: ~ ~

I,

4‘: :~ ~•~t

F_1I~J- C’

•2

‘I

/

4 ~

‘si

•1•

• ~r’- ~-

4 ~i

I...~.

0,v

?~s••~

I

III ~ i.::’;

/

Supplement

Innholdside

1. Bakgrunn 4

2. Oppfølgingsprosjekt 4

3. Grunnlagsdokumentasjon for nytt prosjekt 4

4. Målstruktur 5

5. Hovedmål 5

6. øvrige satsingsområder 11

7. Selvmordsforebyggende arbeid etter år 2002 13

8. Organisering av oppfølgingsprosjekt —

Tiltak mot selvmord 14

9. Budsjett 14

(I100~30) Selvmord per 100 000 innbyggere 1950—1996

18

16

14

12

10

8

6~

4

2

01950 1960 1970 1980 1990 —96

~, ;• •:-_

Kd4~. D~rs~~kss~n,nkk S~ks~dby~d

1. Bakgrunn

1.1 Handlingsplan mot selvmord

Den statlige Handlingspian mot selvmord bleavsluttet ved utgangen av 1999 etter seks årsprosjektperiode. Ekstem evaluering av handlingsplanen er utført av Agenda Utredning & Utvikung, og sluttrapport forelå i mai 2000. Oppsummering og anbefalinger fra denne er vedlagt prosjektbeskrivelsen som vedlegg nr. 1. Som faglig ansvarlig myndighet har Helsetilsynet siden høsten1998 arbeidet med ulike forslag til videreføringav aktiviteter etter avsluttet prosjektperiode, dettepå oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet.Som en konsekvens av denne prosessen blefølgende formulert i St. prp nr 1 1998—99 somomhandlet videre oppfølging av den selvmordsforebyggende satsingen: “Departementet tar siktepå å videreføre de etablerte ressursmiljøene somer opprettet ved universitetene utover handlingsplanens prosjektperiode.”

Handlingspian mot selvmord (1994-1999) blei sin tid etablert med følgende hovedmålsetning:

I løpet av 1990-arene skal helsetjenesten bidratil a bryte den negative utviklingen som harvist en økt selvmordshyppighet fra slutten av1960-årene.

Handlingspianen rettet seg primært mot tiltaksom skulle gi et bedre tilbud til grupper medspesiell risiko for selvmord. Følgende virkemidlerble valgt for å nå hovedmålsetningen:

• Sammenfatte tilgjengelig kunnskap,stimulere til forskning og etablereregionale ressursmiljØer.

• Utvikle læringsprogrammer og sørgefor kunnskapsformidling til relevanteoffentlige og frivillige institusjoner.

• Kartlegge og evaluere de eksisterendemodeller for organisert samarbeid om føre-bygging, spre kunnskaper om gode modeller,og eventuelt utvikle nye modeller.

• Informasjon og evaluering.

Det har under programperioden vært en klarvektiegging av kompetanseoppbygging. Detteforutsatte satsing på utvikling av kunnskap ogformidling, samt oppbygging av faglige nettverknasjonalt, regionalt og lokalt.

517 personer tok sitt eget liv i 1996, og det varen nedgang fra 1988 på 30 %. Dette er gledeligetall, men det kan på ingen måte underslås at selvmord fortsatt utgjør et betydelig helseproblemi Norge. Med relativt konservative anslag formørketall vil antall selvmord ligge pa rundt 600pr. ar noe som utgjør omtrent det doble av antalltrafikkdrepte arlig her til lands.

2. Oppfølgingsprosjekt

2.1 Prosjektskisse for nytt treårig prosjekt

Det var særlig tre forhold som la til grunn da detble foreslatt en videreføring av aktiviteter etterHandlingsplanens avslutning. Disse var:• Det vil være nødvendig med ytterligere inn

sats for å sikre gode oppfølgings- og behandlingsrutiner for mennesker innlagt etter selvmordsforsøk (Dette omfatter pasienter innlagtbåde i somatiske og psykiatriske institusjoner.)

• Det er blitt dokumentert at det er særlig høyselvmordsfrekvens i spesielle grupper gjengittsenere i denne prosjektbeskrivelsen.

• De regionale ressursmiljøer ble etablert relativt sent i handlingsplanperioden. Det gjenstår betydelige arbeidsoppgaver før en kanforvente at strukturer er regionalt forankret.

3. Grunnlagsdokumentasjonfor nytt prosjekt

• St.prp. nr. 1 (1999-2000), publisert i okt.1998.

• Prosj ektskisse fra Helsetilsynet oversendtSHD i juni 1999.

• St.prp. nr. i (2000-2001), publisert i okt.1999.

• Brev fra Helsetilsynet 26.09.99 og 03.11.99vedrørende prosjektskisse for opplæringsprogrammet “Intervensjon ved selvmordsfare”,og forslag til rundskriv for rutiner av pasienterinnlagt ved norske sykehus etter parasuicid.

:~ •

i :,•••

Handlin~splan mot selvmord 1994 1998NORWLOIAN NATIONAL PLAN FOR SUICIOE PREVE NTION

• Brev fra Sosial- og helsedepartementet datert31. januar 2000 inneholdende kommentarertil prosjektskisse.

• Tildelingsbrev fra SHD til Helsetilsynet datert09.02.00.

• Sluttrapport for Handlingspian mot selvmordfra Agenda Utredning & Utvikling.

4. Målstruktur

HovedmålStyrke helsetjenestens kompetanse og tilbudtil mennesker som er i selvmordskrise ogforebygge selvmord i utsatte grupper.

DelmålSikre gode oppfølgings- og behandlingsrutinerfor mennesker som er i selvmordskriser

• Bistå fylkeskommunene i etablering av rutinerfor behandling og oppfølging av pasienterinnlagt etter selvmordsforsøk ved landetssomatiske og psykiatriske avdelinger.

• Bistå det kommunale apparatet i utviklingenav kompetanse og rutiner.

Økt og systematisk forskning• Igangsette og gjennomføre forskning i hen

hold til definerte satsingsområder.Målformuleringer omtales under kapittel 6.

• Videreutvikle suicidologisk database etablertved Seksjon for selvmordsforskning og-forebygging, Universitetet i Oslo.

• Spredning av forskningsbasert suicidologiskkunnskap.

Systematisk kunnskapsformidling

• Etablere videreutdanningstilbud i suicidologi.

• Spredning av kurset “Førstehjelp vedselvmordsfare”.

• Evaluering av kurset “Førstehjelp vedselvmordsfare”.

• Styrke suicidologifaget ved relevanteutdanninger på universitets- og høgskolenivå.

• Aktiv informasjonsstrategi rettet mot publikum, frivillige, fagfolk og beslutningstakere.

5. Hovedmål

5.1 Forebyggingsstrategi

for oppfølgingsprosjekt selvmord

Handlingsplan mot selvmord hadde en klartdefinert sekundærforebyggende strategi.

“Denne handlingspianen skal ikke omfattestrategier for primærforebygging for helebefolkningen, eller for alle samfunnssektorer.Handlingspianen har sitt utgangspunkt ihelsetjenesten, og tar derfor sikte på å utviklesekundærforebyggende strategier for denenkelte innenfor grupper av selvmordsutsatte.”(Prosjektplan og handlingsplan mot selvmord1994 98).

Denne strategien ble valgt ut fra en prioriteringav hva som ville gi den raskeste og sikreste uttelling for investerte ressurser på kort sikt. Det vargrupper med spesielt høy risiko for selvmord somman ønsket å nå med hjelpetiltak tidligst mulig.Selv om handlingsplanen primært rettet seg motsekundærforebyggende tiltak, var den ikke utenbetydning for det primærforebyggende arbeidet.I dette ligger det at de ulike strategiene ikke maforstås som alternative strategier, men somsupplerende. Ingen av dem kan ha optimal effektuten å spille på de andres kunnskaper og målgrupper. Selvmordsforebygging dreier seg ommer enn a behandle, selvmordsforebygging dreierseg i like stor grad om a handle før problemeroppstår.

En rekke ulike teoretiske modeller vil kunnebidra til å danne bakgrunnen for hvordan manskal tilnærme seg selvmordsforebyggende arbeidpå et nasjonalt nivå. Erfaringene fra de nordiskeforebyggingsprogrammene er at disse har blittutformet temmelig pragmatisk. Bakgrunnen fordette er blant annet hvilke føringer og mulighetersom legges til grunn fra politisk hold, i tillegg tilhva man kan enes om på faglig og administrativtnivå (Mehium, 1999).

I.I..

:: :~•

~ fl

5

, •,Y..,

.~ ~ :

~

~; .‘~..

•1

.~ :H.~

Fig. I Innsatsområder for selvmordsforebygging

4,

Redusere Styrke TidLig Effektiv ppfølging Støtte tilskadeLige mestring gjenkjenning intervensjon behandling etterlattemiljøfaktorer

Generalisert ansvarSpesialisert ansvar

(L. Mehium

I fig.1 gjengis en modell som viser en del av de Det er rimelig å anta at de strukturer som nå ermest sentrale innsatsområdene for selvmords- etablert vil bidra til en bedre koordinering og etforebygging. Når det gjelder satsingsområder som bedre samarbeid også om forskning i nasjonaltgjengis i denne prosjektbeskrivelsen vil tiltakene perspektiv. Det vil i tillegg være gode forutsetbevege seg innenfor hele den presenterte aksen. ninger for å nyttiggjøre seg impulser og samarbeidGjennom denne prosjektbeskrivelsen vil fokus med forskningsmiljøer i andre land. Dette har daogså rettes mot enkelte primærforebyggende også skjedd gjennom de senere år der Norge innsatsingsområder. Dette markerer en endring går som deltakerland i flere større internasjonaleforhold til prosjektplanen for Handlingspian mot suicidologiske forskningsprosjekter, blant annetselvmord. Samtidig er det ingen tvil om at dettyngste fokuset fortsatt vil være rettet inn mot i regi av WHO og EU. Vi er godt representerthelsetjenesten. Det er riktig å konkludere med på internasjonale fagkonferanser også i form avat en nå har valgt en pragmatisk holdning der antall fremlegg og forskningspublikasjoner ogman ønsker å benytte seg av ulike teoretiske dette planlegges videreført også i den kommendemodeller i selvmordsforebyggende arbeid. prosjektperioden.

5.2 økt og systematisk forskning Norge var en av de første nasjonene i verdensom fikk etablert et nasjonalt program for fore

I den opprinnelige prosjektplanen for Handlings- bygging av selvmord. I den grad vi kan bistå andreplan mot selvmord ble det presisert at den suicido- med erfaringsoverføring vurderes dette som enlogiske forskningen så langt i liten grad hadde viktig oppgave, ikke minst overfor nasjoner somvært integrert i en overordnet nasjonal strategi. ressursmessig ikke har de samme forutsetningerDet hadde vært for lite forskning i forhold til som oss.problemets omfang, og i tillegg hadde den værtfor lite klinisk rettet. Det er senere i denne prosjektplanen gjengitt

konkrete områder der det er behov for en

Gjennom sluttrapporten fra Agenda dokumen- ytterligere forskningsinnsats.teres det en markant økning i forskningen innenfor det suicidologiske feltet i de årene handlings- I det følgende er de to hovedmiljøene som blantplanen har pågått. Det har vært en tredobling annet utøver forskning beskrevet.av antall forskningsprosjekter, og antallet forskereinvolvert i suicidologiske prosjekter er fordoblet.Et annet betydelig resultat er økende grad av samarbeid omkring forskningen på tvers av faglige,

6 institusj onelle og geografiske grenser.

-..

• ~... :~•...~••:I •.~...

5.2.1 Seksjon [orselvmords[orskning og 5.2.2 Regionale ressursmiljøer

~..-. —SS.’’

~.- .S_\

-[orebygging ved Universitetet i Oslo

Seksjon for selvmordsforskning og -forebyggingble etablert under handlingsplanen, og er videre-ført som en del av det nye prosjektet 2000 2002.Seksjonen skal dekke funksjonen som nasjonaltkompetansesenter. I dette ligger blant annetoppgaver knyttet til koordinering av samarbeidetmellom de regionale ressursmiljøene. Det innebærer også i samarbeid med Helsetilsynet ogprosj ektets referansegruppe å ta initiativ til fellestiltak og satsinger.

Kompetansesenterets fremste oppgaver er:

• Igangsette og gjennomføre relevant selvmordsforskning i henhold til avdekkedebehov (herunder evaluering av igangsatteforebyggende tiltak), samt koordinere,stimulere og veilede forskningsprosjekterutført ved andre regionale ressursmiljØer.

• Etablere og vedlikeholde databaser forforskningsbasert suicidologisk kunnskapog spre slike kunnskaper gjennompublikasjonsvirksomhet, undervisningog annen informasjonsvirksomhet.

• Gi råd til fagmiljØer og fagpersoner, organisasjoner og institusjoner som driver selvmordsforskning og forebyggende arbeid.

• Dekke funksjon som nasjonalt kompetansesenter innenfor selvmordsforskningog -forebygging.

Ansvaret for forskning og forskningsveiledningi oppfølgingsprosjektet legges primært til detnasjonale kompetansesenteret.

For de øvrige målområder i denne prosjektbeskrivelsen får Seksjon for selvmordsforskning og-forebygging ansvar som regionalt ressursmiljøfor helseregionene Sør og øst.

Et av delmålene under Handlingsplan motselvmord var at det skulle etableres regionaleressursmiljøer knyttet til landets helseregioner.Disse har vært organisatorisk forankret ved universitetene, bortsett fra i helseregion Nord-Norgeder det har vært lagt til Fagutviklingsenhetenved RiTø, avdeling Asgård sykehus. Hvert avsentrene har vært bemannet med to stillinger,og har hatt definerte regionale oppgaver. Dettidligere ressursmiljøet knyttet til PsykiatriskInstitutt i Bergen ble avsluttet ved Handlingsplanens utløp 31.12.1999. For å stimulere til øktaktivitet i de tre fylkene i helseregion Vest harhver av fylkeskommunene fått tilført midler tiltreårige prosjektstillinger som skal ivareta deoppgavene som senere vil bli beskrevet underregionale ressursmiljøer.

De regionale ressursmiljøene har utviklet segi noe ulik retning, og besitter ulik kompetanse.I det videre arbeid vil det være av betydning atdisse miljøene får anledning til å videreutviklesin egenart ved siden av det å ivareta primæroppgavene som gjengitt i denne prosjektskissen.Dette vil også kunne innebære forskningsmessigeinnsatser. I den grad det er formålstjenlig oggjennomførbart skal det legges opp til å utnyttekompetanse på tvers av regionale grenser.

De regionale ressursmiljøer får følgende arbeidsoppgaver knyttet til økt og systematisk forskning:

• Bidra til utvikling av ny suicidologiskkunnskap.

• Arrangere nettverkssamlinger forforskere, klinikere og andre aktØrerinnenfor den selvmordsforebyggendearena.

• Veilede, gi råd til fagmiljØer og fagpersoner, organisasjoner og institusjonersom driver selvmordsforskning ogforebyggende arbeid.

~C~L’J(~L

~‘ ‘;:

~,

‘..~ :~

• ••••

• ~.i

5.3 Kunnskap og formidling

Bedret utdanning av alle faggrupper som kommeri kontakt med mennesker i selvmordskrise, vilfortsatt være en av de viktigste forutsetningerfor å lykkes med ambisjonen om å få ned selvmordstallene i Norge. Under arbeidet medHandlingsplan mot selvmord ble det systematiskarbeidet med utdanning og etterutdanning avviktige nøkkeigrupper både i og utenfor helse-sektoren. Denne strategien videreføres også forden kommende treårsperioden. Det er viktig åpresisere at dette ikke kun dreier seg om grupperinnenfor helse og sosialsektoren, men ogsåeksempelvis etater som skole, politi, Forsvaretog Kirken.

Av praktiske hensyn inndeles målsetningenknyttet til kunnskap og formidling i tre nivåer:

1. Påvirke holdninger og det generellekunnskapsnivået.

2. Gi kunnskaper og ferdigheter omselvmordsforebyggende tiltak.

3. Gi spesialisert kunnskap.

5.3.1 Påvirke holdninger og det generellekunnskapsnivå

Dette nivået retter seg inn mot publikum, frivillige, fagfolk og beslutningstakere. Noe av formålet her vil være å jobbe videre med å byggened tabuer og spre budskapet om at selvmordkan forebygges.

Følgende virkemidler vil kunne være aktuelle åanvende på dette nivået der formålet er å påvirkeholdninger og det generelle kunnskapsnivået:

- Massemedia, publikasj onsvirksomhet,skolesektoren, statlige informasj onskanaler,arbeidslivet og frivillige organisasjoner.

Sentrale formidlingskanaler er tidsskriftet“Suicidologi” som gis ut tre ganger årlig, og densuicidologiske databasen som er etablert påIntemett.

Det legges opp til et aktivt samarbeid med frivillige og brukerorganisasjoner blant annet gi ennom representasjon i oppfølgingsprosjektetsreferansegruppe. Referansegruppe for prosjektetskal være oppnevnt i løpet av høsten 2000.

Seksjon for selvmordsforskning og -forebyggingved Universitetet i Oslo har funksjon som fagligrådgiver for Statens helsetilsyn.

5.3.2 Kunnskaper og ferdigheter om

selvmordsforebyggende tiltak

Dette nivået omfatter fagfolk i og utenfor helse-tjenesten, samt mennesker som representererfrivillige organisasjoner (“gatekeepers”). Delerav den strategien som ble etablert i forbindelsemed Handlingsplan mot selvmord viderereføres,dette omfatter blant annet:

• videreføring av særskilte opplæringsprogrammer.

• produksjon og distribuering av ulikelæremidler.

• pådriverfunksjon i forhold til suicidologifaget på de relevante grunn-, videre- ogetterutdanninger.

Pådriverfunksjonen vil blant annet kunne innebære å utarbeide eller introdusere ulike undervisningsprogrammer og gjennomføre undervisning. Pådriverfunksjonen for de områdënesom her er beskrevet ivaretas av de regionaleressursmiljøene. På dette nivået i strategien inkluderes også spesialisert opplæring av yrkesgrupper som eksempelvis leger og psykologer.

Sentral prosjektledelse vil i samråd med Sosial-og helsedepartementet søke samarbeid medberørte departementer for om mulig å påvirkeinnholdet i relevante rammeplaner.

~ ~••.• • ••

—

~ :

• •. .•‘.

• .: I..

.1.

• ~. ••

:‘.~:~:‘~~

-j...

‘~q~~•

I •. I?

5.3.3 Spesialisert kunnskap

Det etableres et eget videreutdanningstilbud isuicidologi. Dette organiseres som et deltidsstudium av to års varighet, og det planlegges opp-start i år 2000, med opptak av de første studentenevåren 2001. Gjennom dette tiltaket vil en stimulere til en sterkere regional og fylkeskommunalforankring av det selvmordsforebyggende arbeideti fremtiden. Ansvaret for planlegging og gjennomføring har Seksjon for selvmordsforskning og-forebygging, i samarbeid med de regionaleressursmiljøene. Fagplan skal foreligge i løpet avhøsten 2000.

Videreutdanningstilbudet vil primært rettes innmot:• koordinatorer for selvmordsforebyggende

arbeid i kommuner/fylker

• nye medarbeidere ved regionale ressursmiljøer

• ressurspersoner fra frivillige organisasjoner

• ressurspersoner fra kliniske fagmiljøer

5.3.4 Opplæringsprogrammet “Førstehjelpved selvmords[are” — “Living Works”

Senter for forebygging av selvmord i Nord-Norgehar som en del av Handlingspian mot selvmordsamarbeidet med Living Works Education,Calgary, Canada i to år omkring kurset “Første-hjelp ved selvmordsfare”. Dette er et intensivtkurs over to dager (14 timer), som retter seg motalle som i sitt virke møter selvmordsnæremennesker. Det er et praktisk og tverrfaglig kursder deltakerne lærer å tolke faresignaler ogå gripe inn ved akutt selvmordsfare. Aktuellemålgrupper er helse- og sosialarbeidere, kirkeligansatte, politifolk, ambulansepersonell, frivilligehjelpere osv. Kurset holdes ved hjelp av forelesninger, videofilmer, diskusjoner, erfaringsutveksling og praktiske øvelser. Kunnskap ogholdninger er sterkt fokusert, og praktisering avferdigheter har en viktig plass på kurset.

Mer enn 2000 hjelpere med tverrfaglig bakgrunn,hovedsakelig fra Nord-Norge, har fram til i daggjennomført dette kurset. Tiltaket er positivtevaluert både gjennom den umiddelbare skriftligetilbakemeldingen fra kursdeltakeme, og gjennomegen evaluering foretatt av Agenda Utredningog Utvikling i forbindelse med deres sluttevaluering av Handlingsplan mot selvmord.

Et landsomfattende utdanningsprosjekt, VIVAT,utdanner kursledere til kurset “Førstehjelp vedselvmordsfare”. “Kurslederkurset” er et intensivtfemdagerskurs som arrangeres to ganger årlig forinntil 24 deltagere. VIVAT utdanner erfarnekursledere til regionale veiledere, som er mentå skulle støtte lokale kursledere i deres regioner.Faglig ansvarlig for prosjektet i Norge er Senterfor forebygging av selvmord i Nord-Norge. Deter etablert en egen styringsgruppe for tiltaket,med professor Lars Mehium ved Seksjon forselvmordsforskning og -forebygging som leder.Kontraktsforhandlinger med Living WorksEducation i Canada ivaretas av Asgård sykehusi samråd med styringsgruppen og Statenshelsetilsyn.

Gjennom opplæring av lokale fagpersoner somkursledere tas det sikte på å spre kurset også tillandets Øvrige regioner. Det legges opp til at10000 deltakere skal gjennomgå denne opplæringen i løpet av den kommende treårsperioden.Kursopplegget skal kontinuerlig evalueres bådenår det gjelder umiddelbar opplevelse og langtidseffekter.

Kurset “Førstehjelp ved selvmordsfare” vil inngåpå alle de tre nivåene i formidlingsstrategien, ogdet er blant annet tenkt å utgjøre den første“byggesteinen” i videreutdanningen i suicidologi.

Utdanningsprosjektet VIVAT inngår som enintegrert del av de totale aktivitetene i det tre-årige oppfølgingsprosj ektet etter Handlingspianmot selvmord.

, —-~,

/ —.

v

9

Delmål/oppgaver knyttet til kunnskap ogformidling:

• Vektiegge informasjonsarbeid, bl.agjennom videreføring av tidsskriftet“Suicidologi”, og videreutvikling avsuicidologisk database ved ~Seksjonfor selvmordsfoi~skning og -forebygging.

• Aktivt samarbeide med relevante brukereôg frivillige~ organisasjoner,bl.a gjennomrepresentasjon i referansegruppér forprosjektét.

• Søke samarbeid med relevante departementer for om mulig å få styrket suicidologifaget i relevante fagutdanninger.

• Bidra til kompetanseheving i og utenforhelsetjenesten.

• Pådriverrolle ift. suicidologifaget pågrunn-, videre- og etterutdanningsniva.

• Etablering av videréutdanningstilbudi suicidologi som beskrevet.

Resultatmål: Tiltaket igangsattiår 2000; og antall studenter somtas opp.

• Opplæringsprogrammet knyttet tilkurset “FØi~stehje1p ved selvmordsfare”

• inkluderes i den nasjonale strategienfoi kùnnskap og formidling.

Resultatmål: Antall deltak~re på kurs,antall uteksaminerte kursledere,regional spredning, fortiøpendeevaluering.

5.4 Sikre gode oppfølgings- ogbehandlingsrutiner for mennesker iselvmordskrise

I programperioden for Handlingspian mot selvmord ble totalt 17 behand1ingskjedefors~k gjennomført. Dette i tilsvarende antall fylker vedsykehus som var ulikt organisert og med variabel

stØrrelse. Behandlingskjedeforsøkene hadde sittutgangspunkt i pasienter innlagt ved somatiskesykehus etter parasuicid. En av de viktigste intensjonene var å få etablert forpliktende samhandlingsrutiner med primærhelsetj enesten. Det blei 1997 gjort en kartlegging av antall somatiskesykehus som hadde etablert systematiske oppfølgingsrutiner for mennesker innlagt etter selvmordsforsøk. Tilsvarende undersøkelse er gjentattvåren 2000. De foreløpige resultatene fra denneviser at kvaliteten på oppfølgingen gjennomgående er høyere der det har blitt gjennomførtmodellforsøk i forbindelse med Handlingspianmot selvmord. Etter 5 år med modellforsøk ertiden na kommet til en fase der implementeringer det sentrale, d.v.s. at primær- og spesialisthelsetjenesten kvalitetssikrer rutiner for menneskersom er i selvmordskrise.

Svært mye arbeid gjenstår før alle sykehus,somatiske og psykiatriske, har fått etablert godeoppfølgingsrutiner for mennesker som er i selvmordskrise. Arbeidsområdene som er skissert forde regionale ressursmiljøene, omfatter i hovedsak den utøvende helsetjenesten, i tillegg til atkompetanseoppbygging fortsatt skal prioriteres.

Den fremste målsetningen for den kommendetreårsperioden vil pa landsbasis være a bistakommunesektoren med etablering av godeoppfØlgings- og behandlingsrutiner formennesker som er i selvmordskrise.

Helsetilsynet og Sosial- og helsedepartementethar en rolle i å sette temaet på dagsorden, blantannet gjennom oppfølging av de rundskriv somble distribuert i 1999 (Rundskriv 1-4/99 og1-24/99). En gruppe utgått fra de regionale ressursmiljøene har utarbeidet et forslag til “metodebok”som omhandler relevante aspekter ved innføringav rutiner for oppfølging og behandling av mennesker innlagt etter selvrnordsfors~k. Detteskrivet vil etter intern saksbehandling i Helsetilsynet, sammen med annen relevant dokumentasjon, bli distribuert til alle landets sykehus,fylkeskommuner og kommuner i løpet avhøsten 2000.

•~ ~ ~H’s_ ~

. .s.. ~

~ i ..

L

.4

•..~, ;-~:‘~

‘•~~~• ~. .

• .

Arbeidsoppgaver/målområder for de regionaleressursmilj Øene knyttet til oppfølgings/behandlingsrutiner:

• Gi råd og veiledning til kliniske fagmiljøer.

• Bistå fylkeskommuner i arbeidet med âfå etablert systematiske oppfØlgings- ogbehandlingsrutiner for mennesker somlegges inn ved somatiske og psykiatriskesykehusavdelinger etter selvmordsforsØk.

• Bistå kommunenen i arbeidet med å fåetablert beredskap for krisehåndtering.

• Veilede i forbindelse med lokale forebyggingstiltak.

• Kartlegge spesialisthelsetjenestens arbeidi oppf~lgings/behandlingsrutiner.

• Arrangere nettverkssamlinger og tilrettelegge for regionale veiledningsordningerfor fagpersoner som er involvert i selvmordsforebyggende arbeid, prosjekter osv.

6. øvrige satsingsområder

Selvmordsproblemet er i stadig forandring, ogbasert på den kunnskap som en til enhver tidbesitter, vil nye risikoutsatte grupper kunnekomme til. De områdene som det her pekes påer fremkommet etter drøftinger med referansegruppen for Handlingspian mot selvmord. Detpresiseres at den kunnskapen man har om utsattegrupper, vil matte gjenspeiles også i den delenav prosjektet som dreier seg oppfølgings/behandIingsrutiner, og inngår derfor som viktige elementer i kunnskaps- og formidlingsstrategien somgjengitt tidligere i prosjektbeskrivelsen. Dettevil således ikke bli nevnt eksplisitt under hvertav punktene under.

De enkelte innsatsområdene vil forankres vedenten det nasjonale kompetansesenter, eller deregionale ressursmiljøene.

6.i Barn og unge

Selvmordsfrekvensen har økt dramatisk blantdeler av de yngre aldersgruppene de siste 30årene. Det er etterhvert omfattende dokumentasjon på at mange ungdommer strever medmentale/psykiske problemer. Samtidig er det liteutviklet kunnskap om hvordan vi skal nå dennemålgruppen i forebyggende arbeid. Det liggerkonkrete utfordringer knyttet til det å finne framtil naturlige og smidige overbygninger mellometater og sektorer som har med ungdom å gjøre.Vi trenger å få synliggj ort og dokumentert fellessektorovergripende intervensjonsstrategier, innfallsvinkler til hvordan vi kan nå fram til og møteungdommer med mentale/psykiske problemer.

Det arbeides med en overordnet nasjonal innsatsrettet inn mot barn og unge som risikoutsatt gruppe. Ytterligere konkretiseringer i forhold til dettevil komme senere, blant annet som en konsekvens av drøftinger i berørte fagdepartementer.

Det er videre igangsatt og planlagt ytterligereforskningsaktiviteter som er spesifikt innrettetmot å skaffe til veie mer kunnskap generelt ombarn og unge som utsatt gruppe. I tillegg fokuserer flere av disse prosjektene på selvdestruktivatferd spesielt. I flere av prosjektene inngår Norgesom en del av større europeiske multisenterstudier.

Oppsummering:

• Helsetilsynet vil i samarbeid med Sosial-og helsedepartementet i løpet av år 2000vurdere behovet for en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanterfor ulike departementer, fagmiljøer ogbrukerorganisasjoner som pa grunnlagav nyere forskning kommer med forslag til generelle helsefremmende tiltakoverfor målgruppen barn og unge.

• ViderefØring/igangsetting av forskningsom kan bidra til økt kunnskap ombarn/ungdom og psykisk helse generelt,og selvmordsatferd spesielt.

11

• ;~•

• •~

I —

6.2 Pårørende etter selvmord

Selvmord representerer et svært traume for deetterlatte. Forskning viser at mange påføres betydelige helseskader både fysisk og psykisk, deter også en øket forekomst av selvmordsfors~k ogselvmord blant de etterlatte. Det er et klart behovfor en mer aktiv intervensjon fra helsevesenetsside, som innebærer å tilrettelegge for oppfølgingstiltak som kan tilbys de som rammes. I videreføringen vil det være en viktig oppgave å fåintegrert denne gruppens hjelpebehov i de strukturer som nå bygges opp på kommunalt og fylkes-kommunalt nivå. De regionale ressursmiljøenevil ha en viktig pådriverfunksjon i dette arbeidet.

I løpet av prosjektperioden skal det iverksettestiltak for å styrke oppfølgingstilbudet for pårørende etter selvmord. En er nå i ferd med å etablere en egen landsforening for etterlatte vedselvmord. Det nasjonale kompetansesenteret harpåtatt seg et særlig ansvar blant annet når detgjelder å bistå med infrastruktur for foreningeni oppstartsfasen. Denne vil også fa en egen spalte/side i tidsskriftet “Suicidologi”. Et aktivt samarbeid med frivillige organisasjoner vurderes i dennesammenheng som en viktig strategi for å etablereet best mulig oppfølgingstilbud til etterlatte.

De regionale ressursmiljøene har ansvaret for åkartlegge hva som eksisterer av hjelpetilbud iform av eksempelvis samtalegrupper for etterlattei sine regioner. I dette ligger også ansvaret for åmelde inn disse til SSFF slik at databasene knyttettil hjelpetilbudet blir oppdatert. Videre vil deregionale ressursmiljøene få en rolle i å bistå medetableringen av den nevnte støtteforeningen foretterlatte.

Oppsummering:

• Styrke oppfølgingstilbudet for etterlatteved selvmord i Norge.

• Kartlegge av hjelpetilbud regionalt,ajourf~re database ved SSFF oversamtalegrupper, bistå ved etableringenav Landsforeningen for etterlatte vedselvmord.

6.3 Homofile og lesbiskes situasjon

I en rapport fra NOVA vedrørende homofile oglesbiskes leveforhold som ble publisert i sluttenav februar 1999, avdekkes tall som gir grunn tilbekymring vedrørende deres psykiske helse.Spesielt urovekkende er den særlig høye forekomsten av selvmordsforsøk blant homofile oglesbiske.

Det er viktig å styrke støtte- og oppfølgingsapparatet generelt fordi det er nødvendig med et høynet kunnskapsnivå (Hegna et al. 1999), blanthelsepersonell i forhold til de spesielle behovgruppen har. En vil søke å samarbeide med LLHblant annet gjennom konkrete prosjekter. Detå være i dialog og tilgjengelig for råd og veiledning har vært en klar målsetning under arbeidetmed Handlingsplan mot selvmord, og dennestrategien videreføres. Det har blant annet værtet aktivt samarbeid rundt flere filmprosjekter.

Det vil fortsatt være behov for en ytterligereforskningsinnsats for å kunne belyse årsakssammenhenger til en eventuell øket selvmordsforekomst blant homofile og lesbiske.

Oppsummering:

• Stimulere til forskning.

• Sette temaet på dagsorden på nettverksamlinger — bidra til å hØyne detgenerelle kunnskapsnivået blanthelsepersonell.

• Bistå LLH, eventuelt andre akt~rer vedgjennomføring av selvmordsforebyggendeprosjekter/tiltak.

• Innarbeide kunnskaper om homofileog lesbiskes situasjon som en del avformidlingsstrategien i prosjektet.

• I.•

6.4 Arbeidsplassen

Det anbefales en vektiegging av studier som tarutgangspunkt i arbeidsplassen som arena medtanke på å motvirke helseskadelige prosesser.Utgangspunktet for denne foreslåtte fokuseringener de endringene som har skjedd på denne livsarenaen de senere år. Det stilles ofte krav til denenkelte arbeidstaker om hyppige omstillinger.Hvilke helsemessige konsekvenser dette vilkunne medføre er det vesentlig a få utviklet merkunnskap om. Gjennom den senere tid er detogså publisert rapporter som indikerer at trakassering og vold på arbeidsplassen utgjør et betydeligproblem. Enkelte studier dokumenterer at spesielle yrkesgrupper har en øket forekomst av selvmord og selvmordsforsøk.

En særlig oppmerksomhet rettes mot personell-grupper som yrkesmessig kommer i kontakt medmennesker i selvmordskriser, eksempelvisambulansepersonell, polititj enestemenn, fengselsansatte og prester.

Flere forskningsprosjekter er etablert for blantannet å kunne påvise sammenhenger mellomyrkesmessige belastninger og selvmordsatferd.Det nasjonale kompetansesenter har innledet etsamarbeid med Direktorat for arbeidstilsynet.Dette videreføres.

Oppsummering:

Ytterligere forskningsinnsats rettes innmot arbeidsplassen som helse/sykdomsfremmende arena.

6.5 Eldre

En mer systematisk innsats bør rettes inn overforde eldre aldersgrupper som har en særlig høy selvmordsfrekvens. Ensomhet, isolasjon og tapsopplevelser er pekt på som vesentlige årsaksforholdtil den høye selvmordsfrekvensen. I et forebyggingsperspektiv vil det være viktig med en øktoppmerksomhet rundt eldre som har fått endretsin livssituasjon. Det er dokumentert at eldre

mennesker generelt ofte er tilbakeholdende medå søke hjelp. Strategier som går på hvordan manskal nå fram til flere av de risikoutsatte i dennegruppen vil være vesentlig å få dokumentert.

Oppsummering:

Gjennomføre en utredning med fokuspå selvmord blant eldre, med formål åkonkretisere forebyggende tiltak.

7. Selvmordsforebyggende arbeidetter år 2002

Agendas evaluering forelå 10. mai 2000. Statenshelsetilsyn vil med bakgrunn blant annet i denneta et initiativ overfor departementet for å drøfteorganiseringen av det selvmordsforebyggendearbeidet etter år 2002. Helsetilsynets innstillingvil foreligge i løpet av våren 2001. Behovet foret permanent selvmordsforebyggende senter skalutredes tidlig i planperioden.

Det ligger i forutsetningene at det ikke vil blinoen videreføring som prosjekt utover kommendetreårsperiode. Med bakgrunn i dette vil det tidligvære nødvendig å arbeide strategisk med hvordandet selvmordsforebyggende arbeid skal organiserespå fylkeskommunalt og regionalt nivå etter prosjektperioden. Helsetilsynet ser det som vesentligå ha en aktiv pådriverrolle i forbindelse med utformingen av disse fremtidige strukturene.Det vises i denne sammenheng til Sosial- oghelsedepartementets rundskriv knyttet tilOpptrappingsplan for psykisk helse (1-4/99 og1-24/99).

Samtidig er det grunn til å peke på at det på enrekke av de områdene som er drøftet underkapittel 6, til nå ikke foreligger tilstrekkeligkunnskap. Gjennom den kommende prosjektfasevil slik kunnskap bli opparbeidet. Dette vil kunneutløse relativt sterke behov for mindre prosjekterogså etter år 2002 som i dag ikke vil kunneidentifiseres. 13

Referanser

Agenda Utvikling & Utredning. Evaluering av Handlingspian mot selvmord. Sandvika, 2000

Hegna K, Kristiansen HW, Moseng BU. Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn.Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 1999 (NOVA-rapport 1999:1)

Mehlum L (red.). Tilbake til livet. Selvmordsforebygging i teori og praksis. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 1999

Prosjektplan og handlingsplan mot selvmord 1994-1998. Oslo: Statens helsetilsyn, 1995

Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. Utbygging av fylkeskommunale tiltak Øremerket tilskuddtil kommunene 1999. Rundskriv 1-24/99. Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1999

Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. Utbygging av kommunale tiltak øremerket tilskuddtil kommunene 1999. Rundskriv 1-4/99. Oslo: Sosial-og helsedepartementet, 1999

St.prp. nr. 1 (1999-2000) - Nasjonalbudsjettet for 1999

14 St.prp. nr. 1(2000-2001) - Nasjonalbudsjettet for 2000

• :~ :~:~ .

~, •;~~~\

.~i~’•’ ‘.

~::ç .~_“..,.

~

V,’

i:,

~•, ~.

:~~~

8. Organisering av oppfølgings- Styringsgruppen foreslås opprettholdt som i dag.Det etableres en ny referansegruppe medprosjekt — flitak mot selvmord representasjon fra utøvende helsetjeneste, de

regionale ressursmiljøene og to representanterVidereføringen organiseres som et treårig prosjekt fra brukerorganisasjoner. Referansegruppen skalog forankres i Statens helsetilsyn, avdeling for være oppnevnt i løpet av høsten 2000. Dersomspesialisthelsetjeneste. Grunnlaget for dette for- det nasjonale kompetansesenteret får knyttet tilslaget til organisering er primært behovet for seg en rådgivende gruppe, vil man vurdere åkontinuitet og fortsatt styring av virksomheten. nedlegge Helsetilsynets referansegruppe.Med tanke på at det for en stor del vil væreigangsatte oppgaver som skal videreføres, antas Det ansettes prosjektleder for oppfølgings

prosjektet i deltidsstilling for tre år. I tilleggprosessene best ivaretatt gjennom den foreslåtte avsettes midler til reiseutgifter og møtevirksomhetorganisering. I et styringsperspektiv vurdererHelsetilsynet det som svært vesentlig å bygge Det utarbeides årspianer for oppfølgingsprosjektetvidere på den kjennskapen man besitter i forhold som forelegges Sosial- og helsedepartementettil status for virksomheten ved de regionale senest innen 1. desember.ressursmilj øer.

9. Budsjett

Under forutsetning av Stortingets budsjettbehandling er den årlige rammen for prosjektetkr 7 700 000. Helsetilsynet har det økonomiske og administrative ansvaret for prosjektet.

Nasjonalt kompetansesenter (fem stillinger) kr 2 900 000

Regionale ressursmiljøer (to stillinger i hver region) kr 3 300 000Opplæringsprogrammet “Intervensjon ved selvmordsfare” kr i 100 000Videreutdanning i suicidologi kr 150 000Prosjektiedelse i Helsetilsynet kr 250 000

Totalt per år kr 7 700 000

VEDLEGG 1:

Sluttrapport Agenda — “Oppsummering og anbefalinger”

11.1 Oppsummering av de viktigste resultatene

• Vi anser delmalet om stimulering til økt og systematisk forskning fullt ut oppnådd. Vi har kunnetkonstatere bade økt forskning, større bredde i tematikk, økt samarbeid mellom forskningsmiljøer,større faglig bredde blant forskerne og en sterkere markering internasjonalt.

• Delmålet om kunnskapsformidling er oppnådd på en tilfredsstillende måte. Det er utviklet lære-midler, arbeidet bra med stimulering av undervisningsinstitusjonene bade til å ta læremidlene ibruk, og til å ta inn suicidologi i undervisningen. Resultatet ved universitetene er best, mensresultatoppnåelse i forhold til høgskolesystemet er mer beskjedent. Som et ledd i kunnskapsformidlingen er det dannet nettverk både av forskere og av fagfolk, noe vi anser som vellykket.

• Ressursmiljøenes veiledning overfor primær- og spseialisthelsetjenesten er den aktiviteten somtotalt sett har lavest resultatoppnåelse. Den veiledningen som er gitt blir imidlertid vurdert sommeget nyttig blant fagfolk. Veiledningen bør etter vår vurdering intensiveres i tiden framover.

• Informasjonsvirksomheten er langt på veg overtatt av ressursmiljøene, da spesielt det nasjonalesenteret ved Seksj on for selvmordsforskning og -forebygging. Seksj onen har ført en bevisst strategiog satset på flere informasjonskanaler som har vist seg å være vellykket.

• Satsingen på Living Works-kurset “Intervensjon ved selvmordsfare” vurderer vi som klokt, særligpå tre måter:

- Opplegget ser ut til å ha effekt mht å håndtere selvrnordsforsøkere blant personell med ulikfagbakgrunn

- Opplegget er pedagogisk bedre enn rene forelesninger

- Det gjør det mulig for ressursmiljøene å drive kunnskapsformidling i stort omfang uten altformye ressursinnsats.

• I praksis har det vært benyttet ulike strategier ved de regionale ressursmiljøene. Vi vurderer dettesom en hensiktsmessig tilpasning, både fordi kompetansen blant de ansatte er ulik, og fordi helseregionene er geografisk og kompetansemessig ulike.

• Organiseringen av ressursmiljøene har etter vår vurdering fungert godt. Den noe ulike forankringener tilpasset kompetansen hos de ansatte. Vi ser det ikke som nødvendig med en lik tilknytning,men at organiseringen tilpasses de ansattes kompetanse og de lokale behovene.

• Det nasjonale senteret bør etter vår vurdering få status som et kompetansesenter. De Øvrigesentrene bør få noe mindre ambisi~se former. Sentrene i Trondheim og Bergen bør få status somregionsenter, mens senteret i Tromsø bør bli en regional kompetanseenhet.

15

• :.~.. ~ •.~..

~~ ~

-SV ~

I_I.~ ~

fl

~ ~\ V,

~

‘ ~•-‘-:-‘~,_.~• ._ _5’• —fl

ELI~EN JEPSO ~

•. .;i::.

- ~ V...

— •• ~-•— .:. • ~ ~: •

~ 1~

/ ~ _.~A2I~I.~fr~• — — .•

— •_

V ~ — ;,..•:. .•_ - ~ .•.

~

I— :~