Tromsø oktober 2013

”Om å peke ut mulige retninger for å gå videre på veien mot mer tilpasset opplæring ”

( fra: Forskjell på folk, Thor Heyerdahl Vidergående skole).

Opplæringsloven § 9a. § 9a 1. Generelle krav.

”Alle elever har rett til godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

§ 9a – 3.

”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.”

Inkluderende læringsmiljø

”Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel”

Udir

2 Perspektiver

Individ – system – samtidighet.

Skole – PPT – gjensidighet.

Dette handler generelt om hvordan skole og PPT kan arbeide med systemendringer for å forbedre elevenes læringsmiljø.

Det handler spesielt om å arbeide systemisk med læringsmiljøet for å forhindre frafall.

Individperspektivet. Hva er vi vant til å gjøre ?

Eleven lærer dårlig eller oppfører seg dårlig.

Eleven henvises til PPT.

Eleven utredes – kan få diagnose.

Det skrives sakkyndig vurdering .

Eleven får spesialundervisning.

Eleven skal få hjelp med sine vansker – og ”bli frisk/bedre?”

Undersøkte vi læringsmiljøet?

§ 5–6 Pedagogisk-psykologisk teneste Tenesta skal hjelpe

skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov.

..sørgje for at det blir utarbeidd sakkunning vurdering der lova krev det.

”Det dobbelte blikk Kartlegging/arbeid med læringsmiljøet

Kartlegging/tilrettelegging for enkeltelevene - læring.

Fokus både på systemtiltak og differensiering/tilpassa opplæring i klasserommet.

Læringsmiljøet -høst 2011

Utviklingssamtalen – vår 2012

Læringstrategier – vår 2013 (kurs)

FOKUS PÅ LÆRINGSMILJØET/KLASSEN

FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET

K

R

A B

F

F

F

LATENT MANIFEST

TILSKUERNE

a

b

c

d

P

Klasseledelse

Klassemiljøanalyse Relasjonskartlegging (A –B)

Elevroller – pos./neg. ledere

Atferdstrekk – pro/reaktiv aggresjon

Passive/ensomme elever – mobbing?

Lærevansker/problem

Elever med spesielle behov – utredes!

Elevenes oppfatning av eget læringsmiljø (K)

PROAKTIV OG REAKTIV AGGRESJON

Elever med pro-aktive og reaktive aggresjonsmønstre reagerer forskjellig og trenger ulike tiltak.

Elever som ofte preger klassemiljøet med sin atferd.

Re-aktiv aggresjon Lar seg lett provosere

Lav frustrasjonsterskel

Overtolker – ofte på en fientlig måte

Grensesetting tolkes negativt

Blir ofte avvist fra jevnaldrende

Tiltak re-aktiv aggresjon Rydd vekk

frustrasjonsutløsere

Trygg relasjon elev – lærer

Lære sinnekontroll

Små grupper

Få, stabile lærere

Pro-aktiv aggresjon Er ikke så synlig

Ytrer seg gjennom komplekse realsjons- og gruppeprosesser

Ofte status blant jevnaldrende

Kombinerer ofte aggresjon og prososial atferd

Eks. utesstegning, ryktespredning, maktdominans

Tiltak pro-aktiv aggresjon Samtale – tydeliggjør

grenser, følge opp, tett samarbeid med foreldre.

Gi samtig ros til positiv atferd

Lærere må være konsistent

Relasjonskart - oppgave

Lag et fiktivt klassekart med 15 elever.

Merk av relasjoner, ”tydelige og utydelige”

Merk av signifikante roller; ledere (neg. og pos.), passive elever (skjema)

Pro-aktiv og reaktive atferdstrekk

Ensomme elever/mobbing?

Elever med lærevansker/diagnoser?

Elever med spesielle behov som en kan trenge å vite noe om Asberger syndrom

Autisme

Tourettes syndrom

NVL – Non-verbale lærevansker

AD/HD (se heftet Folk er forskjellige m/ nettadresser.)

I tillegg: elever med mattevansker, lese/skrivevansker

Elever med sosiale og emosjonelle vansker.

KLASSELEDELSE Relasjonsledelse:

Det autoritative perspektiv

Felles rutiner/regler (R)– oppstart og avslutning av time, bruk av digitale medier, organisering i klasserommet.

Teamarbeid - konsistens

Kunnskapsdepartementet 2008 (Elevundersøkelsen 2008)

Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev

Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner

Lærernes didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. (Nordenbo, 2008)

Relasjonskompetanse. ”evne til å bygge opp positive relasjon til hver enkelt elev”.

Det autoritative perspektiv: relasjon - kontroll

Se hver elev

Anerkjennelse, interesse, støtte, krav

Lese samspillet i elevgruppa

Intervenere ved behov

Team-samarbeid

R- Rutiner I klasser med dårlig læringsmiljø kan det være svak

struktur, uryddig start og avslutning av timen, og svake overganger

Konsistens i lærerteamet om ledelse av klassen – rutiner/regler (se Mjølan)!

K-Klassekoden Klassekoden i klasser som har dårlig

læringsmiljø er ofte basert på kollektive illusjoner

Kartlegge trivsel i klassen – elevene vurderer eget læringsmiljø

Kartlegge kollektiv bevissthet – hva mener elevene om sin egen klasse –( fyller ut relasjonskartet.)

(spørreskjema)

Handlingsplan Målsettinger

Detaljert plan for– ENDRINGSDAG

Systemtiltak – faglig/sosialt.

Tiltak reaktive/proaktive elever

Videre arbeid

Videre arbeid Sette begrepet ”Godt Læringsmiljø” på agendaen.

La elevene skrive tekster – uttrykke meninger, forslag til tema/tiltak, hva kan jeg gjøre?

Undervisningsopplegg – gruppe-diskusjoner, skjult/åpen mobbing, digital mobbing, tekster, film.etc.

Arbeide med tema. Godt samarbeid, god kommunikasjon, empati, respekt for hverandre, verdighet, verdivalg, demokrati osv.

REFLEKSJONSOPPGAVE Hva tenker du/dere om denne måten å arbeide på i

videregående skole?

Hva vil være de største utfordringene for deg/dere/ditt kontor/din skole å jobbe systematisk med læringsmiljøet i vg.skole?

Utviklingssamtalen If you can dream it, you can do it! M. Disney

Kartlegging av Læringsstil

Samtale med elevene om mål, faglig og sosialt.

Coachende samtale (GROW-modellen)– elevene setter egne mål og lager en plan for hvordan de skal nå målene (se heftet ).

Oppfølgingssamtaler.

TILTAK MOT FRAFALL • Klasseledelse og samarbeid i klasseteam

• Elevsamtalen - eleven setter seg egne mål

• Vurderingspraksis i tråd med forskriften med fokus på elevenes kompetanse

• Varierte metoder – læringsstrategier

• Foresatte trekkes aktivt inn i arbeidet

• Fleksible opplæringsforløp og alternative opplærings -arenaer

• Kvalitetssikre spesialundervisning. • Pedlex – Et mangfold av tiltak mot frafall

LÆRINGSSTRATEGI Definisjon:

”Læringsstrategier er fremgangsmåter elevene bruker for å organiserer sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner”.

(Opplæringsloven 1 §1-2, og LK 06, generell del).

PedKom 29

Det konstruktiviske klasserommet

..legge avgjørende vekt på at eleven skal ha hovedrollen i de prosessene hvor kunnskap skal konstrueres av den som skal lære.

Den mest sentrale faktor for de pedagogiske aktivitetene er elevens bakgrunnskunnskap og læringsgrunnlag.

Læring er også en sosial og kulturell prosess – vi har ikke forstått før vi muntlig eller skriftlig kan forklare noe for oss selv og andre – vi lærer mest ved å være i prosessen.

Flinke – svake elever Flinke elever: fleksible lesestrategier, bruker

bakgrunnskunnskap, aktive i læreprosessen, metakognitive.

Svake elever: ikke oppmerksom på læringsstrategier, ingen plan for forståelse, passive lesere – avkoder, hjelpeløse – gir opp.

NB! Som oftest inadekvate fremgangsmåter.

PedKom 31

SPRÅKOPPLÆRING Nyborg:

Forståelsen av grunnleggende begreper erbasis for all læring.

Arbeide med begrepsforståelsen via aktiv bruk av talespråket.

Bygge opp begreper og begrepssystemer med bakgrunn i elevenes bakgrunnskunnskap

åpne spørsmål og dialog

PedKom 32

SOSIAL KONSTRUKTIVISME En undervisning med vekt på sosialt samspill vil hjelpe

elevene til ikke bare å tilegne seg brokker av andres strukturer, men tilpasses til ens egen forståelse og slik gjøre kunnskapen meningsfull:

Læresamtalen og IGP.

Betydning av godt læringsmiljø, god samhandling elev-elev, og elev-lærer

PedKom 33

LÆRINGSSTRATEGIER - HOVEDPRINSIPPER Lære å lære

aktiv involvering i egen læring

bakgrunnskunnskap

organisering av lærestoffet

metakognisjon

skriving

diskusjon/dialog

læreren som veileder og modell

PedKom 34

Læringsstrategier:

Tankekart (strukturerte/friform)

Styrkenotater

Rammenotater

Spoletekst

Tokolonnenotater

VØSL-skjema

Grunnleggende ferdigheter

Læringsstiler

DEN RØDE TRÅDEN

OVERVÅKE EGEN LÆRING

PedKom 36

Litteratur ”Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt

læringsmiljø”: Midthassel, Bru, Ertesvåg, Roland (red.)

Universitetforlaget.

”Høyt spill om samspill” – Å snu vanskelige klasser. Vaaland

(red.) , SAMTAK. www.uis.no/laeringsmiljøsenteret

”Coaching i skolen – personlig veiledning”: Klyve, Kristiansen,

Riis, Pedlex

Klasseledelse. Varme og tydelighet. Bergkastet, Andersen. Pedlex

Tiltak mot frafall i videregående opplæring. PedLex