21
Leder Den mångfacetterade kampen mot sexuella trakasserier Nyhet Inkomster är inte allt på lyckliga Island Nyhet Grønland satser på nye job og arbejdskraft fra udlandet Nyhet Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge Tema: Vad skedde efter metoo? 18. Oktober 2019 Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 7/2019 WWW.ARBEIDSLIVINORDEN.ORG 1

Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Leder

Den maringngfacetterade kampen mot

sexuella trakasserier

Nyhet

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Nyhet

Groslashnland satser paring nye job og

arbejdskraft fra udlandet

Nyhet

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen

enn polakker til Norge

Tema Vad skedde eftermetoo

18 Oktober 2019

Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 1

ARBEIDSLIV I NORDENArbeidsforskningsinstituttet Hoslashgskolen iOslo og Akershus Postboks 4 St Olavsplass 0130 Oslo

UTGIVERArbeidsforskningsinstituttet HIOAParing oppdrag fra Nordisk ministerraringd

ANSVARLIG REDAKTOslashRBerit Kvam

EMAILainredaksjongmailcom

WEBwwwarbeidslivinordenorg

Nyhetsbrevet utgis i en e-postutgavesom kan bestilles gratis frawwwarbeidslivinordenorg

ISSN 0809-9456 tildelt Arbeidsliv iNorden (online)

Den maringngfacetterade kampen mot sexuella

trakasserier 3

Angela Davis i Reykjavik 4

Mansrollen i Finland i foumlraumlndring 7

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island 10

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra

udlandet 13

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot

diskriminering 17

Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering

paring arbeidsplassen om anstendig arbeid 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn

polakker til Norge 20

Innhold

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 2

Den maringngfacetterade kampen mot sexuellatrakasserier

Nu i oktober aumlr det tre aringr sedan den amerikanska skaringdespelerskan Alyssa Milano skickade utden foumlrsta tweeten med hashtaggen MeToo Det startade en reaktion som spred sig fraringn twitteroch ut till gatorna och in i maktens rum

LEDER18102019AV BJOumlRN LINDAHL CHEFREDAKTOumlR

Ploumltsligt diskuterades sexuellt varingld och trakasserier paring ett

nytt saumltt Men vad aumlr det egentligen som aumlndrats paring tre aringr

Island och det nordiska ministerraringdet bjoumld in till en konfer-

ens i Reykjavik foumlr att svara paring den fraringgan Det blev tre dagar

packade med spaumlnnande och gripande foumlredrag den 17 - 19

september Samtidigt moumlttes de nordiska jaumlmstaumllldhetsmin-

istrarna och besloumlt att aumlnnu mer forskning behoumlvs

Foumlr de fraringgor som metoo vaumlcker aumlr lika maringngfacetterade

som fasaden paring Harpa den islaumlndska operabyggnaden daumlr

konferensen houmllls Ska de maumln som pekas ut foumlr att de

trakasserat och i vissa fall varingldtagit kvinnor fortsaumltta att faring

vara anonyma Vad med de maumln som vill be om ursaumlkt Ska

det finnas en plats daumlr de kan goumlra det

Var startar arbetet med att begraumlnsa omfaringnget av denna

rdquovaumlrldsomfattande pandemi av koumlnsbaserat varingldrdquo som An-

gela Davis beskrev det Maringste de foumlrtryckande strukturerna

foumlraumlndras fraringn grunden

I detta nummer av Arbeidsliv i Norden uppmanar ledarna foumlr

baringde de nordiska och de baltiska fackliga huvudorganisation-

erna sina regeringar att snabbt ratificera den nya ILO-kon-

ventionen om varingld och trakasserier i arbetslivet som antogs

av ILOs internationella arbetskonferens i juni i aringr

Det paringgaringr just nu en kapploumlpning mellan de nordiska laumlnder-

na att bli foumlrst med att goumlra det Men taumlnk om maringlet sattes aumln-

nu houmlgre Norden borde ratificera konventionen samtidigt

rdquoDet skulle verkligen vara att leda genom att vara foumlregaringn-

garerdquo sa Marie Clarke Walker fraringn det kanadensiska LO till

mig i en av pauserna Hon var sjaumllv vice ordfoumlrande foumlr arbet-

stagarnas delegation paring ILO-konferensen daumlr konventionen

klubbades igenom

Den nya svenska arbetsmarknadsminister Eva Nordmark

kan bli en av paringdrivarna foumlr ett saringdant initiativ Vi portraumltter-

ar henne i detta nummer

Men det behoumlvs ocksaring maumln som engagerar sig foumlr att bekaumlm-

pa den giftiga maskuliniteten som skadar baringde samhaumlllet och

maumlnnen sjaumllva I Finland finns den feministiskt inspirerade

foumlreningen Miehet

rdquo Idag maringste en man i Finland vara stark och normbrytande

foumlr att vara en bra pappardquo saumlger Tom Kettunen som sitter i

styrelsen foumlr foumlreningen

Paring Island paringgaringr just det arbete som efterlyses ndash att paringverka

strukturerna i samhaumlllet Den islaumlndska regeringen vill infoumlra

nya maringtt foumlr att maumlta vaumllfaumlrden Det raumlcker inte med att bara

se paring tillvaumlxten i bnp som det viktigaste maringlet

Men vad aumlr egentligen lycka Den islaumlndska lyckoforskaren

Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir reder ut begreppen och kom-

mer med ett provocerande resultat Brist paring pengar kan ge

olycka men oumlverfloumld av pengar staringr bara foumlr en procent av

den lycka som islaumlnningarna kaumlnner

Tidigare forskning visar att det som stressar maumlnniskor aumlr

naumlr det blir snabba foumlraumlndringar ndash saringvaumll till det baumlttre som

det saumlmre Groumlnland aumlr inne i en saringdan tid nu daumlr gott fiske

och laumlngre turistsaumlsonger leder till stor oumlkning i efterfraringgan

paring arbetare

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og

vi skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps saumlger

raringvaru- och arbetsmarknadsminister Erik Jensen i Marie

Preislers reportage

DEN MAringNGFACETTERADE KAMPEN MOT SEXUELLA TRAKASSERIER

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 3

Angela Davis i Reykjavik

- Om vi inte utmanar strukturerna i samhaumlllet saring riskerar vi att hamna i en situation daumlr vi tillsist slaringss foumlr kvinnornas raumltt att vara lika varingldsamma som maumln varnade Angela Davis naumlr hontalade till den stora metoo-konferensen den 17-19 september i Reykjavik

TEMA17102019TEXT BJOumlRN LINDAHL FOTO BIG

Avsikten med konferensen var att summera vad som skett

i vaumlrlden med kampen mot sexuellt varingld och trakasserier

sedan den amerikanska skaringdespelaren Alyssa Milano twit-

trade foumlr foumlrsta garingngen 15 oktober 2017 med hashtaggen

MeToo Hon var upproumlrd efter att kvinnliga skaringdespelare

beraumlttat att filmproducenten Harvey Weinstein utsatt dem

foumlr sexuella oumlvergrepp Daumlrfoumlr uppmanade hon kvinnor som

upplevt naringgot liknande att twittra rdquome toordquo foumlr att visa hur

omfattande det sexuella varingldet aumlr

Det enkla budskapet rdquojag ocksaringrdquo gjorde att Milanos budskap

paring kort tid retweetades 23 000 garingnger foumlr att sedan sprida

sig till naumlstan varje land daumlr Twitter aumlr ett stort socialt medi-

um

Metoo fick ocksaring konsekvenser paring Island som tio garingnger paring

rad har toppat World Economic Forums lista oumlver de mest

jaumlmstaumlllda laumlnderna i vaumlrlden det saring kallade Gender Gap In-

dex

- Att oumlverbrygga koumlnsklyftorna inom ekonomin utbildning

och politiken leder inte noumldvaumlndigtvis till mindre varingld

paringpekade Angela Davis som var huvudtalare paring konferen-

sen daumlr hon beskrev det sexualiserade varingldet som en vaumlrld-

somfattande pandemi

Hon moumlttes med staringende ovationer av de 800 deltagarna

Davis blev kaumlnd foumlr sitt medlemskap i Svarta Pantrarna paring

70-talet en grupp afroamerikaner som med militanta medel

kaumlmpade mot rasismen i USA Hon anklagades foumlr att ha

medverkat till en uppmaumlrksammad kidnappning Efter 17

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 4

maringnader i haumlktet frikaumlndes hon och blev efter hand en

markant feminist och forskare

I sitt tal staumlllde hon fraringgan varfoumlr det tagit saring laringng tid innan

det sexuella varingldet uppmaumlrksammades

- Kvinnor har sagt me too en vaumlldigt laringng tid Vi borde ha

insett foumlr laumlnge sedan att sexuellt varingld och trakasserier aumlr

strukturella beteenden som aumlr djupt ingrodda i kulturer tra-

ditioner och institutioner

Angela Davis paringpekade att det funnits hem foumlr misshandlade

kvinnor i 50 aringr liksom det organiserats demonstrationer foumlr

kvinnornas raumlttigheter i 50 aringr Hon kom iharingg naumlr FN

utropade det foumlrsta internationella kvinnoaringret 1975 som

senare foumlrlaumlngdes till ett helt decennium Naumlr decenniet avs-

lutades med en konferens 1985 i Nairobi var hon sjaumllv paring

plats

- Nu har det garingtt ytterligare tre decennier Kanske det aumlr dag

foumlr FN att utropa ett helt sekel foumlr kvinnorna fraringgade hon

Men solidaritet och kamp har lett till foumlraumlndringar aumlven om

det inte garingtt lika fort oumlverallt Kvinnorna paring Island och de

oumlvriga nordiska laumlnderna insaringg snabbt att de kunde faring en mer

jaumlmstaumllld ekonomi och mer politiskt inflytande Island ligger

paring foumlrsta plats paring World Economic Forums lista oumlver de mest

jaumlmstaumlllda laumlnderna - medan USA ligger paring plats 51

Allt aumlr emellertid inte rosenroumltt paring Island Naringgra dagar innan

konferensen presenterades en omfattande islaumlndsk under-

soumlkning om sexuellt varingld och trakasserier i arbetslivet som

bestaumlllts av Social- och barnminister Aacutesmundur Einar Daetha-

son

- Foumlr foumlrsta garingngen har vi sett paring hela arbetskraften och inte

bara enskilda yrkesgrupper Vi kom fram till att 249 procent

av kvinnorna och 68 procent av maumlnnen har upplevt sexuel-

la trakasserier sa Aacutesta Snorradoacutettir som lett undersoumlknin-

gen

- Naumlr vi begraumlnsade fraringgan till de senaste sex maringnaderna var

det 16 procent som upplevt det Men paring fraringgan om de up-

plevt ooumlnskat sexuellt beteende under den perioden var det

163 procent som svarade ja

De som utfoumlrde trakasserierna var baringde chefer kollegor och

kunder Foumlr kvinnorna handlade det naumlstan uteslutande om

manliga foumlroumlvare Foumlr de manliga offren var det i 44 procent

av fallen en kvinnlig kollega och i 21 procent av fallen en

manlig kollega

Gary Baker

- De talen laringter ganska laringga paringpekade en av de faring maumlnnen

som talade under konferensen Gary Barker som bland an-

nat tagit initiativer till den internationella kampanjen Men-

Care och som utpekades som en av vaumlrldens 20 mest infly-

telserika personer i jaumlmstaumllldhetspolitik 2017

- Det finns amerikanska undersaumlkningar som visar att upp

till 60 procent av kvinnorna upplevt sexuella trakasserier

I sitt tal paringpekade han att maumln ocksaring aumlr offer foumlr den kultur

av toxic masculinity giftig maskulinitet som skadar saringvaumll

samhaumlllet som maumlnnen sjaumllva

- Pojkar foumlds inte med den sortens maskuliniteten Naumlr de aumlr

8-15 aringr svarar de att maumlnniskor ska vara snaumllla och trevliga

mot varandra Det aumlr foumlrst naumlr pojkarna blir 15 som de boumlrjar

svara att visa kaumlnslor goumlr att du verkar vara vek

Gary Barker var ocksaring en av initiativtagarna till IMAGES

som aumlr den hittills stoumlrsta undersoumlkningen som gjorts av

maumlns uppfattning om varingld foumlraumlldraskap och jaumlmstaumllldhet

- 63 procent av maumlnnen svarar att de upplevt varingld fraringn andra

maumln sade han

Angela Davis paringpekade att reaktionen i USA paring metoo har

varit krav om aumlnnu fler och laumlngre faumlngelsestraff Men det

finns ett samband mellan varingld och instituitionellt varingld asnaringg

hor Naumlr det institutionella varingldet som faumlngslingar oumlkat garingr

det ocksaring ut oumlver kvinnorna

-En tredjedel av alla kvinnor i hela vaumlrlden som sitter i faumln-

gelse sitter i ett amerikanskt faumlngelse paringpekade hon

Medan Angela Davis anser att samhaumlllsstrukturerna maringste

aumlndras var en annan veteran fraringn kvinnoroumlrelsen foumlr-

fattaren och forskaren Cynthia Enloe mer intresserad av

metoo paring mikronivaring

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 5

Cynthia Enloe

- Metoo har gjort oss uppmaumlrksamma paring vad som sker paring

olika arbetsplatser och faringtt oss att koppla ihop det vi ser

med den stora bilden av hur patriarkatet fungerar Vad sker i

hissarna Vilka personer undviker att ta hissen tillsammans

med vissa andra personer Vad sker paring jobbet efter arbetda-

gens slut och det bara aumlr naringgra faring anstaumlllda kvar

- Vad feminismen har laumlrt oss aumlr att vi kan inte se den stora

bilden om inte paring allvar foumlrsoumlker foumlrstaring de smaring bilderna De

smaring ordinaumlra vardagliga och skraumlmmande smaring bilderna

- Det ger saumlllan naringgon status att aumlgna sig aringt de strategier

som kvinnor har foumlr att undvika sexuella trakasserier paring job-

bet som naumlr sekreteraren placerar sitt skrivbord saring att hon

har ryggen mot en vaumlgg Daring kan inte laumlngre maumlnnen komma

bakom henne och luta sig oumlver henne med sina PM

Angela Davis varnade foumlr att de smaring framstegen som goumlrs

som att kvinnor nu leder fyra av de fem stoumlrsta amerikanska

foumlrsvarsbolagen inte behoumlver vara naringgot att fira

- Om vi gloumlmmer den ideologiska kampen kan smaring positiva

framsteg foumlr kvinnor i sjaumllva verket foumlrstaumlrka de strukturer

som uppraumlttharingller den manliga oumlverhoumlgheten Personer fraringn

marginaliserade grupper rekryteras enbart foumlr att de

foumlrtryckande strukturerna ska fungera baumlttre

- Jag tror att ett av skaumllen till att vi inte kommit laumlngre i kam-

pen mot sexuellt varingld aumlr att vi har en tendens till att individ-

ualisera problemet Vi behandlar det som om det aumlr de en-

skilda utoumlvarna som aumlr baringde boumlrjan och slutet paring problemet

Vi reflekterar saumlllan oumlver vilka strukturella och institutionella

krafter som stoumlttar varingldet

- Fraringn kampen mot rasism kan vi laumlra oss att om vi bara

fokuserar paring individen saring doumlms vi till att staumlndigt aringterup-

prepa samma loumlsningar paring problemen

Islands statsminister Katriacuten Jakobsdoacutettir som ocksaring aumlr

jaumlmstaumllldhetsminister bjoumld in Angela Davis som huvudta-

lare paring Metoo-konferensen i Reykjavik

Enligt Angela Davis finns det en felaktig tro paring att det hjaumllper

att bara rensa bort och faumlngsla de individer som staringr bakom

varingldet Om inget goumlrs med strukturerna saring kommer bara

nya foumlroumlvare att att uppstaring Paring samma saumltt hjaumllper det inte att

bara byta ut maumln med kvinnor i hierarkierna

- Om vi inte utmanar sjaumllva inneboumlrden av hierakierna saring

kommer vi hamna i den situationen daumlr man kan saumlga att

kvinnorna kaumlmpar foumlr raumltten att vara lika varingldliga som maumln

Trots alla svaringrigheter och att det tar saring frusterade laringng tid att

se framsteg slutade aumlndaring Angela Davis med att saumlga att hon

inte trodde att det sexuella varingldet kommer att fortsaumltta i all

evighet

- Jag tror att vi kan bidra till att faring slut paring det koumlnsbaserade

varingldet Hur var det till exempel moumljligt att eliminera roumlkning

paring offentliga platser Naumlr vi foumlrst blev engagerade i den haumlr

kampen var maringnga av oss roumlkare Jag krymper alltid inuti

mig naumlr jag ser mig sjaumllv i gamla TV-dokumentaumlrer foumlr jag

var en kedjeroumlkare

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 6

Mansrollen i Finland i foumlraumlndring

En hamnade i faumlngelse efter att han vaumlgrat goumlra vaumlrnplikten En annan gjorde vaumlrnplikten ochblev daumlrefter foumlrsvarsanstaumllld Idag sitter de i styrelsen foumlr den nya feministiska foumlreningen foumlrmaumln De saumlger baringda att de har mycket att laumlra av den finska kvinnoroumlrelsen

TEMA16102019TEXT FAYME ALM FOTO KIRA HAGSTROumlM LEIF WECKSTROumlM

-Jag totalvaumlgrade som protest mot krig och foumlr det som ar-

meacuten stod foumlr Genom mina vaumlnner visste jag att det inom ar-

meacuten talades om att goumlra pojkar till maumln saring som det ocksaring

gjorde i andra sammanhang En enkelsparingrig manlighet med

sexism och problematiska beteenden kring minoriteter som

i vaumlrsta fall kan bli varingldsam

Det var 1999 som Tom Kettunen klev innanfoumlr faumlngelsemu-

rarna Efter sex och en halv maringnad kom han ut igen Daring hade

det hunnit bli ett nytt millennium

Arton aringr senare i november 2018 hade Miehet (paring svenska

Maumln) en feministisk foumlrening foumlr maumln sitt konstituerande

moumlte

Tom Kettunen bidrog med det foumlrarbete som kraumlvdes foumlr att

foumlreningen skulle kunna grundas och sitter idag i styrelsen

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 7

ndash Foumlreningen behoumlvs eftersom patriarkala strukturer missg-

ynnar inte bara kvinnor utan ocksaring maumln Strukturerna ska-

par daringliga beteenden som kan handla om makt men ocksaring

om andra saker Till exempel aumlr maumln inte saring ofta foumlraumlldraledi-

ga som de skulle kunna vara paring grund av normerna paring vissa

arbetsplatser Det aumlr en liten strukturell grej men den faringr

stora konsekvenser Att papporna kaumlnner sina egna barn blir

avgoumlrande foumlr relationen Idag maringste en man i Finland vara

stark och normbrytande foumlr att vara en bra pappa saumlger Tom

Kettunen

I Miehet ansvarar han foumlr internationella uppdrag och foumlr att

bilda baringde mindre och stoumlrre diskussionsgrupper daumlr finska

maumln faringr moumljlighet att prata med varandra

- I Finland raringder brist paring oumlppenhet saring maringnga maumln visar inte

hur de kaumlnner och vad de taumlnker kanske foumlrstaringr de inte sjaumllva

hur de kaumlnner och vad de taumlnker foumlr de pratar inte om det

Det faringr oumldesdigra konsekvenser Vi har till exempel mycket

varingld i parrelationer det aumlr ett stort problem saumlger Tom Ket-

tunen

I styrelsen foumlr Miehet sitter aumlven Juho Pylvaumlnaumlinen han aumlr

vice ordfoumlrande I motsats till Tom Kettunen gjorde han

vaumlrnplikten Daumlrefter valde han att stanna kvar i foumlrsvaret

och har idag tjaumlnst som baringtsman vid marinen i Pansio

Samma vaumlrdegrund

ndash Jag hade laumlnge funderat paring social raumlttvisa att alla maumln-

niskor maringste behandlas lika Det var foumlrst naumlr jag laumlrde kaumlnna

naringgra finska feminister som jag foumlrstod att jag hade samma

vaumlrdegrund som de Det handlar om hur man vill att folk ska

bemoumltas och behandlas

Foumlreningens houmlll sitt konstituerande moumlte i Kvinnosaksfoumlr-

bundet Unionens i Helsingfors Naringgot som de baringda

styrelsemedlemmarna aumlr baringde glada och tacksamma foumlr

ndash Vi kaumlnner oss oumlver lag vaumllkomna paring det feministiska faumlltet

Aumlr vi maringnga som arbetar med jaumlmstaumllldhetsfraringgor ger det

mer kraft och naumlr flera foumlreningar samarbetar blir det enklare

att koordinera insatserna Och saring har vi mycket att laumlra av

Unionen den foumlreningen bildades redan 1892 saumlger Juho

Pylvaumlnaumlinen

ndash Eftersom varingr organisation fungerar helt paring frivilligbasis aumlr

det viktigt att ha samarbetsprojekt med andra organisationer

som jobbar med jaumlmstaumllldhet och maumlnskliga raumlttigheter sup-

plerar Tom Kettunen

Tvaring yrkesmilitaumlrer

Paring jobbet har Juho Pylvaumlnaumlinen endast faringtt positiva kom-

mentarer naumlr Miehet kommit upp till diskussion

ndash Vi aumlr tvaring stycken yrkesmilitaumlrer i foumlrening och jag vet att det

finns andra inom foumlrsvaret som delar varingra aringsikter och stoumldjer

varingrt arbete saumlger han

Sedan ett aringr tillbaka aumlr Juho Pylvaumlnaumlinen tjaumlnstledig foumlr att

studera samhaumlllsvetenskap vid Aringbo akademi och vid Aringbo

Universitet

ndash Jag laumlser bland annat socialvetenskap och genusvetenskap

foumlr att laumlra mig mer om samhaumlllet och dess strukturer saumlger

han med siktet instaumlllt paring en kandidatexamen

Miehet har under sitt foumlrsta aringr faringtt stor uppmaumlrksamhet och

aumlven blivit inbjudna att delta i olika kampanjer som bland

annat handlat om diskriminering klimatfoumlraumlndring vaumlrn-

plikt och varingldtaumlktslagstiftning

Intresset foumlr foumlreningen uppskattas av dess medlemmar men

det haumlnder att de faringr paringminna journalister och andra om att

det finns de som kan det haumlr med jaumlmstaumllldhet mycket baumlttre

aumln vad de kan som den finska kvinnoroumlrelsen med sin laringnga

historia

Manliga privilegier

ndash Det visar paring aumlnnu ett privilegium som vi maumln har hur laumltt

det aumlr att faring cred naumlr vi startar en foumlrening som jobbar foumlr

jaumlmstaumllldhet och som vill bryta problematiska mansnormer

Saring vi passar paring att upplysa om alla de smarta grejor som

redan har gjorts Av kvinnor saumlger Tom Kettunen

Aumlven om utrymmet numera aumlr stoumlrre foumlr maumln att vara maumln paring

flera olika saumltt aumln tidigare finns det mycket kvar att goumlra foumlr

att naring jaumlmstaumllldhet mellan koumlnen anser Tom Kettunen och

tar den finska vaumlrnplikten som exempel

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 8

ndash I Finlands grundlag staringr det skrivet att alla ska vara lika

infoumlr lagen Trots det aumlr endast finska maumln skyldiga att goumlra

vaumlrnplikt Det kan man betrakta som en form av legaliserad

diskriminering

Ny utredning

Han aumlr inte ensam om detta ifraringgasaumlttande Aumlven den finske

foumlrsvarsministern har reagerat och daumlrfoumlr tillsatt en kommit-

teacute som ska utreda kvinnlig vaumlrnplikt enligt Svenska Yle

Dessutom aumlr Svenska Yle igaringng med att kritiskt granska den

finska vaumlrnplikten med anledning av det reformarbete oumlver

vaumlrnplikten kallat Utbildning 2020 som foumlrsvarsmakten goumlr

Granskningen sker ur flera olika perspektiv under septem-

ber maringnad tillsammans med publiken foumlr att faring beraumlttelser

om rdquo mobbning diskriminerande eller kraumlnkande beteende

som du utsatts foumlr i samband med vaumlrnpliktenrdquo skriver Sven-

ska Yle paring sin webbplats

Tusen kvinnor

I Finland goumlr cirka 20 000 personer aringrligen vaumlrnplikten var-

av cirka 1 000 aumlr kvinnor som frivilligt anmaumllt sig I de kom-

panier daumlr kvinnor deltagit har de upplevt mer sexuell

trakasserier och mobbning aumln maumln beraumlttar Esa Janatuinen

civilanstaumllld sociolog paring foumlrsvaret och arbetar bland annat

med jaumlmstaumllldhet och koumlnsdiskriminering

ndash Efter att ledaren foumlr varje kompani faringtt order om att

fokusera paring jaumlmlikhet har problemen minskat Oftast har det

varit muntliga ofredanden naumlr det foumlrekommit sexuella saring-

dana saumlger han och fortsaumltter

ndash Vi arbetar mycket med att undvika pennalism och blir

laringngsamt baumlttre Varingra aringrliga undersoumlkningar visar att fler

anstaumlllda och vaumlrnplikt aumlr noumljda med deras arbete och mil-

itaumlrtjaumlnst

Esa Janatuinen anser att det finns behov av en foumlraumlndrad

mansroll och vaumllkomnar att det i Finland har bildats en fem-

inistisk foumlrening foumlr maumln

ndash Ett bra initiativ Inom foumlrsvaret foumlrespraringkar vi jaumlmlikhet

och daring aumlr det en hjaumllp att faring stoumld i det arbetet saumlger Esa Jana-

tuinen

Paring finska foumlrsvarsmaktens webbplats staringr det rdquoFoumlrsvarsmak-

ten har sedan 2006 maringlmedvetet arbetat med fraringgor som

gaumlller jaumlmstaumllldhet och likabehandlingrdquo De har ocksaring en rik-

somfattande jaumlmstaumllldhets- och likabehandlingsplan

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 9

Foto Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt sett ha ett lyckligt liv menar forskare Doacutera GuethruacutenGuethmundsdoacutettir vid Haumllsodirektoratet paring Island

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Inkomster aumlr viktiga foumlr att familjerna ska ha raringd med allt som behoumlvs Men houmlga inkomsterbetyder inte noumldvaumlndigtvis att familjerna aumlr lyckliga

NYHET16102019TEXT GUETHRUacuteN HELGA SIGURETHARDOacuteTTIR FOTO YADID LEVYNORDENORG

Det finns ingen direkt koppling mellan pengar och lycka om

inte familjen har ekonomiska problem Nyckeln till lycka lig-

ger fraumlmst i samvaro med familj och vaumlnner De som aumlr ly-

ckliga paring Island har starka band till sina naumlrmaste famil-

jemedlemmar och vaumlnner

Islaumlnningar anses vara vaumlrldens lyckligaste maumlnniskor till-

sammans med andra nordbor Internationell forskning visar

att Island under flera aringr har rankats bland vaumlrldens fem lyck-

ligaste laumlnder Forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir vid

Haumllsodirektoratet paring Island saumlger att lycka aumlr det som finns

kvar naumlr man har upplevt baringde glaumldje och sorg

- Lycka aumlr inte bara att le och ha det trevligt Det aumlr noumld-

vaumlndigt foumlr oss att uppleva svaringra kaumlnslor sorg och tristess Vi

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 10

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 2: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

ARBEIDSLIV I NORDENArbeidsforskningsinstituttet Hoslashgskolen iOslo og Akershus Postboks 4 St Olavsplass 0130 Oslo

UTGIVERArbeidsforskningsinstituttet HIOAParing oppdrag fra Nordisk ministerraringd

ANSVARLIG REDAKTOslashRBerit Kvam

EMAILainredaksjongmailcom

WEBwwwarbeidslivinordenorg

Nyhetsbrevet utgis i en e-postutgavesom kan bestilles gratis frawwwarbeidslivinordenorg

ISSN 0809-9456 tildelt Arbeidsliv iNorden (online)

Den maringngfacetterade kampen mot sexuella

trakasserier 3

Angela Davis i Reykjavik 4

Mansrollen i Finland i foumlraumlndring 7

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island 10

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra

udlandet 13

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot

diskriminering 17

Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering

paring arbeidsplassen om anstendig arbeid 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn

polakker til Norge 20

Innhold

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 2

Den maringngfacetterade kampen mot sexuellatrakasserier

Nu i oktober aumlr det tre aringr sedan den amerikanska skaringdespelerskan Alyssa Milano skickade utden foumlrsta tweeten med hashtaggen MeToo Det startade en reaktion som spred sig fraringn twitteroch ut till gatorna och in i maktens rum

LEDER18102019AV BJOumlRN LINDAHL CHEFREDAKTOumlR

Ploumltsligt diskuterades sexuellt varingld och trakasserier paring ett

nytt saumltt Men vad aumlr det egentligen som aumlndrats paring tre aringr

Island och det nordiska ministerraringdet bjoumld in till en konfer-

ens i Reykjavik foumlr att svara paring den fraringgan Det blev tre dagar

packade med spaumlnnande och gripande foumlredrag den 17 - 19

september Samtidigt moumlttes de nordiska jaumlmstaumllldhetsmin-

istrarna och besloumlt att aumlnnu mer forskning behoumlvs

Foumlr de fraringgor som metoo vaumlcker aumlr lika maringngfacetterade

som fasaden paring Harpa den islaumlndska operabyggnaden daumlr

konferensen houmllls Ska de maumln som pekas ut foumlr att de

trakasserat och i vissa fall varingldtagit kvinnor fortsaumltta att faring

vara anonyma Vad med de maumln som vill be om ursaumlkt Ska

det finnas en plats daumlr de kan goumlra det

Var startar arbetet med att begraumlnsa omfaringnget av denna

rdquovaumlrldsomfattande pandemi av koumlnsbaserat varingldrdquo som An-

gela Davis beskrev det Maringste de foumlrtryckande strukturerna

foumlraumlndras fraringn grunden

I detta nummer av Arbeidsliv i Norden uppmanar ledarna foumlr

baringde de nordiska och de baltiska fackliga huvudorganisation-

erna sina regeringar att snabbt ratificera den nya ILO-kon-

ventionen om varingld och trakasserier i arbetslivet som antogs

av ILOs internationella arbetskonferens i juni i aringr

Det paringgaringr just nu en kapploumlpning mellan de nordiska laumlnder-

na att bli foumlrst med att goumlra det Men taumlnk om maringlet sattes aumln-

nu houmlgre Norden borde ratificera konventionen samtidigt

rdquoDet skulle verkligen vara att leda genom att vara foumlregaringn-

garerdquo sa Marie Clarke Walker fraringn det kanadensiska LO till

mig i en av pauserna Hon var sjaumllv vice ordfoumlrande foumlr arbet-

stagarnas delegation paring ILO-konferensen daumlr konventionen

klubbades igenom

Den nya svenska arbetsmarknadsminister Eva Nordmark

kan bli en av paringdrivarna foumlr ett saringdant initiativ Vi portraumltter-

ar henne i detta nummer

Men det behoumlvs ocksaring maumln som engagerar sig foumlr att bekaumlm-

pa den giftiga maskuliniteten som skadar baringde samhaumlllet och

maumlnnen sjaumllva I Finland finns den feministiskt inspirerade

foumlreningen Miehet

rdquo Idag maringste en man i Finland vara stark och normbrytande

foumlr att vara en bra pappardquo saumlger Tom Kettunen som sitter i

styrelsen foumlr foumlreningen

Paring Island paringgaringr just det arbete som efterlyses ndash att paringverka

strukturerna i samhaumlllet Den islaumlndska regeringen vill infoumlra

nya maringtt foumlr att maumlta vaumllfaumlrden Det raumlcker inte med att bara

se paring tillvaumlxten i bnp som det viktigaste maringlet

Men vad aumlr egentligen lycka Den islaumlndska lyckoforskaren

Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir reder ut begreppen och kom-

mer med ett provocerande resultat Brist paring pengar kan ge

olycka men oumlverfloumld av pengar staringr bara foumlr en procent av

den lycka som islaumlnningarna kaumlnner

Tidigare forskning visar att det som stressar maumlnniskor aumlr

naumlr det blir snabba foumlraumlndringar ndash saringvaumll till det baumlttre som

det saumlmre Groumlnland aumlr inne i en saringdan tid nu daumlr gott fiske

och laumlngre turistsaumlsonger leder till stor oumlkning i efterfraringgan

paring arbetare

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og

vi skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps saumlger

raringvaru- och arbetsmarknadsminister Erik Jensen i Marie

Preislers reportage

DEN MAringNGFACETTERADE KAMPEN MOT SEXUELLA TRAKASSERIER

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 3

Angela Davis i Reykjavik

- Om vi inte utmanar strukturerna i samhaumlllet saring riskerar vi att hamna i en situation daumlr vi tillsist slaringss foumlr kvinnornas raumltt att vara lika varingldsamma som maumln varnade Angela Davis naumlr hontalade till den stora metoo-konferensen den 17-19 september i Reykjavik

TEMA17102019TEXT BJOumlRN LINDAHL FOTO BIG

Avsikten med konferensen var att summera vad som skett

i vaumlrlden med kampen mot sexuellt varingld och trakasserier

sedan den amerikanska skaringdespelaren Alyssa Milano twit-

trade foumlr foumlrsta garingngen 15 oktober 2017 med hashtaggen

MeToo Hon var upproumlrd efter att kvinnliga skaringdespelare

beraumlttat att filmproducenten Harvey Weinstein utsatt dem

foumlr sexuella oumlvergrepp Daumlrfoumlr uppmanade hon kvinnor som

upplevt naringgot liknande att twittra rdquome toordquo foumlr att visa hur

omfattande det sexuella varingldet aumlr

Det enkla budskapet rdquojag ocksaringrdquo gjorde att Milanos budskap

paring kort tid retweetades 23 000 garingnger foumlr att sedan sprida

sig till naumlstan varje land daumlr Twitter aumlr ett stort socialt medi-

um

Metoo fick ocksaring konsekvenser paring Island som tio garingnger paring

rad har toppat World Economic Forums lista oumlver de mest

jaumlmstaumlllda laumlnderna i vaumlrlden det saring kallade Gender Gap In-

dex

- Att oumlverbrygga koumlnsklyftorna inom ekonomin utbildning

och politiken leder inte noumldvaumlndigtvis till mindre varingld

paringpekade Angela Davis som var huvudtalare paring konferen-

sen daumlr hon beskrev det sexualiserade varingldet som en vaumlrld-

somfattande pandemi

Hon moumlttes med staringende ovationer av de 800 deltagarna

Davis blev kaumlnd foumlr sitt medlemskap i Svarta Pantrarna paring

70-talet en grupp afroamerikaner som med militanta medel

kaumlmpade mot rasismen i USA Hon anklagades foumlr att ha

medverkat till en uppmaumlrksammad kidnappning Efter 17

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 4

maringnader i haumlktet frikaumlndes hon och blev efter hand en

markant feminist och forskare

I sitt tal staumlllde hon fraringgan varfoumlr det tagit saring laringng tid innan

det sexuella varingldet uppmaumlrksammades

- Kvinnor har sagt me too en vaumlldigt laringng tid Vi borde ha

insett foumlr laumlnge sedan att sexuellt varingld och trakasserier aumlr

strukturella beteenden som aumlr djupt ingrodda i kulturer tra-

ditioner och institutioner

Angela Davis paringpekade att det funnits hem foumlr misshandlade

kvinnor i 50 aringr liksom det organiserats demonstrationer foumlr

kvinnornas raumlttigheter i 50 aringr Hon kom iharingg naumlr FN

utropade det foumlrsta internationella kvinnoaringret 1975 som

senare foumlrlaumlngdes till ett helt decennium Naumlr decenniet avs-

lutades med en konferens 1985 i Nairobi var hon sjaumllv paring

plats

- Nu har det garingtt ytterligare tre decennier Kanske det aumlr dag

foumlr FN att utropa ett helt sekel foumlr kvinnorna fraringgade hon

Men solidaritet och kamp har lett till foumlraumlndringar aumlven om

det inte garingtt lika fort oumlverallt Kvinnorna paring Island och de

oumlvriga nordiska laumlnderna insaringg snabbt att de kunde faring en mer

jaumlmstaumllld ekonomi och mer politiskt inflytande Island ligger

paring foumlrsta plats paring World Economic Forums lista oumlver de mest

jaumlmstaumlllda laumlnderna - medan USA ligger paring plats 51

Allt aumlr emellertid inte rosenroumltt paring Island Naringgra dagar innan

konferensen presenterades en omfattande islaumlndsk under-

soumlkning om sexuellt varingld och trakasserier i arbetslivet som

bestaumlllts av Social- och barnminister Aacutesmundur Einar Daetha-

son

- Foumlr foumlrsta garingngen har vi sett paring hela arbetskraften och inte

bara enskilda yrkesgrupper Vi kom fram till att 249 procent

av kvinnorna och 68 procent av maumlnnen har upplevt sexuel-

la trakasserier sa Aacutesta Snorradoacutettir som lett undersoumlknin-

gen

- Naumlr vi begraumlnsade fraringgan till de senaste sex maringnaderna var

det 16 procent som upplevt det Men paring fraringgan om de up-

plevt ooumlnskat sexuellt beteende under den perioden var det

163 procent som svarade ja

De som utfoumlrde trakasserierna var baringde chefer kollegor och

kunder Foumlr kvinnorna handlade det naumlstan uteslutande om

manliga foumlroumlvare Foumlr de manliga offren var det i 44 procent

av fallen en kvinnlig kollega och i 21 procent av fallen en

manlig kollega

Gary Baker

- De talen laringter ganska laringga paringpekade en av de faring maumlnnen

som talade under konferensen Gary Barker som bland an-

nat tagit initiativer till den internationella kampanjen Men-

Care och som utpekades som en av vaumlrldens 20 mest infly-

telserika personer i jaumlmstaumllldhetspolitik 2017

- Det finns amerikanska undersaumlkningar som visar att upp

till 60 procent av kvinnorna upplevt sexuella trakasserier

I sitt tal paringpekade han att maumln ocksaring aumlr offer foumlr den kultur

av toxic masculinity giftig maskulinitet som skadar saringvaumll

samhaumlllet som maumlnnen sjaumllva

- Pojkar foumlds inte med den sortens maskuliniteten Naumlr de aumlr

8-15 aringr svarar de att maumlnniskor ska vara snaumllla och trevliga

mot varandra Det aumlr foumlrst naumlr pojkarna blir 15 som de boumlrjar

svara att visa kaumlnslor goumlr att du verkar vara vek

Gary Barker var ocksaring en av initiativtagarna till IMAGES

som aumlr den hittills stoumlrsta undersoumlkningen som gjorts av

maumlns uppfattning om varingld foumlraumlldraskap och jaumlmstaumllldhet

- 63 procent av maumlnnen svarar att de upplevt varingld fraringn andra

maumln sade han

Angela Davis paringpekade att reaktionen i USA paring metoo har

varit krav om aumlnnu fler och laumlngre faumlngelsestraff Men det

finns ett samband mellan varingld och instituitionellt varingld asnaringg

hor Naumlr det institutionella varingldet som faumlngslingar oumlkat garingr

det ocksaring ut oumlver kvinnorna

-En tredjedel av alla kvinnor i hela vaumlrlden som sitter i faumln-

gelse sitter i ett amerikanskt faumlngelse paringpekade hon

Medan Angela Davis anser att samhaumlllsstrukturerna maringste

aumlndras var en annan veteran fraringn kvinnoroumlrelsen foumlr-

fattaren och forskaren Cynthia Enloe mer intresserad av

metoo paring mikronivaring

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 5

Cynthia Enloe

- Metoo har gjort oss uppmaumlrksamma paring vad som sker paring

olika arbetsplatser och faringtt oss att koppla ihop det vi ser

med den stora bilden av hur patriarkatet fungerar Vad sker i

hissarna Vilka personer undviker att ta hissen tillsammans

med vissa andra personer Vad sker paring jobbet efter arbetda-

gens slut och det bara aumlr naringgra faring anstaumlllda kvar

- Vad feminismen har laumlrt oss aumlr att vi kan inte se den stora

bilden om inte paring allvar foumlrsoumlker foumlrstaring de smaring bilderna De

smaring ordinaumlra vardagliga och skraumlmmande smaring bilderna

- Det ger saumlllan naringgon status att aumlgna sig aringt de strategier

som kvinnor har foumlr att undvika sexuella trakasserier paring job-

bet som naumlr sekreteraren placerar sitt skrivbord saring att hon

har ryggen mot en vaumlgg Daring kan inte laumlngre maumlnnen komma

bakom henne och luta sig oumlver henne med sina PM

Angela Davis varnade foumlr att de smaring framstegen som goumlrs

som att kvinnor nu leder fyra av de fem stoumlrsta amerikanska

foumlrsvarsbolagen inte behoumlver vara naringgot att fira

- Om vi gloumlmmer den ideologiska kampen kan smaring positiva

framsteg foumlr kvinnor i sjaumllva verket foumlrstaumlrka de strukturer

som uppraumlttharingller den manliga oumlverhoumlgheten Personer fraringn

marginaliserade grupper rekryteras enbart foumlr att de

foumlrtryckande strukturerna ska fungera baumlttre

- Jag tror att ett av skaumllen till att vi inte kommit laumlngre i kam-

pen mot sexuellt varingld aumlr att vi har en tendens till att individ-

ualisera problemet Vi behandlar det som om det aumlr de en-

skilda utoumlvarna som aumlr baringde boumlrjan och slutet paring problemet

Vi reflekterar saumlllan oumlver vilka strukturella och institutionella

krafter som stoumlttar varingldet

- Fraringn kampen mot rasism kan vi laumlra oss att om vi bara

fokuserar paring individen saring doumlms vi till att staumlndigt aringterup-

prepa samma loumlsningar paring problemen

Islands statsminister Katriacuten Jakobsdoacutettir som ocksaring aumlr

jaumlmstaumllldhetsminister bjoumld in Angela Davis som huvudta-

lare paring Metoo-konferensen i Reykjavik

Enligt Angela Davis finns det en felaktig tro paring att det hjaumllper

att bara rensa bort och faumlngsla de individer som staringr bakom

varingldet Om inget goumlrs med strukturerna saring kommer bara

nya foumlroumlvare att att uppstaring Paring samma saumltt hjaumllper det inte att

bara byta ut maumln med kvinnor i hierarkierna

- Om vi inte utmanar sjaumllva inneboumlrden av hierakierna saring

kommer vi hamna i den situationen daumlr man kan saumlga att

kvinnorna kaumlmpar foumlr raumltten att vara lika varingldliga som maumln

Trots alla svaringrigheter och att det tar saring frusterade laringng tid att

se framsteg slutade aumlndaring Angela Davis med att saumlga att hon

inte trodde att det sexuella varingldet kommer att fortsaumltta i all

evighet

- Jag tror att vi kan bidra till att faring slut paring det koumlnsbaserade

varingldet Hur var det till exempel moumljligt att eliminera roumlkning

paring offentliga platser Naumlr vi foumlrst blev engagerade i den haumlr

kampen var maringnga av oss roumlkare Jag krymper alltid inuti

mig naumlr jag ser mig sjaumllv i gamla TV-dokumentaumlrer foumlr jag

var en kedjeroumlkare

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 6

Mansrollen i Finland i foumlraumlndring

En hamnade i faumlngelse efter att han vaumlgrat goumlra vaumlrnplikten En annan gjorde vaumlrnplikten ochblev daumlrefter foumlrsvarsanstaumllld Idag sitter de i styrelsen foumlr den nya feministiska foumlreningen foumlrmaumln De saumlger baringda att de har mycket att laumlra av den finska kvinnoroumlrelsen

TEMA16102019TEXT FAYME ALM FOTO KIRA HAGSTROumlM LEIF WECKSTROumlM

-Jag totalvaumlgrade som protest mot krig och foumlr det som ar-

meacuten stod foumlr Genom mina vaumlnner visste jag att det inom ar-

meacuten talades om att goumlra pojkar till maumln saring som det ocksaring

gjorde i andra sammanhang En enkelsparingrig manlighet med

sexism och problematiska beteenden kring minoriteter som

i vaumlrsta fall kan bli varingldsam

Det var 1999 som Tom Kettunen klev innanfoumlr faumlngelsemu-

rarna Efter sex och en halv maringnad kom han ut igen Daring hade

det hunnit bli ett nytt millennium

Arton aringr senare i november 2018 hade Miehet (paring svenska

Maumln) en feministisk foumlrening foumlr maumln sitt konstituerande

moumlte

Tom Kettunen bidrog med det foumlrarbete som kraumlvdes foumlr att

foumlreningen skulle kunna grundas och sitter idag i styrelsen

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 7

ndash Foumlreningen behoumlvs eftersom patriarkala strukturer missg-

ynnar inte bara kvinnor utan ocksaring maumln Strukturerna ska-

par daringliga beteenden som kan handla om makt men ocksaring

om andra saker Till exempel aumlr maumln inte saring ofta foumlraumlldraledi-

ga som de skulle kunna vara paring grund av normerna paring vissa

arbetsplatser Det aumlr en liten strukturell grej men den faringr

stora konsekvenser Att papporna kaumlnner sina egna barn blir

avgoumlrande foumlr relationen Idag maringste en man i Finland vara

stark och normbrytande foumlr att vara en bra pappa saumlger Tom

Kettunen

I Miehet ansvarar han foumlr internationella uppdrag och foumlr att

bilda baringde mindre och stoumlrre diskussionsgrupper daumlr finska

maumln faringr moumljlighet att prata med varandra

- I Finland raringder brist paring oumlppenhet saring maringnga maumln visar inte

hur de kaumlnner och vad de taumlnker kanske foumlrstaringr de inte sjaumllva

hur de kaumlnner och vad de taumlnker foumlr de pratar inte om det

Det faringr oumldesdigra konsekvenser Vi har till exempel mycket

varingld i parrelationer det aumlr ett stort problem saumlger Tom Ket-

tunen

I styrelsen foumlr Miehet sitter aumlven Juho Pylvaumlnaumlinen han aumlr

vice ordfoumlrande I motsats till Tom Kettunen gjorde han

vaumlrnplikten Daumlrefter valde han att stanna kvar i foumlrsvaret

och har idag tjaumlnst som baringtsman vid marinen i Pansio

Samma vaumlrdegrund

ndash Jag hade laumlnge funderat paring social raumlttvisa att alla maumln-

niskor maringste behandlas lika Det var foumlrst naumlr jag laumlrde kaumlnna

naringgra finska feminister som jag foumlrstod att jag hade samma

vaumlrdegrund som de Det handlar om hur man vill att folk ska

bemoumltas och behandlas

Foumlreningens houmlll sitt konstituerande moumlte i Kvinnosaksfoumlr-

bundet Unionens i Helsingfors Naringgot som de baringda

styrelsemedlemmarna aumlr baringde glada och tacksamma foumlr

ndash Vi kaumlnner oss oumlver lag vaumllkomna paring det feministiska faumlltet

Aumlr vi maringnga som arbetar med jaumlmstaumllldhetsfraringgor ger det

mer kraft och naumlr flera foumlreningar samarbetar blir det enklare

att koordinera insatserna Och saring har vi mycket att laumlra av

Unionen den foumlreningen bildades redan 1892 saumlger Juho

Pylvaumlnaumlinen

ndash Eftersom varingr organisation fungerar helt paring frivilligbasis aumlr

det viktigt att ha samarbetsprojekt med andra organisationer

som jobbar med jaumlmstaumllldhet och maumlnskliga raumlttigheter sup-

plerar Tom Kettunen

Tvaring yrkesmilitaumlrer

Paring jobbet har Juho Pylvaumlnaumlinen endast faringtt positiva kom-

mentarer naumlr Miehet kommit upp till diskussion

ndash Vi aumlr tvaring stycken yrkesmilitaumlrer i foumlrening och jag vet att det

finns andra inom foumlrsvaret som delar varingra aringsikter och stoumldjer

varingrt arbete saumlger han

Sedan ett aringr tillbaka aumlr Juho Pylvaumlnaumlinen tjaumlnstledig foumlr att

studera samhaumlllsvetenskap vid Aringbo akademi och vid Aringbo

Universitet

ndash Jag laumlser bland annat socialvetenskap och genusvetenskap

foumlr att laumlra mig mer om samhaumlllet och dess strukturer saumlger

han med siktet instaumlllt paring en kandidatexamen

Miehet har under sitt foumlrsta aringr faringtt stor uppmaumlrksamhet och

aumlven blivit inbjudna att delta i olika kampanjer som bland

annat handlat om diskriminering klimatfoumlraumlndring vaumlrn-

plikt och varingldtaumlktslagstiftning

Intresset foumlr foumlreningen uppskattas av dess medlemmar men

det haumlnder att de faringr paringminna journalister och andra om att

det finns de som kan det haumlr med jaumlmstaumllldhet mycket baumlttre

aumln vad de kan som den finska kvinnoroumlrelsen med sin laringnga

historia

Manliga privilegier

ndash Det visar paring aumlnnu ett privilegium som vi maumln har hur laumltt

det aumlr att faring cred naumlr vi startar en foumlrening som jobbar foumlr

jaumlmstaumllldhet och som vill bryta problematiska mansnormer

Saring vi passar paring att upplysa om alla de smarta grejor som

redan har gjorts Av kvinnor saumlger Tom Kettunen

Aumlven om utrymmet numera aumlr stoumlrre foumlr maumln att vara maumln paring

flera olika saumltt aumln tidigare finns det mycket kvar att goumlra foumlr

att naring jaumlmstaumllldhet mellan koumlnen anser Tom Kettunen och

tar den finska vaumlrnplikten som exempel

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 8

ndash I Finlands grundlag staringr det skrivet att alla ska vara lika

infoumlr lagen Trots det aumlr endast finska maumln skyldiga att goumlra

vaumlrnplikt Det kan man betrakta som en form av legaliserad

diskriminering

Ny utredning

Han aumlr inte ensam om detta ifraringgasaumlttande Aumlven den finske

foumlrsvarsministern har reagerat och daumlrfoumlr tillsatt en kommit-

teacute som ska utreda kvinnlig vaumlrnplikt enligt Svenska Yle

Dessutom aumlr Svenska Yle igaringng med att kritiskt granska den

finska vaumlrnplikten med anledning av det reformarbete oumlver

vaumlrnplikten kallat Utbildning 2020 som foumlrsvarsmakten goumlr

Granskningen sker ur flera olika perspektiv under septem-

ber maringnad tillsammans med publiken foumlr att faring beraumlttelser

om rdquo mobbning diskriminerande eller kraumlnkande beteende

som du utsatts foumlr i samband med vaumlrnpliktenrdquo skriver Sven-

ska Yle paring sin webbplats

Tusen kvinnor

I Finland goumlr cirka 20 000 personer aringrligen vaumlrnplikten var-

av cirka 1 000 aumlr kvinnor som frivilligt anmaumllt sig I de kom-

panier daumlr kvinnor deltagit har de upplevt mer sexuell

trakasserier och mobbning aumln maumln beraumlttar Esa Janatuinen

civilanstaumllld sociolog paring foumlrsvaret och arbetar bland annat

med jaumlmstaumllldhet och koumlnsdiskriminering

ndash Efter att ledaren foumlr varje kompani faringtt order om att

fokusera paring jaumlmlikhet har problemen minskat Oftast har det

varit muntliga ofredanden naumlr det foumlrekommit sexuella saring-

dana saumlger han och fortsaumltter

ndash Vi arbetar mycket med att undvika pennalism och blir

laringngsamt baumlttre Varingra aringrliga undersoumlkningar visar att fler

anstaumlllda och vaumlrnplikt aumlr noumljda med deras arbete och mil-

itaumlrtjaumlnst

Esa Janatuinen anser att det finns behov av en foumlraumlndrad

mansroll och vaumllkomnar att det i Finland har bildats en fem-

inistisk foumlrening foumlr maumln

ndash Ett bra initiativ Inom foumlrsvaret foumlrespraringkar vi jaumlmlikhet

och daring aumlr det en hjaumllp att faring stoumld i det arbetet saumlger Esa Jana-

tuinen

Paring finska foumlrsvarsmaktens webbplats staringr det rdquoFoumlrsvarsmak-

ten har sedan 2006 maringlmedvetet arbetat med fraringgor som

gaumlller jaumlmstaumllldhet och likabehandlingrdquo De har ocksaring en rik-

somfattande jaumlmstaumllldhets- och likabehandlingsplan

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 9

Foto Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt sett ha ett lyckligt liv menar forskare Doacutera GuethruacutenGuethmundsdoacutettir vid Haumllsodirektoratet paring Island

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Inkomster aumlr viktiga foumlr att familjerna ska ha raringd med allt som behoumlvs Men houmlga inkomsterbetyder inte noumldvaumlndigtvis att familjerna aumlr lyckliga

NYHET16102019TEXT GUETHRUacuteN HELGA SIGURETHARDOacuteTTIR FOTO YADID LEVYNORDENORG

Det finns ingen direkt koppling mellan pengar och lycka om

inte familjen har ekonomiska problem Nyckeln till lycka lig-

ger fraumlmst i samvaro med familj och vaumlnner De som aumlr ly-

ckliga paring Island har starka band till sina naumlrmaste famil-

jemedlemmar och vaumlnner

Islaumlnningar anses vara vaumlrldens lyckligaste maumlnniskor till-

sammans med andra nordbor Internationell forskning visar

att Island under flera aringr har rankats bland vaumlrldens fem lyck-

ligaste laumlnder Forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir vid

Haumllsodirektoratet paring Island saumlger att lycka aumlr det som finns

kvar naumlr man har upplevt baringde glaumldje och sorg

- Lycka aumlr inte bara att le och ha det trevligt Det aumlr noumld-

vaumlndigt foumlr oss att uppleva svaringra kaumlnslor sorg och tristess Vi

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 10

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 3: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Den maringngfacetterade kampen mot sexuellatrakasserier

Nu i oktober aumlr det tre aringr sedan den amerikanska skaringdespelerskan Alyssa Milano skickade utden foumlrsta tweeten med hashtaggen MeToo Det startade en reaktion som spred sig fraringn twitteroch ut till gatorna och in i maktens rum

LEDER18102019AV BJOumlRN LINDAHL CHEFREDAKTOumlR

Ploumltsligt diskuterades sexuellt varingld och trakasserier paring ett

nytt saumltt Men vad aumlr det egentligen som aumlndrats paring tre aringr

Island och det nordiska ministerraringdet bjoumld in till en konfer-

ens i Reykjavik foumlr att svara paring den fraringgan Det blev tre dagar

packade med spaumlnnande och gripande foumlredrag den 17 - 19

september Samtidigt moumlttes de nordiska jaumlmstaumllldhetsmin-

istrarna och besloumlt att aumlnnu mer forskning behoumlvs

Foumlr de fraringgor som metoo vaumlcker aumlr lika maringngfacetterade

som fasaden paring Harpa den islaumlndska operabyggnaden daumlr

konferensen houmllls Ska de maumln som pekas ut foumlr att de

trakasserat och i vissa fall varingldtagit kvinnor fortsaumltta att faring

vara anonyma Vad med de maumln som vill be om ursaumlkt Ska

det finnas en plats daumlr de kan goumlra det

Var startar arbetet med att begraumlnsa omfaringnget av denna

rdquovaumlrldsomfattande pandemi av koumlnsbaserat varingldrdquo som An-

gela Davis beskrev det Maringste de foumlrtryckande strukturerna

foumlraumlndras fraringn grunden

I detta nummer av Arbeidsliv i Norden uppmanar ledarna foumlr

baringde de nordiska och de baltiska fackliga huvudorganisation-

erna sina regeringar att snabbt ratificera den nya ILO-kon-

ventionen om varingld och trakasserier i arbetslivet som antogs

av ILOs internationella arbetskonferens i juni i aringr

Det paringgaringr just nu en kapploumlpning mellan de nordiska laumlnder-

na att bli foumlrst med att goumlra det Men taumlnk om maringlet sattes aumln-

nu houmlgre Norden borde ratificera konventionen samtidigt

rdquoDet skulle verkligen vara att leda genom att vara foumlregaringn-

garerdquo sa Marie Clarke Walker fraringn det kanadensiska LO till

mig i en av pauserna Hon var sjaumllv vice ordfoumlrande foumlr arbet-

stagarnas delegation paring ILO-konferensen daumlr konventionen

klubbades igenom

Den nya svenska arbetsmarknadsminister Eva Nordmark

kan bli en av paringdrivarna foumlr ett saringdant initiativ Vi portraumltter-

ar henne i detta nummer

Men det behoumlvs ocksaring maumln som engagerar sig foumlr att bekaumlm-

pa den giftiga maskuliniteten som skadar baringde samhaumlllet och

maumlnnen sjaumllva I Finland finns den feministiskt inspirerade

foumlreningen Miehet

rdquo Idag maringste en man i Finland vara stark och normbrytande

foumlr att vara en bra pappardquo saumlger Tom Kettunen som sitter i

styrelsen foumlr foumlreningen

Paring Island paringgaringr just det arbete som efterlyses ndash att paringverka

strukturerna i samhaumlllet Den islaumlndska regeringen vill infoumlra

nya maringtt foumlr att maumlta vaumllfaumlrden Det raumlcker inte med att bara

se paring tillvaumlxten i bnp som det viktigaste maringlet

Men vad aumlr egentligen lycka Den islaumlndska lyckoforskaren

Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir reder ut begreppen och kom-

mer med ett provocerande resultat Brist paring pengar kan ge

olycka men oumlverfloumld av pengar staringr bara foumlr en procent av

den lycka som islaumlnningarna kaumlnner

Tidigare forskning visar att det som stressar maumlnniskor aumlr

naumlr det blir snabba foumlraumlndringar ndash saringvaumll till det baumlttre som

det saumlmre Groumlnland aumlr inne i en saringdan tid nu daumlr gott fiske

och laumlngre turistsaumlsonger leder till stor oumlkning i efterfraringgan

paring arbetare

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og

vi skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps saumlger

raringvaru- och arbetsmarknadsminister Erik Jensen i Marie

Preislers reportage

DEN MAringNGFACETTERADE KAMPEN MOT SEXUELLA TRAKASSERIER

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 3

Angela Davis i Reykjavik

- Om vi inte utmanar strukturerna i samhaumlllet saring riskerar vi att hamna i en situation daumlr vi tillsist slaringss foumlr kvinnornas raumltt att vara lika varingldsamma som maumln varnade Angela Davis naumlr hontalade till den stora metoo-konferensen den 17-19 september i Reykjavik

TEMA17102019TEXT BJOumlRN LINDAHL FOTO BIG

Avsikten med konferensen var att summera vad som skett

i vaumlrlden med kampen mot sexuellt varingld och trakasserier

sedan den amerikanska skaringdespelaren Alyssa Milano twit-

trade foumlr foumlrsta garingngen 15 oktober 2017 med hashtaggen

MeToo Hon var upproumlrd efter att kvinnliga skaringdespelare

beraumlttat att filmproducenten Harvey Weinstein utsatt dem

foumlr sexuella oumlvergrepp Daumlrfoumlr uppmanade hon kvinnor som

upplevt naringgot liknande att twittra rdquome toordquo foumlr att visa hur

omfattande det sexuella varingldet aumlr

Det enkla budskapet rdquojag ocksaringrdquo gjorde att Milanos budskap

paring kort tid retweetades 23 000 garingnger foumlr att sedan sprida

sig till naumlstan varje land daumlr Twitter aumlr ett stort socialt medi-

um

Metoo fick ocksaring konsekvenser paring Island som tio garingnger paring

rad har toppat World Economic Forums lista oumlver de mest

jaumlmstaumlllda laumlnderna i vaumlrlden det saring kallade Gender Gap In-

dex

- Att oumlverbrygga koumlnsklyftorna inom ekonomin utbildning

och politiken leder inte noumldvaumlndigtvis till mindre varingld

paringpekade Angela Davis som var huvudtalare paring konferen-

sen daumlr hon beskrev det sexualiserade varingldet som en vaumlrld-

somfattande pandemi

Hon moumlttes med staringende ovationer av de 800 deltagarna

Davis blev kaumlnd foumlr sitt medlemskap i Svarta Pantrarna paring

70-talet en grupp afroamerikaner som med militanta medel

kaumlmpade mot rasismen i USA Hon anklagades foumlr att ha

medverkat till en uppmaumlrksammad kidnappning Efter 17

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 4

maringnader i haumlktet frikaumlndes hon och blev efter hand en

markant feminist och forskare

I sitt tal staumlllde hon fraringgan varfoumlr det tagit saring laringng tid innan

det sexuella varingldet uppmaumlrksammades

- Kvinnor har sagt me too en vaumlldigt laringng tid Vi borde ha

insett foumlr laumlnge sedan att sexuellt varingld och trakasserier aumlr

strukturella beteenden som aumlr djupt ingrodda i kulturer tra-

ditioner och institutioner

Angela Davis paringpekade att det funnits hem foumlr misshandlade

kvinnor i 50 aringr liksom det organiserats demonstrationer foumlr

kvinnornas raumlttigheter i 50 aringr Hon kom iharingg naumlr FN

utropade det foumlrsta internationella kvinnoaringret 1975 som

senare foumlrlaumlngdes till ett helt decennium Naumlr decenniet avs-

lutades med en konferens 1985 i Nairobi var hon sjaumllv paring

plats

- Nu har det garingtt ytterligare tre decennier Kanske det aumlr dag

foumlr FN att utropa ett helt sekel foumlr kvinnorna fraringgade hon

Men solidaritet och kamp har lett till foumlraumlndringar aumlven om

det inte garingtt lika fort oumlverallt Kvinnorna paring Island och de

oumlvriga nordiska laumlnderna insaringg snabbt att de kunde faring en mer

jaumlmstaumllld ekonomi och mer politiskt inflytande Island ligger

paring foumlrsta plats paring World Economic Forums lista oumlver de mest

jaumlmstaumlllda laumlnderna - medan USA ligger paring plats 51

Allt aumlr emellertid inte rosenroumltt paring Island Naringgra dagar innan

konferensen presenterades en omfattande islaumlndsk under-

soumlkning om sexuellt varingld och trakasserier i arbetslivet som

bestaumlllts av Social- och barnminister Aacutesmundur Einar Daetha-

son

- Foumlr foumlrsta garingngen har vi sett paring hela arbetskraften och inte

bara enskilda yrkesgrupper Vi kom fram till att 249 procent

av kvinnorna och 68 procent av maumlnnen har upplevt sexuel-

la trakasserier sa Aacutesta Snorradoacutettir som lett undersoumlknin-

gen

- Naumlr vi begraumlnsade fraringgan till de senaste sex maringnaderna var

det 16 procent som upplevt det Men paring fraringgan om de up-

plevt ooumlnskat sexuellt beteende under den perioden var det

163 procent som svarade ja

De som utfoumlrde trakasserierna var baringde chefer kollegor och

kunder Foumlr kvinnorna handlade det naumlstan uteslutande om

manliga foumlroumlvare Foumlr de manliga offren var det i 44 procent

av fallen en kvinnlig kollega och i 21 procent av fallen en

manlig kollega

Gary Baker

- De talen laringter ganska laringga paringpekade en av de faring maumlnnen

som talade under konferensen Gary Barker som bland an-

nat tagit initiativer till den internationella kampanjen Men-

Care och som utpekades som en av vaumlrldens 20 mest infly-

telserika personer i jaumlmstaumllldhetspolitik 2017

- Det finns amerikanska undersaumlkningar som visar att upp

till 60 procent av kvinnorna upplevt sexuella trakasserier

I sitt tal paringpekade han att maumln ocksaring aumlr offer foumlr den kultur

av toxic masculinity giftig maskulinitet som skadar saringvaumll

samhaumlllet som maumlnnen sjaumllva

- Pojkar foumlds inte med den sortens maskuliniteten Naumlr de aumlr

8-15 aringr svarar de att maumlnniskor ska vara snaumllla och trevliga

mot varandra Det aumlr foumlrst naumlr pojkarna blir 15 som de boumlrjar

svara att visa kaumlnslor goumlr att du verkar vara vek

Gary Barker var ocksaring en av initiativtagarna till IMAGES

som aumlr den hittills stoumlrsta undersoumlkningen som gjorts av

maumlns uppfattning om varingld foumlraumlldraskap och jaumlmstaumllldhet

- 63 procent av maumlnnen svarar att de upplevt varingld fraringn andra

maumln sade han

Angela Davis paringpekade att reaktionen i USA paring metoo har

varit krav om aumlnnu fler och laumlngre faumlngelsestraff Men det

finns ett samband mellan varingld och instituitionellt varingld asnaringg

hor Naumlr det institutionella varingldet som faumlngslingar oumlkat garingr

det ocksaring ut oumlver kvinnorna

-En tredjedel av alla kvinnor i hela vaumlrlden som sitter i faumln-

gelse sitter i ett amerikanskt faumlngelse paringpekade hon

Medan Angela Davis anser att samhaumlllsstrukturerna maringste

aumlndras var en annan veteran fraringn kvinnoroumlrelsen foumlr-

fattaren och forskaren Cynthia Enloe mer intresserad av

metoo paring mikronivaring

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 5

Cynthia Enloe

- Metoo har gjort oss uppmaumlrksamma paring vad som sker paring

olika arbetsplatser och faringtt oss att koppla ihop det vi ser

med den stora bilden av hur patriarkatet fungerar Vad sker i

hissarna Vilka personer undviker att ta hissen tillsammans

med vissa andra personer Vad sker paring jobbet efter arbetda-

gens slut och det bara aumlr naringgra faring anstaumlllda kvar

- Vad feminismen har laumlrt oss aumlr att vi kan inte se den stora

bilden om inte paring allvar foumlrsoumlker foumlrstaring de smaring bilderna De

smaring ordinaumlra vardagliga och skraumlmmande smaring bilderna

- Det ger saumlllan naringgon status att aumlgna sig aringt de strategier

som kvinnor har foumlr att undvika sexuella trakasserier paring job-

bet som naumlr sekreteraren placerar sitt skrivbord saring att hon

har ryggen mot en vaumlgg Daring kan inte laumlngre maumlnnen komma

bakom henne och luta sig oumlver henne med sina PM

Angela Davis varnade foumlr att de smaring framstegen som goumlrs

som att kvinnor nu leder fyra av de fem stoumlrsta amerikanska

foumlrsvarsbolagen inte behoumlver vara naringgot att fira

- Om vi gloumlmmer den ideologiska kampen kan smaring positiva

framsteg foumlr kvinnor i sjaumllva verket foumlrstaumlrka de strukturer

som uppraumlttharingller den manliga oumlverhoumlgheten Personer fraringn

marginaliserade grupper rekryteras enbart foumlr att de

foumlrtryckande strukturerna ska fungera baumlttre

- Jag tror att ett av skaumllen till att vi inte kommit laumlngre i kam-

pen mot sexuellt varingld aumlr att vi har en tendens till att individ-

ualisera problemet Vi behandlar det som om det aumlr de en-

skilda utoumlvarna som aumlr baringde boumlrjan och slutet paring problemet

Vi reflekterar saumlllan oumlver vilka strukturella och institutionella

krafter som stoumlttar varingldet

- Fraringn kampen mot rasism kan vi laumlra oss att om vi bara

fokuserar paring individen saring doumlms vi till att staumlndigt aringterup-

prepa samma loumlsningar paring problemen

Islands statsminister Katriacuten Jakobsdoacutettir som ocksaring aumlr

jaumlmstaumllldhetsminister bjoumld in Angela Davis som huvudta-

lare paring Metoo-konferensen i Reykjavik

Enligt Angela Davis finns det en felaktig tro paring att det hjaumllper

att bara rensa bort och faumlngsla de individer som staringr bakom

varingldet Om inget goumlrs med strukturerna saring kommer bara

nya foumlroumlvare att att uppstaring Paring samma saumltt hjaumllper det inte att

bara byta ut maumln med kvinnor i hierarkierna

- Om vi inte utmanar sjaumllva inneboumlrden av hierakierna saring

kommer vi hamna i den situationen daumlr man kan saumlga att

kvinnorna kaumlmpar foumlr raumltten att vara lika varingldliga som maumln

Trots alla svaringrigheter och att det tar saring frusterade laringng tid att

se framsteg slutade aumlndaring Angela Davis med att saumlga att hon

inte trodde att det sexuella varingldet kommer att fortsaumltta i all

evighet

- Jag tror att vi kan bidra till att faring slut paring det koumlnsbaserade

varingldet Hur var det till exempel moumljligt att eliminera roumlkning

paring offentliga platser Naumlr vi foumlrst blev engagerade i den haumlr

kampen var maringnga av oss roumlkare Jag krymper alltid inuti

mig naumlr jag ser mig sjaumllv i gamla TV-dokumentaumlrer foumlr jag

var en kedjeroumlkare

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 6

Mansrollen i Finland i foumlraumlndring

En hamnade i faumlngelse efter att han vaumlgrat goumlra vaumlrnplikten En annan gjorde vaumlrnplikten ochblev daumlrefter foumlrsvarsanstaumllld Idag sitter de i styrelsen foumlr den nya feministiska foumlreningen foumlrmaumln De saumlger baringda att de har mycket att laumlra av den finska kvinnoroumlrelsen

TEMA16102019TEXT FAYME ALM FOTO KIRA HAGSTROumlM LEIF WECKSTROumlM

-Jag totalvaumlgrade som protest mot krig och foumlr det som ar-

meacuten stod foumlr Genom mina vaumlnner visste jag att det inom ar-

meacuten talades om att goumlra pojkar till maumln saring som det ocksaring

gjorde i andra sammanhang En enkelsparingrig manlighet med

sexism och problematiska beteenden kring minoriteter som

i vaumlrsta fall kan bli varingldsam

Det var 1999 som Tom Kettunen klev innanfoumlr faumlngelsemu-

rarna Efter sex och en halv maringnad kom han ut igen Daring hade

det hunnit bli ett nytt millennium

Arton aringr senare i november 2018 hade Miehet (paring svenska

Maumln) en feministisk foumlrening foumlr maumln sitt konstituerande

moumlte

Tom Kettunen bidrog med det foumlrarbete som kraumlvdes foumlr att

foumlreningen skulle kunna grundas och sitter idag i styrelsen

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 7

ndash Foumlreningen behoumlvs eftersom patriarkala strukturer missg-

ynnar inte bara kvinnor utan ocksaring maumln Strukturerna ska-

par daringliga beteenden som kan handla om makt men ocksaring

om andra saker Till exempel aumlr maumln inte saring ofta foumlraumlldraledi-

ga som de skulle kunna vara paring grund av normerna paring vissa

arbetsplatser Det aumlr en liten strukturell grej men den faringr

stora konsekvenser Att papporna kaumlnner sina egna barn blir

avgoumlrande foumlr relationen Idag maringste en man i Finland vara

stark och normbrytande foumlr att vara en bra pappa saumlger Tom

Kettunen

I Miehet ansvarar han foumlr internationella uppdrag och foumlr att

bilda baringde mindre och stoumlrre diskussionsgrupper daumlr finska

maumln faringr moumljlighet att prata med varandra

- I Finland raringder brist paring oumlppenhet saring maringnga maumln visar inte

hur de kaumlnner och vad de taumlnker kanske foumlrstaringr de inte sjaumllva

hur de kaumlnner och vad de taumlnker foumlr de pratar inte om det

Det faringr oumldesdigra konsekvenser Vi har till exempel mycket

varingld i parrelationer det aumlr ett stort problem saumlger Tom Ket-

tunen

I styrelsen foumlr Miehet sitter aumlven Juho Pylvaumlnaumlinen han aumlr

vice ordfoumlrande I motsats till Tom Kettunen gjorde han

vaumlrnplikten Daumlrefter valde han att stanna kvar i foumlrsvaret

och har idag tjaumlnst som baringtsman vid marinen i Pansio

Samma vaumlrdegrund

ndash Jag hade laumlnge funderat paring social raumlttvisa att alla maumln-

niskor maringste behandlas lika Det var foumlrst naumlr jag laumlrde kaumlnna

naringgra finska feminister som jag foumlrstod att jag hade samma

vaumlrdegrund som de Det handlar om hur man vill att folk ska

bemoumltas och behandlas

Foumlreningens houmlll sitt konstituerande moumlte i Kvinnosaksfoumlr-

bundet Unionens i Helsingfors Naringgot som de baringda

styrelsemedlemmarna aumlr baringde glada och tacksamma foumlr

ndash Vi kaumlnner oss oumlver lag vaumllkomna paring det feministiska faumlltet

Aumlr vi maringnga som arbetar med jaumlmstaumllldhetsfraringgor ger det

mer kraft och naumlr flera foumlreningar samarbetar blir det enklare

att koordinera insatserna Och saring har vi mycket att laumlra av

Unionen den foumlreningen bildades redan 1892 saumlger Juho

Pylvaumlnaumlinen

ndash Eftersom varingr organisation fungerar helt paring frivilligbasis aumlr

det viktigt att ha samarbetsprojekt med andra organisationer

som jobbar med jaumlmstaumllldhet och maumlnskliga raumlttigheter sup-

plerar Tom Kettunen

Tvaring yrkesmilitaumlrer

Paring jobbet har Juho Pylvaumlnaumlinen endast faringtt positiva kom-

mentarer naumlr Miehet kommit upp till diskussion

ndash Vi aumlr tvaring stycken yrkesmilitaumlrer i foumlrening och jag vet att det

finns andra inom foumlrsvaret som delar varingra aringsikter och stoumldjer

varingrt arbete saumlger han

Sedan ett aringr tillbaka aumlr Juho Pylvaumlnaumlinen tjaumlnstledig foumlr att

studera samhaumlllsvetenskap vid Aringbo akademi och vid Aringbo

Universitet

ndash Jag laumlser bland annat socialvetenskap och genusvetenskap

foumlr att laumlra mig mer om samhaumlllet och dess strukturer saumlger

han med siktet instaumlllt paring en kandidatexamen

Miehet har under sitt foumlrsta aringr faringtt stor uppmaumlrksamhet och

aumlven blivit inbjudna att delta i olika kampanjer som bland

annat handlat om diskriminering klimatfoumlraumlndring vaumlrn-

plikt och varingldtaumlktslagstiftning

Intresset foumlr foumlreningen uppskattas av dess medlemmar men

det haumlnder att de faringr paringminna journalister och andra om att

det finns de som kan det haumlr med jaumlmstaumllldhet mycket baumlttre

aumln vad de kan som den finska kvinnoroumlrelsen med sin laringnga

historia

Manliga privilegier

ndash Det visar paring aumlnnu ett privilegium som vi maumln har hur laumltt

det aumlr att faring cred naumlr vi startar en foumlrening som jobbar foumlr

jaumlmstaumllldhet och som vill bryta problematiska mansnormer

Saring vi passar paring att upplysa om alla de smarta grejor som

redan har gjorts Av kvinnor saumlger Tom Kettunen

Aumlven om utrymmet numera aumlr stoumlrre foumlr maumln att vara maumln paring

flera olika saumltt aumln tidigare finns det mycket kvar att goumlra foumlr

att naring jaumlmstaumllldhet mellan koumlnen anser Tom Kettunen och

tar den finska vaumlrnplikten som exempel

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 8

ndash I Finlands grundlag staringr det skrivet att alla ska vara lika

infoumlr lagen Trots det aumlr endast finska maumln skyldiga att goumlra

vaumlrnplikt Det kan man betrakta som en form av legaliserad

diskriminering

Ny utredning

Han aumlr inte ensam om detta ifraringgasaumlttande Aumlven den finske

foumlrsvarsministern har reagerat och daumlrfoumlr tillsatt en kommit-

teacute som ska utreda kvinnlig vaumlrnplikt enligt Svenska Yle

Dessutom aumlr Svenska Yle igaringng med att kritiskt granska den

finska vaumlrnplikten med anledning av det reformarbete oumlver

vaumlrnplikten kallat Utbildning 2020 som foumlrsvarsmakten goumlr

Granskningen sker ur flera olika perspektiv under septem-

ber maringnad tillsammans med publiken foumlr att faring beraumlttelser

om rdquo mobbning diskriminerande eller kraumlnkande beteende

som du utsatts foumlr i samband med vaumlrnpliktenrdquo skriver Sven-

ska Yle paring sin webbplats

Tusen kvinnor

I Finland goumlr cirka 20 000 personer aringrligen vaumlrnplikten var-

av cirka 1 000 aumlr kvinnor som frivilligt anmaumllt sig I de kom-

panier daumlr kvinnor deltagit har de upplevt mer sexuell

trakasserier och mobbning aumln maumln beraumlttar Esa Janatuinen

civilanstaumllld sociolog paring foumlrsvaret och arbetar bland annat

med jaumlmstaumllldhet och koumlnsdiskriminering

ndash Efter att ledaren foumlr varje kompani faringtt order om att

fokusera paring jaumlmlikhet har problemen minskat Oftast har det

varit muntliga ofredanden naumlr det foumlrekommit sexuella saring-

dana saumlger han och fortsaumltter

ndash Vi arbetar mycket med att undvika pennalism och blir

laringngsamt baumlttre Varingra aringrliga undersoumlkningar visar att fler

anstaumlllda och vaumlrnplikt aumlr noumljda med deras arbete och mil-

itaumlrtjaumlnst

Esa Janatuinen anser att det finns behov av en foumlraumlndrad

mansroll och vaumllkomnar att det i Finland har bildats en fem-

inistisk foumlrening foumlr maumln

ndash Ett bra initiativ Inom foumlrsvaret foumlrespraringkar vi jaumlmlikhet

och daring aumlr det en hjaumllp att faring stoumld i det arbetet saumlger Esa Jana-

tuinen

Paring finska foumlrsvarsmaktens webbplats staringr det rdquoFoumlrsvarsmak-

ten har sedan 2006 maringlmedvetet arbetat med fraringgor som

gaumlller jaumlmstaumllldhet och likabehandlingrdquo De har ocksaring en rik-

somfattande jaumlmstaumllldhets- och likabehandlingsplan

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 9

Foto Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt sett ha ett lyckligt liv menar forskare Doacutera GuethruacutenGuethmundsdoacutettir vid Haumllsodirektoratet paring Island

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Inkomster aumlr viktiga foumlr att familjerna ska ha raringd med allt som behoumlvs Men houmlga inkomsterbetyder inte noumldvaumlndigtvis att familjerna aumlr lyckliga

NYHET16102019TEXT GUETHRUacuteN HELGA SIGURETHARDOacuteTTIR FOTO YADID LEVYNORDENORG

Det finns ingen direkt koppling mellan pengar och lycka om

inte familjen har ekonomiska problem Nyckeln till lycka lig-

ger fraumlmst i samvaro med familj och vaumlnner De som aumlr ly-

ckliga paring Island har starka band till sina naumlrmaste famil-

jemedlemmar och vaumlnner

Islaumlnningar anses vara vaumlrldens lyckligaste maumlnniskor till-

sammans med andra nordbor Internationell forskning visar

att Island under flera aringr har rankats bland vaumlrldens fem lyck-

ligaste laumlnder Forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir vid

Haumllsodirektoratet paring Island saumlger att lycka aumlr det som finns

kvar naumlr man har upplevt baringde glaumldje och sorg

- Lycka aumlr inte bara att le och ha det trevligt Det aumlr noumld-

vaumlndigt foumlr oss att uppleva svaringra kaumlnslor sorg och tristess Vi

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 10

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 4: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Angela Davis i Reykjavik

- Om vi inte utmanar strukturerna i samhaumlllet saring riskerar vi att hamna i en situation daumlr vi tillsist slaringss foumlr kvinnornas raumltt att vara lika varingldsamma som maumln varnade Angela Davis naumlr hontalade till den stora metoo-konferensen den 17-19 september i Reykjavik

TEMA17102019TEXT BJOumlRN LINDAHL FOTO BIG

Avsikten med konferensen var att summera vad som skett

i vaumlrlden med kampen mot sexuellt varingld och trakasserier

sedan den amerikanska skaringdespelaren Alyssa Milano twit-

trade foumlr foumlrsta garingngen 15 oktober 2017 med hashtaggen

MeToo Hon var upproumlrd efter att kvinnliga skaringdespelare

beraumlttat att filmproducenten Harvey Weinstein utsatt dem

foumlr sexuella oumlvergrepp Daumlrfoumlr uppmanade hon kvinnor som

upplevt naringgot liknande att twittra rdquome toordquo foumlr att visa hur

omfattande det sexuella varingldet aumlr

Det enkla budskapet rdquojag ocksaringrdquo gjorde att Milanos budskap

paring kort tid retweetades 23 000 garingnger foumlr att sedan sprida

sig till naumlstan varje land daumlr Twitter aumlr ett stort socialt medi-

um

Metoo fick ocksaring konsekvenser paring Island som tio garingnger paring

rad har toppat World Economic Forums lista oumlver de mest

jaumlmstaumlllda laumlnderna i vaumlrlden det saring kallade Gender Gap In-

dex

- Att oumlverbrygga koumlnsklyftorna inom ekonomin utbildning

och politiken leder inte noumldvaumlndigtvis till mindre varingld

paringpekade Angela Davis som var huvudtalare paring konferen-

sen daumlr hon beskrev det sexualiserade varingldet som en vaumlrld-

somfattande pandemi

Hon moumlttes med staringende ovationer av de 800 deltagarna

Davis blev kaumlnd foumlr sitt medlemskap i Svarta Pantrarna paring

70-talet en grupp afroamerikaner som med militanta medel

kaumlmpade mot rasismen i USA Hon anklagades foumlr att ha

medverkat till en uppmaumlrksammad kidnappning Efter 17

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 4

maringnader i haumlktet frikaumlndes hon och blev efter hand en

markant feminist och forskare

I sitt tal staumlllde hon fraringgan varfoumlr det tagit saring laringng tid innan

det sexuella varingldet uppmaumlrksammades

- Kvinnor har sagt me too en vaumlldigt laringng tid Vi borde ha

insett foumlr laumlnge sedan att sexuellt varingld och trakasserier aumlr

strukturella beteenden som aumlr djupt ingrodda i kulturer tra-

ditioner och institutioner

Angela Davis paringpekade att det funnits hem foumlr misshandlade

kvinnor i 50 aringr liksom det organiserats demonstrationer foumlr

kvinnornas raumlttigheter i 50 aringr Hon kom iharingg naumlr FN

utropade det foumlrsta internationella kvinnoaringret 1975 som

senare foumlrlaumlngdes till ett helt decennium Naumlr decenniet avs-

lutades med en konferens 1985 i Nairobi var hon sjaumllv paring

plats

- Nu har det garingtt ytterligare tre decennier Kanske det aumlr dag

foumlr FN att utropa ett helt sekel foumlr kvinnorna fraringgade hon

Men solidaritet och kamp har lett till foumlraumlndringar aumlven om

det inte garingtt lika fort oumlverallt Kvinnorna paring Island och de

oumlvriga nordiska laumlnderna insaringg snabbt att de kunde faring en mer

jaumlmstaumllld ekonomi och mer politiskt inflytande Island ligger

paring foumlrsta plats paring World Economic Forums lista oumlver de mest

jaumlmstaumlllda laumlnderna - medan USA ligger paring plats 51

Allt aumlr emellertid inte rosenroumltt paring Island Naringgra dagar innan

konferensen presenterades en omfattande islaumlndsk under-

soumlkning om sexuellt varingld och trakasserier i arbetslivet som

bestaumlllts av Social- och barnminister Aacutesmundur Einar Daetha-

son

- Foumlr foumlrsta garingngen har vi sett paring hela arbetskraften och inte

bara enskilda yrkesgrupper Vi kom fram till att 249 procent

av kvinnorna och 68 procent av maumlnnen har upplevt sexuel-

la trakasserier sa Aacutesta Snorradoacutettir som lett undersoumlknin-

gen

- Naumlr vi begraumlnsade fraringgan till de senaste sex maringnaderna var

det 16 procent som upplevt det Men paring fraringgan om de up-

plevt ooumlnskat sexuellt beteende under den perioden var det

163 procent som svarade ja

De som utfoumlrde trakasserierna var baringde chefer kollegor och

kunder Foumlr kvinnorna handlade det naumlstan uteslutande om

manliga foumlroumlvare Foumlr de manliga offren var det i 44 procent

av fallen en kvinnlig kollega och i 21 procent av fallen en

manlig kollega

Gary Baker

- De talen laringter ganska laringga paringpekade en av de faring maumlnnen

som talade under konferensen Gary Barker som bland an-

nat tagit initiativer till den internationella kampanjen Men-

Care och som utpekades som en av vaumlrldens 20 mest infly-

telserika personer i jaumlmstaumllldhetspolitik 2017

- Det finns amerikanska undersaumlkningar som visar att upp

till 60 procent av kvinnorna upplevt sexuella trakasserier

I sitt tal paringpekade han att maumln ocksaring aumlr offer foumlr den kultur

av toxic masculinity giftig maskulinitet som skadar saringvaumll

samhaumlllet som maumlnnen sjaumllva

- Pojkar foumlds inte med den sortens maskuliniteten Naumlr de aumlr

8-15 aringr svarar de att maumlnniskor ska vara snaumllla och trevliga

mot varandra Det aumlr foumlrst naumlr pojkarna blir 15 som de boumlrjar

svara att visa kaumlnslor goumlr att du verkar vara vek

Gary Barker var ocksaring en av initiativtagarna till IMAGES

som aumlr den hittills stoumlrsta undersoumlkningen som gjorts av

maumlns uppfattning om varingld foumlraumlldraskap och jaumlmstaumllldhet

- 63 procent av maumlnnen svarar att de upplevt varingld fraringn andra

maumln sade han

Angela Davis paringpekade att reaktionen i USA paring metoo har

varit krav om aumlnnu fler och laumlngre faumlngelsestraff Men det

finns ett samband mellan varingld och instituitionellt varingld asnaringg

hor Naumlr det institutionella varingldet som faumlngslingar oumlkat garingr

det ocksaring ut oumlver kvinnorna

-En tredjedel av alla kvinnor i hela vaumlrlden som sitter i faumln-

gelse sitter i ett amerikanskt faumlngelse paringpekade hon

Medan Angela Davis anser att samhaumlllsstrukturerna maringste

aumlndras var en annan veteran fraringn kvinnoroumlrelsen foumlr-

fattaren och forskaren Cynthia Enloe mer intresserad av

metoo paring mikronivaring

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 5

Cynthia Enloe

- Metoo har gjort oss uppmaumlrksamma paring vad som sker paring

olika arbetsplatser och faringtt oss att koppla ihop det vi ser

med den stora bilden av hur patriarkatet fungerar Vad sker i

hissarna Vilka personer undviker att ta hissen tillsammans

med vissa andra personer Vad sker paring jobbet efter arbetda-

gens slut och det bara aumlr naringgra faring anstaumlllda kvar

- Vad feminismen har laumlrt oss aumlr att vi kan inte se den stora

bilden om inte paring allvar foumlrsoumlker foumlrstaring de smaring bilderna De

smaring ordinaumlra vardagliga och skraumlmmande smaring bilderna

- Det ger saumlllan naringgon status att aumlgna sig aringt de strategier

som kvinnor har foumlr att undvika sexuella trakasserier paring job-

bet som naumlr sekreteraren placerar sitt skrivbord saring att hon

har ryggen mot en vaumlgg Daring kan inte laumlngre maumlnnen komma

bakom henne och luta sig oumlver henne med sina PM

Angela Davis varnade foumlr att de smaring framstegen som goumlrs

som att kvinnor nu leder fyra av de fem stoumlrsta amerikanska

foumlrsvarsbolagen inte behoumlver vara naringgot att fira

- Om vi gloumlmmer den ideologiska kampen kan smaring positiva

framsteg foumlr kvinnor i sjaumllva verket foumlrstaumlrka de strukturer

som uppraumlttharingller den manliga oumlverhoumlgheten Personer fraringn

marginaliserade grupper rekryteras enbart foumlr att de

foumlrtryckande strukturerna ska fungera baumlttre

- Jag tror att ett av skaumllen till att vi inte kommit laumlngre i kam-

pen mot sexuellt varingld aumlr att vi har en tendens till att individ-

ualisera problemet Vi behandlar det som om det aumlr de en-

skilda utoumlvarna som aumlr baringde boumlrjan och slutet paring problemet

Vi reflekterar saumlllan oumlver vilka strukturella och institutionella

krafter som stoumlttar varingldet

- Fraringn kampen mot rasism kan vi laumlra oss att om vi bara

fokuserar paring individen saring doumlms vi till att staumlndigt aringterup-

prepa samma loumlsningar paring problemen

Islands statsminister Katriacuten Jakobsdoacutettir som ocksaring aumlr

jaumlmstaumllldhetsminister bjoumld in Angela Davis som huvudta-

lare paring Metoo-konferensen i Reykjavik

Enligt Angela Davis finns det en felaktig tro paring att det hjaumllper

att bara rensa bort och faumlngsla de individer som staringr bakom

varingldet Om inget goumlrs med strukturerna saring kommer bara

nya foumlroumlvare att att uppstaring Paring samma saumltt hjaumllper det inte att

bara byta ut maumln med kvinnor i hierarkierna

- Om vi inte utmanar sjaumllva inneboumlrden av hierakierna saring

kommer vi hamna i den situationen daumlr man kan saumlga att

kvinnorna kaumlmpar foumlr raumltten att vara lika varingldliga som maumln

Trots alla svaringrigheter och att det tar saring frusterade laringng tid att

se framsteg slutade aumlndaring Angela Davis med att saumlga att hon

inte trodde att det sexuella varingldet kommer att fortsaumltta i all

evighet

- Jag tror att vi kan bidra till att faring slut paring det koumlnsbaserade

varingldet Hur var det till exempel moumljligt att eliminera roumlkning

paring offentliga platser Naumlr vi foumlrst blev engagerade i den haumlr

kampen var maringnga av oss roumlkare Jag krymper alltid inuti

mig naumlr jag ser mig sjaumllv i gamla TV-dokumentaumlrer foumlr jag

var en kedjeroumlkare

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 6

Mansrollen i Finland i foumlraumlndring

En hamnade i faumlngelse efter att han vaumlgrat goumlra vaumlrnplikten En annan gjorde vaumlrnplikten ochblev daumlrefter foumlrsvarsanstaumllld Idag sitter de i styrelsen foumlr den nya feministiska foumlreningen foumlrmaumln De saumlger baringda att de har mycket att laumlra av den finska kvinnoroumlrelsen

TEMA16102019TEXT FAYME ALM FOTO KIRA HAGSTROumlM LEIF WECKSTROumlM

-Jag totalvaumlgrade som protest mot krig och foumlr det som ar-

meacuten stod foumlr Genom mina vaumlnner visste jag att det inom ar-

meacuten talades om att goumlra pojkar till maumln saring som det ocksaring

gjorde i andra sammanhang En enkelsparingrig manlighet med

sexism och problematiska beteenden kring minoriteter som

i vaumlrsta fall kan bli varingldsam

Det var 1999 som Tom Kettunen klev innanfoumlr faumlngelsemu-

rarna Efter sex och en halv maringnad kom han ut igen Daring hade

det hunnit bli ett nytt millennium

Arton aringr senare i november 2018 hade Miehet (paring svenska

Maumln) en feministisk foumlrening foumlr maumln sitt konstituerande

moumlte

Tom Kettunen bidrog med det foumlrarbete som kraumlvdes foumlr att

foumlreningen skulle kunna grundas och sitter idag i styrelsen

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 7

ndash Foumlreningen behoumlvs eftersom patriarkala strukturer missg-

ynnar inte bara kvinnor utan ocksaring maumln Strukturerna ska-

par daringliga beteenden som kan handla om makt men ocksaring

om andra saker Till exempel aumlr maumln inte saring ofta foumlraumlldraledi-

ga som de skulle kunna vara paring grund av normerna paring vissa

arbetsplatser Det aumlr en liten strukturell grej men den faringr

stora konsekvenser Att papporna kaumlnner sina egna barn blir

avgoumlrande foumlr relationen Idag maringste en man i Finland vara

stark och normbrytande foumlr att vara en bra pappa saumlger Tom

Kettunen

I Miehet ansvarar han foumlr internationella uppdrag och foumlr att

bilda baringde mindre och stoumlrre diskussionsgrupper daumlr finska

maumln faringr moumljlighet att prata med varandra

- I Finland raringder brist paring oumlppenhet saring maringnga maumln visar inte

hur de kaumlnner och vad de taumlnker kanske foumlrstaringr de inte sjaumllva

hur de kaumlnner och vad de taumlnker foumlr de pratar inte om det

Det faringr oumldesdigra konsekvenser Vi har till exempel mycket

varingld i parrelationer det aumlr ett stort problem saumlger Tom Ket-

tunen

I styrelsen foumlr Miehet sitter aumlven Juho Pylvaumlnaumlinen han aumlr

vice ordfoumlrande I motsats till Tom Kettunen gjorde han

vaumlrnplikten Daumlrefter valde han att stanna kvar i foumlrsvaret

och har idag tjaumlnst som baringtsman vid marinen i Pansio

Samma vaumlrdegrund

ndash Jag hade laumlnge funderat paring social raumlttvisa att alla maumln-

niskor maringste behandlas lika Det var foumlrst naumlr jag laumlrde kaumlnna

naringgra finska feminister som jag foumlrstod att jag hade samma

vaumlrdegrund som de Det handlar om hur man vill att folk ska

bemoumltas och behandlas

Foumlreningens houmlll sitt konstituerande moumlte i Kvinnosaksfoumlr-

bundet Unionens i Helsingfors Naringgot som de baringda

styrelsemedlemmarna aumlr baringde glada och tacksamma foumlr

ndash Vi kaumlnner oss oumlver lag vaumllkomna paring det feministiska faumlltet

Aumlr vi maringnga som arbetar med jaumlmstaumllldhetsfraringgor ger det

mer kraft och naumlr flera foumlreningar samarbetar blir det enklare

att koordinera insatserna Och saring har vi mycket att laumlra av

Unionen den foumlreningen bildades redan 1892 saumlger Juho

Pylvaumlnaumlinen

ndash Eftersom varingr organisation fungerar helt paring frivilligbasis aumlr

det viktigt att ha samarbetsprojekt med andra organisationer

som jobbar med jaumlmstaumllldhet och maumlnskliga raumlttigheter sup-

plerar Tom Kettunen

Tvaring yrkesmilitaumlrer

Paring jobbet har Juho Pylvaumlnaumlinen endast faringtt positiva kom-

mentarer naumlr Miehet kommit upp till diskussion

ndash Vi aumlr tvaring stycken yrkesmilitaumlrer i foumlrening och jag vet att det

finns andra inom foumlrsvaret som delar varingra aringsikter och stoumldjer

varingrt arbete saumlger han

Sedan ett aringr tillbaka aumlr Juho Pylvaumlnaumlinen tjaumlnstledig foumlr att

studera samhaumlllsvetenskap vid Aringbo akademi och vid Aringbo

Universitet

ndash Jag laumlser bland annat socialvetenskap och genusvetenskap

foumlr att laumlra mig mer om samhaumlllet och dess strukturer saumlger

han med siktet instaumlllt paring en kandidatexamen

Miehet har under sitt foumlrsta aringr faringtt stor uppmaumlrksamhet och

aumlven blivit inbjudna att delta i olika kampanjer som bland

annat handlat om diskriminering klimatfoumlraumlndring vaumlrn-

plikt och varingldtaumlktslagstiftning

Intresset foumlr foumlreningen uppskattas av dess medlemmar men

det haumlnder att de faringr paringminna journalister och andra om att

det finns de som kan det haumlr med jaumlmstaumllldhet mycket baumlttre

aumln vad de kan som den finska kvinnoroumlrelsen med sin laringnga

historia

Manliga privilegier

ndash Det visar paring aumlnnu ett privilegium som vi maumln har hur laumltt

det aumlr att faring cred naumlr vi startar en foumlrening som jobbar foumlr

jaumlmstaumllldhet och som vill bryta problematiska mansnormer

Saring vi passar paring att upplysa om alla de smarta grejor som

redan har gjorts Av kvinnor saumlger Tom Kettunen

Aumlven om utrymmet numera aumlr stoumlrre foumlr maumln att vara maumln paring

flera olika saumltt aumln tidigare finns det mycket kvar att goumlra foumlr

att naring jaumlmstaumllldhet mellan koumlnen anser Tom Kettunen och

tar den finska vaumlrnplikten som exempel

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 8

ndash I Finlands grundlag staringr det skrivet att alla ska vara lika

infoumlr lagen Trots det aumlr endast finska maumln skyldiga att goumlra

vaumlrnplikt Det kan man betrakta som en form av legaliserad

diskriminering

Ny utredning

Han aumlr inte ensam om detta ifraringgasaumlttande Aumlven den finske

foumlrsvarsministern har reagerat och daumlrfoumlr tillsatt en kommit-

teacute som ska utreda kvinnlig vaumlrnplikt enligt Svenska Yle

Dessutom aumlr Svenska Yle igaringng med att kritiskt granska den

finska vaumlrnplikten med anledning av det reformarbete oumlver

vaumlrnplikten kallat Utbildning 2020 som foumlrsvarsmakten goumlr

Granskningen sker ur flera olika perspektiv under septem-

ber maringnad tillsammans med publiken foumlr att faring beraumlttelser

om rdquo mobbning diskriminerande eller kraumlnkande beteende

som du utsatts foumlr i samband med vaumlrnpliktenrdquo skriver Sven-

ska Yle paring sin webbplats

Tusen kvinnor

I Finland goumlr cirka 20 000 personer aringrligen vaumlrnplikten var-

av cirka 1 000 aumlr kvinnor som frivilligt anmaumllt sig I de kom-

panier daumlr kvinnor deltagit har de upplevt mer sexuell

trakasserier och mobbning aumln maumln beraumlttar Esa Janatuinen

civilanstaumllld sociolog paring foumlrsvaret och arbetar bland annat

med jaumlmstaumllldhet och koumlnsdiskriminering

ndash Efter att ledaren foumlr varje kompani faringtt order om att

fokusera paring jaumlmlikhet har problemen minskat Oftast har det

varit muntliga ofredanden naumlr det foumlrekommit sexuella saring-

dana saumlger han och fortsaumltter

ndash Vi arbetar mycket med att undvika pennalism och blir

laringngsamt baumlttre Varingra aringrliga undersoumlkningar visar att fler

anstaumlllda och vaumlrnplikt aumlr noumljda med deras arbete och mil-

itaumlrtjaumlnst

Esa Janatuinen anser att det finns behov av en foumlraumlndrad

mansroll och vaumllkomnar att det i Finland har bildats en fem-

inistisk foumlrening foumlr maumln

ndash Ett bra initiativ Inom foumlrsvaret foumlrespraringkar vi jaumlmlikhet

och daring aumlr det en hjaumllp att faring stoumld i det arbetet saumlger Esa Jana-

tuinen

Paring finska foumlrsvarsmaktens webbplats staringr det rdquoFoumlrsvarsmak-

ten har sedan 2006 maringlmedvetet arbetat med fraringgor som

gaumlller jaumlmstaumllldhet och likabehandlingrdquo De har ocksaring en rik-

somfattande jaumlmstaumllldhets- och likabehandlingsplan

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 9

Foto Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt sett ha ett lyckligt liv menar forskare Doacutera GuethruacutenGuethmundsdoacutettir vid Haumllsodirektoratet paring Island

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Inkomster aumlr viktiga foumlr att familjerna ska ha raringd med allt som behoumlvs Men houmlga inkomsterbetyder inte noumldvaumlndigtvis att familjerna aumlr lyckliga

NYHET16102019TEXT GUETHRUacuteN HELGA SIGURETHARDOacuteTTIR FOTO YADID LEVYNORDENORG

Det finns ingen direkt koppling mellan pengar och lycka om

inte familjen har ekonomiska problem Nyckeln till lycka lig-

ger fraumlmst i samvaro med familj och vaumlnner De som aumlr ly-

ckliga paring Island har starka band till sina naumlrmaste famil-

jemedlemmar och vaumlnner

Islaumlnningar anses vara vaumlrldens lyckligaste maumlnniskor till-

sammans med andra nordbor Internationell forskning visar

att Island under flera aringr har rankats bland vaumlrldens fem lyck-

ligaste laumlnder Forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir vid

Haumllsodirektoratet paring Island saumlger att lycka aumlr det som finns

kvar naumlr man har upplevt baringde glaumldje och sorg

- Lycka aumlr inte bara att le och ha det trevligt Det aumlr noumld-

vaumlndigt foumlr oss att uppleva svaringra kaumlnslor sorg och tristess Vi

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 10

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 5: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

maringnader i haumlktet frikaumlndes hon och blev efter hand en

markant feminist och forskare

I sitt tal staumlllde hon fraringgan varfoumlr det tagit saring laringng tid innan

det sexuella varingldet uppmaumlrksammades

- Kvinnor har sagt me too en vaumlldigt laringng tid Vi borde ha

insett foumlr laumlnge sedan att sexuellt varingld och trakasserier aumlr

strukturella beteenden som aumlr djupt ingrodda i kulturer tra-

ditioner och institutioner

Angela Davis paringpekade att det funnits hem foumlr misshandlade

kvinnor i 50 aringr liksom det organiserats demonstrationer foumlr

kvinnornas raumlttigheter i 50 aringr Hon kom iharingg naumlr FN

utropade det foumlrsta internationella kvinnoaringret 1975 som

senare foumlrlaumlngdes till ett helt decennium Naumlr decenniet avs-

lutades med en konferens 1985 i Nairobi var hon sjaumllv paring

plats

- Nu har det garingtt ytterligare tre decennier Kanske det aumlr dag

foumlr FN att utropa ett helt sekel foumlr kvinnorna fraringgade hon

Men solidaritet och kamp har lett till foumlraumlndringar aumlven om

det inte garingtt lika fort oumlverallt Kvinnorna paring Island och de

oumlvriga nordiska laumlnderna insaringg snabbt att de kunde faring en mer

jaumlmstaumllld ekonomi och mer politiskt inflytande Island ligger

paring foumlrsta plats paring World Economic Forums lista oumlver de mest

jaumlmstaumlllda laumlnderna - medan USA ligger paring plats 51

Allt aumlr emellertid inte rosenroumltt paring Island Naringgra dagar innan

konferensen presenterades en omfattande islaumlndsk under-

soumlkning om sexuellt varingld och trakasserier i arbetslivet som

bestaumlllts av Social- och barnminister Aacutesmundur Einar Daetha-

son

- Foumlr foumlrsta garingngen har vi sett paring hela arbetskraften och inte

bara enskilda yrkesgrupper Vi kom fram till att 249 procent

av kvinnorna och 68 procent av maumlnnen har upplevt sexuel-

la trakasserier sa Aacutesta Snorradoacutettir som lett undersoumlknin-

gen

- Naumlr vi begraumlnsade fraringgan till de senaste sex maringnaderna var

det 16 procent som upplevt det Men paring fraringgan om de up-

plevt ooumlnskat sexuellt beteende under den perioden var det

163 procent som svarade ja

De som utfoumlrde trakasserierna var baringde chefer kollegor och

kunder Foumlr kvinnorna handlade det naumlstan uteslutande om

manliga foumlroumlvare Foumlr de manliga offren var det i 44 procent

av fallen en kvinnlig kollega och i 21 procent av fallen en

manlig kollega

Gary Baker

- De talen laringter ganska laringga paringpekade en av de faring maumlnnen

som talade under konferensen Gary Barker som bland an-

nat tagit initiativer till den internationella kampanjen Men-

Care och som utpekades som en av vaumlrldens 20 mest infly-

telserika personer i jaumlmstaumllldhetspolitik 2017

- Det finns amerikanska undersaumlkningar som visar att upp

till 60 procent av kvinnorna upplevt sexuella trakasserier

I sitt tal paringpekade han att maumln ocksaring aumlr offer foumlr den kultur

av toxic masculinity giftig maskulinitet som skadar saringvaumll

samhaumlllet som maumlnnen sjaumllva

- Pojkar foumlds inte med den sortens maskuliniteten Naumlr de aumlr

8-15 aringr svarar de att maumlnniskor ska vara snaumllla och trevliga

mot varandra Det aumlr foumlrst naumlr pojkarna blir 15 som de boumlrjar

svara att visa kaumlnslor goumlr att du verkar vara vek

Gary Barker var ocksaring en av initiativtagarna till IMAGES

som aumlr den hittills stoumlrsta undersoumlkningen som gjorts av

maumlns uppfattning om varingld foumlraumlldraskap och jaumlmstaumllldhet

- 63 procent av maumlnnen svarar att de upplevt varingld fraringn andra

maumln sade han

Angela Davis paringpekade att reaktionen i USA paring metoo har

varit krav om aumlnnu fler och laumlngre faumlngelsestraff Men det

finns ett samband mellan varingld och instituitionellt varingld asnaringg

hor Naumlr det institutionella varingldet som faumlngslingar oumlkat garingr

det ocksaring ut oumlver kvinnorna

-En tredjedel av alla kvinnor i hela vaumlrlden som sitter i faumln-

gelse sitter i ett amerikanskt faumlngelse paringpekade hon

Medan Angela Davis anser att samhaumlllsstrukturerna maringste

aumlndras var en annan veteran fraringn kvinnoroumlrelsen foumlr-

fattaren och forskaren Cynthia Enloe mer intresserad av

metoo paring mikronivaring

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 5

Cynthia Enloe

- Metoo har gjort oss uppmaumlrksamma paring vad som sker paring

olika arbetsplatser och faringtt oss att koppla ihop det vi ser

med den stora bilden av hur patriarkatet fungerar Vad sker i

hissarna Vilka personer undviker att ta hissen tillsammans

med vissa andra personer Vad sker paring jobbet efter arbetda-

gens slut och det bara aumlr naringgra faring anstaumlllda kvar

- Vad feminismen har laumlrt oss aumlr att vi kan inte se den stora

bilden om inte paring allvar foumlrsoumlker foumlrstaring de smaring bilderna De

smaring ordinaumlra vardagliga och skraumlmmande smaring bilderna

- Det ger saumlllan naringgon status att aumlgna sig aringt de strategier

som kvinnor har foumlr att undvika sexuella trakasserier paring job-

bet som naumlr sekreteraren placerar sitt skrivbord saring att hon

har ryggen mot en vaumlgg Daring kan inte laumlngre maumlnnen komma

bakom henne och luta sig oumlver henne med sina PM

Angela Davis varnade foumlr att de smaring framstegen som goumlrs

som att kvinnor nu leder fyra av de fem stoumlrsta amerikanska

foumlrsvarsbolagen inte behoumlver vara naringgot att fira

- Om vi gloumlmmer den ideologiska kampen kan smaring positiva

framsteg foumlr kvinnor i sjaumllva verket foumlrstaumlrka de strukturer

som uppraumlttharingller den manliga oumlverhoumlgheten Personer fraringn

marginaliserade grupper rekryteras enbart foumlr att de

foumlrtryckande strukturerna ska fungera baumlttre

- Jag tror att ett av skaumllen till att vi inte kommit laumlngre i kam-

pen mot sexuellt varingld aumlr att vi har en tendens till att individ-

ualisera problemet Vi behandlar det som om det aumlr de en-

skilda utoumlvarna som aumlr baringde boumlrjan och slutet paring problemet

Vi reflekterar saumlllan oumlver vilka strukturella och institutionella

krafter som stoumlttar varingldet

- Fraringn kampen mot rasism kan vi laumlra oss att om vi bara

fokuserar paring individen saring doumlms vi till att staumlndigt aringterup-

prepa samma loumlsningar paring problemen

Islands statsminister Katriacuten Jakobsdoacutettir som ocksaring aumlr

jaumlmstaumllldhetsminister bjoumld in Angela Davis som huvudta-

lare paring Metoo-konferensen i Reykjavik

Enligt Angela Davis finns det en felaktig tro paring att det hjaumllper

att bara rensa bort och faumlngsla de individer som staringr bakom

varingldet Om inget goumlrs med strukturerna saring kommer bara

nya foumlroumlvare att att uppstaring Paring samma saumltt hjaumllper det inte att

bara byta ut maumln med kvinnor i hierarkierna

- Om vi inte utmanar sjaumllva inneboumlrden av hierakierna saring

kommer vi hamna i den situationen daumlr man kan saumlga att

kvinnorna kaumlmpar foumlr raumltten att vara lika varingldliga som maumln

Trots alla svaringrigheter och att det tar saring frusterade laringng tid att

se framsteg slutade aumlndaring Angela Davis med att saumlga att hon

inte trodde att det sexuella varingldet kommer att fortsaumltta i all

evighet

- Jag tror att vi kan bidra till att faring slut paring det koumlnsbaserade

varingldet Hur var det till exempel moumljligt att eliminera roumlkning

paring offentliga platser Naumlr vi foumlrst blev engagerade i den haumlr

kampen var maringnga av oss roumlkare Jag krymper alltid inuti

mig naumlr jag ser mig sjaumllv i gamla TV-dokumentaumlrer foumlr jag

var en kedjeroumlkare

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 6

Mansrollen i Finland i foumlraumlndring

En hamnade i faumlngelse efter att han vaumlgrat goumlra vaumlrnplikten En annan gjorde vaumlrnplikten ochblev daumlrefter foumlrsvarsanstaumllld Idag sitter de i styrelsen foumlr den nya feministiska foumlreningen foumlrmaumln De saumlger baringda att de har mycket att laumlra av den finska kvinnoroumlrelsen

TEMA16102019TEXT FAYME ALM FOTO KIRA HAGSTROumlM LEIF WECKSTROumlM

-Jag totalvaumlgrade som protest mot krig och foumlr det som ar-

meacuten stod foumlr Genom mina vaumlnner visste jag att det inom ar-

meacuten talades om att goumlra pojkar till maumln saring som det ocksaring

gjorde i andra sammanhang En enkelsparingrig manlighet med

sexism och problematiska beteenden kring minoriteter som

i vaumlrsta fall kan bli varingldsam

Det var 1999 som Tom Kettunen klev innanfoumlr faumlngelsemu-

rarna Efter sex och en halv maringnad kom han ut igen Daring hade

det hunnit bli ett nytt millennium

Arton aringr senare i november 2018 hade Miehet (paring svenska

Maumln) en feministisk foumlrening foumlr maumln sitt konstituerande

moumlte

Tom Kettunen bidrog med det foumlrarbete som kraumlvdes foumlr att

foumlreningen skulle kunna grundas och sitter idag i styrelsen

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 7

ndash Foumlreningen behoumlvs eftersom patriarkala strukturer missg-

ynnar inte bara kvinnor utan ocksaring maumln Strukturerna ska-

par daringliga beteenden som kan handla om makt men ocksaring

om andra saker Till exempel aumlr maumln inte saring ofta foumlraumlldraledi-

ga som de skulle kunna vara paring grund av normerna paring vissa

arbetsplatser Det aumlr en liten strukturell grej men den faringr

stora konsekvenser Att papporna kaumlnner sina egna barn blir

avgoumlrande foumlr relationen Idag maringste en man i Finland vara

stark och normbrytande foumlr att vara en bra pappa saumlger Tom

Kettunen

I Miehet ansvarar han foumlr internationella uppdrag och foumlr att

bilda baringde mindre och stoumlrre diskussionsgrupper daumlr finska

maumln faringr moumljlighet att prata med varandra

- I Finland raringder brist paring oumlppenhet saring maringnga maumln visar inte

hur de kaumlnner och vad de taumlnker kanske foumlrstaringr de inte sjaumllva

hur de kaumlnner och vad de taumlnker foumlr de pratar inte om det

Det faringr oumldesdigra konsekvenser Vi har till exempel mycket

varingld i parrelationer det aumlr ett stort problem saumlger Tom Ket-

tunen

I styrelsen foumlr Miehet sitter aumlven Juho Pylvaumlnaumlinen han aumlr

vice ordfoumlrande I motsats till Tom Kettunen gjorde han

vaumlrnplikten Daumlrefter valde han att stanna kvar i foumlrsvaret

och har idag tjaumlnst som baringtsman vid marinen i Pansio

Samma vaumlrdegrund

ndash Jag hade laumlnge funderat paring social raumlttvisa att alla maumln-

niskor maringste behandlas lika Det var foumlrst naumlr jag laumlrde kaumlnna

naringgra finska feminister som jag foumlrstod att jag hade samma

vaumlrdegrund som de Det handlar om hur man vill att folk ska

bemoumltas och behandlas

Foumlreningens houmlll sitt konstituerande moumlte i Kvinnosaksfoumlr-

bundet Unionens i Helsingfors Naringgot som de baringda

styrelsemedlemmarna aumlr baringde glada och tacksamma foumlr

ndash Vi kaumlnner oss oumlver lag vaumllkomna paring det feministiska faumlltet

Aumlr vi maringnga som arbetar med jaumlmstaumllldhetsfraringgor ger det

mer kraft och naumlr flera foumlreningar samarbetar blir det enklare

att koordinera insatserna Och saring har vi mycket att laumlra av

Unionen den foumlreningen bildades redan 1892 saumlger Juho

Pylvaumlnaumlinen

ndash Eftersom varingr organisation fungerar helt paring frivilligbasis aumlr

det viktigt att ha samarbetsprojekt med andra organisationer

som jobbar med jaumlmstaumllldhet och maumlnskliga raumlttigheter sup-

plerar Tom Kettunen

Tvaring yrkesmilitaumlrer

Paring jobbet har Juho Pylvaumlnaumlinen endast faringtt positiva kom-

mentarer naumlr Miehet kommit upp till diskussion

ndash Vi aumlr tvaring stycken yrkesmilitaumlrer i foumlrening och jag vet att det

finns andra inom foumlrsvaret som delar varingra aringsikter och stoumldjer

varingrt arbete saumlger han

Sedan ett aringr tillbaka aumlr Juho Pylvaumlnaumlinen tjaumlnstledig foumlr att

studera samhaumlllsvetenskap vid Aringbo akademi och vid Aringbo

Universitet

ndash Jag laumlser bland annat socialvetenskap och genusvetenskap

foumlr att laumlra mig mer om samhaumlllet och dess strukturer saumlger

han med siktet instaumlllt paring en kandidatexamen

Miehet har under sitt foumlrsta aringr faringtt stor uppmaumlrksamhet och

aumlven blivit inbjudna att delta i olika kampanjer som bland

annat handlat om diskriminering klimatfoumlraumlndring vaumlrn-

plikt och varingldtaumlktslagstiftning

Intresset foumlr foumlreningen uppskattas av dess medlemmar men

det haumlnder att de faringr paringminna journalister och andra om att

det finns de som kan det haumlr med jaumlmstaumllldhet mycket baumlttre

aumln vad de kan som den finska kvinnoroumlrelsen med sin laringnga

historia

Manliga privilegier

ndash Det visar paring aumlnnu ett privilegium som vi maumln har hur laumltt

det aumlr att faring cred naumlr vi startar en foumlrening som jobbar foumlr

jaumlmstaumllldhet och som vill bryta problematiska mansnormer

Saring vi passar paring att upplysa om alla de smarta grejor som

redan har gjorts Av kvinnor saumlger Tom Kettunen

Aumlven om utrymmet numera aumlr stoumlrre foumlr maumln att vara maumln paring

flera olika saumltt aumln tidigare finns det mycket kvar att goumlra foumlr

att naring jaumlmstaumllldhet mellan koumlnen anser Tom Kettunen och

tar den finska vaumlrnplikten som exempel

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 8

ndash I Finlands grundlag staringr det skrivet att alla ska vara lika

infoumlr lagen Trots det aumlr endast finska maumln skyldiga att goumlra

vaumlrnplikt Det kan man betrakta som en form av legaliserad

diskriminering

Ny utredning

Han aumlr inte ensam om detta ifraringgasaumlttande Aumlven den finske

foumlrsvarsministern har reagerat och daumlrfoumlr tillsatt en kommit-

teacute som ska utreda kvinnlig vaumlrnplikt enligt Svenska Yle

Dessutom aumlr Svenska Yle igaringng med att kritiskt granska den

finska vaumlrnplikten med anledning av det reformarbete oumlver

vaumlrnplikten kallat Utbildning 2020 som foumlrsvarsmakten goumlr

Granskningen sker ur flera olika perspektiv under septem-

ber maringnad tillsammans med publiken foumlr att faring beraumlttelser

om rdquo mobbning diskriminerande eller kraumlnkande beteende

som du utsatts foumlr i samband med vaumlrnpliktenrdquo skriver Sven-

ska Yle paring sin webbplats

Tusen kvinnor

I Finland goumlr cirka 20 000 personer aringrligen vaumlrnplikten var-

av cirka 1 000 aumlr kvinnor som frivilligt anmaumllt sig I de kom-

panier daumlr kvinnor deltagit har de upplevt mer sexuell

trakasserier och mobbning aumln maumln beraumlttar Esa Janatuinen

civilanstaumllld sociolog paring foumlrsvaret och arbetar bland annat

med jaumlmstaumllldhet och koumlnsdiskriminering

ndash Efter att ledaren foumlr varje kompani faringtt order om att

fokusera paring jaumlmlikhet har problemen minskat Oftast har det

varit muntliga ofredanden naumlr det foumlrekommit sexuella saring-

dana saumlger han och fortsaumltter

ndash Vi arbetar mycket med att undvika pennalism och blir

laringngsamt baumlttre Varingra aringrliga undersoumlkningar visar att fler

anstaumlllda och vaumlrnplikt aumlr noumljda med deras arbete och mil-

itaumlrtjaumlnst

Esa Janatuinen anser att det finns behov av en foumlraumlndrad

mansroll och vaumllkomnar att det i Finland har bildats en fem-

inistisk foumlrening foumlr maumln

ndash Ett bra initiativ Inom foumlrsvaret foumlrespraringkar vi jaumlmlikhet

och daring aumlr det en hjaumllp att faring stoumld i det arbetet saumlger Esa Jana-

tuinen

Paring finska foumlrsvarsmaktens webbplats staringr det rdquoFoumlrsvarsmak-

ten har sedan 2006 maringlmedvetet arbetat med fraringgor som

gaumlller jaumlmstaumllldhet och likabehandlingrdquo De har ocksaring en rik-

somfattande jaumlmstaumllldhets- och likabehandlingsplan

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 9

Foto Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt sett ha ett lyckligt liv menar forskare Doacutera GuethruacutenGuethmundsdoacutettir vid Haumllsodirektoratet paring Island

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Inkomster aumlr viktiga foumlr att familjerna ska ha raringd med allt som behoumlvs Men houmlga inkomsterbetyder inte noumldvaumlndigtvis att familjerna aumlr lyckliga

NYHET16102019TEXT GUETHRUacuteN HELGA SIGURETHARDOacuteTTIR FOTO YADID LEVYNORDENORG

Det finns ingen direkt koppling mellan pengar och lycka om

inte familjen har ekonomiska problem Nyckeln till lycka lig-

ger fraumlmst i samvaro med familj och vaumlnner De som aumlr ly-

ckliga paring Island har starka band till sina naumlrmaste famil-

jemedlemmar och vaumlnner

Islaumlnningar anses vara vaumlrldens lyckligaste maumlnniskor till-

sammans med andra nordbor Internationell forskning visar

att Island under flera aringr har rankats bland vaumlrldens fem lyck-

ligaste laumlnder Forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir vid

Haumllsodirektoratet paring Island saumlger att lycka aumlr det som finns

kvar naumlr man har upplevt baringde glaumldje och sorg

- Lycka aumlr inte bara att le och ha det trevligt Det aumlr noumld-

vaumlndigt foumlr oss att uppleva svaringra kaumlnslor sorg och tristess Vi

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 10

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 6: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Cynthia Enloe

- Metoo har gjort oss uppmaumlrksamma paring vad som sker paring

olika arbetsplatser och faringtt oss att koppla ihop det vi ser

med den stora bilden av hur patriarkatet fungerar Vad sker i

hissarna Vilka personer undviker att ta hissen tillsammans

med vissa andra personer Vad sker paring jobbet efter arbetda-

gens slut och det bara aumlr naringgra faring anstaumlllda kvar

- Vad feminismen har laumlrt oss aumlr att vi kan inte se den stora

bilden om inte paring allvar foumlrsoumlker foumlrstaring de smaring bilderna De

smaring ordinaumlra vardagliga och skraumlmmande smaring bilderna

- Det ger saumlllan naringgon status att aumlgna sig aringt de strategier

som kvinnor har foumlr att undvika sexuella trakasserier paring job-

bet som naumlr sekreteraren placerar sitt skrivbord saring att hon

har ryggen mot en vaumlgg Daring kan inte laumlngre maumlnnen komma

bakom henne och luta sig oumlver henne med sina PM

Angela Davis varnade foumlr att de smaring framstegen som goumlrs

som att kvinnor nu leder fyra av de fem stoumlrsta amerikanska

foumlrsvarsbolagen inte behoumlver vara naringgot att fira

- Om vi gloumlmmer den ideologiska kampen kan smaring positiva

framsteg foumlr kvinnor i sjaumllva verket foumlrstaumlrka de strukturer

som uppraumlttharingller den manliga oumlverhoumlgheten Personer fraringn

marginaliserade grupper rekryteras enbart foumlr att de

foumlrtryckande strukturerna ska fungera baumlttre

- Jag tror att ett av skaumllen till att vi inte kommit laumlngre i kam-

pen mot sexuellt varingld aumlr att vi har en tendens till att individ-

ualisera problemet Vi behandlar det som om det aumlr de en-

skilda utoumlvarna som aumlr baringde boumlrjan och slutet paring problemet

Vi reflekterar saumlllan oumlver vilka strukturella och institutionella

krafter som stoumlttar varingldet

- Fraringn kampen mot rasism kan vi laumlra oss att om vi bara

fokuserar paring individen saring doumlms vi till att staumlndigt aringterup-

prepa samma loumlsningar paring problemen

Islands statsminister Katriacuten Jakobsdoacutettir som ocksaring aumlr

jaumlmstaumllldhetsminister bjoumld in Angela Davis som huvudta-

lare paring Metoo-konferensen i Reykjavik

Enligt Angela Davis finns det en felaktig tro paring att det hjaumllper

att bara rensa bort och faumlngsla de individer som staringr bakom

varingldet Om inget goumlrs med strukturerna saring kommer bara

nya foumlroumlvare att att uppstaring Paring samma saumltt hjaumllper det inte att

bara byta ut maumln med kvinnor i hierarkierna

- Om vi inte utmanar sjaumllva inneboumlrden av hierakierna saring

kommer vi hamna i den situationen daumlr man kan saumlga att

kvinnorna kaumlmpar foumlr raumltten att vara lika varingldliga som maumln

Trots alla svaringrigheter och att det tar saring frusterade laringng tid att

se framsteg slutade aumlndaring Angela Davis med att saumlga att hon

inte trodde att det sexuella varingldet kommer att fortsaumltta i all

evighet

- Jag tror att vi kan bidra till att faring slut paring det koumlnsbaserade

varingldet Hur var det till exempel moumljligt att eliminera roumlkning

paring offentliga platser Naumlr vi foumlrst blev engagerade i den haumlr

kampen var maringnga av oss roumlkare Jag krymper alltid inuti

mig naumlr jag ser mig sjaumllv i gamla TV-dokumentaumlrer foumlr jag

var en kedjeroumlkare

ANGELA DAVIS I REYKJAVIK

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 6

Mansrollen i Finland i foumlraumlndring

En hamnade i faumlngelse efter att han vaumlgrat goumlra vaumlrnplikten En annan gjorde vaumlrnplikten ochblev daumlrefter foumlrsvarsanstaumllld Idag sitter de i styrelsen foumlr den nya feministiska foumlreningen foumlrmaumln De saumlger baringda att de har mycket att laumlra av den finska kvinnoroumlrelsen

TEMA16102019TEXT FAYME ALM FOTO KIRA HAGSTROumlM LEIF WECKSTROumlM

-Jag totalvaumlgrade som protest mot krig och foumlr det som ar-

meacuten stod foumlr Genom mina vaumlnner visste jag att det inom ar-

meacuten talades om att goumlra pojkar till maumln saring som det ocksaring

gjorde i andra sammanhang En enkelsparingrig manlighet med

sexism och problematiska beteenden kring minoriteter som

i vaumlrsta fall kan bli varingldsam

Det var 1999 som Tom Kettunen klev innanfoumlr faumlngelsemu-

rarna Efter sex och en halv maringnad kom han ut igen Daring hade

det hunnit bli ett nytt millennium

Arton aringr senare i november 2018 hade Miehet (paring svenska

Maumln) en feministisk foumlrening foumlr maumln sitt konstituerande

moumlte

Tom Kettunen bidrog med det foumlrarbete som kraumlvdes foumlr att

foumlreningen skulle kunna grundas och sitter idag i styrelsen

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 7

ndash Foumlreningen behoumlvs eftersom patriarkala strukturer missg-

ynnar inte bara kvinnor utan ocksaring maumln Strukturerna ska-

par daringliga beteenden som kan handla om makt men ocksaring

om andra saker Till exempel aumlr maumln inte saring ofta foumlraumlldraledi-

ga som de skulle kunna vara paring grund av normerna paring vissa

arbetsplatser Det aumlr en liten strukturell grej men den faringr

stora konsekvenser Att papporna kaumlnner sina egna barn blir

avgoumlrande foumlr relationen Idag maringste en man i Finland vara

stark och normbrytande foumlr att vara en bra pappa saumlger Tom

Kettunen

I Miehet ansvarar han foumlr internationella uppdrag och foumlr att

bilda baringde mindre och stoumlrre diskussionsgrupper daumlr finska

maumln faringr moumljlighet att prata med varandra

- I Finland raringder brist paring oumlppenhet saring maringnga maumln visar inte

hur de kaumlnner och vad de taumlnker kanske foumlrstaringr de inte sjaumllva

hur de kaumlnner och vad de taumlnker foumlr de pratar inte om det

Det faringr oumldesdigra konsekvenser Vi har till exempel mycket

varingld i parrelationer det aumlr ett stort problem saumlger Tom Ket-

tunen

I styrelsen foumlr Miehet sitter aumlven Juho Pylvaumlnaumlinen han aumlr

vice ordfoumlrande I motsats till Tom Kettunen gjorde han

vaumlrnplikten Daumlrefter valde han att stanna kvar i foumlrsvaret

och har idag tjaumlnst som baringtsman vid marinen i Pansio

Samma vaumlrdegrund

ndash Jag hade laumlnge funderat paring social raumlttvisa att alla maumln-

niskor maringste behandlas lika Det var foumlrst naumlr jag laumlrde kaumlnna

naringgra finska feminister som jag foumlrstod att jag hade samma

vaumlrdegrund som de Det handlar om hur man vill att folk ska

bemoumltas och behandlas

Foumlreningens houmlll sitt konstituerande moumlte i Kvinnosaksfoumlr-

bundet Unionens i Helsingfors Naringgot som de baringda

styrelsemedlemmarna aumlr baringde glada och tacksamma foumlr

ndash Vi kaumlnner oss oumlver lag vaumllkomna paring det feministiska faumlltet

Aumlr vi maringnga som arbetar med jaumlmstaumllldhetsfraringgor ger det

mer kraft och naumlr flera foumlreningar samarbetar blir det enklare

att koordinera insatserna Och saring har vi mycket att laumlra av

Unionen den foumlreningen bildades redan 1892 saumlger Juho

Pylvaumlnaumlinen

ndash Eftersom varingr organisation fungerar helt paring frivilligbasis aumlr

det viktigt att ha samarbetsprojekt med andra organisationer

som jobbar med jaumlmstaumllldhet och maumlnskliga raumlttigheter sup-

plerar Tom Kettunen

Tvaring yrkesmilitaumlrer

Paring jobbet har Juho Pylvaumlnaumlinen endast faringtt positiva kom-

mentarer naumlr Miehet kommit upp till diskussion

ndash Vi aumlr tvaring stycken yrkesmilitaumlrer i foumlrening och jag vet att det

finns andra inom foumlrsvaret som delar varingra aringsikter och stoumldjer

varingrt arbete saumlger han

Sedan ett aringr tillbaka aumlr Juho Pylvaumlnaumlinen tjaumlnstledig foumlr att

studera samhaumlllsvetenskap vid Aringbo akademi och vid Aringbo

Universitet

ndash Jag laumlser bland annat socialvetenskap och genusvetenskap

foumlr att laumlra mig mer om samhaumlllet och dess strukturer saumlger

han med siktet instaumlllt paring en kandidatexamen

Miehet har under sitt foumlrsta aringr faringtt stor uppmaumlrksamhet och

aumlven blivit inbjudna att delta i olika kampanjer som bland

annat handlat om diskriminering klimatfoumlraumlndring vaumlrn-

plikt och varingldtaumlktslagstiftning

Intresset foumlr foumlreningen uppskattas av dess medlemmar men

det haumlnder att de faringr paringminna journalister och andra om att

det finns de som kan det haumlr med jaumlmstaumllldhet mycket baumlttre

aumln vad de kan som den finska kvinnoroumlrelsen med sin laringnga

historia

Manliga privilegier

ndash Det visar paring aumlnnu ett privilegium som vi maumln har hur laumltt

det aumlr att faring cred naumlr vi startar en foumlrening som jobbar foumlr

jaumlmstaumllldhet och som vill bryta problematiska mansnormer

Saring vi passar paring att upplysa om alla de smarta grejor som

redan har gjorts Av kvinnor saumlger Tom Kettunen

Aumlven om utrymmet numera aumlr stoumlrre foumlr maumln att vara maumln paring

flera olika saumltt aumln tidigare finns det mycket kvar att goumlra foumlr

att naring jaumlmstaumllldhet mellan koumlnen anser Tom Kettunen och

tar den finska vaumlrnplikten som exempel

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 8

ndash I Finlands grundlag staringr det skrivet att alla ska vara lika

infoumlr lagen Trots det aumlr endast finska maumln skyldiga att goumlra

vaumlrnplikt Det kan man betrakta som en form av legaliserad

diskriminering

Ny utredning

Han aumlr inte ensam om detta ifraringgasaumlttande Aumlven den finske

foumlrsvarsministern har reagerat och daumlrfoumlr tillsatt en kommit-

teacute som ska utreda kvinnlig vaumlrnplikt enligt Svenska Yle

Dessutom aumlr Svenska Yle igaringng med att kritiskt granska den

finska vaumlrnplikten med anledning av det reformarbete oumlver

vaumlrnplikten kallat Utbildning 2020 som foumlrsvarsmakten goumlr

Granskningen sker ur flera olika perspektiv under septem-

ber maringnad tillsammans med publiken foumlr att faring beraumlttelser

om rdquo mobbning diskriminerande eller kraumlnkande beteende

som du utsatts foumlr i samband med vaumlrnpliktenrdquo skriver Sven-

ska Yle paring sin webbplats

Tusen kvinnor

I Finland goumlr cirka 20 000 personer aringrligen vaumlrnplikten var-

av cirka 1 000 aumlr kvinnor som frivilligt anmaumllt sig I de kom-

panier daumlr kvinnor deltagit har de upplevt mer sexuell

trakasserier och mobbning aumln maumln beraumlttar Esa Janatuinen

civilanstaumllld sociolog paring foumlrsvaret och arbetar bland annat

med jaumlmstaumllldhet och koumlnsdiskriminering

ndash Efter att ledaren foumlr varje kompani faringtt order om att

fokusera paring jaumlmlikhet har problemen minskat Oftast har det

varit muntliga ofredanden naumlr det foumlrekommit sexuella saring-

dana saumlger han och fortsaumltter

ndash Vi arbetar mycket med att undvika pennalism och blir

laringngsamt baumlttre Varingra aringrliga undersoumlkningar visar att fler

anstaumlllda och vaumlrnplikt aumlr noumljda med deras arbete och mil-

itaumlrtjaumlnst

Esa Janatuinen anser att det finns behov av en foumlraumlndrad

mansroll och vaumllkomnar att det i Finland har bildats en fem-

inistisk foumlrening foumlr maumln

ndash Ett bra initiativ Inom foumlrsvaret foumlrespraringkar vi jaumlmlikhet

och daring aumlr det en hjaumllp att faring stoumld i det arbetet saumlger Esa Jana-

tuinen

Paring finska foumlrsvarsmaktens webbplats staringr det rdquoFoumlrsvarsmak-

ten har sedan 2006 maringlmedvetet arbetat med fraringgor som

gaumlller jaumlmstaumllldhet och likabehandlingrdquo De har ocksaring en rik-

somfattande jaumlmstaumllldhets- och likabehandlingsplan

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 9

Foto Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt sett ha ett lyckligt liv menar forskare Doacutera GuethruacutenGuethmundsdoacutettir vid Haumllsodirektoratet paring Island

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Inkomster aumlr viktiga foumlr att familjerna ska ha raringd med allt som behoumlvs Men houmlga inkomsterbetyder inte noumldvaumlndigtvis att familjerna aumlr lyckliga

NYHET16102019TEXT GUETHRUacuteN HELGA SIGURETHARDOacuteTTIR FOTO YADID LEVYNORDENORG

Det finns ingen direkt koppling mellan pengar och lycka om

inte familjen har ekonomiska problem Nyckeln till lycka lig-

ger fraumlmst i samvaro med familj och vaumlnner De som aumlr ly-

ckliga paring Island har starka band till sina naumlrmaste famil-

jemedlemmar och vaumlnner

Islaumlnningar anses vara vaumlrldens lyckligaste maumlnniskor till-

sammans med andra nordbor Internationell forskning visar

att Island under flera aringr har rankats bland vaumlrldens fem lyck-

ligaste laumlnder Forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir vid

Haumllsodirektoratet paring Island saumlger att lycka aumlr det som finns

kvar naumlr man har upplevt baringde glaumldje och sorg

- Lycka aumlr inte bara att le och ha det trevligt Det aumlr noumld-

vaumlndigt foumlr oss att uppleva svaringra kaumlnslor sorg och tristess Vi

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 10

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 7: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Mansrollen i Finland i foumlraumlndring

En hamnade i faumlngelse efter att han vaumlgrat goumlra vaumlrnplikten En annan gjorde vaumlrnplikten ochblev daumlrefter foumlrsvarsanstaumllld Idag sitter de i styrelsen foumlr den nya feministiska foumlreningen foumlrmaumln De saumlger baringda att de har mycket att laumlra av den finska kvinnoroumlrelsen

TEMA16102019TEXT FAYME ALM FOTO KIRA HAGSTROumlM LEIF WECKSTROumlM

-Jag totalvaumlgrade som protest mot krig och foumlr det som ar-

meacuten stod foumlr Genom mina vaumlnner visste jag att det inom ar-

meacuten talades om att goumlra pojkar till maumln saring som det ocksaring

gjorde i andra sammanhang En enkelsparingrig manlighet med

sexism och problematiska beteenden kring minoriteter som

i vaumlrsta fall kan bli varingldsam

Det var 1999 som Tom Kettunen klev innanfoumlr faumlngelsemu-

rarna Efter sex och en halv maringnad kom han ut igen Daring hade

det hunnit bli ett nytt millennium

Arton aringr senare i november 2018 hade Miehet (paring svenska

Maumln) en feministisk foumlrening foumlr maumln sitt konstituerande

moumlte

Tom Kettunen bidrog med det foumlrarbete som kraumlvdes foumlr att

foumlreningen skulle kunna grundas och sitter idag i styrelsen

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 7

ndash Foumlreningen behoumlvs eftersom patriarkala strukturer missg-

ynnar inte bara kvinnor utan ocksaring maumln Strukturerna ska-

par daringliga beteenden som kan handla om makt men ocksaring

om andra saker Till exempel aumlr maumln inte saring ofta foumlraumlldraledi-

ga som de skulle kunna vara paring grund av normerna paring vissa

arbetsplatser Det aumlr en liten strukturell grej men den faringr

stora konsekvenser Att papporna kaumlnner sina egna barn blir

avgoumlrande foumlr relationen Idag maringste en man i Finland vara

stark och normbrytande foumlr att vara en bra pappa saumlger Tom

Kettunen

I Miehet ansvarar han foumlr internationella uppdrag och foumlr att

bilda baringde mindre och stoumlrre diskussionsgrupper daumlr finska

maumln faringr moumljlighet att prata med varandra

- I Finland raringder brist paring oumlppenhet saring maringnga maumln visar inte

hur de kaumlnner och vad de taumlnker kanske foumlrstaringr de inte sjaumllva

hur de kaumlnner och vad de taumlnker foumlr de pratar inte om det

Det faringr oumldesdigra konsekvenser Vi har till exempel mycket

varingld i parrelationer det aumlr ett stort problem saumlger Tom Ket-

tunen

I styrelsen foumlr Miehet sitter aumlven Juho Pylvaumlnaumlinen han aumlr

vice ordfoumlrande I motsats till Tom Kettunen gjorde han

vaumlrnplikten Daumlrefter valde han att stanna kvar i foumlrsvaret

och har idag tjaumlnst som baringtsman vid marinen i Pansio

Samma vaumlrdegrund

ndash Jag hade laumlnge funderat paring social raumlttvisa att alla maumln-

niskor maringste behandlas lika Det var foumlrst naumlr jag laumlrde kaumlnna

naringgra finska feminister som jag foumlrstod att jag hade samma

vaumlrdegrund som de Det handlar om hur man vill att folk ska

bemoumltas och behandlas

Foumlreningens houmlll sitt konstituerande moumlte i Kvinnosaksfoumlr-

bundet Unionens i Helsingfors Naringgot som de baringda

styrelsemedlemmarna aumlr baringde glada och tacksamma foumlr

ndash Vi kaumlnner oss oumlver lag vaumllkomna paring det feministiska faumlltet

Aumlr vi maringnga som arbetar med jaumlmstaumllldhetsfraringgor ger det

mer kraft och naumlr flera foumlreningar samarbetar blir det enklare

att koordinera insatserna Och saring har vi mycket att laumlra av

Unionen den foumlreningen bildades redan 1892 saumlger Juho

Pylvaumlnaumlinen

ndash Eftersom varingr organisation fungerar helt paring frivilligbasis aumlr

det viktigt att ha samarbetsprojekt med andra organisationer

som jobbar med jaumlmstaumllldhet och maumlnskliga raumlttigheter sup-

plerar Tom Kettunen

Tvaring yrkesmilitaumlrer

Paring jobbet har Juho Pylvaumlnaumlinen endast faringtt positiva kom-

mentarer naumlr Miehet kommit upp till diskussion

ndash Vi aumlr tvaring stycken yrkesmilitaumlrer i foumlrening och jag vet att det

finns andra inom foumlrsvaret som delar varingra aringsikter och stoumldjer

varingrt arbete saumlger han

Sedan ett aringr tillbaka aumlr Juho Pylvaumlnaumlinen tjaumlnstledig foumlr att

studera samhaumlllsvetenskap vid Aringbo akademi och vid Aringbo

Universitet

ndash Jag laumlser bland annat socialvetenskap och genusvetenskap

foumlr att laumlra mig mer om samhaumlllet och dess strukturer saumlger

han med siktet instaumlllt paring en kandidatexamen

Miehet har under sitt foumlrsta aringr faringtt stor uppmaumlrksamhet och

aumlven blivit inbjudna att delta i olika kampanjer som bland

annat handlat om diskriminering klimatfoumlraumlndring vaumlrn-

plikt och varingldtaumlktslagstiftning

Intresset foumlr foumlreningen uppskattas av dess medlemmar men

det haumlnder att de faringr paringminna journalister och andra om att

det finns de som kan det haumlr med jaumlmstaumllldhet mycket baumlttre

aumln vad de kan som den finska kvinnoroumlrelsen med sin laringnga

historia

Manliga privilegier

ndash Det visar paring aumlnnu ett privilegium som vi maumln har hur laumltt

det aumlr att faring cred naumlr vi startar en foumlrening som jobbar foumlr

jaumlmstaumllldhet och som vill bryta problematiska mansnormer

Saring vi passar paring att upplysa om alla de smarta grejor som

redan har gjorts Av kvinnor saumlger Tom Kettunen

Aumlven om utrymmet numera aumlr stoumlrre foumlr maumln att vara maumln paring

flera olika saumltt aumln tidigare finns det mycket kvar att goumlra foumlr

att naring jaumlmstaumllldhet mellan koumlnen anser Tom Kettunen och

tar den finska vaumlrnplikten som exempel

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 8

ndash I Finlands grundlag staringr det skrivet att alla ska vara lika

infoumlr lagen Trots det aumlr endast finska maumln skyldiga att goumlra

vaumlrnplikt Det kan man betrakta som en form av legaliserad

diskriminering

Ny utredning

Han aumlr inte ensam om detta ifraringgasaumlttande Aumlven den finske

foumlrsvarsministern har reagerat och daumlrfoumlr tillsatt en kommit-

teacute som ska utreda kvinnlig vaumlrnplikt enligt Svenska Yle

Dessutom aumlr Svenska Yle igaringng med att kritiskt granska den

finska vaumlrnplikten med anledning av det reformarbete oumlver

vaumlrnplikten kallat Utbildning 2020 som foumlrsvarsmakten goumlr

Granskningen sker ur flera olika perspektiv under septem-

ber maringnad tillsammans med publiken foumlr att faring beraumlttelser

om rdquo mobbning diskriminerande eller kraumlnkande beteende

som du utsatts foumlr i samband med vaumlrnpliktenrdquo skriver Sven-

ska Yle paring sin webbplats

Tusen kvinnor

I Finland goumlr cirka 20 000 personer aringrligen vaumlrnplikten var-

av cirka 1 000 aumlr kvinnor som frivilligt anmaumllt sig I de kom-

panier daumlr kvinnor deltagit har de upplevt mer sexuell

trakasserier och mobbning aumln maumln beraumlttar Esa Janatuinen

civilanstaumllld sociolog paring foumlrsvaret och arbetar bland annat

med jaumlmstaumllldhet och koumlnsdiskriminering

ndash Efter att ledaren foumlr varje kompani faringtt order om att

fokusera paring jaumlmlikhet har problemen minskat Oftast har det

varit muntliga ofredanden naumlr det foumlrekommit sexuella saring-

dana saumlger han och fortsaumltter

ndash Vi arbetar mycket med att undvika pennalism och blir

laringngsamt baumlttre Varingra aringrliga undersoumlkningar visar att fler

anstaumlllda och vaumlrnplikt aumlr noumljda med deras arbete och mil-

itaumlrtjaumlnst

Esa Janatuinen anser att det finns behov av en foumlraumlndrad

mansroll och vaumllkomnar att det i Finland har bildats en fem-

inistisk foumlrening foumlr maumln

ndash Ett bra initiativ Inom foumlrsvaret foumlrespraringkar vi jaumlmlikhet

och daring aumlr det en hjaumllp att faring stoumld i det arbetet saumlger Esa Jana-

tuinen

Paring finska foumlrsvarsmaktens webbplats staringr det rdquoFoumlrsvarsmak-

ten har sedan 2006 maringlmedvetet arbetat med fraringgor som

gaumlller jaumlmstaumllldhet och likabehandlingrdquo De har ocksaring en rik-

somfattande jaumlmstaumllldhets- och likabehandlingsplan

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 9

Foto Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt sett ha ett lyckligt liv menar forskare Doacutera GuethruacutenGuethmundsdoacutettir vid Haumllsodirektoratet paring Island

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Inkomster aumlr viktiga foumlr att familjerna ska ha raringd med allt som behoumlvs Men houmlga inkomsterbetyder inte noumldvaumlndigtvis att familjerna aumlr lyckliga

NYHET16102019TEXT GUETHRUacuteN HELGA SIGURETHARDOacuteTTIR FOTO YADID LEVYNORDENORG

Det finns ingen direkt koppling mellan pengar och lycka om

inte familjen har ekonomiska problem Nyckeln till lycka lig-

ger fraumlmst i samvaro med familj och vaumlnner De som aumlr ly-

ckliga paring Island har starka band till sina naumlrmaste famil-

jemedlemmar och vaumlnner

Islaumlnningar anses vara vaumlrldens lyckligaste maumlnniskor till-

sammans med andra nordbor Internationell forskning visar

att Island under flera aringr har rankats bland vaumlrldens fem lyck-

ligaste laumlnder Forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir vid

Haumllsodirektoratet paring Island saumlger att lycka aumlr det som finns

kvar naumlr man har upplevt baringde glaumldje och sorg

- Lycka aumlr inte bara att le och ha det trevligt Det aumlr noumld-

vaumlndigt foumlr oss att uppleva svaringra kaumlnslor sorg och tristess Vi

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 10

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 8: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

ndash Foumlreningen behoumlvs eftersom patriarkala strukturer missg-

ynnar inte bara kvinnor utan ocksaring maumln Strukturerna ska-

par daringliga beteenden som kan handla om makt men ocksaring

om andra saker Till exempel aumlr maumln inte saring ofta foumlraumlldraledi-

ga som de skulle kunna vara paring grund av normerna paring vissa

arbetsplatser Det aumlr en liten strukturell grej men den faringr

stora konsekvenser Att papporna kaumlnner sina egna barn blir

avgoumlrande foumlr relationen Idag maringste en man i Finland vara

stark och normbrytande foumlr att vara en bra pappa saumlger Tom

Kettunen

I Miehet ansvarar han foumlr internationella uppdrag och foumlr att

bilda baringde mindre och stoumlrre diskussionsgrupper daumlr finska

maumln faringr moumljlighet att prata med varandra

- I Finland raringder brist paring oumlppenhet saring maringnga maumln visar inte

hur de kaumlnner och vad de taumlnker kanske foumlrstaringr de inte sjaumllva

hur de kaumlnner och vad de taumlnker foumlr de pratar inte om det

Det faringr oumldesdigra konsekvenser Vi har till exempel mycket

varingld i parrelationer det aumlr ett stort problem saumlger Tom Ket-

tunen

I styrelsen foumlr Miehet sitter aumlven Juho Pylvaumlnaumlinen han aumlr

vice ordfoumlrande I motsats till Tom Kettunen gjorde han

vaumlrnplikten Daumlrefter valde han att stanna kvar i foumlrsvaret

och har idag tjaumlnst som baringtsman vid marinen i Pansio

Samma vaumlrdegrund

ndash Jag hade laumlnge funderat paring social raumlttvisa att alla maumln-

niskor maringste behandlas lika Det var foumlrst naumlr jag laumlrde kaumlnna

naringgra finska feminister som jag foumlrstod att jag hade samma

vaumlrdegrund som de Det handlar om hur man vill att folk ska

bemoumltas och behandlas

Foumlreningens houmlll sitt konstituerande moumlte i Kvinnosaksfoumlr-

bundet Unionens i Helsingfors Naringgot som de baringda

styrelsemedlemmarna aumlr baringde glada och tacksamma foumlr

ndash Vi kaumlnner oss oumlver lag vaumllkomna paring det feministiska faumlltet

Aumlr vi maringnga som arbetar med jaumlmstaumllldhetsfraringgor ger det

mer kraft och naumlr flera foumlreningar samarbetar blir det enklare

att koordinera insatserna Och saring har vi mycket att laumlra av

Unionen den foumlreningen bildades redan 1892 saumlger Juho

Pylvaumlnaumlinen

ndash Eftersom varingr organisation fungerar helt paring frivilligbasis aumlr

det viktigt att ha samarbetsprojekt med andra organisationer

som jobbar med jaumlmstaumllldhet och maumlnskliga raumlttigheter sup-

plerar Tom Kettunen

Tvaring yrkesmilitaumlrer

Paring jobbet har Juho Pylvaumlnaumlinen endast faringtt positiva kom-

mentarer naumlr Miehet kommit upp till diskussion

ndash Vi aumlr tvaring stycken yrkesmilitaumlrer i foumlrening och jag vet att det

finns andra inom foumlrsvaret som delar varingra aringsikter och stoumldjer

varingrt arbete saumlger han

Sedan ett aringr tillbaka aumlr Juho Pylvaumlnaumlinen tjaumlnstledig foumlr att

studera samhaumlllsvetenskap vid Aringbo akademi och vid Aringbo

Universitet

ndash Jag laumlser bland annat socialvetenskap och genusvetenskap

foumlr att laumlra mig mer om samhaumlllet och dess strukturer saumlger

han med siktet instaumlllt paring en kandidatexamen

Miehet har under sitt foumlrsta aringr faringtt stor uppmaumlrksamhet och

aumlven blivit inbjudna att delta i olika kampanjer som bland

annat handlat om diskriminering klimatfoumlraumlndring vaumlrn-

plikt och varingldtaumlktslagstiftning

Intresset foumlr foumlreningen uppskattas av dess medlemmar men

det haumlnder att de faringr paringminna journalister och andra om att

det finns de som kan det haumlr med jaumlmstaumllldhet mycket baumlttre

aumln vad de kan som den finska kvinnoroumlrelsen med sin laringnga

historia

Manliga privilegier

ndash Det visar paring aumlnnu ett privilegium som vi maumln har hur laumltt

det aumlr att faring cred naumlr vi startar en foumlrening som jobbar foumlr

jaumlmstaumllldhet och som vill bryta problematiska mansnormer

Saring vi passar paring att upplysa om alla de smarta grejor som

redan har gjorts Av kvinnor saumlger Tom Kettunen

Aumlven om utrymmet numera aumlr stoumlrre foumlr maumln att vara maumln paring

flera olika saumltt aumln tidigare finns det mycket kvar att goumlra foumlr

att naring jaumlmstaumllldhet mellan koumlnen anser Tom Kettunen och

tar den finska vaumlrnplikten som exempel

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 8

ndash I Finlands grundlag staringr det skrivet att alla ska vara lika

infoumlr lagen Trots det aumlr endast finska maumln skyldiga att goumlra

vaumlrnplikt Det kan man betrakta som en form av legaliserad

diskriminering

Ny utredning

Han aumlr inte ensam om detta ifraringgasaumlttande Aumlven den finske

foumlrsvarsministern har reagerat och daumlrfoumlr tillsatt en kommit-

teacute som ska utreda kvinnlig vaumlrnplikt enligt Svenska Yle

Dessutom aumlr Svenska Yle igaringng med att kritiskt granska den

finska vaumlrnplikten med anledning av det reformarbete oumlver

vaumlrnplikten kallat Utbildning 2020 som foumlrsvarsmakten goumlr

Granskningen sker ur flera olika perspektiv under septem-

ber maringnad tillsammans med publiken foumlr att faring beraumlttelser

om rdquo mobbning diskriminerande eller kraumlnkande beteende

som du utsatts foumlr i samband med vaumlrnpliktenrdquo skriver Sven-

ska Yle paring sin webbplats

Tusen kvinnor

I Finland goumlr cirka 20 000 personer aringrligen vaumlrnplikten var-

av cirka 1 000 aumlr kvinnor som frivilligt anmaumllt sig I de kom-

panier daumlr kvinnor deltagit har de upplevt mer sexuell

trakasserier och mobbning aumln maumln beraumlttar Esa Janatuinen

civilanstaumllld sociolog paring foumlrsvaret och arbetar bland annat

med jaumlmstaumllldhet och koumlnsdiskriminering

ndash Efter att ledaren foumlr varje kompani faringtt order om att

fokusera paring jaumlmlikhet har problemen minskat Oftast har det

varit muntliga ofredanden naumlr det foumlrekommit sexuella saring-

dana saumlger han och fortsaumltter

ndash Vi arbetar mycket med att undvika pennalism och blir

laringngsamt baumlttre Varingra aringrliga undersoumlkningar visar att fler

anstaumlllda och vaumlrnplikt aumlr noumljda med deras arbete och mil-

itaumlrtjaumlnst

Esa Janatuinen anser att det finns behov av en foumlraumlndrad

mansroll och vaumllkomnar att det i Finland har bildats en fem-

inistisk foumlrening foumlr maumln

ndash Ett bra initiativ Inom foumlrsvaret foumlrespraringkar vi jaumlmlikhet

och daring aumlr det en hjaumllp att faring stoumld i det arbetet saumlger Esa Jana-

tuinen

Paring finska foumlrsvarsmaktens webbplats staringr det rdquoFoumlrsvarsmak-

ten har sedan 2006 maringlmedvetet arbetat med fraringgor som

gaumlller jaumlmstaumllldhet och likabehandlingrdquo De har ocksaring en rik-

somfattande jaumlmstaumllldhets- och likabehandlingsplan

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 9

Foto Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt sett ha ett lyckligt liv menar forskare Doacutera GuethruacutenGuethmundsdoacutettir vid Haumllsodirektoratet paring Island

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Inkomster aumlr viktiga foumlr att familjerna ska ha raringd med allt som behoumlvs Men houmlga inkomsterbetyder inte noumldvaumlndigtvis att familjerna aumlr lyckliga

NYHET16102019TEXT GUETHRUacuteN HELGA SIGURETHARDOacuteTTIR FOTO YADID LEVYNORDENORG

Det finns ingen direkt koppling mellan pengar och lycka om

inte familjen har ekonomiska problem Nyckeln till lycka lig-

ger fraumlmst i samvaro med familj och vaumlnner De som aumlr ly-

ckliga paring Island har starka band till sina naumlrmaste famil-

jemedlemmar och vaumlnner

Islaumlnningar anses vara vaumlrldens lyckligaste maumlnniskor till-

sammans med andra nordbor Internationell forskning visar

att Island under flera aringr har rankats bland vaumlrldens fem lyck-

ligaste laumlnder Forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir vid

Haumllsodirektoratet paring Island saumlger att lycka aumlr det som finns

kvar naumlr man har upplevt baringde glaumldje och sorg

- Lycka aumlr inte bara att le och ha det trevligt Det aumlr noumld-

vaumlndigt foumlr oss att uppleva svaringra kaumlnslor sorg och tristess Vi

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 10

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 9: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

ndash I Finlands grundlag staringr det skrivet att alla ska vara lika

infoumlr lagen Trots det aumlr endast finska maumln skyldiga att goumlra

vaumlrnplikt Det kan man betrakta som en form av legaliserad

diskriminering

Ny utredning

Han aumlr inte ensam om detta ifraringgasaumlttande Aumlven den finske

foumlrsvarsministern har reagerat och daumlrfoumlr tillsatt en kommit-

teacute som ska utreda kvinnlig vaumlrnplikt enligt Svenska Yle

Dessutom aumlr Svenska Yle igaringng med att kritiskt granska den

finska vaumlrnplikten med anledning av det reformarbete oumlver

vaumlrnplikten kallat Utbildning 2020 som foumlrsvarsmakten goumlr

Granskningen sker ur flera olika perspektiv under septem-

ber maringnad tillsammans med publiken foumlr att faring beraumlttelser

om rdquo mobbning diskriminerande eller kraumlnkande beteende

som du utsatts foumlr i samband med vaumlrnpliktenrdquo skriver Sven-

ska Yle paring sin webbplats

Tusen kvinnor

I Finland goumlr cirka 20 000 personer aringrligen vaumlrnplikten var-

av cirka 1 000 aumlr kvinnor som frivilligt anmaumllt sig I de kom-

panier daumlr kvinnor deltagit har de upplevt mer sexuell

trakasserier och mobbning aumln maumln beraumlttar Esa Janatuinen

civilanstaumllld sociolog paring foumlrsvaret och arbetar bland annat

med jaumlmstaumllldhet och koumlnsdiskriminering

ndash Efter att ledaren foumlr varje kompani faringtt order om att

fokusera paring jaumlmlikhet har problemen minskat Oftast har det

varit muntliga ofredanden naumlr det foumlrekommit sexuella saring-

dana saumlger han och fortsaumltter

ndash Vi arbetar mycket med att undvika pennalism och blir

laringngsamt baumlttre Varingra aringrliga undersoumlkningar visar att fler

anstaumlllda och vaumlrnplikt aumlr noumljda med deras arbete och mil-

itaumlrtjaumlnst

Esa Janatuinen anser att det finns behov av en foumlraumlndrad

mansroll och vaumllkomnar att det i Finland har bildats en fem-

inistisk foumlrening foumlr maumln

ndash Ett bra initiativ Inom foumlrsvaret foumlrespraringkar vi jaumlmlikhet

och daring aumlr det en hjaumllp att faring stoumld i det arbetet saumlger Esa Jana-

tuinen

Paring finska foumlrsvarsmaktens webbplats staringr det rdquoFoumlrsvarsmak-

ten har sedan 2006 maringlmedvetet arbetat med fraringgor som

gaumlller jaumlmstaumllldhet och likabehandlingrdquo De har ocksaring en rik-

somfattande jaumlmstaumllldhets- och likabehandlingsplan

MANSROLLEN I FINLAND I FOumlRAumlNDRING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 9

Foto Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt sett ha ett lyckligt liv menar forskare Doacutera GuethruacutenGuethmundsdoacutettir vid Haumllsodirektoratet paring Island

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Inkomster aumlr viktiga foumlr att familjerna ska ha raringd med allt som behoumlvs Men houmlga inkomsterbetyder inte noumldvaumlndigtvis att familjerna aumlr lyckliga

NYHET16102019TEXT GUETHRUacuteN HELGA SIGURETHARDOacuteTTIR FOTO YADID LEVYNORDENORG

Det finns ingen direkt koppling mellan pengar och lycka om

inte familjen har ekonomiska problem Nyckeln till lycka lig-

ger fraumlmst i samvaro med familj och vaumlnner De som aumlr ly-

ckliga paring Island har starka band till sina naumlrmaste famil-

jemedlemmar och vaumlnner

Islaumlnningar anses vara vaumlrldens lyckligaste maumlnniskor till-

sammans med andra nordbor Internationell forskning visar

att Island under flera aringr har rankats bland vaumlrldens fem lyck-

ligaste laumlnder Forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir vid

Haumllsodirektoratet paring Island saumlger att lycka aumlr det som finns

kvar naumlr man har upplevt baringde glaumldje och sorg

- Lycka aumlr inte bara att le och ha det trevligt Det aumlr noumld-

vaumlndigt foumlr oss att uppleva svaringra kaumlnslor sorg och tristess Vi

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 10

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 10: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Foto Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt sett ha ett lyckligt liv menar forskare Doacutera GuethruacutenGuethmundsdoacutettir vid Haumllsodirektoratet paring Island

Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island

Inkomster aumlr viktiga foumlr att familjerna ska ha raringd med allt som behoumlvs Men houmlga inkomsterbetyder inte noumldvaumlndigtvis att familjerna aumlr lyckliga

NYHET16102019TEXT GUETHRUacuteN HELGA SIGURETHARDOacuteTTIR FOTO YADID LEVYNORDENORG

Det finns ingen direkt koppling mellan pengar och lycka om

inte familjen har ekonomiska problem Nyckeln till lycka lig-

ger fraumlmst i samvaro med familj och vaumlnner De som aumlr ly-

ckliga paring Island har starka band till sina naumlrmaste famil-

jemedlemmar och vaumlnner

Islaumlnningar anses vara vaumlrldens lyckligaste maumlnniskor till-

sammans med andra nordbor Internationell forskning visar

att Island under flera aringr har rankats bland vaumlrldens fem lyck-

ligaste laumlnder Forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir vid

Haumllsodirektoratet paring Island saumlger att lycka aumlr det som finns

kvar naumlr man har upplevt baringde glaumldje och sorg

- Lycka aumlr inte bara att le och ha det trevligt Det aumlr noumld-

vaumlndigt foumlr oss att uppleva svaringra kaumlnslor sorg och tristess Vi

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 10

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 11: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

maringste ha garingtt igenom haringrda slag foumlr att kunna uppleva lyc-

ka Vi kan inte bli lyckliga genom att utestaumlnga andra kaumlnslor

foumlrklarar Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

Undersoumlkningar av lyckan i vaumlrlden boumlrjade redan under

1960-talet I boumlrjan presenterade amerikanska forskare hy-

potesen att de lyckligaste aumlr de som inte har upplevt naringgra

motgaringngar Men saring aumlr det inte alls Undersoumlkningar visade

att de maumlnniskor som utgjorde den lyckligaste 10 procenten

alla hade upplevt svaringra motgaringngar och bearbetat sin erfaren-

het paring ett konstruktivt saumltt

Viktigt hur motgaringngar hanteras

Paring Island aumlr det forskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

som under de senaste 15 aringren har undersoumlkt hur lyckliga is-

laumlnningarna i allmaumlnhet anser sig vara Hon poaumlngterar att

det viktigaste aumlr hur man hanterar motgaringngar och att man

goumlr det paring ett konstruktivt saumltt Paring det saumlttet hittar individer-

na en houmlgre och djupare mening med livet och blir lyckligare

i fortsaumlttningen

-Dagens generation kritiseras ofta foumlr att oumlverbeskydda sina

barn Men vi maringste laumlra barnen att hantera det svaringra i livet

Om barnen inte lyckas bemoumlta motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt saring aumlr sannolikheten mindre foumlr att de ska bli lyckliga

senare i livet saumlger Doacutera

Konjunkturerna har alltid garingtt upp och ned i fisket och sjouml-

farten I bakgrunden Harpas fasad Operahuset var den

enda byggnaden som byggdes faumlrdigt under krisen

Islaumlnningarna visade under den ekonomiska krisen foumlr drygt

tio aringr sedan att ekonomin inte spelar en lika stor roll som

maringnga tycks tro 40 procent av den vuxna befolkningen var

lika lycklig som tidigare 30 procent var lyckligare aumln tidigare

och 30 procent var olyckligare aumln tidigare De unga blev daumlre-

mot lyckligare eftersom de fick mer tid tillsammans med

sina foumlraumlldrar och familj efter finanskraschen

- De som har meningsfulla relationer har naringgonting som aumlr

starkare aumln det som haumlnder i samhaumlllet saumlger Doacutera

Foumlrenta staterna har inskrivet i sin grundlag att alla har raumltt

att uppleva lycka Island har ingenting om raumltten att uppleva

lycka i sin grundlag men Doacutera poaumlngterar att om maringnga up-

plever olycka maringste man ta en naumlrmare titt paring den oraumlttvisa

foumlrdelningen av rikedomarna foumlr att kunna utveckla ett sys-

tem som oumlkar vaumllbefinnandet Det aumlr orovaumlckande om maringnga

anser sig vara olyckliga

- Vi paring Direktoratet aumlr intresserade av vaumllbefinnande foumlr alla

Paring samma saumltt vill vi utveckla ett samhaumllle daumlr alla maringr bra

Trots att man ibland upplever motgaringngar ska man generellt

sett ha ett lyckligt liv menar hon

Sociala kontakter viktiga

Island aumlr ett litet samhaumllle daumlr de flesta familjemedlemmar

bor naumlra varandra saring kontakten med familj och vaumlnner aumlr

vanligen stark Doacutera foumlrklarar att det aumlr laumltt foumlr islaumlnningarna

att uppraumlttharinglla goda sociala kontakter Det tror hon att aumlr

den stoumlrsta orsaken till varfoumlr islaumlnningar aumlr saring lyckliga

Men ensamheten aumlr ett oumlkande problem inom folkhaumllsan

moumljligen ocksaring paring Island Ensamheten aumlr saumlmre foumlr kroppslig

haumllsa aumln cigarettroumlk enligt Doacutera I Norden aumlr ensamhet inte

ett lika stort problem som paring maringnga andra haringll i vaumlrlden Or-

saken ligger i det nordiska tankesaumlttet att prioritera familjen

att inte arbeta foumlr mycket utan att ge familjen moumljlighet till

samvaro och tid tillsammans

- Det aumlr foumlrklaringen till varfoumlr de unga blev lyckligare efter

finanskraschen haumlr paring Island De fick omtanke och mer tid

tillsammans med sina foumlraumlldrar betonar Doacutera

Kontrollerar sitt liv

Island aumlr en fredlig nation med houmlg tillit bland befolkningen

Islaumlndska barn leker fritt i parken utan att foumlraumlldrarna up-

plever hot om kidnappning eller andra brott Islaumlnningar up-

plever ocksaring att de har stora moumljligheter att utveckla och

paringverka sitt eget liv

De flesta har tillgaringng till utbildning Systemet stoumldjer alla

som aumlr intresserade av att utbilda sig saring det aumlr inte bara vissa

familjer som kan skaffa sig en utbildning Om naringgon goumlr sto-

ra foumlraumlndringar i sitt liv saring betraktas det som positivt och pro-

duktivt

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 11

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 12: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

- Islaumlnningar anser att de har ett bra liv paring Island och att de

laumltt kan kontrollera sitt eget liv saumlger Doacutera

- Islaumlnningarna har alla foumlrutsaumlttningar foumlr att vara en lycklig

befolkning De lyckas hantera motgaringngar paring ett konstruktivt

saumltt och har bra kontakt med dem som de aumllskar och tycker

om fortsaumltter hon

Undersoumlkningarna visar att inkomster utgoumlr bara en procent

som orsak till islaumlnningarnas lycka Men paring Island spelar det

inte saring stor roll om man har stora inkomster utan vad man

goumlr med sina pengar Inkomster har naturligtvis en bety-

dande roll i ett lyckligt liv men det aumlr de ekonomiska proble-

men som har direkt negativ inverkan paring familjens lycka en-

ligt lyckoforskaren Doacutera Guethruacuten Guethmundsdoacutettir

INKOMSTER AumlR INTE ALLT PAring LYCKLIGA ISLAND

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 12

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 13: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fraudlandet

Det haster med at skabe nye job til groslashnlaeligndere inden for minedrift og turisme og at importeremere arbejdskraft til Groslashnland Det er der bred enighed om blandt arbejdsmarkedets parter iGroslashnland

NYHET15102019TEKST MARIE PREISLER FOTO NIKOLAJ BOCKNORDENORG

Der skovles fisk ombord paring kuttere og trawlere i Nordgroslashn-

land i et saring stort omfang at den groslashnlandske oslashkonomi

naeligrmer sig overophedning Fiskeeventyret har udloslashst et ver-

itabelt byggeboom i hovedstaden Nuuk hvor kraner og ny-

byggeri skyder i vejret overalt og priser paring boliger goslashr det

samme og det er blevet svaeligrt at faring raringd til at bo i hovedstaden

uden hoslashje loslashnninger Samtidig har Groslashnlands fiskefabrikker

byggepladser og servicevirksomheder problemer med at

finde medarbejdere

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 13

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 14: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Groslashnlandske bygningsarbejdere i Nuuk Foto Marie

Preisler

Situationen giver dybe panderynker i baringde fagbevaeliggelse og

virksomheder i Groslashnland og hos Groslashnlands minister for

Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen

- Der er er oslashkonomisk overophedning paring vej i Groslashnland og vi

skal prioritere klogt for at undgaring oslashkonomisk kollaps Blandt

andet bliver vi noslashdt til at finde veje til at importere mere ar-

bejdskraft fra lande uden for Europa for at loslashse de akutte

problemer med at skaffe arbejdskraft nok i mange brancher

siger ministerenEn raeligkke brancher har svaeligrt ved at faring be-

sat ledige stillinger Det gaeliglder blandt andet byggebranchen

servicefag og fiskeindustrien Fiskefabrikker i Nordgroslashnland

er begyndt at importere arbejdskraft saring langt vaeligk fra som Ki-

na og Filippinerne for at faring renset pakket og fryse de store

maeligngder fisk der bliver losset

- Mange brancher er haringrdt ramt saring det er vigtigt at vi taelignker

ud ad boksen for at faring oslashget importen af arbejdskraft fra isaeligr

lande uden for Europa siger Erik Jensen

Fiskeindustrien mangler folk

Groslashnlandsk lovgivning tillader at ledige stillinger med arbe-

jdskraft fra udlandet hvis der ikke er tilstraeligkkelig kvalifi-

ceret groslashnlandsk arbejdskraft til raringdighed I sundhedsvaeligsnet

i Groslashnland har det hidtil vaeligret en udbredt praksis at ansaeligtte

laeligger og sygeplejersker fra det oslashvrige Norden i kortere eller

laeligngere tid Men der skal findes billigere loslashsninger fastslaringr

ministeren

- At faring arbejdskraft fra Danmark og det oslashvrige Europa er ikke

tilstraeligkkeligt til at loslashse problemet og det er for dyrt for os at

benytte eksempelvis danske vikarer i det omfang vi har gjort

hidtil siger Erik Jensen

Jess G Berthelsen formand SIK Foto Marie Preisler

Den politiske vilje til oslashget import af arbejdskraft fra lavtloslashns-

lande bliver hilst velkommen af Jess G Berthelsen formand

paring 29 aringr for SIK Groslashnlands stoslashrste fagforbund der for-

trinsvis organiserer ufaglaeligrte men ogsaring en del faglaeligrte

- Fisk er Groslashnlands suveraelignt vigtigste eksportvare og vi an-

dre har kun job i kraft af de store indtaeliggter som fiskeriet

skaffer Groslashnland Derfor maring vi ikke negligere at fiskeindus-

trien akut mangler medarbejdere Det problem maring og skal

loslashses

Han frygter ikke at eksempelvis kinesisk arbejdskraft skal

tage job fra groslashnlaeligndere

- Kinesere er mennesker som alle andre og velkomne i Groslashn-

land vi skal bare sikre rammerne

Behov for laeligrepladser

At loslashse den aktuelle beskaeligftigelsessituation kraeligver indsats

paring flere fronter mener Jess G Berthelsen Rekruttering i ud-

landet er kun en del af loslashsningen Samtidig boslashr man goslashre

arbejde paring fiskefabrikkerne mere attraktivt for groslashnlaeligndere

Det er praksis paring fiskefabrikker at hjemsende medarbe-

jderne naringr der ikke er fisk saring deres indtjening er meget

usikkerSamtidig mener Jess G Berthelsen at Groslashnland er

noslashdt til at goslashre noget strukturelt for at stoppe den fraflytning

fra bygderne som er sket de senest 40-50 aringr Groslashnlands

stoslashrste byer vokser mens indbyggertallet i bygder og smaring by-

er falder Cirka 60 pct af Groslashnlands befolkning bor i dag i de

fem stoslashrste byer Nuuk Sisimiut Ilulissat Aasiaat og Qaqor-

toq Den tendens er SIK-formanden meget bekymret over

- Uden indbyggere i byerne i nord er der ingen til at tage vare

paring de fantastiske fiskeressourcer vi har adgang til i disse aringr

i Nordgroslashnland Samtidig betyder den aktuelle boligboble i

Nuuk at mange faglaeligrte og ufaglaeligrte ikke har raringd til at bo

her

Han foreslaringr at udpege 3-4 byer i Groslashnland til en slags dy-

namoer hvor der investeres i at sikre mange arbejdspladser

og laeligrepladser til unge der gerne vil tage en haringndvaeligrksud-

dannelse Tidligere var der skibsvaeligrfter i mange byer i Groslashn-

land nu er kun eacutet vaeligrft i drift Det ligger i Nuuk saring unge fra

mindre byer skal til Nuuk for en laeligreplads og der er i Nuuk

stor mangel paring kollegievaeligrelser

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 14

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 15: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Der er kun et verft paring Groslashnland det ligger i Nuuk Foto

Marie Preisler

- Det er et kaeligmpe problem for den udvikling Groslashnland

oslashnsker at det er saring svaeligrt for unge af faring en erhvervsrettet ud-

dannelse Det tvinger mange unge til at blive hjemme frem

for at faring en uddannelse Det maring og skal vi loslashse siger Jess G

Berthelsen

Endelig ser fagforeningsformanden store beskaeligftigelsesmu-

ligheder i at Groslashnland faringr gang i minedrift inden fiskeeven-

tyret slutter ndash for det goslashr det paring et tidspunkt forudser han

- Om en aringrraeligkke er torsken vaeligk for fiskeriet er altid garinget

op og ned i boslashlger Inden boslashlgen vender skal vi have skabt

nye arbejdspladser og en af mine store droslashmme er at faring ud-

vinding af raringstoffer i gang Minedrift kan skabe mange arbe-

jdspladser og ikke blot til kinesiske mineselskaber ogsaring til

groslashnlaeligndere hvis vi formaringr at tiltraeligkke kapital til de noslashd-

vendige investeringer og at uddanne vores unge saring de har de

fornoslashdne kompetencer

Miner kan skabe job

Ministeren for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen ser

ogsaring store muligheder for at udvinding og eksport af en lang

raeligkke efterspurgte raringstoffer som groslashnlandsk undergrund er

rig paring Det vil gavne baringde for den groslashnlandske oslashkonomi og

skabe nye store jobmulighed for groslashnlaeligndere i fremtiden

venter han

Erik Jensen Ministeren for Raringstoffer og Arbejds-

marked viser en sten der indeholder et af de sjaeligldne min-

eraler der findes i Groslashnland Foto Marie Preisler

- Der er et stort potentiale i minedrift som vi kan udnytte

meget bedre end vi har gjort siden Groslashnland i 2010 overtog

hele ansvaret for raringstofudvindingen fra Danmark Vi er i gang

med at skabe klare rammer for udnyttelsen og der er allerede

skabt de foslashrste job inden for minedrift til groslashnlaeligndere Der

vil paring sigt opstaring mange flere hvis vi griber det klogt an

At aringbne en mine er en hoslashjrisiko-investering som Groslashnland

ikke selv har raringd til Det kraeligver udenlandske virksomheder

og nogle hoslashjt specialiserede jobfunktioner vil blive besat med

udenlandsk arbejdskraft forudser ministeren Men han er

overbevist om at det ogsaring vil give skabe mange job til groslashn-

laeligndere

Groslashnlands Erhverv GE er arbejdsgiverorganisation for baringde

smaring og store private virksomheder og her er der ogsaring en

tro paring at indvinding af raringstoffer kan give job og indtaeliggter

til Groslashnland hvis Groslashnland faringr lavet aftaler som sikrer at

udenlandske selskaber betaler en fornuftig skat og royalty

til Groslashnland Det vurderer juridisk konsulent i GE Lars

Krogsgaard-Jensen

Uddannelse til alle

Men det har langt udsigter foslashr minedrift giver mange job

Paring den korte bane er det for de groslashnlandske virksomheder

allervigtigst at faring loslashst den akutte og store arbejdskraft-man-

glen fortaeligller Lars Krogsgaard-Jensen

- Vores medlemmer staringr lige nu med et stort behov for baringde

faglaeligrt og ufaglaeligrt arbejdskraft isaeligr i fiskeindustrien og i

byerne Nuuk og Ilulisaat hvor baringde byggeriet rengoslashring

hoteller og restauranter mangler medarbejdere

GE oslashnsker derfor smidigere adgang til at hente arbejdskraft

fra eksempelvis Filippinerne og andre lande i Oslashsten hvorfra

der allerede bliver rekrutteret Det skal vaeligre hurtigere at faring

arbejdstilladelse mener GE

Samtidig er det vigtigt at sikre at flere unge groslashnlaeligndere

faringr en uddannelse saring ledige job i videst muligt omfang bliver

besat med groslashnlandsk arbejdskraft understreger Lars

Krogsgaard-Jensen

- At vores medlemmer ansaeligtter kinesere paring en fiskefabrik i

Nordgroslashnland er der generel forstaringelse for lige nu hvor der

er mangel paring arbejdskraft men det kan blive kontroversielt

i en fremtidig lavkonjunktur Vores virksomheder skal have

meget bedre mulighed for at ansaeligtte groslashnlandske medarbe-

jdere og det forudsaeligtter bedre uddannelse

Han forstaringr godt at en del unge groslashnlandske maelignd i dag er

fristet af at tage job i fiskeriet fordi der deacuter er gode penge

at tjene paring kort sigt Men job til kommende ungdomsgenera-

tioner forudsaeligtter at de enten tager en boglig eller en haringnd-

vaeligrksmaeligssig uddannelse fastslaringr han

Turisme er et af de erhverv som unge groslashnlaeligndere med

fordel kan uddanne sig inden for Det vurderer baringde GE SIK

og minister for Raringstoffer og Arbejdsmarked Erik Jensen De

forventer alle en oslashget turisme i Groslashnland blandt andet for-

di klimaforandringerne giver en laeligngere og varmere turist-

saeligson og faringr flere turister til besoslashge indlandsisen foslashr den

smelter

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 15

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 16: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Inlandsisen paring Groslashnland Foto Bjoumlrn Lindahl

Det vil dog tage tid at skabe det uddannelsesloslashft som er noslashd-

vendigt hvis job inden for turisme og minedrift og turisme

skal varetages af groslashnlaeligndere i fremtiden Det vurderer Lill

Rastad Bjoslashrst lektor og Phd i arktiske studier paring Aalborg

Universitet

- Unge og ufaglaeligrte groslashnlaeligndere orienterer sig mod fiskeriet

for det lever Groslashnland af De droslashmmer ikke om at blive

naturguider eller at arbejde i en mine og de arbejdspladser

minedrift og turisme kan skabe kraeligve sproglige og tekniske

kompetencer som mangler i dag i Groslashnland siger Linn Ras-

tad Bjoslashrst

GROslashNLAND SATSER PAring NYE JOB OG ARBEJDSKRAFT FRA UDLANDET

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 16

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 17: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete motdiskriminering

Maringnga arbetsgivare kaumlnner inte till att de aumlr skyldiga att vidta aktiva aringtgaumlrder foumlr att fraumlmja likaraumlttigheter och moumljligheter foumlr alla sina anstaumlllda Det menar den svenska regeringen som hargett en utredare i uppdrag att komma med foumlrslag om hur tillsynen oumlver diskrimineringslagenkan bli mer effektiv

TEMA15102019TEXT KERSTIN AHLBERG FOTO TOMAS GUNNARSON

Diskrimineringslagen inneharingller inte bara foumlrbud mot

diskriminering Den kraumlver ocksaring att alla arbetsgivare vidtar

aktiva aringtgaumlrder foumlr att uppnaring lika raumlttigheter och moumljligheter

foumlr alla oberoende av koumln koumlnsoumlverskridande identitet eller

uttryck etnisk tillhoumlrighet religion eller annan trosuppfat-

tning funktionsnedsaumlttning sexuell laumlggning eller aringlder De

haumlr reglerna byggdes ut rejaumllt fraringn den 1 januari 2017 och

foumlrutsaumltter numera att arbetsgivarna arbetar foumlrebyggande

med detta paring samma systematiska saumltt som de arbetar foumlr att

foumlrebygga ohaumllsa och olycksfall och aringstadkomma en god ar-

betsmiljouml enligt arbetsmiljoumllagen

Det aumlr Diskrimineringsombudsmannen (DO) som ska se till

att arbetsgivarna uppfyller lagens krav Om de trilskas kan

DO tvinga fram aringtgaumlrder med hot om vite

Nu har det visat sig att de nya reglerna inte aumlr tillraumlckligt kaumln-

da bland arbetsgivarna och att de inte heller har lett till naringgot

foumlraumlndrat arbetssaumltt saring som det var meningen En enkaumlt som

DO gjort visar till exempel att inte ens haumllften av arbetsgivar-

na kaumlnde till dem och att bara en av sex ansaringg att de behoumlvde

arbeta med aktiva aringtgaumlrder Trots det aumlr det ovanligt att DO

utnyttjar moumljligheten att tvinga fram aringtgaumlrder genom vites-

foumlrelaumlgganden

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 17

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 18: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Samtidigt kom det i samband med metoo-uppropen maringnga

vittnesmaringl om sexuellt varingld och trakasserier paring arbetsplatser

och i skolan skriver regeringen i direktiven till utredaren

Detta visar att det behoumlvs tydligare sanktioner mot dem som

inte lever upp till diskrimineringslagens krav Aumlven den han-

dlingsplan foumlrjaumlmstaumlllda livsinkomster som regeringen antog

samma aringr foumlrutsaumltter effektivare sanktioner kopplade till

efterlevnaden av bestaumlmmelserna om aktiva aringtgaumlrder inklu-

sive loumlnekartlaumlggningar

Den utredare som regeringen har utsett ska daumlrfoumlr analysera

om de nuvarande reglerna om tillsyn oumlver aktiva aringtgaumlrder

aumlr aumlndamaringlsenliga foumlr att lagen ska efterlevas och daumlrefter

foumlreslaring de lagaumlndringar som kan behoumlvas

SVERIGE VILL STAumlRKA FOumlRBYGGANDE ARBETE MOT DISKRIMINERING

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 18

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 19: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Handler ILOs konvensjon mot vold ogtrakassering paring arbeidsplassen om anstendigarbeid

I en kronikk blir de aringtte nordiske og baltiske landene oppfordret av Nordens fagligesamorganisasjon og lederne av de baltiske faglige sentralorganisasjonene til saring raskt som muligaring ratifisere den nyeste ILO-konvensjonen ndash ogsaring kalt Metoo-konvensjonen

KOMMENTAR07102019

Den 7 0ktober hvert aringr feirer vi Verdensdagen for anstendig

arbeid I aringr feirer vi ogsaring en ny ILO-konvensjon ndash en det har

blitt ventet lenge paring

Etter mange aringrs kamp fra de globale fagforeningene vedtok

ILO i juni en ny konvensjon og nye anbefalinger for kampen

mot vold og trakassering i arbeidslivet

Det betyr at vi naring har de internasjonale redskapene som ty-

deliggjoslashr alles rett til arbeid uten frykt for vold og trakasser-

ing Ikke bare det ndash brudd paring konvensjonen kan tolkes som

menneskerettighetsbrudd eller overgrep

Definisjonen av vold og trakassering er bred og fokuserer

spesielt paring kjoslashnnsrelatert vold og trakassering Seksuell

trakassering og mobbing er ogsaring inkludert Dette kan handle

om det som foregaringr ansikt til ansikt eller gjennom digitale

media Definisjonen sier ogsaring noe om hvordan vold i hjemme

paringvirker arbeidslivet

Disse redskapene gjelder for arbeidslivet i alle typer indus-

trier baringde i privat og offentlig sektor og i den formelle og

uformelle oslashkonomien

Arbeidere og andre er beskyttet uansett hva slags kontrakt

eller forhold de jobber under Dette inkluderer de som er un-

der opplaeligring plattformarbeidere i gig-oslashkonomien og arbei-

dssoslashkere Konvensjonen dekker ogsaring rollen til tredje-parter

(feks klienter kunder og pasienter) enten de er overgriper

eller offer

Disse redskapene er solide og praktiske og gir klare han-

dlingsrammer De viser ogsaring hvordan man hanskes med vold

og trakassering paring en solid og ansvarlige maringte De oppfordrer

til bruk av risikoanalyse paring arbeidsplassen opplaeligring hold-

ningsendringer og tiltak for aring oslashke folks bevissthet Det er

selvsagt best at slike tiltak planlegges i samarbeid mellom ar-

beidsgiver og fagforening paring arbeidsplassnivaring

Konvensjonen er en historisk prestasjon Redskapene er vik-

tige men det er ogsaring noslashdvendig aring arbeide hardt for aring imple-

mentere dem ogsaring i Norden Det er paring tide aring starte planleg-

gingen sammen med nasjonale fagforeninger for aring faring konven-

sjonen ratifisert

Konvensjonen trer i kraft 12 maringneder etter at to

medlemsstater har ratifisert den

Vi haringper virkelig at baltiske og nordiske regjeringer

blir blant de foslashrste til aring ratifisere

Sonja Yacuter THORNorbergsdoacutettir Leder Nordens Faglige Samor-

ganisasjon (NFS) og Forbundet for ansatte i stat og kom-

mune (BSRB) Island

Magnus Gissler Generalsekretaeligr Nordens Faglige

Samorganisasjon

Peep Peterson Leder The Estonian Trade Union Confed-

eration (EAKL) Estonia

Irena Liepina Nestleder Free Trade Union Confederation

of Latvia (LBAS)

Inga Ruginienė Leder Lithuanian Trade Union Confeder-

ation (LPSK)

Kristina Krupavičienė Leder Lithuanian Trade Union

Solidarumas

HANDLER ILOS KONVENSJON MOT VOLD OG TRAKASSERING PAring ARBEIDSPLASSEN OM ANSTENDIG ARBEID

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 19

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 20: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen ennpolakker til Norge

For andre aringr paring rad har Polen mottatt flere arbeidsinnvandrere enn noe annet OECD-landSamtidig reiser stadig faeligrre polakker til andre europeiske land for aring jobbe Dette kan foslashre tilutfordringer innen lavloslashnns-sektorer i nordiske land

NYHET24092019TEKST LARS BEVANGER

Polen dominerer fremdeles arbeidsinnvandringen fra de

nyeste EU-landene til Norge Danmark og Island Men det

er Polen selv som topper statistikken for antallet arbeidsin-

nvandrere i OECDs migrasjonsrapport for 2019

Rapporten som ble publisert 18 september viser at det i

Polen ble utstedt midlertidig oppholdstillatelse til 11 million

korttids- og sesongarbeidere fra land utenfor EU i 2017 I til-

legg ble det registrert 21 000 utplasserte arbeidere fra andre

EU land Dette representerte en oslashkning paring hele 16 i forhold

til aringret foslashr

248 000 polakker emigrerte til andre OECD-land i 2018 noe

som er 57 faeligrre enn i 2017 De fleste reiste til Tyskland

med Storbritannia og Nederland paring andre og tredjeplass

Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge

Polakker utgjoslashr fremdeles den stoslashrste innvandrergruppen i

Norge (12 ) og Danmark (7 ) mens innvandrere fra

tidligere sovjetstater ligger paring topp i Finland (15 ) og syriske

innvandrere topper listen i Sverige (9 ) Islands migrasjon-

sstatistikk viser at polske arbeidere utgjoslashr mer enn 40 av

immigranter der

Ifoslashlge Statistisk Sentralbyraring bodde det 98 200 polakker i

Norge i 2017 men kun 3 600 av dem var arbeidsinnvandrere

Polske arbeidere har lenge vaeligrt viktige for det norske arbei-

dsmarkedet som i mange aringr har hatt problemer med rekrut-

tering av norsk arbeidskraft til lavloslashnnsyrker ndash spesielt innen

tungindustri og byggesektoren

Men i senere aringr har mange polske arbeidere reist hjem til

Polen noe som foslashrte til en rekordlav nettoinnvandring fra

Polen til Norge i 2018 paring bare 28 personer ifoslashlge forskn-

ingsstiftelsen Fafo

Er trenden i ferd med aring snu

Siden Polen ble medlem i EU i 2004 har flere enn 17 mil-

lioner polakker reist til andre vestlige land for aring finne arbeid

eller som familiemedlemmer

Grafen sammenligner tilstroslashmningen av utenlandsk be-

folkning til Norge og Polen I mange aringr tok Norge imot flere

utlendinger enn Polen men like foslashr 2015 begynte Polen aring ak-

septere fler utlendinger og i 2017 var antallet tre ganger saring

hoslashyt som i Norge Kilde OECD

I baringde Norge Danmark og Island har byggesektoren og

sesongbasert jordbruksproduksjon nytt godt av polsk arbeid-

skraft i mange aringr men det finnes flere tegn paring at trenden kan

vaeligre i ferd med aring snu

Antallet polske migranter i andre EU-land har begynt aring falle

og polske myndigheter har ogsaring tatt grep for aring hindre at nye

generasjoner av unge arbeidere skal emigrere Fra 1 august

i aringr kan polske arbeidstagere under 26 aringr tjene opptil 200

000 kroner i aringret skattefritt i hjemlandet Nesten to millioner

mennesker faller inn under denne kategorien og den polske

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 20

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu
Page 21: Tema: Vad skedde efter metoo?paper.headnet.dk/prince/183214f7eef27668663618c5b8ba45c1d26a4b9f.pdfARBEIDSLIV I NORDEN Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks

regjeringen haringper at dette skal gjoslashre det mindre attraktivt aring

reise til andre EU-land for aring finne arbeid

LANGT FLERE ARBEIDSINNVANDRERE TIL POLEN ENN POLAKKER TIL NORGE

WWWARBEIDSLIVINORDENORG 21

  • Tema Vad skedde efter metoo
    • Nyhetsbrev fra Arbeidsliv i Norden 72019
      • Innhold
        • Den maringngfacetterade kampen mot sexuella trakasserier
        • Angela Davis i Reykjavik
        • Mansrollen i Finland i foumlraumlndring
          • Samma vaumlrdegrund
          • Tvaring yrkesmilitaumlrer
          • Manliga privilegier
          • Ny utredning
          • Tusen kvinnor
            • Inkomster aumlr inte allt paring lyckliga Island
              • Viktigt hur motgaringngar hanteras
              • Sociala kontakter viktiga
              • Kontrollerar sitt liv
                • Groslashnland satser paring nye job og arbejdskraft fra udlandet
                  • Fiskeindustrien mangler folk
                  • Behov for laeligrepladser
                  • Miner kan skabe job
                  • Uddannelse til alle
                    • Sverige vill staumlrka foumlrbyggande arbete mot diskriminering
                    • Handler ILOs konvensjon mot vold og trakassering paring arbeidsplassen om anstendig arbeid
                    • Langt flere arbeidsinnvandrere til Polen enn polakker til Norge
                      • Bare 28 laquonyeraquo polakker til Norge
                      • Er trenden i ferd med aring snu