Temahefte ungdomsskole

OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe fOr ungDOmsskOlen2

Operasjon Dagsverk

Oppsummert

n Det er frivillig å jobbe på OD-dagen.

n Operasjon Dagsverk bygger på solidaritet og frivillighet.

n Operasjon Dagsverk er av, med og for ungdom.

n Hvert år bestemmer norske skoleelever hva OD-pengene skal gå til.

3

Innhold

selvtillit, og gi dem viljen til å kunne skape sin egen framtid. med Internasjonal uke håper vi å kunne gi dere litt mer innsikt i hva det egentlig vil si å ha en funksjonsnedsettelse, og hvordan funksjonshemmede ungdommer ikke er ubrukelige, men heller en viktig ressurs vi trenger i samfunnet!

med årets OD-prosjekt kan små grep gjøre store forskjeller. Å fjerne en dørstokk, kan bety tilgang til utdanning for en ungdom i rullestol. Å bedre holdninger til funksjonshemmede, vil fjerne flere barrierer. sammen kan vi skape de store forskjellene, for ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. jeg håper dette heftet kan være med å gi deg ny kunnskap, forståelse og motivasjon til å jobbe på OD-dagen – og dermed være med å skape de store forskjellene!

I år er Det 45 år siden Operasjon Dagsverk ble arrangert for første gang. siden 1964 har norske elever arbeidet inn rundt én milliard kroner til ulike utdanningsprosjekter rundt om i verden. I år skal de innjobbede midlene gi ungdom med nedsatt funksjonsevne i mosambik, malawi, uganda og sør-afrika tilgang til den utdanningen de har krav på. konkrete tiltak som skal settes i gang, er blant annet utdanning av døvetolker og tilrettelegging av skolebygg og skolemateriell. Dette vil kunne finansieres av midlene dere elever jobber inn på OD-dagen. men årets OD-prosjekt handler om mye mer enn det. vi vil også være med å endre holdninger ovenfor funksjonshemmede – både i lokalmiljøet i prosjektlandene, og også blant norske elever – og dermed kunne styrke ungdommene i prosjektlandenes

AstrID FADnesRedaktør for temaheftet for ungdomsskolen

DeL 1: OperAsjOn DAgsverk

4 Ta et standpunkt!

5 Oppdatering fra Bangladesh

6 hvordan fungerer egentlig

Operasjon Dagsverk?

DeL 2: årets prosjekt

8 Om atlas-alliansen og årets prosjekt

9 et liv med funksjonsnedsettelse

10 uganda, mosambik, sør-afrika

og malawi

12 Turistinformasjon

DeL 3: I dybden

14 hvilke begrep bruker man?

15 jonas gahr støre om

funksjonshemmedes rettigheter

16 ler du av blindesketsjer?

17 en afrikansk helaften

18 Young voices

Små grep – store forskjeller

AnsvArLIg utgIver Operasjon Dagsverk akersbakken 12 0172 Oslo Telefon: 22993710 Telefax: 22993701 e-post: [email protected] www.od.no

AnsvArLIg reDAktør Ingvild austuglen

reDAktør astrid fadnes

reDAksjOnen marthe Dehli, Ida Thinn, stein roar fredriksen, marie fosse, Trygve vinje, Ingvild austgulen.

pengene fra årets aksjon kanaliseres gjennom atlas-alliansen, postboks 9218 grønland, 0134 Oslo.Operasjon Dagsverk arrangeres av elevorganisasjonen i norge: www.elev.no

tusen tAkk Tusen takk til alle som har hjulpet til i arbeidet med dette heftet! spesielt takk til alle tekstforfattere, fotografer og flittige korrekturlesere.

DesIgn Og prODuksjOn Oktan alfa

trykk: norprint rotasjon as Opplag: 65 000

FOtO: Bilder, dersom annet ikke er oppgitt: atlas-alliansen/OD

OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe fOr ungDOmsskOlen4 OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe fOr ungDOmsskOlen 5

I fjor arbeidet norske skoleelever til inntekt for Strømmestiftelsens Shonglap-prosjekt i Bangladesh. Formålet med prosjektet er å gi jenter på landsbygda i Bangladesh en utdanning slik at de kan bli sett på som en ressurs av foreldre og lokalsamfunn. 17 år gamle Purnima Das var blant de 17 jentene som kom på besøk til Norge i forbindelse med OD08. Nå har det gått ett år, og mye har forandret seg i Purnimas liv.

midlene norske skoleelever jobbet inn på OD-dagen i fjor, gikk til strømmestiftelsens shonglap-prosjekt.

En oppdatering fra Bangladesh

Op

er

As

jO

n D

Ag

sv

er

k

jeg heter purnImA DAs, og er en 17 år gammel jente fra den sørvestlige delen av Bangladesh. jeg studerte på en katolsk misjonsskole, men strøk på eksamen. Derfor avsluttet jeg utdanningen min i 2006, og som «avhopper-elev» fikk jeg plass på shonglap-senteret. I oktober 2008 besøkte jeg norge som Irp, invitert av Operasjon Dagsverk og strømmestiftelsen. jeg besøkte mer enn 10 skoler, og hadde foredrag for norske elever. Det var en fantastisk læringsprosess for meg, og forhåpentligvis også for de norske elevene. Da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å fortsette studiene, selv om stemoren min og faren min var uenige i det. før norgesbesøket mitt forsøkte stemoren min å gifte meg bort, men lærerne på misjonsskolen fikk overbevist faren min om å ikke gjøre det. jeg var fast bestemt på å fullføre studiene mine, og å få meg et selvstendig arbeid.

Da jeg kom hjem fra norge, var det en utfordring å møte menneskene rundt meg igjen. noen av dem mente det var farlig å reise langt bort, og stilte kritiske spørsmål til hvor jeg hadde vært helt alene. jeg ble særlig mistrodd siden jeg var jente, det stred mot kulturen. jeg prøvde å forklare at jeg fikk god oppfølging og støtte gjennom hele oppholdet, og med tiden skjønte folk at reisen har vært både bra og viktig for meg.

etter hvert tok jeg også eksamen på nytt, og det var bare mulig fordi jeg fikk pengestøtte til ekstra undervisning samt bøker og skrivesaker gjennom en av strømmestiftelsens partnerorganisasjoner. nå jobber jeg med shonglap-programmet for 2009, og for dette får jeg 22 dollar i månedslønn. jeg har aldri vært så glad som da jeg fikk min første lønning! jeg bestemte meg for å gi alle pengene til pappa, så han skulle skjønne at jeg faktisk gjør en viktig jobb og bidrar til hjemmet. for det gjør jeg virkelig! jeg føler meg privilegert og stolt når shonglap-jenter kommer til meg med problemene sine, og foreldrene deres ønsker at døtrene deres skal gå i mine fotspor.

jeg og de andre jentene ble motiverte av reisen til norge. Det ga oss håp for fremtiden, og et ønske om å jobbe for en endring. jeg bestemte meg for å bli sykepleier, og nå tar jeg et kurs over seks måneder for å oppfylle det ønsket. når kurset er ferdig, vil jeg trolig få kunne en jobb. Da vil jeg først motta en månedslønn på 43 dollar, som gradvis stiger til mellom 73 og 86 dollar. Dette er helt fantastisk for meg. jeg er velsignet, og kan nå gå inn i et nytt og bedre liv. jeg er så takknemlig ovenfor alle som ga meg den støtten jeg trengte for å få utdanningen min.

OrDFOrkLArIng

n Shonglap-senter: lokalt oppbygd skole hvor jenter i Bangladesh får bl.a lese- og skriveopplæring, yrkesopplæring og rettighetsopplæring.

n IRP: Internasjonal Ressursperson, gjest fra prosjektlandet under Internasjonal Uke

n Strømmestiftelsen:

med noen i kampen om rettferdighet i motsetning til at noen må ta hele slaget alene.

Brorskap er en god forklaring på solidaritet. Du kjemper for andre fordi de er like mye verdt som deg og derfor ikke skal behandles dårligere enn deg. Det er vanskelig å stå alene, men sammen kan vi skape like muligheter for alle. morten kan ikke vinne kampen mot gjengen alene, han trenger støtte, for sammen står vi sterkere.

Lær – FOrstå – jObb! solidaritet og brorskap kan stille deg opp i et hjørne og gi deg valget mellom å gå forbi eller å gjøre noe aktivt for å vise at du er uenig i noe. Operasjon Dagsverk 2009 gir deg muligheten til å ta et slikt valg. men det er viktig at du gjør det på riktig grunnlag! for at du skal kunne velge på riktig grunnlag, arrangerer vi Internasjonal uke og informerer norske elever om årets prosjekt og om dagens situasjon i prosjektlandene.

alle skoler som er med på Operasjon Dagsverk har Internasjonal uke der alle elevene deltar. OD-dagen derimot, er frivillig. for Operasjon Dagsverk er det ikke viktigst at du jobber på OD-dagen, men at du jobber på OD-dagen fordi du synes at prosjektet er verdt å jobbe for.norske elever skal ikke bare vite om situasjonen for ungdom i sør, men vi skal også ha god forståelse for den. Derfor mener vi i Operasjon Dagsverk at Internasjonal uke er like viktig som selve OD-dagen. Det handler ikke kun om å jobbe inn penger til prosjektene, det handler også om utdanning til oss her i norge! ved å lære om utfordringene og de skjeve fordelingene i verden, kan vi få forståelse for hvorfor det er slik, og dermed lettere kunne gjøre noe med det. på den måten kan vi skape holdningsendringer og en mer rettferdig verden, der vi stiller oss opp og går imot massene hvis vi mener noe er galt og urettferdig.

skAL jeg reAgere? hvis du bryr deg om at morten blir mobbet, står du gjerne ovenfor tre mulige måter å reagere på:

1. Du tenker at dette er urettferdig og dårlig gjort. morten blir ikke bra behandlet, og sånn burde det ikke være. likevel gjør du ikke noe for å endre situasjonen.

2. Du tenker at dette er urettferdig og viser din medfølelse ved å si til morten at du synes dette er dårlig gjort.

3. Du tenker at dette er urettferdig og viser det ved å stille deg opp sammen med morten neste gang du ser han bli mobbet. Du sier ifra til de som mobber at dette er dårlig gjort og at han ikke fortjener å bli behandlet på denne måten.

hvis du velger alternativ 1, godtar du situasjonen som den som den er. alternativ 2 vil styrke mortens selvtillit og viser at det ikke bare er han som ser at han blir behandlet urettferdig. men det er kanskje ikke nok til at gjengen slutter å mobbe? alternativ 3 vil styrke mortens selvtillitt og gjøre hans sak sterkere. samtidig viser du ovenfor gjengen at det de gjør er feil, og kanskje vil de også innse det selv.

sterkere sAmmen Det skal mye til å velge alternativ 3. Å stille seg opp mot de som er flere, «sterkere» og har mer makt enn deg, er hardt. ved å støtte morten risikerer du at gjengen ikke lenger liker deg fordi du går imot dem, og viser at du ikke er «likegyldig» til det de gjør. mye tilsier at du ikke skal velge alternativ 3, men velger du dette, viser du det vi kaller solidaritet. Ikke bare bryr du deg, men du gjør også noe aktivt for å vise din støtte til den som blir dårlig behandlet. Ingenting er som å kunne stå sammen

IngvILD AustguLenOD-leder 2009

Ta et standpunkt!

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!»

– Fra diktet ”Du må ikke sove” av Arnulf Øverland

Har du noensinne blitt urettferdig behandlet eller sett andre bli det?Se for deg at det er en fyr på skolen din som heter Morten. Morten er ikke en av de kuleste, og blir mobbet av en gjeng på skolen som er venner av deg.

5 på gata Hva tenker du når du hører ordet «solidaritet»?

jeg tenker på vennskap og respekt, også for dem som man ikke har møtt, men ønsker det bestelikevel.Ingrid husby Liland (19), leder avelevorganisasjonen

jeg tenker med en gang samhold og fellesskap, og det at man hjelper hverandre og stiller opp, uansett hva det er.Inger sofie johansen (14), Oslo

jeg tenker på medmenneskelighet, evnen til å hjelpe hverandre. jeg tenker også på samhold, og hvordan solidaritet kan binde mennesker sammen.Annum saher Islam (18), Oslo

jeg tenker at solidaritet er når noen hjelper andre på tross av kulturforskjeller og sånt. at noen hjelper andre fordi en har lyst til å hjelpe, ikke for at en må.Lars haug nilsen (15), svolvær

jeg tenker på blant annet å hjelpe andre uten å forvente noe tilbake. Å gjøre noe frivillig, ikke bare på grunn av dårlig samvittighet og kjempe sammen mot et felles mål.magnus hagder Olsen (16), Tromsø

ODs samarbeids-organsiasjon i 2008

Vil du vite mer om tidligere OD-prosjekter? Se interaktivt kart på www.od.no/prosjekter


åretsprosjekt

elever ved en skole for blinde i uganda

n Årets prosjekt skal sikre utdanning for ungdom med nedsatt funksjonsevne

n Årets prosjektland er Mosambik, Malawi, Uganda og Sør-Afrika

n Årets prosjekt vil jobbe for at ungdom med funksjonsnedsettelser møter positive holdninger i lokalsamfunnet

n Årets samarbeids-organisasjon er Atlas-alliansen

7

Oppsummert

Hvordan fungerer egentlig Operasjon Dagsverk?Hvert år er det omtrent 5000 frivillige som står bak arrangeringen av Operasjon Dagsverk:

skOLekOmIté: arrangerer Internasjonal uke og OD-dagen på sin skoleDIsktrIkskOmIté: Bistår skolene og skolekomiteene i sitt fylke i arrangeringen av Operasjon Dagsverk.

hOveDkOmIteen: lager OD-kampanjen og alt informasjonsmateriellet og bistår Distriktskomiteene i arrangeringen av OD. eLever: alt i OD bestemmes av elever, og det er elevene som jobber på OD-dagen,

– Dermed er du som elev den viktigste brikken i Operasjon Dagsverk!

har du lyst å jobbe mer aktivt for Operasjon Dagsverk? Ta kontakt! kontaktinformasjon til ditt fylke, finner du på www.od.no

Ofte stilte spørsmålhvem bestemmer OD-prOsjektet?elever bestemmer OD-prosjektet. ODs rolle i denne prosessen er å kvalitetssikre prosjektene. våre frivillige eksperter går gjennom søknadene som kommer inn fra norske bistandsorganisasjoner, forsikrer at prosjektene er i samsvar med ODs grunnprinsipper, og at de er bistandsfaglig gode nok. De beste prosjektene går videre til avstemning på skolene. stemmene fra skolene legges sammen med resultatene fra avstemningen på elevtinget, elevorganisasjonen sitt årsmøte hvor representanter fra alle skolene som er medlem av elevorganisasjonen har stemmerett.

hvOrFOr støtter Ikke OD prOsjekter I nOrge Og resten Av eurOpA? ODs bakgrunn er fra elever som jobbet med

elevrettigheter i norge og som mente at man kunne avse en dag i året til å jobbe for andre ungdommers utdanning. I Operasjon Dagsverks grunndokument står det at ODs prosjekter skal være i afrika, asia eller latin-amerika. Disse grunnprinsippene er bestemt av elever på elevtinget.

hvOr mye Av pengene går DIrekte tIL prOsjektet? av de 200 kr du jobber inn, går maksimum 30 kr (15 prosent) til informasjonskampanjen og administrasjon i OD. OD-prosjektene varer rundt fem år og OD betaler ut prosjektmidler årlig. I disse årene står pengene i banken, får renteinntekter og beløpet vokser. allerede det første året i banken kan dine 170 kroner vokse til 180 kr. av disse kan atlas-alliansen bruke 5 prosent, altså 9 kroner, til å administrere OD-prosjektene. fordi de innjobbede midlene betales ut årlig og får

god rente i banken, har vi sett at beløpet som har blitt betalt ut til prosjektene faktisk har blitt større enn det beløpet som opprinnelig ble jobbet inn.

hvOrDAn vet Dere At pengene når FrAm tIL prOsjektene? alle midlene går via lokale partnere i prosjektlandene, som jevnlig må rapportere til OD om drift og prosjekter. pengene blir ikke utbetalt i kun én pulje, men utbetales i flere puljer over en periode på minst fem år. Om prosjektet ikke går som det skal, kan OD stoppe pengestrømmen til det er utarbeidet en løsning på problemet. Dette har skjedd én gang i ODs historie.


med ulike typer funksjonshemminger skal få utdanning, opplæring og økte muligheter til å klare seg selv. for eksempel skal blind og svaksynt ungdom i mosambik få opplæring i, og tilgang til, tilrettelagt pc-utstyr. for blinde og svaksynte er datamaskinen et viktig verktøy for å skaffe seg informasjon og kommunisere. I malawi skal funksjonshemmet ungdom gis opplæring i dagligdagse ferdigheter så vel som inntektsbringende aktiviteter. ved å styrke ungdommenes selvstendighet og selvtillit kan de selv kjempe for å delta i samfunnet på lik linje med andre. Derfor vil vi også bidra med opplæring i rettighetsarbeid og ledelse.

I tillegg til å styrke funksjonshemmet ungdom vil vi jobbe for å skape positive holdninger i lokalsamfunnet. I mosambik skal lærere få opplæring i punktskrift og i hvordan blinde orienterer seg. slik kan blinde elever lettere inkluderes i undervisningen. I uganda skal flere tegnspråkinstruktører utdannes, og det skal produseres læremateriell i tegnspråk for døve og hørselshemmede.

flere ungdom med funksjonshemminger skal komme seg i jobb og få sin egen inntekt. I sør-afrika skal det arrangeres seminarer og kurs som tar for seg overgangen fra skole til arbeidsliv. målet er at ungdom skal være rustet til å takle denne overgangen, og stå på egne ben etter endt utdanning. ungdom med funksjonshemminger ønsker ikke særbehandling, men rettigheter og muligheter på lik linje med andre. gjennom OD-prosjektene vil vi bidra til å åpne dørene og legge til rette for at denne gruppen kan vise hvilken ressurs de er.

vi i atlas-alliansen er stolte over at norske elever vil jobbe for våre samarbeidsprosjekter. vi og våre partnere har stor respekt for det solidaritetsinitiativet Operasjon Dagsverk og norske elever viser hvert år. vi ser frem til det videre samarbeidet i årene som kommer, og ønsker alle som skal jobbe den 29. oktober en god arbeidsdag og lykke til med gjennomføringen.

år

et

s p

rO

sj

ek

t

I september 2008 sendte vi i atlas-alliansen vår søknad til Operasjon Dagsverk. Torsdag 17. mars i år var vi i folkets hus da elevenes stemmer ble talt opp på elevtinget. vi ble imponerte over elevenes engasjement for vår sak, og er svært takknemlige over å få tildelt OD 2009. når dette skrives er vi i full gang med arbeidet knyttet til informasjonskampanjen, deriblant heftet du nå leser.

I dag lever over 10 prosent av verdens befolkning med en form for funksjonsnedsettelse. Det utgjør mer enn 600 millioner mennesker. av disse bor ca 80 %, altså over 480 millioner mennesker, i fattige land. sannsynligheten for at du har, eller får, en funksjonsnedsettelse er langt større hvis du lever i et utviklingsland enn om du bor i norge.

meslinger fører daglig til over 500 dødsfall blant barn og kan også føre til blindhet og hjerneskader. hvert år dør nærmere 900 000 barn av malaria på verdensbasis. mange av dem som overlever malariasmitte kan pådra seg skader som blant annet kan resultere i at de mister syn eller hørsel.

at det er en stor andel funksjonshemmede i utviklingsland skyldes i hovedsak fattigdom og manglende ressurser. Barn blir født med funksjonshemminger fordi foreldrene ikke har hatt penger til å bruke på næringsrik mat eller til å oppsøke lege. andre kan få funksjonsnedsettelser senere i livet fordi det mangler midler til å bygge ut helsetjenester. slik kan sykdommer vi i norge rask kan bli behandlet for, få langt alvorligere konsekvenser i enkelte land. vi vet at en høy andel av funksjonsnedsettelsene i utviklingsland er tilknyttet fattigdom, og kunne vært forebygget.

samtidig vet vi at mennesker med funksjons hemminger mange steder i verden ikke får delta i samfunnet på samme måte som andre. hvis du er utestengt fra skole og arbeidslivet mister du muligheten til å tjene penger, og sjansen til å jobbe deg ut av fattigdom. Dermed oppstår en ond sirkel: fattigdom fører til funksjonshemminger og funksjonshemminger fører til fattigdom. Denne sirkelen må brytes. vi vet at utdanning både kan være veien ut av fattigdom for enkeltpersoner, og bidra til utvikling i fattige samfunn. samtidig vet vi at ni av ti barn og unge med funksjonsnedsettelser i det sørlige afrika ikke går på skole. De blir holdt utenfor og oversett, og dette vil vi gjøre noe med.

atlas-alliansen har tidligere hatt prosjekter som ble støttet med midler fra Operasjon Dagsverk. Om lag 2400 ungdommer med funksjonsnedsettelser i malawi, Zanzibar, Tanzania og uganda har fått en ny og bedre hverdag takket være pengene som ble jobbet inn av norske skoleelever i OD ’98.

I år skal pengene norske elever jobber inn gå til prosjekter i uganda, mosambik, malawi og sør-afrika. ungdom

Av rIkke bækkevOLDdaglig leder Atlas-Alliansen

Åpne dørene – ingen er ubrukelige!

OrDFOrkLArIng

n Elevtinget: Elev-organisasjonens årlige landsmøte.

n Bistandsarbeid: Bistand kommer av uttrykket å bistå, som betyr å hjelpe eller å støtte.

n Meslinger: Akutt, smittsom infeksjonssykdom som skyldes et virus. Meslinger rammer som regel barn, og gir varig immunitet.

n Malaria: Sykdom som fører til gjentatte anfall av høy feber og frysninger.

Hvem er Atlas-Alliansen?Atlas-Alliansen består av 18 organisasjoner av og for funksjonshemmede i Norge som har drevet med internasjonalt bistandsarbeid i 30 år. Vi jobber for å bedre funksjonshemmedes levekår i fattige land og for å bekjempe tuberkulose, som tar livet av nesten to millioner mennesker hvert år. Vi har i dag 60 prosjekter fordelt på 20 land i verden.

Bak søknaden til Operasjon Dagsverk står fire av Atlas-Alliansens organisasjoner, som sammen med sine partnere og ungdom i prosjektlandene vil drive OD-prosjektene: Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbud, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Stiftelsen Signo, som jobber med døve og døvblinde.

Erfaring frå eit liv med funksjonsnedsettelseEg heiter Nakitanda Edith, er 23 år og studer samfunnsfag ved universitetet i Kyambogo. Eg blei fødd i Kawempe Wakiso-distriktet og var frisk heilt fram til eg var to år. Då fekk eg malaria og høg feber, som begge var teikn på polio. Dette gjorde at mitt venstre bein blei svakt.

FAmILIen Og mOrA mI gjorde det beste dei kunne for å gjere situasjonen betre. Dei tok meg med til tradisjonelle heksedoktorar og terapeutar, men alt var forgjeves heilt til vi prøvde det ortopediske sjukehuset i mulago. Der fekk eg rehabilitering og no kan eg bruke ein stokk og ei opphøgd sko. som barn med nedsett funksjonsevne fekk eg normal behandling heime, sjølv om eg ikkje kunne hjelpe til i alle situasjonar. Då eg gjekk i grunnskolen var ikkje livet enkelt. elevane utan nedsett funksjonsevne ville ikkje vere med meg, og dei ga meg stygge kallenamn. Dei etterlikna til og med måten eg gjekk på og andre rørsler. nokre gongar eg gjekk forbi, stoppa dei ofte opp, stirra og kviskra bak ryggen min. på dennne tida sosialiserte eg meg lite. sjølv om eg torde å snakke med dei andre barna og delte godteri med dei, var dei redde for å vere med meg.I ungdomskulen byrja ting å endre seg. nokre av

medelevane mine sosialiserte seg med meg, og sjølv om mange framleis såg rart på meg, hjalp det meg gjennom dagen å ha nokre vener. lerarane var snille og ga meg all støtten og omsorgen eg hadde behov for. utanfor skulen var det også katastrofalt sidan dei lokale innbygjarane såg på meg, for så å hente vener og bekjende til å sjå på den «krøpla» jenta i byen. eg hadde ingen vener utanfor heimen eller skulen fordi dei erta meg, til tross for at dei var vaksne menneske.

på universitetet har ikkje livet vore så vanskeleg fordi få av elevane tek seg tid til å sjå på meg og mobbe meg. sosialiseringa har vore enklare og eg har hatt moglegheita til å vere med kven som helst utan problem. eg har lenge bedd til gud om dette, og endeleg har han svart på ynkje mitt, sjølv om eg framleis har funksjonshemninga.

På helsa løsDa Alex var fem år fikk han hjernehinnebetennelse. Fordi han ikke fikk ordentlig behandling, ble han døv.ALex er OppvOkst I ugAnDA og er bare en av mange i sør-østlige afrika som får varige funksjonsnedsettelser etter infeksjoner eller smittsomme sykdommer.mange av sykdommene, som for eksempel elveblindhet, finnes det medisiner for. likevel får ikke barn og unge behandling. Det kan skyldes at medisinene rett og slett er for dyre for folk flest eller at de er vanskelige å få tak i.sykdommer som er spesielt utbredt i fattige land forskes det også lite på fordi det regnes som lite lønnsomt å utvikle medisiner for disse landene. medisiner for barn er spesielt lite utviklet og bruken av voksenmedisiner kan gi farlige bivirkninger.

LIvreDDenDe vAksIne mange infeksjonssykdommer kunne vært unngått gjennom vaksinering. Betty bor også i uganda. Da hun var fire år gammel fikk hun meslinger og mistet synet. hadde Betty blitt vaksinert mot barnesykdommer hadde hun ikke fått meslinger og kanskje aldri blitt blind. Det kan være mange grunner til at barn ikke vaksineres. Ofte skyldes det at mor ikke kommer med barnet til helsestasjonen. kanskje vet hun ikke hvor viktig det er. kanskje er ikke barnet registrert slik at myndighetene vet om det. I enkelte land er så mye som 50-70 prosent av barn ikke registrert. selv om både Betty og alex fikk varige funksjons-nedsettelser etter sine sykdommer, klarte de seg likevel ganske bra. Begge går i dag på universitetet og har mange planer og drømmer for sine liv.

OrDFOrkLArIng

n Polio: Forkortelse for poliomyelitt. Virussykdom som ofte resulterer i lammelse i musklene.

alex er blant de mange som har fått varige funksjonsnedsettelser som følge av infeksjonssykdommer som kunne vært unngått.

n Dette fører daglig til handikap i Afrika sør for Sahara: dårlig ernæring, sykdommer, fødselsskader, skadelig miljøkonsekvenser, naturkatastrofer, trafikk- og arbeidsulykker, krig og militære konflikter.

n Mange sykdommer, som polio, meslinger, malaria og elveblindhet, kan føre til funksjonshemninger eller død om de ikke blir behandlet.

n Trakom er den vanligste infeksjonsårsaken til blindhet. Om lag 300-500 millioner mennesker regnes som angrepet av bakterien. Antibiotika kan behandle sykdommen og forhindre blindhet.

n Hvert år dør minst 5 millioner barn under 5 år av sykdommer som kunne vært behandlet med trygge medisiner eller vaksiner. Dette tilsvarer 500 barn hver time.

mArIe FOsseOperasjon Dagsverk

kIrsten myhrHealth Action International (HAI)

10

12 OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe fOr ungDOmsskOlen 13

+

ugAnDA

hOveDsTaD: kampala

TIDssOne: gmT+3

areal: 236 040 km²

BefOlknIng: 28,2 mIllIOner

valuTa: shIllIng (ugX)

sprÅk: engelsk, nIger-kOngOsprÅk,

nlIO-saharIske sprÅk, swahIlI,

araBIsk Og luganDa.

Uganda – landet med innsjøer, isbreer og fjelltopperliker du tanken på å kjenne fjell under

bena? vil du rulle deg i snø den ene dagen,

for så å kjenne solsteken i nakken den

neste? er du tøff nok til å rafte på nilen?

uganda har mye å by på! Den største

attraksjonen er fjellgorillaen, som lever

på grensen til utrydning, men som du kan

finne i Bwindi nasjonalpark i uganda.

Om du reiser til hovedstaden kampala,

kan du for eksempel sjekke inn på

sheraton kampala hotell, 45 minutter fra

entebbe International airport. hvorfor

ikke begynne dagen med en treningsøkt,

for så å finne veien til ”The kyoga pool”?

etter litt shopping og avslapping ved

bassengkanten på hotellet, kan du bevege

deg videre til equator lounge. Der kan du

nyte en god middag, før du kaster deg ut

på dansegulvet til Dj’ens hete rytmer.

uganda er der – er du?

Sør- og Øst-Afrika

+

sør-AFrIkA

hOveDsTaD: preTOrIa

TIDssOne: gmT+2

areal: 1 219 912 km²


valuTa: ranD (Zar)

sprÅk: IsIZulu, IsIXhOsa, afrIkaans,

sepeDI, engelsk, seTswana,

sesOThO, XITsOnga

Eksotiske Sør-Afrikasør-afrika er et gjemt ferieparadis. Durban

i øst kan by på langstrakte strender med

gode muligheter for både surfing og

bading, og Cape Town i vest

kan by på flotte naturopplevelser, reiser

til Table mountain og besøk i nelson

mandelas fengselscelle på robben Island.

Det anbefales å ta turen til den berømte

kruger nasjonalpark, hvor du kan se løver,

leoparder, elefanter, svarte neshorn og

andre eksotiske dyr. Det anbefales derimot

ikke å være ensformig i matveien dersom

du tar turen til sør-afrika. Østkysten er

preget av svært sterke indiske retter, og

store deler av landet serverer spesialiteter

som krokdillekoteletter og fritert

blekksprut.

er du fotballinteressert, kan du heller ikke

gå glipp av den store begivenheten i 2010:

fotball-vm!

avbestill sydenturen din nå, og ta heller

turen til vakre sør-afrika!

+

mOsAmbIk

hOveDsTaD: mapuTO

TIDssOne: gmT+2

areal: 801 590 km²


valuTa: meTICal (mZn)

sprÅk: pOrTugIsIsk

Fredelige Mosambikmosambik er en perle på østkysten av

afrika som har mye å by på. med sine

tolv kilometer med kritthvit sandstrand

og krystallklart vann, kan du snorkle ved

korallrevene eller seile med lokale fiskere.

Trofo er en landsby som er omtalt som et

av verdens beste dykkesteder. Der kan du

dykke sammen med blant annet hvalhaien,

verdens største fisk.

I gulodo Beach longe utenfor byen pemba

kan du overnatte i luksuriøse safaritelt

og spise fersk fisk under stjernene.

lenger inn i landet kan du benytte et

observasjonstårn for utkikk etter elefanter

og ville dyr, og hver høst kan du bli med

lokale marinebiologer for å se etter

knølhval i havet utenfor.

mosambik – opplev afrika og det ultimate

ferieparadis.

n nelson mandela: president i sør-afrika

fra 1994-1999. han ble dømt til livsvarig

fengsel for konspirasjon mot staten, og satt

fengslet fra 1964-1990 før han ble løslatt.

OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe fOr ungDOmsskOlen

I dybden

Lær mer Om

n Hvilke begrep som er greit å bruke om funksjonshemmede

n Hvilke rettigheter funksjonshemmede har

n Hvordan humor kan være et godt virkemiddel for å bryte ned fordommer

n Hvordan du kan lage en afrikansk helaften

13

+

repubLIc OF mALAvvI

hOveDsTaD: lIlOngwe

TIDssOne: gmT+2

areal: 118 480 km²


valuTa: kwaCha (mwk)

sprÅk: ChIChewa Og engelsk

The vvarm heart of Africa – Malavvivil du utforske et mer eksotisk reisemål

i sommer? enten du drømmer om en

luksusferie eller en opplevelsestur som

backpacker, er malawi reisemålet for deg!

Det varierte landet byr på opplevelser

av alle typer; unike rullesteiner i nyrika,

svalende skoger i Zomba, og det 3000

meter høye paradiset mulanje massif.

malawis mange nasjonalparker, med

muligheter for fjellturer, klatring og

ridning, er den beste måten å se det vakre

fastlandet på. landet har også et yrende

dyreliv, og på safari i malaiws wildlife

reserves kan du oppleve dyrene på nært

hold. I tillegg til en rik kultur og gjestfrie

mennesker, har malawi de desidert beste

strendene i afrikas innland. Det tropiske

livet under vann gjør dykking, snorkling og

fiske til en opplevelse for hele familien!

hva venter du på? varm ditt hjerte i

malawi.


I D

yb

De

n

Overskriften er hentet fra en domfellelse i høyesterett i 1932. Denne beskrivelsen ville aldri blitt benyttet i noe offentlig dokument i dag. Siden 1960-tallet har begrepene som brukes om mennesker med nedsatt funksjonsevne endret seg drastisk

IDA thInnODs prosjektkoordinator i Atlas-Alliansen

det gjelder faktisk har, bidro begrepene til å sette en hel gruppe mennesker i bås. De siste 40 årene har funksjonshemmedes krav om inkludering i samfunnet blitt et menneskerettighetsspørsmål. Dette har ført til økt fokus på hvilke begreper det er greit å bruke når en prater om mennesker med nedsatt funksjonsevne.

er Du mOngO? selv om vi ikke lengre bruker de gamle begrepene når vi omtaler mennesker med nedsatt funksjonsevne, har de blitt en del av det norske språket. Dommeravgjørelser er idiotiske. Band spiller sinnssykt bra, og mattelærere er skikkelig hemma. folk flest mener neppe å stigmatisere mennesker med nedsatt funksjonsevne når disse ordene blir brukt. likevel kan det være verdt å ta seg bryet med å tenke over hva vi faktisk sier, og hvilken betydning ordene vi bruker har hatt.

Dette sItAtet ville neppe blitt skrevet i noe offentlig dokument i dag. siden 1960-tallet har begrepene som brukes om mennesker med nedsatt funksjonsevne endret seg drastisk.

stIgmAtIserIng Ord som tilbakestående, åndssvak, idiot eller krøpling ble lenge brukt når en omtalte mennesker med funksjonsnedsettelser i medisin- og rettspraksis. fordi de sier lite om hvilken funksjonsnedsettelse den

Utfordringer for funksjonshemmet ungdom i utviklingslandFN anslår at om lag 650 millioner mennesker i dag har fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser. Gruppen er svært sammensatt og årsakene til funksjonsnedsettelse kan være mange – så vel sykdom som ulykker, krig eller konflikt.

et FeLLestrekk FOr mAnge er at de er i en sårbar situasjon og ofte opplever å bli diskriminert.

Fn-kOnvensjOn FOr FunksjOnshemmeDe fns generalforsamling vedtok i desember 2006 en internasjonal konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. formålet med konvensjonen er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter og bygge ned hindringer som mennesker i denne gruppen opplever.

norge deltok på alle forhandlingsmøtene i fn, og representanter fra organisasjoner for funksjonshemmede var med i de norske delegasjonene.

konvensjonen sier at personer med nedsatt funksjonsevne blant annet har rett til utdanning, arbeid, bolig og helsetjenester på lik linje med alle andre i samfunnet. alle skal ha vern mot vold og overgrep. Ingen skal bli diskriminert på grunn av en funksjonsnedsettelse.

FunksjOnshemmeDe I utvIkLIngsLAnD men realitetene viser at personer fra denne gruppen gjennomgående faller utenfor. Det gjelder særlig i land med færre ressurser. vi vet at funksjonshemmede i utviklingsland ofte er blant de fattigste av de fattige. unICef anslår at 98 prosent av funksjonshemmede barn i de fattigste land ikke går på skole. jentebarn er ofte ekstra utsatt.

Den nye konvensjonen ønsker å rette søkelyset på disse utfordringene. Det er derfor positivt at konvensjonen inneholder egne artikler om kvinner og barn.

symbolsk er det også av stor betydning at fn erklærer at personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal diskrimineres. men konvensjonens ord må følges opp i form av faktiske realiteter. stater som innlemmer konvensjonen i sine lover, ratifiserer den, må påse at de oppfyller konvensjonens krav.

Fn-kOnvensjOnen I nOrge norge er i ferd med å tilpasse norsk rett slik at vi kan ratifisere konvensjonen. uten et slikt forarbeid kunne konvensjonen bare forblitt bestemmelser på papiret, uten faktiske konsekvenser for dem det gjelder. Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer våre egne forberedelser og regjeringen planlegger å be om stortingets samtykke til å ratifisere konvensjonen våren 2010.

InternAsjOnALt sAmArbeID en rekke utviklingsland har allerede ratifisert konvensjonen, mens andre vurderer å gjøre det samme. realisering av konvensjonen på landnivå vil være krevende for mange land og mange vil ønske bistand utenfra på dette feltet.

konvensjonen har en artikkel om viktigheten av internasjonalt samarbeid. Det kan dreie seg om samarbeid mellom stater, samarbeid med relevante internasjonale og regionale organisasjoner eller samarbeid med frivillige organisasjoner.

Internasjonalt samarbeid skal støtte stater med å virkeliggjøre konvensjonens formål og hensikt. Tiltak kan blant annet være å sikre at programmer for utviklingshjelp er inkluderende og tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne.

Dette passer godt i forhold til målet om at norsk utviklingssamarbeid skal være rettighetsbasert; det vil si at bekjempelse av fattigdom dreier seg om å fremme menneskerettigheter, også rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

fn-systemet kan være en god kanal for bistand til arbeidet med personer med nedsatt funksjonsevne. Det er en rekke organisasjoner som er aktive her; f.eks. unICef, unesCO, IlO og whO. norge har som kjent god erfaring med samarbeid med frivillige organisasjoner. gjennom arbeidet med den nye konvensjonen er det skapt et tydelig fokus på denne gruppens situasjon – både i vestlige land og i utviklingsland. vi ser en mobilisering i det sivile samfunn som ønsker å bruke konvensjonen for å få til forbedringer. Dette er positivt.

årets OD-prOsjekt gjennom atlas-alliansen mottar de 16 medlemsorganisasjonene årlig støtte fra norad til internasjonalt bistandsarbeid for å styrke menneskerettighetene til personer med ulike typer funksjonshemming. Dette er et viktig arbeid.

midlene fra Operasjon Dagsverk i 2009 skal gå til ungdom med funksjonsnedsettelser i uganda, malawi, mosambik og sør-afrika. De skal få bedre tilgang til utdanning som er tilrettelagt deres behov. på den måten står de bedre rustet til å skaffe seg egen inntekt og få et verdigere liv.

jeg setter stor pris på engasjementet til atlas-alliansen og til alle dere skoleelever som bidrar til Operasjon Dagsverk 2009. Dere gjør en viktig jobb!

OrDFOrkLArIng

n Ratifisere: Når en stat ratifiserer en avtale, blir avtalen en del av statens lovverk og staten er forpliktet til å følge den.

n Konvensjon: Avtale mellom stater.

OrDFOrkLArIng

n Stigmatisering: Å merke noen på en negativ måte, som for eksempel å hevde at alle innen en minoritetsgruppe har en dårlig egenskap.

på en skole for døve i uganda kommuniserer ungdommene godt gjennom tegnespråk.

Hva betyr ordene?Invalid: Ikke gyldig. (prøv å si det på engelsk)Handikap: Stammer opprinnelig fra lotterispillet «hand in cap». Det ble spilt på ‘1600-tallet, og gikk ut på å jevne ut forskjeller mellom to spillere. Senere ble det brukt i hestesport, der de raskeste hestene måtte ha ekstra lodd. I 1915 ble ordet for første gang brukt om folk med nedsatt funksjonsevne. Åndssvak: Brukt om personer med IQ på under 50.Idiot: Gresk ord for «uvitende person». Brukt om personer med IQ på under 35. Tilbakestående: Lite (åndelig) utvikletKrøpling: Beslektet med «å krype», person med (større) (legems)skavank. Kilder: Ordnett.no, Online Etymology Dictionary

Hvem har nedsatt funksjonsevne?Du har nedsatt funksjonsevne hvis du har en langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse, som i samspill med ulike barrierer gjør at du ikke kan delta i samfunnet på lik linje med andre.

Kilde: FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne

jOnAs gAhr støreUtenriksminister2005 - 2009foto: Bjørn sigurdsøn

«Fire års fengsel for blodskam med unormal datter.»


I D

yb

De

n

uegnet FOr Døve jeg ville leie en leilighet i Oslo-området, og fant i en avisannonse en leilighet som interesserte meg. via tolketjeneste for døve ringte jeg husverten for å få mer informasjon. «jeg heter mirijam, og jeg er døv», skrev jeg på min teksttelefon. «jeg er interessert i den leiligheten du har avertert». Operatøren på teksttelefonen formidlet min melding til husverten. «Dessverre», svarte han. «leiligheten er ikke tilpasset handikappede. Den ligger i tredje etasje og har ikke engang heis!» - mirjam

bøker:jens O.simensen og Dagfinn enerly: • «så fort kan livet snu» gir et innblikk i livet til fotballspilleren Dagfinn enerly etter at han ble nakkeskadet etter en kollisjon på fotballbanen 2005 og lam i store deler av kroppen. Boka forteller om livet før ulykken, og om hvordan hverdagen hans brått endret seg – fra å være en aktiv fotballspiller til å sitte i rullestol.

Afrikansk helaftenHer kommer noen tips til hvordan du kan drømme deg bort fra regn og kulde i Norge og lage en helaften med eksotisk mat, fin musikk og en spennende film – med Afrika som kveldens tema. mAtbeef curry soup fra sør-Afrika

Vil du lære mer om årets tematikk? Her er noen tips om du er interessert i å lære

mer om Operasjon Dagsverk og årets tema:

Ingredienser: 250 g okseboger, utbenet 1 løk 1/2 ss margarin 3/4 l kraft 1 ss karri 1 stk laurbærblad 1 stk potet 1 ss eddik 1 ts salt Framgangsmåte:stek kjøttet i en gryte med hakket løk og margarin. hell over kraften og tilsett karri og laurbærblad. la det småkoke i 30 minutter. kutt potet i skiver og tilsett sammen med eddik og salt. la det trekke i 45 minutter til 1 time, til kjøttet er mørt. lykke til og bon appétit!

mtedza – peanøttkaker fra malavviIngredienser: 3/4 kopp fint hakkede peanøtter uten saltkopp smør2 ss sukkerts vaniljesukker1 kopp hvetemelen liten klype saltmelis

Framgangsmåte: sett ovnen på 160 grader. Bland smør og sukker. Tilsett hakkede peanøtter, vaniljesukker og mel. rull deigen til små kuler som settes på en smurt stekeplate eller bakepapir. stek i ca 35 minutter. Ta kakene ut av ovnen, og mens de fremdeles

er varme, rulles de i melis. rull dem en gang til i melis når kakene er avkjølt.

musIkkafrikansk musikk er mer enn bare trommerytmer; du kan finne musikk innen de fleste sjangrer, og til en hver smak.

bebe cool – ugandisk rapper/reggaeartist med tekster både på engelsk, swahili og luganda. har blant annet gitt ut «fitina» og «manbo mingi». låt verdt å høre: «prison»

Azagaia - spennende musiker og samfunnsdebattant fra mosambik. med en musikkstil blandet av rap, hip hop og soul, er musikken noe som fenger mange. låt verdt å høre: «Combatentes da fortuna». Du kan høre han på: www.myspace.com/azagaiamz

miriam makeba – sør-afrikansk artist som har gitt ut en rekke albumer med musikk der hun blander jazz og tradisjonelle sørafrikanske melodier. låt verdt å høre: «pata pata»

FILmjuma´s storyDenne filmen handler om den unge mannen juma fra malawi, som viser hvordan livet kan være for store deler av befolkningen. samtidig som den viser et land med stor fattigdom, der aIDs-epidemien preger mange, viser den også de positive sidene både ved landet malawi, og jumas eget liv.

Tomm kristiansen: «• mor Afrika» er en lærerik bok med historier fra flere afrikanske land. forfatteren, som har vært korrespondent i afrika i mange år, framstiller de mange sidene av kontinentet, og ble i 1994 nominert til Brageprisen for bokutgivelsen.

nettsteDer:Operasjon Dagsverk sin nettside: • www.od.no atlas-alliansen sin nettside: • www.atlas-alliansen.nofellesrådet for afrika sin nettside • www.afrika.no her finner du masse god informasjon om problemstillinger knyttet til afrikanske land, landinformasjon og om prosjekter de har. fn-sambandet sin nettside: • www.globalis.no her finner du masse god informasjon om alle land i hele verden og om årsaken til ulike konflikter i dag.

Ler du av blindesketsjer?Det gjør i alle fall mange synshemmede. Komikerne som tuller med blinde, mener selv det er mer inkluderende enn diskriminerende å lage humor av funksjonshemninger.bLInDegenerAL «arne spon» tumler inn på scenen med hvit stokk, og snubler ned ved programlederens bord. publikum ler av at den blinde karakteren ramler, går feil vei og lar seg provosere hver gang noen bruker et uttrykk som inneholder ordet «se». I Blindeforbundets kretser snakkes det mye om komikertrioen raske menns «arne spon»-sketsjer. Ingen ler så mye av blindegeneralen som synshemmede selv.

støtenDe sketsjer? – sketsjene slo godt an her i alle fall. galgenhumor er jo bare morsomt, sier tidligere nestleder i norges Blindeforbunds ungdom, lise Bakkan.– Å tulle med det å være blind bidrar dessuten til å bryte ned eventuelle fordommer seende måtte ha mot oss. Det ufarliggjør synshemminger. hun har ikke hørt om noen som har følt seg støtt av sketsjene.

LAtter på ALvOr så hvor går grensen mellom moro og mobbing?

– Den går vel der latteren stopper, sier humorforsker og teaterviter maja løvland. – når ting begynner å bli ondskapsfullt er det ikke mange som synes det er morsomt lenger. hvis mange føler seg støtt har en bommet som komiker. løvland mener at humor er en form for inkludering.– at en tuller med en gruppe betyr ikke at en sparker nedover. Det kan gjerne være mer sårende at noen utenfor gruppa kritiserer humoren for å være diskriminerende.

Dette er stand-up komiker jon schau enig i. hvis en tror at de vil bli støtt av vitser, betyr jo det at en setter seg selv over gruppen det gjelder, og synes synd på dem. komikeren, som selv har levd med alvorlig sykdom, mener

det ikke finnes et eneste tema som er for tungt til å tåle en spøk.– nei, jeg vil si det er helt motsatt. jo vondere noe er, jo viktigere er det å le av det. hvis noe var for alvorlig til å tulle med, ville det vært en fastlåst tragedie.

Du burde heller få deg glassøyne I humorboka «Du burde heller få deg glassøyne», forteller funksjonshemmede selv om komiske situasjoner fra dagliglivet. Her er noen utdrag:

trILLebåren Ola er ute og kjører i sin manuelle rullestol. Da hører han ei jente på tre-fire år rope: «mamma, mamma! kom og se! her er en mann som kjører trillebår mens han selv sitter oppi!»- gunnar

Frekt jeg er sterkt svaksynt og har problemer med å ferdes der det er mange mennesker. en dag dunket jeg borti en dame på majorstuen i Oslo. «Du bør lære å se deg for!» freste damen. «Det skulle jeg ønske at jeg kunne» svarte jeg. «men jeg er født nesten blind.» «Det er det frekkeste jeg har hørt» sa damen. «Tenk å late som om du er funksjonshemmet bare for å komme deg ut av en kinkig situasjon.» - helga

n n n

n

n

n

Opplysningskontoret for kjøtt.

sverre FugLeruDBlindeforbundet

kArI kLepp Blindeforbundet

marit hoem kvam, «Du burde heller få deg glassøyne», frifant forlag

BlInDerallY: «Blindegeneral arne spon» alias Øyvind rafto. anders hoff t.h. (foto: Tvnorge)


I D

yb

De

n

«In this school, every religion is allowed to worship freely. That makes me feel included»- emmanuel papaok, student med fysisk funksjonsnedsettelse, rock high school

«I feel included in this school because there is freedom of expression, speech and movement»- juliana Atwine, student, rock high school

«In class, I go and learn with my friends properly and we are mixed, not separated like ‘you’re disabled sit here and those ones sit here’. no, we are mixed and that makes me happy»- Isaac Otedo, student med psykisk nedsatt funksjonsevne, Agururu primary school

Siden 2003 har Atlas-Alliansen støttet inkluderingsprosjekter for unge mennesker i Malawi, Uganda, Tanzania og Zanzibar. I prosjektet ”Young voices” får ungdom i Tanzania og Uganda si sin mening om inkluderende utdanning. Hva skal til for å skape en inkluderende skole, og hva får dem til å føle seg inkludert i undervisningen?

«many friends make me feel included in this school because they help me when I am faced with hard tasks»- rachael nadunga, student, rock high school

«If a parent has a child with a disability, some of them keep their children at home. But they should take them to school»- tausi saidi, student, bigwa FDc

«we should work hard as students. we should try to get the education we came here for» - teresia kisawani, student med psykisk nedsatt funksjonsevne, bigwa FDc

«we have people with special requirements here. If we see someone with problems we have to be tolerant and help them – we are not all the same»- Dickson msemo, student, bigwa FDc

«we need to love each other».- Aron nducha, student, bigwa FDc

«To me inclusion means being part of something…being part of different activities and societies like football, education, music, dance and drama»- juliana Atwine, student, rock high school

Young Voices – Ungdommers egne syn på inkluderende utdanning

OrDFOrkLArIng

n Worship: Tilbe

n Disability: Funksjonsnedsettelse

n Requirement: Behov

«participating in activities like

singing and dancing makes me

feel I’m included»

- scovia Awino, student med psykisk nedsatt

funksjonsevne, rock high school

«Being in an inclusive school

makes us learn how we can

help each other and also

understand that education is

for everybody…»- pauline Awori, student, rock high school

«we need to listen if we are going to understand…»- Angel kejo, student, bigwa FDc

Documents

Temahefte ungdomsskole