1

Undertrykkelsen mot Fatima al-Zahra

Skrevet av Ayatollah Sayyed Ali al-Hussaini al-Milani

Innhold Sidetall

Forord

………………………………….. 3

Første kapittel: Hadithene om Zahras (fred være med henne) posisjon og stilling, ifølge Allah

og Hans sendebud

………………………………… 4

Andre kapittel: Den som skader Ali (fvmh) har skadet Allahs sendebud (måtte Allahs

velsignelse være over ham og hans familie)

……………………………….. 8

Tredje kapittel: Å hate Ali (fvmh) er hykleri

………………………………... 9

Fjerde kapittel: Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fortalte Ali

at Ummah vil svikte ham

………………………………. 9

Femte kapittel: Hevnlysten til noen mennesker

……………………………….. 10

Sjette kapittel: Qureish er grunnen til menneskers undergang etter Profeten (måtte Allahs

velsignelse være over ham og hans familie)

2

…………………………………….. 11

Syvende kapittel: Suniene har lest for lite om hatet og hevnlysten til Ahlulbayts fiender

……………………………………… 11

Åttende kapittel: Qureishs og Bani Ummayas bitterhet mot Profeten og Ahlulbayt (fred være

med dem)

……………………………………… 14

Niende kapittel: Litt om det Qureish gjorde mot Ali og Fatima

………………………………………. 16

Det første temaet: Berøvelsen av Zahras (fred være med henne) arv og benektelsen av det hun

sa

………………………………………. 17

Det andre temaet: Deres nedbrenning av Fatimas (fred være med henne) hus

………………………………………. 23

Punkt nr. 1: Trusselen om å brenne ned huset

………………………………………. 23

Punkt nr. 2: Følgesvennene brakte fakkel av ild eller glød

……………………………………….. 24

Punkt nr. 3: Omar brakte vedkubber for å brenne ned huset

……………………………………….. 25

3

Punkt nr. 4: Omar kom for å brenne ned huset

………………………………………. 25

Det tredje temaet: Mordet på Fatimas barn

………………………………………… 26

Det fjerde temaet: Angrepet på hennes hus

…………………………………………... 29

Andre ting

……………………………………………. 30

Etterord

……………………………………………. 31

I navnet til Allah, Den Barmhjertige, Den Nåderike

Forord

Priset være Allah, Herren over verdens folk. Velsignelse og fred være over vår mester

Muhammed og hans rene familie. Allahs forbannelse være over alle fiendene deres.

Bokens tema er om undertrykkelsen mot Zahra (fred være med henne). Men det kan bli sagt,

hvorfor er ikke bokens tema om Fatimas utmerkelse, eller om Fatimas liv? Hvorfor har vi

foretrukket tittelen ’’undertrykkelsen mot al-Zahra’’ for boken?

Det kan også bli sagt at temaet om al-Zahra, fred være med henne, inkluderer historiske

hendelser som vekker følelser hos folk. Derfor bør slike hendelser ikke omtales. Sånne

historiske hendelser kan være sanne eller falske.

4

Vi skal forsøke å forske om denne saken på nøytral og objektiv måte. Det er vanskelig å

tolerere det som blir omtalt, å snakke om det som skjedde og å lese det som fant sted.

Jeg har valgt kun å gjengi sunnimuslimske kilder i denne boken. Jeg skal bruke som

kildehenvisning sunnimuslimenes mest troverdige, pålitelige og kjente bøker. Dette skal jeg

prøve så langt jeg klarer.

Hvis det var galt å omtale historiske hendelser, så var også slagene Allahs sendebud (måtte

Allahs velsignelse være over ham og hans familie) utkjempet historiske hendelser. Også

Imam Alis (*Amir al-Mominin, lederen til de troende*) krig imot fiendene i disse slagene

regnes som historiske hendelser. Imam Alis søvn på Profetens leie under Hedsjra-dagen

regnes blant de historiske hendelsene. Det er mange andre historiske hendelser. Imam Alis

ekteskap med Fatima al-Zahra, Kerbala-hendelsen, martyrdommen til Imam Hussain (fvmh),

hans følgesvenner og barn. Alt dette er historiske hendelser, så hvorfor skal vi snakke om

slike temaer, men ikke snakke om temaet om undertrykkelsen mot al-Zahra, fvmh?

For sunnimuslimene er Abu Bakrs opphold med Profeten i grotten en historisk hendelse, også

hendelsen om Abu Bakrs ledelse av bønnen istedenfor Allahs sendebud er for dem en

historisk hendelse. De har omtalt mange andre historiske hendelser i sine bøker som de bruker

som bevis på utmerkelsen til deres imamer, deres ledere og deres kalifer.

Temaet om al-Zahra, fvmh, er grunnlaget for eksistensen til vår lovskole. Alle hendelsene

som skjedde i etterkant, skjedde på bakgrunn av denne hendelsen. Imamiya Ithna Ashariya

lovskolen uten omtalen av temaet om undertrykkelsen mot al-Zahra og konsekvensene av

dette har ingen betydning. Dens verdighet vil forsvinne. Det vil ikke være forskjell mellom

den og de andre lovskolene.

Vi skal drøfte temaet om undertrykkelsen mot al-Zahra i forskjellige kapitler. Disse kapitlene

er organisert på spesiell måte. Hvert påfølgende kapittel støtter det forbigående kapittelet. Til

sist vil vi komme med konklusjoner om alle disse kapitlene og stille viktige spørsmål om

dette temaet. Dere vil få med dere at dette temaet om undertrykkelsen mot al-Zahra er en sak

som har med religionsvitenskapen, ideologien og lovskolen til Ithna Ashariya. Et slikt tema er

avgjørende for denne lovskolens eksistens, og er grunnlaget for standpunktene til Ithna

Ashariya lovskolens tilhengere. Nå skal vi omtale kapitlene detaljert:

Første kapittel:

Hadithene om Zahras (fred være med henne) posisjon og stilling, ifølge Allah og

Hans sendebud

Hadithene om dette temaet er mange. Lærde fra begge retninger, både sunnimuslimske og

sjiamuslimske, har skrevet spesielle bøker dedikert for dette temaet. Jeg har valgt å omtale

5

noen av disse hadithene. Disse hadithene som jeg har valgt, er omtalt av gamle og viktige

kilder:

Den første hadithen

’’Fatima er lederen til paradisets kvinner,’’ eller ’’hun er lederen til kvinnene av denne

nasjonen,’’ eller ’’hun er lederen til de troende kvinnene,’’ eller ’’hun er lederen over alle

kvinner.’’

Denne hadithen med sin ulike ordlyd finnes i: Sahih Bukhari, i boken om begynnelsen av

skapelsen, Musnad Ahmad, Kasais al-Nisai, Musnad Abu Dawoud al-Taylasi, Sahih Moslim,

kapittelet om utmerkelsene til Al-Zahra, Mustadrak, Sahih al-Tirmidhi, Sahih ibn Majah og

andre bøker.1

Derfor er Fatima overhodet til alle kvinner.

Den andre hadithen

Fatima, måtte Allahs fred være over henne, er en del av Profeten:

Profeten sa: ’’Fatima er en del av meg. Den som gjør henne sint, gjør meg sint.’’

Denne hadithen finnes med denne ordlyden i: Sahih Bukhari og andre kilder.2

Profeten sa: ’’Fatima er en del av meg. Det som irriterer henne, irriterer meg, og det som gjør

henne vondt, gjør meg vondt.’’

Denne hadithen finnes med denne ordlyden i følgende sunnikilder: Sahih Bukhari, Musnad

Ahmad, Sahih Abo Dawoud, Sahih Moslim og en rekke andre kilder.3

Profeten sa: ’’Fatima er en del av meg. Det som gjør henne vondt, gjør meg vondt.’’

Denne hadithen finnes med denne ordlyden i følgende sunnimuslimsk kilde: Sahih Moslim.4

Profeten sa: ’’Fatima er en del av meg. Det som gjør henne vondt, gjør meg vondt, og det som

plager henne, plager meg.’’

Denne hadithen er nevnt med denne ordlyden i følgende sunnikilder: Musnad Ahmad,

Mustadrak, skrevet av al-Hakim. Al-Hakim sa: ’’Denne hadithen er troverdig, ifølge

kriteriene til Bukhari og Moslim.’’ Den samme hadithen er også omtalt av Sahih Tirmdih.5

1 Sunnikilder: Kasais, skrevet av al-Nisai, 34. Al-Tabekat, 2/40. Musnad Ahmad, 6/282. Hulyat al-Awliya, 2/39.

Al-Mustadrak, 3/151. 2 Sunnikilder: Sahih Bukhari, boken om skapelsens begynnelse, kapittelet om utmerkeslen til Sendebudets Slekt

og utmerkelsen til Fatima (fred være med henne). 3 Sunnikilder: Musnad Ahmad, 4/328.

4 Sunnikilder: Sahih Moslim, kapittelet om utmerkelsen til Fatima (fvmh).

6

Profeten sa: ’’Fatima er en del av meg. Det som gjør henne sint, gjør meg sint, og det som

gjør henne glad, gjør meg glad.’’

Denne hadithen er nevnt med denne ordlyden i følgende sunnikilder: Musnad, al-Mustadrak

og en rekke andre kilder. Al-Hakem, forfatteren av al-Mustadrak, sa: ’’Denne hadithen har en

pålitelig fortellerrekke.’’6

Den tredje hadithen

Profeten sa: ’’Allah blir sint når Fatima blir sint og Han blir glad når hun blir glad.’’

Denne hadithen finnes i følgende sunnikilder: Mustadrak, al-Isaba, Kanz al-Ommal, fortalt av

forfatteren til denne boken igjennom fortellerrekken til Abu Yala, Al-Tabrani og Abi Naim,

og det er mange andre som har fortalt den samme hadithen.7

Den fjerde hadithen

Profeten fortalte Fatima hemmelighetsfullt at hun vil være den første blant hans familie som

vil slutte seg til ham.

Denne hemmeligheten fortalte Profeten henne da han holdt på å dø. Han fortalte henne noe,

hun begynte å gråte, og så fortalte han henne noe, hun begynte å smile. I hadither med ulik

ordlyd enn denne er det blitt fortalt at Aisha følte det veldig vanskelig at Profeten sa

hemmelige ting til Fatima som hun ikke fikk høre. Da Allahs sendebud (måtte Allahs

velsignelse være over ham og hans familie) døde, insisterte Aisha på at Fatima skulle fortelle

henne om det Profeten sa. Fatima sa: ’’Allahs sendebud fortalte meg,’’ eller ’’Profeten fortalte

meg hemmelighetsfullt at han vil dø pga. denne smerten han hadde. Av denne grunnen gråt

jeg. Så fortalte han meg at jeg vil være den første blant hans familie som vil dø etter ham.

Derfor smilte jeg.’’

Denne hadithen finnes i følgende sunnikilder: al-Sahihayn, Tirmidhis bok og Hakems bok, og

i en rekke andre kilder.8

Den femte hadithen

Aisha sa: ’’Jeg har ikke sett en mer ærlig person enn Fatima, bortsett fra Profeten.’’

5 Sunnikilder: Musnad Ahmad, 4/5. Al-Mustadrak, 3/159.

6 Sunnikilder: Mustadrak, 3/158, Musnad Ahmad, 4/323.

7 Sunnikilder: Al-Mustadrak ala al-Sahihayn, 3/153. Kanz al-Ommal, 13/674, 12/111.

8 Sunnikilder: Sahih Bukhari, boken om skapelsens begynnelse. Sahih Moslim, boken om Fatimas utmerkelse.

Sahih Tirmidhi. Al-Mustadrak, 4/272.

7

Denne hadithen er omtalt i følgende sunnikilder: Al-Mustadrak. Forfatteren til al-Mustadrak

sa: ’’Denne hadithen er troverdig, ifølge kriteriene til Bukhari og Moslim.’’ Al-Dahabi har

nevnt at denne hadithen er troverdig. Al-Istiab. Hulyat al-Awliya.9

Den sjette hadithen:

Aisha sa: ’’Da Fatima kom inn, pleide Allahs sendebud å stå opp for henne, omfavne henne,

hilse henne velkommen, ta henne fra hånden og plasser henne i sin egen plass.’’

Al-Hakim sa: ’’Denne hadithen er troverdig, ifølge kriteriene til Bukhari og Moslim.’’ Al-

Dahabi er også av samme oppfatning.10

Den syvende hadithen

Al-Tarbani har gjengitt profetens følgende uttalelse til Ali: ’’Fatima er mer kjær for meg enn

deg, og du er mer dyrebar for meg enn henne.’’

Al-Haythami sa: ’’Fortellerrekken til denne hadithen er pålitelige.’’11

Disse hadithene valgte vi som introduksjon for vår etterfølgende drøfting av temaet om

undertrykkelsen mot Fatima. Vi skal bruke disse hadithene som konklusjon i de kommende

kapitlene og i forbindelse med de historiske hendelsene. Disse hadithene er nevnt av de

viktige kildene, med troverdig fortellerrekke. Det fremgår klart hva disse hadithene indikerer.

Det er ikke mulig å diskutere for å komme fram til et annet resultat.

Blant det disse hadithene indikerer er Fatimas, Allahs fred være over henne, feilfrihet, i tillegg

til å bevise at ayat al-Tathir, verset om Ahlulbayts renhet, og en rekke andre vers er om henne.

Mange kjente og fremstående sunni lærde har konkludert med at al-Zahra, Allahs fred være

over henne, er mer utmerket enn Abu Bakr og Omar, og det skyldtes disse hadithene, spesielt

hadithen ’’Fatima er en del av meg.’’ Det er noen sunni lærde som har gått enda lengre og

ment at hun er mer utmerket enn alle de fire kalifene, og de har ingen bevis for dette, bortsett

fra disse hadithene som vi har nevnt.

La meg nevne for dere uttalelsen til Al-Manwai, som inkluderer ordene til et par sunni lærde.

I boken Fayd al-Qadir, i forbindelse med forklaringen av hadithen ’’Fatima er en del av

meg’’:

’’Al-Sahili – en Hafiz blant sunnilærde – forfatteren av boken Siyrat ibn Hisham og en rekke

andre bøker – den som utskjeller Fatima er en vantro, fordi det vil gjør Profeten sint,’’ og han

nevnte at hun var mer utmerket enn Profeten.’’

9 Sunnikilder: Al-Mustadrak ala Al-Sahihayn, 3/160. Hulyat al-Awliya, 2/41. Al-Istiab, 4/1896.

10 Sunnikilder: Al-Mustadrak ala Al-Sahihayn, 3/154.

11 Sunnikilder: Al-Mustadrak ala al-Sahihayn, 3/154.

8

Al-Manawi sa: ’’Ibn Hajr sa: ’’Denne hadithen forbyr å gjøre vondt den som hans smerte vil

gjøre al-Mustafa vondt. Med andre ord vil den som gjør Fatima vondt, gjør Profeten vondt,

ifølge denne hadithen. Det er ikke større smerte for henne enn å gjøre hennes barn vondt. Den

som leser denne hadithen vil få med seg at en slik person som gjør Fatima vondt fortjener å få

straff i denne verden og så i det neste livet vil straffen være enda hardere.’’

Al-Manawi sa: ’’Al-Sebki sa: ’’Det vi har foretrukket og det som vi har valgt å tro på er

Fatimas utmerkelse fremfor Khadija og Aisha.’’

Al-Manawi sa: ’’Shihab al-Din ibn Hajr sa: ’’Pga. klarheten til Al-Sebkis uttalelse har andre

religionsforskende valgt å følge etter ham.’’

Al-Manawi sa: ’’Ilm al-Iraki sa: ’’Fatima og hennes bror Ibrahim er mer utmerket enn de fire

kalifene, ifølge muslimenes felles enighet.’’12

På bakgrunn av disse uttalelsene kan vi konkludere med at det er ingen forskjell mellom vår

tro og sunnienes tro om dette spørsmålet. Al-Zahra, fvmh, var mer utmerket enn Abu Bakr og

Omar. Den som skader henne, vil ende opp i ilden.

Disse hadithene inkluderer heller ikke en begrensning. De gjelder i alle tilfeller. Allahs

sendebud sa ikke ’’Allah blir sint når Fatima blir sint’’ i en spesifikk sak, og heller ikke

fremsetter han noen betingelser. Disse hadithene gjelder absolutt, uten begrensning. Allah vil

uansett bli sint når Fatima blir sint, for en hvilken som helst grunn hun måtte ha, i hvilken

som helst tid og imot en hvilken som helst person. Når Profeten sier ’’Det som gjør henne

vondt, gjør meg vondt,’’ så begrenser han ikke denne uttalelsen til å gjelde i spesielle tilfeller.

Hadithen gjelder absolutt, under alle omstendigheter.

Derfor beviser disse hadithene at det er pålagt å tro på Fatimas uttalelse og det er forbudt å

holde henne for å være løgner. Aisha selv har innrømmet at Fatima var den mest ærlige

personen etter sin far Allahs sendebud. Allahs sendebud sa alle disse uttalelsene, fordi han

visste hva som vil skje, på forhånd.

Det andre kapittelet:

Den som skader Ali (fvmh) har skadet Allahs sendebud (måtte Allahs

velsignelse være over ham og hans familie)

I det første kapittelet beviste vi at den som såret Fatima, har såret Allahs sendebud. I det

påfølgende kapittel vil vi bevise at den som har såret Ali, har såret Allahs sendebud, og det

skyldtes at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Den som

har såret Ali, har såret meg.’’

12

Sunnikilder: Fayd al-Qadir fi Sharh al-Jami al-Sagir, 4/421.

9

Denne hadithen finner dere i følgende sunnikilder: Al-Musnad, Sahih ibn Haban, Al-

Mustadrak, al-Isaba, Asd al-Ghaba, Kanz al-Ommal, fortalt av Abi Shayba, Musnad Ahmad

og Tarikh al-Bukhari og Tarikh al-Tabrani, og det finnes andre sunnikilder som gjengir den

samme hadithen.13

Det tredje kapittelet: Å hate Ali (fvmh) er hykleri

Moslim gjenga i sin Sahih at Ali (fvmh) sa: ’’Jeg sverger ved den som brakte fram frøet og

skapte mennesket, Ummi Profeten har gjort en avtale med meg at det er ingen som elsker

meg, bortsett fra en troende, og at det er ingen som hater meg, bortsett fra en hykler.’’

Denne hadithen finner dere med denne ordlyden eller med lignende innhold i følgende

sunnikilder: Sunan al-Nisai, Sunan al-Tirmidhi, Sunan ibn Majah, Musnad Ahmad, al-

Mustadrak, Kanz al-Ommal.14

I Musnad Ahmad og Sahih Tirmidhi er det fortalt av Um Salama: ’’Allahs sendebud pleide å

si (legg merke til dette, dette betyr at Profeten gjentok denne uttalelsen flere ganger): ’’Ingen

hykler kan elske Ali og ingen troende kan hate ham.’’15

Det vi kan konkludere med i dette kapittelet, ut fra disse hadithene er at å elske Ali og

samtidig elske hyklerne ikke går an. Hvis en person tror på Alis lederskap etter Allahs

sendebud, men ikke hater hyklerne, så er denne personen også en hykler. Han vil være på

avstand fra begge partene, både de troende og hyklerne. Det skyldtes at hyklerne ikke tror på

Alis lederskap, mens denne personen tror på Alis lederskap. På den andre siden har vi de

troende. De hater hyklerne, men han elsker dem. Det er ikke mulig å elske hyklerne og Ali

samtidig under alle omstendigheter.

Det fjerde kapittel

Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fortalte Ali at

Ummah vil svikte ham

Ali (fvmh) sa: ’’Profeten har gjort en pakt med meg om at Ummah vil svikte meg etter hans

bortgang.’’

13

Sunnikilder: Musnad Ahmad, 3/483. al-Mustadrak, 3/122. Majma al-Sawaid, 9/129. Asd al-Ghaba. Al-Isaba, med biografi om forfatteren fortalt av en rekke sunni imamer. Kanz al-Ommal, 11/601. 14

Sunnikilder: Musnad Ahmad, 1/84, 128. Sahih Moslim, Kitab al-Iman. Kanz al-Ommal, 13/120, hadith nr. 36385. 15

Sunnikilder: Musnad Ahmad, 6/292.

10

Al-Hakim sa: ’’Denne hadithen har en pålitelig fortellerrekke.’’ Al-Dahabi sa i sin talkis:

’’Denne hadithen er troverdig.’’16

Sunniene er enige om at en hadith som bekreftes troverdig

av al-Dahabi og al-Nisabori vil være riktig og korrekt.

Blant sunnimuslismke lærde som har fortalt denne hadithen er ibn Abi Shayba, al-Bazar, al-

Dirkanti, al-Khatib al-Bagdadi og mange andre.

Det femte kapittel

Hevnlysten til noen mennesker

Abu Yali og al-Bazaz har fortalt med en troverdig fortellerrekke, ifølge sunnilærde Al-Hakim,

al-Dahabi, ibn Haban og mange andre – at Ali (fvmh) sa: ’’Mens jeg og Allahs sendebud

passerte forbi en hage, sa jeg: ’’Allahs sendebud, for en vakker hage.’’ Profeten sa: ’’Du vil

ha en mer utmerket hage enn denne i paradiset.’’ Så passerte vi forbi en annen hage. Jeg sa:

’’Allahs sendebud, for en vakker hage.’’ Profeten sa: ’’Du vil ha en mer vakker i paradiset.’’

Vi passerte forbi syv hager og profeten gjentok sin uttalelse. Så da veien ble åpen for meg,

omfavnet han meg og gråt. Jeg sa: ’’Allahs sendebud, hvorfor gråter du?’’ Profeten sa: ’’Hat

som noen mennesker har, de vil ikke vise det fram før min bortgang.’’ Jeg sa: ’’Allahs

sendebud, vil min religion være i fred under denne situasjonen?’’ Profeten svarte: ’’Ja, din

religion vil være i fred.’’

Denne hadithen er gjengitt med denne ordlyden i følgende sunnikilder: Majma al-Zawaid,

fortalt av Abi Yali og al-Besar17

, og den samme fortellerrekken er nevnt i al-Mustadrak og

blitt stemplet som troverdig av al-Hakem og al-Dahabi.18

Derfor må fortellerrekken være

pålitelig, i og med at den er bekreftet av både al-Hakem og al-Dahabi.

Hadithen er gjengitt i kort versjon i al-Mustadrak og dens avslutning er ikke nevnt. Allah vet

best hvem som står bak denne fordreiingen, er det al-Hakem, eller de som kopierte hans bok

eller de som publiserte hans bok?

Abi Yali, al-Baser og al-Hakem har nevnt samme fortellerrekke. Al-Hakem og al-Dahabi har

begge to ansett denne fortellerrekken for å være troverdig. Forskjellen er bare at i al-

Mustadrak er hadithen nevnt i kort versjon og slutten er tatt bort. Den avsluttes med at

Profeten sier ’’I paradiset vil du ha mer utmerket hage enn denne…’’

Det er andre klare hadither som forteller at det som menes med ’’noen mennesker’’ er

Qureish. I det sjette kapittelet vil det følge med hadither som bekrefter dette. Så bemerk dere

dette.

16

Sunnikilder: Al-Mustadrak ala al-Sahihayn, 3/140-142. 17

Sunnikilder: Majma al-Zawaid, 9/118. 18

Sunnikilder: Al-Mustadrak ala al-Sahihayn, 3/139.

11

Det sjette kapittelet – Qureish er grunnen til menneskers undergang etter

Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)

Abu Huraira fortalte at Profeten sa: ’’Min Ummah vil møte på undergang, og det skyldtes

disse ungemennene fra Qureish.’’ Profetens følgesvenner sa: ’’Hva beordrer oss å gjøre med

dem?’’ Profeten sa: ’’Det er best at menneskene holder seg på avstand fra dem.’’

Abu Huraira sa: ’’Jeg hørte den ærlige, Profeten Muhammed, si: ’’Min ummahs undergang

skyldtes disse ungemennene fra Qureish.’’ Hans følgesvenner sa: ’’Marwan er jo en

ungemann?’’ Abu Huraira fortalte videre: ’’Hvis dere vil kan jeg nevne navnet på hver

person, de tilhører barna til Fulan og Fulan.’’

Begge hadithene er nevnt i sahih bøkene.19

Det syvende kapittelet: Suniene har lest for lite om hatet og hevnlysten til

Ahlulbayts fiender

Dette kapittelet er veldig viktig. Hatet og hevnlystene som viste seg i etterkant – som Allahs

sendebud fortalte om – er nevnt i liten grad i bøkene. Grunnen til dette er klar. Det skyldtes

forbudet mot nedskriving av hadith. Når hadith nedskriving ble tillatt, så ble hadith skrevet av

Bani Ummaia under deres tid. Det samme gjelder sunnah, som sunniene tror på.

Den som hadde hadither med profetier om Ahlulbayts fiender forutsagt av Allahs sendebud,

fortalte dem ikke, og ingen gjenga hans hadither. Slike hadither ble aldri skrevet eller spredd.

Andre fikk ikke vite om dem. Hvis det var noen som hadde bøker med slikt innhold, ble hans

bøker tatt, eller han skjulte disse bøkene og viste dem ikke for noen. Jeg skal nevne for dere

eksempler på dette:

Ibn Udai fortalte i slutten av biografien om Abdul-Rezak ibn Humam al-Sanai i boken al-

Kamil: ’’Abdul-Rezak ibn Humam – en av læremesteren til Sheikh al-Bukhari – har skrevet

ned mange hadith-samlinger. De mest trofaste muslimer og deres imamer pleide å dra til ham

og skrive ned hans hadither. De fant ingenting galt med hans hadither, men de tilskrev ham

sjia tro. Han fortalte noen hadither om utmerkelser som ingen av de trofaste kunne akseptere.

Dette er den mest betydningsfulle grunnen for anklagen mot ham. En annen grunn er at han

har fortalt dårlige ting om andre, som jeg ikke har nevnt i min bok. Jeg håper at han var en

19

Sunnikilder: Musnad Ahmad, 2/324, 288, 299, 520.

12

ærlig person, selv om han har fortalt en del ting om Ahlulbayts utmerkelser og kritikk mot

andre som ikke er akseptabelt.’’20

Ibn Udai forteller følgende i forbindelse med biografien til Abdul-Rahman ibn Yusuf ibn

Karsh: ’’Ibn Karsh brakte til Bendar to bind av bøker som innholdte kritikk mot Abu Bakr og

Omar. Bendar ga ham et tusen dirhem som gave for dette.’’

Hvor er denne boken bestående av to bind? Ibn Udai sa: ’’Jeg håper at ibn Karsh ikke fortalte

med vilje løgn da han gjenga hadither.’’21

Mannen var ingen løgner. Hvis dere allikevel ser på boken Siyar al-Nubala skrevet av al-

Dahabi eller boken Tazkirat al-Huffaz skrevet av al-Dahabi, vil dere finne den sistenevnte

snakke rundt dette temaet, kritisere ibn Kurash, skjelle ham ut og snakke så pass nedlatende

om ham som om han skulle ha vært en vantro.22

Det er viktig å legge merke til at denne mannen – ibn Kurash – var ingen sjia. Denne mannen

var en fremstående sunnilærde, som var spesialist innenfor hadithvitenskap. Hans oppfatning

aksepterer sunniene for å dømme en hadith-formidler for å være trofast eller utrofast. Jeg skal

nevne for dere et eksempel på dette.

Ibn Hajr al-Askalani fortalte i boken Tahzib al-Tahsib: ’’Ibn Kurash sa: ’’Abdullah ibn

Shakik var en trofast person, tiltross for at han var en Uthmani og hatet Ali.’’23

Derfor kan ikke ibn Kurash være en sjia, fordi han anser trofast en mann som var en uthmani

og hatet Ali.

Av denne grunnen kan ingen forestille seg at ibn Kurash var en sjia. Nei, han var en sunni

lærde og en av de fremstående Huffaz blant sunniene, men allikevel forfattet han en bok

bestående av to bind med kritikk mot Abu Bakr og Omar.

Et annet eksempel på vår påstand er det Ahmad ibn Hanbal har fortalt i boken al-Ilal. Ahmad

fortalte: ’’Abu Auna – som var en fremstående sunni hadithist og Haffiz, hadde en bok som

het Sahih Abi Auna – i denne boken stod mye kritikk imot følgesvennene til Allahs sendebud,

og det var mange ulykkelige ting som stod der. Salam ibn Abi Muti24

sa til ham: ’’Gi meg

denne boken.’’ Han ga ham boken og Salam brente den.’’25

Ahmad ibn Hanbal fortalte i samme bok at Abdul-Rahman ibn Mehdi26

sa: ’’Jeg leste i boken

til Abi Auna, mens jeg sa ’’Istgfarullah, Allah, jeg ber deg om tilgivelse for å ha lest dette.’’27

20

Sunnikilder: Al-Kamil fi al-Duafa, 6/545. 21

Sunnikilder: al-Kamil fi al-Duafa, 5/519. 22

Sunnikilder: Siyar Alam al-Nubala, 13/509. Tazkirat al-Huffaz, 2/684. Mizan al-Itidal, 2/600. 23

Sunnikilder: Tahsib al-Tahsib, 5/223. 24

Han var en tofast sunni imam. Innenfor hadith-vitenskap ble han ansett for å være pålitelig. Se på sunnikilden: Siyar Alam al-Nubala, 7/428. 25

Sunnikilder: Kitab al-Ilal wal Rijal, 1/60. 26

Sunni imamen og hadith-kritikeren, blant de som kunne Koranen utenat. Se på sunnikilden: Siyar Alam al-Nubala, 9/192. 27

Sunnikilder: Kitab al-Ilal wal Rijal, 3/92, den nye utgaven.

13

Her ser vi hvordan det var å kritisere følgesvennene. Den ene ba om tilgivelse fra Allah, mens

han leste, og den andre brente boken, uten å få først tillatelse fra forfatteren.

Et annet eksempel på vår påstand: I forbindelse med biografien til Hussain bin al-Hassan al-

Ashkar er det blitt fortalt: ’’Ahmad ibn Hanbal gjenga hans hadither og sa: ’’Han er ingen

løgner.’’ Det ble sagt til Ahmad ibn Hanbal: ’’Han snakker nedlatende om Abu Bakr og

Omar, og har forfattet en bok der han nevner deres feil.’’ Da Ahmad fikk høre om dette sa

han: ’’Det er ikke verdt å gjengi hans hadither.’’28

Legg merke til følgende punkt. For det første, hvor er denne boken som innholder kritikk imot

følgesvennene? Hvorfor har vi ikke tilgang til den?

For det andre ser vi at Ahmad ibn Hanbal anser personen for å være utrofast med engang han

får vite at mannen har kritisert Abu Bakr og Omar.

Et annet eksempel på vår påstand er det som er blitt nevnt i Mizan al-Itidal i forbindelse med

biografien til Ibrahim ibn al-Hekam ibn Zuhair al-Kofi: Abu Hatim sa: ’’Han har fortalt om

Muawyiahs gale handlinger, og derfor har vi revet i stykker alt det vi har skrevet ned som vi

har hørt fra ham.’’29

Sunniene har også nevnt mange hadith-formidlere, og de er blitt sett på som trofaste, som har

nevnt at Ibrahim ibn al-Hakam pleide å skjelle ut Abu Bakr og Omar. Legg merke til denne

uttalelsen i forbindelse med biografiene til Abdul-Rahman al-Sidi, Talid ibn Sulyman og

Jaffar ibn Sulyman al-Debi.

Hvorfor pleide disse å snakke nedlatende om Abu Bakr og Omar? Hva fikk dem til å gjøre

dette, hva ble de fortalt så de snakket sånn om dem?

Sunniene har omtalt mange hadith-formidlere blant sine egne som har snakket nedlatende om

Uthman og Muawyiah. Av plasshensyn kan vi ikke nevne det her.

Det var mange som snakket nedlatende om Abu Bakr og Omar i den andre halvdelen av det

tredje århundre. Zaida ibn Kudma – som er død i den andre halvdelen av det tredje århundret

– ’’I denne tiden folk snakket nedlatende om Abu Bakr og Omar?’’30

Den nedlatende omtalen av Abu Bakr og Omar fortsatte til det sjette århundre. I det sjette

århundre dukket det opp en sunnilærde med navnet Al-Hafiz Abdul-Mugith ibn Zuhair ibn

Harb al-Hanbali al-Bagdadi. Han forfattet en bok om utmerkelsene til Yazid ibn Muawyiah,

forsvarte ham, støttet ham og forbød folk å forbanne ham. Da han ble spurt om grunnen til

dette, sa han: ’’Jeg ønsket å tilbakeholde den nedlatende omtalen av kalifene.’’31

I den siste halvdelen av det åttende århundre dukket opp en annen sunnilærde med navnet al-

Taftesani. Han nevnte følgende i sin bok Sharh al-Makasid: ’’Hvis det ble sagt hvorfor en del

28

Sunnikilder: Tahsib al-Tahsib, 2/291. 29

Sunnikilder: Mizan al-Itidal fi Nakd al-Rijal, 1/27. 30

Sunnikilder: Tahsib al-Tahsib, 3/264. 31

Sunnikilder: Siyar A’lam al-Nubala, 21/161.

14

sunnilærde forbød folk å forbanne Yazid, selv om de vet at han fortjener mer enn en

forbannelse? Svaret på dette er at man fryktet at det vil bli altfor ekstremt i senere tid.’’32

I vår tid har det dessverre dukket opp folk som forfatter bøker om utmerkelsene til Yazid,

utmerkelsene til Hajaj og utmerkelsene til Hind.

Jeg tror de vet at disse utmerkelsene og disse gode egenskapene som de tilskriver disse

personlighetene og deres likesinnede er løgn. Slike mennesker fortjener forbannelse. Målet

med slik fordreiing er å få bort folks oppmerksomhet fra sannheten, så de ikke går enda lenger

med å be om Allahs forbannelse mot Ahlulbayts fiender.

Igjennom dette kapittelet kan vi forstå hvorfor de kriger imot Imam Hussains sak og hvorfor

de kriger imot sorgforsamlingen til Imam Hussain, og alt det som har med Ashura å gjøre. Alt

dette gjør de for å forhindre at folk forbanner Yazid eller går enda lengre med å forbanne

Ahlulbayts fiender og ta avstand fra dem, slik at dette også skal gjelde andre personligheter

som de anser for å være fremstående.

Det åttende kapittelet

Qureishs og Bani Ummayas bitterhet mot Profeten og Ahlulbayt (fred være med

dem)

Her kan vi nevne noen eksempler på bitterheten til Qureish og Bani Ummaya spesielt, og

deres hevnlyst mot Profeten og Ahlulbayt. De pleide allerede å uttrykke et slikt hat under

Profetens tid. Fordi de ikke var i stand til å hevne seg på Profeten spesielt, hevnet de seg på

hans Ahlulbayt.

Amir al-Mominin Imam Ali (fred være med ham) sa: ’’Allah, hjelp meg mot Qureish. De la

fram svikefulle og ondskapsfulle planer mot ditt sendebud (måtte Allahs velsignelse være

over ham og hans familie), men de var ikke i stand til å utføre sine planer. Du forhindret at

deres planer gikk i oppfyllelse. Nå er det min tur og deres hat er rettet mot meg. Allah, beskytt

Hassan og Hussain, og ikke gi Qureish mulighet til å skade dem, så lenge jeg lever. Om jeg

dør, så hold øye med dem og beskytt dem, for du er den som har greie på alt.’’33

Her uttrykker imamen at Qureish hadde til hensikt å skade Sendebudet, men Allah lot ikke

dette finne sted. Qureish kunne ikke gjennomføre sine planer helt til Profeten døde. Så var det

i neste omgang Imam Alis tur. I samme bønn som imamen fremstilte uttrykket han at Qureish

skulle drepe Hassan og Hussain for å hevne seg på Profeten.

I en tale sa imamen (fred være med ham): ’’En person sa: ’’Sønn av Abu Talib, du har veldig

lyst på å ta over lederskapet.’’ Jeg sa til ham: ’’Nei, jeg sverger ved Allah at dere har mer lyst

32

Sunnikilder: Sharh al-Makasid, 5/311. 33

Sunnikilder: Sharh Nahj al-Balagha, 20/298.

15

på lederskapet og dere er på lengre avstand fra profeten i forholdet til slekt, og jeg er den

utvalgte og den nærmeste Profeten. Jeg krevde min rett, men dere stod imot meg og dere

ønsket å gi det til en annen person. Da jeg argumenterte for min rett foran folkemengden ble

han (*han mener den andre personen som ble valgt*) forundret og visste ikke hva han skulle

svare meg.

Allah, jeg ber deg om hjelp mot Qureish, for de har ikke respektert mitt slektsbånd, fornedret

min posisjon og de har forsøkt å ta fra meg, noe som tilhører meg, og deretter sa de ’’Du kan

velge å kreve din rett eller du kan velge å la være å gjøre det.’’34

I sitt brev til Akil skrev imamen (fred være med ham): ’’Se bort ifra Qureishs villfarelse,

deres splittelse og deres villedende forening. De har samlet seg for å krige mot meg, slik de

før har kriget mot Allahs sendebud. De har ikke respektert mitt slektsbånd og berøvet meg

lederskapet til min mors sønn.’’35

Ibn Uday fortalte i al-Kamil i forbindelse med en hadith: ’’Muhammed er blant Bani Hashim

lik en velluktende blomst blant skitne mennesker.’’ Noen mennesker fortalte Profeten det som

ble sagt. Profeten ble sint og sa: ’’Hvorfor hører jeg en del folk sier sånne ting?’’ osv.

Dette er nevnt i boken al-Kamil, skrevet av ibn Uday36

og den som har sagt dette er Abu

Sufiyan.

Den samme uttalelsen finnes i en rekke andre kilder, men navnet ’’Abu Sufiyan’’ er blitt

fjernet og erstattet med ’’En mann sa.’’ Se på Majma al-Sawaid for å bemerke dere denne

forskjellen.37

Abdul-Mutalib ibn Rubia ibn al-Harith ibn Abdul-Muttalib sa: ’’Mennesker blant Ansar kom

til Profeten og sa: ’’Vi hører fra ditt folk noen som sier at Muhammed er lik et palmetre som

har vokst opp på et urent sted.’’38

Denne hadithen er også blitt forfalsket i andre kilder.

Hva er grunnen til dette hatet mot Bani Hashim? Det er ingen annen grunn enn Imam Alis

slektskap med Profeten. De hevnet seg på ham for å hevne seg på Profeten. En annen grunn er

at Imam Ali kjempet mot Qureishittene og drepte de modige blant dem. Den samme grunnen

oppga Uthman for Imam Ali, måtte fred og velsignelse være over ham, i forbindelse med en

diskusjon de hadde. Jeg skal nevne hele hadithteksten for dere.

Alabi nevnte i boken Nathr al-Durrar og Abi Hadid nevnte det samme i Sharh al-Nahaj al-

Balagha at Ibn Abbas fortalte: ’’Ali og Uthman hadde en samtale med hverandre. Uthman sa:

’’Hva skal jeg gjøre, hvis Qureish ikke elsker deg? Du har drept sytti av dem?’’39

34

Sunnikilder: Nahj al-Balagha, tale nr. 172. 35

Sunnikilder: Sharh Nahj al-Balagha, 16/151. 36

Sunnikilder: al-Kamil fi al-Duafa, 3/28. 37

Sunnikilder: Majma al-Sawaid, 8/215. 38

Sunnikilder: Majma al-Sawaid, 8/215. 39

Sunnikilder: Sharh Nahj al-Balagha, 9/22.

16

Her ser vi klart hatet. Quresihittene greide ikke å hevne seg på Allahs sendebud. Derfor

hevnet de seg på Ahlulbayt, som Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans

familie) fortalte at de ville gjøre.

Slik fortsettet det å være. Først hevnet de seg på al-Zahra, så på Amir al-Mominin, og deretter

hevnet de seg på Imam Hussain, og etter Imam Hussains (fvmh) fortsatte de med det samme

til den dag i dag.

Det niende kapittelet

Det som Qureish gjorde imot Ali og al-Zahra (fred være med dem)

Vi skal nevne noe om hevnlysten og hendelsene som skjedde, men selvsagt kan vi ikke få

med oss alle hendelsene og alle detaljene rundt slike hendelser, fordi det var sterk sensur, og

det var forbudt å skrive ned hadither. Hadith-formidlerne ble forfulgt og det ble forbudt at de

gjenga de viktige hadithene. Bøkene som ble skrevet om disse hendelsene ble enten revet i

stykker eller brent.

Etter at disse hindringene og disse lange århundre kan vi ikke forestille oss at alt som har

skjedd, er gjengitt for oss. Vi kan bare finne få ting som er blitt fortalt av noen hadith-

formidlere og noen historikere.

Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fortalte sin

Ahlulbayt at Ummah vil svikte dem, og de vil vise fram sitt hat etter ham, og de vil hevne seg

på Profeten ved å hevne seg på hans datter, fordi hun er av ham. Å hevne seg på Al-Zahra

tilsvarte å hevne seg på Profeten. Profeten forlot sin datter i denne verden for å teste sin

ummah, så de kan vise fram det de skjuler.

Ikke lang tid etter Profeten, fant testen sted. Testen fortsatte i få måneder, og datteren til

Allahs sendebud døde. Hun forente seg videre med Profeten.

Vi kan allikevel ikke forvente å finne alle detaljene om denne hendelsen. Hvis vi kan forstå en

hendelse, så er det nok for å forstå andre 50 hendelser.

Dere har sett hvordan de har forfalsket hadithene, til og med de hatefulle ordene som Abu

Sufiyan ytret om Profeten. De erstattet navnet ’’Abu Sufiyan’’ med ’’En mann sa.’’ Hvordan

kan vi da forvente at hadith-formidlerne vil formidle for oss alt det som skjedde etter Allahs

sendebud, eller hvordan kan vi forvente at de vil gjengi alt det som skjedde?

Tiltross for den sterke sensureringen, trusler og advarsler har vi allikevel tilgang til noen av

beretningene som gjengir hva som skjedde.

17

Vi gjengir kun de mest betydningsfulle sunnikildene i vår forskning. Vi nevner aldri hva som

er sagt i våre egne bøker. Selv om vi gjengir noen gamle kilder, så gjengir vi aldri bøker som

er forfattet i ettertid.

Det første temaet

Berøvelsen av Zahras (fred være med henne) arv og benektelsen av det hun sa

Etter vår mening er å nekte al-Zahras (måtte fred være over henne) uttalelse en av de største

syndene. Det å holde al-Zahra for å være løgner er en av de verste ulykkene. Det handler ikke

om Fadak eller et jordstykke, men temaet er om undertrykkelsen mot al-Zahra og berøvelsen

av hennes rett, å vise ingen respekt for henne, å gjøre henne vondt, sint og holde henne for å

være løgner. Jeg skal utdype dette temaet med utgangspunktet i sunnimuslimenes

betydningsfulle kilder:

La oss utdype et par viktige poeng.

1.

Fadak var en del av Zahras eiendeler allerede under levetiden til Allahs sendebud (måtte

Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Allahs sendebud ga Fadak til Fatima.

Derfor var Fadak en gave fra Allahs sendebud til Fatima. Dette er bekreftet av begge

trosretningene, sunniene og sjiaene.

Når det gjelder sunniene så har de fortalt følgende: Al-Basar, Abu Yali, Ibn Abi Hatim og Ibn

Mardawiya gjenga Abi Said al-Khudri som sa: ’’Da verset ’’Gi slektsbåndet det de har krav

på’’ ble åpenbart innkalte Allahs sendebud Fatima og ga henne Fadak.’’

Det finnes en tilsvarende versjon av denne hadithen fortalt av ibn Abbas.

Denne hadithen finner dere fortalt av disse fremstående hadith-formidlerne i boken al-Dar al-

Manthur.40

Blant de som har gjengitt denne hadithen er også følgende sunnilærde, al-Hakim, al-Tabrani,

ibn al-Najar, al-Haythami, al-Dahabi, al-Syuti, al-Muttaki osv.

Blant de som har fortalt denne hadithen er Ibn Abi Hatim, som har gjengitt denne beretningen

i sin tafsir, og ibn Taymiya har sagt om denne tafsir boken ’’den er fri fra fabrikkerte

hadither.’’41

Det er mange sunnilærde som har innrømmet at Fadak tilhørte eiendelene til al-Zahra allerede

under levetiden til Allahs sendebud. Profeten skulle ha gitt henne dette jordstykket. Blant de

40

Sunnikilder: Al-Dur al-Manthur fi al-Tafsir al-Mathor, 4/177. 41

Sunnikilder: Minhaj al-Sunnah, 7/13.

18

som har innrømmet dette er Sad al-Din al-Taftasani, ibn Hajr al-Mekki, se på boken al-

Sawaik. Forfatteren av boken har skrevet ’’Abu Bakr berøvet Fadak fra Fatima.’’42

Derfor tilhørte Fadak eiendelene til Fatima i starten, men så tok Abu Bakr fra henne denne

eiendelen.

Hvorfor tok han fra henne denne eiendelen? For hvilken grunn? La oss anta at Abu Bakr ikke

visste at Sendebudet hadde gitt henne som gave dette jordstykket under sin levetid, hvorfor

spurte han ikke til å begynne med Fatima om dette jordstykket? Hvorfor tok han dette

jordstykket fra henne med engang?

3.

Hvis Abu Bakr ikke visste at Fatima eide Fadak, kunne han da ikke spørre henne om beviset

for at hun eier dette jordstykket? Slik har han egentlig ikke lov å kreve av henne, men la oss

anta at han har en slik rett. Hvis dette er tilfellet, så har Amir al-Mominin Imam Ali, Allahs

fred være over ham, vitnet for at fadak var en del av hennes eiendeler, hvorfor aksepterte ikke

Abu Bakr vitnemålet til Amir al-Mominin Imam Ali? Sunniene begrunner benektelsen av

dette vitnemålet med at Abu Bakrs personlige oppfatning, Ijtihad, tilsa at han skulle

tilbakevise dette ene vitnet, selv om han visste at Ali var ærlig.

Dette kan dere finne i deres bøker. Når de forsvarer Abu Bakr sier de: ’’Hans personlige

autoritative oppfatning tilsa at han skulle tilbakevise dette vitnet, selv om han visste at Ali var

en ærlig person.’’43

Vårt svar på denne påstanden er at Allahs sendebud aksepterte et vitne. Han aksepterte vitnet

til Khuzayma Dhul Shahadetayn. Historien om Khuzayma finnes i bøkene til både sjiaer og

sunnier. I en annen sak aksepterte profeten vitnemålet til en person, Abdullah ibn Omar, og

beretningen om dette finnes i Sahih Al-Bukhari. Den samme beretningen finnes i Jami al-Usul

skrevet av ibn Athir, med følgende innhold ’’Profeten dømte på bakgrunn av vitneutsagnet til

en person, det var Abdullah ibn Omar.’’44

Kan vi tro at Ali var av mindre betydning i øynene til Abu Bakr enn Abdullah ibn Omar?

3.

Hvis vi tror at Abu Bakr tvilte på vitneutsagnet til Ali, hvorfor krevde han ikke av Fatima å

sverge? Hvorfor krevde han ikke ed fra henne, slik at det blir to bevis, både vitneutsagnet og

eden? Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) dømte i en

sak etter ett vitneutsagn og en ed. Hvis dere ønsker å lese om denne beretningen, se på Sahih

Moslims Kitab al-Akdiya45

og Sahih Abu Dawoud46

. Ifølge Kitab al-Khilfa i Kanz al-Ommal

beordret Gabriel Profeten om å dømme etter ett vitneutsagn og en ed.

42

Sunnikilder: al-Sawaik al-Muhrika, side 31. 43

Sunnikilder: Sharh al-Mawakif, 8/356. 44

Sunnikilder: Jami al-Usul, 10/557. 45

Sunnikilder: Sahih Moslim, 5/128. 46

Sunnikilder: Sahih Abo Dawoud, 3/419.

19

Forfatteren av boken al-Mawakif bortforklarer dette ved å si ’’Kanskje Abu Bakr ikke syntes

det var passende å dømme etter ett vitneutsagn og en ed.’’47

Vårt svar på denne påstanden er at Abu Bakr kunne ha sverget selv på det motsatte. Hvorfor

gjorde han ikke dette, når al-Zahra fremdeles insisterte på sitt krav om å ha under sin

besittelse Fadak?

Nå har vi i diskusjonen av dette temaet sett bort ifra feilfriheten til al-Zahra (fvmh) og

feilfriheten til Ali (fvmh). Vi har ønsket en dom som oppfyller vilkår, betingelser og kriterier

nevnt i den islamske loven.

Dessuten hadde al-Zahra ikke bare et vitne. Nei, hun hadde flere vitner, hennes sønner Hassan

og Hussain, i tillegg til Um Ayman. Allahs sendebud har sagt at Um Ayman er av paradisets

folk, slik det er nevnt i hennes biografi i boken al-Tabakat skrevet av ibn Sad og i boken al-

Isaba skrevet av ibn Hajr.48

La oss anta at Fatima og Ahlulbayt ikke er feilfrie, og at al-Zahra ikke eide Fadak under

levetiden til Allahs sendebud, men hun var vel en sahabi? Selv om vi antar at hun ikke er en

del av Allahs sendebud og at hun ikke er feilfri, men ingen av oss er i tvil om at hun er en

sahabi. En annen Sahabi hadde en tilsvarende sak som al-Zahra. Abu Bakr aksepterte

uttalelsen til denne sahabien og trodde på ham.

Jeg skal gjengi for dere historien til denne sahabien og fremstående sunnilærdes begrunnelse

for avgjørelsen til Abu Bakr i forbindelse med denne saken:

Både Bukhari og Moslim har gjengitt at Abdullah al-Ansari sa: ’’Da pengene fra Bahrain

kom, sa jeg til Abu Bakr: ’’Profeten sa til meg: ’’Hvis pengene fra Bahrain kom til meg, så vil

jeg gi deg så mye jeg kan…’’ Abu Bakr sa til Jabir: ’’Gå fram og ta så mye du vil.’’

Her ser vi en tilsvarende sak. Allahs sendebud hadde død. Jabir påstod at Allahs sendebud

lovet ham å gi ham et stort beløp fra pengene til Baharin. Pengene fra Baharin kom etter

døden til Allahs sendebud. Abu Bakr var formelt sett ansett for å være etterfølgeren til Allahs

sendebud. Da pengene fra Baharin kom, gikk Jabir til ham og sa at Allahs sendebud hadde

lovet ham et stort beløp fra disse pengene. Abu Bakr aksepterte hans uttalelse, trodde på ham

og ga ham så mye han måtte ønske. Beretningen om dette er nevnt både i Sahih Bukhari og

Sahih Moslim.

Nå får vi se hvordan de som skrev forklaringsbøker om Bukharis Sahih bortforklarer Abu

Bakrs avgjørelse om å gi en Sahabi så mye han måtte ønske, etter en påstand om at Profeten

antageligvis skal ha lovet ham å gi ham et stort beløp av penger, uten å kreve et bevis fra ham

på hans påstand, verken ed eller vitner?

Al-Karmani har skrevet i sin bok al-Kawakib al-Darrari fi Sharh Sahih al-Bukhari, en av de

kjente bøkene for forklaring av hadithene i Sahih Bukhari: ’’Grunnen til Abu Bakrs avgjørelse

om tro på Jabir, er Profetens ord ’’Den som lyver om meg med vilje, han vil ha et sete i

47

Sunnikilder: Sharh al-Mawakif, 8/356. 48

Sunnikilder: al-Isaba fi Marifat al-Sahaba, 4/432.

20

ilden.’’ Profeten hadde lovet Jabir om å gi ham et stort pengebeløp. Jabir var heller ikke en

slik person som løy om Profeten.’’49

Hvis dere ikke tror at Jabir kan finne på å gjøre en slik handling som å lyve om Allahs

sendebud, og dere tror at han er en ærlig person, betyr dette at dere antar at Fatima, som også

er en sahabi, har løyet, så dere har ikke aksepterte hennes påstand?

Legg merke til hvordan ibn Hajr al-Askalani i sin bok Fath al-Bari bortforklarer Abu Bakrs

avgjørelse: ’’Denne hadithen er et bevis på at det er tillatt å akseptere vitneutsagnet til en

rettferdig person blant Sahaba, selv om å akseptere et slikt vitneutsagn innebærer mange

fordeler for den enkelte Sahabi som fremmer et slikt vitneutsagn.’’50

Hvis Abu Bakr aksepterte vitneutsagnet til Jabir i forbindelse med en påstand som han selv

har fremmet, hvorfor kunne han ikke akseptere Al-Zahras uttalelse om at Allahs sendebud ga

henne Fadak som gave?

Al-Ayni har skrevet i sin bok Umdat al-Qari fi Sahih al-Bukhari: ’’Jabir er dømt for å være en

rettferdig person, ifølge boken og sunnah. Derfor krevde ikke Abu Bakr et vitne av ham. Hvis

spørsmålet blir reist, hvordan er Jabir rettferdig, ifølge boken? Så vil mitt svar være at Allah

har sagt: ’’Dere var den beste nasjonen som fremstod blant mennesker,’’ og Den Opphøyde

har også sagt: ’’Vi har gjort dere til jevnbyrdig nasjon?’’ Hvis Jabir ikke var av den beste

nasjonen, hvem andre enn ham kan da være av en slik nasjon? Når det gjelder hvordan Jabir

kan bli sett på som rettferdig, ifølge sunnah, så er svaret på dette at Profeten har sagt: ’’Den

som lyver om meg med vilje, han får et sete i ilden…’’ Så sier han videre ’’En muslim så vel

som en Sahabi kan aldri finne på å lyve om Allahs sendebud med vilje.’’51

Hvis det var lov for Abu Bakr å tro på Jabirs uttalelse, hvorfor kunne han ikke tro på al-

Zahras uttalelse? Var hun kanskje av mindre verdighet enn Jabir? Var hun ikke av den beste

nasjonen som fremstod blant mennesker? Kan noen av oss forestille seg at hun har løyet om

Allahs sendebud? Hvordan kan vi si dette, når forfatteren av Umdat al-Qari har skrevet ’’En

muslim så vel som en Sahabi kan aldri finne på å lyve om Allahs sendebud med vilje?’’

Jeg ønsker gjerne å vite forskjellen mellom Jabirs sak og Al-Zahras, fvmh, sak? Jeg vil igjen

minne at vi i denne sammenhengen har valgt å anta at Fatima bare er en Sahabi, men allikevel

vil vi fremdeles vite hva forskjellen mellom Fatimas sak og Jabirs sak er? Hvorfor ble penger

gitt til Jabir? Hvorfor var uttalelsen til en person akseptabelt i Jabirs sak? Hvorfor ble ikke

Jabir holdt for å være løgner, hvorfor ble hans uttalelse akseptert uten bevis eller ed? Hvorfor?

Det må nok være en annen grunn for denne forskjellsbehandlingen. Det må være noe annet

med Al-Zahras sak som gjorde at Abu Bakr ikke aksepterte hennes uttalelse.

Fatima krevde sin rett for første gang, men hun mislyktes og dro hjem igjen. Andre gang

krevde hun Fadak og andre eiendeler som arv fra Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse

være over ham og hans familie). Hun krevde Fadak, fordi det var en jord som verken ble

49

Sunnikilder: Al-Kawakib al-Derari fi Sharh al-Bukhari, 10/125. 50

Sunnikilder: Fath al-Bari fi Sharh al-Bukhari, 4/375. 51

Sunnikilder: Umdat al-Qari fi Sharh al-Bukhari, 12/121.

21

tråkket på av hester eller soldater, ifølge felles enighet, og derfor tilhørte dette jordstykket

eiendelene til Allahs sendebud. Enhver ting en muslim forlot av eiendeler eller rettigheter

skulle være for hans arvtakere etter hans bortgang, ifølge muslimenes felles enighet, og al-

Zahra var den nærmeste personen Allahs sendebud. Hun hadde krav på å arve ham, ifølge

felles enighet.

Alle disse fire punktene var en introduksjon for temaet. De er alle organiserte på spesiell

måte.

Nå utdyper vi enda mer temaet. Al-Bukhari og Moslim har fortalt at Aisha sa: ’’Fatima (fred

være med henne) datteren av Profeten sendte bud etter Abu Bakr og krevde hennes arv fra

Allahs sendebud som Allah ga ham i Medina, Fadak og det som var igjen av femtedels retten

for eiendelene i Khaybar. Abu Bakrs svar til henne var: ’’Allahs sendebud sa: ’’Vi arver ikke

bort det vi har etterlatt som veldedighet.’’ Jeg sverger ved Allah at jeg ikke vil forandre på

almissene til Allahs sendebud. Jeg skal handle som Allahs sendebud.’’ Abu Bakr nektet å gi

Fatima det hun krevde. Derfor ble Fatima sint på Abu Bakr. Hun tok avstand fra ham og

snakket aldri med ham. Hun levde etter profeten seks måneder. Da hun døde, begravde hennes

ektemann Ali henne om natten og Abu Bakr kalte ikke mennesker til hennes begravelsesbønn.

Ali ba for henne begravelsesbønnen. Under levetiden til Fatima pleide folk å respektere Ali,

men etter hennes død forandret folk seg.’’52

Når det gjelder Fatimas krav om å ta over Fadak og arven så er det et tema som det er blitt

skrevet om mange bøker fra tidenes morgen. Fatimas tale i forbindelse med denne saken er en

evigvarende tale som fremdeles nevnes.

Vi ønsker gjerne i denne forbindelsen å stille følgende spørsmål:

Hvordan kan vitneutsagnene til Abi Said, ibn Abbas, Ali, Hassan, Hussain og en rekke andre

om at Allahs sendebud ga Fadak til al-Zahra være uakseptabelt, mens det samtidig aksepteres

kun en påstand av Abu Bakr om at Profeten skal ha sagt at profetene ikke etterlater noe arv?

Se på oppfatningene til de lærde om denne saken, hvordan deres meninger er forskjellige og

motsigende.

Om det var andre enn Abu Bakr som har fortalt denne hadithen vil det være mer akseptabelt

og fordøyelig, men vi ser at det bare er en blant Sahabah som gjengir denne hadithen, og det

er Abu Bakr. Viktige punkt som vi må bemerke oss i denne sammenhengende er følgende:

Det første punktet:

Hvorfor hørte ingen denne hadithen fortalt av Allahs sendebud? Hvorfor gjenga ingen den?

Til og med Abu Bakr nevnte den aldri til Allahs sendebud døde og Fatima krevde sin arv?

Det andre punktet:

Hvorfor hadde ikke profetens ahlulbayt hørt denne beretningen? Arvtakerne til Profeten hadde

ikke hørt denne hadithen? Derfor sendte Profetens hustruer Uthman til Abu Bakr for å kreve

52

Sahih Bukhari, kapittelet om Khaybars erobring. Sahih Moslim, Kitab al-Jihad wal Siyar.

22

deres andel av arven. Sa Uthman til dem at Allahs sendebud hadde sagt at han ikke forlot noe

arv? Hvorfor gikk Uthman videre til Abu Bakr og fremstilte kravet til Profetens hustruer?

Al-Fakhr al-Razi har kommet med en ganske fin uttalelse i forbindelse med denne saken i sin

tafsirbok. Han har sagt: ’’Den som trengte å vite om spørsmålet angående arv var bare Fatima,

Ali og Abbas. Disse var de mest beskjedne, de lærde og religionens folk. Når det gjelder Abu

Bakr så trengte han ikke å vite noe om dette spørsmålet, fordi han aldri trengte å tenke på å

arve Sendebudet, så hvordan kunne Sendebudet fortelle noe om spørsmålet angående arv til

den som ikke trengte å vite noe om det, men han fortalte det ikke til de som virkelig har behov

for å vite om spørsmålet angående arv?’’53

Det tredje punktet:

Hvis vi antok at alt det vi har sagt ikke stemmer, så er påstanden om at denne hadithen er

kjent løgn. Abu Bakr har bare fortalt denne hadithen. Dette har følgende sunnilærde lærde

nevnt i sine bøker: Muktasar, skrevet av ibn al-Hajib54

, al-Mahsol fi Ilm al-usul, skrevet av al-

Fakr al-Razi55

, al-Mustazffi fi ilm al-Usul, skrevet av al-Gazali56

al-Ahkam fi Usul al-Ahkam,

skrevet av al-Umidi57

og Kashf al-Asrar fi Sharh Usul al-Basodi, skrevet av al-Bukhari58

.

I hadithene finnes det også bevis for at Abu Bakr er den eneste personen som står bak denne

hadithen. Et eksempel på dette finner vi i boken Kanz al-Ommal.59

Til og med de som har skrevet forklaringsbøker for hadither har bekreftet at Abu Bakr er den

eneste personen som står bak denne hadithen. Se på følgende bøker: Sharh al-Mawakif60

og

Sharh al-Makasid61

.

Det fjerde punktet:

Abu Bakr har ikke fortalt denne hadithen. Denne hadithen er fabrikkert i senere tid av noen

mennesker for å forsvare Abu Bakr. Abu Bakr hadde ingen svar i forbindelse med denne

saken. Han brukte ikke en slik hadith som bevis. Det er det al-Hafiz Abdul-Rahman ibn Yusuf

ibn Karsh har sagt: ’’Denne hadithen er falsk. Den er fabrikkert av Malik ibn Aos ibn al-

Hadthan.’’

Den sistenevnte er den som har fortalt denne hadithen. Al-Hafiz ibn Uday har nevnt i

biografien til al-Hafiz ibn Karsh (død 283 etter hedjsra), som har forfattet to kapitler med

kritikk mot Abu Bakr og Omar: ’’Jeg hørte Abdan si: ’’Jeg sa til Ibn Karsh: ’’Hadithen ’’Vi

53

Sunnikilder: Al-Tafsir al-Kabir, 9/210. 54

Sunnikilder: al-Muktasar fi ilm al-Usul, 2/59. 55

Sunnikilder: al-Mahsol fi ilm al-Usul, 2/85. 56

Sunnikilder: al-Mustasfi fi ilm al-Usul, 2/121. 57

Sunnikilder: Al-Ahkam fi Usul al-Ahkam, 2/75 og 348. 58

Sunnikilder: Kashf al-Asrar, 2/688. 59

Kanz al-Ommal 12/605 hadith nr. 1407. 60

Sharh al-Mawakif, 8/355. 61

Sharh al-Makasid, 5/278.

23

forlater ingen arv?’’ Han sa: ’’Dette er en falsk hadith. Malik ibn Aos som har forfattet den er

beskyldt for å være en løgner.’’62

Hvordan kan man tilbakevise det som står i Koranen på grunnlag av en fabrikkert hadith, som

denne fremstående Hafiz dømmer for å være falsk? Denne fremstående Hafiz er blitt beskyldt

pga. sin dom i forholdet til denne hadithen og pga. sitt forfatterskap av to kapitler med kritikk

imot Abu Bakr og Omar for å være Rafidi, tiltross for at sunnienes bøker er fylt med hans

uttalelser og hans meninger om hadith og fortellerrekker.

Bemerk dere hvordan al-Dahabi, en sunni lærde, kritiserer ham: ’’Dette er en mann som hans

innsats er blitt til intet nytte. Han var den som kunne Koranen utenat i sin tid, han hadde mye

oversikt og informasjon, men tiltross for dette hjalp ikke hans kunnskap (han snakker som om

man kun drar nytte av sin kunnskap hvis man taler til fordel for Sahaba)…’’63

Allahs sendebud har fortalt på forhånd om berøvelsen av Fadak, benektelsen av al-Zahras og

Ahlulbayts uttalelse. Selv om det er vanskelig for meg å diskutere de påfølgende sidene i

boken, så skal jeg velge holde kontroll over mitt sinne og å forsøke å belyse videre temaet.

Det andre temaet: Deres nedbrenning av Fatimas (fred være med henne) hus

Vi har nevnt at følgesvennene forhindret folk i å gjengi hendelsene detaljert, så kan dere da

forvente at al-Bukhari vil nevne for dere at Fulan, Fulan og Fulan brente Zahras hus? Vil dere

at han skal gjengi det så nøyaktig? Hvordan kan Moslim og Bukhari gjøre det, når de i

forbindelse med saker, som ikke vekker så sterke følelser, har valgt å forfalske innholdet i

hadithene?

Nedbrenning av huset til al-Zahra er en av de mest dokumenterte hendelsene i våre hadither

og våre bøker. Alle våre lærde, våre hadith-formidlere og våre forfattere er i fellesskap enige

om denne hendelsen. Den som benekter denne hendelsen, eller tviler på denne hendelsen,

eller forsøker å så tvil om denne hendelsen, han vil ikke lenger være blant våre lærde og han

vil ikke lenger være blant tilhengerne av vår lovskole, uansett hvem han måtte være.

Når det gjelder sunnibøkene, så har de omtalt denne hendelsen i forskjellige former. Jeg har

organisert hadithene og beretningene på en spesiell måte, så det vil ikke være vanskelig for

dere å forstå. Jeg skal gjøre det klart for dere hvordan en del sunnilærde forandrer på

innholdet når de gjengir beretningene om slike hendelser.

1. Trusselen om å brenne ned huset

Noen beretninger og hadither nevner at Omar ibn al-Khattab truet med å brenne ned huset til

Fatima. Dette kan dere finne i boken al-Musnaf, skrevet av ibn Abi Shayba (død året 235 etter

hedsjra), som var en av læremesteren til al-Bukhari. Han gjengir denne hendelsen med

62

Sunnikilder: Al-Kamil fi al-Duafa, 5/518. 63

Sunnikilder: Tazkirat al-Huffaz, 2/684. Siyar Alam al-Nubala, 13/509. Mizan al-Iitidal, 2/600.

24

fortellerrekken til Zayd ibn Aslam, som igjen gjengir sin far Aslam, slaven til Omar, som har

sagt:

’’Da det ble sverget troskap for Abu Bakr etter Allahs sendebud, pleide Ali og al-Zubair å gå

til Fatima datteren av Allahs sendebud, rådføre seg med henne og å være tilbakeholdende i

forholdet til å sverge troskap for Abu Bakr. Da Omar ibn al-Khattab fikk vite om det, dro han

til Fatima og sa: ’’Datteren av Allahs sendebud. Vi sverger ved Allah at ingen er mer elsket

for oss enn din far, og ingen er mer elsket for oss etter din far enn deg, men jeg sverger ved

Allah at tiltross for dette forhindrer ikke dette meg fra å brenne ned huset på disse

menneskene som oppholder seg hos deg.’’64

I Tarikh al-Tabari er det nevnt med en annen fortellerrekke:

’’Omar ibn al-Khattab kom til Alis hus. I huset var Talha og al-Zubair, og en del menn blant

Muhajirun. Omar sa: ’’Jeg sverger ved Allah at dere har to alternativer, enten dere kommer ut

for å sverge troskap eller så vil jeg brenne dere ned.’’ Zubair gikk til ham mens han hadde

trukket ut sitt sverd. Han støtet på noe og sverdet falt fra hans hånd. Omars folk omringet ham

og holdt ham.’’65

Jeg synes det er nok å nevne disse to kildene som bekreftelse på at Omar truet med å brenne.

Dessverre har en del fremstående sunni Huffaz valgt å forandre og å forfalske innholdet. Se

på boken Istiab skrevet av ibn Abdul Bir. Han gjengir denne beretningen fortalt av Abi Bakr

al-Basar med samme fortellerrekke, som er blitt gjengitt av Ibn Abi Shayba, som gjengir Zaid

ibn Aslam, som igjen gjengir Aslam som sier:

’’Omar sa til Fatima: ’’Ingen er mer elsket for oss enn deg etter din far.’’ Og så sa han: ’’Jeg

har hørt at disse menneskene kommer hos deg, og hvis jeg får høre dette igjen, så vil jeg gjøre

det og det (*uten å si hva han sa*)….’’ 66

Her ser vi hvordan den samme beretningen, med den samme fortellerrekken og den samme

hadith-formidleren, er blitt forfalsket. Hvordan kan dere da forvente at disse menneskene skal

fortelle dere, sunniene, at Omar virkelig har brent ned huset? Hvordan kan en fornuftig person

forvente at slike forfalskere vil gjengi hendelsen slik den fant sted? Den som forventer dette er

enten uvitende eller leker dum.

2. Omar kom med brennematerial

Det er en annen tittel for denne hendelsen, ’’Omar kom med brennematerial.’’ Jeg skal nevne

for dere kildene som gjengir denne hendelsen:

Al-Baldari, død 224 etter hedsjra, nevnte i boken Ansab al-Ashraf med sin fortellerrekke at

Abu Bakr sendte noen til Ali for å kreve troskap. Han sverget ikke troskap. Omar dro til ham

med brennematerial. Fatima møtte ham på døren og hun sa til ham: ’’Sønn av al-Khattab, vil

64

Sunnikilder: al-Musnaf, skrevet av ibn Abi Shayba, 7/432. 65

Sunnikilder: Tarikh al-Tabari, 3/202. 66

Sunnikilder: Al-Istiab fi Marifat al-Ashab, 3/975.

25

du brenne ned døren til mitt hus?’’ Omar sa: ’’Ja, vi er enda mer utmerket i styrke enn din far,

som forsøkte å beskytte deg.’’67

I Ikd al-Farid, skrevet av Ibn Abdulbir, død 328 etter hedsjra, står følgende beretning: ’’Når

det gjelder Ali, Abbas og Subair så holdt de seg i Fatimas hus, til Abu Bakr sendte dem Omar

ibn al-Khattab (*bemerk deg forskjellen, i de forrige hadithene var det slik at Omar tok

initiativet selv, men nå ser vi at det var Abu Bakr som sendte ham*). Abu Bakr sa til ham på

forhånd: ’’Hvis de nekter å sverge troskap, så bekjemp dem.’’ Omar kom med brennematerial

for å brenne ned de som var i huset. Fatima møtte ham og sa: ’’Ibn al-Khattab, vil du brenne

vårt hus?’’ Omar sa: ’’Ja, hvis dere ikke aksepterer det Ummah har akseptert.’’68

Bemerk dere forskjellene mellom disse beretningene.

En annen beretning med forskjellig ordlyd er nevnt av AbulFida, historikeren, død 732 etter

hedsjra. Han nevnte i al-Moktasar fi Akbar al-Bashr: ’’Abu Bakr sa til Omar: ’’Hvis de

nektet, så bekjemp dem.’’ Så kom Omar med noe ild for å brenne ned huset.’’69

3. Omar brakte vedkubber for å brenne ned huset

Det er en annen tittel. I noen beretninger er det blitt nevnt at Omar brakte vedkubber for å

brenne ned huset. Dette er nevnt av Tarikh al-Masodi, Muroj al-Dahabi, og den samme

beretningen er nevnt av Ibn AbilHadid i Sharh al-Nahj fortalt av Urwa ibn Al-Zubair, som

beklaget overfor sin bror Abdullah at han omringet Bani Hashim og samlet vedkubber for å

brenne dem ned. I forbindelse med dette sa Urwa til sin bror Abdullah ibn al-Zubair: ’’Omar

brakte vedkubber for å brenne ned de som var i huset, som nektet å sverge troskap for Abu

Bakr.’’70

’’Omar brakte vedkubber’’ er det Urwa ibn al-Zubair sier, mens en del sunni lærde hevder

’’han brakte noe brennematerial.’’ Derfor vet vi at han brakte vedkubber og ild. Er ikke dette

klart for dere? Vil dere kanskje at de skal skrive at han tente ilden på vedkubbene? Nei, de vil

aldri uttrykke dette. Hvordan kan vi tvile på en slik beretning, som våre imamer, våre lærde

og vår lovskole har bekreftet?

4. Omar kom for å brenne ned huset

Det er en annen versjon av denne beretningen som nevner at Omar kom for å brenne ned

huset til Ali.

Denne beretningen kan dere finne i boken Ruwdat al-Mandir fi Akbar al-Awil wal Aowkir,

skrevet av ibn al-Shuna, historikeren, død året 882 etter hedsjra. Hans bok er utgitt i

kildehenvisningene til Kamil skrevet av ibn Al-Athir – som er en fremstående historiker. I

boken skriver forfatteren: ’’Omar kom til Alis hus og vil brenne det ned. Fatima møtte ham og

han sa til henne: ’’Aksepter det Ummah har akseptert.’’

67

Sunnikilder: Ansab al-Ashraf, 1/586. 68

Sunnikilder: Al-Ikd al-Farid, 5/13. 69

Sunnikilder: Al-Moktasar fi Akhbar al-Bashr, 1/156. 70

Sunnikilder: Murjo al-Dahab, 3/86. Sharh ibn Abil Hadid, 20/147.

26

I boken al-Gharat, skrevet av Ibrahim ibn Muhammed al-Thaqafi, står det om nyhetene

angående Saqifa følgende: ’’Ahmad ibn Amr al-Bajli fortalte at Ahmad ibn Habib al-Amri

fortalte at Himran ibn Ayun fortalte at Abu Abdillah Jaffar ibn Muhammed (fvmh) sa: ’’Jeg

sverger ved Allah at Ali kun sverget da han så røyken stige opp i hans hus.’’

Boken om Saqifa skrevet av denne fremstående historikeren har vi ikke tilgang til, men den er

gjengitt for oss av Sharif al-Murtada i boken al-Shafi fi al-Imamah.

Når vi ser igjennom biografien til denne personen – Ibrahim ibn Muhammed al-Thaqafi død

året 280 eller 283 etter hedsjra – finner vi at han blant annet har forfattet en bok med navnet

al-Saqifa og en bok med navnet al-Mathalib. Vi har ikke tilgang til begge bøkene. Sunni lærde

har skrevet biografier om Ibrahim ibn Muhammed, men de har ikke kritisert ham. Det eneste

de har sagt om ham ’’Han er Rafidi.’’

Ja, han er rafidi, fordi han forfattet boken al-Saqifa og boken Mathalib, og gjenga slike

beretninger, fortalt med fortellerrekken til Al-Sadik Abi Abdillah Jaffar ibn Muhammed.

Det som bekrefter troverdigheten til disse beretningene gjengitt av Ibrahim ibn Muhammed

al-Thaqafi er det som er fortalt av al-Hafiz ibn Hajr al-Askalani. Ibn Hajr fortalte: ’’Da

Ibrahim ibn Muhammed forfattet sin bok ba Kufas folk ham om å skjule den og ikke vise den

fram. Han spurte dem: ’’I hvilket sted kan jeg dra, så jeg ikke vil finne noen sjia?’’ De sa til

ham: ’’Asfhan.’’ Han sverget at han ville skjule sin bok og at han ikke ville fortelle noen om

innholdet, bortsett fra Asfhans folk, fordi han var overbevist at det han fortalte var riktig.

Derfor dro han til Asfhan og fortalte disse beretningene der.’’71

Abu Naim al-Asbhani har nevnt denne beretningen i sin bok om Asbhan.

Disse menneskene følte det vanskelig å erklære noe slikt ’’Jeg sverger ved Allah at Ali ikke

sverget troskap før han så røyken stige opp i hans hus.’’ De valgte å bruke ord som

brennematerial og vedkubber, men de nektet å skrive at han tente ilden. Hvordan kan vi

forvente at de skal si noe slikt? Var de ikke fornuftige mennesker? Ønsket ikke disse

historikerne og forfatterne å holde seg i livet? Deres livssituasjon tillott dem ikke å fortelle så

pass mye. På den andre siden visste de at leserne av deres bøker og de som vil høre om deres

beretninger vil forstå mye mer enn det de har sagt og de vil ta avstand fra det som står i slike

bøker. Hvordan kan dere forvente at de erklærer slike ting tydelig? Uansett om det fantes en

tydelig erklæring så vil dere fremdeles tvile eller forsøke å så tvil. Jeg sverger ved Allah at

dette er forundrelig.

Det tredje temaet:

Mordet på Fatimas (fred være med henne) barn

Beretningene til sunniene om denne hendelsen er ganske tvetydige. Alle som ser deres

beretninger, deres uttalelser og deres ord vil bemerke seg dette.

71

Sunnikilder: Lisan al-Mizan, 1/102.

27

Deres beretninger har fortalt at Ali (fvmh) hadde tre guttebarn: Hassan, Hussain, Mohsin,

Mehsin eller Muhsin. Allahs sendebud ga dem disse navnene etter navnene på Arons barn,

Shubar, Shubayr og Meshbir. Dette er nevnt i boken Musnad Ahmad72

, og en tilsvarende

versjon er nevnt i boken al-Mustdrak og al-Hakim, forfatteren av boken, har stemplet denne

beretningen for å være troverdig73

, samme beretning er bekreftet troverdig av al-Dahabi74

.

Denne beretningen finnes i andre kilder.

Spørsmålet som gjenstår er: Har Ali en sønn med dette navnet eller ikke? Sunniene mener at

han hadde en sønn med dette navnet. Vårt spørsmål vil da være, hvor er det blitt av ham, hva

skjedde med ham? De sier at han finnes, så er de uenige om ham. Vil dere, sunniene, kanskje

at de tydelig skal erklære skjebnen til dette guttebarnet uten tvil? I små saker pleide disse

lærde å forfalske hadithene og beretningene, som vi drøftet i tidligere kapitler, og vi vil se det

samme i vår kommende drøfting. Så hvordan kan dere, sunniene, forvente at de skal erklære

sannheten? Ja, vi har funnet noen få blant dem som har sagt sannheten, de ble forfulgt og

kritisert.

En av dem er Ibn Abi Darim, død 352 etter hedsjra.

Al-Dahabi fortalte om hans biografi følgende: Den utmerkede imamen som kunne Koranen

utenat Abu Bakr Ahmad ibn Muhammed al-Seri ibn Yahya ibn al-Siri ibn Abi Darim al-

Tamim al-Kufi sjiaen (*Bemerk deg: Han hevder at han er en sjia*), han gjenga beretninger i

Kufa. Al-Hakim, Abu Bakr ibn Mardawiya, Yahya ibn Ibrahim al-Muzki, Abu al-Hassan ibn

al-Hamami, al-Qadi Abu Bakr al-Jeli og andre har gjengitt hans beretninger. Han var kjent for

sin gode hukommelse og sin kunnskap, men han var Rafidi (*hvorfor var han Rafidi*), han

fortalte nedverdigende ting om noen følgesvenner.’’75

Den eneste grunnen for å beskylde ham for å være sjia er at han skrev nedverdigende ting om

noen følgesvenner.

Hvis dere ser en annen bok skrevet av al-Dahabi, Mizan al-Iitidal så omtaler han denne

personen og nevner hans biografi. Han gjengir al-Hafiz Muhammed ibn Ahmad ibn Hamad

al-Kufi al-Hafiz Abi Basr al-Dawlabi som fortalte: ’’Muhammed ibn Ahmad ibn Hamid al-

Kufi al-Hafiz fulgte rett vei i løpet av sine generelle levedager, men i de siste dager av sin

levetid fortalte han mye kritikk imot følgesvenner. En mann hørte ham si: ’’Omar sparket

Fatima så hun aborterte Mohsin.’’76

Denne mannen gjenga ikke slike beretninger i løpet av sine første levedager, fordi han fryktet

for sitt liv. Da døden nærmet seg, fortalte han kritikk mot Sahaba og en mann hørte ham si at

Omar sparket Fatima så hun aborterte Mohsin. Hvis denne mannen ikke hadde hørt ham, så

hadde vi ikke hatt tilgang til en slik beretning. I hans siste levedager spilte det lenger ingen

rolle for ham hva som skjedde med ham. Da valgte han å fortelle sannheten.

72

Sunnikilder: Musnad Ahmad, 1/118. 73

Sunnikilder: al-Mustadrak ala al-Sahihayn, 3/165. 74

Sunnikilder: Baksiden av boken al-Mustadrak ala al-Sahihayn. 75

Sunnikilder: SIyar Alam al-nubala, 15/576. 76

Sunnikilder: Mizan al-Iitidal, 1/139.

28

En annen mann som valgte å fortelle sannheten er Al-Nizam Ibrahim ibn Siyar al-Nizam al-

Mutazili, død 231 etter hedsjra.

Denne personen bekjenner også undertrykkelsen begått mot Al-Zahra og hennes foster. Denne

mannen var kjent for å være fremstående og han var Mutazilitt. Han var en fryktløs person.

Han har kommet med en rekke forskjellige uttalelser om forklaring av hadith. Disse er omtalt

i hadithbøkene. Noen ganger kunne han være uenig med allmennheten og noen ganger kunne

hans oppfatning være avvikende, men han var en av de fremstående lærde. Det er fortalt at

han har sagt: ’’Omar sparket Fatima på magen på Bayadagen så hardt at hun aborterte sitt

foster, samtidig som han skrek ’’Brenn ned huset og brenn alle som er inn i det,’’ og det var

ingen i huset, bortsett fra Ali, Fatima, Hassan og Hussain.

Den som har gjengitt denne beretningen fortalt av ham er Al-Shahrstani i boken al-Milal wal

Nahl og al-Safdi i boken al-Wafi bi al-Wafiyat77

. Hans uttalelse er også gjengitt i andre bøker.

En annen bok som har gjengitt denne uttalelsen er ibn Qutayba, i boken al-Mairif, men ikke se

på den nåværende boken al-Marif, for der er ordet blitt fjernet. Boken er blitt forfalsket.

Allikevel har sunnilærde ibn Shar Asob, død året 588 etter hedsjra, gjengitt boken al-Marif

med Nizams følgende uttalelse: ’’Fosteret Mohsin døde som følge av slagene til piskeslangen

i hånden til Qunfud al-Adawi (slaven til Omar).’’78

I den nåværende utgaven av al-Marif er innholdet forandret. Der står det ’’Når det gjelder

Mohsin sønn av Ali, så døde han, mens han var barn.’’79

Tilsvarende er blitt fortalt av Sibt ibn

al-Jawzi80

og Al-Hafiz Muhammed ibn Mutamid Khan al-Badakshi81

.

Hvis vi ser på det ibn Abil Hadid har skrevet, vil vi finne at han har fortalt at hans læremester

nevnte i forbindelse med historien til Habir ibn Aswad: ’’Denne mannen forskrekket Zainab

datteren av Allahs sendebud så hun aborterte det hun hadde i sin mage.’’ Så la hans

læremester til: ’’Da Zainab aborterte det hun hadde i sin mage, valgte Allahs sendebud å

straffe Habar og tillatt hans blod utøst, fordi han forskrekket Zainab så hun aborterte. Hvis

han skulle ha sett hvordan Omar og hans folk forskrekket Fatima al-Zahra så hun aborterte det

som var i hennes mage, så skulle han dømte deres blod for å være tillatt å utøse.’’

Dette er uttalelsen til Ibn Abul-Hadids læremester.

I denne forbindelsen sier Ibn Abdul-Hadid til ham: ’’Skal jeg fortelle på vegne av deg det en

del mennesker forteller om at Fatima ble angrepet så hun aborterte Mohsin?’’ Han sa: ’’Ikke

fortell det på vegne av meg og ikke si på vegne av meg at jeg mener at dette ikke stemmer.’’82

Ja, sånn var det. De fortalte ikke, og når de fortalte, så forfalsket de, og hvis de fant noen

fortelle slike ting, anklaget de ham.

77

Sunnikilder: al-Milal wal Nahl, 1/59. Al-Wafi bi al-Wafiyat, 17/6. 78

Sunnikilder: Manakib al Abi Talib, 3/358. 79

Sunnikilder: al-Marif, side 211. 80

Tazkirat Khawaz al-ummah, side 54. 81

Sunnikilder: Nuzl al-Abrar fima Sah an Manakib Ahlulbayt al-Athar, side 74. 82

Sunnikilder: Sharh Nahj al-Balagha, 14/192.

29

Det fjerde temaet:

Deres inntrengning i Fatimas (fred være med henne) hus

Omar og hans folk angrep huset til Fatima al-Zahra. Dette er en av de mest dokumenterte

hendelsene. Denne hendelsen tviler ikke engang Ibn Taymiya på. Hvis noen tvilte, så vil han

være i verre tilstand enn Ibn Taymiya. Denne kommentaren min gjelder spesielt denne

personen som påstår å være sjia og hevder å tilhøre slekten til Allahs sendebud og Fatima al-

Zahra, hva slags tilstand tror han vil være i, hvis han fremmer en slik tvil?

Abu Bakr skal ha sagt før sin død følgende: ’’Jeg angrer ikke i denne verden over noe,

bortsett fra tre ting, som jeg ønsker at jeg ikke hadde gjort, og tre ting, som jeg ønsket å ha

gjort, og tre ting som jeg ønsket å spørre Allahs sendebud om.’’

Denne hadithen er ganske viktig. Den delen som vi trenger å fokusere på er følgende:

’’Den ene av tingene jeg angrer på er at jeg angrep Fatimas hus, jeg ønsket at jeg ikke hadde

latt noen angripe hennes hus, selv om hun og hennes folk hadde erklært krig imot meg ved å

stenge deres dør.

…

For det andre ønsket jeg å spørre Allahs sendebud, hvem skulle være lederen etter ham, så

ingen vil være uenig med den utvalgte?’’

Tror dere virkelig at han er ærlig når han påstår dette? Var han ikke blant de som sverget

troskap på Ghadir-dagen og i andre dager, i forbindelse med andre markeringer og hendelser?

Når det gjelder denne uttalelsen hans er den nevnt i boken Tarikh al-Tabari, al-Ukd al-Farid,

skrevet av Ibn AbdRabih, al-Amwal, skrevet av imamen Abid al-Qasim Ibn Selam al-

Muhaddith al-Hafiz al-Kabir, Muroj al-Dahab, skrevet av al-Masodi, og al-Imamah wal

Siyasa, skrevet av ibn Qutayba.83

I disse kildene kan vi også finne forfalskning. Se på boken al-Amwal. I denne boken er Abu

Bakrs uttalelse ’’Jeg ønsker at jeg ikke hadde angrepet Fatimas hus,’’ blitt erstattet med ’’Jeg

ønsker at jeg ikke hadde gjort det og det….’’

De forfalsker ordene og bytter det med ’’det og det…’’

Forventer dere da at de skal gjengi sannheten slik den i virkeligheten er? Av hvem forlanger

dere at en slik sannhet skal bli fremstilt for dere?

Ibn Taymiya benekter ikke denne hendelsen og han benekter ikke Abu Bakrs uttalelse, men

han bortforklarer. Legg merke til hans bortforklaring. Han sier: ’’Han omringet for å finne

penger i huset som tilhørte Allah som han skulle dele ut til muslimene.’’

83

Sunnikilder: Boken al-Amwal, side 131. Al-Imamah wal Siyasa, 1/18. Tarikh al-Tabari, 3/430. Al-Akd al-Farid, 2/254.

30

Vi har hittil omtalt temaet om Fadak, om nedbrenning av huset, om mordet på fosteret og

angrepet på huset til Fatima, og vi har nevnt hvordan en del sunnilærde har forfalsket ordene i

hadithene.

Andre ting

Nå skal vi kort omtale få ting:

Den første tingen:

Fatima, Allahs fred være over henne, døde, mens hun ikke sverget troskap til Abu Bakr. Hun

døde sint på Abu Bakr. Dette er nevnt av Sihah bøker og andre slags bøker. Vi har omtalt

hadithen som nevner dette, fortalt av Aisha.

*Ifølge Islam dør en person som ikke har sverget troskap for en imam som i Jahiliya-tiden –

uvitenhetens tid – en betegnelse for en tid der avgudsdyrkelse var rådende i Mekka og i andre

steder i Hijaz (’’Saudi Arabia’’).

Betyr dette at Fatima døde uten troskapsed for en imam? Betyr det at hun døde, uten å kjenne

til imamen i sin tid? Døde hun kanskje uvitende, selv om hun er mer utmerket enn Abu Bakr

og Omar? Selv om det er forbudt og vantro å såre henne? Hvordan kunne hun dø som i

uvitenhetens tid? Tørr noen å si dette? Hvem var da hennes imam?

Den andre tingen:

Ali (fvmh) tillott ikke Abu Bakr å kalle mennesker til begravelsesbønn for al-Zahra. Han

fortalte ikke Abu Bakr om hennes død. Ingen, verken ham eller andre, kom for å be

begravelsesbønnen for henne.

Dere vet at det var av kalifens oppgave å forrette begravelsesbønnen for en person på denne

tiden. Ved kalifens tilstedeværelse i byen er det ikke tillatt at noen skal stå foran ham og

forrette begravelsesbønnen uten spesiell tillatelse. Av denne grunnen da noen av

følgesvennene gjorde begravelsesseremonien for Abdullah ibn Masod uten tillatelse fra

Uthman, straffet Uthman Ammar ibn Yassir og slo ham for denne grunnen. Det finnes mange

andre eksempler på det samme.

Derfor var Imam Alis skjuling av nyheten om Fatimas død, så Abu Bakr ikke skulle komme

for å forrette begravelsesbønnen, et tegn på at han ikke aksepterte kalifatet og lederskapet til

Abu Bakr.

Sunniene visste allikevel at dette skulle bety at Ali ikke aksepterte Abu Bakrs kalifat. Derfor

valgte de å fabrikkere en hadith. De fortalte at Ali sendte bud etter Abu Bakr, så han kom med

Omar og en rekke følgesvenner. De forrettet begravelsesbønnen for Al-Zahra, og Ali lot Abu

Bakr stå foran ham i bønnen. Abu Bakr uttalte fire ganger ’’Allahu Akbar.’’ Bemerk dere

denne løgnen. Jeg gjengir for dere denne beretningen, med noe introduksjon i starten:

31

Hafiz ibn Hajr al-Askalani nevnte i biografien til Abdullah ibn Muhammed ibn Rubaya ibn

Qudma al-Mesasi, en av de som har svekket troverdighet: ’’Han kom til Malik ibn Anas og

fortalte ham falske ting, som han antageligvis skal ha hørt Jaffar ibn Muhammed fortelle

ham.’’

De tilskrev Ahlulbayt falske uttalelser og beretninger. Det finnes mange tilsvarende

mennesker. Jeg har mange eksempler på dette. De tilskrev Ahlulbayt løgnaktige beretninger,

tilskrev Amir al-Mominin og hans barn løgner, og de fortalte løgner og tilskrev dem hans

sønn Muhhammed ibn al-Hanafiya. Jeg har et helt register på slike mennesker.

Nå gjengir jeg for dere den omtalte beretningen: Det er fortalt at Jaffar ibn Muhammed

fortalte at hans far Al-Bakir fortalte at hans bestefar fortalte: ’’Fatima døde om natten. Abu

Bakr, Omar og mange kom. Abu Bakr sa til Ali: ’’Du får lede bønnen.’’ Ali sa: ’’Nei, nei, jeg

sverger ved Allah, jeg skal aldri stå foran, mens du er etterfølgeren til Allahs sendebud.’’

Derfor kom Abu Bakr og sa fire ganger ’’Allahu Akbar.’’84

Dette er et av de verste problemene vår muslimske nasjon lider av. Den gjengir ikke

sannheten slik den var, og den erstatter den med fabrikkerte hadither.

Den tredje tingen:

Fatima ble begravd om natten, så undertrykkelsen mot henne skal være helt klar igjennom

historien. Amir al-Mominins tale med Allahs sendebud i forbindelse med hennes begravelse

viser til skjulte og ulykkelige sider ved historien. Det er pålagt enhver troende å se på denne

talen til Amir al-Mominin Imam Ali i forbindelse med begravelsen av al-Zahra, Allahs fred

være over henne.

Ibn Taymiya bruker følgende motargument om Fatimas begravelse under nattens tid: ’’Mange

mennesker ble begravd om natten.’’

Men vi vil legge til at det ikke bare gjelder begravelsen om natten. Hun beordret at hun skulle

bli vasket om natten, bli begravd om natten og ingen av de som gjorde henne vondt skulle få

lov til å vite om hennes begravelse.

Etterord

Det er det vi lyktes å skrive hittil, av hensyn til tid. Jeg forsøkte å nevne for dere temaene med

utstrakte linjer, i form av ulike titler. Jeg har ikke valgt å forklare detaljer, uttalelser og

beretninger nevnt i forbindelse med disse temaene. Jeg har ikke gjengitt noe fortalt av

Ahlulbayt, eller Ahlulbayts sjia, og heller ikke har jeg gjengitt sjia imamiya bøker som kilde.

Kanskje det jeg nevnte er nok for å lede til sannheten de som har hjertets forstand og for å

lede til sannheten den som forsker om disse temaene på en rettferdig måte.

84

Sunnikilder: Lisan al-Mizan, 3/334.

32

Til sist vil jeg si: Måtte Allah velsigne Muhammed og hans rene familie.