Utkast til forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområdeNordvest for spissen av Mølen er det stein på bunnen med mye tang. Det grunne sundet bryter bølgene og skaper roligere

Fylkesmannen i Vestfold

Forvaltningsplan for

Mølen

fuglefredningsområde

Larvik kommune

HØRINGSFORSLAG 28.10.2013

Utkast til forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområde

2

Fylkesmannen i Vestfold

Postboks 2076

3103 Tønsberg

www.fylkesmannen.no

Dato:

28. oktober 2013

Verneområdenummer: VV00000734

Tittel:

UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN FOR MØLEN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE

Faglig grunnarbeid:

Ask rådgiving ved Leif Simonsen for Fylkesmannen i Vestfold

Saksbehandler:

Sigurd Anders Svalestad, Fylkesmannens miljøvernavdeling

Godkjenningsvedtak:

Forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområde i Larvik kommuner er sendt på høring.

Sammendrag:

Verneforskriften og Naturmangfoldloven gir rammen for forvaltningsplanen.

Verneformålet kan ikke settes til side av en forvaltningsplan, det kan bare gjøres ved

endring av verneforskrift.

Verneformålet er å bevare Mølens funksjon som rasteplass og levested for vannfugl,

spesielt dykkender.

Forstyrrelser og rovdyret mink er de viktigste negative påvirkninger på verneformålet

som vi kan gjøre noe med.

Informasjon om fuglenes bruk av området og fysisk tilrettelegging, skal benyttes for å

redusere negative virkninger av forstyrrelser.

Mink skal fanges hvert år fra oktober til mars.

I to soner kan vannsport normalt tillates. Bukta mellom Oddane og Saltstein kan

brukes, men utøverne må unngå å sjøsette fra vestre del av stranda. Den andre sonen er

skipsleia nord for lyktene på Åmlirogn og Fugløyskadden. Vi vil ikke regne vannsport i

disse områdene som «unødige forstyrrelser».

_________________________________

Sigurd Anders Svalestad

rådgiver

_________________________________

Pål Otto Hansen

Fagsjef naturforvaltning

Bildet på forsida er fra Ringa, på innsida av Mølen. Leif Simonsen har tatt dette, og de andre

fotoene.

Ortofotoene er hentet frå Norgeibilder.no, geovekst og omløpsfotografering.


3

FORORD

Fylkesmannen ser det som viktig at ulike spørsmål og interesser blir vurdert og veiet mot

hverandre på Mølen. Alle brukergrupper bør vite hva reglene er. Dermed blir forvaltningen av

området mer forutsigbar og klar.

Etter en lang og omfattende prosess med mange berørte, er dette utkastet til forvaltningsplan

klart for høring. Fylkesmannen forventer at konflikter mellom ulike interesser nå blir redusert.

Utkastet bygger på to fagrapporter fra Ask rådgivning AS ved Leif Simonsen, på

registreringer av fugl på Mølen gjennom 40 år rapportert av Mølen Ornitologiske stasjon og

på foreløpige innspill fra eiere, utøvere av vind- og bølgesport og andre brukere.

Vi takker alle som har bidratt hittil og ser fram til uttalelser til forslaget.

Høringsfristen er 12. desember 2013.

Tønsberg, 28. oktober 2013


4

INNHOLD INNHOLD ................................................................................................................................. 4

1. INNLEDNING .................................................................................................................. 5

1.1 Hvorfor ble Mølen et fuglefredningsområde? ............................................. 5

1.2 Verneformålet ......................................................................................................... 5

1.3 Hva er en forvaltningsplan ? ............................................................................ 5

1.4 Forholdet til Naturmangfoldloven ................................................................... 6

2 OMRÅDEBESKRIVELSE .............................................................................................. 7

2.1 Naturtilstand og naturverdier ........................................................................... 8

2.2 Påvirkninger - trusler ........................................................................................ 12

3 BRUKERINTERESSENE OG VIRKNINGER PÅ VERNEFORMÅLET ............... 14

3.1 Ferdsel på land ..................................................................................................... 14

3.2 Ikke-motorisert vannsport .............................................................................. 16

3.3 Annen ferdsel og aktivitet på sjøen ............................................................. 17

3.4 Tangrettigheter .................................................................................................... 19

4 FORVALTNING ............................................................................................................. 20

4.1 Mål for forvaltningen av Mølen fuglefredningsområde ......................... 20

4.2 Saksbehandling .................................................................................................... 21

4.3 Tiltak og kostnader............................................................................................. 25

4.3.1 Besøksforvaltning og tilrettelegging .................................................... 25

4.3.2 Soner for vannsport .................................................................................... 25

4.3.3 Vannsport er ikke tillatt i sone I ............................................................ 28

4.3.4 Opprydning ..................................................................................................... 29

4.3.5 Overvåkning og kartlegging av naturkvaliteter ............................... 29

4.3.6 Økonomi .......................................................................................................... 29

5 Tiltaksliste ..................................................................................................................... 30

6 REFERANSER ............................................................................................................... 31

7 Vedlegg .......................................................................................................................... 32

7.1 Vedlegg 1 Verneforskriften ............................................................................ 32

7.2 Vedlegg 2 Utvalgte bestemmelser i Naturmangfoldloven................... 34

7.3 Vedlegg 3 Ordliste ............................................................................................. 37

7.4 Vedlegg 4 Faktaark fra naturbase og fagrapport ................................... 38

7.5 Vedlegg 5..Utdrag av politivedtekten, Larvik kom. ............................... 54


5

1. INNLEDNING 1.1 Hvorfor ble Mølen et fuglefredningsområde? I forrige århundre gikk den tekniske utviklingen raskt. Grunne viker ble fylt ut med søppel. Store

våte strandenger ble grøftet og tatt i bruk som åkre. Dette reduserte livsgrunnlaget for mange

fuglearter. Trekkfugler som rastet på slike våtmarker var utsatt.

Naturvern ble anerkjent som en offentlig oppgave. I 1971 kom Fugløya, Fugløyrogn og

strendene innenfor Mølens vestende med i den første samlede oversikt over verneverdige

områder i Vestfold, Norderhaug (1971). Våtmarkene ble grundigere vurdert i «Utkast til

verneplan for våtmarksområder i Vestfold», Hagelund (1975). Hele fuglefredningsområdet ble

da vurdert som «… et av de viktigste trekk- og overvintringsområder i Oslofjorden. Området er

også et av de steder i landet der de fleste (fugle-)arter (238 arter pr. 1.1.75) er observert»

2. oktober 1981 ble Mølen fuglefredningsområde vernet med kongelig resolusjon.

1.2 Verneformålet Formålet med Mølen fuglefredningsområde er gitt i verneforskriften:

” å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde

for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender. ”.

Mølen fuglefredningsområde utgjør sammen med naturreservatene Ilene, Presterødkilen,

Hemskilen, Indre Viksfjord, Bliksekilen, Borrevannet, Grunnane og Akersvannet Vestfolds

viktigste områder for vadefugl og andre våtmarksfugl under trekk vår og høst. Mølen har en

nøkkelfunksjon for å sikre bestandene av slike arter både i hekkeområdene i nord; i fjellet,

Nord-Norge og Arktis og i overvintringsområdene i sør; Europa, Afrika og Antarktis.

Utbygging og annen endret arealbruk har redusert og delt opp våtmarksområdene. Strendene

på Mølen som er viktigst for å gi fuglene mat og hvile, er mindre påvirket av inngrep enn de

fleste andre. Økt eller endret ferdsel kan forstyrre fuglene.

Flere plante- og dyrearter som trenger våtmarker har en negativ bestandsutvikling.

Direktoratet for naturforvaltning skrev at det er et sterkt behov for å øke innsatsen for vern og

forvaltning av våtmarker i sin utredning nr. 2007-1; ”Den norske våtmarksarven” – tiltaksplan

2007-2010. Våtmarker er blant verdens mest truede økosystemer og forringes raskere enn

andre naturtyper.

1.3 Hva er en forvaltningsplan ? En forvaltningsplan skal vise klare mål på lang sikt for å bevare natur. Årlige bevilgninger vil

avgjøre hvor mye av tiltakene som kan utføres hvert år.

Forvaltningsplanen skal bidra til å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal sikre

enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer for bruk, informasjon,

skjøtsel og tilrettelegging. Planen skal forebygge tilfeldige avgjørelser som kan være uheldige

for verneverdiene. Under arbeidet med planen blir det tatt stilling til hvordan ulike verne- og

brukerinteresser skal behandles. Slik skal planen bidra både til mer forutsigbar forvaltning, og til

at eventuelle konflikter dempes.


6

Verneforskriften gir rammen for forvaltningsplanen. Det kan ikke gis føringer i planen som er i

strid med verneforskriften. Verneforskriften gir rom for skjønn. I denne planen gis noen

retningslinjer for skjønn under tilsyn og for skjøtsel. Retningslinjer er tolkninger av

vernebestemmelsene i lys av verneformålet. De er ikke juridisk bindende.

Vi markerer forvaltningsmål med

• blå ramme

Vi markerer retningslinjer med

• rød ramme

Forvaltningsplaner gir som regel bevaringsmål. De skal bruke målbare størrelser for å vise om

formålet med vernet er oppnådd. Formålet med Mølen fuglefredningsområde er å bevare

livsgrunnlaget for vannfugl. Foreløpig har vi ikke realistiske og målbare størrelser som egner

seg til å vurdere om bevaringsmål for ett verneområde, med tanke på fuglebestander, er nådd.

I denne planen nøyer vi oss med å bruke forvaltningsmål. Det er ikke gitt krav til hvordan

forvaltningsmålene skal være. Her bruker vi disse målene for å vise sammenhengen fra det

overordnede målet om å opprettholde eller styrke sårbare populasjoner av vannfugl, fram til

konkrete tiltak.

Forvaltningsplanen for Mølen fuglefredningsområde gjelder frem til ny forvaltningsplan er

vedtatt. Fylkesmannen skal revidere planen, og vil gjøre dette hvert 10. år, første gang i 2024.

Fylkesmannen kan revidere planen tidligere dersom det er nødvendig.

1.4 Forholdet til Naturmangfoldloven Naturvernloven av 1970 ble opphevet da naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Formålet

med loven er ”at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og

økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for

menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden (…)”. Den gir mye mer

omfattende regler om naturen enn den gamle naturvernloven. Loven har også medført endringer i

15 andre lover, blant annet viltloven, kulturminneloven, laks- og innlandsfiskloven og lov om

statlig naturoppsyn. Naturen skal forvaltes på en langsiktig måte. Med den nye

naturmangfoldloven har Norge fått regler for bærekraftig og langsiktig bruk og vern, og

virkemidler for å kunne ta vare på natur både i og utenfor verneområder. Dette forutsetter bedre

kunnskap, bedre planer for bruk, flere tiltak og mer skjøtsel.

Naturens mangfold er løftet fram, både i formålsparagrafen og i lovens tittel. I verneområder har

vi som forvaltningsmyndighet et særlig ansvar for å følge opp lovens intensjon om å bevare

mangfoldet. Det vil si at sårbare og truede arter og naturtyper må få mye oppmerksomhet.


7

2 OMRÅDEBESKRIVELSE

Figur 1 Oversikt over Mølen fuglefredningsområde, Fugløyrogn naturreservat,

Nevlungstranda naturreservat og Låven naturminne. De tre sist nevnte har egne

verneforskrifter med andre regler enn Mølen fuglefredningsområde. Fotoet viser lyse sand-

og bløtbunnsområder ned til drøyt 3 meters dyp.

Fuglefredningsområdet ligger vest i Larvik mot Langesundsfjorden i Telemark. Selve Mølen

er en endemorene fra siste istid. Den strekker seg som en rullesteinstrand ut i sjøen mot

Båtberget

Tangen

Fetangen

Tangen

Åmlirogn

Fetangen

Låven geologiske naturminne

Fugløyskadden

Fugløya

Mølen

Saltstein

Oddane

Oddane sand camping

Store Arøya


8

Fugløya. Fugløyrogn er en del av morenen. Mot nord er det sand- og bløtbunnsstrender.

Båtberget og Tangen er svaberg, men Fetangen og Åmlirogn er morener med rullestein.

Figur 2. Vestspissen av Mølen mot Fugløyrogn 31. oktober 2008. Lavvann viser en del av

grunna som ofte brukes av fuglene. Fugløya i bakgrunnen. Foto: L. Simonsen.

Nordvest for spissen av Mølen er det stein på bunnen med mye tang. Det grunne sundet bryter

bølgene og skaper roligere sjø på nordsiden. I sunda gir høyvann og lavvann kraftig strøm. I

uvær med vind fra sør drar bølgene tang og bunndyr innover og gjennom sunda. Dette gir mye

mat for fugl. Store flokker dykkender og annen fugl bruker disse områdene når det er uvær

eller nylig har vært store bølger.

Det aller meste av bukta mellom Fugløya og Åmlirogn er grunnere enn 15 meter. Bunnen er

derfor tilgjengelig for de dykkende fuglene. Et annet bidrag til næring for fugl er strømkanten

som går nær land fra spissen på nordsiden av Fugløya og Fugløyrogn og videre forbi

Båtberget, Fetangen og Åmlirogn (H. Lanner personlig meddelelse1.)

2.1 Naturtilstand og naturverdier

Fuglelivet og plantelivet er godt kjent. Vi kjenner ikke gode beskrivelser av fysiske og

biologiske forhold i vannet, eller av andre organismegrupper som leddyr.

Plantelivet

Følgende naturtyper er registrert: Ålegrassamfunn, Bløtbunn i strandsonen, Strandeng og

strandsump, sand og grusstrand, Åpen kalkmark med Bergknaus og Bergflatevegetasjon, Urterik

kant og Kantkratt. Se også vedlegg 4. Alle naturtypene med unntak av bløtbunn er representert

med «svært viktige» forekomster, A-områder. Det er grunn til å kontrollere om verdivurderingen

av bløtbunn i naturbase angir en undervurdering av områdets samlede kvalitet som

1 Herfinn Lanner. Grunneier ved Værvågen og lokalkjent. Informasjon om lokale strømforhold gitt på befaring 3.

augsut 2009.


9

bløtbunnsområde. På Fugløya er det nylig påvist kalkkrevende vegetasjonstyper med stor

verneverdi på de tørreste delene av øya, se Reiso 2013. Miljødirektoratet vurderer om slik åpen

kalkmark skal bli en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Utvalgte naturtyper fortjener

særlig oppmerksomhet for å opprettholde artsmangfoldet. De artene som opprinnelig hører til på

slik mark, er mange steder fortrengt av innførte planter. På Fugløya bør vegetasjonen overvåkes

for å kunne gjøre tiltak, dersom gjengroing eller fremmede arter truer artsmangfoldet.

Dyreliv

Kunnskapen om fuglenes bruk av området er enestående god. Mølen Ornitologiske Stasjon har

bidratt avgjørende med informasjon fra registreringer tilbake til 1960 tallet. I trekktidene har det

stort sett vært flere ornitologer til stede hver dag. Aktiviteten på stasjonen har vært mindre intens

resten av året, men alle årstider er godt dekket. Figur 3 gir en oppsummering av vannfuglenes

bruk av fuglefredningsområdet.

Den grunne bukta mellom Fugløya og Åmlirogn er meget viktig. Sjøorre og andre dykkender

bruker området høst, vinter og vår. Endene bruker området også i den ekstra sårbare mytetiden

om sommeren, særlig den rødlistede arten sjøorre. Under en del av mytingen kan ikke disse

endene fly. De er derfor mer avhengige av ro og lite forstyrrelse enn ellers i året.

«Tangstranda», nordvestspissen av Mølen,- er normalt svært viktig for rastende vadere. Særlig

etter sterk pålandsvind og oppskylling av tang blir stranda et viktig beiteområde. Få, om noen,

andre strender i Vestfold gir det samme «tilbudet» til rastende, arktiske vadere. Enkelte år finner

likevel fuglene lite mat på denne stranda. Da kan yttersida av neset mot Fugløyrogn, Ringa eller

vestre del av Nevlungstranda være bedre alternativer, se figur 3.

På Ringastranda tørrlegges sand og mudderbunn ved lav vannstand. Da får vaderne tilgang til

smådyra som ellers er beskyttet av vannet. Ringa er et viktig matfat og hvilested for vadere,

måker og gressender. Dette gjelder særlig for vadefugl etter 1. august, men også om våren for

eksempelvis tjeld, sandlo og måker, men ikke i juni og juli. Tilbudet av mat avhenger av

mengden oppskyllet tang. Det meste av smådyra som disse fuglene spiser lever i tanghaugene.

Mengden av tang varierer fra år til år.

Figur 3 viser de viktige områdene for fuglene med røde ovaler. Vernegrensene er vist med grønn

ramme. Soneinndelingen fra A1 til C2 er hentet fra Simonsen 2008. Figuren understreker at det

er de grunne delene av området fuglene bruker mest. Arealene som brukes mye, er grunnere enn

15 meter med få unntak. Eksempelvis er skipsleia nord for lyktene på Fugløyskadden og

Åmlirogn, dypere enn 15 meter. Skipsleia gjennom verneområdet har ikke markering som viktig

for fuglene i figur 3, men Mølen Ornitologiske Stasjon skriver at flokkene av mytende sjøorre og

svartand bruker også dette området, særlig langs marbakken, og at de drar nytte av avstanden fra

strendene for å holde avstand til forstyrrende aktivitet på og langs land.

Arne Follestad har gitt informasjon fra undersøkelsene av døde dykkender, særlig ærfugl, etter

utslippene av olje fra Full City i juli – august 2009 og fra Godafoss i februar 2011. Fettlagrene

var større om vinteren enn om sommeren. Det er derfor grunn til å regne med at endene er mer

sårbare for energitap på grunn av forstyrrelser om sommeren enn om vinteren. Vi kan heller ikke

se bort fra at små fettreserver om sommeren kan skyldes at fuglene blir mer forstyrret om

somrene enn om vintrene.

Det er mye ærfugl rundt Mølen. Det er den vanligste av dykkendene. Bestanden av ærfugl er stor

langs hele Skagerakkysten. Arten er jaktbar, og synes raskt å fylle opp igjen hekkebestanden fra


10

en tallrik bestand av ungfugl, etter jaktuttaket. Bestanden av denne arten er så robust, på vår del

av kysten, at den alene ikke gir argumenter for beskyttelse i form av verneområder.

Det er spesielt nyttig å kjenne godt til fuglenes bruk av bukta mellom Oddane og Saltstein,

siden denne bukta er sentral for utøvere av bølgesport. Mølen Ornitologiske Stasjon skriver

dette; «Sjøområdene syd for Nevlungstranda er til en viss grad brukt av dykkende ender som

f.eks. ærfugl og kvinand, men ikke i samme mengder som utenfor Saltstein. Vestre del av

Nevlungstranda og den innerste delen av bukta ved naturreservatet er viktig for vadefugler,

piplerker m.m. og bør ha høy prioritet for beskyttelse.

Vurdering: Middels/moderat prioritet for beskyttelse.» Simonsen 2008 skriver: «Område 1A (Indre del av bukta)

Det var generelt lite fugl i dette området gjennom året. Bare på den vestre delen av stranda var det

enkelte ganger noen ender og da særlig stokkender (om våren). Surfernes bruk av område 1A (i

hovedsak sentrale og østre deler) opplevdes i mindre grad å være forstyrrende for fugl. Årsaken er at

det sjelden ble opplevd som gunstig for fugl å være i område 1A når det var gunstige forhold for

surfere, dvs. mye vind og store bølger fra syd eller sydvest.

Område 1B (Ytre del av bukta)

Dette området ble ofte benyttet av ærfugl, men da i første rekke i grenseområdene mot område 2

eller i kombinasjon med område 2. Også arter som grågås, kvinand, storskarv og måker ble

tidvis observert her.»

Vi kan ikke utelukke at klokkeslettene for registreringene i Simonsens undersøkelse av denne

bukta kan ha undervurdert fuglenes bruk. Simonsen brukte samme rute og rekkefølge med denne

bukta som siste punkt, hver gang med starttid fra 6:30 til 8:00 og Saltstein som siste

observasjonspunkt fra 12:30 til 14:00. Det er alminnelig anerkjent at det er best mulighet for å se

fugl tidlig på dagen.

Begge kilder er imidlertid samstemt om at bukta brukes av ærfugl og kvinand, men at den heller

ikke for disse artene har like stor betydning som sjøen utenfor Saltstein eller de grunne områdene

innenfor Mølen.

Follestad (2013) refererer en bekreftelse av Simonsens vurdering ovenfor, av at fuglene sjelden

opplever bukta som gunstig når det er brukbare bølger for surferne; «I dårlig vær kan marine

dykkender søke seg inn i viker og sund for å finne le for været». Det er neppe mulig å teste en

hypotese om at bølgenes bevegelse av vannet ned mot bunnen forstyrrer dykkendenes leting etter

mat. På den annen side gir dette en mulig og lettfattelig årsak til den refererte observasjonen av

at disse fuglene synes å søke le.

I denne planen legger vi til grunn at bukta ikke er av vesentlig betydning for de rødlistede

dykkendene. I trekktidene er det viktig å unngå forstyrrelse av beitende fugl på selve

Nevlungstranda. For de fleste vil det ikke være mulig å oppdage de aktuelle artene, særlig ikke

før de flyr skremte vekk fra stranda. Avstanden fra den østre del av bukta hvor flere av

vannsportbrukerne oppgir at de går ut i vannet, til indre del av stranda i nordvest, er 200 til 500

meter. Dette gir en langt bedre situasjon for fuglene enn om sjøsetting normalt skjer over den del

av stranda som fuglene helst bruker.

Fuglenes bruk av denne stranda avhenger av hvor mye tang som er skylt på land, hvor lenge

tanghaugene har modnet, hvor høy vannstanden er for øyeblikket, av tidspunkt på døgnet og av

hvorvidt noen har gått forbi på kyststien, særlig dersom de har hatt med hund. Ornitologene på

stasjonen vil kunne gi dagsaktuell informasjon om fuglenes bruk av denne stranda innenfor de

aktuelle trekktidene. Slik informasjon vil gjøre det mulig å ta bedre hensyn til fuglene, og

samtidig påpeke tidspunkter hvor bølgesport i bukta ikke vil være til unødig forstyrrelse.


11

Figur 3, De viktigste delene av fuglefredningsområdet er vist med røde ovaler.


12

2.2 Påvirkninger - trusler Aktivitet i og ved verneområdene

Det er forstyrrelser som er viktigste belastning på fuglene. Forstyrrelsene skyldes både

turgåing langs Kyststien, vannsport og annen båtbruk. Bruk av fiskegarn fanger normalt også

dykkende fugl. Andre skader av fiskeredskap forekommer også. Dette gjelder særlig fugl som

setter seg fast i garn og rester av fiskesene på land. Det er også kjent mange eksempler på at

sjøfugl har spist så mye plast at dette har hindret næringsopptaket avgjørende. Vi kjenner ikke

til hvor mye garn som brukes i området, men dybdene tilsier at fangst av dykkende ender vil

være sannsynlig i bukta mellom Mølen , Fugløya og Åmlirogn når det settes garn.

Follestad 2012 gir god oversikt over hvordan ulike aktiviteter kan forstyrre fugl. Forstyrrelse

omfatter all aktivitet som stresser fuglene eller på annen måte endrer deres naturlige adferd,

særlig er dette viktig i trekk-, myte- og hekketid. Reaksjonene er svært ulike fra art til art og

de er avhengige av fuglenes situasjon. Enkelte sårbare arter flykter ved forstyrrelse på 500 til

1000 meters avstand. Hos fugl som «trykker» på reir øker puls og dermed energiforbruket

selv om folk kan komme tett innpå uten at fuglen flyr opp. Det blir heller ikke enklere av at

forstyrrelse kan være uten betydning for den enkelte fugl selv om den flykter, men i andre

tilfelle kan være utløsende faktor for at individet dør av sult. Forstyrrelser virker utvilsomt

også på bestandsnivå når arter fortrenges fra områder med god mattilgang.

I den andre enden av skalaen har vi arter som gråspurv og skjære. De gir gode eksempler på

arter som tåler vårt nærvær og ferdsel utmerket godt. En del måker lærer seg også til å hente

mat nær båter og folk, men de kan likevel få redusert antall unger på vingene som følge av

forstyrrelser i hekketida. De artene som ikke tåler forstyrrelse, kan heller ikke bli vanlig rundt

våre hus. De må holde seg lengre borte fra folk, og blir dermed normalt fåtallige og mer utsatt

for ytterligere bestandsnedgang. Slike arter har særlig behov for å være i fred. I

fuglefredningsområdet er det mytende andefugl og trekkfugl på strendene som er mest

avhengige av ro. Mytetida for endene er i slutten av juni og juli. Trekkfuglene som leter etter

mat, bruker strendene mest fra mars til utgangen av mai og august til utgangen av september.

Follestad 2012 refererer at vanlig turgåing kan «…være ekstra forstyrrende ved å bevege seg i

særlig verdifulle miljøer, som langs ei strandlinje, ved å nærme seg dyrene (som ved

observasjoner eller fotografering) eller ved å ha med hunder. (…) Fugler kan være mer vare

for aktivitet langs stranden enn ute på vannet.» Dette er en treffende beskrivelse på

situasjonen ved Nevlungstranda edellauvskogsreservat. Den merkede kyststien går her tett ned

mot sjøen. Denne delen av kyststien brukes mye. Ferdselen på stien begrenser tiden til

matleting og hvile for fuglene på stranda. Vannsport på sjøen utenfor er også egnet til å

begrense fuglenes nytte av mattilbudet. Stor stein i sjøen begrenser likevel mye av

sportsutøvelsen helt inn mot denne stranda, men avstanden fuglene krever til folk er svært

forskjellig for ulike arter og dels er fluktavstandene situasjonsbestemt. Flere av sportsutøverne

peker på at de går ut i sjøen øst i bukta. Dette gir større avstand til den delen av stranda som er

viktigst for vadefugl, og er dermed positivt for fuglene. Sjøsetting av utstyr og dermed ferdsel

over selve stranda i vest må regnes som den største ekstra belastningen på fuglene av

vannsport i denne bukta.

Litteraturoversikten fra Follestad 2012, viser at dykkender kan søke ly i beskyttet farvann i

dårlig vær. Fuglefredningsområdet gir flere slike muligheter. I stor skala har Mølen en

eksponert side og en beskyttet side. I tillegg gir viker og nes ytterligere skjerming i mindre

skala. Dette gir grunn til å tro at de mest eksponerte delene av verneområdet ikke er like

viktige for disse artene når det blåser mye. Derimot vil det være av større betydning at disse


13

fuglene ikke skremmes bort fra de mer skjermede områdene de oppsøker under slike forhold.

Dette tyder på at vannsport utenfor Nevlungstranda normalt ikke vil gi «unødige

forstyrrelser» av dykkender når det blåser mye. Derimot vil det være enda viktigere å unngå

forstyrrelser på innsiden av Mølen og i vikene mellom oddene på Saltstein.

Follestad 2012 angir også at ferdsel på selve stranda kan gi mer forstyrrelse enn ferdsel på

vannet. Dette gjelder særlig vadere og andre fugl som bruker tangvoller. Dette er viktig i

trekktiden for alle de aktuelle strendene. I forbindelse med vannsport i bukta mellom Oddane

og Saltstein er det grunn til å ta hensyn til trekkfugl som bruker den delen av Nevlungstranda

som ligger i Nevlungstranda naturreservat, i de perioder hvor denne stranda gir tilgang på mat

for fuglene. Det er ikke hvert år sjøen legger opp tang her, og på høyvann kan maten være

utilgjengelig.

Forurensning

Mattilsynet gir råd om at krabber fanget på innsiden av Mølen ikke bør spises på grunn av

forurensning av klorerte organiske forbindelser, særlig dioksiner. Dette er ytre del av det

området Mattilsynet kaller «Grenlandsfjordene», se

http://www.miljostatus.no/grenlandsfjordene

Undersøkelsene i årene etter utslippet av olje fra «Full City» i 2009, viste allerede i 2010 så

lave verdier av olje at havforskningsinstituttet skrev: «Det er funnet betydelig nedgang i

nivåer av oljekomponenter i blåskjell sammenlignet med tidligere undersøkelser, og

forurensningssituasjon i oljepåvirket område kan regnes som ubetydelig.» Se

Havforskningsinstituttets oppfølgingsundersøkelse Full City.

Vi kjenner ikke til andre virkninger av forurensning i Mølen fuglefredningsområde.

Faren for nye utslipp av olje i denne sterkt trafikkerte kyststrekningen er en alvorlig trussel

mot vannfugl og spesielt mot dykkendene på grunn av deres levesett. De ligger mye på

vannet.

Gjengroing

Busker, trær og innførte arter kan fortrenge opprinnelige og sårbare arter. På strendene vokser

blant annet de svartelistede artene rynkerose og klistersvineblom. Gjengroing er en sannsynlig

trussel mot deler av plantenes artsmangfold på Fugløya. Vi ser ikke effekter av gjengroing på

fuglenes bruk av fuglefredningsområdet.

Mink

Mink tar egg, fugleunger og fugl. I «Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison)»

skrev direktoratet for naturforvaltning (2011) blant annet: «Minken er en viktig del av

trusselbildet mot flere sårbare norske arter og produktiviteten i økosystemer både direkte og

indirekte. Den truer bestander av sjøfuglarter direkte gjennom predasjon. Indirekte kan

predasjon fra mink føre til endringer i fordeling og tetthet av nøkkelarter i og utenfor

verneområder.»

Første og andre mål for handlingsplanen er; «1. fjerne eller redusere bestanden av mink i

prioriterte verneområder, slik at verneformålet oppfylles.

2. fjerne eller redusere bestanden av mink i prioriterte leveområder for rødlistede arter utenfor

verneområder.»

Tiltak for å redusere virkningene av minkens jakt på fugl beskrives i tiltakslisten.

http://www.miljostatus.no/grenlandsfjordene

20131011%20Mølen%20utkast%20%20forv-plan%20(Lagret%20automatisk).docx


14

3 BRUKERINTERESSENE OG VIRKNINGER PÅ

VERNEFORMÅLET

3.1 Ferdsel på land Friluftsliv og naturopplevelse

Mølen er mye brukt som turmål. Mange går kyststien. Det alt vesentlige av trafikken går

utenfor fredningsområdet, men i trekktidene kan ferdselen begrense fuglenes bruk av

strendene. Ved Nevlungstranda naturreservat ligger kyststien nær grensa for Mølen


15

fuglefredningsområde. Mange brukere får her en god opplevelse av verneområdet. Andre

legger mer merke til at stien er bløt over denne stranda.

Selv om den merkede Kyststien ikke går helt ut mot enden av Mølen, er ferdselen hit stor, for

stranda er åpen med mange umerkede stier på kryss og tvers.

Selv om denne ferdselen skjer utenfor verneområdet, forstyrrer den bruken av verneområdet

for mange fugl om våren og høsten. Det er særlig trekkfuglene som bruker strendene som blir

forstyrret av denne ferdselen.

Mølen er mye brukt som turområde for folk med hund. I enkelte tilfeller slipper hunder løs,

og kommer ut i fredningsområdet. Løse hunder er sannsynligvis viktigste årsak til at fugler

som hekker på bakken i stor grad bruker øyer og holmer i stedet for fastlandet.

Hunder i bånd har større forstyrrende virkning enn turgjengere uten hund, se Follestad 2012. I

trekktiden kan hunder som blir synlige fra de viktigste strendene være en begrensende faktor

for fuglenes mulighet til å greie trekket videre fra Mølen. Løse hunder er ikke tillatt i

fuglefredningsområdet etter fredningsforskriften, men grensen for fuglefredningsområdet

følger stort sett øvre flomål. Utenfor båndtvangstiden, 1. april til 20. august, rammes løse

hunder av kommunens politivedtekt § 6.2 når de er til «sjenanse». Løse hunder som er synlige

fra trekkfuglenes rasteplasser i trekktiden må defineres innenfor dette sjenansebegrepet.

Mølen er mye brukt til fuglekikking. Noe av denne aktiviteten skjer innenfor

fredningsgrensen. I noen tilfelle forstyrres fuglene. Slike tilfelle rammes av vernereglenes

forbud mot «unødige forstyrrelser». Dette er selvsagt ikke et generelt forbud mot å se på

fugler fra alle steder innenfor vernegrensene, men et påbud om å unngå at aktiviteten

forstyrrer fugl.

Mølen er blitt Geopark. Dette har ført til at besøket til området har økt, særlig på sommeren.

Parkering er i god avstand fra stranda, men interessen er knyttet til at Ra-morenen ender i

sjøen, havets utvasking i morenen og strandvoller i ulike nivåer over dagens havnivå.

Gjestene går derfor også ned mot fuglefredningsområdet og bidrar til at fuglelivet rundt

Mølen er begrenset av menneskelig ferdsel.

Når været står på, er bølger og vind en naturattraksjon i seg selv. I slikt vær bruker fuglene

grovt sett mindre utsatte områder. Det er ikke grunn til å tro at denne delen av bruken av

Mølen er av nevneverdig betydning for fuglene.

Det er noe fritidsfiske fra land og fra fiskere som vader ut i fredningsområdet. Under

kartleggingen av sjøfuglens bruk av området i 2008 var det én fluefisker ved Omlistranda og

én slukfisker på spissen av Mølen mot Fugløyrogn. Omfanget av fluefiske og slukfiske skal

være noe større i ferietiden, særlig mellom spissen av Mølen og Fugløyrogn. Omfanget av

slikt fiske er lite, men spissen av Mølen er en sentral del av området for fuglene. Det er

normalt ikke mulig å vasse utover uten å skremme fugl på dette stedet. I tillegg foretrekker

enkelte fiskere demring eller skumring. Særlig tidlig om morgenen er det lite annen aktivitet

av folk. Fiske på slike tidspunkter kan hindre fugl fra å bruke optimale områder på de deler av

døgnet hvor de ellers vil kunne finne mat og hvile. Det er derfor vanskelig å unngå begrepet

«unødige forstyrrelser» dersom det fiskes fra strendene som er viktigst for fuglene i

trekktidene.


16

En bieffekt av fiske fra land er etterlatt fiskesene (-snøre). Fugl kan vikle seg inn i slikt.

3.2 Ikke-motorisert vannsport Brettseiling kan skilles i to typer. Den ene formen er lavhastighets seiling på gode

sommerdager med lite til moderat vind. Den andre formen er høyhastighetsseiling med raske

og planende brett som helst brukes i vindstyrker fra ca 8-9 m/s og oppover.

Åmlirogn er utgangspunkt for lavhastighets seiling. Med nord eller vestlig vind vil utøverne

lett blåse inn i det viktigste området for mytende ender. Dette er en potensielt meget alvorlig

forstyrrelse, se Follestad 2012.

Høyhastighets brettseiling i fredningsområdet foregår i første rekke ut fra Nevlungstranda,

men kan også skje fra Åmlirogn. Fra Nevlungstranda er det seiling når det er sterk vind (fra ca

8 m/s og oppover). Stedet er meget populært blant brettseilere fordi man har kombinasjonen

av fri vind fra sydvest og brytende bølger. Dette er en unik kombinasjon som gjør at man

utover bare å seile også kan hoppe og gjøre andre triks. De nærmeste stedene med tilsvarende

kombinasjon av fri vind og brytende bølger er Lista og Varberg i Sverige.

Seilingen foregår et fåtall dager i året innenfor noen få timer i løpet av de aktuelle dagene.

Årsaken til dette er for det første at det må være de rette vindforholdene. Videre må de rette

vind- og bølgeforhold falle sammen med tider på døgnet og dager i uka da brettseilere har

anledning til å seile. Dette betyr som regel at det ikke er vannsport tidlig på dagen.

Temperatur under 5 grader C begrenser seilingen i vinterhalvåret. Vindsurfing ved

Nevlungstranda krever mye erfaring. Forholdene er for tøffe og farlige for de fleste. De

samlede begrensningene på Brettseiling ved Nevlungstranda medfører at aktiviteten bare

utøves få dager i året for noen få seilere fra Østlandet. Larvik Seilforening oppgir at det fra

sommeren 2008 til sommeren 2009 var ca 30 dager hvor det var seilbare forhold. Videre

oppgir de at det seiles i området ca 20 dager i året av i gjennomsnitt 5 seilere pr gang.

Bølgesurfing er bare mulig utenfor Nevlungstranda. Bølgene må ha fri vei mot land for å

bygge opp nok høyde til å gi mulighet til å ri på bølgen. Helst bør vinden ha snudd nylig eller

ha lagt seg. Bølgesurferne vil derfor normalt bruke stedet litt i etterkant av vindsurferne. De

tåler også noe lavere temperatur, delvis fordi de er oppe på brett i meget kort tid

sammenlignet med ventetiden i vannet på riktig bølge. Det er grunn til å regne med at de har

liten forstyrrende effekt når de ligger i vannet, og at farten også i de aller fleste tilfelle er

relativt liten.

Bølgesurferne som bruker kajakk, oppgir at de helst bruker den vestlige delen av bukta

utenfor Nevlungstranda, mot Saltstein. De skriver at gode forhold med dønning og vind fra

sør – sørvest forekommer i størrelsesorden 15 ganger i året. Dette er en aktivitet for

viderekomne med opp til 6 utøvere samtidig hittil.

Kiting antas å kunne forstyrre fuglene mest. Både dragen og personen kan skremme. I tillegg

kan det gå fort og retningen blir ofte endret uten at det er lett for fuglene å forutsi slike

kursendringer. Kiting synes å være mest aktuelt fra Åmlirogn. Det opplyses at kiting utføres,

men vi har ikke informasjon fra representanter for utøverne om omfanget.


17

3.3 Annen ferdsel og aktivitet på sjøen Ulike typer av ferdsel og aktivitet på sjøen

a. Næringstrafikk i skipsleia mellom Fugløya og Store Arøya. Tank- og lastebåter. Hele

året.

b. Fiske. For det meste fritidsfiske det meste av året i deler av fredningsområdet.

c. Fritidsbåter og annen bruk av båt. For det meste i juni, juli og august. Størst trafikk i

skole- og fellesferie. Aktiviteter som vannski, tauing av baderinger, tuber og lignende

forekommer.

Virkning på fugl

Næringstrafikken i skipsleia

Næringstrafikken i skipsleia forstyrrer fuglene lite. Dette er store båter som er lett synlige,

men så godt som uten synlige personer. Båtene har normalt stø kurs og jevn fart. Skipsleia er

dypere og mindre attraktiv for de aktuelle fuglene. Fugl som er i skipsleia får tid til å trekke

unna. Selv om det kan gå flere båter på en dag, er det ikke grunn til å tro at forstyrrelsen av

fugl gir målbare virkninger.

Fiske

Det finnes rettigheter til bruk av faststående redskap som bunngarn og andre redskap for

laksefangst. De fleste av de kjente rettene er ikke i bruk. Antall og type fiskeretter er ikke

kartlagt i sin helhet.

Ålefiske med ruser i de grunne områdene mellom Mølen og Fugløyrogn var tidligere vanlig,

men er for tiden forbudt. Fiskegarn og liner som ligger på grunt vann i et viktig myte- og

næringsområde for dykkende fugl vil vanligvis også fange fugl. Åleruser har små masker og

er nok mindre farlige, men fugl kan hekte seg fast i maskene selv om de er små. Fangst av

hummer og krabbe gir neppe fare for at fugl setter seg fast.

Fredningsforskriften tillater bruk av fiskeretter som forelå på fredningstidspunktet.

Vi kjenner ikke til næringsfiske innen verneområdet. Fritidsfisket er av lite omfang, men

mytende andefugl vil være særlig utsatt for forstyrrelse i juli. Det er området innenfor

Åmlirogn til Fugløyskadden hvor dette er en betydelig utfordring.

Fritidsbåter

Det er en rekke båtplasser fra Ringa og Båtberget til Åmlirogn. De fleste er båtfester i steiner,

men det er også en del bøyer hvor båter ligger på svai. Videre er det noen brygger og enkelte

steinmoloer der det er båtplasser. Tabell 1 gir oversikt over antall båtfester, bøyer og

bryggeplasser i fredningsområdet talt opp den 3. august 2009. Figur 4 viser hvor de fleste

ligger. I tillegg er det enkelte båter som ligger på land og som settes ut når de skal brukes.

Tabell 1. Oversikt over antall båtfester, bøyer og bryggeplasser mellom Båtberget og

Åmlirogn 3. august 2009. Sted 1 er Omlidstranda Nord, 2 er Fetangen øst, 4 Fetangbukta, 6 er

Båtberget til Tangen, se kartet i figur 4

Sted Nr Type Antall båter

1 og 2 Båtfester og bøyer 30-40

4 Båtfester og bøyer 20-30

6 Brygger og bøyer 70-80


18

Disse båtplassene brukes om sommeren. Båtene legges ut i juni og tas opp i august.

Båtplassene er eksponerte for vind fra nord. Sannsynligheten for skader øker med tiden de

ligger ute. De fleste båtene er åpne plastbåter fra 8 til 16 fot, men det forekommer også noe

større båter fra 17 til 25 fot.

Figur 5. Båter og båtfester ved Omlidstranda. Juni 2008. Foto L. Simonsen.

Figur 6. Båter i bukta øst for Båtberget den 3. august 2009 etter stormen 31. juli. En rekke

båter ble tatt opp før og under stormen. Foto L. Simonsen

Bruk av fritidsbåter i ferietiden skjer fra området ved Helgeroa (utenfor fredningsområdet) og

fra båtplasser innenfor fredningsområdet. I tillegg kommer båter fra andre områder.

Det er noe båttrafikk nær land, mest fra båtplassene mellom Båtberget og Åmlirogn. Det er

ganske lite trafikk nær Fugløya og Fugløyrogn og svært lite trafikk i fredningsområdet syd for

Mølen.


19

Båtene brukes fra ca kl 10.00 til ca kl 21.00 dersom været er fint. Dette betyr at områdene er

tilgjengelige for fugl fra daggry til 8-9 tiden, uten at ferdselen på sjøen vil forstyrre dem,

forutsatt at fuglene ikke blir skremt av fiskere som foretrekker demring eller skumring. Fra

fuglenes synsvinkel kan det se ut til at de fortrenges fra de beste områdene opp til ¾ av den

viktige tiden om sommeren, selv i fuglefredningsområdet. I fagrapporten fra sommeren 2008

(Simonsen 2008) står det at «fritidsbåttrafikken i ferien kan være noe forstyrrende for

sjøfuglene, men at det finnes arealer innenfor fredningsområdet med lite forstyrrelser som

fuglene kan trekke til». Mølen Ornitologiske Stasjon skriver: «Sonen omfatter dessuten typisk

oversomringsområde (myteområde) for svartand og sjøorre som på denne årstiden ofte

konsentrerer seg sentralt i dette fjordavsnittet; trolig pga. gode næringsforhold langs

marbakken og at det er hyppige forstyrrelser langs strandsonen. Denne sommerbestanden er

svært spesiell, men avtagende i antall sammenlignet med 1970- og 80 årene. Reduksjonen

settes i forbindelse med økt trafikk i sommerhalvåret. Svartand og sjøorre er rødlistearter.»

Ferdsel i bukta innenfor Mølen mellom Fugløya og Åmlirogn, er den mest alvorlige

forstyrrelsen, særlig i endenes mytetid om sommeren. Fritidsbåter i ferietiden står for

mesteparten av denne ferdselen. Den aktuelle perioden for båtbruk er en liten del av året, men

faller i tid sammen med mytetiden for rødlistede dykkender. De har i mange år brukt området

mellom Åmlirogn og Fugløya. Det er ferdselen på sjøen i denne store bukta som er mest

forstyrrende. Trafikken skjer i første rekke ut fra båtplassene i området.

Det ser ut til at rødlistede dykkender fortrenges fra et område som er viktig for bestanden i

regionen. Det er grunn til å regne med at dette reduserer bestandsstørrelsen for disse artene.

Informasjon om fuglenes bruk av området vil gi båtbrukerne grunnlag for å ta bedre hensyn til

fuglene.

3.4 Tangrettigheter

Status

Det finnes en rekke tangrettigheter eller tangbytter, dvs. rett til å hente tang som er drevet på

land. Kjente rettigheter er på Nevlungstranda og «tangbukta», den lille bukta på

nordvestspissen av Mølen. Tangrettigheter kan finnes på andre strender også.

Virkninger for fugl

Tangrettighetene utnyttes ikke i dag. Det er lite sannsynlig at det blir aktuelt å ta disse i bruk i

overskuelig fremtid. Når det fjernes tang, blir det mindre mat for fugl på strendene. Slike

uttak vil bidra til å redusere mulighetene trekkfugl har til å overleve, og dermed virke negativt

på bestandene.


20

4 FORVALTNING

4.1 Mål for forvaltningen av Mølen fuglefredningsområde Målet er å fremme verneformålet; ”… Formålet med fredningen er å verne om et rikt og

interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av

hensyn til overvintrende dykkender.”

All skjøtsel og alle tiltak skal forankres i forvaltningsmål. Det er fuglelivet som ga grunn til

vernet. Fuglene trenger åpne, næringsrike strender og gruntvannsområder. Det viktigste er

derfor å sikre området mot fysiske inngrep, forstyrrelse og andre negative påvirkninger.

Fysiske inngrep synes lite aktuelt. Forstyrrelse er derimot sannsynligvis en begrensende årsak

for bestandsstørrelsen for flere rødlistede dykkender, vadere og andre arter som bruker

strendene som rasteplass.

Verneforskriften og verneområdets grenser gir ikke anledning til å gi nye forbud eller påbud

om atferd i området. Rettigheter til brygger, båtfester, fiskerettigheter og andre rettigheter som

gjelder strendene skal bestå, men innehaverne skal ta hensyn til fuglene når de bruker

rettighetene. Virkemidlene blir dermed informasjon om fuglenes bruk av området og fysiske

tiltak, etter avtale med eierne, for å skjerme og å lede ferdselen slik at folks bruk av området

forstyrrer fuglene minst mulig.

Forvaltningsplanen bør også gi rettledning om hvordan reglene skal forstås. Dette gjelder

eksempelvis hva som skal eller må regnes som «unødige forstyrrelser» og dermed faller inn

under det som ikke er tillatt i verneområdet. Vanlig ferdsel som turgåing langs strendene kan

være til alvorlig forstyrrelse for sårbare vadere som trenger mat og ro under trekket. Vanlig

båtbruk kan forstyrre flokker av mytende ender slik at de velger å søke andre områder enn de

som gir best tilgang på mat. Begge aktiviteter ligger innenfor det som regnes som tillatt i

verneområdet, selv om bestandene av rødlistearter kan påvirkes. Informasjon med

oppfordring til å søke kunnskap og ta hensyn til fuglene blir det viktigste tiltaket for å oppnå

mer hensynsfull bruk av rettighetene til båtbruk og ferdsel.

Forvaltningsmål:

1 Formidle kunnskap om fuglenes bruk av områdene for å redusere de negative

effektene på bestandene, særlig for sårbare arter.

2 Friluftsliv, sport og fiske bør forstyrre fuglene minst mulig.

3 Alle besøkende skal kunne få informasjon om fuglene og bedre tilrettelegging skal

lede gjester fram til gode utsiktspunkter uten at fuglene skremmes

4 Omfanget av søppel skal holdes lavt, med størst vekt på ting som kan skade fugl.

5 Antall individer av fremmede arter som hemmer stedlige arter, eksempelvis mink,

skal søkes redusert.

6 Kunnskapen om fysiske og biologiske forhold i sjøen bør styrkes.

7 Når hyttene på Fugløya og Fugløyrogn kommer på salg, bør de kjøpes for å rives

for å unngå forstyrrelsene sentralt i området. Muligheten for tilbud om

erstatningstomter klarlegges


21

4.2 Saksbehandling

Roller, ansvar og myndighet Fylkesmannen i Vestfold er forvaltningsmyndighet for Mølen fuglefredningsområde. Søknad om

dispensasjon fra verneforskriften skal sendes Fylkesmannen.

Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for tilsyn og kontroll i naturvernområdene. Formålet

med tilsynet er å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Statens

Naturoppsyn har oppsynsmyndighet i medhold av lov av 21. juni 1996 om statlig

naturoppsyn, og avgrenset politimyndighet etter miljølovene; friluftsloven,

naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, lakse- og

innlandsfiskeloven og deler av forurensningsloven. I tillegg til kontrolloppgavene etter disse

lovene skal oppsynet drive veiledning og informasjon, skjøtsel, tilrettelegging, registrering og

dokumentasjon. Fylkesmannen bestiller tjenester hos Statens Naturoppsyn. Statens

Naturoppsyn har en god og tett dialog med Fylkesmannen, og blir orientert om alle

dispensasjoner fra verneforskriftene.

Lovgrunnlaget Naturvernloven av 1970 ble opphevet da naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Store

deler av naturvernloven er videreført i kapittel 5 i naturmangfoldloven. Forskrifter for

verneområder går normalt foran andre lover og forskrifter. Med få unntak vil

verneforskriftene inneholde strengere regler om bruk og tiltak enn andre lover og forskrifter.

Øvrig lovverk gjelder i tillegg til verneforskriften.

Krav til saksbehandling ved utøvelse av myndighet i medhold av verneforskrifter er

gjennomgått i Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (direktoratet for

naturforvaltning 2001, revidert 2010)

Noen bestemmelser i Naturmangfoldloven §§ 4 og 5 forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter

Målet er å ta vare på mangfoldet av naturtyper med det artsmangfold og økologiske prosesser

som kjennetegner dem, og arter i deres naturlige utbredelsesområde og i levedyktige

bestander.

§ 6 generell aktsomhetsplikt:

Lovens aktsomhetsplikt (§ 6) gjelder for både offentlige og private aktører.

Aktsomhetsplikten innebærer bl.a.:

• Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på

naturmangfoldet

• Tiltakshaver plikter å gjøre seg kjent med hvilke naturverdier som kan bli

skadelidende

• For å opptre aktsomt, kan tiltakshaver måtte avstå fra et tiltak eller gjennomføre dette

på en særskilt måte

Hva som vil være aktsom atferd, avhenger av hvilke naturverdier som kan bli skadelidende,

og hvilken skade de kan bli påført. Kravet til aktsomhet skjerpes ved aktivitet som er en stor

trussel mot naturverdiene. På den andre siden vil behovet for og nytten av et tiltak/inngrep

som berører naturverdier spille inn.

http://dnweb10.dirnat.no/statisk/Rundskriv%20forvaltning%20av%20verneforskrifter_endelig2%5b1%5d.pdf

http://dnweb10.dirnat.no/statisk/Rundskriv%20forvaltning%20av%20verneforskrifter_endelig2%5b1%5d.pdf


22

Myndigheten til å håndheve naturmangfoldlovens bestemmelser, herunder vurdere eventuelle

brudd på aktsomhetsplikten, er lagt til Fylkesmannen.

§§ 7-12 stiller krav til vurderingene som skal gjøres før inngrep av offentlige organer i saker

som berører natur, både i og utenfor verneområder. Det skal fremgå hvordan prinsippene er

vurdert og vektet. Virkningene på naturverdier som blir berørt skal være godt klarlagt, hvis

kunnskap mangler, skal en “føre var – holdning” legges til grunn. Det vil si at avgjørelsen

skal forebygge vesentlig skade på naturmangfoldet. Videre skal vi vurdere hvordan tiltaket vil

virke på hele naturgrunnlaget, herunder om skadene på naturen kan bli forsterket ved at det

allerede er andre belastninger til stede. Det skal også vurderes om vedtaket kan gi

presedensvirkning. Tiltakshaver skal dekke kostnadene for å motvirke eller utbedre

miljøforringelse. Valg av sted, teknikker og driftsmetoder skal være miljøforsvarlige.

§ 49. utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde:

Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et

verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om

tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten

etter § 6.

Det er med andre ord et klart grunnlag for å kreve stor aktsomhet når det planlegges tiltak nær

verneområdet.

Resten av kapittelet bør leses sammen med verneforskriften for Mølen

fuglefredningsområde, som finnes i vedlegg 1.

Forvaltning av verneforskriften Verneforskriften gjelder aktiviteter innenfor verneområdet, med mindre det er en direkte,

forbindelse mellom tiltak utenfor verneområdet og virkningene innenfor verneområdet. Ett

eksempel er at hunder som går løse på land, utenfor verneområdet, kan skremme fugl på

vannet i verneområdet

Verneforskriften endrer ikke grunneiers rettigheter og plikter etter annet lovverk, med mindre

dette følger direkte av forskriften. Forskriften endrer f.eks. ikke grunneiers rett til å nekte

motorferdsel eller andre tiltak på sin eieindom, som ikke er en del av allemannsretten.

Grunneier kan likevel ikke nekte forvaltningsmyndigheten nødvendig motorferdsel i

forbindelse med skjøtsel. Verneforskriften begrenser noen av grunneiernes, rettighetshavernes

og publikums rettigheter, men gir ikke vernemyndigheten særskilt råderett ut over det som

følger av rett til skjøtsel etter bestemmelsene.

Vernebestemmelser – utfyllende kommentarer

§ IV -Forbud

Punkt 1. Vegetasjon som er av betydning som næring eller livsmiljø for fugl, er fredet

mot skade og ødeleggelse som ikke følger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene

V-VII. Innføring av nye arter er forbudt for å unngå endringer i den stedegne vegetasjonen.

Punkt 2 Fuglelivet er fredet, både mot jakt og fangst, men også mot unødig forstyrrelse og

ødeleggelse av reir og egg. Utgangspunktet for vernet av Mølen var å beskytte fuglene.

”Unødige forstyrrelser” er et relativt begrep som må vurderes konkret i hvert tilfelle. I denne


23

vurderingen legger vi stor vekt på NINA rapport 851, Kunnskapsoversikt over effekter av

forstyrrelser på fugler. Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrenden, se referansen

Follestad 2012.

Kunnskapsoversikten viser at løse hunder har stor evne til å skremme fugl. Politivedtektene

for Larvik definerer stier som «offentlig sted» og krever at hunder ikke skal være til fare eller

sjenanse. Dette betyr at alle som har med hund, skal være særlig varsomme for å unngå å

forstyrre fuglene. Hunder bør ikke tas med slik at de blir synlige fra sjøen og i hvert fall

holdes i bånd på slike steder. Det blir viktig å gi god informasjon om bakgrunnen.

Hva som er ”Unødige forstyrrelser” må også sees i lys av hva som er tillatte aktiviteter,

behovet for å utøve aktiviteten i verneområdet og at det ikke er satt noe absolutt

ferdselsforbud bortsett fra for Fugløyrogn i tiden 15. april til 15. juli.

Den konkret vurderingen av hva som skal regnes som ”Unødige forstyrrelser”, må gjøres først

av utøverne av ferdsel, dernest av oppsynet og eventuelt av forvaltningsmyndighet og eller

rettsvesenet. Her gir vi retningslinjer til støtte for disse konkrete vurderingene.

Undersøkelsene av fuglenes bruk av Mølen har styrket grunnlaget for slike retningslinjer.

Registreringene som er gjort av Mølen Ornitologiske Stasjon, undersøkelsen Simonsen

gjorde 2007-08 og Follestad 2013 har gitt grunnlag for å angi to soner hvor vannsport normalt

ikke vil gi «unødige forstyrrelser». Dette er utdypet i avsnitt 4.3.2.

Verneforskriften forbyr tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe

fuglenes livsmiljø. Verneforskriften har ikke forbud mot motorisert ferdsel. Ordlyden

«unødige forstyrrelser” begrenser lovlig kjøring. § V.2 slår fast at ”eksisterende båtrett ”i

nåværende omfang”, (vernetidspunktet i 1981) fortsatt er tillatt. Det er med andre ord et

«lovlig rom» for bruk av båtene. Støy i seg selv er i begrenset grad til sjenanse for dyre- og

fuglelivet. Derimot vil aktiviteter med uforutsigbare bevegelser og stor fart virke forstyrrende.

Det er risiko for at dykkende vannfugler kan bli fanget i garn. § V.4 fastslår likevel et «lovlig

rom» for bruk av ”eksisterende fiskerett”, under forutsetning om at «..det utvises spesiell

aktsomhet over rastende og beitende fugl.»

§ V - Unntak fra forskriften

Punkt 1 tillater utrykning, skjøtsel og oppsyn. Privatpersoner er ikke omfattet, men

redningsforsøk av liv og helse må kunne utføres av hvem som helst.

Punkt 2 bekrefter bruk av fiske-, strand- og båtrett i samme utstrekning som tidligere, men

det kreves «at det utvises spesiell aktsomhet over rastende og beitende fugl». Dette vil ikke

være aktsomt å fiske med garn eller line når det er dykkende fugler i området. Det er området

innenfor Åmlirogn og Fugløyskadden som brukes mest av de mest sårbare fuglene. Det er i

dette omrrådet det er viktigst å være mest tilbakeholdene med å sette garn eller line. Ferdsel

med fritidsbåt (motorisert eller ei) til og fra eksisterende brygger eller båtplasser, er tillatt, i

samme utstrekning som før. Det samme gjelder slikt vedlikehold av brygger og båtplasser

som ikke er stort nok til å være søknadspliktig. Ferdsel med båt til og fra båtplassene er

forutsatt å skje korteste vei mot farlei eller fiskeplass for å overholde kravet om «at det utvises

spesiell aktsomhet over rastende og beitende fugl». Dykkender, skarv og andre dykkende fugl

må regnes som beitende når de ligger på vannet. Hvis brygger skal fornyes eller bygges om,

må det søkes etter Naturmangfoldloven § 48. Det er ikke tillatt å legge flere båter på svai, lage

nye brygger eller legge ut flere båter på andre måter.


24

§ VI De spesielle reglene for dispensasjon

§ VI Angir tiltak der Fylkesmannen kan gi tillatelse etter søknad. Søknader skal også vurderes

ut fra verneformålet og Naturmangfoldloven §§8-12. Det bør gis dispensasjon for tiltak som

fremmer verneverdiene.

Punkt 1 gir mulighet til jakt og fangst etter dispensasjon dersom en art er i misforhold til

andre arter eller miljøet. Fremmede arter er alltid uønsket. Stedegne enkeltarter som forskyver

den naturlige balansen i et område på grunn av endret bestandsstørrelse forekommer. I slike

tilfelle er det ofte endringer i ytre miljø, også på andre nivå i næringskjeden, som er den

primære årsak til endret artsantall. Fylkesmannen vil være varsom med å tillate fangst av

stedegne arter på slikt grunnlag.

Punkt 2 drenering og gjerding for jordbruk utenfor verneområdet kan gi grunnlag for

tillatelse til tiltak i verneområdet.

.

§ VII Skjøtsel

«Skjøtsel som er nødvendig for å oppfylle formålet med fredningen, skal utføres av

forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer. Skjøtselen skal skje

etter plan godkjent av Miljøverndepartementet.» I samsvar med forvaltningshåndboka;

http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/Publikasjoner/H%c3%a5ndb%c3%b8ker

/kap_5_forvaltning_av_verneomrader_10.pdf er det nå Fylkesmannen som godkjenner

skjøtselsplan.

Bestanden av mink bør holdes så liten som mulig for å beskytte fuglene. Se kapittel 2.2. Slik

jakt og fangst skal likevel ikke være til unødig forstyrrelse.

Retningslinje:Fangst av mink er skjøtsel som eventuelt gjøres fra oktober til mars.

Fylkesmannen skal ha melding av alle som vil utøve slik fangst.

Utøverne må selv innhente andre nødvendige tillatelser, eksempelvis fra grunneier og

jegerregisteret.

§ VIII Søknader om dispensasjon for tiltak som ikke er nevnt i § VI Da naturmangfoldloven ble gjeldende 1. juli 2009 erstattet § 48 i denne loven de generelle

reglene for dispensasjon i forskriftene. For Mølen fuglefredningsområde var dette § VIII.

Slike søknader om dispensasjon skal derfor ikke behandles etter kapittel VIII i

verneforskriften, men etter naturmangfoldloven § 48. De spesifiserte dispensasjonshjemlene i

kapittel VI i verneforskriften gjelder fortsatt. Naturmangfoldloven § 48 inneholder særskilte

krav til dokumentasjon om tiltakets virkning, derfor kan det være aktuelt å kreve

tilleggsdokumentasjon dersom søknaden ikke inneholder tilstrekkelig dokumentasjon.

Naturmangfoldloven § 48 er sitert i vedlegg 2 . Ved behandling av søknad om dispensasjon, skal formålet med verneområdet tillegges stor

vekt. Både bakgrunnen for vernet og “føre var” – prinsippet skal tillegges vekt. Tvil om

rettslige rammer i en verneforskrift, betyr at forskriften bør fortolkes innskrenkende. Det vil si

at «føre var « prinsippet i Naturmangfoldloven § 9 legges til grunn slik at tiltak som kan skade

verneformålet ikke tillates. Det bør gis dispensasjon for tiltak som bidrar til å fremme

verneverdiene. Slik bruk kan også vurderes som et ledd i forvaltningen for å bevare

verneverdiene.

Generelle retningslinjer for saksbehandling

http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/Publikasjoner/H%c3%a5ndb%c3%b8ker/kap_5_forvaltning_av_verneomrader_10.pdf

http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/Publikasjoner/H%c3%a5ndb%c3%b8ker/kap_5_forvaltning_av_verneomrader_10.pdf


25

1. Verneforskriften har strengere bestemmelser enn annet lovverk. Derfor skal alle søknader

om tiltak som krever tillatelse/dispensasjon sendes til Fylkesmannen først. Søknader vil først

vurderes etter verneforskriften før de eventuelt blir behandlet etter annet lovverk. Det er viktig

å huske at en skriftlig søknad ikke nødvendigvis trenger å være spesielt omfattende. Er du i

tvil, ring Fylkesmannen for å få mer informasjon om hvilke opplysninger som kreves for det

tiltaket du ønsker å søke om tillatelse til.

2. Klage på vedtak gjort av Fylkesmannen skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. En

eventuell klage på vedtak etter verneforskriften skal derfor sendes Miljødirektoratet via

Fylkesmannen. Fylkesmannen vil se om det har kommet frem nok nytt til at vedtaket bør

gjøres om. Dersom Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak, skal klagen sendes

Miljødirektoratet for endelig vedtak.

3. Følgende skal alltid få kopi av vedtak som angår verneområdet: Fylkesmannen,

Miljødirektoratet, Statens Naturoppsyn Vestfold og Larvik kommune.

4.3 Tiltak og kostnader Beløpene som vises i tiltakslista er grove overslag over kostnadene. For hvert tiltak må

kostnaden vurderes mot rammen som blir tildelt Fylkesmannen hvert år. Det må lages mer

presise budsjett for tiltakene som ligger an til å kunne gjennomføres kommende år.

Informasjon og formidling

4.3.1 Besøksforvaltning og tilrettelegging Mange kommer til Mølen for å oppleve naturen uten kjennskap til at Artsdatabanken.no plasserer

Mølen på seierspallen blant Norges mest artsrike steder for fugl. Mer kunnskap om fuglene vil gi

grunnlag for at folk kan ta bedre hensyn til fuglene. Mange gjester med lite kunnskap om fugl gir

mulighet for å øke kunnskapsnivået vesentlig hos mange. Det ligger til rette for sterk vektlegging

av informasjon om fugl. Det bør lages en informasjonsplan for Mølen fuglefredningsområde i

samarbeid med grunneiere, geoparken, Larvik kommune og Mølen ornitologiske stasjon. Det er

nødvendig å ha grunneierne med for å klarlegge hvor stier kan flyttes, plassering og utforming av

utsiktspunkter eller skjerming for å unngå skremmende effekter. Deltagelse fra ornitologene er

nødvendig både for å vite hvilke steder som kan være aktuelle som utsiktspunkter, hvor

skjerming bør gjøres og hvordan informasjon bør gis. Nye plakater bør lages og settes opp. Det

bør opprettes en fast nettadresse med naturinformasjon om Mølen fuglefredningsområde.

Fagrapporter fra området skal, så langt det er hensiktsmessig, legges åpent tilgjengelig. Det bør

samles og presenteres lett tilgjengelige fakta om fugle- og dyreliv på havstrand, hekkefuglene på

Fugløyrogn og plantelivet.

Hyttene på Fugløyrogn og Fugløya ligger særlig utsatt for å forstyrre fuglene når hyttene brukes.

Basert på frivillig salg bør mulighetene for å kjøpe og fjerne hyttene vurderes, eventuelt ved

tilbud om erstatningstomter.

Alle tiltak for informasjon og tilrettelegging skal merkes og vises på kart.

Forvaltningsmål:

Alle besøkende skal kunne få informasjon om fuglene.

Bedre tilrettelegging skal lede gjester fram til gode utsiktspunkter uten at fuglene skremmes.

4.3.2 Soner for vannsport Begrepet ”unødige forstyrrelser” krever en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, først av

utøverne av aktivitet, dernest av oppsynet, forvaltningsmyndigheten og eventuelt rettsvesenet.

Her gir vi retningslinjer til støtte for disse konkrete vurderingene.


26

Registreringene som er gjort av Mølen Ornitologiske Stasjon, undersøkelsen Simonsen gjorde

2007-08 og rapporten Follestad 2013, har gitt grunnlag for å angi to soner hvor vannsport

normalt ikke vil gi «unødige forstyrrelser». Vi angir sonene i figur 7, 8 og 9 med «II Oddane» og

«II skipsleia». Resten av verneområdet er sone I, hvor vannsport ikke er tillatt idet det anses som

brudd på forskriftens forbud mot «unødig forstyrrelse.

Sone II Oddane

I de aller fleste tilfelle vil ikke vannsport i bukta mellom Oddane og Saltstein, sone II Oddane,

være ”unødige forstyrrelser”. Unntaket er stranda innerst i bukta. Den er viktig for trekkfuglene.

De trenger ro og hvile når de mellomlander og det er derfor særlig grunn til å være varsom nær

denne stranda. Sjøsetting fra denne stranda må bli regnet som ”unødige forstyrrelser”. Vi viser

sonene i figur 7, nedenfor.

Retningslinje for tilsyn:

Vannsport kan utøves i sone II Oddane, bukta mellom Oddane og Saltstein, bortsett fra sjøsetting

og fra Nevlungstranda naturreservat vest for gammelt båtstø.

Figur 7. Vannsport kan utøves i sone II Oddane, under forutsetning av at sjøsetting ikke gjøres

fra Nevlungstranda vest for gammelt båtstø..

Sone II skipsleia

Skipsleia nord for en linje mellom Åmlirogn og lykta på Fugløyskadden brukes ikke mye av

fugl, men vi kan ikke utelukke at skipsleia kan være en buffersone av betydning for dykkende

fugl. Vi ber likevel om synspunkter på et forslag om å akseptere vind- og bølgesport i denne

sonen, selv om det er viktig at sommerbestanden av dykkender ikke forstyrres. De er særlig

sårbare for forstyrrelse når de mangler evne til å fly. Undersøkelsene etter oljeutslippet fra Full

I II Oddane

Nevlungstranda

naturreservat

I Saltstein


27

City viste også at endene ikke hadde gode energireserver om sommeren. Vi ber derfor spesielt

om merknader til forslaget om å tillate sport i denne sonen og til avgrensningen av sonen.

Figur 8. Vannsport kan utøves i sone II-skipsleia.

Retningslinje:

Vannsport som utøves i skipsleia nord for Åmlirogn og Fugløyskadden ansees ikke som

«unødige forstyrrelser», og er derfor tillatt.

Åmlirogn

Fugløyskadden

II-skipsleia

I

Fugløya

Fugløyrogn nr



28

4.3.3 Vannsport er ikke tillatt i sone I

Figur 9 Vannsport er ikke tillatt i sone I.

Den delen av verneområdet som ligger innenfor linjen mellom Åmlirogn og lykta på

Fugløyskadden, er kjerneområdet for dykkendene både sommer og vinter. I dette området kan

forstyrrelse av endene være til skade hele året. Vannsport som tillates i sone II Skipsleia, må

derfor ikke skje fra vestsiden av Åmlirognodden. I likhet med det øvrige arealet i sone I, vil

vannsport her medføre unødige forstyrrelser. Dykkende fugler må ansees som beitende ikke bare

når de dykker, men også når de ligger på vannet.

Retningslinjer for tilsyn:

Vannsport som utøves i sone I, må sees som klare brudd på forskriftens forbud mot «unødige

forstyrrelser», og tillates ikke.

Båtberget

Tangen

Fetangen

Tangen

Åmlirogn


Fugløyskadden

Fugløya

Mølen

Saltstein

Oddane sand camping

Store Arøya

I

I

II Skipsleia

II Oddane


29

Forbudet mot «unødige forstyrrelser» i form av vannsport i sone I, er i samsvar med rettspraksis

fra samme område.

4.3.4 Opprydning Mølen fuglefredningsområde tilføres søppel hvert år. Små plastbiter, fiskegarn og fiskesene

gir problemer for enkelte fugl. De kan fylle opp deler av fordøyelseskanalen med plast slik at

fuglene utmagres og eventuelt dør. Garn og sene kan fugl henge seg fast i. Det trengs årlig

rydding. Selv om problemet ikke løses ved rydding i verneområder, bør i det minste disse

områdene ryddes. Det bør gjøres i juni eller oktober – mars for å forstyrre fuglene minst

mulig.

4.3.5 Overvåkning og kartlegging av naturkvaliteter Fuglenes bruk av Mølen fuglefredningsområde lå til grunn for vernet. Fuglelivet er derfor bedre

kjent enn andre naturkvaliteter. Det er likevel fortsatt behov for mer kunnskap om fuglenes bruk

av området til forskjellige årstider. Mølen ornitologiske stasjon har mange registreringer som

ikke er offentliggjort. En stor del av disse registreringene bør legges inn i artsdatabanken.

Det øvrige mangfoldet av planter, sopp og dyr, samt vitaliteten i ålegrasengene og

bløtbunnsområdene bør overvåkes. Livet i sjøen avhenger av vannets kvalitet og andre fysiske

forutsetninger. På sikt bør dette dokumenteres bedre.

4.3.6 Økonomi Det er staten som skal betale tiltak som fremmer verneformålet. Forvaltningstiltak settes som

regel i gang av Fylkesmannen. Dette gjelder fysiske tiltak i verneområdet som foreslått i

forvaltningsplanen. Tiltakslista er en oversikt over det vi nå mener er nødvendige tiltak.

Denne er grunnlag for årlige søknader om midler til Miljødirektoratet. Fylkesmannen og

Miljødirektoratet er avhengige av de årlige bevilgninger over statsbudsjettet til vernede

områder i Norge. Hittil har vi ikke fått nok bevilgning til å gjøre alle tiltaka i godkjente

planer. Prioriteringen av tiltaka avgjør hvilke som gjennomføres først. Tiltak som kan utføres

uten statlige bevilgninger kan utføres selv om de ikke når opp til høy prioritet. Kostnadene i

tiltakslista er basert på erfaringer fra andre verneområder i Vestfold.

5 Tiltaksliste Oversikt over planlagte forvaltningstiltak i Mølen fuglefredningsområde i planperioden 2014-2024. Aktører: Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling, Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, grunneiere, Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn og Mølen Ornitologiske stasjon(MOS). Utgifter dekkes over statsbudsjettet eller frivillige kilder og er derfor noe usikre. Særlig kostbare tiltak innebærer mye usikkerhet. Prioritet kan endres dersom ny informasjon tilsier det. Tiltakene som er listet opp, er i samsvar med verneforskriften eller det er klarlagt at dispensasjon vil bli gitt.

Tiltak og forvaltningsmål-

nummer som i kapittel 4.1

Mål nr Kostnad Prioritet Ansvar Fra start til

ferdig

Merknad

Informasjonsplan for

verneområdet

1 100 000

Høy FM 2014. Kjøpte tjenester og eget arbeid

Dokumentasjon av kunnskap om

natur

1 og 6 150 000 Høy FM 2014

2015 -2024

Fagrapport om vannfuglers bruk av Mølen samt å gjøre

registreringer tilgjengelige fra Mølen Ornitologiske Stasjon

Tilrettelegge for mindre

forstyrrelse og bedre opplevelse

av fugl

2, 3 og

7

300 000

Høy FM 2014 - 2020 Flytting av stier, fysiske sperringer, fysisk halv-skjerming av

stier, skjerming av utsiktspunkter, På lang sikt; innløsning av

hyttene på Fugløya og Fugløyrogn når de kommer på salg

kostnad er ikke lagt inn for siste punkt.

Informasjonsplakater,

informasjonsbrosjyrer og

internettsider

3 150 000

100 000

160 000

Høy FM

/SNO

2015

2016

2017-2024

Kjøpte tjenester for utforming av innhold

Kjøpte tjenester for utforming av innhold

Kontinuerlig oppdatering, kjøp av tjenester 20 000 årlig

Rydde søppel 4 50 000 Høy FM

/SNO

Årlig Kombinere dugnad med formidling. Samarbeid med

organisasjoner kr 5000 årlig

Fange mink 5 50 000 Høy SNO Årlig Avtales med foreninger eller enkeltpersoner kr 5000 årlig

Faglig undersøkelse av vannets

liv, kjemi og strøm

6 100 000 Lav FM 2016 - 2024 Kjøpte tjenester

Sum 2014 - 2024 1 160 000

Fysisk tilrettelegging og informasjon skal forbedres kontinuerlig. Enkle tiltak gjennomføres straks.

6 REFERANSER

Artsdatabanken 2013. http://www.artsdatabanken.no/frontpageAlt.aspx?m=2

Direktoratet for naturforvaltning 2001a. Områdevern og forvaltning. DN-håndbok 17 (revidert 2010).

Direktoratet for naturforvaltning 2001b. Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19.

Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-

håndbok 13. 2. utgave (revidert 2007).

Direktoratet for naturforvaltning 2007. Den norske våtmarksarven. Styrket forvaltning og utvidelse av

nettverket av Ramsarområder og andre vernede våtmarker i Norge. Forslag til tiltak 2007-2010. DN-

utredning nr. 2007-1.

Direktoratet for naturforvaltning 2011. Handlingsplan mot mink. DN-rapport 5-2011

Follestad, Arne 2012. Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler: Innspill til

forvaltningsplaner for Lista og Jærstrendene. Norsk institutt for naturforskning, Rapport 851.

Gederaas, L., Toril Loennechen Moen, Sigrun Skjelseth, Line-Kristin Larsen. (red.) 2012. Norsk svarteliste

2007 – Fremmede arter i Norge –med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken.

Hagelund, K. og M. Norderhaug 1975. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Vestfold fylke.

Fylkesmannen i Vestfold 1975.

Kålås, J. A., Å. Viken, S. Henriksen, S. Skjelseth, (red) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken,

Norge.

Lingaard, A., S. Henriksen. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim.

Artsdatabanken.

Lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørøstlandet - regionale trekk og botaniske verdier. NINA-

forskingsrapport.

Miljødirektoratet. Naturbase.no

Norderhaug, M. 1971. Verneverdige områder i Vestfold fylke. Vestfold regionplanråd.

Reiso, S., Thylén, A. og Hofton T. H. 2013. Kartlegging av åpen kalkmark i Buskerud, Vestfold og

Telemark 2012. BioFokus-rapport 2013-13. ISBN 978-82-8209-271-5.

Stiftelsen BioFokus.

Simonsen, L. 2008. Vannfuglens bruk av Mølen fuglefredningsområde gjennom et år. November 2007 –

oktober 2008. Naturplan rapport. 17 s

Simonsen, L. 2009. Forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområde. Fagrapport Ask rådgivning.

http://www.artsdatabanken.no/frontpageAlt.aspx?m=2

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-handboker/Omradevern-og-forvaltning/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-handboker/Kartlegging-av-marint-biologisk-mangfold/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-handboker/Kartlegging-av-naturtyper---verdisetting-av-biologisk-mangfold/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-handboker/Kartlegging-av-naturtyper---verdisetting-av-biologisk-mangfold/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-utredninger/Den-norske-vatmarksarven-/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-utredninger/Den-norske-vatmarksarven-/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-rapporter/Handlingsplan-mot-amerikansk-mink-Neovison-vison/

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/851.pdf

http://www.beta.artsdatabanken.no/File/687/Fremmedearter2012

http://www.artsdatabanken.no/rodlistetearter

http://www.artsdatabanken.no/rodlistetearter

http://www.artsdatabanken.no/Article/Article/133431

http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase

http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2013-13.pdf

7 Vedlegg 7.1 Vedlegg 1 Verneforskriften

Forskrift om fredning for Mølen fuglefredningsområde, Brunlanes kommune, Vestfold.

Fastsatt ved kgl.res. av 2. okt. 1981. Fremmet av Miljøverndepartementet.

I. I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 14, 2. ledd og § 9, jfr. § 10 og § 21,

§ 22 og § 23, er fuglelivet og fuglenes livsmiljø innenfor et sjø- og øyområde i Mølen, Brunlanes

kommune, fredet ved kgl.res. av 2. oktober 1981 under betegnelsen « Mølen

fuglefredningsområde ».

II. Fredningen berører følgende gnr./bnr.: 83/1; 83/3 m.fl.;83/36; 86/1; 88/1; 86/12; 88/2; 88/1,

2, 10, 14; 88/4; 88/6; 88/7; 88/10, 17; 88/19, 22; 88/32, 36; 88/37, 39; 88/40;89/1; 90/1; 90/8;

91/1; 91/6 m.fl.; 91/9; 91/24, 26; 91/40; 91/147.

Fuglefredningsområdet dekker et areal på ca. 6.280 dekar, hvorav ca. 6.120 dekar er vannareal.

Grensene for fuglefredningsområdet framgår av vedlagte kart i målestokk 1:20.000, datert

Miljøverndepartementet, hos fylkesmannen i Vestfold og i Brunelanes kommune.

Under henvisning til de angitte fastpunkter på ovennevnte kart (og i parenes nedenfor) går

grensen for verneområdet fra et punkt på Rogns nordende (1) (gnr. 86 bnr. 12) langs strandlinjen

på vestsiden til sørspissen (2), og herfra langs ledningsstrekket over til Omlidrogn (3). Herfra

følges strandlinjen ved øvre flomål sørover til Fetangen og Tangen, videre fram til sørenden av

Båtberget hvor grensen går tvers over tangen ved en liten markert vik (4). Videre følges

strandlinjen rundt Værvågen og Mølen til Saltstein, hvor de ytterste oddene inkluderes i

verneområdet. Videre går grensen i strandlinjen rundt Nevlungstranda fram til Sauesundet på

Oddane (5) og til Sauesundshaken (6). Herfra går grensen ca. 3 kilometer i nordvestlig retning til

et punkt (7) 600 meter sørvest av Fugleøya og herfra i rett linje mot nord til odden sørøst for

Slåvika på Store Arøya (8). Herfra følges strandlinjen østover til et punkt rett sørvest for

Hviteberget på Stokkøya (9), over til Hvitebergets sørspiss (10) og videre ca. 140 meter langs

stranda nord-nordøstover (11), videre rett vestover nordenom Låven til Lamøya (12) og herfra

langs stranda til øyas sørspiss (13). Herfra går grensen i rett linje tilbake til utgangspunktet.

Grensene for fuglefredningsområdet, herunder fastpunktene 1-13, skal avmerkes i marka etter

nærmere anvisning av forvaltningsmyndigheten. Fuglefredningen omfatter ikke Fugløyrogn

naturreservat, som ligger innenfor de beskrevne grenser.

III. Formålet med fredningen er å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig

trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender.

IV. For fuglefredningsområdet gjelder følgende bestemmelser:

i. Vegetasjon som er av betydning som næring eller livsmiljø for fugl, er fredet mot skade

og ødeleggelse som ikke følger av tillatt ferdsel eller tilak i medhold av punktene V-VII.

Nye plantearter må ikke innføres.

2. Fuglelivet, herunder fuglenes reir og egg, er fredet mot enhver form for skade,

ødeleggelse og unødige forstyrrelser.

Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt.

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-19811002-4739.html


33

Hunder må ikke slippes ut i det fredete området.

Nye dyrearter må ikke innføres.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller

forringe fuglenes livsmiljø, herunder ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte

forurensningstilførsler, bruk av kjemiske bekjempningsmidler, fjerning av vegetasjon,

uttak eller oppfylling av masse og henleggelse av avfall.

V. Bestemmelsene i punkt IV er ikke til hinder for:

1. gjennomføring av tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og

forvaltningsøymed

2. bruk av eksisterende fiskerett, strandrett og båtrett i samme utstrekning som tidligere,

dog slik at det utvises spesiell aktsomhet over rastende og beitende fugl.

VI. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:

- regulering av bestanden av arter som kan forstyrre den naturlige balansen i området

- nødvendige tiltak i forbindelse med tilliggende jordbruksarealer så som etablering av

avløp for drenering av områder med naturlig fall til det fredete området, gjerding for

husdyr o.l.

VII. Skjøtsel som er nødvendig for å oppfylle formålet med fredningen skal utføres av

forvaltningsmyndigheten eller av den forvaltningsmyndigheten bestemmer. Skjøtselen skal skje

etter plan godkjent av Miljøverndepartementet.

VIII. Miljøverndepartementet kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene for vitenskapelige

undersøkelser og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og spesielle tilfelle, dersom

det ikke strir mot formålet med fredningen.

IX. Forvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges fylkesmannen i Vestfold.

X. Den myndighet Kongen har etter § 10 til å fstsette nærmere bestemmelser om områdene og

deres skjøtsel, etter § 21 om merking av fredninger m.v., etter § 22 om regulering av ferdsel og

etter § 23 om å gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene, overføres til Miljøverndepartementet.

XI. Disse bestemmelser trer i kraft straks


34

7.2 Vedlegg 2 Utvalgte bestemmelser i Naturmangfoldloven § 1. (lovens formål)

Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske

mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den

gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som

grunnlag for samisk kultur

§ 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer)

Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde

og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte

naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så

langt det anses rimelig.

§ 5. (forvaltningsmål for arter)

Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene

forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er

nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de

øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.

Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer.

Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å

sikre ressursgrunnlaget for fremtiden.

§ 6. (generell aktsomhetsplikt)

Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på

naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse

av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen

fremdeles er til stede.

§ 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i §§ 8 til 12)

Prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig

myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast

eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.

§ 8. (kunnskapsgrunnlaget)

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på

vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske

tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig

forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners

erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan

bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

§ 9. (føre-var-prinsippet)

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke

virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på

naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet,

skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe

forvaltningstiltak.

§ 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning)


35

En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som

økosystemet er eller vil bli utsatt for.

§ 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)

Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på

naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens

karakter.

§ 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder)

For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike

driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere,

nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste

samfunnsmessige resultater.

§ 47. (skjøtsel av verneområder)

I verneområder etter dette kapitlet kan forvaltningsmyndigheten foreta skjøtsel og

grensemerking av verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig, inngå avtale med

grunneieren om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten

kan også inngå avtale med interesserte organisasjoner eller andre om at disse utfører slike

skjøtselstiltak.

Som skjøtsel kan foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller

kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning

av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som

innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden slik den

var da vernearbeidet tok til, jf. § 42 eller § 45 første ledd, kan ikke skje etter denne paragraf.

Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet, skal eieren eller

rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd.

Økonomiske fordeler ved gjennomføring av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller

rettighetshaveren.

Utkast til plan for skjøtsel av verneområdet skal om mulig legges frem samtidig med at

verneforskriften blir fastsatt.

§ 48. (dispensasjon fra vernevedtak)

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot

vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom

sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet

skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av

verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted.

Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller

utviklingen av et slikt tilsvarende område.

Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan

tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter

verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens

samtykke.

Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om

tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for

vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen

kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.


36

§ 49. (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde)

Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et

verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om

tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten

etter § 6.

Hele loven finner du her.

http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-100.html

7.3 Vedlegg 3 Ordliste

Forvaltningsmål

Slike mål kan gjelde friluftsliv, tekniske inngrep, landbruk og andre brukerinteresser.

Fremmede arter

Arter som er innført av mennesker, tilfeldig eller med vilje. Artsdatabanken har laget

«svarteliste» for disse artene som skal vise hvor stor evne disse innførte arten har til å

fortrenge opprinnelige arter.

Noen fremmede arter: Engrødtopp, Strandkarse, Ugrasmjølke og Alaskamjølke,

Strandsteinkløver, kjempespringfrø, rynkerose, Skjørpil og grønnpil, Kjempelirekne m.fl.,

Prydstrandvindel, Vinterkarse, Hagelupin, Kanadagullris, Hvitsteinkløver, Russekål,

Naturkvalitet

Med naturkvalitet menes de naturtyper, arter, den geologi eller det landskapet som

verneområdet er opprettet for å ta vare på. Med naturtype menes et ensartet, avgrenset område

i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorer. Et landskap med stor variasjon

inneholder et stort mangfold av naturtyper. Det er laget flere metoder for kartlegging av

naturtyper. Se http://www.artsdatabanken.no/ThemePage.aspx?m=31&amid=76

Rødliste

Norsk rødliste (2010) er en vurdering av arters risiko for utdøing. Arter som står i fare for å dø

ut fra norsk natur blir kalt truede arter. Begrepet truet art brukes om arter hvor det er over 10

% sannsynlig at de vil være borte fra norske områder om 100 år. Dette inkluderer kategoriene

kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (VU). 2398 arter er vurdert til å være truet. I

tillegg kommer 2201 arter som regnes å være nær truet (NT) Rødlista revideres jevnlig for å

fange opp endringer, både til det bedre og forverringer. Det er også laget rødliste for

naturtyper. Se http://www.artsdatabanken.no/ThemePage.aspx?m=29&amid=22

Svarteliste

Liste over fremmede arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de

ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot naturmangfoldet i Norge. Se http://www.artsdatabanken.no/artPage.aspx?m=30&amid=75

http://www.artsdatabanken.no/ThemePage.aspx?m=31&amid=76

http://www.artsdatabanken.no/ThemePage.aspx?m=29&amid=22

http://www.artsdatabanken.no/artPage.aspx?m=30&amid=75


38

7.4 Vedlegg 4 Faktaark fra naturbase og fagrapport Naturbase 27.09.2013

Fakta: Naturtype

Mølen

Id BN00061150

Områdenavn Mølen

Kommuner Larvik

Naturtype Bløtbunnsområder i strandsonen

Utforming Strandflater av mudderblandet sand

Verdi Lokalt viktig

Utvalgt naturtype Nei

Registreringdato 24.10.2009

Nøyaktighetsklasse 50 - 100 m

Verdibegrunnelse

Forholdvis stort område med mange beskyttede bløtbunnsbukter. Fugleverneområde. Viktig

ornitologisk observasjon. Nordvendt.<br/><b>Begrunnelse:</b>Området dekker mindre enn

50 000 m².<br/>

Totalareal 555 daa

Kilder

Navn År Tittel Lenke Kildetype

NIVA 2008

Annet

NIVA 2008

Annet

Kartgrunnlag: Kartverket, Geovekst og kommuner

Merknad: 4 av delområdene er hver over 50 000m2. Grunnlaget for lav verdi er galt vurdert.

Naturbase 27.09.2013

http://faktaark.naturbase.no/

http://www.statkart.no/

http://www.statkart.no/nor/Land/Fagomrader/Geovekst/

http://www.statkart.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=14194


39

Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Fugløya Ø

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00057510

Områdenavn Fugløya Ø

Naturtype Ålegrassamfunn

Utforming Vanlig ålegras

Verdi Viktig


Verdibegrunnelse Flekkvise forekomster (30 - 50 m2)

Totalareal 37 daa Kilder

Kildetype HI

2009

Feltundersøkelser



40

Mølen

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00057509

Områdenavn Mølen



Verdi Svært viktig


Verdibegrunnelse Innledning Tette ålegressenger med kraftige planter

Totalareal 157 daa

Kilder HI 2009

Feltundersøkelser

0.4km



41


Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Fetangen

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00057522

Områdenavn Fetangen



Verdi Svært viktig


Verdibegrunnelse Flekkvise forekomster (30 - 50 m2)

Totalareal 97 daa

Kilder HI 2009 Feltundersøkelser

1km



42


Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Tørrbukta

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00002370

Områdenavn Tørrbukta

Naturtype Strandeng og strandsump

Verdi Lokalt viktig


Nøyaktighetsklasse < 20 m

Verdibegrunnelse Innledning DATAKVALITET: God. Lokaliteten mangler/har

utilstrekkelig områdebeskrivelse, og/eller andre mangler i datagrunnlaget som på sikt

skal rettes opp. Ansvaret for oppdateringen ligger hos Direktoratet for naturforvaltning.

Arbeidet skjer i nært samarbeid med fylkesmennene.

TRUSSEL: Arealbruk. Fremmede arter

Totalareal 20 daa

Kilder Larvik kommune 2000 Kartlegging av naturtyper, verdsetting av

biologisk mangfold i Larvik kommune


43


Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Nevlungstranda

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00002529

Områdenavn Nevlungstranda


Verdi Svært viktig



Verdibegrunnelse DATAKVALITET: God. Lokaliteten mangler/har utilstrekkelig

områdebeskrivelse, og/eller andre mangler i datagrunnlaget som på sikt skal rettes opp.

Ansvaret for oppdateringen ligger hos Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet skjer

i nært samarbeid med fylkesmennene


Totalareal 43 daa

Kilder Larvik kommune 2000 Kartlegging av naturtyper, verdsetting av biologisk

mangfold i Larvik kommune


44


Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Saltstein

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00002368

Områdenavn Saltstein


Verdi Lokalt viktig






i nært samarbeid med fylkesmennene.


Totalareal 5,8 daa

Kilder Larvik kommune 2000 Kartlegging av naturtyper, verdsetting av

biologisk mangfold i Larvik kommune


45


--------------------------------------------------------------------------------

Mølen

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00002534

Områdenavn Mølen

Naturtype Sand- og grusstrand

Utforming Grus- og steinstrand med spesiell flora

Verdi Svært viktig

Registreringdato 01.07.2010 Nøyaktighetsklasse 20 - 50

VerdibegrunnelseLokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten består av de

kjente rullesteinsstrendene på Mølen. Lokaliteten er gitt verneverdi 6 (internasjonalt

verneverdig) av Lundberg & Rydgren (1994).InnledningEn lang rekke kilder om

Mølen-oddens naturkvaliteter er publisert. Beskrivelsen av lokaliteten er stort sett

basert på Lundberg & Rydgren (1994) og beskrivelsen burde vært mer utfyllende.

Beliggenhet Mølenodden ligger vest i Brunlanes og er et velkjent landemerke ut mot

Langesundsbukta. Naturtyper Den dominerende strandtypen er rullesteinstrand i den

sørlige og eksponerte stranda. Mot Værvågen overtar strandeng og strandsump.

Strandvegetasjonen grenser til kantkratt. Strandvegetasjonen på sørsiden av Mølen er

ikke sammenhengende. Dette skyldes sterk bølgeslagserosjon, utvasking av løsmasser og

liten næringstilgang. Områdene nærmest sjøen er vegetasjonsløse. Flereårige

tangvollsamfunn finnes spredt, og avhengig av tilført tangmengde, utvikles ulike

tangvollsamfunn. Sammenhengende plantedekke opptrer først hvor tørrenger og

kantkratt tar over.ArtsmangfoldLangs strendene på Mølen opptrer eksempler på

sørlige så vel som nordlige innslag i floraen. I rullesteinsstranda opptrer 100-150

individer av strandkål i den vestlige delen (Lundberg & Rydgren 1994). Nordlige arter

som strandflatbelg og østersurt opptrer også (Lundberg & Rydgren 1994), men

østersurt skal nå ha forsvunnet fra området (Trond Grøstad, Norsk Botanisk Forening,

pers.medd.), muligens på grunn av endret klima. Den rødlistede arten fjærehøymøle

(EN) er tidligere registrert i området, med 39 individer i 1984 (Økland 1984).

Knortestarr vokser i store tuer blant rullesteinene. Påvirkning Sjøarealene utenfor

Mølenodden er vernet som Mølen dyrefredningsområde. Mølenodden er vernet som

kulturminneområde. Mølen-odden er et av Norges høyest prioriterte fornminnefelt. Det

er til sammen 230 gravrøyser. 16 av dem er store med en diameter på opp til 35 meter.

Foruten ferdsel er lokaliteten lite påvirket. Forvaltningsplan bør utarbeides.

Totalareal118 daa

Kilder Larvik kommune2000Kartlegging av naturtyper, verdsetting av biologisk



46


Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Saltstein

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00002532

Områdenavn Saltstein

Naturtype Kantkratt Utforming Slåpetorn-hagtorn-utforming

Verdi Svært viktig


Nøyaktighetsklasse 20 - 50 m

Verdibegrunnelse Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten består av

store arealer med kantkratt og kalktørrenger og er unike i nasjonal målestokk.

Innledning En lang rekke kilder om Mølen-oddens naturkvaliteter er publisert.

Beskrivelsen av lokaliteten er stort sett basert på Lundberg & Rydgren (1994) og en

kort befaring av Rune Solvang 21.9.2010. Da det er mange kilder som ikke er sjekket ut

må beskrivelsen betraktes som foreløpig. Lokaliteten er utvidet for å inkludere

kantkrattet ute på Mølenodden. Beliggenhet Mølenodden ligger vest i Brunlanes og er et

velkjent landemerke ut mot Langesundsbukta. Lokaliteten inkluderer kantkrattet

ytterst på Mølen-odden til tross for at enkelte gamle hytter ligger innenfor

avgrensningen. I øst er avgrensningen omtrentlig. Ved parkeringsplassen i nord er noe

skog på rullestein inkludert i avgrensningen. Dette bør vurderes ”fjernet” ved framtidig

revisjon. Naturtyper Lokaliteten består av vindpåvirket kantkratt og flekker med

kalktørrenger på rullesteinstranda på Mølen-odden. Kantkratt, som dekker større areal

i Larvik kommune, er hovedsakelig knyttet til Mølen, Oddane, Kinn, Bøvre og Rakke.

Artsmangfold Kantkrattet domineres av slåpetorn og einer, og består for øvrig av arter

som berberis, vivendel, krossved, nyperose og en del geitved. I overgang mot skog

kommer det inn gran, furu, søtkirsebær, rogn og osp m.m. På åpne tørrenger og

kalktørrenger opptrer arter som blodstorkenebb, gulmaure, nikkesmelle (NT),

engknoppurt, hjertegras, bjørnebær, enghavre (mye), hestehavre, kyståkermåne,

skjermsveve, aurikkelsveve, øyentrøst, gulaks, blåklokke, tiriltunge, gjeldkarve,

fjellmarikåpe (sjelden i Larvik), følblom, landøyda, markmalurt, fuglevikke og

harekløver med flere. Krekling og røsslyng opptrer også i fattigere partier. Mølen er et

av fire områder i Vestfold som regnes å være av nasjonal verdi med hensyn på

sommerfuglfaunaen (Andersen & Søli 1988). Den kritisk truede arten hauksanger (CR)

har/har hatt en av få hekkelokaliteter i Norge på Mølen-odden. Engridderhatt (NT) er

også registrert (jfr Artskart). Påvirkning Sjøarealene utenfor Mølenodden er vernet som

Mølen dyrefredningsområde. Mølenodden er vernet som kulturminneområde. Mølen-

odden er et av Norges høyest prioriterte fornminnefelt. Det er til sammen registrert 230

gravrøyser. 16 av dem er store med en diameter på opp til 35 meter. Mølen-odden er

under kraftig gjengroing med tett kantkratt etter tidligere opphør av beite. Mølen-

odden er et populært friområde med til dels stor ferdsel. Forvaltningsplan bør

utarbeides.

Totalareal 292 daa


47



Faktaark fra Natur2000


48


Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Værvågen

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00002694

Områdenavn Værvågen


Verdi Viktig








Totalareal 16 daa




49

Naturbase

27.09.2013

Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Værvågen

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00002695

Områdenavn Værvågen


Verdi Viktig








Totalareal 20 daa




50

Naturbase

27.09.2013

Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Båtberget Ø

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00046792

Områdenavn Båtberget Ø


Utforming Kortvokst, åpen, artsrik saltsiveng på skjellsand

Verdi Svært


Nøyaktighetsklasse20 - 50

VerdibegrunnelseLokaliteten ligger ved Opedal, mellom Helgeroa og Mølen. Lokaliteten

er en liten tangvoll/strandengflekk med tidligere forekomst av den sterkt truede arten

tusengylden (EN). 31.8.1998 ble et 40-talls individer registrert på strandenga mellom

Tangen og Båtberget (Larvik Botaniske forening 2005). Tusengylden er registrert på

Tangen (NL 482 545) 16.8.2004, men dette området er ikke befart. Kulturpåvirkning:

Artsfunn: Strandenga er påvirket av skjellsand. Av registrerte arter 3.10.2008 kan

nevnes strandasters, åkertistel, strandsteinkløver, strandkjempe og mye fuglevikke.

Dagens status for tusengylden på lokaliteten bør sjekkes da tidspunktet for befaring var

for sent på året. I 2008 dominerte en del høyreiste strandengarter og muligens er

bestanden i dag mindre eller i verste fall utgått. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert

som svært viktig (A) da det er/var en av Larvik kommunes største kjente forekomster av

den sterkt truede arten tusengylden. Hensyn og skjøtsel: Lokaliteten må ikke bygges ned

med for eksempel bryggeanlegg eller lignende.

PåvirkningFremmede arter

Totalarea l0,2 daa

Kilder Solvang, Rune Feltundersøkelser

--------------------------------------------------------------------------------


51


Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Tangen

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00002697

Områdenavn Tangen


Verdi Viktig








Totalareal 1,8 daa




52


Fakta: Naturtype

--------------------------------------------------------------------------------

Tangen

--------------------------------------------------------------------------------

Id BN00002698

Områdenavn Tangen


Verdi Viktig








Totalareal 3,3 daa




53

Fugløya; naturtypebeskrivelse for grunnlendt kalkmark , fra Reiso 2013

Kartlegging av åpen kalkmark i Buskerud, Vestfold og Telemark 2012

1015 Fugløya V

Åpen kalkmark – Nakent berg Verdi: A Areal : 15,16 daa

Innledning: Lokaliteten er befart av Sigve Reiso (BioFokus) 02.08.2012 i forbindelse med

regional kartlegging av åpen kalkmark i Oslofeltet på

oppdrag fra fylkesmennene i Buskerud, Vestfold og Telemark.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset naturtype omfatter Fugløyas vestskrent med

grunnlendte hyller og sprekker i veksel med bratte skråberg og bergheng mot sjøen.

Bergrunnen er silurisk kalkstein.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Hele det avgrensede arealet er vurdert som åpen

kalkmark, der nakent berg dekker ca 60% og grunnlendt mark ca 40% av arealet. Åpen

grunnlendt kalkmark finnes først og fremst langs kanter, hyller og skar. Vegetasjonen kan best

beskrives som en mosaikk av bergknaus og bergflatevegetasjon (F3), urterik kant (F4) og

kantkratt (F5).

Artsmangfold: Grunnlente areal har en rik karplanteflora med arter som blodstorkenebb,

markmalurt, flekkgrisøre, nikkesmelle (NT) (vanlig), gulmaure, svartburkne, prikkperikum,

hvitbergknapp, kjerteløyentrøst, gjeldkarve, stjernetistel (NT), murburkne, bergmynte,

filtkongslys, åkermåne, harekløver, smalkjempe, rundbelg, smørbukk, fjellrapp, landøyda,

strandløk, kantkonvall, bergskrinneblom og bitterbergknapp. Kratt av dvergmispel, mispler og

roser finnes. Av kalkrevende lav og moser ble småklokkemose (VU), vifteglye (VU) og

Squamarina cartilaginea (VU) notert flere steder. Området har også svært godt potensial for

krevende beitemarksopp og invertebratfauna med dette er ikke undersøkt.

Bruk, tilstand og påvirkning: Området er sterkt værutsatt og virker nokså stabilt mhp.

gjengroing. Men tilstanden bør overvåkes. Det ble ikke sett tegn til slitasje.

Fremmede arter: Fremmede mispler finnes, men i lite omfang.

Del av helhetlig landskap: Området ligger nokså isolert som en sørlig utpost i forhold til de

åpne kalkmarkene ellers i Grenland. Nærmeste er Geiterøya 2 km mot NV.

Verdivurdering: Stort areal med åpen kalkmark i god tilstand. Flere rødlistearter og potensial

for flere. I henhold til faktaark for åpen kalkmark gis lokaliteten høy verdi for artsmangfold,

areal og tilstand, noe som klart tilsier en vurdering av naturtypelokaliteten som svært viktig A.

Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling, bør overvåkes mhp gjengroing.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


54

7.5 Vedlegg 5..Utdrag av politivedtekten, Larvik kom. Stadfestet av Politidirektoratet med noen endringer 11. juni 2013

§ 1-1. Offentlig sted

Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge,

kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig

ferdsel.

§ 6-2. Ansvar for dyr på offentlig sted

På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll med dyret ved bruk av

bånd eller på annen måte, slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse.

Hele vedtekten kan du lese her.

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20130611-0607.html

Documents

Utkast til forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområdeNordvest for spissen av Mølen er det stein på bunnen med mye tang. Det grunne sundet bryter bølgene og skaper roligere