Uke 1: Strategier - WordPress.com€¦ · • Nvivo – Dokumentanalyse – Alternativer: MaxQda, Atlas, ... – Alternativer: Tiki‐Toki, Storify 6. Redigering • Scrivener –

Publisering

Uke 1: Strategier

Thomas Hegghammer28 mars 2014

1Copyright Thomas Hegghammer 2014

Bakgrunn

• Publisering er et håndverk• Mye av håndverket er innsidekunnskap• Jeg og andre sitter på erfaringer og innsikter

‐‐> La oss dele erfaringer

2

Målsetninger

• Formidle innsidekunnskapen– Nyttige metoder og triks– Uskrevne normer og statushierarkier

• Inspirere revisjon av gamle arbeidsvaner og tenkemåter

• Få flere og bedre publikasjoner for pengene

3

Hovedmålgruppe og ‐fokus

• Unge forskere med høye ambisjoner

• Statsvitere og historikere

• Akademisk prestisje – ikke policyrelevans

• Det angloamerikanske markedet

• NB: Bevisst snobberi (fordi akademia er snobbete)

4

Kilder til egne påstander

• Erfaringer fra 13 år med egne skrive‐ og publiseringsprosesser

• Innsidetips fra 4 år i amerikansk akademia

• NB: Påstander, ikke sannheter (kjør debatt!)

5

Innhold

1. Publiseringsstrategier2. Tidsskrifter og forlag3. Idéutvikling4. Hjelpemidler5. Design og struktur 6. Skriving7. Innsending og revidering8. Formidling

6

Hvorfor publisere?

• Kortsiktige grunner til å la være– FFI gir små insentiver – Allmenheten marginalt interessert– Skriving er smertefullt

• Langsiktige grunner til å gjøre det– Levne ettermæle– Øke egen markedsverdi– Bidra til prestasjonskultur i eget fagmiljø

7

Strategi (1): Overordnede hensyn • Du er et firma i et globalt marked

– Publikasjoner er ditt produkt

• Alle settes i bås– Bygg en så klar profil som mulig

• Du dømmes etter dine beste publikasjoner– Invester i minst ett «storverk»

• Disiplin trumper fagfelt– Se mot «sentrum» i disiplinen(e)

• Teori/metode trumper empiri– Generaliser når du kan

• Teori/metode alene er aldri nok– Bli ekspert på ett empirisk felt først

8

Strategi (2): Hva teller mest?

1. Monografier på universitetsforlag 2. Artikler i topptidsskrifter3. Monografier på andre forlag4. Redigerte bøker på universitetsforlag5. Artikler i andre fagfellevurderte tidsskrifter6. Redigerte bøker på andre forlag7. Høyprofil magasinartikler8. Rapporter9. Bokkapitler10. Alt annet

9

Strategi (3): «Ideal‐løpet»

• PhD‐nivå:– Start med 1‐2 lette publikasjoner for å bli varm i trøya

• Postdoc‐nivå:– Skriv én tung artikkel (for å sette deg på kartet) – Få ut monografi nr 1 (for å vise at du kan faget)

• Seniornivå:– Skriv 1‐2 tunge artikler (for å vise at nr. 1 ikke var flaks)– Skriv monografi nr. 2 (for å vise at du kan tenke stort)

10

Strategi (4): Alternativer

1) «Kvantitet»– 1‐2 artikler i midtsjiktet i året– Primært for empirikere

2) «Kvalitet»– 1 artikkel i topptidsskrift hvert 2. år, en bok hvert 3.‐4. – Primært for historikere, teoretiske statsvitere

3) «Kvalitet light + policy»– Omtrent som 2) pluss sosiale medier eller policybriefer

11

Andre anbefalinger• Ha minst to skriveprosjekter til enhver tid

– Reduserer sårbarheten for redaksjonelle forsinkelser– Strekker ut datainnsamlings‐ og idéutviklingsperioden

• Sikt alltid høyt– Treff på 1. forsøk betyr at du siktet for lavt– Store tidsskrifter gir bedre (og raskere) feedback

• Husk at kvalitet trumper kvantitet– Unngå bokkapitler, ukjente forlag– Skriv kun på norsk hvis temaet angår Norge/Skandinavia

• Prioriter blogging eller fag‐tvitring foran lette fagpublikasjoner

12

Publisering

Uke 2: Tidsskrifter og forlag

Thomas Hegghammer4. april 2014


Innhold

• Vurderingsprosessen• Statushierarkier• Valg av tidsskrift/forlag

2

Generelt

• Hvor du har publisert er dessverre viktigere enn hva– Kun dine nærmeste fagfeller har tid til å lese innholdet

• Det er de uskrevne hierarkiene som gjelder– Glem «nivå 1/nivå 2» og (i noen grad) «impact factor»

• «Utgiverkunnskap» er som etterretning– Det vinner ikke slaget, men det hjelper

3

Prosessen ‐ tidsskrifter

1) Manus sendes inn via tidsskriftets nettportal2) Redaksjonen gjør førstesortering (review/desk reject)3) Redaksjonen velger 2‐3 fagfeller

• Ofte fra redaksjonsrådet• Ofte med komplementerende ekspertise• Ofte kalibrert etter innsenders status

4) Beslutning («as is», «R&R», «reject») tas når alle vurderinger inne (3‐12 mnd), formidles per epost

5) Etter R&R, ny vurdering (opp til tre runder)6) Etter aksept: ny innsending, typesetting, korreksjoner,

ny typesetting (gjentas etter behov), publisering

4

Prosessen – forlag

• NB: Tre typer forlag– Universitetsforlag (OUP, CUP, etc)– Andre akademiske forlag (Routledge, Ashgate, etc)– Trade presses (Norton, Penguin, etc)

• Ulike antakelsesprosedyrer • Ulik kvalitetssikring• Ulik tidsramme• Ulikt markedsføringsapparat• Ulik salgspris og honorar

5

Prosessen – universitetsforlag

• Identifiser ditt fagfelts «commissioning editor»• Ta personlig kontakt på konferanse eller bli anbefalt• Send epost med «book prospectus» (5‐10 sider) og 1‐3

eksempelkapitler • Skriv forkontrakt om publisering, forhandle vilkår• Send inn fullversjon av manuskript• Motta fagfellevurderinger (3‐12 mnd), behandle disse, send inn

på nytt– NB Fagfeller ofte seniorakademikere med bøker på samme forlag

• Få fagfellenes OK, deretter styrets endelige OK• Gå videre til språkvask, indeksering, typesetting, etc.• Beregn 1‐3 år fra start til slutt.

6

Statushierarkiet – tidsskrifter (SikPol)

7

Disiplinære flaggskipstidsskrifter

APSRAJPSIO (ASR/AJS, AHR)

WP

Beste generelle SikPol‐tidsskrifter

Beste områdestudie‐tidsskrifter

Beste spesialiserte (og andre generelle SikPol‐) tidsskrifter

IS

IJMESBJMES MEJ

SCTTPVPOT

JCRSS JPR

Andre spesialiserte tidsskrifter

[Diverse]

(AER, Econometrica)

Publiseringsmuligheter (kvalitativ SikPol)

8

Generelt Terror Russland*

(APSR)International OrganizationWorld PoliticsInternational Security(Journal of Conflict Resolution)International Studies QuarterlySecurity StudiesJournal of Peace ResearchEuropean Journal of International RelationsPerspectives on PoliticsOrbisInternational InteractionsJournal of Strategic StudiesInternational AffairsReview of International StudiesCooperation and ConflictReview of International OrganizationsInternational Studies ReviewEuropean SecurityContemporary Security PolicyArmed Forces & SocietyComparative StrategySecurity DialogueInternational PoliticsJournal of Strategic Security

Terrorism and Political ViolenceStudies in Conflict and TerrorismDynamics of Asymmetric ConflictPerspectives on TerrorismPolitics, Religion and IdeologyJournal of Terrorism ResearchBehavioural Sciences of Terrorism and Political AggressionJournal of Policing, Intelligence, and TerrorismDeviant BehaviourCritical Studies on TerrorismTerrorismJournal of Homeland Security and Emergency Managemt.Journal of National Security Law and Policy Sec. Journal

Europe‐Asia StudiesPost‐Soviet AffairsProblems of Post‐CommunismEurasian Geography and EconomicsProblems of Economic TransitionCommunist and Post‐Communist StudiesEast European QuarterlyNationalities PapersSlavic ReviewSlavonic and East European ReviewRussian ReviewJournal of Eurasian StudiesJournal of Slavic Military StudiesJournal of Power Institutions in Post‐Soviet SocietiesRussian Analytical DigestNordisk Østforum

(+ «Nordområdespesifikke» tidsskrifter som Arctic, Polar Record, Arctic Reviewon Law and Politics, Polar Research mfl.)

* Bidrag fra Kristian Åtland

Ikke fagfellevurderte alternativer

Brukes til:• Korte artikler (3‐5k) uten fotnoter• Høyaktuelle tema/informasjon som haster• Policyanbefalinger

9

Generelt Terror Russland

Foreign AffairsSurvivalForeign PolicyNational InterestYale Journal of International AffairsBrown Journal of World AffairsRUSI JournalSmall Wars JournalStrategic Insights

The SentinelHarvard National Security JournalJane’s Intelligence ReviewHomeland Security AffairsJournal Exit Deutschland

TBC

Statushierarkiet – forlag (SikPol)

10

Princeton CornellCambridgeOxford

YaleHarvard

Stanford Columbia NYU UC DukeGeorgetownMIT Indiana

RoutledgeAshgate

HurstLynne RienerPraeger

ChicagoMichigan

Vær obs på useriøse aktører

• «Print‐on‐demand»‐forlag og ukjente open access‐tidsskrifter

• Oppsøkende virksomhet, «akademisk Nigeriasvindel»

• Null kvalitetssjekk, null/negativ prestisje, gebyrer

• Regel: Hvis det er enkelt å få til, er det dårlig

11

Skaff deg utgiverkunnskap

• Sett deg inn i tidsskriftets profil– Les artiklene!– Les «aims & scope»‐vignetten– Sjekk redaktøren(e)s CV og sammensetningen av redaksjonsrådet– Snakk med bekjente som har publisert der før

• Sjekk– Ambisjonsnivå og målgruppe– Teori‐ og metodepreferanser– Empirisk spenn– Syn på policyrelevans

12

Diagnosér eget manus

13

• Hva er bidraget? – Unike kilder?– Ny bruk av gamle data?– Ny tenkemåte?

• Berører spørsmålet en fundamental debatt/større fenomen eller ikke?

• Er metoden kvalitativ eller kvantitativ/formell?• Er studien dyp (én case) eller bred (komparativ)?• Etc

Legg en plan

• For hvert manus, lag rangert liste med 3‐5 passende tidsskrifter/forlag

• Begynn øverst, jobb deg nedover

• Igjen: vær ambisiøs; treff på 1. forsøk betyr at du siktet for lavt

14

Publisering

Uke 3: Idéutvikling



Innhold

• Hva er en god artikkel/bok?

• Hvordan få idéer?

• Hvordan utvikle dem?

2

Generelt

• Gode artikler svarer på forståelige spørsmål– Styr unna «teoretisk rammeverk for…», etc

• «Nesen» for gode spørsmål utvikles gjennom lesing– Les mye, les bredt

• Gode artikkelkonsepter kommer aldri via åpenbaring– Lek og eksperimentér med idéer hele tiden

3

Fra utredning til forskning

• En del FFI‐oppdrag egner seg ikke til publisering– Graderte temaer, beskrivelser, rene policyanbefalinger etc

• Problemet er ikke policyfokus, men forskningdesign og caseutvalg

– Tidsskrifter vil ha policyrelevans, men ikke fra rent norsk perspektiv

• Med litt modifisering kan mye publiseres– Handler ikke om teoretisering, men om å gjøre det relevant for utenlandsk publikum

• Dessuten: utredningsoppdrag kan designes med akademisk publisering for øyet

– Bak inn grunnleggende spørsmål som oppdragsgiver ikke har tenkt på4

Standard artikkelformer• Forskningsartikkel («research article»)

– 7‐25k ord, normalt ca 10k– Forskningens brød og smør

• Forskningsnotat («research note»)– 3‐5k ord– Kun mulig i noen tidsskrifter

• Litteraturgjennomgang («review article»)– Lengde som forskningsartikkel– Undervurdert format, etterspurt av redaktører

• Bokanmeldelse («book review»)– 0.5‐2k ord– Bok og tidsskrift bør velges med omhu

5

ForskbarhetEr forskningspørsmålet…

… forståelig?

… viktig?

… ikke‐ledende?

… ikke‐normativt?

… smalt nok til å besvares innen ordgrensen?

… mulig å behandle med tilgjengelige kilder?

6

Gode artikkeltyper

• Forklaring av forunderlig variasjon

• Presentasjon av ny empiri med høy egenverdi

• «Åpning av svart boks» (organisasjon, aktørlandskap, ideologi, etc)

• Modifikasjon av kjent teori/påstand med nye data

• Uttømmende litteraturoppsummering

7

Ugunstige artikkeltyper

Trå varsomt med:• Rene presentasjoner av datasett• Rene presentasjoner av typologier og rammeverk‐‐> Introdusér heller nye data/rammeverk ved å bruke dem på en konkret problemstilling

Unngå:• Beskrivelse basert på sekundærkilder• Fremtidsspekulasjon• Policyanbefaling uten empirigrunnlag• Teoretiske tolkningsøvelser («XXX‐ist reading of Y»)

8

Gode boktyper

• «Stor idé»‐bøker

• Smale, grundige bøker

• Sammenfattende bøker

• Redigerte bøker med originalitet og koherens

9

Idé‐generering (1)

• Kjenn din case– Hva vet vi? Hvilke kilder er tilgjengelige? Hva er «det forunderlige» i

materien?

• Les faglitteratur– Stemmer påstandene med mine observasjoner? Hva har de andre

misforstått? Hva tar de for gitt?

• Les populærvitenskap utenfor ditt fagfelt– Er det konsepter/tenkemåter jeg kan overføre til eget tema?

10

Idé‐generering (2)

• Les fagblogger– Andre spesialisters høyttenkning inneholder ofte idé‐spirer

• Undervis (eller lek at du skal)– Kursutarbeidelse avdekker ofte hull i litteraturen

• Ha alltid en notatbok (eller tilsvarende) tilgjengelig– Idéer kommer ofte utenfor kontortid

11

Idéutvikling (1)

• Ha et «idéverksted» et sted på harddisken– Lek deg med ulike artikkelkonsepter før du begynner å skrive

• Samle momenter til hvert artikkelkonsept over tid– Idéer trenger modning ‐ ikke alle er like gjennomførbare

• Se 2‐3 artikler fram, tenk sammenheng og arbeidsdeling mellom dem– Kortsynthet kan gi overlessede, overlappende artikler

12

Idéutvikling (1)

• Ha et «idéverksted» et sted på harddisken– Lek deg med ulike artikkelkonsepter før du begynner å skrive

• Samle momenter til hvert artikkelkonsept over tid– Idéer trenger modning ‐ ikke alle er like gjennomførbare

• Se 2‐3 artikler fram, tenk sammenheng og arbeidsdeling mellom dem– Kortsynthet kan gi overlessede, overlappende artikler

13

Idéutvikling (2)

• Hold foredrag– Hjelper å formulere og organisere idéer– NB: Tilpass innholdet til din publiseringsagenda (tolk oppdraget fritt)

• Skriv!– Skriving er tenking

• Ingen skam å snu– Forkast manuskripter som ikke fungerer; ikke publisér noe bare fordi

det er nedtegnet

14

Publisering

Uke 4: Digitale hjelpemidler



Hvorfor «digitalisere seg»?

• Datamengden blir stadig mer uhåndterlig

• Manuelle systemer har analytiske og praktiske begrensinger

• Dine konkurrenters digitale kompetanse øker

2

Sentrale bruksområder

• Datainnsamling• Lagring og organisering• Analyse• Tekstredigering• Presentasjon• Personlig planlegging

3

Innsamling• RSSOwl

– Effektiv overvåkning av tidsskrifter og blogger– Alternativer: Digg, AOL Reader, Feedly

• Google News alerts– Få tilsendt saker med selvbestemte nøkkelord

• Twitter– Nyttig for oppsnapping av kilder fra andre

• Evernote– Smart system for digitalt «rusk og rask»– Alternativer: Springpad, Google Keep

• Instapaper– Praktisk lagring av ting du leser på

mobil/nettbrett– Alternativer: Pocket, Readability

4

Lagring og organisering

• Google Drive – Data tilgjengelig fra hvor som

helst, sikret mot disk‐kræsj. lett å dele

– Alternativer: Dropbox, SpiderOak

• Zotero– Uovertruffent for

kildeorganisering, referanseføring

– Alternativer: Mendeley, Endnote, RefWorks

5

Analyse• Nvivo

– Dokumentanalyse– Alternativer: MaxQda, Atlas,

Weft QDA

• Gephi– Nettverksanalyse– Alternativer: UCINET, Pajek,

Netminer

• Timeglider – Kronologibygging– Alternativer: Tiki‐Toki, Storify

6

Redigering• Scrivener

– Stilren, alt‐i‐ett skriveprosessor– Alternativer: PageFour,

WriteMonkey

• Google Documents– Når flere må redigere samme

dokument– Alternativer: Zoho, EtherPad,

Buzzword

• Dragon Naturally Speaking– Skriv raskt uten hender– Alternativer: ingen

7

Presentasjon

• Sharelatex– Enkelt LaTeX‐verktøy– Alternativer: TeXworks

• Prezi– Flotte presentasjoner– Alternativer: BeeDocs,

Sliderocket

8

Prezi‐eksempler

http://blog.prezi.com/latest/2013/12/27/the‐6‐best‐prezis‐of‐2013.html

9

Planlegging• Google Calendar

– Alltid tilgjengelig, delbar– Alternativer: 1Calendar, Zoho

• Remember the milk– Nyttig oppgaveliste– Alternativer: Wunderlist,

Astrid, Todoist

• Doodle– Finn tidspunkt som passer

flere– Alternativer: Meet‐o‐matic,

ScheduleOnce

10

Det aller viktigste

1. Bibliografisoftware

2. RSS‐leser

3. Sky‐lagring

4. Evernote

11

Videre lesning

http://digitalhumanities.stanford.edu/

http://guides.library.harvard.edu/digitalhumanities

http://www.educatorstechnology.com/

http://chronicle.com/blogs/profhacker/author/phacker

12

Publisering

Uke 5: Struktur

Thomas Hegghammer9. mai 2014


Innhold

NB: Ikke om forskningsdesign, men om strukturering etter at forskningen er gjort

• Makro: Overordnet

• Meso: Introduksjon, etc

• Mikro: Avsnitt

2

Praktiske tips

• Studér oppbygningen av artikler i topptidsskrifter

• Lek deg med artikkelstrukturer før du skriver

• Skriv gjerne idéer/undertemaer på kort og flytt fysisk på dem

3

Makro: Generelt• Ingen fasitsvar – spørsmålet og datamaterialet bestemmer

• Rettesnor: Hva trenger leser å vite for å bli overbevist?

• Velg enkle løsninger

• Begrens teori‐/rammeverksdelen

• Vie stor plass til motargumenter og alternative forklaringer

4

Makro: Idealtyper• Deduktiv modell

– Hypoteser, prediksjoner, data, tester, diskusjon

• Induktiv modell– Data, mønstere, diskusjon, hypoteser

• Blandingsmodell– Først induksjon, så «deduksjon light»

• Deskriptiv modell– Data, tematisk gjennomgang, oppsummering

5

Eksempler (1)

Hegghammer, «The Recruiter’s Dilemma»

– Introduction– Differential recruitment in the literature– Theoretical framework– Case selection and data– Outreach in AQAP– Screening in AQAP– Conclusion

6

Eksempler (2)

Hegghammer & Dæhli, «Malevolent insiders»

– Introduction– Terrorist views on nuclear targets and infiltration– Terrorist attempts to infiltrate nuclear targets– Prominent nuclear insider cases involvingterrorists

– Notable terrorist insider cases at other targets– Conclusion: Why so few?

7

Eksempler (3)

Hegghammer, «Should I stay or Should I go?»

– Introduction– Domestic and Foreign fighters conflated– Counting domestic fighters– Counting foreign fighters– Comparing the numbers– Explaining the distribution– Estimating the veteran effect– Probing Differential Choice– Conclusion

8

Eksempler (4)

Hegghammer, «Abdallah Azzam and Palestine»

– Introduction– Upbringing in Palestine– Activities for Palestine– Views on Palestine– Conclusion

9

Makro: Formatering

• Ha mellom to og syv deler (utenom intro/konklusjon)

• Ha kun to overskriftsnivåer; nummerér hvis tidsskriftsmalen tilsier det

• Signalisér gjerne poenget/funnet i overskriftene

• I en ren kvalitativ analyse, ha gjerne illustrasjon/boks/tabell til slutt som samler trådene

10

Meso (1): Introduksjon

• Ekstremt viktig, særlig to første avsnitt

• Typisk struktur:– (Anekdote)– Spørsmålet og kortversjon av svaret– Motivasjonen (hvorfor spm er viktig)– Kort litteraturgjennomgang (hvordan andre har svart på spm)*– Metoder og kilder (hvordan du skal svare)*– Avgrensinger (hva du ikke skal se på)– Definisjoner (hva du mener nøyaktig) – Svaret– (Artikkelens oppbygning)

*kan skilles ut som egen del

11

Meso (2): Konklusjon

• Litt viktig, særlig første avsnitt

• Typisk struktur:– Kort oppsummering – Vitenskapelig bidrag– Begrensinger, svakheter– Policyimplikasjoner– Videre forskning

• Unngå repetisjon!

12

Meso (3): Mellomseksjoner

• Hver seksjon må ha en introduksjon og en oppsummering/overgang

• Seksjonene bør være noenlunde like lange

• Velg illustrasjoner og indenterte sitater med stor omhu

13

Mikro: Avsnitt

• En idé per avsnitt

• Første setning oppsummerer idéen kort

• Siste setning konkluderer resonnementet

• Alle setninger i mellom må bygge logisk på hverandre, og ikke repetere

• Minst fire setninger, maks halv side

14

Publisering

Uke 6: Skriving

Thomas Hegghammer23. mai 2014


Innhold

• Hvordan skrive raskt?

• Hvordan skrive godt?

• Hvordan kvalitetssikre?

2

Hovedbudskap

• Ha jerndisiplin

• Dropp språklig pompøsitet

• Revider, revider, revider

3

Skrive raskt (1)• Lag detaljert disposisjon

– Start prosjektet med grovdisposisjon– Noter poenger og referanser underveis i lesingen/kildearbeidet– Til slutt: Utfyll og bearbeid disposisjonen så den er analytisk koherent

• Legg en produksjonsplan

• Sett en dagskvote og fyll den, alltid

• Alliér deg og leke‐konkurrér med skrivende kolleger

• Legg inn høyintensive perioder forankret hos kolleger, familie og venner

4

Skrive raskt (2)• Skriv når du er opplagt, gjør «mekanisk» arbeid når du er

trøtt

• Sjekk epost, Facebook, nyheter kun morgen og kveld

• Bind dine hender med StayFocusd eller Leechblock

• Legg gjerne inn økt før epost‐/nyhetssjekk om morgenen

• Avslutt dagen med å starte på tema som inspirerer (for å komme lett i gang neste dag)

5

Skrive godt (1)

• NB: Skriving er et ekstremt vanskelig håndverk

• Les om skrivekunst• Studér gode eksempler• Lær av egne feil

6

Skrive godt (2)

• Bruk enkle ord og setningsstrukturer

• Start og slutt spesielt enkelt – det mer kompliserte går i midten

• Bruk aktive verb – unngå passiv form og nominalisering

• Begrens fagterminologien

• Dropp alle ikke‐essensielle ord og setninger

• Lytt etter rytme – varier setningslengde

• Plassér det som skal vektlegges sist i setningen

• Vær konkret; gi eksempler

• Vær tilstede i teksten, ha glimt i øyet

7

Skrive godt (3)

• Begrens bruk av kursiv og anførselstegn

• Begrens retoriske spørsmål

• Begrens bruk av adverb (very, highly, etc)

• Si «First … second» ‐ ikke «firstly … secondly»

• Begrens this, that, these, those

• Si «because», ikke «since» eller «as»

• Unngå latinske uttrykk

• Begrens akronymer

• Unngå vage, pseudovitenskapelige ord (concept, process, focus)

• Unngå tekst i fotnotene

8

Kvalitetssikring• Finpuss og atter finpuss

– Minst 5 ganger– Setning for setning

• Skift perspektiv– Varier font, medium (papir/skjerm), og arbeidssted (kontor, bibliotek, kafe)

• Skaff tilbakemeldinger– Arrangér seminar, presentér på konferanser– Be kolleger om feedback (NB: gjengjeld tjenesten; ikke kontakt ukjente)– Nevn alt i acknowledgments

• Bruk en copyeditor (i det minste en språkvasker)

9

Publisering

Uke 7: Innsending

Thomas Hegghammer6. juni 2014


Innhold

• Ting å huske på før innsending• Etikette etter innsending• Håndtering av «revise and resubmit»‐prosessen

2

Hovedpoenger

• Sammendraget er artikkelens viktigste del

• Redaktørene er overveldet; småting kan tippe vektskålen (begge veier)

• Følgebrevet avgjør R&R‐prosessen

3

Før innsending (1): Innhold• Følg forfatterinstruksjonene til punkt og prikke

• Imitér overskriftssystemet i tidligere artikler

• Overstig aldri maksgrensen for antall ord

• Sitér så mange artikler fra samme tidsskrift som mulig

• Sitér folk i redaksjonsrådet om mulig

4

Før innsending (2): Format

• Ikke pynt bruden*– Times New Roman på all tekst– 12‐punkt på alt, inkludert overskrifter– 2x linjeavstand– Husk sidetall (fagfellevurdering et mareritt uten)

• Ha en tittelside med tittel, navn, kontaktdetaljer, takkenote og sammendrag

• Anonymisér alt etter tittelsiden

*Men vurder LaTeX om du er statsviter 5

Før innsending (3): Sammendrag

• Den viktigste delen av hele artikkelen

• Må inneholde: 1) spørsmål, 2) metode/kilder, 3) hovedfunn, 4) betydning/implikasjoner

• Bør ha hyperkonsist språk og god rytme– «Sløsing» med ord her signaliserer dårlig analytisk dømmekraft

• Skriv funnet, ikke om funnet – Ikke: «Our analysis shows that dogs kill cats more often at night» – Men: «Dogs kill cats more often at night»

6

Før innsending (4): Tittel• Artikkelens ansikt utad – veldig viktig

• Typiske komponenter:– Spørsmål («Does poverty cause terrorism?»)– Argument («Scarcity kills»)– Beskrivelse («Economic determinants of participation in the IRA, 1970‐1990)

• Typiske kombinasjoner:– Kun spørsmål– Kun beskrivelse– Spørsmål + beskrivelse– Argument + beskrivelse– Aldri spørsmål + argument, eller kun argument

• Flagg nøkkelfunn/‐konsept/‐mekanisme i argument‐delen

• Unngå klisjéer, dårlige ordspill og «a study of»

7

Før innsending (5): Takkenote

• Viktig signal til redaktøren

• Takk så mange (og så kjente) personer som mulig

• Nevn alle forumer hvor manuset ble presentert

• Takk eventuelle finansieringskilder

• Si hvor leseren kan finne primærkilder og datasett som nevnes i artikkelen

8

Ved innsending: Følgebrev

• Valgfritt

• Inkluder bare ikke‐åpenbar informasjon som hjelper vurderingen og unngår misforståelser, f eks: – Spesielt betente konflikter med fagfeller– Spørsmål om kildebruk og replisering– Grad av gjenbruk/overlapp med egne tidligere/kommende publikasjoner

• Ikke argumenter for hvorfor artikkelen bør publiseres

• Ikke si hvor artikkelen har vært vurdert før

9

Etter innsending: Etikette

Med redaktøren:• Vær meget høflig i alle eposter

– Ikke stol på skole‐engelsken; studér engelske høflighetsfraser på nytt

• Mas med måte– Først etter 6 mnd, deretter hver 3./4. mnd

Med omverdenen:• Presentér og distribuér gjerne manuskriptet etter innsending• Sett det gjerne på CVen under «manuscripts in preparation»• Fortell gjerne andre hvor manuskriptet er til vurdering

10

«Revise and resubmit»• Kritisk stadium i prosessen

• Følgebrevet avgjørende

• Innled og avslutt med høflig takk til redaktør og fagfeller

• Gi detaljert respons på alle kritiske kommentarer og endringsforslag i fagfellevurderingene – punkt for punkt

• Vær ydmyk og saklig – aldri defensiv eller sarkastisk

• Argumenter gjerne imot, men gjør det i så fall grundig (1/2 ‐ 2 sider per punkt) – redaktører liker ikke avfeiing av fagfellenes kritikk

• Skriv heller for langt enn for kort (10 sider er ikke uvanlig)

11

Avslag

• Ikke klag til redaktøren – du vil bli husket som kverulant

• Ikke ta kritikken personlig – det er viktigere ting i livet enn artikler

• Ikke gi opp – motgang skiller klinten fra hveten

12

Lykke til!

13

Publisering

Uke 8: Formidling

Thomas Hegghammer13. juni 2014


Hovedpoenger

• Jobben er ikke over ved publisering• Viktig å få gratis fullversjon ut på nett• Kronikk/bloggpost øker synligheten betydelig

Hvorfor formidle?

• Gjøre arbeidsgiver fornøyd– Alle institusjoner liker mediaomtale

• Bli sett av andre forskere– Stadig flere leser blogger og sosiale medier

• Nå fram til beslutningstakere– «Ingen» beslutningstakere leser artikler

Steg 1: Skaff deg en nettside

• Ha en «one‐stop‐shop» for alle dine publikasjoner (+ CV og andre ting)

• Tre alternativer:– Institusjonell side (f eks www.ffi.no) – Privat nettside (f eks www.hegghammer.com) – Profilside på www.academia.edu

Steg 2: Få artikkelen på nett• Ekstremt viktig med gratis fullversjon på nett

– Betalingsmur reduserer leserkretsen dramatisk

• Spør alltid redaktøren om å få legge den ut på egen nettside

• Betingelsene for frislipp varierer mellom tidsskrift– Noen få frigjør alt– Noen frigjør etter «karanteneperiode» på 1‐2 år– De fleste lar forfattere legge ut innsendt versjon

• Betingelsene kan forhandles– Stadig flere tidsskrift frigjør utvalgte artikler i begrensete perioder– Sjansen større ved høy policyrelevans

• Siste utvei: Link til andre sider som har postet din artikkel uten tillatelse

Steg 3: Promotér på Twitter• Først en generell tweet

– F eks: «’TITLE’ – my latest for JOURNAL: LINK»– Eller: «BOTTOM LINE ‐ see my latest article for JOURNAL: LINK»

• Så en målrettet tweet– Identifiser 2‐5 personer med interesse for ditt tema og mange følgere, og kopier dem inn– F eks: «’TITLE’ ‐my latest for JOURNAL: LINK cc: @GATEKEEPER1 @GATEKEEPER 2

@GATEKEEPER3»

• Twitre mellom kl 11 og 13 for maks oppmerksomhet ‐ repeter (den generelle tweeten) 1‐2 ganger med 6‐timersintervaller for å nå ulike tidssoner

• Twitre om igjen ved relevante begivenheter (gjerne måneder/år etter publisering)

• Mer om Twitter‐etikette:– http://www.mediabistro.com/alltwitter/the‐perfect‐tweet_b5602?red=tc– http://dartthrowingchimp.wordpress.com/2013/04/22/a‐few‐suggestions‐for‐social‐scientists‐

new‐to‐twitter/

Steg 4: Skriv kortversjon• 500‐2000 ord med hovedfokus på policyimplikasjoner

• Tre muligheter:– Aviskronikk

– Kort artikkel• Helst magasiner av typen Foreign Policy, Jane’s Intelligence Review, RUSI Journal (se plansje 9 i PPT fra uke 2)

– Gjestebloggepost• Helst fagblogger/akademiske blogger at typen Monkey Cage, Duckof Minerva, Political Violence at a Glance

• Sikt så høyt som du kan

Steg 5: Promoter kortversjonen på Twitter

[Se steg 3]

Andre kanaler og metoder• Facebook

– Overvurdert– Poste på egen profil og i relevante grupper

• Epostliste– Undervurdert. Send til andre forskere, journalister, osv

• Brevpost– Kun unntaksvis, til spesielle målgrupper (eldre og politikere)

• Foredrag/lanseringsseminar– For spesielt viktige studier

• Pressemeldinger– Brukes av noen tidsskrifter og institusjoner ved spesielt aktuelle temaer

Ting å unngå

• Oversalg– Ikke twitre for mye om artikkelen– Ikke skrive mer enn 2 kortversjoner– Ikke holde foredrag lenge etter publisering

• Lange avstander i tid – Kortversjon må komme senest 2‐3 mnd etter publisering

• Skrivefeil og brutte linker

Langsiktig strategi

• Ha oppdatert og god nettside

• Bygg Twitter‐profil

• Plei forhold til utvalgte journalister