Studieplan 2018 - 2021 - kristiania.no · • Systemutvikler / arkitekt i en IT avdeling i privat eller offentlig sektor 1.5 Utveksling Det et mulig å ta deler av studiet ved andre

Studieplan 2018 - 2021

Bachelor i IT – Programmering Institutt for teknologi

Høyskolen Kristiania Bachelor i IT - Programmering Institutt for Teknologi, Campus Fjerdingen Studieplan 2018 - 2021

Side i

Tekn 2100 PGR Studieplan Kull 2018-21 180814 Prod Med forbehold om endring som følge av faglig utvikling

Innhold 1 Innhold ................................................................................................... 2

1.1 Introduksjon .............................................................................................................. 2

1.2 Mål med studiet ........................................................................................................ 3

1.3 Sentrale emner ......................................................................................................... 5

1.4 Jobbmuligheter ......................................................................................................... 5

1.5 Utveksling ................................................................................................................. 5

1.6 Videre utdanning ...................................................................................................... 5

1.7 Forkunnskaper .......................................................................................................... 5

1.8 Undervisningsmåte ................................................................................................... 5

2 Emneplaner 1. studieår ......................................................................... 7

2.1 DB1100 - Databaser 1 ............................................................................................... 7

2.2 PGR102 Introduksjon til programmering .................................................................... 9

2.3 TK1100 - Digital teknologi ........................................................................................ 11

2.4 PRO100 – Kreativt webprosjekt ............................................................................... 13

2.5 PGR103 Objektorientert programmering .................................................................. 15

2.6 TK2100 - Informasjonssikkerhet ............................................................................... 17

2.7 PRO101 Webprosjekt .............................................................................................. 19

2.8 Valgemne ................................................................................................................. 21

3 Emneplaner 2. studieår ....................................................................... 22

3.1 PGR200 Avansert Javaprogrammering .................................................................... 22

3.2 PG3300 Software design ......................................................................................... 24

3.3 PG4200 Algoritmer og datastrukturer ....................................................................... 26

3.4 PRO200 Smidig prosjekt .......................................................................................... 29

3.5 PG6300 Webutvikling og API-design ....................................................................... 31

3.6 PGR201 Android programmering ............................................................................. 33

3.7 PG5100 Enterpriseprogrammering 1 ........................................................................ 35

4 Emneplaner 3. studieår ....................................................................... 38

4.1 PGR301 DevOps i skyen ......................................................................................... 38

4.2 PG3400 Programmering i C for Linux ...................................................................... 40

4.3 PG6300 Webutvikling og API-design ....................................................................... 42

4.4 PG6100 Enterpriseprogrammering 2 ........................................................................ 44

4.4 PJ6100 Undersøkelsesmetoder ............................................................................... 46

4.5 BAO300 Bachelorprosjekt ........................................................................................ 48

4.6 Valgemne 1 .............................................................................................................. 50

4.7 PG5600 iOS-programmering .................................................................................... 50

4.8 PG5500 Embedded systems .................................................................................... 52


Side 2


1 Innhold Programmering er en betegnelse på utvikling av programvare. I denne prosessen bruker man et programmeringsspråk som forteller maskinen hvordan den skal utføre operasjoner og instruksjoner som skal iverksettes etter at handlinger er utført. God programvare er avhengig av et vellykket samarbeid mellom menneske og maskin. Dyktige programmerere og systemutviklere har derfor jobben med å utvikle innovativ, effektiv og funksjonell programvare.

I takt med at programmeringsspråk og teknikker endrer seg kommer det frem i lyset nye dialekter / generasjoner programmeringsspråk. Arkitekturer blir hele tiden utfordret på å kunne implementere nye begreper (Web 2.0, 3.gen skriptspråk, SOA, sosial web). Programmering og arkitektur benyttes som fundament for de aller fleste tjenester i offentlig og privat sektor. Det er et behov for dyktige programmerere som har kunnskaper om alt fra lokale applikasjoner og opp til distribuerte SOA løsninger med mobile klienter. Det er også et sterkt behov for at man ikke bare kan bygge etter oppskrift, men også evner å se muligheter / løsninger ved design av arkitekturen. Paradigmeskifter i programmering må holdes øye med og veies i forhold til eksisterende teknologi.

Med fordypning i programmering kan det være du som lager den neste trendsettende applikasjonen. Det er stor etterspørsel etter programmerere og systemutviklere med riktig kompetanse. Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania er helt i front innen teknologi, og passer godt for deg som er logisk anlagt og glad i å utvikle. Det er stor rift om disse studentene i markedet.

1.1 Introduksjon Ved programmeringsstudiet lærer du å bygge avanserte teknologiske løsninger for datamaskiner, så vel som mobiltelefoner. Gjennom studiet utdannes du til å konstruere arkitekturer fra bunnen, designe systemer og utvikle attraktive applikasjoner - alt gjennom en dyp opplæring i programmeringsspråket Java. IT-hverdagen er i dag langt mer kompleks enn for bare noen år siden. Det er nå viktig å kunne se hvordan applikasjoner kan samarbeide på tvers av maskingrenser, mellom websider og på mobiltelefoner. Programmering gir deg verktøyene og kunnskapen du trenger for dette, samtidig som du får grundig innføring i støttende teknologier som scriptspråk og lagringsmedier. Dette vil forberede deg på å ta fremtidens digitale hverdag et steg videre.

Studiefordypningen programmering skal utdanne studentene til å bli dyktige programmerere gjennom alle nivåer av arkitekturen av Java stacken. Studentene får en innføring i arkitektur og skal kunne stille seg kritisk til sin egen informasjonsarkitektur og argumentere for styrker / svakheter / alternativer i den.

Programmeringsstudiet bygger på Bachelor i Informasjonsteknologi ved Høyskolen Kristiania. Studiet er 3-årig, og gir tittelen bachelor i IT.


Side 3


Programstrukturen for studieåret 2018-2021 er som vist nedenfor. Se også emnelisten i avsnitt 1.9.

«Spesialiseringsemne» forteller at emnet er spesifikt for dette studieprogrammet. «Fagområdeemne» forteller at emnet inngår i to eller flere studieprogrammer. «Basisemne» forteller at emnet er felles for alle studieprogram ved instituttet. «Valgemne» viser hvor i studieprogresjonen du kan velge mellom to eller flere emner.

Det første året er felles for alle linjer, og gir en solid grunnkompetanse i programmering, prosjektarbeid, systemutvikling, datateknikk og databaser.

På det andre året videreførings Java fra første år. År to gir videre en inngående introduksjon til mobil programmering (Android), web programmering i Ruby og datastrukturer. Det blir gitt en innføring i design-prinsipper ved utvikling av kode. Til sist men ikke minst vil man også gjennom føre faget «Smidig prosjekt» som over begge semestrene samler kunnskapen man har tilegnet seg og lar dette bli anvendt i et større gruppebasert prosjektarbeid. I tredje år er fokuset rettet mot totalforståelsen av distribuerte systemer og arkitektur. Dette gjøres ved videreføring av distribuert Java representert ved Java Enterprise Edition. Ved siden av dette har devOps en sentral plassering og i tillegg utfylles tredje året med API-design i en webutviklings-setting. Studiet avsluttesmed et hovedprosjekt ute i bedrift hvor studentene løser et reelt case gitt av en oppdragsgiver.

1.2 Mål med studiet Bachelorprogrammet i IT med fordypning i programmering har som formålet å utdanne mennesker med kunnskap om utvikling av alt fra lokale applikasjoner opp til distribuerte løsninger med mobile klienter. Studenten skal evne å se muligheter/løsninger ved design av programvare og interesse for å følge med i paradigmeskiftene innen programmering. Programmets vekt på bransjenært praktisk arbeid i tverrfaglige team gir


Side 4


studentene viktige erfaringer i arbeid med komplekse problemstillinger og en bred basis for å lykkes i deres videre karriere med å utvikle effektiv, vedlikeholdbar og funksjonell programvare som legger til rette for et godt samarbeid mellom menneske og maskin. Etter endt studium skal kandidaten kjennetegnes av et læringsutbytte definert ved følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser: Kunnskaper – kandidaten

• har bred kunnskap om programmering med særlig vekt på objektorientert programmering. Kandidaten har en grunnleggende forståelse av hvordan en datamaskin fungerer og hvordan vi kan instruere den ved hjelp av relevante programmeringsspråk.

• har kjennskap til ulike metoder for å utvikle programvare. Kandidaten kjenner til eldre metoder som vannfallsmodellen, men hovedsakelig som en kontrast til nyere smidig utviklingsmetodikk som er betydelig vektlagt i studiet.

• forstår formålet med å skrive automatiserte tester for å støtte opp om produksjonskode og dermed muliggjøre smidig utvikling.

• vet hvordan en programmerer kan modellere og benytte ulike typer databaser som lagringsmedium.

• har kunnskap om informasjonssikkerhet og hvordan vi kan benytte ulike sikkerhetstiltak for å beskytte informasjon.

• forstår betydning av å skrive programkode som har et godt design, er lett å forstå og enkelt kan vedlikeholdes over tid.

• vet hvordan kandidaten selv kan oppdatere sin kunnskap innen programmering gjennom relevante nettsamfunn, konferanser og litteratur. I tillegg forstår kandidaten at egenutvikling også kan være en naturlig konsekvens av arbeidsmetodikk, som for eksempel ved bruk av parprogrammering, review av kode og andre former for samarbeid.

• har kunnskap om programmeringshistorie og hvilke paradigmer som har vært, og er, gjeldende innen fagområdet.

Ferdigheter - kandidaten

• kan, gjerne i kommunikasjon og samarbeid med en kunde, identifisere, definere og analysere komplekse informasjonsteknologiske problemstillinger.

• kan spesifisere, designe, implementere og evaluere informasjonsteknologiske løsninger på egen hånd og i samarbeid med andre.

• kan programmere i flere programmeringsspråk og benytte dertil egnede programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer

• kan anvende idéer og kunnskap fra forskning og utvikling til å belyse både praktiske og teoretiske oppgaver innen informasjonsteknologi.

• kan reflektere over egen faglig utførelse gjennom å vurdere tilbakemeldinger fra andre på eget arbeid, men også gjennom selv å vurdere andres løsninger og tilnærmingsmåter.

Generell kompetanse - kandidaten

• har innsikt i begrepet teknisk gjeld, og hvordan vi kan påvirke graden av teknisk gjeld ved utvikling av programvare.

• kan kommunisere skriftlig og muntlig med fagfeller, men også med sluttbrukere uten teknisk kompetanse. Kandidaten kan formidle faglig kunnskap, problemstillinger og løsninger innen informasjonsteknologi og hvordan denne teknologien påvirker samfunnet vårt.

• har innsikt i, og forståelse for, hvordan kunnskapsdeling er sentralt i en bransje preget av stadige forandringer. Kandidaten er klar over betydningen av at alle bidrar til denne kunnskapsdelingen, og vet hvordan man kan bidra.

•


Side 5


1.3 Sentrale emner Bachelorstudium i Programmering har følgende sentrale tema og forskningsforankring:

• Programmering i Java – fra Standard Edition (SE) til Enterprise Edition(EE)

• Emnet er forskningsforankret i paradigme objektorientert programmering

1.4 Jobbmuligheter Læringsutbyttet i programmet er definerte i kompetansemålene for hvert emne i studiet og beskrivelse av områder/arbeidsoppgaver hvor denne kompetansen kan benyttes. Generelt vil studiet gi kompetanse til å gå inn i følgende roller:

• Konsulent i norske eller internasjonale konsulentselskaper

• Systemutvikler / arkitekt i en IT avdeling i privat eller offentlig sektor

1.5 Utveksling Det et mulig å ta deler av studiet ved andre høgskoler og universiteter i tråd med ERASMUS utvekslings program.

1.6 Videre utdanning Etter fullført bachelor studium i er det mulig å fortsette på en masterutdanning. Følgende retninger vil passe for studenter som har tatt bachelor studium i Programmering:

• Fordypning i distribuerte (mobile) systemer

• Fordypning i arkitektur

• Fordypning i prosjektledelse og smidig utvikling

1.7 Forkunnskaper Studiet krever forkunnskaper i matematikk tilsvarende R1 eller S1+S2 i tilleg til, eller inkludert i generell studiekompetanse

1.8 Undervisningsmåte Studiet kjennetegnes ved bruk av forelesninger, øvinger og problembasert læring. Med problembasert læring menes at studentene stilles overfor praktiske og faglige utfordringer. Studentene må selv på eget initiativ skaffe seg nødvendig informasjon, og diskutere dette sammen med medstudenter og veiledere. Bruk av forelesninger og øvinger skal være med på å gi studentene individuell faglig kompetanse i alle emner. Prosjektorganisert undervisning innebærer at man alle semestre har tverrfaglige prosjekter. Gjennom prosjektarbeidene får studentene i tillegg til mer individuell faglig kompetanse erfaring i samarbeid, prosjektstyring og prosjektorganisering.


Side 6



Side 7


2 Emneplaner 1. studieår

2.1 DB1100 - Databaser 1 Engelsk navn: Databases 1

Studiepoeng: 7,50

Undervisningsspråk: NO

Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer, Bachelor i it - Interaktivt design, Bachelor i it – Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it – Programmering, Bachelor i it - Spillprogrammering

Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen.

Anbefalte forkunnskaper: Ingen

Undervisning: Høst

Emneansvarlig: Per Lauvås

Innhold

Etter å fullført Databaser 1 skal man kunne forklare hva en relasjonsdatabase er, hva den kan brukes til og hvordan den skiller seg fra andre former for persistent lagring. Man skal kunne modellere og strukturere data for et domene. Man skal kunne opprette tabeller, legge inn ulike typer data i disse, kople dem sammen og hente ut rapporter ved hjelp av SQL spørringer. Man skal kunne forklare og anvende prinsippene for god design (normalisering, nøkkelbruk).

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • definere og forklare forskjellen på data, struktur og presentasjon

• forklare komponentene som inngår i et RDBMS

• definere hva ACID-egenskapene er og hvorfor disse bør oppfylles

• beskrive hva relasjonsalgebra er, og forklare mulighetene den gir ved å benytte begrepene kartesisk produkt, union, snitt og mengde

• definere begrepene primær-, fremmed-, kandidat- og super-nøkkel, og anvende disse i relasjonsdatabaser

• definere begrepene funksjonell avhengighet og normalisering

• forklare hvilke administrative mekanismer som finnes i et DBMS og hvordan disse brukes til å opprette databaser

• forklare roller og rettigheter i et DBMS

• forklare forskjellen mellom en relasjonsdatabase og en dokumentdatabase Ferdigheter – kandidaten skal • beskrive og utføre trinnene i utvikling av en EAR-modell fra kravspesifikasjonen til ferdig

database, tegne en EAR-modell med korrekt notasjon og kardinalitet

• bruke SQL for å utføre CRUD-operasjoner på databasen

• bruke SELECT-spørringer med opsjoner til å hente rapport fra en enkelt tabell

• kombinere og hente rapporter fra flere tabeller ved bruk av JOIN-klausuler

• benytte de vanligste normaliseringsformene (UNF, 1NF, 2NF, 3NF, BCNF)

• bruke VIEW


Side 8


• utføre enkel brukeradministrasjon

• modellere, opprette, legge inn data og hente ut rapporter fra en database med en viss kompleksitet (f.eks. 10-15 tabeller og 5-10 relasjoner)

Generell kompetanse – kandidaten skal • forklare og eksemplifisere fordelene med å benytte en database og vurdere om disse er

til stede i konkrete tilfeller

• skissere livsløpet til en typisk database: modellering, opprettelse, bruk, revisjon, og eventuell migrasjon.

• forklare hvilke lover og regler som gjelder for lagring og bruk av personoppplysninger i Norge.

• vurdere kvalitetskriterier for korte videoer som er produsert for opplæringsformål innen informasjonteknologi

Undervisningsmetoder og arbeidsformer

Forelesninger, øvinger og avsluttende eksamen.

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 48 timer Selvstudium – 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen – 12 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. – 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper – 48 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen – 12 timer

Anbefalt tidsbruk totalt – 200 timer

Teknologi og verktøy

MySQL database.

Læremidler

Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider.

I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum.

Arbeidskrav

For å kunne velge vurderingsform 2, individuell presentasjonsmappe, må studenten levere og få godkjent minst to videoer i emnet for å få anledning til å levere mappen til sensur. De to videoene må leveres senest én uke før frist for valg av vurderingsform.


Side 9


Eksamen

Studenter kan velge mellom to ulike vurderingsformer: 1 Skriftlig individuell eksamen. 3 timers varighet. Ingen hjelpemidler.

2 En individuell presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen utarbeides med utgangspunkt

i en arbeidsmappe utviklet gjennom emnet, og leveres i henhold til spesifikasjon utlevert av emneansvarlig eller foreleser. Spesifikasjonen av presentasjonsmappen utleveres senest fire uker før mappeinnlevering. Innholdet i mappen vil i hovedvekt bestå av korte, publiserte videoer som forklarer sentrale delemner i emnet.

Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Ved behov kan det arrangeres en egen kontinuasjonseksamen i emnet. Kontinuasjonseksamen gjennomføres som en individuell skriftlig tretimers eksamen. Kontinuasjonseksamen vil avholdes i løpet av semesteret som påfølger ordinær gjennomføring av emnet.

Vurderingskriterier

Konferer læringsutbyttebeskrivelsen.

Merknader

Ingen.

2.2 PGR102 Introduksjon til programmering Engelsk navn: Introduction to programming

Studiepoeng: 7,50



Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen


Undervisning: Høst

Emneansvarlig: Rolando Gonzalez

Innhold

Emnet er ment å gi studenten en første innføring i grunnleggende programmering. Studenten lærer blant annet om variabler, datatyper, løkker, betingelsessetninger, funksjoner, og bruk av DOM-funksjoner for å endre på HTML og CSS. Det fokuseres på å lage små applikasjoner for nettsider, på klientside, som tar i bruk av funksjoner. Emnet anvender kun ren JavaScript, det vil si gjør ikke bruk av biblioteker eller rammeverk.


Side 10


Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal ● vite hva et programmeringsspråk er ● ha kunnskap om programmeringshistorie og hvilke paradigmer som har vært, og er,

gjeldende innen fagområdet. ● vite hva variabler og typer er og hvordan de kan benyttes i programmering ● vite hva DOM er ● ha kjennskap til hvordan programmerere har hjulpet- og stadig hjelper hverandre ved å

dele kunnskap gjennom ulike nettsamfunn.

Ferdigheter – kandidaten skal ● beherske bruk av variabler, arrays, løkker, betingelsessetninger ● beherske opprettelse og bruk av function for å lage funksjoner ● kunne gjøre bruk av click-eventet ● kunne anvende DOM-funksjoner for manipulasjon av HTML og CSS ● bruke debugger (f.eks console error-panelet) for å sjekke koden for feil ● skrive enkle applikasjoner med enkle algoritmer ● skrive ryddig og strukturert kode ● lese, forstå og endre kode som andre har skrevet

Generell kompetanse – kandidaten skal ● kunne anvende JavaScript for å gjøre endringer på HTML og CSS


Forelesninger, øvinger, innleveringer (arbeidskrav) og avsluttende skriftlig eksamen.

Anbefalt tidsbruk




Ren JavaScript (uten bibliotek eller rammeverk) og HTML-editor.

Læremidler



Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent to obligatoriske oppgaver.


Side 11


Eksamen

Skriftlig individuell eksamen. 3 timers varighet. Ingen hjelpemidler.


Ved behov kan det arrangeres en egen kontinuasjonseksamen i emnet. Kontinuasjonseksamen gjennomføres som en tilsvarende ordinær eksamen. Kontinuasjonseksamen vil avholdes i løpet av semesteret som påfølger ordinær gjennomføring av emnet.

Vurderingskriterier


Merknader

Ingen.

2.3 TK1100 - Digital teknologi Engelsk navn: Digital Technology

Studiepoeng: 7,5





Undervisning: Høst

Emneansvarlig: Rolando Gonzales

Innhold

For å kunne benytte en datamaskin på en effektiv måte må man vite hvordan informasjon kodes digitalt, samt hvordan den lagres, prosesseres og overføres av og mellom maskinvare og programvare. Ved å arbeide med emnet skal studenten lære seg å analysere datasystemer i ulike abstraksjonslag fra bit-nivå, via digitale kretser og maskinvarekomponenter (CPU, minne, busser og ulikt I/O-utstyr), data vs instruksjoner, operativsystem, applikasjoner og nettverkskommunikasjon. De skal kunne forklare hvordan man med binærtall kan representere ulike former for informasjon. De skal erverve seg begrepsapparatet som trengs for å vurdere ulik maskin- og programvare opp mot hverandre. De skal kunne benytte modeller for funksjonell lagdeling i systemer, samt prosedyrer og verktøy til å forklare virkemåte og derigjennom kunne utføre effektiv feilsøking av enkeltmaskiner og nettverkskommunikasjon.


Side 12


Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal kunne • beskrive den historiske utviklingen som ledet frem til dagens datamaskiner og nettverk

• definere og benytte de vanligste begrepene som benyttes i beskrivelse og analyse av datasystemer og nettverk

• prinsippene og metodene for digital koding av ulike former informasjon og hvilke muligheter og begrensninger som er forbundet med disse

• beskrive arkitekturen og organiseringen av datasystemer og nettverk

• forklare rollen til et operativsystem og dekomponere funksjonaliteten i hovedelementene prosess/tråd-administrasjon (scheduling + samtidshåndtering), minne-administrasjon (virtuelt minne mm), fil-administrasjon, I/O-administrasjon

• benytte TCP/IP-modellen til å forklare og analysere datakommunikasjon gjennom Internett

Ferdigheter – kandidaten skal kunne

• identifisere ulike kodingsformater for tekst, tall, lyd og bilder; kjenne virkemåten til disse og benytte dette i feilsøking

• med utgangspunkt i kjennskap til virkemåten til hovedkort, CPU, minne, I/O-kontrollere, busser og persistente lagringsmedia; identifisere de viktigste metrikker og benchmarks for ulike typer utstyr og identifisere mulige feilkilder og hvoirdan disse vil ytre seg

• benytte skall-kommandoer, overvåkings- og konfigurasjons- verktøy i Windows og/eller OSX/Linux

• benytte TCP/IP-modellen og kjennskap til tilhørende portokoller, til å analysere den fullstendige gangen i tilkopling til et LAN og nedlastingen av f.eks. en webisde

Generell kompetanse – kandidaten skal kunne • gi en anbefaling ved innkjøp av datamaskin ut fra brukers behov og ønsker med

bakgrunn i en korrekt og systematisk forståelse av tekniske spesifikasjoner for utstyret

• gjennomføre systematisk feilsøking og reparasjon av typiske problemer i hardware og software

• gi en begrunnet anbefaling ved valg av ISP og nettprodukt/abonnementstype, samt lokalt nettverksutstyr ut fra overslag på behov for bitrate og tjenestekvalitet

• benytte standard verktøy for å finne feil på og rette opp nettverksforbindelser


Forelesninger, elektroniske tester og individuelle øvingsoppgaver med veiledning.

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 24 timer Selvstudium – 147 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen – 0 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. – 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper – 24 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen – 5 timer Anbefalt tidsbruk totalt – 200 timer


Hexeditor tilpasset eget OS SSH klient Pakke-analysator ("sniffer"), f.eks. Wireshark


Side 13


Læremidler



Arbeidskrav

Ingen

Eksamen

Eksamen gis som to selvstendige deleksamener som beskrevet nedenfor.

En skriftlig individuell eksamen (75 %). Varighet 3 timer.

En skriftlig individuell eksamen (25 %). Varighet 2 timer.

Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Ved behov kan det arrangeres en egen kontinuasjonseksamen i emnet. Kontinuasjonseksamen gjennomføres som en individuell skriftlig tretimers eksamen. Kontinuasjonseksamen vil avholdes i løpet av semesteret som påfølger ordinær gjennomføring av emnet.

Vurderingskriterier


Merknader

Ingen.

2.4 PRO100 – Kreativt webprosjekt Engelsk navn: Creative Web Project

Studiepoeng: 7,5

Undervisningsspråk: NO / EN

Program: Obligatorisk ved Bachelor i IT (alle studieprogrammer), Bachelor i digital markedsføring



Undervisning: Høst

Emneansvarlig: Eivind Brevik


Side 14


Innhold

Studenten skal gjennom et prosjekt kunne benytte HTML- og CSS-teknikker for å kunne lage en interaktiv og kreativ løsning med animasjoner (CSS3-animasjon). Etter å ha fullført emnet skal studenten gjennom teamarbeid kunne utføre en kreativ prosess.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • kunne forklare hva HTML og CSS er og hva forholdet mellom disse er

• ha kjennskap til ressurser på nett som tilbyr løsninger på problemstillinger i sammenheng med HTML og CSS

• kunne forklare hva kreativitet er

• kjenne til hvordan man arbeider effektivt i grupper Ferdigheter – kandidaten skal

• kunne benytte HTML og CSS for strukturere og stilsette innhold etter etablerte retningslinjer

• kunne benytte HTML og CSS for å lage interaktive løsninger med animasjoner

• kunne gjøre en vurdering av gyldigheten til ressurser på nett som tilbyr løsninger på problemstillinger vedrørende HTML og CSS

• kunne anvende strukturert kreativ metode for problemløsning

• kunne analysere gruppeprosessen i et team Generell kompetanse – kandidaten skal

• kunne anvende kreative teknikker og metode i et lite utviklingsprosjekt

• kunne redegjøre og reflektere over sine valg av løsninger

• kunne kritisk analysere og reflektere over gruppeprosesser i et team


Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 36 timer Selvstudium – 59 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen – 10 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. – 75 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper – 20 timer Anbefalt tidsbruk totalt – 200 timer


HTML-editor

Læremidler

Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum.


Side 15


Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent en obligatorisk oppgave

Eksamen

Eksamen gis som en sammensatt eksamen som består av følgende elementer: En produksjonseksamen gjennomført i grupper (70 %) der gruppen skal utføre og levere et web-relatert prosjekt. Varighet 10 dager. En muntlig eksamen i grupper (20 %) der gruppen legger frem prosjektresultatet. Varighet 15 minutter. En skriftlig eksamen i grupper (10 %) der gruppen skal levere en refleksjon over gruppeprosessen. Omfang 600 ord. Oppgaven leveres ut sammen med prosjektoppgaven, 12 dager før innlevering. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Ved behov kan det arrangeres en egen kontinuasjonseksamen i emnet. Kontinuasjonseksamen gjennomføres som en 72 timers hjemmeksamen. Kontinuasjonseksamen vil avholdes i løpet av semesteret som påfølger ordinær gjennomføring av emnet.

Vurderingskriterier

Se emnesiden

Merknader

Ingen.

2.5 PGR103 Objektorientert programmering Engelsk navn: Object Oriented Programming

Studiepoeng: 7,50


Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer, Bachelor i it - Interaktiv design, Bachelor i it – Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it – Programmering, Bachelor i it - Spillprogrammering


Anbefalte forkunnskaper: PGR102 Intro til programmering

Undervisning: Vår



Side 16


Innhold

Emnet gir en innføring i objektorientert programmering. Studenten kan definere og anvende spesialiseringer av klasser gjennom arv/interface/polymorfi. Studenten blir også introdusert til noen sentrale begreper innen analyse og design ifm utvikling av objektorientert kode.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal ● forstå betydningen av sentrale begreper innenfor objektorientert programmering som for

eksempel klasse, objekt og metode ● forstå livsløpet til et objekt ● vite hva arv og polymorfi er ● vite om likheter/forskjeller mellom abstrakte klasser og interfaces

● vite hva unntakshåndtering innebærer ● ha kjennskap til sentrale begreper knyttet til design av kode som kopling, samhørighet og

innkapsling Ferdigheter – kandidaten skal ● beherske et enkelt integrert utviklingsverktøy (IDE) til å skrive og redigere kildekode samt

kompilere og kjøre enkle objektorienterte programmer ● definere spesialiseringer av klasser gjennom arv ● beherske bruk av abstrakte klasser og interface (’kontrakter’) ● anvende arv og interfaces gjennom kode med polymorfisk oppbygning

● teste at kode fungerer som tiltenkt Generell kompetanse – kandidaten skal ● redegjøre for hva objektorientert programmering innebærer


Forelesninger, øvinger, innleveringer (arbeidskrav) og avsluttende skriftlig eksamen.

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 48 timer Selvstudium – 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen – 12 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. – 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper –48 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen – 12 timer Anbefalt tidsbruk totalt – 200 timer


Java 8 og BlueJ.

Læremidler



Side 17


Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent to obligatoriske oppgaver.

Eksamen

En skriftlig individuell eksamen. Varighet 3 timer. Ingen hjelpemidler. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier

Se læringsutbyttebeskrivelsen.

Merknader

Dette emnet bygger på emnet PGR102 og man bør ha fått en grunnleggende forståelse for programmering.

2.6 TK2100 - Informasjonssikkerhet Engelsk navn: Information Security

Studiepoeng: 7,50




Anbefalte forkunnskaper: TK1100 Digital teknologi, DB1100 Databaser 1, PGR102 Introduksjon til programmering og PRO100 Kreativt webprosjekt

Undervisning: Vår

Emneansvarlig: Rolando Gonzales

Innhold

Trusselbildet for en datamaskinbruker er i dag preget av angrep fra datakriminelle som er ute etter direkte økonomisk gevinst, eller å overta enkeltmaskiner for å benytte disse videre til kriminelll virksomhet. Bevissthet om de ulike trusslene som finnes i Internett er forutsetningen for å treffe riktige tiltak. Etter å ha fullført emnet skal en student være i stand til å analysere trusselbildet og foreta egnede sikringstiltak på egen maskin, i eget hjemmenettverk og gi begrunnede råd i forhold til oppsett og teknologivalg for websteder. Man skal også ha oversikt over hvilke lover og forskrifter som gjelder for bruk av datamaskiner til lagring, prosessering og formidling av data, her under personvern og opphavsrett


Side 18


Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • forklare hva som menes med informasjonsikkerhet.

• beskrive de ulike nivåene i informasjonsikkerhet med tilhørende trusselbilde og (mulige) tiltak.

• beskrive og forklare hvilke sikringstiltak som er tilgjenglig i ulike teknologier

• vurdere sikkerhetstiltak i forhold til gitte situasjoner Ferdigheter – kandidaten skal • utføre en risikoanalyse i forhold til en bestemt teknologisk løsning og foreslå tilpassede

tiltak

• planleggge og gjennomføre (enkle) sikkerhetstester av bestemte teknologiske løsninger ved hjelp av standardverktøy

Generell kompetanse – kandidaten skal • beskrive og følge lover og etiske normer som gjelder mhp opphavsrett og

informasjonsikkerhet i Norge

• reflektere over sikkerhetsaspekter ved egen nett-adferd.


Forelesninger og øvinger

Anbefalt tidsbruk



• nmap (siste versjon)

• Wireshark (siste versjon)

Læremidler


Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent 1 obligatorisk oppgave.


Side 19


Eksamen

En skriftlig individuell eksamen. Varighet 3 timer. Ingen hjelpemidler. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier

Se læringsutbyttebeskrivelsen

Merknader

Ingen.

2.7 PRO101 Webprosjekt Engelsk navn: Web Project

Studiepoeng: 7,50




Anbefalte forkunnskaper: DB1100 Databaser 1, PGR102 Introduksjon til programmering

Undervisning: Vår

Emneansvarlig: Sturla Bakke

Innhold

Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne kjenne til ulike metoder for utvikling av programvare, og kunne gjennomføre et prosjekt etter en gitt prosjektmetodikk. Studenten skal kunne utforme en nettløsning i henhold til grunnleggende brukbarhetskrav med enkel databasefunksjonalitet.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • kjenne til agile prosjektutviklingsmetoder

• kjenne til grunnleggende webdesign, grafisk grensesnitt og struktur

• ha kunnskap om retningslinjer og standarder for testing av webløsninger Ferdigheter – kandidaten skal • kunne gjennomføre grunnleggende webdesign, med vekt på prinsipper for

brukervennlighet og universell utforming

• kunne utvikle et konsept ved hjelp av enkel prototyping


Side 20


• kunne bruke et versjonshåndteringssystem for administrasjon av prosjektdokumentasjon (inkludert kildekode)

• kunne evaluere kvaliteten på et nettsted etter gjeldende retningslinjer og standarder

• kunne planlegge og gjennomføre et mindre webutviklingsprosjekt i team

• kunne dokumentere en løsning på en teknisk utfordring på en slik måte at dokumentasjonen kan være til nytte for andre.

Generell kompetanse – kandidaten skal • kunne dokumentere og vurdere prosjektresultatet etter gitte kriterier

• kunne dokumentere gjennomført prosjektprosess


Emnet gjennomføres med forelesninger, øvinger og innledende prosjektarbeid og avsluttes med to uker intensivt prosjektarbeid. Studentene løser en gitt caseoppgave i grupper med avsluttende presentasjon.

Anbefalt tidsbruk



Versjonshåndteringsprogram (for eksempel Git).

Læremidler


Arbeidskrav

Ingen

Eksamen

En prosjekteksamen i grupper der følgende skal leveres:

• En designet og utviklet webside som skal oppfylle gitte kriterier (50%).

• En skriftlig prosjektrapport (inkl prototype) som dokumenterer utviklingsprosessen og beskriver produktet (40%). Omfang ca 10-15 A4-sider.

• En muntlig presentasjon (10%). Varighet 15 minutter. Oppgaven leveres ut i begynnelsen av semesteret. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.


Side 21


Vurderingskriterier


Merknader

Arbeidet med emnet forutsetter grunnleggende database- og programmeringskunnskaper.

2.8 Valgemne Studentenes 2. semester innledes med at valgemne der studentene velger fra en egen sammensatt portefølje. Emnene som en kan velge blant, er levert av Institutt for teknologi, Westerdals institutt for kommunikasjon og design, Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio og Westerdals institutt for film og medier. Valgemnene er åpne for studenter fra de fleste studieprogrammene ved disse fire instituttene. Valgemnene gir på denne måten en fin anledning til å møte studenter fra andre studieprogram, og til å knytte nye faglige kontakter. Hvilke emner som kan velges, vil kunne variere noe fra år til år. De konkrete emnene presenteres og publiseres derfor tidlig om høsten, i studentenes 3. semester, sammen med frist for å melde seg på enkeltemner. Ved påmelding setter studentene opp flere emner i prioritert rekkefølge. Fordi flere av valgemnene har et begrenset antall plasser, kan høyskolen ikke garantere at enhver student kommer inn ved sitt førstevalg, men vi har som mål at alle skal få plass ved et av de tre emnene en har prioritert høyst ved påmelding.


Side 22



3.1 PGR200 Avansert Javaprogrammering Engelsk navn: Advanced Java Programming

Studiepoeng: 7,50


Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - Programmering og Bachelor i it - Frontend- og mobilutvikling.



Undervisning: Høst


Innhold

Emnet gir en innføring i hvordan man kan benytte et byggverktøy for å forenkle utviklingsprosessen. Videre vil Sockets tas i bruk for å kunne lage programmer som kan kommunisere med hverandre over nettverket. Emnet gir også en smakebit på funksjonell programmering som et alternativt programmerings-paradigme til objekt-orientert programmering. I den anledning vil det være naturlig å se hvordan også Java SE, fra versjon 8, inneholder funksjonelle elementer. Emnet skal også gjøre studenten i stand til å kommunisere, via kode, med en database for å hente ut og manipulere data.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • kjenne til begrepene "mock" og "stub" innenfor automatisert tesing

• kjenne til sentrale nettsamfunn og konferanser for kunnskapsdeling innen programmering, og hvordan man kan bli en deltaker i disse

• vite hva JDBC (Java Database Connectivity) og ORM (Object-Relational Mapping) er og hvordan vi kan benytte disse for å kommunisere med en database

• forklare begrepet "SQL injection" og hvordan man kan unngå dette

• kjenne til forskjeller i objekt-orientert og funksjonell programmering

• kjenne til hvordan applikasjoner kan utveksle data med hverandre gjennom sockets

• vite når det kan være fornuftig å benytte Lambda Expressions i Java

• kjenne til streams-APIet, og når det er hensiktsmessig å benytte dette

Ferdigheter – kandidaten skal • bruke byggverktøy til å spesifisere avhengigheter, kjøre automatiserte tester og bygge et

Javaprosjekt

• anvende open-source biblioteker: o sjekke de ut fra versjonskontroll o bygge et open-source prosjekt som kan bygges med et byggverktøy o gjøre en endring i biblioteket o kjøre testene til biblioteket


Side 23


• lese og skrive Java-kode som benytter Lambda expressions med relevante interface fra java.util.function-pakken som Predicate, Supplier, Consumer og Function

• benytte funksjonelle operasjoner på en strøm av elementer, deriblant map-reduce.

• anvende et industrinært Java-IDE

• teste Java-applikasjoner ved hjelp av enhetstester og integrasjonstester

• utvikle programmer som kommuniserer med en database og utfører CRUD (create, read, update, delete) operasjoner

• utvikle klient/tjener applikasjoner ved hjelp av Sockets

Generell kompetanse – kandidaten skal • begrunne og presentere sine egne løsninger for en mottaker som har bakgrunn innenfor

fagområdet programmering

• vurdere og gi tilbakemelding på en teknisk løsning som en annen person har utviklet

• reflektere rundt: o verdien av automatiserte tester i en utviklingsprosess o valg av kommunikasjonsmetode mot en relasjonsdatabase


Forelesninger, øvinger og mappevurdering. Studentene får relevante oppgaver de leverer inn og får kvalitativ tilbakemelding på. Tilbakemeldingene vil omhandle eventuelle funksjonelle svakheter (hva fungerer ikke som tiltenkt), men også eventuelle forbedringer i koden som vil medføre bedre kodekvalitet. Således vil studenten få anledning til å videreutvikle kode som allerede fungerer, men som kan skrives bedre.

Anbefalt tidsbruk



Java 8, IntelliJ, OrmLite og Maven.

Læremidler


Arbeidskrav

Ingen arbeidskrav.


Side 24


Eksamen

En individuell presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen utarbeides med utgangspunkt i en arbeidsmappe utviklet gjennom emnet, og leveres i henhold til spesifikasjon utlevert av emneansvarlig eller foreleser. Spesifikasjonen av presentasjonsmappen utleveres i god tid før mappeinnlevering. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier


Merknader

Emnet bygger på grunnleggende ferdigheter i objektorientert programmering (Java) og relasjonsdatabaser. Emnet forutsetter også kjennskap til automatisert testing.

3.2 PG3300 Software design Engelsk navn: Software Design

Studiepoeng: 7,5


Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - Programmering og Bachelor i it – Spillprogrammering, valgemne ved Bachelor i it – Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it – Intelligente systemer.


Anbefalte forkunnskaper: PGR100 OO programmering 1, PGR101 Objektorientert programmering 2

Undervisning: Høst

Emneansvarlig: Tomas Sandnes

Innhold

Kurset skal gjøre studentene i stand til å designe og videreutvikle større programvaresystemer i tråd med kjente teknikker for modellering, testing og implementasjon.

Læringsutbytte

Kunnskaper - kandidaten skal

• Vite bakgrunn og innhold for UML standarden.

• Vite hva Unit Testing er.

• Forklare prinsippene for test-driven development (TDD).

• Kjenne til parprogrammering og hvordan bruken av dette påvirker softwareprosjekter.

• Kjenne til ofte brukte design guidelines og design patterns.

• Vite hva refactoring er.

• Vite hva multi-threading er.

• Forstå hvordan locking/lås kan brukes for å kode trådsikkert

• Forklare prinsippene for event handling.


Side 25


Ferdigheter - kandidaten skal

• Ha oversikt over og kunne benytte den grunnleggende syntaksen i programmeringsspråket C# Beherske UML-diagrammene: use case, klassediagram og sekvensdiagram.

• Bruke UML til å designe programarkitektur.

• Kunne delta i parprogrammering på en produktiv måte.

• Kunne anvende design guidelines, som layers og følgende GRASP prinsipper: creator, information expert, low coupling, controller og high cohesion

• Kunne implementere følgende patterns: factory, decorator, MVC & MVP, singleton, composite, flyweight og façade.

• Kunne gjennomføre refactoring på eksisterende kode.

• Kunne implementere applikasjoner som benytter flere tråder.

• Beherske et integrert utviklingsverktøy (IDE).

• Skrive og redigere kildekode med dette verktøyet. Generell kompetanse - kandidaten skal

• Reflektere over multi-threading og dets bruksområder.

• Samarbeide med andre programmerere for å utvikle gode programmer og for å videreutvikle sin kompetanse.

• Vurdere kvalitet på eksisterende programmer og vurdere strukturelle forbedringer.


Forelesninger, øvinger og egenstudier.

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 48 timer Selvstudium – 104 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen – 48 timer Anbefalt tidsbruk totalt – 200 timer


IDE: Visual Studio

Læremidler


Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent 1 obligatorisk oppgave.


Side 26


Eksamen

Eksamen gis som en sammensatt eksamen bestående av følgende elementer: En skriftlig eksamen i grupper (40 %) Hver gruppe skal levere en skriftlig rapport som dokumenterer prosjektet de har jobbet med. En prosjekteksamen gjennomført i grupper (60 %) Hver gruppe skal programmere en softwareløsning i C#. Prosjektoppgaven består i planlegging, programmering og bygging av softwareløsningen. Alle prosjektfiler (UML diagrammer, kildekode, m.m.) skal leveres som del av løsningen. En samlet eksamensoppgave utleveres minimum to uker før innlevering. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier


Merknader

For å følge undervisningen i emnet forutsettes det at studentene har erfaring med grunnleggende objektorientert programmering, som PGR100 OO programmering 1 og PGR101 OO programmering 2 eller tilsvarende. Emnet undervises i 3. semester, som valgemne i 5. semester. Høsten 2017 tilbys emnet også som valgemner ved Bachelor i it – Intelligente systemer både i 3. semester og i 5. semester, jf. emnet Algoritmer og datastrukturer.

3.3 PG4200 Algoritmer og datastrukturer Engelsk navn: Algorithms and Data Structures

Studiepoeng: 7,5


Program: Obligatorisk ved Bachelor IT - Programmering, Bachelor IT – Spillprogrammering, Bachelor IT - Intelligente Systemer, Valgemne ved Bachelor IT – Frontend- og mobilutvikling

Absolutte krav til forkunnskaper: Gjennomført og bestått PGR100 Objektorientert programmering 1, PGR101 Objektorientert programmering 2.


Undervisning: Høst

Emneansvarlig: Andrea Arcuri


Side 27


Innhold

Emnet skal gi innsikt i algoritmer og datastrukturer som er sentrale i arbeidet med implementasjon og design av effektive datasystemer. Det legges vekt på asymptotisk analyse av worst-case ressursrbruk, samt sentrale algoritmer og datastrukturer knyttet til søk og sortering. Emnet tar også for seg enkelte graf-algoritmer, optimalisering-algoritmer og komprimering-algoritmer.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal

• kjenne til sentrale abstrakte datatyper som lister, stakker, køer, mengder (sets,collections), symboltabeller (maps), trær og grafer

• kjenne til egenskapene til sentrale datastrukturer som tabeller (arrays), lenkede lister, heaps, binære trær, søketrær, balanserte søketrær, hashtabeller og grafer implementert ved naboskapslister og -matriser.

• Kjenne til Java Generics og Streams

• kjenne til sentrale søkealgoritmer som lineært søk, binært søk, søk i binære søketrær, søk i hashtabeller

• kjenne til sentrale sorteringsalgoritmer som Bubble sort, Quicksort og Merge sort

• kjenne til metoder for traversering av grafer, samt Depth-First og Breadth-First algoritmer

• kjenne til oppbygning, virkemåte og bruk av rekursive funskjoner, inkludert rekursiv traversering av trær og grafer, rekursiv søk og sortering, backtracking

• kjenne til problemstillinger knyttet til måling av kjøretid for dataprogrammer.

• kjenne til P, NP og NP-complete problemer

• kjenne til optimalisering-algoritmer, samt Hill-Climbing og Genetic-Algorithms

• kjenne til komprimering-algoritmer, samt LZW Ferdigheter – kandidaten skal

• kunne bruke kunnskapene nevnt i avsnittet over (kunnskapsmål) til å bruke eksisterende biblioteker for algoritmer og datastukturer på en fornuftig måte

• kunne implementerer kjente datastrukturer som tabell-lister, lenkede lister, binære søketrær, heaps, hash-tabeller og grafer

• kunne implementere kjente algoritmer som Bubble sort, Quicksort og Merge Sort.

• kunne bedømme worst-case ressursbruk for konkrete dataprogrammer ved hjelp av O-notasjon og tilde-notasjon

• beherske grunnleggende generisk programmering, samt bruken av grensesnitt (interface) og implementasjoner av grensesnitt, for effektiv bruk av algoritmer i kode.

• kunne sammenligne empiriske målinger av ressursbruk med teoretiske estimater, med tanke på å vurdere om estimatene er korrekte, å identifisere interessante avvik samt å anslå størrelsen på ukjente faktorer i estimatene

Generell kompetanse – kandidaten skal

• beherske klassisk asymptotisk analyse av dataprogrammer med O- og tilde-notasjon.

• kunne bruke eksisterende bibliotek og egenutviklede algoritmer og datastrukturer på en klok måte

• beherske terminologi som gjør det mulig å diskutere ressursbruk i dataprogrammer på en tilstrekkelig presis måte

• besitte kunnskap om algoritmer og datastrukturer som kommer til nytte i videre informatikkstudier og arbeidslivet


Side 28



Undervisningen foregår som fellesforelesninger og egenarbeid under veiledning av foreleser og studentveileder.

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 48 timer Selvstudium – 128 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen – 24 timer



Tilgang til pc og Java Development Kit

Læremidler


Arbeidskrav

Ingen.

Eksamen

En skriftlig individuell eksamen. Varighet 3 timer. Ingen hjelpemidler. Vurderingsuttrykk: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier

Konferer læringsutbyttebeskrivelsen

Merknader

Ingen.


Side 29


3.4 PRO200 Smidig prosjekt Engelsk navn: Agile Project

Studiepoeng: 15,00


Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer; Bachelor i it - Interaktivt design; Bachelor i it – Mobilprogrammering; Bachelor i it – Programmering; Bachelor i it – Spillprogrammering; Bachelor I 3D-grafikk; Bachelor i digital markedsføring, Bachelor i spilldesign



Undervisning: Høst og vår


Innhold

Hensikten med emnet er å gi studenten en dypere erfaring i å mestre helheten i et større prosjekt, med vekt på anvendelse av en smidig metode: Scrum. Studenten skal planlegge og gjennomføre et omfattende prosjekt i en tverrfaglig gruppe, og vil få trening å bruke moderne teknikker og verktøy.

Læringsutbytte


• ha kunnskap om smidig metodikk i et historisk perspektiv

• kjenne til hvordan smidige tilnærminger benyttes i ulike bransjer i arbeidslivet

• kjenne til ulike smidige metoder og rammeverk som eksisterer

• kunne redegjøre for hva begrepet «Design Thinking» innebærer

• kunne beskrive hensikten med og strukturen i Scrum

• kunne forklare hva en brukerhistorie er, og hva den brukes til

• kunne redegjøre for ulike måter å teste en løsning i et prosjekt

• kjenne til utfordringer og mulige løsninger for versjonering av ressurser i et prosjekt med flere deltakere

Ferdigheter – kandidaten skal

• kunne planlegge et prosjekt og utvikle en prosjektplan i tråd med Scrum

• kunne tilnærme seg og sitt team en problemstilling med bruk av «Design thinking»-prinsipper.

• kunne anvende et prosjektstyringsverktøy til planlegging og oppfølging av prosjektet

• kunne anbefale og håndtere versjonsering og arbeidsflyt knyttet til delte ressurser i et tverrfaglig prosjekt der flere deltakere er aktive samtidig

Generell kompetanse – kandidaten skal

• kunne samarbeide i en prosjektgruppe om planlegging og gjennomføring av en oppgave av betydelig størrelse som gjennomføres gjennom en lengre tidsperiode

• kunne identifisere mulige forbedringer i arbeidsprosesser gjennom en iterativ prosjektmetode

• kunne forklare smidig-begrepet til noen som ikke har kjennskap til hva begrepet innebærer


Side 30



Forelesninger, øvinger, workshops og omfattende veiledning. Studentene jobber på et konkret og relevant case igjennom hele året. Alle grupper har dedikerte veiledere og er i hyppige møter med interessenter til prosjektet.

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 40 timer Selvstudium – 70 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen – 10 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. – 260 timer Selvstendig øving, praktisk arbeid individuelt eller i grupper – 00 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen – 20 timer Anbefalt tidsbruk totalt – 400 timer

Læremidler



Arbeidskrav

Ett arbeidskrav: Tilstedeværelse på midtveis statusorientering i prosjektet.

Eksamen

Eksamen består av to deleksamener: En sammensatt eksamen (75%), og en skriftlig tretimers eksamen (25%).

Deleksamen 1 (75%): Sammensatt eksamen med følgende elementer og vekting (vektingen av den sammensatte eksamen er som følger).

• Prosjekteksamen i gruppe (50%). Gruppen leverer prosjektresultatet som følger av prosjektet de har jobbet på igjennom hele studieåret.

• Skriftlig eksamen i gruppe (30%). Gruppen leverer en rapport som beskriver hvordan prosjektet ble gjennomført, og refleksjon knyttet til gjennomføringen.

• Muntlig eksamen i gruppe (20%). Gruppen presenterer både prosjektresultat og prosessen de har vært igjennom.

• Deleksamen 2 (25%): Skriftlig tretimers eksamen som hovedsakelig tester kunnskapsmål.


Av de to deleksamenene arrangeres det kontinuasjonseksamen kun ved deleksamen 2, og kun ved behov. Kontinuasjonseksamen for deleksamen 2 vil bli gjennomført som tretimers individuell skriftlig eksamen i starten av påfølgende semester.

Vurderingskriterier



Side 31


Merknader

Emnet bygger på kunnskaper fra 1.klasse. Prosjektet forutsetter normal progresjon gjennom 2.klasse, da det integrerer kunnskaper og ferdigheter fra emner i de respektive studieprogrammene.

3.5 PG6300 Webutvikling og API-design Engelsk navn: Web Development and API Design

Studiepoeng: 7,50


Program: Obligatorisk ved Bachelor i it – Frontend- og mobilutvikling og Bachelor i it – Programmering, valgemne ved Bachelor i IT – Intelligente systemer


Anbefalte forkunnskaper: DB1100 Databaser, PGR100 Objektorientert programmering 1, PG4600 Mobil utvikling

Undervisning: Høst og vår1

Emneansvarlig: Tor-Morten Grønli

Innhold

Overgangen til webrammeverk som React og AngularJS er å regne som ett av de største paradigmeskiftene i webutviklings historie. Emnet gir en innføring i og praktisk erfaring med god praksis og ulike verktøy til bruk under utvikling av webapplikasjoner og Application Programming Interfaces (API-er) innenfor dette nye paradigmet.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • ha god kjennskap til komponentene i en stack med database, server med semantisk API,

og webklient

• vite hvordan et Application Programming Interface (API) fungerer,

• kunne forklare abstraksjonen REpresentational State Transfer (REST), og i hvilke tilfeller denne bør benyttes,

• kjenne til WebSockets og hvilke tilfeller disse burde benyttes,

• kjenne til mekanikken Cross-Origin Resource Sharing (CORS) og dens betydning for utvikling av et API som støtter flere klienter,

• kunne forklare sentrale egenskaper ved en dokumentdatabase som MongoDB, og hvordan denne skiller seg fra en relasjonsdatabase som MySQL,

• kjenne til grunnleggende informasjonssikkerhetsmessige aspekter ved utvikling av en webapplikasjon med et API.

1 Emnet kjøres H18 for kull 2016-2019 og V19 for kullene fra 2017-2020 og fremover.


Side 32


Ferdigheter – kandidaten skal • være i stand til å designe, implementere, og automatisere testing av et RESTful API med

tilstrekkelig sikring av data,

• være i stand til å designe, implementere, og automatisere testing av webapplikasjoner og mobilapplikasjoner som kommuniserer med API-et,

• være i stand til å rulle ut webløsningen og API-et til en skytjeneste som Heroku eller DigitalOcean,

• raskt kunne bygge og rulle ut én eller flere applikasjoner som benytter API-et ved hjelp av en god verktøykjede.

Generell kompetanse – kandidaten skal • ha kjennskap til sentrale konsepter relatert til utvikling av et RESTful API som støtter

ulike typer klienter, og

• kunne vurdere behov for tilgangsstyring til og sikring av informasjon i et API eller en webløsning.


Forelesninger, øvingsoppgaver, selvstudie, og innleveringsoppgaver.

Anbefalt tidsbruk



• Webserver bygget på Node.js,

• webrammeverk for nettleser,

• modul-bundler for JavaScript,

• transpilator for JavaScript,

• versjoneringsverktøy,

• database, og

• verktøy for utvikling med moderne JavaScript.

Læremidler


Arbeidskrav

Ingen arbeidskrav.


Side 33


Eksamen

En individuell skriftlig eksamen der kandidaten leverer en større oppgave basert på innleveringer hun/han har arbeidet med, og blitt gitt veiledning på, gjennom emnet. Endelig spesifikasjon av innleveringen gis 4 uker før innlevering. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier


Merknader

For å få fullt utbytte av undervisningen, bør studenten ha grunnleggende kunnskap om webutvikling, relasjonsdatabaser og mobil apputvikling.

3.6 PGR201 Android programmering Engelsk navn: Android programming

Studiepoeng: 7,50


Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - Intelligente systemer, Bachelor i it – Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it – Programmering


Anbefalte forkunnskaper: PGR200 Avansert Javaprogrammering

Undervisning: Vår.

Emneansvarlig: Tor Morten Grønli

Innhold

Emnet har til hensikt i å gi en innføring i programmering av mobile løsninger for Android plattformen. Emnet gir en introduksjon til programmering for smarttelefoner og kunnskap om muligheter/begresninger ved mobile enheter og operativsystemer. Emnet gir en grunnleggende innføring i utvikling av ’native’ løsninger for Android plattformen.Etter fullført emne vil studentene være i stand til å lage planlegge, utvikle, teste og produksjonssette en mobil applikasjon.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • ha kunnskap om arkitekturen til Android OS

• gjøre rede for activities, services, broadcasts og fragments

• ha kunnskap om muligheter og begresninger ved programmering av mobile klienter

• ha kjenskap til livsløpet til en Android applikasjon

• kjenne til prosessen for publisering av applikasjoner i Google Play

• ha kunskap om testing på Android OS


Side 34


Ferdigheter – kandidaten skal • programmere activities, services, fragments og broadcasts

• kunne beskrive livsløpet til en activity med tekst og tegning

• bruke Android APIet aktivt under programmering av applikasjoner

• kunne lagre data permanent i filer og lokal SQL database

• anvende de vanligste GUI komponentene til å produsere brukergrensesnitt

• debugge og deploye en applikasjon mot emulator og enhet

• kunne programmere mot internettbaserte tjenester / APIer

• kunne gjøre bruk av lokasjonsbaserte tjenester i egne applikasjoner

• gjøre rede for og implementere asynkron arkitektur Generell kompetanse – kandidaten skal • foreslå og begrunne designvalg i en Android applikasjon

• foreslå og begrunne valgt arkitektur

• reflektere over valgt og implementert løsning i forhold til et kunde case / oppgave case


Emnet gjennomføres med 12 forelesninger på ca 2 timer og 12 lærerstyrte øvinger på ca 2 timer.

Anbefalt tidsbruk



Android API/SDK Eclipse / IntelliJ / Netbeans

Læremidler



Side 35


Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent 2 innleveringer

Eksamen

Eksamen gis som 2 selvstendige deleksamener som beskrevet nedenfor. En individuell skriftlig eksamen (50 %) der studenten leverer en leveranse bestående av 1 applikasjon. Applikasjonen skal utvikles etter retningslinjer utlevert i undervisningen og leveransen leveres i slutten av semesteret. Endelig spesifikasjon og vurderingskriteriene for innleveringen gjøres tilgjengelig for studentene senest 3 uker før frist for innlevering. En individuell skriftlig eksamen (50 %). 3 timers varighet. Ingen hjelpemidler. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier


Merknader

Ingen

3.7 PG5100 Enterpriseprogrammering 1 Engelsk navn: Enterprise Programming 1

Studiepoeng: 7,50

Undervisningsspråk: EN

Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - Programmering.


Anbefalte forkunnskaper: PGR101 Objektorientert programmering 2

Undervisning: Vår Emneansvarlig: Andrea Arcuri

Innhold

Emnet gir studenten kunnskap om enterprise systemer og komponentbasert utvikling. Emnet gir også inngående kunnskap om Java Enterprise Edition med tilhørende applikasjonsarkitektur. Emnet skal gi studentene ferdigheter i det å kunne utvikle applikasjoner basert på Java EE, med tilhørende rammeverk for persistens, presentasjon og logikk. Studenten skal ha kompetanse i å kunne anvende korrekt applikasjonsarkitektur og analysere fordeler og ulemper knyttet til valg teknologi og implementasjonsteknikk.


Side 36


Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • kunne forklare begrepet enterprise systemer/applikasjoner

• ha kunnskap om begrepet og teorier vedrørende komponentbasert utvikling

• ha kunnskap om Java Enterprise Edition oppbyggning, komponenter og arkitektur

• ha kunnskap om Java Persistence biblioteket

• ha kunnskap om bønne-begrepet i Java og hvilke bruksområder de ulike bønnetypene har

• ha kunnskap om visning av server-side HTML (for eksempel JSF)

• kunne forklare begrepene «Inversion of control», «Context and Dependency Injection» og «Proxy-klasser ».

• ha kunnskap om, og forstå fordeler ved, enhetstesting, ende-til-ende-testing, og Continuous Integration.

• Ferdigheter – kandidaten skal • kunne utvikle deler av en web applikasjon basert på Java EE teknologi med rammeverk

• kunne utvikle komponentbaserte webgrensesnitt

• kunne utvikle og sette i drift både tilstandsløse- og tilstandsfulle sesjonsbønner på en JEE-tjener

• kunne vurdere fordeler og ulemper ved bruk av tilstandsfulle og tilstandsløse sesjonsbønner

• kunne lagre data permanent ved hjelp av Java Persistence biblioteket

• kunne lage enkle grafiske webgrensesnitt med bruk av JSF

• kunne utvikle tester for integrasjon mot database og nettleser (f.eks, Selenium)

• kunne benytte seg av Continuous Integration til å kjøre tester automatisk

Generell kompetanse – kandidaten skal • Kunne anvende korrekt applikasjonsarkitektur og analysere fordeler og ulemper knyttet til

valgt teknologi og implementasjonsteknikk


Forelesninger, øvinger og avsluttende 48 timers hjemme-eksamen.

Anbefalt tidsbruk




Java EE, Maven, valgfritt Java IDE.

Læremidler



Side 37



Arbeidskrav

Ingen arbeidskrav.

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen. Varighet 48-timers (hjemmeeksamen). Eksamen vil teste både kunnskaps- og ferdighetsmål. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier


Merknader

Emnet bygger på grunnleggende objektorientert programmering i Java foruten unntakshåndtering, byggesystem og databaseprogrammering (JDBC). Studieåret 2017-2018 undervises emnet både i 4 semester for 2. klasse og i 5 semester for 3. klasse.


Side 38



4.1 PGR301 DevOps i skyen Engelsk navn: DevOps in the cloud

Studiepoeng: 7,5


Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - Programmering



Undervisning: Høst


Innhold

Arbeidet i emnet skal gi studenten en forståelse av hva DevOps og et utviklingsmiljø i skyen innebærer. Hvilke fordeler kan vi oppnå ved å benytte et utviklingsmljø i skyen? Hvorfor kan det være en god idé for en en bedrift å ha et helhetlig syn på utvikling og videreutvikling av kode der «continuous delivery» er noe man strekker seg etter?

Læringsutbytte


• kunne forklare begrepet DevOps, og alle elementer som inngår i en typisk DevOps pipeline.

• kunne forklare begrepet Continous Delivery.

• kjenne til ulike aktuelle aktører for levering av utviklingsmiljøer i skyen, og sentrale kriterier for vurdering av disse.

• kunne forklare fordeler, ulemper og faremomenter ved å benytte et utvikingsmiljø i skyen.

• Ferdigheter – kandidaten skal kunne

• sette opp et utviklingsmiljø i skyen som legger til rette for utvikling av en applikasjon med typisk DevOps teknologi og -verktøy.

• utvikle og lansere en egenutviklet applikasjon (prototype) med typisk DevOps-teknologi og -verktøy.

• rulle ut nye versjoner av sin applikasjon i et et forenklet DevOps-miljø.

• konfigurere et utvikingsmiljø i skyen. Automatisere konfigurasjon der det er mulig og hensiktsmessig.

Generell kompetanse – kandidaten skal kunne

• dokumentere en egenutviklet, ferdig utrullet, applikasjon på en slik måte at andre kan få innblikk i hvordan applikasjonen teknisk sett er bygget opp og hvordan applikasjonen er utviklet med en DevOps-fremgangsmåte.

• tilgjengeliggjøre kildekode og andre relevante ressurser knyttet til en egenutviklet applikasjon for alle som kan ha interesse av å lære om teknologien som er innvolvert.


Forelesninger, øvinger og avsluttende eksamen.


Side 39


Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 48 timer Selvstudium – 52 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen – 12 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. – 00 timer Selvstendig øving, praktisk arbeid individuelt eller i grupper – 64 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen – 24 timer Anbefalt tidsbruk totalt – 200 timer

Læremidler



Arbeidskrav

Ingen

Eksamen

Egenutviklet applikasjon (eller prototype) med tilhørende dokumentasjon: teller 100% av karakteren i emnet. Applikasjonen skal være utviklet, og være vedlikeholdbar, i et DevOps-miljø i skyen. Kildekode, og annen dokumentasjon, skal gjøres tilgjengelig for allmenheten. Beskrivelse av rammene for applikasjonen gjøres kjent for studentene senest 1 måned etter første forelesning. Vurderingskriteriene for applikasjon, og tilhørende dokumentasjon, tilgjengeliggjøres for studentene senest tre uker før frist for ferdigstillelse.


Vurderingskriterier


Merknader

Emnet forutsetter at studenten har kunnskaper og ferdigheter innen programmering og databaser. I tillegg bør kandidaten kunne skrive automatiserte tester og ha erfaring med byggverktøy der slike tester kan kjøres (for eksempel Maven eller Gradle).


Side 40


4.2 PG3400 Programmering i C for Linux Engelsk navn: Programming in C for Linux

Studiepoeng: 7,5

Undervisningsspråk: NO / EN hvis nødvendig

Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - Spillprogrammering, Bachelor i it - Intelligente Systemer, valgemne ved Bachelor i it – Programmering H18, kull 2016-2019, obligatorisk emne ved Bachelor i it – Programmering H19, kull 2017-2020 og fremover

Absolutte krav til forkunnskaper: PG2100 Programmering 2, TK1100 Digital teknologi


Undervisning: Høst

Emneansvarlig: Kjetil Raaen

Innhold

Arbeidet med dette emnet skal gi studenten innføring i programmeringsspråket C og hvordan dette kan brukes til å interagere direkte med operativsystemet. Det skal også gi forståelse av operativsystemet Linux og kunnskap om hvordan dette virker.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • kjenne til operativsystemene Unix og Linux:

o bakgrunn og historie o overordnet arkitektur og oppbygning

• kjenne til utviklingen av og bruksområdet for programmerinspråket «C»

• forstå hva «viritualisering» er

• kjenne til byggeprosessen i C inkludert: o compile o link

• kunne forklare konseptet «everything is a file» og kjenne til eksempler inkludert: o devices o procfs

• forstå hva et «filsystem» er og hva det brukes til

• forstå konseptene bak brukere og permissions i Linux

• kjenne til forskjellen på userspace og kernelspace og hvordan bruke systemkall og signaler

• kjenne til minneområdene «stack» og «heap» og forklare forskjellen

• kjenne til konseptet "buffer owerflow" og hvorfor det er farlig.

• forstå forskjellen på row-major og column-major arrays Ferdigheter – kandidaten skal • kunne bruke grunnleggende konstuksjoner i programmeringspråket «C» inkludert:

o main, basic types, printf, scanf, strings, #include, include guards, enum, typedef, struct, union, command line parameters, macros, varargs

o Statisk minnehåndtering

• kunne utvikle programmer under paradigmet «strukturert programmering»

• kunne bruke stikkordet ”const” korrekt


Side 41


• kunne anvende dynamisk minnehåndtering inkludert: o malloc, free, pointers, memcpy, sprintf, arrays, sizeof

• lese og skrive enkeltbits og grupper av bits in en større datastruktur.

• kunne generere kjørbare filer fra C-kode o makefile o static libraries

• kunne implementere lesing og skriving til fil o r/w modes o seek o buffer size

• kunne operere kommandolinjen i linux for å utføre viktige operasjoner inkludert: o ls, cd, mkdir, rm, cp, chmod, chown, pwd, ps, kill, man, wget o pipes, redirection o starte programmer o mounting av filsystemer

• kunne lage programmer som unngår buffer overflow. Generell kompetanse – kandidaten skal

• kunne vurdere hvilke situasjoner det er fornuftig å bruke programmeringspråket «C»

• kunne anvende «C» for å løse systemprogrammeringsoppgaver

• kunne forholde seg til manuell minnehåndtering

• kunne forholde seg til linux som operativsysem


Kurset gjennomføres med 12 forelesninger a ca 2 timer og 12 lærerstyrte øvinger a ca 2 timer. Øvingene er ikke obligatoriske, men for å oppnå kompetansemålene forventes det at studentene fullfører øvingsoppgavene på egenhånd der øvingstimene ikke strekker til. Ellers skal studentene fokusere på hjemmeeksamener.

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 24 timer Selvstudium – 90 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. – 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper – 24 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen – 62 timer Anbefalt tidsbruk totalt – 200 timer


Operativsystemet Linux og kompilatoren GCC

Læremidler



Side 42


Arbeidskrav

Ingen

Eksamen

Eksamen gis som en sammensatt eksamen som består av følgende elementer: En individuell skriftlig eksamen (60 %). Varighet 3 timer. Ingen hjelpemidler er tillatt. En individuell skriftlig eksamen (40 %). Varighet 2 uker. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier

Kandidaten vurderes ut fra evne til å selvstendig løse problemer ved bruk av programmeringsspråket C samt reflektere rundt dette. Dette involverer maskinnær programmering med effektiv og leselig kode.

Merknader

Emnet tilbys som valgemne ved Bachelor i it – Programmering H18 for kull 2016-2019. Emnet gjøres deretter obligatorisk ved Bachelor i it – Programmering H19 for kull 2017-2020 og fremover.

4.3 PG6300 Webutvikling og API-design Engelsk navn: Web Development and API Design

Studiepoeng: 7,50


Program: Obligatorisk ved Bachelor i it – Frontend- og mobilutvikling og Bachelor i it – Programmering


Anbefalte forkunnskaper: DB1100 Databaser, PGR100 Objektorientert programmering 1, PG4600 Mobil utvikling

Undervisning: Høst og vår2


Innhold

Overgangen til webrammeverk som React og AngularJS er å regne som ett av de største paradigmeskiftene i webutviklings historie. Emnet gir en innføring i og praktisk erfaring med god praksis og ulike verktøy til bruk under utvikling av webapplikasjoner og Application Programming Interfaces (API-er) innenfor dette nye paradigmet.

2 Emnet kjøres H18 for kull 2016-2019 og V19 for kullene fra 2017-2020 og fremover.


Side 43


Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • ha god kjennskap til komponentene i en stack med database, server med semantisk API,

og webklient

• vite hvordan et Application Programming Interface (API) fungerer,

• kunne forklare abstraksjonen REpresentational State Transfer (REST), og i hvilke tilfeller denne bør benyttes,

• kjenne til WebSockets og hvilke tilfeller disse burde benyttes,

• kjenne til mekanikken Cross-Origin Resource Sharing (CORS) og dens betydning for utvikling av et API som støtter flere klienter,

• kunne forklare sentrale egenskaper ved en dokumentdatabase som MongoDB, og hvordan denne skiller seg fra en relasjonsdatabase som MySQL,

• kjenne til grunnleggende informasjonssikkerhetsmessige aspekter ved utvikling av en webapplikasjon med et API.

Ferdigheter – kandidaten skal • være i stand til å designe, implementere, og automatisere testing av et RESTful API med

tilstrekkelig sikring av data,

• være i stand til å designe, implementere, og automatisere testing av webapplikasjoner og mobilapplikasjoner som kommuniserer med API-et,

• være i stand til å rulle ut webløsningen og API-et til en skytjeneste som Heroku eller DigitalOcean,

• raskt kunne bygge og rulle ut én eller flere applikasjoner som benytter API-et ved hjelp av en god verktøykjede.

Generell kompetanse – kandidaten skal • ha kjennskap til sentrale konsepter relatert til utvikling av et RESTful API som støtter

ulike typer klienter, og

• kunne vurdere behov for tilgangsstyring til og sikring av informasjon i et API eller en webløsning.


Forelesninger, øvingsoppgaver, selvstudie, og innleveringsoppgaver.

Anbefalt tidsbruk



• Webserver bygget på Node.js,

• webrammeverk for nettleser,

• modul-bundler for JavaScript,

• transpilator for JavaScript,

• versjoneringsverktøy,

• database, og

• verktøy for utvikling med moderne JavaScript.


Side 44


Læremidler


Arbeidskrav

Ingen arbeidskrav.

Eksamen

En individuell skriftlig eksamen der kandidaten leverer en større oppgave basert på innleveringer hun/han har arbeidet med, og blitt gitt veiledning på, gjennom emnet. Endelig spesifikasjon av innleveringen gis 4 uker før innlevering. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier


Merknader

For å få fullt utbytte av undervisningen, bør studenten ha grunnleggende kunnskap om webutvikling, relasjonsdatabaser, og mobil apputvikling.

4.4 PG6100 Enterpriseprogrammering 2 Engelsk navn: Enterprise Programming 2

Studiepoeng: 7,50

Undervisningsspråk: EN

Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - Programmering


Anbefalte forkunnskaper: PG5100 Enterpriseprogrammering 1

Undervisning: Høst

Emneansvarlig: Andrea Arcuri

Innhold

Emnet er en videreføring av emnet PG5100 – Enterprise programmering 1. PG5100 ga en introduksjon til Java EE og Spring. PG6100 vil fokusere på distribuerte webtjenester med vekt på MicroServices. I emnet er det vektlagt å kunne vise til opparbeidet kunnskap, samt


Side 45


bidra til et community, gjennom å gjøre en egenutviklet løsning tilgjengelig for andre.

Læringsutbytte


• ha kunnskap om hvordan Web Services fungerer (f.eks. REST) og når det er hensiktmessig å benytte disse

• ha kunnskap om HTTP protokollen

• ha kunnskap om Ajax og WebSockets

• ha kunnskap om sikkerhet i distribuerte systemer

• kunne skissere og forklare begrepene synkron og asynkron kommunikasjon

• ha kunnskap om hvordan meldinger fungerer i distribuerte systemer

• ha kunnskap om MicroServices

• ha kunnskap om, og forstå fordeler ved, Continuous Delivery

• ha kunnskap om hvordan man kan mocke og stubbe web services (f.eks., WireMock). Ferdigheter – kandidaten skal • kunne lage en distribuert applikasjon som håndterer kommunikasjon mellom klient og

tjener i et nettverk

• kunne lage en distribuert web applikasjon basert på JVM teknologi med rammeverk (f.eks, Spring)

• kunne gjøre aktivt bruk av sikkerhetsmekanismer for adgangskontroll og brukerstyring

• kunne implementere Web Services i en JVM applikasjon

• kunne automatisere akseptansetesting via egnet verktøy

• kunne implementere en MicroService-applikasjon ved å bruke teknologi som bruker virtualisering (for eksempel Docker) og organisere denne (for eksempel vha. Kubernetes).

• kunne implementere en Web GUI med en JavaScript rammeverk (f.eks., React)

• kunne integrere forskjellige spark (for eksempel Java, Kotlin og JavaScript) i samme MicroService-applikasjon.

Generell kompetanse – kandidaten skal • kunne presentere en egenutviklet enterprise-applikasjon med grundig dokumentasjon på

en slik måte at flest mulig kan få innblikk i hvordan applikasjonen er utviklet, og hvordan de ulike involverte teknologiene fungerer i samspill.


Forelesninger, øvinger og veildning knytte til utvikling av selvvalgt fullstack-applikasjon. Avsluttende utrulling av selvvalgt applikasjon (prototype) med tilhørende dokumentasjon, samt en avsluttende skriftlig eksamen.

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 48 timer Selvstudium – 52 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen – 100 timer Anbefalt tidsbruk totalt – 200 timer


JDK, Maven, Git, Docker, valgfritt IDE.


Side 46


Læremidler



Arbeidskrav

Ingen arbeidskrav.

Eksamen

Eksamen gis som to selvstendige deleksamener som beskrevet nedenfor.

En individuell skriftlig eksamen (40%). Varighet 3 timer. Ingen hjelpemidler er tillatt. Eksamen tester hovedsakelig kunnskapsmål.

En eksamen i gruppe (60%, 2 måneders varighet) der kandidatene leverer en egenutviklet applikasjon (prototype) som er åpent tilgjengelig via internett. Applikasjonen skal følge retningslinjene for dokumentasjon, samt valg av teknologi beskrevet av emneansvarlig/foreleser. Oppgaven leveres ut 2 måneder før innlevering.


Vurderingskriterier


Merknader

Ingen.

4.4 PJ6100 Undersøkelsesmetoder Engelsk navn: Research Methods

Studiepoeng: 7,50

Undervisningsspråk: NO /

Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer, Bachelor i it - Interaktiv design, Bachelor i it – Frontend- og mobilutvikling, Bachelor i it – Programmering, Bachelor i it - Spillprogrammering, Bachelor i digital markedsføring



Undervisning: Vår

Emneansvarlig: Wanda Presthus


Side 47


Innhold

Emnet skal gjøre studenten kjent med metoder med særlig vekt på metoder som har relevans for IT-bransjen. Emnet er et støtteemne til hovedprosjektet, primært i forhold til rapportskriving og metode.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal kunne • gjøre rede for forskjellen mellom kvalitative og kvantitative metoder

• gjøre rede for grunnprinsippene i metoder som intervjuer, spørreundersøkelser og observasjon

Ferdigheter – kandidaten skal kunne • gjennomføre en undersøkelse som er relevant for et IT-prosjekt

• begrunne valg av metode ut fra en gitt faglig problemstilling

• skrive en metoderapport som kan inngå som del av BAO300-Bachelorprosjekt

• gjennomføre litteratursøk og utarbeide en korrekt referanseliste

• kunne formidle sine funn skriftlig Generell kompetanse – kandidaten skal kunne • vurdere og benytte relevant metodikk for et IT-prosjekt

• vurdere etiske forhold knyttet til undersøkelsesmetoder


Emnet gjennomføres som forelesninger og workshops.

Anbefalt tidsbruk



NA

Læremidler


Arbeidskrav

Ingen


Side 48


Eksamen

En skriftlig eksamen der kandidaten skal evaluere de ulike metodene for datafangst de har erfart gjennom arbeidet med emnet. Oppgaven leveres ut senest 3 uker før innlevering. Omfang inntil 4000 ord. Eksamen kan gjennomføres individuelt, eller i grupper på to og to. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.

Vurderingskriterier


Merknader

Ingen.

4.5 BAO300 Bachelorprosjekt Engelsk navn: Bachelor Thesis

Studiepoeng: 22,50



Absolutte krav til forkunnskaper: DB1100 Databaser 1, PGR100 Objektorientert programmering, TK1100 Digital teknologi, PRO100 Kreativt webprosjekt, PGR101 Objektorientert programmering 2, TK2100 Informasjonssikkerhet, PRO101 Webprosjekt, PJ3100 Project Software Engineering


Undervisning: Vår

Emneansvarlig: Hanne Sørum

Innhold

Studenten skal få yrkeserfaring ved å gjennomføre et prosjekt i en bedrift, etablere eget selskap eller delta i forskningsprosjekt. Studenten skal demonstrere bred kunnskap om sentrale temaer og teorier, og vise ferdigheter i metoder, verktøy og teknologi innenfor fagområdet.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal kunne • forklare hvordan oppdraget er til nytte for virksomheten/bedriften/oppdragsgiver

• planlegge og styre gjennomføringen av prosjektet

• anvende kilder på en korrekt måte


Side 49


Ferdigheter – kandidaten skal kunne • innhente nødvendig informasjon på en strukturert måte

• planlegge og gjennomføre et prosjekt i en bedrift etter valgt metodikk

• utforme og kvalitetssikre løsningen i henhold til spesifikasjoner og etablerte standarder

• formidle sentralt fagstoff, teorier og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Generell kompetanse – kandidaten skal kunne • beskrive og vurdere erfaringer i prosjektet, og hva som er lært av prosessen.

• formidle resultatet av prosjektet på en klar og velstrukturert måte, tilpasset målgruppen.

• vurdere hvordan oppdraget forholder seg til etablert kunnskap/forskning på området


Se egne retningslinjer for hovedprosjekt på emnesiden på itslearning.

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 20 timer Veiledning – 15 timer Industrikontakt / praksis – 525 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen – 0 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. – 0 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper – 0 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen – 40 timer Anbefalt tidsbruk totalt – 600 timer


NA

Læremidler


Arbeidskrav

Studentene skal arbeide frem en prosjektbeskrivelse med en definert problemstilling som skal godkjennes innledningsvis i prosjektperioden, se egne retningslinjer for hovedprosjekt på emnesiden på høyskolens digitale læringsplattform.

Eksamen

En gruppebasert prosjekteksamen som leder frem til et fullført bachelorprosjekt som leveres for vurdering. En kravspesifikasjonen med retningslinjer publiseres på høyskolens digitale læringsplattform ved undervisningsstart. Vurdering består av prosjektrapport, refleksjonsnotat og presentasjon Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk.


Side 50


Vurderingskriterier


Merknader

Ingen.

4.6 Valgemne 1 Høsten 2018 tilbys PG3400 Programmering i C for Linux som valgemne for kull 2016-2019. Nytt valgemne for kull 2017-2020 og senere kull vil bli lagt inn våren 2019.

4.7 PG5600 iOS-programmering Engelsk navn: iOS Programming

Studiepoeng: 7,50


Program: Obligatorisk ved Bachelor i IT - Frontend- og mobilutvikling, Valgemne ved Bachelor i IT – Programmering og Bachelor i IT – Intelligente systemer


Anbefalte forkunnskaper: Ingen.

Undervisning: Høst


Innhold

Emnet har til hensikt å gi en innføring i programmering i Swift og iOS-plattformen. Etter fullført emne vil studentene være i stand til å lage applikasjoner som kommuniserer over nettverk, lagrer data lokalt, og tar i bruk grensesnittelementer og patterns som følger plattformen.

Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • ha kunnskap om arkitekturen til iOS-plattformen

• kunne beskrive livsløpet til en iOS-applikasjon med tekst og tegning

• kjenne til prosessen for distribuering av applikasjoner

• ha kjennskap om hvordan applikasjoner kompileres på iOS

• kunne beskrive MVC, observable og delegate-patternet i kontekst av iOS med tekst og tegning


Side 51


Ferdigheter – kandidaten skal • programmere grunnleggende Swift, herunder:

o datatyper o bruk av foundationklasser o kontrollstrukturer o bruk av objektorientering o bruk av protokoller o bruk av extensions o bruk av closures o feilhåndtering

• bruke iOS APIet aktivt under programmering av applikasjoner

• anvende de vanligste GUI komponentene til å produsere brukergrensesnitt

• anvende storyboards

• skrive automatiserte tester

• benytte seg av grunnleggende animasjoner

• serialisere, deserialisere og persistere data

• kunne programmere mot internettbaserte tjenester

• gjøre rede for og implementere asynkron arkitektur

• debugge og deploye en applikasjon mot simulator og enhet Generell kompetanse – kandidaten skal • foreslå og begrunne arkitekturvalg i en iOS applikasjon

• ha kunnskap om når asynkronitet er hensiktsmessig

• konsumere et REST API


Kurset gjennomføres med 12 forelesninger på ca 2 timer og 12 lærerstyrte øvinger på ca 2 timer. Øvingene er ikke obligatoriske, men for å oppnå kompetansemålene forventes det at studentene fullfører øvingsoppgavene og også på egenhånd legger inn ekstra innsats der øvingstimene ikke strekker til.

Anbefalt tidsbruk



iOS SDK (inkl Xcode) iOS

Læremidler




Side 52


Arbeidskrav

Ingen arbeidskrav.

Eksamen

En individuell skriftlig eksamen (100 %) der kandidaten leverer en større oppgave. Oppgaven tester både kunnskaps- og ferdighetsmål. Vurderingskriteriene for oppgaven gis sammen med oppgaven 2-3 uker før frist for innlevering.


Vurderingskriterier


Merknader

For å få fullt utbytte av undervisningen, bør studenten ha videregående programmeringskunnskap (2.kl bachelor, eller tilsvarende innføring i objektorientert programmering).

4.8 PG5500 Embedded systems Engelsk navn: Embedded Systems

Studiepoeng: 7,5


Program: Obligatorisk ved Bachelor i IT - Intelligente systemer. Valgemne ved Bachelor i IT - Programmering og Bachelor i IT - Spillprogrammering



Undervisning: Høst, Vår


Innhold

Arbeidet med dette emnet skal gi studenten teoretisk og praktisk kunnskap om embedded systems med tilhørende arkitektur. Emnet skal også gi kunnskap om grunnleggende hardwarekomponenter og Arduino. Emnet skal gi studentene ferdigheter i å programmere applikasjoner som kommuniserer med komponenter tilknyttet mikrokontrollere og Unix-baserte maskiner. Studenten skal ha kompetanse i bruksområder og praktiske anvendelser for embedded systems.


Side 53


Læringsutbytte

Kunnskaper – kandidaten skal • Forstå uttrykket "embedded systems" og kjenne til forskjellen mellom en CPU og en

microcontroller.

• Kjenne til de mest brukte arkitekturene for embedded systems.

• Ha kunnskap om microkontrollere som Arduino og hvordan disse brukes.

• Ha kunnskap om hardwaren i Raspberry Pi, hvordan den brukes og hvordan den skiller seg fra mikrokontrollere.

Ferdigheter – kandidaten skal • Kunne sette opp og installere OS og annen software på Raspberry Pi.

• Kjenne til og bruke grunnleggende elektroniske komponenter som LED, knapper, motstand, buzzer og transistorer.

• Kunne styre eksterne komponenter, med både analoge og digitale signaler, fra embedded maskin (segment display, led matrise, LCD, I/O expansion).

• Kunne lese inn data fra analoge og digitale eksterne sensorer. (Eks: lys, temperatur, knapper.)

• Kunne styre motorer. (Servo, DC, stepper, solenoid, m.m.)

• Kommunisere trådløst med IR, RF og WiFi.

• Bruke data fra eksterne sensorer til å styre eksterne komponenter.

• Kjenne til og bruke viktige protokoller i embedded systems som SPI, I2C, 1Wire og UART.

• Forstå hvordan embedded systems virker i grensesnittet mellom elektronikk og program (eeprom, interrupts, minnehåndtering).

• Kunne sette opp og installere OS og annen software på Raspberry Pi.

• Kunne designe enkle kretskort og dokumentere oppkobling med Fritzing. Generell kompetanse – kandidaten skal • Ha innsikt i bruksområder og praktiske anvendelser for embedded systems.

• Designe, teste og kritisk evaluere embedded systems som løsninger på virkelige problemstillinger, som å lage roboter og spillkonsoller.


Forelesninger, øvinger og egenstudium.

Anbefalt tidsbruk

Deltakelse i undervisning og veiledning – 48 timer Selvstudium – 56 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen – 24 timer Vurdering – 72 timer Anbefalt tidsbruk totalt – 200 timer


• Rikholdig komponentsett med mer enn 150 deler.

• Arduino, Particle Photon og Raspberry Pi.

• Fritzing


Side 54


Læremidler


Arbeidskrav

For å fremstille seg til eksamen er det et krav at kandidaten har levert og fått godkjent 2 obligatoriske oppgaver.

Eksamen

Eksamen gis som en sammensatt eksamen bestående av følgende elementer: En individuell skriftlig eksamen (40 %). Hver kandidat skal levere en skriftlig rapport som dokumenterer produksjonen de har jobbet med. En individuell produksjonseksamen (60 %). Kandidatene skal lage et ferdig produkt basert på delene i det rikholdige komponentsettet som følger emnet. Kandidatene blir vurdert etter kvalitet på idé, kode, brukervennlighet og kreativitet. En samlet eksamensoppgave utleveres minimum to uker før innlevering. Karakterskala: A – F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader For å følge undervisningen effektivt er det nødvendig med kunnskaper om programmeringsspråket C, som PG3400 Programmering i C for Linux eller tilsvarende Emnet undervises i 4. semester som obligatorisk emne for ved Bachelor i IT – Intelligente systemer og i 5. semester som valgemne ved Bachelor i IT – Spillprogrammering.

Documents

Studieplan 2018 - 2021 - kristiania.no · • Systemutvikler / arkitekt i en IT avdeling i privat eller offentlig sektor 1.5 Utveksling Det et mulig å ta deler av studiet ved andre