Suer, Vester0ya, Sandefjord -

en typelokalitet for et nytt mineral

Svein Arne Berge, Knut Edvard Larsen & Frode Andersen

Et nytt mineral i astrofyllittgruppen ble 1. september 2010 godkjent av IMA (InternationalMineralogical Association) under navnet sveinbergeitt (IMA 2010-027) (Khomyakov et al.2010).

Typelokaliteten er en pegmatittgang ved Suer pa Vesten21ya i Sandefjord, Vestfold der det i1987 ble anlagt en gang- og sykkelvei langs Vesten21yveien. Suer ligger ca. 4,5-5 km syd forSandefjord sentrum (Iuftlinje) og det ble Utf0rt omfattende sprengningsarbeider i en fjellsidehvor det opptrer en meget stor pegmatittgang (Fig. 1). I den steile fjellsiden kan pegmatittenf01ges over en s trekning pa 80 meter. Pa sitt mektigste er pegmatitten 8 meter h0y, mensmalner av mot begge ender.

Det er fra tidligere observert store individer av bl. a. eenigmatitt og et eudialyttgruppe-minerali denne pegmatittgangen, men i den naturlig isskurte overflaten har det veert vanskelig a fa utmateriale. I anleggsperioden ble deler av pegmatitten sprengt ut og rikelig materiale gjorttilgjengelig.

Fig. 1. Veiskjeeringen ved Suer, Vesten21ya i Sandefjord.

49

Geologisk hl2lrer vart omrade til det karbo-permiske Vestfold grabensegmentet i den sl2lrligedel av Osloriften. Berggrunnen pa Vestemya i Sandefjord bestar av nefelinfl2lrende larvikitthl2lrende til sone IV av Larvik plutonkompleks. (Oftedahl & Petersen 1978).

Buer-pegmatitten er en typisk syenitt-pegmatitt (men uten nefelin, analcim, natrolitt ogpyroklor) med feltspatindivider varierende i stl2lrrelse fra 2 em til lokalt heIt opp til 30 em.Andre hovedmineraler er magnesiokatoforitt, cenigmalitt og eudialyttgruppe-mineral (iokalt),cegirin, magnetitt og biotitt. I mindre mengder opptrer albitt, arfvedsonitt, arsenopyritt,bastnasitt-(Ce), bertranditt, elpiditt, epididymitt, fluorapatitt, galenitt, goethitt, hematitt,heulanditt-Ca, heulanditt-K, hochelagaitt-liknende mineral, kalsitt, katapleiitt, kloritt, kvarts,molybdenitt, monazitt-(Ce), montmorillonitt, muskovitt, opal, parisitt-(Ce), polylithionitt, pyritt,pyrophanitt, sfaleritt, sideritt, stllpnomelan, sveinbergeitt, thoritt, titanitt og zircon. Pegmatittener stedvis meget druserik. Det er registrert cirka 40 forskjellige mineraler i forekomsten.

Pa Vesterl2lya fins det flere interessante, mineralrike forekomster med Iiknende mineralogi,for eksempel pegmatitten ved Villra camping plass (cenigmatitt, elpiditt, polylithionitt,astrofyllitt, epididymitt, eudidymitt, bastnasitt-(Ce), monazitt-(Ce), katapleiitt) (Raade et al.1980);Husefjell, Bentserl2ld (cenigmatitt, astrofyllitt,chevkinitt-(Ce), epididymitt);Kariasen idrettspark (cenigmatitt, ferrokentbrooksitt, epididymitt, helvin, monazitt-(Ce),parisitt-(Ce), bertranditt);Husebyasen feltspatskjerp (cenigmatitt, elpiditt, epididymitt, eudidymitt, parisitt-(Ce),monazitt-(Ce)) (Berge & Andersen 2002).

SveinbergeittMineralet ble funnet i 1987 og de fl2lrste analysene kunne tyde pa visse likheter medmineralene i murmanitt-gruppen (Alf O. Larsen, pers. medd., Engvoldsen et al. 1991,Andersen et al. 1996) og en del materiale ble spredt under navnet "murmanltt-liknendemineral". Det er ogsa feilaktig referert til som hydroastrofyllitt i Berge & Andersen (2002).Senere undersl2lkelser viste, imidlertid, at mineralet tilhl2lrer astrofyllitt-gruppen (Alf O. Larsen,pers. medd.) og ble heretter betegnet som UK-8 (Larsen (ed.) 2010).

Under sitt norgesbesl2lk i 1992 fikk professor Alexander P. Khomyakov overlevert en pmveav det ukjente mineralet og viste interesse for a s e ncermere pa det, noe s om fl2lrte tilbeskrivelsen av et nytt mineral i astrofyllittgruppen, godkjent av IMA 1. september 2010under navnet sveinbergeitt (IMA 2010-027) (Khomyakov et al. 2010). Navngitt etter SveinArne Berge, Sandefjord. Holotype av mineralet befinner seg i Fersman Geological Museum,Moskva, mens to co-type stutler er donert til Naturhistorisk Museum, Seksjon for geologi,Tillyen, Oslo.

Sveinbergeitt (Fig. 20 9 Fig. 3) opptrer pa druserom i mikroklin som ml2lrkt gmnne,langprismatiske, tavleformete, lamellcere krystaller opptil 0,5 x 10 mm store. Aggregater avkrystaller kan danne rosetter og grupper av divergerende krystaller. Av og til finnesbronsefargete, radialstralige rosetter. Fl2llgemineraler er cegirin, albitt, kalsitt, fluorapatitt, ethochelagaitt-liknende mineral og belegg av et brunlig, amorft jern/manganoksid.

Kart beskrivelse av 0vrige mineralerAlbitt - Vanlig pa dr userom som velutviklede, opptil centimeter-store krystaller pavokstmikroklin. Pa albitten kan det sitte en rekke mineraler, som cegirin, elpiditt, epididymitt, kalsitt,pyritt, sideritt etc.

Arfvedsonitt (?) - sort amfibol med grabla strekfarge. Kan kun skjelnes fra magnesiokatoforittved analyse.

50

5

Fig. 2. Sveinbergeitl, Buer, Vestemya. Langprismatiske, tavleformete ca. 2 mm langekrystaller. Foto: Frode Andersen. Samling: Svein A. Berge.

Fig. 3. Sveinbergeitl, Buer, Vester0ya, Sandefjord. Langprismatiske, tavleformete ca. 2 mmlange krystaller. SEM-foto: Harald Folvik, Naturhistorisk Museum, Seksjon for geologi,T0yen, Oslo.

51

Ii

Arsenopyrilt - Opptil 2 mm store, velutviklede krystaller i matriks av mikroklin, albilt og regirin.Krystallaggregater opptil 6 mm er observert.

Bastnasilt-(Ce) - Brunr0de, opptil 1 mm store, tavleformige krystaller i aggregater pa inntil 15mm. Opptrer pa druserom med albilt og regirin. Ogsa i syntaktiske sammenvoksninger medparisilt-(Ce).

Bertrandilt - Fargel0se, millimeter-store krystaller i opptil 2 mm store aggregater pa druserommed albilt og regirin.

Biotiltgruppe-mineral.

Elpidilt - Lokalt vanlig pa druserom i pegmatitten som brune, langprismatiske krystallerpavokst mikroklin, albilt og re girin. De kan og danne aggregater av sammenvokste, smamasser. Kan utgj0re flere kvadrateentimeter store omrader.

Epididymilt - Fargel0se, velutviklede, millimeter-store kortprismatiske krystaller medglassglans til silkeglans pa druserom med albilt og regirin. Sjeldnere i form av opptil 1,5 emstore, plateformige krystaller med (001) som dominerende flate.

Eudialy1tgruppemineral - Opptrer lokalt som opptil 20 em store brunlige masser sammen medrenigmatitt. Ofte omgilt av en okergul omvandlingssone. En XRD- analyse av delteomvandlingsmaterialet ved Naturhistorisk Museum i Oslo i 1998 gay eudialy1t (sensu lato).N0yaktig identifikasjon av eudialy1t fra Buer er ikke foretalt, men eudialy1t (med sammefarge) fra Kariasen idreltspark, som ligger 1500 m nordvest for Buer-forekomsten, eranalysert som ferrokentbrooksitt (Johnsen et al. 2003).

Fluorapatilt - Fargel0se til gra eller gr0nnlige, opptil 8 x 3 mm store krystaller pa druserom imikroklin. Opptrer ogsa som gragule, krystallinske masser pa flere kvadrateentimeter imatriks sammen med magnesiokatoforilt.

Galenilt - Sjelden som millimeter-store oktaedriske eller dodekaedriske krystaller padruserom sammen med albilt og regirin.

Goethitt - Dels som rustaktig belegg elter omvandling av jernrike mineraler, dels somgrasorte, pulveraktige masser sammen med sideritt.

Hematitt - Sjelden som millimeter-store, tavleformige krystaller pa sammen med albitt, regirinog sideritt.

Heulandilt-Ca - Opptrer pa druserom i opptil 5 mm store, velutviklede, r0dbrune krystaller pamikroklin og albilt. De kan danne s ammenhengende skorper. Soner i heulandilt-Ca eranalysert som heulanditt-K (Larsen 2002, Nordrum et al. 2003).

Heulandilt-K - Forekommer pa druserom som soner i heulandilt-Ca som opptrer i opptil 5 mmstore, velutviklede krystaller med r0dbrun farge (Larsen 2002, Nordrum et al. 2003).

Hoehelagailt-Iiknende mineral - Sma sfrerulitter av silkeglinsende, fibrige krystaller iaggregater pa opptil 5 mm pa druserom sammen med regirin og sveinbergeitt.

Kalsilt - Som sen dannelse pa druserom i form av aggregater av hvite til gra, tavleformigekrystaller eller som mer gelaktige masser som overvekst pa andre druseromsmineraler,sjeldnere som skalenoedriske krystaller.

52

Katapleiitt - Larsen (2001) har undersl2Jkt katapleiitter fra syenittpegmatitter i Larvikplutonkompleks. Undersl2Jkelsen viser at katapleittene fra Suer og Vl2Jra pa V esterl2Jya iSandefjord er Na-dominerende med et innhold av 20-30 mol-% Ca-katapleiitt og et betydeliginnhold av Fe og AI. Katapleiitt fra Suer opptrer sam blekt gulbrune til rl2Jdbrunekrystallaggregater opplil 15 mm store.

Klorittgruppe-mineral - Srunlige rosetter pa s ideritt. Ogsa innesluttet kalkspatfyllinger ihulrom.

Kvarts - Observert sam sen dannelse pa druserom.

Magnesiokatoforitt - De sorte amfibolene fra Oslofeltets syenittpegmatitter er undersl2Jkt avLarsen (1995). Analysene fra Vestemya er foretatt pa materiale fra Suer, Husebyasen skjerpog Vl2Jra og konkluderer med at de s orte amfibolene pa V esterl2Jya i Sandefjord ermagnesiokatoforitt. Mineralet opptrer rikelig i deler av pegmatitten sam sorte,langprismatiske, opptil 2 x 5 em store individer med grabla strekfarge. Kan bare ski lies fraarfvedsonitt ved analyse.

Magnetitt - Dmye masser i pegmatittens grunnmasse.

Mikroklin - Lokalt i opptil 30 em store partier, vanligvis 2-10 em. Vanlig pa dr userom samkrystaller dekket av albitl.

Molybdenitt - Opptrer sam f1akformige masser pa opptil 2 em, av og til sam millimeter-storekrystaller pa duserom med albitt og cegirin.

Monazitt-(Ce) - Sjelden sam gulbrune, tavleformige, langprismatiske krystaller pa opptil 3mm pa druserom.

Montmorillonitt - Grabruntleirmineral. Kan i noen tilfeller helt dekke sma cegirinkrystaller

Muskovitt - Gra, skjellaktige masser i omvandlet materiale sammen med montmorillonitl.

Opal - Fargell2Jse, glassaktige, botryoidale masser sam sen dannelse i druserom pa albitt ogcegirin. Fluoreseerer grl2Jnt i SW UV-Iys.

Parisitt-(Ce) - Gule, prismatiske, opptil 3x2 mm store krystaller i syntaktiskesammenvoksninger med bastnasitt-(Ce). Opptrer pa druserom sammen med cegirin.

Polylithionitt - Fargell2Jse, opptil 5 mm store, tavleformige krystaller pa druserom.

Pyritt - Ikke uvanlig sam sma kuber og oktaedre sam seneste dannelse pa albitt og kalsitl.

Pyrofanitt- Opptrer sam sma tavleformige krystaller pa druserom sammen med sideritt, albitt,cegirin, kalsill, epididymitt og fluorapatitt.

Sfalerill- Sjelden sam millimeter-store, grasorte krystaller pa druserom eller sam opptil 7 mmstore, mdbrune til grasorte masser.

Sideritt - Ikke uvanlig sam velutviklede, grabrune til gulbrune, opptil 5 mm store romboedreeller diskosformede krystaller pa druserom. Ofte med et rl2Jdbrunt til sort belegg avjernoksider. Krystallaggregater kan utgjl2Jre flere kvadrateenlimeter store omrader.

Stilpnomelan - Et skjellaktig, gullglinsende, sent dannet mineral er sansynligvis stilpnomelan.

53

,.-,-' ",.,

,

iii

,

, I

C \

\\ ,

, - .....I

\o Ii

Kjente mineralforekomster i Sandefjord kommune, gjengitt etter; Berge, S. A. & Andersen,F.( 2002).

1. Vllra, Vesterllya, 2. Husefjell Bentsrlld, Vesterllya, 3. Buer, Vesterllya, 4. Holtan, Vestemya, 5.Husebyasen feltspatskjerp, Vesterllya. 6. Kar;asen idrettspark, Vesterllya, 7. Vindal, Vestemya,8. Rlldsasen Framnes, Vesterllya, 9. Varden-omradet, 10. Kamfjord pukkverk, 11. Thorllya, Hystad,12. Ranvikmyra, 13. Bugarden. 14. Sukkertoppen, Sandefjord, 15. Hafallen, 0sterllya, 16. Sunde,0sterllya, 17. Eian, 0stemya, 18. Gogstad, 19. Hotvedt, Asmund Berg pukkverk FokserfiJd. 20.Hotvedt skytebanen, FokserfiJd, 21. Torp, terminalomrade Sandefjord lufthavn, 22. Torp, rullebanensyd Sandefjord lufthavn, 23. Nordre Bergan, Rastad, 24. Bikkjeskjrer, Lahellefjorden, 25.Mamyskjrerene, Lahellefjorden, 26. Nattholmen, Lahellefjorden, 27. Helgerlldskjrer, TfiJnsbergfjorden

Buer er lokalitet nr. 3 og er uthevet i listen, sammen med de andre lokalitetene som er nevnt iartikkelen.

54

Thoritt - Brune, metamikte, centimeter-store masser sammen med magnesiokatoforitt ogfluorapatitt.

Titanitt - Sma, grabrune krystaller pa druserom.

Zirkon - Brune til gulbrune og fargel0se, dipyramidale opptil millimeter-store krystaller pi!druserom med albitt, kalsitt, cegirin og pyritt.

tEgirin - Vanlig som velutviklete, gr0nnsorte, langprismatiske krystaller pi! druserom. Oftepavokst andre mineraler som albitt, elpiditt, pyritt, calcitt, heulanditt-Ca/K. Lys gr0nne,naleformede krystaller kan dekke flere centimeter-store flater pi! mikroklin og albitt.

tEnigmatitt - Opptrer vanligst som beksorte, opptil 10-20 cm store masser lokalt ipegmatitten, ogsa sammen med store masser av et brunlig eudialyttgruppe-mineral. I merdruserike deler av pegmatitten kan cenigmatitt opptre som aggregater av sammenvokstekrystaller. Aenigmatittkrystaller opptil 9 c m i tverrsnitt innesluttet i eudialyttgruppe-mineralkunne observeres in situ f0r jordmasser dekket omri!det. tEnigmatitt har en karakteristiskr0dbrun strekfarge og kan ved dette lett skjelnes fra andre m0rke mineraler sommagnesiokatoforitt, arfvedsonitt og cegirin.

LitteraturBERGE, SA & ANDERSEN, F. (2002): Mineralforekomster i Sandefjordomradet. NorskBergverksmuseum, skrift 20,50-59

ENGVOLDSEN, T., ANDERSEN, F., BERGE, SA & BURVALD, I. (1991): Pegmatitt­mineraler fra Larvik ringkompleks. Stein 18 (1 ),15-71

JOHNSEN, 0., FERRARIS, G., GAULT, R.A, GRICE, J.D., KAMPF, AR. & PEKOV, I.V.(2003): The nomenclature of eudialyte-group minerals. Canadian Mineralogist 41, 785-794.

KHOMYAKOV, AP., CAMARA, F., SOKOLOVA, E. & HAWTHORNE, F.C. (2010):Sveinbergeite, IMA 2010-027. CNMNC Newsletter, October 2010, page 899; MineralogicalMagazine 74, 899-902.

LARSEN, A.O. (1995). Identiteten til de sorte amfibolene fra Oslo-feltets syenittpegmatitter.Norsk Bergverksmuseum, skrift 9,27-34.

LARSEN, A.O. (2001): Chemical composition of catapleiites from the syenite pegmatites inthe Larvik plutonic complex, Norway. Norsk Bergverksmuseum, skrift 18, 5-9.

LARSEN, AO. (2002): Zeolitter fra syenittpegmatittene i Oslofeltet. NorskBergverksmuseum, skrift 20, 60-65.

LARSEN, AO. (ed.), DAHLGREN, S., BERGE, SA, ANDERSEN, F., LARSEN, K.E. &BURVALD, I . (2010): The Langesundsfjord. History, geology, pegmatites, minerals. BodeVerlag GmbH, Salzhemmendorf, Germany. ISBN: 978-3-925094-97-2. 240 s.

LARSEN, AO & RAADE, G. (1997): Pyroksener fra Oslofeltets syenittpegmatitter. NorskBergverksmuseum, skrift 12,16-17.

NORDRUM, F.S. ,LARSEN, AO. & ERAMBERT, M. (2003): Minerals of the heulanditeseries in Norway - a progress report. Norsk Bergverksmuseum, skrift 25, 51-62.

OFTEDAHL, C. & PETERSEN, J.S. (1978): Southern Part of the Oslo Rift. NorgesGeologiske Unders0kelse. Skrifter 337, 163-182.

55

RAADE, G. & LARSEN, A.O. (1980): Polylithionite from syenite pegmatite at Vl2Jra,Sandefjord, Oslo Region, Norway. Contributions to the mineralogy of Norway, No. 65. NorskGeologisk Tidsskrift 60, 117-124.

56