UniverS 4 - 2010

UNIVERS MagaSIN fRa UNIVERSItEtEt I StaVaNgER NR. 4–2010

NYE LØSNINgERSjefene på UiS, IRIS og Oljedirektoratet tar til orde for et teknologisk takt-skifte på norsk sokkel. Dette for å sikre økt utvinning.Side 8

BORESENtERIRIS og UiS er med når Norges største fagmiljø innen brønn- og bore-teknologi slår seg sammen. Bedre boring er målet.Side 10

ØKt SIKKERHEtForskere ved IRIS har utviklet dataverktøy som varsler om brønn- problemer før de oppstår. Dette gir effektiv boring. Side 14

Side 7–31

Næring i tidsnød

Side 7–31

2 I UniverS Nr. 4 – 2010

Energinasjonen Norge har et unikt verdiskap-ingspotensial og store konkurransefortrinn sammenlignet med andre land, både innen petroleumsbasert og fornybar energi. Derfor er det naturlig og riktig at det satses på forskning og utdanning for å bygge kompe-tanse som kan løse både dagens og morgen-dagens utfordringer innen energiområdet. UiS har gjennom 40 år bygget opp utdannings-tilbud, forskningsområder og kompetanse-sentra innen teknisk-naturvitenskapelig fag generelt, og petroleum spesielt i tråd med næringens utvikling og behov for kompetanse og nye løsninger. Dette nummer av UniverS har i temadelen «Energi og innovasjon» hovedvekt på petroleumsvirksomhet.

Representanter fra myndighetene, næringen og forskningsmiljøene synes nå å være enige om at Norge som petroleumsnasjon er inne i en kritisk fase. Det haster med å utvikle ny teknologi og heve kompetansen innen næringen for å øke utvinningen fra norske olje- og gassfelt. Videre handler det om å få ny teknologi hurtigere implementert og pilot-testet ute på feltene. Dette slår utvinnings-utvalget, det såkalte Åm-utvalget fast, og det samme mener forskere og lederne i Oljedirek-toratet, IRIS og UiS i dette nummeret av Univers. Lederne argumenterer for et teknologisk taktskifte for å skape nye løsninger for eksisterende og mulige nye felt. De mener at oljeselskapene må ivre mer for å ta i bruk ny teknologi.

Visjonen om energinasjonen Norge krever et nært samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer. En slik samarbeidsarena er OG21 (olje og gass i det 21. århundre). OG21 anbefaler at offentlig støtte til FoU innen olje og gass økes til minst

600–800 millioner kroner i året. Åm-utvalget foreslår 44 tiltak som er kritiske for å få realisert potensialet for økt utvinning. Blant disse er en kraftig styrking av Petromaks, Demo2000 og kompetansesentre som bidrar til økt utvinning.

Verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel vil i årene framover være mer teknologisk krevende og kunnskapsintensiv enn i dag. Tidsvinduet vil lukkes for en del felt som uten nye teknologiske løsninger ikke vil være lønnsomme for videre produksjon eller utbygging. Det er derfor et overhengende behov for økt innsats for å utvikle og produ-sere olje- og gassressurser på en renere, sikrere, billigere og mer energieffektiv måte.

Tilgang til mer energi vil være nøkkelen til å øke levestandarden i folkerike nasjoner som Kina og India og i en rekke andre land. Som det går fram av Bjørn Vidar Lerøens bidrag i dette nummer av UniverS, antas verdens energi-behov å øke med 40 prosent fram til 2050. En stor del av økningen vil fortsatt måtte dekkes av olje og gass.

Det er betimelig at energinasjonen Norge gjør et krafttak for forskning innen fornybar energi. Men det er fortsatt behov for en solid satsing på forskning innen olje og gass.

anne Selnesstrategi- og kommunikasjonsdirektørredaktør

Ny teknologi for økt utvinning

Både dagens og morgendagens Norge vil trenge høyt utdannede teknologer. Derfor må realfagene styrkes helt fra grunnskolen til doktorgradsnivå. Det er viktig for landet at flere unge tar en teknologisk utdanning.

Mange snakker om «når oljen tar slutt», som om det var rett rundt hjørnet. Oljedirektora-tet mener derimot at vi kan utvinne olje i 50 år til, og gass i 100. I tillegg til denne næringens store økonomiske betydning fører den med seg en teknologiutvikling som er gull verdt i seg selv. Dessuten er mye av kunnskapen som utvikles for olje- og gassutvinning også overførbar på andre områder. Det gjelder ikke minst fornybar energi.

At oljeindustrien er en internasjonal næring, ser vi tydelig på UiS. Vårt internasjonale masterstudium i petroleumsteknologi hadde over 1000 søkere til 15 plasser i år. Våre petroleumsrettede doktorgradsprogrammer får også et stort antall søkere fra hele verden. Dette sier noe om hvilket utdanningspotensial norske universiteter har internasjonalt. Det samme gjelder forskning. Gjennom flere tiår har våre fagmiljø levert ny, teknologisk kunnskap til den akademiske verden og internasjonal industri.

I dag har vi utdanningsløp innen petroleum, offshore, samfunnssikkerhet og informa-sjonsteknologi som går helt opp til doktor-gradsnivå. I tillegg styrker vi satsingen innen en rekke disiplinfag som gir studentene solid realfaglig kompetanse. Basisfag som mate-matikk, fysikk og kjemi blir komplettert av ingeniørstudier som industriell økonomi og data.

Det er viktig at vi også satser på miljøtekno-logi for å møte klimatrusselen, derfor har vi opprettet et eget masterstudium i bærekraf-tig energiteknologi.

Samtidig er det slik at olje- og gassrelaterte utdanninger i all overskuelig framtid vil være svært etterspurt, både i Norge og verden for øvrig. Derfor er det viktig at myndighetene satser mer på realfag helt fra grunnskolen.

aslaug Mikkelsen rektor

Sats på realfag

Innhold

NYHEtER �� Side 3

ENERgI Og INNOVaSjON�� Side 7Trenger et teknologisk taktskifte �� Side 8Nytt senter for boring �� Side 10Teknologieventyret �� Side 12Nytt verktøy gir tryggare boring ��Side 14Kronikk: Kuwait-tilstander i Norge? �� Side 16Olje som pengemaskin �� Side 17Derfor vil USA lære av Norge �� Side 20Portrett: Merete Vadla Madland �� Side 22Ny teknologi for havvindmøller �� Side 25Hav og himmel �� Side 26Ny varmepumpe som varer �� Side 28Energiretorikk �� Side 30

fORSKNINg

Regionale styringsnettverk �� Side 32Krigens altfor mange ansikter �� Side 34Innsats for sårbare liv �� Side 38Et trenet blikk �� Side 40Skremmande er spennande �� Side 42Hvordan blir gresset grønt? �� Side 44

UNDERVISNINg & fORMIDLINg

Operaens nye Tone �� Side 45Hvorfor er det liv på jorden? �� Side 48Rakettundervisning �� Side 48Kunnskapskalender �� Side 49Ord under lupen �� Side 53Spor i jord �� Side 54Kunst på campus �� Side 55

UiS-visjon:Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente.

Utviklingsidé 2020:Vi skal være nyskapende og innovative.

UniverS MagaSIN fRa UNIVERSItEtEt I StaVaNgER

Magasinet produseres av strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal UniverS bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål

Redaktør: Anne SelnesRedaksjon: Anja Kristin Bakken, Ida Gudjons-son, Janet Molde Hollund, Leiv Gunnar Lie, Karen Anne Okstad, Thomas Bore Olsen, Kristin Støle Kalgraff, Egil Rugland, Silje Stangeland, Trond Egil Toft foto: Elisabeth Tønnessenforside: Alligator film /BUG/StatoilDesign: Ingund Svendsen, UiSIllustrasjon: Annlaug Auestadtrykk: Gunnarshaug TrykkeriOpplag: 6 000 Kontakt og abonnement: [email protected]

MILJØMERKET

241 Trykksak 766

UniverS Nr. 4 – 2010 I 3

NyHETER

En ny type laks kan bli det første genmodifiserte dyret som blir tillatt å selge som mat til mennes-ker. Forskere er sterkt kritiske til det amerikanske mattilsynets behandling av saken.

Firmaet AquaBounty Technologies har søkt om å få omsette genmodifisert laks i USA. Det amerikanske mattilsynet (Food and Drug Administration) behandler nå søknaden.

– Prosedyren som brukes for å beslutte om laksen skal bli godkjent, er den samme som brukes når medisiner skal godkjennes. Food and Drug Administration baserer avgjørelsen på om produktet gir direkte bivirkninger, og om laksen har målbare avvik fra annen laks. Det er en veldig snever prosedyre. Den tar ikke hensyn til de viktigste effektene av en godkjenning av den genmanipulerte laksen, sier Frank Asche, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger.

Må ta hensyn til effekteneAsche er en av forfatterne av artikkelen «Genetically Modified Salmon and Full Impact Assessment», som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Her trekker forskere fram flere forhold Food and Drug Administration bør ta hensyn til når de skal avgjøre om den genmodifiserte laksen bør bli lovlig.

I tillegg til Asche er det Atle G. Guttorm-sen, Martin D. Smith og Jonathan B. Wiener som har skrevet artikkelen. Gut-tormsen jobber ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, mens Smith og Wiener er ansatt ved Duke University i Nord-Carolina.

Bedre folkehelseForskerne legger vekt på at Food and Drug Administration må ta hensyn til effektene det kan gi om laksen godkjennes. De peker på mulige positive effekter, som bedre folkehelse, og mulige negative effekter, som større påkjenninger for miljøet. Formålet med å modifisere genetikken til laksen er å få den til å vokse raskere. Det vil gi lavere produksjonskostnader, slik at det kan produseres mer av laksen og den kan selges billigere.

– Historien viser at flere spiser laks når den blir billigere. Det er dokumentert at laks har positiv helseeffekt, påpeker Asche.

Hvis flere bytter ut storfekjøtt med laks, kan det være gunstig for miljøet.

– Det krever mer energi å produsere storfekjøtt enn laks. Hvis genetisk modifi-sert laks utkonkurrerer de rette produktene, kan det gi en miljøgevinst, sier Guttormsen.

Tekst I Ida Gudjonsson

BEDRE HELSE: En effekt av godkjenning av den genmodifiserte laksen, kan være bedre folkehelse, mener Frank Asche. Foto: Ida Gudjonsson

GENMANIPULERT: Bildet viser størrelseforskjellen mellom en genmanipulert laks og et like gammelt søsken som ikke er genmanipulert (foran). Foto: AquaBounty Technologies

Genmodifisert laks kan bli lovlig

Økonomiske trusselbilder

Risikomodeller som styrings-verktøy er ett av temaene når UiS arrangerer Samfunns-sikkerhetskonferansen.Skatte- og avgiftskriminalitet, verdi-papirkriminalitet, svindel med støtte-ordninger, korrupsjon i næringsliv og offentlige organisasjoner og hvitvasking av penger: Økonomisk kriminalitet er blitt et stadig større problem i Norge. Under den årlige samfunnssikker-hetskonferansen, som arrangeres ved Universitetet i Stavanger 3. januar 2011, vil UiS sammen med Økokrim gi et innblikk i hvordan risikomodeller kan anvendes som styringsverktøy.

Rikets tilstandLeder for Riksrevisjonen Jørgen Kosmo skal holde åpningsforedraget på konfe-ransen og gi et innblikk i rikets tilstand på samfunnssikkerhetsområdet. Riksre-visjonen har gjennom flere år revidert samfunnssikkerhetsarbeidet i Norge. Samfunnssikkerhetskonferansen, som arrangeres for niende år på rad, er et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvarets operative hovedkvarter, Rogaland politidistrikt, Universitetet i Stavanger og Fylkesmannen i Rogaland. Les mer på www.uis.no/sikkerhet.

Tekst I Silje StangelandFoto I Ilja Hendel, Riksrevisjonen

VOKTER STATEN: Riksrevisor Jørgen Kosmo kommer til UiS i januar for å gi et innblikk i rikets tilstand.


NyHETER

Instituttleder ved IØL Bjarte Ravndal er glad det nye navnet nå blir en realitet, fra 1. januar 2011.

– Navneendringen vil gjøre oss mer synlige i markedet. Endringen gjør også at vi kan videreutvikle tilbudet vårt innenfor andre rammer, sier Ravndal, som legger til at tilbudet ved instituttet tilsvarer tilbudet ved de andre handelshøgskolene i Norge.

Mer attraktiveVed Institutt for økonomi og ledelse tilbyr UiS nå utdanninger i økonomi og adminis-trasjon på alle tre nivåer: ph.d., master og bachelor.

– Ved å skifte navn til Handelshøgskolen ved UiS vil vi bli mer attraktive både for potensielle studenter og for potensielle ansatte, sier han.

De senere årene har fagmiljøet og fagpor-teføljen på det økonomisk-administrative området ved UiS vokst seg stadig større. Eksempelvis har det skjedd en betydelig styrking av fagmiljøet i finans, med bidrag fra finansnæringen.

– Tiden er moden for en handelshøgskole ved UiS, sier Ravndal, som håper handels-høgskolen ved UiS vil kunne bli en merke-vare for framtiden.

Tekst og foto I Silje Stangeland

FÅR NYTT NAVN: Instituttleder Bjarte Ravndal ser fram til at Institutt for økonomi og ledelse ved UiS fra nyttår får navnet Handelshøgskolen ved UiS. – Navneendringen vil gjøre oss mer synlige i markedet, sier han.

IØL blir handelshøgskole

Skal bedre barnevernet Jarmund Veland ved Senter for atferdsforskning ved UiS blir nestleder i regjeringens nye barnevernspanel.

Barne-, likestillings- og inkluderings-minister Audun Lysbakken har varslet en gjennomgang av hele barnevernet. Sam-tidig starter arbeidet med en stortings-melding om barnevernet. I meldingen blir sentrale utfordringer i barnevernet drøftet og det skal foreslås konkrete løsninger. Meldingen skal legges fram høsten 2012.

Regjeringen har nå invitert fagmiljøer og folk med erfaring fra og med barne-vernet til å delta i et barnevernspanel, deriblant førstelektor Jarmund Veland ved UiS.

Veland har lang erfaring fra barne-vernsarbeid og forskning på temaet. Han ser fram til spennende diskusjoner.

– Vi må sikre en god standard på barne-vernsarbeidet i hele landet. Det er viktig å få løftet det kommunale barnevernet. På den måten kan vi sikre at det blir gjort gode vurderinger og iverksatt gode tiltak på lokalt nivå. Dessuten må barneverns-barnas skolehverdag bli bedre. Hvis barna klarer seg gjennom skolen, vil de også være i bedre stand til å ta seg av egne barn i framtiden, mener Veland.

Barnevernspanelet vil, ifølge stats-råden, være en viktig bidragsyter til stortingsmeldingen og skal levere sine råd i september 2011.

Foruten Veland er Rogaland repre-sentert i panelet ved ordfører Olaug Vervik Bollestad i Gjesdal kommune og Elisabeth Nordhus B. Lied, som jobber i barnevernet i Stavanger og ved Rogaland A-senter.

Tekst I Thomas Bore Olsen

– BØR STARTE LOKALT: Førstelektor Jarmund Veland ved SAF mener at arbeidet med å løse barnevernets utfordringer bør starte på kommunalt nivå. (Foto: Erling Hægeland)

UiS får bachelor i statsvitenskap Universitetet i Stavanger har vedtatt å opp-rette en bachelorutdanning i statsvitenskap. Tjue studieplasser står klare til framtidige statsvitere fra høsten 2011.

– Det nye studiet skal dekke den store bredden i faget og romme både politiske prosesser og organisering av offentlig for-valtning, sier Hilmar Rommetvedt, profes-sor II i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger og forskningsleder ved Inter-national Research Institute of Stavanger (IRIS).

– Studiet passer for folk som er interessert i politikk og samfunnsspørsmål, sier Rom-

metvedt, som har fått hovedansvaret for studiet.

Bachelor i statsvitenskap vil kvalifisere til å søke opptak på masterstudiene i endrings-ledelse og i samfunnssikkerhet ved UiS og til masterstudier i statsvitenskap ved andre universiteter. Forskningslederen ved IRIS tror også det nye studiet vil gi en tettere kob-ling mellom det solide statsvitermiljøet som har bygget seg opp ved IRIS gjennom mange år, og statsvitermiljøet ved UiS.

– Vi har lenge forsket på statsvitenskap i Stavanger. Nå vil vi også satse på undervis-ning, sier han.

Fra 1. januar 2011 endrer Institutt for økonomi og ledelse (IØL) navn til Han-delshøgskolen ved UiS. Det nye navnet skal trekke flere og bedre studenter og gjøre utdanning og forskning innen økonomi og ledelse mer synlig utad.


NyHETER

Fra høsten 2011 er det aktuelt å etablere et felles masterprogram i Offshore Field Development Technology mellom Universite-tet i Stavanger og Gubkin Russian State University i Moskva. Etableringen av det nye mastersamarbeidet ble vedtatt i styremøtet for UiS i oktober 2010 under forbehold om ekstern finansiering. Det jobbes nå med en formell samarbeidsavtale.

Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) ved UiS har samarbeidet med det statlige russiske Gubkin-universitetet i Moskva i snart tjue år om student- og lærerutveksling, forskning og felles utgivelser av lærebøker. Samarbeidet mellom de to universitetene blir med denne nye avtalen styrket.

– Gubkin er i dag det ledende universitetet innen olje og gass i Russland, så dette er et samarbeid som har stor betydning for oss, sier professor Ove T. Gudmestad ved IKM.

Deler kompetanseViserektor for internasjonalisering ved Gubkin-universitetet, Anatoly Zolotukhin, har selv vært professor ved UiS i tjue år.

– Jeg er stolt på vegne av universitetet vårt over at vi nå har fått til et samarbeid om en felles mastergrad. Dette er et gjennombrudd for oss, sier Zolotukhin.

Han ønsker i framtiden å utvide samarbei-det til også å gjelde områder som blant annet geologi, geokjemi og simulering.

Ove T. Gudmestad og Anatoly Zolotukhin har sammen med amanuensis Rolf A. Jakobsen vært drivkreftene bak samarbeidet.

– Feltutbygging av olje- og gassinstallasjo-ner til havs er et område som UiS har stor kompetanse på, både på det teoretiske og praktiske planet. Til gjengjeld kan vi få tilgang til den kompetansen som Gubkin har på olje og gass til lands, blant annet på området transport, sier Gudmestad.

– Det er ingen tvil om at russiske studenter med både en russisk og norsk mastergrad vil stå sterkere rustet med tanke på de mulig-hetene som åpner seg når olje- og gassvirk-somheten flytter seg nordover.

Gudmestad tror også at det vil åpne seg muligheter for norske studenter med tanke på framtidige stillinger i Russland i løpet av karrieren.

Gubkin har tjuvstartet mastersamarbeidet. Det er allerede fem russiske studenter fra Gub- kin som går på det internasjonale masterstu-diet i offshoreteknologi med spesialisering i subsea, altså undervannsoperasjoner.

– Jeg forventer at dette blir et attraktivt studium. Det bør også være av stor interesse for oljeindustrien i regionen vår å få tilgang til kompetansen i grenseområdene. Derfor bør det være i selskapenes interesse å støtte etableringen av studiet, mener Gudmestad.

Tekst I Egil RuglandFoto I Janet Molde Hollund

V I L D U V I t E M E R ?

Ove T� Gudmestad, Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, UiS tlf�: 48 10 02 59 e-post: ove�t�gudmestad@uis�no

STYRKER SAMARBEIDET: Den russiske delegasjonen kunne med selvsyn konstatere at UiS har nær kontakt med leverandørindustrien, ingeniørselskapene og oljeselskapen da de besøkte UiS i november 2010. Fra venstre: Vladimir Balitskiy, Marina Kravchenko, Anatoly Zolotukhin, Ove T. Gudmestad, Andrey Klyuchnikov, Yury Stepin, Ole Andreas Songe-Møller.

Russisk-norsk master

UiS med i gransking av Deepwater HorizonOljekatastrofen i Mexicogolfen granskes av en gruppe på førti forskere verden over. Dr. Robert Bea har samlet ekspertgruppen som skal prøve å finne de dypereliggende årsakene til katastrofen. Han er en av USAs mest erfarne ulykkesgranskere. I tillegg til orkanen Katrina og katastrofen med romfergen Columbia har Bea gran-sket over tjue ulykker på offshorerigger.Doktorgradskandidat Jon Espen Skogda-len ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging skal delta i granskingen sammen med professor Ove T. Gudmestad og professor II Jan-Erik Vin-nem. I sitt doktorgradsarbeid studerer han menneskelige og organisatoriske faktorer i risikomodellering.

– Ulykken på Deepwater Horizon har vist at det er behov for bedre risikoanalyser av dypvannsboring. Det er også svært aktuelt for norsk sokkel, siden vi beveger oss lenger nord og på dypere vann, sier Skogdalen.

Ekspertgruppen rapporterer funnene sine til presidentens uavhengige gran-skingskommisjon for ulykken i Mexico-golfen.

Et verktøy for å ta gode avgjørelserBoka Making good decisions beskriver metoder for hvordan du gjør taktiske og strategiske avgjørelser. Den er spesielt tilpasset olje- og gassbransjen. Boka bru-ker eksempler på problemstillinger fra industrien, som valg knyttet til inngåelse av nye ingeniør- og borekontrakter. Den tar også opp personlige valg, som kjøp av bolig eller valg av feriedestinasjon. Making good decisions er skrevet av Rei-dar Bratvold, professor ved Institutt for petroleumsteknologi ved UiS, og Steve Begg, professor ved Australian School of Petroleum, the University of Adelaide. Boka er basert på forfatternes erfaring fra industrien og akademia.

Et felles masterprogram i feltutbygging av olje- og gassinstallasjoner til havs mellom UiS og Gubkin-universitetet i Moskva er på trappene.

NyHETER

Student Henrik Skaug har fått en unik mulighet til å bli kjent med innsiden av hotellverdenen. Administrerende direktør ved Clarion Hotel Stavanger, Knut Eivind Berg, skal være mentoren hans det neste året. Henrik Skaug var 16 år og hadde som-merjobb ved hovedkontoret til Choice da han bestemte seg for å ta utdannelse innen hotellfag. Nå er han vel i gang med sitt andre år av bachelorstudiet i hotelledelse ved Norsk Hotellhøgskole (NHS), og målet er å bli leder. Gjennom et nyoppstartet mentor-program får han nå en erfaren læremester i administrerende direktør Knut Eivind Berg.

– Jeg setter veldig pris på denne mulighe-ten. Etter det første møtet på halvannen time hadde Knut Eivind 89 uleste e-poster og tolv ubesvarte anrop, så han gir jo av tiden sin, sier Skaug.

Tretten parMentorprogrammet er et tett samarbeid mellom UiS Alumni, som er et nettverk og en møteplass for tidligere studenter ved UiS, og NHS. Tretten studenter har fått hver sin mentor, som skal fungere som en fortrolig rådgiver og læremester det neste året. Hvert par skal ha månedlige møter, og i tillegg vil det bli fellessamlinger.

Studentene som fikk plass i mentorpro-grammet, måtte først gjennom en person-lighetstest. Der ble det kartlagt hvilken type de var, og ut fra det ble de tildelt en mentor.

SparringpartnerKnut Eivind Berg har allerede flere års erfaring som mentor. Han ønsker å gi noe tilbake til skolen som har uteksaminert så mange fagfolk.

– Det er ikke snakk om leksehjelp. Vi må gjennom ulike valg i livet, og her fungerer jeg mer som en sparringpartner. Jeg har vært i samme situasjon som Henrik, og jeg skulle ønske det hadde vært en mentor for meg da jeg gikk på NHS, sier han.

Målet er å få studenten til å finne sine egne svar. Berg sier at han prøver å støtte Henrik i de tingene han er god til uten at han ser det selv, og kanskje jekke ham ned noen hakk på andre områder.

Tålmodighet– Et tema vi tok opp sist, var tålmodighet. Studenter generelt er veldig utålmodige, og kanskje spesielt innen hotellfag. Et år kan føles lenge, men i et livsløp er det ingen ting. Jeg har sett flere tilfeller hvor ting kunne gått folks vei om de bare ikke hadde hatt så dårlig tid, sier Berg.

Mentorprogrammet gir Skaug innpass i en verden han ellers måtte ha ventet med å

komme inn i. Han får prøvesitte direktørsto-len, bli med Berg på jobb og delta i interne møter.

– Dette er en unik mulighet, for det er ikke mange som får være med bak kulissene. Samtidig gjør møtene med Henrik at jeg blir klar over hva studenter er opptatte av, og hva som skjer på NHS. Jeg holder meg oppdatert, og jeg blir inspirert, sier Berg.

For Skaug kan det også være viktig med tanke på en framtidig jobb. Paret blir veldig godt kjent i løpet av et år, og resultatet kan gjerne bli en ansettelse eller viktige referanser.

Ønsker flere faggrupperAlumnikoordinator Peter Schwarz sier NHS var det naturlige stedet å starte mentorpro-grammet. Nå håper han dette kan friste også for andre faggrupper ved UiS.

– Kontakten mellom studenter og arbeids-liv er viktig for begge parter. Nå får vi se hvilken betydning mentorprogrammet får, og bygge videre på det, sier Schwarz.

Tekst I Janet Molde HollundFoto I Elisabeth Tønnessen

Hotellstudenter får lære av toppledere

Slik tar du kunden på alvorServiceansatte som synes det er greit å vise følelser i møte med en kunde, tar tilbakemeldinger mer alvorlig enn regelstyrte kundebe-handlere, viser ny forskning fra UiS. I doktorgradsarbeidet sitt har Olga Gjerald ved Norsk hotellhøgskole undersøkt hva slags anta-kelser serviceansatte gjør om kunden, og hvordan de møter dem.

Skal forske på kiropraktikkGjennom UiS Pluss tilbyr nå Universitetet i Stavanger og Norsk Kiropraktorforening (NKF) det første studiepoenggivende kurset for kiropraktorer i Norge. Videreutdanningskurset skal inspirere til framtidige forskningsprosjekter. Kurset består av to emner, hvert på ti studiepoeng, og har form som et forskerverksted.

Bli karrierementor! Mange studenter vil lære mer om karrie-remuligheter i arbeidslivet. Mentorpro-grammet gir utvalgte studenter en mulig-het til å knytte kontakter og bli kjent med en bransje gjennom jevnlig kontakt med en erfaren yrkesutøver. Ønsker du å bli en mentor? Kontakt alumnikoordinator Peter Schwarz ([email protected])

BYTTER JOBB: Fra januar 2011 skal mentor Knut Eivind Berg (t.v) inn i ny jobb og lede Royal Christiania i Oslo, så da blir det turer til hovedstaden for student Henrik Skaug (t.h.), med muligheter til å lære enda mer.


Det norske oljeeventyret har gitt oss det meste av vår velstand. Suksessen er bygget på imponerende teknologiske nyvinninger gjennom 40 år.

Nå er petroleumsindustrien inne i en kritisk fase. Den oljen og gassen som er igjen, er vanskeligere å få opp. Ekspertene sier at det haster med å ta riktige grep for at enorme verdier ikke skal gå tapt. Et kraftig løft i forskning er ett av tiltakene som foreslås.

I temadelen «Energi og innovasjon» forteller vi historier som viser hvor viktig innovasjon er for energisektoren – og hvilke løsninger framtiden kan bringe.

> >

BOREROBOT: Selskapet Badger Explorer ASA er i ferd med å utvikle en revolusjonerende ny metode for leting etter og kartleg-ging av olje- og gassforekomster, kalt Badger Explorer� Roboten er koblet til en kombinert kraft og signalkabel som igjen er koblet til overflaten� Leting etter olje og gass ved bruk av denne roboten vil være vesentlig billigere enn tradisjonelle metoder og svært miljøvennlig� Idéen kom fra IRIS� (Foto: Badger Explorer ASA)

&ENERGI INNOVASJON



Sjefane på Ullandhaug går i bresjen for å skape nye løysingar for ein bransje med fallande kurve.

Med Åm-rapporten i ryggen deler Oljedirektoratet og forskingsmiljøa på Ullandhaug ei klar oppfatning: Det hastar med å utvikle ny teknologi for petroleums-sektoren slik at vi dei neste åra kan auke utvinninga av olje og gass på dei felta som allereie er i drift. Direktør i Oljedirektoratet Bente Nyland, administrerande direktør Anna Aabø ved IRIS og rektor Aslaug Mikkelsen ved Universitetet i Stavanger meiner selskapa må vere ivrigare etter å ta i bruk ny teknologi.

– I dag vil meir enn halvparten av oljen bli liggjande igjen i dei produserande felta

dersom vi stengjer dei ned etter dagens planar. Dette meiner vi ikkje er godt nok. Forskingsmiljøa har utvikla ny teknologi for å auke utvinninga, men han må prøvast ut på feltet i pilotprosjekt, seier Bente Nyland.

Oljedirektøren peikar på at selskapa til no har produsert den oljen som var lettast å finne og lettast å produsere. Dei komande oljefata kjem det til å krevje meir avansert teknologi å produsere.

– Vi treng eit teknologisk taktskifte. No må selskapa vere med på å utvikle betre og meir kostnadseffektive løysingar for å produsere små funn lønsamt, også funn som ligg langt unna eksisterande infra-struktur. Dette kjem blant anna til å krevje løysingar for fleirfasetransport over lange avstandar. På Snøhvit, for eksempel, blir

brønnstraumen transportert i røyr over 160 kilometer. I framtida vil det vere behov for transport over endå lengre strekningar, seier Nyland.

Betre boreløysingarBente Nyland meiner at næringa framleis manglar den gode teknologien som gjer det lett å vedlikehalde havbotnbrønnar og auke produksjonen. Administrerande direktør ved IRIS er samd.

– Det hastar med å finne nye og betre måtar å bore ein brønn på. Det ser vi kvar dag i Nordsjøen: Operatørane klarer ikkje å bore dei brønnane dei må. Kanskje har selskapa gått seg litt fast med dagens teknologi, som har blitt svært kostbar. Vi må rett og slett tenkje nytt, seier Anna Aabø.

– Treng eit teknologisk taktskifte

NYTENKING: Dei skulle gjerne sett at regjeringa gav meir penger til petroleumsforsking. Sjefane på Ullandhaug er likevel optimistiske med tanke på å møte utfordringane i petroleumsindustrien. – Det er når næringa møter konkrete utfordringar at alle klutar blir sette til for å finne løysingar, seier direktør i Oljedirektoratet Bente Nyland, i midten, flankert av UiS-rektor Aslaug Mikkelsen (t.v.) og IRIS-sjef Anna Aabø (t.h.).

&ENERGI INNOVASJON


&ENERGIIN

NO

VASJO

N

Ho meiner den teknologiutviklinga som skjer no, kan vere med på å endre heile boreindustrien, blant anna takka vere dei mange teknologiselskapa som utviklar nye løysingar. Ho viser òg til at fagmiljø ved IRIS, UiS, NTNU og SINTEF etablerer eit senter for boring, brønnteknologi og utvinning.

– Vi er i ferd med å få teknologisk gjennombrot på fleire avanserte boreløys-ingar som gjer det mogleg på sikt å nå reservar som i dag ikkje er tilgjengelege. Automatisering av boreprosessen, nye teknologiske idear som blir utvikla til dømes av selskapa ReelWell, Seabed Rig og WeST Group, og ikkje minst IRIS-idéane, Hole in One Producer og Badger Explorer, er teknologi som opnar opp for ein heilt ny utvikling av boreindustrien, som kan nyttast på eksisterande og nye felt. Vekta ligg på brønnar som er billegare, sikrare og meir miljøvennlege, fortel Aabø.

Kutt i sektorenMed så mykje spanande teknologi på gang skulle IRIS-direktøren gjerne sett at regje-

ringa ikkje kutta i løyvingane til petroleums-forsking og pilotutvikling.

I forslaget til statsbudsjettet får Petro-maks-programmet for maksimal utnytting av oljeressursane eit kutt på 4,9 millionar kroner for 2011, og Demo, som skal bidra til å kommersialisere ny teknologi, får eit kutt på 1,4 millionar kroner.

Satsar på realfagForskarar ved UiS og IRIS er langt framme internasjonalt når det gjeld løysingar for å få ut meir olje frå kalkfelt. Forskinga i dette miljøet har bidrege til at utvinninga på

Ekofisk har fått ein auke som er verd mange hundre millionar kroner.

– Å auke utvinninga av olje i kalkfelt er ein spisskompetanse ved UiS. Meir forsking på betre utvinning av olje er viktig i ein overgangsperiode til eit meir karbonfritt samfunn, seier Aslaug Mikkelsen.

Universitetsrektoren legg òg vekt på behovet for relevant utdanning og kompetent arbeidskraft. Som eit aktuelt supplement til eit breitt studietilbod innan olje- og oljerela-tert verksemd, arbeider UiS med å kunne tilby eit masterprogram i brønn og boring.

Nyleg har UiS oppretta ein ny bachelor i matematikk og fysikk, og kjem til å følgje opp med ein master i same fag.

– Samfunnet treng fleire fysikarar og matematikarar. Utfordringane i energisektoren krev kompliserte teknologiske løysingar. Våre studentar skal lære seg evna til å skape nytt, slik at dei kan vere med på å utvikle dei nyvinningane som trengst i framtida, seier Mikkelsen.

Tekst I Karen Anne OkstadFoto I Elisabeth Tønnessen

Utvinningsutvalget, det såkalte Åm-utvalget, ble opprettet i februar 2010 med Knut Åm som leder. Utvalget skulle foreslå tiltak som kan føre til at en større del av petroleumsressursene i eksiste-rende felt blir utnyttet. Utvalget konklu-derer med at flere store oljefelt kan bli stengt til tross for at halvparten av verdiene fortsatt ligger igjen i reservoa-rene. Med riktige tiltak er det fortsatt mulig å hente ut svære ekstrainntekter. Men ifølge utvalget er det avgjørende at man setter inn tiltak raskt, ellers vil disse verdiene gå tapt.

Når det gjelder forskning og utvikling, har utvalgets flertall følgende forslag:

• Myndighetene må stimulere til økt rekruttering til realfag og naturviten-skapelig utdannelse.

• Forutsigbar og langsiktig finansiering må til for at studenter skal interessere seg for petroleumsfag og for at universi-tetene skal utdanne nok arbeidskraft på dette området.

• Myndighetene bør styrke eksisterende ordninger som Demo2000 for å få i gang flere pilotprosjekter.

• Forskningsprogrammet Petromaks må styrkes kraftig.

• Myndighetene må støtte kompetanse-sentre som bidrar til økt utvinning og eventuelt opprette nye slike sentre. Disse må få direkte støtte fra Olje- og energidepartementet eller gjennom en prioritering av departementets årlige tildelinger til Forskningsrådet.

Rapporten ble overlevert olje- og energi-minister Terje Riis-Johansen i september. Under overrekkelsen sa statsråden at økt utvinning på norsk sokkel blir et viktig tema i den kommende oljemeldingen.

ÅM-RAPPORTEN: Tiltak for økt utvinning

Rapport

Økt utvinning på norsk

kontinentalsokkelEn rapport fra utvinningsutvalget

– Å auke utvinninga av olje i kalkfelt er ein spisskompetanse ved UiS. Aslaug Mikkelsen, rektor

OG21: Ny teknologistrategiOG21 (Olje- og gass i det 21. århundre) skal sikre en effektiv og miljøvennlig verdiskaping fra norske olje- og gassressurser gjennom et samordnet engasje-ment i petroleumsklyngen innenfor utdanning, forskning, utvikling, demonstra-sjon og kommersialisering. Tidligere i år la OG21-styret fram sin reviderte nasjonale teknologistrategi for olje og gass. Denne skal være retningsgivende for næringen og myndighetenes samlede teknologi- og forskningsinnsats. OG21 anbefaler bl.a. at det gis minst 600–800 millioner kroner i året i offentlig støtte til FoU innen olje og gass.


I høst har fire tunge forskningsmiljøer gått sammen med olje- og gassnæringen. UiS, IRIS, NTNU og SINTEF, pluss en rekke oljeselskaper, er i ferd med å danne et internasjonalt forskningssenter. Det skal hete SBBU – Senter for boring, brønntekno-logi og utvinning.

Fagmiljøene i Stavanger og Trondheim teller over tre hundre forskere og disponerer laboratorier og prøvefasiliteter i interna-sjonal toppklasse. De har kontakt med åtte oljeselskaper og sikter mot en økonomisk støtte fra industrien på opptil førti millioner kroner i året.

I tillegg skal tilknyttede prosjekter gene-rere mellom førti og seksti millioner kroner i året, der også leverandørindustrien skal delta. Målet er å få mer ut av reservoarene, kanskje så mye som 66 prosent av ressur-sene. I så fall vil Norge få en helt ny gull-gruve som kan sikre pensjonsutbetalingene i framtiden.

– Boring er flaskehalsDet statlig oppnevnte Åm-utvalget er klok-keklart i sin rapport: «Boring og brønn er den viktigste faktoren som på kort tid kan

bidra til å øke utvinningen på norsk sok-kel,» slår utvalget fast.

Instituttleder Bernt Aadnøy ved UiS og forskningssjef Sigmund Stokka ved IRIS kunne ikke vært mer enige. De er med i senteret som skal prøve å løse disse proble-mene.

– Boring er blitt den store flaskehalsen. Det bores altfor få brønner. Årsakene til dette er at kostnadene er blitt for store og operasjonene kompliserte. I dag er det ingen som kan svare på hvordan problemet skal løses, sier professor Aadnøy, som leder In-stitutt for petroleumsteknologi ved UiS.

Øke kompetansenHans institutt skal bidra til senteret med både forskning og utdanning. Oljeboring har gått fra å være relativt enkle mekaniske operasjoner til å bli en høyteknologisk ak-tivitet som krever spesialisert kunnskap. Aadnøy er overbevist om at det trengs kom-petanseheving for både ansatte i næringen og studenter. Derfor er et nytt masterpro-gram i brønn og boring under planlegging.

– Boring har tradisjonelt vært en liten del av petroleumsutdanningen, men behovet

har steget over tid. Teknologien har utviklet seg fortere enn kompetansen til de ansatte. Vi har fått fantastiske dataprogrammer til bruk i bore- og brønnoperasjoner, men vi er ikke gode nok til å tolke alle dataene de gir oss tilgang til. Innovasjon handler ikke bare om å finne opp nye ting, men også om å forstå det vi har og å bruke det på en bedre måte, sier Aadnøy.

Kundestyrt senterInternational Research Institute of Stavan-ger, som eies 50 prosent av Universitetet i Stavanger, er også med. De er eksperter på blant annet automatisert boring og sty-ringssystemer. IRIS har et unikt testsenter for boring og lang erfaring med oppdrags-forskning for petroleumsnæringen. For-skerne har levert idéer til nye teknologier, blant annet den automatiserte boreroboten Badger Explorer. De utvikler også bedre boremetoder for næringen.

– Det nye senteret kommer i stor grad til å være kundestyrt. Hvilken retning vi skal jobbe i, vil være avhengig av hva selskapene vil. Men vi vil selvsagt komme med forslag. Vi skal drive innovasjon i samarbeid med

Der nye løsninger borBedre bore- og brønnteknologi er raskeste vei til økt utvinning av olje og gass. Et nytt forskningssenter skal finne løsningene som kan gi mangfoldige milliarder ekstra i Oljefondet.

&ENERGI INNOVASJON

Foto: Helge Hansen/Statoil


tora aasland (Sv), forsknings- og høyere utdanningsminister:

– Noe av det viktigste jeg som statsråd kan bidra med for petrole-umssektoren, er å fortsette arbeidet med å videreutvikle gode og relevante utdanningstilbud, legge til rette for at flere ungdommer velger realfag og teknologi og sørge for at universitetene har hand-lingsrom til å utvikle langsiktig kompetanse på strategiske områder. Det er viktig å huske at de mange arenaene som finnes for FoU i og for næringslivet ligger åpne for petroleumsfeltet. Flere av disse virkemidlene har blitt styrket gjennom de budsjettene de siste årene, det gjelder blant annet forskningsinfrastruktur, fri prosjektstøtte, sentre for forskningsdrevet innovasjon og forskerutdanning.

terje Riis-johansen (Sp), olje- og energiminister:

– Norsk sokkel er inne i en kritisk fase med fallende produksjon. Økt utvinning fra feltene kan bidra til å dempe fallet, men det vil kreve ny teknologi og kompetanse. Dette er derfor gode argumenter for mer forskning, teknologiutvikling og kompetanse. Jeg er opptatt av at petroleumsforskningen skal ha gode kår og vil vurdere alle innspill og forslag seriøst. Samtidig må vi huske at det går en betydelig sum, om lag 440 millioner kroner, til petroleumsforskning over statsbud-sjettet allerede. Det er også gode incentiver i skattesystemet og regnskapsavtalene for at næringen skal drive petroleumsforskning og teknologiutvikling. Næringen må derfor også ta et ansvar her.

Marianne aasen (ap), leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget:

– Det trengs mer forskning innen mange områder, og det vil alltid være en kamp om midlene. I Forskningsmeldingen er det velferds- og klimaforskning som er prioritert. En økonomisk sterk bransje som petroleumssektoren har stor egeninteresse og muligheter til selv å støtte forskning. Andre områder, som ikke har slike inntekts-kilder, er mer avhengige av offentlig støtte. Jeg ser også behovet for økt utvinning, men det er ikke aktuelt for denne regjeringen å priori-tere petroleum foran klima og velferdsforskning før vi setter i gang arbeidet med en ny forskningsmelding. Åm-utvalgets forslag er likevel relevante i debatten og vil være god bakgrunnsinformasjon når vi tar fatt på arbeidet med denne.

Ketil Solvik-Olsen (frp), medlem i energi- og miljøkomiteen på Stortinget:

– Åm-utvalgets perspektiv om bruttoinntekter på 7 000 milliarder ekstra fra petroleumssektoren er formidabelt, og det vil være en unnlatelsessynd å ikke følge dette opp. Mange av utvalgets tiltak handler om bruk av nyutviklet teknologi og behov for ytterligere utvikling av teknologi. Dette viser behovet for å prioritere petrole-umsrelatert forskning. Staten er ressurseier og har derfor ansvar for å sikre optimal ressursutvinning fra sokkelen. Fremskrittspar-tiet mener at man bør etablere et petroleumsforskningsfond som sikrer forutsigbar og langsiktig finansiering. Vi foreslår i årets bud-sjett å opprette et fond på ti milliarder kroner. Dette vil gi en årlig avkastning på rundt 400 millioner kroner.

&ENERGIIN

NO

VASJO

N

Åm-utvalget mener at store verdier vil gå tapt dersom ikke riktige tiltak settes inn for å øke utvinningen på norsk sokkel. Utvalget foreslår blant annet en sterk økning i støtten til petroleumsforskningen. I 2011 er de statlige bevilgningene tvert imot redusert. Hva vil du gjøre for å styrke petroleumsforskningen i årene framover?

4om forskning

industrien, sier forskningssjef Sigmund Stokka.

Bedre sikkerhetBedre bore- og brønnteknologi handler likevel ikke bare om økt utvinning. Å utvi-kle bedre teknologi, kompetanse og arbeids-metoder gir også bedre sikkerhet.

– Ulykken i Mexicogolfen viste at noe ikke er godt nok. Det er viktig med kom-petanseheving og bedre ingeniørkunst. Vi skal lete etter forbedringspotensialene, sier Aadnøy.

Mange industripartnereI tillegg til UiS og IRIS er de teknologiske miljøene i Trondheim, SINTEF og NTNU, tungt inne i senteret. De har også søkt Fors-kningsrådet om å bli Senter for forsknings-drevet innovasjon.

Tekst I Leiv Gunnar LieFoto I Morten Berentsen

V I L D U V I t E M E R ?

Sigmund Stokka, IRIS, tlf�: 51 87 52 88 e-post: sigmund�stokka@iris�no

VIL BORE MER: Forskningssjef Sigmund Stokka på IRIS og instituttleder Bernt Aadnøy ved UiS vil finne nye løsninger for oljeselskapene.

– Det bores altfor få brønner. I dag er det ingen som kan svare på hvordan problemet skal løses. Bernt Aadnøy, instituttleder

&TeknologievenTyreT

Kilder: Knut Åm, Oljedirektoratet, Norsk sokkel, Kulturminne Ekofisk, Norsk Oljemuseum, Sintef, Store norske leksikon, Offshore.no, Wikipedia, Statoil, Forskningsrådet, Teknisk ukeblad

energi innovasjon

Teknologiske milepeler for økt utvinning på norsk sokkel:

1980 1990

1975 1985 1995

1991 osberg: TogiTroll-Oseberg gassinjeksjon (TOGI) er en 48 kilometer lang rørledning som fra 1991 til 2002 leverte gass til injeksjon i Oseberg. Ved å holde gasstrykket oppe sikret man en optimal produksjon av olje. Dette, pluss alternerende vann- og gassinjeksjon, har ført til god fortreng-ning av oljen. Gassinjeksjon antas å ha økt oljeproduksjonen med bortimot to milliarder fat.

1979 statfjord: 3D-seismikkBruk av seismikk og videreutvikling av seismiske metoder har vært viktig for oljeindustrien helt fra begynnelsen. Etter undersøkelser med todimensjonal seismikk (2D) i stor skala på 1970-tal-let, kom et nytt teknologisk gjennom-brudd med 3D-seismikk på slutten av tiåret. Dette ble regnet som en milepel i utviklingen av seismisk kartlegging av undergrunnen. I 2D-seismikk blir én lyt-tekabel slept etter seismikkfartøyet. I 3D slepes mange parallelle kabler, der-med er det mulig å dekke mye større områder raskere og billigere, samtidig som undergrunnen avbildes tredimen-sjonalt.

1977 CoD/ekofisk: FlerfasetransportOljeeventyret startet 9. juni 1971. Da åpnet daværende statsminister Trygve Bratteli den norske oljeproduksjonen på Ekofiskfeltet. Den gangen måtte det plattformer til på hvert eneste felt i det værharde Nordsjøen. Norsk flerfase-forskning er en viktig grunn til at det ikke er slik lenger. Teknologien har gjort det mulig å frakte olje og gass over lange avstander på havbunnen i én og samme rørledning – flerfasetransport på oljespråket.

1996 Troll: Horisontal boringMange mente at det var umulig å produsere oljen fra Trollfeltet. Men, horisontale brønner har revo-lusjonert boreteknologien og med-ført til at det ble mulig å utvinne den tynne oljesonen under gassen på Trollfeltet. De horisontale brøn-nene har gjort Troll til ett av Nor-ges største oljefelt med utvinn-bare reserver på 248, 5 millioner standardkubikkmeter olje. I tillegg er det ett av verdens største gass-felt. Kombinert med flergrense-teknologi kan horisontal boring dekke stadig større reservoar-areal for hver brønn.

1986 ekofisk: vanninjeksjonKalksteinsfeltet Ekofisk er det største oljefeltet på norsk sokkel med hensyn til olje til stede i reservoa-ret. Verdiskapningen på dette feltet har vært enorm. Utvinningsgraden har økt fra anslått 17 prosent i 1971 til estimert rundt 50 prosent i dag. Det er skapt verdier for 1216 milliarder kroner fram til 2004. Hvordan har denne utviklingen vært mulig? Noe av svaret ligger i vanninjeksjon. Vanninnsprøy-ting ble satt i gang for fullt fra 1987. Metoden har bidratt til at feltet gir fra seg langt mer olje enn opp-rinnelig antatt. Produksjonen rundt årtusenskiftet var nesten like høy som 25 år tidligere.


TeknologievenTyreT

2000

2005

2010

2004 ekofisk: integrerte operasjonerIntegrerte operasjoner (e-drift) er en måte å planlegge og utføre arbeid på gjort mulig av moderne datateknologi. Med e-drift vil instal-lasjoner til havs, operasjonssentre på land og leverandører lokalisert på forskjellige steder ha tilgang til samme informasjon på samme tid. Bruken av videokonferanser mellom land og offshore plattform og deling av data betyr at man kan flytte flere arbeidsoppgaver fra platt-formen til kontorer på land. E-drift effektivi-serer avgjørelser og gjør det billigere å drive et felt. E-drift er også en viktig komponent når selskapene mer og mer går over til havbunnsin-stallasjoner. Havbunnsteknologi gjør det mulig å knytte små felt til større anlegg og feltsen-tre. Slik får man drenert stadig større deler av reservoaret og nærliggende mindre reservoar. Havbunnsteknologi og e-drift sørger for økt utvinning og forlenget levetid på feltene.

&energiin

no

vasjo

n

Petroleumsrettet utdanning ved UisUtdanning som kan gi jobb i petroleumsindustrien:

Bachelor i ingeniørfag:• Petroleumsteknologi• Petroleumsgeologi• Kjemi og miljø• Bygg• Maskin• Data• Elektro

Bachelor i realfag:• Matematikk og fysikk

Master i teknologi/sivilingeniør:• Offshoreteknologi• Petroleumsteknologi• Konstruksjoner og materialer• Industriell økonomi• Risikostyring• Samfunnssikkerhet• Bærekraftig energiteknologi • Environmental Technology• Subsea Technology• Petroleum Engineering• Petroleum Geoscience Engineering• Industrial Asset Management• Computer Science

Doktorgradsstudier:• Offshoreteknologi• Petroleumsteknologi• Risikostyring og samfunnssikkerhet• Informasjonsteknologi

Petroleumsrettet forskning ved UisUniversitetet i Stavanger en viktig leverandør av petroleumsrettet forskning og har fem forskningssentre direkte rettet mot denne næringen. Centre for Oil Recovery (COREC) står sterkt internasjonalt når det gjelder økt oljeutvinning fra karbonatfelt. Centre for Industrial Asset Management (CIAM) hjelper industri og offentlige institusjoner med å bli bedre på driftsledelse og produksjonssty-ring. Senter for risikostyring og samfunnssik-kerhet (SEROS) forsker blant annet på sikkerhet i petroleumsindustrien. Centre for Sustainable Solutions (cenSE) skal finne nye, bærekraftige energiløsninger. UiS er partner i Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE), hvor erfaringer fra oljeutvinning skal overføres til vindkraft. UiS er også med på å etablere Senter for boring, brønntekno-logi og utvinning (SBBU).

I tillegg foregår det mye annen petroleums-rettet forskning ved UiS. Blant annet er det et eget miljø innen Green Production Chemistry, som utvikler mer miljøvennlige kjemikalier til bruk offshore.

Institutt for økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) er blant Norges mest produktive forskningsenheter.

Forskere ved UiS og dets oppdragsinsti-tutt, IRIS, har utstrakt samarbeid med industrien.

1999 gullfaks: 4D-seismikk4D-seismikk går ut på å sammen-ligne resultater fra seismiske 3D-undersøkelser som er utført med betydelige tidsintervaller. Den fjerde dimensjonen er tiden. 4D seismikkteknologi kan dermed brukes til å overvåke variasjoner som følge av produksjon eller injeksjon av væsker og gass med sikte på økt utvinning. Fram til i dag har bruken av 4D-seismikk på Gullfaks-feltet gitt en verdiskap-ning på rundt 6 milliarder norske kroner. Uavhengige industrianaly-tikere har vurdert verdiskapnin-gen av 4D-seismikk over de siste 10 år i Nordsjøen og Norskehavet til å være mer enn 22 milliarder kroner.

2003 valhall: Havbunnskabler Etter 4D-seismikk utviklet for-skerne og ingeniørene 4C-seismikk, såkalt havbunnsseismikk. På Val-hallfeltet investerte felteierne høsten 2003 i et seismikkanlegg med permanente sensorer på hav-bunnen, som ga mulighet til å kom-binere 4D- og 4C-seismikk. Slik fikk ingeniørene detaljert informasjon om reservoaret, noe som er til stor hjelp når nye produksjons- og injek-sjonsbrønner skulle plasseres. Økt oljeutvinning ble resultatet.

2007 Tordis: FlerfaseprosesseringTordis IOR var det første havbunnsanlegget i verden som skilte olje og vann fra havbunns-brønnene. Det utskilte vannet blir pumpet di-rekte ned i undergrunnen uten omveien om en overflateplattform. I tillegg til det produserte vannet, injiseres også produsert sand ned i un-dergrunnen. Olje, gass og det resterende vannet fra havbunnsbrønnene pumpes til Gullfaks C- plattformen for prosessering, lagring og trans-port. Hele prosessen kalles havbunnssepara-sjon og -injeksjon.



Å få tilgang til det svarte gullet dreiar seg om boring. Først for å finne kvar oljen er, sidan for å få han opp. Modne felt som al-lereie er i produksjon, har stort potensial for auka produksjon. Her vert brønnane meir komplekse. Oljeselskapa kjenner det godt når riggratar, utstyr og tenester aukar i pris. Kostnadene knytte til boring er den største utgiftsposten for operatørselskapa, og alle gode tiltak som kan gjere boring billegare, er dermed velkomne.

Forskarane ved IRIS er blant dei som job-bar jamt og trutt saman med næringa for å finne betre løysingar på dette området. No har nokre av dei gode ideane samla seg i eit dataverktøy som kan hjelpe borelaget til ein tryggare og meir effektiv boreprosess.

– Vi kallar det DrillScene. Namnet speler på at vi held oss til scenen for sjølve boringa, altså brønnen, fortel forskingssjef Helga Gjeraldstveit ved IRIS. DrillScene er eit pro-gram som i sanntid gir beskjed dersom noko

er i ferd med å gå gale under boringa. Pro-grammet overvaker boreprosessen og opp-dagar når tilhøva nede i brønnen vert dårle-gare. Då aukar faren for uønska hendingar, og programmet gir melding om dette.

Store summarEit døme er at DrillScene kan gi indikasjo-nar på at borestrengen er i ferd med å setje seg fast.

– Når vi kan oppdage dette før han faktisk set seg fast, kan vi stoppe prosessen og setje i verk tiltak før uhellet har skjedd. Det betyr spart tid og sparte pengar, seier forskings-sjefen.

Under utprøvinga har DrillScene gitt sig-nal om forverra tilhøve nede i brønnen. Bo-releiinga vart varsla om desse signala, men slik den operasjonelle boreprosessen vart utført, tok ein ikkje omsyn til denne infor-masjonen. Litt seinare køyrde borestrengen seg fast. Det gjorde at dei måtte kutte han,

og mykje utstyr og verktøy som sat på stren-gen gjekk tapt. Dette utstyret åleine var verd mange titals millionar kroner. Vidare måtte boreprosessen vente medan det vart rydda og gjort klart for å bore eit sidesteg.

– Denne stilletida, utan framdrift i bo-ringa, er svært dyr. Kvart avbrot i operativ boretid betyr forseinking og redusert inn-tekt. Summen av utstyr og tid er stor, fortel Gjeraldstveit.

Kan førebyggje utblåsing– Vi kan sjølvsagt ikkje garantere at det som skjedde i dette tilfellet, hadde vore unngått om ein hadde stoppa når DrillScene sa ifrå, men for oss i forskargruppa var det ei stad-festing av at DrillScene fungerer, seier Gje-raldstveit.

I det påfølgjande sidesteget oppstod det faktisk eit tilsvarande problem. DrillScene varsla også denne gongen, tillit til det nye verktøyet var no oppretta, og operasjonen

Nytt verktøy gir tryggare boringTilhøva er i ferd med å bli forverra nede i brønnen. Kan situasjonen reddast? Eit nytt dataverktøy kan varsle om utviklinga i brønnen før det går gale. Dette gir tryggare og meir effektiv boring.

NYTT VERKTØY: Forskingsleiar Eric Cayeux har stor tru på dataverktøyet DrillScene. Fleire praktiske forsøk på norsk sokkel har gitt gode resultat.

&ENErgi iNNovaSjoN


&ENErgiiN

No

vaSjo

N

vart utført i tråd med indikasjonane frå DrillScene. Denne gongen unngjekk ein å setje fast borestrengen.

Det er ikkje berre tid og pengar som kan sparast med betre overvaking av brønnane under boreprosessen.

– DrillScene har òg vist seg å kunne varsle om såkalla kick, det vil seie at det kjem gass inn i brønnen. Det betyr at vi kanskje kan hindre at det kjem meir gass inn i brønnen og dermed førebyggje utblåsingsulykker. Slik kan kontinuerlig overvaking med DrillScene vere med på å ivareta tryggleik både for menneske og utstyr under boring på sokke-len, meiner Gjeraldstveit.

Kalibrering Programmet bruker avanserte sanntidsmo-dellar for å rekne ut både hydrauliske og mekaniske krefter. Dette, saman med kali-brering av modellane og handtering av sann-tidssignal, har gitt særs gode resultat. – Kvar brønn lever på mange måtar sitt eige liv, og det gjer det vanskeleg å seie heilt nøy-aktig kva som møter oss når vi borar, for-klarer forskingsleiar Eric Cayeux.

Noko av det forskarane på IRIS har vore særleg opptekne av, er å kalibrere modellane

undervegs. Då sikrar dei at verdiane som DrillScene reknar ut, er oppdaterte og kor-rekte. Til dømes er det viktig å vite kor tungt sjølve borerøyret er til kvar tid. Etter kvart som ein borar, vert røyret slite og dermed lettare.

– Vi har stor tru på at dette er ein riktig måte å overvake på, seier Cayeux.

DrillScene har vore utprøvd hjå oljeselskap på norsk sokkel i fleire omgangar. Program-met har vore prøvd ut på sju brønnar i løpet av dei siste atten månadene, både ved kon-vensjonell boring og trykkbalansert boring. Forskarane er godt nøgde med resultata.

– Programmet har vist seg å vere ein tek-nologisk suksess. DrillScene har varsla alle hendingane på førehand og ikkje mista no-kon av dei. Vi har fått bekrefta at DrillScene fungerer i praksis, samstundes som vi har fått nyttige tilbakemeldingar som gir oss høve til å finpusse på verktøyet og gjere det endå betre.

Til rettelegging for brukCayeux forklarar at DrillScene først og fremst er tenkt å skulle brukast i eit ope-rasjonssenter på land, men at det òg kan nyttast ute på feltet, av dataloggaren eller boreleiaren.

– Ei av utfordringane er tilrettelegging av programmet for dei ulike brukarane. Nokre

sit på eit kontor frå åtte til fire, medan andre jobbar kontinuerleg. Dei kan begge ha nytte av programmet, men på ulik vis. Ei av erfa-ringane vi har gjort oss i utprøvinga, er at visualiseringa av informasjonen, det grafiske skjermbiletet, må tilpassast dei ulike mål-gruppene. Det er noko vi arbeider med no, fortel han.

Dataverktøyet skal gjerast tilgjengeleg for marknaden av eit eige selskap. Det har sine utfordringar, sjølv om prøvene viser at pro-grammet fungerer bra.

– Det er fleire andre som arbeider på det same området, men vi har grunn til å tru at vi ligg i forkant av utviklinga. Ei felles utfor-dring er at det tek tid å opparbeide seg tillit hos dei som faktisk skal bruke programmet.

For å ha nytte av programmet, må borelaget jobbe proaktivt i staden for reaktivt, og det betyr ei endring i den tradisjonelle måten å jobbe på. Dette er ei tilvenjing som kan ta tid, avsluttar Eric Cayeux.

vegen mot automatiseringEin av dei industrielle partnarane som har vore med på å prøve ut DrillScene, er Mike Herbert, som jobbar med integrerte opera-sjonar i ConocoPhillips. Han er klar på at ei av dei største utfordringane operatørane står overfor, er at kostnadene ved brønnboring har auka dramatisk dei siste åra.

– Gode modellerings- og analyseverktøy som kan bistå i boreprosessen, er nøkkelen til å redusere den ikkje-produktive tida. Utfordringa er å skaffe dei høgkvalitetsdata som vi treng. Det er komplisert.

Han er likevel ikkje i tvil: – Det som er heilt sikkert, er at vi ikkje

kan halde fram med å gjere dei same tinga som før. Teknologien må drivast framover.

Mohsen Karimi Balov i Statoil har òg vore med på utviklinga av DrillScene.

– Vi trur at denne type støtteverktøy er vegen å gå for framtida. Vår ambisjon er å bruke DrillScene i arbeidet fram mot full automatisering. I mellomtida må vi finne ut korleis vi kan ta i bruk programmet, noko vi jobbar med no. Utfordringa vi ser, er knytt til at installasjonane er bygde ulikt, slik at dei har ulik infrastruktur. Difor må vi tilpas-se infrastrukturen til analyseverktøyet for å sikre korrekte data.

Tekst I anja Kristin BakkenFoto I Elisabeth Tønnessen

V I l d u V I t e m e I r ?

Helga gjeraldstveit, iriS, tlf.: 55 54 39 44e-post: [email protected]

boRiNg: boreoperasjoner i Nordsjøen er kompliserte. Derfor trengs gode verktøy for å overvåke prosessen. Foto: Harald Pettersen/Statoil

Dataverktøyet DrillScene spring ut av Elad-prosjektet som iRiS driv saman med institutt for energiteknikk og Christian Michelsen Research.

DrillScene har vore prøvd ut i sju brønnar i løpet av dei siste atten månadene. Under utprøvinga har DrillScene gitt signal om forverra tilhøve i brønnen og indikasjonar på at borestrengen er i ferd med å setje seg fast.

DrillScene har òg vist seg å kunne oppdage når det kjem gass inn i brønnen.

Prosjektet er finansiert av Noregs forskingsråd, ConocoPhillips og Statoil.

FAKtA

– Kontinuerleg overvaking med DrillScene kan ivareta tryggleiken til både menneske og utstyr under boring på sokkelen.

Helga Gjeraldstveit, forskingssjef ved IRIS

– For å ha nytte av programmet må boreteamet jobbe proaktivt i staden for reaktivt. Det betyr ei endring i den tradisjonelle måten å jobbe på.

Eric Cayeux, forskingsleiar ved IRIS


Oljehistorien har lært oss betydningen av teknologiutvikling. En flaskehals er å få nye teknologier og metoder ut fra laboratoriet og tegnebrettet til et pilotprosjekt på et offshore oljefelt. Det har ikke vært store feltpiloter på norsk sokkel de aller siste årene. Mulige årsaker til denne flaskehalsen er begrenset personellkapasitet i oljeselskapene fysiske begrensninger på enkeltinstallasjoner. Det er også mulig at desentraliseringen av be-slutningsstrukturen i oljeselskapene spiller inn. Det enkelte prosjektet som måles på sine egne resultater, tar ikke hensyn til at den økte kunnskapen kan skape verdier på flere felt.

Mangel på overordnet styringOmlegging i retning av større grad av organisering rundt prosjektene, samtidig med reduksjon av sentrale staber, kan ha svekket evnen til å koordinere utvikling og implementering av ny teknologi. Større grad av prosjektbasert organisering kan ha klare fordeler, blant annet ubyråkratiske beslut-ningsstrukturer, stor vekt på forretnings-drift og kostnadseffektivitet og god koor-dinering gjennom de ulike stegene i verdi-kjeden. Men man må samtidig forsøke å avhjelpe kjente svakheter ved desentralisert prosjektorganisering. Koordineringen kan svikte: Det er svakere insentiver og mindre kapasitet til å utvikle og dele ny teknologi og nye prosesser på tvers av ulike prosjek-ter. I tillegg kan det føre til at man tenker mer kortsiktig. Reduksjon av antall pilot-prosjekter på norsk sokkel kan kanskje også forklares med at utviklingen i retning av en moden sokkel har gitt færre store felt. Store felt har historisk stått som sponsorer for ny teknologi. Store felt kan tåle den økono-miske belastningen med teknologiutvikling og innovasjon, og de er store nok til selv å høste betydelige fordeler av resultatene som

dette gir. En overgang til mindre funn og felt i halefase gjør at man står uten felt med de store reservene som rettferdiggjør både dyre piloter og feltprosjekt dersom piloten lykkes. På denne måten kan en restriktiv tildeling av leteareal gå på bekostning av utvinningsgraden i eksisterende felt. Mangel på nye og store funn gjør at man ikke får utviklet ny teknologi.

Nyttige piloterNorsk oljehistorie har hatt pilotprosjekter som har skapt milliardverdier. Eksempler på dette er test av ulike effekter av vann-injeksjon på Ekofisk før man satte i gang prosjektet i feltskala, og avgjørende piloter med oljeproduksjon fra horisontale brønner før oljeutbyggingen på Troll-feltet ble beslut-tet. En pilot er på mange måter en opsjon for oljeselskapene. Piloten har et avgrenset om-fang, det vil si at man høster ny kunnskap til en relativt beskjeden kostnad. Hvis piloten eller prosjektet er vellykket, kan man gå vi-dere, og hvis ikke kan man la være.

UnderinvesteringFragmenterte oljemiljøer og utfordringer knyttet til samordning av FoU-investeringer på tvers av ulike lisenser har medført under-investering innen forskning på norsk sokkel. Det betyr at selskapene har lagt vekt på kort-siktige og lokale mål på bekostning av lang-siktige og overordnede mål. Dette er et klas-sisk eksempel på en situasjon der myndig-hetene vil finne det samfunnsøkonomisk nødvendig å gripe inn. Det kan innvendes at dette gjelder generelt for forskning, og at det ikke er noe spesielt for petroleumsnæringen. Men behovet for samordning mellom ulike lisenser, som igjen består av ulike eiere med

vekslende eierandeler, kan imidlertid tilsi at underinvesteringen er større i petroleums-næringen enn i andre næringer. I tillegg er det slik at gevinsten med å utjevne noe av underinvesteringen er ekstra stor i denne næringen. Det kan være svært mye å vinne økonomisk på å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Bare én prosents økning av oljeproduksjonen utover vedtatte planer gir ifølge Oljedirektoratet nettoinntekter i områ-det 100 til 150 milliarder kroner med dagens oljepris. I tillegg er det slik at hele 90 pro-sent av det økte overskuddet tilfaller staten gjennom beskatning på 78 prosent, statens direkte eierandeler forvaltet av Petoro og statens eierskap i Statoil.

Etterlyser forskningssatsing Til tross for denne samfunnsøkonomiske logikken og den tverrpolitiske tilslutningen til økt oljeutvinning fra eksisterende felt ser vi at statens bevilgning til petroleums-forskning faktisk har falt i de senere årene. Hvordan kan dette skje? Et generelt svar er at vi befinner oss i en Kuwait-tilstand, der inntektene stort sett går til løpende forbruk og overføringer i stedet for forskning og infrastruktur. Det synes også som om det er visse forklaringsfaktorer knyttet til det offentliges budsjettpraksis. Når det innfø-res et nytt satsingsområde innenfor et gitt budsjett eller departement, skjer dette bare delvis ved tilførsel av ferske midler. Resten av finansieringen skjer ved fortrengning av eksisterende aktivitet. Vi så dette i Kunn-skapsdepartementet ved Djupedals hvile-skjær: Satsingen på full barnehagedekning gikk delvis på bekostning av bevilgningen til forskning og universitetssektoren. Noe tilsvarende ser vi nå i Olje- og energidepartementet, der en bevilgning på 2,7 milliarder til karbonfangst i inneværende budsjettår i praksis legger sterke begrens-ninger på øvrige bevilgninger.

Forskning synes ekstra utsatt når Stortin-get skal innføre nye satsingsområder, eller når de skal saldere budsjettet. Dersom det skal bli en langsiktig forskningssatsing, må det etableres et vern mot dette. Jeg etterlyser en garanti for en langsiktig satsing på petro-leumsforskning.

Petter Osmundsener professor i petroleumsøkonomived Universitetet i Stavanger

Forskning synes ekstra utsatt når Stortinget skal innføre nye satsingsområder, eller når de skal saldere budsjettet.

Kuwait-tilstander i Norge?

Norge kan tape milliarder på manglende satsning på petroleumsforskning. Petter osmundsen etterlyser en garanti for langsiktig satsning på forskning i petroleumsnæringen.

&ENErgi iNNovaSjoN

iNN

ova

SjoN

&


Energi er en avgjørende forutsetning for økonomisk utvikling og velferd. oljehistorikeren Daniel Yergin skriver i sitt monumentale verk The Prize («gevinsten») at oljen kan «samle og splitte nasjoner». ingen råvare har større strategisk og politisk betydning. Yergin sier at oljen har fått «det beste og verste ut av vår sivilisasjon». oljen har vært til glede og til byrde. Energien er og blir basis for våre industrisamfunn.

Oljen har gjort Norge styrtrikt, men nordmenn har i tilsynelatende økende grad fått problemer med rikdommens opphav. I skjæringspunktet mellom oljeproduksjon og klimaendringer ligger noen av det globale samfunnets største utfordringer. Det vil være naivt å tro at oljealderen kan avsluttes med et tastetrykk. Den som tror at vi kan komme oss raskt ut av oljealderen, er å sammenligne med en som hopper av toget i fart, mot kjø-reretningen. Resultatet kan bli at man blir liggende uten evne til å reise seg. Mens vår tid spør hva som kan erstatte oljen, drives vi fortsatt av olje. Vi trenger den hver dag, sannsynligvis i fortsatt mange år.

Verdens energiforbruk antas å øke med 40 prosent frem til 2050, og en stor del av økningen vil måtte dekkes av olje og gass. Tilgang til mer energi vil være nøkkelen til å

øke levestandarden i folkerike nasjoner som Kina og India og i en rekke andre land.

Det tjuende århundret ble oljens århundre. Første del av det 21. århundret fortsetter slik det forrige sluttet: Vi er fullstendig avhengige av olje. Var det vi som slepte oljen etter oss fra forrige århundre, eller er det oljen som har ført oss dit vi er i dag?

For kort tid siden traff jeg Joseph Pratt, professor i historie ved Universitetet i Hous-ton. Vi snakket om oljens betydning og var enige om at Spindletop i Texas var oljefunnet som skapte den nye verden. Ingen råvare har påvirket menneskeheten mer enn oljen.

Spindletop ligger 99 år tilbake i tid. Den 10. januar 1901 klokken 10.30 steg en svart søyle mot himmelen i det sørøstlige hjørnet av Texas. Det var olje i mengder verden al-dri hadde sett. Oljesøylen i Beaumont bar bud om en ny tid. Før Spindletop hadde olje blitt brukt til lamper og som smøringsmid-del. Med Spindletop begynte den nye tiden: Oljen ble omdannet til flytende drivstoff som gjorde det mulig å utvikle bilen og flyet.

Kan vi tenke oss utviklingen i det tjuende århundret uten oljen? Selvfølgelig. Men hvor hadde verden befunnet seg da?

Enorm rikdom ventet landene som hadde olje, men det var de færreste som greide å fordele rikdommen slik at den kom hele fol-ket til gode.

Da Norge ble oljenasjon i den siste fjerde-delen av det tjuende århundret, hadde oljen

for lengst gjort USA til verdens fremste in-dustrinasjon og supermakt. Gjennom halv-parten av det tjuende århundre var amerika-nerne selvforsynt med olje. I dag importerer USA over seksti prosent av forbruket, og ingen nasjon bruker mer olje. I andre halvdel av det tjuende århundret ble oljens strate-giske og storpolitiske rolle forsterket. Oljen gjorde mer enn noe annet Midtøsten til et spenningsområde.

Verdens avhengighet til Midtøstens oljekil-der er økende. Dannelsen av Organisasjonen av de petroleumseksporterende land (Opec) i 1960 ble et paradigmeskifte: en maktover-føring fra de multinasjonale oljeselskapene til en ny gruppe statsoljeselskaper som kon-trollerte mesteparten av verdens oljereserver. Fem land deltok på Opecs stiftelsesmøte i Bagdad: Saudi-Arabia, Iran, Irak, Kuwait og Venezuela. Senere kom flere til, blant andre Nigeria og Indonesia. Med dannelsen av Opec ble det etter hvert duket for sterk pris-økning, og det førte til et konfliktfylt forhold mellom de store produsentene og de store for-brukerne. Verden fikk lære et nytt maktspråk og maktspill. Maktens ansikt ble i første rekke Saudi-Arabias unge oljeminister, sjeik Ahmed Zaki Yamani, som hadde denne stil-lingen i et kvart århundre.

Opec ilte langsomt til maktens sentrum. I 1973 kom anledningen. Yom Kippur-krigen mellom Israel og de arabiske nabostatene fikk Opec til å bruke oljevåpenet: De som

olje som pengemaskin og politisk maktfaktor

ENErgi

Bjørn Vidar lerøen er født i bergen i 1950. Han har vært journalist og skrevet om olje i bergens Tidende og Aften-posten i en årrekke. Han satt i Statoils

informasjonsledelse fra 1991 til 2008, da han pensjonerte seg fra selskapet. i dag er han politisk rådgiver for ordføreren i Stavanger. Lerøen har skrevet flere bøker om olje og gass, blant annet oljedirektoratets og Statoils historie.

MEKTig: oljen har hatt stor historisk betydning i moderne tid. Petroleum har generert store verdier og vært viktig for velferdsutviklingen. Foto: iStockphoto


støttet Israel, ville få redusert oljeleveran-sene. Oljeprisene gikk i været. Hele den vest-lige verden ble brakt i sjokktilstand.

Også Norge tilhørte dem som bekymret seg over høye oljepriser og knapphet i oljefor-syningene i 1974. Mange av oss husker fort-satt rasjoneringskortene som kom i posten, de bilfrie søndagene og bildet av Kong Olav som kollektivreisende på trikken. Men få hadde mer å tjene på oljeprisoppgangen enn nettopp Norge: en nyfødt oljenasjon i Eu-ropas utkant med forekomster av svart gull som det kostet mye å utvinne. Noen mente at Norge var en marginalprodusent somi hovedsak måtte produsere oljereservene sine lønsomt etter at Opec-landene hadde tømt sine. Oljekrisen i 1973 endret alt dette.

Norge hadde tvilt seg inn i oljealderen. I 1958 slo landets fremste fagmiljø, Norges geologiske undersøkelse (NGU), fast at mu-ligheten for å finne olje i havbunnen langs vår langstrakte kyst kunne utelukkes. Det store gassfunnet på land i Groningen i Nederland året etter vakte imidlertid geolo-genes interesse for å utforske Nordsjøbassen-get. Også Norge kom på kartet. Det skjedde gjennom et brev til norske myndigheter fra Phillips Petroleum Company (i dag Conoco Phillips) i 1962, med spørsmål om å få utfor-ske den norske kontinentalsokkelen. Dette ble opptakten til det norske eventyret. Frem-synte politikere etablerte noen veldig klare forutsetninger for å åpne norsk sokkel for oljeindustrien.

Den norske oljemodellen fremholdes i dag av de fleste som svært vellykket, men også vi har prøvd og feilet underveis. Utgangspunk-tet ble imidlertid godt, fordi vi i starten sør-get for å legge på plass noen fundamentale forhold. Delelinjeforhandlingene og etable-ringen av midtlinjeprinsippet i Nordsjøen var en avgjørende betingelse for å skape retts-klarhet i forhold til nabostater.

Den norske oljemodellen har vært dyna-misk og gjennomgått store endringer under-veis. Statlig styring og kontroll ble slått tyde-lig fast i «de ti oljebud», som ble forfattet av industrikomiteen i Stortinget allerede i 1971. Den første generasjonen oljepolitikere hadde mange visjoner: Oljen tilhørte fellesskapet og måtte komme hele folket til gode, oljeinntek-tene måtte brukes til å utvikle et kvalitativt

bedre samfunn, og oljealderen måtte gjøres til en epoke og ikke til en episode. Alt dette har vi lykkes med, og derfor er det mange land som i dag ser på den norske oljemodel-len som et forbilde.

Etableringen av Statoil i 1972 ble det vik-tigste instrumentet for den norske staten i konverteringen av petroleumsformuen til finansformue. Selskapet var eid 100 prosent av staten. Selv om Stortingets vedtak var enstemmig, oppsto det strid om selskapets størrelse og makt allerede før Statoil hadde begynt å tjene penger. I 1984 besluttet Stor-tinget å opprette Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Staten reduserte Stat-oils kontantstrøm ved å overta deler av sel-skapets andeler på sokkelen og dermed bli en direkte rettighetshaver i virksomheten for å kunne sluse en vesentlig del av strømmen av oljepenger direkte inn i statskassen. Frem til Statoil ble børsnotert i 2001 var det statens oljeselskap som forvaltet SDØE-andelene. I forbindelse med børsnoteringen av Statoil opprettet staten et nytt statlig forvaltnings-selskap for SDØE, Petoro, som i likhet med Statoils hovedkontor ble lagt til Stavanger.

Grunnlaget for det norske oljeeventyret ble lagt lille julaften 1969. Da ble borerig-gen Ocean Viking flyttet fra borelokasjonen

i blokk 2/4 i den sørlige delen av Nordsjøen. Jobben var gjort. I den 33. letebrønnen på norsk sokkel ble det funnet olje og gass i drivverdige mengder. Funnet fikk navnet Ekofisk. Det var et stort oljefunn som endret et lite land.

I tredje kvartal 2010 hadde det petroleums-finansierte Statens pensjonsfond utland en avkastning på 199 milliarder kroner, og fon-det kjøpte en fjerdedel av den prestisjefylte handlegaten Regent Street i London for 4,5 milliarder kroner. Bortsett fra noen sjeiker i oljestatene i Midtøsten er det ikke mange andre enn nordmenn som kan gjøre slikt. I dag eier den norske staten én prosent av alle aksjene i verden. Forstår og verdsetter vi vår egen rikdom?

Flere av de store utbyggingsprosjektene på kontinentalsokkelen de første årene ble gjenstand for så store kostnadsoverskridelser at mange tvilte på at oljevirksomheten ville gi overskudd. Allerede tidlig på 1970-tallet sa professor Arnljot Strømme-Svendsen ved Norges Handelshøyskole, da han møtte i Stortinget som varamann for Høyre i Horda-land: Norge er dømt til rikdom!

Over 3 000 milliarder kroner. Det er verdi-en av det statlige oljefinansierte pensjonsfon-det. Frem til 2030 er det antatt at den norske

i tredje kvartal 2010 hadde Statens pensjonsfond utland en avkastning på 199 milliarder kroner.

&ENErgi iNNovaSjoN

1 2

4


&ENErgiiN

No

vaSjo

N

petroleumsformuen kan ha vokst til 11 000 milliarder kroner.

Men den norske velferdsstaten står i de neste tjue årene også overfor enorme ut-fordringer. Samlet etterspørsel fra petrole-umsvirksomheten vil synke. Sysselsettingen vil samtidig øke med 500 000, men antall offentlig ansatte vil øke fra knapt 800 000 til 1,1 million, samtidig som industrisyssel-settingen vil synke fra 280 000 til 230 000. I befolkningen vil det være 850 000 mennes-ker over sytti år.

Veksten i det petroleumsbaserte Statens pensjonsfond utland vil ikke være et tilstrek-kelig fundament for å finansiere fremtidens velferdsstat. Vi må finne på nye næringer og virksomheter som kan gi eksportinn-tekter, og betingelsene for de produktene som i fremtiden skal bære stempelet made in Norway, vil være at de har et innslag av kunnskap og eksklusivitet som overbeviser kundene til å betale den enhetsprisen norske eksportvarer vil gå for. Det er vanskelig å se nye næringer som kan bidra til en fondsopp-bygging som tilsvarer den som oljen og gas-sen har stått for.

Drømmer vi om å selge teknologi og kunn-skap, er tiden i ferd med å løpe fra oss, for det finnes flere nasjoner i verden som satser

tyngre på undervisnings- og kunnskaps-sektoren enn det Norge gjør.

Norge har store ressurser til å skape en trygg fremtid for velferdsstaten. Det krever først og fremst forstand til å innse at det må investeres i en bærekraftig fremtid. Ingen investering vil være sikrere og gi mer avkast-ning enn investeringen i kunnskap.

Hvor går veien videre for Norge som olje-land? Mye tyder på at oljeproduksjonen har nådd sin topp. De siste fem årene har oljeproduksjonen sunket med førti prosent, men produksjonen ligger likevel himmelhøyt over de anslagene som ble gjort for tretti år siden. Norsk oljeproduksjon er preget av at vi fant noen store felt de første årene, men historien handler kanskje enda mer om store teknologigjennombrudd som førte til at oljeproduksjonen ble vesentlig større enn antatt, takket være økt utvinningsgrad. De siste tjue årene er økt utvinningsgrad den dominerende faktoren i reservetilveksten. De nye funnene, som er mange, kjennetegnes av at de er små i forhold til funnene i den første generasjonen. Dessuten kjennetegnes nye funn ofte av mer komplisert geologi og til dels større vanndyp.

Gradvis skulle det komme til syne et bilde som viste at oljenasjonen Norge var en enda

større gassnasjon. Reservefordelingen er sannsynligvis 40-60 mellom olje og gass. Mens oljeproduksjonen nå er i fall, øker gass-produksjonen fortsatt. Norges posisjon som gassleverandør til det kontinentale Europa er meget sterk. Ingen annen nasjon har lagt mer rørledning på havets bunn enn Norge, og Statoil er den dominerende aktøren. Rør-ledningene knyttet gassnasjonen Norge til de store markedene i Europa som et katolsk ekteskap.

Statoils første sjef Arve Johnsen sa tidlig i Norges oljealder, ved inngangen til 1970-åre-ne, at det 21. århundre kom til å bli gassens århundre. Men gassens horisont har ikke vært fri for mørke skyer.

I begynnelsen betraktet vi gassen mer som et problem enn som en mulighet. Gradvis kom vi til at gassen var en del av løsningen i overgangen fra et fossiltungt energiregime til et nytt. Gassen ble beskrevet som selve brobyggeren til en ny energiverden. Opp-dagelsen av nye store forekomster av såkalt ukonvensjonell gass – i hovedsak skifergass – er i ferd med å endre forsyningsbildet, ikke minst for USA. Dette har satt gassprisene under press.

I årene fremover skal Norge i stor grad hente petroleumsinntektene sine fra gass. Sammenhengen mellom pris og formues-oppbygging er åpenbar.

Norge er fortsatt dømt til rikdom, men konfliktene om rikdommens kilder vil øke.

1. VELFERD: Petroleumsindustrien har vært en økonomisk bærebjelke i det norske velferdssamfunnet. Foto: iStock

2. STATFJoRD A: Statfjordfeltet er Norges og Nordsjøens største oljefelt som i tillegg til råolje produserer en betydelig andel naturgass. Som sådan har feltet representert en bærebjelke for Norge som oljenasjon gjennom 80- og 90-tallet, både økonomisk og teknologisk. Foto: Marit Hommedal/Statoil

3. MASSE RØR: Norge er verdensmester i å legge rørledninger på havbunnen. Foto: iStock

4. HiSToRiSK: Det var statsminister Trygve bratteli som fikk æren av å åpne Ekofisk, Norges første oljefelt. Her fotografert om bord på plattformen gulftide. Foto: Jan Dahl, NTb/Scanpix

oljens betydning for NorgePetroleumsvirksomheten er Norges største næring. gjennom 40 år har olje og gass skapt verdier for rundt 8000 milliarder kroner, målt i dagens pengeverdi. inntektene har betydd svært mye for den økonomiske veksten, teknologiutviklingen og finansieringen av det norske velferdssamfunnet. oljefondet, som ble startet i 1996, er blitt en penge-binge som rommer rundt 2900 milliarder kroner.

i 2009 stod olje- og gassektoren for 22 prosent av verdiskapingen i landet, 27 prosent av statens inntekter og halve Norges eksportverdi. Verdiska-pingen i petroleumsnæringen er nærmere tre ganger høyere enn i landindustrien og omkring 22 ganger den samlede verdiskapingen i primærnæringene.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Finansde-partementet, Norges Bank Investment Management og Oljedirektoratet.

FAKtA

3


– Vi fant på redningsplanene dag for dag, sa Hayward, som sammen med styreleder Carl-Henric Svanberg måtte ta skylda for ulykken der 11 mennesker mistet livet og 17 arbeidere ble skadet.

Ifølge New York Times skal så mye som fem millioner fat olje ha lekket ut i havet utenfor kysten av Louisiana fra april til august.

Granskingskommisjonen som ble satt ned av president Barack Obama etter den omfat-tende oljekatastrofen, konkluderte med at mangel på sikkerhetsrutiner var en viktig år-sak til ulykken. Alle de tre involverte selska-pene, BP, Transocean og Halliburton, har fra flere hold blitt beskyldt for å ha tatt snarveier for å få ferdig arbeidet med brønnen, som på ulykkestidspunktet var fem uker forsinket. Til CNN i juni fortalte fem av de overlevende om en bedriftskultur der ignorering av sik-kerhetsvarsler var blitt en del av hverdagen. – Faren for store ulykker som den på Deep-water Horizon-riggen i Mexicogolfen er også til stede i Nordsjøen, konstaterer professor

Preben Lindøe fra samfunnssikkerhetsmiljøet ved Universitetet i Stavanger.

– Men sterkere organisatoriske barrierer gjennom partssamarbeidet mellom oljeindus-trien, Petroleumstilsynet og fagforeningene reduserer risikoen, sier Lindøe. Sammen med kollega førsteamanuensis Ole Andreas Engen er han med i forskningsprosjektet Robust Regulation in the Petroleum Sector.

De andre forskningspartnerne i det fire-årige prosjektet er SINTEF og Universitetet i Oslo, og prosjektet har også knyttet til seg juridisk ekspertise i Boston. Forskningsrådet finansierer prosjektet med åtte millioner kroner.

Den norske suksessenForskerne sammenligner reguleringen av olje-industrien i USA, Storbritannia og Norge.

– I Mexicogolfen finnes det så å si ikke fagforeninger. Partssamarbeid slik det er på norsk sokkel, er dermed umulig, sier Lindøe.

I USA har det amerikanske tilsynet, Mi-nerals Management Service, ført kontroller

TUNgE TAK: Eksplosjonen på oljeriggen Deepwater Horizon i Mexicogolfen den 20. april i år førte til det som skulle bli et av historiens største oljeutslipp i havet. Elleve mennesker mistet livet i ulykken. Her er oppryddingsarbeidet i gang. Foto: bP

Derfor vil USa lære av Norge

Da avgåtte bP-sjef Tony Hayward ble intervjuet av bbC nylig, kom innrømmelsen av at redningsplanene etter ulykken på Deepwater Horizon-riggen i Mexicogolfen ikke hadde vært

gode nok. Hvordan kunne bP vært bedre forberedt på det

som skulle bli en av historiens største oljekatastrofer?

&ENErgi iNNovaSjoN


&ENErgiiN

No

vaSjo

N

basert på et forholdsvis detaljert regelverk. Inspektørene har reist ut på plattformene med lange og detaljerte sjekklister.

– Tilsynet på norsk sokkel baserer seg deri-mot på internkontroll, noe som gjør at myn-dighetene i større grad forutsetter at selska-pene selv følger opp arbeidet med sikkerhet. Mens den norske modellen er bygd på tillit over tid og på samarbeid og deling av erfa-ring og informasjon, ser vi nesten det mot-satte bildet i USA, sier Lindøe og utdyper:

– Når man har lykkes i Norge, skyldes det i stor grad den måten partene fyller egen-kontrollen med innhold på. Både industrien og fagforeningene er opptatt av å utvikle industristandarder og god praksis som kan etterleves.

På nære nippetMen også i Norge har det vært nestenulyk-ker i nyere tid som kunne blitt katastrofale. I mai i år hadde Statoil store problemer under boringen av en brønn på Gullfaks C-feltet der gass ukontrollert strømmet inn i brøn-nen og nådde plattformdekket. I selskapets egen rapport kom det fram at det bare var tilfeldigheter som gjorde at Statoil slapp unna en langt mer komplisert utblåsning under havbunnen.

I november kom meldingen om at selska-pet umiddelbart stengte ned all bore- og brønnaktivitet på Gullfaks A, B og C etter å ha blitt innkalt til møte hos Petroleums-tilsynet. Frederic Hauge i Bellona uttalte da til Dagens Næringsliv at boring på Gullfaks var direkte farlig. Petroleumstilsynet kon-kluderte også med at det bare var tilfeldig at vårens gasslekkasje på Gullfaks C ikke endte i katastrofe. Statoil fikk fire pålegg etter hendelsen, og Bellona anmeldte selskapet til politiet. I internasjonal presse ble det trukket paralleller mellom hendelsen på Gullfaks C og ulykken på Deepwater Horizon.

– Hendelser som dette trigger folk, og vi blir mer bevisste på hva som er utrygt i sam-funnet. Når trusselbilder presenteres i medie-ne, settes samfunnssikkerheten på dagsorden igjen. Det ligger i samfunnssikkerhetsfagets natur at oppmerksomheten går i bølgedaler. Når man først har lykkes i sikkerhetsarbei-det, vil det vellykkete resultatet vise seg ved at det ikke skjer alvorlige hendelser. Når det ikke skjer, kan man bli mindre oppmerksom og kanskje etter hvert slurve litt med rutiner og prosedyrer, sier Ole Andreas Engen.

– Når oppmerksomheten avtar, skal det lite til før det skjer en ulykke. Da skjerper vi oss igjen. Samfunnssikkerhet handler der-for om et evigvarende sisyfosarbeid. Det er en stor utfordring for alle organisasjoner å holde oppmerksomheten på sikkerhet over tid, sier han. robust reguleringDe to UiS-forskerne trekker fram gass-lekkasjen på Snorre i 2004 som et annet ek-sempel. Bare en gnist manglet før det kunne gått like ille som med Deepwater Horizon-riggen. Men til tross for noen nestenulykker på norsk sokkel er reguleringen likevel mer robust i Norge enn i USA, noe som minsker risikoen for ulykker.

– I Norge har petroleumsindustrien vært gjennom flere kritiske faser opp gjennom his-torien, samtidig som partene har opparbei-det tillit til hverandre over lang tid. Et slikt robust system vil kunne tåle en støyt. Slik er det ikke i USA, der myndighetene har en vanskeligere oppgave med oppfølging, og der det er strenge krav til at nye reguleringer skal gjennomgå en nytte–kost-vurdering som skal forelegges presidentens kontor.

– Reguleringen av sikkerhet og arbeidsmiljø har dessuten vært delt mellom to myndighets-organ slik at kystvakten har hatt den kontrol-lerende myndigheten når det gjelder person-sikkerhet på plattformene, forteller Lindøe.

– Arbeidstakerne har heller ikke samme legitimitet i sikkerhetsarbeidet som i Norge, sier han.

Ifølge de to forskerne er det vanlig praksis i USA å lete etter syndebukker og gi dem an-svaret for en ulykke uten at systemet endres. I Norge går partene heller sammen for å av-dekke de systemene og rutinene som førte til at en eller flere ansatte gjorde feil. Lærdom-men etter ulykken i Mexicogolfen er klar:

– Ulykken på Deepwater Horizon har vist tydelige svakheter ved amerikansk sikker-hetsregulering, blant annet at myndighetene ikke har mulighet til å gå direkte i inngrep med næringen. For norsk oljeindustri bør denne ulykken, og nestenulykken på Gull-faks C, være en vekker om hvor grunnleg-gende viktig det er å arbeide videre med grunnpilarene i den norske sikkerhetsstyrin-gen: effektive og gode tilsyn, klare spillere-gler om samarbeid og tillit mellom partene, sier Lindøe.

Tekst I Silje Stangeland

V I l d u V I t e m e r ?

Preben H. Lindøe, institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, UiS tlf: 51 83 23 09, e-post: [email protected] andreas Engen, institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, UiS tlf: 51 83 18 58, e-post: [email protected]

Universitetet i Stavanger har undertegnet en intensjonsavtale med Universitetet i Fluminense i Nitteroy i delstaten Rio de Janeiro for å forske på sikkerhet i oljeindustrien i brasil.Det er i forlengelsen av NFR-prosjektet Robust Regulation in the Petroleum Sec-tor at det nå skal forskes på helse, miljø og sikkerhet i oljeindustrien til havs i Brasil. Ifølge Preben Lindøe ved UiS vil man i prosjektet kunne vurdere hvilke tiltak og ordninger som kan overføres fra norsk sokkel til den brasilianske. Av-talen skal være begynnelsen på noe som kan bli et omfattende samarbeid, og som også kan komme til å omfatte student-utveksling.

– i Norge har petroleumsindustrien vært gjennom flere kritiske faser opp gjennom historien, samtidig som partene har opparbeidet tillit til hverandre over lang tid. Et slikt robust system vil kunne tåle en støyt. Preben Lindøe, samfunnssikkerhetsforsker

SiKKERHETSFoRSKNiNg: ole Andreas Engen og Preben Lindøe ved UiS forsker på regulering av oljeindustrien i USA, Storbritannia og Norge – snart også i brasil.

Skal forske på oljeindustrien i Brasil


Det hører til sjeldenhetene at det er barn til stede på forelesninger om brønnkonstruk-sjon. Men det skjedde med femårige Inge-bjørg, datteren til Merete Vadla Madland. Som femåring ble hun tidlig kjent med hull- dimensjoner, fôringsrør og andre tekniske em-ner formidlet av professor Bernt S. Aadnøy. Det endte med at mor Merete tok doktorgra-den på vannsvekkelse i kalkreservoarer. Det kan altså være avanserte petroleumsteknolo-giske problemstillinger som blir drøftet under middager i det Madlandske hjem. For også mannen til førsteamanuensis Merete Vadla Madland har masterutdanning i petroleum, og han er i dag ansatt i Baker Hughes.

Energisk, energisk og atter energisk. Det er den personlige karakteristikken som går igjen når kolleger omtaler Merete Vadla Madland. I 1996 bestemte hun seg for å ta doktorgrad i petroleumsteknologi. Ni år og tre barn rikere mottok hun doktorgrads-diplomet. Siden har hun fortsatt jakten på å løse kalkmysteriet på en krittlab på UiS.

Kunstfag Hun stod overfor et litt uvanlig valg etter videregående på Kongsgård skole i 1985.

– Det stod mellom kunstfag eller realfag. Jeg har alltid vært interessert i kunst. Jeg var opptatt av maling og tegning, det vi kaller kreative fag. Jeg ser ingen motsetning mellom de to utdanningene. De er kreative på hver sin måte. Når det gjelder utdanning og yrkesvalg, så virker det som om jenter har en klar tendens til å velge omsorgsyrker på bekostning av realfag. Men også her ute-lukker ikke det ene nødvendigvis det andre. Velger du en realfagsbasert utdanning, så kan du selvsagt ende opp med en stilling hvor møtet med mennesker og kommunika-sjon utgjør en stor del av jobben. Det gjelder i mitt tilfelle, hvor veiledning av studenter er en viktig og utfordrende del av jobben.

Med realfag følte Madland at alle dører stod åpne for henne. Den første døren som

åpnet seg, var på Stavanger Ingeniørhøg-skole. Der begynte hun på den treårige inge-niørutdanningen på bygg og anlegg. ingeniørutdanningIngeniørutdanningen la grunnlaget for Mad-lands interesse for mekanikk, et fagfelt som spiller en sentral rolle for forskningen hun driver i dag innen kalk. Hun tok alt av mat-

tefag, som hun mente hun kunne få bruk for i en eventuell framtidig videreutdanning.

Da Madland var ferdig med ingeniørut-danningen i 1988 fikk hun jobb i et konsu-lentselskap innen membranteknologi. Der ble hun kollega med UiS-fagpersoner som Torleiv Bilstad og Hans Jacob Fevang.

I denne perioden spedde hun på med som-merkurs i boring, produksjon og geologi på Høgskolen i Stavanger.

– Jeg fant relativt fort ut at det ikke holdt med en bachelorutdanning.

Sommerkurset i petroleum ble et utdan-ningsmessig vendepunkt for Madland.

– Jeg tilbrakte fire uker av sommeren 1991 på Ullandhaug fra klokken åtte til fem og tok grunnkurs i petroleum for å kunne søke opptak til masterutdanningen.

Her kom hun for første gang i kontakt med professor Rasmus Risnes og forskermil-jøet innen petroleum. Det inkluderte fagper-soner som Erik Leif Eriksen, Dag Ormåsen og Helene Schei. Sommerkurset ga mersmak og i 1996 begynte hun på sivilingeniørut-danningen. Våren 1999 tok hun hovedopp-gaven på krittlaben med Risnes som veileder og var dermed ferdig utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi.

KalkforskningRisnes hadde allerede tidlig på åttitallet tatt aktivt del i det store internasjonale kalkfors-kningsprogrammet Joint Chalk Research (JCR). Risnes bygde opp et laboratorium og en forskningsgruppe for å studere de me-kaniske egenskapene til kalkstein, en viktig reservoarbergart på norsk sokkel.

I april 1999 ble det lyst ut doktorgrads-stipend innen kalkforskning ved Institutt for petroleumsteknologi. Madland fikk stipen-det og Risnes ble hennes veileder. Den såkal-te vannsvekkelsen av kalk, observert blant annet på Ekofiskfeltet, var bakgrunnen for doktorgradsarbeidet. Injeksjon av sjøvann i kalkreservoaret var et middel for å kompen-

Et sommerkurs kan føre til så mangt, for eksempel til en krittlab. i hvert fall hvis du er kreativ, full av energi og glad i matte. Når Merete Vadla Madland (44) utfolder seg faglig, vekker det oppsikt verden rundt.

Energibunten

&ENErgi iNNovaSjoN

ENERgiSK: Fysisk utfoldelse på laben og i treningssenteret.


goD KJEMi: Forskerteamet Aksel Hiorth og Merete Vadla Madland har de siste par årene nærmet seg et svar på kalkmysteriet, som har ridd oljebransjen som en mare helt siden slutten av 80-tallet.

sere for at reservoartrykket avtok i takt med produksjonen av olje og gass. Det var også en viktig drivmekanisme for å øke oljeutvin-ningen på feltet. Vannsvekkelsesfenomenet ble kjent tidlig på 90-tallet og var en direkte forklaring på den økte innsynkningsraten til havbunnen på Ekofisk etter at sjøvannsinjek-sjonen ble satt i gang i 1987.

I forskerkretser var det lenge en rådende oppfatning at det var fysiske årsaker til vannsvekkelsen av kalk. Men hovedtemaet for Madlands avhandling var at eksperimen-telle resultater viste at kjemiske effekter også kunne påvirke graden av vannsvekkelse.

KjemiskAllerede på slutten av 90-tallet lanserte pro-fessor Rasmus Risnes teorien om at kjemi kunne spille en rolle i forskningsarbeidet på dette området.

– Det var utrolig inspirerende å ha Rasmus Risnes som veileder og mentor. Han hadde en unik forskerglede som smittet over på oss. Rasmus hadde evnen til å undre seg, og han kunne se langt utover sitt eget fagfelt. Han delte ofte tankene sine med oss studenter og fikk oss til å føle at vi var viktige bidragsyte-re til løsningene og svarene han kom fram til.

Madland og mange andre studenter fikk glede av Rasmus sine store pedagogiske ev-ner og ikke minst rause omsorg. Hun fortel-ler om en indre ro, en faglig sikkerhet og et sjeldent godt lag med studentene.

– Han hentet fram det beste i hver av oss og ga oss mye ansvar, og vi studenter vokste i løpet av denne perioden vi hadde ham som foreleser og veileder. Vi fikk alle på hver vår måte eierskap til krittlaboratoriet og fors-kningen hans. overtok krittlabenDa Risnes ble alvorlig syk og døde i 2004 overtok Madland ansvaret for det berg-mekaniske laboratoriet, populært kalt krittlaben.

iNN

ova

SjoN

&ENErgi

>>

– Sammen med medarbeiderne mine har jeg videreutviklet krittlaben og ledet oppgraderingen av mekanisk testutstyr som har gjort det mulig å gjennomføre flere store forskningsprosjekt parallelt, sier hun.

Fram til 2007 var forskningen i hovedsak av eksperimentell karakter, men sammen med Aksel Hiorth, som har bakgrunn fra teoretisk fysikk, har Madland bygget opp og ledet en tverrfaglig forskningsgruppe på UiS og IRIS med 10–12 aktive forskere.

I 2007 fikk forskergruppen midler til Petromaks-prosjektet Water Weakening of Chalk: Physical and Chemical Processes med en økonomisk ramme på 13,2 millio-ner kroner, hvorav Forskningsrådet (NFR) bidro med 6,6 millioner kroner, 3,3 mil-lioner kroner kom fra forskningssenteret Corec (Centre for Oil Recovery), sponset av Ekofisk-lisensen, og 3,3 millioner kroner fra Valhall-lisensen. Forskerne studerer sjø-vannsindusert kompaksjon og innsynking av havbunnen med ulike metoder, både ekspe-rimentelt og ved modellering. Dette har vært en utfordring for oljebransjen de siste 25 årene. Madland og Hiorth har i løpet av de to siste årene kommet med en banebrytende forståelse for hvilke mekanismer som inngår i fenomenet vannsvekkelse i Ekofisk-feltet. Ledende forskningI 2010 ble forskergruppen ved UiS og IRIS tildelt nye 18,1 millioner kroner til et nytt 3,5-årig Petromaks-prosjekt, Optimizing Water Chemistry for Enhanced Oil Reco-very, med økonomisk støtte fra NFR og fra Valhall- og Ekofisk-lisensene via Corec.

– Tildeling av enda et Petromaks-prosjekt ser vi på som en anerkjennelse av at fors-kningsgruppen vår holder et meget høyt internasjonalt nivå. Et nivå som vekker stor interesse i andre forskermiljø og i ledende oljeselskap verden over, sier kalkforskeren.

Forskerteamet har nylig søkt om et tredje prosjekt for 2011–2013 sammen med det danske forskningsinstituttet GEO, Universi-tetet i Bergen og Cornell-universitetet i USA.

– Jeg tror at nøkkelen til suksessen vår er evnen til å angripe en problemstilling fra et helt nytt ståsted. Mens tradisjonell tanke-gang har fokusert på mekaniske prosesser i stor skala, viser vi hvordan koblingen til mikroskala og geokjemiske reaksjoner gir ny innsikt. Det er ikke minst samspillet mellom variert eksperimentell forskning og modelle-ring på pore-, kjerne- og feltskala som har gitt de oppsiktsvekkende resultatene og som gjør at vi er ledende innen kalkforskningen, sier Madland.

Økt oljeutvinning– Det overordnede målet for forskningen vår er å kunne bidra til å øke utvinningen fra oljefeltene, sier Madland.

En økt utvinning på Ekofiskfeltet fra 46 prosent til 62 prosent vil ha en verdi på svimlende 7 000 milliarder kroner. Det går fram av Åm-utvalgets rapport, som ble lagt fram i september i år. Én prosent økt oljeut-vinning på Ekofisk-feltet vil gi nærmere 100 millioner fat mer olje, tilsvarende 270 mil-liarder kroner med dagens oljepris.

– På den bakgrunn er det viktig å gi støtte til forskningsprosjekter innen økt oljeutvin-ning. Det er etter min mening viktigere å få ut mer olje fra eksisterende felt enn å bygge ut nye felt. Det er til og med mer miljøvenn-lig, understreker Madland.

vil ikke sutreForskningslederen mener det er liten nytte i å sutre over kutt i forskningsmidler fra staten.

– Vi må bygge opp ekspertise og vise olje-selskapene at vi med vår forskning kan ut-vikle anvendbar teknologi. Da vil næringen selv bidra med økt støtte til forskningspro-sjekter innen økt oljeutvinning

Kalkforskerne har oppnådd oppsiktsvek-kende resultater og er helt i front når det gjelder økt utvinning av olje. Forskerne brenner for det de holder på med, noe som også studentene nyter godt av. Prosjektene deres har gitt opphav til mange bachelor-, master- og doktorgradsarbeider, og studen-

tene er tidvis tatt med som medforfattere på publikasjoner.

råtrives– For min egen del råtrives jeg i jobben som foreleser og forsker ved UiS. Jeg er heldig som har fått anledning til å kombinere de kreative evnene mine med interessen for realfag. Jeg ville valgt det samme på nytt. Ingen dag er lik. I forskningsarbeid står du fortløpende overfor nye utfordringer og problemstillinger som skal løses. Jeg kunne nok ha vært mer tålmodig, og jeg tror nok at folk rundt meg synes det går litt fort i svingene til tider, men det er nødvendig å kunne handle i nået og ta noen sjanser, sier Madland.

Nå hender det at kalkforskeren har en smule fritid med musikk som et bærende element. Hun har fulgt opp døtrenes enga-sjement innenfor fiolin, drama og teater i Stavanger kulturskole og vært med i utallige utvalg og styrer.

Og så har hun fått en helt ny interesse: I snart ett år har hun trent daglig i SiS Sports-senter med step, spinning, intervalltrening, body pump og klatring.

Det er slikt som gir energi i hverdagen.

Tekst I Egil ruglandFoto I Elisabeth Tønnessen

SUZUKioRKESTER: Merete Vadla Madland og hennes tre døtre spiller fiolin i Stavanger Suzukiorkester. Merete til venstre i rød genser. Foto: Jan Halvor Natlandsmyr.

DiSPUTASEN: Merete Vadla Madland disputerte i juni 2005 med avhandlingen Water Weake-ning of Chalk: A Mechanistic Study. Her står hun sammen med professor Christian Schroeder (1. opponent), i midten professor Yu-Jun Cui (2. opponent), og til høyre står professor Rune Time (komitèleder). Foto: Morten Leth Hjuler.


&ENErgi iNNovaSjoN

>>

&ENErgiiN

No

vaSjo

N

Vindmøller til havs kan produsere 50 prosent mer energi enn dem til lands. Men installasjon av vindmøller til sjøs blir ofte sinket av vind og høye bølger. Arunjyoti Sarkar har utviklet en ny konstruksjon som skal gjøre det enklere å installere havvindmøller.

– For at store, kommersielle vindmølleparker skal gi økonomisk gevinst, er det helt nødvendig å utvikle måten møllene installeres på, sier Arunjyoti Sarkar.

Han tar doktorgrad ved Universitetet i Stavanger. Arbeidstittelen på prosjektet er Marine operations for offshore wind turbines.

Sarkar vil løse problemet med at installa-sjon av vindmøller er så avhengig av været. Målet er å utvikle en metode som kan brukes ved dårligere vær enn dagens metode tilla-ter. Utenfor kysten i Danmark, Tyskland og Storbritannia finner vi parker av vindmøller til havs. Disse er imidlertid basert på samme teknologi som vindmøller på land, og de er plassert nær kysten eller på grunt vann.

Det er behov for teknologi som er spesielt tilpasset havvindmøller. Sarkar er tilknyt-tet Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE), som arbeider med å utvikle vindkraft til havs.

værfastI dag brukes det oppjekkbare plattformer når vindmøller skal monteres i sjøen. Etter at plattformen har blitt fraktet dit vindmøl-len skal bygges, senkes beina plattformen skal stå på, ned i havbunnen. Når vindmøl-len er ferdig installert, trekkes beina opp igjen, og plattformen kan fraktes videre til stedet hvor neste vindmølle skal bygges. Plattformen kan imidlertid skades dersom beina trekkes opp eller ned når det er dårlig vær. Dermed kan dårlig vær bety at den blir stående værfast.

– I dag trenger du veldig mye tid for å installere havvindmøllene. Hovedgrunnen er at plattformene blir stående værfaste. Å produsere energi med vindmøller til havs er derfor svært kostbart. Dersom vi kan utvikle ny teknologi som kan redusere tiden det tar å installere vindmøllene, kan vi få ned kost-nadene, sier Sarkar.

Foreslår ny konstruksjonI dag holdes vindmøllene oppe av oppjekk-bare plattformer mens de installeres. Sarkar foreslår bruk av en ny type konstruksjon

som plasseres på havbunnen. I konstruksjo-nen er det et hull som vindmøllepålen træs gjennom. Så kan resten av vindmøllen instal-leres. Da vil det ikke lenger være nødvendig med en plattform for å holde vindmøllen oppe. Møllene kan installeres fra båter i stedet for plattformer. I doktorgradsavhand-lingen sin skal Sarkar bevise at den nye kon-struksjonen kan fungere.

– Mens det finnes flere forskningsmiljø som arbeider med utvikling av nye, robuste konstruksjoner til selve vindmøllene, har installasjonen av møllene blitt viet lite opp-merksomhet, sier han.

Eksportområde for NorgeVindmøller til havs kan produsere 50 pro-sent mer energi enn tilsvarende vindmøller på land, anslår Kristin Guldbrandsen Frøy-sa, direktør for NORCOWE.

– Forskjellene er knyttet til to forhold: høyere vindhastighet til havs og mer stabil vind, sier hun.

Teknologi for vindmøller til havs kan bli et viktig eksportområde for Norge.

– Mens Norge allerede produserer nok grønn energi til å dekke eget behov, må for

eksempel Tyskland og Storbritannia få opp andelen fornybar energi. Mye av ingeniør- og leverandørkompetansen Norge har fra oljeindustrien, kan brukes innenfor hav-vindindustrien. Her kan det åpnes for nye arbeidsplasser, understreker Frøysa.

– Kostnader er mantraetMed dagens standard vil prislappen på ener-gi produsert med havvindmøller være høy, fra 1 krone per kilowatt og oppover.

– Kostnader er det store mantraet i indus-trien. Når vindmøllene til havs er ute av drift, koster det mer enn når det samme skjer på land. Det å få reparert møllene til havs er mye dyrere. For eksempel koster det mer å frakte ut personell. Kostnadene må reduseres, og driftssikkerheten forbedres, sier Frøysa.

Tekst I ida gudjonssonFoto I Elisabeth Tønnessen


arunjyoti Sarkar, institutt for konstruksjons-teknikk og materialteknologi, UiS tlf.: 51 83 19 52 e-post: [email protected]

Ny teknologi for havvindmøllerPÅ HAVbUNNEN: Nederst på tegningen ser du konstruksjonen Arunjyoti Sarkar har utviklet. Den plasseres på havbunnen før installasjonen av havvindmøllen kan starte.


Der hav og himmel møtest, skal vindmøl-lene stå. Her er ofte store bølgjer og mykje turbulens i vinden, og påkjenningane på konstruksjonane er store. Vindturbinane som står i Nordsjøen, har ofte blitt skada. Korleis bør ein gå fram når ein installerer og vedlikeheld vindturbinane, og korleis kan ein byggje dei solid nok? Dette er utfordringane fleire forskarar ved Institutt for konstruk-sjonsteknikk og materialteknologi ved Uni-versitetet i Stavanger har sett seg føre å finne ut av.

– Vi må forstå vinden og bølgjene betre. Vi må finne ut korleis vi skal byggje solid nok, og vi må finne nye løysingar som er rime-legare. Vi må også få til eit godt varslings-system som seier ifrå når vi må stengje turbi-nane, seier professor Ove T. Gudmestad.

Han tok tidlegare i år patent på ein type faste vindmøller til havs, og han følgjer fleire utviklingsprosjekt som tek sikte på å gjere konstruksjonane betre. I eit av prosjekta sine samarbeider han med StormGeo. Det er her Storm-gründer og UiS-stipendiat Siri Kalvig kjem inn i biletet. Ho tek ein nærings-ph.d. i offshoreteknologi ved UiS og er ein av me-teorologane i vêrvarslingsbedrifta StormGeo. Nyleg fekk bedrifta saman med UiS 1,7 mil-lionar kroner i forskingsmidlar frå Regionalt forskingsfond Vestlandet.

Betre vindvarslingSiri Kalvig tek ein doktorgrad der ho skal finne modellar som gjev informasjon om når vindmøllene kan vere i drift, og kva energimengde ein kan vente å få ut av desse turbinane.

– Energien ein får ut av vindturbinane, er proporsjonal med vindfarten i tredje potens. Det vil seie at det er viktig med god vind-varsling for å få god produksjonsvarsling, fortel Kalvig.

Det er med skrekkblanda fryd ho har byrja på doktorgraden.

– Eg har i fleire år formidla klimaproble-met, blant anna gjennom førelesingsserien Himmel og hav: Om klima og endring. No skal eg ikkje berre problematisere det andre har forska på, eg skal sjølv vere med på å finne svar på klimautfordringane. Men det inneber mykje matematikk, legg ho til.

Kalvig må repetere elementær deriverings-rekning som ho ikkje har drive med sidan ho var student på byrjinga av 1990-talet. Ho satsar på at rettleiar Jafar Mahmoundi ved IRIS er tolmodig på dette området. BølgjeforskingKalvig har dette året følgt førelesingane til Gudmestad om kreftene frå vind og bølgjer. Og ho har storkosa seg. Kvifor tek vindmøl-

lene til havs så mykje skade? Er dei konstru-erte feil? Har meteorologane rekna feil? Er vindmodellane gode nok? Kor mykje påver-kar bølgjene vinden?

– Det er ikkje slik at det er enklare å ved-likehalde vindturbinar til havs enn på land. Havet er ikkje eit flatt underlag, som mange trur. Havet er òg eit terreng, og der hav og himmel møtest, er det mykje turbulens. Vin-den påverkar havet, og bølgjene påverkar vinden. Dette skal vi finne meir ut av, fortel Kalvig.

Her skal StormGeo inn med modellar og jamvel sjå det heile i eit historisk perspektiv. Målet er å finne ut i kva grad bølgjene påver-kar vindtilhøva.

Gudmestad, som dreg vekslar på den man-geårige forskinga si innan olje- og gassindus-tri, har sjølv forska på bølgjer i mange år og har no for alvor begynt å utforske dei fysiske og materialteknologiske utfordringane for vindturbinar til havs. I forskingsprosjektet han gjer saman med StormGeo, skal han sjå nærare på kva effekt bølgjer har på turbin-konstruksjonane. Europeisk marknadNoreg nyt godt av vasskraft og kan leve av olje og gass i fleire tiår framover. Difor er det ikkje like gode insitament for vind i Noreg

&Hav himmel

Når morgondagens vindmøller til havs skal lagast, må kunnskap om hav og vind koplast saman med faget konstruksjons- og materialteknologi. Difor har stipendiat Siri Kalvig slått seg saman med professor ove T. gudmestad.


&ENErgi iNNovaSjoN

som elles i Europa. Utbygginga av vindmøl-ler i Noreg har så langt gått sakte.

– Kva rolle speler energi frå vindmøller i 2020?

– Han er i ferd med å spele ei rolle allereie no i Europa. Der tenkjer dei annleis enn oss. Danmark, Storbritannia og Tyskland satsar stort på vindenergi. Med Noregs lange kyst har vi eit stort potensial og ein stor marknad for ei ny energinæring, seier professoren.

viktig rolleGudmestad synest det er viktig å ha kontakt med andre forskingsmiljø både i Danmark og Tyskland for å samarbeide om havturbi-nar.

– Eg er glad for at store deler av Europa vel å satse på vind i staden for kjernekraft. Her er det ein marknad for oss forskarar òg. UiS si satsing på havvind samsvarer godt med den europeiske satsinga, legg han til.

– Her i regionen har vi erfaring frå krev-jande havoperasjonar. Eg er heilt sikker på at denne kunnskapen kan overførast til hav-vindnæringa slik at UiS og Rogaland kan spele ei viktig rolle i denne marknaden, seier Kalvig.

Ho meiner vind er verdt å satsa på.

– Noreg har eit teoretisk potensial til å levere 14 000 TWh, altså fjorten milliar-dar kilowattimar, frå norske farvatn, me-dan elkrafta frå vassdraga våre har gjeve oss 125 TWh. Når det no òg blir stadig vanskelegare å sleppe ut CO2, må vi sakte men sikkert fase offshoreindustrien frå olje til vind, seier miljøbevisste Kalvig som forskar på noko ho brenn for. Ho vart tid-legare i år kåra til miljøhelt av den norske miljøstiftinga Zero for arbeidet sitt med klimaformidling.

I StormGeo har mellom andre Kalvig og Nina Gjerde Winther utforska kreftene i atmosfæren og i havet. No møter dei hardare krefter.

– I dette forskingsprosjektet får vi knytt oss tettare til flinke ingeniørar og material-

teknologar. Det blir eit spanande samarbeid. Vi har som mål å hjelpe forskarane og ope-ratørane til å finne den ideelle plasseringa for turbinane. Målet er også å utvikle optimale produksjonsvarslingar for denne næringa, avsluttar Kalvig.

Tekst I Karen anne okstadFoto I Morten Berentsen og

Elisabeth Tønnessen


ove Tobias gudmestad, institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi UiS, tlf.: 48 10 02 59 e-post: [email protected]

gjennom UiS Pluss tilbyr universitetet desse kursa for havvindnæringa:• Vind som meteorologisk fenomen (5 studiepoeng)• Vindturbinen (5 studiepoeng)• Vedlikehald av vindturbinar (5 studiepoeng)• Marinteknologi for vindturbinar til havs (10 studiepoeng)• Marine operasjonar for vindindustrien (5 studiepoeng)

FAKtA

&ENErgiiN

No

vaSjo

N

MariTiMT SaMarBEiD: ingeniøren og meteorologen har mykje fagleg å drøfte når dei saman skal finne ut kva slags turbinar som egnar seg til havs.



Den nye varmepumpa har mange minia-tyrvarmepumper som er så små som ein kubikkmillimeter. For å varme opp eit hus trengst det fleire tusen slike. Dei blir sette saman til større einingar som kan vere høge og tynne eller korte og breie.

– Dei viktigaste fordelane med den nye varmepumpa er at du kan regulere form og storleik, og at ho er meir haldbar enn varme-pumpene i dag. Ho er òg meir miljøvennleg, seier doktor i fysikk Jan Kåre Bording, som er sjefsingeniør ved Universitetet i Stavanger.

Saman med professor i materialteknologi Vidar Hansen på same stad arbeider han med å utvikle den nye varmepumpa, som er termo-

elektrisk. Dei forskar på kva ulemper og fordelar ho har samanlikna med dei varmepumpene vi bruker i dag. Prosjektet er eit samarbeid med Fysisk institutt ved Univer-sitetet i Oslo. Forskarane kan ikkje seie sik-kert når varmepumpa kjem til å vere ferdig utvikla og kunne lanserast på marknaden.

varmepumpa som varerDei nye varmepumpene har lang levetid.

– Varmepumpa er særs haldbar. Ho har fleire miniatyrvarmepumper, og desse har ein veldig enkel konstruksjon. Medan varme-pumpene vi bruker i dag har fleire delar, har desse miniatyrvarmepumpene berre éin

Denne varmepumpa kan vare i 10 000 år

Forskarar prøver no ut ei heilt ny varme-

pumpe. Medan dei vi brukar i dag ryk etter ti

til tjue år, vil den nye vare nesten evig.

&ENErgi iNNovaSjoN


&ENErgiiN

No

vaSjo

N

StraumsparingTermoelektriske varmepumper gjer bruk av materiale som produserer straum når dei blir utsette for temperaturskilnader.

Salet av varmepumpene vi bruker i dag, tok for alvor av frå 2003 av. Då var det lite nedbør, og straumen var dyr. Difor installerte mange var-mepumpe for å spare straum. i 2003 blei det installert til saman 55 000 varmepumper i Noreg.

i dag er det installert varmepumper i meir enn 500 000 norske heimar.Kjelder: Store norske leksikon, Norsk varmepumpeforeining

FAKtA

metalldel. Den enkle konstruksjonen gjer at du unngår slitasje. Vi festar vifter på dei, og dei må skiftast, men sjølve varmepumpa kjem til å halde seg og vere like effektiv etter 10 000 år, seier Bording.

Varmepumpene vi bruker i dag, blir dårle-gare allereie etter eitt år. Då bør du ha etter-syn på dei, og det kostar 1500 kroner for ei luft-til-luft-varmepumpe. Etter ti–tjue år ryk større delar av varmepumpa, som for eksem-pel kompressoren.

Tusen pumper i eitt husMed dei små varmepumpene kan ein setje saman og byggje større einingar. Forskarane ser òg for seg at det kan gå an å plassere fleire tusen av dei små varmepumpene ulike stader i huset.

– Vi veit frå gamle dagar at vi ikkje vil ha ein stor vedomn midt i huset. Det er betre med fleire, mindre varmekjelder, seier Vidar Hansen.

I første omgang vil likevel forskarane lage einingar som kan plasserast ein eller to sta-der i huset.

Dei nye varmepumpene gir stor fleksibili-tet når det gjeld kvar i huset du vil plassere

dei. Det vil vere ein fordel å ha dei på plas-sar der det er ekstra kaldt.

– Til dømes kan det vere lurt å leggje dei i golvet, slik at ein får golvvarme i rommet. Då vil varmepumpa få stor overflate, noko som gjer at ho produserer meir varme, seier Bording.

Dagleg leiar i Norsk varmepumpeforening Bård Baardsen ønskjer den nye varmepumpa velkomen.

– Varmepumpene har ikkje endra seg så mykje i løpet av åra. Den første kom i drift for 150 år sidan. Om det skjer noko revo-lusjonerande med dei, er det ei stor nyheit, seier han.

Ulovlege gassarDei nye varmepumpene blir meir miljøvenn-lege enn dei som er i bruk i dag. Eit problem med dei er nemleg at dei kan leke kjølegass. Kjølegassen er som regel ein freongass, som øydelegg ozonlaget. Problemet med kjølegass slepp du med termoelektriske varmepumper, sidan gassen er erstatta med rein straum.

– Vi har sett at fleire av gassane som har vore brukte i varmepumper, har blitt ulov-lege, til dømes gassen Freon 12. Etter kvart

kan gassane som er i bruk i dag, også bli ulovlege, slik at vi ikkje lenger kan bruke varmepumpene vi har i dag, seier Bording.

Produserer straum på månenTermoelektrisk materiale kan òg brukast til å produsere straum. I dag blir det gjort til dømes på månen. Straumen blir brukt i alt frå romstasjonar til bilar.

– Termoelektrisitet har i lang tid blitt brukt til å produsere straum, seier Bording.

Fysikarane har lenge kjent til at ein kan nytte termoelektrisitet til å pumpe varme.

– Fenomenet termoelektrisitet har vore kjent i meir enn hundre år. Likevel er det først no vi prøver ut korleis vi kan bruke fenomenet til å pumpe varme i hus, seier Bording.

Tekst I ida gudjonssonFoto I Elisabeth Tønnessen


jan Kåre Bording, Det teknisk-naturvitskap-lege fakultetet, UiS, tlf.: 51 83 21 93 e-post: [email protected]

– Fenomenet termoelektrisitet har vore kjent i meir enn hundre år. Likevel er det først no vi prøver ut korleis vi kan bruke fenomenet til å pumpe varme i hus.

Jan Kåre Bording, sjefsingeniør

SÅ LiTEN: Ei miniatyrvarmepumpe er ein kubikkmillimeter stor.

SLiK SER Ho UT: Jan Kåre bording viser fram den nye varmepumpa. Nyvinningen er mykje meir miljøvennleg enn dei som er i bruk i dag.

SETTAST SAMAN: Kvar varmepumpe er sette saman av mange små pumper. Dette gjev stor fleksibilitet. Dei vikti-gaste fordelane er at du kan regulere form og storleik. Det kan gå an å plassere fleire tusen av dei små varme-pumpene ulike stader i huset.

30 I UniverS Nr. 4– 2010

– Energidebattar handlar om meir enn energi. For å få gjennomslag får politika-rar og andre aktørar energispørsmålet til å handle om andre ting, som økonomi, klima, arbeidsplassar og effektivitet. Dei som del-tek i debatten, anten det er politiske parti, organisasjonar eller energisektoren sjølv, har ulike dagsordenar, seier førsteamanuensis Ketil Knutsen ved Institutt for kultur- og

språkvitskap ved UiS. Han har politisk reto-rikk som fagområde.

grøn oljeKnutsen har mellom anna analysert infor-masjonsfilmar frå Statoil og Shell. Selskapa framstår som grøne aktørar som tek miljø-omsyn. Born, natur og isfjell er gjennom-gåande element.

– Men det eg fort la merke til, er at du ikkje ser ein drope olje på riggane i mange av desse filmane. Alt er reint og pent. Bodskapen til Statoil er at rett nok er dei i oljeindustrien, men dei bryr seg om framtidige generasjonar.

Eit anna eksempel Knutsen dreg fram, er Shell. Selskapet har laga ein internasjonal se-rie med korte filmar. Her møter vi menneske som er engasjert i miljøvern.

– energi er ikkje berre energi

ENERgiREToRiKK: Dei som er mot og har teke i bruk omgrepet «monstermaster», får mastene til å høyrast forferdelege og skumle ut. Dei som er for, prøver på si side å bagatellisere heile biletet med at dei knapt kan sjåast og argumenterer med behovet for ny straumveg til bergen.

Politikarar og samfunnsaktørar bruker retoriske grep og uttrykk for å få folk flest til å ta standpunkt i kompliserte saker i energidebatten. Det er ein kamp om å få definere den norske energipolitikken.

&ENErgi iNNovaSjoN

&ENErgiiN

No

vaSjo

N


– Shell spør i ein av filmane sine kor lenge det skal ta før nokon tek ansvar for miljøet. Dei bruker altså miljørørsla sine eigne argu-ment. Først mot slutten får vi vite at dei job-bar i Shell, fortel Knutsen.

gasskraftverk og oljeleiting i nordKnutsen dreg fram innramming som eit my-kje brukt retorisk verktøy i energidebatten. Innramming inneber at avsendaren koplar bestemte ord og utrykk til bodskapen som skal skape positive assosiasjonar til avsenda-rens standpunkt.

Som eksempel på at vi dannar oss bilete utifrå kva vi får presentert, dreg Knutsen fram tre saker.

– Dei som er mot bygging av gasskraftverk, snakkar om «dei forureinande og miljøfar-lege gasskraftverka». Som motsvar har til-hengarane av kraftverka funne ei smart løy-sing, nemleg å bruke miljøvernarane sitt eige språk. Dei snakkar om «dei reine og miljø-vennlege gasskraftverka», poengterar han.

– Motstandarar av oljeboring i Lofoten argumenterer med at «boring er som ha-sard», at «vi må vere føre var», og at leite-aktiviteten skjer «midt i gyteområda til tor-sken». Slik håper dei å appellere til folk sin fornuft. Tilhengarane av leiteboringa nyttar uttrykket «berekraftig utvikling», som blei lansert av FN og Brundtland-kommisjonen i sluttrapporten Vår felles framtid i 1987. I motsetnad til motstandarane prøver dei å skape inntrykk av at det er mogleg å få både i pose og sekk.

MonstermasterDet siste halvåret har debatten rast om dei planlagde straummastene over Hardanger-fjorden. Vi må heilt tilbake til Alta-aksjona-ne på slutten av 1970-talet for å finne lik-nande engasjement og vilje til å gjennomføre aksjonar som omfattar sivil ulydnad. Blant dei som har varsla at dei vil lenkje seg fast, finn vi òg samfunnstoppar og næringslivs-leiarar.

– Hardangermastene handlar i høgste grad om energiretorikk. Omgrepet «monstermas-ter» er innramming på høgt nivå, og det har no gått inflasjon i ordet. Dei som er mot, får mastene til å høyrast forferdelege og skumle ut. Men dei som er for mastene, snakkar etter kvart òg om «monstermaster». Det er som å seie «ikkje tenk på ein elefant», mei-ner Knutsen.

– Når motstandarane seier at dei er imot monstermaster, forsterkar dei berre biletet av mastene som noko skummelt og skadeleg. Dei som er for mastene, har med dette blitt nyttige idiotar som går motstandarane sitt ærend. Dei prøver vidare å ramme inn på same måten med å bagatellisere. «Mastene kan omtrent ikkje sjåast,» seier dei, og argu-menterer med behovet for ny straumveg til Bergen, påpeiker Knutsen.

MånelandingHan meiner at velfungerande rammer skaper sterke bilete hos folk. Dei er forståelege og enkle å hugse. I nyttårstalen sin i 2007 samanlikna statsminister Jens Stoltenberg bygging av gasskraftverket på Mongstad med månelandinga til amerikanarane.

– Stoltenberg nyttar her fortida som ramme og samanliknar seg sjølv med sjølv-aste John F. Kennedy og gasskraftbygginga med utforskinga av verdsrommet. Dette er rammer som gir sterke bilete. Men som Stoltenberg no har opplevd, kan dette ha ein boomerangeffekt, seier Knutsen.

vern eller vekstEi konkret sak som kom til å prege medie-biletet dei siste månadene før stortingsvalet 2009, var om det skulle setjast i gang oljeboring i kystområda utanfor Lofoten og Vesterålen, eller ikkje. Dette blei ei stor miljøsak fordi omsynet til tiltrungne arbeids-plassar i nord stod mot verning av sårbare område og viktige fiskeressursar. Men leiar Siv Jensen i Framstegspartiet og statsminis-ter Jens Stoltenberg stilte seg ulikt til denne saka. Mens Jensen sa eit klart ja til utbyg-ging, ville ikkje Stoltenberg ta ei avgjerd før han hadde fått meir kunnskap.

– For å legitimere oljeboring i nord brukte Jensen ein vekstretorikk: «Dette dreiar seg om å få framtidsoptimisme» og «dette dreiar seg om verdiskaping, dette dreier seg om tusenvis av arbeidsplassar.» Jensen si vektlegging av verdiskaping skjulte for alter-nativet vern, som blei mindre viktig. I tillegg spelte ho på utviklingsoptimisme for å le-gitimere oljeboring og sa at det ikkje hadde vore utslepp på førti år. Dermed gav ho inn-trykk av at oljeutslepp ikkje hadde skjedd før og difor ikkje ville skje i framtida, seier Knutsen.

Medan Jensen altså la vekt på utbygginga sine moglegheiter for vekst, viser Knutsen til

at Stoltenberg la vekt på moglegheita for å lykkast med begge delar, både vekst og vern: «Nettopp fordi dette er sårbare område, skal vi vere veldig varsame med korleis vi går fram her.»

– Han la vekt på vern gjennom å forklare miljøutfordringa og gjere vekst til noko som berre var underforstått. For å legitimere standpunktet sitt viste han til folkeleg for-nuft og allmenne førestellingar om verdien av å fullføre det du har byrja på, og å tenkje skikkeleg gjennom ting før du tek ei avgjerd: «Stortinget bruker 500 millionar kroner på å gjere undersøkingar, det er litt rart å kon-kludere før.» Slik fekk han både tilhengarar og motstandarar av oljeboring til å framstå som overivrige og lite gjennomtenkte, seier Knutsen.

grøn bølgje– Er det problematisk at aktørar i samfunns-debatten bruker desse retoriske grepa?

– Innramming fungerer fordi det får ting til å handle om noko større som har ein appell til veljarane. Hjernen vår er ikkje konstruert for å ta inn over seg all verdas kompleksitet, og vi liker å tenkje i tråd med eigne oppfat-ningar. Det gjeld særleg i kvardagen. Vi har andre ting å bruke tid på, og det er avgrensa kor mykje vi kan gå i djupta. Difor treng vi politikarar og organisasjonar som kan argu-mentere. Eg meiner at det er urimeleg, slik nokon gjer, å peike på at bruk av retorikk er fordummande. Tenk om aktørane byrjar med lange og kompliserte forklaringar? Då dett folk fort av lasset, påpeiker Knutsen.

Knutsen viser til at det dei siste førti åra har skylt ei grøn bølgje over politikk og sam-funnsliv. Det byrja med protestar mot vass-kraftverk og inngrep i naturen og heldt fram med drivhuseffekt og global oppvarming.

– I framtida vil det vere kamp om å få definere den norske energipolitikken. For å nå fram til publikum må industrien og or-ganisasjonane vere endå meir kreative. Då trengst det hjelpemiddel, og eitt av dei er retorikk, konkluderer Knutsen.

Tekst I Thomas Bore olsenillustrasjon I annlaug auestad


Ketil Knutsen, institutt for kultur- og språkvitskap, UiS, tlf.: 51 83 14 11 e-post: [email protected]

– i framtida vil det vere kamp om å få definere den norske energipolitikken. For å nå fram til publikum, må industrien og organisasjonane vere endå meir kreative. Då trengst det hjelpemiddel, og eitt av dei er retorikk.

Ketil Knutsen, retorikkforskar

regionale styringsnettverk trenger politisk kontroll Byer og byregioner har fått økt oppmerk-somhet de siste årene, både nasjonalt og in-ternasjonalt. Norske byers tradisjonelle geo-grafiske og administrative grenser får stadig mindre betydning. Samtidig vokser det fram nye koordinerende organer som tar tak i by-regionenes styringsutfordringer.

En ny bok redigert av IRIS-forskerne Arild Aurvåg Farsund og Einar Leknes går i dyb-den på byregionenes styringsutfordringer.

– Høy befolkningsvekst i kombinasjon med betydelig utbygging av infrastruktur og nye mønstre i lokalisering av boliger og næringsvirksomhet har sprengt byenes administrative grenser, sier seniorforsker Farsund.

– Dette fører til økt integrasjon av arbeids-, bolig- og servicemarkedene i byregionene.

Sammen med Leknes har han nettopp kommet med boken Norske byregioner: Utviklingstrekk og styringsutfordringer. De andre bidragsyterne er Anett Bjelland og Ann Karin Holmen ved IRIS og professor Tor Medalen ved NTNU.

– Vi ser for eksempel at Stavanger-regio-nen har hatt en enorm utvikling de siste tjue årene. Regionen inneholder både den fjerde og den åttende største bykommunen i Nor-ge. I det sammenhengende tettstedsområdet på Nord-Jæren bodde det 190 000 innbyg-gere i 2009. Bybebyggelsen i Stavanger brer seg langt ut over kommunegrensene, og det fordrer tett samarbeid mellom kommunene på Nord-Jæren om arealbruk og utbyg-ging av infrastruktur, sier forskningsleder Leknes.

grenser viskes utDe tradisjonelle kommunegrensene blir min-dre relevante når by og omland integreres, og derfor oppstår det nye styringsutfordringer på tvers av institusjonelle og geografiske grenser. Dette gjelder gråsoner innenfor tradisjonell oppgaveløsning, men ikke minst gjelder det nye typer utfordringer som oppstår når by og omland smelter sammen i en region.

Dette åpner for eksperimentering med alternativer til tradisjonelle hierarkiske sty-ringsformer.

– Det er da vi begynner å snakke om go-vernance, det som kalles styringsnettverk og nettverksstyring på norsk, sier seniorforsker Farsund.

Styringsnettverk kan defineres som en relativt stabil sammensetning av gjensidig

Stavanger-regionen er et godt eksempel på aktiv og vellykket nettverksstyring. Forskere fra iRiS maner likevel til sterkere politisk styring av nettverkene.

ForSKNiNg


iNTERKoMMUNAL HAVN: Etableringen av havnen i Risavika er en god illustrasjon på hvordan et privat-offentlig styringsnettverk har vært med på å legge til rette for utbygging av et stort infrastrukturprosjekt i regionen.

avhengige, men autonome aktører fra offent-lig, privat og frivillig sektor som samhandler gjennom forhandlinger. Dette betyr at nett-verkene er formaliserte, og de kan ha form av alt fra prosjektorganisasjoner til selskaper som har ansvar for bestemte oppgaver.

– De må derfor ikke forveksles med den typen uformelle nettverk som ofte omtales som gutteklubben grei og liknende, sier Far-sund.

Næringspolitikken er primus motor Næringspolitikken har vært særlig viktig for etableringen av et politisk ledet byregionalt samarbeid i Stavanger-regionen.

– I den siste tiårsperioden har vi her obser-vert en utvikling fra et regionalt prosjekt som arbeidet med næringsutvikling, til et institusjonelt og formalisert samarbeid om strategisk næringspolitikk, fra den spede start med Arena for regional næringsutvik-ling (Arne), via Forus Næringspark og videre til det som nå er Greater Stavanger, sier Far-sund.

– Vi har sett at Stavanger-regionen har utviklet samarbeidet fra å være et prosjekt med klare nettverkstrekk til et formalisert og i økende grad institusjonalisert nærings-samarbeid. Samarbeidet har også fått et mer offentlig preg, men kontaktene med nærings-livet er fortsatt mange, fortsetter Farsund.

risavika Byregional infrastruktur representerer utfor-dringer både for planlegging og iverksetting på tvers av kommunegrensene. Infrastruk-turen har på mange måter et grenseløst styringsbehov, mens de politisk definerte grensene representerer gårsdagens by. Utvik-lingen i den funksjonelle byregionen er av-hengig av rask og omfattende oppgradering av alle typer infrastruktur.

– Etableringen av den interkommunale havnen i Risavika er en veldig god illustra-sjon på hvordan et privat-offentlig styrings-nettverk har vært med på å legge til rette for utbygging av et stort infrastrukturprosjekt i regionen vår, sier Leknes.

Risavika havn er et aksjeselskap med både offentlige og private eiere, og det oppstod som resultat av en omfattende endring av havnestrukturen i Stavanger-regionen. I den samme perioden ble Risavika Energipark eta-blert i det samme området. Begge disse eta-bleringene er et resultat av nettverksstyring, der flere kommuner i byregionen, det inter-kommunale havneselskapet, det interkommu-nale energiselskapet, en privat forsyningsbase for petroleumsvirksomheten, private eien-domsselskaper og investorer har deltatt.

– Summen av aktører og næringslivsinte-resser involvert i ulike selskaper og styrer tegner et bilde av den komplekse styrings-prosessen, sier Leknes.

– Framveksten av den nye havnestrukturen reflekterer en prosess hvor kommunestruktur, kryssende og uklare offentlige interesser og strategisk posisjonering fra private interesser har påvirket form og innhold i det offentlig-private havnesamarbeidet, fortsetter han.

Politisk bevissthetStyringsnettverkene må ha politisk legitimitet.

– Det er vesentlig at politikerne har et klart perspektiv på hvordan de skal styre gjennom nettverkene. For å opprettholde en demokratisk legitimitet er det viktig at de folkevalgte har en bevissthet om den makten som flyttes ut av de ordinære politiske arena-ene. De må derfor vite hvilke prinsipper de skal styre etter, mener Farsund.

Sammen med Leknes foreslår han i boken noen enkle prinsipper for politisk kontroll med nettverksstyring.

– For det første må alle styringsnettverk forankres politisk. Videre må det være åpen-het rundt det som skjer i nettverkene. Det må være mulig å etterprøve avgjørelsene som tas i nettverkene, og man må informere tilbake. Nettverkene må kunne vise til resul-tater for å ha livets rett. Til slutt er det viktig at alle nettverksdeltakere har reell innflytel-se. Det må ikke være slik at noen få utøver på vegne av alle, påpeker Farsund.

MetastyringPolitikerne har et særlig ansvar for å ivareta fellesskapets interesser i egenskap av å være folkevalgte, mener forskerne. Det er derfor viktig at Stavanger er blant kommunene som arbeider med å lage en politikk for sin delta-kelse i styringsnettverk, gjennom eierskaps-meldingen. Dette er et virkemiddel som kan og bør utvikles videre.

– Slike eierskapsmeldinger er et steg i ret-ning av en metastyring av selskapene og dermed en sterkere grad av styring og demo-kratisk kontroll over denne typen styrings-nettverk, sier de to forskerne.

De er klare på at styringsnettverkenes framtidige innflytelse og videre utvikling av-henger av mekanismer som kan fremme den demokratiske legitimiteten.

– Det er helt nødvendig at styringsnettver-kene innfrir kravet om både demokratiske normer og regler og krav om effektivitet, funksjonalitet og resultater, avslutter Far-sund.

Tekst I anja Kristin BakkenFoto I risavika Havn aS


arild a. Farsund, iriS, tlf.: 51 87 51 01 e-post: [email protected]

ForSKNiNg

FAKtA

boken har blitt til innenfor rammen av to forskningsprosjek-ter gjennomført ved iRiS. Det første er det interne strate-giske programmet Urban governance: Styringsutfordringer i byer og byregioners fysiske og geografiske utvikling, som ble gjennomført i perioden 2006–2009. Det andre prosjek-tet er Det nye regionale Norge: byregioner eller landsdelsre-gioner?, som har vært gjennomført i Norges forskningsråds program Demokrati, regionalitet og styring i perioden 2006–2010.

BokpresentasjonUniversitetsbiblioteket i Stavanger invi-terer til debatt om boken Norske byregio-ner: Utviklingstrekk og styringsutfordrin-ger 11. januar 2011. Da møter forfatterne de to ordførerkandidatene Cecilie bjel-land (AP) og Christine Sagen Helgø (H) til debatt.

– bybebyggelsen i Stavanger brer seg langt ut over kommunegrensene, og det fordrer tett samarbeid mellom kommunene på Nord-Jæren om arealbruk og utbygging av infrastruktur.

Einar Leknes, forskningsleder



– Vi må skille bedre mellom militære og sivile oppgaver og bli tydeligere på hvem vi er, sier stipendiaten, som er tilknyttet sam-funnssikkerhetsmiljøet ved Universitetet i Stavanger.

I forskningsarbeidet har Stene intervjuet sine egne kolleger i Forsvaret i løpet av det seks og en halv måned lange oppholdet sitt i det tyske Nato-hovedkvarteret i Mazar-e Sharif nord i Afghanistan. Gjennom delta-kende observasjon har hun fått tilgang til innsiden av Nato-styrkene over tid, noe som ifølge veilederen hennes, UiS-professor Odd Einar Olsen, er unikt for en forsker.

Natos utfordringerDen offisersutdannede forskeren forteller ivrig om betraktningene sine og de foreløpige funnene når det gjelder hva slags organisa-toriske strukturer i Nato som fremmer eller hemmer sivilmilitært samarbeid i Afghanis-tan.

– Nato har et problem i at det ikke lenger finnes en helhetlig måte å gjøre ting på. Ulike innlærte praksiser, holdninger og tolkninger gjør at nasjonene som jobber for Nato, opererer forskjellig, sier Stene, som er særlig opptatt av hvordan sivile og militære oppgaver altfor ofte flyter over i hverandre.

– Mens amerikanerne er opptatt av kjappe handlinger, er tyskere og skandinaver mer opptatt av å tenke langsiktig når det gjelder sivilmilitær koordinering, sier hun.

– Mens amerikanerne bygger en brønn på stedet, lar tyskerne afghanerne selv få bygge den.

I Nato finnes det egne cimic-enheter (civil military coordination) som skal være binde-leddet mellom lokale strukturer og militære intensjoner. Støtte til infrastruktur som vei, vann og broer er noe av det cimic-enhetene bidrar med, samtidig som de skal skape trygghet for sivilbefolkningen.

– Arbeidet med sivilmilitær koordinering dreier seg om å jobbe i bakgrunnen og la afghanerne selv få slippe til, sier Stene, som selv jobbet som offiser i en slik cimic-avde-ling under Afghanistan-oppholdet sitt.

– Det er om å gjøre å få innsikt i hva som egentlig trengs, og finne fram til lokale prosjekter og lokale kontraktører som kan involveres. Kanskje er det ikke alltid skoler de trenger?

Langsiktighet og dialogDoktorgradsstipendiaten mener det brukes for lite krefter på langsiktig tenkning i opp-byggingen av landet.

– Den største faren er at vi bygger et kort-hus som raser sammen når vi drar, fordi lokale strukturer ikke har fått tid nok til å utvikle seg, konstaterer hun.

Stene sier seg dermed enig med FNs tid-ligere spesialutsending til Afghanistan Kai Eide, som nylig ga ut boka Høyt spill om Afghanistan, hvor han blant annet fasthol-der at krigen bare kan vinnes med langsik-tighet og dialog.

– Jeg er enig med Eide i at krigen i Afgha-nistan ikke kan vinnes med militære midler. I kriser og konflikter finnes det bare politis-ke løsninger. Det afghanske folket må selv, gjennom sine ledere og tillitsvalgte, styre mot en ønsket løsning. Noe som er litt av en utfordring når det internasjonale samfun-

ForSKNiNg

MANgE ANSiKTER: Norske soldater prater med en lokal afghaner i

Faryab-provinsen. (Foto: iSAF Public Affairs)

KrigENS altfor mange aNSiKTErLillian Katarina Stene forsker på sivilmilitær koordinering i kriser. Etter et halvt år i Afghanistan er hun klar på hva som må til for å bygge et land som er lemlestet av år med krig.

– Mens amerikanerne bygger en brønn på stedet, lar tyskerne afghanerne selv få bygge den.

Lillian Katarina Stene, samfunnssikkerhetsforsker


net, det vil si FN, Natos koalisjonsstyrker og utallige internasjonale organisasjoner, myn-dighetsorganisasjoner og uavhengige orga-nisasjoner, er dypt involvert i utviklingen av landet, sier Stene.

Hun mener Natos strategi, kalt compre-hensive approach, er uheldig både for sivile og militære aktører i landet siden strategien lett kan føre til rolleblanding.

– Militæret er på mange måter politik-kens forlengede arm, men soldater er ikke politikere eller bistandsarbeidere. Og Natos strategi forutsetter nettopp inngripen i det sivile liv.

– Det er ikke lett å vinne lokalbefolknin-gens «hearts and minds», sier Stene.

Skumle gråsoner– I en krig som denne vil mange hevde at det ikke finnes noe alternativ til denne strategien så lenge krigshandlingene foregår i og blant lokalbefolkningen, sier Stene.

Hun mener den store utfordringen ligger nettopp her:

– Når det blir mange nok gråsoner mel-lom militære og sivile aktører, blir det stadig vanskeligere for lokalbefolkningen å skille mellom hvem som er hvem, og hvem som gjør hva. Bistandsarbeidere, som har sin

eneste sikkerhet i lokalbefolkningens tillit, blir oftere ansett som en del av okkupa-sjonsmakten og følgelig veldig utsatt, sier Stene og nevner den dramatiske økningen i drap på bistandsarbeidere som har vist seg de siste årene.

– Det er viktig å skille mellom rene hu-manitære organisasjoner som upartisk skal dekke basisbehov som vann, mat og medi-siner til alle som trenger det, – uavhengig av hvem de er – og internasjonale eller uav-hengige organisasjoner som bygger skoler, driver jordbruk og bygger opp infrastruktur i tråd med det internasjonale samfunnet og afghanske myndigheters utviklingsplan, sier Stene og fortsetter:

– Når enkelte av disse organisasjonene hevder de er nøytrale og de samtidig driver utviklingsprosjekter betalt av og i tråd med interessene til afghanske myndigheter og det internasjonale samfunnet, blir det ikke sett på som nøytralt av lokalbefolkningen.

Stene forteller at angrep på slike organi-sasjoner øker i omfang, og at sikkerheten til de humanitære organisasjonene stadig blir forverret.

– Når også militære aktører kontinuerlig bygger opp infrastruktur og har et tett samar-beid med store sivile organisasjoner, kan >>

Natos inntog i afghanistan Allerede 12. september 2001 vedtok Nato, hvor Norge er medlem, at terrorangrepene mot USA 11. septem-ber hadde utløst artikkel 5 i Atlanter-havspakten. Dette innebar at angrepet ble ansett som et angrep på alle Natos medlemsland, og at alle medlemmene hadde plikt til å bistå USA i arbeidet med å gjenopprette fred og stabilitet.

20. desember 2001 betegnet FNs sikkerhetsråd situasjonen i Afghani-stan som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet og rådet vedtok å opprette en internasjonal styrke – international Security Assistance Force – isaf.

Norge har bidratt med tropper til isaf siden Nato tok over kommandoen for isaf i desember 2002. Norge har nå om lag 500 soldater i landet, hoved-sakelig i Meymaneh og Mazar-e Sharif nord i Afghanistan. Kilde: Utenriksdepartementet

FAKtA

ForSKNiNg

FoRSKER MED PENNEN: – Kollegene mine omtalte meg som Astrid Lindgren, forteller UiS-forsker Lillian Katarina Stene, om sin tid som forsker i et tysk Nato-hovedkvarter nord i Afghanistan. Samtidig som Stene gjorde en jobb for forsvaret, fikk hun også lov til å forske. (Foto: Privat)

36 I UniverS Nr. 4 – 201036 I UniverS Nr. 4 – 2010

Under toppmøtet ble det blant annet enighet om et overordnet konsept for alliansen, hvor engasjement rundt om i verden tones ned til fordel for eget område.

På spørsmålet om deltakelse i Afghanis-tan, ble Nato-toppene enige med president Hamid Karzai om at ansvaret for sikker-heten, det vil si kontroll over militæret og politiet, skal være overført til afghanske myndigheter innen 2014. I løpet av neste år vil en gradvis tilbaketrekking fra fronten starte.

– For tidligIfølge NTB mener hjelpeorganisasjoner at sivile i Afghanistan blir taperne om Nato gjennomfører sine planer om uttrekking. I en rapport som Oxfam og nærmere 30 andre hjelpeorganisasjoner står bak, slås det fast at sikkerhetssituasjonen for flertallet av afghanerne er i ferd med å bli dårligere.

UiS-forskeren er enig med hjelpeorganisa-sjonene i at tiden ikke er moden for å overføre sikkerhetsansvaret til afghanerne.

– Det er for tidlig. Det afghanske militæ-ret, og særlig politiet, har ikke nok ressurser og er ikke klar for et slikt ansvar ennå, sier Stene.

– Tillit og legitimitet i lokalbefolkningen, som Nato sliter med, er også en utfordring for afghanske styrker, og særlig politiet. Slike ting tar tid.

I etterkant av toppmøtet i Portugal kom Taliban med sin reaksjon vedrørende avtalen om Natos gradvise tilbaketrekking fra Afghanistan. Ifølge Reuters mener Taliban at planen er et nederlag for USA og at Natos gradvise tilbaketrekking i løpet av fire år er irrasjonell.



Lillian Katarina Stene, institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, UiS, tlf: 51 83 15 52 e-post: [email protected]

det være svært vanskelig for lokalbefolk-ningen å skille mellom aktørenes roller og mandat. Afghanernes økende skepsis til det internasjonale samfunnet skyldes selvsagt også at mange sivile afghanere har mistet livet i krigen, sier Stene.

Missing boots on the groundStene har mye på hjertet. Meningene er klare og mange. Til tross for at Afghanistan er et krigsherjet land der befolkningen er krigstrøt-te, tror Stene det kan komme en løsning, men ikke nødvendigvis gjennom tilbaketrekking av utenlandske styrker, slik president Hamid Karzai og Nato-lederne nå er blitt enige om.

– Med flere folk på bakken, kunne det kan-skje blitt mulig å holde på stabilitet over tid. Slik det er i dag, er Nato for topptungt. We are missing boots on the ground, sier hun, i klare militære ordelag.

Sammenlignet med antall Nato-soldater i Kosovo er det langt færre på tilsvarende stort område i Afghanistan, forteller Stene. En annen utfordring for Nato er den omfattende rotasjonen i bemanningen. Korte opphold gjør samarbeid og bygging av tillit mellom partene vanskelig.

– Tillit tar tid. For å lykkes i Afghanistan må vi bruke tid og jobbe på afghanernes premisser. En ønsket utvikling i Afghanistan vil kreve fred mellom de krigførende partene samtidig med at verdenssamfunnet bidrar med støtte til skolegang, økt helsetilbud og nødvendig infrastruktur. Det må satses på ut-danning og utnytting av ressurser som olje og gass. Landet har dessuten enorme naturreser-vater som verden ikke har sett, sier Stene, som ser at det også skjer oppløftende ting i Afgha-nistan, tross mange og store utfordringer.

Spent på det nye Nato Lillian Katarina Stene er spent på hva som blir det nye Nato etter at Nato-lederne under sitt toppmøte i Portugal i november la planer for Natos framtidige identitet.

ForSKNiNg

VANSKELig MØTE: – Det er ikke lett å forklare en afghansk bonde hva Nato gjør og hvem vi er. Krigen har for mange ansikter, sier UiS-forsker og offiser Lillian Katarine Stene (Foto: Privat).

>>

TiL ENigHET: Afghanistans president Hamid Karzai og Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen tar hverandre i hånda etter å ha signert en avtale om tilbaketrekking under Natos toppmøte i Lisboa i november 2010 (Foto: Nato).


– Norge er som et land i bomull, sier Lillian Katarina Stene etter sitt forsknings-opphold i Afghanistan.

– Å være forsker midt i en krig får deg til å kjenne at du er i live. Du lever litt ekstra. Og du lærer fort å sette pris på de viktige tingene i livet, sier hun.

– Det brenner der ute. Det er intenst. Og du kjenner at hjertet pumper litt ekstra, innrømmer hun.

– Det tar tid å lande etter å ha bodd i

omgivelser med fattigdom, fortvilet kamp for livsgrunnlag, død, angst og hevn. Samtidig som du også ser håp, verdighet og stolthet i et landskap med tørke, fjell, sand og vind og femti graders varme, forteller hun.

viktig, men vanskelig samtaleOgså professor i samfunnssikkerhet Odd Einar Olsen ved Universitetet i Stavanger har blitt revet mellom følelser og faglige hensyn i et krisefelt. UiS-professoren har i flere år vært tilknyttet ulike FN-prosjekter i kriserammede områder, deriblant i Somalia og Sierra Leone.

– Du holder ikke sterke opplevelser på avstand. Du bearbeider dem, sier Olsen.

– Og da må du ha et nettverk av folk du kan snakke med, diskutere med, og utvikle en bisarr form for humor sammen med, konstaterer han.

– Når du kommer hjem, noe som ofte er det vanskeligste av alt, er det viktig at kolleger som også har vært forskere under kriser, kan være med å reflektere over dine funn og opplevelser, sier Olsen og forteller at i samfunnssikkerhetsmiljøet ved UiS er

det vanlig med en debrifing sammen med kolleger etter hjemkomst.

På den måten får forskeren presentert og oppsummert funnene sine, reflektert over observasjoner og drøftet foreløpige konklusjoner.

Hjelpen førstKollega Bjørn Ivar Kruke ved UiS, som blant annet har gjort feltarbeid i en flyktningleir i Darfur i Sudan, er klar på at en forsker i et krisefelt uansett må bidra på en eller annen måte.

– Når det står om livet, kan du ikke stå på sidelinja, konstaterer han.

– Som deltakende observatør og hjelpe-arbeider må du bruke de ressursene som finnes, for å redde flest mulig liv. Dette handler ikke om småfugler som skal overleve i barsk natur, men om mennesker. Og vi skal kunne se oss selv i speilet etterpå, sier han.

Under oppholdet i Sudan i 2005 var dødstallene i leiren han jobbet i, dobbelt så høye som det FN omtaler som krisenivå.

– Det går inn på deg når du går gjennom teltet til Leger uten grenser og lett kan se hvilke barn som ikke vil klare seg gjennom natten. Det går inn på deg når kvinner blir voldtatt, menn skutt og små barn står alene igjen i verden, sier Kruke.

Forsker på systemeneDe tre kriseforskerne ser klare utfordringer i den doble rollen man får som forsker i et

krisefelt, men når det kommer til stykket, er valgene likevel enkle.

– Som forsker bruker du ikke lidelses-historiene til enkeltmennesker. Du forsker på systemene, sier Kruke.

– Slik vi jobber, er den primære oppga-ven å være hjelpearbeider når vi har med oss dobbeltrollen som hjelpearbeider og forsker. Det har førsteprioritet uansett. Samtidig skal du aldri legge skjul på at du også samler inntrykk, data og historier i den hensikt å forske, sier Olsen.

Takknemlig birolleIfølge ham fører denne doble rollen til at forskeren får tilgang til mengder av helt unike data. Samtidig kan han også støte på utfordringer som at han ikke får tilgang til deler av feltet han forsker på. De etiske vurderingene og dilemmaene kan derfor være flere for en kriseforsker.

– Den viktigste oppgaven som forsker er å gjøre en etisk vurdering av hvilke data som skal brukes, og hvordan de skal brukes. Faktisk er det å være forsker i et krisefelt ofte en takknemlig birolle, sier Odd Einar Olsen.

– Folk er jo interessert i at deres historier skal bli kjent. Det er overveldende hvordan lokalbefolkningen i slike kriser har en enorm kapasitet til å takle ekstreme hendelser, sier Kruke, som er helt enig med Stene og Olsen i at det tar lang tid å lande etter et slikt opphold.



Hvilke perspektiver får man som forsker under en krise? og hvordan skiller forskeren sterke personlige opplevelser fra faglige analyser? UniverS har spurt tre kriseforskere om deres erfaringer som forskere i kriseområder.

i SKUDDLiNJEN: En norsk soldat redder to afghanske barn i en skuddveksling i Faryab- provinsen nord i Afghanistan. (Foto: iSAF Public Affairs)

– Norge er et land i bomullForSKNiNg

– Når det står om livet, kan du ikke stå på sidelinja

Bjørn Ivar Kruke, kriseforsker


– Norsk helsevesen har fram til de siste par årene hatt et lavt fokus på sikkerhet og risikostyring sammenlignet med andre høyrisikosektorer, sier professor Karina Aase ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med sine forskerkolleger har hun konkludert med at det foregår en under-rapportering av uønskede hendelser ved norske sykehus og at kulturen for sikkerhets- og risikotenkning kan forbedres.

– Pasientsikkerhet er et hett tema. Folk er opptatt av det og pasientene selv er blitt mer bevisste på hvordan de blir behandlet, sier Aase.

Professoren har erfart hvordan et nytt forskningsfelt er blitt satt på kartet i Norge.

For Karina Aase og forskergruppen startet prosessen da Stavanger Universitetssjukehus

(SUS) i 2004 tok kontakt for å inngå et samarbeid om pasientsikkerhet. Fagdirektør Stein Tore Nilsen ved SUS og dekan Marit Boyesen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS var tidlig på banen for å legge forholdene til rette.

Professor i risikostyring, Terje Aven ved UiS, og professor dr.med. Eldar Søreide ved SUS var med som fødselshjelpere for det som på kort tid skulle bli et robust forsk-ningsmiljø innenfor pasientsikkerhet.

Tyngde og timing– Vi hadde tyngden allerede fra starten av, med de fire stipendiatene Karianne Eidesen, Siri Wiig, Espen Olsen og Stephen Sollid, som sammen med veilederne, utgjorde stammen i forskningsprogrammet, sier Aase.

Til innsats for sårbare livPasientsikkerhet er et hett

tema i USA, Australia og Europa. Store penger settes

av til forskningsprosjekter som skal gjøre livet tryggere

for pasienter. i Norge er forskningsfeltet fortsatt ferskt – men forskere fra

Stavanger leder an.

REDDER LiV: Tidligere i år ga professor Karina Aase og hennes kolleger ut boka Pasientsikkerhet. boka synliggjør hvilke utfordringer norsk helsevesen står overfor.

ForSKNiNg

I 2005 hadde UiS, SUS og Laerdal Medical AS dessuten fått opprettet et akuttmedisinsk lærings- og forskningssenter, SAFER, for å heve kompetansen til helsepersonell og studenter gjennom akuttmedisinsk simule-ring. En viktig byggestein, ifølge Aase. I tillegg har Lærdalsfondet de siste fem årene finansiert flere stipendiater innen pasientsik-kerhet og simulering.

– Det allerede etablerte samarbeidet på tvers av samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig fakultet var også en viktig forutsetning. Med vår erfaring fra petroleumsindustri, trafikk og luftfart ville vi i samfunnssikkerhetsmiljøet rette blikket mot en ny sektor, forteller Aase.

– Vi hadde en bredde fra starten av, som det var lett å bygge videre på. Med finansier-ing fra UiS, SUS, Helse Vest og Lærdalsfon-det, fikk vi et miljø som var robust fra

dag én. Vi var også heldige med timingen. Pasientsikkerhet var blitt et tema i sam-funnsdebatten, sier Aase.

Dørene åpner segI 2008 overtok Karina Aase roret ved å tiltre et nytt professorat i sikkerhet ved Institutt for helsefag ved UiS, noe som bidro til en tettere kobling mot praksisfeltet.

– Neste steg var å sende søknader om forskningsmidler til EU, sier Aase.

Tidligere i år kunne fagmiljøet ved UiS glede seg over at søknaden om penger til forskningsprosjektet Quality and Safety in European Union Hospitals (QUASER) ble innvilget.

I prosjektet skal det forskes på hva sykehus i Europa selv kan gjøre for å bli bedre og hvordan myndighetene kan evaluere og sikre at dette skjer.

Aase og forskergruppen har nå også fått innvilget sin søknad om midler fra Forsk-ningsrådet til prosjektet Quality and Safety within Elderly Health and Care Services, hvor de skal forske på kvalitet og sikkerhet i behandling og pleie av eldre i Norge. Forskergruppen har i tillegg etablert et samarbeid med Helse Førde, som har fått tildelt midler til et doktorgradsstipend fra Helse Vest tilknyttet det nye prosjektet.

Aase er glad for at så mange dører har åpnet seg og ser fram til spennende forsk-ning i årene som kommer.

– Framover vil vi i tillegg til fokuset på sykehus forske på primærhelsetjeneste, på sikkerhetsforståelse hos pasienter, på overganger mellom institusjoner, på tverrfag-lige behandlingsteam og på bruk av simule-ring. Og vi vil gjøre flere sammenlikninger mellom Norge og andre land, sier hun.

Tekst I Silje StangelandFoto I Morten Berentsen


Karina aase, institutt for helsefag, UiS tlf.: 51 83 15 34, e-post: [email protected]


i en fersk undersøkelse gjennomført av den amerikanske forskningsstif-telsen The Commonwealth Fund, der folk er spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer, skårer Norge nå lavere enn gjennomsnittet på pasientsikkerhet. 20 000 personer i elleve land er spurt om hvordan de opplever kvaliteten på helsetjenes-tene i sitt land. 16 prosent av utvalget i Norge har opplevd å få feil medisin eller dose og feil i medisinsk behan-dling eller pleie. ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal en norsk pasientsikkerhetskam-panje nå være like om hjørnet. (Kilde: NTB)

FAKtA

beregninger gjort av The institute of Medicine i USA i 1999 viser at så mange som 98 000 pasienter ved amerikanske sykehus dør i løpet av et hvilket som helst år som følge av uønskede hendelser. Den dystre tallene fra 1999 var startskuddet for det som skulle bli en nasjonal bevegelse for økt pasientsikkerhet i USA. Siden spredte bølgen seg til Australia, Europa - og Norge.

Kilde: Boka Pasientsikkerhet, Universitetsforlaget

FAKtA

– Folk er opptatt av pasientsikkerhet, og pasientene selv er blitt mer bevisste på hvordan de blir behandlet.

Karina Aase, samfunnssikkerhetsforsker

The bristol CaseEn mye omtalt hendelse som satte pasientsikkerhet på dagsorden i flere land på 90-tallet, var tragedien som rystet engelsk helsevesen i 1995, kjent som «The bristol Case». Etter at et spedbarn døde etter åpen hjertekirurgi dette året, kom en protestkampanje fra foreldre til en rekke barn som tidligere hadde mistet livet etter samme type inngrep ved Royal bristol infirmary (bRi). Fra 1988 til 1995 hadde 53 barn fått åpen hjertekirurgi ved sykehuset, av disse døde 29 og fire fikk alvorlig hjerneskade.

i etterkant ble det foretatt en offentlig gransking av sykehuset som viste at dødelighetsraten ved bRi var nesten dobbelt så høy som ved andre regionale hjertesentre i tidsrommet 1989 til 1995. Hvordan kunne dette skje?

Forløpet til disse tragiske dødsfal-lene startet i 1984 da bRi sammen med bristol Children’s Hospital ble utpekt som ett av ni regionale hjertesentre for nyfødte og barn under ett år. Myndighetenes beslut-ning kom fra et ønske om å konsen-trere ressurser i regionale hjertesen-tre for å sikre at utøvende leger fikk et tilstrekkelig antall tilfeller med åpen hjertekirurgi på barn til å oppnå nødvendig erfaring og ekspertise. Men sammenliknet med de andre regionene hadde bRi liten erfaring med åpen hjertekirurgi på barn under ett år. og beslutningen om å utpeke bRi som regionalt hjertesenter ble primært gjort ut fra geografiske hensyn.

Mens eksperter mente at kirurgene burde operere om lag femti barn per år for å kunne opprettholde sin ekspertise, hadde de to kirurgene ved Royal bristol infirmary bare operert nærmere halvparten.

Kilde: Boka Pasientsikkerhet, Universitetsforlaget

– Pasientsikkerhet er et hett tema.

Karina Aase, samfunnssikkerhetsforsker

ForSKNiNg


ForSKNiNg

– Stavangerprosjektet har ført til at sam-talen mellom de ansatte er blitt mer faglig. De gjør nå pedagogiske refleksjoner over det som de tidligere bare så på som en morsom aktivitet, sier Siri Kverneland, daglig leder i Regnbuen barnehage, en av rundt nitti bar-nehager i Stavanger som deltar i Stavanger-prosjektet. Kverneland blir engasjert når hun snakker om sine ansatte.

– Å kunne registrere det som skjer rett foran nesen vår, og i tillegg klare å tenke hvorfor dette er verdifull observasjon, kaller vi å ha et trenet blikk, sier hun.

Økt kompetanse hos alleFørsteamanuensis Elin Reikerås ved Lesesen-teret er en av flere forskere ved UiS som er med i prosjektgruppa som leder Stavanger-prosjektet. Både evaluering blant førskole- lærerne og andre uavhengige tilbakemeldin-ger viser at prosjektet har ført til en betyde-lig kompetanseheving blant de ansatte.

– Spesielt gjelder dette assistentene. De er ikke lenger de som bare skifter bleier og

dekker på bordet. Også assistentene kan i mye større grad bidra i den faglige dis-kusjonen rundt barnas utvikling. Dette er ikke bare på grunn av kursingen, men også på grunn av de observasjonene de har måt-tet gjøre i hverdagen, sier Reikerås.

Fagarbeider Cathrine B. Halvorsen i Regn-buen barnehage bekrefter dette.

– Før når jeg satt med barna og lekte, kunne jeg gjerne gi tilbakemeldinger som: «Å, så fint tårn.» Nå gir jeg heller tilbake-meldinger som: «Så fint med den grønne på toppen. Kan du finne en gul?» Jeg snakker om høyt, lavt, foran og under og tar meg i å telle antall fruktbiter i skåla for å kunne fokusere på telling når jeg deler dem ut.

Systematikk i hverdagenDe ansatte har fire forskjellige skjema der de skal observere hvert barns utvikling innen språk, matematikk, motorikk og sosial kom-petanse over en periode på tre måneder.

– Stavangerprosjektet har hjulpet oss til å systematisere den jobben vi gjør, og på den

måten gjort oss mer bevisste på det vi gjør sammen med barna hver dag, forteller peda-gogisk leder i Regnbuen barnehage Vibeke Seppola Fløysvik. Hun og kollega Halvorsen er på småbarnsavdelingen.

– Nå har vi observert og registrert alle barna som er med i Stavangerprosjektet hos oss. Men kompetansen og den systematiske måten å jobbe på tar vi med oss og bruker på de nye barna som kommer på vår avde-ling, selv om de ikke er en del av prosjektet.

Nytt blikkStavangerprosjektet har ført til at mange barnehager har begynt å se arbeidet med barna på en ny måte. De ansatte skal obser-vere og registrere det barna faktisk kan, og ikke legge vekt på det de ikke mestrer.

– Er det deler av skjemaene som er åpne, så må vi tenke over hva vi kan gjøre for å hjelpe barnet på dette området. Hvis et barn ikke kan sykle, er det kanskje fordi vi ikke har en sykkel som passer hans størrelse, el-ler fordi det har vært snø her i den tiden han

Et trenet bLiKK

Vitenskapen er sjelden samfunnsnyttig før konklusjonene foreligger. barnehagene i Stavanger har derimot fått nytte av forskningen før et eneste resultat er publisert.

KoMPETANSEHEViNg: Stavangerprosjektet har ført til kompetanseheving blant ansatte i barnehager. illustrasjonsfoto: iStockphoto


har blitt observert. Da må vi tilrettelegge det fysiske miljøet for å kunne gi ham pas-sende utfordringer, sier daglig leder Kverne-land.

Trygghet og faglig tyngdeBarnas mestring skal observeres av minst to voksne og ved flere anledninger og i ulike situasjoner før resultatene registreres. Dette gir de ansatte trygghet både i tilbakemeldin-gen til foreldrene og ved innmeldingen til kommunens PP-tjeneste.

– Enkelte av skjemaene bruker vi på alle barna enten de er med i Stavangerprosjektet eller ikke. De skjemaene har vi definert som grunnlag for foreldresamtalene. Vi legger ikke nødvendigvis skjemaene fram for dem, men vi bruker informasjonen aktivt i samta-len, forteller Kverneland.

Styrket selvtillitEn egenevaluering hos personalet viser at de opplever økt kompetanse som resultat av prosjektet. Evalueringen viser også at de ansatte synes det er morsommere å gå på jobb. De oppbevarer ikke barna, men job-ber pedagogisk og seriøst med utviklingen deres. Det styrker den faglige integriteten til de ansatte.

I starten la prosjektet opp til at det kun var pedagoger som skulle få tilbudet, siden de er faglig ansvarlige for observasjonene barnehagen sender til forskerne. Men i Regnbuen har alle fått tilbud om kurs.

– Siden alle ansatte skal observere og har behov for kompetansen, mente vi at alle burde få tilbudet. Slik er det heldigvis blitt. Ellers hadde ikke kompetansehevingen blitt så omfattende som den er blitt, avslutter Siri Kverneland.

Tekst I Trond Egil Toft


Elin reikerås, Lesesenteret, UiS tlf. 51 83 34 51 / 977 29 581 e-post: [email protected]

Doktoren fortellerVibeke Jensen

Tittel på avhandlingen: Studies in the medieval dialect materials of the West Riding of Yorkshire Fagområde: Engelsk språk, språkhistorie og mellomengelske dialekterArbeidsplass: Institutt for språk og litteratur, Høgskulen i Volda

– Hva har du funnet ut i doktorgrads-arbeidet ditt?

– i avhandlingen min har jeg studert senmellomalderdialekten, det vil si i perioden 1350–1450, i Yorkshire i Eng-land. Jeg har konsentrert meg om de grammatiske komponentene ortografi (skrift), fonologi (lyd) og morfologi (form), og målet har vært å avdekke even-tuelle sammenhenger mellom språklig variasjon og geografiske, kro-nologiske og sosiolingvistiske fakto-rer. Materialet består av håndskrevne mellomaldermanuskript, og analysen av det viser at det i senmellomalderen var store dialektforskjeller innenfor det geografiske området West-Riding i Yorkshire. Jeg har funnet at den språk-lige variasjonen mest trolig gjenspeiler den lokale dialekten i området på denne tiden, og at geografi og kronologi er de mest avgjørende faktorene.Språkvari-asjonen i dette området ser ikke ut til å ha direkte sammenheng med sprednin-gen av den engelske skriftstandarden som tok til i London-området i sen- middelalderen.

– Hva kan resultatet brukes til?– Arbeidet kan gi en bedre forstå-

else av det engelske språket generelt og av utviklingen av den regionale dia-lekten i Yorkshire spesielt. i tillegg til å avdekke sammenhengen mellom språklig variasjon og geografiske og historiske faktorer er resultatene svært relevante for prosjektet The Middle English grammar Project. Et av hovedmålene til prosjektet er å kart-legge og beskrive utviklingen av de regionale dialektene i England i mel-lomalderen, og resultatene vil bli brukt til å utarbeide en oppdatert mellom-engelsk grammatikk, med vekt på nettopp de lingvistiske komponentene ortografi, fonologi og morfologi.

ForSKNiNg

Stavangerprosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune og skal bidra til økt kunnskap om barns utvikling fra to og et halvt til ti års alder på områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i førskolealder og lesing, skriving og regning i skolealder.

barnas ferdigheter observeres når de er to og et halvt, fire og et halvt, sju og et halvt og ni og et halvt år gamle.

observasjonene gjøres i lek og akti-vitet i daglige situasjoner av barnas nærpersoner i barnehagene.

Sentralt i prosjektet står det å bygge opp kompetanse hos barnehageperso-nell, og det er holdt en lang rekke kurs for personalet i barnehagene for å gjøre dem i stand til å gjøre faglig relevante observasjoner.

FAKtA

– Barnehageansatte er blitt flinkere til å fange opp om det er progresjon i ut-viklingen til barnet, sier leder ved PP-tjenesten i Stavanger kommune Bjørg T. Klokk. Hun har merket forskjell i kvaliteten på innmeldinger fra barne-hagene.

– Før Stavangerprosjektet var flere av beskrivelsene vi fikk, basert på indivi-duelle oppfatninger. Nå er tilbakemeld-ingene i større grad basert på nøytrale kriterier, og de ansatte er flinkere til å fange opp om det er progresjon i utviklingen til barnet. Vi er bekymret når det ikke er framgang, og dette er de blitt mye flinkere til å dokumentere. Den systematiske måten å jobbe på gir noen sjekkpunkt som vi er veldig for-nøyde med.

Klokk forteller at det har vært en tendens til at barn blir meldt for sent til PPT. Man venter gjerne til skolealder,

og når barnet får store lære- og konsen-trasjonsvansker, tar man grep. Denne tendensen er nå i ferd med å snu.

– I tillegg til at innmeldingene er bedre dokumentert, øker antallet som kommer til oss fra barnehagene. Dette tror vi har med Stavangerprosjektet å gjøre. Forskningen viser at jo tidligere vi kommer på banen, jo bedre er det, sier Klokk.

Flere og bedre innmeldingerØKT KVALiTET: bjørg T. Klokk, leder ved PP-tjenesten i Stavanger kommune mener Stavan-gerprosjektet gir positive resultater. Foto: Elisabeth Tønnessen


– Det er synd, for meir smaksrik tra-disjonsmat skal du leite lenge etter, seier professor Reidar Mykletun ved Norsk hotell-høgskole ved Universitetet i Stavanger.

– Med gode poteter, kålrabistappe, øl og akevitt er det ei freistande oppleving for ekte smalehovudentusiastar. Men smalehovud er døme på ein type mat som er skremmande for mange. Med både øyrer, munn, tenner, tunge og auge som ser på deg frå tallerken, skal det lite til før den urøynde rynkar på nasen, seier han.

vinn over fryktaSaman med fyrsteamanuensis Szilvia Gyimóthy frå Universitetet i Ålborg har Reidar Mykletun forska på omgrepet skrem-mande mat og korleis gründerånd har løfta fram igjen tradisjonell mat og gjort han populær. Studia har resultert i to forskings-artiklar om temaet.

– Å ete skremmande mat har blitt ein del av opplevingsturismen, seier Mykletun, som meiner denne typen søking etter ekstreme matopplevingar har blitt ein trend.

Å ete eit smalehovud er ei krevjande øving for mange.

– Det blir som å overvinne ei frykt. Ein blir stolt når ein har meistra det, seier Mykletun.

– Vi opplever ei spenning mellom å prøve nye smakar på den eine sida og å unngå von-de smakar på den andre, forklarer han.

Mange hinderÅrsaka til at nokre rettar er meir skrem-mande enn andre, er ofte at vi kjem for tett inn på opplevinga av at vi et noko som har vore levande. Berre utsjånaden til smaleho-vudet er skremmande: Å ete eit ansikt kan vere voldsomt.

Dessutan er vi lærte opp til kva som er rett og gale å ete. For mange fell eit hovud i den siste kategorien og blir dermed noko dei vegrar seg mot.

Lukta av røykt sauekjøt kan òg vere eit hinder for oss. Den kraftige aromaen av eit kokt smalehovud verkar ubevisst på oss og

blir gjerne eit varsel om noko farleg eller ubehageleg. Og då kan det hende vi lèt vere å ete det.

Ifølgje UiS-professoren kan òg konsisten-sen vere ein viktig barriere. Smalehovudet har fleire typar kjøt. Noko er mørt og fint, noko er feitt, og tungekjøtet har sin eigen kornete konsistens. Auga er dessutan mjuke og geléaktige.

– Smalehovud er heilt klart eit måltid som ein må trene seg opp til å like, seier Reidar Mykletun.

KommersialiseringÅ ete mat som er skremmande, er difor ei meistringsøving. I reiselivsnæringa har nokre gründerar kommersialisert ideen og dermed løfta gammal tradisjonsmat til nye høgder.

– På Voss har det lenge vore tradisjon å ete smalehovud. Vossingane har etter kvart utvikla sin særeigne måte å lage det til på. Dei flår ikkje hovudet, men svir av ulla for å få ein lysare brunfarge på kjøtet. Dette har nokre gründerar teke tak i. Dei har vore oppfinnsame og modige som har brukt sma-lehovud som matoppleving i marknadsførin-ga av staden. Det å selje ideen om ekstreme opplevingar, anten det gjeld mat eller sport, har gjort Voss til eit attraktivt reisemål for turistar og andre besøkjande, seier Mykle-tun.

Han nemner særleg smalehovudgründaren Ivar Løne og familiebedrifta hans, som i dag produserer dei fleste smalehovuda som kjem på norske bord. På gardsrestauranten til Løne kan ein nyte smalehovud med Vossaøl og smalahoveakevitt til.

– Så har vi Smalahovesleppet, som er ein eigen festival der besøkjande både kan smake smalehovud og få med seg god un-derhaldning. Fleischer hotell er òg ei viktig smalehovudverksemd. Hotellet leverer store smalehovudmiddagar, steller til smalehovud-lag og har måltidet på à la carte-menyen sin, seier Mykletun

– Med dette har smalehovudet blitt løfta opp og fram som eit opplevingsprodukt, også for reiselivet. Måltidsopplevinga har

Skremmande er spennandeSmalehovud er ikkje for pyser. Til no har dei færraste av oss late seg freiste av den tradisjonsrike matretten.

Nye disputasar ved uiS det samfunnsvitskaplege fakultet:Kristine rørtveit, 17. september: « Skyld og skam som en gåte hos mødre som lider av spiseproblemer ».

Berit Berg tjørhom, 4. oktober: «Risk governance in a global Transport System».

Olga Gjerald, 18. oktober: «Serviceansattes grunnleggende antakelser og deres innflytelse på ansattes jobbprestasjoner».

det humanistiske fakultet: Vibeke Jensen, 15. oktober: «Studies in the Medieval Dialect Materials of the West Riding of Yorkshire».

Bjarte reidar Furnes, 15. november: «Prediction of Early Development in Reading and Spelling: A Cross-Linguistic Comparison».

marie von der lippe, 24. november: «Youth, Religion and Diversity – A qualitative study of young people’s talk about religion in a secular and plural society – A Norwegian case».

det teknisk-naturvitskaplege fakultet: liang Yan, 4. november, 2010: «To Provide Security and Reliability in Wireless Sensor Networks».

riana Steen, 3. desember, 2010: «Contributions to risk assessment and risk management in a societal context – treatment of large uncertainties».

Avislesing på skjermNorske aviser på lesebrett er tema for et nytt forskningsprosjekt. Sammen med Mediebedriftenes Landsforening skal universitetslektor Espen Reiss Mathiesen ved UiS forske på hva som skjer når vi går fra å lese papiraviser til å lese aviser på skjerm.

Nærmere 200 personer får utdelt lesebrett i prosjektet. Slik skal deltakernes medievaner kartlegges og lesevitenskapelige problemstillinger utforskes.

Forskningen inngår i Espen Reiss Mathiesens doktorgrad i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger.

– Vi skal forske på lesevitenskapelige problemstillinger som har å gjøre med hva som skjer når lesere går fra papir til skjerm. Vi skal også forske på hvordan det redaksjonelle innholdet tilpasser seg det nye mediet og bruk av rike, såkalte multimodale tekster, forteller han.

Forskningsprosjektet har fått støtte fra Rådet for anvendt medieforskning (RAM).

ForSKNiNg


blitt utvikla litt etter litt. I dag kan turistar kjøpe med seg både smalehovudservise, smalehovudbestikk og eigen akevitt som suvenirar frå besøket på Voss, fortel Mykle-tun.

Hai, haggis og hundIfølgje Mykletun finst skremmande mat i mange variantar. I Sverige har dei tradisjon for å ete gjæra sild på boks. På Island er det ròte haikjøt som gjeld. Skottane sver til ret-ten haggis, som er innvollar frå sau pakka inn i magesekken til sauen.

I Frankrike er frosk ein rett som mange utlendingar kvir seg for å ete. Kinesarar har gjerne hund på menyen, medan innbyggja-rane på New Zealand et måsekjøt. I fleire

asiatiske land er slange ein type mat som kan skremme turistar.

– Dei som har lukkast med salet av sma-lehovud, har både klart å skape eit nytt pro-dukt og å skape aktivitet også utanom turist-sesongen. Vi kan godt seie at dei har pakka smalehovudet inn i nytt innpakkingspapir, seier Mykletun.

Tekst I Silje StangelandFoto I Tove K. Breisten


reidar Mykletun, Norsk hotellhøgskole, UiS tlf.: 51 83 37 54 e-post: [email protected]

iKKJE bERRE LEKKERT: Eit smalehovud ser gjerne ikkje så delikat ut, men no lèt fleire og fleire seg freiste av den tradisjonsrike matretten

Renessanse for tradisjonsmatenEtter kvart som matoppleving har blitt forstått som ein viktig del av ein kultur, har turistnæringa si interesse for matoppleving auka.

i Noreg blei tradisjonell mat og mattradisjonar eit tema blant kokkar først på 70-talet. Fram til då hadde tradisjonell mat, som smalehovudet, vore typisk kvardagsmat i norske heimar. Men på 70-talet blei nye rettar importerte frå utlandet og nye måtar å lage mat på introdu-serte. Kvinna var dessutan ikkje husmor på heiltid lenger, og kunne derfor ikkje bruke like lang tid på matlaging som før.

Frå 1990 blei den tradisjonelle maten sterkare knytt til bestemte stader og brukt for å løfte fram lokale kulturar og regionale identite-tar. i dag er lokal mat blitt eit viktig produkt som òg kan marknadsførast for potensielle turistar.

Matturisme er blitt eit omgrep som rommar alt frå kulinariske matreiser til tradisjonelle matopplevingar på eksotiske stader. At maten er autentisk, det vil seie av lokale råvarer og gjerne tillaga på same måte som i gamle dagar, er ein viktig føresetnad for mange turistar som søkjer matopplevingar for livet.

Kjelder: Artiklane «Scary food. Commodi-fying culinary heritage as meal adventures in tourism» (2009) og «Beyond the renaissance of the traditional Voss sheep’s head meal. Tradition, culinary art, scariness and entrepreneurship» (2010) av Reidar Mykletun og Szilvia Gyimóthy

– Med både øyrer, munn, tenner, tunge og auge som ser på deg frå tallerken, skal det lite til før den urøynde rynkar på nasen. Professor Reidar Mykletun

ForSKNiNg


Da Lutz Eichacker var liten, lurte han på hvordan planter blir grønne. Som professor ved UiS prøver han fortsatt å finne svaret.

Klorofyll, sier du. Klorofyll gjør planter grønne. Det lærer man allerede på barne-skolen.

– Det er for så vidt riktig, men hvordan foregår egentlig denne prosessen? Det vet faktisk ingen, sier Lutz Eichacker. Profes-soren smiler vennlig. Og så forteller han at dette stoffet, som skaper så mye vakkert rundt oss, kan bli direkte livsfarlig.

Plankens hemmelighetEichacker, som er professor i biokjemi ved Senter for organelleforskning (CORE) ved UiS, kom til Stavanger fra München i 2008. Interessen for planter ble vekket allerede da han var liten gutt, lenge før han studerte biologi og biokjemi.

– Faren min hadde noen planker liggende i hagen, og da de ble fjernet, så jeg at gresset under var blitt gult. Jeg ble veldig fascinert av dette, og da gresset ble grønt igjen, lurte jeg på hvorfor, forteller Eichacker.

Som forsker har han muligheten til å løse barndommens mysterium, men det er ikke lett. Dette er noe vitenskapen har fundert på

i mer enn hundre år. For å finne svaret må vi gå inn i plantenes celler.

Planteceller inneholder organeller, som er molekylære fabrikker med helt bestemte oppgaver. De mikroskopiske fabrikkene kan for eksempel drive med stoffskifte, trans-port av biomolekyler (for eksempel DNA) og overføring av signaler. Tusenvis av ulike proteiner brukes som redskaper og små maskiner for å løse disse oppgavene.

– Har ikke peilingForskerne snakker om proteinkomplekser, altså ulike proteiner som går sammen om å organisere arbeidsoppgaver i planten effek-tivt. Over hele verden arbeider forskere med å identifisere ulike proteiner og proteinkom-plekser og finne ut hvilke oppgaver de har i organellen og cellen.

– Først når du forstår dette samspil-let, kan du begynne å finne ut hva cellene egentlig gjør. Kjenner du bare cellens DNA-sekvens, vet du for lite, sier Eichacker.

Planteblader har noen proteinkomplekser som sørger for at klorofyllet blir installert i det fotosyntetiske maskineriet til riktig sted og riktig tid. Disse prosessene, som er helt avgjørende for fotosyntesen i grønne blader, er Eichackers forskningsfelt.

– Vi snakker faktisk om den største pro-duksjonen som finnes på planeten vår, og vi

har ikke peiling på hvordan dette utrolige maskineriet fungerer, sier professoren.

Farlige krefterKlorofyll er et lysømfintlig molekyl, som de fleste av oss tenker på som noe vakkert og livgivende. Faktum er at klorofyll kunne spilt hovedrollen i en skrekkfilm. I 1912 satte den østerrikske forskeren Meyer-Betz en sprøyte med 200 milligram klorofyllstoff i sitt eget blodomløp. Da huden hans ble utsatt for sollys, ble den rød og oppsvulmet, og noen steder sprakk den. Det tok et halvt år før lysømfintligheten var helt borte fra kroppen hans.

I dag forsøker vitenskapen å finne meto-der for å bruke disse kreftene til å kurere sykdommer, blant annet ulike typer kreft.

Lutz Eichacker er derimot fullt opptatt med å studere sakens kjerne.

– Da jeg var gutt, følte jeg den utrolige kraften som lå i at gresset ble grønt igjen etter å ha blitt holdt skjult for energikilden den lever av. I dag vet jeg hvor viktig den prosessen er for å holde livet gående på jorden. Det er en av grunnene til at jeg har gjort dette til mitt livsprosjekt.

Tekst I Leiv Gunnar LieFoto I Elisabeth Tønnessen

ForskErProFiLEn

Hvordan blir gresset grønt?


undErvisninG

operaens nye TonE

GLADROLLE: – Mens Tatjana (Valeria Stenkina) er sjenert og helst vil sitte med en bok, går min rollefigur Olga konstant rundt og smiler, forteller Tone Kummervold

Operastudent Tone Kummervold synger med stjernene i Den Norske Opera. Det er en kald og grå novemberdag i Oslo. Det blåser surt på operataket, og langs kantene ligger det snøflekker som nesten går i ett med marmoren. UniverS er med Tone Kummervold en dag på jobb under prøvene til Tsjaikovskij-operaen Eu-gene Onegin, der hun spiller Olga. Sang-læreren hennes ved UiS, professor Eliza-beth Norberg-Schulz, har stått på de fleste operascener og med de fremste orkestre gjennom en lang karriere. Stjernesopranen er begeistret.

– Tone har fått en helt spesiell sjanse. Det er veldig gledelig og svært uvanlig at en masterstudent får synge i samtlige forestil-linger i Operaen. Når de har invitert henne til å synge en såpass stor rolle, betyr det at de vil ha nettopp hennes stemme, under-streker en stolt Norberg-Schulz.

Vi møter Kummervold utenfor hoved-inngangen til Operaen. Prøvene begynner klokken ti, men hun liker å være på plass i garderoben en time før for å varme opp stemmen. Kummervold sluser oss inn artistinngangen og bruker nøkkelkortet minst et dusin ganger for å åpne de mange stengte dørene oppover til kantinen i Snø-hettas signalbygg som åpnet i 2008.

Til vanlig er Kummervold masterstudent i sang på siste året ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger. Etter en solistrolle i Dvočáks Rusalka i Operaen høsten 2009 er hun tilbake for å gjøre en enda større rolle. Siden sist har hun også hatt en solistrolle under festivalen Opera Barga i Toscana, selv om hun egentlig bare var på utveksling i området. Hun har også hatt andre store roller, blant annet i Mo-zarts opera Titus i regi av UiS i 2008 og på norske operafestivaler. Det har med andre ord gått rette veien for den 26 år gamle mezzosopranen.

– Jeg er heldig som allerede har mye er-faring. Uten dette kunne jeg neppe ha gått rett ut i jobb etter endt masterstudium, tror hun.

Godt mottatt Det har gått tre av totalt seks prøveuker, og foreløpig øves det i prøvesalen. Men de før-ste prøvene på hovedscenen med kostymer, parykker, orkester og kor er like om hjørnet. På dette stadiet i prøveperioden er scenene lagt. Nå terper regissør Jakub Korčak og dirigent Eivind Gullberg Jensen på detaljene for å utvikle rollene og styrke samspillet mellom sangerne. Det er med andre ord en viktig periode.

– Det er som fargelegging. Jeg skal utvikle en troverdig karakter og jobbe for at stem-men kler rollen. Nå er det viktig å få satt det teatralske og avgjøre hvordan jeg skal gripe an arien min, sier Kummervold.

Vi setter oss i kantinen, der en smilende regissør Korčak kommer forbi og gir >>


undErvisninG

– Tsjaikovskij regnes som vanskelig å synge, tyngre enn Mozart og Rossini.

Tone Kummervold, masterstudent

– Det er veldig gledelig og svært uvanlig at en masterstudent får synge i samtlige forestillinger i Operaen.

Elizabeth Norberg-Schulz

henne en klem. Det er i det hele tatt lite som minner om primadonnanykker.

– Jeg har blitt godt mottatt. Folk her er vanlige, koselige mennesker. Det er mye humor, en avslappet stemning og et godt arbeidsmiljø. Folk rundt meg er rett og slett fornøyde med tilværelsen, og det merkes, for sikrer hun.

russisk playboy– God formiddag, sier en vennlig stemme over høytalerne i kantinen.

– Vi skal nå gjøre en gjennomgang av Eu-gene Onegin.

Vi beveger oss gjennom nok en labyrint av låste dører til prøvesal 1. Det er høyt under taket i det enorme rommet.

Kort fortalt er handlingen i det russiske kjærlighetsdramaet som følger:

Eugene Onegin (Vasilij Ladjuk) er en mo-derne playboy, rik og uavhengig. Besteven-nen Lenski (Henrik Engelsviken) er forlovet med Olga (Tone Kummervold), og hennes søster Tatjana (Valeria Stenkina) blir dypt betatt av Onegin. Men han er en fri fugl som ikke lar seg presse inn i ekteskapet. Mange år senere er rollene snudd. Onegin faller for den gifte Tatjana, men for sent. Operaen er basert på Aleksandr Pusjkins verseroman med samme navn.

– Mens Tatjana er sjenert og helst vil sitte med en bok, går Olga rundt og smiler. Hun er med andre ord helt motsatt av Olga. Jeg har en utfordrende rolle, men Tsjaikovskij regnes generelt sett som vanskelig å synge, tyngre enn Mozart og Rossini. Jeg føler at rollen passer meg, forklarer hun.

Regissøren, dirigenten og pianisten tar plass, og snart er vi i hagen på en russisk bondegård. Rundt et bord sitter tre kvinner som pusser epler og henter te fra en russisk tekoker.

Kummervold, nå som Olga, kommer syklende inn på tunet på en veteransykkel

>>

undErvisninG


med tre hjul mens hun synger en russisk vise. Tatjana sitter på en benk og leser, mens den blide og konstant smilende Olga kretser rundt og tar boken fra henne. Hovedperso-nen Onegin sprader rundt, foreløpig i jeans og grå genser, men med hvite hansker og med flosshatt og ridepisk under armen.

Regissør Korčak bryter av.– Det er viktig at dere får fram følelsene

som ligger i denne scenen. Det handler om eldre generasjoner som mimrer om gamle dager og prøver å skjule problemer, forkla-rer han sangerne, før det tas fatt på neste scene.

Tar vare på stemmenKlokken 11.30 er det lunsjpause. Vi blir med Kummervold til kantinen i tredje etasje, der det er utsikt mot fjorden og mot Monica Bonvicinis flytende skulptur She lies, som dreier rundt sin egen akse alt etter tidevann og vindretning.

En antydning til tørr hals gjør at Kummer-vold spiser råmelktabletter, men hun er ikke alene om å verne om stemmen. Flere andre i ensemblet har tørr hals, og en av de andre

kvinnelige sangerne er uten stemme på tredje uken.

– I likhet med meg selv holder de andre sangerne igjen og sparer på stemmen i dag. Vi lærer en del om stemmebåndenes anatomi på masterstudiet, men mye er også selvlært. Jeg har lært meg stemmen min å kjenne, og jeg merker med en gang jeg står opp, hva som kreves av oppvarming. Noen ganger kan yoga være bra, forklarer hun.

Under prøveperioden handler det om ikke å bli syk. Stemmen må holde og tåle press.

– Jeg har ikke vært sliten i stemmen en eneste dag i prøveperioden. Det betyr at jeg begynner å få teknikk, og at all øvingen har gitt resultater, meddeler hun stolt.

Lever i nuetKummervold understreker at hun jobber målbevisst og vet hva som kreves, men at hun på sett og vis har funnet en balanse.

– Elizabeth skal ha mye av æren for at jeg er kommet dit jeg er i dag. Det viktigste jeg har lært, er å jobbe hardt og ikke motarbeide meg selv. Ellers handler det mye om teknikk, om evnen til å leke og om å finne mitt eget uttrykk og min egen stemme. Og mest av alt, ikke å ta ting for seriøst, men være impulsiv. Kreativitet, musikalitet og kommunikasjonen med publikum bruker jeg også mye tid på. Jeg har kommet til et punkt der jeg klarer å leve her og nå. For meg er det viktig å kon-sentrere meg om den pågående produksjonen

og ikke alltid tenke så langsiktig, så får jeg heller se hva som kommer, sier hun.

Eugene Onegin framføres på russisk, men det har ikke vært noe hinder. Tysk og itali-ensk er obligatoriske fag for sangstudentene ved UiS.

– Det er deilig å synge på russisk når språ-ket først sitter. Det er mange nyanser og lyder som skal være riktige, men de tre rus-serne som jobber i produksjonen, er flinke til å følge dette opp underveis, forteller hun.

Så er pausen slutt. Ensemblet ropes opp til neste økt. En vanlig arbeidsdag på Operaen varer til klokken 14 eller 16.

kafé eller tv– Etter jobb må jeg noen ganger komme meg rett på kafé for å treffe venner, andre gan-ger vil jeg heller slappe av foran tv-en. Men rollen er i bakhodet hele tiden uansett, sier studenten.

Lørdag 11. desember sitter en stolt familie Kummervold på første rad under premi-eren for å se Tone gjøre sin største rolle hittil i karrieren. I alt skal det spilles tolv forestillinger.

– Det er fantastisk å stå på hovedscenen å synge. Selv om det er stor sal, føles det intimt. Jeg føler at jeg synger til hver og en i salen, sier hun.

Tekst I Thomas Bore olsenFoto I Andreas kleiberg

– Det er fantastisk å stå på hovedscenen å synge.

Tone Kummervold, masterstudent

STEMMEPLEIE: Tone liker å ha god tid til forberedelser i garderoben før øvingsøk-tene. – Når jeg våkner om morgenen, vet jeg med gang hva som trengs for at stemmen skal gjøre som jeg vil, sier Tone Kummervold.

UNIKT: I en av scenene kommer operastudent Tone Kummervold syklende inn på en veteransykkel mens hun synger på en russisk vise. Kummervold spiller i samtlige 12 forestillinger. – Veldig gledelig og svært uvanlig, ifølge sopran og UiS-professor Elizabeth Norberg-Schulz.

Hv rforHvorfor er det liv på jorden?

Astrofysiker Henning Knutsen Institutt for matematikk og naturvitenskap

For det første ligger jorda i akkurat passe avstand fra sola, mellom Venus og Mars. Venus ligger for nær, så der er det nå opp mot 500 grader celsius. Mars ligger derimot for langt unna. Der er det så kaldt at hele planeten er nedfrosset. Temperaturen på jorda er slik at H2O forekommer både som is, damp og vann. Dette er muligens viktig for at liv skal kunne oppstå.

Månen har også vært viktig for utvikling av liv på jorda. Jordaksen har en helningsvinkel på omtrent 23 grader i forhold til baneplanet, noe som gir oss årstidene. Men jorda er ikke helt

kulerund. Den buler litt ut ved ekvator på grunn av jordrotasjo-

nen. Dermed griper tyngde-kreftene fra sola fatt i jorda

og gir jordaksen en sakte dreiebevegelse. Denne bevegelsen ville vært mye mer kaotisk dersom vi ikke hadde hatt en stor måne som stabiliserer

dreiebevegelsen. Det ville gitt svært ustabile

naturforhold på jorda, noe som kanskje ikke hadde vært

forenlig med liv. I tillegg skaper månen tidevann på

jorda. Det har skapt sølepytter, som Darwin mente var åsted for det første liv på jorda. Det bør kanskje nevnes at det antakelig er et lykkelig slumpetreff at vi har en så stor måne.

Planeten Jupiter er også en del av forklaringen. Den er så enorm at den tiltrekker seg mange av de store kometene som kommer inn i solsyste-met vårt. Uten Jupiter ville jorda ha blitt bombardert av mange flere ødeleggende kometer av den typen som utryddet dinosaurene og mye annet liv for 65 millioner år siden. Jorda hadde dessuten en tidlig atmosfære som var brukbar for det vordende livet. Byggesteiner som karbondioksid, kullos, vann, nitrogen-gass og hydrogengass fantes i rikt monn. Da denne blandingen ble tilført godt med energi, fikk jorda mengder av kompliserte kjemiske strukturer slik at aminosyrene kunne skape det aller første livet. Men nøyaktig hvordan dette skjedde, vet faktisk ingen.

Foto I NASA

– Har du sett den skeive persiennen på hjørnet av bygget? ler Inge Christ ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk. Han sikter til en vann-rakett som kom på avveie etter en litt ukon-trollert oppskytning.

Christs store lidenskap er å aktualisere faget og skape begeistring for naturfag. For å konkretisere Newtons lover mener han at lærebøkene må suppleres med konkrete og praktiske metoder, som hjemmelagde vann-raketter og potetkanoner. Til dette trenger han ikke kostbart lab-utstyr. Det holder med et par plankebiter, en halvannen liters colaflaske og en gummislange, eller en Zalo-flaske med et sugerør.

– Hvem husker Newtons lover fra fysikk-timene dersom de ikke er knyttet til prak-tiske forsøk? sier Christ og legger til at det er lettere å ta opp og forklare teorien etter at praktiske eksperimenter har vist hvordan den fungerer.

– Det skal egentlig så lite til for å skape engasjement, men disse sprellene er likevel ikke så utbredt i skolen. Potetkanonen, for eksempel, er lett å bygge og lett å forstå. Alle ser jo at poteten flyr, påpeker Christ.

Potetkanonen består av et plastrør som, med litt påmontert ekstrautstyr, skyter pote-ter mellom 200 og 300 meter til sjøs.

God responsChrist satte eksperimentene på timeplanen for rundt ti år siden da teknologi og design kom på timeplanen i grunnskolen. Respon-sen tyder på at hans tidligere studenter tar metodene i bruk. Interessen for lærere som vil ha videreutdanning i fysikk med oppskyt-ningsmetoder, er også økende.

– Jeg får gode tilbakemeldinger fra tidlige-re studenter som har lykkes med å integrere metodene i undervisningen.

For mye teori– Mange elever i grunnskolen opplever at dagens naturfagtimer er for teoribasert, og at de bør forenkles. Elever som ikke opplever stimulerende undervisning, gjør andre valg når det gjelder høyere utdanning senere i livet. I beste fall bidrar vi til at elevene senere velger konkrete ingeniørutdanninger, mener Christ.

Nå ser han på nye eksperimenter for å følge utviklingen i naturfag.

Tekst I Thomas Bore olsenFoto I Elisabeth Tønnessen

V I L D u V I T E M E R ?

inge Christ, institutt for allmennlærer- utdanning og spesialpedagogikk, uis tlf.: 51 83 34 44, e-post: [email protected]

Universitetslektor Inge Christ sender ting til værs for å utdanne engasjerte naturfaglærere.

RAKETTBEGEISTRING: Inge Christ formidler naturfag til både studenter og publikum. Med sine eksperimenter er han en populær foredragsholder.


skyt enPoTET

formidling

Så gjør vi så når vi……baker all slags julekaker, henger opp neket og tar en julepils for strevet. Vi lever fremdeles i en tid hvor tradisjoner synes å være viktige, særlig når det nærmer seg store høytider som jul. Rød farge, kakemann og julegløgg – har til og med disse tingene røtter i forhistoriske handlinger? Ja, faktisk.

FormidLinG

Museumslærer i formidlingsavdelingen på Arkeologisk Museum, Ellen Bøe, kan mye om forhistoriens juletradisjoner og deler mer enn gjerne sin kunnskap om hvor tradisjonene våre egentlig stammer fra.

Vår julefeiring har røtter langt tilbake, i tida før kristendommen ble innført. Trolig har feiringen opphav i en felles germansk høytid. Det opprinnelige ordet på norsk var jól. Vintermåneden fra midten av november til midten av desember het Ýlir i den gamle

norrøne kalenderen. Man kan ha feiret vin-tersolverv og at det gikk mot lysere tider, eller holdt fest for å hjelpe lyset og de gode mak-tene gjennom den mørkeste tida på året. Da kristendommen ble innført, ble feiringen av Jesu fødsel lagt til samme tid som den heden-ske julefeiringen for å fortrenge den. Likevel har noen av de gamle ritualene fulgt med inn i den nye feiringen, men blitt gitt et kristent innhold, innleder Ellen.

Dompap, julebukk og Lucia


1 Julenek: Julaften skulle det settes opp

kornband eller julenek som det også kalles.

Det var viktig at det kom fugler i

juleneket. Det var et varsel om at det neste året

skulle bli godt og fruktbart.

2 dompaper til julepynt:

Fugler hører til den tradisjonelle julepynten. Tacitus skriver i 98 e.Kr. at germanerne stoler på fuglevarsler. Småfuglene ble gjerne kalt tiende altså budbringere. Man tenkte på fuglene som at de kom med nyheter. Fugler i neket var også et varsel om godt år.

3 Juleøl: Alkoholholdig drikke hørte med til de religiøse festene, og da

særlig øl. Ølet ble brygget på korn, mens mjød ble brygget på honning. Juleøl skal ha blitt brygget i mer enn 4000 år. I Gulatingsloven ble det lovfestet at det skulle brygges øl til jul, og ølet skulle drikkes opp innen jula var over.

Kanskje ikke så rent ulikt dagens skikk og bruk?

4Gløgg: Julegløgg er en nordisk variant av glühwein, en varm, krydret

vin, som vi kjenner fra tysktalende land. Krydret vin har tradisjon helt tilbake til Hippokrates, legekunstens far, som levde omkring 500 f.Kr. Krydder, urter og honning ble tilsatt vin for å forbedre smaken og for å gi medisinske egenskaper. Oppskrifter på krydret vin, kjent under navnet hypocras, (trolig etter Hippokrates), er bevart tilbake fra 1200-tallet.

5 Hvor kom grøten fra? Brød og grøt er like gammelt som jordbruket

som kommer hit til oss mot slutten av steinalderen. Den første kornsorten som ble dyrket var bygg, og det eldste kornet som er funnet i Norge, er fra Frøyland i Klepp og er 4300 år gammelt. Ris i Norden hører vi om for første gang i middelalderen. Gammel skikk sa at den som spiste grøten langsomt og sølte minst, ville leve lengst.

6 mandel i grøten: Denne skikken stammer fra middelalderen og

Frankrike hvor mandelens finner ble utpekt til kveldens festkonge i stedet for dagens ritual med en marsipangrispremie.

7 Julegeiter: Bakverk formet som dyrehorn kalles julegeit i Rogaland og

bakes bare til jul. Opprinnelig ble ei geit eller en bukk slaktet og ofret til kornvetten for å sikre fruktbarhet og god kornhøst.

Geita og bukken i kakeform erstattet den ekte geita. Juledags morgen fikk alle hver sin julegeit og noen steder het det at man skulle gjemme en liten bit og ofre den til julegeita eller kornvetten neste morgen.

8 Julebukk: Mange steder var det vanlig at unge menn, forkledd med

bukkemasker og geitehorn, gikk fra gård til gård. De måtte gjerne få en gave for ikke å finne på pek. Opphavet til skikken finner vi i ritualer knyttet til ofring av julegeit eller bukk til kornvetten. Mange holdt seg innendørs for å holde seg unna vetter og skrømt som var ute på den mørkeste tida av året.

9 kakemenn, kakedamer og dyr: Vi bruker former med dyre- og

menneskefigurer til å trykke ut både pepperkaker og kakemenn. Dyrene har røtter i gammel offerkult knyttet til kornguden og figurene erstatter dyret som offergave.

10 Juleribbe: Grisen som før ble ofret til fruktbarhetsguden Frøy,

finner vi igjen i svineribba på julebordet.

11 Luciafeiringen er kanskjeikke det du trodde?

Feiringen av luciadagen er en blanding av to tradisjoner. Den 13. desember var vintersolverv og den lengste natten i året etter den romerske kalenderen. Lussi Langnatt var en kveld hvor man gjerne holdt seg innendørs. Lussi var en vetteaktig skikkelse fra mytene, knyttet til mørkemaktene, som gikk fra gård til gård for å se til at juleforberedelsene var i rute.

Vintersolvervets helgen i kristendommen er Lucia («den lysende») som opptrer med lys. Hun led martyrdøden 13. desember i år 303 og gav hele formuen sin til de kristne som ble forfulgt av keiseren, og som levde i skjul i katakombene i Roma. Lyskransen på hodet laget hun for å ha armene fri når hun skulle ned i de mørke gangene.

Den lengste natta i året blir sett på som symbolet for forholdet mellom lys og mørke i verden. Vintersolvervet markerer

at lyset vinner kampen. Lussekattene ba-kes med safran, solens og lysets farge. Spiralformene som går igjen på for-skjellige måter i bakverket, er gamle

sol- og livssymboler med tradisjoner tilbake til eldgamle tider.

12 Lys i mørketida: Allerede i vikingtiden brant man lys

for å komme gjennom den lengste og mørkeste natten i året. Men de

første bivokslysene kom til landet med kristendommen. Biene ble regnet som kjønnsløse og derfor rene og hellige. I flere graver fra vikingtiden, blant annet i Gunnarshaugen på Karmøy, er det gjort funn av voks som sannsynligvis er fra et lys. Muligens har lyset blitt lagt ned for å beskytte den døde mot onde makter.

FormidLinG


Til árs ok friðar – godt år og fred!

13 nissen: Vår julenisse er en blanding av den gamle

haugbonden, også kalt gardvorden, og helgenskikkelsen St. Nikolaus. Troen på haugbonden har rot i gammel forfedrekult og er knyttet til gravhaugen der forfedrene lå begravd. Mange steder ble det ofret en skvett øl til gardshaugen og haugbonden. St. Nikolaus var en katolsk prest som hjalp fattige og delte ut gaver til barn. Han ble feiret 6. januar, og kappen vi ofte ser på julenissen i dag, er hentet fra bispekåpen.

14 nøtter av hassel (Corylus avellana): Hasselnøtter har vært en

viktig matressurs for folk her nord helt fra steinalderen, og nøtteskall dukker ofte opp under utgravninger. Nøttene er svært næringsrike og inneholder blant annet fett, proteiner og vitaminer og egner seg godt til lagring. En viktig matressurs utover vinteren altså.

15 vintergrønt: Til jul skulle man ta inn grønt: einer, gran eller

furukvister. Dette symboliserte evig liv og solens udødelighet, og ved å ta inn vintergrønt førte man livet inn i huset. Bundet til en krans er grønne vekster et sterkt symbol som minner oss om lysets seier over de mørke maktene.

16 Pepperkaker: Krydder var svært kostbart når det først kom til

Europa i middelalderen. Krydder og urter ble brukt både på grunn av medisinske egenskaper og for smakens skyld. Små, krydrede kaker minner om skikken med å bake såkalte heilbrote, små kaker med krydder og urter som ble velsignet på spesielle fester og spist for å forebygge epilepsi, sott, feber og onde ånder.

17 syv slag: Det hellige tallet syv har mange ulike betydninger,

men selve bakingen av syv sorter oppstod rundt 1870-årene, som en prestisje-sak blant husmødre. Det var viktig å kunne lage gode småkaker med jevn steking og størrelse. Mange holder enda på tradisjonen og helst skal samlingen bestå av kaker stekt i jern, smult og i ovn.

18 rødt: Den røde fargen er en alternativ farge til solen og ilden.

Den kjennetegnes også som offerfargen i blot, i tillegg til å være kjærlighetens farge. Den er guddommelig og representerer høytid.

19 Julegaver: I Snorre-sagaene kan vi lese at Eirik Jarl (964–1024)

gav folkene sine gaver på åttende dag jul, det vil si første nyttårsdag, slik høvdingskikken også var i andre land. En gave er med på å knytte allianser. Olav den hellige skal også ha delt ut gaver til mennene sine. Julegaver slik vi kjenner dem, ble ikke vanlig før på 1800-tallet.

20 Epler: Det å pynte med epler har flere grunner enn det at det er

fint og rødt. I arkeologisk sammenheng finner man spor av ville epler allerede i steinalder. Eplene bar flere symbolske betydninger med seg. Den runde formen som i grepet på en mann, henviser til det å ha verden i sine hender.

21 Papirlenke: Lenker består av flere enslige ledd, og selve lenken

symboliserer samfunnet, menneskeheten og samholdet oss imellom. Stående for seg symboliserer hvert av leddene mennesker.

22 Hellig korn – hellig halm: Fra de tidligste tidene har kornet

vært hellig. Det ble kalt gudbenådet i kristen tid. Også halmen ble tillagt spesielle egenskaper. Tak-kroner og uroer ble laget for å henge over bordet i huset eller over barnas senger. Uroen skulle helst henges opp i et kvinnehår, slik at den ble satt i bevegelse ved det minste drag. Da kom det ikke onde ånder inn i huset. Halmkronene var oppbygd av blant annet geometriske figurer og hang fra en ring eller et «tak». Kronene kunne dekoreres med fjær, eggskall, tøylapper eller det man hadde for hånden.

23 Julebrød: For å fange livsånden og fruktbarheten og føre dem

tilbake til dyrene og jorden, lagde man forskjellige ting av det magiske neket. Av det siste kornet ble det bakt ei såkake, et brød som ofte ble dekorert med et solkors. De siste restene av dette brødet ble gjemt til våren og strødd utover åkeren sammen med såkornet.

24 Til árs ok friðar – godt år og fred!

I den hedenske julefeiringen ble det drukket og blotet for gudene og for godt år og fred – til árs ok friðar! Fruktbarhet og fred var avhengig av gudenes nåde. Friðr betegner tilstanden når orden rådet og mennesker kunne nyte trygghet og ro. Ár betegner god årsvekst.

Til árs ok friðar er en urgammel, he-densk fruktbarhetsformel. Likevel finner vi den igjen i Gulatingsloven i forordningene som angår den kristne julen. Her heter det at bonden og hans hustru i julenatten skulle signe ølet i Kristi og jomfru Marias navn til árs ok friðar.

I denne julevelsignelsen forenes det gamle og det nye – ønsket om god vekst og fred faller sammen det kristne budskapet

om julen.Et ønske som vel er like viktig for

folk i dag som det var i forhistorien.

Referanser: Lily Weiser-Aal, Astrid

Riddervoll (Drikkeskikker), Åsta

Østmoe Tveit, Harald Osa og Gudrun

Ulltveit (Norsk mat gjennom

tidende), Siv Kristoffersen,

arkeolog AM, Helge Sørheim,

arkeolog AM.

Tekst I kristin støle kalgraffFoto I Terje TveitIllustrasjon I Ellen Hagen

FormidLinG



nye bøker

Tid er noe vi aldri får nok av. Vi rekker aldri alt vi hadde tenkt, vi havner i tidsklemma og irriterer oss når vi sløser med tid.

– I vårt moderne samfunn er tid blitt et knapt gode. Vi herjes av tidstyranniet. Og det er bare vår egen feil, sier professor Sverre Moe ved Universitetet i Stavanger. Han gir nå ut bok om fenomenet som til alle tider har gitt oss mennesker hodebry.

To typer tid– Tid er noe vi mennesker har konstruert for å oppleve og organisere aktivitetene våre på en meningsfull måte, sier sosiologen, som er aktuell med boka Tid – en sosial konstruk-sjon? hvor han gir en oversikt over mennes-kers forsøk på å svare på spørsmål om tid fra de første samfunnsformer og fram til i dag.

Boka drøfter også fysikkens, biologiens, filosofiens og sosiologiens tematisering av tid.

– Alle kjenner tida, men ingen klarer å si hva tid er, sier professoren som omtaler begrepet som et av vitenskapens mest vanskeligste.

– I det moderne samfunn har vi to typer tid. Klokketida er tom for innhold, den bare går og forteller oss at tida er lik for alle. Dette er tid vi bruker til å måle og synkroni-sere aktivitetene våre, og ofte måler vi tid i penger, sier Moe.

Dermed gir han også en forklaring på hvorfor vi har så mange negativt ladde uttrykk for sløsing av tid.

– Den andre typen tid viser til vår forming av klokketida i spennet mellom en forgangen fortid og en ukjent framtid. Hva vi velger å bruke tida vår til, sier han.

formidling

den dumme dyrebare tidaAll tida du bruker på å irritere deg over at du har dårlig tid, er også bortkastet tid. Du får nemlig ikke mer tid, og du må ta skylda sjøl.

klasse og kultur

nytt Torfæus-bind

I boka Klassebilder – Ulikhet og sosial mobilitet i Norge, bidrar sosiolog Lennart Rosenlund ved Universitetet i Stavanger med et kapittel om kulturelt forbruk og sosiale klasser. Sammen med Annick Prieur bruker han surveydata fra 2004 om kulturelt forbruk i Aalborg i Danmark, en by som kan sies å stå midt i en forandring fra industri-samfunn til vitenssamfunn.

I kapittelet Danske distinksjoner viser de to forfatterne hvordan smak og kulturelt forbruk også i dag i stor grad er strukturert av sosiale bakgrunnsforhold. De tar utgangspunkt i den modellen for sosiale forskjeller som Bourdieu i sin tid anvendte i La Distinction.

Boka Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforsk-ning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med, andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn.

Boka er utgitt på Universitetsforlaget. Redaktører er Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren.

Tormod Torfæus

Norges historieiVI 2008 ble de første tre bindene av Tormod Torfæus’

gigantiske norgeshistorie relansert på norsk, 300 år etter at de ble skrevet på latin i 1711 av den islandsk-norske historikeren Tormod Torfæus. Fjerde bind av denne gigantiske norgeshistorien er nå ute. Professor Torgrim Titlestad ved UiS har vært prosjektleder for nyutgivelsen. Lanseringen fant sted under et seminar i regi av stiftelsen Fritt ord i Oslo, torsdag 18. november 2010.

– Dette bindet er det saftigste og mest fargerike, og det er like aktuelt i dag. Med dette er vi halvveis med Torfæus-

verket. De resterende bindene gis ut i 2011, opplyser Titlestad.

Med det fjerde bindet foreligger den hittil mest omfat-tende beretningen om Norges historie fra ca. 995 til 1026 på vel 500 sider. Det er en engasjerende fortelling hvor den røde tråd i landets historie søkes, med omtaler av Olav Tryggvason og Olav den hellige, stormennenes og deres kvinners liv. Også de nedre sjikt i samfunnet er belyst. I sentrum står tvangskristningen og den skrekk og lidelse som fylte dem som ikke ville la seg omvende til den nye tro og enekongedømmet. Slaget ved Svolder står sentralt som et litterært høydepunkt.


formidling

Det er en allmenn oppfatning at en god tekst bør være tydelig. Den skal kom-munisere klart og effektivt, slik at man forstår innholdet. Ikke alle akademiske tekster lever opp til dette idealet, om det nå kommer av manglende skriveferdig-heter eller av at man vil gi inntrykk av å være lærd. Det finnes også en lang tradi-sjon for å skrive vanskelig for å beholde kunnskapen hos en liten gruppe. Tidlige skrivesystemer, som ble brukt av små og privilegerte grupper, var ofte meget kom-pliserte og tok mange år å mestre: Kunn-skap gir makt.

Naturvitenskapelige tekster fra mellom-alderen er ofte skrevet for en innekrets. Særlig gjelder dette alkymiske tekster. Alkymien spilte en viktig rolle i utviklin-gen av moderne naturvitenskap, men er vanskelig å ta alvorlig i dag, siden hoved-målet var en eliksir («de vises stein») som kunne produsere gull og gi evig liv. Det var en esoterisk vitenskap, til tider for-budt i loven og drevet av ambisjoner om makt og rikdom. Tekstene sirkulerte blant få innvidde og var skrevet på et mystisk og symbolsk språk som forutsatte inn-sidekunnskap.

En av årets masteroppgaver i literacy studies ved UiS er en redigert utgave av en tidligere upublisert alkymisk tekst. Masterstudent Beata Wojtalik fant her to ord som ikke finnes i noen historisk ordbok. Det ene er cruselet, sannsynligvis en smeltegryte for metaller, ellers crucible. Det andre er renyll ’osteløpe’, ellers ren-net. Det er mulig at disse var virkelige ord, men det er også godt mulig at alky-misten bevisst forvrengte ordene for å gjøre det vanskelig for uinnvidde å bruke teksten.

Et annet eksempel dukket opp i år i en medisinsk 1400-tallstekst som vi arbeidet med for vårt tekstkorpus. Her forkludrer skriveren noen oppskrifter med å bytte ut vokalene i nøkkelord med konsonantene b og k:

«For to make a Mon to slepe quil he is coruen take iij sponful of þe gbl of a sbynk & iij sponful of þe ius of hkmklkk & iij sponful of byskl & blend al to-gedur & do it in a vessel of glas... &take of it a sponful & do it in a galu of wyne or of ale... & yen gif him þer-of to drinke sit-

tand by þe fir & he schal son slepe & fele no sor»

(For å få en mann til å sove under en operasjon, ta tre skjeer svinegalle og tre skjeer saft av skarntyde og tre skjeer eddik og bland alt sammen, og ha i en beholder av glass... og ta en skje av dette i en kopp vin eller øl... og la han drikke det mens han sitter ved peisen, og han vil snart sove og ikke føle noen smerte)

I steden for mellomengelsk gal of a swine ’svinegalle’ står det gbl of a sbynk, og hemelok ’skarntyde’ er omkodet til hkmklkk. For å tyde byskl må man vite at det vanlige ordet for eddik var eysel. Tanken er nok at den som ikke kan løse koden, heller ikke bør lage søvndrikker. Kanskje ikke en dårlig idé.

Men hvis vi klarer å tyde det, hadde vel hvem som helst med mellomengelsk som morsmål klart det? Ikke nødvendigvis: Vi har lest mange tilsvarende tekster uten koding og jobbet med å tyde skrifter; i mellomalderen ville bare en spesialist hatt slik erfaring.

Med redaktører, språkvask og stan-dardisering er det ikke like lett å være kreativ med ordene i dag, men det finnes jo fortsatt andre måter å gjøre en tekst utilgjengelig på for uinnvidde.

Tekst I merja stenroos

På jakt etter de vises stein: ord for den innvidde

rduNDER LuPEN

SPRÅKDETEKTIV: Professor Merja Stenroos er leder for forskergruppa i mellomengelsk ved UiS som analyserer tekster fra perioden 1100–1500. I spalten presenteres noen av de mystiske ordene de møter i forskningen sin.

Framtida førSamfunnet vårt går fortere samtidig som vi stadig får mindre tid. Men noen grupper i samfunnet, som barn og eldre, har en annen tidshorisont, ifølge professoren.

– Barn og eldre tar seg bedre tid og er mer opptatt av hva de gjør i øyeblikket, enn hva de skal gjøre framover. Samfunnet har en stor utfordring i at ulike grupper og sektorer opplever tid vidt forskjellig, sier han.

Samtidig som mangel på tid har ført til at vi legger enormt stor vekt på planlegging, er vi i dag mer opptatt av det som skjer neste helg eller neste uke, framfor det som skjer om et år.

– I tidligere tider var framtid noe som lå mange år fram i tid, og som ofte var skjebne-bestemt. Framtida lå gjerne i Guds hender og var noe du selv ikke kunne styre, sier Moe.

– Barn har ikke samme framtidshorisont som vi voksne. De forholder seg til øyeblik-ket, og de lærer seg å snakke om fortid før de forstår framtid. Det er derfor barn ofte tror julaften er neste dag hver eneste dag i desember, sier Moe.

Tekst I silje stangeland

ALT OM TID: Tid – en sosial konstruksjon? er en begrepshistorisk oppslagsbok som tar for seg begreper brukt om tid fra de første arkaiske samfunnsformene og fram til i dag. Boka er utgitt på Abstrakt forlag.

– Samfunnet har en stor utfordring i at ulike grupper og sektorer opplever tid vidt forskjellig.

Sverre Moe, sosiologiprofessor


SPOR i jORD

Fu

NN

FR

A F

OR

TID

EN

Rogaland er rikt på gull fra folkevan-dringstiden, og på Arkeologisk Museum finnes det en praktfull samling av gull-brakteater. Mange av dem er sannsynlig-vis også produsert i Rogland, av dyktige gullsmeder. De eldste brakteatene er etterligninger av romerske medaljonger med keiserportrett. Det finnes også kopier av slike medaljonger laget i Skandi-navia. Dette er brakteaten som ble funnet i 1944, den flotteste og mest sjeldne i sitt slag. Den ble funnet av grunneieren den gang, Paul Austrheim. Han leverte den inn til museet først to år senere, men imens hadde han passet godt på den, noe som framgår av brevet til museet fra mars i 1946: «Jeg var oppmerksom på at oldfunn i almindelighet skal innleveres straks, men på grunn av de herskende usikre til-stander under okkupasjonstiden, fattet jeg den – rette eller urette – besluning at jeg ikke ville levere funnet før normale forhold var opprettet i landet. Funnet har under krigen vært oppbevart på en så for-svarlig måte at det har vært sikret mot tenkelige eventualiteter.»

Om alle var sånn! Austrheim skrev ikke hvor han hadde oppbevart brakteaten, noe som kunne vært interessant å vite. Det vanligste har vært å finne brakteater i skattefunn eller i graver, gjerne kvinne-graver. Brakteatene ble gjerne oppfattet som amuletter med lykkebringende eller beskyttende kraft. I Sauda er det lite funn fra folkevandringstiden, og de to brakteatfunnene i 1944 og 1989 er der-for helt unike. Og hvem skulle vel trodd at noe som ble plukket opp fra åkeren på Teig i Sauda, mange år etter skulle bli pre-sentert i det prestisjetunge tidsskriftet World Archaeology? Det ble de nemlig i sommer.Foto I Terje TveitKilde I Siv Kristoffersen, arkeolog

Gjenstand: Brakteat i gullFunnsted: Gården Teig i sauda kommune,

rogaland i 1944Datering: 4. eller 5. århundre e.kr.Utstilt: Arkeologisk museum,

universitetet i stavanger

mytologi i gull

formidling

konsertkalender desember 2010 og vinteren 2011, institutt for musikk og dans

dEsEmBErFredag 3. desember kl. 12.00 Kammermusikkmaraton Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Tirsdag 7. desember kl. 19.30 Beethoven-tema III Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Søndag 12. desember kl. 14.00 Julekonsert i Skur 2 Skur 2, Skansekaien. Entré kr 50/gratis adgang

JAnuArTorsdag 13. januar kl. 19.30 IMD/SSO/Strauss Stavanger Konserthus. Entré kr 250/100

Fredag 14. januar kl. 19.30 Blåseensemble med solister Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Tirsdag 18. januar kl. 19.30 Masterkonsert Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Tirsdag 25. januar kl. 19.30 Sang og klaver Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Fredag 28. januar kl. 19.30 Beethoven Sonatas (Rabrenovic/Dahl) Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

FEBruArTirsdag 1. februar kl. 19.30 Masterkonsert Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Fredag 11. februar kl. 19.30 Orkesterprosjekt/Beethoven Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Tirsdag 15. februar kl. 19.30 Unge musikere Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Da Brasel skulle spille inn den siste cd-en sin, reiste han «hjem» til Los Angeles og samlet et lag med respekterte musikere. I løpet av én augustdag ble albumet If You Would Dance til.

Åtte av ni låter er egenkomponerte, og albumet har fått god mottakelse av anmel-derne, både i Norge og utlandet. Både dette og det forrige albumet hans, Stavanger Songs, inngår i et FoU-prosjekt som han har jobbet med i 2010. Musikerne som bidrar, er Alan Pasqua (piano), Tom Warrington (bass), Satnam Ramgotra (perkusjon) og Peter Erskine (trommer). Sistnevnte er ingen hvemsomhelst i den internasjonale jazzverde-nen. Gjennom en nesten førti år lang karriere har Erskine samarbeidet med artister som Diana Krall, Steely Dan og Kate Bush i tillegg til at han i flere år var medlem av bandet Weather Report.

– Jeg ba Erskine, som jeg har spilt med siden jeg var seksten år, om å sette sammen et band. Innspillingen foregikk i Threshold studio, som ligger i Santa Monica, i nabola-get til musikerne. Målet var å skape et vakkert og intimt uttrykk. Jeg synes det ferdige resultatet har blitt mange fine øyeblikk. Musikerne spilte magisk denne dagen. Dialogen og samspillet var på plass, forteller han.

donna summers gitaristIf You Would Dance inneholder relativt nye låter som Brasel har spilt med forskjellige band de siste fem til ti årene. Han mener selv at låtene passer godt til musikernes spillestil. En anmelder skriver at albumet er varmt og innbydende, og at Brasel har lyktes i å gjenskape livet på den amerikanske vestkysten.

– Det stemmer. Det er jo der jeg kommer fra, svarer han.

Wayne Brasel vokste opp i nord-California. Etter studier i klassisk musikk livnærte han

Jazzgitarlærer Wayne Brasel ved Universitetet i Stavanger spiller med noen av verdens fremste musikere. Nå bruker han kontaktnettet sitt til å få unge norske musikere opp og fram.

Jazz fra vestkyst til vestkyst


kunstpå c ampus

Ved Kjell Arholms hus, på plassen mellom fløyene utenfor kantinen, finner vi to kjempe-store, blanke halvkuler som ligger med «ryg-gen» mot hverandre i et lavt basseng. Skulptu-ren er et av de fineste kunstverkene på uni- versitetsområdet. De runde formene tiltrekker seg oppmerksomheten vår samtidig som de danner en kontrast til arkitekturen på en måte som gjør at de renskårne volumene i bygningen kommer klart til syne.

Jordens indreHalvkulene er utført i rustfritt stål. De ligger på skrå i det mørke bassenget, som er irregu-lært formet med hjørner trukket ut i smale, aggressive spisser. Det er som om halvkulene har sprengt seg ut av jordens indre og etterlatt seg en flenge i jordskorpen. Dette gir dem en særegen visuell kraft. Kraften understrekes også av gratene som dannes mellom stålseg-mentene som springer ut fra en sirkel i bunnen av halvkulene.

Vann fyller stadig halvkulene og renner over kanten ned i bassenget. Lyden gir gjenklang i de hule stålformene og minner oss om at vann er kilden til alt liv.

Om dagen gnistrer solstrålene mot det blanke stålet og avslører tegn og streker som framtrer som skrift på yttersidene av halvku-lene. På innsiden står skriften klart mot hul-rommet som kommer til syne som en luftspei-ling under ståloverflaten.

Opprinnelig kunne vi om natten se tre rekker med lyselementer som buktet seg i hver sin ret-ning som lysende stier mellom skulpturen og bygningen. De viste veien fra kunnskapens kilde til alle som var kunnskapstørste. Nå er lysene tatt vekk. De ble stadig overkjørt av biler som ulovlig kjørte inn på plassen. Dermed har vi mistet en viktig del av meningsinnholdet til skulpturen. Men flott er den likevel.

Foto I Terje Tveit

michael o’donnel: uTEn TiTTEL (1995)

Kilde til liv

formidling

HiLd sørBy er professor i kunsthis-torie ved uis. i denne spalten presenterer hun arkitektur og kunstverk på campus.

Fredag 18. februar kl. 19.30 Bjergsted danseensemble Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Søndag 20. februar kl. 14.00 Celloensemble i Skur 2 Skur 2, Skansekaien. Entré kr 50/gratis adgang

Tirsdag 22. februar kl. 19.30 Beethoven-tema IV Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

mArsTirsdag 1. mars kl. 19.30 Beethoven-tema V Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Fredag 25.–søndag 27. mars kl. 19.30 (søn kl. 15.00)Operaprosjekt/Monteverdi Lille konsertsal, Bjergsted. Entré kr 150/100

Tirsdag 29. mars kl. 19.30 Liszt-jubileum Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Med forbehold om programendringer

seg som studio- og turnémusiker i Los Angeles i ti år. I denne perioden turnerte han blant annet med diskostjernen Donna Summer og gospelartisten Andrae Crouch, og han var i studio med Vinnie Coliuta, kjent som Stings faste trommeslager i flere år.

Han flyttet til Stavanger i 1998, der han siden har undervist gitarstudenter ved nåværende Institutt for musikk og dans. Da Universitetet i Stavanger ble offisielt åpnet 17. januar 2005, var det Wayne Brasels musikk som ble framført for Kong Harald.

deler erfaringerDe to siste årene har han tilbrakt mye tid i San Francisco og Los Angeles. Her har han jobbet med å kartlegge jazzundervisningen i New York og Los Angeles. I mai reiser han til New York. Målet er å etablere bedre ordninger for studentutveksling mellom Norge og USA. Og dette gjør han i samar-beid med sin gode venn, den Grammy- vinnende amerikanske bassisten John Patituccci. De to er enige om at de har mye erfaring som kan deles med unge jazzmusikere.

Brasels oppfordring til studenter som vil opp og fram, er klar:

– Reis til New York. Det er et fantastisk sted for jazzmusikere. Uansett hva du opplever der, så blir det bra. Det handler om å komme forbi de andre og vise deg som en unik musiker. Til slutt kan du være blant de fire–fem lovende som stjernene snakker om. Det er selvsagt vanskelig, men hvis du virkelig gjør en innsats, kan du få vist deg fram for hele verden.

Tekst I Thormas Bore olsen

Returadresse:UiS4036 Stavanger B

HVA HAR DU TENKT Å BLI?RÅDVILL? ELLER HELT BOMBESIKKER?

HELSE- OG SOSIALFAG

ØKONOMI

SPRÅK OG LITTERATUR

SAMFUNNSFAG

REALFAG

MUSIKK OG DANS

MEDIEFAG

LÆRERUTDANNINGER

INGENIØR OG SIVILINGENIØR

IDRETT

HOTELL OG REISELIV

HISTORIE OG KULTUR

Universitetet i Stavanger tilbyr 12 ulike studieretninger med en rekke studieprogrammer som gir spennende muligheter:

www.uis.no/studietilbud

Documents

UniverS 4 - 2010