�

OPPGAVER TIL KAPITTEL 0

1

HEIDI KRISTINE GRØNLIENKÅRE SYVERTSENCATO TANDBERG

STUDIEHEFTE BIOLOGI VG2

Bi

�

1

HEIDI KRISTINE GRØNLIENKÅRE SYVERTSENCATO TANDBERG

STUDIEHEFTE BIOLOGI VG2

Bi

InnholdOppgaver 1 Biologisk mangfold 000 � Eukaryote celler 000 � Transport gjennom cellemembranen 000 4 Systematikk 000 5 Formering 000 6 Transportsystemer i planter og dyr 000 7 Vekst og utvikling hos planter 000 8 Kommunikasjonssystemer i mennesket 000 9 Transportsystemer i mennesket 00010 Bakterier og virus 00011 Immunsystemet i mennesket 000

FeltarbeidBakgrunn 000Egenskaper ved økosystemene 000Skog som økosystem 000Feltarbeid i skogen 000Suksesjon i skog 000Ferskvann som økosystem 000Feltarbeid i og ved ferskvann 000Saltvann/strandsone som økosystem 000Feltarbeid i saltvann/strandsonen 000Fjell som økosystem 000Feltarbeid i fjellet 000

ØvelserSikkerhetsregler for laboratoriearbeid 000 1 Biologisk mangfold 000 � Eukaryote celler 000 � Transport gjennom cellemembranen 000 4 Systematikk 000 5 Formering 000 6 Transportsystemer i planter og dyr 000 7 Vekst og utvikling hos planter 000 8 Kommunikasjonssystemer i mennesket 000 9 Transportsystemer i mennesket 00010 Bakterier og virus 00011 Immunsystemet i mennesket 000

Systematisk oversikt over en del omtalte arter 000

�

Til deg som skal bruke Studieheftet

Studieheftet og Grunnboka Bi 1 dekker til sammen kompetansemålene i lære­planen i programfag Biologi 1. Sammen med nettstedet www.gyldendal.no/bi vil de gi deg en god og helhetlig forståelse av biologifaget.

Biologi er et praktisk fag hvor du må bruke tillært kunnskap både i laboratoriet, i felt og i besvarelsen av større oppgaver. Særlig i skriftlige arbeider er det viktig å beskrive det som har skjedd så presist som mulig. Derfor har vi lagt vekt på at du skal få trent deg i å bruke biologiske fagtermer også i Studieheftet.

Studieheftet består av tre hoveddeler: oppgaver, feltarbeid og øvelser. I tillegg kommer en systematisk oversikt over mange av de organismene som er omtalt i Grunnboka.• Oppgavene er mange og differensierte, og mer krevende enn sjekkpunktene

i Grunnboka. Vi har laget oppgaver som både vil strukturere stoffet og gi over­sikt. Du vil også finne oppgaver som krever tolkning av grafer og utregning. Til hvert kapittel har vi også laget en rekke gruppe­ og nettoppgaver. Dette er oppgaver som egner seg til fordypning, samarbeid og ulike vurderingsmåter.

• Feltarbeid er en annerledes og spennende måte å jobbe med biologifaget på. I denne delen av Studieheftet gis en strukturert innføring i typiske økosystemer, forslag til praktisk feltarbeid og feltutstyr knyttet til ulike økosystemer.

• Øvelser er svært viktig i et fag som biologi. Det å skjære opp, finne ut og teste hypoteser, er grunnsteinene i all naturvitenskap. Derfor har vi laget mange øvelser med varierende omfang og fremgangsmåte. Noen øvelser er merket som «åpne». Dette er øvelser hvor du skal tenke ut framgangsmåte og mulig utfall av resultatene selv. Noen øvelser kan brukes til flere kapitler. Tallet i fet skrift ved siden av øvelsen henviser til hvilket kapittel i Grunnboka øvelsen er tenkt.

På nettsidene www.gyldendal.no/bi finnes mer informasjon og teori knyttet til enkelte av øvelsene, fasit til mange av oppgavene og biologiske artikler til ulike tema.

Lykke til videre med biologifaget!

Oslo/Lillesand juni 2007Heidi K. Grønlien Kåre Syvertsen Cato Tandberg

5

Oppgaver

3 Transport gjennom cellemembranen1 a Tegn og forklar hva som vil skje på figu­

ren til høyre. Bruk egne ord, men i for­klaringen skal følgende begreper brukes: diffusjon, konsentrasjonsforskjell, passiv transport, egenbevegelse, konsentra­sjonsgradient.

b Ville forklaringen vært annerledes der­som karet hadde stått oppe i en bøtte med kokende vann? Begrunn svaret ditt.

2 Forklar forskjellen på transport med en gradient og transport mot en gradient.

3 a Hva er akvaporiner? b Forklar hvordan vann transporteres

gjennom cellemembranen.

c Tenk deg at mengden proteiner øker utenfor cellen, hva skjer med vann­transporten gjennom cellemembranen da? Bruk piler til å illustrere vann­transporten i figuren under.

d Vil det være en forskjell mellom plante­ og dyreceller? I så fall hvorfor?

f Dersom det hadde vært mengden glukose som hadde økt utenfor cellen, hva tror du hadde skjedd? Begrunn svaret ditt.

4 a Hva er osmose? b Hvilke faktorer gjør at osmose varierer

mellom ulike celletyper?

OPPGAVER TIL KAPITTEL �

6

8 a Hvorfor må makromolekyler benytte endocytose for å komme inn i en celle?

b Tegn og forklar hvordan makromole­kyler transporteres inn i en celle.

9 Immunsystemet ditt inneholder hvite blod­celler som spiser bakterier.

a Hva kalles denne transportmekanismen av bakterier inn i de hvite blodcellene?

b Gjør greie for hvordan disse cellene til­intetgjør bakteriene.

10 Enkelte proteiner som blir produsert i cel­len, skal enten skilles ut av cellen eller bli en del av cellemembranen.

a Hva kalles denne transportmekanismen? b Tegn og forklar hvordan proteinene skil­

les ut av cellen. c Tegn og forklar hvordan proteinene kan

bli en del av cellemembranen.

11 Fyll inn i tabellen hvilke transportmekanis­mer de ulike stoffene bruker for å krysse cellemembranen til celler i kroppen din. Skriv inn eventuelle forskjeller i transport­mekanismen når transporten skjer enten med eller mot konsentrasjonsgradienten.

OPPGAVER TIL KAPITTEL �

Stoffer Transportmekanisme

- med gradientenTransportmekanisme

- mot gradienten

Glukose

Na+

Omega-�

CO�

Albumin

H�O

Lysin Passiv transport. Diffusjon gjennom bæreproteiner.

Aktiv transport. Kotransport med et ion gjennom bæreproteiner. Drevet av en ionepumpe.

Cl-

Testosteron

En bakterie

Et enzym

Et virus

GRuPPE- OG NETTOPPGAVER

14 Illustrer ulike transportmekanismer ved hjelp av enten

a Deg og dine medelever b Tegninger c Gjenstander d Dataanimering e En kombinasjon av punktene over

15 Nobelprisvinner i kjemi (2003) Peter Agre samarbeidet med nordmannen Ole Petter Ottesen for å undersøke akvaporiners rolle. Finn ut mer om disse to forskerne og hva de forsker på nå.

16 Hindrer hudkremer at huden tørker ut? Nyere forskning viser at akvaporiner (AQP3) i huden vår transporterer både vann og glycerol. Lag en hypotese på om hudkremer hindrer uttørring eller ei. Undersøk hypotesen. Presenter teorien for resten av gruppen.

17 a Hvorfor står encellede organismer i fare for å sprekke når de er i ferskvann?

b Hvorfor sprekker de ikke? (Hint: se kapittel 2)

18 Dersom dere legger en potetbit i sterk salt­løsning, blir den slapp og bøyelig. Dersom dere legger en annen potetbit i rent vann, blir den stiv. Forklar hva som har skjedd.

19 Finn ut mer om hvordan planter kontrol­lerer spalteåpningene. Legg vekt på å for­klare transporten av gassene oksygen og karbondioksid.

20 a Hvilken ionepumpe tror dere det er mange av i lysosomene? Begrunn svaret.

b Hvilken ionepumpe tror dere det er mange av i kloroplastene? Begrunn svaret.

21 Fotosyntese og celleånding er to svært vik­tige prosesser i celler. Hos eukaryote celler

er disse prosessene lokalisert til egne orga­neller. Men det er også enkelte prokaryote celler som kan drive fotosyntese. Finn ut mer om hvordan de klarer dette uten å ha en spesialisert organelle.

22 Når du spiser en bolle, får du i deg mye karbohydrater, både i form av sukker og stivelse fra hvetemelet. Disse karbohydra­tene brytes ned til monosakkarider (glu­kose, fruktose) i løpet av transporten fra munn til tynntarm. I tynntarmen transpor­teres monosakkaridene fra tarmen og over i blodet. Finn ut mer om hvordan glukose og fruktose transporteres fra innsiden av tarmen, gjennom tarmcelleveggen og ut i vevsvæsken. Presenter transportruten for resten av gruppen ved hjelp av tegninger.

23 Mange encellede organismer bruker endo­cytose som hovedmekanisme for opptak av næring. I figuren under ser dere en ciliat i slekten Paramecium som vi på norsk kaller tøffeldyr. Bruk figuren under som utgangs­punkt til å svare på spørsmålene.

a Hvor i cellen tror dere tøffeldyret i hovedsak tar opp næring? Og hva tror dere denne næringen er?

b Hvordan tror du opptaket skjer? c Hva er et endosom, og hvordan tror du

tøffeldyret får utnyttet næringen i endo­somet?

d Hvor tror dere tøffeldyret skiller ut stof­fer den ikke trenger?

7

OPPGAVER TIL KAPITTEL �

EndosomMakrokjerne

Mikrokjerne

MunnregionCilier

Pulserende vakuole

Celleanus

8

OPPGAVER TIL KAPITTEL 4,5

4 Systematikk1 Hva vil det si at klassifiseringen er interna­

sjonal, og hvilke fordeler har dette?

2 Hva kjennetegner et vitenskapelig navn på en organisme?

3 Bruk figuren under til å vise ulike klassi­fiseringsnivå, og gi eksempler på dem.

4 Bruk læreboka og sett opp full klassifi­sering av disse organismene: levermose, øyealge, vaskesvamp, bendelorm, torsk, snelle og vannsalamander.

Eksempel: østers (ikke angitt art eller slekt) rike: dyr, rekke: bløtdyr, klasse: muslinger,

familie: østers

5 Slå opp i en flora eller bruk en webflora på disse artene: viola tricolor, carex nigra og saxi-fraga tridactylites. Kan du gi en forklaring på navnet deres, både på latin og norsk, ved å se på artene, enten i live eller i en flora?

6 Hvorfor forandrer systematikken seg? Hvilke metoder er det som endrer systema­tikken nå?

7 Hva skiller bakteriene fra protistene? Er for eksempel begge prokaryote?

5 Formering1 Fyll ut: Dersom 2n = 16 kromosomer, vil det da være _______________ i gametene. I ukjønnet formering

skjer _______________ utveksling av DNA. Hos mange _______________ dannes det haploide _______________ som kan overleve dårlige forhold. En gametofytt er _______________ som produserer ___________________. Hos dekkfrøete __________________ er pollenslangen den _______________ gametofytten. Hos fisk kaller vi _______________ for melke, og eggcellen for _______________. Amfibiene trenger _______________ for å formere seg og for at eggene skal utvikle seg. Det gjør også _______________. Meitemarken er en _______________, men har ikke selvbefruktning selv om den har egne _______________ og _______________. Det samme gjelder hos gametofytten til _______________ som har _______________ og _______________. Hos meitemarken dannes det en _______________ som frakter _______________ langs med dyret. Hos moser er den dominerende generasjonen _______________ og zygoten forblir på _______________.

Noen eksempler

Noen eksempler

0401_Snømus

9

Noen eksempler

6 Transportsystemer i planter og dyr29 Trekk en strek mellom begreper og forklaring, eller skriv inn begrepet eller forklaringen

der de mangler.

Begrep Trekk strek Forklaring

Elektronegativitet Indre hudlag i rota

VedrørTransportsystem for vann og oppløste mineraler

SilrørselementKrefter mellom vannmole-kylene

Endodermis Tiltrekking av elektroder

Suberin

KohesjonRespirasjonsorgan hos fisk og enkelte amfibier

MykorrizhaKontrollerer strømmen av CO�, H�O og O� i et blad

Adhesjon

Følgecelle Sopprot

Blodet går gjennom hjertet to ganger per omløp

Motstrømsprinsippet

Dobbelt blodåresystem Vannavstøtende substans

Gjeller

Trakeer

En spesialisert levende celle som er en enhet i transpor-ten av fotosynteseprodukter og noen hormoner

OPPGAVER TIL KAPITTEL 6

10

27 Figurene under viser resultatet av et forsøk utført av en forskergruppe i Storbritannia som ble ledet av C.P. Osborne. Resultatene er forenklet.

a Bruk grafene til å si hva resultatet av forsøket ble.

b Hva slags blader brukte forskerne? c Lag den hypotesen som dette forsøket

bekrefter.

28 Hvilke PåSTANDER om frøet er gale: a Frø må ha vann for å spire. b Frø må ha lys for å spire. c Frøet utvikler seg til et planteembryo. d Frøet har opplagsnæring. e Frø er aldri større enn 10 cm.

29 Hvilke PåSTANDER om plantehormoner er gale:

a Plantehormonene dannes enten i rota eller i bladet.

b Etylen er et modningshormon. c Planten må være voksen for å produsere

hormoner. d Auxiner skader enfrøbladetet.

7 Vekst og utvikling hos planter

OPPGAVER TIL KAPITTEL 7

Noen eksempler

25 Sjekk plantene hjemme eller på skolen, og se etter om de kan ha noen av mangel­symptomene som vist i tabell xx. Forklar hvilket grunnstoff du tror de eventuelt mangler.

26 På figuren under ser du fire ulike planter. Forklar hvordan disse plantene er tilpasset det miljøet de lever i.

0705_01_Grafer

3600

1600

400

0400 390 380 370 360 350 340

Tid,millioner av år siden

KarbonDevon

Konsentrasjon av CO2 (parts per million)

Bladareal (mm2)

6000

4000

2000

0

11

11 Immunsystemet i mennesket

OPPGAVER TIL KAPITTEL 11

Noen eksempler

1 Hva betyr ordet immunitet?

2 Hva forstår vi med: a Det uspesifikke forsvaret b Det spesifikke forsvaret

3 Begrepskartet under viser de ulike delene i immunsystemet og hvordan de hører sammen. Fyll inn det som mangler mens du arbeider med de andre oppgavene.

4 a Hva er kroppens første forsvarslinje mot mikroorgansimer?

b Hvorfor tror du røyking har effekt på denne delen av forsvaret?

5 a Hvilke celler inngår i det indre uspesi­fikke forsvaret?

b Hvordan skiller mikroorganismer seg fra våre egne celler?

c Hvordan tilintetgjøres inntrengerne i det uspesifikke forsvaret?

6 Hvilken funksjon har interferoner? Tegn og forklar.

7 a Hva er et antigen? b Hva er et antistoff? c Hva står forkortelsen antigen for?

8 Hvilke celler deltar i det spesifikke immun­forsvaret?

12

Feltarbeid Utdrag

Bakgrunn

Naturen er satt sammen av et mangfold av ulike typer organismer, for eksempel bakterier, protister, snegler, koraller, fisk, pattedyr, sopp, lav, moser og trær. Variasjonen i livsformer er enorm. Biosfæren er den tynne «hinnen» hvor liv eksisterer. Biologiens oppgave er å strukturere kunnskapen om det levende, øke forståelsen av hvordan ulike organismer kan eksistere og kartlegge mønster og systemer i livets mangfold.

I skrivende stund (våren 2007) er antallet mennesker på kloden mer enn 6500 millioner, og dette antallet stiger raskt. Samtidig er belastningen på Jordas ressurser for å imøtekomme kravet fra denne befolkningen i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget for framtidige generasjoner. Unge mennesker engasjerer seg i stor grad for å ta vare på miljøet og bevare jordkloden som et godt levested for framtidige generasjoner.

Biologien er opptatt av å undersøke og beskrive prosesser og fenomener i naturen. Basert på naturvitenskaplige metoder med observasjoner, hypoteseformulering og testing av hypotesene søker naturvitere å oppnå større forståelse av de fenomener og prosesser som styrer livet på Jorda. I skolen skal det legges til rette for testing av teoretisk kunnskap gjennom undersøkelser i laboratorium og felt.

Gjennom feltarbeidet vil du få trening i å planlegge en større undersøkelse, velge ut nødvendig utstyr til måling og innsamling, diskutere rammene for undersøkelsen og formulere problemstillinger som skal undersøkes. I felt studerer du ulike organismer, kartlegger hvilke arter som finnes, og hvilke biotoper de lever i. Arbeidet gir deg øvelse i å benytte innsamlingsutstyr, lære hvordan innsamlet materiale kan oppbevares og å bruke bestemmelses­litteratur for å kartlegge hvilke arter som er innsamlet. Kompetansen du får gjennom dette arbeidet, vil du kunne bruke til å for eksempel kartlegge endringer i naturen.

Når du skal gjennomføre undersøkelser i naturen er det en fordel å ha kunnskap om det området du velger å arbeide i. Norge er et land som har mange ulike naturtyper som kan egne seg for feltstudier. Valg av type undersøkelsesområde vil begrenses av hvor din skole ligger, og hvilke

13

feltarBeid

muligheter som finnes i nærområdet. Det kan også være aktuelt å reise bort noen dager på ekskursjon for å undersøke en naturtype som ikke finnes i nærområdet. I denne delen av studieheftet vil vi gi korte beskrivelser av noen økosystemer. Du vil møte en beskrivelse av de fysisk/kjemiske forholdene (abiotiske) i naturtypen og få noen eksempler på hvordan disse bestemmer hvilke arter som du kan vente å finne der.

Egenskaper ved økosystemeneOrganismene i økosystemene deles inn i produsenter (grønne planter) konsumenter (plante­ og kjøttspisere) og nedbryterne (små virvelløse dyr, bakterier og sopp). Mangfoldet av ulike organismer i naturen påvirkes av levevilkårene som deles inn i abiotiske og biotiske faktorer.Eksempler på abiotiske faktorer er temperatur, fuktighet, saltholdighet, pH og vind. Biotiske faktorer er alt levende i et økosystem og deres samvirke.

En meget viktig egenskap er at økosystemene er selvfornyende, ved at de produserer energirike stoffer gjennom fotosyntesen, og sørger for at viktige stoffer sirkulerer. Dette medfører at det eksisterer en balanse

14

feltarBeid

mellom de levende organismene i økosystemet og omgivelsene. Biosfæren omfatter alle økosystemer på jorda, fra de største havdyp til toppen av de høyeste fjell.

NøkkelarterNoen arter i skogen er viktigere enn andre. Nøkkelarter kalles slike arter som mange andre er avhengig av. Det er ofte nøkkelarter forskerne ser etter når de skal karakterisere en vegetasjonstype eller si noe om verneverdien til et område. Det kan være lurt at du merker deg nøkkelarter fra ditt undersøkelsesområde.

Skog som økosystem

Skog defineres ofte som et landområde dominert av trær som er minst tre meter høye og står i gjennomsnitt mindre enn 30 meter fra hverandre. Begrepet skog dekker et mangfold av ulike naturtyper. Vi skiller for eksempel mellom barskog og løvskog som er bestemt av hvilke treslag som dominerer i dem. Barskogen deles videre inn i gran og furuskog, og i skogbruket velger man å klassifisere skogen etter alder eller vekstklasse. Naturvernere er ofte opptatt av naturskog (skog som er upåvirket) i motsetning til kulturskog (skog som bærer preg av skogdrift). Skog har vi fra havnivå til skoggrensen i fjellet. Det er klimatiske forhold som bestemmer hvor høyt skoggrensen går. I Norge danner fjellbjørkeskogen grensen mot snaufjellet. Denne grensen flytter seg stadig lengre oppover. Varmekjær løvskog finner vi langs kysten i Sør­Norge. Vi har også «regnskog» som er typisk for kystområder i Vest­Norge og nordover. I slik skog kan du finne lavarter som ellers bare er utbredt i tropiske og subtropiske strøk.

Feltarbeid i skogenFeltundersøkelser i skog kan starte med å registrere abiotiske og biotiske forhold. I tabellen har vi foreslått noen aktiviteter og hva slags utstyr som kan brukes.

Plantesamfunn i skogenlage liste over hvilke arter/grupper av planter som forekommer. Undersøke mindre prøveflater for eksempel 1x1 meter. Undersøke ulike suksesjonsstadier i skogen.

flora, målebånd, kartskisser over skogen

Lys og relativ fuktighetUndersøke hvordan lysinnstråling og fuktighet endrer seg langs en linje fra åpent landskap og inn i tett skog.*

lys- og fuktighetsmåler, tråd/snor

Dyreliv i skogbunnenGrave ned små glass slik at smådyr som lever i skogbunnen, faller oppi glasset. Glassene bør stå ute en natt og kan fylles med litt etanol/vann. fange dyr under steiner, i bark, på trær og busker.*

Små, rengjorte syltetøyglass, liten spade, etanol (70 %), bestemmelseslitteratur

Organismer i humus og strøfallSamle det øverste laget av jord og humus samles i plast-poser. Undersøke prøver fra ulike deler av skogen og sammenligne gjerne barskog og løvskog.

Berlesetrakter*, plastposer, bestemmelseslitteratur for smådyr, lupe

Jordprøver. Måling av surhet og temperaturSamtidig som en tar jordprøver i skogen, kan en undersøke temperatur og pH-verdier i jorda. Slike data gir god informasjon om vekstbetingelsene i skogen.

Jordprøvebor, pH-meter eller pH-papir, destillert vann, begerglass, jordtermometer

Pattedyr i skogenUndersøke skogen for spor og sportegn fra store og små pattedyr. Beiteskader på trær, ekskrementer, ganger etter smågnagere, spiste kongler fra ekorn etc.

Kikkert, håndlupe, bok om spor og sportegn

Fuglesanglytte til fugler som synger, og prøve å artsbestemme dem.

lydopptaker, Cd med kjente sangfugler, fuglehåndbok

Insekter i skogenSamle inn så mange ulike insekter som mulig, og lage en oversikt over de vanligste artene/gruppene i skogen.

Slaghåver, innsamlingsglass med lokk, insektsuger, sommerfuglhåver, bestemmelseslitteratur*

Moser og lav i skogbunn og på trestammerUndersøke forekomsten langs en fuktighetsgradient fra åsrygg til dalbunn.

Bestemmelseslitteratur, lupe, pinsett, poser til innsamling som kan prepareres*

aKtiVitet UtStYr

* Til læreren: se www.gyldendal.no/bi for tips om linjetaksering, preparering av objekter både planter og dyr, bruk av berlesetrakt, insektssuger og håver.

15

feltarBeid

16

Øvelser Noen eksempler Å se på celler c kapittel 2

Alt liv på Jorda er knyttet til celler. Noen organismer er encellete mens andre er flercellete. Hensikten med denne øvelsen er at du skal få et inntrykk av det store mangfoldet av eukaryote celletyper, både når det gjelder form og størrelse. Under følger åtte forslag til ulike celletyper du kan studere i mikroskopet.*

For å beregne hvor stor en celle egentlig er, finner du størrelsen på feltet du ser i mikroskopet. Dette kan du gjøre ved å lage et transparent millimeterark. Legg en liten bit av transparenten under mikroskopet og bestem diameteren på synsfeltet med ulik forstørrelse. Ut fra denne diameteren kan du beregne hvor stor cellen du ser på er.

1. Encellede eukaryote organismer I en gresskultur vil det leve mange forskjellige encellede organismer. Du vil i hovedsak finne ulike arter ciliater, men også amøber lever i vannet. Siden ciliater er utstyrt med små mikroskopiske padleårer, cilier, er de lette å oppdage. Men de er vanskelige å studere i mikroskopet fordi de svømmer raskt vekk fra synsfeltet. Ved å lage et gitter av bomull fanger du ciliatene mellom bomullsfibrene, og det blir derfor lettere å studere den enkelte celle.

Utstyr• Gresskultur (se øvelse xx) • Pipette • Bomull• Objektglass • Dekkglass• Mikroskop

Framgangsmåte1. Legg et meget tynt lag med bomull på et objektglass.2 Bruk en pipette og sug opp litt væske fra overflaten på gresskulturen.3 Sett til en dråpe fra gresskulturen på bomullslaget.4 Legg på et dekkglass og press forsiktig dekkglasset mot objektglasset.

* Til læreren: Denne øvelsen egner seg godt i kombinasjon med øvelse xx.

Utdrag

17

5 Se på cellepreparatet i et mikroskop.6 Hva skjer når ciliatene svømmer inn i bomullsfibrene?

ResultaterTegn ulike encellete organismer og noter omtrentlig størrelse.*

2. Løkceller

Utstyr• Løk**• Objektglass• Dekkglass• Pinsett• Dråpeteller• Skalpell• Mikroskop

Framgangsmåte1 Ta av de to ytterste bladskjellene på en løk og kast disse. De resterende bladskjellene brukes.2 Ta av et skjell og bruk skalpellen til å skjære av en liten bit (ca. 0,5 cm x 0,5 cm).3 Bruk en pinsett til å dra av huden på innsiden av biten.4 Legg huden på et objektglass.5 Tilsett en dråpe vann.6 Legg forsiktig på et dekkglass.7 Se på preparatet i et mikroskop.

ResultaterTegn noen løkceller og noter omtrentlig størrelse på cellene du har sett i mikroskopet.

Dannelse av frukt c kapittel 5, 7 1. Se på ulike frukter og hvordan de har blitt dannet

Hensikten med denne øvelsen er at du skal bli bedre kjent med ulike frukttyper, og at du skal sette deg inn i noe teori rundt dannelsen av ulike frukttyper. Det kan nok også være lurt å titte litt i kapittel 4.

* Til læreren: Ciliater kan sees på som små sanseceller hvor svømmemønsteret styres av mekanisk stimulering,

se øvelse xx.

** Til læreren: Her kan dere bruke både gul og rød løk.

øvELSEr

18

Teori: Når en blomst visner, vil fruktknuten som regel vokse videre å danne frukten. Frukten er en struktur som innholder eller bærer frøene. Dette gjelder også selv om frukten ikke er spiselig. Det vi spiser i en frukt, varierer mye. For eksempel er det frøhviten vi spiser hos kokosnøtten, mens det i ananas er fruktveggen, blomsterbunn og blomsteraksen. I et eple er det en oppsvulmet blomsterbunn som vi spiser.

Fruktene kan deles inn i tre typer, avhengig av om de er dannet av en eller flere blomster.

Frukt Hva eksempel

Enkel fruktFrukten har utviklet seg fra én enkel fruktknute

Bær og steinfrukter

SamfruktEr en sammenvoksning av flere frukter fra samme blomst

Bringebær, morbær

FruktstandsfruktEr en sammenvoksning av frukter fra flere blomster i en blomsterstand

Ananas, cherimoya

Vi deler fruktene inn i to hovedgrupper, ekte frukter og falske frukter (hjelpefrukter).Hos de ekte fruktene er det kun fruktemnet som er med på å danne frukten, mens det hos de falske fruktene er fruktemnet pluss andre deler av planten. Eplet er for eksempel en falsk frukt.

Utstyr• Frukter, både ekte og falske• Skalpell/kniv• Nøtteknekker

Framgangsmåte1 Se på de fruktene du får utlevert eller har

hatt med selv. Organiser dem, uten å dele dem opp• I grupper avhengig av om de er enkel-,

sam-, eller fruktstandsfrukt• Om de er ekte eller falske frukter

2 Del fruktene og se om inndelingen din i forrige punkt var rett.

3 Tegn et tverrsnitt av to frukter og sett på navn (frø, fruktvegg, blomsterbunn og eventuelt andre deler av planten).

øvELSEr

19

ResultatSett inn i tabellen under.

Navn ekte frukt Falsk frukt Nøtt Bær enkel frukt

ÅpEnt ForSøk

2. Lag en fruktsalatI denne øvelsen skal du bruke det du kan om frukttyper og dannelsen av frukt til å lage en fruktsalat som må oppfylle noen botaniske krav*. Disse er

• 2 arter skal være enfrøbladete• Samfrukt• 2 falske frukter• En frukt hvor vi spiser fruktveggen• En frukt hvor vi spiser blomsterbunnen• En frukt hvor vi spiser frø

Om noen frukter oppfyller flere av kravene, gjør det ingen ting.

Framgangsmåte1. Lag en liste over hvilke frukter du trenger. 2. Anskaff disse fruktene.3. Lag fruktsalaten.4. Nyt den.

ResultatFør inn i tabellen under

Navn en/tofrøbladet Samfrukt Falsk frukt Hva spises

øvELSEr

* Til læreren: Tips og eksempler kan du finne på www.gyldendal.no/bi

20

øvELSEr

Reflekser c kapittel 8

Reflekser er en automatisk og ubevisst handling som involverer et sanseorgan, nervesystemet og en muskel eller en kjertel. Hensikten med denne øvelsen er å vise hvordan ulike reflekser fungerer. Vi skal her undersøke tre reflekser.

1. knerefleksen Vi kan enkelt teste strekkrefleksen i kneet. Senen som går under kneskålen, forbinder muskelen på forsiden av låret med beinet i leggen. Ved å slå på denne senen vil lårmuskelen bli strukket et kort øyeblikk. Dette strekket registreres av sanseceller i muskelen som sender beskjed via sensoriske nerveceller inn til ryggmargen. Nerveimpulsen vil deretter bli overført til motoriske nerveceller som går fra ryggmargen og ut til muskelcellene i lårmuskelen. Muskelen trekker seg sammen for å justere for lengdeforandringen, og vanligvis blir denne sammentrekningen litt for stor slik at leggen svinger framover.

Utstyr• Stoppeklokke • Eventuelt reflekshammer

Framgangsmåte1 To og to jobber sammen.2 Den ene setter seg på et bord med knærne et lite

stykke ut fra bordkanten.3 Beina skal slappe helt av og henge fritt.4 Den andre personen slår med ytterkanten av hånden mot

senen rett under kneskålen. Her kan man også bruke en reflekshammer.5 Mål tiden fra en slår til leggen svinger framover.6 Bytt roller.

ResultaterTegn refleksbuen for dette forsøket.

EtterarbeidKlarte du å måle tiden fra stimulus til respons i refleksforsøket? Begrunn svaret ditt.Gjør greie for forskjellen mellom reaksjonstiden målt i øvelsen xx og reaksjonstiden målt i refleksforsøket.

21

øvELSEr

Min lille potetåker c kapittel 5

Poteten er en viktig kilde til næring for store deler av verden. En av grunnene til det er at den er enkel å oppbevare, og at den lett skyter nye skudd og gir opphav til mange nye poteter. I dette forsøket vil du se hvor mange nye potetplanter du kan få ut av en potet, eller de groene du fjerner fra poteten.

Utstyr• En rå potet med groer• Blomsterkasse/potter med jord*• Kniv

Framgangsmåte1 Bruk en potet med mange små groer.2 Skjær ut noen av groene. Sørg for at noe

av poteten følger med, altså lag små kuber med groer på.

3 Sett groene i jorda en og en og slik at toppen av groen stikker opp.

4 Vann så jorda blir fuktig, men ikke for bløt.5 Dekk over med plastfolie og sett i vinduskarmen.6 Følg med på potetåkrene i to uker.

ResultatSkriv ned de observasjonene du gjør underveis i dette forsøket.

EtterarbeidHva slags form for formering er dette?Hva slags feilkilder kan man ha i dette forsøket?Hvor mange poteter tror du det blir ut av en settepotet?Hva er en knollvekst i botanisk forstand?

* Til lærer: Det finnes egne vekstkar/små drivhus som er egnet til slike forsøk.