Studenter med nedsatt funksjonsevne

Studenter med nedsatt funksjonsevne Opplevelse av læringsmiljø

Studenter med nedsatt funksjonsevneOpplevelser av læringsmiljø

Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012 2

Kjetil KnarlagProsjektleder, Universell

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø Trondheim 2012

Student som alle andre?

«Høyere utdanning signaliserer på ulike måter forventninger om normalitet. Studentene ønsker å møte disse forventningene, men må i situasjoner ved studiestedet vektlegge funksjonsnedsettelsen og det defineres som avvik»

Eva Magnus


Læringsmiljø«Totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring.»

Tar vi – bevisst eller ubevisst – hensyn til mangfoldet i studentmassen når vi utformer læringsmiljøet?


Opplevelse av læringsmiljøTema• Livskvalitet• Studiemestring• Student som alle andre?• Konklusjoner og bastante

meninger


Kildegrunnlag• Høyere utdanning – tilgjengelig for alle?

• NIFU STEP: Rapport 4/2005, Synnøve S. Brandt. Kvalitativ undersøkelse.

• Læringsmiljøet ved 3- og 4-årige profesjonsutdanninger• HiO-noatat 2008, nr. 4, Siri Kessel. Kvantitativ undersøkelse.

• Student, som alle andre• Doktoravhandlinger ved NTNU 2009:121, Eva Magnus. Kvalitativ undersøkelse.


Kilder• Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2010

• SHOT (bearbeidet versjon 2011), Truls Nedregård, TNS

• Tilretteleggingsutfordringer i høyere utdanning før og nå • NIFU STEP: Rapport 47/2010. Synnøve S. Brandt. Kvalitativ undersøkelse og analyse.

• Ute av øye – ute av sinn?• Unge Funksjonshemmede 2012, Maren Rognvaldsen. Spørrundersøkelse.


Noen generelle betraktninger• Over 30 % av studentene rapporterer om en eller annen form

for funksjonsnedsettelse. Ca 14% rapporterer om «betydelig grad» av nedsatt funksjonsevne.

• Få dramatiske skiller mellom studenter med og uten funksjonsnedsettelser i de store undersøkelsene

- Flere av de samme barrierene som studenter med nedsatt funksjonsevne, oppleves også av studenter for øvrig

- Særlig på pedagogikk, vurderingsformer med mer.

• Likevel (naturlig nok) skiller mellom grupper av funksjonsnedsettelser og naturlig nok graden av funksjonsnedsettelse


LivskvalitetOm opplevd livskvalitet og de følger det får


10

Bevegelses-hemming

Nedsatt hørsel

Allergi, astma, eksem

Muskel, skjelettplager

Lese- og skrivevansker

Annet

Nei, har ikke

8

8

4

7

9

11

3

16

8

10

12

12

15

8

18

22

22

23

19

24

17

26

26

24

24

29

21

27

13

29

28

25

18

21

30

19

8

12

10

13

7

14

Svært dårlig Dårlig Litt under middels Middels God Svært god

Livskvalitet (SHOT 2010 & 2011)

Opplevelse av læringsmiljø, 15.10.2012

Livskvalitet?• Studenter med nedsatt funksjonsevne

- rapporterer oftere enn andre studenter om dårlig livskvalitet- opplever oftere enn andre studenter omfattende psykiske og

fysiske symptomplager- opplever at disse påvirker gjennomføringen av studiet, samt

muligheten til å delta i vanlige studieaktiviteter.• Studenter med mer omfattende tilretteleggingsbehov opplever at mye

mer tid går til daglige gjøremål• Studentene rapporterer å bruke like mye tid på studiene, med andre

ord blir studier prioritert – mens vennskap, jobberfaring og det sosiale livet blir satt på vent


StudiemestringOm progresjon, arbeidspress og faglig/sosial inkludering


13

Bevegelses-hemming

Nedsatt hørsel

Allergi, astma, eksem

Muskel, skjelettplager

Lese- og skrivevansker

Annet

Nei, har ikke

17

15

14

16

17

21

11

62

65

67

62

65

63

67

21

20

19

23

18

16

22

Lav Middels Høy

Egenrapportert studiemestring (%)

• Dårlig livskvalitet

• Mye eksamensangst

• Psykiske symptomplager (HSCL)

• Redd for muntlige framlegg

• Uoverenstemmelse med familien om eget livsvalg

• Strøket flere ganger til eksamen

• Sosial ensom

• Press fra foreldre/venner

De viktigste forklaringsfaktorenefor lav studiemestring

Progresjon• Generelt er få studenter forsinket, men studenter med

betydelige funksjonsnedsettelser er mer forsinket enn andre.

• At tilretteleggingen kommer på plass tidlig (i løpet av første måned av semesteret) har større betydning for gjennomføring/forsinkelse enn type funksjonsnedsettelse

• Studenter med nedsatt funksjonsevne føler oftere at arbeidspress påvirker studiesituasjonen negativt og opplever oftere press både fra medstudenter og familie/ venner


Det pedagogiske læringsmiljøet• Til tross for mange tiltak opplever studenter med nedsatt

funksjonsevne fremdeles mange barrierer i de pedagogiske læringsmiljøet- I undervisning (bruk av mikrofon, notater etc.)- Bruk av LMS- Litteratur- Informasjon- Holdninger- Oppfølging/kvalitetssikring av tiltak


Faglig og sosial inkludering• Studenter med nedsatt funksjonsevne

- Føler seg i mindre grad enn studenter for øvrig godt mottatt i fagmiljøet (studieprogram). Gjelder særlig studenter med lese- og skrivevansker og andre med skjulte funksjonsnedsettelser

- Egen opplevelse av mobbing er lite utbredt blant studentene i alle undersøkelsene. Et unntak gjelder unntak gjelder studenter med lese- og skrivevansker, som i større grad rapporterer om mobbing både fra medstudenter og ansatte.

• Usynlige funksjonshemminger opplever manglende forståelse for tilretteleggingsbehov fra både administrasjon, faglærere og medstudenter- Mindre faglig og sosial inkludering


Egenrapportert studiemestring


Ikke funksjonsnedsettelse - Menn

Ikke funksjonsnedsettelse - Kvinner

Funksjonsnedsettelse - Menn

Funksjonsnedsettelse - Kvinner

8

13

10

19

62

72

66

64

30

15

25

17

Lav Middels Høy

Student som alle andre?- Om barrierer og ulikheter


Student, som alle andre?• Lite skille mellom studenter med og uten funksjonsnedsettelser

når det gjelder tid man bruker på studiet. • Studentene vil ikke være til belastning, men opplever friksjon i

møtet med lærested – særlig når man måtte være aktiv for å få tilrettelegging

• Studentene opplever i flere tilfeller at man blir tilskrevet en identitet som «funksjonshemmet» i møte med omgivelsene

• Studenter med skjulte funksjonsnedsettelser opplever i større grad en andre denne «friksjonen» i møte med studiested og tilretteleggingsapparat

- Redd for å ikke bli trodd- Redd for å kreve tilrettelegging


Tilbud og tjenester• De fleste lærestedene har i dag tilbud om

rådgivning/veiledning for studenter med nedsatt funksjonsevne

- Studentene er fornøyd med menneskene på tjenestene, men mener de bør ha mer kapasitet og ressurser enn hva de har i dag

• Undersøkelsene viser likevel at disse studentene i større grad enn andre studenter misfornøyd med den informasjonen som blir gitt som ny student

• Fokuset er fremdeles på tilrettelegging av vurdering/ vurderingsformer – mindre på tilrettelegging i studiesituasjonen


Noen tendenser• Bevegelseshemmede i flere av undersøkelsene skiller seg

klart ut fra øvrige grupper med nedsatt funksjonsevne:- Føler seg i større grad godt mottatt- Har større tilfredshet med forhold på nåværende studieprogram- Føler i større grad en andre studiet som meningsfullt

• Studenter med lese- og skrivevansker samt andre usynlige funksjonsnedsettelser (kognisjon, kroniske sykdommer mv) rapporterer i større grad om at læringsmiljøet og egen trivsel og mestring ikke er bra.

• Samtidig understreker lærestedene økt fokus og flere tiltak rettet mot disse studentene


Endringer• Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne

har blitt til «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging»

• Fokus for tilretteleggingstjenestenes arbeid har blitt forskjøvet fra fysiske funksjonsnedsettelser til skjulte funksjonsnedsettelser

- Lese- og skrivevansker, ADHD, Asperger

• Noen utfordringer forsvinner, blant annet ved bruk av teknologi, andre kommer til

• Studentene har fått et bredere tilbud av tilretteleggingstiltak


Kvalitet


• Innføringen av Kvalitetsreformen medførte intensjoner om større bruk av alternative vurderingsformer.

- I sluttevalueringen av reformen slås det fast at det har skjedd betydelige endringer i undervisnings- og vurderingsformer. I hovedsak underveisvurdering, prosjektoppgaver og mappevurdering, som betegnes som en suksess

- Sluttevalueringen av kvalitetsreformen slår fast at studentene nå må skrive betydelig mer enn før – og at for eksempel muntlig fremføring ikke har blitt en del av reformen for studentene.

• Forskere om studenter med nedsatt funksjonsevne slår fast at at man har beholdt tradisjonell avsluttende eksamen, og at den har kommet i tillegg til vurderinger underveis. Det er vanskelig å oppnå den fleksibiliteten som reformen la opp til når det gjelder å få innvilget alternativ eksamensform.

Konklusjoner og bastante meninger- Hvordan er læringsmiljøet for studenter med nedsatt funksjonsevne?

- Hvor går veien videre?


Når vi målet?• Studentene har det stort sett bra, og det har blitt økt bevissthet om

mangfold, funksjonsnedsettelser, plikter og rettigheter • Mye bra arbeid blir gjort av sentraliserte spesialtjenester og entusiaster i

administrasjon og fagmiljø • Vi har et godt stykke igjen før vi kan snakke om et «inkluderende

læringsmiljø»- Det gjelder særlig det mellommenneskelige og selve møtet mellom student og lærested- Har «individuell tilrettelegging» gått tapt i «universell utforming»?

• Gryende motstand- «Har vi gått for langt?»- Hvem definerer grensene for «tilstrekkelig tilrettelegging»- Også en europeisk trend: Kost –nytte analyse kommer studenter med nedsatt

funksjonsevne dårlig ut


Virkelighet?• Sektoren opererer fortsatt med en medisinsk

forståelsesmodell av funksjonshemming!- særlig når det gjelder individuell tilrettelegging! - Dokumentasjon betyr mye mer enn studentenes opplevelse av

eget funksjonsnivå: Diagnose = tilrettelegging

• Utdanningsinstitusjonene mangler egne ambisjoner• Enhetene mangler eierskap til området, og vi er

fremdeles avhengige av «spesialister»• Det mangler forståelse for hva som er de faktiske

hindringene og en evaluering om hva som virkelig hjelper. Tiltak blir standardiserte til «ett og null»


Fremtid• Behov for å erkjenne dette som et fagfelt og ikke kun

administrasjon av rutiner- Bredde og dybdekunnskap- Kunnskap om mangfold og konkrete målgrupper

• Tør å diskutere dilemmaer – alle trenger ikke å behandles likt!

• Skift perspektiv – rutiner gir minste motstands vei• Husk alltid formålsparagrafen i DTL, og at det er store

variasjoner både innad i en gruppe av studenter og mellom de ulike gruppene av studenter


Et eksempel: IKT• IKT har gitt mye

muligheter men også nye barrierer

• Eksemplet LMS • Bestillerrolle/

kompetanse• Få krav til leverandør• Manglende tilbydere• Hvem har ansvaret?

• Hvilke ambisjoner har vi for bruk av teknologi?


Documents

Studenter med nedsatt funksjonsevne