Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO

Telefon: +47 23 30 12 00 Org.nr: NO 970 018 131

E-post: post@udir.no Internett: www.udir.no

Saksbehandler: Kristine Seeberg Vår dato: Vår referanse: 16.01.2020 2019/2590

Nordborg Skoler AS ved styrets leder

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø

Nordborg Skoler AS

Org.nr. 988978159

Side 2 av 34

Sammendrag Temaet for dette tilsynet med Nordborg ungdomsskole er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolen handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Alle som jobber på skolen har en plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt. Skolen har en plikt til å undersøke saken og sette inn egnede tiltak som sørger for at elevene får et trygt og godt skolemiljø. Elevene har rett til å uttale seg om sin situasjon og elevenes beste skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid.

Vi besøkte skolen 28. og 29. mai 2019, og snakket med elever, foreldre, ansatte, leder og daglig leder (rektor). I tillegg har skolen gjennomført en egenvurdering og sendt inn dokumentasjon til oss. På bakgrunn av skolens uttalelse har vi gjort noen endringer i rapporten og fatter nå vedtak med pålegg om retting. Skolen har rettefrist til 15. mars 2020.

Med utgangspunkt i informasjonen vi har mottatt gjennom egenvurderinger, dokumentasjon og intervjuer, har vi konkludert med at skolen har en praksis for å varsle leder så raskt som saken tilsier, gripe inn mot krenkelser og undersøke saken snarest ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. De som jobber på skolen har en praksis for å følge med, men i enkelte tilfeller har ikke alle alltid fulgt med slik de skal. De som jobber på skolen har kunnskap om at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om eleven har det trygt og godt eller ikke.

Vi har konkludert med at rektor, som skolens øverste leder, ikke i tilstrekkelig grad tar ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å oppfylle aktivitetsplikten. Hun har etablert en rekke gode rutiner for hvordan de som jobber på skolen skal følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt. Likeledes har hun bestemt en fast fremgangsmåte for hvordan skolen skal undersøke saken og sette inn egnede tiltak som sørger for at elevene får et trygt og godt skolemiljø. Rutinene legger opp til at elevene får anledning uttale seg om sin egen situasjon og at elevenes beste skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid.

Når undersøkelser viser at en elev ikke har det trygt og godt, oppretter skolen en aktivitetsplan som oppfyller kravene til hva en aktivitetsplan skal inneholde. De som jobber på skolen sørger for at tiltakene i aktivitetsplanen blir gjennomført i tid og innhold, og leder og inspektør sørger for å evaluere og tilpasse tiltakene i møter der de involverer elever og foreldre.

Rektor følger med på skolens arbeid med aktivitetsplikten gjennom leder, men det er leder som tar initiativ til møtene med rektor og som avgjør - ut ifra sakens kompleksitet og alvorlighetsgrad - hva han orienterer henne om. Vi har konkludert med at det først og fremst er leder som følger opp hvordan rutinene blir fulgt og fungerer i praksis. Det er han som har totaloversikten over skolens arbeid med aktivitetsplikten, herunder skolens aktivitetsplaner og logger der de som jobber på skolen noterer sine observasjoner fra skolehverdagen. Opplysningene i saken tilsier at det er han - og ikke rektor - som kan vurdere om og eventuelt hvordan rutinene skal justeres for å oppfylle aktivitetsplikten. Dette har fått betydning for vurderingene av om skolen oppfyller delpliktene i aktivitetsplikten.

Side 3 av 34

Innholdsfortegnelse 1 Innledning ................................................................................................4 1.1 Kort om Nordborg Skoler AS ....................................................................4 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Nordborg Skoler AS ...............................4 1.3 Om tilsynsrapporten ...............................................................................5 2 Daglig leders ansvar for det systematiske arbeidet ........................................6 2.1 Rettslige krav ........................................................................................6 2.2 Våre observasjoner og vurderinger ...........................................................6 3 Skolemiljø: Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø ......................................................................................................9 3.1 Rettslige krav ........................................................................................9 3.2 Våre observasjoner og vurderinger .........................................................10 4 Skolemiljø: Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever .............................................24 4.1 Rettslige krav ......................................................................................24 4.2 Våre observasjoner og vurderinger .........................................................24 5 Skolemiljø: Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak ....................27 5.1 Rettslige krav ......................................................................................27 5.2 Våre observasjoner og vurderinger .........................................................27 6 Våre reaksjoner ......................................................................................32 6.1 Pålegg om retting .................................................................................32 6.2 Oppfølging av tilsynsresultatene .............................................................33 7 Dere har rett til å klage ............................................................................33

Side 4 av 34

1 Innledning

Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. § 7-2 første ledd.

I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller

friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til.

Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven § 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven § 7-2 b.

Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven § 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket.

Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. I tilsynet behandler vi personopplysninger. Les mer om vår behandling av personopplysninger på www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/.

1.1 Kort om Nordborg Skoler AS

Nordborg ungdomsskole ligger i Lenvik kommune i Troms fylke. Sammen med Nordborg videregående skole er Nordborg ungdomsskole en del av Nordborg skoler. Vi har avgrenset tilsynet til ungdomsskolen.

Skolen er godkjent etter friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav a, skole som driver sin virksomhet på grunnlag av livssyn.

Høsten 2019 har skolen 69 elever og mottar kr 4 367 173 i statstilskudd. I 2013 gjennomførte vi et tilsyn med skolens økonomiforvaltning. Hvert år gjennomfører vi kontroll med skolens årsregnskap.

1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Nordborg Skoler AS

Vi åpnet tilsyn med Nordborg Skoler AS i brev av 14. februar 2019. Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet.

Temaet for tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Vi har kontrollert følgende undertemaer:

Daglig leders ansvar for det systematiske arbeidet Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke

om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd

Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever, jf. opplæringsloven § 9 A-4 og 9 A-5, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd

Side 5 av 34

Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak, jf. opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd

Formålet med dette tilsynet er å kontrollere om styret oppfyller kravene i regelverket når det gjelder skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø.

Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket.

Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 1. oktober 2019. I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen 22. oktober 2019. Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene.

1.3 Om tilsynsrapporten

Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i:

1. dokumentasjonen dere har sendt inn 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer 5. styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport

Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor.

Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

Side 6 av 34

2 Daglig leders ansvar for det systematiske arbeidet

2.1 Rettslige krav

Aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Daglig leder har ansvaret for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 9 A-3, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Daglig leder kan ikke gi ansvaret for det kontinuerlige og systematiske arbeidet med å oppfylle aktivitetsplikten til andre. Ansvaret forutsetter at daglig leder etablerer gode rutiner for å sikre at skolen oppfyller aktivitetsplikten, og følger opp at rutinene blir fulgt av dem som jobber på skolen og at de er egnet til å oppfylle aktivitetsplikten i praksis.

2.2 Våre observasjoner og vurderinger

Våre observasjoner

Ledelsen

Nordborg videregående skole og Nordborg ungdomsskole er deler av det samme rettssubjektet (Nordborg skoler). Ledelsen ved Nordborg ungdomsskole består av rektor, leder for ungdomsskolen (leder) og inspektør. Rektor ved ungdomsskolen er daglig leder etter friskoleloven. Hun er også daglig leder ved den videregående skolen og har sitt kontor og mesteparten av sitt daglige virke der.

Rektor har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene slik at aktivitetsplikten blir oppfylt. Leder er ansatt i 100 % stilling og sørger for den daglige driften av ungdomsskolen, herunder skolens daglige arbeid med skolemiljøet. Inspektøren er ansatt i 50 % stilling og har i løpet av sitt første skoleår som inspektør (2018/2019) i økende grad tatt del i arbeidet med oppfølgingen av skolemiljøsaker. Ansatte vi intervjuet var godt kjent med at rektor, leder og inspektør utgjør Nordborg ungdomsskoles ledelse.

Arbeidsfordelingen i ledelsen

Rektor har sitt kontor i bygget til Nordborg videregående skole som ligger ca. 100 meter i gangavstand fra Nordborg ungdomsskole. I intervju forklarte leder at han og rektor jobber tett sammen og kan dele oppgaver etter behov, for eksempel ved sykdom. De snakker sammen hver uke, har en overordnet dialog og han stikker innom henne når han er på den videregående delen av skolen.

Med begrepet "rektor" i Handlingsplanen for et trygt og godt skolemiljø (handlingsplanen) sikter Nordborg skoler til leder når det gjelder ungdomsskolen. I handlingsplanen fremgår det at alle med delegert ansvar for oppfølging av saker som gjelder skolemiljøet, får informasjon om en rekke plikter. Handlingsplanen inneholder ikke konkret informasjon om hva det delegerte ansvaret omfatter, eller om det er leder eller også personer underordnet leder som har fått ansvar delegert til seg.

Side 7 av 34

I intervju med leder opplyste han at rektor ikke har gitt skriftlige føringer for hvilke oppgaver som er delegert til han. Han fortalte at han fikk en stillingsbeskrivelse da han begynte som leder ved ungdomsskolen, men at det er lenge siden han har sett på den. Rektor forklarte i intervju at leder utfører det daglige arbeidet ved ungdomsskolen, og at hun og leder tenker at det er de to som har ansvaret, men at hun har det øverste ansvaret. Hun fortalte at delingen av oppgaver og ansvar mellom henne og leder er kommunisert til de ansatte generelt. De ansatte forklarte i intervju at de forholder seg til leder og inspektør i saker som gjelder skolemiljøet.

Leder fortalte at det er han som har totaloversikten over skolens aktivitetsplaner, herunder hvor planene er i prosessen, og at han har et overordnet ansvar. Det er han som leser alle loggene de ansatte fører som en del av arbeidet med skolemiljøet. Videre forklarte han at han informerer rektor om de mer krevende sakene som gjelder skolemiljø og aktivitetsplikt. Rektor har overtatt oppfølgingen av to aktivitetsplaner av hensyn til sakenes karakter og kompleksitet.

Både rektor og leder viser i intervju til at leder arbeider med skolemiljøet etter et årshjul. Rektor forteller at hun deltar på en del møter som fremgår i årshjulet, herunder noen foreldremøter og andre møter som blant annet gjelder risikovurderinger knyttet til skolemiljøet. Utover dette fremgår det av årshjulet at det er leder som sammen med inspektøren reviderer den sosialpedagogiske planen, gjennomgår handlingsplanen under planleggingsdager og på foreldremøtet, gjennomfører elevundersøkelsen, gjennomgår og arbeider med resultatene fra elevundersøkelsen og gjennomgår handlingsplanen i møte om fellesinfo med dem som jobber på skolen.

På spørsmål om hvor rask rektor hadde oppdaget det dersom leder lot være å følge opp arbeidet med skolens aktivitetsplikt, svarte leder at det nok hadde gått én uke; etter én uke ville de ansatte sannsynligvis ha meldt ifra til rektor dersom han ikke gjorde det han skulle.

Faste møter i ledelsen

Leder og inspektør har ikke faste møter, men de har kontor ved siden av hverandre og snakker sammen daglig. De drøfter mange skolemiljøsaker med hverandre, deler saker mellom seg og vet hva den andre arbeider med. Inspektøren forholder seg til leder i skolemiljøsaker, men har drøftet én sak med rektor fordi leder var borte. Inspektøren har ikke faste møter med rektor der skolemiljø er et tema.

I årshjulet for arbeid med skolemiljøet står det at rektor og leder har samtale om arbeidet med skolemiljøet og orientering om elevsaker i oktober, mars og juni. Leder fortalte i intervjuet at han og rektor ikke har faste møtetidspunkter ellers, men at de møtes etter behov; de snakker sammen ukentlig og da først og fremst om de sakene rektor trenger å vite om. Hva rektor trenger å vite om avhenger i følge leder av sakens kompleksitet og alvorlighetsgrad. Leder beskrev rektor som en viktig drøftingspartner som alltid er tilgjengelig.

I intervjuet med rektor anslo hun at skolemiljø er et tema mellom henne og leder cirka hver fjortende dag. Hun forklarte at de har forsøkt å ha faste møter, men at det fungerte dårlig og at de mener det er forsvarlig å ikke ha faste møter, siden de har kontor så nærme hverandre og møtes så ofte.

Leder forklarte at det er han som i all hovedsak tar initiativet til møtene med rektor. Møtene har ingen fast agenda. Leder informerer ikke rektor om alle detaljer, men rektor forklarte i intervju at hun opplever at hun er orientert slik at hun kan tre inn ved behov. Leder fortalte at han informerer rektor om de mer krevende sakene som gjelder skolemiljøet og skolens arbeid med aktivitetsplikten. I intervjuet uttrykte han at han ser at de kunne hatt en mer fast rutine og praksis for møtene slik at rektor blir orientert om

Side 8 av 34

alle skolemiljøsaker. Rektor blir informert om alle skolemiljøsaker som meldes til fylkesmannen. Hun blir ikke orientert om "mindre" saker som etter hvert løser seg, men leder kan nevne enkelte aktivitetsplaner når de snakker sammen, uten at han orienterer henne om alle aktivitetsplanene.

Det er rektor som har den regelmessige kontakten med styreleder. Rektor har ansvar for å utarbeide sakslisten til møtene med styret. I forkant av møtene spør hun leder om han har saker fra ungdomsskolen som skal legges frem for styret. Leder er til stede på møtene med styret og kan få ordet i møtet.

Vår vurdering

Det er rektor, som skolens øverste leder, som er ansvarlig for at skolen arbeider systematisk og kontinuerlig for å oppfylle aktivitetsplikten. Hun kan ikke gi dette ansvaret til andre. Rektors ansvar forutsetter at hun etablerer gode rutiner og følger opp hvordan rutinene fungerer i praksis. Det henger blant annet sammen med at hun må kunne justere rutinene dersom det viser seg at de ikke er egnet til å oppfylle aktivitetsplikten.

Gjennom handlingsplanen med vedlegg har rektor etablert rutiner for hvordan skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å oppfylle aktivitetsplikten. Vi mener imidlertid at opplysningene i saken viser at det først og fremst er leder som følger opp hvordan rutinene blir fulgt og fungerer; det er han som har totaloversikten over skolens arbeid med aktivitetsplikten, herunder skolens aktivitetsplaner og logger der de som jobber på skolen noterer sine observasjoner fra skolehverdagen. Opplysningene i saken tilsier at det er han - og ikke rektor - som kan vurdere om og eventuelt hvordan rutinene skal justeres for å oppfylle aktivitetsplikten.

Handlingsplanen styrker også dette inntrykket med presiseringen om at den med "rektor" sikter til leder for ungdomsskolen. Vi viser også til rektors opplysning i intervju om at hun og leder har en felles forståelse av at begge har et ansvar for skolens arbeid med skolemiljøet, selv om det øverste ansvaret ligger hos henne.

I vurderingen har vi lagt avgjørende vekt på at leder forklarte at det er han som tar initiativ til møtene med rektor, og som avgjør hva han orienterer henne om. Vi mener at opplysningene i saken ikke sannsynliggjør at rektor sikrer at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk med aktivitetsplikten når det ikke er hun som avgjør når og hva hun skal være orientert om. Selv om rektor i intervju opplyste at hun kan tre inn i arbeidet med aktivitetsplikten ved behov, mener vi at hennes ansvar for det kontinuerlig og systematisk arbeidet med å oppfylle aktivitetsplikten krever at hun i større grad følger opp hvordan skolens rutiner fungerer i praksis. Dette får betydning for vår videre vurdering av om skolen oppfyller delpliktene i aktivitetsplikten.

Konklusjon

Rektor tar ikke i tilstrekkelig grad ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å oppfylle aktivitetsplikten. Dette er i strid med regelverket.

Side 9 av 34

3 Skolemiljø: Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

3.1 Rettslige krav

Aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 9 A-3, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd. Plikten til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø

Alle som jobber på skolen, skal være oppmerksomme på forhold eller oppførsel som kan tyde på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dere skal følge spesielt godt med på ekstra sårbare elever. Dere må skaffe dere informasjon fra elevene om hvordan de opplever skolemiljøet. Det er elevenes egne subjektive opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende. Dere skal dokumentere hvordan dere følger med. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal følge med, og følge opp at det blir gjort.

Plikten til å gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig

Plikten til å gripe inn handler om umiddelbart å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en slåsskamp eller stanse en utfrysningssituasjon. Alle som jobber på skolen, skal ha nulltoleranse mot krenkelser som for eksempel utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Dere skal dokumentere hvordan dere griper inn. Daglig leder skal sørge for at alle som jobber på skolen griper inn mot krenkelser. Plikten til å varsle daglig leder

Plikten til å varsle daglig leder gjelder all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Tilsvarende gjelder tilfeller der en elev sier ifra om at han eller hun ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt.

Å ha en mistanke vil si å ha en følelse av eller antagelse om at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. De som jobber på skolen, skal gi eleven beskjed om at de kommer til å varsle daglig leder om saken, med mindre dette hindrer at de kan varsle daglig leder raskt nok. Saken bestemmer hvor raskt daglig leder må få varsel.

Daglig leder skal varsle skoleeieren om alvorlige tilfeller. Dette kan gjelde saker der krenkelsene er særlig voldelige eller integritetskrenkende, eller der skolen over noe tid ikke har klart å løse en sak. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal varsle, og følge opp at det blir gjort.

Dere skal dokumentere det dere gjør for å varsle.

Side 10 av 34

Plikten til å undersøke alle saker

Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal dere straks undersøke saken.

En elev som er involvert i saken, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte eller få dem til å uttale seg på sine vegne.

Undersøkelsene skal få frem fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevens opplevelse og hva i elevens omgivelser som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet. Dere må innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd, og om én eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Dere skal dokumentere hvordan dere undersøker saken. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal undersøke, og følge opp at det blir gjort.

Plikten til å sette inn tiltak

Plikten til å sette inn tiltak gjelder uavhengig av årsaken til at eleven ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt.

Dere skal velge tiltak ut fra faglige vurderinger av hva som er egnede tiltak. Vurderingene skal basere seg på kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøer. Dere må tilpasse tiltakene til saken og elevens helhetlige behov.

Dere må ta stilling til hva som er elevens beste i saken. Da må dere vurdere elevens syn på hva som bør være innholdet i aktivitetsplanen, elevens identitet og karaktertrekk og egenskaper, familiemiljø og nære relasjoner, beskyttelse, omsorg og sikkerhet, sårbarhet eller sårbare situasjoner, elevens rett til liv og utvikling, elevens fysiske og psykiske helse og elevens rett til utdanning. Det skal sterke hensyn til for at dere kan sette elevens beste til side. Dere må ta stilling til hvor stor vekt elevens beste skal ha.

Samlet sett skal dere gjennomføre de tiltakene som med rimelighet kan forventes av dere i den enkelte saken. Daglig leder skal sikre at dette blir gjort.

3.2 Våre observasjoner og vurderinger

Skolens organisering

Nordborg ungdomsskole består av én klasse på hvert trinn. Hver klasse er knyttet til et klasseteam og har to kontaktlærere som deler kontaktlæreransvaret for elevene mellom seg. Klassene har også flere faglærere som har ansvar for undervisningen i ulike fag.

For en oversikt over av ledelsens organisering, viser vi til beskrivelsen over.

Faste møter

Hver uke har kontaktlærerne et fast teammøte hvor de blant annet drøfter elevenes skolemiljø. I intervjuene fremkom det at kontaktlærerne snakker mye sammen om skolemiljøet utenom møtene også.

Alle faglærere og assistenter deltar på to faste fellesmøter hver uke; mandag ettermiddag har de møte om pedagogisk utviklingsarbeid og torsdag ettermiddag har de møte om fellesinfo. Begge møtene blir ledet av leder. I møtene om pedagogisk

Side 11 av 34

utviklingsarbeid kommer det av og til opp saker som gjelder skolemiljøet, herunder temaer fra Elevundersøkelsen og Klassetrivsel. Det er i møtene om fellesinfo at de ansatte snakker mest om skolemiljøet; de drøfter elevsaker anonymt, informerer om aktivitetsplaner og orienterer om sine observasjoner av elevenes trivsel. Fra møtene på torsdager fører skolen referat i OneNote.

For en oversikt over ledelsens faste møter, viser vi til beskrivelsen over.

Elevens subjektive opplevelse

Våre observasjoner

I egenvurderingen og under intervjuene med dem som jobber på skolen fortalte dere at dere tar utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse av situasjonen når dere vurderer om en elev har et trygt og godt skolemiljø. Alle som fikk spørsmål om dette visste at det er elevens egen opplevelse som avgjør om hun eller han har det trygt og godt på skolen. I handlingsplanen som dere gjennomgår under oppstartsdagene hver høst, er det nedfelt at det er elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet som er grunnlaget for at skolen skal ta saken på alvor, uavhengig av definisjonen av krenkelse eller mobbing.

Vurdering

Vi legger til grunn at de som jobber på skolen vet at retten til et trygt og godt skolemiljø knytter seg til virkningen skolemiljøet har på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Dere vet også at dere ikke kan avvise en elevs påstand om at skolemiljøet ikke er trygt og godt, og at dere ikke kan bagatellisere elevens egen opplevelse av skolemiljøet. Dette er i samsvar med regelverket.

Konklusjon

De som jobber på skolen er kjent med at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om eleven har et trygt og godt skolemiljø.

Plikten til å følge med

Våre observasjoner

I skolens handlingsplan er det nedfelt at alle som arbeider ved skolen - også kortvarig og frivillig uten lønn - har plikt til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Handlingsplanen sier at de som jobber på skolen skal oppdage at elever ikke har det bra, blant annet ved å snakke med elevene og være oppmerksomme på endringer i elevenes atferd og klassemiljøet.

Vedlegg 7 til handlingsplanen inneholder en instruks til aktivitetsvaktene om hvordan de skal opptre i friminuttene. Instruksen beskriver hvordan de skal bevege seg, se, lytte, involvere seg på en positiv måte og håndtere problematferd.

I egenvurdering og i intervjuer svarte samtlige at de alltid følger med på om den enkelte elev har et trygt og godt skolemiljø. Dere fortalte at dere håndhilser på elevene om morgenen og at dette er et viktig målepunkt for å følge med på hvordan de har det. Videre opplyste dere at det alltid er to aktivitetsvakter til stede i friminuttene og at dere

Side 12 av 34

har daglige samtaler med elevene. Leder ga uttrykk for at nærheten til elevene er viktigst; de som jobber på skolen ser elevene, snakker med dem og tar tak i det som ikke er greit.

Flere elever vi snakket med bekreftet at de som jobber på skolen følger med på om de har det trygt og godt; de føler at de voksne ser dem, hilser på dem, snakker med dem, spør hvordan de har det og følger med i friminuttene, også der elevene ikke skal samles, som på området til den videregående skolen eller på toalettene.

I egenvurdering og intervjuer fortalte leder og ansatte at kontaktlærerne gjennomfører utviklingssamtaler og elevsamtaler to ganger i året. I forkant av elevsamtalene fyller elevene ut et skjema om trivsel, og i utviklingssamtalene gir elevene og foreldrene sin tilbakemelding på hvordan eleven har det på skolen. Kontaktlærerne tar notater fra elevsamtalene.

Leder uttrykte at han opplever at Elevundersøkelsen og Klassetrivsel er gode verktøy for å følge med på elevenes skolemiljø.

I intervju forklarte leder at det er gitt føringer for hvordan de som jobber på skolen skal følge med på elevenes trivsel igjennom handlingsplanen og den sosialpedagogiske håndboken som dere gjennomgår under oppstartdagene. De ansatte bekreftet dette og fortalte at føringene blir nevnt i fellesmøter der dere diskuterer skolemiljøet. I intervjuene bekreftet de vi spurte at de kjenner innholdet i instruksen til aktivitetsvaktene.

En av dem vi snakket med nevnte at da han begynte ved skolen, møtte han en dag før de andre for å gå gjennom skolens dokumenter. Han fikk en fadder han kunne snakke med dersom han var usikker på noe, og han var godt kjent med handlingsplanen og visste hvor han kunne finne den ved behov.

En annen ansatt ga uttrykk for at det ikke er gitt spesielle føringer for hvordan de som jobber på skolen skal følge med. Den ansatte var likevel kjent med at det er viktig å følge med i det daglige og forklarte at dere gjør det ved å ha et våkent blikk, være tilstede og handle hvis man ser eller hører noe som indikerer at en elev ikke har det trygt og godt. Samtidig fortalte den ansatte at vedkommende ofte holder seg i bakgrunnen av hensyn til enkelte av sine arbeidsoppgaver, men at hun alltid følger med der hun er.

Under tilsynsbesøket fikk vi vite at et klassetrinn hadde utfordringer med krenkelser i timene knyttet til chatting på iPad (i grupper som elevene oppretter på Teams).

En vi snakket med som jobber på trinnet ga uttrykk for at de ikke var kjent med chatting i timene og at det ikke hadde vært tema på team-møtene. En annen var ikke klar over at det var mulig å opprette slik chat. Samtidig ga en tredje person uttrykk for at dere er opptatt av det som skjer mellom elevene i sosiale medier, men at det er en utfordring å ha nok og oppdatert kunnskap til å forstå innholdet i og alvorlighetsgraden av det som skjer mellom elevene i sosiale medier.

Side 13 av 34

Leder fortalte at han vet at de som jobber på skolen følger med på om den enkelte elev har et trygt og godt skolemiljø fordi de ofte kommer og snakker med ham. Han har et ønske om at hans dør skal være åpen og at veien til ledelsen skal være kort. De ansatte vi snakket med bekreftet at veien til ledelsen er kort og at terskelen for å ta kontakt er lav. I tillegg fører de ansatte i utstrakt grad logg over enkelthendelser i hverdagen, der de blant annet beskriver sine observasjoner av elevenes trivsel. Leder fortalte at han leser alle logger.

Leder og ansatte viste i egenvurdering og intervju at de er godt kjent med hvilke forhold som kan gjøre en elev særskilt sårbar. Leder opplyste at dette er et tema under oppstartsdagene, i tillegg til at det tas opp i forbindelse med pedagogisk utviklingsarbeid gjennom året og på konferanser og kurs som lærerne deltar på. Videre fortalte leder at de under møter om fellesinfo på torsdager går igjennom elevsaker som lærerne melder inn, og at ledelsen i den forbindelse også informerer om elever som er i en særskilt sårbar situasjon. Blant eksempler på hva som kan gjøre en elev særskilt sårbar viste flere vi snakket med blant annet til elevens oppvekst, livserfaring, tidligere mobbing, familieforhold og sykdom. I egenvurderingen fortalte ansatte at de fører logg når de følger spesielt godt med på en elev som er særlig sårbar.

Leder opplyste i egenvurderingen at skolen har en observasjonslogg i OneNote, og at dere oppretter egne observasjonslogger på elever som dere skal "ha et særskilt finmasket blikk på". Under intervjuet fortalte leder at alle ansatte har tilgang til loggene i OneNote. For å følge med, blant annet i friminuttene, må alle kunne skrive ned sine observasjoner. Videre fikk vi vite at det varierer hvor mye de som jobber på skolen skriver, men at de har en tanke om at de bør skrive om det som skjer i skolehverdagen, både det som går bra og det som går dårlig.

Rektor fortalte i intervju at føringene for at de som jobber på skolen skal følge med på om elevene har det trygt og godt er oppsummert i handlingsplanen, i tillegg til at de blir nevnt i samtaler med dem som jobber på skolen. Hun sa at hun følger med på hvordan føringene blir fulgt gjennom leder.

Vår vurdering

For å sikre at alle som arbeider på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare, må rektor ha bestemt en fast fremgangsmåte for hvordan skolen skal oppfylle kravet. Skolen avgjør selv hvordan de som jobber der skal følge med for å oppfylle kravene som regelverket stiller. Det er ikke et krav at fremgangsmåten er skriftlig, men den må være egnet til å sikre at de som jobber på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare.

Vi legger til grunn at rektor gjennom handlingsplanen og instruksen for aktivitetsvaktene har bestemt en fast fremgangsmåte for hvordan de som arbeider på skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare. Det går uttrykkelig frem av handlingsplanen at plikten til å følge med gjelder alle som jobber på skolen, også dem som jobber der kortvarig og frivillig uten lønn.

Leder sørger for å gjøre dem som jobber på skolen kjent med hva som kan gjøre en elev særskilt sårbar under oppstartsdagene, i forbindelse med pedagogisk utviklingsarbeid og på konferanser og kurs gjennom året. De fleste vi snakket med, herunder leder, fortalte

Side 14 av 34

at de går igjennom handlingsplanen under oppstartdagene hver høst og at de snakker om hvordan de skal følge med på elevenes trivsel i møter gjennom året. De voksne på skolen er i stor grad til stede for og blant elevene. Det er også en voksentetthet og en praksis for å bevege seg, se, lytte og involvere seg som underbygger at dere følger med på om elevene har det trygt og godt på skolen.

De som jobber på skolen viste i intervjuene at de også er godt kjent med hva som kan gjøre en elev særskilt sårbar og at de må følge spesielt godt med på disse elevene.

Skolen har en praksis for å loggføre observasjoner i skolehverdagen som er egnet til å dokumentere hva dere gjør for å oppfylle kravene til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø.

I tillegg til å bestemme en fast fremgangsmåte for hvordan skolen skal oppfylle plikten til å følge med på elevenes trivsel, må rektor følge opp at de som jobber på skolen bruker fremgangsmåten i praksis.

De vi snakket med ga uttrykk for at de er kjent med rutinene for hvordan de skal følge med på elevenes trivsel. Vi legger til grunn at den ansatte som holder seg i bakgrunnen av hensyn til enkelte av sine arbeidsoppgaver har en særlig rolle, men at hun likevel er kjent med at det er viktig å følge med i det daglige. Hennes forklaring viser at hun vet at man skal ha et våkent blikk, være til stede og handle hvis man ser eller hører noe som indikerer at en elev ikke har det trygt og godt.

Leder fortalte at han følger opp at de ansatte følger med på hvordan elevene har det ved at de ansatte ofte kommer til han for å drøfte elevenes trivsel og be om råd, og at ledelsen er tett på dem som jobber på skolen. De ansatte bekreftet at de har en tett dialog med ledelsen om skolemiljøet. Gjennom dokumentasjonen vi fikk tilsendt, ser vi at de ansatte har en utstrakt praksis for å loggføre sine observasjoner av skolemiljøet. Leder leser alle logger og de som jobber på skolen skriver både om gode og dårlige sider ved skolemiljøet.

Det er rektor som har ansvaret for å sikre at de som arbeider på skolen følger fremgangsmåten i praksis. Likeledes har hun ansvar for å følge opp at rutinene er egnet til å oppfylle plikten til å følge med. Vi legger til grunn at det først og fremst er leder som følger opp hvordan rutinene blir fulgt av dem som jobber på skolen og hvordan rutinene fungerer med sikte på å oppfylle aktivitetsplikten. Vi mener derfor at rektor ikke fullt ut tar dette ansvaret, selv om hun følger med på en del av skolens arbeid ved at hun er i jevnlig dialog med leder. Vi viser til vurderingen under punkt 2.2 av rektors ansvar for det kontinuerlige og systematiske arbeidet med aktivitetsplikten.

Konklusjon

Rektor sikrer ikke at alle som jobber på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

Side 15 av 34

Plikten til å gripe inn

Våre observasjoner

Handlingsplanen slår fast at alle som arbeider på skolen har plikt til å gripe inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, dersom det er mulig. Videre beskriver handlingsplanen gjennom vedlegg 7 "Slik skal du opptre når du har aktivitetsvakt", hvordan de som jobber på skolen skal gripe inn mot krenkelser.

I egenvurderingen fortalte leder og ansatte at plikten til å gripe inn er et tema på kurs, samlinger og under oppstartsdagene. Leder opplyste at de som jobber på skolen ofte snakker om at det er viktig å handle når de får mistanke om eller ser at en elev blir utsatt for krenkelser.

I intervjuene beskrev de ansatte ulike krenkelser de ville grepet inn mot, herunder blikking, utestenging og baksnakking. Dere fortalte blant annet at dere ville grepet inn mot slike krenkelser ved å snakke med de involverte. Dersom en elev ble krenket fysisk, ga dere klart uttrykk for at dere ville gått imellom.

En ansatt beskrev at dere har diskutert hvordan dere skal gripe inn dersom det oppstår situasjoner hvor det er fare for liv og helse; dere har snakket om at dere må stoppe slike situasjoner så raskt som mulig, enten ved hjelp av egen makt eller politiet. Leder fortalte at dere har hatt besøk av BUP for å snakke om hvordan man kan gripe inn i fysiske situasjoner og at de som jobber på skolen har fått innblikk i hvordan de kan møte slike hendelser.

Kroppsøvingstimen ble av flere beskrevet som en arena hvor det kan være utfordrende å gripe inn når en elev opplever å bli krenket. Det lar seg ikke gjøre for læreren å forlate kroppsøvingstimen og de øvrige elevene over lengre tid for å snakke med enkeltelever. I stedet har det vært behov for å be venner om å snakke med den som føler seg krenket, og andre ganger har det vært behov for å ringe en annen ansatt for å be om bistand. Skolens ledelse har hatt fokus på hvordan dere skal håndtere situasjoner som oppstår i kroppsøvingstimene.

Flere vi snakket med ga uttrykk for at dere kan ha ulike måter å gripe inn på fordi dere er ulike mennesker, men at dere har en felles grunnleggende forståelse av hvordan og når dere skal gripe inn. Dere nevnte at plikten til å gripe inn ofte er et tema på møtene om fellesinfo.

Alle de ansatte på skolen har tilgang til OneNote og leder har tilrettelagt for at alle skal kunne notere hendelser som gjelder skolemiljøet. Det er en utstrakt praksis blant de ansatte for å føre logg over enkelthendelser i skolehverdagen.

Rektor forklarte i intervju at føringene hun har gitt for å gripe inn fremgår av handlingsplanen og at de som jobber på skolen har fått beskjed om at det skal skje raskt.

Vår vurdering

Vi legger til grunn at rektor gjennom handlingsplanen og instruksen til aktivitetsvaktene har sørget for at alle som jobber på skolen er kjent med at de skal gripe inn mot krenkelser og vet hvordan de skal gå frem for å gripe inn. De som jobber på skolen vet at plikten til å gripe inn handler om umiddelbart å stanse negativ oppførsel og at de ansatte må gjøre det som med rimelighet kan forventes. Dette er i tråd med regelverket.

Side 16 av 34

Vi legger til grunn at skolen dokumenterer hva dere gjør for å oppfylle plikten til å gripe inn mot krenkelser, slik regelverket krever. I vurderingen har vi lagt vekt på at skolen har en utstrakt praksis for å føre logg i OneNote hvor dere blant annet beskriver situasjoner hvor dere griper inn mot krenkelser.

Opplysningene i saken viser at leder følger opp at de som jobber på skolen griper inn mot krenkelser. Det er imidlertid rektor som har ansvaret for å sørge for at alle som jobber på skolen alltid følger rutinene for hvordan de skal gripe inn mot krenkelser i praksis. Likeledes har hun ansvar for å følge opp at rutinene er egnet til å oppfylle plikten til å gripe inn. Vi legger til grunn at det først og fremst er leder som følger opp hvordan rutinene blir fulgt av dem som jobber på skolen og hvordan rutinene fungerer med sikte på å oppfylle aktivitetsplikten. Vi mener derfor at rektor ikke fullt ut tar ansvar for å følge opp at de som arbeider på skolen følger fremgangsmåten i praksis eller følger opp at rutinene er egnet til å oppfylle plikten til å gripe inn. Vi viser til vurderingen under punkt 2.2 av rektors ansvar for det kontinuerlige og systematiske arbeidet med aktivitetsplikten.

Side 17 av 34

Konklusjon

Rektor sørger ikke for at alle som jobber på skolen griper inn mot krenkelser, dersom det er mulig. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

Plikten til å varsle

Våre observasjoner

I handlingsplanen står det at alle som arbeider på skolen får informasjon om deres plikt til å varsle rektor ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Handlingsplanen slår i vedlegg 2 "Informasjon til alle ansatte om aktivitetsplikten" punkt 4 fast at "Alle som arbeider ved skolen plikter å varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø".

I handlingsplanen skriver skolen videre at alle skriftlige og muntlige henvendelser vedrørende elever som opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø registreres på skjemaer som er utarbeidet for slike formål. Vedlegg 4 til handlingsplanen inneholder et skjema for personalets varsling til rektor angående krenkende ord/handlinger. I vedlegg 5 er det et skjema for rektors registrering av muntlige og skriftlige henvendelser. Skjemaet er utformet med sikte på å skriftliggjøre varsler fra ansatte, elever og foresatte angående krenkende ord/handlinger. Malen for aktivitetsplaner har en egen rubrikk for "Informasjon/varsling" som inneholder felter for utfylling av tidspunktet for varselet, navn på varsler, mottaker og en beskrivelse av varselet. Aktivitetsplanene vi har mottatt viser at skolen fyller ut disse feltene når en aktivitetsplan blir opprettet.

I egenvurderingen svarte de ansatte at de varsler ledelsen når de har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Leder opplyste at handlingsplanen fremhever viktigheten av å varsle ledelsen ved slik mistanke eller kjennskap. Ledelsen tar opp plikten til å varsle under oppstartsdagene og ellers i møter gjennom skoleåret. Varslingen kan skje skriftlig ved registreringsskjema eller muntlig. Hvis ledelsen ikke er på skolen, mottar de varsel på telefon eller e-post samme dag. Det er også en stedfortreder på skolen som kan ta imot varsler når leder er borte.

De ansatte svarte i intervju at de ville varslet leder ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Alle ga uttrykk for at terskelen for å snakke med leder er svært lav. Enkelte ga uttrykk for at de også ville snakket med kontaktlærer. Alle kontaktlærerne vi snakket med fortalte at de alltid vil varsle videre til leder, og at informasjonen ikke blir værende hos dem. De fleste vi snakket med sa at de til nå hadde varslet leder muntlig, men at de var kjent med at det var kommet en ny rutine for skriftlig varsling. En av dem vi intervjuet fortalte at han ikke visste om det var en klar føring for at leder skulle varsles om alt, men at han ville ha undersøkt i handlingsplanen og at han var kjent med at varsling er omtalt der.

En av elevene vi snakket med fortalte om en hendelse der vedkommende opplevde å bli krenket av en annen elev uten at dette ble varslet videre til leder av den voksne som grep inn. Den som grep inn bekreftet at han ikke hadde varslet videre til leder fordi han oppfattet det som noe som skjedde der og da, og som ble løst på stedet. Leder var kjent med at det hadde vært et tilfelle hvor han ikke hadde blitt varslet om at en elev var blitt krenket. Det hadde leder fulgt opp ved å snakke med den ansatte som ikke hadde varslet.

Leder fortalte at de ansatte kommer til han eller inspektøren med varsler, og at han har gitt dem som arbeider på skolen beskjed om at de skal bruke det nye skjemaet om varsling. Skjemaet ligger tilgjengelig i OneNote og i en perm på arbeidsrommet, slik at

Side 18 av 34

det skal være lett å fylle ut. Leder fortalte at de som jobber på skolen både snakker med ham og med kontaktlærerne. Videre sa han at kontaktlærerne varsler videre til ham.

På spørsmål om hvordan leder vet at de som jobber på skolen varsler ledelsen, svarte han at han håper at de i enda større grad skal bruke varslingsskjemaet som de begynte med i mars 2019. Samtidig utelukket han ikke at det kunne forekomme hendelser som ikke ble varslet videre til ham når en lærer griper inn og stopper en krenkelse.

I egenvurderingen svarte leder at elevene på skolen er informert om at de som jobber på skolen skal varsle ledelsen om saker som har med skolemiljøet å gjøre. Det er nedfelt i handlingsplanen at eleven får beskjed når leder undersøker saken nærmere. Handlingsplanen blir gjennomgått med elevene ved skolestart. De ansatte svarte i egenvurderingen at de alltid gir beskjed til eleven om at ledelsen vil bli varslet om saken.

Leder opplyste i egenvurderingen at han har avklart at de som jobber på skolen umiddelbart skal varsle ledelsen om saker som gjelder mistanke om alvorlige krenkelser som vold, fysisk eller psykisk mobbing og seksuelle krenkelser. Ved mistanke om konflikter og intriger får leder ofte informasjon om saken, samtidig som ansatte undersøker saken nærmere. Han forklarte også at det er et tema under oppstartsdagene og i fellesmøter gjennom året at alle som jobber på skolen skal varsle leder så raskt som saken tilsier.

I handlingsplanen under overskriften "Plan for arbeidet med å oppdage ikke tilfredsstillende skolemiljø" står det at de som arbeider ved skolen "melder fra til rektor så snart de får kjennskap til informasjon om at en eller flere elever er utsatt for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering". Videre slår handlingsplanen fast at dersom det i ulike fora for elever og/eller foreldre/foresatte kommer opp saker om at elever blir krenket, "sørger den som leder møtet for at elevens kontaktlærer og/eller skolens ledelse blir varslet om krenkelsen så snart som mulig". I vedlegg 2 punkt 6 skriver dere at "Når undersøkelsene er ferdige og eleven mener at han/hun er blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, eller en ansatt mener at eleven er blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger plikter den ansatte å varsle rektor ved første anledning".

I egenvurderingen svarte leder at skolen varsler styret om alvorlige tilfeller; tilfellene kommer opp i styret som elevsaker. Han viste til at de orienterer om og drøfter saker som elever og foreldre melder til fylkesmannen. Det kommer frem av referatene fra styremøtene når styret er orientert om elevsaker.

I handlingsplanen står det at rektor varsler skoleeier i alvorlige tilfeller av krenkelser. Rektor fortalte i intervju at hun har orientert styret om tre elevsaker. Hun understreket at hun har avklart med leder at saker til styret går via henne.

Vår vurdering

Vi legger til grunn at rektor gjennom handlingsplanen og skjema for varsling har bestemt en fast fremgangsmåte for hvordan varsling skal skje. I vedlegg 2 "Informasjon til alle ansatte om aktivitetsplikten" punkt 4 kommer det uttrykkelig frem at "Alle som arbeider ved skolen plikter å varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø". Dette er i tråd med regelverket.

Vi vil likevel påpeke at handlingsplanen og skjemaene for varsling inneholder formuleringer som er snevrere enn kravene i regelverket. Vi viser til det som står under overskriften "Plan for arbeidet med å oppdage ikke tilfredsstillende skolemiljø" hvor dere blant annet sier at de som arbeider ved skolen "melder fra til rektor så snart de får kjennskap til informasjon om at en eller flere elever er utsatt for krenkelser som

Side 19 av 34

mobbing, vold, diskriminering og trakassering". Videre slår handlingsplanen fast at dersom det i ulike fora for elever og/eller foreldre/foresatte kommer opp saker om at elever blir krenket, "sørger den som leder møtet for at elevens kontaktlærer og/eller skolens ledelse blir varslet om krenkelsen så snart som mulig". Vi understreker at dere også skal varsle ved mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og at varslingsplikten gjelder uavhengig av om en elev er krenket eller ikke. Det samme gjelder overskriften i varslingsskjemaet "Skjema for personalets varsling til rektor angående krenkende ord/handlinger" og underoverskriften i skjemaet for rektors registrering av muntlige og skriftlige henvendelser som også er snevrere enn kravene i regelverket.

Basert på formuleringen i vedlegg 2 til handlingsplanen og det som kom frem i intervjuene med leder og ansatte, legger vi likevel til grunn at de som jobber på skolen varsler leder når de har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og at det ikke er avgjørende om det har skjedd en krenkelse eller ikke. Opplysningene i saken underbygger at leder følger opp at alle som arbeider på skolen varsler han dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Vi legger også til grunn at leder fulgte opp situasjonen der en ansatt ikke varslet om kjennskap til at elev ble krenket, og legger til grunn at varslingsplikten i den konkrete saken ble ivaretatt av leder. Hendelsen har derfor ikke hatt betydning for konklusjonen.

I tråd med leders forklaring legger vil til grunn at varslingsskjemaet vil bli brukt fremover, og at det er egnet til å dokumentere hva dere gjør for å oppfylle plikten til å varsle i hver enkelt sak. I tillegg registrerer leder muntlige og skriftlige henvendelser i et eget skjema. For de sakene som ender med en aktivitetsplan, legger vi til grunn at skolen dokumenterer hvordan dere oppfyller plikten til å varsle i hver enkelt sak ved å fylle ut rubrikken "Informasjon/varsling". Dette er i tråd med regelverket.

All mistanke om og kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles, men tidspunktet for varsling må blant annet stå i forhold til sakens alvor. Vi mener at føringene i handlingsplanen med vedlegg for tidspunktet for varsling er noe motstridende. Noen steder skriver dere at de som jobber ved skolen skal varsle så snart de får kjennskap til eller det kommer opp en sak om at en elev er krenket. I vedlegg 2 står det at de som jobber på skolen skal varsle rektor ved første anledning når undersøkelsene er ferdige, og eleven eller en ansatt mener at eleven er blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger.

Vurderingen av hvor raskt varslingen skal skje må dere gjøre fra sak til sak, og dere må ta hensyn til formålet med regelen og at skolemiljøsaker er tidssensitive. Det vil være noen tilfeller der det er nødvendig å varsle leder straks, mens det i andre tilfeller kan være forsvarlig å vente noe lenger, for eksempel til slutten av skoledagen eller ukentlige oppsummeringer.

Samtidig har det ikke kommet frem opplysninger i saken som tilsier at varsling har skjedd senere enn saken tilsier. Informasjonen i intervjuer og handlingsplanen gir et klart inntrykk av at varsling skal skje raskt og vi legger til grunn at de ansatte i praksis varsler leder så raskt som saken tilsier.

De som jobber på skolen skal i utgangspunktet varsle rektor. Det legger grunnlaget for at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Samtidig får rektor et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker. Rektor kan gjennom delegasjon fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varslene. Rektor er likevel ansvarlig for at varslene håndteres på en forsvarlig måte, blant annet ved at skolen følger opp varslene med undersøkelser og egnede tiltak dersom det er nødvendig. Delegasjonen må ivareta formålet om at rektor skal ha en overordnet og fullstendig

Side 20 av 34

oversikt og at informasjonen kan brukes til oppfølging av enkeltsaker og inn i det systematiske arbeidet.

Opplysningene i saken viser at rektor i praksis har delegert arbeidet med å ta imot varsler til leder. Delegasjonen sikrer ikke at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det, og at rektor kan ta ansvar for at varslene blir håndtert på en forsvarlig måte. Rektor har forklart at hun følger med på hvordan skolen oppfyller aktivitetsplikten gjennom leder. Opplysningene i saken viser imidlertid at det er leder som tar initiativ til møtene med rektor og som avgjør hva han orienterer henne om. Leder opplyste om, og rektor bekreftet, at han ikke orienterer henne om alle skolemiljøsaker. Når rektor ikke har en overordnet og fullstendig oversikt, kan hun ikke ta ansvar for at skolen håndterer varslene på forsvarlig vis, blant annet ved å følge dem opp med undersøkelser og sette inn egnede tiltak der det er nødvendig.

Det er rektor som har ansvaret for å sikre at alle som jobber på skolen alltid følger rutinene for varsling i praksis. Likeledes har hun ansvar for å følge opp at rutinene er egnet til å oppfylle plikten til å varsle. Vi legger til grunn at det først og fremst er leder som følger opp hvordan rutinene blir fulgt av dem som jobber på skolen og hvordan de fungerer med sikte på å oppfylle aktivitetsplikten. Vi mener derfor at rektor ikke fullt ut tar ansvar for å følge opp at de som arbeider på skolen følger fremgangsmåten i praksis eller følger opp at rutinene er egnet til å oppfylle varslingsplikten. Vi viser til vurderingen under punkt 2.2 av rektors ansvar for det kontinuerlige og systematiske arbeidet med aktivitetsplikten. Vi mener at rektor ikke sikrer at alle som jobber på skolen alltid varsler leder, og alltid varsler så raskt som saken tilsier ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

I handlingsplanen står det at rektor varsler skoleeier i "alvorlige tilfeller av krenkelser". Vi bemerker at også tilfeller der skolen over noe tid ikke har klart å løse saken, er et tilfelle som rektor skal varsle styret om. Vi legger til grunn at rektor varsler styret om alvorlige skolemiljøsaker, slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan skolen skal løse saken. Opplysningene i saken tilsier at leder orienterer rektor om alle alvorlige tilfeller og at rektor tar ansvar for å orientere styret.

Konklusjon

Opplysningene i saken viser at de ansatte varsler leder så raskt som saken tilsier. Rektor sikrer imidlertid ikke at alle på som jobber på skolen alltid varsler leder, og alltid varsler så raskt som saken tilsier, dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke ar et trygt og godt skolemiljø. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

Rektor varsler styret om alvorlige tilfeller. Dette er i samsvar med regelverket.

Plikten til å undersøke

Våre observasjoner

I handlingsplanen fremgår det at skolen har en plikt til å undersøke saken snarest når den får kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Senere i handlingsplanen presiserer dere at det er skolens ledelse i samarbeid med kontaktlærer som har ansvar for å undersøke saken. I vedlegg 8 "Rutine for håndtering av krenkelser og mobbing" står det at leder, inspektør og kontaktlærer skal undersøke saken umiddelbart ved bekymring eller henvendelse knyttet til en elevs skolemiljø.

Side 21 av 34

I rutinen fremgår det at dere undersøker skolemiljøsaker slik:

"Samtaler med eleven som blir krenket/mobbet. Målet med samtalen er å gi støtte og få informasjon. Du skal sikre at elevens subjektive opplevelse kommer fram (jf. Barnekonvensjonen) [...] Samtaler med foresatte til eleven som blir krenket/mobbet (samme dag som eleven). Gi informasjon om at skolen iverksetter undersøkelser og observasjon knyttet til elevens skolemiljø.".

I egenvurderingen svarte leder at han alltid avklarer hvem som skal undersøke saken videre når han mottar et varsel. Han viste til skjemaet for rektors registrering av muntlige og skriftlige henvendelser hvor det er en rubrikk for "Hvem undersøker saken?" og en rubrikk for "Hva har undersøkelsene vist?". Videre forklarte han at dere alltid etterstreber å begynne undersøkelsene samme dag; dere snakker med involverte elever, kontakter foreldrene og ansatte på skolen som kan være med å belyse saken.

Ansatte opplyste i egenvurderingen at ledelsen undersøker saken raskt etter et varsel og at dere gjennomfører samtaler med elever og foresatte. Dette fikk vi også bekreftet under intervjuene. Dere fortalte at dere snakker med elevene flere ganger, finner ut hvem som er involvert og undersøker saken nærmere. De vi snakket med opplyste at både kontaktlærer og leder er involvert i undersøkelsene.

I rutinen for håndtering av krenkelser og mobbing står det at undersøkelsene skal loggføres; leder har opplyst at dette skjer i OneNote, i tillegg til at leder har en egen logg hvor han fortløpende fører notater. For de sakene som ender med en aktivitetsplan viser malen at skolen har en egen rubrikk for å beskrive undersøkelsene som blir gjennomført; der beskriver dere blant annet av hva undersøkelsene går ut på.

Vår vurdering

Vi legger til grunn at rektor gjennom handlingsplanen med vedlegg har bestemt en fast fremgangsmåte som sikrer at skolen undersøker saker som gjelder skolemiljøet tilstrekkelig grundig. Dette er i tråd med regelverket.

Videre legger vi til grunn at leder følger opp at de som jobber på skolen bruker fremgangsmåten i praksis. I vurderingen har vi lagt avgjørende vekt på at informasjonen i intervjuer og egenvurdering viste at fremgangsmåten blir fulgt av dem som jobber på skolen. Likeledes har vi lagt vekt på at leder selv er involvert i og gjennomfører mange av undersøkelsene.

Opplysningene i egenvurderingene og intervjuene, samt informasjonen som er nedfelt i handlingsplanen, viser at dere gjennomfører de undersøkelser som med rimelighet kan forventes. Vi legger til grunn at dere innhenter nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd, og om én eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan elevene har det på skolen. Dette er i tråd med regelverket.

I samsvar med regelverket sikrer skolens fremgangsmåte at elever som er involvert i saken, får uttale seg. Opplysningene i egenvurdering, intervjuer og handlingsplanen viser at dere tilrettelegger og ufarliggjør samtalen og tilpasser den til eleven.

Egenvurderinger, intervjuer og handlingsplanen underbygger videre at dere undersøker saken straks, slik regelverket krever. Vi ser i handlingsplanen at dere skriver at der skal undersøke saken snarest og umiddelbart. Leder og ansatte opplyste at dere begynner på undersøkelsene samme dag og ansatte understreket viktigheten av å undersøke saken mens den er "fersk".

Side 22 av 34

Dere dokumenterer hva dere gjør for å undersøke hver enkelt sak som gjelder skolemiljøet. Dette viser dere gjennom skolens praksis for å føre logg, skjemaet for rektors registrering av muntlige og skriftlige henvendelser og malen for aktivitetsplaner. Dette er i samsvar med regelverket.

Det er rektor som har ansvaret for å sikre at alle som jobber på skolen alltid følger rutinene for undersøkelser i praksis. Likeledes har hun ansvar for å følge opp at rutinene er egnet til å oppfylle plikten til å undersøke. Vi legger til grunn at det først og fremst er leder som følger opp hvordan rutinene blir fulgt av dem som jobber på skolen og hvordan rutinene fungerer med sikte på å oppfylle aktivitetsplikten. Vi mener derfor at rektor ikke fullt ut tar ansvar for å følge opp at de som arbeider på skolen følger fremgangsmåten i praksis eller følger opp at rutinene er egnet til å oppfylle undersøkelsesplikten. Vi viser til vurderingen under punkt 2.2 av rektors ansvar for det kontinuerlige og systematiske arbeidet med aktivitetsplikten.

Konklusjon

Opplysningene i saken viser at skolen undersøker saken snarest. Rektor sikrer imidlertid ikke at skolen alltid undersøker saken snarest når den har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

Plikten til å sette inn egnede tiltak

Våre observasjoner

I handlingsplanen er det nedfelt at når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, så skal skolen så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Videre står det at involverte elever skal bli hørt og at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid. Handlingsplanen slår fast at skolen skal lage en aktivitetsplan når dere setter inn tiltak i en skolemiljøsak. Planen skal blant annet inneholde informasjon om hvilket problem tiltakene skal løse og hvilke tiltak skolen har planlagt.

I egenvurdering fortalte dere at dere alltid oppretter en aktivitetsplan og setter inn tiltak når en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Hva som er egnede tiltak diskuterer dere blant annet på seminar og kurs der dette er et tema. Dere drøfter også elevsaker anonymt med PP-tjenesten, helsetjenesten ved skolen og andre instanser som skolen samarbeider med.

Aktivitetsplanene viser at dere setter inn ulike tiltak, blant annet ved at dere gjennomfører konfronterende samtaler og støttende samtaler, henter inn samtalehjelp fra PPT, involverer andre elever som støtte for enkeltelever, gjennomfører Jentesnakk og Guttesnakk, oppfordrer foreldre til å bidra til konfliktløsning og arbeider med klassemiljøet.

I intervju fortalte dere at når dere vurderer hvilke tiltak dere skal sette inn, så involverer dere både elever og foreldre i valget; noen ganger har eleven egne forslag, dere foreslår tiltak, og dere ber foreldrene om tilbakemelding på de foreslåtte tiltakene. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra elev og foreldre utformer dere aktivitetsplanen. Planen sender dere i posten til elevens foreldre. Aktivitetsplanene inneholder beskrivelser av elevens syn på hvilke tiltak dere skal sette inn.

Side 24 av 34

vurdering at leder i intervju ga uttrykk for at skolen har noe å gå på når det gjelder å finne egnede tiltak og at han nevnte noen saker der skolen ikke har lyktes. Skolen leter alltid etter nye tiltak når et tiltak ikke fungerer. Likevel finner ikke alltid skolen egnede tiltak. Vi legger derfor til grunn at skolen ikke alltid setter inn tiltak som er tilpasset saken i type og omfang og basert på elevens helhetlige behov og elevens beste.

Det er rektor som har ansvaret for å sikre at alle som jobber på skolen alltid følger rutinene for å sette inn egnede tiltak når en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Likeledes har rektor ansvar for at rutinen for å høre involverte elever blir fulgt, og for at elevenes beste er et grunnleggende hensyn i skolens arbeid. Rektor har også ansvar for å følge opp at rutinene er egnet til å oppfylle plikten til å sette inn egnede tiltak. Vi legger til grunn at det først og fremst er leder som følger opp hvordan rutinene blir fulgt av dem som jobber på skolen og hvordan rutinene fungerer med sikte på å oppfylle aktivitetsplikten. Vi mener derfor at rektor ikke fullt ut tar ansvar for å følge opp at de som arbeider på skolen følger fremgangsmåten i praksis, følger opp at rutinene er egnet til å oppfylle plikten til å sette inn egnede tiltak og at elevene får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen. Vi viser til vurderingen under punkt 2.2 av rektors ansvar for det kontinuerlige og systematiske arbeidet med aktivitetsplikten.

Konklusjon

Rektor sikrer ikke at skolen alltid setter inn egnede tiltak når en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, at involverte elever blir hørt og at elevenes beste er et grunnleggende hensyn i skolens arbeid. Dette er i strid med regelverket.

Side 25 av 34

4 Skolemiljø: Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever

4.1 Rettslige krav

Reglene om den skjerpede aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven § 9 A-4 og 9 A-5, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 9 A-3, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Plikten til å straks varsle daglig leder og skoleeier

Alle som jobber på skolen, skal varsle daglig leder straks, dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever. Daglig leder skal varsle skoleeieren straks. Dersom det er en ansatt i skoleledelsen som krenker elever, skal skoleeieren få varsel istedenfor daglig leder. Dere skal dokumentere hvordan dere varsler.

Hva som er å krenke, skal dere tolke vidt. Det kan være direkte krenkelser, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Hvordan elevene opplevde krenkelsen, er uten betydning for plikten til å varsle. Det er tilstrekkelig med mistanke for at plikten til å varsle inntrer. Å ha en mistanke vil si å ha en følelse av eller antagelse om at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever.

Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal varsle, og følge opp at det blir gjort.

Plikten til å undersøke saken straks

Dere må undersøke hva som har skjedd. Dere skal dokumentere hvordan dere undersøker saken.

Hvis undersøkelsene viser at en som jobber på skolen, har krenket elever, må dere undersøke hvordan elevene opplevde dette. Hvis det er elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø som følge av krenkelsene, må dere vurdere hvilke tiltak dere skal sette inn.

En elev som krenkelsen direkte retter seg mot, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Dersom krenkelsen rettet seg mot en større gruppe elever, for eksempel en klasse, kan det være tilstrekkelig å snakke med klassen samlet eller med en del av elevene. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal undersøke, og følge opp at det blir gjort.

Side 26 av 34

4.2 Våre observasjoner og vurderinger

Plikten til å varsle ved mistanke om eller kjennskap til at en ansatt krenker en elev

Våre observasjoner

I handlingsplanen skriver dere at dere informerer alle som arbeider ved skolen om at plikten til å varsle er skjerpet dersom en som jobber ved skolen får mistanke om at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Vedkommende skal i følge handlingsplanen straks varsle rektor. Videre fremkommer det at dersom det er en i ledelsen på skolen som krenker en elev, så skal den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkelsen straks varsle skoleeier direkte.

Handlingsplanen slår fast at dere skal registrere alle skriftlige og muntlige hendelser vedrørende elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø på skjemaer utarbeidet for slike formål. Skjemaet i vedlegg 4 til handlingsplanen gjelder personalets varsling til rektor angående krenkende ord og handlinger. Leder opplyste i egenvurderingen at de ansatte skal bruke dette skjemaet for å varsle dersom en ansatt krenker en elev eller når noen i ledelsen krenker en elev.

I egenvurderingen svarte leder at skolen gjør de ansatte kjent med den skjerpede varslingsplikten under oppstartsdagene der dere gjennomgår handlingsplanen.

I intervjuer fortalte de vi snakket med at de ville varslet leder dersom de hadde mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen krenker en elev. Det kom ikke frem opplysninger som tilsier at de ansatte ville ha nølt med å varsle, eller at de ville ha diskutert dette med andre som jobber på skolen før de varslet leder. Dersom det var en i skolens ledelse som krenket en elev, ville de kontaktet styret; alle visste hvem i styret de skulle kontakte og hvordan de skulle få kontakt med vedkommende.

Ingen av dem vi snakket med var kjent med at det hadde vært tilfeller der en som jobber på skolen hadde krenket en elev. I egenvurderingen opplyste leder at han eller rektor ville ha varslet styreleder samme dag dersom de mottok varsel om mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen har krenket en elev.

Våre vurderinger

All mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen utsetter en elev for krenkelser skal varsles, og varsling skal skje straks. De som jobber på skolen skal i utgangspunktet varsle rektor. Vi viser til at det er svært viktig at rektor umiddelbart blir gjort oppmerksom på at noen har mistanke om eller kjennskap til at en ansatt krenker en elev. Det legger grunnlaget for at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Samtidig får rektor et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker og straks varsle styret.

Rektor kan gjennom delegasjon fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varslene. Rektor skal likevel umiddelbart bli gjort oppmerksom på at noen har mistanke om eller kjennskap til at en ansatt krenker en elev. Likeledes er rektor ansvarlig for at varslene håndteres på en forsvarlig måte, blant annet ved at skolen straks følger opp varslene med undersøkelser og egnede tiltak dersom det er nødvendig.

Gjennom handlingsplanen og varslingsskjemaet i vedlegg 4 har rektor bestemt en fast fremgangsmåte for hvordan de som jobber på skolen skal varsle leder i tilfeller der de

Side 27 av 34

har mistanke om eller kjennskap til at en annen som jobber på skolen utsetter en elev for krenkelser. Gjennom handlingsplanen med vedlegg har rektor også bestemt en fast fremgangsmåte for hvordan den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkelsen straks varsle skoleeier direkte dersom mistanken eller kjennskapen gjelder en i ledelsen.

I intervjuene ga de vi snakket med uttrykk for at de ville ha varslet leder ved mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen utsetter en elev for krenkelser. Videre var de vi snakket med godt kjent med føringene for varsling til styret dersom mistanken eller kjennskapen gjaldt en i ledelsen.

Det er rektor som har ansvaret for å sikre at alle som jobber på skolen alltid følger rutinene for varsling i praksis. Likeledes har hun ansvar for å følge opp at rutinene er egnet til å oppfylle plikten til å varsle. I tråd med vurderingen under punkt 2.2 av rektors ansvar for det kontinuerlige og systematiske arbeidet mener vi det ikke er sannsynliggjort at rektor fullt ut tar ansvar for å følge opp at skolen at alle som jobber på skolen vil varsle i tråd med rutinene

Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at det har vært tilfeller der en som jobber på skolen har hatt mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen har krenket en elev. Vi tar derfor ikke stilling til om rektor varsler skoleeier eller om skolen undersøker saken og setter i verk tiltak straks slik regelverket krever.

Konklusjon

Rektor sikrer ikke at alle som jobber på skolen alltid varsler leder straks ved mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen krenker en elev, eller varsler styret direkte dersom mistanken eller kjennskapen gjelder en i ledelsen.

Side 28 av 34

5 Skolemiljø: Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak

5.1 Rettslige krav

Aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 9 A-3, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Plikten til å utarbeide en skriftlig plan

Dere skal lage en skriftlig plan som skal angi hvilken elev planen gjelder, hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak dere har planlagt, når dere skal gjennomføre tiltakene, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, og når dere skal evaluere tiltakene.

Eleven og foreldrene til eleven som saken gjelder, har rett til å få de delene av planen som omhandler eleven. Hvis eleven er over 18 år, har ikke foreldrene rett til å få planen.

Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltakene

Dere må gjennomføre alle tiltakene som følger av planen. Videre må dere dokumentere at dere gjennomfører tiltak i tråd med planen.

For å kunne evaluere tiltakene, må dere skaffe dere tilstrekkelig informasjon om hvordan tiltakene har virket. Eleven som tiltakene gjelder, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Daglig leder skal sikre at dette blir gjort.

Dere må vurdere hvordan tiltakene har virket. Dere må endre tiltakene eller sette inn nye tiltak, dersom eleven fortsatt opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Evalueringen kan også føre til at dere forlenger tiltak som virker. Dere skal fortsette med å sette inn tiltak, så lenge eleven ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt, og det finnes egnede tiltak som skolen kan sette inn.

Dere skal informere elever og foreldre om at de kan melde saken sin til fylkesmannen dersom de mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten, jf. forvaltningsloven § 11 og opplæringsloven § 9 A-9 første ledd, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

5.2 Våre observasjoner og vurderinger

Plikten til å lage en skriftlig plan

Våre observasjoner

I handlingsplanen står det at skolen skal lage en skriftlig plan når den skal sette inn tiltak i en sak; planen skal omfatte hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak skolen har planlagt, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av

Side 29 av 34

tiltakene og når tiltakene skal evalueres. Videre står det i handlingsplanen at rektor i samarbeid med eleven, foresatte og kontaktlærer utarbeider aktivitetsplanen.

Vedlegg 3 til handlingsplanen inneholder malen for en aktivitetsplan. Den er bygd opp i tråd med beskrivelsen i handlingsplanen. Aktivitetsplanene dere har sendt oss viser at dere fyller ut planen i samsvar med denne oppbygningen.

I intervju spurte vi leder om skolen alltid oppretter en aktivitetsplan når den skal sette inn tiltak i en sak. Leder svarte at det har vært ett tilfelle hvor dere satte inn tiltak uten at det ble opprettet en skriftlig plan. Leder ga uttrykk for at dette ikke ville skjedd igjen.

Leder opplyste i egenvurderingen at dere alltid, og innen fem dager etter at varsel er mottatt, sender forslag til aktivitetsplan til elevens foreldre på e-post og til eleven for gjennomsyn. Når skolen, eleven og foreldrene er enige om innholdet i aktivitetsplanen, sender skolen aktivitetsplanen til elevens foreldre per post. Ansatte vi snakket med bekreftet at dere involverer elevene i utformingen av planen.

Elever vi snakket med som hadde hatt en aktivitetsplan bekreftet at de var blitt involvert i prosessen med utformingen av aktivitetsplanen. Foreldre vi snakket med bekreftet at de hadde fått kopi av aktivitetsplanen.

Vår vurdering

I tråd med leders opplysninger legger vi til grunn at skolen alltid lager en skriftlig aktivitetsplan når den setter inn tiltak i en sak. I planen beskriver dere hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak dere har planlagt, når dere skal gjennomføre tiltakene, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene og når dere skal evaluere tiltakene. I tråd med regelverket oppfyller skolen kravet om at planen skal være skriftlig og kravene til hva den skal inneholde.

Opplysningene i saken viser at skolen involverer eleven og foreldrene i utarbeidelsen av planen og at de får innsyn i planen, slik de har rett til.

Konklusjon

Skolen lager en skriftlig plan når den setter inn tiltak i en sak, og planen oppfyller regelverkets krav til innhold. Eleven saken gjelder og foreldrene får innsyn i aktivitetsplanen, slik de har rett til.

Plikten til å gjennomføre tiltakene

Våre observasjoner

Handlingsplanens vedlegg 8 "Rutine for håndtering av krenkelser og mobbing" sier at dere skal iverksette tiltak og ha jevnlige oppfølgingssamtaler med involverte elever. Videre står det at dere fortløpende skal fylle ut aktivitetsplanen. I aktivitetsplanen noterer dere innholdet i og tidspunktet for gjennomføringen av tiltakene.

De vi snakket med som hadde vært involvert i gjennomføringen av en aktivitetsplan, fortalte at ledelsen avtaler med dem hvilket tiltak de skal ha ansvar for og når de skal gjennomføre tiltaket.

Leder opplyste i egenvurderingen at de som jobber på skolen skriver logg der de beskriver gjennomføringen av tiltakene. Noen ansatte vi snakket med bekreftet at de

Side 30 av 34

noterer gjennomføringen i OneNote, mens andre ga uttrykk for at de ikke alltid loggfører gjennomføringen.

Våre vurderinger

Vi legger til grunn at det først og fremst er leder og inspektør som følger opp at skolen gjennomfører tiltakene i aktivitetsplanen slik de er beskrevet, både i tid og innhold. Gjennom aktivitetsplanene dokumenterer skolen hva dere har gjort i hver enkelt sak og at dere gjennomfører tiltakene som er beskrevet i planen.

Det er rektor som har ansvaret for å følge opp at skolen gjennomfører tiltakene i tråd med aktivitetsplanen. Vi mener at rektor ikke fullt ut tar ansvar for å følge opp at tiltakene blir gjennomført i tråd med aktivitetsplanen i hver enkelt sak. Vi viser til vurderingen under punkt 2.2 av rektors ansvar for det kontinuerlige og systematiske arbeidet med aktivitetsplikten.

Konklusjon

Leder og inspektør sørger for at tiltakene i aktivitetsplanene blir gjennomført slik de er beskrevet i tid og innhold. Rektor tar ikke fullt ut ansvar for å følge opp at skolen gjennomfører tiltakene i tråd med aktivitetsplanene. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

Plikten til å evaluere og tilpasse tiltakene

Våre observasjoner

I rutinen for håndtering av krenkelser og mobbing står det at dere skal evaluere tiltakene og følge dem opp. Dere skal ha møte med foreldrene og eleven, og i møtene skal dere evaluere aktivitetsplanen og avtale videre oppfølging. Evalueringsmøtet skal dere ha ved behov og senest etter tre uker. Dere skal skrive referat fra møtene.

I aktivitetsplanen noterer dere tidspunktet for når dere skal evaluere tiltakene. Vedlagt noen av aktivitetsplanene vi har mottatt ligger det notat fra evalueringsmøter hvor dere beskriver situasjonen og gjør avtaler for veien videre. Dette gjør dere også der dere avslutter aktivitetsplanen. I andre aktivitetsplaner beskriver dere situasjonen på evalueringstidspunktet under punkt 6 "Oppsummering".

I egenvurderingen opplyste leder at skolen alltid spør elevene om hvordan tiltakene har virket. Han forklarte at skolen som hovedregel har evalueringsmøte etter 14 dager. I møtet deltar elev, foreldre, kontaktlærer og ledelse. Her gjennomgår dere tiltakene, evaluerer dem og drøfter behovet for endringer. Notater fra evalueringsmøtene viser at eleven blir spurt om hvordan tiltakene har virket. I tillegg opplyste leder i egenvurderingen at mens tiltakene blir gjennomført har en ansatt - som regel kontaktlærer - jevnlige samtaler med eleven. Den ansatte spør eleven om hvordan hun eller han opplever situasjonen underveis og om tiltakene har effekt. Kontaktlærer fører logg fra disse samtalene, og videreformidler til ledelsen hvordan tiltakene fungerer.

Inspektøren fortalte i intervju at når dere evaluerer tiltakene, spør dere eleven om hvordan hun eller han opplever situasjonen og om det er andre tiltak dere skal sette inn. I intervju med ansatte som hadde vært med på oppfølgingen av aktivitetsplaner, fikk vi høre at dere følger nøye med på og snakker med eleven mens tiltakene blir gjennomført.

Side 31 av 34

Vi fikk også høre at de som jobber på skolen vet hvem de skal skrive logg om i forbindelse med gjennomføringen av tiltak.

Vår vurdering

Rektor har bestemt en fast fremgangsmåte som sikrer at dere spør eleven om hvordan tiltakene har virket, og hvilke endringer eleven ønsker. Leder og ansatte som er involvert i oppfølgingen av aktivitetsplaner følger denne fremgangsmåten i praksis.

Leder og ansatte følger opp at skolen alltid spør eleven om hvordan tiltakene har virket, og hvilke endringer eleven ønsker. I aktivitetsplanen noterer dere at eleven skal være med på evalueringsmøtet der dere gjennomgår tiltakene, og dere skriver ned elevens tanker om situasjonen på evalueringstidspunktet. Vi legger til grunn at dere gir eleven nødvendig informasjon for å kunne vurdere om hun eller han vil uttale seg. Videre gir dere eleven informasjon om hva saken gjelder, og hvorfor og hvordan dere skal gjennomføre samtalen. Notatene fra samtalene og opplysningene fra elever med aktivitetsplaner underbygger at dere tilrettelegger og ufarliggjør samtalen og sørger for å tilpasse den til eleven.

Leder, inspektør og andre involverte innhenter mye informasjon om hvordan tiltakene har virket, inkludert elevens syn på effekten av tiltakene og hvilke endringer eleven ønsker.

Det er rektor som har ansvaret for å sikre at alle som jobber på skolen alltid følger rutinene for innhenting av informasjon om hvordan tiltakene har virket. Likeledes har rektor ansvar for å følge opp at rutinen er egnet til å sørge for at skolen evaluerer og tilpasser tiltakene basert på informasjonen om hvordan tiltakene har virket og elevens syn. Vi mener at det ikke er sannsynliggjort at rektor fullt ut sikrer at rutinen blir fulgt og at den er egnet til å oppfylle kravene i regelverket. I vurderingen har vi lagt vekt på at skolen til tross for gjentatte forsøk i enkelte saker ikke har lyktes med å endre og tilpasse tiltakene når eleven fortsatt opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø, se observasjonen og vurderingen under punkt 3.2 "Plikten til å sette inn egnede tiltak". Videre viser vi til vurderingen under punkt 2.2 av rektors ansvar for det kontinuerlige og systematiske arbeidet med aktivitetsplikten.

Konklusjon

Rektor sikrer ikke at skolen alltid innhenter tilstrekkelig informasjon om hvordan tiltakene har virket, inkludert elevens syn på hvordan tiltakene har fungert, og hvilke endringer eleven eventuelt ønsker seg. Rektor sørger heller ikke for at skolen alltid tilpasser tiltakene basert på informasjon om hvordan tiltakene har virket og elevens syn. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

Plikten til å informere om fylkesmannens håndhevingsordning

Våre observasjoner

Vedlegg 10 til handlingsplanen inneholder skolens sosialpedagogiske plan. I den står det at elever og foreldre kan klage når de mener at skolemiljøet eller arbeidsmiljøet ikke oppfyller kravene i opplæringsloven §§ 9 A-2 og 9 A-3, og at de kan ta direkte kontakt med fylkesmannen, jf. § 9 A-6. Det er lenket til handlingsplanen med vedlegg på skolens nettsider.

Side 32 av 34

I egenvurderingen fortalte leder at dere på foreldremøtet hver høst informerer om at elever og foreldre som mener skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten kan melde saken til fylkesmannen. Dere har sendt inn PowerPoint-presentasjonen fra forrige foreldremøte som viser at dere informerte om denne rettigheten. Leder opplyste i egenvurderingen at skolen i to saker har oppfordret foreldre til å ta kontakt med fylkesmannen for å få veiledning.

Elever med aktivitetsplan og deres foreldre fortalte i intervju at de trodde de hadde fått informasjon om retten til å melde saken til fylkesmannen på foreldremøtet. Ansatte fortalte i egenvurdering og intervju at leder alltid orienterer om denne rettigheten i foreldremøter.

På nettsidene deres - https://www.nordborg.no/alle-elever-har-rett-til-et-godt-arbeidsmiljo/ - skriver dere at dersom "en elev opplever at det psykososiale miljøet er dårlig, for eksempel ved at han/hun blir utsatt for mobbing, kan eleven og /eller foresatte be skolen sette i verk tiltak i forhold til dette. Skolen v/rektor eller daglig leder vil da gjøre et enkeltvedtak. Det er klagerett på dette enkeltvedtaket. Klagen går da til skolen som vurderer den. Hvis den ikke tas til følge sendes den videre til Fylkesmannen i Troms som er den endelige klageinstans.".

Våre vurderinger

Vi legger til grunn at leder orienterer elever og foreldre om fylkesmannens håndhevingsordning i foreldremøter og at dere opplyser om denne rettigheten i den sosialpedagogiske planen som det er lenke til på skolens nettsider.

På nettsidene deres siterer dere fra opplæringsloven § 9 A-3. Vi vil gjøre dere oppmerksomme på at bestemmelsen ble endret 1. august 2017 og at informasjonen på nettsiden ikke gjenspeiler skolens aktivitetsplikt og adgangen til å melde saken til fylkesmannen etter dagens regelverk.

Konklusjon

Skolen informerer elever og foreldre om at de kan melde saken til fylkesmannen dersom de mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten. Dette er i samsvar med regelverket.

Side 33 av 34

6 Våre reaksjoner

6.1 Pålegg om retting

I kapitlene ovenfor har vi konstatert at dere ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi pålegger dere å rette opp følgende, jf. friskoleloven § 7-2a første ledd:

Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

1. Styret må sørge for at skolen oppfyller plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak for å sikre at elever har et trygt og godt skolemiljø, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven §§ 9 A-2, 9 A-3 og 9 A-4.

Pålegget innebærer følgende: a. Daglig leder må sikre at alle som jobber på skolen, følger med på om elevene

har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare.

b. Daglig leder må sørge for at alle som jobber på skolen, griper inn mot krenkelser som for eksempel utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering, dersom det er mulig.

c. Daglig leder må sikre at alle som jobber på skolen, varsler daglig leder dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

d. Daglig leder må sikrer at alle som jobber på skolen, varsler daglig leder så raskt som saken tilsier.

e. Daglig leder må sikre at skolen undersøker saken når daglig leder mottar varsel fra en som jobber ved skolen, eller en elev sier fra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt.

f. Daglig leder må sikre at skolen undersøker saken snarest. g. Daglig leder må sikre at eleven får uttale seg om hva som skal være innholdet

i aktivitetsplanen. h. Daglig leder må sikre at skolen setter inn egnede tiltak dersom en elevs rett

til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt.

Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever

2. Styret må sørge for at skolen oppfyller plikten til straks å varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at en som jobber på skolen, har krenket en eller flere elever, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven §§ 9 A-3, 9 A-4 og 9 A-5.

Pålegget innebærer følgende: a. Daglig leder må sikre at alle som jobber på skolen, varsler daglig leder

dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, har krenket en eller flere elever, eller at de varsler direkte til skoleeieren dersom mistanken gjelder en i skoleledelsen.

b. Daglig leder må sikre at alle som jobber på skolen varsler daglig leder eller eventuelt skoleeieren straks.

Side 34 av 34

Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak

3. Styret må sørge for at skolen oppfyller plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak for å sikre at elever har et trygt og godt skolemiljø, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven §§ 9 A-3, 9 A-4 og 9 A-9 og forvaltningsloven § 11.

Pålegget innebærer følgende: a. Daglig leder må følge opp at skolen gjennomfører tiltak i tråd med

aktivitetsplanen. b. Daglig leder må sikre at skolen innhenter tilstrekkelig informasjon om

hvordan tiltakene har virket, inkludert elevens syn på hvordan tiltakene har virket, og hvilke endringer eleven ønsker.

c. Daglig leder må sørge for at skolen tilpasser tiltakene basert på informasjonen om hvordan tiltakene har virket og elevens syn.

6.2 Oppfølging av tilsynsresultatene

Dere skal iverksette tiltak for å rette brudd på regelverket umiddelbart.

Når påleggene er rettet, skal styret ved Nordborg Skoler AS erklære at rettingen er gjennomført og redegjøre for hvordan dere har rettet. Bruk tavla.udir.no for å sende inn erklæringen. Frist for innsending er 15. mars 2020. Vi vil ikke avslutte tilsynet før skolen gjennom erklæringen og redegjørelsen har vist at påleggene er rettet.

Når vi avslutter tilsynet, vil vi utarbeide et informasjonsskriv for elever og foreldre som oppsummerer tilsynet og skolens tiltak.

Hvis senere tilsyn avdekker at pålegg ikke er rettet, vil vi vurdere strengere reaksjoner.

7 Dere har rett til å klage

Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket.

Hvis dere klager, må dere gjøre det innen tre uker. Fristen gjelder fra beskjed om brevet har kommet frem til dere, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Dere sender klagen til oss. Vi har muligheten til å omgjøre vedtaket. Hvis vi ikke er enig med dere, sender vi klagen til Kunnskapsdepartementet som avgjør saken.

I forvaltningsloven § 32 kan dere se hvordan dere skal utforme klagen.

Dere kan be om at vi ikke setter i verk vedtaket før klagefristen er ute, eller klagen er endelig avgjort av departementet, jf. forvaltningsloven § 42.

Dere er part i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Med hilsen

Idun Klette Låhne Kristine Seeberg avdelingsdirektør seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent.