Systemutvikling i forvaltningen: Rammer, prinsipper og ......Politiske rammer for norsk eForvaltning. .. . Nærings - politikk Kommunikasjons politikk Distrikts - politikk Miljø -

FINF 4001 forelesning 14092010

IKT-arkitektur

1

Systemutvikling i forvaltningen:

Rammer, prinsipper og retningslinjer

Forelesning FINF4001, 14. september 2010

Disposisjon

• Bakgrunn og de overordnede rammene

• Hvorfor er dette viktig?

• IKT-arkitektur prinsippene

• Organisering og styring

• Pensumstoff:– IKT-Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor

– Rapporten Bedre samordning og styring av store og/eller

strategisk viktige IKT-prosjekter i staten

– IT-politikken mer generelt

2


IKT-arkitektur

2

3

Politiske rammer for norsk eForvaltning

.

..

.

Nærings-

politikk

Kommunikasjons

politikk

Distrikts-

politikk

Miljø- og

klimapolitikk

Konkrete tiltak og faktiske

endringer

.

Generelle mål og

rammer for IKT-

politikken

. Prinsipper og

retningslinjer,

organisering &

virkemåte

Universell

utforming

Forvaltningspolitikken

: Sektorstyring

Linjeansvar, kommunalt sjølstyre

Nasjonal IKT -politikk Internasjonale

trender: EU,..

3

Målbildet - samfunnsmål

• Økt rettsikkerhet og trygghet for likebehandling

• Økt effektivitet i offentlig oppgaveutførelse

• Økt forutsigbarhet i kontakt med offentlig sektor

• Økt utnyttelse av rettigheter

• Fra st. mld. 17 (2006-2007) ”Eit

informasjonssamfunn for alle”, hovedprinsipper:– Brukerne skal møte ein brukarorientert og effektiv offentleg sektor

gjennom elektroniske sjølbeteningsløysingar

– Døgnopen elektronisk forvaltning

– Utvikling av felles IKT-komponentar for offentlig sektor

4


IKT-arkitektur

3

Målbildet – effektmål

• Effektmålene er mer relevante enn resultatmålene

som mål for IKT-bruken

• Bedre kvalitet på saksbehandlingen i offentlig sektor

• Bedre kvalitet på tjenestene

• Økt tilgjengelighet til offentlig sektor

• Økt fleksibilitet

• Økt automatisering av tjenesteytingen

• Økt tilgjengelighet

• Reduserte livssykluskostnader (TCO, ”total cost of

ownership”)5

Noen av problemene med dagens

IKT-bruk

• Stor portefølje av gamle IKT-løsninger i det offentlige

• Mange ”silo-løsninger” (vertikalt integrerte

sektorsystemer)

• Ønske om samvirke, integrasjon og fleksible

løsninger

• Strukturendringer på IKT-området, men hvilke?

• Behov for bedre styring, men hvordan?

• Digitalisering giv bedre tjenester, men ikke

nødvendigvis den forventede effektivisering

6


IKT-arkitektur

4

Problembeskrivelse, Riksrevisjonens

kartlegging (bl.a. Dok nr. 3:13 (2007-2008) )

• I hvilken grad utnyttes mulighetene for

elektroniskinformasjonsutveksling i forvaltningen?

• Hva hindrer en effektiv elektronisk

informasjonsutveksling og samordning i

forvaltningen?

• Er det satt i verk nødvendige tiltak for å sikre

elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen

7

Riksrevisjonens kartlegging, noen

funn

• Lav utnyttelse av eksisterende datagrunnlag

• Manglende tilgang på datadefinisoner/metadata – Manglende samordning av metata

• For dårlig datakvalitet

• Manglende/utilstrekkelige sikkerhetsløsninger

• Svake/utilstrekkelige virkemidler i

samordningsarbeidet – Manglende standarder

8


IKT-arkitektur

5

Parallellitet og avhengigheter

• Perspektiv i arbeidet med ”Bedre samordning og

styring av store/viktige IKT-prosjekter”

• Utnytte store prosjekter til å gjennomføre nytt og

bedre prosjektstyringsregime– SERES

– Altinn II

– MinSide

– MinId eID

– Fornyet Folkeregister

– Standardiseringsrådets arbeid

• Til dels avhengige av hverandre for å lykkes

9

FAOS - arbeidet : Mandat

• Arbeidsgruppe nedsatt av FAD juli 2007

• Utarbeide forslag til regjeringens satsning på

IKT-arkitektur i offentlig sektor

• Fire hovedelementer:– Arkitekturmålbilder og prinsipper: Suksessfaktorer, samspill,

nasjonale prinsipper

– Arbeidsprosesser i offentlig sektor: Identifisere sentrale

tversgående prosesser, beskrive referanseprosesser

– Felleskomponenter og gjenbruk av offentlige IKT-løsninger:

Identifisere felleskomponenter, modeller for realisering

– Styring og forvaltning: Foreslå forvaltningsregime for IKT-arkitektur

og felleskomponenter

10


IKT-arkitektur

6

Overordnet målbilde

11

(”Slankere versjon”,

figur fra St. mld. 17, s. 121)


IKT-arkitektur

7

Resultatet

• Oppstart september, levering 4. januar 2008

• Fem delprosjekter:– Arkitekturprinsipper

– Virksomhetsprosesser

– Felleskomponenter

– Styring og forvaltning

– Samfunnsøkonomisk analyse

• Deltakere fra NAV, SKD, KITT, KITH, Helse, Brreg,

norge.no, SSB, kommunal sektor

13

Arkitekturprinsippene

• Tilgjengelighet

• Interoperabilitet

• Sikkerhet

• Åpenhet

• Fleksibilitet

• Skalerbarhet

• Enhetlig

14


IKT-arkitektur

8

Prinsipp 1: Interoperabilitet

• Tjenester skal designes for interoperabilitet– Gjenbruk, samspill etc.

– Samhandlingsevne og samhandlingspotensiale

• Interoperabilitet deles videre i tre:

1. Organisatorisk interoperabilitet er samordning av

arbeidsprosesser og organisatoriske forhold– Forutsetninger for å kunne gjenbruke felles grunndata

– Også: Forretningsmodeller, betaling, verdi (EFN kap. 11!)

– Avkastning på ressursinnsatt, eks. GIS-problematikken

– Lønnsomme distribusjonsavtaler, eks. folkeregisteret

– Dilemmaer rundt økt spredning vs. personvern etc.

15

Prinsipp 1: Interoperabilitet, forts.

2. Semantisk interoperabilitet omhandler hvordan

begreper defineres– Metadata etc. MORGENDAGENS SEMINAR!

– Metadata og styring: Metadataene må også ha felles format og

struktur for å kunne samspille. Hvem bestemmer dette, og hvordan

bestemmes det?

– Oppgaveregisteret (del av Brreg), hvorfor er det så vanskelig å

bruke hjemmelen til å samordne to ”like” rapporteringsplikter?

3. Teknisk interoperabilitet er forutsetning for å få til

samspillet rent teknisk– plattformer, protokoller, formater etc.

– Vedtatte offentlige standarder i en referansemodell

16


IKT-arkitektur

9

Prinsipp 2: Sikkerhet

• Enhver tjeneste som etableres skal ha et definert

sikkerhetsnivå basert på en risikoanalyse, og være

konstruert på en slik måte at nivået kan endres uten

betydelig kostnad.

• Det skal være mulig å heve sikkerheten dersom nye

analyser finner det nødvendig

• Sikkerhetsaspekter: Balansering av konfidensialitet,

integritet og tilgjengelighet

17

Prinsipp 2: Sikkerhet

• For å gjøre informasjonssikkerheten ”interoperabel”,

graderes den i fire ulike autentiseringsnivåer– Prinsippet om interoperabilitet henger nøye sammen med dette:

Knyttes til ”valg av riktig sikkerhetsnivå”

– De fire nivåene er i bruk i felles autentisering, Altinn og MinSide

• Noe uklar/suspekt sammenheng mellom kravene til

risikovurderinger og fastlagte autentiseringsnivåer– Vidt forskjellig hva som er ”uønsket konsekvens” av sikkerhetsbrudd

i to forskjellige etater

– Vekten på autentisering fører til at andre sikkerhetstiltak (f.eks.

autorisering) kommer i bakleksa

• Naivt å tro at særlig mange norske virksomheter vet hvilke

kombinasjoner av tilganger deres eksterne regnskapsfører har… 18


IKT-arkitektur

10

Prinsipp 3: Tilgjengelighet

• Enhver tjeneste som etableres skal være tilgjengelig

for alle etter behov– For alle som har bruk for dem

– Til den tid de har bruk for dem

– På en måte som gjør det mulig for dem å ta tjenesten i bruk

• Innebærer blant annet:– Universell utforming

• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt

funksjonsevne

– Standardisert samhandling (system til system)

– Døgnåpen forvaltning

– Kanaluavhengighet19

Prinsipp 4: Åpenhet

• Enhver tjeneste som etableres skal være basert på

åpne standarder

• Opplegg for å definere godkjente standarder– Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

– Standardiseringsrådet

– Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning

• Transparens– Innsyn, rettssikkerhet

– Tilgang til tjenestenes kildekode eller (dokumentasjon av denne)

slik at det er mulig å ha innsyn i hvordan for eksempel vedtak

gjøres (rettslige systemavgjørelser)

20


IKT-arkitektur

11

Prinsipp 5: Fleksibilitet

• Enhver tjeneste som etableres skal være utviklet på

en slik måte at gjenbruk av tjenesten i andre

sammenhenger og med andre rammevilkår er mulig

• Tjenestene skal utvikles og etableres på en slik måte

at de i løpet av sin livssyklus skal tåle endringer i– Bruk

– Innhold

– Organisering

– Eierskap

21

Prinsipp 5: Fleksibilitet

• Tjenestene skal tåle å tas inn i nye eller endrede

arbeidsprosesser

• En tjeneste skal også være så fleksibel at den skal

kunne benyttes i andre sammenhenger på en enkel

måte til lav kostnad

• Et godt eksempel er at endrede tekniske plattformer

ikke skal gjøre tjenesten ubrukelig eller føre til store

omlegginger (for eksempel at operativsystemet på

serveren oppgraderes eller lignende)

22


IKT-arkitektur

12

Prinsipp 6: Skalerbarhet

• Tjenester skal kunne tåle endret bruksmønster i form

av endret – Økt/redusert bruksvolum

– Økt/redusert datamengde

– Endret livslengde/tidsaspekt på bruken

• Tjenesten skal være designet slik at man enkelt kan

øke kapasiteten dersom det er nødvendig

• Tjenestene skal være så robuste at de tåler endrede

organisatoriske forhold, som for eksempel

sammenslåing av kommuner eller etater,

tjenesteutsetting til private aktører osv23

Eksempler på virksomhetsprosesser

• Administrative prosesser– Arkiv/saksbehandling

• Tversgående prosesser– Lønn, skatt, arbeidsgiveravgift

• Sektorspesifikke prosesser– Byggesøknad

• Støtteprosesser – Offentlige anskaffelser

– Identitetshåndtering og tilgangsstyring

• hva kan være ”kandidater” til felleskomponenter?– Strategien: Beskrive disse prosessene på detaljert nivå, for å se

hva som kan egne seg24


IKT-arkitektur

13

Om felleskomponenter

• IKT-løsninger som ivaretar offentlig sektors behov

innenfor spesifikke områder

• Felleskomponenter som understøtter realiseringen

av det overordnede arkitekturmålbildet og de

tversgående arbeidsprosessene.– Standardisering av et område/funksjon

– Etablering av totalløsning

– Anskaffelse av konkret teknisk komponent som inngår i en

IT-løsning som skal ivareta behovene til offentlig sektor

25

Om styring og forvaltning

• Forvaltningsregime med tilhørende ansvars- og

myndighetsforhold

– Overlate etablering av felleskomponenter til bestemte offentlige

virksomheter i tråd med linjeansvarsprinsippet

– Etablere midlertidige prosjektorganisasjoner med oppgave å

utvikle og etablere slike løsninger på vegne av fellesskapet, med

egne forvaltningsorganisasjoner for hver komponent

– Oppgavene med analysere, bestemme og etablere

felleskomponenter blir lagt til et permanent organ

26


IKT-arkitektur

14

Nytte og samfunnseffekt

• Grunnleggende i realisering av døgnåpen elektronisk

forvaltning

• Innspill til hvordan regjeringen bør vurdere

samordning av investeringer, produksjon og

samhandling innenfor IKT-området i offentlig sektor

• Bidra til å sette økt fokus på informasjonssikkerhet

og personvern

• Fremme gjenbruk, flerbruk og fellesløsninger

• Skal gjøre det lettere for regjeringen å treffe

beslutninger om korrekte valg for felles IKT-arkitektur

27

Hva tror man er forutsetningene for å

lykkes? (resultater fra en idédugnad)

• Arkitektur som evner å ta hensyn til kommunal side– Ofte ”stemoderlig” behandlet…

• Prinsipper for enklere beslutningsprosesser vis à vis

små etater og kommuner– Men tærne er ømme hvis det lukter overstyring…

• Så konkrete målsetninger at de er realiserbare

• Kvaliteten må være slik at vi selv går god for den– En tanke om at de som er involvert i arbeidet bruker eget

”legmannsskjønn”?

– Eller er dette et elitistisk ”vi vet best”-perspektiv?

28


IKT-arkitektur

15

Hva tror man er forutsetningene for å

lykkes? (resultater fra en idédugnad)

• Bred forankring – Skarp prioritering– Humanitær krig mot de levende døde?

• Styringsmodell og troverdig konstruksjon som sporer

til etterlevelse og lojalitet

• Synliggjøre gevinst og nytte av etterlevelse– Gulrot, ikke pisk

• Knytte konklusjoner til lovmessige beskrankninger– Litt pisk likevel

• Se offentlig sektor under ett, med beskrivelse av

grensesnittene til privat sektor

• Høy grad av ”salgbarhet” i virkemidlene vi foreslår29

Arbeidet med styring av store

viktige IKT-prosjekter i staten

• Fad-rapport 15.05.2008

• Bedre samordning og styring av store og/eller

strategisk viktige IKT-prosjekter i staten (Forslag fra

tverrdepartemental arbeidsgruppe)

• Noen hovedpunkter: – Oppsummerer viktige utfordringer knyttet til samordning,

finansiering og styring av store (tverrsektorielle) systemer i

forvaltningen (eks. AltInn, MinSide, Folkeregistret)

– Peker på behovet for et veiledningsopplegg for gjennomføring av

eForvaltningsprosjekter

30


IKT-arkitektur

16

Arbeidsgruppens vurderinger og

forslag

• Prosjektplanlegging, bruk av anerkjent

planleggingsmetodikk– Øke kunnskapene, erfaringsutveksling (prosjektveiviser)

• Ekstern kvalitetssikring

• Styring ut fra risiko (innenfra-perspektiv) og

vesentlighet (utenfra-perspektiv)– Usikkerhetsanalyser: identifisere og beskrive/beregne usikkerhet

– ”Følsomhetsanalyser”: Forutsi effekter av endrede forutsetninger

• Vurdere samordning– Behov, avhengigheter

– Felles investeringer etc.

31

Prosjektveiviseren.no

• Et nettsted som skal bidra til bedre prosjekt som kan

sikre bedre offentlige ikt-prosjekter gjennom styrket

planlegging, kvalitetssikring og samordning

• Ideen å synliggjøre og dele de mange erfaringer og

metoder, som er i bruk blant forskjellige offentlige

myndigheter

• Kjernen i erfaringsutvekslingen er en nettbasert

veiledning, kalt prosjektveiviseren, som skal være et

verktøy for samordning og kunnskapsutveksling

32


IKT-arkitektur

17

Prosjektveiviseren skal ”framheve positive

virkemidler i samordningsarbeidet”

• Skape grunnlag for involvering

• At samordning oppleves som en ressurs, ikke en tvangstrøye

• Skape grunnlag for engasjement

• Stimulere koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer – Også mellom statlige etater og kommunene

• Stimulere til å utveksle og bygge på tilgjengelig erfaringer (”beste praksiser”)

• Tilgjengeliggjøre erfaringer fra næringslivet, og fra andre land

33

Målene for prosjektveiviseren

34

Documents

Systemutvikling i forvaltningen: Rammer, prinsipper og ......Politiske rammer for norsk eForvaltning. .. . Nærings - politikk Kommunikasjons politikk Distrikts - politikk Miljø -