22
www.nr.no Universell utforming og statsforvaltningen IKT for alle? Oslo 10. oktober 2008 Kristin S. Fuglerud Seniorforsker Norsk Regnesentral

Universell utforming og statsforvaltningen IKT for alle?

  • Upload
    others

  • View
    1

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

www.nr.no

Universell utforming og statsforvaltningen

IKT for alle? Oslo 10. oktober 2008

Kristin S. FuglerudSeniorforsker Norsk Regnesentral

www.nr.no

NR – Norsk regnesentral

► Privat stiftelse ► Anvendt forskning ► 70 forskere innen IKT og

Statistikk► Uavhengig og ikke kommersiell ► Finansiert ved:

▪ Næringslivet▪ Offentlig sektor▪ Programmer i

forskningsråådet det ▪ EU / ESA▪ Internasjonale selskaper

www.nr.no

Innhold

► Hva er universell utforming av IKT?► Hvor mange trenger UU –teknologi► IKT-trender► Historie ► Multimodalitet, mobilitet og UU► Eksempler og muligheter ► Konsekvenser► Motivasjon, vilje og kunnskap► Hva finnes av hjelp og kunnskap

www.nr.no

Hva er universell utforming av IKT?

Handler om å: ► øke brukervennlighet i hovedløsning som tilbys alle► øke fleksibilitet og valgmuligheter i hovedløsning ved

å gi info på flere måter (lyd, bilde, tekst) dvs. multimodalitet.

► sørge for at løsningen fungerer sammen med IKT hjelpemidler (programvare og/ eller utstyr)

▪ Eks utstyr: punktlist for blinde, fotmus

▪ Eks programvare: Tekst til tale, stavekontroll

www.nr.no

IKT hjelpemidler

En pedal kontrollerer markøren og den andre kontrollerer museklikk

Fot musBlindeskriftslist

Programvare tolker all tekst på skjermen og viser denne som braille på punktlisten

www.nr.no

Hvor mange har funksjonsnedsettelser?

21% har alvorlige problemer med syn, hørsel eller førlighet i hendene (EU kommisjonen)

50+ populasjonen

Synshemmede: ca 130 000 (2-3%)Fargeblinde: ca 5% av befolkn.

Syn

Hørselshemmede: ca 600 000 (ca 14%)Hørsel

Muskel- og skjelettsykdommer (ca 24%)Bevegelse

Lese- og/eller skrivevansker (ca 30%) 500 000 dyslektikere (ca 11%)

Kognitive

230 000, ca 5% av befolkningen over 80 år

www.nr.no

Hvor mange trenger UU - teknologi ?► Ca. en av fire (27%) har synsproblemer eller en synshemming

► Ca. en av fire (26%) har dårlig fingerferdighet eller nedsatt funksjonsevne i hendene (dexterity impairment).

► Ca. en av fem (21%) har hørselsproblemer eller er hørselshemmet.

► Ca. en av fem har kognitive vansker eller er kognitivt funksjonshemmet (20%) og

► rundt 4% har problemer med eller nedsatt taleevne.

► Ca 60 % av befolkningen (USA) vil sannsynligvis ha nytte av ”accessible technology”

(Forrester research på oppdrag fra Microsoft)

► 15,4% med funksjonsnedsettelser blant personer mellom 16 og 66 år (Samfunnsspeilet -SSB)

Stevenson, B. & McQuivey, J. L. (2003). The wide range of abilities and its impact oncomputer technology, A Research Study Commissioned by Microsoft Corporation and Conducted by Forrester Research

www.nr.no

IKT trender – ”Everyware”► IKT overalt ”everyware”

► Trend fra desktoptil mobilitet og everyware

► Økt selvbetjening

► Nedbygging av manuelle tjenester

► Nye typer grensesnitt (multimodalitet)▪ lyder▪ taleteknologi▪ touch▪ haptic▪ IKT-hjelpemidler

www.nr.no

Mobilitet/situasjon, multimodalitet, og tilgjengelighet /universell utforming (1)

Bruk lyd, bilder, illustrasjoner og video.

Kunne betjene uten å kunne lese

LesehemmetPå reise/ fremmed-språklig

Tilby info påalternativ modalitet, f.eks. visuelt eller haptisk

Kunne betjene uten hørsel

HørselshemmetBruker i støyende omgivelser

Tilby info påalternativ modalitet, f.eks. haptisk eller lyd

Kunne betjene uten syn

SynshemmetBruker i situasjon hvor øynene er opptatt

Alternative design- forslag

Krav til IKT-system

Funksjons-nedsettelse

Situasjon

Fritt etter Vanderheiden, G. (2000). Fundamental principles and priority setting for universal usability. Proceedings on the 2000 conference on Universal Usability, Arlington, Virginia, United States. ACM Press.

www.nr.no

Mobilitet/situasjon, multimodalitet, og tilgjengelighet /universell utforming (2)

Klar og enkel design Ingen overflødig info

Redusert antall valg

Forklar samme ting i ulike modaliteter

Følg standarder

Må kunne betjenes

redusert kognisjon

Reduserte kognitive ferdigheter

Problemløsning

Oppmerksomhet

Hukommelse

Lesing/skriving

Personer som må dele oppmerksomheten, er distrahert eller stresset

Alternative design-forslag

Krav til IKT-system

Funksjons-nedsettelse

Situasjon

Fritt etter Vanderheiden, G. (2000). Fundamental principles and priority setting for universal usability. Proceedings on the 2000 conference on Universal Usability, Arlington, Virginia, United States. ACM Press.

www.nr.no

Historie – The three T’s► Telephone:

▪ Alexander G. Bell jobbet med å visualisere lyd for å lære hørselshemmede å snakke -> patent på telefonen i 1876

► Typewriter: ▪ den første skrivemaskin ble laget av Pellegrino Turri i

1808. Han ville hjelpe sin blinde venninne og grevinne Carolina Fantoni da Fivizzono å skrive leselige kjærlighetsbrev

► Transistor:▪ Forskere på Bell Laboratoriere ville finne måter å forbedre

høreapparater på. Apparatet måtte være mindre men kraftigere og bruke mindre strøm. I 1956 fikk de Nobelprisen i fysikk for transistoren.

► flere eks. på http://www.icdri.org/technology/ecceff.htm

www.nr.no

Teknologi for funksjonshemmede blir nyttige for alle

Eksempel: Teknologi utviklet for personer med nedsatt funksjonsevne er bra for alle, eks: synshemmet kiropraktor

Multimodalitet, dvs. bruk av lyd, tekst, film, bilde er essensielt for universell utforming av IKT.

www.nr.no

Ny teknologi blir nyttig for funksjonshemmede og alle andre

► SMS (nyttig for døve og hørselshemmede)

► Mobiltelefon med video (fjerntolking for døve)

► Videokonferanse (delta uten å forflytte seg)

► Elektronisk handel (handle uten å forflytte seg)

► Talesyntese (opplesning av tekst - nyttig for synshemmede)

► Talegjenkjenning (maskinen tolker det du sier –nyttig for personer som ikke kan skrive)

www.nr.no

Nye løsninger gir nye muligheter

HP ville øke batteriets levetid ved å spare energi

Lettere å lese ?

www.nr.no

Større muligheter – økte krav – større konsekvenser

► Økende utbredelse, men ofte dårlig tilgjengelighet▪ Selvbetjening og automater▪ Datasystemer i norske virksomheter ▪ Minibanker - Nettbanker – passordkalkulator – Køordningssystemer

– Paneler i heiser

► Bruk av IKT stor betydning for ▪ skaffe informasjon, ▪ læring, ▪ jobbmuligheter, ▪ selvstendighet, ▪ deltakelse og demokrati. FN –▪ Menneskerettigheter –▪ krever tilgjengelig IKT

► IKT-bruk har sammenheng med utdanning, inntekt (SSB) - og funksjonsnivå!

www.nr.no

To skritt fram (og ett tilbake?)► Manglende bevissthet i IKT- bransjen og blant bestillere av IKT

► Betalingsterminaler med varmesøkende tastaturer▪ umulig å bruke for personer som er ustø på hånden▪ umulig å bruke for synshemmede

► Nettbank ble oppgradert med passordkalkulator for å øke sikkerheten. ▪ Men blinde og svaksynte kunne ikke se displayet▪ Koden forsvinner hvis man ikke er rask nok (eldre)

► DNB-NOR - passordkalkulator med lyd

► Skandiabanken - engangskode på SMS

► Nordea - minibank terminaler med uttak for lyd og store skjermer(ta med øreplugger),

► Føre var - unngå tilbakeskritt!

www.nr.no

Motivasjon, vilje og kunnskap► Tilgjengelig IKT er en nøkkel for likeverdig deltagelse i samfunnsliv

og arbeidsliv

► Integrering universell utforming både som en prosess og en målsetting i virksomhetens øvrige prosesser:▪ sørge for at det er et eget punkt i anskaffelses- og

kvalitetsprosesser, egen person med ansvar og myndighet)▪ Man bør sette konkrete mål som gjerne gjennomføre

systematiske målinger av situasjonen opp mot konkrete målsettinger (eks. Norge.no)

► Tidlig og kontinuerlig involvering av brukere og brukermiljøer

► Kompetanseheving, informasjon og veiledning (møteplasser)

► Innlevelse, engasjement, kunnskap, forståelse av problematikken

► Følge lover, standarder og retningslinjer og (innføre sertifisering?)

www.nr.no

Hva finnes av hjelp og kunnskap► Lover

► Retningslinjer▪ Norge.no (kvalitet på nett)▪ W3C/WAI (Web Accessibility Initiative)▪ Elmer - retningslinjer for elektroniske skjemaer i det offentlige

(ref. påfølgende foredrag av Tor Nygård)

► Brukerorganisasjonene har mye erfaring og kunnskap om tilgjengelighet og universell utforming

► Kunnskap om IKT-hjelpemidler (bruker org, NAV/hjelpemiddelsentralene og hjelpemiddel-leverandørene)

► Forskningsmiljøer og rådgivingsbedrifter,

► IT for funksjonshemmede, program i Norges forskningsråd (www.itfunk.org)

► Ressursnettverk (www.UniverselIKT.no)

www.nr.no

Lover og tilgjenglighet /UU► Antidiskrimineringsloven (fra Jan 2009)

► Offentlige anskaffelser (fra Jan 2007)

► Veileder om arbeid ved dataskjerm

► Tilgang til informasjon (åndsverkloven)

► Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)

► Konsesjonslovgiving

► Lover innen opplæring og utdanning. Bestemmelse om universell utforming av læringsmiljø▪ Lov om universiteter og høyskoler, ▪ Lov om fagskoleutdanning▪ Folkehøyskoleloven

www.nr.no

Retningslinjer og mer info► Miljøverndepartementet’s nettsted om universell utforming

http://www.universell-utforming.miljo.no/► Deltasenteret har mange fine veiledere:

http://www.shdir.no/deltasenteret/universell_utforming/ikt/► Norge.no’s kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder:

http://www.norge.no/kvalitet► Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt

funksjonsevne: http://www.dok.no► Tilgjengelighet til høyere utdanning http://universell.no► W3C/WAI retningslinjene http://www.w3.org/WAI/► WEBAIM Web accessibility in mind http://www.webaim.org

(Sjekk WAVE Accessibility Evaluation Tool)► Engelske blindeforbundet (guidlines and check lists)

http://www.tiresias.org/guidelines/index.htm► Amerikansk lov: section 508 (tools and resources)

http://www.section508.gov

www.nr.no

Behov for mer kunnskap► IKT-støtte for personer med kognitive funksjonsnedsettelser er

lite utforsket (ref. påfølgende foredrag av Riitta Hellman)

► Vår forskning har dokumentert at registrering og pålogging er vanskelig for mange grupper:▪ Altinn - 30% av henvendelser til brukerstøtte gjelder

pålogging (UNIMOD-prosjektet)▪ Eldre har problemer med bruk av elektroniske skjemaer

(DIADEM-prosjektet) ▪ Synshemmede har store problemer registrering, pålogging

og betaling (nettbank, e-handel, billettkjøp osv). (fra prosjektet Synshemmedes IKT barrierer)

► Fri programvare vs. tilgjengelighet og hjelpemidler (Ressursnettverket Universell IKT skal ha fagseminar 21. nov.)

► Behov for standarder på ulike områder

www.nr.no

Takk for oppmerksomheten!

Kommentarer

Spørsmål?

Ta gjerne kontakt

[email protected]

Norsk Regnesentral

Tlf: 22 85 25 00

www.iktforalle.no