Tomtefeste – forts

Tomtefeste – forts.

§ 2. Særleg om tilhøvet til nye og eldre festeavtaler Lova gjeld for festeavtaler anten dei er inngått før eller etter at lova her tek til å gjelde, om ikkje noko anna er sagt i lova eller går fram av samanhengen. Festeavtaler som er inngått etter at lova her tek til å gjelde, er kalla nye festeavtaler. Der det er sagt i lova eller går fram av samanhengen at føresegnene berre gjeld for nye festeavtaler eller for festeavtaler inngått etter 1975, gjeld føresegnene òg for eldre festeavtaler som vert lenga med ei avtale etter desse tidspunkta.

Festeavtaler inngått etter 1975, men før 2002:Forlengelse etter 2001: Reglene for nye festavtaler får anvendelse.

Festeavtaler inngått før 1976:Forlengelse etter 1975, men før 2002: Reglene for festeavtaler etter 1975 får anvendelse.

Disse igjen forlenges etter 2001: Reglene for nye festeavtaler får anvendelse.

§ 5. Festeavtale Avtale om tomtefeste skal gjerast skriftleg. For nye festeavtaler skal det seiast i avtala om festet gjeld tomt til bustadhus, tomt til fritidshus eller tomt til anna føremål, og tomteverdien skal opplysast. Partane vert likevel rekna å ha bunde seg i høve til kvarandre når det er ytt og motteke vederlag for festet, eller når festaren i samsvar med ei munnleg avtale har teke over festet utan motsegn frå bortfestaren ved å ta til med arbeid på tomta eller på annan måte. Kvar av partane har i så fall krav på å få avtala sett opp skriftleg. Så snart partane har gjort avtale, skal bortfestaren gjera det som trengst for å få halde turvande kart- og delingsforretning. Om kostnadane med dette og med gjennomføring av avtala elles, gjeld avhendingslova § 2-6 tilsvarande, så langt ikkje noko anna fylgjer av det som er avtalt. Paragrafen her gjeld berre avtaler inngått etter 1975.

34/1/1

Festetomt

§ 7. Festetid ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus For nye festeavtaler og avtaler som er lenga etter § 33 gjeld feste av tomt til bustadhus og fritidshus til festet vert sagt opp av festaren eller tomta vert innløyst. For festeavtaler inngått etter 1975, men før lova her tek til å gjelde, er festetida 80 år, dersom det ikkje er avtalt lengre tid eller feste utan tidsavgrensing, eller avtalt at festet fell bort ved innløysing eller oppseiing frå festaren. For festeavtaler inngått før 1976 gjeld det som er fastsett i avtala om festetid.

Omtvistet område

Tufsingen

eller til festeren sieropp festeforholdet

§ 16. Fysisk råderett (1. ledd)

Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus har festaren same fysiske råderett over festetomta til bruk innanfor festeføremålet som ein eigar har, så langt ikkje anna fylgjer av det som er avtalt. Er det avtalt at festaren ikkje kan hogge ned tre på tomta, kan festaren likevel krevje at bortfestaren i rimeleg mon tek bort tre som hindrar utsikt eller på annan måte er til ulempe, og setje seg imot hogst av tre som bør verte ståande for trivnaden si skuld. Er det ikkje sagt noko i avtala om storleiken på tomta (punktfeste), gjeld føresegnene i andre punktum for eit areal på eitt dekar (daa), medrekna der huset eller husa står og høveleg avrunda etter tilhøva på staden.

§ 17. Overføring av festerett (1., 2. og 3. ledd)

Festaren har rett til å føre festeretten over til ein annan så langt ikkje anna fylgjer av det som er avtalt eller festeføremålet.

Har bortfestaren teke atterhald om forkjøpsrett ved overføring av festerett og bygning, gjeld lov av 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar §§ 8 og 9.

Andre ledd gjeld tilsvarande dersom bortfestaren har teke atterhald om godkjenning ved overføring av festerett til tomt til bustadhus og fritidshus. Godkjenning til overføring av festerett kan elles berre nektast når det er sakleg grunn til det. Nektinga skal grunngjevast. Har festaren ikkje motteke skriftleg grunngjeve avslag innan to månader etter at det vart søkt om godkjenning, vert samtykke rekna som gjeve.

Festeavgift

§ 11. Forbod mot urimeleg høg festeavgift

Det kan ikkje avtalast eller krevjast ei festeavgift som er urimeleg høg i høve til det som vanlegvis vert betalt på staden ved nye feste av liknande tomter på liknande avtalevilkår.

§ 12. Forskotsbetaling av festeavgift

Er ikkje anna avtalt, kan bortfestaren krevje at festeavgifta skal betalast på forskot for eitt år om gongen.

§ 13. Fråskiljing av krav på festeavgift

Retten til bortfeste eller til å krevje festeavgift kan ikkje skiljast frå eigedomsretten til festetomta, utan når det gjeld krav på forfalne terminar og når det gjeld framfeste.

Omtvistet område

Tufsingen

34/1/1

Festetomt

Tomtefeste – forts.

§ 2. Særleg om tilhøvet til nye og eldre festeavtaler Lova gjeld for festeavtaler anten dei er inngått før eller etter at lova her tek til å gjelde, om ikkje noko anna er sagt i lova eller går fram av samanhengen. Festeavtaler som er inngått etter at lova her tek til å gjelde, er kalla nye festeavtaler. Der det er sagt i lova eller går fram av samanhengen at føresegnene berre gjeld for nye festeavtaler eller for festeavtaler inngått etter 1975, gjeld føresegnene òg for eldre festeavtaler som vert lenga med ei avtale etter desse tidspunkta.

Festeavtaler inngått etter 1975, men før 2002:Forlengelse etter 2001: Reglene for nye festavtaler får anvendelse.

Festeavtaler inngått før 1976:Forlengelse etter 1975, men før 2002: Reglene for festeavtaler etter 1975 får anvendelse.

Disse igjen forlenges etter 2001: Reglene for nye festeavtaler får anvendelse.

§ 15. Regulering av festeavgift (1. ledd): Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje at festeavgifta blir regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan festeavtala vart inngått. Har festeavgifta vorte regulert, er det den avgifta som lovleg vart innkrevd etter forrige regulering, som kan bli regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan det tidspunktet. Har partane tvillaust avtalt at festeavgifta skal stå uendra, eller har dei avtalt ei lågare regulering enn det som følgjer av endringa i pengeverdien, gjeld denne avtala istaden.

Festeavtale inngått 1. regulering 2. regulering

(siste ledd): Når ei festeavgift - eller høgstebeløpet - etter lov eller avtale skal bli regulert i samsvar med endringa i pengeverdien, skal reguleringa skje i samsvar med utviklinga i (den berekna) konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå. Ved regulering sidan festeavtala vart inngått i festehøve frå før 1865, skal ein regulere festeavgifta ut frå utviklinga i konsumprisindeksen frå 1865.

Kommentar: Her bestemt at det for tomtefeste til bolig og fritidsbolig ikke kan avtales høyere regulering av festeavgiften enn det som følger av endringer i pengeverdien.Det kan altså ikke avtales regulering f.eks. etter tomteverdien, hvis det vil lede til en regulering som ligger høyere enn regulering etter pengeverdien

§ 15. Regulering av festeavgift

(2. ledd se senere)

(3. ledd gjelder andre tomtefeste enn til bolig og fritidshus) (4. ledd): Vert partane ikkje samde om ny festeavgift og dei ikkje har avtalt eller vert samde om annan avgjerdsmåte, høyrer avgjerda under skjønn. (5. ledd): Avgiftsregulering kan skje kvart tiande år, om ikkje anna er avtalt. Avtala kan likevel ikkje fastsetje at reguleringa skal skje oftare enn kvart år. (6. ledd): Når avgiftsregulering er avhengig av at ein av partane krev det, kan kravet berre gjelde framtidige terminer.

Overgangsregler i § 15 annet ledd for avtaler inngått før 1. januar 2002:

Bestemmelsen innebærer at ved første regulering av festeavgiften etter 2001, (dvs. fra og med 1. januar 2002) skal regulering skje etter reglene før lovendringen i 2004. Senere reguleringer

skjer i henhold til reglene i § 15 første ledd.

Bestemmelsen har sin bakgrunn i at tomtefesteloven av 1996 gav adgang til endring i festeavgiften for festetomt til bolig- og fritidshus i h.t. endringer i markesverdien med mindre annen regulering var avtalt. Dette førte i mange tilfelle til kraftig økning i festeavgiftene.

Dette ledet til lovendring i 2004, som altså ikke lenger gir adgang til økning i h.t. markesverdi for festetomt til bolig- og fritidshus, men dog slik at første regulering etter 2001, også de som skjer senere enn 2004 skjer etter de tidligere reglene som altså kan medføre en regulering i h.t til økningen i tomteverdien.

§ 15 annet ledd:

”Er ei avtale om feste av tomt til bustadhus eller fritidshus gjort før 1. januar 2002, gjeld desse reglane for den første reguleringa som skjer frå 1. januar 2002 eller seinare:

1.Når regulering skal skje i samsvar med endringa i pengeverdien, kan bortfestaren krevje regulering i samsvar med endringa sidan festeavtala vart inngått, sjølv om festeavgifta har vore regulert før.

2.Bortfestaren kan krevje avgifta regulert i samsvar med det som tvillaust er avtalt. Men er avtala inngått 26. mai 1983 eller før, kan bortfestaren likevel ikkje krevje avgifta regulert meir enn til eit høgstebeløp om året for kvar dekar tomt eller til det beløpet som regulering i samsvar med pengeverdien ville gje. Høgstebeløpet etter andre punktum er kr 9.000 justert ved kvart årsskifte etter 1. januar 2002 i samsvar med endringa i pengeverdien. Dette høgstebeløpet gjeld òg der tomta er mindre enn eitt dekar.

3.Gjer avtala at verdien av tomt utan hus er ein del av reknegrunnlaget for ny festeavgift, skal verdien ikkje bli sett høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.

4.Har festeavgifta vorte regulert 1. januar 2002 eller seinare, kan festaren krevje ny regulering i samsvar med nr. 3 innan 1. januar 2006.”

§ 32. Rett til innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus Festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus ellerfritidshus når det er gått 30 år av festetida - om ikkje kortare tid er avtalt –eller når festetida er ute. Etter at det er gått 30 år av festetida, kanfestaren også krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus kvar gongdet er gått to nye år, og ei festetomt til fritidshus kvar gong det er gått tinye år. Når festetida er ute for ei slik tomt som er festa bort for festaren silivstid, kan desse krevje innløysing:

a)festarens ektemake, b)livsarving til festaren, c)fosterbarn som står i same stilling som livsarving, d)nokon som dei siste to åra har høyrt til same husstand som festaren.

Omtvistet område

Tufsingen

§ 35. Avgrensing i festarens plikt til innløysing

Avtale om at bortfestaren kan krevje at festaren innløyser tomt som er festa bort til bustadhus og fritidshus før festetida er ute, er ikkje bindande for festaren. Ei slik føresegn i ei avtale inngått før 1976 gjeld likevel dersom det etter tilhøva ville vere urimeleg andsynes bortfestaren ikkje å kunne krevje innløysing.

§ 34. Unntak frå festarens rett til innløysing (2. og 3. ledd)

Ved krav om innløysing av ei festetomt til bustadhus eller fritidshus som høyrer til ein bygdeallmenning, kan bortfestaren i staden tilby festaren lenging på same vilkår som før etter § 33. Det same gjeld ved krav om innløysing av ei festetomt til fritidshus som høyrer til ein statsallmenning eller til Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark.

Kongen kan fastsetje i forskrift at det same som i andre leddet skal gjelde så lenge tomt festa bort til fritidshus høyrer til ein landbrukseigedom og inntekta frå festearealet som høyrer til bruket, tilseier at innløysing ikkje finn stad.

34/1/1

Festetomt

§ 37. Innløysingsvilkår

Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 30 gonger årleg festeavgift etter regulering på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt. Om ikkje anna er avtalt, kan kvar av partane likvel krevje at innløysingssummen for andre tomter enn dei som er festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren, skal vere 40 pst. av tomteverdet på innløysingstida, med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.

§ 15

Forlengelse

§ 33. Lenging i staden for innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller

fritidshus etter § 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er

omfatta av § 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som

før. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld § 7 fyrste ledd om

festetid.

§ 32. (2. ledd): Når festetida er ute for ei slik tomt som er festa bort for

festaren si livstid, kan desse krevje innløysing: a) festarens ektemake, b) livsarving til festaren, c) fosterbarn som står i same stilling som livsarving, d) nokon som dei siste to åra har høyrt til same husstand som

festaren.

Forlengelse

§ 34. Unntak frå festarens rett til innløysing (2. og 3. ledd) Ved krav om innløysing av ei festetomt til bustadhus eller fritidshus som høyrer til ein bygdeallmenning, kan bortfestaren i staden tilby festaren lenging på same vilkår som før etter § 33. Det same gjeld ved krav om innløysing av ei festetomt til fritidshus som høyrer til ein statsallmenning eller til Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark. Kongen kan fastsetje i forskrift at det same som i andre leddet skal gjelde så lenge tomt festa bort til fritidshus høyrer til ein landbrukseigedom og inntekta frå festearealet som høyrer til bruket, tilseier at innløysing ikkje finn stad.

XI Positive servitutter

Lov um særlege råderettar over framand eigedom, lov 29. november 1968 § 1

§1. Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett.

Når anna ikkje er sagt, vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve.

Positiv servitutt tomtefeste, negativ servitutt

lov 20.12.1996 nr. 106

En reell servitutt, også kalt realservitutt, er knyttet til en fast eiendom som et gode for denne. Det er den som til enhver tid sitter med eiendommen, som nyter godt av servitutten.

Den eiendom som en slik servitutt ligger til, kalles den herskende eiendom. Den eiendom servitutten hviler som en heftelse på, kalles den tjenende eiendom.

En personlig servitutt kan utnyttes av servitutthaveren uten hensyn til om han sitter med noen fast eiendom eller ikke. Ved disse servitutter vil det bare foreligge en tjenende - ingen herskende - eiendom.

Gnr. 6 bnr 1

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 7 bnr 4

Gnr. 7 bnr. 4 har en veirett over gnr. 6 bnr. 1 = reel servitutt eller også kalt realservitutt

Gnr. 7 bnr. 4 er den herskende eiendom

Gnr. 6 bnr. 1 er den tjenende eiendom

veirett

Gnr. 6 bnr 1

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 7 bnr 4

Peder Ås har en fiskerett i vannet = personlig servitutt

Peder Ås er servitutthaveren

Stiftelsesmåter

Avtale

Testament

Hevd

Alders tids bruk

Ekspropriasjon

Jordskifte

Tinglysning for å få rettsvern

overfor tredjemenn

Gnr. 7 bnr 4

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 6 bnr 1

veirett

Peder Ås har en fiskerett i vannet

I utgangspunktet fri adgang til å stifte

servitutter. Innskrenkninger i adgangen

til å stifte servitutter må ha særskilt

hjemmel.

Begrensninger i servituttl. § 11, § 12 og

§ 14.

Reguleringsplan kan legge

begrensninger på adgangen til å stifte

servitutter, jfr. plan- og bygningsloven

§ 31

Det samme kan gjelde i h.t.

naturvernloven eller

forurensningsloven

Gnr. 7 bnr 4

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 6 bnr 1

veirett


Privatrettslige begrensninger i

eierrådigheten kan være til

hinder for at det stiftes en

servitutt.

Er eiendommen f.eks. påheftet

en negativ servitutt, vil eieren

ikke ha adgang til å stifte en

positiv servitutt i strid

med denne.

Negativ servitutt på gnr. 6

bnr.1:

”Det må ikke gis veirett til andre

som er til sjenanse for gnr. 8

bnr.3”

Gnr. 7 bnr 4

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 6 bnr 1

veirett


Gnr. 8 bnr 3

Servituttens innhold og omfang

Hva servitutten går ut på:Normalt ikke vanskelig å avgjørehva servitutten går ut på, om det eren beiterett, ferdselsrett, jaktrett,Fiskerett, hugstrett, vannrett osv.

Servituttens omfang:Er det snakk om en enerett eller måservitutthaver dele bruken medandre?

Hvor omfattende bruk kanservitutthaver utøve?

Er servitutten tidsbegrenset ellerevigvarende?

Gnr. 7 bnr 4

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 6 bnr 1

veirett


Tolkning av stiftelsesgrunnlaget for å fastsette innhold og omfang

Når det skal avgjøres hvilket innhold og omfang en servitutt har, vil det være naturlig åsøke tilbake til stiftelsesgrunnlaget.

Er servitutten stiftet ved avtale, må denne tolkes på grunnlag av partenes språkbruk ogforutsetninger.

Er den stiftet under jordskifte, må jordskifterettens avgjørelser tolkes på bakgrunn avjordskiftelovens regler.

Er servitutten stiftet ved ekspropriasjon, må ekspropriasjonsvedtaket tolkes på bakgrunnav de regler som ligger til grunn for vedtaket.

Er servitutten stiftet ved hevd, vil man ofte ikke ha annet å bygge på enn selvehevdsbruken. Denne bruken kan man ikke så lett tolke, og istedet kan det være naturlig åspørre: Hvilket innhold og omfang ville servitutten hatt om den hadde vært stiftet vedavtale.

Er servitutten stiftet ved alders tids bruk gjelder det samme som sagt om hevd

§ 2. Korkje rettshavaren ellereigaren må bruka rådveldet sittover eigedomen såleis at deturimeleg eller uturvande er tilskade eller ulempe for den andre.

I avgjerda om noko er urimelegskal det leggjast vekt på kva somer føremålet med retten, og kvasom er i samsvar med tida ogtilhøva.

Rt. 1924 s. 583:Eieren av en i 1867 fraskilt parsel (dvs. tomt) var i skjøtet gitt rett til kjørevei over eiendommen som tomten var fraskilt fra. Eier av den tjenende eiendom mente at veiretten ikke omfatte kjøring med bil, som var et ukjent kjøreredskap da veiretten ble stiftet.

Gnr. 7 bnr 4

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 6 bnr 1

veirett


Servituttens omfang – spesielt om serituttl. § 2

Servitutthaveren får nye og større behov

En servitutt vil normalt ha et visst tøyningsmonn, jfr. servituttl. § 2. Hvor langt den tjenende eiendom skal strekke seg for å imøtekomme nye og økede krav, vil bero på følgende:

a) Hvilke økte ulemper vil det medføre for grunneier og eventuell andre brukere av den tjenende eiendom.

b) Hvor påtrengende og nødvendig er behovet for servitutthaveren.

c) Hvilke muligheter har servitutthaveren til å få dekket behovet på annet hold.

§ 2. Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sittover eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er tilskade eller ulempe for den andre. I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, og kva som er i samsvar med tida og tilhøva.

Rt. 1937 s. 355:

Ved alders tids bruk var det ervervet en rett for eieren av et småbruk til kjørevei over naboeiendommen. Denne rett antas også å omfatte adgang til å trafikkere veien med lastebiler som eieren har anskaffet til leiekjøring som nødvendig bierverv ved siden av gårdsdriften.

Gnr. 7 bnr 4

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 6 bnr 1

veirett

Servitutthaveren får nye og større behov

Rt. 1966 s. 776 Strandebarm

Den utskilte hytteeiendommen fikk ikke tilgang til selgeren A´s veirett. Veiretten var knyttet til jordbruksmessig utnyttelse. Det spilte også inn at at veien gikk gjennom den tjenende eiendoms tun

A`s teig

hyttetomt

B`s eiendom

A´s eiendom

Rt. 1968 s, 695 – Deinboll

Eieren av et gårdsbruk, A, utparsellerte et tomtefelt med 36 feriehytter. A ga hytteeierne adgang til å kjøre med bil frem til feltet på vei som gikk over A's og to naboers eiendommer og som var brukt av disse gårder i fellesskap. Naboene fikk medhold i at A var uberettiget til å gi hytteeierne en slik veirett. Omfanget av partenes veirettigheter måtte være bestemt av den bruk som var gjort av veien (jord- og skogbruksformål).

A`s eiendom

C´s eiendom

B´s eiendom

veirett

+ 36 hyttetomter

Endrede forhold på den tjenende

eiendom

Utviklingen medfører at det

blir vanskelig eller umulig å

opprettholde den opprinnelige

servituttrådighet. Dette må

servitutthaveren normalt finne seg

i.

Ikke uten videre slik at

servitutthaverens rett går foran

grunneierens eller andre brukeres

rett, jfr. servituttl. § 2 og § 3.

Eks: Det er mindre fisk i vannet.

Veien tåler ikke belastningen

Gnr. 7 bnr 4

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 6 bnr 1

veirett


Nyordninger

§ 5. Er ingen avgjerande grunn i mot det, kan kvar av partane krevja å få bruken flytt eller nærare fastlagd, eller rettshøvet omskipa på annan måte, når han ber kostnaden sjølv, og den nye skipnaden er minst like god for motparten som den tidlegare. Er det klårt at omskipinga vert til vinning for båe partar, kan kostnaden delast med ein høveleg sum på kvar. Utan at partane er samde, kan omskiping etter denne paragrafen ikkje gå så langt at retten vert av eit anna slag enn før.

A`s teig

B`s eiendom

A´s eiendom

Nyordninger

§ 6. Er det mykje om å gjera for ein part, og vinninga på hans side vert monaleg større enn tapet på hi, kan han få omskiping, jamvel om den nye skipnaden ikkje vert likså god for motparten som den tidlegare.

I slike høve skal den som krev omskipinga, svara mellomlag i jord, rettar eller pengar etter avgjerd i skjøn. Mellomlaget må ikkje setjast så lågt at omskipinga vert til

skade for motparten.

A`s teig

B`s eiendom

A´s eiendom

Avskipning

§ 7. Rett som klårt er til meir skade enn gagn, kan eigaren få avskipa såframt mishøvet ikkje kan rettast med omskiping etter §§ 5 eller 6. I slike høve skal eigaren svara vederlag i jord, rettar eller pengar etter avgjerd i skjøn. Vederlaget må ikkje setjast lågare enn det retten er verd for rettshavaren.

A`s teig

B`s eiendom

A´s eiendom Rett til søppel-

plass

Overdragelse av servitutt

§ 9. Ein rettshavar kan avhenda heile eller noko av retten sin til kven han vil, når det ikkje fører til annan auke i tyngsla enn det elles var høve til. Rett som ligg til fast eigedom, må ikkje avhendast utan saman med eigedomen eller ein høveleg del av han. Rett som ikkje har tilknyting til næringsdrift på eigedomen eller ikkje er bunden til bruken av denne på andre måtar, kan likevel avhendast særskilt dersom retten er uturvande eller ulagleg til utnytting saman med eigedomen. Rett som skal stetta ein reint personleg tiltrong hjå rettshavaren, må ikkje avhendast.

Gnr. 7 bnr 4

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 6 bnr 1

veirett


§ 9. Ein rettshavar kan avhenda heile eller noko av retten sin til kven han vil, når det ikkje fører til annan auke i tyngsla enn det elles var høve til. Rett som ligg til fast eigedom, må ikkje avhendast utan saman med eigedomen eller ein høveleg del av han. Rett som ikkje har tilknyting til næringsdrift på eigedomen eller ikkje er bunden til bruken av denne på andre måtar, kan likevel avhendast særskilt dersom retten er uturvande eller ulagleg til utnytting saman med eigedomen. Rett som skal stetta ein reint personleg tiltrong hjå rettshavaren, må ikkje avhendast.

1. ledd: Hovedregelen om overdragelse av servitutt. Gjelder både personlige og reelle servitutter (realservitutter).

2. ledd: Reelle servitutter begrensninger i retten til overdragelse.

3. ledd: Strengt personlige servitutter. Disse kan ikke overdras.

Overdragelse av servitutt - forkjøpsrett

§ 10. Når ein rett går over til ny rettshavar, har eigaren forkjøpsrett. Føresegnene i lov om løysingsrettar §§ 2, 8, 10 fyrste til tredje stykket, 11, 12 fyrste og andre stykket og 13 til 22 gjeld tilsvarande så langt dei høver.

Fyrste ledd gjeld ikkje når rett som høyrer til ein fast eigedom eller eit føretak, går over saman med eigedomen eller føretaket.

Gnr. 7 bnr 4

Gnr. 5 bnr 5

Gnr. 6 bnr 1

veirett


Documents

Tomtefeste – forts