Sundsvall, januar 2015

Traumer og reglering

Barn og traumerSundsvall, januar 2015

Dag Ø. Nordanger

RKBU Vest / RVTS Vest

Dag Ø. Nordanger, 2015


Regleringstød


Andre -reglering versus samreglering


Utviklingspsykologi og nevrobiologi

Den viktigste omsorgs-oppgaven - avgjørende for hjernens utvikling!

Reglerings -stød

TraumepsykologiTraumer som skjer i en kontekst av sviktande

regleringsstød får størst konsekvensen

Utviklingstraumer

Hvordan traumatisk stress og sviktande

reguleringsstød i kombinasjon preger hjernens oppkopling, og dermed barnets

utvikling og fungering


Hjernen er « use-dependent»

� Helt avhengig av regleringsstød for å utvikle seg optimalt

� Den utvikler seg først og fremst gjennom stimulering (ikke modning)

� Mest påvirkelig av stimulering i de tidlige leveårene (og i ungdommen)

� Repeterte samspillserfaringer er den mest formende stimulering I guttens hjerne


Overlevelseshjernen(Hjernestammen)

Emosjonshjernen(Limbiske system)

Logikkhjernen(Neo-Cortex)


Nedenfra og opp

Bakfra og frem

Fra høgre mot venstre

Språk

Selvforståelse i kontekst


|

Amygdala(Alarmsentral)Amygdala(Alarmsentral)

Hippokampus(Erfaringsarkivet)

Noen strukturer som er spesielt sensitive for negative erfarenheterPrefrontal korteks

(Resonering)

Binyrene(Hormonfabrikk)



Bø!

Utskillelse av adrenalin m.m.”Fight, flight & freeze”

Utskillelse av kortisol

Hallo! Jeg sitter jo trygt her på Hotell Sødra Berget og hører på en

førelesning!

Det var visst bare et pedagogisktverkemedel! Falsk alarm!

Jag kjenner igjen typen! Harmløs akademiker.

Falsk alarm!

HOT !Hippokampus

Prefrontal korteks

AmygdalaAmygdala

Alarmsystem versus regleringssystem


Utskillelse av adrenalin m.m.”Fight, flight & freeze”

Alarmsystemet blir sensitivisert (hjernen er bruksavhengig); de fleste av oss får symptomer på PTSD

� Alarmresponsen utløses lett igjen

� Anspent, på alerten – generalisering

� Undvikelsebeteende

Evolusjonsutviklet overlevelsesfunksjon

HOT !

Ved reelt livshotande händelser

Utskillelse av kortisolDag Ø. Nordanger, 2015


Regleringsstød


Regleringsstød bygger regleringssystemet



� Vi må være barnets regleringssystem

� Vi gir barnet erfarenhet med hvordan reglereaffekter og kropp

� Gradvis blir erfarenheten internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig)

� Logikkhjernen får kraft til å bufre alarmen

� Hippokampus blir fylt med minner om gode andre – gode sirkler

Regleringsstød bygger regleringssystemet



Hva da når regleringsstødetikke er der?



Traumatisk stress +

Sviktande regleringsstød

Traumatisk stress +

Sviktande regleringsstød

Dag Ø. Nordanger, 2013Dag Ø. Nordanger, 2015

Alarmsystemet blir sensitivisert av det konstante hotet+De reglerendeområdene under-utvikles når barnet ikke får stød til å reglere ångest

� Går lett i alarmtilstand, alarmen «runs wild»

� Skaper onde sirkler

� Overlevelse prioriteres fremfor læring

Når den som skulle reglert en er trusselen


Dette er utvikling av overlevelses hjernen, på bekostning av lærings hjernen !

� Safety first

� Beskyttelse fremfor eksplorering



HOT !

Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg

Fight/flight/freeze, Hyper -aktivering

Immobilisering, Hypo -aktivering

Gråt er ikke funksjonelt, personen som skullereddet deg ER hotet



Perry, 2001

Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010

Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010

Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg

Fight/flight/freeze, Hyper -aktivering

Immobilisering , Hypo -aktivering

Gråt er ikke funksjonelt, personen som skullereddet deg ER hotet

HOT !


Hyperaktivering

Hypoaktivering

Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m.

Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

TOLERANSEFÕNSTRETDen optimale aktiveringssonen

AKTIVERING


AKTIVERING


«Jeg har vært urolig inni meg siden jeg var en liten gutt. Herionen gav meg ro, fri fra kaoset»

«Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom. Jeg har alltid hatt behov for å fylle

tomheten i meg selv»Dag Ø. Nordanger, 2015

«Jeg skjærer meg for å dempe uro. Jeg griper til den fysiske smerten for å fordrive den mentale»

«Jeg skjærer meg når tomheten overvelder meg. Det er en lettelse å se blodet renne; … Jeg lever, jeg er

et menneske som kan føle smerte»


AKTIVERING


Hvordan kan denne kunnskapen hjelpe

oss, på tvers av fag og tjenester?

4 implikasjoner


� Forutsetter ofte trygghet på at man ikke blir stående alene i en krise

� Fellesskap på arbeidsplassen og klare retnings-linjer tror jeg er en forutsetning for å «se»

� Men; Kompetanse, «glasøgorna» vi ser med, vil også ha stor betydning for hva vi ser

1. Peker på viktigheten av å komme tidlig inn – «se» disse barna tidlig


� Ligger en utfordring i at etablerte diagnoser ofte er organiserende prinsipp for hjelp

� Reguleringsvansker går på tvers, de fleste oppfyller kriterier for flere, inkl. ADHD

� Hva vi ser (og behandler) kan avhenge av hva som er iøynefallende - hvor vi «fester blikket»

� Flere tragedier i Norge som kan skyldes dette

Vi kan ikke bare se med «diagnosglasøgon »


Hyperaktivering

Hypoaktivering



TOLERANSEFÖNSTRETDen optimale aktiveringssonen

Toleransefönstret

AKTIVERING


Hyperaktivering

Hypoaktivering



Toleransefönstret

AKTIVERING




Hyperaktivering

Hypoaktivering




Toleransefönstret

AKTIVERING


Hyperaktivering

Hypoaktivering


Immobilsering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.


Toleransefönstret

AKTIVERING

Dag Ø. Nordanger, 2015 Dag Ø. Nordanger, 2015

� Banker vi på i tredje etasje når problemet bor i første?

� Hjernen utvikler seg faktisk ikke etter andre «prinsipper» selv om barnet blir eldre

� Viktigste drivkraften fremdeles er repeterte samspillserfaringer, regulering i relasjon

� «Vanlig omsorg som spisskompetanse»

2. Minner oss på å ikke glemme det basale

Daglig omsorg basis, overdose


� Hjelpe hverandre, foreldre, fosterforeldre, lærere, alle som er nær barnet, og gi «vanlig» omsorg når vi støtes bort – når det føles naturstridigt


� Hva fremmer min reguleringskapasitet, evne til å være en reglerende voksen?

� Hvor er jeg i mitt eget toleransefönster, hva truer meg, hva dysregulerer meg?

� Jeg mener det er like viktige spørsmål som hvilken metode man anvender

3. Vender pilen tilbake mot oss selv


� Regulerende fellesskap nødvendig; Er mye lettere å skape med et felles «språk» og fokus

� Målet vårt i dette perspektivet er: Hjelp til å utvide toleransefönstret og til å finne strategier for regulere seg tilbake i det

� Fellesnevner for hva vi alle driver med, enten vi er traumeterapeuter eller fosterforeldre

4. Gjør det lettere å dra åt samme hold


Barn og familier forstår toleransefönstret!

Hva skjedde her?

Hva skjedde her?

Hva skjedde her?





Takk for oppmerksomheten!


Documents

Sundsvall, januar 2015