Embed Size (px)
Citation preview
KLASSEKAMPENDOKUMENT KLASSEKAMPEN16 Lørdag 15. september 2012
■ Tallet på fattige i Irland eksploderer ■ Richard Bo
Tvunget til å f
I Bow Street i Dublin står en gjeng amerikanske turister i kø på utsi-da av museet til Jameson whis-key. De skal snart inn på rundtu-ren som ender med prøvesma-king og blindtesting. Amerikaner-
ne skal få prentet inn at irsk whiskey er destillert hele tre ganger, at skottene egentlig har stjålet oppskriften på sin whisky (uten e) fra Irland, og at produ-sentene i deres eget hjemland ikke får lov til å bruke gamle vintønner for å smaksette de edle dråpene.
Lite tyder på at turistene har lagt merke til en vesentlig lenger kø som starter bare 150 meter lenger opp i samme gate. Klokka er snart to, og fransiskanermunken Broder Kevin har åpnet kjøkkenet på The Capuchin Day Centre for dagens middag. Her har en helt annen gjeng samlet seg for å få dagens første matbit.
Det koker i spisesalen og på kjøkke-net. Det er tirsdag, trygden kommer først i morgen, og akkurat i dag er det ekstra mange som verken har penger eller mat. 20 frivillige har hendene ful-le med å forberede middag til over 500 av Dublins fattige, som har møtt opp for et gratis måltid. Det er en ny re-kord, opplyser en av damene på kjøk-kenet.
– Vi startet i 1969 som et tilbud til hjemløse som forlot hospitsene om morgenen og trengte et måltid. Da hadde vi rundt 50 mennesker innom hver dag. Nå tar vi imot omtrent 200 mennesker til frokost og opp mot 500 mennesker til middag hver dag, for-klarer Broder Kevin.
Fransiskanermunken, som blir be-skrevet som en helt blant folkene på dagsenteret, jobber hardt for å få en-dene til å møtes. Etter at krisa slo til
for fullt i 2007, har antallet mennesker som kommer innom for måltider eller den ukentlige posen med matvarer blitt mangedoblet. Bare det siste året har senteret opplevd en oppgang på 50 prosent. Samtidig som behovet ek-sploderte, ble støtten fra statsbudsjet-tet mer enn halvert.
– Vi ble rammet hardt av kuttene, men vi har aldri gått tom for mat. Nå setter vi vår lit til Gud og folks vilje til donasjoner og støtte, sier han.
Fra kjøpefest til boligkriseTre timers kjøring fra Dublin, tvers over landet og ytterst ut mot Atlanter-havet, ligger den lille fi skerlandsbyen
Clifden. Her er møbelsnekker Lord Richard Bourke på hils med alle. 26-åringen driver sitt eget lille møbel-snekkerforetak i den samme bygda han har vokst opp, gått på skole og hvor han spiller fast på det lokale rugbyla-get.
På tross av nedarvet adelighet, slip-per ikke Lord Richard unna krisa: Nå sliter han med å få nok arbeid til å be-tale regningene.
– Det er tøft, og det er mye tøffere enn hva det var. Nå er det knapt jobber å få, og det lille som fi nnes er veldig sesongbasert, sier han.
I 2007 var byggebransjen den stør-ste industrien i Irland. Optimismen rådet, og store deler av landets befolk-ning ble dratt inn i det som seinere skulle bli ei krise. De som hadde pen-ger investerte dem i bygg som nå står tomme eller har rast i verdi. De som
TØFT: Møbelsnekker Richard Bourke har opplevd toppen og bunnen av den irske boligkrisa. I 200
IRLAND
Simen Tallaksen,
Dublin (tekst og foto)
ØKONOMIEN I KRISE
FAKTA
Irland i øknomisk krise: ■ I 2010 mottok Irland 85 milliarder i kriselån fra EU og IMF. Lånet kom harde krav om å presse gjennom sparetiltak for å redusere underskuddet.
■ Blant tiltakene fi nnes en ny hushold-ningsskatt som rammer irene likt uavhengig av inntekt eller formue.
■ Halve den irske befolkningen har nektet å betale den EU-initierte skatten i protestmot regjerings krisepolitikk.
© MCT/Bulls
STORBRITANNIA
100 km
London
Dublin
Nord-sjøen
Atlanter-havet
IRLAND
Nord-Irland
England
Skottland
Wales
NYE FATTIGE: Finanskrisa sendte vanlige irer fra boligspekulasjon til suppekjøkken. Richard Bourke gjør som tusenvis av andre og rømmer landet.
KLASSEKAMPEN
ikke hadde penger kjøpte boliger for langt større lån enn de kunne betjene. Og de som ikke deltok på festen beta-ler nå prisen gjennom omfattende statlige kutt.
Richard kom inn i bransjen da top-pen allerede var nådd, og da han stif-tet sitt eget lille selskap i 2009, hadde nedgangstidene kommet for å bli.
– Det ble bygget overalt, og det var nok av oppdrag å ta av. På den tida var
det mange som tok jobber innen byg-gebransjen, sier møbelsnekkeren.
Nå er festen slutt, og overalt i Irland står utfl yttede hus og uferdige bygge-prosjekter igjen som tomme spøkel-sesbyer. Kampen om de få gjenværen-de jobbene innen byggebransjen er hard.
«Verdens verste bank»Tilbake i Dublin står kanskje det ster-
keste symbolet på bank- og boligkri-sen Richard er rammet av.
I munningen av elva Liffey, ut mot Irskesjøen, ruver et gigantisk skjelett i betong over havna. Her skulle slips, dresser, glass og betong ta over for gamle havnelagre og lasteskip. I ste-det preges området nå av forlatte og gjengrodde byggeplasser, omkranset av høye gjerder med piggtråd.
Anglo Irish Banks nye hovedkvar-
ter skulle bli hjertet av den moderne byutviklingen i Dublins Docklands, men da banken ble nasjonalisert i 2009, tok byggingen brått slutt. Nå står det halvferdige bankbygget igjen som «en gravstein over den keltiske tigeren», som en høyes-terettsdommer uttalte da saken mellom byggesel-skapet og banken gikk for retten i vinter.
DOKUMENTKLASSEKAMPEN 17Lørdag 15. september 2012
ourke (26) ser ingen annen løsning enn å fl ytte
forlate Irland
07 var byggebransjen den største industrien i landet, nå er det hard kamp om de få resterende jobbene.
➥Forts. neste side
© MCT/BullsCentral Statistics Office
De globale økonomiske nedgangs-tidene og en rekke innstrammings-tiltak siden 2008 har fått Irlands økonomi til å vakle.
Irland sliter
Arbeidsledighet
Detaljhandelindeks
BruttonasjonalproduktI faste markedspriser, i milliarder kr
-12-07
-08 -09 -10-07
115
89
-08 -09 -10-07
375
330
Juni 2007 4,5%
Juli 2012
80
90
100
110
120
300
330
360
390
3
6
9
12
15% 14,8%
KLASSEKAMPENDOKUMENT KLASSEKAMPEN18 Lørdag 15. september 2012
Banken, som har fått det uheldige økenavnet «verdens verste bank», sto alene ansvarlig for 72 milliarder euro i lån – et beløp som tilsvarer halv-
parten av Irlands BNP. Gravsteinen i betong er derfor et monument over mye av det som gikk galt under Ir-lands bank- og boligkrise.
Fra 1995 til 2007 vokste den irske økonomien mellom fem og seks pro-sent årlig, den gjennomsnittlige bolig-prisen økte med 330 prosent, og ban-kene delte villig ut lån som gjorde det mulig for vanlige folk å delta på kjøpe- og byggefesten.
Kombinasjonen av skattekutt og insentiver for å investere i nye bygg bidro til at 700.000 nye hus – tilsva-rende ett nytt hus per sjette innbyg-ger – ble bygd i perioden. Mens bolig-ballongen vokste, fi kk det irske øko-nomimirakelet kallenavnet «den kel-tiske tigeren».
Den irske løsningenDe tradisjonelle jordbruks- og fi ske-samfunnene vest i Irland merket aldri så mye til den keltiske tigeren. Likevel er de blant de hardest rammede etter at bobla sprakk. For Richard begynner nettet å stramme seg til.
– Jobbene jeg får nå er nesten bare for folk med feriehus her på vestkysten. Når det ikke er sesong, blir hele stedet dødt. Da er det nes-ten ingen folk eller jobber igjen her, og det blir tøft å få betalt regninge-ne, sier han.
I krisetider gjør irene det de alltid har gjort: Pakker kofferten og søker lykken i utlandet. Siden 2007 har i overkant av 160.000 fl yttet fra landet. I en fersk undersøkelse blant 6000 stu-denter svarer en tredjedel at de vil fl yt-te etter endte studier.
Irene er et mobilt folk, men nå ad-varer ekspertene mot hjernefl ukt. Denne gangen er det ikke bare hånd-verkere og lavt utdannede som er på
fl yttefot. Med en arbeidsledighet på 14,8 prosent og en ungdomsledighet på 39 prosent, tror ikke lenger Ir-lands unge på ei framtid i hjemlan-det.
Av 20 nære venner, kan Richard tel-le på ei hånd hvor mange som er igjen. I løpet av året kommer han selv til å fl ytte fra Irland, selv om han føler seg sterkt knyttet til hjemstedet, familien og rugbylaget.
– Besteforeldrene mine maser om at jeg må bli her, men jeg kommer til å fl ytte i løpet av det neste året. Jeg vet ikke hvor ennå, men jeg kunne tenke meg Danmark eller Australia. Jobbut-siktene her er for usikre, sier han.
Richard har et jordnært forhold til krisa. Han mener, i likhet med mange andre irer, at nedgangstidene kan være en mulighet til å rydde opp i ting som ikke fungerer som det skal.
– Det kommer ei krise hvert 20. år, det er bare sånn det er. Men det fi nnes nok av engelskspråklige land som tar
imot irsk arbeidskraft, og etter noen år i utlandet kan folk komme tilbake og slå seg ned i Irland. Jeg ser helt klart for meg at jeg skal komme tilbake hit etter noen år.
Tar de svake førstForan parlamentet i Dublin proteste-rer en gjeng rullestolbrukere. Regje-ringen har varslet at 130 millioner euro skal skjæres bort fra helsebud-sjettet før året er omme, og helsemi-nister James Reilly sier han vil skjære ned på midlene som går til handikap-pede.
Et forslag om å kutte bort timer fra handikappedes personlige assistenter har satt sinnene i kok.
Kvelden i forveien tok helseminis-teren en u-sving med sparekniven. De personlige assistentene får bli, men vage planer om å spare inn de samme pengene ved «justeringer i adminis-trasjon, attføring, reiser og effektivi-tet» imponerer ikke protestantene. De
➦Forts. fra forrige side
ØKONOMIEN I KRISE
RAMMES: Dr. Margaret Kennedy har sittet i rullestol hele livet og er avhengig av personlige hjelpere for å bo i sitt eget hjem. Nå kutter regjeringen i budsjettet for de handikappede, og Margaret frykter at livet hennes blir ødelagt.
«Hvorfor kan de ikke heller kutte i hæren elle
KLASSEKAMPEN
er på plass for andre dag på rad. En-kelte har til og med overnattet foran parlamentet.
– De har gjort store kutt, og u-svingen de tar nå gjør ikke livene våre bedre. De har bare gått tilbake på ett enkelt for-slag, men ikke kuttene de allerede har gjort, sier Dr. Margaret Kennedy.
Hun har sittet i rullestol hele livet og er avhengig av hjelp for å bo i sitt eget hjem. Margaret mener regjerin-gen har intensjoner om å ødelegge folks liv med kuttene.
– Livet for oss funksjonshemmede har vært forferdelig etter krisa. De kan spare pengene sine fra andre ste-der i stedet for å ta livene våre fra oss.
Gapet økerDet er de svakeste i samfunnet som betaler den dyreste prisen for sparetil-takene fra den irske regjeringen.
Som fl inkeste gutt i klassen har Ir-land fulgt påleggene fra Brussel om innsparinger. De omfattende vel-
ferdskuttene gjør landet ekstra sår-bart for de sosiale konsekvensene av krisa.
Ferske tall fra CSO, Irlands svar på Statistisk sentralbyrå, viser at 1.8 millioner voksne irer bare har 100 euro å leve for i måneden etter faste utgifter. 700.000 mennesker regnes for å leve under fattigdomsgrensa, ifølge organisasjonen Social Justice Ireland.
Alkoholmisbruk, selvmord og kri-minalitet har skutt i været bare det siste året. Arbeidsledige menn fra byggebransjen står for en tredjedel av selvmordene, og eksperter advarer mot at det er en direkte konsekvens av krisa.
Irene kjenner ikke bare fi nanskrisa på lommeboka, men på hele kroppen.
– Vi kommer til å fortsette proteste-ne fordi vi mener det er feil at de skal spare inn pengene fra svake grupper i samfunnet. Hvorfor kan de ikke heller kutte i hæren eller marinen, der er det
jo masse penger å hente, sier Margaret Kennedy.
De nye fattigeDagen etter på det katolske dagsente-ret forbereder de frivillige seg på et innrykk på 1400 mennesker. Tre ti-mer før åpningstid klokka ni har de fylt opp plastposer med yoghurt, te, smør, brød, suppe, hermetikk og nud-ler. Flere av de besøkende putter po-sens innhold diskré oppi en sekk el-ler trillebag. Ikke alle ser ut som om de kommer fra samfunnets bunn-sjikt.
– Vi ser en forandring i hvem som kommer hit etter krisa. Vi har fått tele-foner fra folk som har mistet jobben, er i ferd med å miste hjemmet og har måttet sende barna til skolen uten mat. Derfor er det veldig viktig at vi ikke stiller ubehagelige spørsmål eller dømmer folk som kommer hit, forkla-rer Kevin.
Han mener krisa har skapt en klas-
se som han omtaler som «de nye fatti-ge». De nye fattige har gjerne et hus de ikke klarer å selge, og et lån de ikke klarer å betjene. Selv om de har tak over hodet, har de ikke penger til mat etter at faste utgifter er betalt.
– Krisa kom så brått, og ingen var forberedt på det. Under den keltiske tigeren kjøpte ganske vanlige folk fl e-re hjem, bygde hus i utlandet og had-de to-tre biler. Nå er det slutt. Mange har gått fra å eie mye til å eie ingen ting og sitte igjen med store lån og ikke ha penger til mat. Da kommer de til oss som en siste løsning.
Fransiskanermunken er bekymret for framtida. Den store frykten er at han en dag ikke skal ha kapasitet til å ta imot den stadig voksende køen av trengende.
– Jeg ser ingen rask løsning på kri-sa, og det bekymrer meg. Det er alltid de svakeste i samfunnet som blir ofret først i nedgangstider, sier han.
DOKUMENTKLASSEKAMPEN 19Lørdag 15. september 2012
BRÅSTOPP: Over hele Irland står tomme hus og halvferdige byggeprosjekter, og i Dublin står Anglo Saxo Bank sitt forlatte hovedkvarter igjen som et symbol på krisa. Mellom 1995 og 2007 ble 700.000 nye hus bygget og boligprisene eksploderte. Nå tvinges folk til å selge for spottpris.
r marinen, der er det masse penger å hente»MARGARET KENNEDY
TRAVELT: På The Capuchin Day Centre har 20 frivillige det travelt med å pakke matposer til 1400 sultne irer. Etter krisa fl okker stadig fl ere trengende seg til det katolske dagsenteret for et gratis måltid, og da Klassekampen var på besøk satte senteret rekord i antall besøkende.
