—_4

\‘.

¶t.

2 Natur & miljø Bulletin temanummer I • 2001. temanummer 1 • 2001 Natur & miljø Bulletin 3

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Du star opp om morgenen. Tilfrokost drikker du kalR, spiserhveteblanding med melk, el koktegg, en rugbrodskive og el glassappelsinjuice. For du nar ut—gangsdoren, pa vei til jobb ellerskole, har du hitt i deg fode Fraseks lbrskjellige organisiner, toanimalske og lire egetahilske.Ingen iv dem, erken hona, kua,h\ eteplanten, rugplantcn. appel—sintreet eller katlibusken finnesopprinnelig i naturen.

Gjennom lang tid er disseorganismene avlet fram Fr à giprodusentene, og dermed ogsaoss torbrukere, mest mulig matsamtidig som maten skal ha en(lei spesielle egenskaper. Det kanvære mange grunner til ti kritisere dagens landbruk ut fra mil—johensyn. Dc fiurreste vil imidlertid mene at (lei, i utgangspunktet, er galt a avle Fram godemelkekuer eller epletrær sombærer mye frukt.

Trolig si a i-tel v i ii ku Itivereplanter flir oiii lag 10.000 ar si—(len. Spesielle Fru ble valgt ut Ibr

li planter med best mulig egenskaper. Fa saniiiie mdte har i

ku Iii veri ( i v et Fram en rekkenye dyreraser. I )ette arbeidet ergenielimologi i slow—inotion, I etiiiinlerne laboratorium kan ons—kede egciisk:iper hos et dyr eller

en plante fremskalTes sd si overnatten. I ivordan skjer dette?

Kålrabi og kongeornAlle levende organismer. entendet er et menneske, en vannhoEId eller en nellik hesttir av eeller.(‘ellene i hoyerestaende orgainsmer inneholder en sakali edle

kjerne. lier ligger arveslol lei,ogsa kalt genene. ( enene erlange tradtbrmede niolekylerkalt DNA. De lange l)NA-ir.idene ligger i “noster” miie i edlekjernen. Disse noslene kalleskroinosomer. Et gen. eller etarveanlegg, er en bil av en sliktrad.

Kjemisk hestar DNA-tradene,eller nostene’’. av a 101 i ier li vorgrunnstoFkne karbon. liydrogen,oksygen, nitrogen og loshir erbundet sammen i en spesiellstruktur, en dobbelt spiral. omtrent som en ridd stige.

Intonnasjonene i “stigen”kan sammenlignes nied prog—ramvaren i en datamaskin somcellens liardware’ beirbeider tilproteuler som bygger i pp ccl len.

Pa denne maten blir DNAm()lekylene plantegniiigene somtiirteller hvordan eellen skal bygges opp og pa hvilken mùte denskal Fungere, og (lei er lier genteknolog ien kom nier iii bi Idet,ved at den kan endre pd tegningen.

I laboratoriet kan ekspertene

idenlilisere genene og hvilkeegenskaper de har. For så å isolere uonskede egenskaper elleroverhire ønskede egenskaper fraen edle til annen. Og her slutterned ett enhver likhet med natur

ens male a innrette seg pa. Nett—

‘ll pa grunn av at DNA—moie—kylene bestar av de samme stoflne i alle organismer kan geneknologene blande egenskapene

hos sa lbrskjeilige organismersom kalrahi og kongeorn dersomdet er ønskelig.

I naturen kan ikke engang torelativt like arter, som Fur eksempel radyr og hjort, fà avkom.

“Historien kommer tilå vise at utviklingen avgenmaten er ei av destørste vitenskapeligefeilgrep noen gang.

Jnnflytelsesrike torskerehar oppført seg på enmerkelig måte som

fremmer genmndustriensinteresser — på bekostningav menneskers sikkerhet.”

Jaan .S,noioila.Arbeistnedicinsk Konsult,

Sverige

Hvorfor blande gener?(ienteknologien kan gjøre planter, dyr og mennesker mer mot—standsdyktige mot sykdommer.

Den kan ogsa bidra til helt nyemedisiner. Et eksempel her erinsulin. Daglig sproyter tusen isav diabetikere en genmodifisertvariant av dette hormonet inn ikroppen.

Er det så noen prinsipiell forskjell mellom det å flytte gener i

et laboratorium og ti krysse framnye varianter? Nei, hevder genteknologiens Fremste fbrsvarere.Jo. sier motstanderne.. Ved øen—spleising og utsetting av en ny artfår naturen ingen mulighet tilskrittvis i prøve hvordan den nyearten passer inn i okosystemet. —

Det kan gi låtale Ibiger, menermotstanderne, og viser til at denye artene sprer seg i naturenmed uante konsekvenser.

Kampen om matenMen det er ikke bare naturens veog vel som Iår motstanderne tilå rope hoyere og høyere i sineForsøk pa a.stoppe den raskt voksende genindustrien. Frokostendu innledet denne artikkelen medbestod av mat Fra planter og dyrsom var kultivert gjennom langtid. Snart vil kanskje frokostenvar hesta av mat som er tilpassetnye behov med hensyn til Iåreksempel nteringsinnhold ogholdbarhet.

Selv om N&M i3uiletin primært tar For seg miljokonsekvenser av geninodiliserte organismer, er det vanskelig å komme

utenom at det er skader pa menneskers helse som har fatt destørste avisoverskriftene i gendebatten. lier er et utvalg nyhetersom har preget nyhetshildet i densenere tid:

FrankenfoodDa den skotske forskeren DrPutszai, i I 9”)S, la fram under—sokelser som viste at rotter fikkreduserte organer av å spise geninanipulerte poteter, ble han sagtopp. Saken vakte et enormt opp-

styr, og engelske aviser omtaltegen—mat som “Frankenlbod”.

Sindige tyskeØkonomer advarerRenomeet til den genmodilisertematen ble ikke bedre av atDeutsche Bank sendte ut et oppsiktsvekkende kominuni ké iaugust I 99, der de anhelalteinestorer a selge aksjene sine igenteknologiselskaper. Bankenpastod at genmod i lisert mat var“demonitisert” av lårbrukere og

miljobevegelsen. og at det harforegatt store endringer i markedets syn pa slik mat.

Samme høst erklærte (le største tyske supermarkedkjedene,Edeka, Rew og Tengelmann at deikke ville bruke genmanipulerteravarer til sine merkeprodukter.Senere fulgte flere etter.

USA taperi november 11)1)1) brot lårhand—ltngsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO) sammen.

USAs forsok pa a ejore genteknologien til et spmmrsmal i WTOblir slatt kraFtig tilbake.

USA taper igjenI januar 2000 led den sakalteMiami—gruppen som hestar avgenmateksportorene USA, Canada og Argentina, Ilere nederlagunder forhandhngene om biologisk sikkerhet i Montreal. Avtalen,som det tok Fem år a forhandlefram, låsisetter regler for internasjonal handel med genmodi—lisert mat og andre organismer.

Forurensede tro i NorgeI mai samme år ble det klart atgenmodifisere oljevekster ersadd i Norge og flere andre landved en feiltagelse. Et uhell Førtetil at Frovarianten I lyola som bleimportert Fra Canada av det nederlandske firmaet Advanta varforurenset med gennimipulertel’ro.

Dyrefôr ble menneskematI september 2000 ble det klart atden genmodiliserte maisen Star—link, som bare var godkjent somdyreFor, ogsa var i bruk i taco—skjell og chips i USA. En undersøkelse utfimrt iv Reuters viste at40 prosent av amerikanernemente genmoditisert mat burdetbrbys.

Tilliten som forsvantGenerelt har skandalene rundtden genmanipulerte maten, kombinert med kugalskap og munn—og klovsyke svekket europeiskeForbrukeres tillit til mats arepro—dusentene. I Norge gar Forbrukerradet inn Iår et midlertidigforbud, et sakalt moratorium,mot genmanipulert mat. Radetmener at behovet Iår risikovurderinger og nye analyser er stort.og at nigen kjenner de helse- ogmi Ijovennlige konsekvensene avå sette ut genmodiliserte organismer i naturen. lorbrukerradetmener det er urimelig at vi somforbrukere, som ikke har bedt oma bli servert genmat, skal værelårsmikskaniner Iår genteknologi—industrien. Stadig kan du spisefrokosten din og samtidig ‘.ærerelativt trygg pa at du vet h a duIår i deg. Men til tross Iår desenere ars rahaldei, debatten omgenmanipulerte organismer harantagelig bare så vidt begynt. •

“Den største utfordringen er å møtebefolkningsgrupper som er skeptiske

til ekspertenes uttalelser, og somtrass i forsikringer om at maten er

trygg nærer frykt for å spise spesiellematvarer.”

Stortingsmelding nr 40 (1996-9 7):Matkvaliter ogforbrukertrygghet Genteknologi

— genialt eller galt?Mennesket har tuklet med gener i tusenvis av år.0Først i det siste er det blitt litt fart på sakene— og på konsekvensene.

Kainp’n mot genhllat dreier seg både oiii helse og miljø. Iiigen forbrukere ønsker å va’rt’forsakskaninfor geiztekiw!ogi—industrieii. (Foto: ,!ens R Toldna.’s)

4

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

I lar eenlorskeren. I Sitt lille laboratoriuin. kontroll over ha somskjer i det store laboratoriet,naturen? Gjennom lang tid harenkelte forskere og miljoorganisasjoner adart mot genmodifiserte organismer. Bakgrunnenhar vwrt at man er usikker pahvordan de nye organismeneoppfører seg i naturen. ønskernaturen nye arter velkommen?

En del fbrskere hevder at detikke er noen prinsipiell forskjellmellom et gen som er flyttet viakrysning, og et som er flyttet veddirekte overføring. Men ved genspleising for naturen ingenmulighet til en gradvis utproving

av den nye arten. Det er ogsaumulig a “samle inn” en uonsketart som har spredd seg i naturen.dersom den skulle ise seg apatbre skade. Ettersom naturensvirkemate er at alt henger sammen i sma og store okosystemerkan dette få fatale, og svertuoversiktlige, følger. Et godteksempel er den amerikanskemonarksommerluglen.

Art i fareDen amerikanske monarksominerfuglen drepes av genmodilisert mais, og arten er na i farepa grunn av dette. Maisen er genmodifisert for å utsondre en giftsom tar knekken pa skadeinsekter. Dette har for så vidt fungert.Det forskerne ikke forstod, var at

den genmodifiserte maisen ogsåproduserer et giftig pollen somspres med vinden til andre planter. Blant annet til en rekke forskjellige arter av plantefbmiliensvalerot. Svalerot er favoritt—maten til monarksommerfuglenslarver. Na viser det seg at dengenmodifiserte rnaisen er blitt entrussel måt monarksommerfuglen, og at ogsa flere andre sommertuglarter er truet. Konsekvensene av at sommerfugleneforsvinner kan ingen si med sikkerhet enda, men artene har sinplass i økosystemet og er blantannet fode for mange fugler.

Tarm-trusselEn annen maistype, fremstilt avdet amerikanske firmaet Noartis, har ogsa satt sinnene i kokhos mostanderene av genmodifisering. Maisen, som ble godkjent for salg i 1997, og som senere også er godkjent av LU,inneholder antibiotikaresistente(motstandsdyktige) gener. I noen

tilfeller følger disse genene medplantene fra laboratoriene og ut iakeren og i naturen. Kritikernehevder at slik spredning er enalvorlig trussel mot helse og miljo. Tilhengerne mener at sjansene for at genet blir overført fraplantens arvemasse til bakterier idyr og menneskers tarmsystemer meget liten.

Mer gift, mindre lerkerOgsa indirekte kan genmodiliserte planter forrykke halansen inaturen. I England har ikke lerkasamme grunn til a juble høyt isky som for. Sukkerroer som ergenmanipulert for å tale ugressmiddel i rikt monn, gjør at bon—den kan pose pa med gift for å blikvitt ugresset. Avlingen over-Olever, men ugresset dør. Problemet er at ugresset er viktig matfor mange smafuglarter. IlbIgetidsskriftet Seience viser en britisk undersøkelse at denne matenå dyrke sukkerroer pa utrydderom lag 90 prosent av ugresset,noe som vil føre til en kraftigreduksjon av lerkebestandenfordi ugress er lerkens viktigstematkilde.

N&M Bulletin

AUDUN GARBERG

I desember 2000 avslørte avisenMiljø & Teknologi at det var gitt237 genpatenter i Norge. Tidligere redaktør av det nu nedlagtebladet, Thor Bjarne Christensen,hadde gravd seg gjennom bunkermed dokumenter hos Patenttilsynet.

— Jeg vil tro det er flere patenter på arvemateriale enn jeg harsatt opp på lista, fordi noen avpatentene inneholder krav paflere gener, eller mikroorganismer. Jeg har kun telt før én perpatent. Ibrteller Chri sten sen.

60-70 patenter påmenneskegener?Christensen har ikke selv kategorisert hvilke organismer patentene dreier seg om, men fra kilderhos Patentstyret likk han opplystat de fleste er menneskegener.Det avviser imidlertid direktørJørgen Smith i Patentstyret.

— Vi holder pa å kartleggeantallet pa bakgrunn av den artikkelen. Vi er ikke helt ferdig meddet. Det er i hvert fall godt under100, kanskje 60-70, men jeg mata forbehold om at vi ikke har noeendelig tall.

Em det ç’itt øve m,’enpatenter

etter at denne vakt’n korn opp?

ÅpenhetAt Patentstyiet na er i ferd med akartlegge antall genpatenter hit-ser Thor Bjarne Christensen velkommen.. — Patentstyret har fått

mange forespørsler om å lage enslik oversikt. Na blir det apenhetom dette og alle kan da få riktigbilde av situasjonen. Og hvisPatentstyret mot fonnodningfinner ut noe annet enn vi har gjort,er det interessant.

4 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 • 2000

Når naturen går i ballMaisplanter utrydder sommerfugler.

Sukkerroer dreper småfugler.

Konsekvensene av at nye arter sper seg

i naturen er skremmende og uoversiktlige.

temanummer 4. 2000 Natur & miljø Bulletin 5

Eiendomsrett til mennesketI Norge kan man ta patent på menneskegener. Hvor mange slike patenter som ergitt vet ingen, men Patentstyret er i ferdmed å telle opp.

,l7pr

lfl, fl.,, si.,,.. ,Sl,,, i”n’.i.s..St15, flIUj. & 1, kåsp id.,, .4 d.l fl h...jU 237 peka.‘flp- fl5W ‘.155 III fls j., I,s,, på

kI.s sg IflgS.s,., I,, på...55 PSII(dfl fl liii •4,s .

— ‘.1 Ør pstp. b.i. lst, •s., h. ds

.14 h,.. lå. 415 bfl.dfr. Si flust *444 kl ,&.dk

-J

genpatenter i Noog de fleste er nienneskeener

— — IS ‘‘5S IS . 5 å.S%.— ‘ -• — — l_ - — - -— -———. — . —. — -• - — — — _. —. __.__ 5— I.— U I a .p..*.,•——• ____•___ ds —. — — — •. — — — I...•,—, fl.na.

•..- - __•_... ._ —5” —,___... —,-•--____ ._•____ ———

--.3- — •“ ,,, -

Avisen Miljø & Teknologi avslørte ijjor at det er gitt 237geilpateliter i Norge. (Faksimile, Miljø & Teknologi 1/2000)

Det vet jeg ikke.

Godsmak god sak!

N&M Bulletin

AIJDUN GARBERG

Ulltveit—Moe har i mange ar jobbet med problemene rundt eien

domsretten til vener, blant annetsom tidligere medlem i lliotek—nologinemnda. Na sitter hun iarbeidsgruppen Forum for utvikling og miljø har opprettet forpatenter.

Dette er lårst og fremst etsolidaritetssporsmal. Gentekno—logene som patenterer finnerikke opp gener, de finner dciii.De snakker med lokale indianerstammer og bønder får å finnefrem til spennende ting. Somregel kommer genene fra I åttigeomrader med få dollar og endalerre patentadvokater. I Ijenimime ihuropa patenterer de det som enoppfinnelse. men størstepartenav arbeidet er gjort i fattige land,og de Iår ingen ting, sier UlltveitMoe.

— Oppgi opprinnelseI lun papeker at biologisk mang—fbld er en kjeiupeverdilåll ressurs, men i motsetning til oljen iNordsjøen er den veldig lett astjele.

— Da kan ikke vi i den vestlige verden bygge opp systemersom sikrer at gevinsten fra dethiologiske mangfoldet skal til—falle oss. I l orfor skal l3rasil tavare pa regnskogen da?

En løsning er a sette krav omat de som vil ta patent skal oppgi

hvor genet kommer fra, at manhadde lov til å være der og atman hadde lov til a ta det med.

— Da kunne fåttige land sattkrav. De kunne sagt at dere fårletetillatelse, men det koster énprosent av fortjenesten, ellerlignende.

Krangel om rettigheterBlant de som argumenterer forpatent pa gener er legemiddelindustrien, De hevder patent ernødvendig for å tjene inn deenorme summene det koster åutvikle nye medisiner. Den norske lægeforening mener imidlertid at samfunnet ma finne andremater å finansiere dette pa ennved patenter.

“Naturlig lbrekommende humane strukturer kan ikke betraktes som en forskers eller institusjons eiendom, slik som patentrettigheter fåktisk innebærer.Kunnskapen om var tèlles arvma være apen får alle forskere ogIår hele vart samfunn”, skriverLægeforeningen i sin kommentartil LUs patentdirektiv.

Ulltveit-Moe papeker at detteer et vanskelig oinrade.

-- Patenter sørger får at mcdisiner blir dyrere. Pa den andresiden kan man kanskje si atpatenter kan være et incitamentIår å lå utviklet nye medisiner.Pa den tredje siden kan man si atpatentsystemct gjør dette vanskelig tordi enkelte store konsernsitter pa rettighetene til masse

gener som andre lorskere vil holde seg unna.

Frykter for landbruketI Norge kan man ta patent pägener fra planter, dyr og mennesker. Men foreløpig kan man ikketa patent pa hele planter eller dyr.FUs patentdirektiv apner Iår slike patenter. Nederland har braktdirektivet inn Iår EF—domstolen(se egen sak). Taper Nederlandsaken vil direklivet ogsa bli gjortgjeldende Iår Norge gjennomLOS-avtalen.

Marte R. Ulltveit-Moe er særlig bekymret for hvilke konsek

venser patent pa planter og dyrvil lå får landbruket.

Sett at du patenterer en nyku med spesielle egenskaper. Daer kaos løs. Direktivet sier at -

bøndene har lov til å formereplanter og dyr til bruk i sin produksjon. For a få melk ut av kuama den få en kalv i aret. Da hardu lov å beholde kalven selv —

ikke akkurat noen revolusjonerende rettighet. Men hvis du vilselge kalven kommer patentrettighetene inn i bildet. Du harantagelig lov til å gi den bort.men ikke In is den som får kaiven skal selge inelka. Da ma dugjøre en avtale med patenthaverog kjøpe en lisens. Det er detkomplette kaos, sier UlltveitMoe, og legger til at dette ikkevil skje over natten, men kanskjei løpet av 20 års tid.

— Det er en farlig utvikling forlandbruket og matvaresikkerheten. Ikke får a rosemale norskebønder, men jeg har ingen illusjoner om motivene til de storeagrokjemiselskapene. I

— Nesten all

utvikling av nyteknologi baserer

seg på noe kjent.

Dette er ikke

spesielt for gener,

sier direktør Jørgen

Smith i Patentstyret.

() N&MBulletin - — -

AUDUN GARBERG

— (ienL’ne’ er naturlig utviklet, ei’

det ikke da unaturlig a gi borteiendomsretten?

— Jeg skal for sa vidt ikkeargumentere mot det dersom etverdisyn ligger bak. Jeg vil barevise til at nesten all utvikling avny teknologi baserer seg pb kjentteknikk. Man baserer seg pa noe

N&M Bulletin

AUDUN GARBERG

Svarstad jobber ved Norsk institutt Iår naturforskiiing.

— For mange utviklingslandkan mulighetene for slike inntekter være svært viktige, men da mafokus fjernes fra en ukritisk kampmot patenter, til a fordele gevinsten av å utnytte det biologiskemangf’oldet. Den største trusselenmot u-lands muligheter til slikeinntekter kommer i dag — utrolignok — fra solidaritetsbevegelsen,der røverhistorier og patentprotester på sviktende grunnlager i ferd med å sette sluttstrekerfor slike avtaler, sier Svarstad.

som er kjent og gjør en tekniskvn pa det. Sa får man patent pånoe nytt som ogsa omfåtter detsom tidligere er kjent, men inkluderer den nye hiten. Dette erikke spesielt for gener, sierSinith. han presiserer at paten—

FNs konvensjon om biologiskmangfold sier at statene har su -

eren rett over sine biologiskeresursser. Skal andre benyttedem, ma de derfor lå tillatelse frastatene. Dessuten skal inntektenefra kommersiell utnyttelse komme staten og lokalsamfunnet tilgode.

Ifiilge EUs direktiv trengerikke de som søker patent å opplyse hvor de har funnet maten

Fàr 10 prosentHun viser til Costa Rica dermyndighetene har inngatt enavtale med selskapet inl3io om at10 prosent av inntektene fra genforskning gar til forvaltning avnasjonalparker.

En sopp fra Hardangerviddaer et annet eksempel pa hvor verdifullt det biologiske rnangfoldeter i kroner og øre.

En sveitsisk forsker pa furme iNorge i 1969, tok med seg mikrosoppen fra hlardangervidda.Vel tilbake i laboratoriet hans iSveits fikk forskerne stotli.t cyelosporin ut av soppen. Dettestofiet hindrer avstoting vedtransplantering, og er spesielt

tene gjelder modifiserte gener.Gjennom LOS—avtalen kan

FUs patentdirektiv bli gjort gjeldende for Norge.

— Er ikke reglene om puteimt

pa plater og dir i strid nu’d FAvbiodiversitetskoimvL’nsjon?

biologisk mangfold.alet. Det trenger man heller ikkei Norge.

Norge støtter NederlandNorge har støttet Nederlands sakovenfor EF-domstolen. Utenriksminister Thorbjorn Jagland hartidligere sagt at Norge avventerEF-domstolens behandling avsaken Nederland har reist. Mentaper Nederland i retten, vil Norge mlhlge Jagland ikke legge ned

viktig ved nyre- og hjertetransplantasjoner.

200 millioner årligMedismnen har gitt Iegemiddelfirmaet Novartis en kjempefortjeneste. En undersøkelse IlanneSvarstad og to andre norske f’orskere gjorde viste at Norge kunne ha hatt et realistisk krav pa toprosent fra salget av medisinen:

Sporsmalet er utredet avemhetsmannsgruppen Utenriksdepartementet og Justisdepartementet nedsatte i fellesskap. Dekom frem til at ikke var stridmellom de to, sier Smmth. I

veto mot direktivet. Dermed kanEUs regler om at man kan tapatent pa hele planter og dyr. blinorsk lov.

EF-domstolens dom er tidligst ventet til sommeren.

Patentdirektivet ble vedtatt avEU i juli 1998. Bare Nederlandstemte mot, mens Belgia ogItalia avholdt seg fra å stemme.Landene fikk frist frem til 30.juli 2000 med å tilpasse sinnasjonale lovgivning til EU. Menf’orelopig har bare lire av de15 medlemslandene i EU gjortdette. I

Dette ville gitt inntekter pa 24.3millioner dollar — rundt 200 millioner kroner — arlig.

Slike avtaler om godtgjorelsev ille i fårste rekke kommet fattige land til gode. For det er ifattige land rundt tropene at over90 prosent av det biologiskemanglåldet finnes. I

6 Natur & miljø Bulletin temanummer 1. • 2001.

Lett å stjele mangfoldet— Biologisk mangfold er en kjempe-

verdifull ressurs, men i motsetning til

oljen i Nordsjøen er det veldig lett

å stjele, sier Marte R. Ulltveit-Moe.

temanummer 1 • 2001. Natur & miljø Bulletin 7

— Beskytter oppfinnelser

Brakt inn for rettenNederland har klaget EUs patentdirektiv inn forretten. De mener direktivet blant annet stridermot FNs konvensjon om

Hm’oifor .skal fattige land ta vare på det hiologiske mangfoldet

8 Natur & miljø Bulletin temanummer i • 2001 temanummer i • 2001 Natur & miljø Bulletin 9

N&M_Bulletin

KRISTIAN JAHRE

De fire store dagligvaregrupperle, NorgesGruppen, Coop,Rema 1000 og 1-lakon Gruppen,vil ikke ha genmodifisert mathyllene. De har derfor laget lèlles krav til sine leverandører omo dokumentere at alle ravarer ogingredienser ikke er fremstilt edhjelp av genmodilisering.

— Vi har respekt lor lorbrukemes skepsis til genmodifiseringog ønsker å beholde deres tillit,sier varesikringssjef Marit Bjerk—as i Coop som en forklarmg paden felles standarden.

Merkeordning viktigstBjerkas forteller at det viktigstesporsmalet for dagligvarebransjen nar det gjelder genmodifisert mat, er å fli pa plass skikke

lige merkeordninger.— For å ha en red mulighet til

a velge, mo man ha korrekt informasjon. Nar et produkts egenskaper er endret i forhold til detopprinnelige, har forbrukerenrett til å fø vite det, sier hun.

- Kan være fordelaktigl3jerkas understreker imidlertidat Coop ikke er imot genmoditisering.

— Men for å godta genmodifisering ma produktene ha enklar nytteverdi for forbrukerne —

uten å skade miljøet, sier hun.

I lun forklarer at bruk 0V genteknologi mo ta vare pa sosialeog etiske verdier. Produktene movære helsemessig og ernæringsmessig trygge. Dessuten ma ikkedyr paføres darligere helse oglivsvilkar.

— Generelt sett vil vi ikke av-

0vise en forsvarlig og kontrollertbruk av genteknologi i næringsmiddeiproduksjonen. Genteknologien kan innebære så velønskede som uønskede endringeri kvaliteten pa maten, forklarerhun og understreker samtidig atCoop følger godt med pa utviklingen innen genteknologi.

— Forbrukerne bestemmerNar det gjelder krav til merkinger ogsa de andre dagligvarebransjekjedene N&M Bulletin harvært i kontakt med klinkendeklare. Men hva skjer når tilfredsstillende merkeordninger er paplass og myndighetene tillater de

første genmoditiserte matvarenei Norge?

— Det er et hypotetisk spørsmaI som jeg ikke vil svare pa,sier innkjopssjef Johan Stalhammer i Rema 1000.

Kvalitetssjef Peter Wallmnanni Hakon Gruppen sier det til syvende og sist er forbrukerne sombestemmer om det skal væregenmodiliserte produkter i norske butikker.

Vi vil kanskje ta inn produktet pa prøve, men det er nødttil å forsvare sin plass i hyllene.Det skal bli veldig spennendeå se hvem a vare le erandorersom prøver seg først, sierWallmann.

Ikke markedfor gen-tomaterWallmann illustrerer med historien om matprodusenten i Fngland som for et par ar sidenlanserte genmodiliserte hermetiske tomater.

— Til tross for de var billigereenn vanlige tomater, ville ikkefolk kjøpe tomatene. Na er deborte fra butikkhyllene, sier han.

— Jeg tror nok ikke vi blir deførste til kjøre ut disse varene ihyllene vare — for å si det sann,sier Bjerkas i Coop. R

— God jobb av

N&M Bufletin

KRISTIAN JAHRE

— For tre-fire år siden kunne manfra tid til annen finne noegenmodtisert materiale i maten,forteller Askild flolck.

Lave nivåerI lolck understreker at funnenestort sett har ligget på svært lavenivaer.

— Og i dag er det blitt endabedre. Funnene er færre og nivaene er lavere. Det er gjort en veldig god jobb pa (lette feltet, sierhan.

Fjerner genmodif.sert mat— 1-Iveni har gjort ‘n ç’odjobb pu

ltte’?— Først og fremst ravarelever

andørene som har laget gode systemer for å separere genmodifiserte og ikke genmodifiserteravarer, samt at matvareprodusentene er blitt flinkere til å fin-

ge opp produkter som inneholdergenmoditisert materiale og tiittfjernet disse. Dette hunner ikkenødvendigvis i at produsenteneselv har veldig mye imot genmodilisering. men at de tar bekymringen fra markedet alvorlig,sier Holek.

— Dessuten skal myndighetene som har laget rammeverket,ha sin del av æren legger han til.

Skeptiske forbrukere-— hvordan forholdrrJårbrukerm’Si’g t il genmodifiserte niati’a,v’r?

— For et par ar siden sa mellom 70 og 80 prosent av norskeforbrukere at de var skeptiske,mens om lag 20 prosent sa dekunne tenke seg a proe ut genmodifiserte matvarer. Fordelingen ligger nok ikke sa veldiglangt unna i dag; muligens meden liten økning i antall skeptikere, tror Holck.

N&M Bulletin_______

KRISTIAN JAHRE

Det viser en fersk undersøkelsefra Livsmedelsverket, det svenske næringsmiddeltilsynet. Livsmedelsverket har ifølge avisenGøteborgs Posten (GP) undersøkt 101 forskjellige dagligvarersom inneholder soya eller mais.I henhold til FUs regler mo alledagligvarer merkes dersom merenn I prosent av soya- ellermaisravarene er genteknisk forandret.

Soyabiffer ogslankemiddelSa mye som 29 av 67 soyabaserte produkter som soyabiffor,soyapølser, brød, proteintilskuddog slankemidler, inneholdt genmodilisert materiale. I I 0 av disse var mer enn I prosent gen

EU åpner for genmatEU vedtok i midten av februaret direktiv som åpner for genmat. Ifølge den danske avisenInformation skal EU nå lage

niodilisert. Til tross for (lette, varikke karene merket. I tillegg bledet konstatert genmodifsert soyai tolv varer — uten at det varmulig a bestemme mengdene.Altsa kan nivået være høyere.

Genmodifisert Øko-matLivsmedelsverket ftnt ogsa sporav genmodifisering i sju maisprodukter. Dessuten inneholdtfire snacksprodukter genmodifi

regler som pålegger ansvar forskader som blir utløst av genmodifisert mat. Det skal ogsålages regler for merking. •

sert mais. hvor mye har ikkeundersøkelsen klart a avdekke.Arsaken er at det er vanskeligerea bestemme andelen genmodifisering jo mer foredlet varen er.Til sammen 34 maisprodukterble undersøkt.

Noe oppsiktsvekkende er detogsa at to av 15 økologiske varer.inneholdt genmodifiserte ingredienser. I økologisk produksjoner ikke genmodifisering tillatt.

Hemmeligholder navnLivsmedelsverket vil ikke sihvilke varer de har funnet genmodifisert materiale i,

— I lensikten har vært a kartlegge hvor vanlig det er at matinneholder genmoditiserte ravarer. Derfor har vi algt a hemmeligholde hvilke varer det gjelder,

sier inspektør Svanhild Foldahl iLivsmedelsverket til GP. Hun

For et par år siden fant Næringsmiddeltilsynet seks produktersom inneholdt mer enn 2 prosent genmodifisert materiale.Seksjonssjef Åse Fulke i Næringsmiddeltilsynet sier de nå er iferd med å sluttføre en undersøkelse, Inntil undersøkelsen eroffentliggjort vil hun vil ikke siveldig mye om den, men avslører at mye tyder på at det ermindre genmodifiserte varer nåenn sist. Dessuten er ikke de to

forteller samtidig at det planlegges en større kartlegging av gen

undersøkelsene direkte sammenlignbare.

— Sist vi undersøkte var detingen godkjenningsordningerfor gen-modifisert mat, kun kravtil merking. Derfor analyserte vifor 2 prosent, som var kravet formerking av slike varer. Nå har vifått en godkjenningsordning,men ingen produkter er godkjent. Dessuten er merkekravetnå senket til I prosent genmodifisert materiale, sier Fulke.

modifiserte matvarer der alle varer blir identifisert.

— Hvorfor er det blitt mindregen-mat?

— Fordi importørene har blittflinkere, som igjen skyldes atforbrukere og matbransjen ikkevil ha gen-modifiserte produkter. Det internasjonale presset for å få genfri mat er dessuten blitt mye høyere. For noenfå år siden var Norge alene om åkreve dette.

— Ncirfdr vi de første godkjente gen-varene i Norge?

— Aldri, hvis vi skal tro noen.Nei, jeg vet ærlig talt ikke. Deter et politisk - ikke faglig spørsmål, sier Fulke.

Vil ikke ha genmodifisert mat i butikkeneNorske butikker vil

ikke ha gen-mat

i hyllene sine. Men

bransjen er ikke

imot genmodifi

serte matvarer.

matvareprodusentene— Matvareprodusentene har gjort en fantastisk

jobb for å redusere mengden genmodifisert

materiale i matvarer på det norske markedet,

mener seniorforsker Askild Holck ved Matforsk.

Marit Bjerkås i (‘oop vil ikke hagenmat i buiikkhyllene sine.

—iDii skal ikkfiniie geninodijïserte matvarer i de starsk’ norske dagligvarekjedeiie, mci, kanskje dukker

de opp ifremtidi’ii? (Foto: Sigmnund Krave!- Velle/Samnfoto,.

Hva er gen-mat? Svensk gen-mat uten merking4 av 1.0 undersøkte soya- og maisbaserte

matvarer i svenske butikker er genmodifiserte.

• Genteknisk forandring avmat innebærer at et eller fleregener fra en organisme overføres til en annen.

• I

LO Natur & miljø Bulletin temanummer i • 2001. temanummer i • 2001. Natur & miljø Bulletin LI.

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

— Til tross for at nordmenn flester svært skeptiske til genmodilisert mat, er norske lorbrukerestillit til matsikkerhet i et europisktoppsjikt, sier Unni Kjærnes, forsker pa Statens institutt for forbruksførskning (SI FO).

Sammenlignet med resten avEuropa, har folk i Norden generelt høy tillit til at maten vi spiserer trygg. Men Norge utpeker segaltsa med spesielt høy tillit.

Skryter av myndighetene— Uansett hvordan du stillerspørsmål om mat, har nordmennveldig tillit. Fordi om matvarespørsmal engasjerer hele befolkningen, har kvinner utpekt segsom spesielt opptatte av om maten er genmodifisert eller ikke

Hva er grunnen til at vistolerpa at maten var er Ilygg?

Det skyldes i første omgangat myndighetene har gjort enveldig god jobb for å sikre mat-

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

— Ut fra hva vi vet i dag, bor ikkegen-produkter godkjennes.Kunnskap og erfaringer medgenmodifisering er veldig begrenset, og• et er viktig å ha enbred føre-var-holdning når viskal vurdere konsekvenser avgen-mat. Derfor krever vi et 10års midlertidig forbud mot brukav genmodihsering i maten, sier

om dyresmillenStatsminister Jens Stoltenberg og landbruksminister Bjarne Håkon Hanssengambier skyhøyt og satser på at det er riktig å vente med importtorbud av mat. Menbåde Tyskland og Danmark Innferer nåstrengere kontrolitiltak enn Norge.

,Ivnlnd,hmtlgl Cflnnorske myndigheter.

- Foetotdet for priser.pproon.e .k’ide, et ni 1k.kr, vet hvor maten kne,.mm fra når folk ..iv in,.portei.,.Vikne U.k.kont.mUren dem på nmrertmåte .nnt bedrifter. .1evelordlretrt.r Henrik G.Jeeees det de,tnke nmrinenmidd.ltllrynet. P0.dvvn,pdlerkttoetnt.

- Mm så langt er detbare pAvint tegne, øg

kvaliteten. Etter utbruddet avmunn- og klovsyken i Englandhar dessuten landhruksministeren fått veldig positiv oppmerksomhet rundt myndighetenesmatpolitikk. Vi kan nesten prateom en slags l3jame HåkonI-lanssen-effi.kt. Jeg tror tillitenflå faktisk er større enn den var

Hilde Helgesen i Forbrukerrådet.

Miljø også viktigIlelgesen forteller at Forbrukerrådet først og fremst har vurdertde helsemessige konsekvenseneved gen-mat, men at miljoforhold også er viktig.

Mat skal produseres på enbærekraftig måte. Derfor er detviktig også a se pa miljovurderinger, dyrkingspraksis og genetisk mangfold for gen-maten

— Har nordmenn først bestemtseg, så har de bestemt seg. Nårdet gjelder skepsisen til gen-mat,har den ligget pa et jevnt høytniva over lang tid. Vi har ingenferske undersøkelser på dette. -

men jeg vil tro skepsisen helle5 ihar, okt enn gått ned de sisteårene, sier Kjæmås. I

ønsker å ha genmodifisert mat,blir det helt galt hvis disse kostnadene blir lagt på de gen-frieproduktene, mener Andersen.

Hun forteller dessuten at deter umulig å garantere at maten er100 prosent fri for genmodifisertmateriale.

— Det er alltid en viss fare forat mat blir utsatt for genetisk forurensning. Hvis for eksempel etlasteskip først har fraktet genmodifiserte matvarer, kan noegenmateriale bli igjen i skipet ogspre seg til maten som blir fraktetneste gang, sier Andersen. I

Bjarne Håkon-effektenNordmenn flest er

skeptiske til gen

mat. Vi er likevel

trygge på at maten

vi kjøper er ikke

genmodifisert.

I Coop butikker kan du velge fra etstadig større utvalg økologiske produkter

Av KRISTiAN StCAROINGEBORO NOE, HÅKON LUNO00 CATO VOGT-ttIELt.ANO

c

Tr,vs SlvllevbeegogAfr.rogjeetegeebitevi 5011 indre et nterkt pene,. Fiern landInn(rrvr .1rengeee Uitatt eie, Norge.Sismlidtg kom det Igår meldinger om etn,slig otbrudd I en gelarran,, I Tysk.nnd. Fn,t I dag vil .vare,te på vetoelstie001 tostee foreligge.

IldUgene gtolaaeinlntem juni Mogovttoodrelk saeslen an gIgantisk politisknppv.,k drig. det letteetid okni le Vise reg at Norge likreet burde gjort somda»,keOe. og tnofereetnidlertlmtig

Landbruksminister Bjarne Håkon Hanssens høye mediaprojil har bidratt til atfolkflestfaler segtrygge pä norsk mat. (Faksimile fra Dagbladet)

tidligere, sier Kjærnås. Hun påpeker at Norge foreløpig har værtskanet for de store matskandalene.

Endrer ikke synSIFO-forskeren mener ogsa detskal mye til for nordmenn endrersyn på genmodifisert mat.

— Viktig å være føre-varForbrukerrådet krever midlertidig forbud motbruk av genmodifiserte produkter i maten.

eventuelt godkjennes, sier hun.

- Umulig å garantere1.00 prosent gen.frittEt annet sentralt krav fra Forbrukerrådet, er at genmodifisertematvarer skal merkes. LineAndersen, også i Forbrukerrådet,forteller at det finnes interesse-grupper som vil merke den genfrie maten i stedet ibr å merkegen. Dette mener hun er urimelig.

— Det koster penger a dokumentere hele produksjonslinjen.Siden de fleste forbrukere ikke

Økologisk mat inneholderikke kunstige tilsetningersom farge, aroma ellersøtningsmidler. Den erprodusert på en moderne,naturlig og trygg måte,uten bruk av kunstgjødseleller sprøytemidler. Coopsatser på økologisk matfordi vi er opptatt avmatvaresikkerhet,helse og miljø.

,: OE

N&M Bulletin

TOR BJARNE CHRISTENSEN

Den 14. fobruar vedtok flioteknologinemnda å ga inn for terapeutisk kloning. Det kan megetvel vise seg at det i realiteten vardenne kvelden saken ble avgjort,med en stemmes overvekt, selvom det lbrst er i juni at den revi—derte loven om medisinsk brukav bioteknologi legges frem forStortinget.

— Etisk ulendt terreng- Vi er klar over at vi har bevegetoss inn i et etisk ulendt terreng,sier Christie.

— Men mulighetene for helbredelse av en rekke kroniske ogdodelige sykdommer har veidtyngre enn de etiske betenkehghetene. Dessuten kommer i

ikke utenom teknologien. Den er

kommet for a bli— og vi ma læreoss å leve med den. Det er ikketeknologien selv som er umoralsk — det avgjøres av hvordan vibruker den. Opp gjennom historien har vi mattet lære oss åleve med mange kraftfulle ogpotensielt farlige teknologier. for

eksempel kjemetisikk. Na ma vilære oss å leve med bioteknologien, sier Christie — og understreker at l3ioteknologinemndaenstemmig går imot reproduktivkloning.

Mot å klone mennesker— Vi er meget sterke motstandereav å klone mennesker og ønskerat alle forsøk pa det stanses.

— Hva er det som gjør terapeutisk klon ing annerledes ennrepmduktiv kloning? Kilden til,stanieellene erjo ikke annet ennen kloning av pasienten selE

— Det er riktig at de to teknologiene har Svært mange likheter.

Likevel er det en stor forskjell.Den klonede cellen er ikke noeindivid. Flertallet i Bioteknolog.nemnda mener at nytt individbare kan utvikle seg i en livmor.Unngår man det, far den klonedecellen aldri utvikle seg til å bli etmenneske. Den blir mer a sammenligne med andre stamcellerfra eget vev, sier Christie.

EU-parlamentet motDet er et kontroversielt standpunkt nemnda har inntatt. IEuropa er mange usikre og skeptiske til metoden. Da saken varoppe i EU-parlamentet stemteflertallet imot såvel terapeutisksom reproduktiv kloning, fordiman ikke sa noen forskjell pametodene. Da britene nylig vedtok a tillate terapeutisk kloning,vakte det sterke reaksjoner. P:den annen side star USA, hvo )

begge former for kloning er tillatt. De fleste amerikanske staterhar imidlertid valgt a forby reproduktiv kloning. Også innad il3ioteknologinemnda er det motstandere av terapeutisk kloning.Et mindretall pa seks medlemmer hevder at det finnes alternativer til terapeutisk kloning. •

N&M Bulletin

TOR BJARNE CHRISTENSEN

Bioteknologinemndas vedtak oma gå inn for terapeutisk kloninghar reist en rekke etiske spørsmaI. I loyres nestleder IngeLonning er svært kritisk tilemndas vedtak.

Moderne slavehandel— At noen skal kunne eie naturligforekommende liv, har alltidvært meget problematisk. Vihavner nesten tilbake i slavehandelen. Hva er den prinsippielle forskjellen mellom å handlemed mennesker og a handle medmenneskegener, spor Lønning ogunderstreker at saken etter hansmening dreier seg mer om etikkenn jus.

— Juridisk kan patenteringenav gener lorsvares, men etisk erdet meget problematisk. Selv omdet er tillatt i Norge, er det ettermitt skjønn uakseptabelt at noenkan gripe fatt i et stykke urortnatur og ska11i. seg enerett pa det,.ier Lonning.

Det betyr likevel ikke atLonning eller høyre planleggernoe korstog for å endre Patentloven. Da vi spor om partiet hanser for markedsorientert til å gjøredet, smiler han — og noyer segmed a svare:

— Det er ikke markedsorienteringen som er problemstilling-en. De partier som sitter i opposisjon kommer lbrst inn nar regjeringen legger frem et konkretlhrslag. Det har vi ikke fatt enna.

Den norske patentloven tillater, slik Patentstyret tolker den,stor grad av patentering av arve-materiale. Rett for jul avslorteMiljø & Teknologi at det i Norgegis patenter pa alt fra mikroorganismer til menneskegener.Svært mange av genpatentenegjør krav pa naturlig forekommende gener. Saken har vært

kontroversmell helt siden Patent—styret ga det flirste genpatentetpa slutten av attitallet. I dag erdet gitt 237 genpatenter i Norge.

Oppslagene om menneskekloning opprorer ham likevellangt mer.

— Etisk hjernedødt!Jeg sa nylig et intervju med en

genteknolog ved en klinikk iUSA. I lan fortalte at de arbeidetpa spreng for å være de første tilå klone et menneske. Da han blespurt om han hadde noen motlorestillinger, svarte mannen atdet hadde han ikke! Nar du kan sinoe slikt, er du rimelig hjernedød! Enkelte blir sa opptatt avteknikk og forskning at de blirhelt blinde. De makter ikke a sesaken i en større sammenheng.Nar det i tillegg star tunge kommersielle interesser bak, gjør detsaken enda vanskeligere, sierLonning.

Han forsikrer at han aldrikommer til a være med pa a tillate kloning av mennesker i Norge. Det er nok lenge til noen vilIbresla det i Norge, men problemstillingen er likevel ikke saIjern som man skulle tro. For etpar uker siden kunngjordel3ioteknologinemnda at de vil gainn for sakalt terapeutisk kloningav mennesker, som ifølgeLønning i prinsippet er det samme som reproduktiv kloning.

“Hensikten helligermiddelet’— Biologisk er terapeutisk kloning det samme som annen kloning. Man kloner frem et nytt livsom ville ha blitt et menneskeom man lot det fa utvikle seg.I stedet ødelegger man kimen tilfosteret og bruker det til a produsere stameeller. Etisk sett er detteekstremt problematisk. De somargumenterer etisk for å g.joredette, argumenterer pa samme

mate som tyske nazileger underDen andre verdenskrig. “Flensikten helliger middelet”. Nazistenebrukte det for a kunne drivemedisinske forsøk pa doclsdomtemennesker.

“De skal jo dø likeel. Da erdet bedre at de kommer til nyttefor oss som skal leve”.

I dag reagerer alle pa dettemed avsky, men i prinsippet erdet det samme som Ilioteknologineinnda mi har gatt inn for. Naser riktignok nemnda de etiskeproblemene ved slik kloning.Nar de likevel går inn for a tillateden i Norge, er det pa grunn avde positive etfektene. hensiktenhelliger middelet, sier Lonning.

Na er det ikke Bioteknologinemnda som avgjør saken. Detvil til syvende og sist være regjeringen og de folkevalgte. Mennemndas synspunkt veier tungt.Bioteknologi er svært komplisertbade teknisk og juridisk. Det lyttes nar et bredt sammensattregjeringsoppnevnt ekspertpanelgir rad.

- Hopper bukk overkontraspørsmål— Politikere har en tendens til åstole blmndt pa vitenskapen og

hopper gjerne bukk over kontrasporsmalet: Finnes det alterna—tiver? Man ma ikke glemme atforskere ogsa er meget uenigeseg imellom. Mange er skeptisketil terapeutisk kloning og sier atman kan oppna det samme paetisk mer forsvarlige mater. Deneneste forskjellen er at det il talitt lenger tid a utvikle teknologi-en. Og da kan en jo stille følgende sporsmal: Er gevinsten vedterapeutisk kloning så høy at deter verdt a bryte grunnleggendeetiske grenser, sier Lønnmng.

Han mener at savel patentering av naturlig forekommendearvemateriale som reproduktivog terapeutisk kloning er problematisk fordi det bryter medfundamentale forestillinger i varkulturarv.

— Pa mange omrader kolliderer moderne hioteknologm medinnarheidede etiske pillarer i varkultur. Det gjelder menneskeverd, beskyttelse av det unnfangede liv, menneskerettigheter ogrespekt for skaperverket.

Av og til har det sin fordel avære gammel. Jeg slipper a oppleve konsekvensene av denbioteknologiske revolusjon, sierLonning.

12 Natur & miljø Bulletin temanummer 1. 2001

Vil tifiate omstridt kloning— Vi kan ikke ta avstand fra en teknologi

som åpner store muligheter for

å helbrede mennesker, sier Bioteknologi

nemndas leder Werner Christie.

Dette er terapeutisk kloning

temanummer 1 • 2001 Natur & miljø Bulletin 13

• Samme kloneprinsipp som ved reproduktiv kloning.• DNA fra pasient settes inn i eggcelle.• Et menneske-embryo utvikles i fem dager.• Embryoet ødelegges og brukes som kilde til stamcehler.• Stamceller kan utvikle seg til å bli alle celler (muskler, hjerte,

nerver osv.)• Ved å programmere stamcellene kan man skape de organer

pasienten trenger.• Pasientens kropp vil heller ikke avvise vevet eller organet, for

de er nær sagt pasientens eget avkom.

— Argumenterer som nazileger— Etisk sett er terapeutisk kloning

ekstremt problematisk. Nemnda

argumenterer på samme måte som tyske

nazileger, sier Inge Lonning.

Bioteknologinemitdas lederWerner Christie.(Foto: Bioteknologineinnda)

Trenger du flere eksemplarer avNatur & miljø Temabulletin?

Kjøp et klassesett for 300,- (pluss porto og ekspedisjonsgebyr)

Vi kan også skaffe tidligere temabulletiner:

— Biologisk er terapeutisk kloning det samme som anmien kloning,sier Høyres nestleder Inge Lonning. (Foto: Tor Bjarne (‘hristensen

• Miljøgifter (2/96)• Primærnæringer (3/96)• Sur nedbør (4/96)• Miljøkriminalitet (2/97)• Klimaendringer (3/97)• Mat og miljø (4/97)•

1.4 Natur & mIljø Bulletin temanummer 1. • 2001 temanummer 1. • 2001 Natur & miljø Bulletin 15

N&M Bulletin

HEIDI SØRENSEN

Den genmanipulerte A-vitaminrisen ble utviklet av profissorIngo Potrykus. Zurich og Dr.Peter Beyer, universitetet i Ireihurg, med støtte fra blant andreRocketl ler Foundation. Rissorten er geninodilisert slik at (len i

frohviten produserer hetakamt—en, et stoff som omdannes til A—vitamin i kroppen. De genteknologiske endringene har gjort Avitamin—risen gul. Derfor om—tales den ofte som den gylne risen, “The (iolden Rice”. SidenPotrykus publiserte sin lorskningi Science i januar 2000 hardebatten gàtt høyt om denne Av lam inrisen.

Mangel pa A-vitamin er etstort problem blant fattige, spesielt i Sorost—Asia. Fattigdom,underernæring og et ensidigkosthold (ris) Ibrer til A—vitamin—mangel blant store folkegrupper iregionen. En million barn dør avsykdommer som knyttes til mangel pa A-vitamin. Underskudd paA-vi(amjn Ibrer til et svekketimmunsystem, som kan tbre tilokt dødelighet ved sykdoirimersom diaré og meslinger.

PR-flaggskipDet er disse problemene genindustrien il at A—vitaminrisenskal løse. Selskapet Astra Zeneca,som na eier den gylne risen, harsagt at de vil gi den bort gratis tilland i den tredje verden. Til sam—

men bygger ibrskningen somleder fram til A-vitaminrisen pa70 patenter, og selskapet arheiderderfor for a frigjøre risen fra allekrav om lisenshetaling. (ienteknologig iganten Monsanto harsagt at de ikke skal ha lisenspen—ger for bruk av A-vitaminrisen.

Den gylne risen har blitt genindustriens fremste PR-flagg-skip. Ved hjelp av A-vitaminrisen skal de bevise at de kan gjørenoe godt lor folk i den tredjeverden. Men er en genmanipulertris heriket med A-vitamin enriktig strategi for å bekjempefoilernæring? Mange grupper erkritiske til om A—v itaminrisen vilha noen virkning eller ære etviktig element for å fa bukt medfilernuringen.

Proti.ssor Terje Traavik, somer radgiver for Third World Netork, er blant de som er kritisketil den gylne risen.

- A—vitaminrisen tilhører første generasjon genmanipulerteplanter, med all den uforutsig—harhet og alle de teoretiske helse—

messige og okologiske risikomomenter dette innebærer. Ingen avrisikoniomentene knyttet til A—vitaminrisen er foreløpig undersøkt, sier Traavik.

Må spise 10 ganger merI lan er ogsa kritisk til om Avitaminrisen vil ha noen praktisknytteverdi for hekjempelsen avfeil- og underernæringen.

Pa grunn av det lave nivaetav provitamin A som finnes i dengenmanipulerte risen ma en person sette til livs en daglig risdosesom er 10 ganger høyere enn detsom er anlig, dersom dagshehovet skal dekkes bare gjennomris, papeker Traavik.

lfimlge Traavik er hovedproblemet med A—itaminrisen at viforsøker å pafore den tredje verden genteknologiske løsningerpa problemer som egentlig kanløses sikrere, sunnere. billigereog økologisk mindre risikofyltmed allerede eksisterende niidler. Traavik mener at fullverdigedietter kan oppnas ved a inklu—

dere grønnsaker/frukt som allerede dyrkes i omradene.

— Det er et sporsmal om råd—ginings- og opplæringsprosjekter som ville koste en brokdel avgenteknologi losningene, menerTraa\ ik.

Aggressiv markedsføringDr. Mae Wan I-lo, som har skrevet en rapport for Third WorldNetwork, er svært kritisk til dengylne risen. I sin rapport skrierHo at det finnes gode alternativerfor å bekjempe A—s itaminman—gelen. 1 lun papeker at arsaken tilat ris mangler provitamin A er atden blir polert. Da mister den detytterste laget, og dermed vitaminene. Grunnen til at risen poleres

at da far den bedre holdbarhetog er bedre egnet til eksport.

- lIvorlbr ikke gi de fattigetilgang pa upolert ris, spor Dr.Mae Wan ho i sin rapport. I luntbreslar at en del av her risavting hør forbli upolert og deles utgratis til de fattige. Upolert risvar den tradisjonelle dietten iAsia for den Grønne Re olusjonen. Aggressiv markedsfbring forhvitpolert ris stigniatiserte dentradisjonelle risen. I mange jord—hrukssamfbnn spises fremdelesupolert ris, og ettersporselenetter den øker ettersom torbrukerne blir kjent med dens næringsmessige verdier.

Frelse fra moralsk konkursDr. Mae Wan I-lo tror genteknogiselskapene har helt andre

hensikter enn a bekjempe feilernæring nar de markedslbrer Avitaininrisen.

Den gylne risen blir markedslhrt for å frelse genindustrien fra en moralsk og linansiellkonkurs. Samtidig truer den omlegging til et mer hærekraftiglandbruk i den tredje verden.Dette prosjektet bør stoppes fordet gjør mer skade, skri er I In ikonklusjonen i sin rapport. •

Les mer hos Third World Network

www.twnside.org sg

Antigen: Stoffer som farer tildannelse av antistotli.r nar dekommer inn i en organisme.

Antistoff: Spesielle stoffer somdannes nar antigener kommerinne i en organisme. Antistoflineer s iktige tor inmmnunlbrsvaret.

Arvestoff: l)et samme som genetisk materiale. Arvestolkt erbygget opp a DNA.

Bioteknologi: All leknologi sombruker ru ikroorganmsmer. plante—og dyreceller eller deler av dissetil å framnstille eller moditisereprodukter, til medisinske tårmal,til å endre planter og dyrs egenskaper og til a utvikle mikroorganismer lor spesitikke anvendelser. Betegnelsen moderne hioteknologi viser til genteknologi.

Celleteknologi: Teknikker sombrukes far a dyrke, sammensmelte eller endre celler medhenblikk pa grunnleggende studier eller praktiske anvendelser.

DNA: Finnes i alle levende ccller, og h\ or arvenuiteriilet liggerlagret. DNA er et meget langtkjedemolekyl satt sammen avfire forskjellige byggesteiner(haser). To slike kjedemolekylerer fl unnet sammen til en doh—heltkjede (dohheltheliks).

DNA-sekvensering: Metode for

a bestemme rekkefimlgemi av haseri DNA-molekylet.

DNA-tester: Metode for å karakterisere ar estotiet hos et individ. Brukes til diagnostikk avtbdte og ufbdte individer, tila kartlegge slektskap og i rettsmedisin.

Dominant arv: Ved dommnantarv er ett arveanlegg nok til å fåsykdommen. Den arvelige syk-dommen vil da finnes i slekten,og gå fra generasjon til generasjon i rett nedadstigende linje Dealler fleste dominante sykdommer er autosomnale, dvs, at (lerammer begge kjønn like hyppig.

Ved domnmnante sykdommer erdet 50 0/ risiko for at barnet skalarve sykdommen ved hverts angerskap.

Emhrvoteknologi: Tekimikkerfor a hefrukte egg og behandlehefruktede evg.

Enzvm: (iruppe av proteinersom kataly erer stoltski ftepro—sessene i levende celler. lnzymene er generelt meget spesitikke.og h ert enzynm katalyserer bareen enkelt kjemisk reaksjon ellertype av kjemisk reaksjon.

Gen: Dcii del av arvestollet(DNA—molekylet) som inneholder informasjon om hvordan et be—stemt protemn eller deler av etprotein i en edle skal byggesopp. Rent kjemisk er et gen dendel av DNA-kjeden som inneholder koden for opphygningenas et gitt protemn.

Genetikk: Are1wre

Genetisk kode: l)en hmokjemmske basis for ars’elæremi. Kodenforteller hvordan cellen skal hygge opp sine proteiner. Ilxer aminosyre i et protemn bestemmes av

forskjellige kombinasjoner av trebaser langs DNA-mnolekylet.

Genkartlegging: Identiliseringog lokalisering a\ gener pa kro—

mosomnene.

Genmodifiserte organismer(GMO): M ikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiskesammensetning er endret vedbruk av gen- eller eelleteknologi.

Cenom: Omfatter alt arvestot’f(DNA) i en edle. (jenomet inneholder dermed all informasjonsom trengs tor å lage en ny, iden

tisk edle.

Centeknologi: Teknikker somtillater at arvestolYet (l)NA) iso—leres, karakteriseres, tas opp ilevende celler, manvfoldiggjøresog uttrykkes Med genteknologikan man overføre gener pa lers

av biologiske artsgrenser.

Centerapi: Teknikker som gjørdet mulig a erstatte et defekt geni en organisme med et gen somfungerer. (ienterapi kan gjøre detmulig å hehamidle arvelige sykdommer, kreft og imitksjonssykdomuniem. Dersom tiilen rettesopp i krøppsceller gar endringene ikke i arv. (ienterapi pa befruktede egg gir derimot arveligeendringer.

Gentester: Se DNA-tester.

Klon: Populasjon a arvemessmgdentiske organismrier!celler ellera identiske DNA-molekyler.

Kloning: Tekmiikker som brukesfor å fremhringe en klon.

Kromosomer:

C-BLAD Ettersendes ikke ved

varig adresseendring

Returadresse:Natur & miljø Ilulletin

I3oks 342 Sentrum0101 Oslo

16 Natur & miljø Bulletin temanummer 1. • 2001.

Vilere en du kan forestille deg

_______

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Dagens gentbrskere kan troliggjenskape utdodde dyrearter vedhjelp av kloning. De kan tilleggblande egenskaper hos vidt forskjellige arter og holde liv i artersom er i ferd med a do ut. Det viville ledd av for fä ar siden er idag virkelighet.

Forskere ved det Kinesiskevitenskapsakademiet ser kloningsom en mate t holde liv i kjem—pepandaen pa. Arten kjempepanda, eller bambushjorn, er i

fird med ii bli utryddet og kinesenie har sa langt klart a holdeliv i et pandalbster i ti manederved hjelp a celler fra en dødhunn-panda og eggceller fra enjapansk hvit kanin.

Manet-kanin og flyndre-ospMan trenger imidlertid ikke draut av landet for â finne merkverdige eksempler pa blanding avarter som star rimelig langt frahverandre i artssystematikken.

Norsk institutt for skogtbrskning har gjort flere forsøk medden sakalte flyndre-ospen. Gen

fra flyndre skulle gjøre ospenmer motstandsdyktig mot kulde.Det hører med til historien at forsøkene, som fant sted i 1995, varmislykket.

I Frankrike har Iirskere vedINRA-instituttet nylig klart å speen kanin mccl litt nuinet-gener.Ilunnkaninen “Alba” har som etresultat av dette eksperimentetfatt et svakt grønnaktig skjær ipelsen.

Kan man klone enmammut?For 20.300 ar siden la en 47 ar

gammel hann—mammut seg nedfor a dø i Sibir. I dag blir“Jarkov” forsiktig tint opp medharfønere. Hensikten er først ogfremst a finne ut mer om hvordandisse dyrene levde og hvorfor dedøde ut.

Men enkelte har ogsa andreplaner. Den japanske genforskeren Akira Iritani har, sammmed japanske investorer, sikretseg et 160 kvadratkilometer stortnaturreservat i Sibir. Tanken er atfremtidige klonede mammutervil trives i disse omraclene hvorderes forfi.dre levde.

Teoretisk er det ingen ting iveien for å klone en maminut.Det avhenger utelukkende av omman finner komplett DNA-materiale for arten. Foreløpig har forskenie bare klart a tinne biter avmammutens arvemateriale i støt—tenner fra et 13.000 ùr gammelt

dyr. I lapet er na at godt bevarte“.larkov” har mer a by pa. Omdet er riktig å klone en mammuter et annet spørsmal, men at deter mulig synes mm mer sannsynligenn noensinne.

Hva med det store egget?1-Iva sa med dinosaurer? Pa samme mate som for andre dyr erforskerne avhengig av DNA.Problemet med dinosaurer idenne sammenheng er at delevde mange millioner ar formam møtene.

Forsteamanuensis AndersGoksøyr ved Molekylærbiologisk institutt, mener likevel det ermulig i teorien. Utfordringen er afinne nok arvestolï i insektmagerinokapslet i rav til a lage en heldinosaur.

— Enkelte celler hadde detnok gatt an a lage, sier han.

Sa, til alle voksne som humret overberende av Steven Spielbergs “Jurasic 1>ark”: Det kanhende det er en genforsker somler sist. Sa spørs det bare hvormorsomt det blir.

Genteknologene går fantasi og

filmindustri en høy gang. Selv

ikke 50-tallets science-fiction

forfattere fant på å blande osp

og flyndre. Norske forskere

gjorde det i 1995. og nå

mangler bare noen få

brikker i dinosaur

byggesettet.