TOBIASInformasjonsblad fra Oslo byarkiv

1

2001

BYENS NABYENS NABYENS NABYENS NABYENS NAVNVNVNVNVN

2

TOBIAS 1/2001

TOBIASInformasjonsblad fra Oslo byarkiv

Adresse:Maridalsveien 3, 0178 OSLOTelefon: 22 98 75 50 Telefax: 22 98 75 51e-post: postmottak@byarkivet.oslo.kommune.noInternett: www.byarkivet.oslo.no

LesesalÅpningstider:mandag og fredag: 09.00 – 15.00tirsdag og torsdag: 12.00 – 15.00onsdag: 09.00 – 18.00

3 "OSLO LEVE""OSLO LEVE""OSLO LEVE""OSLO LEVE""OSLO LEVE"OM NAVNEFORANDRINGEN FRAKRISTIANIA TIL OSLOBård Alsvik

8 HVA SKAL "BARNET" HETE?HVA SKAL "BARNET" HETE?HVA SKAL "BARNET" HETE?HVA SKAL "BARNET" HETE?HVA SKAL "BARNET" HETE?NYE NAVN I YTRE BYOMRÅDERBård Alsvik

12 PÅ SLANG I POLITIBYGGAPÅ SLANG I POLITIBYGGAPÅ SLANG I POLITIBYGGAPÅ SLANG I POLITIBYGGAPÅ SLANG I POLITIBYGGAMUNTLIGE STEDSNAVNLine Monica Grønvold

14 NÅR OSLO-GATER DØPESNÅR OSLO-GATER DØPESNÅR OSLO-GATER DØPESNÅR OSLO-GATER DØPESNÅR OSLO-GATER DØPESGATENAVN I REGULERTE BYOMRÅDEREllen Røsjø

17 BYDELSNAVN I INDRE BYBYDELSNAVN I INDRE BYBYDELSNAVN I INDRE BYBYDELSNAVN I INDRE BYBYDELSNAVN I INDRE BYFLERE GAMLE, EN DEL UNGE OGMANGE FORSVUNNELeif Thingsrud

20 FRA TØMMERSTUE TIL TO BYDELERFRA TØMMERSTUE TIL TO BYDELERFRA TØMMERSTUE TIL TO BYDELERFRA TØMMERSTUE TIL TO BYDELERFRA TØMMERSTUE TIL TO BYDELERNORDSTRAND-NAVNETS SPREDNINGLeif Thingsrud

22 SANERING OG DEPONERING AVSANERING OG DEPONERING AVSANERING OG DEPONERING AVSANERING OG DEPONERING AVSANERING OG DEPONERING AVJOURNALDATABASERJOURNALDATABASERJOURNALDATABASERJOURNALDATABASERJOURNALDATABASERMorten Brøten

24 TRENGER VI ARKIVNØKKEL ITRENGER VI ARKIVNØKKEL ITRENGER VI ARKIVNØKKEL ITRENGER VI ARKIVNØKKEL ITRENGER VI ARKIVNØKKEL IELEKTRONISK ARKIVELEKTRONISK ARKIVELEKTRONISK ARKIVELEKTRONISK ARKIVELEKTRONISK ARKIVLeif Thingsrud

26 TEGNINGER PÅ VANDRINGTEGNINGER PÅ VANDRINGTEGNINGER PÅ VANDRINGTEGNINGER PÅ VANDRINGTEGNINGER PÅ VANDRINGUTSTILLINGER AV CHATEAUNEUF OGGROSCHLine Monica Grønvold

Bokmeldinger:27 TEISEN BORETTSLAGTEISEN BORETTSLAGTEISEN BORETTSLAGTEISEN BORETTSLAGTEISEN BORETTSLAG28 UTSIKT OVER NORDSTRANDS HISTORIEUTSIKT OVER NORDSTRANDS HISTORIEUTSIKT OVER NORDSTRANDS HISTORIEUTSIKT OVER NORDSTRANDS HISTORIEUTSIKT OVER NORDSTRANDS HISTORIE

VINDERENVINDERENVINDERENVINDERENVINDEREN29 BØLER ER STEDETBØLER ER STEDETBØLER ER STEDETBØLER ER STEDETBØLER ER STEDET

ARKIVPLANARKIVPLANARKIVPLANARKIVPLANARKIVPLAN30 ARKIVHÅNDBOKENARKIVHÅNDBOKENARKIVHÅNDBOKENARKIVHÅNDBOKENARKIVHÅNDBOKEN

BYEN OG DENS BYFOGDBYEN OG DENS BYFOGDBYEN OG DENS BYFOGDBYEN OG DENS BYFOGDBYEN OG DENS BYFOGD

31 NYTT FRA BYARKIVET

32 ANNO 1900:ANNO 1900:ANNO 1900:ANNO 1900:ANNO 1900:STRID OM BERGENSBANENS TRASÉLeif Thingsrud

Redaksjon:Leif Thingsrud (red.)Bård AlsvikMorten BrøtenLine Monica GrønvoldAnne Marit Noraker

ISSN 0804-245410. årgangTrykk: Lillestrøm trykkeri

Oslo kommuneByarkivet

IIIIInnhold:nnhold:nnhold:nnhold:nnhold:Navn i byenNavn i byenNavn i byenNavn i byenNavn i byenStedsnavnene reflekterer Oslos historie, fra de eldste gårdene bleryddet – og kanskje enda lenger tilbake – og opp til vår egen tid.Noen navn ble festet til de første skriftlige beretningene vi har omvårt område, andre har aldri nådd fram til å bli nedtegnet ellerkartfestet, men har levd et liv i muntlig tradisjon.

Navnetradisjonen er langt mer enn de enkelte navn i seg selv.Det er knyttet historie og historier til stedsnavn: De forteller omdagligliv og arbeidsliv, og om utviklingen av kulturlandskapet – frabyens sentrum og ut i marka. Den som kjenner Oslos navne-tradisjoner, beveger seg i et byhistorisk landskap.

Undertegnede har tidligere arbeidet noen år i Fylkesarkivet iSogn og Fjordane. Fylkesarkivet gikk i spissen for å redde helestedsnavntradisjonen i fylket. Mer enn 250 000 navn ble registrert,språkvitenskapelig utredet og festet til digitalt kartverk. Historie ogtradisjon som var knyttet til navnene, ble samtidig registrert. Folk ifylket viste interesse for arbeidet og for materialet, og det var sværtstor pågang på bestillinger av kartblad og utskrifter av databasen.Dette var noe som mange kjente nærhet til. Men det var også etenormt arbeid som lå bak, med et korps av registratorer i alle de 26kommunene i fylket.

Også i Oslo er mange opptatt av tradisjonene som stedsnavn-ene representerer. I Bystyret har det blitt reist spørsmål om hvasom kan gjøres for å sikre kunnskap om byens navn. Flere historie-lag har hatt på programmet å begynne registreringer. Men foreløpiger lite skjedd på dette området, og noe av tradisjonen vil nok måttegå tapt. Det er en mager trøst at det samtidig også dannes nyenavn.

I dette nummeret av Tobias forteller vi litt om stedsnavn ognavnsetting i Oslo. Kanskje dette kan inspirere til ideer om hva vikan gjøre for å sikre mest mulig av byens store rikdom av stedsnavnog den tradisjonen som disse representerer.

Forsidebilde:Collage av gateskilt fra Oslo Bymuseum og foto avTøyengata ca. 1955 (Foto: Teigen, original i ByarkivetA20033_u024_016)

3

TOBIAS 1/2001

"Oslo leve!""Oslo leve!""Oslo leve!""Oslo leve!""Oslo leve!"Om navneendringen fra Kristiania til OsloOm navneendringen fra Kristiania til OsloOm navneendringen fra Kristiania til OsloOm navneendringen fra Kristiania til OsloOm navneendringen fra Kristiania til OsloEt "anstaltmakeri av verste sort, ja et slag i ansiktet", skrev en anonym skribent samme årsom byen igjen ble hetende Oslo. Ved lov av 11. juni 1924 hadde Stortinget gitthovedstaden tilbake sitt gamle navn mot bystyrets vilje. Kristiania skulle samme år feiresitt 300-års jubileum. I hui og hast ble planene endret. En byhistorisk utstilling påAkershus, som skulle bygge bro mellom det gamle og det nye Oslo, kom i stedet. Det varmed tunge skritt mang en kristianienser tok turen ut på festningen for ta farvel med byensgamle navn, og for å ønske det nye velkommen.

bygdefolket fant veien inn til Kristiania i strie strøm-mer, fikk målsaken brede sosiale føtter å stå på.

Det Norske Samlaget ble stiftet i 1868 og toktidlig på seg oppgaven med å presse fram viktigemålkrav i Stortinget. Siden kom målbladene "Dølen"og "Fedraheimen" som representanter for den gry-ende målbevegelsen , og i 1894 det nynorske riks-organet "Den 17de Mai" og tidsskriftet "Syn ogSegn" året etter. Det halvanarkistiske laget "Frihe-ten" (1891) og det radikale ungdomslaget "Fram"(1890) meldte seg også på i språkstriden. Mindreforeninger som "Den nationale forening", "Norrøna"og "De unges forbund" var eksponenter for nasjo-nale uttrykksformer og var pådrivere i kampen foret rent, norskt flagg.

I disse miljøene fantes de som stiftet Bonde-ungdomslaget i Oslo i 1899, en annen viktig aktør ifornorskningsprosessen i hovedstaden. Men sammeår ble målstrevet lyst i bann av riksmålsbevegelsenunder et stort agitasjonsmøte på Eldorado i Kristia-nia. Med Bjørnstjerne Bjørnson i spissen ble denførste lokale riksmålsforeningen stiftet.

Enda en seier?Trefningene mellom byfolket og bygdefolket tiltokutover 1900-tallet. I 1913 kom det til regelrett slags-mål mellom riksmålsungdom og målfolket da DetNorske Teateret åpnet sine dører for første gang iteatersalen i Rosenkrantzgate 8. Men det paradok-sale var at det vanskelig lot seg gjøre å skille ut hvemsom var hvem. Innflyttere ble jo også byfolk, menbegge parter, og særlig innflytterene, gjorde det dekunne for å presisere forskjellen mellom seg selv ogandre. Målfolkets erklærte motpart var borgerska-pet, i realiteten byens vestkant. Og de agiterte motde provins-danske og de fremmede innflyttere og såpå dansketiden som et mørkt kapittel i vår historie.Oslo-tiden var den ekte norske. Båndene som Kris-tiania-tiden hadde avhugget – båndene mellom fortidog nåtid – ville målfolket knytte sammen igjen ved etnavnebytte.

Av Bård Alsvik

Når tanken om et navneskifte første gang dukketopp er usikkert. Historikeren Peter Andreas Munchskrev i Det Norske Folks historie i 1859 om det"nye, selvopfundne og halvbarbariske navn Chris-tiania". Den salige Munchs uttalelser ble siden tatttil inntekt for et navnebytte, selv om Munch likesterkt ga uttrykk for at han anså det somugjennomførbart all den tid Kristiania-navnet haddegrodd fast i folks bevissthet. Språkmannen IvarAasen ble også tatt til inntekt for en navneendring.Han hadde uttalt seg i 1866 om hvor fremmednavnet var i språket vårt og hvor slitsomt det var åskrive, slik at man fikk underlige forkortelser som"Chra", "Chria" og "Xania".

"Barneagtig påfunn"Men verken Munch eller Aasen kunne sies å væreinitiativtagere. Heller ikke Aasmund Olavson Vinjesom skapte ordet "Oslodom" om hovedstadsopini-onen når han yppet til verbal tvekamp. Agitasjonenmot det danske navnet på hovedstaden skjedde gjen-nom litterære krumspring og ap med riksmålsfolket ibyen. Som når den bergenske målmannen HenrikKrohn i en reiseskildring fra 1860-tallet konsekventbrukte navnet Oslo, og skrev at byen hadde "65 513ibuar umfram hestar og andre naut". Lenger fram itid ga Johannes Heftye ut sine småskrifter i "Oslo",og kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen tok opp densamme ideen.

Disse "barneagtige påfunn", som Morgenbla-det omtalte dem som i 1894, hadde pågått noen tiårfør århundreskiftet. Ikke fullt så lenge hadde byenlevd med den fornorskede utgaven av bynavnet medK i stedet for Ch, men etter løsrivelsen fra Sverige i1905 mente noen få at tiden var inne for å ta stegethelt ut og gi byen tilbake sitt opprinnelige navn.Målsakbevegelsen sto sterkt i hovedstaden. Førstsom et lite og eksklusivt målmiljø, men da industri-aliseringen tok fart for alvor fra 1870-tallet, og

4

TOBIAS 1/2001

Borgerskapet, representert ved riksmålsfolket,kunne på sin side ikke finne noe særlig positivt vedoslotiden som var verdig et navnebytte. Bare innsat-sen til Håkon 5.s borg under syvårskrigen mot desvenske erobrere, hadde en slags heroisk gjenklangover seg, mente redaktøren i Morgenbladet NilsVogt, som forbandt Oslo-navnet med Norges tilba-kegang og Kristiania med Norges fremgang.

Ønsket om løsrivelse fra det lille som var igjenav det danske åk, drømmen om å gjøre Norgenorsk, få et rent norsk språk, med norske navn påbyer og steder, var en naturlig drivkraft i det "nye"lille, men selvstendige landet. Kampen om det renenorske flagg hadde vært et skritt på veien. Sverigevar feid unna i 1905, og nå gjaldt det å bli kvitt desiste rester fra den forrige makthaver – Danmark –som ennå dominerte skrift- og talemåten.

Slagmarken var enn så lenge spaltene i dags-pressen. Men skulle en komme noen vei, måtte mangå rett til topps og løfte saken opp på den politiskevalplass. Kanskje var det slik han tenkte, kapteinMarcus Thorvald Torkildsen, bosatt i Aker og over-rettssakfører i Akersgaten. Han var neppe noenmålmann, men beskrev Kristiania som det "stygge,upraktiske og danske" navn da han forfattet et

forslag til Formannskapet om å gi byen tilbake "sitgamle norske Navn Oslo" i 1907. Vel ville det reises"tusinde Invendinger", innså han, men mulighetenfor at "vi Nordmænd" kunne vinne "en Seier til"berodde "heldigvis kun paa os selv".

Formannskapet gadd ikke en gang å rasle medsablene og henla forslaget kontant. Men Torkildsenga seg ikke. Han fikk med seg to kapteiner til, trekristiania-advokater, en kjøpmann og en meieribe-styrer og fremsatte forslaget på nytt året etter.Formannskapet opptrådte nærmest like arrogant da,og besluttet med 14 mot 5 stemmer at saken ikkeegnet seg for debatt eller realitetsbehandling i bysty-ret.

Fra bondereisning til akademisk massedåpKapteinen vant ingen seier med det første. Men utepå bygdene hadde de store masser begynt å samleseg til kamp for det gamle norske navnet på hoved-staden – byen som de anså som like mye sin sombyfolkets. Det hele var iscenesatt av styret i NoregsUngdomslag, med kristianiamannen Nikolaus Gjel-svik i spissen. Gjelsvik var formann både i NoregsUngdomslag, Det Norske Samlaget og i NoregsMållag. Han var jurist og en troen lagsmann i BUL.

I et opprop til "Dei frilynde ungdumslag" ifebruar 1908 ba han formennene i hvert enkelt lagover hele landet å "lysa til møte og ha saki fyre".Målet var å få alle lokallagene med på en fellessøknad til Stortinget om navnebytte. Av landetsomlag 350 ungdomslag, var det bare 22 lag somenten lot være å uttale seg eller som holdt på navnetKristiania. BULs omlag 300 medlemmer sluttet segtil oppropet.

Men også dette fremstøtet for et navnebyttestrandet i det politiske systemet. Tidsskriftet Syn ogSegn holdt imidlertid saken varm og tok på segansvaret for "å syta for at landsens hovudstad iminsto til 1914 skal faa sitt rette namn, Oslo".

Det politiske grunnlaget på Stortinget og i Kris-tiania bystyre, var et hinder for et navneskifte. Ven-stre, hvor målfolket hørte hjemme, slo sprekker ogble delt i to, men kom voldsomt tilbake i 1912 medførti prosent oppslutning på Stortinget. Høyre varsterkest i Kristianiafjordregionen og dominerte full-stendig i bystyret i allianse med Frisinnede Venstre,utbryteren fra moderpartiet Venstre. Arbeiderpartietvar på sin side på fremmarsj og kunne utgjøretungen på vektskålen i navnesaken, mens Venstre såut til å bli visket ut av bystyrekartet.

Det endelige ordet når det gjaldt navnebytte,hadde imidlertid Stortinget. Bystyret skulle ifølgeKommuneloven bare tas med på råd. Et sterkt nasjo-nalt Venstre var derfor et trussel mot Kristiania-navnet. Klarest kom dette til uttrykk da JørgenLøvland, som hadde tatt over for Gjelsvik somformann i Noregs Mållag, ble kirke- og undervis-

Det førsteseriøse forslagetom å endrebyens navn komfra kapteinMarcus T.Torkildsen(Formannskapetsarkiv i Byarkivet)

5

TOBIAS 1/2001

ningsminister i Gunnar Knudsens andre Venstre-regjering i 1915. Allere i 1917 gikk Løvland til verksog fikk gjennom en proposisjon om en ny rettskriv-ning, og det under store protester. Året etter gikkLøvlands departement løs på by- og stedsnavnene,og satte seg, med Nils Vogts ord, som mål "at helelandet skal døpes om".

Løvland ble rammet av minst like hard skyts i1918. Og riksmålsstreberen og høyremannen Vogtkunne ikke unngå å tillegge debatten en smule sar-kastisk tilsnitt i et foredrag holdt for ChristianiaHandelsstands Forening i oktober 1918 under titte-len "Oslo eller Christiania?": "Har det ikke gaatDem, mine herrer, slik som det er gaat mig: Atgripes av en viss flauhet ved i tider som disse, daverden staar i brand og verdensriker for fald, i sliketider er Norges regjering og nationalforsamlingfyldt av iver for at døpe om vore byer og disktrikter?Frem og tilbake mellem Odelsting og Lagting van-drer det vigtige samvittighetsspørsmaal, om Tromsøfremtidig skal skrives Troms eller Trums. Efterdagelange debatter staar de folkekaarne endu split-tet om, hva øst egentlig heter paa norsk, og endermed, at Smaalenene døpes om til Østfold, mensNedenæs blir til Austagder … og næste stormløpgjælder byerne, som skal døpes om til Oslo, Bjørg-vin, Nidaros og Fossna".

Foranledningen var en utredning om norske by-navn ved professorene Hjalmar Falk og MariusHægstad på oppdrag fra Løvlands departement i1918. Over halvparten av landets bynavn ble vurdertmed tanke på navnebytte. Lillehammer ble foreslåtthetende Veslehammer, Risør til Risøn, Grimstad tilGrømstad og Florø til Flora. Når det gjaldt hoved-staden, mente professorene at det var på tide åforandre "det fremmede, smakløse og illeklingendenavn Kristiania som landets hovedstad nu er nødt tilå bære på grunn av et "uheldigt innfall" av endansk konge i Norges Vanmaktstid." Omtrent sam-tidig tok 29 vitenskapsmenn, blant annet flere his-torikere og arkivarer, til ordet for et navneskifte.

Saken ble sendt til magistrat og formannskapmed henstilling fra departementet om byens egetsyn på saken. Borgermester Arctander ga en partiskinnstilling mot vitenskapsmennenes kompetanse, derhan frarådet en omdøping, noe som tilhengerene avoslonavnet oppfattet som hånende. Innstillingen bletiltrådt av formannskapet med 16 mot 4 stemmer. Ibystyret gikk det likedan etter en lang debatt derOslo-leiren og Kristiania-leiren kjempet om å sverteeller forherlige de to historiske navneepokene. 52stemte for borgermesterens innstilling, 29 represen-tanter gikk i mot.

Mens "poteten" modnesLøvland fikk problemer på tinget, og bare noen fånavneendringer ble gjennomført, men ikke for Oslos

vedkommende. Men poteter modnes sakte. De lig-ger der under jord og muld, strekker sine små spireropp mot dagen, som så blir til store, robuste plantersom varsler om at tiden er inne for plukking. Slikgikk det også med navnesaken. Den politiske opp-slutningen rundt navnet Oslo, som steg fra null i1907 til over en tredel av bystyret i 1918, kunne tydepå at saken ville være moden ved neste korsvei.Dette visste både motstanderne og tilhengerene av etnavnebytte. Tilhengerne ventet på det rette været oggjorde lite av seg, mens motstanderne satset på frostog kulde og gjorde det de kunne for å dempe tilhenger-nes optimisme.

Morgenbladet var stadig argest i sin argumenta-sjon og hadde samlet over 28.000 underskrifter motet navnebytte. Men de fikk også støtte fra de under-ligste kanter. "Kristianiagutter av 64", et bueskytter-kompani rekruttert fra gutter i Homanssbyen, somvar flasket opp på begeistringen for italienernesfrihetskamp under Garibaldi, og som under parolen"Magt er ikke ret" skrev i Verden Gang at: "Naar nu

"Betre seint ennaldri" lød parolenfra ungdomslagetpå Snarum iBuskerud. De gasin tilslutning tilnavneskiftet.(Formannskapetsarkiv i Byarkivet)

6

TOBIAS 1/2001

fremmedfolk fra Sætesdalen og Vestlandet i histo-risk begeistring for sagatiden vil paadytte os etnavn paa en by som laa under Ekebergaasen … davaakner vi og roper med de rødblusede italienere:Ned med undertrykkerne! Leve borgerfriheten!".

Rent praktisk var nok frykten størst for ennavneendring blant byens forretningsmenn. De fra-rådet dette under henvisning til at "den vilde for-volde vanskeligheter, ulemper og skade i langetider", for dem selv, som gjennom generasjonerhadde bygget opp sine firmaer rundt navnet Chris-tiania, og for byen i sin helhet, all den tid ingenutledninger ville skjønne hva Oslo var for noe.

I 1923 var saken imidlertid modnet, og flere stoi kø for å ta den opp. Kristiania Venstre, NoregsMållag og det såkalte Oslo Selskab var blant deførste som skrev til Stortinget om å ta saken opp pånytt. Siden fulgte en del innflytterlag og Det norskeStudentersamfund etter, samt ti stortingsmenn meden direkte henvendelse til Odelstinget. Saken blesendt over til Justisdepartementet denne gangen,som nok en gang ba om en uttalelse fra bystyret, slikloven krevde.

Modningen hadde nok skjedd ekstra raskt tak-ket være det forestående byjubileet for Kristian den4.s by. Mange mente at dette var en ypperlig anled-ning for å gjøre kort prosess på det danske navnet,og møte de nye tidene med det gamle, men akk såmer "velklingende navn". Men enda flere mente atdet ville være et hån mot alle dem som hadde bidratttil byens fremgang i løpet av den 300-års-periodenbyen hadde ligget i ly av Akershus voller. Ja, noenmente også et hån mot danske kong Kristian.

Meningsytringene kom til uttrykk på flere vis,og i ulike fora og sammenhenger. Jubileumskomiteen,som var nedsatt i 1921, var delt på midten. Histori-keren Edvard Bull, som i 1918 hadde vært mot en

navneendring og var medlem av komiteen, haddesnudd i saken av den grunn at han var "blit ganskebetragtelig modnet", slik han selv uttrykte det. For-mannen, advokat Bergh, riksantikvar Harry Fett ogbyarkitekt Aars, hadde også skiftet mening. Menbare Fett og Bull var modnet helt. De dannet etmindretall i komiteen som mente at jubileet var detrette tidspunkt for en navnendring. Flertallet villevente, eller ikke ha noen endring i det hele tatt, forditidspunktet var "særdeles uheldig".

Votering om en tapt sakI påvente av bystyrets behandling av saken mobili-serte motstanderne av navneskiftet det som mobili-seres kunne. En ny underskriftskampanje mot navne-skifte ble igangsatt. Byens "kjendisliv" kom også påbeina. Christian Krohg så på navneendringen som etnoe "betænkelig smaabyagtig træk", mens SigridUndseth "ville skamme (sig), den dag byen somlever og har gjort sin indsats i landets liv skuldeforsøkes fusket om til at bli git ut for sin forgjængerpaa den anden side av Akerselven". Nils Collet Vogtfant heller ikke noe positivt ved en navneendring:"byen blir hverken lysere eller smukkere, hverkenrikere eller fattigere, om vi sier Oslo i stedet forKristiania".

Tilhengerene av navneskiftet tok det hele mermed ro. Antakelig toet de sine hender over dendesperasjon som nå kom til syne i Kristiania-leiren,for saken var allerede avgjort. Venstre, Arbeiderpar-tiet og kommunistene hadde forent seg i navne-saken, og ville danne et solid flertall for et navne-bytte på Stortinget. Bystyrets behandling var bare enformalitet. Dette visste alle, og det til Høyre-fløyensstore irritasjon da dette ble påpekt under debatten ibystyret. Den eneste taktikk som kunne brukes varå forhale saken.

Borgermester Jakob Høe inntok en slags mellom-stilling. Det sterkeste argumentet mot en navne-endring – forretningslivets betenkligheter ved ennavneendring og de skader dette kunne medføre –så han ikke som gjeldende lenger. Mye hadde endretseg siden 1918, mente han, fordi verden hadde"maattet gjøre sig fortroligt med forandringer baadepaa landegræsner og paa bynavne", siden freds-slutningen. Men han så likevel på navneendringensom uheldig med tanke på de forhandlinger som nåpågikk mellom Kristiania og Aker om en byutvidelse,og var innstilt på at navnet ble endret når byensgrenser ble utvidet.

Høyre gikk enda lenger med uthalingstaktikkenog krevde en folkeavstemming om saken. Byensinnbyggere hadde imidlertid et ord på seg for å værelite interessert i politikk, noe som kom til uttrykk vedlav valgdeltagelse, enten det var kommunevalg ellervalg på nytt skolestyre. Men for dem som hevdet atdette ikke var politikk, ei heller ytring for nasjonal

Informasjons-brosjyre påengelsk, tysk ogfransk ble sendtut til allekommunenssamarbeids-partnere iutlandet for åinformere omnavneskiftet.(Formannskapetsarkiv, Byarkivet)

7

TOBIAS 1/2001

selvhevdelse, men snakk om følelser for den byenman bodde i, og det navn man enten var blitt så gladi, eller hatet, så måtte folket tas med på råd.

Høyre tapte voteringen om en folkeavstemning,og borgermesterens forslag ble stoppet i formann-skapet. Ved navneopprop ble det votert over Bull ogFetts forslag om navneendring i anledning jubileet.Med 42 mot 42 stemmer, "idet ordførerens stemmegjorde utslaget", ble forslaget forkastet. På detoverfylte galleriet hvor publikum hadde fulgt debat-ten nøye, ble det utbasunert et høyt rop "Osloleve!". Men ordførerens klubbe falt tungt og øye-blikkelig: "Der behøves ikke nogen leverop her!", sahan, vel viten om at Stortinget i neste øyeblikk villegi livet tilbake til det gamle navnet Oslo.

Ved et tidsskilleVed lov av 11. juli 1924 ble det slått fast at Kristianiavar historie fra 1. januar 1925. Forslaget ble vedtatti Odelstinget den 30. juni med 81 mot 23 stemmerog i Lagtinget den 4. juli med 21 mot 15 stemmer.Det var dermed utelukket å feire 300-års dagen forKristian 4.s utstikking av byen under Akershus tykkemurer. Komiteen endret navn til Komiteen for Denbyhistoriske Utstilling paa Akershus, og den 12.september 1924 åpnet ordføreren utstillingen medKongen og Dronningen til stede.

Åpningstalen var preget av det som hadde skjeddmed det gamle navnet, og i følge historikeren S. C.Hammer i bind 5 av "Kristianias historie – 1878-1924", var talen et uttrykk "for en grundstemninginden vide kredse i byen".

Under nytt navn skulle byens liv gå videre. Någjaldt det å sende ut budskapet til alle verdenshjør-ner om hva som hadde skjedd. Handleskammeret iOslo produserte forseggjorte brosjyrer på engelsk,tysk og fransk. Spesielle klistremerker ble ogsådistribuert til å klebe på konvoluttene til handelspart-nere og offentlige instanser i utlandet for å infor-mere om navneendringen. Så vellykket var dette attidsskriftet "The American printer" sendte tilbake-melding til Fabritius & Sønner, som sto for trykking-en, med melding om at alle amerikanere som fikkbrosjyren i sin hånd ville lese den og gjøre seg kjentmed bakgrunnen for byens omdøping. Byen Basel,som på sin side levde intetanende om det som varskjedd, anmodet handelskammeret om å sende flerebrosjyrer, "da her saa at si ingen kjender forand-ringen, selv ikke ved universitetet". I tillegg ble detgjort oppmerksom på at det nærmest daglig kombrev til byen fra Norge under adresse "Kristiania".

Enkelte så på det som hadde skjedd som enseier for "det norske". Vi tapte Grønland og Færøy-ene til Danmark, men tok tilbake vårt gamle Oslo,ble det hevdet fra de mest ihuga nasjonalistene.Andre tviholdt på Kristiania-navnet, blant annet Chris-tiania Glasmagasin som hadde vært en av de argeste

motstanderen av navneskiftet. For mannen i gatahandlet dette om følelser og vane. Og sakte, mensikkert gled det nye navnet på byen inn i folksbevissthet.

Gamle Oslo ble hetende Gamlebyen, noe somvar innarbeidet allerede før navneskiftet, mens Kris-tiania forsvant som navn på et geografisk område,selv om noen ønsket å beholde navnet på den delenav byen som Kristian 4. opprinnelig hadde stukketut. Kong Kristian står her imidlertid ennå på sokkel,om enn på byens nye torg, utenfor det som en gangvar bymurene, og minner oss om at "her skal byenligge" – byen som var og ble helt annerledes undernavnet Oslo.

Kilder:Utrykte i Byarkivet:Formannskapets arkiv, Diverse-boks nr. 3, mappe merket

”Navneforandringen, Kristiania – Oslo 1923”Trykte kilder og litteratur:Aktstykker, Kristiania bystyre , sak nr. 184/1918 og sak nr.

154/1924Hjalmar Falk og Marius Hægstad, Utredning om norske bynavn,

Kristiania 1918S. C. Hammer, Kristianias historie.Bind V 1878-1924,

Oslo 1928Nils Vogt, Oslo eller Christiania? Foredrag i Christiania

Handelsstands Forening, Kristiania 1918Olaf Almenningen mfl., "Og byen er vår bror" BUL i Oslo

1899-1989, Oslo 1989Knut Kjeldstadli, Et splittet samfunn. Bind 10 Aschehougs

Norges historie, Oslo 1994Meddelelser fra Børsen og Handelskammeret, nr. 1, nr. 5 og

nr. 6 1924Ørebladet, 15. juni 1918Morgenbladet, 3. april 1918, 2. juni 1918, 17. august 1918,

25. august 1918Dagbaldet, 6. juli 1918Tidens Tegn, 17. juli 1918, 29. juni 1918Verdens Gang, 7. juli 1918

Informasjon omnavneskiftetskjedde også iform av klistre-merker.(Original iFormannskapetsarkiv, Byarkivet)

8

TOBIAS 1/2001

Hva skal "barHva skal "barHva skal "barHva skal "barHva skal "barnet" hete?net" hete?net" hete?net" hete?net" hete?Nye navn i ytre byområderNye navn i ytre byområderNye navn i ytre byområderNye navn i ytre byområderNye navn i ytre byområderDa det store utbyggingsprogrammet ble igangsatt i Groruddalen og rundt Østen-sjøvannet etter krigen, måtte mange hundre nye veier og boligområder ha navn. Somoftest var saken gitt; man tok utgangspunkt i de opprinnelige gårdsnavnene. I andretilfeller måtte man bruke fantasien og finne nye navn. Begge deler var problematisk, allden tid det fantes like mange navn å velge mellom som det fantes meninger om dem.

Bevaring av navn eller beliggenhet?Tallrike eksempler kan nevnes på misvisende ogfeilplasserte navn. For den uinnvidde kan det helevirke som pirk, men for dem det gjelder er det etspørsmål om identitet og oppfatninger om hva somer ekte eller uekte i ens eget nærmiljø. Navnsetternesto da også overfor et etablert villa- og småhus-samfunn som var preget av et høyst levende språkog av klare oppfatninger om hva som var det rettenavn og den rette uttale på stedet de bodde dautbyggingen tok fart for alvor i de ytre byområdenepå slutten av 1940-tallet.

I tillegg fantes det et akademisk syn, represen-tert ved byhistorikere og navnegranskere, som haddeet vitenskaplig utgangspunkt som ikke alltid korre-sponderte med den folkelige oppfatningen. Kommu-nens fagfolk var en tredje gruppe som hadde sinemeninger om navnsettingen. Ofte var de praktiskehensyn vel så viktig for kommunen som det sted-egne og hevdvunne, og dette førte naturligvis tilkonflikter. Hovedansvaret for navnsettingen lå like-vel hos gate- og veinavnkomiteen. Den la framnavneforslagene for bystyret, som ga den formellegodkjennelse av forslagene.

Tanken om å knytte navnsettingen til det sted-egne og hevdvunne er prisverdig, men ikke uproble-

Av Bård Alsvik

Vi mennesker har alltid hatt en trang til å navnsetteting, også våre hjemsteder og omgivelser. Mangenavn følger generasjonene og blir borte med disse.Andre stedsnavn blir borte når topografien endresog den opprinnelige bebyggelsen forsvinner og er-stattes med en ny. Like mange navn er blitt ståendeigjen uten at man egentlig vet opprinnelsen til dem.

Ved Sognsvann lå plassene Skjeggerud, Valhallaog Pina. Fram til Skjeggerud brant rundt 1910,besørget oppsitteren fergetrafikken på Sognsvann.Kanskje fraktet han folk over til plassene "Nord-skogen", "Sørskogen" og "Sæteren", som man i dagikke med sikkerhet kan si hvor lå hen. Minnene omValhalla og Pina er forsøkt bevart som bekkenavn,og Skjeggerud figurerer på enkelte kart fra 1960-tallet som navn på den nordvestlige vika i Sogns-vann. Men på nyere kart er disse navnene på vei ut.

Navn følger generasjonene – også generasjonerav kart. Selv om dette vel må karakteriseres som en"naturlig utvikling", har det lenge vært en bevissthetrundt det å la gamle navn og plasser leve videre i detman kan kalle ny-konstruksjoner av gamle navn:Nye bydeler, skoler, veier og T-banestasjoner fikknavn etter gårdene og plassene som lå i området.

Planen forGrorudbanenstrasé er tegnetinn på et eldrerektangelkartmed statensversjoner avstedsnavnene,f.eks. Rødtveitog Bredtveit.(Fra Forstads-banekomiteenstekniske utvalg:Innstilling tilKommunikasjons-komiteen forStor-Osloangående "Planfor Akersdalensforstadsbaner",april 1948)

9

TOBIAS 1/2001

matisk. Særlig ikke der et stedsnavn for eksempel erblitt festet til flere veier. For hva er det da manegentlig har forsøkt å bevare? Navnet eller deneksakte beliggenheten for gårdsanlegget? Vi har blantannet Munkerudbakken, Munkerudkleiva, Munke-rudveien, Munkerudvollen og Munkerudåsen. For-svinner husene, vil det bli vanskelig å stedfestegårdens beliggenhet etter veinavnene.

Et slikt eksempel finner vi på Romsås. Bydelenfikk sitt navn etter Romsås gård da planene forutbyggingen ble lagt på 1960-tallet. Selve gården låpå sørsiden av Trondheimsveien, rett sør for avkjø-ringen til Fossumveien, mens Romsåsbebyggelsenble lagt nord i åsen, i Romsås gårds skoger, opptil tokilometer fra gårdstunet. På 1980-tallet brant hoved-bygningen, og ny småhusbebyggelse overtok detfør så tradisjonsrike tunet. Ingen ting vitner omgårdens beliggenhet i dag. Romsåsveien, som blevedtatt i 1969, burde logisk sett ha hatt forbindelsemed den gamle gården. Men den går inn fra Bergens-veien, over Grorud gårds grunn, før den når Romsås-byen. Man har altså bevart Romsås-navnet gjennomnavnsettingen, men ikke kunnskapen om hvor går-den lå.

Abildsø eller Abelsø?En tydelig konfliktlinje i etterkrigstidens navnedebattgikk mellom statsmyndighetene på den ene siden ogkommunen og innbyggerne på den andre. Statensnavnekonsulenter baserte seg på en normaliseringav språket, som i korte trekk gikk ut på at navn ogde enkelte ledd i sammensatte navn, i en vissutstreknings skulle utjevnes etter hovedtyper (nor-maliseres). Det het for eksempel konsekvent "vatn","botn", "hamn" og "brei". Oslo kommune sto merfriere ved navnsettingen, og ønsket å legge oslo-dialekten til grunn ved navnsetting og skrivemåte.

Konflikten rundt navnet Abildsø er kanskje detklareste eksemplet på uenigheten mellom byen og destatlige navnekonsulentene. Alle på Abildsø, ja allemenneskene i denne byen, sa og skrev "Abildsø",men utenpå postkontoret, som var statens domene,pranget navnet "Abelsø", kunne Dagbladet melde.Postverkets navnekonsulenter hevdet på sin side at"Abelsø" var "den ekte akersuttalen" og at "abild",som betydde epletre, var av danske språkeksperteromtalt som foreldet allerede på midten av 1800-tallet.

Også opprinnelige "Abelsø-folk" blandet seg inni debatten: "I Abelsø-strøket oversvømmes den for-holdsvis fåtallige gamle "innfødte" befolkning avinnflyttere, som "selvfølgelig foretrekker det langtvakrere vokalspillet i formen Abildsø", som Dag-bladets journalist uttrykker det. Ja, at sosiale hen-syn spiller en rolle også ved navn, er jo velkjent,men prinsipielt blir ikke et feilaktig navn, likesålittsom feilaktig språkbruk ellers, riktigere fordi en

tallrikere og mer dominerende befolkningsgruppebruker den, i uvitenhet eller sosial bevissthet."

Klussing med gårdsnavnSkriftspråket sto mot det muntlige språket i dissesakene. Kommunens oppmålingsvesen produsertesine egne kart hvor den dagligdagse uttaleformen blebenyttet, mens Norges geografiske oppmåling (NGO)fulgte statens retningslinjer for navnsetting. På be-gynnelsen av 1960-tallet kom det derfor en oppfor-dring fra bystyrets talerstol om at kommunen måttegå staten i møte, å innarbeide lik navnepraksis. Detteble møtt med motbør både fra kommunikasjons-rådmannen og kommunens eget oppmålingskontor,som henviste til at bystyret hadde fattet vedtak om åfølge oslodialekten og det hevdvunne i navnesakene.Å gå staten i møte, ville i dette tilfellet si å mistefriheten og innføre statlig praksis. Det var ikke byentjent med.

Jevnt over dreide avvikene seg om hvordan vei/veg, og vann/vatn skulle skrives. Men mer betenke-lig, slik kommunens oppmålingsvesen så det, varNGOs arbeid med å finne den opprinnelige formenog skrivemåten for gårdsnavnene. Kirkeby i Marida-len ble da til "Kjerkeby" og Ødegården i Sørkedalentil "Øygarden". I kommunens øyne kunne dettevirke støtende på folk som bodde på gårdene ogsom hadde sitt slektsnavn etter dem. Dessuten varnavnene så avvikende fra den tilvante uttalen at dethele ville virke kunstig på byens befolkning.

Rot i postgangenDen tilsynelatende idyll som hersket mellom kom-munens administrasjon og befolkningen i navne-saker, slo fort sprekker når det sto om hvilke navnsom skulle velges i de nye boligområdene i ytre by. Ien redaksjonell artikkel i Aftenposten i februar 1954beskrev avisen det slik: "Stor-Oslo vokser og vok-ser, og nye gater og veier kommer til … Det er ikkeså lett å finne på navn til alle disse gater og veier.Det ser man da også fra tid til annen på de forslagsom foreligger … De som steller med sakene, må habrutt sine hjerner noe ganske forskrekkelig. Av ogtil er det meget lett å forstå at det straks strømmerinn protester mot forslagene …"

For å unngå forvekslinger, ble én kategori vei-navn samlet i ett strøk av byen. Folk på Manglerudbodde i Traktorveien, Plogveien, Treskeveien ogRugveien. Mens folk på Lambertseter bodde i Radar-veien, Mikrobølgen, Langbølgen eller Kortbølgen.Folk var ikke alltid like fornøyd med å få slike navnpå gata de bodde i. Kanskje var man forfengelig,kanskje så man på det som fantasiløst, eller såønsket man seg noe mer rotekte.

Verre var det at det oppsto forvirring når navnble for like. Navnet Bøler gikk eksempelvis igjen isyv forskjellige veinavn: -bakken, -lia, -skogen, -

10

TOBIAS 1/2001

Stasjonerbygges ogbydelene får sittnavn etter disse.Grorudvellenesfellesråd prote-sterte mot navnetKalbakken, oghevdet at detrette stedsnavnetvar Flaen.Kalbakken lålenger mot syd.(Foto: Erik Næssfor entreprenør-firmaet Brødr.Hauge20.10.1962.Kopi i OsloSporveiersarkiv, Byarkivet)

skrenten, -sletta, -svingen og -veien. Dette førte deførste årene til et eneste virvar av misforståelser ogfeilsendte brev. Et tilsvarende problem lå i alle deveinavnene som hadde like forstavelser, men somvar spredd utover byen og i nabokommunene."Stein-", var et eksempel. Man hadde Steinbakkenpå Årvold, Steinborgveien på Høyenhall, Steingard-veien på Nordberg, Steingrims vei på Bekkelaget,Steinliveien på Abildsø og Steinspranget på Lam-bertseter. Med så mange like navn, var det – i følgebystyrerepresentant Ole A. Bjune – ikke rart atenkelte postkontor kunne rapportere om femti feil-forsendelser hver dag, som i vesentlig grad skyldtesveinavnene.

Stat mot kommune også på GrorudbanenMed flere tusen vei- og stedsnavn, bare innenforbygrensen, var det naturlig nok ikke til å unngå atfeilforsendelser kunne finne sted. Bjune, som boddei Gartnerveien, hadde nok også rett til å ergre segover at posten hans ofte havnet i Gartnerveien iBærum før den fant veien til ham noen dager senere.At en forslagstiller foreslo å døpe om den flerehundre år gamle Bergensveien på Grorud til Bjørgvin-veien for å unngå forveksling med Bergensgata,vakte protester, fordi det grenset "i retning avhysteri".

Da stasjonene på Grorudbanen skulle få sinenavn på 1960-tallet dukket det opp liknende saker.Stasjonsnavnet Vollebekk var foreslått allerede i 1959etter de to gårdene av samme navn som lå nærstasjonen. Etter henvendelse fra Landbrukshøysko-len og formannskapet i Ås, leverte Postdirektøreninn en innsigelse mot navnet, fordi det lett kunneforveksles med poststedet Vollebekk i Ås. MenVollebekk langs Grorud-banen var ikke ment somnoen postadresse og faren for feilforsendelser varav den grunn liten, mente kommunikasjonsrådmannFredrik Schreiner.

Protester ble også innlevert fra Statsbanen motnavnet Hasle, som var en holdeplass og et poståp-neri mellom Haslemoen og Våler i Solør. Likeledeskom det innsigelser mot Linderud, som var en holde-plass mellom Åmot og Geithus i Buskerud. Kom-munikasjonsrådmannen hevdet at bruken av postad-resser i Oslos ytre områder var godt innarbeidet, oghan reagerte sterkt mot forsøkene på "å finne tilfel-dige eller kunstige navn, fordi det selvfølgeligenavn er opptatt av postvesenet eller jernbanen."

Samme problemstilling så ut til å dukke opp påT-banens endestasjon på Grorud. I følge konsesjo-nen for drift av banen, var det departementet somskulle approbere stasjonsnavnene. Kommunen haddefått signaler om at statsbanens hovedstyre ville visetil at det allerede eksisterte en Grorud stasjon langshovedbanen. Østre Akers krets av Akers velforbundstøttet statsbanen og gikk i stedet inn for "Grorudtorg" som stasjonsnavn. "Grorudhagen" og "Monse-bråtan", etter de gamle plassene i nærheten av sta-sjonen, ble på sin side vurdert som alternative navnav kommunen. Fellesrådet for velforeningene påGrorud uttalte på sin side at "Grorudhagen" "nestenikke var kjent i distriktet", og foreslo heller "Bergens-veien, som var kjent av alle". I brev av 8. februar1962 godkjente imidlertid departementet alle kom-munens forslag til stasjonsnavn langs Grorud-ba-nen, på tross av statsbanens og postverkets innsi-gelser.

Rabalder på StovnerEndestasjonen ble hetende Grorud, og banen ble kaltGrorud-banen da den åpnet i 1966. Men snart skulledet sprenges i mer granitt. Banen skulle videreføres itunnel gjennom Ravnkollen til en underjordisk sta-sjon på Romsås, og så videre til Selvaags påbegynteTokerud-by ved foten av Gjelleråsen.

Allerede før den første sprengladningen var plas-sert i fjellet under Romsås, var diskusjonene i gang

11

TOBIAS 1/2001

om hva endestasjonen skulle hete. "Oslo bystyrediskuterer gatenavn i kveld – og da blir det livlig ...blant mange saker skal også spørsmålet om navn-setting på Tokerud opp", skrev VG i 1966. Allerfaring viste at det som ble stasjonsnavnet, ble ogsåbetegnelsen på stedet. Stovner Vel, som represen-terte den gamle bebyggelsen på Stovner, var derfortidlig på banen og krevde å bli hørt i navnespørsmåletnår T-banen nå ble forlenget inn på det som bleomtalt som "Tokerud-byen".

Tokerudnavnet var "arbeidsnavn" på bygge-prosjekt som byplankontoret brukte, og refererte tileiendommene Østre-, Nordre- og Vestre Tokerudsom hadde avgitt grunn i utbyggingsområdet. Sel-vaag hadde på sin side valgte navnet Vestli for, ettereget utsagn, "å unngå strid om hvilket av de lokalestedsnavn en burde bruke". Dette navnet hadde rot ien liten plass som var skilt ut fra Østre Tokerudtidlig på 1900-tallet.

I et møte i mars 1966, tok velforeningen rasktavstand fra både Vestli og Tokerud som samlenavnpå hele området. Navnene var ikke betegnende forstrøket, ble det hevdet, og det som da sto tilbake varFossum og Stovner. For så vidt kunne det ha værtmest naturlig å kalle den nordlige delen av områdetFossum og den sydlige for Stovner. Rent geografiskville dette være riktig, fordi stasjonen ville komme påØvre Fossums grunn, godt vekk fra Stovner-går-dene. Velforeningen fryktet likevel at Fossum-nav-net ikke ville bli antatt, fordi det fantes et Fossum-navn ved Bogstadvannet. Av den grunn gikk foren-ingen inn for navnet Stovner.

Gårdbruker Torbjørn Fossum, som hadde holdtstand mot kommunens ekspropriasjons- og utbyg-gingsplaner på Nedre Fossum helt til det siste, ogsom selv kalte seg en representant for den "opprin-nelige befolkning" så – ut fra sitt ståsted – "ingengrunn til å stryke et eldgammelt navn som Fossum… Et gammelt navn som har eksistert i hundrederav år, for ikke å si tusen, kan ikke byttes ut omtrentsom man bytter strømper". Han trodde dessuten ikkeat andre plasser i Norge "ville ha seg påpakket etnavn fra et nabostrøk". Stasjonen ville bli anlagt påØvre Fossums grunn, og det måtte naturlig nokogså bli navnet, avsluttet gårdbrukeren sitt innleggmed i lokalavisen.

Selv om det var lovet fra kommunens side at"arbeidsnavnet" Tokerud ikke ville skape noen pre-sedens når stasjonsnavnsaken skulle avgjøres, ved-tok Bystyret navnet. Men velforeningen ga ikke opphåpet om å vinne fram med sitt syn om at bydelenhet Stovner, og at alle som bodde i området identifi-serte seg med dette navnet.

En anmodning om å omgjøre vedtaket ble over-sendt kommunen. For å unngå forvekslings-problematikken, foreslo velforeningen nå Fossumsom navn på endestasjonene, eventuelt "Forsheimer",

som var den eldgamle skrivemåten, og Stovner somnavn på distriktet. Dette var i tråd med bystyretsvedtak om at navnsettingen skulle knyttes til ellervære et minne om stedegne og hevdvunne navn,påpekte velforeningen.

I mellomtiden var Tokerud-navnet i ferd med åfeste seg. Det var sterk misnøye blant velforenin-gens medlemmer "over at navnet Tokerud til sta-dighet blir brukt på stedsnavn som Stovner, Fos-sum, Smedstua, Haugenstua og Stig som utgjørdistriktet Stovner." Velforeningen kunne også rap-portere at innflyttere på Haugenstua, som slett ikkehadde noen skyld i saken, fordi de ikke hadde noenfølelse eller kunnskap for de gamle navnene, "menerde bor på Tokerud". Til og med var det dannetidrettslag på Haugenstua som het Tokerud Idretts-lag.

Da spørsmålet om å navnsette poststedet påTokerud kom opp i gate- og veinavnkomiteen i1970, hadde velforeningens syn tydeligvis nådd fram.Flertallet i komiteen gikk inn for å endre navnet påendestasjonen til Fossum slik at stasjonen og post-kontoret, som skulle samlokaliseres, fikk sammenavn. Men når først snøballer begynner å rulle,ruller de fort, og da saken kom opp i bystyret ioktober samme år, sto valget mellom å gi stasjonenog poststedet navnet Stovner eller Fossum. Hvasom hadde skjedd i korridorene av lobbyvirksomhetfra velforeningens side eller andre som brente forStovner-navnet, er vanskelig å få tak på, men Bysty-ret fattet i hvert fall vedtak med 82 mot 2 stemmer atStovner var navnet.

Året etter var det nye diskusjoner på gang. Detvar nå vedtatt at banen slett ikke skulle ende påStovner, men føres 1 200 meter nordover i retningVestli. Kommunen gikk nok en gang inn for navnetTokerud, mens det nyopprettede "Vestli Fellesstyre",som representerte ni borettslag som alle bar Vestli inavnet sitt, gikk inn for Vestli.

Det vil føre for langt å gå nærmere inn på dennesaken. Men diskusjonene og engasjementet rundtnavnsettingen i Stovner-området, gir et godt bilde avhva stedsnavnene betyr for folk.

Kilder:Utrykte i Byarkivet:Arkivet etter Gate- og veinavnkomitéen, boks 6, 14 og boks

mrk. ”Navn vedtatt av bystyret 1966-1983”Finansrådmannens arkiv, boks 378Kommunikasjonsrådmannens arkiv, boks mrk. ”Grorud-banen

1959-1975”Arkivet etter Bydelenes Fellessekretariat, boks Db-0012 og

Da-0037Trykte:Akers Avis/GB, ulike utgivelser 1966Verdens Gang 25/8-1966Dagbladet 6/4-1959 og 10/4-1959Aktstykker Oslo kommune

12

TOBIAS 1/2001

På slang i PolitibyggaPå slang i PolitibyggaPå slang i PolitibyggaPå slang i PolitibyggaPå slang i PolitibyggaMuntlige stedsnavnKallenavn eller muntlige stedsbetegnelser finner vi oftest ikke på kommunale dokumentereller kart. Mange av dem forblir på folks tunger og i deres hoder, til nye generasjonerhar glemt navnene og bakgrunnen for at de engang oppstod, eller de nedfelles i skriftligform på offisielle dokumenter, skilt og kart.

Av Line Monica Grønvold

Det lokale navnet "Hestern" på Ryen finnes ikkelenger. Det var muntlig overført og stedsnavnetbrukte vi i vårt nærmiljø til å betegne et spesieltstykke ubebygget engmark, nær Ringveien idag. Detgikk ingen hester der, bortsett fra forbipasserendepå tur fra Ekeberg – men området var drømme-stedet for alle små hestehovplukkere hver vår! Nårbydelen hadde vokst seg noen år eldre, ble eng-marken eller brakklandet gjenbygget og navnet svanthen.

Likeledes var det vanlig en gang i tiden at un-gene – for omkring 25 år siden på Ryen og Mangle-rud – hver høst foreslo å "dra ned til Politibygga påepleslang"! Opphavet til "Politibygga" blir stadig merukjent, etterhvert som det opprinnelige Politietsbyggelag løses opp og nye beboere flytter inn. Ellerser det mange, både barn og voksne, som er fortroligmed kallenavnet "Kirkebakken" – som betegnelse påden svært bratte bakken, veien opp til kirken. Offisi-elt har navnet vært Byggveien de siste omlag førti år,og veien går bratt til hver side av "Havredalen".Byggveien passerer Manglerud kirke, men for un-gene som hver morgen vandret opp bakken på vei tilskolen, var det selvsagt det muntlige navnet som

gjaldt. Hvem av ungene hadde vel studert kartet ellerveiskiltene?

På motsatt kant lå kiosken som i årevis ble kalt"Barten", selv når få lenger husket den bartemannensom engang jobbet der. Det "gule huset" har forres-ten forlengst fått rosa farve, men begrepet sitter – imanns minne!

Muntlige stedsnavn kan vi finne på mange om-råder og i mange vendinger, ikke minst noen ganskefrekke. De fleste av oss kan nok erindre noen munt-lige stedsnavn fra egen barndom, en periode i livetda vi ikke har forholdt oss til offisielle, skriftligfastsatte navn fordi det var irrelevant for oss. Barnbeskriver ofte steder og veier utfra hva de ser, og deformidler videre til sin omgangskrets. Vår gjenkjen-nelse i eget lokalmiljø var basert på muntlige overfø-ringer, som i gamle dager. Muntlige navn kan hatidsbegrenset aktualitet, fordi stedet endres – ogkjennemerkene med det.

Tilbake i tid, før skriftspråket ble brukt av folk isin alminnelighet, har muntlige geografiske navn ogstedsbetegnelser fungert som kjennetegn ellerhenvisninger til bestemte geografiske områder elleren eiendom. Alle gårdsnavn har hatt opprinnelse i enbeskrivende opplysning, et muntlig navn pårydningsplassen. I begynnelsen var det enkle natur-

AkerselvensKlædesfabrikhadde sitt anleggmed tøyfargeri iBrenneriveien ogNedre gate. Dega sitt bidrag til ågjøre Akers-elvafargerik, ogstedet fikk navnetIndigo.(Ukjent fotograf,1922, Original iByarkivetA-10017_u002_004,

utsnitt)

13

TOBIAS 1/2001

navn, senere sammensatte naturnavn, og etterhvertsammensetninger som vitner om stedets funksjonog som vi i ettertid kan tolke rydningstid, generasjonog rang ut av; for eksempel sammensetninger med -vin, -stad, -land, -by og -rud.

Senere tiders eiendomsnavn kan også vise hvemsom var eieren eller beboeren, eventuelt hans hus-tru. Løkkeeiendommer utenfor Kristiania fikk ofteslike navn, som "Beyerløkken" og tilsvarende, gjernei kombinasjon med et heimtrivelig begrep som -lystog -ro, slik vi ser av navn som "Sørinelyst" og"Elsero". Når stedet skiftet eier, fant man et nyttnavn. Navn forbundet med eiendommer går så fra åvære muntlige til å stadfestes med skriftlige doku-menter, kart og tinglysninger. Først i nyere tid ser viat husbyggere gir sine villaer særegne navn someieren har hatt spesielle tanker om – for eksempel"Villa Nova", "Solhøi", "Romslia", "Bekkely" og"Knøttebo" – som våre egne hyttenavn idag.

Av Oslos allment godkjente og til tider uutgrun-nelige muntlige stedsnavn, har vi for eksempel "Kirke-risten" der feristen forlengst er fjernet. "Senteret" girmange muligheter, for hvert sted har jo et eget –men utenforstående er ikke alltid inneforstått medhvilket – enten det ligger på Manglerud eller Veitvet.

På "Nisseberget", nedenfor slottet, vanker velen og annen nissefant, selv om ingen vet sikkert hvanavnet kommer av. Stedet har i nyere tid værtknyttet til narkotikahandel, og navnet er blittresirkulert på ditto markeder, for eksempel på Stov-ner. Ved en handelsplass i samme kategori langsAkerselven står slett ikke noe eiketre, i allefall ikke idag, selv om stedet blir kalt "Eika".

"Røverstatene" iNord-Afrika varfryktet blantnorske sjømenn.Blant Kristianiasgode borgerskapvar røverstatene iRuseløkkbakkenlike fryktet. Ogfolkevittighetenga de tre hus-rekkene navneneAlgier, Tunis ogTripolis. Etterhvertble de to førsteoffisielle navn påde smale gate-stubbene.I dag liggerVictoria Terrasseher.(Foto: H. Rosling,1870, kopi iByarkivet)

På motsatt side av elven, et lite stykke lengeropp, har en av byens gamle klesfabrikker troligavlevert riktig farverike utslipp, så stedet ble hetende"Indigo" på folkemunne. Mange kjenner vel dessu-ten "Hønse-Lovisas hus", enten den sterke kvinne-skikkelsen fra Oscar Braatens roman bodde i det lillehuset ved Beyerbroen eller ikke. I en annen genre,sitter "Dasslokket" ved Stortinget i manges minne –med uteservering over et forhenværende offentligtoalett. Apropos, så har nok flere enn én av Gamle-byens omvisere snublet i "Urinparken" – ihvertfallverbalt!

Når trikken idag nærmer seg gamle Solli plassskvetter vi opp, hvis Lapsetorvet annonseres. Plas-sen er nylig omdøpt – etter en interpellasjon i Bysty-ret – til minne om et tidligere folkelig navn.

Et prinsipielt spørsmål, eller direkte oppfordring,om å bevare en del minner om uformelle navn, varoppe som egen bystyresak i 1985. Oppgaven medkonkrete navnesaker og mulig omdøping ble dele-gert til bydelsutvalgene, mens appellen om registre-ring av folkelige navn ble overlatt til et nyttByleksikon. Med endring av reglene om navnsettingi 1987 skulle Bydelsutvalgene ha et avgjørende ord,med unntak av sentrumssonen, men navneendringerskulle heretter bare bli mulig der det er "betydeligepraktiske ulemper ved nåværende navn".

I en del tilfeller har vi sett at muntlige, uformellenavn fester seg i skriftlig form, etter lang tids almin-nelig bruk. Motsatt kan det muntlige gå ut av bruk,fordi et offisielt navn tar over og blir dominerende.Hvordan navnene oppstår og fester seg, er spørsmålsom kan gi mange mulige svar – men noen forkla-ringer må vi bare gjette oss til.

14

TOBIAS 1/2001

Når Oslo-gater døpesNår Oslo-gater døpesNår Oslo-gater døpesNår Oslo-gater døpesNår Oslo-gater døpesGatenavn i regulerGatenavn i regulerGatenavn i regulerGatenavn i regulerGatenavn i regulerte byområderte byområderte byområderte byområderte byområderPå landsbygda får veier oftest navn etter hvor de fører hen. I gamle byer ble gater ogveiter først benevnt etter hva slags aktivitet som foregikk der, hvordan de gikk i terrengeteller hvilke sentrale bygninger de førte til. I regulerte byer måtte man ta i bruk offisiellnavngivning. Det kan vi se i kvadraturen, men for eksempel ikke i det sjølgroddeVaterland. Byutvidelser førte til nyreguleringer og behov for nye gatenavn og gatenavn-komiteer. Navnesakene ble forelagt bystyret, som ofte fikk lange debatter om dissesakene.

nom bystyret uten debatt. Men det kunne bli langedebatter i enkelte tilfeller, særlig hvis navnet ikke ble"fint" nok for strøket.

Mange av gatenavnene måtte nødvendigvis la-ges uten lokal forankring. Det skjedde i form av atgatene på Bjølsen ble oppkalt etter norske byer,mens nordiske byer ble oppkalt på nordre del avDælenenga og østnorske bygdenavn på Kampen ogRosendal. Vi fikk nabolandsnavn på gater på Våle-renga og norrøne gudenavn på gater på Frogner.

Mange av de nye gatene var forlengelser aveldre gater. Man unngikk å stykke dem opp med nyenavn for hvert kryss, som i tilfellet Bogstadveien ogMajorstuveien. Mange brukte navn trengte stadfes-ting, som Elisenbergveien, Gimleveien og Sommer-rogaden. Forslaget fra komitéen om Furubakken blegjort om til Uranienborg terrasse. Den eldre Kirke-veien ved Gamle Aker kirke fikk navnet Akers-bakken.

Navnet Smedgata hadde lenge eksistert på Ener-haugen. Nå sto man også med ei Smedgate påKampen og ei på Rodeløkka. De ble døpt om tilhenholdsvis Ullensakergata og Tromsøgata.

Andre navneskifter på Rodeløkka var fra HenrikWergelands Gade til Stockholms Gade, fra Skole-gaten til Gøteborgs Gade og fra Damstrædet tilSnippen. Nordregade på Kampen ble Kampens Gade.Markveien på de kanter ble Nannestadgaden.Langgaden på Vålerenga ble Vaalerenggaden, ogBjerggaden i Ekebergskråningen ble Ribbungs Gade.

Enighet om prinsipperEtter at den store byggeaktiviteten på slutten av1800-tallet hadde stoppa opp, gikk det et drøyt tiåruten navnesaker overhodet. Da bygginga av boliger,og dermed også veier, tok seg opp igjen, fant manbehov for å ha klare prinsipper: I 1913 bestemtegatenavnkomitéen seg for følgende: 1. Man var enigom ikke å foreslå navn etter noen levende person. 2.Man mente veier som lå i Aker ikke burde gis navnav Kristiania kommune. I hvert fall burde detkonfereres med Aker kommune og helst komme

Av Ellen Røsjø

I tidligere tider ble gatenavnene lite brukt i offentligsammenheng. Man brukte i stedet "kvarter"-beteg-nelser. I Kristiania fantes det fram til midten av1800-tallet et fortløpende matrikkelnummersystempå eiendommene. Flere gatenavn som var på folke-munne, tapte etter hvert sin naturlige betydning. I1775 måtte magistraten utarbeide en "designasjon",en fortegnelse over byens gater for endelig å fastslånavnene.

På 1800-tallet vokste byen. Nye gater kom til ogmåtte navnsettes. Dermed fikk byen gatenavn-komitéer, eller kommisjoner, som det het den førstetida. Den første kommisjonen ble satt ned i 1847.Den besto av professor J.S.C. Welhaven, riksarki-var Chr. Lange og kjøpmann Thor Olsen. De foresloå endre flere eksisterende navn. Deres innstilling bleav den grunn ikke fulgt.

En ny komité ble satt ned i 1851 med ordførerRasch, byskriver Rye, assessor Blich, professorWelhaven og stadskonduktør Grosch som sammenmed magistraten skulle komme med forslag til nyegatenavn. Prinsippene de fulgte var at navn somhadde satt seg blant folk burde beholdes. Hvor detvar mulig, burde man holde fram minnet om hvor-dan strøket så ut før det ble utbygd, og sikre "atFædrelandets og Stadens Velgjøreres Navne børlevendegjøres i Gadernes". Navn som Stranden,Stubben, Grundingen, Engen, Linaaes Gade,Youngsgaden, Bernt Ankers Gade, Osterhausgaden,Calmeyergaden og Mariboegaden var blant 29 gate-navn som ble vedtatt i bystyret i 1852.

Byutvidelse ga massedåpVed byutvidelsen i 1859 er det ingen spor å se etternavneendringer. Antakelig var det ikke påkrevd fordide eksisterende gatenavnene, som f. eks. Grønlands-leiret og Lakkegata, kunne brukes uten problemer.

I forbindelse med byutvidelsen i 1878 måttemange gater døpes og andre døpes om på grunn avnavnelikhet. De fleste navneforslag gikk greit gjen-

15

TOBIAS 1/2001

Nyregulerte gaterog forslag til nyegatenavn på bl.a.Grünerløkka ergjengitt på dettekartet som bletrykt som bilag tilBystyrets sak 3 imøtet 12.10.1864.Vedtaket bleimidlertid noeannerledes ennforslaget. GangerRolvs Gade ble tilToftes gate,Frithjofs Gadeendte somSverdrups gateosv.Som grunnlag erNæsers kart fra1861 benyttet.

forslag til navn fra en felles komité. 3. Hvor en plasslå i eller i enden av ei gate, fant komitéen det mestpraktisk at gata og plassen fikk samme navn. 4.Komitéen så det som en stor fordel å få færrestmulig gatenavn. Hvor ei ny gate kunne betraktessom forlengelsen av ei gammel gate, ville komitéenforeslå brukt navnet på den eldre gata. En del juste-ringer måtte gjøres for å følge dette, så 175 gate-navn måtte behandles i bystyret våren 1914.

I 1933 vedtok Gate- og veinavnkomitéen igjennoen generelle prinsipper for gatenavnsdåp:Hovedregelen burde som før være at navn på perso-ner som var i live ikke ble brukt som gatenavn.Omdøping av gater kunne av praktiske grunner bareskje i sjeldne tilfeller. Stedegne, hevdvunne navnburde knyttes til gater i den form som var i samsvarmed uttalen i Oslos bymål. Nye gater i strøk medensarta gatenavn burde få navn i samme kategori.Innen byens grenser ville det ikke være mange gaterå navnsette. Framover fant komitéen det derforrimelig å søke å minnes de kvinner og menn somhadde satt spor i byens og landets utvikling.

Hvilke utslag hadde så prinsippene gitt? I følgeen bystyredebatt i 1923 kunne de navnene manhadde, deles i tre grupper: Omtrent en tredel avgatene var oppkalt etter historiske navn. En tredelskrev seg fra lokale betegnelser etter natur og gamlebenevnelser på gårder og plasser. Den siste tredelenvar oppkalt etter andre norske byer og bygder,kjente folk som var særlig fortjent av byen, legat-stiftere, foregangsmenn i næringslivet, vitenskaps-menn og kunstnere.

Fint skulle det væreLille Tøyen hageby ble oppført for Kristiania kom-mune 1916-22 og var det eneste av hagebyprosjektenesom faktisk tiltrakk seg arbeiderfamilier. Boligdirek-tør Hals ga da også veiene navn som kunne passe –som Tømmermandsveien, Murerveien, Haandt-verksplassen og Tøienplassen, Haandtlangerkrokenog Arbeiderringen. Navnene kom så vidt i bruk.Men han fikk fort motbør fra Lille Tøyen hagebysvel som fant "navneforslagene nærmest at betraktesom en chikane mot stedet."

Velforeningen utlyste i stedet en konkurranse,og juryen forslo navn som Fridtjof Nansens allé forTømmermandsveien og Aases Allé for Murerveien.Styret i foreningen gjorde det om til Fridtjovs allé ogHalvdans allé, mens Aker kommunestyre i 1924godkjente Fridtjovs vei og Halvdans vei! Nå kanman kanskje forstå at tømmermenn kan gi visseassosiasjoner, men fint skulle det være.

Man kan jo spørre seg om velforeningen varrepresentativt. I alle fall var stifterne av velforeningaog styret ikke helt representative. De hadde nestenuten unntak en stilling høyere opp på den sosialerangstigen enn vanlige arbeidsfolk. Eller var kanskjetida bare ikke moden for slike uvanlige veivalg? Mendet tok lang tid før den kommunale skiltinga fulgteetter vedtaket.

Etter krigen kom nye navneendringer – til AnsgarSørlis vei og Kaare Røddes plass. Begge var falnemotstandsfolk – den ene teglverksbestyrer og denandre kinokontrollør – med tilknytning til Lille Tøyen.Tore Hunds vei ble det nye navnet på Fridtjovs vei

16

TOBIAS 1/2001

en gang på 50-tallet, og veien følger dermed dettradisjonelle mønsteret i området med veier oppkaltetter personer i sagn og sagaer.

Arbeidsfolk er fraværendeKonger, vikinger, militære og det solide borgerska-pets menn dominerer blant de gatene som er oppkaltetter personer. Arbeidsfolk og kvinner skal man leteetter med lys og lykte. I 1864 ble Smalgangen vedGrensen omdøpt til Arbeidergata. Gata ble oppkaltetter de nye arbeiderboligene som var oppført der i1858.

Hans Nilsen Hauges gate kom i 1879 og MarcusThranes gate i 1914. I bystyret 18. oktober 1923kunne alle enes om Fernanda Nissens gate vedVøienvollen i Maridalsveien. Nabogata ble GustavJensens, etter stiftsprosten og indremisjonslederen.Arbeiderpartiet foreslo Fjørtofts gate etter sosialist-pioneren fra 1870-åra og ble nedstemt. Men OlausFjørtoft fikk gata si i konkurranse med Lasalle mel-lom Stockfleths gate og Fernanda Nissens gate.

Knud Graahs gate kom på Nordre Åsen – etterindustrigründeren på Vøiens spinneri. Arbeiderparti-ets forslag om å kalle gata opp etter sin nylig avdødeformann Kyrre Grepp ble i første omgang nedstemt.Men han fikk ei annen og større gate i områdetsamme år. Carl Jeppesen og Holtermann Knudsenble oppkalt i 1933. Rudolf Nilsen fikk sin plass førsti 1952.

Komitéen så ikke kvinneneCamilla Collett fikk sin vei året etter hun døde i1896; skuespiller Laura Gundersen, komponistAgathe Grøndahl og pianistinne Erika Nissen sine i1914. Vi har nevnt Fernanda Nissens gate fra 1923.Diakonisse Cathinka Guldberg sto for tur i 1934.

Samme år fikk dyrebeskyttelsespioneren Lisa Kris-toffersen sin plass. Hun var særlig kjent for å seetter at kjørekarer ikke mishandla eller vanskjøttahestene sine. I 1947 fikk vi Mor Go’hjertas vei påBjølsen oppkalt etter ei dame som drev matvare-butikk i strøket og var gavmild og hjelpsom mot defattige. Damene synes likevel først og fremst somdronninger, prinsesser og gudinner.

"Jert samfund er et samfund av pebersvend-sjæle, I ser ikke kvinden, sier Lona Hessel iSamfundets støtter. Og sandelig kunne vi ikke halyst til å si det samme når vi leser innstillingen fraOslo gate- og veinavn-komite, offentliggjort lørdag.Rett skal være rett. En - 1- kvinne har denne komite-ens medlemmer sett. Dronning Maud skal omsiderfå sin gate. Og bra er det. Men når kommer turen tilkvinnesakens ukronede dronning, til den uredde oguforferdede, den skjønne, kloke og spirituelle GinaKrogh - ?" spurte Unn i Aftenposten 15.02.1954.

Damene i gate- og veinavnkomitéen, ja – dekom først inn med frøken Augusta Stang i 1923.Kvinnekjønnet gikk ut i den nye komitéen i 1930. Tokvinner ble oppnevnt i 1952, men i 1956 var detigjen nede i ett kvinnelig medlem. Det var kanskjederfor damene hadde så vondt for å sette spor. MenGina Krog fikk sin vei på Lambertseter i 1955.

Kilder:Utrykte i Byarkivet:Gate- og veinavnkomiteens arkiv, Boks 7Trykte:Oslo kommunes aktstykkerOslo byleksikon, Oslo 2000Knut Kjeldstadli: Den delte byen. Oslo bys historie bd. 4.

Oslo 1990Ingar Arneberg: Lille Tøyen. Arbeidernes hageby, Oslo 1989Gro Røde (red.): Livet langs elva, Oslo 2000

Bebyggelsen iEdvard Griegsallé på Torshovkom opp rett ettersiste krig.Gatenavnet føyerseg inn itradisjonen medkomponister påden østre delenav Torshov-bebyggelsen fra1920-tallet.Hans NielsenHauges gate tilhøyre.(Ukjent fotografca. 1950 .Original iByarkivetA-10002_ua004_030utsnitt)

17

TOBIAS 1/2001

Bydelsnavn i indre byBydelsnavn i indre byBydelsnavn i indre byBydelsnavn i indre byBydelsnavn i indre byFlere gamle, en del unge og mange forsvunneFlere gamle, en del unge og mange forsvunneFlere gamle, en del unge og mange forsvunneFlere gamle, en del unge og mange forsvunneFlere gamle, en del unge og mange forsvunneNavnene på Oslos bydeler er ikke konstante, heller ikke avgrensningen av disse. Noennavn forsvinner. Andre får status, og de brer seg utover. Navnene representerer ogsåflere historiske lag. Noen er gamle gårds- eller teignavn, andre har navn etter eiere på1800-tallet og noen få er nykonstruksjoner fra 1900-tallet.

Kristiania var en ung by. Grünerløkka var egentlig etgårdsbruk som het Nedre Foss. Navnet skriver segfra den siste eieren, Hans Grüner, som utparsellertedeler av gården på 1850-tallet. På samme måte harBøløkka på Kampen navn etter Hans Bøe, som varden siste som drev gardsbruk der oppe, og Moløkkapå Bjølsen har navn etter Peter Moe, som utparsellertedet området. Og alt dette lå utenfor bygrensa, før destore byutvidelsene i 1859 og 1878.

De fleste løkkene hadde dessuten helt andretyper navn. De kunne være utenlandske som Inkog-nito eller Bellevue. Den siste lå ved Drammensveien– der Hydrobygget står i dag. En del var oppkall-ingsnavn, så som Uranienborg og Bakkehuset. An-dre gir tydelige hint om at løkkene, når eieren førteopp hus på dem, ble benyttet som landsteder ellersommerhus den første tiden. Eksempler på dette erSommerro – der Lysverkene i mange år har hatt sitthovedkvarter – og Frihedssæde – som ble kjøpt ogutparsellert av brødrene Homan, og som i dag kalles

Av Leif Thingsrud

I før-industriell tid besto byene normalt av to deler;et handelsterritorium, hvor handelsborgere, høkere,skippere og allehånde håndverkere bodde; og enbymark, som i utgangspunktet skulle være enubebygget almenning hvor byens borgere kunnesende sine dyr på beite og sanke fôr til disse. I dentidens alt annet enn korrupsjonsfrie samfunn klarteselvsagt noen få rike raskt å karre til seg dennealmenningen og gjøre den til private løkker. Denstørste i Kristiania tilhørte borgermester Ruus, ogstrakte seg fra nåværende Victoria terrasse til Pile-stredet. Den ble kalt Ruseløkka, men det navnetbrukes i dag mest om strøket mellom Ruus sin løkkeog Filipstad. Dette var tidligere løkker som Solli,Munkedammen og Sofienberg, bare for å nevne devikigste.

At betegnelsen "løkke" ligger i stedsnavnet be-høver imidlertid ikke å bety at navnet er fra den gang

LøkkehusetSommerfryd påProstenga blestående til godtetter siste krig,med adresse JensBjelkes gate 88.Omkring 1920ble det brukt avFrelsesarméensom barnehjem.(Ukjent fotografca. 1920.Original iByarkivet)

18

TOBIAS 1/2001

Homansbyen. Noen navn må oppfattes som en slagsklengenavn, for eksempel Vendom. Den løkka låetter Pilestredet, før man kom til Frihetssæde, ognavnet henspeiler antakelig på at her var det slutt påden bymessige bebyggelsen.

Gamlebyens sporOgså middelalderens Oslo hadde sin bymark, utenat vi idag vet presist hvor langt den strakte seg. Menser vi på matriklene fra 1700- og tidlig 1800-tall, servi at området rundt det gamle byanlegget besto av etstort antall små og mellomstore eiendommer. Førstnår man kom opp til Ekeberg, Hovin eller Sinsenstøtte man på større gardsbruk. Oslos bymark strakteseg neppe forbi Galgeberg, men også området uten-for dette ble sterkt oppstykket. En del eiendommertilhørte fra gammelt av Ladegården, andre var blittkjøpt og solgt en rekke ganger mellom Kristianiasgode borgerskap. Og stadig skjedde det delinger ogsammenføyninger av slike eiendommer, slik at gren-sene ble endret.

En del av disse eierne yndet også å sette sineegne nye navn på eiendommene. Alt dette førte til atstedsnavn ofte ble skiftet ut med én eller noen fåmannsaldres mellomrom.

Området som lå mellom Åkebergveien, Kampenog Smedgata tilhørte fra gammelt av Ladegården ogble kalt Prostenga. I 1806 ble området utparsellert,ikke til byggetomter, men til løkkeanlegg for Kristia-nia-borgere. Og disse ga eiendommene sine navn

som Frydendal, Sørinelyst, Sommerfryd og Sommer-ro, for å nevne noen. Den nordvestligste delen bleførst kalt Schrøderløkka, senere Grueløkka. Årsa-ken til navneskiftet var at Schrøders arvinger solgtestedet til Ole Grue. Han utparsellerte denne lilleeiendommen til byggetomter – som for en stor delfikk adresse til Gruegata.

Flere av eiendommene nær Gamlebyen har navnsom tydelig henspeiler på de kirkelige institusjon-enes rolle som eiendomsbesitter. Området sør forOslo hospital ble kalt Munkehagen. Og mellom byenog Åkebergveien het det Munkenga. Det var toeiendommer. Lille Munkenga lå på høyre side av St.Halvards gate på vei opp mot Galgeberg. Der haddeverkseier Oluf Onsum sin praktvilla, det såkalteOnsumslottet.

Store Munkenga lå på venstre side av gata.Eiendommen ble kløyvd av jernbanen, da den kom i1854, men på nordsiden var det et stor parklignendeområde helt til dette ble utparsellert på slutten av1800-tallet. Schweigaards gate er hovedåren gjen-nom området, som de fleste i dag regner til Gamle-byen eller Vålerenga. Med hensyn til menighets-inndeling er det riktig, men det historiske Vålerengaer området mellom Enebakkveien, Gjøvikbanen ogStrømsveien.

Mellom Vålerenga og Munkenga fantes det enrekke små løkker. Kasperløkka lå rett på nordsida avGalgeberg. På sørsida lå Svendenga med teglverks-drift gjennom store deler av 1800-tallet. Hovedhuset

Den nedre delenav Hovinbekkenble tidligere kaltMunkebekken,og gikk ibehageligeslynger mellomMunkenga påsørsida ogFrydendal ogÅkeberg pånordsida.Bildet erantakelig tatt rettvest fornåværendeKlosterengaidrettspark.(Privatfoto frafam. Henriksen,1896. Kopi iByarkivet)

19

TOBIAS 1/2001

her eides en tid av bokhandler Dahl, og han anla enflott hage, som folk kalte Dalehagan. Det ble skrevet"Dahlehaugen", og i dag heter gata gjennom områdetnettopp Dalehaugen. Tenk om de som navnsattegater her i byen hadde hatt såpass kunnskap omeldre stavemåter at de blant annet hadde visst athage tidlig på 1800-tallet normalt ble skrevet "hauge",mens haug ble skrevet "houg"!

Det eneste "kirkelige" navnet rundt Gamlebyensom nå er i daglig bruk, er Klosterenga. Men detnavnet er ikke gammelt. Det kom da man omkring1930 anla idrettsplassen på Store Munkenga. Det ervanskelig å se hvorfor man gjorde dette navne-skiftet, men man unngikk i alle fall forveksling medMunkenga på Smedstad.

Sofienberg er på DælenengaEt stedsnavn som har vansmektet de siste hundreår, er Dælenenga. Så veldig gammelt er nok ikkenavnet. I skrift er det kjent fra tidlig 1700-tall. Menden første delen av navnet, Dælen, må være etgammelt gardsnavn og om lag to tusen år gammelt.Det tolkes som "grassletta i dalen" og kan tyde på atden opprinnelige eiendommen også omfattet Foss-området mellom det nåværende Dælenenga og Akers-elva. Antakelig ble denne gården tidlig oppstykket ogbrukt til eng av folk i byen.

Tidlig på 1700-tallet var det fire eiendommersom ble benevnt som "Dælen Eng". Den nederstevar det som senere ble kjent som Lakkergården ogsom har gitt navn til Lakkegata. Bakgrunnen fordisse navnene er familien Lachmann. I tiden fram-over ble Dælenenga ytterligere oppstykket, og detkom opp flere løkkeanlegg. Bygningene på Lakker-gården lå der kommunens bygg Trondheimsveien 5står i dag. Navnene på flere av disse løkkene leverfortsatt.

Sofienberg lå omtrent der Sofienberg skole lig-ger i dag. Dette er hoveddelen av den eiendommensom tidligere ble kalt Nedre Dælenenga. Kirken, somble bygd der i 1877, het opprinnelig Paulus kirke.Menigheten ble delt i 1880. Den vestre delen beholdtPaulus-navnet, mens den østre ble kalt Petrus me-nighet. Begge menighetene måtte benytte sammekirke inntil den nye kirken på Grünerløkka ble ferdigi 1892. Da fikk Petrus menighet ha kirken sin alene,og i 1962 skiftet den navn til Sofienberg. Fra å værenavn på ei løkke, hvor en stor del i mannsaldrehadde vært kirkegård, var Sofienberg blitt etablertsom navn på den nedre delen av Dælenenga.

Rodeløkka har sitt navn etter stiftsprost Frede-rik Rode. Han eide høydedraget på vestsida av Trond-heimsveien ved Solhaug noen få år på 1850-tallet.Det var den neste eieren, Hans Olsen fra Vågå, somutparsellerte området. Det var en god forretning, såhan kjøpte opp mer jord, et høydedrag lenger vest –der Langgata og Fjellgata går idag – og utparsellerte

også der. Hele området ble kalt Vågeby, etter Olsenshjemsted, men navnet Rodeløkka ble også litt brukt.I dag kalles hele området Rodeløkka, selv om stift-sprosten aldri eide mer enn en liten del av dette.

Rosenhoff er den nordligste delen av ØvreDælenenga. Navnet er neppe eldre enn fra ca. 1850.Da var det gartneri der oppe. Bygningene lå pånordsiden av Rosenhoffgata. Like nedenfor, på denandre siden av gata, lå en like stor løkke som ble kaltSorgenfri. Men der ble det ikke bygd noen skole, sådet navnet er nærmest helt glemt i dag.

Navnet Sorgenfri er – på samme måte somSofienberg og Sommerro – et typisk motenavn framidten av 1800-tallet. I eller like utenfor Kristianiafantes de to eller tre steder. Sorgenfrigata har navnetetter ei løkke som ble utskilt fra Nedre Blinderngård.

Gamle eiendommer lever i gatenavnMange gamle stedsnavn eksisterer i dag bare somgatenavn. Heimdalsgata har navn etter eiendommenHeimdal, som lå på østsida av Trondheimsveienmellom Heidalsgata og Herslebs gate. Åkebergveienhar navn etter eiendommen Åkeberg. Det er derbotsfengselet står i dag. Naboeiendommen, Oslokretsfengsel, het opprinnelig Frydendal. Nå kallesstedet "Bayern" etter Aktiebryggeriet, som produ-serte bayerøl her fra 1872 til 1931.

Stensgata, Vallegata og Akersveien har navnetter to av de gårdene som ble ekspropriert daKristiania ble anlagt. De to første er produkter skaptav 1800-tallets reguleringsmyndigheter, mens densiste er en del av et veifar fra middelalderen. Ogsågårdsnavnet Vøyen lever fortsatt som navn på densøndre delen av vestre Sagene. De to Rud-gårdenehar derimot ikke etterlatt seg et eneste spor.

I noen tilfeller flytter også stedsnavn seg. Ruse-løkka er allerede nevnt. Balkeby brukes i dag påbegge sider av Bogstadveien, men skal bare brukespå et lite område på østsida. Vestsida er Hegdehau-gen, men det navnet begynner folk nå å bruke omstrøket langs Hegdehaugsveien.

Hvilke navn som lever og hvilke som bare blirdøgnfluer, synes langt på vei å ha vært et tilfeldighet-enes spill. Gir en løkke navn til en skole eller – endabedre en kirke – er den frelst. Men også gatenavn-ene er viktige, og har medført at løkke-eiendommersom bare eksisterte et par mannsaldre har fått sittevige minne. Sorgenfri og Ingkognito vil leve, mensVennelyst, Rolighet og Nøysomhet blir glemtsammen med en lang rekke andre.

Kilder (trykte):Økonomiske kartOslo ByleksikonChristiania kommune 1837 - 1886Skattetakst-matrikler for Aker og Kristiania

20

TOBIAS 1/2001

Fra tømmerstue til to bydelerFra tømmerstue til to bydelerFra tømmerstue til to bydelerFra tømmerstue til to bydelerFra tømmerstue til to bydelerNordstrand-navnets spredningNordstrand-navnets spredningNordstrand-navnets spredningNordstrand-navnets spredningNordstrand-navnets spredningNordstrand var opprinnelig navnet på ei lita tømmerstue som lå der Nordstrandveien ogMosseveien møtes. Navnet hadde tydeligvis god klang, for det spredte seg slik at degamle stedsnavnene i området rundt ble glemt. Etter et snaut hundreår nådde navnet heltsør til kommunegrensa mot Oppegård.

Seter og ned til Seterstranda opparbeidet, og det bleoppført et sagbruk der nede. Veien het lenge Seter-veien, men ble i 1904 omdøpt til Nordstrandveien.Omtrent på den tiden fikk også overrettssakførerOlsen opp sin leiegård Bergli sør for Nordstrand.

På 1870-tallet kom det opp noen få hus til, og1880-årene ble det hamret og saget bortetter hele lia.Og nå var det ikke snakk om tømmerstuer for utleietil anleggsarbeidere. Villa etter villa tok form, oggode Kristiania-borgere flyttet ut til Fagerli, Furu-lund, Nordberg, Skogli, Sjølyst, Furubakken, Fjell-høy og hva de nå het alle sammen.

Johan Berntsen solgte Nordstrand til buntmakerH. Nygaard tidlig på 1870-tallet. Samtidig oppførtehan nye hus like på nordsida. Dette stedet kalte hanDal. Nygaard fikk Nordstrand skyldsatt og byggetetterhvert flere hus der, men ble ikke sittende lengemed eiendommen. Matrikkelen av 1886 nevner Jør-gen Olsen som eier, og skylda tyder på at det ikkedreide seg om mer enn fem-seks mål. Hoveddelenav eiendommen har adresse Mosseveien 196 i dag.

I 1879 sto Østfoldbanen ferdig, og året etter bledet opprettet en liten holdeplass der linja kryssetSeterveien. Denne ble etterhvert oppgradert til stop-pested med navnet Nordstrand, og i 1900 til stasjon.Holdeplassen gjorde Nordstrand til et lite knute-punkt, og i 1881 ble Seterstranden landhandel ogbakeri startet. Det lå på nedsiden av Mosseveien visa vis husene på Nordstrand.

Det økende folketallet i området medførte ogsåat stedet måtte få politi. I 1891 kjøpte kommunenbebyggelsen på Dal og gjorde hovedhuset om tilpolitistasjon. Denne fikk navnet "Nordstrand politi-stasjon". Eiendommen har i dag adresse Mosseveien188.

Søndre Aker blir NordstrandHoldeplassen på jernbanen og politistasjonen gjordeNordstrand til det alminnelige navnet på Seterstrandaog lia ovenfor. Men navnet skulle raskt spre segvidere.

I et par mannsaldre hadde folket på Nordstrand-platået – eller Ekeberg-fjerdingen, som det ble kalttidlig på 1800-tallet – søkt kirke i hospitalskirken iGamlebyen. Etter at Østre Aker kirke sto ferdig i

Av Leif Thingsrud

Før Ljabruchausséen, den nåværende Mosseveien,ble bygd i 1860, var skråningen fra Bunnefjordenopp til Nordstrandplatået nesten helt ubebygd. Detfantes noen gamle fiskerstuer på Ormsund og Bek-kelaget, og noen få velstående hadde bygd segsommerhus på de innerste øyene og i noen avvikene. Men ellers var det bare bergknatter og furu-trær. Oppe på platået lå det flere gårder, og mellomdisse gikk Ekebergveien, som var hovedvei søroverfra Kristiania.

Byggingen av Ljabruchausséen skjedde for atde veifarende skulle slippe de bratte og svingetebakkene opp fra Gamlebyen til Ekeberg. Anleggetåpnet muligheter for de som ville bygge villaer ifriske og landlige omgivelser. Det var først og fremstbyens solide borgerskap som benyttet den mulighe-ten, men etterhvert trakk veien også en del nærings-virksomhet med seg. Og det ga rom for folk i merjevne kår.

Landskap med tømmervillaerOmrådet mellom Støttumveien og Nielsenbakkenhørte den gang til garden Vestre Seter. Det ble kaltSeterstranda. På Vibe og Irgens kart fra 1844 kanman se at det helt i nord, ved Kastellbekken, lå enplass kalt Flauet, men ellers var det ikke ett husnedover stranda.

Men kartet slutter midt på Seterstranda, og likesønnafor kan det ha vært noen hus. I 1860 besikti-get lensmann Hjorth og hans takstmenn ei lita tøm-merstue og ei smie på Seterstranda. Smeden GullikIversen ønsket å få disse husene innlemmet i brann-kassa.

Navnet Nordstrand dukker for første gang opp ien branntakstprotokoll i 1863. Eieren av VestreSeter, Johan Berntsen, viste da fram et lite kvadratisktømmerhus på Seterstranda til taksering. Som medIversens hus var det ingen annen bebyggelse påflere hundre alens avstand. Navnet henspeiler sann-synligvis på at stua lå på den nordre delen av Seter-stranda.

Det skulle straks bli mer bebyggelse. I 1864 bleden gamle kjerreveien fra Munkerud gård forbi Vestre

21

TOBIAS 1/2001

Nordstrandpolitistasjon

StrandroNordberg

Seterstrandalandhandel

NordstrandFurubakken

Vestli

Furuholt Sommerfryd

FredrikstenFjellhøy

Furulund

SjølystSofiero

FagerliBergli

Seterstranda sag SkogliNyseter

Utsnitt av "Kartover Nordstrandsogns villastrøk"utgitt avNordstrands Velog BekkelagetsVel ca. 1920.Villanavn fra1870- og 80-tallet er tegnetinn av forfatter.

1860, skulle de i stedet søke dit. Det medførte myelengre kirkevei, og allerede før delingen var gjen-nomført var en komité i gang med planleggingen avet kapell. Det var stor uenighet om hvor dette skulleplasseres, men til slutt valgte man å bygge påLensmannsseter, rett øst for Vestre Seter.

Kapellet ble innviet i 1866 og etter kort tid fikkdet navnet "Sæter kapell", men folk gikk etterhvertover til å kalle det Nordstrand kapell. Da Østre Akerprestegjeld ble delt i 1905, var det ingen diskusjonom navnet på det nye prestegjeldet. Komitéen, somhadde forberedt saken, foreslo å kalle det Nord-strand, og i sognestyret var det ingen som dissen-terte på det. Kapellet ble dermed omdøpt til Nord-strand kirke.

Nordstrand-navnet hadde på det tidspunktet er-stattet Seter-navnet i de fleste sammenhenger. Ogflere skulle komme. Nordstrand skole ble bygd i1914. Den private realskolen på Seter fikk navnetNordstrand Middelskole da kommunen kjøpte den i1917, men akkurat det navnevalget skyldtes nokogså at skolen skulle betjene hele prestegjeldet. Se-ter-navnet forsvant imidlertid ikke helt, men detbrukes i dag bare om bebyggelsen rundt Seter sta-sjon på Ekebergbanen.

Andre navnsettinger viser med all tydelighet atnavnet på prestegjeldet raskt slo gjennom som navnpå hele den sørligste delen av Aker – fra bygrensa inord, langs Østensjøvannet i nordøst, Østmarka isørøst og grensa til Oppegård i sør.

Navn med statusFra tømmervillaenes unge dager hadde strøket om-kring Nordstrand stasjon hatt et solid borgerlig preg.Etterhvert begynte det rett nok også å komme oppen del villaer langs fjorden på den andre siden avbyen, på Bestum og Sollerud, og å bo på vestkantenble regnet som "fint". Men Nordstrand beholdt sittpreg. Og når bebyggelsen spredte seg langs Sol-veien og de mange mindre veiene oppe på platået, såvar det ingen tvil: Man bodde på Nordstrand.

Også i andre sammenhenger slo navnet gjen-nom. Nordstrands Blad begynte sine utgivelser i1924, og Nordstrand Idrettsforening antas å hastartet opp i 1909. Tidligere eksisterte det en fotball-klubb som het Grane, og skiklubben Freidig haddenoe aktivitet helt til den gikk inn i Nordstrand IF i1919.

Det var derfor helt naturlig at man når bystyret idesember 1972 vedtok å opprette en ordning medpolitiske bydeler, at den vestre delen av Nordstrand-platået fikk navnet Nordstrand. Men samtidig ble detogså opprettet en bydel med navnet "Søndre Nord-strand". Den omfattet de tre sørligste kretsene i detgamle prestegjeldet, i all hovedsak sognene Klemets-rud og Hauketo-Prinsdal. Hvorfor ble ikke bydelenkalt Hauketo-Klemetsrud for eksempel? Den første

bydelskomitéen, i 1964, som foreslo en inndeling ityve bydeler, hadde foreslått Ljan som navnet på enbydel som dekket begge de to.

Ved bystyredebatten var navn på bydelene over-hodet ikke diskusjonstema. Disse var fastslått i inn-stillingen, som baserte seg på en grundig rapportutarbeidet av en gruppe ledet av varaordfører OddWivegh og hvor firmaet Anderson & Skjånes fun-gerte som konsulenter og sekretariat. Inndelingenehadde de igjen fra et arbeid av konsulent Andhøi.

Betegnelsen "Søndre Nordstrand" var imidlertidslett ikke noen nykonstruksjon. Allerede i 1952 brukteTeknisk rådmann den i en sak om en kloakkplan forLjanselvas nedslagsområde. Men det var med bydels-utredningene betegnelsen ble offisiell. I og med atNordstrand menighet nå er delt, og bydelen rommerde fire prestegjeldene Klemetsrud, Mortensrud, Hau-keto-Prinsdal og Holmlia, bør det kunne vurderes etnavneskifte. Men på en annen side gir enhver til-knytning til Nordstrand-navnet fortsatt et stenk avbedremannsbydel.

Kilder:Utrykte i Byarkivet:Branntakstprotokoller for Østre AkerFinansrådmannens sakarkivTrykte:Rich. Benneche: Akers Herred og dets kommunale Forhold,

Christiania 1893Finn Erh. Johannessen: Utsikt over Nordstrands historie,

Oslo 2000Akers kommune bd. III og VIOslo kommunes aktstykker, sak 361/1972

– innstilling og referatAkers kommunes aktstykker, separattrykk I/1904 og V/1905Anderson & Skjånes (utg.): Bydeler i Oslo, Oslo 1972Oslo Byleksikon

22

TOBIAS 1/2001

Sanering og deponering avSanering og deponering avSanering og deponering avSanering og deponering avSanering og deponering avjourjourjourjourjournaldatabaser naldatabaser naldatabaser naldatabaser naldatabaser (NOARK-3)(NOARK-3)(NOARK-3)(NOARK-3)(NOARK-3)Sakarkiv og tilhørende elektronisk journal skal deles inn i perioder. Mange av kommunensvirksomheter fastsatte datoen 01.01.2001 som avslutning av forrige arkiv- og journal-periode. Inneværende år brukes til å avgjøre hvilke saker som skal beholdes i avsluttetjournalperiode og hvilke saker som skal være med videre i ny periode. Når året eromme, skal den enkelte virksomhet sanere sine journaldatabaser og deponere denavsluttede journalperioden til Byarkivet. Byarkivaren åpner for at rapportene som skaltas ut i forbindelse med dette arbeidet, kan lagres utelukkende i elektronisk form.

skal være med i journaldatabasen. Sakene som silesut utgjør en avsluttet journalperiode, mens de som erigjen i basen utgjør den løpende/aktive journal-perioden. Ved bruk av overlappingsperiode saneresbasen ved overlappingsperiodens slutt, vanligvis ettår etter at periodiseringsdatoen er satt. Hvis datoeneksempelvis er satt til 01.01.2001, saneres basenførst 31.12.2001. Saker som det ikke har værtaktivitet i i løpet dette året og som er avsluttet ellerder alle dokumentene i saken er avskrevet, siles utav basen. Saker som det har vært aktivitet på ogsaker som er blitt opprettet i løpet av overlappings-perioden, beholdes i basen. Hvis man registrerersåkalte presedenssaker, skal også disse beholdes ibasen. Merk at det er hele saker og ikke enkelt-dokumenter som enten siles ut eller beholdes i bas-en.

Det anbefales at de utsilte sakene legges inn i enegen database med samme struktur som hovedba-sen1. Virksomheten vil dermed kunne ha den avslut-tede perioden tilgjengelig som en historisk databasefor søking.

Deponering og avleveringI forbindelse med sanering skal det produseres eneksportversjon (kopi) av den avsluttede journal-perioden for deponering i arkivdepot, jf. arkiv-forskriften § 3-17. Eksportversjonen skal legges påen CD-R av typen "gold" eller "silver" i to eksemplarer,og deponeres til Byarkivet umiddelbart etter sane-ring. Det skal tas kontakt med Byarkivet i god tid førdeponeringen/avleveringen finner sted.

CD-coverne merkes med arkivskaper, arkiv-serie, journalperiode og filnavn. CD-platen påføresarkivskapers navn med en vannløselig (ikke sprit-holdig) tusj. Byarkivet oppbevarer de deponerteCDene kun som sikkerhetskopier, utilgjengelig forannen bruk. Formell avlevering til Byarkivet skalforetas ca. 25 år etter at basen er sanert, samtidigmed at det fysiske arkivmaterialet avleveres. Virk-somhetene må selv sørge for at dataene vedlike-

Av Morten Brøten

Som hovedregel benyttes arkivperioder på fem år,jf. Arkivinstruks for Oslo kommune. Periode-inndelingen gjør at man bevarer orden og oversikt iarkivet og sikrer senere gjenfinning av arkivmate-riale. Arkiver som er periodisert og avsluttet, kanpakkes ned og settes bort i et bortsettingsarkiv.

På samme måte som det fysiske arkivet skal denelektroniske journalen periodiseres. Et viktig prin-sipp er at journalen og det fysiske arkivet skal"speile" hverandre, dvs. at sakene i den avsluttedeelektroniske journalperioden skal være identiske medde sakene som er arkivlagt i det tilhørende avsluttedearkivet.

For å sikre en enkel og automatisert overgangmellom to perioder, benytter man seg av enoverlappingsperiode. Denne metoden brukes ved"normal" overgang mellom to perioder for å avgjørehvilke saker som skal være med i ny periode, jf.arkivforskriften § 3-13. Som hovedregel brukes enoverlappingsperiode på ett år, jf. Arkivinstruks forOslo kommune.

Samarbeid mellom arkivtjenesten, IT-ansvarlig og leverandørArkivpersonalet er avhengig av å samarbeide medIT-avdelingen for å få den tekniske delen avsaneringsarbeidet utført. Det vil også i de flestetilfeller være nødvendig med noe assistanse fra leve-randør av Noark-systemet.

Det vil være en fordel at virksomheten/arkivtje-nesten planlegger arbeidet med sanering en godstund i forveien. Dette vil innebære å kontakte IT-avdelingen, foreta ansvarsfordeling, kartlegge beho-vet for assistanse fra leverandør av systemet, un-dersøke priser for slik assistanse (i henhold til inn-gått vedlikeholdsavtale) etc.

Sanering av NOARK-databasenSanering betyr at man siler ut saker som ikke lenger

23

TOBIAS 1/2001

holdes og holdes oppdatert, inntil formell avleveringfinner sted.

Uttrekk fra databasenDet er normalt bare hovedregistrene (tabellene) somskal trekkes ut fra databasen og deponeres/avleve-res. Disse er SAK (saksregisteret) og DOK (doku-mentregisteret). Tabellene kjøres ut som flate (se-kvensielle) tekstfiler, én tabell pr. fil. Sakene leggesstigende etter saksnummer; dokumentene leggesstigende etter saks- og dokumentnummer. Dersomeksportversjonen må lagres på flere CDer, må filenesplittes ved et logisk skille, for eksempel kronolo-gisk.

Informasjon om deponeringen/avleveringen skalligge elektronisk lagret på en egen fil på den førsteCDen. Denne informasjonen skal bestå av arkivska-pers navn, navn på systemet som eksportversjonenkommer fra, journalperiode, antall CDer som inngårtotalt og navn på personen hos arkivskaper som eransvarlig for deponeringen/avleveringen. På førstedel av CDen(e), dvs. på rotnivået, skal det dessutenligge en fil som informerer om innholdet på lagrings-enheten. Innholdsbeskrivelsen skal som et minimuminneholde en oversikt over hvilke filer som ligger påCD-en.

RapporterI forbindelse med sanering skal det tas ut rapporterfra journalen. I NOARK-3-standarden og i Veiled-ning i periodisering av Oslo kommunes arkiver kre-ves det at rapportene skal tas ut og avleveres påpapir. Riksarkivaren har imidlertid åpnet for uteluk-kende elektronisk lagring av rapporter i statlig sek-

tor2. Byarkivaren i Oslo legger Riksarkivarens be-stemmelser til grunn, og åpner derfor for atvirksomhetene i kommunen kan lagre rapportene ielektronisk form. Dette vil bli tatt inn i en oppdatertversjon av veiledningen i periodisering som er utar-beidet av Byarkivet. Inntil oppdatert versjon av vei-ledningen foreligger, må virksomhetene innhente god-kjenning fra Byarkivet, jf. Arkivinstruks for Oslokommune pkt. 2.3.

Følgende elektroniske rapporter lagres på CDen(sammen med datauttrekket og informasjonen omdeponeringen/avleveringen jf. ovenfor): endelig saks-ordnet utskrift, som inneholder alle saker som bleavsluttet i journalperioden med underliggende journal-poster, og endelig kronologisk journalutskrift, sominneholder samtlige journalposter som ble registrert iperioden. Rapporten offentlig journal skal også la-gres på CDen. De to sistnevnte rapportene må tas utfør sanering for at alle journalpostene skal kommemed.

I tillegg skal avleveringsliste tas ut i elektroniskform og på papir når en journalperiode er avsluttet.Listene skal følge det papirbaserte arkivet ved ordi-nær avlevering. På papirversjonen skal det påføreseskenummer i venstre marg, jf. NOARK-3.

Litteratur:Bestemmelser om elektronisk arkivmateriale som avleveres eller overføres som depositum til Arkivverket, Riksarkivaren 2000NOARK-3. Standardsystem for edb-basert journalføring i statsforvaltningen, Riksarkivet 1994Veiledning i periodisering i Oslo kommune, Byarkivet 20001 Dette kan løses på andre måter også, se arkivforskriften §§ 3-15 og 3-16.2 Jf. Bestemmelser om elektronisk arkivmateriale som avleve-res eller overføres som depositum til Arkivverket, vedlegg 2

Velkommen til å leie

KURSLOKALE/MØTEROM I BYARKIVETI Byarkivet i Maridalsveien 3 har vi godt utstyrte undervisningsrom

som kan leies til kurs og møter.

Undervisningsrommet og kantinen kan leies samlet eller hver for seg.

Undervisningsrommet har plass til 24 personer i klasseromsoppsett og er utstyrt medmuligheter for tilkobling for PC, dataprosjeketør, lydanlegg, mikrofon, overheadprosjektør,

diasfremviser, whiteboardtavle og flipovertavle.

Kantinen kan benyttes som kantine eller som kurs-/møtelokale for 48 personer.Kantinen har fullt utstyr for servering. Vi formidler kontakt med catering-firma.

Kantinen har lydanlegg, mikrofon, overheadprosjektør og flipovertavle.

Pris for leie av undervisningsrom eller kantine som kurslokale:Hel dag: kl. 09.00-16.00 Kr 2.200,-Halv dag: kl. 09.00-12.30 eller kl. 12.30-16.00 Kr 1.100,-Kveld: kl. 17.00-20.30 Kr 1.500,-

Ta kontakt med Astrid Frenning Staveli på tlf. 22 98 75 50for spørsmål om utleie og bestilling av rom.

24

TOBIAS 1/2001

TTTTTrenger vi arkivnøkkel irenger vi arkivnøkkel irenger vi arkivnøkkel irenger vi arkivnøkkel irenger vi arkivnøkkel ielektronisk arkiv?elektronisk arkiv?elektronisk arkiv?elektronisk arkiv?elektronisk arkiv?Arkivnøkkelen har som oftest vært sett på som en oppstillingsplan for sakarkiv. Saker omsamme emne blir stilt opp sammen, slik at det blir lettere å finne dem og lettere å foretasaksrettede kassasjoner. Med innføringen av elektroniske arkiver forsvinner hele arkivetsfysiske dimensjon, men det betyr neppe at arkivnøkkelens tid er omme.

gjøres greit. Dette kan i noen tilfeller også ha sam-menheng med slettebestemmelser i personregister-konsesjoner. Her kan bruken av bestemte arkiv-koder gjøre en rask utsiling av disse sakene mulig.Men dette kan skje like enkelt i form av at manbevisst benytter kassasjonsfeltet ved sak-/dokument-registreringen.

De dataprogrammene som brukes i elektroniskearkiver har kraftige søkeverktøy. Fritekstsøk vil der-for kunne hjelpe oss i de aller fleste tilfellene. Men istor grad erstatter dette bare tidligere tiders avsender-registre og forskjellige former for henvisninger. Hvisdu ikke husker tittelen på saken og heller ikke navnetpå motparten i korrespondansen, vil verktøyet oftevære til liten hjelp. Enten får du ikke noe resultat påsøket, eller så får du ei liste så lang som et vondt år.Ved tekstsøk vil dessuten en skarve skrivefeil kunnegjøre at en sak blir umulig å finne igjen.

Nøkkelen gir arkivoversiktEn del private firmaer har, ved omleggingen tilelektronisk arkiv, erstattet arkivnøkkelen med enenkel liste over sakstyper. I mange tilfeller vil nokdet være fullt forsvarlig. Private har ofte mye merensartet korrespondanse enn det offentlige, og sa-kene vil ofte der lett kunne rubriseres på sikresøkeord knyttet til kunder, produkter og prosjekter.Deres erfaringer er derfor neppe relevante for defleste virksomhetene i Oslo kommune.

Hvis man ser på arkivnøkkelen som en oversiktover de sakstypene arkivet inneholder, vil den kunnebrukes som et systematisk saksregister. Dette kanha stor verdi for saksbehandlingen, blant annet vedat man kan finne tidligere saker som kan gi prese-dens i de sakene man i øyeblikket arbeider med.

Når vi ser bort fra der man klasserer de rutine-messige enkeltsakene, vil et søk på arkivkode kunnegi en håndterlig mengde saker og sannsynligvis enmye større sikkerhet enn noe tekstsøk mot at sakerslipper gjennom nettet. Dette forutsetter imidlertidtre ting:

For det første må det skrives riktig kode. Mulig-hetene for feil er imidlertid mye mindre her enn i ettekstfelt, særlig hvis man praktiserer bestemmelsenei Oslo kommunes arkivinstruks om at "Saksbehand-

Av Leif Thingsrud

Til tross for at et større antall virksomheter de sisteårene har fått elektroniske journal-, sak- og arkiv-systemener, er arkivene fortsatt på papir, som måarkiveres i rent fysisk tilstand. En del arkivsakerfaller det naturlig å arkivere etter velkjente kriteriersom for eksempel klientens fødselsnummer, bedrift-ens foretaksnummer eller eiendommens GAB-num-mer. Andre saker, som alminnelig korrespondanse,er det i prinsippet to løsninger for. Enten kronolo-gisk, såkalt journalsystem, eller i form av en emne-inndeling, kalt arkivnøkkel. Blant de siste har desimal-systemet eller en kombinasjon av dette og bokstav-koder blitt helt dominerende i løpet av de sistedecenniene.

Fingraderte nøkler har gjort det lett å finne igjensaker ved at man rent fysisk går inn i arkivet. De harogså gjort det mulig å skille organisasjons- ogprinsippsaker, som skal bevares, fra de store meng-dene rutinemessige enkeltsaker, som i mange tilfel-ler kan totalkasseres etter fem eller ti år. Innføringenav gode arkivnøkler gjør at man mye sikrere enntidligere får kassert det som kan kasseres, samtidigsom man unngår å kassere saker man bør bevare.

Tekstsøk – alternativ med begrensningerOslo kommune har i dag et prosjekt for innføring avelektroniske sakarkiv, og flere virksomheter står påterskelen til å legge hele det aktive arkivet inn i noenbokser på et datarom. I nær framtid blir å sette borteldre arkiver at man kopierer noen CDer og leggerdem i et brannsikkert skap. Arkivnøkkelen får daikke noen betydning for det fysiske arkivet. Behovetfor å kassere blir også mindre. En CD fra eller tilbetyr lite. Å sile ut hvilke saker som skal bevareseller ikke bevares i forbindelse med avslutningen aven journalperiode vil neppe være regningssvarende.Det blir i de fleste tilfellene billigere og sikrere åbevare alt.

Unntaket vil være virksomheter hvor det storeantallet saker ikke er bevaringsverdige. Er disseinnenfor noen få saksområder hvor det allerede iarkivdanningsfasen er klart at de kan kasseres etterbestemte frister, skulle en slik utsortering kunne

25

TOBIAS 1/2001

ler skal kontrollere at den påførte arkivkode er kor-rekt".

For det andre må nøkkelen være "passe grov".Det vil si at den ikke er så fininndelt at nærmestannenhver sak får sin egen arkivkode. Men den måheller ikke være så grov at man i løpet av en arkiv-periode får hundrevis av saker på den – annet enn ide tilfellene man nettopp har store mengder heltensartede enkeltsaker. I de fleste tilfellene innebærerdette at man må vurdere nøye hvilke inndelinger inøkkelen man skal benytte, særlig i fellesklassene.Det er ikke obligatorisk å benytte undergruppene, ogi de fleste tilfellene holder det lenge å bruke tre sifre.Økt bruk av elektroniske postjournaler med søke-systemer var en viktig årsak til at Felles arkivnøkkelble betydelig forenklet ved revisjonen i 1995.

For det tredje må inndelingen være så presis atdet ikke blir store tolkningsproblemer med hensyn tilklasseringen. Et søk på arkivkode vil være nytteløst,dersom den som har registrert saken, har klassertden annerledes enn det den som søker kan forestilleseg. Det er svært van-skelig å lage arkiv-nøkler som alle tolkerlikt. Når man skal søkei journaler etter andrevirksomheter enn denen selv har arbeidet i,opplever man stadiguventede og kreativeklasseringer. Utstraktbruk av sekundær-koder kan langt på veiavhjelpe dette, mendette medfører igjen atantallet "treff" på sø-kene lett kan bli uhånd-terlig stort. Dette pro-blemet kan særlig bli reelt dersom Oslo kommunevelger en IT-strategi i retning av å samle all – eller idet minste store deler av – kommunal dokument-behandling i felles sak- og journalbaser.

Felles journalbaser vil også skape et annet arkiv-nøkkel-problem. Det er ikke gitt at de ulike etatenevil eller kan klassere samme saken likt. Det som eren budsjettsak i for eksempel byrådet, kan fort væreen organisasjonssak i en bydel eller etat. Disse pro-blemene kan nok løses ved hjelp av at man deler oppsaken, i dette tilfellet i en budsjettsak og en orga-nisasjonssak med hver sin klassering. Men dette kannok lett føles som tungvint og oppsplittende. Detkan igjen stille hele bruken av arkivnøkkel i miskre-ditt.

Nødvendig bakdør?Klasseringen av sakene opptar i dag betydelig tid ikommunens postmottak. Er dette arbeidet nødven-

dig? Rent juridisk er svaret "ja". Forskriftene tilarkivlova forutsetter bruk av arkivnøkkel, og arkiv-instruksen for Oslo kommune gjør bruken av "Fellesarkivnøkkel for Oslo kommune" obligatorisk. Denenkelte virksomhet kan altså ikke etter eget for-godtbefinnede kutte ut klasseringsarbeidet. Dagenskassasjonsregelverk er også knyttet direkte til arkiv-nøklene. Regelverket skal revideres, og det vil daetter all sannsynlighet bli frigjort fra nøklene.

De viktigste forutsetningene for bruken av arkiv-nøkler er med andre ord i ferd med å forsvinne. Detsom står igjen er nøklenes funksjon som presedens-inngang, og dette vil sannsynligvis kunne bli viktig-ere i framtida. Nøklene vil også gi muligheter forsåkalte kombinerte søk, hvor man søker samtidigbåde på emne og stikkord eller motpart. Og endeliggir nøklene en ekstra arkivinngang – uavhengig avdatoer, adressater og stikkord – som øker sikkerhe-ten for gjenfinning.

I en del virksomheter vil man nok likevel stilleseg spørsmålet om ikke de andre inngangene er

mange nok, og svaretkan godt bli "ja". Deter derfor ikke usann-synlig at bestemmel-sene om bruk av nøk-kel kan bli endret nårelektroniske arkiverhar lagt forsøksstadietbak seg. Men det lig-ger nettopp der en farefor at de som ikke hargod nok orden ogstruktur i sine øvrigesøkekriterier, hopperpå denne sparemulig-heten.

Et sikkert arkiv-system må ha flere innganger, så om man ikkekommer inn den ene veien, har man andre. Arkiv-nøkkelen kan – hvis den ikke synes meningsfull i detdaglige arkivarbeidet – lett bli en slags nedprioritertbakinngang. Man skal imidlertid tenke seg om flereganger før man tetter den igjen, eller velger å ned-prioritere den, slik at den ikke er farbar når denmåtte trenges.

Det de fleste virksomhetene i kommunen deri-mot bør vurdere, er hvor mange av undergruppene inøkkelen de virkelig trenger å bruke. Hvis mannettopp forenkler nøkkelen ved å unnlate å brukeunødige inndelinger, kan nøkkelen bli mer oversikt-lig samtidig som den blir et godt redskap inn i detpapirløse arkivets tidsalder.

Litteratur:Eric Toogood: “Arkivnøkkel - fortsatt behov i edb-baserte

systemer” i Arkivråd nr. 2/1996Anne Mette Dørum: “Arkivets (sjokkartede) framtid” i Arkivråd

nr. 5/1997

Akershus festning med komplette festningsverker og vollgraver medvann på et Grosch-kart fra 1830/40-tallet.(Original i Byarkivet)

26

TOBIAS 1/2001

TTTTTegninger på vandringegninger på vandringegninger på vandringegninger på vandringegninger på vandringUtstillinger av Chateauneuf og GroschUtstillinger av Chateauneuf og GroschUtstillinger av Chateauneuf og GroschUtstillinger av Chateauneuf og GroschUtstillinger av Chateauneuf og GroschEn del av Byarkivets tegninger fra omkring midten av 1800-tallet, er utformet av tosentrale arkitekter som har vært mye i vinden det seneste året. Etterspørselen harsammenheng med arkitektenes store jubileer. Det gjelder Trefoldighetskirkens tyskehovedarkitekt, Alexis de Chateauneuf (1799-1853) og byens første stadskonduktør,arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801-1865).

Av Line Monica Grønvold

Høsten 2000 ble Byarkivets spesielle Chateauneuf-arbeider utlånt til en utstilling i Hamburg, i Museumfür Kunst und Gewärbe. I Tyskland er få Chateau-neuf-tegninger bevart. Av den grunn er våre norsketegninger spesielt interessante og sjeldne. Utstillin-gen fikk en del oppmerksomhet og godt besøk. Iutgangspunktet skulle utstillingen videre til Londonog Oslo, men den ble av ulike grunner bare vist iHamburg.

Chateauneuf kom fra Hamburg, men hadde ogsåarbeidet som arkitekt i London. Før arbeidet medTrefoldighetskirken var ferdig, vendte han tilbake tilTyskland og døde. Hans assistent, Wilhelm vonHanno, fikk realisere kirken og fulgte i all hovedsak

Chateauneufs tegninger. Chateauneuf rakk ikke åmarkere seg med flere bygninger her nord, bortsett-fra prosjektet for restaurering av Vår Frelsers kirke,utført i årene 1848-50. Men han påvirket det euro-peiske og gryende norske arkitektmiljøet med flereideer. Tegninger til de to kirkeprosjektene finnes iByarkivet.

Senere i år, fra månedsskiftet mai-juni, vilGrosch-jubileet markeres med en stor vandreutstil-ling, som først skal vises i Halden teater og senere iNorsk Arkitekturmuseum. Et større utvalg avByarkivets Grosch-tegninger skal etter planen stillesut.

Grosch var oppvokst i Halden og skolert i Tysk-land. Fra 1827 hadde han stillingen som vår bysførste stadskonduktør, og fungerte som en kombi-

Snittegningen avDet astronom-iske Observa-toriet ved Solliplass er megetdetaljert utført.Vi kan også sedeler av det tek-niske inventaret.Tegningenbærer årstallet1828 og ersignert C. H.Grosch, slik vikan se av dengotiske påskrift-en nede tilhøyre. Nummer-eringene ersekundære.(Original iByarkivet)

27

TOBIAS 1/2001

nert byarkitekt og byplansjef. Påsamme tid var han statlig bygnings-inspektør og tok private arkitekt-oppdrag. Grosch tegnet flere av by-ens viktigste og monumentalebygningskomplekser på 1800-tallet:Brannvakten med bazarene i Kirke-risten, Norges Bank, Universitetet,Observatoriet, Byens sykehus –Krohgstøtten, Børsen, Kong OscarsMinde – "Frøkenstiftelsen" i Dram-mensveien, Fattighuset i Pipervika,løkkebygninger m.v. Svært mangetegninger finnes i Byarkivet. Vår sam-ling omfatter dessuten en del teg-ninger fra Grosch-prosjekter andresteder i landet – fremfor alt i Hal-den, Drammen, Horten, Fredrikstad,Tangen (Stange), og antagelig ogsåi Lyngdal og Danmark.

På bakgrunn av de planlagte ut-stillingene og publikasjonene harByarkivet prioritert å få samlingeneavfotografert for dokumentasjon,tilgjengeliggjøring og vern av origi-nalene. Tekniske konservatorer hardessuten vært engasjert til å foretaen lett rensing og reparasjon av etutvalg av tegninger, såvel av bevar-ingshensyn som av kosmetiske år-saker. Parallelt med jubileumsut-stillingene, blir arkitektene og deresbyggeprosjekter presentert med nye,rikt illustrerte, monografier som hen-holdsvis utgis i Hamburg og Oslo.Også her vil Byarkivets samlingervære godt representert.

Plantegningen avTrefoldighets-kirken påHammersborgillustrerer byg-ningens karakter-istiske utformingsom en sentral-kirke, anderledesenn de mangelangkirkene vikan se omkring iEuropa. Kirkensstjernehvelvedetak, søylene ogtrappene ertegnet inn, ogarkitektens lillesignatur AdC.(Original iByarkivet)

Hipp hurra for borettslagshistorieHipp hurra for borettslagshistorieHipp hurra for borettslagshistorieHipp hurra for borettslagshistorieHipp hurra for borettslagshistorieMen hovedvekten ligger så av-

gjort på de siste femti år, medbyggingen av blokkene på Teisenog det sosiale livet som har utspiltseg rundt dem. Framstillinga bæ-rer preg av kunnskaper og grun-dig kildearbeid. Bare så synd atman da ikke gjør rede for kildene,annet enn med ei litteraturliste. Eistikkordliste kunne også ha løftetboka enda et hakk. Likevel børdette være obligatorisk inspirasjonfor alle som sysler med slike super-lokale historieprosjekter.

Leif Thingsrud

Teisen borettslag 50 år; Kan detbli historie av slikt? Ja, såmenn! Eiriktig delikat bok er det blitt, lett-lest, med masse gode fotografierog spennende design.

Boka er et typisk dugnadsar-beid med nærmere førti bidrags-ytere, som tar for seg borettslagetog dets nærmeste naboskap, Fjell-hus, Ulven og Bryn fra de eldstetider til i dag. Vi kan lese om funnav arabiske mynter, villaarki-tekturen i Teisenveien, klokkene iUlven kirke og MandallsgadensHøvleri, som i mange år holdt tilpå Fjellhus – bare for å nevne noe.

28

TOBIAS 1/2001

Nye bøker

Nye bøker

Nye bøker

Nye bøker

Nye bøker

God utsikt over Nordstrand-historieGod utsikt over Nordstrand-historieGod utsikt over Nordstrand-historieGod utsikt over Nordstrand-historieGod utsikt over Nordstrand-historie

VVVVVerdifullt om Verdifullt om Verdifullt om Verdifullt om Verdifullt om VinderenindereninderenindereninderenVinderen er et godt sted å leve, og elven er – ikkeAkerselven eller Alna – men Frognerelven, ellersnarere dens øvre tilløp Sogns-vannsbekken, der den velter fremi all sin velde på ferden motFrognerdammene og den yttersteforglemmelse og fortvilelse uten-for Vinderen.

Finn Holdens produkt er enverdifull bok for alle som ønskerå gjøre seg kjent med detteområdet eller nærmere avgrensedelokaliteter innenfor dette, eller per-soner som har gjort seg gjeldendei området. Henvisninger og notersavnes for den som måtte ønskeå efterprøve opplysninger, mendette savnet oppveies mange gan-ger av registeret og litteraturlisten.

Registre er sårt savnet i mangebøker. Dette burde være et "must" i all topografisklitteratur og i svært meget annet, men utelates ofte

av økonomiske eller andre årsaker. Gudene vet hvor-for? Et register kan gjøre selv den kjedeligste

oppramsings-bok til et verdifulltkilde-tilfang. Men Vindern-boka ersåvisst ikke kjedelig.

Forfatteren har tatt seg godtid på å fordøye sitt stoff. Lesereav Vinderen Historielags blad vilkjenne hans navn fra dette, andremuligens fra "Slekt og Data". Flereav emnene er behandlet tidligere ien eller annen form, men har herblitt satt inn i en større sammen-heng og fått en form som enga-sjerer den interesserte leser fraførste stund. Illustrasjonene bi-drar ytterligere til at man får lysttil å bla og titte, og det er godtgjort om man da ikke blir fengsletog finner at man sitter der og

leser om noe man ikke skulle trodd man ville enga-sjeres av.

Terje Bergersen

Hva enn juryen som velger ut årets vakreste bokmåtte ha å si: Dette er utvilsomt årets vakreste bokfor meg. Den er ikke barevakker utenpå. Den erogså fylt av en utroligmengde opplysninger avinteresse for Nordstrands-folk først og fremst, menogså for alle som måtteønske å studere fremvek-sten av et villastrøk i Osloomegn fra jernbanen kom,og til den gikk, eller knaptgår lenger.

Kun én alvorlig feilhefter ved Finn ErhardJohannessens bok: Utenregister er den vanskeligå bruke som oppslags-verk. Bruken av noter ogbilde-, kilde- og littera-turoversikt er derimot for-billedlig. Skulle man øn-sket seg noe, måtte det havært en like grundig pre-

sentasjon av annet foreningsliv som av vellet.Tiden efter 2. verdenskrig er også blitt noe

summarisk i forhold til den"eldre" tid, men det vil all-tid være vanskeligere å veiehva som skal med og ikkenår det dreier seg om detsom er nært og kanskjealtfor kjært, eller kanskjesnarere tvertimot.

Uansett, den som ikkefinner noe nytt her, måkunne Nordstrands histo-rie på fingrene, og burdefor lengst ha forfattet etkonkurrerende verk. Mentenk å utelate TigertownJazz Club, da! Den burdejo nettopp i disse tiger-tider blitt husket for sinevektige bidrag til den opp-voksende ungdoms kultu-relle ballast.

Terje Bergersen

29

TOBIAS 1/2001

Solid om arkivplanSolid om arkivplanSolid om arkivplanSolid om arkivplanSolid om arkivplanArkivforskriften krever at alle offentlige organerskal utarbeide arkivplaner. "Arkivplan. En veiled-er" er skrevet av Alf Thorsen, som er arkivleder iStavanger kommune, for å gioffentlige virksomheter en vei-ledning i dette arbeidet. Inntilforskriften kom, var det nes-ten bare kommuner her i landetsom laget arkivplaner. Derforer boken først og fremst byg-get på erfaringer som er gjort ikommunesektoren.

Balansen mellom teori ogpraksis fungerer godt i boken.Hvert kapittel inneholder førsten nokså omfattende teoridel,dernest eksempler på hvordande forskjellige delene av arkiv-planen kan utformes. Til teori-delen hører blant annet en be-skrivelse av gjeldende lover,retningslinjer, forvaltnings-standarder og veiledninger.

Boken er bygget opp rundt følgende fire hoved-kapitler: Arkivorganisering, arkivinnhold, arkivoppsettog arkivreglement. Forfatteren foreslår at arkiv-

planer kan bygges opp etter en tilsvarende struktur.Boken ble ført i pennen før Riksarkivets mal blepresentert. Malene for oppbyggingen av arkivplaner

er ikke sammenfallende. Noenvil kanskje mene at dette er uhel-dig. Andre finner Thorsens inn-deling vel så god – blant annetfordi den legger større vekt påde rutiner og retningslinjer somvirksomheten selv utvikler.

Prosjektarbeid blir behand-let i bokens innledning, og tildels også under enkelte av te-maene utover i boken. At end-ringer med hensyn til teknologiog omorganiseringer skaper nyeutfordringer for offentlige arki-ver, er til dels også beskrevet iflere av kapitlene. Boken kunnekanskje vært grundigere og meroversiktelig på disse områdene.

Arkivplanboken vil nokvære et nyttig oppslagsverk for

alle som lager arkivplaner, uansett hvor omfattendeman velger å gå til verks.

Anne Marit Noraker

Nye bøker

Nye bøker

Nye bøker

Nye bøker

Nye bøker

Ridderens bydel besnærerRidderens bydel besnærerRidderens bydel besnærerRidderens bydel besnærerRidderens bydel besnærerKan det henspille på Politiets selvbyggerlag i

Bølerskogen? Hvilke vindmøller måtte vel ikke dissekjempe mot, i de harde femti-åra, i form av kommu-nale bygningsmyndigheter? Og hvilke kollisjoner har

ikke her funnet sted mellom detidéelle og det gjennomførbare?

Kanskje det er selve næringenfor lokalpatriotisme i dag, at mansammen har bekjempet så velflerhodete troll av etater, somvindmølle-politikere og all annenstyggedom som litteraturen og denfolkelige overlevering har gittkunstneriske uttrykk for.

Bøler har i hvert fall fått enflott bydelsbok, med gode kilde-henvisninger. Men her savnes såvel noter som register, og hvormeget nyttigere ville vel ikke bok-en blitt med disse?

Terje Bergersen

– Bøler er stedet, heter det i bokens tittel. Og Bølervil sannsynligvis forbli det for mange i overskueligfremtid, på tross av uheldig omtale av deler av detlokale ungdomsmiljøet.

Kupper’ns bensinstasjon harvel vært det nærmeste områdethar aspirert til av berømmelse,sammen med kunstnerborettslagetTrolltun, med dets mest kjentebeboer Anne-Cath. Vestly og en-delig bydelens radikale skjønnhetTove Nilsen og hennes sky-skraperengler.

Bydelens symbol er blitt rid-deren av den bedrøvelige skik-kelse, Don Quijote. Men hvor erhans trofaste følgesvenn SanchoPanza eller den skjønne Dulcinea?Og hvorfor i alle dager her ogikke i la Mancha?

30

TOBIAS 1/2001

Grundig arkivhåndbokGrundig arkivhåndbokGrundig arkivhåndbokGrundig arkivhåndbokGrundig arkivhåndbokSå er den kommet: Arkivhåndboken for offentlig forvaltning. Boken er forfattet av IvarFonnes i Riksarkivet, og kom ut på Kommuneforlaget før jul. Hensikten med Arkiv-håndboken har først og fremst vært å utdype bestemmelsene i arkivforskriften. Resultateter i all hovedsak svært bra, og boken blir nok sentral både som lærebok og oppslagsverkfor alle som har ansvar for eller arbeider med arkiv i forvaltningen.

Visuelt og språklig er boken god. Gjennomgåendefinnes det oppsummerende notater av teksten i mar-gene. Boken har en fyldig terminologiliste, egnestikkords- og lovregistre og en omfattende inn-holdsfortegnelse. Henvisninger i teksten til lovereller andre regelverk følgesav egne rammer med sitaterfra de aktuelle paragrafene.Alt dette gjør boken over-siktlig og lett å finne frem i.

Innholdsmessig spen-ner boken både vidt og dypt.Rent temamessig følger deni stor grad arkivforskriften.Kapitlene som tar opp elek-troniske fagsystemer, pasi-entjournaler og spesial-arkiver, kan nok særlig in-teressere i kommunesek-toren. Det er imidlertid syndat forfatteren har glemt åinkludere andre "papir-baserte fagsystemer", somhan kaller det. I kommu-nene (eller fylkeskommu-nene) befinner en stor delav arkivmaterialet seg i an-dre serier enn sakarkiv og pasientjournaler. Somnoen eksempler blant svært mange kan nevnes elev-mapper, sosialklientmapper og barnevernsmapper.Hadde boken favnet bredere her, kunne man kanskjeogså oppnå en styrket bevissthet rundt hva somregnes som arkiv.

Mange i kommunene vil nok også ha nytte av ålese om utfordringene for arkivdanning og arkiv-bevaring ved elektronisk saksgang og arkivering.Det samme gjelder det som er skrevet om arkiv-ansvar og arkivrutiner ved organisatoriske endrin-

ger, privatisering og kon-kurranseutsetting, selv omdefinisjonen av konkur-ranseutsetting ikke er heltpresis. Ikke bare private,men også offentlige virk-somheter kan vinne anbudpå offentlige oppgaver.

Byarkivet biter segmerke i at det nye og merpresise dokumentbegrepet,som er foreslått for arkiv-loven, offentlighetsloven ogforvaltningsloven, er heltsammenfallende med Oslokommunes arkivinstruks.

Redegjørelsen for ar-kivrutiner og arkivdanningi kommunale virksomheterer i hovedtrekk både in-struktiv og klar. Arkiv-bevaring, formidling og pub-

likumsservice i kommunale arkivinstitusjoner er der-imot mer summarisk beskrevet. Av og til trekkesassosiasjonene i retning av et slags lagerarbeid. Ak-kurat det er lite inspirerende for oss som har vårtdaglige arbeid med kommunale arkiver.

Anne Marit Noraker

Nye bøker

Nye bøker

Nye bøker

Nye bøker

Nye bøker

Byfogden jubilererByfogden jubilererByfogden jubilererByfogden jubilererByfogden jubilererByjubiléer blir alltid et påskudd for diverse bokutgivelser, og Oslos 1000år er intet unntak. Blant jubileumsutgivelsene finnes også en historikkover Byfogdembedet.

Intern etatshistorie vil sjelden ha interesse utenfor etatens egnevegger, mens fremstillinger hvor en virksomhet speiles mot samfunns-utviklingen, kan være interessante og lesbare. Rolf Johnsens fremstil-ling tenderer mot det siste, og et tiltalende design gjør boka burde bli lest– også utenfor tinghusets vegger.

31

TOBIAS 1/2001

Nye medarbeidereNye medarbeidereNye medarbeidereNye medarbeidereNye medarbeidereMorten Brøten tiltrådte1. januar i fast stilling somkonsulent i arkivdannings-seksjonen. Han er 27 årog har allerede ett årsfartstid i et vikariat i Byar-kivet. Tidligere var han hal-vannet år ved Byråds-avdelingenes arkiv, og førdet igjen leste han til sincand. mag.-eksamen vedUniversitetene i Trond-heim og Oslo.

Torgrim Hegdal tiltrer 1.april i fast stilling somkonsulent i arkivdannings-seksjonen. Han er 36 årog cand.mag. Også hanhar fartstid som vikar istillingen gjennom storedeler av fjoråret, med per-misjon fra sin faste stil-ling i Oslo Sporveier. Derhar han vært ansatt i femår – i et prosjekt med ord-ning og tilgjengeliggjøringav de eldre arkivene.

Nytt fra Byarkivet

Nytt fra Byarkivet

Nytt fra Byarkivet

Nytt fra Byarkivet

Nytt fra Byarkivet

Endringer i arkivnøkkelenEndringer i arkivnøkkelenEndringer i arkivnøkkelenEndringer i arkivnøkkelenEndringer i arkivnøkkelenDet er gjort noen endringer og tillegg i utbyggingenav hovedgruppe 47 Fagopplæring i arbeidslivet: 471 Godkjenning av lærebedrifter og saker under

opplæringsnemnda 472 Lærlinger, lærekandidater, lærlingordning 474 Vurdering av realkompetanseVed henvendelse til Byarkivet kan man få tilsendtutbyggingen i sin helhet.

Riksarkivet med malRiksarkivet med malRiksarkivet med malRiksarkivet med malRiksarkivet med malfor arkivplanfor arkivplanfor arkivplanfor arkivplanfor arkivplanI følge Forskrift om offentlige arkiver av 11.desember 1998 §2-2 er alle offentlige organer pålagtå ha en arkivplan. Riksarkivet har laget en mal forhvordan slike arkivplaner bør se ut. Disposisjonensom Riksarkivet legger opp til er som følger:

a) Innledning (bakgrunn og formål)

b) Egen organisasjon(oversikt over egenorganisasjon, arkivansvarog organisering av arkivarbeidet)

c) Lover og bestemmelser(inkludert virksomhetens egne rutiner)

d) Sikkerhet

e) Organisering og behandling av arkiv(fremfinningssystemer; journaler ogjournalsystemer, arkivnøkler og andreregistreringssystemer, arkivbegrensning,bevaring og kassasjon, periodiseringog bortsetting, bestandsoversikt)

Malen er å finne påwww.riksarkivet.no\arkivplan.html

Kurs i ByarkivetKurs i ByarkivetKurs i ByarkivetKurs i ByarkivetKurs i ByarkivetGrunnkurs i arkivdanning – 6 dager

27.-29. august og 10.-12. september 2001Søknadsfrist 6. august

Videregående kurs i arkivorganisering – 4 dager

18.-19. april og 2.-3. mai 2001eller 15.-16. oktober og 22.-23. oktober 2001Søknadsfrist 27. mars og 24. september

Arkivplankurs – 2 dager

8. og 9. mai, 8. og 9. oktober,13. og 14. november 2001Søknadsfrist 19. april, 19. september og 25. oktober

Kurs i periodisering, ordning og avlevering avarkivmateriale i Oslo kommune – 2 dager

27. og 28. november 2001Søknadsfrist 7. november

Foredrag om Arkivloven, Arkivforskriftenog Oslo kommunes arkivinstruks – 3 timer

26. september, 21. november 2001Søknadsfrist 5. september og 31. oktober

Lesesalenstenger kl. 14.00 onsdag 11. april

(onsdag før påske)

at det ville være ugunstig for Kristiania om Bergensbanenskulle knyttes til Nordbanen på Roa i stedet for banen fraHokksund til Randsfjorden. I 1898 hadde man i utgangspunk-tet bevilget to millioner til en Bergensbane om Ringerike, menbare 1,1 million til alternativet om Roa. Grunnen til dette var atman var sikker på at før eller siden måtte det komme en banedirekte fra Kristiania til Ringerike, og for Kristiania var denmye viktigere enn Bergensbanen rent økonomisk. Og når denkom, ville byen måtte spytte nye store distriktsbidrag i potten.Her måtte man si klart ifra at traséen om Roa var statens valg,

og da måtte den betale mer-omkostningene.

Karl Lous sluttet seg tildette og uttalte at "Det storeved bergensbanen var dens ka-rakter af sambaand mellem øst-og vestland ...", og understrek-et at dette krevde "... den hur-tigste og mest direkte vei". Detvar dette man syndet mot vedå legge banen om Hadeland,noe som før eller siden ville"... blive rettet i kraft af tinge-nes egen medfør".

Veterinærdirektør Ole Malm talte også imot denne garan-tien, som alle var inneforstått med at ville måtte innfris.Hovedstaden ytte mye mer til staten enn det folketallet skulletilsi, men fikk mindre tilbake, også politisk. "Det er paa tide,at byen protesterer mod de overgreb, den har været gjenstandfor", uttalte han og hevdet at banens handels-økonomiskeverdi for Kristiania var "betydelig overdrevet".

Wium var imidletid helt uenig. Ved å legge banen om Roa,fikk man en bredsporet bane helt fram, mens alternativet villevære å ha overgang til den smalsporede banen fra Ringerikevia Hokksund til Vestbanestasjonen. Man hadde funnet denbeste løsningen, og ved å nekte bevilgningen, kunne manrisikere flere års forsinkelse.

Flertallet lot seg imidlertid ikke skremme. Med 55 mot 24stemmer ble garantien avslått. Og staten fant penger, forallerede i 1903 var anleggsarbeidene i gang. I november 1909kunne den offisielle åpningen av Bergensbanen finne sted.

Anno 1901Bystyret for 100 år siden

Strid om Bergensbanens traséStrid om Bergensbanens traséStrid om Bergensbanens traséStrid om Bergensbanens traséStrid om Bergensbanens traséDen saken som skapte mest engasjement i bystyret vinteren 1901 var spørsmålet om kommunensdistriktsbidrag til Bergensbanen. Når Stortinget bevilget penger til jernbaneanlegg skjedde det alltidpå betingelse av at de berørte distriktene ytet sin skjerv i spleiselaget. Kristiania hadde alleredebevilget to millioner, og kravet om to hundre tusen til, møtte ikke allmenn forståelse.

Av Leif Thingsrud

I november 1898 hadde bystyret gått med på et bidrag på tomillioner til "Voss-Taugevandsbanens Fortsættelse østovergjennem Hallingdalen over Hønefos langs Randselven overRandsfjord til Roa." Men det manglet fortsatt en halv millionkroner og arbeidsdepartementet spurte nå kommunen om dekunne gå inn med ytterligere garanti.

Borgermester Christie påpekte i sitt framlegg til bystyretat kommunens gjeld var blitt så stor "... at man er stilletoverfor Nødvendigheden af atforetage en omhyggelig Sigt-ning af de Bevilgninger, somfremtidig maa gives." Det varegentlig planen at Hallingdals-bygdene skulle bidra med demanglende pengene til jernba-neanlegget, og Christie la vektpå at nesten en million avanleggskostnadene gikk medtil erstatning for grunn og gjer-der, slik at bygdenes bidrag ihovedsak kom "... til at bestaai Godtgjørelse for Grund tilDistriktets egne Eiendomsbesiddere". Det bygdene skullebevilge, ville dermed bli anvendt på stedet. Og når man tokhensyn til de store økonomiske fordelene de ville ha i bygge-perioden, fant han at det var "... lidet rimligt at det paavedkommende Landdistrikter faldende Bidrag skal overfø-res paa en Bykommune, hvis Interesse i Banen er af indirekteog usikker Art." Magistratens innstilling ble derfor at kom-munen skulle avslå departementets søknad.

I formannskapet var meningene delte. Tre av medlem-mene gikk inn for bevilgningen, og deres talsmann PederWium begrunnet dette med ønsket om å knytte Hallingdal til"Kristianias naturlige opland", og understreket også at fullfø-ringen av banen ville medføre at reisetiden fra Bergen tilKristiania ville bli redusert fra to-tre dager til tretten timer,noe som ville få stor betydning for post og næringsliv. Dethele var rett og slett en god investering.

Ordfører Edmund Harbitz forsvarte avslaget. Han mente

Kjelsås stasjon på "Nordbanen" ble oppført i 1900.Kjelsås stasjon på "Nordbanen" ble oppført i 1900.Kjelsås stasjon på "Nordbanen" ble oppført i 1900.Kjelsås stasjon på "Nordbanen" ble oppført i 1900.Kjelsås stasjon på "Nordbanen" ble oppført i 1900.(Ukjent fotograf, 1980. Original i Byarkivet (Ukjent fotograf, 1980. Original i Byarkivet (Ukjent fotograf, 1980. Original i Byarkivet (Ukjent fotograf, 1980. Original i Byarkivet (Ukjent fotograf, 1980. Original i Byarkivet A-10002_ua0021_053A-10002_ua0021_053A-10002_ua0021_053A-10002_ua0021_053A-10002_ua0021_053)))))