Tegneserier - fagarkivet.oslomet.no3985/BIB3900_190515... · Forord Jeg ønsker å takke Mari, Trude, Truls, Vegard og Veslemøy for uvurderlig hjelp

Kandidatnummer 518

________________________________

Tegneserier

Kjønnsforskjeller og lesing

Bacheloroppgave 2015

Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

Forord

Jeg ønsker å takke Mari, Trude, Truls, Vegard og Veslemøy for uvurderlig hjelp.

Sammendrag

I denne oppgaven har jeg valgt å se på kjønnsforskjeller når det kommer til lesing av

tegneserier gjennom kvantitativ metode blant elever i en videregående skole.

Spørreundersøkelsen var frivillig og anonym og ble gjennomført av 188 deltakere.

Oppgavens hovedfunn viser at tegneserier er mye lest, at humorserier er den mest leste

genren og at bokmål er foretrukket språkform. Elevene leser tegneserier i flere medier hvor

aviser er mediet som blir brukt i størst grad. Undersøkelsen viste blant annet at av de elevene

som ikke ser på seg selv som tegneserielesere leser mange av de tegneserier likevel.

Oppgavens funn skal også benyttes for å forme en formidlingsstrategi i skolebibliotek av

tegneserier for elever.

Innholdsfortegnelse Forord...................................................................................................................................................... 2

Sammendrag ........................................................................................................................................... 3

Introduksjon ............................................................................................................................................ 1

Bakgrunn ............................................................................................................................................. 1

Problemstilling .................................................................................................................................... 2

Disposisjon .......................................................................................................................................... 3

Teori ........................................................................................................................................................ 4

Kjønn og leseforståelse ....................................................................................................................... 4

Tegneserie og tegneseriens utvikling.................................................................................................. 6

Hva er det med tegneserier som appellerer mer til gutter enn jenter? ........................................... 10

Konkurranse fra andre medier som for eksempel spill ..................................................................... 10

Metode.................................................................................................................................................. 11

Valg av metode ................................................................................................................................. 11

Utvalg ................................................................................................................................................ 11

Spørreskjema .................................................................................................................................... 11

Statistisk analyser ............................................................................................................................. 12

Etikk ................................................................................................................................................... 12

Resultater .............................................................................................................................................. 13

Kjønn og tegneserier ......................................................................................................................... 13

Tegneserier og språk ......................................................................................................................... 16

Tegneserier og genrer ....................................................................................................................... 18

Diskusjon ............................................................................................................................................... 19

Hovedfunn ........................................................................................................................................ 20

Kjønn og tegneserieformat ............................................................................................................... 20

Tegneserier og språk ......................................................................................................................... 20

Tegneserier og genre ........................................................................................................................ 21

Oppgavediskusjon ............................................................................................................................. 21

Metodediskusjon .............................................................................................................................. 24

Oppsummering ..................................................................................................................................... 25

Konklusjon ............................................................................................................................................. 25

Litteraturliste ........................................................................................................................................ 27

Vedlegg ................................................................................................................................................. 29

Tegneserier: Kjønnsforskjeller og lesing - 1

Introduksjon

Bakgrunn Som barn leste alle vi gutta i klassen bøker. Noen av oss var til og med i en uoffisiell

konkurranse om å ha lest flest Hardy-guttene bøker, en konkurranse som ble avsluttet i femte

klasse da Knut hadde lest alle på norsk og to på engelsk. Da ga vi andre opp. Men alle gutta

leste, både bøker og tegneserier.

Da vi startet på ungdomsskolen ble det brått forandringer på dette. Jeg leste fortsatt, særlig

tegneserier hjemme, og i tillegg lånte jeg massevis av bøker på biblioteket. Selv om jeg

gjorde det slik forsto at de andre gutta ikke leste noe særlig fast lenger. Det virket som det

hadde vært et hemmelig møte jeg ikke var invitert til hvor det ble tatt opp at nå var ikke

lesing noe kult lenger. Sett i ettertid var jeg heldigvis ikke på det møtet, så dette dannet deler

av mitt karrierevalg for å bli bibliotekar.

En annen av grunnene til at jeg ønsket å bli bibliotekar var ikke det med selve leselysten, men

den gode følelsen jeg hadde av mine besøk i biblioteket i oppveksten. Det å få bidra til at

andre skal kunne få muligheten til å oppleve den samme lesegleden i sin oppvekst. Det å se

barn og unge oppdage en verden av fortellinger er antageligvis en oppgave mange

bibliotekarer synes er noe av det mest gøyale de klarer å få til som bibliotekarer. Det er et

samfunnsengasjement, rett og slett.

Mine erindringer er dessverre ikke spesielle for meg. I forbindelse med de periodiske PISA-

undersøkelsene de senere årene kommer det titt og ofte krigstyper i media om den «elendige»

leseforståelsen og mestringen, særlig hos unge gutter.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom kjønn og lesing av tegneserier

(Hammerseth, 2009 og Statistisk sentralbyrå, 2015) Disse undersøkelsene viste, kort fortalt,

at gutter er mer interessert i å lese tegneserier enn jenter. PISA –undersøkelsen fra 2012

(Universitetet i Oslo, udatert) viser at norske gutter og jenter har omtrent like resultater i

matematikk, men jenter gjør det betydelig bedre enn gutter i lesing. Forskjellen i

leseresultater mellom gutter og jenter er omtrent uendret siden den første PISA-studien

gjennomført i år 2000.


Slik jeg tolker det bør det altså etterspørres en endring i skolebiblioteket når det kommer til

formidling for leselyst særlig myntet på unge gutter. Lesing og leseforståelse er tross alt en

egenskap som man bringer med seg gjennom hele livet og hjelper i alle sammenhenger. Det å

ha et godt ordforråd og ordkunnskap gjør for eksempel at man bedre kan uttrykke sine idéer

og tanker, noe som vil bidra positiv i en fremtid hvor det å beherske kommunikasjon blir

viktigere og viktigere.

Arne Svingen (udatert) hevder et savn av mannlige forbilder og formidling av historier som

er mer på guttenes premisser bidrar til guttenes middelmådige leseresultater. Hans erfaring er

at de fortsatt vil lese om de finner det riktige for dem å lese, en erfaring jeg deler selv.

Om situasjonen for lesesvake skal bedres gjennom leseprosjekt kan skolebiblioteket bidra.

Formidling av tegneserier kan bidra til utvikling av leseferdigheter og leselyst. Lesing, både

av nytte og glede, er i konkurranse med andre medier som internett, dataspill og alt det andre

av tilbud som finnes til dagens unge, selv om det er lesing i også disse mediene. Slik jeg

forstår forskningen kan det se ut som en vei for å fremme lesing hos lesesvake kan være

gjennom lesing av tegneserier. For å kunne vite hvordan jeg i min arbeidshverdag kan skape

leselyst må jeg vite om ungdommens lesevaner av tegneserier. På den videregående skolen

der jeg jobber er det mange yrkesfaglige studieretninger, noe som synliggjør utfordringene

med gutters leseferdigheter. For å møte disse utfordringene gjennomføres det et leseprosjekt i

norsk-faget hvor alle elevene skal lese noe de første ti minuttene av hver norsktime. Dette er

en øvelse for å øke lesekondisjonen og leseforståelsen. Dette er også ment å være lystbetont,

da elevene får lese hva de ønsker av skjønnlitteratur, sakprosa, tidsskrifter og tegneserier. Jeg

kan da i denne oppgaven kartlegge lesevanene av tegneserier og bruke det som en metode for

å fremme leselyst.

Jeg vil forsøke å reprodusere hva Hammerseth og SSB sine undersøkelsene viser for å se om

det er slik at tegneserier er et medium som bør formidles aktivt for å skape leselyst og

leseglede.

Problemstilling På bakgrunn av det overnevnte ønsker jeg å belyse følgende problemstilling i denne

oppgaven:

Er det forskjell mellom kjønnene i videregående skole når det kommer til lesing av

tegneserier?


I tillegg ønsker jeg å kartlegge elevens lesing av språk og tegneseriegenre.

Min hypotese er at tegneserier er mer tilgjengelig for lesesvake elever enn hva for eksempel

romaner er. Gjennom en elektronisk spørreundersøkelse vil det da være mulig å finne datatall

som man kan bruke for å lage en strategi som gjør at formidlingen treffer bedre. Dette kan

høyne utlån av tegneserier som igjen vil bedre språk- og leseforståelse blant de lesesvake

elevene.

Disposisjon Min undersøkelse viser at det er signifikante forskjeller mellom kjønnene når det kommer til

å lese tegneserier. Når det gjelder format så er det signifikant forskjell mellom kjønnene og

en tendens til at det var forskjell mellom kjønnene når det kommer til formatet manga. Ellers

er det ingen signifikant forskjell når det kommer til genrer og hvor mange dager i uka elevene

leser tegneserier. Svarene viser at mange av de som rapporterer at de ikke leser tegneserier

faktisk leser tegneserier allikevel.

Dette fant jeg ut ved å gjennomføre en elektronisk spørreundersøkelse blant elevene ved den

videregående skolen jeg jobber og analysere dataene i SPSS, Microsoft Excel og Google

skjemaer.

Jeg har valgt å fokusere på genre, historieelementer og språk for å kartlegge hvordan jeg kan

få kunnskap til formidling. Det blir lettere å formidle tegneserier når jeg kan basere det på

kunnskaper om hva ungdom ønsker å få høre for å vekke interessen.

For å lage en formidlingsstrategi er det flere vurderinger som må gjøres men hvis tegneserier

skal være del av en formidlingsstrategi er det det nyttig å vite at elevene i hovedsak etterspør

tegneserier på bokmål på den videregående skolen hvor jeg jobber. Når det kommer til

innkjøp er det svært nyttig å vite at det er humor som er genren som er av størst interesse for

begge kjønn. Selv om jeg ikke får vite spesifikke serier så kan man i det minste få vite hvilke

elementer som er mest viktig og dermed vektlegge konsentrasjonen av samlingen deretter.

På den videregående skolen hvor jeg jobber er det mange yrkesfaglige studieretninger, i

enkelte av disse studieretningene er kjønnsfordelingen ganske skjev. Når jeg skal formidle for

en klasse bestående av hovedsakelig gutter eller jenter er det godt å ha kunnskaper om hva

kjønnene generelt ønsker av historier for å komme i gang med leselyst.


En annen ting som også er mulig å få til er å formidle denne kunnskapen til lærere, da gjerne i

fagene norsk og engelsk, slik at det kan hjelpe dem for utvalg av tekster de ønsker å lese med

klassen.

Teori

Kjønn og leseforståelse Roe skriver i «Gutter og lesing» (2013, s. 23-24) følgende "Det at prestasjonsgapet mellom

gutter og jenter ser ut til å ha økt betydelig i jentenes favør siden 1991, kan ha flere

forklaringer. En nærliggende forklaring er endrede lesevaner, blant annet som følge av en økt

tilgang til elektroniske medier. Flere studier viser at gutter leser mye mindre i fritiden enn

jenter gjør, og dermed får de mindre lesetrening, noe som med stor sannsynlighet er med på å

gjøre dem til dårligere lesere.".

At guttenes leseforståelse ligger bak jentene er altså ingen nyhet men dette er en trend som

ser ut til å ha tiltatt i styrke gjennom flere år. Dette er vist i SSBs Mediebarometer 2014,

Programme for International Student Assessment (PISA) og Progress in International

Reading Literacy Study (PIRLS fra 2006). Tar man i betraktning hvor viktig leseforståelse er

dette resultatet grunnlag for bekymring.

Roe argumenterer for at god leseforståelse er essensiell kunnskap man lærer i skolen. Hun

skriver (2013, s. 13) "En av skolens viktigste oppgaver er å sørge for at elevene lærer seg å

lese, og på den måten bidra til at alle får like muligheter til utdanning, uansett kjønn, etnisitet

og sosial bakgrunn. Lesing er ikke noe eget skolefag, men gode leseferdigheter og god

leseforståelse er nødvendige forutsetninger for å tilegne seg kunnskaper gjennom skrevne

tekster - på papir eller på nett. Gode leseferdigheter vil påvirke muligheten for å lykkes, ikke

bare i et utdanningsløp, men også i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig."

Gutter har altså utfordringer når det kommer til lesing. Hva kommer disse utfordringene av?

Fritiden brukes i mindre grad til fritidslesing av gutter og lesing har konkurranse av andre

medier, for eksempel dataspill. I tillegg er det vist at gutter fokuserer på at lesing skal ha en

nytteverdi så de velger for eksempel å lese sakprosa (Hoel og Helgevold, 2005).

At gutter fokuserer mer på nytteverdi kommer også til syne hos Hammerseth (2009, s. 38)

"Mange gutter vil ha gode språklighetsevner, men det vil være på områder som skolen ikke

verdsetter eller benytter seg av. For eksempel må en ha slike evner for å kunne bruke


Internett, spille kompliserte rollespill og diverse andre aktiviteter som krever tolkning. Dette

er områder gutter tilsynelatende mestrer vel så bra som jenter."

Hammerseth (2009, s. 53) peker også på at jenter blir lest mer for enn gutter når de er barn av

både far og mor. I hans undersøkelse ble forsøksdeltakerne bedt om å rangere hvor ofte de ble

lest for som barn på en likert-skala fra 1 til 5, der 1 var «Aldri» og 5 var «Hver dag». Det

viste seg at gutter ble lest for i mindre grad enn jenter.

Ble du lest for gutter= 3,80 jenter= 4,28

Mor leste gutter= 4,00 jenter= 4,37

Far leste gutter= 3,22 jenter= 3,78

Det kan det være slik at lesetestene rett og slett ikke viser hvor gode guttenes leseforståelse

er. Roe (2013, s. 18) peker på at i åpne oppgaver i både PISA-undersøkelser og Nasjonale

prøver presterer gutter svakere enn jenter mye på grunn av et lavere evne til å reflektere over

hva guttene leser. "[…] guttene gir vagere eller mer ufullstendige svar enn jenter, og dermed

oppnår de ikke poeng på oppgaven." (Roe, 2013, s. 18). I tillegg til dette vet vi at gutter er

mer avhengig av en gutt som hovedperson i fortellingen for å identifisere seg med teksten

(Roe, 2009, s. 22-23).

For å oppsummere mangler gutter lesende rollemodeller siden fedre i mindre grad enn mødre

leser høyt for de når guttene er små barn. Gutter er mer kresne til innholdet de leser. Videre

kan det være en faktor at undersøkelser av leseferdigheter ikke klarer å teste de

leseferdighetene guttene er gode i. I tillegg modnes jenter fortere enn gutter hvilket kan bidra

til at jenter utvikler språk- og lesekunnskaper litt tidligere.

Her skulle jeg gjerne ha en god løsning på et komplekst problem. Det har jeg dessverre ikke.

Det vi bibliotekarer kan gjøre er å være et forbilde ved å vise at vi leser variert og formidle

både tegneserier, skjønnlitteratur og sakprosa etter beste evne. Prate om en tøff film og vise

til en spennende tegneserie eller bok som har et lignende tema. Så et frø, vanne og håpe at det

spirer og gror. Kanskje ikke proklamere dikt til de som ikke viser interesse for det. Formidle

at man stiller seg i et mer positivt lys når man kan ordlegge seg bra.

Det er også viktig å nevne at gutter i denne alderen fortsatt leser, de bare leser andre ting enn

lange romaner. Elevsitatene Bakke og Moe (2013, s. 178) drar fram for å illustrere poenget er

""Jeg leser mye, men ikke mange bøker. Derfor karakteriserer jeg meg ikke som en leser." og

"Nja. Jeg liker å lese bøker og jeg gjør det om jeg har tid. Men det pleier jeg ikke å ha til


hverdags, bare i ferien". […] Andre tekster teller ikke med. Det gjør heller ikke tekster i

andre medier." Guttene ser altså selv ikke på det de leser som lesing. De innhenter fakta ut i

fra et behov de ønsker å dekke til for eksempel spilling eller andre interesser/hobbyer. Dette

kan være deler av eller en forklaring i seg til selv til funnene vist i Figur 5.

Tegneserie og tegneseriens utvikling Tegneserien som genrer har vist seg vanskelig å definere. Borgersen og Ellingsen (2004, s.

192) trakk paralleller til lyrikk i «Flytende bilder» og skriver "Tegneserier har det til felles

med lyrikk at det er vanskelig å definere hva det er, men du er ikke i tvil når du har et dikt

eller en tegneserie foran deg."

Det flotte med tegneserier er at det er lett tilgjengelig. Takket være tegneseriens fødsel i

aviser er det noe vi har tilgang til hver dag om vi så ønsker. Tegneserier finnes overalt, i avisa

hver dag, på internett og ikke minst i butikker, bokhandlere og kiosker. Der folk ferdes der er

det tegneserier å oppdrive.

I følge «Tegneserien 100 år» (Hegerfors og Åberg, 1996) var det i den amerikanske avisa

New York World at tegneserier som vi kjenner det fikk sin debut med serien Yellow Kid.

Tegneserien er altså omtrent like gammel som filmen og er fortsatt som et ungt mediet å

regne.

Borgersen og Ellingsen (2014, s. 192 - 193) ramser opp følgende tegn for tegneserier:

bilder som til sammen viser et handlingsforløp, som danner en fortelling

på bildene er det gjerne med tekst i bobler, tilleggsforklaringer, eller all tekst kan

være plassert i tekstrammer under bildet

språket i tegneserier er stort sett enkelt, det brukes ofte onomatopoetika, og

utropstegn er svært mye brukt istedenfor punkt

persongalleriet i tegneserier går igjen i mange episoder, enten det dreier seg om

avisserier, serieblader eller egne album med en serie i hvert

tegneseriene er masseprodusert, og svært mange av dem er mer laget med tanke på

salg enn kvalitet

det er vel så mye tegningene som driver handlingen framover, som teksten. Dette

skiller tegneserier fra billedboka


når tegneserien forekommer i annonser eller på plakater, brukes den som et

virkemiddel i en annen sjanger

tegneserien skal som navnet tilsier, være tegnet. Fotografiske bildeserier er noe

annet. Det fins eksempler på at de to sjangrene blandes

tegneserien skiller seg fra vitsetegningen ved at det består av flere enn ett bilde (med

unntak, som vi har vært inne på). […]

tegneserieskaperen tar i bruk mange av de samme bildelige virkemidlene som

fotografen og filmskaperen gjør

Tenker man på en moderne tegneserie som for eksempel Pondus så ser man at den serien

oppfyller mange av punktene ovenfor. Den eldste tegneserien som det fortsatt blir laget nye

utgivelser av, The Katzenjammer Kids, oppfyller også flere av disse kriteriene. Tegneseriens

fortellermetode har ikke forandret seg drastisk siden starten. The Katzenjammer Kids er i

Norge bedre kjent som Knoll og Tott.

Tegneserier har altså en gjenkjennbar form og stil, selv om det finnes unntak. En serie som

Larsons Gale Verden eller Rutetid inneholder bare en rute men kan ha gjentagende elementer

som for eksempel persongalleri som blir brukt i forskjellige ruter. Stripeserier er i dag mer

kompakte og varierer fra 3 - 5 striper mens det i aviser på starten av 1900-tallet med serier

som for eksempel Little Nemo in Slumberland tok en hel eller halvside i avisa.


Figur 1: Eksempel på en søndagsstripe av Tommy og Tigern av Bill Watterson hvor tegneren

ikke bruker den tradisjonelle stripeformen. Tittelpanelet er en del av handlingen og enkelte

ruter er helt åpne. Legg også merke til at rutene i den andre stripen er fargelagt.

Søndagsstripene er tradisjonelt friere i formen sett i forhold til de vanlige ukestripene. Det var

vanlig før at disse var de eneste som var i farger men i dag er det vanlig at alle stripene

kommer i farger slik at de har mistet litt av særegenheten. Det er likevel slik at tegnerne er litt

friere og leker mer med formatet. I denne søndagsstripa fra Tommy og Tigern av Bill

Watterson er den øverste stripen med tre ruter en del av handlingen men den står på samme

tid utenfor. Denne teknikken er noe Watterson innførte i søndagsstripene (Bill Watterson,

2015) og som man kan se tegnere som Frode Øverli videreføre i Pondus søndagsstriper.

Det er også forskjellige genrer innen tegneserier. I «Flytende bilder» (Borgersen og

Ellingsen, 2004, s. 193, gjengitt etter Pedersen) opereres det med følgende forslag:

Pedersen sitt forslag:

1. Romantiske serier

2. Moroserier

3. Westernserier

4. Krigsserier

5. Superserier

6. Realistiske helteserier


Alternativt forslag fra «Flytende bilder» (s. 193, gjengitt etter Jørgensen, Just og Just):

1. Romantikkserier

2. Familieserier

3. Superhelt-serier

4. Skrekkserier

5. Samfunnssatiriske serier

6. Serier inspirert av folketro og myter

7. Krigsserier

8. Westernserier

Definisjonen er begge hentet fra 1970-tallet og bærer nok litt preg av å være lagd i datidens

tegneserie- og kulturlandskap. Genre som krigsserier, westernserier og romantiske serier er

mye mindre i bruk i dag selv om de nok heller ikke kan sies å være helt borte. Det Pedersen

kaller moroserier vil i dag ofte bli kalt humorserier eller stripeserier, og de faller innunder

familiserier i Jørgensen, Just og Just sin liste. Fra den Belgiske og Franske

tegneserietradisjonen, med serier som Tintin, Asterix og Lucky Luke, kommer et nyere

uttrykk man kan kalle albumserier. Disse utgis gjerne i album på 30 – 40 sider og følger en

gjennomgående historie. Morten Harper opererer med genren "avantgarde" som en betegnelse

på "intellektuelle serier med høyt kunstnerisk innhold" (Flytende bilder, 2004, s. 194). Ut i

fra beskrivelsen er det vanskelig å forstå hva avantgarde er men jeg tolker det som

tegneserieromaner med distinkt tegnestil, eksempelvis Neil Gaimans Sandman og lignende.

Man kan kanskje nevne webcomics som en egen genre selv om de fleste antageligvis nok

faller innunder genren for humor eller spenning så jeg vil heller definerer det som et format.

Webcomics skiller seg mer ut i den grad at serieskaperen selv publiserer serien på nett og er

sin egen redaktør istedenfor å ha som fokus å få serien inn i aviser eller tidsskrifter.

Her hjemme på berget er det humorserier/stripeserier som er mest populære. Etter

spenningsseriekrakket på begynnelsen av 1990-tallet (Kjelsberg, 2010) er det nettopp disse

seriene som i har overlevd i størst grad. Opplagstallene for 2013 viser at mens

humorserier/stripeserier som Pondus (125000), Donald (93000 per uke), Rutetid (40000) og

Nemi (25000) selger som varmt hvetebrød, sliter spenningsserienesom Fantomet (10000) og

Agent X9 (8500). (Hellsund, 2013).


Hva er det med tegneserier som appellerer mer til gutter enn jenter? Borgersen og Ellingsen (2004, s. 193) peker på at tegneserieskapere som regel er menn

"Mange ønsker å treffe begge kjønn, men de fleste serier er preget av at de er laget av menn

for menn.".

Det kan være at tegneserier og også tegnefilm fremmer en visuell og rølpete humor gutter kan

relatere seg til. Dette kan man også spore i tegneserier hvor for eksempel Jokkes

damebragder i serien Pondus yter en stor grad av nettopp visuell humor, damenes og Jokkes

utseendet, og rølp, gjerne alkoholpåvirket.

Spenningsseriene er heller ikke fremmed for vold. Problemene kan løses med styrke.

Historiene i spenningsserier er gjerne en arena hvor ting er svart/hvitt hvor onde er onde fordi

de kan, på grunn av deres superegenskaper eller griskhet mens de gode er gode fordi de

bruker sin mentale og fysiske styrke og superegenskaper for å hjelpe andre. Idealer om

mannens rolle som en beskytter av hjem og familie.

En slik forklaring påvirker jenters interesse for tegneserier. Morten Harper skriver i

Kapteinens skrekk (Harper, 1996, s. 11) "Det har i Vesten - her: USA - vært en innsnevring

av tegneseriens lesekrets blant barn og unge. Langt færre jenter leser tegneserier nå enn på

40-tallet." Det virker også å være en tendens at de kvinnelige karakterene i spenningsserier er

en kjærlighetsinteresse, et moralsk kompass eller en bifigur det kan skapes handling rundt. På

samme måte kan man se at actionfilmer som også lages av menn med menn som

kjernepublikum har kvinnelige roller som hjelpere, kjærlighetsinteresser og noe handlingen

spinner mer rundt enn å fokusere på.

Denne tendens er ikke ny i fiksjon. Man kan se samme tendens selv i de norske

folkeeventyrene. Prinsessa er Askeladdens og andre menns mål og premie mer enn hun er en

karakter i sin egen rett.

Konkurranse fra andre medier som for eksempel spill Ifølge SSBs Mediebarometer 2014 (2015) er bruken av internett økt, både målt i antall

brukere og tid. Økningen siden forrige måling skjer blant menn og det er aldersgruppen som

16-24, altså delvis de som går på videregående skole, som står for den største bruken.

Internett ser ut til å spise mye av tiden til dagens ungdom. Spill er også en meget populær

hobby og tidsfordriv spesielt for guttene. Ifølge Medietilsynets faktaark om spilling blant


barn og unge (Medietilsynet, udatert) er spillingen en viktig aktivitet som de bruker mye tid

på. Dette er resultater fra aldersgruppen 12 - 17 år men den er liten grunn til å tro at det

endrer seg voldsomt for de elevene i videregående skole som er eldre enn 17 år.

Med en slik voldsom konkurranse er det ikke rart at lesing av tegneserier går nedover. Ifølge

SSBs Mediebarometer 2014 har bruken sunket fra 11% i 1991 til bare 4% i 2014 (SSB,

2015). Lesing av bøker økt én prosent i samme tidsperiode, altså holdt seg relativt stabilt.

Selv om konkurransen er beinhard har ikke guttene sluttet å lese tegneserier. Jeg har derfor

tro på at å ha det som satsningsområde i leseprosjekt kan føre til resultater. Jeg innser

riktignok at jeg er litt programforpliktet til å mene noe slikt i og med at jeg lager en oppgave

om det, men tro kan flytte fjell sies det. Jeg mener bestemt at for lesesvake elever er den mer

moderate tekstmengden i tegneserier mindre avskrekkende. Formatet er kjent og, som vi kan

se fra svarene på spørreundersøkelsen, populært.

Metode

Valg av metode For å besvare problemstillingen har jeg valgt en kvantitativ metode med spørreundersøkelse

for å samle inn data og ved å gjennomføre statistiske analyser kunne finne tendenser og

signifikante funn. Svakheten med kvantitative metodenr er at dataene ikke kan undersøkes

nærmere uten oppfølgende spørreundersøkelser eller dybdeintervjuer. Derfor lager jeg en

kartlegging for å begrense oppgavens lengde.

Utvalg Utvalget besto av elever ved en videregående skole i alderen ca. 16 - 20 år. Elevene er spredd

på diverse yrkesfaglige utdanninger og studiespesialiserende utdanningsprogram.

Spørreskjema Spørreundersøkelsen ble laget elektronisk i Google skjemaer for å få data i et regnearkskjema

og ble designet med tanke på å være selvforklarende. Dette gjorde det mulig å nå mange

elever på kort tid og forenkler arbeidet med bearbeidelse av data i etterkant. Det var viktig at

undersøkelsen var så selvforklarende som mulig siden jeg ikke hadde anledning til å være til

stedet alle steder undersøkelsen ble gjennomført.

Spørreundersøkelsen inneholdt ti spørsmål og hadde en forventet tidsforbruk på ca. tre til fem

minutter, slik at lærerne ikke skulle føle at jeg tok for mye tid fra undervisningen til å


gjennomføre undersøkelsen. Det er min erfaring at man lettere får lærere med på et lite

samarbeid når de vet at det er et lite tidstap fra undervisningen. Samtidig var det et bevisst

valg at elevene ikke skulle bli avskrekket av undersøkelsens lengde.

I tillegg valgte jeg å konkretisere spørsmålene slik at jeg ikke fikk for mange variabler. På

grunn av valget om å lage et spørreskjema som var kort og presist valgte jeg å gå for lukkede

spørsmål hvor eleven kategoriserte svarene etter en Likert-skala fra minst til mest. Unntakene

var spørsmålet om eleven leser tegneserier og et spørsmål der elevene kunne svare "annet".

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i norskfaget. Spørreskjemaet elevene besvarte ligger

vedlagt.

Statistisk analyser For å finne forskjell mellom kjønnene og om de leste tegneserier utførte jeg Fisher's Exact

test og Kjikvadrattest da dataene var nominalt nivå, ikke-parametriske. Analysene ble

gjennomført med bruk av SPSS versjon 21.0. I tillegg brukte jeg Microsoft Excel og Google

skjemaer for å analysere dataene og for fremstilling av grafer. Signifikansverdien ble satt til p

= .05.

Etikk Spørreundersøkelsen var anonym, deltakerne hadde valgfrihet om de ville delta eller ikke og

jeg har fulgt Helsinkideklarasjonen for etikk i forsknings øyemed.


Resultater Det viste seg å være en signifikant forskjell mellom kjønnene når det kommer til å lese

tegneserier. Når det gjelder format så er det signifikant forskjell mellom kjønnene med

unntak for manga hvor det var en tendens men ingen signifikant forskjell. Ellers er det ingen

signifikant forskjell når det kommer til genrer og hvor mange dager i uka elevene leser

tegneserier.

Svarene viser at mange av de som rapporterer at de ikke leser tegneserier faktisk leser

tegneserier likevel som kan ses i Figur 5. Ca. 40% av guttene og 50% av jentene som oppgir

at de ikke leser tegneserier svarer likevel at de leser tegneserier, da gjerne i aviser.

Kjønn og tegneserier

Figur 2: Figuren viser eksakt tall og prosent for kjønn blant elevene som har besvart

undersøkelsen.

Figur 3: Figuren viser eksakt tall og prosent for de som leser og ikke leser tegneserier.


Figur 4: Figuren viser at flere gutter enn jenter leser tegneserier i prosent.

Figur 5: Figuren viser i prosent fordel på kjønn elever som svarer at de leser eller ikke leser

tegneserier, samt prosent av gutter og jenter som svarer at de ikke leser tegneserier men

likevel leser.

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

60,00%

70,00%

Prosentandelgutter som

leser

Prosendandelgutter somikke leser

Prosentandelgutter av

total

Prosentandeljenter som

leser

Prosentandeljenter somikke leser

Prosentandeljenter av

total

Prosentandeler som leser og ikke leser tegneserier etter kjønn

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

60,00%

70,00%

80,00%

90,00%

Gutter totalt Gutter somsvarer ja

Gutter somsvarer nei

Gutter somsvarer neimen leserallikevel

Jenter total Jenter somsvarer ja

Jenter somsvarer nei

Jenter somsvarer neimen leserallikevel

Prosentvisning av lesere, ikke-lesere og de som oppgir at de ikke leser men leser allikevel


Figur 6: Figuren viser at det er større sannsynlighet for at gutter leser tegneserier enn at

jenter gjør det, vist i en krysstabell. Forskjellen er signifikant vist med Fisher's Exact Test, p

= .013.

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

60,00%

70,00%

Kjønn og tegneserielesing


Tegneserier og språk

Figur 7: Figuren viser språkene i tegneseriene elevene leser. Hele sju elever har svart at de

leser tegneserier på japansk hvilket er en artig kuriositet.

Figur 8: Figuren viser hvilke språk og målform elevene leser i tegneserier fordelt etter kjønn

og de som leser og de som leser allikevel.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Bokmål Nynorsk Engelsk Fransk Japansk Andre språk Ubesvart

Språk etter kjønn

Gutter leser Jenter leser Gutter leser allikevel Jenter leser allikevel


Figur 9: Figuren viser at de fleste elevene ikke leser tegneserier så ofte. Verdi 1 er ingen

dager i uka mens verdi 8 er sju dager i uka. Det var dessverre ikke mulig å velge verdi 0 i

Google skjemaer.

:

Figur 10: Figuren viser eksakt antall over hvor mange dager i uka elevene leser tegneserier.

Verdi 1 er null dager i uka, verdi 8 er sju dager i uka. Figuren viser ingen signifikant forskjell

mellom kjønnene. Dog er det en tendens til at gutter som leser og leser allikevel bruker mer

av skalaen enn hva jentene gjør. Jentenes svar er gruppert rundt null til en dager per uka, samt

0 10 20 30 40 50 60 70

1

2

3

4

5

6

7

8

Blanke svar

Hvor mange dager i uka tegneserier leses

Jenter som leser allikevel Jenter som leser Gutter som leser allikevel Gutter som leser


de som ikke har besvart spørsmålet. Guttene sine svar er spredd over alle svaralternativer

med unntak av seks dager per uke. Standardavvik for jenter er 0.0810 og gutter 1.421.

Tegneserier og genrer

Figur 11: Figuren viser format elevene leser tegneserier i uten kjønnsfordeling.

Figur 12: Figuren kartlegger hvilke formater elevene leser tegneserier i, i eksakte tall. Begge

kjønn fordeler seg over flere formater men det er nesten bare gutter som leser

tegneseriepocket. Aviser er formatet hvor flest leser tegneserier.

0 20 40 60 80 100

Aviser

Nettaviser

Tegneserieblader

Tegneseriepocket

Webcomics

Ukeblader

Tegneseriealbum

Format elevene leser tegneserier i

Antall gutter som leser tegneserier alikevel 72

Antall jenter som leser tegneserier allikevel 62

Antall gutter som leser tegneserier 40

Antall jenter som leser tegneserier 14


Figur 13: Figuren viser hvilke historieelementer elevene foretrekker. Humor er utpeker seg

for alle grupper blant de som leser tegneserier med spenning som den eneste andre elementet

som utmerker seg. De resterende er ganske likt fordelt. Gutter som leser tegneserier er den

gruppen som er interesserte i flere elementer i størst grad.

Figur 14: Figuren viser i hvor stor grad elevene leser stripeserier i eksakte tall og prosent.

Diskusjon

0 20 40 60 80 100 120 140

Humor

SpenningGrøss

Overnaturlige hendelserRealistiske hendelser

Historiske hendelser

Futuristiske hendelser

Adapsjon av f.eks. bok, film eller spillAndre

Ikke svart

Hvilke tegneseriegenrer elevene leser

Antall blant gutter som leser tegneserier

Antall jenter som leser tegneserier

Antall gutter som ikke leser tegneserier som leser tegneserier allikevel

Antall jenter som ikke leser tegneserier som leser tegneserier alikevel


Hovedfunn Mange av elevene som svarer at de ikke leser tegneserier følger opp med å svare at de leser

tegneserier likevel i for eksempel aviser. Det er uvisst hvorfor disse ikke ser på seg selv som

tegneserielesere. En venn av meg som studerer psykologi peker på at en mulig forklaring er å

finne i formen spørsmålet er formet. Svaret blir fort nei når man spør elevene om de ser på

seg selv som tegneserielesere hvis ikke eleven leser en god del tegneserier. Men når man spør

om de leser tegneserier tenker elevene på de gangene de leser en tegneseriestripe og derfor

blir svaret på dette spørsmålet ja.

Av disse som likevel leser gjør 18% av de det på engelsk. De fleste blant både lesere og de

som leser allikevel leser på bokmål. Kuriositeten er at sju har svart at de leser tegneserier på

japansk. Dette kan komme av særdeles interesse for å lese manga.

Genren som foretrekkes er humor, fulgt av spenning. Siden over 14% av elevene svarer at de

leser webcomics (Figur 11) kan det være et format som det kan gjøres mer formidling med.

Kjønn og tegneserieformat Hovedformatet både de som leser og de som rapporterer at de ikke leser men gjør det

allikevel er i aviser (Figur 11) hvilket kan forklare hvorfor mange elever ikke ser på seg selv

som tegneserielesere mens de leser en tegneseriestripe nå og da. Dette er overraskende i og

med at salget av aviser er kraftig synkende. Det viser seg også at mange leser

tegneserieblader mens webcomics og nettaviser er omtrent like populære (Figur 12).

Tegneserier og språk Ikke overraskende var bokmål språket som ble rapporter å være mest lest (Figur 7). Mer

overraskende var at 18% av elever som svarte at de ikke leser tegneserier men som leser

tegneserier allikevel leser på engelsk språk (Figur 8). Jeg kan bare spekulere i årsaken til

dette men det kan jo være at de leser for eksempel webcomics som er på engelsk mens det er

lite med webcomics på norsk. Engelsk er jo også et språk elevene kommuniserer mye med

både på skole og over nett så det er en mulig forklaring for hvorfor så mange har lest

tegneserier på engelsk. De andre språkene var så lite lest at det ikke kan brukes som grunnlag

for formidling eller innkjøp (Figur 7). De få som svarte fransk, japansk og andre språk var

også de elevene som huket på at de leste alle genrer som leser flest dager per uke så dette er

en målgruppe som allerede er ivrige lesere og de fyller allerede sine behov.


Tegneserier og genre Under spørsmålet om genre valgte jeg å ha med et åpent svar kalt «Andre» hvor elevene

kunne fylle inn genre selv (Figur 13). Dette var for at jeg håpet å få greie på nye genre jeg

ikke er hip nok til å vite om eller for å få med eventuelle genre jeg hadde glemt å ha med som

et alternativ. Dessverre var de eneste svarene jeg fikk på disse spørsmålene unyttige. Det

positive er at da er jeg kanskje ikke så uhip som jeg fryktet?

Humor viste seg å være den overveldende mest leste (Figur 14) og etterspurte

historieelement (Figur 13). På annenplass kom spenning. Deretter fulgte webcomics og

nettaviser omtrent likt. At humor og spenning kommer øverst (Figur 13) har nok

sammenheng med at det er disse genrene som man finner i butikker og andre utsalgssteder.

For å finne alternative genrer så må man reise til spesielle butikker som Outland eller

Tronsmo, lete på internett eller lese på engelsk.

Det er med andre ord liten grunn til å satse veldig hardt på smalere genrer på den

videregående skolen hvor jeg jobber, dog er det greit å ha noe utvalg til de elevene som er

interesserte tegneserielesere.

For formidlingens del er det nok også greit å ha fokus på å formidle de seriene som er

morsomme eller spennende og som ikke er at de "alle" kjenner til. Her går det også an å

trekke frem webcomics siden det virker å være et populær format (Figur 12). En av de

praktiske fordelene ved å formidle webcomics er de ikke koster noe i innkjøp.

Oppgavediskusjon Hammerseth sier i sin masteroppgave «Et feminisert norskfag?» (2009, s. 56) følgende "Når

det gjelder hvor viktig det er å lese ulike former for litteratur, har også jenter høyere skåre

enn gutter på nesten alt. Unntaket er tegneserier der guttene skårer høyest […], og på

blader/magasiner hvor det nesten er likt". Jeg klarte å reprodusere at gutter er de ivrigste

tegneserieleserne og fant også ut at mange som benekter at de leser tegneserier faktisk gjør

det, dette gjaldt begge kjønn (Figur 5). Gutter var også det kjønnet som brukte store deler av

skalaen for å besvare hvor mange dager i uka de leser tegneserier mens jenter fordelte seg i

mindre grad (Figur 10).

Hammerseth sin masteroppgave inneholder undersøkelser som viser forskjeller mellom

kjønnene når det kommer til lesing. Kort oppsummert viser hans undersøkelse at jenter i


større grad blir lest høyt for når de er små barn og at gutter ikke ser den samme nytteverdien i

lesing (Hammerseth, 2009, s. 52).

Hammerseth viser altså at det er gutter som er mest interessert i å lese tegneserier. Det kan ha

naturlige årsaker som at lesesvake finner det lettere å følge en historie som er blanding av

tekst og bilder. En årsak jeg har stor tro på er at det i Norge finnes flere tegneserier som har

en appell for gutter sin del både gjennom action og spenning, humor og eventyr, hvilket jeg

kommer mer tilbake til i analysen. Dette er hva jeg kanskje kan driste meg til å kalle en

maskulin fortellerform som jeg påstår fenger gutter i større grad enn jenter. Dersom

nyttefaktoren av det som leses kan betegnes som lav er det kanskje viktigere for guttene at det

skal være større grad av genreelementene som humor, spenning og lignende enn for jenters

del. Det kan forklare hvorfor gutter bruker litt mer tid på andre medier enn bøker, slik som

dataspill og film.

Barn og medier (2014, s. 9) har undersøkt medievaner til barn og kommer frem til følgende

tall

94% av alle barn i alderen 9-16 år oppgir at de spiller data/TV-spill på fritiden. Nesten

alle gutter (98%) spiller, men også svært mange jenter (90%) oppgir at de spiller

dataspill på fritiden.

Flere gutter enn jenter spiller på PC eller spillkonsoll, mens flere jenter enn gutter

spiller på nettbrett eller iPod/smarttelefon. Spillkonsoll og iPod/smarttelefoner er mer

vanlig blant 12-16 åringer, mens nettbrett er mer vanlig blant 9-11 åringene.

Dersom det er slik at internettgenerasjonen er vant til å forholde seg til kortere tekster og ikke

har erfaring med å lese lengre tekster så er det min mening at det er ett format som skiller seg

ut med tanke på korte tekster og som inneholder både spenning og humor som guttene

etterlyser "Ellers viser undersøkelsen at de fleste elevene liker bøker som har innslag av krim,

spenning, sex og action." (Halsand, 2014). Tegneserien som medium er jo etter min mening

akkurat hva det etterlyses. Om man tenker seg tegneserien Pondus som eksempel så er det

korte tekster, mye humor, og hvor både gladvold type slapstick forekommer ofte. I tillegg så

har man jo sammenhengen mellom tekst og bilde som gjør at man som svak leser eller med

leseproblemer lettere kan følge handlingen.

Tegneserier skal et populært medium for gutter. "PIRLS viser blant annet at 58% av guttene

leser tegneserier nesten daglig eller daglig, mens bare 12% leser romaner eller fortellinger"

(Gi rom for lesing, 2003, kap. Tilgjengelighet og formidling av litteratur, andre avsnitt).


Tall fra SSB (Mediebarometer 2014, 2015) viser at tegneserieblader blir lest av 4% av

befolkningen en tilfeldig dag, en nedadgående kurve siden 1991 hvor tallet var 11%. SSBs

undersøkelse spenner seg fra alderen 9 - 69 år, mens PIRLS er en leserundersøkelse som blir

gjennomført hos norske 10-åringer. I Figur 1 vises antallet som leser tegneserier på den

videregående skolen hvor jeg jobber.

Det tyder altså på at det er et skille mellom "Donald-alderen" og de mer voksne

spenningsseriene som Agent X9, Fantomet, Conan og lignende serier. Humorserier er

populært i hvert fall opp til alderen for elever i videregående skole (Figur 13), salgstallene

for tegneserieåret 2013 antyder at humorserier leses av voksne i like stor grad som ungdom.

I bloggposten Den store tegneseriedøden (Kjelsberg, 2010) kan vi kanskje finne noe av

forklaringen på tallene fra SSB. Kjelsberg påpeker at det ikke er unaturlig at serier blir lagt

ned men i en kort periode tidlig på 1990-tallet forsvant det flere spenningsserier som var

etablerte i det norske tegneseriemarkedet som Supermann, Lynvingen og Edderkoppen.

Spenningsserier i hovedsak ment for ungdom.

Når serier myntet på ungdom avgikk med døden på starten av 90-tallet er det kanskje ikke

rart at tallene for tegneserielesere er fallende. Selv om en norsk gullalder for tegneserier

startet fra ca. midten av 90-tallet med Pondus i spissen er det manko på utvalg av

spenningsserier, i hvert fall på norsk, som er rettet mot ungdom. Bak Fantomet, Agent X9 og

Conan virker det å være tynt, og selv om det eksisterer noen svært hederlige unntak for

eksempel Fabler som har gått som biserie i Nemi og Blacksad som har gått som biserie i Eon

så har det ikke kommet noen faste utgivelser. Ronny Kjelsberg (2010) peker på forsøket på

nyutgivelser av diverse superheltserier på starten av 2000-tallet i sammenheng med opptakten

av superheltfilmer på kino også gikk under relativt raskt. Selv i dag hvor det kommer en til to

blockbustere med superhelter på kino hvert år kommer det ikke ut superheltserier annet enn

unntaksvis i Norge.

Noe av årsaken til at superheltserier avgikk med døden i Norge kan spores tilbake i tid.

Frederic Wertham var en tysk-amerikansk psykolog som ga ut boken Seduction of the

Innocent i 1954. Wertham mente å kunne bevise at tegneseriens påvirkning på unge førte til

at de ble forbrytere. "Werthams kritikk var dårlig underbygd, bevisførselen var i mange

tilfeller oppsiktsvekkende svak - men serieforleggerne ble tatt på sengen og rakk ikke å samle

seg til forsvar før skaden var skjedd. Werthams dubiøse anklager fikk en enorm

gjennomslagskraft, ikke bare i USA, men også i Europa. De oppskremte USA-forlagene


innførte Comics Code, en overengstelig samling sensurregler. Tegneseriene ble kjedelige og

intetsigende […]" (Hegerfors og Åberg, 1996, s. 8 og 9.)

En slik kraftig anklage har nok satt sine spor i tegneseriehistorien. Om det er slik at seriene

ble kjedelige og dermed mistet lesere er nok å dra det litt langt. Jeg vil heller påpeke

konkurranse fra spill og satellitt-TV som kom på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av

1990-tallet og ble allemannseie.

Sensur i tegneseriemediet skjer fortsatt i Norge. Øyvind Holen (Holen, 2015) skriver i sin

blogg at særlig språkbruk blir slått ned på av redaktører. Det er dog en form for redaksjonell

sensur som ikke er basert på noen faste rammer som er fy-fy. Alle de av oss som noen gang

har lest bladet Pyton vet jo godt at humorserier i Norge har høy takhøyde før de blir utsatt for

noen form for sensur.

Lesekondisjon og leselyst er utfordringer på den videregående skolen hvor jeg jobber. For at

skolebiblioteket kan bidra til å øke leselysten må det formidles tilpasset brukerne vi har. Hvis

skolebiblioteket klarer å dette vil også lesekondisjonen og leseforståelse øke. Skolebiblioteket

bør være en essensiell del av denne oppgaven.

Jeg planlegger at erfaringer og funn fra denne oppgaven skal danne grunnlag til en tiltaksplan

for lystlesing på den videregående skolen hvor jeg jobber..

Metodediskusjon Bakdelen ved en slik form for undersøkelse er at jeg ikke kan se om elevene krysset av i hytt

og pine på spørsmålene. Et annet problem er om de valgte å svare på alle spørsmålene. For å

prøve å unngå en slik avkryssing var det et bevisst valg at undersøkelsen skulle være kort slik

at elevene forhåpentligvis ikke ble fristet til å bare krysse av på noe for å bli ferdig. Ulempen

ved å gjøre det på denne måten var at jeg ikke kunne gå særlig i dybden. Utfordringen ble da i

å lage spørsmål som kunne produsere resultater på akkurat det jeg satte som problemstilling.

Sett i ettertid så skulle jeg gjerne stille noen spørsmål til elevene over noen av svarene deres,

men siden dette er en kartlegging blir det på siden av oppgavens tema. Jeg valgte å ha bare to

spørsmål som elevene måtte svare på for å kunne sende inn spørreskjemaet, spørsmål om

kjønn og om eleven leser tegneserier. Det er min vurdering at hvis eleven svarte nei på

spørsmål om eleven leser tegneserier så vil jeg ikke få gode svar på hvorfor de ikke gjør det

fra et spørreskjema, da måtte jeg isteden for eksempel foretatt intervjuer.


Alternativt kunne jeg valgt å benytte meg av skolens elevplattform It's Learning, men jeg

ville da ikke kunne hente ut talldataene i regneark.

Det viste seg at mange som ikke leste tegneserier allikevel svarte videre på undersøkelsen noe

jeg antar skjedde på grunn av at undersøkelsen bevisst var laget så kort. Det interessante med

det var at noen av de som svarte at de ikke leser tegneserier for eksempel krysset av at de

leser tegneserier i en avis.

Dessverre klarer ikke spørreskjemaet å skille mellom lesesterke og lesesvake elever. Siden

undersøkelsen var anonym og frivillig å delta på var det heller ingen mulighet å spørre

elevene direkte. For å få til dette måtte nok spørreskjemaet brukes sammen med oppfølgende

intervju av elev og lærer for å få lærerens vurdering av leseevnen. Jeg måttet også fått elevens

tillatelse for å etisk sett kunne spørre læreren om spesifikke elevers vurderinger slik at

læreren ikke ble låst av taushetsplikten. Siden jeg primært var ute etter å undersøke i hvor

stor grad tegneserier leses av aldersgruppen og hvilke tegneseriegenre som er interessante for

ungdommen er det jo utenfor oppgavens problemstilling selv om det ville være et interessant

tema i seg selv å se forskjellene hos lesesterke og lesesvake elever.

En blunder som jeg først har oppdaget etter at spørreundersøkelsen er gjennomført er at

spørsmålet om i hvor stor grad eleven leser spenningsserier har falt ut.

Oppsummering

Det ville være interessant å gjennomføre dybdeintervjuer av elever for å få mer forståelse for

hvorfor elever som sier at de ikke leser men allikevel gjør det ikke ser på seg selv som lesere.

Konklusjon

Jeg har med denne oppgaven undersøkt graden av lesing av tegneserier og kjønnsforskjeller

hos elever i en videregående skole. Hovedfunnene viser at det finnes flere blant begge kjønn

som ikke ser på seg selv som tegneserielesere men som allikevel leser tegneserier.

Tegneseriegenrene som er mest populære er humor og spenning.

På bakgrunn av denne oppgaven kan jeg som skolebibliotekar i videregående skole

tilrettelegge formidling av tegneserier innenfor spesifikk språk og genre som kan stimulere

leselysten spesielt hos lesesvake gutter.



Litteraturliste

Bakke, J.O. og Moe, M. (2013). Pay me, bitch : Om gutters lesing i videregående

skole. Kverndokken, K. (Red.) Gutter og lesing (s. 175-200). Bergen:

Fagbokforlaget.

Bill Watterson: Changing the format of the Sunday strip (2015, 6. mai). I Wikipedia.

Hentet 16. mai 2015 fra

http://en.wikipedia.org/wiki/Bill_Watterson#Changing_the_format_of_the_Su

nday_strip

Borgersen, T. og Ellingsen, H. (2004). Flytende bilder : Bildet i skriftkulturen.

Analyser, teori, metode. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Halsan, A. (2014). Unge gutter og leselyst. Hentet 16. mai 2015 fra

http://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=84402&categoryID=13436

Hammerseth, J.A. (2009) Et feminisert norskfag? : Lesing, tekstkultur og kjønn.

Masteroppgave, Universitetet i Bergen. Hentet fra

https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/3563/56490997.pdf?sequence=1

Harper, M. (1996) Kapteinens skrekk : Den 9. kunstart. Bø i Telemark: Telemark

Tegneserieverksted.

Hegerfors, S. og Åberg, L. (1996). Tegneserien 100 år : 1896 - 1996. Oslo: Bonnier

Publications/Semic.

Hellsund, K. (2014) Tegneserieåret 2013. Hentet 16. mai 2015 fra

http://www.serienett.no/article/1722/tegneseriearet-2013

Hoel, T. og Helgevold, L. (2005) Jeg leser aldri - men jeg leser alltid : Gutter som

lesere og bibliotekbrukere. Hentet 16. mai 2015 fra

http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/Gutter%20som%20lesere%2

0og%20bibliotekbruker_.pdf

http://en.wikipedia.org/wiki/Bill_Watterson#Changing_the_format_of_the_Sunday_strip

http://en.wikipedia.org/wiki/Bill_Watterson#Changing_the_format_of_the_Sunday_strip

http://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=84402&categoryID=13436

https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/3563/56490997.pdf?sequence=1

http://www.serienett.no/article/1722/tegneseriearet-2013

http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/Gutter%20som%20lesere%20og%20bibliotekbruker_.pdf

http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/Gutter%20som%20lesere%20og%20bibliotekbruker_.pdf


Holen, Ø. (2015). Skandinaviske tegneserier : Rammet av sensuren. Hentet 16. mai

2015 fra https://oyvindholen.wordpress.com/2015/01/09/skandinaviske-

tegneserier-ogsa-rammet-av-sensuren/

Kjelsberg, R. (2010) Den store tegneseriedøden. Hentet 16. mai 2015 fra

http://venstresida.net/?q=node/1229

Medietilsynet (udatert). Mer enn bare tidsfordriv : 500 gutter om dataspill. Hentet 16.

mai 2015 fra

http://www.medietilsynet.no/Documents/Dataspill/Gutter%20og%20dataspill_

WEB.pdf

Medietilsynet (2014). Barn og medier 2014 : Barn og unges 9-16 år) bruk og

opplevelser av medier. Hentet 16. mai 2015 fra

http://www.medietilsynet.no/documents/barn%20og%20medier-

unders%C3%B8kelsene/rapport_barnogmedier_2014.pdf

Roe, A. (2013). Norske gutters resultater på nasjonale og internasjonale leseprøver.

Kverndokken, K. (Red.) Gutter og lesing (s. 13-31). Bergen: Fagbokforlaget.

Statistisk sentralbyrå (2015). Norsk mediebarometer 2014. Hentet 16. mai 2015 fra

https://www.ssb.no/medie

Svingen, A. (udatert) Gutter og lesing. Hentet 16. mai 2015 fra

https://arnesvingen.wordpress.com/gutter-og-lesing/

Universitetet i Oslo (udatert). Resultater fra PISA-undersøkelsene. Hentet 16. mai

2015 fra http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/resultater/

Utdannings- og forskningsdepartementene (2003) Gi rom for lesing : Strategi for

stimulering av leselyst og leseferdigheter 2003-2007. Hentet 16. mai 2015 fra

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/gi-rom-for-lesing/id106009/

https://oyvindholen.wordpress.com/2015/01/09/skandinaviske-tegneserier-ogsa-rammet-av-sensuren/

https://oyvindholen.wordpress.com/2015/01/09/skandinaviske-tegneserier-ogsa-rammet-av-sensuren/

http://venstresida.net/?q=node/1229

http://www.medietilsynet.no/Documents/Dataspill/Gutter%20og%20dataspill_WEB.pdf

http://www.medietilsynet.no/Documents/Dataspill/Gutter%20og%20dataspill_WEB.pdf

http://www.medietilsynet.no/documents/barn%20og%20medier-unders%C3%B8kelsene/rapport_barnogmedier_2014.pdf

http://www.medietilsynet.no/documents/barn%20og%20medier-unders%C3%B8kelsene/rapport_barnogmedier_2014.pdf

https://www.ssb.no/medie

https://arnesvingen.wordpress.com/gutter-og-lesing/

http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/resultater/

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/gi-rom-for-lesing/id106009/


Vedlegg

