- 1 -

Transport og slakt avproduksjonsdyr

Dyr

ebes

kytt

else

n N

orge

Rap

port

nr.

4/9

9

- 2 -

Innhold

Innledning .................................................................................................................. 3

I. OVERSIKT

1) Næringsstruktur, slakteprosess og regelverk .................................................................. 5

2) Næringen og problemene i tall .................................................................................. 6

II. PATTEDYR

3) Lasting og lossing ................................................................................................... 9

4) Transport ............................................................................................................. 12

5) Driving, bedøving og avliving ................................................................................ 16

III. FJØRFE

6) Lasting og lossing ................................................................................................. 22

7) Transport .............................................................................................................. 25

8) Bedøving og avliving .......................................................................................... 28

IV. SÆRLIG SLAKT

9) Slakting av pelsdyr, fisk og vilt i hegn ....................................................................... 30

10) Rituell slakting .................................................................................................... 31

V. LOVBRUDD

11) Rapporterte lovbrudd ved norske slakterier .............................................................. 33

VI. KILDER .............................................................................................................. 36

- 3 -

Innledning

Inntil nå har det ikke eksistert noen samlet fremstilling av temaet transport ogslakting av produksjonsdyr beregnet på folk flest. Slakteribransjen selv er godtorientert, men slipper svært lite informasjon ut til publikum. Hemmeligholdelsenbidrar til at stadig flere stiller spørsmål ved transport og slakting av dyr.

Rapporten er blitt til etter besøk på slakterier, samtaler med distrikts-, tilsyns- ogfylkesveterinærer, samt gjennomgang av litteratur, regelverk og offentlige rappor-ter fra inn- og utland. Rapporten skiller mellom slakting av fjørfe og slakting avpattedyr (storfe, gris, sau, geit, hest). Rapporten nevner bare kort slakting av vilti fangenskap, pelsdyr og oppdrettsfisk.

Rapporten belyser følgende temaer:• Systemet: Hvordan skal transport og slakting foregå? Det gis en pedagogisk

oversikt av lovverk, transportsystemer, bedøvelses- og avlivningsmetoder.• Feilene: Hvordan foregår transport og slakting av dyr når uforutsette feil

skjer? Hvilke feil skjer, hvor ofte, og hvorfor?• Løsninger: Hvordan kan feilene avhjelpes?

Rapporten er ikke uttømmende, men forhåpentligvis en spore til forbedring forslakteribransjen, og nærmere utredning for studenter og forskere innen landbruks-fag, dyreadferd og veterinærmedisin. Norge har ingen forskere som arbeider spesi-elt med spørsmål knyttet til bedøvelses- og avlivningsmetoder.

Dyrebeskyttelsen får med jevne mellomrom tips fra “insidere” som får kjennskaptil regelbrudd og overgrep mot slaktedyr, men nesten uten unntak nekter vedkom-mende å stå frem med fullt navn. Dette er forståelig, sett på bakgrunn av at ved-kommende som regel har sitt yrke knyttet til den slakteribedriften som kritiseres.Dessverre er slike tips umulige å vise til i en rapport som denne.

Dyrevenner som leser rapporten, vil nok reagere på hvordan dyrene omtales: Dyr“produseres” og “losses” som om de var varer. Vi har dessuten lovregler som idetalj beskriver hvordan dyrene skal drepes. Slakterisystemet er en institusjonali-sering og effektivisering av systematisk avlivning.

Dersom du som leser har spørsmål, kritikk, tilleggsopplysninger eller kommentarertil denne rapporten, må du gjerne kontakte Dyrebeskyttelsen Norges sekretariat.

Live Kleveland Karlsrud, juridisk rådgiverAnton Krag, vitenskapelig rådgiverNina Svensby, veterinærMarianne Hansen, assistent

Oslo 10.10.1999 (med mindre endringer 10.06.2001)

- 4 -

CO2-kammer for bedøving av gris

I. OVERSIKT

- 5 -

1) Næringsstruktur, slakteprosess og regelverk

1.1) NæringsstrukturenI Norge har vi under hundre slakterier. Noen av disse er samvirkeslakterier (eid avbøndene selv), mens resten er alminnelig privateid. Slakteriene er spredd utoverlandet, men det er få slakterier i de nordligste fylkene.(1)

De fleste slakteriene forsøker å spesialisere seg på ett eller noen få dyreslag, fordiutstyret som behøves er forskjellig fra dyreslag til dyreslag. Fjørfe skiller seg såsterkt fra pattedyr at en alltid har separate fjørfeslakterier.

1.2) SlakteprosessenVi deler prosessen rundt slakting inn i flere ledd:• Transport til slakteriet (samt lasting og lossing på og av transporten)• Driving av dyrene inn i slakteriet• Bedøvning av dyrene• Avlivning av dyrene

1.3) RegelverketDyrevernloven inneholder få bestemmelser som er direkte relevante for slakting ogslakteritransport. Dyrevernlovens hovedregel skal likevel ligge til grunn for nærin-gen.

§2: “Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjådyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål”.

Med hjemmel i dyrevernloven er det gitt to forskrifter som direkte omhandlertransport av slaktedyr og dyrevern på slakteri.(2,3)

Transportforskriften er en implementering av EUs transportdirektiv.(4) Dette betyrav forskriften ikke uten videre kan endres, fordi endringer vil kunne stride mot EU-retten og EØS-avtalen.

- 6 -

2) Næringen og problemene i tall

2.1) Offentlige tallHvert år slaktes et stort antall dyr i Norge. I 1998 ble det drept ca.:(1)

• 23 millioner slaktekyllinger• 1,3 millioner griser• 1,1 millioner sauer og lam• 700.000 rever og minker• 340.000 storfe• 24.500 geiter og kje• 10.000 kalver• 2.300 hester

Frem til 1990 ble det utgitt statistikk over slaktedyr som var “død under trans-port” og “død under oppstalling”.(2) Tallene for 1990 viser følgende dødsfall undertransport og oppstalling: 18 storfe, 1.110 gris, 253 sau og geit og 30.396 fjørfe(21.812 “selvdød” og 8.584 pga. “uheldig transport og oppstalling”). Når allehusdyr medregnes (rein, hest ol.) ble det i 1990 rapportert om hele 31.837 døds-fall som inntraff før slakting.

2.2) Tall fremskaffet av Dyrebeskyttelsen NorgeDyrebeskyttelsen ønsket å kartlegge utviklingen de siste fem årene. Dette blegjort ved å gjennomgå “Årsrapporter for kjøttkontrollen” (se vedlegg) fra allelandets slakterier for 1993, 1994, 1995, 1996 og 1997. For å begrense arbeidetble død før slakt definert som antall dyr angitt som “selvdøde”, “død under tran-port” eller “død under oppstalling” i årsrapportene.

Årsrapportene er tilgjengelige fra Statens næringsmiddeltilsyn. Skjemaer fra en-kelte slakterier var dessverre dårlig utfylt eller manglet helt. Dette kan medføre atet mindre antall dødsfall ikke er kommet med. Et mer alvorlig problem er attilsynsveterinærer ved enkelte slakterier ser ut til å ha underrapportert antalldødsfall forårsaket av uheldig transport og oppstalling. For eksempel, et slakterislaktet over 2 millioner fjørfe i 1994 uten at et eneste dyr ble rapportert somselvdød eller død under transport/oppstalling! På bakgrunn av tall fra andre slak-terier er dette resultatet meget usannsynlig.

Antall slaktedyr død før slakt (selvdød, død under transport og oppstalling)NB: “Alle dyr” inkluderer også et mindre antall hest, rein og kanin

Storfe Gris Sau/geit Fjørfe Alle dyr1993 14 571 186 28.985 29.7871994 22 648 187 23.596 24.4681995 25 531 258 34.962 35.8911996 28 699 323 39.168 40.2881997 32 678 226 51.724 52.670

- 7 -

2.3) OppsummeringDet er svært mange dyreindivider som dør som følge av transport til norske slakte-rier. Dette er dyr som i utgangspunktet skal være friske og uskadde - noe somkreves for å transportere dyr til slakt.(3)

Problemene ser ikke ut til å ha blitt mindre med tiden til tross for et større be-visstgjøring omkring dyrevern (feks. etter de groteske dyretransportene i mellom-Europa for noen år tilbake). Tiltak fra myndigheter og enkeltslakterier ser hellerikke ut til å ha bedret dyrevernet på slakterier.

Tallene sier ingenting om hvor mange dyr som ikke dør, men blir skadet. Tallenesier heller ingenting om hvilke enorme lidelser enkelte slaktedyr har gjennomgått,fordi skadetypen ikke registreres.

Problemene med transport og oppstalling er store, men klart størst hos gris ogfjørfe.

Promille slaktedyr død før slakt, i forhold til totalt antall slaktedyr kontrollertNB: “Alle dyr” inkluderer også et mindre antall hest, rein og kanin

Storfe Gris Sau/geit Fjørfe Alle dyr1993 0,04 0,49 0,16 1,22 1,121994 0,06 0,61 0,15 1,16 1,061995 0,08 0,53 0,22 1,54 1,421996 0,08 0,54 0,25 1,34 1,251997 0,09 0,50 0,20 1,63 1,52

- 8 -

II. PATTEDYR

Siktepunkt for boltpistol

- 9 -

3) Lasting og lossing

3.1) LastingDyrene leies eller jages ut i slaktebilen av produsenten og slaktebilsjåføren. Detfinnes få spesifikke regler om hvordan dette skal foregå, men elektriske driv-redskaper er ikke tillatt under lasting.

Dyrebeskyttelsen kjenner til at elektrisk drivredskap likevel benyttes under lastingi enkelte tilfeller.

Dyrene “lures” i en del tilfeller opp på bilen ved at man “blinder” dem, dvs. treren sekk over hodet på dyret. Dyr som nekter å flytte seg tvinges fremover ved atman knekker halen fremover. Dette er smertefullt, og kan medføre brudd.

3.2) LossingDyrene leies eller jages av slaktebilen og inn i ventehallen på slakteriet. Mangeslakterier “sammenkobler” bilen og slakteriet med en lukket drivgang, som frautsiden ser ut som en trakt. Denne hindrer dyr i å rømme eller falle utfor rampen.

Det finnes spesifikke regler for lossing av dyr på slakteri. Reglene krever bl.a. atgangbanene skal være sklisikre og at dyrene ikke skal mishandles.(6) Dyr skal ogsåavlesses “ snarest mulig”.

Elektriske drivredskaper er ikke tillatt brukt under lossing.(7) Dyr skal som ut-gangspunkt ikke løftes etter hode, horn, bein eller hale.(8)

I praksis blir dyrene i mange tilfeller stående og vente over natta. Regelverketstiller krav til at alle dyr skal kunne legge seg ned samtidig i nattkveet.(7)

3.3) Typiske lastings- og lossingsskaderLasting og lossing kan påføre dyrene fysiske skader som brudd, forstuinger ogslagskader dersom dyret sklir, faller, tråkker feil, stanger i tak eller vegg, tråkkespå av andre dyr, sparkes av transportøren e.l. Lasting og lossing kan også påføredyrene psykisk stress og redsel.

En del fysiske skader er lette å oppdage fordi det levende dyret uttrykker smerte(f.eks. ikke klarer å stå på foten), eller fordi man ser selve skaden (f.eks. et ut-vendig sår). Andre fysiske skader kan oppdages i ettertid, når dyret er slaktet.Dette gjelder f.eks. vevsknusing (med blodansamlinger i muskulaturen), frostska-der og svorskader på gris.(3)

Noe psykisk stress/redsel kan også gi seg fysisk konstaterbare utslag. Dette gjel-der PSE (Pale, Soft and Exudative) og DFD (Dark, Firm, Dry) hos gris og storfe.(4)

Disse tilstandene skyldes at Ph-nivået enten faller eller øker i kroppen, noe som

- 10 -

igjen bl.a. skyldes uro og stress. PSE og DFD vises i kjøttkvaliteten.Fysisk hard behandling som ikke gir seg utslag i fysiske skader vil aldri oppdages.Det samme gjelder redsel og stress som ikke har ført til fysiske forandringer hosdyret.

3.4) Årsaker til skader og stress under lasting og lossingEn del dyr, særlig storfe, er store og sterke og derfor ikke lette å håndtere dersomde blir motvillige.(1) Rettet avl har gjort dyrerasene tunge og mindre funksjons-dyktige.

Mange dyr er ikke vant til å gå eller bevege seg i lendet, fordi de har stått på båseller i binge hele livet. Forflytning kan derfor oppleves som vanskelig for dyretbåde fysisk og mentalt. Det er uvant, og uvante opplevelser kan virke skrem-mende.

Dyrene er ikke vant til å bli leid etter tau eller grime.(1) Dette oppleves derfor somvanskelig, og mange dyr blir motvillige.

Transportøren har ikke alltid nødvendig kunnskap om dyrenes adferd og muligskaderisiko. Hver dyreart oppfører seg forskjellig ved forflytning.(2)

Slaktedyrene er flokkdyr. Dette betyr at det naturlig føles utrygt for dem å gåfremover alene, uten artsfrender rundt seg og i et naturlig hierarki (noen dyr igruppen er lederdyr, andre lar seg lede).

3.5) Mulige forbedringerFrittgående dyr, særlig dyr som har vært vant til å bevege seg i naturlig lende, vilha lettere for å gå opp på slaktebilen. Dersom dyret først sklir e.l., vil et veltrentdyr ha lettere for å gjenvinne balansen eller reise seg. Dyrevennlig produksjons-form henger altså sammen med en mer dyrevennlig slakteritransport.

Produsenten kan lære opp frittgående/utegående dyr til å gå etter grime.

Transportørene kan læres opp bedre, slik at de lettere forstår og forutsier dyrenesadferd ved lasting og lossing. Transportørene kan også bevisstgjøres på spesielleproblemfelter, som f.eks. skli-problemet på rampen. Et eksempel på at dette erblitt gjort, har vi fra Nord-Norges Salgslag i 1999. Salgslaget gjennomførte “Ak-sjon rampe” ved å holde møter mellom transportører, produsenter og fylkes- ogdistriktsveterinærer. En foretok opplasting og diskuterte problemene rundtdette.(1)

Fagsenteret for Kjøtt har i 1999 begynt distribusjonen av en opplæringsvideo forslakteriene.(9) Videoen viser i detalj avlivningsmetodene som er i bruk i Norge, ogfokuserer også på driving av dyr i forbindelse med lasting og lossing. Videoen erprodusert av Humane Slaughter Association i England, men oversatt til norsk.Dette initiativet er en god begynnelse i skoleringen av slakteripersonell.

- 11 -

3.6) OppsummeringDagens lastings- og lossingsmetoder bygger i liten grad på kunnskap om dyrenesnaturlige adferd. Lasting og lossing foregår derfor i mange tilfeller mer brutaltenn nødvendig.

De vanligste produksjonsformene for slaktedyr bidrar til å nedsette dyreneskroppsbeherskelse. Avl på kjøttfulle raser gjør også dyrene tunge og litefunksjonsdyktige.

- 12 -

4) Transport

4.1) GenereltTransportøren er enten ansatt av slakteriet eller privat oppdragstaker. Alle trans-portører skal være registrert hos Statens dyrehelsetilsyn - fylkesveterinæren.(2)

Transportøren kjører en oppsamlingsrunde hos de forskjellige produsentene. Dettebetyr at de dyrene som lastes opp på første stoppested, får en betraktelig lengertransportreise enn de som lastes opp til sist.

Regelverket stiller en rekke plikter til transportøren: Vedkommende skal ha opplæ-ring i avliving ved nødstilfeller, og plikter å stelle dyrene under transporten. Detstilles også særskilte tekniske krav til transportmiddelet.(5,6,7)

4.2) Transporttid: HovedregelenTidligere hadde vi ingen maksimumstransporttid for slaktedyr i Norge, men vedtilpasningen til EU-regelverket gjennom EØS-avtalen ble 8-timersregelen innførtfor pattedyr.(1) Vanlig fortolkning tilsier at lasting og lossing innbefattes itransporttiden. Fjørfe kan transporteres i inntil 12 timer. Lasting og lossinginnbefattes ikke i transporttiden for fjørfe.

Offentlige veterinærer som Dyrebeskyttelsen har vært i kontakt med, beklager segover at enkelte transportører faktisk bruker lenger tid enn strengt tatt nødvendig,fordi de uansett holder seg innen maksimumstiden. Dette gjelder både for fjørfeog pattedyr.

4.3) Transporttid: Unntak fra hovedregelenUnntak 1:Maksimumsregelen kan etter EU-regelverket fravikes i “konkrete geografiske områ-der der det med dagens slakteristruktur er umulig å holde seg innenfor åtte-ti-mers-regelen.” Etter den norske forskriften av 8. jan. 1999 § 23, 2. ledd kan der-for unntak gjøres i fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

I Finnmark, Troms og Nordland finnes det seks slakterier som har søkt om dispen-sasjon fra åtte-timers-regelen. (3,4)

Finnmark: 2Nordland: 3Troms: 1

Unntak 2:Transportforskriften gir en dispensasjonsadgang i §36. Denne hjemmelen kanbenyttes til å unnta spesielle slakterier eller transportører fra maksimumstiden.

- 13 -

Fatland slakteri i Ølen, Norges største private slakteri, brøt rutinemessigtransportforskriften ved å foreta transporter på opptil 30 timer våren 1999.Næringsmiddeltilsynet i Ølen var klar over dette, men anbefalte slakteriet å søkeom dispensasjon etter §36.(12) Det er utelukkende økonomisk profitt som er grun-nen til Fatlands ukentlige regelbrudd.

En praksis som tillater dispensasjon på så tynt grunnlag vil uthule regelverket ogvære i strid med både Dyrevernloven og Norges folkerettslige forpliktelser etterEØS-avtalen.

4.4) Bilsyke og kvalme under transportMange dyr blir bilsyke. Dette er forståelig, siden dyrene ofte er forhindret fra å seut under transporten, og vanligvis ikke har ansiktet vendt mot transportretningen.

En engelsk studie viste at 26% av de undersøkte grisene brakk seg eller kastetopp under transporten.(13) Undersøkelsen viste ikke sammenheng mellom dissesymptomene på bilsyke, og kjøttkvalitet.

Både mennesker og dyr kan oppleve stort ubehag ved reisesyke før dette gir segutslag i brekninger og oppkast. Undersøkelsen indikerer at reisesyke kan være etalvorlig velferdsproblem hos gris. Dyrebeskyttelsen kjenner ikke til undersøkelserom bilsyke hos andre dyrearter.

4.5) Syke dyrSyke dyr skal gis behandling, evt. avlives (nødslaktes).(1) Syke dyr eller dyr som erskadd skal også transporteres for seg.(2)

Veterinærene krever betaling for utrykning. Dette fører til at mange produsenterkvier seg for å tilkalle veterinær, og heller tar sjansen på å transportere syke dyrsom om de hadde vært friske.

Hvis produsenten ønsker å benytte slakteriets tilbud om nødslaktebil, koster ogsådette penger.

En løsning på problemet kan være at slakteriene pålegges å yte veterinærhjelpenog nødslaktehjelpen gratis til sine leverandører. Det er mulig ny lovhjemmel behø-ves i dette øyemed.

4.6) Særlig om transport av fjørfeTallene fra Kjøttkontrollen viser at dyrevernproblemene under transport er størsthos fjørfe. Slaktekylling og kalkun er særlig disponert for smerter og skader undertransport fordi en stor andel av dem har beinlidelser som følge av intensiv avl. (14)

Utrangerte burhøner er særlig disponert for beinbrudd fordi mange av dem lider avosteoporose (beinskjørhet) bl.a. som følge av intensiv eggproduksjon.(15)

- 14 -

Fysiologisk er derfor fjørfe dårligere egnet til å tåle den påkjenningen som enlangvarig transport er, enn pattedyr. Regelen om at fjørfe kan transporteres ilenger tid enn pattedyr, er altså ikke begrunnet i hensynet til dyrene.

På tross av det overnevnte har Prior, som er Norges største produsent avfjørfekjøtt, bestemt seg for å sentralisere driften sin. Priors fjørfeslakteri iTrondheim legges ned, og alt fjørfe fra Nord- og Midt-Norge skal transporteres tilElverum for å slaktes. Dette innebærer at det for flere kyllingtransporter erberegnet en transporttid på 12 timer. Ved den minste forsinkelse, f.eks. dårligføre, e.l., vil lovregelen da bli overskredet.

Fuglene transporteres i åpne transportkasser av plast (ligner bruskasser), somplasseres oppå hverandre på et lasteplan. Over lasten strekkes en presenning.Midtvinters kan dette bli svært kaldt, særlig for de fuglene som ligger ytterst. Deter gjennomført undersøkelser for å finne ut mer om fuglenes fysiologiskereaksjoner på transporten, men dette er fortsatt et område som det eksisterer litekunnskap om, også hos transportøren selv.(16)

4.7) Kontroll av transporteneDistriktsveterinæren og den lokale, statlige dyrevernnemnda har rett og plikt til åkontrollere dyretransportene og til å treffe tiltak dersom regelverket ikke følges.(9)

Dyrebeskyttelsen kan etter samtaler med en rekke distriktsveterinærer ogdyrevernnemnder konstatere at det synes å være svært liten kontroll medtransporttiden.

Dette har i stor grad praktiske årsaker: Hverken distriktsveterinær eller dyrevern-nemnd har tid til å fotfølge transportene. I tillegg oppstår gjerne problemer medansvarsfordeling når transportene beveger seg over flere veterinærdistrikter.

Transportøren plikter å føre loggbok og å utfylle reiseplan over transporten. Enslik loggbok er en betryggelse, men kan være lett å manipulere.

4.8) Mulige løsningerUtviklingen går i retning færre og større slakterier, noe som innebærer at stadigflere dyr må fraktes lenger. For å hindre dispensasjoner fra åtte-timers-regelen børen satse på flere, heller mindre slakterier. Et alternativ er mobile slakterier.

For å hindre transportører i å somle, bør transportforskriften tilføres en regel omat transporten skal gjennomføres på “kortest mulig tid, og maksimalt 8 timer”.Denne regelen bør gjelde både for pattedyr og fjørfe. EU-regelverket er ikke tilhinder for en slik regel, så lenge den gjelder dyr som er drettet opp og skal slak-tes i Norge.(8 )

Det bør ikke gis dispensasjon etter den generelle regelen i transportforskriften §

- 15 -

36, fordi dette vil utvanne hovedregelen. Dersom enkelte fylkesveterinærer følgerslik praksis, bør overordnet forvaltningsorgan oppheve vedtaket som ugyldig pågrunnlag av feil lovanvendelse. Statens dyrehelsetilsyn - sentralforvaltningen børogså rent veiledende informere fylkesveterinærene om rett lovforståelse på dettepunkt.

Dyrevernloven, som i dag ikke spesifikt omtaler dyretransport, bør spesifisereinspeksjonsplikt for distriktsveterinæren enten i produsentens distrikt eller islakteriets distrikt.

Transportforskriften bør pålegge produsenten å benytte det slakteriet som liggernærmest geografisk, enten dette er privat eller samvirkeslakteri. Bestemmelsenkan forankres i Dyrevernloven §2, som fastslår at dyr ikke skal lide i “utrengsmål”.

4.9) OppsummeringKort transporttid ansees som et velferdsgode for alle slaktedyr. Dyrebeskyttelsenønsker derfor at enhver slakteritransport skal være kortest mulig.

De fleste slakteritransporter holdes innen 8-timersgrensen, men sommel er likevelet problem enkelte plasser. Transportører og slakterier som ønsker å bryte regel-verket, kan lett gjøre dette uforstyrret, siden kontrollen med transporttiden ikkeer tilfredsstillende.

- 16 -

5) Driving, bedøving og avliving

5.1) Generelt om drivingDyrene må drives fra slaktebilen eller nattkveet og frem til plassen der de skalbedøves. Dyrene er ikke alltid villige til å gå fremover i denne situasjonen. Dettekan ha flere årsaker. Det kan dels komme av faktorer tilsvarende som ved lasting,dels at dyrene fornemmer hva som venter dem, dels at drivgangene ikke er utfor-met slik at dyrene psykologisk føler det naturlig å bevege seg fremover.

5.2) Mekanisk drivingRegelverket bestemmer at dyr kan drives ved hjelp av “mekanisk drivredskap”,d.v.s. drivlem e.l.(1) Det er ikke tillatt å sparke dyr. Det er tillatt å slå dyrene, menikke på “særlig følsomme kroppsdeler” (dvs. i praksis mule/tryne og kjønnsdeler).Det er ikke tillatt å vri eller klemme halen til dyret mot gjenstander eller under-lag.

5.3) Elektrisk drivingGriser og storfe eldre enn ett år kan drives ved hjelp av elektrisk drivredskap,“grisejager”. Slike drivredskaper påfører dyrene støt, og forskriften spesifisererikke hvor sterkt støtet kan være. Det spesfiseres imidlertid: “Det skal være pausepå ca. 10 sek. mellom hvert støt, og hvert støt skal ikke vare mer enn 1 sekund.”

Eletriske drivmidler av lignende type som de som blir brukt på slaktedyr i Norge,benyttes til tortur av mennesker i andre land.(2,3) Siden elektriske støt har sammeeffekt på pattedyr som på mennesker, må en anta at de elektriske støtene virkersterkt ubehagelig også for dyrene.

Elektrisk støt brukes på så godt som samtlige dyreindivider ved alle griseslakteriersom ikke er bygget om etter dansk modell (se nedenfor). Elektrisk støt brukesogså rutinemessig (flere ganger daglig) ved flere storfeslakterier.

5.4) Særlig om driving av grisGris er den dyrearten som regnes som vanskeligst å drive på en human måte.Grisen blir lett stresset under driving. Dette kan vises gjennom grisens adferd og ikjøttkvaliteten.

I Norge har det vært lite forsket på driving. En undersøkelse som ved hjelp avvelferdsparametre på adferd sammenlignet to forskjellige drivsystemer for gris,indikerer at gruppedriving gir bedre velferd for grisen.(10)

I Danmark har en forsket nærmere på driving av griser, og konstruert et slakterisom bygger på kunnskap om dyrenes naturlige adferdsmønster. Den danske model-len gjør bruk av elektrisk drivredskap unødvendig.

- 17 -

Etter avsløringer fra TV2 og Dyrebeskyttelsen Norge i november 1999 vedtokGilde- Norsk Kjøtt å bygge om alle sine svineslakterier til dansk modell.Ombyggingene er fullført ved noen slakterier, men ikke ved alle.

Modellen går ut på at en holder grisene sammen i gruppe på 15 stykker.(4) Erfaringviser at dette er en gruppestørrelse som gir god stabilitet og ro i gruppa. Grisenedrettes opp i grupper på 15, og målet er at dyrene i denne gruppen skal transpor-teres til slakteriet sammen og slaktes sammen. Slik opprettholdes et etablerthierarki gjennom hele prosessen. Ved ankomst til slakteriet går grisene inn igruppe, og de går også flere sammen inni CO2 gasskammeret. I flokk går dyrenelett fremover.

I tillegg er slakteriet konstruert slik at dyrene går mot lys, og på drivganger somskråner lett oppover. Slakteriet benytter farger som griser reagerer positivt på,f.eks. lysegrønne vegger. Også dette bidrar til at de går lettere.

Dyrene håndteres minst mulig. For det første opplever dyrene håndtering somubehagelig. For det andre er sjansen for menneskelige feil alltid til stede.

Svineslakterier utenfor Gilde- Norsk Kjøtt - konsernet bruker fremdeles elektro-sjokk som drivmetode på grisene.

5.5) Mulige forbedringerBråk og skarpe lyder skremmer dyr. Det samme gjør plutselige bevegelser, frem-mede omgivelser og fremmede mennesker. Dyrene bør skjermes for slike negativestimuli. Lys, visse farger og svak motbakke er eksempler på stimuli som gjør detlettere å drive dyrene. Dyr går ikke mot mørke, skarpe vinkler, trange ganger m.m.Slakteriene bør bygges om slik at de arkitektonisk er tråd med disse behovene hosdyrene.

Opplæring av personell og personlig egnethet (rolig adferd og lag med dyr) eressensielt ved driving av dyr. Det stilles ingen offentlige krav til slakteri-personellets kunnskaper eller egnethet. Gilde- Norsk Kjøtt har etablert etopplæringsopplegg for slakteriarbeidere (se s. 10). Opplæringen består av envideo og et kurshefte. Opplæringen er ikke obligatorisk, og gjennomføringenvarierer fra slakteri til slakteri. Gilde- Norsk kjøtt har ingen samlet strategi fortesting av personlig egnethet. Opplæringen bør gjøres obligatorisk, og den børutvides.

5.6) Generelt om bedøvingGris, småfe og storfe kan bedøves enten med boltpistol eller med elektrisk strøm.Gris kan også bedøves med CO2-gass. I Norge brukes i praksis gass på gris, slag-bolt på storfe, strøm på småfe og strømvann på fjørfe. Dyrene drepes vedavblødning, men bedøves først. Bedøvelse gis av flere grunner:• dyrevernmessige hensyn

- 18 -

• stikkingen er lettere og mer ufarlig å utføre på et bedøvet dyr• et bevisst dyr kan påføre seg selv skader under stikkingen som følge av

stress, og skadene kan forringe kjøttkvalitetenDessverre er bedøvelsesmetodene som brukes, ikke alltid like dyrevennlige.

5.7) Bedøving med strømDyrets kropp fikseres slik at det står stille. Deretter settes elektrodene på dyretshode. Vanligvis benyttes en “tang” med elektroder, slik at slakteriarbeideren kni-per “tangen” rundt dyrets hode og holder fast. Sjokkvirkningen gjør at dyret bedø-ves.

I visse tilfeller blir dyrene ikke bedøvet tilstrekkelig. Årsaker til dette kan bl.a.være:(6,7)

• Elektrodene blir lett tilskitnet. Dersom elektrodene ikke er skikkelig rengjort,leder de for dårlig.

• Elektrodene plasseres feil, slik at strømmen ikke ledes gjennom hjernen.• Enkelte dyr reagerer i mindre grad på strømmen enn andre.• Dyret kan være skittent eller ha mye ull, slik at strømmen ikke ledes godt

nok.• Mye vannsøl/høy fuktighet og dårlig isolasjon av apparaturen kan føre til at

strøm ledes utenom hjernen.• Slakteriarbeideren tar vekk elektrodene for tidlig.

5.8) Bedøving med slagboltUtvendig ser slagbolten ut som en slags pistol. Slakteriarbeideren presser appara-tet mot dyrets hode, og utløsermekanismen gjør at en “bolt” eller et frittgåendeprosjektil med stor kraft gjennomborer hodeskallen.(6) Bolten medfører storeødeleggelser av hjernen.

I visse tilfeller blir dyrene ikke bedøvet tilstrekkelig. Årsaker til dette kanvære:(6,7)

• Plasseres slagbolten feil, bedøver den ikke fullstendig. Det varierer fra art tilart hvor slagbolten skal plasseres.

5.9) Bedøving med CO2-gassDyret senkes ned i et gasskammer. CO2-gassen bedøver dyret.(6,7) Legg merke til atbransjen selv aldri benytter ordet “gasskammer”, som er belastet fra nazistenesutrydningsleirer. Bransjen benytter ord som “CO2-felle” eller “kontrollert atmos-fære”. Likevel er prinsippet nøyaktig det samme som i gasskamrene i utrydnings-leirene.

Gassen holder en konsentrasjon på minimum 80% ca. 60 cm over gulvnivå. Grisenbedøves i løpet av 2 minutter. I løpet av denne tiden passerer grisen 4 plasser igasskammeret.(9)

- 19 -

I visse tilfeller blir dyrene ikke bedøvet tilstrekkelig. Årsaker til dette kanvære:(6,7,11)

• Lav gasskonsentrasjon.• For kort opphold i gasskammeret.

Tegn på bevisstløshet etter gassbedøvning med C02 er:• ikke regelmessig åndedrett.• ingen hornhinnerefleks (ikke blunking e.l. ved berøring).• totalt avslappet kropp.

I en undersøkelse foretatt ved Gilde Forus slakteri i 1999 blant 100 griser, hadde 3av disse hornhinnerefleks.(9)

5.10) Generelle problemer knyttet til bedøvingDet kan gå for lang tid mellom bedøving og avliving, noe som kan føre til at dyretvåkner opp før eller under blodtappingen (avlivingen).

Dersom dyr viser tegn til bevissthet etter bedøvingen, skal de bedøves på nytt. Iet hurtig tempo på slaktelinja er det ikke sikkert dette skjer. I 1996-97 ble syste-matiske brudd på denne bestemmelsen dokumentert av tilsynsveterinæren vedGilde Agro Fellesslakteri, Forus.

Selve bedøvingen kan oppleves ubehagelig for dyret. Ved bedøving med slagboltmå dyret fikseres i en boks. Naturlig nok vil dyr kunne føle panikk i dennesituasjonen. Ved bedøvning med strøm vil dyret føle sterkt ubehag eller smerterhvis det ikke blir skikkelig bedøvet, men bare får støt. Ved bebøvning med CO2 erdet omstridt om ubehag oppstår. Enkelte hevder at CO2 alltid påfører dyreneubehag eller smerter, og dette begrunnes på følgende måte: (6, 7, 10)

• Ren CO2-gass kan virke vevsiriterende (svir i svelg og pusteorganer) i følgeenkelte veterinærer. (Andre mener at gassen gir en harmløs følelse av“brusing”).

• CO2-gass kan gi pustebesvær eller forårsaker panikk. Griser som utsettes forCO2-gass ser ofte ut til å lide sterkt, og enkelte brekker bein i kroppen somfølge av at de kaster på seg i gasskammeret. (Andre mener at dette er krampetrekninger som skjer uten at grisen lider).

En studie indikerte at høy konsentrasjon av CO2 (90%) gir alvorlig pustebesvær forgrisen i ca. 15 sekunder før bevisstløshet inntrer.(12) I England har en forsket pågassblandinger som kombinerer CO2 og argon, og kommet frem til at dette gir denmest humane gassavlivingen for gris.(12)

5.11) Avlives før blodtappingenDersom dyrene var klinisk døde ved blodtapping, ville en ha redusert faren foroppvåkning under blodtapping eller senere under skolding.

- 20 -

Tidligere begrunnet man den todelte prosessen bedøvning- blodtapping/avlivningmed at hjertet måtte slå under blodtappingen for at blodet skulle tappes godt nokut av kroppen. I dag er det enighet om at blodtappingen kan være effektiv selvom hjertet ikke slår. Blodet vil da samle seg i de indre organene og fjernes vedparteringen.(9)

CO2 bedøvning vil avlive grisen dersom den eksponeres for gassen i opptil 5 mi-nutter. I dag eksponeres grisen for gassen i bare 2 minutter. Effektivitetshensynanføres som grunnen til at en ikke kan la grisen bli de siste 3 minuttene.(9)

5.12) Avliving av pattedyrNår dyret er bedøvet, heises det opp etter beina. Halspulsåren skjæres over, ogdyret dør av blodtapet. Når alt blodet er rent ut av dyret, skal det flås (storfe ogsmåfe) eller skoldes (gris).

I Norge er det dokumentert at gris har våknet opp i skoldekaret.(8) Dyret har daikke blitt blodtappet godt nok, dvs. døden har ikke inntrådt før skoldingen.

Tegn på liv kan være:(8)

• våkent, søkende blikk• aktiv blunking• pustebevegelser i flanke og tryne• skrik• aktive bevegelser (kan være vanskelig å skille fra kramper)

5.13) OppsummeringDet er knyttet alvorlige dyrevelferdsmessige problemer til driving av dyr, særlig avgris. Dette beror i hovedsak på den arkitektonisk elendige utformingen av slakte-riene.

Det finnes i dag ingen bedøvelsesmetoder som gir 100% sikkerhet forfunksjonsdyktighet. En del av årsaken er den menneskelige faktor, men en del avårsaken er også at slakteriene av økonomiske årsaker slakter svært mange dyr påkort tid. Effektivitetskrav går da på tvers av dyrevelferdskrav, slik at debedøvelsesmetodene som velges, ikke er de beste sett fra dyrenes synsvinkel.

Hovedproblemet med systemet bedøvelse/avlivning i to prosesser, er risikoen forat dyr våkner under avblødning. Det vil fra et dyrevernsynspunkt ubetinget væreen fordel dersom dyret drepes før avblødning.

- 21 -

III. FJØRFE

Kommode-systemet

Kassett-systemet

- 22 -

6) Lasting og lossing

6.1) GenereltTypiske lastings-skader kan tilskrives menneskelige feil, høyt tempo ved innsan-king og stress hos fuglene. Typiske lastings-skader er brudd og leddskader påvinger, bein og skulderledd, samt blødninger i brystmuskulaturen.

6.2) RegelverketDet finnes ikke spesifikke regler for lasting av fjørfe.

6.3) Lasting av slaktekyllingKyllingene samles for hånd. En plukker dem ved å ta tak i beina, og slik kan enholde en fugl mellom hver finger på begge hendene. Fuglene legges direkte itransportkassene. Ved Prior-slakteriet Østfold eggsentral har man investert i en«plukkemaskin» for kylling. Den skurtresker-lignende maskinen har gummiertefangarmer som skyver fuglene direkte inn på et samlebånd som fører dem inn itransportkassene på slaktebilen. Plukkemaskinen er vurdert av DyrebeskyttelsenNorge i et eget notat.

6.4) Lasting av kalkunKalkuner samles for hånd. Fuglen gripes etter halsen og bæres med en hånd overhver vinge for å hindre flaksing, eller bæres etter beina.

6.5) Lasting av verpehønsVerpehønsene løftes ut av burene og bæres til transportkassene. Litt avhengig avhvordan buråpningen er konstruert, vil fuglens vinger og bein kunne slå bortiburåpningen idet den løftes. To engelske studier viste at mellom 29% og 24% avhønsene ankom slakteriet med brudd.(2) Frittgående høner samles inn på sammemåte som kyllinger.

6.6) Skader under lastingFuglene er ikke vant til å bli håndtert, og opplever antagelig håndteringen somubehagelig. Fuglene flakser med vingene for å komme seg vekk. Siden fuglenegripes fort, kan vingene og skulderleddene lett skades. Fuglens bryst kan skadesnår den løftes fra gulvet, ved at brystet slår nedi golvet, og beina kan skades nårfuglen bæres for hardhendt.

Skader fra lastingen vil kunne oppdages når fuglene henges opp på samlebåndetvel framme på slakteriet, sammen med evt. skader fra selve reisen. Det er vanske-lig å anslå hvor stort antall av skader ved innkomst som kan tilskrives lastingen,men skadetypen kan gi en indikasjon.

Så vidt Dyrebeskyttelsen har fått bragt på det rene, finnes ingen landsdekkenderegistrering av antall skadde fugler, hverken fra lasting/lossing eller selve trans-porten. En engelsk studie viste at tilsammen 7,5% av slaktekyllingene ved inn-

- 23 -

komst til slakteriet hadde brudd og/eller ben ute av ledd.(6)

Et norsk slakteri som undersøkte hyppigheten av skader ved innkomst til slakteriet(1), fant ut at typiske lastings-skader var på 2,75% ved bruk av “kommode-transportkasser” og på 4,46% ved bruk av kassetransport. Slakteriet benytter i dagkommode-transportkasser. Siden 8 millioner kyllinger slaktes her hvert år, kalkule-rer slakteriet altså med at 220.000 kyllinger skal påføres slike skader hvertår!(5)

Merk at dette slakteriet likevel nesten har halvert antallet slike skader ved å gåover til et nytt transportsystem.

Dersom alle norske kyllinger skal transporteres på denne måten, kalkulerer syste-met med at ca. 605.000 (22 millll. yllinger, 2,75%sk skadeyllinger påføres typiskelastings-skader hvert år, forutsatt at beregningene stemmer og produksjonenholder seg konstant.

Det norske slakteriet undersøkte kun et visst utvalg typiske skader.(1) Det finnesikke tall på hvor mange fugler som totalt påføres en eller annen skade i forbin-delse med lasting og transport.

6.7) Mulige løsningerDet foreligger ikke tilstrekkelig kunnskap om omfang og typer lastings-skader tilat en kan gi et fullstendig svar på dette spørsmålet. Uansett, for å få bukt med detypiske, kjente lastings-skadene må innsankingen av fugler må gjøres mer skån-som. Dette kan skje på en av to måter:• Ved å mekanisere innsankingen, og dermed eliminere menneskelige feil, eller• Ved å trene innsankingspersonellet og overvåke resultatet av deres arbeid

(rutinemessig undersøke fuglene for typiske lastings-skader).

I mellom-Europa har en hatt gode erfaringer med “broiler harvesting machine”.Maskinen samler fuglene inn mekanisk. Dette ser utvilsomt støtende ut, men harvist seg å forårsake færre skader for fuglene. Maskinen er anbefalt brukt av FAWC(Farm Animal Welfare Council i England, offentlig oppnevnt dyrevelferdskomitétilsvarende Norges Rådet for Dyreetikk).(4) Slike maskiner er imidlertid dyre iinnkjøp, og må bekostes av slakterier som drar nytte av stordrifts-fordeler.

Skal en bedre dagens system, bør innsankerne av fugl arbeide under lavere tempoenn i dag. En person bør aldri bære flere en tre fugler i hver hånd, og helst færre.

6.8) Lossing av fjørfeTransportkassene løftes av bilen med gaffeltruck, og venter i innkomsthallen tilgaffeltrucken løfter dem opp på samlebåndet som bringer dem inn i selve slakte-riet. Her står slakteriarbeiderne på rad ved samlebåndet og løfter hver fugl opp avkassen, snur den opp ned og fester den etter beina til et nytt samlebånd.

- 24 -

Dyrebeskyttelsen har ikke tilgjengelig undersøkelser som viser antall skadde fuglerpå dette stadiet i prosessen. Fordi fuglene må håndteres på lignende måte somved innsanking, er de disponert for lignende typer skader. At skader skjer, måvære kjent innen bransjen, som selv fremhever dette som et “forbedringsområde”.

Selv om slakteribransjen hevder det motsatte, frykter Dyrebeskyttelsen at arbeids-situasjonen til slakteriarbeiderne fører til at de forter seg og håndterer fuglenemindre skånsomt enn de ville gjort dersom de fikk timebetalt. Slakteriarbeidernejobber på akkord, og jobben er monoton, støvete og bråkete.

Regelverket bestemmer at transportkassene skal løftes i horisontal stilling. Der-som fuglene ikke slaktes “umiddelbart”, skal de ha vann og fôr på slakteriet.

- 25 -

7) Transport

7.1) GenereltI Norge benyttes i dag forskjellige transportsystemer for fjørfe: “kommode-syste-met” og “kasse-systemet”.

7.2) Kommode-systemetFuglene legges i “kommodeskuffene”, ca. 24-33 stykker i hver skuff.(1) Skuffe-seksjonene settes på en bil ved hjelp av gaffeltruck, og dekkes med presenning.

Fremme på slakteriet losses skuffeseksjonene av bilen. De blir stående en viss tidi ventehallen, og deretter flyttes hver skuffeseksjon opp på et samlebånd sombringer dem inn i selve slakteriet. Her står slakteriarbeiderne klare ved samlebån-det, og tar ut hver fugl av “kommodeskuffene”.

Problemer kan oppstå når en skuff trekkes ut eller skyves inn, kan fuglene i skuf-fen under skade hodet dersom de strekker hals akkurat da.

“Kommodene” håndteres først og fremst mekanisk (av gaffeltruck). Når fugleneførst er lagt ned, tas de ikke opp før de henges på samlebåndet inne i slakteriet.At antall menneskelige håndteringer reduseres, vil redusere typiske håndterings-skader som blødninger og brudd i ben, vinger og skulderledd.

7.3) Kassett-systemetFuglene legges ned i kassene fra oversiden av kassen.

7.4) Reisen til slakterietFjørfe kan transporteres i inntil 12 timer, og i tillegg kommer lasting og lossing.Det finnes med andre ord ingen maksimumstid for hvor lenge fugler kan være itransportkassene. Forskjellen på regelverket for fjørfe og pattedyr (max. 8 timer)har ingen fysiologisk begrunnelse, siden fjørfe er vel så sårbare under transportsom pattedyr.

Transportkassene settes direkte på lastebilen og dekkes med presenning. Trans-portkassene er av perforert plast, slik at luft kan komme inn via sidene og sirku-lere mellom “skuffene”. Fordeler med dette er god ventilasjon og godt renhold.Ulemper er at møkk fra fugler i de øverste “skuffene” faller rett ned på fugler ietasjene under, og at temperatur- og ventilasjonsadgangen begrenses når kassenedekkes med presenning. Presenningen kan åpnes på sidene ved høye temperaturer.Likeledes kan sjåføren, for å sikre stadig ventilasjon, unngå lange stopp.

7.5) Temperatur og ventilasjonIfølge regelverket skal “det tas forholdsregler” for å unngå “for høy eller lav tempe-ratur” under transport.(13) Men når er temperaturen “for høy eller lav”? Er det når

- 26 -

dyrene føler ubehag, eller når de dør av temperaturen? For fjørfe med god, tettfjærdrakt gir temperatur mellom +8 og +18 grader Celcius god velferd. For fjørfemed dårligere fjærdrakt er mellom + 24 og + 28 grader Celcius passe.(7) Ventilasjongjør fuglene mer fleksible for temperatur.(7)

Alle fjørfetransporter skal ha temperaturmåler.(8) Det sier seg selv at med detransportsystemene som er vanlige, vil temperaturen i vinterhalvåret falle til langtunder den temperaturen som gir fuglene god velferd. Representanter fra slakteri-bransjen som Dyrebeskyttelsen har vært i kontakt med, hevder at de lave tempera-turene ikke medfører økt antall dødsfall blant fuglene.

Antall dødsfall gir imidlertid en dårlig indikasjon på dyrevelferden, siden dyrenekan lide sterkt uten å dø av det.

7.6) TransporttidI Norge kan fjørfe være under transport til slakteri i inntil 12 timer. Dette innbe-fatter ikke lasting og lossing.(9) Fjørfe har altså et langt dårligere vern enn patte-dyr, som bare kan transporteres i 8 timer. Vanlig fortolkning tilsier at lasting oglossing innbefattes i de 8 timene.

Selv om regelverket sier at dyrene “skal slaktes snarest mulig”, er det altså i reali-teten opp til slakteriet hvor lenge fuglene skal bli stående og vente før de slaktes,og hvor lang tid lossingen skal ta.(12 )

7.7) LogistikkFjørfe som drettes opp til slakt er avlet frem for å vokse fort. Hvis de ikke slaktesden planlagte dagen, blir den totale dyremassen vesentlig større for hver dag somgår, fordi man alltid snakker om et svært stort antall dyr samtidig (flere tusen).

Noen dagers forskyvning av tidspunkt for transport kan gi katastrofale konsekven-ser: Fuglene, som er blitt altfor store, stues sammen i for små transportkasser. Forhøy dyretetthet medfører lettere transportskader og overoppheting.

7.8) OppsummeringUnder lasting blir flere hundre tusen fugler årlig påført skader som blødninger,brudd og leddskader på vinger, ben og bryst.

Under transport vinterstid fryser fuglene, og på varme sommerdager kan de blioveropphetet, i verste fall kvalt.

Opphengingen på samlebåndet stresser fuglene og disponerer for skader som blød-ninger, brudd og leddskader på vinger, ben, og bryst.

Fjørfebransjen har selv lite kunnskap om skadefrekvens og skadetyper.

Opplæringen av personell innen transport og slakting er til dels tilfeldig.

- 27 -

8) Bedøving og slakting

8.1) GenereltFuglene drepes ved at de forblør etter et kutt i strupen. Årsaken til at denneavlivningsmetoden er valgt, er at markedet ser det som mest delikat med blodløstkjøtt. Dyrevernloven krever at fuglene skal bedøves før de avlives, og dette skjerved hjelp av strøm.(1)

8.2) BedøvningOpphengt på samlebåndet etter føttene, føres fuglene automatisk inn i et kar medstrømførende vann. Virker systemet som det skal, kommer fuglens hode i berøringmed vannet, slik at fuglen bedøves. Ved avlivning av kylling skal strømstyrkenvære på minst 100 milliampere pr. kylling, og kyllingen skal være i kontakt medstrømmen i minst 4 sekunder.(2) For andre typer fjørfe finnes ingen spesifikke krav,bare at strømmen skal være sterk nok til at bevisstløshet “straks inntrer” og varertil døden er inntrådt ved avliving.(2)

8.3) ProblemeneDet er flere problemer knyttet til bedøving av fjørfe. Små kyllinger vil ikke nå nedtil vannet med hodet, og derfor ikke bli bedøvet. En fugl som henger urolig ellerer hengt feil vil også kunne krøke seg sammen og slik unngå å få hodet ned ivannet, eller i verste fall få støt uten å bli bedøvet.

Forskning viser at kyllingene opplever sterke smerter i beina når de blir hengt opppå samlebåndet.(5)

Ved utgangen av vannbadet skal det stå en kontrollør og overvåke kyllingene, ogta ned de av dem som viser tegn til bevissthet. Slike fugler dreper kontrollørenselv ved å slå fuglens hode hardt mot kanten av renna der blodet samles opp.

Det kan være vanskelig å avgjøre om fuglene er fullstendig bedøvet, eller om detbare er motorikken som er satt ut av spill. Enkelte individer reagerer også mindrepå elektrisk strøm enn andre. Tegn på bortfalt bevissthet er:(3)

• Åpne øyne og ingen refleks-blunking når øyet berøres• Rytmiske muskelskjelvinger i kroppen• Vingene tett inntil kroppen, små tilløp til flaksing• Lang, utstrakt hals med hodet i rett vinkel

Fordelen med automatisk samlebånd er den korte avstanden fra bedøvelseskarettil kniven som avliver. Dette minsker risikoen for at dyr skal våkne opp av bedø-velsen før avlivingen.

8.4) Alternative systemer for bedøvning av fjørfeI England har en prøvet ut et system med gassavlivning av fjørfe. Transport-

- 28 -

kassene settes da direkte på et samlebånd som frakter dem inn i et gasskammer.Fuglene bedøves av gassen, og tas deretter opp av transportkassene, henges påsamlebånd og forblør på vanlig måte.Fordeler med gassavlivingen er at en unngår å henge fuglene opp på samlebåndeti bevisst tilstand. Slik unngår en å stresse fuglene, og å påføre dem følbareskjelettskader på dette stadiet i prosessen.

Ulemper er for det første at det er uklart hvordan gassen påvirker fuglene. Gassensom brukes, er en blanding av CO2 og argon. En antar at den medfører bevisstløs-het for fuglene. Siden fugler har hult skjelett, er det likevel mulig gassen kan haen annen virkning på dem enn den har på pattedyr, som blir fullstendig bedøvet.

Det er mulig at gassen medfører smerter og kvelningsfornemmelser ved innånding.Ren CO2-gass er sterkt vevsirriterende. Fuglene vil ikke være synlige under bedøv-ningen, så tilsynelatende vil alt se rolig ut. Faren er at dette inntrykket skjuler enbedøvelsesprosess som i virkeligheten medfører alvorlige smerter for dyrene.

Fugler som blir liggende under de andre, eller som skjuler nebbet under vingen, vilkunne unngår å innånde gassen. Det er også fare for at det, grunnet menneskeligsvikt, vil kunne gå for lang tid mellom bedøvning og avlivning, slik at fuglenevåkner før eller under blodtappingen.

8.5) Avlivning av fjørfeSamlebåndet fører fuglene videre til et knivblad som skjærer over strupen pådyrene. Fuglene føres videre mot ribbemaskinen mens blodet drypper ut av dem.

Dersom fuglene er fullstendig bedøvet, spiller det liten rolle hvordan selve avli-vingen foregår. Blodtapping ved kutt av halsvenene er smertefullt uten bedøvelse.Dersom en fugl ikke forblør fullstendig før den ankommer ribbemaskinen, vil denkunne våkne opp av bedøvelsen under ribbingen.

8.6) OppsummeringDagens system for bedøvning av fjørfe medfører håndtering av fuglene som dispo-nerer for skader og stress.

Alternative bedøvningsmetoder (gass) kan avhjelpe dagens problemer, men det erusikkert om dyrevelferden totalt vil forbedres.

- 29 -

IV. SÆRLIG SLAKT

- 30 -

9) Slakting av særlige arter

9.1) PelsdyrHvert år drepes ca. 700.000 mink og rev på norske pelsdyrfarmer (1). Rev og minkholdes i små bur, og avlives på pelsfarmen av røkteren selv.

Reven er livredd håndtering, og løftes ut av buret med en tang som røkterenklemmer rundt nakken på den. Så bærer røkteren reven til avlivningsplassen medtangen klemt rundt halsen på den, og med en hånd holder han den i halen. Mangerever får tannskader fordi de angriper tangen når den stikkes ned i buret. Revenavlives med elektrisk strøm. En elektrode stikkes inn i munnen, en annen i ende-tarmen. Røkteren holder reven fast, og skrur på strømmen.

Minken er like folkesky som reven. Minken løftes ut av buret av røkteren, som harpå seg en lang, tykk hanske. Minken avlives enten ved at røkteren knekker nakkenpå den, eller ved at den settes fast i et gasskammer med CO2-gass. Skal nakkenknekkes, bedøves minken først ved hjelp av elektrisk strøm, eller med boltpistol.

9.2) FiskNorge har en stor oppdrettsfisknæring. Fisken fanges inn med hov eller den sugesopp på land.(2) Deretter fraktes den til et fiskeslakteri hvor den blir liggende iventenot noen dager. Den legges i et bedøvelseskar i ca. en time, hvor den utset-tes for kaldt vann og CO2. Etterpå “bløgges” fisken; gjellene skjæres over.

Under transport kan fisken lett skades. F.eks. meldes det om blødninger grunnetstress, skjelltap etter håndtering eller trange forhold, sårskader grunnet røff be-handling og bløtt kjøtt som følge av stress.(3)

9.3) Vilt drettet opp i hegnI 1999 fantes det 24 gårder i Norge som drev med oppdrett av hjort. Farmenefanger stadig inn nye, ville dyr.(4) Dyrene fraktes til vanlig pattedyrslakteri ogslaktes som andre pattedyr. Det knytter seg særlige velferdsproblemer til dette,fordi dyrene er ville eller halvville og mer fryktsomme enn andre slaktedyr. De ervanskeligere å transportere sikkert, bl.a. fordi de lange, tynne beina er utsatt forskader, og dyrene ikke er vant til å stå fiksert eller innendørs.(5)

- 31 -

10) Rituell slakting

10.1) GenereltDen mest omtalte formen for rituell slakting i Norge er såkalt “halal”.

10.2) Halal og haram(1,2,3)

Muslimer skiller mellom mat som er tillatt (halal) og mat som er forbudt (haram).De viktigste reglene er:

Halal•all mat som ikke er forbudt er tillatt•all mat fra havet er tillatt•jødisk kosher mat er tillatt for muslimer

Haram•gris•blodmat•matvarer med fett fra dyr som ikke er slaktet på muslimsk vis•tobakk•alkohol og narkotika

Islam har et klart forbud mot å drepe dyr for andre formål enn for å skaffe mat.Slakting skal foregå på halal vis, noe som innebærer at dyrets halspulsårer skjæresover slik at blodet raskt pumpes ut av kroppen. I følge Islams lovgivning, Sharia,må visse betingelser oppfylles for at slaktingen skal godkjennes. Den som slaktermå være praktiserende muslim (evt. ortodoks jøde) og redskapet som brukes måvære skarpt. Selve kuttet må utføres på en nøye foreskrevet måte. Dyret må ven-des mot Mekka og den som slakter, sier: “I Guds navn - Gud er størst”.

10.3) Halal slakt(1,2,3)

Norge, Sverige og Danmark er de eneste landene i Europa som har forbud motstikking uten bedøvelse. Danmark har allikevel gitt muslimer dispensasjon fradette generelle forbudet. Ifølge EU-reglene kan medlemslandene (men de må ikke)tillate rituell slakt uten bedøvelse. Halal-slakting i Norge utføres med bedøvelse.

Det Islamske Forbundet i Norge går god for halal slakting med bedøvelse og hev-der at alle muslimer i landet godtar det norske kravet om bedøvelse. Bedøvelseaksepteres så lenge det foregår like før avblødning, og bare hvis bedøvelsen ikkedreper dyret.

For slaktedyrene er dermed halal slakting i Norge akkurat like ille som alminnelignorsk slakting. Dyrevernmessig er det ingen prinsipiell forskjell mellom halal slak-ting og vanlig slakting. Det er derfor lite konstruktivt av dyrevernere å kritiserehalal-slakting i Norge mer høylytt enn annen slakting. Isteden bør det islamskesamfunnets aksept for bedøvelse før halal-slakting brukes som et argument for åbedre dyrevernet i andre land der dyr får strupen kuttet i bevisst tilstand.

- 32 -

V. LOVBRUDD

Elektriske drivredskap

- 33 -

11) Rapporterte lovbrudd ved norske slakterier

11.1) GenereltSiden utenforstående (bl.a. Dyrebeskyttelsen) sjelden får adgang til slakterier, ogda bare på “guidede” visitter, er det vanskelig å vite om norske slakterier overhol-der regelverket. Som det fremkommer av andre kapitler i denne rapporten, brytesenkelte regler rutinemessig og med myndighetenes stilltiende viten. Dette gjelderf.eks. reglene om at elektriske drivredskaper bare skal benyttes unntaksvis.(1)

I årenes løp har det blitt avdekket alvorlige regelbrudd ved en rekke norske slakte-rier og under norske slakteritreansporter. Et fåtall av disse bruddene har fått retts-lige følger. Dyrebeskyttelsen bringer her en oversikt over et utvalg tilfeller avpåståtte/dokumenterte regelbrudd fra Norge i 1990-årene.

11.2) Slakterier• Fellesslakteriet A/L, Oslo, 1999(2)

Fem veterinærstudenter som hadde tjeneste i praktisk kjøttkontroll ved slakterietrapporterer til dyrevernnemnda i Oslo om observasjoner av elektrisk driving avgris: “...utført av en svært aggressiv og ubehersket person. Vedkommende brukte ensåkalt “veps” dvs. en elektrisk drivstav for å drive dyra inn i CO2 automaten. Hanslo vepsen i hodet og over ryggen på grisen...”.

Studentene bemerker også svakheter ved CO2 bedøvningssystemet: “...Det ser uttil at det er vanskelig å få dyra senket raskt nok ned i grava der de møter tilstrekke-lig høye CO2 konsentrasjoner (65-75% CO2)”.

• Axel Dønnum AS, 1997Slakteriet ble politianmeldt av Næringsmiddeltilsynet i Eidsvoll, Hurdal og Nes forto tilfeller av skolding av gris uten bedøvelse. Fordi grisene ikke hadde blitt skik-kelig avblødd (dvs. ikke drept), våknet de til bevissthet i skoldekaret.

En slik episode ble oppdaget av tilsynsveterinæren første gang i 1996, og slakte-riet ble pålagt å utbedre rutinene. I 1997 oppdaget tilsynsveterinæren et nytttilfelle av samme art.(12) Slakterioperatørene hadde ikke fått opplæring.

Slakteriet ble ilagt en bot på kr 10.000, mens slakteriarbeideren som skoldetgrisen levende fikk kr. 2.000 i bot. Sammenlignet med bøtenivået ellers fikkslakteiarbeideren bot som for en middels fartsoverskridelse i bil. Slakteri-arbeideren fortsatte i sin gamle jobb som om ingenting hadde hendt.

• Gilde Agro Fellesslakteri, Forus, 1997Slakteriet ble politianmeldt av Dyrebeskyttelsen Norge etter en rapport fraNæringsmiddelstilsynet av 11.07.97, som redegjorde for flere forskjellige typerbrudd på dyrevernloven.

- 34 -

Elektriske drivredskap ble brukt på 100% av alle grisene, det var for kort pausemellom støtene, støtene varte for lenge og ble gitt på særlig følsomme steder avkroppen, som ved haleroten, på hodet og ved analregionen. Støt av denne typenble gitt selv om grisen ikke hadde plass til å bevege seg fremover.

Strømtangen som ble brukt til bedøvning, ble i mange tilfeller plassert feil slik atstrømmen ikke passerte hjernen, og dyrene ikke ble tilstrekkelig bedøvet. Strøm-styrken var også feil.

Slakterioperatørene hadde ikke fått tilstrekkelig opplæring, og avdekket mangel-fulle kunnskaper om gjeldende regelverk.(11)

CO2-kammeret ble brukt feil av slakteriarbeiderne, som ikke var godt nok opplært.Dyr som viste tegn til bevissthet etter bedøving, ble ikke bedøvet på nytt. Forhol-dene ble avdekket og påtalt av tilsynsveterinæren ved slakteriet allerede i 1996,som da gav slakteriet ett års frist til å rette opp feil. Dette ble ikke gjort.

Under en rutinekontroll ble livstegn registrert hos i alt ti griser etter at disse varstukket.(9) Slike griser risikerer å gå i skoldekaret med full bevissthet. Likevelavfeide slakteriledelsen ved Agro det hele som et “hendelig uhell”.(10)

• Nord-Norges Salgslag, Bodø, 1997Mellom 35 og 50 drektige geiter ble slaktet. Fostrene var så store at mange avdem ville ha vært levedyktige utenfor morslivet. Slakting av høygravide dyr er ikkeeksplisitt forbudt i Norge. Fostrene blir revet ut av mora under parteringen, ogkastet som slakteavfall.

Tilsynsveterinæren overvar slaktingen, og uttalte i etterkant : “Jeg registrertedette, og tenkte i mitt stille sinn at her var det var kanskje noe som var litt påkanten”. Før de høydrektige dyrene ble slaktet hadde tilsynsveterinæren sett dem,men ikke lagt merke til at de var drektige.(13) Tilsynsveterinæren fant ikke grunntil å gripe inn under slaktingen, men understreket derimot at de som jobber påslakteriet “er svært bevisste på dyrevern”.(13)

• Hed-Opp Slakterier, Rudshøgda, 1998Fylkesveterinæren for Hedmark og Oppland ga slakteriet pålegg om endring avbåde driftsrutiner og bygningsmessige forhold.(3)

Tilnærmet hver eneste gris ble jaget inn i gasskammeret med elektrisk drivstav, oghver gris ble utsatt for drivstaven flere ganger og i flere tilfeller med korteremellomrom enn tillatt.Det gikk for lang tid mellom bedøving og stikking. Store griser, som ble bedøvetmed strøm, ble ikke tilfredsstillende fiksert.

- 35 -

• Bøndenes Salgslag, Steinkjer, 1997 (14)

Byveterinæren rapporterte i et brev til fylkesveterinæren forskjellige regelbrudd.Om driving av gris inn i slakteriet, skrives det bl.a.: “Ved normal slaktehastighetoverholdes ikke kravet om 1. sek. støt og 1 sek. opphold. Det oppserveres også atstaven (elektrisk drivstav, red. anm.) blir brukt mot andre kroppsdeler ennbakbein, og at støt gis til gris som ikke har mulighet til å bevege seg framover.”

• Vestfold Buskerud Slakteri A/L, Tønsberg, 1997 (15)

Byveterinæren rapporterte i et brev til fylkesveterinæren forskjellige regelbruddved elektrisk driving av gris. Om bruk av elektrisk drivstav på andre kroppsdelerenn de tillatte, står det: “Denne bruken er høyst personlig.” Det står også:“Operatørene har pga. uheldige pauserutiner en tendens til å drive for mange dyrpå en gang inn mot tunnelen (drivgangen inn mot CO2-fella, red. anm.).”Byveterinæren understreker at målet er å redusere bruken av elektrisk drivstav,men tilkjennegir at dette kan bli vanskelig “med de systemer for inndriving someksisterer i dag.”

11.3) Transport• Gilde Agro, Forus, 1999Fire transportbiler ble stående i sterk sommervarme i to timer før grisene slapp utav bilen.(6) Tre griser døde i bilen, og to andre måtte avlives på grunn av uaksep-tabelt stressnivå. I flg. Næringsmiddeltilsynet har slike ting skjedd på Agro før.(7)

• Fatland Ølen AS, Ølen, 1999En dyretransportør benyttet opptil 30 timer på sin oppsamlingsrunde gjennomstore deler av Telemark. Han begynte å lesse opp dyr om kvelden, lot dem stå påslaktebilen over natten, og fortsatte oppsamlingsrunden neste dag før han kjørtetil slakteriet sent om kvelden.(8)

• Reinprodukter AS, Kautokeino, 1999Reinprodukter AS hadde fått importtillatelse til å importere rein fra Russland.Statens Dyrehelsetilsyn, sentralforvaltningen fattet vedtak om umiddelbar tilbake-trekning av tillatelsen grunnet uakseptable dyrevernmessige forhold.(4)

Ved en transport var 25% av dyrene selvdøde etter transporten. Ved en seneretransport var selvdødsprosenten også høy. Årsakene ble antatt å være svært langreise i tillegg til ingen foring.

• Dønnum Slakteri, Eidsvoll, 1993Politiet stanset en bil som ikke var godkjent som slakteritransport. Slaktebilenhadde blikk-gulv, som gjorde at grisene ombord skled og ikke klarte å holde segpå beina. En gris var allerede død.(5)

- 36 -

VI. KILDER

Kapittel 1)1) List of establishments approved for fresh meat (cf. Council Directive 64/433/EEC, art. 3) per 4th of May 1999.2) Forskrift om transport av slaktedyr av 08.02.99 nr. 201.3) Forskrift om dyrevern i slakterier av 28.08.95 nr. 775.4) Council Directive 91/628/EEC.

Kapittel 2)1) Norsk Kjøtt: “Registrert salgsproduksjon 1998”, tabell 23 og Landbrukssamvirket: “Aktuelle tall i landbruket 1998”, tabell 9.2) Statens næringsmiddeltilsyn.3) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99.

Kapittel 3)1) Fylkesveterinæren i Finnmark og Troms, Trond Slettbakk, 29.07.99.2) “Livestock Handeling and Transport”, edited by Temple Grandin, ISBN 0851988555 kp 9, 10,15.3) Kjøtt & Kjøtteknologi, Matforsk, 1996, s. 89.4) Kjøtt og Kjøttekologi, Matforsk, 1999, s. 88 og s. 56.5) Forskrift om dyrevern i slakterier av 28.08.95 nr. 775, § 9 og § 10.6) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99, § 4, 7. ledd.7) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99, § 10, 5. ledd.8) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99, § 4, 7. ledd i.f.9) Norsk Kjøtt Fagsenter/Humane Slaughter Association: “Dyrevern i slakterier”, 1997, video.

Kapittel 4)1) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99 § 23, 1. ledd.2) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99 § 12.3) Iflg. Fylkesveterinærkontoret for Finnmark og Troms, Slettbakk, 29.07.99.4) Iflg. Fylkesveterinærkontoret for Nordland, Høgberg, 29.07.99.5) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99 § 14.6) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99 § 16.7) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99 § 18.8) Council directive 91/628, annex art. 48. 2. “...shall not exeed...” og EØS-avtalen art 13.9) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99 § 35.10) Dyrevernloven § 24, 1. ledd sammenholdt med § 24 c.11) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99 § 17.12) Iflg. Næringsmiddeltilsynet i Ølen, Økland, 31.08.99 og 10.09.99.13) Bradshaw et al., “Travel Sickness and Meat Quality in Pigs”, Animal Welfare, vol 8 no 1, 1999.14) The Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare, The Welfare of Chicken kept for Meat Production (Broilers),The European Commission, 2000.15) Whitehead, Colin C., Reducing Osteoporosis in laying Hens, World Poultry - Elsevier, vol.15, no. 9, 1999.16) Prior Nor, Informasjon om dyretransport i Prior Nor, 2001.

Kapittel 5)1) Forskrift om dyrevern i slakterier av 28.08.95 nr. 775 § 11.2) Amnesty International: “Made in Britain, How the UK makes Torture and Death its Business” s. 31 flg.3) Amnesty International: “Electro-shock Torture and the Spread of Stun Technology”, 1997, s. 154) Danish Meat Research Institute, Leif Christensen: “New Danish developments in pig handling at abattoirs”.5) Dr. A. B. M. Raj: “Stunning or Killing Methods: Problems and Prospects”, Poultry International July 1995.6) Kjøtt & Kjøtteknologi, Matforsk, 1996, s. 92 flg.7) Farm Animal Welfare Council: Report on the Welfare of Livestock (Red Meat Animals) at the Time of Slaughter, 1985, s. 32.8) Næringsmiddeltilsynet i Stavanger, brev av 11.07.97, “Tilsynsrapport om driving og avliving av gris”.8) Iflg. råvaresjef ved Gilde Agro, Forus, Sigmund Dahle, 09.09.99.9) Iflg. Fagsenteret for Kjøtt, Hans Shcwencke 09.09.99.

- 37 -

10) Hanne Fjerdingby Olsen, Norges Landbrukshøgskole, hovedoppgave 1999.11) Steve Wotton: “Welfare at Stunning and Slaughter - Red Meat Animals. Carbon Dioxide stunning of pigs” 1999.12) A. B. M. Raj & N G Gregory: “ Welfare Implications of the Gas Stunning of Pigs 2. Stress of Induction of Anaesthesia” 1996.

Kapittel 6 & 71) Atle Løvland, SNT i Indre Østfold: “Transport av kylling i Anglia Autoflow moduler på kapellbil”, s. 3.2) FAWC (Farm Animal Welfare Council), “Advice to Ministers on the Handeling and Transport of Poultry”, February 1990, s. 7.4) FAWC (Farm Animal Welfare Council), “Advice to Ministers on the Handeling and Transport of Poultry”, February 1990, s. 5.5) Iflg. disponent Vermund Lyngstad, Østfold Eggesentral, møte 06.08.99.6) Gregory and Wilkins, 1992, gjengitt i “Livestock Handeling and Transport”, Cab International,1997, s. 277.7) Webster et al., 1992, gjengitt i “Livestock Handeling and Transport”, Cab International,1997, s. 278.8) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99 § 29, 1. ledd.9) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99 § 23, 2. ledd.12) Forskrift om dyrevern i slakterier av 28.08.95 nr. 775 § 13.13) Forskrift om transport av levende dyr av 08.02.99 § 6.

Kapittel 8)1) Dyrevernloven § 9 og Forskrift om dyrevern i slakterier av 28.08.95 nr.775, § 15 og § 20.2) Forskrift om dyrevern i slakterier av 28.08.95 nr.775, § 18, 4. ledd.3) Farm Animal Welfare Council: “Report on the Welfare of Poultry at the Time of Slaughter”, 1982, pkt. 38.4) Anglia Autoflow Ltd., Norfolk, “Stunning with Easyload”.5) Gentle, M. J. og Tilston, V.L., Nociceptors in the Legs of Poultry: Implications for potential pain in pre-slaughter shackeling,Animal Welfare vol. 9, 227-237, 2000.

Kapittel 9)1) Aktuelle tall i landbruket 1998, tabell 21.2) Iflg. Ragnar Salte, Akvakultur, Norges Landbrukshøgskole, nov. 1999.3) Kristine Thorsen, Prosjekt God Fisk, Norsk Fiskeoppdrett nr 4/90.4) Norsk Landbruk nr. 14/99.5) “Livestock handling and Transport”, ed. Grandin, Cab International, 1997 kp 17.

Kapittel 10)1) Lov om dyrevern av 20. desember 1974 nr. 73.2) “Matregler i Islam”, førstelektor Gunnar Neegaard, Høgskolen i Oslo, (http://www.hioslo.no/LU/krl/grunn/islam/matregler.htm).3) Det Islamske Forbundet, Postboks 658 Sentrum, 0106 Oslo.

Kapittel 11)1) Forskrift om dyrevern i slakterier av 28.08.95 nr. 775 § 11.2) Brev av 04.12.90 fra Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland til dyrevernnemnda i Oslo.3) Brev av 14.12.98 fra Statens Dyrehelsetilsyn-Fylkesveterinæren for Hedmark og Oppland til Hed-Opp Slakterier.4) Brev av 26.03.99 fra Statens Dyrehelsetilsyn- sentralforvaltningen til Reinprodukter AS.5) Gudbrandsdølen, 22.07.99.6) Bondebladet, 12.08.99.7) Næringsmiddeltilsynet i Midt-Rogaland, Berget, til Bondebladet 12.08.99.8) Iflg. Næringsmiddeltilsynet i Ølen, Økland, 31.08.99.9) Tilsynsveterinær Olav Austvoll til Nationen 04.12.97.10) Disponent Øivind Sjøtrø til Nationen 04.12.97.11) Tilsynsveterinær Olav Austvoll til Nationen 08.08.97.12) Tilsynsveterinær Oddrun Espeland til Romerikes Blad 14.11.97.13) Tilsynsveterinær Hege Meldal til Norlands Framtid 17.11.97.14) Brev av 28.10.97 fra Innherred kjøtt- og næringsmiddelkontroll til fylkesveterinæren for Trøndelag15) Brev av 30.09.97 fra Næringsmiddeltilsynet i Tønsberg til fylkesveterinæren i Buskerud, Vestfold og Telemark

- 38 -

• DN er landets største og eldste dyrevern-forening, stiftet i 1859.

• DN er i dag et landsomfattende forbund, enparaplyorganisasjon for landets dyrevern-foreninger.

• DN er en politisk og religiøst uavhengig inter-esseorganisasjon som har til hensikt å vernedyr i alle henseender.

• DNs syn er at alle dyr er sansende individermed en egenverdi som må respekteres.

• DN har lokalorganisasjoner og kontaktpersonerover hele landet. Den daglige driften besørgesav sekretariatet i Oslo.

• DN arbeider nasjonalt via media, rettsvesen,forvaltning og politikk for å endre lovverk,tradisjoner og holdninger generelt, til det bestefor dyr.

• DN arbeider internasjonalt for de sammemålene via samarbeid med ledende utenlandskedyrevernforeninger.

Dyrebeskyttelsen Norge

Dyrebeskyttelsen NorgeKarl Johans gate 6

0154 Oslo

Tlf: 22 20 23 00Fax: 23 13 92 51

www.dyrebeskyttelsen.nopost@dyrebeskyttelsen.no