Upload
skah
View
64
Download
3
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Traumatisert seksualitet. Hvordan kommer man videre? Marts 2013. Hvem er jeg?. Rikke Pristed Aut. Cand. Psych . Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) Tidl. Ansatt i Jysk Sexologisk Klinikk Nu ansatt ved Agder Universitet S exologisk praksis i Århus (Danmark). Hva er seksualitet?. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Traumatisert seksualitetHvordan kommer man videre?Marts 2013
Hvem er jeg? Rikke Pristed Aut. Cand. Psych. Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) Tidl. Ansatt i Jysk Sexologisk Klinikk Nu ansatt ved Agder Universitet Sexologisk praksis i Århus (Danmark)
Hva er seksualitet? «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes
personlighet. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker».
(WHO, 1986)
Hva kan traumatisere seksualitet?Seksuelt betonede grenseoverskridelser (kan være subjektivt), fysiske så vel som verbale/følelsesmessige, som påvirker; Personlighet/identitet Tanker Følelser Handlinger Samspill med andre mennesker
Det vil sige: Direkte seksuelle overgrep
Indirekte seksuelle overgrep
Sekundær traumatisering
Hva er hva? Direkte seksuelle overgrep vil f.eks. sige at der
siges eller gjøres noe som er direkte rettet mod individet
Indirekte seksuelle overgrep vil f.eks. sige at individet er vitne til noe som overskrider de seksuelle grenser, eller traumatiseres via skam/skyll
Sekundær traumatisering vil sige at individet overtager/smittes med en nærstående persons reaksjoner, uten selv at have vært utsatt for overgrep
Hvem kan blive utsatt for overgrep? Kvinner Menn Transer Barn/unge/voksne/gamle Heterofile/homofile/bifile Edru/påvirkede Nakne/påklædde Prostituerte ALLE!
Hva er traumatisert seksualitet? Manglende frihet til at føle og oppleve
seksuell lyst og nytelse (angst og avsky). Internalisert selvhat (skam og skyll) i
forhold til seksualitet. Demonisering av seksualitet generelt. Tvil om hva som er «normal» seksualitet. Manglende evne til at være til stede
fysisk/mentalt i seksuelle situasjoner (dissosiasjon).
Forskjellige reaksjoner Hemmet seksualitet-begrenset lyst-aversjon Grenseløs seksualitet-seksualitet diktert av andres lyst/behov Seksuell likegyldighet -manglende interesse Seksuell avhengighets adferd -tvangspreget seksualitet
En forsømt/tabuisert sannhet? Kroppen kan reagere med «lyst» under
et overgrep – dvs reisning, lubrikasjon m.m.
Kroppen kan få orgasme under et overgrep
Det betyr IKKE at man «liker» det.
Det er blant annet derfor seksualiteten bliver vanskelig: Hvis jeg «likte» det, var det da min
skyll? Hvis jeg «likte» det, var det kanskje ikke
et overgrep? Jeg kan ikke stole på kroppen min. Det er noe feil på mig, og ingen må vite
det. Jeg skammer mig over min lyst.
Provokation fra David Schnarch: Han mener, at vi ofte er alt for forsiktige
i behandlingen av klienter med overgrepsproblematik, og går i en stor bue uten om seksualiteten.
«we let them off easy» (Workshop, Gøteborg 2009)
Har han ret???
Overordnet holdning blant behandlere: «Du skal ikke gjøre noe som du ikke har
lyst til». Dette er en god grunnholdning!
Men i mange tilfelle kan det være klokt at undersøke hvorfor man ikke har lyst.
Er det fordi en handling er grenseoverskridende, eller er fordi lyst og nytelse er angstprovoserende?
Case 1 Kvinne, 32 år, kommer med sin mann i
seksualterapi. Hun har ikke lyst til sex. Hun forteller, at hun var utsatt for seksuelle overgrep fra hun var 9-12. Det var en eldre mann i nabolaget. Hun fortalte det til slut, og mannen blev dømt.
Hun har vært innlagt i psykiatrien i flere år pga svær depresjon.
Hun synes sex er urent og motbydelig.
Hva blev sentralt i terapien? Angst for egen lyst (både fysisk og mental
lyst), fordi den minnet henne om følelser fra overgrepene, og derfor stengte hun av når hun kjente lyst, og unngikk orgasme.
Skyll og skam; hvorfor mig? Utstråler jeg noe særlig seksuelt?
Skam over alt som gikk ut over misjonærstillingen, men som hun egentlig hadde lyst på, blant annet analsex.
Hvordan arbeide med dette? Normalisere lystfølelse Normalisere fantasier Adskille overgrepssituationen fra aktuell
situasjon Gradvis tilvenning til egen lyst Fokus på preferanser Fokus på sanser
Case 2 Mann, 28 år, henvender sig på grund av
reisningsproblemer. Han kan få reisning, men den faller efter
ca. 10 sekunder, også under onani. Som 6-årig var han utsatt for overgrep av
en mann som tvang ham til oralsex. Fortalte det først mye senere til foreldrene
sine, det blev ingen konsekvens av dette. Generalisert angst siden.
Hva blev sentralt i terapien? Skyldfølelser; kunne jeg have gjort mere
for å slippe unna? Hvorfor tog han mig? Er det noe feil på
mig? Skam over egen fysisk reaksjon under
overgrepet. Skam over sin mannlige seksualitet; er
jeg også sånn?
Hvordan arbeide med dette? Normalisere fysiske reaksjoner. Arbeide med skyll og skam. Arbeide med forholdet til mannlig (egen)
seksualitet - rollemodeller Fokus på nytelse, og legalisering av
dette.
Case 3 Kvinne, 41, kommer i terapi. Hun er
henvist fra gynekologisk ambulatorium, der de ikke kan foreta en underlivsundersøkelse på henne. Hun er flykting, og legen mistenker at hun har blitt voldtatt under krigen i sitt hjemland.
Hun er nå skilt fra sin mann, og har ikke hatt sex i flere år, forteller hun.
Hva blev sentralt i terapien? Hun var ikke utsatt for overgrep på grund
av krigen, men av sin mann igjennom mange år, både fysisk og psykisk.
Hun hadde et dissosiert forhold til sin kropp, og kunne stort sett ikke tåle berøring, verken fra sig selv eller andre.
Hun hadde ikke tillit til egen dømmekraft, og følte at hun hadde mistet sin seksualitet.
Hvordan arbeide med dette? Sansearbeid: registrere med alle sanser
hvilke ting hun liker/foretrekker. Gradvis øve sig i at berøre egen kropp
(bad, creme, onani). Berøring fra andre (massasje av
profesjonell massør). Arbeid med fantasier. Adskille overgrepssituasjonen fra aktuell
situasjon.
Case 4 Kvinne, 45, kommer i seksualterapi fordi hun
ikke har debutert seksuelt. Hun forteller, at en gynekologisk
undersøkelse som helt ung, foretatt av en ven til foreldrene som var lege, opplevdes som et overgrep.
Hun utviklede vaginisme efter dette, og har bare forsøkt samleie én gang, uten at lykkes. Siden har hun unngått sex og intimitet.
Hva blev sentralt i terapien? Angsten for seksualitet/intimitet, og å bli
avsløret som «jomfru». Sorgen over å føle at hun hadde mistet
noe verdifullt i livet. Sorgen/usikkerheten over å føle sig
«annerledes». Uvitenhet i forhold til basal seksuell
funksjon.
Hvordan arbeide med dette? Utvikle egen seksualitet;
kroppsbevisthet, onani, fantasier, preferanser.
Behandle vaginismen via fysioterapeut og bruk av Hegar staver.
Fokus på ressurser og muligheter. Massasje hos profesjonell massør. Hvordan presentere sin seksuelle
historie for eventuell partner?
Fantasier og overgrep «Overgrepsfantasier» når man har vært
utsatt for overgrep? Hvorfor? Tenningsmønster/copingstrategier
Religion og traumatisert seksualitet Religiøst betinget overføring af skam og
skyll i forhold til seksualitet er også en traumatisering av seksualitet.
Religiøst betinget omskjæring av BÅDE menn og kvinner kan traumatisere seksualitet.
Religiøst betinget dikotomisering af riktig/feil, hore/madonna, ren/uren kan også traumatisere seksualitet.
Helsevesenet og traumatisert seksualitet Helsepersonale kan både traumatisere
og retraumatisere via undersøkelse og behandling.
Veldig viktig at undersøke overgrepshistorie hos gravide, og forberede fødsel.
Gjentagende underlivsundersøkelser (f.eks. ved fertilitetsbehandling, sykdom) kan virke fremmedgjørende for individet.
Forslag til fokusområder: Hvordan var seksualiteten evt. innen
overgrepet? Kartlegging av triggere (Handlinger?
Ord? Duft? Steder? Følelser? Berøringer?)
Tidligere behandling? Er selve traumet behandlet?
Fokus på ressurser – hva er mulig?
Hva krever det av terapeuten? Seksualpositivitet Fortrolighet med seksualitet Trygghet i forhold til ordvalg Viten om basal seksualitet/seksuell funksjon Fortrolighet med seksuelle uttrykk Fokus på ressurser Kreativitet Humor
God arbeidslyst