Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
www.nr.no
Universell utforming og statsforvaltningen
IKT for alle? Oslo 10. oktober 2008
Kristin S. FuglerudSeniorforsker Norsk Regnesentral
www.nr.no
NR – Norsk regnesentral
► Privat stiftelse ► Anvendt forskning ► 70 forskere innen IKT og
Statistikk► Uavhengig og ikke kommersiell ► Finansiert ved:
▪ Næringslivet▪ Offentlig sektor▪ Programmer i
forskningsråådet det ▪ EU / ESA▪ Internasjonale selskaper
www.nr.no
Innhold
► Hva er universell utforming av IKT?► Hvor mange trenger UU –teknologi► IKT-trender► Historie ► Multimodalitet, mobilitet og UU► Eksempler og muligheter ► Konsekvenser► Motivasjon, vilje og kunnskap► Hva finnes av hjelp og kunnskap
www.nr.no
Hva er universell utforming av IKT?
Handler om å: ► øke brukervennlighet i hovedløsning som tilbys alle► øke fleksibilitet og valgmuligheter i hovedløsning ved
å gi info på flere måter (lyd, bilde, tekst) dvs. multimodalitet.
► sørge for at løsningen fungerer sammen med IKT hjelpemidler (programvare og/ eller utstyr)
▪ Eks utstyr: punktlist for blinde, fotmus
▪ Eks programvare: Tekst til tale, stavekontroll
www.nr.no
IKT hjelpemidler
En pedal kontrollerer markøren og den andre kontrollerer museklikk
Fot musBlindeskriftslist
Programvare tolker all tekst på skjermen og viser denne som braille på punktlisten
www.nr.no
Hvor mange har funksjonsnedsettelser?
21% har alvorlige problemer med syn, hørsel eller førlighet i hendene (EU kommisjonen)
50+ populasjonen
Synshemmede: ca 130 000 (2-3%)Fargeblinde: ca 5% av befolkn.
Syn
Hørselshemmede: ca 600 000 (ca 14%)Hørsel
Muskel- og skjelettsykdommer (ca 24%)Bevegelse
Lese- og/eller skrivevansker (ca 30%) 500 000 dyslektikere (ca 11%)
Kognitive
230 000, ca 5% av befolkningen over 80 år
www.nr.no
Hvor mange trenger UU - teknologi ?► Ca. en av fire (27%) har synsproblemer eller en synshemming
► Ca. en av fire (26%) har dårlig fingerferdighet eller nedsatt funksjonsevne i hendene (dexterity impairment).
► Ca. en av fem (21%) har hørselsproblemer eller er hørselshemmet.
► Ca. en av fem har kognitive vansker eller er kognitivt funksjonshemmet (20%) og
► rundt 4% har problemer med eller nedsatt taleevne.
► Ca 60 % av befolkningen (USA) vil sannsynligvis ha nytte av ”accessible technology”
(Forrester research på oppdrag fra Microsoft)
► 15,4% med funksjonsnedsettelser blant personer mellom 16 og 66 år (Samfunnsspeilet -SSB)
Stevenson, B. & McQuivey, J. L. (2003). The wide range of abilities and its impact oncomputer technology, A Research Study Commissioned by Microsoft Corporation and Conducted by Forrester Research
www.nr.no
IKT trender – ”Everyware”► IKT overalt ”everyware”
► Trend fra desktoptil mobilitet og everyware
► Økt selvbetjening
► Nedbygging av manuelle tjenester
► Nye typer grensesnitt (multimodalitet)▪ lyder▪ taleteknologi▪ touch▪ haptic▪ IKT-hjelpemidler
www.nr.no
Mobilitet/situasjon, multimodalitet, og tilgjengelighet /universell utforming (1)
Bruk lyd, bilder, illustrasjoner og video.
Kunne betjene uten å kunne lese
LesehemmetPå reise/ fremmed-språklig
Tilby info påalternativ modalitet, f.eks. visuelt eller haptisk
Kunne betjene uten hørsel
HørselshemmetBruker i støyende omgivelser
Tilby info påalternativ modalitet, f.eks. haptisk eller lyd
Kunne betjene uten syn
SynshemmetBruker i situasjon hvor øynene er opptatt
Alternative design- forslag
Krav til IKT-system
Funksjons-nedsettelse
Situasjon
Fritt etter Vanderheiden, G. (2000). Fundamental principles and priority setting for universal usability. Proceedings on the 2000 conference on Universal Usability, Arlington, Virginia, United States. ACM Press.
www.nr.no
Mobilitet/situasjon, multimodalitet, og tilgjengelighet /universell utforming (2)
Klar og enkel design Ingen overflødig info
Redusert antall valg
Forklar samme ting i ulike modaliteter
Følg standarder
Må kunne betjenes
redusert kognisjon
Reduserte kognitive ferdigheter
Problemløsning
Oppmerksomhet
Hukommelse
Lesing/skriving
Personer som må dele oppmerksomheten, er distrahert eller stresset
Alternative design-forslag
Krav til IKT-system
Funksjons-nedsettelse
Situasjon
Fritt etter Vanderheiden, G. (2000). Fundamental principles and priority setting for universal usability. Proceedings on the 2000 conference on Universal Usability, Arlington, Virginia, United States. ACM Press.
www.nr.no
Historie – The three T’s► Telephone:
▪ Alexander G. Bell jobbet med å visualisere lyd for å lære hørselshemmede å snakke -> patent på telefonen i 1876
► Typewriter: ▪ den første skrivemaskin ble laget av Pellegrino Turri i
1808. Han ville hjelpe sin blinde venninne og grevinne Carolina Fantoni da Fivizzono å skrive leselige kjærlighetsbrev
► Transistor:▪ Forskere på Bell Laboratoriere ville finne måter å forbedre
høreapparater på. Apparatet måtte være mindre men kraftigere og bruke mindre strøm. I 1956 fikk de Nobelprisen i fysikk for transistoren.
► flere eks. på http://www.icdri.org/technology/ecceff.htm
www.nr.no
Teknologi for funksjonshemmede blir nyttige for alle
Eksempel: Teknologi utviklet for personer med nedsatt funksjonsevne er bra for alle, eks: synshemmet kiropraktor
Multimodalitet, dvs. bruk av lyd, tekst, film, bilde er essensielt for universell utforming av IKT.
www.nr.no
Ny teknologi blir nyttig for funksjonshemmede og alle andre
► SMS (nyttig for døve og hørselshemmede)
► Mobiltelefon med video (fjerntolking for døve)
► Videokonferanse (delta uten å forflytte seg)
► Elektronisk handel (handle uten å forflytte seg)
► Talesyntese (opplesning av tekst - nyttig for synshemmede)
► Talegjenkjenning (maskinen tolker det du sier –nyttig for personer som ikke kan skrive)
www.nr.no
Nye løsninger gir nye muligheter
HP ville øke batteriets levetid ved å spare energi
Lettere å lese ?
www.nr.no
Større muligheter – økte krav – større konsekvenser
► Økende utbredelse, men ofte dårlig tilgjengelighet▪ Selvbetjening og automater▪ Datasystemer i norske virksomheter ▪ Minibanker - Nettbanker – passordkalkulator – Køordningssystemer
– Paneler i heiser
► Bruk av IKT stor betydning for ▪ skaffe informasjon, ▪ læring, ▪ jobbmuligheter, ▪ selvstendighet, ▪ deltakelse og demokrati. FN –▪ Menneskerettigheter –▪ krever tilgjengelig IKT
► IKT-bruk har sammenheng med utdanning, inntekt (SSB) - og funksjonsnivå!
www.nr.no
To skritt fram (og ett tilbake?)► Manglende bevissthet i IKT- bransjen og blant bestillere av IKT
► Betalingsterminaler med varmesøkende tastaturer▪ umulig å bruke for personer som er ustø på hånden▪ umulig å bruke for synshemmede
► Nettbank ble oppgradert med passordkalkulator for å øke sikkerheten. ▪ Men blinde og svaksynte kunne ikke se displayet▪ Koden forsvinner hvis man ikke er rask nok (eldre)
► DNB-NOR - passordkalkulator med lyd
► Skandiabanken - engangskode på SMS
► Nordea - minibank terminaler med uttak for lyd og store skjermer(ta med øreplugger),
► Føre var - unngå tilbakeskritt!
www.nr.no
Motivasjon, vilje og kunnskap► Tilgjengelig IKT er en nøkkel for likeverdig deltagelse i samfunnsliv
og arbeidsliv
► Integrering universell utforming både som en prosess og en målsetting i virksomhetens øvrige prosesser:▪ sørge for at det er et eget punkt i anskaffelses- og
kvalitetsprosesser, egen person med ansvar og myndighet)▪ Man bør sette konkrete mål som gjerne gjennomføre
systematiske målinger av situasjonen opp mot konkrete målsettinger (eks. Norge.no)
► Tidlig og kontinuerlig involvering av brukere og brukermiljøer
► Kompetanseheving, informasjon og veiledning (møteplasser)
► Innlevelse, engasjement, kunnskap, forståelse av problematikken
► Følge lover, standarder og retningslinjer og (innføre sertifisering?)
www.nr.no
Hva finnes av hjelp og kunnskap► Lover
► Retningslinjer▪ Norge.no (kvalitet på nett)▪ W3C/WAI (Web Accessibility Initiative)▪ Elmer - retningslinjer for elektroniske skjemaer i det offentlige
(ref. påfølgende foredrag av Tor Nygård)
► Brukerorganisasjonene har mye erfaring og kunnskap om tilgjengelighet og universell utforming
► Kunnskap om IKT-hjelpemidler (bruker org, NAV/hjelpemiddelsentralene og hjelpemiddel-leverandørene)
► Forskningsmiljøer og rådgivingsbedrifter,
► IT for funksjonshemmede, program i Norges forskningsråd (www.itfunk.org)
► Ressursnettverk (www.UniverselIKT.no)
www.nr.no
Lover og tilgjenglighet /UU► Antidiskrimineringsloven (fra Jan 2009)
► Offentlige anskaffelser (fra Jan 2007)
► Veileder om arbeid ved dataskjerm
► Tilgang til informasjon (åndsverkloven)
► Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)
► Konsesjonslovgiving
► Lover innen opplæring og utdanning. Bestemmelse om universell utforming av læringsmiljø▪ Lov om universiteter og høyskoler, ▪ Lov om fagskoleutdanning▪ Folkehøyskoleloven
www.nr.no
Retningslinjer og mer info► Miljøverndepartementet’s nettsted om universell utforming
http://www.universell-utforming.miljo.no/► Deltasenteret har mange fine veiledere:
http://www.shdir.no/deltasenteret/universell_utforming/ikt/► Norge.no’s kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder:
http://www.norge.no/kvalitet► Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt
funksjonsevne: http://www.dok.no► Tilgjengelighet til høyere utdanning http://universell.no► W3C/WAI retningslinjene http://www.w3.org/WAI/► WEBAIM Web accessibility in mind http://www.webaim.org
(Sjekk WAVE Accessibility Evaluation Tool)► Engelske blindeforbundet (guidlines and check lists)
http://www.tiresias.org/guidelines/index.htm► Amerikansk lov: section 508 (tools and resources)
http://www.section508.gov
www.nr.no
Behov for mer kunnskap► IKT-støtte for personer med kognitive funksjonsnedsettelser er
lite utforsket (ref. påfølgende foredrag av Riitta Hellman)
► Vår forskning har dokumentert at registrering og pålogging er vanskelig for mange grupper:▪ Altinn - 30% av henvendelser til brukerstøtte gjelder
pålogging (UNIMOD-prosjektet)▪ Eldre har problemer med bruk av elektroniske skjemaer
(DIADEM-prosjektet) ▪ Synshemmede har store problemer registrering, pålogging
og betaling (nettbank, e-handel, billettkjøp osv). (fra prosjektet Synshemmedes IKT barrierer)
► Fri programvare vs. tilgjengelighet og hjelpemidler (Ressursnettverket Universell IKT skal ha fagseminar 21. nov.)
► Behov for standarder på ulike områder
www.nr.no
Takk for oppmerksomheten!
Kommentarer
Spørsmål?
Ta gjerne kontakt
Norsk Regnesentral
Tlf: 22 85 25 00
www.iktforalle.no