Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Studiehåndbok
Maskinoffisersutdan
ning
ID UTD.Boi.Avd.MAR.MF.
4.3.1.1 Versjon 3.01 Gyldig fra 03.07.2018 Forfatter AHG Verifisert AMM/BAA Godkjent [] Side 1 av 28
Bodin maritime fagskole.
www.bodin.vgs.no
Maskinoffisersutdanning
Studiehåndbok for maritime fag
Maskinoffisersutdanning Studieåret 2018/2019
«LYST til LÆRING for ALLE»
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 2 av 28
Skjema for revisjon av Studiehåndbok, Maskinoffisersutdanning
Revisjon utføres 1 gang pr. år av avdelingsleder og bibliotek eller annen utpekt person.
Det kontrolleres om boken er oppdatert ihht siste revisjoner av læreplanverk samt
tilfredsstiller myndighetskrav, lover, forskrifter og lokale instrukser samt
skolereglement på de områder som omfattes av studiehåndboken.
Skjemaet oppbevares i studiehåndbok.
REVISJON – Innen 15 juni
Revisjon utført:
Dato, siste
revisjon:
Dato denne
revisjon:
Ny versjon: Revidering: Utført av:
23.05.2016 04.12.2017 JA X NEI JA X NEI GLN/AMM/BAA/BWA
04.12.2017 03.07.2018 JA X NEI JA X NEI AMM/ROI
Kommentarer:
Referanse:
DNV-GL Maritime Training providers
https://rules.dnvgl.com/docs/pdf/DNVGL/ST/2017-06/DNVGL-ST-0029.pdf
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 3 av 28
INNHOLDSFORTEGNELSE
REKTOR HAR ORDET…. ................................................................................................................................. 5
NYTTIG INFORMASJON .................................................................................................................................. 6
SKOLEPENGER ..................................................................................................................................................... 6 PARKERING VED SKOLEN .................................................................................................................................... 6 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING ............................................................................................................... 6 DATANETT .......................................................................................................................................................... 6 STUDENTBEVIS.................................................................................................................................................... 6 FRITAK I FAG ....................................................................................................................................................... 6 KANTINE ............................................................................................................................................................. 6 SKOLEBIBLIOTEK ................................................................................................................................................ 7 STUDENTRÅDET .................................................................................................................................................. 7 RØYKFRI SKOLE .................................................................................................................................................. 7 KS-SYSTEM ......................................................................................................................................................... 7 FAGSKOLEREGLEMENTET.................................................................................................................................... 7 HELSEKRAV FOR SJØFOLK: .................................................................................................................................. 7 SKOLEDAGENS ORGANISERING: .......................................................................................................................... 8
«IT’S LEARNING» - KOMMUNIKASJONSPLATTFORM .......................................................................... 9
KVALITETSSIKRING (KS), AVVIKSBEHANDLING ................................................................................. 10
FREMDRIFTSMÅLINGER OG EMNEEVALUERING ............................................................................... 11
KOMPETANSE - UNDERVISNINGSPERSONELL ..................................................................................... 12
GENERELL INFORMASJON - STUDIERELATERT .................................................................................. 14
Studiets varighet ....................................................................................................................................... 14 Referanser til STCW ................................................................................................................................ 14
NASJONAL STANDARD – MASKINOFFISERER ..................................................................................................... 14 OM MARITIM FAGRETNING ................................................................................................................................ 15
Om fordypningen maskinoffiser på operativt nivå ...................................................................................... 16 Om fordypningen maskinoffiser på ledelsesnivå ......................................................................................... 16 Opptakskrav ................................................................................................................................................. 18 Krav til dokumentasjon ................................................................................................................................ 18 Tidsbegrensning av vedtak om godkjent realkompetanse ............................................................................ 19 Studiekrav/Mappevurdering ........................................................................................................................ 20 Vurderingskriterier: .................................................................................................................................... 20 Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering. ...................................... 20 Mappekarakter ............................................................................................................................................ 21 Definisjon av karakteren E .......................................................................................................................... 21 Regler for eksamensgjennomføring ............................................................................................................. 21 Sluttvurdering (eksamen) ............................................................................................................................. 21 Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen ..................................................................................................... 22 Mulighet for forbedring av eksamensresultat. ............................................................................................. 22 Sykdom ved eksamen ................................................................................................................................... 22 Forbedring av emnekarakter ....................................................................................................................... 22 Klageadgang ............................................................................................................................................... 22 Studiets arbeidsmengde – operativt nivå ..................................................................................................... 23 Studiets arbeidsmengde - ledelsesnivå ........................................................................................................ 23 Referanser til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) ........................................................................... 24 Emner operativt nivå (1. studieår)............................................................................................................... 25 Emner ledelsesnivå (2. studieår) ................................................................................................................. 25 Oversikt over emner og læremidler knyttet til toårig maritim fagskoleutdanning - maskinoffiser på
operativt og ledelsesnivå. ............................................................................................................................ 25 UTSTYR VED MASKINOFFISERSUTDANNING, MARITIM AVDELING: .................................................................... 26
Maskinsimulator .......................................................................................................................................... 26
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 4 av 28
Laboratorier ................................................................................................................................................ 27 Skolens it-tjenester for elever/ fagskolestudenter ........................................................................................ 28
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 5 av 28
Rektor har ordet….
Dagens maritime fagskoletilbud ved Bodin videregående skole og
maritime fagskole, ble formelt opprettet fra høsten 2004. Tidligere var
alle de maritime opplæringstilbud innenfor nautiske og skipstekniske
fag på fagskolenivå, en del av videregående opplæring.
Da skolen var ny i 1984, flyttet tidligere Bodø maskinistskole og
Bodø Radioskole inn i nybygget her på Mørkved. Begge disse
maritime tilbudene har eksistert i mange år, radioskolen fra 1959 og
maskinistskolen fra 1963. Den nautiske utdanningen ble opprettet i
1985. Skolen har også hatt skipselektrikeropplæring.
Formålet med skipsoffisersutdanningen er å utdanne personell i henhold til myndighetskrav fra
Sjøfartsdirektorat og internasjonale konvensjoner som STCW. Det betyr at vi gjennom fagskolestudiet
skal bidra til å utvikle de holdninger, ferdigheter, faglig og sosial kompetanse som er nødvendige på
operativt og ledelsesnivå innenfor maritime næringer. Det stilles krav til moral, yrkesetikk, samarbeid,
kommunikasjon og evne til problemløsning for å møte framtidige utfordringer. Det nødvendiggjør god
samhandling og relasjoner mellom fagskolestudenter og lærere. Våre maritime fagskoletilbud stiller
store krav studentene, men fører også fram til ønsket kompetanse pregete av kvalitet i samsvar med
internasjonale sertifiseringskrav.
Våre kvalitetsmål bygger på krav fastsatt av IMO i henhold til STCW-konvensjonskrav, og våre
læreplaner er godkjent av NOKUT og Sjøfartsdirektorat. Dette sikres via skolens KS-system.
Skolens visjon er Lyst til læring for alle. Det kan vi oppnå dersom alle ansatte, elever og studenter
trives og gleder seg til å komme på skolen hver dag, og det samtidig finnes et felles opplevd behov for
å lære og å forbedre egne prestasjoner. Derfor ønske vi å ha høy kvalitet på opplæringen. Skolen har
meget kompetente medarbeidere og skal kjennetegnes av tydelig lederskap. Våre faglærere skal være
gode ledere i klasserom og i spesialrom med simulatorer.
Det er et strategisk mål å få etablert Maritim Campus Nord, og på sikt, samordne vår maritime
opplæringen i fagskolen med relevante studier ved Nord Universitetet og videreutvikle samarbeidet
med andre fagskoler, regionalt og nasjonalt. Skoleåret 2017/2018 vil også være oppstartsår for
Nordland Fagskole, der den maritime fagskole skal finne sin naturlige plass
Vi ønsker alle ny fagskolestudenter velkomne til lærerike år ved våre maritime fagskoletilbud i Bodø.
Geir Ludvig Næstby
Rektor
Bodin videregående skole og maritime fagskole
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 6 av 28
NYTTIG INFORMASJON
Skolepenger Skolen er gratis, men kostnader til hjelpemidler som lærebøker, tabeller, sjøkart etc. må studentene
betale selv.
Parkering ved skolen Parkering på skolens område er avgiftsbelagt. Avgiften er for tiden (2016) 300 kr pr skoleår. Alle ved
skolen har rett til parkering. Det er viktig at alle retter seg etter skolen sine regler. Biler og sykler skal
plasseres på oppmerket parkeringsplass slik at de ikke stenger tilkomsten til skolebygningen, eller
hindrer transport til og fra skolen. Tilsyn og kontroll av parkering foretas av Europark på vegne av
skolen. Parkeringsbestemmelsene gjelder mellom kl. 07 og 16 mandag til fredag i skoleruta.
Statens lånekasse for utdanning Søknadsskjema for studielån og stipend finner du på www.lanekassen.no eller www.vigo.no Liste over
studenter som har fått svarbrev blir slått opp på skolen. Svarbreva må hentes av studentene i
administrasjonen.
Datanett Skolen har et godt utbygd datanett. Det er strømkontakter og trådløst nett til hver student på
arbeidsrommene. Alle studenter har tilgang til «It’s learning», som er skolen sin elektroniske
læringsplattform. Studentene får opplæring i bruken av IKT og «It’s learning» ved skolestart.
Studentbevis Skolen utferder studentbevis for alle studenter.
Fritak i fag Det gis generelt ikke fritak i fag ved maritim fagskole, men dersom en student kan dokumentere å ha
bestått likeverdig eller tilsvarende i støttefag (fysikk, matematikk eller norsk) ved skolen eller annen
institusjon, så kan studenten søke om et tilpasset opplæringsopplegg. Ref. fagskolereglementet §19 og
fagskolelovens §8.
Kantine Skolen har felles kantine for studenter og elever ved Bodin videregående- og maritime fagskole.
Åpningstider:
Mandag, tirsdag, onsdag, fredag: 07.45-14.00
Torsdag: 07.45-13.00
Meny:
-Brødmat m/ass pålegg hver dag
-Enkle varmretter ved lunsjtider
-Salatbar
-Kaker på fredag
-Kalde og varme drikker
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 7 av 28
Skolebibliotek Skolen har eget bibliotek. Samlinga inneholder faglitteratur, leksika, skjønnlitteratur, aviser og
tidsskrifter. I tillegg finner du Pc-er med internett til oppgaveskriving og prosjektarbeid. Åpningstiden
er fra 08.30 til 16.00.
På web er biblioteket alltid åpent:
http://www.bodin.vgs.no/om-skolen/bibliotek/
Se også hvilke andre læremiddelsamlinger vi gir deg tilgang til.
https://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/default.aspx?Unit=12794&db=nvgs Biblioteket har i
tillegg til utlånslokalene også en lesesal, et rom med teknisk utstyr og et digitalt verksted. Finner du
ikke det du er på jakt etter? Kanskje kan vi låne det fra et annet bibliotek, eller det finnes å få kjøpt?
Vis hensyn slik at biblioteket blir en god arbeidsplass og et trivelig sted å være. Kom gjerne med
innkjøpsforslag og andre synspunkter på biblioteket og spør gjerne bibliotekarene om hjelp eller råd!
Studentrådet Skolen legger til rette for studentråd. Det er viktig at de som blir valgt til verv i studentrådet vet hva det
vil si å være tillitsvalgt for en klasse, og hva arbeidet i studentrådet går ut på. Alle klasser i maritim
fagskole skal være representert i studentrådet. Studentrådet konstituerer seg selv. Studentene velger sitt
eget styre.
Røykfri skole Røykeloven forbyr bruk av tobakk inne i skolebygningen. Det er også tobakksforbud på skolen sitt
uteområde. Vis hensyn.
KS-system Utdanningen ved Fagskolen blir kvalitetssikret gjennom skolen sitt kvalitetssystem, som er sertifisert av
DNV-GL etter reglene om sertifisering av maritime akademi (Maritime Training Providers) og er
godkjent av Sjøfartsdirektoratet og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga).
Fagskolereglementet. Reglementet gjelder for alle studenter ved skolen under opplæring. Reglementet gjelder også ved
opplæringsformer og aktiviteter som gis under skolen sitt ansvar og regi utenfor skolen sitt område, så
langt dette ikke er i strid med lokalgitt/stedlige retningslinjer. Rektor kan for det enkelte tilfelle eller en
bestemt situasjon godkjenne egne retningslinjer. Reglementet skal fremme samhandling, god orden og
gode arbeidsvaner og slik legge til rette for et godt læringsmiljø for studenter og ansatte. Skolen sitt
reglement omtaler studentene sine rettigheter og plikter, fraværsordning, behandling av disiplinærsaker
og klagerett for studentene. Studentene ved Fagskolen plikter å sette seg inn i, og forstå
skolereglementet.
Helsekrav for sjøfolk: Det gjøres oppmerksom på egne helsekrav for sjøfolk jf: FOR 2001-10-19 nr 1309: Forskrift om
helseundersøkelse av arbeidstakere på skip. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-06-05-805
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 8 av 28
Skoledagens organisering:
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 9 av 28
«It’s learning» - Kommunikasjonsplattform
Bodin videregåendeskole og maritime fagskole benytter It’s learning som læringsplattform til faglig/
pedagogisk kommunikasjon og samarbeid. Alle skolens studenter og forelesere skal benytte denne
læringsplattformen i det daglige læringsarbeidet. Det betyr at både forelesere og studenter må benytte
dette systemet tildeling av fagstoff, evaluering, oppfølging og framdriftsplan.
«It’s learning» er en internettbasert lærings- og kommunikasjonsplattform.
Det fungerer som et intranettsystem der individuelle passord og brukernavn muliggjør at den enkelte
foreleser og student har sitt eget arbeidsområde. Den enkelte students foreleser i de ulike fag,
kommuniserer over plattformen og de kan arbeide sammen om faglige oppgaver som presenteres over
plattformen.
Studentene får presentert hele eller deler av undervisningsopplegget i faget på plattformen.
Alle studentenes arbeidsoppgaver, prosjekter, tilleggslitteratur mm kan være tilgjengelig for studenter
overalt der det er tilgang til internett. Det er faglærer som legger inn undervisningsmateriell på
plattformen. Alle besvarelser og forelesers kommentarer til disse, karakterer og andre typer
evalueringer kan gjøres tilgjengelig for studenten, men bare i den enkelte students eget «rom». Ingen
andre enn foreleser kan komme inn på den enkelte students rom dersom han/hun ikke ønsker dette.
Dette betyr at studenten kan få undervisningsdokumenter og annet materiell tilgjengelig på
it’s:learning. Det er imidlertid viktig å påpeke at den enkelte kan tilpasse
kommunikasjonsplattformen i forhold til hvordan han eller hun vil benytte it’s learning i
undervisningen. Men vedlagte figur (se slutten av dette kapittelet), viser mappestruktur som
skal benyttes. Som kommunikasjonsplattform er it’s learning til god hjelp i læringsarbeidet. Plattformen har en e-
postfunksjon der elevene kan kommunisere med hverandre eller med foreleser.
It’s learning har en kalenderfunksjon som virker som et planleggingsverktøy for foreleser.
Her bekjentgjøres fremdriftsplanene i faget slik at studenten kan planlegge sitt arbeide i god tid
dersom de ønsker. Beskjeder, meldinger, huskelapper mm kan også legges på plattformen slik at
studentene raskt blir oppdatert både fra skolens administrasjon og fra de ulike faglærere. I tråd med
studentens utdanningsplan kan den enkelte planlegge sitt arbeid på sikt slik det passer best for
studenten.
Plattformen gir gode muligheter til egne arbeidsområder for studenter og forelesere. Her kan studentene
selv avgjøre hvem som skal være med i de ulike prosjektområdene. Studentene i gruppen kan her
redigere hverandres artikler, dermed får de et felles område de kan arbeide på uten nødvendigvis å måtte
sitte sammen fysisk. Foreleser kan også være medlem i de ulike arbeidsområdene slik at man kan få en
løpende oppfølging av studentarbeidene. I tråd med kvalitetsreformens intensjoner der mappeevaluering
vektlegges i mange fag er dette en svært nyttig mulighet.
Systemet er meget enkelt i bruk men for de som har oppstartsproblemer vil det bli gitt noe opplæring og
brukerstøtte. Nærmere informasjon om dette vil komme ved semesterstart.
http://itslearning.com
(velg site Nordland Fylkeskommune og Pålogging med FEIDE ident til høyre i bildet), se side 28 om
pålogging med FEIDE.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 10 av 28
Fig: Mappestruktur for «It’s learning» ved Fagskolen.
Kvalitetssikring (KS), avviksbehandling
Etablering av tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring, er hjemlet i § 4 i Lov om høyere
yrkesfaglig utdanning(fagskoleloven). Det framgår at tilbydere av fagskoleutdanning, som er godkjent
av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), «skal ha tilfredsstillende interne systemer for
kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Departementet kan gi
forskrift om krav til kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid».
I Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (FOR-
2010-02-01.96) stilles det i § 5-3 følgende krav til interne system for kvalitetssikring:
Fagskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som sikrer kontinuerlige
forbedringer og fagenes yrkesrelevans, gir tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetssikringsarbeidet
ved institusjonen og avdekker sviktende kvalitet
Det framgår at;
NOKUT skal vurdere om systemet for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Vurderingen omfatter både
systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjon det frembringer, og de vurderinger av
utdanningskvaliteten som tilbyderen selv gjør.
NOKUT gir, i samråd med berørte parter og fagmiljøet, forskrift om kriterier som det interne systemet
for kvalitetssikring vurderes i forhold til.
NOKUT kan gi unntak fra bestemmelsene om kvalitetssikring i denne forskrift hvis et system for
kvalitetssikring allerede inngår i kravene fra norsk offentlig sertifiserende eller autoriserende
myndighet, jf. denne forskrift § 5-1 femte ledd.
I NOKUTs Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning (ver. 1.0 12.des.2013) redegjøres det for
hvordan kravene til system for kvalitetssikring skal forstås. Den er knyttet til kapittel 5 i
fagskoletilsynsforskriften.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 11 av 28
Det stilles krav til systembeskrivelsen (§ 5-1(1)), mål og indikatorer (§ 5-1(2)), informasjon som
innhentes (§ 5-1(3)), vurdering av kvalitet (§ 5-1(4)) og årsrapporten (§ 5-1(5)).
Tilbakemeldinger fra studentene, undervisningspersonell, sensorer og eksterne interessenter, er et
grunnleggende element i systemene for kvalitetssikring.
Bodin videregående skole og maritime fagskole har utarbeidet egne kvalitetssikringsprosedyrer (KS)
som er gjeldende for ansatte som så vel elever og studenter. Dette ihht gjeldende krav ihht
fagskoleloven. KS systemet er godkjent etter og underlagt revisjon fra NOKUT, Sjøfartsdirektoratet
samt DNV-GL.
Avvik, i forhold til KS, lover, forskrifter, samt lokale regler og prosedyrer, skal avviksbehandles
gjennom skolens avvikssystem. Dette for å avdekke mangelfulle prosedyrer og høste verdifull erfaring
og lærdom, samt sikre kontinuerlig forbedring. Studenter skal sikres tilgang til skolens
avvikssystem samt opplæring i bruk av avvikssystemet.
Fremdriftsmålinger og emneevaluering Det skal utarbeides fremdriftsplaner for hvert emne som undervises. Fremdriftsplanen utarbeides av
emneansvarlig/fagansvarlig, og kan fravikes innenfor en tidsramme på 14 dager (2 uker). Dersom
fremdriftsplanen fravikes ut over 14 dager, skal fremdriftsplanen revideres og ajourføres.
Fremdriftsplanen skal gjenspeile emnene slik de fremgår av læreplan/ studieplan.
Det utføres 5 fremdriftsmålinger gjennom året for å sikre at fremdrift og faglige emner gjennomføres
som planlagt. Gjennomføringen av fremdriftsmålingene utføres av emneansvarlig samt klassens
tillitsvalgt.
For hvert emne (fag) som undervises, skal det gis tilbakemelding (emneevaluering) fra
studenten. Hensikten med emneevalueringen er å få fram positive og negative forhold ved emnet, sett
fra studentens perspektiv, med henblikk på utvikling og forbedring. Studentevalueringen foregår pr.
tid på «Its learning», og gjennomføres ved avslutning av emnet.
Det henstilles om å gi konstruktive tilbakemeldinger.
Anbefalt sjekkliste for studentevalueringen (Noen punkter kan være mindre relevante for noen
emner):
NB: Vær oppmerksom på at når det gjelder maritim fagskoleutdanning, så er det faglige innholdet
(pkt. 2) spesifisert gjennom STCW konvensjonen, og det kan ikke fravikes.
1. Informasjon og infrastruktur
- Informasjon om emnet (semesterplan, pensumlitteratur, forelesningstidspunkter m.v.)
- Tilgang til pensumlitteratur/støttelitteratur
- Tilgang til IT-ressurser og annen administrativ støtte
- Undervisningslokaler
2. Faglig innhold
- Nivå/vanskelighetsgrad (spesielt i emner med deltakelse fra ulike studentgrupper med ulike
forkunnskaper)
- Progresjon
- Eventuell overlapping med andre emner
- Pensumlitteratur (omfang, vanskelighetsgrad, relevans)
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 12 av 28
- Vurderingsordning (er vilkår for å gå opp til eksamen og avsluttende eksamen dekkende ift til
emnets læringsutbytte?)
3. Undervisning/pedagogisk opplegg
- Kvalitet på undervisning og veiledning, herunder vektlegging av ulike temaer i
undervisningen
- Omfang av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid, veiledning, eventuell
laboratorieundervisning
- Gis det tilstrekkelig tilbakemelding (formell eller uformell) til studentene underveis?
4. Egeninnsats
- Fremmøte til organisert undervisning (forelesning, gruppearbeid m.v.)
- Selvstudium
- Står arbeidsmengden totalt i rimelig forhold til emnets omfang, jfr. normert mål for
arbeidsomfang for studenten?
5. Forslag til endringer i emnet
- Eventuelle konkrete forslag til endringer i emnet
KOMPETANSE - UNDERVISNINGSPERSONELL Undervisningspersonalet i funksjonen skal være kvalifisert i henhold til STCW Training and assessment
kap. A-1/6 sine gjeldende bestemmelser.
Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk FOR 2011-12-22 nr. 1523, gjelder ved Bodin
Maritime Fagskole. http://www.lovdata.no/for/sf/nh/xh-20111222-1523.html
For kompetanse for undervisningspersonell, henvises til §14 i nevnte forskrift:
§ 14. Utdanningsinstitusjoner og opplæringsinstitusjoner
(1) Utdanningsinstitusjoner og opplæringsinstitusjoner skal ha et kvalitetssystem godkjent av
Sjøfartsdirektoratet og sertifisert etter anerkjent standard.
(2) Kvalitetssystemet skal inneholde institusjonens organisasjonsstruktur, ansvarsområder og normer
for kvalitet, det enkelte kurs og opplæringsprograms prosedyrer, mål og kvalitetsstandarder, herunder
oversikt over kvalifikasjoner og erfaring hos instruktører og eksaminatorer. Kvalitetssystemet skal i
tillegg inneholde systematiske overvåkings ordninger, herunder interne evalueringer av
kvalitetssikringen.
(3) Dokumentasjon for kvalitetsstandardsystemet kan kreves innsendt som grunnlag for godkjennelse
og inngår i grunnlag for senere revisjoner.
(4) Kvalitetssystemet skal omfatte eventuelle underleverandører utdanningsinstitusjonen og
opplæringsinstitusjonen benytter for å oppfylle kravene i kurs eller opplæringsprogram.
(5) Instruktører skal ha forståelse for opplæringsprogrammet og målene med opplæringen. I tillegg skal
instruktører ha hatt sertifikat minst på nivå med funksjoner det gis opplæring i, eller ha kompetanse på
høyere utdanningsnivå. Eksaminatorer skal være kvalifisert for funksjonen vurderingen gjelder og ha
fått opplæring og praksis i bedømmelsesmetoder.
(6) I særlige tilfelle hvor utdanningsinstitusjonen eller opplæringsinstitusjonen godtgjør at
bestemmelsens krav ikke er relevant og hvor det anses sikkerhetsmessig forsvarlig, kan
Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig begrunnet søknad gjøre unntak fra ett eller flere av kravene i denne
bestemmelsen. Slike unntak kan i særlige tilfelle gis også når kravene i bestemmelsen er relevante men
hvor kompenserende tiltak etter Sjøfartsdirektoratets vurdering opprettholder samme sikkerhetsnivå.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 13 av 28
For å inneha stillingen som faglig leder ved avdeling for Maskinoffisersutdanning, kreves det at den
som innehar denne funksjonen ved avdelingen, har eller har hatt sertifikat tilsvarende M1, iht. krav gitt
av Sjøfartsdirektoratet.
Kompetanse:
1. Ingeniørutdanning eller tilsvarende («kompetanse på høyere utdanningsnivå»)
2. M1 – («ha hatt sertifikat minst på nivå med funksjoner det gis opplæring i»)
3. M4 - («ha hatt sertifikat minst på nivå med funksjoner det gis opplæring i»)
4. Lektor i emnet
5. Adjunkt i faget
I tillegg kreves pedagogisk utdanning påbegynt innen 3 år etter oppstart av undervisning ved Bodin
maritim fagskole, samt kurs «train the trainer» i perioden før pedagogisk utdanning påbegynnes.
Kompetansematrise M4
Kompetansematrise M1
Kompetanse F1 F2 F3 F4 Matematikk Fysikk Norsk Engelsk
1, 3 1, 3 1, 3 1, 3 1 1 1 5
Kompetanse F1 F2 F3 F4 Matematikk Fysikk Norsk Engelsk
1, 2 1, 2 1, 2 1, 2 1 1 1 5
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 14 av 28
GENERELL INFORMASJON - STUDIERELATERT
Studiets varighet Denne planen beskriver utdanningen i 2-årig teknisk fagskole, linje for maritime fag,
Maskinoffisersutdanning.
Utdanningen består av fire halvårsenheter, delt inn i to sertifikatnivå:
1. og 2. halvårsenhet: Klasse 4 (M4): Maskinoffiser - ubegrenset motorstørrelse
3. og 4. halvårsenhet: Klasse 1 (M1): Maskinsjef- ubegrenset motorstørrelse
Referanser til STCW Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-III/1 (og B-III/1) og STCW A-III/2 (og B-
III/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for maskinoffiser
klasse 4, 2 og 1.
Veiledende innhold og fordypning mv i konvensjonsfagene er nærmere beskrevet i IMO modellkurs;
7.04 - Operativt nivå og 7.02 - Ledelsesnivå. I studieplanen er det vist til relevante modellkurs.
I STCW med senere endringer, er krav til kompetanse, kunnskap og forståelse delt inn etter funksjoner:
Funksjon 1 (F1): Maskineri på (operativt/ledelses) nivå
Funksjon 2 (F2): Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på
(operativt/ledelses) nivå
Funksjon 3 (F3): Vedlikehold og reparasjoner på (operativt/ledelses) nivå
Funksjon 4 (F4): Kontroll av skipets drift og omsorg for personer på (operativt/ledelses) nivå
Nasjonal standard – Maskinoffiserer Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt- og ledelsesnivå.
Læringsutbyttet i fordypning maritim maskinoffisersutdanning på operativt nivå:
Kunnskap: Studenten har kunnskaper i henhold til STCW kodens kapittel A-III/1 som gir det det
teoretiske grunnlaget for å løse maskinoffisersertifikat klasse 4.
Ferdigheter: Studenten kan demonstrere kompetanse i henhold til de kravene STCW- kodens kapittel
A-III/1 stiller til ferdigheter og dyktighet. Studenten har ferdigheter i å lede operasjoner knyttet til
maskineri, elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner, vedlikehold og reparasjoner samt
å ivareta skipet, lasten og besetningens sikkerhet på operativt nivå samt å hindre miljøforurensning.
Studenten kan bruke moderne teknologi i lærings- og utviklings og arbeidsprosesser, samt ivareta sikker
maskinvakt, kommunikasjon og skipets sikkerhet, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere
lærings- og utviklingsprosesser.
Generell kompetanse: Studenten har forståelse og dyktighet i henhold til kravene STCW kodens
kapittel A-III/1 stiller til maskinoffiser på operativt nivå. Studenten kan planlegge, lede og kontrollere
egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor
det reflekteres over gjennomførte oppdrag. Studenten har utviklet sosial kompetanse og kan
samarbeide med medarbeidere, utvikle team – lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø
som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Studenten har
tilegnet seg holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger,
ledelse og faglig miljø.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 15 av 28
Læringsutbyttet i fordypning maritim maskinoffisersutdanning på ledelsesnivå:
Kunnskap: Studenten har kunnskaper i henhold til STCW kodens kapittel A-III/2 som gir det det
teoretiske grunnlaget for å løse maskinoffisersertifikat klasse 2 og 1.
Ferdigheter: Studenten kan demonstrere kompetanse i henhold til de kravene STCW- kodens kapittel
A-III/2 stiller til ferdigheter og dyktighet. Studenten har ferdigheter i å lede operasjoner knyttet til
maskineri, elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner, vedlikehold og reparasjoner samt
å ivareta skipet, lasten og besetningens sikkerhet på ledelsesnivå samt å hindre miljøforurensning.
Studenten kan bruke moderne teknologi i lærings- og utviklings og arbeidsprosesser, samt ivareta sikker
maskinvakt, kommunikasjon og skipets sikkerhet, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere
lærings- og utviklingsprosesser.
Studenten kan sikre en sunn økonomisk og administrativ drift og ivareta skipsbesetningas arbeidsmiljø
og helse og sikkerhet gjennom bevist utøvelse av ledelse.
Generell kompetanse: Studenten har forståelse og dyktighet i henhold de kravene STCW kodens
kapittel A-III/2 stiller til maskinoffiser på ledelsesnivå. Studenten kan planlegge, lede og kontrollere
egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor
det reflekteres over gjennomførte oppdrag. Studenten har utviklet sosial kompetanse og kan
samarbeide med medarbeidere, utvikle team – lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø
som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Studenten har
tilegnet seg holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger,
ledelse og faglig miljø.
Om maritim fagretning Behovet for maritimt personell må sees i et langsiktig perspektiv der også behovet for kompetanse og
erfaring opparbeidet fra jobb på havet, kan nyttes i landbaserte stillinger. Det vil derfor være viktig å
utvikle gode studietilbud i fagskolen som sammen med studier i Høgskolen, kan vedlikeholde og
videreutvikle den maritime kompetanse næringen har behov for. Under behandling av St. meld. nr. 20
(2000-2001) om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående skole, slo Stortinget fast at den
maritime sertifikatrettede utdanning skal ligge i fagskolen. Utdanningen defineres som tertiærutdanning
og bygger på videregående opplæring og omfattes av lov om fagskoleutdanning av 20. juni 2003. Plan
for skipsoffiserutdanningen i fagskolen skal sikre at det etableres kriterier for planlegging og
gjennomføring av studiet på en slik måte at opplæringens kvalitet sikres i henhold til nasjonale og
internasjonale krav. Utdanningens hensikt er å utdanne skipsoffiserer med moral, holdninger,
kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens
utfordringer.
Maritim fagskoleutdanning er i stor grad styrt av STCW-konvensjonens krav til minimumskompetanse.
STCW-konvensjonen (The International Convention on Standards of Training, Certification and
Watchkeeping for Seafarers) er en internasjonal konvensjon som setter kvalifiseringskrav for
skipsførere, offiserer og annet vaktgående personell på handelsfartøy.
Konvensjonskravene gjør at maritime utdanningstilbud vil ha en del avvik fra de øvrige tekniske
fagskoleutdanningene både i forhold til innhold, vurderingskriterier og metoder for vurdering. I tillegg
kommer krav i henhold til FOR 2011-12-22 nr 1523: Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for
sjøfolk.
Det stilles også krav til helse for arbeidstakere i henhold til FOR 2001-10-19 nr 1309: Forskrift om
helseundersøkelse av arbeidstakere på skip. Disse kravene kan få konsekvenser for opptaket og for den
informasjonen som tilbyderne gir sine søkere før de tas inn på studiet. Dette innebærer at alle ikke har
mulighet for å løse maritime sertifikater og ha sitt virke på skip.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 16 av 28
Om fordypningen maskinoffiser på operativt nivå
Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller STCW A-III/1(og B-III/1) og vil sammen med nødvendig
fartstid og eventuell verkstedsopplæring gi grunnlag for kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse
4.
Det bemerkes at det foreligger helsekrav for offiserer og mannskap som skal tjenestegjøre på skip.
Helsekravene er spesifisert i «Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip» FOR 2001-10-
19 nr. 1309.
Kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 4 gir rett til å tjenestegjøre i maskinrom som vaktoffiser
uavhengig av størrelsen på framdriftskraft, førstemaskinist på skip med framdriftskraft opp til 750 kW
og fiskefartøy uavhengig av framdriftskraft samt maskinsjef på skip med framdriftskraft opp til 750
kW og fiskefartøy med framdriftskraft opp til 1000 kW. Innehaver av kompetansesertifikat
maskinoffiser klasse 4 som har minst 6 måneders relevant fartstid opptjent etter at sertifikatet er
utstedt, kan tjenestegjøre som maskinsjef på fiskefartøy og ikke-sjøgående skip med framdriftskraft
opp til 1500 kW dersom utdanning for høyere kompetansesertifikat maskinoffiser er gjennomført og
rederiet foretar dokumentert utsjekk på det aktuelle fartøyet.
Utdanningens hensikt er å utdanne maskinoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk
som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer.
Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at:
Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir
ivaretatt.
Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn
Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse
problemer.
Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå. Det er krav om bestått operativt nivå for å
kunne melde seg opp til sluttvurdering på ledelsesnivå.
Om fordypningen maskinoffiser på ledelsesnivå
Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-III/1 (og B-III/1) og STCW A-III/2 (og B-
III/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for maskinoffiser
klasse 4, 2 og 1.
Det bemerkes at det foreligger helsekrav for offiserer og mannskap som skal tjenestegjøre på skip.
Helsekravene er spesifisert i «Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip» FOR 2001-10-
19 nr. 1309.
Kompetansesertifikatet for maskinoffiser klasse 4 gir rett til å tjenestegjøre i maskinrom som
vaktoffiser uavhengig av framdriftskraft, førstemaskinist på skip med fremdriftskraft opp til 750 kW
og fiskefartøy uavhengig av størrelsen på fremdriftskraften og som maskinsjef på skip med
fremdriftskraft opp til 750 kW og fiskefartøy med fremdriftskraft opp til 1000kW. Innehaver av
kompetansesertifikat maskinoffiser klasse 4 som har minst 6 måneders relevant fartstid opptjent etter
at sertifikatet er utstedt, kan tjenestegjøre som maskinsjef på fiskefartøy og ikke-sjøgående skip med
framdriftskraft opp til 1500 kW dersom utdanning for høyere kompetansesertifikat maskinoffiser er
gjennomført og rederiet foretar dokumentert utsjekk på det aktuelle fartøyet.
Kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 2 gir rett til å tjenestegjøre i maskinrom som både
vaktoffiser og førstemaskinist på skip uavhengig av framdriftskraft og som maskinsjef på skip med
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 17 av 28
framdriftskraft opp til 750 kW og fiskefartøy med framdriftskraft opp til 3000 kW. Innehaver av
kompetansesertifikat maskinoffiser klasse 2 som har 24 måneders fartstid som maskinoffiser kan
tjenestegjøre som maskinsjef på skip med framdriftskraft opp til 3000 kW og på fiskefartøy uavhengig
av framdriftskraft.
Kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 1 gir rett til å tjenestegjøre i maskinrom på skip og
fiskefartøy uavhengig av framdriftskraft som vaktoffiser, førstemaskinist og maskinsjef.
Utdanningens hensikt er å utdanne maskinoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk
som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer.
Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at:
Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir
ivaretatt.
Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn
Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse
problemer.
Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå. Det er krav om bestått operativt nivå for å
kunne melde seg opp til sluttvurdering på ledelsesnivå.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 18 av 28
Opptakskrav
Det generelle grunnlaget for opptak er:
a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev / svennebrev som motormann.
eller
b) realkompetanse.
Alder:
Søker som skal ha vurdering av realkompetanse må ha minst fem års relevant yrkespraksis eller
skolegang og være fylt 22 år innen søkeråret.
Vurderingskriterier realkompetanse Det kreves kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende VG2 yrkesfaglig utdanningsprogram, samt
matematikk og naturfag tilsvarende VG1 på yrkesfaglig utdanningsprogram. Relevant praksis kan
være innenfor tekniske fagområder (for eksempel verksted, mekanisk industri, elektroinstallasjon),
teknisk planlegging, innenfor logistikk og sjøfart.
For søkere til maskinoffisers tilbud kreves det minimum 24 måneders relevant verkstedtid og
6 mnd. fartstid på sertifikatpliktig fartøy.
Relevant og bestått utdanning innenfor vg2 motormann, kan telle med inntil 2 år.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene tilsvarende matros
eller motormann er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive
landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til
fagskoleutdanning i Norge.
Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha
bestått eller ha likeverdig realkompetanse med vurderingskriteriene over. Den faglige
opplæringen må gi relevant opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til
fagskoleutdanning i Norge.
Søker må ha kunnskaper i norsk tilsvarende Test for høyere nivå (Bergenstesten).
Krav til dokumentasjon
All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres
med attesterte kopier. Attester for praksis må angi lengde på arbeidsforhold, stillingsprosent
og arbeidsinnhold. Attester må videre være datert for å komme i betraktning. Attester regnes
bare fram til datoen de er skrevet ut, selv om søkeren selv opplyser at arbeidsforholdet
fortsatte utover dette tidspunkt.
Realkompetanse vurdert i forhold til videregående opplæring kan studenten få gjennomført i
regi av alle fylkeskommuner som i samarbeid med Norsk fagorgan for kompetansepolitikk
utfører og dokumenterer slik realkompetanse. Som dokumentasjon på realkompetanse i
teoretiske fag kreves dokumentasjon utstedt fra slik nevnt realkompetansevurdering.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 19 av 28
Tidsbegrensning av vedtak om godkjent realkompetanse
Vedtak om tilkjenning av realkompetanse gjelder i utgangspunktet også for senere år.
Vedtaket har likevel bare gyldighet i henhold til studiet slik det gjennomføres på
vurderingstidspunktet. Ved betydelige endringer i fag-, studie- eller rammeplaner, forbeholder
tilbyder seg rett til å foreta ny vurdering, og eventuelt endre vedtaket.
Poengberegning og rangering Etter opptak punkt 4 vil søkerne bli vurdert etter poeng. Det skilles ikke mellom realkompetanse eller
formalkompetanse. Poengfastsettelsen skjer etter følgende beregningsmåte:
Det generelle grunnlag for opptak: 100 poeng
Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterene i alle fag på VG 2 og karakter på
tverrfaglig eksamen. Den gjennomsnittlige karakteren multipliseres med 10 og kan
maksimalt være 60 poeng.
Praksis utover det generelle grunnlag for opptak: 1 poeng per måned.
Fartstid utover generelt grunnlag for opptak (tid om bord): 1 poeng per måned.
Fagprøve med ”bestått meget godt”: 25 poeng
Fagprøve i annet fag enn det som omfatter generelt opptaksgrunnlag inklusive praksistid:
50 poeng
STCW kurs, 3 poeng per kurs
Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen
skal føre fram til, kvoteres.
Vedtak etter bestemmelsene om opptak kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser om
enkeltvedtak.
Opptak direkte til andre studieår i den toårige utdanningen. Det kan søkes opptak direkte til andre år på maskinoffisersutdanningen dersom minst ett av følgende
to kriterier er oppfylt.
Søker innehar gyldig maskinoffisersertifikat klasse 4 eller høyere.
Søker har fullført og bestått først år på maskinoffisersutdanningen etter plan FTM02H
eller fullført og bestått maskinoffisersutdanningen etter plan FTM04H i fagskolen og kan
dokumentere eksamen ikke eldre enn 3 år. ( jfr. FOR 2011-12-22 nr. 1523 § 18 punkt 1)
Det er ikke anledning til å ta opp studenter til andre år med bakgrunn i realkompetansevurdering.
Vedtak etter bestemmelsene om opptak kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser om
enkeltvedtak.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 20 av 28
Studiekrav/Mappevurdering
Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at
studiekrav ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen
og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.
Studiekrav - Det skilles mellom arbeidsmappen og vurderingsmappen: Arbeidsmappen skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i emnene (jfr.
studiekrav). Dokumentasjonen skal vurderes av lærer som gir fortløpende tilbakemelding til studenten.
Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen, herunder det avsluttende
refleksjonsnotatet for emnet. Mappens innhold danner grunnlag for vurderingen i emnet.
Når sluttkarakter i emnet fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens
måloppnåelse. I tillegg til vurderingsmappen vil andre momenter knyttet til studentens kunnskaper,
ferdigheter og generelle kompetanse, bli vurdert. Denne karakteren vil telle 50% av den totale karakteren
studenten får i emnet. Avsluttende eksamen vil telle de resterende 50%. Samlet vil dette bli en karakter.
Vurderingskriterier:
Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse slik det går fram av tabellene i STCW-
koden, gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig. Vurderingskriteriene som er listet
opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriterier gitt i
emneplanene.
Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene
legges til grunn for vurderingen slik at studentene kan vite hva som kreves av dem når helhetlige
kompetansen skal vurderes. Kriteriene for vurdering skal bekjentgjøres i alle studieoppdrag og
eksamensoppgaver.
Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering.
Eksempel på vurderingskriterier som kan benyttes i tillegg til kriteriene som kommer til uttrykk i
emneplanene:
1. Vise yrkesfaglig forankring
2. Vise faglig innsikt
3. Belyse tverrfaglighet
4. Integrere teori og praksis
5. Reflektere over egen og andres praksis
6. Vurdere tema kritisk
7. Vise nøyaktighet
8. Vise kreativitet
9. Vise systematikk og nytenkning
10. Vise forståelse for ulike innfallsvinkler
11. Fremme egne argumenter og meninger
12. Belyse sentrale emner
13. Analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger
14. Vise selvstendighet
15. Vise evnen til samarbeid
16. Bruke informasjon og kildehenvisning riktig
17. Vise faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier.
18. Kan gjengi innlært stoff.
19. Tabell A og B i STCW-koden
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 21 av 28
Mappekarakter
Mappekarakter i emnemodul settes på grunnlag av flere fagkarakterer og hvilket timetall faget har.
Hvert fag har tildelt timer ihht. emneplanen. Time antallet beregnes ut fra fagskolepoengene, og hvert
studiepoeng gir 22 timer.
Eksempel:
Emnemodul 00TM02J - Elektriske og elektroniske anlegg……. på ledelsesnivå:
Gir ihht. emneplan 14 fagskolepoeng a`22 timer = 308 timer (100%)
Denne modulen inneholder fagene SEA (Skipets elektriske anlegg) og MRS (Måling, regulering og
styringsteknikk).
Faget SEA har fått 198 timer = 64% vekting av karakter i emnemodul
Faget MRS har fått 110 timer = 36% vekting av karakter i emnemodul
SUM 308 timer = 100% av emnemodul 00TM02J
Definisjon av karakteren E
Definisjon av karakteren E slik den er definert i Nasjonal plan for teknisk, fagskoleutdanning, generell
del. «Karakter E – Tilstrekkelig» - Kravet til tilstrekkelig skal forstås slik at STCW konvensjonens
minimumskrav til kunnskap, forståelse og dyktighet er oppfylt.
Regler for eksamensgjennomføring
For at studenten skal kunne avlegge uttrukket eller obligatorisk eksamen, må vurderingsmappen i
forkant være innlevert og bestått.
Dersom mappen ikke er bestått før eksamen, vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen.
Dersom vurderingsmappen etter at eksamen er avholdt, er vurdert til ikke bestått, vil eksamenskarakter
i aktuelt emne annulleres. Grunnen til dette er at vurderingsmappen skal ivareta kriterier ut over det rent
faglige og dermed ikke kan bli overprøvd av en eksamenskarakter. Tilsvarende gjelder dersom
vurderingsmappe ikke er levert innen avtalt frist.
Sluttvurdering (eksamen)
Kvalifisering for sluttvurdering.
Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering må ha alle obligatoriske studentarbeid godkjent
(studieoppdrag). I dette inngår også at der det er integrert obligatoriske tester eller muntlige høringer må
disse være bestått / godkjente. Fravær fra obligatoriske øvinger/laboratorier/
simulatorer/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten må gjennomføres på et senere tidspunkt før
studenten kan fremstille seg til sluttvurdering. Studenten har to forsøk på å få et studentarbeid godkjent.
I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk.
Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i studieplan, regnes dette som et forsøk.
Fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk.
I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles
minimum tre dager før innleveringsfristens utløp.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 22 av 28
Avsluttende vurdering. Grunnlaget for avsluttende vurdering i et emne omfatter elementene:
- Underveisvurdering av mappen med studiekrav uttrykt som en emnekarakter.
- Eksamenskarakteren.
Hver av disse to elementene er likeverdige (50/50) og må være bestått før de samordnes til en karakter.
Link til Nasjonal standard for vurdering: For nærmere opplysninger vedrørende standard for vurdering for ettårige og toårige maritime
fagskoleutdanninger: http://fagskolen.info/index.php?pageID=135&page=Maritime+fag
Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen
Dersom en student har oppnådd bestått vurderingsmappe og den avlagte eksamen blir vurdert til
strykkarakter, er det mulig så snart eksamenskarakteren er blitt offentliggjort og klagefristen er utløpt,
å avtale ny eksamen. Skolen/tilbyder vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby en slik eksamen uten ekstra
kostnad.
Mulighet for forbedring av eksamensresultat.
Dersom en student har oppnådd ståkarakter ved en eksamen og likevel ønsker å forbedre denne, vil dette
være mulig. Det må da, innen en avtalt tidsfrist, søkes om å få avlegge forbedringseksamen ved den
skolen der eksamen som ønskes forbedret er avlagt. Slik eksamen vil måtte betales av den enkelte
student/kandidat før eksamensgjennomføringen. Eksamensavgiften fastsettes årlig av skolen. Det
forutsettes at ordinær eksamen er avlagt før en kan melde seg opp til forbedringseksamen.
Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges en gang og det blir da den siste eksamenskarakteren som
blir den gjeldende. Dette vil si at en ikke kan velge beste karakter.
Sykdom ved eksamen
Fravær ved eksamen må dokumenteres med sykemelding snarest, dog innen 3 uker. Dette vil gi grunnlag
for utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten. Skolen/tilbyder vil normalt i løpet av kommende
semester kunne tilby ny eksamen.
Forbedring av emnekarakter
En emnekarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av
arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Skolen/tilbyder vurderer i hvert enkelt tilfelle
om det er rom for emnekarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil
medføre. Ved stryk i emnekarakter, må emnet tas på nytt.
Klageadgang
Vedtak i forbindelse med vurdering, eksamen osv. er enkeltvedtak og kan påklages i henhold til
Forvaltningsloven. Retningslinjer for dette går fram av fagskolereglementet.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 23 av 28
Studiets arbeidsmengde – operativt nivå
Normert arbeidsmengde pr. studieår for dette studiet er 1700 timer, som fordeler seg på følgende måte:
22timer/fagskolepoeng til planlagte aktiviteter i regi av skolen og 6 timer/ fagskolepoeng som
studenten tilrettelegger for selv.
Emnekode Omfang (sp) Organisert pedagogisk aktivitet (timer)
Egenarbeid/selvstudium (timer)
Totalt (timer)
00TM02A 18 396 114 510 00TM02B 13 286 82 368 00TM02C 5 110 32 142 00TM02D 10 220 63 283 00TM02E 3 66 19 85 00TM02F 4 88 25 113 00TM02G 4 88 25 113 00TM02H 3 66 19 85
60 1320 380 1700
Studiets arbeidsmengde - ledelsesnivå
Normert arbeidsmengde pr. studieår for dette studiet er 1700 timer, som fordeler seg på følgende måte:
22timer/fagskolepoeng til planlagte aktiviteter i regi av skolen og 6 timer/ fagskolepoeng som
studenten tilrettelegger for selv.
Emnekode Omfang (sp) Organisert pedagogisk aktivitet (timer)
Egenarbeid/selvstudium (timer)
Totalt (timer)
00TM02I 16 352 101 453 00TM02J 14 308 89 397 00TM02K 4 88 25 113 00TM02K 14 308 89 397 00TM02M 3 66 19 85 00TM02N 3 66 19 85 00TM020 3 66 19 85 00TM02P 3 66 19 85
60 1320 380 1700
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 24 av 28
Referanser til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)
KUNNSKAP FERDIGHETER GEN. KOMPETANSE
FAGSKOLE 1 år
Kandidaten har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde
Kandidaten kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger
Kandidaten har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper
Kandidaten har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet
Kandidaten kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer
Kandidaten har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket
Kandidaten har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet
Kandidaten kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
Kandidaten kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov
Kandidaten kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap.
Kandidaten kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak
Kandidaten kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper
Kandidaten forstår egen bransjes/yrkes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv.
Kandidaten kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen
FAGSKOLE 2 år Kandidaten har kunnskap om
begreper, teorier modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde
Kandidaten kan gjøre rede for sine faglige valg
Kandidaten kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
Kandidaten kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav
Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
Kandidaten kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/ yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
Kandidaten kjenner til bransjens/yrkets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Kandidaten kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
Kandidaten kan bidra til organisasjonsutvikling
Kandidaten har innsikt i egne utviklingsmuligheter
Link til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Kompetanse/NKR2011mvedlegg.pdf
Tidligere har en sammenlignet kvalifikasjoner ved å ta utgangspunkt i innsatsfaktor, dvs utdanningens
lengde, pensum og utdanningsinstitusjon.
Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er et kvalifikasjonssystem som tar utgangspunkt i resultater.
Det tar utgangspunkt i forventet læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse.
Det er en beskrivelse av hva en kan forvente at alle personer på det aktuelle kvalifikasjonsnivået skal
vite, kunne og være i stand til å gjøre. Fagskolen er innplassert på nivå 5.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 25 av 28
Emner operativt nivå, første studieår
Emnekode Emnetype Emnebeskrivelse Ref. - STCW Omfang
Fp.
00TM02A Maritimt emne Maskineri på det operative nivået A-III/1, B-III/1 18
00TM02B Maritimt emne Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på det operativt nivået.
A-III/1, B-III/1 13
00TM02C Maritimt emne Vedlikehold to reparasjoner på det operative nivået.
A-III/1, B-III/1 5
00TM02D Maritimt emne Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på det operative nivået.
A-III/1, B-III/1 10
00TM02E Redskapsemne Maritim engelsk på operativt nivå A-III/1 3
00TM02F Redskapsemne Fysikk på operativt nivå 4
00TM02G Redskapsemne Matematikk på operativt nivå 4
00TM02H Redskapsemne Norsk kommunikasjon på operativt nivå 3
Sum 60
Emner ledelsesnivå, andre studieår
Emnekode Emnetype Emnebeskrivelse Ref. - STCW Omfang
Fp.
00TM02I Maritimt emne Maskineri på ledelsesnivå A-III/1, B-III/1 16
00TM02J Maritimt emne Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner ledelsesnivå.
A-III/1, B-III/1 14
00TM02K Maritimt emne Vedlikehold to reparasjoner på ledelsesnivå
A-III/1, B-III/1 4
00TM02L Maritimt emne Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på ledelsesnivå.
A-III/1, B-III/1 14
00TM02M Redskapsemne Maritim engelsk på ledelsesnivå A-II/2 3
00TM02N Redskapsemne Fysikk på ledelsesnivå 3
00TM02O Redskapsemne Matematikk på ledelsesnivå 3
00TM02P Redskapsemne Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå 3
Sum 2. studieår Sum 2. studieår 60
Oversikt over emner og læremidler knyttet til toårig maritim fagskoleutdanning FTM02H /
FTM04H - maskinoffiser:
Emneplaner maskinoffiser
Bokliste maskinoffiser
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 26 av 28
Andre forhold knyttet læremidler. Særkrav til simulatorer som skal nyttes i opplæringen:
Simulatorutstyr brukt i opplæringen skal tilfredsstille kravene til STCW avsnitt A-I/12 og B-
I/12
Personlig utstyr:
Bærbar PC for tilkomst skolenett/ Internett
Kalkulator type Casio CFX-9850 GB PLUS eller tilsvarende
Teknisk formelsamling med tabeller. Kaasa, Pedersen m. flere
Maritim norsk-engelsk-engelsk-norsk ordbok
Mollier h,s-Diagram
Kjøp alltid nyeste utgave av bøker. Konferer med faglærer før bøkene kjøpes.
Utstyr ved Maskinoffisersutdanning, maritim avdeling:
Maskinsimulator
Leverandør av simulator anlegget er Kongsberg Maritime.
Anlegget overgår STCW krav og tilfredsstiller “DNV Statement of Compliance as a Class A simulator
based on new DNV Standards for Certification 2.14 as of October 2007”.
Simulatoranlegget består av en ”Full Mission” simulator og et klasserom med PC baserte student
simulator stasjoner.
”Full Mission”
”Full mission” anlegget kan kjøre følgende maskin modeller:
MAN B&W, 90MC, CC L11-V, Single propeller, 2 takt krysshodemotoranlegg på en VLCC
tanker. Det kan velges mellom fast eller pitch propell.
Diesel Electric AC- AC Cruise Vessel DE22-III, 2 stk. PEM, 2 stk. propellers, 4 takt trunk
motoranlegg med 4 stk. 6,6 kV generatorer som driver to elektriske fremdriftsmotorer på 2,2
kV/14MVA på et cruiseskip.
Begge modellene kan samkjøres med vår ”Full mission” bro simulator.
”Full mission” maskinsimulatoren består av følgende lokaliteter:
Instruktørrom med 1 server stasjon, 1 instruktør stasjon og 1 telefon for internt tlf. samband
med kontrollrom, hovedmaskinrom, hjelpemaskinrom, nødgeneratorrom og bro.
Kontrollrom med 1 hovedtavle, 1 power chief konsoll, 1 alarm konsoll, 1 auto chief konsoll
og 1 telefon for internt tlf. samband med maskinrom, nødgeneratorrom, bro og instruktør.
Nødgeneratorrom med 1 LOS stasjon for betjening av nød- generator og tavle, 1 nød kontroll
tavle for betjening av hurtiglukkere og brannslukningsanlegg, 1 telefon for internt tlf.
samband med hovedmaskinrom, hjelpemaskinrom, kontrollrom, bro og instruktør.
Hjelpemaskinrom med 3 LOS konsoller for kjøring av hjelpemaskineri, 1 alarm/sirene søyle
og 1 telefon for internt tlf. samband med hovedmaskinrom, kontrollrom, nødgeneratorrom,
bro og instruktør.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 27 av 28
Hovedmaskinrom med 4 big view skjermer med touch panel for betjening av maskiner/utstyr,
1 LOS konsoll, 1 alarm/sirene søyle og 1 telefon for internt tlf. samband med kontrollrom
hjelpemaskinrom, nødgeneratorrom, bro og instruktør.
2 stk. UHF håndsett og ett UHF håndsett med øreklokker for intern kommunikasjon med
maskinrom, instruktør og navigasjonssimulator.
Klasserom/Debrief rom:
Klasserom med PC baserte simulatorer består av følgende:
1 instruktørstasjon med 2 skjermer.
5 studentstasjoner med 2 skjermer hver.
PC baserte modeller:
MAN B&W, 90MC, CC L11-V, 2 takt krysshodemotoranlegg, single propeller, på en VLCC
tanker. Det kan velges mellom fast eller pitch propell.
Diesel Electric AC- AC Cruise Vessel DE22-III, 2 stk. PEM, 2 stk. propellers, 4 takt trunk
motoranlegg med 4 stk. 6,6 kV generatorer som driver to elektriske fremdriftsmotorer på 2,2
kV/14MVA på et cruiseskip.
MaK 8M32C trunk motor, tråler, med single skrue.
Wärtsila 12RT-Flex 82, 2 takt krysshodemotoranlegg, single propeller, på et container skip.
Dual fuel damp kjeler med framdrifts turbin, single propeller, på et LNG tank skip.
Dual fuel Wärtsila DF 50 gassmotoranlegg, diesel elektrisk, to PEM via gir til single propeller
på et LNG tank skip.
MTU high speed motoranlegg på en hurtigbåt. (Samme modell på brosimulator).
General Electric gassturbin anlegg med generator og vannbrems.
Lastesimulator på et dual hull VLCC tankskip.
”Full mission” stasjoner, PC stasjoner, instruktører og server er sammenkoplet i et internt LAN
nettverk. Instruktør stasjoner kan styre øvelsene fra både klasserom og instruktørrom.
Laboratorier
Skolen har følgende:
Elektro-/automasjonslab. for gjennomføring av øvelser innen elektro, automasjon, pneumatikk og
hydraulikk.
Elektromotorer/generatorer, starte/stoppeutstyr, innfasingsutstyr, måleutstyr etc.
PLS èr, frekvensomformere etc.
Reguleringssløyfer etc.
Pneumatikk utstyr med PLS styring (FESTO)
Hydraulikk utstyr med PLS styring (FESTO)
Kjøleutstyr etc.
Studiehåndbok Maskinoffisersutdanning
ID
UTD.Boi.Avd.MAR.MF.4.3.1.1
Ver.3.01 Side: 28 av 28
Skolens it-tjenester for elever/ fagskolestudenter
Feide
Du må opprette en Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) konto for å benytte noen viktige it-tjenester
skolen yter. Dette gjøres ved å gå til: http://sa.nfk.no. Der kommer du til ei side hvor du kan aktivisere
din brukerkonto. Du trenger Elevnummer og personnummer for å aktivere kontoen. Din elev-id finner
du på elevkortet ditt. Når du har registrert deg i FEIDE systemet, kan du bruke feide brukernavn og
passord for å logge inn i skolens trådløse nett NFK-VGS, Iskole, og It’slearnig.
Skolens trådløse nett har god kapasitet og dekning til bruk i undervisning og skolerelatert arbeide.
Elever vil via det trådløse nettet nå skrivere som er beregnet til bruk i elevrelatert arbeide. Trenger du
hjelp til oppretting av FEIDE konto, så ta gjerne kontakt med itavdelingen.
Iskole
iskole er en internettbasert informasjonsløsning som holder den virtuelle skoledøren åpen 24 timer i
døgnet. Opplysningene for enkelteleven hentes direkte fra den skoleadministrative dataløsningen, slik
at informasjon som vises på skjermen avspeiler datagrunnlaget slik det er i øyeblikket.
https://iskole.nfk.no (feidepålogging)
Informasjonsskjermer er plassert i korridorer, kantine og ved informasjon ved inngang.
Informasjonsskjermene gir kortfattet info, beskjeder, meldinger og lignende. Informasjonsskjermene
oppdateres daglig og bør sjekkes kontinuerlig.
It’s learning: Læringsplattformen «It’s learning» beskrives på side 9.