Embed Size (px)
Citation preview
Swegon Air Academy. Seminar: Vår streben etter å spare energi – en trussel mot vår helse og velferd? Bergen og Trondheim 11.-12.10.11
Overlege, PhD Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i miljømedisin,
Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU
Helse og velferd i innemiljøet
Sverige etter ENØK på 70-tallet – mindre ventilasjon, økt fuktighet, mer astma med allergi mot husstøvmidd (HDM). Allergener på partikler av avføring som sedimenterer, men likevel er så små at de kan nå helt ned i lungene. God ventilasjon og lav fuktighet eneste effektive tiltak.
WHO 2000. Retten til sunn inneluft. Rekommendasjon nr 8 og 9
• Det er nødvendig å stimulere til samarbeid mellom de som på den ene siden er ansvarlig for sunn inneluft og de som på den andre siden har ansvar for energi, bygnings- og utemiljøsektorene
• Dette for å identifisere, analysere og foreslå løsninger på eksisterende og potensielle konflikter mellom sektorene
• Folkehelse og energipolitikk må koordineres. Det er også viktig at tiltak i privat sektor tar hensyn både til inneluftkvalitet og energibruk
http://www.euro.who.int/document/e69828.pdf Oversettelse: Jan Vilhelm Bakke
Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet.
Vi kompenserer og gjenskaper dette ”kunstig” med bekledning og klimaskjerm (hus).
Marcus Vitruvius Pollio: de Architectura, Book I, Kap 1:10 Bill Thayer: http://www.ukans.edu/history/index/europe/ancient_rome/E/Roman/Texts/Vitruvius/1.html
Ca År 30 før Kristus: Første kapittel, første bok:
”Kompetanse i fysikk gjør ham (arkitekten) i stand til å sikre sunnheten i ulike deler av landet og avklare variasjonen i klimaforholdene med hensyn til luft og vann i ulike situasjoner.
Dette er spørsmål av høyeste viktighet, ingen bygning kan være sunn uten at disse forholdene er vektlagt.
Han (arkitekten) bør studere lovene, særlig de deler som angår ytterveggene, om de frie løp av vann og avløp for takskjeggets avrenning, regulering av septiktanker og kloakksystem, og de som har betydning for vindusbelysning.
Særlig lovene om kloakkavløp trenger hans oppmerksomhet slik at han kan hindre at hans oppdragsgiver blir innblandet i rettssaker når bygningen er ferdigstilt”.
Hans Strøm (1726-1797) : "Kort Underviisning om De paa Landet, i Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende Hjelpe-Midler." Bergen 1778 http://home.online.no/~fndbred/hstrom.htm
Hygieniske forhold i bolig for å forebygge sykdom (side 44-47):
– Viktighet av frisk luft– Fare for redusert ventilasjon for å spare
varme, spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevde tilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet
– Problemer med fuktkilder og opphopning av fuktighet ved manglende ventilasjon
– Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking, tran av torskelever og andre illeluktende kilder
– Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøy
Konklusjoner til Parlamentet. For det første:– Det meste av sykdom og død skyldes ”kompostering av animalske og
vegetabilske produkter, fuktighet, skitt og tette og overbefolkede boliger”….
– .. ”når slike forhold utbedres ved drenering, skikkelig renhold, bedre ventilasjon og andre tiltak for å forbedre atmosfærisk forurensning så reduseres hyppighet og alvorlighet av slik sykdom og når slike skadelig agens er fullstendig fjernet forsvinner slik sykdom nesten fullstendig”.
– At det årlige tap av liv er større enn alle krigene i moderne tid.
For det andre om de tiltak som kan utbedre forholdene:– Første, viktigste tiltak og mest effektive offentlige tiltak, er drenering, fjerning av alt søppel i
boligområder, gater og veier og forbedret vannforsyning.
– At for å forebygge sykdom forårsaket av mangelfull ventilasjon og andre årsaker til forurensning ……, er det god økonomi å …sette i gang hygienetiltak og håndheve loven.
Parlamentet vedtok omsider verdens første folkehelselov i 1848
Edwin Chadwick (1803-90): Report …from the Poor Law Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions of the Labouring Population of Great Britain. London 1842. http://landow.stg.brown.edu/victorian/history/chadwick2.html
Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO2
Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger; ”CO2 bør holdes under 1 ‰ (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold”. Kildekontroll er nødvendig: “Hvis det er en haug med møkk i lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!”
Fredrik Holst (1791-1871), i 1824 første professor i hygiene i Norge.
Bidro til Sundhetsloven av 16. mai 1860. Alle kommuner skulle etablere en ”Sundhedscommission” under ledelse av ”Distriktslægen”.
Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver (§3):"Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed, ....Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d....."
Grunnleggende hygieniske krav utviklet 1750-18801. Tørr byggegrunn og tørre boliger2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt
dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av
avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar
5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon
6. Rikelig tilgang på godt, rent vann
Sir Edwin Chadwick, KCB (1800-1890). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.
Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).
Chadwick’s rapport til Parlamentet om de sanitære forholdene. London 1842
UK Public Health Act 1848
Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 Through 1996. Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281:61-66.
Public Health Dpt i 40 stater
Første offentlige, kontinuerlige klorering av drikkevann i USA
Influenza pandemi
Siste tilfelle av menneske-til- menneske smitte av pest
Første bruk av penicillin
BCG-vaksinen introdusert
”Vaccination assistance act” vedtatt i USA
MMWR Vol 48, No. 29, pp. 621-629, CDC, USA, 1999
Økt forventet levealder ved fødsel fra 46 til 76 år. Basert på statistikk lastet ned november 2007 fra United States Department of Health & Human Services; http://www.hhs-stat.net/index.htm
US life expectancy and infant mortality 1900 - 2000
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
1900 1920 1940 1960 1980 2000
Year
Life
exp
ecan
cy
0,00
20,00
40,00
60,00
80,00
100,00
120,00
Infa
nt m
orta
lity
Life expectancyInfant mortality
30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år!• 25 år skyldes forbyggende tiltak i form av sosialpolitikk, hygiene,
samfunnsmessige tiltak, økt levestandard og valg av livsstil. • USAs’ 1800-talls migrasjon til by ved industrialisering og
immigrasjon ga overbefolkning i dårlige husvære med mangelfull offentlig vannforsyning, avløp/kloakk og søppelhåndtering. Det ga hyppige utbrudd av kolera, dysenteri, TBC, tyfoidfeber, influensa, gulfeber, og malaria2.
• 5.2 år kan tilskrives medisinsk omsorg1
– 3.7 år fra medisinsk behandling – 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening
• Halvparten av ytterligere 7,5 års økt levealder siste 15-20 års kan muligens tilskrives utvikling i medisinsk behandling3.
1 Bunker JP, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; 225-258.
2 Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works. 2006. http://www.precaution.org/lib/06/ph_chapter_turnock.pdf
3 Bunker JP. The role of medical care in contributing to health improvements within societies. International Journal of Epidemiology 2001;30: 1260-63
Døgnbehov voksen mann i kg
Vann; 1.5 kg; 9 %
Mat; 0.75 kg; 4 %
Luft; 15 kg; 87 %
MatVannLuft
Inne mer enn 90% av tiden!• Yrkesaktive er i gjennomsnitt hjemme 60-65%, ca 20 %
på jobb og ute mindre enn 10% av tiden. • I transportmidler og andre innemiljø 5-10%. • Doseavhengige effekter er resultat av eksponering x
tid.• Ofte må eksponeringen overstige en ”terskelverdi” for å
gi effekt. ”Spissbelastninger” (”peak exposures”) og kortvarige høye eksponeringer kan være avgjørende.
• Med unntak av forbrenningsgasser (NOx, SO2, og partikler), oson og pollen, er forurensning vanligvis langt høyere inne enn ute.
• Forholdene for sel, ulv og isbjørn står fjernt fra menneskenes miljø!
• De som har allergi og annen overfølsomhet fra hud, øvre og nedre luftveier, inkludert astma er vår tids ”kanarifugler”.
60 – 65 % av levetiden er vi inne hjemme! Bilde: Løvåshagen borettslag i Bergen, BT 19.01.11.
Hva er ”inneklimasyke”?Helse-effekter forbundet med innemiljø/inneklima i ikke-
industrielt innemiljø (”inneklima”):• Bygningsrelatert sykdom (BRI): økt hyppighet av
– luftveisinfeksjoner, – allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. astma,
høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene).– KOLS – Kreft av passiv røyking og radon. – Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima– Annen miljørelatert sykdom er mer usikker– Hva med unormal trøtthet, hodepine og nevrasteni etter
langvarig eksponering for fuktskader i bygninger?• Symptomer og ubehag, ”Sykt Bygg Syndrom” (SBS).
OBS: Det er de ansatte som har plagene!• Effekter på trivsel, velbefinnende og produktivitet.
"Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS)• Subjektive plager med fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og hud,
uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø
• Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og ”atopi” (tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima
• De vanligste symptomene er:
– Tørre øyne– Tett nese– Tørr hals– Unormal trøtthet– Hodepine
Bilde fra DTU
Burge PS. Sick Building Syndrome. Occup Environ Med 2004; 61: 185-190.
Hvem rammes?• Alle grupper rammes av dårlig inneklima
– men noen synes å ”tåle alt”.• Hvem er de mest sårbare?
– Astma, allergi og annen overfølsomhet– Kroniske luftveisplager – Hjerte- og lungesyke– Barn– Kvinner mer enn menn– Andre?
KOLS - ikke bare røyking• Andre risikofaktorer for KOLS er
– Langvarig og høy yrkeseksponering for støv og kjemikalier (ca 15% har vært anslaget til nå)
– Luftforurensning inne, forbrenningsgasser, spesielt i U-land, og av fuktproblemer (Norbäck et al. Thorax. 2011; 66: 396-401)
– Utendørs luftforurensning– Passiv røyking– Hyppige luftveisinfeksjoner i barndommen– Astma: Astma i barndommen ga like høy risiko for KOLS hos
voksne som hos røyker som røker 10-20 sigaretter daglig (Svanes et al. Thorax 2010; 65: 14-20).
– Negative forhold i barndommen (barneastma, hyppige infeksjoner, mors røyking og foreldreastma), ga like høy risiko for KOLS i voksen alder hos ikke-røykere som hos storrøykere (Svanes et al. Thorax 2010; 65: 14-20).
27.10.2011 23
Allergisk rinitt og konjunktivitt
Rinokonjunktivitt – ”høysnue” er en ”moderne” sykdom som historisk og geografisk har bredt seg parallelt og sammen med industrialisering og økonomisk utvikling.
1. Musklene rundt luftrørene (bronkiene) trekker seg kraftig sammen og snevrer inn luftveiene.
2. Overflaten blir rød og svullen (betent, inflammasjon) og gir mer innsnevring.
3. Seigt slim innsnevrer og blokkerer luftveiene.
KOLS: Kronisk Obstruktiv LuftveisSykdom (COPD: Chronic Obstructive Pulmonal Disease)
Utvikling av astma i NorgeAstma hos norske skolebarn fra 1950 til nå. Figur fra Kai-Håkon Carlsen etter European Respiratory White Book 2003 supplert med resultater fra år 2000 og 2004. Kumulativ prevalens (har eller har hatt astma).
Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61:454-60.
Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarnStudier publisert fra 1948 til 2006
1950
1960
1970
1980
1990
2000
2004
0123456789
101112131415161718192021
Årstall for undersøkelsen
Prev
alen
s (%
)
Utvikling av astma i Norge: voksne• To tverrsnittsstudier av ca 40 000 voksne, 15-70 år
gamle, i Oslo 1972 og 1998-1999.• Legediagnostisert astma økte fra 3.4 til 9.3%.• Wheezing (”piping i pusten”) økte fra 17.8 til 25.8%.• Plager av tung pust økte fra 12.6 til 16.7%.• Kontrollert for røyking var astma tredoblet hos de som
var < 40 år.• Økningen var 50% høyere blant kvinner enn hos
menn.
Brøgger et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21: 468-472.
Astma, allergi og overfølsomhet i luftveiene øker• De primære årsakene til utvikling av atopi og astma er ukjent men det
finnes mange assosiasjoner og hypoteser:– Fukt i bygninger gir 1,4-2,2 x risiko – vi vet ikke hvorfor!– Pelsdyr gir 1,5-2 x risiko i høyrisikogrupper– Passiv røyking gir 1,5-2,5 x risiko– Varmekilder, oppvarming og energibruk inne har betydning– Ftalater (myknere i plast) er sterkt assosiert med astma.
Glykoletere er nylig kommet i søkelyset. Andre nye stoffer som er introdusert siste 10-20 år? Årsak eller assosiasjon?
– Manglende ”naturlig stimulering” av immunapparatet (von Hertzen. Allergy. 2009; 64:678-701, Kupczyk Allergy. 2010;65:415-9)?
• Fedme og fysisk inaktivitet er assosiert med økt risiko for astma hos barn og unge (Platts-Mills Allergy. 2005;60 Suppl 79:25-31) – et viktig aspekt ved ”built environment”.
• Vekten må legges på miljørettet sekundær prevensjon fordi et stort og økende antall barn vokser opp med allergi og overfølsomhet. Mer enn 40% har eller har hatt en form av for allergi/overfølsomhet ved 15-års- alder. Forebyggende tiltak er kjente og etterprøvbare – jfr ”Universell utforming”.
• Et godt miljø for de som har astma/allergi er godt for alle!
Allergener: Verst for allergisk astma i Norge er allergener i proteiner fra katt, hund, andre ”innedyr” og fra hest hvis de er sensibilisert! Små partikler som både er svevestøv og kan nå helt ned i lungene (respirable).
WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. © World Health Organization 2009 (248pp): http://www.euro.who.int/document/E92645.pdf• Beboere av fuktige eller mugne bygninger
har økt risiko for luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og å bli verre av astma.
• Også evidens for økt risiko for primær utvikling av allergisk snue (rinitt) og astma.
• Intervensjonsstudier viser at utbedring av fukt kan redusere sykdom og plager.
• Det er ikke identifisert spesies av mikrober eller andre biologiske agens som årsak til helseeffektene. Unntak er allergier som kan kobles til spesifikke agens som husstøvmidd og kjæledyr.
• Årsaksforhold og mekanismer er ukjent!
• Hvorfor ikke bare holde det rent og tørt?
Viktige årsaker til fuktproblemer• For høy fuktproduksjon inne i forhold til ventilasjon og
bygningsfysikk (kondenspunkter, isolasjon, kuldebroer, trykkforhold, kilder til fukt, vaskemaskiner, våtrom, stadig dusjende tenåringer, matlaging etc.). Det er viktig at ikke ventilasjonen kommer ned mot eller under 0,5 ach/h, bør være minst 0,7 ach/h.
• Fuktig grunn, mangelfull drenering• Utett bygningskropp, manglende tilpasning til lokale
klimaforhold• Lekkasjer fra rørinstallasjoner, våtrom og andre vannkilder –
mangelfullt vedlikehold• For rask og dårlig gjennomført byggeprosess• Bruk av materialer, kombinasjoner av materialer eller
konstruksjoner som ikke er egnet for den aktuelle fuktbelastningen
Produkter fra fuktskader i bygningerVi vet ikke hvorfor fukt er assosiert med allergi i luftveiene, mer infeksjoner i luftveiene og annen luftveissykdom!Fukt kan øke eksponering for:
– allergener: fra husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektsrester
– irritanter/MVOC: irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet - MVOC (Microbial Volatile Organic Compounds)
– mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg – av visse arter og under visse forhold.
– endotoksiner, glukaner og andre produkter med mulig skadelige effekter fra bakterier
– avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer
Sammenheng fukt og helse - symptomer
I tillegg til sykdom i form av luftveisallergi, luftveisinfeksjoner og KOLS er fukt (”dampness”) også assosiert med
– Unormal trøtthet, hodepine, konsentrasjonsvansker, uvelbefinnende
– Irritasjon av slimhinner– Andre SBS-symptomer– Opplevd dårlig inneklima (vond lukt, ”mugglukt”,
”kjellerlukt”, ”tørr luft”, ”dårlig luft”)
Fuktproblemer og mikrobiologiFuktproblemer kan unngås ved å holde bygninger
og installasjoner rene og tørre!
Men vi vet ikke – hva som er "tørt nok" for å unngå problemer, – når fukt blir skadelig, – når et fuktproblem er tilstrekkelig utbedret - hva er godt nok? – hvem som er mest sårbar for slike forhold – når de er mest sårbare – hva som er nødvendige og tilstrekkelige forebyggende tiltak
Stort behov for tiltak, opplæring og tverrfaglig forskning!
Fukt bak møbler som nå er fjernet.•Stua hadde en vedovn•Ytterveggene manglet isolasjon •Det var to ventiler i veggene – har mest trolig vært lukket•Teppe på gulvet•Panelovn på yttervegg
Foto: Kai Gustavsen
Kommunal utleiebolig. Manglende isolasjon og sterk oppvarming flytter duggpunktet helt inn i rommet når det er kaldt ute.
Verre ved dårlig ventilasjon, men verken ventilasjon eller oppvarming er tilstrekkelig når veggene ikke er isolert.
Gir mer sykdom og død!
Ventilen har vært stengt, men ikke sikkert om det hadde hjulpet å lufte.Veggene er tomme, uten isolasjon, vind- eller fuktsperre – er godt luftet.
Årstidsvariabel dødelighet UK
Seasonal average variation in mortality in relation to energy efficiency of English homes. Energy-inefficient homes are in the lowest quartile of standardised heating costs and energy-efficient homes are in the highest quartile (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: 1175-87).
• Overdødelighet vinter på 20 000 – 50 000 på grunn av hjerte-, kar- og luftveissykdom.
• Fysisk aktivitet i kulden ute har betydning. • Inneklima er dominerende årsak.• Skyldes kombinasjoner av fattigdom, fukt,
kondens og lav temperatur i dårlig isolerte boliger med primitiv oppvarming (se også Bøkenes et al. Europ J Public Health 2009: 1–6).
• Tørre, godt isolerte, ventilerte og oppvarmede boliger er godt for helse!
Årstidsvariabel dødelighet UK
Coefficient of seasonal variation in mortality (CSVM) in EU‐14 (mean, 1988–97) (Healy JD. J Epid Com
Health 2003; 57:784‐789)
Portugal hadde høyest overdødelighet fulgt av Irland og Spania.
Italia og UK er ”midt på treet”.
Finland hadde lavest overdødelighet.
CSVM 95% CI
Austria 0.14 (0.12 to 0.16)
Belgium 0.13 (0.09 to 0.17)
Denmark 0.12 (0.10 to 0.14)
Finland 0.10 (0.07 to 0.13)
France 0.13 (0.11 to 0.15)
Germany 0.11 (0.09 to 0.13)
Greece 0.18 (0.15 to 0.21)
Ireland 0.21 (0.18 to 0.24)
Italy 0.16 (0.14 to 0.18)
Luxembourg 0.12 (0.08 to 0.16)
Netherlands 0.11 (0.09 to 0.13)
Portugal 0.28 (0.25 to 0.31)
Spain 0.21 (0.19 to 0.23)
UK 0.18 (0.16 to 0.20)
Mean 0.16 (0.14 to 0.18)
Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic thermal efficiency in EU‐13(Healy JD. J Epid
Com Health 2003; 57:784‐789)
Dødelighet er assosiert med lav
utetemperatur. Synker med økt
energi‐effektivitet. Dårligere bygnings‐
standard i Syd‐
og Vest‐Europa
avgjørende.Norge kommer
ganske godt ut.
CSVMCavity wall insulation
Roof insulation
Floor insulation
Doubleglazing
Austria 0.14 26 37 11 53
Belgium 0.13 42 43 12 62
Denmark 0.12 65 76 63 91
Finland 0.10 100 100 100 100
France 0.13 68 71 24 52
Germany 0.11 24 42 15 88
Greece 0.18 12 16 6 8
Ireland 0.21 42 72 22 33
Netherlands 0.11 47 53 27 78
Norway 0.12 85 77 88 98
Portugal 0.28 6 6 2 3
Sweden 0.12 100 100 100 100
UK 0.18 25 90 4 61
Få
intervensjonsstudier (”gullstandarden”)
Kontrollerte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige boliger med god
fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming.Resultater:– Bedre helse –
mindre bruk av helsetjenester
– Lavere blodtrykk, – Mindre hjerte‐
og karsykdom
– Bedre luftveishelse – mindre astmaplager– Bedre mental helse– Mindre fravær fra skole og arbeid– Lavere energiforbruk – Samfunnsmessig lønnsomhet
Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: 793‐97Barton et al. J Epid Com Health 2007;61:771–777Howden‐Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: 99‐110Howden‐Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411Chapman et al. J Epid Com Health
2009;63:271‐7.Free et al. J Epid Com Health
2010;64:379‐86Review: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681‐S692
Professor Philippa Howden‐Chapman: Tverr‐
og flerfaglig samarbeid bygg, energi, miljø, helse og bærekraft
• Leder samfunnsmedisin, Universitetet i Wellington, organisert og leder fler‐
og
tverrfaglige forskningsgrupper om bolig og helse og New Zealand Centre for Sustainable
Cities. • Har studert sosiale og økonomiske årsaker til
ulikheter i helse, helsepolitikk og organisering av helsesektoren.
• Fått flere priser og utmerkelser for forskning innen energieffektivisering, bærekraft og
helse bl.a. fra det nasjonal forskningsrådet for sin banebrytende forskning på
bolig og
helse. • Resultatene har ført til stor nasjonal satsning
på
bærekraftig boligbyggeri.
Professor Philippa Howden‐Chapman.
University of Otago, New
Zealand.
Howden‐Chapman et al. Effect of insulating existing houses on health inequality: cluster randomised study in the community. BMJ 2007; 334: 460
1350 dårlig isolerte leiligheter med minst en person med mye luftveisproblemer sist vinter. Intervensjon første året i 679 boliger: Isolasjon
tetting, fuktsperre på
bakken. Kontrollgruppen i 671 boliger fikk samme rehabilitering året etter. Effektmål: Opplevd helse/innemiljø. Uavhengige
data om forbruk av helsetjenester og energi.Resultater
– Mindre fukt (0.18; 0.13‐0.24) og mugg (0.24; 0.18‐0.32) i boligene.– Halvert andel med opplevd dårlig helse (0.50; 0.38‐0.68), både emosjonelt og fysisk. Sterkt
fall i andel med dårlig mental helse (0.56; 0.41‐0.77)– Mindre ”wheezing”
(0.57; 0.47‐0.70)– Mindre skolefravær (0.49; 0.31‐0.80). Voksnes jobbfravær sank (0.62; 0.46‐0.83)– Færre legebesøk (0,73; 0.62‐0.87). Færre sykehusinnleggelser for luftveissykdom (ikke
statistisk signifikant: 0.53; 0.22‐1.29, p = 0.16)– Energiforbruket sank med ca 20%. Temperatur på
soverommet økte. Luftfuktigheten sank.
Chapman R et al. Retrofitting houses with insulation: a cost‐benefit analysis of a randomised community trial. J Epidemiol Community Health. 2009;63:271‐7.
• Etterisolering av 1350 boliger i lav‐ inntektsområder i New Zealand hvor minst en
person i husstanden hadde symptomer på luftveissykdom.
• Prissetting av helsegevinster, energisparing og redusert CO2
‐emisjon tyder på
at ”nåverdi” (diskontert) er 1,5‐2,0 ganger større enn
kostnadene ved tiltakene.
Howden‐Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ. 2008 Sep 23;337:a1411. doi: 10.1136/bmj.a1411.
• Randomisert, kontrollert invervensjonsstudie i boliger med 409 barn med astma i New Zealand. Uventilerte gassovner og
”plug‐in”
elektriske ovner erstattet med mer effektive, ikke‐ forurensende varmekilder: varmepumpe, pelletsovn eller
ventilert gassovn.Resultater• Lungefunksjonen ble bedre (ikke statistisk signifikant). • Foreldrerapportert (justert): Færre med dårlig helse (0,48;
0.31‐0.74), søvnforstyrrelser pga ”wheeze”
(0.55; 0.35‐0.85), tørrhoste om natten (0.52; 0.32‐0.83) og ”wheeze”
ved
anstrengelse (0.67; 0.42‐1.06, p=0.09)• Klart mindre symptomer på
astma, fraværsdager fra skolen,
bruk av helsetjenester og medikamenter.
Fukt i boliger i Norge. Mulige konsekvenser for helse.
• Studier i Norge antyder fukt i 25‐50% av boligene. Takster av 8895 omsatte boliger viser at 50% kan være
et riktig estimat (Anticimex: Nilsen et al http://www.anticimex.no/fileobjects/4792_Boligstatus
_2006‐1_endelig%20versjon_.pdf
). • Forutsetning: Hvis 25% av boligene har fukt som dobler
risiko for astma og luftveisinfeksjoner har de 40% av sykeligheten i Norge. Det tilsvarer et nasjonalt
forebyggende potensial på
20% av astma og luftveisinfeksjoner
dersom alle fuktproblemene blir
sanert. • USA/EPA fant at byggfukt er årsak til 21% av
astmatilfellene i USA (Mudarri & Fisk. 2007).
Kan boligforhold i eldre bygårdsbebyggelse ha betydning for helse og dødelighet?
• Stor ulikhet i helse og levealder i Oslo. Opp til 12 år forskjell mellom
bydeler. • Bygårder 1860‐1940 har stor risiko
for fukt‐
og mugg ved endring/ modernisering med innvendig
isolasjon.• Sanitære forhold og økonomisk
deprivasjon var begge uavhengig assosiert med ”all‐cause
mortality”
(Næss et al. Scand J Public Health 2005; 33: 215‐21).
• Sanitære forhold kan tenkes å være assosiert med fukt, mugg og
dårlige varmesystemer.• Hvorfor er ikke
boligforhold og inneklima undersøkt?
Hva med å satse på passivhus?
http://www.jarlsbergavis.no/bolig/guider/article5343791.ece.Det er ennå
ikke publisert vitenskapelige studier i felt som viser at
dette går bra ‐
selv om man ikke gjør noen feil!
Regjeringens utredningsinstruks Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni 2005.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Lover‐og‐
regler/reglement/2005/utredningsinstruksen.html?id=107582
• Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og
meldinger til Stortinget.• Krever at også
konsekvenser for befolkningens helse skal utredes
ved offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak.
Utfordringer:• Dette ignoreres av norske energi‐
og bygningsmyndigheter.
• Det ble ignorert av Arnstadutvalget, som var uten miljømedisinsk kompetanse og mangler risikovurderinger eller drøfting av mulig
risiko for helse.• Heller ikke helsemyndighetene bryr seg!
Helse = mestring og kontroll• Mestring av livet er grunnleggende for helse. • Vi vil ha Informasjon, Innsikt og Innflytelse på
egne livsforhold med individuell kontroll over nære omgivelser – særlig hjemme.
• Det gjelder også
inneklima og termiske forhold. Det har vært problemer med varmeregulering.
• De fleste vil bo i hus de kan forstå
og mestre ved svikt som krever korrigerende tiltak.
• Boliger bør utformes ”tilgivende”
slik at de ikke blir farlige når brukerne gjør påregnelige feil.
Bruker mer energi enn forutsatt• TU 180311: To av tre undersøkte passiv‐
og lavenergihus bruker mer energi til
oppvarming enn forutsatt. 57 passivhus undersøkt, 38 brukte mer energi. Energi
Norge: ”Energibruk i lavenergi‐
og passivbygg”
http://www.energinorge.no/energi‐
og‐klima/energibruk‐i‐lavenergi‐og‐passivbygg‐forventet‐og‐maalt‐energibruk‐
article8524‐437.html.• Fem feil:
– feil i bygningskroppen, – feil i tekniske anlegg, – høyere innetemperatur enn beregnet, – feil design av bygget – feil bruk av bygget
• Feil bruk av bygget dominerer– Manglende motivasjon, kunnskap eller mulighet for kontroll?– Passer ikke beboerne til disse boligene?
• SBI Aalborg 2011: ”40 nyopførte lavenergihuse i Herfølge bruger i gennemsnit 30 pct.
mere energi end forventet. Så
ud over at give beboerne en bedre brugervejledning,
kan vi kun opfordre til, at man følger det gamle visdomsord "Keep it simple!", siger
seniorforsker Henrik N. Knudsen”
(se rapport:
http://www.fp.fremtidensparcelhuse.dk/download/Samlet_rapport.pdf
og
pressemelding: http://www.sbi.dk/miljo‐og‐
energi/lavenergibyggeri/erfaringsopfolgning‐pa‐lavenergibyggeri‐klasse‐1‐og‐2‐med‐
fremtidens‐parcelhuse‐som‐eksempel/mangelfuld‐brugervejledning‐1)
Aftenposten 020511: Mestring og kontroll?
Dokumentasjon inneklima/helse?1.
Mangel på
vitenskapelig holdbare undersøkelser
som bekrefter at bygging av passivhus går bra selv om man gjør alt riktig. (Basert på
søk i
Pubmed og søk gjennomført i tekniske databaser av NTNU/SINTEF).
2.
Det er ikke vist at man i praksis klarer å følge opp de kvalitetskravene som angis.
3.
Mangel på
sammenlignende studier av ulike løsninger for å
oppnå
samme mål for
energibruk, helse og inneklima. Mange passivhus bruker mer energi enn forventet.
Vekst i bindemidlene i isolasjonen?
”Tilgivende konstruksjon”? Innvendig dampsjikt 10 ganger tettere enn utvendig vindtettskikt
fungerer i teori og lab (Geving & Holme. SINTEF Byggforsk. Prosjektrapport 53‐2010:
http://www.byggemiljo.no/getfile.php/Filer/Hoyisolerte%20konstruksjoner%20og%20fukt%
202010.pdf). Utendørs varierer klima, fuktighet og temperatur, fuktighet kan også
trenge
inn gjennom vindtetteskikt. Mugg kan vokse intermitterende. Hva om fem eller ti år?
Konsekvenser for innemiljø
og helse? (Modifisert figur fra Trond Bøhlerengen).
Dette må
avklares i felt av fagene bygningsfysikk og mikrobiologi! De fremste bygningsfysikerne mener at dette går bra hvis kvaliteten holdes.
Bekymringsfullt prinsipp: ”Alt varmebehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget”
(SINTEF 2009, prosjektrapport
42)OBS! Stort og utdekket forskningsbehov!• Oppvarming med varmluft reduserer luftkvalitet og synes å
kunne
øke risiko for astma (Bakke JV. Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis 4/2007, s 32‐37.
http://www.naaf.no/Documents/Allergi%20i%20Praksis/AIP_4_07_ Bakke_JV_Oppvarming.pdf).
• Luftkvalitet (i oppvarmingssesongen) blir bedre ved lavere lufttemperatur (Wyon 2002, Fang 2003, Fanger 2006).
• Vannbåren / lavtemperatur varme fra store flater synes å være best for inneklima.
• El‐varme (antagelig konveksjonsvarme og ”svidd støv”) og varmepumper (luft‐til‐luft) reduserer luftkvalitet.
• Konsensus Indoor Air 2008 advarte mot luftoppvarming.• I følge TH Dokka skal ikke passivhus i Norge oppvarmes med
ventilasjon(?)
• Kasus‐
kontroll studie av 100 atopiske og 100 ikke‐atopiske barn i UK (Jones, Respir Med
1999; 93: 919‐22). • Åtte av ni 4‐16 år gamle barn med
astma bodde i hus oppvarmet med varmluft (OR 8,9; CI 1.08‐73).
• Resultatene er forenlig med at oppvarming med varmluft kan gi
astma og er skadelig for astmatikere.
Oppvarming med varmluft og astma
Engvall, Karin
2003. A Sociological Approach to Indoor Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen för
medicinska vetenskaper, Arbets‐
och miljömedicin. Universitetet i Uppsala.
Spørreskjema til 14,243 leiligheter i Stockholm– Oppvarming med elektriske panelovner og vedfyring var forbundet
med økning av de fleste typer symptomer (OR=1.2‐5.0).
– Varmepumper viste signifikant økt forekomst av øyesymptomer (OR 1,64), nesesymptomer (OR 1,75), halsirritasjon (OR 5,03), hoste (OR 1,70) irritasjon av ansiktshud (OR 2,18) og trøtthet (OR 1,30).
Dessverre er installasjonene så
dårlig beskrevet at vi ikke vet sikkert om det dreier seg om luftbåren varme, men funnene er i tråd med det man på
forhånd kunne forvente ved oppvarming med luft.
Tilgang på
dagslys og utsyn (bilde: Luxo)
Dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer.
• Dagslys påvirker våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne.
• Mangel på
dagslys svekker helse og øker risiko for depresjon.Se Edwards & Torcellini 2002 http://www.nrel.gov/docs/fy02osti/30769.pdf
og Cakir
http://www.thedaylightsite.com/filebank/Daylight_for_Health_and_Efficiency.pdf
Kan det gjennomføres?Forutsetninger om kvalitet som legges til grunn:• Byggeprosessen må
være helt tørr, isolasjonen helt tørr når
den bygges inn. Fuktinnholdet i trevirke (takstoler med stendere og bjelkelag) må
være ekstra lavt.
• Fuktsperren må
være helt tett. Den testes med trykksetting av huset etter ferdigstillelse, men mye kan skje i løpet av
50 – 100 år.• Fuktsperren må
legges så
langt inn i veggen fra innsiden at
den ikke ødelegges av spiker eller skruer.• Alle senere føringer gjennom fuktsperren (rør, ledninger,
kabler, kanaler, nye vinduer osv) må
forsegles grundig.• Fuktsperren og forseglingene
må
vare hele byggets levetid.
• Forsvarlig drift‐
og vedlikehold av ventilasjonsanlegget kan og må
sikres gjennom hele byggets levetid.
Risiko = Sannsynlighet x KonsekvensRisikovurdering – (risk assessment)• Hvilke farer medfører teknologien? (Hazard
identification – hva kan gå
galt?)• Hvor sannsynlig er det at feilene/skadene oppstår?• Hvilke konsekvenser har de?• Er samlet risiko akseptabel?• Hvilke alternative løsninger finnes?• Vil en samlet risiko/nytte/kostnadsanalyse gi sterkere
støtte til andre alternativer?
Ref bl.a.: US-EPA 2000. Risk characterization handbook. EPA 100-B-00-002 http://www.epa.gov/spc/pdfs/rchandbk.pdf
Arnstadutvalget ”Energieffektivisering av bygg. En ambisiøs og realistisk plan mot 2040”
http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Vedlegg/BOBY/rapporter/energieffektivisering_av_bygg_rapport_2010.pdf
• Av besparelsen på
netto 10 TWh pr. år innen 2020, må
hoveddelen (8 TWh) hentes i eksisterende bygningsmasse. Energieffektivisering ved rehabilitering og gjennomføring av enøktiltak er derfor
avgjørende for å nå målet i 2020. Det er mer å vinne i eksisterende bygg fremfor nye bygg.
• Mangler: – Inneklima er lite fokusert, helse enda mindre, muligheten for å
utvikle
og implementere adaptive standarder (for termiske forhold og ventilasjon) er ikke nevnt.
– Muligheter i brukernes evne til tilpasning og adaptasjon er ikke
berørt.– Helsekonsekvenser av ulike alternative beslutninger er ikke berørt.
• Hvor stor gevinst er det fra 20/25 til 40 cm isolasjon? Kan mer ”moderate”
og balanserte tiltak være sikrere og mer effektive?
Konklusjoner• Energiforbruket i norske bygninger må
reduseres. Det er bra at det
satses på
utvikling både av passivhus og andre løsninger!• Vi bør velge tiltak som gagner både helse, miljø
og bærekraft, ikke
tiltak som kan skade inneklima og helse.• Regjeringens utredningsinstruks
må
etterleves. Helsemyndighetene
må
overvåke at det gjøres. • Det nasjonale potensialet for å
redusere energibruken er størst,
enklest og billigst i eksisterende bygg og kan i tillegg gi bedre helse.• Passivhusstandard for boliger er en utfordrende teknologi som kan
øke helserisiko på
grunn av påregnelige feil i bygge‐
og driftsfasen.• Energikrav bør være funksjonsrettet –
ikke systemrettet.
• Implementering av passivhusstandard i stor stil bør avvente til teknologien er moden, robust og godt dokumentert i felt også
for inneklima og helse. Slik dokumentasjon mangler.
• Størst satsning bør gjøres der både energi‐
og helsegevinstene er størst. Det krever mer helhetlig og flerfaglig satsning og utvikling der også
kunnskap om brukernes muligheter og begrensninger tas
med.
Hva kan vi gjøre?• Fler‐
og tverrfaglig samarbeide om muligheter og utfordringer
• Starte med en fler‐
og tverrfaglig konsensuskonferanse for å avklare kunnskapsstatus:
– Hva vet vi og hva vet vi ikke?– Hvor er det usikkerhet og uenighet? Hva kan avklares mellom faggruppene
der og da?
– Hvilke kunnskapshull og forskningsbehov har vi?– Hva er de meste presserende kunnskapsbehov, hvordan kan de formuleres og
hva slags kunnskap/FoU er nødvendig?
– Kan det gjennomføres risiko‐kostnad‐nytteanalyser som grunnlag for bedre
beslutninger?
• Sette sammen fler‐
og tverrfaglige prosjektgrupper etter modell av Philippa Howden‐Chapman Wellington, New Zealand
Termiske forhold, oppvarming og helseVidere utvikling av nye helse‐
og energieffektive krav.
• Testing og implementering av adaptiv termisk standard:
Høyere temperatur og lufthastighet om sommeren, lavere
temperatur og lufthastighet om vinteren.
• Testing og implementering av årstidstilpassede
ventilasjonskrav – lavere om vinteren når det er svært
kaldt.
Varmekilder (Bakke JV. Oppvarming, varmekilder og
inneklima. Allergi i Praxis 4/2007, s 32‐37.
http://www.naaf.no/Documents/Allergi%20i%20Praksis/AI
P_4_07_Bakke_JV_Oppvarming.pdf)
• Bruk rene, lavtemperatur varmekilder, unngå
å
”svi støv”.
• Hold lufttemperaturen inne lavere enn operativ temperatur
–
unngå
konveksjonsvarme.
• Bruk varmestråling fra store vegg‐
eller gulvflater.
• Utvikle kunnskap som gir mulighet for å rangere
varmekilder med hensyn til helse, komfort, energibruk og
økonomi.
WHO 2011. Helse i den grønne økonomien – riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø• Hjertesykdom og slag, skader, astma og annen
luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som– Reduserer eksponering for sterk varme og kulde– Reduserer mugg og fukt– Gir bedre ventilasjon– Gir sikrere og mer energieffektiv oppvarming
• Bedre boliger gir økt trivsel og bedre psykisk helse • Smittsomme sykdommer kan forebygges ved god
ventilasjon, rent drikkevann og sanitære forhold. – I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon
avgjørende for helse – Utilstrekkelig ventilasjon øker risiko for luftbåren
smitte, fuktighet og opphopning av innendørs forurensing som også er risikofaktorer for allergi og astma.
– Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør, materialer, varmekilder og radon
http://www.who.int/hia/green_economy/en/index.html
WHO 2011. Helse i den grønne økonomien – riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø• Energieffektiv oppvarming kan forebygge over en million årlige
dødsfall av KOLS av røyk fra fyring og matlaging, mest blant ikke-røykende fattige kvinner i U-land. Røyk fra kullfyring dreper 36 000 mennesker årlig av lungekreft, mest kvinner.
• Renere varme/energi kan forbygge en million dødsfall av lungebetennelse årlig hos barn under fem år. Halvparten av global barnedødelighet i 2004 skyldtes røyk inne fra biomasse og kullkomfyrer.
• Bedre arealbruk og planlegging av urbant bygd miljø kan gi positive synergier, forebygge skade og fremme helse. Å samle boliger rundt grøntområder, gi fotgjengere og sykler egne veier og bygge ut ren og raske transitt- og offentlig transport kan fremme god luftkvalitet, fysisk aktivitet, redusere risiko for trafikkulykker, hindre urbane "varm øy" effekter (”heat island effects”) og dermed forebygge behov for enda mer energikrevende kjøling. Strategier for "smart vekst" er ekstra viktig i raskt voksende byer og særlig i utviklingsland.
• Vinn-vinn strategier for helse og bærekraft!http://www.who.int/hia/green_economy/en/index.html
