• Kontaktinformasjon side 21 • Kalender side 24

MENIGHETSBLAD FOR STORETVEIT – NR 4/14 – ÅRGANG 51 – MED ARTIKLER OG REPORTASJER FRA HELE FANA PROSTI

Sommerligefjellturer og høstlig hyggeAktivitetene i Storetveit følger også årstidene. I sommer var ungdomsklubben i Storetveit på en ni dagers fottur i

Stølsheimen og Vossefjellene og rapporterer fraturen på side 23. Men nå er høsten kommet til byen. Hva med å lage en løvkrone i vakrehøstfarger? Oppskiften står på side 4.

Kirkeskyss i høstOgså denne høsten tilbyrvåre frivillige sjåfører gratisskyss til en rekke guds-tjenester. Side 24

Annerledes cruiseSjømannskirken fyller 150år i år og inviterte til cruisepå skoleskipet M/S Gann,med innlagte besøk isjømannskirkene i vårenaboland. Side 6-7

SkrivekurseneDet fjerde skrivekurset ergodt i gang og nå kommerresultatene av dette givendefellesskapet. På side 2-3 erdet både mer informasjonom kursene og et eksempelpå en meget lesverdig tekst.

storetveit 4-14_storetveit.qxp 17.09.14 18:26 Side 1

2 september 2014

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Hverdag og Helg utgis av menighetsrådeti samarbeid med BKF og de andre menighetene i Fana prosti og sendes allehjem i menigheten. Vi tar med glede i motreportasjetips og artikler av ulike slag.

Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller sendes storetveit.menighet@bergen.kirken.no

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.

Lokalredaksjon: Redaktør: Bjarte Holme. Kasserer:Kjell-Erik Wiborg. Lokal kontakt: Se s. 13

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor,55 39 04 40 - eyecu@online.no (Kun henvendelser ang.«fellesstoff» (s 5-12). All annen kontakt: Se side 13.

Annonser: Frode Høyte - hoeyte@gmail.com

Produksjon: Dragefjellet Media AS, 55 23 25 47 -post@dragefjellet.no. Dropbox kan opprettes etter avtale for overføring av svært store filer.

Trykk: Bodoni, Straume

Deadline neste nummer: Kontakt lokalredaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 18. november

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

AV BJARTE HOLME

Når spørsmålet stilles hvasom er det viktigste vi kangi, kommer oftest svaret:Kjærlighet. Men er kjær-lighet noe vi har, som vikan gi hverandre? Er kjær-

lighet en evne som er nedlagt i mennes-ket? Ser vi på verden både i stor og litenmålestokk, så er det vel rett å si at detikke er kjærligheten som dominerer bil-det. Samtidig er lengselen etter kjærlig-het dominerende – et særmerket trekk.

Fra fødselen av har vi hatt evnen til åuttrykke behov som må tilfredsstilles.Spedbarnet skriker etter mat, etter kosog selskap. Selvoppholdelsesdriften ergrunnleggende hos hvert menneske. Et-ter hvert som vi vokser til, gir den seg an-dre uttrykk. Men selvoppholdelsesdrif-ten får livet til å dreie seg om en selv.Hvis den ikke får korrektiv, vil den kom-me til å prege mennesket helt og fullt.Alt vil dreie seg om seg og sitt. Det vilmedføre et liv preget av manglende synfor medmennesket. Hvor dette særpre-ger samfunnet, sprer ensomheten seg ogantallet såkalte tapere.

Et samfunn har sine lover og regler.De er til for å regulere forholdet mellommenneskene og for å verne om den en-kelte og samfunnet. Skal lovene og re-glene fremme det gode samfunnet, erdet helt grunnleggende at kjærlighetener drivkraft og motivasjon for dem. Hvisikke kan de aldri fremme et godt sam-funn med åpne og trygge forhold.

Men uttrykker ikke lover og regler noeom menneskets manglende evne til åleve ut kjærligheten – den kjærlighetensom gir og deler og dermed bygger detgode samfunnet. For hvis mennesket

kunne praktisere kjærligheten, ville ikkeda lover og regler være overflødige? Atlover og regler er nødvendige, kan vi fortenes om. Men uttrykker ikke det en inn-rømmelse av menneskets utilstrekkelig-het? Og sett fra en annen side: Uttrykkerikke de gode lover og regler at der i men-neskene som unnfanger dem, også måvære noe – en kraft – som påvirker til åville det som er godt og rett for den en-kelte og for samfunnet. Men hvor får deden fra? Hvor kommer kjærligheten fra?

I Johannesevangeliets kap. 13 sier Je-sus: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elskehverandre. Som jeg har elsket dere, skal dereelske hverandre. Har dere kjærlighet tilhverandre, da skal alle kunne se at dere ermine disipler.» Stort klarere kan det ikkeuttrykkes at Guds bud ikke kan løsrivesfra kjærligheten. Det Gud vil fremmegjennom sine bud er kjærligheten. Kjær-ligheten er budenes drivkraft – budenesånd. Kjærligheten kommer fra Gud. Ogda blir det slik at alle steder hvor kjærlig-heten får rom, der finner vi uttrykket forat Gud er nær – at Gud er i virksomhet.Og hvor Gud er nær, der finner vi detåpne, inkluderende fellesskapet – sam-funnet hvor alle er likeverdige og like-stilte uansett rase, kjønn, legning, alder,status. Det er samfunnet kjærlighetensånd – Den hellige Ånd – vil lede fram til– Slik er kirken Gud vil, for der har kjær-ligheten til Gud og nesten råderom.

Nylig leste jeg følgende uttalelse: «NårÅnden slipper til, begynner vi å se verdenslik Gud ser den. Med en uendelig ømhet. Vibegynner å elske menneskene vi møter ---Hvilket under er større enn det?»

Kan det skje i Storetveit menighet – iStoretveit kirke? La det være vår bønnog vårt håp må få skje!

Vi er vel åtte inspirert kursdeltageresom holder på med vårt fjerdeskrivekurs med lærer Odd Sætre. Vi inviterer nå noen nye til dettegivende fellesskapet. Kurset ermeget berikende og får frem skjulteskatter i oss!

Vi samles i møterommet i menighetshusetannenhver mandag kl. l2- 14. Høstens da-toer er 29. september, 13. og 27. oktober, 10.og 24. november, 8. desember.

Vi betaler 500 kroner hver, for deler avlærerlønn, som nå er 6000 kroner for sjuganger. Kontakt Agnethe Mohn hvis du erinteressert: Telefon 948 59 503.

«Sånn er livet»Til første kursdag etter sommeren valgteLisen Skarstein å skrive om «Sånn er livet».Vi ble alle så grepet og ba derfor om å få deledette med dere lesere. Takk til Lisen for atdu ville dele dette med flere!

Sånn er livet.

Ein kan kjøpa seg mat,men ikkje mathug,dråpar, men ikkje helse

mjuke senger, men ikkje svevn,lærdom, men ikkje vit,stas, men ikkje hygge,moro, men ikkje glede,

kameratar, men ikkje venskap,tenarar,men ikkje truskap,

gråe hår, men ikkje ære,rolege dagar, men ikkje fred.

ARNE GARBORG

Er livet virkelig sånn? Ja, kanskje for noen.Livet vårt og vår grad av livskvalitet handlermye om selvbildet vårt. Vår verdi er densamme uansett hva som skjer med oss.

Om vi blir flinkere til å glede oss over denvi er, og det vi har, og bekymrer oss mindreover det vi mangler og ikke er, er vi allerede

Kjærligheten – budeneog menighetenHvor kommer kjærligheten fra? Kjærligheten som bryr seg, kjærlighetensom vil sannheten og tåler sannheten, kjærligheten som vil fellesskapsom er åpent og inkluderende og som gir uro så lenge noen er utenfor og noen lider, kjærligheten som gjør kirken åpen, synlig og tilstede?

Skrivekurs:

storetveit 4-14_storetveit.qxp 17.09.14 18:26 Side 2

3 september 2014

SommeråpentHver tirsdag formiddag i juli fram til begyn-nelsen av august var menighetshuset åpent tilfellesskap rundt måltid med vafler, kaffe, teog saft. Været var så fint at det ikke ble sam-ling inne i menighetshuset men utenfor. Opp-slutningen var god og i ulike aldersgrupper,og praten gikk. Dette har blitt en flott tradi-sjon og bør avgjort gjentas til neste sommer.Takk til alle som gjorde dette mulig!

Stabstur til SotraBildet viser staben i Storetveit menighet sam-men med representanter fra menighetsrådetsom var på foreldrene til Kari Bakkes hytte påSotra. Der fikk vi utvidet tid til å snakke ommenigheten og legge planer for høsten og littmer. Det ble en meningsfyllt og veldig hygge-lig tur. Veldig kjekt for staben å ha stabsmed-lemmer med så generøse foreldre.

Høstens Aktiv Fritid Hver tirsdag kl. 11.30 - 13.30 har vi hyggeligog inspirerende samling i menighetshuset.Annenhver tirsdag er det håndarbeidsgruppe.Du kanogså delta i rytmisk trim kl. 11, før Ak-tiv Fritid. Vi tar med en matpakke og kopp.

Høstens datoer: • 7. okt. (AF) • 14. okt.(h.arb) • 21. okt. (AF) • 4. nov. (hyggetreff) • 11. nov. (h.arb) • 18. nov. (AF) • 25. nov.(h.arb). • 2. des. (hyggetreff med servering).

Kontakt: Diakon Reidun Laastad Dyvik, tele-fon 55 30 81 17

Vil du være med?

langt på vei. Dersom vi alle var like, ville ver-den og livet vårt vært utrolig kjedelig. Å væreåpen og lydhør for andre vil øke vår livskva-litet.

Men livets mangfoldighet, alt det som betar oss, og all skjønnhet er satt

sammen av lys og skygge. LEO TOLSTOJ

Lys og skygge - opptur og nedtur.Hver dag opplever vi å se på TV bomber,

røyk, ødelagte hus, døde kropper, fortvilte ogredde mennesker, barn som sulter og skriker.Sånn er livet for millioner av menneskerogså i dag.

Og så i vår egen lille verden, vi selv, medalle de goder vi har- er livet bare godt for oss?Alltid?

Jeg tror at de fleste av oss har opplevd ogopplever lys og skygge, oppturer og nedtu-rer. For sånn er livet.

Jeg har selv opplevd krig med bombing ogfordervelse, flyttinger, skolegang uten mål

og mening og senere FRED med glede,eget hus og hjem, vennskap, et år i USAmed mor, far og søsken, og enda mye mer!

Sånn kan også livet være!Heldig var jeg som i alt det som skjed-

de, hadde trygge foreldre. Det er sagt atbarna til trygge foreldre blir selv trygge.

Det holdt hardt da mor døde fra oss, såuforståelig, så vondt! Jeg var snill og flinkpike, smilte om dagen og gråt om natten.

Fordi jeg hadde tryggheten i meg, bleetter hvert de gode følelsene med meg vi-dere i livet. Sånn er heldigvis livet!

Jeg har hatt og har et fantastisk rikt liv.Travelt og innholdsrikt med masse om-sorg og kjærlighet.

Oppturer og nedturer har det vært, menvi har sammen forstått «at vi skaper våregen fremtid som et godt sted å være, gjennomå være bevisst og tilstede i nåtiden og velgepositive holdninger».TROND HAUKEDAL

Sånn er livet.

SKRIVEKURSDELTAGER. Lisen Skarstein er en av desom lot seg inspirere allredetil høstens første skrive-kursmøte.

Mellomtveit er en fritids-klubb i Storetveit som møtesen fredag i måneden kl. 18.30 -20.00 i menighetshuset

Der er det alltid stor stemningog mye gøy. På programmetstår leker og konkurranser, an-dakt i kirken, bordtennis og

quiz. I tillegg vi har til og medvår egen lille kiosk,så det er lurtå ta med penger til klubbkvel-dene i Mellomtveit.

Høstens datoer: • 26. september • 17. oktober • 14. november • 12. desemberVelkommen!

Mellomtveit – en klubb for deg i 5.- 7. klasse

storetveit 4-14_storetveit.qxp 17.09.14 18:26 Side 3

Besøker – noe for deg?I Storetveit og Bønes jobber vi med å få en større besøkstjeneste, og vi samarbeider med de andre menighetene i Fana om dette. Har du noe tid du kan tenke deg å brukesom besøker? Som besøker får du en fast person du besøker jevnlig etter avtale, og detkan innebære å gå tur, bare prate sammen, følge til letge og liknende. Det vanlige er 1-2timer i uken/annenhver uke. Du vil få veiledning og kurs underveis, og treffpunktermed andre besøkere. Liker du å glede en annen? Da kan dette være en tjeneste for deg!Kontakt menighetskontoret, 55 30 81 10

AV AGNETHE MOHN

Etter en familiegudstjenesteStoretveit i fjor høst, var detmange små og store som fry-det seg og fikk bilde med kro-ne på hodet av flotte lønne-blad i høstens rikeste farger.

Noen fikk lage sin egen kro-ne. Kanskje du selv vil prøveå lage en krone denne høs-ten? Her er fremgangsmå-ten, steg for steg.

l. Du trenger vel 20 storelønneblad med lang stilk.

2. Klipp av den klumpete tuppen på alle stilkene til en skrå spiss.

3. Brett ca. 1/3 av bladet, medstilken opp mot deg.

4. Brett neste blad tilsvarende

og legg den nye brette-folden utenpå, mens duflytter stilkavstanden ca.1,5 cm til høyre.

5. Stikk to hull med spiss sakseller syl, gjennom beggebladene, på hver side avden nye stilken.

6. Stikk første stilk utgjennom begge bladene ogopp igjen mot deg.

7. Fortsett med samme bret-ting og stikk to hull i hvertblad, som du videre «syr» utog inn gjennom med nestestilk.

8. Tilpass kronestørrelsen tilhodet og «sy» sammenmed siste stilk. Kanskje duhar en binders eller en sik-kerhetsnål som ekstra hjelptil dette?

4 september 2014

«TRIVSELSGRUPPEN»- har tilsyn med menighetshusetVi takker for trofast arbeid fra flere flittige hender som nå måfå hvile! Men vårt vakre menighetshus må stadig holdes vedlike. Vi er nå en liten gruppe som ser regelmessig til menig-hetshuset nede, slik at det er brukbart for fremleie og triveligfor alle brukere. En student har vaskejobben med gulveneom torsdagen. Alle brukere skal rydde etter seg, slik at det ertrivelig for de som kommer etter!Vi planlegger to dugnader i året: september og november.Har du tid og vil gi en hjelpende hånd?

Kontakt Agnethe Mohn, telefon 948 59 503.

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT

www.abbedissen.no

HØSTGLEDE med lønnebladkrone«Jeg fant, jeg fant» ropte Agnethe. Thea Sundt fikkhøstkronen med hjem til bursdagsfeiring.

Løvkronene skapte stor gledeved flere kirkekaffesamlinger i

fjor. På bildet ser vi «krone-binder» Agnethe Mohn

sammen med Thea, som fikk kronen med hjem. På for-

siden ser vi storesøsterCeline og venninnen Emilie

fra Barnegospel.

Slettebakken i Storetveit I juni ble Slettebakken kirke stengt grunnet omfattende restaure-ring. Arbeidet pågår til 1. søndag i advent. I denne tiden har ikkeSlettebakken menighet en kirke å samles i og trenger de hjelp fra an-dre menigheter. I sommer og utover høsten kommer Slettebakkenenkelte søndager til å ha gudstjenester i Storetveit . Det er de selv-sagt hjertelig velkommen til, og de aktuelle søndagene har vi i Sto-retveit menighet oftest en kveldsgudstjeneste. Men alle er selvsagtfri til å gå på den gudstjenesten de vil og som passer best!

storetveit 4-14_storetveit.qxp 17.09.14 18:26 Side 4

5 september 2014

ILLUSTR

ASJO

NSFO

TO:

MA

GN

E FON

N H

AFSKO

RTakka vere Sjømannskirken, kanBjørgvin bispedøme skryte av atdet er bispedømet der sola aldrigår ned!

AV PROST PER BARSNES,

Bjørgvin biskop har alltidvore Sjømannskirken sintilsynsbiskop. Då Per Løn-

ning vart innsett som biskop i Bjørgvin,avslutta dåverande generalsekretær i Sjø-mannskirken, Halfdan Tschudi Bondevik,si velkomsthelsing slik: «Vi vil be for degover en hel verden!» Under alle himmel-strøk er Sjømannskirken å finne, anten deter permanent stadleg nærvær med sjø-mannskyrkje, eller det er regelmessige vit-jingar av ambulerande prestar til norskekontingentar, som er for små til at det bliroppretta som ein eigen stasjon. I Sjø-mannskirken kan det med rette syngjast:

Den sol som vinker oss til hvile,nå vigsler andres arbeidsdag,og slik den stund for stund skal smile til nye land og folkeslag.

For samtidig som Sjømannskirken er einsamlingsstad for nordmenn i utlandet, såer den også ei bru inn i det lokalmiljøetder arbeidet er etablert.

Som namnet seier, var sjøfolk hovudmål-gruppe då Sjømannskirken vart grunn-lagt for 150 år sidan. Men alle kategoriarnordmenn har alltid vore velkomne! I dager det ikkje så mange sjøfolk att, men aldritidlegare har så mange nordmenn vore påreisefot i utlandet.

Sjømannskyrkjene har difor meir besøkenn nokon gong, og organisasjonen hei-ter no «Sjømannskirken – norsk kirke iutlandet». Men kvifor ikkje berre heitenorsk kirke i utlandet? Sjømannskirkener uttrykk for kontinuitet frå grunnleg-ginga til i dag. Men endå viktigare er detat Sjømannskirken er eit «varemerke».

Når folk høyrer ordet Sjømannskirken, såfår dei mange positive assosiasjonar: Sosi-alt fellesskap. Gjestmildskap. Lukt av va-fler og kaffi. Låg dørstokk og stor takhøg-de. Ein heim borte frå heimen. Ein arenafor gudstenester, dåp, konfirmasjon, bryl-

laup og gravferd, samtalar og kulturopp-levingar av mange slag.

Ei hjelp når folk blir sjuke på tur, misserpasset eller blir rana, og ikkje minst nær-vær når store dramatiske og tragiskeulukker skjer. Sjømannskirken er Dennorske kyrkja sin forlenga arm heimanfråtil nordmenn som er utanlands for kor-tare eller lengre tid på alle kontinent og påoljeinstallasjonane i Nordsjøen.

Vi takkar Sjømannskirken for eit fantas-tisk arbeid gjennom 150 år! Måten Sjø-mannskirken er og arbeider på, er også eitinspirerande forbilde for oss i vårt heim-lege kyrkjelydsarbeid!

Sjømannskirken er folkekyrkja på sitt beste!

Takk for at din kirke aldri sover!Mens jorden ruller uten stans,ditt folk i vekselsang deg loverfor nattens ro og dagens glans

Hjarteleg til lukke med jubileet! ●

Besøkstjenesten i Fana prosti inviterer til

INSPIRASJONSKVELDTirsdag 30. september kl. 19.00-21.30 på Nesttun eldresenter, Har-dangerveien 6A, Nesttun, like neden-for Fana legevakt.

«ELDRE OG VERDIGHET – DE FRIVILLIGES ROLLE» v/Eirin Hillestad fra Verdighetssenteret.

Enkel kveldsmat, samtale og infor-masjon om besøkstjenesten i pro-stiet. Arrangementet er gratis ogåpen for alle interesserte.

Påmelding/spørsmål/skyss:Diakon Linda Bårdsen tlf. 55 36 22 85/483 02 448.

E-post: linda.bardsen@bergen.kirken.no Diakon Kjerstin-Marie Vereide, tlf. 55 59 71 15.

E-post: kjerstin-marie.vereide@bergen.kirken.no Diakon Reidun Laastad Dyvik, tlf. 55 30 81 17.

E-post: reidun.laastad.dyvik@bergen.kirken.no

VELKOMMEN OGSÅ OM DU IKKE HAR FÅTT MELDT DEG PÅ!

DEN NORSKE KIRKEMenighetene i Fana prosti

Sjømannskirken 150 år: Hjarteleg til lukke! REFLEKSJON

Kulturkalender Kveldsgudstjenesterog «Y-klubben» i Ytrebygda kirkeDet blir i høst fire kvelds-gudstjenester i Ytrebygda kir-ke. Kveldsgudstjenestene erfor alle; ungdommer, voksneog eldre. Sang, musikk, fastliturgi med kort preken og«bønnevandring». Gudstje-nestene starter kl. 19 og vareren knapp time.

Fra kl. 17.30, inviterer Fanadiakoniutvalg beboere i bo-fellesskap, brukere av botje-nestene og pårørende til «Y-klubben». Salg av kaffe ogkaker ( kr. 10 pr. person), sangog musikk og aktiviteter påkirketorget.

Alle ønskes hjertelig vel-kommen til Ytrebygda kirke:

• Søndag 7. september • Søndag 5. oktober • Søndag 9. november • Søndag 15. desember

Storetveit kirke: Kveldstoneri Åpen kirke, onsdager kl.19.Kveldsmat i menighetshuset.

Skjold kirke 26/10 kl. 17:Mozart «Requiem». Cantusmed solister og over 100 an-dre korsangere fra BjørgvinKirkesangforbund.

Storetveit kirke: 27/10 kl. 19.30: «Lys i høstmørket»med Vokalgruppen YR m/fl.

Søreide kirke 28/10 kl. 20:Foredrag med digital bildeut-stilling ved Øivind Aschjem.

Søreide kirke 1/11 kl. 19:Konsert med KløverKnekt ogSkarre R. Oppvarming vedSteinBeaten.

Skjold kirke 7/11: Besøk avStefanusmisjonen, MammaMaggie, E. Skeie. Lokale kor

Skjold kirke 9/11 kl. 18: Hardangerkoret.

Fana kirke, 16/11 kl. 19.Schuberts «Messe i G-dur».Fana kyrkjekor med kor, solister og orkester.

s

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:28 Side 5

september 2014 6

Hva kan vel passe bedre enn ensjøreise som innledning tilSjømannskirkens 150-årsjubileum?

TEKST OG FOTO: KNUT CORNELIUSSEN

Midt under «Tall Ships Race» kaster MSGann fortøyningene og stevner ut forbigamle seilskuter, som viser oss hvordan ski-pene så ut den gang Sjømannskirken startetopp sin virksomhet.

Anledningen for seilasen er at Sjømanns-kirken, eller Den norske kirke i utlandet,fyller 150 år. Det som begynte som en tje-neste for norske sjømenn i utlandet, er etterhvert blitt en kirke for alle nordmenn uten-for landets grenser. Ikke så få turister fyller idag kirkene på kjente turiststeder somGran Canaria, Solgården i Spania, Ham-burg og et utall andre steder rundt på klo-den. Og vi er alltid velkommen til en godprat og gode vafler.

I lunt farvann

Nordsjøen ligger blank og innbydendefremfor oss. Knapt en bevegelse kjennes iskipet. Solen skinner og kaster sine sølv-stråler over et dypt blått hav. Vi passerer ol-jeplattformer, som forteller oss at det ikkelenger gjelder at «Vår ære og vår makt, harhvite seil oss brakt». Nå er det oljepengenesom gir oss makten, i alle fall for noen årfremover. Vi er på vei til Skottlands oljeho-vedstad Aberdeen, med en av de nyeste sjø-mannskirkene i verden. Praktisk plasserthelt nede ved havnen, hvor vi blant annetfinner mange norske supplybåter.

Bamse står vakt

En busstur gjennom det vakre landskapetbringer oss videre til Edinburgh, hvor denførste sjømannskirken ble bygget, etter ini-tiativ fra presten og bergenseren JohanStorjohann - sjømannskirkens far. Nå erkirken blitt kunstskole. Underveis passerervi den lille byen Montrose, med statuen avden norske skipshunden Bamse, en St.Bernhardshund, som ble maskot for dennorske marinen i Storbritannia under kri-gen. Han var et symbol for det frie kjem-pende Norge. Nå står han stolt med sin ma-rinelue, og ser for all fremtid ut over havneni Montrose.

Hedersplass på Themsen

Ikke alle får oppleve at ærverdige TowerBridge åpner sine porter, men noen høyt ihierarkiet må ha trukket i noen tråder. Tilære for Sjømannskirken slipper vi inn og fårfortøye inntil museumsskipet «Belfast»,med Tower som nærmeste nabo. Vi ankom-mer London 29. juli. Her feires tusenårsju-bileet for vår egen Hellig Olav, og vi ser

mange minner om ham rundt i London. Enliten pilegrimstur bringer oss blant annet tilkirken All Hallows by the Tower, SaintOlave Church og flere andre steder hvor St.Olav blir hedret. Olsok feires i den norskesjømannskirken, hvor vi kan glede oss oversang og historier om Alf Prøysen av AnneFlugstad. Kirken er naturligvis viet St. Olav,og ble åpnet av kronprins Olav i 1927.

Europas største havneby

Jubileumscruiset fortsetter, og godværetfølger oss. Ut gjennom Themsen og overden engelske kanal skinner solen og bakeralle på soldekket. Rotterdam med sin kjem-pehavn er neste stopp. Sjømannskirken herhar også jubileum, det er hundre år sidenden ble bygget på Rotterdams høyeste

På cruise med S jjømannskirken

CRUISE-DELTAGERE: Første rekke fravenstre: Anne Mari Iversen, Bibbi Inge-brigtsen, Anne Karin Corneliussen. Bak: Knut Corneliussen, Alf Iversen,Arne Ingebrigtsen og Terje Bjørdal.

DEN FØRSTE SJØMANNSKIRKEN: Den tidligere sjømannskirken i Leith(t.h) i Edinburgh er nå blitt kunstskole.

UNDER: TOWER BRIDGE: Selveste Tower Bridge (under) løftet seg for åslippe sjømannskirken frem.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:28 Side 6

september 2014

punkt, en halv meter over havet. Den erRotterdams største trebygning, og liggervakkert til i utkanten av en fredelig park.«Kirken i parken» kalles den gjerne. En«harbour»-tur viser oss den enorme hav-nen, hvor vi passerer mange norske båtermed Bergen som hjemmehavn. Rotter-dams arkitektur imponerer oss med fantas-tiske bygninger og bruer. Her kan norskearkitekter og politikere få mange impulser.

Da bombene falt

Vi reiser videre til sjømannskirken i Ham-burg. Den var i drift under hele krigen, oghadde stor betydning både for sjømenn ogkrigsfanger. Les boken «Tukthusfangenesengel» om Hiltgunt Zassenhaus, og bli im-ponert over hva ett menneske kan utrette.Hamburg ble fullstendig utbombet underkrigen. Det største angrepet skjedde den28. juli 1943, da store brannstormer herjetog over 40.000 sivile ble drept. Også sjø-mannskirken ble rammet, med den tristefølgen at vaktmesteren omkom da hanprøvde å redde noe av utstyret. Nå finner vien moderne og fin kirke på stedet, til gledefor sjøfolk, fastboende og turister. ●

På cruise med S jømannskirken

MARINEHUNDEN BAMSE: Kjent av tu-sener av sjømenn under krigen skuer

Bamse (t.v.) fortsatt ut over havneni Montrose.

7

KIRKEN I SKOGEN: Sjømannskirken (over)er Rotterdams største trehus, og ligger faktiskpå den denerlandske havnebyens høyestepunkt – en halv meter over havet!

LONDON: «Gann» fortøyd vedHMS «Belfast», en lett krysser somtjenestegjorde under hele 2. ver-denskrig og senere under Korea-krigen. Museumsskipet er et sen-tralt britisk krigsminnesmerke oggjestende skip får ære av en slikfortøyningsplass midt i London by!

ST. OLAVS KIRKE: Fest på sjø-mannskirken i London (under). Kirken i London møter omkring25.000 mennesker hvert år.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 7

8 september 2014

TEKST OG FOTO: HANS JØRGEN MORVIK

– Det har jeg heldigvis ikke regnet på. Mendet er jo enkelte som spør om jeg bor her,svarer han når vi spør hvor mye tid han bru-ker i kirken. Sannsynligvis ligger det et stedmellom 15 og 50 timer i uken, alt etter hvasom foregår . Nå må det rett nok sies at endel av disse timene går med til kaffedrikkingog gode historier. For Even har lest mye,spesielt historie, og deler gjerne av sin kunn-skap.

Mange oppgaver

– Jeg trives her, sier han. – Det er et godtmiljø å være i. Som uføretrygdet ønsker jeg

uansett å ha noe å gjøre, og det jeg bidrarmed her er meningsfullt. Men jeg ville ikkegjort det hvis ikke jeg trivdes med det.

Even er med på mye. Vi kan regne oppdet viktigste: Gudstjenestemedhjelper/klokker. Menighetsrådsmedlem siden2005. Oppsynsmann for Ungdomslokalet.Fast kaffekoker til kirkekaffe og stort settalle andre arrangementer. Praktisk med-hjelper for kirketjener. Han deltar han pådet meste som skjer, og er med i både Dia-konatet og Lokalhistorisk Forum.

Stiller alltid opp

Even er en person som alltid stiller opp.Han skal være ganske syk for å stå over en

gudstjeneste eller et annet arrangement.Bortsett fra kirkens ansatte er han nok –med god margin – den som tilbringer mesttid i kirken. Vi pleier å si at ingen er uunn-værlige. Men i Søreide kirke er vi ikke såsikre på om dette gjelder Even.

Oppvokst i Ervik

Det var ikke gitt fra starten at Even skullebli så tett knyttet til Søreide kirke. Evenvokste opp i Åsane, nærmere bestemt i Er-vik, der nesten hele familien var knyttet tilKalvatræet skole. Både mor, far og Evenselv har jobbet der. Rett nok ikke alle samti-dig. Men i 2000 flyttet familien hit til Sør-eide. Evens mor het Søreide før hun giftet

Frivillig, men uunnværlig

Alle som har vært innom Søreide kirke, har møtt Even Aarvik.Han står som regel i døren og tar imot. Men de som bare hartruffet Even ved døren, kjenner bare en liten del av historien.For Even er med på det meste som skjer i Søreide kirke.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 8

9 september 2014

seg, så her kunne de bygge hus på egengrunn. Even oppdaget først Lokalhistoriskforum. Det ble hans vei inn i kirken. Fra2001 begynte han å gå fast til gudstjeneste.Og etter hvert som tiden gikk engasjertehan seg mer og mer i arbeidet.

Da kirken holdt stengt

– Er det noe du ser tilbake på med spesiellglede fra disse årene du har vært engasjert ikirken?

– Det var jo ikke bare kjekt det året viholdt kirken stengt for ombygging (2005-2006) og holdt til på Skranevatnet skole,men samtidig er det noe jeg har veldig godeminner fra. Det var en anstrengende, men

likevel flott tid. Og så var det jo en ekstrastor glede å komme tilbake til kirken etter-på, da det meste var nytt og forbedret. Jubi-leet i fjor var også en stor opplevelse.

– Er det noen spesielle oppgaver du set-ter ekstra stor pris på?

– Stort sett alt jeg er med på er kjekt, menjeg setter nok aller størst pris på å få væremed som sakramentsmedhjelper ved dåpog nattverd. Men også det å være med ålage i stand for arrangementer, og så se at desom kommer er fornøyde og glade for detarbeid som er gjort.

Du gamla, du fria

Even fyller 50 år på den tyske nasjonalda-

gen (3. oktober), men ville nok heller hattfødselsdag 6. juni - for det er den svenskenasjonaldagen. Og her er vi ved et vanske-lig punkt. For de eneste søndagene Evenber om permisjon fra Søreide kirke, er desøndagene det holdes svensk gudstjenesteher i byen. Det er heldigvis ikke så ofte.

– Hvor kommer dette med Sverige fra?– Kanskje kommer det av at jeg så mange

svenske filmer som barn, svarer han.Dette ledet over i interesse for svensk lit-

teratur, musikk og film som voksen. – Siden har det vel blitt en slags merke-

lapp ved meg – som jeg trives ganske greitmed. Jo mer folk kommenterer min svenskeinteresse, jo mer holder jeg på den, sier Evenmed et stort smil og en rungende latter. ●

Menighetsbladet vil presentere og gjøre littstas på noen av de mange flotte frivilligemedarbeiderne i menighetene. Tidligere harvi møtt ildsjeler i menighetene i Fana, Skjoldog Storetveit, denne gangen er stafettpinneni Søreide. Deretter går den videre til Slette-bakken, Bønes og Birkeland.

STILLER ALLTID OPP: Vi pleier åsi at ingen er uunnværlige. Men iSøreide kirke er vi ikke så sikrepå om dette gjelder Even.

VELKOMMEN TIL KIRKE:Even står som regel i dørenog tar imot når det er guds-tjeneste.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 9

AV LISE MCKINNON

Det er ikke mulig på bare noen få sider å gien fullgod beskrivelse av bredden hos et såproduktivt og allsidig menneske som EgilHovland. Her vil det bare bli trukket fremlitt fra hans virksomhet fra 1970-tallet ogutover, ting som var viktig for ham selv ogsom kanskje er av spesiell interesse for van-lige kirkegjengere.

Bestillingsverk

Hovlands samarbeid med svenske Britt G.Hallqvist og noe som skjedde mens han varmedlem av Liturgikommisjonen er viktig idenne sammenhengen. Den 26. januar1974, samme dagen som han fikk det tristebudskapet om vennen Olav Hillestads død,fikk han et brev fra Sverige, fra Kyrkohand-bokskomitéen som gjerne ville ha ham til åkomponere Laudamus til familiegudstje-nestebruk. Mens han satt i sitt arbeidsvæ-relse med brevet og leste den foreslåtte tek-sten til de nå så velkjente ordene «måne ochsol, vatten och vind», hendte det noe sombest kan gjengis med hans egne ord:

«Allerede mens jeg leste de tre versene, skjeddedet noe merkelig. På veggen i arbeidsrommetmitt hadde jeg fotos av barnekorene mine iGlemmen kirke. Plutselig var det som om bar-na fikk vinger og svevde omkring i rommet. Jegtok faktisk et noteark og holdt det opp i lufta, ogdet var som om barna ble til toner som daltened på notelinjene. Melodien ble til på rekord-tid. Først skrev jeg omkvedet: «Herre, vi tackardig, Herre, vi prisar dig, Herre vi sjunger dittheliga namn». Det tok tyve sekunder. Dernestkom melodien til versene. Hele sangen var fer-dig på mellom tre og fire minutter».

Æresdoktor i teologi

Forfatteren, Britt G. Hallqvist, hadde Hov-land hørt om tidligere, men det skulle gåenda et par år før han traff henne. Hun varfødt i 1914, hadde studert nordiske språk,litteraturhistorie, teoretisk filosofi og tysk(men det er ikke korrekt det som står i Wi-kipedia; at hun hadde doktorgrad i teologi.Hun ble æresdoktor, og det er noe ganskeannet!) I årene som «prestfru» med mindre-årige barn begynte hun å oversette barnelit-

teratur, senere også klassisk og modernedramatikk og spesielt mange sangtekster. I1950 debuterte hun som forfatter med enbarnebok, senere ble det også bøker forungdom og voksne.

I 1960 utga hun «Kyrkoviser fõr barn»sammen med Anders Frostenson, og varmed i arbeidet for ny svensk salmebok. Huner blitt spesielt rost for sitt gode og «sang-bare» språk og for evnen til å nå frem tilbarn. Det var imidlertid først med «Måneog sol» at hun for alvor kom inn i Egil Hov-lands liv. Denne salmen, som er blitt kalt en«kirkeschlager», ble opptakten til et mange-årig og fruktbart samarbeid mellom disseto. I vår nye salmebok er det 16 tekster avHallqvist, 11 av dem med tone av EgilHovland.

Bergenspatriotisk sidesprang

Men samarbeidet dreiet seg ikke bare omsalmer. 1970-tallet ble barns tiår i kirkeligsammenheng; nå var det deres tur til å få engudstjenesteform som de kunne føle seghjemme i. Tidligere var det ungdommendet gjaldt. Der hadde Olav Hillestad gjorten stor innsats allerede fra slutten av 1950-tallet, noe han entusiastisk fortsatte medfrem til sin død i 1974 (og - for å ta et litebergenspatriotisk sidesprang - det førstenorsk Ten Sing-koret ble startet i Bergenhøsten 1967 av presten Kjell Grønner).

Bibelens fortellinger skulle levendegjøresog presenteres for de yngste kirkegjenger-ne, og selvsagt skulle barna også delta ifremførelsen. Det resulterte i en rekke bi-belspill: nr. 1, med tittelen «Syng, mitt hjer-te», handlet om de ti spedalske, nr. 2 het«Mannen i treet». Nr. 10, «Noa går i land», bleuroppført i Glemmen kirke i 1988. Allehadde tekst av Britt Hallqvist, og i verkfor-tegnelsen for noen er Arne Brunvoll nevntsom oversetter. Egil Hovland hadde jo langerfaring med barnekor fra Glemmen kirke,kirken han kalte «mitt musikalske laborato-rium».

Et lykketreff

«Her har jeg kunnet prøve meg frem, teste utmine ideer. Og her hvor jeg har kunnet væresammen med barna, Herlig!» (…) «barna i

Glemmen har vært mine sensorer. Mye er for-kastet fordi jeg har merket at de ikke har mot-tatt det», sa han i et intervju. Intervjuerenbemerket at musikken vel ikke sto alene,tekstene var også viktige? «Helt åpenbart»,var svaret. «Så det var et lykkens treff at jegfikk kontakt med Britt G. Hallqvist. Hun erpedagog og utrolig flink til å treffe med sinetekster. Hun er konkret».

Men en mann så aktiv og produktiv somEgil Hovland satt selvfølgelig ikke og «sys-let» bare med barnegudstjenester og bibel-spill. Ordet sentral blir brukt om ham i såmange sammenhenger: Han var ordfører irepresentantskapet for Tono i 21 år, skrevartikler, var huskomponist på sommerkurs iSverige (hvor han for første gang møtteBritt Hallqvist), drev sitt eget noteforlagEGHO, deltok i debatter og selvfølgeligfløt «lavastrømmen» av komposisjoner heletiden.

«Underlødig sviskemusikk»

Egil Hovland hadde, hvor villig han ennhadde vært til å eksperimentere innen denverdslige musikken, ønsket å holde «sin stiren» når det gjaldt kirkemusikk. Gregori-ansk sang var en god ting, mens jazz og pophadde ingen plass i kirken, mente han. Detvar derfor naturlig at han var en steil mot-stander av det som Hillestad stod for ogdennes entusiasme for de nye rytmene. Mengradvis ble han nok påvirket av Hillestad et-tersom vennskapet mellom dem utvikletseg. Og etter at han i kom inn i Liturgikom-misjonen «bakveien», skjedde det noe somgjorde hans venner i Musica Sacra og Kirke-sangforbundet virkelig sjokkert. Hovland«hadde begynt å lefle med det mange mente vardekadent og underlødig sviskemusikk».

Åpent brev til departementet

I 1976 skulle Liturgikommisjonen ha ensesjon på Utstein kloster. Før dette møtethadde 40 prester skrevet et åpent brev tildepartementet om at når det skulle kommeny salmebok, måtte man sørge for at denogså inneholdt et fyldig utvalg av bedehus-sanger og vekkelsessanger. Til dette bemer-ket Hovland at «en henvendelse fra 40 prester,en kan jo ikke bare sitte stille og si at dette her

10 september 2014

Lovsang og tEgil Hovlands liv og virke, del to. Fra 1970-tallet:

«Din musikk er som å se lukt i helvete, men også som å skue like inn i himmelen», sa biskop Alex Johnson i sintale til Egil Hovland på 50-årsdagen. Han døde 5. februar i fjor, men musikken lever videre.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 10

11 september 2014

bryr vi oss ikke om! Jeg satt jo ikke på egnevegne der i kommisjonen, jeg satt der ogskulle lage noe for brukerne, for Kirken. Ogda sa jeg til meg sjøl at nå skal du sette degned og analysere. Når du er motstander aven ting, hvorfor er du egentlig det? Så tokjeg for meg den sangen som heter «Vi stem-mer i en frydesang». Hva er det egentlig fornoe i veien med den?»

Arrangerte bedehussang

Sangen var allerede stemt ut av de fleste ikommisjonen, men for å «gjøre bot» motsitt eget nei, til en sang som ble dømtuverdig til å tas med i en ny salmebok,mer ut fra kategori enn for kvalitet, lagetHovland et arrangement av melodien.Under Kirkedagene i Trondheim året et-ter klarte hans venner Kvam og Herres-thal å få satt den opp som nattverdssalmei Domkirken på en gudstjeneste undermøtet. «Det ble jo mildt sagt ikke nådig tattopp av alle bak kulissene. Per Frithjof Bon-saksen, for eksempel, domorganisten, ble ra-sende, vet du». Men Hovland fikk mangepositive reaksjoner fra folk i etterkant, ogfikk selv et meget godt forhold til bede-hussanger etter denne hendelsen. Detvar tross alt denne musikken han kjentegodt fra barndommen, men hadde kom-met i opposisjon til under sin formellemusikerutdannelse

Beundret Åge Samuelsen

Et av kapitlene i Geir Harald Johannes-sens Hovland-biografi har overskriften«Herrens jubelgutt», og handler omhvordan Hovland «fant» Åge Samuelsenog ble en stor beundrer, og senere venn, avham. Det var helt tilfeldig at Hovlandkjøpte en kassett med Åge Samuelsen påen bensinstasjon i Fredrikstad og spilteden på vei til et møte i Oslo. «Underveisble jeg mer og mer betatt av stemmen hans,og spillingen, og sangene og det han pratetinnimellom. Jeg opplevde ham som så ekte.

Han var seg sjøl.100 prosent. Han liknet ikke pånoen ting! Og så la jeg merke tilhans tro. Jeg skjønte jo at jeg opp-levde vitnesbyrdet hans».

Uredd og ekte

Alt dette, som er plukket utav karakteristikken Hov-land ga Samuelsen, kun-ne vi bruke om Hov-land selv. Han varekte og helt seg selv.Aldri redd for å talebiskop, domprost ellerannen «øvrighet» midti mot når det dreiet segom kvalitet i kirkemu-sikk. Heller ikke var hanredd for å revurdere sine me-ninger eller slå inn på nye vei-er. Og gjennom sitt arbeid vis-te han også sin tro. Lovsang ogtakknemlighet var nøkkelord,og salmen «Lukk opp kirkensdører» kan stå som uttrykk formålet i hans liv og gjerning.

Dette er andre del av en artikkel omEgil Hovland. Første del stod påtrykk i årets påskeutgave. Vi vil retteen spesiell takk til Finn Graff for ut-lån av hans velkjente karikaturteg-ning av komponisten. ●

takknemlighetBIOGRAFI: De fleste sitatene i ar-tikkelen er hentet fra Geir HaraldJohannessens bok «Egil Hovland.Englene danser på tangentene»(Lunde forlag, 1999). Den er livligog humoristisk, og anbefales varmt!

EGIL HOV-LAND MED

BASUNENGEL:Avistegner og

illustratør FinnGraff laget dette

praktfulle portrettet av

komponisten i 1979.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 11

12 september 2014

Der utset IS-militsen kurdarar,moderate sunnimuslimar, sjia-muslimar, kristne og andre mi-noritetar for groteske overgrepog massemord. Representantarfrå samtlige av bystyrepartiadeltok. Hovedappellane blehaldne av Veman Linevai fråKurdisk Studentunion i Ber-gen, Momodou Bandeh fråBergen Moske og ØysteinSkauge frå Den norske kir-ke/Mellomkirkelig råd.

- Ei grense er no passert fordet vi kan tole. Våre grenser mådifor opnast for dei som er jagafrå heim, land og folk. Det vilkyrkja løfte fram, sa Skauge, ogviste til at kristne, kurdarar,moderate sunnier, sjiaer og je-sidiar vert møtte avretting,halshogging eller deportasjon

av dei fanatiske IS-tilhengja-rane.

- Med grotesk vald har deistått fram frå djupet av eit des-poti, fortsatte han, og la til at

som kristne, som kyrkje og somnasjon er tida komen for oss til åhandle i møte med dei somgjennom trugslar og vald vertfordrivne og tvinga til å gje opp

trua, forlate landet sitt, og somfår smake terror på kroppen.

- Tru kan flytte fjell. Tru skalvinne på Sinjarfjellet, sa Skau-ge til den store forsamlinga. ●

Kirkeakademiets høstprogramJubileet for 1814 minner om vårkulturelle arv, og utfordrer oss til åvelge hva vi vil føre videre til nyegenerasjoner i Norge.

Høstens program for Bjørgvin kirkeaka-demi gjør oss blant annet bedre kjent medavdøde diktere som fortsatt bør ha en le-vende stemme i vår kultur. På alle møteneer det anledning til dialog og drøfting medforedragsholderne.

• Johan N. Brun: «Jeg fik da Lyst til Vers»Trønderen Johan Nordahl Brun publiser-te gjennom hele livet tekster i bundenform i svært ulike sjangre: både drama-tikk, leilighetsdikt, salmer og sanger. Teo-log og bibliotekar Rolv Nøtvik Jakobsen,som har skrevet doktoravhandling omBrun, og vil presentere noen av tekstene isin historiske sammenheng. Hva kan tek-ster om alt fra sykdom, selskapsliv, gudstrotil naturopplevelser lære oss om vår nære

kulturhistorie? Noen av tekstene vil viogså synge sammen. Onsdag 1. okt. kl. 19,Café a Capella i Johanneskirken.

• En filosofs tanker om tro i vår tid: Gir detmening å tro på Gud i dag? Kan vi ta medoss vår kritiske tanke og vår kunnskap omnaturen og samtidig være troende? Er religi-onens spørsmål og svar en helt sentral dimen-sjon ved det å være menneske? Filosof ogforfatter Henrik Syse er forsker ved Insti-tutt for fredsforskning, og underviser vedForsvarets Høyskole. Møtet arrangeres isamarbeid med Kulturuken i Olsvik kirke,der 16 bildende kunstnere og kunsthånd-verkere stiller ut. Torsdag 23. okt. kl. 19.30(merk tiden!), Olsvik kirke, Olsvikåsen109, 5183 Olsvik.

• Salmens forvandlinger - en lille dansk sal-mehistorie.Teolog og filolog Erik A. Ni-elsen arbeider nå med en dansk salmehis-torie i fire bind, og gir oss del i noen høy-depunkter. Samarbeid med Bergen kirke-autunnale, Festival for kirkekunst og mu-sikk. Se www.kirkemusikkibergen.noLørdag 1. nov. kl. 13, Litteraturhuset, Østre Skostredet 5-7.

Bjørgvin kirkeakademi er en selvstendig be-vegelse som ble stiftet i samarbeid med Bergendomkirkes menighet, Studentmenigheten ogBymisjonen. Vi vil kirkens kulturansvar påalvor, et forum for fordypning og menings-brytning, dialog og kommunikasjon mellomkirken og grupper innen kultur og samfunns-liv. Les mer: www.kirkeakademiene.no ●

Solidaritet med menneske på flukt

Over: Markeringa ved Den blå Steinen laurdag 23. au-gust kom i stand for å visa solidaritet med dei undertryktei Irak og Syria. FOTO: ALI WATTI

Til venstre: Lege Ali Watti er kurdar, oppvaksen i Syria oghar permanent opphald i Noreg. Til aksjonen fekk han lagaeit banner som viser menneske på flukt. Det einaste dei harmed seg er minner om eit utbomba hus. – Dei kan ikkje gåtilbake, men vegen dei går på er heller ikkje trygg, seierhan. Watti held banneret saman med Arnstein Eide Hetlefrå Bergen senter for minoritetsungdom. FOTO: PRIVAT

Den store felles-markeringa ved Den blåSteinen 23. august kom istand for å visa solidaritetmed dei undertrykte i Irakog Syria.

Høstens fordreagsholdere på Bergen kirke-akademi: Rolv Nøtvik Jakobsen, HenrikSyse og Erik A. Nielsen. FOTO: PRIVAT/PRIO/KØBENHAVNS UNIVERSITET

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 12

13 september 2014

AV TURID FLOTVE

Anders Willanger, spesialprest Terje Aa-nerød og undertegnede dro fra Bergentorsdag 10. april, som delegater fra Bjørg-vin bispedømme. Fly til Gardermoen,deretter tog til Eidsvoll. Her ble vi tatt velog godt imot av spesialprest Tor Ivar Tor-gauten, sammen med flere representanterfra Eidsvoll kirke.

Historiens nærhet

Alle vi utsendinger fra våre elleve bispe-dømmer ble deretter kjørt rundt i Eids-voll i en buss. Vi fikk se på gårder og ste-der, og høre en del av historien om Eids-voll. Vi kom dessverre ikke inn i Eidsvoll-bygningen, men vi fikk omvisning rundtpå området. En fin tur, der vi følte histori-ens nærhet. Etterpå ble vi samlet i «bade-huset»; et gammelt kursted. Her var detlaget til et bord for hvert bispedømme. Vifra Bjørgvin satt sammen med stortings-representant Øyvind Halleraker fra Høy-re.

Et viktig spørsmål

Alle fikk mulighet til å stille et spørsmål tilde forskjellige representantene fra Staten,Kirkerådet, Kirkens arbeidsgiver- oginteresseorganisasjon og Stortingets fem-te visepresident – samt enkelte stortings-representanter. Anders, som er trofastmedlem av Kontaktklubben, Storetveitmenighets tilbud til utviklingshemmete,stilte følgende spørsmål: «Hvilke grep vilKirkerådet ta for aktivt å utvikle en guds-tjeneste for alle?» Vi fikk et velbegrunnetsvar som det vil ta for lang tid å kommeinn på her.

Til ettertanke

Dette ble en meget høytidelig stund, medmange gode og sterke historier og spørs-mål – som de ulike politikerne eller stats-råden måtte svare på. Jeg tror vi alle fikknoe å tenke på, både som menighet og

som medmennesker. Vi har alle et ansvarfor å tilrettelegge, og for ikke å glemme dei vårt samfunn som trenger litt hjelp ogekstra støtte. Det hele ble avsluttet meden festgudstjeneste i Eidsvoll kirke, pådagen 200 år etter at eidsvollsmennenesamlet seg til «sin» gudstjeneste.

Plass til alle

Og for en fest! Synd at ikke hele Norgekunne delta – og se og høre sang og pre-ken. Her må jeg trekke frem Tor Ivar Tor-gauten, primus motor, pådriver og densom har dratt det hele i gang. Han har fåttmange til å stille opp, og ingen som lovet å

komme unnlot å gjøre det. På en fantas-tisk måte får han alle til å føle seg inkludertog tatt på alvor som likeverdige mennes-ker. Tusen takk!

Likeverd og respekt

For 200 år siden fikk Norge sin uavheng-ighet, for 50 år siden hadde Martin Lut-her King en drøm om like rettigheter, re-spekt og verdighet, for svarte og hvite. Nåhar vi vært på seminar og festgudstjenestefor å markere og feire Norges uavhengig-het. Budskapet her var å understreke atmennesker med nedsatt funksjonsevne ogutviklingshemming har samme rettighe-ter og blir behandlet med respekt som alleandre mennesker. Kirken blir så absoluttmer og mer inkluderende, men vi har all-tid en vei å gå. Vi som deltar i dette arbei-det, vet at mye arbeid gjenstår. Det erfremdeles flere grupper mennesker somikke er fullt ut godtatt og inkludert medalle rettigheter i Den norske kirke.

Ikke meld deg ut!

Etter årets kirkemøte tar jeg meg den fri-het å si til alle medlemmer av Den norskekirke: Ikke meld deg ut av kirken selv omdu er uenig med motstandere av likeverdog inkludering! Bli med å kjempe! Kjær-ligheten er størst av alt; den vinner til slutt.Det er hele budskapet. ●

Takk! Takk for at Anders, Terje ogjeg fikk denne flotte opplevelsen.Takk for at verden er gått fremover.Takk for at flere og flere blirinkludert i fellesskapet i kirken.

En kirke for alleArven etterEidsvoll:

STUDERER GRUNNLOVEN: Terje Aannerød (til venstre), Anders Willanger og Turid Flotvedeltok på festgudstjenesten i Eidsvoll kirke 10. april. FOTO: BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD

PÅ HISTORISK GRUNN: Eidsvollsbygning-en, der Riksforsamlingen forfattet Norgesgrunnlov, var tidligere hovedbygningen påEidsvoll Verk. Det var også her prins Chris-tian Fredrik ble valgt til Norges konge.

FOTO: KJETIL BJØRNSRUD

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 13

14 september 2014

TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN

– Hallgrímurs salmar er lange, ofte mellom13 og 20 vers. Men eg har stor sans for dei,seier Arve Brunvoll. Salmane utfaldar Jesulidingshistorie i høve til menneskets kon-krete synder, og syng om nåde og at Kristushar bore straffa for at vi skal gå fri.

Oppteken av salmeskatten

– Det er vel ikkje salmar som våre kyrkjely-dar vil syngje som heilskap i dag, men eg trurdei kan vere gode meditasjonstekstar, tilbruk i einerom eller saman med andre.

Teologen Arve Brunvoll har heile livetvore oppteken av salmeskatten. Sju av hanseigne salmar og 44 han har omsett har fåttplass i den nye salmeboka. Det er fleire år si-dan han gjekk av som professor ved NorskLærarakademi i Bergen. Dermed har hanbetre tid til å bryne hovudet på salmestrofer.

Frå islandsk til norsk

Det er nokre år sidan han òg fekk spørsmå-let om å gjere noko med salmane til Hallgrí-mur Pétursson. No er han godt i gang, oghar alt omsett 30 av dei 50 pasjonssalmane.Brunvoll leitar etter Hallgrímur si røyst istrofe for strofe, og innrømmer at arbeideter krevjande. Islandsk ligg nær norsk, menhar sine kasus og andre ordendingar og ord-stillingar. Å forstå meininga eit ord har, erikkje alltid like lett. Ordet «valdsmann» er tildømes for islendingane ein øvrigheitsper-son som har rett til å bruke makt.

Rømde frå Island

– Den originale diktaren skal få kome tilorde, også i forma. Tekstane skal ikkje mo-derniserast. Tida må på eit vis synast i tek-stane. Her er ein poesi skriven før MartinOpius sitt strenge regelverk kom.

Hallgrímur Pétursson vart fødd i 1614 ogdøydde i 1674. Han var son av ein klokkarog vart tidleg foreldrelaus. I unge år røm-dømde han til fastlands-Europa og vartsmedlærling.

Frikjøpte fangar

Ein omreisande prest hjelpte han å komeinn på Vor Frue Skule i København. Derfekk han siste skuleåret som oppgåve å giundervisning i kristendom til ei gruppe is-lendingar som var kjøpt fri frå ni års fangen-skap i Algerie. Ein av dei, den gifte kvinnaGudridur Simonardottir, som var 16 år el-dre, hadde han eit forhold til, og ho vart gra-vid. Pétursson følgde henne og deui andrefangane tilbake til Island. Der fann dei ut atmannen hennar var død.

Slapp pisking

Etter ein lang prosess fekk dei gifte seg medkvarandre, dei slapp pisking, men Hallgrí-mur måtte betale ei bot. Hallgrímur arbeid-de først som fiskar, og vart omsider ut-nemnd til prest. Også det var uvanleg fordihan ikkje hadde fullført si utdanning i Kø-benhavn. Dei 50 pasjonssalmane skreiv handå han var spedalsk. Deira skildring av Jesuliding, som samstundes er ei kristen botsfor-kynning, er rekna som noko av den beste re-ligiøse diktinga i verda.

Her er første og fjerde verset i eit av diktaArve Brunvoll har omsett. Det er 28. sal-men, som har tittelen «Om Pilatus’ ringedom»:

Pilatus til den slutning kom,for planen hans fanst ikkje rom.Eit opprør var hans store skrekk, den faren ville han få vekk;helst finne etter folkets krav,ei skuld som Jesus dødsdom gav.Han inga vekt på sanning la, Men dømde slik som folket bad.

I verda lastar mange herPilatus for hans vonde ferd,men elskar djupt og inderlegå ferdast på den same veg. Når retten feller dom av frykt,vert det av stormenn vel omtykt.For sine feil lyt småfolk svi,men største skurkane går fri. ●

DagsaktuellsalmeEn av de nye salmene i Norsksalmebok er «Nøden står for våredører» av Sindre og Gisle Skeie,sønner av presten, forfatteren ogsalmedikteren Eyvind Skeie.

AV ESTRID HESSELLUND OG SINDRE EIDE

Noen ganger er nøden så aktuell og nærvæ-rende at til og med en salmedikter må foran-dre en av sine tekster. Det skjedde for SindreSkeie en dag i 2011. Han var med på å plan-legge et arrangement som skulle foregå i Jo-hanneskirken, og her var det meningen at enav hans salmer skulle avslutte kvelden.

Omset femti uvanlege salmarArve Brunvoll har gitt seg i kast med å omsette dei femti pasjonssalmane avHallgrímur Pétursson. Salmane er krevjande å arbeide med, og denislandske prestens historie vekker oppsikt den dag i dag.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 14

15 september 2014

Søkte asyl i Johanneskirken

Skeie hadde funnet en passende avslut-ningssalme, en han selv karakteriserer somen koselig kveldssalme. Men like før arran-gementet skulle holdes, søkte 15 asylsøkeretilflukt i kirken. Menighetsrådet bestemteat ingen arrangementer skulle foregå der sålenge de oppholdt seg i kirken. Arrange-mentet ble flyttet til et annet lokale, og Sin-dre Skeie opplevde det nå meningsløst åavslutte kvelden med en «koselig» kvelds-

salme. Han fant derfor frem en tidligeretekst, som broren Gisle hadde satt meloditil i 2007, og bearbeidet den.

Endret salmeteksten

Slik kom nå det første verset til å lyde: «Nø-den står ved våre dører, banker på og vil blisett. Hvem tør åpne opp for Kristus når enselv er trygg og mett?» Den opprinneligeversjonen av denne salmen var alleredekommet med blant salmene som skulle inni Norsk salmebok 2013. Skeie henvendteseg til prosjektleder for salmeboken og baom at salmen nå måtte endres. Heldigvisble dette godtatt. Den står på nr. 366, og erblitt en av de mange nye diakonale salmersom er på vei inn i menighetssangen.

Vender om på tiggerbegrepet

«Nøden står for våre dører» kan synges i

sammenheng med alle fire diakonale søy-ler: nestekjærlighet, inkluderende felles-skap, vern om skaperverket og kamp forrettferdighet. Den utfordrer oss: «Hvem tøråpne opp for Kristus når en selv er trygg ogmett?» Og vi ser oss selv i speilet som pres-ten og levitten som skyndet seg forbi da enstakkars mann ble skamslått. Skeies bønn ivers 2 vender om på tiggerbegrepet: «Prøvoss en gang til! Å herre, om din nåde tigger vi».

Det er vi som har behov for å tigge. Tiggeom tilgivelse (kyrie eleison), tigge om hjelpog nåde, tigge om å få troens glød tilbake.Melodien understreker teksten på forun-derlig vis. Spill eller syng de første tonene,og du hører klart en ambulanse eller sirene.Og Kyrie eleison-omkvedet blir som etsunget utropstegn etter hvert vers.

Estrid Hessellund og Sindre Eide er forlags-konsulenter i Eide forlag, med Norsk salme-bok 2013 som særlig arbeidsområde. ●

OMSET PÉTURSSONS PASJONS-SALMAR: – Om eg får utgitt sal-mane og kven som har interesse avdei, veit eg enno ikkje, seier ArneBrunvoll.

VÅR TID: – Det jeg prø-ver på, er å treffe en tonesom gjør at det kristnebudskapet kan klinge inni menneskelivet her ognå, sa tidligeret Søreide-prest Sindre Skeie til me-nighetsbladene i 2013.FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 15

16 september 2014

TEKST: MARIT MJØLSNESET

FOTO: KRISTIAN OG MARIT MJØLSNESET

Det er fredag morgon. Det kjennes somom sola steiker, sjølv om himmelen erslørlagt av eit tykt, kvitt lag av forureining.Me er i Khlong Toei-slummen i Bangkok,heimstaden til rundt 400.000 menneske.

Vegen til Lovsangshjemmet gårgjennom tronge smug dekte av gjørme ogsøppel, langs breidden av Khlong Toei-elva, og over ei lita gangbru. Me blir møttav venlege smil på vegen, men også avelendige buforhold og openlys fattigdom.Senteret ligg under ein støyande motor-veg, midt i slummens hjarta.

Her fekk me lov til å møte både bornsom nyttar seg av senteret, og misjonærarsom arbeider der.

– Når du høyrer om prosjekta i Noreg,tenkjer ein at det blir gjort eit bra arbeid,men det blir noko heilt anna å sjå det medeigne auge. Det gjorde sterkt inntrykk åsjå at born som kjem frå familiar som slit

har ein trygg stad å koma til, meiner Tryg-ve Austeng, ein av dei 14 turdeltakarane.

Heile landet i vasskrig

Eit anna høgdepunkt var å feire thailandsknyttår med ein kyrkjelyd NMS har voremed å planta i Mukdahan, i nordaust-Thailand. Tradisjonen tru bryt heile lan-det, unge som gamle, ut i ein ellevill, tre da-gar lang, vasskrig. I kyrkja blir det i tilleggfeira med gudsteneste. Under lovsongenblanda norsk, thai og engelsk seg til eit her-leg samansurium, men alle prisa éin gud.

– Me har mykje å lære frå kristne i Thai-land og Laos. Når menneske som risikerarforfølging kan vera så brennande i trua,burde me i Noreg tørre å gå litt utanforkomfortsona, meiner Siri Mæland, somblei inspirert til sjølv å vera ein modigarekristen.

Neste stopp var hovudstaden i Laos, Vi-entiane. Her møtte me ungdommar fråLaos Evangelical Church, som NMS støt-

tar. Dei kunne fortelje sterke historiar omkorleis det er å vera ein kristen i eit landmed eit kommunistregime som avgrensarreligionsfridomen, og om utfordringarknytt til eit liv i fattigdom.

– Å sjå arbeidet i Bankok-slummen, deralle er velkomne, uavhengig av religion,fekk meg til å innsjå at misjon ikkje berretyder evangelisering, men også å hjelpe påandre måtar, fortel Ingvald Mjølsnes.

Gruppetur med meining

– Å vera på tur med så mange flotte folkgav ekstra meining til turen. Ein harmange å dela inntrykk med, og ein får høy-re mange ulike tankar og refleksjonar omfelles opplevingar, seier reiseleiar KristianMjølsneset, som kan avsløre at NMSUBjørgvin allereie arbeider i kulissene med åprøve å få til ein ny misjonstur. ●

UNDER: Feiring av songkran, eller thai-landsk nyttår.

Gav ny giv

Møter med NMS’ arbeid i Thailand og Laos forsterka unge NMS-aras engasjement for misjon.

EIN TRYGG STAD: Blidt møte med borna på

Lovsanghjemmet.

Fakta: Kyrkjesenteret i Mukdahans

• Visjonen er å sjå kyrkjelydane i distrikta veksa gjennom å utrusta leiarar, som igjen utrustar nye.

• Sidan starten i 2008 har senteret utvikla seg til å vera ein base for leiartrening, både for unge og vaksne.

Fakta: Lovsangshjemmet

• Her får barn frå slumområdet Klong Toey både omsorg, mat og opplæring.

• Det kreves betaling, men beløpet reguleres i forhold til foreldras inntekt.

• Fleire born får dermed i praksis nesten friplass.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 16

17 september 2014

TEKST OG FOTO: OLAV VIKSE

For fem år siden, på en av sine reiser, fikkhan plutselig en tanke, en ide, en sprøinnskytelse, kall det hva du vil, sier han,om å starte Alpha-kurs for personalet påsykehuset, omtrent 60 personer, for åstyrke det åndelige miljøet.

Men ville Alpha-kurs kunne passe i det-te miljøet?

Kom til ferdig opplegg

I Arna menighet kjente han to som haddeivret og drevet Alpha-kurs i flerfoldige år,kunne de brukes? Ville de si ja? Og hankjente et misjonærektepar i Fana somkunne være tolker. Ville de bli med?

– Det gikk relativt på trynet, sier Ottarog ler hjertelig.

Han er en trivelig fyr som ofte sier hvahan tenker. Han utdyper ikke. Men viforstår at ting måtte prøves ut, bearbeidesog justeres. Kari og Svein Inge Myhrsnakker norsk og engelsk. Ikke bengali,språket som brukes i Bangladesh og delerav India. Men da de kom til Dhaka, opp-daget de at det faktisk forelå et fullt utvik-let og oversatt opplegg til bengali:

– Det lå der og ventet på oss.

Utsendinger fra Alpha-India haddevært der noen år tidligere for å sette i gangarbeid, uten at det hadde blitt noe av.

– De ville veldig gjerne at vi gjorde ossnytte av opplegget!

Alle som deltar for å bli framtidige le-dere får en bok og en dvd for selvstudium.

– Vi sikter mot sentrale personer i me-nighetene. Kunnskapen skal spre seg somringer i vannet!

Bhutan-metoden

Sist reise var Svein Inge og Karis tredje.Hver gang utrustet med reiselyst og visjo-ner. Pluss gaver fra lokale sponsorer tilmateriell og mat på møtene. For mat erviktig for fattige kristne når de skal værehjemmefra for å gå på kurs. Jeg snakkermed tre engasjerte mennesker, og skriverså fort jeg makter. Men spesielt SveinInge løper fra meg med et velsmurt snak-ketøy det er få forunt å matche. Ottar kanogså snakke fort. Og underfundig. Somnår han snakker om Bhutan-metoden. Etinternuttrykk i misjonen om bønn kobletmed spark. Hver gang en motor eller an-net teknisk fant på å stoppe, med milevistil verksted, fantes det ingen annen meto-de som virket; enn å be og sparke. Hardt!

Vil tilbakeOm det er bønnene eller sparkene som hargjort susen, så er det et faktum at Alphavokser i Bangladesh. Spesielt i Dhaka, enby seks sju timer fra menigheten i Gulni.Der gikk åtte menigheter av forskjelligekonfesjoner sammen om et kurs arrangertav lokale kontakter, og med Svein Inge ogKari som kursholdere. Begge sitter i hversin stol og stråler når de forteller.

– Dette er definitivt ikke siste reise visnakker om. Det har spredd seg og vokstmye raskere enn jeg tenkte, sier Ottar.

To verdener

Mange av arrangementene bringer dem ikontakt med menneskeskjebner. Omkvinner som forteller om overgrep. Omutstøtelse dersom de konverterer til kris-tendommen. Men også om undring overat de kristne ikke utstyrer nyfødte medamuletter, og ikke dynker nyfødte medvievann fra den lokale trollmannen.Hvorfor er de kristnes baby frisk, mensvåre barn med amuletter er syke? Ikke åundre seg over at det trengs misjonsleger.Men Ottar vil noe mer enn friske barn.Han vil helse for hele mennesket. Ånd,sjel og legeme. For livet er mer. ●

Alpha-kurs i Bangladesh

RIKE PENSJONISTÅR: Svein Inge Myhr (t.h.) kunne ikke tenke seg en bedre måte å tilbringe pensjonstiden på en å bli brukt av Herren i et spennendeland langt borte. Han har penger, han har tid, han har helse, han har Kari som ønsker det samme. Ottar Hope (t.v) på sin side har allerede i mange årlevd og åndet for sykehuset «sitt» i Bangladesh.

Ottar Hope var misjonslege utsendt av Santalmisjonen til sykehuset i Brahmnbzar fra 1982 til 1992, og har værti Bangladesh flere ganger enn han kan telle.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 17

18 september 2014

AV ELISABETH FOUGNER

Det er ufattelig at musikken er skre-vet av en døv og kanskje ensommann, eller kanskje nettopp derfor.Før var det å glede seg til noe, vikti-gere enn selve det en gikk og ventetpå. Julaften, togreisen, sangtimene,en ny kjole og mye annet. Fryd kan-skje, men ingen ode.

«Var jeg et tre, hadde jeg stille gleder.De ville komme til meg fra fjerne ste-der bare, jeg lot det skje», skriverØverland. Gleden blir stillere medårene. Det aller første fuglekvitteretom våren. Den første hestehoven. Etvennlig smil og et varmt håndtrykk.Et håndskrevet brev med takk for hil-sen.

Hva gjør vi så med alle disse gledene?Noen kan vi fortelle om. Noen ganskefå kan vi gjemme inn i oss som en skattsom bare vi selv vet om. Den er til å tafrem når noe blir uoverkommelig vanske-lig. Du tar den frem og holder den forsik-tig, og når du kan puste rolig setter du denforsiktig på plass til neste gang du får brukfor den.

Andre gleder er annerledes. «Skår i gleden»

sier vi. Mennesker er langt fra fullkomne.En selv ikke minst. Det er en kunst ikke åla skårene i gleden komme i sentrum.Mange skår lar seg lime, og når en dør luk-kes, åpnes det kanskje en ny dør - selv omalderen din kanskje ikke åpner opp for såmye nytt.

Da har en minnene. Ikke la dem ta såstor plass at du ikke tenker nye tankerog stiller spørsmål hvor du kanskjeblir overrasket over svarene. Lever dulenge, har du mange å savne. Det erfarlig å ikke savne noen eller noe.Tomhet er lammende. Evnen til å el-ske holder oss i live. Georg Bernanosskriver om det i Landsbyprestensdagbok; en bok en kan lese mangeganger og forstå mere av det som stårder.

Gleden. En grå regnværsdag gikk enfar med to barn bak meg på veien. Jeggikk ut mot fortauskanten for å slip-pe dem forbi. «Koffor går du så seint»sa den lille jenta «Fordi jeg er gammel»sa jeg. Så kjente jeg at den lille jentatok meg i hånden og sa: «Eg skal følgedeg hem». Jeg stoppet, og faren tilbarna som tydeligvis ikke forstod,sendte meg et vennlig smil og over-tok en sort liten hånd og gikk inn av

døren til leiligheten sin. Det varmet, englede. Dagen etter var det sol og klar him-mel.

I en sang hvor jeg bare husker den sistestrofen, lyder det: «Gleden for slett ingenting». Godt vær er ikke ingenting i Ber-gen. ●

Gleden for slett ingen ting

«Ode» betyr høystemt lyrisk dikt, ifølge fremmedordboken. Jeg kjenner ikke mange oder tilgleden, bare siste sats av Beethovens niende symfoni. «An die Freude», synger koret. Entenholder du deg for ørene eller du lar deg drukne i frydefull vellyd.

SKRIVEKURS I SLETTEBAKKEN: I Slettebakken menig-

het har det vært flere kurs i skrivekunst for eldre ved lek-

tor Odd Sætre. I mai 2014 var en av oppgavene «Ode til

gleden». Teksten vi trykker denne gangen er skrevet av

Elisabeth Fougner (80).

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:30 Side 18

Jeg får assosiasjoner til slike utstoppedeog utstilte dyr du kan finne på gamle mu-seer, der preparanten liksom har gitt de etuttrykk som etterligner noe levende.Døde fugler flyr, en utstoppet tiger snerrermot deg, en gorilla slår seg på det sagflis-fylte brystet.

Platen er et opptak fra Henie OnstadKunstsenter, der verket hadde urpremiereunder Ladyfest på kvinnedagen 8. mars2009. Med på konserten var også Bladed-vokalist Anita Kaasbøll og Jo BergerMyhre (bass).

– Mytiske skapninger var en stor inspi-rasjon, sier Jenny Hval, som skrev verketsammen med Susanna.

– Vi var innom bade Medusa, Athenaog Harpy (en kombinasjon av en kvinneog en fugl) som eksempler pa mytologiensbeskrivelser av kvinner som det stygge, detguddommelige og det grusomme, leggerSusanna til.

De to fant også inspirasjon i ekteparetMaya Deren og Alexander Hammids sur-realistiske og drømmende film «Meshesof the Afternoon» (1943), spesielt denkappekledte skikkelsen med et speil somansikt. Så er det også drømmeaktige se-kvenser som møter oss, like fra åpnings-stykket Droplets langsomt repeterendelydbilde, og frem til vi helt til slutt får vitehva «The Black Lake Took». De tre stem-mene står godt til hverandre; noen gangerer det rett og slett som de fletter seg sam-men i et felles uttrykk (hør Black Lake),andre ganger mer som call and response -der de legger ulike effekter på stemmene.Og så er det de partiene der stemmene fly-ter utover i tykke strøk, omtrent som omde brukes til å gi røst til det som ikke kanuttrykkes med ord og tekst.

Nå skal jeg være den første til å innrøm-me at jeg ikke klarer å hente så mye me-ning ut av cd-ens medfølgende teksthefte.Ordene er, som musikken, preget avdrømmer, og brokker av teksten fra en låtdukker gjerne opp igjen i en annen, halvthusket, halvt glemt. Men vakkert er det,med uimotståelig poetiske linjer som «I’ma house of bones, skin stretched over thewalls», «this is a thirst that resembles me»og «dawning beauty is dazzling me».

Så hvordan står denne platen segsammenlignet med de to artistenes selv-stendige verker? For Jenny Hvals del

finner jeg mer spenst i fjorårets «Innocen-ce is Kinky», men så er det også en sværtannerledes plate; mer fra denne verden.For Meshes of Voice er definitivt musikkhentet over fra «den andre siden», entendu kaller det død, drøm eller det stedet deto møtes: Drift.

Slik sett ligger den nok tettere på Susan-nas eget lydunivers, som gjennom årenehar beveget seg fra gripende og dypt per-sonlige tolkninger av andres låter (hørhennes versjoner av blant andre DollyPartons «Jolene», Leonard Cohens «Halle-lujah» og Joy Divisions «Love Will Tear UsApart» og «These Days») til et stadig mer

abstrakt uttrykk. Fjorårets «The Forester»var i så måte et mørkt og lengtende høyde-punkt. «Meshes of Voice» er ikke langtunna. ●

Magne Fonn Hafskor

september 2014 19

Kulturtipset: Musikk fra den andre sidenDet første jeg legger merke til på Jenny Hval og Susannas nye felles-utgivelse, «Meshes of Voice», er det spesielle coveret; et grafisk blad fraArne Bendik Sjur som viser et fugleskjelett som ser ut som det trossermangelen på kjøtt på beina for en siste flygetur - inn i evigheten.

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:30 Side 19

20 september 2014

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. BERGEN VEST2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden

nde som ønskereørreårrøpforr ak alt det prraerr tførre- vi u

e noe selv å gjørrenskerr eleggerttteetilrrektiske ellerr

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.nowww.ber

, 53Sartorr,2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

Tlf: 55 21 44 50gen5010 Ber

eatergt. 20TAVD. BERGEN

PoldenPoldenEspen HelgeKnut

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.no

, 5353 Straume 2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

PoldenilsonWHeineomT

www.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 70

70

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Begravelsesbyrået for ���� og ��������

�� ����� � �� �� �� ��

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:sylvi@fanaposten.no

Her kan dinannonse stå!

Kontakt Frode Høytehoeyte@gmail.com

Vil du gjøre en forskjell? Kirkens SOS trenger flere frivillige medarbeidere i Bergen. Vil du gjøre en forskjell for mennesker som har det vanskelig, og samtidig oppleve personlig utvikling? Kirkens SOS er Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett.Du får god opplæring og oppfølging underveis. Innføringskurs starter i Bergen 29. september.Interessert? Kontakt Kirkens SOS i Bjørgvin. Tlf 55 32 58 45 - mob 941 83 654Epost: bjorgvin@kirkens-sos.no • Mer info: www.kirkens-sos.no/bjorgvin

felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:30 Side 20

Storetveit kirkeKirkeveien 27, 5072 Bergentelefon . . . . . . . . . . . . . .55 30 81 11storetveit.menighet@bergen.kirken.no Kontoret er ikke betjent alle dager

Sogneprest Bjarte Holmetelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 12mobil . . . . . . . . . . . . . . . 979 59 143bjarte.holme@bergen.kirken.no

Sogneprest Gunn Kongsviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 03gunn.kongsvik@bergen.kirken.no

Kapellan Gunn Frøydis Unnelandtelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 06gunn.f.unneland@bergen.kirken.no

Adm. leder Karin B. Grodåstelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11karin.grodaas@bergen.kirken.noKontordager: Man, ons og tors.

Kateket Bodil Dyrøy Bredholttelefon . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 18bodil.bredholt@bergen.kirken.no

Organist Ruth Bakke Haug tirsdag - fredag kl 13.00 -16.00telefon . . . . . . . . . . . . . 45 85 17 50e-post: . . . . . . . rubhaug@gmail.com

Kirketjener Geir Møllertelefon . . . . . . . . . . . . . . 454 76 996geir.moller@bergen.kirken.no

Frivillighetskoordinator Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 15kari.bakke@bergen.kirken.no

Soknediakon Reidun Laastad Dyviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17reidun.laastad.dyvik@bergen.kirken.no

Helgekirketjener Per–Atle Holsentelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 28 17 10

Storetveit menighetsrådLeder: Agnethe MohnTelefon . . . . . . . . . . . . . 948 59 503e-post . . . . . . . agmohn@gmail.com

BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om tro.

Kontakteperson: Bjarte HolmeTelefon . . . . . . . . . . . . .55 30 81 12

Storetveit menighetsbarnehageKirkeveien 27telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 28 24 28

KontaktklubbenMøtes hver 2. tors i men. huset. Diakon Reidun Laastad Dyviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17reidun.laastad.dyvik@bergen.kirken.no

KjøringGuri Westfal-Larsen . . . . 995 66 017

1. Fjøsanger NSFNjål Farestveit 55 10 51 13/997 15 116

Diakoniutvalgettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17Bankgiro . . . . . . . . . 9524.05.03493

Aktiv Fritid for pensjonisterAnnenhver tirsdag kl. 11.30-13.30telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

KlubbenThomas Jebsen, 930 63 566 thomas.vallestad.jebsen@gmail.com

Storetveit BarnegospelØvelse nå hver mandag kl. 18-19 imen.huset. Maria Paulsen, 962 03 438 maria.paulsen22@gmail.com

AGAPE GospelkorØver tirsdag i kirkeN kl.19-20.30Kontakt: Gjertrud CoutinhoNettside: . . . . .www.agapegospel.no

BesøkstjenesteFor den som ønsker besøk eller åbli besøker. Sorggruppe ved skils-misse/dødsfall. Kontaktperson for alledisse fellesaktiviteter: Diakonen.Telefon . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

Givertjenesten: Bankgiro . . . . . . . . . 9524.05.03493

Bestilling av dåp, vielser, gravferd:Kontakt kirketorgettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 59 32 10kirketorget@bergen.kirken.no

Hvem-hva-hvor i Storetveit menighet

21 september 2014

Uke 39: - Vi takker for alle frivillige og ansat-te medarbeidere i vår kirke. - Vi ber for biskopi Bjørgvin, for prosten i Fana og Bergen kir-kelige fellesråd.

Uke 40: - Vi takker for kirkens kulturarbeidog for muligheten til å samles om interessan-te emner. - Vi ber for arbeidet med et rikt ogvariert kulturtilbud i vår menighet

Uke 41: - Vi takker for at det er mulig å ta enpause i arbeidet. - Vi takker for alle som harmulighet til å ha høstferie. - Vi ber for høstfe-rien, at den blir brukt til å samle nye krefter,og gir gode opplevelser. - Vi ber også for alledem som ikke kan ta høstferie. - Vi ber fordem som er avhengig av hjelp og for alle en-somme.

Uke 42. - Vi takker for diakoniutvalget og detarbeidet de gjør. - Vi ber for det diakonale ar-beidet og for alt omsorgsarbeid i vår menig-het og vårt samfunn.

Uke 43. - Vi takker for dåpsbarna, for menig-hetens dåpsopplæring ved kateket og tros-sopplæringsutvalg. - Vi ber for foreldre og fa-milier, for oppdragelse og påvirkning som degir barna. - Vi ber også for babysang, knøtte-sang, barnegospelkoret, Mellomtveit, spei-dere, og andre grupper for barna i menighe-ten vår.

Uke 44: - Vi takker for arbeid og skole, forhjelpende hender. - Vi ber for dem som ersyke og for familie og pårørende. - Vi ber forhyggetreffene i Storetveit menighet, for demsom steller i stand og for dem som kommer.

Uke 45: - Vi takker for menighetsrådet. - Viber om Guds velsignelse over rådsmedlem-menes arbeid. - Vi takker for sorg- grupperog for fellesskap også i sorgens tider. - Vi berfor de som har mistet noen av sine nærmeste.- Vi ber om trøst og hjelp til å leve med sorg.

Uke 46: - Vi takker for fred i vårt land. - Vitakker for demokrati. - Vi ber for dem som erforfulgt enten på grunn av sin tro eller for pågrunn av sin politiske oppfatning. - Vi ber foralle demokratibevegelser.

Uke 47: - Vi takker for menighetsutviklings-arbeidet. - Vi ber for alle som har en oppgavei menigheten, og om at alle som søker menig-hetens fellesskap finner at der er rom for dem.

Uke 48: - Vi takker for alle medarbeidere imenigheten, både de lønnede og de ulønne-de. - Vi takker for det arbeidet de gjør og fordet de får bety for mange mennesker. - Vi berfor de medarbeiderne vi har, og - Vi ber om atflere må finne en plass der deres evner ogkrefter kan få utfolde seg til gagn og glede forden enkelte og for fellesskapet i menigheten.

Vi takker og ber

Lys i høstmørket:Vokalgruppen YRI forbindelse med Kulturdagenei Fana/Ytrebygda inviteter vi tilkonsert med Vokalgruppen YR,en a cappella gruppe med et vari-ert repertoar.

Fire stemmer, én opplevelse:

• Wolfgang Schmid - bass• Rolf J Stewart - tenor• Felicity Burbridge Rinde -

mezzosopran / alt• Eva M Stewart - sopran

På konserten blir det vokal kam-mermusikk med utgangspunkt iklassisk kirkemusikk fra uliketidsperioder, inkludert verk avSchütz, Purcell, Palestrina ogDowland.

Storetveit kirke, 27. okt kl 19.30Billettpris: kr 100.- Barn under 12 gratis

storetveit 4-14_storetveit.qxp 17.09.14 18:26 Side 21

22 september 2014

Haveland Markise AS

www.havelandmarkise.no

Tlf 55 59 08 19

Fantoftneset 1, 5072 BergenP.B 35 Fantoft, 5899 Bergen

telefon: 55 31 18 00telefaks: 55 31 18 01 mobil: 951 20 640

Edv. Griegsvei 3b5059 Bergen

474 59 926

Tlf. 55 27 28 29

BERGEN FYSIOTERAPIKLINIKK FYSIOTERAPIVAKTEN

Fysioterapeut Åse Birkhaug

Valkendorfsgt. 9 (Berstadhuset), 5012 BergenTlf. 55 56 08 20 - 906 97 379

firmapost@fysioterapivakten.no

www.fysioterapivakten.no

WERGELANDFageråsveien 2 - tlf. 55 36 01 25

GÅRDEN SENTERStoretveitveien 81

Tlf: 55 28 01 00www.bergersenflis.no

Denne plassen kan bli din! Kontakt: kje-wi@online.no

storetveit 4-14_storetveit.qxp 17.09.14 18:26 Side 22

23 september 2014

Her er en del eksempler på spesielle guds-tjenester i tiden som kommer. NB! Leggmerke til klokkeslettene!

• 19. oktober kl. 18.00: Jazzgudstjenestehvor jazztrioen Tertz og koret Agape blirmed.

• 26. oktober kl. 19.00: Temagudstjenestehvor det blir satt fokus hvordan vi kan gjø-re hverdagen vår grønnere med lyst og gle-de - være med å gi oss og hverandre tro påog håp om at vi kan bidra og komme på rettog godt spor i forhold til miljøet.

Tenk globalt – handle lokalt heter det. Hvabetyr det? Vi får besøk av Lars Ove Kval-bein, utdannet prest, som bla. kaller seg for-andringsagent og tror sterkt på at vi alle kangjøre noe, og det i tillegg med lyst og glede.Han har bla. sammen med andre på Landåssatt i gang en aksjon som heter «Bærekraf-tig liv» som fanger større og større interesse.

• Søndag 2. november kl. 17.00: Minne-gudstjeneste. Det er allehelgensdag – endag hvor vi minnes i sorg og savn. Det er engudstjeneste med lystenning, musikk ogord til trøst og håp.

• Søndag 23. november kl. 19.00: Tema-gudstjeneste hvor det blir satt fokus omdet finnes tilgivelse for alt. En kjent teologsom det hadde stått mye strid om fikkspørsmålet ikke lenge før han døde om dervar noe han angret på i livet og ville hagjort annerledes. Han svarte: «Jeg angrer påingenting. For alt er tilgitt.» Vi spør: Er detmulig å kunne si?

Velkommen til gudstjeneste i Storetveit kirke hver søndag!

Spesielle gudstjenester i oktober og novemberDer er et ønske om å ha noen gudstjenester som er noe mer spesielle enn de andre også denne høsten.

Ni dager i fjellheimenI sommer var ungdomsklubben iStoretveit på ni dagers fottur iStølsheimen og Vossefjellene.

11 grupper gikk hver for seg, så møttes vi tilfellesleir på Taulen camping de to siste da-gene. I fjellet lå det fremdeles mye snø, menalle kom seg frem til målet, selv om det bleen våtere opplevelse for mange.Heldigvis var det fint vær

og lite nedbør. Påfellesleiren vardet volleyball-

turnering og gudstjeneste, sammen medandre aktiviteter. Totalt var det i 80 stykkermed på fotturen.

Samtidig som resten av klubben var påfottur hadde lederkurset sin første av to bre-uker på Flatbrehytten i Fjærland. Her lærtelederkursdeltagerne vandring på bre og fikk

utfordret seg selv på store bresprek-ker og redning

på isbre.

Mellom de to breturene møttes hele leder-kurset til grilling og gudstjeneste før sistegruppe startet sin tur. De siste dagene bletilbragt nede i Fjærland med volleyball oggod frokost før de nye lederne i klubben blegratulert med å ha gjennomført lederkurseti kirken i Fjærland.

storetveit 4-14_storetveit.qxp 17.09.14 18:26 Side 23

Oliver Kolbeinsen KnudsenLove Elias Rasmussen OlssonPhilip Audestad LandaPernille Singdahlsen RønningenIsabel Agathe Vergara LieLars Filip Vergara LieVetle Kleppe ThowsenHermine Remøy LambachOskar Irgens KvingeMaximillian Rognaldsen LexauCarl Tidemann SeimLukas HaugstadMathea Eileen Herland SundlandFrida FretteJon Alexander Moderes OdfjellPernille Leeworthy SøderstrømElla Pedersen KonglevollTheodor Yndestad EilertsenDaniella Sophie PaulsenLouis Eiken KvassheimDidrik Seljelid LudviksenIngrid Austrheim MolvikErle Hella ThorkildsenAstrid Stendal MichelsenLeander Bruvik LegangerMagnus Olai Smørholm UlvesethOlai OttosenAnniken Iversen NesetVilja Bøe AustnesFride Elen LarsenKarstein KolleHelmine MichelsenLouise Black NdiayePatrick Yver SoulereSophia TakloSebastian Falk Lundberg BerntzenBrage Ask SoldalMia Sofie Andersen

Iselin Korten og Francisco Dario AguileraSusanne Moe og Truls VallestadLinn Ellingsen og Geir KnutsenGerd Signe Olsgård og Ryan Phillip BattenMarte Vilkensen og Andreas BrøvigJane Østgård og Steffen HåvardstunMartine Andersen og Victor Andre DybTatiani Tzeferakou og Hallvard UglaneAnne-Birthe Nyhammer ogChriss BjorøySilje Brunstad og Rune Løvold

Benedicte Wold og Kjetil HerfjordMaren Sofie Algerøy og Eivind SamsetIngrid Høvik ogJørgen LarsenAnn Helene Vatnelid og Erik AasmulLill-Karin Henriksen og Gino Morales ChaconMonica Rena Nøstdal og Stian EngumSilje Ness og Arild KristoffersenSunniva Toft og Martin DahlsAnita Heier og Robin SandalCatharina Wolff og Andreas Erling HenriksenKjersti Haus og Lulzim BilaliLise-Charlotte Hetland og Chris Renè ThomsenCherin Myrdal og Frode VervikChristine Hatlebrekke og Øystein SivertsenMartine Hansen og Eirik RamstadNatalie Tøkje og Andreas HalstensenSilje Glesnes og Endre BørsheimAnette Hansen og Petter Klausen

Kari Reidun Humlen WalleOve JacobsenMary Johanne SamuelsenKjell FalckArne StorjohannGunvor Cook BolstadEvy Kristina RønnevigSteffen KvåleOlaug AriansonDagny MoeJon TronstadPeter B NamtvedtElsa AarsethHarald AmundstadGulborg Elvira BergeNorma LienErik Arnt FossSigne Marie Røsberg AndersenMilly Ruth Graue

Gudstjenester, Storetveit

28. september kl 11.0016. søndag i treenighetstiden.Høymesse v/s.pr. G. Kongsvik.Nattverd. Offer til menighetsarb.

5. oktober kl 11.0017. søndag i treenighetstiden.Høymesse v/s.pr. B. Holme.Nattverd. Offer til menighetsar-beidet. Kirkekaffe.

12. oktober kl 11.0017. søndag i treenighetstiden.Høymesse i samarbeid med Slettebakken menighet v/S.pr. J.Johnsen. Dåp. Offer til Kirkeligressurssenter for mishandledekvinner. Kirkekaffe. Kirkeskyss.

19. oktober kl 11.0018. søndag i treenighetstiden.Høymesse v/s.pr. B. Holme.Dåp. Offer til TV-aksjonen. Kirkekaffe.

19. oktober kl 18.00Jazzmesse v/s.pr. B.Holme. Terzog Agape. Tema: Sorgen og gle-den de vandrer til hope. Om sår-barhetens allemannsland. Offertil menighetens ungdomsarbeid.

26. oktober kl 19.00Bots- og bededag. Temagudstje-neste v/kap. G-F. UnnelandTema: Om forvalteransvaret.Tenk globalt, handle lokaltv/ Lars Ove Kvalbein. Sola Fide.Offer til menighetsarbeidet. Kir-kekaffe med samtale.

2. november kl 11.00Allehelgensdag. Familieguds-tjeneste v/kap.G-F.Unneland.4-årsbok. Barnegospel. Dåp.Offer til Bergen søndagsskole-krets. Smørelunch.

2. november kl 17.00Minnegudstjeneste v/kap.G-F.Unneland og diakon ReidunLaastad Dyvik. Kirkeskyss.

9. november kl 11.0022. søndag i treenighetstidenHøymesse v/kap. G-F. Unne-land. Nattverd. Offer til KristenIdrettskontakt (KRIK). Kirkekaffe.

16. november kl 11.0023.søndag i treenighetstidenHøymesse v/s.pr. G. KongsvikNattverd. Dåp. Offer til menig-hetsarbeidet. Kirkekaffe.

Kirkeskyss ut 2014

12/10: Berit Ljone, 911 869 852/11: Knut Rosenlund,

55 28 47 12-906 964 747/12 Guri Westfal – Larsen,

55 31 99 93- 995 660 1728/12. Bjørn Kongsvik,

970 701 38

Kveldstoner i Åpen KirkeOnsdager kl.19.00: Ruth Bakke Haug, orgel: 1. okt. Carsten Dyngeland, orgel, Barbro Husdal, sang: 24. sept.,8. okt., 15. okt., 22. okt., 29.okt. 5. nov.,12. nov., 19. nov.Kveldsmat i menighetshusetetterpå.

Gudstjenester, Bønes

28. september kl 11.0016. søndag i treenighetstiden.Familiegudstjeneste v/ kapellanGunn-Frøydis Unneland. Offer,dåp, kirkekaffe. Kirkeskyss.

5. oktober kl 11.0017. søndag i treenighetstiden.Gudstjeneste v/ sokneprestGunn Kongsvik. Offer, nattverd,kirkekaffe.

12. oktober kl 11.0017. søndag i treenighetstiden.Gudstjeneste v/ sokneprestBjarte Holme. Offer, dåp, kirke-kaffe.

19. oktober kl 11.0018. søndag i treenighetstiden.Familiegudstjeneste v/ sokne-prest Gunn Kongsvik. Offer,dåp, kirkekaffe. Kirkeskyss.

26. oktober kl 11.00Bots- og bededag.Gudstjeneste v/ sokneprest Jo-runn Johnsen. Offer, nattverd,kirkekaffe, søndagsskole.

2. november kl 11.00Allehelgensdag. Gudstjenestev/ sokneprest Gunn KongsvikOffer, nattverd, kirkekaffe, søn-dagsskole. Kirkeskyss.

9. november kl 11.0022. søndag i treenighetstidenFamiliegudstjeneste v/ sokne-prest Gunn Kongsvik. Offer,dåp, kirkekaffe.

16. november kl 11.0023. søndag i treenighetstidenGudstjeneste v/ sokneprestBjarte Holme. Offer, nattverd,dåp, kirkekaffe, søndagsskole

Søndag 23. november kl. 1100Domssøndag /Kristi kongedag Familiegudstjeneste v/ kapellanGunn-Frøydis Unneland. Offer,dåp, nattverd, kirkekaffe.

døpte

vielser

begravelser

gudstjenester

Menighetskalenderstoretveit 4-14_storetveit.qxp 17.09.14 18:26 Side 24