Treningsprogram – teori for LAPL(A)/PPL(A) · 2019. 8. 12. · NLF motorflyseksjonen Treningsprogram – teori for LAPL(A)/PPL(A) Versjon 1.0 – 25. juni 2019 4 1.2 Definisjoner

Treningsprogram – teori for LAPL(A)/PPL(A)

Versjon 1.0– 25.06.2019

NLF motorflyseksjonen Treningsprogram – teori for LAPL(A)/PPL(A) Versjon 1.0 – 25. juni 2019 2

Treningsprogram – teori for LAPL(A)/PPL(A) ............. 3

1.0 Innledning .......................................................................................................................... 3

1.1 Om treningsprogrammet ...................................................................................................................... 3

1.2 Definisjoner og forkortelser ................................................................................................................. 4

1.3 System for revisjoner og rettelser ........................................................................................................ 7

1.4 Revisjonsliste ........................................................................................................................................... 7

2.0 Om kurset ......................................................................................................................... 8

2.1 Kursets formål ........................................................................................................................................ 8

2.2 Opptakskrav .......................................................................................................................................... 9

2.3 Godskriving av annen kompetanse – tilpasset undervisning ........................................................... 9

2.4 Overføring fra annen teoriskole ........................................................................................................ 10

3.0 Pensum og læringsmål ..................................................................................................... 11

3.1 Kunnskapsnivåer .................................................................................................................................... 11

3.2 Pensumoversikt og læringsmål ............................................................................................................ 11

4.0 Undervisningens struktur ............................................................................................... 81

4.1 Undervisningsmateriell og læreverk ................................................................................................... 81

4.2 Undervisningsformer ........................................................................................................................... 81

4.3 Fjernundervisning (nettkurs) ............................................................................................................. 81

4.4 Klasseromsundervisning .................................................................................................................... 82

4.5 Instruksjon én til én ............................................................................................................................ 82

4.6 Integrering med praktisk undervisning ............................................................................................. 83

5.0 Progresjon og tilbakemelding ....................................................................................... 83

5.1 Progresjonskontroller underveis ........................................................................................................ 83

5.2 Avsluttende skoleprøve (tentamen) ................................................................................................. 83

6.0 Oppfølging og bistand ................................................................................................... 84

6.1 Eksamensoppfølging fra skolen ......................................................................................................... 84


Treningsprogram – teori for LAPL(A)/PPL(A)

1.0 Innledning 1.1 Om treningsprogrammet Treningsprogram – teori for LAPL(A)/PPL(A) er utgitt av Norges Luftsportforbund (NLF) motorflyseksjonen. Programmet kan benyttes av de flyskolene som driftes av flyklubber tilsluttet NLF og som tilbyr et fullstendig teorikurs for sertifikatene LAPL(A)/ PPL(A). Programmet er ikke beregnet for de flyklubbene som kun gjennomfører praktisk flygetrening, og hvor teoretisk del skjer i regi av annen flyskole (eksempelvis ATO-ene Luftfartsskolen og Privatfly.no). Skoler som ikke selv tilbyr fullstendige teorikurs kan uavhengig av dette fritt gjennomføre frivillig støtteundervisning (uten formell kreditering).

Som alternativ til å tilby et fullstendig teorikurs er det også mulig for den enkelte flyskole å inngå samarbeidsavtaler med andre flyskoler (det være seg DTO-er eller ATO-er) om gjennomføring av teoriundervisning, under forutsetning av at dette skjer innenfor de krav myndighetene setter. Slike ordninger dekkes imidlertid ikke av Treningsprogram – teori for LAPL(A)/PPL(A).

Sammen med Organisasjonshåndbok DTO og eventuelt andre treningsprogrammer (kurs) som den enkelte motorflyskole til enhver tid benytter, utgjør Treningsprogram –teori for LAPL(A)/PPL(A) flyskolens skolehåndbok.

Treningsprogrammet innfrir kravene i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (BSL C 1-1), herunder forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg I (del-FCL) og vedlegg VIII (del-DTO) for flyskoler som driver på basis av egenerklæring (DTO – «declared training organisation»).

Strukturen i treningsprogrammet er tilpasset kravene AMC1 DTO.GEN.230. Der det er relevant, er det medtatt referanse til aktuelle lover, forskrifter, forordninger og annet regelverk. For veiledningsformål benytter treningsprogrammet samme eller tilsvarende ordlyd og formuleringer på norsk som felleseuropeiske samsvarsregler og veilednings-materiell (AMC/GM) på engelsk. Det er likevel den til enhver tid gjeldende ordlyden i AMC/GM på engelsk som er rettslig forpliktende for flyskolene, se referansene som er angitt i teksten. Tekst fra kommisjonsforordninger og vedlegg til disse (eksempelvis del-FCL og del-DTO) har samme gyldighet på norsk (offisiell oversettelse), engelsk og andre EØS-språk.

Skoler som implementerer avvik fra – eller tillegg til – dette treningsprogrammet skal inkludere dette i skolehåndbokens vedlegg V.


1.2 Definisjoner og forkortelser Alvorlig hendelse se nærmere i Organisasjonshåndbok DTO kapittel 5.4

DTO-representant representant utpekt av styret i flyklubben som har overordnet administrativt ansvar for flyskolen og som er kontaktpunkt mellom skolen og luftfartsmyndigheten i administrative spørsmål og sikkerhetsspørsmål («representative»)

Flyskole flyskole som driver på basis av egenerklæring etter regelverket om declared training organisations, se DTO

Grunnforordningen EU/EØS-områdets luftfartslov («grunnforordningen») som EUs øvrige flysikkerhetsregelverk springer ut av og som ved eventuell motstrid har forrang for nasjonalt regelverk, jf. luftfartsloven § 1-1 siste ledd og EØS-loven § 2.

Hendelse en begivenhet som ikke er en ulykke, men som inntreffer i forbindelse med drift av et luftfartøy og som har innflytelse på – eller kunne hatt innflytelse på – operasjonens sikkerhet

Just culture åpen rapporteringskultur

Komplekst motorfly et fly med en maksimalt tillatt startmasse på over 5 700 kg, eller med en maksimal godkjent setekonfigurasjon på over 19 passasjerseter, eller sertifisert til operasjon med en minimumsbestening på minst to flygere, eller med én eller flere turbinmotor(er) eller mer enn én turbopropmotor. Et fly som har to turbopropmotorer, men forøvrig ikke kvalifiserer til komplekst motorfly, opereres likevel etter del-NCO

Myndighetskontakt person som DTO-representanten har delegert oppgaven med å holde løpende kontakt med luftfartsmyndighetene til

Organisasjonshåndbok den delen av skolehåndboken som beskriver organisasjon, styring og drift av en flyskole («organisation manual»)

Skolehåndbok et kompendium bestående av organisasjonshåndbok, relevante treningsprogrammer og lokale vedlegg (egenerklæring mv)

Skolesjef faglig ansvarlig for undervisiningen i en flyskole («head of training» – HT)

Treningsprogram det programmet som beskriver trening, øvelser mv for et bestemt kurs («training program»)

Ulykke se nærmere i Organisasjonshåndbok DTO kapittel 5.4


AIS aeronatical information service (tjeneste som har til formål å sikre aeronautisk informasjons- og dataflyt som er nødvendig for den internasjonale luftfartens sikkerhet, regularitet, økonomi og effektivitet)

AIM aeronautical information management (videreutvikling av AIS ved bruk mer avanserte data- og styringsverktøy)

AltMOC alternative means of compliance (alternative samsvarsregler)

AMC acceptable means of compliance (samsvarsregler)

ATO approved training organisation (godkjent flyskole)

BR basic regulation (grunnforordningen, «basisforordningen»)

BPL balloon pilot license

BSL bestemmelser for sivil luftfart

CB-IR competency-based modular IR(A) (instrumentrettighet oppnådd gjennom kompetansbasert modulært undervisningsopplegg)

CRI(A) class rating instructor – aircraft (klasserettighetsinstruktør for motorfly)

Del-FCL flight crew licsensing (regelverksdel til EUs bestemmelser for flygebesetning som omhandler flygebesetningssertifikater)

Del-NCC non-commercial complex aircraft (regelverksdel til EUs driftsbestemmelser for ikke- kommersiell luftfart med luftfartøy som er komplekse)

Del-NCO non-commercial other than complex aircraft (regelverksdel til EUs driftsbestemmelser for ikke- kommersiell luftfart med luftfartøy som ikke er komplekse)

DTO declared training organisation: flyskole som kun kan utdanne til LAPL, PPL, SPL og BPL, så vel som til rettigheter, sertifikater og privilegier som spesifisert i DTO.GEN.110 i vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 1178/2011, og som har egenerklært at den oppfyller kravet i forordningen til kompetent myndighet (i Norge: Luftfartstilsynet for motorfly og helikopter, eller Norsk Luftsportstilsyn for seil- og ballongflyging)


EASA European Union Aviation Safety Agency (Det europeiske flysikkerhetsbyrået)

EØS Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet

EF Det europeiske fellesskap

EU Den europeiske union

FATO final approach and take-off area

FI(A) flight intructor – aicraft (flyinstruktør for motorfly)

FCL flight crew license, jf. del-FCL

FSTD flight simulation training device (flysimulator) godkjent i tråd med forordning (EF) nr 216/2008 vedlegg III bokstav 1g

GM guidance material (veiledningsmateriell)

HT head of training (se skolesjef)

IR implementering rules (gjennomføringsbestemmelser)

IR(A) instrument rating – aircraft (instrumentrettighet – motorfly)

LAPL(A) light aircraft pilot license – aircraft (LAPL – motorfly)

LMS learning management system – system for elektronisk læring

NLF Norges luftsportforbund (tidligere Norsk Aero Klubb – NAK)

PPL(A) private pilot license – aircraft (PPL – motorfly)

SEP(land) class rating single engine piston – land

SEP(sea) class rating single engine piston – sea

SERA standardised European rules of the air (EUs lufttrafikkregler og operative prosedyrer)

SPL sailplane pilot license

TMG touring motor glider (motorseilfly)

TMS training management system – administrativt system for kontroll med kurs, elevers progresjon mv


1.3 System for revisjoner og rettelser System for revisjoner og forkortelser framkommer av Organisasjonshåndbok – DTO, kapittel 1.5.

1.4 Revisjonsliste Versjon Dato Endring 1.0 25.06.2019 Opprinnelig utgave – verifisert program

Versjon Forberedt av Kontrollert av Godkjent av 1.0 Torkell Sætervadet (sign)

Kjersti Melling (sign) Stian Kultorp (sign) John Eirik Laupsa (sign)


2.0 Om kurset 2.1 Kursets formål [AMC1 DTO.GEN.230 (a)] Kursets formål er å gi eleven teoretiske kunnskaper og kompetanse som kreves for å fullføre sertifikatene LAPL(A) eller PPL(A) i henhold til forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg I (del-FCL), jf. FCL.120, FCL.210 og FCL.215.

Kurset oppfyller også kravene for teoriundervisning til PPL(A) i tråd med ICAO Annex I kapittel 2.3.

Kurset omfatter ni fag, hvorav fire fag er fellesfag for luftsportsgrenene ballongflyging, helikopterflyging, motorflyging og seilflyging.

Fellesfag:

• Lover og bestemmelser

• Menneskelige ytelser

• Meteorologi

• Flytelefoni

Motorflyspesifikke fag:

• Flygeteori

• Driftsprosedyrer

• Ytelser og flygeplanlegging

• Fly- og motorlære

• Navigasjon

Kursets varighet er 100 timer, jf. AMC1 FCL.210. Det er ikke krav til at kurset inkluderer klasseromsundervisning: Både fjernundervisning og én-til-én-undervisning er tillatte alternativer, men flyskolen må ha et system for å overvåke elevenes progresjon, jf. DTO.GEN.260. Treningsprogrammets kapittel 4 og skolehåndbokens vedlegg VI inneholder nærmere opplysninger om undervisningens struktur og form.


2.2 Opptakskrav [AMC1 DTO.GEN.230 (a) (2)] Det stilles ingen formelle opptakskrav til kurset, men det forutsettes at kandidatene behersker norsk muntlig og skriftlig. Flyskolen godtar også besvarelser på et annet skandinavisk språk.

Kandidater som behersker engelsk, men ikke norsk, kan likevel tas opp til kurset, forutsatt at flyskolen kan ivareta tilrettelagt undervisning for kandidater på engelsk, herunder med tanke på undervisningsmateriell. Elever som kun behersker engelsk vil måtte ta teorieksamen hos kompetent myndighet i annen EASA-medlemsstat (eksempelvis Civil Aviation Authority – Irland), siden teorieksamen i Norge kun avholdes på norsk.

Flyskolen opererer ikke med en minstealder for deltakere i teoriundervisningen, men kandidater som skal fly solo må være fylt 16 år. Minstealder for å søke om utstedelse av sertifiktat for motorfly er 17 år, jf. FCL.100 og FCL.200. Den anbefalingen flyskolen utsteder etter fullført teoritentamen har en gyldighetstid på 12 måneder, jf. FCL.025 (a) (3), mens bestått teorieksamen har en gyldighet på 24 måneder, jf. FCL.025 (c).

2.3 Godskriving av annen kompetanse – tilpasset undervisning [AMC1 DTO.GEN.230 (a) (2)] Elever som innehar sertifikatene LAPL(B), LAPL(H), LAPL(S), PPL(H), CPL(H), ATPL(H), BPL eller SPL utstedt i samsvar med forordning (EU) nr. 1178/2011 vil få kreditt av vedkommende myndighet for fellesfag i samband med overgangsundervisning til LAPL(A)/PPL(A).

For kandidater som allerede har fullført og bestått utdanning i de fire fellesfagene, tilbyr flyskolen overgangsundervisning i medhold av tillegg I til del-FCL med de fem kategorispesifikke fagene. Overgangsundervisningens varighet er 50 timer.

Overgangsundervisningen avsluttes med en tentamen i de i kategorispesifikke fagene som skal dokumentere at teorikursene har gitt kandidaten et tilfredsstillende kunnskaps- og ferdighetsnivå, jf. AMC1 FCL.210. Ved bestått tentamen utsteder flyskolen en anbefaling for eksamen.

Eksamen i de kategorispesifikke fagene gjennomføres hos vedkommende myndighet i den stat sertifikatet skal utstedes.


2.4 Overføring fra annen teoriskole [AMC1 DTO.GEN.230 (a) (2)] Elev som har gjennomgått teoriundervisning til LAPL(A)/PPL(A) ved annen flyskole (ATO/DTO) i en EASA-medlemsstat skal anmode den tidligere flyskolen om å overføre relevant elevdokumentasjon/progresjonsrapport som angitt i DTO.GEN.220 til den nye flyskolen, jf. AMC1 FCL.115 (c) og AMC1 FCL.210 (c). Flyskolen som skal fullføre utdanningen skal vurdere dokumentasjonen for å sette sammen et tilpasset undervisningsopplegg. Dersom det er tvil om elevens kunnskaper og ferdigheter, kan flyskolen avholde tentamen forut for planleggingen av undervisningen.


3.0 Pensum og læringsmål 3.1 Kunnskapsnivåer [AMC1 FCL.215] Teorikursets pensum framkommer av kapittel 3.2. I undervisningen vil flyskolen legge til grunn følgende kunnskaps- og kjennskapsnivåer knyttet til de ulike læringsmålene. Kunnskapsnivåene gir uttrykk for hvor inngående eleven skal beherske aktuelt lærings-stoff etter at kurset er fullført.

Kjennskap 1 (beskrive, orientere og gjengi) Eleven skal kunne:

a) Vise forståelse for fakta, prinsipper og prosesser

b) Beskrive et fenomen, en prosess eller en tilstand

c) Følge anvisninger og bestemmelser

d) Gjengi fakta og prinsipper på en strukturert måte

Kunnskap 2 (tolke, redegjøre, angi, anvende og evaluere) Eleven skal kunne:

a) Anvende og sette sammen kunnskapselementer til en ny struktur

b) Videreformidle, tolke og anvende kunnskap med andre ord eller symboler

c) Oppklare og forklare fenomener og prosesser

d) Bedømme og evaluere fakta og prinsipper ut fra gitte situasjoner

e) Anvende kunnskaper med sikkerhet, nøyaktighet og god vurdering med hensyn til omstendighetene

3.2 Pensumoversikt og læringsmål [AMC1 FCL.215 og AMC1 DTO.GEN.230 (d)] Pensum som elevene forventes å beherske framkommer av samsvarsreglene til del-FCL, se AMC1 FCL.210; FCL.215.

Fagene som er listet opp nedenfor ligger til grunn for kurset. Til hvert tema innenfor de ulike fagene knytter det seg ett eller flere læringsmål, og målene er gruppert i kategoriene «kunnskap» og «kjennskap». Grupperingen er basert på NLFs faglige vurdering av hva som skal til for å fly trygt og bestå teorieksamen. Kunnskaps- og kjennskapsnivåene i tabellen refererer til inndelingen som framkommer i kapittel 3.1.


1 Loverogbestemmelser1/13 Temaoglæringsmål 1 2

DelI:Deninternasjonalekonvensjonenforsivilluftfart(Chicagokonvensjonen–dokument7300/9

Kjennetilogforklareommarkertrelevantedeleravfølgendekapitler: • GenerelleprinsipperogimplementeringavkonvensjoneniNorgeog

EU/EØS1

• Flygingoverkonvensjonsstatersterritorium 1 • Luftfartøysnasjonalitet 2 • Tiltakforåleggetilretteforlufttrafikktjenester 1 • Vilkårsomluftfartøymåoppfylle,herunderluftdyktighet,brukav

flyplasser,reiseplanmedvidere 2

• Internasjonalestandarderoganbefaltpraksis(SARPs) 2 • Gyldighetavsertifikaterogrettigheter 1 • Meldingeromavvik 2 • Trafikkrettigheteriutlandet–artikkel5 2

DelII:ICAOdeninternasjonaleluftfartsorganisasjon/EASAogEU • HakjennskaptilICAOsogEASAsmålsetningogsammensetning 1

ICAOAnnex1:PersonellLicensing–sertifiseringavbesetningsmedlemmer/Del-FCLogDel-MED

Definisjoner(begreper): HakjennskaptilAnnex1-definisjoner(begreper)sominnførtvedDel-

FCL(seunder)1

RelevantedeleravAnnex1knyttettilDel-FCLogDel-MED 2 Del-FCLdefinisjoner: Hakjennskaptilfølgendedefinisjoner(FCL.010): Elevtid,fartøysjef,ferdighetskontroll,ferdighetsprøver,flygetid,

forlengelse,fornyelse,godskriving,klassefly,kompetanse,luftfartøykategori,natt,navigasjonsflyging,privatflyger,soloflygingstid,TMG-turmotorseilfly,typeluftfartøy,utstedelse

1

Del-FCLinnhold: RedegjørforhovedinnholdetiDel-FCLkapittelA(generellekrav)

inkludertAMC/GM• FCL.001Vedkommendemyndighet• FCL.005Virkeområdet• FCL.015Søknadomogutstedelseavsertifikater,rettigheter

ogbeviser• FCL.020Flygerelev• FCL.025Teoriprøveforutstedelseavsertifikat• FCL.030Ferdighetsprøve• FCL.035Godskrivingavflygetidogteorikunnskapersom

relevantforLAPL/PPL• FCL.040Utøvelseavsærskilterettigheterknyttettil

sertifikater• FCL.045Forpliktelsetilåbæreogframleggedokumenter• FCL.050Registreringavflygetid• FCL.055Språkferdigheter

2


1 Loverogbestemmelser2/13

Temaoglæringsmål 1 2 • FCL.060AktuellerfaringsomrelevantforLAPL/PPL(A)

• FCL.070Tilbakekalling,midlertidigopphevingogbegrensningavsertifikater,rettigheterogbeviser

2

RedegjørforhovedinnholdetiDel-FCLkapittelB(LAPL)(kravtilaktuellerfaring)inkludertAMC/GM(gjelderkunforkandidatertilLAPL(A))

• FCL.100Minstealder• FCL.105Særskilterettigheterogvilkår• FCL.110Godskrivingforsammeluftfartøykategori• FCL.115Opplæringskurs• FCL.120Teoriprøve• FCL.125Ferdighetsprøve• FCL.105.ALAPL(A)–Særskilterettigheterogvilkår• FCL.110.ALAPL(A)–Kravtilerfaringoggodskriving• FCL.135.ALAPL(A)–Utvidelseavsærskilterettigheterforen

annen• FCL.140.ALAPL(A)–Kravtilaktuellerfaring

2

RedegjørforhovedinnholdetiDel-FCLkapittelCinkludertAMC/GMsomrelevantforPPL(A)(gjelderkunforkandidatertilPPL(A))

• FCL.200Minstealder• FCL.205Vilkår• FCL.210Opplæringskurs• FCL.215Teoriprøve• FCL.235Ferdighetsprøve• FCL.205.APPL(A)–Særskilterettigheter• FCL.210.APPL(A)–Kravtilerfaringoggodskriving

2

RedegjørforhovedinnholdetiDel-FCLkapittelH(klasse-ogtyperettigheter,differanse-ogtilvenningsopplæring)inkludertAMC/GMsomrelevantforPPL(A)

• FCL.700Omstendigheterderklasse-ellertyperettigheterkreves

• FCL.705Særskilterettigheterforinnehaverenavenklasse-ellertyperettighet

• FCL.710Klasse-ellertyperettighet–varianter• FCL.725Kravtilutstedelseavklasse-ogtyperettigheter• FCL.740Gyldighetogfornyelseavklasse-ogtyperettigheter• FCL.740.AForlengelseavklasse-ogtyperettigheter–

enmotorslandflymedénflygerogTMGrettigheter

2

Hakjennskaptil• FCL.720.AKravtilerfaringerogkravtilutstedelseavklasse-og

typerettigheter–flypunktenea)ogb)• FCL.725.ATeoriundervisningogflygeundervisningfor

utstedelseavklasserettigheter–fly

1

HakjennskaptilDel-FCLsertifikatenesgyldighetutenforNorge 1 Del-MEDinnhold: Hakjennskaptilfølgendedefinisjoner(MED.A.010):

Begrensning,undersøkelse,utredning,vurdering1


1 Loverogbestemmelser3/13

Temaoglæringsmål 1 2 RedegjørforhovedinnholdetikapittelA(generellekrav)somrelevant

forLAPL/PPL(A)• MED.A.001Vedkommendemyndighet,punkta)• MED.A.005Virkeområde,punkta)• MED.A.020Nedsattmedisinskskikkethetsomrelevantfor

LAPL/PPL• MED.A.030LegeattestersomrelevantforLAPL/PPL(A)• MED.A.035Søknadomlegeattest• MED.A.040Utstedelse,forlengelseogfornyelseavlegeattest

somrelevantforLAPL/PPL• MED.A.045Gyldighet,forlengelseogfornyelseavlegeattester

somrelevantforLAPL/PPL

2

RedegjørforMED.B.001BegrensningerforlegeattestersomaktueltforLAPL/PPL

2

HakjennskaptilhovedinnholdetikapittelBavsnitt2–medisinskekravtillegeattesteravklasse1og2somaktueltforPPL

1

HakjennskaptilhovedinnholdetikapittelBavsnitt3–særligekravtilLAPL-legeattester(gjelderkunforkandidatertilLAPL)

1

ICAOAnnex2:Rulesoftheair–luftttrafikkreglerogSERA–standardiserteeuropeiskelufttrafikkregler,inkludertveiledningerfraLuftfartstilsynetog

norskesærbestemmelser ICAOAnnex2: Hakjennskaptilfølgendedefinisjoner(begreper)sominnførtvedBSL

F1-1(seunder):1

Hakjennskaptiltrafikkreglenesterritoriellegyldighet,ogtrafikkreglenesimplementeringisamsvarmedICAOAnnex2ogSERA

1

Hakjennskaptildeallmenneregler(unntattoperasjonpåvann),visuelleflygeregler,signalerogavskjæringavsivileluftfartøysombeskrevetiICAOAnnex2ogisamsvarmedSERA

1

SERA–Standardiserteeuropeiskelufttrafikkregler–Forskriftomlufttrafikkreglerogoperativeprosedyrer(BSLF1-1)

SERA.2001RedegjørforvirkeområdettilSERA 2 Hakjennskaptilfølgendedefinisjoner(Artikkel2(EU)923/2012):

AFIS-enhet,AIRMET,akroflyging,alarmtjeneste,alternativeflyplasser,ATIS,ATS-rute,bakkesikt,beregnetankomsttid,fareområde,fartøysjef,ferdselsområde,fly,flygebesetningsmedlem,flygeinformasjonsregion,flygeinformasjonssentral,flygeinformasjonstjeneste,flygekontrollinstruks,flygekontrolltjeneste,flygekontrolltjenesteenhet,flygenivå,flyplass,flyplasstrafikk,flysikt,forbudtområde,gjennomgangshøyde,gjennomgangsnivå,helikopter,hindring,høyde,IFR,IFR-flyging,innflygingskontrollenhet,innflygingskontrolltjeneste,innlevertreiseplan,klareringsgrense,kommunikasjon,kontrollertflyging,kontrollertflyplass,kontrollertluftrom,klarering,kontrollområde,kontrollsentral,kontrollsone,kontrolltårn,kurs,landingsområde,luftfartspublikasjon,luftfartsstasjon,luftled,luft-til-bakkekommunikasjon,lufttrafikk,

1


1 Loverogbestemmelserfortsetter4/13

Temaoglæringsmål 1 2 [Definisjonerfortsetter…]lufttrafikktjeneste,luftfartøy,

manøvreringsområde,marsjhøyde,meldekontorforlufttrafikktjenestenmeldepunkt,mobiltjenesteforluftfarten,natt,observasjonfraluftfartøy,områdekontrolltjeneste,oppstillingsplattform,overvåkningsradar,radiopåbudssone(RMZ),radiostasjonforluft-til-bakke,radiotelefoni,rapportfraluftfartøy,reiseplan,restriksjonsområde,rullebane,samletberegnetflytid,seilfly,SIGMET,sikt,skydekkehøyde,spesiellVFR-flyvning,SSR,SSR-kode,taksing,taksebane,terskel,trafikkinformasjon,trafikkinformasjonsområde(TIA),trafikkinformasjonssone(TIZ)transponderpåbudsone(TMZ),trykkhøyde,tårnkontrolltjeneste,vedkommendemyndighet,venteposisjon,VFR,VFR-flyvning,værforholdforinstrumentflyging(IMC)ogværforholdforvisuellflyging(VMC),værvarsel

1

SERA–Virkeområderogoverholdelse Redegjørforfølgende:

• SERA.2005Overholdelseavlufttrafikkreglene• SERA.2010Ansvar• SERA.2015Fartøysjefensmyndighet• SERA.2020Problematiskbrukavpsykoaktivestoffer

2

SERA–Alminneligeregler Redegjørforfølgende:

• SERA.3101Uaktsomellerskjødesløsdriftavluftfartøy• SERA.3105Lavestetillatteflygehøyde• SERA.3110Marsjhøyde• SERA.3115Nedkastingogsprøyting• SERA.3120Sleping• SERA.3125Fallskjermhopp• SERA.3130Snittflyging• SERA.3135Formasjonsflyging• SERA.3145Forbudteområderogrestriksjonsområder

2

SERA–Unngåelseavkollisjoner Redegjørfor:

• SERA.3201Generelt• SERA.3205Nærhet• SERA.3210Vikeplikt• SERA.3215Lyssomskalføresavluftfartøy• SERA.3225Driftpåoginærhetenavenflyplass

2

HakjennskaptilSERA.3220Simulertinstrumentflyging 1 SERA-Signaler HakjennskaptilSERA.3301Generelt 1 SERA–Tid HakjennskaptilSERA3401Generelt 1 SERA–Reiseplaner RedegjørforfølgendeforskriftsomrelevantforenVFR-flyvning:

• SERA.4001Innleveringavreiseplaner• SERA.4005Innholdienreiseplan•

2



Temaoglæringsmål 1 2 • SERA.4010Utfyllingavenreiseplan

• SERA.4015Endringeravenreiseplan• SERA.4020Avslutningavenreiseplan

2

SERA–Flygingetterdevisuelleflygereglene(VFR) Redegjørfor:

• SERA.5001VMCminsteverdierforsiktogavstandfraskyer• SERA.5005Visuelleflygeregler• SERA.5010SpesielleVFR-flyvningerikontrollsoner

2

SERA–Klassifiseringavluftrom Redegjørfor:

• SERA.6001Klassifiseringavluftrom• SERA.6005KravtilkommunikasjonogSSR-transponder

2

SERA–Lufttrafikktjenester RedegjørforSERA.7001Generelt–formålmedlufttrafikktjeneste 2 SERA–FlygekontrolltjenestesomaktueltforVFR-flyvninger Redegjørfor:

• SERA.8001Anvendelse• SERA.8005Ytingavflygekontrolltjeneste• SERA.8015Klareringerfraflygekontrollen• SERA.8020Overholdelseavreiseplan• SERA.8025Posisjonsrapporter• SERA.8030Opphøravkontroll• SERA.8035Kommunikasjon

2

SERA–FlygeinformasjonstjenestesomaktueltforVFR-flyvninger Redegjørfor:

• SERA.9001Anvendelse• SERA.9005Flygeinformasjonstjenestensomfang

2

HakjennskaptilSERA.9010Automatiskterminalinformasjonstjeneste(ATIS)

1

SERA–Alarmtjeneste Hakjennskaptil:

• SERA.10001Anvendelse• SERA.10005Opplysningtilluftfartøyinærhetenavluftfartøyi

ennødssituasjon

1

SERA–Ulovligeinngrep,nødssituasjonerogavskjæring Hakjennskaptil:

• SERA.11001Ulovligeinngrep• SERA.11005Tjenestertilluftfartøyinødssituasjoner• SERA.11010Uforutsettehendelserunderflyging• SERA.11015Avskjæring

1



Temaoglæringsmål 1 2 SERA–Tjenesterknyttettilmeteorologi–observasjonerfra

luftfartøyograpporterviatalekommunikasjon

Hakjennskaptil:• SERA.12001Typerobservasjonerfraluftfartøy• SERA.12005Særligeobservasjonerfraluftfartøy• SERA.12010Andreikke-rutinemessigeobservasjonerfra

luftfartøy• SERA.12015Rapporteringavobservasjonerfraluftfartøyvia

talekommunikasjon

1

SERA–Signalersomangittitillegg1 Redegjørfor:

• Nød-oghastesignaler• Visuellesignalersombrukesforåvarsleatmaneriferdmed,

ellerflyrinnietrestriksjons-forbudt-,ellerfareområde• Signalertilflyplasstrafikk

2

Hakjennskaptil• Visuellesignalerfrabakken• Rangeringssignaler

1

SERA–avskjæring

Hakjennskaptil:• Reglervedavskjæringavsivileluftfartøy• Signalermellomdensomavskjærerogdensombliravskåret• Hvordanluftfartøysombliravskåretskalreagere

1

SERAogforholdettilnasjonaletilleggogvedlegg RedegjørfordenasjonaletilleggogvedleggtilSERA 2 ICAOPANS-OPSDokument8168/611,volume1ogregionale

supplerendeprosedyrer(Dokument7030)grunnleggendekravogprosedyrerforoperatørerogflygere(unntatttabeller)

Forklarogredegjørforfølgendedefinisjonerogprosedyrervedhøydemålerinnstilling:

• QFE,QNHogflygenivå• STD,TA,ogTRL(standard,gjennomgangshøyde,

gjennomgangsnivå)

2

Grunnleggendekravogprosedyrerforbrukavtransponder(inkludertICAODokument7030regionalesupplerendeprosedyrer)

Redegjørfor:• Brukavtransponder• Fraseologiknyttettiltransponderbruk

2



Temaoglæringsmål 1 2ICAOAnnex7:AircraftNationalityandRegistrationMarks–nasjonalitetog

registreringsmerkertilbrukforluftfartøy Forordogdefinisjoner(begreper) Hakjennskaptilfølgendedefinisjoner

Ballong,fartøymedrotor(er),fellesmerke,fjernstyrtluftfartøy(RCA),fly,gyroplan,helikopter,luftskip,luftfartøylettere-ennluft,luftfartøytyngre-enn-luft,registreringsstat,seilfly(glider),

1

Redegjørforinndelingavluftfartøyikategorier 2 Hakjennskaptilbegrepetregistreringsstat 1 Hakjennskaptilregistreringsbokstaverogfellesmerkerforluftfartøyi

internasjonaltregister1

Hakjennskaptil: • Deregistreringsbokstaverogmerkersomskalbrukespå

luftfartøy1

• Registreringsbevis 1 • Identifiseringsskiltpåskrog 1

ICAOAnnex8:Airworthiness–luftdyktighet/Del-ML Forordogdefinisjoner(begreper) Hakjennskaptildefinisjonersombrukesiforbindelsemed

luftdyktighet:• Godkjent,konfigurasjon,konstruksjonsstat,luftdyktig,

kontinuerligluftdyktighet,maksimalbelastningproduksjonsstat,registreringsstat,typesertifikat,

1

• Forklarbegrepetluftdyktighetsbevis,herunderutstederav,gyldighetstid,osv.

2

• Del-ML/Del-M.ForklarbegrepetkontinuerligluftdyktighetogredegjørforARC–«airworthinessreviewcertificate(kravtilfornyelse/forlengelse)

2

ICAOAnnex11:AirTrafficServices–lufttrafikktjenester(ATS)ogICAODokument4444AirTrafficManagement(ATM)–lufttrafikkstyring

ICAOAnnex11:AirTrafficServices–lufttrafikktjenester(ATS) HakjennskaptilinnholdetiICAOAnnex11,inndeling,

arbeidsoppgaverogansvarsfordelingmellomulikedeleravlufttrafikktjenesten

1

HakjennskaptildefinisjonersombrukesiforbindelsemedlufttrafikktjenestersominnførtvedSERA(seover)

1

Genereltomlufttrafikktjenesten Redegjørforfølgendeluftromoghvadeinnebærer:

• FIR–flygeinformasjonsregion• CTA–kontrollområde• TMA–terminalområde• CTR–kontrollsone• FIZ–flygeinformasjonssone• TIA–trafikkinformasjonsområde• TIZ–trafikkinformasjonssone• TMZ–transponderpåbudssone

2



Temaoglæringsmål 1 2 • RMZ–radiopåbudssone 2 Redegjørkortomlufttrafikktjenestensoppgaver,ogdensinndeling:

• Flygekontrolltjeneste- Områdekontrolltjeneste- Innflygingskontrolltjeneste- Tårnkontrolltjeneste

• Flygeinformasjonstjeneste(FIS)• Lokalflygeinformasjonstjeneste(AFIS)• Alarm-ogredningstjeneste

2

Forklar:• Luftrommetsinndelingogklassifisering• Hvilkeenhetersomytertjenesteiforskjelligeluftrom• Betegnelsepådetjenestersomutøvesavrespektive

enheter• Hvatjenesteneinnebærerforflygeren

2

Flygekontrolltjenesterinkludertvisuellseparasjon Hakunnskapom:

• Hvilkeflyvningersomergjenstandforflygekontrolltjeneste 2

Hakjennskaptil:• Hvilkeinstruksjoneroghvaslagsinformasjonsomskalgistil

ankommendeogavgåendeluftfartøy

1

Redegjørfor:• Begrepetklarering(betydningogformål)• Vilkårsomgjelderforklarering• Hvemsomeransvarligforåforhindrekollisjon• HvordanseparasjonutføresiforbindelsemedVFR-flygingi

kontrollertluftrom

2

Vitehvorprosedyrerforventeposisjonpubliseres 1 Redegjørforhvordanentransponderbrukesoghvilkenfraseologi

somskalanvendes 2

Hakjennskaptilhvilkentransponderkoder(nasjonaltoginternasjonalt)somskalbrukesdersomingenkodermottas

1

Angitransponderkoderfor:• Kapring(ulovliginngrep)• Radiofeil• Nød

1

Harkjennskaptildebestemmelsersomgjelderforprioriteringavavgåendeogankommendeluftfartøy

1

Redegjørforpliktentilåholdeutkikkutenforluftfartøyet(«seogblisett»)

2

Tårnkontrolltjenestevedflyplasser Angipåhvilkendelavflyplassentårnkontrolltjenestenhar

kontrollansvar1

Redegjørfordeposisjonerilandingsrundenogdestedervedtaksingsomkreverspesielloppmerksomhetmedhensyntilflysikkerhetsmessigeforhold.Detvilsiinnflygingogutflygingav

2



Temaoglæringsmål 1 2 Fortsetter…landingsrunden,medvind-,oppvind-,krossvind-og

baseleggsamtfinale.Følgende«hotspotspåbakken:Kryssendetaksebaner,kryssenderullebaner,taksebanersomkrysserrullebaner.Venteposisjoner,utkjøringerfraparkeringogoppstillingsplasser.Inn-ogutkjøringpå/avrullebaner.

2

Redegjørfor:• Uttrykket«rullebaneibruk»,ogangidefaktorenesomavgjør

valgetavdenne• Fartøysjefensretttilåbeomenannenbaneenndensom«er

ibruk»

2

Redegjørfordereglersomgjelderflygingilandingsrunden 2 Redegjørforuttrykket«immediatetake-off» 2 Hakjennskaptildereglersomgjelderforfotgjengereogkjøretøypå

manøvreringsområdet1

RedegjørfordereglersomgjelderbrukavVFR-ruterogventemønstreikontrollsoner

2

Hakjennskaptiltårnkontrolltjenestenshovedansvar 1 Redegjørfor:

• Hvilkeopplysningeromforholdpåflyplassensomtårnkontrolltjenestengirtilluftfartøy,blantannet- Vingetippvirvler- Turbulensbakandreluftfartøy,oghvordandisseskal

tolkes- Bremseeffektogbaneforhold- Andresikkerhetsmessigeforhold

• Vingetippvirvler,oghvilkereglersomgjelder

2

Hakjennskaptilbrukav«fjernstyrtetårn» 1 Flygeinformasjonstjeneste(FISogAFIS) Hakjennskaptilhvordanflygeinformasjonstjenesten(FIS)

tilretteleggesogomfangforVFR-flyging1

RedegjørfordeopplysningersomgisetluftfartøypåenbetjentAFIS-flyplass:Føroppstart,førtaksing,førinnflygingilandingsrunden,ogførlanding

2

RedegjørforforskjellenmellomAFISogtårnkontrolltjeneste 2 Redegjør,forståogkunneanvendefraseologiensombrukesvedAFIS-

tjeneste 2

HakjennskaptilhvordanAFIS-tjenestenskillesfra«informasjonstjenesten»påflyplasseriandreeuropeiskeland

1

Alarm-ogredningstjeneste Redegjørforvesentligedefinisjoner(seICAOAnnex12) 2 Hakjennskaptilorganisasjonogarbeidsmetoder 1 ICAODokument4444AirTrafficManagement(ATM)-

lufttrafikkstyring

Visuellseparasjoninærhetenavenflyplass ForklarhvemsomharansvarforåunngåkollisjonunderVMC 2



Temaoglæringsmål 1 2 Prosedyrerfortårnkontrolltjeneste Redegjørfordeopplysningersomgisetluftfartøypåenbetjent

kontrollertflyplass:• Føroppstart• Førtaksing• Førinnflygingilandingsrunden• Førlanding

2

Redegjør,forståogkunneanvendefraseologiensombrukesvedtårnkontroll

2

Radartjeneste Hakjennskaptilbegrepene:

• Radarvektoring• Hvilkedelersominngårisekundærradarsystemet

1

Prosedyrersomgjeldernødsituasjoner,radiofeilsamtuforutsettehendelser

Redegjørforprosedyrerrelaterttil:• Nødsituasjoner• Radiofeil• Uforutsettehendelser

2

ICAOAnnex12:SearchandRescue-flyredningstjenesten Vesentligedefinisjoner(begreper) Hakjennskaptilfølgendedefinisjoner(begreper)

Beredskapsfase,hovedredningssentral,luftfartøysomytersøk-ogredning,nødfasen,redning,redningssentral,søk,søk-ogredningsenhet,søk-ogredningsregion,søk-ogredningsressurs,søk-ogredningstjeneste,usikkerhetsfasen

1

HakjennskaptilbegrepetRCC(«rescuecoordinationcentre»)samthvemsomeransvarligfordriften

1

Operativeprosedyrer Redegjørforhvilkeplikterenfartøysjefsomobservererellermottar

nødanrophar 2

Redegjørforhvilkepliktersompåliggerdensomkommertiletulykkessted

2

Signalerforflyredningstjenesten Hakjennskaptilsignalermellombakkenogluften

• Signalertilbakkefartøy• Bakkesignalerogsignaleriluften

1

ICAOAnnex13:Aircraftaccidentandincidentinvestigation–undersøkelseavluftfartshendelser-ogulykker

Vesentligedefinisjoner(begreper) Hakjennskapfølgendedefinisjoner(begreper):Alvorlighendelse,

hendelse,ulykke1

Gyldighetsområderogimplementering: Hakjennskaptil:

• Formålmedutredningavulykkeroghendelser• Hvemsomharansvaretforutredningerisambandmed

ulykkeroghendelser

1



Temaoglæringsmål 1 2 Hakjennskaptil(fortsetter)

• Hendelsesrapporteringoghvilkekravsomstillestilrapporteringetterforordning(EU)nr376/2014jfr.BSLA1-2

• Immunitetsbestemmelsenesombeskytterdensomrapporterer

• Brukavfrivilligerapporteringssystemerogåpenrapporteringskultur

1

Forklarhvordanvarslingspliktenvedulykkerogalvorligehendelserbliroppfylt,jfr.BSLA1-2

2

Forklarhvordanrapporteringspliktenvedulykker,hendelserogandreobservasjonerbliroppfylt,jfr.BSLA1-2

2

ICAOAnnex14:Aerodromes-flyplasser Vesentligedefinisjoner Hakjennskaptilfølgendedefinisjoner(begreper):

Baneskulder,ferdselsområde,fremmedlegemer(FOD),flyplass,flyplassensreferansepunkt,flyplasshøyde(«elevation»),«hotspot»,klassifiseringsnummerforluftfartøy(«PCN»),manøvreringsområde,oppstillingsplattform,snuområde(«turningpad»),terskelventepunkt/venteposisjon

1

Flyplassinformasjon Kravtilmanøvreringsområdetogtilhørendefasiliteter Hakjennskaptilflyplassinformasjonsomernødvendigforenflyvning 1 Redegjørfordegenerellevilkårsomgjelderforvalgavstart-og

landingsplasser 2

HakjennskaptildekravsomgjelderiNorgeforbrukavflyplasserutenkonsesjon

1

Visuellehjelpemidler Kjenneigjenfølgendevisuellehjelpemidler:

• Vindpølse(vindretningsindikator)• Dagslysmerkingavluftfartshinder• Taksebanerutenfastdekke• Uegnedebanerogoverflater• Faste,midlertidigeogbevegeligehinder

1

Indikatorer Hakjennskaptilhvilkeflyplasserdeterkravomvindretningsindikator

(vindpølse)1

Markeringpåområder Hakjennskaptilbetydningogplasseringavdagslysmarkeringerog

striper,inkludertfargefor:• Rullebanedesignatorerogrullebane• Taksebane• Parkeringsområdeogoppstillingsplassermed

sikkerhetsmarkering• Normalogforskjøvetterskel• Banemedogutenfastdekke• Baneutenbæreevneforluftfartøy• Venteposisjon

1



Temaoglæringsmål 1 2 Belysning Hakjennskaptilbetydningav,ogfargepåfølgendeflyplasslys:

• Banekantlys• Terskellys• Lysibaneende• Kantlyspåtaksebaner• Varsellysforaktivrullebane• Stopplys• Hinderlys

1

Redegjørforsystemforvisuellglidebaneindikering:• PAPI• PLASI

2

Skilting Hakjennskaptildeskiltsombrukesinnenforflyplassområdet(flyside) 1 Bakkesignaler Hakjennskaptilhvilkebakkesignalersomkanbenyttesoghvordan/

hvordeerplassert1

Hindermarkeringer Hakjennskaptilmarkeringavhinderogobjekter 1 Markeringavområdersomeruegnet,ogområdermedbegrenset

bruk1

Operativeflyplassforskrifter Redegjørforfartøysjefensplikttilåfølgebestemmelsersomgjelder:

• Lokalereglerogsikkerhetsforskrifter• Forebyggingavbrannogtiltakvedbrann• Prosedyrerforparkeringogfortøyning• Startogtestavluftfartøyetsmotor(motorprøve)• Sikkerhetsavstand

2

Nød-ogandretypertjenester Hakjennskaptilbrann-ogredningstjenesten(RFF) 1 Hakjennskaptilhvilkehandlingtjenestersomytespåflyside 1

ICAOAnnex15:AeronauticalInformationService–Flygeinformasjonstjeneste

Introduksjon RedegjørforbegrepetAIS,inkludertstatusogbetydningforIAIP–

Integratedaeronauticalinformationpackage,ogNOTAM 2

• TolkeAIS-forkortelsermedrelevansforVFR-flyvninger• AngiiklartekstetNOTAMmedrelevansforVFR-flyvninger

2

Vesentligedefinisjoner Hakjennskaptilfølgendedefinisjoner(begreper):

AIC,AIP,AIPAmendment(AMDT),AIPSupplement(SUP),fareområde,ferdselsområde,forbudtområde,luftfartsdata,luftfartsinformasjon,manøvreringsområde,NOTAM,SNOWTAM

1



Temaoglæringsmål 1 2ICAOAnnex17:Security–sikkerhet

Generelt,formålogmålsetning HakjennskaptildetgenerelleinnholdetiICAOAnnex17 1

Nasjonalebestemmelser LuftfartslovenogEØS/EASAforordningen Hakjennskaptil:

• Luftfartslovensgrunnleggendebestemmelser• Luftfartslovenogforholdettileuropeiskrett(EØS-avtalen)• EASA-forordningenogforrangsbestemmelseniluftfartslovens

paragraf1-1annetledd

1

VedleggI-luftfartøy(tidligereanneksII) HakjennskaptilforholdetmellomvedleggI-luftfartøyogandre

luftfartøy1

HakjennskaptildeforskrifterfartøysjeferpåvedleggI-luftfartøyskalfølge

1

DennasjonaleforskriftsserienBSL–bestemmelserforsivilluftfart HakjennskaptiltemaeneiBSLA,B,C,D,E,F,G 1 HakjennskaptilavvikfraICAOogsærreglertilrelevanteEU-forskrifter 1 AvvikfraICAOsanbefalinger HakjennskaptilhvoroghvordanavvikfraICAOsanbefalinger

publiseres1

1 Slutt


2 Menneskeligeytelserogbegrensninger1/5 Temaoglæringsmål 1 2

Menneskeligfaktorer-grunnleggendekonsepter Menneskeligefaktoreriluftfart/kompetenteflygere Redegjørforhvordanenflygerskompetanseeretproduktav

kunnskap,ferdigheter,evnerogholdninger 2

Redegjørforhvavimenermedenkompetentflyger 2 Grunnleggendeluftfartsfysiologiogopprettholdelseavgodhelse Hakjennskapom:

• Sammensetningenavatmosfærenvedhavoverflatenogopptil40000fot

• Gassloveneogsammenhengenmellomtrykk,temperaturogvolum

1

Puste-ogåndedrettsorganer(sirkulasjonssystemet) Hakjennskaptilhvordanpuste-ogåndedrettsorganenefungerer

(anatomi)1

Forklarhvorforoksygenernødvendigforatkroppenskalfungere 2 Hakjennskaptilhvordanoksygentasinnilungene 1 Forklarårsakertiloksygenmangeloghvordandetbørunngåssamt

behandlesiluften 2

Beskrivsymptomersomkanoppståvedoksygenmangel 2 Forklarhvordanvifysiskpåvirkesavåflypåulikehøyder,ogat

oksygenmangelkanføretilatviikkeklareråuføredeoppgaverviharpåenkorrektogsikkermåte

2

Hakjennskaptilhvordanentrykk-kabinellertilførselavoksygengjørdetmuligåflyistørrehøyder

1

Hakjennskaptilhøytblodtrykk(hypertoni),åreforkalkingoghjertekrampe(angina)

1

Forklarhvordandenmenneskeligekroppenpåvirkesvedåflypåulikehøyder,ogatoksygenmangelkanføretilatviikkeklareråutføreoppgavenekorrekt

2

Hakjennskaptilhvordanakselerasjonpåvirkersirkulasjonssystemet 1 Hypoksi Beskrivhypoksiskoganemiskhypoksi 2 Forklarårsakeroghvordandetbørunngåsogkanbehandlesiluften 2 Beskrivsymptomerpåhypoksi 2 Karbonmonoksid-forgiftning Forklarårsakenetilkarbonmonoksid-forgiftning 2 Beskrivdesymptomersomkanoppståogforklarmottiltak 2 Hakjennskaptilhvordankarbonmonoksid-forgiftningkanunngås,

spesieltmedtankepåflyetsvarmeanlegg1

Hyperventilering Forklarårsakentilhyperventileringoghvordandennekanbehandlesi

luften 2

Mennesketogdetsomgivelser Mennesketssentrale,perifereogautonomenervesystem Beskrivmennesketsnervesystemeroghvadestyrer 1 Hakjennskaptilforskjellenmellomsentraleogperiferenervesystem 1


2 Menneskeligeytelserogbegrensningerforsetter2/5 Temaoglæringsmål 1 2 Synogøye Hakjennskaptiløyetsanatomiogfunksjonutfrahornhinnen,fremre

øyekammer,linsen,linsensopphenging,ciliarmuskel,guleflekken,netthinnen,synsnerven,denblindeflekken,tapperogstaver

1

Hakjennskaptil• Sentraltogperifertsynsfelt• Fargesyn• Binokulærtogmonokulærtsyn

1

Beskriveviktigheteneavåseetterandrefly,oghvilketeknikkersomkanbrukes

2

Hakjennskaptilkompenserendeteknikkersomkanbrukesdersommankunharsynpåettøye(monokulærtsyn)

1

Hakjennskaptilvanligesynsfeilsomlangsynthetognærsynthet 1 Hakjennskaptilnattesynogtidendettarforåoppnåetgodtnattesyn

nårvigårfradagslystilmørkeogomvendt 2

Redegjørfordeoptiskeillusjonersomkanoppståunderflygingbådeidagslysogimørke

2

Hørselogbalanseorganet Hakjennskaptiløretsanatomiogfunksjonutfradetytreøret,

mellomøretogdetindreøret1

Redegjørforhvordanøretpåvirkesavtrykkforholdunderflyging 2 Hakjennskaptil:

• Denrisikoforhørselskade,ogtapavhørselsomerforbundetmedflyging

• Balanseorganetsanatomiogfunksjonutfrabueganger,hinnesekker,flimmerhårogkrystaller

• Hvordanakselerasjonoggravitasjonpåvirkerbalanseorganetogdesignalersomsendestilhjernen

• Hvordanbalanseorganetogkroppenoppfatterforandringibevegelse,lineærakselerasjonogvinkelakselerasjon

1

Beskrivogidentifiseresituasjonersomkanskaperisikoforsanseillusjonerunderflygingsamtiforbindelsemedavgangoglanding

2

Beskrivhvordanakselerasjon,nesestillingogsvingerkangifeilinformasjonomflyetsstillingiluften(illusjoner),ogredegjørforfysiologiskogpsykologiskopprinnelse

2

Redegjørfordefaktorersomkanledetilatenflygermistersituasjonsforståelsenoghvordandetkanunngås

2

Forklarårsakenetilbevegelsessyke,hvilkesymptomersomkanoppstå,oghvordanbevegelsessykekanunngåsoglindresiluften

2

Helseoghygiene Redegjørfor:

• IMSAFEsjekklisten• Hvasompåvirkerdøgnrytmen,symptomerogeffekterav

detteoghvordanvikontrollererden• Hvordanvårytelseunderflygingkanpåvirkesavregelmessig

fysisktrening

2

2 Menneskeligeytelserogbegrensningerforsetter3/5


Temaoglæringsmål 1 2 Redegjørforhvilkeneffektdårligsøvnelleringensøvnkanhapå

flygerensytelser 2

Hakjennskaptilsøvnrytmeroghvasomskjernårdisseblirendret 1 Hakjennskaptilhvavikangjøreforåfåenbedresøvn 1 Vishvordantobakk,alkohol,koffein,narkotikaogmedisin(både

reseptpliktigogutenresept)påvirkerevnentilåfly1

Hakjennskaptil:• Dereglersomgjelderbrukavalkoholisambandmedflyging• Debegrensningersomgjelderfordykkingogflyging,samtden

risikodykkingutgjør

1

Visgrunnleggendeforståelseforfølgendehelseaspekteroginnvirkningeriforbindelsemedflyging:

• Forkjølelseoginfluensa• Magegass,problemermedmagen,magesmerter,barotrauma• Overvekt• Dårligmathygiene• Infeksjonssykdommer• Dårlignæring• Farliggods• Giftigesubstanser

2

Grunnleggendeflypsykologi Menneskeliginformasjonsbehandling Oppmerksomhetogårvåkenhet Redegjørfordetotypeneavoppmerksomhet:

• Selektivoppmerksomhet• Deltoppmerksomhet

2

Persepsjon Redegjørfor:

• Illusjonersomerknyttettilpersepsjon• Atpersepsjonerindividetstolkningavensituasjon• Atpersepsjonerpåvirketblantannetavindividetserfaringog

forventninger

2

Hukommelse–minne Hakjennskaptil:

• Hvordankorttidshukommelseogarbeidsminnetfungereroghvordandetpåvirkesbådepositivtognegativt

• Sensoriskminne• Hvordanlangtidshukommelsenerviktigforåredusereden

mentalearbeidsbelastningenunderbestemtefaseravenflyvning(ferdigheter)

1

Menneskeligefeilogpålitelighet Hakjennskaptil:

• Menneskeligadferdogpålitelighet• Hvordanmenneskeligefeilkanhautgangspunkti

forventningerogisosialtmiljø,eksempelvisiengruppeellerorganisasjon

1

2 Menneskeligeytelserogbegrensningerforsetter4/5


Temaoglæringsmål 1 2 Beslutningstaking Redegjørfordetankersomliggerbakenbeslutningsmodellmed

følgendepunkter(struktur):• Identifiseringavmålet• Informasjonsinnhenting• Risikovurdering• Utviklingavalternativefremgangsmåterellerkompenserende

tiltak• Evalueringavalternativefremgangsmåtereller

kompenserendetiltak• Beslutningsfatning• Implementering• Konsekvensutredning• Evaluering

2

Redegjørfor:• Atenbeslutningeravhengigavforholdsomtilgjengeligtid,

stressogarbeidsbelastning• Hvordanbeslutningerblirpåvirketavegneellerandres

forventninger

2

Redegjørfor:• Begrensningerienbeslutningsmodell• Praktiskanvendelse

2

Feilhåndteringogcockpitmanagement Redegjørforbegrepetsårbarhetsforståelse(«riskareaawareness») 2 Redegjørforbegrepetsituasjonsforståelse(«situationalawareness»)

ogviktighetenmedåbeholdedenneunderflyging 2

Redegjørfordefaktorersomkanforstyrreegenellerandressituasjonsforståelse

2

Kommunikasjon Hakjennskaptil:

• Atkommunikasjonbådekanværeverbalogikke-verbal• Hvordanbegrepsomavsender,budskap,

kommunikasjonsformogmottagererfaktorersompåvirkerkommunikasjonen

1

Menneskeligadferd Redegjørforpersonlighetogholdninger,oghvordandisseutviklesog

påvirkesavomgivelsene 2

Redegjørforhvordanviidentifisererfarligeholdningerhosossselvogandre

2

Mentalbelastning Menneskeligover-ogunderbelastning(stress) Hakjennskaptilnårbelastningenerpositivognårdenernegativ 1


2 Menneskeligeytelserogbegrensningerforsetter5/5 Temaoglæringsmål 1 2 Stressogutmattelse Hakjennskaptilbegrepene(definisjonene)«stress»og«belastning» 1 Redegjørfor:

• Årsakertil,ogsymptomerpåstress• Hvordanangstogstresspåvirkerytelseogevnetilåta

beslutninger• Fysiologiskestress-ogutmattelsesvirkninger• Psykologiskestress-ogutmattelsesvirkninger• Ulikemåteråhåndterestresspå

2

Redegjørfor:• Typeravutmattelse(«fatigue»)• Årsakertil,ogsymptomerpåutmattelse• Ulikemåteråhåndtereutmattelsepå

2

Hakjennskaptilhvordanregelmessigmosjonoggodhelsepåvirkerevnentilåhåndterestressogutmattelse

1

2 Slutt


3 Meteorologi1/11 Temaoglæringsmål 1 2

Atmosfæren Atmosfærenssammensetning,utstrekningogvertikaleinndeling Gienkortfattetbeskrivelseavatmosfærensutstrekning,

sammensetningogvertikaleinndeling,inkluderttroposfærenogtropopausen

1

ICAOstandardatmosfærenISA Hakjennskaptilstandardatmosfæren(ISA)medhenblikkpå:

• Trykkogtemperaturvedhavoverflaten• Temperaturgradientenopptiltropopausen• Tropopausenshøydeogtemperatur• Sammensetningavdentørreluften

1

Lufttemperaturogstabilitet Vesentligebegreper(definisjoner) Hakjennskaptilfølgendebegreper(definisjoner):

Adveksjon,instabilitet,kondensasjon,lapserate,ledning,stabilitet,stråling

1

Målemetoderogenheter Hakjennskaptil:

• Hvordantemperaturmålesiluftfartssammenheng• EnheteneCelsiusogFahrenheitoginnbyrdesforhold

1

Temperaturensvariasjonmedhøyden(vertikaldistribusjon) Redegjørforforskjellenmellomhvordantemperaturenendresmed

høydenistandardatmosfærenogidenaktuelleatmosfære 2

Redegjørfor:• Vertikaltemperaturgradient• Hvordanoghvorfortemperaturenendresmedhøyden

2

Temperaturvariasjoner Hakjennskaptiltemperaturensdagligeogårligevariasjonmed

hensyntil:• Innstrålingogutstråling• Forskjellmellomlandoghav• Skymengde• Vind

1

Hakjennskaptilforskjellenmellomkyst-oginnlandsklima 1 Varmeoverføringogstabilitet Redegjørforvarmetransportiatmosfærengjennom:

• Stråling• Ledning• Kondensasjon• Adveksjon

2

Hakjennskaptilforskjellenmellomkortbølgetstrålingfrasolen,ogjordenslangbølgedestråling

1

Hakjennskaptildeatmosfæriskestabilitetsbetingelserogtilstabilogustabillagdeling,oghvordandettekanpåvirkeenflyvning

1


3 Meteorologifortsetter2/11 Temaoglæringsmål 1 2 Inversjoner Hakjennskaptiluliketyperavinversjoner

• Bakkeinversjon• Frontinversjon• Subsidensinversjon• Turbulensinversjon

1

Lufttrykk Målemetoder Hakjennskaptilhvordanmålingavlufttrykketforegår 1 Hakjennskaptilbegrepetisobar 1 Lufttrykketsvariasjonmedhøyden Hakjennskaptillufttrykketsvariasjonmedhøyden 1 Reduksjonavlufttrykkettilhavoverflaten(MSL) 1 Hakjennskaptilbegrepene:

• QFE• QNE(1013,25hPa,ISA-standardatmosfære)• QNH

1

Hakjennskaptilforholdetmellomtrykksentrevedhavoverflatenogtrykksentreihøyden

1

Lufttetthet Forholdmellomtrykk,tetthetogtemperatur Redegjørforforholdetmellomluftenstrykk,temperaturogtetthet 2 Redegjørforhvordanluftenstetthetogforandringeridennepåvirker

flyetsytelser,spesieltmedtankepåavgangoglanding 2

Høydemåling Terminologiogbegreper Redegjørforbegrepene:

• Høydeoverhavet(«altitude»)(indikertogsann)• Absolutthøyde(«height»)(indikertogsann)• Terrenghøyde(«elevation»)• Trykkhøyde(«pressurealtitude»)• Flygenivå(«flightlevel»)• Gjennomgangshøyde(«transitionaltitude»)• Gjennomgangsnivå(«transitionlevel»)

2

Høydemålerinnstilling RedegjørforsammenhengogbrukavQNH,QFEogQNE

(standardinnstilling) 2

Utregninger Redegjørfortrykkhøydemålingogfeilkildervedavvikitemperaturog

trykkfrastandardatmosfæren 2

Hakjennskaptilhvordanmankorrigererhøydemålerenfortrykkavvikellertrykkendringer(1hPa=27fot)

1

Terrengetsinnvirkningpåhøydemåleren Hakjennskaptiltrykkhøydemålingogfeilkildernårdetblåserkraftig

overkupertterreng1


3 Meteorologifortsetter3/11 Temaoglæringsmål 1 2

Vind,trykksystemerogturbulens Begrepsforklaringerogvindmåling Redegjørforfølgendebegreperogsammenhengenmellomdem:

• Vindretning• Vindhastighetogforholdenemellomdeenhetersombrukes

(knop,km/t,m/s)• Turbulens• Vindkast

2

Hakjennskaptilfølgendebegreper:• Trykkgradient• Corioliskraften• Gradientvind• Geostrofiskvind• Sentrifugalkraft

1

Generelt Redegjørforvindensomgisienmeteorologiskmelding(eksempelvis

METARogTAF),ogdenvindsomoppgisvedavgangoglanding 2

Redegjørforhvordanvivedhjelpavethøydekartkantolkevindforholdene

2

Redegjørforhvordanvivedhjelpavetbakkekartkanvurderevindensvirkning,ogsammenlignevindhastighetenpåforskjelligeplasserbådeoverogunderfriksjonsskiftet

2

Globalevindsystemer Hakjennskaptilhvorforvindoppstår 1 Hakjennskaptilforholdetmellomluftensstrømningogden

horisontaletrykkgradienten.Angi:• Hvordantrykkgradientkreftenevirkeriforholdtil

trykkgradienten• HvordanCorioliskraftenvirkeriforholdtilvinden• Hvordansentrifugalkraftenvirkervedhøy-oglavtrykk• Forskjellenmellomgeostrofiskvindoggradientvind

1

Vindensvariasjonifriksjonslaget Redegjørforhvordanvindenpåvirkesav:

• Friksjonmellomhavogland(friksjonslaget)• Dagligeoglokalevariasjoneriluftenstemperaturogstabilitet

2

Konsekvenseravkonvergensogdivergens Redegjørforhvordanværetpåvirkesavkonvergensogdivergensi:

• Høytrykk• Lavtrykk• Tråg• Høytrykksrygger• Andreværsituasjonerhvordetforekommerkonvergensog

divergens,eksempelvisvedkysten

2


3 Meteorologifortsetter4/11 Temaoglæringsmål 1 2 Generelleglobalevindsirkulasjonogtrykksystemer Hakjennskaptildengenerelleglobalevindsirkulasjonogde

trykksystemersomeksisterer:• Depermanentehøytrykksområdene• Vestervindbeltet

1

Lokalevindsystem–fjellvindogvindikyststrøk Redegjørforlokalevindsystemersomoppstårifjellterrengog

kyststrøk:• Fønvind• Sjø-oglandvind(pålandsvindogfralandsvind)• Berg-ogdalvind• Fallvind• Påvirkningfraterrengsomgirenventurieeffekt

2

Fjellbølger Hakjennskaptilhvorfordetdannesfjellbølger 1 Redegjørforvind-ogturbulensforholdsomoppståriforbindelsemed

fjellbølger 2

Turbulens Redegjørforkarakter,utbredelse,intensitetogopprinnelsetil

følgendeturbulenstyper:• Mekaniskturbulens• Termiskturbulens• Turbulensiforbindelsemedvindkast• Vingetippvirvler

2

Termodynamikk Fuktighetogatmosfærensinnholdavvanndamp Hakjennskaptilhvordanmengdenvanndampnormaltvariereri

atmosfæren1

Metningskurven Hakjennskaptilhvordandenmaksimalemengdenvanndampi

atmosfæreneravhengigavtemperaturen1

Temperatur,duggpunktogrelativfuktighet Hakjennskaptilfølgendebegreper:

• Lufttemperatur• Duggpunktstemperatur• Metningspunkt• Absoluttogrelativfuktighet• Blandingsforhold(mixingratio)(vektavvanndampblandeti

tørrluftkg/kg)

1

Redegjørforforholdetmellomlufttemperatur,duggpunktstemperaturogrelativfuktighet

2

Redegjørforhvordanfuktighet(temperatur,duggpunktogrelativfuktighet)angis

2


3 Meteorologifortsetter5/11 Temaoglæringsmål 1 2 Vannetsulikefaser,faseforandringerogmetoderforåangiogå

målefuktighet

Hakjennskaptil:• Vannetsulikefaseriatmosfæren–is,vannogvanndamp• Faseforandringerogtilhørendeenergiprosesser–

kondensasjon,fordamping(«evaporation»),smelting,frysingogsublimasjon,latentvarme

• Prosessersomførertilkondensasjon–senkningavtemperatur,tilførselavfuktighetogblanding

1

Adiabatiskeprosesser Hakjennskaptilforskjellenmellomtørr-ogfuktigadiabatisk

temperaturgradient1

Skyerogtåke Hvordanskyerdannes Redegjørfordeprosessersomførertilatdetdannesskyer

(adiabatiskeprosesser,adveksjonogkondensasjon) 2

Hakjennskaptilhvilkeninnvirkningeninversjonharpåskydannelse.EksempelvisStratusogCumulus

1

Hakjennskaptilatenskykanbeståavvanndråper,underkjøltevanndråperogiskrystaller

1

Typeskyer(skyklassifisering) Hakjennskaptilfølgendeskytyper:

• Cirrus• Cirrostratus• Cirrocumulus• Altocumulus• Altostratus

1

Hakjennskaptilopprinnelseogutstrekningavfølgendeskytyper:• Stratus• Stratocumulus• Cumulus• Cumulonimbus• Nimbostratus

1

Kunneidentifiserefølgendeskytyper:• AltocumulusLenticularis• AltocumulusCastellanus

Oghakjennskaptilhvilkeværforholdtilindikerer(fjellbølgerogrisikofortordenbyger)

1

Tåke,disogtørrdis/ølrøyk Forklarbetydningenavfølgendesiktbegreper:

• Meteorologisksikt• Flysikt• Skråsikt

2

Hakjennskaptilbetydningenavfølgendesiktbegreper:• Rullebanesikt(RVR)• Vertikalsikt(VV)

1

3 Meteorologifortsetter6/11


Temaoglæringsmål 1 2 Hakjennskaptilmeteorologiskefenomen:

• Tørrdis/ølrøyk• Dis• Lavtåke,tåkeogtåkebanker• Frostrøyk• Røyk• Lavt-oghøytsnødrev• Støv-ellersandstorm

1

Beskrivhvordanoppvarming,vindognedbørbidrartilåforsterkeelleroppløsetåken

2

Beskrivhvordanhyppighetenavtåkeoverlandellervannflatereravhengigavårstidogtidpådøgnet

2

Redegjørfordemeteorologiskebetingelsenesommåværetilstedeforatdetskaldannes:

• Strålingståke• Adveksjonståke• Frostrøyk• Fronttåke• Orografisktåke(fjelltåke)

Samtredegjørforvarighetogutstrekningforhvertåketype

2

Nedbør Utfellingavnedbør Hakjennskaptilhvordannedbøroppstår 1 Nedbørstyper Redegjørforfølgendenedbørsformeroghvilkeskytyperdeer

assosiertmed:• Yr• Underkjøltyr• Kornsnø• Regn• Underkjøltregn• Snøkorn• Sludd• Regnbyger• Snøbyger• Hagl

2

Luftmasserogfronter Beskrivelse,klassifikasjonogopprinnelsesområdertilluftmasser Beskrivhvasommenesmedenvarm-ogenkaldluftmasse 2 Hakjennskaptilhvordanvarme-ogkaldeluftmasserdannes 1


3 Meteorologifortsetter7/11 Temaoglæringsmål 1 2 Gieksemplerpåforekomstavfølgendeluftmasser:

• Tropiske• Polare• Arktiske• Maritime• Kontinentale

1

Redegjørforforventetflyværitypiskevarm-ogkaldmasser 2 Forandringavenluftmassesegenskaper Hakjennskaptilhvordanluftmasseneendreregenskapfra

opprinnelsesområdenetilSkandinavia1

Fronter Hakjennskaptilhvordanfronterdefineres 1 Hakjennskaptillivssyklusentilfronterogfrontlavtrykk,oghvordande

bevegerseg1

Hakjennskaptilopprinnelse,karakteristikk(skyerogvær),bevegelse,varighetogtypiskeflyforholdien:

• Varmfront• Kaldfront• Okklusjon• Stasjonærfront

1

Hakjennskaptilvarmsektoren(mellomvarm-ogkaldfront)ogtypiskeflyforhold

1

Beskrivværetbakenkaldfrontogtypiskeflyforhold 1 Hakjennskaptilhvordandemeteorologiskeforholdene(skyer,

nedbør,trykkogvind)endresnårettypiskfrontlavtrykkpasserer1

Trykksystemer Høytrykk(«anti-cyclone»),høytrykksryggogsubsidens Hakjennskaptil:

• Høytrykkoghøytrykksrygg• Varmeogkaldehøytrykk• Egenskaperogluftensstrømningidisse• Innvirkningpåflyværetomsommerenogomvinteren• Subsidens• Bevegelseogvarighet

1

Lavtrykk(«cyclones»)somikkeerknyttettilfronter.Termiske(eksempelvispolarlavtrykk),orografiskeogtråg

Hakjennskaptil:• Lavtrykkogtråg• Egenskaperogluftensstrømningidisse• Innvirkningpåflyværet• Stabile,respektivelabilelag• Bevegelseogvarighet

1


3 Meteorologifortsetter8/11Klimatologi

Temaoglæringsmål 1 2 Klassifiseringavklima Hakjennskaptil

• Klimasonene• Degenerellesesongmessigeluftstrømmeritroposfæren• DetypiskevestligeluftstrømmeroverNord-Europa• TypiskehøytrykksområderrundtEuropa(Azorerne,Grønland,

Sibir)ogværforholdeneiområdenemedlitentrykkgradient

1

FlysikkerhetIsing

Generelt Hakjennskaptilmeteorologiskeforholdsomkangiisogrim 1 Redegjørforværforholdhvordetkanoppståis,ogsåutenforskyer 2 Redegjørforværforholdhvordetkanoppståforgasserising 2 Typeravis Hakjennskaptilstrukturogdannelseavfølgendetyperis:

• Klaris(«clearice»)• Rimis(«rimeice»)• Rim(«frost/hoarice»)• Blandingsis(«mixedice»)

1

HakjennskaptilICAOsklassifiseringavispåluftfartøy 1 Farer Redegjørforhvorfordeterfarligatdetdannesispåetluftfartøyog

hvordandettekanforhindres 2

Redegjørforfarenvedåtaavmedis/rimellersnøpåluftfartøyet 2Turbulens

Farer Redegjørforhvilkenpåvirkningturbulensharpåenflyvningog

hvordandettekanunngås 2

Vindskjær Definisjon Hakjennskaptilhvordanvindskjærerdefinert 1 Værforhold Redegjørforrisikoforvindskjæriforbindelsemed:

• Kupertterreng(le-effektogvindskygge)• Inversjoner• Fronter• Cumulonimbus• Sjø-oglandvind(pålands-ogfralandsvinder)• Fallvinder

2

Farer Redegjørforfarenevedåflyiforholdmedvindskjær,oghvordan

dettekanunngås 2


3 Meteorologifortsetter9/11Tordenvær

Temaoglæringsmål 1 2 Forutsetninger Redegjørfor:

• Demeteorologiskebetingelsenesommåværetilstedeforatdetoppstårtordenvær

• Hvordanvilokaliserertorden

2

Tordenskyensoppbyggingogstruktur Redegjørfortyperavtordenvær,livssyklus(trestadier)og

flyforholdeneidissesamtvarsling,spesielthvagjelder:• Vertikalevinderunderskyen• Hagl• Turbulens• Elektriskefenomen• Skypumper• Bygelinjer(«squalllines»)• Elektrisitetiatmosfæren

2

Lyn Hakjennskaptilelektriskeutladningervedtordenværogderisiko

dettemedførerforflyging1

Vindsomslårned(«downdraft/downbursts») Redegjørforforekomstogeffektavvindskjærunderogvedsidenav

Cumulonimbus 2

FlyginginærhetenavstoreCumulonimbus-skyer Redegjørforhvordantordenværkanunngås 2

Inversjoner Flyetsytelser Hakjennskaptilhvordanflyetsytelserpåvirkesavværforholdeneien

inversjon1

Farerifjellterreng Terrengetsinnvirkning Hakjennskaptilterrengetsinnvirkningpåskyer,nedbørog

eksempelvisenfrontpassasje1

Hakjennskaptilspesiellesikt-,lys-ogskyforholdifjellet 1 Spesiellevinderogturbulens Redegjørfordespesiellevind-ogturbulensforholdenesomkan

eksistereifjellet:• Hangvinder• Fallvinder/vindskjær• Turbulens• Rotorer• Venturieeffekt• Fjellbølger• Ising

2

Inversjoneridaler Hakjennskaptilforekomstogvirkningavinversjoneridaler 1


3 Meteorologifortsetter10/11 Temaoglæringsmål 1 2 Siktreduserendefenomen Redegjørfor:

• Siktisnøfallsammenlignetmedregn• Siktiforbindelsemedyr• Dårligsiktiforbindelsemedregnbygerogsnøbyger

2

Redegjørfor:• Siktitåke• Snødrev• Andresiktnedsettendefenomen

2

MeteorologiskinformasjonObservasjoner

Bakkeobservasjoner Hakjennskaptilhvordanobservasjonerfrabakkenforegår 1 Hakjennskaptilatdetkanværefeiliautomatiskeobservasjoner,

eksempelvisiAUTOMETAR1

Radiosonder Hakjennskaptilhvordanobservasjonertattfraradiosonderforegår 1 Satellitt Hakjennskaptilobservasjonertattfrasatellitterogeventuellefeil

somkanoppstå1

Værradar Redegjørforobservasjonertattfraværradarogeventuellefeilsom

kanoppstå1

Observasjonerfraluftfartøy Hakjennskaptilrutineneforegenrapporteringavværsituasjonen

(PIREP)underogetterenflyvning1

Angibetydningavegenrapporteringavmeteorologiskeforholdunderogetterenflyvning

1

HakjennskaptilhvordanobservasjonavslikeværforholdsomkreverAIREPSPECIALrapporteres

1

Vurderemuligheteneforåfortsetteenflyvningdersomsiktengårned 2 Vurderehvorvidtdetermuligåfortsetteenflyvningunderfølgende

skyforhold:• Underskyene• Mellomskyene(horisontalt/vertikalt)• Overskyene(«on-top»)

2

Vurderehvorvidtdetermuligåfortsetteenflyvningiforskjelligetypernedbør

2

Vurderekonsekvenseneavåstarteellerfortsetteenflyvningunderisingsforhold

2

Værkart Signifikantværkart(«SWC») Redegjørforinnholdetavsymboler,forkortelserogengelsk

terminologisombrukespådennetypenkart 2

Bakkekart Redegjørforinnholdetavsymboler,forkortelserogengelsk

terminologisombrukespådennetypenkart 2


3 Meteorologifortsetter11/11Informasjonførflyging

Temaoglæringsmål 1 2 Flyværinformasjonforplanlegging Hakjennskaptilgyldighetogutgivelsesintervallformeteorologiske

kart,observasjonerogvarsler1

Redegjørforinnholdetavsymboler,forkortelserogengelskterminologisombrukesiværdokumentasjon

2

Publiseringavmeteorologiskinformasjon Hakjennskaptilhvordanviunderenflyvningkanfølgeoppogtolke

værsituasjonenvedhjelpav:• ATIS• VOLMET

1

Brukavmeteorologiskinformasjon Angiiklartekstogvurderinnholdetifølgendetyperav

informasjon/varsler:• METAR• METARmedTREND• TAF• TAFAMD(CORR)• IGA• SPECI• SIGMET

2

Planleggogbestemomenflyvningkanstartevedhjelpavtilgjengeligmeteorologiskinformasjon

2

Avgjørmedhjelpavtilgjengeliginformasjon(SNOWTAM)ombaneforholdenepåenflyplassergodenokforavgangoglanding

2

Redegjørforfarervedåflygjennomfronter,oghvordanrisikofyltværkanunngås

2

Redegjørforhvordanvindskjærogsidevindvedinn-ogutflygingkaninnvirkepåflyvningen

2

Meteorologisketjenester Hakjennskaptilhvordanflyværtjenestenerorganisertnasjonaltog

internasjonalt:• WAFS–Worldareaforecastsystem• MO–Meteorologicaloffices(meteorologiskkontor)• MWO–Meteorologicalwatchoffices(meteorologisk

overvåkningskontor)• AnsvarligenhetforflyværtjenesteniNorge

1

Hakjennskaptilhvilkenværinformasjondetermuligåfåtakiførflyvning(eksempelvisippcogtilsvarendetjenester),samtrutinerforåinnhenteværinformasjonførogunderenflyvning

2

3 Slutt


4 Flytelefoni1/3 Temaoglæringsmål 1 2

VFR-kommunikasjon Definisjoner,begreperogforkortelser Hakjennskaptilfølgendebegreper:

ATS-tjenester,blindsending,flyforhold,luftrom,luftfartsstasjon,radiopåbudsone,radiostasjon,radiotelefoni,tid

1

VitebetydningenavATS-forkortelsermedrelevansforVFR-flyging 1 Q-koder HakjennskaptildeQ-kodersombrukesforåangitrykk 1 HakjennskaptildeQ-kodersombrukesforåangikursogpeilinger 1 Hakjennskaptilhvordanviberom–oglesertilbakeQ-koder 1 Hakjennskaptilhvordanviutførerenradio-peiling(«requestQDM») 1 Meldingskategorier Angimeldingerdetikkeerlovåsendeoverradiotelefoni 1 Angidemeldingskategoriersomeksistereriluftfarten 1 Redegjørforprioriteringsrekkefølgeavmeldinger 2

Operativeprosedyrer Sendingoguttaleavbokstaver Hakjennskaptilhvordanvibokstaverer(fonetiskalfabet) 1 Sendingoguttaleavsiffer Redegjørforhvordanviuttalerogsendersifre 2 Redegjørforhvordanfrekvens,kursoghøydeskaluttalesogsendes 2 Sendingavtid Redegjørforhvordanvisenderopplysningeromtid/klokkeslett 2 Sendeteknikk Redegjørforgodpraksisnårdetgjeldersendeteknikk 2 Redegjørforfremgangsmåtersombrukesvedradiotelefoni 2 Ordogfraser Redegjørforhvilkenfraseologisomskalbrukesvedfølgende

flygefaser:• Taksing• Avgang,utflygingogstigningtilmarsjhøyde• Marsjflyging• Nedstigning,innflygingoglanding

2

Hakjennskaptilhvordanvirapportererogformulerenposisjonsrapport

1

Redegjørforklareringeroghvilkepunkterdisseinneholder 2 Hakjennskaptilhvordanvilesertilbakeklareringer 1 Kallesignalerogforkortedekallesignaler Hakjennskaptildekallesignalersomkanbrukes 1 Redegjørforhvordanvioppretterenradioforbindelse 2 Hakjennskaptilhvorognårkallesignalerkanforkortes 1 Frekvensskifte Hakjennskaptilfremgangsmåtenforåskiftefrekvens 1 Prøvesendingerogleselighet Hakjennskaptilhvordanenprøvesendingutføres 1 Redegjørforleselighetskalaen 2


4 Flytelefonifortsetter2/3 Temaoglæringsmål 1 2 Tilbakelesningogbekreftelse Redegjørforinformasjonsomskallesestilbake 2 Hakjennskaptilhvordanvi:

• Bekrefteratviharmottattenmelding• Avslutterensamtale• Retteroppenfeil• Repeterer

1

VærinformasjonforVFR-flyginger Værpåflyplassen Redegjørforinnholdetavmeldingeromværpåflyplassenogde

enheterogforkortelsersombrukesforfølgendeværfenomen:• Vindhastighetogretning• Sikt• Værforhold• Skymengdeogskybase• Temperaturogduggpunktstemperatur• Trykk• Annenvesentliginformasjon

2

Værinformasjonunderflyging Hakjennskaptildekildersomkangiossværinformasjonunderen

flyvning1

Redegjørfor-ogforståinnholdetien• ATIS-sending• VOLMET-sending

2

HakjennskaptilbokstavidentifikasjonensomgjelderforATIS-sendinger

1

Sambandssviktogradiofeil Redegjørforprosedyrerdersomluftfartøyetsradiosender(e)slutterå

fungere 2

Redegjørforfremgangsmåtedersomdetbliravbruddisambandet 2 Redegjørforfremgangsmåtervedmottakerfeil,samtvedblindsending 2 Hakjennskaptildentransponderkodesomskalbrukesved

sambandssvikt1

Nødsamband Hakjennskaptilbegrepetnød(trafikk) 1 Hakjennskaptil

• Deninternasjonalenødfrekvensenogforkravetomradiostillhet

• Hvilkefrekvensersomskalbrukesundernød(trafikk)• Designalerogtransponderkodesomskalbrukesfor

nødsituasjoner• Hvordanvisenderennødkallingogennødmelding• Hvastasjonensomkvittererfornødmeldingenskalgjøre• Hvaalleandrestasjonerskalgjøre• Opphevelseavnødtrafikkogradiostillhet

1

4 Flytelefonifortsetter3/3 Temaoglæringsmål 1 2


Hastesamband(il) Definerbegrepethaste(trafikk) 1 Hakjennskaptil:

• Designalersombrukes• Hvilkefrekvensersomskalbrukes• Hvordanvisenderenhastekallingogennødkalling• Hvastasjonensomkvittererforhastemeldingenskalgjøre• Hvaalleandrestasjonerskalgjøre

1

VHF-radioprinsipper VHF-frekvenser Hakjennskaptilfrekvensområdersamtkanalseparasjon 1 Hakjennskaptilradiobølgeroghvordandespresiatmosfæren 1

4 Slutt


5 Flygeteori1/8 Temaoglæringsmål 1 2

Subsoniskaerodynamikk Grunnleggendeprinsipper,loverogdefinisjoner Hakjennskaptil

• Newtonstrelover,samtdestørrelserogenhetersomgjelderiluftfart

• Begrepettreghet

1

Redegjørforbegrepene• Lufttrykk,tetthetogtemperatur,samtbetydningi

løftsammenheng• Statisktrykk,dynamisktrykkogtotaltrykk,pitotrøret• Bernoullisløftformelogventuri• IASogTAS

2

Kunnekonverteremellomenheter 1 Luftstrømning–grunnleggendeaerodynamikk Hakjennskaptilbegrepetstrømlinje 1 Redegjørforforskjellenmellomto-dimensjonal-ogtre-dimensjonal

strømning 2

To-dimensjonalluftstrømning Hakjennskaptilhvordanstrømlinjeneliggerogserutrundtet

vingeprofilogenflatplate1

Hakjennskaptilbegrepetstagnasjonspunktet 1 Hakjennskaptiltrykkfordelingenrundtetprofil 1 Hakjennskaptilbegrepettrykksenter 1 Redegjørforhvordanplasseringenavtrykksenteretendresmed

varierendeangrepsvinkel 2

Redegjørforhvasomskjermedstrømningenrundtprofiletnårangrepsvinkelenøker

2

Aerodynamiskekrefterogkoeffisienter Hakjennskaptilaerodynamiskresultantkraft,løftekraftogmotstand 1 Redegjørforkurvensomviserløftekraftensendringmed

angrepsvinkelen 2

Redegjørforbegrepetangrepsvinkel(AoA) 2 Vingeprofil Redegjørfordebegrepersomerknyttettiletvingeprofil:

• Korde• Midtlinje• Kordelengde• Krumning• Oversideogunderside• Forkantogbakkant• Krumning• Angrepsvinkel• Tykkelse

2


5 Flygeteorifortsetter2/8 Temaoglæringsmål 1 2 Tredimensjonalluftstrømning Redegjørfordebegrepersomerknyttettilenvinge:

• Sideforhold(«aspectratio»)• Rot-ogtippkorde• Planform• Gjennomsnittskorde• Avsmalnendevinger(«taperedwings»)• Ulikevingeformer(rektangulær,elliptisk,pilformet,

trapesformetosv.),samtfordelerogulempermeddenenkeltevingeformen

2

Redegjørfortrykkfordelingenrundtvingen 2 Hakjennskaptilbegrepetløftsenter 1 Strømlinjer Redegjøromstrømlinjeformeneidentredimensjonaleluftstrømmen

rundtflyetsvinge,kroppoghaleparti 2

Redegjørhvorfordetoppstårvingetippvirvler,angrepsvinkelensinnvirkningoghvordanluftstrømmenbevegersegomogbakvingen(«upwashogdownwash»)

2

Redegjørforhvordanvingetippvirvlenekanpåvirkeannenlufttrafikk,oghvordanvirvlenebevegerseg

2

Koeffisienter Redegjørforløftformelenogforståhvordantetthet,fart

angrepsvinkelogvingensarealvirkerinn 2

Redegjørforløftkoeffisienten(CL)oghvordandennevarierermedangrepsvinkelen

2

Redegjørformotstandsformelen,ogforståhvordantetthet,fart,angrepsvinkel,sideforholdogvingensarealvirkerinn

2

Tolkekurvenfortotalmotstand 2 Redegjørformotstandskoeffisienten(CD)oghvordandennevarierer

medangrepsvinkelen 2

Typermotstand Redegjørforindusertmotstandoghvordandenoppstår,inkludert:

• Effektavvingetippvirvler• Innvirkningpåløftvektorensretning• Angrepsvinkelensinnvirkning• Indusertlokalangrepsvinkel

2

Hakjennskaptilfartensinnvirkningpåindusertmotstand 1 Redegjørforparasittmotstandogdensinndelingi:

• Formmotstand• Interferensmotstand• Friksjonsmotstand

2

Hakjennskaptilhvilkeninnvirkningobjektetsform(eksempelvisskive,sylinder,halvsylinderogdråpeform)harpåmotstandenienluftstrøm

1

Hakjennskaptilfartensinnvirkningpåparasittmotstand 1


5 Flygeteorifortsetter3/8 Temaoglæringsmål 1 2 Redegjørfortotalmotstanden 2 Bakkeeffekt Redegjørforhvorfordetoppstårenbakkeeffekt,oghvilken

innvirkningdenneharpåflyetunderavgangoglanding 2

Steiling Hakjennskaptilfølgendebegreper

• Grensesjikt• Laminærtgrensesjikt,effektavujevnheter• Turbulentgrensesjikt,effektnårstrømmenriversegløs• Overgangspunkt• Seperasjonspunkt

1

Redegjørforhvorforluftstrømmenblirturbulent,oghvordanseperasjonspunktetvarierermedangrepsvinkelen

2

Hakjennskaptilhvordanluftstrømmenseparasjonpåvirkertrykkfordelingen,løftsenteret,CLogCD,samtflyetsnesestilling

1

Redegjørfordetengelskebegrepet«buffeting»oghvordanmankonstruereretflyslikatdetskalkunnekontrolleresunderensteiling

2

Redegjørforhvordanflyetsrorkontrollerskalbrukesunderensteiling 2 Steilefart Hakjennskaptilhvavimenermedsteilefart(1gsteilefart) 1 Redegjørvedhjelpavløftformelenforhvordansteilefartener

avhengigavaktuellløftekraftfravingen 2

Redegjørforhvordansteilefartenpåvirkesav:• Lastfaktor,definisjon,krefteroghvordandenneendresien

sving• Tyngdepunktetsplassering• Effektuttak• Høyde• Vingebelastning• Svinger

2

Begynnendesteiling Redegjørfor:

• Vingeformensinnvirkning• Effektenavbalanseroreneunderensteiling• Viktighetenavatvingerotensteilerførst• Hvilkeninnvirkningdenenkeltevingeformharpåsteilingen

2

Hakjennskaptildekonstruksjonsmetodersomsørgerforatvingensteilerinnenfraogut(geometriskogaerodynamiskvridningavvingen,stallstripsosv.)

1

Steilevarsel Redegjørforviktighetenavetsteilevarsel 2 Hakjennskaptilhvordansteilevarslet(«flapperswitch»)fungererog

nårdetskalvarsle1

Hakjennskapomandrekjennetegnpåenforeståendesteiling(«buffet»)

1


5 Flygeteorifortsetter4/8 Temaoglæringsmål 1 2 Redegjørforhvilkeprosedyrerbrukerforåkommeutavensteiling

under:• Avgangogstigning• Marsjflyging• Nedstigning• Isvinger• Vedstigendeogsynkendesvinger

2

Spesiellefenomeniforbindelsemedsteiling–utviklingavspinn Redegjørforsteilingmedmotorpådragogsteilingistigendeog

synkendesvinger 2

RedegjørforsteileegenskapenetiletflymedT-hale 2 Redegjørforhvilkeneffektrimfrost,snøellerispåvingefremkanten

ogpåvingensflaterharpåensteiling,inkludertmuligeffektpåsteilevarslet

2

Redegjørhvasomnormaltskjernårenvingedropperiensteiling,ogskissermetodeforhvordandetteskalrettesopp

2

Redegjørfor:• Spinnogfaktorersomledertiletspinn• Kjennetegnpåetforeståendespinn• Korrektutgangsteknikkavetspinn

2

MuligheterforåendreCLmax Hakjennskaptilflapsensformålogfunksjon 1 Redegjørfor:

• Flapsensinnvirkningpåløftkurvenogløftsenteret• Uliketyperbakkant-flapsoghvilkeninnvirkningdisseharpå

løftogmotstand• Flyetsnesestillingvedbrukavflaps• Flaps-asymmetri

2

Hakjennskaptilslatogslottensformålogfunksjon 1 Redegjørfor:

• Slatogslottensogderesinnvirkningpåløftkurvenogløftsenteret

2

Grenselaget(«boundarylayer») Redegjørforlaminære-ogturbulentegrenselag 2 Faktorersomvirkernegativtinnpåflyetaerodynamikk Redegjørforhvilkefølgerregn,rimis,snøogispåvingensforkantkan

hamedhensyntil:• SteilefartenVS,VSO• Vingensseperasjonspunkt• Sjansenforathalensteilerutvedbrukavflaps• Steileegenskapene

2


5 Flygeteorifortsetter5/8 Temaoglæringsmål 1 2 • Luftmotstand

• Vekt• Mulighettilåkontrollereflyet• Fribevegelseavflyetsror• Innvirkningpåforkant-ogbakkant-flapsunderavgang,

landingogunderflygingmedlavhastighet

2

Stabilitet Begreperogdefinisjoner Redegjørforfølgendebegreper:

• Statiskogdynamiskstabilitet• Positiv,negativ,nøytralstabilitet• Lengdeakse,tverrakseognormalakse(vertikal)• Lengdestabilitet,retningsstabilitet,tverrstabilitet

2

Redegjørfortyngdepunktetsplasseringogarmenslengde 2 HakjennskaptilbegrepetPIO–PilotInducedOscillations 1 Statiskstabilitet Hakjennskaptilforutsetningeneforstatiskstabilitet 1 Redegjørforhvordanvioppnårstatiskstabilitet 2 Dynamiskstabilitet Redegjørforhvordanvioppnårdynamiskstabilitet 2 Metoderforåoppnåbalanse Redegjørforhvordankonstruksjonenavvingerogflykropp(haleog

eventueltcanard),kontrollflaterogbrukavballastbidrartilåoppnåbalanse

2

Redegjørforbrukavballastellertrimming(seogsåtyngdepunktet) 2 Kraftbalanse Redegjørforuttrykketkraftbalanse,oghvasomskjeromdenbrytes 2 Redegjørfordefirekrefteneløft,trekk-kraft,vektogmotstand 2 Redegjørforlikevekt:

• Løftogvekt• Trekk-kraftogmotstand

2

Redegjørforlikevektunder:• Stigning• Marsjflyging• Glidning• Flygingmedhøyangrepsvinkel

2

Statiskogdynamisklengdestabilitet Redegjørforsamspilletmellomdekreftersombidrartilflyets

lengdestabilitet 2

Hakjennskaptilbegrepetfartsstabilitetogdenskoblingtildiagrammetfortrekk-kraftogmotstand

1

Hakjennskaptilbegrepenepositivognegativstabilitetsmargin 1


5 Flygeteorifortsetter6/8 Temaoglæringsmål 1 2 Statiskogdynamisktverrstabilitet Redegjørforsamspilletmellomdekreftersombidrartilflyets

tvettstabilitet 2

Statiskogdynamiskretningsstabilitet Redegjørforsamspilletmellomdekreftersombidrartilflyets

retningsstabilitet 2

Redegjørforbegrepetspiralinstabilitetoghvordanvitarossutavenstyrtspiral

2

Tyngdepunkt Redegjørforhvordantyngdepunktetsplasseringpåvirkerstatiskog

dynamiskstabilitet,samthvordandettekanpåvirkes 2

Redegjørforeffektenavettyngdepunktsomliggerlangtbakoggrunnentilatvisetterenbakregrense(lettåmanøvrere,lavmotstandhøymarsjfartosv.)

2

Redegjørforeffektenavettyngdepunktsomliggerlangtframmeoggrunnentilatvisetterenfremregrense(tungåmanøvrere,høymostandosv.)

2

Kontroll Begreper Repeterefølgendebegreper:

• Lengdeakse,tverrakseognormalakse(vertikal)• Lengdestabilitet,retningsstabilitet,tverrstabilitet

1

Generelt Redegjørforaerodynamiskvirkning,samtrorenesprimære-og

sekundæreffekt 2

Redegjørforeffektavendringavangrepsvinkelen 2 Kontrollomtverraksen(lengdestabilitet) Redegjørforhøyderoretsprimær-ogsekundæreffekt 2 Hakjennskaptilhvordanluftenfravingen(nedsveip)påvirker

haleflaten1

Repeterbetydningenavtyngdepunktetsplassering 2 Redegjørforbetydningenavenendringiangrepsvinkel 2 Kontrollomnormalaksen(retningsstabilitet) Redegjørforsideroretsprimær-ogsekundæreffekt 2 Kontrollomlengdeaksen(tverrstabilitet) Redegjørforbalanseroretsprimær-ogsekundæreffekt 2 Redegjørforfenomenetbalanserorbrems,ogmetoderforåminske

dette(eksempelvisfriserorogdifferensialkobling) 2

Metoderforåminskedekreftersommåtilforåbevegerorene Hakjennskaptilaerodynamiskogmassebalanseringavror,inkludert

metodersom:• Balansetaboganti-balansetab• Horn• Servotab

1

Redegjørfortrimmingavror 2

5 Flygeteorifortsetter7/8


Temaoglæringsmål 1 2 Redegjørforfaktorersompåvirkerflyetstrim,eksempelvis

gasspådrag,ogforbrenningavdrivstoff 2

Redegjørforhvordanettrimrorfungererogopereres 2Begrensninger

Flutter Redegjørforbegrepetflutterivingerogror,samtbegrepet

aeroelastisitet 2

Hastigheter RedegjørforhastigheteneVFE,VNOogVNEsamtmarkeringpå

fartsmåler 2

Begrensningimanøvrering Redegjørforbegrepetlastfaktoroghvordandennepåvirkesavflyets

manøvrering 2

Beskrivettypiskmanøvreringsdiagram(lastfaktor)medfølgendeopplysninger:

• Lastfaktor• VA• Akselerertsteilefart• Maksimumverdierforbegrensendelastfaktor

(sertifiseringskategori)

2

Redegjørformanøvreringsfarten(VA)oghvordandenvarierermedflyetsmasse

2

Redegjørforhvordanflyetsmassepåvirkerlastfaktoren 2 Hakjennskaptildiagrammetforlastfaktorogvindkast(gustload

envelope/diagram)ogdefaktorersombidrartilbelastningpågrunnavvindkast

1

Propeller Motorenskraftogtrekk-kraft(thrust) Redegjørforbegrepetstigning(pitch)ogdetssamspillmellom

angrepsvinkelen,flyetsfartogmotorensturtall 2

Hakjennskaptilhvorforpropellbladetvris(bladetwist)ogvariasjonavprofilen

1

Ispåpropellen Redegjørforhvasomkanskjedersomdetleggersegispåenpropell:

• Vibrasjoner• Ødeleggelseavpropellensbalansering• Minskningavtrekk-kraft• Issomløsnerfrapropellen

2

Motorsviktogmotorkutt Hakjennskaptilmotstandenfraenstilleståendeogenroterende

propell(windmilling)ettermotorkutt1


5 Flygeteorifortsetter8/8 Temaoglæringsmål 1 2 Momentersomskapesavatenpropellroterer(sekundæreeffekter) Redegjørforvrimomentets(torque)innvirkning 2 Redegjørforslippstrømmens(asymmetricslipstream)effekt 2 RedegjørforP-effekten(asymmetricblade)effekt 2

Krefteriforskjelligeflygefaser(flightmechanics) Marsjflyging Redegjørforsamspilletmellomløft,vekt,trekk-kraftogmotstand 2 Redegjørforforholdetmellomtrekk-kraftogmotstandoggien

forklaringpåflyetsmaksimalehastighet 2

Redegjørforforholdetmellomeffektogkraft,samtavhengighetavfarten

2

Redegjørforfartforbesteflytidogbesterekkeviddeforetpropellfly 2 Stigning Redegjørforsamspilletmellomløft,vekt,trekk-kraftogmotstand 2 Redegjørforforholdetmellomtrekk-kraftogmotstandogfartfor

bestestigevinkel 2

Redegjørforhvordantrekk-kraft,motstandogvektiinnvirkerpåstigevinkelen

2

Redegjørforhvorforvibrukerflaps,oghvordandissevirkerinnpåstigevinkelen

2

RedegjørforhastigheteneVXogVYoghvordandisseeravhengigavvekten

2

Hakjennskaptilhvordaneninversjon,spesieltisammenhengmedvindskjærpåvirkerstigningen

1

Nedstigningogglidning Redegjørforsamspilletmellomløft,vekt,trekk-kraftogmotstandved

nedstigningmedmotor,ogunderglidning 2

Redegjørforhvordantrekk-kraft,motstandogvektinnvirkerpåbesteglidetall

2

Redegjørforhvordantrekk-kraft,motstandogvektiinnvirkerpåglidevinkelen

2

Redegjørforhvordanbrukavflapsvirkerinnpåglidevinkelen 2 Svinger Redegjørforsamspilletmellomløft,vekt,trekk-kraftogmotstandved

ensving. 2

Regneutlastfaktorpågrunnlagavkrengingsvinkelen 2 Beskrivhvavimenermedenkoordinertsving,oghvordanvibruker

kule-ogsvingviseren 2

Redegjørforhvordansvingradiusenpåvirkesavhastigheten 2 Redegjørforbegrepet«rateoneturn» 2

5 Slutt


6 Operasjonelleprosedyrer1/3 Temaoglæringsmål 1 2

Normaleoperasjonelleprosedyrer Grunnleggendekrav HakjennskaptilICAOAnnex6partIIogdetsbruksområde 1 HarkjennskaptilforholdetmellomICAOAnnex6partIIogForskrift

omluftfartsoperasjonerDel-NCO1

DefinisjonersominnførtvedDel-NCO Hakjennskaptilfølgendedefinisjoner:

Barn,drivstofftiluforutsettbruk,egnetflyplass,farliggods,flygeforbud,kritiskefaseravenflyvning,nyttelast,operasjonellkontroll,skyhøyde,spebarnogvoksen,startmasse,størstegodkjentepassasjerkapasitet(MOPSC),tettbygdområde,ytelsesklasserA,BogC

1

Del-NCO.GEN–Generellekrav RedegjørforbrukenavTMGogmotoriserteseilfly(NCO.GEN.102) 2 Redegjørforfartøysjefensansvarogmyndighet(NCO.GEN.105) 2 Redegjørforkravenesomgjelderoverholdelseavlover,forskrifterog

prosedyrer(NCO.GEN.110) 2

Redegjørfordereglersomgjeldertaksingavfly(NCO.GEN.115) 2 Hakjennskaptilbestemmelseneombærbareelektroniske

innretninger(NCO.GEN.125)1

Redegjørforbestemmelseneomdokumenter,håndbøkeroginformasjonsomskalfinnesombord(NCO.GEN.130til135og150)

2

Hakjennskaptilprinsippetomminsteutstyrsliste(MEL)(NCO.GEN.155)

1

Del-NCO.OP–Driftsprosedyrer Redegjørforbestemmelsenombrukavflyplasserogdriftssteder

(NCO.OP.100) 2

Redegjørforbestemmelseneom:• Prosedyrerforavgangoginnflyging(NCO.OP.115a)• Prosedyrerforstøyreduksjon(NCO.OP.120)

2

RedegjørforbestemmelseneiNCO.OP.125angåendedrivstoff-ogoljeforsyning

2

HakjennskaptilbestemmelseniNCO.OP.130ominformasjontilpassasjerene

1

RedegjørforbestemmelseneiNCO.OP.135omforberedelsetilflyging 2 Redegjørforbestemmelseneom:

• Påfyllingavdrivstoffmenspassasjerergårombord,erombordellergårav(NCO.OP.145)

• Transportavpassasjerer(NCO.OP.150)• Røykingombord(NCO.OP.155)

2

Redegjørforbestemmelseneom:• Flyvningogmeteorologiskeforhold(NCO.OP.160)• Isogannenforurensing(NCO.OP.165og170)• Forholdvedstart(NCO.OP.175)• Simuleringavsituasjonerunderenflyvning(NCO.OP.180)

2

Redegjørforbestemmelseneom:• Drivstoffadministrasjonunderflyging(NCO.OP.185)• Brukavtilleggsoksygen(NCO.OP.190)

2


6 Operasjonelleprosedyrerfortsetter2/3 Temaoglæringsmål 1 2 RedegjørforNCO.OP.205angåendeforholdvedinnflygingoglanding 2 Del-NCO.POL–Luftfartøyetsytelserogdriftsbegrensninger Redegjørforbestemmelseneom:

• Driftsbegrensninger(NCO.POL.100)• Veiing(NCO.POL.105)• Ytelser(NCO.POL115)

2

Del-NCO.IDE–Instrumenter,dataogutstyr Redegjørforbestemmelseneominstrumenterogutstyri

NCO.IDE.A.100og105 2

RedegjørforbestemmelseneomreservesikringerogbrukavlysiNCO.IDE.A110og115

2

Redegjørfordeflyge-ognavigasjonsinstrumentersamttilhørendeutstyrsomskalværeombordunderVFR-flyvninger(NCO.IDE.A.120)

Redegjørforkravenetil:• Seter,sikkerhetsbelter,sikringsutstyrog

barnesikringsinnretningersombeskrevetiNCO.IDE.A.140• FørstehjelpsskrinsombeskrevetiNCO.IDE.A.145• Tilleggsoksygen(NCO.IDE.A.155)• Håndholdtebrannslokkingsapparater(NCO.IDE.A.160)• Nødpeilesender(ELT)(NCO.IDE.A.170)

2

RedegjørforkravenetilutstyrvedflyvingovervanniNCO.IDE.175ogkraveneomoverlevelsesutstyriNCO.IDE.180

2

Redegjørforkravenetilradiokommunikasjonsutstyrogkravomtransponder(NCO.IDE.190og200)

2

HakjennskaptilnavigasjonsutstyrskravetiNCO.IDE.A.195 1 Spesielleoperasjonelleprosedyrerogfarer

Farervedinnkjøringpårullebane(«Runwayincursion») Hakjennskaptildesignalerogmarkeringersomviserrullebaneibruk 1 Redegjørforhvordanviunngåråkjøreinnpårullebanerutentillatelse 2 Støy Redegjørfordetiltakvikangjøreforåminimaliserestøy

• Vedulikeflygefaser(avgang,marsjflygingoginnflyging)• Ilandingsrundenoginærhetentilenflyplass,plusspåbakken

2

Brannogrøyk Redegjørforprosedyrervedforgasserbrannunderoppstart 2 Redegjørforprosedyrervedbrannimotorpåbakkenogunderflyging 2 Redegjørforprosedyrerogvalgavslokkemiddelvedbranni

cockpit/kabin• Elektriskbrann• Brannilitiumbatterier• Branniandrematerialer

2

Redegjørfor:• Prosedyrervedrøykicockpit/kabin• Effektavrøyk

2

6 Operasjonelleprosedyrerfortsetter3/3 Temaoglæringsmål 1 2


Vindskjærogmicroburst Angihvilkeninnvirkningvindskjærogmicroburstkanhapåflyetsbane 2 Redegjørforhvilkeninnvirkningvindskjærogmicroburstkanhaunder

avgangoglanding,oghvordandisseværfenomenenekanoppdages 2

Redegjørforbestepraksisdersomvikommerutforvindskjærogmicroburstunderavgangoglanding

2

Vingetippvirvler Hakjennskaptilhvorfordetoppstårvingetippvirvler 1 Redegjørfordefaktorersompåvirkervingetippvirvlenesstyrke 1 Redegjørforbestepraksisforåunngåvingetippvirvlerunderavgang

oglanding:• Etteretstortflyhartattavellerlandet• Etteretstortflyhartattavellerlandetpåkryssendebane• Etteretstortflyhartattavellerlandetpåmotsattbane

2

Nød-ogførevarsellandinger Hakjennskaptilhvavimenermeduttrykkenenødlandingog

førevarsellanding 1

Redegjørforårsakertilen• Nødlanding• Førevarsellanding

1

Forklarbestepraksisomvimånødlandeunderavgangogutflyging• Avbruttavgangpåbakken• Avbruttavgangiluftenmednokrullebanetilålanderettfrem• Avbruttavgangiluftenutentilstrekkeligrullebanetilålande

rettfrem• Avbruttavgangunderogoverengittminstehøyde

2

Forklarårsakertilatviavbryterenavgang 2 Forklarhvordanviutførerenførevarsellanding 2 Forklarhvordanviutførerennødlandingunderveis:

• Påenflyplass• Ifjellterreng• Ilavlandet• Langskysten• Overhav,vannellerielv• Iskog

2

Redegjørforhovedinnholdetienpassasjerbriefingiforbindelsemedennødlandingellerenførevarsellanding

1

Evakuering Redegjørforfartøysjefensansvaretterennødlanding 2 Redegjørforfartøysjefensansvarvedenevakuering 2 Baneforhold(is/snøosv.) Hakjennskaptildårligebaneforholdoghvorvikanfinneinformasjon

omdette 1

Hakjennskaptilbegrepetfriksjonskoeffisient 1

6 Slutt

7 Ytelserogflygeplanlegging1/5 Temaoglæringsmål 1 2

Masseogbalanse


Begreper Hakjennskaptilbegrepene

• Balanse/likevekt• Kreftersompåvirkerbalansen/likevektenvedaktuell

momentarm• Momentarm• Referanseplan(datum)• Tyngdepunkt

1

Strukturellebegrensninger Redegjørforviktighetenavåfølgedefastlagtebegrensningerogvære

velklaroverdenstrukturellerisikoflyetutsettesfordersomviikketarhensyntilbegrensningene

2

Fastsettvedhjelpavflygehåndbok,lastediagramellerannenrelevantdokumentasjonmaksimumtillattmasseiulikefaseravflyvningenmedhensyntilflyetsstruktur

2

Ytelsesrelatertebegrensninger Redegjørforviktighetenavåfølgedefastlagtebegrensningerogvære

velklaroverdennegativeinnvirkningbruddpåbegrensningenevilhapåflyetsytelser

2

Fastsettvedhjelpavflygehåndbok,lastediagramellerannenrelevantdokumentasjonmaksimumtillattmasseiulikefaseravflyvningenmedhensyntilflyetsytelser,samttileventuelleandrebegrensninger

2

Tyngdepunktsbegrensninger Redegjørforhvorforviberegnertyngdepunktogmasse 2 Redegjørforforskjelleneistabilitetogmanøverbarhetved

tyngdepunktsplasseringhhv.langtforanogbak 2

Redegjørforrisikoeniåoverskridedegrensersomersattfortyngdepunktet

2

Redegjørforforskjelleriytelseveduliktyngdepunktsplasseringmedhensyntil:

• Steilefart• Startoglanding• IAS• Forbrukavdrivstoff

2

Redegjørforbrukavballast 2 Begrensningeribagasjerom Fastsettvedhjelpavflygehåndbok,lastediagramellerannenrelevant

dokumentasjonmaksimumtillattlastibagasjerom,samteventuelleandrebegrensningersomgjelder

1

Lasting Kunneforklarefølgendebegreper:

• Grunnleggendetom-masse(«BEM–Basicemptymass»)• Maksimumavgangsmasse(«MTOM–Maximumtake-off

mass»)• Maksimumlandingsmasse(«MLM–Maximumlandingmass»)

2

7 Ytelserogflygeplanleggingfortsetter2/5 Temaoglæringsmål 1 2 Hakjennskaptilfølgendebegreper:

• Standardtankog«long-range»tank1


• Fulltank• Ikkebrukbartdrivstoff

Kunneregneommellomforskjelligebegrepknyttettilmasseogvolum

1

Informasjonogdokumentasjonmasse-ogbalanseforluftfartøy Beregneogbeskrivtyngdepunktetsposisjoniforholdtil

referanseplanet 2

Redegjørvedhjelpavenflygehåndbok,lastediagramellerannenrelevantdokumentasjonforgrunnleggendetom-masseogtyngdepunktetsplasseringveddennemassenforetgittfly

2

Hakjennskaptilrelevantdokumentasjonvedeventuellavvikfrastandardkonfigurasjonogtahensyntildisseavvikenevedytterligereberegninger

1

Hakjennskaptilstandardmasser,samtnårdekananvendes 1 Fastsettelseavtyngdepunktetsposisjon(beregningeravmasseog

balanse)

Kunnevedhjelpavflygehåndbokoglasteinstruksjonerfinneopplysningerommomentarmogdatum,ogmatematiskogvedhjelpavgrafberegneaktueltmomentforhverangittmasse,ogmedhjelpavdetteregneutaktuelttyngdepunkt

2

Visegodforståelseforhvordanetmasse-ogbalanseskjemaeroppbygdogskalbrukes

2

Kunneberegnevedhjelpavflygehåndbok,lastediagramellerannenrelevantdokumentasjonaktuellogmaksimumtillattemasserforavgangoglanding

2

Kunneberegnevedhjelpavflygehåndbok,lastediagramellerannenrelevantdokumentasjontyngdepunktsplasseringenforengittlast–inkludertforBEM

2

Kunneberegneenkomplettmasseogbalanseutregningforetgittflyogmedhensyntilberegningene,plassereogomplasserelastenforåfåtyngdepunktetiønsketposisjon

2

Ytelser Innledning Hakjennskaptilatflykategoriseresitreulikeytelsesklasser 1 Redegjørforatytelserpåvirkesav

• Flyetsmasse• Atmosfæren(vind,temperaturogtrykk)• Flyplassenshøyde• Baneforhold• Baneutforming(«slope»)

2

Hakjennskaptilstige-ognedstigningsgradienter,ogkunneberegnedisse

1


7 Ytelserogflygeplanleggingfortsetter3/5 Temaoglæringsmål 1 2 Redegjørfordeforskjelligeflygefaseneoghvilkekravsomstillestil

ytelseridenenkeltefase 2

Redegjørforforskjelligemanøvreringskategorierogbegrensning 2 Enmotorslandfly RedegjørforforholdetmellomIAS,CAS,TASogGS 2 HakjennskaptilhvordanviberegnerIASutfraalternativtstatisk

inntak1

Redegjørforhastighetene,inkludertbruk:• VX• VY• VNE• VA

2

Redegjørforhvordantetthetshøydenogflyetsmassepåvirkerdeytelserviklareråoppnåunderstigningogimarsjhøyde

2

Redegjørforhvordanhvormyekraftvitarutavmotorenpåvirkermaksimalflytid(aksjonsradius)ogrekkevidde(«enduranceogrange»)

2

Beregnevedhjelpavenflygehåndbokellerannetrelevantmaterialenødvendigavgangsdistanserundergitteforhold.Detskaltashensyntilallefaktorerogkorreksjonersomvilinnvirkepådistansene

2

Beregnevedhjelpavenflygehåndbokellerannetrelevantmaterialeaktuelleytelser

• Understigningvedgitteforhold• Imarsjhøydeundergittforhold

Detskaltashensyntilallefaktorerogkorreksjonersompåvirkerytelsene

2

Beregnevedhjelpavenflygehåndbokellerannetrelevantmaterialenødvendiglandingsdistanserundergitteforhold.Detskaltashensyntilallefaktorerogkorreksjonersomvilinnvirkepådistansene

2

Flygeplanlegging Operativflygeplanogplanleggingførflyging HakjennskaptilhvorvifinnerkorrektinformasjoniAIPogiNOTAM,

oghvordanvitolkerdenne1

Hakjennskaptilhvorvifinnerinformasjonomtjenesterpåenflyplass(eksempelvistilgangpådrivstoffogåpningstider)

1

Søkeogfinne,samttolkeinformasjonforåbestemmeomengittavgangsplass,alternativeflyplasserogdestinasjonsplasseneregnetfordenplanlagteflyvningen

2

Visegodforståelseforhvordanetlandingskarteroppbyggetoghvilketinnholddethar,ogkunnetolkedetiforbindelsemedenflygeplanlegging

2

Hakjennskaptildevindbegrensningerforengittflytypesomgjeldervedavgangoglanding

1

Redegjørforhvordanvivelgerruteisamsvarmeddetluftromviskalflyi

2

Redegjørforhvilkekravsomgjeldervedavgangoglandingovervann,samtmarsjflygingovervannmedaktuelltypeavfly

2


7 Ytelserogflygeplanleggingfortsetter4/5 Temaoglæringsmål 1 2 Redegjørforbestemmelsenesomgjelder:

• Passeringovernorskterritorialgrense• Flygingiterminalområder(TMA)ogkontrollsoner(CTR)• Flygingitrafikkinformasjonsområder(TIA)og

trafikkinformasjonssoner(TIZ)• Flygingifjellområder/ugjestmildtterreng

2

Søkeogfinne,samttolkerelevantmeteorologiskinformasjonogplanleggeflyvningenpåensikkermåtemedhensyntilrådendeværsituasjon

2

Redegjørforgjeldendekravnårdetgjeldersiktogavstandfraskyer 2 Redegjørfordebegrensningersomgjeldervedkjenteellerforventede

isforholdforaktuelltypefly 2

Tolkerådendeogrelevantværforflyvningenvedhjelpavmeteorologiskunderlag,eksempelvisIGA,METARogTAF

2

VurdereenflyvningutfragjeldendeVFR-kartnårdetgjeldervalgav• Rute• Flyplasser• Flygehøyde• Nødlandingsplasser

Hensynskaltastilterrenget,hinder,luftromogeventuelleandrerestriksjoner

2

Bestemmevedhjelpavaktuellekarttrekk(TT)ogdistansemellomaktuellepunkter

2

Bestemmevedhjelpavkartunderlag,flyplasskart,samtaktuellepublikasjoner(AIP)korrektefrekvenserforradionavigasjonogkommunikasjonfordenplanlagteflyvningen

2

Hagenerellkunnskapomhvordanendrivstoffplanleggingforetas 2 Gjennomføreensikkerdrivstoffplanleggingmedhensyntil:

• Planlagtdrivstoff-forbruk• Reserve• Eventuellekstrareserve(rute-reserve)

2

Settsammenbeslutningsgrunnlagforengittflyvningpågrunnlagav:• Bestepraksisnårdetgjelderflysikkerhet• Meteorologiskeopplysningerogvurderingeravminima• OpplysningeromNOTAMogluftrom• Mulighetentilånavigerevisuelt• Masseogbalanse• Ytelser

2

Besluttpågrunnlagavinnhentetogbearbeidetinformasjonoggjeldenderegelverk,samtegenflygererfaringomenflyvningkanpåbegynnesellerei

2

Ferdigstillmedhensyntilrådendeomstendigheterenfullstendigoperativflygeplanmedberegningerforvindretningoghastighet,temperatur,flygehøyde,variasjonogdeviasjon,rute,drivstoff-forbrukogestimertetideroversjekkpunktogdestinasjon

2


7 Ytelserogflygeplanleggingfortsetter5/5 Temaoglæringsmål 1 2 Reiseplan(«ATS-flightplan») Hakjennskaptildekravsomgjelderforåfylleinnenreiseplanog

hvilkeformatsombrukes1

KunnefylleinnenreiseplanforrelevanttypeluftfartøyforenVFR-flyvning

2

Hakjennskaptildekravogrutinersomgjelderforåsendeenreiseplantillufttrafikktjenesten

1

Oppfølgingavenflyvningogplanleggingunderveis Hagodkunnskapiarbeidsmetodikkennårvifølgeroppenflyvning

underveis.• Kunneplanleggeflerealternativeroglageåpningfordette

alleredeiplanleggingen• Følgemednårdetgjelderkursogtid• Følgemednårdetgjelderforbrukavdrivstoff• Klareåplanleggepånyttunderveis

2

7 Slutt


8 Fly-ogmotorlære1/14 Temaoglæringsmål 1 2

Systemdesign,belastningerogstress Konsept Haoverordnetkjennskaptilfølgendekonstruksjonskriterier:

• Safe-life• Fail-safe• Damagetolerant

1

Belastninger Hakjennskaptilhvilkekrefterogbelastningeretflyutsettesfor

(stressogstrukturellebegrensninger)1

Vedlikehold Hakjennskaptilvedlikeholdsyklus,detvilsigangtid,kalendertidog

«oncondition»1

Konstruksjon Konstruksjonogmetoderforåsettesammendeler Hakjennskaptilfølgendekonstruksjonsmetoder:

• Skallkonstruksjon(«monocoque»)• Halvskallkonstruksjon(«semi-monocoque»)• Bi-kakekonstruksjoner(«sandwich»)

1

Hakjennskaptilfølgendemetoderforåsettesammendeler:• Klinking/nagling(«riveting»)• Sveising(«welding»)• Bolting• Liming(«bonding»)

1

Hakjennskaptilegenskapenetilfølgendemateriale:• Aluminium• Stål• Komposittmateriale

1

Vinger,halepartiogkontrollflater Hakjennskaptilfølgendetyperavvingekonstruksjoner:

• Ikkefrittbærende(«staged»)• Frittbærende(«cantilever»)• Semi-frittbærende(«semi-cantilever»)

1

Hakjennskaptilfølgendekomponenterienvinge:• Spar• Ribber• Langsgåendelister(stringer)• Skallellerskinn• Torsjonsboks

1

Hakjennskaptilforskjelligkonstruksjonavhalepartiet:• Konvensjonell(standardellermontertpåskroget)• Korsformet(midtplassert)• T-hale• V-hale• Tvilling-hale

1

Hakjennskaptilhvordankontrollflatererbyggetopp,hvordandemotstårstressogstrukturellebegrensningerogaeroelastiskevibrasjoner

1


8 Fly-ogmotorlærefortsetter2/14 Temaoglæringsmål 1 2 Flykropp,dører,gulv(dørk)ogvinduer Hakjennskaptilfølgendekonstruksjonsmetoder:

• Skallkonstruksjon(«monocoque»)• Halvskallkonstruksjon(«semi-monocoque»)• Bi-kakekonstruksjoner(«sandwich»)

1

Hakjennskaptilkonstruksjonentilfølgendestrukturellekomponenter:

• Flykropp/skjelett(«frames»)• Skott(«bulkheads»)• Langsgåendelister(«stringers»)• Skallellerskinn(«skin»)• Vinduerogdører

1

Definerogforklarfølgendestrukturellemasser:• Maksimumavgangsmasse(«maximumtake-offmass»)• Maksimumlandingsmasse(«maximumlandingmass»)

2

Hakjennskaptilhvordanflykroppenmotstårstress,oghvilkestrukturellebegrensningersomivaretas

1

Hydraulikk Hakjennskaptilgrunnleggendeprinsipperihydromekanikk 1 Hakjennskaptiluliketyperavhydraulikkvæsker,samtegenskaperog

begrensninger1

Hakjennskaptildekomponentersominngårietenkelthydraulisksystem,medtankepå:

• Konstruksjon• Funksjon• Nedsattfunksjon• Indikasjonogvarsler

1

Understell Landingsunderstell Hakjennskaptilfølgendetyperavunderstell:

• Nesehjul• Halehjul

1

Hakjennskaptilhvordanfølgendekomponenterfungerer:• Støtdempere(«oleoleg/shockstrut»)• Understellslegg• Stag(«strut»)• Sakselenke(«torsionlink»)• Nesehjulsdemper(«shimmydamper»)

1

Hakjennskaptilogbeskrivetenkeltoppfellbartlandingsunderstell 1 Utformingogfunksjonavnesehjulstyring Beskrivhvordanfølgendestyresystemfungerer:

• Differensiellbremsingmedfrittsvingendenesehjul• Styringavnesehjuletvedhjelpavsiderorspedaler

2

Bremser Hakjennskaptilforskjelligetyperbremsesystemer 1


8 Fly-ogmotorlærefortsetter3/14 Temaoglæringsmål 1 2 Hakjennskaptilhvordanenskivebremsefungerer 1 Forklarhvordanbremseneskalbrukes 2 Hakjennskaptilindikasjonerogvarslerpåatbremseneikkefungerer 1 Hakjennskaptilhvordanparkeringsbremsenerkonstruertog

forskjelligetyperavparkeringsbremser1

Hjul,felgogdekk Hakjennskaptilhvordanetdekkeroppbygget 1 Redegjørforhvordanvikontrollererdekketstilstandogbedømmer

slitasje 2

Styresystemogror Primærerorkontroller Forklarhvaetprimærtrorer(«primaryflightcontrols») 2 Redegjørforfunksjonoghåndteringavfølgenderor:

• Høyderor• Balanseror• Sideror

2

Redegjørforhvordanetmanueltkontrollsystemfungerer(«wiresandrods»)inkludertindikasjonerogvarsler

2

Hakjennskaptilulikemetoderforålåserorenepåbakken 1 Hakjennskaptilatrorkankontrolleresmekaniskeller

elektrisk/hydraulisk1

Redegjørforhvordanvitarenfunksjonskontrollavrorenepåbakken,samttegnpåatroreneikkefungererkorrekt

2

Hakjennskaptilmulighetenforatdetoppstårnedsattfunksjonavrorene,eventueltatrorenelåsesiluften

1

Sekundærerorkontroller Redegjørforfunksjonogbrukav:

• Anordningersomøkerløftet(flaps,slotsogslats)• Trimflater• Trimror

2

Kjennskaptilindikasjonerogvarsler 1 Redegjørforhvordanvitarenfunksjonskontrollavdesekundære

rorkontrollenepåbakken,samttegnpåatroreneikkefungererkorrekt

2

Drivstoffsystemstempelmotor Hakjennskaptildrivstoffsystemetsoppgave 1 Hakjennskaptilfølgendehovedkomponenterietdrivstoffsystem

samtderesplasseringogfunksjon:• Elektriskdrevetpumpe• Motordrevetpumpe• Snapsepumpe(«primer»)• Tanker• Ventileringogutluftingavtanker• Drenering• Drivstoffsmålere• Tankvelger

1


8 Fly-ogmotorlærefortsetter4/14 Temaoglæringsmål 1 2 Beskrivfølgendetyperavdrivstoffsystemogforskjellenemellomdem:

• Høyvinget(«gravityfeed»)• Lavvinget(«pressurefeed»)

2

Hakjennskaptilhvordanfølgendetyperdrivstofftankererkonstruert:• Integrerttank• Separattank(oppbygd)• Gummitank

1

Hakjennskaptiltermene• Ikke-brukbartdrivstoff(«unusablefuel»)• Brukbartdrivstoff(«usablefuel»)

1

Beskrivriktigogbestepraksisforåbrukeetdrivstoffsystem 2 Redegjørfor

• Feilidrivstoffsystemet,indikasjonerogvarsling• Hvordanvihåndtererdemestvanligefeilene

2

Redegjørforhvordanfølgendeindikeres:• Lavtdrivstoffnivå• Høytforbruk(«fuelflow»)

2

Elektrisksystem Statiskelektrisitet Hakjennskaptilbegrepetstatiskelektrisitet 1 Hakjennskaptilstatiskeavledereogderesformål 1 Forklarehvorforetflymåjordesførtankingstarter 2 Hakjennskaptilhvordanvibeskytterkomponentermotstatisk

elektrisitet–brukav«pisker»1

Hakjennskaptilstatiskeutladningersomkanoppståvedlynnedslag 1 Likestrøm Hakjennskaptilhvordanstrømflyterienlukketkrets 1 Hakjennskaptildegrunnleggendeprinsippeneomåledeelektrisitet,

oggieksempelpåledereogisolatorer1

Hakjennskaptilfølgendebegreper:• Spenning• Konduktivitet• Strøm• Energiogeffekt(«powerandwork»)• MotstandogOhmslov

1

Hakjennskaptilfølgendebegreper:• Volt(V)• Ampere(A)• Watt(W)• Ohm(Ω)

1

Vekselstrøm Hakjennskaptilenvekselstrømkretsogbegrepenespenning,strøm,

amplitude,fase,frekvensogmotstand1

Parallell-ogseriekobledekretser Hakjennskaptilhvasomkjennetegneren:

• Seriekobletkrets• Parallellkobletkrets

1


8 Fly-ogmotorlærefortsetter5/14 Temaoglæringsmål 1 2 Magnetiskefelt Hakjennskaptilatenelektriskkretslageretmagnetfelt 1 Batterier Hakjennskaptilhvordanetflybatterifungerer 1 Hakjennskaptiltyperavoppladbarebatteriersombrukesiletteflyog

deresbegrensninger1

Hakjennskaptilbatteriladningogbegrensninger 1 Fortellhva«batterikapasitet»betyroghvilkenenhetdenmålesi 1 Hakjennskaptilhvordantemperatureninnvirkerpå

batterikapasiteten1

Redegjørforbatterietsfunksjonvedalternator/generatorsvikt 2 Strømgenerering Hakjennskaptilarbeidsprinsippenetilengeneratorogenalternator 1 Hakjennskaptiluliketyper,konstruksjon,funksjon,indikasjonerog

varslerforengeneratorogenalternator1

Hakjennskaptilhvordanetenkeltelektrisksystemerbyggetopp 1 Gieksempelpåbrukereietelektrisksystemoghvormyestrømde

drar 2

Forklarhvordanviovervåkerdetelektriskesystemet(voltogamperemeter)

2

Gieksempelpåulikefeilidetelektriskesystemetoghvordandissevisespåinstrumentene

2

Beskrivrutinerogsjekklistervedfeilfunksjon 2 Strømfordelingogelektriskekomponenter Hakjennskaptilhvordanenstrømskinne(«busbar»)fungerer,samt

hvordandissekankoblesmedulikeprioritetietelektrisksystem1

Hakjennskaptilatflykroppenkanbrukessomendelavdenelektriskekretsen(«commonground»)

1

Hakjennskaptiluliketyperbrytere,sikringerogreleer 1 Sammenlignstrømfordelingietlikestrøms-ogvekselsstrømsystem 1

Stempelmotorer Forbrenningsmotorensprinsipperogbegreper: Hakjennskaptilfølgendebegreperoguttrykk:

• RPM• Vrimoment(«torque»)• Manifoldtrykk• Effekt• Drivstoffsforbruk(«specificfuelconsumption»)• Kompresjonsforhold

1


8 Fly-ogmotorlærefortsetter6/14 Temaoglæringsmål 1 2 Identifiserefølgendemotorkomponenteroghakjennskaptilderes

funksjon:• Motorblokk• Veivhus(«crankcase»)• Veivaksel(«crankshaft»)• Veivstang(«connectingrod»)• Stempel(«piston»)• Stempelbolt(«pistonpin»)• Sylinder(«cylinder»)• Sylindertopp(«cylinderhead»)• Ventiler(«valves»• Ventilfjærer(«valvesprings»)• Støtstang(«pushrod»)• Kamaksel(«camshaft»)• Kamakseldrev(«camgear»)• Lager(«bearings»)

1

Navngimotorkonstruksjonerutfraderessylinderarrangement:• Boksermotor• Rekkemotor• Stjernemotor

1

Hakjennskaptilarbeidsprinsippeneforenfiretaktsmotor(bensinogdiesel)

1

Hakjennskaptilforskjellenmellombensin-ogdieselmotorernårdetgjelder:

• Tenning• Kompresjonsforhold• Hvordanluftogdrivstoffmatesinnisylinderne• Spesifikkeffekt(kW/kg)

1

Drivstoff Navngiogkunnefargenpåuliketyperdrivstoffsombrukesi

bensinmotorer,samthakjennskaptilbegrensninger1

Navngiuliketyperdrivstoffsomkanbrukesidieselmotorer,samthakjennskaptilbegrensninger

1

Redegjørforuttrykketoktantall 2 Hakjennskaptiluttrykkenedetonasjon,fortenning(«pre-ignition»)og

tilbaketenning(«back-ignition»),ogangihvordanviunngårdetteibådediesel-ogbensinmotorer

1

Beskrivnåroghvordanviskalkontrolleredrivstoffetforvanninnhold 2 Hakjennskaptilnormaletetthetsverdierforbensinogdiesel 1 Forgasser–konstruksjon,virkemåte,indikasjonerogvarslinger Hakjennskaptilhvorfordeterforgasserinoenmotorer 1 Hakjennskaptilarbeidsprinsippettilenenkelflottørkammerforgasser 1 Beskrivhvordanviregulererdrivstoffblandingeniheledriftsområdet,

samtmulighetenforåstoppemotorenmedblandingshåndtaket 2

Beskrivhvordanforgasservarmefungeresogbrukes 2 Redegjørforhvordanforgasservarmeninnvirkerpåmotorenseffekt 2


8 Fly-ogmotorlærefortsetter7/14 Temaoglæringsmål 1 2 Redegjørfornedsatteffektiforgasserenoghvordandettemerkes

(indikasjonerogeventuellevarslinger) 2

Innsprøyting–konstruksjon,virkemåte,indikasjonerogvarslinger Hakjennskaptildentypendirekteinnsprøytingsombrukesilette

luftfartøy(lowpressure,continousflow)1

Hakjennskaptilfordelenemedetdirekteinnsprøytingssystemiforholdtilforgasser

1

Hakjennskaptilhvordanenbrenselforbruksindikator(«fuelflow»)fungerer

1

Hakjennskaptilinnsprøytingssystemetpåendieselmotorogforklarehvordanfølgendekomponenterfungerer:

• Høytrykkspumpe(innsprøyting)• Prinsippetomfellesrør(«commonrailprinciple»)• Drivstoffslanger• Innsprøytingsdyser(«injectionnozzles»

1

Redegjørfornedsatteffektiinnsprøytingssystemetoghvordandettemerkes(indikasjonerogeventuellevarsling)

2

Forgasserisingogisingiinntak Beskrivårsakenetilogeffektenavforgasserising 2 Beskrivprosedyrerogtiltakomviharellermistenkerforgasserising 2 Hakjennskaptilhvilkemeteorologiskeforholdhvordetkanoppstå

forgasserising1

Beskrivhvasomskjernårvisetterpåforgasservarmedersomdeterisellerikkeisiforgasseren

2

Beskrivprosedyrerogtiltakomviharellermistenkerisiluftinntaketpåenmotormeddirekteinnsprøyting

2

Forklarhvordanalternativtluftinntakvirkerpåenmotormeddirekteinnsprøyting

2

Kjølesystem–konstruksjon,virkemåte,indikasjonerogvarslinger Angiårsakentilatenmotormåhaetkjølesystem 1 Hakjennskaptilhvordanvæskekjølingforegår 1 Hakjennskaptildekonstruksjonsmetodersombrukesforåforbedre

kjølingen.Kjøleklaffer(«cowlflaps»)ogledeplater(«baffleplates»)1

Redegjørforfunksjonogbrukavkjøleklaffer 2 Redegjørforbrukavsylindertopptemperatur(CHT)foråovervåke

motorenskjøling 2

Hakjennskaptildesituasjonerhvorkjølingenkanværeutilstrekkelig,oghvasommågjøresvedforhøyolje-og/ellersylindertopptemperatur

2

Redegjørfornedsatteffektikjølesystemetoghvordandettemerkes(indikasjonerogeventuellevarsling)

2

Smøre-ogoljesystem Hakjennskaptiltermen«viskositet»oghvordantemperaturen

innvirkerpådenne1

Hakjennskaptiltypiskeviskositetsverdierforoljesombrukesiflymotorer

1


8 Fly-ogmotorlærefortsetter8/14 Temaoglæringsmål 1 2 Redegjørforforskjelligetyperoljeogdenenkeltesbegrensninger 2 Redegjørforhvordansmøre-ogoljesystemetfungererien

stempelmotor 2

Redegjørforhvordanetvåtsumpsystemfungerer,ogbeskrivpåetoverordnetnivådekomponenterdetbestårav

2

Hakjennskaptilettørrsumpsystemogforskjellenmellomdetteogetsystembasertpåvåtsump

1

Hakjennskaptilatoljenskvalitetogslitasjeisylinderogstemplerpåvirkeroljeforbruket

1

Redegjørforhvordanviovervåkeroljesystemet,hvordanvioppdagerfeil,oghvasommågjøresvedfeil(indikasjonerogeventuellevarsling)

2

Tenningssystemet Hakjennskaptilhvordanenmagnettenningfungerer,ogbeskrivpået

overordnetnivåfunksjonentilfølgendekomponenter• Magnet• Kontakt-bryterspiss(«contact-breakerpoints»)• Kondensator(«capacitor/condenser»)• Tenningsspole(«coilsorwindings»)• Tenningsnøkkelellerbryter(«ignitionswitches»)• Fordeler(«distributor»)• Tennplugg(«sparkplug»)• Høyspenningskabel(«hightensioncable»)

1

Hakjennskaptilhvorforenstempelmotorhartouavhengigetenningssystem

1

Hakjennskaptilfunksjonenogarbeidsprinsippettilenimpulskobling 1 Forklarhvordanmagnettenningenkontrolleresettermotorstartog

hvordanvioppdagerfeil 2

Hakjennskaptilhvordanforbrenningenstarteriendieselmotor 1 Redegjørfornedsatteffektitenningssystemetoghvordandette

merkes(indikasjonerogeventuellevarsling) 2

Luftogbensinblanding(«mixture») Redegjørforfølgendetermer:

• Blanding(«mixture»)• Kjemiskkorrektblanding(«CCM–chemicalcorrectmixture»)• Blandingforbesteeffekt• Magerogrikblanding

2

Hakjennskaptiltypiskeblandingstallfordetermenesomerlistetover 1 Hakjennskaptildefor-ogbakdelerdetermedhhv.rikogmager

blanding1

Beskrivhvordanvibrukereksosgasstemperaturenellerturtellerenforåsettekorrektblandingsforhold

2

Hakjennskaptilhvorfordetikkeeretblandingshåndtak(«mixturecontrol»)knyttettilendieselmotor

1


8 Fly-ogmotorlærefortsetter9/14 Temaoglæringsmål 1 2 Propeller Hakjennskaptilhvordanenpropellmedfaststigningerkonstruertog

hvilkefagordsombrukes 1

Hakjennskaptildekreftenesomvirkerpåenpropell 1 Hakjennskaptilateffektenavenpropelleravhengigavfarten 1 Hakjennskaptilhvordanenvribarpropellvirker,ogsammenligne

dennemedenfastpropell 1

Hakjennskaptilhvorfordetbrukesetreduksjonsgir 1 Hakjennskaptilhvordanetreduksjonsgirfungerer(prinsipper) 1 Hakjennskaptilogbeskrivpåenoverordnetmåtehvordanen

konstant-turtallspropell(«constantspeed»)fungerer 1

Hakjennskaptildemotorhåndtak(«throttle»og«propeller»)sombrukesforåkontrollereetsystemmedenkonstant-turtallspropell

1

Beskrivhvordanenfast-ogenkonstant-turtallspropellskalbehandlesettermotorenerstartet

2

Beskrivhvordanenfast-ogenkonstant-turtallspropellskalbehandlesvedulikehastigheterogturtall,inklusivthvavigjørdersomturtalletstigerovertillattområde(«overspeed»)

2

Redegjørforhvasommågjøresdersomenpropellharforlavtellerforhøytturtallpågrunnavfeilisystemet

2

Hakjennskaptilhvorfordeternødvendigmedetinstrumentsomvisermanifoldtrykketforåstilleinneffektenpåenkonstant-turtallspropell

1

Ytelserogmotorhåndtering/operativebegrensninger Hakjennskaptilhvordanutgangseffektentilenbensin-og

dieselmotorvarierermed:• Omgivendetrykkogtemperatur• Tetthetshøyde• RPM• Manifoldtrykk

1

Hakjennskaptiltermen«vanligstempelmotor»(«normallyaspiratedengine»)

1

Hakjennskaptilhvorfornoenmotorerhareneffektforsterker(turbolader)(Begrensningerimotorerutenturbolader)

1

Hakjennskaptilarbeidsprinsippetfor-ogbeskrivfølgendekomponenterienturbolader:Turbin,kompressor,overløpsventil(«wastegate»),hvordanladetrykketstyres

1

Håndteringavmotor Redegjørforhvordanenstempelmotorstartes 2 Beskrivstartproblemersomkanoppstånårdeterkaldtoghvordan

dissekanforebygges 2

Redegjørforhvordanmotorkontrolleneskalbrukesforåøkeellerminskemotorkraften(kraftuttakogblandingsforhold)ialleflygefaser

2

Redegjørforhvordanviovervåkerenstempelmotoridrift 2 Redegjørforbesteogkorrektpraksisdersomdetoppstårmotorsvikt

ogfeil(indikasjonerogeventuellvarsling) 2


8 Fly-ogmotorlærefortsetter10/14 Temaoglæringsmål 1 2 BeskrivpåenoverordnetmåtebegrepetFADEC(«Fullyautomatic

digitalenginecontrol»1

Andresystemer Hakjennskaptilkonstruksjonogbrukavavisingssystemerpå

• Vindusrute• Pitotrør(varme)

1

Instrumenterogsensorer Hakjennskaptilhvilkeinstrumentersompåvirkesavelektriskfeil 1 Trykkmålere Hakjennskaptilfølgendetypertrykkmåleremedtankepå

konstruksjon,funksjon,egenskaperognøyaktighet:• Aneroid(«capsules»)• Membran(«diaphragms»)

1

Gieksempelpåhvordanettrykkmålerinstrumentkanseut 1 Temperaturmåling Hakjennskaptilfølgendetyperavtemperaturmålingmedtankepå

konstruksjon,funksjon,egenskaperognøyaktighet:• Bi-metall• Elektrisk

1

Gieksempelpåhvordanetinstrumentfortemperaturmålingkanseutoghvilketemperaturenhetersomerdevanligsteiluftfart

1

Drivstoffsmålere Hakjennskaptildrivstoffmålingmedhensyntilkonstruksjon,

funksjon,egenskaperognøyaktighet1

Hakjennskaptiltyperdrivstoffsmålere 1 Forklarhvordanflottørmålerenkanpåvirkesavflyetsstillingiluften 2 Gieksempelpåhvordanendrivstoffsmålerkanseut 1 Brenselforbruksindikator(«fuelflowmeter») Definerbrenselforbruk(«fuelflow»)oghvordetmåles 2 Hakjennskaptilatbrenselforbruketkanmålesivolumellermasseper

tidsenhet1

Gieksempelpåhvordanenbrenselforbruksindikatorkanseut 1 Turteller(«tachometer») Hakjennskaptilfølgendetyperavturtelleremedtankepå

konstruksjon,funksjon,egenskaperognøyaktighet• Mekanisk• Elektrisk

1

Gieksempelpåhvordanenturtellerkanseut 1 Posisjonsindikatorer(sendere) Hakjennskaptil:

• Hvordanenposisjonsindikator/senderfungerer• Hvilkesystemerdennekanværetilknyttettil• Nøyaktighet

1


8 Fly-ogmotorlærefortsetter11/14 Temaoglæringsmål 1 2

Målemetoder Målingavlufttrykk Definerstatisk,totalogdynamisktrykk,ogredegjørfor

sammenhengenmellomdisse 2

Beskrivhvordanstatiskinntak,pitotrør,samtetkombinertstatiskinntak/pitotrørerkonstruertogfungererinkludertnøyaktighet

2

Hakjennskaptilhvordisseinntakenekanplasseres 1 Illustrerehvordandeuliketrykkenefordelesidetpitot-statiske

system1

Hakjennskaptilposisjonsfeiloginstrumentfeil 1 Forklarehvorforvivarmeropppitotrøret 2 Hakjennskaptilalternativtstatiskinntakogdekorreksjonsverdier

somfinnesiflygehåndboken1

Målingavtemperatur–termometer Hakjennskaptilhvordantermometereerkonstruertogbrukes 1 Hakjennskaptilfeilognøyaktighet 1 Gieksempelpåhvordanettermometerkanseut 1 Høydemålingoghøydemåler DefinereverdieneiISA(«InternationalStandardAtmosphere») 2 Definerefølgendetermer

• Høyde(«altitude,elevation,heightoglevel»)• Indikerthøyde(«indicatedaltitude»)• Sannhøyde(«truealtitude»)• Trykkhøyde(«pressurealtitude»)• Tetthetshøyde(«densityaltitude»)

2

Definerfølgendebarometriskereferanser:• QNH• QNE• QFE

2

Hakjennskaptilhvordanenhøydemålererkonstruertogfungerer 1 Redegjørforhvordanlufttrykketstillesinnpåenhøydemåler 2 Beskrivhvordanfølgendefeilpåvirkerhøydemålerensogdens

nøyaktighet:• Lekkasjeellerblokkeringidetpitot-statiskesystemet• TemperaturavvikfraISA• Etterutslag(«lag»)vedhøydeendring

2

Målingavstigefart–stigefartsmåler(«variometer») Hakjennskaptilhvordanenstigefartsmålererkonstruertogfungerer 1 Beskrivfølgendefeilsompåvirkerstigefartsmålerenogden

nøyaktighet:• Lekkasjeellerblokkeringistatisksystem• Etterutslag(«lag»)

2


8 Fly-ogmotorlærefortsetter12/14 Temaoglæringsmål 1 2 Målingavhastighet–fartsmåler DefinerIAS,CASogTASogforklarsammenhengenmellomdem 2 Vitehvordanvibrukerkorreksjonstabeller/graferiflygehåndboken 2 Hakunnskapomhvordanenfartsmålererkonstruert,samtfeilog

nøyaktighet 2

Beskrivtetthetsfeiloghvordanvikorrigererfordette 2 Beskriveffektenavlekkasjeellerblokkeringidetpitot-statiske

systemet 2

Definerogforklarefargekodenehvit,grønnoggulbue,samtrødstrek 2Magnetisme–magnetkompass

Jordensmagnetfelt Hakjennskaptiljordensmagnetfeltogegenskapenetilenmagnet 1 Hakjennskaptilfølgendetermeroghvordandepåvirkerkompasset:

• Magnetiskvariasjon/deklinasjon/misvisning• Magnetiskinklinasjon

1

Magnetkompasset Hakjennskaptilflyetsmagnetiskefeltoghvordandettepåvirker

kompasset1

Hakjennskaptilkompassetsnøyaktighet 1

Beskrivdeviasjonoghvasomerhensiktenmedendeviasjonstabell 2

Hakjennskaptilkonstruksjonenogprinsippetforåbrukeetkompass(«verticalcardcompass»)

1

Hakjennskaptilhvordanakselerasjonogsvingerpåvirkerkompasset 1 Hakjennskaptilatløsemetalldelerpåvirkerkompasset 1

Gyroinstrumenter Grunnleggendeprinsipper Hakjennskaptilgyroprinsippet 1 Hakjennskaptilhvordanengyroerbyggetoppoghvordanden

fungerer1

Hakjennskaptilegenskapenegyroskopisktreghet(«rigidity»)ogpresesjon(«precession»)

1

Forklarhvorforengyrodrifter 2 Hakjennskaptilatengyrokandrivespneumatiskogelektrisk 1 Hakjennskaptilvakuumsystemetskomponenterogfunksjon:

• Pumpe• Filter• Regulator• Vakuummåler

1

Kule-ogsvingeviser Hakjennskaptilformåletmedenkule-ogsvingeviser(«turn-andslip

indicator»)1

Definereenstandardsving(«standardrateofturn» 1 Hakjennskaptilinstrumentetsfunksjon,oppbygningog

begrensninger,inkludertfeil1

Gieksempelpåhvordaninstrumentetviserukoordinertesvinger 2


8 Fly-ogmotorlærefortsetter13/14 Temaoglæringsmål 1 2 Hakjennskapforskjellenmellomenkule-ogsvingeviserogen

svingekoordinator(«turncoordinator»)1

Kunstighorisont(horisontgyro) Hakjennskaptilformåletmedenkunstighorisont 1 Hakjennskaptilinstrumentetsfunksjon,oppbygningog


Beskrivmarkeringene,samthvordaninstrumentetskaltolkes 2 Kursgyro Hakjennskaptilformåletmedenkursgyro 1 Hakjennskaptilinstrumentetsfunksjon,oppbygningog


Hakjennskaptilatinstrumentetharfeilpågrunnavproduksjonogdrift

1

Hakjennskaptilatengyrodriver,ogatmengdendrifteravhengigavhvilkenbreddegradvierpå

1

Forklarhvordanvisynkronisererkompassogkursgyro 2Kommunikasjonssystemer

VHF,HFogSATCOM Hakjennskaptilfølgendemetoderforkommunikasjonmedvektpå

prinsipper,båndbredde,begrensningerogbruk• VHF• HF• SATCOM

1

Talekommunikasjon Hakjennskaptilbegrepettalekommunikasjon 1 Hakjennskaptilhvordantalekanbrukesbådeforåkommunisere,og

foråsendeutværinformasjonoganneninformasjon1

Varselssystemer Generelt Redegjørforforskjellenmellometrødtoggult(oransje)varsel 2 Redegjørforforskjelligevarselssystemervedbrukav:

• Lys• Lyd• Tekstvarsler

2

Steilevarselogangrepsvinkelindikatorer Redegjørforhvordanulikesteilevarselsystemererkonstruert,og

hvordandefungerer,inkludertlysoglyd 2

Hakjennskaptilhvordanenangrepsvinkelindikatorfungererogvarsler

1

Integrerteogelektroniskeinstrumenter Hagenerellkjennskaptildesign,forskjelligeteknologierog

begrensninger 1

Hakjennskaptilhvordanenprimærskjerm(«PFD–Primaryflightdisplay»)viserdeparameteresomernødvendigforåkontrollereflyet

1


8 Fly-ogmotorlærefortsetter14/14

Temaoglæringsmål 1 2 Hakjennskaptilhvordannavigasjonsskjermen(«ND–Navigation

display»viserdeninformasjonsomernødvendigforånavigere1

Hakjennskaptilhvaenmultifunksjonsskjerm(«MFD–Multi-functiondisplay»)kanvise

1

Gieksemplerpåkontrollpaneler 1 Hakjennskaptilhvordanelektriskelasergyroerpåvirkesavsviktidet

elektriskeanlegget1

8 Slutt


9 Navigasjon1/7 Temaoglæringsmål 1 2

Grunnleggendenavigasjon Solsystemet Hakjennskaptilhvordanjordensbaneeriforholdtilsolen,og

hvordandettepåvirker• Årstider• Døgnvariasjoner

1

Hakjennskaptilbegrepet«tilsynelatendesol»(«apparentsun») 1 Jorden Redegjørforbegrepeneparallellsirkel(breddesirkel)(parallell),

storsirkelogsmåsirkel,loksodrom(«rhumbline»)ogmeridian,samtangisammenhengenmellomdem

2

Breddeogforskjellibredde(«latitude») Redegjørforkoordinatsystemetogbegrepetbreddesom

• Forskjellibredde• Forskjellibredderegnetomtilavstand• Vinkelavstand

2

Lengdeogforskjellilengde(«longitude») Redegjørforkoordinatsystemetogbegrepetlengdesom

• Forskjellilengde• Vinkelavstand

2

Brukavbreddeoglengdeikoordinatsystemet Redegjørforkoordinatsystemetoghvordanvibrukerbreddeog

lengdeforåangiposisjon 2

Tid Hakjennskaptilbegrepetsoltidogtilsynelatendetid(«apparent

time»)1

HakjennskaptibegrepetUTC–UniversalTimeCoordinated,og• KunneutføreenkleberegningermellomUTCogstandardtid• KunneutføreenkleberegningermellomUTCogstandardtid

sommer

1

HakjennskaptilbegrepetLMT–LocalMeanTime 1 Hakjennskaptilbegrepetstandardtid 1 Hakjennskaptilforholdetmellomsonetidogstandardtid 1 Hakjennskaptildeninternasjonaledatumlinjen 1 Redegjørforbegrepene

• Soloppgang• Solnedgang• Tussmørke(«civiltwilight»)ognatt

2

Retning Redegjørforatvikandelehorisonteni360graderogfor

kardinalkursene 2

Redegjørfor:• Magnetiskepoler• Isogonerogagoner• Forholdmellomsannogmagnetisk

2


9 Navigasjonfortsetter2/7 Temaoglæringsmål 1 2 Redegjørforbegrepene

• Sannnord(«TN–truenorth»)• Ønskettrekk(«TT–truetrack»)• Sannpeiling(«TB–truebearing»)• Relativpeiling(«RB–relativebearing»)• Sannkurs(«TH–trueheading»)

2

Redegjørforbegrepene• Magnetisknord-ogsydpol• Magnetisktrekk(«MT–magnetictrack»)• Magnetiskpeiling(«MB–magneticbearing»)• Isogoner,agoner• Variasjon

2

Redegjørforbegrepene• Kompassnord• Kompasstrekk(«CT–compasstrack»)• Compasspeiling(«CB–compassbearing»)• Variasjon(inklinasjon,misvisning)• Deviasjon

2

Redegjørfor• Demagnetiskeforstyrrelsersomkanpåvirke

magnetkompassetietfly• Hvordanvitarhensyntildeviasjonnårvistyrerflyet

2

Redegjørforsammenhengenmellom• TN,MN,CN,TH,MH,CH,samtTB,MB,CBogRB• Forholdetmellomsannogmagnetiskavhengigavgeografisk

posisjon

2

Jordensmagnetfelt Hakjennskaptil

• Magnetfeltetsutbredelseogdejordmagnetiskekreftene• Forskjellenmellomsannnordpologmagnetisknordpol• Betydningenavisogonoginklinasjon

1

Distanse Hakjennskaptil

• Nautiskmil(NM)• Engelskmil(SM)• Kilometer(km)• Meter(m)• Fot(ft)

1

Kunneregneommellomnautiskemil,engelskemil,kilometer,meterogfot

2

Redegjørforforholdetmellomnautiskemilogforskjellibredde/lengde,samtregnemellom

• Forskjellibreddeogavstandinautiskemil• Forskjellilengdeogavstandinautiskemil

2


9 Navigasjonfortsetter3/7 Temaoglæringsmål 1 2

Magnetismeogkompass Redegjørforoppdelingenavjordenstotalemagnetfeltienvertikalog

horisontalkomponent 2

Hakjennskaptilbegrepetvariasjon(inklinasjon/misvisning)ogforandringavvariasjonovertid(«annual»)

1

Redegjørfordemagnetfeltsomfinnesiluftfartøy 2 Hakjennskaptilviktighetenavåholdemagnetiskegjenstandereller

materialebortefrakompasset 1

Kart Merkatorsprojeksjon(«DirectMercator») HakjennskaptilkonstruksjonogprojeksjonpåetMerkator-kart

(sylinderprojeksjon) 1

HakjennskaptilMerkator-kartenesegenskapermedhensyntil• Avstandsriktighet• Flateriktighet• Vinkelriktighet

1

HakjennskaptilMerkator-kartenesegenskapermedhensyntil• Storsirklerogloksodromlinjer• Standardparalleller

1

Lambertskonformeprojeksjon(«LambertConformal») RedegjørforkonstruksjonogprojeksjonpåetLambert-kart

(kjegleprojeksjon) 2

HakjennskaptilLambert-kartenesegenskapermedhensyntil• Avstandsriktighet• Flateriktighet• Vinkelriktighet

1

RedegjørforLambert-kartenesegenskapermedhensyntil• Storsirklerogloksodromlinjer• Standardparalleller• Valgtparallell(«selectedparallell»)

2

HakjennskaptilbetydningenavforskjellenmellomstorsirkelogloksodromlinjevedbrukavulikeGNSS-hjelpemidler(typiskvedinstallertutstyrversushåndholdt)

1

Brukavaeronautiskekart Vurderbrukbarhetentiletgittkart,oppdateringogelektroniske

hjelpemidler 2

HakjennskaptilhvordanmanangirposisjonibreddeoglengdeforetgittpunktpåetICAO-kartmedmålestokk1:500000

1

Redegjørforhvordanmangittdistanseogregningfraetpunkt,tarutkoordinaterforetannetpunkt(plotteposisjoner)

2

Redegjørogberegnedistanserutfra:• Brøk• Målestokkpåpapirkart• Målestokkinnstillingerpåelektroniskekart

2

Hakjennskaptilhvordanvileserhøydekurver(koter)påetflykart 1


9 Navigasjonfortsetter4/7 Temaoglæringsmål 1 2 Hakjennskaptilhvordanvimåler

• Vinkler• Distansermellomgittepunkter• Distanservedhjelpavmeridianene• Brukavprotraktor• Misvisningforetpunktellerendistanse

1

Hakjennskaptilhvordanviplotterkurser,peilingerogdistanserpåetLambert-kart

1

Bestikknavigasjon(«Deadreckoning») Trekk Redegjørforhvordanvifinnertrekketmellomtopunkter 2 Redegjørforhvordanviregnerutposisjonfratrekk,hastighetogflytid 2 Vindoghastighet RedegjørforhvordanvifinnervindkorreksjonsvinkelogderetterTH,

MHogCH 2

Redegjørforforskjellenpådrift-ogvindkorreksjonsvinkel 2 Redegjørforvindenspåvirkningpåhastighetogvinkelenmellomtrekk

ogsannkurs 2

Forklarbegrepet«bakkefart»(«GS–groundspeed»)oghvordanvifinnerdenne

2

HakjennskaptilforholdetmellomIAS,CAS,TASogGS 1 Redegjørforhvordanviregnerutestimerttid(ETA)utfrakjent

hastighetogflytid 2

Regneutvedhjelpavtommelfingerregleroghoderegningenklekorreksjonerdersomvi:

• Vindengjøratvidriveravønskettrekk• Avvikerfraønskettrekkavandreårsaker• Måendretidsutregningenevårepågrunnavendretvind

2

Posisjonsbestemmelse(«DRpositionfix») Redegjørforhvordanvivedhjelptidligerebestemtposisjon,kjent

ellervurderthastighet,flytidsidensistebekreftetposisjon,samtkurs,beregnervårnåværendeposisjon

2

Brukavmekaniskregneskive Kunnebrukeregneskiventilåutføreenberegningavsannkursog

bakkefartpågrunnlagavTASogkjentvind 2

Brukeregneskiventilenutregningav• Desimaltidtiltimer,minutterogsekunder• Flygetid

2

Brukeregneskiventilutregningermellomnautiskemil,engelskemil,kilometer,meterogfot

2

Brukeregneskiventilåregnedrivstoffbehovisamsvarmedberegnetflytid

2


9 Navigasjonfortsetter5/7 Temaoglæringsmål 1 2 Kunnebrukeregneskiventilåregnemellomfølgende:

• Liter,USGAL• Timer,minutter,sekunderogdesimaleravtimer• Km/t,knopogmph• Kiloogpund• CelsiusogFahrenheit

2

BrukeregneskiventilåfinneTASfraCAS 2 Brukeregneskiventilåfinnesannkursutfravindhastighetogretning 2 Brukeregneskiventilåfinnevindhastighetogretningvedhjelpav

TAS,bakkefartogønskettrekk 2

Brukeregneskiventilåfinnesannhøyde(«Truealtitude»)vedhjelpavCASogOAT

2

Vindtriangel Hakjennskaptilhvordangjøreutregningergrafiskvedhjelpav

• Trekklinje• Kurslinje• Vindvektor• Vindkorreksjonsvinkelogdriftvinkel• Bakkefart

1

Beregningerogvurderinger Vurderogvelgkorrektflyhøydeforengittstrekning 2 Gjennomførberegningeravtid,distanseoghastigheterforengitt

strekning 2

Kunnebrukeregneskive,flygehåndbokoginformasjonomvindtilålageoperativflygeplan

2

Navigasjonunderflyging Bestemmeposisjon Redegjørforhvordanvivedhjelpavetflykartogvisuellereferanser

kanbestemmevårposisjon,ogombehovplanleggepånyttunderveis 2

Endringerunderveis Kunnegjennomføreberegningerpågrunnlagavendretbakkefart 2 Hakjennskaptilåregnevinddriftvedhjelpav1:60regelen 1 Redegjøreformetoderforåfinneposisjonetteråhafløyetsegvill 2 Redegjøreforvindensinnvirkningpåflyetsbevegelseoverbakken,og

hvordanvikorrigererforåholdeosspåvalgttrekk 2

GjennomføreberegningerforårevidereETA(«RETA»)medhensyntil• Forandringavvind• Forandringavkurs

2

Radionavigasjon Antenner Hakjennskaptilhvilkeantennetypersombrukestildeforskjellige

radionavigasjonshjelpemidler1

Radiobølger Hakjennskaptilhvordanradiobølgerspresiluften,fase,faseforskjell

ogmodulasjon1


9 Navigasjonfortsetter6/7 Temaoglæringsmål 1 2 Hakjennskaptilegenskapenetilelektromagnetiskebølger,og

forholdetmellomfrekvensogbølgelengder1

Hakjennskaptilhvilkefrekvensbånddetenkelteradionavigasjonshjelpemiddelbrukeroghvilkefrekvenserdetgjelder

1

VHF-peilere Hakjennskaptilhoveddeleroghvordanenradiopeilingforegår 1 Hakjennskaptilhvordanenradiopeilingpresenteresforbrukeren,og

hvordandenskaltolkes1

RedegjørforbegrepeneQDMogQDR 2 Hakjennskaptildekningsområdeogmulighetenforåregneut

rekkeviddenforenradiopeiler1

Hakjennskaptildefeilkilderognøyaktighetoghvordanfeilkildenevirkerinn

1

NDB/ADF(«Non-directionalbeacon/Automaticdirectionfinder» RedegjørforhoveddeleroghvordanenNDBfungerer 1 HakjennskaptilhvordanADF-mottagerenfungerer 1 Hakjennskaptilhvordanenpeilingpresenteresforbrukeren,og

hvordandenskaltolkes1

RedegjørforbegrepeneQDMogQDR 2 HakjennskaptilhvordanenADFmedfastkort(RBI)fungerer,samt

hvordandenbrukesunderflygingognavigasjon1

HakjennskaptilhvordanenADFmedbevegeligkort(RMI)fungerer,samthvordandenbrukesunderflygingognavigasjon

1

Hakjennskaptilbegrepene«homing»og«tracking» 1 AngidekningsområdeogrekkeviddentilNDB 1 AnginøyaktighetentilNDB 1 AngifeilkilderoghvordandissepåvirkerNDB-systemetsrekkeviddeog

nøyaktighet1

VOR(«Veryhighomnidirectionalradiorange» HakjennskaptilarbeidsprinsippettilenVORoghvordandenfungerer 1 Hakjennskaptilbegrepetradial 1 HakjennskaptilbegrepeneOBI,OBSogCDI 1 HakjennskaptilfrekvensområdetforVOR(ogILS) 1 HakjennskaptilhvordanvibrukerVORipraktiskflygingognavigasjon

ogredegjørforhvordandettevisespåinstrumentet(OBI)1

HakjennskaptildekningsområdeogmulighetenforåregneutrekkeviddenforenVOR

1

HakjennskaptilfeilkilderognøyaktighetiVOR-systemetoghvordandissepåvirkerrekkeviddeognøyaktighet

1

DME(«Distancemeasuringequipment») HakjennskaptilarbeidsprinsippettilenDMEoghvordandenfungerer 1 RedegjørforhvordandistanseinformasjonenpresenterespåenDME

oghvordandenbrukes 2

Hakjennskaptilbegrensningerifunksjonenfart/tid 1 HakjennskaptilfrekvenskoblingmedVOR 1 HakjennskaptilrekkeviddentilDME 1


9 Navigasjonfortsetter7/7

Temaoglæringsmål 1 2 HakjennskaptilfeilkilderognøyaktigheteriDME-systemet 1 Hakjennskaptilbegrepet«slantrange» 1 Hakjennskaptilfeilkildersompåvirkernøyaktighetenogrekkevidden

tilDME1

RedegjørforhvordanvibrukerenDMEipraktiskflygingognavigasjonogredegjørforhvordandettevisespåinstrumentet

2

Bakkeradar Hakjennskaptildegrunnleggendearbeidsprinsippersamtfunksjontil

enprimærradar1

Hakjennskaptilatdetliggerbegrensningeriprimærradarensvisninger

1

Hakjennskaptildegrunnleggendearbeidsprinsippersamtfunksjontilensekundærradar

1

Hakjennskaptilhvordanentransponderfungerer 1 Hakjennskaptildevanligetransponderkodersamtfornødkodene 1 RedegjørformodeA,C,SogADS-B-out 2 Redegjørforhvordanentransponderskalbrukesoghvilkefunksjoner

denhar 2

Globalesatellittbasertenavigasjonssystem(GPS/GLONASS/Galileo) Prinsipper HakjennskaptilGPS,GLONASSogGalileo 1 HakjennskaptilWAASogEGNOS 1 Hakjennskaptilgrunnleggendearbeidsprinsippogoperasjon 1 Hakjennskaptilhvordansatellittnavigasjonssystemeterbyggetopp 1 HakjennskaptilRAIMoghvilkenfunksjondennehar 1 Redegjørforhvordansatellittnavigasjonbrukesoperasjonelt 2 Redegjørforbrukenavhåndholdteversusinstallerte

navigasjonsenheterforallmennflyging 2

Hakjennskaptilfeilkilderognøyaktighet,ogfaktorersompåvirkerdette

1

9 Slutt


4.0 Undervisningens struktur [AMC1 DTO.GEN.230 (e)]

4.1 Undervisningsmateriell og læreverk Flyskolen kan fritt benytte det undervisningsmateriell og den/de læreverk skolen til enhver tid finner egnet for de enkelte kurs og fag. Flyskolen er selv ansvarlig for at undervisningen som tilbys dekker hele pensumet i kapittel 3.2 på en tilfredsstillende måte, uavhengig av hvilke læremidler som benyttes.

Det læremateriellet skolen til enhver tid benytter skal framkomme av vedlegg VI til organisasjonshåndboken.

4.2 Undervisningsformer [DTO.GEN.260 (a)] Flyskolen fastsetter selv hvilke av tre undervisningsformer som skolen benytter:

1. Fjernundervisning (nettkurs)

2. Klasseromsundervisning

3. Instruksjon én til én

For flyskoler som benytter fjernundervisning, anbefaler NLF at minst 16 av kursets 100 timer skjer i form av klasseromsundervisning.

Kombinasjonen av de tre ulike undervisningsformene som benyttes ved skolen skal framkomme av vedlegg VI til organisasjonshåndboken, og det skal angis hvordan sammensetningene av de tre undervisningsformene pr fag er organisert.

4.3 Fjernundervisning (nettkurs og/eller videokonferanse) [DTO.GEN.260 (b)] Flyskoler som benytter fjernundervisning i form av nettkurs skal sikre at undervisnings-plattformen (LMS/TMS) gir mulighet for å overvåke elevens progresjon. For brukere av de læremidlene NLF formidler, er tilgang til undervisningsplattform som oppfyller dette kravet ivaretatt.

Elever som deltar i nettkurs og som har behov for å få besvart faglige spørsmål underveis skal henvises til instruktør(er) som oppfyller kravene i DTO.GEN.210 (d) (1) eller (2), jf. Organisasjonshåndbok DTO kapittel 2.9.


Flyskoler som benytter fjernundervisning i form av videokonferanse skal sørge for at leksjonene gjennomføres med instruktører som oppfyller kravene i DTO.GEN.210 (d) (1) eller (2), jf. Organisasjonshåndbok DTO kapittel 2.9.

4.4 Klasseromsundervisning [DTO.GEN.260 og DTO.GEN.210 (d)] Klasseromsundervisningen skal gjennomføres med instruktører som oppfyller kravene i DTO.GEN.210 (d) (1) eller (2), jf. Organisasjonshåndbok DTO kapittel 2.9.

Når klasseromsundervisning supplerer fjernundervisning, står flyskolen fritt til å fordele timene over hele utdanningsløpet eller gjennomføre klasseromsdelen som en sammenhengende bolk i begynnelsen eller slutten av kurset (alternativt underveis).

NLF anbefaler følgende timefordelig pr fag dersom klasseromsundervisning supplerer fjernundervisning og programmet totalt går over 16 timer:

• Lover og bestemmelser (2 timer)

• Menneskelige ytelser (2 timer)

• Meteorologi (2 timer)

• Flytelefoni (1 time)

• Flygeteori (2 timer)

• Driftsprosedyrer (2 timer)

• Ytelser og flygeplanlegging (2 timer)

• Fly- og motorlære (2 timer)

• Navigasjon (1 time)

Elevens deltakelse i undervisningen skal signeres ut i undervisningsplattformen (TMS/LMS) eller gjennom elektronisk eller papirbasert skjema.

4.5 Instruksjon én til én [DTO.GEN.260] Dersom flyskolen benytter instruksjon én til én for hele eller deler av teoriprogrammet, skal én teoriinstruktør som oppfyller kravene i DTO.GEN.210 (d) (1) eller (2), utpekes som hovedkontaktpunkt for den enkelte elev. Hovedteoriinstruktøren er ansvarlig for å følge opp elevens deltakelse i undervisningen og loggføre den i skolens TMS/arkivsystem.


4.6 Integrering med praktisk undervisning [AMC1 DTO.GEN.230 (f)] Flyskolen står fritt til å gjennomføre den teoretiske undervisningen parallelt med – eller uavhengig av – den praktiske opplæringen. Regelverket stiller heller ikke krav til at teoriutdanningen er fullført for første soloflyging.

NLF anbefaler at de flyskolene som både gjennomfører praktisk og teoretisk undervisning legger opp utdanningen til den enkelte elev på en slik måte at det blir en nærmest logisk sammenheng mellom teori- og praksisleksjonene.


5.0 Progresjon og tilbakemelding [AMC1 DTO.GEN.230 (g)]

5.1 Progresjonskontroller underveis Flyskolen skal gjennomføre minst én progresjonskontroll av hver elev pr fag. Kontrollen skal skje etter avsluttet undervisning i det aktuelle faget.

Flyskolen står fritt til å velge hvilken form progresjonskontrollen skal ha, men det er intet til hinder for at det formatet og verktøyet som benyttes for progresjonskontroll er det samme som det som benyttes for tentamen.

5.2 Avsluttende skoleprøve (tentamen) Etter at eleven har fullført all undervisning og gjennomgått samtlige progresjonskontroller underveis, skal eleven gjennomføre en avsluttende skoleprøve (tentamen). Det skal tilstrebes at tentamen avvikles på eksamensvilkår hva angår varighet, antall spørsmål, innhold, tillatte hjelpemidler og passrate.

NLF tilbyr tentamen for flyskoler driftet av NLFs medlemsklubber gjennom Boeing Deustchlands eksamenssystem.

Tentamen skal gjennomføres ved den enkelte flyskole – alternativt hos NLF – under oppsyn av skolesjef eller DTO-representant, alternativt annen tentamensvakt som DTO-representanten har anvist.

Bestått tentamen gir grunnlag for at flyskolen utsteder anbefaling for eksamen i henhold til FCL.025 (a) (2).

Dersom eleven får «ikke bestått» i ett eller flere fag, skal eleven tilbys ytterligere undervisning etter nærmere avtale, før ny tentamen i det/de aktuelle fag(ene) avholdes.


6.0 Oppfølging og bistand 6.1 Eksamensoppfølging fra skolen Elever som ikke består eksamen, skal tilbys oppfølging og tilleggsundervisning i den utstrekning og form som flyskolens kapasitet tillater, og på de vilkår skolen på forhånd har gjort eleven kjent med.

Flyskolen skal under alle omstendigheter tilby eleven bistand ved saklig klage som berører eventuelle mangler ved myndighetens eksamensordning samt dersom eventuelle spørsmålsstillinger/svar er faglig tvilsomme eller ukorrekte.

Documents

Treningsprogram – teori for LAPL(A)/PPL(A) · 2019. 8. 12. · NLF motorflyseksjonen Treningsprogram – teori for LAPL(A)/PPL(A) Versjon 1.0 – 25. juni 2019 4 1.2 Definisjoner