112
Innhold Redaksjonelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Nils Gilje: Apartheidideologi og materiell kultur – en analyse av Voortrekker- monumentet i Pretoria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Jonas Frykman: Där monumenten står i vägen. Minnen mellan partisaner och Jules Verne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Eva Reme: Postkort, minner og monumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Haci Akman: Monumentalisering av diasporaidentitet. En studie av kurdiske migranter i London . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Hans-Jakob Ågotnes: Eit industrisamfunn ser tilbake. Monument og forteljing i industristadmuseet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Torunn Selberg: Monumenter til hverdags. Fortelling og bruk . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Tidsskrift for kulturforskning Tidsskrift for kulturforskning. Volum 6, nr. 1-2• 2007 1

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Innhold

Redaksjonelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Nils Gilje: Apartheidideologi og materiell kultur – en analyse av Voortrekker-monumentet i Pretoria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Jonas Frykman: Där monumenten står i vägen. Minnen mellan partisaner ochJules Verne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Eva Reme: Postkort, minner og monumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Haci Akman: Monumentalisering av diasporaidentitet. En studie av kurdiskemigranter i London . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Hans-Jakob Ågotnes: Eit industrisamfunn ser tilbake. Monument og forteljingi industristadmuseet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

Torunn Selberg: Monumenter til hverdags. Fortelling og bruk . . . . . . . . . . . . . . . . 95

Tidsskrift for kulturforskning

Tidsskrift for kulturforskning. Volum 6, nr. 1-2• 2007 1

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1

Page 2: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 2

Page 3: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Oslo-redaksjonen har levert sitt foreløpig siste nummer av Tidsskrift for kulturforskning, ogen ny redaksjon i Bergen har tatt over stafettpinnen. En stor takk til Oslo-miljøet og spe-sielt til Inger Johanne Lyngø og Anne Melgård, hhv. avtroppende redaktør og redaksjons-sekretær.

I fire år vil fagmiljøet i Bergen jobbe hardt for å publisere fire gode tidsskriftsnumrepr år. Vi ønsker at tidsskriftet skal fortsette å avspeile hva som foregår innenfor faget, bådeinnenfor universitets- og høgskolemiljøene, samt i museene. Alle inviteres derfor til åsende inn bidrag fra egen forskning. Det har i perioder vært vanskelig å få tidsskriftetslesere og brukere til å levere bidrag, men jeg håper at fokus på tellekanter, en utviklingmange opplever som negativ, kan ha den positive konsekvens at en tenker en ekstra gangover om en har en tekst liggende i den berømte skuffen. Redaksjonen vil også være inter-essert i å få inn bidrag fra ferdige masterstudenter.

Dette første nummeret er satt sammen av gjesteredaktør Torunn Selberg, og ordetoverlates med dette til henne.

Tove Ingebjørg FjellPåtroppende redaktør

Dette nummeret av Tidsskrift for kulturforskning er et resultat av arbeidet i prosjektetPlassens poesi og politikk støttet av Norges forskningsråd 2004–2006. Prosjektet har værtforankret ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen. JonasFrykman ved Lunds universitet har også vært knyttet til prosjektet og har spilt en viktigrolle både i forberedelsene og gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet har som under-tittel ”Aktualisering av myte, minne og monument i en moderne kontekst”. Denne gan -gen handler det om monumenter og monumentalisering i en bred sammenheng.Geografisk skal vi reise mellom halvøyen Istria i Kroatia, London, Bergen, Hardanger ogSør-Afrika. Det handler om monumenter i tradisjonell forstand, men det handler også ompostkortet som monument, eller om monumentalisering av ideer og opplevelser, som foreksempel i kurdisk diaspora i London. Det dreier seg dessuten om monumenter som ska-per konflikt og om monumenter som samler. Fokus er på monumentet som prosess i ritu-aler og fortellinger, snarere enn som estetisk objekt.

Torunn SelbergGjesteredaktør

Redaksjonelt

Tidsskrift for kulturforskning. Volum 6, nr. 1-2• 2007 3

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 3

Page 4: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 4

Page 5: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Apartheidideologi ogmateriell kultur– en analyse av Voortrekkermonumentet i Pretoria

Nils GiljeInstitutt for kulturstudier og kunsthistorieUniversitetet i [email protected]

AbstractThe article discusses some of the controversies related to the Voortrekkermonument locat-ed on the hills south of Pretoria (Tswane) in South Africa. The monument was inaugu-rated in 1949 during the installation of the new apartheid regime. For many years it wascelebrated as an icon of apartheid and was used by the National Party and extreme rightwing groups honoring Afrikaner history and the politics of apartheid. The presence of anapartheid ideology in the historical friezes in the Hall of Heroes is, however, not obvious.The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele and Zulus does not nec-essarily represent the ideology and politics of apartheid. The complete absence of the so-called “colored” population in the friezes may, on the other hand, be interpreted as a signof apartheid. This makes it difficult to see how the Voortrekkermonument successfullycan become part of the national cultural heritage of the new, democratic South Africa.

Tidsskrift for kulturforskning. Volum 6, nr. 1-2 • 2007, s. 5-25 5

Nøkkelord:Apartheidboerkulturafrikandermonumenterrasismelaagermentalitet

InnledningI mars 2004 var jeg på et kortere forsk-ningsopphold i Sør-Afrika blant annet for åintervjue Gert Opperman, tidligere general

i den sørafrikanske hæren, som nylig varblitt direktør for det store Voortrekker -monumentet i Pretoria.1 Opperman fortal-te om bestrebelsene på å gjøre boernes

Man kan skyve fra seg de innfødte, men ikke de far-gede. De innfødte kan man avfeie fordi de er kom-met sent, de er innvandrere nordfra og har ingen retttil å være her … Men mot de fargede har man ingenslik tilflukt … Ikke bare hører de til landet, landethører til dem, det er deres, har alltid vært det.

J.M. Coetzee, Barndom.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 5

Page 6: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Voortrekkermonument – et klassisk ikon iden politiske apartheidkulturen – til enturistattraksjon og en legitim del av densørafrikanske kulturarven. Han fremhevetat monumentet de siste årene hadde fåttøkonomisk støtte fra ANC-regjeringen, oghan viste stolt fram et brev – i glass ogramme – fra Nelson Mandela hvor den tid-ligere presidenten uttrykte sympati for detarbeidet som ble gjort for å skape et inklu-derende monument. Jeg ble overrasket overat Voortrekkermonumentet, som har værtsvært omstridt i Sør-Afrika, var den bestbesøkte turistattraksjonen i landet. IfølgeOpperman var det i perioden 1998 – 2003flere mennesker som besøkte Voortrekker -monumentet enn Robben Island, hvorNelson Mandela satt fengslet. I 2003 haddemonumentet vel 200 000 besøkende –blant dem mange utenlandske turister(Intervju med Opperman 28. mars 2004).Sett fra Oppermans perspektiv var det storeboermonumentet på åsryggen syd forPretoria kommet helskinnet gjennom”transformasjonsperioden” og var i ferdmed å sikre seg status som kulturarv. Ogsom en del av den sørafrikanske kulturar-ven vil monumentet trolig fortsette med åtrekke til seg turister og andre besøkende.Ifølge Opperman er det ingenting somtyder på at Voortrekkermonumentet vil lidesamme skjebne som mange av de politiskemonumentene i det tidligere kommunistis-ke Øst-Europa (Intervju med Opperman28. mars 2004).

Et par dager senere, mer presist 1. april,hadde jeg avtalt å møte en av mine nøkkel-informanter, Alain du Toit, og noen av ven-nene hans til lunsj i en restaurant som lig-ger like ved Voortrekkermonumentet.2

Alain du Toit er en pensjonert professor vedUniversity of the Witwaterstrand (”Witts”).Navnet forteller at hans familie har røttertilbake til de franske hugenottene som kom

til Sør-Afrika i 1680-årene, men Alainkjenner ikke sine franske stamfedre. Oghan har aldri besøkt Frankrike. Han er enrødmusset, undersetsig mann i slutten av60-årene, bruker alltid bukseseler og gårvanligvis med rutet, kortermet skjorte.Alain er på mange måter sinnbildet på enboer (bonde) – selv om han aldri har drevetmed jordbruk.3 I mine første samtaler medAlain fikk jeg også bekreftet mange av minestereotype forestillinger om hva som skjulerseg bak en ”ekte boer”: Alain la aldri skjulpå at han, som de fleste afrikandere, haddesluttet helhjertet opp om apartheidpolitik-ken. Han hadde også – i likhet med storedeler av den intellektuelle eliten blant boer-ne – vært medlem av Broederbund, en vik-tig ideologisk premissleverandør og støtte-spiller for apartheidregimet i tiden etter1948. I begynnelsen av 1980-årene haddehan imidlertid meldt seg ut av Broederbundmed den begrunnelse at apartheid ikke lotseg realisere: ”Det var en utopi laget av teo-loger og filosofer uten sans for økonomiskeog praktiske realiteter” (Intervju 12. januar2003). Alain mente imidlertid at grunntan-ken bak apartheid – separat utvikling –ikke var så ille som mange ville ha det til,og at den strengt tatt aldri var blitt satt ut ilivet. ”I stedet produserte man en rekkerasistiske lover og forordninger for å skillemennesker. Separat utvikling kom alltid iandre rekke” (Intervju 12. januar 2003).Dette er en posisjon som jeg har støtt påhos flere afrikandere med akademisk bak-grunn: Apartheid kan ikke reduseres til enbiologisk fundert rasisme. Ideelt sett skulleulike etniske grupper få anledning til utvik-le seg i samsvar med egne skikker og tradi-sjoner i sine respektive ”hjemland”. Det varden hardhendte og lite pragmatiske imple-menteringen av dette programmet somførte galt av sted. I et slikt perspektiv redu-seres apartheidstatens raselover til et middel

6 Nils Gilje

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 6

Page 7: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Apartheidideologi og materiell kultur 7

for å realisere et overordnet mål, nemligseparat utvikling for alle folkeslag i Sør-Afrika.

Politisk sett tilhører Alain i dag sen-trum innenfor boerpolitikken, men han erikke lenger politisk aktiv. Han er skeptisktil ANC (African National Congress –regjeringspartiet i Sør-Afrika), men har iflere sammenhenger gitt uttrykk for at haner positivt overrasket over regjeringens øko-nomiske politikk (”Heller ikke de kommu-nistiske medlemmene av regjeringen snak-ker lenger om revolusjon og sosialisme”).Alain hadde advart meg om at de afrikan-dere vi skulle treffe på restauranten påMonument Hill sto noe til høyre for hamselv – men samtidig understreket han at jegtrengte å treffe noen ”virkelige boere”, ikkebare liberale akademikere.

Da vi kom fram til restauranten, varAlains tre venner (og deres koner) alleredepå plass. Stemningen ved bordet var dårlig.En av de fremmøtte, Adrian Cronje, som errektor ved en barneskole i nærheten avPretoria, holdt opp dagens utgave av DieBeeld – en relativt urban og åpen dagsavispå afrikaans. På førstesiden var det et stortbilde av Voortrekkermonumentet. Fraover skriften skjønte jeg at ANC haddebestemt at monumentet skulle skifte navn.Fra 1. april 2005 skulle det hete ”Tswane -museet for apartheid og raseundertryk-kelse” (Tswane er det nye navnet på pro-vinsen der Pretoria ligger).4 Den nye nav-neendringen ble ikke godt mottatt av Alainog hans venner. De var svært kritiske til aten rekke byer, elver og universiteter haddefått nye afrikanske navn: Pietersburg varblitt Polokwane, University of the Northvar blitt Limpopo University og nå skullealtså Voortrekkermonumentet bli ”Tswane -museet for apartheid og raseundertryk-kelse”. Johannes Meyer – eier av et reiseby-rå i Hatfield – ga uttrykk for et synspunkt

Alains venner syntes å dele: ”Vi skal hellersprenge hele monumentet i luften enn åoppleve denne skammelige navneendring-en. En skikkelig ladning med dynamitt gjørjobben! (Feltdagbok 1. april 2004). Densiste kraftsalven var trolig ikke alvorligment, men oppslaget Die Beeld hadde vir-kelig satt sinnene i kok.

Også jeg ble overrasket over navneen-dringen. Et par dager tidligere hadde jegsnakket med direktør Opperman. Hanhadde åpenbart ikke hørt noe om dette – ialle fall hadde han ikke sagt noe til meg.Opperman hadde snarere understreket atden private stiftelsen som hadde overtattmonumentet hadde et godt forhold tilmyndighetene. Plutselig slo det meg atdette måtte være en meget vellykket april-spøk. Alle stirret forbauset på meg. Kunnevirkelig Die Beeld spøke med så alvorligeting? Etter et par telefonsamtaler var altoppklart. Det hadde vært en aprilspøk. Allelo godt – om ikke så hjertelig. Aprilspøkenble imidlertid et godt utgangspunkt for åsnakke om boernes nasjonalmonument.

Voortrekkermonumentet – historisk kon-tekstLa meg innledningsvis si et par ord omVoortrekkermonumentet. Monumentet blereist til minne om 15 000 Voortrekkere –pionerer – som dro ut fra Capeprovinsen i1835 for å finne nytt land i det indre avSør-Afrika. Det ble planlagt i 1920-årene,og skulle stått ferdig 16. desember 1938 –til minne om boernes seier over zulueneved Bloedrivier (Nicome) 16. desember1838. Av økonomiske og politiske grunnerble ikke monumentet ferdig i tide. Det bleførst innviet 16. desember 1949 – året etterat Det nasjonale parti (NP) hadde overtattden politiske makten i Sør-Afrika. Mer enn250 000 mennesker var samlet til innvi-

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 7

Page 8: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

elsen. Det ble den største festen i Sør-Afrikas historie (Grobler 2001:28).Oppføringen av monumentet var et ledd iboernes bestrebelser på å bygge en nynasjon etter nederlaget for britene i anglo-boerkrigen i 1899–1902. I dette tilfellet erdet imidlertid vanskelig å skille nasjonsbyg-ging og apartheid. Allerede ved åpningenav monumentet ble det – på ulike måter –

assosiert med apartheidstaten. Piet Cillié,en av Sør-Afrikas skarpeste politiske kom-mentatorer, skrev i en kommentar til fest-lighetene at ”vårt folk er blitt stort og sterktved å vokse atskilt fra andre”. Afrikanderevil ikke absorberes i andre folkeslag. Det erderes isolasjon, deres ”atskilte utvikling ogvekst som har blomstret så spektakulært oggripende ved denne festen” (Die Burger, 20.

Voortrekkermonumentet. FraAfrikanerbakens, NasionaleBoekdrukkerey, Kaap 1989,

side 171.

8 Nils Gilje

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 8

Page 9: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

og 24. desember 1949, sitert etter Giliomee2003:491). Sett fra boernes synsvinkel villeapartheid – separat utvikling – være en styr-ke og fordel for alle folk.

Det var ikke tilfeldig at Voortrekker -monumentet ble knyttet til apartheidideolo-gien etter 1949. Det nasjonale parti bruktebåde monumentet og det store amfiteateretpå Monument Hill til politiske markeringerog samlinger. Det samme gjorde høyreorien-terte partier og grupperinger fram til begyn-nelsen av 1990-årene. Monument Hill harderfor vært en sterkt politisert plass i snart 60år. Som vi skal se, er det imidlertid ikke heltinnlysende at Voortrekkermonumentet er etapartheidmonument. Setter man parentesom hvordan monumentet har vært brukt, erdet ikke så lett å bruke merkelapper som”apartheid” og ”rasisme” om Voortrekker -monumentet. Dersom Det nasjonale partiikke hadde vunnet valget i 1948 og fått poli-tisk hegemoni i Sør-Afrika, ville troligVoortrekkermonumentet fremstått som etnasjonalistisk boermonument, men ikkenødvendigvis som et apartheidmonument.

Voortrekkermonumentet står altså på enhøyde utenfor Pretoria. Det er en stor kubiskbygning. Den er 41 meter høy og hver avsidene er 40,5 meter. Et laager bestående av64 vogner i granitt danner en stor sirkelrundt monumentet. Vognene symboliserer64 vogner trukket av okser som utgjordeboernes ”forsvarsverk” i kampene mot zulu-ene ved Bloedrivier (Blodelven). I JackieGroblers bok om Voortrekkermonumentetheter det at die laer (eller laager på engelsk –afrikandere bruker begge uttrykkene) harflere symbolske dimensjoner:

Vognleiren [die laer] ble senere symbo-let på en mekanisme for å beskytte afri-kanderkulturen mot ytre innflytelse.Vognleiren ved Voortrekker monu men -tet tjener som et symbol som utelukker

ethvert element som kommer i motset-ning til idealene og målene til Voor -trekkerne (Grobler 2001:36).

Hvert av hjørnene på monumentet har firemassive hoekwagte – hjørnevakter. Her stårde mest kjente lederne for Voortrekker -bevegelsen: Piet Retieff, Andries Pretorius(som Pretoria ble oppkalt etter), AndriesPotgieter og ”Den ukjente Voortrekker”.Trappen opp til monumentet fører til DieHeldesaal – heltenes sal. Veggene her erdekket av en 94 meter lang og 2,3 meterhøy frise. Frisen, som er laget av italienskmarmor, viser Voortrekkernes utmarsj fraCapekolonien og dramatiske episoder ogslag under ”Det store trekket”. I undereta-sjen finner vi Die Senotaaf – en kenotaf(gresk: tom grav), det vil si et minnesmerkesom er reist over en død person som ergravlagt et annet sted. Kenotafen er detsymbolske mausoleet for Piet Retieff oghans menn som er gravlagt i nærheten avUMgunggundlovu. Den har innskriften”Ons vir jou Suidafrika” (Oss for deg Syd-Afrika). Dette er åpningsordene i den førstesørafrikanske nasjonalsangen Die Stem(Kallet). Øverst i taket på bygningen er deten liten åpning (som i Pantheon i Roma).Den 16. desember – som er høysommer iPretoria – kommer en lysstråle inn åpnin -gen og treffer kenotafen. Dette er det storesakrale øyeblikket i Voortrekker monu -mentet. 16. desember har derfor også værtSør-Afrikas nasjonaldag).5

Alain hadde uttalt seg i sterke ordelagom kenotafen første gang vi besøkteVoortrekkermonumentet: ”Den er en delav vår politiske religion.” Han hadde helleringen problemer med å plassere den tommegraven i en større religiøs og kulturellsammenheng: ”Vi er alle gammeldagse,reformerte kristne. Vi liker ikke katolikker.Det finnes ingen helgener eller relikvier i

9Apartheidideologi og materiell kultur

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 9

Page 10: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

våre kirker [boerne er kalvinister]. Men erikke denne sarkofagen [kenotafen] et hel-genskrin? Er ikke denne hallen det helligstestedet i Sør-Afrika? ... Vår historie er kon-sentrert i denne bygningen, og ånden tilafrikanderne (the spirit of the Afrikaners)er lokalisert til denne sarkofagen” (Felt -dagbok 20. desember 2002).

Det har ofte vært hevdet at reformasjo-nen åpnet for en sakralisering av staten(”sakralstaten”) – der kongemakten blir kir-kens leder (Hsia 1989; Schilling 1992).Noe slikt skjedde selvfølgelig aldri i Sør-Afrika. En moderne statsdannelse ble førstetablert i det 20. århundre. Hos boerne vardet imidlertid historien og fortiden som blesakralisert. Den presenteres alltid i analogitil fortellinger fra bibelhistorien. Boerne eret utvalgt folk som har inngått en pakt medGud (Akenson 1992). På denne måtenfinner det sted en sakralisering av kulturar-ven. ”Det store trekket” blir boernes utferdfra undertrykkelsen i Egypt (britenes kolo-nipolitikk i Capeprovinsen).6 De er Gudsutvalgte folk, og deres historie må tolkes ilys av bibelhistorien. Fordi Voortrekker -monumentet legemliggjør denne historien,fremstår det for boerne som et sakraltmonument. Kenotafen er ikke bare en tomgrav; den er også et alter. Slik blir monu-mentet også en kirkebygning. I dag er detdessuten mulig å gifte seg i Voortrekker -monumentet. Ifølge Gert Opperman pas-ser ikke slike vielser for brudepar som harhastverk. Det er lange ventelister! (Intervjumed Opperman 28. mars 2004). Voor -trekker monumentet er altså ikke bare etverdslig og politisk monument – det harogså sterke sakrale og religiøse dimensjoner.

Like ved kenotafen står den ”evigeflamme”. Den symboliserer sivilisasjonenslys som boerne tok med seg til det indre avSør-Afrika” (Grobler 2001:54). Die vlamble brakt til Pretoria fra UMgunggundlovu

og Cape Town i desember 1938 av dieVoortrekkerbeweging – en halvmilitær ung-domsorganisasjon.7 Tusenvis av unge men-nesker deltok i den symbolske fakkelstafet-ten. I slutten av 1930-årene ble dieVoortrekkerbeweging knyttet til høyreorien-terte og nasjonalistiske partier.

Oksevognene og laager-mentalitetenEt av poengene med å møte Alains vennervar å snakke om den såkalte laager-menta-liteten blant boerne. Noen dager tidligerehadde jeg intervjuet en hvit barnehagebe-styrer for en mer eller mindre svart barne-hage i Pretoria. Gideon Malherbe introdu-serte meg til det han kalte boernes ”laager-mentalitet”: ”Vi føler alltid at vi må for-svare oss bak et laager – ja, det hvite Sør-Afrika er i seg selv en stor vognleir. Voor -trekker monumentet forteller derfor ikkebare noe om vår fortid. Det sier også noeom vår nåværende situasjon. Vi føler at vibefinner oss bak en vognleir omgitt av svar-te mennesker. Slik bygger vi også våre hus –bak høye murer med piggtråd og strømfø-rende ledninger. Ved inngangsporten stårdet vanligvis et skilt som varsler ’Armedresponse’ for å skremme vekk inntrengere”(Feltdagbok 24. mars 2004). Jeg ønsket ågå videre med den problemstillingen – oghadde planlagt å få i gang en samtale med”ekte boere” om dette temaet.

Fra restauranten kunne vi se baksiden avVoortrekkermonumentet, men ikke noe laa-ger. For noen år siden hadde man plantettrær foran sirkelen med granittvogner.Følgelig kan man ikke lenger se vognene”utenfra”. Men når man er ”innenfor” vogn-leiren, er det ingen trær som dekker vogne-ne. De står der som en ugjennomtrengeligmur. Vognene har ”autentiske” dimensjoner.Lengden er 4,60, høyden er 2,70. En kake-beenwa har små hjul foran og store hjul bak

10 Nils Gilje

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 10

Page 11: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

og er dekket av seilduk. En slik vogn finnesi museet i Voortrekkermonumentet – dengir et langt skjørere inntrykk enn granittvog-nene utenfor.

Rundt lunsjbordet var alle enige om atdet fantes en sterk laager-mentalitet blantboerne, en følelse av at man stadig måttevære på vakt og være villig til å forsvare sittog sine. Men det var også enighet om atdenne mentaliteten var minst like sterkblant den hvite, engelsktalende delen avbefolkningen som blant boerne. KarenCronje, som eier en frisørsalong i Pretoria,pekte på at også engelsktalende sørafrika-nere har et problematisk forhold til ”verdender ute”: ”Vi har levd i Afrika i over 300 år– vi kjenner afrikanerne, og de kjenner oss.Mange afrikandere kan snakke litt zulu – idet minste kan de gjøre seg forstått. Deengelske er nykommere – de har et myemer konfliktfylt forhold til zuluene enn detvi har. Mange sier at engelskmenn er merliberale og mindre rasistiske enn boere. Jegtror ikke et øyeblikk på det” (Feltdagbok 1.april 2004).

Andreas Herzog – en tidligere idrettsle-der – mente at boernes laager-mentalitetikke bare var rettet mot den svarte befolk-ningen, men like mye mot de engelskta-lende: ”Det er ingen som har påført afri-kandere større lidelser og nederlag enn bri-tene. Under anglo-boerkrigen [1899–1902,NG] døde mer enn 28 000 kvinner og barni britiske konsentrasjonsleirer, mens 7000commandos ble drept. Det glemmer vi aldri.Britene ville ikke bare ta landet vårt, deville også eliminere vår kultur og vårtspråk” (Feltdagbok 1. april 2004). ”Mankan si hva man vil,” fortsatte Andreas,”men valgseieren i 1948 reddet afrikander-kulturen og afrikaans som språk.”(Feltdagbok 1. april 2004).

Alain og flere av de andre rundt lunsj-bordet bifalt dette perspektivet. Alain kom

imidlertid selv med et interessant syns-punkt som jeg ikke hadde støtt på tidligere:”Kanskje er det slik at alle folkegrupper[races] som lever i Sør-Afrika har etablertsine laager. Det er ikke bare vi som leverbak en vognleir. Se på forholdet mellomzuluene og xhosaene, de hater hverandre –i alle fall hvis det dreier seg om politikk. Duskal være forsiktig med å si at du er ANC-medlem i Zululand, eller at du er IFP-med-lem i Port Elisabeth [Inkatha FreedomParty er det største politiske partiet blantzuluene]”. Her ble Alain avbrutt av enkommentar om at Port Elisabeth sto for turtil å bli omdøpt til ”Nelson MandelaCity”… (Feltdagbok 1.april 2004).8

Jeg kjente godt til konfliktene mellomANC og IFP i KwaZuluNatal, men jeg

Vognene som ”beskytter”Voortrekkermonumentet. FraJackie Grobler, Ondek dieVoortrekkermonument,Grourie, Pretoria 2001, side37.

11Apartheidideologi og materiell kultur

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 11

Page 12: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

hadde aldri tenkt på denne konflikten somen variant av en laager-mentalitet. Blantboere pleier slike diskusjoner nesten alltid åta en spesiell vending. Som ”uvitende out-sider” blir man minnet om at apartheid -regimet ikke var så voldelig som mange vilha det til: Apartheidregimet var voldelig ogundertrykkende. Massakeren i Sharpevillevil alltid være et bilde på dette regimetsrasistisk motiverte voldsbruk.9 Men det erogså riktig at kampene mellom ANC ogIFP – særlig i KwaZuluNatal – resulterte ilangt flere politisk motiverte drap enn detapartheidregimet gjorde seg skyldig i. Baremellom september 1984 og desember 1993døde 18 997 mennesker (blant disse var det600 hvite – mest politifolk) i politiske kam-per mellom ANC og IFP (Giliomee 2003:632). Foran hvert valg blusser disse kon-fliktene opp – også under det siste parla-mentsvalget var det en rekke episoder sommå karakteriseres som politisk motivertvoldsbruk. Det er lett å glemme at hvit-hvit-konflikter og svart-svart-konflikter harkrevd langt flere dødsoffer enn hvit-svart-konflikter i Sør-Afrika i det 20. århundre.

Det var imidlertid ikke denne tematik-ken som skulle være i fokus i disse samta-lene. Jeg var interessert i afrikandernes for-ståelse av die laer og hva granittvogneneforan Voortrekkermonumentet betydde fordagens boere. Johannes Meyer bemerket at i1970- og 1980-årene var hele Sør-Afrika etstort laager. Ikke bare var nasjonen omgitt avkommunistiske nabostater – Mozambique,Angola og Namibia –, men de internasjona-le sanksjonene gjorde at afrikanderne på nymåtte forsvare sine posisjoner bak en vogn-leir: ”Det har aldri vært et øyeblikk i vår his-torie hvor vi ikke har hatt behov for å for-svare oss. Det vil alltid være skjebnen til etlite folk” (Feltdagbok 1.april 2004).

Alain og hans venner snakket vekselvisafrikaans og engelsk. Når de snakket seg

imellom, gikk praten ofte på afrikaans. Detvar åpenbart at oksevognene engasjertedem, men det var andre sider ved oksevog-nene som interesserte dem enn det jeghadde forventet. Jeg skjønte at de et parganger diskuterte forholdet mellom okse-vognene og den sørafrikanske nazismen i1930-årene. Jeg spurte derfor forsiktig omVoortrekkermonumentet kunne knyttes tilnazismen. Men ingen ville være med på atmonumentet var et nazistisk eller fascistiskkulturuttrykk. Flere understreket at det bleplanlagt allerede i 1920-årene, og at arki-tektens forbilder hadde vært Hôtel desInvalides i Paris (som inneholder NapoleonBonapartes sarkofag) og Völker schlacht -denkmal i Leipzig (som ble opprettet tilminne om seieren over Napoleon).Dessuten hadde arkitekten, Gerhard Moer -dijk, hentet mange ideer fra de gamle afri-kanske mur- og festningsverkene i Zim -babwe (se også Vermeulen 1999:127 –137). Likevel var det en kopling mellomoksevognene og den sørafrikanske nazis-men – men den lå på et annet plan enneste tikk og formspråk.

Ifølge Johannes Meyer representerteoksevognene et vanskelig og ubehageligproblem i moderne boerpolitikk: ”Okse -vognene har en annen betydning for ossenn prærievognene har for amerikanerne,selv om de ble brukt på samme måten […]De amerikanske settlernes trefninger medindianerne lignet selvfølgelig på boernesstrid med ndebelefolket og zuluene (…)Indianerne endte i reservater, vi forsøkte ålage homelands – og ble kritisert av heledet internasjonale samfunnet for dennepolitikken” (Feltdagbok 1. april 2004).Dette var en del av den ”klassiske fortel-lingen” som jeg hadde hørt mange gangertidligere – og jeg prøvde meg derfor engang til: ”Hvorfor er oksevognene såomdiskuterte symboler i afrikanderkultu-

12 Nils Gilje

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 12

Page 13: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

ren? Hvorfor er de så an ner ledes enn deamerikanske prærievognene?” Det bleAlain som åpnet den ”interne” debattenom oksevognene: ”Du skjønner … prærie-vognene ble egentlig aldri brukt i ameri-kansk politikk: ’Go west young man’, ja vel… men de ble strengt tatt ikke politiskesymboler. Innenfor afrikanderkulturen bleoksevognene kidnappet av det ekstremehøyre i slutten av 1930-årene og under kri-gen, av en organisasjon som kalte segOssewabrandwag – ’Den som vokter okse-vognen’. Det var en fascistisk organisasjonsom hadde stor oppslutning blant afrikan-dere. Det er et av de store problemene iafrikanderkulturen: at så mange av våreminnesmerker og symboler er blitt kidnap-pet av ekstreme grupperinger … Ikke alle iOssewabrandwag var like ille – John Vorstervar medlem av organisasjonen. Nesten allegikk inn i NP etter krigen. Men de gjordeoksevognen til et slags fascistisk symbol –ikke hakekorset, men oksevognen”(Feltdagbok 1. april 2004). Jeg hadde lærtnoe nytt om Ossewabrandwag, men kanskjeikke så mye om Voortrekker monumentet –bortsett fra at dette var en sensitiv materie.

Blant afrikandere hadde det vært stormotstand mot å delta på alliert side under2. verdenskrig. Møtet med den britiskekoloni makten og anglo-boerkrigen haddegjort mange boere protyske. Sør-Afrikagikk likevel inn i krigen på alliert side ogflertallet av soldatene var afrikandere. Deter likevel et faktum at mange afrikanderesympatiserte med Tyskland (som D.F.Malan og hans såkalte ”malanazis”). Entysk seier ville uten tvil ha gjort slutt på bri-tenes politiske og økonomiske hegemoni iSør-Afrika. Det kunne åpnet for en ”ren”boerrepublikk – en Boernasie (boernasjon).I denne politiske konteksten hadde flerehøyreorienterte og profascistiske gruppe-ringer betydelig folkelig støtte.

Ossewabrandwag ble dannet i 1938.Den politiske målsettingen var å ”videreføreånden fra oksevognene”. Organisasjonenble grunnlagt i forbindelse med feiringen avhundreårsjubileet for Die Groot Trek. I deførste krigsårene fikk Ossewabrandwag –med oksevognen og voortrekkerne som sym-boler – stor oppslutning blant boerne.Ossewabrandwag var mot Sør-Afrikas delta-kelse i krigen på alliert side, forsvarte Hitlerog nazismen og kritiserte landets ”britisk-jødiske demokrati”. På det meste – rundt1942 – hadde organisasjonen nærmere100 000 medlemmer – de aller fleste afri-kandere. John Vorster, som var aktivist iorganisasjonen, ble internert under kri-gen.10 Det samme skjedde med andre mili-tante medlemmer. Enkelte kjente politikere,som senere statsminister J.G. Strijdom, gabetinget støtte til bevegelsen i første del avkrigen (se Furlong 1991, Gilomee 2003:441–443). Selv om Ossewabrandwag mistetmye innflytelse mot slutten av krigen ogaldri opptrådte som selvstendig politiskparti etter 1945, så greide den ekstremehøyresiden å kuppe et viktig afrikandersym-bol, nemlig oksevognen. Slik sett ble ogsåinnvielsen av Voortrekkermonumentet asso-siert med Ossewabrandwag. Flere av de”gamle” boerpolitikerne fra krigsårene somhadde samarbeidet med britene, ble entenikke invitert til åpningen eller ønsket ikke ådelta. Oksevognene har slik sett vært etsterkt politisert symbol i sørafrikansk poli-tikk. Boernes monument ved Bloedrivier(Nicome) til minne om seieren over zulu-kongen Dingane består også av oksevogner.Fram til i dag har dette vært et samlingsstedfor høyreorienterte og ekstreme grupperin -ger.

13Apartheidideologi og materiell kultur

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 13

Page 14: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Subjektivitetsprinsippet, metodologiskrelativisme og apartheidDet byr på mange utfordringer å gjøre felt-arbeid blant afrikandere. En utfordring eropplevelsen av manglende samsvar mellomhumanistiske og kristne grunnverdier og enmer eller mindre åpen tilslutning til de”gode” sidene ved apartheid. Boere har ogsåen annen forståelse av hva som er politiskkorrekt enn europeere. I sosiale sammen-henger forutsetter de ofte at ”alle hvite”deler de samme negative oppfatningene avdet svarte flertallsstyret i Sør-Afrika. Detmå imidlertid også understrekes at de flesteboere jeg har truffet har vært vennlige,hjelpsomme og svært imøtekommende. Erman først blitt kjent med boere, er det van-skelig å demonisere dem som folkegruppe –selv om de på mange områder er ”annerle-des”. Når man forsker på boerkulturen, fårman derfor en mulighet for å prøve ut bær-barheten til de metodologiske prinsippermye av kulturforskningen bekjenner seg til.Et slikt prinsipp er det såkalte ”subjektivi-tetsprinsippet”. Det sier at handling måstuderes og beskrives ved hjelp av termersom tilhører den handlendes situasjonsori-entering eller aktørens definisjon av situa-sjonen (jf. Skjervheim 1974, Gilje 2006).

Hva vil det si å forstå boerens situa-sjonsorientering? Det betyr at vi må ta påalvor boerens definisjon av situasjonen. Deter ikke tilstrekkelig å beskrive aktører”utenfra”; de må også beskrives ”innenfra”.Det som virkelig gjør forskjell i våre fag erhva aktørene tror og mener, eller deres sub-jektive oppfatning av situasjonen. I prinsip-pet er denne tilnærmingsmåten like rele-vant om vi studerer boernes kultur, lokalheksejakt i Mbualanga, indiske kjøpmenn iDurban eller den engelsktalende overklas-sen i Hout Bay (Cape Town). I alle disse til-fellene må vi lære å forstå aktørenes defini-sjon av situasjonen og deres måte å beskri-

ve verden på. Subjektivitetsprinsippet erslik sett en nøkkel til ”thick description”(Geertz 1973:3–30).

Det er ingen som krever at en kultur-forsker skal dele aktørenes oppfatninger. Åforstå en handling eller et trossystem erikke det samme som å akseptere handlin -gen eller trossystemet. En kulturforskerkan analysere flere trossystemer – og haneller hun trenger ikke å gi sin tilslutningtil noen av dem. Jeg kan lære å forstå hvor-for unge menn driver heksejakt iMbumalanga og hvorfor eldre menn drevheksejakt i Bergen i tidlig nytid – uten åha sympati for disse praksisene.Kulturforskeren skal heller ikke sette oppfilosofiske sannhetstabeller og klassifisereinformantenes utsagn som sanne eller fal-ske – og han eller hun skal heller ikke deleut moralske karakterer i tide og utide. Sliksett er kulturforskeren en metodologiskrelativist med hensyn til informantenessynspunkter. Det forhindrer ikke at kul-turforskeren kan ha et politisk og moralskengasjement i forhold til forskningstemaog problemstillinger.

Et viktig aspekt ved min forskning harvært å prøve å forstå hvordan fornuftigemennesker – som i de fleste andre sakerikke har ekstreme synspunkter – likevel kanha sympati for apartheid og fremdeles kangi en viss støtte til denne ideologien. Jeg eraltså interessert i boernes situasjonsoriente-ring: Hvordan ser boerne på apartheid? Serde noen sammenheng mellom apartheid ogden materielle afrikanderkulturen? Det eringen grunn til å tro at boere flest oppfattetapartheid som en ”forbrytelse mot mennes-keheten”.11 Men hva var det egentlig boer-ne ga sin tilslutning til når de støttet apar-theid? På hvilken måte var apartheid en delav deres situasjonsforståelse? Det er natur-ligvis ikke mulig å svare utfyllende på slikespørsmål i denne artikkelen, men jeg skal

14 Nils Gilje

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 14

Page 15: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

likevel forsøke å skissere konturene av et”tynt” svar.

Jeg vil ta utgangspunkt i en fremstillingav sørafrikansk historie skrevet av denrenommerte apartheidhistorikeren F.A. vanJaarsveld fra 1975: From Van Riebeeck toVorster 1652–1974. An Introduction to theHistory of the Republic of South Africa. Detdreier seg om en populærvitenskapeligfremstilling på et godt akademisk nivå. VanJaarsveld var selv deltaker i de siste kapit-lene i boken – som aktiv talsmann for sepa-rat utvikling.

Van Jaarsvelds utgangspunkt er at kolo-nialismen i Afrika går mot sin slutt, og atman overalt er vitne til en ”afrikanisering”av Afrika. Ifølge van Jaarsveld er apartheiden del av denne prosessen. Siktemålet medapartheid er å sikre at alle befolkningsgrup-per i Sør-Afrika skal få anledning til åbevare sin identitet og få mulighet til åutvikle seg ut fra egne forutsetninger og tra-disjoner. Denne politikken omtales sommultinasjonal utvikling og forutsetter at allede store folkegruppene i Sør-Afrika utgjørsæregne nasjonale enheter. I tråd med enslik tankegang har den svarte befolkningenet rettmessig krav på stemmerett og selvsty-re innenfor rammen av åtte homelands, foreksempel Transkei, Ciskei, Venda, Zulu -land osv. Tilsvarende har den hvite befolk-ningen et rettmessig krav på å leve i samsvarmed sine tradisjoner innenfor hvite home-lands, for eksempel Capeprovinsen, Trans -vaal og Natal. Dette er apartheid eller sepa-rat utvikling.

Det er imidlertid et faktum at den svar-te befolkningen av økonomiske og historis-ke grunner også er innvevd i det hvite sam-funnet. Blant urbaniserte svarte har denneutviklingen ført til en ”avtribalisering” (de-tribalisation) og ”avnasjonalisering” (de-nationalisation) som undergraver de svarteskultur og tradisjoner. Det er derfor nød-

vendig å reversere denne integrasjonspro-sessen og skaffe arbeid til de svarte i deresrespektive ”hjemland”. Det er også nødven-dig å unngå ”rasemessig integrasjon” (racialintegration) slik at hver befolkningsgruppekan sikre og opprettholde sin egen iden-titet.12 Som van Jaarsveld påpeker, var detmange lokale høvdinger som støttet dennepolitikken. De ønsket mer autonomi oglokalt selvstyre. Kongen av Zululand haddefor eksempel i mange år et nært samarbeidmed apartheidregimet i Pretoria (Jf. VanJaarsveld 1975:383–384).

Sett fra van Jaarsvelds synsvinkel eraltså apartheid et slags sørafrikansk svar påavkolonisering og de svartes krav omnasjonsbygging. Men apartheid og multi-nasjonal utvikling er også svært viktig forden hvite befolkningen. En vellykket apart -heidpolitikk vil bidra til å sikre den hvitebefolkningens identitet og selvbevarelse i etsvart Afrika der kolonimaktene har trukketseg ut:

Det er å håpe at en politikk basert påmultinasjonal utvikling vil gjøre detmulig for Sør-Afrika å forbli en bastionfor vestlig sivilisasjon i Afrika. Samtidigskal den føre bantuen [fellesbetegnelsefor den svarte befolkningen] til en stør-re grad av sivilisasjon. Utdannings syst -emet og atskilte universiteter skal hjelpetil med å nå dette målet. Det er et sterktønske blant de hvite om å opprettholdederes vestlige livsstil og sivilisasjonsstan-dard. De ønsker å holde på sin historis-ke og kulturelle arv. Det politiske pro-grammet for atskilt nasjonal utvikling erikke bare konstruert for å tjene de hvi-tes interesser, men også for å fremme desvartes sosiale, kulturelle og politiskeutvikling. De skal gis anledning til åutvikle seg som atskilte nasjonale enhe-ter hvor deres karakter, språk og tradi-

15Apartheidideologi og materiell kultur

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 15

Page 16: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

sjoner blir opprettholdt (Van Jaarsveld1975:384).

Disse formuleringene gir et godt bilde avhvordan mange afrikaanstalende hvite frem-deles vurderer apartheidpolitikken fra 1948.Selv om formuleringene gir et glansbilde avapartheidideologien, forteller de mye omboernes situasjonsorientering under og etterapartheidregimet. Dette er heller ikke enmindretallsposisjon. I 1973 underskrev detstore flertallet av afrikaanstalende akademi-kere (1165) et opprop for multinasjonalutvikling – i protest mot 11 liberale afri-kaanstalende akademikere som hadde lagtfram en petisjon til støtte for større integra-sjon av den fargede befolkningen (jf. VanJaarsveld 1975:461). I disse spørsmålene vardet store flertallet av boere verkrampte ellerkonservative. Bare en håndfull verligte ellerliberalere kritiserte åpent grunntanken bakapartheidpolitikken. Men samtidig skalman være klar over at apartheidpolitikken iSør-Afrika ble formulert i et politisk språksom mange kunne gi sin tilslutning til:multinasjonal utvikling, flerkulturelt sam-funn, selvbestemmelsesrett og selvstyre fornasjonale enheter, politiske rettigheter i denenkeltes hjemland, styrking av språk, tradi-sjoner og kulturarv. I mange kretser var deten utbredt oppfatning at svarte ”home-lands” over tid ville få samme status somLesotho og Swaziland. Samtidig var detmange hvite som oppfattet apartheid somen ”radikal plan for å overleve (survivalplan)” (Giliomee 2003:447). Endelig er detgrunn til å understreke at apartheidpolitik-ken fikk full støtte fra de reformerte kirkenei Sør-Afrika: Apartheid er i samsvar medGuds ord. Gud ønsker at ulike raser ogetniske grupper skal leve atskilt. Derforskapte han ulike språk (Babels tårn) (jf.Hofmeyer, Lombaard og Maritz (eds.)2001).

Denne situasjonsorienteringen var påmange måter grunnleggende problematisk.Den fortrengte alle ubehagelige spørsmålom hvorvidt det var mulig å reversere fluk-ten fra landsbygda og realisere en multina-sjonal utvikling i Sør-Afrika. Den tok hel-ler ikke inn over seg hva de menneskeligekostnadene ved et slikt prosjekt ville være.

I van Jaarsvelds presentasjon av program-met for separat utvikling, er det i alle fall femviktige punkter som ikke tematiseres:

1) Alle sørafrikanere måtte klassifiseres iforhold til rase og identitet – bare slikkunne man få et homeland. Dette gaopphav til nedverdigende passlover ogumenneskelige tragedier knyttet tiltvangsflytting og oppløste familier.

2) Multinasjonal utvikling og homelandsvar uforenlig med ekteskap (og seksuel-le relasjoner) mellom mennesker somtilhørte ulike etniske grupper. Dette blederfor forbudt ved lov.

3) Geografisk avgrensede ”hjemland”med førte at millioner av mennesker ikkevar hjemme, men befant seg som ”gjes-tearbeidere” eller lignende i andres”hjemland”. I prinsippet skulle dissemenneskene bringes ”hjem” (repatrie-ring) – enten de ønsket det eller ikke.

4) Tanken om multinasjonal utvikling varet grunnleggende paternalistisk pro-gram: Det var ikke den svarte befolk-ningen som ønsket seg homelands – detvar den hvite apartheidregjeringen somønsket å etablere homelands for densvarte befolkningen.

5) Programmet for separat utvikling bleunderbygget av en serie rasistiske loversom utelukket den svarte og fargedebefolkningen fra restauranter, transport-midler, skoler, universiteter, sykehus,badestrender, sport, offentlige toaletterosv. (”bare for hvite”).

16 Nils Gilje

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 16

Page 17: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

I van Jaarsvelds redegjørelse for apart -heid og multinasjonal utvikling finnes deten omfattende diskusjon av den svartebefolkningen i Sør-Afrika, men ingenomtale av de fargede eller ”colored” (jf. vanJaarsveld 1975:380–400). De er totalt fra-værende (i likhet med inderne i Natal).Boernes forhold til de fargede har også værtet sårt punkt i mine samtaler medafrikaans talende hvite. Grunnen er trolig atde fargede utgjorde et uløselig spørsmål forapartheidpolitikken. Vendaer kunne plasse-res i Venda, zuluer i KwaZulu, xhosaer iTranskei og Ciskei, men hvor skulle mangjøre av den fargede befolkningen? De far-gede hadde – ut fra de kriterier som blebenyttet for å etablere ”hjemland” – utentvil sitt hjemland i Capeprovinsen. Mendenne provinsen var et av de hvite kjerne-områdene. Selv de mest konservative blantde verkrampte hadde ingen planer om åflytte 3 millioner fargede ut av Cape -provinsen. Følgelig måtte Cape provin senfortsette å være en multietnisk enhet. Detvar en anomali i apartheidpolitikken. Deneneste løsningen var at de fargede skulledanne en slags konsentrerte ”embryoniskestater” i Capeprovinsen, det vil si at denfargede befolkningen skulle konsentreres tilbestemte, avgrensede områder. Det var etviktig argument i den offisielle begrun-nelsen for å flytte den fargede befolkningeni District Six (Cape Town) til MitchelsPlain utenfor byen.

Men den fargede befolkningen utgjor-de også et annet problem for boerne.Denne befolkningen var uløselig knyttet tilboerkulturen – og hadde vært det fra slut-ten av 1600-tallet. I det før-industrielleSør-Afrika var den fargede befolkningenofte arbeidskraft i landbruket og i huset.Den fargede befolkningen har afrikaanssom morsmål, og i likhet med boerne er desom regel reformerte kristne (kalvinister). I

apartheidperioden hadde de ingen politiskerettigheter (politiske institusjoner for defargede hadde ingen legitimitet). De varogså offre for de samme raselovene som densvarte befolkningen. De fleste boere somjeg har snakket med, har vært av den opp-fatning at den fargede befolkningen har enspesiell plass innenfor afrikanderkulturensamtidig som de må plasseres utenfordenne kulturen. Mange hvite har derfortvetydige og motstridende syn på fargede:De fargede er plassert innenfor det hvitesamfunnet, men de er likevel ikke til stedei det hvite samfunnet – de er der og de erikke der: De deler vårt språk, vår kultur ogvår historie – men de er likevel ikke en delav oss. Denne formen for apartheid er van-skeligere å legitimere enn tanken om enmultinasjonal utvikling med vektlegging avsæregne språk, tradisjoner og kulturarv.

Fraværets kultur og apartheid – de histo-riske friseneI påsken 2003 besøkte jeg Voortrekker -monumentet sammen med John Usuela.Han er en ung jurist fra en middelklasse -familie i Soweto. John er zulu, men haraldri besøkt Zululand. Han tilhører en nygenerasjon svarte som har skaffet seg ene-bolig i et tradisjonelt hvitt boligområde,kjører BMW og tjener bedre enn de flesteuniversitetsprofessorer (noe han stadigminnet meg på). Jeg ble kjent med Johngjennom hans kone, en doktorgradsstudentfra Swaziland. John hadde aldri tidligerebesøkt Voortrekkermonumentet. Det varikke politisk motivert. Han var ganskeenkelt ikke interessert i monumenter, min-nesmerker og museer. Han hadde hellerikke sett gravlunden og monumentet til ærefor Shaka Zulu, Afrikas Napoleon og haddeingen planer om å dra til Stanger hvor denstore zulukongen er gravlagt. Han var over-

17Apartheidideologi og materiell kultur

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 17

Page 18: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

rasket over at jeg hadde vært i Stanger for åse graven til Shaka Zulu og kraalen tilDingane i UMgunggundlovu. I likhet medboerne, minnet John meg om at Stangervar en ”farlig plass”. Selv ville han aldridratt dit.

Jeg visste at John ikke var særlig politiskinteressert. Han stemte ved valg og haddeklare meninger om ANC, men politikkville han ikke bruke tid på. Han hadde enlignende holdning til Voortrekker monu -mentet, men vi ble likevel enige om å reiseopp for å se på fremstillingen av zuluene ide historiske frisene. Da vi kom inn i hel-tenes sal og begynte å følge historien omdet store trekket, begynte John å kommen-tere kampscenene og fremstillingen avzulukongen Dingane. Vi snakket litt omfrisene, og jeg nevnte at mange kulturfor-skere oppfattet både monumentet og fri-sene som rasistisk ”apartheidkunst”. Johnville ikke uten videre være med på det. Hankjente godt denne delen av historien – somalle sørafrikanere – og påpekte at Dinganehadde lurt Piet Retieff og hans menn inn ikraalen (leiren) under påskudd om å for-handle om jord og beiterettigheter. Alle bledrept. Slaget ved Bloedrivier ble ifølge John

vunnet av Voortrekkerne fordi de haddehester og mer avanserte våpen: ”Jeg synesikke at zuluene blir fremstilt som mer bru-tale enn de hvite – selvfølgelig er ikke bil-dene av zuluer som dreper kvinner og barnnoe hyggelig syn. Men det var det somskjedde – var det ikke? Det er heller ikkenoe pent syn å se hvite som meier ned fleretusen zuluer, men er det apartheid? Jegsynes ikke det. Apartheid dreide seg omandre ting – ikke om krig mellom hvite ogzuluer. Zuluene blir ikke fremstilt somsecond class people – de var et krigerfolk,og vi kan se at de er krigere” (Feltdagbok26. mars 2003).

En av mine andre nøkkelinformanterQueeneth Mkabela hadde en lignende inn-stilling. Hun er swazi og har et problema-tisk forhold til zulunasjonalismen. Da jegintervjuet Mkabela var hun universitetslæ-rer ved University of Zululand. Hun haddevært i Pretoria mange ganger, men haddealdri besøkt Voortrekkermonumentet.Mkabela mente at jeg burde finne meg etannet studieobjekt – for eksempel ”klokekoner” og indigenous knowledge i Mpum -alanga. Ved en anledning så vi imidlertid påbilder av frisene i Voortrekker monumentet,og jeg spurte henne om hun syntes at de varrasistiske. Svaret var kanskje ikke så over-raskende: ”Zuluene er et krigerfolk. De haralltid slåss med naboene sine. De ødela vårkultur, og vårt folk måtte flykte tilZimbabwe og Mozambique. Zuluene erogså macho – se på Buthulezi [lederen forInkata Freedom Party] som stiller i parla-mentet med skinnfell, spyd og skjold! Jegsynes ikke disse bildene er spesielt rasistis-ke. Boerne fremstår jo i et heroisk lys, mendet er vel også meningen. Dette er tegnese-rier for boere!” (Intervju med Mkabela iBergen 2. juni 2005).

De to svarte informantene mine er tro-lig ikke representative for holdningen til

Kamper mellom boere ogzulufolket. Fra JackieGrobler, Ondek die Voor -trekkermonument,Grourie, Pretoria 2001, side109.

18 Nils Gilje

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 18

Page 19: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Voortrekkermonumentet blant de svartebefolkningsgruppene i Tswane. JohnMatshikiza – som var en av de lokale leder-ne for ANC i slutten av 1980-årene – for-teller i et intervju med ukeavisen ”Mail andGuardian” at det var intense diskusjoner iorganisasjonen om Voortrekker monu men -tets fremtid mot slutten av apartheidperio-den:

Noen foreslo at dette forhatte symboletpå Afrikandermakt skulle lide en sakte,pinefull død ved at stein for stein bletatt bort. Deretter skulle alle steinenekastes på sjøen, eller i den nærmestebunnløse innsjø. Et annet forslag somvi diskuterte var å bruke all den steinensom hadde gått med til å konstruere detavskyelige byggverket til å bygge hus formassene. Det tredje og mest populæreforslaget var at monumentet skulle blistående akkurat som det var, menomformes til et offentlig toalett til eks-klusiv bruk for den svarte befolknin -gen” (”Mail and Guardian”, 18. juni2002).

Det siste forslaget var nok det mest popu-lære, men det er vanskelig å forestille seg atnoen ville gå langt opp i åsene over Pretoriafor å besøke et toalett. En engelskspråkligstudent, Tim, mente at en ”først fikk av -mys tifisert Voortrekkermonumentet hvisdet ble holdt en skikkelig rockekonsert på’Monument Hill’ og et skikkelig sprøtt rave-party i Heltenes sal” (Feltdagbok 22. mars2004). Det har heller ikke skjedd.

Blant kulturforskere har det vært vanligå ta for gitt at Voortrekkermonumentetikke bare er en del av apartheidkulturen,men at det i mer snever forstand er et apart -heidmonument. Den engelske kulturhisto-rikeren Annie E. Coombes har inntatt enslik posisjon. Ifølge Coombes er Voor -

trekker monumentet ”et grunnleggendeikon for apartheidstaten”. Det har også”fascistiske overtoner” som vanskelig lar segforene med den nye middelklassens selvbil-de og internasjonale pretensjoner (Coom -bes 2003:23). For Coombes er selve monu-mentet – og hele ikonografien – gjennom-syret av apartheidideologi. Det er derforvanskelig å tenke seg at den svarte befolk-ningen i lengden vil akseptere eksistensenav en slik ”undertrykkende påminnelse omapartheid” (Coombes 2003:23). MenCoombes sier aldri noe konkret om hvor-dan apartheidideologien kommer tiluttrykk i monumentet – eller hvorfor fri-sene i Heltenes Sal gir uttrykk for en idéom atskilt utvikling.

I utgangspunktet tror jeg at JohnUsuela og Queeneth Mkabela har et poeng

Folkemassene river nedVoortrekkermonumentet. Fraen ANC-brosjyre.

19Apartheidideologi og materiell kultur

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 19

Page 20: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

når de er skeptiske til tesen om at de histo-riske frisene uttrykker en apartheidideolo-gi. Krig mellom to folkegrupper er ikke detsamme som apartheid – heller ikke krigmellom hvite og svarte. Og selv om frisenei Voortrekkermonumentet skulle ha rasis-tiske undertoner (de fremstiller ndebelefol-ket og zuluene i et lite flatterende lys), så erheller ikke det uten videre det samme somapartheid. Apartheid er en form rasisme,men ikke all rasisme er apartheid. De storeassyriske alabasterrelieffene i KongAssurnasirpal II’s palass i Nimrod (9.århundre f.Kr.) er også et ideologisk pro-sjekt som forteller om kriger, helter og fien-der, men vi vil neppe omtale dem somrasistiske – og definitivt ikke som aparthei-drelieffer (jf. Trolle-Larsen 1996). Vi finnerbåde herskerideologi og propagandamoti-ver i relieffene på Trajansøylen i Roma,men ingen ville bruke termer som”rasisme” og ”apartheid” om fremstillingenav Trajans nedslakting av dakerne (seScheiper 1982).

Voortrekkermonumentet har uten tvilvært en del av afrikandernes apartheidkul-tur, og det har vært brukt innenfor en slikkontekst. Som informantene mine påpeker,ble symboler som oksevognen kuppet avhøyreorienterte grupper. Men et monu-ment kan ikke reduseres til bruk – eller sagtpå enn måte: Hvis brukstesen er riktig, fårmonumenter ny mening når det inngår inye brukssammenhenger. Slik sett kanVoortrekkermonumentet slutte å være etapartheidmonument og bli en del av densørafrikansk ”kulturarven”. Dette synes åvære et overordnet kulturpolitisk siktemål iSør-Afrika (Intervju med Gert Opperman,28. mars 2004). Men denne politikken erproblematisk. Det er noe ved de historiskefrisene som gjør motstand mot slike tolk-ninger og som ikke lar seg relativisere medhenvisning til bruk og kontekst. Det erimidlertid vanskelig å peke på hva som erdet urovekkende meningsinnholdet i fri-sene, den snikende følelsen av at disse fri-sene likevel fortjener merkelappen ”apart -

Boernes seier over zulueneved Blodeleven. Fra JackieGrobler, Ondek die Voor -

trekker monument, Grourie,Pretoria 2001, side 129.

20 Nils Gilje

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 20

Page 21: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

heid”. Som vi allerede har hørt, ville ingenav informantene mine felle en slik dom. Erdet noe de ikke får øye på? En form forapartheid som er fraværende, men like fullttil stede i frisene – for å uttrykke det littparadoksalt.

Voortrekkermonumentet og den ”fargede”befolkningenDa jeg traff Alain du Toit første gang, varhan meget kritisk til den måten apartheid -regimet hadde behandlet den fargedebefolkningen på, men rettet også et sparkmot ANC: ”De fargede ble behandlet på enskammelig måte. De kunne ikke sendes til-bake til noe ’homeland’. Capeprovinsenhar alltid vært deres ’homeland’. De farge-de har alltid vært en del av boerkulturen.De er kalvinister, snakker afrikaans og serpå SABC 2 [en afrikaansspråklig fjernsyns-kanal]. I realiteten er de en del av vår kul-tur. Det virker ikke som ANC har lært noeav våre feil. Også de behandler de fargedesom nesten hvite og som nesten svarte – dehører ikke hjemme noen steder” (Intervju22. januar 2002).

Alain var imidlertid også villig til å gålangt i forsvaret for de ”positive” idealenesom lå til grunn for apartheid: ”Det allerbeste for Sør-Afrika hadde vært om de svar-te på et tidlig tidspunkt – allerede i 1950-årene – hadde fått sine egne nasjonalstater,som Lesotho og Swaziland. De såkalte ’ho-melands’ manglet infrastruktur, kunne ikkebrødfø en voksende befolkning og haddeen dårlig legitimitet blant de svarte.Dessuten var den svarte befolkningen alle -rede så integrert i den hvite økonomien – igruvene, i fabrikkene og på gårdene – at detvar fullstendig urealistisk å sende dem til-bake til de områdene de opprinnelig komfra. Hvem skulle overta jobbene deres? Vivar altfor avhengige av de svarte. Derfor

klarte vi aldri å realisere apartheid – dethele ble et absurd lappeteppe av urimeligeforordninger, hjerteskjærende praksiser ograsistiske lover. Denne politikken rammetsærlig den fargede befolkningen – dendelen av Sør-Afrikas befolkning som harmest til felles med vår egen kultur” (Inter -vju, 22. januar 2002).

Historisk sett var det mange former forsamkvem mellom boere og den fargedebefolkningen. Av lett forståelige grunnerfikk den fargede befolkningen afrikaanssom morsmål (i dag er det trolig flere farge-de enn hvite som snakker afrikaans). I sinselvbiografi forteller F.D. de Klerk at hanstippoldemor var ”farget” – dette var imange år en godt bevart familiehemmelig-het (De Klerk 1998). Mange boerfamilierhadde fargede familiemedlemmer. Underapartheidregimet førte dette til at mangefamilier ble splittet og oppløst.

Men hva har de fargede å gjøre medVoortrekkermonumentet? De konfliktenesom utspilles i de historiske frisene dreierseg jo om kamper mellom den hvite og densvarte befolkningen. De fargede har ingenplass her. Men når man arbeider med boer-kulturen, er det alltid nyttig å vri litt påBertolt Brechts gamle spørsmål: Hvem vardet som tok seg av klesvasken? Hvem vardet som passet dyrene? Hvem fjernet stei-ner og trær slik at oksevognene kunne pas-sere Drakensberg? Hvem hjalp til med mat-laging og ungepass? Det var boernes hus-folk og slaver. Slik var det også under DieGroot Trek. Mange av dem som tok del iden første migrasjonsbevegelsen var gjetere,husfolk, slaver etc. Den fargede befolknin -gen i Capeprovinsen – enten de var etter-kommere etter ”buskmenn” (san), ”hotten-totter” (khoikhoi) eller malayslaver – spiltederfor en svært sentral rolle i det store trek-ket. Historikeren W.A. de Klerk mener atden første fasen i migrasjonsbevegelsen ikke

21Apartheidideologi og materiell kultur

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 21

Page 22: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

hadde mer enn 10 000 deltakere. Av dissevar 6000 boere og 4000 fargede (De Klerk1976: 34). Nyere undersøkelser kan tyde påat forholdstallet var 3:1 (jf. Visagie 2000).Poenget i denne sammenhengen er at denfargede befolkningen var en viktig del av”Det store trekket”. Også her var boere ogfargede uløselig knyttet sammen på mangeplan.

Det fins ikke mye materiale om de ”far-gedes” rolle i den store migrasjonsbeve-gelsen i andre halvdel av 1830-årene. Detteer en fullstendig underkommunisert del avSør-Afrikas historie. Det er likevel mulig åpeke på et visst mønster. Minnesøylen overPiet Retieff i UMgunggundlovu har navnpå 70 boere som ble myrdet av Dingane 6.februar 1838. Var det noen andre som blemyrdet? Hvem passet hestene da boerneforhandlet med Dingane? Historikeren F.A.van Jaarsveld mente allerede i 1970-åreneat de fargede hadde en viktig plass i dieGroot Trek. Han påpekte at det er funnetlevninger etter 30 fargede tjenere/slaver iUMgunggundlovu (van Jaarsveld 1975:121). De er navnløse og er heller ikkeomtalt på minnesøylen. I februar 1839 blevoortrekkere angrepet av zuluer i nærhetenav Bloukranz. Under dette angrepet mistet280 hvite og vel 200 fargede livet – og25 000 dyr ble bortført. Den fargedebefolkningen var altså minst like utsatt forangrep som de hvite trekkerne (jf. vanJaarsveld 1975:123). De fargede var ogsåaktivt med i kampene mot svarte befolk-ningsgrupper. I slaget ved Bloedrivier del-tok 468 boere, 3 engelskmenn og 60 farge-de/svarte (jf. Giliomee 2003:165). Det erviktig i denne sammenheng å understrekeden fargede befolkningens nærvær underDie Groot Trek. De var innenfor boerneslaager.

Mens de historiske frisene i Voor -trekkermonumentet viser scener fra daglig -

livet til boerne og kamphandlinger mellomboere og ulike svarte folkeslag, så er den far-gede befolkningen totalt fraværende i dissefrisene. Det finnes ingen friser med fargedemennesker. Jeg vet ikke hvorfor det er slik.Her kan jeg bare spekulere: Allerede i1920-årene var det sannsynligvis utenkeligat en ”uren” kategori skulle bringes inn ivognleiren. Jeg tror ikke at dette dreide segom bevisst historieforfalskning. Det dreideseg snarere om en bestemt måte å brukehistorien på. Det kan nok være riktig at bil-der av kamper mellom svarte og hvite per seikke gir uttrykk for noen apartheidmenta-litet, like lite som bilder av kamper mellomboere og briter. Spørsmålet om apartheid iVoortrekkermonumentet gjelder strengttatt ikke det som blir fremstilt, men detsom ikke blir fremstilt i frisene.

Apartheidpolitikken ga inntrykk av atdet var politisk mulig – ved hjelp av loverog forordninger – å gjenopprette en ”opp-rinnelig” tilstand i Sør-Afrika der de ulikeetniske gruppene skulle leve fredelig sideom side, uten ”raseblanding” og innenforsine respektive homelands. Dersom de his-toriske frisene hadde plassert den fargedebefolkningen innenfor vognleiren, villedette forstyrret bildet. Vi ville fått et”urent” laager. Slike friser ville dessutenskapt et inntrykk av at hvite og fargedekjempet sammen mot de svarte angriperne,og at hvite og fargede utgjorde et sosialt fel-lesskap innenfor vognleiren. Det ville værtfullstendig i strid med ideen om separatutvikling. Det er ikke sikkert at GerardMoerdijk og kunstnerne som planla frisene,tenkte i slike termer. Men vi ser at de farge-de er systematisk ekskludert. Frisene fortel-ler ikke en historie om hvordan noe var,men om hvordan noe burde ha vært. Fordifargede og hvite skal leve atskilt, skal detikke være fargede innenfor vognleiren. Ogsiden de heller ikke kan plasseres utenfor

22 Nils Gilje

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 22

Page 23: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

leiren, så er det ikke plass til dem i frisene.De svarte er utenfor leiren – slik skal detvære. Når de kommer innenfor leiren, erhelvete løs. De fargede er ingen steder.

Det samme argumentet har også rele-vans for mange fremstillinger av anglo-boer-krigen (1899–1902) – både i bilder oglitteratur. Vi vet at ca. 28 000 kvinner ogbarn døde i de britiske konsentrasjonslei-rene og ca. 7000 boersoldater døde i kamp.Men hvor mange fargede mistet livet? Desiste årene har yngre forskere begynt åundersøke massegraver med fargede. Talletpå døde vil trolig komme opp i flere tusen(Scholtz 1999). Også under anglo-boer-krigen var de fargede og boernes skjebnerknyttet sammen.

Det finnes også andre måter å lese defargedes fravær på: Subalterne klasser,lavere sosiale sjikt og undertrykte etniskegrupper har aldri hatt noen sentral plass iheroiske friser. Det er fullt mulig at dette ernoe av bakgrunnen for de fargedes fravær,og at fraværet ikke primært er basert på enapartheidlogikk. Men også fra et slikt per-spektiv gjenstår det flere ubesvarte spørs-mål. Vi vet at mange boere som dro ut fraCapeprovinsen i 1830-årene hadde giftetseg med fargede kvinner. I det 18. og 19.århundre eksisterte det en betydelig ”rase -blanding”. Men heller ikke dette fangesopp i frisene. Alle kvinner er ”rene” oghvite. Det er ingen plass til fargede kvinnerinnenfor de hvites laager.

Sett på denne bakgrunn mener jeg atde historiske frisene har bygget inn etbilde av relasjoner mellom hvite og farge-de som langt på vei svarer til apartheidre-gimets syn på hvordan det egentlig var iSør-Afrika i gamle dager. Et samtidig bildeav apartheid er projisert inn i 1830-årenesboerkultur. Siden de fargedes fravær erprojisert inn i frisene før apartheidideolo-gien fikk politisk fotfeste i Sør-Afrika, er

det grunn til å tro at denne mentalitetenhar en opprinnelse utenfor det politiskeliv. Skal man få et adekvat grep om apar-theidideologien, er det sannsynligvis vik-tig å se nærmere på utviklingen av desegregerte kirkene fra slutten av 1800-tal-let.13 Innenfor den reformerte kirkenkunne fargede og svarte aldri tilhøre desamme menigheter som boerne. Det fan-tes fargede reformerte kirker og svartereformerte kirker – og disse kirkene skullei prinsippet utvikle seg atskilt fra de hvitekirkene (se bidragene i Hofmeyer,Lombaard og Maritz (eds.) 2001).Evange lisering måtte ikke føre til avnasjo-nalisering og svekkelse av kulturelle tradi-sjoner. Derfor var det nødvendig medatskilte kirker. Apartheid var følgelig inn-ført i det religiøse liv lenge før denne ide-ologien ble praktisk politikk. Kanskje erdet denne før-politiske kulturelle og religi-øse apartheidmentaliteten som reflekteresi den fargede befolkningens fravær i de his-toriske frisene i Voortrekkermonumentet.

Noter1. Artikkelen er basert på fire feltarbeid i Sør-Afrika

i perioden 2002–2005. Alle oversettelser av sita-ter er mine.

2. Alle informanter – med et unntak – er anonymi-sert. Unntaket er Queeneth Mkabela som dadenne undersøkelsen ble utført, arbeidet somuniversitetslærer ved University of Zululand.Direktør Gert Opperman ønsket å bli omtaltmed navn og tittel.

3. Boer er i dag en problematisk term (de flesteboere er ikke lenger bønder). En boer omtalergjerne seg selv som Afrikaner (og de svarte somafricans). På norsk oversetter vi vanligvis”Afrikaner” med afrikander. I det følgende blirimidlertid boer og afrikander brukt som synony-mer. Boernes språk heter Afrikaans (norsk afri-kaans). Afrikaans brukes også av den fargededelen av befolkningen, særlig i Capeprovinsen.

I dag er det flere fargede enn hvite som snak-ker og skriver afrikaans.

4. I 2006 endret også Pretoria navn til Tswane. 5. En skjebnens ironi gjorde at ANC ble grunnlagt

16. desember 1912 (South African Native

23Apartheidideologi og materiell kultur

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 23

Page 24: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

National Congress – i 1923 omdøpt til AfricanNational Congress). 16. desember er derforfremdeles ”nasjonaldag” i Sør-Afrika.

6. Disse bildene og analogiene brukes også i dag.F.D. de Klerk kalte – typisk nok – sin selvbiografifor The Last Trek (1998). I dette perspektivet blirovergangen til flertallsstyret (det ”lovede landet”)den siste store trekkbevegelsen.

7. Die Voortrekkerbeweging kan karakteriseres somen militant utgave av speiderbevegelsen. Del -takerne har militære grader (menige og offiserer).

8. Det er trolig en riktig prediksjon. I 2001 fikk detre byene Port Elisabeth, Uitenhage og Despatchen ny fellesbetegnelse, nemlig Nelson MandelaMetropolitan Municipality. 1. januar 2005 bleUniversity of Port Elisabeth slått sammen med totekniske høyskoler og fikk navnet NelsonMandela Metropolitan University.

9. Den 21. mars 1960 ble 67 svarte afrikanere skuttned av hvite politifolk under en demonstrasjonmot rasistiske passlover i den lille byen Sharpe -ville.

10. John Vorster ble senere Sør-Afrikas statsminister.Flere medlemmer av de første apartheidregje-ringene hadde en bakgrunn fra høyreekstremegrupperinger fra slutten av 1930-årene.

11. Generalforsamlingen i FN vedtok i 1976 at densystematiske undertrykkelsen av de svarte underde sørafrikanske apartheidlovene var å regne somen forbrytelse mot menneskeheten.

12. I september 1944 formulerte D.F. Malan for før-ste gang apartheid som et eksplisitt politisk pro-gram for Sør-Afrika. Programerklæringen lyderslik: ”Det er både i den hvite og den ikke-hvitebefolkningens interesse i Sør-Afrika at en apar-theidpolitikk blir fulgt, slik at hver av de ikke-hvite befolkningsgruppene får mulighet til åutvikle seg i samsvar med sine egne særtrekk,innenfor sitt eget område, slik at gruppen til sluttkan få full kontroll over sine egne saker … Deter en kristen plikt for de hvite å handle sombeskyttere i forhold til de ikke-hvite rasene til dehar nådd et nivå hvor de kan styre seg selv” (sitertetter de Klerk 1976: 220).

13. Det er også grunn til å minne om at skolesyste-met var segregert lenge før apartheidregimetbefestet sin maktposisjon i Sør-Afrika.

ReferanserAkenson, D.H. 1992. God’s Peoples.

Covenant and Land in South Africa,Israel and Ulster. Ithaca, CornellUniversity Press.

Coetzee, J.M. 2004. Barndom. Oslo,Cappelen.

Coombes, A.E. 2004. History afterApartheid. Visual Culture and PublicMemory in a Democratic South Africa.Johannesburg, Witts University.

De Klerk, F.D. 1998. The Last Trek – ANew Beginning. London, Macmillan.

De Klerk, W.A. 1976. The Puritans ofAfrica. A Story of Afrikanerdom.Harmonds worth, Penguin.

Furlong, P.J. 1991. Between Crown andSwastika. The Impact of the Radical Righton the Afrikaner Nationalist Movementin the Fascist Era. WitwaterstrandUniversity Press.

Geertz, C. 1973. The Interpretation ofCultures. New York, Basic Books.

Giliomee, H. 2003. The Afrikaners.Biography of a People. Cape Town,Tafelberg.

Gilje, N. 2006. ”Fenomenologi, konstruk-tivisme og kulturforskning. En viten-skapsteoretisk diskusjon”, Tidsskrift forkulturforskning, nr. 1, vol. 5, s. 5–22.

Grobler, J. 2001. Ontdek die Voortrekker -monument. Pretoria, Grourie Publish -ers.

Hsia, R. Po Chia. 1989. Social Discipline inthe Reformation. London, Routledge.

Hofmeyer, J.H., G.J.S. Lombaard og P.J.Maritz (eds.) 2001. 1948 Plus FiftyYears. Theology, Apartheid and Church:Past, Present and Future (= Perspectiveson Christianity, Series 5, Volume 1),Pretoria.

Jaarsveld, F.A. van. 1975. From VanRiebeeck to Forster. Pretoria, Perskor.

”Mail and Guardian” 2002. 18. juni.Scheiper, R. 1982. Bilderpropaganda der

römischen Kaizerzeit. Bonn, Habelt.Schilling, H.1992. Religion, Political

Culture and the Emergence of EarlyModern Society. Leiden, E.J. Brill.

Skjervheim, H. 1974. Objektivismen og stu-diet av mennesket. Oslo, Gyldendal.

24 Nils Gilje

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 24

Page 25: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Trolle-Larsen, M. 1996. Sunkne Paladser.Historien om Orientens oppdagelse.København, Gyldendal.

Vermeulen, I. 1999. Man en monument.

Die lewe en werk van Gerard Moerdijk.Hatfield, Schaik.

Visagie, J.C. 2000. Voortrekkerstamouers.Pretoria, Unisa.

25Apartheidideologi og materiell kultur

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 25

Page 26: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Pris kr 285,-Novus forlag

[email protected]://www.novus.no

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 26

Page 27: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Minnesmärken sätts upp för att förmedlaen officiell bild av samhället. Avsikten medett monument är just att upprätthålla enkontinuitet för minnet, skriver den ameri-kanske filosofen Edward Casey (2000).Även om tid och sammanhang växlar, såstår de där och vittnar om att inte allt ärvillkorligt och förgängligt. Mitt i allaomtolkningar finns det en betryggande sta-bilitet. Monumenten med omgivningarblev den space of appearance som HannaArendt (1958) beskrivit – alltså den platsoch den materialitet som på en gång skapar

stabilitet bakåt och kastar nuets förhopp-ningar in i framtiden. Det kan inte rådanågon tvekan om att styrande i hela Öst -europa var besatta av tanken på att skapasådana politiska platser med hjälp av pom-pösa statyer. Runt dem ägde hyllningarrum på bemärkelsedagarna, fanorna fladd -rade, marscherna dånade. De var avseddaför vad Michel de Certeaus kallat en strate-gisk appropriering av rummet (1984); terri-toriet kom att iscensättas med en viss tolk-ning av det förflutna. Men samtidigt för-siggår enligt de Certeau, ett taktiskt

27Tidsskrift for kulturforskning. Volum 6, nr. 1-2 • 2007, s. 27-40

Där monumenten står ivägenMinnen mellan partisaner och Jules Verne

Jonas FrykmanEtnologiska InstitutionenLunds [email protected]

Nøkkelord:MonumenterMinneSosialismeRegional identitetKulturell parantessetting

AbstractThis is a study of how socialist monuments in Croatian Istria are ending up in culturalbrackets. When the region today is constructing its cultural identity, these monumentsbelong to the parts of material culture that are inert, and averse. Delineating a territorythat no longer exists, an ideology that is severely contested and a rump Yugoslavia that inthe 90s was becoming a threat to the new nation - they are ending up in a cultural limbo.Other parts of the past – even the fictional like the one described in the novel MathiasSandorf by Jules Verne – have proven to be more useful in creating a legacy for the pres-ent. The partisan monuments thus help to exclude the part of history, of which mostadults have direct memories. It is argued that cultural identity is a future oriented processthat is carefully selecting its memories.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 27

Page 28: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

anspråkstagande där folk i sin vardag targator och torg i besittning. Det kan, skriverden danske historikern Niels KayserNielsen ”liknas vid en situation, där maninte bara beundrar ett monument, utansamtidigt petar sig i näsan – eller … note-rar i förbifarten medan man skyndar för atthinna med bussen” ( 2007).

Efter murens fall har uppfattningen omsamhället i de länderna blivit mångfacette-rad och splittrad. Den taktiska approprie-ringen har tagit över. Det innebär samtidigtatt det har blivit svårt att skapa en historiskkontinuitet för nuet. Monu menten stårkvar som om de blockerade de svar sommänniskor alltid vill avkräva det förflutna.Om dessa förhållanden, främst i Östeuro-pa, har det uppstått en rik och livfull forsk-ning.1

Erfarenheterna från dessa delar avEuropa kan vara värdefulla för att perspek-tivera den skandinaviska erfarenheten. Såmycket av de senaste årens diskussioner omkulturarv har pekat på hur människor här iNorden använder det förflutna för att svarapå frågor om det nutida. Man söker efter dedär magiska rötterna som skall skänkaförankring. Men om det förflutna inte till-handahåller något som minnet kan fastnavid och om kontinuiteten är bruten? Omde minnesmärken som är kvarlämnade inteens är tillgängliga för omdefinitioner utanstår där som teflonbehandlade – och ingetfastnar på dem? Så har förhållandena t. ex.varit i stora delar av det forna Jugoslavienefter 1990-talets krig. I synnerhet iKroatien – och också i regionen Istrien,som den här uppsatsen handlar om. Detrelativt fria umgänget med det förflutnaoch dess minnesmärken, som annars kän-netecknat Skandinavien, kommer här i enannan belysning.

Vad skall folk här i Istrien göra medmängden av partisanmonument, politiska

känselkroppar som står utplacerade runtom i landskapet, i städer och byar? De varen gång uppsatta för att högtidlighållasegern över fascismen och socialismens tri-umf i förbundsrepubliken Jugoslavienunder Tito. I sten, betong och brons minnsde idag en stat som inte längre finns kvar,en ideologi som har gjort bankrutt och enlivstid som inte längre kan användas somunderlag för ett kollektivt minne. Bara iKroatien fanns det vid krigsutbrottet 1991över 6 000 sådana minnesmärken. Underde år som kriget rasade förstördes nästanhälften av dem. Det kriget avsatte sig i sintur i nya minnesmärken. Men också derasexistens är ifrågasatt så länge man intekommit till rätta med den nära historienoch rättegångarna mot krigsförbrytare iHaag pågår.

Kvar står alltså mängder av monumentsom är slutna, som det är smärtsamt ellersvårt att anknyta till. De går inte att defini-era om därför att de är alldeles för entydi-ga. Vilken roll kan de då alls spela i kultu-ren och i byggandet av identitet? De finnsju högst materiellt där, som påminnelserom det man inte vill minnas.

Kanske är det just då man vänder sigbort från den reellt existerande historienoch vänder sig till ett mer mytologiskt för-flutet och en värld av fantasi och magi.Kanske är det då man finner att det näraoch konkreta – platsen, landskapet, natu-ren – är något tacksamt att fördjupa sig i.Och kanske är det just då man sätter deexisterande minnesmärkena i ett kulturellttomrum genom att låtsas att de inte är däreller sätter dem i parentes. Kanske för att engång kunna använda dem på nytt. De slu-tar att vara kreativa och drar ingen upp-märksamhet till sig längre.

Den här studien handlar om några vill-kor för kulturella nyskapande på ett territo-rium som redan fått sin bestämning.

28 Jonas Frykman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 28

Page 29: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Exemplet som är valt är regionen Istrienoch de processer som kommer i fokus är deolika omväg runt de existerande monu-menten som invånarna tvingats ta i sitt tak-tiska umgänge med dem. Det här är samti-digt en region som börjar definiera sin regi-onala särart, ekonomiskt, politiskt, kultu-rellt. Det betyder ett dilemma i förhållandetill den tysta utmaning som partisanmonu-menten ännu utgör. Turismen i dessa trak-ter lever på att exploatera allt sådant somdefinitivt inte kan förknippas med det näraförflutna – tiden under kommunismen ochoroligheterna under 1990-talets krig. Vemvill komma för att se ett landskap fyllt avminnesmärken över dem som stupade försocialismen? Hur kan den regionalarörelsen få kontinuitet till nuet genom attminnas Tito-eran? Och hur skall manbeskriva folkkulturen under socialismensom något dagens invånare kan anknytatill? Detta är ett dilemma man delar medmånga andra gamla öststater. I den häruppsatsen skall jag diskutera det övertagsom fiktionen och den mytologiska histori-en tilldelas i förhållande till den reellt exis-terande. Minnena är inriktade på framti-den, inte det förflutna.

Regionen i solenDe välhållna badstränderna och de mångahotellen är i sig ett slags monument överdet bekymmersfria livet på halvön Istrien inorra Kroatien. Hit söker sig idag semes-terfirare från hela Europa. Man har över tvåhundra tusen bäddar för övernattning – detmotsvarar i grova tal hela regionens befolk-ning. Att färdas hit från Wien, Münchenoch Milano handlar om ett par timmarskörning. Charterflygen landar tätt. Kustenär inbjudande med klart och rent vatten;inlandet är sagolikt med sina böljande kul-lar, lummiga dalar och pittoreska bergsstä-

der. Här finns byggnader och lämningarsom knyter an till medeltiden och antiken.Tacksamt nog har spåren av det förflutnavare sig utplånats av rikedom eller utveck-ling. Istrien var fram till självständighetens1991 en ganska eftersatt del av det kom-munistiska Jugoslavien.

Idag framträder Istrien som ett ”poröst”landskap – öppet och fyllt av möjligheteroch hemligheter. ”Terra Magica” har blivitett nyckelbegrepp för att utåt betecknadenna märkliga region. Vad turisternaerbjuds om de lämnar kusten, är ett fanta-sieggande inland. En blandning av de småstädernas urbana civilisation och spåren aven ålderdomlig folkkultur. Att upptäckaIstrien, är att lära känna sig själv, sägs det imarknadsföringen: ”We invite you to ret -urn to nature in search of tranquility, anopportunity to discover your true self.Istria, that tiny subcontinent below theAlps, immersed in the Mediterranean, isperhaps the right choice for you.” Eller somen högt uppsatt politiker och medlem avdet regionala partiet IDS,2 professor NelidaMilani Krulac, sade i en intervju: ”Närmänniskor kommer hit, andas in luften,strövar längs stränderna, äter maten ochdricker vinet – vad kan de bli om inte istri-er?”(Frykman 2003:175). ”Rötter” tillhan-dahålls här – lätt åtkomliga för var och ensom söker sin förankring i det förflutna, detbekymmersfria och ekologiskt riktiga.Sagan om dig själv och drömmen om denperfekta semestern är samtidigt Istriens vik-tigaste inkomstkälla. Numera är det tackvare turismen den rikaste regionen i landet.

Men den glättade bildens frånsida är deflesta invånare medvetna om. Istrien varnämligen den region i Jugoslavien, somkommunismen under två generationer för-sökte göra kompakt. Här på gränsen till detkapitalistiska Väst var det viktigt att marke-ra att en annan värld tog sin början. Gräns -

29Där monumenten står i vägen

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 29

Page 30: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

passagerna till Italien var veritabla kontroll-stationer med rigorösa bestämmelser förvad som fick föras in. Landskapet blevsnabbt fyllt av erinringar om de uppoff-ringar befolkningen fått göra för att drivaut fascisterna och etablera kommunismen.På de kalkade husväggarna i de små städer-na står än i dag i meterhöga, blekröda bok-stäver ”Vi vill leva i ett fritt Jugoslavien”.”Viva Tito, Viva Stalin”. Var stad har sittmonument, sina många minnesplattor.Pazin, en av dessa städer, kan berätta denhistorien.

Istriens hjärtaPrecis mitt på halvön ligger den lilla stadenPazin. Länge har den varit residensstad. Ikorta drag ger den en antydan om ett väx-lingsrikt förflutet. Ända från tidig medel-tid, fram till slutet av första världskriget, dådubbelmonarkin Österrike-Ungern ännustyrde över halvön, kallades stadenMitterburg. Herrarnas språk var tyska,bondebefolkningen och flera av stadsinne-vånarna var slaver och talade den dialekt avkroatiska som kallas cËajkaviska. De kustnä-ra delarna av Istrien däremot hade längelytt under Venedig och här talades ocksåitalienska. Efter fördraget i Rapallo 1922tillföll hela halvön Italien. Under mellan-krigstiden hette staden Pisino – herrarnasspråk över hela Istrien blev då italienska.När Wehrmacht ockuperade Istrien 1943– efter Mussolinis fall – hade den sitt loka-la högkvarter här.

Och när slutligen Titos partisaner eröv-rade staden, gjorde man processen kortmed ockupanterna. Ett par hundra av demkastades – döda eller döende – ner i dendjupa klyftan Pazinska jama, som staden ärbyggd runt. Idag är Pazin fortfarande regi-onen Istriens administrativa centrum medden kroatiska flaggan vajande vid sidan av

stadens vapen. Här har man som i alla cen-tra med en stat bakom sig också plikten attvårda historien. Men den är knappast lättö-verskådlig och när man skall skapa konti-nuitet sammanfaller den sällan med natio-nalstatens. Regionen är lättare att samlasrunt. Hur skall den finna sin förankring påen plats där den ena herren efter den andragjort sina avtryck?

Staden har vuxit upp under beskydd avden medeltida borgen KasËtel. Den står därgrått avvisande, med kraftiga stenmurar,små fönster och stenlagd borggård, precisvid kanten av den där klyftan, vars botten130 meter ned man anar förr än ser närman lutar sig över balustraden. KasËtel gergenom sin slutna närvaro en aning omkompromisslösa makter, vapenskrammeloch tunga skatter. Murarna skyddar denockså emot själva staden och dess innevå-nare. Att kliva in genom den gallerförseddaporten är att förflyttas till en annan, myc-ket händelserik historia av dominans. Baraunder 1900-talet har människor här levtunder fem olika härskare. Ordet pod,under, har en speciell ställning i det istriskaspråkbruket.

Numera är borgen inte längre residensutan säte för stadens museum och för deetnografiska samlingarna över Istriens folk-kultur. Inne i den ryms alltså en del av detförflutna som det idag går att anknyta till.

FrihetstorgetMitt i det pulserande stadslivet ligger läm-ningarna av de näst sista härskarna – detmodernistiska Frihetstorget, Trg slobode.Det bär tydliga arkitektoniska avtryck avsocialistiskt 50- och 60-tal. Här är anlagden minnespark med dussintalet byster ochstatyer över bemärkta frihetskämpar ochpolitiskt viktiga personligheter. Ett centraltgranitmonument föreställer en halvt naken

30 Jonas Frykman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 30

Page 31: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

arbetare med mycket muskler och armarnahöjda i kampställning.3 På postamentet ståratt läsa: SMRT FASIZMU – SLOBODNANARODNU ”Död åt fascismen – frihet tillfolket”.4 Bland funkisbyggnaderna ryms ettvaruhus, andra viktiga affärer och ett min-nescentrum över partisanstriderna – rym-mande en inomhushall för diverse sam-lande arrangemang.

Det mest slående med den här minne-sparken, är att den mitt i vimlet står bådeövergiven och illa underhållen, som omden långsamt var på glid in i en avskildhetlångt mer bortvänd än om detta hade varitruiner. Här finns all den utstyrsel som ärnödvändig för att öka platsens fakticitet– flaggstänger, grusade gångar, plantering-ar, bänkar att vila på och träd som skänkersvalka. Men det är innehållet, inte formen,som stöter bort de frågor som människoridag riktar till historien.

Minns man, kanske det inte är hit mangår för att göra det, stämmer man mötesker det inte här. Folk skyndar till affärenoch arbetet, pensionärer rastar hunden ochbesökare tar genvägen till parkeringsplat-sen. På de slitna bänkarna i skuggan, vän-der skolungdomar ryggen åt de heroiskagestalterna, mer upptagna av varandra änav historien. Stålvajrarna till de traditionel-la tre flaggstängerna av järn – en för Partiet,en för Jugoslavien och en för Republiken –hänger rostiga av brist på användning. Ingablommor, inga kransar med hälsningar frångamla kämpar eller stadens dignitärer pry-der postamenten.

För främlingen har de bortvända mo -numenten en egendomlig attraktion. Destår där övergivna som Påsköns stoder, läm-ningar från ett mycket närmare men på lik-nande sätt stelnat, absolutistiskt system.Idolerna har visserligen inte varit gudar,men något mycket likt – nämligen exem-plariska inkarnationer av hjältemod och

seger. De är förvisso bara ting, lämningar isten och brons, men kraftfulla ting. Engång tilltroddes de förmågan att hålla sam-man en stat och ingjuta dygder i medbor-garna. De symboliserar dem som offradesig i kampen mot fienden och som gjordeså med ett mål för ögonen. Att krossa fas-cismen var förstadiet till socialismens seger.Detta var ytterligare en av de många plat-serna för socialismens nästan helgonlikakult av de döda som antropologenKatherine Verdery skrivit om (1999). Mennu var de berövade allt synligt inflytande.

Det här var också platsen där helt nyli-gen förlusten av nära och kära, familj ochvänner, hade förvandlats till något allmäntoch djupt känt. Genom sin död hade dessablivit invigda till något högre – en tragediförvandlad till triumf. Här står också bysteröver ”folkets hjältar” och som sådana blirenskilda till förebilder för alla samhällsklas-ser. Medan man på liknande torg i andraländer satte upp minnesmärken över härfö-rare och bemärkta historiska personer vardetta det enkla folkets seger över en mäktigfiende. Vincent Crapanzano har pekat påhur de flesta monument idag erinrar omförlust och tragedier, medan man omedel-bart efter kriget högtidlighöll segern(2004:148 ff ). Och det som drar blickentill sig här är mycket riktigt också de smatt-rande segerfanfarerna – fast utan denvärldsliga maktens prål.

Här står också viktiga föregångare förden folkliga kulturen – författaren Vladi -mir Nazor, biskopen och folkbildaren JurajDobrila, kompositören Ivan Matetic ‰Ronjgov, antifascisten Vladmir Gortan– med flera. Under träden i parken har deförts samman, från många håll och tidersom gudarna i ett lokalt Pantheon. Men detär inte runt mångfalden eller något egent-ligt folkligt de samlats, utan vad de förkun-nar är en världslig frälsningslära (jfr. Vuokov

31Där monumenten står i vägen

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 31

Page 32: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

2003, Todorov 2003). Den politiska strate-gi de vittnar om är den kulturella domi-nansens, i folkets namn. Genom den gjor-des Istrien kompakt, dess många håligheterutfylldes med budskapet om det enadeframsteget och om folkets historiska roll iden processen. Liknelsen med en vallfart-sort med dess löfte om frälsning och för-lossning är slående, men med den skillna-den att lyckoriket skulle förverkligas häroch av människor själva.

Trg slobode hade en gång invigts underformer som gjort lunden sakrosankt.Hjältarna hyllades vid ceremonier där dig-nitärer rörde sig i högtidlig pompa, blom-sterkransar lades ned, röda fanor vajade,orkestrarna spelade och en rituell måltidsattes fram. Partizanski grah, stuvade bönermed kött eller korv, var den traditionellamaten för partisanerna. Men detta var enfolklighet som inte talade om ett vardagligtumgänge med det förflutna, det somMichel de Certeau kallat för taktiskt, utanett seriöst och målinriktat sådant enligt par-tiets strategier (jfr. Kayser Nilsen 2007).

I parentesDet är i kontrast mot deras pockande när-varo som människor i samtiden söker enalternativ och brukbar annorlundahet. Denvärld från vilken de talar omfattar en drygmansålder. Men dess variationsrikedomoch många olika minnen kan inte högtid-lighållas här. Tiden har hoppat över dem,inte patinerat dem och gjort dem ofarliga,vördnadsvärda eller intressanta – annat änför den tillfällige besökaren. Trots sin cen-trala placering står de i karantän, inskrivnai en kulturell parentes. Alla vet om att definns och vad de står för, men få vill ellerkan kännas vid dem.

En gång var de avsedda att fungera somHanna Arendts berömda space of appearan-

ce där någonting politiskt kunde ta sin bör-jan. De skulle verka som kulturella accele-ratorer, ting som böjde framtiden och skrevom det förflutna. Kanske var det just deraspotens som gjorde att man nu såg dem somen vilande utmaning, en fara – eller ettlöfte. Hur många liknande områden av kul-turen finns det som man bestämt vänderryggen till eftersom det skulle vara smärt-samt eller kosta för mycket att aktivt för-hålla sig till dem? Här på torget i Pazin vardet tydligt att man lät statyerna bida i vän-tan på att konturerna skulle klarna.

Som för att oskadliggöra monumentenså att de inte kunde blockera för det nyahade de också rent konkret beslöjats. Överbröstet på folkets hjältinna Olga Ban hadenågon sprayat ett anarkistiskt A och sammasymbol täckte Ivan Matetic‰ Ronjgov somdessutom hade fått ögon, öron och munövermålade med vit färg. En annan folk-hjälte, Guiseppe Budici Pino, var dekore-rad med ett nationalistiskt U i pannan ochpå sockeln stod det utskrivet det mest för-bjudna av allt – Ustaša.5 Doktor MatkoLaginja hade fått ett tuggummi uppkört ivänster näsborre och den en gång hylladeantifascisten Vladimir Gortan, som fåttbåde vägar, fabriker och skolor uppkalladeefter sig, stod byst med ena örat igenkorkatav tuggummi. En annan byst bar inskripti-onen Komunjare, kommunistjävlar. Lev -ande och samtidigt nedtystade, det var pro-faneringens innebörd.

Segern som försvannEn av förklaringarna till deras tystnad varatt de tidigare talat med så hög röst, att demonopoliserat vad folk överhuvud fickminnas. I det kommunistiska Jugoslaviensåg de styrande på fenomenet minneutifrån rena nyttoaspekter, påpekar sociolo-gen John Allcock (2000). Minnet av parti -

32 Jonas Frykman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 32

Page 33: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

sanstriderna var något som skulle hålla denetniskt och nationellt splittrade staten sam-man under en ideologi, under en ledare. Såstarkt skulle detta minne firas att alternati-ven teg. Många var de oförrätter som tidi-gare begåtts grannarna emellan i dessagränsområden till de Habsburgska och tur-kiska imperierna.

Vad man då helt oberäknat fick med ibagaget, var en närmast arkeologisk upp-fattning om vad fenomenet minne är. Attdet kan ligga gömt under många lager, attdet kan avtäckas, grävas ut; att det är tillba-kapressat eller förtiget (jfr. Connerton1989, Wertsch 2002). Den stela synen påminnen strider emot en uppfattning somförmår göra andra monument levande.Nämligen att det man faktiskt minns måsteanpassas efter vad man vill minnas. Ellervad Edward Casey (2000) och före honomAlfred Schutz på ett mer teoretiskt plantalat om, nämligen att människors minnenmerendels refererar till samtidens bruk,dess system av relevans och tolkningsramar.I vardagslivet åkallas minnet av det förflut-na huvudsakligen genom nuets praktiskakrav eller av den förutsedda närmaste fram-tiden (Schutz 1989:64). Vad är alls ettminne utan en samtid som är beredd attlyssna till det? Vad är en historia som inte äranvändbar, hjältar utan tilltal? Parentesenrunt de här minnesmärkena markeradeberoendet av ett lyssnande öra.

Deras potentialer att förändras blir tyd-liga om man jämför med hur deras kusineri andra länder hanterats. Segermonu -menten från världskrigen har fått en på -nyttfödelse i och med 60-årsminnet avfredsslutet. Ännu levande gamla kämpar,fordon och flygplan har sällat sig till min-nesmärkena som högtidlighåller segernöver Axelmakterna. Invasionen av Nor -mandie firades på plats med pompa ochståt den 6. juni 2004. I England kunde inte

ens terroristdåden den 7. juli 2005 stoppafredsparaden genom London den följandedagen. Andra världskriget har blivit såutförligt skildrat i TV, film, litteratur ochdataspel att till och med de som har egnaminnen från kriget har svårt att skilja fikti-onen från verkligheten. Här kan man verk-ligen tala om en samstämmighet mellanoffentlighetens manifestationer och detpersonliga i en enda stor och dynamisk his-toriekultur. Inte sällan har de välkändasymbolerna tagits upp i de personliga nar-rationerna. Och tills helt nyligen var villko-ren precis desamma här i Pazin.

Under andra världskriget blev denistriska civilbefolkningen utsatt för exem-pellösa bestialiteter från ockupationstrup-perna. Partisanerna fick utkämpa hårdastrider, de led tunga förluster men somöverallt annars besegrades fascismen. Detvar en tydlig fiende man slogs mot – fas-cisterna var besättare av främmande här-komst. Slaver stod merendels mot italie-nare och tyskar. Striderna kom att lemmasin i den stora berättelsen om smärtan vidfödseln av hela landet Jugoslavien.Minnes märkena runt om i landskapeterinrar också om detta. Den unge Titosgeni och hans äventyr lärdes ut i skolorna,togs upp i populärkulturen, i seriemagasin,spelades på biograferna och gjordes till TV-serier. Vall farter ordnades till de välkändaplatserna för slag eller för lidande. Än idenna dag kan flertalet invånare som gick iskolan under 1980-talet på uppmaningräkna upp den första, andra, tredje, ja ändaupp till sjätte offensiven mot tyskar ochsvekfulla chetniks – de nationalistiska ser-berna. I det fallet visste man mer, inte min-dre om andra världskriget, än sina euro-peiska grannar.

33Där monumenten står i vägen

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 33

Page 34: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Den mörka undersidanDenna historia hölls vid liv här omkringstatyerna på Frihetstorget. Men vad sominte berättades om var förstås undersidanav det förflutna. Enligt ständigt ifrågasattaberäkningar (för här är beräkningarna alltidifrågasatta i avsaknad av pålitlig statistik),kan så många som hälften av regionensinvånare ha flytt över gränsen till Italien isamband med övergången till kommunis-men. Folk lämnade hus, boskap och grödabakom sig, somliga av fri vilja, andra avnödtvång. Och än idag sitter förbittradeättlingar till de flyende på andra sidan grän-sen och berättar om den grymhet som par-tisanerna fór fram med. Oskyldiga mis-shandlades, sköts, kastades ned i grottornaoch de många håligheterna i berget. Denistriska karsten är verkligen porös i ordetsegentliga bemärkelse, full av håligheter.Här finns en lång tradition av att tro på för-drivna, underjordiska väsen som flutit sam-man med berättelserna om avrättningarna(Ballinger 2003). Över dem som dog tillföljd av partisanernas framfart finns blotttvå kända minneslundar – båda tillkomnaefter år 2000 (Frykman 2004).

Monumenten blir så en partsinlaga fören historia som det egentligen inte går attanknyta till. Var helst man skrapar på detförflutna, så släpper man fasan lös. Parti -san monumenten blir en blockering av detförflutna. Och fenomenet minne blir enbehållare, en container som innehåller enmassa saker man inte vill veta av. Särskiltinte när turism och förhoppningar om ettframtida medlemskap i den europeiska uni-onen skall få organisera vad som är värt atterinra sig.

Politiserade minnenDet blockerande i monumenten var ensjälvklar och föga reflekterad del för folk i

vardagen. Något man tänkte med snarareän tänkte på (Frykman & Gilje 2003). Detblev uppenbart för mig när jag stod och togbilder i parken. En man i 60-årsåldern komfram och tittade misstänksamt. ”Jaså, for-skare? Vetenskap är ideologi i tjänst hos dehärskande,” sade han förnumstigt och ralje-rande efter att jag presenterat mitt intresseoch mitt yrke. ”Det kan inte vara folk i all-mänhet som har glädje av det ni skriverutan era kollegor och ni själv. Vi har setttillräckligt av herrarna, den ena efter denandra. De har vetat vad vi skulle tycka ochtänka. Det ni tittar på, är en del av det.Varför inte lämna oss i fred nu?”

Han hade uppfostrats i en minneskul-tur som talade om vikten av att minnas rätt– något som visade sig i hans tvekan införmonumenten. Det var ingen materia somgav utrymme för fantasi eller omtolkningaroch som drog alternativa bruk till sig. Härinvid statyerna hade han blivit skedmatadmed den ganska svårsmälta anrättningen avsocialismens triumf, statens legitimitet ochdet eviga framåtskridandets lagar. Detkunde vara en svår spis för att bli räknadsom pålitlig medborgare. Ett ännu högrepris för dem som ville minnas sina döda.Detta var platsen där sorgen kunde kommatill uttryck i offentligheten.

Så stod minnesparken på ett paradoxaltsätt där som en påminnelse om de mångaprivata förlusterna, samtidigt som den ladebeslag på dem. Det var detta som min till-fällige bekant syftat på när han slöt uppunder fotograferandet. Minnena var inteförtryckande lika mycket som politiserade;ett liv göts samman med ett system ochdess tankevärld. Det var utifrån denna”subalterna” position han kunde tala, föratt använda Gramscis ord – en hegemonitystade alternativa röster och färgademinnena (1992). ”Varför inte lämna oss ifred nu?”

34 Jonas Frykman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 34

Page 35: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Liknande tomrum har den märkvärdi-ge tysk-engelske författaren W.G. Sebald(2003) skrivit om. Skulle den tyska civilbe-folkningen ha berättat om lidandet underbombningarna av Berlin, Hamburg, Dres -den, Lübeck eller Köln blev det till partsin-lagor, röster från de skyldigas läger. Liv ochsamhälle flöt ihop, det blev en plågsamhemlighet som alla mer eller mindre tving-ades tiga om, alla hade lika svårt att berät-ta. Tacka för att det uppstod ett tomrumrunt om bysterna här på Frihetstorget!

De som en gång var innevånare i dettaJugoslavien, skriver den kroatiska författa-ren Dubravka Ugresi, har denna minnes-lucka. Berövade möjligheten att kunnalänka de personliga erfarenheterna tillmonumenten får de svårt att komma tillrätta med såväl det förflutna och det närva-rande som framtiden. Ansvarade man förde ogärningar som begåtts i kommunis-mens namn under Tito bara för att manmindes sin barndom? Och inte blev det lät-tare av den framvällande nationalismenunder 1990-talet som saklöst kom att för-stora kommunismens orättfärdigheter föratt legitimera sig själv. Hur tar man sig urden härva av lögner som ett så politiserat livdrar en in i, frågar Ugres Ëic‰ i boken TheCulture of Lies (1999).

Inre koloniseringIdag håller man i Istrien på att koloniserasig med platsens magi, ett mytologiskt för-flutet parat med det mycket fjärran. Vilketförflutet kan svara emot längtan efter enförankring?

På Istriens Etnografiska Museum i KasËtelbyggde man nyligen en flitigt besökt utställ-ning om hur lokala turistsouvenirer förän-drats från 1960-talet till idag. Från att havarit fritt kringflytande – snäckramar, brun-betsade ibisfåglar, åsnor och tallrikar – hand-

lar de nu nästan blott om det som gör denistriska bondekulturen så särpräglad. Ålder-domliga skjul för djuren, kazun, tillbringareför vin, bukaleta, skörderedskap, de vita oxar-na bosËkarin och det egenartade flöjtinstru-mentet, som påminner om vår medeltidaskalmeja, rozËenice. De står idag alla att finnai kioskerna längs strandpromenaden, i hems-löjsaffären; de finns rikligt använda som sym-boler längs med vägarna, i stadsvapen ochturistbroschyrer. Till detta kan läggas detmedeltida kyrkliga muralmåleriet och skulp-turerna och de många restaurangerna, kono-be, med istrisk mat (Burstedt 2001).

Souvenirer är merendels riktade utåt,mot turisterna, men deras betydelse i attstudsa tillbaka och ge regionen en självbildskall inte undervärderas. De flesta besökar-na på utställningen kom från omgivningar-na. Souvenirerna dyker flitigt upp i de egnaistriska hemmen (Nikoc Ëevic ‰ & Skrbic ‰2001). De passar väl ihop med bilderna avden romerska amfiteatern Arena i Pula, S:tEuphrasius basilika från 500-talet i Porec‰och mosaikerna på Briuni-öarna. Den his-toria man behöver handlar om ”landetlängesen”.

Liknande processer går att följa i regio-ner utanför Istrien, ofta då som avskär-mande manövrar i globaliseringens tid.Men här i turistlandet har man tvärt om entydlig längtan efter att anknyta provinsentill det imaginära Europa, att avlägsna sigfrån en serie av omöjligheter – det senastekriget, det barbariska Balkan, den kommu-nistiska stämpeln. Uttrycken för detta äroväntat mångfaldiga och pekar på en vissuppfinningsrikedom. Ett av dem har dra-gits igång just i staden Pazin.

Jules Verne ClubVid sidan av sina spektakulära romaner omteknik och nya upptäckter skrev den fran-

35Där monumenten står i vägen

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 35

Page 36: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

ske författaren Jules Verne också äventyrmed politiska undertoner. 1885 utkomboken Mattias Sandorf, ett slags sentidaefterföljare till den långt mer berömdaromanen av Alexandre Dumas, Greven avMonte Christo. Hjälten är en ungersk ädlingsom konspirerar mot Habsburg och villinleda en folkresning i sitt hemland.Romanen börjar i hamnstaden Trieste, därMattias Sandorfs ädla planer kommer tillkorta genom diverse skurkars ingripandeoch han blir fängslad av den österrikiskapolisen. Tillsammans med sina två försvur-na förs han i en knarrande kärra upp i ber-gen till fästningen Kas Ëtel i Pazin. Härifrånlyckas han fly under ett våldsamt åskväder,klättrande utefter åskledaren ner i avgrun-den, Jama. Där flyter en stark underjordiskström, som efter diverse fasor spolar uppflyktingarna på stranden av Limski kanal– Limfjorden – nära kuststaden Rovinj.Mattias Sandorf ensam lyckas efterhand tasig vidare, och resten av äventyret utspelaspå olika platser vid Medelhavet.

Att Jules Verne förlade den dramatiskaflykten i sin bok till Kas Ëtel och den djupaJama berodde på att han fått ett vykortdärifrån. Han hade också läst i en franskreseskildring om det håliga karstberget iIstrien med dess många grottor. Någonhemlig förbindelse ut till kusten existeradedock varken då eller nu – något som påintet sätt lade band på hans fantasi.

År 1998 bildades Jules Verne Club iPazin. Turistchefen och en lokal journalistvar några av eldsjälarna bakom projektet,men uppslutningen blev omfattande. När -helst jag under mina upprepade fältarbetenbesökte kontoren för att göra intervjuer omolika sidor av istrisk identitet, slutade sam-talen egendomligt nog alltid hos JulesVerne. Det var till en början irriterande förden faktasamlande etnologen. Det gickflera år innan jag förstod att Jules Verne

inte var en figur blott för några lokala fan-taster som sökte verklighetsflykt, utan endel i processen att skapa ett kreativt utrym-me mellan nuet och den påträngande, näraverkligheten.

Målet med klubben är att odla arvetefter den store författaren och hålla berät-telsen om Mattias Sandorf vid liv. Sålundahar man byggt ut kontaktnätet till andraföreningar, främst i Frankrike, och ocksåvarit på besök i författarens hemstadNantes. Den lokala kompetensen har vid-gats med författarmöten och mässor för SF-litteratur. På Jules Verne-dagarna i slutet avjuni lever staden och berättelserna upp sidavid sida. Uppstigning i luftballonger, på -min nande om Jorden runt på 80 dagar ord-nades från Pazin. På Kas Ëtel spelades scenerur rättegången mot de sammansvurna upp,framförda av folk i tidsenliga, österrikiskauniformer. Mattias Sandorf och hans med-fångar färdas över bergen i en skrinda för-spänd med två hästar. Det anordnas enäventyrsresa i Sandorfs fotspår ut till kus-ten. Från den nybyggda gångbron överJama, erbjuds bungyjump. Åskådarnakommer dit via den nydöpta Jules Verne-gatan som leder fram till borgen. Dagenrundas lämpligen av genom att på något avortens matställen beställa en speciell JulesVerne-pizza. Över hela Kroatien har manutlyst en teckningstävling på temat MattiasSandorf. Konstverken ställdes år 2005 ut iden skola som bär namnet efter den legen-dariske antifascistiske hjälten VladimirGortan; priser delades ut.

Det här är ett evenemang som växer iomfång. Det kan också påräkna kulturstödfrån den regionala kulturnämnden. På korttid har det skrivits in som ytterligare en delav den istriska identiteten, jämsides medfolkmusiken, poesitävlingar på den lokaladialekten, kurser i den medeltida (glagoly-tiska) kyrkoskriften, den moderna fol-

36 Jonas Frykman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 36

Page 37: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

krockgruppen Gustafi och filmfestivalen iden fantasieggande staden Motovun. Krea -tiviteten när det gäller att skapa en kulturellprofil åt regionen tar sig många uttryckmen är alla variationer på temat – den näraverkligheten är för komplicerad att ankny-ta till.

Något att drömma med”Ballongvägen” ut ur dilemmat med demånga hindren för att få ett utrymme i detförflutna är talande. Den är en motkraft tillde stadiga monument som bara genom sinhögst påtagliga frånvaro påverkar berät-telsen om Istrien igår, idag och i morgon.Vad som nu växer fram, är mönster sombildas i väntan.

Det är inte bara här som man odlarfram en dynamisk historiekultur. På svenskbotten finns den i turistbroschyrer, böcker,filmer, museer, byggnader, bilder, fotografi-er, skådespel (jfr. Aronsson 2004). Rike -domen av rollspel, litterära landskap ochhistoriska rekonstruktioner visar tillsam-mans med ett förnyat intresse för kulturarvpå den stora marknaden för detta historie-bruk i dagens samhälle, och den stora läng-tan efter en användbar förflutenhet. Men iIstrien står vi delvis inför ett annat problemän när man fritt kan förfoga över det för-flutna.

Det gör också att man får en vidareinsikt i mångfalden av de kulturella proces-ser som ligger bakom bruket av det förflut-na. Många har tolkat blickandet bakåt somett samhällssymptom, som ytterligare etttecken på postmodernitetens rotlöshet ochen förlust av tillhörighet. I ett hav av förän-dring söker vi det förflutnas öar av trygg-het, skriver t.ex. David Lowenthal(1996:6). Den förklaringen är för snabb.Det kännetecknande för dagens intresse fördet förflutna verkar vara överlappningarna,

bristen på enhetlighet, de överraskandekombinationerna.

Det var en sådan flexibilitet som staty-erna saknade. De hade en gång verkat föratt skapa rötter och enhetlighet. Då är detnärmast slående hur otaliga minnesmärkenöver nedkämpandet av fascismen i andraländer klarat av att omdefinieras. De harkunnat lemmas in i hyllandet av nationen,generationen, regionen – inte minst genomatt bli en del av de otaliga filmer, tv-pro-gram och böcker som skrivits om de åren.

Den potential som någon symbol, vil-ken som helst, bär, bygger på att den alls fåross att tänka, säger den brittiske antropolo-gen Anthony Cohen (1996). Förmår denengagera oss som betraktare eller deltagare?Ger den oss ett tolkningsutrymme? Heltegoistiskt utgår vi från att symbolerna skallbidra till förståelsen av oss själva. (Dettagäller naturligtvis både individen och kol-lektivet.) Öppnar den för handlingar ochtolkningar som är meningsfulla i den situa-tion där vi nu befinner oss? Kan den fogasin i konkreta planer – korta eller långa – fördet egna livet?

Cohen har analyserat sådana symbolersom talar om det kollektiva, i hans fall nati-onen, och det är det som gör hans resone-mang spännande. Nationalismen brukarses som en paradox, en atavism eller ett tru-ligt motstånd. Hur kan sådana kollektivaidentiteter slå rot i en tid så kännetecknadav individualism som vår? Svaret på denfrågan brukar vara, som antytts ovan, attnationalismen ses som ett uttryck för räds-la, försvar och uppslutning runt traditio-nella värden.

Men är verkligen det nationella enberättelse eller struktur som man går in ioch som man blir definierad av? Just såtänkte socialismen runt Trg Slobodne, med-borgarna skulle bli en kropp genom attdelta i ceremonierna. Individen skulle

37Där monumenten står i vägen

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 37

Page 38: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

interpelleras av diskursen. Men i alla situa-tioner använder vi dem för ”personliga”ändamål, menar Cohen (1996:807). ”Omvi än hör ledarens röst, så är det oss själva viverkligen lyssnar till.” Sådana kollektivasymboler får sidoordnas med andra källortill identifikation såsom kön, föräldraskap,familj, yrke, etnicitet. Det är inte symbo-lerna man skall fästa blicken vid som for-skare, utan vid användaren; det är inteintentionen utan bruket som skall fokuse-ras.

Väntande kulturarvMinnesmärkena på Frihetstorget visar hurvissa områden av kulturen hamnar i kultu-rella parenteser medan andra blir högstaktiva och fyllda med mening och överlag -rade av tolkningar. Jules Verne-dagarna varinledningen till ett drama med stora fri-hetsgrader. De blev en kulturell iscensätt-ning där deltagarna inbjöds att ta del avgemensamma upplevelser, t.ex. att resalängs Limski kanal och göra ballongupp-stigningar. De visste alla att det var någotpåhittat, men evenemanget gav dem enbild av Istrien ur ett annat perspektiv, defick erfarenheter av sig själva i förhållandetill det sociala och kulturella landskapetmed hjälp av det äventyr de agerade i. Detvar upplevelser som fick dem att se omgiv-ningarna med annorlunda ögon – främ-lingens, sökarens, turistens. Men de varockså görande och handling – kort sagt denagency som appellerar till alla sinnen.

När därför folk här i Pazin och i Istrientog sig rätten att taktiskt välja vad de skullekomma ihåg, då glömde de, då stoppade dein antiken, medeltiden, det italienska ochhabsburgska, tillsammans med det folkligaoch rent litterära i nya strukturer. Det ärförst när de fick frihet att frisera det för-flutna, som detta kunde skapa mening och

få betydelse i det egna och det kollektivalivet. Hur skall man alls kunna minnas detman verkligen varit med om man inte fickböja det efter sina egna mönster? Man kansäga att det flexibla består medan det för-blivande förgår och att minnena fick enriktning framåt.

Samtidigt är det slående hur bilden avIstrien nu formas i ett spänningsförhål-lande till de existerande monumenten.Deras närvaro och materialitet kan intetänkas bort. På det viset är de aktiva i attdefiniera bilden av det förflutna genom atttala om vad som inte kan vara med. OmJules Vernes fantasifigur Mattias Sandorf,den populära folkrockgruppen Gustafi,suvenirerna med hänvisning till ”landetlängesedan” talar till dagens invånare, så ärdet inte i en nostalgisk längtan tillbaka utanett tecken på att de förmår verka i männis-kors vardag. De öppnar handlingsvägar ochger förståelse av omvärlden. De stämmerockså överens med näringslivet och turis-men i Istrien.

Monumenten får man leva med. De ären materia som ändå förmått skapa den sta-bilitet och uthållighet som Edward Caseyinledningsvis talade om. Också frånvaronär en mäktig kraft. Ännu måste de förbli isina kulturella parenteser, väntande på attbefrias från tvångströjan och öppnas förnya definitioner som gör det möjligt attlaborera med dem. De innehåller så mångautropstecken, de gör anspråk på sanningarsom förlorat trovärdighet – bland annat föratt de en gång har gnuggats in som en läxa.För att på nytt bli verksamma i sig självaoch ses för vad de är, måste de också kunnatas i bruk. De kommer då förmodligen attanvändas som delar av ett kulturarv somkan väcka intresse för den märkliga tid somsocialismen förde med sig här och i andradelar av Balkan. Och den tiden handlar för-visso inte minst om den tappra kamp som

38 Jonas Frykman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 38

Page 39: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

partisanerna utkämpade någon gång på1940-talet. Men dit är det ett långt styckekvar och därför går man helst med snabbasteg genom minneslunden på Trg Slobode.

Noter1. Se t. ex. Frykman & Ehn (red) 2007. Här finns

en utförlig diskussion om minnesmärken i f. d.Jugoslavien, Rumänien och flera av de forna öst-staterna liksom de nordiska länderna. Forsk -ningen om monument har utvecklats till ett tvär-vetenskapligt fält för konstvetare, historiker ochetnologer att mötas över ämnesgränser.

2. Istarski demokratiski sabor – den istriska demo-kratiska församlingen.

3. När statyn, som höggs av den berömde konstnä-ren DusË an DzË amonia på tidigt 1950-tal var detmeningen att kämpen skulle stå där totalt naken.Från myndighetshåll bad man DzË amonja att ianständighetens namn klä på honom. Så kombyxorna till.

4. En av de mest slitna fraserna som i bekvämlighe-tens namn brukade förkortas SFSN.

5. Ustaša var namnet på den kroatiska fascistiskarörelsen som blomstrade under andra världskri-get inom den s.k. NDH-staten. Dess ledare varAnte Pavelic.

ReferenserAllcock, John B. 2000. Explaining Yugo -

slavia. London, Hurst & Com pany.Arendt, Hannah 1958. The Human

Condition. Chicago, Chicago UniversityPress.

Aronsson, Peter 2004. Historiebruk – attanvända det förflutna. Studentlitteratur,Lund, Studentlitteratur.

Ballinger, Pamela 2003. History in Exile.Memory and Identity at the Borders of theBalkans. Princeton. NJ., PrincetonUniversity Press.

Burstedt, Anna 2001. ”Platsen är serverad!”I: Hansen, Kjell & Salomonsson, Karin(red.), Fönster mot Europa. Platser ochidentiteter. Lund, Studentlitteratur.

Casey, Edward, S. 2000. Remembering: APhenomenological Study. Bloomington,Indiana University Press.

de Certeau, Michel 1984. The Practice ofEveryday Life. Berkeley, University ofCalifornia Press.

Cohen, Anthony 1996. ”Personal Natio -nalism: A Scottish View on some Rites,Rights and Wrongs”. American Anthro -pologist, 23 (4).

Connerton, Paul 1989. How SocietiesRemember. New York, CambridgeUniversity Press.

Crapanzano, Vincent 2004. ImaginativeHorizons: An Essay in Literary-Philosophical Anthropology. Chicago,The Unversity of Chicago Press.

Frykman, Jonas & Gilje, Nils (eds) 2003.Being There. New Perspectives onPhenomenology and the Analysis ofCulture. Lund, Nordic Academic Press.

Frykman, Jonas 2003. Between Historyand Material Culture. I: Jonas Frykman& Nils Gilje (eds): Being There. NewPerspectives on Phenomenology and theAnalysis of Culture. Lund, NordicAcademic Press.

Frykman, Jonas 2004. The Power ofMemory: Monuments and Landscapein Croatian Istria. I: Kimi Kärki (ed.),Power and Control: Perspectives onIntegration and Multiculturalism inEurope. Turku, The Population Re -search Institute.

Frykman, Jonas & Billy Ehn (red.) 2007.Minnesmärken. Stockholm, Carlssons(under utgivning).

Gramsci, Antonio 1992: Prison Notebooks.New York, Columbia University Press.

Kayser Nielsen, Niels 2007: Monument påväg. Kulturarvet i bruk och iden titetenstopografering I: Jonas Frykman & BillyEhn: Minnesmärken. Stockholm, Carls -sons.

Lowenthal, David 1996. Posessed by thePast. The Heritage Crusade and the Spoilsof History. New York, The Free Press.

39Där monumenten står i vägen

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 39

Page 40: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

NikocËevic‰, Lidija & Škrbic‰, Nevena 2001.”Österreich-Mythen in Istrien”. In:Istrien: Sichtweisen. Kittseer Schriftenzur Volkskunde 13.

Sebald, W. Y., 2003. On the Natural Historyof Destruction. London, HamishHamilton.

Schutz, Alfred 1989. The Structures of theLife-World. Vol II. Evanston, North -western University Press

Todorov, Tzvetan, 2001. Hope andMemory: Reflections on the TwentiethCentury. London, Atlantic Books.

Ugrešic‰, Dubravka 1999. The Culture ofLies. Antipolitical Essays. London,Phoenix.

Vyokov, Nicolai, 2003. Death and Dese -crated. Monuments of the Socialist Pastin Post-1989 Bulgaria. Anthro pology ofEast Europe Review.

Verdery, Katherine 1999. The Political Livesof Dead Bodies. New York, ColumbiaUniversity Press.

Wertsch, J. U., 2002. Voices og collectiveRemembering. New York, CambridgeUniversity Press.

40 Jonas Frykman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 40

Page 41: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

”Her er jeg” eller ”her var jeg” er kanskje detsentrale budskapet vi i dag assosierer medfotografiske postkort. Dette er feriekorteneder solen aldri går ned, der forventningeneer materialiserte og hverdagen utelatt.Motivene symboliserer det som er annerle-des, det som er spesielt, det en gjerne viltolke som det gode liv. Som hilsener funge-rer de som bindeledd mellom det kjente og

fremmede, som suvenirer forvandles de tilbiografisk materiale. De fotografiske post-kortene finner vi i kiosker og butikker derdet forventes at turister, nasjonale sominternasjonale, vil passere forbi. Utvalget avmotiv skal fremheve det unike og det steds-spesifikke, selv om kortene følger standardi-serte mønstre for hvordan ferie opplevelserskal regisseres og visualiseres.

41Tidsskrift for kulturforskning. Volum 6, nr. 1-2 • 2007, s. 41-58

Postkort, minner ogmonumenterEva RemeInstitutt for kulturstudier og kunsthistorieUniversitetet i [email protected]

Nøkkelord:Postkortminnermonumenter

AbstractTraditional monuments are usually associated with material forms or figures which repre-sents the persons and memorable events that are regarded as being so important that theyare worthy of a place in the collective memory. However, also the unofficial spheres ofdaily life are characterized with a variety of material objects, which serve, not only as car-riers of memories and significant events, but also have the ability to bring into existencefeelings and messages that cannot be formulated in any language. Photographic postcardsbelong to this category and can be perceived as monuments at a different level. The post-cards can be looked upon as a storage house of material and monumental phenomena. Inpostcards from the former turn of the century, we can search for facts and features whichhave contributed to the construction of the modern, urban landscapes. The photos aremore than material representations of places. Through his lens the photographer alsodirects the story of the picture. Thus, the photos can also be interpreted as the culturalmonumentalizations of cities. How this happens becomes evident when we compare post-cards from different periods. Moreover, the pictures are in themselves material objectswhich appear as monuments of their time. Thus, postcards can be looked upon both asa part of the place-establishing processes and as a part of the memory-carrying materialwhich continuously preserve and create history.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 41

Page 42: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Kortene fra fjernere tider, fra åreneomkring forrige århundreskifte, er i dagselvsagt ikke like tilgjengelige. De må hen-tes frem fra offentlige og private arkiv. Ikkedesto mindre er de interessante som tidli-gere tiders ”postkortsteder”. De fotografis-ke postkortene som her er valgt ut, er så åsi alle hentet fra ”Billedsamlingen” vedUniversitetet i Bergen. Disse kortene stårikke i noen særstilling; de samme motiveneeller variasjoner over de samme temaenefinner vi igjen på postkortsamleres hjem-mesider og på de mange postkortauksjone-ne som finnes på internett. Når billedmate-rialet er hentet fra Bergen, betyr dette hel-ler ikke at det er denne byen som primærtskal stå i søkelyset. Postkortene herfra skalførst og fremst fungere som eksempler;motivene fra Bergen skiller seg da også iliten grad fra andre bybilder, enten disserepresenterer Norge eller verden utenfor(Phillips 2000).

Tidsperiodene som er valgt represente-rer tiårene før og etter forrige århundre dapostkortene for alvor utviklet seg til å bli etetablert medium. Dette er også en tid somsammenfaller med den moderne urbanise-ringen i generell forstand. For å få frem detspesielle ved denne tiden omkring århun-dreskiftet, kan en sammenligning med defotografiske postkortene fra tiårene etterandre verdenskrig samt postkort fra våregen tid, nettopp fremheve både steds- ogtidsmessige særtrekk. Et slikt komparativtperspektiv kan også synliggjøre sosiale ogkulturelle brukskontekster så vel som men-tale oppfatninger av det urbane. I forleng-elsen av dette er det også mulig å stillespørsmål ved postkortenes kapasitet til åfremstå som monument over byen, eventu-elt også til å inngå i mer generelle monu-mentaliseringsprosesser knyttet til det urb -ane livet.

MonumentetMonumenter i generell betydning refererertil materielle minner og markører over per-soner og begivenheter som til ulike perio-der har vært ansett som så betydningsfulleat de bør innlemmes i fellesskapets kollek-tive minner. De kan bli ansett som viktigefordi man mener de har kapasitet til åbevare og til å skape former for tilhørighet,fordi de synliggjør og fremmer lokal, hen-holdsvis nasjonal kulturarv, eller også for åholde i hevd kollektive verdier og ambisjo-ner (Rowlands & Tilley 2006). Monumen -tene kan betraktes som materialiseringer ogen komprimering av fortellinger om forti-den og på den måten fremstå som symbo-ler for historien i seg selv (Edwards 1999).Monumentenes opphavelige betydningerkan etter hvert svekkes, ofte i den grad at demer eller mindre usynlig inngår i det hver-dagslige landskapet. Andre ganger kan dederimot fremstå som markante symbolerfor minner og begivenheter som er så ube-hagelige og urovekkende, at destrueringvirker som eneste alternativ. Det er disseulike og skiftende betydninger monumen-tene kan være uttrykk for, som gjør at de påforskjellige måter inngår i ulike historiskeprosesser.

I konvensjonell forstand er monumen-ter bærere av ulike, til og med motstridendehistoriske dimensjoner. Men monumenterplassert i det offentlige rom er kanskje ver-ken de eneste eller de mest betydningsfulleminnesmerker vi omgir oss med. Innenforhverdagslivets mer uoffisielle sfærer, sirku-lerer det en rekke materielle objekter sombidrar til å formidle budskap og minnersom det verbale språket ikke alltid klarer åuttrykke. Postkortene utgjør en slik katego-ri. De er mindre, mobile og lette å ta varepå selv om de samtidig er mer utsatt for sli-tasje og forgjengelighet. Kanskje er detdette som gjør dem til attraktive samleob-

42 Eva Reme

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 42

Page 43: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

jekter, men som kulturelle monumenterkan de både korrigere, utfylle og løfte fremandre og mer usynlige lag av kollektive ogprivate minner.

PostkortetDet første registrerte postkortet som er regis-trert i Norge, har hentet sitt motiv fraNordkapp. Det er stemplet om bord på SSOlaf Kyrre og det er sendt fra Hammerfesttil Wien 11. juli 1887 (Ulvestad 1988,2005). Dette og andre postkort fra sammetid representerer et nytt medium og et nyttmarked gjerne knyttet til den økende turis-men (Reiakvam 1994, Waitt and Head2002). Som et moderne fenomen represen-terer det også en viktig kontekst for de førstepostkortene som ble produsert i Bergen, og iandre både større og mindre byer. Når detgjelder Bergen, er det typisk at et av de tid-ligste postkortene ble produsert av den skot-ske fotografen William Dubson Valen tine i1890. Valentine var innehaver av et skotskfotofirma som blant annet spesialiserte segpå prospektkort fra populære og såkalteeksotiske reisemål. En kan selvsagt spørrehvor eksotisk en by som Bergen var, men omkort som dette kan ses som uttrykk for deturbane borgerskapets eventyr- og oppdager-lyst, viser det at det ikke bare var vill, sublimnatur som var det attraktive, også bylivetkunne friste med nye opplevelser.

De fotografiske postkortene var imid-lertid ikke utelukkende laget for å møteturisters spesielle behov. Kortene inngikk imange ulike sammenhenger, det tyder ikkeminst det store antallet som sirkulerteinnenfor et så lite land som Norge. Alleredefra begynnelsen av 1900-tallet var de popu-lære. I Norge ble det for eksempel i 1904stemplet nærmere 9 000 000 postkort.

I 1910 da folketallet lå på omkring 2,5millioner, var antallet øket til 17 000 000

(Ulvestad 1988). Den enorme sirkulasjo-nen av kort kan relateres til et telegrafverksom ennå var i sin spede begynnelse, og detvar dermed kortene som representerte dati-dens fremste kommunikasjonsmiddel.

Dette la også myndighetene til rettefor; i 1905 ble postkassene i de større byenetømt 11 ganger om dagen, mens ombæ-ringene foregikk 5 ganger daglig.(Davidsen 2005). I tillegg representertedette en tid da aviser ennå ikke hadde dettekniske utstyret som skulle til for å produ-sere bilder eller illustrasjoner til aktuellenyheter og reportasjer. I stedet fungertepostkortene som formidlere av visuellenyheter. Branner, skipsforlis og naturkatas-trofer ble umiddelbart visualisert og distri-buert gjennom postkortene, det ble ogsåbegivenheter som spesielle utstillinger,idrettsstevner og kongebesøk. Men post-kortene refererte ikke bare til det spesielleog sensasjonelle. De kan også betraktes somsamtidsrapporter over det urbane hverdags-livet.

På jakt etter byen”Shooting the past” er tittelen på en film

av Stephen Poliakoff, som blant annethandler om kjærligheten til fotografier ogderes evne til å bevare og til å skape fortel-linger om fortiden. Dette er del av den fa -sc inerende auraen som omgir fotografiene,og som også er med på å konstituere deresmange betydningsnivå. Fotografier, post-kort inkludert, kan fortolkes som del avden kulturen de er med på å konstituere.Samtidig kan de betraktes som spor somkrysser tidsmessige sperrer, og som doku-menterer en verden som ikke lenger er.Fotografiske samlinger så vel som de enkel-te fotografiene, fungerer som depoter av”fakta” som muliggjør en gjenskaping avfor eksempel det urbane dagliglivet. Om

43Postkort, minner og monumenter

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 43

Page 44: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

fotografer på ulike måter har vært spesieltkreative i valg av kameravinkler og ståste-der, om de heller ikke har vært særligtilbakeholdende i bruk av manipulerendeteknikker, er dette av underordende betyd-ning. Tilsvarende er betrakternes bruk avegne erfaringer eller fantasi heller ikkeavgjørende. Fotografiet vil likevel væreavtrykk eller fragmenter av en virkelighetog en historie som gjør det rekonstruerendeetterforskningsarbeidet mulig og menings-fullt. Fotografiske samlinger og arkiv vil all-tid være fylt av bevaringsverdige og betyd-ningsskapende elementer.

Dette gjelder også Billedsamlingen vedUniversitetet i Bergen. I skuffer med refe-ranser til fotografer og steder ligger post-kortene samlet og systematisert. Her kan viplukke frem sentrale og vitale møtestedersom både er typiske for Bergen og andrestørre og mindre byer. Eksempel på dette ertorget, i Bergen er det særlig Fisketorget,som er oppfattet som viktig (bilde 1).Postkort herfra finnes i form av avstands -

perspektiv, så vel som i nærbilder (bilde 2)der folk og fisk kan granskes ganske så nøy-aktig. Postkort herfra kan representerematerielle og symbolske fenomener i tidenså vel som helt konkrete og spesifikke opp-lysninger. Bibliotekets emneord kan ginoen antydninger om hva vi kan lete etter:”Fiskehandel”, ”Fisker” og ”Færing”,”Hverdagsklær”, ”Sydvest” og ”Stråhatt”.Dette representerer måter å kategorisere defaktarelaterte elementene i bildet, samtidigsom de kanskje styrer vårt blikk mot hvasom skal oppfattes som viktig. Det sier segkanskje selv at de samme merkelappene kanskjule andre momenter og detaljer i bil-dene.

Når postkort er populære samleobjek-ter, er det ofte nettopp på grunn av alle defaktarelaterte detaljene i de enkelte post-kortene. Henter vi for eksempel frem bilderav fra Torgallmenningen som er den sentra-le hovedaksen som strekker seg gjennombyen (bilde 3), er det ikke bare trikken,menneskene, hestespannene og handelshu-

Bilde 1. ”Fisketorvet”.Fotograf: C. A. Erichsen.

Billedsamlingen UBB.

44 Eva Reme

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 44

Page 45: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

sene fra århundreskiftet som er det interes-sante. Ofte er det de nesten usynlige detal-jene som oppfattes som det spesielle ogspennende. På en av hjemmesidene til enpostsamler har det samme postkortet fått

følgende undertekst: ”Legg merke til tele-fonsentralen som holder til i huset på høyreside hvor en ser fordelingsstativet på taket.”En må kanskje bruke lupe, men fordelings-stativet er der – på et av hustakene øverst til

Bilde 2. Fisketorvet. Bergen.Fotograf: Kandi Olsen.Billedsamlingen UBB.

45Postkort, minner og monumenter

Bilde 3. ”Murerbryggen” .Fotograf: O. Svanø.Billedsamlingen UBB.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 45

Page 46: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

høyre på bildet. Slike uttalelser viser atpostkortsamlinger også er samlinger avfakta om byen slik den var.

Det er også av de samme grunnene at vifinner så mange postkort både i private ogoffentlige arkiver der Murallmenningen errepresentert. Dette er en av de større plas-sene som ligger ved havnen et stykke uten-for bykjernen (bilde 4). Her er det ikkebare folkelivet som kan granskes; for enbåtentusiast vil et slik bilde med alle damp-båtene og fjordbåtene være særlig interes-sant.

Slike opplysninger som eksisterer gene-relt i postkortene kan innlemmes i lokalhis-toriske kunnskapslagre og på den måtenogså bidra til å skape ”biografiske” byhistori-er. I forlengelse av dette kan en også ta i brukde fotografiske postkortene som illustrasjo-ner når historiene om de ulike byene skalfortelles. Da er det ikke nødvendigvis deenkelte detaljene som er viktige, men betyd-ningene eller stemningene som oppstår nåralle elementene i bildene ses under ett. Det

fotografiske postkortet fremstår da både somøyevitneskildringer og samtidsrapporter somutsier noe om det karakteristiske ved bylivet.Det er slik for eksempel historikeren WillyDahl i sin bok For tellingen om Bergen (2000)bruker postkort som fremstiller trafikkenslik den kunne arte seg i en av de mangesmale gatene ved forrige århundreskifte(bilde 5). Fotografiet er forankret i forfatte-ren og journalisten Henrik Jægers tekst.Inntrykkene av byen er riktignok skildret ettiår før bildet ble tatt, men kombinasjonenav tekst og bilder intensiverer opplevelsenesom skal formidles:

Gaden er meget trangere enn Østergadei Kjøbenhavn; fortougene er overmaadesmale, ofte næsten spærrede af steiletrapper, […] Herved er den stærkefærdsel blevet så sammenpresset intens,at det paa enkelte dage er yderst besvær-lig at komme frem. Politiet har søgt atlette færdselen ved at paabyd, at de somer for udgaaende, skal holde sig paa den

Bilde 4. ”Torvet”. Fotograf:O. Svanø. Billedsamlingen

UBB.

46 Eva Reme

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 46

Page 47: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

ene side, og de indgaaende paa denanden; men det er langt fra tilstrække-ligt til at hindre trængsel, og den, somhar hastværk vil ofte forgjæves prøve paaat skyde stærkere fart i strømmen(Henrik Jæger i Dahl 2000, s. 172).

Her fungerer postkortene som illustra-sjon over folkeliv og de trange, smale gate-løpene som strekker seg ut fra sentrum-skjernen. Bilder som dette vil alltid værebåde dokument og monument over bylivetslik det var. I disse bildene vil de materielle

47Postkort, minner og monumenter

Bilde 5. ”Bergen,Strandgaten”. Fotograf: C.A.Erichsen. BilledsamlingenUBB.

Bilde 6. ”Byparken ogKunstindustrimusæet”.Fotograf: H. Werner.Billedsamlingen UBB.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 47

Page 48: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

elementene som utgjør den urbane scenenvære lagret, og fordi de samme postkorteneer hverdagslige objekter, vil også fragmen-tene av den virkeligheten de representererinngå i kollektive minner. Kanskje kan slikepostkort betraktes som historiske, visuellehuskelapper?

GatelangsPostkort fra forrige århundreskifte er merenn stillestående objekter og situasjoner.Det som særmerker postkortene fra denneperioden, er hvordan de er fylt av mennes-ker. De fyller gater og plasser, de bevegerseg i ulike hastigheter og de utfører ulikegjøremål. På brede avenyer spaseres og fla-neres det (bilde 6), i langsomt tempo. Deter mulig å fornemme blikkene som hvilerpå hverandre; man ser og man vet at manblir sett. Aftensturen eller søndagsprome-naden, gjør stedet ikke bare til en møte-plass, men også til en urban, disiplinerendescene der hvert trinn inngår i sosiale og kul-turelle øvingsprosesser. Bevegelsene i gatener samkjørte, ingen av menneskene skillerseg ut; dette er de kultivertes plass. Nårbrede avenyer med et promenerende bor-gerskap blir til postkort, er det fordi detteogså er et symbolsk bilde av moderne stor-byliv.

Vender vi tilbake til byens største ogsentrale allmenning (bilde 3), finner vi etjevnt brus av mennesker fra ulike sosiale lagsom vandrer langs fortauer, passerer forbivaremagasin, som krysser gaten foran trik-ken og forsvinner inn mellom de oppstiltehestevognene. Til tross for hierarkiskemøns tre, fremstår allmenningen som eteksempel på hvordan det urbane livet ikkeutelukkende er organisert gjennom formerfor en romslig sosial differensiering. NårRichard Sennet (2002) beskriver det før-moderne samfunnet, skildrer han et hierar-

kisk samfunn, men der det like fullt eksis-terer en offentlighet der ulike sjikt møtessom likemenn. Kanskje representerer slikesentrale allmenninger nettopp et offentligrom der det åpnes for aksept og toleranseog der klassegrensene tilsynelatende er satti parentes. Allmenninger er kollektivemøteplasser, akkurat som ordet allmenningtilsier det skal være. (Akman og Solberg2001).

Torget er også et sentralt, urbant møte-sted (bilde 1). Det er travelt, det er mye å sepå, og det er mye som skal gjøres. Trinnenebeveger seg i utakt, og representanter forulike sosiale sjikt presses mot hverandre.”Stråhatt” og ”sydvest” er tegn som røpersosiale og kulturelle forskjeller. Når foto-grafen retter kameraet mot fiskehandelensom foregår fra båtene, er det sannsynlig atdet er folkelivet han har vært opptatt av.Postkortet kan ses som uttrykk for tidenspopulære og folkelige genremotiv der dettradisjonelle og autentiske står i fokus.Dette er et postkort som ikke bare er bereg-net på et nasjonalt publikum, men i likestor grad mot internasjonale mottakeresom gjennom postkortene kan få et glimtav et sted som både er ekte og fremmed påsamme tid. Sett fra borgerskapets ståstedkan postkortet også tolkes som et moderneog sivilisert ”vi” i møtet med ”de andre”, desom ennå har røtter i en rural fortid.

Bylivet er mer enn vide, åpne plasser ogbrede avenyer. Eldre, trange gateløp somsnor seg ut fra sentrum hører også med iden urbane virkeligheten (bilde 5). Det erher de midlere og lavere sjiktene dominerer.Her løper, står og går mennesker i arbeids-tøy og hverdagsklær, hestekjerrene er fulleav varer. Kjennetegnet er mylderet og entilsynelatende uoversiktlighet. Ved kaien,endepunktet, grensen mellom den urbaneog rurale verden, står kasser og koffertersom skal losses om bord på fjordbåtene

48 Eva Reme

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 48

Page 49: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

(bilde 4). Dette er hverdagens sted, fangetinn gjennom dagliglivets hendelser og hur-tige bevegelser.

Gjennom fotografiske postkort trerbylandskapet frem slik det kunne arte segved forrige århundreskiftet. De ulike ste-dene slik de fremstilles i bildene kan forståsi termer av disiplinering og distinksjon,men også som heterogene møteplasser somrommer ulike samfunnsgrupper, ulike akti-viteter og ulike bevegelser. Det urbane livetkan forstås som mestret kaos, der sosiale ogkulturelle koder gjør det mulig å navigere ifolkemengden. Tilsvarende kan flytet igaten relateres til den innebygde, kroppsre-laterte kunnskapen som gjør at en ubevisstbehersker den urbane topografien der ogsåskjeve trikkelinjer, kantet brostein og glattetrappetrinn, hører hjemme. Hovedmotiveti bildene er derfor ikke byen i seg selv, menmenneskene i byen. Det er menneskenesom fyller gatene og som også fyller billed-flatene. Postkortenes budskap kan tolkessom ”dette er oss”, ”dette er vår by”, ”sliklever vi”. Bildene er samtidsrapporter som ikraft av å være et visuelt medium, viserfrem byen akkurat idet det skjer, akkuratidet bylivet utfolder seg. Slik sett kan defotografiske postkortene forstås på ulikeplan. De kan betraktes som lagre av monu-menter som gjør jakten på fakta og frag-menter av fortiden mulig. Men samtidigkan de også ses som fortellinger, en regisse-ring av bylivet der spesielle steder, møter ogaktiviteter skaper en stedsspesifikk egenart.Det er på denne måten fotografen fremstårsom en regissør, en som ved hjelp av kame-raet evner å monumentaliserere stedet.Gjennom seleksjon og komposisjon, frem-stilles fotografiske postkort som har kapa-sitet til å leve videre, til å bli kollektive,mentale bilder over en fortid man selv kanbetrakte seg som del av.

Sted i bevegelseBetraktes bildene som samtidsrapportereller som fortellinger om tiden og om byen,kan de forstås parallelt med Bakhtins teori-er om tid og sted slik det kommer tiluttrykk i hans analyser av romaner (1990).Han hevder at i litterære analyser blir tid ogsted behandlet isolert fra hverandre. Tid,mener han, har fått prioritet over sted, ogresultatet er at det meningsbærende i tid-sted-relasjonen forsvinner. Tid og sted, kro-nos og topos må knyttes sammen, og medsitt begrep kronotop retter han fokus på dengjensidige forbindelsen av temporære ogstedsmessige relasjoner. Det er altså i krys-ningspunktet der tid og stedsaksene møtes,at tid antar konkrete og substansielle for-mer, mens stedet tilsvarende blir menings-ladet gjennom temporære forbindelser.Gater og plasser er eksempler på kronoto-piske forbindelser som blir til og får sin spe-sielle form gjennom hvordan de både kon-stituerer og stadig endrer det landskapet deer en del av. Fotografiet er et medium somfanger disse endringene i konkret forstand.Postkortene fastholder stedet, byen, mensde samtidig lagrer fysiske og mentale frag-menter fra ulike tidsepoker. Slik blir bil-dene både stillestående og bevegelige påsamme tid. Idet fotografen holder pustenog trykker på apparatets utløser, ”fryses” tidog sted. Samtidig blir byen og menneskeneforskjøvet inn i fortiden, men ikke destomindre fortsetter livet utenfor billedkan-ten, det ligger så å si implisitt i fotografiet.Stedet blir meningsfylt fordi det fotografis-ke postkortet bidrar til å gi byen en tids -dimensjon ved at det refererer til en fortidsom er i ferd med å bli fremtid (Bakhtin1990, s. 244).

På den måten blir også postkortene tilstadig oppdaterte fortellinger om stedenede representerer. Ved å fokusere på mennes-kenes bevegelser trer bylandskapet frem

49Postkort, minner og monumenter

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 49

Page 50: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

som et sted der skiftende former for hastig-heter og rytmer kolliderer (Crang 2001).De ulike gatene får sin særegenhet gjennomaktivitetene, eller det som stadig er i ferdmed å skje. Slik trer både bygninger ogbutikker, bryggekanter og torgboder frem,ikke bare som kulisser, men som del av enpulserende og foranderlig by. Dette ermaterielle forutsetninger så vel som resulta-ter av det som skjer i gatene. Slik får de sinegenart, slik er de med på å konstituereBergen som et urbant landskap. Slik blirogså postkortene mer enn kun registre-rende dokumenter. Bildene blir fortellingerom et sted der verbene er minst like viktigesom beskrivende substantiv.

Det er også derfor at steder blirmeningsladet gjennom å se dem i uliketidsperspektiver. De kulturelle meningene iårhundreskiftets fotografiske postkort, blirtydeligere og mer konkrete om de sammen-lignes med fotografier fra andre tider eller

andre epoker. Da kan det bli mulig å iden-tifisere hvordan fotografer stadig velger nyeog tidsrelaterte strategier for å visualiserebyen. For også kameraet er et kultureltinstrument som selekterer hva og hvordansteder eller byer skal representeres.

TidssprangPostkortene fra 1900-tallets begynnelsekunne tolkes først og fremst som represen-tasjoner av mennesker og aktiviteter. Menhva skjer når vi flytter oss frem i tid, til1950- og 60-tallet? Hva er det da som til-legges betydning, og hvilke steder er det dasom fremtrer som sentrale?

Postkortene viser at Torget fremdeles eret knutepunkt i byen. Torgbodene er der,folk stopper ennå opp for å beskue og åkjøpe fisk og grønnsaker, men fotografenhar flyttet seg lengre ut i gaten for visuali-sere sted og travelhet. Nå er det imidlertid

50 Eva Reme

Bilde 7. ”Bryggen”. Fotograf:Mittet. Billedsamlingen

UBB.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 50

Page 51: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

ikke menneskene, men bilene som står isentrum (bilde 7). Etterkrigstidens post-kort representerer et nytt kapittel, der deturbane løftes frem gjennom motor, tekno-logi og ny arkitektur. Dette er ikoner for en”ny” og langt mer moderne by. Bilder avbyen ved natt (bilde 8), handler ikke førstog fremst om urban mystikk, men langeksponeringstid muliggjør visualisering avdet usynlige – energi og akselererende hur-tighet. Få bilder kan som dette formidlerelasjonene mellom tid og sted eller om envil kronos og topos. Her er hastighet ogbevegelse så å si inngravert i gatene og ska-per en effekt som om det er fartsstripenesom får husene til å gløde.

Andre postkort ligner stillbilder av dethypermoderne. Varemagasinet Sundt (bilde9) – riktignok bygget i 1938 – er på 50-tal-let ennå et symbol på det moderne. Påpostkortet sørger fotografen for å plasserebygningen i en nesten surrealistisk fremtid.Her er mennesket gjort til målestokk for

det gigantiske og for det visjonære. Det eren viss avstand mellom Merkur, den romer-ske guden for handel, som fra Sundt-taketstrekker seg mot himmelen, og den lillemannen plassert foran på den store og stil-le allmenningen som ellers er fylt av bilerog mennesker.

Postkortene viser også frem et endretbybilde. Trange gater og smug er forsvun-net, og trafikken er intensivert omkringselve bykjernen. Til gjengjeld blir nye ste-der og nye plasser presentert. Parkerings -plasser og flyplasser er blitt aktuelle post-kortmotiv, de får også følge av enkelte av denye forstedene (bilde 10). Noen av disse erså moderne at stedsreferansene er satt tilside for langt mer aktuelle og tidsmessigetitler. For på 50- og 60-tallet bygges det”høyhus”.

Selv om en kan høre bruset fra trafik-ken, fra biler, fly og nye motoriserte båter,er menneskene mer eller mindre forsvunnetut av postkortene. Men om de nesten er

51Postkort, minner og monumenter

Bilde 8. ”Torvet ved natt”.Fotograf: GiovanniTrimboli, Grako kortforlagA/S. Billedsamlingen UBB.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 51

Page 52: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Bilde 9. ”Sundt.Torvalmenning”. Fotograf:

Oppi Kunstforening.Billedsamlingen UBB.

52 Eva Reme

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 52

Page 53: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

usynliggjorte, er de like fullt tilstedevæ-rende, nå i arbeidet med et storstilt scene-skifte som skal gi plass for en ny og inter-nasjonal modernitet. Det er denne fortel-lingen fotografene forsøker både å visuali-sere og å regissere. Postkortene fungerer sta-dig som monumenter over tid og sted i for-andring; nå for ”historien” som er tilbake-lagt, for erobringen av fremtiden og forsø-ket på å tre inn i en ny og global verden.Postkortenes budskap kan være ”så moder-ne er vi i ferd med å bli”, ”så langt er vikommet”.

Vender vi så ryggen mot 50- og 60-tal-let for å studere innholdet i vår tids pro-spektkort, er noe av det særegne hvordandet travle, det moderne og det globale ersatt i parentes. Fortiden er gjenoppdaget,tradisjonen er rekonstruert, og prospekt-kortene er omgjort til visuelle smaksprøverpå lokal, stilisert autentisitet.

Torgbodene er tilbake på postkortene,det er også fiskehandlerne i kofter og olje-bukser, men nå har de bredere smil og til-byr fisk og skalldyr der smaken av estetikker hovedmotiv (bilde 11). Torget tar formmer som et skue enn et salgssted.Fotografene har også funnet veien ut avbykjernen (bilde 12), ikke nødvendigvis forå trekke frem større og mer varierte sider avbyen, men for å vise frem gatesmug der detfortidige og ekte er gjemt, nå til salgs for etinternasjonalt marked. Slik er bildene full-stendig nøytraliserte, fortellinger om stedeter avsluttet, og menneskene er tause. Detfins ikke lenger beretninger med et bud-skap som uttrykker noe om ”slik er vi” eller”slik var vi”. I langt større grad er postkor-tene innlemmet i en homogen stedskon-struksjon der menneskene er blitt statister iet arrangert og homogenisert landskap somhviler i en aura av glanset autentisitet. I bil-

Bilde 10. ”Høyhus”.Fotograf: Widerø-Fjellanger.Billedsamlingen UBB.

53Postkort, minner og monumenter

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 53

Page 54: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Bilde 11. ”The Fishmarket”.Fotograf: Per Eide, Bergen

Reiselivslag.

54 Eva Reme

Bilde 12. Knøsesmauet.Fotograf Oddleiv Apneseth,

Bergen Reiselivslag.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 54

Page 55: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

dene er tid og sted ikke lenger synkronestørrelser. Postkortene er blitt monumenterover en fortid som aldri var.

Disse historiske nedslagene fremheverfotografenes kapasitet til å styre fortellingerog innhold i postkortene. Intensjoneneeller drivkreftene bak de fotografiske pro-sjektene kan relateres til både politiske, ide-ologiske og økonomiske forutsetninger.Betraktes kortene fra de ulike periodene,kan kortene fra vår egen tid vurderes førstog fremst ut fra økonomiske og strategiskesammenhenger. Etterkrigstidens postkortpeker mot et mer eller mindre ideologiskfremtidsscenarium. Begge disse periodeneer med på å synliggjøre hvordan århundre-skiftets fotografiske postkort kan vurderessom visuelle selvbilder av det modernemennesket som er i ferd med å finne seg tilrette i det urbane landskapet.

BaksidenDagens postkort som mer eller mindre er åbetrakte som rituelle hilsener, har ikke baremotiv som til forveksling ligner på hveran-dre, de har også en bakside som også kanoppfattes som forutsigbare. Så forutsigbareat en langt på vei ikke reflekterer over atkortene faktisk er mer enn det visuelle inn-holdet fremsiden representerer.

Vender vi derimot tilbake til postkor-tene fra forrige århundreskifte, blir baksi-den desto mer fremtredende (bilde 13).Det er her vi oftest blir kjent med kortenesfotografer, gjerne også firmaet de represen-terer. Her finner vi også konteksten post-kortet er tenkt inn i. ”Verdenspost foren -ingen (Union Postale Universelle) Brevkortfra Norge (Norvége)” lyser mot oss medstore trykte blokkbokstaver. Ingen skal værei tvil om at Bergen er del av en større inter-nasjonal verden. Når ”Verdens postforen -ingen” midtstilt på kortet er formet som en

bue, forteller dette ikke bare om tidens est-etikk, men også om postkortenes verdighetog status.

Sted- og datostempler gir kortene enreferanseramme som forteller om kortenesreise i tid og rom, samtidig som kortet plas-seres i grenselandet mellom det offentligeog private. Å følge et kort for eksempel fraBergen via Steinkjær til en destinasjon iArkhangelsk er en reise inn i det fremmede;for betrakteren i det 21. århundre kanskjeogså en reise i fantasien. I virvaret av stemp -ler, trykte bokstaver og stedsreferanser finsofte også den definitive endestasjonen – idette tilfellet ”Universitetsbiblioteket,Billedsamlingen i Bergen”. Nå er kortetsstatus endret, det er ikke lenger et privatprosjekt, men et offentlig og kultureltobjekt. At kortene er lagret i museumsfiler,betyr ikke at kortene er nøytralisert. De harinntatt en hvilemodus, men betydningenekan stadig reaktualiseres og danne utgangs-punkt både for søk etter fakta og somgrunnlag for nye fortolkninger.

De ulike offentlige signaturene er ikkedet eneste som gir kortet et helt spesieltpreg. Det mest påfallende er den personligeskriften, (skjønnskriften som i seg selv er ethistorisk fenomen) og de personlige med-delelsene. Enten kortene er skrevet til Frk.Georgina Enersen i Magnus Barfods gd.Bergen, til Maleren Arne Lofthus iKristiania eller til Miss Borgny Lund,Boston Amerika, bidrar baksiden til å løsri-ve postkortene fra et mer eller mindre ano-nymt repertoar av la oss si, bergenskort.I stedet utheves det private og unike.

Baksiden forteller også om kortenesbruk. Mange av dem, kanskje de fleste, harsirkulert innfor nasjonale og lokale grenser.Noen ganger har reisen ikke vært lengreenn et par kilometer, andre ganger ikkelengre enn fra postkontoret til en av denærmeste gatene. Kortene fungerte ikke

55Postkort, minner og monumenter

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 55

Page 56: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

bare som jule- og nyttårshilsener, de var likeviktige som kommunikasjonsmiddel. I juni1907 skriver for eksempel tante Mille fraBulken: ”Har været på Voss i dag. Bed Paulse efter om jeg har vunnet i Industri -basaren. Jeg har nummer 37592.” Frem til1905 var baksiden reservert for adressen,likevel finner vi små notater på baksidensom utfyller motivet på forsiden. De kanvære av biografisk art som når et hus eravkrysset og krysset fortsetter på baksiden”x – boede her 1910 – 1915”. Andre gan -ger er det bildets innholdsside som fortje-ner ytterlige kommentarer. Nils har foreksempel kjøpt et kort til sine tanter iKristiania. Også han har krysset av på for-siden, over en dame som nesten er usynlig imengden av gateselgere. ”NB! Den blindekone – en av 3 fødte blinde søstre, sitter ogselger viser ved porten.”

Kortet til Nils viser hvor viktig baksi-den er. Ikke bare finner vi kommentarer tilmotivene på fremsiden. Håndskrift på dengulnede pappflaten, frimerker, datostemp -

ler og avtrykk etter fotografer gir postkor-tene et flerdimensjonalt betydningsnivåsom gjør det mulig å se kortene som selv-stendige materielle monumenter som inn-går både i offentlige og private fortellinger.

Monumenter og minnerKortets bakside understreker hvordan post-kort er mer enn visuelle motiv. Det kanogså forstås i termer av materialitet somkommer til uttrykk gjennom hvordan brukog alder konkret er risset inn i postkortene.Slitte kanter, fingermerker og falmede far-ger fremhever en tinglighet som fungerersom en påminnelse om at kortene er pro-dusert for å kunne holdes i hendene.Kortene tilføres ekstra dimensjoner sommanifesteres gjennom hvordan det visuelleog det taktile utfyller hverandre. For nett -opp i grepet om kortene, ligger også poten-sial for innlevelse og fantasi som kan for-sterke de minneskapende og minnebeva-rende (Edwards 1999). På denne måten

Bilde 13. Bakside avpostkort. UBB.

56 Eva Reme

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 56

Page 57: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

kan de også betraktes parallelt med de kon-vensjonelle og konkrete monumentene,som i kraft av sin materialitet lar seg berøreog i visse tilfeller også mane til kontempla-sjon.

Det er mange som har reflektert overfotografiets spesielle måter å skape og frem-kalle minner på. Kunsthistoriker MetteSandbye dveler ikke så mye over fotografi-ets materielle kvaliteter, men er desto meropptatt av hvordan vi lever i en glemsels -kultur som dyrker det nye. Når fotografieter viktig for oss i dag, er det fordi ”detrepræsenterer en punktvis standsing avtiden, og at det herved kan komme til atfungere som i en dialektisk historieerken-dene proces” (2001, s. 13). Roland Barthesderimot er opptatt av hvordan fotografietkan oppfattes som monument uten at handerved tillegger den monumentale karakte-ren særlig kraft. Monumentene fins ikkelenger, hevder han (1987). I vår moderneog utålmodige tidsalder, er vi ikke lengerfølelsesmessig i stand ”til å fatte varighet”(1987, s.114). I motsetning til tidligeresamfunn har vår moderne tid både for-vandlet monumentet og fotografiet til noealminnelig. Andre, som kunsthistorikerenGeoffrey Batchen, går derimot i rette medBarthes; I vår foranderlige verden verdsettesfotografiet og andre hverdagslige objektersom et forsøk på å gjenopprette en vissmonumentalitet i forhold til det moderneminnet (2001, s. 76). Fotografier og tilsva-rende gjenstander besitter et særlig minne-potensial og en sosial kraft når de fremstårsom trivielle. I all sin hverdagslighet er detikke utelukkende offisielle og homogeneminner som kommer til uttrykk, men ogsået mangfold av private erindringer. Det erkanskje i en slik sammenheng de fotografis-ke postkortene er viktige.

Om Roland Barthes selv har mistettroen på fotografiet som monument, har

han til gjengjeld vært opptatt av ulike til-nærminger til fotografiet som også kan gjel-de for det fotografiske postkortet. Sentraltstår begrepene ”studium” og ”punktum”(1987, s. 14). Studium omfatter det gran-skende blikket som søker etter historiskefakta og kulturhistorikerens forsøk på å for-tolke fotografienes kulturelle innhold. Stu -dium befinner seg dermed på et beskri-vende og analyserende nivå, mens punk-tum refererer til betrakterens subjektive for-nemmelser i møtet med fotografiet. Dethender, hevder Barthes, at det er mulig åføle at noe skyter seg ut fra den fotografis-ke scenen og treffer ens mest følelsesmes -sige punkter. Det siste blir kanskje særligaktualisert i kraft av bildenes materielle ogmonumentale karakter. Kortene represen-terer en form for realisme som i og for segikke trenger noen formidlende instanser forå bli forstått. Idet vi holder kortene i hen-dene, lar blikket hvile i det visuelle innhol-det, er det mulig å forflytte seg inn i enannen virkelighet uten å reflektere overavstanden i tid og rom. Vi ser ikke lengerpå bildet, men får en opplevelse av å være ibildet. Slik kan kortene også ses som repre-sentasjoner av erindringens tid.

Fornemmelsene eller erindringene avdet som ikke lenger er, kan bli ytterligeremarkant gjennom baksidens gamle frimer-ker, stempler som viser til konkrete datoerog håndskriften som retter seg til konkretepersoner – hvem var egentlig Frk. GeorginaEnersen eller Miss Borgny Lund i Boston?Postkortene er ikke lenger kun et uttrykkfor et offentlig minnerepertoar, men knyt-tes samtidig til den private sfæren, til deulike private og usynlige verdener kortenehar vært en del av. Postkortene er spor etterfortiden og samtidig del av betrakterensegne og kollektive minner. Bildene regisse-rer virkelighetens fortellinger som vi selv ermed å gestalte gjennom fantasier, erfaring-

57Postkort, minner og monumenter

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 57

Page 58: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

er og erindringer. Slik bidrar vi også selv iskapingen av bildenes monumentalitet.Det spesielle ved postkortene er derforhvordan det materielle og visuelle er kobletsammen. Tiden blir noe vi selv kan tre inni, noe vi kan holde i hendene og noe somkan gi oss en følelse av at vi selv er aktøreri historiske prosesser.

ReferanserAkman, Haci og Sigrid Solberg 2001.

Etnisk atlas: Kulturell diaspora i Bergensbyrom. Bergen, Forlaget migrasjonslit-teratur.

Bakhtin, Mikhail 1990. The DialogicalImagination. Austin, University of TexasPress.

Barthes, Roland 1987. Det lyse kammer.Bemærkninger om fotografiet. Køben -havn, Rævens sorte bibliotek.

Batchen, Geoffrey 2001. Burning withDesire : the Conception of Photography.Cambridge. Mass., MIT Press.

Crang, Mike 2001. “Rhythms of the city:temporalised space and motion”. I: JonMay & Nigel Thrift (eds.): Timespace.Geographies of temporality. London,Routledge.

Dahl, Willy 2000. Fortellingen om Bergen.Bergen, Eide forlag.

Edwards, Elizabeth 1999. “Photographs asobjects of memory.” I: Marius Kwint,Christopher Breward & Jeremy Aynsley(eds.): Material Memories. Oxford,Berg.

Davidsen, Stein Tore 2005. ”Unionsopp -løsningen. Postkortet som billed-,

nyhets- og budskapsmedium i 1905.” I:Fossen, Anders Bjarne (red.): Bergen -serne og 1905. Bergen HistoriskeForening.

Ulvestad, Ivar (red.) 1988. Vennlig hilsen.Postkortenes historie i Norge. Oslo,Adventura.

Ulvestad Ivar 2005. Norske postkort. Kultur -historie og samleobjekt. Oslo, Damm.

Nasjonalbiblioteket - nb.no/nbvev/ekstern-vev/html/landskapsbilder_valentine.html

Phillips, Tom 2000. The postcard Century.New York, Thames and Hudson.

Reiakvam, Oddlaug 1994. Bilderøyndom,røyndomsbilde : fotografi som kulturelletidsuttrykk. Bergen, Samlaget.

Rowland, Michael & Christopher Tilley2006. “Monuments and Memorials”. I:Christopher Tilley et al (eds.). Hand -book of Material Culture. London, SagePublications.

Sandbye, Mette 2001. Mindesmærker. Tidog erindring i fotografiet. København,Rævens sorte bibliotek.

Sennett Richard 2002: The Fall of PublicMan. London, Penguin.

Waitt, Gordon & Lesley Head 2002:Postcards and frontier mythologies: sus-taining views of the Kimerley as time-less. Environment and Planning: Societyand Space, vol. 20.

58 Eva Reme

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 58

Page 59: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Kurdisk tilstedeværelse i det britiske sam-funn strekker seg tilbake til andre halvdelav det tjuende århundre. Migrasjon av kur-dere til London tok for alvor til på sluttenav 1970-tallet, og tidlig på 1980-tallet. Denførste bølgen av kurdiske flyktninger tilStorbritannia kom allerede på 1950- og1960-tallet, og siden den tid har antalletkurdiske flyktninger som ankommerLondon økt.

Landområdet som tradisjonelt sett harvært bosatt av kurdere, Kurdistan, er deltmellom landene Irak, Iran, Tyrkia og Syria.Kurdere er også bosatt i Armenia, Aser -

bajdsjan, Georgia og Turkmenistan. Meden befolkning på omlag 30 millioner men-nesker, regnes kurderne som den størstenasjonen uten en egen stat (Izady 1992).Nasjon blir i denne sammenheng definertsom en benevnelse på et folk, i motsetningtil et land som knytter seg til et territorium,og en stat som blir definert som en legitimadministrativ institusjon. Som følge av denpolitiske, sosiale og kulturelle undertryk-kelsen har et stort antall kurdere blitttvunget i eksil. Hardest har dette gåttutover kurdiske politiske aktivister og intel-lektuelle.

59Tidsskrift for kulturforskning. Volum 6, nr. 1-2 • 2007, s. 59-77

Monumentalisering avdiasporaidentitetEn studie av kurdiske migranter i London

Haci AkmanInstitutt for kulturstudier og kunsthistorieUniversitetet i [email protected]

Nøkkelord:MonumentaliseringEtnisitetMigrantIdentitetDiaspora

AbstractFrom the 1980s a major migration to Europe took place from all parts of Kurdistan.Many of these migrants settled in Great Britain. About 25 000 Kurds live in London andthe nearby areas, most of them are located in Hackney in the northern part of London.The intention of the article is to investigate how representation of Kurdish presence takesform within British society. The Kurdish Diaspora experience is complex and follows itsown traditions. In this context, Diaspora is regarded as a political and cultural terrainwherein individual and collective memories are intertwined, put together again andreconstructed.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 59

Page 60: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

I dag finnes det omlag hundretusenkurdiske migranter i Storbritannia. Hoved -delen av de kurdiske migrantene kommerfra den nordlige delen av Nord-Kurdistan(Tyrkia), etterfulgt av kurdiske migranterfra øst- og vest-Kurdistan (Iran og Syria).Bosetting av kurdere er størst i bydeleneHackney, Haringey, Islington og StokeNewington. Kurdere bosatt i disse områ-dene kommer hovedsakelig fra nord-Kurdistan (Tyrkia). Når det gjelder kurderefra Iran og Irak, lever disse migrantene merspredt, og ikke i bestemte geografiske terri-torier. De bor likevel av økonomiske årsa-ker i områder med en tydelig representa-sjon av etniske minoriteter (Wahlbeck1999: 134-137).

I løpet av perioden 1950 og frem til idag har kurdere lykkes i å opprette etmangfold av næringsvirksomheter, politis-ke og kulturelle organisasjoner i London.Disse restaurantene og organisasjonene harstor betydning i opprettholdelsen av kur-disk identitet og kulturell særegenhet.

Denne artikkelen vil, med utgangs-punkt i kurdiske migranter i London, se påhvordan steder i form av fysiske bygninger,gjenstander og etniske praksiser inkorpore-rer det kollektive minnet, og fungerer sommonumenter i diaspora. Produksjon og re -produksjon av diasporaidentitet vil bli pre-sentert gjennom to ulike perspektiver. Detførste tar utgangspunkt i en ideologisk til-nærming til den kurdiske identiteten vedopprettelsen av politiske og kulturelle orga-nisasjoner. Mens det andre perspektivet vilanalysere den bevisste og ubevisste produk-sjonen og reproduksjonen av den kurdiskekulturen med utgangspunkt i kurdiske spi-sesteder og restauranter. I denne sammen-heng blir den kurdiske kulturen både enstrategi for kulturell overlevelse og en for-retningsstrategi i en integreringsprosess.

Monumentalisering av hjemlandsidentitetMed monument forstås normalt et minnes-merke over en person eller hendelse(http://en.wikipedia.org/wiki/monument).Innen kunsthistorie brukes gjerne en bre-dere definisjon, hvor enhver menneske-skapt gjenstand over en gitt størrelse kalleset monument; innen arkeologi er det tradi-sjon for å bruke begrepet enda bredere, omenhver menneskeskapt gjenstand (Nelsonog Olin 2003). Karakteristisk for den stats-løse kurdiske diasporaidentiteten er fraværav kulturelle institusjoner i form av museer,bibliotek eller arkiv som bevarer og formid-ler kulturen. Dette kommer av at kurdereikke blir definert som en legitim nasjon avde omkringliggende statene Tyrkia, Syria,Iran og Irak og det internasjonale samfunn.Når rammene for formidling av tilhørighetog identitet mangler, finner etniske gruppernye strategier for å markere og mobiliseresin identitet. Kurdiske restauranter og spi-sesteder, samt kurdiske organisasjoner, blevalgt på grunnlag av at disse representererulike arenaer hvor den kurdiske kulturenvisualiseres i det offentlig rom. Slike hver-dagslige monumenter fungerer derfor somen strategi for kulturell overlevelse i diaspo-ra, og som minnesmerker over et savnet ogtapt territorium eller hjemland.

Monumentalisering er en viktig del avkulturen fordi den opprettholder forstå-elsen av en felles fortid. Monumentene bliri denne sammenheng forstått som objekti-ve elementer som tillegges en subjektivbetydning både på et individuelt og et kol-lektivt plan. Landskap er en dynamisk pro-sess hvor fortid og nåtid møtes. Når dubeveger deg i det multikulturelle byland-skapet, gir de ulike visuelle uttrykkene sommøter deg, bestemte måter å forstå tilvæ-relsen på. Det symbolske landskap i formav gater, bygninger, gjenstander, smak oglukt og ikke minst menneskene som beve-

60 Haci Akman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 60

Page 61: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

ger seg og handler innenfor disse avgrense-de territoriene, gir indikasjoner på stedstil-hørighet, maktrelasjoner og forholdet ma j -o ritet og minoritet (Ohlander 2005: 29).

Monumenter blir definert som de fysis-ke spor som kommer til syne som følge avmenneskelige handlinger. For å kunne ana-lysere de kurdiske monumentene og hvil-ken funksjon de har i det kurdiske samfun-net, er det viktig å ha kjennskap til hvilkesosiale og kulturelle prosesser som ligger tilgrunn. Monumentaliseringen av kurdiskhjemlandsidentitet gjør seg synlig i pro-duksjon og reproduksjon av:

– Kurdiske stedsnavn i forbindelsemed navngiving av kurdiske restau-ranter og spisesteder, samt kurdiskeorganisasjoner.

– Det kurdiske flagget, i form av deko-rative elementer hvor de kurdiskenasjonale fargene rødt, grønt og gultblir benyttet, for eksempel av trykteflagg på papir og tekstiler.

– Bilder og plakater over geografiskekart av Kurdistan.

– Kurdisk matkultur. Menyvalg, gjen-givelse av fotografier på restauran-tene og spisestedenes ytre arkitekto-niske fasade.

– Kultur - og naturlandskapsbilder. – Kurdiske dekorative gjenstander i

form av tepper (kelims), smykker,sko, instrumenter, våpen, fat, hånd-lagede ullprodukter og tesett.

– Bilder av kurdiske martyrer og hel-ter.

Betydningen av hjemlandet, og tilknytningtil et territorium, vil utgjøre en sentral delav analysen av kurdiske monumenter.Hjem blir definert som et mytisk sted sommigranten knytter sine forestillinger ogerfaringer til. Hjemstedets lukter, lyder og

klima er nedfelt historisk gjennom hver-dagslivets sosiale relasjoner. Hjemlandetrepresenterer det stedet man forlot og ikkekan vende tilbake til (Brah 1996). I tilleggtil en sterk tilknytning til hjemlandet eridentifikasjon gjennom fellesbetegnelsenkurdere, myten om felles stamfedre, felleshistoriske minner og tradisjoner, kultur ogsolidaritet viktig innenfor det kurdisk etnis-ke fellesskapet (Smith 1999:13). Symbolerknyttet til geografisk tilhørighet inkludererkonstruksjonen av et eget kurdisk flagg,stammesymbol, mynter, rituelle historiskegjenstander, mat og klestradisjoner ogrepresentasjonen av etniske helter og mar-tyrer. Det kurdiske natur- og kulturland-skap vitner om en gruppes overlevelse ogkulturelle tradisjoner, og gir en følelse av åvandre i forfedrenes spor. Landskapet harderfor en spesiell plass i hjertene og tankenetil medlemmene av det etniske fellesskapet,og blir feiret gjennom monumenter, fortel-linger og ritualer (Smith 1999:151).

Diaspora – statløs identitetDiaspora medfører overlappende prosesser iform av sosiale formasjoner, kulturell be -visst gjøring, politisk engasjement, rekon-struksjon av sted og opprettelsen av trans-nasjonale nettverk (Vertovec, Cohen1999). Diaspora er derfor et transnasjonaltfenomen hvor tilknytningen til det opp-rinnelige hjemlandet blir opprettholdt ogblir grunnlaget for identiteten også i detnye vertsamfunnet. Det dualistiske forhol-det mellom hjemlandsidentitet og diaspo-raidentitet gir migranten mulighet til å spil-le på ulik stedsidentitet ved å definere segselv innenfor forskjellige geografiske holde-punkter (Wahlbeck 1999: 179).

Opprinnelig stammer begrepet diasporafra de latinske begrepene dia (på tvers) ogsperien (å spre seg, spre). Betydningen knyt-

61Monumentalisering av diasporaidentitet

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 61

Page 62: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

tes gjerne opp mot mennesker og folke-grupper som har forflyttet seg – frivillig ellerufrivillig fra sitt opprinnelige hjemland(Braziel og Mannur 2003). Diaspora beteg-ner derfor en tilstand som preges av separa-sjon og usikkerhet om fremtiden. På denannen side representerer diaspora også ethåp om en ny begynnelse. Selv om stedstil-hørighet gjerne er knyttet til et mangfold avsteder, betyr det ikke det samme som at dendiasporiske subjektiviteten er rotløs. Herskiller den kurdiske migranten mellom detå føle seg hjemme, og det å faktisk kalle et stedfor sitt hjem. Hjem blir av migranten defi-nert som det man har vokst opp med, ogdet som er trygt å forholde seg til. Som såmange av svarene i denne undersøkelsenviser, er det denne gjenkjennbare atmosfæ-ren med røtter i fortidens minner som for-søkes gjenskapt og estetisert i monumenter.De kurdiske informantene definerer ikkeselv sine virksomheter og institusjoner sommonumenter, men som manifestasjoner ogmarkeringer av tilstedeværelse i det offentli-ge rom. De prosesser som er knyttet til dia-sporaidentiteten viser at identiteten er plu-ralistisk og under stadig endring og utvik-ling. Diaspora refererer til multilokaliseringinnenfor territorielle, kulturelle og psykolo-giske bånd. Hvordan identiteten fremtrer,er avhengig av hvordan makt er artikulertog fordelt i et gitt samfunnshierarki. Detteforklarer også hvorfor konsentrasjonen avkurdere er så stor i utvalgte bydeler iLondon. En av informantene forteller attidligere var Haringey preget av pakistanskforretningsvirksomhet, men at dette har for-andret seg med årene. Nå er det hovedsake-lig kurdisk næringsdrivende i området, menden nyeste utviklingen viser at et økendeantall østeuropeere etablerer seg i bydelen.Eksempelet viser til de erfaringene somoppstår når politiske, økonomiske og kultu-relle grenser krysser hverandre, og der trans-

nasjonale identiteter oppstår (Brah 1996). Kurdere i diaspora har ofte en sterk

følelsesmessig forankring til hjemlandet, ogde politiske prosessene som foregår der. Detsom hovedsakelig kjennetegner diaspora erat menneskene tvinges til å omdefinere sittkollektive og kulturelle minne. Det oppståren veksling mellom det lokale og det trans-nasjonale (Alinia 2003). Diaspora somfenomen problematiserer og utfordrer der-med begrep som nasjon, hjem, territoriumog samfunn. Metropolen London med sinemangfoldige og eksotiske bydeler gjør atman på noen minutter kan vandre iChinatown, omgitt av asiatiske lukter,lyder, gjenstander og smaker, og i løpet avfå minutter befinne seg i Haringey ogGreen Lane som umiddelbart gir følelsenav å vandre gjennom kurdiske bylandskap.Lokalisering av de kurdiske virksomhetenebegrunnes med at dette er steder hvorrepresentasjonen av kurdere er størst, ogmuligheten best til å nå den aktuelle mål-gruppen. Gjennom en visualisering av denkurdiske kulturen i form av ulike monu-menter gjenskapes hjemlandets steder idiaspora. Serhat, Diyarbakir, Bingol,Mesopotamia og Tara er alle geografiske re -feranser og synliggjøres gjennom de kurdis-ke restaurantenes skilter og ytre arkitekto-niske fasade.

Statløse identiteter og statlig etablerteidentiteter er verken gitt eller uforanderli-ge. Variasjoner i psykologiske, kontekstuel-le og instrumentelle forhold produserer for-andringer i diasporaidentiteten.

En subjektiv og objektiv tilnærming tilstedBevisstheten om et sted er en integrert delav menneskets eksistens. Stedet dreier segbåde om en produksjon og en reproduk-sjon av likhet og ulikhet. Dette henger

62 Haci Akman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 62

Page 63: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

sammen med at den individuelle og denkollektive identiteten er forbundet medulike geografiske erfaringer. Opprettelsenav steder gjennom navngivning og krav pågitte territorier, dreier seg også om oppret-telsen av politiske identiteter. Stedet funge-rer også som et fundament for anerkjen-nelse og autonomi i det urbane rom. Dekurdiske migrantene skaper mentale bilderav det de ønsker å minnes gjennom enrekonstruksjon av materielle og immateri-elle symboler. Solen, fjellene og elvenerepresenterer elementer som har storbetydning i kurdisk historie og mytologi.Emin Korkmaz, ved Kurdish CommunityCentre i Haringey, beskriver hvordan orga-nisasjonen bevisst bruker de kurdiske far-gene i markeringen av organisasjonenutad:

Farger har stor betydning i markeringenav kurdisk identitet. Fargene rødt, gultog grønt er noe alle kurdere identifisererseg med. Det er litt morsomt. Jeg måfortelle deg om en liten episode i Tyrkia.Der forandret de trafikklysene til rødt,gult og blått slik at man ikke skullekunne trekke assosiasjoner til den kur-diske kulturen.

Eksempelet illustrerer at de elementene vedkulturen som vektlegges, er de som er etresultat av etnisk mobilisering. Mobi li ser -ing kommer som følge av assimilering ogundertrykkelse av kulturen.

I en analyse av diasporaidentitet er detviktig å skille mellom de to begrepene stedog rom. Mens stedsbegrepet knyttes til etstabilt fysisk arrangement av geografiske ogarkitektoniske elementer, er rombegrepetmer abstrakt og forteller oss mer om hvor-dan vi benytter oss av stedet. Stedet blir for-stått som det rom som tilskrives mening(Massey 2004).

Måten de kurdiske spisestedene frem-trer på avhenger av en subjektiv dimensjonsom gjennom ulike symbolske markørersom rekonstruksjon av kurdiske stedsnavn,flagg, kart, farger, ønsker å fortelle omver-den om stedets særegenhet. Ifølge den ame-rikanske arkeologen Christopher Tilley(1994) kan stedet fremstå på tre ulikemåter; det ekspressive rommet, det arkitek-toniske rommet og det kognitive rommet.Med det ekspressive rommet menes detbudskap individet i form av det kollektivefellesskapet tillegger rommet og stedet.Hvilke budskap som formidles, kommer tilsyne gjennom gjenstander og ytre og indreutforming. Stedet kan også formidle etimmaterielt budskap i form av lukter, lyder,smaker og den hverdagslige dialogen.

En gruppes kulturelle bevissthet uttryk-kes først og fremt innenfor rammen av sosi-ale organisasjoner og kulturelle fellesskap.

I monumentalisering av tilhørighet erdet viktig å se på de fysiske steder hvor kur-disk identitet utspiller seg. Disse stedene erkurdiske steder eller territorier for tilhørig-het. Når en monumentalisering eller sted-liggjøring av identitet tar form, er det vik-tig å dra et skille mellom tilhørighet på denene siden og identitet på den andre siden.Årsaken til et slikt skille bunner i at iden-titet er noe man tilstreber eller ønsker,mens tilhørighet har en fysisk stedsbundenfunksjon, og en sosial dimensjon.Intensjonen med identitet er knyttet tilbehovet for eller følelsen av tilhørighet.

For å forstå stedets funksjon er det nød-vendig å se på stedets forankring i et sam-funn. Innenfor ethvert samfunn vil det all-tid finnes ulike former for kulturelle ogsosiale fellesskap. Disse markerer sin sær-egenhet ved å skape synlige og usynligegrenser i forhold til hverandre. Hvordan etsamfunn markerer seg, avhenger av sam-funnets kulturelle mentalitet og væremåte.

63Monumentalisering av diasporaidentitet

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 63

Page 64: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Administrative lover og regler representereren måte å markere seg på. Fysiske uttrykk iform av kroppslig atferd, gjenstander ogbygninger representerer en annen måte åmarkere seg på. Den mening som legges iuttrykket er samfunnets symbolske aspekt.Selv om symbolene understreker en fellestanke og tilhørighet er det ikke dermed sagtat individene innenfor fellesskapet delersamme mening. Dette henger sammenmed at ethvert individ bærer med seg ulikeerfaringer og opplevelser av hverdagen.Symboler får sin mening når de uttrykkes ien felles kontekst eller setting.

Mennesker kartlegger og finner sinidentitet med utgangspunkt i symbolskevokabularer de har nær tilknytning til. Nårmennesket ikke er i stand til å snu noeukjent til noe kjent skaper det frykt hosindividet (Geertz 2000). Slik beskriver enav informantene hvordan han i form avulike virkemidler rekonstruerer sin kultu-relle identitet for å håndtere virkeligheten:

London er en kosmologisk by. Det ervanskelig å forlate kulturen din her. Duopplever det som du er født på ny. Duglemmer alt du har lært. Det spilleringen rolle hvilken utdanning du har.Språket begrenser deg hele tiden. Det eren lang og tung prosess. Da er det let-tere å finne et yrke innenfor restaurant-bransjen. Dette er den letteste veien fordem som har vanskeligheter med, ellerikke ønsker å lære seg språket. I stedetgjenskapes minner fra fortiden, og ele-menter de kjenner som er nær (Derya,2005).

Informantens beskrivelse illustrerer hvor-dan symboler fra fortiden gir illusjoner omtidløshet i en virkelighet der individetutsettes for intense kulturelle og sosiale for-andringer.

ForskningsfeltDet som kjennetegner byen som forsk-ningsfelt, er de klare distinksjoner og mar-kering av identitet. Byen er på mangemåter et fysisk konstruert rom, men samti-dig et forestilt rom som åpner opp for etuttrykk av kulturelle fantasier, utopiskedrømmer og frykt. Byen blir i dennesammenheng forstått som et sted hvorpotensielle ideologiske krefter utvikles, oghvor identiteter brytes ned, og nye identite-ter utformes (Martin 2003: 84).

Når det gjelder informantene, utkrys-talliserer det seg et skarpt skille med hensyntil utdanning og politisk og sosial bakgrunni hjemlandet. De fleste informantene fra dekurdiske spisestedene og restaurantene harlav eller ingen utdanning. De kjennetegnesogså av at de har manglende språkkunnska-per, mens informantene fra de kurdiskeorganisasjonene i gjennomsnitt har høyutdanning, og gjerne har erfaring fra poli-tisk eller kulturell virksomhet fra hjemlan-det. Det eksisterer også et sosialt skilleavhengig av hvilke deler av de kurdiskeområdene man kommer fra.

Kurdiske organisasjonerMobilisering av kurdiske nasjonale organi-sasjoner tok til mot slutten av 1970-tallet ogi begynnelsen av 1980-tallet. Initiativtak -erne var hovedsakelig intellektuelle kurdereog politiske aktivister som representerteulike deler av Kurdistan. Av undersøkelsenkommer det frem at det er erfaringer knyt-tet til undertrykking av kulturelle, politiske,sosiale og økonomiske rettigheter som erhovedgrunnen til opprettelsen av organisa-sjonene. Den felles målsettingen var å arbei-de for en kurdisk nasjonal enhet på tvers avlandegrenser. På den annen side var det vik-tig å sikre den kurdiske kulturarven forfremtiden. Den første kurdiske føderasjon

64 Haci Akman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 64

Page 65: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

KOMKAR (The Union of WorkersAssociation from Kurdistan) ble etablert iTyskland i 1979. Organisasjonen fikk etterhvert forgreininger i ulike land i Europasom Storbritannia, Belgia og Nederland(Emanuelsson 2005). KOMKARs åpne ogdemokratiske struktur og uavhengige poli-tiske ståsted gjorde denne organisasjonen tilet forbilde for andre organisasjoner somkom senere.

KCC (Kurdish Cultural CommunityCentre) som ble etablert i 1985, er en av deførste kurdiske organisasjonene i London.Senterets målsetting var å fungere både somet kultursenter og som et utdanningssenterhovedsakelig for kurdiske migranter, menogså for andre etniske minoriteter.

Den kurdiske identiteten kan defineressom en statsløs splittet identitet. Denkomplekse politiske og kulturelle situasjo-nen gjør at kurdere er omgitt av politiskeagendaer og aktiviteter på ulike nivå bådenasjonalt og internasjonalt. Dette avsnittetvil gi en presentasjon av hvordan kurdiskeorganisasjoner uttrykker sin politiske smer-te gjennom en kognitiv og emosjonell visu-alisering av sted.

Videre vil diskusjonen ta for seg hvor-dan politiske og kulturelle symboler er kon-struert, og hvilken funksjon symbolene hari formidlingen av organisasjonens myter,visjoner og verdier.

De kurdiske organisasjonenes sterkeforankring til hjemlandet kan forklares somen politisk kamp for opprettholdelsen avderes opprinnelige stedstilhørighet. Det ersærlig i tragedien og triumfens tid viomfavner den magi som symbolene repre-senterer. Bruken av det kurdiske flagget,bilde av kurdiske martyrer, kultur- ognaturlandskapsbilder er alle symboler somskal minne om en felles kurdisk tilhørighet,og den smerte som ligger til grunn fordenne tilhørigheten.

Å fortelle historier er et grunnleggendetrekk ved den menneskelige natur. Men -nesket uttrykker seg gjennom fortellinger.Det konstituerer sitt livsløp, sitt samfunnog den kultur det er en del av gjennom his-torier. New Roz og myten om Kawa, kur-dernes stamfar, er en viktig del av kurdernesopprinnelseshistorie. Den har eksistert iårhundrer og har blitt overført gjennomfeiringen av kurdernes nasjonaldag NewRoz (Ny dag). Markeringen av denne dagenfinner sted hvert år 21. mars, og blir arran-gert av de kurdiske kultursentrene iLondon. New Roz fungerer som et helbre-delsesrituale, og minner kurderne om kam-pen mot undertrykkelse, og drømmen omet fritt Kurdistan. Ritualets rolle er derfor åmarkere klarhet, orden og forutsigbarhet.Når ritualet utføres riktig og i samsvar medviktige myter, bidrar de til å oppildne fan-tasien og forsterke tilknytningen til detkurdisk etniske fellesskapet (Alinia 2003).

Kurdish Cultural Centre(2006).1

65Monumentalisering av diasporaidentitet

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 65

Page 66: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Kurdisk nasjonalisme og identitet har blittstyrket i diaspora. Rekonstruksjonen avkurdiskheten er primært en konsekvens averfaringer knyttet til rasisme, diskrimine-ring og ekskludering. Bevisstheten om ethjemland og forestillinger om kurdere somet eget folk har utvidet betydningen avmoderne ideer som ytringsfrihet (VanBruinessen 1992). Diaspora begrenser ikkeden kurdiske identitetens uttrykk. Å opp-rettholde sin egen identitet ved siden av ålære å kjenne det nye vertslandets identitetblir sett på som viktige ledd i en integre-ringsprosess. Dette har ført til oppblomst-ringen av politiske og kulturelle organisa-sjoner og fremveksten av kurdiske medier.

Mobilisering i diaspora er avhengig aven bevisstgjøringsprosess og en avklaring avhva som utgjør den kurdiske identiteten.Det finnes to ulike former for identitets-konstruksjoner innenfor sosiale bevegelser(Jenkins 2004). Den ene bygger på enintern konstruksjon av identitet, mens denandre bygger på en ekstern konstruksjon avidentitet. Internt blir den sosiale identite-ten konstruert som et resultat av dialogermellom individer og grupperinger som harulike standpunkt innenfor organisasjonen.Eksternt blir identitet utformet som enmotstand mot andre identiteter. Det væreseg andre etniske grupper, og majoritets-samfunnet for øvrig.

Det eldste kurdiske samfunnssenteret iLondon er Kurdish Cultural Centre (KCC),som ifølge informanten ble grunnlagt i1985, i Lambeth. På den tiden kom med-lemmene hovedsakelig fra den irakiskedelen av Kurdistan. Som en av de størstekurdiske organisasjonene i London, harden forsøkt å være en paraplyorganisasjonfor andre kurdiske organisasjoner. Ten -densen de seinere årene har imidlertid værtat kurdere fra den iranske og irakiske delenhar opprettet nye lokale organisasjonersom: The Greenwich Kurdish Association,The Kurdish Community in Ealing, TheKurdish Information Centre in Islington,og Kurdish Association in Hammersmith,KOMKAR. Det finnes også andre mer spe-sialiserte organisasjoner som: The KurdishDisability organisation, The KurdishHousing Association, og The KurdishScientific and Medical Association (Wahl -beck 1999:157).

De største kurdiske samfunnssentreneer lokalisert i den nordlige delen avLondon. The Kurdish Worker Association(KWA) i Haringey har mellom 3000 og5000 medlemmer, mens The Turkish andKurdish Community Centre i Halkevi haromlag 45 000 medlemmer. Dette fortellerlitt om betydningen av og engasjementet ide kurdiske organisasjonene. De ulike orga-nisasjonene tilbyr ulike aktiviteter i form av

Monumentalisering av kur-diske helter og martyrer.

Kurdish Community Centre,Haringey.

66 Haci Akman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 66

Page 67: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

rådgivning og veiledningstjenester i samar-beid med lokale myndigheter. De tilbyrogså morsmålsundervisning og arrangererkulturelle aktiviteter i form av New Roz,teatergrupper, politiske markeringer ogminnedager. Kampanjevirksomhet, inn-samling av informasjon, politisk lobbyvirk-somhet illustrerer bare noen aktiviteter somorganisasjonene gjennomfører. De kurdiskeorganisasjonene er imidlertid forsiktig medå markere det politiske arbeidet de gjør. Deer imidlertid mer opptatt av å markedsføreden rolle de har som rådgivende og veile-dende organ for ulike etniske grupper i enintegreringsprosess. Uttalelser fra styrefor-mannen i paraplyorganisasjonen FED-BIR(Kurdish Federation in UK) understrekerdette:

Vår målsetting er ikke politisk. Vifokuserer på å tilby tjenester til flykt-ninger på et mer generelt grunnlag. Vitilbyr rådgivning i rettslige spørsmål,utdanning, sosiale og kulturelle akti-viteter (Styreformann Arzu Pesmen,FED- BIR, Portland Garden, London2004).

Den beskjedne holdningen til organisasjo-nene som politiske aktører henger noksammen med at de kurdiske organisasjone-ne har blitt kritisert for sin manglende kon-takt med vertssamfunnet. Dette kan væreårsaken til at informanten legger vekt påorganisasjonens rolle som hjelpeapparat forflyktninger på et mer generelt grunnlag.Den politiske og ideologiske målsettingkommer likevel til syne i organisasjonenesytre og indre fremtoning. Det kurdiskeflagget, kart over Kurdistan, bilder av kur-disk natur og kulturlandskap og bilder avkurdiske ledere og martyrer er med på åunderstreke den nære tilknytningen tilhjemlandet Kurdistan. Målet er et fritt

Kurdistan og retten til å formidle og bevaredet kurdiske språket:

For å markere organisasjonen bruker vielementer fra kurdisk naturlandskap.Elementer som sol og fjell. Fjellene sym-boliserer kurdisk territorium, mens solener et symbol for en lysere fremtid for kur-derne. Kurdistan er kjent for å ha en vak-ker natur, og vi ønsket derfor å lage enlogo for organisasjoner som alle kurdereuavhengig av hvor de kommer fra kanidentifisere seg med (Soran Sadik,Kurdish Cultural Centre).

Det informanten beskriver, er en form foretnisk mobilisering som oppstår som følgeav følelsen av et tapt hjemsted. Den etnis-ke mobiliseringen tar form ved at migran-tene organiserer sine interesser i henhold tilen spesifikk ideologisk retning. Hensiktener å tjene individets og det etniske felles-skapets mål ved en instrumentell tilnær-ming til identiteten. En mobilisering avdenne art er derfor situasjonsavhengig ogvariabel. Det er ikke organiseringen av enetnisk gruppe som er det sentrale, men detå etablere en følelse av etnisk identitet og

Kurdish Community Centre,Portland Garden, London2005.

67Monumentalisering av diasporaidentitet

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 67

Page 68: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

kulturell bevisstgjøring. Undertrykking ihjemlandet, men også erfaringer knyttet tilrasisme, diskriminering og stigmatisering idet nye vertssamfunnet kan være utløsendefaktorer. Mobiliseringen skjer på denmåten at gruppen velger å organisere segrundt felles symboler og en felles kultur(Rex og Drury 1994).

Til tross for at kurderne har noen fellessymboler, kommer også splittelsen mellomkurdere fra de ulike delene av Kurdistan tilsyne gjennom ulike monumenter. Valg avsymboler avhenger derfor av politisk, geo-grafisk og språklig tilhørighet. Kurderelider ikke bare av et splittet territorium,men er også splittet med hensyn til politiskståsted og ulike dialekter. Dette er ikke spe-sielt for kurderne. Det som imidlertid er

interessant, er hvordan monumentenebærer preg av denne splittelsen. Dette blireksemplifisert gjennom monumentalise-ringen av ulike politiske forbilder somBarzani og Öcalan. Valg av symbol knytterseg derfor til den gruppen som gjenkjennersymbolene, og som identifiserer seg medprofilen til organisasjonen.

Kurdiske spisesteder og restauranterÅ spasere nedover gatene i Hackney ogHaringey er en spennende opplevelse. Denautentiske blandingen av lukter, lyder,mennesker og bygninger bringer deg til ste-der du ikke trodde det var mulig å finne iEuropa. Tettheten av kurdiske spisesteder,frisørsalonger, matbutikker og smykkefor-retninger gir en umiddelbar følelse av åvære i Kurdistan. Uttrykk for stedstilhørig-het visualiseres i form av navn, den ytre ogindre innredningen, gjenstander, bilder,menyvalg og musikk. Rekonstruksjon avkulturelle elementer som understreker denkurdiske geografiske tilhørigheten er mestfremtredende. Dette kommer først ogfremst til uttrykk gjennom bruken av geo-grafiske stedsnavn fra Kurdistan som TaraRestaurant, Diyarbakir, Mizgil, Bingol.Kurdiskheten kommer også til syne gjen -nom valg av metaforer som Roj, som betyren ny dag, eller lys på kurdisk. Den kurdis-ke stedstilhørigheten monumentaliseresogså i form av landskapsbilder som presen-terer visse områder, eller gjenstander somkan knyttes til visse geografiske territorier,som Mesopotamia restaurant.

Det som kjennetegner dagens bykultur,er sammenblandingen av ulike etniske folke-grupper. For å danne en bedre forståelse avde eksisterende spenningene mellom hjem-landskonteksten på den ene siden og det nyevertssamfunnet er det viktig å analysere densosiale konteksten migranten inngår i.

Kurdish Community Centre,Portland Garden, London

2004.

68 Haci Akman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 68

Page 69: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Huseyib Akcadag og Ali Dirik harsiden 1990 etablert to kurdiske restauranterkalt Mangal Qcabasi i London. Det er etsted hvor man føler seg hjemme. Dette ersærlig viktig under omstendigheter dermigranten ikke har mulighet til å returneretil sitt hjemland. De kurdiske spisestedenefungerer ikke bare som steder hvor minnetrekonstrueres, men også som steder hvorfortidens opplevelser og erfaringer blir gjorttil en del av nåtidens. Når mat knyttes opptil konkrete sammenhenger, blir den etledd i en gruppes felles kulturelle bevissthetog selvforståelse. Maten er defor ikke bareet vilkårlig symbolsk virkemiddel, men enhistorisk og kulturell fellesnevner (Nielsen2003:169). Gjennom den kurdiske mat-kultur, blir individet inkorporert i et nett-verk som krever en egen forståelse av vari-erte historiske og sosiale kontekster. Matenuttrykker hvem vi er, og hvem vi ønsker åvære. Med dette kan vi si at mat monu-mentaliserer ulikheter og maktrelasjoner iet multikulturelt landskap. Maten og luk-ten av kurdisk mat frembringer luktene ogsmaken av hjemlandet – og skaper en kort-varig illusjon av å være i Kurdistan.

Monumentalisering av kurdisk diaspo-raidentitet kommer ikke bare til synegjennom den maten som serveres, menogså gjennom den konteksten maten pre-senteres i. Minnene om hjemstedets matt-radisjoner rekonstrueres i takt med omgi-velsenes dekorasjon av kurdiske gjenstan-der. Kurdiske tepper, kelims, kurdiske drak-ter, skåler, landskapsbilder, flagg er noeneksempler på monumentalisering av denkurdiske identiteten. Restauranten bidrarmed sin presentasjon til å objektivisere dekulturelle praksiser som karakteriserer denkurdiske kulturen. Den nostalgiske atmo-sfæren danner en felles referanseramme,selv for de kurdere som aldri har vært iKurdistan.

Det eksisterer ulike former for minnerbåde i form av de subjektive og de kollekti-ve minnene. Når det gjelder den etniske id -entiteten, får den individuelle tilnærming-en en sekundær rolle. Det er det kollektive

Ezgi Restaurant, Islington(2005).

69Monumentalisering av diasporaidentitet

Stone Cave Restaurant,Hackney (2004).

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 69

Page 70: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Antepiler Restaurant(2005).

70 Haci Akman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 70

Page 71: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

minnet og felles erfaringer knyttet til et folkeller samfunn som legges til grunn i monu-mentaliseringsprosessen. Bruken av visuelleuttrykk gjenspeiler en selektiv fortolkningav fortiden som medlemmene av et sam-funn mener å huske. Det kollektive minneter dynamisk og kontinuerlig gjenstand forforhandlinger. Hvilken form som velges imonumentaliseringsprosessen avhenger avinteressen og behovet innenfor det etniskefellesskapet (Massey 1995:48). En gjest vedAntep Restaurant i Haringey beskriver detslik: ”Selv når vi bor her i Storbritannia,føler vi oss som slaver av en mentalitet somhar blitt påtvunget oss i århundrer. Vi harblitt fortalt at vi har ingen verdi. Derfor girvi ikke kulturen den anerkjennelsen denfortjener” (Omo, Antep Restaurant, 2005).

Monumentene, representert i de kur-diske restaurantene, uttrykker på mangemåter kaos og splittelse i den kurdiske iden-titeten. Restauranten Diyarbakir, som lig-ger i gaten Green Lane i den nordlige delenav London, illustrerer dette. Diyarbakir blirregnet som kurdernes hovedstad, og navnetgir derfor spesielle forventninger til detvisuelle uttrykket. Restauranten tar i brukde kurdiske nasjonalfargene både i meny-valg, ytre design og i interiør. Men det opp-står en forvirring i det kulturelle uttrykketnår menyen fremstår som TraditionalKurdish Cusine. Personalet snakker tyrkiskmed hverandre og de formidler menyensom tyrkisk, ikke som kurdisk. En nøyegjennomgang av de ulike restaurantene gjørdet mulig å strukturere dem i ulike katego-rier. Migrantens tilnærming til sin kurdiskeidentitet gjør det mulig å foreta denne kate-goriseringen med bakgrunn i prosesser somomhandler assimilering, akkulturasjon, in -te grasjon og segresjon.

– Restauranter som fremstår som ”typis-ke” kurdiske restauranter. Disse kjenne-

tegnes ved at de har en kurdisk beset-ning, at de fremhever stedet, maten oggjenstandene som kurdisk.

– Restauranter som fremstår som tyrkiskerestauranter, men som er kurdiske.

– Restauranter som fremstår som en blan-ding av det kurdiske og tyrkiske, ellersom knytter referanser til Midtøsten.

– Restauranter som er kurdiske, men somprøver å formidle et mer vestlig uttrykk.Disse restaurantene tar opp i seg prin-sipper fra mer internasjonale kjeder somMac Donalds og Burger King.

Restauranten Diyarbakir er innredet i far-gene gult, rødt og grønt. Restauranten eren familiebedrift, og de ansatte er derforutelukkende kurdiske menn. Til tross for atde er kurdere, snakker de tyrkisk med hver-andre og kundene. Menyen er skrevet påtyrkisk, og ved siden av skiltet står det”Traditional Turkish Food”. På veggenehenger det små tavler med dikt skrevet påtyrkisk, og vimpler fra et kurdisk fotballag

Tara Restaurant, GreenLane (2006).

71Monumentalisering av diasporaidentitet

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 71

Page 72: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

fra Diyarbakir. Det er ikke mange gjesterder når jeg besøker restauranten på formid-dagen. Restauranteieren forteller meg at dekommer om ettermiddagen og om kvelden.Restauranter har også bilde av et barn plas-sert i en vannmelon, noe som er typisk forbyen Diyarbakir. Usikkerhet knyttet tilegen identitet synes å være et gjennomgå-ende trekk i restauranten. Jeg spør eierenom han kan fortelle litt om seg selv og sinegen bakgrunn. Han forteller at han kom-mer fra Tyrkia (nord-Kurdistan). Jeg spørvidere om han er kurder. Han bekrefterdette. Han forteller meg at han kom tilStorbritannia i 1990, og at han er bosatt iEdmington. Jeg spør videre om hvorforhan bosatte seg i London, og om det er vik-tig for ham at det er et kurdisk miljø rundtham. Han svarer at det ikke har vært noeviktig for ham å bosette seg der det er kur-dere. Han kom til Storbritannia for å gifamilien en ny start med nye muligheter.Jeg spør videre om hvordan han definerersin kurdiske identitet, og hva det er somkjennetegner denne. Han sier at han ikkeforstår spørsmålet mitt, og svarer at:”Kurdere er kurdere, engelskmenn er eng-elskmenn. Det er bare en folkegruppe ikkenoe mer.” Det var først faren som åpnet res-tauranten i 1984, siden har det blitt enfamiliebedrift. Grunnen til at restaurantenbærer navnet Diyarbakir, er at det er fami-liens fødeby og kurdernes største by. Hansammenligner den med London og Berlin.Det er som en hovedstad, forteller han.Innredningen av den har vært slik sidenhans far åpnet restauranten. Fargene harhan valgt fordi de symboliserer et kurdiskfotballag. Menyen fremstår på tyrkisk fordide fleste kurdere ikke snakker kurdisk. Hanmener derfor at det er lettere å forstå meny-en dersom den er på tyrkisk. Min umiddel-bare reaksjon på monumentalisering av denkurdiske identiteten med utgangspunkt i

Diyarbakir Restaurant,Haringey (2006).

72 Haci Akman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 72

Page 73: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

restauranten Diyarbakir er at til tross forden frihet diaspora skaper i uttrykksfor-men, så henger en påtvunget mentalitetigjen i kurderne. De klarer ikke å løsrive segfra denne, fordi den har blitt en del av dem.Det blir vanskelig for dem å definere segsom kurdiske, som følge av tvungen assimi-lering. Dette har gjort dem usikre på sinegen identitet. Det er derfor viktig å und -erstreke at utvalget av de kurdiske symbo-lene gjenspeiler mentaliteten som er skapt ihjemlandet så vel som i diaspora. Monu -mentalisering utgjør både bevisste og ube-visste prosesser knyttet til en definisjon omhva som er kurdisk.

Restauranten Antepiler uttrykker ikkenoe særegent kurdisk i sin ytre og indrearkitektoniske fremtoning bortsett fra inavnet. Det finnes ingen gjenstander i res-tauranten som knytter den opp til en kur-disk identitet. Antepiler er et stedsnavn iKurdistan. Menyen derimot presenterermatretter som er tyrkiske. Når jeg har spistmåltidet mitt, spør servitøren om jegønsker å drikke tyrkisk te etter maten. Deansatte bærer røde skjorter hvor det står”Antepiler”. I den fremste delen av restau-ranten er det plassert en Qcobasi (kurdiskpizzaovn). I motsetning til Diyarbakir erikke de ansatte utelukkende kurdiske.Restauranten er noe større enn de andre, oghar startet med take away-menyer. Gjesteneer både briter, turister, kurdere og mennes-ker med ulik etnisk bakgrunn. Atmosfærengir assosiasjoner til matkjeder som BurgerKing og McDonald.

Det tredje eksempelet er Tara Restau -rant. Både innredning og den ytre fasadengir uttrykk for at dette er en kurdisk res-taurant. Inntrykket forsterkes av de mangekurdiske gjenstandene som restauranten erdekorert med. Tepper, drakter, våpen, sko,bilder, musikken og det kurdiske flagget på

kassa-apparatet gir et helhetlig kurdiskvisuelt uttrykk.

Migrasjon – identitet i utvikling og foran-dringMigrasjon er i utgangspunktet en mennes-kelig relasjon til sted – det stedet man reiserfra og det stedet man kommer til.Migrasjonen strekker sosiale relasjonergjennom rom, på tvers av steder, gjennomøkonomiske så vel som personlige forbin-

Serhat Restaurant, GreenLane (2004).

73Monumentalisering av diasporaidentitet

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 73

Page 74: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

delser. Stedet migranten kommer fra eruutslettelig. Migrantens følelse av sted ogpersonlig identitet innebærer ofte en dua-litet mellom her og der som også er et vik-tig aspekt i deres liv (Akman og Stoknes2005). Diaspora handler like mye om det åleve mellom to kulturer. Når migrantene eri hjemlandet, identifiserer de seg med sittnye bosted, men når de er på sitt nyebosted, er det igjen hjemlandet de identifi-serer seg med. I omformingsprosessen dan-nes og rekonstrueres symboler for tilhørig-het. Disse symbolene monumentaliseresved hjelp av immateriell og materiell for-midling av den kurdiske kulturen i en nykontekst. Målet er å skape kontinuitet isamfunnet samtidig som det gis grobunnfor utvikling av kulturen.

Flesteparten av de kurderne jeg harvært i kontakt med, kan ikke kommuniserepå engelsk verken skriftlig eller muntlig. Deønsker ikke å gå på engelske puber fordi deikke mestrer språket så godt. En måte å løsedette på er å skape sin egen atmosfæregjennom etableringen av forretningsvirk-somhet. Her slipper alle inn. Her føler alleseg sterke (Ezgi Restaurant).

Fortier (2005) har foretatt lignendeundersøkelser av blant italienske migranteri Storbritannia med utgangspunkt i kirke-institusjonen Centro Scalabrini i Brixton.Hennes undersøkelse viser hvordan italien-ske migranter danner sitt eget samfunnmed utgangspunkt i kirken, og hvordandette fører til en segresjon fra det britiskesamfunn. Kirken fungerer i denne sam -menheng som en felles bro mellom livet idet nye vertslandet, og hjemlandet. Dettebindeleddet gjør migranten i stand til åbevare sin opprinnelige etniske identitet ien integrasjonsprosess (Fortier 2000:110-111).

Splittelsen av den kurdiske identitetenkommer også til syne gjennom monumen-

talisering. Restauranten Diyarbakir er eteksempel på dette. Å oppkalle restaurantenetter et sted som kurdere har knyttet en fel-les hukommelse til, skaper visse forvent-ninger til utforming. Menyvalg og innred-ningen knyttes til de kurdiske nasjonale far-gene rødt, gult og grønt som står i kontrasttil menyen som presenteres som: ”ATraditional Turkish Cusine”. Samtlige av ret-tene blir fremstilt på tyrkisk. Dette gjen-speiler også dialogen mellom servitørene pårestauranten som for det meste foregår påtyrkisk. Den manglende bevisstheten omegen kulturell tilhørighet avhenger avmigrantens politiske, sosiale og kulturelleerfaringer fra hjemlandet. En av migran-tene forklarer det slik:

Kurdiskheten er knyttet til at vi har levdi dette landet Kurdistan i årtusener. Vårtilknytning til dette landet har sammen-heng med den politiske frigjøringskam-pen, og ønsket om en akseptert nasjonalidentitet. Grunnen til at vår kurdiskhethar overlevd så mange århundrer erknyttet til den felles følelsen av å mang-le noe, frykten for å ”tape” noe, og erfa-ringer knyttet til tap. Det er hovedsake-lig disse aspektene som gjør at de sosia-le båndene mellom kurdere er så sterke.Samtidig forhindrer denne sterke grup-pementaliteten kontakt med andre(Dana, Kurdish Housing Association,Kurdish Exile Organisation).

Arnett (2002) hevder dette kan ha ført tilnye former for identiteter og har i dennesammenheng presentert to nye former foridentitet, bikulturelle og hybride identiteter.Med bikulturelle identiteter mener hanpersoner som av ulike grunner vekslermellom to forskjellige identiteter eller kul-turer. Dette kan for eksempel være mennes-ker som har foreldre med forskjellig kultu-

74 Haci Akman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 74

Page 75: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

rell bakgrunn og blir nødt til å opptre for-skjellig i ulike situasjoner. En informantbeskriver det slik:

Selv om vi er kurdere, og vi vet at matenvi serverer er kurdisk, velger vi likevel åkalle det for tyrkisk mat. Vi er av denoppfatning at britiske kunder er merkjent med hva som er tyrkisk mat, enndet som er kurdisk. Noen av dem haraldri hørt om Kurdistan engang, derforer det tryggere å kalle det for tyrkiskmat (Qcakbasi Restaurant, Hackney).

Diaspora utgjør en gevinst fordi den girmigranten frihet til å uttrykke seg på nyemåter. Denne friheten kan også medføresårbarhet i form av at migranten ikke er istand til å definere sin identitet på en full-god måte. En konsekvens er at migrantenetablerer myter om seg selv som er i sam-svar med det nye vertssamfunnets forvent-ninger. På den annen side får den kurdiskeidentiteten spillerom innenfor de stedligerammer hvor identiteten blir oppfattet sommer legitim. Dette medfører at visse ele-menter av den kurdiske kulturelle identite-ten nedtones i det offentlige rom, og atidentiteter som er mer passende for virk-somheten fremheves. Den selvskrivende ogsplittede kurdiske identiteten som skapes idenne prosessen kommer også til syne imonumentaliseringen av stedet.

Geografisk hukommelseDet kollektive minnet kan defineres somdelte minner om en felles fortid somvidereføres innenfor rammene til en gruppemennesker. Minnet kan også knyttes opptil en spesifikt geografisk territorium somassosieres til et bestemt gruppe eller kollek-tiv (Halbwachs 1990). Fjellene, elvene,innsjøene og skogene er geografiske rom

for begivenheter som blodige slag, krig, for-handlinger, eiendom, rikdom, ed, hellig-dom og migrasjon. Disse begivenheteneknyttes til et spesifikt samfunn og en etniskgruppe, og blir etter hvert en uunnværligdel av den felles hukommelsen og detmytologiske narrativ. Det etniske fellesska-pets tilknytning til et spesifikt territoriumhar sin bakgrunn i en opprinnelsesmytesom bygger på kampen om frigjøring ogbosetting gjennom historien. Mytene tarform gjennom utformingen av eventyr,legender, ritualer og seremonier (Smith1999:269-271).

Ved hjelp av minnet rekonstrueres ogkonstrueres hendelser fra fortiden, og blirstyrt av det etniske fellesskapets interesser,behov og fantasier.

Folk kan forandre sin religion, men dekan ikke forandre sin rase. Jeg er fraKurdistan, og jeg er kurdisk. Jeg blirglad når jeg forteller om min bakgrunn.Jeg ønsker at min restaurant Meso -potamia skal være et bilde på min bak-grunn og på hvem jeg er. Vi ønsker der-for å dekorere restauranten med gjen-stander fra den Mesopotamske kultu-ren. I Kurdistan bruker vi ikke bord,men vi spiser på gulvet. Vi ønsker der-for med tiden å lage en liten divan, slikvi finner i et kurdisk hjem. Vi brukerogså de karakteristiske kurdiske teset-tene, hestesadel dekorert med kurdiskemønstre. Dette er gjenstander som kur-derne har brukt i mange århundrer, ogsom blir brukt den dag i dag (Meso -potamia Restaurant, Haringey 2006).

Etnisk identitet er et resultat av fellesminner og erfaringer. Det er mulig å skillemellom den sosiale identiteten og det inn-trykk migranten gir utad, og vår personligeidentitet som viser til den indre følelsen av

75Monumentalisering av diasporaidentitet

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 75

Page 76: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

lojalitet og tilhørighet. Det er derfor ikketilstrekkelig å opptre som et etnisk med-lem, man må også føle seg som et. Denfølelsesmessige tilknytningen til hjemlan-det er et viktig svar på hvorfor den kurdis-ke identiteten monumentaliseres utenforsin hjemlandskontekst.

AvslutningEtnisitet defineres ikke utelukkende av bio-logiske bånd, men også av historiske min -ner, myter og kulturelle koder. Studiet avkurdiske monumenter i diaspora viser attapet av et historisk territorium og hjem-land er grunnleggende elementer i dan-nelsen av etnisitet. Etableringen og rekon-struksjon av kurdiske stedsnavn, kurdiskflagg og kurdisk kart viser at det er muligfor et statsløst folk å opprette en distinktivkultur uten den direkte tilknytningen til etfysisk, statlig og geografisk territorium.Gjennom generasjoner blir et samfunndefinert og identifisert ved sin tilhørighettil et spesifikt territorium eller et kultureltsamfunn. Minnet er sterkt knyttet opp tilkurdernes historiske og politiske bakgrunn,og blir politisert og estetisert gjennommonumenter i diaspora. Hvordan den kur-diske kulturen materialiseres, tar utgangs-punkt i migrantens selvskrivende identitetog hvordan vertssamfunnets myter tilleggesmigranten og blir en del av hvordan migr -anten oppfatter seg selv.

Note1. Bildene i artikkelen er tatt av Janne R.

Mellingen

LitteraturlisteAkman, H. og Stoknes, O. (2005): The

Cultural Heritage of the Kurds. ForlagBRIC, Center for Development Stud -ies. University of Bergen.

Arnett J.J. (2002): The Psychology ofGlobalization, American Psychologist,57, 774-783.

Alinia, M. (2003): Spaces of Diasporas.Kurdish identities, experiences of othernessand politics of belonging. Department ofSociology, Gothenburg University.Gothenburg Studies in Sociology. No.22.

Brah, A. (1996): Cartographies of diaspora.Contesting identites. Gender, Racism,Ethnicity Series. Routledge, London.

Braziel, J. & Mannur, A. (2003): Nation,Migration, Globalization: Points ofContention in Diaspora Studies in J.Evans Braziel and A. Mannur: Theo -rizing Diaspora: A Reader: Malden,Oxford, Melbourne, Berlin, BlackwellPublishing.

Cohen, R. (1997): Global diasporas: Anintroduction. Seattle, University ofWashington Press.

Emanuelsson, A. (2005): Diaspora GlobalPolitics – Kurdish transnational networksand accommodation of nationalism.Department of Peace and DevelopmentResearch. Gothenburg University.

Fortier, A.M. (2005): Migrant belongings:Memory, space, identity. Oxford.

Geertz, C. (2000): The interpretation of cul-tures. New York, Basic Books.

Halbwachs, M. (1990): On collective mem-ory. Edited and translated by Lewis A.Coser. Chicago, Chicago UniversityPress.

Hua, A. (2005): Diaspora and culturalmemory. In: Diaspora, memory andidentity. A Search for Home. (Ed VijayAgnew). University of Toronto Press,Toronto, Buffalo, London.

Izady, M.R. (1992): The Kurds – A concisehandbook. Department of Near EasternLanguages and Civilizations, HarvardUniversity, Washington.

76 Haci Akman

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 76

Page 77: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Jenkins, R. (2004): Social identity. Secondedition. London, Routledge.

Martin, F. (ed) (2003): Interpreting everydayculture. New York, Oxford UniversityPress.

Massey, D. (2004): Geographies of responsi-bility. Geografiska Annaler. 86B, pp. 5-18. Cambridge, Policy Press.

Nielsen, S. (2003): Food Analysis. FoodScience text series. Third Edition. NewYork.

Nelson, R. and Olin, M. (2003): Monu -ments and memory, made and unmade.Chicago, The University of ChicagoPress.

Rex, J. and Drury, B. (1994): Ethnic mobi-lization in a multi-cultural Europe.Aldershot, Avebury.

Safran, W. (1991): ”Diasporas in Modernsocieties: Myths of homeland andreturn”. Diaspora, Vol 1, nr 1, s.83-99.

Sheffer, G. (2003): Diaspora politics – Athome and abroad. Cambridge, Cam -bridge University Press.

Smith, A. (1999): Myths and Memories ofthe Nation. New York, OxfordUniversity Press.

Tilley, C. (1994): A Phenomenology of land-scape: Places, Paths and Monuments.New York, New York University Press.

Van Bruinessen, M. (1992): Agha,Shaikhand and state: The social and polit-ical structures of Kurdistan. London, ZedBooks.

Vertovec, S. (1999): Conceiving and re -searching transnationalisms, Ethnic andracial studies, Special Issue, Vol.22(2):447-462.

Wahlbeck (1999): Kurdish diasporas. Acomparative study of kurdish refugeescommunities. In assosication with centrefor research in ethnic relations. Warwick,University of Warwick.

Öhlander, M. (2005): Bruket av kultur –Hur kultur används och görs socialt verk-samt. Lund, Studentlitteratur.

77Monumentalisering av diasporaidentitet

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 77

Page 78: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 78

Page 79: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

InnleiingNamnet Hardanger har ein positiv klang iNoreg. Dette fjordlandskapet blei i løpet av1800-talet etablert som eit eksemplariskromantisk landskap, og også som innbegre-pet av det nasjonale landskapet. Det harblitt framstilt i litteratur og kunst someksotisk og vakkert, på same tid storslagentog harmonisk, og som noko særeige norsk.Reiselivet har spela og spelar framleis ei vik-tig rolle for korleis denne staden blir opp-fatta. Det er naturlandskapet med fjell og

fjord, isbrear og fossar som først og fremsthar verka tiltrekkjande på kunstnarar ogturistar. Det mentale bildet vi har avHardanger i dag har så sterkt gjennomslagat det sjeldan er vår første tanke atHardanger også har vore ein viktig indu -striregion. Industrien er noko anna, denhøyrer ikkje med til førestillinga omHardanger. Vi isolerer industristadene fråomgjevnadene og tenkjer dei inn i andrekontekstar. Når vi tenkjer etter, veit vi like-vel at regionen ikkje berre er det idylliske

79Tidsskrift for kulturforskning. Volum 6, nr. 1-2 • 2007, s. 79-93

Eit industrisamfunn sertilbakeMonument og forteljing i industristadmuseet

Hans-Jakob ÅgotnesInstitutt for kulturstudier og kunsthistorieUniversitetet i [email protected]

Nøkkelord:Monumentmuseumkulturarvstedsskaping

AbstractThis article explores the changing conceptions of an industrial community at a time whenindustry is about to be viewed as a phenomenon of the past. The history of the place, itslandscape and its relations to the surrounding district are affected when people, activatedby a newly-built museum, become engaged in re-evaluating their past. In the process, var-ious material structures of the place are invested with new meanings, thereby becomingmonuments over the local industrial history. But in the creation of this meaning, oral sto-rytelling (in increasing degree supplemented by mediation in written form) play a vitalrole. A local version of the past emerges, but in a manner that places the community in arelationship both to the surrounding district and to the national dimension. As such, theelaboration of the past contributes to the identity work of this local community.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 79

Page 80: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

landskapet, det omfattar også store ogbetydningsfulle industristader.

Dette forholdet er kanskje i ferd med åendra seg. I dag har industrien i Hardangersitt eige livskraftige museum. NorskVasskraft- og Industristadmuseum i Tysse -dal er eitt i ei rekkje industrimuseum somer oppretta i Noreg dei siste 20–25 åra. Deter del av ein trend og kan sjåast på som eitglobalt fenomen. Men det allmenne vedindustrimusea er ikkje temaet i denne artik-kelen. Her vil eg i staden spørja kva betyd-ning museet kan ha for lokalsamfunnet deter del av. Kva er det som skjer når eit sliktindustrisamfunn begynner å sjå tilbake? Egvil prøva å spora opp dei prosessane somhar ført fram til den kulturelle praksismuseet representerer på industristadenTyssedal (som ikkje kan sjåast uavhengig avdet større industrisamfunnet Odda). Eitsentralt spørsmål er kva rolle det materielle– ”museumsgjenstandane” – spelar, og kor-leis det spelar saman med det narrative idesse prosessane. Eit foreløpig perspektivpå dette kan formulerast slik: Etablering avein minnekultur (Aronsson 2004) inneberval av eit innhald – ei bestemt fortid, og eibestemt vinkling av den, med tilhøyrandenormative vurderingar. Men slike val blirikkje gjort føresetnadslaust. Dei er innvev-de i eit finmaska nett av samanhengar, frådet lokale til det globale. Ein slik saman-heng er forholdet mellom munnleg, skrift-leg og materielt: Korleis historia om denutvalde fortida blir fortalt, heng nødven-digvis saman med det råstoffet som er tilrådvelde, og med kva form det blir presen-tert i. I siste instans vil eg hevda at denklangbotn av erfaring som utgjer føresetna-dene for tolking av forteljingar om fortidaer avgjerande for minnekulturen. For -teljingane endrar også betydning over tid.

I det følgjande skal nettopp dette tema-tiserast i forhold til korleis fortida tidlegare

har vore oppfatta i industrisamfunnet og iregionen det er del av.

Bygdesamfunnet i Hardanger represen-terer ei heilt anna fortid enn industrimuse-et. Kontrasten mellom dei to mentale bildaav det same distriktet kan tydeleggjera for-holdet mellom monument og forteljing. Egskal derfor også skissera nokre prosessarsom medverka til å skapa bildet av detromantiske Hardanger.

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum”Odda Industristadmuseum og arkiv” bleistarta i 1985 som eit kommunalt prosjekt,støtta av fagforeiningane og dei storebedriftene. I starten etablerte museet seg iOdda og viste typiske butilhøve i første faseav industrisamfunnet på 1900-talet. Detførste formidlingsprosjektet var utstillingav husvære frå ulike tidsrom mellom 1910-og 1950-åra, innreia i ein av dei første byg-ningane som var reist som arbeidarbustad iOdda (Trædal 1988:77). I 1994 flyttahovudkvarteret til Tyssedal, der museetovertok viktige delar av kraftverksinstalla-sjonane. Museet flytta inn i den tidlegarekontorbygningen til kraftselskapet, A.S.Tyssefaldene, som blei innreia til kontor,arkiv og formidlingslokale. Kraftstasjonengjennomgjekk ei omfattande restaurering.Etter fleire namneskifte heiter museet i dagNorsk Vasskraft- og Industristadmuseum,noko som avspeglar endringar både i inn-haldet i formidlinga og i ambisjonane.Museet har ein dominerande plass i Tysse -dal, og ved formidlingsverksemda set detsitt preg på landskapet frå fjorden til langtinn i fjellet. Gjennom utstillingar, biletspelog omvisingar i landskapet blir den fysiskeutforminga av staden og historia påpeika.Museet fortel historia om korleis industri-staden blei bygd ut, om industriproduksjo-nen og det sosiale livet i Tyssedal og til dels

80 Hans-Jakob Ågotnes

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 80

Page 81: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

i Odda. Vatn og kraftproduksjon er likeveldet sentrale. Tyssedal framstår gjennomdette som eit monument over industriland-skapet i vasskraftnasjonen Noreg.1

HistoriaEtableringa av den kraftkrevjande industri-en frå byrjinga av 1900-talet var ei følgje avat utbygging av vasskraftanlegg med storefallhøgder blei teknisk mogleg, og at indus-triproduksjon basert på bruk av storemengder elektrisk kraft blei økonomiskinteressant. Dette gjorde vestlandsfjordane,blant andre Hardangerfjorden, attraktivefor utbyggjarar. Industrianlegga i Odda ogTyssedal er reiste i fleire etappar i løpet av1900-talet. Kraftutbygginga i Tyssedalbegynte i 1906. Etter kvart blei det etablertfire store anlegg for kraftkrevjande industrii Odda, Tyssedal og Ålvik. Det var planlagtutbyggingar i langt større omfang iHardanger i tida fram til 1920 (Byrkjeland1985:196f.). Mange av prosjekta blei avulike grunnar ikkje noko av. Men ved inn-gangen til hundreåret var visjonen ei stor-stilt industrialisering av området. Det varklart at reiselivsinteressene ville bli skadeli-dande av ei slik utvikling. Etableringane av”einsidige industristader” i fjordområdesom var dominert av bygdenæringar og derturismen hadde stor betydning gjordesterkt inntrykk i samtida, også fordi deipolitiske vilkåra for dette var ei viktig kon-fliktsak. Striden om konsesjonslovene var eiav dei viktigaste sakene i den politiskeålmenta mellom 1905 og 1920.2

Dei nye lokalsamfunna var også bastio-nar for arbeidarrørsla, der det rådde eintankegang som braut sterkt med det folk idistrikta rundt stod for. Industriens inntogfekk derfor ikkje berre betydning for turist-næringa, den introduserte også ein ny typesamfunn der folk hadde andre innstillingar

og andre haldningar. Som arbeidar på einslik stad var livet knytt til industrien.

I industrisamfunna var ein ikkje oppte-ken av fortida eller det nasjonale, ein sågframover og orienterte seg internasjonalt.Det var arbeidarrørsla sine organisasjonarsom slo rot, ikkje nasjonalt orienterte ung-domslag. Industrien representerte fram-skrittet, ikkje minst som ein lovnad om eimeir rettferdig samfunnsordning. Visjo -nane om eit godt liv låg i framtida. Dei nyefabrikkstadene kom til å stå i eit markantmotsetningsforhold til bygdesamfunnet.

Oppdaginga av fortidaDet er kanskje ein allmenn tendens at his-torisk interesse for eit fenomen først opp-står når fenomenet blir oppfatta som forbi.Det passar i alle fall godt på industrimusea,som har vokse fram i kjølvatnet av tankenom at industrisamfunnet er på hell. Sidan1980-talet har vi i Noreg som i andre vest-lege land sett ei sterk interesse for dennemuseumstypen. Det første som blei etablerti Noreg var Norsk Industriarbeidermuseumpå Rjukan, i 1983 (Museumstiltak påindustrisektoren 1996:18). Seinare er detoppretta ei rekkje slike institusjonar, delsetter riksantikvaren si prioritering (Verne -plan for tekniske og industrielle kultur-minner 1994, Jarmund 1994). Tidlegarevar industrisamfunnet tilsynelatande uint -eres sert i fortida si som historie. Eg meinerikkje med dette at fortid ikkje var viktig forfolk: Privat og på det individuelle planetspelar truleg fortida same rolle i sosialemiljø prega av industri som andre stader.Men ser vi på det som kom offentleg tiluttrykk, har ikkje fortid og historie voresærleg viktige tema. Rett nok blei det skri-ve lokalhistorie også her, i form av jubi-leumsberetningar for fagforeiningar, menbodskapen i mesteparten av denne littera-

81Eit industrisamfunn ser tilbake

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 81

Page 82: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

turen er på mange måtar også retta motframtida: Den fortel om korleis folk gradvishar fått betre kår gjennom medlemmenesseige strev i organisasjonen. Omtalen avviktige hendingar i foreininga sitt liv erprega av eit samtidsperspektiv, slik det blireksemplarisk uttrykt i følgjande avsnitt omferieheimsaka: ”Det står ennå en hel delarbeid igjen før det kan sies at hjemmet erferdig og klar til bruk, men det er håpet atdet skal bli såpass ferdig at det fra feriese-songen 1955 kan tas i bruk. Skal dette skjemå avdelingens medlemmer vise litt størreinteresse enn før, og være med på innspur-ten.” (Elektrokjemisk Arbeiderforening1955). Fortida er her del av eit pågåandeprosjekt. I tillegg er det viktig å hugsa pio-nerane, men det er mest fortenestene deirapå det formelle planet som blir notert – kvaverv dei hadde, og når. Dei første tillits-mennene sin heroiske innsats skal bidra tilå motivera dagens medlemmer. Fag -foreiningsberetninga feirar den vellykkakampen for rettferd og menneskeleg verd,og den pågår framleis og er såleis rettaframover. Det betyr at formuleringane haraktuell handlingsorienterande betydning,dei har ikkje berre erkjenningsinteresse.Slike perspektiv stod enno sterkt på 1970-talet.

Etableringa av museet innvarsla eibreiare interesse for den lokale fortida.

I starten la ein (ved sida av arbeidet forå skaffa finansiering til institusjonen) vektpå innsamling av minnemateriale ved hjelpav intervju. Livshistorieintervju innsamlaav museet utgjer ein viktig del av materialetfor formidlinga. Eit anna resultat av detteer boka Odda – arbeidsfolk fortel (1988),utgitt til kommunens 75-årsjubileum, somuttrykkjer ei ny historieinteresse: For -fattaren Lasse Trædal seier at ”Industri -arbeidaren og familien hans har tradisjoneltstilt lengst bak i køen når lokalhistoria skal

forteljast, også i dei typiske industristadene.Det er difor eit sjølvsagt val at det vardenne gruppa som skulle ha ”synsvinkelen”når jubileumsboka for Odda skulle skri-vast.” Han vil gje ”...korte glimt av det egvil kalle kvardagssoga”, og ”Rettesnora harvore at det som mange fortel om, er viktig”.(Trædal 1988:8, orig. uth.). Her finn viuttrykt det same programmet som i bl.a.”History workshop”-rørsla, og som gjer atfortida kan tematiserast ut frå ei reint his-torisk interesse. Det som er forbi, og som erinteressant fordi det er annleis enn vår tid,kjem i fokus. Sjølv om det er mange anek-dotar og andre innslag som eignar seg foridentifikasjon, oppmuntrar boka også tilrefleksjon over endringar som har funnestad i lokalsamfunnet.

Etableringa av eit kulturminneDenne typen historieframstilling har detseinare blitt fleire av, og museet har spela eiavgjerande rolle i dei fleste (sjå f.eks.Bårtvedt & al. 1989). Over tid har likevelforvaltninga av dei materielle spor blittmest sentralt i museet si verksemd. Museethar det direkte ansvaret for store anleggsom kraftstasjonen, men ser også heile detomkringliggjande landskapet som einnaturleg del av verkefeltet sitt. Utvaldekraftlinjemaster blei verna på staden då dengamle linja blei teken ned. Museet formid-lar historia gjennom utstilling og biletspel,men og gjennom omvisingar i landskapetsom inngår i kraftverket og lokalsamfun-net. Både gjennom turane i terrenget oggjennom bileta i museet blir landskapetsjølv tematisert, ved utpeiking av bestemtestader og påpeiking av den betydninga deihar, ut frå bestemte hendingar som harfunne stad akkurat her. På den eine sidagjeld det å peika på korleis kraftverket fun-gerer, med sine vasstilførsler gjennom tun-

82 Hans-Jakob Ågotnes

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 82

Page 83: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

nelar i fjellet og rørgater ned fjellsidene,med demningar og overføringar, ventilar ogreguleringar, taubaner og trallebaner. Påden andre sida blir kvar slik betydningsfull”stad” utgangspunkt for å fortelja historierom korleis den blei bygd, og om mennenesom bygde den og bragdene deira. Dei att-ståande mastene frå kraftlinja blir f.eks.utgangspunkt for å fortelja historia om dåden opphavleg blei reist, utan tekniske hjel-pemidlar og med eit umenneskeleg slit, ogunder kummerlege levekår. Nokre av an -leg gs folka innretta losji inne i steinura deiarbeidde seg gjennom og budde der tilarbeidet var ferdig. Dei primitive buforhol-da under anleggstida er også eit tema iutstillinga.

Forteljinga om Tyssedal dreiar seg altsåom korleis staden blei til som industrian-legg og som industrisamfunn. Dei fysiskespor som blir peika ut viser korleis alt detteutgjer ein heilskap. Teknisk ser ein korleislandskapet frå fjorden til langt inn på viddautgjer eit produksjonssystem: Landskapeter ein fabrikk for produksjon av elektriskkraft. Det same landskapet er eit kart overden sosiale strukturen, der folk er plassertetter yrke og andre eigenskapar som dannarutgangspunkt for rangforskjellar. Ved atinstallasjonar og stader i terrenget blirframheva av museet, blir dei også heva oppog får ny relevans, dei får betydning i ein nykontekst. Dette er ikkje stader som tidle-gare har vore umarkerte. Museet forvaltareit materielt miljø som alt er gjennomsyramed betydning. Dei elementa som blirtrekte inn i formidlinga kan ikkje forståastsom nyoppdaga gjenstandar, dei har tvertom vore sentrale element i den materielleramma rundt folks kvardag. Det dreiar segom stader og ting som har tilhøyrt folk somarbeidarar og innbyggjarar, dei som haroperert installasjonane og levd i omgjevna-dene. For utanforståande vil dette aspektet

vera usynleg, dei vil snarare oppfatta deisom reine museumsgjenstandar eller mo -nument. For mange tyssedøler vil dei der-imot vera berarar av mangefasettert mei-ning basert på erfaringa med å veksa oppmellom dei, og altså vera lada, meir ellermindre positivt eller negativt, og represen-tera sosiale og moralske identifikasjons-punkt. Slike stader vil ha ein plass i denenkelte sin habitus. Når dei blir sett inn i ei

Tyssedalslandskapet fram-stilt som produksjonssy-stem for vasskraft. Fråbrosjyra ”Et annerledesHardanger. Tyssedal –Skjeggedal”. Turist -kontoret, Odda kommuneog Norsk Vasskraft- ogIndustristadsmuseum.U.å. Teikna av GroLavold

83Eit industrisamfunn ser tilbake

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 83

Page 84: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

museal ramme og altså blir tekne ut avkvardagens røyndom og plassert i ein meirideell kontekst som historie, kan det leggjatil rette for ei revurdering av dei.

Samspelet mellom bruken av det mate-rielle og dei presenterte forteljingane erikkje tilfeldig, men er resultat av museetsitt formidlingsprogram. Det er eingjennomtenkt metode som ligg bak beggedeler. Ein samlar inn folks minne, histori-er og haldningar, utarbeider eit bilde avfortida på grunnlag av dette og anna mate-riale, og formidlar det tilbake ved hjelp avgjenstandar og tekst. Det som blir fortaltmunnleg blir i denne prosessen transfor-mert til meir systematiske oppfatningar avhistoria.

Frå munnleg til skriftlegDet munnlege lever likevel vidare ved sidaav dei meir permanente media for fortids-formidling. A.S Tyssefaldene si jubileums-bok (Gravdal & Våde 2006) har som eitmål å formidla noko av kjenneteikna veddet munnlege. ”For, sjøl om historikernesier noe annet, ble deler av velferdssamfun-net Norge delvis bygd i bakrus.” ( Gravdal& Våde 2006:10). Denne formuleringaslår an tonen i jubileumsboka, der det erdei tilsette sine stemmer som dominerer.Den forteljemessige strukturen er langt påveg den same som hos Trædal, og mange avdei overordna synspunkta er også formu-lert hos han, men stilen er ein annan. Detforsterkar inntrykket av at boka har eitinnafråperspektiv på lokalsamfunnet.Spørs målet om anleggsarbeidarane var ibakrus under ”den nye arbeidsdagen” ervel nokså irrelevant i eit industrihistoriskperspektiv, men det er betydningsfullt her.Stilen medverkar til å markera dei kultu-relle verdiane til innbyggjarane på staden, ialle fall dei mannlege. Ei historie som

begynner slik spelar også ei viktig rolle iboka:

Ingen trodde de ville klare det, unntattde fem som gjorde det. En av krafthis-toriens bragder ble utført i løpet avnoen uker i 1928. Av fem menn sombygde en taubane innerst i Ringedalentil et sted som kalles Mikkelstøl (Me -kjelstøl), og videre derfra til Nibbe -hølen. Egentlig er det umulig. MenAmund Stana hadde forbannet seg på atdet gikk an. Sammen med broren Larshadde han funnet denne veien i 1907.For ingenting er umulig, mente AmundStana. Han var 42 år og kjente disse fjel-lene bedre enn noen annen. Sammenmed Torbjørn Torblå la han inn anbudog plukket ut tre mann som han stoltepå. Det var Eirik Instanes, LarsStalheim og Emil Træen (Gravdal &Våde 2006: 94).

Historia om utbygginga av industristadenTyssedal blir fortalt gjennom episodar oghendingar som er lokalisert og personifisert,ved hjelp av namn som er velkjende for allepå staden. Det kan vera heroiske historierom bemerkelsesverdige arbeidarar som gjor-de oppsiktsvekkande ting. Men det kanogså vera komiske eller tragikomiske histo-rier, som den om svensken Olaussen, sombruka å fortelja at han ”hade gått på sinabara ben från Østerrike til Norje”. Det varogså han som sa, etter å ha blitt alvorlagskada i ei sprengingsulykke: ”Du stora nor-ska Gud, kan du nu se till en svensk rallare,så skall jag komma dig ihåg en annan gång.”(Gravdal og Våde 2006:11). Følgjande his-torie reindyrkar det groteske:

Det var vinter og glatt og bratt. Hålkeog – som i kommende tider – ingensom strødde. En gjeng med akkord på

84 Hans-Jakob Ågotnes

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 84

Page 85: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

kaggetømming mistet fotfeste og susteav sted på den mest illeluktende kjelkesom noensinne har vært ute i friluft.Kagge og menn – på ræva – nedoverbakken. Det skvalpet og slufset, islagetble brunt, og noen på Kvernhusteigenbannet så sjølveste Ola Storkukenkunne tenke seg å gå på bønnemøte(Gravdal og Våde 2006:67).

Dette er historier som er blitt fortalt mangegonger, og som er del av repertoaret tilulike forteljarar. Det er tydeleg ei utsøktglede for forteljarane å utfordra normenefor ”danna tale” gjennom slike forteljingar.Det kan hevdast at dei har eit karnevaleskelement. Dei handlar ofte om drikking,eller om forholdet til overordna i bedrifta,på ein måte som snur forholdet opp-ned.Det å fortelja slike historier har kompleksefunksjonar i lokalsamfunnet. På den einesida må det bidra til å produsera gruppe -identitet gjennom å markera grensenemellom det eigne samfunnet og omverda(både storsamfunnet og bygdesamfunnarundt). På den andre sida må historieneogså bidra til å tematisera og bearbeida rela-sjonane i lokalsamfunnet, mellom leiararog grupper av tilsette med ulik status. Medtanke på at noen markante leiarar opptrer ihistoriene i roller som ikkje inneber at deiblir utdefinerte, men tvert imot blir gittrespekt, er det kanskje slik at forteljinganeer ein måte å bearbeida relasjonane på somgjer at dei fungerer sosialt integrerande pålokalsamfunnet som heilskap.

Bruken av språklege verkemiddel, somå setja det groteske og tabubelagte på trykkog ein munnleg stil der same meining blirteken opp att med små nyansar, bruk avdoble betydningar osv. er også ein måte åkommunisera eit innafråperspektiv på:Denne skrivemåten tar i bruk trekk fråmunnleg forteljemåte og uttrykkjer dermed

ein solidaritet med forteljarane og miljøetpå staden, og det markerer grensene mel -lom industristadkulturen og omverda.Også gjennom stilen kan ein slik tekstmobilisera ressursar som er materialisertsom habitus. Men ein slik skrivemåtespring ikkje ut av ein munnleg forteljeprak-sis – den hentar berre materialet sitt herifrå.Skrivemåten har sine føresetnader i skrift-kulturen, først og fremst skjønnlitteratu-ren. Den er inspirert av litterære tendensarsom Kjartan Fløgstad kanskje er den frem-ste representanten for. Han bruker i sineromanar omgangsspråket på arbeidsplassensom materiale for sine litterære skildringar.Også Frode Grytten skriv i denne tradisjo-nen i sine Odda-romanar. Slik sett viserTyssefaldene-historia til globale trekk vedlitteraturen. Den tar paradoksalt nok i bruketablerte normer for skriftleg framstillingfor å utfordra grensene for konvensjoneltskriftleg uttrykk.

Dei verbalt formidla forteljingane måsjølvsagt forståast ut frå språklege kontek-star. Men det kan også vera nyttig å nærmaseg monumentproblematikken via språket.Dersom vi ser språk i det dialogiske per-spektivet til den russiske språkteoretikarenValentin Voloshinov, vil dei sosiale relasjo-nane som dei språklege ytringane foregårinnafor koma i fokus. Ytringar er sosialesamhandlingar som talar og tilhøyrar inn-går i. Å forstå ei ytring inneber ikkje berreå tolka det reint verbale uttrykket, det vilalltid vera ein rik kontekst av ekstraverbalebetydningar som heng saman med samtale-situasjonen og som også må vera ein del avtolkinga: ”Articulated words are impregna-ted with assumed and unarticulated quali-ties.” Intonasjon er eitt døme; ”it, as itwere, pumps energy from life situation intothe verbal discourse ...” (Voloshinov 1976:105f.). Denne dialogmodellen gjeld ikkjeberre direkte samtale ansikt til ansikt, også

85Eit industrisamfunn ser tilbake

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 85

Page 86: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

meir institusjonaliserte ytringar som jubi-leumsbøker eller museumsformidling kanforståast dialogisk. Også slike ytringarreflekterer den sosiale interaksjonen somavsendaren og mottakaren tar del i. Påsame måten som språket kan materiellegjenstandar og stader vera impregnert medsosial meining for den som har vakse oppmed dei. I Voloshinov sitt perspektiv vilgjenstandar som symboliserer sosiale dis-tinksjonar i eit miljø vera særleg viktige iein slik samanheng. Voloshinov legg særlegvekt på sosiale / klassemessige forskjellar i sieksemplifisering (Nilsson 1996: 260 n. 24,Voloshinov 1973: 21ff.). I Tyssedal er eittdøme den bygningsmessige strukturen,som i utgangspunktet var konstruert for åskilja mellom ulike sjikt av innbyggjarar, ogsom også (eit stykke på veg) blir akseptertsom uttrykk for sosiale skilje, men somogså blir gjort til utgangspunkt for for-handling om dei same skilja.

Jubileumsboka er skriven ut frå ei med-viten målsetjing om å skriva historia pågrunnlag av minnemateriale. Den brukerhistorier som har fått si forteljemessigeform og som mange har høyrt før. Noenblir også formidla av museet, i ei mindretabubrytande form. Gjennom desse nyeformidlingssamanhengane blir dei del av eiinstitusjonalisert formidling av historia omindustristaden. Det får noe offisielt over segnår det er museet eller den offisiellebedriftshistoria som fortel. Dei blir ogsåsett i ein meir overordna samanheng ved atdei no inngår i ein intensjon om å forteljahistoria om industristaden. Dei blir der-med noko meir enn festlege historier knytttil personar alle kjenner.

Gjennom museet si formidling blir for-teljingane også knytt til landskapet på einny måte. Som sagt har museet ikkje nøgdseg med å visa staden si historie inne iutstillingsbygninga. Tvert imot har ein teke

i bruk heile landskapet til langt inn i ned-slagsfeltet til kraftverket, og har ”merka”det ved å peika ut interessante stader, entenut frå den tekniske funksjonen deira i kraft-produksjonen (demningar, rørgater, tauba-ner osv.), eller fordi lokalt berømte perso-nar budde der eller viktige begivenheterhende der. På denne måten blir industri-landskapet gjort meiningsfullt på ein nymåte ved hjelp av materielle ting som ”all-tid” har vore der og forteljingar som er blitttil folkeminne. Bokutgjevingar i form avjubileumsbøker og skjønnlitteratur bidrartil denne omdefineringa. Frode Grytten sinroman Bikubesong frå 1999 tematisererogså landskapet på sin eigen måte. Hanlokaliserer hendingane gjennom å brukalokale, ikkje oppdikta namn på stader. Eitteikn på at dei fysiske omgjevnadene erbetydningsfulle for hans lesarar er at roma-nen i 2005 fekk sin eigen turistguide i formav boka Bikubegang, som kommenterer deisentrale stadene i romanen. Det er ei intensinteresse for lokalisering av fortidige hen-dingar og tilstandar.

Monument, forteljing og historiePå bakgrunn av dette kan ein spørja segkorleis forholdet mellom det materielle ogforteljingane skal forståast i ein prosess derein stad blir forvandla til eit kulturminne.Ut frå eksempelet Tyssedal kan det sjå utsom det er forteljingane som er det primæ-re. Det er forteljingane sine immateriellebodskapar som avgjer innhaldet i det somminnest gjennom monumenta. På denandre sida representerer dei fysiske struktu-rane ei lokalisering av forteljingane, og detmedverkar til å halda dei fast: Stadene ilandskapet blir opphøgde til monument,dei blir ”reminders” (Casey 1987: 90ff.)som aktualiserer forteljingane. Slik settføreset dei kvarandre dersom ein monu-

86 Hans-Jakob Ågotnes

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 86

Page 87: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

mentaliseringsprosess skal finna stad.Sjølvsagt kan monument ha sterkare ellersvakare lokal forankring. I tilfellet Tyssedaler den lokale definisjonsmakta over monu-menta sitt betydningsinnhald forholdsvissterk. Det er vel også ein føresetnad for atden erfaringa med livet på industristadenog dei tilhøyrande verdiar og normer folkhar kan slå gjennom så sterkt når historiaskal formidlast.

Når ein intervjuar noen av dei som for-midlar denne historia, seier fleire at dei har”oppdaga” historia gjennom utbygginga avmuseet på staden. Sjølv om dei heile livethar teke del i formidlinga av historiene somdei framleis fortel, har dei ikkje oppfattadette som historie. Det er kanskje forditenkjemåten i slike industrisamfunn harvore framoverretta. Industrien var framtida,historie var ei sak for dei nasjonalt interes-serte. I dag er interessa for industrihistorie,slik den blir dyrka i industrisamfunna iHardanger, ei anna. Det er motvillig er -kjent at industrien ikkje representerer fram-tida lenger, og det er ikkje aktuelle,næringspolitiske spørsmål som er motive-rande. No er det nedbygging av fabrikkanesom står på dagsordenen. Den praktiskerelevansen av kva ein meiner om industriener ikkje like altdominerande som før. Detopnar samtidig fortida si verd for dei impli-serte.

På mange måtar stemmer denne histo-ria med eit overordna perspektiv i historie-skrivinga om etterkrigstida: Industri ut -bygginga var eit nasjonalt utviklingspro-sjekt. Industrialisering blei forstått som denmåten nasjonen kunne utvikla seg på – motstørre velstand og større rettferd. Dennehistoria kan sjåast som ein viktig del avnasjonsdanningsprosessane i etterkrigstida,fordi den har inngått i måten medvit omnasjonale fellesskap har blitt skapt ogomskapt på. Tyssedal blir i dag innplassert i

den nasjonale samanhengen når det blirpåpeika at kraftutbygginga her var ”envesentlig del av den egentlige grunnmurentil det norske velferdssamfunnet” (Gravdal& Våde 2006:8). Gjennom slike formule-ringar blir det lokale underordna eit nasjo-nalt perspektiv. Ein vurderer eigen innsatsut frå storsamfunnet sin synsvinkel. Nårmuseet, forfattarane og andre tematisererdet sosiale og tekniske i historia om staden,framhevar dei forskjellane i forhold til lan-det elles. Det nasjonale er ikkje tema, hellerikkje ramme, og ikkje ideal. Men det erframleis av stor betydning som målestokkfor den lokale historia: Staden sitt bidrag tilvelstandsutviklinga blir framheva, og gjen -nom dette blir likevel det norske tematisert.

Det romantiske landskapetVendinga mot fortida i industrisamfunnsom Tyssedal kan sjåast som del av ei kul-turell mobilisering: Lokalsamfunnet bear-beider og viser fram sin eigenart som nokoå vera stolt av. Som kulturell mobiliserings-prosess har den ein parallell hundre år tid-legare, då bildet av fjordlandskapet bleiutforma. Innhaldsmessig er det likevel einslåande kontrast mellom formidlinga avindustrisamfunnet si fortid og måtenHardanger elles har blitt framstilt på.Tradisjonelt er det naturlandskapet som harvore i fokus. Etter kvart har det kultivertepreget som fruktdyrkinga gjev blitt vikti-gare. Ved midten av 1800-talet hadde dettelandskapet vunne ry som vakkert. Geo -grafen Amund Helland uttrykkjer ei kon-vensjonell oppfatning når han seier at:

Indenfor skjærgaarden følger en rækkeaf fjordlandskaber, der fortsætter i fjord-dale. Mange af disse fjordlandskaberhenregnes til de vakreste strækninger ivort land, særlig er Hardangerfjorden

87Eit industrisamfunn ser tilbake

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 87

Page 88: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

bekjendt for sin vakre og storslagnenatur, og den indre del begunstiges af etklima, som gjør mange af disse egnesærdeles skikkede til frugtavl (Helland1921:55f ).

Tilsynelatande er det dei utanforståandesitt perspektiv som her kjem til uttrykk,ikkje lokalsamfunnets. Det estetiske land-skapssynet som vi finn hos Helland kanoppfattast som eit resultat av romantikken,som medverka til å endra måten å oppfattaVestlandet på. Stader som tidlegare blei settsom farlege eller berre ubrukelege (saman-likna med ei utmark – vill og udyrka, unyt-tig og uinteressant) blei no oppfatta somvakre (Danbolt 2000). Synet på fjelland-skap slik det blir uttrykt i litteraturen er eiteksempel (Nicolson 1959). Norske kunst-narar har medverka til denne omvurde-ringa. Med nasjonalromantikken framstårHardanger som ein viktig variant av detnorske landskapet. Diktaren Henrik Wer -ge land har skrive det mest storslåtte hyl-lingsdiktet til Hardanger. Hans ”underdei-lige Hardanger” er åpenbart basert på fore-stillingar som alt var blitt konvensjonelle –han har kanskje aldri vore der.

Endå viktigare for den nye verdien tildette landskapet er kanskje turisttrafikken.I siste halvdel av 1800-talet var turistnæ-ringa i Hardanger i sterk vekst, og ved slut-ten av hundreåret hadde det blitt det vikti-gaste turistmålet i landet, målt i talet påbesøkjande (Bårtvedt 1984). Utanlandsketuristar sine reiseskildringar, publisert påengelsk, tysk og fransk framstilte fjordland-skapet som eit attraktivt reisemål. Særleg påengelsk finst det ein omfattande litteratursom må ha gjort Vestlandet godt kjent fordet lesande publikum og som dels harfungert som reisehandbøker (Scheen1963). Mange av forfattarane laga skisserog akvarellar av landskapet med tanke på

illustrasjonar til bøkene. Einskapen avnatur og kultur blir ofte framheva i dennelitteraturen – fjord, fjell og bre, frukt-blomstring og bunadkledde kvinner somvarta opp på hotella er sentrale tema, sjølvom det er skildringar av ekspedisjonar tilutilgjengelege fossar som ofte tar mestplass. Særleg Ringedalsfossen og Tysse -streng ene, som seinare skulle inngå i kraft-produksjonen i Tyssedal, blir framheva (sjåf.eks. Lovett 1885, Stuart 1892, Kracht1897, Bradshaw 1896).

Turistane og kunstnarane høyrde tilkulturelle elitar som delte den same dan-ninga representert ved samtida sin litteraturog kunst. Sjølv om turismen frå Stor -britannia var nokså omfattande, var den eitoverklassefenomen. Det må i første rekkjeha vore folk med den humanistisk pregabritiske forma for høgare utdanning somreiste. I dette miljøet kunne ein sin Byron,og romantikken sitt landskapssyn represen-terte briller som let dei sjå fjordlandskapetpå same måten som dei norske kunstna-rane.

Det distanserte blikket som turistar,kunstnarar og andre akademikarar repre-senterte, med si visuelle tilnærming tillandskapet, er likevel etter mi meiningberre ei av kjeldene til måten vi i dag verd-set Hardanger på. Vårt bilde av staden erforma av mange ulike forteljingar. Eit annablikk ser landskapet i lys av menneska sombur der og korleis dei blir verdsett. IvarAasen har med sin bygdebakgrunn ei annahaldning til landskapet: ”Hardanger -fjordens Omgivelser ere af Naturen justikke meget behagelige. Fjeldene er høieligesom i Voss og Indresogn; .... Strandeneere sædvanlig meget bratte og paa enkelteSteder ubeboelige formedelst Steen- ogSneskreder.” (Aasen 1990:44f.). Han med-gir at landskapet om sommaren kan ha ”etvenligt Udseende”, og det er ”livligt” med

88 Hans-Jakob Ågotnes

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 88

Page 89: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

”de mangfoldige Fossefald og snehvideBække, som overalt styrte ned fra Fjeld -ene”, men han synest det er stygt når alletrea er styva. Han er likevel ikkje først ogfremst interessert i det estetiske. Det er detsosiale som interesserer han og som hanlegg vekt på å skildra når han kjem til einny stad. Og også Aasen finn Hardangerinteressant, men det er ut frå folket sombur der. Ikkje berre er dei reinslege, dei harogså eit høgt opplysningsnivå, og dei ersedelege – dei lagar ikke ”uorden” undersine festligheter, sjølv om dei drikk, og detfinst sterke normer mot lause seksuelle for-hold. Han forklarer dette med at omgan genmellom embetsmennene og allmugen ermeir intim her enn elles. Det er særleggjestfridomen som gjer inntrykk på han ogsom gjer at ”jeg ikke noksom kan rose dettefolk”. ”Hardangerne maae i flere Hense -ender betragtes som en af de ædlesteForgreninger af det norske Folk.” (Aasen1990: 50f.).

Hundre år seinare finn vi at heller ikkjeOlav H. Hauge frå Ulvik oppfattar fjelletut frå estetiske målestokkar. Han tar ut -gangspunkt i folkeminne og hevdar at fjel-let er både matnyttig og fylt med fortel-jingar om ting som har hendt der – omnamngitte personar som har opplevd ellerutretta noe som er verd å hugsa. (Det blirekstra gode produkt av det når husdyra fårbeita på Finse). (Svendsen 2005:89, Hauge1950:15). Både Hauge og Aasen set land-skapet i samanheng med meir komplekseførestillingar, det er ikkje først og fremstvakkert. Det er det sosiale livet på stadensom gir meining til landskapsformasjo-nane. For Hauge er det i tillegg eit bruks-landskap. Aasen gjer sine observasjonarmedan han reiser frå ei bygd til ei anna, ogutsegnene må oppfattast som relative – hanvurderer stadene i forhold til kvarandre.Han les altså staden ut frå eit anna per-

spektiv enn kunstnarane. Hans forteljingtar utgangspunkt i dei sosiale relasjonanemellom stader, ikkje i dei fysiske omgjevna-dene, men han knyter den likevel til detmaterielle ved staden og gir det ein positivvalør. Han gjev i sine vurderingar ikkjeberre uttrykk for eigne haldningar, menhevdar å gjengje førestillingar som erutbreidde blant folk i det området hanreiste i, f.eks. når det gjeld gjestfridomen:”Allerede i Naboegnene havde jeg hørt atman i Hardanger bliver modtagen som enVen og Bekjendt, og at man der ikke mær-ker noget af den Mistænksomhed ogTværhed, som paa adskillige andre Stedertildeels møder den Fremmede.” (Aasen1990:50). Hauge, som er innfødd, snakkarmeir med sin eigen stemme, men også hanrepresenterer det kollektive gjennom detmaterialet han refererer.Ved sida av dei akademiske forteljinganeom fjordlandskapet – blant dei vakrastestrekningane i Noreg – finst det altså ogsålokale forteljingar som gjer landskapet mei-ningsfullt ut frå korleis folk er og korleis deibør vera. Hardangernaturen får ei annabetydning i den siste varianten. Men det erein samanheng mellom dei. Bildet av fjord-landskapet som det vakre, storslåtte og idyl-liske har blitt reprodusert sidan både imarknadsførings- og i nasjonsbyggingssam-anhengar. Dette har neppe vore utan betyd-ning for den kulturelle sjølvkjensla vi finnblant dei som bur i Hardanger. Dei nasjo-nale forteljingane om regionen fann påslutten av 1800-talet gjenklang i ei lokalkulturell mobilisering. Ungdomslagsrørslasom voks fram under dei politiske kampaneom parlamentarisme og oppløysing av uni-onen med Sverige (1882–1905) stod sterkti Hardanger. Ungdomslaga var orientertmot språkpolitikk (målreising) og uttrykteseg i nasjonale symbol. Sjølv om språket einuttrykte seg i var annleis, er innhaldet kan-

89Eit industrisamfunn ser tilbake

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 89

Page 90: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

skje ikkje så ulik industrisamfunnet simobilisering i dag. Også den gongen vardet verdien av eigen identitet som stod påspel. Ein kan kanskje seia at dei tematisertedet nasjonale med omsyn på det lokale.

I begge tilfelle var det materielle eit vik-tig medium for det symbolske språket. Eitfelt som interesserte ungdomslaga, var byg-demuseum. I Hardanger var det i åra etter1900 fleire lokale museumsprosjekt. Detvar friluftsmuseum det var snakk om, alletenkt ut frå same modell – ei samling gamletømmerbygningar som skulle representeraein gard, innreia med tidsriktig inventar ogreiskap. Denne museumstypen har voredominerande på den norske landsbygdafram til i dag. Den byggjer på førestillingaom eit kulturlandskap der det er bondegar-den som er i sentrum. Lokale museumsan-legg har medverka til å føra vidare denneoppfatninga. Dei lokale musea har plassertsi formidling av lokal kulturhistorie innafor

kontekstar forma av både akademiske ogfolkelege forteljingar og har på dennemåten bygd ut førestillinga om det nasjo-nale Hardanger og gitt den nye materiellehaldepunkt gjennom museumsanlegg ogsamlingar.

Det som seinare skulle bli industrisam-funn inst i fjorden, Odda og Tyssedal, varein del av dette attraktive landskapet. Detvar nettopp her sentrum for turisttrafikkenvar før industriutbygginga, ikkje tilfeldig,sidan fossane var eit hovudmål også forturistane. Med kraft- og industriutbyggingablei fossane tekne i bruk til produksjon avelektrisitet. På få år sette industrirøyken einstoppar for turisttrafikken. Då stadene bleiindustristader blei dei forvandla frå vakretil stygge stader. Dette skjedde omtrentsamtidig som lokale museum blei etablertfor å halda fast eit bestemt bilde av det før-industrielle fjordlandskapet.

Laftehuset er varemerket fornorske folkemuseum, og ogsåpå Hardanger Folkemuseum

spelar det ei hovudrolle.Fotograf: Hans-Jakob

Ågotnes.

90 Hans-Jakob Ågotnes

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 90

Page 91: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

AvslutningVåre oppfatningar av landskap blir formaav korleis vi oppfattar grunnleggjandesamanhengar som rom og tid. Har danger -regionen er i norsk samanheng eit godteksempel på at måten vi ser landskapet på,endrar seg. Grunnleggjande sett er detfysiske landskapet det same som det harvore gjennom hundreår, sjølv om vegeta-sjon og byggjeskikk utviklar seg. Vårt men-tale bilde av dette landskapet har derimotgjennomgått viktige endringar. Dette for-holdet mellom det fysiske og det mentalekan rettferdiggjera å snakka om landskapetsom monument – det har sin materielleeksistens, og er samtidig berar av immateri-elle bodskapar. Landskapet har betydning,og betydninga endrar seg. Dette blir ekstratydeleg i tilfellet Hardanger, eit landskapmed sterke symbolske ladingar.

Hardangerfjorden har sidan midten av1800-talet hatt ein framståande plass i føre-stillinga om det norske landskapet. Dennenaturen, med fjord og fjell, bre og fossar,blei ein turistattraksjon og framstod etterkvart som essensen av det nasjonale. Og dethar denne posisjonen framleis: Fjord -landskapet har bevart sin høge verdi.”Hardangerfjorden (er) kåret til et av ver-dens vakreste områder”, skriv BergensTidende sommaren 2004 (Matre ogKristvik 2004).

Hardanger har dei siste hundre år ogsåvore ein viktig industriregion. Det industri-elle Hardanger framstod lenge som eitdementi av det romantiske nasjonale land-skapet – industrirøyk og store fabrikkan-legg passa ikkje inn og sette ein brå stopparfor turisttrafikken til industristadene. Ogsåav andre grunnar har ikkje det industriellevore nokon integrert del av det herskandebildet av Hardanger. Sjølvforståinga på in -du stristadene hadde orienteringar sombraut med det nasjonale og rurale som elles

prega bildet av regionen. Men dei siste 20åra har også industrien blitt interessant somhistorie. Den har blitt musealisert, og opp-fatninga av industristaden sitt landskap erdermed i ferd med å endra seg grunnleg-gjande. Landskapet kan på nytt bli vakkertsom følgje av at vi ser det med nye augo, ilys av det vi veit om dei interessante saman-hengane det representerer. Når noko blirfortid kan det få oss til å revurdera dei mestskråsikre oppfatningar. I dag kan kunsthis-torikarar peika på det vakre i dei funksjo-nalistiske fabrikkbygningane i Odda på einovertydande måte. Dei fysiske endringanetrekkjer i same retning, det gror til og blirgrønt og frodig. Industristadene i Har -danger har potensial til igjen å bli turistmål,no med eit heilt anna betydningsinnhaldenn då fossane lokka engelskmenn hit. Omdenne spådommen slår til, vil det nok verasom eit tillegg til, ikkje i staden for attrak-sjonen i det førindustrielle bildet av regio-nen.

Det har blitt hevda at globaliserings-prosessane dei siste tiåra har endra betyd-ninga av nasjonale tradisjonar og nasjonenshistorie i takt med at det geografiske ogpolitiske grunnlaget for dei har blitt svekka.Vi tenkjer rett og slett ikkje fortida innafordei same rammene som tidlegare. Detteforholdet kan forklara den intense akade-miske interessa for forholdet mellom histo-rie og minne – vekta på minne kan sjåastsom eit symptom på at vår måte å tenkja tidpå har endra seg på ein avgjerande måte(Huyssen 2003:4).

Er dei forandringane som har skjeddmed oppfatningane og vurderingane avHardanger-landskapet eit resultat av at detikkje lenger finst ei forpliktande nasjonalramme for dei forteljingane som formidlarog dermed held ved like forståingane avlandskapet? Ja – men ikkje utan atterhald.Ser vi nærare på monumentaliseringa av det

91Eit industrisamfunn ser tilbake

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 91

Page 92: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

industrielle, ser vi at den også har eit sam-band med det nasjonale. Betydninga avindustristaden for den nasjonale utviklingablir framheva: Den appellerer til resten avlandet for å bli anerkjent som viktig for lan-dets utvikling. Slik sett inngår også indus-trimuseet i nasjonsbyggingsprosessar – istadig pågåande forhandlingar om kva detnorske fellesskapet består av i dag. Men deter likevel ein vesentleg forskjell frå bygde-musea slik dei ble etablert for 100 år sidan:Dei retta seg temamessig mot det nasjona-le. Industrimuseet har ikkje det nasjonalesom tema, men det kan likevel ha nasjonaltintegrerande verknader.

Noter1. Eg bruker her ”monument” i vid betydning, som

fysiske strukturar som representerer noko som erverd å minnast.

2. For ein analyse av kva betydning striden om kon-sesjonslovene fekk for Tyssedal, sjå Svein IvarAngell 2006.

ReferanserAngell, Svein Ivar 2006: ”Aktieselskabet

Tyssefaldene og konsesjonsspørsmålet”.S. 180-234 i: Jan Gravdal & Vidar Våde2006: Tyssefaldene. Krafttak i 100 år1906–2006. Tyssedal: AS Tyssefaldene;[Bergen]: Nord 4 bokverksted.

Aronsson, Peter (red.) 2004: Historiebruk –att använda det förflutna. Lund,Studentlitteratur.

Matre, Elisabeth Langeland og IngeborgKristvik 2004. ”Hverdag ved fjorden”.Bergens Tidende 8. mai.

Bradshaw, John 1896: Norway, its Fjelds,Fjords, and Fosses. London, Digby, Longand Co., Publishers.

Byrkjeland, Martin 1985: A/S Bjølvefossen1905 – 1931. Ein analyse av eit foretaksetablering. Hovudfagsoppgåve i historie,Universitetet i Bergen.

Bårtvedt, Randi 1984: ”Vor gode bræ også i

sommer beskuet af høifornemme øine” :møtet mellom turistar og bygdefolk i Odda1861–1914. Hovudoppgåve i etnologi,Universitetet i Bergen.

Bårtvedt, Randi, Bjarne Sørensen og JanGravdal (red.) 1989: Dei Finaste band:vår historie om Odda 1890–1960.Odda: Odda industristadmuseum.

Casey, Edward S. 1987: Remembering. APhenomenological Study. Bloomingtonand Indianapolis, Indiana UniversityPress.

Danbolt, Gunnar 2000. Hardanger iromantisk belysning, http://kulturnett.ivest.no/Tusenaarsstaden/pdf/danbolt.pdf

Elektrokjemisk Arbeiderforening, Tyssedal.Avdeling 44 av Norsk Kjemisk Industri -arbeiderforbund. [40-årsberetning u.s ogu.å]

Gravdal, Jan & Vidar Våde 2006.Tyssefaldene. Krafttak i 100 år 1906–2006. Tyssedal: AS Tyssefaldene; [Berg -en]: Nord 4 bokverksted.

Grytten, Frode 1999. Bikubesong. Oslo,Det norske samlaget.

Grytten, Frode og Oddleiv Apneset 2005.Bikubegang: 24 stopp i Frode Gryttensunivers. Odda, Odda kommune.

Hauge, Olav H. 1950. ”Fjellet kringUppsæte, Hallingskeid og Finse i eldretid”. I: Den Norske TuristforeningsÅrbok.

Helland, Amund 1921. Topografisk-statis-tisk beskrivelse over Søndre BergenhusAmt Første del Den almindelige del.Kristiania.

Huyssen, Andreas 2003. Present Pasts.Urban Palimpsests and the Politics ofMemory. Stanford, Stanford UniversityPress.

Jarmund, Grete 1994. Verneplan for tek-niske og industrielle kulturminner.Riksantikvarens rapporter nr 23. Oslo,

92 Hans-Jakob Ågotnes

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 92

Page 93: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Riksantikvaren.Kracht, Therese 1897. Norwegische Reise -

bilder. Erlebtes und Erlauschtes vonTherese Kracht. Mit vielen Illustrationen.Berlin, Verlag von Ulrich Kracht.

Lovett, Richard 1885: Norwegian PicturesDrawn with Pen and Pencil. Containingalso a glance at Sweden and the GothaCanal. With a Map and one hundred andtwenty-seven illustrations from sketchesand photographs. London, The ReligiousTract Society.

Museumstiltak på industrisektoren 1996.Museenes innsats innen industriminne-vern. Norsk Museumsutviklings skriftserienr. 2, Oslo: Norsk Museumsutvikling.

Nicolson, Marjorie Hope 1959. MountainGloom and Mountain Glory: The Dev -elopment of the Aesthetics of the Infinite.Ithaca, Cornell University Press.

Nilsson, Bo G. 1996. Folkhemmets arbe-tarminnen. En undersökning av de histo-riska och diskursiva villkoren för svenskaarbetares levnadsskildringar. NordiskaMuseets Handlingar 121. Stockholm,Nordiska Museets Förlag.

Scheen, Erland 1963. Utanlandske reiseskil-dringar frå Hardanger i førre hundreåret.Nordheimsund.

Stuart, J. Maitland 1892: How “No. 1”became “1 ½” in Norway. London,Hutchinson & Co.

Svendsen, Vibecke 2005. Spor over Finse:et bidrag til fortellingen om stedetsbetydning. Hovedoppgave i kulturvi-tenskap, Universitetet i Bergen.

Trædal, Lasse 1988. Odda – arbeidsfolkfortel. Glimt frå soga til ein industri-kommune. Odda, Odda kommune.

Verneplan for tekniske og industrielle kul-turminner 1994. Riksantikvarens rap-porter nr. 23, Oslo: Riksantikvaren.

Voloshinov, V.N. 1976: Freudianism. Amarxist critique. N.Y, San Francisco,London, Academic Press.

Voloshinov, V.N. 1973: Marxism and thephilosophy of language. N.Y. og London,Seminar Press.

Aasen, Ivar 1990. Reise-Erindringer ogReise-Indberetninger 1842–1847. Voss,Vestanbok Forlag.

93Eit industrisamfunn ser tilbake

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 93

Page 94: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 94

Page 95: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

”Her jeg bor nå, står monumentet overdem som falt i krigen i en liten minneparklike ved kirken, men her er det samtidig ettravelt gatehjørne, slik at monumentet bliren del av byens dagligliv.” Dette står å lesei et svar på en spørreliste om monumenteri lokalsamfunnet, sendt ut gjennom NorskEtnologisk Gransking i 2005. Den sammeinformanten forteller videre om en annen”minnesten fra 2. verdenskrig” som står ien liten minnepark ”med bare en trist litenplen uten blomster”. At monumentetsomgivelser er blitt så ”triste” begrunnerhun med at: ”Det har vel noe å si at det er

60 år siden krigen sluttet, at monumentetselvsagt er der, men at det ikke lenger er’dagsaktuelt’” (K1945, 37186).

Disse refleksjonene omkring monumen-tene i eget lokalsamfunn viser, som såmange av svarene i denne spørreundersø-kelsen, at ordet monument i stor grad asso-sierer til minner som har med krig å gjøre.Monumenter er for mange nærmest syno-nymt med minner over de falne fra 2. ver-denskrig. I den innledende fortellingen blirdet også beskrevet hvordan monumentetglir inn i byens dagligliv, det blir noe som

95Tidsskrift for kulturforskning. Volum 6, nr. 1-2 • 2007, s. 95-110

Monumenter til hver-dagsFortelling og bruk

Torunn SelbergInstitutt for kulturstudier og kunsthistorieUniversitetet i [email protected]

Nøkkelord:Monumenterfortellingerritualernasjon

AbstractThis article concerns everyday narratives about monuments in local communities. Thematerial used is collected through Norsk Etnologisk Gransking. The narratives demon-strate that a monument in most cases is connected to war memorials, especially those rela-ted to the 2nd World War. The narratives also show great local variation connected to themonuments that are related to the national history, stories about the 2nd World War pre-sent local diversity, sometimes in opposition to the national one. We also learn that amonument, although representing a memory from the past, must talk to the present inorder to be remembered, and that a monument consists of the stone, the narratives andrituals connected to it.

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 95

Page 96: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

bare er der, som hun sier, som om det hartapt sin kraft. Hun forteller også om”manglende blomster” rundt et monu-ment. Blomster og blomsternedlegging erdel av et rituelt repertoar i markeringen avminnesmerker, og beskrivelsen her tyder påat et rituelt liv omkring monumentet hartørket bort og det er blitt mindre levende.Tomheten rundt monumentet begrunnesmed at det ikke lenger er dagsaktuelt, ogdette synspunktet viser at selv om et monu-ment er reist for å minnes fortidens hen-delser, må disse hendelsene likevel ha enaktualitet for at minnesmerket – og det detforteller om – skal bli husket og lagt merketil. ”Monumentene skal minne om det somskjedde, og i tillegg minne tilskueren påden betydning dette har hatt og stadig har,”skriver Anne Eriksen (1999). Slik det for-telles her, ser det ut som om betydningen avdet monumentet skal minne omgivelseneom, delvis er blitt borte.

I denne artikkelen vil jeg diskuterehvordan monumenter oppfattes, opplevesog fortelles om i en lokal og hverdagsligsammenheng. Hvordan ser et personlig oglokalt minnelandskap ut slik det formesgjennom folks fortellinger om monumenteri eget lokalsamfunn? Ordet ”minneland-skap” har jeg hentet fra den svenske histori-keren Peter Aronssons bok Ett landskapminns sitt förflutna (2003). Minnelandskap,slik han bruker det, betegner alle minne-plasser, fra alle tider som markeres i en regi-on, og ikke bare store, spektakulære monu-menter. Aronsson er opptatt av det materi-elle minnelandskap i en region, jeg brukerbegrepet for å betegne det landskap somformes av personlige fortellinger om demonumenter og minner som folk ser og haret forhold til i eget lokalsamfunn.

Jeg anvender et spørrelistematerialesendt ut gjennom Norsk Etnologisk Gran -sking i 2005 (særemne 49). Spørrelisten er

formulert med åpne spørsmål, og NEGskontaktnett består av personer som både erskriveføre og glade i å fortelle, og det ermitt inntrykk at det også er personer somkanskje er over gjennomsnittet interessert isin lokale fortid og historie. Materialetbestår av ca. 50 besvarelser, fra informanteri hovedsak født mellom 1920 og 1955, fordet meste bosatt i mindre lokalsamfunn.

Monumenter og hverdagForskning omkring monumenter har oftevært knyttet til politiske omveltninger, ogdet har også gjerne vært store, spektakulæremonumenter av nasjonal betydning som erblitt gjenstand for interesse (se for eksempelAronsson 2003). Under politiske konflikterog oppstander, slik vi har sett i de senere år,for eksempel etter Murens fall, oppsplit-tingen av Jugoslavia i nye nasjonalstater,eller i områder som Sør-Afrika (se Frykmanog Gilje i denne publikasjonen) aktualiseresmonumenter på nytt, og minnene blir akti-visert i den grad at monumenter kan bliødelagt eller fjernet.

På sett og vis står hverdag og monu-menter i et motsetningsforhold til hveran-dre. Monumenter aktualiserer minner oginneholder fortellinger som går utover denhverdagslige dimensjonen, og blir hentetfrem i bevisstheten når de markeres til høy-tider – gjerne av nasjonal karakter. Detminnelandskap som avtegner seg gjennomdette materialet omfatter begivenheter,mennesker og forhold som er av lokal og tildels personlig betydning. Det viser ogsåsammenhengene mellom lokale og nasjo-nale begivenheter, eller hvordan den storehistorien får plass i den lille. Et monumenter et tegn på at noe historisk har skjeddsamtidig som det uttrykker samfunnetsvilje til å ”minnes” nettopp dette (Eriksen1999). Fortellinger om lokale monumen-

96 Torunn Selberg

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 96

Page 97: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

ter, og i noen tilfeller deres tilblivelse viserhvordan oppfatninger av fortiden og histo-riske hendelser forandrer seg når nye ideerkommer i forgrunnen. Minner handler omfortiden, men aktiviseres og skapes i nåti-den. Synet på hva som er historisk, og denbetydning historiske hendelser har, er heletiden i forandring. Det illustreres i det inn-ledende sitatet hvor det henvises til etmonument som ikke blir holdt i hevd fordidet ikke lenger er dagsaktuelt.

Det er en generell antagelse, som ogsåden innledende fortellingen bekrefter, at ihverdagens omgivelser er monumenterselvsagte og ”naturlige”, de glir inn i omgi-velsene og blir ikke lagt spesielt merke til.De kan brukes som orienteringspunkter iby og landskap, de kan bli til møteplasserog turmål, og om et monument plutseligforsvinner, vil det kanskje ikke bli savnet.Når livet går sin vante gang, vet vi ofte ikkehvorfor minnesmerkene står der, hva deforteller om, eller hva de vil at vi skal min-nes. Monumenter som pr. definisjon skal fåoss til å minnes noe fra fortiden, må likevelha en aktualitet for å bli lagt merke til. Demå levendegjøres gjennom fortellinger ogritualer.

Her spør jeg hva ”folk flest” husker, ogforteller om lokale monumenter og hvilkenbetydning de har og har hatt i en lokalhverdag. I det folk forteller, ligger ogsåderes tolkninger av fortidige hendelsersbetydning, og hva de finner verdt å minnes.Michel de Certeau bruker begrepene strate-gisk og taktisk tilegnelse av monumenter.Ved strategisk bruk blir minnesmerket ogden historiske hendelsen definert som vik-tige en gang for alle. Den taktiske tilegnelseforegår skritt for skritt ved den dagligeomgang med både hendelsen og minnetom den. Monumentet tilegnes ikke-reflek-sivt eller rettere: gjennom å bruke demuligheter monumentet tilbyr. Kayser

Nielsen kaller det minnesmerkets ”folke-modell”, hvor historietilegnelsen foregårmin dre målrettet og mer atspredt enn vedden strategiske tilegnelse (Kayser Nielsen2005:46). I en av besvarelsene kan vi lese:

Jeg tror ikke folk har noe aktivt forholdtil disse monumentene i det daglige. Deblir ikke reflektert over, men er naturli-ge samlingspunkter når noe stort skalskje og når lokale høytidsdager marke-res. Jeg tror vi har behov for noe som erhevet over den daglige trivialiteten ogsom kan minne oss om de lange linjer ihistoria (M1956, 37285).

At monumenter er noe som ikke leggesmerke til i den lokale hverdagen, uttrykkes imange svar, de forbindes med noe større ogmer betydningsfullt. Flere svarer at de egent-lig ikke vet så mye om monumenter, at deter noe som er litt fjernt for dem. I så måte erinnledningen til et svar illustrerende:

Dette er ikke noe for meg, tenkte jeg, dajeg så spørrelisten om monumenter. Forslike har vi vel knapt her i ytreSandsvær, og om så er har jeg ingen for-hold til dem, og lite betyr de for meg.Etter en tid kom jeg over spørrelistenigjen og hadde tenkt litt over det. Noesmåtteri finnes vel her i bygda”(M1919, 37143).

Og en annen avslutter sitt svar slik:

Må vel avslutte temaet om monumentermed å si at jeg ikke har så mye spesielt åsi fra min hjemplass. Ikke så store begi-venheter eller spesielle hendelser(M1956, 37181).

Monumenter forbindes med større hen-delser enn de som finner sted i et lite lokal-

97Monumenter til hverdags

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 97

Page 98: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

samfunn. For mange er også ordet ”monu-ment” fremmed, i stedet snakkes det ombautastein eller bare bauta, noe som viser atmonument oppfattes som noe som er lagetav stein, rett og slett en oppreist stein meden minneplate eller en inskripsjon som for-teller om en begivenhet av betydning.

Men tross slike forbehold inneholdermaterialet mange fortellinger og refleksjo-ner om det som finnes av minnesmerker ilokale sammenhenger. Hva er det så dethuskes og fortelles om? Hvilke menneskerog begivenheter har plass i det minneland-skap som tar form gjennom disse besva-relsene? Det handler om personer som ”for-tjener å komme på sokkel”, som regel skik-kelser som har vært av betydning lokalt,eller nasjonalt kjente individer som har til-knytning til det aktuelle stedet. Det kanogså være minnesmerker som er skapt for åminnes kollektive forhold som hører forti-den til; arbeid og håndverk som ikke leng-er finnes, som for eksempel monumentover Førstereisgutten, eller Tømmer -fløteren. Men i folks beretninger forbindesmonumenter først og fremst med død,oftest brå og uventet død og gjerne kollek-tiv død. Disse kan vi her dele i to grupper;de som handler om ulykker, og de somhandler om krig, særlig den 2. verdenskrigog okkupasjonen av Norge. Disse tre grup-pene er muligens representative for denprosess Narve Fulsås beskriver som endemokratisering av monumentkulturen.Etter krigen ble det offentlige minnet somtidligere hadde vært dominert av ”storemenn” – altså de som kom på sokkel –demokratisert og mer tilgjengelig for vanli-ge folk (Fulsås 2003:168).

Å komme på sokkelI et svar kan vi lese om monumentet etteren ”av bygdas store malere [som] bare for et

par år siden fikk sitt monument i sentrumav Eggedal, nær kirken”. Informanten for-teller: ”Det viser ikke maleren, men en avhans mest berømte modeller, en vanligbonde som leker med katten sin! Jeg trorhan het Ovnan til etternavn – og handrømte nok ikke om å komme på sokkel!”(K1951, 37613). Den samme informantenforteller også om planlegging av en ”statueav bygdas store idrettstalent og OL-helt,skiskytteren Ole Einar Bjørndalen. ”Detmå bli litt spesielt å komme på sokkel i såung alder og mens han ennå er aktiv”, blirdet bemerket. Svaret her forteller at det erandre mennesker enn ”vanlige bønder”som kommer på sokkel, og å bli hugget istein mens en ennå er levende, er hellerikke helt slik det skal være. De som kom-mer ”på sokkel” skal som regel være bådedøde og berømte. I mange svar blir det ogsåhevdet at når personer blir reist i stein ibygden eller byen de en gang kom fra, så erde ”kommet hjem igjen”. I et svar (K1918,37567) som handler om reisningen avmonument over dikteren HermannWildenvey i Mjøndalen er det lagt ved enkopi av omtalen i lokalavisen etter avdu-kingen av statuen, der det heter at ”Hjem -bygdens sanger er kommet hjem for å bli”.Støpt i stein har Wildenvey – og mangemed ham – slått seg til ro i hjemtraktene,og stedet de plasseres skal være et sted derden ”monumentaliserte” føler seg hjemme.

Berømte kunstnere, er blant dem sommarkeres i lokalsamfunnet de en gang komfra. Men kunstnere kan ha mange sider, oghvilke sider skal monumentet få oss til åhuske? Det fortelles om monumentet overWildenvey: ”Nedre Eiker er vel ikke akku-rat kjent for sine monumenter” (K1918,37567). ”Vi har Herman Wildenvey somruver i sin dikterkappe med blikket motbarndomshjemmet Portåsen, fra sin sokkelpå Wildenvey’s plass i Mjøndalen med Veia

98 Torunn Selberg

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 98

Page 99: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

sin gode venn småklukkende ved siden av isommerhalvåret.” Han er her plassert ihjemlige omgivelser, og for dem som kjen-ner bakgrunnen for navnet Wildenvey, stårhan på et sted han har vært knyttet til.1

Denne fortelleren, som har hatt æren av åsitte i komiteen for reisningen av monu-mentet, forteller om de ulike synspunkterkomiteen hadde på utformingen. Ulikeutkast ble diskutert: ”Han skal i hvert fallikke sitte med smilende nymfer rundt seg,ble det sagt. (Den jentefuten.).” Monu -mentet skal ikke gi assosiasjoner til kontro-versielle sider ved dikteren, i dette tilfellethans kvinnehistorier. Informanten fortellervidere:

Noen ville ha ham i blådressen på sok-kelen. … [Kunstneren] kom bort tilmeg og spurte hva jeg mente. Jeg sa atjeg kunne tenke meg mester Herman iblådress. Han må ha dikterkappen påseg når han kommer til Nedre Eiker,også fordi det kommer til å blåse kaldtrundt ham, sa jeg.

Svaret antyder at den kalde blåsten må for-stås i både konkret og overført betydning,og selv om dikteren kommer hjem i stein,trenger han likevel den beskyttelse dikter-kappen gir. Denne fortellingen inneholderet tema som finnes i mange av beskri-velsene av minnesmerker etter individuellepersoner, skulpturen blir både menneske-liggjort og levendegjort. Plassen og omgi-velsene er vesentlige for den som er ”kom-met hjem”. Wildenvey står ved elven Veiaskuende mot sitt barndomshjem, og fraÅlesund skriver én om et monument overen kjent lokal person: ”oppe på Aksla, likeved Fjellstua står Kristofer Randers spei-dende østover mot sine kjære Sunn mørs -alper” (1934, 37147).2 Person ene på sokkeler plassert der hvor de føler seg hjemme og

kan hvile øynene på sitt hjemsted eller etlandskap de er glad i.

Men også skulpturer som representererkollektive opplevelser, blir vitalisert i fortel-lingene. På samme måte som KristoferRanders speider utover fjellene, blir det for-talt om skupturer som er formet og plassertslik at de skuer utover havet. Den sammeinformanten fra Ålesund forteller om etmonument til minne om Englandsfartenunder krigen; ”På Skateflua står en ungdomi framskuten på en båt speidende mot vest,til minne om den viktige, men farligeEnglandsfarten under krigen” (K1934,37147). En annen forteller fra Kristiansand:

Det fineste av slike minnesmerker somjeg vet om, er støtta på Kirkeheia iGrimstad. Den forestiller en kvinnemed et par små barn, og et par måkerover henne. Hun står på toppen av heia,med kirken bak seg, og stirrer ut overskjærgården og synsranda langt, langtder ute. På sokkelen står navnene tildem som omkom under krigen, påsjøen, i fangeleir, eller henrettet(K1929, 37154).

Uten at det er nevnt, så vet vi at de fleste– om ikke alle – navnene på denne sokke-len er mannsnavn. Det kvinnelige represen-terer her sorgen og savnet, den som holdthjemmet og familien sammen mens men-nene var der historien ble skapt (se ogsåFulsås 2003).

Brå dødMonumenter som handler om brå, tragiskog uventet død har en dominerende plass idet minnelandskapet de ulike fortellingeneutgjør. Slike hendelser blir husket og for-talt om i et lokalsamfunn. Forlis og druk-ningsdød er tema i mange av fortellingene i

99Monumenter til hverdags

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 99

Page 100: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

dette materialet. På steder hvor menneskerlever av havet og sjøen, er døden til sjøs, ogangsten for den, hele tiden nærværende, ogulykker huskes naturligvis svært godt.Nærheten til havet og dramatiske værfor-hold er en stadig påminnelse om hva somhar hendt, og kan hende til sjøs. Slik fortel-les det fra en kommune i Nord-Norge:

I vårt sogn er det reist en minnebautaover omkomne fiskere. Den står vedkirken. Jeg har spurt folk om hva slagsstein det er i den, men synes at jeg harfått usikre svar på dette. Selv synes jegdet ser ut som den er …, hogd ut inaturstein. Den er i grå stein, av vanligfarge. Den er ganske høy, og jeg synesden er enkel, og pen. Det er et motiv påden, rundt av form. Det kalles en bron-setavle. Motivet på denne bronsetavlener en åpen fiskerbåt under seil, i sterkvind, med opprørt hav rundt om. Ogmed fiskere om bord. Motivet er megetpent utført. Nedenfor står det at fisker-ne reiste steinen i 1949 for å minneskamerater som kom bort på havet. …Den ble avduket på Fiskernes dag ettermessen 24. juli 1949. … Det pleier åvære en årlig minnestund på Fiskernesdag, ... som legges til en prekensøndag.Formannen i Fiskarlaget er gjerne tilstede. Det blir holdt en tale, og det blirlagt ned en blomsterkrans – med røde,hvite og blå blomster, og med grønneblad, og bånd i nasjonalfargene – vedbautaen (!). Så blir der ett minutts still-het. Det er en høytidelig stund. Det er åhåpe, at denne tradisjonen vil fortsette.For dette er en nordnorsk kystkommu-ne, beliggende ved havet. Og det kan,frem gjennom årene, ha vært godt forpårørende som har hatt noen i familiensom har kommet bort på sjøen. For dahar de kunnet være med på denne

blomsternedleggelsen, og tenkte på sineegne. (K1941, 37182).

I dette tilfellet er initiativtakerne til og bru-kerne av monumentet de samme. Det er desom til hverdags risikerer å miste livet påsjøen som har reist monumentet. De talermed én stemme om fortidens begivenheter,og minner seg og omgivelsene slik om denrisiko livet til sjøs er. Savnet og angstenmaterialiseres i monumentet. Fortellingenher handler både om folks hverdag og omde store spørsmål i livet, om liv og død, ogom savn og angst. Faktisk handler fortel-lingen her om Havet, Døden ogKjærligheten.

Fra et lokalsamfunn på Nordvestlandetblir et minnesmerke som kalles ”Ishavs -kjerringa” omtalt. Det ble avduket så sentsom i 2005. Et avisutklipp som handler omavdukingen er lagt til svaret, og det er inter-essant lesing. På samme måte som vedmonumentet over omkomne fiskere er detogså her snakk om et initiativ ”nedenfra”,og økonomisk innsamling på grasrotplan,med kronerulling, gaver og loddsalg.Monumentet representerer en hverdags-helt, i dette tilfellet en hverdagsheltinne.Avisen forteller om de mange som haddemøtt frem for å se avdukingen av Ishavs -kjerringa, og skriver:

”Monumentet skal vere til ære for deiheimeverande konene og mødrene tilishavsmennene,” og forteller videre omtilstelningen: ”Høgdepunktet dennedagen var likevel Anny Solheim på 86år, ei virkelig ishavskjerring frå Gursken.I 1952 miste ho mann og to svograr iorkanen på sjøen då båten Buskøy gjekkned saman med fire andre ishavsskuter.Laurdag troppa ho opp utanfor Ishavs -museet for å fortelje historia si. Hotakka eldsjelane bak skulpturen for at

100 Torunn Selberg

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 100

Page 101: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

ho og alle ishavskjerringane som ikkjekunne vere til stades, endeleg hadde fåttmonumentet sitt. ... Sjølv sat ho åleinemed seks born under 12 år – den eldste11, den yngste 11 månader – då ho fekkmeldinga om at mannen hadde omko-me på havet. [Ho fortel]: Det var 4.april klokka halv fire på natta. Då fekkeg et varsel. Eg visste at noko var gale.Dagen etter kom det på radioen (ved-lagt fra Vikebladet Vestposten 210605)(M1937, 37148).

Avisen forteller så om hennes kamp for åklare seg alene med seks barn, noe som tilslutt endte godt.

Monumentet, som er en hyllest til hus-truene og mødrene til dem som hadde sittarbeid på havet, og til det slit og ansvar desto for, viser også at først nå – i 2005 – erdenne delen av hverdagslivet blitt ”histo-risk” og verdt å minnes (se Eriksen 1999).Det er reist for å sikre hverdagsslitet til folkflest en plass i historien. Kvinnen som sitterog venter, er et minne om kollektivt slit.”Ishavskjerringa” er ikke en kjent kvinnesom er kommet ”på sokkel”, men er etminnesmerke over det levde livet til mangekvinner i kystkommunene. Det er plassertved sjøen og er formet som en kvinne somsitter og speider utover havet, og slik viserdet også til en større og allmenn fortellingom savn og angst, slik også monumentetover de falne reist i Grimstad. Jeg tror atalle som ser dette umiddelbart skjønner atdet handler om venting og lengsel, og viseret klassisk motiv, kjent fra utallige historiertilbake til fortellingen om Penelope somgikk hjemme og ventet på Oddysevs imange og lange år, selve bildet på trofast-het.

I disse fortellingene ser vi også hvordandet kvinnelige og mannlige representeres imonumenter. Ishavskjerringa og minneste-

det over omkomne fiskere er knyttet tillivet ved kysten. Menn og kvinner har del-tatt i livet på havet på ulike måter og detillustreres i monumentene. Kvinnenes ver-den er hjemmet og familien, og livet vedkysten handler om venting og savn.Mennenes er havet og de farer det repre-senter. Den ventende og speidende kvinnenhar noe tidløst over seg, mens minnetav-lene over de falne, eller fiskerne som slossfor livet i en åpen båt under seil viser tilkonkrete historiske hendelser (se ogsåFulsås 2003:169f ).

Nasjonen i det lokaleI nær sagt alle svarene omtales minnesmer-ker knyttet til krig, særlig den 2. verdens-krig. Det er faktisk flere som forbindermonumenter som sådanne med minnes-merker som omhandler den 2. verdenskrig,eller frigjøringen fra den tyske okkupasjo-nen. I noen få svar nevnes minnesmerkerfra 1. verdenskrig, og noen angir også bau-taer over dem som falt på dansk-norsk sideunder Napoleonskrigene 1807-14.

For de fleste assosierer ordet monu-ment til minnestøtter med navn på demfra lokalsamfunnet som falt under en krig.Det fortelles at de gjerne er plassert forankirken og blir bekranset hver 17. mai, 8.mai og i noen få tilfeller også 1. mai. Enforteller:

Borte i furuholtet på utsiden av kirke-gården står en mindre minnestein, mednavnene til dem som mistet livet pga.krigshandlinger under krigen 1940–45.Slike minnesmerker er der vel nesten ihver kommune i det ganske land, enteninnen- eller utenfor kirkegården. Depåminnes som regel hver 17. mai, enutmerket skikk (K1929, 37154).

101Monumenter til hverdags

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 101

Page 102: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Dette svaret viser et velkjent mønster,men det viser fremfor alt til den 2. verdens-krigs udiskutable plass i norsk historie ogkollektive erindring. De lokale falne er hel-ter for en god sak av nasjonal betydning, oggjennom minneriten 17. mai forsterkesdette bildet av offer og heltemot for nasjo-nen. Det er et rituale nesten hver enestenordmann kjenner, og som de fleste menerdet er viktig å ivareta. Fortellingen sommaterialiseres i disse monumentene, og ritu-aliseres hver 17. mai har en naturlig plass imange lokalsamfunn, det er en aktiviseringog bekreftelse av kollektive minner og knyt-ter hver enkelt til det nasjonale fellesskapet.Minneriten gjør elementer fra historiekunn-skapen til erindring, noe som innebærer atenkeltpersoner oppfatter den som sin. Detnasjonale blir personlig og dermed levende,og en kollektiv erindring gjør at hver og enblir i stand til å ”huske” ting som han ellerhun aldri har opplevd personlig, men somnettopp inngår i nasjonens felles bevissthetom sin fortid og sin egenart (Eriksen1999:101). Ritualet foran minnesmerketden 17. mai aktiviserer felles erfaringer, ver-dier og fortolkninger og formen; nedleg-gelse av blomster og krans med bånd inasjonalfargene – og kanskje nyutsprungenbjørk og vaiende flagg, assosierer til det nor-ske hos dem som deltar. Bauta steinen forankirken i utallige norske lokalsamfunn, somblir bekranset hver syttende mai og gjenska-per minnet om heltemotet for nasjonen, erogså en bekreftelse på det norske. Disselokale bautasteinene med navn over de falneer nasjonalmonumenter – eller del av etstort nasjonalmonument med referanse tildet som er regnet som det mest betydnings-fulle for landet (Aronsson 2004).Nasjonalmonumenter har sin lokale utfor-ming og feiring i nesten alle norske bygderog byer og blir gjenstand for en nasjonalminnerite med lokal karakter og utforming.

At så mange forbinder monument med2. verdenskrig og okkupasjonen av Norgekan ha flere grunner. De fleste informan-tene er som nevnt født mellom 1920 og1955, altså en generasjon som enten haropplevd krigen, eller har hatt hendelseneganske tett innpå seg. Det er en historiskbegivenhet av betydning i deres liv. Enannen grunn er at det faktisk er mangemonumenter fra 2. verdenskrig rundt om inorske lokalsamfunn. Narve Fulsås skriverat etter krigen hadde nasjonen Norge somminnefellesskap en prestisje som aldri før.Krigen hadde gjenskapt og styrket et nasjo-nalt fellesskap som i mellomkrigstidenhadde vært på kanten av sammenbrudd.Alle initiativene for å reise minnesmerkerviser et ønske om å bli anerkjent av nasjo-nen samtidig som det tyder på at terskelentil det nasjonale minnet var blitt lavere. Detoffentlige minnet som tidligere hadde værtdominert av ”store menn” – de som kom påsokkel – var blitt demokratisert og mer til-gjengelig for vanlige folk. Alle disse minne-stedene som forteller om det nasjonale viserat nasjonen kom til lokalsamfunnet for åhedre alminnelige borgere (Fulsås 2003:167f ).

Men det er ikke bare norske krigsheltersom blir rituelt minnet på frigjøringsdageneller nasjonaldagen. I mange bygder oglokalsamfunn blir for eksempel engelske sol-dater som omkom i flystyrt, hedret. En for-teller om dette:

Under 2. verdenskrig styrtet et engelskfly i bygda, der 12 unge britiske soldatermistet livet. Historien om hva somskjedde er blitt mangt et foredrag ogfortellinger fra unge bygdefolk somkom til stedet og som nå er gamle.Historien er så langt man kjenner den,nedskrevet og er en del av historien fra2. verdenskrig. Dette stoffet er læring i

102 Torunn Selberg

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 102

Page 103: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

skolen og bygda den dag i dag. Disseengelske soldatene har fått hver sin gravpå kirkegården med hvite steinstøtter.Disse blir det lagt blomster på og sattengelske flagg på hver 17. mai med enenkel seremoni, høytidelig – barnekoretfra skolen synger en sang med mangevers spesielt laget om hendingen –denne flystyrten, og det blir holdt entale til minne om soldatene – disse gut-tene som ”gav sitt liv”. Det har værtslektninger av dem over fra Englandsom endelig har fått se graven til sinekjære. Sjefen for skvadronen de tilhørtehar også vært der på 17. mai og takket.Alle som er vokst opp her i bygda, blirfortalt at vi har ikke lov å glemme(K1952, 37150).

Denne fortellingen viser at også de som eranerkjente som våre allierte, blir hedret iden nasjonale minneriten, som her har fåtten særlig lokal utforming gjennom en sangsom er diktet om hendelsen. Den viser ogsåhvordan minnene om denne hendelsenoverleveres muntlig, selve minneriten vedmonumentet aktualiserer ”utallige foredragog historier fra dem som opplevde dettepersonlig”. Minnefortellingene holdermonumentet levende, men monumentet erogså med på å aktualisere fortellingene ogminnene (se også Hertzberg Johnsen1980). Den kollektive erindringen om den2. verdenskrig skapes av individuelleminner og historieskriving i tett og gjensi-dig bekreftende dialog, skriver AnneEriksen (1999). De personlige fortellingeneblir en bekreftelse av den offisielle historie-fortellingen.

I det refererte svaret fremheves det atdenne lokale hendingen er ”nedskrevet oger en del av historien om den 2. verdens-krig” – altså den store historien og, blir detfremhevet, ”alle som er vokst opp i bygda,

blir fortalt at det ikke er lov å glemme”. Idenne fortellingen blandes offisiell historiemed lokale og personlige minner som aktu-aliseres av en lokal minnerite knyttet til deallierte som falt på norsk jord.

I minnehøytidelighetene er offer detsom blir feiret. Offeret som soldatene stofor, handler også om det samfunnet og dennasjonen som ble forsterket gjennom okku-pasjonen og krigen, og dette offeret blir sta-dig fornyet og helliggjort gjennom minne-ritene på nasjonaldagen (Fulsås 2003:172).

Krigsminnenes lokale variasjonBesvarelsene fra NEG kommer fra hele lan-det. Det viser at de ulike monumenteneknyttet til den 2. verdenskrig, og med detbåde hendelser og helter, oppviser lokalvariasjon. Det dreier seg ikke bare om ennasjonal fortelling, selv om der finnes etstandardmonument og en standardfortel-ling, gjerne knyttet til ”de falne”. Ordet”falne” bringer nesten automatisk tankenhen på soldater, men det var ikke bare sol-dater som falt i krigshandlingene. Der varogså mange andre innsatser som ikke fikkden samme selvsagte plass i historien iårene etter krigen, men langt senere. Våroppfatning av fortiden forandrer seg heletiden, hva som er verdt å minnes og blir gitthistorisk verdi, likedan. Dette gjelder ogsåfor minner fra den 2. verdenskrig som haren så sentral og mytologisk plass i den nor-ske historien.

Fra byen Kongsvinger som ligger vedgrensen mot Sverige blir det fortalt om etmonument over en grenselos som ble skuttav tyskerne i 1944. Området rundt grense-traktene til Sverige var grenselosenes områ-de, de gjorde en risikofylt innsats for åhjelpe flyktninger i de skogbevokste områ-dene langs grensen. Langs kysten finnesdet monumenter over krigsinnsatsen på

103Monumenter til hverdags

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 103

Page 104: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

sjøen, som krigsseilerne og de som tok deli Englandsfarten sto for. Fra Ålesund blirdet fortalt; ”På Skansekaia står minnes-merke over krigsseilerne, de er vel de somhar fått minst takk for den innsatsen degjorde i farlige konvoier på alle hav.”(K1934, 37147). Informantens refleksjonover dette monumentet viser til at det ikkevar all krigsinnsats som ble verdsatt likemye, eller at innsatsen først ble verdsattlangt senere.

Vel 1000 norske skip og 35 000 sjøfolkdeltok på alliert side under 2. verdenskrig.Av de rundt 10 000 nordmenn som om -kom under krigen, mistet over 4200 livetpå sjøen. Handelsflåtens innsats under den2. verdenskrig blir regnet som det viktigstenorske bidraget til de alliertes endeligeseier, men alle de sjøfolkene som deltok idenne kampen fikk ikke sin innsats verd sattfør lenge etter krigen. Mange av dem gikkogså til grunne som følge av de problemerde fikk i ettertid. I 1997, 52 år etter kri-gens slutt, ble bokverket Handelsflåten ikrig 1939 – 1945 (Hjeltnes 1997) fullført.I omtalen av dette bokverket – eller monu-mentet – i Aftenposten (Guhnfeldt 1997)blir det sagt at med dette bokverket harkrigsseilerne endelig fått den anerkjennelsede har kjempet for. Avisen siterer professori historie Ole Kristian Grimnes, som sier: ”Inasjonal historieskrivning har en viktigbrikke falt på plass.” Og til avisen sier tidli-gere formann i Norges krigsseilerforbund,Arne Mathisen ”Vi har ventet lenge. Nåkan vi slappe av.” Videre fortelles det iAftenposten:

Som krigsmatros gjennom fem år, meden torpedering og 14 dager i livbåt iNord-Atlanteren bak seg, var tidligereformann i Norges krigsseilerforbund,Arne Mathisen, ikke i tvil: – Med detkomplette bokverk på fem bind har sjø-

folkene fra krigen endelig fått sin rett-messige heder og plass i historien.Verket kom for sent for de mange somer døde, men er viktig for etterslekten,som en hjelp og kilde for våre barnebarnog andre, som nå kommer og spør.Etterkrigstidens motgang og tunge opp-gjør for krigsseilerne er blitt del av dereshistorie (Guhnfeldt 1997).

Finnmark har minner om frigjøringen somskiller seg fra resten av landet. Dennelandsdelen ble frigjort av sovjetiske styrker,og i et svar fra Vadsø i Finnmark fortellesdet om krigsminnesmerker:

Finnmark og da spesielt Øst-Finnmarkvar det området som ble mest rasertunder krigen. Frigjøringen av fylket i1944 er behørig markert med monu-menter i de fleste lokalsamfunn.

I Kirkenes er det en støtte av en rus-sisk soldat som markerer knusingen avden tyske okkupasjonsmakten. VedNeiden to støtter som markerer slagetved Neiden der tyskerne ble jaget vest-over, og i Kiberg 2 støtter som markererpartisanenes innsats (M1939, 37289).

Fortellingene om monumenter hentet inngjennom NEG viser at minnelandskapet fraokkupasjonen av Norge 1940–45 er mervariert enn det en skulle forvente, det erikke en likelydende historie med lokale vari-anter som fortelles. Her finnes det klassiskeminnesmerket over falne lokale soldater,samt monumenter over våre anerkjent alli-erte. Men her finnes også minner over sivilinnsats, fra grenseloser i innlandsområdene,krigsseilere langs kysten, til en beskrivelse avmonumenter som nesten bringer tankenhen på geriljakrig. Fortellingene knyttet tildisse har ikke alltid vært del av den offisiel-le historien om norsk krigsinnsats.

104 Torunn Selberg

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 104

Page 105: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

De allierte?Fortellingene om krigsmonumentenemarkerer på den ene siden enhet og felles-skap, det at det ”alle steder finnes en bautamed navn på dem som falt under krigenog som blir bekranset hver 17. mai”, somen sier. På den andre siden er der fortel-linger om, og refleksjoner over krigsmo-numenter som viser til ulike typer krigs-innsats i den 2. verdenskrig og til ulik vur-dering og verdsetting i ettertiden.Finnmark og resten av Nord-Norge skillerseg i særlig grad ut ved at de har minneretter russernes innsats for frigjøringen,samt minnesmerker etter russiske krigs-fanger. I Norge var det til sammen 93 318russiske, polske og jugoslaviske (serbiske)krigsfanger i løpet av krigen, med russere istort flertall. Der fantes fangeleire overnesten hele landet, men hovedvekten fan-tes i de tre nordligste fylkene og flest iNordland. I mange lokalsamfunn er derminner om denne siden av okkupasjonen,som består av materielle minner, men ogsåav personlige opplevelser. Disse skiller segfra minner om for eksempel engelske sol-dater, som viser til dem som våre selvsagteallierte. Her er fortellingene av en annenkarakter. Etter de russiske krigsfangenefinnes det både monumenter og særliggravplasser. Men det finnes også storeanlegg flere steder som er resultat av krigs-fangenes arbeidsinnsats, eller kanskje ret-tere det slavearbeidet de måtte gjøre. Densåkalte ”Blodveien” i Nordland er et sliktminne over jugoslaviske – eller i dag ser-biske – fanger, og illustrerer det dramatis-ke faktum at 1650 fanger døde underarbeidet.

Over 13 000 av krigsfangene fra Sovjet,Jugoslavia og Polen døde i Norge og blebegravd her. Til sammenlikning døde 10260 nordmenn i tilknytning til krigshand-linger i inn- og utland. De døde ble

begravd på krigskirkegårder, kirkegårder ogved militære og sivile anlegg i utmark, myr-lendt terreng og utilgjengelige fjellområder(Søbye 2005). En forteller:

Og til slutt har vi bautaen over drepteog døde sovjetiske krigsfanger. Den bleførst satt opp av fangene selv før de droherfra i 1945. Senere har kommunensatt opp en ny. Som blir holdt i hevd avfolket her i Bø. Hver 8. mai er detmusikk, taler og blomsternedleggingder. Noe som har gjort seg bemerket iMoskva radio flere ganger. Nesten hver8. mai spør de unge etter mer informa-sjon om den tiden vi hadde ca. 2000fanger her som nærmeste naboer. Og damå vi eldre fortelle om denne vår nærehistorie. Alle bautaene får stå i fred forvandalisme, og det er et pent trekk.Kanskje det at de unge får høre de his-torier, som ligger bak disse steinene gjørat de blir tatt vare på (K1926, 37109).

Slik det blir fortalt her er dette et levendemonument, ”holdt i hevd av folket”. Ogritualene – ikke på 17. mai, men på frigjø-ringsdagen fører også til at personligeminner fra denne tiden overføres til seneregenerasjoner, den ”nære historien” blirholdt levende gjennom muntlige fortellin -ger. Den lokale kunnskapen om de russiskekrigsfangene blir overlevert som minner ogfortellinger fra en eldre generasjon somfremdeles har personlige minner fra dennetiden.

Flere av fortellingene om de russiskekrigsfangene, og ikke minst hva som hend-te med minnesmerkene etter dem etter kri-gen, bryter inntrykket av den uproblema-tiske nasjonale minnepraksis som krigsmo-numenter ser ut til å ha i Norge. De stårogså i kontrast til hvordan minnesmerkeretter andre allierte, som for eksempel eng-

105Monumenter til hverdags

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 105

Page 106: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

elske soldater blir behandlet. En fortellerfra Nordland:

Etter krigen kom det opp to monumen-ter. På Engeløya var det under krigenbåde en tysk forlegning/festning og enfangeleir for russefanger. Flere hundrerussiske fanger skal ha omkommet i dentiden. Straks etter 8. mai 1945, tok defrigitte russefangene og bygde et monu-ment av sand og leire og dårlig sementover deres døde kamerater som var lagti en massegrav nær leiren. De gjorde eninskripsjon på russisk, hvor det blantannet stod at der lå 514 døde. Underden kalde krigen ble levningene av rus-sefangene fjernet og brakt et helt annetsted på Nordlandskysten. Og monu-mentet ble pga. dårlige materialerforvit ret. Stedets folk, ja, kommunenogså, ville bevare minnet om de russiskekrigsfanger, og bygde opp et solid mo -nu ment med samme inskripsjon – den8. mai hvert år, blir det avviklet en høy-tidelighet ved monumentet (K1924,37343).

I denne historien aner vi en konflikt, noen– sannsynligvis fra sentrale myndigheter –har flyttet gravene, men stedets folk reisteet nytt minnesmerke, mer solid enn det avsand, leire og dårlig sement – og medsamme inskripsjon. Dette blir lokalt høyti-deligholdt på samme tid som man hedrerde andre omkomne under 2. verdenskrig.Konflikten som vi aner her, blir tydeligereuttrykt i et annet av svarene. Her fortellesdet om gravminnet på Mo kirkegård iNordland, over sovjetiske krigsfanger.

Mange minnes fortsatt de tallrike fange -transportene … og hvordan fangene blebehandlet og mishandlet. Minnemar -ker ingen på Mo innbefatter imidlertid

mer enn som så! I 1951, under denkalde krigen, kom utkommanderte sol-dater og skulle grave opp levningeneetter dem som var begravd der (alle sov-jetiske graver skulle samles på Tjøtta)– som er en øy i Nordland fylke. Mendette ryktes, og både fag- og arbeiderbe-vegelsen ”mobiliserte” og stilte opp pågravplassen og nektet å flytte seg. Dethele endte med at gravene på Mo kirke-gård ikke ble flyttet (K1946, 37146).

Fortellingen om krigsmonumentene oggravene etter de sovjetiske krigsfangenesom omkom på norsk jord handler også omen konflikt mellom et lokalsamfunn ogsentrale norske myndigheter. Dette vaktemin nysgjerrighet: Hvorfor ville norskemyndigheter flytte disse krigsminnene, oghvorfor kjempet lokalbefolkningen imot?Hendelsene som her beskrives, tilhører etfortiet kapittel i norsk historie om den 2.verdenskrig, og er først blitt et tema i desenere år, blant annet gjennom en doktor-gradsavhandling i historie av MarianneNeerland Soleim ved Universitetet iTromsø Sovjetiske krigsfanger i Norge1941–1945 – antall, organisering og repatri-ering (2004). Avhandlingen har en epilogom det som ble kalt ”Operasjon asfalt”,påbegynt i 1948. Den besto i å flytte degravlagte sovjetiske soldatene til et fellesgravsted på øya Tjøtta i Nordland.Operasjonen gikk under dette navnet fordilikene ble fraktet i asfaltsekker. Innvielsenav kirkegården på Tjøtta fant sted 8. juli1953 (Søbye 2005).

Under den kalde krigen ble graveneetter russiske krigsfanger raskt et problemfor norske myndigheter. Eventuelle familie-medlemmer som ville besøke gravene, bleoppfattet som spioner, og det skaffet norsketterretningspoliti stort arbeide. Derforville norske myndigheter samle alle russiske

106 Torunn Selberg

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 106

Page 107: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

gravminner på en plass, Tjøtta påHelgelandskysten. Dette gjaldt alle somhadde omkommet i Nord-Norge, enten ifrigjøringen av Finnmark, eller som krigs-fanger i flere hundre fangeleirer. Vedtaketble gjort og arbeidet satt i gang med minstmulig oppmerksomhet. Den kalde krigenførte til en usynliggjøring av de sovjetiskesoldatenes og krigsfangenes skjebne pånorsk jord. Flyttingen av gravene medførteogså at mange minnesmerker og gravmo-numenter ble revet ned. Espen Søbye(2005) hevder at frykten for spionasje førtetil at deler av historien ble bortgjemt. Omdet var spionfrykt eller atmosfæren genereltunder den kalde krigen som førte til dissetiltakene for å glemme de russiske soldateneog krigsfangene, skal være usagt.

Innledningsvis ble det som er omtaltsom strategisk og taktisk forholdsmåte tilmonumenter nevnt, og her ser vi at to ulikeholdninger til monumentene fra krigen ersatt i spill. Den strategiske forholdsmåtenhandlet om å bortdefinere en del av forti-den som var viktig for flere lokalsamfunn,men den historiske hendelsen ble ikke leng-er definert som viktig av myndighetene.

Men slik fortellingen over fra Mo iRana viser, protesterte lokalbefolkningenmange steder. De ville også la sine stemmertale gjennom minnesmerkene. Det fortellesat fagforeningene mobiliserte, og det bletruet med streik både ved Jernbanen og vedJernverket i Mo i Rana. For lokalbefolk-ningen og lokalsamfunnet var det altså avbetydning å bevare disse monumentene fraden 2. verdenskrig, fordi de inneholdt per-sonlige minner fra krigen; om den lokalehverdagen og om egne opplevelser fra den -ne tiden. Mange steder hadde det oppståttet personlig forhold mellom de russiskefangene og personer fra lokalsamfunnet.Særlig i Nordland hadde båndene mellomfanger og lokalbefolkning fått karakter av

felles kamp og felles skjebne, og flere stederrisikerte folk livet for å hjelpe krigsfangenemed mat (Drost 2005). Sovjetunionenhadde tapt flere tusen soldater da de jagettyskerne ut av Øst-Finnmark, og nord-menn og russere hadde i årene etter krigenbekranset minnestøttene sammen. Deteksisterte en folkelig pietet overfor russer-gravene og monumentene etter russernesinnsats. Monumentene tilbød noen mulig-heter som folk ville bruke, men som myn-dighetene ville glemme. Krigsinnsatsen i denordligste fylkene, som ble bortgjemtunder den kalde krigen, er først i de senereår igjen blitt hedret. Som nevnt tidligere erden blitt omtalt i en doktorgradsavhand-ling fra Universitetet i Tromsø. Men inn-satsen er også blitt omtalt i andre sammen-henger som har fått stor betydning i Nord-Norge. Den 2. august 1992 holdt kongHarald en tale ved partisanmonumentet iKiberg, hvor han takket partisanene forderes innsats under den 2. verdenskrig,samtidig som han beklaget den behandlingog uberettigete mistenkeliggjøring partisa-nene var blitt utsatt for i etterkrigstiden.

I forbindelse med kong Haralds 70-års-feiring i februar 2007 ble denne talenomtalt i Aftenposten som hans viktigste tale(Fuglehaug 2007), og i et intervju på NRKuttalte en redaktør i en nordnorsk avis atden 2. august 1992 var en langt viktigeredato for folk i Nord-Norge enn datoen forKongens 70-årsdag. Strid om monumentersom ikke er en sjelden foreteelse, dreier segikke om fortiden, men om den betydningfortiden skal ha og har for nåtiden og frem-tiden (Eriksen 1999:95).

Som sagt tidligere, en informant opp-fattet rett og slett monument som ”etter-skrift av falne soldater fra 2. verdenskrig,som får nedlagt krans ved spesielle anled-ninger”. Men fortellinger fra ulike lokal-samfunn viser at minnene fra krigen ikke

107Monumenter til hverdags

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 107

Page 108: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

nødvendigvis er så entydige som dette.Monumenter med navn fra falne soldater erprototypen på krigsmonument og er del avet stort nasjonalmonument over den udis-kutable krigsinnsatsen. Men minnelandska-pene slik de fremstår fra et lokalt perspektiv,viser til ulike typer krigsinnsats som også erblitt ulikt vurdert etter krigen. Visse typerkrigsinnsats var mer problematisk å aner-kjenne, for eksempel krigsseilernes, slikinformanten fra Ålesund reflekterer over nårhun skriver at de er vel de som har fåttminst takk for innsatsen de gjorde. Atterandre skulle glemmes og forties, slik de dra-matiske fortellingene fra Nord-Norge viser.

Monumenter i et lokalt og hverdagsligperspektiv viser at minner fra krigen frem-deles overleveres muntlig, og at mangeulike minner eksisterer og blir holdt i hevd.I det minnelandskap som avtegner seggjennom fortellinger om lokale monumen-ter, har minnesmerker knyttet til 2. ver-denskrig en dominerende plass. Som histo-risk tematisering av det spesifikt norske har2. verdenskrig, eller helst den tyske okku-pasjonen 1940–45, en helt spesiell og nær-mest mytisk posisjon i norsk kultur, skriverAnne Eriksen (1999:102). Mange forbin-der rett og slett lokale monumenter meddem som falt under krigen.

AvslutningDet jeg her har omtalt som ”minneland-skap”, viser at monumenter, som for ”folkflest” er synlige og betydningsfulle, er del aven vev av fortellinger, minner og handlin -ger rundt minnesteder. Et monumentbestår av både steinen, fortellingen og ritu-alet. Da er det et ”levende” monument somaktiviserer minner og viderefører fortelling-er som huskes, og med levende monumen-ter mener jeg de som det er knyttet en for-tid av betydning til; en fortid som blir min-

net og holdt i hevd gjennom ritualer.Innledningsvis siterte jeg en informant somfortalte om et monument fra krigen somikke lenger ble holdt i hevd og var blitt delav byens dagligliv. De er ikke lenger dags-aktuelle, hevdet fortelleren. Selv om deminnes fortiden, må den fortiden somminnes ha noe å si til samtiden. At det somer verdt å minnes – det som er historisk,også forandrer seg viser flere fortellinger.Reisningen av monumentet over Ishavs -kjerringa i 2004, viser at hverdagsslitet oghverdagens heltinner først da – i 2004 – erblitt tema for en betydningsfull fortelling. Imange lokalsamfunn var ishavskjerringadel av folks hverdag, men først i de senereår har hun fått en verdi som noe som skalminnes i materiell form. Dette viser at etmonument handler om samfunnets aktuel-le vilje til å minnes historiske hendelser, noekrigsmonumentene i Nord-Norge ogsåberetter om (Eriksen 1999). Fortellingeneom monumenter som minnes hverdagenshelter og det daglige slit, som de over fis-kere som er omkommet på havet, eller hus-truen som satt hjemme og ventet, handlerogså om kronerulling og lokalt initiativ.Monumentene er reist av dem som ogsåskal minnes. Minnesmerker som myndig-hetene ønsket skulle glemmes i Nord-Norge, ble holdt i hevd av lokalbefolkning-en som hadde sine personlige minner knyt-tet til dem. Mange av fortellingene viserogså til den betydning som er knyttet tilselve stedet for monumentet. Monumenterover individer skal plasseres der hvor dehører hjemme, som barndomshjem eller iomgivelser hvor de kan hvile øynene påutsikter de gjerne vil se, som et kjært land-skap. Personen som minnes skal føle seghjemme. Stedet tilfører monumentet”autentisitet” (se Aronsson 2004).

Fortellingene om monumenter, kanskjesærlig krigsmonumentene i en lokal kon-

108 Torunn Selberg

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 108

Page 109: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

tekst viser hvordan den store historien harsine lokale utforminger. Noen lokaleminner aksepteres som en selvsagt del avden store historien, mens andre må kjem-pes for. Også i fredelige Norge har det værtkonflikt om minnesmerker, og jo sterkerekonflikt jo tydeligere er monumentet iminnelandskapet, og jo flere er fortelling-ene om det. Monumenter reises for at viskal huske historiske hendelser, men noenav krigsmonumentene refererte til historis-ke hendelser som sentrale myndigheter i enbestemt politisk situasjon helst ville at folkskulle glemme. Denne historien er blittholdt levende av muntlige og lokale fortel-linger. Historiene om minnesmerkene etterde russiske krigsfangene viser at denne for-tiete delen av norsk krigshistorie har værtholdt levende gjennom folks fortellinger.

I en av de refererte fortellingene blir detogså fortalt om hvordan de unge spør etterdenne delen av historien når monumenteneetter de russiske krigsfangene blir minnetpå den 8. mai. Monumenter holder histo -rie fortellingen levende. Et monument tar etrom i besittelse, stedet omgjøres til en min-neplass som vil fortelle en historie og mar-kere hendelser av betydning, og aktualisererspørsmålet om hvem som har rett til å talepå alles vegne, gjøre sine synspunkter all-menne i et evighetens perspektiv ogbestemme hva fortiden skal si (Aronsson2003:13).

Minnelandskapet som jeg her har for-søkt å beskrive, viser lokal bruk av og hold-ning til det vi kan kalle den store historien.Monumenter over sjøfolk som omkom påhavet, eller over ishavskjerringa som satthjemme og ventet, er monumenter overalminnelige mennesker som har møttdøden for å skaffe seg utkomme i livet, menrefererer samtidig til de store spørsmål ilivet. Det folk husker og kan fortelle ommonumenter, handler om de enestående

individene i historien – i hvert fall så lengede har lokal betydning. Men der er ogsåmange fortellinger som handler om kollek-tive verdier og om kollektiv innsats.

Noter1. Herman Wildenveys navn var egentlig Herman

Theodor Portås, men han tok navnet Wildenveyetter elven Veia.

2. Kristofer Randers er forfatter av boken Søndmøresom utkom i 1898 og regnes som standardbokenfor fjellvandrer i Sunnmørsalpene.

MaterialeNorsk Etnologisk Gransking, Norsk folke-museum. Særemne nr. 49.

ReferanserAronsson, Peter & Lennart Johansson

(red) 2003. Ett landskap minns sitt för-flutna. Monument och minnesmärken iVärend och Sunnerbo. Kronoberg,Kronobergs boken.

Aronsson, Peter 2004. Historiebruk – attanvända det förflutna. Lund, Student -litteratur.

Drost, Uffe 2001. ”Operasjon Asfalt” – enfortiet del av krigshistorien. Kronikk.Aftenposten 14. oktober.

Eriksen, Anne 1999. Historie, minne ogmyte. Oslo, Pax.

Fuglehaug, Wenche 2007. ”Her er ditt liv,kong Harald”. Aftenposten 21. februar.

Fulsås, Narve 2003. Havet, døden og véret.Kulturell modernisering i Kyst-Noreg1850–1950. Oslo, Det norske samla-get.

Guhnfeldt, Cato 1997. ”Hovedverket omkrigsseilerne endelig fullført.” Aften -posten 12. september.

Hjeltnes, Guri 1997. Handelsflåten i krig1939–1945. Bergen, Bergens Sjøfarts -museum.

Johnsen, Birgit Hertzberg 1980. ”HerUlve Mand har revet Aar Seksten

109Monumenter til hverdags

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 109

Page 110: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Hundred Tolv. Tradisjon, miljø og ver-direlatering – en sagnstudie.” Norveg23, s. 155-194.

Nielsen, Niels Kayser 2005. Steder iEuropa. Omstridte byer, grænser og regi-oner. Aarhus, Aarhus Universitets for -lag.

Randers, Kristofer 1898. Søndmøre: reise-haandbog. Kristiania, Alb. Cammer -meyers.

Soleim, Marianne Neerland 2004. Sovjetiskekrigsfanger i Norge 1941–1945 – antall, orga-nisering og repatriering. Doktoravhandling.Tromsø, Universitetet i Tromsø.

Søbye, Espen 2005. Spionfrykt og gravskjen-ding. Standardverk om sovjetiske krigsfang-er i Norge. Bokomtale. Dagbladet 5. desem-ber.

110 Torunn Selberg

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 110

Page 111: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Haci Akman, f. 1953. Førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie,Universitetet i Bergen.Adr.: Universitetet i Bergen, IKK, Sydnesplass 12-13, 5007 BergenE-post: [email protected]

Jonas Frykman, f. 1942. Professor ved Etnologiska Institutionen, Lunds universitet. Adr.: Lunds universitet, Etnologiska Institutionen, Finngatan 10, SE-223 62 Lund,Sverige.E-post: [email protected]

Nils Gilje, f. 1947. Professor ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie,Universitetet i Bergen.Adr.: Universitetet i Bergen, IKK, Sydnesplass 12-13, 5007 BergenE-post: [email protected]

Eva Reme, f. 1955. Førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie,Universitetet i Bergen.Adr.: Universitetet i Bergen, IKK, Sydnesplass 12-13, 5007 BergenE-post: [email protected]

Torunn Selberg, f. 1946. Professor ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie,Universitetet i Bergen.Adr.: Universitetet i Bergen, IKK, Sydnesplass 12-13, 5007 BergenE-post: [email protected]

Hans Jakob Ågotnes, f. 1954. Førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og kunst-historie, Universitetet i Bergen.Adr.: Universitetet i Bergen, IKK, Sydnesplass 12-13, 5007 BergenE-post: [email protected]

111

Medarbeidere i dettenummeret

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 111

Page 112: TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:23 Side 1 …web.novus.no/TFK/TfK 1-2-2007.pdf · 2012. 4. 10. · The presentation of the wars between the Boers and the Ndebele

Til forfattereTidsskrift for kulturforskning publiserer originalartikler innenfor fagene etnologi og folk -loristikk og beslektede fagområder. Redaksjonen ønsker velkommen manuskripter med etgodt faglig nivå med empirisk og/eller teoretisk perspektiv. Tidsskriftet trykker også bok-essays og anmeldelser av bøker og utstillinger innenfor fagfeltet. Manuskriptet sendes tilredaksjonen (se adresser foran i heftet) enten elektronisk som vedlegg til e-post eller somutskrift. Alle bidrag blir vurdert av redaksjonen og deretter eventuelt av to fagfeller (refe-rees).

Krav til manuskriptetManuskriptet til en artikkel skal utover selve teksten inneholde: Tittel, engelsk abstract(ca. 15 linjer), 3–5 nøkkelord, litteratur/kildeliste, eventuelle noter og forfatteropplys-ninger (navn, adresse, e-post).Lengden på manuskriptet bør normalt ikke overstige 20 sider, alt medregnet. Hver sideskal inneholde rundt 2000 i tegnstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Tittelen skal være kort og beskrivende for artikkelens innhold. Den kan også ha en under-ordnet tittel. Undertitler (avnittsoverskrifter) skal ikke ha mer enn to nivåer. Avsnitt mar-keres med dobbelt linjeskift.

Standard for teksten Sitater skal anmerkes i anførselstegn og ikke i kursiv. Lengre sitater skilles fra teksten medett innrykk fra venstremarg. For å utheve ord brukes kursiv, ikke understreking. Bruk kun rett venstremarg, ikke orddelingsfunksjonen eller faste sideskift.Noter. Det er ønskelig med så få noter som mulig. Eventuelle noter skal plasseres samletetter teksten.

Litteraturhenvisninger skal med i teksten og ikke i et noteverk. De settes opp med enparentes som avslutter setningen med forfatternavn, publiseringsår og sidehenvisning,slik: ”… (Eriksen 1995:50).” Ingen mellomrom før eller etter kolon. Nevnes forfatterensnavn i teksten, settes parentes umiddelbart etter navnet og kun med årstall og side:” ... som Eriksen (1995:50) hevder er …”. Nevnes forfatter og boktittel (i kursiv) i denløpende teksten, skal det kun stå utgivelsesår i parentesen: ”... som behandles av AnneEriksen i Det var noe annet under krigen (1995)”.

Liste over referanselitteratur samles til slutt og skal ordnes i alfabetisk rekkefølge etter føl-gende hovedmønster og tegnsetting: Forfatter (etternavn, fornavn) Utgivelsesår. Boktittel: Eventuell undertittel (begge deler i kursiv adskilt med midtstilt kolon). Forlag,Utgivelsessted. (Forlag kan utelates, men utgivelsessted bør med.) Er det en annen utgaveenn førsteutgaven som du viser til, skal denne utgaven angis. Første utgivelsesår kan set -tes i en parentes helt til slutt, eks.: (Førsteutgaven utgitt 1864).Eksempler enkeltverk: Eriksen, Anne 1999. Historie, minne og myte. Pax Forlag, Oslo.

112 Til forfattere

TfK 1-2-2007 ombrukket.qxd:TfK 1-2-2007 25-06-07 13:24 Side 112