Tillitens rolle i

samfunnssikkerheten

Kirsten Juhl

2018

Hva er sosial tillit og hvorfor er den en forutsetning for et

trygt og sikkert samfunn?

Juhl 2018

SOSIAL TILLIT ― er en

overordnet kritisk

samfunnsfunksjon

LAV SOSIAL TILLIT ― er en

alvorlig trussel mot samfunnets

funksjonsevne

LAV SOSIAL TILLIT ― har

katastrofepotensiale

Direktoratet forsosial tillit og samfunnssikkerhet

DESSVERRE ― TILLIT

Kan ikke vedtas

Kan ikke påbys

Kan ikke påtvinges

Kan ikke kreves

MÅ FORTJENES

MÅ VEDLIKEHOLDES

Hva godt gjør sosial tillit?

Sosial tillit = sosial kapital

generalisert tillit = tillit til folk man ikke kjenner personlig ― ‘tillit til folk flest’

intergruppe tillit = tillit mellom sosiale identitetsgrupper i samfunnet

institusjonell tillit = tillit til at samfunnets organisasjoner, institusjoner og sosiale

systemer fungerer

Privat tillit = personlig kapital

partikulær tillit = tillit til folk man kjenner personlig

Høye nivåer av sosial tillit korrelerer empirisk med høye nivåer av

demokratisering

vilje til samarbeid og kollektiv innsats

offentlig deltakelse i politiske beslutningsprosesser

lydhøre og velfungerende samfunnsinstitusjoner

respekt for menneskerettighetene

økonomiske investeringer og vekst

individuell helse og personlig lykke

vilje til fredelig konfliktløsing

Og med lave nivåer av vold og kriminalitet

Sosial tillit øker dessuten den sosiale intelligensen ― evnen til å oppdage og

behandle tegn på risiko i sosial samhandling (Yamagishi 2001)Juhl 2018

Generative mekanismer

1) Sivilsamfunnsforklaringen ― utbredelse av selvorganiserte sosiale nettverk

(Putnam 1993, 2000)

‘bonding’ sosial kapital

lukker seg om seg selv

ekskluderende felleskaper

‘grøftegravere’

‘bridging’ sosial kapital

åpner seg mot andre

inkluderende fellesskaper (på tvers)

‘brobyggere’

2) Den institusjonelle forklaringen ― eksistensen av universelle politiske institusjoner

(Rothstein 2005, Rothstein og Stolle 2007, 2008)

representative politiske institusjoner

eksekutive politiske institusjoner

maktkontrollerende politiske institusjoner

den profesjonelle politikken

myndighetene

media, sosiale nettverk

4) En mekanisme for reduksjon av usikkerhet i sosial samhandling ― forventningen er

ikke-voldelig samhandling skapt av statens økende monopolisering av den legitime

volden i samfunnet (Reemtsma 2008/2012)

3) En mekanisme for reduksjon av sosial kompleksitet― en funksjon kontroll ikke kan

fylle i samfunn preget av stadig voksende kompleksitet (Luhmann 1968/1979)

Juhl 2018

Tillit ― en risikobeslutning

Utfallet (tillit, mistillit, agnostisk tillit) = uttrykk for A’s risikooppfatning

Kjerneelementene i tillitsrelasjoner = kjerneelementene i samfunnssikkerhet:

Sårbarhet hos den som gir tillit (A)

Risiko ved å eksponere denne sårbarheten overfor den som mottar tillit (B)

Usikkerhet om utfallet ― pga. at A ikke kan kontrollere B’s respons

A’s forventning er at B ikke vil skade A, selv om B er i stand til detA og B = parter: individer, grupper, organisasjoner, institusjoner, land, verdensdeler etc.

trusselspotensiale

3) Ytre faktorer som kan influere på 1) og 2)

2) Potensielt skadeomfang ved en feilbedømming av B

Tillitsbeslutningen = basert på en risikovurdering av primært tre faktorer:

dårlige/gale

1) B’s tillitverdighet: a. B’s intensjoner

b. B’s midler

c. B’s kompetanse

gode/retteønskelig

uønskelig

normativ vurdering

Beslutningsgrunnlag = all tilgjengelig informasjon (erfaring, regler, roller, atferd,

omdømme, rykter, etc.)

Juhl 2018

Tillitsverdighet ― alfa og omega

A’s risikovurdering sikter selvsagt mot å vurdere reell risiko, men kan være feil ―

fordi:

B’s fremtidige atferd ― uforutsigbar (B har frihet til handle annerledes enn

forventet)

A’s kognitive evner ― feilbarlige

tilgjengelig informasjon ― kan være falsk, fordomsfull, ufullstendig, utilstrekkelig

etc. For A er korrespondens essensielt

For B er det å fremstå/bli oppfattet som tillitsverdighet essensielt, uansett realitet

A vil reagerer og handle ut fra sin risikooppfatning ― men ikke nødvendigvis vise

den

Gjelder særlig når risikobeslutningen er en eller annen grad av mistillit ― atferden er

‘tillit’:

Ett eksempel er

Strategisk tillit: det å foregi en tillit man egentlig ikke har for å få motparten til å føle

seg forpliktet på en tillitsverdighet de egentlig ikke har

Kan være en nyttig strategi ― f.eks. i diplomatiet og i forhandlingssituasjoner

A’s sikkerhet avhenger av B’s tillitsverdighet

Juhl 2018

Hva er galt med mistillit?

Tillit er ‘default’ forventningen; mistillit en tillært forsvarsstrategi (Yamagishi 2001)

‘Distrusters’: unngår sosial samhandling ―tar ofte feil i sine vurderinger

‘High trusters’: mengdetrening i sosial samhandling ― utvikler sosial intelligens

Asymmetri mellom tillit og mistillit i favør av mistillit (Slovic 1999)

Tillit vanskelig å bygge, skjør og lett å miste ―mistillit lett å pådra seg og

vanskelig å bli av med

Mistillit er selvforsterkende i større grad enn tillit

Tillits-ødeleggende hendelser er mer synlige enn tillits-byggende hendelser

Tillits-ødeleggende hendelser tillegges mer vekt enn tillits-byggende

hendelser

Tillits-ødeleggende informasjon oppfattes som mer troverdig enn tillits-

byggende informasjon

Tillits-ødeleggende hendelser øker mistillit mer enn tillits-byggende

hendelser minsker mistillit

Når balansen mellom tillit og mistillit blir svært skjev eller mistilliten urimelig

begynner systemer å feil-fungere

I prinsippet ingenting hvis den er berettiget ― likevel…

Juhl 2018

Tillit, tillitsverdighet og sikkerhet

sik

ke

rhe

t so

m f

øle

lse

ikke tillitsverdig tillitsverdig

tilli

tm

istilli

t

sikkerhet som tilstand

uberettige

t tillit

uberettiget

mistillit

A

B

berettiget

tillit

naivitet

naivitet

berettiget

mistillit

2) tilstanden ‘å være trygg’1) følelsen ‘å være trygg’

SikkerhetA opplever B som tillitverdigB er reelt tillitsverdig

Juhl 2018

failed

states

SAMFUNNS-

SIKKERHET

2012 2012

2017

2015

2017 2017

2016

2017

2012

2000

2016

2017

2015

2015

2017

Juhl 2018

Blir allmenn oppfatning at:

myndighetene misbruker sin

myndighet til skade for

samfunnets medlemmer

institusjonell

mistillit

generalisert mistillit

intergruppe mistillit

undergraver den

institusjonelle

funksjonsevne

MYNDIGHETENES

TILLITSVERDIGHET

SPESIELT VIKTIG

Hva gjør myndigheter tillitsverdige?

Universalitet:

Upartiskhet og rettferd =

conditio sine qua non

Transparency = åpen for innsyn

Begrense hemmelighold til absolutt minimum

Annen åpenhet = ærlighet, f.eks.

om prioriteringer, strategier og operasjoner

om begrensninger

samt overfor å revurdere og reversere dårlige beslutninger

Forutsigbarhet og konsistens ― handle som sagt, likt i like situasjoner

Effektivitet og leveringsevne ― innfri målsetninger og tidsfrister som lovet

Samarbeidsvilje ― inkludere allmennheten så langt som mulig

Lydhørhet og mottakelighet overfor kritikk

Ydmykhet ― erkjenne feil og ansvar for feil (umiddelbart)

Moral ― unnskylde skadelige praksiser offentlig og følge opp med tiltak for å

reparere skadene (umiddelbart)

Handlekraft ― sørge for midler og metoder til feiloppretting og vise kompetanse til

å gjennomføre (umiddelbart)

Vilje til formell og sosial kontroll ― etablere tiltak mot tillits-ødeleggende

egenatferdJuhl 2018

Norsk tillitsundersøkelse gjennomført i 2016 av TNS Gallup for Trigger:

Hvilke egenskaper er viktige for at du skal stole på offentlige personer?

20,3

48,9

51,6

56,2

61,2

62,2

67,5

-10 10 30 50 70

Har meninger jeg deler

Er reflekterte

Tør stå for noe

Holder det de lover

Er tydelige

Viser seg til å stole på…

Er ærlige

Juhl 2018

Sosial tillit som forutsetning for

samfunnssikkerheten

Sosial tillit er en forutsetning for velfungerende samfunnsinstitusjoner

Velfungerende samfunnsinstitusjoner er en forutsetning for sikkerheten til

samfunnet og dets medlemmer

Institusjonell tillitsverdighet er en forutsetning for en langtidsholdbar sosial tillit

Ergo ― å ivareta den institusjonelle tillitsverdigheten er noe av det viktigste vi kan

gjøre for å ivareta samfunnssikkerheten

Takk for

oppmerksomheten!