Tempo #1 2015 1

Stein Inge Viset, Würths logistikksjef i Norge

DUELLEN Ny postlov til nytte eller besvær? SIDEN SIST Nye regioner i PostNord NORDIC UPDATE Logistikktrender innen industrien

Vi hadde aldri klart å oppfylle kundenes forvent-ninger om leveringsnøyaktighet på 98 prosent uten en pålitelig transportør.

TempoET FAGBLAD OM LOGISTIKK #1 2015

Frakter flere varer rett hjem

Starte nettbutikk?

Lær av andres feil

Næringsminister Monica Mæland:

– Løsningen er grønn transport

PostNord Logistics er en del av PostNord-konsernet sammen med svenske Posten, Post Danmark og Strålfors.

Nyhet. En logistikkpartner som jobber tettere med deg.

Med PostNord Logistics får du en samarbeids-partner med unik størrelse, tilgjengelighet og rekkevidde. Vi kan hjelpe deg med alt fra distri-busjon av pakker og partigods, til levering på dør eller i postkasser til private mottakere.

PostNord Logistics er skapt som følge av at flere av Nordens ledende logistikkbedrifter har slått seg sammen – Tollpost Globe, Harlem Transport,

Eek Transport, Byrknes Auto og Mereco inkludert.Sammen skal vi jobbe enda tettere med deg

som kunde. For oss handler det om å kunne tilby tilpassede, raske og kostnadseffektive løsninger som sparer deg for arbeid, tid og penger. Ta gjerne kontakt, så forteller vi mer.

postnordlogistics.no Telefon: 09300

Tempo #1 2015 3

LEDER ROBIN OLSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR POSTNORD NORGE

INNHOLD NUMMER 1 2015

8

Utgiver: PostNord Norge ASAnsvarlig redaktør: Ole A. HagenRedaktør PostNord Norge AS: Bjørn ThorvaldsenRedaktør Metro Branding: Eli Tørud

Redaktør Spoon: Johan BrattTekst og foto: Metro Branding og SpoonProsjektledelse og grafisk design: Metro Branding og Spoon

Forsidefoto: Dag Gerhard NordsveenOpplag: 5 000Tips oss om saker i Norge: telefon 900 42 757e-post tempo.no@postnord.com

Helt på lagFOR Å BLI BEST kreves det innsats og trening. Talentet Martin Ødegaard har trikset og sparket

ball på løkka hver eneste ettermiddag og kveld siden han kunne gå. Det har bidratt til at han allerede som 16-åring fikk jobb i verdens beste fotballklubb. Å bli best i fotball handler imidlertid ikke kun om individuelle ferdigheter, men forutsetningen om godt lagspill og samhandling.

I PostNord er det en tydelig målsetting at vi skal oppleves som forretningspartner. Dette krever at vi nedlegger et betydelig arbeid i både utvikling av indivi-duelle ferdigheter, og at vi jobber med detaljene. Som lagspiller med våre interessenter, må vi være nøyaktige og raske til å løse problemer som måtte oppstå, men også bidra med vår kompetanse, og å gi gode råd. At vi forstår våre kunders behov og er tilgjengelige gjennom telefon og e-post.

Men rammevilkår er også en viktig forutsetning. Godsnæringen er kollektiv transport, men er ikke blitt prioritet i planleggingen av infrastruktur. Politiske myndigheter trenger mer innsikt for å bidra til en konkurransedyktig næringstransport. Og vi har et ansvar for å vise hvor skoen trykker. Godt partnerskap og lagspill med myndighetene er avgjørende for å sikre fremtidsrettede løsninger for vår bransje, til beste for samfunnet.

Tempo #1 2015

Würth:Logistikk som forretningsidé

PostNord Logistics er en del av PostNord-konsernet sammen med svenske Posten, Post Danmark og Strålfors.

Nyhet. En logistikkpartner som jobber tettere med deg.

Med PostNord Logistics får du en samarbeids-partner med unik størrelse, tilgjengelighet og rekkevidde. Vi kan hjelpe deg med alt fra distri-busjon av pakker og partigods, til levering på dør eller i postkasser til private mottakere.

PostNord Logistics er skapt som følge av at flere av Nordens ledende logistikkbedrifter har slått seg sammen – Tollpost Globe, Harlem Transport,

Eek Transport, Byrknes Auto og Mereco inkludert.Sammen skal vi jobbe enda tettere med deg

som kunde. For oss handler det om å kunne tilby tilpassede, raske og kostnadseffektive løsninger som sparer deg for arbeid, tid og penger. Ta gjerne kontakt, så forteller vi mer.

postnordlogistics.no Telefon: 09300

SIDE 8Würth: Logistikk som forretningsidé

SIDE 12Flere vil ha varen hjem: Derfor leveres flere varer rett hjem på døren til sluttbruker

SIDE 16Næringsminister Monica Mæland: – Ikke kritisk for Norge

SIDE 19 Duellen: Postdirektiv til besvær eller nytte?

12

16

4 Tempo #1 2015

Logistikkverdenen NYHETER • TRENDER • INSPIRASJON

Markedet for levering av tjenester kan få

en større og større inn-virkning på forbrukernes hverdag i fremtiden. Mye av det forbrukerne før måtte oppsøke fysiske lokaler for å gjøre, kan nå gjøres hjemmefra via egen datamaskin. Det gjelder alt fra innkjøp av mat til levering av telemedisinsk utstyr til privathjem. Ifølge Jeppe Vestergaard Trier, Head of Service Logistics i PostNord Danmark, skyl-des utviklingen i stor grad befolkningens økte tillit til det å handle på nettet.

– De fleste vet at nett-handel brer om seg. Det innebærer at folk nå tør å handle på nettet uten å være redd for kvalitets- el-

ler returproblemer, sier han.

MED TJENESTEN «times-levering» lover dagligvare-kjeden IRMA og PostNord at de kan levere kundens bestilling innen et selv-valgt tidsintervall på én time – seks dager i uken. Det innebærer at kunden i tillegg til å slippe å måtte dra i butikken for å handle, også kan bestemme når på dagen varene skal leveres. Levering av matvarer er i stabil vekst i hele Danmark. Bare i løpet av det neste året forventer IRMA en vekst på 80 prosent.

– Det krever ikke bare at varene er nøye utvalgte, slik at kundene ikke får brune bananer eller melk som

går ut på dato to dager etter levering, men også at varene leveres nøyaktig når kunden ønsker det, sier Jeppe Trier.

KLAUS E. OLSEN, Head of Service Logistics i Norden, forventer en generell vekst innen denne typen tjenes-ter i hele Norden. PostNord fokuserer derfor på flere markeder enn bare distri-busjon av dagligvarer. Her kan man blant annet nevne hele velferdssegmentet, noe som også omfatter levering av mat og rent tøy

til eldre og for eksempel levering og installering av telemedisinsk utstyr.

– Det økende antallet eldre, og det faktum at min egen generasjon gradvis blir tryggere og tryggere på å handle på nettet, innebærer at denne typen logistikk blir mye mer omfattende i fremtiden, oppsummerer han.

DET FINNES også mange uutforskede markeder som Jeppe Trier allerede nå spår en stor fremtid.

– I Belgia er det blitt svært populært å bestille rensing av klær på denne måten. Da både hentes og leveres klærne som skal renses, av et bud. Det er derfor viktig at vi ligger i forkant når det gjelder eventuelle nye trender, sier han. MARTIN SAHLERTZ

God service helt frem til døren

Klaus E. Olsen, Head of Ser-vice Logistics i Norden.

Advarer mot flygende droner➔ Radiostyrte luftfartøy med lang rekkevidde blir mer og mer vanlig og brukes til alt fra modellfly til flyfotografering. De er også interessante når det gjelder fremtidens logistikk, Amazon vurderer for eksempel å begynne å bruke GPS-styrte droner til levering av pakker.

Men den svenske Trans-portstyrelsen advarer mot risikoene.

– Vi ser at ubemannede luftfartøy kan bli en fare for fly-trafikken. Det skyldes at de som styrer dem, ofte ikke vet hvilke regler som gjelder, sier Remi Vesvre i Transportstyrelsen.

Hvilke regler som gjelder, avhenger først og fremst av hvordan dronene brukes. Det kreves for eksempel spesial-tillatelse for å fly utenfor syns-rekkevidden til den som styrer dronen, eller for utprøving, forskning, kommersielle formål eller oppdragsflyging.

FOTO

: HE

NR

IK P

ET

ITLevering av mat til barnefamilier og medisinsk utstyr og rent tøy til eldre. Servicetjenester til private forventes å øke kraftig de neste årene.

Harde straffer ved ukehviler som tilbringes i bilen➔ I juli skjerpet Frankrike straffen kraftig for sjåfører som tilbringer ukehvilen i bilen. Regelmessige 45 timers ukehviler i bilen kan gi opptil 30 000 euro i bot og ett års fengsel. Også Belgia har innført strenge nasjonale straffer, blant annet fikk en finsk sjåfør 1500 euro i bot for dette, skriver avisen Kuljetusyrittäjä.

Forbudet mot å tilbringe hele ukehvilen på 45 timer i bilen ble innført i 2006 i EUs forordning om kjøre- og hvi-letider (561/2006). Det finnes imidlertid unntak som tillater forkortet ukehvil i bilen.

FOTO

: A

MA

ZO

N

Tempo #1 2015 5

LogistikkverdenenFO

TO: E

RIK

AR

DE

LIU

S

Planer om ekspansjon til Finland? Lær av nett-butikken Grandshoes, som gjorde det meste feil i begynnelsen.

Det finske markedet ligger åpent for nordiske selskaper.

Det er ikke like bearbeidet, og konkurransen er mindre. Fredrik Hammarqvist, grunnlegger av grandshoes.se, som selger sko fra og med størrelse 47 på nettet, ble derfor overrasket da salget ikke skjøt fart etter etableringen.

– Det sies at Finland er et lav-terskelland, og nettopp derfor velger mange Finland som andre-land etter Sverige. Vi mislyktes derimot stort i Finland i begynnelsen, sier han.

Grandshoes.se hadde tidligere etablert seg i Danmark uten proble-

mer. Til tross for at hjemmesiden ble tilpasset finske lesere, tok salget imidlertid aldri av. Fredrik Hammar-qvist begynte å lure på hva årsaken kunne være.

– Finner er ikke uvante med å bestille fra Sverige. Men kundene hadde ikke en gang funnet siden vår. Det var merkelig, for vi visste jo at det ikke handler om at finner har små føtter, sier han.

GANSKE RASKT innså de at det var språket det var noe galt med.

– Den feilen vi gjorde, var å ikke bruke en profesjonell oversetter. Vi var litt gjerrige og valgte en finsk-født venn som hadde vært bosatt i Sverige i noen år, til å oversette alt innholdet på nettstedet.

I ettertid har Fredrik Hammar-qvist skjønt at det finske språket er mer sammensatt enn svensk.

– Det er et rikere og muligens

mer komplisert språk, også når det gjelder å finne riktig tone. Et svensk ord kan ha fem finske varianter. Vår venn hadde bodd såpass mange år i Sverige at hun hadde mistet disse nyansene, sier Fredrik Ham-marqvist.

FREDRIK HAMMARQVIST lot andre finsktalende personer ta en titt på nettstedet.

– Det viste seg at det ga et helt feil inntrykk. Man vet jo selv hvor-dan det er når man går inn på en side som først ser svensk ut, men så, etter å ha lest litt, forstår man at den ikke er det. Svensken er ofte gammeldags, og det føles som om en eller annen på 60-tallet prøver å beskrive sneakers. Vi hadde altså laget en slik side for finnene. Språket var milevis fra dagens finsk, forteller han.

Et tydelig eksempel på hvor feil

det kan bli, så vi i søkeordene.– Vi selger bare store herresko.

Men da vi skulle kjøpe søkeord, gjorde vi den feilen å kjøpe en masse søkeord på høyhælt størrel-se 49. For finsk fungerer det slik at hvis man ikke spesifiserer at det er herresko man søker etter, så søker datamaskinen automatisk på dame-sko. Det ble ganske komisk. For sett fra Google virket det nemlig som om vi skrev om pumps i størrelse 49, forklarer Fredrik Hammarqvist.

NÅ HAR SELSKAPET brukt et pro-fesjonelt oversettelsesbyrå for å få løst problemene, noe som allerede har gitt resultater.

– Det er kjempeviktig. For skriver man om feil ting, er det ingen som besøker nettstedet. Nå begynner det sakte, men sikkert å gå i riktig retning, sier Fredrik Hammarqvist. STINA GYLDBERG

Fredriks tips for eta-blering i Finland➔ Ansett medarbeidere direkte fra Finland eller bruk et etablert oversettelsesbyrå.

➔ Tilpass layouten på annonser. Er layouten tilpasset svensk eller norsk, kan det bli vanskelig å oversette dette direkte til finsk. Finsk tar nemlig mye mer plass.

➔ Tenk på at søkevanene på Google er annerledes i Finland.

➔ Tilpass innholdet etter hva som er populært i det landet der du etablerer deg. Svensker og finner liker ikke alltid de samme varene.

➔ I Finland ringer man heller enn å sende e-post. Har du ressurser til det, bør du sørge for at perso-nalet kundene møter, er finske.

Finland – trøbbel for Grandshoes

Fredrik Hammarqvist, grunnlegger av Grandshoes, vet nå hvordan man lykkes i Finland.

➔ Jack Ma, Executive Chairman for den kinesiske netthandelskjempen Alibaba, som er verdsatt til 240 milliarder dollar og dermed er ett av verdens ti høyest verdsatte selskaper.

” Vår plan nå er å gjøre oss klare for en hel­dekkende globalisering de neste 3–5 årene”.

6 Tempo #1 2015

➔ Administrerende direktør i PostNord Norge, Robin Olsen understreket at han ikke kan sitte og godta fine ord og lovnader om opprustningen av en infrastruktur for alle transportformer. Bruken av jernbane som godstransport-form er redusert fra 70 prosent til under 50 prosent de siste årene.

– Det skal stilles krav til transportøren, ja, men også politikerne må være sitt ansvar bevisst når rammevilkårene skal vedtas. Bomavgiftene har eksplodert og kabotasje bidrar stadig sterkere til å

endre næringen. Personbilen blir fortsatt prioritert for å trekke til seg velgernes gunst. Godsfokus blir det bare støy av, understreker Robin Olsen.

– Dette vitner om at vi verken blir lyttet til, eller forstått. Politiske myndigheter trenger mer innsikt for å skape en mer konkurransedyktig næringstransport. Men selvsagt har vi også et ansvar for å fortelle hvor skoen trykker, sa Robin Olsen.

« Personbilen trekker fortsatt velgernes gunst. Godsfokus blir det bare støy av».

Siden sist NYTT FRA POSTNORD NORGE

På Røroskonferansen ble det satt lys på transportnæringens skrikende behov for opprustning av transportnett og infrastruktur.

Robin Olsen, administrerende direktør i PostNord Norge.

Å øke antall produktvarianter er den vanligste endringen nordiske selskaperhar gjennomført de siste fem årene (44 prosent), eller kommer til å gjennomførede neste fem årene (16 prosent). Det viser Nordisk Logistikkbarometer (2014). 38 prosent opplyser at den

største endringen de har gjort er å sette ut deler av produksjonen til andre aktører. 36 prosent opplyser at reduksjon av antall lager eller produksjonssteder er den største endringen de har gjennomført i selskapet.

Mest vanlig å øke produktvarianter

ENDRINGER ELLER KOMMENDE ENDRINGER INNEN LOGISTIKK

Outsourcet deler av vår produksjon

38%

10%

41%

Redusert antall lager/produksjonssteder

36%

16%

38%

Økt antall produktvarianter

44%

16%

28%

Ja, i løpet av de siste 5 årene

Ja, planlegger dette i løpet av de kommende 5 årene

Nei➔ 76 prosent mener at tettere samarbeid i logistikkjeden kan gjøre dem mer konkurranse dyktige i fremtiden. 79 prosent mener at utvikling av partnerskap er avgjørende for å bli mer konkurranse-dyktig. Nordisk Logistikkbarometer som gjennomføres av PostNord viser også at 76 prosent mener deling av informasjon er viktig for å bli mer konkurransedyktig.

Tettere samarbeid gir gevinst

Tempo #1 2015 7

Varebrevet skyter fart➔ PostNord Norges nyeste produkt rettet mot e-handels markedet tiltrekker seg stadig nye kunder. Det sendes nå 2000 varebrev i uken som blir sortert over Alfaset og distribuert videre med vår samarbeids-partner MediaPost.

Mediapost har 3500 bud som leverer 6 til 7 dager i uken, hjem til 85 prosent av Norges befolkning. Budene er de samme som leverer lokalavisen, og er utstyrt med hånd terminaler, dette gjør at vi kan tilby sporing og SMS til mottaker ved levering.

– I tillegg til flere nye norske kunder på vei inn, er det også etablert et prosjekt for å få importgods fra Sverige inn i Varebrev-strømmen, sier produktsjef May-Kristin Willoch.

Kjøpmenn er godt fornøyde med pakkeutleverings-konseptet til PostNord. Tilbudet trekker flere kunder inn i butikk. Det bekrefter kjøpmenn som representerer de største dagligvarekjedene i Norge. I januar og februar har PostNord AS vært til stede på

Pakkeutlevering trekker kunder til butikkvarehandelskonferanser og snakket med kjøpmenn om pakke utlevering i butikk.

MyPack er nå tilgjengelig i 1400 butikker i hele landet. I 2014 gikk det mer enn 4 millioner pakker via PostNords butikknettverk.

Varebrev er lansert som nytt produkt fra PostNord. Det sorteres allerede mer enn 2000 varebrev via Alfaset hver uke.

Nye regioner i PostNord

➔ Region Øst: Alfaset, Langhus, Kongsvinger, Mjøs, Otta, Drammen, Gol

➔ Region Sør: Larvik, Notodden (etableres som eget basested med terminal og distribusjon), Heistad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Bergen, Voss

➔ Region Nord: Ålesund, Åndalsnes, Skei, Trondheim, Steinkjer, Mo i Rana, Bodø, Stokmarknes, Harstad, Tromsø, Alta, Tana

Fra 1. januar 2015 ble det innført ny inndeling av regioner i PostNord. Til grunn for endringene ligger målsettingen om å forenkle og effektivisere organisasjons-strukturen med færre enheter. Dette er den nye inndelingen i regioner:

May-Kristin Willoch, produktsjef

”­ Budene er de samme som leverer lokalavisen, og er utstyrt med håndterminaler, dette gjør at vi kan tilby sporing og SMS til mottaker ved levering.”

Det sendes 2000 varebrev i uken via PostNord som sorteres over Alfaset.

2000

Til 85 prosent av Norges befolkning.

85%

Leveres 6-7 dager i uken med bud i Mediapost.

6–7 d.

8 Tempo #1 2015

B ehovet for gjenoppbygging var stort i etterkrigstidens Tyskland. Entreprenøren Adolf Würth så raskt en forretningsmu-lighet da han i 1945 syklet rundt på den tyske landsbygda og solgte skruer og

muttere. Snart ble flere ansatt, blant andre hans sønn, som kom inn i bedriften allerede i 1949 – og som med stor glød og lidenskap driver familiebedriften i dag.

Men nå handler det ikke bare om skruer og muttere. Würth håndterer til sammen 200 000 artikler verden over – alt fra alle typer festemateriell til arbeidsklær, byggemateriell og kjemisk-tekniske produkter. For 70 år etter starten er Würth verdens største leverandør av forbruksmateriell til bilverksteder, håndverkere, byggebedrifter og industribedrifter. Bedriften har 65 000 ansatte og er etablert i 85 land, blant annet Norge, Sverige, Finland og Danmark.

MEN SELV OM BEDRIFTEN har vokst enormt, er kjerne-verdiene og grunnfilosofien som før. Nemlig viktig-heten av et helhetssyn og god service i alle ledd. Ikke minst på den nordiske logistikksiden. Ja, logistikken og

servicen anses rett og slett som en del av hele forret-ningsideen, sier Stein Inge Viset, Würths logistikksjef i Norge.

– Kundene våre forventer både høy leveringssik-kerhet og god service, ettersom det er våre viktigste salgsargumenter.

Hele logistikkopplegget tar utgangspunkt i dette – fra innkjøp til kunde. Til tross for størrelsen (bare i Norge er det 46 butikker) er Würths filosofi å alltid være nær kundene og avlaste og lette deres arbeid i hverdagen.

– Det innebærer at vi er med helt inn på kundens arbeidsplass. For oss handler logistikk ikke bare om transport og lagerbeholdning, men om å effektivisere hele håndteringen av kundenes forbruksmateriell. De skal for eksempel aldri trenge å lure på om tingene er inne eller ikke. Det tar vi hånd om, sier Stein Inge Viset.

Løsningen heter ORSY, som betyr ”orden satt i sys-tem”, og som går ut på at det plasseres et hyllesystem hos kunden som Würths selgere fyller opp regelmessig. På den måten slipper kunden å lete etter forbruksar-tikler eller å måtte springe ut og skaffe dem.

Würth➔ Grunnlagt: I 1945 i Tyskland av Adolf Würth. Er fremdeles en familiebedrift.➔ Finnes: I 85 land.➔ Omsetning: Cirka 100 milliarder kroner.Konsernets hoved-kontor: Künzelsau i Sør-Tyskland.

Høy servicegrad, orden og tilnærmet 100 prosent leveringssikkerhet. Det er noen av hemmelighetene bak det verdensledende industriselskapet Würths suksess i Norden. Den logistiske helhetstenkingen er en del av forretningsideen og blir mer og mer viktig når man nå står overfor nye utfordringer.TEKST EVA-LOTTA SIGHURD FOTO MORTEN BRAKESTAD

Logistikk som forretningsidé

Tempo #1 2015 9

”Kundene våre forven­ter både høy leveringssik­kerhet og god service, et­tersom det er våre viktigste salgsargu­menter. ”

– Når våre selgere besøker kundene passer de på å hjelpe til med å stille varene på plass i ORSY-systemet, sier Stein Inge Viset, som mener nettopp dette eksem-pelet er typisk for den serviceånden som preger Würth.

SERVICE INNEBÆRER OGSÅ fleksibilitet, fremholder Stein Inge Viset og får medhold av sin nordiske kollega Peter Lindström, Würths logistikksjef i Sverige:

– Siden vi har kunder innen så forskjellige områder som bil, bygg og industri, er logistikkbehovene også markant forskjellige, forklarer han og nevner som eksempel:

– Bilkundene er mest opptatte av om artiklene er inne, mens byggkundene, forventer rask levering direkte på stedet.

Når det gjelder byggkundene står en annen vellyk-ket logistikkløsning i sentrum: spesielle containere som er tilpasset de ulike fasene i et byggeprosjekt.

– Vi plasserer altså ut disse containerne direkte på byggeplassen og fyller dem med det forbruksmateriel-let som trengs i hver fase, sier Peter Lindström.

Et annet eksempel på servicerettet logistikk hos

kunden er bilinnredning for ambulerende håndverkere. Her er prinsippet det samme som med ORSY-systemet hos stasjonære kunder – å tilby kontinuerlig påfylling av daglig forbruksmateriell til et egnet nivå.

UANSETT KUNDEKATEGORI og arbeidsmåte er mål-settingen å ha så liten lagerbeholdning i butikken som mulig. De viktigste artiklene skal alltid være inne, samtidig som det aldri må se tomt ut i hyllene, sier Peter Lindström.

Dette er en vanskelig balansegang og derfor også en av de største logistikkutfordringene, sammen med korte ledetider, for Würth i Norden.

– Særlig Sverige og Norge, med sine store avstander, har det tøft her, understreker Stein Inge Viset, som like-vel fremholder PostNord som spesielt egnet til å takle disse utfordringene:

– De er rutinerte og holder god kvalitet. Vi hadde aldri klart å oppfylle våre kunders forventninger om en leveringsnøyaktighet på 98 prosent uten en pålitelig transportør. Dessuten er PostNord innovative, noe vi setter stor pris på. De er lydhøre og lytter til kundene og deres behov – en viktig forutsetning for at vi skal kunne ha den gode servicen vi har.

FORUTEN DYKTIGE transportører og et enhetlig og samstemmig positivt syn på service og orden, fremhol-der både Stein Inge Viset og Peter Lindström også de nordiske landenes samarbeid som svært avgjørende for Würths suksess og for å takle de utfordringene som

Würth i Norden:Norge:Sentrallager: Oslo.Antall butikker: 46.Sverige: Sentrallager: Örebro.Antall butikker: 28.Finland:Sentrallager: Riihimäki.Antall butikker: 120.Danmark:Sentrallager: Kolding.Antall butikker: 22.

➔ Hvert land har ett sen-trallager som hovedsakelig forsynes med varer fra hovedlagrene i Künzelsau (Tyskland), Bratislava (Slovakia) og Landquart (Sveits). Dette skjer med lastebiler som går via såkalte "huber" gjennom Europa til sentrallageret i det enkelte land.➔ Sentrallageret forsyner så kundene og Würths egne butikker i det aktuelle landet. PostNord tar hånd om alle disse leveringene i Norden ved å hente og sor-tere alle artiklene ved sine terminaler før utkjøring.

➔ Varer som bestilles fra sentrallageret senest kl. 14.00, leveres allerede nes-te dag så lenge avstanden er mindre enn 50 km. Er avstanden lengre, tar det to dager. Varene kommer direkte til det egne lageret, arbeidsplassen eller nær-meste Würth.➔ Cirka 70 prosent av leveringene går direkte til kundene, 30 prosent går til butikker.➔ De artiklene som alltid må være tilgjengelig og som håndteres av OR-SY-systemet, fylles på av Würths egne selgere ut fra størrelsen på butikkene og kundenes behov.

Würths logistikkflyt i Norden

Leveringer fra hovedlagrene i Europa

Sentrallageret, Oslo Sentrallageret, Örebro

Sentrallageret, Riihimäki

Sentrallageret, Kolding

➔ I tillegg til den sentrale flyten og ORSY-systemet er det også en sideflyt med direktelevering fra hovedlageret i Tyskland til sluttkunder. Det handler om supplerende spesial-bestillinger – hvis en slik bestilling gjøres gjentatte ganger, legges den til det vanlige tilbudet.

Les mer

65 000 så mange arbeider i Würth, som er etablert i 85 land, blant annet Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Adolf Würth og Reinhold Würth på tur i skogen.

10 Tempo #1 2015

spørsmål som: Hvilket land skal forsyne hvilke kunder med hvilke produkter? Hvordan velger vi transportører og avgjør hvilke ledetider vi skal ha?

DET MER strukturerte samarbeidet i fremtiden dreier seg om to nivåer, mener Stein Inge Viset: Hvordan de nordiske landene sammen skal minimere kostnadene, og hvordan leveringssikkerheten mot kunden skal kvalitetssikres på best mulig måte.

At det vil være en utfordring i seg selv å samarbeide mer over de nordiske landegrensene, synes han ikke. Tvert imot. Likhetene landene imellom er betydelig større en forskjellene, og alle, mener han, vil derfor ha alt å vinne på økt samarbeid:

– En visjon er å finne flere og nye måter å utnytte logistikknettverket vårt bedre på, både sentrallagrene og butikkene. Det blir kanskje noe av nå, med de økte kravene fra flere internasjonale kunder, avslutter han forhåpningsfullt. n

finnes – og de som kommer:– Vi får stadig flere internasjonale kunder som

etterspør felles nordiske innkjøp, forteller Stein Inge Viset. Da må vi kunne samarbeide godt. Allerede nå har vi regelmessige og givende møter der vi utveksler kunnskap og erfaringer med hverandre, men i takt med at kundekravene øker, må vi også diskutere mer rundt

3 millioner Så mange kunder rundt om i verden forsyner Würth med produkter.

200 000 artikler finnes i Würths sortiment over hele ver-den – fra festemateriell til arbeidsklær, byggemate-riell og kjemisk-tekniske produkter.

Tempo #1 2015 11

MED ET PRODUKT i kontinuerlig endring og med en omfattende virksomhet over hele verden er logistikkra-vene selvfølgelig enorme. Det minste rusk i maskineriet kan få skjebnesvangre konsekvenser, mens et velsmurt maskineri kan gi store gevinster.

– Logistikken er kjempeviktig. Særlig tilgjengelig-heten av deler, konstaterer Christina Bentzel Möller, Director Parts Supply & Logistics i Volvo Cars.

Hun har ansvar for hele selskapets ettermarkedslo-gistikk, både i Norden og globalt. Det vil si for alt gods som skal inn fra leverandørene gjennom sentrallageret, og ut til forhandlerne og deres kunder.

Og det er nettopp i denne delen av logistikken at Volvo Cars har endret tankemåte – med nye systemer og arbeidsmetoder har de flyttet fokus fra sin egen lagerbe-holdning til verkstedene ute hos forhandlerne – nærme-re bestemt til hva mekanikeren trenger i møtet med hver enkelt kunde og bil.

Istedenfor å bestille direkte fra sentrallageret som før, er det åpnet lokale distribusjonssentraler (LDC) for forhandlerne, der de på kort varsel kan bestille nøyaktig

Siden industrigiganten Volvo Cars endret tenkemåte og begynte å fokusere på reservedelstilgjengeligheten hos for-handlerne istedenfor sin egen, har den logistiske suksessen ikke latt vente på seg. Den nyskapende hemmeligheten heter lokale distribusjonssentre.

Christina Bentzel Möller, Volvo Cars.

Verkstedene i fokus gjorde Volvo til vinner

Med Volvos konsept har verkstedene tilgang til 18 000 re-servedeler hver dag sammenlignet med 3000 tidligere.

Christina Bentzel Möllers logistikkråd for industrien➔ Fokuser på riktig kunde og mi-nimer antall mellomledd så mye som mulig. Til syvende og sist er det jo den enkelte mekaniker, bygningsarbeider eller reparatør som må kunne utføre arbeidet på stedet – der det skjer, når det skjer.

➔ Håndter kompleksiteten i logis-tikken ved å prøve å finne så enkle og standardiserte løsninger som mulig. Ha for eksempel samme ordrelapper over hele markedet. Det gjør det enormt mye enklere.

➔ Vær fleksibel og tilpass logis-tikken til produktutviklingen. Det som fungerte bra i går, fungerer kanskje ikke like bra i dag. I takt med den økte bruken av data øker også variasjonene og kundenes valgmuligheter ved bestilling, for eksempel av biler. En slik utvikling gjør tradisjonell lagervirksomhet vanskelig å håndtere.

➔ Følg opp og vurder all logistikk, slik at du tydelig ser hva som fungerer bra, og hva som kan forbedres.

det de trenger. I Sverige er det fem slike LDC, og i Norge et helt nyåpnet. Snart står trolig også Finland for tur.

Hele konseptet bygger på at all service og reparasjon forhåndsplanlegges ved at teknikeren senest to dager før legger inn en ordre, som deretter plukkes og leveres just in time. Siden nærmeste LDC aldri ligger lenger unna enn to timer og varene leveres opptil tre ganger i døgnet, er det også alltid mulig å komplettere en ordre i siste liten i tilfelle noe skjer (”som at kunden knuser bakspeilet på vei til verkstedet”), og å rekke å få varene samme dag, sier Christina.

FORSKJELLEN NÅ SAMMENLIGNET MED før er betydelig, fortsetter hun og illustrerer:

– Før når du leverte inn bilen, hadde forhandleren forhåpentligvis delene, men ofte måtte du la bilen bli værende over natten i påvente av bestilte reservedeler. I beste fall kunne du få en lånebil, men uansett hva løsnin-gen ble, var det kostbart og upraktisk for både kunden og verkstedet.

– I dag, derimot, får du nesten alltid bilen tilbake samme dag, siden delene ligger der og venter allerede når du kommer.

Det er mange positive effekter av LDC-konseptet, fortsetter Christina:

– Forhandlerne kan redusere lagerbeholdningen med 75 prosent, det er kjempemange penger! understreker hun.

For den innovative nytenkingen med LDC-konseptet, som anses for å være verdensledende innen ettermar-kedslogistikken på industrisiden, har Volvo Cars tidligere fått utmerkelsen PostNord Logistics Award.

Større fleksibilitet og tilgjengelighet er ganske enkelt nødvendig for å takle alle valgmulighetene som finnes i dag.

Med LDC har forhandlerne tilgang til cirka 18 000 deler hver dag, mot før der de kanskje hadde rundt 3000–4000 deler på lager.

En annen årsak er den økte konkurransen:– Derfor må vi gjør alt for å gjøre det enkelt å drive

forretninger med oss. Forhandlerne må synes at vi er smidige å samarbeide med, slik at deres kunder blir fornøyde og kommer tilbake. Det er i grunnen det det handler om. EVA-LOTTA SIGHURD

Kilde: Christina Bentzel Möller, Director Parts Supply & Logistics i Volvo Cars

”Forhand­lerne kan redusere lagerbehold­ningen med 75 prosent, det er kjempemange penger!”

FOTO

: VO

LVO

12 Tempo #1 2015

Rett hjemVed dørterskler i hele landet møter PostNords sjåfører forventningsfulle kunder. Det er økende interesse for å få de bestilte varene rett hjem på døra.

Kundene er glade for å få hjelp av sjåfør Ole Christian Rød med store kolli.

12 Tempo #1 2015

Tempo #1 2015 13

Hjem levering: ➔ Varene leveres utenfor

mottakers bostedsadresse med kvittering for mottatt leveranse.

➔ Mottaker får sms, e-post eller brev med melding om ankommet gods, og kan selv velge tidspunkt for når de ønsker å motta varene.

➔ Den største kunden på hjemlevering via PostNord er Komplett.no med 1,4 millioner årlige sendinger.

Les mer

"Ved å taste inn postnummer i bestillingsskjemaet, vil den som bestiller se om de er innenfor områdene for hjemsending"Runar Homleid, driftsleder lokaltransport i Larvik

Tempo #1 2015 13

14 Tempo #1 2015

Ole Christian Rød i dyp konsentrasjon for å finne den rette adressen.

S jåfør Ole Christian Rød synes frakt direkte hjem til kundene er en takknemlig oppgave. Serviceinnstillingen følger naturlig med.

En tidlig tirsdags kveld åpner Jørgen Fensgård i Sandefjord for sjåføren fra PostNord. En ny tørketrommel fra Komplett.no skal gjøre småbarns-familiens hverdagsliv litt enklere.

– Det er fint å kunne velge et tidspunkt for levering når Pauline ikke sover, sier Mari Fensgård og smiler om kapp med datteren. Den lille poserer villig på esken med tørketrommel som sjåføren bærer inn.

– Hjemlevering er supert når vi skal handle varer av en viss størrelse. Da slipper jeg å ordne med henger og bil. De store pakkene kan være vanskelig å håndtere selv, sier Jørgen Fensgård i Sandefjord.

– Jeg møter mange smilende mennesker når jeg leverer direkte hjem til folk, sier sjåføren.

Denne kvelden har sjåfør Rød mange møter med fornøyde kunder i Vestfold. Montira Rodsin er takknemlig for hjelp når Rød bærer en stor TV inn i huset for henne.

– Det er første gang jeg kjøper på nett. Prisforskjellen mellom Komplett og andre forhandlere er stor, og når de sender varene gratis hjem, er det et svært godt tilbud.

RINGER KUNDENBåde tørketrommel og TV er hentet av PostNords transportør hos Komplett.no i Sandefjord og mellomlagret på PostNords terminal i Larvik. Kunden kan hele tiden spore sendingen fra a til å.

– Fra terminalen går det en henvendelse til mottaker som velger leveringstid mellom ulike tidsintervall, forklarer Runar Homleid, driftsleder lokaltransport i Larvik.

For å være trygg på at tidspunktet passer både motta-ker og sjåførens rundløype, ringer sjåføren en halvtime før ankomst.

– Det er nødvendig å legge opp en rute som er effektiv for sjåføren, sier Homleid.

Han forteller at kundene også kan bestille sjåføren til å bære inn og ta med emballasje og gammelt produkt i retur.

"Jeg møter mange smilende mennesker når jeg leverer direkte hjem til folk"Ole Christian Rød, sjåfør

TEKST: KALLE SEIP FOTO: DAG NORDSVEEN

Tempo #1 2015 15

ØKENDE ETTERSPØRSELHomleid forteller at med utgangspunkt i Larvik, kan kunder både i Vestfold og de tettest befolkede områdene i Telemark bestille varer levert direkte hjem.

– Ved å taste inn postnummeret i bestillingsskjemaet, vil den som bestiller se om de er innenfor områdene for hjemsending, sier han.

Mange er åpenbart innenfor, for daglig sender terminalen i Larvik avgårde rundt 20 hjemleveringer til Vestfold, og noe mindre til Telemark.

– Og stadig flere oppdager denne muligheten, sier Homleid som nå vurderer å måtte øke kapasiteten for å dekke etterspørselen etter Hjemlevering. n

"Det er fint å kunne velge et tidspunkt for levering når Pauline ikke sover"Mari Fensgård, forbruker

Montira Rodsin er bare et stort smil når sjåfør Ole Christian Rød har båret inn TV-apparatet og ber om en under-skrift.

Det er stas for hele familien Fensgård når ny tørketrommel bæres inn.

Norges største nettbutikk, Komplett, er også Post-Nords største kunde av hjemlevering.

– Vi selger produkter i alle størrel-ser. Fraktalternativet er avhengig

av produktet, sier logistikkdirektør hos Komplett, Steffen-André Welfler.

Kunden kan selv velge blant ulike fraktalternativer som er mulig for det produktet det gjelder.

– Alt av store produkter, som store TV-er, hvitevarer og snøfresere blir sendt hjem til kunden.

UTVIKLINGTiden for salg av bare små varer via nett er for lengst forbi.

– I dag selger vi stadig større varer. Det er også et mål for oss. Derfor har vi samarbeidet med PostNord om å utvikle tilpassede leveringsprodukter, sier logistikkdirektøren.

ENKELTDen andre driveren i utviklingen mot mer bruk av Hjemlevering, er kravet til forenkling for kunden.

– Store produkter kan være vanskelig for mange å frakte, og det er tidkrevende. Vår oppgave er å gjøre det enklest mulig for kunden, sier Welfler.

KVELDSLEVERANSEPostNord tilbyr kveldsleveranse av kjøring direkte hjem på 60 prosent av norske husstander – målet er 70 prosent.

– Kveldsleveranse gjør leverings-produktet svært attraktivt for mange, sier han og legger til at Komplett i 2014 hadde ca 1,4 millioner sendinger, hvor seks prosent var hjemleveringer med PostNord fordelt over hele landet.

– Vi har også Hjemlevering i Sverige og Danmark gjennom PostNord, sier han.

PostNord tilbyr kvelds leveranse av «Hjemlevering» på 60 prosent av norske husstander – målet er 70 prosent.70%

Selger større produkter

16 Tempo #1 2015

V i har den siste tiden sett utfordringer for oljeindustrien. Det betyr rett og slett at vi fortsatt må jobbe for å få flere ben å stå på. Regjeringen følger situasjonen nøye, og vi jobber for å legge til rette for mer

omstilling og nytenking i næringslivet, hevder næringsminister Mæland.

LETTEREHun vil ikke svartmale situasjonen. Tvert om mener hun at svekkelse av krona er positivt.

– En svakere krone gjør situasjonen lettere for deler

av næringslivet. Det gjør at norsk sokkel og leverandø-rindustrien blir rimeligere, slår hun fast og legger til:

– Lav kronekurs gjør det billigere for utlendinger å velge norsk, og billigere for norske aktører å velge norsk sammenlignet med utenlandske leveranser.

BILLIGERE DRIVSTOFFOljeprisen slår ut ulikt for forskjellige deler av næringslivet. Når oljeprisen faller, blir det billigere for de som bruker olje til å produsere varer eller tjenester.

– Det kan være bra for lønnsomheten blant annet for transportsektoren. Men transportører som leverer til

”Lav krone­kurs gjør det billigere for utlendinger å velge norsk.”Monica Mæland, næringsminister

Intervjuet: Monica Mæland

– Tenk omstillingTil tross for fallende oljepriser og svekket krone, ser næringsminister Monica Mæland ikke på situasjonen for Norge som kritisk. Men både transportsektoren og næringslivet generelt må tenke omstilling, mener hun.

TEKST KALLE SEIP FOTO HØYRE/NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET

Tempo #1 2015 17

oljebransjen, kan oppleve redusert etterspørsel og mer kostnadsbevisste kunder hvis oljeprisen holder seg lav, tror Mæland.

DRIFTNæringsministeren peker på at så lenge oljeinstal-lasjonene er i drift, vil de trenge forsyninger. Det vil ikke bli noen brå slutt på oppdrag.

– Samtidig kan det kan tenkes at det blir færre nye oppdrag enn det aktørene forventet for kort tid siden. Da er det viktig å huske på at en stor del av oppdragene er knyttet til drift og vedlikehold, sier hun.

FORBRUK– Vi er heldige som har gode velferdsordninger i Norge. Vårt system demper utslaget både for økonomien og for den enkelte. Det er viktig å huske på at norsk næringsliv er mer enn olje og gass. Norges mange næringer og virksomheter går godt om dagen. Det kan hjelpe sysselsettingen og kompensere for mindre

oljeaktivitet, sier Mæland som legger til at det samtidig blir litt lavere transportkostnader når oljeprisen er lav.

– Det kan føre til økt etterspørsel. Dermed kan fraktmengden ut av Norge og internt i Norge øke, mens fraktmengden til Norge blir mindre.

INGEN KRISELav oljepris kan stimulere aktiviteten i verdens-

økonomien. De fleste land og virksomheter kjøper olje. Det kan også sette fart på norsk økonomi som er en liten, åpen og konkurranseutsatt økonomi.

– Vi må tilpasse oss til at verden er i kontinuerlig utvikling. Vi må både tilpasse oss endringer, og helst skape forandring før vi blir tvunget til å gjøre det, sier Mæland, som viser til at regjeringen derfor satser på å øke konkurransekraften i norsk økonomi.

– Vi legger til rette for omstilling og innovasjon. Det må vi gjøre på en bærekraftig måte som kan bidra til det grønne skiftet, sier hun. n

”Det er viktig å huske på at norsk nærings­liv er mer enn olje og gass. Norges mange næringer og virksomheter går godt om dagen.”Monica Mæland, næringsminister

– Tenk omstilling Næringsminister Monica Mæland har vært

aktuell i media for å gi svar på utfordringer for oljeindustrien og norske utsikter. Her sammen med direktør for miljø og næringspolitikk Gunnar Kvadsheim i Norsk olje og gass.Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Intervjuet: Monica Mæland

– Vi i transportbransjen rammes umiddelbart når det svinger i økonomien, sier Ole A. Hagen. Han under-streker at PostNord mobiliserer for å være rustet til å tåle raske endringer.

– Vi jobber for å skape gode partnerskap som gjør at vi kan stå sterkere sammen med våre kunder og samarbeidspartnere, sier Hagen. I PostNord er det allerede gjort merkbare grep for å tilpasse seg markedet.

PostNord gjennomgikk omfattende forandringer i 2014.

– Vi gjennomførte en organisasjonsforandring til en integrert organisasjon, vi lanserte PostNord som felles varemerke og tilpasset de administrative ressursene. Vi er også godt i gang med å utvikle et helhetstilbud til kundene våre.

Ole A. Hagen mener de viktigste endringene i organisasjonen handler om å utvikle produkter som dekker kundenes endrede behov.

– Vi merker det først

Ole A. Hagen, kommunikasjon- og markeds-direktør PostNord Norge

18 Tempo #1 2015

Intervjuet: Monica Mæland

Grønn økonomi i transportsektoren– Transportsektoren står også bak deler av klimautslippene. Vi må derfor få til en mer miljøvennlig transport. I dette ligger det både utfordringer og muligheter. Det er ikke enkelt med dagens lave oljepris, men det kan gi oss gode og grønne muligheter, sier næringsminister Monica Mæland.

Hun peker på at innovasjon og nyskaping kan gi Norge en god konkurranseposisjon hvis vi skaper fremtidens løsninger.

– Norge og transportsektoren kan bidra til løsninger som bruker mindre energi, reduserer utslippene og får ned kostnadene samtidig som

vi tar vare på miljøet, sier hun og sender en melding til transportsektoren med et lønnlig håp:

– Jeg håper og tror at transportsektoren vil transportere oss inn i en ny grønn, bærekraftig og verdiskapende økonomi med et godt grunnlag for høy velferd.

”Jeg håper og tror at transportsektoren vil trans­portere oss inn i en ny grønn, bærekraftig og verdiskapende økonomi med et godt grunnlag for høy velferd.”

Monica Mæland besøkte Herøya Industripark tidligere i år. Så langt i år har det vært knyttet stor spenning til konsekvensene for næringslivet etter endringer i oljeprisen. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Tempo #1 2015 19

Postdirektiv til besværDet er på tide å innføre det tredje postdirektiv fra EU, mener politisk rådgiver Reynir Jóhannesson i Samferdselsdepartementet. Postreglene i Norge må moderniseres og det må åpnes for konkurranse. Forbundsleder i Postkom, Odd Christian Øverland, er derimot motstander av å påføre Posten en konkurranse som han mener vil gi kundene et dårligere tilbud.TEKST KALLE SEIP

DA EU PÅ MIDTEN AV 90-TALLET klekket ut ideen om å innføre konkurranse på posttjenester, var det vekst i markedet. Da var det naturlig med konkurranse for å

trygge kostnadsbildet. 20 år etter er markedet nå i kraftig fall. Hvis målet er å levere lavere enhetspriser og bedre kvalitet, er konkurranseutsetting derfor ikke en god oppskrift. Postkunder vil ikke nyte godt av at monopolet oppheves, med unntak av noen få store kunder.

Halvparten av Norges befolkning bor rundt Oslo. Den andre halvparten bor spredt over resten av landet. I en bransje med åpenbar stordriftsfordel, betyr det at det er billigere å levere post sentralt på Østlandet. Der avstanden er stor mellom postkassene, øker produksjonskostnadene. Når noen vil inn i brevmarkedet, går de derfor inn der det er tett befolket og ”skummer fløten”. Det er i området rundt Oslo konkurransen vil komme, og det er der Posten Norge tjener penger. Det er penger som i dag finansierer gode og likeverdige posttjenester i resten av landet, også der det er ulønnsomt å drive.

Dersom postdirektivet blir innført kan post-tjenestene og servicen opprettholdes som i dag ved hjelp av store statlige overføringer. Men Stortingets betalingsvilje er ikke uendelig. Alternativt må kundene i de ulønnsomme områdene betale regningen gjennom

høyere pris for posttjenester, eller de får dårligere service og kvalitet. Det siste betyr for eksempel

færre ombæringer i uka. EU sitt tredje postdirektiv gir ingen

samfunnsøkonomisk gevinst. Ønsket om å innføre det er kun ideologisk styrt.

POST ER ET NASJONALT og et internasjonalt system. Vi må ha felles regler i samarbeid med andre. Norske postregler er utdatert. Det er på tide å

harmonisere regelverket og da er det tredje postdirektivet hensiktsmessig.

En del motstanderne av postdirektiv liker ikke konkurranse. De hevder at private aktører vil skumme fløten i brevmarkedet. Den frykten er sterkt overdrevet. Det er liten grunn til å tro at noen nye selskap vil investere stort i et marked i sterk nedgang. Områdene i vekst er allerede eksponert for konkurranse. Jeg har ingen tro på at det strømmer på med konkurrenter for brev under 50 gram. Til dette er e-post og internett en for sterk konkurrent allerede.

Det hevdes at opphevelse av monopolet vil føre til at kunder utenfor det sentrale Østlandet får høyere enhetskostnader. Det er åpenbart feil siden vi viderefører enhetspris for enkeltsendinger under 50 gram. Det skal koste det samme for alle.

I dag er det stort sett reklame og regninger som omdeles på lørdager. Derfor er det meningsløst å opprettholde omdeling av post seks dager i uken. Det bør reduseres til fem. En slik endring vil bidra til å hindre at staten må gå inn med stadig økende støttekjøp. Det vil være enormt ressursbesparende. Skeptikere hevder at det går ut over avisdistribusjon. I dag omdeles 85 prosent med avisbud. De øvrige 15 prosent jobber regjeringen med å finne løsninger for.

Nei!

Duellen

Hvilket spørsmål vil

du lufte?Ta kontakt med Tempo

tempo.no@postnord.com

ODD CHRISTIAN ØVERLAND Forbundsleder i Postkom

REYNIR JÓHANNESSONPolitisk rådgiver i Samferdselsdepartementet

Ja!

20 Tempo #1 2015

Nordic update DET NORDISKE MARKEDET I TALL

5 logistikktrender innen industrien 2015 blir året da industrien vender blikket mot mer samarbeid og enda tydeligere miljøfokus. Tempo har tatt pulsen på årets logistikktrender. TEKST EVA-LOTTA SIGURDH

1. Intermodale tjenester

Selv om langt fra alle transporter kan skje via tog, er trenden sterk ifølge aktører i bransjen. Og her er oppfinnsomheten stor når det gjelder å finne løsninger som fun-gerer. En sterk og tydelig trend er intermodale tjenester, der trailere, vekselskap og containere transporteres med tog de lange strekningene, og med lastebil den siste biten. Her er tyske Samskip Van Dieren Multimodal én av de største internasjonale transportbedriftene på området, med stor trafikk til og fra Norden og ut i Europa. En annen bedrift er Green Cargo.

– Vi ser at det er stor vilje hos befolkningen til å skape forutsetninger for bære-kraftige transporter som reduserer CO

2-utslippet, sier Jan Kilström, administrerende

direktør i Green Cargo.En forutsetning for multimodalitet, både nasjonalt og internasjonalt, er kombiter-

minaler – en annen logistikktrend på fremmarsj.– Kombiterminaler handler om å skifte mellom ulike transportmåter, som fra båt

til særlig tog, for å bevare miljøet og redusere transportkostnadene. Her er Tyskland størst i Europa, men dette kommer mer og mer over alt, forteller logistikkspesialis-ten Paul Kleiby, administrerende direktør i Network Logistics.

En annen grunn til satsingen på flere kombiterminaler – plassert ved logistikknute-punkter i landet – er den økte interessen for å bygge boliger i havneområdene, noe som i seg selv er en økende trend som også vil påvirke logistikken, ifølge Paul Kleiby.

2. Enda tydeligere miljøfokusI både industri- og logistikkbransjen fokuseres det stadig mer på miljø- og bærekraftaspektet. Alt fra lagerbeholdning og lagerbygninger til miljøvennlige transporter og biler får et mer bærekraftig preg.

Biler som går på fornybart drivstoff, vil bli en selvfølge-lighet i fremtiden, og ett skritt på veien – til teknologien er utviklet ytterligere – blir at vi får se flere og flere kombinerte varianter som går på elektrisitet i byene og diesel utenfor. Volvo Lastvagnar har utviklet en slik lastebil som nå testes i Stockholm.

I takt med at trafikken på veiene øker vil vi fremover også se en utvikling mot flere og flere leveringer nattestid.

Miljøaspektet gjennomsyrer hvert trinn i logistikkpro-sessen, og vi vil derfor se kreative og energibesparende multiløsninger også på eiendomssiden. Ett eksempel er kjølelagre med solceller på taket som sørger for en stor del av strømforsyningen. Dette har Catena Logistikfastigheter allerede prøvd med godt resultat – og de spår derfor at dette kan bli enda større i fremtiden.

Kild

er: C

aten

a Fa

stig

het

er, S

amsk

ip V

an D

iere

n M

ulti

mo

dal

, Ch

rist

ina

Ben

tzel

Mö

ller,

Dire

cto

r P

arts

Su

pp

ly &

Lo

gis

tics

i Vo

lvo

Car

s,

ww

w.n

etw

ork

log

istic

s.co

m, w

ww

.log

istik

tren

der

.se,

ww

w.th

enat

ura

lste

p.o

rg, l

og

istik

ksem

inar

et ”H

ållb

ara

log

istik

syst

em”,

Dan

iel B

lideg

ård

, Po

stN

ord

.

Tempo #1 2015 21

5. Større kompleksitetDen raske teknologiske utviklingen gjør også at variasjonsrikdommen – og dermed valgmulighetene – blir større, noe som merkes mer og mer tydelig, ikke minst på bilsiden. Det å masseprodusere biler der hver årsmodell ser nøyaktig lik ut, hører historien til, noe som innebærer at den logistiske kompleksiteten innen bilindustrien blir større og større. Dette krever mer personlig direktekontakt med verkstedene, altså å flytte logistikkfokuset fra transportbedriftens lagerbeholdning til reservedelstil-gjengeligheten hos forhandlerne.

Samtidig innebærer den teknologiske utviklingen en betydelig hjelp og forenklinger, ikke minst på transportsiden. Muligheten til optimaliserte kjøringer blir større og større, ettersom sjåførene kan laste ned mer og mer informasjon om hva som finnes og skjer på veiene, for eksempel topografi, midlertidig stengte veier osv. Mye finnes allerede, men informa-sjonsmulighetene fremover er uendelige.

4. Økt fleksibilitetUtviklingen i byggebransjen, pluss den økte bruken av data, stiller også økte krav til logistisk fleksibilitet i fremtiden. Flere nære tjenester etterspørres, for eksempel containere tilpasset byggearbeidets ulike faser på arbeidsplassen eller kontinuerlig påfylling av forbruksmateriell på både stasjonære arbeidsplasser og i bilene til ambulerende håndverkere.

En annen tydelig trend fremover er den økte netthandelen. Frem til nå har dette først og fremst preget detaljhandelen, men nå er netthandelen på kraftig frem-marsj også på industrisiden. Dette vil øke kravene til kortere ledetider.

Selv om industrilogistikken tradisjonelt har handlet mest om lagerbe-holdning og transport, merker vi nå en tydelig endring mot en større logistisk helhetstenking, der ikke minst service får en viktigere og viktigere rolle. Det kan dreie seg om alt fra nevnte eksempel på en tilpasset arbeidsplasslogistikk (containere) til å ha mer direktekontakt med både byggeledere og verksteder.

Helhetstenkingen omfatter også varene, der særlig to tydelige trender skiller seg ut: Den ene er økt etterspørsel etter transport av tyngre stykkgod. Den andre er en økning av ”flate pakker” for å redusere miljøbelastningen per transporterte artikkel.

3. Felles logistikkløsningerSærlig i byggebransjen skjer det mye akkurat nå som får store innvirkninger for industrilogistikken fremover. Ett ek-sempel er stadig større etterspørsel etter innkjøp på tvers av landegrensene, noe som stiller høyere krav til felles logistikk-løsninger i Norden.

Etter hvert som logistikken vokser og blir mer og mer global, vil vi også se økt logistikkoordinering mellom ulike typer bedrifter fremover, spår både Paul Kleiby og Christina Bentzel Möller, Director Parts Supply & Logistics i Volvo Cars. Dette både for å takle den voksende – og dermed mer komplekse – logistikken og for å få størst mulig økono-misk og miljømessig lønnsomhet. En slik effektivisering av transportene omfatter både ruteplanlegging og energief-fektiv kjøring.

Så mange medlemmer av EU-parlamentet stemte den 17. desember for å stoppe EU-kommi-sjonens nye “svarteliste” for veitransporter. Listen inneholder informasjon om hvilke alvorlige trafikkforseelser som kan føre til at transportselskapet svartelistes og mister sine tillatelser. Det europeiske transportarbeiderforbundet ETF ønsker beslutningen velkommen ettersom den nåværende listen ikke omfatter ulovlig kabotasje eller brudd på arbeidsmiljøregler. 180 med-lemmer stemte mot at listen ble stoppet.

453

En trend i 2015 er at nettbutikkene kommer

til å få mer direktekontakt med byggeledere.

22 Tempo #1 2015

Teknologi

Utvider man begrepet ”robotisering” litt og ser på alt som lenge har vært automa-tisert i boligene våre (oppvaskmaskin, vaskemaskin, termostater), blir det også tydelig hva i samfunnet som fremde-

les drives manuelt. Det ble det i hvert fall for Nadia Shouraboura der hun sto og brettet bukser, pakket opp nye leveringer og tok betalt av kundene. Hun kunne ikke unngå å fastslå at butikkopplevelsen var, og alltid hadde vært, håpløst analog. Dette var spiren til den robotiserte butikken Hointer.

Robotisert klesbutikk henter buksene fra et mikrolagerNadia Shouraboura bestemte seg for å forlate toppjobben i Amazon.com for å begynne å selge klær i sin egen fysiske butikk, Hointer. Men for hver bukse hun brettet, innså hun at roboter kunne gjøre jobben bedre. TEKST HENRIK EK FOTO JOSE MANDOJANA OG HOINTER

Via ulike oppdrag hos forskjellige programvarefirma-er havnet Nadia Shouraboura i 2004 hos Amazon.com – en av verdens største nettbutikker.

Der ble hun raskt en del av grunnleggeren Jeff Bezos' ledergruppe og fikk ansvar for selskapets bane-brytende lager, der man brukte roboter som hjelpemid-del for å håndtere de enorme varemengdene.

– Jeg tenkte mye på og jobbet mye med robotisering på våre fullfillment centers (lagre). Jeg lærte hva som gjøres best av roboter, og hva som gjøres best av men-nesker, sier hun i dag.

I Hointer-butikkene henger ett eksemplar av hvert plagg fremme og er merket med en QR-kode som gir informasjon om plagget.

Tempo #1 2015 23

➔ Det amerikanske selskapet Gartner spår at 3D-skriverne får sitt gjennombrudd i løpet av de neste tre årene. Årsaken er at 3D-skrivere blir stadig billigere. Gartner spår at antall 3D-utskrifter kommer til å øke innen både industrien, biokjemi og forbrukermarkedet. Forbedrede designmuligheter og kortere produksjonstid antas å fremme salget og bruken av 3D-skrivere ytterligere fremover.

Slår 3D-skriverne gjennom i år?

Hun forteller at ideen om en robotisert klesbutikk først kom etter at hun hadde startet en ”gammeldags” butikk.

Hun ønsket å gjøre det enkelt for kundene å handle, særlig for menn som tradisjonelt ikke liker å shoppe med alt det innebærer, men som liker at det går raskt, gjerne med innslag av ny teknologi.

Men en app og noen smarte funksjoner på telefonen var ikke nok.

– Jeg startet ikke Hointer fordi jeg ville forandre en bransje. Jeg ville treffe kunder. Men jeg innså relativt raskt at jeg ikke traff kunder, men bare slet.

Arbeidet med den automatiserte butikken startet. Nøyaktig hvordan Hointer fungerer bak kulissene, er hemmelig. Men opplevelsen er i høyeste grad velkjent.

RETT INNENFOR døren får kunden et godt overblikk over hva som finnes i butikken – klærne er nemlig hengt opp og ligger ikke i hauger du må grave deg gjennom.

Hvert plagg er utstyrt med en QR-kode som skannes med kundens Hointer-app. Appen viser for eksempel informasjon om størrelser, produksjonssted og materi-ale samt bilder og filmer av modeller iført plagget.

Hvis kunden vil prøve et plagg i sin størrelse, bestil-les dette i appen som deretter viser et prøveromsnum-mer. Der ligger plagget og venter innen 30 sekunder etter bestillingen.

Hvis kunden bestemmer seg for å kjøpe plagget, skjer betalingen via mobiltelefonen. Hvis han/hun ikke er fornøyd med plagget, legges det i et hull i veggen og forsvinner i samme øyeblikk fra kundens handlekurv i mobiltelefonen.

Det automatiserte systemet er ifølge Nadia Shoura-boura også tilpasset små butikker gjennom et såkalt mikrolager (micro warehouse).

– Det er tøft å drive klesbutikk i dag. Leieutgiftene er høye nok som de er. Jeg tror at mikrolagre vil bli viktige i fremtiden. Et mikrolager er et lager som setter et lite fotavtrykk i butikken, det er lett å pakke og hente fra, og det er direkte koblet til kundens telefon, fortsetter hun.

Hointer er også en eksemplarisk butikk for alle som ikke liker å bli fulgt av en butikkmedarbeider under kleskjøpet.

Nadia mener at det er bedre at butikkmedarbei-derne hjelper personer som faktisk vil ha hjelp, så kan robotene ta hånd om resten.

– Det er færre butikkmedarbeidere, men isteden er de mer kunnskapsrike. De kan vurdere hva som passer sammen, og hva som passer til kundens stil. Butikken min er en motebutikk, og det kommer nye plagg hele tiden. Istedenfor å brette klær kan personalet bruke

tid på å endre innhold (som vises i appen) og hjelpe kundene med styling.

Akkurat nå utvikles Hointer i flere retninger. Et par butikker i New York har skaffet seg et basis-kit av systemet. I Helmut Langs butikk i Soho på Manhattan bruker de for eksempel en iPad med Hointer-appen, men har en fysisk person på lageret i kjelleren som henter plaggene som bestilles, manuelt.

NADIA SHOURABOURA har også inngått avtaler med ”flere store varehus” som hun foreløpig ikke kan snak-ke om.

Men hun understreker at en automatisert butikkløs-ning ikke trenger å koste så mye.

– Varehandelen har ikke råd til store investeringer. Vi starter isteden i liten skala med de som vil være med, deretter øker vi på etter hvert som vi får litt mer kjennskap til butikkens behov.

Etter å ha vært med på netthandelens gylne år, da betaling med kort startet som en skrekkopplevelse, men etter hvert ble standarden, er hun sikker på at hennes nye fysiske butikk kommer til å gjøre en lignen-de reise. Men på kortere tid.

– Det er visse ting du fremdeles må kjenne på og prøve før du kjøper. For alt annet finnes på nettet. Da jeg startet, tenkte jeg at det kom til å ta veldig lang tid (å etablere Hointer), men jeg tror det kommer til å gå mye raskere enn det vi tror. Kundene er allerede vant til å bruke mobiltelefon og betale digitalt. Det er ikke den samme friksjonen som da Amazon startet. Da fan-tes ikke en gang infrastrukturen, det gjør den i dag. n

Betalingen i butikken skjer via mobiltelefonen.

”Kundene er allerede vant til å bruke mobiltele­fon og betale digitalt. Det er ikke den samme frik­sjonen som da Amazon startet.”

Nadia Shouraboura.

POSTNORD NORGE ALFASET3. INDUSTRIVEI 250668 OSLO

B

Kundeservice: 09300postnordlogistics.no