Tegn og TaleORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND

NUMMER 81945

Parti fra Oslo: Akersvegen

REALBANKEN(A.s Kristiania Hypothek- og Realkreditbank) Opprettet 1886

HOVEDKONTOR TORGGATA 2 - OSLO

Utfører alle alm. bankforretninger.

NOR S K G J. FOR SIK R ING S FOR E N ING D E K K E R

BRANNFORSIKRING PÅ LANDSBYGDJEN

Samtrygds kontor Karl Johans gt. 45

Telefoner: 14031, 16649 -- Oslo

Telegramadr. : «Samtrygd»

CHRISTOFFERSEN & SMESTAD

BILVERKSTED

TELEFON 99 - LILLESTRØM

EIDSVOLLSGATENS KOLONIALInnehaver: Aksel Nordby

EIDSVOLLSGATA 13 - LILLESTRØM

Telefoner 628 - 786

C;Y::Ofo c;gunn

'?Tofogrrz/ ::lZsbjoz'n T71nrlusen

Fotografisk Atelier.

Foto- og rammeforretning

Strømsvegen 65 - Strømmen

Telefon 355

Sverre qzjerg.'33aÆeri og. Rondifori

Sørkedalsveien 5 - Telf. 60709

Filial: Thv. Meyersgt. 47 - 70284

Fredensborgveien 4 - 20246

'3Zleg.eners /ilial&fabæÆli.llsef - '1Oefe/on 37879

Mottar tøy til rensing og

farging

egnFORBF. HELMER MOEBlusevollsbk 4 Trondheim

Nr. 8

ogRed.: ARNE WAIELANDJernbanegt. 21 Oslo

26. Argang 1945

V~ien "fUo

gmt.si Ic:n~e menneskene 'lar levd

på jorden har krig og ufred her­

sket. Veien mot kultur og sivili­

sasjon har vært en lang og blodig

vei. Men drømmen om tusenårs­

riket som skulle komme med fred

og velstand til alle mennesker, har

levd sterk og brennende og har

va:rt en spore til menneskene, som

fortsatt har arbeidet videre mot

målet: å gjøre verden til en trygg

og lykkelig verden.

De gode og byggende krefter

har ufortrødent gått i gang med å

bygge opp igjen på ruienene a v

det som er ødelagt. Etter denne

siste krigen, som er den mest øde­

leggende som verden har opplevd,

er ønsket om fred på jorden blitt

ennå mer krevende, og når en ser

pi alt som må bygges opp igjen

for i bringe vaden inn i de gam­

le folder, si er det også påkrevd

;lt vi ni Hr en lang fredsperiode.

Menneskene er opptimi~tiske, og

ctt.:rsom tiden trekker et glemse­

lens slør over det forgangne, så

kommer også menneskenes dum­

heler mer og mer i glemmeboken

inntil en ny verdensbrann minner

oss om det.

Men det er godt håp om at den­

ne krigen ikke så fort vil gå i

glemmeboken, dertil har den alt­

for tydelig vist oss hvor selvut­

slettende den neste krigen vil bli

dersom den mot formodning skul­

le komme. Det beste middel til å

bevare freden må være å forebyg­

ge at likegladhet og ansvarsløshet

atter slipper til makten. Denne

krigen har lært oss hvor mye ska­

de unnfallende og ansvarsløse

mennesker kan gjøre både i det

store og i det små. Dersom en

ikke kan være ~,terk i motgang,

kan en heller ikke være det i med-

gang.

En må stille strenge krav til seg

selv, men ennå mer til dem somvil stille seg i spissen, enten det

nå er for en liten forening eller et

land. Men det viser seg at det

finnes mennesker som ikke har

forstått et plukk av hele krigen

eller de ideai'er det har vært kjem­

pet for, idet der i tale og skrift

har vært framholdt at en ikke må

dømme nazistene eller andre una­

sjonale elementer for hardt. Der­

som en slik oppfordring skulle et­

terkommes, så ville den vise seg

at være den beste lllåren å torpe­

dere den nye verdensfreden på.

Det er innlysende at dersom det

skal bli arbeidsfred og samhold i

verden, så må hvert enkelt land

rydde opp hos seg selv, og det be­

tinger igjen at både store og små

foreninger i landet uten videre

dikkedarer setter utenfor alle una­

den enkeltes forbigåelse, den være

sjonale elementer en ikke kan sto­

le på. Det er her ikke snakk om

seg stor eller liten. Kjernen i sa­

ken er at folk ikke vil utsette seg

for atter å måtte betale et nytt

oppgjør med nazistene med tapet

av sitt liv eller hjem, slik som det

kostet å se igjennom fingrene med

Hitler-styret. Jo fortere det går

opp for dem som taler om toleran­

se mot nazistene, desto bedre. Vi

døve må også være på vakt og

gjøre vån til at foreningene ryd­

der opp innen sin midte, og først

da kan det for alvor arbeides vi­

dere mot de mange mål vi har

satt oss.

~Vaielam1.

178

tDe døves sak - Se det ble dinog der du gikk ,å trøstig inn.

Med pågangsmot og glad i sinndu tok så mangt et nyttig takfor din, den store hjertesak.

Vi ser deg med ditt lyse smildu talte - og vi lyttet til.Ved fingerspråk - de døve så ­de kunne deg så lett forstå.

Titt du tolket livets ord ­vi merket selv det satte spor,men nå du er gått bortfra oss så uforståelig fort.

V1 står nå her så s~il!e ­venner, mann og barn de spør:H va var det mon vår Herre ville?

.10, han kaller sterk t på deg ogmeg,

husk en dag vi skal den sammevel.

La derfor Jesus Krist få slippe inni vårt liv og i vårt sl11n.

En venn.

*

Fru Esther Pedersen, Larvik, era vgått ved døden i en alder a v53 år. Lørdag den 22. sept. varhun ute for et uhell, idet hun faltned et par trappetrinn og brakklårbeinet, så hun måtte innleggespå Larviks sykehus. Jeg besøktehenne på sykehuset noen ganger,hun var meget kjekk og det så utsom 01'11 hun skulk bli bra, men

lørdag morgen den 13. oktoberkl. 4 døde hun av hjertelammelse.

Det kom så uventet. Det er tungtå tenke på at hun ikke er mer iblant oss døve, vi trodde jo viskulle få beholde henne i mangeår ennå, men Gud tok henne til

seg. Dct er uforståelig at det var

TEGN OG TALE

henne som Herren ville ta så ha­stig bort fra oss. Vi får nå ikke

høre hennes andagt mer og hellerikke hennes humoristiske taler.Det er et stort tap for VestfoldDøveforening, for det er ingensom kan innta hennes plass. Ener­gisk arbeidet hun i foreningen,som hadde hele hennes interesse

og som hun støttet på alle måter.Nå er hun borte, men vi vil alltidminnes henne for den elsk verdig­het og gjestfrihet hun viste oss,når vi kom i hennes hjem. I takk­nemlig erindring om hva hun varfor døve venner og døveforenin­gen, lyser VI fred over hennesml11 ne.

Olivia Olsen.::.

Fru Esther Pedersens begravelseforegikk fra Undersbo kapell tors­dag den 18. oktober kl. 3. Kapel­let var vakkert pyntet med pal­mer og levende lys. Kisten vardekket av et veld av kramer i hø­stens vakre fargeprakr. En storskare a v avdødes slekt og vennervar møtt fram og j ylte kapellet.Til innledning hle spilt Stjerne­

sangen .lV Sibelius for orgel ogfiolin, hvoretter forsamlingensang ".Jesus, det eneste». P;1.storStokke holdt bønn og leste fraApenbaringen 22. kap., v. 12. «Sejeg kommer snan Og min lønn ermed meg, til å gi igjen enh ver et­tersom hans gjerninger.» Han teg­net et vakkert bilde av avdøde

som den V'lrme, lyse, gode kristenhun var. Fru Esther Pedersensnavn, sa han, er kjent over hele

Norges land. For hennes kjæreog for de døve, hvis ve og vel låhenne på hjertet, er i Jag en storog dyp sorg. Det er med dyp ve­mod vi står her i dag. Men det

som for oss er tap, er for henneen vinning. Betegnende for hennevar at hun alltid dvelte ved lyset.

Nr. fl

Det lys som hadde fylt hell!1eseget hjerte og gitt henm: fred, det

lys ville hun så gjerne at også an­dre skulle bli delaktig i. Etter ta­len spiltes «folkevise» av Griegog forsamlingen sang «O, Jesus~pne du mitt øye». Så fulgtekransepålegning. Pastor Stokke lap1 en krans fra avdødes mallnmed en varm rakk for hva hun

hadde vært for ham og for hjem­met. Likeså en krans fra barn ogsvigerbarn med takk for all kjærlig

omsorg. Kaptein Brateng la på enkrans fra barnebarna med takk

for en god og kjærlig farmor. Såfulgte kranser fra Vestfold Døve­forening ved Alf Larsen, ira Ski­ens Døveforening ved paswr Stok­ke, fra søsken, svoger og sviger­inner ved brigader Nilsen, likesåfra Frelsesarmeens døveoffiscr ogfra østre Halsens Døvef. «Virk­som ved brig. Nilsen, døvefore­ningen «Hjelpsom» i Larvik vedfru Rognlien, døve i Larvik vedkapt. Brateng, døve i Sandefjordved fru Nyberg, døve i Tønsbergved fru Hantbo, Døves Landsfor­

bund ved Arne Waieland, Oslo,fra K. U. f. i Larvik ved fruAbrahamsen. Under orgeItoiler blekisten båret a v 6 døve herrer iLarvik og ført ut, fulgt av den

store sørgeskare. Før jordpåkastel­,en ble sunget «Bedre kan jeg ikke

fare» og etter «A, tenk når engangsamles ska"'- Marskalker yar bok­

binder Alf Larsen, Tønsberg, ogskredder Finn N yberg, Sande­fjord.

Kretsmøtet i Drammen7-8 juli 1945.

Øst-Norges krets holdt konsti­tuerende møte i Drammen lørdag

den 7. og søndag den 8. juli 1945.Møtet ble åpnet av formannen

i Drammen og Omegns Døvefor­ening, Finn Johansen, som ønsketrepresentantene velkommen. Hannevnte at dette var det første mø­

te for lederne av døveforeningene

siden 4rigen.

Nr. 8 TEGN OG TALE 179-------------

~:ell.

holdes p;nsestevnc

Sku lle det kOl11me i

Som dirigent eller rnøtekder

valgtes Finn Johansen og som re­

ferent fru Ester Pedersen.Følgende foreninger v;:tr repre­

sentert: Skien-Telemark Døve­

forening vi Øistein Ording, ­

Vestfold Døveforening vi Ester

Pedersen og Alf Larsen, - Dram­

men og Omegns Døveforening vir:inn Joh<lnsen og Ragnar Woll, ­De Døves Forening Oslo, vi Wil­

helm Schrøder og Sverrc Lind­

quist, - Østfold Døveforening viOdd Lohrmann og Yngvar Andre-

Referent.

valgt en komite til å ta seg av sa­

ken. Det ble vedtatt. Som for­

mann ble Ester Pedersen enstem­

mig valgt med Øistein Ording som

kasserer og Finn Johansen og Wil­

helm Schrøder som komitemed­

lemmer. Dcr vil bli gjort henven­

delse til samtlige foreninger om

opprettcl~e a v dameforeninger,

hvis formål skal va:re å arbeide

for virkeliggjørelse av gamle­

hjemsplanen.

Til slutt takket Finn Johansenfor tilliten som var vist ham ved

l velge ham til kretsformann oghåpet på et godt samarbeid. Y.

Andresen rettet en takk til diri­

genten for den dyktige måte han

hadde ledet møtet på, og takket

møtets sekretær, fru Ester Peder­

sen. Møtet hevet kl. 14.

"I anledning av det ærede for­bunds skrivelse av 24. f. md.

1939 skal man meddele at det i

billovens ~ 15, således som para­

grafetl lyder ettcr endringcn av

18. juni 1938, heter: "Den som

skal H kunne få godkjenning tilfører, må legge fram vitnemål fra

poli ti et j hjemstaden for at han

er pålitelig og edruelig og at det

for sitt vedkommende finner ham

skikkct ril fører, og vitnemål fra

læger om godt syn og god hørsel,

Il. roppsførlighet og helse ellers.

Den som politiet har nektet fører­

kort på grunn av synet og hørsel,

Il. roppsførlighet eller helse ellers,

kan ~nke til departemen ter eller

til en nemnd SOI11 departementet

har valgt. Avgjørelsen av depar­

tementet eller nemnda Cl' endelig.»

Som det vil sees tyder lovens

ordlyd på at det stilles ganske

strenge krav. til hørselen hos en

motorvognfører. Det var imidler­

tid ikke hensikten med nevnte 1or-

veien for noe annet arrangement,

fikk kretsstyret fullmakt ~il å ord·

ne det på beste måte'. Det ble gjortvedtak om å få en av prestene til

å delta i stevnc:ne. Det første

stevne blir å avholde i pinsen

1946 i Larvik om intet uforutsett

inntreffer og matforholdene er til­

fredsstillende.

Styret beslutte'. å sende kretsens

ivrige forkjemper, herr Axel FJei­

scher, en hilsen med takk for hans

store og utrettelige arbeid for

kretsens gjenreisning.

Til rekonstruksjon av kretsenhar landsstyret bevilget 200 kr.

Det var ikke mulig å få oppsatt

arbeidsprogram på det førstemøte.

Forslag, framsatt av De Døves

forening, om opprettelse a', g;lm­

lehjem for døve fikk veldig til­

slutning. Ester Pedersen foreslo

På forenledning av at endel dø­

ve har rettet forespørsel til bladets

redaksjon om opplysninger 0111 dø­

ves ervervelse av bilsenifikat, skal

landsforbundet herunder gi en re­

de~jørelse for dette spør,mål om

døves adgang til å erverve fører­

kort for bilkjøring. Det må be­

klages at en del døve er blitt nek­

tet bilsertifikar tross at de har

lært å kjøre og mener å kunne

oppfy11e ford ringcne til scrtifika­

tet. Det må foreligge en årsak for

nek tel sen fra poli tiets side.

Den resolusjonsskri velse som

sendtcs fra landsforbundet til de­

partemcntet i 1934 ga departe­

mentet det svar at vår sak ble fo­

rc1agt departementets utvalg i for­

bindelse med andre endringer avforskriftene i bil1ovcn. 13il1oven

var dengang under revisjon. Den

endelige meddelelse som mottakes

a v forbundet om departementets

avgjørelse i spørsmålet om døves

adgang til bilkjøring lød således:

kretsmøtetbegynte

Reiseutgiftene for represcntan­

tene til kretsmøtet blir å fordele

med ell halvpart på kretskassen

og en halvpart på foreningen.

Den tidligere Øst-Norges Krets'

regnskap ble gjennomgått. Videre

ble regnskap for den nye krets­

utlodning - 8 malerier, gitt tilkretsen av Axel Fleischer - gjen­

nomgått og vedtatt.

Man gikk så over til valg på

styre. Dette fikk slik sammenset­

ning: Formann Finn Johansen, se­kretær Y. Andresen, kasserer W.

Schrøder, viseformann Ester Pe­

dersen, styremedlemmer Alf Lar­

sen og Øistein Ording.

F. Johansen trakk tilbake sitt

eget lovforslag og forclso at man

gikk ut fra det lovforslag som ve'.rutarbeidet av Y. Andresen. Dette

lovforslaget ble gjennomgått punkt

for punkt og fikk en del endrin­

ger og tilføyelser. Det blir så sendt

foreningene til behandlin~ og evt.ved tagelse.

Man diskuterte kretsorganisa­

sjonens navn. Øst- og Sør-Norges

krets, Østenfjelske krets eller Øst-

orges krets. Det siste ble til slutt

vedtatt. Det ble besluttet å gjøre

henvendelse til Gjøvik og Omegns

Døveforening og Hamar Døvefor­

ening om tilslutning til kretsen.

Møtet avsluttedes lørdag aftenkl. 1l,15.

Søndag

kl. 10.Det skal

hvert år.

TEGN OG TALE Nr. 8

DØM

Sk ien-Telemark Døvefor­

ening går arbeidet sin ievne gang.l krigsårene har det ofte vært van­skelig å få i stand sammenkomsterpå grunn av de mange bestemmel­ser som krigen medbrakte. - Enpuster nå lettet etter det trykksom krigen la over foreningens ar­beid, og går til de mange oppga­ver med store forhåpninger. ­Foreningen har n~ i nær framtidden glede å innby til 25-årsjubi­leumsfest. Det gjøres nå forbere­deber til denne særskilte anled­ning, og en ønsker å gjøre arran­gementet ved denne milepe1 i for­eningens arbeid så festlig som mu­lig. Av foreningens stiftere er fleredøde og andre er fraflyttet byen.Blant dem som fremdeles står til-

sluttet foreningen like fra densstiftelse er herr Øistein Ording.Han var foreningens første for­mann og fungerer fremdeles somsådan. Blant stifterne er videreskredder Henry Wetlesen Ol; hu·stru, hvis hjem foreningen i sintid ble stiftet. Begge er fremddesi full virksomhet, og mange er .dedøve ~'om gjennom denne rid harlært å kjenne \Vetlesen og husrrushjem som et hyggelig midtpunktog samlingssted for de døve.

.J ubi leet holdes i februar 1946

og en nærmere bekjentgjørelse an­gående tid og sted vii bli kunn­gjen semere.

Foreningen vil også på dennemåte på forhånd sende sin innby­delse og ønske mange døve velmøtt i Skien ril foreningens jubi-leumsfest. X.

andring i loven i realiteten å en­

dre den tidligere praksis, hvoretter

selv helt døv~ personer kunne få

førerkort når vedkommende myn­

dighet fant det forsvarlig.

Ved avgjørelsen a v dette spørs­

111:1.1 liar Arbeidsdepartementet i

tilslutning til Veidirektøren antatt

n det bør legges vekt på om ved­

kommende ansøker skjønnes å v,;::­

re pålitelig og ansvarsbevisst og

0111 h:ln har god kjøreferdighet, li­

kesom det bør tas hensyn til om

dt:t antas å være a v vesen ti ig he­

tydning for ham il føre motor­

vogn. rørerkon for offentlig per­

sonbefordring utstedes ikke til

døve personer.

Politimestrenes avgjørelser kan

innankes for Arbeidsdepartemen­

tet.

Oslo, den ] 7. juli 1939.

Veidirektøren. "

*

Fra ~Lien.

IK K E ,•

Sum man ovenfor vil forstå de­

p;u·tementets svar med hensyn til

politiets nektelse for døve å få

førerkort, kan innankes for Ar­

heidsdepartementet. Framgangs­

måten er at vedkol11mende døve

innsender anken til departementet

kds3get med papi rer, såsom kopi

av politiets skriftlige nektelse, at­

rester fra læge og vedkommendes

lærer i bilkjøring. Det vil dess­

uten være bra å vedlegge en attest

fra døvepresten eller fra en annen

aktverdig person som vil støtte den

døves sak for ankenemnda. Lands­

Forbundet vil selvfølgelig på an­

modning gjøre alt for å støtte de

døves sak, slik at departementets

ankenemnds avgjørelse om døves

ervervelse av førerkort skjer på

helt rettferdig måte.f-f. !vi Ol!.

Vi kver i en opprivende tid nåetter kapitulasjonen. Fem års in­nestengte følelser bryter på for åslippe ut. Det er Sl mye som har

ligget og ulmet, inni en i disseårene. Kanskje har det vært ba­~ateller og private tretter som littetter litt har utviklet seg til hevn­

følelse. Man har bare gatt og ven­ret på et beleilig tidspunkt, og såkom det den 8. mai sem følge avkapitulasjonen. Straks kastet man

seg over sine uvenner og beskyldtedem for landssvik. Bare rene nord­menn her! Ut med dem. Det ersom vi hører pøbelen roper etterPilatus har gitt dem valget: Kors­fest ham! Korsfest ham!

La oss heve oss over en slikmentalitet og bruke en framgangs­måte vi som kulturfolk kan værebek jent a v. Husk disse ord: Dener ikke ren som kaster den førstestein! Man kan være sikker på at

der hvor det er nødvendig å ryd­de opp, vil sakkyndige folk bli

satt til å r;l, seg av saken. Ogsa idøveforeningene må det settes innfolk som har sin sunne dømme­

kraFt i behold. Det er av avgjø­rende viktighet at man kan se sa­

ken fra begge sider, og det harden enkelte person vanskelig forå gjøre. Derfor skal man værevarsom med å dømme. Det ka!lså ktt lm:;åes feil, uoppretteligefeil som kan ødelegge et menne­skes framtid og sette på det enflekk som vanskelig kan vaskesbOrt. Det er nemlig svært vanske­lig å være rettferdig, for sympa­tier og antipatier har så lett for åspille inn der hvor der ikke erlegfolk til å dømme. Selvfølgeligskal alle som har vist en slik hold­

ning at de siktes for andssvik hasin dom. De har syndet og må tasin straff .l'for det. Men den en­kelte person skal ikke dømme.

Men det norske rettsapparat og dedet dertil bemyndiger. Hensiktenmed denne artikkel er å komme

Nr. 8 TEGN OG TALE 181

~dr:etsklubben Døvstumania, København, sender sinenorske Sportskammerater de hjerteligste Hilsener og Lykønsk­ninga til den fælles Fred som vi nu i 5 Aar har higet efter.Vi haaber snart at kunne genoptage vor Bymatch, Køben­havn-Oslo, hvortil knytter sig saa mange gode Minder, detskal da glæde os meget at se jer igen, forhaabentlig raske ogsunde og i god Form til at give os straalende Kampe paaSportspladsen ligesom i gamle Dage.

Med de venligste HilsenerOle M. Plum,

Farmand.

slaJderen til livs. Det hviskes omden og den har vist unasjonalholdning. Men ved nøyaktige un­dersøkelser viser det seg at det eruskyldige eller ubetydelige forse­elser. Og så har man på grunn avløs sladder fått en uskyldig mis­tenkt. En slik opptreden er i høygrad unasjonal! Før man angriperandre, burde man undersøke sitteget forhold under og etter okku­pasjonen og finne ut om man selvhar vært så ren i tanker, ord oggjerninger at man med god sam­vittighet kan kalle ~eg ekte nord­mann. Det er et ordspråk somsier: fei først for din egen dør!

Fi- jo.

IJrellen

Det har riktignok lenge værtstille om idretten for døve, mendette vil ikke si annet enn atdøveklubbene nok har gått frami det stille hver på sitt hjemstedog l det små.

Vi skylder derfor muligens åberette litt fra Bergen, hvor idret­ten for tiden er det mest domine­rende trekk for de unge her.

Siden friidremmønstringen bleåpnet av sportSklubben Viking ibegynnelsen av juni bl. a. med etstorr anlagt friidrettsframmøte påSkanSel)lyren av Uergens fri­idrettsklubber, har døveidrettenvært representert med et rikholdigutvalg av friidrettsmenn. Det harnok lenge vært stilt om dennesportsgren, og overgangen var bå~

de tung og treg etter de første da­gers øvelser. Det merket vi bl. a.på at en fikk «gikt» over helekroppen. Men med tålmod og tre­ning er «gikta» blitt borte ogmange føler seg opplagt til hyp­pige frammøter på Skansemyren.Siden begynnelsen a v juni har v ihatt faste treningskvelder hvermandag og onsdag. Enkelte har

ment at 2 dager i uken var forlite og har tatt seg ekstra trenings­kvelder fredag og lørdag.

Med henblikk på årets klubb­mesterskap har interessen holdtseg godt, og frammøtet på Skan­semyren har vist at interessen ikkehar uteblitt. I august fikk vi inn­bydelse fra Nordnes friidrettS­klubb om å delta i en 12-manns­stafett, hvorav 4 svømmere og 8

løpere. Døves Idrettsklubb mot­tok innbydelsen, og i Sydnes sjø­bad plukket vi ut fire av vårebeste svømmere, som helt fram tilkonkurransen den 30. august hartrimmet seg fram til toppytelser.

Det samme var tilfelle med vå­re S løpere som med iver har gåttinn for å få plasert vår klubb sågodt som de etter evne kunne nå.

Vi hadde riktignok mindrever­dighetsfølelse overfor de øvrigedeltagende lag, forsåvidt de flesteteller over et rikholdig medlems­register. At vi ble plasert i klasseA gjorde ikke stemningen bedre,men vi slo oss til ro med at omvi ble det dårligste lag, så skullevi nok bite godt fra oss.

A-klassen var friidrettsklubber,B-klassen var fotballklubbene ogC-klassen var svømmeklubber ogbed riftslag.

frammøtet fam sted på Nord­nes sjøbad, hvor rommene ble re­k vi rert for omkledning. På Nord-

nes lekeplass ble så lagene plasertfor utkjøring med biler til stafett­skiftene rundt byen og i sentrum.Med start fra lekeplassen løp mangjennom en stor anlagt løype.Men in teressen samlet seg størstom svømmerne som skulle svøm­me over Lille Lundegårdsvannet,Vervekaien til Sukkerhusbryggen,fra Strandkaien til bryggen og fraFestningskaien til Tollboden . Somventelig kunne være flokket pu­blikum seg sterkest om svømmer­ne, og vaktene hadde en drøyjobb med å holde løypen klar.

Vinner ble Bergens Svømme­klubb som fikk notert beste tidmed 34,25 min.

I klasse A fikk Døves IdrettS­klubb sjetteplasering med tiden39,42 min.

A v 27 lag regner vi med mel­lom 15.-20. plasering.

Det kan nok tjene oss til unn­skyldning at vi nok var desorien­tert om framgangsmåten forsvømmerne angående håndslagetmat kaikanten. Vår siste etappe­svømmer slo nok i kaikanten, mendet skulle være i trappen ca. 3--4meter til siden. Dette ved sidena v at nummerlappen på hodet varfalt ned på brystet, gjorde at vible sinket meget, fordi dommerneikke fikk øye på numret tidsnok.Derved ble vi nok forbigått aven del Jag som kom etter.

182 TEGN OG TALE Nr. S._----_._-_..~---_._---- ---

-.- .... -. __ __ - .. - - -,- -,-.-- .. -.Konkurransen gav selvsagt mer­,mak, og guttene ser fram til ne­stc års stafett med øket iver ogInteresse.

Det er framsatt ønsket om at4-5 av våre beste svømmere fårtrening aven svømmeklubb fornestc ars stafett.

Ellers er det gledelig for oss åse med hvilken stor interesse man­ge idrettsklubber ser fram til oss,og vi har og får n{ange innbydel­ser til deres stevner.

Lørdag den 15. sept. holdt viårets klubbmesterskap for enkclt­øvelser og 5-kamp. Det hele bleav viklet i øsende regn og tung ogvannmett bane.

Det var godt fram111øte og detble konkurrert om følgende øvel­ser: 100, 200 og 800 meter løp,høydehopp og kule samt 5-kamp,bestående a v spyd, diskos, leng­desprang, 200 og 1500 meter løp.

Det ble 3 klubbforbedringer påhenhold'ivis 200 meter, som blevunnet av Olaf Haug med tiden26,02 sek., 800 meter a v SvareKoppen nl':d tid 2,20 min. I 5­kamp gikk heL: 5 mann forbiklubbrekorden av 1922. 5-kamp­mester b!e Konrad Thunes med1603 poeng.

Premieutdelingen vil finne stedi forbindelse med idrettsklubbens40-årsjubileum i slutten av okto­ber. Årets klubbmester vil da blifotografert og bildet opphengt iDøves Idrettsklubbs hytte. Dettevil vi muligens også gjøre ved ne­ste års klubbmesterskap, ikkeminst da det er egnet til å stimu­lere for rekorden mOt høydene.

Nå når klubbmesterskapet i årer vel ti lendebrakt, står allikevelmeget arbeid igjen for høst- ogvintersesongen. Søkning etter ethøvelig gymnastikklokale og endyktig instruktør står fremst forvåre ønsker nå. I oktober skal viholde en marsjkonkurranse forvåre nledlenlnlcr og terrengløpfor old boys-gutta om en forlengstoppsatt vandrepok<l1. I vinterse­songen er skisporten Imøtesett

.. ~ .---. --. _ .. --- ......... "..-.- .. _..

Da vi kom dit måtte vi førstmed en gang melde av til forleg­ningssjcfen og så til passfotogra­fen og så til et kontor for å av­levere bagasjen. Ferdig med detfikk vi mat. Den bestod av bp­skaus og hvetebrød. Etter at vihadde spist, spaserte vi fritt 0111­k ring i lei ren og pratet med deanGre. .Jeg undersøkte om det varnoen fra mitt hjemsted blant dem.Jeg traff fire menn. Seinere påkvelden mens jeg spaserte i Ha­ralds gate, kom en ung man11springende bak meg og slo meghardt på skulderen og sa: «He;,Eivind, er du også her?" Denneunge mannen var døv ag hetteReidar Einmo og var fra Fauskei Salten. Han k0m til Sverige enuke før meg. Vårt samvxr i lei­ren var ikke av lang varighet. Omettermiddagen dagen etter fikkhan ordre om å reise videre. Hanreiste sammen med en ung norskdame til Stockholm. Kjc'iæterhette leiren som de norske flykt­ningene måtte igjennom. Kjesæterer et gammelt slott bygd omkringS60 og ligger vakkert til, omgittaven gammel park. Landskapet

med interesse. Vi har mange opp­gaver å se fram til, men med tidog lempe håper vi å mestre demalle.

Vi vil til slutt uttale håpet omat andre idrettsklubber har gjen­opptatt sporten. La oss alle viseat vi har vilje og kraft til å gåinn for idretten. Dette skylder vi,åre yngste.

Bergen, den 27. sept. 1945.

Med 'iports hilsenDøves Idrettsklubb, Bergen

Har,ald Ncssc,f. t. viseformann.

er uvant for norske øyne. Lange,slakke bakker, nesten flatt, medtallrike sjøer og vann og har sinegen idylliske sjarme.

Kjesæter var det første stedetvi nordmenn igjen knyttet forbin­delsen med det demokratiske Nor­ge og hvor vi igjen kunne få talefritt; Jeg hadde en underlig fø­lelse den clagen jeg fikk se .slottet0& flaggstangen med det norskeflagget. Ja, mottagersentralt;n varen li tcn norsk by med ca. SOOinnbyggere når belegget var som~tørst, og hadde nesten alle insti­tusjoner som hører med til et vel­ordnet samfunn.

r Kjeseter blir flyktningene i2-- 3 da;;er. Dagene ble godt be­nyttet og tempoet der ble litt avenmyte i norske kretser i Sverige.Det gjaldt å få det hele til å gli,da det kom opptil 150 mann omdagen. På den brede hovedtrap­pen ble flyktningene ønsket vel­kommen av forlegningssjefen, denj(;v;al~ og alltid elsk verdig trond­heimer John Aae, som nå er vara­ordfører i Trondheim. Han varmeget sammen med Reidar ogmeg. og vi likte ham <;vært godt.

Allerede neste dag begynterundgangen på de forskjelligekontorer. Etter at frokosten varbesørget og h vor man hotset imelk og andre uvante saker, gikkturen ti I lægekon toret, registre­ringskontoret og rettskontoret.Kontorene var til dels i Slottsga­ten, som førte fra slottet og ned­over parken. Her lå også sove­brakkene, som alle hadde navn et­ter kjente norske festninger. Jegkan i fleng nevne: Hegra, Akers­hus, Oscarsborg, Agdenes og man­ge flere. Jeg lå på Agdenes.Hele dagen kunne vi høre høyt­taleren dirigere flyktningene til deforskjellige kontorene.. Det l1ele

Nr. 8

\"oH hgr Llsjonclr an for a sparelid. Det ble bare brukt nummerog ikke navn på flyktningcne for:1 beskytte deres identitet mot mu­lige uvedkommende ører. For megvar det litt håpløst. Når jeg holdtmeg på avstand kunne Jeg ikkehøre når ,mitt nummer ble roptopp, men lei rs jefen hadde bådeReidars og mitt nummer, så han

~a fra til oss.Men det var mange som ble av­

vist. Først gikk turen til lægekon­tOret og så til rettskontOrene. Pådel første sted. ble vi vaksinertmot slvittsoll1me sykdommer ogskjermbilledfotografert. Arbeidet~ikk raskt unn<'-, rutinert som læ­ger og sykepleiersker '~tterhånclen

var blitt. P3. rettskontOrene bkflyktningenes fortid og spe~ie!t

dercs forhoid nøye gr:!.nsket underokkupasjonen av norske polirifolkog jurister. 'Jeg som sdv h'1r \ xrtundn forhør hos dem, \'il ni atdisse karene hadde en sikker tcfl,ug karoteket over nazister og an­dre unasjonale elementer var etterhvert blitt så godt Zit en nok kansi at dt:[ var få nazister som slappigjennom nåløyn, og de ble sei­ner..: s(;m regel oppdaget. Det varen god del nazister, brakkebaro­ner og tyskerjenter som har måt­tet bekjenne sin:: synder på Kje­sa:ter og sorn noen dager seinerehar måttet reise som "fiskemat ifiskbilen». Alle nasjonale og, una­sjonaic elementer ble nemlig hen­tq a v landsfiskalen (lensmannen)i distriktet og overgitt til de sven­ske myndigheter. De ble ikkeanerkjent som norske flyktningerfortalte en mann meg, og de fikkIdler ikke vanlig hjelp av dl. nor­sk..: myndighetene. Det er mangehl ye nazister som har passert Kje­s~rter. Den uken jeg kom passertetO nunn, det var doktor EivindMa:hlc og Dønnum. Da nazistenekom ti I lei ren ble de internertfor seinere å utleveres til Norge.

Da vi hadde vært der i tre da­~lT, I"ikk vi ordre om å reise vi­lkre. Sammen JIled ;:(;'ks andre

TEGN OG TALE

skulle VI reise til un~c1omsrorle~­

nint;en I Gotehor~, men min vennreiite til politifor\egningen i Eker­stad og vår kvinnelige ledsageroyer grensen. Jossa skulle til kvin­neleiren i Kathrineholm. Så blevi skilt vi tre som hadde værtdammen under f1uk ten over gren-sen. (Forts.)

Etter at unasjonalt innstiltekrefter under okkupasjonen had­de ødelagt samarbeidet mellomDe Døves Skiklubb og Døvesldrettsforening, er forholdet nåigjen br:lkt i orden. De to solidegamle organisaSjoner arbeiderIgjen sammen og setter seg somm:ll it heve idrettsnivået, som un­der idrettssabotasjen sank noksåmeget, til det gamle - og helstvidere oppover.

Samarbeidet har alt gitt seg ut­trykk i flere konkurranser i høst.Således ble det søndag n. okto­ber holdt skogsløp fra skik lub­bem hytte på Skollerudåsen i Bæ­rum. Løpet hadde fått en enestå­ende tilslutning, således også fraDøves Ungdomslag, og selv medde ui.lllngåclige program helterstartet det et anta!! deltagere somman sjelden eller aldri ser i kon­kurranser for døve. Dertil komat Damenes Idrettsavdeling gjor­de et kraftig og aktivt innslag ikonkurransen, idet de i et antalla v 10 startet i tgen løype. Medunmagelse aven som var så uhel­dig å snuble og forstuve foten,fullførte samtlige løpet på til delsgod tid. H vilkct 1l1å sies å værefint prestert, for selv om løypaikke \'ar så lang, var den megettung og krevende. Seier" herre,) blevesle Marit Bølstad, som fullfør­te i flott stil. De øvrige deltagerekom også inn i god form, særligde gifte og forlovede lot til å væ­re i toppform - hva det nå kun­ne komme av. Vi hadde stor glc-

183

de av å Sl: damenes energi og in­tnesse

log hapn den må varl: ved

og gi seg utslag i deltagelse i nyekonku rranser.

Herreløypen ble ved startenoppgitt til å være ca. 8 km, menen ettermåling på kartet viste atden var mellom 11-12 km. Der­til kom at den var særdeles kre­vende, med flere sterke stigningerog fall, og innspurten ble tung, daløperne fra Lommedalen måtte tiltopps på Skollerudåsen, - detvar nok mange som da hadde blyi beina! Tungt ble det også å løpefordi det var så mye vann i sko­gen. Reidar Mathisen uttalte så­ledes at han et par ganger haddeinntrykk av at han burde leggepå svøm. Han var ellers i topp­form - startet som førstemannog gikk i mål innpå 20 minutterfør neste man n viste seg. Bølstadvar også i fonn og løp lett og le­dig som han pleier; han er en avdem som tar sin trening alvorligog går inn for oppgavene. Vi had­de ellers den glede å se et nyttløperemne dukke opp: RagnarW011 bk nr. 3, men han løp desiste kilometrene med den enestøvlen i hånden. Hadde han ikkehaa det uhellet, er det ikke godtå si hvordan sluttresultatet V~lr

blitt. Det skulle vært spennendeå se disse tre gjøre rekordforsø.kpå bane på mellom- og langdi­stansene. De bestående rekordenebegynner nå å bli temmelig gamleog avkgs. Ellers ble det I1lclllgepene tider i A-klassen. Vi nevneri fleng Vigrestad, Løvskeid, OttoSchrøder, Liholdt og Helge Mar­tinsen. Mellom disse fem var deti alt en Forskjell på ett m;nutt og48 sekunder etter 12 kilometerstung løype.

B-k lassen hadde også flere godeløpere, hvorav især WilhelmSchrøder og Johannes Rekked:llviste gode takter, - det er ikkeutelukket at disse også kunne hev- .de sq; i baneløp, for de løperenergisk og bryr seg ikke OI1l ni­kotin og alkohol, Iloe som .~kulle

184 TEGN OG TALE Nr. 8-------- -----_.

H C. Lindgaard.

gjøre det lett for dem å kommeform.

Vi må igjen framheve den fyl­dige deltagelse fra Ungdomslaget.De aller fleste av dem er fotball­spillere og har et løpesett som ik~c

passer for skauløp, tidene skillerseg derfor noe Ut fra de andre,det ble tungt for dem å løpe.Men de kom alle i mål i god kon­disjon. Man burde kunne håpe påat alle disse energiske kareneskune kunne danne en grunnstam­me for et nytt kull av lovendeidrettsemner - ,å vel til friidrettsom fotball! Vi håper på å få sedem igjen alle sal1lmen i nye skau­løp, for det er vel den sunneste ogmest styrkende og ut'/iklendeidrettsgren som finnes!

Til slutt vil vi som et kuriosumnevne at blant deltagerne - kvin­nelige og mannlige - var det toektepar og tre forlovede par, ogde gjorde det allesammen godt, tildds utmerket.

Vi må også framheve den godesportsånd som preget deltagerne,det var en fornøyelse å være løy­pelegger og dommer i denne kon­kurransen.

:;.

Olaf Foss.

118,­205.-46,­

453,50105,­100,­

100,-10,­20,­JO,-5,­

1172,50

1659,­kr. 2831,50

Bidrag mottas med takl",

For Helgeland Døveforeningsferiehjem

f-Ielgeland Døveforenings ferie­hjems fond.

talte interessant fra sin tlJr somrepresentant til Landsforbunds­møtet i Oslo og besøket på Hjem­met for døve på Nordstrand.

Møtet ble hevet tidlig på kvel­den, da det ikke finnes elektrisklys i Fusvasbygden.

Søndag var det gudstjenestemed altergang ved pastor Digre.Bygdefolket møtte tallrikt fram,så skolesalen ble rent for liten.

Ved den etterfølgende fc:stiigefetlesmiddag som P. Hclfjell &Co. hadde klart å trylle fram, var5temningen meget god.

På ettermiddagsmøtet med ut­lodning og adgang for alle for­talte pastor Digre fra sitt fangen­skap i Tyskland. Det var merk­bar stillhet i salen, alle fulgtespent med.

Før avreisen ole vi servert kaf­fe med bløtkaker III m. Alt ektesaker. Skal hilse og si vi koset oss.

Helgeland Døveforening senderen hjertelig takk til Helfjell medfrue og datter og atle hjelpere.

Vi skulle alle nordover medkveldstoget, så det gjaldt å kom­me avsted.

Vel møtt til neste år i Mosjøen.Lill)J Foss.

Tidlif:er(' innkommet (se nr.6 i 31" .

ln'"amkt vi 13or~hild Gård-"ik kr.Einar Jakobsen "Anron Drevland .Mathias Helfjell ,.

Anker Gmfre, Oslo.. •De Døves Forenin~, Oslo .. ,.Skien Of: Telemark Døvefor. ,.Ester Haugland . . . . . . . . . .. ,.

Julius Mathcusen ,.Hildur Jakobsen ,.Anders Fjel~tad .

kr.

8. Helge Martinsen .. 1,09,009. T. Hammersborg .. 1,11,24

10. Alf Mc1gård 1,13,07

Klasse B:1. Wilhelm Schrøder .. 1,08,222. Johannes Rekkedal 1,09,513. Kåre Arnesen ..... 1,18,434. Torbjørn Johansen 1,19,425, Arnfinn Rafoss 1,20,336. Øvrebø 1,24,127. Reidar Jensen 1,26,017. Ingvald Nilsen .... 1,26,019. Olav Kristensen .. 1,29,22

10. Ole Rogstad 1,30,0611. Brådland 1,43,35

Beretningfra Helgeland Døveforening.

Helgeland Døveforening feiretsitt 10-årsjubileum 1. september.rOreIlingen ble stiftet 1. juli 1935,men på grunn av ekstraordinæreomstendigheter matte feiringen a v10-årsjubileet henlegges til seinere.

Det er 5 år siden vår foreninghar hatt en større sammenkomst.En merket på de frammøtte at detvar lenge siden sist. Dessverre vardet bare de som kunne ta jernba­nen som møtte fram, med unnta­kelse av Edvin Andersen.

Peder Helfjell gjør alltid sittbeste, så alt var godt tilrettelagtbåde med bil og innkvartering.Den velkjente nordlandske gjest­frihet fornektet seg ikke selv i dis­se tider. Alle ble vi mottatt pågårdene som kjære gjester.

Lørdag var viet foreningsarbei­det, ledet a v Olaf Foss, med rede­gjørelse om foreningens virksom­het i de 5 forløpne år, samt regn­skap og beretning om innsamlin­gen til feriehjem. Som byggeko­mite ble valgt P. Helfjell, OlafFoss og Einar Jakobsen.

Landeng sa ifra at han villeslutte som formann, men på grunnav det dårlige frammøte kunne viikke gå til nytt valg. Formannenlover å bli stående ennå ett år.

Som neste stevnested 1946 bleforeslått Mosjøen. O. Foss for-

10,51'12,3313,2613,3613,4415,0515,1215,4416,40

55,3259,49

1,02,201,07,181,07,531,07,561,08,14

Resultcltliste.

Dameklassen:

l. Marit Bølstad2. Liv Schrøder.3. Nelly Hammersborg4. Dagny Heie,tad ..5. Aslaug Rovde ....6. Agot Ellingsgård7. Elisabet Berntsen ..8. Karin Myhre .9. Barstein .

Herrer - klasse A:

1. Reidar Mathisen2. Harald Bølstad .3. Ragnar Woil .4. John Vigrestad .5. G. Løvskeid .6. Otto Schrøder .7. Liboldt .

Nr. 8

Marius Mørck Johansen har kla­get over at et beløp på kr. 30­som han har levert til AntonDrev land, ikke er kommet medunder hans navn. Det er oppførtsammen med beløpet som AntonDrevland har samlet inn. MariusMørck Johansen har altså gitt til­sammen kr. 60,---. Håper han nåblir tilfreds. Olaf Foss.

TEGN OG TALE 185

(I. Korinter, 13. kapitel.)

Den villæge all din smCI·te,den vil bøye all din trossden er fød t i Jesu hjerteog gitt videre til oss.Den vil alle synder sone,den vil løse hvert problem,den er evighetens tonei det himmelske system.

Frimann CLHfrl.

Hybel.

Er det noen som kan skaffemeg et værelse, helst møblert, el­ler gjerne dele med en ung damefra januar 1946 i Oslo sentrumeller utenfor byen.

Frk. Bjørg Wroldsen,Bend ix lev 62, Arendal.

Vi vil herved gjøre oppmerk­wm på at alle som vil ha inn jule­hilsener i bladets julenummer, måsende disse inn til Tegn og Tale'sredaksjon senest i slutten av no­vember, hvis de skal rekke å kom­me inn i julcnumret.

Samtidig må alle foreningersom vil ha kunn~jort sine juletre­fester i julenumret, sende dette inntil redaks jonen J11nen ovenståendefrist. Red.

Skien-Telemark døveforeningavholder 25-års jubileumsfest medfestmiddag i Skiens Håndverker­forenings lokale lørdag den 23.februar kl. 6 eftm. Innmeldelseinnen 15. desember til følgende:1dresse:Skien-Telemark Døveforening,

A. Wetiesen, Torggt. 9, Il,Skien.

Kjærligheten er det største,den er sel ve li vets salt.Kjærligheten er det første,den forstår og tilgir alt.Den er lyset i ditt øye,den er gjerningenes mor,den er kommet fra det høye~om et stjerneskudd til jord.

Den er helsebot for sjelen,den er alle hjerters trang,den er perlen og juvelen,den er himlens egen sang.Den er lysringen om tronensom kun englene får se,den er kraften, den er kronen,selve skapelsens ide.

Om jeg sliter hardt og strevermed en streng moralitet,er det spilt det liv jeg leverhvis jeg ei har kjærlighet.0111 jeg gjør alt det som krevesog er ren som en asket,er det like fullt forgjevesom jeg mangler kjærlighet.

rtt~lltRelittut.,

Om jeg her i verdens ha vepå min vandring rundt omkringeier stor profetisk gave,så betyr det ingenting- selv om alt mitt gods jeg sendertil den fattigste jeg vetog mitt legeme jeg brennerom jeg ei har kjærlighet.

Kjærligheten er rettferdig,bærer ikke nag og nid,aldri usann og uverdig,den består til evig tid.Om jeg evner å fortellealt jeg kan og alt jeg vet,er jeg kun en klangfull bjelleom jeg mangler kjærlighet.

I

Kjærligheten tror og tåler,er langmodig, håper alt,den er h jertelagets måler,den gjør aldri noe halvt.Den forsoner og forlaterog står <;>ndskapen imot,og den tvinger den som haterned i kne ved korsets fot.

106

Personalia

Oskar DoJ!ken fylte den 24.

september 50 år. Han har vært

elev av Oslo offentlige skole for

dove.Dokken er en meget omgjenge­

lig l11:1nn, 0\' h:lns v<.:nner setter

stor pris på ham og hans str1lcn­

de humør.Han har deltatt en del i orga­

nisasjonsarbeidet og Cl' for tiden

sckretxr i Dramlm:n og Omegns

D vefor<.:ning.Vi sender lum L'n hjertelig hil­

sen pl 50-~rsdagen og 0nskLT ham

,dt godt i han tiden.Fl-lo.

Iler/er U tskott fy lte 31. ok tober

60 1r. Hiln er født p?t gårdenUtskott i S:lmnanger i 1885. Be­

~~Yl1te på Fink døveskole i Trond­

hei 111 1894 og konfi rmat iTrondheims domkirke i 1902. Ar­

beidet deretter hjemme på gårdenhos sine foreldre til 1905, hvor­

etter han begynte S0m skomaker i

Tysse i Samnanger. Arb<.:idet o~­

så 3 år ved skorabrikken Solid iB<.:rgen. Cift den 29. desembt:r

med hustru Thomianna, som fyl­

ler 60 år den 20/12 i ~r. 5 barn,

hvorav 1 sønn arbeidn på sin fars

skomakerverksted.

U tskott foretok ved krigens

slutt en større utvidelse av sitt

verksted, og har nå et fullt mo­

derne skomakerverksted med 4

svenner i arbeid.

Samtidig med feiringen av 60-

TEGN OG TALE

:1rsciagen kan han ogsl (eire 40­

årsjubileum som skomaker.

::.

Henning Dahls frue, l-illa DahL,fylte den 24. sept<.:mber 80 år.

Fruen har vært sekretær i Tung­

hørtes Vel siden foreningen ble

sti het, og det er et veid ig og for­tjenstfullt arbeid hun har utført i

dis~'e år. Også for ess døve harFruen vist en stor interesse, og hun

fø\\?;cr gCldt med i arbeidet innen

vår forening.Vi vil herigjennom f~ onske L'u

Dahl hjertelig t;l lykke. Disse

lykkønskninger kOl11mn sent, 111C11

vi fikk ikke vite (kt tidsnok til ilfå det inn i bladet i rl'tt tid. Vi

"il håpe at fru Dahl ennå i mange,m;1ngc år må få behokle sin helse

og interesse for det arheidet ~om

hun har viet <.:t langt liv.

::.

Thorb jorn Goffeng-Ni Isen og

frue Elis;1beth, blk Ordin~, kun­

ne dCIl 23. oktober feire sitt solv­

hrvllup. HelT Goffeng-Nilsen har

gjennomgått Rosings doveskolc.

J-bn har tidligcce vært utenlands,

bl a. i Tyskland og Polen, hvor

han har studert dekorasjonsma­

Iing. Herr Goffeng-Nilsen varmed il dekorere i anledniw' kon(~

~ n

Haakons kroning i 1905, og nåsist igjen ved Kongens ankomst til

Norge, da landet var frilt. Han

er for tiden beskjeftiget med de­

korasjonsmaling ute på kronprins­parets hjem på Skaugum som set­

tes i stand igjen. Han har vært

medlem a v døveforen ingen i Oslo

i 46 år. Fru Elis;1beth Goffeng-

ilsen er fra Skien og vel kjent

av alle døve der. Vi i «Tegn og

«Tale" vil ønske dem hjertelig til

lykke. Lykkønskningene og med­

delelsen om begivenheten kommerdessverre litt sent, men da vi fikk

rede på den, var «Tegn og T;1!e,>

alt gått i trykken. Men bedresent enn aldri.

Nr. 8-----

Den J8. desember fyller enke­

fru Anna klarlillc Braatheil 75 år.

Fn; Braathen er enke etter kirke­

tjener Peder Braathen, som i 33

1r virket sem kicketjener i De dø­

ves kirke. Etter sin mani1S død i

juli 1938, har hun bodd hos sin

datter og svigersønn, Kristian !\a­

mold, Uclandsgt. 33. fru Braa­

then som fremdeles er ved godhelse, følger godt med i alt som

hender. Vi ønsker henne alt godt

på 75-årsdagen.

hu 1/,r!gjerd ;1'Li(', ]-k I' 111 all

Fossgr. 8. Bergen, Fylte 65 :i.r 101"­

dag den 20. oktober.:;-

rru Mart/hl Re/sda!, lkl"~en,

fylte 65 år fredag den 2. Ilovbr

Redaksjon<.:n vil hCf\'Cd gjore

oppm<.:rksom på at de som vil h:l

en notis i "Tegn og l':Ilc" Olll ju­bileum, fodselsdager o. 1., nlå sen­

de disse til redaksjonen minst ! I/~

måned i forveien. Slik som fOI"­

holdene ved trykkeriet er nå med

for lite arbeidshjelp og andre van­

sker, tar det over en måned føl"

</fegn og Talc:" kommer ut etterat manuskriptet til bladet er inn­

levert. Kommer det så en notis

etterpå som vi prøver å få inn,

nytter det ikke, for trykkeriet tarikke imot. Derf0r må dette li~(~e

"0

til neste nummer, og da kommer

jo en slik notis i seneste lager, så

venne" og bekjente ikke rekker å<ende sine hilsener. 'Men redaksjo­

nen er helt uten skyld. Derfor

"end slike manuskripter inn til re­daksjonen så tidlig som muli,t.;.

Vi håper dog at forholdene

Sn2ft må bli bedre, slik at bladet

kan komme ut en bestemt dat i

hver måned, og da vil abonnente­

ne bli gjort kjent med fristen ved

innlevering av manuskript.

Red.

Nr. 8 TEdN OG TALE 11>7------

Karl Johans It. 8. OSLO. Tlf. t 3330

Send mel rratis Ol franko skoleplanen

HEIMENSBREVSKOLE

Norsk Sjakkforbunds

landsturnering

holdtes i Oslo i dagene 2.-9. sep­

tember. Denne hadde spesiell -in­

teresse, da to døve - brødrene

Wilben og Helge Martinsen fra

Sarpsborg - deltok i henholdsvis

1. og 2. klasse. Den sistnevnte er

bosatt i Oslo. De er begge mcd­lemmer :l v Oslo Døves Sjakklubb,

men da denne ikke står tilsluttet

Norsk Sjakkforbund, representer­

tc de sin hørende klubb i Sarps­

borg. Døves Sjakklub vil søke til­

slutning til forbundet og lar segforhåpentlig representere ved ne­

ste års landsturnering.

I turneringens første runde møt­

te de respektive klassevinnere og

led et helt meningsløst nederlag,

noe som tilfulle fikk spesiell be­

tydning for Helgcs vedkommende,

idet han dermed gikk glipp av 1.premie. Han ga ikke opp, men

opptok forfølgelsen, og det var

bare manglende konkurranserutine

som hindret ham i cn enda bcdre

sluttpJasering enn 5. pr. av 20deltakere. Han har all a:rc av

si n innsats og vil sikkert gjørc segbemerket ved leilighet.

Wilben vistc ikke sammc påli­

telige form som når han spillcr

korrespondanscsjakk, noe som og­

så er en vesensforskjell, men han

stod faktisk til gevinst i flere par­tier, men fant dessverre ikkc den

bestc fortsettelsen, og istcdenfor å

nøye seg med remis, satte han alt

inn for om muligens å innhente

dct tapte, noe som straffct seg, da

konkurransen var veldig skarp idenne klassen .

De fleste av Døves Sj~lkklubbs

medlemmer avla turneringen be­

søk, og ved sitt nærvær oppmun­

tret de deltagende døve, likesom

dc fikk anledning til å overvære

et storartet og vellykket an'angc­

ment og fikk en forsmak på hvavirkelig konkurranse vil si.

Haakon Karlsen.

maltiden. Ved 5 km-pelen viste

tiden at jeg hadde gått gjennom­

snittlig 122 meter pr. minutt.Noen dager før travet våre prin­

sesser 128 meter pr. minutt - ra­

skere enn meg! På de 5 siste kilo­

meterne øket jeg marsjhastigheten.Fra 6 til 8 km-pelen viste tiden

bare 5 minutter. Skiltet med 8 kmvar sannsynligvis flyttet over og

festet til 7 km-pelen. V cd målet

viste tiden at jeg på de 5 siste

kilometerne hadde brukt 9 minut­

ter kortere tid enn på de 5 første.

Så kan mine lesere selv regne ut

marsjhastigheten fra 5 til 10 km

og tidens varighet fra start til mål.Den dagen fikk jeg dessverre ikke

det vakre marsjmerke som jeg hå­

pet å vinne liksom de mange an­

dre.Like før og etter ilmarsjen vei­

de jeg meg to ganger på to for­sk jellige personvekter, som begge

viste at jeg i løpet av 11/2 time

tapte meg 1 kg under fredsmar­

sjen. Man sier at jeg er tykkere!

Men hvorledes ble jeg et kilogram

mindre? o. H.

Meddelelse fra Berp,en Døves

Forening,

En uke etter fredsmarsjen fant

jeg på veien et tapt fredsmarsj­

merke og seinere et annet merke ien Oslo-trikk. Skal jeg beholde

de to like marsjmerker til selvpry­delse eller utlevere dem til de for­

tjente travere som har mistet dem?

er mitt store sam vi ttighetsspørs-mål. O, H.

Bergens Døves Forening skulle i

høst ha feiret sin 65 års beståen

med en fest, men grunnet vanske­

lighet med å skaffe lokale samt

and re ting som hører med til en

jubi leumsfest, er den besluttet a v­

lyst.

Navn.

Adresse _. __ .(Klipp ut. Sende. i åpen konv, f.7 ore)

!. ~ GRUNNLAGT 1939 \

~ .. IJ

o

20 ARS ERFARIN<i

Fredsmarsjen1945.

i den hegre skolen og handcls'ikolen stil.les lil Deres disposisjon gjennom varbrevskole. Økonomisk imnad i formav moderasjon for cvnenk, ungdom. Lesom dette i var skoleplan.

Fullst. handelsskole (m. n'vlsorkurs)Moderne språkskole (norsk. ty~k. en­gelsk, fransk, latin - direkte metode,Fullst. realskole 0l ,ymnasSkole for ferdighetsfag (,egn, m. m,)Skole for journalistikk 0l forratter ..teknikk (med et prakt. tekn. grunnkurs)Merk 0lså H/Bø skolen for kombinertmuntlie underv. og brevskoleundervisn.Forlang vår orientering.

h,r ml11 p~tenkte deltagelse

nl~l'Sel1larsJ i Oslo studerte jegforst de oppsl:ltte karter over de

Forskjellige marsjrurer, bl. a. fra

Biskt og Frogner stadion. Ruten

lan"s de fine O" lette veiene ut-b.. v

over Vestre Aker fra det sistnevn-

re sted foretrakk jeg og ventet på~,unstigere værforhold. Søndag for­

middag den 7. oktober i ')trålende

vxr rykket jeg ut. Ved Smestad- 2,5 km fra Frosner __ o ble det

stort frafall i våre marsjrekker,

idet de fleste a v deltagerne - alle

k vinner, yngre gutter og mennover 60 år - vendte seg og mar­

sjerte tilbake til utgangsstedet ­ti lsammen 5 kilometer. Vi an­

dre fortsatte utover i den mile­

lange marsj til Ullern kirke og Be­

stun st. og derfra langs jernbanen

til Oslo. Selvsagt holdt jeg øye

med lommeuret og forvisset meg

om at jeg ikke overskrecl maksi-

Min venn 1'eobald er nygift,lykkelig gift til og med. Men hvorlenge var Adam i paradis? Jeg sådet på fjeset hans den morgenenhan kom på kontoret. Det var etufyselig regnvær den dagen, menallikevel, en behøvde ikke å setteopp et slikt mutt og åndsforlattfjes av den grunn, så det måttesikker være noe i veien. Men 1'eo­bald er ikke av den sorten som ut­

ieverer sine tanker og bekymrin­"er til hvem som helst, men dat>

jeg hadde kjent ham siden han varcn neve stor så å si, så regnet jegmeg ikke til hvem som helst nårdet gjaldt ham.

Mens jeg satt og så på ham overkontorbordet, tenkte jeg at detmåtte være kommet en knute påtråden mellom ham og Bitten, detmåtte sikkert være noe ·som had­de gitt ham en ordentlig rystelse.1'eobald er av den rolige og av­ballanserte typen, som med si tttørrvittige humor gjør ham til etsam li ngspunkt i selskapslivet. Bi t­ten, hans ekteviede, var av denmuntre og sorgløse sorten som lothver dag ha nok med sin plage.

Han så opp fra boken og såtomt på meg. «Spytt det ut,» sajeg. Han skuttet seg iitt, menskjøv boken vekk og rotet i lom­men etter pipen. Han fylte denmed hjemmeavlet og dampet enstund i taushet.

Kvinnfolk og den evindeligenysgjerrigheten deres kan sanneligsette en manns nerver på en hardprøve somme tider,» sa han etteren stund.

«Ja, det er hørt", sa jeg, idetjeg sendte min bedre halvdel entanke i den forbindelse.

«Vel, nå skal du høre,» begyntehan. «Som du husker var minkone og jeg buden til grossererPalm for en tid siden, det var enstørre tilstelning i anledning av

188

REISEN TIL

TEGN OG TALE

~aw.

datterens forlovelse. N1vel, detvar riktig hyggelig den kvelden,maten var god og det manglet hel­ler ikke noe å fukte en tørstiggane med. Men som det ofte gåri selskaper som drar ut i de småtimer, kom vi også her til det dødepunkt. Samtalen om det ellers såaktuelle emne krigen og dens snar­lige slutt samt annet diskusjons­stoff var oppbrukt, og flere så ismug på klokken.

Men grosserer Palm ville ikkeslutte selskapet ennå, så han vin­ket meg avsides. «Hør her,,' sahan, «kan du ikke finne på noeå more gjestene med?» Det varikke noe småttai han bad om,syntes jeg, men lovet ham at jegskulle prøve. VI gikk inn til deandre, og jeg sa at jeg ville mun­tre dem litt med en morsom hi­storie, men da den var litt i over­kanten av det passende var detbest å slukke lyset. Det ble almin­nelig jubel, og særlig de unge da­mene så forventningsfulle u·t. Viordnet oss med nye pjoltere og Iy­set ble slukket.

Det var en ung mann av fol­ket som ved iherdig sparing og etforsiktig levesett hadde spart segopp såpass kapital at han kunneoppfylle sine ønskers mål: å kom­me til Paris. Han hadde alltid fo­restilt seg Paris som gledenes by,hvor det store eventyret lå og ven­tet på ham, og han var alleredei tankene inne i de mange eventyrsom han ventet ville hende ham,og det var derfor en meget for­ventningsfull ung mann som en­tret opp leideren til damperen somskulle føre ham til Frankrike.

Kapteinen om bord fattet sym­pati for den stille og beskjedneunge mannen, og da sympatienvar gjensidig, varte det ikke lengefør den unge mann"Cn hadde be­trodd kapteinen alt om sine drøm-

Nr. 8

mcr og hemmelige ønsker om åoppleve eventyr eg at rei~ens målvar Paris. Da kapteinen sciv varav den samme eventyrlystne sor­ten, forstod han godt å sette seginn' i hvordan ønsket om å riveseg løs fra hverdagslivet haddevirket besettende, og ljan lovet åordne med hotell hos noen kjente,som alltid hadde tatt godt imotreisende han hadde hatt med bå-ten.

Den hyggelige kapteinen fulgteselv den unge mannen til stasjo­nen og så ham vel avsted, menshan ønsket ham alt godt. Velfremme i Paris ble han møtt avsine vertsfolk, et eldre ektepar,som ikke visste hva godt de skullegjøre ham. Jo, han hadde det rik­tig hyggelig, men det var for åoppleve eventyr at han var kom­met til Paris, så allerede sammeaften iførte han seg sin beste pussog bestilte bord i en av byens mestsøkte restauranter for å se på livet.Der fikk han det første pust fraden store verden.

Inne i den store og elegant ut­styrte restaurant var salen fulltbesat, a~' et elegant antrukkentpublikum og mange lands språksummet i luften. Den unge mannnøt livet i fulle drag, og etterhvcrt som vinen og den hektiskestemning steg ham til hodet, he­gynte han å se seg om ettcr dcnskjønne ukjente som han ventet åtreffe her.

Og han var heldig. Ved et an­net bord satt en kvinne alenc, iførten drøm aVen selskapskjole ogdiamantene lynte på hennes fin­gre og håndledd. Han hadde al­dri sett en så bedårende skapning

A,s Norsk Dental Depot

Oslo

A,s Bergens Bliktrykkeri - Bergen

Nr. 8

for sine øyne før og var fast be­stemt på å bli kjent med henne.Han skreven billett og ga kelne­ren beskjed om å bringe den tilhenne. Spent satt han og iakttokhenne mens hun leste den. Hunså opp og sendte ham et henriven­de smil og et nikk. Derpå tokhun opp av vesken et kort ogskrev noen linjer på det og ga kel­neren beskjed om å bringe det tilham.

.Med spent forventning tok hanimot billetten og rev a v omslaget.Men hvor stor var ikke hans skuf­felse, da han så at den var skreveti et språk han ikke forstod. Dahan så at damen samlet sine tingog gikk mot døren etter å ha sendtham nok et henrivende smil, blehan sikker på at det stod en opp­fordring om å følge etter.

Han var imidlertid en forsiktigung mann, og for å være sikker,vinket han på kelneren og badham fortelle hva som stod på kor­tet. Neppe hadde kelneren lest detfør han ble blek som et lik. Hur­tig vinket han på to håndfaste ut­

kastere, og disse samlet straks denunge manns ting sammen, og ihurtig springmarsj med den for­virrede mann mellom seg bar detmot døren, og i neste øyeblikk be­fant han seg sittende på gaten.

Det var en meget nedbruttmann som neste morgen satte segtil frokostbordet. Hans vertsfolkla merke til at han så god t somikke rørte maten. De ble megetforbauset over det og begynte åfritte ham ut om det var noe iveien. Etter en del betenkelighe­ter fortalte han om aftenens opp­levelser, samtidig som han fram­holdt at han ikke visste hva somstod på kortet.

Verten sa at det måtte beropå en misforståelse og at hanhadde vært utsatt for en dår­lig spøk og bad om å få sekortet. Men den unge mann villeikke det, for han sa at det villevel gå likedan her, de ville sikkertkaste ham ut. Verten lo overbæ-

TEGN OG TALE

.. ': ~ ......................... ~....:_-....-.--:::..- -

rende og sa at han kunne væretrygg. Så sant det var et språksom verten forstod, skulle hanstrab fortelle ham innholdet a vdet som stod på kortet.

Med skjelvende hendtr rakteden unge mann kortet fram, menfør han fikk anledning til å spør­re om hva som stod på kortet, be­fant han seg sittende på gaten,med all sin habengutt strødd om­kring seg, mens døren ble slåttigjen med et brak.

Etter å ha summet seg litt, be­sluttet han å søke saken oppklartved henvendelse til sitt lands kon­sulat. Han tok straks en bil derhenog ble vist inn i konsulens kontor.Konsulen som strGl.ks kom til stede,spurte hva han kunne stå til tje­neste med. Så kort som mulig for­talte han om sine opplevelser, ogsluttet med en innstendig bønn tilkonsulen om å fortelle ham hvasom stod på kortet.

Konsulen sa at han som sittlands representant hadde plikt tilå bistå sine landsmenn som varkommet i vanskeligheter, og athan trygt kunne stoie på at sakenville bli oppklart så sant det varmulig å tyde det som stod på kor­tet.

Atter raktes det famøse kortetfram, mens den unge mann spentiakttok konsulens ansikt. Skrekkog a vsk y speilet seg i konsulensansik t, da han hadde lest kortet ,og han tilkalte straks tjeneren,som uten større seremonier kastetden unge mann ut.

Etter alle disse ubehageligheterbesluttet han å reise hjem igjen,cg han reiste straks tilbake ti!havnebyen for å få båt hjem

189

BLiKKEMBALLA&JEFABRIKK

LITOGRAFISK BLlKK- OG PAPIRTRYKKERI

HERMETIKKNØKLEFABRIKK

MEKANISK VERKSTED

BANDVALSEVERK

igjen. Til alt hell lå den sammebåten, som han var kommet med,der fremdeles, og kapte~nen blemeget forbauset, da han fikk se sinvenn, som han hadde fulgt til sta­sjonen, allerede vende tilbake. Et­ter at båten var kommet i rom sjø,bad han ham om å komme ned isin lugar for å fortelle hvorfor hanså snart vendte tilbake igjen. O"crdenne velmente henstilling samtdiverse pjoltere måtte han gå tilbekjennelse, og han fortalte nøy­aktig alt som var hendt ham. Kap­teinen sa at noe liknende haddehan aldri tidligere hørt om før, ogsa at han bare kunne komme frammed kortet, så skulle saken opp­klares i en fei. "Men du får ten­ke over det," sa han, «nå må jegopp på broen en stund. Men dukan komme etter dersom du vilbetro deg til meg. » .Ja, så ble handa sittende igjen alene, og jo merhan tenkte over saken og jo merhan drakk, svartere og svarte fo­rekom livet ham, og han besluttetå vise kapteinen kortet. Han gikkopp på broen og sa til kapteinen:

«Her har De kortet, men lov megførst at De vil fortelle I~eg alt før

De hiver meg over bord.» Kap­teinen lo og svarte at han ikkefryktet hverken Gud eller djeve­len, si om det var den skinnbar­liges eget visittkort, så skulle hannok si hva som stod på det. Kor­tet ble så rakt fram, men idetkapteinen skulle gripet det komet vindblaff som rev det ut avh!1nden hans, og det flagret i mun­tre kast bortover sjøen før det for­."vant.

«Det var JO en meget mor,omhistorie,» sa j~g. «Det er v,el ikke

ittw'l1æde6 taee4 man med en dø.u-.

190

LABIAL·LOGI (LEPPELYD)111'llllllllillillllll!IlIIl,III!111I111l11l11111i11l111l11l111i 111:1:1,

Tegnspråket er nesten i boksta­velig forstand de døves morsmål.Der de døve taler sammen, holderforedrag eller påhører et slikt, bru­ker de også talespråket, med dIeruten stemme. Men når de talermed høFende og bare kan gjørebruk av talespråket, så føles detfor dem som regel som de taler etfremmed språk. For dem som blirdøve i en seinere alder, blir for­holdet kanskje anderledes. Men deer unntagelser som bekrefter rege­len.

Når man treffer døve, så gjørman dem en stor glede ved å talemed dem. Men hvordan skal mantale med en døv? Det e.r kanskjemange, som etter mislykkede for­søk, har oppgitt videre forsøk åtale med en døv, men som regellT det lettere enn man tror.

Det finnes to slags døve, nemligtalende døve, som i forskjelliggrad er i stand til å a vlese andrestale på leppene, og dømstummesom bare kan meddele seg vedskrift og håndalfabet.

Det kan til sine tider være be­sværlig, men de fleste har alltidblokk og blyant på seg. Kan manhåndalfabet (fingerspråk), så gårdet lettere. Det Cf ikke vanskeligil lære, og dessuten finnes dethrevkort hvorpå hele alfabetet ertrykt. Omgåes man til stadighetdøve, vil det lønne seg å lære dettehåndalfabet. For de talende døvesti Iler saken seg lettere. For endels vedkommende vil man kan-

noe å bli usams om så vidt jegsk jønner.»

«Ja, men nå kommer det beste,"sa han. «Nå er det tre uker sidendet selskapet, men enda maserHitten på 1l1Cg for {1 få greie påhV;1 som stod på kortet.

(). Brien.

TEGN OG TALE

sk je ha vanskeligheter med J for­stå dem på grunn a v den mono­tone stemme, men disse vanskeiig­heter vil snart overvinnes. Nlanskal ikke være bange for å be hamgjenta sine spørsmål. Han vet'nemlig selv meget godt at dettrengs tid til å bli vant med hansmåte å tale på. Dette gjelder selv­følgelig ikke alle døve. Man vilogså kunne treffe mange døvt: somkan uttrykke seg klart og korrekt,eg som er i besiddelse aven vidt­dreven ferdighet ileppeavlesning,og de har nokså lett for å opp­fatte hva som blir sagt til dem.Følgende regler vil være til godhjelp:

Husk hva man oppfatter medøret, er den døve henvist til åoppfatte med øyet. Tal ikke tilden døve uten å forvisse Dt:m omat han har rettet sitt blikk motDeres ansikt, og den talende børalltid sette sitt ansikt i det bestelys. Bruk dertil enkle ord i et lett­fattdig språk, og tal med litt stør­rt: munnbevegelser cnn vanlig, menman behøver ikke å tale høyt, li­kesom man heller ikke bør kommeden døve for nær opp i ansiktet,som ser bedre på litt avstand. An­vend også litt mimikk, så forstården døve ennå bedre. Glede ogsorg, vrede og tilfredshet, alt av­leser de døve i ansiktene bedreenn man aner. Avlegg et besøkpå en døveskole en dag, og De vilnok synes det er et under at dedøve i det hele tatt kan lære åtale og forstå så meget a v språketpå den korte tid de går på sko­len. Men det er dog S0111 før sagtsom et fremmed språk for dem.Vårt norske språk er for dem somengelsk og tysk for hørende, og dedøve kan derfor ufri villig kommetil l bruke uttrykk som for hø­rende kan føles støtende, dvs. ikkeqemmer med alminnelig h,~f1ighet.

Nr. 8

Man bOl' ikke hore p:1 ordlydl'n,Illell sok~ mcningen, og dell er all­lid god.

Som det vil framgå av oven­stående, lur det sine vanskelighe­ter 1 omgåes med døve, men tål­modighet vil alltid lønne seg. Mantreffer neppe noen som er s~ takk­nemlige og glade over litt venn­lighet som nettopp de døve.

*l anledning herr Axel Fki­

schers artikkel i bladet nr. (, omJabial-Iogi (1eppc!yo.), sl vil jegkomme med noen opplysningerfra landsforbundet om det reistespørsmål som herr Fleischer mc­ncr at saken bør fremmes. Sam­me år, 1933, da jeg bk valgtsom forbundsformann, gjeDilOm­gikk vi forbundets arki v. Jeg fan tbl. a. Hermann Jansens innleggfra døvekongressen i 1924. .Jq~

opptok denne sak til forbunds­styrets behandling. En nedsatt ko­mite, bestående a v pastor Ola vRustad og undertegnede, utarbei­det et utkast til veiledning for hø­rende å tale med døve. Etterlandsstyrets godkjenning ble Vei­ledningen inntatt i almanakkutga­ven 1935. Det ble i bladet anmo­der døve om å henkde de hø­rendes oppmerksomhet på alma­nakken, om veiledningen. Detvar meningen at veiledningenskulle inntas i almanakken hvenår. Dette kunne almanakkens Sty­re ikke gå mcd på a v hensyn ti!finnet stoff som stod for tur.Man kan fristes å spørre om hvor­for veiledningen ikke ble fremmetfør i 1933. Siden det var hengått9 år, må årsaken kunne besv,lI"esa v herr Fleischcr, som satt SOIll

mangeårig viseformann i landssty­ret til han trådtc av i 1933.

Jeg hitsetter et utdrag av vei­ledningen i 'almanakken 1935.Med dette fulgte også en oriente­ring om døveskolenes undcrvis­ningsmåtc osv.

Il. Mr)('.

Nr. 8 . TEGN OG TALE._----.. - ------------ 191

Kassererensfæ..iUeÅituj~

KOMMISJO ÆRER:

Årskontingenten er kr. 4.50 SOlli he­tales forskuddsvis.

«Tegn og Tale» utgis avNorske Døves Landsforbund.

Formann: l!elmer Mof',TronJIlt'irn.

1940-421944-461943-46

1946

nr.:

ADRESSER:

R eltelse fra forri.~e

Dagny HotranEdvind Andersen

1~C'daksjon og ahonncment:

Jernhanegata :21. 1V, OsI".Ekspedisjon:

\1. B0lslad. T"IlItl'gata 15 1\'.

Kasserer: Sverre Lindqllist,adr.: l'jellgr. 29, 3. etasje, Oslo.

Ekspeditør: Frk. Marit Bølstad,adr.: Tomtegr. 15,4. etasje, Osi,).

Ole Anderscn, Trondheim.Nils Gjentad, Bergen.

Karsten Samuelsen, Stavanger.Olaf Foss, Helgeland.

Eivind He1-\stad, Trøndelag.Finn Johansen, Drammen.Wilbcrt Marthinsen, Saq"J,,,r~.

.I. HOftllft, Kr.sanJ S.O. Kkppe, Gjøvik.

tegn og taleOslo, nov. 1945

Redaktør: Arne Waieland,

adr.: JcrnbJnegt. 21, 4. cta~jc, Oslo.

Oslo Døveforening. Sven l.\runs gr. 7,Oslo.

Ikr1-\ens Døveforening. Vestre T'Hggt.20 A, Bergen.

Trondheims Døveforening. Erik Jarls­gr. 2, Trondheim.

Sk ien og Telemarks Døveforen in,;:

Torggr. 9, Skien.Stav.lnger Døveforening, De Døves Hus.

St~lv;lnger.

Cjøvik Døvefor., Tordenskj()lds,~1. 12.

Otto R:1Vndal, Olaf Oddvold

Gunnar VatnKristian Aanonsmyr

1945--461945

1946

19471937-451945

1944-451945

1945

19461945

1946194519461945

19461945

Klara HansenEgil StrømJorulf HjulstadPetra DahlGeorg KirkreithPeder HagenAksel BostadFrelsesarmeen Tr.heimNelly BorgersenOlaf B. RegneRagnv. NordsveenDagfinn LeivestadNils VikeneJakob StagrimAase JohansenAxel BråtenJakob MaureniussonJohan GunderudPer MerlieOla L:1ndåsSverre EegRagnar FauskeKarsten HolmenAtle LorenrsenEinar HeggeAslaug SkiparDa vid KarlsenGusta v IversenHerborg KnutsenSverre KristiansenGerd HansenAlf MånumNils AndersenT orger FosnæsKåre SundbyJohan JentoftsenAnna WethalDagfinn JohansenRasmus BjellandOskar DokkenHans OpsahlDagny HeiestadArnfinn RafossEmil CarlstrømElse KlevgårdHelge GrimhaugEgil AndersenHelge LarsenTorleif AasenFrelsesarmeen i OsloBernt Kjølleberg

En trist drukningsulykke hl"lld­te i Lærdag den 15. august og ko­stet de~ 34 år gamle døve pikeMarit Tonby fra Nummedallivet.Marit Tonby var på besøk hos sinsøster i Lærdal og var sammenmed henne gått for å bade. På eneller annen måte hadde ivlaritkommet for langt ut og gikk plut­selig under.. Søsteren dukket etterhenne og fikk henne opp. Lægeble straks budsendt og man gikki gang med opplivningsforsøk,men tross 5 timers iherdig arbeidIvktes det ikke å få liv i henneigjen. for Marit Tonbys mangevenner var det en sorgens dag dabudskapet om hennes plutseligebortgang ble kjent. Her i Dram­men hadde Marit Tonby mangevenner som alltid satte stor prispå henne. Vi gledet oss alltid nårhun kom på besøk, og det er såtriSt å vite at Marit ikke lengerskal være iblant oss.

Vi vil alltid minnes Marit Ton­by som den snille, gode pike hunvar.

Vi lyser fred over hennes min-Fle! Finn Johansen.

En engelsk fallskjermsoldat varsluppet ned bak d~ tyske linjene iFrankrike, og måtte etter en delviderverdigheter søke tilflukt i etnonnekloster. Her fikk han lovtil å skjule seg; han ble kledd utsom nonne og deltok i klosterlivet.

Blant nonnene var det en vak­ker en, og henne ble engelskman­nen forelsket i. En dag ved mor­genmessen kom de til å knele vedsiden a v hverandre, og soldatentok mot til seg og betrodde hennesin hemmelighet og sin kjærlighet.Uten å snu seg visket den andremed grov stemme:

«Hold kjeft. Jeg h:H vært hersiden Dunkerque!"

Drukningsulykke.

~=-=-=--~--=--=-----~- oSLO

EMIL MOESTUE A.s

PAPIRINDUSTRI

OSLO

Christiania Bank og Kreditkasse, OsloOpprettet 1848

Landets eldste privatbank

Aksjekapital og fonds kr. 40000000-

HOVEDKONTOR: TORGET 7

Telegramadresse : Kreditkassen - Telefon: 13850. Sentralbord.

F i I i a ler:

Carl Berners pl. 2

Grønland 12 B

H. Heyerdahls gt. 1

Kirkeveien 64

Maridalsveien 154

Nordregt. 18

Oscars gt. 19

Sommerrogt. 17

Torshovgt. 6

Lysaker

1----------------------_·_- -._- - .--- ---.-

MØRE KULLKRAN A.s._---------

Ålesund

=====-===--=--=- OSLO--

Lands Træsliperi & Papfabrik A.s

------ =--- --==-

------_._---- .

KARL JOHANSGT_ 21 - OSLO - TELEFON 32619, 31157_

Alt elektrisk, fra kraftstasjon til lampe

("261 ,."AVELEKTRISITETS FIRMAET~

Inneh. K. F. Oppegaard

Munkedamsvegen 35 - Telefon sentralbord 14935

A.s Gustav Nielsens Maskinforretning

ALT I VERKTØY

Hausmansgt. 6 -- Oslo Telefon 22297, 22687

_._._---------------_._-~_._-----._- .._---- ._._-_._--_._-------

Spareski II ingsbankenOpprettet 1851

- -----_._-----------_._._.

H O VED KON TOR TOR G G T_ 1 3 B

Mottar innskudd på sparebankvilkår, 6 mndrs. oppsigelse og

folio til høyeste rente.

Sagene Aktiebakeri

- ---------------------

HAMMERGATA 1 - TELEFON 72574

pr. ~.

UusL - inlet O,loLesøLuleD Jtosekjeller'n

o S L o S M UNT REST E RES T A U RAN T!

Apen fra kl. 17 - Bordbestillinger telefon 11102

BRUKTE MØBLER og annet innbo, O. R. A. S. THORS KONDITORIklær og skotøy kjøpes

Det Blå KorsStorgt. 38 - Oslo - Tlf. 14690

Oslo Rørleggerbedrift A,s-- ------------ --

Aut. rørleggere

Øvre Slotsgt. 29 Oslo

VARME· OG SANITÆRANLEGG

Godt arbeid - Undersøk vare priser.

anbefales

Bogstadveien 15 - Oslo

Telefon 64314

•f,

TELEFON 7 C

Etablert 1910

(K1øpmann Odd JCaeaget)

KRØDEREN

SKREIA

Nå er freden kommet og med den kommer også

snart våre anerkjente kvalitetsprodukter:

HERMETIKK - GR0NNSAKKONSERVES ­

SAFTER - SYLTET0YER - EKSTRAKTER -­

ESSENSER samt teknisk-kjemiske artikler

r:lll!forh:J/ldla {Ol tvorge:

Telefoner: 23397 10678- 15130

o fl fl rettet 1878

HOVEDKONTOR PRINSENS GATE 26

FILIALER: SANDVIKA - H0VIK JAR

HØNEFOSS

--------------- --~------------ -- ---

.- - .----~ --

Telefoner 547 - 580 gir alle opplysninger om

distriktets bilruter. Pakketransporter med våre

rutebiler og godsruter besørges.

~------_.._----.--'----- -----1

DRØBAK

---------------- -_._-----.-.- ... _._----.,...-----------------

.Il.Telefon 155

Filial: Bussdalen - Telefon 317

Storgaten - Telefon 47 - Kongsberg

Filial av Berqens Privatbank - Bogstadveien 13 - O s I o

Utfører alle bankforretninger, mottar innbetaling av skatter og

avgifter til Oslo kommune. Fullt moderne innredet panserhvelv.

bokser av alle størr. til utleie. Sølvtøy mottas til oppbevaring.

OSLO

DET NORSKE GJENSIDIGESKO G BRA ND FO RSIK RING S SE LSKAP

Rådhusgata 27 - Oslo - Postadresse: Postboks 63

Forsikrer mot brannskade på ungskog

T€lefon 24574 - Telegramadr. : Skogbrand.

Sofies gate 16

Telefoner 61317 - 63205 - 68340

Olaf DanielsenOle DavidsenELEKTROMEK. VERKSTED A.s

Brenneriveien 11

Telefoner 32018, privaf 73197

I

[

IKolonial og kjøtt - Fisk og vilt'

Leonard ChristiansenGLASMAGASIN

Bernh. Getz gt. 3 • Tlf. 33336, 31467

Ku nstg lassmesteriet

Wm. Thranesgt. 86 • Telefon 75392

Ivar Bøyum

Etterstadgata 36 - Telefon 82152

EtterstadgatensBilverksted

Oslo

Nors~-Fransk Bildækfornyer A.s

Rødfyldgatens Vulkanisering

Banepålegging - Vulkanisering INy og brukt bilgummi I'

Rødfyldgata 24 - Oslo

Telefon 20587

Brdr. Michelsen Bakeri· ILanggt. 29 - Telefon 706621

Filial Trondhjemsvn. 110 - 761591

I1--------------------'------------------'-----------------

Storms Chem. Laboratorium Trygve Karlsen - Bakeri A. N. Strand

HJEMMEBAKER!

ø. Slotsgt. 7 • Telefon 11851

Norderhovsgt. 18

Telefon 80872 - Oslo

Spesialitet: Ess ens e r

Telefon 83044 - 80588

Schliblers gate 5-7

III

II

I

I1-----------------------;------------ ----C _

SlakterborgernesFellessalg A.s

Norsk Tarmindustri A.s

Bekkegata 24 -- Oslo

Christiansen & Olsen

Bakeri og konditori

Kjøttforretning

og Kjølthermetikkfabrikk Telefon 80816 Kirkegårdsgt 16 - Oslo

Sentralbord 83430

Grønland 18 - Oslo

Telegramadr.: «Casings»Telefon 70524

OSLO OG OMEGN

FORENEDE K U L I M P ORT ØRE R A.s

KULL - KOKS - VED

SENTRALBORD 81950 - OSLO

Per Jacobsen

KOLONIALFORRETNING

Telefon 81738 - Alnabru

NORDSTRANDBAKERI OG KONDITORI

Telefon 88036 - Nordstrand

Per Ek

KOLONIAL - FISK - KJØTT

Telefon 89563 - 89118 - 88739

Nordstrandshøgda

Oslo Metalstøperi Johan Hafsten Harald HalvorsenInnehaver C. Olsen

IKjøper og selger: brukte ovner m. m, I Spedisjon og transportforretning

Utfører all slags metallstøpning,I

nikkelbronse og aluminium Prinsens gt. 2 B

Karl 12tes gt. 9 - Tlf. 23407Hurtig leveranse - Rimelige priser

Sandakerveien 16 - Telefon 73125

G. A. LarsenNordal Bruns gt. 7 - Oslo I

Tlf. 26219, 25709 - privat 152761

Alle sorter glass til bygnings­

bruk. Glass-sliperi. Speilfabrikk

Verksted for glassmalerier

Leif Grøstad

Murmester og entreprenør

Wilhelmsgt. 6 - Oslo

Telefon 68858 - Privat 93510

Telefon 14972 - 26357

Bommen & Hansen A.s

PAPIR EN GROS

Rådhusgt. 4 - Telefon 13647

I------------------i--------------------'--------------I

Osterhausgatens BilverkstedInnehaver: Osv. Rasmussen

Osterhausgt. 18 (inng. M aribogt.) ITelefon 13222

Alle slags bilreparasjoner ut­

føres. Spes. Tunglastbiler

St. HanshaugensFarvehandel A.s

Wm. Thranesgt. 4 - Tlf. 61229

'AlS .t&INPVSTRITRYKKERIET, I

OSLO

Brødr. Davidsen

Tollbugt. 8 - Tlf. 21739, 14741

Aut. installatør i Oslo og Aker