Tilbygg/ombygging eksisterande skular på Helland · Bruk av brennbar isolasjon utan tildekking held ikkje dagens forskriftskrav med omsyn til brann. ... • Som påpeikt i kp 2.1

Vestnes kommune

Tilbygg/ombygging eksisterande skular på Helland Tilleggsutgreiing

Oppdragsnr.: 5175226 Dokumentnr.: 3 Versjon: 01 Dato: 2018-12-19

Tilbygg/ombygging eksisterande skular på Helland

Tilleggsutgreiing Oppdragsnr.: 5175226 Dokumentnr.: 3 Versjon: 01

2018-12-19 | Side 2 av 25 n:\517\52\5175226\5 arbeidsdokumenter\56 tilleggsutgreiing eksisterende skular\tilleggsutgreiing_2018-12-19.docx

Oppdragsgjevar: Vestnes kommune

Oppdragsgjevars kontaktperson: Paul Eidhammer

Rådgjevar Norconsult AS, Retirovegen 4, NO-6019 Ålesund

Oppdragsleiar: Siv K. Sundgot

Fagansvarleg: Dag Øverås

Sverre Sevaldsen

Julie Nordsted

Robert Furnes

Arild Bjåstad

Andre nøkkelpersonar: Oddvar Klokk

Maria Miller

Martin Mathiesen

01 2018-12-19 Oversending kommunen svesev, daove, junor, arbja, odklo, rofur

daove siksu

Versjon Dato Omtale Utarbeidd Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidd av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar

Norconsult AS. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast

tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier.




Innhald

1 Innleiing 4

1.1 Om oppdraget 4

1.2 Grunnlagsdokument 4

1.3 Synfaring og møter 4

2 Tilstandsvurdering av dagens situasjon 5

2.1 Tilstandsvurdering konstruksjon- og brannmessige forhold 5

2.2 Tilstandsvurdering VVS og energibruk 7

2.3 Tilstandsvurdering elektro 8

3 Skildring av løysing 10

3.1 Riving av symjehall 10

3.2 Flytting av trafo 10

3.3 Alternativ 1 11

3.4 Alternativ 2 13

3.5 Tekniske anlegg 15

4 Kostnadar 16

5 Vurdering av oppfylling av programkrav 17

5.1 Bruttoareal 17

5.2 Nettoareal 17

5.3 Fellesareal 18

5.4 Spesialutstyrte læringsareal 18

5.5 Trinnområde 18

5.6 Personalareal 19

5.7 Elevteneste 19

5.8 Drift- og reinhaldsareal 19

5.9 Kontrollert nettoareal ungdomsskule 20

5.10 Oppsummering 21

6 Vedlegg 22

6.1 Arealprogram ungdomsskulen 22

6.2 Arealprogram barneskulen 25

6.3 Vedlegg – teikningar 25




1 Innleiing

1.1 Om oppdraget

Denne rapporten oppsummerer ei tilleggsutgreiing utført i etterkant av Konseptstudie – Felles ungdomsskule

for Vestnes, Norconsult, 2018.

Tilleggsutgreiinga inneheld følgande:

• Teknisk tilstand for dagens situasjon på skulane på Helland

• Alternative løysingar for riving, tilbygg og oppgradering av eksisterande bygningar

• Kostnadsoverslag

• Vurdering av oppfylling av programkrav

1.2 Grunnlagsdokument

Skulane sitt arealbehov/arealprogram framkjem frå tidlegare utgreiingsarbeid og er vedlagt:

• «Rom- og funksjonsbehov for Helland barneskule», rapport datert 2018-01-11

• «Konseptstudie. Felles ungdomsskule for Vestnes», rapport datert 2018-01-10.

I tillegg ligg to vurderingar av bygg og behov til grunn:

• Vestnes kommune – vurdering kulturskole. Notat datert 2016-10-02, XPRO

• Behov for arealtilgang – Helland barneskule, ikkje datert, Rektor ved Helland barneskule

1.3 Synfaring og møter

18. oktober 2018 vart det gjennomført felles synfaring med Vestnes kommune v/ Paul Eidhammer

(kommunalsjef oppvekst) Anette Sæland (eining for eigedomsdrift) og Geir Hole (eining for eigedomsdrift).

Frå Norconsult deltok følgande:

• Sverre Sevalsen (ARK),

• Julie Norsted (Skuleavd.)

• Dag Øverås (RIB),

• Oddvar Klokk, (RIB),

• Robert Furnes (RIE)

• Arild Bjåstad (RIV)

26. november vart det halde møte med Vestnes kommune sitt politiske skuleutval. I tillegg til politikarane

deltok representantar frå Vestnes kommune sin administrasjon. I møtet presenterte Norconsult utkast til

tilstandsvurdering og forslag til løysingar.




2 Tilstandsvurdering av dagens situasjon

2.1 Tilstandsvurdering konstruksjon- og brannmessige forhold

Barneskulen er bygd rundt den tidlegare «idrettsblokka» som består av idrettshall og symjehall med

garderober. Idrettshall og symjehall stod ferdig i 1972. Symjehallen har ikkje vore i drift på fleire år.

Idrettshallen vert nytta til musikkundervisning for barne- og ungdomsskule. I tillegg vert den nytta til ulike

framsyningar som elevar held, samt til teaterframsyningar og konsertar i skuletida. Hallen vert også nytta på

kveldstid til mellom anna korpsøving.

Ungdomsskulen er også bygd i 1972, men vart renovert i 2001 med utskifting av vindauge og rehabilitering

av fasadar. Fasadane vart pålagt ca 2-4 cm isolasjon og teglflis.

På barneskulen omfatta synfaringa symjehallen, garderober i første etasje, idrettshalldel og fasadar. På

ungdomsskulen vart kjellar, første og andre etasje, samt fasadar synfart.

Barneskulen/Idrettsblokka

• Lågaste del av kontrollgang under symjebasseng står i vatn. Ca. 2-3 cm vann som truleg kjem frå

grunnen pga. dårleg drenering. Ikkje vann i symjebassenget. Stadstøypte betongveggar og dekke i

kontrollgangar. Golv på grunn også av stadstøypt betong. Ikkje kontrollert om det ligg isolasjon

under golv på grunn eller ev. plastfolie. Veldig fuktig miljø i kontrollgangar. Ein del betongskader.

Bassenget er også utført i stadstøypt betong med flislagt overflate. Flislagt rundt basseng på

betongdekke.

• Bæresøyler av betong i sydfasade, med prefabrikerte forspente betongdragarar som bæring i tak.

Opplegg på betongsøyler i syd og betongvegg i nord. Elles stadstøypt betongveggar i rom symjehall

med isolasjon på innside. Platekledd og mala.

• Isolert himling under forspente dragarar i symjehall. Lettbetongelement under tekka tak. Taka ser ut

til å vere tekka med asfaltpapp. Nokon takhattar registrert. Taket vart ikkje synfart. Ventilar i fasaden

for lufting av mellomrom himling og tak.

• Sprang i tak til lågare del over kontrollrom og garderober. Kontrollrom og rom vidare i lav del er

frådelt med betong- og murveggar. Del av vegg mellom kontrollrom og symjehall er lettvegg. Taket

her er utført i stadstøypt betong med isolasjon og asfalttekking. Golv på grunn av stadstøypt betong,

sandavretting, plastfolie, 50mm skumplastisolasjon, armert på støyp og belegg (henta frå

eksisterande teikningar). Himlingar i nokre rom.

• Bakanforliggande garderober i 1. etasje utført som mura veggar og betongveggar for opplegg av

stadstøypt dekke. Golv på grunn av betong, sandavretting, plastfolie, 50 mm skumplastisolasjon,

armert på støyp og belegg (henta frå eksisterande teikningar).

• Idrettshall har stadstøypte betongdragarar i tak støypt med fall. Lettbetongelement, diffusjonssperre,

50mm skumplastisolasjon og asfalttekking. (henta frå eksisterande teikningar). Tak blei ikkje synfart.

Betongdragarar opplagt på søyler på side mot barneskule. Opplegg på betongvegg på andre side

mot symjehall. Registrert «søyle» i idrettshall treff ikkje betongdragar. Dette må sjekkast nærare i

seinare fase.

• Avstiving av bygget, vindkrefter vert truleg ført ned i veggskiver samt trappesjakter. Truleg

stripefundament, bankettar i varierande breidde og tjukkleik under betongveggar i heile bygget.

• Fasadar på symjehalldel blei synfart. Her er ein god del betongskader med synleg armering og

sprekker. Spesielt dårleg i overgang mot terreng på beresøyler mot syd.




• Symjehalldelen er generelt i dårleg forfatning både innvendig og utvendig, og det vil krevje store

tiltak og kostnader for å få bygget i tilfredsstillande stand. Riving vert difor tilrådd.

Ungdomsskulen

• Bæreaksane i bygget på kvar side av korridorar og i yttervegger. I 1. etasje er det betongveggar med

pilaster i korridorar og betongsøyler i ytterveggane. 4,0 m mellom bæresøyler og pilaster. Stadstøypt

betongdekke i dekke over 1. etasje. Målt høgde frå golv i korridor til UK dekke h=3300mm.

• I 2. etasje vart det registrert betongsøyler i korridorar med langsgåande dragarar på kvar side av

korridor. Betongdragarar frå korridor ut på bæresøyler i ytterveggar. Lettbetongelement opplagt på

dragarar. 4,0m mellom beresøyler. Unntak i enden av blokka mot nord. I administrasjonsdelen er

spennet auka til ca. 6,3m.

• Målt høgde frå golv i korridor til UK dekke h=3510mm. Målt høgde til dragar i korridor h=3150mm.

Målt høgde frå golv i korridor til himling h=2470mm. Målt høgde frå golv i klasserom til UK dragar

h=3000mm. Målt høgde frå golv i klasserom til UK ned lekta himling h=3250mm.

• Del av tak er heva for ventilasjonsrom. Luke opp frå rom A250 konferanserom. Stadstøypt

betongdekke t=200mm. Betongveggar for opplegg lettbetongelement. Isolert med treullcementplater.

• Yttertak blei ikkje synfart. Det er opplyst at taket ble retekka i 2008-2010 og at det då ikkje vart lagt

noko ekstra isolasjon på taket. Eksisterande teikningar viser at det ligg brennbar isolasjon direkte

under tekkinga. Bruk av brennbar isolasjon utan tildekking held ikkje dagens forskriftskrav med

omsyn til brann. Ved renovering bør taket tilleggsisolerast med ubrennbar isolasjon og retekkast.

• Tilfluktsrom i kjellar. Betongveggar i varierande tjukkleik. Betongsøyler med vouter. Avstiving av

bygget, vindkrefter vert truleg tatt ned i trapperomsjakter. Trapperom hovudtrapp samt rømingstrapp

i enden av bygget mot syd. Truleg stripefundament, bankettar i varierande breidde og tjukkleik under

betongveggar og grunnmurar i hele bygget. Punktfundament under betongsøyler og soklar.

• Det er heis/løfteplattform av nyare dato i bygget. Truleg ikkje heisgruve.

• Det er fast himling av 600x600mm plater i klasseroma. Systemhimling i korridor og fellesareal

lærararbeidsplassar. Varierande kvalitet og standard på himling med blant anna spor av tidlegare

vasslekkasje og mekaniske skader. Ved renovering og oppgradering av tekniske anlegg må all

himling fjernes og re-etablerast.

• Det er i hovudsak malte veggflater med ein del innslag av trepanel i nedre del av vegger i klasserom

og korridorar. Bruk av trepanel i blant annet rømmingsveg held ikkje dagen forskriftskrav med omsyn

til brann. Trepanel bør rivast eller dekkast til ved renovering.

• Kvalitet på innerveggar med omsyn til lydklasse er ikkje vurdert i denne omgang, men bør sjåast

nærare på ved en renovering.

• Dører i brannceller vart ikkje funksjonstesta men ber preg av slitasje og elde i noko varierande grad.

Ved renovering bør disse bytast.

• Vindauge i yttervegg er frå ca. 2001 og synes å vere i bra stand. Vart ikkje vurdert spesielt.

• Golvbelegg av varierande type og slitasje i dei fleste rom. Ved renovering og endring av planløysing

må/bør disse bytast.

• Fasadar utvendig synfart. Pålimt isolasjon og teglflis har losna på nokre stadar på søyler og

veggflater i overgang ned mot terreng. Utvendig solskjerming i fasadar har en del

skader/funksjonsfeil. På ein del beslag i fasaden har lakkoverflata lausna.

• Bygget ser i hovudsak ut til å vere i bra stand både innvendig og utvendig. Det er likevel ein del

påpeikte forhold som bør/må oppgraderast ved ei renovering. Dette gjeld spesielt branntekniske

forhold.




Leskur bygd mellom ungdomsskule og barneskule

• Bærekonstruksjon av stålsøyler med ståldragarar og limtrebjelkar. Kledd med panel i himling. Tekka

med asfaltpapp. Levegg av betong og Leca mot vest.

• Bygget ber preg av slitasje og elde og bør rivast eller renoverast.

2.2 Tilstandsvurdering VVS og energibruk

Barneskulen/idrettsblokka.

• Som påpeikt i kp 2.1 står golv kontrollgang under basseng dekt av 2-3 cm vatn. Vi ser dette som

svært vanskeleg å få gjort noko med utan omfattande tiltak. Riving av denne delen av bygget er

tilrådd.

• Ved eventuell riving må det takast omsyn til fjernvarmekurs som går via rom under basseng.

Fjernvarmevekslar er plassert i fyrrom C106 og forsyner både barneskulen og ungdomsskulen. Der

er felles varmtvassbehaldar OSO 17RE 600l 25 kW (1995) for begge skulebygningane. Pyro

elektrokjel 500 kW 400V frå 1998 som reserve til fjernvarme. Teknisk levetid på rustfrie

varmtvassbehaldar er 15-30 år med tilrådd brukstid 20 år, ref. Byggforsk. Sidan ein er på overtid på

tilrådd brukstid, er det tatt med utskifting i budsjettet.

• Garderobe og dusjanlegget er utidsmessig og levetid på tekniske anlegg er på overtid. VVS-anlegga

her må totalrehabiliterast om areala skal nyttast vidare.

• 1 stk. ventilasjonsaggregat for gymsal og symjehall plassert i rom C105. Begge anlegga er utgått på

dato og må skiftast om areala som dei ventilerar skal brukast vidare.

• 1 stk. ventilasjonsaggregat er plassert i teknisk rom B152 og 1 stk. rom B178, opplyst OK av skulen.

Det er ikkje vurderte nærare i denne omgang.

• Vi gjer merksam på at eksisterande vassleidning og avlaup er montert i grunnen mellom

ungdomsskule og barneskule, dette må sjåast nærmare på og takast omsyn til ved eventuell

utviding.

Ungdomsskulen

Ungdomsskulen er frå 1972 med noko oppgradering i 2001 med mellom anna nytt ventilasjonsanlegg,

fasaderehabilitering og nye vindauge.

310 Sanitæranlegg.

• Innandørs vassleidningar er utført av koparrør over himlingar og skjult i veggar. Teknisk levetid

varierer frå 25-50 år med tilrådd brukstid på 30-40 år, ref. Byggforsk. Tilrådd brukstid er passert og vi

tilrår utskifting.

• Innvendige avløpsrør er truleg utført i kombinasjon plast (i grunn) og støypejernsrør over grunn.

Plastrør har ei teknisk levetid på 25-75 år med tilrådd brukstid på frå 30- (PVC) til 50 år, ref.

Byggforsk. Støypejern har tilsvarande 25-100 år og tilrådd brukstid 40-50 år. Vi tilrår utskifting av

rørleidningar i grunn og over grunn.

• Sanitærutstyr og armatur er fleire stadar utidsmessig og vi ser behov for utskifting ved

rehabilitering/ombygging av skulen.

320 Varmeanlegg.

• Varmeanlegget i bygget er basert på radiatorar forsynt frå felles fjernvarmesentral i barneskulen via

fjernvarmerør i grunn. Anlegget i ungdomsskulen er delvis rehabilitert i 2001. Varmerøra ser ut til å

vere ein kombinasjon av lettgalvaniserte tynnvegga Mannesman-rør og svarte stålrør. Levetid på

denne type rør og radiatorar er sterk varierande avhengig av kvalitet på sirkulerande vatn. Normalt




vil rørsystemet vare nokre år til, men ved ombygging/rehabilitering som skal vare 15 år, tilrår vi

utskifting.

360 Ventilasjonsanlegg.

• Nytt ventilasjonsanlegg er montert i 2001. Elevtal og klassestorleikar har auka i forhold til den gang

anlegget vart prosjektert. Vi har berekna at ventilasjonsanlegget har ca. 15% for liten luftmengde i

forhold til dagens krav og klassestorleikar. Vi presiserer at luftmengder ikkje er målt frå vår side og

luftmengdene vil normalt gå ned over tid, pga. tilsmussing og auka motstand i anlegget og det er

grunn for å tru at avviket kan vere større enn 15%.

• Det vart opplyst under synfaringa at det er utført luftkvalitetsmålingar / CO2-verdiar på under 1000

PPM. Dette er grensa for CO2 konsentrasjon som Arbeidstilsynet tilrår i arbeidslokale. Der ligg føre

klage frå brukarar på inneklima/luftkvalitet. Vi har vurdert behovsstyring av ventilasjon som mogleg

tiltak, men konkludert med at det er lite å vinne på å bygge om eksisterande anlegg til behovsstyring.

Dette fordi skulen er ventilert frå separate aggregat i kvar etasje. Spesielt i 2.etasje er klasserom,

grupperom, etc. ofte i bruk samtidig og dermed lite å vinne på behovsstyring. Vi har også vurdert

kost/nytte med ombygging av anlegget og levetid på aggregat og utstyr. Med byggherren si

forventning om minimum 15-års levetid og minimum 15 % for liten ventilasjonsmengde, vert det

tilrådd utskifting av ventilasjonsanlegga. Det vert også tilrådd at det vert sett nærare på ny, forbetra

tilkomst til ventilasjonsaggregatet over 2. etasje.

Energimerke:

• I følgje tidlegare Norconsultprosjekt (2013) med energimerking av kommunale bygningar, framgår

det at Helland barneskule har fått energimerke E der spesifikk energi ved normalisert klima er

berekna til 242 kWh/m2.

• Helland ungdomsskule har fått energimerke D der spesifikk energi ved normalisert klima er berekna

til 162 kWh/m2.

• Til samanlikning vil bygning utført etter TEK 10 og TEK 17 normalt få karakteren C med maks

spesifikk energiforbruk på 135 kWh/m2.

Samandrag/konklusjon VVS og energi:

Ved riving av symjehall, tilrår vi å sanere tilhøyrande eksisterande ventilasjonsanlegg og VVS-anlegg samt å

etablere nytt ventilasjonsanlegg for gymsal m/ garderober. Forøvrig vil barneskulen ut frå vurdering av

tilstand tekniske anlegg, truleg kunne driftast i 15 år til utan for store vedlikehaldskostnader. Ved behov for

ombygging/rehabilitering av andre grunnar, må ein sjå nærare også på dei tekniske anlegga.

Ved ombygging og rehabilitering av ungdomsskulen, tilrår vi utskifting av sanitær-, varme- og

ventilasjonsanlegg.

Energimessig er ingen av skulane og spesielt barneskulen ikkje på høgde med nye bygningar og dagens

forskriftskrav. Ved rehabilitering vil det vere heilt naturlig at ein vurderer nærare ulike tiltak for å gjere skulane

meir energivennlege. Ved full ombygging vil vi tilrå at ein prøver å tilstrebe å utføre etter gjeldande

byggteknisk forskrift og energikrav etter TEK 17. Ulike støtteprogram frå Enova bør utgreiast nærare.

Energioppfølgingsprogram er ein føresetnad for at Enova skal gi tilskot til energisparing.

2.3 Tilstandsvurdering elektro

Barneskulen/idrettsblokka.

• Heile det elektriske anlegget i symjehall og garderober er over endt levetid, og må totalrenoverast

om det skal brukast.




• Hovudfordeling bør skiftast då den er over endt levetid.

• Det er installert ei fordeling som forsyner EL-kjel (500kW) via strømskinner og 800A hovedsikring

direkte frå trafo. Denne er frå 1997 og kan leve nokre år til, men ved ei oppgradering for framtida bør

ein skifte denne.

• Installasjonar i idrettsbygg er delvis oppgradert. Installasjon og belysning frå -72 bør skiftast.

• Bygget innehelder høgspent trafo som forsyner begge skulane. Ved eventuell riving av symjehall-

bygget må ei ta omsyn til utvendige høgspentkablar.

Ungdomsskulen

410 Basisinstallasjonar for elkraft

• Kablar forlagt direkte på vegg/tak, nokon føringsveger med kabelstiger og nokon skjulte

rørinstallasjonar. Føringsveger har ikkje alltid blitt montert ved endringar og ombyggingar.

430 Lavspentforsyning

• Kursopplegg: Noko er skifta ut og noko er frå opprinneleg -72. Eldre installasjonar med eldre

materiell har oppnådd endt levetid. På klasserom er det blanda jorda og ujorda stikkontaktar på

same plass, noko som ikkje er lovleg, og bør oppgraderast.

• Fordelingstavler er frå opprinneleg byggjeår og er over endt levetid. Bør skiftast.

440 Belysningsanlegg

• Belysningsutstyr generelt er av varierande kvalitet og tilstand. Mange lysarmatur har blitt fornya.

Belysning i klasserom er frå -72 og er over endt levetid. Fare for at dei inneheld PCB, og må skiftast.

• Nødlys: Desentraliserte sjølvtestarmatur som er bytta ut sporadisk. Noko er nytt og noko er gammalt.

Ein del må skiftast etter endt levetid.

520 Integrert kommunikasjon

• Datanettverk og WIFI-antenner er av nyare dato som ser ut til å fungere greitt.

540 Alarm- og signalsystem

• Brannalarm; Siemens Cerberus AlgoRex er av eldre dato. Lyser feil i alarmsentral, og bør

oppgraderast.

• Talevarsling er av eldre dato og bør oppgraderast.

• Antenneanlegg; Ikkje vurdert.

560 Automasjon

• Automasjon/SD-anlegg: Type Siemens / Landis/Staefa. Dette er av eldre dato og det er ikkje lenger

support på utstyret frå leverandør. Bør skiftast/oppgraderast. Det er hovudsakleg varmestyring på

romnivå.

• Innbrotsalarm: Ser ut til å vere av nyare dato og fungere.

740 Utandørs elkraft

• Utandørs belysningsanlegg; Ser ut som å vere frå år 2000 då bygget vart renovert utvendig. Varer

nokre år til, men bør skiftast innan ei femårsperiode.

Samandrag/konklusjon elektro

På ungdomsskule bør alle fordelingstavler og elektriske installasjonar i klasserom og underetasje

skiftast/oppgraderast. Personalareal er oppgradert på eit seinare tidspunkt, og kan leve 15 år til.




3 Skildring av løysing

Figur 3-1 – Oversikt som viser ny planløysing med tilbygg som bind saman barneskule og ungdomsskule.

3.1 Riving av symjehall

Symjehallen har ingen funksjon per i dag. Å få den i ein slik stand at den kan nyttast til symjeundervisning vil

medføre store kostnadar og ikkje vere tilrådeleg teknisk sett. Kommunen har per i dag ein annan symjehall

som dekker opplæringsbehova innanfor faget. Det vert difor tilrådd at symjehallen vert rive.

Det må gjerast miljøundersøking før riving. Det er tatt med nokre stipulerte kostnadar knytt til miljøsanering

ved riving av symjehall. Komplett riving og sanering av symjehall er medteke, inklusiv riving av utvendig

overbygd gangareal mellom skulane. Det er også medteke ståforsterkningar av attståande sydfasade som

vert relativ høg, og mister noko av stabiliseringa når symjehall vert reven. Oppfylling med tilførte massar og

ferdig asfaltert over byggjegrop. Ombygging av fasade inngår i rivingskostnadane

3.2 Flytting av trafo

Dagens lokalisering av trafo gir mange bindingar for bygget både på kort og lang sikt. Ved etablering av eit

mellombygg er lokaliseringa utfordrande med omsyn til branntekniske forhold, krav om fri tilkomst og behov




for å kunne gjere service og i framtida kunne bytte ein tre tonn tung trafo. Dette avgrensar også moglegheita

for innandørs ferdsel mellom eksisterande bygg og nybygg. Det vil også vere ulemper knytt til arbeid som

skal utførast i grunnen i samband med riving og etablering av nytt mellombygg fordi det ligg straumførande

høgspentkablar i området. Det må også gjerast noko med avlaupsleidningar og fjernvarme som ligg i

området. Det er tilrådd å etablere ein ny frittståande trafo utanfor bygget. Dette frigjer også areal i

barneskulen, og vil forbetre leveringstryggleiken til området.

3.3 Alternativ 1

Figur 3-2 - Planløysing for alternativ 1 - 1. etasje.

Målsetting for alternativ 1 er ein skule som kan fungere godt dei neste 15 år utan omgripande behov for bygningsmessige og tekniske tiltak. Ombygging i alternativ 1 har som ambisjon at forskrifta sine krav i TEK 17 for branntryggleik og universell utforming skal følgast. Både for alternativ 1 og 2 er det planlagt seksjoneringsveggar for å ivareta branntryggleiken. Dette inngår i kostnadsoverslaget. Sidan skular og barnehagar er overrepresenterte i talet på påsette brannar, vert risikoen vurdert høgare enn for andre bygg. Eit anna forhold er at brannberedskapen i kommunen er basert på deltidsmannskap ved brannstasjonane i Tresfjord, Tomrefjord og Helland. Det bør difor vurderast om ein for tilbygg og ungdomsskulen heller skal etablere sprinkleranlegg for å avgrense omfanget av ein eventuell brann. Då vil også ein også kunne gjennoppta normal drift ganske raskt. Sprinkling vil også kunne gi større fleksibilitet i forhold til utforming av skulen ved at kravet til kjølesoner i fasaden utgår, og utforming av brannceller generelt blir betydeleg enklare.




Analyser viser at eksisterande barneskule i tilfredsstillande grad følger prinsipielt romprogram for ein

barneskule med 270 elevar. Manglande funksjonar vert lagt til nytt mellombygg og til sambruksareal med

ungdomsskulen for spesialrom m.m. Barneskulen har færre grupperom enn programmert. Mindre

tilpassingar vil bli nødvendig for nokre fasilitetar for lærarane. Det store bildet er at barneskulen skal stå

urørt.

For barneskulen vert det gjennomført tiltak på fasade som er nødvendig i samband med riving av symjehall. I

tillegg vert det etablert toalett for mellombygget på arealet som vert frigjort når trafo er flytta ut av bygget. I

mellombygget vert det etablert ny ventilasjon for begge alternativ. Idrettsdelen av bygget får oppgraderte

tekniske løysingar, og endringar i fasadeskøyt mellom riven symjehall og ny ytterveggsflate. Denne

kostnaden er med i alternativ 1. Her er også tatt med etablering av garderobe for tilsette i SFO i ein del av

frigjort areal i 1.etasje. Det er ikkje medtatt å hogge opp golv på grunn i alternativ 1.

Løysinga for mellombygget er lik for alternativ 1 og 2 og vil huse sentrale funksjonar i programmet:

Administrasjon, kantine, mat og helse, sentral støtte og drift, teknisk rom, elevteneste og personalrom,

personalgarderober m.m. Det er lagt vekt på at kantine, mat og helse vert organisert slik at skulen kan møte

eventuelle framtidige ønsker om varmt skulemåltid. Kantina er stor nok til at den i sambruk med nødvendig

kommunikasjonsareal, kan huse alle elevane i begge skulane til fellesføremål som skulestart, formidling av

felles informasjon, skuleavslutningar og anna.

Figur 3-3 - Planløysing for alternativ 1 - 2 etasje.




Mellombygget bind saman dei to eksisterande bygg med korte ganglinjer. Kommunikasjonslinjene i samla

anlegg i begge plan blir enkle og oversiktlege. Dette er viktig med tanke på orientering for funksjonsfriske og

for brukarar med orienteringsvanskar.

Heiser i eksisterande bygg er for tronge til å møte krav til universell utforming. Dei er difor foreslått sanert og

erstatta med ei sentral heis i mellombygget. Ny heis og trapp ligg sentralt i skuleanlegget og gir dermed

kortast mogleg veg for alle brukarar. Kabeltrasear i grunnen mellom ungdomsskule og barneskule er lagt i

kulvert under mellombygget.

Planløysinga for ungdomsskulen er lik for alternativ 1 og 2, men grad av teknisk oppgradering er ulik. Bygget

har ein solid bærestruktur og rimeleg god teknisk tilstand etter ei renovering i 2001. Innvendig er bygget

prega av slitasje og utdaterte løysingar. Å kunne møte funksjonsbehov for trinnareal i ungdomsskulen for

250 elevar fordelt på tre trinn, krev ei ombygging. Denne ombygginga vil for det meste medføre ei avgrensa

flytting av lettveggar. Sidan himlinga har ein del slitasje, samt at den må demonterast ved utskifting av

ventilasjonsanlegg, så vert denne erstatta med ny. Det er også behov for oppgradering av innvendige

overflater på golv og veggar. Dermed vil endring i planløysingar ha beskjeden kostnadskonsekvens. Denne

ombygginga vert difor foreslått også for alternativ 1 (rimelegaste alternativ). Våtrom og toalettkjerner vil bli

beholdt så langt praktisk mogleg.

3.4 Alternativ 2





Målsetting for alternativ 2 er ein skule som kan fungere godt dei neste 30 år utan omgripande behov for

bygningsmessige og tekniske tiltak. Ombygging i alternativ 2 har som ambisjon at forskrifta sine krav i TEK

17 for branntryggleik og universell utforming skal følgast

For Alternativ 2 er det tatt med kostnadar for ombygging av idrettsarealet til eit større samlingsrom med

kapasitet på 150-180 sitjeplassar i amfi og romsleg sceneareal. Resterande areal i andre etasje gir gode

fasilitetar for musikk, dans og drama i sambruk med ungdomsskulen. Første etasje vert bygd om frå dagens

garderobe til bibliotek, skjerma lydrom for musikk og nye grupperom for barneskulen. Forsterking av

eksisterande betongdekke er medteke i form av ståldragarar og søyler for understøtting. Dette gjeld der det

vert opna for nytt amfi samt ved utviding av rom i første etasje. Brannisolering av stål medteke. Golv vert

hogd opp, og nye golv etablert.


For ungdomsskulen vert løysing som skildra for alternativ 1. I tillegg vert kostnader for oppgradering av

bygget til forskriftskrav i TEK 17, også for energi lagt inn. Dette medfører nye ytterveggar og vindauge, samt

oppgradering av energieffektivitet i tak. Manglar i energieffektivitet i golv på grunn vert kompensert ved

styrking av ringmursisolasjon. Dette grepet opnar også for meir heilheitleg arkitektonisk utforming av

anlegget.




3.5 Tekniske anlegg

VVS Med unntak av oppgradering med nytt ventilasjonsanlegg i 2001 og noko oppgradering av varmeanlegga, er

VVS-anlegga i ungdomsskulen frå 1972. Det er vurdert behov for full utskifting og oppgradering av sanitær-

og ventilasjonsanlegg i både alt. 1 og alt. 2, medtatt i kostnadsoppstilling. For varmeanlegget er det medtatt

full oppgradering i alt. 2 og noko mindre omfattande oppgradering i alt.1. Kostnader med eventuelt

automatisk sløkkeanlegg/sprinkleranlegg er ikkje tatt med.

I idrettshallen vil det vere behov for utskifting av ventilasjonsanlegget. I garderobe og dusjanlegget, vil det

vere behov for utskifting av sanitær-, varme- og ventilasjonsanlegg. Kostnader er tatt med i begge alternativ,

men meir omfattande i alt. 2.

For detaljer om tilstand og tilrådingar, viser vi til kap. 2.2.

Elektro Ungdomsskulen består hovudsakleg av installasjonar frå 1972, med unntak av personalavdeling. Sidan det

er behov for flytting av veggar og innvendig renovering, er det mest føremålstenleg å fjerne all installasjon og

installere på nytt. Det må også skiftast fordelingstavler. Dette vil då gjelde både alternativ 1 og alternativ 2.

I garderobedel i 1. etasje i idrettshall, vil det vere behov for ny installasjon på begge alternativa.

I idrettshall i 2. etasje må det delvis skiftast ut installasjon og belysning for alternativ 1. Om ein vel alternativ

2 må all installasjon i idrettsdelen skiftast.




4 Kostnadar

Kostnader for utomhusarbeider er ikkje med i denne utgreiinga. Her er skuleeigar sine ambisjonar styrande.

Anlegget kan fungere med infrastrukturen som ligg i dag, og uteanlegget gir allereie eit variert aktivitetstilbod.

I samband med riving av symjehall og etablering av nytt mellombygg vil det vere behov for noko

oppgradering av uteareal. Omfang og kostnader for dette må definerast i neste fase.

Det ligg utanfor mandatet i denne vurderinga å sjå på økonomi i drift og investering, men det kan vere

interessant å vurdere om investeringsnivå i alternativ 2 for ungdomsskulen og idrettsdelen av barneskulen

kan ha ei forrenting innanfor 15 år på grunn av energieffektivisering og kostnadar til vedlikehald.

Dimensjon-

erande

elevtal jf.

prognose

Opp-

pussing

Om-

bygging Nybygg

Opp-

pussing

Om-

bygging Nybygg

Investerings-

kostnad

Ny USK - Alt 2.

Formidlingssal

tilknyttet kantine

250 3 547 - - 135 mill 135 mill

Ombygging/tilbygg

USK+BSK

alternativ 1

450 2 000 720 1 220 36,5 mill 10,7 mill 45,5 mill 92,7 mill

Ombygging/tilbygg

USK+BSK

alternativ 2

450 2 000 720 1 220 49,6 mill 20,9 mill 45,5 mill 116,0 mill

Riving av

svømmehall - - - 8,2 mill

Flytting av trafo - - - 1,8 mill

Investeringar Type tiltak (m2) Anslått investeringskostnad (NOK)Tabell 3-1 - Oversikt over kostnadar ved ulike alternativ. Også etablering av heilt ny ungdomsskule inngår.




5 Vurdering av oppfylling av programkrav

I dette kapitelet er løysingsalternativ 1 og 2, vurdert opp mot krav og ønsker i rom- og funksjonsprogram/

konseptstudie.

Figur 5-1 - Skuleanlegget sett frå sørvest

5.1 Bruttoareal

Tidlegare programarbeid vert lagt til grunn for løysingar i eksisterande skuleanlegg. Tilgjengeleg areal i

eksisterande skular saman med nytt mellombygg skal møte ideelt program og funksjon. Nødvendig nytt areal

i mellombygg er ca. 1200 m² BTA.

5.2 Nettoareal

Nettoareal ligg tett opp mot tidlegare programmert areal for ungdomsskulen og barneskulen. Foreslått

løysing for Helland skule (barneskule og ungdomsskule) gir et nettoareal på 8,4 m² per elev.

Dette er vurdert å vere tilstrekkeleg sett opp mot arealnormer i andre kommuner1:

- Kombinert barne- og ungdomsskule med 600 elever vert planlagt med 8,0 m2 per elev i Bergen.

- Barneskular med ca. 400 elevar vert planlagt med eit nettoareal per elev som varierer mellom 8,3 m2

(Bergen), 8,4 m2 (Bærum) og 8,5 m2 (Stavanger).

- Ungdomsskule med 400 elevar vert planlagt med 8,2 m2 i Bergen. Ungdomsskular med 450 elevar

vert planlagt med eit nettoareal per elev som varierer mellom 8,1 m2 (Bærum) og 9,1 m2 (Stavanger).

1 «Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner. Notat 2015»: http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/uploads/Artikler_vedlegg/Sammenligning_grunnskoleareal2015.pdf

http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/uploads/Artikler_vedlegg/Sammenligning_grunnskoleareal2015.pdf




5.3 Fellesareal

Skilnaden mellom løysingsalternativ 1 og 2 gjeld samlingssal og musikkrom. I alternativ 1 er det lagt til grunn

at ein framleis skal bruke dagens musikk-/samlingsrom i barneskulebygget, omtala som idrettshall. I

alternativ 2 vert dette arealet bygd om både i plan 1 og plan 2. Alternativ 2 er vurdert å oppfylle programkrav

i større grad enn alternativ 1. I alternativ 2 er det moglegheit for mindre rom som er tilrettelagt for

musikkteknologi/ studio og øving individuelt eller i små grupper. Det er større kapasitet og dermed betre

moglegheit for samling av fleire elevar sidan løysinga viser nytt amfi. Løysinga gir også moglegheit for å ha

musikkundervisning og samling samtidig sidan desse sonene er skilde av.

I alternativ 2 er det ei samlokalisering av kulturfunksjonar (bibliotek, musikkrom og samlingssal) som fremjar

sambruk og rasjonell drift. Det er ein fordel at kulturfunksjonane har eigen inngong (ved kantine) som gir

gode moglegheiter for sambruk og opningstider utanom skuletid.

I mellom-/nybygget er det planlagt hovudtilkomst, kantine og administrasjon på første plan. Dette er i tråd

med programmet som viser ei sentral plassering av sambruks-/publikumsretta funksjonar på første plan ved

hovudinngong. Dette vil gjere det enkelt for besøkande å finne fram til resepsjonen. I tillegg vil det gi gode

moglegheiter for utleige av kantine etter skuletid. Skulen sitt bibliotek samt samlingssal ligg i

barneskulebygget og er plassert i nærleiken av hovudinngong og kantine i samsvar med program.

Kantina har plass til 180 personar i samsvar med programkrav. Den har ei romsleg utforming og god

takhøgde. Kantina er eit fint bindeledd mellom funksjonar i ungdomsskulebygget og barneskulebygget. Det

er eit programkrav/ønske at det skal vere mogleg å opne opp mellom kantine og samlingssal, men dette vil

naturlegvis ikkje la seg gjere pga. avstanden.

5.4 Spesialutstyrte læringsareal

I alternativ 2 er det planlagt ei oppgradering av alle spesialutstyrte læringsareal. I alternativ 1 vert det ikkje

gjort nokon tiltak på musikk-/samlingsrom i barneskulebygget.

Det er vurdert å vere ei god plassering av spesialutstyrte læringsareal som samsvarar med følgande punkt i

programmet:

- Musikk ligg nær samlingssal/ sal og scene i alternativ 2 (i alternativ 1 er dette kombinert i same

areal)

- Naturfag og kunst og handverk er plassert på bakkeplan med kort veg ut. Kort veg til varemottak for

kunst og handverk .

- Nytt kjøkken for mat og helse er plassert ved kantine og kantinekjøkkenet.

5.5 Trinnområde

Krav om tre trinnområde av ulik storleik er ivaretatt. To trinnområde er planlagt på plan 2 i eksisterande

ungdomsskulebygg, medan eitt er planlagt på plan 1.

Kvart trinnområde har ulik storleik på læringsrom og tilgong på grupperom som legg til rette for ei variert

undervisning. Ønsket om at det i kvart trinnområde skal vere eitt sentralt læringsrom som skulle ha tydeleg

logistikk til dei to andre læringsroma, blir ikkje ivaretatt. Dette pga. eksisterande bygningsstruktur.

Ønsket om desentraliserte lærararbeidsplassar til trinnområda er ivaretatt, noko som gjer at det er vaksne til

stades på fleire delar av bygget. Dette mogleggjer oversikt og sosial kontroll.

Det er ønske om desentraliserte trinninngongar og inneskoskule. Løysinga viser separat inngong for eitt

trinnområde, dei øvrige to må dele inngong. Trinngarderober er ivaretatt for alle tre trinn. Det er vurdert å

vere ugjennomførbart med inneskoskule pga. plassering av garderober i andre etasje.




Elevtoalett vil både for alternativ 1 og 2 verte etablert i enkeltrom. dvs. toalett og vask i same rom. Dette for å

forhindre utvikling av potensielle mobbesoner.

Figur 5-2 - Skuleanlegget sett frå søraust

5.6 Personalareal

Som sagt så er desentralisert plassering av lærararbeidsplassar ivaretatt for ungdomsskulen.

I mellom-/ nybygget er administrasjon og leiing plassert på første plan og personalrom, personalgarderobe,

og IKT-verkstad på andre plan. Kontorarbeidsplassar som ligg i eksisterande bygningar er plassert nær

nybygget. Ingen vil få urimeleg lang veg til personalrom og garderobe.

Personalrommet er plassert i nærleiken av kantina (og bør ha en utforming som mogleggjer oversikt over

kantina), men det vil ikkje vere mogleg å opne opp mellom kantine og personalrom slik det er ønske om i

funksjonsprogrammet. Personalgarderobe er plassert i 2. etasje, og dette er ikkje med på å tilrettelegge for

inneskoskule.

5.7 Elevteneste

Elevtenesta er plassert i nybygget og er vurdert å vere ivaretatt i samsvar med program. Samla plassering

og nærleik til hovudinngong og kantine gjer den enkelt tilgjengeleg for besøkande og eksterne, samtidig som

den er synleg og lett tilgjengeleg for elevane.

5.8 Drift- og reinhaldsareal

I nybygget er planlagt ein reinhaldssentral og eit drifts- og reinhaldslager. Til ungdomsskulebygget vil det

også etablerast ein ny vareinngong. Plasseringa er ikkje ideell med omsyn til at varene må fraktast gjennom

eit trinnområde, men plasseringa er fin når det gjeld uteområde og at varelevering er skjerma frå elevane

sine leike- og opphaldsareal.




Mindre reinhaldsrom bør ligge spreidd i anlegget. Det bør vere minst eitt lite reinhaldsrom per etasje. Dette

er detaljer som vert ivaretatt i neste fase. Lager for inventar vert løyst i barneskulebygget.

5.9 Kontrollert nettoareal ungdomsskule

Tabellen under gir ei oversikt over om romprogrammet sine krav til nettoareal vert oppfylt for alle

romfunksjonar. Programmert nettoareal (for alt.2 i konseptrapport) er 2 542 m2 og kontrollmålt nettoareal for

planlagt løysing er 2 569 m2.

Tabell 5-1 - Samanlikning av programareal og skissert areal, løysingsalternativ 2

Romnavn

Program-

areal

Skissert

Delsum Diff.

Trinnområder

Sum trinnområde 1 80 p.+ STO 331 349 18

Sum trinnområde 2 80 p. 291 280 -11

Sum trinnområde 3 90 p. 323 290 -33

Sum trinnområder 945 919 -26

Spesialutstyrte læringsarealer

Sum musikk 115 170 55

Sum naturfag 90 90 0

Sum kunst og håndverk 179 180 1

Sum mat og helse 114 120 6

Sum spesialutstyrte læringsarealer 498 560 62

Fellesarealer

Hovedinngang og vestibyle 45 0 -45

Bibliotek - for elever og personal 30 50 20

Kantinekjøkken (oppvarmingskjøkken) 20 20 0

Alternativ 2: Spise-/samlingssal 216 300 84

Alternativ 2: Oppbevaring av stoler 5 0 -5

Alternativ 2: Scenegulv 60 0 -60

Alternativ 2: Fomidlingssal 96 120 24

Slagverkrom 35 30 -5

Toaletter 15 -15

Sum fellesarealer alternativ 2 522 520 -2

0

Sum elevtjenesten 43 50 7

Sum personalarealer 408 400 -8

Sum drifts- og støtteareal 126 120 -6

SUM FUNKSJONSAREAL/ NTA 2542 2569 27

SUM BRUTTOAREAL (NTA *1,4) 3559 3220 -339




5.10 Oppsummering

Denne rapporten presenterer to moglege framtidige løysingar/ oppgraderingar for skulen. Det er illustrert

korleis eksisterande bygningsmasse må byggast om/ rehabiliterast for å tilfredsstille programkrav. Dette

medfører bl.a. omdisponering av areal og tilbygg for å skape ei funksjonell heilheit samt for å dekke skulen

sitt areal- og funksjonsbehov. Begge løysingar vert vurdert å vere tilfredsstillande for framtidige areal- og

funksjonsbehov. Alternativ 2 vil ivareta skulen sitt behov betre enn alternativ 1 (pga. musikk- og

samlingssal).

Dette oppdraget har ikkje vurdert utforming av nybygg, men eit nybygg vil i prinsippet kunne gi følgande:

- Betre oppfylling av funksjons- og arealprogram (utforming og plassering av rom og funksjonar er

ikkje bundne til eksisterande struktur )

- Tidsriktige fasilitetar med større fleksibilitet enn eksisterande anlegg

- Eit energiøkonomisk og sunt bygg med framtidsretta løysingar

- Eit meir arealeffektivt bygg enn noverande skulebygg

Barneskulen er i dag lokalisert nær ungdomsskulen, og nyttar spesialutstyrte areal der. Ei oppgradert løysing

vil vidareføre denne sambruken. Ved eit eventuelt nybygg er det planlagt å flytte ungdomsskulen til ei

lokalisering litt unna barneskulen. Denne lokaliseringa vil legge dårlegare til rette for sambruk, og ved

planlegging av ny skule vil vi tilrå ei løysing der barneskuleelevane kan gå tørrskodd til dei spesialutstyrte

areala enten det blir på ungdomsskulen eller eventuelt i nye areal.

Figur 5-3 - Skissert mellombygg sett frå søraust.

Helland skule har ei flott plassering i landskapet med romslege uteareal og grøntstruktur. Utsikta over fjorden

er formidabel, og mikroklimaet svært godt både på grunn av topografi og bygningskroppane si plassering i

forhold til uteareal. Ei oppgradering av eksisterande bygg ilag med nytt mellombygg vil huse ein framtidsretta

skule for 520 elevar.




6 Vedlegg

6.1 Arealprogram ungdomsskulen

Arealprogram Vestnes ungdomsskule - alternativ 2: Formidlingssal tilknyttet kantine

Romnavn

Rom-

størrelse

Antall

rom Delsum Pr elev

Trinnområder 250

Trinnområde 1 for inntil 80 p. + særskilt tilrettelagt opplæring 80Læringsrom 28 p. 65 2 130

Læringsromrom med ulike soner 75 1 75

Grupperom 6 p. 10 2 20

Nærlager undervisningsmateriell 10 1 10

Toaletter i trinnområde 80 p. 9 1 9

Elevgarderober 80 p. 47 1 47

Rom for særskilt tilrettelagt opplæring 40 1 40

Sum trinnområde 1 for 80 p. + særskilt tilrettelagt opplæring 331 2,94

Trinnområde 2 for inntil 80 p. 80

Læringsrom 28 p. 65 2 130Læringsromrom med ulike soner 75 1 75





Sum trinnområde 2 for 80 p. 291 2,94

Trinnområde 3 inntil 90 p. 90

Læringsrom 30 p. 70 2 140Læringsromrom med ulike soner 90 1 90





Sum trinnområde 3 for 90 p. 323 2,89

Sum trinnområder 945




Romnavn

Rom-

størrelse

Antall

rom Delsum Pr elev

Spesialutstyrte læringsarealer

MusikkHovedrom musikk 60 1 60

Øvingsrom 10 2 20

Innspillingsrom/mikserom 20 1 20

Lagerrom 15 1 15

Sum musikk 115

NaturfagNaturfagslab 75 1 75

Forberedelselsesrom 15 1 15

Sum naturfag 90

Kunst og håndverkFinverksted 70 1 70

Veksted for maling og keramikk 30 1 30

Grovverksted 40 1 40

Maskinrom og materiallager 20 1 20

Lager elevarbeid 15 1 15

Keramikkovn 4 1 4

Sum kunst og håndverk 179

Mat og helse Kjøkken for 20 elever 60 1 60

Spiseareal/teoriareal 30 1 30

Oppvask (felles med kantine) 8 1 8

Vaske-og strykefunksjon (felles med kantine) 6 1 6

Tørrvarelager og fryseskap (felles med kantine) 5 1 5

Kjølelager (felles med kantine) 5 1 5

Sum mat og helse 114

Sum spesialutstyrte læringsarealer 498 1,99

FellesarealerHovedinngang og vestibyle 45 1 45

Bibliotek - for elever og personal 30 1 30

Kantinekjøkken (oppvarmingskjøkken) 20 1 20

Alternativ 2: Spise-/samlingssal 216 1 216

Alternativ 2: Oppbevaring av stoler 5 1 5

Alternativ 2: Scenegulv 60 1 60

Alternativ 2: Fomidlingssal 96 1 96

Slagverkrom 35 1 35Toaletter 15 1 15

Sum fellesarealer alternativ 2 522




Romnavn

Rom-

størrelse

Antall

rom Delsum Pr elev

ElevtjenestenKontor skolehelsetjeneste og PPT 12 1 12

Kontorer rådgivere 10 1 10

Ventesone 8 1 8

Hvilerom 8 1 8

Møterom 16 personer

HCWC 5 1 5

Sum elevtjenesten 43

Personalarealer Arbeidsrom pedagogisk personale 48 3 144

Møterom lærere, 6 personer 12 2 24

Stillerom/vurderingsrom 20 1 20

Kontor ledelse 10 3 30

Resepsjon 18 1 18

Møterom ledelse, 6 personer 12 1 12

Møterom/ grupperom 16 personer 25 1 25

Kopi og utskrift 4 1 4

Arkiv og rekvisita 5 1 5

Personalrom 50 1 50

Kopi og produksjon 5 2 10

IKT-verksted 10 2 20

Personalgarderobe med skap eksl toalett og HCWC 25 1 25

Personaltoaletter inkl HC WC 13 1 13

Dusj- og skifterom i tilknytning til gard. 4 2 8

Sum personalarealer 408 1,63

Drifts- og støttearealRenholdssentral 25 1 25

Renholdsrom 5 2 10

Varemottak og lager drift og renhold 15 1 15

Avfallsrom 24 1 24

Miljøstasjoner 2 7 14

Kontor drift og renhold 8 1 8

Lager løst inventar 30 1 30

Sum drifts- og støtteareal 126 0,50

SUM FUNKSJONSAREAL/ NTA 95 2542 10,17

SUM BRUTTOAREAL (NTA *1,4) 1,4 3559 14,24

Kaldtlager og garasjeLager uteutstyr skole 15 1 15

Kaldtlager bevegelseshjelpemidler 10 1 10

Verksted og driftslager med port 40 1 40

Sum 65




6.2 Arealprogram barneskulen

Dimensjoneringsgrunnlag: 270 elevar og 26 tilsette.

6.3 Vedlegg – teikningar

Planteikningar, målestokk 1:400

FUNKSJON AREAL PER ELEV

HJEMMEOMRÅDE

Generelle læringsarealer 1000 3,7

SFO 54 0,2

Elevgarderober og toaletter 230 0,9

SUM HJEMMEOMRÅDE 1284 4,8

SPESIALUTSTYRTE LÆRINGSAREALER

Mat og helse 60 0,2

Naturfag/ forskerrom 60 0,2

Musikk 70 0,3

Kunst og håndverk 110 0,4

Bibliotek 60 0,2

SUM SPESIALUTSTYRTE LÆRINGSAREALER 360 1,3

PERSONALAREALER

Administrasjon og ledelse 68 0,3

Personalarbeidsplasser med støtterom 162 0,6

Møterom/ hvilerom 68 0,3

Personalgarderobe og toaletter 32 0,1

SUM PERSONALAREALER 329 1,2

FELLESAREALER

Vestibyle/ almenning 135 0,5

Skolehelsetjeneste 30 0,1

Kantine/ sosiale møteplasser 70 0,3

SUM FELLESAREALER 235 0,9

Driftsarealer 75 0,3

SUM FUNKSJONSAREAL EKSKL IDRETTSAREAL (JFR. RAPPORT "Rom- og funksjonsbehov for Helland barneskole"2283 8,5

BRUTTOAREAL EKSKL. IDRETT 3197 11,8

Documents

Tilbygg/ombygging eksisterande skular på Helland · Bruk av brennbar isolasjon utan tildekking held ikkje dagens forskriftskrav med omsyn til brann. ... • Som påpeikt i kp 2.1