Tuba Luba 3 Oppgavehefte 1-2 lærerressurs

1

TUBA LUBA 3 OPPGAVEHEFTE 1 OG 2 LÆRERRESSURS

MIDLERTIDIG

2

Innholdsfortegnelse

OPPGAVEHEFTE 1 Side 7 ..................................................................................................................................................... 20

Forslag til arbeidsmåte: ..................................................................................................................... 20

Side 8 ..................................................................................................................................................... 20

Forslag til arbeidsmåte ...................................................................................................................... 20

Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 21

Side 9 ..................................................................................................................................................... 22


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 22

Side 10 ................................................................................................................................................... 23


Side 11 ................................................................................................................................................... 23


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 23

Side 12 ................................................................................................................................................... 24


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 24

Side 13 ................................................................................................................................................... 25

Forslag: .............................................................................................................................................. 25

Sidene 14 og 15 ..................................................................................................................................... 25


Side 16 ................................................................................................................................................... 26


Side 17 ................................................................................................................................................... 26


Side 18 ................................................................................................................................................... 26

Substantiv .......................................................................................................................................... 26

Repeter: ............................................................................................................................................. 26


Side 19 ................................................................................................................................................... 27

3


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 27

Sidene 20 og 21 ..................................................................................................................................... 28


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 28

Side 22 ................................................................................................................................................... 29


Side 23 ................................................................................................................................................... 29


Side 24 ................................................................................................................................................... 30


Side 25 ................................................................................................................................................... 30


Side 26 ................................................................................................................................................... 31


side 27 ................................................................................................................................................... 31


Side 28 ................................................................................................................................................... 31


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 32

Side 29 ................................................................................................................................................... 32


Side 30 ................................................................................................................................................... 33


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 33

Side 31 ................................................................................................................................................... 33


Sidene 32, 33 og 34 ............................................................................................................................... 34


Side 35 ................................................................................................................................................... 34


Side 36 ................................................................................................................................................... 35

4


Sidene 37 og 38 ..................................................................................................................................... 35

Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 35

Side 39 ................................................................................................................................................... 36


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 36

Side 40 ................................................................................................................................................... 36


Side 41 ................................................................................................................................................... 37


Side 42 ................................................................................................................................................... 37


Side 43 ................................................................................................................................................... 38


Side 44 ................................................................................................................................................... 38


Side 45 ................................................................................................................................................... 39


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 39

Sidene 46 og 47 ..................................................................................................................................... 39


Side 48 ................................................................................................................................................... 40


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 40

Side 49 ................................................................................................................................................... 40


Side 50 ................................................................................................................................................... 41

Side 51 ................................................................................................................................................... 41


Side 52 ................................................................................................................................................... 41


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 41

5

Side 53 ................................................................................................................................................... 42


Side 54 ................................................................................................................................................... 42


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 42

Side 55 ................................................................................................................................................... 43


Side 56 ................................................................................................................................................... 43


Side 57 ................................................................................................................................................... 43


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 43

Sidene 58 og 59 ..................................................................................................................................... 44


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 44

Side 60 ................................................................................................................................................... 44


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 44

Side 61 ................................................................................................................................................... 45


Side 62 og 63 ......................................................................................................................................... 45


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 45

Side 64 ................................................................................................................................................... 46


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 46

Side 65 ................................................................................................................................................... 46


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 46

Side 66 ................................................................................................................................................... 47


Side 67 ................................................................................................................................................... 47

6


Side 68 ................................................................................................................................................... 48

Bøker og bibliotek. ............................................................................................................................ 48

Forslag til arbeidsmåte (bruk av bildet): ........................................................................................... 48

Side 69 ................................................................................................................................................... 48


Side 70 ................................................................................................................................................... 49


Side 71 ................................................................................................................................................... 49


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 49

Side 72 ................................................................................................................................................... 50


Side 73 ................................................................................................................................................... 50


Side 74 og 75 ......................................................................................................................................... 50

Pippi Langstrømpe ............................................................................................................................. 50


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 51

Side 76 ................................................................................................................................................... 52

Emil i Lønneberget ............................................................................................................................. 52


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 52

Side 77 ................................................................................................................................................... 53

Karlsson på taket ............................................................................................................................... 53

Sidene 78 og 79 ..................................................................................................................................... 53


side 80 ................................................................................................................................................... 54

Gummi – Tarzan av Ole Lund Kirkegaard .......................................................................................... 54


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 54

Side 81 ................................................................................................................................................... 54

7


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 54

Side 82 ................................................................................................................................................... 55


Side 83 ................................................................................................................................................... 55


Sidene 84 og 85 ..................................................................................................................................... 56


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 56

Side 86 ................................................................................................................................................... 57


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 57

Side 87 ................................................................................................................................................... 57


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 57

Side 88 ................................................................................................................................................... 58



Side 90 ................................................................................................................................................... 58


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 59

Side 91 ................................................................................................................................................... 59


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 59

Side 92 ................................................................................................................................................... 60


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 60

Side 93 ................................................................................................................................................... 60


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 60

Side 94 ................................................................................................................................................... 61


8

Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 61

Side 95 ................................................................................................................................................... 62


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 62

Sidene 96 og 97 ..................................................................................................................................... 62


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 63

Sidene 98 og 99 ..................................................................................................................................... 63


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 63

Side 100 ................................................................................................................................................. 63


Side 101 ................................................................................................................................................. 64


Side 102 ................................................................................................................................................. 64


Side 103 ................................................................................................................................................. 65


OVERTRO ............................................................................................................................................... 65

Sidene 104- 116 ..................................................................................................................................... 65

Side 104 ................................................................................................................................................. 65

Side 105 ................................................................................................................................................. 66


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 66

Sidene 106 og 107 ................................................................................................................................. 66


Side 108 ................................................................................................................................................. 67


Side 109 ................................................................................................................................................. 67


Side 110 ................................................................................................................................................. 68


9

Side 111 ................................................................................................................................................. 68


Side 112 ................................................................................................................................................. 69


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 69

Side 113 ................................................................................................................................................. 69


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 69

Sidene 114 og 115 ................................................................................................................................. 70


Side 116 ................................................................................................................................................. 70


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 70

Side 117 ................................................................................................................................................. 71


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 71

Side 118 ................................................................................................................................................. 71


Side 119 ................................................................................................................................................. 72


Side 120 ................................................................................................................................................. 72


Side 121 ................................................................................................................................................. 72


Side 122 ................................................................................................................................................. 73


Side 123 ................................................................................................................................................. 73


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 73

Side 124 ................................................................................................................................................. 74


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 74

10

Side 125 ................................................................................................................................................. 74


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 74

Sidene 126–130 ..................................................................................................................................... 75

Side 126 ................................................................................................................................................. 75


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 76

Side 127 ................................................................................................................................................. 76


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 76

Side 128 ................................................................................................................................................. 76


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 76

Side 129 ................................................................................................................................................. 77


Ekstraoppgaver: ................................................................................................................................. 77

side 130 ................................................................................................................................................. 77


Side 131 ................................................................................................................................................. 78


Side 132 ................................................................................................................................................. 78


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 78

Side 133 ................................................................................................................................................. 79


Side 134 ................................................................................................................................................. 79


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 79

Side 135 ................................................................................................................................................. 80


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 80

Sidene fra 136 til 143 ............................................................................................................................. 80

11

Side 136 ................................................................................................................................................. 80


Sidene 137 og 138 ................................................................................................................................. 81


Side 139 ................................................................................................................................................. 81


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 82

Side 140 ................................................................................................................................................. 82


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 82

Side 141 ................................................................................................................................................. 82


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 83

Sidene 142 og 143 ................................................................................................................................. 83


Ekstraoppgave: .................................................................................................................................. 83

Side 144 ................................................................................................................................................. 83


Sidene 145–147 ..................................................................................................................................... 84

Dette har vi lært! ............................................................................................................................... 84

OPPGAVEHEFTE 2 side 7 ..................................................................................................................................................... 87


Side 8 ..................................................................................................................................................... 87


Side 9 ..................................................................................................................................................... 88


Side 10 ................................................................................................................................................... 89


Side 11 ................................................................................................................................................... 89


12

Side 12 ................................................................................................................................................... 90


Side 13 ................................................................................................................................................... 90


Side 14 ................................................................................................................................................... 91


Side 15 ................................................................................................................................................... 92


ORDKLASSEN VERB ................................................................................................................................ 93

Side 16 ................................................................................................................................................... 93


Side 17 ................................................................................................................................................... 94


Side 18 ................................................................................................................................................... 94


Side 19 ................................................................................................................................................... 95


Side 20 ................................................................................................................................................... 95


Side 21 ................................................................................................................................................... 96


Verbets tider ...................................................................................................................................... 96

Side 22 ................................................................................................................................................... 97


Side 23 ................................................................................................................................................... 98


Side 24 ................................................................................................................................................... 98


Side 25 ................................................................................................................................................... 99


Side 26 ................................................................................................................................................. 100

Forslag til arbeidsmåte: ................................................................................................................... 100

13

Side 27 ................................................................................................................................................. 100


Side 28 ................................................................................................................................................. 101

Side 29 ................................................................................................................................................. 101

Side 30 ................................................................................................................................................. 102

Dobbelt konsonant .......................................................................................................................... 102


Side 31 ................................................................................................................................................. 102


Tema vinter ..................................................................................................................................... 103

Side 32 ................................................................................................................................................. 103


Side 33 ................................................................................................................................................. 104


Side 34 ................................................................................................................................................. 105


Side 35 ................................................................................................................................................. 105


Side 36 ................................................................................................................................................. 106


Side 37 ................................................................................................................................................. 106


Side 38 ................................................................................................................................................. 107


Side 39 ................................................................................................................................................. 107


Side 40 ................................................................................................................................................. 107


Side 41 ................................................................................................................................................. 108


Side 42 ................................................................................................................................................. 108


14

Side 43 ................................................................................................................................................. 109


Side 44 ................................................................................................................................................. 109


Side 45 ................................................................................................................................................. 110


Side 46 ................................................................................................................................................. 111


Side 47 ................................................................................................................................................. 111


Sidene 48–50 ....................................................................................................................................... 112


Side 51 ................................................................................................................................................. 113


Side 52 ................................................................................................................................................. 113


Side 53 ................................................................................................................................................. 114


Side 54 ................................................................................................................................................. 114


Side 55 ................................................................................................................................................. 115


Side 56 ................................................................................................................................................. 115


Side 57 ................................................................................................................................................. 116


Side 58 ................................................................................................................................................. 116


Side 59 ................................................................................................................................................. 117


Side 60 ................................................................................................................................................. 117


15

Side 61 ................................................................................................................................................. 118


Sidene 62 og 63 ................................................................................................................................... 119

Forslag: ............................................................................................................................................ 119

Side 64 ................................................................................................................................................. 119


Side 65 ................................................................................................................................................. 120


Side 66 ................................................................................................................................................. 120


Side 67 ................................................................................................................................................. 121


Side 69 ................................................................................................................................................. 121


Side 70 ................................................................................................................................................. 122


Side 71 ................................................................................................................................................. 122


Side 72 ................................................................................................................................................. 123


Side 73 ................................................................................................................................................. 123


Side 74 ................................................................................................................................................. 124


Side 75 ................................................................................................................................................. 124


Side 76 ................................................................................................................................................. 125

Bokstaven/språklyden å. ................................................................................................................. 125


Side 77 ................................................................................................................................................. 126


Side 78 ................................................................................................................................................. 126

16


Side 79 ................................................................................................................................................. 127


Side 80 ................................................................................................................................................. 127


Side 81 ................................................................................................................................................. 128


side 82 ................................................................................................................................................. 128


Side 83 ................................................................................................................................................. 129


Side 84 ................................................................................................................................................. 129


Side 85 ................................................................................................................................................. 130


17

Tuba Luba 3 Oppgavehefte 1 Fra dag til dag første halvar

18

Dette er en midlertidig versjon av kommentarer, råd og tips knyttet til de enkelte sidene i Tuba Luba 3 Oppgavehefte 1, ny utgave utgitt i 2012. Den nye utgaven er knyttet til de reviderte utgavene av Tuba Luba for 1. og 2. trinn.

Stoffet i det følgende er presentert kronologisk med henvisning til de aktuelle sidene i oppgaveheftet. I tillegg til dette stoffet bør du gjennomgå de innledende sidene i den gamle utgaven av ressurspermen for 3. trinn (2003). Her er det også et utvalg ekstra arbeidsoppgaver som kopieringsoriginaler.

For felles fokus i klassen kan forlaget levere filer av hver side til bruk på digital tavle/prosjektor. (Se www.tell.no) I den følgende gjennomgangen er det henvist til dette med formuleringen: ”Vis sida.”

Planen videre er å revidere alle oppgaveheftene i Tuba Luba for småskoletrinnet, dvs. til og med 4. trinn. Når den nye utgaven for Oppgavehefte 2 for 3. trinn er klar ved juletider 2012, vil hele ressurspermen for dette trinnet bli utgitt i ordinær utgave.

Jeg anbefaler at de fleste oppgavene i dette oppgaveheftet blir gjennomgått i samlet klasse. Selv om mange av elevene nå kan mye, er det langt igjen til mål, og fortsatt mye å lære.

For å oppnå målene i undervisningsplanen må dere kontinuerlig arbeide med språkstimulering, språkutvikling og språkforståelse.

Du må ta deg tid til å forklare ord og uttrykk. Elevene må få anledning til å undres over språket vårt og glede seg over hvordan det kan brukes både skriftlig og muntlig.

Målet for arbeidet i dette oppgaveheftet skal ikke bare være at elevene skal løse flest mulige oppgaver. De skal også lære noe nytt, de skal arbeide med og lære mer om emner som er innført, og de skal automatisere grunnleggende rettskrivingsregler og grammatikk. Derfor må du som lærer ta deg god tid til å gjennomgå både nytt stoff og repetere mye av det som allerede er innlært.

Flinke elever skal selvfølgelig få arbeide selvstendig, men de må ikke slippes løs på egen hånd. Det er du som bestemmer hvor mange sider elevene får arbeide med per time. De lærer ikke stort av å fylle ut side etter side uten å tenke nærmere over hva de gjør.

Husk det kan lønne seg å stille spørsmålene:

• Hva kan vi nå? • Hva har vi lært? • Hva må vi jobbe mer med? • Hva kan vi lære mer om?

19

Det er viktig at du starter det muntlige arbeidet med ordklassen SUBSTANTIV så raskt som mulig!

I løpet av den første uka bør du så smått begynne med innføringen av ordklassen substantiv. Det bør og må være mye muntlig trening på ordklassen før elevene kan begynne arbeidet med de skriftlige oppgavene om emnet som starter på side 18.

Elevene må kunne kjennetegnene som forteller hvilke ord som hører til ordklassen substantiv. Fem minutter muntlig trening hver dag i ca to uker før de starter på skriftelige oppgaver, pleier å være tilstrekkelig.

Les tipsene om innføringen og det første arbeidet med ordklassen substantiv på side 43 i den gamle ressurspermen.

20

Side 7 Her innledes det første temaet: Sommer. Se forslag til gjennomgåelse på side 56.

Forslag til arbeidsmåte: Bildet er knyttet til temaet sommer og kan brukes på forskjellige måter.

• Dere kan bruke det sammen med bildet på forsiden på Lesebok 1 (3. trinn) til å snakke om sommeren og ferien som dere nettopp har avsluttet.

• Se på overskriften Sommer. Les ordet slik det står og snakk om hvordan det uttales. Det står sommer, men vi sier SÅMMER.

• Elevene kan skrive ti ord som passer til bildet. • ”Finn ord med bokstaven s (konsonanten s) på plass først som passer til bildet.” • ”Finn ord med bokstaven (konsonanten) b på plass først.” • Elevene kan lage en setning som passer til bildet. (”Hva er en setning?”) • De kan lage en spørresetning som passer til bildet: ”Hva slags bær ser vi? Hvor mange jenter

ser vi på stranda? Hvor mange gutter ser vi? Hvor mange dyr ser vi?” osv. • Snakk om hvilken årstid og hvilke måned det er på bildet.

Side 8 FOKUS på sammensatte ord

Flere av oppgavene i heftet er trening med sammensatte ord. Vi har på norsk mange og lange sammensatte ord som kan være vanskelige å lese og skrive. Hvis elevene forstår at et langt og tilsynelatende vanskelig ord ofte kan deles opp i to selvstendige ord (av og til flere) som hver for seg er lette å lese, kan det bli lettere for dem å lese og skrive disse orda.

Husk at det er viktig at elevene også forstår betydningen av orda, og hvordan de blir brukt i setninger.

Understrek at sammensatte ord skal skrives som ett ord. Du bør sjekke at elevene faktisk skriver orda tett sammen. Det skal ikke være mellomrom.

Forslag til arbeidsmåte • Dere har jobbet mye med sammensatte ord på 2. trinn. La elevene fortelle hva de vet om

orda som er sammensatt. • Vis sida på smartboard/overhead. Dekk til orda og tegningene. Fokuser på regelen som står i

den røde boksen. Snakk om hva en regel er, og om hvorfor det er viktig å lære seg slike regler.

• Les regelen i kor. Spør om noen kan si regelen utenat. • Vis hele sida og be elevene si orda som passer til tegningene. • Spør om hva sommerfugler, blåklokke, ringblomst og joggesko er like i. (De er like i at de

hører til sommeren.)

21

• Spør om hva orda sommerfugl, blåklokke, ringblomst og joggesko er like i. (Orda er like i at de er sammensatte ord.)

• Spør hvem som husker regelen om sammensatte ord, og som kan si den alene. • Si så regelen nok en gang i kor. • Spør om hva en kan kalle de to blomstene hvis en ikke kjente navnet på dem

(sommerblomster). Joggeskoene kan vi kalle sommersko. • Hva kan vi si om orda sommerblomst og sommersko? Si regelen i kor! • Les så rekka med ord: ferie, sko, klær osv. • Spør så om de orda kan bli en del av et sammensatt ord. • Les så ordet sommer sammen med hvert ord i rekka: sommerferie, sommersko, sommerklær,

osv. • Snakk om hvordan de nye orda skal skrives. Spør hvilken regel som forteller oss om det. Si

regelen i kor! (Enda en gang!) • Forklar kort hva elevene skal gjøre og la dem så jobbe med oppgavesida alene. Gå rundt og

sjekk at orda blir skrevet riktig.

Ekstraoppgave: De raske elevene tar fram arbeidsboka si. (Jeg går ut fra at reglene for hvordan en slik bok skal brukes – sidetall, oppgavenummer, marg mellomrom osv. – er gjennomgått).

I boka kan elevene skrive regelen for sammensatte ord pent inn og lage en rød ramme rundt.

De kan skrive eksempler på hva de sammensatte orda kan være. Sommersko kan være sandaler, badesko, tøysko osv.

Sommerklær kan være shorts, t-skjorte, badedrakt osv.

Sommermat kan være grillmat, jordbær, is osv.

De elevene som er glade i å tegne, kan lage små sommertegninger rundt og pynte med sommerfarger.

22

Side 9 FOKUS på flere sammensatte ord

Repeter regelen for sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Snakk om hvilke farger vi bruker som SYMBOL på sola og solstrålene (gul, oransje, rødgule). • Vis sida og finn orda som passer til hver tegning, lag en setning til hver tegning. • Les rekka med ord sammen og spør om orda er like i noe. • Spør hvem som vet hva som skal gjøres på sida. • Les instruksen sammen. • Elevene skal finne vokalen æ i orda. (ordet bær) • Fordi vokalen æ er den bokstaven som ble innlært sist, trenger dere å repetere den. Det kan

være flere elever som er usikker på skrivemåte, språklyden, forskjellen mellom språklyden e og æ, og når de skal skrive e, og når de skal skrive æ. Begynn med å vise et ark hvor bokstaven er skrevet med rødt og i stor størrelse. (Bruk bokstavkortene fra 2. trinn)

• Beskriv bokstaven ved å spørre: ”Hvor har bokstaven plass, har bokstaven stor eller liten størrelse, hvor mange deler består bokstaven av, hva heter bokstaven, hva er språklyden, er bokstaven æ en konsonant eller en vokal, hvorfor er æ en vokal?” Se side 21 i den gamle ressurspermen.

• Bli enige om hvordan vokalen æ ser ut i trykt tekst, og hvordan de skal skrive den. (Jeg anbefaler at dere tar i bruk ”skrive- æ” som brukes i stavskrift.)

• Oppsummer kort hva elevene skal gjøre, og la dem jobbe selvstendig.

Ekstraoppgave: Elevene finner fram arbeidsbøkene og skriver navn på bær som vokser i Norge. De kan pynte bokstaven æ ved å skrive den med forskjellige farger og størrelser. De kan også skrive den store bokstaven Æ.

23

Side 10 FOKUS på leseforståelse


Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida på smartboard/overhead. Elevene ser at det er samme tegningen som på side 7. Her

er ikke tegningen fargelagt fordi det er viktig at alle detaljene kommer godt fram. • Les det første ordet (veske) i rekka med ord. Finn ei veske på tegningen. • Diskuter hva den røde sirkelen ved siden av veska skal brukes til. • Les neste ord i rekka med ord og finn tegningen av solkrem. Finn ut hvilke siffer/tall som skal

stå i sirkelen. • Les så resten av orda og la elevene finne tegningene som passer til, men ikke snakk mer om

hvilke sifre/tall som skal stå i sirklene. • Les instruksen sammen, og bli enige om hva som skal gjøres. • Elevene jobber alene med oppgavene.

Side 11 Her kommer årets første diktat. Elevene er fortrolige med slike diktater fra Tuba Luba 1–2.

FOKUS på å sjekke om det er noen bokstaver elevene må trene mer på.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Finn orda som passer til tegningene. • Ordet campingvogn er nok for vanskelig for mange elever, men la dem forsøke å skrive

ordet. Gå igjennom ordet når alle har gjort oppgaven, og snakk om ordet vi har fått fra engelsk, uttalen av ordet osv. Du kan også nevne at vi er en camper når vi er på camping.

• Dere bør også plukke ut å snakke om orda som er like i at de har dobbeltkonsonant: sykkel, lekebøtte.

• Finn til slutt de sammensatte orda: badering, seilskute/-båt, robåt, iskrem, blåbær. (”Hvilke to ord består orda av? Si regelen.”)

Ekstraoppgave: Elevene skriver sammensatte ord med ordet camping: campingvogn, campingplass, campingstol, campingbord, campingseng, campingtur, campinghytte.

24

Side 12 FOKUS på begrepet sommermåned, trene på leseforståelse

Vi tar navnene på alle månedene om igjen i Oppgavehefte 2 (beregnet brukt i januar) i forbindelse med temaet ”Kalenderen”, men jeg synes elevene likevel kan jobbe med sommermånedene nå på sensommeren


Forslag til arbeidsmåte: • Skriv ordet desember på tavla. Elevene forteller om ordet du har skrevet (navnet på en måned,

siste måneden i året, vintermåned osv.) • Vis fram et bilde av en snømann og en person i badebukse. Spør hvilket av de to bildene som

passer best til desember måned. • Skriv orda badering og skistaver på tavla. Elevene leser orda og finner ut hva orda er like i. • Spør om hvilket av de to orda som passer best til desember måned. Sett strek under ordet

skistaver. • Du kan gjøre det samme ved å velge august måned, vise bilder av jordbær og barn på akebrett,

skriv orda mygg og snøball. Poenget er at elevene forstår at navnet på månedene forteller noe om årstidene, og de bør vite hvilke ting som er karakteristisk for hver årstid.

• Bli enige om hvilke måneder vi kaller sommermåneder. Skriv navnene på tavla. (juni, juli, august) • Vis sida. Les navnene på månedene sammen. Finn orda som passer til bildene. • Øv og vis hvordan en drar strek fra en ”sommerting” til en ”sommermåned”. • Les alle orda i den grønne boksen sammen, forklar disse orda: fregner, solbrent, shorts,

badehåndkle. Alle orda er like i at de er ord på ting vi bruker om sommeren. • Les instruksen sammen, bli enige om hva som skal gjøres, elevene arbeide hver for seg.

Ekstraoppgave: Elevene skriver navnene på vintermånedene I arbeidsboka. De finner ord i den grønne boksen som passer til vinter.

25

Side 13 FOKUS på lese- og skrivetrening.

Repeter begrepene loddrett og vannrett, sammensatte ord.

Forslag: • Snakk om hva et løsningsord kan være. • Vis sida. Finn orda som passer til bildene. • Les instruksen sammen. Bli enige om hva elevene skal gjøre. • La elevene arbeide hver for seg. Husk det er strengt forbudt å fortelle de andre elevene om hva

løsningsordet blir! • Når de fleste er ferdige, skriver du disse orda på tavla: 1 sommerfisk, 2 sommerfele, 3

sommerferie, 4 sommerfrokost.” o Elevene leser orda stille. På signal fra deg skal de holde opp det antallet fingre som

forteller hvilket av orda de mener er det riktige løsningsordet. o Altså tre fingre siden løsningsordet var sommerferie (sommarferie).

• La så elevene få si et av de sammensatte orda de har laget, og hvilken regel de brukte da de skrev ordet.

Sidene 14 og 15 Tema BÆR

Oppgavene på side 14 og 15 kan integreres med natur- og miljøfag. Elevene bør få se bilder av bærene som er nevnt på disse to sidene. Det er selvfølgelig kjempefint om de får se og smake på forskjellige typer bær. Det beste er å få være med å plukke bær! Se forslag på side 57 ff.

FOKUS på lese- og skrivetrening

Repeter vokalen æ, sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sidene. Les orda i rekkene sammen. • Finn navnet på bærene dere ser bilde av (kirsebær, blåbær, bjørnebær, stikkelsbær, jordbær,

tyttebær). • Snakk om forskjellen mellom busker og trær Gå gjerne ut og se, la elevene ta og føle på et tre og

en busk. Forklar orda myr og åker. • Les instruksene sammen. Forklar og vis hva som skal gjøres. Elevene kan arbeide alene med

begge sidene. • Gå igjennom voksestedene for de forskjellige bærtypene sammen på slutten av økta. • Repeter hva elevene nå kan om bokstaven æ.

26

Side 16 FOKUS på vokalene æ og e.

Repeter alt elevene vet om de to vokalene, husk at de får se begge bokstavene i stor størrelse. (Bokstaven æ vises slik elevene møter den i Tuba Luba, men presiser at det er lov å skrive ”skrive-æ”.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene finner fram bokstavkortene fra i fjor og plukker ut vokalene e og æ. Vis sida. Dere blir

enige om orda som passer til bildene. Husk at du må forklare hva en prærievogn er, og hva den ble brukt til (forløperen til campingvogna!)

• Pek så på hvert bilde og be elevene holde opp kortet med æ eller e hvis ordet har en av bokstavene på plass først, inne i ordet eller på plass sist. På bokmål har alle orda enten en e eller en æ, men på nynorsk er det noen av orda som ikke inneholder disse to bokstavene.

• Når alle orda er gjennomgått, skriver elevene dem inn i heftet.

Side 17 FOKUS på vokalene e og æ, finn vokaler som mangler.

Repeter navn og språklyd på vokalene e og æ.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida og gjennomgå orda som passer til. • Hvis elevene fortsatt er usikre, bruk bokstavkortene (e og æ) på samme måte som forklart til side

16. • Les instruksen sammen og la elevene arbeide alene med oppgaven. • Gå rundt og sjekk at elevene er trygge på hvilken språklyd de hører, og hvilken vokal de skal

skrive i de enkelte orda.

Side 18

Substantiv Før elevene begynner arbeidet med denne sida, skal de ha hatt minst ei uke med muntlig trening på å bli kjent med ordklassen substantiv. (Se side 43.) Når noe nytt skal læres, bør innføringen alltid presenteres ved hjelp av konkreter.

Repeter: Elevene skal nå ha lært at kjennetegnene på ORDA som hører til ordklassen substantiv, er navn på ting som vi kan se på, ta på, tenke på, peke på, føle på og fotografere.

Du skriver disse kjennetegnene opp på et stort ark og henger det på en plass hvor alle kan se dem.

27

Forslag til arbeidsmåte: • Ta en runde med konkreter: ball, bok, pult osv. Finn ordet som forteller hva de forskjellige

tingene heter på norsk, og si regelen for når vi kan plassere ordet i substantivklassen. • Bruk ordet ordklasser og forklar nok en gang hva det begrepet betyr, og hvorfor vi gjerne vil

sortere og parkere orda våre i ordklasser. • Vis sida. Jeg har her forsøkt å vise noen ord som er like i at de hører til substantivene, på vei inn i

det store ordklassehuset. Orda skal gå til rommet som heter substantiv. Orda er like i at de er ord på ting vi kan se på, ta på, tenke på, peke på, føle på, fotografere. Derfor får disse orda ”spasere” inn i det samme rommet.

• Les og forklar reglene for substantiv og ordklasser.

Side 19 FOKUS på hvorfor et ord hører til ordklassen SUBSTANTIV.

Forslag til arbeidsmåte: Du bør ha en blyant, ei bok, en banan, en stol, en lekekatt og ei rose (silkeblomst) klart.

• Ta fram en og en ting av gangen. Spør elevene først om blyanten. • Spør: ”Kan vi ta på blyanten, føle på den osv.?” • Skriv ordet blyant i stor størrelse på tavla. • Spør elevene hva de ser på tavla. De ser et ord, ordet er blyant. • Si: ”Ordet blyant hører til en ordklasse. Hvilken ordklasse hører ordet blyant til i?” • Elevene får svare i kor: ”SUBSTANTIV!” • Spør om hvorfor ORDET blyant er et substantiv. • Elevene får si hele regla i kor: ”Det er fordi vi kan se på en blyant, ta på en blyant osv.” • Gjør det samme med de andre tingene du har tatt med. • Vis sida. Forklar at bildene erstatter de virkelige tingene. ”Vi må late som om det er virkelige ting

vi ser.” • La elevene finne fram oppgavebøkene. De skriver orda som passer til bildene på linjene under.

Du gjør det samme på din side. • Så stiller du de samme spørsmålene til hvert enkelt ord: ”Hvilken ordklasse hører ORDET blyant til

i? Hvorfor er ORDET blyant et substantiv?” La elevene svare i kor. • La elevene så fullføre sida alene. Ingen går videre til neste side på egen hånd.

Ekstraoppgave: ”Skriv ord i arbeidsboka som er navn på ting du har i ranselen din, og skriv hvilken ordklasse ordet hører til i.”

28

Sidene 20 og 21 FOKUS på å forstå at navnet på (ordet for) en ting er et substantiv, hører til ordklassen substantiv. Tingen/gjenstanden består av flere deler, navnet på den enkelte delen hører også til ordklassen substantiv fordi vi kan se på, ta på, føle på osv. den delen.

Forslag til arbeidsmåte: • Ta med en lekekatt. Si navnene på de enkelte delene av katten sammen med elevene; bein,

labber, snute, pels, øre osv. Skriv noen av orda på tavla. Spør om hva disse orda er like i. Spør om hvorfor hvert ord er et substantiv.

• Husk at regelen: ”Orda er like i at de er substantiv fordi vi kan ta på, se på osv” er en formulering dere må gjenta til det kjedsommelige (for læreren). Elevene synes det er kjekt å få ramse opp regler!

• Vis sida. Les instruksen sammen. • La elevene skrive navnene på de forskjellige delene av kattekroppen. • Si regelen som forklarer hvorfor orda elevene har skrevet, hører til ordklassen substantiv. Vis

plakaten som henger framme, og la de elevene som er utrygge på formuleringen, skrive regelen i arbeidsboka. Det er lov å se på plakaten!

• Elevene gjør resten av oppgavene alene. • Før elevene fortsetter på side 21, kan du gjøre følgende: La elevene reise seg opp og gjøre det du

gir beskjed om, for eksempel: ”Hold opp en arm, vis to fingerer, pek på hælen, føl på stortåa, rist på hodet, ta på halsen, føl på kinnet, dra i håret, bøy knærne, dra i genseren/t-skjorta” osv.

• Spør så hva orda arm, tå, hode, ansikt osv. er like i. • Vis side 21. Les instruksen sammen og bli enige om hva elevene skal gjøre. Elevene arbeider

alene.

Ekstraoppgaver: • ”Skriv så mange ord du kan på delene av kroppen din.” • ”Skriv navn på klærne du har på deg.” • ”Skriv hva alle orda du har skrevet, er like i.”

29

Side 22 FOKUS på å øve på ord som er like i at de er substantiv, leseforståelse, skrivetrening

Repeter reglene for substantiv, ordklasser og sammensatte ord, egennavn

Forslag til arbeidsmåte: • Vis bilder av ål og fortell litt om fisken ål. (Hva kan elevene bidra med?) • Vis sida. Hver elev får si et ord som passer til de to bildene. Orda skal være like i at de er

substantiv. • ”Se på overskriften. Hvilke opplysninger, hva får vi vite, når vi leser den?” • Pek på hver enkelt bokstav i overskriften, elevene svarer på om det er en vokal eller en

konsonant. • Repeter hvordan vi vet om en bokstav er en vokal eller en konsonant. • Repeter hva rød farge og blå farge er symbol på. • Les ett og ett spørsmål i kor, elevene svarer kun på det første spørsmålet. De må forklare hvorfor

de vet om det er kveld eller natt på bildene. • Les instruksen sammen. La elevene arbeide alene. • Når de fleste elevene er ferdige, går du raskt igjennom svarene på oppgavene og spørsmålene.

Side 23 FOKUS på å finne ord som hører til ordklassen substantiv. Leseforståelse.

Repeter hva alle substantiv er like i. Regel for sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Alle har fargeblyanter klare på pulten. • Vis sida. Les overskriften. Diskuter hvilke opplysninger den gir. • Les instruksen. ”Hva skal gjøres?” • Alle får si et substantiv som passer til tegningen. • Du spør hva lysegrå og grå farge er ulike i. Det samme med lysegrønn og grønn farge. • Elevene jobber alene. • Gå rundt og sjekk at alle forstår instruksen på fargeleggingsoppgaven.

30

Side 24 FOKUS på å finne ord som er like i at de er substantiv, vokaler/konsonanter, spørreorda, spørresetninger.

Repeter regler for substantiv, vokaler/konsonanter, spørreord.

”Hva er et fyr?”

Forslag til arbeidsmåte: • Vis bildet. Snakk om bildet, og om hva vi ser. • Les overskriften. Elevene finner opplysningene den gir. • Les orda på plass sist i alle spørsmålene. • Les instruksen. Bli enige om hva som skal gjøres på sida. • Elevene jobber alene. • Kort oppsummering på slutten av arbeidsøkta.

Side 25 FOKUS på drilling av ord som er like i at de er substantiv, vokal/konsonant. Svare med en skikkelig, men kort setning på spørsmål, kjenne spørreorda.

Repeter spørreorda, hvilke farger vi har valgt som symbol for vokal og konsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Les regla om kjerringa som bodde i en sko: • Det var en gang en gammel kone som bodde i en sko. • Og barna var så mange som tretti gange to. • Hun kokte vann og løvetann og sa at det var grøt. • Så strødde hun litt mose på og sa at den var søt.

• Diskuter med elevene om det går an å bo i en sko. • Konkluder med at i eventyr er alt mulig. • Vis sida. Se på tegningen og forsøk om dere kan lage ei regle eller lite eventyr om kjerringa som

bodde i et jordbær. (Bruk samme mal som ”Regla om kona i skoen”) • Snakk om størrelsen på kråka i forhold til kona. • Snakk om hva delene av kråka heter: fjær, nebb, klo/klør, vinger osv. • Les og snakk om overskriften. ”Hvilke opplysninger ga den?” • Skriv ordet kjerring på tavla, snakk om uttalen på ordet. • Les instruksen sammen, bli enige om hva som skal gjøres. • På slutten av økta får en elev lese spørsmålene, og elevene kan få svare i kor.

31

Side 26 FOKUS på drilling av substantiv, vokal/konsonant, leseforståelse.

Repeter reglene for ordklasser, substantiv, egennavn.

Forslag til arbeidsmåte: • Last ned fra Internett og se litt av en video fra musikalen om Mary Poppins. Snakk om

trylleparaplyen hun brukte. Diskuter om dette er eventyr eller fakta. • Vis sida. Lytt til en av sangene fra musikalen, for eksempel ”Chim, chimney” og syng med på

refrenget. • Se på tegningen og la elevene komme med forslag til substantiv som passer til. • Les instruksen i kor og bli enige om hva som skal gjøres. • Gå rundt og sjekk hvem som mestrer å fargelegge tegningene etter oppskriften. Ros dem som

gjør en skikkelig jobb.

side 27 FOKUS på drill av substantiv. Leseforståelse.

Repeter nok en gang hvordan vi finner ut om et ord er substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Les overskriften og drøft den. • Se på bildet og la elevene fortelle om det som skjer. • Les og drøft orda under bildet. ”Hvilke ord passer til bildet, og hvilke passer ikke til?” • La elevene reise seg opp. Du kommanderer dem til å vinke, så til å vifte og til slutt til å veive med

armene. Når de veiver som best, spør du om hva de gjør. La elevene rope høyt i kor: ”Vi veiver!” • Diskuter om ordet veiver kan være et substantiv. • Les instruksen sammen og bli enige om hva som skal gjøres.

Side 28 FOKUS på å skille ord som hører til substantivene, fra ord fra andre ordklasser. Sjekke om noen er usikre på bokstavene p/b/d auditivt eller visuelt.

Repeter hvordan vi finner orda som er substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv tre ord på tavla for eksempel bil, sil, oss. Be elevene finne ordet som ikke er substantiv. Be

dem forklare hvorfor ordet oss ikke kan være substantiv. • Skriv orda vi, med, katt. Be elevene finne ordet som hører til ordklassen substantiv. De forklarer

hvorfor ordet katt er substantiv. • Skriv så orda skrike, hoppe, hatt, deg, alle. Gjør det samme her, finn substantivet.

32

• Vis sida. Les orda som står under oppgave 2. Les ett og ett ord og finn ut sammen om ordet er et substantiv eller ei.

• Les instruksen i kor og forklar hva elevene skal gjøre. De jobber alene. • På slutten av økta går du raskt igjennom svarene på oppgave 2 og 3.

Ekstraoppgaver: • Elevene skriver de orda som er like i at de er substantiv i setningene under oppgave 3: dør, tavle,

lastebil, bok, pytonslange. • De skriver regelen de har brukt for å finne disse substantivene. • Når alle er ferdige med oppgavene, finner elevene fram bokstavkortene og plukker ut bokstavene

p b d. Du peker på ett og ett bilde i oppgave 1, elevene holder opp den bokstaven som har plass først i ordet som passer til bildet.

• Så skjuler du bildene, og sier de samme orda tydelig mens du holder et ark foran munnen. (Elevene skal ikke kunne ”lese” på munnen din hva du sier.) Elevene holder opp bokstavkortet med den bokstaven som er på plass først. Har du elever som ikke skiller disse bokstavene fra hverandre, må de få hjelp til å finne ut hva årsaken er. Du må ikke tro at dette vil gå over av seg selv! Disse elevene trenger hjelp nå!

Side 29 FOKUS på egennavn (særnamn) fra andre trinn. Lære at egennavnene også er substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv noen egennavn (særnamn) på tavla. Elevene leser orda og forteller hva de vet om

egennavnene. • Snakk om hva fornavn, etternavn, stedsnavn er. ”Hva er egennavn like i?” • Elevene sier etternavnet sitt. • Spør om noen vet hva etternavnet ditt er. • ”Hvem vet hva kongen vår heter.” Ta gjerne med flere personer fra kongefamilien. • Spør om hva en hovedstad er. ”Hva heter hovedstaden i Sverige, Danmark, England, USA,

Russland?” Osv. ”Hva er alle navnene på disse byene like i?” • Skriv ordet hva (kva) på tavla og spør elevene hva de vet om det ordet. (spørreord) • Vis sida. Les regelen øverst i kor. Kommenter hver linje. Les regelen to ganger til i kor. ”Hvem

klarer å si den utenat?” • Forklar elevene hva de skal gjøre. • Avslutt økta med å spørre hva elevene nå vet om egennavn.

33

Side 30 FOKUS på alt elevene har lært om setninger. Leseforståelse.

Repeter alt elevene nå vet om egennavn (særnamn).

Forslag til arbeidsmåte: • Snakk om hva en kan fortelle når noen ber oss om å fortelle om oss selv: alder, hvem en bor

sammen med, om en har søsken, hva en liker å gjøre, hobby, favorittmat, hva en er flink til, osv. • Vis sida. Elevene finner regelen som står der. De skal lese den hver for seg først. Så leser dere

regelen i kor. Spør elevene om hva de vet om en setning. Spør også om noen husker hva slags type setninger vi kan ha (fortellesetning, spørresetning, ropesetning). Spør så om de kan si hva slags setning regelen i ramma gjelder for. (Bør være kjent fra 2. trinn.)

• ”Hvem kan lage regler for spørresetning og ropesetning?” • Les teksten sammen, les ett og ett avsnitt, stopp opp og spør om elevene oppdaget ord som

hørte til ordklassen substantiv i avsnittet. • Forklar elevene hva de skal gjøre.

Ekstraoppgaver: • I arbeidsboka skriver de regelen for en fortellersetning. • De skriver substantiv som passer til bildet. ”Hvem klarer å finne ti ord?”

Side 31 FOKUS på lesetrening, spørresetninger, fortellersetninger, lære hva ei gåte er. (Gjette seg fram til et svar ved hjelp av en del opplysninger.)

Repeter spørre- og fortellersetning, og hvilke regler vi har for setninger.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv med stor skrift navnene på dyra som dere ser på sida, på et tegneark, ett navn per ark. Sett

av en liten stund til å gjette gåter som elevene kan fortelle. • Vis sida. La elevene si orda som passer til dyra: kamel, piggsvin, ugle, elefant, snegle, nesehorn.

Spør hva alle orda er like i. • Skriv ordet jeg (eg) hvem (kven), hvilket (kva for) på tavla og les orda i kor, bli enige om hvordan

vi uttaler orda. • Forklar elevene hva de skal gjøre. Fortell at noen av bildene kan være svar på gåtene. La så

elevene jobbe alene. Understrek at hver elev ikke skal fortelle de andre om hva de skriver som svar på gåtene.

• Når de fleste har funnet svarene på gåtene, viser du sida igjen. La tre elever lese den første gåta i kor. (Du peker på hvert ord mens de leser.)

• Hold opp tegneark med tre navn, ett av dem må være svaret på gåta, vis ett og ett av gangen. Elevene leser i kor. Så spør du hvilket ark som har riktig navn, ark én, to eller tre? Elevene viser ved hjelp av fingeren det nummeret de har skrevet som svar på gåte 1 (elefanten).

34

• Du gjør det samme med de tre andre gåtene (ugle, kamel, piggsvin). • Til slutt får en av elevene lese oppgavene, og resten av elevene får svare i kor.

Sidene 32, 33 og 34 FOKUS på å trene på å skrive korte, enkle setninger til et bilde.

Repeter hva en setning er og reglene for hvordan en setning skrives.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene skal øve på å bedømme om det er ordentlige, hele setninger osv. Eksempler: Katten

sover, dro på ferie, Jenta leser, var god osv. • Snakk om lengden på en setning. ”Bedre med to korte setninger enn én lang!” Hold opp ei bok.

Øv på å lage setninger hvor ordet bok er med, bruk setningene på side 32 som mønster. • Vis sidene 32, 33 og 34. Forklar hva orda under bildet dyra på sidene 33 og 34 skal brukes til. • Les eksemplene på hver av sidene i kor. Finn ut hvorfor dette er ordentlige setninger: stor

bokstav på plass først, punktum på plass sist, orda forteller oss noe, gir opplysninger. • Forklar elevene hva de skal gjøre. Pass på at de som fremdeles sliter med å skrive, får hjelp.

Kanskje de skal få slippe unna med én setning per. bilde? • Du må vurdere om dere bør jobbe med alle tre sidene i en økt. • Oppsummeringen kan være at hver elev velger den setningen de er mest fornøyd med, og får

lese den for klassen.

Side 35 FOKUS på å drille spørreorda og spørresetning.

Repeter hva en spørresetning er.

Forslag til arbeidsmåte: • Spør om hvem som husker et spørreord, skriv spørreorda på tavla. • Pek på ett av spørreorda og be elevene lage ett spørsmål med det spørreordet på plass først. • Vis sida. Les regelen og spørreorda i kor. • Se på tegningen, la elevene finne ut hvor mange dyr det er, og hvor mange mennesker det er om

bord. • Pek på hvert dyr og la elevene si navnene på dem. • Finn ut hva alle orda/navnene på dyra er like i. • Det er en mann om bord, be elevene komme med forslag til et egennavn (særnamn) som passer. • Snakk om hvordan svarsetningene skal være: korte, greie fortellersetninger, det skal være stor

bokstav på plass først og punktum på plass sist i setningen. • Forklar hva elevene skal gjøre. • Hvem kan si regelen for spørresetning utenat?

35

• Avslutt økta med at seks elever får lese hvert sitt spørsmål. Resten av elevene svarer på spørsmålene i kor.

Side 36 FOKUS på lesetrening, spørreorda.

Repeter spørreorda og skrivemåten av dem, spørresetning, spørretegn

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Du leser diktet for elevene mens du peker på hvert ord. Les det en gang til mens elevene

bare lytter. • Les diktet i kor. • Les og drøft to og to linjer av gangen, finn ut hva det handler om, på bokmål er det viktig å

forklare at spørreorda har blitt til egennavn på noen som lever i et hus ved Jordan. Finn ut hva Jordan er. (Navn på et land, en elv, navnet på en fabrikk som blant annet produserer tannbørster). Bruk gjerne kartet for å vise hvor Jordan er.

• Nynorskelevene må forstå at det er ”spørreteiknet” som har fått navn og blitt til en person/figur som er svært viktig for oss lesere.

• Snakk om hvordan dikt skal leses. • Elevene gjør oppgavene. • Som oppsummering kan to og to elever som vil og kan, få lese diktet for klassen i kor.

Sidene 37 og 38 FOKUS på å lage en spørresetning som passer til et oppgitt svar.

Repeter regler og setningstyper (spørre- og fortellersetning), setningstegn

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv spørreorda på tegneark, ett pronomen per ark. • Du sier en fortellersetning, for eksempel: ”Jeg er lærer”. Hold opp arket med spørreordet ”HVA”.

Si setningen en gang til og be elevene lage spørsmålet som passer til denne fortellersetningen. Gjør det samme med de andre spørreorda: du lager fortellersetningen, elevene kommer med spørresetningen.

• Vis sida. Forklar hva elevene skal gjøre. Ta gjerne første setningen sammen. Spør om hvem som kan se hva slags type setninger som er ferdige, og hva slags type setning elevene skal lage.

• Noen elever kan streve med å skille setningstypene fra hverandre, dermed skjønner de heller ikke hvordan de kan lage spørsmålet. Du må gå rundt og hjelpe disse elevene.

Ekstraoppgave: De raske elevene kan lage flere spørsmål. To og to kan sette seg sammen og prøve ut spørsmålene de har laget en spør, den andre svarer.

36


Repeter hva en fortellersetning er.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. ”Se på tegningene og finn ord som passer til.” • ”Les orda med grå skrift og finn ut hva orda er like i.” • Les orda som står etter ettallet. Konstanter at dette ikke er en setning. Finn ut hvorfor det ikke er

en skikkelig setning, finn ordet som mangler. • Les instruksen sammen og forklar elevene hva de skal gjøre. • Når de fleste er ferdige, går du sammen med elevene gjennom setningene og finner tegningene

som passer til.

Ekstraoppgave: Finn og skriv orda i setningene som er like i at de er substantiv: konglefrø, sko, jegere, horn, tonn, sommeren, apekattene, egennavn: Jæren, Olga. Bruk arbeidsboka.

Side 40 FOKUS på vokalene

Repeter definisjonen på hva en vokal er, og hva ordet vokal betyr.

Forslag til arbeidsmåte: • For å kunne mestre bruken av dobbeltkonsonant er det viktig at elevene kjenner vokalene godt.

Du må repetere disse nok en gang. Elevene må høre forskjellen mellom kort og lang vokal. Finn fram bokstavkortene, plukk ut vokalene og legg dem i alfabetisk rekkefølge, lag et lite mellomrom etter hver tredje bokstav: aei ouy æøå.

• Si vokalene i kor i rappetakt noen ganger. Så spør du om hvem som kan klare det alene, til slutt: ”alle ser i taket og sier vokalene utenat.”

• Snakk om hver enkelt vokal (navnet og språklyden både som kort og lang vokal). Først sier du vokalen med kort – og så med lang – lengde, elevene lytter og forsøker å finne ut når vokalen var lang, og når den var kort.

• Så viser du ett bokstavkort med en vokal. Elevene sier språklyden (både lang og kort) som passer til. Gjør dette med de andre vokalene også.

• Du sier så diftongen ei, elevene plukker ut vokalene de trenger til denne diftongen. Gjør det samme med diftongene ai, øy, au.

• Avslutt økta med å stille følgende spørsmål: ”Hva er alle vokalene like i? Hva betyr ordet vokal? Hvilket språk kommer ordet vokal fra? Hvem kan ”rappe” alle vokalene i rett rekkefølge (alfabetisk)?”

• Vis sida. Elevene finner ut hvor på sida det står en regel. Les regelen i kor. • Les første spørsmålet sammen. Elevene svarer ved å vise antallet vokaler ved hjelp av fingrene.

37

• Les spørsmålet sammen. Elevene skal svare ved å vise bokstavkortet med den vokalen som har stor høyde. (Ingen vokal har stor høyde.)

• Gjør det samme med spørsmål tre: les spørsmålet sammen, svar ved hjelp av bokstavkortene. (Vokalen y har en del på plass under linja.)

• Se på bildene og finn orda som passer til. • Forklar hva elevene skal gjøre, og la dem arbeide alene. • Når de fleste er ferdige, går du igjennom oppgaven hvor bildene mangler vokal. Si vokalene,

poengter at de manglende vokalene kommer i alfabetisk rekkefølge. Finn ut at vokalen å mangler.

Side 41 FOKUS på skrivmåten på vokalene med ”stor bokstav”.

Repeter alt elevene nå vet om vokaler.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene finner fram bokstavkortene og plukker ut vokalene. Du viser ett og ett bokstavkort med

vokalene som små trykkbokstaver, elevene finner fram det tilsvarende kortet med stor bokstav, elevene sier språklyden på vokalen.

• Vis sida. Elevene legger orda som de ser bilder av, med bokstavkortene. • Forklar elevene hva de skal gjøre, la dem arbeide hver for seg. (Du kan nå oppleve at noen har

glemt at orda de har skrevet, er like i at de hører til ordklassen substantiv.)

Side 42 FOKUS på å lære alfabetet utenat, skille mellom vokaler og konsonanter og bli kjent md konsonantene c q w x z.

Repetere alfabetet ved å synge det.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv alfabetet på tavla, sett strek under bokstavene c q w x z. Hvisk alfabetet i kor, men rop

bokstavene med strek under. • Gjør det motsatte: rop bokstavene uten strek under, hvisk dem med strek. I engelsktimen kan du

jobbe med ord som har c q w x z på plass først. Vi har få ord på norsk hvor vi bruker disse konsonantene: cello, quickstep, watt, xylofon, zoo.

• Tell og finn antallet bokstaver i det norske alfabetet. Tell opp og finn antallet vokaler og så konsonanter.

• La elevene få et ark hvor de kan forsøke å skrive alfabetet utenat, først med små bokstaver og så med de store.

• Du skriver alfabetet på tavla, men dropper vokalene, lag bare mellomrom der vokalen skal stå. Elevene finner ut hvilke vokaler som mangler, og hvor de skal stå.

• Vis sida, les regelen i kor og forklar hva elevene skal gjøre.

38

Side 43 Her er en presentasjonsside på temaet ”Dyr i skogen”. (Se forslag til opplegg på side 60 i den gamle ressurspermen). Det er ikke mange oppgaver som går direkte på dette temaet her i oppgaveheftet. Men bak i ressurspermen finner du en del ekstraoppgaver som kan brukes i forbindelse med lesestykkene ”Ekornet og Måren” og ”Røyskatten på ridetur”. Du finner også et lesestykke om gaupa, og oppgaver som passer til teksten. Her er det stoff som kan brukes i natur- og miljøfag, samtidig som elevene får lese- og skrivetrening.

Forslag til arbeidsmåte: Bildet kan brukes på mange forskjellige måter:

• Samtale om bildet: ”Hva slags trær, plater og dyr ser vi?” • ”Hvilken årstid er det på bildet?” • ”Hvilke dyr ser vi ikke om vinteren?” • ”Hvilke planter ser vi ikke om vinteren?” • ”Hvilke trær forandrer seg om høsten?” • I skriveboka skriver elevene navnene på dyra. De kan dele sida i tre og skrive en rekke med fugler,

pattedyr, krypdyr osv.

Side 44 FOKUS på diftongen ei, ordklassen substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene finner orda som passer til tegningene. De finner ut hva orda er like i: diftongen

ei og substantiv. • Elevene sier alt de vet om diftongen ei. • Du forklarer hva som skal gjøres. • Orda som ikke har et bilde som passer til: feier og speil.

39

Side 45 FOKUS på diftongen ei og lage spørsmål til et gitt svar.

Repeter bestemmerorda en, ei og et og hvordan vi bruker dem.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv en ei et på tavla. Skriv ettall foran bestemmerordet en, skriv totall foran ei, og skriv tretall

foran et. (De tidligere artiklene tilhører nå ordklassen bestemmerord eller determinativer. I det følgende vil betegnelsen bestemmerord bli brukt.)

• Si forskjellige ord som er like i at de er substantiv. Elevene holder opp fingrene for å vise hvilket bestemmerord (”artikkel”) de vil ha på plass foran substantivet. (gris, bjørn horn, vindu, jente, bok, speil, mann osv.)

• Vis sida. Les instruksen i kor. Ta ett spørsmål sammen, resten gjør elevene alene.

Ekstraoppgave: I skriveboka skriver elevene egennavnene de har funnet i svarene.

Sidene 46 og 47 FOKUS på å skille ut ord som er substantiv fra ord fra andre ordklasser. Automatisere diftongen ei, bruke bestemmerorda en, ei, et. Lesetrening.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv en rekke med ord på tavla, en blanding av ord fra flere ordklasser (flest substantiv)

Eksempel: bok, leser, ser, pult, blyant, lang, kort, pen vindu, skap, stol, varmt. • Elevene skal finne orda som er like i at de er substantiv. (Ikke glem at de må forklare hvorfor de

mener ordet er et substantiv). Sett strek under substantivene, elevene skal finne ut hvilke bestemmerord, en, ei eller et, som kan brukes foran hvert substantiv.

• Vis side 46. Les orda med grå farge i kor. • Les teksten sammen, snakk om hva det vil si å være usynlig. Snakk om hvorfor et skjærereir kan

innholde blanke ting. • Les instruksene sammen og forklar hva elevene skal gjøre. De jobber med begge sidene alene.

Husk at de svake leserne bør få hjelp! • På slutten av økta går du igjennom svarene.

40

Side 48 FOKUS på diftongen ei, avskrift av vers/dikt.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida, les verset i kor, finn orda som rimer på plass sist i setningene. • Finn egennavnet i verset. Finn substantivene. • Forklar hvordan et vers skal skrives av i skriveboka. • Elevene får sette seg oppå pulten og vifte med beina. De står ved siden av pulten og veiver

med armene. Snakk om ordene vifte og veive. • Elevene tar fram bokstavkortene. Du dikterer orda i den blå boksen slik de blir når diftongen

ei har kommet på plass. Ta ett og ett ord. • Du lager gåter hvor svarene blir orda i boksen, elevene sier ingenting, men de legger

svarordet med bokstavkortene. Eksempler: 1. Noe vi ser på/inn i for å finne ut hvordan vi ser ut. (speil). 2. Noe bilene kjører på. (vei) 3. Noe alle babyer bruker, den lukter ofte vondt (bleie). 4. Noe vi kan varme oss ved, vi ser ild og flammer. (peis). 5. Noe vi kan bruke i stedet for trapper i høye hus (heis). 6. Noe som er veldig vondt å få i skoen. (småstein). 7. Et dyr som julenissen bruker på julaften (reinsdyr).

• Se på sida igjen og forklar elevene hva de skal gjøre, la dem arbeide alene.

Ekstraoppgave: Skriv orda som er like i at de er substantiv i oppgave 4. Skriv orda som er egennavn (særnamn) i samme oppgave.

Side 49 FOKUS på ordklassen substantiv, skrivetrening, vokal/konsonant

Repeter hvor vi bruker bestemmerorda en, ei, et.

Forslag til arbeidsmåte: • Gjenfortell eventyret om Rødhette ved å stille spørsmål til elevene: ”Hvorfor ble jenta kalt

Rødhette, hvorfor skulle hun gå til bestemoren, hvorfor gikk hun gjennom skogen, hvem møtte hun i skogen?” osv.

• Repeter hvordan de fleste eventyrene begynner og slutter. • Vis sida og les instruksen øverst sammen. Forklar kort hva som skal gjøres, la så elevene jobbe

alene.

41

Side 50 Denne sida er en introduksjonsside for temaet ”HØST”. Se opplegget om høst på side 60 i den gamle ressurspermen. Beregnet til å integrere de fleste fagene, spesielt natur- og miljøfaget. Bruk dette bildet til samtale om årstiden høst.

Side 51 FOKUS på sammensatte ord: skrivemåte og forståelse av hva ordet betyr, og hvordan det kan brukes.

Forslag til arbeidsmåte: • Se på sida sammen, snakk om høstfarger. • Les oppgave 2 i instruksen og finn ut hvilke farger som skal brukes på strekene som skal

trekkes fra ordet høst til rekka med ord. • Repeter hvordan sammensatte ord skal skrives. ”Hvem kan regelen?” • Les orda i rekka sammen, dra så ordet høst sammen med hvert av orda, snakk om hvert ord:

”Når har vi høstferie, hvordan kan høstværet være, hva er en høststorm, hvorfor skifter bladene på trærne farger, hvordan er høstregn i forhold til sommerregn, hva må vi passe på i høstmørket, hva heter høstmånedene?”

• Spør så om noen ser ord som er like i at de er substantiv i rekka med ord. • Elevene jobber med sida. Gå rundt og pass på at de sammensatte orda blir skrevet riktig.

Side 52 FOKUS på diktskriving, sjangeren dikt

Repeter regler for avskrift av dikt.

Forslag til arbeidsmåte: • Snakk om forskjellen mellom dikt og vanlig tekst. • Vis sida og les diktet for elevene. • Finn det siste ordet i alle setningene, snakk om at ord ofte blir gjentatt for å få rytme i verset. • Les verset i kor. • Spør om noen kan finne orda som forteller hva regnet gjør: drypper, plasker, renner, siler,

øser, detter. Du kan nevne at disse orda hører til ordklassen verb. • Repeter hvordan verset skal skrives. • Elevene leser instruksen i kor og får begynne å arbeide. Husk ros for fint arbeid!

Ekstraoppgave: Elevene skriver et vers om hva regnet gjør med oss når vi går uten regntøy. ”Regnet gjør meg våt/kald/forkjøla/sur/lei osv.”

42

Side 53 FOKUS på å bli kjent med dikt, og hvordan de kan skrives og leses, rimeord

Repetere vokal/konsonant, substantiv

Forslag til arbeidsmåte: • Snakk om hvor viktig det er å kle seg etter været. (Bruk gjerne en helse- og miljøfagtime til

det.) • ”Hvilke farger kan en ha på regntøyet?” • Vis sida og les diktet sammen slik det skal leses. • Diskuter om det er sant at høstværet alltid er vått, grått og kaldt. • Les diktet en gang til. Finn orda som rimer. • Les instruksen sammen og la elevene arbeide hver for seg. • Ros til dem som fargelegger ordentlig og raskt!

Side 54 FOKUS på vokalene, lesetrening.

Repeter: vokalene, definisjonen på hva en vokal er.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene sier orda som passer til tegningene tre, bål, eple, pære, paraply, sky/regn,

rive, bok, isbjørn, bjørnebær, vær, gevær. • Bli enige om hvordan spørsmålene skal besvares: kort, men med full setning.

Ekstraoppgave: Skriv orda som kan være høstord, skriv en, ei eller et på plass foran orda.

43

Side 55 FOKUS på å svare på spørsmål med korte, enkle setninger. Leseforståelse.

Repeter månedene, navn på frukttrær, reglene for avskrift av vers.

Forslag til arbeidsmåte: • Si regla ”Epler og pærer” i kor to ganger. • La så elevene arbeide med sida alene. • På slutten av økta går du igjennom svarene. Pass på at alle svarer på spørsmålene med full

setning. • I mattetimen kan dere veie forskjellig type frukt og regne ut forskjellen mellom vekta for eks.

på ei plomme og et eple.

Side 56 FOKUS på rimord, diftongen ei, leseforståelse.

Repeter hva ordet motsatt betyr (antonymer)

Forslag til arbeidsmåte: • Snakk om ord som betyr det stikk motsatte: kort/høy, tung/lett, dag/natt, mett/sulten,

stor/liten, mørk/lys, vondt/godt. (Antonymer blir presentert i Tuba Luba 4 Oppgavehefte 1.) • Elevene arbeider alene med oppgavene. Hjelp de elevene som fremdeles strever med å lese

instrukser og forstå spørsmål. • På slutten av økta kan du vise sida og gå raskt gjennom svarene.

Side 57 FOKUS på leseforståelse.

Repeter begrepene frukt, grønnsaker, bær, sopp.

Forslag til arbeidsmåte: • Denne sida kan like gjerne brukes i en natur- og miljøtime. Oppgavene kan være for vanskelig

for de svakeste elevene. • Vis sida. Gjør litt av oppgave 1 sammen, slik at elevene forstår hva som skal gjøres. Tips dem

om at det kan være lurt å sette strek under de orda som ikke hører hjemme i boksene først, så skrive orda inn på riktig plass.

• Elevene bør forsøke å svare på spørsmålene uten felles gjennomgang. • På slutten av økta går du igjennom svarene.

Ekstraoppgave: Elevene skriver lister med navn på flere bær, frukt og grønnsaker.

44

Sidene 58 og 59 FOKUS på oppsummering av temaet ”Høst”, å arbeide med sjangeren dikt og skriving av vers/dikt, svare på spørsmål med korte, enkle setninger.

Repeter definisjonen av substantiv og konsonanter, navnet på høstmånedene, regler for avskrift av vers.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis side 58. Bokmålselevene synger diktene fra Årstidsvisa til Alf Prøysen. (Forklar hva ”i

fleng” betyr.) • Nynorskelevene må nøye seg med å lese versene i kor. • Elevene leser overskriftene på versene og finner ut at det er navnene på høstmånedene. • Elevene arbeider med begge sidene alene.

Ekstraoppgave: ”Skriv navn på grønnsaker som vokser i åkere.” (poteter, gulrøtter, kålrot, kål osv).

Side 60 FOKUS på skrivetrening

Repeter diftongene, ordet ”løsningsord”.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene sier orda som passer til tegningene. • Forklar kort hva elevene skal gjøre. Husk at du må presisere at ingen har lov til å røpe

løsningsordet høstmånedene/haustmånader

Ekstraoppgave: Elevene skriver alt de vet om løsningsordet i arbeidsboka: sammensatt ord, satt sammen av høst og måneder (haust og månader), substantiv, kan sette bestemmerordet en (ein) foran ordet høstmåned (haustmånad).

Elevene lager sammensatte ord med orda i rebusen på plass først: husmus, hummerklør, peis ved osv.

45

Side 61 FOKUS på skillet mellom diftongene ei/øy, leseforståelse.

Repeter diftongene ei og øy, definisjonen på ordklassen substantiv, egennavn (særnamn).

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Les orda med grå skrift sammen, kommenter hvert ord: hvilken diftong ser vi, hører

ordet til ordklassen substantiv? osv. • Orda eier, leier, feie er verb, altså ord som forteller om noe som skjer eller blir gjort. Du kan

begynne å bruke ordet verb og forklare kort hva et verb er, men denne ordklassen begynner dere å arbeide muntlig med i desember, skriftlige oppgaver kommer i januar i Oppgavehefte 2.

• Pek på orda på plass først i alle setningene i oppgave 2. Les orda sammen og finn ut hva de er like i: egennavn (særnamn), stor bokstav på plass først, alle bokstavene på plass først, er vokaler.

• Pek på alle bokstavene på plass først, si dem i kor, og konstater at vokalene står i alfabetisk rekkefølge (ta gjerne en ”rapp” med vokalene).

• Elevene arbeider alene med å skrive orda på riktig plass på linjene. • Gå igjennom svarene på slutten av økta.

Side 62 og 63 FOKUS på diftongen øy, svare med korte, enkle setninger på oppgaver og svar. Leseforståelse.

Repeter diftongen øy, regelen for substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis side 62. Elevene sier orda som passer til bildene: øy, fløyte, hengekøye, trøye, skøyte,

røyk, køyeseng, øye (løype på nynorsk), bøye. • Du kan gå igjennom orda i den blå boksen og plukke ut orda som er like i at de er substantiv. • Snakk om forskjellen mellom hengekøye og køyeseng. ”Hva er en steinrøys? Hva er støy?”

(flystøy) • La elevene arbeide alene med de to sidene. • Gå raskt igjennom svarene på slutten av økta. (Husk at elevene skal svare med skikkelige

setninger.)

Ekstraoppgave: Elevene skriver setninger om røyskatt. (Du finner et ark med faktasetninger om røyskatt bak i den gamle ressurspermen.)

46

Side 64 FOKUS på spørsmål som passer til svarsetninger. Diftongen øy, finne ord som er substantiv blant ord fra andre ordklasser.

Repeter regelen for ordklassen substantiv, sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Les svaret på det første spørsmålet. Elevene lager spørsmålet som passer. • La elevene jobbe alene. • Vis sida på slutten av økta og gå raskt igjennom svarene på de fire oppgavene.

Ekstraoppgave: ”Lag sammensatte ord med orda som passer til tegningene.”

Side 65 FOKUS på ord med diftongen øy, skille ord som er like i at de er substantiv fra ord i andre ordklasser.


Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida og les instruksene sammen. Forklar kort hva som skal gjøres. • Les teksten om Frøydis og Øystein sammen en gang. Still så spørsmål fra teksten. Elevene skal

svare med ordentlig setninger. Eksempler: ”Hva heter de to vi leste om? Hva vet du om egennavnene (særnamna) Frøydis og Øystein? Hvor hadde de to dratt på ferie? Hva var spesielt med øya de var på? Hva lå Øystein i? Hva ramlet ned rett ved siden av Øystein? Hvorfor ble ikke Øystein skadet av kokosnøtta?”

• ”Finn ut hvorfor vi ikke kan kalle denne teksten et dikt.” • La elevene arbeide alene med de fem oppgavene. • Gå raskt igjennom svarene på oppgavene. De elevene som har rukket å lage spørsmål, kan få

lov til å stille klassen/gruppa noen av dem.

Ekstraoppgaver: • ”Skriv spørsmål som passer til teksten om Frøydis og Øyvind.” • ”Finn orda som hører til substantivene i teksten.” • ”Lag et tøysevers om ei papegøye.”

47

Side 66 FOKUS på skillet mellom diftongene ei og øy.

Repeter diftongene ei øy au.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene sier orda som passer til tegningene, de bruker bestemmerorda en, ei, et på

plass foran ordet. • Elevene skriver orda. • Som etterarbeid kan elevene finne fram bokstavkortene og plukke ut vokalene i diftongene ei

øy au. Du sier ett og ett av orda som passer til tegningene, elevene holder opp diftongen som de hører i ordet. Bokmål: Bruk også orda sau, maur slik at dere også får brukt diftongen au.

Side 67 FOKUS på sjangeren eventyr

Repeter hva nøkkelord er, og hvordan vi kan bruke orda i en fortelling.

Forslag til arbeidsmåte: • Les/fortell eventyret om Tommelise av H.C. Andersen. (Det beste er å gjenfortelle eventyret i

kortversjon.) • Vis sida og la elevene komme med forslag til ord/substantiv som passer til. Skriv noen av

forslagene på tavla, for eksempel: jente, fat, glass, båt, årer. Lag setninger med orda slik at elevene forstår hva nøkkelord kan brukes til. (Det var en gang ei jente som var så liten som en tommelfinger.)

• Forklar hva elevene skal gjøre. Poengter at de bare skal lage eventyr om det de ser bildet av. De som vil og kan skrive et lengre eventyr, får fortsette i skriveboka.

• La noen av elevene lese eventyret de har laget, enten alene eller ved hjelp av deg. (De som vil lese alene, går på gangen og øver seg, før de får lese for klassen.)

48

Side 68

Bøker og bibliotek. Denne sida er introduksjon av temaet bøker. Se forslag til opplegg på sidene 63-65 i den gamle ressurspermen. Flere av oppgavesidene passer til tekster i Tuba Luba 3 Lesebok 1, sidene 37–55.

Forslag til arbeidsmåte (bruk av bildet): • Vis sida. • Diskutere hva en kan bruke et bibliotek til. • Elevene skriver ord som hører til substantivene. ”Hvem finner flest substantiv?” • Elevene finner ord som er like i at de har dobbeltkonsonant: briller, hyller, gutter, flokk,

joggesko, blomsterpotte. • Elevene finner antallet barn, voksne, gutter, jenter osv. • Diskutere hva mannen bak mikrofonen gjør. • De skriver spørsmål som passer til. • Les side 37 i Leseboka sammen og diskutere hva som kan lånes på skolebiblioteket og på det

offentlige biblioteket. • Elevene skriver setninger om hva som foregår på bildet.

Side 69 FOKUS på sammensatte ord.

Repeter regelen for skriving av sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Forberedelse: Ta med forskjellige type bøker kokebok, atlas, leksikon, mattehefte, fuglebok,

flora, eventyrbok osv. • Vis elevene de forskjellige bøkene og snakk om hva slags bøker du har tatt med. Finn ut hva

alle bøkene er like i. • Vis sida. Les orda i rekka sammen. • Les de nye orda vi får når orda i rekka settes sammen med ordet bøker. • Se på tegningene nederst og la elevene komme med forslag til hva slags bøker menneskene

på tegningene ser i/leser i. • Elevene jobber med sida.

49

Side 70 Før elevene starter på denne sida, må de ha lest side 37 i leseboka.

FOKUS på å bli kjent på et bibliotek, leseforståelse.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Les orda i rekka sammen. • Diskuter hva en kan låne på biblioteket. • La elevene jobbe alene med spørsmålene. • På slutten av økta går dere gjennom svarene.

Side 71 FOKUS på sammensatte ord som har ordet bok på plass først.


Forslag til arbeidsmåte: • Snakk om hva orda bokorm og lesehest betyr, og hvordan orda brukes. Bokorm: Det er

egentlig en billelarve som lever i og av gamle bøker/papirer. Men ordet brukes også som betegnelse på mennesker som er veldig interessert i bøker. Lesehest: brukes om folk som er svært glad i å lese.

• Ordet Bokfink må også forklares. Se bilde av en bokfink i ei fuglebok. Fuglen oppholder seg helst i bøkeskog om vinteren. Navnet kommer fra dansk der ordet bok kommer av treet bøk.

• Vis sida. Les orda i rekka sammen. Dra ordet bok sammen med hvert av orda i rekka, kommenter og snakk om hvert av de nye orda. Orda bokreol, boktittel, bokmerke, bokbind kan være ukjente for flere av elevene.

• La så elevene jobbe med oppgavene. • Gjennomgå svarene på slutten av økta.

Ekstraoppgave: ”Skriv ei liste med titler på bøker du liker godt.”

50

Side 72 FOKUS på å bli bedre kjent med biblioteket. Leseforståelse.

Forslag til arbeidsmåte: • Forberedelser: Fortell om biblioteket i Alexandria, og verdens største bibliotek som nå er på

Internett. Alle har lest side 37 i leseboka. • La elevene fylle ut orda som mangler i oppgave 2 og svare på spørsmålene uten gjennomgang

av oppgavene på forhånd. Husk at de svakeste leserne må ha en del hjelp, kanskje slippe en del av utfyllingsoppgaven.

• Når elevene har arbeidet noen minutter, viser du sida og går raskt igjennom svarene.

Side 73 FOKUS på diftongene ved hjelp av ord i boktitler.

Repeter de fire diftongene dere har arbeidet med.

Forslag til arbeidsmåte: • Forklar og snakk om ord som boktittel, forfatter, illustratør, forlag. Bruk for eksempel

leseboka for å forklare fagorda ved hjelp av konkreter. Vis hvor i en bok en kan finne svar på hvem som er illustratør osv.

• Vis sida og les titlene på bøkene sammen. • Forklar hva elevene skal gjøre.

Side 74 og 75

Pippi Langstrømpe Astri Lindgrens sanger er samlet i Astri Lindgrens store sangbok, Damm forlag. Lindgren har laget sanger om de fleste figurene hun har skrevet bøker om, fra Pippi til Ronja Røverdatter. Sangboka anbefales på det varmeste!

FOKUS på leseforståelse, lære å lage etterlysninger.

Repeter vokaler/konsonanter/diftonger

Forslag til arbeidsmåte: • Forberedelse: Ta med ei Pippi-dokke. (Spør eventuelt elevene, de har sikkert en slik dokke.

Ellers er den til salgs i de fleste leketøysbutikker.) Bøker om Pippi. • Disse sidene bør klassen først jobbe med når de har lest leseleksa om Pippi på side 43. Du kan

også lese litt av første kapittelet i den første Pippi-boka av Astri Lindgren. Dere bør også ta dere tid til å synge sangen om Pippi: ”Her kommer Pippi Langstrømp” (”Här kommer Pippi Långstrump”).

51

• Vis elevene ei Pippi-dokke. La dem foreslå ord som passer til dokka, og som er like i at de er substantiv: hode, kropp, armer, bein, fletter, nese, fregner, øyne, kjole, strømper sko osv.

• Skjul dokka og be elevene tenke på spesielle kjennetegn som gjør at vi kan etterlyse Pippi, dvs. gi opplysninger som politiet kan bruke hvis de vil lete etter henne. Skriv opp orda elevene kommer med: fregner, rødt hår, alder, spesielle kjennetegn osv.

• Sammen med elevene ordner du opplysningene, skriver korte setninger som ”Pippi Langstrømpe er 10 år”, hun er stor for alderen, hun har rødt hår, hun snakker svensk, hun har på seg en rød og gul kjole osv.

• Les til slutt etterlysningen i kor med nyhetsoppleserstemme. • Snakk om forskjellen mellom beskrivelsen av Pippi her i heftet og en etterlysning som politiet

vil sende ut. ”Hva er viktig å få med i en etterlysning, hva er uviktig?” • Forklar kort hva som skal gjøres, la elvene arbeide med sida 15–20 minutter, vis så sidene på

overhead/smartboard. Les tekstene på side 74 sammen, og finn ut hva som er ”sant” i oppgave 2. Diskuter hvilke opplysninger i teksten på oppgave 4 som kan brukes i en etterlysning av Pippi.

• Sjekk om alle har funnet vokalene i overskriften. • La to elever få stille spørsmålene på side 75, utvalgte elever (av deg) får svare på dem.

Ekstraoppgaver: • Les tekstene og finn alle orda som er substantiv, skriv bestemmerorda med en, ei eller et på

plass foran ordet. • Finn orda som er egennavn (særnamn) og skriv dem opp.

52

Side 76

Emil i Lønneberget FOKUS på leseforståelse, egennavn (særnamn)

Repetere regelen om egennavn.

Forslag til arbeidsmåte: • Forberedelser:

o Elevene har gjennomgått leseleksa på side 44 om Emil. o Du bør ha lest litt av første kapittel i Lindgrens første bok om Emil i Lønneberget. o Syng første vers av sangen ”Å, huffameg, sånt barn han var!” o Rope EMIIIIIIIL slik faren til Emil gjør. o Se noen minutter av en Emil i Lønneberget-film/-video. o Det er også ”Emil-dokker” å få kjøpt. Får du låne en slik dokka, kan du gjøre som med

Pippi-dokka: elevene finner ord som er like i at de er substantiv som passer til dokka. • Vis sida. Du leser teksten om Emil en gang, så peker du på hvert ord uten å si noe, elevene får

rope ut de orda som er like i at de egennavn (særnamn). • Elevene svarer på hvordan de vet at disse orda de har ”lest”, er like i at de er egennavn(

særnamn) • Forklar kort hva elevene skal gjøre. De arbeider alene.

Ekstraoppgave: Lag flere spørsmål om Emil i Lønneberget som elevene får lese opp for klassen på slutten av økta.

53

Side 77

Karlsson på taket FOKUS på leseforståelse, skille ord som er substantiv fra ord fra andre ordklasser.


o Elevene ha hatt side 44 som leselekse. o Du bør ha lest litt fra første kapittel i boka Karlsson på taket. o Syng refrenget i visa ”Verdens beste Karlsson” av Astri Lindgren. o Vist bilder eller bruk en Karlssondokke for å beskrive hvordan Karlsson ser ut. Du kan

også bruke ”Karlsson-dokka” til å finne ord slik som til Pippi- og Emildokkene. • Vis sida. Se på tegningen. Elevene beskriver Karlsson. • Du leser teksten for elevene, pek på hvert ord. Spør så om hvilke egennavn (særnamn) de ser

i teksten. • Du peker igjen på hvert ord i teksten uten å si noe, elevene skal få rope ut de orda du peker

på som er like i at de er substantiv. • Forklar hva elevene skal gjøre. De jobber så alene.

Sidene 78 og 79 FOKUS på leseforståelse, å svare på spørsmål, å finne ord som er substantiv.

Repetere regelen for sammensatte ord.


o Elevene bør ha lest sidene 46- 50 som leselekser. o Du bør ha lest litt fra første kapittel i boka om Karius og Baktus og vist litt av en

video/film om de to tanntrollene. o Sett på bilder, eventuelt studert Karius/Baktus-dokker og beskrevet trollene, laget en

etterlysning. • Vis side 78. Se på de to tegningene av Karius og Baktus. Elevene finner ut hvilken av

tegningene som viser to ulykkelige troll, og hvilken som viser to lykkelige troll. • Snakk om orda lykkelig/ulykkelige, ord som betyr det stikk motsatte, antonymer. Snakk også

om ord som godt humør/dårlig humør, sulten/mett, glad/lei seg, lat/flittig, sint/blid, snill/slem, tynn/tykk.

• Snakk om hva Karius og Baktus er ulike i. • Forklar kort hva elevene skal gjøre, la dem jobbe alene. Gå raskt gjennom svarene på slutten

av økta.

54

side 80

Gummi – Tarzan av Ole Lund Kirkegaard FOKUS på leseforståelse, å finne nøkkelord i en tekst.

Repeter definisjonen av ordklassen substantiv.


o Elevene bør ha lest sidene 51-53 som leselekse. o Du bør ha lest litt av andre kapittel i boka ”Gummi-Tarzan” for elevene.

• Vis sida. Studer tegningen av heksa, elevene finner fram til ord som kan brukes til en etterlysning av henne.

• Skriv noen av orda på tavla og snakk om hvilke ord som bør være med i etterlysningen. • Les teksten for elevene. Så peker du på hvert ord, elevene leser de orda som er substantiv,

veldig høyt! • Les instruksen sammen og la elevene arbeide alene.

Ekstraoppgave: Elevene skriver ti ord som er substantiv, og som passer til tegningen. De skriver bestemmerorda en, ei, et på plass foran orda.


Repeter orda boktittel, forfatter, illustratør, forlag

Forslag til arbeidsmåte: • Forberedelse: Elevene må kjenne bøkene på lista. • Bestill fra biblioteket de bøkene som står på lista. Lag en liten bokutstilling i klasserommet. • Ta for dere en og en av bøkene, snakk om tittelen på hver bok, og om hvem forfatteren er. Gi

et minireferat fra handlingen i de forskjellige bøkene. • Elevene sier også to egennavn (særnamn) de husker fra hver bok: Pippi, Tommy, Emil, Ida,

Lillebror osv. • Vis sida. Elevene sier navnene på figurene de ser. Navnene er like i at de egennavn

(særnamn). • Les nøkkelorda på punkt 8 sammen, finn orda som er substantiv. • Elevene kommer med forslag på boktittelen som passer til nøkkelorda. Du viser hvilken rute

8-tallet skal skrives i. • Forklar hvordan elevene skal jobbe og la dem arbeide alene.

Ekstraoppgave: • Skriv alle egennavnene som står nevnt i de åtte punktene.

55

• Eleven får finne ei bok i klasseromsbiblioteket, i ei bokkasse eller lignende og skriver alle opplysningene han kan finne om boka: tittel, forfatter, forlag, illustratør, årstall og sted for utgivelsen osv.

Side 82 FOKUS på å finne og bruke nøkkelord, skrive eventyr.

Repeter sjangeren eventyr, nøkkelord.

Forslag til arbeidsmåte: • Forberedelse: Alle har fargeblyanter/tusj klare på pulten. • Elevene får fem minutter til å fargelegge tegningen. De skal jobbe raskt og nøyaktig. • Alle skriver åtte ord som er substantiv, og som passer til bildet. De bruker linjene nederst på

sida. • Du lager et skjema, et tankekart, på tavla hvor noen av nøkkelordene blir skrevet inn

• Bli enige om hvordan eventyret skal begynne, og hvordan det skal slutte. (”Det var en gang...” og ”snipp snapp snute ...”)

• De elevene som vil, skal få lese eventyret sitt for klassen. De øver seg før de leser høyt.

Side 83 FOKUS på diftongen au.

Repeter de fire diftongene og skrivemåten, regelen for sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Les alle orda som er skrevet med grå skrift i kor. La elevene få komme med forslag til

hvilke av orda som ikke hører til substantivene: taue, mjaue, raute, taus. • Snakk kort om de tre verbene som står i rekka med ord: ”Disse orda forteller om hva som blir

gjort, hva om skjer, orda kalles verb.” Du kan gi noen eksempler: ”Vi kan taue en båt til land,

Det magiske treet

ond fe

fest på slottet gammelt tre

forsvinner i løse lufta

56

en katt kan mjaue, ei ku kan raute.” Du bør også gi ett eksempel på adjektivet taus: ”Alle var stille, ingen sa et ord, alle var tause.”

• Bli enige om hva alle orda med grå skrift er like i. Forklar eller vis hva et skaut er, hva et naust er, og hva lapskaus er. Diskuter forskjellen mellom en haug og en knaus.

• Elevene ser på orda nok en gang og finner orda som er navn på dyr: sau, gaupe, hauk. Diskuter hva som skjer hvis en sau og ei gaupe møtes.

• Les orda i de blå boksene. Vis elevene hvordan de kan lage sammensatte ord med et ord fra hver boks, ”spor” sammen med ”gaupe” blir ”gaupespor” (ikke sporgaupe) osv.

• Pek på detaljene på tegningen, elevene sier orda som passer til: naust, maur, gaupe, haug osv.

• Elevene jobber alene.

Sidene 84 og 85 FOKUS på automatisering av diftongen au, gåter og rebus.

Repeter definisjonen av hva en diftong er.

Forslag til arbeidsmåte: • Fortell ei gåte og la elevene gjette svaret. Slipp til noen få elever som kan ei gåte, og la dem få

fortelle den. • Øv på hvordan svarsetningen på ei gåte skal skrives. • Vis side 84. Repeter hvordan rebusene skal løses. • Forklar disse orda: breker, dusker, tue, mose, kuraut. • Elevene får si orda som passer til tegningene. • Les instruksene sammen, forklar hva som skal gjøres. • Elevene jobber alene med de to sidene. • På slutten av økta går du gjennom svarene.

Ekstraoppgaver: • Skriv orda i de blå boksene som hører til substantivene, skriv bestemmerorda en, ei, et på

plass foran. • Skriv navnene på dyra vi ser på de to sidene. • Finn egennavn (særnamn) til husdyra på sidene.

57

Side 86 FOKUS på automatisering av diftongen au, leseforståelse.

Repeter regelen for avskrift av vers, rimord.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Les tøyseverset sammen og bli enige om at dette er et dikt (sjanger). • Snakk om betydningen av disse orda: flau, stiv av skrekk, hekk, ta feil. • Bli enige om hvor rimorda står i verset. Vis hvordan elevene kan skrive rimorda; flau – sau,

skrekk – hekk, mjau – sau, flau – sau. • Se på bokstavene i den blå boksen og forklar hva som skal, gjøres. (Hvilket ord får vi når vi

setter diftongen au på plass bokstaven s.) • Les instruksene i kor og forklar kort hva som skal gjøres.

Ekstraoppgave: Lag spørsmål som passer til setningene ved siden av den blå boksen. (”Hva får vi fra sauen?”) Gå igjennom svarene på slutten av økta.

Side 87 FOKUS på automatisering av diftongen au, leseforståelse.

Repeter hvordan vi finner orda som er substantiv blant orda fra andre ordklasser.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene sier orda som passer til bildene, blir enige om at orda er like i at de er

substantiv, og at de har diftongen au i seg. • Les orda med grå skrift i kor. Forklar disse orda: trau, baug, staur, (vis gjerne bilder av et trau,

baugen på en båt, staur som ble brukt til tørking av høy). • Pek på orda, elevene får lese de orda som ikke er substantiv: flau, taus, raute. • Les teksten til oppgave 3 for elevene, pek på hvert ord. La elevene lese en gang sammen med

deg. Dekk til teksten og still spørsmål fra teksten: ”Hva slags dyr var dødt? Hvor ligger den døde sauen? Hvem kan ha drept sauen? Hvordan finner bonden det lille lammet? Hva gjør bonden med lammet? Hvorfor kan ikke lammet være igjen alene?”

• Forklar hva elevene skal gjøre, de jobber alene.

Ekstraoppgave: Du kan kopiere spørsmålene jeg foreslo til teksten, og la elevene skrive svarene i arbeidsbøkene sine.

58

Side 88 FOKUS på diftongene ei, au, ai.

Repeter diftongene.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida og la elevene si orda som passer til bildene: peis, bøye, sau, gaupe, vei, reir, øy, hauk,

øye (auge), speil, røyk, maur, bein, papegøye, hengekøye, hoppetau. • Elevene skriver orda. • Du kan la elevene legge orda med bokstavkortene etter diktat fra deg. • Elevene kan lage sammensatte ord med noen av orda de ser bilde av.

Side 89

FOKUS på leseforståelse, å finne nøkkelord, å skrive et kort eventyr.

Repeter sjangeren eventyr.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene forsøker å svare på oppgavene uten flere forklaringer. • Gå rundt og hjelp elevene som ikke klarer å jobbe selvstendig. Gi ros til dem som fargelegger

raskt og nøyaktig. • På slutten av økta får noen få av elevene, de som vil, lese eventyret sitt.

Side 90 FOKUS på repetisjon av diftongen ai, egennavn (særnamn), substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Det er vanskelig å skille de to verbene vaie og svaie fra hverandre, men gjør et forsøk på å

lære eleven forskjellen på dem! Begge orda er like i at de skrives med diftongen ai, og hører til ordklassen verb. (Vi ser bort fra substantivet en vaier)

• Skriv ordet, verbet, svaie på tavla. Les ordet sammen med elevene. Bli enige om at når noe svaier, skjer det noe, svaier vi, gjør vi noe.

• Elevene står bak pultene, de skal svaie fram og tilbake. Du spør: ”Hva gjør dere?” Elevene skal svare i kor: ”Vi svaier.”

• Vis et ”17. mai”-flagg, det sitter fast i ei stang, stanga kan svaie i sterk vind, men flagget vaier i vinden. Vanskelig! men prøv!

• Vis sida. Se på tegningen og snakk om flagget som vaier på flaggstanga som svaier! Elevene sier orda som passer til orda som har ei rute ved siden av: hai, kaier, pai, mais, kai, vaie, svaie.

• Les orda som er skrevet med grå farge i kor. Finn ut hva orda er like i. Finn de to orda som ikke er substantiv, finn ut hvorfor orda svaie og vaie ikke passer inn i ordklassen substantiv.

• La elevene komme med forslag på jentenavn, guttenavn, hundenavn, navn på båter (egennavn, særnamn).

59

• Forklar kort hva som skal gjøres, elevene arbeider hver for seg.

Ekstraoppgaver: • Skriv en kort historie om haien som jenta leker med. • På slutten av økta, sjekker du om alle vet hva egennavn er.

Side 91 FOKUS på diftongene ai, øy, au, ei, skille dem fra hverandre.

Repeter hvordan vi kan vite at et ord hører til ordklassen substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Snakk om sortering. Vi sorterer for å holde orden på alt fra søppel til dyr. Vi lager gruppe hvor

objektene har en eller flere ting felles, de er ”like i at ...” • På denne sida skal elevene fordele orda i fire forskjellige bokser: de skal finne ord på mat,

egennavn (særnamn), navn på dyr, (vi lar fiskenavn gå inn i den boksen). • Vis sida, snakk om hva de blå boksene skal brukes til, les orda med grå skrift i kor. Bli enige

om at alle orda er like i at de har en diftong i seg, og at de hører til substantivene. Minn elevene på at egennavnene (særnamna) hører til substantivene, men skiller seg ut ved at de skrives med stor bokstav på plass først.

• Pek på ordet lapskaus, bli enige om hvilken boks det ordet skal skrives i. • Forklar hva elevene skal gjøre, la alle jobbe hver for seg. • På slutten av økta drøfter dere svarene, alle egennavnene (særnamna) er like i at de har en

vokal på plass først. Ordet som er substantiv i oppgave 4 er ordet mais fordi vi kan ta på, se på osv.

Ekstraoppgave: Elevene tegner fire ”bokser” i arbeidsboka, i boksene kan de skrive navn på land, på godteri, på biler, på fisker osv.

60

Side 92 FOKUS på regler for avskrift vers/dikt, rimord.

Repeter reglene for avskrift av dikt.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Les verset i kor. Finn orda som rimer, bli enige om hvorfor de rimer. • Skriv orda mai/Mai på tavla, hva vet vi om de to orda som har forskjellige skrivemåter? Orda

er like i at de har diftongen ai og begge er navn på noe. Ordet mai navn på årets femte måned. Mai er et egennavn på ei jente, alle egennavn (særnamn) skrives med stor bokstav på plass først.

• Elevene reiser seg opp og ”haiker”, vise tegnet/symbolet på ”jeg vil gjerne ha haik!” • Snakk om bokstavene i den blå boksen, og om hva som mangler på strekene for at det skal bli

ord. • Forklar hva elevene skal gjøre.

Ekstraoppgaver: • Skriv orda du fikk i boksen som ikke er substantiv. • Skriv orda i setningene på oppgave 5 som er substantiv.

Side 93 FOKUS på diftongen ai.

Repeter skrivemåten på sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene sier orda som passer til tegningene. • Snakk om hva ”haifiske” er. • Les teksten i kor. Pek på orda blodtørstig, se skremmende ut, sylskarpe, og bli enige om hva

de betyr. • Forklar hva elevene skal gjøre, så arbeider de alene.

Ekstraoppgave: ”Gå på jakt etter flere ord som er substantiv i teksten.”

61

Side 94 FOKUS på rimord, sjangeren dikt, diftongen ai.

Forslag til arbeidsmåte: • Gjenfortell diktet som et eventyr, og diskuter hva som må gjøres hvis eventyret skal bli et

dikt. Eventyret kan være for eksempel slik:

Det var en gang en hai som var så lei av å svømme rundt i havet. Haien ønsket at den kunne få komme opp og bo på land. Haien ville være et menneske og gjøre akkurat slik som dem.

En dag skjedde det endelig noe.

Haien svømte rundt slik den pleide. Den var som alltid på jakt etter noe godt å spise. Plutselig kom en kjempebølge og kastet haien opp på land. Haien landet på ei kai. Der ble den liggende midt i solsteiken, den gispet. Haien fikk ikke puste!

Haien ble så sjuk: ”Nå dør jeg tenkte den!” Han gjorde det siste sprell, den siste krampetrekning, for å komme seg ut i sjøen igjen.

Akkurat da kom det løpende en vill, gal og rasende stut. Den hadde rømt fra fjøset. Stuten fikk øye på den digre haien. ”Den haien ser farlig ut! Det er best å få det ekle beistet ut i sjøen!”, tenkte stuten.

Stuten tok fart, senket hodet med de skarpe horna og stanget haien ut fra kaia, ned i sjøen.

Haien landet med et kjempeplask. Gjett om haien ble glad da den fikk pusten igjen! Den ble frisk som en hai! – med en gang!

”Jeg skal aldri syte og klage mer, jeg skal alltid være glad for at jeg er en hai som lever i sjøen,” lovet haien seg selv.

Snipp snapp snute, så er eventyret om haien som ville være mann, ute!

• Vis sida og les diktet for elevene. Forklar ord som buk, stut, sluppet løs (var lausslept på nynorsk).

• Elevene får lese diktet i kor. • Forklar hva elevene skal gjøre ved å lese instruksene sammen med dem. Oppsummer økta

ved å lese orda som rimer. Elevene finner ut hvor mange vers diktet består av, og hva forfatteren av diktet heter.

Ekstraoppgave: Elevene finner de rimeorda som er substantiv, og skriver bestemmerorda en, ei eller et på plass foran.

62

Side 95 FOKUS på å skrive ord, leseforståelse.

Repeter hva et løsningsord er.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida, si orda som passer til bildet, si orda tann og mann i kor. Elevene finner ut hvilken

vokal de hører i de to orda. De finner så ut om vokalen a er lang eller kort i orda mann, så i tann. ”Hvem husker regelen om hva som kommer på plass etter kort vokal?”

• Les instruksen sammen og finn ut hva som skal gjøres. La elevene jobbe alene noen minutter. Minn dem på at det er strengt forbudt å si hva løsningsordet blir.

Ekstraoppgaver: • Lag spørsmål som passer til hver av setningene i oppgave 3. • Når de fleste har funnet fram til løsningsordet, får elevene rope ordet i kor. • Du stiller spørsmål ,og eleven svarer med setningene de har fått på oppgave 3, eller la

elevene som har rukket å lage spørsmål, få lese opp sine forslag.

Sidene 96 og 97 Utgangspunktet er at elevene kjenner eventyret ”Katten med støvlene”.

FOKUS på å bruke ”nøkkelord”, skrive eventyr, leseforståelse.

Repeter handlingen i eventyret (kortversjonen).

Forslag til arbeidsmåte: • Vis side 97. Les orda med grå skrift i kor. • Finn ut hvilke ord som er like i at de er substantiv. • Diskuter om det er en annen måte å ordne nøkkelorda på. Foretrekker du å bruke tankekart,

setter du orda inn i det. • Pek på de to første orda i rekken, elevene kommer med forslag til starten på et eventyr om

”Katten med støvlene” (”Det var en gang en fattig gutt ...) Fortsett med de andre orda på samme måten.

• Repeter hvordan de fleste eventyrene begynner, og hvordan de slutter. • Vis så side 96, og snakk om hvordan katten ser ut. • Les orda på plass først i de åtte punktene. Tips elevene at disse orda (hatten, fjærene, jakka,

pynten, knappene, buksa, støvlene, hanskene) forteller hvilke deler som skal fargelegges. • Be elevene komme med forslag på deler av katten som ikke har blitt nevnt: ører, nese, belte,

sekken, kappe, lommer osv. Spør hva alle orda som ble nevnt er like i (substantiv). • Diskuter hvordan en får ”gullfarge”. • Forklar kort hva og hvordan elevene skal jobbe med på disse to sidene.

63

Ekstraoppgave: De som blir tidlig ferdige, kan få lese eventyret i ei eventyrbok. (Ikke originalen, det blir for vanskelig.)

Sidene 98 og 99 Før dere begynner på disse to sidene, bør du har tatt den første muntlige innføringen av ordklassen verb. Se forslag til opplegg på sidene 49–51 i den gamle ressurspermen.

FOKUS på språklyden ng og skrivemåten, starte med ordklassen verb.

Repeter kjennetegn på sjangerne dikt og eventyr, nøkkelord,

vokaler, konsonanter, alfabetet, egennavn, setninger,

punktum/spørretegn.

Forslag til arbeidsmåte: • La elevene stå ved siden av pulten. De skal gjøre/mime det du sier. Du sier ”hopp”, elevene

hopper, og du spør: ”hva gjorde dere?” Elevene svarer: ”Vi hoppet!” Bruk verbene se, lytte, klore, spise. Si og gjør det samme som nevnt ovenfor.

• Vis side 98. Elevene finner ord som forteller hva kattene gjør på tegningene. • Be elevene lese verset ”Å-å-å, katter små” stille for seg selv. Still noen spørsmål om

innholdet: ”Hvor mange katter leser vi om i verset? Hvilke farger var det på pelsen til kattene? Hva gjorde kattene?”

• ”Hvilke ord er rimeord i verset?” • Se på nøkkelorda på oppgave 2. Bli enige om hvordan de orda skal brukes, om elevene skal

lage et tankekart, hvor langt eventyret skal være, i hvilken bok eventyret skal skrives osv. • Side 99 bør elevene klare uten gjennomgang. Men du bør gjennomgå svarene i samlet klasse,

tenk på gjennomgangen som en repetisjon.

Ekstraoppgave: Elevene kan øve på å lese de to små diktene med tanke på at de skal leses høyt for klassen. (De skal lese tydelig og sakte når de har publikum!)

Side 100 FOKUS på diftongene ei, øy, ai, au. Elevene skal vise at de nå behersker disse diftongene.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida og la elevene si orda som passer til tegningene. • Forklar hva elevene skal gjøre. • Elevene skriver og sorterer orda hver for seg. • Når de fleste elevene er ferdige, kan de ta fram bokstavkortene, plukke ut vokalene, og vise

hvilken diftong de mener de forskjellige orda skal ha. Du kan enten diktere ett og ett ord,

64

eller vise sida og peke på en og en tegning. Elevene finner fram vokalene som skal være i ordet på tegn fra deg.

Side 101 Denne oppgaven kan være for vanskelig for de svakeste

leserne i klassen. Disse kan tegne fire ”bokser” i arbeidsboka og sortere orda i den blå ramma etter hvilken diftong de skrives med.

FOKUS på de fire diftongene som elevene nå bør kjenne godt. Leseforståelse.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida, les orda i den blå ramma sammen. Spør om hvem som finner de to orda som ikke

hører til ordklassen substantiv: seint, skreik. • Snakk kort om hva disse setningene handler om ut fra overskriften ”Tull, tøys og rot”. Pek på

orda vampyrhauken/ dinosaur og spør om noen i vår tid kan møte på/få se slike vesener i virkeligheten.

• Be elevene finne ord som er navn på mat i rekka med ord: lapskaus, eplepai. Be elevene finne ord på noe vi kan ligge og sove i. De skal også finne to ord som har noe med ild og varme å gjøre.

• Elevene får jobbe noen minutter med oppgaven. De som tror de har klart å sette orda i ramma på riktig plass i teksten, kan øve seg på å lese høyt. Når de fleste er ferdige, kan noen ”utvalgte” lese teksten slik den har blitt når alle orda er på plass.

• Du leser hele historien til slutt, elevene skal følge med om de har valgt riktig ord. De som har alt riktig, kan gi seg selv 16 poeng!

Side 102 FOKUS på diftongene.

Forslag til arbeidsmåte: • Hvis du tror elevene trenger en gjennomgang av hvilke ord som passer til tegningene, viser du

sida og lar elevene komme med forslag. Mener du tegningene nå er så godt kjent at alle kjenner dem, forklarer du kort hva som skal gjøres, og lar elevene jobbe alene.

• Husk den vanlige formaningen om ikke å røpe løsningsordet! • Løsningsordet skal bli røyskattunger/-ungar.

65

Side 103 FOKUS på leseforståelse, å finne diftongene som mangler.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Du leser alle setningene slik de blir når diftongene er på plass. Pek på setningene

mens du leser! • La elevene forsøke å løse oppgavene uten mer hjelp. • Gå igjennom orda som mangler diftong når elevene har jobbet en stund. Du kan gjerne bruke

bokstavkortene til gjennomgangen. • Egennavnene (særnamna) er Gaute, Geir, Solveig, Frøydis. ”Hvilken diftong manglet vi?”

Elevene kommer med forslag til navn hvor vi bruker diftongen ai (Aina).

OVERTRO

Sidene 104- 116 Oppgavesidene fra 104 til 116 passer sammen med leseleksene i Lesebok 1 fra side 56 til side 83. Se forslag til temaet ”Overtro” sidene 66 -68. Du kan hoppe litt fram og tilbake på disse sidene slik at oppgavene passer sammen med stoffet i leseleksene. Du finner noen sider med ekstraoppgaver til dette temaet bak i den gamle ressurspermen, ”Ekstra arbeidsoppgaver del 1”.

Side 104 Introduksjonsside til temaet ”Overtro”. Tegningen er en moderne versjon av uhyrene fra det ukjente. Dette er en skikkelse som elevene kanskje kjenner bedre enn de gode, gamle troll, nøkker og underjordiske.

Det moderne mennesket er også overtroisk, selv om de fleste benekter at de tror på slikt tøys. Det er nok alltid en naturlig forklaring på naturfenomen som dukker opp med jevne mellomrom, men mens vi venter på at vitenskapsmennene skal finne en forklaring, blomstrer historiene om fenomenet i aviser, tv og i andre media.

FOKUS på samtale. Her kan dere få en dialog om overtro før og nå. Tegningen kan inspirere en del elever til å lage en fortelling. Noen kan finne et navn på uhyret fra verdensrommet, andre kan beskrive monsteret eller lage en etterlysning. Alle kan finne substantiv som passer til tegningen.

66

Side 105 FOKUS på sammensatte ord med ordet troll på plass først som vi bruker i dagligtale.


Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Dekk til orda, se på tegningene og la elevene komme med forslag til ord med troll på

plass først: trollgubbe, trollfoss, trollunger, trollskog osv. • Snakk om og forklar hva vi forbinder med disse orda: trolldom, trollpakk, trollskap, trollkrem.

Trollkrem er navnet på en dessert laget av tyttebær, trollpakk bruker vi om folk som gjør mye ugagn og ødelegger for andre osv.

• Drøft om trollkjerring og trollmann er positive eller negative ord. • Les i kor orda dere får når dere drar strek fra ordet troll til orda i rekka. • Elevene bruker noen minutter på å skrive de sammensatte orda.

Ekstraoppgave: ”Skriv faktasetninger om troll.”

Sidene 106 og 107 Disse sidene bør elevene arbeide med uten felles gjennomgang.

FOKUS på leseforståelse, bruke regler som nå er innarbeidet

Forslag til arbeidsmåte: • Vis side 106. Pek på orda svans, stubbe, vest og be elevene forklare hva de betyr. • Pek på de sammensatte orda i ”Oppskriften på trollgubbe”: trollgubbe, trekant,

middagstallerkener, firkant, feiekoster, svømmeføtter. Be elevene forklare orda. • La noen av elevene få vise fram trollgubben de har tegnet. • Syng ”Trollmors voggevise”. (Hele klassen, to elever sammen, du gjør det som passer best i

din klasse.) • La elvene komme med sine forslag til navn på trollungene. • ”Hvem har en god forklaring på hvorfor trollungene ble bundet fast?”

67

Side 108 FOKUS på å finne nøkkelord som kan brukes i en liten fortelling.

Forslag til arbeidsmåte: • La elevene først få skrive substantiv som passer til bildet. • Vil du bruke et tankekart, kan dere lage et kart sammen. Elevene kan ut fra substantivene de

har skrevet, få komme med forslag. • Diskuter også hva overskriften på eventyret skal være. • Eventyret bør ikke bli for langt, én side er mer enn nok. Påpek at korte, enkle setninger av og

til kan være det beste. • Kanskje dere kan lage en klassebok med trolleventyr? • Alle skriver på løse ark som blir bundet sammen til en bok. (Du bør lese gjennom alle

besvarelsene. Rett de verste skrivefeilene ved å pusse ut og skrive orda riktig.) Velg ut elever som tegner for- og bakside, finn en elev som skriver tittelen på boka med flotte doble bokstaver osv.)

• Velger du å lage ei ”Trollbok” kan du repetere ”bokorda” klassen har arbeidet med tidligere: tittel, forfatter, illustratør, forlag, trykkeri, osv.



Forslag til arbeidsmåte: • Forarbeid: Denne sida bør elevene arbeide med etter at de har lest sidene 60 og 61 som

lekse. Har du fortalt og forklart ”hekseord” og arbeidet med temaet ”Heks”, trenger du ikke å bruke så mye tid på gjennomgangen av denne sida.

• Elevene får fortelle, komme med faktaopplysninger, om hekser som de har lest, sett eller hørt om.

• Diskuter hva ”heksesmørning” kan lages av, og hva heksene kunne bruke denne miksturen til. • Snakk om hvordan en matoppskrift skal lages. Først nevner du ingrediensene, og hvor mye,

hvor stor mengde, av hver ting en må ha. Så må du fortelle hvordan en skal lage matretten, du må oppgi koke/steketid. Til slutt sier du noe om hvordan retten skal serveres, eller eventuelt hvordan det man har laget, kan brukes.

• Forklar noen av de sammensatte orda elevene får fram i oppgave 4: heksebrygg, heksebok (Svartebok), heksekost (sopelime, feiekost).

• Elevene jobber med sida.

68


Repeter definisjonen for ordklassen substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Forarbeid: Dere bør ha lest sidene 62 og 63 i leseboka. Du bør ha snakket og fortalt litt om

Theodor Kittelsen, vist og studert noen av tegningene/maleriene han er mest kjent for. • Elevene bør vite at draug og nøkk er ”vanntroll”, som holder til i hav og innsjøer, elver osv. • Elevene lytter mens du leser teksten med dramatisk stemme slik den skal bli når alle orda er

på plass i oppgave 3. • Blant orda i den blå ramma skal elevene plukke ut de orda som ikke er substantiv. Den

oppgaven kan være vanskelig, for eksempel ordet vræl. Der stemmer ikke regelen på mer enn et punkt, ”ord vi kan tenke på”. Drøft dette med elevene. Ordet lynte er verb, men lyn er substantiv, ordet fosset er verb, men foss er substantiv. Men om nå ikke alle finner fram til orda nifs, fosset, lynte, redd, oppdaget, er det ingen katastrofe! Vi har mange oppgaver og flere år foran oss hvor elevene får trene og lære akkurat dette! Se på oppgaven som en utfordring til de sterke elevene! De har godt av å bryne seg på litt vanskeligere ting.

Side 111 Denne sida passer til side 65 i Lesebok 1.

Du bør ha snakket og fortalt litt om spøkelser på forhånd.

FOKUS på å bruke nøkkelord som hjelp til å skrive fortelling.

Forslag til arbeidsmåte: • Det er svært virkningsfullt om du tuller deg inn i et hvitt laken, slukker lyset og flakser rundt i

rommet, med sukk og stønn! Garantert suksess, og en god innfallsvinkel når elevene skal skrive spøkelseshistorier.

• Det kan være fruktbart å la elevene skrive historien sammen, eller la to og to elever samarbeide. (De to som skal jobbe sammen, bør være omtrent på samme nivå.)

• Orda i den blå boksen bør leses og kommenteres. La elevene komme med forslag til setninger hvor orda brukes. Har du flaks, kan det bli en sammenhengende historie.

• Som med trolleventyrene kan det også lages en felles bok av spøkelsesfortellingene.

69


Repeter de fire diftongene.

Forslag til arbeidsmåte: • Forarbeid: Denne oppgavesida passer etter at elevene har lest sidene 66 og 67 i Lesebok 1

som lekse. De bør kjenne ord og uttrykk som blir brukt i fortellinger og sagn om huldra og de underjordiske.

• Vis tegningen av huldra og diskuter hvilke opplysninger som må være med når vi skal etterlyse henne.

• Vis den blå boksen og finn ut i fellesskap hvilke diftonger som mangler, snakk om skrivemåten av ordet geit, (vi skriver geit, men sier jeit). Repeter hva en knaus er, snakk kort om forskjellige typer fløyter: blokkfløyte, seljefløyte, tverrfløyte osv.

• Når elevene har arbeidet med oppgavene en stund, kan du gå gjennom oppgave 4, snakk om teksten, og om hvilke ord som er like i at de er substantiv.

Ekstraoppgave: ”Skriv hvordan det ser ut inne i fjellet der huldra bor?”


Forslag til arbeidsmåte: • Forarbeid: For at elevene skal finne svarene på disse gåtene, bør de ha lest sidene fra 56 til 69

i Lesebok 1 som lekse. Temaet ”Overtro” skal være skikkelig gjennomarbeidet, slik at disse gåtene blir en oppsummering av det dere har jobbet med de siste dagene.

• Vis orda som er skrevet med grå skrift. La elevene komme med definisjonene på hva alle disse ”vesenene” er. (En nøkk er et slags troll som holder til i elver, tjern og innsjøer.)

• La elevene jobbe alene med gåtene noen minutter. Når de fleste har skrevet svarene, går dere gjennom gåtene sammen.

• Vis teksten. En elev får lese gåte 1. De som har funnet svaret, rekker opp hånda og får svare i kor.

• Les så en og en setning, elevene finner ut om det er ord i setningen som hører til substantivene.

• Les orda med grå skrift igjen. ”Hvilke av orda ble det ikke bruk for?”

Ekstraoppgave: Lag gåter til de orda som ikke ble brukt: vampyr, nisse.

70

Sidene 114 og 115 Eventyret om Snøhvit pleier å være godt kjent. Det er et langt eventyr fra ”Brødrene Grimms eventyrsamling”. Jeg anbefaler at du gjenforteller eventyret, en kortversjon holder!

Walt Disney har laget en tegnefilm som kan anbefales.

I eventyret er det mange fenomener som knyttes til overtro.

Jeg har valgt å bruke sangen om Snøhvit og de sju dvergene. Melodien er en gammel folkevise. Sangen med noter står i ”Sangboka” av Lars Søraas, Lunde & co.s forlag.

FOKUS på leseforståelse, å bli godt kjent med et berømt eventyr.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis side 114. Les teksten for elevene, diskuter hvilken del av eventyret vi får høre om, og hva

som har skjedd før Snøhvit kommer fram til dvergenes hytte. • Snakk om vanskelige ord: formår, koie, hastig. • ”Finn orda som rimer.” • Les teksten i kor, syng sangen sammen noen ganger. • Snakk om det tredje verset, om hva Snøhvit gjør for å få orden i koia. • La så elevene arbeide med de to sidene uten mer gjennomgang.

Side 116 Eventyret om Tornerose står også i Brødrene Grimms eventyrsamling. Dette eventyret er kort og kan leses høyt for elevene. Sangen om Tornerose pleier å være godt kjent. I en gymtime kan dere synge og leke, dramatisere det som skjer, velge ut en som spiller Tornerose, den onde heksa, prinsen osv.

FOKUS på et berømt eventyr som knyttes til overtro.

Forslag til arbeidsmåte: • Syng sangen sammen. • Snakk om antonymene ond/snill, høy/lav. • ”Hvilket egennavn (særnamn) blir brukt i sangen?” • La elevene svare hver for seg på oppgavene.

Ekstraoppgave: Skrive eventyret om Tornerose (kortversjonen).

71

Side 117 Elevene skal nå begynne arbeidet med dobbeltkonsonant.

Dere har snakket om dobbeltkonsonant, lett etter ord med dobbeltkonsonant osv. Nå skal regelen på plass.

For å forstå og mestre reglene må elevene være helt sikre på hvilke bokstaver som er konsonanter, og hvilke som er vokaler. I tillegg må de høre forskjell på kort og lang vokal. På de neste sidene tar vi nok en repetisjon.

FOKUS på konsonanter.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida og bli enige om navnene på dyra • Pek på hvert dyr igjen og la elevene bare si bokstaven på plass først i navnet. Bli enige om at

alle navnene er like i at de har en konsonant på plass først. • Spør om hvem som har oppdaget hvilken rekkefølge navnene har. De er ordnet i alfabetisk

rekkefølge. • Les regelen i den røde ramma sammen. • Elevene arbeider alene.

Ekstraoppgave: • ”Skriv alfabetet. Bruk rød farge på vokalene og blå farge på konsonantene. • ”Skriv regelen om konsonantene i arbeidsboka.”

Side 118 FOKUS på å repetere konsonantene b p d, både auditivt og visuelt.

Forslag til arbeidsmåte: • Dette bør være så godt kjent stoff at elevene kan jobbe uten innføring og forklaring. • Som etterarbeid kan elevene ta fram bokstavkortene, plukke ut konsonantene b p d. Du sier

ett og ett av orda som passer til bildene, skjul munnen bak et ark eller lign. (Elevene skal ikke lese på munnen hva du sier). På signal holder de opp kortet med den bokstaven de hører på plass først. Merk deg eventuelle elever som sliter med dette.

• Vis bildene. Pek på hvert bilde uten å si noe. Elevene finner bokstaven de tror er på plass først i orda, og holder opp kortet på signal. Er det noen som har vanskeligheter, både når det gjelder denne og forrige øvelse, må de få hjelp! (Sjekk om en spesialpedagog kan undersøke eleven og lage et opplegg.)

72

Side 119 Kombiner gjennomgangen av det norske alfabetet med det engelske. Bruk gjerne litt av engelsktimen til å snakke om orda i oppgave 7.

FOKUS på konsonantene c q w z x, lære navnet på bokstavene og slå fast hvor lite vi bruker dem i norske ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. • Les alfabetet sammen. Les en gang til, bruk hviskestemme på c q w z x. • Elevene finner ut hvilke vokaler som ikke blir brukt på engelsk. • Les punktene under alfabetet i kor. • Elevene svarer på oppgavene.

Side 120 FOKUS på å finne orda som skrives med dobbeltkonsonant katt, nøkkel, nisse.

Repeter hva løsningsord er.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene gjør oppgavene uten felles gjennomgang. • Løsningsordet på rebusen er ordet konsonanter(konsonantar). • På slutten av økta skriver du orda som er like i at de har dobbeltkonsonant. Les orda sammen

og lytt om vokalen på plass foran den doble konsonanten (de to like konsonantene) er kort eller lang.

Side 121 FOKUS på å sortere orda etter hvilken bokstav de har på plass først. Finne orda som har dobbelt konsonant. Følg godt med de elevene du vet sliter med p b d.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene løser oppgavene uten felles gjennomgang. • På slutten av økta skriver du opp orda som skrives med dobbeltkonsonant: buss, briller,

pakker, dykker. Les orda i kor, lytt på vokalen på plass foran den doble konsonanten (de to like konsonantene), finn ut om vokalen er kort eller lang.

73

Side 122 FOKUS på ord som er like i at de har dobbeltkonsonant, leseforståelse.

Repeter kort/lang vokal.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Si orda som passer til tegningene, og si hva orda er like i. (Like i at de er substantiv

fordi vi kan se på, ta på ... osv.) • Les instruksen sammen. Bli enige om hva som skal gjøres. Elevene arbeider alene. • På slutten av økta tar dere oppgave 1 sammen og finner rimord. Bli enige om hvorfor orda

rimer. • Les ett og ett ord som er like i at de har dobbeltkonsonant. Lytt ut vokalen på plass foran

konsonantene som er like. Er vokalen kort eller lang?

Side 123 FOKUS på regel om dobbeltkonsonant.

Repeter kort og lang vokal.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene sier orda som passer til bildene i kor. • Finn ut hva alle orda er like i. Orda har vokalen a i seg. • Si både kort og lang a i kor. • Si orda som passer til tegningene en gang til med fokus på vokalen a. Er vokalen a kort eller

lang? • Les regelen i den røde ramma i kor. • Finn ut om regelen kan brukes på orda som passer til bildene. • Konkluder med at alle orda er like i at de har en kort vokal på plass foran konsonanten, derfor

må orda skrives med to like konsonanter. • Se på orda som mangler vokaler. Elevene leser orda med kort vokal, vokalen a mangler i alle

orda. Alle orda er like i at de har dobbeltkonsonant på plass sist. • Forklar at de orda skal på plass i setningene. • Les setningene slik de blir når orda er på plass. • Elevene jobber alene.

Ekstraoppgave: Skriv regelen i den røde ramma inn i arbeidsboka.

74

Side 124 FOKUS på regelen om at en dobbeltkonsonant også har en vokal på plass etter.

Repeter regelen om hva slags bokstav som vanligvis står på plass foran en dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Si orda som passer til tegningene. • Les orda som er skrevet med grått. ”Studer orda, finn de to like konsonantene, finn ut hva

slags bokstav som har plass foran og etter.” • Elevene sier regelen som står i den røde ramma i kor, se sier også regelen på forrige side i

kor. • Si orda som passer til bildene med bestemmerorda den, det, de foran: den bussen, den

hatten osv. • Les orda i den gule ramma. Slå fast at alle orda er like i at de har dobbeltkonsonant på plass

sist, vokalen på plass foran, er kort. • Forklar hva elevene skal gjøre. La dem jobbe noen minutter alene.

Ekstraoppgave: Skriv regelen i den røde ramma i arbeidsboka.

Side 125 FOKUS på å forstå når vi kan og må ha dobbeltkonsonant i et ord.

Repeter vokalene og reglene for når vi må/kan ha dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene forteller det de nå vet om bruken av dobbeltkonsonant. • Skriv på tavla de eksemplene som står i den røde ramma øverst på sida: et egg, en gutt, ei

natt. • Analyser hvert av orda, finn ut hvorfor ordet må ha dobbeltkonsonant (Si regelen som passer

for dobbeltkonsonant). • Skriv så bestemmerorda den, det, de foran ordet, et egg - det egget. Sammen finner dere ut

hva som skjer med substantivet (det forandrer seg). Gjør det samme med en gutt/den gutten, ei natt/den natta.

• Les regelen nederst på sida, ta for deg orda egget, gutten, natta, og finn ut at regelen stemmer: er det to like konsonanter i et ord er det en vokal foran og en bak de to like konsonantene.

• Gjør oppgavene 1 og 2 sammen med elevene. • Gjenta regelen nederst på sida og la elevene prøve seg alene på oppgavene.

Ekstraoppgave: Skriv regelen nederst på sida inn i arbeidsboka.

75

Sidene 126–130 Alle disse har treningsoppgaver med dobbeltkonsonant.

Jeg har skissert et opplegg for trening på forståelse av dobbeltkonsonant på sidene 48-49 i innledningen til den gamle ressurspermen.

Det er selvfølgelig en fordel at elevene har trent en del på å finne ut om vokalene i orda er korte eller lange før dere begynner på disse sidene. Men går du grundig igjennom hver side, og legger vekt på lyttetrening for å finne ut om vokalen foran konsonanten er kort eller lang, og reglene for når vi kan skrive dobbeltkonsonant, vil de fleste elevene mestre dette.

Husk at det må trenes mye, dette er ikke lett, det er mange unntak fra reglene! Ta en ting om gangen og ha i bakhodet at ting tar tid!

Side 126 FOKUS på øvelse for å finne ut om vi skal ha to like konsonanter i et ord eller ei.

Repeter kort/lang vokal og reglene for når vi må ha to like konsonanter.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv orda damen/dammen på tavla. Les orda i kor og finn ut hva orda er like i, og hva de er

ulike i. Sjekk at reglene for bruk av dobbeltkonsonant stemmer for ordet dammen. (”Hva slags bokstav har plass foran de to m-ene, og hva slags bokstav har plass bak dem?”)

• Si setningen: ”Det er mye fisk i dammen.” Elevene skal så finne ut hvilken av de to orda damen/dammen som passer i setningen. De som mener det er ordet med bare én m, rekker opp én arm, de som mener det er ordet med dobbelt m, rekker opp to armer.

• Så sier du: ”Den gamle damen bor i det gule huset”. Elevene må bestemme seg for hvilke av de to orda damen/dammen som passer i den setningen. De rekker opp én arm for én konsonant, to armer hvis de mener det er to konsonanter.

• Så skriver du på tavla: ”Dammen datt i damen”. Be elevene lese setningen sakte og vurdere om det som står, er mulig. Elevene hjelper deg med å rette til ”Damen datt i dammen”

• Du kan fortsette med flere eksempler som pleier å være klargjørende for elevenes forståelse av om hvor viktig det er å kunne reglene for når en skal/kan ha dobbeltkonsonant eller ei. ”Jeg datt på bakken i baken”, (jeg datt på baken i bakken). Jeg klødde meg i nakken/jeg klødde meg naken.”

• Vis så sida. Elevene finner orda som passer til tegningene, si hvert ord i kor og finn ut om dere hører kort eller lang vokal i ordet. ”Hvilken regel bruker vi?”

• Les så orda i de blå rutene. Finn ut hva de to orda i hver rute er ulike i. Bli enige om hvilket ord dere skal bruke hvor. (”Ser vi et bilde av en dame? Hvilket ord kan vi bruke på det bildet? Ser vi bildet av en dam? Hvilket av orda i ruta får vi ikke bruk for?”)

• Du må vurdere hvor mange av rutene du synes det er nødvendig å gå gjennom på denne måten. Men husk, du må være sikker på at elevene kan lese orda riktig!

76

• Elevene forsøker å løse oppgavene hver for seg. (De orda som ikke har et bilde som passet til, er: dammen, hyle, hallen, mate, takk, pen, tigger.

Ekstraoppgave: Lage setninger med orda i rammene.

Side 127 Repeter reglene for dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Selv om denne sida inneholder samme oppgavetyper som forrige side, bør du spandere noen

minutter på en felles gjennomgang av orda i den blå boksen. Finn ut hva ordparene er ulike i, og forklar orda. Elevene må være sikre på betydningen av dem.

• Vis sida. • Les ordparet kuber/kubber i den blå boksen. Elevene forklarer hva kuber er, og kommer med

eksempler på hvordan ordet kan brukes. (Bier holder til i kuber, vi la kubbene i en kurv ved ovnen.)

• Du kan vise ei matte (dørmatte) for å forklare at faget matematikk som blir kalt matte, ikke har noe å gjøre med ei dørmatte.

• Fortsett med å gå igjennom ordparene på samme måte: les orda, finn ulikheten, lag setninger.

Ekstraoppgaver: • ”Lag setninger med orda som skrives med enkelkonsonant.” • ”Se på orda i den blå boksen og skriv orda som hører til ordklassen substantiv.”

Side 128 FOKUS på leseforståelse, når vi kan/må ha dobbeltkonsonant.

Repeter kort/lang vokal, definisjonen av ordklassen substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Samme opplegg som på de to foregående sidene. • Pass på orda ryker/rykker på bokmål, rote/rotte, heite/heitte på nynorsk.

Ekstraoppgave: Lag setninger med orda som du har skrevet under tegningene.

77

Side 129 Repeter kort/lang vokal, substantiv, diftongene.

Forslag til arbeidsmåte: • Bruk samme opplagget som på de tre foregående sidene. • Orda vane/vanne på bokmål må forklares: ”Hva er en vane, en god vane, en uvane?” • Orda mine/minne må også forklares. De fleste vet hva en ”sprengmine” er, men kjenner ikke

ordets betydning i ”læreren sa: ingen sure miner, takk!” Vi bruker minne om hukommelse, minnetall, minnepenn osv. Eiendomsordet i første person: mine, både på norsk og engelsk osv.

Ekstraoppgaver: • ”Finn og skriv alle egennavnene (særnamna) som er brukt i teksten.” • ”Skriv orda i teksten som er sammensatte ord.” • ”Lag setninger med de orda i den blå boksen som ikke ble brukt.”

side 130 FOKUS på at elevene skal vise at de har forstått når de må/kan bruke dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Les regelen i den røde ramma sammen. Dekk til teksten og si regelen utenat i kor. • Si orda som passer til bildene. • Elevene skriver så diktaten. • Når de fleste er ferdige, ber du dem sjekke orda de har brukt: de skal ha 13 ord med

dobbeltkonsonant(14 ord, hvis de har brukt ordet boller i stedet for baker.) • Hvis du har mange elever som virker usikre på når de skal ha dobbeltkonsonant, må du

fortsette å trene på sammen måten som beskrevet på side 48 i den gamle ressurspermen. Noen få minutter hver norsktime pleier å gi resultater.

78

Side 131 FOKUS på at regelen for dobbeltkonsonant i sammensatte ord ikke gjelder.

Repeter hva et sammensatt ord er, og hvordan det skal skrives, reglene for dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv ordet trollunger på tavla. Konstanter at det er et sammensatt ord. Finn

dobbeltkonsonanten, sjekk om reglene for bruken av dobbeltkonsonant stemmer. • Be elevene finne ut hvilke to ord som har blitt til ordet trollunger: troll + unger. Sjekk ordet

troll, stemmer regelen for dobbeltkonsonant her? • Skriv ordet trollhest på tavla. Still samme spørsmål. Her stemmer ikke reglen med at det skal

være en vokal på plass etter den doble konsonanten. • Se på orda troll og hest som til sammen har blitt til trollhest. Regelen stemmer når orda er

hver for seg. Kom fram til regelen om dobbeltkonsonant i sammensatte ord: I et sammensatt ord er det ikke alltid en vokal etter den doble konsonanten. Altså: vi må kjenne til skrivemåten for de to orda som det sammensatte ordet består av.

• Gjenta regelen i kor. Skriv ordet tannlege på tavla. Analyser ordet sammen med elevene, bruk reglene!

• Vis sida. Les alle orda i kor. • Orda trollhest, bokklubb, tannlege passer ikke til regelen. • Elevene jobber noen minutter alene.

Side 132 FOKUS på leseforståelse, bruk av reglene for dobbeltkonsonant.

Repeter hva ei gåte er, reglene for dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Se på orda i den blå boksen, be elevene komme med forslag til sammensatte ord

hvor disse orda er en del av ordet: skolebuss, trollfjell, kokebøker dørmatte, småunger, tannbørste, mattebok.

• Gjenta reglen for skriving av sammensatte ord. • Forklar betydningen av disse orda: utgangsdøra, medlemmer, forsvinne. • Elevene jobber alene. • Når de fleste har skrevet svaret på gåtene, kan fem elever få lese hver sin gåte, du

bestemmer hvem som får si svaret! • Eller du kan skrive ett og ett ”svarord”, for eksempel dørmatte. Hvem kan fortelle gåta som

passer til det svaret?

Ekstraoppgave: ”Bruk noen av orda i den blå boksen og lag gåter med de orda.”

79

Side 133 FOKUS på opplevelse av leseglede, at enkelte sammensatte ord kan ha en betydning enn det de to orda, har hver for seg.

Repeter rimord og sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Lag ei liste med orda i siste verset: heldiggris, morgenfugl, juksepave, buldrebass, sinnatagg,

jålebukk, somlebøtte (-bytte), hissigpropp, dovenpeis, tullekopp. Heng lista opp på veggen og spør elevene av og til om definisjonen på noen av orda. Pass på at du bruker orda bevisst framover: ”Er det noen morgenfugler her i dag?” ”Hun er da ingen sinnatagg!” osv.

• Skriv orda fra siste verset på tavla: heldiggris, morgenfugl, juksepave osv. Analyser hvert ord og forklar kort hva det betyr, eller hvordan vi bruker det.

• Vis sida. • Les diktet for elevene. La så elevene lese diktet sammen med deg. • Pek på ordet gris, og be elevene finne et sammensatt ord med gris i siste verset. Pek på orda

fugl, pave, bass, tagg, bukk, bøtte/bytte, propp, peis, kopp og gjør det samme. • Les første verset sammen og be elevene finne ord på plass sist på linjene som rimer. • Spør om elevene kan finne ut hvem som er forfatter av diktet. • Elevene jobber noen minutter alene med oppgavene.

Side 134 FOKUS på å skrive et lite eventyr, få ideer til teksten ved hjelp av nøkkelord og spørsmål som passer til tegningen.

Repeter det elevene har lært om sjangeren eventyr, nøkkelord, tankekart.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Diskuter sammen med elevene hva og hvem vi ser på tegningen. • Les spørsmålene sammen med elevene og la dem foreslå svarene. • Hvis du vil bruke tankekartet, tegner du det opp på tavla og fyller ut litt av kartet sammen

med elevene. • De som blir tidlig ferdige, kan få skrive eventyret sitt på data. • Velg ut noen eventyr og les dem høyt i klassen.

Ekstraoppgave: Elevene skriver sammensatte ord som passer til bildet: trollføtter, skinnvest, trollbukser, slirekniv, skøyteis osv.

80

Side 135 FOKUS på å finne orda som skrives med dobbelkonsonant i rebusen og bruke reglene for når vi kan/må ha dobbeltkonsonant.

Repeter de tre reglene for dobbeltkonsonant vi har jobbet med. Løsningsord.

Forslag til arbeidsmåte: • La elevene begynne arbeidet med oppgavene uten felles gjennomgang. Minn dem på at de

skal bruke de store bokstavene, versalene, når de skriver i rutene. • Når de fleste har løst rebusen, viser du sida, og går igjennom skrivemåten på orda som har

dobbeltkonsonant, bruk reglene. La elevene si reglene for sammensatte ord når dere snakker om løsningsordet: TROLLSKOGEN.

Ekstraoppgave: ”Skriv orda som ikke har dobbeltkonsonant i bestemt/ubestemt form, altså med en/ei/et og den/det på plass foran: ei klo - den kloa, en gris - den grisen, ei øks – den øksa, en tomat- den tomaten, en hest - den hesten, en knute - den knuten.

Sidene fra 136 til 143 Les om forslag til opplegg for tema julefeiringen på side 70 -73 i den gamle ressurspermen. Disse sidene er en del av opplegget.

Her er stoff som handler om norsk, tradisjonell julefeiring. Her er ingen nye typer oppgaver, alt skal være godt kjent for elevene.

Det blir repetisjon av sammensatte ord, diftongene, egennavn og substantiv.

Flere av oppgavene går på leseforståelse. De fleste oppgavene bør elevene kunne arbeide med uten felles gjennomgang.

Du må selv vurdere hvor mye tid du har til rådighet til disse oppgavene. Du bør være ferdig med julestoffet før dere tar ferie. De fleste oppgavene bør elevene klare på egen hånd. Holder dere på med juleverksted, øving av program til juleavslutning osv., kan det være godt å ha en del ”venteoppgaver” klare, slik at ingen elever blir gående arbeidsløse mens de venter på tur for å få hjelp eller gode råd i juleforberedelsene!

Side 136

Forslag til arbeidsmåte: • Bildet kan brukes som samtalebilde om norsk julefeiring. Her er juleforberedelsene

unnagjort, det er julaften, familien er samlet.

81

• Du bruker det som skjer på tegningen til en samtale om hva en må gjøre for å få en fin julefeiring. Du kan også skrive noen spørsmål/oppgaver på tavla, eller kopier dem på ark som elevene kan ha liggende på pulten. Det kan være som følger:

• ”Finn og skriv navn på familemedlemmene, egennavn (særnamn) på barna, mor, far, besteforeldre, tante osv.

• Skriv navn på julepynten i rommet, på treet og det som er utenfor vinduet. • Skriv navn på frukten på fruktfatet. • Skriv forslag til hva julepresangene under treet inneholder. • Skriv forslag til julesanger familien kan synge mens de går rundt treet. • Skriv datoen på dagen vi feirer julaften • Skriv minst ti sammensatte ord som passer til tegningen. • Velg ut en person i ”julefamilien” og lag en beskrivelse av personen.” (Beskrivelsen leses opp

og klassen gjetter på hvem det kan være.)

Sidene 137 og 138 FOKUS på å bli kjent med ord som blir brukt i forbindelse med julefeiring.

Repeter regelen for hvordan sammensatte ord skrives.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene gjør oppgavene uten felles gjennomgang. • Når de fleste er ferdige, bør du snakke om og forklare disse orda: julebakst, julebukk,

julehefte, julehilsen, julehøytid, juleskikker.

Side 139 Denne sida bør tas i forbindelse med luciadagen 13. desember. Elevene bør være kjent med at det er mange fortellinger og legender om Lucia. Jeg har valgt denne versjonen siden det er den som fortelles i barnehagene og står i diverse ”julebøker” for barn. I boka ”Jul i vårt hus” fra Bokklubbens Barn står også den sangen som blir sunget mest her i landet den 13. desember.

Forslag til arbeidsmåte: • Repeter noe av det dere snakket om da dere leste og jobbet med temaet ”Overtro”.

Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei. Skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys Santa Lucia, Santa Lucia

Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står hvitkledd med lys i hår Santa Lucia, Santa Lucia.

82

• Tegn et ”tankekart” på tavla og la elevene fortelle hva de vet om Lucia. • Vis sida. Les orda i den blå boksen sammen. La elvene lage en setning som har med Santa

Lucia å gjøre, til hvert av orda. • Setningene blir til en kort faktatekst om Lucia når de er ferdig utfylte. • Finn ut hvilket år det var for 1700 år siden. I Spania er det flere landsbyer som heter Santa

Lucia. • Elevene jobber oppgavene alene

Ekstraoppgave: Elevene skriver første verset av Luciasangen i arbeidsboka si.

Side 140 FOKUS på å hente ut opplysninger fra en faktatekst.

Repeter juleord som er sammensatt, substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Ta med deg litt julepynt: kuler, kurver, glitter, stjerner osv. Vis elevene en og en ting, de sier

orda som passer til. Skriv orda på tavla og finn ut hva alle orda er like i: substantiv fordi vi kan osv.

• Snakk om hva vi kan gjøre med et juletre: hogge, se på, kjøpe, bære, vanne, pynte, kaste. Skriv orda på tavla og bli enige om at de forteller noe om hva vi gjør, eller hva som skjer, orda hører til ordklassen verb.

• Elevene får fortelle hvor de har sett ferdig pyntede juletrær: varehus, torg, sykehus osv. • Elevene gjør så oppgavene hver for seg.

Ekstraoppgave: Finn ut hva slags type trær/materiale som blir brukt til juletre: gran, edelgran, furu, einer, ”plastikk” osv.

Side 141

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Se les orda i de blå boksene, bli enige om hva alle orda er like i. • Elevene lager en setning til hvert av orda, setningene skal ha noe med nisser å gjøre. • Snakk om hva en fjøsnisse er, og hva folk trodde han var i stand til å gjøre. Beskriv fjøsnissen

slik folk trodde han så ut (det var jo mange som påsto at de hadde sett ham!) • Syng ”På låven sitter nissen”. • Snakk om hvordan den ”moderne” nissen, også kalt ”cola- nissen”, ser ut, og hva vi gjerne vil

tro at han holder på med nå før jul. • Finn ord som forteller hva en nisse kan gjøre: sove, spise, danse, hoppe. • Elevene skriver så noen faktasetninger om de to nissetypene.

83

Ekstraoppgave: Skrive ønskeliste til julenissen.

Sidene 142 og 143 Repeter ord med diftonger, egennavn (særnamn) og sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv orda med grå skrift på tavla. Analyser orda sammen med elevene: ”Hva vet vi om

ordet?” For eksempel: o Ordet sukkertøy er et substantiv, fordi vi kan ta på, se på osv. o Ordet er sammensatt av orda sukker og tøy. o Ordet sukker har dobbeltkonsonant, fordi vokalen på plass foran er kort. Vi kan ha

dobbeltkonsonant fordi vi har en vokal på plass foran og en vokal på plass etter. • Forklar hva elevene skal gjøre, de jobber hver for seg. På slutten av økta går dere igjennom

setningene slik de nå har blitt med alle utfyllingsorda på riktig plass.

Ekstraoppgave: • Skriv alle egennavnene (særnamna) som står i teksten, og skriv hva alle egennavn (særnamn)

er like i. • Lag et fint julekort til bestemor og bestefar.

Side 144 FOKUS på å skrive en historie hvor nøkkelorda er oppgitt.

Disse nøkkelordene er fordelt i fire bokser. Elevene vet de skal skrive en historie om en fjøsnisse. Hvis de lager setninger med orda i den rekkefølgen orda står, vil setningene bli til en fortelling ”helt av seg selv”.

Forslag til arbeidsmåte: • Syng sangen ”Nissens julekveld”, den står i boka ”Kom skal vi synge” av Margrethe Munthe.

Teksten gir en mange gode tips dere kan bruke i fortellingen om den gamle nissen som ikke fikk grøt på julekvelden.

• Vis sida eller skriv orda i boksene på tavla. Les orda sammen. Lag setninger med orda. • Sammen med elevene kan du skrive noen setninger som kan passe som start på eventyret.

For eksempel: ”Det var en gang en gammel fjøsnisse. Han levde på en stor, flott bondegård. Nissen holdt til ute i stallen. Her hadde han jobbet i mange, mange år. Nissen feide golvene. Han sørget for at hestene fikk mat og vann og godt stell. Han var kjempegod til å jage mus og rotter ut av låven.”

• Starten kopierer du opp og lar elevene lime den inn i arbeidsbøkene sine. Dermed har de kommet godt i gang med historien, og de kan fortsette med å lage setninger hvor nøkkelorda er med.

84

Sidene 145–147

Dette har vi lært! I slutten av hvert oppgavehefte fra og med 3. trinn vil det i oppgaveheftene vil det stå en oversikt over de grunnleggende reglene og ordklassene som elevene har lært, og som de bør beherske etter at alle oppgavene i heftene de har vært igjennom så langt, er løst.

Det som er oppført bakerst i dette heftet, er altså grunnleggende stoff som dere skal bygge videre på.

Elevene må forstå hvorfor og hvordan de kan bruke orda, uttrykkene, definisjonene og reglene dere har jobbet med.

Skal elevene bli flinke i norsk, ha glede av faget og kunne anvende kunnskapene om språket på andre områder, må de grunnleggende kunnskapene være på plass. For at de skal oppnå det, må det ved siden av en solid og grundig innføring av nytt stoff, mange repetisjoner til. Dere må stadig vende tilbake til det dere har jobbet med tidligere, og flette de kunnskapene sammen med det nye. Ting henger sammen og bygger på hverandre!

Hvis dere angriper dette med entusiasme – med ”gå-på-humør” – og du får elevene til å føle glede over å lære og mestre nye ting, ja, så får du også interesserte og ivrige elever! Så enkelt, men likevel så vanskelig!

Det som står på disse sidene om vokaler, konsonanter, sammensatte ord, regler om dobbeltkonsonant og ordklassen substantiv, blir videreført i neste hefte. Du bør starte med det nye heftet første arbeidsuka etter juleferien.

85

Tuba Luba 3 Oppgavehefte 2 Fra dag til dag andre halvar

86

Dette er en midlertidig versjon av kommentarer, råd og tips knyttet til de enkelte sidene i Tuba Luba 3 Oppgavehefte 2, ny utgave utgitt i 2012. Den nye utgaven er knyttet til den reviderte utgaven av Tuba Luba 3 Oppgavehefte 1.

Stoffet i det følgende er presentert kronologisk med henvisning til de aktuelle sidene i oppgaveheftet. I tillegg til dette stoffet bør du gjennomgå de innledende sidene i den gamle utgaven av ressurspermen for 3. trinn (2003). Her er det også et utvalg ekstra arbeidsoppgaver som kopieringsoriginaler.

For felles fokus i klassen kan forlaget levere filer av hver side til bruk på digital tavle/prosjektor. (Se www.tell.no) I den følgende gjennomgangen er det henvist til dette med formuleringen: ”Vis sida.”

Planen videre er å revidere alle oppgaveheftene i Tuba Luba for småskoletrinnet, dvs. til og med 4. trinn. I løpet av 2013 vil hele ressurspermen for 3. trinn bli utgitt i ordinær utgave.

Oppgavehefte 1 ble avsluttet med oppgaver om julefeiringen.

Oppgavehefte 2 starter med oppgaver om det nye året. Derfor bør dette heftet tas i bruk en av de første skoledagene etter juleferien.

Jeg anbefaler at de fleste oppgavene i dette oppgaveheftet blir gjennomgått i samlet klasse med et felles fokus (”Vis sida”). Selv om mange av elevene nå kan mye, er det langt igjen til mål, og fortsatt mye å lære.

Alt nytt stoff må gjennomgås grundig, du må være sikker på at det blir forstått av samtlige elever. Gammelt stoff må stadig repeteres, og elvene må se at det som regel har sammenheng med det nye stoffet. Du må også huske på at nye ord og uttrykk skal læres og brukes i forskjellige sammenhenger.

Ordforrådet skal stadig utvides. Derfor må du hele tiden tenke på språkutvikling, språkstimulering og språkforståelse. For å lykkes i dette arbeidet, bør du ha en økt hver eneste skoledag med fokus på både muntlig og skriftlig norsk.

http://www.tell.no/

87

side 7 FOKUS på ord og uttrykk som har med årstiden vinter å gjøre, flere sammensatte ord.

Repeter ordklassen substantiv

Ord som kan brukes: årstid, vintermåned, vintervær, vinterføre, vinterklær, bakke, li, helling, ski, skistaver, løyper, akebrett, snøbrett.

Forslag til arbeidsmåte: • Samtale: Hva har du gjort i juleferien? Ski, skøyter, akebrett, kjelke, laget snømann, bygd

snøhytte osv. • Skriv ti substantiver som passer til tegningen. • Skriv navn på vintersportsutstyr. • Skriv egennavn som passer til barna på bildet. • Skriv hva noen av barna holder på med. • Skriv fem setninger som passer til bildet. • Skriv en liten fortelling om ett av barna. • Skriv fem spørsmål som passer til bildet. • Skriv fire ord som er like i at de har dobbeltkonsonant.

Side 8 Fokus på begrepene nyttår, nyttårsaften, første nyttårsdag, ”Godt nytt år!”

Repeter årets måneder og antall dager.

Forslag til arbeidsmåte: • Samtale om hvordan vi feiret at vi har fått et nytt år: raketter, god mat, fest og moro osv. • Spør: ”Hva heter det nye året, hva het det gamle?” • Vis og les diktet for elevene, pek på hvert ord. • Les diktet sakte sammen med elevene. Snakk om verbene smelle, suse, fyres av. • Finn ut hvilke farger som er nevnt i diktet. • Finn de sammensatte orda som forteller hvordan rakettene ser ut: stjernedryss, kjempesoler,

fossefall. • Spør: ”Hvem ser andre sammensatte ord? Hva kan dere om skrivemåten av sammensatte

ord?” • Spør: ”Hva heter forfatteren som har skrevet diktet?” • ”I desember måned ønsket vi hverandre ”god jul”. Hva ønsker vi hverandre de første dagene

i januar måned?” • Bli enige om hvilke farger vi forbinder med raketter. • Spør: ”Hvilke ord bruker vi når vi skal beskrive lyden som kommer fra en rakett?” • Spør: ”Hva er alle konsonanter like i?” • La grupper av elever lese diktet i kor.

88

Side 9 Denne sida kan også brukes i mattetimen.

Alle fakta om ett år må gjentas og repeteres hver dag en stund framover. Varier arbeidsmåtene, ikke still samme type spørsmål hver gang, få elevene til å tenke og resonere seg fram til svarene.

Fokus på årets oppdeling i dager, uker, måneder, årstider.

Repeter navnet på ukedagene, månedene og årstidene.

Forslag til arbeidsmåte: • Syng sanger om ukedagene og månedene. Du finner flere forslag på Internett. • Øv på å si ukedagene og månedene i kor. • Still spørsmål om hvilken dag som for eksempel kommer før onsdag, etter torsdag osv.

”Hvilke ukedager har dere fri fra skolen?” • Gjør det samme med månedene. • Spør om hvilke måneder som er vintermåneder, sommermåneder osv. • Spør om hvilken årstid som kommer etter sommer, før vinter osv. • Snakk om antall dager, uker, måneder, årstider som er i ett år. • Vis forskjellige typer kalendere og lommekalendere. Bli enige om hva en kalender inneholder,

og hva den kan brukes til. • Snakk om skuddår. • Vis sida. Pek på orda i den grønne boksen og spør hva vi ser der. • Tell antallet måneder ved å si at den første måneden heter januar, den andre måneden heter

februar, det tredje osv. • Be alle om å finne ”sin fødselsdagsmåned” og det nummeret denne måneden har. • Be alle som har fødselsdag i den tredje måneden, om å rekke opp hånda, så den tiende

måneden osv., helt til alle har hørt nummeret på sin måned. • Pek på den rosa boksen, og spør om hva den innholder. • Si ukedagene i kor, gjør det samme på engelsk. • Finn så ut hva den blå boksen inneholder, si i kor navnene på årstidene i riktig rekkefølge • Så peker du på den gule boksen. Be elevene finne ut hvilke opplysninger som står der. • Til slutt leser dere en og en linje av opplysningene som står under overskriften og drar strek

til den boksen og som passer til.

89

Side 10 Fokus: automatisere alle data om året.

Repeter alt klassen/gruppa nå kan om året.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv tallene 365, 52, 12, 4 på tavla. Spør elevene om hva de forbinder med disse tallene. • Skriv orda dager, uker, årstider, måneder på tavla og be elevene finne tallene som passer til,

når de tenker på ett år. • Vis forskjellige måter en kan skrive fødselsdagen sin på. • Snakk om hva fødselsnummer er, og hva det kan brukes til. • Si i kor navnene på ukedagene, månedene og årstidene. • La elevene arbeide alene med sida. • Sett av tid på slutten av økta til å gå igjennom svarene.

Side 11 Fokus på å automatisere navnene på ukedagene.

Repeter navnene på dagene, drøft begrepet ”helligdag”. Snakk om hvilken farge som er symbol på helligdagene i en kalender.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene har en kladdebok eller et ark pluss blyant liggende klart på pulten. • Syng sanger om ukedagene. • Vis sida og les regla i kor. Snakk om hvilke ord som rimer, og hvorfor de rimer. • Bli enige om hva et substantiv er, og hva dere kan om substantivene. • Alle leser regla i kor, og hver elev finner ett ord som er substantiv. • Elevene skriver substantivet i kladdeboka/på arket. • Du skriver noen av substantivene på tavla, og elevene finner ut hva orda er like i. • Se på regla en gang til og be noen av elevene å finne et ord som kan høre til ordklassen verb.

(Repeter hva et verb er. Du har snakket litt om denne ordklassen tidligere.) • Alle skriver et av verbene i regla i kladdeboka. • Du skriver verbene tegner, klapper, kjøper, leser. Be elevene finne ut hva orda er like i. • Se på spørsmålene nederst på sida. Elevene finner spørreorda i hver setning og skriver dem i

kladdeboka. • Be elevene finne ut hva slags setninger dette er, og hva alle slike setninger er like i. • Forklar hva elevene skal gjøre, og la dem arbeide alene med sida. • Sett av noen få minutter på slutten av økta til drøfting av svarene på oppgavene og

spørsmålene. • Du vil kanskje oppleve at det er elever som ikke kan fødselsdagen sin!

90

Side 12 Fokus på å automatisere årets måneder.

Repeter alt elevene kan om månedene.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene har kladdebok og blyant liggende klart på pulten. • De skal svare på spørsmålene du stiller, presiser at de skal skrive raskt, ingen skal se på

skriften deres. • Be elevene skrive tallene fra én til ti loddrett. • Still de 10 spørsmålene/oppgavene nederst på sida. Elevene skriver svarene fortløpende på

linjene der de har skrevet tallet på oppgaven. • Gå raskt igjennom svarene. • Vis sida og forklar hva elevene skal gjøre. Presiser at de nå skal skrive svarene med pene og

tydelige bokstaver. • Gå rundt og sjekk hvordan elevene arbeider.

Side 13 Fokus på å automatisere navn og kjennetegn på årstidene.

Repeter alt klassen nå vet om årstidene. Ikke glem å presisere at året er delt i fire deler, med tre måneder i hver del.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida og les diktet om årstidene for elevene. • Elevene leser diktet i kor. • Finn ut hva diktet handler om. • Spør: ”Hvem har skrevet diktet?” • Elevene finner linjene som rimer og forteller hvorfor de rimer. • Snakk om tegningene og finn ut hvilken årstid hvert bilde er symbol for. • Be elevene finne ut hvor på sida instruksen om hva de skal gjøre, står. • Les de tre oppgavene i kor og kommenter kort hver enkelt. • Elevene jobber alene. • Ekstraoppgave: De som blir raskt ferdig, kan lage en tegneserie som forteller noe om

årstider.

91

Side 14 Fokus på å repetere diftongene og kort og lang vokal.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene finner fram kladdebok og blyant. De skal skrive diftongen i følgende ord: peis, pai,

papegøye, gaupe, røys, hai, løype. • Skriv de fire diftongene på tavla med tall foran; 1 øy, 2 au, 3 ai, 4 ei. • Gjenta orda med diftong, elevene holder opp antallet fingre som viser hvilken diftong de

mener er i ordet, to fingre for au osv. • Si ordet mann, be elevene finne ut hvilken vokal de hører, og om den er kort eller lang. ”Når

vokalen a er kort i ordet mann, kommer to konsonanter på plass etter vokalen. Hvordan skriver vi ordet mann?” Elevene skriver ordet i kladdeboka si.

• Gjør det samme med orda jakke, bakke, hatt, trapp, jogge. • Vis sida. Bli enige om hvilke ord som passer til tegningene: snømann, snøplog, lue, jakke,

støvel, peis, bakke, pai, papegøye, vær, hanske, gaupe, røyskatt, hai, løype, tre, hatt, katt, trapp, joggesko.

• Les instruksen sammen og kommenter hvert punkt. • Gå rundt og sjekk hvordan elevene arbeider. • Merk deg de elevene som fremdeles ikke behersker diftongene, som forveksler p/b/d, og

som ikke har noen av orda med dobbeltkonsonant. De elevene må få hjelp av en spesialpedagog snarest!

• Ekstraoppgave: Lag sammensatte ord med de orda som ikke er sammensatte, for eksempel: ullue, vinterjakke, gummistøvel osv.

92

Side 15 Fokus på ord og begreper som forteller om tid.

Repeter antall ukedager, antall dager og måneder i ett år.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis elevene en stoppeklokke, be dem holde opp armen i ett sekund, du skal ta tida. • Spør om de synes ett sekund var en lang eller kort stund. • La elevene reise seg og stå helt stille i ett minutt. Du tar tida. • Spør om ett minutt var kort eller lenge. Diskuter hvorfor det virket så lenge. • Be elevene gå ned til hylla si og finne fram en skrivebok, de får bare ett minutt på seg.

Diskuter om ett minutt var en kort eller lang tid denne gangen. • Vis sida og gå igjennom alle ord og uttrykk som står med grå skrift. Finn ut om vi tenker kort

eller lang tid når vi leser orda. • Bli enige om hva alle orda er like i. • Pek ut noen av orda og be elevene lage setninger med dem. Snakk om tidsbruken. • Les instruksene sammen og bli enige om hva elevene skal gjøre. • På slutten av økta, kommer du med en del påstander. Elevene skal ta stilling til om det går an

å bruke ”tidsorda” på den måten. De holder opp begge hendene hvis de er enige. Eksempler: ”Jeg laget middag på ett sekund. Jeg sover hele natta. Jeg jobbet femti timer den dagen. Det er veldig lenge siden juleferien.” Osv.

93

ORDKLASSEN VERB Før elevene begynner å jobbe med side 16, må ordklassen verb være gjennomgått og øvd mye på muntlig, se opplegg sidene 00 til 00 i første del av ressurspermen.

• Elevene bør ha arbeidet så mye med verb at de kan skille ordklassen verb fra ordklassen substantiv.

• De vet at ord som er like i at de er verb, forteller hva noen gjør, eller hva som skjer.

Side 16 Fokus på å gjenkjenne og gjenkalle ord som er like i at de er verb. Elevene skal forstå hva ordet verb betyr.

Repeter alt elevene så langt kan om ordklassen verb.

Forslag til arbeidsmåte: • Be elevene gjøre det du skriver på tavla, for eksempel: stå, sitte, svømme, ro, gjespe, smile,

le, lukte, klø, nyse, hikke, se, høre, vinke, trippe, hoppe, hinke, lese. Elevene mimer alle orda. • Så leser dere alle orda på tavla i kor og finner ut hva alle orda er like i: verb. • Gjenta hvilken oppgave verbene har i en setning: Verbene forteller hva som blir gjort, eller

hva som skjer, i en setning) • Be elevene ta fram kladdeboka og en blyant. Du sier en setning. Elevene lytter, finner verbet i

setningen og skriver det ned. For eksempel: Vi sitter. Vi ligger i senga. Oskar svømmer fort. Kokken koker mat. Katten mjauer. Babyen gråter. Alle leser.

• Du gjentar setningene, elevene sier verbet i kor på signal fra deg. • Når du mener at alle skjønner hva et verb er, viser du sida. • Du leser diktet, elevene leser det i kor. • Elevene leser én og én linje og finner ordet som hører til ordklassen verb. • Les regelen i den røde ramma i kor. • Se på bildet og la elevene komme med forslag til hva som skjer. De får bare si ett ord, et ord

som forteller hva barna gjør. • Les instruksene i kor og bli enige om hva som skal gjøres. Barna arbeider en stund alene. • Ekstraoppgave: Skriv substantiv som passer til tegningen, bruk skriveboka.

94

Side 17 Fokus på å lære mer om ordklassen verb.

Repeter alt elevene nå kan om orda som er like i at de er verb.

Forslag til arbeidsmåte: • Du mimer verbene som står på sida: spiser, går, sover, ligger, hopper, stuper, synger, danser,

spiller. Du later som om du spiser. Spør: ”Hva gjør jeg?” Elevene skal bare svare med ett ord: ”Spiser.”

• Når du har vært igjennom samtlige verb, kan du spørre elevene om de husker en av tingene du gjorde. Skriv noen få av forslagene på tavla og spør hva orda er like i.

• Spør så om hvem som husker regelen om hva et verb er. • Hvis du synes noen av elevene skal få mime et verb, gjør de det, og du lar klassen svare i kor

på hva som skjer, eller blir gjort. De svarer med bare ett ord, altså verbet. • Elevene arbeider så alene med sida. • Sett av tid på slutten av økta til en oppsummering.

Side 18 Fokus på at alle setninger må ha minst ett ord som hører til ordklassen verb.

Repeter alt klassen vet om verb og substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Studer ett og ett bilde, dekk over de to andre. • Se på bildet av heksa. Finn substantiver som passer til bildet: heks, sleiv, komfyr, gryte osv.

Noter noen av orda på tavla og bli enige om hva orda er like i. • Gå raskt i gjennom de to andre bildene på samme måten. (Husk at ordklassen substantiv må

repeteres ofte slik at den ikke går i glemmeboka nå når det er mye snakk om ordklassen verb).

• Skriv ett av substantivene på tavla. be elevene lage en setning hvor det ordet er med. • Forklar elevene hva de skal gjøre. La dem arbeide alene noen minutter. • De som trenger ekstraarbeid, kan skrive sammensatte ord som passer til bildene. De kan lage

en oppskrift på heksebrygg eller lage en tegneserie om ei heks.

95

Side 19 Fokus på å skille ut ordet som er verb i setningen fra andre ord.

Repeter alt klassen nå vet om verb.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis klassen et lekedyr, ei dokke, en figur, for eksempel ei Pippidokke. • Elevene skal finne ord som passer til Pippi. Først finner de ord som er like i at de er

substantiv: hår, fletter, ansikt, munn, øyne, armer, bein, kjole, lomme osv. • Deretter skal de finne ord som forteller hva Pippi kan gjøre, ord som er like i at de er verb: se,

høre, gå, løpe, ri, løfte, slåss, osv. • Så sier du: ”Nå skal jeg si en setning med mange ord, hvem klarer å finne ut hvilket ord som

er verb?” Eksempel: ”Pippi løfter hesten sin”. Pippi baker mange pepperkaker til jul” ”Pippi kaster en tyv opp på skapet”.

• Skriv verbene på tavla etter hvert som elevene finner dem, spør hvorfor disse orda hører til verbene eller ordklassen verb.

• Vis sida og forklar hva elevene skal gjøre. De arbeider fem minutter alene. Gå igjennom de fire første setningene slik at du er sikker på at alle forstår hvordan de skal finne ordet som er verb.

• Les regelen om verb, den er utvidet i forhold til regelen på side 00. Forklar at ordet verb er et latinsk ord som betyr handling.

• Ordet handling forstår ikke alle hva betyr, så snakk om og forklar ordet og gi konkrete eksempler: Du klapper i hendene, og spør elevene hva du gjorde, hvilken handling du utførte. Gi flere eksempler: trampe, hoppe, smile, vinke osv.)

• Syng sangen ”Jeg gikk meg over sjø og land”, syng flere vers, spør til slutt hvilke handlinger dere gjorde.

• Elevene gjør resten av oppgavene.

Side 20 Fokus på å finne handlingene personene på bildet gjør.

Repeter regelen for ordklassen verb.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Dekk til bildene og les orda med grå skrift i kor. • Elevene finner ut hva alle orda er like i. • De finner så et verb som har en diftong. • De finner de tre verbene som skrives med dobbeltkonsonant. • De lytter ut vokalen på plass foran de to like konsonantene og blir enige om vokalen er kort

eller lang. • Dekk til orda og se på tegningene. Elevene finner verb som forteller hva som skjer, hvilken

handling som blir gjort på bildene.

96

• Vis hele sida. Pek på den første tegningen og be elevene lage en setning. Setningen skal ha tre ord, ett av orda må være et verb. for eksempel: Frisøren klipper fort. Frisøren klipper Karsten. Osv.)

• Forklar så elevene hva de skal gjøre og la dem arbeide alene. • På slutten av økta spør du elevene om hva alle orda de her skrevet under tegningene, er like

i. • Ekstraopgave: Skriv ord som passer til tegningene, og som er like i at de er substantiv. Bruk

skriveboka.

Side 21 Fokus på at alle setninger inneholder et verb.

Repeter vokaler og konsonanter, og at vi bruker rød farge som symbol på vokal og blå farge som symbol på konsonant. Definisjonen på setning.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis tegningen av trollungene og trollfar. Snakk om hva som skjer. • Elevene foreslår navn på trollungene. Noter noen av forslagene på tavla. • Snakk om hvilken overskrift som kan passe til fortellingen om trollungene. • Spill litt av Trolldansen i Dovregubbens hall (Peer Gynt musikken av Grieg), mens elevene

begynner å skrive. • Presiser at fortellingen ikke skal være lang. Her er det om å gjøre å lage korte og fine

setninger. • Be dem se nøye igjennom når de er ferdige. Har de brukt punktum og stor bokstav på plass

først i ordet etter punktumet? Har alle egennavnene fått stor bokstav på plass først? Har de husket dobbeltkonsonant?

• De som har lyst til å lese opp fortellingen sin, får øve seg på å lese høyt for seg selv ute på gangen. De som leser dårlig eller ikke liker å lese høyt for klassen, men som likevel vil at de andre skal høre deres historie, hjelper du ved å overta lesingen.

Verbets tider Elevene skal forstå og høre at verbene har forskjellige former som sier oss noe om når noe skjer. Elevene skal høre og se forskjellen mellom verb som har nåtidsform og fortidsform.

Det er første steg på veien til å lære, og ikke minst forstå, de forskjellige tidene vi bøyer verbene i. Vi bruker begrepene nåtid (skjer akkurat nå) og fortid (har skjedd) helt til elevene har full forståelse av at formen på verbet forteller oss noe om tiden når noe blir gjort, noe skjer eller blir opplevd.

97

Side 22 Fokus på verbets tider: nåtids- og fortidsform.

Repeter alt klassen har gjennomgått om verb.

Forslag til arbeidsmåte: • Les verbene leser og leste. Kan elevene høre forskjell? • Diskuter hva orda er like i, og hva de er ulike i. Gi flere eksempler: svømmer/svømte,

baker/bakte, vasker/vasket, spiller/spilte. • Bli enige om at alle disse orda er like i at de er verb. Verbene har forskjellig FORM. • Du sier: ”Akkurat nå snakker jeg.” Spør om elevene kan finne verbet. Forklar så at verbet kan

fortelle om når ting skjer eller hender. Verbet forteller oss om noe skjer akkurat nå, eller at det har skjedd.

• Gjenta: ”Akkurat nå snakker jeg.” Elevene finner ut om det skjer nå, eller om det har skjedd. Diskuter hvordan dere kan finne ut dette.

• Gi flere eksempler slik at elevene skjønner prinsippet. ”Akkurat nå ser jeg. I går hørte jeg musikk. I går vasket jeg tøy. Akkurat nå synger jeg. Jeg gikk en tur. Vi spilte ball. Ola spiser is.” Elevene finner verbet og avgjør om det er nåtid eller fortid.

• Begrepene nåtid og fortid drilles. • Vis sida. Les setningene i kor og finn verbene, finn ut hvilken tid verbene står i, og hva de

forteller oss. • Les setningene igjen, still spørsmålene, elevene svarer i kor. • Forklar hva elevene skal gjøre og la dem arbeide noen minutter. • Stopp arbeidet og still spørsmålet om hva alle orda de til nå har skrevet, er like i. Elevene skal

svare: ”Vi har skrevet ord som er like i at de er verb i fortid.” • Du spør så om hva verb i fortid forteller oss. Elevene svarer: ”De forteller at noe har skjedd

eller har blitt gjort i for eksempel i går. • Elevene fortsetter arbeidet. Du går rundt og sjekker at alle har forstått oppgavene.

98

Side 23 Fokus på å kjenne igjen verb i fortid.

Repeter hva det betyr at et verb har fortids- eller nåtidsform.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Se på tegningene. Finn først substantivene som passer til, så orda som er like i at de

er verb. • Les orda med grå skrift i kor. Elevene finner ut hva alle orda er like i. • Se på verbet ”klipte”. Du sier: ”I går klipte jeg meg”, men akkurat nå klipper jeg meg.” • Elevene forklarer forskjellen mellom klipte og klipper. • Ta for deg alle verbene på sida. Du sier: ”I går fisket jeg, akkurat nå ...” ”I går tenkte jeg,

akkurat nå ...” Osv. • Se på den første setningene under bildene og finn ut hvilket verb som mangler, og i hvilken

tid det skal stå. Finn også ut hvilke ord som kan hjelpe oss med å avgjøre formen på verbet (eller om det skal være et verb i nåtid eller fortid).

• Pek til slutt på bildet av gutten som spiller tuba (horn). Elevene skal finne et substantiv og et verb som passer til bildet. Gjør det samme med tegningen av dykkeren og padleren.

• Forklar hva elevene skal gjøre, og la dem jobbe alene. • På slutten av økta tar du en rask gjennomgang av svarene.

Side 24 Fokus på verb og formen verbet skal ha.

Repeter fortid og nåtid.

Forslag til arbeidsmåte: Vis sida. Be elevene finne overskriftene som passer til bildene.

Finn ut hvilke av orda i overskriftene som er sammensatte ord.

Finn egennavn som står i tekstene. (”Hva er alle egennavn like i?”)

Elevene foreslår setninger som passer til bildene, verbene i setningene skal ha fortidsform.

Elevene arbeider alene noen minutter.

De som har mye på hjertet, kan skrive en historie i boka si eller på data.

Ekstraoppgave: ”Skriv ord som passer til bildene, orda skal være substantiv.”

99

Side 25 Fokus på å skille mellom verb i nåtid og fortid.

Repeter regelen for hva et verb er, og hva et verb kan fortelle/opplyse oss om.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida, dekk til orda i rammene på høyre side. Elevene foreslår verb som passer til

tegningene. Skriv verbene elevene foreslår, på tavla. Skriv verbene i nåtid Elevene finner ut hva verbet blir i fortid.

• Les de to første setningene i kor. Finn ut hva setningene er like i, og hva de er ulike i. • Finn de orda som forteller noe mer om tida, altså når jeg leste boka (akkurat nå/i går). • Gå igjennom de neste to setninger på samme måte. • Be elevene se på resten av setningene og finne flere ord som forteller oss noe om når

tingene skjer/skjedde: for en time siden, for et kvarter siden, osv. • Bli enige om hvilke uttrykk som forteller om den lengste tida for det som har skjedd: et

kvarter, ei uke, i går, en uke, en måned. • Spør: ”Hvordan blir formen på verbet når vi bruker disse tidsuttrykkene? Hvilket uttrykk

bruker vi når noe skjer akkurat nå?” • Les alle setningene sammen, finn verbene som passer til. • Kommenter setningene ved å si: ”Akkurat nå bader jeg. Vi bruker verbet bader fordi det er

noe som skjer akkurat nå.” • Når dette er drillet inn, jobber elevene alene med setningene. • Avslutt økta ved å lese setningen øverst i det gule feltet: Husk: ”Det som skjer akkurat nå,

kaller vi nåtid. Det som har skjedd, kaller vi fortid.” • Elevene bør nå forstå at uansett hvor kort tid det har gått siden noe ble gjort, er det allerede

blitt fortid. (Kanskje det passer å gå igjennom engelske verb på samme måten i neste engelsktime?)

100

Side 26 Fokus på å kjenne igjen verbene i setninger i nåtid og i fortid.

Repeter ordklassene substantiv og verb, ord som skrives med diftonger og med dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene tar fram kladdebok og blyant. Vis sida og pek på tegningene. • Be elevene skrive et verb som passer til hver tegning, verbet skal skrives både i nåtidsform og

fortidsform. • Skriv diftongen au på tavla, elevene skal skrive fem ord som har den diftongen, jobb veldig

raskt! • Elevene ser på tegningene igjen. Spør: ”Hvem kan finne to ord som skrives med

dobbeltkonsonant, og som passer til bildene. • Les setningene i kor to ganger. Dekk over teksten, be elevene skrive de egennavnene de

husker fra setningene. De får to minutter! • Vis setningene igjen, pek på egennavnene og les dem i kor. Spør: ”Hvem husket alle?” • Spør: ”Hvem finner egennavnene som har en diftong? Hvilket egennavn har

dobbeltkonsonant?” • Spør: ”Hvem finner verbene i fortidsform, og hvem kjenner igjen verbene i nåtidsform?” • Forklar elevene hva som skal gjøres. De arbeider alene noen minutter. • På slutten av økta går dere raskt igjennom svarene på oppgavene. • Ekstraoppgave: Velg ett av bildene og skriv fem setninger som passer til, verbene skal ha

fortidsform.

Side 27 Fokus på trening i å skille mellom ordklassene substantiv og verb.

Repeter alt elevene så langt kan om substantiv og verb.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis elevene ei saks. Spør: ”Hva er dette?” Elevene svarer ”saks”. Du spør om hvilken

ordklasse ordet saks hører til, og hvorfor ordet saks er et substantiv. • Så klipper du i lufta med saksa og spør: ”Hva gjør jeg med saksa akkurat nå?” Elevene sier:

”Du klipper.” Du spør hvilken ordklasse ordet klipper hører til, og hvorfor ordet klipper er et verb.

• Gi flere eksempler med konkreter, for eksempel en nøkkel og lås, ei dør, en penn og skriv med pennen, ei bok og les i boka, en kopp og drikk av koppen, en svamp og puss ut noe på tavla, en mobil og snakk i telefonen, ei skje og spis med skjea, ei blokkfløyte og spill på fløyta.

• For hver ting må du stille samme spørsmål, og få elevene til å svare på samme måten. Husk å rose dem for fine svar!

• Repeter forskjellen mellom verbets nåtidsform og fortidsform.

101

• Vis sida. La elevene finne ord som passer til bildene som forteller hva som skjer. Skriv ordet kysser på tavla, snakk kort om skrivemåten. Den rettskrivingsregelen skal dere jobbe mye med på 4.trinn!

• Finn verb og substantiv som passer til oppgave 2. Gå igjennom de to første setningene, si i kor: ”Vi sykler med en sykkel.” ”Vi skriver med en blyant.”

• La så elevene jobbe alene. • Ekstraoppgave: Legg fram flere ting og la elevene skrive setninger som passer til på samme

måten.

Side 28 Nøyaktig samme oppgave som på side 27. Du må vurdere om elevene trenger mer trening eller gjennomgang av verbene og substantivene som skal brukes på denne sida. Sett av tid på slutten av økta til en rask gjennomgang av svarene.

Ord med dobbeltkonsonant bør bemerkes: dykker, spiller, hopper, jogger, hammer.

Be elevene finne orda og sjekke om de har skrevet riktig.

Side 29 Fokus på å skille mellom verb og substantiv i en setning.

Repeter hvordan en finner ut om et ord er verb eller substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Du sier en del ord som elevene raskt skal finne ut om er verb eller substantiv. Eksempel:

trappa, hatten, blåste, kneet, boksen, ramler, løp, mat, sauene. • Så sier du: ”Nå vil jeg lure dere! Hvem finner orda som er verb eller substantiv nå? Hvis dere

hører et verb, skal dere reise dere opp. Hører dere et substantiv, skal dere rekke opp begge hendene.” Du sier ett og ett ord: på, til, spiller, seg, speil, hikker, fire, fine, pølser, som, langt, fossen, lammet, breker, sju, åtte, datt.”

• Vis sida. Gå igjennom de to første setningene og forklar dem. • Les alle orda på plass først i setningene. Finn ut hva alle orda er like i, og repeter alt dere nå

vet om egennavn. • Be elevene se på setningene og finne et ord som skrives med dobbeltkonsonant. • Repeter hvorfor ordet må ha to like konsonanter ved å finne vokalen på plass foran. • Vurder om du vil snakke om skrivemåten på ordet kneet. • Forklar hva elevene skal gjøre, og la dem jobbe alene. • Husk en rask gjennomgang på slutten av økta.

102

Side 30

Dobbelt konsonant For at elevene skal forstå hvor viktig det er å lære seg reglene for når et ord må skrives med to like konsonanter, setter vi først fokus på ord som ser/høres ganske like ut, det er bare en konsonant som skiller dem fra hverandre.

Dere bør øve ofte på dette. Når et ord skal ha dobbeltkonsonant, er ikke vanskelig å finne ut når en kan og forstår reglene. Men ingenting kommer av seg sjøl, det må mye trening til!

Repeter vokalene, og bli enige om hva alle norske vokaler er like i. Lytt til lange og korte vokaler, diskuter forskjellen.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv orda bakken/baken på tavla. Les orda i kor, lytt ut vokalen på plass før den doble

konsonanten. Du sier ”Ole datt på baken i bakken”, og skriver på tavla: ”Ole datt på bakken i baken.” Be elevene om å lese setningen. De skal finne ut om du har skrevet riktig. Diskuter feilen. Så sier du: ”Ella klør seg i nakken”. Du skriver: ”Ella klør seg i naken.” Elevene leser og finner ut hva som er feil. Dere diskuterer feilen.

• Skriv orda biler og biller på tavla. Elevene skal velge hvilket ord som passer inn i følgende setning: ”Det er mange biler på veien.”

• Du fortsetter med orda pen og penn. ”Genseren var pen.” matte og mate. I neste time skal vi ha matte.

• gul og gull. ”Blomsten var gul.” • tak og takk. ”Tante sa tusen takk for gaven.” • hyle og hyller. ”Jenta hyler som en stukket gris.” • Setningene diskuteres og leses slik de vil bli hvis en velger feil ord. • Vis sida: Les ”ordparene” i den blå boksen, overdriv uttalen av orda uten dobbeltkonsonant. • Se på tegningene og finn orda som passer til: biller, hakker, nisser, tiger, haler, piller, seter,

tigger. • Elevene jobber alene noen minutter. Du går rundt og sjekker arbeidet og får en oversikt over

hvem som forstår reglene. • Disse ordparene bør du repetere noen få minutter hver dag i en tid framover.

Side 31 Fokus på å repetere verb i nåtidsform og fortidsform.

Repeter hva verbenes former (tider) kan fortelle oss.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Les alle orda som står på plass først på linjene, og bli enige om hvilken ordklasse

orda hører til i. • Forklar elevene hva de skal gjøre.

103

• La dem jobbe alene noen minutter. • På slutten av økta, går du raskt igjennom svarene.

Tema vinter De neste fjorten sidene har tema vinter, og bør gjennomgås på denne årstiden. Se kommentarer på sidene 00-00 i denne permen og forslag til temaet Vinter (fagintegrering) side 00.

I denne perioden bør dere ha mange korte økter med øvinger på å skille verb og substantiv. Bruk gjerne konkreter som elevene skal finne ord som passer til.

Du bør også begynne så smått å tenke på ordklassen adjektiv.

Side 32 Fokus på ordklassene verb og substantiv. Elevene skal bli helt sikre på kjennetegnene på ord som er substantiv og ord som er verb slik at de kan skille orda fra hverandre.

Repeter orda med enkel- og dobbeltkonsonant: bakken/baken, naken/nakken, pen/penn, matte/mate, hyle/hylle osv. Kjennetegnene på vokaler og konsonanter.

Forslag til arbeidsmåte: • Syng sanger om snømenn: ”Bustebartepinn” og ”Snømannen Kalle”. • Sammen lager dere en ”oppskrift ”på hvordan man kan lage en snømann, bruk samme

framgangsmåte som på en matoppskrift. • Diskuter hva som kan skje hvis en snømann plutselig blir levende. • Vis sida og be elevene finne ut hva snømannen på bildet heter. De skal også komme med

forslag til et navn på jenta. • Elevene foreslår ord som passer til bildet, altså substantiv. • De foreslår ord som forteller hva som skjer, hva som blir gjort, altså verb. • Elevene leser i kor teksten på oppgave 4. Det er starten på en historie som de skal skrive

resten av. • Spør hva overskriften på historien er. • Les instruksene sammen og bli enige om hva som skal gjøres. • Tips elevene om at substantivene og verbene de har funnet, bør brukes i historien. • Elever som vil skrive en lang historie, bruker skriveboka si. • Vurder om historiene ble så fine at de kan brukes i ei bok om snømenn som elevene lager

sammen.

104

Side 33 Fokus på å utvide ordforrådet og språkforståelsen.

Repeter navnene på månedene, årstidene, antall uker og dager i ett år.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv disse orda på tavla: vinterdvale, vinterpels, vinterdrakt. Hva forbinder elevene med

orda? De kan for eksempel forbinde ordet med dyr: Haren har vinterpels eller vinterdrakt, bjørnen ligger i vinterdvale.

• Diskuter hvordan vinterpelsen ser ut, og hensikten: kamuflasje. • ”Hva gjør dyr som ligger i vinterdvale? Hvor ligger de? Hvorfor sover de? Hvorfor sulter de

ikke i hjel?” • Skriv disse orda: vintervei, vinterdekk, vinterføre, vinterdag, vinternatt. Elevene finner ut hva

orda betyr, har de noe med hverandre å gjøre? (Når det er vinterføre må bilene bruke vinterdekk, det kan være glatt både en vinterdag og en vinternatt)

• Skriv ordet vintermåned. Elevene sier i kor navnene på vintermånedene. • Skriv ordet vinterferie. Diskuter når vi har en slik ferie. • Skriv ordet vinterkåpe og bli enige om hvem som bruker en vinterkåpe, og hvordan en varm

vinterkåpe ser ut. Damene bruker kåper. Hva bruker mennene? Hvem bruker vinterjakker? Hva slags yttertøy bruker barna om vinteren. Hva er orda kåpe, frakk og jakke like i? (Det er yttertøy).

• Forklar elevene hva de skal gjøre på sida, og la dem arbeide alene. • På slutten av økta sjekker du om elevene kan forklare hva vinterdvale, vinterdrakt,

vinterdekk, vinterkåpe betyr. • Repeter alt dere nå vet om sammensatte ord, og om hvordan de skrives. • Spør: ”Hva er alle orda de har skrevet på linjene, like i?” • Ekstraoppgave: Skriv verb og substantiv som passer til bildene på sida. Velg en av tegningene

og skriv faktasetninger som klargjør hva et snøbrett, en skiheis, eller en snømann er. (Elevene skal forklare det for et barn som bor i Afrika, og som aldri har sett snø.)

105

Side 34 Fokus på ord som er like i at de er navn på sportsutstyr og leketøy til vinterbruk.

Repeter alt elevene nå vet om ordklassen verb.

Forslag til arbeidsmåte: • På forhånd har du bedt elever som har skøyter, om å ta dem med seg på skolen. Da har du et

godt utgangspunkt for en samtale om skøyter og skøytesport. Du kan også vise bilder av forskjellige skøytetyper.

• Skriv ordet skøyter på tavla og finn ut hvilken diftong som er i ordet. • Skriv verbet danse på tavla. Elevene leser ordet og foreslår hva slags skøytetype en bruker til

isdans. Snakk om nåtidsformen og fortidsformen av verbet danse. • Gjør det samme med verbene spille og løpe. • Til sist skriver du verbene ake, sparke og hoppe. Bli enige om formen på verbene. • Diskuter hva slags sportsutstyr en må ha for å ake, sparke, hoppe osv. • Hvis barna ikke kjenner til hva en spark/sparkstøtting er, bør du vise fram et bilde og forklare

hvordan den brukes. • Vis sida. Pek og les i kor orda som er skrevet med grå skrift. Bli enige om hva orda er like i.

(Spark kalles også sparkstøtting, så hadde det ordet vært brukt, hadde alle orda vært like i at de var sammensatte ord.)

• Gåte: Hva er orda ball, blokkfløyte, piano, ishockey like i? (De er like i at det er noe vi kan spille med/på.)

• Forklar hva som skal gjøres, la elevene arbeide alene.

Side 35 Fokus på spørresetning og spørreord.

Repeter spørreorda, spørretegn, spørresetning.

Forslag til arbeidsmåte: • Syng sangene dere kan om snømannen Kalle og Bustebartepinn. • Sett på deg en hatt og ta feiekosten i hånda. Fortell elevene at du nå er en snømann. Du kan

snakke. Elevene skal få stille deg (snømannen) noen spørsmål som du skal svar så godt du kan på.

• Diskuter hva som skiller en spørresetning fra en fortellersetning. (Spørrestemme/spørretegn, fortellerstemme/punktum)

• Skriv spørreorda på tavla etter forslag fra elevene. (Bokmålselevene må merke seg konsonanten h på plass først, den er stum.)

• Vis sida. Elevene finner egennavn som passer til snømannen og jenta. • Les det lille diktet ”Snøkrystaller” i kor. Kanskje noen til og med kan lære det utenat? • Repeter raskt hva vokalene våre heter. • Bli enige om hva som må til for at ord skal rime.

106

• Elevene jobber alene. • På slutten av økta får to og to elever sette seg sammen. En av elevene er snømann, den

andre er jenta som stiller spørsmål. Bytt roller, slik at begge får stilt spørsmålene de har skrevet.

• Ekstraoppgaver: Skriv verset pent inn i skriveboka. Skriv ord som passer til bildet, og som er like i at de er substantiv. Skriv en kort historie om hvordan det går med snømannen når vårsola kommer.

Side 36 Denne siden kan brukes i en naturfagtime med fokus på helsa vår.

Fokus på lesetrening av sammensatte ord, leseforståelse.

Repeter rettskrivingsreglene for sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Ta med vinterklær både for inne- og utebruk. Hold opp ett og ett plagg. Elevene får si navnet

på plagget og fortelle hva slags type klær det er. • Diskuter om barn som bor i land med et varmt klima hele året, har bruk for vintertøy.

”Hvorfor er det viktig at vi bruker klær som passer til klimaet vi lever i?” • Spør: ”Hva er frostskade, og hvordan oppstår den?” • Vis sida og forklar hva elevene skal gjøre. • På slutten av økta skriver du disse orda på tavla: sokker og votter og repeterer regelen: kort

å-lyd skrives med bokstaven o.

Side 37 Fokus på lesetrening.

Repeter språklyden ng, diftonger, rimeord.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene oppsummerer det de husker om skøyter. • Vis sida og les diktet for elevene. • La elevene lese versene i kor. Diskuter hva et ”hopp med splitt” er, og hvordan isen kan

”synge”. • Finn ut hvem som er forfatter av diktet. • Snakk om hvordan dikt skal skrives (like mye på linja som i boka), vis hvordan en må skrive

hvis en ikke får plass til alle orda på ei linje. • Forklar hva elevene skal gjøre. La dem jobbe alene. De elevene som skriver sent, bør kanskje

få slippe unna med én verselinje.

107

Side 38 Fokus på antonymer.

Repeter årstidene.

Forslag til arbeidsmåte: • Snakk om hva som er spesielt for årstiden vinter: temperaturen, været, naturen, klærne. • Vis sida. Finn ut hvilke to årstider som passer til tegningene. • Les setningene om årstiden sommer sammen. • Be elevene svare på hva som er motsatt av (antonymer til) disse orda: sommer, varmt,

svette, skygge, sommerklær, mye, kle av seg, lyst. • Forklar hva som skal gjøres. Elevene jobber alene. Gå rundt og sjekk hvordan elevene

arbeider. • Ekstraoppgave: Skriv ord som passer til sommerbildet, og som er like i at de er verb.

Side 39 Fokus på ordforståelse, sortere ting.

Repeter reglene for ord med dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Ta med og vis gjenstander som er typisk for årstiden sommer og for årstiden vinter: solbriller,

solkrem, badedrakt/-bukse, solhatt, badering, svømmebriller, sandaler skistaver, ullskjerf, votter, skøyter, stillongs, vinterstøvel.

• Hold opp en og en ting og la elevene rope sommer eller vinter etter hvilken årstid gjenstandene brukes mest i.

• Diskuter hvilke gjenstander det ikke er bruk for i land med et varmt klima. • Vis sida. Pek på hvert ord skrevet med grå skrift, les orda i kor. • Elevene finner orda som er like i at de er sammensatte ord. • Elevene finner ut hva orda er like i: substantiv. • Forklar hva som skal gjøres • På slutten av økta får elevene si hvilke ord som er navn på sommerting, og hvilke som er

vinterting. • Ekstraoppgave: Skriv hva en bør ha med seg i sekken når en skal på skitur.

Side 40 Fokus på leseforståelse.

Repeter hva et løsningsord er.

108

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene finner substantivene som passer til tegningene: vott, hai, tann, katt, sel,

hare, rev, bær, øre. • Forklar kort hva elevene skal gjøre. • Elevene jobber alene. Husk at ingen får røpe løsningsordet: vintervær. • På slutten av økta går du igjennom svarene. • Skriv med stor skrift på tre tegneark: 1 vintertur, 2 vinterdyr, 3 vintervær. Hold opp og vis ett

og ett ark og si: ”Dette er forslag èn, dette er forslag to, dette er forslag tre”. Ingen får si noe. Gjenta en gang til. Så på signal fra deg, skal elevene vise det antallet fingre som de mener viser hvilket forslag som er riktig, (altså tre fingre).

• Vis arkene igjen og la elevene lese orda i kor. Spør så hva alle de tre orda er like i: sammensatte ord med ordet vinter på plass først, substantiv.

Side 41 Fokus på leseforståelse, språkforståelse.

Repeter det klassen nå vet om ordklassen verb.

Forslag til arbeidsmåte: • Si noen ord der tre av orda er verb, for eksempel: små, tante, hinke, plystre, sol, jakke,

støvler, hoppe. Be elevene om å rekke opp to hender hvis de hører et ord som hører til ordklassen verb. (Si orda sakte slik at alle får tid til å tenke seg om.)

• Skriv disse orda på tavla: votter, sokker, hopper. Elevene skal finne ut hva orda er like i: kort å-lyd skrives med bokstaven o.

• Skriv disse orda på tavla: hva, hvor, hvorfor. Elevene svarer på følgende spørsmål: ”Hva slags ord er dette, i hva slags setninger finner vi slike ord?”

• Skriv ordet yttertøy. Forklar ordet. Vis gjerne konkrete eksempler på yttertøy. • Elevene jobber alene med sida. Gå rundt og sjekk at alle forstår spørsmålene. • Gå igjennom svarene på slutten av økta.

Side 42 Fokus på språkutvikling, lesetrening.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv disse orda på tavla: snøballer, snølykt, snømann, snøhytte. Spør: ”Hva er de fire orda

like i?” De er like i at de er sammensatte ord med ordet snø på plass først, de hører til ordklassen substantiv. Orda er også like i at det er navn på noe vi kan lage av snø; vi kan lage snøballer, vi kan sette snøballene sammen til en lykt, vi kan rulle tre snøballer slik at de blir store, og sette dem sammen til en snømann, vi kan grave ut en snøfonn slik at vi får ei snøhytte.

109

• Skriv disse orda på tavla: snøfreser, snøplog, snømåking. Gjør på samme måten. (De tre orda er like i at de er navn på ting vi bruker for å bli kvitt snøen på veier vi skal kjøre eller gå på)

• Skriv disse orda på tavla: snøstorm, snøras, snøfnugg. Hva er orda like i? De er også like i at de har noe å gjøre med vinterværet.

• Til slutt leser dere alle orda på tavla sammen. • Forklar hva elevene skal gjøre. La dem jobbe alene. • På slutten av økta går du igjennom svarene. • Ekstraoppgave: Skriv en oppskrift på hvordan man lager en snølykt.

Side 43 Fokus på å skrive setninger med hovedvekt på verbet.

Repeter alt elevene kan om setninger.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis tegningene for klassen. La elevene forklare kort hva som skjer på de tre bildene. • Finn egennavn som passer til barna på tegningene. • Elevene foreslår verb til hver tegning, ord som sier noe om hva som skjer, hva som blir gjort.

Skriv noen av forslagene på tavla. • Elevene arbeider alene. • Ekstraoppgave: Velg ett av bildene og lag en tegneserie om hva som kan skje. La noen av

elvene få lese opp setningene sine. Eller la alle få skrive en av setningene sine på ett stort, felles ark. (Kan skrives på et lite ark, klipp ut setningen, og monter papirbiten på det store fellesarket.)

Side 44 Denne siden kan brukes i en naturfagtime. I mattetimen kan dere studere et termometer, snakke om frysepunktet, pluss-/minusgrader osv.

Fokus på ord og begreper som vi bruker når vi snakker om vær.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene leser værmeldinger i lokalavisen, på nettet, hører værmelding på radio, eller ser en

værmelding på TV. • De finner orda som blir brukt om været: storm, vindstille, høy/lav temperatur osv. • Snakk om været dere har ute akkurat nå. Er det snø/regn, kaldt/mildt, opphold/nedbør,

bart/glatt? Osv. • Les av temperaturen både inne og ute. Finn forskjellen. • Diskuter hvor mange dager man kan varsle været på forhånd. • Skriv disse orda på tavla: meteorolog, meteorologisk institutt, værkart. Les orda i kor og finn

ut hva orda står for.

110

• Sjekk noen av værmeldingene for i dag som står i avisene for deres fylke. Stemmer det med været dere har akkurat nå?

• Vis sida. Les og snakk om orda som er skrevet med grå skrift. Hva mener vi når vi sier at veien er såpeglatt, at det er snøføyke, eller hva er kuldegrader?

• Les værmeldingen for onsdag sammen. Finn ut hvor Møre og Romsdal er, og diskuter hvordan været blir der: ”Hvilken årstid er det, hva vil det si at temperaturen stiger, hva er ”utsatte steder”, hva menes med enkelte snøbyger?”

• Se på tegningene, de er symbol for forskjellige typer vær. ”Hvilke?” • Forklar hva elevene skal gjøre, og la dem jobbe alene en stund. • På slutten av økta går du igjennom alle spørsmålene og lar elevene få lese noen av svarene

de har skrevet. • Ekstraoppgaver: • Tegn/kopier noen av værsymbolene fra avisenes værmeldinger. • Skriv hvordan været skal være på en perfekt vinterdag eller sommerdag. • To og to går sammen og lager en oversikt over symbolene som blir brukt i værmeldingene i

aviser eller på tv. Under tegningen skriver de hva slags type vær symbolet står for.

Side 45 Fokus på å bruke ord og begreper som passer til årstiden vinter.

Repeter hva substantiv og verb er.

Forslag til arbeidsmåte: • Snakk om hvordan snø kan være: hard, myk, kram, skitten, ren, blåhvit, ny, gammel, tørr, våt.

Du begynner altså å jobbe med ord som er like i at de er adjektiv, ord som forteller noe om substantivet.

• Diskuter hvordan skiføret kan være: godt, strålende, supert, silke, fælt, treigt, tungt, håpløst, kladdete.

• Snakk om hva vi kan bruke snøen til: leke, stå på ski, kjøre slalåm, ake kjelke/akebrett, hoppe på ski, lage snømann, bygge snøborg osv.

• Vis sida. Les orda som er skrevet med grå skrift. • Se på bildet og si navnet på alt sportsutstyret: spark, kjelke osv. • Forklar elevene hva de skal gjøre, og la dem jobbe alene. • Gå rundt og sjekk hvordan elevene arbeider.

111

Side 46 Fokus på å skrive, forme gode setninger.

Repeter konsonanter og vokaler og hva rød og blå farge er symbol på.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. • Elevene foreslår ord som beskriver en snøborg: diger, svær, liten, lav, høy, flott, fin, bra, tett,

åpen, perfekt, buet, hard, myk. Alle orda er like i at de er adjektiv, de forteller noe om snøborgen.

• Elevene foreslår egennavn (særnamn) på barna på tegningen. • Spør: ”Hvor treffer snøballen gutten med den blå capsen? Får han ballen midt i nakken eller

naken? Hvordan skriver vi ordet? Hvorfor skal det være dobbeltkonsonant? Fortsett med: ”Er det noen som får en snøball i bakken eller baken? Diskuter skrivemåten.”

• Drøft hva historien om snøborgen kan inneholde, lag et tankekart. • Elevene begynner å skrive. De som har mye på hjertet, kan skrive i skriveboka si. Linjene i

oppgaveheftet kan brukes til å notere ord, substantiv og verb, som passer til tegningen, orda kan nyttes i fortellingen.

Side 47 Les kommentarene til Karneval på side 00 i Ressurspermen. Lag et tankekart over alt dere vet om karneval.

Fokus på å beskrive en gjenstand så nøyaktig og presis som mulig!

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene foreslår ord som beskriver en karnevalskostyme: morsom, gøyal, stilig, skummel, rar,

kjedelig, fantastisk, spennende, vakker, stygg, pen, grusom, original, mønstret, osv. Minn elevene på at ord som forteller noe, gir oss opplysninger, om substantivet, hører til ordklassen adjektiv. Husk dette er bare startfasen for innføring av adjektiv.

• Har du en karnevalskostyme å vise fram, kan elevene studere den: vis detaljer, kjenn på stoffet osv. Alternativt kan du vise bilder av kostymer fra de store karnevalene i Rio, Venezia, Las Palmas, Köln osv, last ned fra nettet.

• Vis sida. Se på kostymene, beskriv et av antrekkene sammen, pass på at dere får med noen adjektiv!

• Elevene får jobbe alene.

112

Sidene 48–50 Fokus på hente ut opplysninger fra en tekst.

Repeter alt elevene nå vet om substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sidene 00 og 00. • Du leser hele diktet for elevene slik det bør leses. • Elevene leser det hele i kor. ”Hvem klarer å lese refrenget utenat?” Les refrenget så det ljomer i

veggene! • Elevene forteller om hva slags kostymer til karneval de har lest om. • Diskuter overskriften. • Se på tegningene nederst på sidene 48 og 49. Elevene finner ut hva menneskene har kledd seg ut

som: dronning, feier, sjørøver, lege, konge, trollgubbe. • Se på dronninga, hva er kronen hennes laget av? Hvordan ser feieren ut? Hvordan er sverdet til

sjørøveren? Hvilken farge pleier det å være på legefrakker? Er kongekappen lang eller kort? Er trollgubben ung eller gammel?

• Skriv disse orda på tavla: gull, svart, skarpt, hvit, lang, gammel. Spør: ”Hva er alle de orda like i?” Si: ”De forteller oss noe, gir oss opplysninger, om substantivene: kronen til dronninga, klærne til feieren, sverdet til sjørøveren, frakken til legen/doktoren, kappen til kongen, alderen til trollet. Slike ord kaller vi adjektiv.”

• Skriv disse orda på tavla: klatretau og sigar. Bli enige om hva de betyr. • Les refrenget sammen en gang til. • La elevene jobbe med de tre sidene

Ekstraoppgaver:

• Beskriv kostymen du vil ha på karneval. • Fortell hvordan salen/rommet skal pyntes til karneval. • Skriv orda i diktet som rimer.

113

Side 51 Diktet om ballongen er tatt med fordi ballonger og karneval ofte hører sammen.

Hvis hver elev får en ballong, blåser den opp, binder en hyssing rundt og fester ballongen til pulten, får dere et godt utgangspunkt når dere nå skal jobbe med diktet.

Fokus på å lese dikt med innlevelse og forståelse.

Repeter det elevene kan om dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Syng sangen ”Jeg vil ha en blå ballong” (Arne Bendiksen). • Snakk om hvordan en ballong kan være (adjektivtrening): små, store, digre, lange, tjukke, blå,

grønne osv. • Vis sida. Les diktet sammen, snakk om vanskelige ord og begreper. • Forklar hva elevene skal gjøre, og la dem jobbe alene. • Ekstraoppgave: Tegn eller mal store ballonger, alle skal ha munn og øyne.

Side 52 Godteri og karneval hører også sammen. Derfor får elevene jobbe med et dikt om godteri. Hvis du spanderer en ”tyggis som smeller” på hver elev, som de får når dere har lest og kommentert diktet, er det et fint utgangspunkt når de skal gå løs på stoffet alene.

Fokus på å lese dikt med innlevelse og forståelse.

Forslag til arbeidsmåte: • Snakk om hvordan godteri kan være (adjektivtrening): godt, deilig, fælt, grusomt, usunt osv. • Vis sida og les diktet sammen. • Diskuter innholdet. • Nynorskelevene får et annet dikt enn bokmålselevene. Bokmål:

o Pek på tredje linje: ”Hvem klarer å finne et ord som forteller noe om seigmannskropper?” (6 og små) ”Hvem husker hva slike ord kalles?” (tallord, hører til adjektivene)

o Pek på fjerde linje. ”Hvem finner et ord som forteller noe om mokkatoppene?” (brune). ”Hvilke ordklasse hører ordet brune til i?”

o Spør elevene hvilke tall som er med i diktet. o ”Hva slags godteri er det mest av?” o Forklar elevene hva som skal gjøres, og la dem jobbe alene med oppgavene. o Gå raskt igjennom svarene på slutten av økta.

114

Side 53 Fokus: Oppsummering av temaet ”karneval”.

Repeter stoff som elevene nå bør beherske og mestre fullt og helt. Spørre-/fortellersetninger, punktum, spørretegn, egennavn (særnamn).

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv disse orda på tavla: kjellerstua, sjørøverkaptein, jåledame, leppestift, øredobber. • Snakk om hvert av orda, hva de betyr (vis gjerne fram leppestift og øredobber) • Be elevene finne ut hva orda er like i. • Spør: ”Hvorfor har sjørøvere ofte lapp over øyet?” (vis gjerne et bilde av en slik sjørøver eller lag

en lapp som du setter på deg). • Vis sida og forklar hva elevene skal gjøre. De jobber alene en stund. • På slutten av økta går du igjennom svarene. Da bør du vise teksten. Les den sammen, tell opp

setningene sammen. Finn ut hvilke type setninger som er brukt. Var det noen spørresetninger?

Side 54 Avslutning av temaet vinter. Oppsummer årstida vinter: vintermåneder, ferier, ord og begreper som har med vinter å gjøre.

Fokus på å lese dikt med forståelse.

Repeter vokaler, konsonanter, regler for dobbeltkonsonant. Navnene på årstidene.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv ordet adjø (farvel på nynorsk) på tavla. Det er mange barn som ikke kjenner det ordet.

Forklar hva vi mener når vi bruker ordet. • Vis sida. Les diktet slik det skal leses. • Elevene leser det i kor. • Forklar elevene hva de skal gjøre og la dem arbeide alene. • På slutten av økta går du raskt igjennom svarene på oppgavene. • Ekstraoppgave: Skriv dikt/regle om vinteren som nå er forbi.

115

Side 55 Se side 00 og 00 i denne permen om temaet årstiden vår.

Fokus på å studere tegningen og snakke om årstiden vår.

Repetere alt elevene nå har lært om ordklassen verb.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene foreslår hva som skjer på bildet (verb). • Snakk om årstida vår. ”Hva heter de tre vårmånedene? Hvordan er vårværet?” • Elevene lager en værmelding for en flott vårdag med sol og varme. • Spør: ”Hvilke blomster er med på bildet. Hva heter de mest kjente vårblomstene?” • Finn ut hvilke trekkfugler som kommer tilbake om våren. • Spør: ”Hva slags klær kan vi legge bort, og hva kan vi finne fram av tøy? Hva leker barna med om

våren? Hva slags leker leker de? Hva er våronn? Hva slags arbeid gjør folk når de har våronn?” • Sett opp et tankekart med alt dere nå vet om våren. Elevene får kopiere kartet i skrivebøkene

sine, la dem fylle ut alene.

Side 56 Fokus på sammensatte ord.

Repeter regelen for skrivemåten av sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv disse orda på tavla: vårblomst og vårkål, og bli enige om hva de to orda er like i. • Skriv disse orda på tavla: vårjevndøgn, vårmåned, vårdag. ”Hva er de orda like i?” (Har noe med

kalenderen å gjøre.) • Skriv disse orda på tavla: vårvær, vårflom, vårregn, vårtegn. ”Hva er orda like i?” (De har noe med

vær å gjøre.) • Vårgrønn er en farge. ”Hvordan ser fargen ut? Hvor ser vi den fargen?” • Skriv ordet vårslapp. Hvordan er helsa vår hvis vi er vårslappe? • Vis sida. ”Se på blomstene. Hva er blomstene like i?” (vårblomster) ”Hva heter blomstene?”

(hestehov, hvitveis, blåveis) • Elevene skriver de sammensatte orda og lager setninger med seks av dem.

116

Side 57 Fokus på å bruke ord og begreper elevene nå kjenner om årstiden vår.

Repeter det elevene nå vet om dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv disse orda på tavla: bulder og brak. Snakk om hvordan vi kan høre at snø og is smelter. • Diskuter hva som kan skjule seg under snøen av skitt og søppel. • Gå ut og studer knopper og nye skudd på trær og busker. • Elevene arbeider alene med sida. • Gå igjennom svarene på slutten av økta.

Side 58 Fokus på å formulere korte greie svar på spørsmål. (Samme øvelse på tekststykker i matte.)

Repeter ordklassen verb.

Forslag til arbeidsmåte: • Eleven svarer med ett ord på følgende spørsmål:

o ”Hva gjøre dere med et hoppetau?” (hopper) o ”Hva gjør dere med en sykkel?” (sykler) o ”Hva gjør dere med et rullebrett?” (kjører, balanserer) o ”Hva gjør bestevenner?” (snakker, ler, leker, spiller)

• Alle orda som kom fram, er like i at de er verb. • Skriv disse orda på tavla: sykkel, hoppetau, rullebrett, ball, sparkesykkel. Elevene finner ut hva

orda er like i. (Det er navn på ting vi leker med om våren. Orda er like i at de er substantiv) • Skriv disse orda på tavla: sommer, høst, vinter, vår. Spør: ”Hva er de orda like i?” (navn på

årstider, substantiv) • La så elevene arbeide med side 58 alene. • Gå rundt og sjekk hvordan elevene arbeider.

117

Side 59 Fokus på noen vårsanger.

Repeter de fire diftongene.

Forslag til arbeidsmåte: • Syng sangen, finn gjerne fram andre vårsanger også. • Snakk om hvilke trekkfugler som dukker opp om våren. Kombiner dette med en naturfagtime, se

på bilder av fuglene (utstoppet om dere har), hva de lever av osv. • Gjør det samme med de mest kjente vårblomstene, både ville blomster og hageblomster. • Vis sida. Les orda med grå skrift sammen.

o Be elevene finne ord på måneder. o Be dem finne et ord som har noe med frosk og padder å gjøre. o Be dem finne navn på insekter.

• Forklar hva som skal gjøres på sida. Elevene jobber alene. • Ha en kort gjennomgang av svarene på slutten av økta.

Side 60 Fokus: bare én m på slutten av et ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Syng sangen om ”Jeger Bom Bom” av Alf Prøysen. • Ta med konkreter som du kan vise elevene: en kam, ”lekelam”, en tom lommebok, et femtall. • Spør elevene hva du bruker når du grer håret. Elevene svarer, du viser fram en kam, du

skriver ordet kam på tavla. • Spør elevene hva ungen til sauen kalles. Elevene svarer, du viser fram et ”lekelam”, skriver

ordet lam på tavla. • Du viser fram en tom lommebok og spør om lommeboka er full av penger, elevene svarer at

den er tom, du skriver ordet. • Spør om hvor mange fingre vi har på hver hånd. Elevene svarer fem og du skriver ordet fem. • Syng refrenget på ”Jeger Bom Bom ”en gang til. Spør elevene om hvordan jegeren skjøt. Han

skjøt bom hver gang. Skriv ordet bom på tavla (diskuter eventuelt hva en bom er) • Les orda som nå står på tavla i kor: kam, lam, tom, fem, bom. Finn ut hva orda er like i: alle

orda har m på plass sist, • Skriv så disse orda på tavla: dam, rom, hjem, pram, slem. • Les så alle orda som nå står der, sammen, altså ti ord. Spør igjen hva alle orda er like i. • Lær elevene regelen: ”Det er som regel ikke med enn en m i slutten av et ord.” Si regelen

sammen noen ganger. • Vis fram konkretene du hadde med, en gang til. Elevene sier ordet som passer til, og regelen i

kor. • Vis sida. Les regelen i den røde ramma sammen. • Les orda med grå skrift sammen. Spør: ”Hva er alle orda like i?”

118

• Forklar hva en pram er, og hvor denne typen båt brukes. (Båt med flat bunn) • Finn orda som passer til tegningen. Spør: ”Hva var alle orda like i?” • Les setningene og finn orda som mangler. Si regelen enda en gang. • Dekk til sida. Elevene finner fram skrivebøkene sine og skriver navn på så mange ting de

husker fra sida. • Elevene jobber så i bøkene alene. • På slutten av økta blir regelen gjentatt i kor.

Side 61 Fokus på å arbeide mer med regelen ”bare en m i slutten av et ord”.

Repeter regelen.

Forslag til arbeidsmåte: • Syng sangen ”Fram og tilbake” fra "Taremareby” av Ingebrigt Davik:

Fram og tilbake. Fram og tilbake. Kom og bli med oss til Fiskeland Vi hoppar i båten og dreg i frå land. Vi set oss på tofta og ror og ror, og snart er vi der kor fisken bor.

• Spør hva det motsatte av tilbake er (fram). Skriv ordet fram på tavla. • Spør om et annet ord for værelse (rom). Skriv rom. • Spør om ordet som er det motsatte av snill (slem). Skriv ordet. • Spør ordet som er motsatt av pratsom/skravlete. Skriv ordet stum på tavla. • Spør om ordet for det motsatte av klok/smart. Skriv ordet dum. • Les disse orda i kor: fram, rom, slem, stum, dum. Hva er orda like i? • Si regelen i kor. • Vis sida. Se på tegningene og finn orda som passer til. • Les setningene og finn orda som mangler. • Forklar hva elevene skal gjøre. De jobber alene. • På slutten av økta går du raskt igjennom svarene på oppgaver og spørsmål.Dere avslutter

med å si regelen i kor: ”aldri mer enn én m i slutten av et ord”.

119

Sidene 62 og 63 Fokus på øving på ord med én m i slutten av et ord, og på å vise at det inne i et ord kan være to m-er.

Repeter hva en setning er, vokal/konsonant.

Forslag: • Skriv ordet tromme på tavla. Diskuter skrivemåten av ordet og slå fast at det inne i et ord kan

det være to m-er. Når vi kommanderer: ”Trom på tromma!” ser vi at ordet trom bare har en m. Hvorfor?

• Vis diktet. Les diktet for elevene slik det skal leses. (trommetakt) • Snakk kort om innholdet av diktet. Her er det et eventyr. Hvordan hadde eventyret om

Kolsåstrollet begynt? (Det var en gang et troll som slo på tromme, han slo tretten tusen ganger på tromma osv.)

• Les tallet tretten tusen både med bokstaver og siffer. • Les diktet sakte og tydelig sammen. • Les så diktet i ”trommetakt”. • Finn ut hva det vil si ”å krype under fell”. • Finn ut hva eventyr og dette diktet er like i når vi ser på den siste setningen. • Del elevene i fire grupper. La hver gruppe lese ett av versene i kor. • Forklar kort hva elevene skal gjøre på de to sidene. De skal arbeide alene. • På slutten av økta går dere igjennom svarene på oppgavene. • Avslutt med å si regelen om aldri mer enn én m i slutten av et ord.

Side 64 Fokus på leseforståelse, bli kjent med flere ord med én m i slutten av ordet.

Repeter regelen om én m i slutten av ordet.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis elevene et bilde av eller tegn en hane med en stor kam. Elevene skal finne fram til ordet

hanekam. (Det er også en blomst som blir kalt hanekam) • Hvis du ikke allerede har jobbet med kg og gram, kan du vise elevene et gramlodd på ett

gram. La elevene få kjenne hvor lett ett gram er. • Vis sida og forklar hva elevene skal gjøre. La elevene arbeide alene. • På slutten av økta drøfter dere svarene.

120

Side 65 Fokus: to m-er på plass inne i ordet, men bare én m på plass sist.

Repeter regelen nok en gang for én m i slutten av et ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Elevene tar frem skrivebøkene (kladdebøkene) sine og skriver følgende ord: dam, tom, klem,

lem, skam, hvem, pram, lam, kam, fram, som, slem. Du bør oppfordre elevene til å skrive raskt. De svakeste elevene må ikke få bestemme tempoet! Dette skal bare være en øving som ingen skal se eller vurdere.

• Elevene får komme med forslag til hvordan adjektivene og substantivene skal skrives når vi skal ha m inni ordet: en dam/dammen. Drøft orda damen/dammen, repeter regelen for når vi må ha dobbeltkonsonant. Eksempler: tom/tomme, en lem/lemmen, en skam/skammen, en pram/prammen, et lam/lammet, en kam/kammen, slem/slamme.

• Poengter at vi inni ordet kan ha to m-er, men ikke på plass sist. • Vis sida og forklar elevene hva de skal gjøre. • Gå rundt og sjekk at alle skriver orda riktig.

Side 66 Fokus på ord som har to m-er på plass inni ordet. Lytte ut kort og lang vokal på plass foran språklyden m.

Repeter regelen om én m på plass sist i et ord. Kort og lang vokal.

Forslag til arbeidsmåte: • La elevene ta fram kladdebok og blyant. Du dikterer samtlige av orda i den blå rammen.

Elevene skriver orda. For hvert ord skal dere lytte ut språklyden m og vokalen på plass foran. ”Heter det ga--------- mel eller gammel? ”Heter det so--------mer eller sommer?”

• Drøft regelen for når vi kan ha dobbeltkonsonant for hvert eneste ord før elevene skriver ordet.

• Forklar forskjellen mellom orda gjemme/hjemme. (bokmål) • Vis sida. Les alle orda med grå skrift, og bli enige om hva de orda er like i. • Les regelen i den røde boksen. • Repeter regelen for m i slutten av et ord. • Les i kor alle orda i den blå boksen og si regelen som passer til. • Forklar hva elevene skal gjøre, og la dem jobbe alene noen minutter. • På slutten av økta leser dere setningene slik de blir med orda som mangler, på riktig plass. • Si den nye regelen i kor.

121

Side 67 Fokus på ubestemt og bestemt form av substantiv som har språklyden m på plass sist og inni i ordet.

Repeter reglene for skrivemåten av ord med språklyden m.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Les de to første linjene i kor. Drøft hva som skjer med orda når bestemmerorda (den

bestemte artikkelen) det/den står på plass foran ordet. • Pek på orda en kam og et lam og spør hvilken regel vi bruker når vi skal skrive kam/lam. • Gjør det samme med orda kammen/lammet. • Les de to neste linjene og drøft med elevene hvilke ord som mangler på linjene. • Forklar hva elevene skal gjøre. De fyller ut resten av orda uten hjelp. • På slutten av økta går dere igjennom orda. Spør nok en gang om hvordan vokalen på plass

foran dobbeltkonsonanten er: kort eller lang?

Side 69 Fokus på at elevene skal vise at de behersker reglene for språklyden m på plass sist og inne i ordet.

Repeter reglen for når vi kan ha en dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Dekk til orda og se på tegningene. Elevene finner orda som passer til. Du sier

bestemmerordet (den ubestemte artikkelen) en, ei eller et, elevene sier substantivet, for eksempel en dam.

• Så sier du bestemmerordet (den bestemte artikkelen) det/den, elevene sier substantivet, den dammen.

• Gå igjennom alle tegningene på den måten. • Les eksempelet på hvordan setningene som passer til bildet av dammen, kan være. Drøft

forskjellen mellom de to setningene. • Forklar elevene hva de skal gjøre, og la dem arbeide alene. • Gå rundt og sjekk hvordan elevene jobber. • Avslutt økta med å si de to reglene for å skrive ord med språklyden m.

122

Side 70 Fokus på å automatisere reglene for språklyden m.

Repeter regelen for når vi kan ha dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Ta med deg tre kammer. Elevene finner fram kladdebok og blyant. • Hold opp en kam og si: ”Her er en kam. Skriv ordet kam.”

o Hold opp kammen en gang til å si: ”Se på denne kammen! Skriv ordet kammen.” o Hold opp to kammer og si: ”Her er noen kammer! Skriv ordet kammer.” o Hold opp tre kammer og si: ”Her er alle kammene! Skriv ordet kammene.”

• Gjenta orda, nå skriver du dem på tavla og drøfter med elevene hvilke regler du bruker. • Hvis du føler det er behov for flere eksempler, gjentar du det samme med ordet lam. • Vis sida. Les orda som er skrevet med grått sammen (På fjerde trinn skal elevene jobbe for

fullt med bøying av substantiv, det de skal forstå i denne omgangen, er at et ord har forskjellige former.)

• Les noen av setningene sammen og drøft hvilket ord og hvilken form ordet skal ha. • La elevene jobbe alene. • Gå igjennom setningene på slutten av økte.

Side 71 Fokus på å begynne arbeidet med antonymer (ord som betyr det stikk motsatte). Bli kjent med flere ord med språklyden m.

Repeter hva et verb er.

Forslag til arbeidsmåte: • Skriv ordet snill på tavla. Spør elevene om hva det motsatte av en snill person er. Skriv slem

på tavla. • Skriv ordet antonym på tavla. Les ordet sakte i kor og si at det latinske ordet for motsatt, er

antonym. • Skriv disse orda på tavla: dag, flink, tom, fram. Finn de orda som betyr det motsatte:

antonymer. • Vis sida. Les orda som er skrevet med grå skrift. Bli enige om hva alle orda er like i. • Finn orda som er antonymer til disse. • Les orda i den blå boksen. Forklar at nå skal elevene finne ”rimeord.” Vis noen få rimeord. • Bli enige om hva alle orda i boksen er like i. • Forklar kryssordet, ”loddrett 2”, løsningsordet skal skrives bakvendt, drøft hva det vil si. • La elevene jobber alene. Du bør gå rundt og sjekke hvordan de arbeider. • På slutten av økta spør du etter ordet antonym, elevene forklarer hva det vil si.

123

Side 72 Fokus på å kontrollere at elevene nå forstår regelen om ”bare én m i slutten av et ord”.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene finner orda, substantivene, som passer til tegningene. • La elevene jobbe alene med begge oppgavene. • Når alle er ferdig med bildediktaten, går du igjennom hvordan orda skrives. Her kan du for

eksempel skrive man/mann og be elevene fortelle hvilket av de to orda de brukte på bildet av en mann. Det samme med orda damen/dammen, mose/mosse.

• Repeter så diftongene i orda mais, maur. • Les så setningene sammen og drøft orda som manglet.

Side 73 Fokus på leseforståelse.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene sier orda, substantivene, som passer til bildet. • Spør hvor mange setninger det er på sida. • Spør om hva slags setninger det er, og hvilket tegn som står på plass sist. • Forklar hva elevene skal gjøre: skrive bare ett ord og dra strek til tegningen som viser svaret. • Tell og finn antallet bilder. Hva er det flest av: setninger eller bilder. • Spør elevene om hva de tror de skal gjøre med bildene de ikke får bruk for. • Be elevene foreslå hvilke regler de kommer til å få bruk for når de skal skrive disse orda. • Elevene får jobbe alene. • Gå igjennom svarene på slutten av økta. • Ekstraoppgave: ”Skriv ei tøyseregle med noen av orda som passer til bildene.

124

Side 74 Fokus på å bruke nøkkelord/stikkord for å huske gangen i en fortelling.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Dekk over orda som er skrevet med grått. Les eller fortell eventyret om ”Prinsessen

på erten” av H.C. Andersen. Bruk bildene når du forteller om uværet og senga hvor prinsessen skulle sove.

• Dekk til bildene. Les orda med grå skrift sammen. Pek så på ett og ett av orda/uttrykkene og be elevene foreslå setninger fra eventyret hvor ordet er med.

• Drøft og kom fram til at orda med grå skrift er ord som kan hjelpe oss, låse opp, en fortelling, en historie. Slike ord kan man kalle nøkkelord.

• La elevene gjenfortelle eventyret ved hjelp av nøkkelorda. Kanskje to og to kan fortelle til hverandre.

• Til slutt skriver alle en kort versjon av eventyret hvor alle nøkkelorda er med. Presiser at flere av orda kan være med i den samme setningen. (tepper, dyner osv)

• De som blir tidlig ferdig, kan skrive eventyret de har skrevet, på data. • Tips til formingsoppgave: Lage senga med alle dynene og madrassene. Bruk filt og strie, lim

på en farget papplate, lag en ramme rundt.

Side 75 Fokus: Diktat: Elevene skal vise at de behersker regelen om ”bare en m på plass sist”, diftonger, sammensatte ord, de raskeste bør også beherske noen ord som må ha dobbeltkonsonant.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Elevene foreslår ord som passer til tegningene: pram, kam, hai, løype, snømann,

bokhylle, sekk, sykkel, mygg, sommerfugl, mugge, jordbær, solbriller, pære, dykker, politi, blokkfløyte, papegøye, gaupe, pai.

• Opplys elevene om at det er ti ord som skal ha dobbelkonsonant. Repeter raskt at elevene må lytte ut vokalen på plass foran konsonanten før de bestemmer om det skal være dobbeltkonsonant i ordet. (to like konsonanter).

• Elevene arbeider så alene med bildediktaten. • Gå rundt og sjekk hvordan de arbeider, hvisk noen gode råd til de elevene som strever med

rettskrivingen. • Når alle er ferdig, går du igjennom de vanskelige orda. • De raske elevene kan få i oppgave å skrive adjektiv på plass foran noen av orda. (Bruk

skriveboka) Eksempler: Den gamle prammen, den rosa kammen, den farlige haien osv.

125

Side 76

Bokstaven/språklyden å. Dere skal nå begynne for fullt å jobbe med rettskrivingsregelen ”kort å- lyd skrives med o”. Før må elevene bli minnet på noen av de orda som skrives med vokalen å, slik at de ikke slutter å bruke bokstaven der den skal være. Les sidene fra 0 til 0 her i Ressurspermen.

Forslag til arbeidsmåte: • Begynn med noen fakta om bokstaven: bokstav, språklyd, vokal, (kort/lang), så historikk (når

kom den til Norge, hvordan skrev de å-lyden før osv.). • Vis sida. Dekk til slik at elevene bare ser tegningene. De finner fram kladdebøkene sine og

skriver raskt orda som passer til bildene. Du sier at alle kan skrive disse orda fordi de kan høre alle lydene i orda svært godt, og ikke minst fordi alle skrev disse orda ofte den gangen vi jobbet med boksteven å.

• Når de raskeste er ferdig, begynner du å skrive orda på tavla: båt, lås, kråke, måne, måke/måse, låve, åre, mål, bål, målbånd (måle).

• Les orda i kor, uttal å-lyden ekstra tydelig. • Bli enige om hva alle orda er like i: skrives med bokstaven å, alle hører til ordklassen

substantiv. • Vis elevene den røde ramma og les regelen sammen. Drøft regelen og bli enige om at den

passet til orda dere nettopp har skrevet. • Vis så orda som er skrevet med grå skrift. Les alle orda i kor og finn ut hva alle orda er like i. • Så ber du dem om å lese de sammen orda stille for seg selv. ”Hvem klarer å finne et verb, et

substantiv og et adjektiv?” (Adjektiv er det nok bare de raskeste som har forutsetning er for å finne, men de skal også ha en utfordring!)

• Spør så om det finnes noen rimord blant orda med grå skrift. • Forklar elevene hva de skal gjøre. De jobber alene. • På slutten av økta sier dere regelen om lang å-lyd i kor.

126

Side 77 Her skal elevene få innføring i regelen ”kort å-lyd skrives med o” ved hjelp av et eventyr om de flittige bokstavene som til stadighet går sammen og lager ord, om den hjelpsomme, greie bokstaven o og den lille, nervøse, redde, pysete bokstaven å som nettopp har kommet til Norge.

Tips: Du bør lære deg eventyret utenat, noter deg mange ord som skrives med kort å-lyd, og planlegg hvordan du kan dramatisere og fortelle slik at elevene blir opptatt av skjebnen til lille å!

Forslag til arbeidsmåte: • Fortell eventyret og få elevene med deg, kanskje ved at de får oppføre en sketsj hvor en får

spille å og en annen o osv. Målet er at alle forstår at en del ord hvor vi hører språklyden å, skal skrives med o.

• Vis sida og les eventyret sammen. • La to og to sette seg sammen, de skal lese eventyret for hverandre. • Først neste dag bør dere begynne å arbeide med neste side.

Side 78 Fokus på å bli kjent og fortrolig med regelen: kort å-lyd skrives som regel med bokstaven o.

Repeter eventyret fra side 77 i oppgaveheftet.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Dekk til all tekst, konsentrer dere om tegningene. Elevene finner orda som passer til.

Si hvert ord i kor, bli enige om hvilken språklyd dere hører inne i ordet. • Lytt ut å-lyden, er den kort eller lang? Hvilken hemmelighet kjenner elevene til, hva har

skjedd med å-lyden når den er så kort? • Ta deg tid til å dramatisere og spille stakkars lille å som står gjemt bak et tre, han tør ikke stå

sammen med de andre bokstavene. Den uredde, tøffe o inntar plassen uten at noen av de andre bokstavene har oppdaget det!

• Når alle orda er drøftet og kommentert, viser du resten av sida. • Les alle orda med grå skrift i kor. • Pek så på hvert av orda, elevene sjekker om ordet passer til en av tegningene. • Pek på disse orda: hopper, jogger, stopper, kommer. Spør elevene hvilken ordklasse de hører

til i. (verb) • Spør: ”Hvilken ordklasse tilhører orda som passer til tegningene?” • Spør: ”Hvilken skriveregel gjelder for alle orda skrevet med grått?” • Si regelen i kor. • Forklar hva elevene skal gjøre, og la dem jobbe alene. • Oppsummer timen ved at elevene får komme med forslag til ord som passer til regelen om at

kort å-lyd skrives med o.

127

Side 79 Fokus på regelen om at kort å-lyd skrives med o. Verb.

Repeter spørresetninger og regelen om kort og lang å-lyd.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Dekk til teksten. Se på tegningene. • Finn orda som passer til, elevene finner verb som forteller hva som skjer på tegningene. • Vis orda som er skrevet med grått. Les orda i kor. Kommenter hvert ord: ”Vi hører språklyden

å, men den er kort, derfor skriver vi bokstaven o. • Forklar hva elevene skal gjøre og la dem jobbe alene. • På slutten av økta viser du sida igjen: • Fem elever får lese hvert sitt spørsmål. • Fem utvalgte elever får avgi hvert sitt svar. • Fem elever får si regelen om ”lang å-lyd som skrives med å” i kor. • Fem elever få i kor si regelen om ”kort å-lyd som skrives med o.”

Side 80 Fokus på å repetere spørresetninger, arbeide med ord som har den korte språklyden å.

Repeter egennavn (særnamn), spørreorda.

Forslag til arbeidsmåte: • Smør på forhånd litt honning på en kjeks, en til hver elev. Gjør også ferdig et tegneark hvor

du skriver ordet honning (skriv med tusj, og bruk stor størrelse på bokstavene). • Elevene finner fram kladdebok og blyant. Del ut en kjeks til hver, ingen får putte kjeksen i

munnen før alle har fått. På signal fra deg, smaker elevene på kjeksen. De skal ikke si noe, men skrive navnet på det de tror er på kjeksen (altså honning).

• Etter en liten stund gir du dem et kort glimt av ordet på tegnearket. (Sørg for at alle ser på deg når du viser arket). Så spør du: ”Hva var det på kjeksen?” Elevene svarer i kor: ”Det var honning”.

• Du viser fram arket igjen, nå ser alle lenge og vel på ordet og rekker opp hånda når de har funnet ut hvilken skriveregel som passer for å skrive ordet honning riktig.

• Vis sida. Elevene finner orda som passer til tegningene. • De sier så hva orda er like i. • Les orda med grå skrift i kor. Du spør om de ser ord som hører til ordklassene verb og

adjektiv. Siden det verken er verb eller adjektiv, spør du hvilken annen ordklasse elevene har lært, som disse orda kan høre til i.

• Du forklarer kort hva elevene skal gjøre. De arbeider alene. • Gå rundt og sjekk hvordan elevene svarer. • På slutten av økta spør du om hvilket ord de har satt strek under, og hvorfor de valgte

akkurat det ordet? (Asle).

128

Side 81

Fokus på å skille ut ord med kort å-lyd skrevet med bokstaven o.

Repeter reglene for skriving av kort og lang å-lyd.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Les setningene for elevene. Pek på hvert ord. • Dekk til teksten og konstater at setningene til sammen ble en kort fortelling. • Les teksten en gang til uten at elevene får se den. Spør så om hvem som kan gi et referat, en

oppsummering, om som hva skjedde. • Les så første setningen veldig sakt og be elevene lytte ut ord som har kort-å-lyd i seg. • Skriv de to orda på tavla: toppen, flokk. Snakk om skrivemåten, og om hva orda betyr. • Vi sida igjen og forklar hva elevene skal gjøre. • Elevene arbeider alene. • På slutten av økta viser du siden. Leser en og en setning, og får forslag fra elevene om hvilke

ord som skal skrives på linja • Skriv orda på tavla. Spør hva alle orda er like i. • Spør: ”Hvem klarer å finne et ord som hører til ordklassene verb og substantiv?” ”Hvem kan

forklare hva skodde er?”

side 82 Fokus på å bruke ord som skrives med kort-å-lyd i setninger.

Repeter ordklassene verb og substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Bruk ei dokke eller en figur som ser ut som en trollmann, til en samtale om trollmenn. Du kan

også bruke et bilde (Trollmannen i Harry Potter for eksempel). Eller vis sida og bruk tegningene der.

• Snakk om klærne kappa, skjegget, hatten, tryllestaven osv. som er obligatorisk utstyr for en trollmann. Alle orda er like i at de er substantiv.

• Så tar dere for dere hva en trollmann kan gjøre (verb): tryller, hypnotiserer, brygger trylledrikker, stirrer, forsvinner osv.

• Til slutt finner dere ut hvordan trollmannen ser ut: skummel, ond, slem, snill, grusom, klok, slu osv. (adjektiv)

• Sett så opp et tankekart på tavla og skriv inn noen av orda dere har kommet fram til. • Diskuter hvilke andre ting som bør være med i fortellingen: et slott ei rotte en hoggorm,

giftige sopp og kanskje et troll. Alle orda er like i at de har kort å-lyd som skrives med bokstaven o.

• Elevene hjelper til med å sette orda dere har kommet fram til, på riktig plass i tankekartet. • Drøft hva overskriften forteller om hva historien må handle om.

129

• Historien skal være et eventyr fordi alle eventyr begynner med ”Det var en gang”. • Elevene skriver eventyr om trollmenn. • Hvis det blir mange bra fortellinger, kan det kanskje bli ei klassebok om trollmenn?

Side 83 Fokus på ord med kort-å lyd.

Repeter hva som skjer når et ord forandrer form.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida. Se på orda på de to øverste linjene. Drøft hva som skjer med orda når vi setter den

eller det på plass foran. (Ikke stress med substantivbøyninger nå, det kommer mye mer om det på høsten på 4. trinn.)

• Forklar hva elevene skal gjøre og la dem jobbe alene. • Sett av tid på slutten av økta til en rask gjennomgang av svarene. • Avslutt med regelen for skriving av ord med kort å-lyd og lang å-lyd.

Side 84 Fokus på språkforståelse og språkutvikling.

Repeter sammensatte ord.

Forslag til arbeidsmåte: • Ta med deg forskjellige typer klokker: vekkeklokke, stoppeklokke, juleklokke. Vis bilder av ei

blåklokke og en snøklokke, kirkeklokke(skipsklokke) • Syng ”Klokka tikker, tiden går, det er slutt på dagen vår”. • Klokker som viser tida kan kalles ur, klokke og ur er to ord for samme ting. • Vis elevene noen forskjellige klokker, bli enig om hva slags klokker det er, og hva de brukes

til. • Skriv disse orda på tavla: dørklokke, ringeklokke. Drøft hva slags klokker dette er. • Gjør det samme med orda skipsklokke, kirkeklokke. Hva er de like i? • Bruk stoppeklokke og finn ut hvor lang tid elevene bruker på å krabbe under pulten, ta fram

pennalhuset, finne fram en grønn fargeblyant osv. • La elevene høre alarmen på ei vekkerklokke. De skal finne ut hva de hører, og hva slags

klokke lyden kommer fra. • Skriv orda blåklokke og snøklokke på tavla. Elevene finner ut hva de to navnene er like i. • Vis bilde av en dykkerklokke og finn ut hva den brukes til. • La elevene jobbe med sida. • Avslutt økta ved å be elevene foreslå navn på forskjellige typer klokker.

130

Side 85 Fokus på ord med den korte språklyden å som skrives med o.

Repeter ordklassene verb og substantiv.

Forslag til arbeidsmåte: • Vis sida, les diktet for elevene slik det skal leses. • Elevene leser det i kor. Forsøk om dere kan lese diktet i samme takt som en et gammeldags

veggur ”tikker og takker”. • Snakk om hva en klokkemaker lager: veggklokker, golvklokker osv. • La elevene vise hvordan klokkemakeren klødde seg i ”hue”. • Spør: ”Hva betyr det at noe/noen ikke er til å rokke?” • Spør ”Hva er en urmaker?” Elevene får komme med forslag. • Del klassen inn i tre grupper. Hver gruppe får lese hvert sitt vers. • Forklar hva elevene skal gjøre. La dem jobbe alene. • På slutten av økta får elevene svare på hvilke verb og substantiv de har funnet.

Documents

Tuba Luba 3 Oppgavehefte 1-2 lærerressurs