Tilstandsrapport – læring Rakkestad kommune 2016

Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016

Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra 72,82% til

82,68. Årsaken til ressursutvikling er 4 lærerstillinger tilført fra direktoratet med bakgrunn i

lav lærertetthet og lave grunnskolepoeng, i tillegg er det et tilskudd på 162% stilling for økt

lærertetthet på 1.- 4.trinn.

Rakkestad kommune har i perioden bevilget ressurser til lærerstillinger og elever fra andre

kommuner med vedtak gjør at lærerressursen har økt.

Rakkestadskolen har god tilgang på kvalifiserte lærere og har hatt i overkant av 100 søkere

på lærerstillinger hvert år.

Årstimer undervisning pr. elev har i perioden økt fra 53 til 59.

Årstimer til ordinær undervisning har gått ned fra 81% til 74%. Andel årstimer til

spesialundervisning har økt fra 14,6% til 20,7 %. Årsverk til spesialundervisning har økt fra

1063% til 1696%. Det vil si at hver enkelt elev med rett til spesialundervisning får flere timer

til spesialundervisning i dag enn tidligere.

Antall elever med spesialundervisning har økt fra 62 elever til 81 elever, og det er andelen

gutter som har økt mest. Rundt 70% av spesialundervisningen i 2015-2016 foregår fra

5.trinn og oppover. Den største andelen av de som har spesialundervisning får undervisning i

en gruppe på 2-5 elever. Vi ser at andelen som har spesialundervisning alene øker, den er på

21% i 2015.

De fleste av elevene har spesialundervisning fra 4–10 timer pr. uke. I 2015 hadde 27% av

elevene som har rett til spesialundervisning, vedtak på 9 timer eller mer pr. uke.

Elever med behov for assistentbistand øker.

I 2015 har 75,6% av elevene med rett til spesialundervisning behov for assistentstøtte mer

enn 9 timer pr. uke.

I 2015-16 var det 32 elever som særskilt språkopplæring i Rakkestad. Av de var det 24

elever som fulgte læreplan for grunnleggende norsk for språklig minoriteter.

Det har også blitt etablert tre omsorgssentre i Rakkestad, totalt 25 enslige mindreårige

asylsøker har gått i verdensklassen inneværende år.

Signalene er at asylstrømmen stopper opp og at de enslige mindreårige asylsøkerne etter

hvert blir plassert i andre kommuner. Pr 1.10 er det 21 elever.

Hvert år gjennomføres kartleggingsprøver i lesing og regning på 1.- til 3.trinn og engelsk på

3.trinn. Kartleggingsprøvene i lesing viser progresjonen i utviklingen av leseferdighet; fra

språklig bevissthet, via bokstavkunnskap og ordlesing, til å lese ulike typer tekster med

sammenheng og forståelse. På tall basert på kartleggingsprøvene de tre siste årene, ser vi at

andel på eller kritisk grense øker fra ca. 20% til 30% de tre første årene. Det er flere gutter

på eller under kritisk grense. I regning er andel på eller kritisk grense mellom 30 til 40% og

andel jenter er noe høyere enn guttene på 2. og 3.trinn. I engelsk ligger andelen elever på

eller under kritisk grense på 40 %.Tallmaterialet på kartleggingsprøver er over kort tid og

grunnlaget litt lite til å se noen trend i utviklingen.

Resultatene viser at mange av våre elever trenger tidlig hjelp i forhold til å tilegne seg gode

grunnleggende ferdigheter.

Det gjennomføres nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8.trinn.

9.trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing og regning.

Resultatene i lesing i 2015 viser at Rakkestad ligger på et nivå med snittet i Østfold og noe

under nasjonalt snitt.

Utvikling fra 2009 til 2015 er at leseferdigheten har økt betraktelig fra ca. 440 til 490.

en økning på 50 poeng. Vi nærmer oss et nasjonalt snitt som er på 500.

Både jenter og gutter har økt leseferdighetene sine, men guttene er fortsatt et stykke bak.

Resultatene sammenfaller med kartleggingsprøvene på 1. 2. og 3.trinn.

Andelen elever på kritisk grense på kartleggingsprøver sammenfaller også med andelen

elever på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver.

På 8. og 9.trinn ligger på et Østfold snitt. Jentene skårer bedre enn guttene, men guttene

har hatt en kraftig utvikling fra 2012 til 2016.

Nasjonale prøver i regning på 5.trinn ligger på et Østfoldsnitt og under nasjonalt snitt.

Det har vært en jevn forbedring siden 2009.

På 8. og 9.trinn ligger vi på et nasjonalt snitt, det har vært en kraftig forbedring siden 2009.

Jenter og gutter skårer likt på regning på 8. og 9.trinn.

Nasjonale prøver i engelsk på 5.trinn ligger Rakkestad på et Østfold snitt og rett under

nasjonalt snitt. Det har ikke vært like stor utvikling i engelsk som på lesing og regning.

På 8.trinn havner Rakkestad under nasjonalt snitt og Østfold snittet.

Men i engelsk er det også fremgang på nasjonale prøver.

Standpunktkarakterene varierer fra år til år. I 2016 ligger Rakkestad over et nasjonalt snitt i

realfagene.

I de praktiske fagene ligger Rakkestad på eller rett under nasjonalt snitt. I de andre fagene

ligger vi på et nasjonalt snitt og over Østfold snittet.

Over tid ser vi at det er noe forskjell mellom karakteren i de ulike fagområdene, realfagene

ligger noen lavere og de praktiske fagene ligger noe over.

Rakkestad har hatt en stor fremgang i matematikk og naturfag.

De siste fem årene har jentene i Rakkestad skåret over nasjonalt snitt og over nasjonalt snitt

for jenter.

Guttene ligger under et nasjonalt snitt, de ligger også under et nasjonalt snitt for gutter,

men over et Østfold snitt. De to siste årene har guttene skåret bedre enn nasjonalt snitt for

gutter.

Det er godt samsvar mellom standpunkt og eksamens karakterene.

Over tid ser vi at det er noe forskjell mellom karakteren i de ulike fagområdene, realfagene

ligger noen lavere og språkfagene ligger noe over.

Når det gjelder eksamensformen gjør Rakkestadelevene det mye bedre på muntlig eksamen

enn skriftlig eksamen. I snitt er det en hel karakter forskjell.

Liten forskjell på resultatene mellom fagområdene på eksamen. Det større forskjeller mellom

muntlig og skriftlig form. Det er bedre resultater i muntlige fag på eksamen.

98% av alle elever ved ungdomsskolen var registrert i videregående opplæring i samme år

som de avsluttet grunnskolen.

Ressursbruk Rakkestad kommune rapportere inn ulike type data om grunnskolen hvert år. Når det gjelder ressursbruk rapporteres det blant annet på årstimer og årsverk. Årstimer totalt er det antall timer skolen får tildelt. Årstimer undervisning er antall timer som blir brukt til undervisning. Årstimer ordinær undervisning er antall timer brukt til ordinær undervisning, her er ikke spesialundervisning og særskiltspråkopplæring medregnet. Årstimer pr. elev er årstimer undervisning delt på antall elever i Rakkestad kommune. Årstimer til annet en undervisning er ikke vist i tabellen. 10% av det totale årstimene går til annet enn undervisning, det kan være kontaktlærerfunksjon, byrdefull tid, funksjonsstillinger etc Rakkestad kommune

Elever Årstimer totalt

Årstimer undervisning

Årsverk Årstimer ordinær undervisning

Ordinær undervisning i %

Årstimer pr. elev

2009 983 56 960 51 990 7282 41 889 81 % 53

2010 988 57 229 52 263 7173 39 448 75 % 53

2011 985 58 899 53 673 7534 40 433 75 % 54

2012 991 61 718 56 182 7882 42 424 76 % 57

2013 969 64 010 57 690 8126 44 549 77 % 60

2014 980 65 402 58 869 8304 43 725 74 % 60

2015 988 65 427 58 721 8268 43 702 74 % 59

Årsverk har økt med ca 10 årsverk fra 72 til 82, det har vært god vekst i Rakkestadskolen. Noen av disse årsverkene er vedtak knyttet til elever fra andre kommuner som er plassert i fosterhjem eller beredskapshjem i Rakkestad. Når disse elevene går ut av grunnskolen forsvinner vedtakene og årsverkene. Årstimer totalt og årsverk har økt fra 2009 til 2015. Det har blitt tilført 4 lærerstillinger til ungdomstrinnet med bakgrunn i lav lærertetthet og resultater målt på grunnskolepoeng. Tilskuddet til økt lærertetthet har en prosjektperiode på fire år og avsluttes i 2017. Rakkestad kommune har i samme periode økt lærerrammen og det har blitt tilført noe midler fra sentralt hold til økt lærertetthet på 1.- 4.trinn. Elevtallet har i samme periode holdt seg stabilt på underkant av 1000 elever. Det vil si at årstimer pr. elev har økt fra 53 % til 59% i perioden 09-15. Lærertettheten i ordinær undervisning i Rakkestad kommune er på 17,5 i 2015-16. Årsverk til ordinær undervisning har ikke økt tilsvarende, årsverk ordinærundervisning har økt fra 59 til 62. Prosentvis fordeling til av årstimene viser at i 2009 ble 81% av årstimer til undervisning, mens i 2015 blir 74% av årstimene brukt til ordinær undervisning. Det vil si at årsverk og årstimer til spesialundervisning har økt i perioden 09 -15. Økning i årsverk til spesialundervisning har økt fra 10 til 17. 21% av årstimer til undervisning blir brukt til spesialundervisning. Årstimer til annet enn undervisning har holdt seg stabilt på 9-10 % av de totale årstimer fordelt til skolene. Årstimer til undervisning utført av undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetansekravene til tilsetting har økt noe. Det skyldes endringer i forskrift til opplæringsloven og at Rakkestad kommune har en andel førskolelærere. Andelen årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonalet med godkjent utdanning er i 2015 på 92,8%

Spesialundervisning/særskilt språkopplæring Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen har rett på spesialundervisning.

Spesialundervisning

Jenter Gutter Antall årstimer % årstimer

undervisning årsverk

2009 24 38 62 7 611 14,6 % 1063

2010 30 45 75 9 834 18,8 % 1374

2011 28 49 77 10 047 18,7 % 1406

2012 26 48 74 9 558 17,0 % 1336

2013 19 52 71 9 201 15,9 % 1297

2014 18 55 73 12 078 20,5 % 1702

2015 21 60 81 12 179 20,7 % 1696

Antall elever med rett til spesialundervisning har økt fra 62 elever i 2009 til 81 elever i 2015. Andel gutter er større enn jenter, 60 gutter har rett til spesialundervisning i 2015, i 2009 hadde 38 gutter retten. Andelen jenter med rett til spesialundervisning har gått noe ned fra 24 jenter i 2009 til 21 jenter i 2015. Andel årsverk brukt til spesialundervisning har økt fra 10,63 årsverk i 2009 til 19,69 årsverk i 2015. Det vil si at årsverk som er tilført Rakkestad kommune i perioden 2009 til 2015 er blitt brukt til spesialundervisning. Årstimer brukt til spesialundervisning har økt fra 14,6% til 20,7 %. Andel elever med rett til spesialundervisning har ikke økt i samsvar med økte årsverk, det vil si at elever med rett til spesialundervisning får vedtak om flere årstimer enn tidligere. Om dert skyldes større behov av spesialundervisning eller om det er en endring i praksis er vanskelig å konkludere noe med. Vedtak om spesialundervisning blir fattet på bakgrunn av en sakkyndigvurdering utført av PPT.

Spesialundervisningen i Rakkestad foregår i hovedsak fra 5.trinn og oppover. Rundt 70 % av spesialundervisning i 2015-16 foregår fra 5.trinn. Noen trinn har større andel av spesialundervisning enn andre, men det kan være til dels store variasjoner mellom trinnene. Organisering av spesialundervisning foregår i hovedsak i gruppe på 2-5 elever, men av tabellen ser vi at andelen elever som får rett til spesialundervisning med en «en til en organisering har økt betydelig fra 2009 til 2015. 27,3 % av de elevene som har rett til spesialundervisning får i hovedsak sin undervisning med «en til en», det vil ikke si at elevene har undervisning alene.. Antall undervisningstimer til spesialundervisning pr. elev øker. Det er flere elever som får mer enn 9 timer spesialundervisning pr. uke enn tidligere.

Behovet for voksenstøtte for elever med rett til spesialundervisning øker også. Det kan vi se av bruken av assistentressurs i spesialundervisningen. Det er en stor andel elever som har behov for assistentstøtte i store deler av dagen. I 2015 har 75,6% av eleven med rett til spesialundervisning behov for assistentstøtte mer enn 9 timer pr. uke.

Særskilt språkopplæring

Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den ordinære opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Særskilt språkopplæring

Elever årstimer % årstimer

undervisning årsverk

2009 53 2 490 3,9 % 344

2010 56 2 981 3,8 % 416

2011 53 3 193 3,7 % 447

2012 57 4 200 3,6 % 558

2013 50 3 940 3,5 % 550

2014 35 3 066 3,4 % 432

2015 32 2 840 3,4 % 395

I 2015-16 var det 32 elever som særskilt språkopplæring i rakkestad. Av de var det 24 elever som fulgte læreplan for grunnleggende norsk for språklig minoriteter. 14 elever som i tillegg til særskiltspråkopplæring fikk morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i 2015-16 hadde engelsk, filippinsk, litauisk polsk og somalisk som morsmål. Andelen elever som får særskilt språkopplæring har gått ned fra 53 elever i 2009 til 32 elever i 2015. Årsaken til nedgangen ser ut til at arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa har avtatt og flere har returnert til hjemlandet. I skoleåret 2015-16 bosatte Rakkestad kommune 5 enslige mindreårige flyktninger. Disse går i Verdensklassen ved Rakkestad ungdomsskole. Det har også blitt etablert tre omsorgssentre i Rakkestad, totalt 25 enslige mindreårige asylsøker har gått i verdensklassen inneværende år. Trenden er at asylstrømmen har stoppet opp og at de enslige mindreårige asylsøkerne blir plassert i andre kommuner. Pr 1.10 er det 21 elever. Vi antar at det vil være enslige mindreårige asylsøkere i Rakkestad frem til sommeren. Gjulem gård blir avviklet som omsorgssenter.

Leksehjelp

Kommunen skal ha et tilbud om leksehjelp i grunnskolen. Tilbudet skal være gratis for elevene. Elevene skal ha rett til å delta på leksehjelptilbudet, men det skal være frivillig om de ønsker å delta.

Leksehjelp

1.-4.trinn 5.-7.trinn 8.-10.trinn

2009 2010 110

2011 81 2012 78 2013 88 2014 110 2015 72 26 52

I 2010 vedtok stortinget om å lovfeste plikt til leksehjelp fra 1.- 4.trinn. Hensikten var økt læring, bedre trivsel og helse for alle elever, slik at skolen kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Rammen var til sammen 8 timer pr. uke. Tilskuddet ga støtte til en assistentbemanning. Formålet beskrevet i opplæringsloven er å gi elevene støtte i læringsarbeidet, følelse av mestring og gode rammer for selvstendig arbeid. Leksehjelp er ikke en del av opplæringen til elevene. Fra 2014 ble bestemmelsene endret slik at de åtte timene til leksehjelp kan fordeles fritt på 1.- 10. trinn. Det gir kommunene mer fleksibilitet og handlefrihet til å bestemme innretningen av leksehjelpen på bakgrunn av lokale forhold og vurderinger. Fra 2015 endret Rakkestadskolen noe på sin praksis vedrørende leksehjelp. Det ble det også gitt leksehjelp på 5.-7.trinn og 8.-10.trinn. Det blir tilbudt leksehjelp på 3.,4. og 5. trinn på barnetrinnet og 8., 9. og 10. på ungdomstrinnet. I 2015 mottok 150 elever tilbud om leksehjelp. Andelen elever som mottar leksehjelp varierer. Kvaliteten på tilbudet har også variert, tilskuddet dekker kun assistentbistand og med mange elever som benytter seg av tilbudet blir kvalitet noe redusert. Et slikt tilbud vil bli, tid til lekser med tilsyn. Skolene prøver så langt det er mulig å benytte seg av pedagogisk personelt i tilbudet.

Lesing - Kartleggingsprøver

Kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn måler ferdigheter som danner grunnlaget for god leseutvikling. Prøvene viser progresjonen i utviklingen av leseferdighet; fra språklig bevissthet, via bokstavkunnskap og ordlesing, til å lese ulike typer tekster med sammenheng og forståelse.

Tabellen viser hvor mange elever som skårer på eller under kritisk grense. På 1.trinn scorer jentene bedre enn guttene på alle områdene. I snitt ligger rundt ca. 20 % av elevene på eller under kritisk grense.

På 2.trinn skårer jenter og gutter mer likt. På «lese ord scorer jenter og gutter likt. Guttene scorer bedre på å «å stave ord», men jentene scorer best på «lese og forstå»

I snitt ligger andel elever på eller kritisk grense på ca. 25 %. Andelen har økt fra 1.trinn til 2.trinn.

På 3.trinn skårer jentene markant bedre enn guttene på alle områder. Andelen jenter på eller kritisk grense ligger mellom 20 og 25%. Andelene gutter på eller under kritisk grense ligger mellom 35 og 40%. Andelen jenter på kritisk nivå har holdt seg stabilt fra 2.trinn til 3.trinn, kanskje gått noe ned. Andelen gutter på kritisk nivå har økt fra rundt 30% til over 35 %. Dette er tall fra kun tre år og må ikke tolkes for bastant, men man bør være oppmerksom og følge med om dette er en trend over tid.

Lesing - Nasjonale prøver på 5.trinn

I 2015 skåret elevene i Rakkestad på Østfold snittet og noe under nasjonalt snitt. Jentene skåret noe bedre enn guttene. Jentene ligger over nasjonalt snitt og guttene ligger under et Østfold snitt og nasjonalt snitt. Jentene har et resultat på 510 og guttene på 480. Andel elever på mestringsnivå 1 er på 30,3 og 32,6 på mestringsnivå 3. Utvikling fra 09 til 15 er at leseferdigheten har økt betraktelig fra ca 440 til 490. en økning på 50 poeng. Vi nærmer oss et nasjonalt snitt som er på 500. Både jenter og gutter har økt leseferdighetene sine, men guttene er fortsatt et stykke bak. Resultatene sammenfaller med kartleggingsprøvene på 1. 2. og 3.trinn. Andelen elever på kritisk grense på kartleggingsprøver sammenfaller med andelen elever på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver. Vi har ikke klart å heve lesenivået til disse elevene.

Lesing - Nasjonale prøver på 8.trinn

Resultatene i 2015 så skårer elevene i Rakkestad på Østfoldsnittet og noe under nasjonalt snitt. Jentene scorer over nasjonalt snitt og guttene under Østfold snitt. Jentene har et resultat på 520 og guttene 470. Andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 er på 29,8% og på 7,1% på mestringsnivå 5. I 2009 lå snittet i Rakkestad på ca 420 og i 2015 ble resultatet på 490. Det er en økning på 70. Det viser at elevene i Rakkestad har økt sine leseferdigheter betraktelig. Guttene ligger fortsatt bak jentene, men har hatt en kraftig økning fra 2012 til 2016. Andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 er på ca 30 %. Det tilsvarer samme andel som er på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver på 5.trinn. Vi klarer ikke å heve disse elevene opp på et høyere nivå.

Lesing - Nasjonale prøver på 9.trinn

Resultatene i 2015 var at Rakkestadelevene skåret på et nasjonalt snitt 500. Østfold snittet var tilsvarende. Guttene hadde et resultat på 500 og jentene 490. Andel elever på mestringsnivå 1 – 2 var på 27,8% og 16,5 % på mestringsnivå 5 i 2015-16. 9.trinn begynte med nasjonale prøver i lesing i 2010 og fra å ligge på et resultat på rett i underkant av 480, har vi nå hevet resultatene til i overkant av 500. Det er litt over nasjonalt snitt. Jentene har i snitt et resultat på 513 og guttene et snittresultat på 462. En klar trend er at avstanden mellom gutter og jenter minsker.

Regning - Kartleggingsprøver 1.trinn % antall elever på eller under kritisk grense. Kartleggingsprøver i regning gjennomføres på alle elever fra 1. til 3.trinn.

Resultatene er basert på en gjennomsnittsberegning fra 2014 til 2016. Andelen elever på eller under kritisk grense på 1.trinn i regning er på 29 %. Resultatene på jenter og gutter er nesten likt, jentene har en skår på 29 % og guttene på 28%.

Resultantene på 2.trinn er noe annerledes. Her har andelen på kritisk grense vært høyere enn på 1.trinn og guttene har skåret noe bedre enn jentene. 34 % av guttene ligger på eller ender kritisk grense, mens 42% av jentene er på eller under kritisk grense.

Resultatene på 3.trinn viser at andelen på eller kritisk grense ligger på 33%. Andel jenter på eller under kritisk grense er på 39% og guttene har en andel på 26%. Andelen på kritisk grense er lavere enn på 2.trinn, men noe høyere enn 1.trinn.

Regning – Nasjonale prøver 5.trinn

På nasjonale prøver i regning i 2015 skåret Rakkestadelevene rett under nasjonalt snitt og på et Østfold snitt. Guttene skåret noe høyere enn jentene og ligger på et nasjonalt snitt. Andelen elever på mestringsnivå 1 er på 31,9% og andelen på mestringsnivå 3 er på 22. På utvikling fra 2009 til 2015 har vi hevet resultatene fra 450 til 490. Det er store variasjoner mellom skoler og fra år til år. Jentene har i snitt fra 2009 til 2015 ligget litt over guttene. trenden er at resultatene blir bedre.

Regning – Nasjonale prøver 8.trinn

På nasjonale prøver i regning på 8.trinn skåret elevene i Rakkestad på et nasjonalt snitt. Jentene skåret noe over nasjonalt snitt og guttene på et nasjonalt snitt. Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 er på 25,9% og 9,4% på mestringsnivå 5. Fra 2009 til 2015 har vi hevet resultatene fra 435 til 500. Det er vært noe variasjon fra år til år og snittet på resultatene fra 2009 til 2015 er på 435. Trenden er at resultatene blir bedre. Guttene har over tid skåret noe bedre enn jentene i regning.

Regning – Nasjonale prøver 9.trinn

På nasjonale prøver 2015 på 9.trinn skåret elevene i Rakkestad på et nasjonalt og Østfold snitt. Guttene skåret litt over jentene. Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 er på 30,9% og 12,4% på mestringsnivå 5. Fra 2010 til 2015 har resultatene for elevene i Rakkestad hevet seg fra 456 til 500. Det er guttene som står for den store fremgangen fra 441 til 500. Resultatene variere fra år til år men det har vært en jevn fremgang de siste årene.

Kartleggingsprøver i engelsk 3.trinn Andel i % på eller under kritisk grense

Kartleggingsprøver i engelsk gjennomføres kun på 3.trinn. Det er kun statistikk fra to år. Man trenger resultater over flere over for å tolke hvordan ståstedet til elevene i Rakkestad er. Resultatene fra årene 2014 og 2015 viser at rundt 40 % av elevene ligger på eller under kritisk grense.

Nasjonale prøver i engelsk 5.trinn

Resultatene på nasjonale prøver i 2015 viser at Rakkestadelevene ligger på et Østfold snitt og like under et nasjonalt snitt. Gutter og jenter skårer likt. Andel elever på mestringsnivå 1 er på 21,3% og 21,3% på mestringsnivå 3. Hvis man ser resultatene over tid, så ser vi at Rakkestad eleven har ligget på Østfold snitt fra 2009 til 2015 og at man ligger under et nasjonalt snitt i samme periode. Rakkestadskolen har hatt jevne resultater rett under et nasjonalt snitt og trenden har vært en økning fra 475 til 490. Forskjellen mellom gutter og jenter har vært relativt liten. Resultatene har variert noen fra år til år og mellom skoler.

Nasjonale prøver engelsk 8.trinn

På nasjonale prøver i 2015 havnet elevene i Rakkestad under nasjonalt og Østfold snittet. Jentene fikk et resultat på 490, som er på et Østfold snitt. Guttene havnet noe bak med 460. Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 er på 41,2% og 10,6% på mestringsnivå 5. Resultatene på nasjonale prøver på engelsk på 8.trinn har variert, vi har ligget under Østfold og nasjonalt snitt på alle resultater. Resultatene har variert fra 417 til 480. Resultatene har i perioden 09 – 15 økt fra 433 til 480. Trendlinjen viser en jevn og god fremgang.

Standpunkt

Standpunktkarakterene har variert noe fra år til år. Resultatene for 2016 viser at elevene i Rakkestad skårer på eller bedre enn Østfold og nasjonalt snitt i alle fag, bortsett fra de praktiske fagene. I praktiske fag ligger Rakkestad på eller rett under et nasjonalt og Østfold snitt. I realfagene skårer elevene i Rakkestad bedre enn nasjonalt snitt. Karaktersnittet er høyere i praktiske fag enn andre fagområder. Karaktersnitt i fagområdet praktiske fag ligger på 4,3, mens realfagene har karaktersnitt på 3,8. Muntlige fag og språkfag har et karaktersnitt på henholdsvis 4,0 og 4,1

Eksamen

Resultatene mellom fagene på eksamen i 2016 varierer fra 3,2 til 4,8. De skriftlige eksamene har et resultatet på rundt 3,5, mens muntlige eksamener har resultater på over 4. Eksamens karakterene varierer fra år til år. Det er lite forskjeller mellom resultatene i de ulike fagområdene muntlige fag, realfag og språkfag. Elevene i Rakkestad har gjort det bedre på muntlig eksamens form enn skriftlig. I engelsk har vi stabile resultater og ligger under et nasjonalt og Østfold snitt. I matematikk har vi hatt en jevn fremgang de siste fem årene. I matematikk skårer vi over et nasjonalt og Østfold snitt. I norskfaget har vi hatt en svak fremgang siden 2012. I norskfaget ligger vi på et nasjonalt og Østfold snitt. Det er godt samsvar mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter.

Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.

Resultatene får 2016 viser at elevene i Rakkestad skårer under nasjonalt snitt, men over et Østfold snitt. Jentene har grunnskolepoeng på 42,2 og guttene 39. Over tid ser vi at det er variasjoner fra år til år. Jenter skårer jevnt over et nasjonalt snitt. Guttene varierer mer og ligger godt under nasjonalt og Østfold snitt. I tre av de siste fem årene har guttene skåret bedre enn snittet på andre gutter nasjonalt og i Østfold.

Overganger

98 i 2016 % av alle elever ved ungdomsskolen søkte videregående opplæring og fikk skoleplass.

Konklusjon:

Stabilt elevtall i underkant av 1000

Vekst i årstimer og årsverk til undervisning.

God tilgang på kompetent undervisningspersonell

Antall årstimer pr. elev har økt.

Økt andel elever med rett til spesialundervisning.

Elever med rett til spesialundervisning får flere timer enn tidligere.

Hovedtyngden av spesialundervisning foregår fra 5.trinn og oppover.

Behovet for assistent til elever med rett til spesialundervisning øker.

Årstimer til særskilt språkopplæring har gått noe ned

Mange elever på eller under kritisk grense på kartleggingsprøver på 1. til 3.trinn.

Elevene i Rakkestad er på et Østfold snitt på nasjonale prøver.

Stor forbedring på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. og 8.trinn.

Elevene i Rakkestad skårer bedre enn et Østfold snitt og nasjonalt snitt på

standpunktkarakter i 2016.

Kraftig forbedring i flere fag, blant annet matematikk og naturfag.

Godt samsvar mellom standpunktkarakter og eksamen.

Elevene i Rakkestad gjør det bedre på muntlig eksamen enn skriftlig.

Realfagskarakterene ligger under de andre fagområdene.

Jentene får høyere poeng på grunnskolepoeng enn guttene.

Guttene får høyere grunnskolepoeng enn guttene i Østfold og landet de to siste årene.