippsmåletnås for olje og naturlig forekommende stoffer iprodusert vann fra petroleumsvirksomhetenoffshore.

Utslippene av tilsatte miljøfarlige kjemikalier (rødog svart kategori) er redusert fra 4160 tonn i 1997til om lag 96 tonn i 2005 (over 97 prosent). Det ven-tes ytterligere reduksjon i utslippene av tilsatte mil-jøfarlige kjemikalier i 2007, jf. tabell 8.2. Petrole-umssektorens prosentvise bidrag til de nasjonaleutslippene til sjø var i 2004 på under tre prosent foralle miljøgiftene på prioritetslisten.

Målet om nullutslipp anses som nådd for til-satte kjemikalier. Det skal imidlertid fortsatt væresterkt fokus på substitusjon (utskifting av kjemika-lier med mindre miljøfarlige alternativer) for åsikre at også de resterende stoffene fases ut.

Bare tungtveiende tekniske eller sikkerhets-messige hensyn kan gi aksept for utslipp av tilsattemiljøfarlige kjemikalier (rød eller svart kategori)på miljømyndighetens prioritetsliste.

Det skal i det videre arbeidet legges vekt på enhelhetsvurdering av bruk og utslipp av tilsatte kje-mikalier. Hvis bruk av en mindre mengde av et mil-jøfarlig stoff (rød kategori) kan gi utslippsreduk-sjoner av andre komponenter og dermed en samletsett lavere miljørisiko, vil dette vurderes. Den

Boks 8.4 Nullutslippsmål for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø

Miljøfarlige stoffer

• Ingen utslipp, eller minimering av utslipp,av naturlig forekommende miljøgifter om-fattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfar-lige kjemikalier, jf. tabell 8.3.

• Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innenStatens forurensningstilsyns svarte kate-gori (i utgangspunktet forbudt å bruke ogå slippe ut) og Statens forurensningstil-syns røde kategori (høyt prioritert for utfa-sing ved substitusjon), jf. forskrift omutføring av aktiviteter i petroleumsvirk-somheten (aktivitetsforskriften).

Andre kjemiske stoffer:

Ingen utslipp eller minimering av utslipp somkan føre til miljøskade av:• Olje (komponenter som ikke er miljøfarli-

ge)• Stoffer innen Statens forurensningstilsyns

gule og grønne kategori• Borekaks• Andre stoffer som kan føre til miljøskade.

Særskilte forutsetninger for petroleumsvirksomhet i Barentshavet

For utslipp til sjø under normal drift gjelder:

• Ingen utslipp av borekaks og borevæske.Borekaks fra topphull kan normalt slippesut, under forutsetning av at utslippet ikkeinneholder stoffer med uakseptable miljø-egenskaper og bare i områder hvor poten-sialet for skade på sårbare miljøkomponen-ter vurderes som lavt.

• Ingen utslipp av produsert vann. Maksi-mum fem prosent av det produserte van-net kan ved driftsavvik slippes ut, underforutsetning av at det renses før utslipp.

• Ingen utslipp til sjø fra brønntesting.


lavere miljørisikoen skal imidlertid kunne doku-menteres før eventuelle utslipp kan aksepteres.

Målet for naturlig forekommende miljøfarligestoffer i produsert vann er ikke nådd i samme gradsom for tilsatte kjemikalier. Produsert vann inne-holder rester av olje og kjemiske stoffer, både kje-mikalier tilsatt i prosessen og naturlig forekom-mende kjemiske stoffer, jf. boks 8.5.

Utslippene av olje via produsert vann har øktfra 1998 tonn olje i 1997 til 2871 tonn i 2005, jf. fig8.6. Utslippene av naturlig forekommende stoffersom omfattes av målet, (PAH, BTEX, fenoler) har isamme periode økt fra 928 tonn til 1965 tonn.

Det er et mål under OSPAR-konvensjonen atdet totale utslippet av olje via produsert vann innen2006 skal reduseres med minst 15 prosent sam-menlignet med utslippene i 2000. På grunn av ald-ring av feltene på norsk kontinentalsokkel og økermengdene produsert vann. Det har vært en økningpå 39 prosent i utslipp av produsert vann i perioden2000 – 2005. Skal OSPAR-målet nås må utslippenereduseres med 544 tonn i forhold til 2005 nivået.Operatørens prognoser for utslipp av produsertvann i 2007 tyder på en stabilisering av utslippeneav olje via produsert vann på samme nivå som i2005. Dersom dette legges til grunn må konsentra-sjonen av dispergert olje i produsert vann reduse-res med 3,7 mg/l fra 2005 til 2006 dersom OSPAR-målet skal nås. Tallene for 2006 foreligger førstvåren 2007, og vi kan derfor først da se om OSPAR-målet er nådd.

Mange av feltene hadde implementert tiltak forå redusere utslippene og nå nullutslippsmåletinnen utgangen av 2005. Enkelte av de planlagte til-takene har imidlertid krevd noe lengre tid å gjen-

nomføre. Endelig måloppnåelse for eksisterendefelt vil derfor ikke kunne vurderes før i 2008–2009.

Prognosene viser imidlertid at utslippene avolje og naturlig forekommende stoffer via produ-sert vann vil fortsette å øke i perioden 2007 – 2011,for deretter å avta, jf. fig. 8.7. Utslippene av miljøfar-lige stoffer med produsert vann er fortsatt betyde-lige. Det vil også være tilfelle etter at de beste til-gjengelige rensetiltakene er satt i verk. Dersomikke ytterligere tiltak iverksettes, vil vi derfor få enøkning i utslippene av olje og naturlig forekom-mende stoffer i produsert vann. Den eneste muligeløsningen for å få en betydelig reduksjon av utslip-pene er per i dag reinjeksjon av vannet til trykk-støtte i de produserende formasjonene, eller injek-sjon i en annen formasjon. Ny eller forbedret ren-seteknologi kan også bidra til å redusereutslippene til sjø.

Utslippene fra Gullfaks, Statfjord, Troll B ogTroll C, utgjør i dag alene 77 prosent av de totaleutslippene av produsert vann og 55 prosent avutlippene av dispergert olje. Disse feltene har nyliginstallert renseteknologi, og det vil derfor ikkevære hensiktsmessig å vurdere ytterligere tiltakfør det oppnås full effekt av de gjennomførte tilta-kene i 2008–2009.

For nye felt, inkludert nye felt knyttet til eksis-terende felt, kan det imidlertid planlegges for re-injeksjon eller injeksjon allerede i konseptfasen.De tekniske utfordringene og kostnadene vil dakunne være akseptable. Det var selskapene som påeget initiativ foreslo tilsvarende løsninger for allenye felt i området Lofoten – Barentshavet. I en fore-løpig vurdering for Statens forurensningstilsyn harOljedirektoratet også konkludert med at injeksjonav produsert vann i de fleste tilfeller vil være mulig

Kjemikalier som i utgangspunktet forbudt å bruke og slippe ut. Disse omfatter blant annet stoffer som står på miljømyndighete-nes prioritetsliste.Kjemikalier som er definert som miljøfarlige og som derfor skal prioriteres for utskifting med mindre miljøfarlige alternativer.Kjemikalier som ut fra iboende egenskaper ikke defineres i svart eller rød kategori og som ikke er oppført på PLONOR-listen.Kjemikalier som står på OSPARs PLONOR-liste. Disse kjemikaliene vurderes å ha ingen eller svært liten negativ miljøeffekt.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Tabell 8.2 Utslipp fra petroleumssektoren av tilsatte kjemikalier i 1997 og 2005 i henhold til fargekategori, og prognoser for 2007 for kjemikalier i svart og rød kategori.

Utslipp 1997(tonn)

Utslipp 2005(tonn)

Prosentvis reduksjon 1997–2005

Utslipp prognose 2007

(tonn)

Prosentvis reduksjon

1997 – prog. 2007

105 3,12 97 1,67 984055 93 98 28,6 99

39873 10241 7490205 80104 11


også i Norskehavet og Nordsjøen. Det vil imidler-tid være store variasjoner mellom prosjekter, bl. a.avhengig av reservoarforhold, avstand til reser-voar for injeksjon, muligheter for modifikasjonerpå eksisterende innretninger m.m.

Arbeidet med å redusere utslippene av miljøfar-lige stoffer til sjø fra petroleumsindustrien erbasert på eksisterende kunnskap om ulike kjemi-

kaliers egenskaper og deres helse- og miljøeffek-ter på kort og lang sikt. Vi vet imidlertid fortsatt forlite om langtidseffektene av utslipp av miljøfarligestoffer fra petroleumsindustrien. Føre-var-prinsip-pet tilsier at en identifisert trussel mot helse ellermiljø fra kjemikalier skal føre til tiltak for å redu-sere eller eliminere denne trusselen – selv omkunnskapsgrunnlaget er usikkert. Føre-var-prin-sippet gir oss derfor en handlingsregel for å setteinn tiltak i situasjoner preget av vitenskaplig usik-kerhet. Føre-var-prinsippet ligger også til grunnfor arbeidet med å nå nullutslippsmålet. Re-injek-sjon eller injeksjon er den sikreste løsningen for ånå nullutslippsmålet for produsert vann.

Løsningen som velges må ta utgangspunkt i enfeltspesifikk helhetsvurdering, herunder miljø-messige konsekvenser, sikkerhetsmessige for-hold, reservoartekniske forhold og kostnadsmes-sige forhold. Miljømyndighetene skal i forbindelsemed konsesjonsbehandling etter petroleumslov-givningen (PUD) og behandling av de enkelte søk-nadene etter forurensningsloven foreta en helhet-lig vurdering av utslippene til sjø og luft.

Borekaks er knust steinmateriale fra boringetter olje og gass med noe rester av borevæske.Sammensetningen av borekakset avhenger avhvilke bergarter formasjonen består av og hvilkenborevæske som er brukt under boringen. Vedpetroleumsaktivitet i Barentshavet skal borekaksog brukt borevæske reinjiseres i undergrunneneller tas til land for behandling, jf. boks 8.4. Utslippav borekaks fra topphullet (øverste del av brønnensom bores uten retur til ringen) vil kunne tillatesdersom utslippet ikke inneholder komponentermed uakseptable miljøegenskaper og dersomutslippet skjer i områder hvor potensialet for skadepå sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt.Lengden på topphullet vil variere fra brønn tilbrønn, og kan være fra 100 til 1000 meter og gene-rerer et kaksvolum på 50–200 m3. Borekaks fratopphullet sprer seg rundt borehullet i en relativtliten radius, maksimalt ut til 50 meter. Med dagenskrav skal derfor ikke utslipp av borekaks som tilla-tes fra topphullet medføre negative konsekvenserav betydning for det marine miljø.

Radioaktive stoffer i produsert vann

Regjeringen vil:

• Kartlegge utslipp, tilførsler og nivåer av radio-aktive stoffer (TENORM) i kyststrømmen oghavområdene utenfor fra ulike kilder, inkludertpetroleumsvirksomheten, og styrke kunnska-pen om konsekvensene av disse utslippene

Boks 8.5 Hva er produsert vann?

Produsert vann er vann som følger medoljen opp fra reservoarene eller er blitt inju-sert i reservoaret for utvinningsformål.Dette vannet finnes naturlig i reservoareneeller er blitt injisert i reservoaret for utvin-ningsformål. Med vannet følger både olje ogstoffer som finnes naturlig i reservoareneog kjemikalier som er tilsatt i produksjons-prosessen. Produsert vann vil inneholdevarierende mengder (feltavhengig) av oljeog miljøfarlige stoffer.

Hoveddelen av de operasjonelle utslip-pene av olje fra petroleumsvirksomhetenkommer i dag fra produsert vann (91 pro-sent). Etter hvert som oljemengden avtarproduseres det med stadig mer vann. Flereeldre felt produserer derfor betydelig mervann enn olje. På noen felt pumpes dettevannet tilbake i berggrunnen (reinjeksjon iden produserende formasjonen eller injek-sjon i en annen formasjon), men på de flestefelt skilles vannet fra oljen og slippes utetter rensing. De renseteknikkene sombenyttes, fjerner i varierende grad naturligforekommende stoffer og fjerner ikke tung-metaller eller radioaktive stoffer.

Miljøfarlige stoffer som slippes ut i drifts-fasen, slippes i hovedsak ut i forbindelsemed produsert vann. Det produserte vannetinneholder en lang rekke naturlige fore-kommende forbindelser fra reservoarene,inkludert radioaktive stoffer. Ukjente for-bindelser i produsert vann som den såkalteUCM-fraksjonen (unresolved complexmaterial) kan også inneholde miljøfarligestoffer. Det brukes i dag et stort antall til-satte kjemikalier i de forskjellige fasene avpetroleumsvirksomheten. Om lag 98 pro-sent av de tilsatte stoffene som slippes ut,betraktes ikke som miljøfarlige.


• Innen 2009 utrede behovet for tiltak for å redu-sere utslippene av TENORM fra petroleums-virksomheten.

Utslippene av naturlig forekommende radioaktivestoffer fra reservoarene med produsert vann erøkende på norsk sokkel. Utslippene ventes fortsattå øke i årene framover, som følge av økte utslipp av

Figur 8.6 Utslipp av dispergert olje i perioden 1993–2005. Den horisontale (røde) linjen markerer 15 prosent reduksjon i utslippsmengde i forhold til utslipp i 2000.Kilde: Statens forurensningstilsyn

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05

06 med ti

ltak

07 med ti

ltak

07 uten ti

ltak

Men

gd

e (t

on

n)

0

5

10

15

20

25

30

Ko

nse

ntr

asjo

n (m

g/l

)

Olje til sjø (tonn) Kosentrasjon (mg/l) OSPAR-mål

Figur 8.7 Historiske tall og prognoser for utslipp av produsert vann på norsk sokkelKilde: Oljedirektoratet/Statens forurensningstilsyn

0

50

100

150

200

250

300

19901993

19961999

20022005

20082011

20142017

20202023

20262029

Mill

m3

Prod vann

Utslipp


produsert vann. Stoffene som slippes ut omfatterradium med nedbrytningsprodukter og har storradiologisk giftighet.

Gjennom OSPAR har Norge forpliktet seg til åforhindre radioaktiv forurensning av havet gjen-nom gradvise og vesentlige reduksjoner av utslipp.Målet er at nivåene av naturlig forekommenderadioaktive stoffer i miljøet skal være nær bak-grunnsnivå. Som part i OSPAR skal Norge innen2020 sørge for at utslipp av radioaktive stoffer blirredusert til nivåer der bidraget til konsentrasjoneri miljøet utover historiske nivåer som følge av slikeutslipp er nær null.

Utslipp til sjø av radioaktive stoffer må ses isammenheng med øvrige utslipp til sjø fra petrole-umsvirksomheten.

Vi har begrenset kunnskap om hvordan utslip-pene vil utvikle seg, hvilken betydning de har ogkan få for nivåene i miljøet, og om mulige effekter.Det vil derfor bli lagt vekt på å styrke kunnskaps-grunnlaget grunnlag for vurderinger av behovetfor tiltak.

8.4 Miljøgifter

Kjemikalier finnes i alle produkter og inngår i defleste industriprosesser. Samtidig er helse- og mil-jøfarlige kjemikalier en av de største miljøtruslenevi står overfor. Helse- og miljøfarlige kjemikalierkan framkalle ulike sykdommer som kreft og aller-gier eller skade forplantningsevne og arvestoff. Defarligste kjemikaliene, miljøgiftene, brytes sværtlangsomt ned i naturen og hoper seg opp i nærings-kjedene. Miljøgiftene er derfor en alvorlig trusselmot biologisk mangfold, matforsyning og helse forkommende generasjoner.

Det er titusener av kjemikalier på det euro-peiske markedet, og disse inngår i tallrike kje-miske produkter og enda flere faste bearbeidetevarer. For flertallet av disse kjemikaliene har viliten eller begrenset kunnskap om deres helse- ogmiljøvirkninger.

Kjemikalieutslippene stammer fra gruvedrift,fra produksjon av råstoff og ferdigvarer i indus-trien, fra bruk av produkter i husholdningene,industri og arbeidsliv og fra avfallsbehandling. I til-legg mottar Norge betydelige langtransporterte til-førsler av miljøgifter via luft- og havstrømmer. Mil-jøgifter fra tidligere tider ligger mange steder somforurensninger i grunnen på land eller i bunnsedi-menter i sjø og ferskvann.

Begrepet miljøgifter er nærmere beskrevetSt.meld. nr. 14 (2006–2007) Sammen for et giftfrittmiljø – forutsetninger for en tryggere fremtid.

Gjennom REACH-forordningen er EU nå i ferdmed å legge om regelverket på kjemikalieområdet.Arbeidet i forhold til REACH er nærmere beskre-vet i St.meld. nr. 14 (2006–2007).

Når det gjelder plantevernmidler arbeider land-bruks- og matmyndighetene for fortsatt å sikre atregelverk og forvaltning på plantevernmiddelom-rådet gir høy beskyttelse av helse og miljø. Detarbeides med å redusere både bruk og risiko vedbruk av plantevernmidler blant annet gjennomoppfølging av Handlingsplan for redusert risikoved bruk av plantevernmidler (2004–2008). Arbei-


Underområde: Miljøgifter

Strategisk mål:

Utslipp og bruk av helse- og miljøfarligestoffer skal ikke føre til helseskader, skaderpå økosystemer eller skader på naturensevne til produksjon og selvfornyelse. Kon-sentrasjonene av de farligste kjemikaliene imiljøet skal bringes ned mot bakgrunnsni-vået for naturlig forekommende stoffer, ogtilnærmet null for menneskeskapte forbin-delser.


1. Utslipp av enkelte miljøgifter (jf. priori-tetslisten i tabell 8.3) skal stanses ellerreduseres vesentlig innen 2005 og 2010.

2. Utslipp og bruk av kjemikalier somutgjør en alvorlig trussel mot helse ogmiljø, skal kontinuerlig reduseres i denhensikt å stanse utslippene innen engenerasjon (dvs. innen 2020).

3. Risiko for at utslipp og bruk av kjemika-lier forårsaker skade på helse og miljøskal minimeres.

4. Spredning av miljøgifter fra forurensetgrunn skal stanses eller reduseresvesentlig. Spredning av andre helse-eller miljøfarlige kjemikalier skal reduse-res på bakgrunn av en konkret risikovur-dering.

5. Sedimenter (bunnmasser i vann) som erforurenset med helse- eller miljøfarligekjemikalier, skal ikke medføre fare foralvorlige forurensningsproblemer.


det og status på området er nærmere beskrevet iSt.meld.nr.14 (2006–2007).

8.4.1 Mål

Mål for redusert påvirkning fra helse- og miljøfar-lige kjemikalier framgår av boks 8.6.

Miljøgiftene som omfattes av målet om å stanseutslipp av miljøgifter innen 2020 (generasjonsmå-let) er de samme som er oppført på regjeringensprioritetsliste, og kriteriene i tabell 8.3. gjelderogså for de miljøgifter som omfattes av 2020-målet.At målene omfatter de samme miljøgiftene, styrkerinnsatsen og gjør det tydelig at arbeidet med åredusere utslippene av de prioriterte miljøgiftene

bare er et første skritt mot stans i utslippene innen2020.


8.4.2.1 Strategisk mål

Atmosfærisk nedfall av tungmetaller fra andre landi Europa er fremdeles en dominerende kilde for til-førsler av metaller som bl.a. bly, kadmium sink ogarsen. Nivåene av disse metallene er fortsatt ned-adgående, men nedgangen fra 2000 til 2005 er min-dre markert enn for tidligere femårsperioder, jf.fig. 8.8. Nedgangen har vært særlig stor for bly, ognedfallet på Sørlandet er nå mindre enn 10 prosentav hva det var i 1977. Utslipp fra smelteverk på Kolagir stadig et betydelig nedfall i Øst-Finnmark av

Kilde: Statens forurensningstilsyn.

Tabell 8.3 Prioriterte kjemikalier som er omfattet av det nasjonale resultatmål 1 (Prioritetslisten).

Prioritetslisten

Stans i utslipp innen 2005: Reduseres vesentlig, senest innen 2010:

Reduseres vesentlig innen 2010 også dersom stoffene oppfyller et av kriteriene under:

Høyklorerte, kortkjedete parafiner

PCB

Pentaklorfenol

Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Enkelte tensider

Bromerte flammehemmere Dietylheksylftalat (DEHP)1,2 Dikloretan (EDC)Dioksiner og furanerPFOS-relaterte forbindelser HeksaklorbenzenHøyklorerte mellomkjedete parafinerKlorerte alkylbenzener (KAB)MuskxylenTetrakloreten (PER)TriklorbenzenTrikloreten (TRI)PAHTributyltinnforbindelserTrifenyltinnforbindelserBlyArsenKadmiumKobberKvikksølvKromPerfluorinert oktansyre (PFOA)2,4,6 tri-tert-butylfenolDodecylfenol m. IsomererBisfenol ADecametylcyklopentasiloxan (D5)

1. Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer og som

a. har alvorlige langtidsvirkninger for helse, ellerb. er svært giftige i miljøet.

2. Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger)

3. Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekym-ring

4. Andre stoffer, slik som hormonfor-styrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring


Figur 8.8 Bly og kadmium i moser.Kilde: Statens forurensningstilsyn, Norsk institutt for luftforskning og Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet.

j j

1977 1985 1990

1995 2000

Konsentrasjoner av bly i etasjemose

2005

1977 1985 1990

1995 2000 2005


kobber og nikkel, og nedfallet av disse metalleneviser en klar økning i 2005 sammenliknet med tid-ligere undersøkelser.

I 2002 ble beregningsmåten for indeksen forutslipp av kjemikalier på prioritetslisten forbedretved at den nye indeksen bygger både på flere mil-jøgifter og flere målestasjoner. Figur 8.9 viser atforurensningen i norske fjorder vedvarer. Flere avfjordene på Vestlandet viser likevel en bedring desenere år.

Figur 8.10 viser at totalindeksen er redusertmed om lag 74 prosent fra 1995 til 2004, noe somtyder på at målet om vesentlig reduksjon av utslip-pene innen 2010 som helhet ligger an til å bli nådd.Den viktigste årsaken til reduksjonen det siste åreter forbudet mot bruk av tinnorganiske stoffer sær-lig som bunnstoff til bruk på båter.

Som varslet i St. meld. nr. 14 (2006–2007) hardet vært ønskelig å utvikle en indikator som bedreavspeiler måloppnåelse for målet om å minimererisiko for helse og miljø fra bruk av helse- og miljø-farlige kjemikalier. Statistisk sentralbyrå har i sam-arbeid med SFT utviklet en slik ny indikator ogutviklingen vises i figur 8.11. Den gir ikke totalt etentydig bilde, men indikerer en svak økning i risi-

koen fra allergifremkallende stoffer og en mervesentlig økning i risikoen fra miljøfarlige stoffer.En mer positiv utvikling kan ses for kreftframkal-lende, reproduksjons- og arvestoffskadelige stof-fer (CMR-stoffer) som viser en nedgang. Resulta-tene må foreløpig tolkes med forsiktighet. Justerin-ger og forbedringer av elementer i modellen pågåri samarbeid mellom SFT og SSB.

Figur 8.9 Miljøgifter i blåskjell. Miljøtilstanden i ni norske fjorder basert på undersøkelser av blåskjell.Kilde: Statens forurensningstilsyn.

Miljøtilstanden i ni norske fjorder basert på undersøkelser av blåskjell

93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03*02*

Hvaler/Singlefjorden

Indre Oslofjord

Grenlandsfjordene

Indre Kristiansandsfjord

Saudafjorden

Sørfjorden

Byfjorden Bergen

Sunndalsfjorden

Indre Ranfjorden

04* 05*

Ubetydelig Moderat Markert Sterkt Meget sterkt

Forurensningsgrad:* Endret indeks

Figur 8.10 Utvikling i totalindeks for utslipp av kjemikalier på prioritetslisten veiet etter farlighet for helse og miljø.Kilde: Statens forurensningstilsyn.

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

1980 1985 1990 1995 2000 2005

Log

rela

tive

uts

lipp

Luft Vann Totalt


8.4.2.2 Resultatmål 4, forurenset grunn

Resultatmålet innebærer at en skal hindre at men-nesker, dyr og planter eksponeres for miljøgifterog andre helse- og miljøfarlige kjemikalier fra foru-renset grunn, og hindre avrenning av disse stof-fene fra grunnen til omkringliggende resipienterog eiendommer.

Strategi og status for arbeidet med forurensetgrunn er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005–2006) ogSt.meld. nr. 14 (2006–2007) Sammen for et giftfrittmiljø – forutsetninger for en tryggere fremtid. Det erpr. 1.11.2006 359 kjente lokaliteter med påvist ellermistanke om alvorlig grunnforurensning.

Av de opprinnelig utpekte ca. 100 lokalitetenehvor det skulle gjøres tiltak innen 2005, er miljø-problemene i dag løst på alle lokalitetene unntatten lokalitet på Raufoss. Denne lokaliteten omfatter20–30 forurensete områder. For de alvorligst foru-rensete av disse ventes oppryddingsarbeidet åvære avsluttet i løpet av 2007. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det rapportert om gjenstående vurderingpå fem lokaliteter på Herøya. For disse lokaliteteneer det i 2006 konkludert med at gjenværende utlek-king fra Herøya til fjorden er liten og at det ikke erbehov for nye oppryddingstiltak. Omfattende over-våking vil pågå i lang tid for å avdekke eventuellframtidig utlekking fra området.

Av de opprinnelig utpekte ca. 500 lokalitetenehvor det skulle være gjennomført undersøkelserog eventuelle oppryddingsbehov skulle være klar-

lagt innen utgangen av 2005, gjenstår det nå barearbeid ved to lokaliteter. Pålegg om kartlegging avdisse lokalitetene (Bakarvågen og Bergene HolmÅmli) ligger til klagebehandling i henholdsvis Mil-jøverndepartementet og hos Sivilombudsmannen.

8.4.2.3 Resultatmål 5, forurensete sedimenter

Målet omfatter forurensete sedimenter, dvs. foru-rensninger i bunnmassene i sjø og vann. Statensforurensningstilsyn har foreslått tre nye måleindi-katorer for forurensningstilstanden i sedimentene.Regjeringen vil vurdere forslaget og eventuelt rap-portere på grunnlag av disse i neste stortingsmel-ding om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljø-tilstand.


8.4.3.1 Generelt

I St.meld. nr. 14 (2006–2007) Sammen for et giftfrittmiljø – forutsetninger for en tryggere fremtid er detpresentert virkemidler for å redusere risiko frahelse- og miljøfarlige kjemikalier og stanse utslip-pene av miljøgifter. I dette inngår virkemidler og til-tak for å stanse utslipp fra produkter, både underproduksjon, bruk og når de blir avfall. Streng regu-lering av utslipp fra industri og prosessutslipp skallegges til grunn. Det skal videre ryddes opp i foru-renset jord og sjøbunn. Virkemiddelbruken i kje-mikaliepolitikken skal redusere risiko fra helse- og

Figur 8.11 Risikoindikatorer: Potensiell eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer. 2002–2005, der 2002=1.Kilde: Statistisk sentralbyrå.

0,6

0,7

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

1,3

1,4

1,5

2002 2003 2004 2005

CMR-stoffer Miljøklassifiserte stoffer med langtidsvirkninger

Kronisk giftige stoffer Allergifremkallende stoffer


miljøfarlige kjemikalier generelt, mens det for mil-jøgiftene legges til grunn at alle utslipp skal stan-ses innen 2020, i tillegg til at utslippene skal redu-seres vesentlig allerede innen 2010.

8.4.3.2 Resultatmål 4, forurenset grunn

Av strategien for arbeidet med forurenset grunn,presentert i St.meld. nr. 21 (2004–2005) og St.prp.nr. 1 (2005–2006), følger det at en i det viderearbeidet særlig skal prioritere oppfølging av stederder forurensningen medfører helserisiko for men-nesker eller der forurensningen lekker til områdersom er prioritert i forbindelse med arbeidet medforurenset sjøbunn. Det skal også tas hensyn tilsærlig sårbare grupper, som barn. Regjeringen vilsørge for at det innen 2012 er gjennomført tiltak pålokaliteter med utslipp til områder som er priori-tert i arbeidet med forurenset sjøbunn og på stederhvor forurensningen kan medføre helserisiko formennesker. Regjeringen vil innen utgangen av2009 foreta en fornyet kartlegging av eiendommersom trolig har forurensning i grunnen.

Regjeringen la i St. meld. nr. 14 (2006–2007)Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en

tryggere fremtid fram en handlingsplan for oppryd-ding i barnehager og utendørs lekeområder. Herlegges det opp til en kartlegging og opprydding avbarns lekeområder i de 10 største byene og i femstore industriområder. I praksis vil det si at om lag2000 barnehager skal undersøkes, og at de barne-hagene der det er nødvendig skal ryddes. Under-søkelsene skal være gjennomført innen utgangenav 2008 og nødvendige tiltak skal gjennomføresinnen sommeren 2010. Deretter vil Regjeringenlage en plan for de resterende barnehagene iNorge.

8.4.3.3 Resultatmål 5, forurensete sedimenter

Regjeringen la i St.meld. nr. 14 (2006–2007) framen handlingsplan for opprydding i forurenset sjø-bunn. Handlingsplanen bygger på fylkesvise til-taksplaner for de 17 høyest prioriterte områdene iNorge. Handlingsplanen legger opp til at oppryd-dingsarbeidet i de 17 prioriterte områdene gjen-nomføres i tre trinn, jf. tabell 8.4.

Hovedprinsippet i oppryddingsarbeidet er atforurenseren skal betale. Det vil imidlertid væretilfeller hvor det ikke er mulig å identifisere den


Tabell 8.4 Prioriterte områder for opprydding i forurensete sedimenter.

Trinn 1

Hammerfest Utbygginger vil gi kontroll med kilder og delvis opprydding langs landHarstad Planlagt mudring av havneområdeFarsund Boligutbygging i tilknytning til mindre sedimentlokalitetKristiansand Omfattende tiltak gjennomført. Videreføring i nye delområderOslo Samordning av ny E18, utbygging av Fjordbyen og omlegging av havn

Trinn 2

Bergen Vesentlige, pågående kilder. Stanse mulig spredning fra delområder i sjøGrenland Sterkt forurenset og grundig dokumentert.Sandefjord Mulig spredningsområde i sjø. Behov for oppfølging av gjennomførte tiltakDrammen Avgrensete delområder med spredningsfare. Mulig tilgang på masser.

Trinn 3

Tromsø Behov for nærmere utredning av ev. tiltak mot kilder og mindre «hot-spot»Ranfjorden Kildesporing og -tiltak på land. Overvåket naturlig forbedring i sjøTrondheim Tiltak gjennomført, men behov for utredning av flere delområderSunndalsfjorden Overvåket, naturlig forbedringÅlesund Kildekartlegging og -tiltak. Sedimenttiltak må vurderes på lengre siktSørfjorden Behov for nærmere utredning av ev. tiltak mot kilder og mindre «hot-spot»Stavanger Behov for nærmere utredning av ev. tiltak mot kilder og mindre «hot-spot»Arendal Overvåket, naturlig forbedring. Delområder vurderes ved ev. bruksendring


ansvarlige, eller det ville være urimelig å påleggeden ansvarlige de fulle kostnadene. Regjeringen vilderfor også bidra med statlige midler til oppryd-dingsarbeidet. Regjeringen legger samtidig tilgrunn at pålegg om undersøkelser og eventueltopprydding overfor den eller de ansvarlige vilkunne benyttes i de fleste saker der tiltak ansesnødvendig. Ved eventuelle pålegg om oppryddingvil en vurdering av kostnader og nytte ligge tilgrunn.

Nødvendige tiltak i de større havnene skalvære gjennomført innen 10 år, jf. St.meld. nr. 12(2001–2002) Rent og rikt hav. Oppryddingstiltak ismåbåthavner skal som hovedregel samordnesmed annen opprydding i nærområdet der småbåt-havnen ligger. Regjeringen legger videre opp til atdet i løpet av 2007 skal igangsettes undersøkelserav sjøbunn utenfor aktive og nedlagte skipsverftslik at forurensingstilstanden i sjøbunnen for dehøyest prioriterte områdene skal være undersøktog eventuelle behov for tiltak være avklart innen2010.

I St. meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt havble det presentert tre hovedløp i arbeidet med opp-rydding i forurensete sedimenter: Gjennomføre til-tak i høyrisikoområder og havner med sprednings-fare, utarbeide fylkesvise tiltaksplaner for størrefjord- og kystområder med forurenset sjøbunn,samt skaffe økt kunnskap gjennom bl.a. pilotpro-sjekter og opprettelse av et nasjonalt råd for sedi-mentsaker. Alle elementer i de tre løpene er fulgtopp gjennom regjeringens handlingsplan for foru-renset sjøbunn. Det er gjennomført og avsluttetfem pilotprosjekter. Nasjonalt råd for forurensetesedimenter ble opprettet for å sammenstille kunn-skap og gi råd om gjennomføring av prosjekter.Arbeidet til nasjonalt råd for forurensete sedimen-ter ble avsluttet 30. juni 2006. Regjeringen vurderernå en videreføring av et slikt rådgivningsarbeid.

Det vises til St. meld nr. 14 (2006–2007) for enmer detaljert oversikt over virkemidler og tiltaknår det gjelder miljøgifter.

8.5 Avfall og gjenvinning

Det overordnete målet med avfallspolitikken er åøke utnyttelsen av avfallet som en ressurs, samti-dig som utslipp av klimagasser og miljøgifter fraavfallet minimeres. Regelverk, avgifter og andrevirkemidler skal medvirke til at flere avfallsfraksjo-ner kan tas inn i kretsløpet og komme til nytte sområvarer.

For de fleste miljøproblemene som avfallet for-årsaker, er det fastsatt egne resultatmål, blant

annet for utslipp av klimagasser, jf. kap. 9.1, og formiljøgifter, jf. kap. 8.4. Virkemiddelbruken påavfallsfeltet må derfor ses i sammenheng med vir-kemiddelbruken på disse områdene.

8.5.1 Mål

Mål for avfall og gjenvinning framgår av boks 8.7.Stadig flere produkter inneholder helse- og mil-

jøfarlige stoffer. Dette gjør at mengden farlig avfallfra slike produkter øker, se fig. 8.12. For å redusererisiko for helse og miljø fra farlig avfall vil Regjerin-gen redusere mengden farlig avfall som oppstår.Regjeringen foreslo i St. meld. nr 14 (2006–2007)Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for entryggere fremtid en tilføyelse til det nasjonale resul-tatmålet for farlig avfall om at genereringen avulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020sammenlignet med 2005-nivå.


Underområde: Avfall og gjenvinning

Strategisk mål:

Det er et mål å sørge for at skadene fraavfall på mennesker og naturmiljø blir såsmå som mulig. Avfallsproblemene skalløses gjennom virkemidler som sikrer ensamfunnsøkonomisk god balanse mellomomfanget av avfall som genereres, og somgjenbrukes, gjenvinnes, forbrennes ellerdeponeres.


1. Utviklingen i generert mengde avfallskal være vesentlig lavere enn den øko-nomiske veksten.

2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjen-vinning skal være om lag 75 prosent i2010 med en videre opptrapping til 80prosent, basert på at mengden avfall tilgjenvinning skal økes i tråd med hva somer et samfunnsøkonomisk og miljømes-sig fornuftig nivå.

3. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om,og enten gå til gjenvinning eller være sik-ret tilstrekkelig nasjonal behandlingska-pasitet. Genereringen av ulike typer far-lig avfall skal reduseres innen 2020 sam-menlignet med 2005-nivå.


Regjeringens innsats for å identifisere nye prio-riterte typer farlig avfall kan likevel på kort siktføre til at generert avfallsmengde øker.


Omfanget av miljøproblemene fra avfall avhengerav både mengde og typen avfall, og ikke minst stan-darden på anleggene der avfallet behandles. Stadigskjerpete krav til sluttbehandlingsanlegg og brukav mer miljøvennlig teknologi har bidratt til bety-delig reduserte utslipp fra sluttbehandling avavfall. Samtidig går mer avfall til gjenvinningsfor-mål.

Deponering av avfall medfører omfattendeutslipp av klimagassen metan. Utslippene utgjør ca2,2 prosent av de totale norske klimagassutslip-pene. Utslippene til luft fra forbrenning av avfall ervesentlig redusert, selv om mengden avfall til for-brenning har økt vesentlig siden 1990. Reduksjo-nene er størst for miljø- og helsefarlige komponen-ter, slik som dioksiner og tungmetaller.

8.5.2.1 Resultatmål 1 – reduserte avfallsmengder

Målet innebærer at framtidig produksjon og for-bruk skal gi mindre avfall enn i dag, og at denneforskjellen skal monne og vedvare over tid.

Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viseren kraftig vekst i avfallsmengden de siste årene, ogsterkere enn veksten i økonomien, jf. fig 8.13. Vek-sten er stor både for husholdningsavfall ognæringsavfall, og innen et bredt spekter av avfalls-fraksjoner. Noe av økningen skyldes trolig endrin-

ger i datagrunnlaget, men utviklingen gir likevelgrunn til bekymring.

Både strengere krav til avfallsbehandling, mil-jøavgift på sluttbehandling av avfall og bruk av pro-dusentansvar stimulerer til økt gjenvinning ogavfallsreduksjon. Regjeringens satsing på miljø- ogsamfunnsansvar ved offentlige anskaffelser, omtalti kapittel 4.3, og arbeidet med miljøteknologi,omtalt i kapittel 3.2, vil også gi positive effekter.

Med utgangspunkt i en nærmere analyse avgrunnlaget for de økte vekstratene vil regjeringenfølge utviklingen nøye.

8.5.2.2 Resultatmål 2 – økt gjenvinning

Gjenvinning av avfall omfatter materialgjenvin-ning, biologisk behandling og avfallsforbrenningmed energiutnyttelse. Materialgjenvinning kan forenkelte fraksjoner være å foretrekke, og innsamletpapir, papp og kartong fra husholdningene er godeeksempler her. Papiravfall som ikke er så godt sor-tert at det er rent nok for materialgjenvinning haret høyt energiinnhold og egner seg derfor godt forenergiutnyttelse. Selv for avfall med lavt energiinn-hold er energiutnyttelse en bedre utnyttelse enndeponering, fordi deponering vil medføre størreutslipp av klimagasser.

Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2005, jf. fig.8.14, viser at om lag 69 prosent av vanlig avfall blirgjenvunnet. Av avfallet som blir gjenvunnet, går ca.70 prosent til materialgjenvinning, inkludert kom-

Figur 8.12 Utviklingen i mengde farlig avfall over tidKilde: Statens forurensningstilsyn/Statistisk sentralbyrå

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

900 000

1 000 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Generert mengde farlig avfall (i tonn)

Figur 8.13 Utvikling av BNP og avfallsmengder (indeksert 1995 = 100).* Tall for 2005 er foreløpige.Kilde: Statens forurensningstilsyn og Statistisk sentralbyrå

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

1,4

1,6

1,8

1995 1997 1999 2001 2003 2005*

BNP

Avfall i alt

Husholdningsavfall

Næringsavfall


postering, mens ca. 30 prosent blir energigjenvun-net.

8.5.2.3 Resultatmål 3 – trygg håndtering av farlig avfall

I alt 64 000 tonn farlig avfall ble håndtert på ukjentmåte i 2005, jf. fig. 8.15 og 8.16. Dette er vel 16000tonn mindre enn året før, men en økning på 4 pro-sent siden 1999. Økningen skyldes i hovedsak atnye avfallstyper ble regnet som farlige fra 1. januar2003. Holder vi disse avfallstypene utenom, viserutviklingen en nedgang.

Ukjent håndtering kan bety at avfallet er gått tilgodkjent håndtering, men at det ikke er registrert.Det kan imidlertid også bety at avfallet er blitthåndtert på uforsvarlig vis eller havnet i naturen.Det antas at en del farlig avfall med ukjent håndte-ring har fulgt med avfallsstrømmen for ordinærtavfall til sluttbehandling.


Regjeringen vil:

• Innføre krav om obligatoriske avfallsplaner ibyggesaker som del av den kommunale saks-behandlingen

• Stimulere til økt energiutnyttelse av nedbryt-bart avfall

• Arbeide for vesentlig strengere internasjonaleregler for kontroll med håndtering av utran-gerte skip

• Videreføre en revidert strategi for økt innsam-ling av farlig avfall, herunder identifisere even-tuelle nye prioriterte avfallstyper, forbedrestatistikkgrunnlaget og legge til rette for øktinnsamling av farlig avfall og EE-avfall fra for-brukere

• Bidra til fortsatt trygg bruk av avfallsproduk-ter, kompost og slam i landbruket gjennomstyrket forskning og mulige tiltak for å redu-sere innhold av miljøgifter

• Øke utnyttelsen av fosforressurser som plante-næringsstoff i norsk landbruk, og holde kad-mium i fosforholdig mineralgjødsel undervedtatte grenseverdier.

Figur 8.14 Avfallsmengder etter behandlingsform over tid.Kilde: Statens forurensningstilsyn/Statistisk sentralbyrå

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

5 000

19951996

19971998

19992000

20012002

20032004*

2005*

Gjenvinning, totalt

Materialgjenvinning

Biologisk behandling

Energiutnyttelse

Sluttbehandling

Figur 8.15 Mengde farlig avfall på avveier i 2005, fordelt på hovedtyperKilde: Statens forurensningstilsyn/Statistisk sentralbyrå

Ikke-oljeholdig prioritert farlig avfall

Spillolje

Oljeholdig vann

Figur 8.16 Mengde ikke-oljeholdig farlig avfall på avveie i 2005, fordelt på avfallstypeKilde: Statens forurensningstilsyn/Statistisk sentralbyrå

7 %1 %

1 %

1 %

17 %

2 %

3 %

70 %

Kvikksølvkomponenter i EE-avfallLysstoffrør/sparepærer

PCB-kondensatorer

EE-avfall med bromerteflammehemmere

PCB i isolerglass

PCB fuger og betong

PER-holdig renseriavfall

Impregnert trevirke


Regjeringen tilstreber en avfallspolitikk som hin-drer eller reduserer potensielle miljøproblemer fraavfall. Gjenvinning, herunder materialgjenvinningog forbrenning med energiutnyttelse, foretrekkesframfor sluttbehandling. Avfallspolitikken blirgjennomført i et samspill mellom en rekke ulike til-tak og virkemidler; lover og forskrifter, avgifter, til-skuddordninger, produsentansvarsavtaler oginformasjonstiltak. Virkemidlene er rettet motbåde kommuner og næringsliv, der de mest sen-trale er forurensningsloven med forskrifter, konse-sjonskrav til deponier og forbrenningsanlegg,avgift på sluttbehandling av avfall, samt returord-ninger for særskilte avfallstyper.

8.5.3.1 Nye krav i avfallsforskriften om obligatoriske avfallsplaner i byggesaker.

Det vil bli innført nye krav om obligatoriske avfalls-planer i byggesaker i avfallsforskriften. Hittil hardet vært opp til hver enkelt kommune å innføreavfallsplaner. I utkastet til nytt regelverk som harvært på høring foreslås det at avfallsplan blir gjortobligatorisk for rive- og rehabiliteringsprosjekterover 100 m2 bruttoareal, nybygg som overskrider300 m2 bruttoareal og tiltak som generer mer avfallenn 10 tonn. Det settes et generelt krav om mini-mum 60 prosent kildesortering av bygg- oganleggsavfallet.

Innføring av krav om obligatoriske avfallspla-ner vil få konsekvenser for blant annet treavfall frabyggenæringen. Krav om obligatoriske avfallspla-ner vil ha positive effekter med hensyn til å styrebygningsavfallet vekk fra deponi og hindre ulovligdisponering. I strategi for behandling av nedbryt-bart avfall er det lagt til grunn at det oppståromkring 200 000 tonn treavfall årlig. Ved innføringav obligatoriske avfallsplaner i byggesaker kombi-nert med et deponiforbud vil dette avfallet kunnegå til alternativ behandling, mest sannsynlig for-brenning med energiutnyttelse.

I tillegg til krav om avfallsplaner innføres detkrav om utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelsefor alle rivnings- og rehabiliteringstiltak over 100m2. Dette gjøres for å sikre at bygget blir gjennom-gått før riving, og at komponenter som vil bli farligavfall blir identifisert, tatt ut separat og levert tilgodkjent avfallsmottak.

Høringsuttalelsene blir nå gjennomgått og vur-dert. Det tas sikte på å vedta regelverket i 2007eller så raskt det er praktisk mulig.

8.5.3.2 Produsentansvar

For å sikre at kasserte produkter samles inn og tasforsvarlig hånd om når de ender som avfall, er detetablert flere returordninger. Returordningene er ihovedsak basert på produsentansvar. Produsent-ansvar er en strategi i den produktrelaterte miljø-politikken med det mål å gi produsenter og impor-tører ansvar for avfall fra egne produkter. På dennemåten sikrer man reduksjon av avfall og helse- ogmiljøfarlige stoffer i avfallet, samtidig som manoppnår økt innsamling og gjenvinning av de kas-serte produktene. Produsentansvaret er innførtgjennom forskrifter og avtaler.

Det er i Norge etablert returordninger for bat-terier, dekk, elektriske og elektroniske produkter(EE), ulike typer emballasje, bilvrak og PCB-hol-dige isolerglassruter.

Produsenter og importører er gjennom deulike forskrifts- og avtalebestemmelser pålagt engenerell plikt til å sørge for at kasserte produktersamles inn og håndteres forsvarlig. Det er i storgrad opp til produsentene og importørene selv åbestemme hvordan dette skal gjøres, herunderhvordan retursystemet skal finansieres.

Resultatene som er oppnådd gjennom produ-sentansvarsordningene er gode. Norge er bl.a. detlandet i verden som samler inn og tar forsvarlighånd om mest elektrisk og elektronisk avfall pr.innbygger. I 2006 ble 110 000 tonn elektrisk ogelektronisk avfall håndtert gjennom det etablerteretursystemet. Departementet ser likevel at detkan være nyttig å foreta en bred gjennomgang avde ulike ordningene. Det er over 10 år siden de før-ste ordningene ble etablert og det er derfor natur-lig å vurdere hvorvidt det er sider ved de ulike ord-ningene som kan gjøres bedre og mer effektive.

8.5.3.3 Stimulere til økt energiutnyttelse av avfall

Det er innført støtteordninger for omlegging tilmer miljøvennlig energiproduksjon som har spesi-ell betydning for organisk avfall. Gjennom statsfo-retaket Enova kan det gis investeringsstøtte til byg-ging av anlegg for avfallsbasert kraft- og varmepro-duksjon. Behovet for slike anlegg vil øke vedinnføring av et forbud mot deponering av nedbryt-bart avfall.

Det kan i noen tilfeller være naturlig å se avfall-spolitikken og landbrukspolitikken i sammen-heng. Økt samarbeid mellom den kommunaleavfallssektoren og jordbruket, der jordbruket blirmottaker av matavfall for biogassproduksjon, vil påsikt kunne bidra til reduksjon av norske klimagass-utslipp.


8.5.3.4 Trygg bruk av avfallsprodukter og utnyttelse av fosforressurser i landbruket

Landbruks- og matsektoren er storprodusenter avorganiske produkter basert på planter og dyr. Der-for dannes også store mengder organisk avfall.Kompost og slam fra avløpsanlegg kan benyttessom jordforbedringsmiddel og gjødsel i landbru-ket. Det er viktig å finne trygge og miljøvennligemåter å håndtere og utnytte dette avfallet. Avfallkan i mange tilfeller utnyttes ved gjenvinning somenergikilde og som jordforbedringsmiddel.

God kunnskap om og kontroll på de stoffenesom tilbakeføres til jordbruksjorda er viktig fordidet er av stor betydning å ikke få opphoping avtungmetaller og organiske giftstoffer i matjorda.Det trengs mer forskning for å skaffe kunnskap omkonsentrasjoner av miljøgifter og effekter av disse idet organiske materialet som tilbakeføres til jorden.

Gjenvinning av fosfor fra avløpsslam, mat- ogslakteriavfall er et eksempel på gjenbruk av enikke-fornybar ressurs og fullfører kretsløpet ved åføre fosforet tilbake til jorda. Fosfor i en egnet former en begrenset ressurs, samtidig som fosfor påavveie kan føre til forurensningsproblemer i vass-drag og innsjøer. Norsk landbruk må derforanstrenge seg for å utnytte denne ressursen bestmulig. I mineralgjødsel er det ikke mistanke omandre utilsiktede miljøfarlige stoffer enn kadmium.Norge har i dag en grenseverdi på 100 mg kad-mium pr kg fosfor, og disse grenseverdiene skalikke overskrides.

8.5.3.5 Internasjonalt arbeid

En ny konvensjon for opphugging av skip

Nitti prosent av all opphugging av utrangerte skipskjer i asiatiske land, blant annet i India, Bangla-desh, Pakistan og Kina. Skipsvrak inneholder oftemiljøgifter som PCB, tungmetaller, TBT (antibe-groingsmiddel) og asbest. I dag er det utilstrekke-lig kontroll med slike kjemikalier når skip huggesopp. Regjeringen ønsker derfor vesentlig stren-gere internasjonale regler for denne virksomhe-ten. Et norsk ukast til en ny konvensjon ble lagtfram for International Maritime Organisation(IMO) i mars 2006. Det foreslås her blant annet atopphuggingsanleggene må godkjennes for åkunne ta imot skip, samtidig som skip bare kan gåtil godkjent opphuggingssted.

8.5.3.6 Strategi for økt innsamling av farlig avfall

Statens forurensningstilsyn har i perioden 2004–2006 gjennomført en strategi for farlig avfall som

ble presentert i St. meld. nr. 21 (2004–2005) Regje-ringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Målethar vært å øke innsamlingen av farlig avfall og åredusere mengden farlig avfall som oppstår. Inn-satsen har særlig vært rettet mot 12 typer farligavfall.

I løpet av strategiperioden har Statens foru-rensningstilsyn gjennomført flere nasjonale kon-trollkampanjer i samarbeid med fylkesmennene,blant annet knyttet til regelverket for PCB-holdigeisolerglassruter og PCB-holdige småkondensato-rer. Det er i ettertid registrert økt innsamling avbåde PCB-holdige ruter og PCB-holdige småkon-densatorer.

Strategien vil bli revidert og videreført i 2007.Hovedmålsettingen vil fortsatt være økt innsam-ling av farlig avfall og reduksjon av mengden farligavfall som oppstår. Strategien vil bli sett i sammen-heng med St. meld. nr. 14 (2006–2007) Sammen foret giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere frem-tid. Det vil blant annet arbeides videre med å iden-tifisere nye prioriterte typer farlig avfall.

Regjeringen vil utrede hvordan informasjon omfarlig avfall kan bli gjort bedre tilgjengelig. Det vilogså bli vurdert om det skal presiseres i avfallsfor-skriften at det skal være gratis for husholdninger ålevere farlig avfall til kommunale mottak. Behov forendring av dagens mengdebegrensning vil også blivurdert, da denne begrensningen kan være til hin-der for forsvarlig innsamling av enkelte kategorierfarlig avfall. I dag har kommunene plikt til å ta imotinntil 400 kg farlig avfall fra husholdningene pr. år.

8.5.3.7 Elektrisk og elektronisk avfall

Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) innehol-der farlige stoffer og klassifiseres som farlig avfall.Siden 1999 har innsamling og behandling av EE-avfall vært regulert gjennom forskrift og er produ-sentenes ansvar. Figur 8.17 viser utviklingen i inn-samlet mengde EE-avfall per person i perioden1999–2005 viser utviklingen i total innsamletmengde i samme periode. Gjennomføringen avWEEE-direktivet (waste electrical and electronicequipment) har blant annet ført til opprettelsen avet EE-register og pliktig medlemskap i et retursel-skap for alle produsenter av EE-produkter. EE-registeret vil informere om returordningen slik atflere ansvarlige blir medlem i returselskap. Detantas at dette vil øke innleveringen av EE-avfall sliksom lysstoffrør, sparepærer og produkter medplastkomponenter med bromerte flammehem-mere.


8.5.3.8 Avfallsdefinisjonene

I 2004 ble begrepene «forbruksavfall» og «produk-sjonsavfall» i forurensningsloven erstattet av hen-holdsvis «husholdningsavfall» og «næringsavfall».Dette førte til en innsnevring av kommunens lovpå-lagte renovasjon, dvs. det avfallet kommunen harenerett og plikt til å samle inn, og en tilsvarendeutvidelse av området for konkurranseutsatt avfalls-behandling. Avfall som ikke kom fra husholdnin-gene, men som i art og mengde lignet hushold-ningsavfall ble ved lovendringen konkurranseut-satt. Dette dreide seg i første rekke om avfall fraservicebedrifter, samt kommunale, fylkeskommu-nale og statlige institusjoner.

Da lovendringen ble vedtatt, varslet regjerin-gen at det på bakgrunn av anmodning fra Stortin-get ville bli foretatt en evaluering av lovendringennår loven hadde virket i to år. Følgende områderskulle spesielt vurderes:

– Endringer i renovasjonsavgiften for forbruker-ne.

– Kostnader for næringslivet – spesielt i distrik-tene.

– Endring i transportmønsteret.

Statens forurensningstilsyns evaluering av lovend-ringen viser at endringen ikke har hatt merkbareffekt på prisutviklingen av de kommunale renova-sjonsgebyrene. Årsaken til veksten i gebyrsatseneantas å være nye og strengere behandlingskrav foravfallet, generell kostnadsvekst og en jevn vekst imengden avfall.

Definisjonsendringen har bidratt til å øke kon-kurransen om behandling av avfall ytterligere.Mange kommunale og interkommunale avfallssel-skap har opprettet egne datterselskap for å møtekonkurransen med de private innsamlerne. Sta-tens forurensningstilsyns evaluering tyder på atomleggingen av regelverket i begrenset grad harført til skifte av renovatør for næringslivskundene,og at de private renovatørene i liten grad har over-tatt de fristilte næringsabonnentene. Det har hellerikke vært mulig å påvise vesentlige endringer itransportmønsteret som følge av lovendringen.Det henger trolig sammen med at det har vist segat lovendringen fikk mindre betydning enn forven-tet da den ble innført.

8.5.3.9 Avgift på sluttbehandling av avfall

Avgiftssatsene på sluttbehandling av avfall ved for-brenning og deponering er justert for å reflektereen utvikling i kunnskapen om miljøkostnadene vedde ulike behandlingsformene.

Figur 8.17 Innsamlet mengde EE-avfall pr. person fra 1999–2005.Kilde: Statens forurensningstilsyn/Statistisk sentralbyrå.

0

5

10

15

20

25

30

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Kg


9 Et stabilt klima og ren luft

9.1 Klimaendringer

Utslipp av klimagasser vil kunne føre til at gjen-nomsnittstemperaturen ved jordoverflaten øker.En slik temperaturøkning vil kunne endre ned-børsmønstre og vindsystemer, forflytte klimasonerog heve havnivået. Det fryktes at ekstreme værfor-hold vil kunne tilta med temperaturøkningen.Disse endringene kan få store konsekvenser bådefor naturlige økosystemer og for samfunnet (seboks 9.1).

9.1.1 Mål

Mål for reduserte utslipp av klimagasser framgårav boks 9.2.


Klimagassutslippene har steget med 8,5 prosentfra 1990 til 2005, jf. fig. 9.1. I 2005 var det en svaknedgang i utslippene i forhold til året før, men deter ikke grunnlag for å anta at dette er starten på enny trend. Tall fra det norske utslippsregnskapet,som Statistisk sentralbyrå utarbeider i nært samar-beid med Statens forurensningstilsyn, viser atutslippene igjen kommer til å øke.

De samlede norske klimagassutslippene var på54 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2005. Dette eren vekst på 8,5 prosent siden 1990. Mesteparten avveksten skjedde i perioden fram til 1999, mensutslippene etter dette har vært ganske stabile. I2005 lå utslippene bare 0,3 prosent over 1999-nivået. Etter 2005 er det imidlertid ventet at utslip-pene vil stige igjen (se nedenfor).

De tre utslippskildene industri, oljeog gass-virksomhet og veitrafikk stod for henholdsvis 29,25 og 18 prosent, til sammen 72 prosent, av detsamlede klimagassutslippet i 2005, jf. fig. 9.2. Deter imidlertid også andre viktige utslippskilder;landbruket var ansvarlig for 8 prosent av utslip-pene, innenriks sjøfart og fiske for 7 prosent, mensluftfart og andre mobile kilder sto for drøyt 5 pro-sent. Øvrige utslippskilder som f.eks. boligoppvar-

Boks 9.1 Drivhuseffekten, klimaendringer og FNs klimapanel

Jordens gjennomsnittstemperatur er ca.15°C. Uten en naturlig drivhuseffekt villetemperaturen vært ca. 34 °C lavere og jor-den ville vært ubeboelig. Drivhuseffektenbestår i at ulike gasser i atmosfæren absor-berer varmestråling og dermed bidrar til åvarme opp atmosfæren og jordens overflate.Den naturlige drivhuseffekten skyldes vann-damp (H2O), skyer, karbondioksid (CO2),metan (CH4), lystgass (N2O) og ozon (O3) iatmosfæren. Drivhuseffekten forekommeraltså naturlig, men økt opphopning av gas-ser og partikler i atmosfæren som har evnetil å absorbere varme og som skyldes men-neskelige aktiviteter, vil gi økt drivhuseffekt.Det er dette som utgjør klimaproblemet ogsom til daglig omtales som drivhuseffekten.FNs klimapanel (IPCC) har lagt frem enbetydelig dokumentasjon på at jordensklima er i endring, og det er bred enighetom at økningen i konsentrasjonene av driv-husgasser i atmosfæren i hovedsak skyldesmenneskeskapte utslipp. Menneskenes akti-viteter har også tilført atmosfæren drivhus-gasser som ikke forekommer der naturlig.Den menneskeskapte økningen i konsentra-sjonene av drivhusgasser har ført til enendret strålingsbalanse for jord/atmosfære-systemet og en forsterket drivhuseffekt.Dette vil etter all sannsynlighet føre til englobal oppvarming og et annerledes klima.Økningen i atmosfærens CO2-konsentra-sjon betyr mest (ca. 60 prosent) for den men-neskeskapte forsterkingen av drivhuseffekten.De menneskeskapte utslippene av CO2 skyl-des først og fremst bruk av fossile brenslerog avskoging i tropiske strøk.


ming og avfallsdeponering utgjorde til sammennær 8 prosent av utslippene.

Utslipp fra landbasert industri har blitt redusertmed 20 prosent eller nesten 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 1990. Årsaken til at de samledeklimagassutslippene fra industrien likevel er redu-

sert til tross for produksjonsvekst i viktige nærin-ger, er nedgang i utslipp av gassene PFK (perfluor-karboner) og SF6, som er viktige innen produksjonav aluminium og magnesium. Utslippene av disseer betydelig redusert på grunn av konkrete tiltak,

Boks 9.2 Mål for Et stabilt klima og ren luft

Underområde: Klimaendringer

Strategisk mål:

Konsentrasjonen av klimagasser skal stabili-seres på et nivå som vil forhindre farlig,menneskeskapt påvirkning av klimasyste-met i tråd med artikkel 2 i Klimakonvensjo-nen. Den globale middeltemperaturen skalikke stige mer enn 2 °C.

Nasjonalt resultatmål:

Norge skal overholde forpliktelsen i Kyoto-protokollen om at klimagassutslippene iperioden 2008–2012 ikke skal være mer enn1 prosent høyere enn i 1990. Figur 9.1 Utvikling i klimagassutslipp. 1990–2005.

Millioner tonn CO2-ekvivalenter.Kilde: Statens forurensningstilsyn/Statistisk sentralbyrå.

0

10

20

30

40

50

60

19901992

19941996

19982000

20022004

HFK, PFK og SF6

N2O

CH4

CO2

Figur 9.2 Utslipp av klimagasser etter kilde. 1990–2005*. Mill. tonn CO2-ekvivalenter.Kilde: Statens forurensningstilsyn/Statistisk sentralbyrå.

0

5

10

15

20

25

19901991

19921993

19941995

19961997

19981999

20002001

20022003

20042005

Mill

. to

nn

CO

2-ek

viva

len

ter

Industri

Olje- og gassvirksomhet

Veitrafikk

Landbruk

Skipsfart (fiske og innenriks)

Andre mobile utslipp

Fyring og annen stasjonærforbrenning

Avfall

Andre utslipp


som for eksempel overgang til mindre foruren-sende produksjonsteknologi og bedre prosessty-ring, men også fordi en bedrift med høye SF6-utslipp er blitt lagt ned.

Utslippene fra oljeog gassvirksomheten har øktbetydelig siden 1990. Utslippene har økt med 78prosent, mens samlet produksjon av olje og gasshar økt 205 prosent fra 1990 til 2005. Mens gasspro-duksjonen stadig øker, har imidlertid oljeproduk-sjonen gått ned de siste årene. I toppåret 2001 varoljeproduksjonen 98 prosent høyere enn i 1990.

Utslippene fra veitrafikken har vokst med 27prosent i perioden 1990–2005. Spesielt bidroutslippene fra vare- og godsbiler som økte med 50prosent i perioden. Utslippene fra personbiler harøkt med 7 prosent, mens kjørte kilometer har øktmed omtrent 25 prosent. Det betyr at det har værten energieffektivisering i personbilparken. Bådebensin- og dieselbiler er blitt bedre, mens over-gang til flere dieselbiler så langt har hatt mindrebetydning. I 2005 var bare 6 prosent av personbi-lene dieseldrevne, men disse kjøres mer og stodfor over 15 prosent av kjørelengden

Fra 2004 til 2005 var det en nedgang i klima-gassutslippene på 1,4 prosent, jf. fig. 9.3. Denne ned-gangen hadde to hovedårsaker: redusert forbrukav fyringsoljer, trolig på grunn av høye oljepriser,og nedgang i utslipp fra deler av utslippsintensivindustri, på grunn av produksjonsnedgang i dissenæringene. Oljeforbruket i husholdningene og ideler av industri og næringsliv varierer avhengigav blant annet svingende oljeog strømpriser ogtemperaturer, slik at utslippene knyttet til disseutslippskildene varierer en del fra år til å. Vi haringen holdepunkter for å konkludere med at ned-gangen fra 2004 til 2005 er starten på en nedadgå-ende trend.

Klimagasser er en samlebetegnelse på de seksgassene som omfattes av Kyoto-protokollen, kar-bondioksid (CO2 ), metan (CH4 ), lystgass (N2O)og de tre fluorholdige gasstypene HFKer, PFKerog svovelheksafluorid (SF6 ). CO2 utgjorde i 2005nesten 80 prosent av de samlede klimagassutslip-pene, mens metan og lystgass stod for til sammen17 prosent. De fluorholdige gassene stod for 3 pro-sent av utslippene i 2005.

Første del av FNs klimapanels (IPCC) fjerdehovedrapport ble lagt fram 2. februar 2007. Rappor-ten beskriver observerte klimaendringer til nå oghva som kan ventes av klimaendringer framover idette århundret. (Delrapport 2 ble presentert iapril og delrapport 3 vil bli presentert i mai, mensSynteserapporten som vil gi et mer journalistisksammendrag av delrapportene vil bli ferdigstilt inovember 2007.)

I rapporten slås det fast at det svært sannsynliger menneskelig aktivitet som er årsak til den stør-ste delen av oppvarmingen de siste 50 år. De viktig-ste årsakene er brenning av olje, kull og gass(CO2), utslipp fra landbruk (metan og lystgass) ogendret arealbruk, der avskoging i u-land bidrar tilen betydelig økning i de globale utslippene av CO2.

Oppvarmingen er entydig og dokumentertgjennom observasjoner av luft- og havtemperatur,is- og snøsmelting og stigning i havnivå. Den glo-bale middeltemperaturen har økt særlig mye siden1970-tallet, og hastigheten på temperaturøkningener økende. Gjennomsnittsendringene de siste 50 årer dobbelt så stor som de siste 100 år og illustrererat også hastigheten i klimaendringene nå øker.

Temperaturen i Arktis stiger dobbelt så rasktsom det globale gjennomsnittet. Jordens overflate-temperatur har økt med 0,75 grader de siste 100 år,og havnivået har steget med 17 cm. Oppvarmings-bidraget fra økt solaktivitet anslås nå å utgjøre bare20 prosent av bidraget fra menneskelig aktivitet.

Det ventes en økning i gjennomsnittstempera-turen på 1,1 – 6,4 grader de kommende 100 år, meden størst sannsynlig økning på 1,8 – 4 grader. Hav-nivået ventes å stige ytterligere 19 – 58 cm, avhen-gig av klimagassutslipp og avsmelting på Grønlandog i Antarktis. Arktisk havis ventes å kunne for-svinne om sommeren innen slutten av dette århun-dre. Sammen med generelt minkende snødekke vildette gi ytterligere absorbsjon av varme og for-sterke temperaturøkningen. Fortsatt temperatur-stigning vil kunne redusere både havets og landjor-das evne til å absorbere karbon – som igjen har enselvforsterkende effekt. Det antas videre at en

Figur 9.3 Utslipp av klimagasser. 1990–2005*. Indeks 1990=1,0.Kilde: Statens forurensningstilsyn/Statistisk sentralbyrå.

0,00

0,20

0,40

0,60

0,80

1,00

1,20

1,40

19901992

19941996

19982000

20022004

CO2

CH4

N2O Fluorholdige gasser


Boks 9.3 Klimaendringene avdekker kulturminner

Figur 9.4 Foto: Ragnar Bjørnstad, Oppland fylkeskommune.

Klimaendringer fører til nedsmelting av breer og snøfonner. Blottlegging av kulturminner og gjen-stander som gjennom mange tusen år har vært beskyttet av isens konserverende kulde, vitner omstor menneskelig aktivitet på og rundt mange breer og snøfonner.

På snøfonner og isbreer i høyfjellet har reinen, før som nå, oppholdt seg i varme perioder som-merstid. Det har mange steder vært drevet jakt og fangst på reinen når den har oppholdt seg i slikeområder.

De fremsmeltede kulturminnene og funnene er i seg selv unike, men de kan også være et nytt ogviktig kildemateriale for klimaog snøforskere. De arkeologiske funnene som har vært konserve-rer i isen i opptil mange tusen år, består mange steder av organisk materiale som lar seg datere, sliksom pilskaft, skremmepinner (som ledet reinen mot fangstgravene - se bilde til venstre), skinnsko,trespader, beinpiler (bildet nedenfor til høyre) m.m.

Detaljerte studier av det arkeologiske materialet, hvor en blant annet ser på dateringer, utbre-delse i tid/rom og den menneskelige bruken av breene/fonnene over tid, kan bidra til bedre ogmer detaljert forståelse av klimaog snøutvikling i et langtidsperspektiv.

Figur 9.5 Foto: Espen Finstad, Oppland fylkeskommune.

Figur 9.6 Foto: John Olsen

Kilde: Bjerknessenteret/RegCLim/IPCC.

44

46

48

50

52

54

Gammel tidsserie [Old time series]

Ny tidsserie [New time series]


større andel karbon vil forbli i atmosfæren og gistørre bidrag til klimaendringen enn tidligereantatt. Det ventes mer ekstremt vær, hetebølger ognedbørsperioder.

I Norge vil årlig nedbørmengde kunne økemed 5 – 20 prosent, mest langs kysten fra Vestlan-det og nordover. På Østlandet og Sørlandet ventesmer nedbør høst og vinter og tørrere somre. Årligmiddeltemperatur ventes å stige med 2,5 til 3,5 gra-der, mest i innlandet og i nord. Vintrene vil bli mil-dere, med minimumstemperaturer 2,5 til 4 graderover dagens nivå. Sommerens maksimumstempe-raturer ventes å stige med 2 til 3 grader, mest påSørlandet.


Norge er etter Kyotoprotokollen forpliktet til åsørge for at de årlige klimagassutslippene i perio-den 2008–2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1

prosent høyere enn i 1990. I 1990 var utslippene52,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Protokollenåpner imidlertid for at land, som et supplement tilnasjonale tiltak, kan gjennomføre utslippsreduksjo-ner og/eller kjøpe kvoter i andre land.

For en gjennomgang av de nasjonale klimavir-kemidlene og tilhørende klimatiltak vises til enegen stortingsmelding om klimapolitikken.

9.2 Nedbryting av ozonlaget

Ozonlaget beskytter mennesker, planter og dyrmot skadelig ultrafiolett stråling. Svekkes ozonla-get, kan det få alvorlige konsekvenser for livet påjorda. For sterk ultrafiolett stråling kan føre til hud-kreft og øyenskader, svekke immunforsvaret hosmennesker og dyr, og redusere planktonveksten ihavet og planteveksten på landjorden.

Boks 9.4 Om tilbakeregning av tall

Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollenpålegger industrilandene et strengt regime forberegning og rapportering av utslipp av CO2og andre klimagasser. Slike utslippstall erbasert på mer eller mindre sikre beregninger,og klimaavtalen ber derfor landene stadig åvidereutvikle metoder for beregning avutslipp. Ny forskning fører stadig til at bereg-ningsmetodikken forbedres, slik at utslippstal-lene må beregnes på nytt for alle år. Når vi gårinn i Kyoto-perioden, vil det få økt betydningat slike rekalkuleringer gjøres og at landenegjennomfører dem uavhengig av om de førertil økte eller reduserte utslipp.

De samlede klimagassutslippene i perioden1990–2005 er i de nyeste beregningene redu-sert med gjennomsnittlig 0,1 prosent per år iforhold til tidligere, jf. fig. 9.4. Det gir i praksishelt marginale endringer i forhold til oppfyllel-sen av forpliktelsen i Kyoto-protokollen. Denviktigste endringen gjelder metan fra avfalls-deponigass, som i hele perioden nå er 7–10prosent lavere enn tidligere beregnet. Ogsåforbrenningsutslippene av metan fra oljeraffi-nerier er noe lavere enn før. For 2003 og 2004er dessuten utslippene fra kysttrafikk redu-sert pga. reviderte tall for drivstoffbruk. Disse

Figur 9.7 Utslipp av klimagasser i Norge. Sam-menlikning mellom ny og gammel tidsserie 1990–2005*. Millioner tonn CO2-ekvivalenter.Kilde: Statens forurensningstilsyn/Statistisk sentralbyrå.

reduksjonene motvirkes noe av at noenutslipp innen trefordeling og oljeraffineringsom ikke tidligere ble beregnet nå er inklu-dert. I tillegg er det flere mindre ned- og opp-justeringer for alle gassene.


9.2.1 Mål

Mål for utfasing av ozon-nedbrytende stoffer fram-går av boks 9.5.


Målinger verden over har vist at ozonlaget har blittredusert de siste 20 årene. Den største ozonreduk-sjonen er observert over Antarktis. Det er hevetover tvil at svekkelsen av ozonlaget har sammen-heng med utslipp av industrielt framstilte fluor-,klor- og bromholdige stoffer som KFK, HKFK ogmetylbromid, og som i atmosfæren reagerer medozon under gitte temperaturmessige betingelser.Dersom alle land følger kravene i Montreal-proto-kollen, med alle vedtatte endringer, ventes det atozonlaget vil komme tilbake til sitt opprinneligenivå rundt 2050, det vil si tilstanden før 1980. For-utsetningen er at andre forhold som kan påvirkeozonreduksjonen, som for eksempel klima, erholdt konstant.

Norge har overholdt forpliktelsene under Mon-trealprotokollen om ozonreduserende stoffer.Norge har ingen produksjon og kun begrensetimport av de ozonreduserende stoffene som omfat-tes av resultatmål 1 i boks 9.5. Det ble i desember2002 innført en ny forskrift som samlet regelverketom ozonreduserende stoffer og som implemen-terte kravene i EUs forordning av 2000 om stoffersom bryter ned ozonlaget. Forordningen leggerblant annet opp til en raskere reduksjon i importen

av HKFK og metylbromid enn det som følger avMontreal-protokollen og tidligere EU-regelverk.Importen av HKFK skal ifølge forordningen avvi-kles 20 år tidligere enn det som følger av Montreal-protokollen. Regulering av alle de ozonreduse-rende stoffene i Montreal-protokollen er nå regu-lert i norsk lovverk gjennom forskrift 1. juni 2004nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfar-lige kjemikalier og andre produkter (produktfor-skriften) kapittel 8. Forskriften implementererbåde kravene under Montreal-protokollen og EU-forordningen.

Figur 9.8 viser at importen av ozonreduserendestoffer til Norge ble redusert med mer enn 99 pro-sent i perioden 1990 til 2005 vektet etter ozonredu-serende evne (ODP-tonn). Dette skyldes generellstans i importen av halon og KFK fra henholdsvis1994 og 1995. Fra 1994 har den samlete importenav ozonreduserende stoffer, målt i tonn, stabilisertseg og hovedsakelig vært dominert av HKFK, somhar et lavere ozonreduserende potensial. I 2005 varforbruket av metylbromid nesten helt eliminert,mens forbruket av HKFK var redusert til 78 pro-sent under et basisnivå som tilsvarer HKFK-for-bruket i 1989 pluss 2 prosent av KFK-forbruket i1989 målt i ODP-tonn, jf. resultatmål 2 og 3. Norgeligger godt an til å nå utfasingsmålene for ozonre-duserende stoffer både under Montreal-protokol-len og EU-forordningen.


Regjeringen vil:

• Arbeide aktivt for å videreutvikle rammebetin-gelser som kan gjøre det lettere for utviklings-land og land i Øst-Europa å oppfylle eksisteren-de forpliktelser og eventuelt ta på seg nye for-pliktelser under Montreal-protokollen.

Boks 9.5 Mål for: Et stabilt klima og ren luft

Underområde: Nedbryting av ozonlaget

Strategisk mål:

Alt forbruk av ozonreduserende stoffer skalstanses.


1. Det skal ikke være forbruk av halon, alletyper klorfluorkarboner (KFK), tetrak-lormetan, metylkloroform og hy-drobromfluorkarboner (HBFK).

2. Forbruket av metylbromid skal værefaset ut innen 2005.

3. Forbruket av hydroklorfluorkarboner(HKFK) skal være stabilisert fra 1995 ogfaset ut innen 2015.

Figur 9.8 Import av ozonreduserende stoffer til Norge i perioden 1990–2005.Kilde: Statens forurensningstilsyn.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05

Metriske tonn ODP-tonn


• Arbeide videre under Montreal-protokollen forå hindre at fremskyndet utfasing av ozonredu-serende stoffer fører til økt bruk av HFK ogandre stoffer som bidrar til forsterking av driv-huseffekten.

Bakgrunnen for de gode reduksjonsresultatene forozonreduserende stoffer i Norge er en kombina-sjon av styringseffektive virkemidler der forskrif-ter, informasjon, frivillige tiltak og samarbeid mel-lom myndighetene og bransjene har stått sentralt.Også forskningsmiljøene har bidratt.

Det nasjonale arbeidet er nå rettet mot kontrollmed at retningslinjene blir fulgt og overvåking avkonsentrasjonen av ozon-nedbrytende stoffer ogozonlaget. Norge har iverksatt en ordning medlisensiering for import og eksport av ozonreduse-rende stoffer, slik det fra 1. januar 2000 er lagt opptil under Montreal-protokollen.

Utfordringene internasjonalt ligger nå spesieltpå oppfølging av forpliktelsene for utviklingslan-dene. Disse forpliktelsene startet å løpe fra og med1999. Et viktig element i denne forbindelse er detmultilaterale ozonfondet, der Norge bidrar. Det erogså fokus på oppfølging av sentral- og østeuro-peiske land som har hatt manglende overholdelseav sine forpliktelser. Norge har blant annet bidrattøkonomisk til et prosjekt i regi av Verdensbankenfor full utfasing av KFK-produksjon i Russland.Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle ramme-betingelser for utviklingsland og land i Øst-Europasom kan gjøre det lettere for dem å oppfylle eksis-terende forpliktelser og eventuelt ta på seg nye for-pliktelser under protokollen.

9.3 Langtransporterte luftforurensninger

Forsuring forårsaket av utslipp av svoveloksider(SOx), nitrogenoksider (NOx) og ammoniakk(NH3) er en av de største truslene mot det biolo-giske mangfoldet i Norge. Ferskvannsfisk i områ-der av Sør-Norge er særlig utsatt. Kombinasjonenav flyktige organiske forbindelser (VOC) og nitro-genoksider gir bakkenært ozon som ved høye kon-sentrasjoner kan gi helseskader og skader på vege-tasjon, avlinger og materialer. Tilførsel av nitrogen-oksider og ammoniakk kan medføreovergjødsling. Langtransportert luftforurensningbidrar også til høye konsentrasjoner av helseska-delige partikler i luft.

Utslipp fra andre europeiske land og internasjo-nal skipsfart er hovedårsaken til at nedfall av svo-vel og nitrogen i Norge overskrider naturens tåle-

grenser for forsuring. Miljøproblemene fra lang-transportert grenseoverskridende forurensningkan derfor bare løses på en effektiv måte gjennomforpliktende internasjonalt samarbeid. Norge harpåtatt seg ambisiøse internasjonale forpliktelserom utslippsreduksjoner. Den største utfordringener knyttet til å redusere årlige utslipp av NOx mednærmere 30 prosent innen 2010, i tråd med forplik-telsen i Gøteborgprotokollen. Dette innebærer atNorge må gjennomføre vesentlige nye tiltak innen-for flere sektorer. Regjeringen har med den nyeavgiften på NOx-utslipp og bruk av andre virkemid-ler lagt til rette for at Norge skal overholde NOx-forpliktelsen.

9.3.1 Mål

Mål for reduserte utslipp av langtransporterte luft-forurensninger framgår av boks 9.6.

Resultatmålene reflekterer forpliktelseneNorge har påtatt seg for de nevnte stoffene i proto-koller under ECE-konvensjonen om langtranspor-tert grenseoverskridende luftforurensning, inklu-dert Gøteborgprotokollen.


9.3.2.1 Utvikling i forurensningsbelastning og miljøtilstand

Det internasjonale arbeidet på dette området fore-går innenfor rammen av ECE-konvensjonen omlangtransportert grenseoverskridende luftforu-rensning som ble vedtatt i 1979. Fem protokollersom retter seg mot miljøproblemene forsuring,overgjødsling og bakkenært ozon er i dag i kraftunder konvensjonen. Protokollene har gitt envesentlig reduksjon i forurensningsbelastningen iområder i Norge der naturens tålegrenser for for-suring er overskredet. De største forbedringenehar skjedd på Østlandet.

Den nyeste protokollen, om reduksjon av for-suring, overgjødsling og bakkenært ozon (Gøte-borgprotokollen), trådte i kraft 17. mai 2005.Denne regulerer landenes årlige utslipp av svovel-dioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), ammoniakk(NH3) og flyktige organiske forbindelser (VOC).De maksimale utslippsnivåene i protokollen skaloverholdes innen 2010.

EU vedtok høsten 2001 Parlaments- og rådsdi-rektiv 2001/81/EF om nasjonale utslippstak forvisse forurensende stoffer til luft. Direktivet omfat-ter de samme stoffene som Gøteborgprotokollen.Også direktivets utslippstak skal overholdes innen2010. EFTA/EØS-landene vurderer nå om direkti-vet bør innlemmes i EØS-avtalen.


Selv med full effekt av Gøteborgprotokollen ogEUs direktiv om nasjonale utslippstak, ventes tåle-grensene for forsuring fortsatt å være overskredeti deler av Norge etter 2010, særlig i Agder-fylkeneog Rogaland. Det ble, i forbindelse med forhandlin-gene om Gøteborgprotokollen, beregnet at dettevil gjelde om lag 7 prosent av Norges areal. Til sam-menligning var andelen areal med overskridelseranslått å være om lag 30 prosent i 1980, 20 prosenti 1990 og 13 prosent i 2000.

Siden Gøteborgprotokollen ble undertegnet i1999 er det skjedd flere forbedringer i beregninger

av transport og avsetning av forurensinger og iberegning av overskridelser av tålegrensene. Deviktigste endringene er at modellene for beregningav spredning og avsetning av forurensninger erforbedret, og beregningene skjer på en mer detal-jert skala. Videre tar beregningene av avsetninghensyn til at forurensninger avsettes forskjellig,avhengig av hva slags vegetasjon som finnes. Manhar også fått mer nyansert kunnskap om tålegren-ser for ulike økosystemer, og om utstrekningen avøkosystemer.

De nye måtene å beregne avsetning og over-skridelser på, har ført til at tallene for areal medoverskridelser av tålegrensene for bl.a. forsuring iEuropa er oppjustert og at overskridelsene tilsyne-latende er større nå enn før 1999. Dette gjelderogså for Norge. Nyere internasjonale beregningerindikerer at tålegrensene for forsuring var over-skredet for 42 prosent av arealet i Norge i 1980, 29prosent i 1990 og 23 prosent i 2000. Andelen ventesredusert til 11 prosent i 2010 med full effekt avGøteborgprotokollen og EUs direktiv om nasjo-nale utslippstak. Dette innebærer at forsuringsbe-lastningen er større enn det vi tidligere har antatt,men at de relative forbedringene, som følge av deinternasjonale avtalene, fortsatt vil være like storesom tidligere antatt.

Alle nasjonale målinger av tilførsler og tilstandi Norge bekrefter at det har skjedd en forbedring,at overskridelsene av tålegrensene for forsuringhar avtatt og at vannkvaliteten er endret. De størsteendringene fant sted på 1980- og spesielt på 1990-tallet. Overvåkingen viste at svovel i vann på Sør-og Østlandet avtok med rundt 20 prosent på 1980-tallet, med rundt 50 prosent på 1990-tallet, mens deetter 2000 har avtatt med 15 prosent eller mindre.For hele perioden 1980–2005 har svovel avtatt medom lag 70 prosent.

De gjenstående overskridelsene av tålegren-sene for forsuring nødvendiggjør ytterligerereduksjoner i tilførslene av nitrogen og svovel. Selvom belastningen reduseres til nivåer som er undertålegrensene for skade, vil det ta tid før forholdeneblir stabile. Beregninger viser at det vil ta 5–20 årfør forholdene i innsjøene er tilfredsstillende, etterat tilførslene av forurensninger er redusert til etakseptabelt nivå. For en nærmere beskrivelse avde økologiske effektene av langtransportert luft-forurensning vises det til St.meld. nr. 25 (2002–2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljø-tilstand. Helseeffektene av luftforurensninger erbeskrevet under temaet lokal luftforurensning.


Underområde: Langtransporterte luftforu-rensninger

Strategiske mål:

Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksi-der, flyktige organiske forbindelser ogammoniakk skal reduseres slik at påvirknin-gen av naturen holdes innenfor kritiskebelastningsgrenser (naturens tålegrense),og slik at menneskets helse og miljøet ikkeskades.


1. De årlige utslippene av svoveldioksid(SO2) skal maksimalt være 22 000 tonnf.o.m. 2010.

2. De årlige utslippene av nitrogenoksider(NOx) skal maksimalt være 156 000 tonnf.o.m. 2010. Fram til 2010 skal de årligeutslippene ikke overstige nivået i 1987(dvs. 218 000 tonn).

3. De årlige utslippene av flyktige orga-niske forbindelser (VOC) skal maksi-malt være 195 000 tonn f.o.m. 2010. Framtil 2010 skal de årlige utslippene ikkeoverstige nivået i 1988 (dvs. 252 000tonn). De årlige utslippene av VOC frahele fastlandet og norsk økonomisk sonesør for 62. breddegrad skal ikke over-stige 70 prosent av nivået i 1989 (dvs.191 000 tonn).

4. De årlige utslippene av ammoniakk(NH3) skal maksimalt være 23 000 tonnf.o.m. 2010.


9.3.2.2 Internasjonale forpliktelser og utslippsutvikling

Norges utslippsforpliktelser i Gøteborgprotokol-len, utslipp i 2005 samt utslippsreduksjoner somkreves fram mot 2010 er gjengitt i tabell 9.1. For-pliktelsene omfatter utslipp fra stasjonære ogmobile kilder på land, stasjonære kilder på sokke-len innenfor norsk økonomisk sone, utslipp fraskip i innenriksfart og fiske i norske farvann, samtutslipp fra fly i trafikk mellom norske flyplasser.

Figur 9.9 viser utviklingen i perioden 1985–2005 i norske utslipp av SO2, NOx, VOC (målt somVOC unntatt metan – nmVOC) og NH3 for de kil-der som omfattes av Gøteborgprotokollens forplik-telser for disse stoffene. Figuren viser også forven-tet utslippsnivå fram mot 2020, basert på framskriv-ninger av økonomisk aktivitet og teknologiskutvikling som ble presentert i Nasjonalbudsjettetfor 2007. For NOX er framskrivingen korrigert slikat denne er i samsvar med oppdaterte historiskeutslipp av NOX.

Utslippene av SO2 i Norge er betydelig redu-sert siden begynnelsen av 1980-tallet, og var i 2005på 24 000 tonn. Dette er en nedgang på 4 prosent

fra 2004. I framskrivningene i Nasjonalbudsjettetfor 2007 legges det til grunn en liten utslippsvekst,til 25 400 tonn i 2010 og 26 600 tonn i 2020. Vekstenskyldes i hovedsak økt aktivitet i prosessindustrienog økt oljeforbruk. Det legges opp til at forpliktel-sen i Gøteborgprotokollen om et maksimalt årligutslipp av SO2 på 22 000 tonn fra 2010 skal overhol-des gjennom skjerpete utslippskrav til prosessin-dustrien i hht. en avtale mellom Miljøverndeparte-mentet og Norsk Industri. Norge overholder for-

Figur 9.9 Utslipp og framskrivninger for SO2, NOx, VOC, NH3.Kilde: Statens forurensningstilsyn, Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet.

0

20

4060

80

100

120140

160

180

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020

1000

ton

n

0

50

100

150

200

250

1970 19751980 19851990 1995 20002005 20102015 2020

1000

ton

n

NOx NOx mål Framskriving

050

100

150200250300

350400450

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020

1000

ton

n

05

101520253035404550

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020

1000

ton

n

VOC VOC mål FramskrivingNH3 NH3 mål Framskriving

SO2 SO2 mål Framskriving

Kilde: Gøteborgprotokollen, Statistisk sentralbyrå.

Tabell 9.1 Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen, utslipp i 2005 og nødvendige utslippsreduksjoner.

Utslippstakfor-pliktelse f.o.m.

2010 (tonn)

Utslipp2005

(tonn)

Reduksjons-behov

2005–2010

SO2 22 000 24 000 8 %NOx 156 000 197 000 21 %NH3 23 000 23 000 0 %VOC 195 000 222 000 12 %


pliktelsen i svovelprotokollen av 1994 om et årligutslipp på maksimalt 34 000 tonn innen 2000.

I 2005 var utslippene av NOx 197 000 tonn. Somfølge av ny kunnskap om utslippsfaktorene forskip, er utslippstallene for NOx nedjustert for peri-oden 1990–2005, i forhold til de utslippstall somtidligere er presentert for disse årene. Det var enliten nedgang i NOx-utslippene fra 2004 til 2005.Med de virkemidlene som var til rådighet før NOx-avgiften ble innført, er det anslått at de årlige utslip-pene av NOx vil bli redusert til om lag 193 000 tonni 2010 og 156 000 tonn i 2020. Dette samsvarer medframskrivningene i Nasjonalbudsjettet for 2007med korreksjoner som følger av bl. a. de nyeutslippsfaktorene for skip. I forhold til utslipps-framskrivningene som ble lagt fram i Nasjonalbud-sjettet 2007 er NOx-utslippene for 2010 nedjustertmed om lag 11 000 tonn.

Det er særlig utslippene fra vegtrafikken somventes å bli redusert som følge av strengereutslippskrav til nye kjøretøy. Utslippene fra petrole-umsvirksomheten ventes også å bli redusert frammot 2010, og ventes halvert innen 2020. Innenenkelte andre sektorer ventes utslippene å økesom følge av økt aktivitet. Det må gjennomføresvesentlige nye tiltak innenfor flere sektorer for atNorge skal overholde forpliktelsen i Gøteborgpro-tokollen om et maksimalt årlig utslipp av NOx på156 000 tonn fra 2010.

Norge er i NOx-protokollen av 1988 forpliktet tilinnen 1994 å stabilisere de årlige NOx-utslippenepå nivået fra 1987 (dvs. 218 000 tonn). I 2005 låNOx-utslippene 21 000 tonn under denne forpliktel-sen.

De samlete norske utslippene av VOC øktemed 32 prosent fra 1990 til 2001. Fra 2001 til 2005ble utslippene redusert med 43 prosent. Dettebekrefter en ny trend med reduksjon i utslippene.I 2005 var utslippene av VOC 222 000 tonn. Forplik-telsen under VOC-protokollen av 1991 haddeeffekt fra 1999 og tilsvarer et maksimalt årligutslipp på 252 000 tonn. Norge overholdt denneforpliktelsen i 2005.

Utslippene av VOC forventes ytterligere redu-sert i årene fremover. Utslippsreduksjonene skyl-des i første rekke de krav som i 2001 ble stilt tilutslipp av VOC fra bøyelasting og lagring av råoljepå sokkelen. Det er ventet at tiltakene som er gjen-nomført eller vedtatt iverksatt er tilstrekkelige tilogså å overholde Norges VOC-forpliktelse i Gøte-borgprotokollen innen 2010.

Norge har i VOC-protokollen av 1991 en egenutslippsforpliktelse for hele fastlandet samt denøkonomiske sonen sør for 62. breddegrad. Utslip-

pene for dette området var i 2005 svakt høyere ennnivået som følger av forpliktelsen. Foreløpige vur-deringer av utslippene for senere år og forelig-gende framskrivninger tyder på at Norge overholderdenne forpliktelsen f.o.m. 2006. Gøteborgprotokol-len inneholder ingen egen utslippsforpliktelse fordette geografiske området.

Utslippene av ammoniakk (NH3) økte med omlag 13 prosent fra 1990 til 2005, til 23 000 tonn.Dette er samme nivå som Norges utslippsforplik-telse i Gøteborgprotokollen fra 2010. Landbruketer den største kilden til utslipp av ammoniakk ogsto i 2005 for knapt 90 prosent av de norske utslip-pene. Utslippsveksten skyldes imidlertid overgangtil bruk av kjøretøy med treveis katalysator, mensutslippene fra landbruket har vært relativt stabile.Ved siden av reduserte utslipp av bl. a. NOx ogVOC gir de første årsklassene av kjøretøy medbruk av katalysator noe økte utslipp av ammoni-akk.

Landbruks- og matdepartementet har innarbei-det Gøteborgprotokollens krav til utforming avhusdyrrom og gjødsellager for ekstra store svine-og fjørfebesetninger i forskrift om gjødselvarerm.v., av organisk opphav. Nyere utslippskrav til kjø-retøy er utformet slik at ammoniakkutslippeneikke forventes å øke. Det er ventet at de samletenorske utslippene av ammoniakk vil endre seg litefram mot 2010 og 2020 uten nye tiltak.


Regjeringen vil:

• Iverksette nødvendige tiltak og virkemidler forat Norge skal overholde utslippsforpliktelsenfor nitrogenoksider (NOx) i Gøteborgprotokol-len innen 2010. De viktigste virkemidlene vilvære:– Gjennomføre avgiften på utslipp av NOx, av-

taler knyttet til avgiftsfritak og andre virke-midler på en slik måte at tilstrekkelige ut-slippsreduksjoner oppnås

– Fastsette nye utslippskrav etter forurens-ningsloven

– Innføre miljødifferensiert årsavgift for kjø-retøy med tillatt totalvekt opp til 7,5 tonn,med utgangspunkt i hvilke avgasskrav(Euro-krav) de ulike kjøretøyene oppfyller.Euro-kravene stiller blant annet krav tilmaksimalt utslipp av NOx.

• Delta aktivt i arbeidet med å evaluere og revi-dere Gøteborgprotokollen med sikte på åoppnå ytterligere miljøforbedringer i Norge.


• Delta aktivt i arbeidet med å følge opp EUstematiske strategi for luftforurensning.

• Videreføre initiativene Norge har tatt i IMO forå revidere regelverket for utslipp til luft fraskip. Norge vil legge vekt på å utvikle interna-sjonale regler som på en effektiv måte kanredusere utslipp som bidrar til overskridelseav kritiske belastninger for økosystemer ogmenneskers helse.

• Følge opp EMEPs strategi for overvåking avlangtransportert luftforurensning.

9.3.3.1 Oppfølging av Norges NOx-forpliktelse i Gøteborgprotokollen

Norge er et av de land som har stått i første rekkei arbeidet med å utvikle forpliktende internasjonaleavtaler om reduksjon av langtransportert luftforu-rensning. Som mottaker av slike forurensninger,vil Norge ha vesentlig nytte av at andre land over-holder sine forpliktelser på dette området. Det erderfor særlig viktig at Norge selv overholder for-pliktelsene i Gøteborgprotokollen.

Norges største utfordring ved oppfølging avGøteborgprotokollen er knyttet til å redusere deårlige utslippene av NOx i et omfang som er til-strekkelig til å overholde protokollens forpliktelseinnen 2010. Som det framgår foran, var de samledeNOx-utslippene i 2005 på 197 000 tonn. Utslippeneventes redusert til 193 000 tonn i 2010 uten effek-ten av NOx-avgiften. I henhold til Gøteborgproto-kollen skal Norge redusere de årlige utslippene tilmaksimalt 156 000 tonn innen 2010. Dette nødven-diggjør en reduksjon i årlige utslipp på om lag 41000 tonn, dvs. om lag 20 prosent i forhold til utslip-pene i 2005. NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokol-len er ambisiøs, og de samfunnsøkonomiske kost-nadene knyttet til å innfri forpliktelsen vil værestore. Regjeringen legger derfor opp til mest muligkostnads- og styringseffektive tiltak og virkemid-ler.

Innenriks sjøfart og fiske står for tilsammen37 prosent av norske NOx-utslipp. Analyser utar-beidet av Statens forurensningstilsyn sammenmed andre berørte etater, viser at tiltak her er derimeligste, og en betydelig del av utslippsreduksjo-nene bør derfor skje i disse sektorene. I tilleggpeker analysene på kostnadseffektive NOx-tiltak iindustrien i fastlands-Norge og enkelte tiltak påenergianleggene på kontinentalsokkelen. Dissekildene står for hhv. om lag 9 og 24 prosent av denorske NOx-utslippene. I følge tiltaksanalysenframstår tiltakene i petroleumssektoren offshoregjennomgående som mer kostnadskrevende ennde tiltak som er vurdert for skip og fartøy. Det kan

også være nødvendig å redusere utslippene i andresektorer.

Utslippene av NOx er i dag regulert på ulikemåter. Det stilles krav til utslipp gjennom utslipp-stillatelser etter forurensningsloven. Utslippenefra kjøretøy er regulert gjennom kjøretøyforskrif-tene til vegtrafikkloven. Disse kravene blir skjerpeti tråd med utviklingen av EUs regelverk på områ-det. Vektårsavgiften, som ilegges alle kjøretøy ogkombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt 7,5tonn og over, består av en vektgradert og en miljø-differensiert del. Den miljødifferensierte årsavgif-ten graderes ut fra vekt og utslippskrav. Kravenefølger kjøretøyforskriftens Euro-klassifisering somstiller krav til maksimalt utslipp av bl.a. NOx ogpartikler pr. kWh. Lav-NOx-brennere tas i bruk vedinstallering av nye gassturbiner på sokkelen. FNssjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt regelverksom bl.a. stiller krav til NOx-utslipp fra skip som erbygget eller oppgradert fra og med 1. januar 2000.Effekten av disse virkemidlene inngår i de forelig-gende utslippsframskrivningene.

I tråd med Stortingets vedtak, innførte Regje-ringen 1. januar 2007 avgift på utslipp av NOx.Avgiften omfatter framdriftsmaskineri med samletinstallert effekt på mer enn 750 kW, motorer, kjelerog turbiner i energianlegg med samlet innfyrteffekt på mer enn 10 MW, og fakler. Avgiften eranslått å dekke om lag 55 prosent av de norsk NOx-utslippene. Det er vedtatt økonomiske kompensa-sjoner for enkelte berørte næringer. Stortingetvedtok at det på nærmere angitte betingelser kangis avgiftsfritak dersom det inngås avtale med sta-ten om utslippsreduksjoner, jf. Budsjettinnst. S. nr. 1(2006–2007). En forutsetning er at en avtale må giminst samme miljøeffekt som avgiften over tid.

Miljøverndepartementet er i dialog med deberørte næringsorganisasjonene om innholdet imulige avtaler. Regjeringen legger vekt på at avta-ler skal inneholde forpliktelser om utslippsreduk-sjoner som er tilstrekkelige til at Norge samlet settoverholder NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokol-len.

Avgiften er for 2007 satt til 15 kr/kg NOx somslippes ut. Tiltaksanalysene som er gjennomførtkan tyde på at det er behov for å øke avgiftssatsenfram mot 2010 for å sikre at NOx-forpliktelsen over-holdes. Regjeringen vil følge utviklingen nøye for åsikre at avgiften, kompensasjonstiltakene og even-tuelle avtaler bidrar til tilstrekkelig måloppnåelse.

Forurensende utslipp fra industri og energipro-duksjon faller innenfor virkeområdet til forurens-ningsloven. Gjennom EØS-avtalen gjelder ogsåEUs Rådsdirektiv 96/61/EF av 24. september 1996om integrert forebygging og begrensning av foru-


rensning (IPPC-direktivet) for disse kildene. I hen-hold til direktivet skal nye anlegg pålegges åbenytte beste tilgjengelige teknikker (BAT) alle-rede fra starten, mens eksisterende anlegg skal tai bruk BAT innen høsten 2007. Statens forurens-ningstilsyn og fylksmannens miljøvernavdelingerarbeider med endringer i utslippstillatelsene til devirksomheter som omfattes av IPPC-direktivet.

Regjeringen tar sikte på å miljødifferensiereårsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt opp til7,5 tonn i 2008. Differensieringen kan ta utgangs-punkt i hvilke avgasskrav (Euro-krav) kjøretøyeneoppfyller.

9.3.3.2 Oppfølging av Norges øvrige utslippsforpliktelser i Gøteborgprotokollen

På bakgrunn av framskrivninger av utslipp synesdet som om de virkemidler som er vedtatt ellervarslet overfor utslippene av SO2 og VOC vil væretilstrekkelige til å overholde Norges utslippsfor-pliktelser i Gøteborgprotokollen innen 2010. Fram-skrivninger av utslippene av ammoniakk tyderogså på at Norge vil kunne overholde denne for-pliktelsen uten vesentlige nye tiltak og virkemidler.Både for SO2 og ammoniakk vil Regjeringen følgeutslippsutviklingen nøye og fortløpende vurderebehovet for å endre virkemiddelbruken.

9.3.3.3 Utvikling av nye avtaler

Det pågår nå arbeid med å vurdere effektene avGøteborgprotokollen. Flere norske fagmiljøer ersentrale i dette arbeidet. Styringsorganet for Kon-vensjonen om langtransportert grenseoverskri-dende luftforurensning ventes i desember 2007 åta stilling til om det skal startes forhandlinger medsikte på å revidere protokollens forpliktelser. Sty-ringsorganet skal også vurdere om det skal settesi gang arbeid med å regulere landenes utslipp avpartikler som bidrar til helseskader.

Regjeringen vil videreføre Norges aktive delta-kelse i arbeidet under Konvensjonen om lang-transportert luftforurensning, bl.a. arbeidet med åevaluere og forberede en mulig revisjon av Gøte-borgprotokollen. Norge vil i arbeidet med revisjonav Gøteborgprotokollen legge vekt på få til enavtale som kan omfatte flest mulig av landene i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia.

Norge vil utvikle overvåkingen av lang-transportert luftforurensning i tråd med strategientil Samarbeidsprogrammet for overvåking ogmåling av de langtrekkende luftforurensningene iEuropa (EMEP).

Gøteborgprotokollen og de andre protokolleneunder Konvensjonen om langtransportert luftforu-rensning omfatter ikke internasjonal sjøfart. Samti-dig bidrar internasjonal sjøfart vesentlig til avset-ning av svovel og nitrogen i Norge. Det er underFNs sjøfartsorganisasjon IMO vedtatt krav sominnebærer at utslippene av svovel og nitrogen fraskip vil reduseres noe. Det er anslått at utslippenefra internasjonal sjøfart i europeiske farvann i 2010vil være nesten like store som summen av utslip-pene fra kilder som omfattes av Gøteborgprotokol-len. Regjeringen arbeider innenfor IMO for å utvi-kle et mer effektivt regelverk for å redusere utslip-pene til luft fra sjøfarten.

Eus tematiske strategi for luftforurensning fast-setter foreløpige mål for 2020 for beskyttelse avhelse og miljø, og viser hvilke utslippsreduksjonersom er nødvendige i EU-området for å nå målene,se nærmere omtale under temaet lokale luftforu-rensninger.

Kommisjonen skal følge opp målene i strate-gien med konkrete forslag til endringer av bl.a.Parlaments- og rådsdirektiv 2001/81/EF om nasjo-nale utslippstak (NEC-direktivet) og tar sikte på ålegge fram forslag til revidert direktiv i 2007. Detskal også vurderes å ta inn utslippstak eller andreformer for regulering av utslippene av partikler(PM2,5) for å redusere langtransportert partikkel-forurensning.

Norge følger arbeidet med oppfølging av dentematiske strategien gjennom deltakelse somobservatør i styringsgruppen for Kommisjonens«Clean Air for Europe»-program (CAFE) og i ulikearbeidsgrupper under programmet. Norge deltar iekspertgruppen som forbereder det faglige grunn-laget for revisjon av NEC-direktivet.

9.4 Lokal luftkvalitet

Generelt er den lokale luftkvaliteten i Norge god,men i byer og tettsteder kan lokale luftforurensin-ger i perioder gi helse- og trivselsproblemer. Enrelativt stor del av befolkningen, særlig i størrebyer og nær trafikkerte veier, er utsatt for luftforu-rensning som kan øke risikoen for framskyndetdød og helseplager, slik som luftveisinfeksjoner,lungesykdommer og kreft. Kildene til forurensnin-gen er både norske utslipp og tilførsler fra andreland.

9.4.1 Mål

Mål for forbedret luftkvalitet framgår av boks 9.7.



De nasjonale målene for luftkvalitet gjelder for helelandet. Det er i 2005 gjort beregninger av luftkvali-teten i Oslo og Trondheim. Beregningene viser atde nasjonale resultatmålene for svevestøv (PM10)og benzen overskrides. Målinger fra andre byerviser også overskridelser av målet for PM10. ForNO2 viser beregninger at få personer i 2005 varutsatt for overskridelser av det nasjonale målet.Det kan imidlertid bli vanskelig å overholde måleti 2010. Målet for svoveldioksid (SO2) vurderes til istor grad å være nådd i Norge. Målet for benzen vilsannsynligvis nås i 2010 uten ytterligere tiltak.Gjennomførte eller planlagte tiltak for å overholdeforurensingsforskriftens krav til luftkvalitet vilbidra til bedre luftkvalitet i byene. For å nå detnasjonale målet for svevestøv i 2010 må det imidler-tid iverksettes ytterligere tiltak.

I det følgende gjennomgås status og prognoserfor oppnåelse av de enkelte resultatmålene.Modellberegningene innebærer en viss grad avusikkerhet.

9.4.2.1 Svevestøv

Beregninger for Oslo viser at over 230 000 mennes-ker (ca. 46 prosent av befolkningen) bor i områdersom utsettes for overskridelser av det nasjonalemålet for svevestøv for 2010. Beregningene viser athovedkildene til overskridelsene er vedfyring ogveitrafikk. Veinært bidrar veitrafikk med 73 pro-sent av konsentrasjonsnivået, vedfyring med 15prosent, og langtransportert svevestøv med 10 pro-sent. Siden 2003 har veitrafikkens andel økt medtre prosent og langtransportbidraget gått ned medtre prosent.

For Trondheim viser beregninger for 2005 atmer enn 20 000 personer bor i områder som utset-tes for konsentrasjoner over nasjonalt mål for 2010.

Selv om framskrivninger viser reduksjon avsvevestøvkonsentrasjoner, vil det bli vanskelig å nådet nasjonale målet for svevestøv i 2010 uten ytter-ligere tiltak eller at styrken i de eksisterende tilta-kene økes. De fleste som blir utsatt for overskridel-ser av det nasjonale målet i 2010 vil først og fremstvære bosatt i sentrumsnære byområder og langsde mest trafikkerte hovedveiene.

Tabell 9.2 viser beregning av antall personerhhv. eksponert for og forventet eksponert for kon-sentrasjoner over nasjonalt mål for svevestøv for2005 og 2010 for Oslo og Trondheim (med eksis-terende politikk, basisframskrivning).

9.4.2.2 Nitrogendioksid

Beregninger viser at i 2005 ble rundt 600 personerutsatt for konsentrasjoner over nasjonalt mål forNO2 i Oslo. Dette er rundt 10 prosent av tilsva-rende tall i 2003. Årsak til denne nedgangen er atsmå endringer i konsentrasjonene i modellbereg-ningene kan gi store utslag i beregnet antall perso-ner utsatt for overskridelser. Beregninger forTrondheim i 2005 viser at rundt 40 personer bleutsatt for eksponering over nasjonalt mål. Usikker-heten i beregningene er stor. Rundt 97 prosent av


Underområde: Lokal luftkvalitet

Strategiske mål:

Lokale luftforurensningsproblemer skalforebygges og reduseres slik at hensynet tilmenneskenes helse og trivsel ivaretas.


1. Døgnmiddelkonsentrasjonen av sveve-støv (PM10) skal innen 2005 ikke over-skride 50 μg/m3 mer enn 25 dager pr. årog innen 2010 ikke mer enn 7 dager pr.år.

2. Timemiddelkonsentrasjonen av nitro-gendioksid (NO2) skal innen 2010 ikkeoverskride 150 μg/m3 mer enn 8 timerpr. år.

3. Døgnmiddelkonsentrasjonen av svovel-dioksid (SO2) skal ikke overskride90 μg/m3.

4. Årsmiddelkonsentrasjonen av benzenskal innen 2010 ikke overskride 2 μg/m3

som bybakgrunnsverdi.

Kilde: Norsk institutt for luftforskning.

Tabell 9.2 Antall personer henholdsvis eksponert for og forventet eksponert for konsentrasjoner over nasjonalt mål for svevestøv for 2005 og 2010 (med eksisterende politikk, basisfremskrivning) for Oslo og Trondheim.

Oslo Trondheim

2005 235 800 20 9002010 66 000 8 600


konsentrasjonsnivået i begge byene er forårsaketav veitrafikk. Målinger viser et relativt stort antalloverskridelser av det nasjonale målet i Oslo, samtoverskridelser i Trondheim og Bergen. Overskri-delsene er målt langs noen få veier med stor tra-fikk. På grunn av forventet trafikkvekst, høyeutslipp fra tunge kjøretøy og langtransportertebidrag kan nivåene av NO2 øke noe fremover mot2010. Det kan derfor være vanskelig å nå det nasjo-nale resultatmålet for NO2 i 2010 uten at det iverk-settes tiltak utover det som allerede er vedtatt.Dette gjelder spesielt for Oslo.

9.4.2.3 Svoveldioksid

Utslippene av SO2 i Norge er betydelig redusertsiden 80-tallet. Konsentrasjonene av SO2 generelter lave. SO2-målet vurderes i stor grad å være nåddi Norge. Årstallet i målet er tatt ut, men målet vide-reføres.

9.4.2.4 Benzen

Beregningene for 2005 viser at rundt 45 000 perso-ner utsettes for overskridelser av det nasjonalemålet for benzen i Oslo. Dette er en reduksjon på60 prosent siden 2003. Nedgangen i konsentrasjo-nen skyldes lavere utslipp fra veitrafikken. I Trond-heim er det beregnet at rundt 500 personer utset-tes for overskridelser av det nasjonale målet, setabell 9.3. Hovedkildene til overskridelsene i dissebyene er veitrafikk (70–80 prosent) og vedfyring.Det ventes at allerede vedtatte krav til drivstoff ogavgasser vil føre til at nasjonalt mål for benzen nåsi 2010.


Regjeringen vil:

• Redusere utslippene fra de største kildene –samferdselssektoren og vedfyring.

• Utarbeide en handlingsplan for lokal luftkvali-tet.

9.4.3.1 Redusere utslipp fra de største kildene – samferdselssektoren og vedfyring

Lokal luftforurensning er et miljøproblem somreduserer livskvaliteten og har negative helseef-fekter for en stor del av befolkingen. Luftforuren-sing rammer alle, men sårbare grupper av befolk-ningen er særlig utsatt for økte plager og forkortetlevetid. Utslipp fra transport og vedfyring står foren stor del av den lokale luftforurensningen. Fram-skrivninger viser at partikkelutslippene (inkludertveistøv) fra kjøretøy vil gå ned, men ikke raskt noktil å nå det nasjonale målet for 2010. Det er noeusikkerhet knyttet til om utslippene av NO2 vil bliredusert på tilsvarende vis. Ny renseteknologi forkjøretøy har medført at NOx-utslippene går ned,mens NO2-konsentrasjonene er stabile.

Vedfyring

Utslippene fra vedfyring består blant annet av sve-vestøv, PAH-forbindelser og dioksiner. For å redu-sere utslippene vil regjeringen vurdere å innføreen statlig støtteordning til aktuelle kommuner.Ordningen vil bl.a. kunne omfatte tilskudd tilutskifting til nye rentbrennende ovner, samt tilinstallering av renseteknologi for å redusere utslip-pene, som for eksempel etterbrennerplater ellerpipehatter. Å skifte ut gamle ovner med nye rent-brennende kan gi en reduksjon i svevestøvutslippfra den enkelte ovn opp mot 80 prosent. I tillegg viltiltakene øke energieffektiviteten knyttet til vedfy-ring. Ordningen vurderes avgrenset til kommunersom omfatter større tettsteder eller byer hvor foru-rensningen fra vedfyring er betydelig.

Samferdselssektoren

Luftforurensning fra vegtrafikk består av eksos ogpartikler fra asfaltslitasje. Konsentrasjonene avsvevestøv og NO2 er høyest langs de mest trafik-kerte veiene og i byer og tettsteder. Strengereavgasskrav til kjøretøyparken har de siste 10–15årene redusert de lokale utslippene vesentlig. Like-vel er det tidvis høy luftforurensning i de størstebyene. Framskrivninger viser derfor behov forytterligere utslippsreduksjoner i samferdselssek-toren.

Øke piggfriandelen

Økt andel piggfrie vinterdekk er et svært effektivttiltak for å redusere asfaltslitasje, og det har ogsåeffekt på støynivået. Innføring av piggdekkavgift eret av virkemidlene kommunene kan ta i bruk for å

Kilde: Norsk institutt for luftforskning, Statens forurensnings-tilsyn, Statistisk sentralbyrå, Oslo kommune og Trondheim kommune.

Tabell 9.3 Antall personer utsatt for overskridelser av nasjonalt mål for benzen for 2010.

Oslo Trondheim

2003 114 900 7002005 45 100 500


redusere svevestøvkonsentrasjoner. Piggdekkav-giften har vært effektiv og ført til reduksjon av sve-vestøv fra vegtrafikken i Oslo, Trondheim og Ber-gen. I 2006 kjørte henholdsvis 81 og 65 prosent avbilene i Oslo og Trondheim med piggfrie dekk. Deter beregnet at antall personer som utsettes foroverskridelser over nasjonale mål for svevestøv vilbli redusert med henholdsvis 72 og 59 prosent fra2005 til 2010 dersom piggfriandelen i Oslo ogTrondheim økes til henholdsvis 85 og 75 prosent.Oslo kommune har et mål om 90 prosent piggfrian-del.

Statens forurensningstilsyn har vurdert at detnasjonale målet for PM10 for 2010 kan nås flere ste-der hvis piggdekkbruken reduseres til et mini-mum i kombinasjon med andre tiltak. Effektene påpiggdekkstøv og trafikksikkerhet må imidlertidvurderes nærmere før det oppfordres til en høyerepiggfriandel enn 90 prosent og før eventuelle nyevirkemidler tas i bruk.

Hastighetsreduksjon

Samferdselsmyndighetene har igangsatt forsøkmed hastighetsreduksjoner på strekninger i Oslomed høy svevestøvforurensning. Dette har vist segå være et svært effektivt tiltak. Forsøk med nedsattvinterhastighet på Rv 4 i Oslo har for eksempelredusert svevestøvet med om lag 40 prosent. Redu-sert kjørehastighet reduserer støvproduksjon ogmengden støv som virvles opp. Vurderinger viserat en reduksjon av hastighet til maks. 60 km/t påalle veier som i dag har høyere fartsgrense vil gi etvesentlig utslag på antall eksponerte for svevestøv,spesielt i Oslo. Regjeringen vil derfor vurdere omhastighetsreduksjon er et tiltak som kan gjennom-føres på flere strekninger og i flere byer.

Renere bilpark

Bilparkens sammensetning har betydning forutslippene av lokalt forurensende stoffer. Nye kravtil drivstoff og utslipp, samt forbedret kjøretøytek-nologi gir lavere utslipp per kjøretøy og kan til enviss grad veie opp for økt biltrafikk. Dette gjelderspesielt for partikler. Regjeringen vil legge til rettefor en mer miljøvennlig transport (se kapittel 5 omBærekraftig areal- og transportpolitikk).

Regjeringen har satt i gang et større arbeidmed å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig ret-ning. Første fase har vært omlegging av engangs-avgiften for å favorisere biler med lavt CO2-utslipp.Dieselbiler kom generelt gunstigere ut av omleg-gingen enn bensinbiler. Dette skyldes at dieselbi-ler gjennomgående har lavere CO2-utslipp enn ben-

sinbiler. Arbeidet med å legge om bilavgiftene i enmer miljøvennlig retning vil fortsette. Det tas blantannet sikte på å differensiere årsavgiften etterlokale utslipp. For eksempel kan det differensieresetter hvilke avgasskrav (EURO-krav) som oppfyl-les. EURO-kravene stiller krav til maksimalt utslippav blant annet NOx og partikler. Siden dieselbilergjennomgående har noe høyere utslipp av lokaltforurensende stoffer enn bensinbiler, vil dette del-vis kunne motvirke den favoriseringen av dieselbi-ler som en CO2-komponent i engangsavgiften gir.Gjennomgående forurenser eldre biler mer ennnye biler. Årsavgiften vil derfor kunne bli høyerefor eldre biler enn for nyere biler. Gjennom forven-tet utskifting av gamle biler vil utslippene av parti-kler og NOx kunne bli redusert.

Dieselbiler har generelt høyere utslipp av parti-kler enn bensinbiler. Dette gjelder både for deneksisterende bilparken og for de fleste nye bilersom selges i dag. Nye Euro-krav til utslipp fra die-selkjøretøyer vil på sikt medføre at dieselbiler slip-per ut nesten like lite som bensinbiler. Miljøvern-myndighetene vil se nærmere på mulighetene forå redusere partikkelutslipp fra dieselkjøretøy.

Samferdselsmyndighetene har utarbeidet kri-terier for miljøklassifisering av lette kjøretøy somledd i arbeidet med å stimulerer til valg av kjøretøysom forurenser mindre. Samferdselsdepartemen-tet har bedt Statens vegvesen om å videreutviklesystemet.

Lavutslippssoner

For at kommunene skal ha flere virkemidler til dis-posisjon vil regjeringen vurdere å gi kommunenehjemmel i vegtrafikkloven til å etablere lavutslipps-soner. En lavutslippssone er et geografisk avgren-set område der tunge kjøretøy som ikke oppfylleret spesielt utslippskrav må betale en avgift for åkunne trafikkere sonen. En ordning med lavut-slippssoner kan minne om piggdekkavgiften, menretter seg utelukkende mot tunge kjøretøy. Sam-ferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesenom å utrede et avgiftssystem og andre praktiskesider ved ordningen.

Samferdselsdepartementet har også tatt initia-tiv overfor Oslo kommune og uttrykt et ønske omå få etablert et tungtransportnett i Groruddalen.

Vinterdrift

God vinterdrift av veier er viktig for å gi god effektav tiltak, slik som redusert hastighet og bruk avpiggfrie dekk. Dette er både statlige og lokale aktø-rer ansvarlig for. Regjeringen vil utvikle bedre ruti-


ner og metoder for vinterdrift for å legge til rettefor bruk av piggfrie dekk. Se også omtale av pigg-frie dekk i kapittel 9.5.3.8.

9.4.3.2 Oppfyllelse av kravene i forurensningsforskriften – kommunenes ansvar

Bestemmelser om lokal luftkvalitet i forurens-ningsforskriften er det sentrale virkemidlet for åbedre den lokale luftkvaliteten. Forskriften girkommunene myndighet til og ansvar for å sørgefor at de som bidrar til overskridelser av grensever-diene samarbeider om utredning og iverksettingav tiltak.

I forskriften stilles det konkrete krav til luftkva-liteten. Fra 2005 gjelder grenseverdier for stoffeneCO, SO2 og svevestøv (PM10). I flere kommuneroverholdes ikke kravet til PM10. Tiltak som er plan-lagt i kommunene vil redusere antallet overskridel-ser, men det er neppe tilstrekkelig for at alle kom-muner skal tilfredsstille forskriftskravene. Figur9.10 viser situasjonen ved den målestasjonen ibyene med flest antall overskridelser i perioden2005–2006. Målinger av NO2 viser at Oslo, Bergenog Trondheim ligger noe over grenseverdien forårsmiddel som gjelder fra 2010. Det vil være nød-vendig å gjennomføre tiltak for å sikre at grense-verdiene blir overholdt.

For at forskriftens krav skal overholdes, måkommunene og ansvarlige anleggseiere forsterkegjennomføringen av tiltak eller innføre nye tiltak.Statens forurensningstilsyn følger opp kommune-nes arbeid med forskriften bl.a. gjennom direktedialog med aktuelle kommuner og anleggseiere.Det er viktig med et godt samarbeid mellom kom-munene og statlige myndigheter for både å vur-dere og iverksette effektive og nødvendige tiltakog virkemidler. Det tas sikte på ytterligere oppføl-ging av lokale myndigheter og anleggseiere.

9.4.3.3 Partikler og helse

Både nasjonalt, regionalt og internasjonalt harfokuset på partikler økt de siste årene. Verdenshelseorganisasjon (WHO) mener at partikler erden forurensningskomponenten i luft som sterkestpåvirker menneskers helse. Det er også sterkeindikasjoner på at eksponering for svevestøv ermer helseskadelig enn tidligere antatt, og at lang-tidseksponering for selv lave konsentrasjoner kanha negative helseeffekter. WHO har konkludertmed at det ikke finnes en nedre terskel for sveve-støveksponering i uteluft som påviselig ikke bidrartil økt sykelighet og dødelighet. I de senere årene

har det blitt et større fokus på mindre partikler(partikler som er mindre enn 2,5 μm (PM2,5). Bak-grunnen for dette er at studier har vist at disse par-tiklene er sterkere assosiert med alvorlige helse-virkninger ved eksponering over lengre tid enngrovere partikler, selv om begge fraksjoner medfø-rer økt dødelighet ved økende konsentrasjoner.Dette har medført at EU nå er i ferd med å utar-beide nye krav til konsentrasjoner og utslipp avPM2,5. Regjeringen vil vurdere et nasjonalt mål forPM2,5 i arbeidet med handlingsplanen for luftkvali-tet.

9.4.3.4 Handlingsplan for lokal luftkvalitet

Det er et behov for å intensivere arbeidet med luft-forurensing og å iverksette mer omfattende tiltak.Det er også behov for å se ulike tiltak og virkemid-ler som påvirker luftforurensningen mer samlet.Miljømyndighetene vil derfor, i samarbeid medsamferdselsmyndighetene og andre relevante sek-tormyndigheter, utarbeide en handlingsplan for åbedre den lokale luftkvaliteten. Handlingsplanenskal synliggjøre både internasjonalt, nasjonalt oglokalt arbeid for å redusere luftforurensning, ta forseg utfordringene for å nå de nasjonale målene forluft og identifisere nye og/eller styrke eksiste-rende tiltak og virkemidler. Handlingsplanen vilsynliggjøre statlig oppfølging og dialog med kom-

Figur 9.10 Antallet overskridelser av forskriftens krav til PM10 i 2005–2006. Den røde vannrette lin-jen viser antall tillatte overskridelser iht. forskrifts-kravene. Årsaken til de store overskridelsene så langt i 2006 i Trondheim og Rana skyldes anleggs-arbeid og utslipp fra industrien i Mo i Rana.*) 2006-dataene gjelder for perioden 1. januar til 30. september.

Kristiansand har kun data frem til 31. mai, mens Tromsø harunder 50 prosent datadekning.

Kilde: Norsk institutt for luftforskning, Statens forurensnings-tilsyn og de kommunene som vises i figuren.

45

5147 46

22

11

25

18

4347

3229

3936

27

9

27

35

21

6769

21

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Lilleham

mer

Oslo

Dram

men

Grenland

Kristia

nsand

Stavanger

Bergen

Ålesund

Trondheim

Rana

Trom

sø

20052006*


munene og andre anleggseiere om arbeidet medlokale myndigheters gjennomføring av kravene tilluftkvalitet i forurensningsforskriften. Handlings-planen skal fokusere på de viktigste kildene til luft-forurensning – vegtrafikk og vedfyring – og inne-holde konkrete forslag til nye tiltak og styrket inn-sats for å redusere utslippene på kort og lengresikt. Relevante tiltak og virkemidler omtalt foranog i kap.5 Bærekraftig areal- og transportpolitikkvil inngå i handlingsplanen. Arbeidet med hand-lingsplanen vil starte våren 2007.

9.4.3.5 EUs strategi for redusert luftforurensning – Clean Air for Europe

EU har vedtatt en langsiktig strategi for å beskyttemot negative helse- og miljøeffekter av luftforu-rensning. Strategien fastsetter mål for beskyttelseav helse og miljø, samt identifiserer nødvendige til-tak og virkemidler for å nå målene. Det er tilsammen fem mål for helse og miljø for 2020 (seboks 9.8). Sammen med framleggelsen av strate-gien presenterte EU-kommisjonen et direktivfor-slag om luftkvalitet og renere luft for Europa.Direktivforslaget inneholder bl.a. et forslag om nyebestemmelser om de mindre partiklene (PM2,5).Direktivforslaget inneholder krav til målinger avPM2,5 og en målverdi og/eller grenseverdi forPM2,5 for å hindre de høyeste konsentrasjonene avPM2,5. Det tas også sikte på å fastsette et mål om åredusere den generelle eksponeringen for PM2,5på bybakgrunnsnivå. Den endelige utformingen avdirektivet og fastsettelse av grenseverdi og mål ertil behandling i EU.

9.5 Støy

Støy bidrar til mistrivsel og svekket helsetilstand.Støy forstyrrer blant annet nattesøvn, og hindrerkommunikasjon, konsentrasjon og læring. Det erpåvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forand-ringer som er typiske for psykisk stress. Stress kanvære en medvirkende årsak til forskjellige helse-plager, for eksempel muskelspenninger og mus-kelsmerter, som er svært vanlige årsaker til syk-melding og uførhet. Det foreligger også en rekkeundersøkelser som viser økt risiko for forhøyetblodtrykk og utvikling av hjertesykdom.

Ressurssvake grupper er særlig utsatt for støy.Boliger i støybelastete områder er ofte mindreattraktive og dermed rimeligere enn boliger iområder som er lite utsatt for støy. Personer meddårlig økonomi har mindre mulighet til å flyttevekk fra støybelastete områder selv om de plagesav støyen.

9.5.1 Mål

Mål for reduksjon av støy framgår av boks 9.9.


Støy er et miljøproblem som rammer svært mangemennesker i Norge i dag. Om lag 1,7 millionermennesker er utsatt for et gjennomsnittlig støynivåover 50 dB ved boligen sin1, og bortimot en halv

Boks 9.8 Clean Air For Europe – EUs strategi for redusert luftforurensning

Det er til sammen fem mål for helse og miljøfor 2020:

Helse:• Redusere antall tapte leveår forårsaket av

svevestøveksponering.• Redusere antall akutte dødsfall forårsaket

av ozoneksponering.

Miljø:• Redusere arealet av økosystemer hvor det

er overskridelser av tålegrense for forsur-ing.

• Redusere arealet av økosystemer medoverskuddsdeponering av nitrogen.

• Redusere arealet av økosystemer i skogs-områder eksponert for bakkenær ozon.

Strategien fastsetter mål for utslippsreduksjo-ner av de viktigste gassene og partikler(PM2,5) som er ansett som nødvendige for åkunne oppnå de fem målene i 2020. Strategienlister også opp en rekke tiltak for å forbedreluftkvaliteten. De viktigste av disse er:• Harmonisering og revisjon av eksisterende

luftkvalitetsdirektiver• Revisjon av direktivet om nasjonale utslipp-

stak for visse forurensende stoffer til luft• Integrere hensynet til luftkvalitet i andre

sektorer.

1 Omfatter kun støy fra fly, jernbane, industri og annennæringsvirksomhet, samt vegtrafikk. For veg er det bare tattmed de som er utsatt for nivåer over 55 dB.


million av disse er plaget eller sterkt plaget avstøyen (se figur 9.11 og 9.12).

Utviklingen i støysituasjonen i Norge målesmed en støyplageindeks (SPI). Indeksen tar hen-syn til ulikheter i støynivåer, måleenheter og støy-kildenes egenskaper. Den tar utgangspunkt i hvormye støy fra de ulike kildene folk utsettes for, oghvor plagsom støyen oppleves. Støyplageindeksen(SPI) er knyttet til støyplage ved bolig, men støykan også være betydelig kilde til plage og reduserttrivsel utenom eget boligområde.

Til tross for at beregninger viser nedgang istøyplage fra jernbane og luftfart i perioden 1999–2006, er den totale støybelastningen i Norge øktmed ca 3 prosent innenfor samme periode. Detteskyldes at støyplagene fra veitrafikk, som står forstørstedelen av støyplagen, økte med ca 8 % i peri-oden (figur 9.13).

Veitrafikk er den desidert viktigste kilden tilstøyplager i Norge. Beregninger viser at veitrafik-ken stod for 78 prosent av kartlagt plage i 2006(figur 9.14). Jernbane og luftfart sto for 4 prosenthver, mens industri og annen næringsvirksomhetbidro med til sammen 7 prosent. Resten av støypla-gene skyldtes bygg og anlegg, skytebaner og mot-orsportbaner med til sammen 7 prosent.


Underområde: Reduksjon av støy

Strategisk mål

Støyproblemer skal forebygges og reduse-res slik at hensynet til menneskenes helseog trivsel ivaretas.

Nasjonale resultatmål

1. Støyplagen skal reduseres med10 prosent innen 2020 i forhold til 19991).

2. Antall personer utsatt for over 38 dBinnendørs støynivå skal reduseres med30 prosent innen 2020 i forhold til 20052).

1) Beregnet uten befolkningsvekst.2) Det nasjonale målet om reduksjon i antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå, tar utgang-spunkt i overordnede beregninger av antall støyutsatte boliger der beregningene er foretatt med skjematisk fa-sadedemping uten hensyn til ventiler i fasade

Figur 9.11 Antall personer utsatt for døgnekviva-lente støynivåer over 55 dB i 2006.Kilde: Statistisk sentralbyrå/Statens forurensningstilsyn.

Figur 9.12 Antall støyplagede i Norge fordelt på plagegrad i 2006. Veitrafikk gjelder per 2005.Kilde: Statistisk sentralbyrå/Statens forurensningstilsyn.

Figur 9.13 Utviklingen i støyplage i Norge1999–2006 fra veg, fly, jernbane, industri og annen næring. Veitrafikk gjelder per 2005. Kilde: Statistisk sentralbyrå/Statens forurensningstilsyn.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1000

55-60 60-65 65-70 >70 dB(A)

An

tall

per

son

er (1

000)

Vei

Luftfart

Jernbane

Industri

Annennæring

1006

400

269

190

Lite/ikke plaget Noe plaget Plaget Sterkt plaget

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Veg Fly Jernbane Industri Annen næring

Stø

ypla

gei

nd

eks

(SPI

) 1999

2003

2006



Regjeringen vil:

• Innføre nye nasjonale mål for reduksjon av støy.• Gjennomføre en handlingsplan mot støy for

perioden 2007–2011, som blant annet omfatter:– styrket FoU-satsning som grunnlag for nye

virkemidler og tiltak som reduserer støyenved kilden.

– økt satsing på tiltak som kan settes i verkpå kort sikt

9.5.3.1 Evaluering og justering av det nasjonale målet for støy

Det nasjonale resultatmålet om at Støyplagen skalreduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til1999 ble fremmet i St. meld. nr. 8 (1999–2000) omRegjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtil-tand. Det ble samtidig bestemt at «det vil bli fore-tatt en evaluering og eventuell justering av målet i2005 for å sikre at det er i tråd med hva som er etsamfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftignivå». Med bakgrunn i dette er det foretatt en nygjennomgang av status og scenarier for utviklin-gen fremover, samt en ny vurdering av potensialetved ulike tiltak og virkemidler.

Evalueringen viser at det vil være svært vanske-lig å oppnå en vesentlig reduksjon i støyplageninnen 2010. Årsakene til dette er at flere kildetiltaksom vil kunne bidra sterkt til støyreduksjon, somstøysvake vegdekker og støysvake bildekk, ikke vilkunne utvikles og gjennomføres på så kort sikt.

Det var i 1999 forutsatt at en betydelig del av støy-reduksjonen skulle oppnås ved hjelp av merstøysvake kjøretøy og bildekk. Fremgangen pådette er blant annet avhengig av utviklingen avinternasjonale reguleringer, og denne utviklingenhar gått langsommere enn forutsatt. Samtidig harman ikke kommet langt nok med utvikling ogutprøving av støysvake vegdekker nasjonalt, og deter i dag usikkerhet knyttet til støyegenskaper vedulike typer bildekk på norske veier.

Regjeringen mener det er viktig å opprettholdeet mål for redusert støyplage for å forbedre livskva-liteten for mange mennesker og foreslår et nytt målom 10 prosent reduksjon i støyplage innen 2020 (iforhold til 1999). Dette er et ambisiøst mål som for-utsetter en betydelig styrket innsats nasjonalt ogen betydelig utvikling internasjonalt. En slik ambi-siøs målsetting krever tiltak som i vesentligomfang reduserer støyen ved kilden. Det forutset-ter både at det utvikles og gjennomføres kilderet-tete tiltak nasjonalt, og at det internasjonalt utvi-kles og stilles krav om mer støysvake bildekk ogkjøretøy. Tiltak som reduserer støyen ved kildengir effekt for flere støyutsatte til langt lavere kost-nader enn tiltak som fasadeisolering og støyskjer-ming.

Risikoen for helseskader antas å være størst forde som er mest støyutsatt. Tiltak for de mest støy-utsatte vil også kunne bidra til å redusere sosialeforskjeller i utsatthet for støy. Regjeringen går der-for inn for at det gjennomføres en ny satsing spesi-elt for å bedre forholdene for de mest støyutsatte,og vil innføre et nytt mål for dette, jf. boks 9.9.Målet er knyttet til de som er utsatt for over 38 dBinnendørs. Det er i dag om lag 46 000 personer somer utsatt for et slikt støynivå.

Totale kostnader for å nå ovennevnte forslag tilmål er anslått til om lag 2 mrd. kroner. Dette inklu-derer også kostnader for skjerping av tiltaksgren-sen i forurensningsforskriften, som er anslått til 1,4mrd. kroner (se nedenfor).

Regjeringen vil i første omgang øke satsingenpå tiltak som kan settes i verk på kort sikt og sam-tidig sikre grunnlaget for den langsiktige satsin-gen. Det legges opp til at målene følges opp gjen-nom handlingsplaner, og regjeringen legger nåfram en handlingsplan for perioden 2007–2011.Det vil bli foretatt en evaluering av de nasjonalemålene i 2011. Ved evalueringen i 2011 skal det leg-ges vekt på dokumentasjon om helseeffekter, ogdet tas sikte på å ytterligere styrke innsatsen for demest støyutsatte i neste handlingsplanperiode.

Regjeringen tar også sikte på å fastsette et egetmål for reduksjon av søvnforstyrrelse. Vi har per idag lite data for støy om natten, og det er også et

Figur 9.14 Fordeling av støyplage etter ulike kil-der (i støyplageindeksen SPI), 2006. Støy fra kil-dene byggog anlegg, motorsportbaner og skytebaner er hentet fra tidligere beregninger (SFT, 2000). Data fra veitrafikk er fra 2005.Kilde: Statistisk sentralbyrå/Statens forurensningstilsyn

Veg78 %

Industri4 %

Skytebaner2 %

Bygg og anlegg4 %

Annen næring3 %

Fly4 %

Jernbane4 %

Motorsport1 %


klart behov for mer kunnskap om dose-respons-sammenhenger mellom transportstøy og søvnfor-styrrelse. Regjeringen vil derfor øke satsingen påFoU for å dekke disse kunnskapsbehovene.Grunnlag for en ny målsetting skal framskaffes tid-lig i den første handlingsplanperioden, med siktepå å fremme et mål med tilhørende tiltak i hand-lingsplanen for neste periode.

9.5.3.2 Handlingsplan mot støy 2007–2011

I Soria Moria-erklæringen varslet Regjeringen atden ville utarbeide en strategisk handlingsplan forå redusere støyproblemene. Handlingsplanen somnå legges fram gir føringer for støyarbeidet de nær-meste fem årene. I det videre oppsummeres detviktigste innholdet i handlingsplanen. Det vises forøvrig til egen publikasjon fra Samferdselsdeparte-mentet, Miljøverndepartementet og Helse- ogomsorgsdepartementet.

Handlingsplanen fokuserer på de viktigstestøykildene: vegtrafikk, fly, jernbane, industri ogannen næring. Det er de ulike sektordepartemen-tene som har hovedansvaret for å sikre reduksjonav støyplage innenfor sin samfunnssektor. I perio-den 2007–2011 satses det spesielt på tiltak for åredusere støyen for de som er utsatt for de høyestestøynivåene, og på forskning og utvikling knyttet tilkilderettete tiltak. Det er blant annet et stort behovfor forskning og utprøving av støysvake vegdek-ker, og måling av støy fra ulike typer bildekk pånorske veger. Det er også behov for å finne hen-siktsmessige måter å stimulere bruken av blantannet støysvake bildekk og kjøretøyer på.

9.5.3.3 Tiltak for de mest støyutsatte

For å sikre at målet om 30 prosent reduksjon avantall personer utsatt for over 38 dB innendørs støy-nivå nås, tar regjeringen sikte på å skjerpe tiltaks-grensen for innendørs støy i forurensningsforskrif-ten.

I dag har anleggseier plikt til å gjennomførestøyreduserende tiltak hvis anlegget bidrar vesent-lig til at det gjennomsnittlige støynivået innendørsover døgnet overskrider 42 dB (beregnet med luk-kete ventiler). Det er gjennomført tiltak på om lag2900 boliger til en kostnad på i overkant av 800 mill.kroner som følge av forskriftskravet. Fasadetiltaksom er gjennomført for å innfri kravet har i gjen-nomsnitt gitt en støyreduksjon på 7 dB hos bebo-erne.

Regjeringen tar sikte på å endre tiltaksgrensentil 42 dB beregnet med åpne ventiler, med frist fortiltaksgjennomføring 1.1.2020. Dette innebærer en

betydelig skjerpelse av kravet. For de fleste kildervil beregning med åpne ventiler gi en forskjell påom lag 2 dB sett i forhold til dagens beregning medlukkete ventiler.

Samlet er endringen anslått å kreve tiltak ved5–6000 boliger og kostnadene er anslått til om lag1,4 milliarder kroner. Det er vurdert at det må gjø-res tiltak knyttet til om lag 3250 boliger langs riks-og fylkesveger, 1200 boliger langs kommunal veg,880 langs jernbane og 500 boliger utsatt for flystøy(sivil og militær flytrafikk). Kostnadsanslaget erbasert på erfaringstall fra gjennomføring av fasade-tiltak. En kombinasjon av flere kilderettete tiltak,som redusert fart, støysvake vegdekker, støysvakebildekk og kjøretøyer, vil også kunne være effek-tivt og gi støyreduksjon for flere personer til laveresamlete kostnader. Forslaget om skjerping av for-skriftskravet vil bli konsekvensutredet.

9.5.3.4 Støyhensyn i arealplanlegging

Det er svært viktig å legge til rette for en langsiktigarealdisponering som forebygger støyproblemer.Forebygging gjennom riktig arealbruk er sannsyn-ligvis det mest kostnadseffektive tiltaket i forholdtil støy.

Miljøverndepartementet fastsatte i 2005 en nyretningslinje for behandling av utendørs støy i are-alplanlegging (T-1442). Retningslinjen er veile-dende, og skal legges til grunn av kommunene,regionale myndigheter og berørte statlige etaterved planlegging og behandling av enkeltsakeretter plan- og bygningsloven. Vesentlige avvik kanimidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen frastatlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. Regjerin-gen vil følge utviklingen av nybygging i støysoner,og vurdere behov for utvikling av ytterligere virke-midler.

9.5.3.5 Støysvake vegdekker

Potensialet for støyreduksjon ved kilden ved øktbruk av støysvake vegdekker er betydelig. Vi man-gler imidlertid erfaringsgrunnlag i Norge for åbedømme bestandighet og varighet av støysvakevegdekker, og støyeffekten av vegdekkene. I Nor-den har vi også utfordringer knyttet til blant annetfrostsprengning og drenering av drensasfalt, samtgjentetting av porene på grunn av asfaltstøv frapiggdekkbruk. Regjeringen vil derfor øke satsin-gen på utvikling og utprøving av støysvake vegdek-ker ved å videreføre og styrke prosjektet «miljø-vennlige vegdekker». Regjeringen vil også delta iinternasjonalt samarbeid om FoU på tynndekkerog vegbanetekstur og i internasjonalt samarbeid


om utvikling, utprøving og vurdering av andretyper støysvake vegdekker.

Videre tar regjeringen sikte på at det skal leg-ges støysvake vegdekker på et utvalg støybelastetestrekninger. Dette forutsetter at FoU-arbeidet girtilfredsstillende resultater mht vegdekkenes egen-skaper og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

9.5.3.6 Kjøretøy og bildekk

Krav til støy fra kjøretøy og bildekk reguleres i EUog internasjonalt. For å få til en betydelig reduk-sjon av støy fra kjøretøy og bildekk i Norge, måkravene som stilles internasjonalt være tilstrekke-lig ambisiøse. Regjeringen vil arbeide for stren-gere støykrav til kjøretøy og bildekk i internasjo-nale fora. Regjeringen vil videre styrke FoU-arbei-det og utrede virkemidler for å fremme bruk av demindre støyende bildekkene.

9.5.3.7 Fart

En reduksjon av gjennomsnittsfarten på 5–10 km/t kan redusere støynivåene med 1–2 dB, avhengigav tungtrafikkandelen. Dette er et lite kostnadskre-vende tiltak som også gir lavere partikkelutslipp tilluft, bedre framkommelighet for gående og syk-lende, og færre og mindre alvorlige ulykker. Regje-ringen vil derfor vurdere å sette ned fartsgrensenetil 30 og 40 km/t på et utvalg veger i byer og tett-bygde strøk, vurdere mer bruk av fartsgrense 60km/t på enkelte innfartsårer til de største byene ogfremme utvikling og bruk av teknikker som gjør atfartsgrensene i større grad overholdes.

9.5.3.8 Høyere piggfriandel

Økt piggfriandel vil gi redusert støy. Høyere pigg-friandel gir også mindre vegdekkeslitasje og min-dre tiltetting av drensasfalt, og gir dermed bedremulighet for å bruke mer støysvake vegdekker.Regjeringen vil arbeide for høyere piggfriandel ibyene gjennom å vurdere virkemidler som frem-mer høyere piggfriandel og å påvirke kommunenetil å benytte virkemidler som fremmer høyere pigg-friandel, for eksempel piggdekkavgift.

9.5.3.9 Jernbane

Fortsatt utskifting av gammelt materiell vil sann-synligvis gi støyreduksjon på lengre sikt. For pas-sasjertog er det i dag planlagt en betraktelig utskif-ting og oppgradering som vil gi stor effekt, spesieltrundt de større byene.

Hyppigere sliping av jernbaneskinnene girredusert støy. I dag slipes vanligvis ca. 400 kmskinner i året som en del av det vanlige vedlikehol-det. Det legges opp til hyppigere skinnesliping ogekstra hyppig sliping på strekninger gjennom tett-bygde områder. Utskifting av bremseklosser vilkunne redusere bremsestøy fra godstog. Regjerin-gen vil derfor følge opp internasjonal forskning ogdelta i utprøving av nye bremseklosser, samt foretaen samfunnsøkonomisk vurdering av utskifting avbremseklosser på godstog og utrede virkemidlerfor å øke utskiftingen.

9.5.3.10 Luftfart

Regjeringen vil delta i internasjonale fora for åfølge utviklingen av ny teknologi for å redusere fly-støy og arbeide for strengere krav.

Regjeringen vil også vurdere muligheten forinnføring av prosedyrer som reduserer støy vedutvalgte flyplasser. Videre vil regjeringen følge deninternasjonale utviklingen av tekniske systemer oghjelpemidler til bruk ved inn- og utflyging for åredusere støybelastningen.

9.5.3.11 Industri

Støy fra industri reguleres etter forurensningslo-ven. Miljøvernmyndighetene vurderer å regulereblant annet støy fra mekaniske verksteder og pukk-verk gjennom en ny forskrift om forurensning fravirksomheter med industrielle aktiviteter. Dette vilføre til at langt flere bedrifter enn i dag får spesi-fikke støykrav.

9.5.3.12 Skytebaner og skytefelt

Regjeringen vil utrede potensialet for støyreduk-sjon ved konsesjonsbehandling av eksisterendeskytebaner og skytefelt, og om det eventuelt erandre måter å gjennomføre støyreduksjon ved sky-tebaner og skytefelt.

9.5.3.13 Bygg og anlegg

Regjeringen vil utarbeide en veileder til kommu-nene og byggherrer som beskriver de mest støy-ende aktivitetene ved forskjellige typer bygg- oganleggsvirksomhet og hvordan kravsettingen tilstøy bør være i en byggekontrakt, herunder even-tuelle spesielle krav til prosjekter som ligger nærtbebyggelse.


9.5.3.14 Helseeffekter av støy – FoU

Det er et klart behov for mer data for støy om nat-ten og kunnskap om dose/responssammenhengermellom transportstøy og søvnforstyrrelser. Det ervidere viktig med forskning som vil øke kunnska-

pen om helseeffekter av støy. Regjeringen vilstyrke FoU-satsingen for å dekke disse kunnskaps-behovene. Innen første halvår 2011 skal det frem-legges en rapport om helseeffekter av støy somgrunnlag for evalueringen av støymålene.


10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen har som mål at Norge skal bli et fore-gangsland i miljøvernpolitikken. De økonomiskeog administrative konsekvensene av nye tiltak kanbare i begrenset grad fastslås nå. Etter hvert somforslag konkretiseres, vil konsekvenser for kom-muner, næringsliv og andre berørte parter bli utre-det nærmere. Den årlige budsjettmessige oppføl-gingen av tiltak i årene framover vil være avhengigav den økonomiske utviklingen og budsjettsitua-sjonen. Regjeringen vil vurdere tiltakene i Stor-tingsmeldingen opp mot øvrige prioriterte formål ide ordinære budsjettprosessene. En foreløpig vur-dering av økonomiske og administrative konse-kvenser av noen viktige forslag i meldingen er gittnedenfor.

En bedre samordnet areal- og transportpolitikk.

For å bidra til redusert transportbehov og for ålegge grunnlag for en bedre utbygd kollektivtra-fikk, vil regjeringen stimulere kommunene til enbedre samordning av areal- og transportpolitikken.Her vil det blant annet være aktuelt med et mer for-pliktende samarbeid mellom stat og kommune. Pålokalt plan vil det kunne bli behov for økte ressur-ser til administrasjon og planlegging, uten at det ermulig å konkretisere dette i dag. Økonomiske kon-sekvenser for øvrig vil være avhengig av hvordanutgifter fordeles mellom statlige og kommunale/fylkeskommunale myndigheter.

Miljø og verdiskaping

Forslag til satsing på miljøteknologi med budsjett-messige konsekvenser vil bli behandlet i den ordi-nære budsjettprosessen. Eventuelle budsjettmes-sige konsekvenser av arbeidet med verdiskapings-program for verneområdene vil bli behandlet i denordinære budsjettprosessen.

Oppfylle den norske forpliktelsen etter Kyoto-protokollen

Tiltakene mot utslipp av klimagasser skal bidra tilat Norge skal oppfylle sine forpliktelser etterKyoto-protokollen. Klimatiltakene vil bli nærmere

beskrevet i stortingsmeldingen om klimapolitikkenvåren 2007.

Tiltak med sikte på å stanse tapet av biologisk mangfold

Norge har sluttet seg til FNs mål om å stanse tapetav biologisk mangfold innen 2010.

Dette er et ambisiøst mål, og oppfølgingen vilberøre en rekke aktører, som offentlige myndighe-ter, næringer, forskere og fagmiljøer. Innsatsen dekommende årene rettes i første rekke mot å vur-dere hvilke tiltak som er nødvendige for å redde demest utsatte artene fra utryddelse. Kostnader kanikke fastslås i dag men vil bli avklart i forbindelsemed de årlige budsjettprosessene.

Kulturminnevern

Regjeringens arbeid med kulturminner, slik det erbeskrevet i kapittel 7, dekkes innenfor dagensbevilgningsnivå på kapitlene 1429 Riksantikvarenog 1432 Norsk kulturminnefond.

Tiltak med sikte på å redusere forurensning av ferskvanns- og sjøområder

Regjeringen går inn for at det utarbeides helhetligeforvaltningsplaner med tiltaksprogrammer forferskvann og kystnære sjøområder. Planene skalbaseres på kartlegging og overvåking av vannkva-liteten i området som vannregionen omfatter. Somledd i arbeidet er det etablert ni vannregionmyn-digheter som dekker hele landet. Arbeidet medforvaltningsplanene vil strekke seg over flere år.Omfang og fordeling av kostnader er ikke avklartmen vil bli behandlet i de årlige budsjettprosesser.

Tiltak med sikte på å redusere lokal luftforurensning og støy

Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan forlokal luftkvalitet. Planen skal omhandle de viktig-ste kildene til lokal luftforurensning; veitrafikk ogvedfyring, og inneholde konkrete forslag til nye til-tak og styrket innsats for å redusere utslippene påkort og lengre sikt. Det er kommunene som gjen-


nom forskrift om lokal luftkvalitet har ansvar for ogmyndighet til å bedre den lokale luftkvaliteten. Sta-tens forurensningstilsyn er tilsynsmyndighet forforskriften og følger opp kommunenes arbeid.Økonomiske og administrative konsekvenser avhandlingsplanen vil bli omtalt i planen. Regjerin-gen vil vurdere eventuelle behov for økte midler tiloppfølging av planen mot øvrige prioriterte formålgjennom den ordinære budsjettprosessen.

Når det gjelder tiltak mot støy, vil utgifter dek-kes innenfor berørte departementers budsjettram-

mer, eventuelt fremmes som satsingsforslag i bud-sjettprosessen.

Miljøverndepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Miljøverndepartementet av 4. mai2007 om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljø-tilstand blir sendt Stortinget.


Vedlegg 1

Nasjonale nøkkeltall for miljøpolitikken

Målene for miljøpolitikken skal følges opp gjen-nom et fåtall nasjonale nøkkeltall. Nøkkeltalleneskal på en representativ måte vise utviklingen i mil-jøtilstanden og hvilke faktorer og samfunnssekto-rer som påvirker miljøtilstanden innenfor hvertresultatområde, og dokumentere om de nasjonalemålene i miljøpolitikken nås. De nasjonale nøkkel-tallene reflekterer ikke tiltak som settes i verk,med mindre målene er tiltaksorienterte.

De nasjonale nøkkeltallene er sentrale i stor-tingsmeldingene om Regjeringens miljøpolitikk og

rikets miljøtilstand. De er også viktige i andre sam-menhenger, blant annet på internettportalen «Mil-jøstatus i Norge» og i internasjonal rapportering.

For noen av nøkkeltallene er det etablert data-fangst som gjør at de kan presenteres nå. Forandre nøkkeltall må det etableres ny datafangst.Ved etablering av ny datafangst må det tas hensyntil tilgjengelighet og kostnader forbundet meddette, noe som kan medføre at nøkkeltall må vurde-res endret.

Tabell 1.1 Resultatområde 1: Bevaring av naturens mangfold og friluftsliv

Strategisk mål Nøkkeltall

Strategisk mål 1.1Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap oppretthol-des og gjør det mulig å sikre det biologiske mang-foldet fortsatte utviklingsmuligheter.Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helse-fremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivi-tet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.

1. Areal av inngrepsfrie naturområder.2. Endringer i områder med viktige økologiske

funksjoner på landskapsnivå.3. Inngrep i svært viktige leve- og funksjonsområ-

der for arter og bestander.

Tabell 1.2 Resultatområde 1 – Underområde 1: Bærekraftig bruk og beskyttelse av leveområder

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 1.1.1Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner.

1. Areal vernet etter naturvernloven fordelt på sju hovednaturtyper (skog, myr og våtmark, kul-turlandskap, fjell, ferskvann, kyst og hav).

Nasjonalt resultatmål 1.1.2I truete naturtyper skal inngrep unngås, og i hen-synskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes.

1. Areal av hver av de truete naturtypene ( jf. RM 1999).

2. Areal av hver av de hensynskrevende naturty-pene ( jf. RM 1999).


Nasjonalt resultatmål 1.1.3Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhisto-riske og estetiske verdier, opplevelsesverdier, bio-logisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.

1. Tilstand og utvikling for de nasjonal prioriterte kulturlandskapene.

2. Tilstand og utvikling i jordbrukets kulturland-skap.

Nasjonalt resultatmål 1.1.4Jordressurser som har potensial for matkornpro-duksjon, skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov.

1. Antall dekar dyrka og dyrkbart areal som er omdisponert, fordelt på kommuner og fylker.

Tabell 1.3 Resultatområde 1 – Underområde 2: Bærekraftig bruk og beskyttelse av arter, bestander og genressurser

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 1.2.1Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues.

1. Antall arter/bestander der høsting er den vesentligste årsak til at arter eller bestander er eller kan bli sterkt redusert.

2. Årlig rapportert uttak av utvalgte marine bestander i forhold til bestandsstørrelser og ICES kvoteanbefalinger.

Nasjonalt resultatmål 1.2.2Truede arter og ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer.

1. Antall arter som endrer kategori i rødlista som følge av menneskelig aktivitet fordelt etter trus-selfaktor.

2. Bestandssituasjonen for utvalgte tiltakskre-vende arter.

Tabell 1.4 Resultatområde 1 – Underområde 3: Fremmede arter og GMO

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 1.3.1Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon.

1. Antall arter som er innført til Norge og som eta-blerer seg eller sprer seg i selvreproduserende bestander.

2. Menneskeskapt spredning av utvalgte arter og bestander som har effekter på økosystem.

Tabell 1.2 Resultatområde 1 – Underområde 1: Bærekraftig bruk og beskyttelse av leveområder

Mål Nøkkeltall


1) Offentlige friluftsområder som stat, kommune eller interkommunale organer (friluftsråd) har skaffet seg rådighet over gjennomkjøp eller avtale, og som tilrettelegges for allmennhetens bruk.

Tabell 1.5 Resultatområde 1 – Underområde 4: Friluftsliv

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 1.4.1Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen.

1. Befolkningens deltagelse i friluftsliv.2. Holdninger til og kunnskap om allemannsrett,

ferdselskultur, bruk av kart og kompass m.m.Nasjonalt resultatmål 1.4.2Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdig-heter i friluftsliv.

1. Barn og unges deltagelse i friluftsaktiviteter.2. Andel av barn i barne- og ungdomsskolen som

drar på leirskole pr. år.3. Barnehager og skoler (barnetrinnet) med mini-

mum en dag i uka ute i naturpregede områder («grønnstruktur») i byer og tettsteder.

Nasjonalt resultatmål 1.4.3Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares.

1. Andel av arealet i 100 meters beltet langs kys-ten fra svenskegrensa til og med Hordaland som er tilgjengelig.

2. Totalarealet av offentlige friluftsområder1) i den enkelte kommune og sett i forhold til befolk-ningsgrunnlaget.

3. Omfang av arealer med dokumenterte frilufts-interesser sett i forhold til befolkningsgrunnla-get.

Nasjonalt resultatmål 1.4.4Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområ-der.

1. Andel av boliger, skoler og barnehager som har trygg tilgang på leke- og rekreasjonsareal (minst 5 dekar) i en avstand på 200 meter.

2. Andel av boliger, skoler og barnehager som har tilgang på nærturterreng (større enn 200 dekar) i en avstand på 500 meter.

Tabell 1.6 Resultatområde 2: Bevaring og bruk av kulturminner


Strategisk mål 2Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiska-ping.Et representativt utvalg av kulturminner og kultur-miljøer skal bevares i et langsiktig perspektiv.


Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 2.1Det årlig tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres og skal innen år 2020 ikke overstige 0,5 prosent årlig.

1. Prosentvis økning av registrerte arkeologiske kulturminner.

2. Tallet på kommuner med vedtatt kommunedel-plan for kulturminner og kulturmiljø.

3. Prosentvis årlig tap av SEFRAK-registrerte byg-ninger.

4. Prosentvis årlig tap av registrerte arkeologiske kulturminner.

5. Andel registrerte arkeologiske kulturminner uten nye skader.

Nasjonalt resultatmål 2.2Fredete og fredningsverdige kulturminner og kul-turmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlike-holdsnivå i 2020.

1. Andel av fredete bygninger og anlegg med ordi-nært vedlikeholdsnivå.

Nasjonalt resultatmål 2.3Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i varige vernede kultur-minner og kulturmiljøer skal bedres, og et repre-sentativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020.

1. Økning av tallet på fredninger innenfor svakt representerte grupper.

Tabell 1.7 Resultatområde 3: Rent hav og vann og et giftfritt samfunnHelhetlig hav- og vannforvaltning


Strategisk mål 3.1Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsfore-komster og i marine områder som bidrar til opprett-holdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.

1. Andel vannforekomster som tilfredsstiller vann-forvaltningsforskriftens mål om god tilstand.

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 3.1.1Det skal utarbeides helhetlige og økosystemba-serte forvaltningsplaner for alle norske havområ-der innen 2015.

Det vil ikke være nasjonale nøkkeltall for dette målet.

Nasjonalt resultatmål 3.1.2Det skal utarbeides helhetlige og økosystemba-serte forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer for alle ferskvanns- og kystområder, med utgangs-punkt i vannregionene, innen 2015.

Det vil ikke være nasjonale nøkkeltall for dette målet.

Nasjonalt resultatmål 3.1.3Det skal, i samsvar med vannforvaltningsforskrif-ten, utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer for minst ett vannområde i hver vannregion innen 2009.

1. Antall helhetlige og økosystembaserte forvalt-ningsplaner med tiltaksprogrammer som er utarbeidet for vannområdene i forhold til totalt antall vannområder.

Tabell 1.6 Resultatområde 2: Bevaring og bruk av kulturminner



Tabell 1.8 Resultatområde 3 – Underområde 2: Overgjødsling og nedslamming


Strategisk mål 3.2

Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsfore-komster og i marine områder som bidrar til opprett-holdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.


Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 3.2.1De nasjonale tilførslene av næringssalter og parti-kler til ferskvannsforekomster og marine områder som er preget av overgjødsling eller nedslamming, skal reduseres til et nivå som sikrer god økologisk tilstand for vannforekomstene innen 2021, i tråd med kravene i vannforvaltningsforskriften.

1. Reduksjon i tilførsler av næringssalter til vann-forekomstene som fortsatt preges av overgjøds-ling.

Nasjonalt resultatmål 3.3.2Ingen vannforekomster skal nedklassifiseres (for-ringes) som følge av økte tilførsler av næringsalter eller partikler.

1. Andel vannforekomster som har god tilstand (ikke preget av overgjødsling).

Tabell 1.9 Resultatområde 3 – Underområde 3: Oljeforurensning


Strategisk mål 3.3Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsfore-komster og i marine områder som bidrar til opprett-holdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.


2. Nøkkeltall for marine områder vil bli utviklet.

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 3.3.1Operasjonelle utslipp av olje skal ikke medføre uak-septabel helse- eller miljøskade, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje eller miljøska-delige stoffer over tid.

1. Utslipp av olje med produsert vann og fortreng-ningsvann.

Nasjonalt resultatmål 3.3.2Risikoen for helse- eller miljøskade som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Dette skal også være styrende for virksomhet som med-fører fare for akutt forurensning.

2. Antall og mengde akutte oljeutslipp fra offsho-revirksomhet, skipsfart og landbasert virksom-het.


1) Lokaliteter som er kjent av miljømyndighetene der det finnes, eller er grunn til å tro at det finnes, miljøgifter med spredningsfareeller andre helse- og miljøfarlige kjemikalier med spredningsfare, der det ut fra risikovurdering er behov for ytterligere tiltak.

Tabell 1.10 Resultatområde 3 – Underområde 4: Miljøgifter


Strategisk mål 3.4Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke føre til helseskader, skader på økosystemer eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kje-mikaliene i miljøet skal bringes ned mot bak-grunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.

1. Bly (Pb) og kadmium (Cd) i moser.2. Miljøgifter i blåskjell.

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 3.4.1Utslipp av enkelte miljøgifter (jf. prioritetslisten i vedlegg 2) skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2005 og 2010.

1. Indeks for utslipp av kjemikalier på prioritetslis-ten veiet etter farlighet.

Nasjonalt resultatmål 3.4.2Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvor-lig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon (dvs. innen 2020).Nasjonalt resultatmål 3.4.3Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsa-ker skade på helse og miljø skal minimeres.Nasjonalt resultatmål 3.4.4 For tilstand:Spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller reduseres vesentlig. Spredning av andre helse- eller miljøfarlige kjemikalier skal redu-seres på bakgrunn av en konkret risikovurdering.

1. Antall kjente lokaliteter med alvorlig grunnforu-rensning1) i Norge.

Nasjonalt resultatmål 3.4.5 For tilstand:Sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset med helse- eller miljøfarlige kjemikalier, skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.

1. Nøkkeltallene på feltet er til vurdering.


Tabell 1.11 Resultatområde 3 – Underområde 5: Avfall og gjenvinning


Strategisk mål 3.5Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres.

1. Antall av totalt generert mengde avfall som går til sluttbehandling.

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 3.5.1Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

1. Total mengde avfall generert pr. år sett i forhold til økonomisk vekst målt i BNP.

Nasjonalt resultatmål 3.5.2Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå.

1. Antall av totalt generert mengde avfall som går til sluttbehandling.

Nasjonalt resultatmål 3.5.3Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjo-nal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sam-menlignet med 2005-nivå.

1. Mengde spesialavfall med ukjent disponering.2. Mengde spesialavfall som eksporteres til slutt-

behandling.

Tabell 1.12 Resultatområde 4: Et stabilt klima og ren luftResultatområde 4 – Underområde 1: Klimaendringer


Strategisk mål 4.1Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet i tråd med artikkel 2 i Klimakonvensjonen. Den globale middeltempera-turen skal ikke stige mer enn 2 °C.

1. Global middeltemperatur målt som tiårs mid-delverdier.

2. Norsk middeltemperatur målt som tiårs middel-verdier.

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 4.1.1Norge skal overholde forpliktelsen i Kyotoproto-kollen om at klimagassutslippene i perioden 2008–2012 ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990.

1. Totale nasjonale utslipp av CO2, CH4, N2O, SF6, PFK, HFK («Kyotogassene») målt i CO2-ekviva-lenter.


Tabell 1.13 Resultatområde 4 – Underområde 2: Nedbryting av ozonlaget


Strategisk mål 4.2Alt forbruk av ozonreduserende stoffer skal stan-ses.

1. Totalozon over breddegradsbånd 55–80 grader nord.

2. Klorforbindelser i atmosfæren veiet etter ozon-reduserende evne (ODP-verdi).

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 4.2.1Det skal ikke være forbruk av halon, alle typer klor-fluorkarboner (KFK), tetraklormetan, metylkloro-form og hydrobromfluorkarboner (HBFK).

1. Importert mengde av ozonreduserende stoffer.

Nasjonalt resultatmål 4.2.2Forbruket av metylbromid skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 2005.Nasjonalt resultatmål 4.2.3Forbruket av hydroklorfluorkarbon (HKFK) skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 2015.

Tabell 1.14 Resultatområde 4 – Underområde 3: Langtransporterte luftforurensninger


Strategisk mål 4.3Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyk-tige organiske forbindelser og ammoniakk skal reduseres slik at påvirkningen av naturen holdes innenfor kritiske belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at menneskets helse og miljøet ikke skades.

1. Areal med overskridelse av tålegrensene for for-suring – vann.

2. Areal med skade på fiskebestander.

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 4.3.1De årlige utslippene av svoveldioksid (SO2) skal maksimalt være 22 000 tonn f.o.m. 2010.

1. Utslipp av svoveldioksid (SO2).

Nasjonalt resultatmål 4.3.2De årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) skal maksimalt være 156 000 tonn f.o.m. 2010. Fram til 2010 skal de årlige utslippene ikke overstige nivået i 1987 (dvs. 218 000 tonn).

1. Utslipp av nitrogenoksider (NOX).

Nasjonalt resultatmål 4.3.3De årlige utslippene av flyktige organiske forbin-delser (VOC) skal maksimalt være 195 000 tonn f.o.m. 2010. Fram til 2010 skal de årlige utslippene ikke overstige nivået i 1988 (dvs. 252 000 tonn). De årlige utslippene av VOC fra hele fastlandet og norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad skal ikke overstige 70 prosent av nivået i 1989 (dvs. 191 000 tonn).

1. Utslipp av NMVOC.


1) Bidrag til konsentrasjonen2) Problemområdene i samme sone skal sees under ett

Nasjonalt resultatmål 4.3.4De årlige utslippene av ammoniakk (NH3) skal maksimalt være 23 000 tonn f.o.m. 2010.

1. Utslipp av NH3.

Tabell 1.15 Resultatområde 4 – Underområde 4: Lokal luftkvalitet


Strategisk mål 4.4Lokale luftforurensningsproblemer skal forebyg-ges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 4.4.1 For tilstand:Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) skal innen 2005 ikke overskride 50 μg/m3 mer enn 25 dager pr. år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager pr. år.

1. Antall bosatte i områder utsatt for mer enn 7 dager med overskridelser av 50 μg/m3 svevestøv pr. år.

For påvirkning:1. Kildefordeling1) av PM10-utslippene i soner med

overskridelse2), på dager med overskridelse.Nasjonalt resultatmål 4.4.2 For tilstand:Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) skal innen 2010 ikke overskride 150 μg/m3 mer enn 8 timer pr. år.

1. Antall bosatte i områder utsatt for mer enn 8 timer med overskridelser av 150 μg/m3 nitrogendioksid pr. år.

For påvirkning:Kildefordeling1) av NO2-utslippene i soner med overskridelse2), på dager med overskridelse.

Nasjonalt resultatmål 4.4.3 For tilstand:Døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid (SO2) skal innen 2005 ikke overskride 90 μg/m3.

1. Antall målte overskridelser av 90 μg/m3 svovel-dioksid midlet over et døgn i løpet av et år.

Nasjonalt resultatmål 4.4.4 For tilstand:Årsmiddelkonsentrasjonen av benzen skal innen 2010 ikke overskride 2 μg/m3 som bybakgrunns-verdi.

1. Antall bosatte i områder utsatt for mer enn 2 μg/m3 benzen pr. år på bybakgrunnsnivå.

For påvirkning:2. Kildefordeling1) av benzenutslippene i soner

med overskridelse2), på dager med overskridelse.

Tabell 1.14 Resultatområde 4 – Underområde 3: Langtransporterte luftforurensninger



1) Beregnet uten befolkningsvekst.2) Det nasjonale målet om reduksjon i antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå, tar utgangspunkt i overordnede be-

regninger av antall støyutsatte boliger der beregningene er foretatt med skjematisk fasadedemping uten hensyn til ventiler i fasa-de

Tabell 1.16 Resultatområde 4 – Underområde 5: Støy


Strategisk mål 4.5Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.

Mål Nøkkeltall

Nasjonalt resultatmål 4.5.1 For tilstand:Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2010 i forhold til 19991).

1. Støyplage i Norge (støyplageindeksen – SPI).For påvirkning:2. Antall personer utsatt for ulike støynivåer

utendørs, fordelt på ulike kilder.Nasjonalt resultatmål 4.5.2Antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 20052).


Vedlegg 2

Prioritetslisten for kjemikalier som omfattes av nasjonalt resultatmål for helsefarlige kjemikalier


Tabell 2.1 Prioriterte kjemikalier som er omfattet av nasjonalt resultatmål 3.4.1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier (Prioritetslisten).

Stans i utslipp innen 2005: Reduseres vesentlig, senest innen 2010: Reduseres vesentlig innen 2010 også dersom stoffene oppfyller et av kriteriene under:

Høyklorerte, kortkjedete parafinerPCBPentaklorfenol Nonylfenol og nonylfenoletok-silater Oktylfenol og oktylfenoletok-silater Enkelte tensider

Bromerte flammehemmere Dietylheksylftalat (DEHP)1,2 Dikloretan (EDC)Dioksiner og furanerPFOS-relaterte forbindelser HeksaklorbenzenHøyklorerte mellomkjedete parafinerKlorerte alkylbenzener (KAB)MuskxylenTetrakloreten (PER)TriklorbenzenTrikloreten (TRI)PAHTributyltinnforbindelserTrifenyltinnforbindelserBlyArsenKadmiumKobberKvikksølv KromPerfluorinert oktansyre (PFOA)2,4,6 tri-tert-butylfenolDodecylfenol m. IsomererBisfenol ADecametylcyklopentasiloxan (D5)

1. Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer og soma. har alvorlige langtids-

virkninger for helse, eller

b. er svært giftige i miljøet.2. Svært lite nedbrytbare

stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger)

3. Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden i nivåer som kan gir tilsvarende grunn til bekymring

4. Andre stoffer, slik som hormonforstyrrende stof-fer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring.


Vedlegg 3

Gjenstående verneplaner: a) fylkesvise verneplaner, b) nasjonalparkplanen og c) marine verneområder

a) Fylkesvise verneplaner

• verneplan for myr i Finnmark,• verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane,• verneplan for sjøfugl i Møre og Romsdal og• verneplanene for rike lauvskoger i Troms og i Finnmark• verneplan for Oslofjorden (delplaner for Buskerud, Østfold og Oslo og Akershus)

b) Nasjonalparkplanen

Finnmark: Goahtteloubbal (inntil Reisa nasjonalpark i Troms), Øvre Anarjohka (utvidelse)Troms: Kvenangsbotn/Navitdalen, Sørdalen/Isdalen, TreriksrøysaNordland: Visten/Lomsdal, Sundfjordsfjella, Tysfjord/Hellemo, Sjunken/MistfjordSør-Trøndelag: Hyllingsdalen, SylaneSogn og Fjordane: Naustdal/Gjengedal, Ålfotbreen, Breheimen/MørkridsdalenOppland: Ormtjernkampen (utvidelse), Breheimen/MørkridsdalenHedmark: SølenØstfold: Ytre Hvaler

c) Marine verneområder, forslag fra rådgivende utvalg

Kategori 1 – Poller

Spesielle områder som er klart avgrenset gjennom grunne terskler. Forholdsvis urørte og sårbare og medbetydelig vitenskapelig verdi. Aktuelt verneformål å ta vare på den helhet og de særpreg områdene har,inklusive plante- og dyreliv. Særlig vil bevaring av tersklene som styrer vannutvekslingen og dermed defysiske og kjemiske rammebetingelsene være viktig.

Tabell 3.1

Område Aktuelt verneformål Fylke

Framvaren Meget særegen poll med naturlig oksygenfritt bunnvann og uberørte sedimenter, vitenskapelig viktig nasjonalt og internasjonalt.

Vest-Agder

Lurefjorden og Lindåspollene

Meget spesielle områder med stor vitenskapelig verdi, og hvor Lindå-spollene er forholdsvis urørt.

Hordaland

Borgenfjorden Særegent pollsystem med betydelig vitenskapelig verdi, artsrikt område.

Nord-Trøndelag

Kaldvågfjorden og Innhavet

Særegent område med stor spennvidde og spesiell undervannstopo-grafi.

Nordland


Kategori 2 – Strømrike områder

Også disse områdene er generelt forholdsvis urørte, klart avgrensede og spesielle områder med betydeligvitenskapelig verdi. Aktuelt verneformål er knyttet til å ta vare på de spesielle geologiske strukturer og detrike dyrelivet i områdene, herunder korallrev og bløtkoraller. Beskyttelse mot tekniske og fysiske inngrepsom kan endre de geologiske og fysiske forhold, herunder bunnlandskap og vannstrøm, vil være viktig.

Kategori 3 – Spesielle gruntvannsområder

Områdene er generelt større, og i større grad gjenstand for næringsmessig bruk enn områdene i kategori1 og 2. Aktuelt verneformål er knyttet til de spesielle bunnforholdene og det tilhørende rike og mangfol-dige plante- og dyrelivet karakteristisk for naturtyper i grunne områder og tilknyttede dypere områder.Behovet for restriksjoner kan variere mellom og innen områdene. Giske, Gaulosen og Grandefjæra inne-holder allerede vernede våtmarksområder av internasjonal betydning (Ramsar-områder).

Rossfjordstraumen Meget særpreget helhetlig pollsystem med vitenskapelig verdi, sjel-dent. Genetisk distinkt sildestamme.

Troms

Tabell 3.2


Rødberg Spesielt område med korallrev, viktig forsknings- og undervisningslo-kalitet.

Sør-Trøndelag

Skarnsundet Område med rik fauna, blant annet koraller. Flere arter her fins grun-nere enn normalt, viktig for forskning og undervisning.

Nord-Trøndelag

Tautraryggen Spesielt område med blant annet verdens grunneste kjente Lophelia-korallrev, viktig for forskning.

Nord-Trøndelag

Saltstraumen Meget spesielt område med verdens sterkeste malstrøm. Unikt område, stort forskningspotensial.

Nordland

Rystraumen Relativt grunt og strømrikt område med rikt dyreliv, mye brukt til fors-kning.

Troms

Tabell 3.3


Giske Spesielt gruntvannsområde med mye sandbunn og tareskog. Mange arter med sydlig utbredelse. Deler av området har Ramsar-status. Alternativt område til Giske: Uksnøy.

Møre og Romsdal

Remman Meget spesielt undersjøisk platå ut mot storhavet, med storvokst tare-skog. Viktig for forskning og undervisning.

Møre og Romsdal

Gaulosen Særegent gruntvannsområde dannet av elvedelta, relativt uberørt. Rikt dyreliv på bunnen preget av brakkvann. Ramsar-område.

Sør-Trøndelag

Kråkvågsvaet – Grandefjæra -Bjugnfjorden

Stor spennvidde og biologisk produksjon. Store grunne arealer med sand og skjellsand, rik bløtdyrsfauna. Egnet for langtidsovervåking og forskning sammen med Froan – Sularevet.

Sør-Trøndelag

Borgan – Frelsøy

Spesielt gruntvannsområde med karakteristisk geomorfologisk utfor-ming. Rikt og produktivt plante- og dyreliv. Eksisterende vern dekker en del av behovet.

Nord-Trønde-lag

Tabell 3.1



Kategori 4 – Fjorder

Fjorder er en spesiell naturtype i internasjonal sammenheng. Verneverdiene i områdene er først og fremstknyttet til fjordbunnen og plante- og dyrelivet på og ved bunnen, samt de dypereliggende vannmasser hvoromfanget av eksisterende inngrep er lite.

Kategori 5 – Åpne kystområder

Områdene omfatter et vidt spekter av naturtyper som dels er spesielle i internasjonal sammenheng, her-under skjærgårdsområder og tareskog. Verneverdiene er knyttet til det undersjøiske landskapet, sjøbun-nen og planter og dyr på bunnen, og representativiteten og mangfoldet av naturtyper innen hvert område.Behovet for restriksjoner varierer mellom og innen områdene.

Tabell 3.4


Ytre Hardan-gerfjord

Omfatter moreneterskel med rikt og mangfoldig dyreliv, samt dypbas-seng innenfor med spesielle arter.

Hordaland

Korsfjorden Stor spennvidde i naturtyper, godt undersøkt og viktig for forskning og undervisning. Egnet som referanseområde.

Hordaland

Sognefjorden Enestående naturfenomen som verdens dypeste fjord, vitenskapelig svært interessant. Verneformål knyttet til fjordbunn og dypereliggende vannmasser.

Sogn og Fjordane

Dalsfjorden Omfatter trangt sund og indre poll. Pollen har bunn med fin sand, oksy-genfritt bunnvann. Rik fastsittende hardbunnsfauna i Svesundet.

Sogn og Fjordane

Vistenfjorden Indre del har meget spesielle naturtyper med overgang fra poll til spesi-elle innsjøer med saltvann på bunnen, undersjøiske grotter. Overlapper med nasjonalparkplanen. Ytre del er representativ for en mindre fjord i landsdelen.

Nordland

Nordfjorden i Rødøy

Spesiell fjord med grunn terskel og bratte fjellsider. Indre halvdel inngår i Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark.

Nordland

Tysfjorden Komplekst og representativt fjordsystem med stor spennvidde og partier dypere enn 700 m, genetisk særegen hummerbestand. Indre deler omfat-tes av nasjonalparkplanen. Variert geologi, spektakulært fjellandskap også undersjøisk.

Nordland

Indre Porsan-gerfjord

Særegen fjord, bassenger med kaldt vann og høyarktiske dyrearter. Omfatter eksisterende verneområder, bl.a. våtmarksområde av interna-sjonal verdi (Ramsar-område). Særlig vitenskapelig verdi.

Finnmark

Tabell 3.5


Jærstrendene Løsmasse- og moreneavsetninger ut til 30–40m dyp. Preges av stor fysisk dynamikk pga. bølger og strøm, og utgjør et krevende miljø for et spesia-lisert dyreliv. Deler av området har Ramsar-status.

Rogaland

Stad Svært eksponert kystområde. I motsetning til landet ellers, har området sunket etter siste istid. Sunkne torvavsetninger.

Sogn og Fjordane

Griphølen Stor spennvidde i naturtyper, omfatter strømrikt og produktivt dypom-råde, svært rikt dyreliv, særegen og mangfoldig skjærgård, kupert under-sjøisk landskap. Vitenskapelig viktig.

Møre og Romsdal


Kategori 6 – Transekter kyst-hav og sokkelområder

Flere av områdene har betydelige arealer utenfor 4 nautiske og dels også 12 nautiske mil. Områdeneomfatter arealer med betydelig næringsvirksomhet, bl.a. viktige fiskefelt hvor det drives bunntråling.Områdene har stort mangfold og spennvidde i naturtyper og i hovedsak god vanngjennomstrømning. Ver-neverdiene er derfor i hovedsak knyttet til bunnen og organismer som lever i tilknytning til bunnen. I delerav områdene (poller, brakkvannsområder) vil også organismer i vannmassene kunne inngå.

Karlsøyvær Stor spennvidde i naturtyper, representativt for åpne kystområder. Vesentlige deler av gruntvannsområdet er allerede vernet som naturre-servat med Ramsar-status.

Nordland

Ytre Karlsøy Stor spennvidde i naturtyper og med spesielle kvaliteter. Representativt kystområde.

Troms

Lopphavet Stor spennvidde, dyp renne med bratte undersjøiske vegger, korallrev, overgangssone varmt/kaldt vann. Flere eksisterende naturreservat. Egnet for langtidsovervåking og forskning.

Finnmark

Tabell 3.6


Østfold Stort mangfold av naturtyper og dyre- og planteliv både på dypt og grunt vann, spesielle poller med sjeldne kransalgearter. Flere korall-rev. En rekke eksisterende naturreservat. Ytre deler inngår i nasjonal-park Hvaler. Øra naturreservat i indre del er Ramsar-område. Viktig for forskning og undervisning.

Østfold

Transekt fra Tromøya

Dekker et variert utsnitt av Skagerakkysten, endemorenen Raet og brakkvannsområdet utenfor Nidelva. Strekker seg ned mot dypet i Nor-skerenna. Flere eksisterende verneområder i indre deler. Egnet for langtidsovervåking og forskning.

Aust-Agder

Froan – Sula-revet

Representativt utsnitt fra den indre del av midtnorsk sokkel. Stor spennvidde og særegne kvaliteter knyttet til sterkt eksponerte og grunne områder i Froan og det store korallrevet på Sularyggen. Indre del omfattes av allerede eksisterende vern etter naturvernloven, og har Ramsar-status.

Sør-Trøndelag

Iverryggen Korallrev, beskyttet mot bunntråling. Ligger i sin helhet utenfor 12 nau-tiske mil fra kysten.

Utenfor Nord-Trøndelag

Transekt fra Andfjorden

Representativt utsnitt fra kyst til dyphav hvor sokkelen er på det sma-leste. Stort mangfold i undersjøiske naturtyper og særegne kvaliteter som rennen i kontinentalskråningen i Bleiksdypet. Inneholder korall-rev. Meget rik fauna på dypt (500 m) vann. Egnet for langtidsovervå-king og forskning.

Nordland og Troms

Transekt fra Tanafjorden

Representativt utsnitt fra fjord til åpent hav. Flere naturreservat alle-rede, hvorav Tanamunningen representerer en av landets største våt-marker (Ramsar-område). Alternativt område til Tanafjorden: Kongsfjorden.

Finnmark

Røstrevet Verdens største kjente kaldtvannskorallrev, beskyttet mot bunntråling. Ligger som Iverryggen utenfor 12 nautiske mil.

Utenfor Nordland

Tabell 3.5


Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterKopi- og distribusjonsservicewww.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til:Akademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 84 Blindern0314 OSLOE-post: [email protected]: 22 18 81 00Telefaks: 22 18 81 01Grønt nummer: 800 80 960

Publikasjonen finnes på internett:www.regjeringen.no

Omslagsfoto: © Erlend Haarberg/NN/Samfoto

Trykk: PDC Tangen, Aurskog - 04/2007

St.meld. nr. 26(2006–2007)

Regjeringens miljøpolitikkog rikets miljøtilstand

St.meld

. nr. 26 (2006–2007)

Regjeringens m

iljøpolitikk og rikets miljøtilstand

241 379Trykksak

MILJØMERKET

Documents

St.meld. nr. 26 (2006-2007) - Forsiden - regjeringen.no · 2006–2007 St.meld. nr. 26 3 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Forord Stortingsmeldingen «Regjeringens