Utredning og vurdering av modeller for drift av ... · og vurdert totalt seks hoved modeller for drift og forvaltning av idrettsanleggene med forskjellige undervari anter, som kombinerer

Utredning og vurdering av modeller for driftav idrettsanlegg i idrettsbyen HamarRapport utarbeidet for Hamar kommune, august 2018

Om Oslo EconomicsOslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til

bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et

beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i

rettslige prosesser, eller et gru nnlag for interesseorganisasjoner som

ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene

som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk.

Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne

konsulenter med bakgru nn fra offentlig forvaltning og ulike forsknings -

og analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring,

sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere.

Organisator iske utredningerOslo Economics tilbyr utredninger av organisering, finansiering og

virkemiddelbruk til kommuner, direktorater og departementer. I disse

utredningene kartlegger vi hvilke modeller som er mulige og hva som

kjennetegner en ønsket modell, før vi vurderer de ulike modellene opp mot

hverandre og gir en anbefaling.

Alle vurderinger er transparente, slik at oppdragsgivere enkelt forstår

argumentasjonen, og slik at det blir mulig å benytte utredningen som et

utgangspunkt for diskusjon og implementer ing.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar /nummer 2018 - 25

© Oslo Economic s, 31. august 2018

Kontaktperson:

Finn Gjerull Rygh / Partner

[email protected] , Tlf . 928 28 616

I nnhol dSammendrag o g konklusjoner ________________________________ ______________ 4

1 . Innledning ________________________________ ___________________________ 7

1 .1 Bakgrunn og mandat ________________________________ ________________ 7

1 .2 Metod e og struktur ________________________________ _________________ 7

2. Forvaltning og drift av idrettsanlegg i Hamar kommune i dag _________________ 8

2.1 Idrettsbyen Hamar ________________________________ __________________ 8

2.2 Idrettsanleggene har flere formål ________________________________ ______ 9

2.3 Segmentering i tre hovedkategorier av idrettsanlegg ______________________ 9

2.4 Mange ulike modeller for drift og forvaltning av idrettsanleggene ___________ 1 0

3. Etablering av vurderingskriterier for god forvaltning og drift av idrettsanlegg ___ 1 5

4. Identifiserte modeller for forvaltning og drift av idrettsanlegg ________________ 1 6

4.1 Eierskap ________________________________ _________________________ 1 6

4.2 Drif tsformer ________________________________ ______________________ 1 6

4.3 Økonomisk tilskudd ________________________________ ________________ 1 6

4.4 Identifiserte modeller og varianter ________________________________ ____ 1 6

5. Vurdering av identifiserte modeller for forvaltning og drift ___________________ 1 9

5.1 Metode for vurdering ________________________________ ______________ 1 9

5.2 Vurdering av enkl ere idrettsanlegg ________________________________ ___ 20

5.3 Vurdering av middels krevende idrettsanlegg ___________________________ 22

5.4 Vurdering av krevende idrettsanlegg ________________________________ __ 26

6. Anbefaling og veien videre ________________________________ ____________ 30

6.1 Enklere idrettsanlegg ________________________________ _______________ 30

6.2 Middels krevende idrettsanlegg ________________________________ ______ 31

6.3 krevende idrettsanlegg ________________________________ _____________ 32

6.4 Andre forhold ikke direkte knyttet til modellene __________________________ 33

Sammend rag og konkl usjonerBakgrunn og mandat

Hamar kommune har over lang tid befestet sin posisjon som en idrettskommune. Idrettsanleggene i kommunen hargjerne flere ulike formål , for eksempel bredde - og toppidrett, gymnastikkundervisning, aktiv itet for barnehager,arenaer for å stimulere til god folkehelse og eventuelt kommersiell aktivitet. For å videreutvikle sin posisjon somidrettskommune har Hamar kommune igangsatt et prosjekt for å utvikle eiendomsforvaltningen, og har etterspurten ekster n utredning av forvaltning og drift av idrettsanlegg i kommunen. Formålet med utredningen var åvurdere d agens drift, forvaltning og eierskap av idrettsanleggene med fokus på effektivitet, kvalitet og balansemellom kommunal tjenesteproduksjon og frivillig e lag og foreningers bidrag, samt likebehandling.

Metode for utredningen

Oslo Economics har utført utredningen for Hamar kommune. I dag er det mange ulike modeller for drift ogforvaltning av anleggene, med alt fra modeller der et kommunalt eid foretak (K F) eller aksjeselskap drifterkommunale anlegg, til anlegg som eies, driftes og brukes av frivillige lag og foreninger. Det har blitt identifisertog vurdert totalt seks hoved modeller for drift og forvaltning av idrettsanleggene , med forskjellige undervari antersom kombinerer ulike former for eierskap, driftsformer, driftstilskudd og betingelser for bruk av anleggene . Deidentifiserte m odellene er vurdert opp mot åtte vurderingskriterier; rettferdig fordeling, effektiv forvaltning,kvalitet på idrettsanlegg et, i hvilken grad den begrenser byråkrati et , tilgang på kompetanse, kommunal kontroll,fleksibilitet over tid og tilrettelegging for dugnadsarbeid.

Samlet vurdering og an befaling for enklere idrettsanlegg

Den første kategorien idrettsanlegg er definert so m de enklere idrettsa nleggene, hvor drift og forvaltninginnebærer mindre behov for spesialisert utstyr og/eller kompetanse sammenlignet med andre anlegg . K ategorienomfatter blant annet fotballbaner utenom Briskeby og idrettsparkene, for eksempel anlegget til Fotballaget Fart,skiløyper, skytebaner, klubbhus og lignende.

Den samlede vurderingen for disse anleggene er at mest mulig av driften, og eventuelt eierskapet , bør ligge hosidrettslagene. En modell der idrettslaget eier og drifter , og en modell der idrettslaget drifter og inngårfestekontrakt med kommunen , kommer best ut i analysen . Modellene scorer særlig godt på kriteriene effektivforvaltning, begrenset byråkrati og tilrettelegging for dugnadsinnsats , samt kvalitet på idrettsanlegget. Forkommune n kan modellene bidra til å avlaste egen ressursinnsats og til enklere koordinering, ved at kommunensinterne administrasjon får en mer rendyrket og avgrenset rolle knyttet til budsjettstyring og fordeling av tilskuddtil idrettslagene.

Dersom det er aktue lt at idrettslag som i dag ikke eier et anlegg skal kjøpe eller overta dette fra kommunen, blirdet viktig å sikre en god transaksjonsprosess. I drettslag som selv har bekostet sine anlegg helt eller delvis, vilkunne oppleve det som urettferdig at andre få r eller overtar et anlegg . Kommunen bør se på mulighetene for åkompensere idrettslag som ikke overtar et idrettsanlegg, for å sikre mest mulig likebehandling. På en annen sidevil e n felles modell for de enklere anleggene i seg selv innebære et steg i ret ning av mer likebehandling når enslik modell er implementert .

En modell hvor kommunen beholder eierskapet og inngår festekontrakt med idrettslaget vil kunne gi merkommunal kontroll og fleksibilitet over tid sammenlignet med å sel ge/ overdra anlegget til idrettslaget. Avhengigav utformingen av festekontrakten, kan kommunen sette betingelser for forvaltning og drift og vedkontraktsbrudd kreve tiltak , forbedring av forholdene eller i ytterste konsekvens heve kontrakten.

Uavhengig av valg av modell for de enklere anleggene , må kommunen s ikre en tilskuddsform som oppleves somrettferdig på tvers av idrettslag ene og som sikrer at anleggene ivaretas på en god måte. E n ordning medhodestøtte er vurdert å komme best ut, fordi idrettslaget da selv kan vurdere hvo rdan det skal disponere sittsamlede budsjett. Hodestøtten kan være differensiert, slik at brukerne av dyre anlegg får en høyere hodestøtteenn brukerne av rimelig anlegg. Utforming av driftsstøtteavtaler med detaljerte krav til aktiviteter, og oppfølgingav dis se , vil være relativt kostbart og vil kunne gi suboptimale driftsløsninger.

For Hamar kommune innebærer ar beidet med å rendyrke en modell der idrettsanleggene eies (eventuelt festes)og driftes av idrett slagene i hovedsak å :

• V urdere prising av anleg gene (enten salgspris eller festeavgift )

• V urdere hvilke lag som skal eie (feste) anlegg som eventuelt benyttes av flere idrettslag eller muligheten forsameie

• U tforme avtaleverk med nødvendige betingelser• U tforme modell for hodestøtte som gir idrettslagene nødvendig e økonomi ske rammebetingelser• V urdere om Kommuneentreprenøren skal til by tjenester til idrettslagene med tilhørende prising eller om det

skal inngås en rammeavtale med en kommersiell driftsaktør som idrettslagene kan trekke på etter behov• V urdere behovet for kompensasjon til idrettslag som allerede eier sine idrettslag .

Samlet vurdering og anbefaling for middels krevende anlegg og anlegg med undervisningsformål

Den andre hovedkategorien av idrettsanlegg defineres som noe mer krevende å drifte samm enlignet med deenklere anleggene og som anlegg som kan ha et underv isningsformål. Dette gjelder for eksempel Briskeby,Boligpartner Arena, Prestrudhallen, Prestrud Idrettspark og Hamar Idrettspark Børstad.

For denne kategorien av anlegg er den samlede vu rderingen at kommunen langt på vei kan behandle disseanleggene på lik linje som de enkleste anleggene . Selv om anleggene her kan være noe mer krevende å drifte,og til dels ha flere interessenter, mener vi at fordelene ved modellene som innebærer å selge eller feste bortanleggene til idrettslag står seg. Det er likevel viktig at det er tydelig avtalt i salgs - eller festeavtale hvordaneier/fester skal forholde s eg til de andre interessentene, for eksempel at det gis tilgang til andre brukere påbestemte t idspunkter til en avtalt leiepris. Det vil også være viktig at avtalene inkluderer at anleggene ertilgjengelige for undervisningsformål . Dersom kommunen velger å implementere en modell som innebærer salgeller bortfesting av anlegg til idrettslag, vil det være de samme aktivitetene som for de enklere anleggene somskal gjennomføres (se over) .

Dersom kommunen på en annen side opplever at idrettsanleggene i denne kategorien er vesentlig mer krevendeå drifte i en teknisk og kompetansemessig forstand , at det er utfordrende å gi eierskap til en av flereinteressenter og /eller at avtalestyring ikke er tilstrekkelig, anbefales i stedet en modell med kommunalt eierskapog et kommunalt driftsansvar i samarbeid med idrettslag. I en slik modell vil det antagelig være nødvendig medavtaler som regulerer konkrete oppgaver idrettslaget skal utføre og betaling per oppgave. Driftsstøttemodellenvil gi mer styring med kvaliteten på anleg get enn en ren hodestøttemodell. D et økte byråkratiet som følger avdriftsstøtte sammenl ignet med hodestøtte er antagelig en kostnad kommunen bør være villig til å ta. Dersom enmodell med kommunalt eierskap og drift i samarbeid med idrettslag velges , vil det for Hamar kommuneinnebære å :

• G jennomgå avtale r med brukerne (idrettslagene) for å s ikre at de er enhetlige , rettferdige og på en godmåte konkretiserer oppgaver som brukerne skal stå for mot et driftstilskudd. Kommunen bør forsøke å leggealle driftsoppgaver som ikke krever særskilt kompetanse eller utstyr til brukerne.

• Gjennomgå k ommun ens egen organisering, for å sikre at det er så få involverte avdelinger som mulig. Sålangt som mulig bør budsjettansvar, bestillerrolle og kontakt med brukerne plasseres ett sted.

• Etablere møteplasser med tydelig mandat, der behov avklares og samordnes og uenigheter diskuteres , itilfeller hvor det er flere brukere av samme anlegg.

Samlet vurdering og anbefaling for krevende anlegg

Den tredje hovedkategorien idrettsanlegg er definert som de krevende anleggene og omfatter Ankerskogensvømmehall og ishalle ne (CC Amfi, Vikingskipet og Storhamar ishall). Drift og forvaltning av disse anleggenekrever mer spesialisert og komplisert utstyr , og kompetanse for å håndtere utstyret og sikre tilgjengeliggjøring avanleggene til idrettsformål. I tillegg benyttes anle ggene også i stor grad til kommersielle aktiviteter .

For disse anleggene er anbefalingen at kommunen bør gå bort fra dagens modell med et kommunalt eid foretakog et kommunalt eid aksjeselskap som drifter. Selv om dagens modell kan fungere, argumenterer v i for atmodellen heller bør rendyrkes, enten i retning av en kommersiell drifter eller i retning av kommunal egenregi.

Dersom kommunen ikke ønsker å drive anleggene selv, bør de selges til private med betingelser om tilgang foridretten. Et salg til komm ersielle aktører vil imidlertid kunne gi for lite kommunal kontroll, fordi det vil kunne værekrevende å legge inn gode nok betingelser i salgsavtalen. Det finnes ikke mange eksempler på kommuner somhar solgt idrettsanlegg som fortsatt er tenkt brukt til idrettsformål og det er heller ikke gitt at det vil være mangepotensielle kjøpere. Å sette drift ut på anbud er antagelig en sikrere modell, der betingelsene som stilles vil kunneendres hver gang anbudsperioden løper ut og kommunen kan velge å ta over dr iften dersom man har dårligeerfaringer etter en anbudsperiode. Drift på anbud er ikke helt uvanlig, og det finnes kommersielle virksomhetersom er spesialisert på dette. En samlet konkurranseutsetting av alle de fire anleggene vil kunne bidra til attrakti v

konkurranse med god deltagelse fra kommersielle interessenter. Ulempen sammenlignet med en modell der enkommersiell gjør alt, er at det blir noe større koordineringskostnader når kommunen eier og står for ytrevedlikehold og en kommersiell aktør står fo r den daglige driften . I tillegg vil det kreve ressurser å følge oppavtalen med driftsaktøren. Dette kan likevel være en pris kommunen er villig til å betale for økt kontrollsammenlignet med et salg av anlegget . Dersom kommunen velger å selge anleggene t il private aktører, ellersette driften ut på anbud, må kommunen :

• U tarbeide takst for anleggene (ved salg) og vurdere hva som er laveste akseptable salgssum (ved salg) ellerhøyeste akseptable driftstilskudd (ved anbud)

• Utforme avtaleverk med nødvendige be tingelser om tilgang for idretten , og avklare at dette er dekkende ihenhold til krav ved spillemiddelfinansiering av anlegg

• Gjennomføre en salgsprosess eller anbudsutsettingsprosess• A vvikle de kommunale virksomhetene Ankerskogen og HOA, eventuelt omgjøre til virksomhet som står for

kommersielle arrangementer

Alternativt kan kommunen eie og stå for en betydelig del av driften , mens idrettslaget foretar enkleredriftsoppgaver . Dette er antagelig den «tryggeste» av de anbefalte modellene , fordi kommunen kan v elge åbenytte anleggene til de formål som til enhver tid er prioritert. Ulempen er noe lavere effektivitet fordikommunen ikke har de samme i nsentivene som en kommersiell aktør, og fordi det må håndteres et grensesnittmellom kommunen o g brukerne som utfø rer enklere driftsoppgaver. Dersom kommunen ønsker å fortsette med åarrangere messer, konserter og andre arrangement, kan dette gjøres gjennom en separat virksomhet eller i regiav kommunen. Vi anbefaler likevel at en slik virksomhet ikke blandes s ammen m ed drift av idrettsanlegg tilidrettsformål. En a rrangør av kommersielle arrangement vil kunne være leietager i de kommunaleidrettsanleggene, helt uavhengig av hvem som står for arrangementet. Det viktige er da at kommunen setterleiepriser som er konkurr ansedyktige. Dersom Hamar kommune ønsker å implementere en modell med kommunalteierskap og drift i samarbeid mellom kommunen og idretten , må kommunen:

• Inngå avtaler med brukerne (idrettslagene) av anleggene slik at de er enhetlige og rettferdige, og at de påen god måte konkretiserer oppgaver som brukerne kan stå for mot et driftstilskudd. Kommunen bør forsøke ålegge alle driftsoppgaver som ikke krever særskilt kompetanse eller utstyr til brukerne.

• Gjennomgå kommunens egen organisering, for å sikre at de t er så få involverte avdelinger som mulig. Sålangt som mulig bør budsjettansvar, bestillerrolle og kontakt med brukerne plasseres ett sted.

• Etablere møteplasser med tydelig mandat, der behov avklares og samordnes og uenigheter diskuteres , itilfeller hv or det er flere brukere av samme anlegg.

• Avvikle de kommunale virksomhetene Ankerskogen og HOA, eventuelt omgjøre til virksomhet som står forarrangementer

Dersom kommunen ikke ønsker å gjøre vesentlige endringer fra dagens situasjon, og dermed ikke ønsker å følgevår primære anbefaling, vil vi anbefale en mindre drastisk endring som er å slå sammen virksomhetene HOA ogAnkerskogen. Dette vil kunne utløse noen stordriftsfordeler, selv om anleggene er ulike på mange områder.

Andre forhold som ikke e r direkt e knyttet til modellene

For anlegg som er lokalisert i Hamar kommune og som til dels benyttes av brukere fra nabokommunene, børHamar kommune se nærmere på mulighetene for økonomisk bidrag fra nabokommunene til drift en av anleggene .Videre bør Hamar kommun e synliggjøre kostnadene ved drift av idrettsanlegg ene, ved at brukere blir eksponertfor en leiekostnad som tilsvarer den reelle kostnaden ved å drifte og forvalte anleggene. Kommunen bør vurdereå innføre en fullpris - modell for kommunalt eide anlegg , hvo r i drettslag eventuelt kan kompenseres for en øktleiekostnad gjennom økt hodestøtte eller annen økonomisk støtte. Tilsvarende gjelder også for skolenes bruk avkommunale anlegg.

Etter vår oppfatning er det ikke primært dagens modeller for drift og forval tning som gjør at Hamar kommunehar høye utgifter til idrettsanlegg per innbygger , men et høyt ambisjonsnivå for både bredde - og toppidrett.Hamar kommune bør vurdere hva som er det riktige ambisjonsnivået, og sikre at alle investeringsbeslutningerbaserer seg på et best mulig grunnlag om hva et anlegg vil koste både i investering og i årlig drift, inkludertnødvendige reinvesteringer over tid. Det vil også være viktig å synliggjøre hvilke merkostnader som følger avanlegg for toppidrett.

Forvaltning av idrettsanlegg i idrettsbyen Hamar 7

Idret tsanleggene i Hamar kommune driftes i

dag på mange ulike måter. Kommunen har

bestilt en ekstern utredning som søker å svare

på hvordan kommunen s anlegg skal forvaltes

og driftes i årene fremover.

Analysen er løst gjennom fem arbeidsfaser hvor

vi har kartl agt nåsituasjonen, etablert kriterier

for vurdering av modeller, identifisert mulige

løsninger, vurdert alternativer og konkludert og

anbefalt løsninger .

1 .1 Bakgrunn og mandatHamar kommune har gjennom en målbevisst satsningover lang tid befestet sin posisj on som enidrettskommune. Kommunen benytter betydeligeressurser på idrettsanlegg , en prioritering det er viktigå få mest mulig aktivitet per anvendt krone ut av .

Kommunen ønsker å ta vare på og videreutvikle sinposisjon som en idrettskommune, og r ådmann en harstartet et prosjekt for å utvikle eiendomsforvaltningen.Denne prosessen omfatter også kommunensidrettsanlegg, et område med mange interessenter ogsom har hatt mange forskjellige driftsformer.

På bakgrunn av dette har Hamar kommune etterspurten ekstern utredning av forvaltning og drift avidrettsanlegg og - bygg (heretter idrettsanlegg) ikommunen . Utredningen skal vurdere dagens drift ogforvaltning av idrettsanlegg med fokus på effektivitet,kvalitet og balanse mellom kommunaltjenesteproduksjon og frivillige lag og forening ersbidrag, inkludert anleggene som driftes avaksjeselskapet H amar Olympiske AS (HOA) og detkommunale foretaket Ankerskogen Svømmehall HamarKF (Ankerskogen) . Eierskap er en viktig del avutrednin gen, hvor Hamar kommune har idrettsanleggsom eies av kommunen og anlegg som eies av frivilligelag og foreninger.

Formålet med u tredningen er et forslag til helhetligmodell for forvaltning og drift av idrettsanleggene,både internt i kommunen og mellom kommunen ogfrivillige lag o g foreninger , inkludert HOA ogAnkerskogen.

Arbeidet med utredningen har pågått i p erioden mai -juli 201 8.

1 .2 Metode og strukturOslo Economics har valgt å svare ut problemstillingenved hjelp av en flervalgsanalyse. Analysen ergjennomført i flere steg:

• Kartl egging av sentrale modeller for forvaltningog drift av idrettsanlegg i Hamar kommune i dag(kapittel 2 )

• Etablering av vurderingskriterier for godforvaltning og drift av idrettsanlegg (kapittel 3 )

• Identifisering av modeller for forvaltning og driftav idrettsanlegg som er relevante (kapittel 4 )

• Vurdering av identifiserte modeller ettervurderingskriteriene (kapittel 5 )

Ved hjelp av stegene over fremkommer det enanbefaling og beskrivelse av veien videre (kapittel 6 ).Metoden og stegene i utredningen er illustrert under .

Figur 1 - 1 : Metode og steg i utredningen

Figur: Illustrasjon av Oslo Economics

Flervalgsanalysen er gjennomført ved at modellene ergitt en score på alle vurderingskriteriene, og derkriteriene er gitt en vekt før scoren vurderes samletpe r modell. Modellene som oppnår høyest samletscore, anses da å være best egnet. Vurderingene erbasert på gjennomgang av litteratur fra Hamarkommune, et arbeidsmøte med k o mmunens internestyringsgruppe, intervjuer med et utvalg interessenterog egne vurde ringer . Det er blitt gjennomførtintervjuer med assisterende rådmann i Hamarkommune, representant for Hamar kommune bydriftog representanter for Hamar Idrettsråd, HOA,Ankerskogen, Fotballaget Fart, Storhamar Håndball,Storhamar Fot ball, Hamar Idrettslag og HamKamYngres . I tillegg er det blitt gjennomført et intervjumed en representant fra Ringsaker kommune og entidligere idrettskonsulent i Hamar kommune. Allevurderi ngene og anbefaling en i rapporten står likevelfor Oslo Economics’ regning.

1 . Innledning


Hamar er en idrettskommune som bruker store

ressurser på idrettsanlegg målt per innbygger

og driftsutgiftene er i økende grad knyttet til de

kommunale anleggene. Idrettsanleggene har

flere ulike formål og d et er mange ulike modeller

for drift og forvaltning av anleggene. Modellene

varierer etter grad av involvering fra

kommunen med hensyn til eierskap og

driftsansvar , fra et kommunalt foretak og

kommunalt eid aksjeselskap til anlegg som eies,

driftes og bruk es av frivillige lag og foreninger .

2.1 I drettsbyen HamarOver tid har Hamar kommune målbevisst satset påidrett og kommunen har betydelige utgifter knyttet tilidrettsanlegg. Kommunens satsing på idrett kommer tilsyne gjennom blant annet relativt høye drift sutgifter tilidrettsanlegg per innbygger, se Figur 2 - 1 .

Figur 2 - 1 : Driftsutgifter til idrettsanlegg i 201 7, perinnbygger per 1 januar 201 8 (i kroner)

Kilde: SSB

Figuren viser at driftsutgifter til idrettsanlegg målt perinnbygger er høyere i Hamar kommune sammenlignetmed n abokommunene og med landet som helhet.

Utgiftene til drift av idrettsanlegg består av bådeutgifter t il egne idrettsanlegg som kommunen eier selv ,og utgifter forbundet med kommunale tilskudd tilidrettsanlegg som eies, driftes og forvaltes av andre( frivillige lag og foreninge r). Figur 2 - 2 viserutviklingen i disse størrelsene i perioden 201 2 til201 7 .

Figur 2 - 2 : Driftsutgifter (i 1 000 kroner) tilidrettsanlegg i Hamar kommune, 201 2 - 201 7

Kilde: SSB

Utviklingen de siste årene ser ut til å være preget avat en økende andel av driftsutgiftene påidrettsområdet går til kommunale idrettsanle gg .Tilskudd og utgifter til anlegg som eies av andreaktører enn Hamar kommune, for eksempel avfrivillige lag og foreninger, ser samtidig ut til å utgjøreen mindre andel av de totale driftsutgiftene. Tall f raSSB viser at andelen av driftsutgifter som e r knyttet tilkommunale anlegg i Hamar kommune har gått fra 8prosent i 201 2 til 92 prosent i 201 7. På landsbasishar den tilsvarende andelen vært stabil på mellom 63og 68 prosent i samme periode. For Hamar kommunehar det i denne perioden skjedd vesentli ge endringersærlig knyttet til HOA, både når det gjelder eierskapog tilgang til midler fra etterbruksfond.

Figur 2 - 3 viser at Hamar kommune i 201 7 hadde ensvært høy andel av driftsutgiftene til kommunaleidrettsanlegg , sammenli gnet med nabokommunene oglandet som helhet.

Figur 2 - 3 : Andel av driftsutgifter til idrettsanleggsom går til kommunale idr ettsanlegg, 201 7

Kilde: SSB

1 426

740 703863

333

981

0

1 0 000

20 000

30 000

40 000

50 000

201 2 201 3 201 4 201 5 201 6 201 7

Tilskudd til idrett og andres idrettsanlegg

Kommunale anlegg

92%

29%

73%

25%

6%

68%

Hamar

Ringsaker

Løten

Stange

Åmot

Hele landet

2. Forvaltnin g og drift av idrettsanlegg i Hamar kommune idag


Når vi ser på sammenhengen mellom kostnader tilidrettsformål og medlemskap i idrettsla g, ser vi atHamar har høye kostnader og høy andel medlemskap,men det kan diskuteres om de høye kostnadene « girnok » uttelling i form av medlem skap .

Figur 2 - 4 Ko stnader til idrett og medlemskap iidrettslag

Kilde: Data fra Kostra (SSB) og NIF

Det er ikke opplagt at Hamar kommune må ha en likestor rolle i å tilrettelegge for idrett som kommunen hari dag. Idrettslagen e har også andre finansierings -kilder, og det finnes kommuner der idrettslagene taret større ansvar selv for å tilby medlemmene godeanlegg. Det vil være en politisk vurdering hvordanoppgave - og finansieringsbyrden skal fordeles mellomidretten og kommunen.

2.2 Idrettsanleggene har flereformålI drettsanleggene i Hamar kommune har flere ul ikeformål. Flere anlegg er kun ment for breddeidrett.

Enkelte anlegg benyttes til toppidrett, eventu elt ikombinasjon med breddeidrett. Utover idrett, benyttesanlegg også til gymnastikk undervisning i skolen, oghar dermed et undervisningsformål. Barnehager kanogså benytte anleggene til aktivitet på dagtid.Idrettsanleggene er også arenaer for å stimul ere tilgod folkehelse blant kommunens innbyggere. I tilleggtil idrettsformål og undervisningsformål benyttesenkelte anlegg til kommersielle aktiviteter, slik somkonserter og andre arrangementer i for eksempelVikingskipet.

Idrettsanleggenes bruk til t oppidrett og kommersielleaktiviteter kan igjen ha s om formål å vise frem Hamar,skape aktivitet og bygge stolthet for Hamarsinnbyggere .

2.3 Segmentering i trehovedkategorier av idrettsanleggProsjektets omfang begrenser muligheten til å gi endetaljert besk rivelse av drift og forvaltning for hvertenkelt idrettsanlegg i kommunen. For å sikre en mestmulig oversiktlig fremstilling i analysen, uten å mistesentrale forhold , er det identifisert trehovedkategorier av idrettsanlegg . Disse kategorienevil være ut gangspunktet for analysene oganbefalingene som gis. De tre kategoriene er d efinertmed hensyn til hvor krevende anleggene er å drifte,graden av kommunal involvering og mangfoldet ogkompleksiteten i ulike interessenter til anleggene .Kategoriseringen er vist i Figur 2 - 5 . Eksemplene somskisseres i figuren er ikke uttømmende for alleidrettsanlegg i kommunen.

Figur 2 - 5 : Kategorisering av idrettsanlegg i tre hovedkategorier til analys en

Figur: Illustrasjon av Oslo Economics . Eksemplene i figuren er ikke uttømmende.

Den første kategorien representerer de enklereidrettsanleggene. Sammenlignet med de to andrekategoriene fremstår denne typen idrettsanlegg somsamlet sett enklere å dr ifte og forvalte, også her blant

annet grunnet et mindre behov for spesialisert utstyrog/eller kompetanse. Eksempler på idrettsanlegg somplasseres i denne kategorien er andre fotballbanerenn Briskeby og idrettsparkene, for eksempel


anlegget til Fotballa get Fart, skiløyper, skytebaner,klubbhus og lignende.

Den andre hovedkategorien defineres som anlegg somer noe omfattende og noe krevende å drifte og somofte har et undervisningsformål.1 Sammenlignet medishallene og svømmehallen er disse anleggene noemindre krevende å drifte med hensyn til behovet forutstyr og spesialisert kompetanse. Samtidig er det noemer krevende å drifte enn de enklesteidrettsanleggene , blant annet grunnet størrels en påanleggene og at de har til dels omfattende bygg somskal f orvaltes . Idrettsanleggene i dennehovedkategorien kan også dels være krevende ådrifte grunnet at de gjerne har et stort antall ulikeinteressenter og brukere , samt ulike formål . E ksemplerpå idrettsanlegg som er plassert i denne kategorien erBriskeby, B oligpartner Arena, Prestrudhallen, PrestrudIdrettspark og Hamar Idrettspark Børstad , samt andreidrettshaller og flerbrukshaller uten is .

Den siste hovedkategorien defineres som de mestkrevende og komplekse idrettsanleggene. I dennekategorien er de tre ishallene (Vikingskipet, CC Amfiog Storhamar Ishall) plassert sammen medAnkerskogen svømmehall. Drift og forvaltning av disseanleggene krever mer spesialisert og komplisert utstyr,kompetanse for å håndtere utstyret og for å sikretilgjengeliggjøring a v anleggene til idrettsformål. Forishallene gjelder det for eksempel at isen holder riktigtemperatur. I tillegg er det et kompliserende elementat disse anleggene i stor grad brukes til bådetoppidrett og breddeidrett, og til dels også tilkommersielle f orhold. Kombinasjon av behovet forutstyr, omfattende oppgaver og kompetansebehovtilsier at driften av disse anleggene er mer krevendesammenlignet de andre typene idrettsanlegg.

2.4 Mange ulike modeller for driftog forvaltning av idrettsanleggeneHamar kom mune har over tid latt det vokse fremmange forskjellige driftsformer for idrettsanleg gene.Modellene varierer med hensyn til hvem som eieranleggene ( kommunen eller frivillige lag ogforeninger) og utforming av driftsavtaler mellomkommunen og aktøren med ansvar for drift avanlegget (kommunalt foretak, aksjeselskap ellerfrivillige lag og foreninger ) . Kom munen har gjennomegen organis ering og eierskap til foretak som HOA ogAnkerskogen valgt forskjellige modeller for egen drift.I egen administrasjon er a nsvaret ulikt fordelt mellomenheter innen skole/barnehage, kultur og TDU (Tekniskdrift og utbygging) .

1 Undervisningsformålet kan også gjelde de mer omfattendeanleggene, som f.eks. Ankerskogen

I de påfølgende avsnittene presenteres totalt femeksempler på modeller for drift og forvaltning avidrettsanlegg i Hamar kommune som sammen dekkerde tre hovedkategoriene i Figur 2 - 5 . Hensikten medillustrasjonene og gjennomgangene nedenfor er åskissere hovedtrekkene i modellene , og det er ikk e enuttømmende , detaljert beskrivelse av alle forhold vedeierskap, drift og forvalt ning av idretts anleggene.

2.4.1 Enklere anlegg

Det minst kompliserte eks emplet som trekkes frem idenne rapporten er anlegget til Fotballaget Fart.Hamar kommune gir et driftstilskudd til FotballagetFart, som både eier, drifter og bruker anlegget. Fart sdrift av anlegget er basert på frivillig innsats ogdugnad. Modellen for eierskap, drift og forvaltning erillustrert i Figur 2 - 6 .

Figur 2 - 6 : Illustrasjon av modell for eierskap, driftog f orvaltning av anlegget til Fotballaget Fart


Modellen innebærer den enkleste formen for drift,forvaltning og eierskap av et idrettsanlegg. Alt er tattut av kommunen, som kun bidrar med et økonomisktilskudd og hvor klubben forvalter tilskuddet ogutfører driftsoppgavene på egen hånd. Modelleninnebærer minst grad av involvering av kommunensammenlignet med øvrige eksempler på modeller.

2.4.2 Middels krevende anlegg og anlegg sombenyttes til undervisningsformål

I det føl gende vil vi omtale to anlegg i kategorienmiddels krevende anlegg : Hamar Idrettspark, Børstadog Boligpartner Arena.

Eksempel: Hamar Idrettspark, Børstad

Hamar Idrettspark Børstad består av enfriidrettsbane, naturisbane for bandy og skøyter ogen kunst gressbane for fotball og ligger samlokalisertmed Børstad ungdomsskole. Idrettsparken inneholderet idrettshus med kantine, administrasjonslokaler og etgarderobeanlegg som Børstad ungdomsskole benytteri skoletiden og som idretten benytter utenom skoletid .


Hamar kommune er eier og står for det aller meste avforvaltning og drift av anlegget. I Figur 2 - 7 er

hovedtrekkene i modellen for eierskap, drift ogforvaltning illustrert.

Figur 2 - 7 : Illustrasjon av modellen for eierskap, drift og forvaltning av Hamar Idrettspark (Børstad)


I Hamar kommune er det Idrett og Friluftsliv sominngår avtaler om drift og bruk av kommunaleidrettsanlegg og som spe sifiserer andelen avbudsjettet som skal gå til drift og forvaltning avanleggene. Drifts - og forvaltningsbudsjettetspesifiseres til Bydrift, som bestiller drifts - ogforvaltningsoppgaver på anleggene fraKommuneentreprenøren, som utfører driftsoppgavere tter bestilling fra Bydrift.

Situasjonen på Børstad innebærer at det per dagsdato ikke er på plass en formell avtale for bruk avanlegget mellom kommunen og brukerne.A nsvarsfordeling en innebærer at kommunenhovedsakelig står for vedlikehold og drift, gj ennombestillinger til Kommuneentreprenøren, med unntak avbanemester og plukking av søppel som HamarIdrettslag har ansvar for. I denne modellen har HamarIdrettslag (HIL) som bruker av anlegget enkelte drifts -

og forvaltningsoppgaver, men kommunen har de tstørste driftsansvaret med Kommuneentreprenøren somutfører av oppgavene. Utover HIL er eksempler påandre brukere av anlegget Børstad skole, innleie fraandre lag og foreninger og innbyggerne for øvrig.

Eksempel : Boligpartner Arena

Boligpartner Arena e r en flerbrukshall som eies avHamar kommune. Kommunen har ansvar forvedlikehold og forvaltning utenom daglig drift,herunder inkludert større vedlikehold og forvaltninginnendørs (større innkjøp) og ansvaret for utendørsvedlikehold. Kommunen gir driftst ilskudd til StorhamarHåndball, som står for den daglige driften avanlegget. Storhamar håndball betaler halleie tilkommunen og finansierer leien gjennomtreningsavgifter. Hovedtrekkene i modellen foreierskap, drift og forvaltning av Boligpartner Arenae r illustrert i Figur 2 - 8 .


Figur 2 - 8 : Illustrasjon av modell for eierskap, drift og forvaltning av Boligpartner Arena


Storhamar Håndballs drif tsansvar er avgrenset tilinnendørs daglig drift, inkludert renhold ogvaktmestertjenester. Etter godkjenning fra kommunenkan Storhamar Håndball, som både drifter og brukerhallen, bestille oppdrag og sende regning tilkommunen. Som en del av driftsansvar et setterStorhamar håndball opp fordeling av banetid.

På dagtid leies hallen ut til skoler. Som eier er detkommunen som har ansvaret for de kommersielleavtalene med utleie, mens Storhamar håndball haransvaret for å drifte hallen og stille hallen tilgje ngeligtil disposisjon. På kveldstid benyttes hallen utelukkendetil håndball. På dugnad er det på kveldstid en«hallvert» tilstede som har oppsyn med hallen.Hallvertsystemet går på rundgang mellom de ulikelagene som benytter hallen.

Modellen innebærer samlet sett at bruker (StorhamarHåndball) har et driftsansvar, mens kommunen someier har en begrenset rolle i den daglige driften avanlegget.

2.4.3 Krevende anlegg

De krevende anleggene omfatter Ankerskogensvømmehall og ishallene i kommunen.

Eksempel : Anke rskogen svømmehall

Ankerskogen svømmehall Hamar KF er et kommunaltforetak som er heleid av Hamar kommune. Foretaketdriver Ankerskogen svømmehall, hvor det gis et tilbudtil svømming, bading og rekreasjon for bredebrukergrupper, med hovedvekt på mosjon, trivsel,aktivitet og idrett. Det kommunale foretaket driverogså frisklivssenter for forebyggende fysisk ogpsykisk helsearbeid. I tillegg kan foretaket driveannen virksomhet i naturlig tilknytning til drift a vsvømmehall og friskvernsenter.

Hovedtrekke ne i m odellen for eierskap, drift ogforvaltning av Ankerskogen svømmehall er illustrert iFigur 2 - 9 .


Figur 2 - 9 : Illustrasjon av modell for drift og forvaltning av Ankerskogen svømme hall


Hamar kommune er eier av anlegget og fastsetterhusleie n for bruk av anlegget , som betales av d etkommunale foretaket . Ankerskogen SvømmehallHamar KF har ansvaret for drift og vedlikehold avanlegget , etter de rammene som settes av Hamarkommune . Det kommunale foretaket dekker drifts - ogvedlikeholdskostnader forbundet med daglig drift ogforvaltning av anlegget. Foretaket driver ogsånæringsutleie av kontorer til kommunen og private somikke er knyttet opp mot selve badeanlegget.Svømmeklubber (f.eks. Hamar Idrettslag), skoler oginnbyggerne for øvrig er eksempler på brukere avanlegget. I denne modellen har ikke bruker ne avanlegget et direkte driftsansvar , som er tillagt detkommunale foretaket .

2 Hamar kommune har vært eier siden 201 6. For å foretastørre investeringer ble det vurdert at det var hensiktsmessigat kommunen skulle eie anleggene.3 Ink luderer tak, porter, dører og vinduer på fasade.4 Omfatter blant annet ventilasjonsaggregater, komponentertil kuldeanlegg til islegging, hovedvannforsyning,

Eksempel : Is hallene

Hamar kommune eier de tre ishallene i kommunen,Vikingskipet, CC Amfi og Storhamar Ishall.2 Som eierhar kommunen ansvar for blant annet ytre vedlikeholdav byggene3 og utskifting av hovedinstallasjoner4.

H amar Olym p iske Anlegg AS (HOA) er etaksj eselskap som eies av Hamar kommune , medansvar for drift og forvaltning av anleggene , inkludertinnvendig vedlikehold . Selskapet mottar inntekter frautleie til idrettslag og fra kommersiell drift medarrangementer som for eksempel konserter og messeri an leggene , og dekker kostnade r med drift ogvedlikehold og betaler husleie til Hamar kommune forden kommersielle driften. Hovedtrekkene i modellenfor e ierskap, drift og f orvaltning av ishallene erillustrert i Figur 2 - 1 0 .

hovedavløp ut av bygning, varmefordeler i teknisk rom,branntekniske installasjoner, belysning, e lektriskehovedtavler og kabling og styringssystemer tilhovedinstallasjonene.


Figur 2 - 1 0 : Illustrasjon av modell for eierskap, drift og forvaltning av ishallene i Hamar


HOA inngår egne avtaler med idrettslag og øvrigebrukere/leietakere. HOA har ansvar for fordeling avistid i samarbeid med brukerne. Dette gjøres på etfordelingsmøte der Hamar kommune og Hamaridrettsråd inviteres. HOA fakturerer idrettslagene medutgangspunkt i prisene Hamar kommune fastsetter forbruk av kommunale anlegg. Skoler og bar nehagerkan benytte ledig istid på dagtid vederlagsfritt.Leieinntekter for inntektsbringende aktiviteter avtalessærskilt mellom HOA og ekstern leietaker.

For Storhamar Ishal l og CC Amfi inngår HOAdriftsavtale med Storhamar Hockey og StorhamarYngres se parat . Storhamar Hockey er bruker av CCAmfi (tidligere Nordlyshallen), som benyttes somkamparena for Storhamar Hockeys a - lag, ogStorhamar Ishall, som fungerer som treningsarena fora - laget og kamparena for aldersbestemte lag. Driftenav CC Amfi og Storh amar Ishall foregår stort sett iperioden juli til mai. Storhamar Hockey betaler HOA

per hjemmekamp og en fastsatt prosentandel avpublikumsinntekter og markedsinntekter. Det erbreddeidretten som driver kioskvirksomheten.

For bruk av Vikingskipet er det etablert etbrukerforum mellom HIL Skøyter, HIL Bandy, Hamarkommune og HOA om fordeling av istid . HIL Bandy ogHIL Skøyter har førsterett til bruk i hverdagene, ihenhold til avtale mellom Hamar kommune og HOAAS . HIL Bandy og HIL Skøyter skal gis tilgang til å leieisflate i helgedager til kamper, turneringer, stevner ogmesterskap . HOA AS kan utnytte ledig istid påhverdager og helgedager til annen utleie. Denkommersielle driften i Vikingskipet foregår stort sett iperioden mars til oktober, mens drifte n somidrettsanlegg primært foregår i perioden oktober tilmars hvor HOA har egen brukeravtale med NorgesSkøyteforbund.


For å kunne anbefale en modell som skal sikre

god f orvaltning av drift og idrettsanlegg, må

det først defineres hva som kjennetegner en slik

modell. I samråd med prosjektgruppen i Hamar

kommune har det blitt identifisert og definert

totalt åtte vurderingskriterier som benyttes i

denne flervalgsanalysen .

I samråd med prosjektgruppen i Hamar kommune, hardet blitt identifisert og definert totalt åtte separate

vurderingskri terier, som vil bli benyttet til å vurderealternative modeller i flervalgsanalysen .

Vurderingskriterier skal være målbare, og det skalv ære slik at en optimal m odell tilfredsstiller allevurderingskriterier fullt ut. I virkeligheten vil det ofteikke eksistere en slik optimal modell, og da vi l denforetrukne modellen være den som i størst gradtilfredsstiller de samlede vurderingskriterien e.

Vurderingskriteriene er illustrert i Figur 3 - 1 , ogbeskrives i påfølgende avsnitt .

Figur 3 - 1 : Vurderingskriterier


• Rettferdig fordeling : S ikre mest muliglikebehandling av ulike brukere, lag ogforeninger på t vers av ulike idrettsanlegg .

• E ffektiv forvaltning : Drift og forvaltning avidrettsanlegg til lavest mulig kostnad ved en gittkvalitet (økonomisk effektivitet) .

• Kvalitet på idrettsanle ggene Sikre riktig kvalit etpå idrettsanlegg ene, slik at disse er tilgjengeligefor bruk uten at verdien av anleggene taper segover tid .

• Begrenset byråkrat i : Begrense omfanget avprosesser for å håndtere avtaler og grensesnitt,som kr ever tid både fra kom munen, idretten ogandre, og som i seg selv ikke tilfører verdi tilidretten.

• Tilgang på kompetanse: Sikre tilstrekkelig ogriktig kompetanse til å utføre drifts - ogforvaltningsoppgavene , noe som igjen kanpåvirke effektivitet og kvalitet .

• Kommunal kontro ll: Sikre nødvendigestyringsmuligheter for Hamar kommune for å sikreat anleggene over tid oppfyller sine formål, ogbidrar til å realisere viktige mål knyttet tilfolkehelse, utdanning og toppidrett .

• Fleksibilitet over tid: Muligheten til å endremodelle n for drift og forvaltning over tid etterbehov. Kan være særlig relevant dersom idrettensbehov endres, for eksempel i forbindelse medtoppidretten.

• Tilrettelegging for dugnadsarbeid: Muliggjøreegeninnsats fra brukerne av idrettsanleggene ,som igjen kan gi viktig økonomisk bidrag (i formav inntekt eller redusert utgift) som finansiereridretten .

Ideelt sett bør vurderingskriteriene som legges tilgrunn være gjensidig utelukkende. I praksis er detteimidlertid krevende å oppnå. For eksempel vil effektivf orvaltning samtidig kunne innebære å begrensebyråkratiske prosesser , mens h øy grad avdugnadsarbeid også vil kunne sammenfalle medeffektiv forvaltning i form av å begrense kostnadene.Enkelte av vurderingskriteriene vil derfor kunne værenoe overlappende med hverandre.

I vurderingen av alternative modeller iflervalgsanalysen vil likevel de alternative modellenevurderes for hvert vurderingskriterium isolert sett, førdet gjøres en samlet vurdering av modellene.

3. Etablering av v urderingskriterier for god forvaltning og driftav idrettsanlegg


Før vurderingen av alternative modeller foretas

må mulighetsrommet spennes ut. Med dette

menes å identifisere a lle relevant e modeller for

forvaltning og drift av de tre hovedkategoriene

av idrettsanlegg som er definert . Vurderingen

a v mulighetsrommet skjer på bakgrunn av

Hamar kommunes erfaringer , samt Oslo

Economics’ kjennskap til alternative modeller.

Det kan tenkes en lang rekke innretninger av modellerfor drift og forvaltning av idrettsanlegg. Vi ser idenne rapporten på overordn ede modeller, som kandetaljeres på ulikt nivå. På et overordnet nivå er dettre dimensjoner de ulike modellene skiller seg langs;dette er eierskap til anlegget, driftsform for anleggetog innretningen av det økonomiske bidraget frakommunens side.

4.1 Eiersk apI dag eies i drettsanleggene i Hamar av kommunenselv og av frivillige lag og f oreninger. I tillegg til disseto modellene, kunne man tenkt seg en modell der enkommersiell aktør eier idrettsanlegg. Det er dermedtre ulike mulige modeller for eierskap:

• K ommunen eier anlegget• Bruker ( Idrettslag ) eier anlegget• Kommersiell aktør eier5anlegget

4.2 DriftsformerI dag har kommunen en egen enhet i administrasjonensom budsjetterer og styrer drift av kommunaleidrettsanlegg , hvor Kommuneentreprenøren er utførerav dr ifts - og forvaltningsoppgavene etter bestilling . Itillegg driftes anlegg gjennom idrettslagenesdugnad sinnsats , gjennom ansatte i og leverandører tilidrettslagene eller av et driftsselskap (f.eks. ishalleneog svømmehallen Ankerskogen) . I tillegg til dis semodellene, kunne man tenkt seg en modell der driften

5 Innebærer at idrettsanlegget selges til en kommersiellaktør, som også drifter anlegget.

settes ut på anbud i markedet. Det legges til grunnfølgende alternative driftsformer:

• Kommunen står for all drift og forvaltning• Kommunen tegner avtale med et kommunalt eid

driftsselskap (KF/AS) som får ansvar for driften• Kommunen setter driften av anlegget ut på anbud

til en kommersiell aktør , med eller uten egendeltakelse i konkurransen

• Bruker (idrettslag) får ansvar for drift ogforvaltning

• Kombinasjoner av disse

4.3 Økonomisk tilskuddDriftstilskudd vil gjelde for brukere som eier egneanlegg, eller leier anleggene fra kommunen, i tilfelle rder kommunen ikke står for den fulle driften avanlegget . I hovedsak er de tre modellene som er ibruk i Hamar i dag de tre relevante modellene :

• Ingen driftstilsku dd fordi kommunen drifter( « N/A » )

• Driftstilskudd for avtalte oppgaver som utføres(« Driftsstøtte » )

• Driftstilskudd per medlem/utøver som idrettslagetstår fritt til å disponere etter eget ønske( « Hodestøtte » )

4.4 Identifiserte modeller ogvarianterBasert på de alt ernative variantene av eierskap,driftsform og driftstilskudd beskrevet over, har detblitt identifisert total seks hovedmodeller. Flere avhovedmodellene har ulike undervarianter sominnebærer ulike kombinasjoner av eierskap, driftsformog driftstilsk udd, samt om kommunen setter betingelserfor bruken av anleggene ved å kreve at idretten skalgis tilgang til bruk av anleggene til gitte leiesatser.

De identifiserte alternative modellene som skalvurderes, er beskrevet og oppsummert i Tabell 4 - 1 .

4. Identifiserte modeller for forvaltning og drift avidrettsanlegg


Tabell 4 - 1 : Identifiserte modeller for forvaltning og drift av idrettsanlegg til flervalgsanalysen

Modell Variant Eier Drifter TilskuddBetingelser

for bruk

1 A Kommunen KF/Kommunalt eid AS + i drettslag Driftsstøtte Ja

1 B Kommunen KF/Kommunalt eid AS + i drettslag Hodestøtte Ja

1 C Kommunen KF/Kommunalt eid AS N/A Ja

2 - Kommunen Kommersiell aktør (anbud) og kommunen N/A Ja

3 A Idrettslag Idrettslag Driftsstøtte Ja

3 B Idrettslag Idr ettslag Hodestøtte Ja

3 C Idrettslag Idrettslag Driftsstøtte Nei

3 D Idrettslag Idrettslag Hodestøtte Nei

4 A Kommersiell aktør Kommersiell aktør N/A Ja

4 B Kommersiell aktør Kommersiell aktør N/A Nei

5 A Kommunen Kommunen N/A N/A

5 B KommunenKommun en ( Kommunalt eid AS arbeider medkommersielle arrangement og er leietaker ianleggene)

N/A N/A

5 C Kommunen Kom munen + i drettslag Driftsstøtte N/A

5 D Kommunen Kommunen + i drettslag Hodestøtte N/A

6 A Kommunen Idrettslag Driftsstøtte Ja

6 B Kommunen I drettslag Hodestøtte Ja

Kilde: Identifisering av modeller av Oslo Economics

Modell 1 : Kommunen eier og et driftsselskap drifter

Modell 1 har tre varianter som alle innebærer atkommunen eier idrettsanlegget . I variant A og Bdriftes anlegget av et kommun alt foretak (KF) eller etkommunalt eid aksjeselskap etter avtale medkommune n , i tillegg til at idrettslaget som bruker avanlegget har ansvaret for noen enklere drifts - ogf orvaltningsoppgaver. I variant C er det kun detkommunale foretaket eller det kom munalt eideaksjeselskapet som drifter anlegget, slik atidrettslaget som bruker ikke har et driftsansvar.

De ulike varia ntene i modell 1 er forskjellige medhensyn til hvilken form for økonomisk tilskudd somlegges til grunn . I variant A legges det til g runndriftsstøtte for de enklere driftsoppgavene somidrettslaget ufører og i variant B hodestøtte . I variant1 C er det ingen driftstilskudd til idrettslag et, fordiidrettslaget som bruker ikke har et driftsansvar ogdriftsoppgaver.

Kolonnen « B etingelser f or bruk » spesifiserer omkommunen stiller krav om at idretten skal ha tilgang tilbruk av anlegget til gitte leiesatser. Dette kravet erlikt i alle under variantene i modell 1 .

Modell 2: Kommunen eier og setter d rift ut påanbud

Modell 2 har kun én varian t, som innebærer atkommunen eier idrettsanlegget. Med eierskapet harkommunen et ansvar for å utføre ytre vedlikehold påanlegget (dersom dette er et bygg) . Hovedansvaretfor den daglige driften av idrettsanlegget settes ut påanbud til en kommersiell akt ør.

Anbudet vil bli slik at den aktøren som ber om detlaveste tilskuddet fra kommunen for å løseoppgavene, gitt de krav til tilgjengelighet og kvalitetsom stilles, vinner oppdraget. For å utløsestordriftsfordeler og for å oppnå interesse fra destore a ktørene i markedet, vil det antagelig værehensiktsmessig å inngå en avtale for ishallene ogAnkerskogen samlet.

Gitt at idrettslaget som bruker ikke har et driftsansvar,innebærer modellen at det ikke er relevant meddriftstilskudd for driftsoppgaver (« N/A»). Modelleninnebærer imidlertid at kommunen setter betingelserfor bruk av anlegget , slik at den kommersielle aktørenmå drifte anlegget på en måte som sikrer at idrettenfår tilgang til bruk til gitte leiesatser.


Modell 3: Idrettslag eier og drifter

Modell 3 innebærer at idrettsanlegget selges til etidrettslag (dersom ikke idrettslaget allerede eieranlegget) som etter transaksjonen formelt og reelt stårsom eier av anlegget. I tillegg innebærer modellen atidrettslaget står for all drift og forvalt ning avanlegget. Kommunens rolle er i modell 3 begrenset tiløkonomisk bistand til idrettslaget.

Modellen har totalt fire under varianter (A - D).Undervariantene innebærer u like kombinasjoner avøkonomisk tilskudd , enten driftsstøtte basert pådrifts oppgav ene som utføres av idrettslaget ellerhodestøtte , og om kommunen stiller krav til at andreidrettslag utenom idrettslaget som eier anlegget skalsikres tilgang til bruk av anlegget til gitte leiesatser . Ivariantene C og D setter ikke kommunen betingelserfor bruk , slik at det idrettslaget som eier anlegget stårfritt til å bruke anlegget etter eget ønske .

Anlegg som er finansiert av spillemidler (hvilketandetagelig gjelder de fleste idrettsanlegg påHamar) kan som hovedregel ikke overdras uten vilkårom at anlegget skal være tilgjengelig for idretten.Overdragelse uten vilkår kan ikke gjøres før 30 åretter utbetaling av spillemidlene.

Modell 4: Kommersiell aktør eier og drifter

Modell 4 innebærer at idretts anlegge t selges til enkommersiell aktør, som d eretter overtar ansvaret fordrift av anlegget. Driftstilskudd er dermed ikkerelevant i denne modellen («N/A»).

Modellen har to undervarianter , A og B . Variant Ainnebærer at kommunen s etter betingelser for bruk avidrettsanlegget i form av at idretten s kal sikres tilgangtil bruk av anlegget til gitte leiesatser , mens variant Bikke inneholder betingelser om dette .

Anlegg som er finansiert av spillemidler (hvilketandetagelig gjelder de fleste idrettsanlegg påHamar) kan som hovedregel ikke overdras ute n vilkårom at anlegget skal være tilgjengelig for idretten.Overdragelse uten vilkår kan ikke gjøres før 30 åretter utbetaling av spillemidlene.

Modell 5: Kommunen eier og drifter helt eller delvis

Modell 5 innebæ rer at kommunen eier idrettsanleggetog at kommunen har en betydelig rolle i å drifteanlegge t . Driften kan skje enten i regi av kommune n

alene, eller i regi av kommunen sammen med etidrettslag .

I modell 5 har vi også inkludert en variant derkommunen eier et selskap som står for kommersiellea rrangement, og som er leietager i kommunensidrettsanlegg ved behov. Dette kan forstås som at denkommersielle virksomheten i dagens HOA videreføres iet selskap som rendyrker denne virksomheten, mensdriften av idrettsanlegget flyttes inn i kommunen .

I m odellen er det som følge av kommunalt eierskap ogkommunal drift i alle undervarianter i kke relevant åskille på betingelser for bruk av anlegget (det antasat kommunen som eier og helt eller delvis drifter sikreridretten tilgang til gitte leiesatser).

De fire undervariantene (A - D) i modell 5 innebærerfølgende kombinasjoner:

• Variant A : K ommunen står for all forvaltning ogdrift (ikke relevant med driftsstøtte )

• Variant B : Kommunen drifter an legget tilidrettsformål (ikke relevant med driftsstøtte) . Etkomm unalt foretak eller et kommunalt eidaksjeselskap arrangerer messer/konserter ogandre arrangementer utenom idrett, og erleietaker når idrettsanleggene brukes til dissearrangementene .

• Variant C : Kommunen har hovedansvaret fordriften av anlegget, men s i drettslaget som brukerutfører enkle driftsoppgaver . Kommunen giridrettslaget driftsstøtte basert pådriftsoppgavene som utføres .

• Variant D er tilsvarende som variant C, medunntak av at det gis hodestøtte til idrettslaget istedet for driftsstøtte .

Model l 6: Kommunen eier og idrettsla g drifter

Modell 6 innebærer at kommunen formelt eieranlegget , mens hele driftsansvaret , og det reelleeierskapet, ligger til idrettslaget. I denne modelleninngås det en langsiktig « festekontrakt » foreiendommen på lang sik t, og idrettslaget mottardriftstøtte for driftsoppgavene de utfører (variant A)eller hodestøtte (variant B). Kommunen stiller krav omat anlegget skal benyttes til idrettsformål, ogeventuelt at idretten utenom idrettslaget som drifteranlegget skal gis tilgang til bruk av anlegget til gitteleiepriser.


Oslo Economics har vurdert de identifiserte

modellene for forvaltning og drift av

idrettsanlegg opp mot de fastsatte

vurderingskriteriene, for å synliggjøre hvilke

modeller som er best egnet og hvorfor.

Vurderingen er gjort separat for de ulike typene

idrettsanlegg.

5.1 Metode for vurderingHamar kommune har i dag en rekke ulike typeridrettsanlegg, og en og samme modell for drift ogforvaltning av disse anleggene er trolig ikke en godløsning. Vi har derfor tatt utgangspunkt i de tre ulikehovedkategoriene av anleg g omtalt tidligere irapporten , og foretatt en vurdering av alternativemodeller for hver av kategoriene :

• Enklere idrettsanlegg• Midd els krevende anlegg og anlegg til

undervisningsformål• K revende anlegg

For hver av de tre kategoriene med idrettsanlegg, harvi gjennomgått følgende steg i vurderingen av al leidentifiserte, alternative modeller for drift ogforvaltning av anleggene:

• Iso lert vurdering av måloppnåelse for hvert av deetablerte vurderingskriteriene omtalt i kapittel 3

• Samlet vurdering og sammenligning av de ulikemodellene opp mot hverandre

Ved vurdering av de krevende anleggene har vivurdert m ulige modeller opp mot dagens situasjon ,hvor et kommunalt eid aksjeselskap og et kommunaltforetak står for driften av henholdsvis ishallene ogAnkerskogen svømmehall , men med krav til tilgang foridretten til gitte leiesatser.

Ettersom det i dag er ulik e modeller som benyttes forde to resterende definerte kategoriene avidrettsanlegg, har vi for disse kategoriene ikkesammenlignet de ulike modellene med et nullalternativ(dagens situasjon) , men vurdert modellene opp mothverandre.

Enkelte vurderingskri terier er ansett å være viktigereenn andre. For eksempel er kvalitet på idrettsanleggog effektiv forvaltning vurdert til å være av størrebetydning enn de andre vurderingskriterieneuavhengig kategori av idrettsanlegg . Ved vurderingav de ulike modellene har vi derfor vektet

vurderingskriteriene ulikt ved hjelp av en tredelt skala(se Figur 5 - 1 ) .

For de krevende anleggene (ishallene og Ankerskogensvømmehall) har vi særlig lagt vekt på kvalitet påanlegget, effektiv forvaltning , tilgangen påkompetanse og kommunal kontroll . For de middelskrevende anleggene har vi også vektlagt kommunalkontroll større betydning enn for de enklereanleggene. Felles for alle kategoriene avidrettsanlegg er at kriteriet tilrettelegging fordugnadsi nnsats gis en relativt høy vekt.

Det kan naturlig nok argumenteres for en annenvekting av kriteriene, og hvilke kriterier som tilleggesstørst vekt har betydning for hvilke modeller somkommer best ut. Vi er helt gjennomsiktige i vårevurderinger, og det gjør det mulig for andre, som harandre vurderinger av vekting og score, å gjøre sineegne analyser og tydelig vise h vor disse analyseneskiller seg fra vår vurdering.

Figur 5 - 1 : Vekting av vurderingskriterie r

Figurforklaring: Helfarget blå sirkel indikerer at kriteriet blirvektlagt høyest.

I det følgende vil vi omtale de tre kategoriene ogmodellenes måloppnåelse på vurderingskriter iene .Vurderingen av de alternative modellene foretasbasert på en fem - de lt skala for hvertvurderingskriterium. Formålet med analysen er først ogfremst å få frem kvalitative vurderinger knyttet tilrelative forskjeller mellom de ulike modellene på de

5. Vurdering av identifiserte modeller for forvaltning og drift


ulike vurderingskriteriene, i den grad det eksisterer,fremfor forskjeller m ellom modellene i absoluttforstand. Analysen baser e s i hovedsak på innspill fraintervjuobjektene , diskusjoner med prosjektgruppen iHamar kommune o g egne kvalitative vurderinger.

5.2 Vurdering av enklereidrettsanleggMed enklere idrettsanlegg menes idretts anlegg somsamlet sett er enklere å drifte og forvalte, blant annetgrunnet et mindre behov for spesialisert utstyr og/ellerkompetan se. Eksempler på idrettsanlegg i dennekategorien er enklere fotballbaner ( for eksempe l

anlegget til Fotballaget Fart), ski løyper, skytebaner,klubbhus og lignende.

Vår vurdering er at det er hensiktsmessig atidrettslagene selv er sentrale i driften av denne typenanlegg. Det er en verdi at idrettslagene selv eieranleggene (eller at de festes på lange kontrakter frakommune n). Dette gir idrettslagene in s entiver til åsørge for nødvendig vedlikehold som gir riktig kvalitetpå anlegget , i tillegg ti l at det sikrer effektiv drift ,blant annet basert på dugnad, da oppgavene anses åvære enkle. I tillegg begrenses byråkratiet bet ydelig ien slik modell.

Vurderingen av de ulike modellene for de enklereidrettsanleggene er oppsummert i Figur 5 - 2 .


Figur 5 - 2 : Vurdering av modeller for drift og forvaltning av enklere idrettsanlegg

Modell Modellbeskrivelse1 A Kommunalt AS/KF står for drift og forvaltning, og kommunen forestår ytre vedlikehold. Idrettslaget gjør enkle ting. Driftsstø tte basert på

oppgaver som utføres. Krav om tilgang for idrett til gitte le iesatser1 B Kommunalt AS/KF står for drift og forvaltning, og kommunen forestår ytre vedlikehold. Idrettslaget gjør enkle ting. Ingen dri ftsstøtte, kun

hodestøtte. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser1 C Kommunalt AS/KF står for all drift og forvaltning, og kommunen forestår ytre vedlikehold. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser2 Sette ut drift og forvaltning på anbud, kommunen forestår ytre vedlikehold. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser3 A Selge til idrettslag m ed betingelser om tilgang for idrett til gitte leiesatser. Driftsstøtte basert på oppgaver som utføres3 B Selge til idrettslag med betingelser om tilgang for idrett til gitte leiesatser. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte3 C Selge til idrettslag uten b etingelser. Driftsstøtte basert på oppgaver som utføres3 D Selge til idrettslag uten betingelser. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte4 A Selge til kommersielle med betingelser om tilgang for idrett til gitte leiesatser4 B Selge til kommersielle uten b etingelser5 A Kommunen eier og står for all drift og forvaltning5 B Kommunen eier og står for all drift og forvaltning. I tillegg etableres et kommunalt eid selskap som arrangerer messer/konser ter og er

leietaker5 C Kommunen eier, idrettslaget gjør e nkle ting, kommunen resten. Driftsstøtte basert på oppgaver som utføres5 D Kommunen eier, idrettslaget gjør enkle ting, kommunen resten. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte6 A Kommunen eier, idrettslag "fester" på lang kontrakt, idrettslaget står for al l drift. Driftstøtte basert på oppgaver som utføres6 B Kommunen eier, idrettslag "fester" på lang kontrakt, idrettslaget står for all drift. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte

Vurderinger av Oslo Economics . Figurforklaring: Pilene i figurer illustrerer scoren til hver enkelt modell for de ulike vurderingskriteriene.Piler som peker oppover illustrere at modellen er vurdert til å score godt på kriterie, mens piler nedover indikerer dårlig s core.


Samtlige modeller er vurdert til å ha en positivmåloppn åelse på vurderingskriteriet knyttet tilrettferdig fordeling. Dette skyldes at en enhetligmodell (samme modell for alle anlegg i kategorien)anses å være mer rettferdig enn ulike typer modellerfor ulike anlegg , slik situasjonen langt på vei er i dag .

M odeller hvor idrettslagene selv eier (modell 3) ellerfester på lang kontrakt (modell 6) og har fulltdriftsansvar, er vurdert til å sikre mest mulig effektivforvaltning. Ettersom det her dreier seg om relativtenkle anlegg, uten behov for spesialkompetan se ellerdyrt og svært teknisk utstyr , er det grunn til å tro atbrukeren (idrettslag ) er godt egnet til å drifteanleggene. I tillegg til evne, vil idretten ha godeins entiver til å sikre en effektiv drift og forvaltning avanleggene de selv disponerer. N år idrettslagenedrifter anleggene innebærer dette også at det blirfærrest mulig aktører som skal samhandle ogsamordne seg.

Det er lite som skiller modellene knyttet til kriterietkvalitet på idrettsanlegget . Modeller hvor enkommersiell aktør eier idret tsanlegget (4A/4B) ertrukket noe i vurderingen, da modellen innebærer atbåde eierskap og drift b lir flyttet leng re fra brukerne .Det kan da være en risiko for at drifter vil reduserekvaliteten til et minimum for å øke effektivitet. Dettegjelder også ti l dels modell 1 , hvor et KF/AS entenalene eller i samarbeid med idrettslaget drifteranlegget og modell 5 med kommunal drift alene elleri kombinasjon med idrettslag. I disse modellene er detrelativt mange invol verte aktører, noe som kan giskjeve in s ent ivstrukturer, og kostbar samhandling . Deter forbundet stor usikker til hva modellene med salg tilkommersielle aktører (modell 4) innebærer for disseanleggene. Om det i det hele tatt er aktuelt forkommersielle aktører å kjøpe slike anlegg, og om detvil innebære fortsatt drift av anleggene er usikkert.Samlet sett er det modell 3 og modell 6 hvoridrettslaget står for all drift og forvaltning avanleggene som vurderes å score best på kriterietkvalitet på idrettsanlegget , fordi idrettslaget troligisoler t sett er aktøren med best evne til å vurderekvalitativt god drift av idrettsanlegget basert påerfaringen som bruker av anlegget .

Når det gjelder begrenset byråkrati, er m odeller hvoreierskapet til idrettsanlegget flyttes ut av /forblirutenfor kommunen vurdert til å bidra til dette i s tørstgrad . S amling av anlegg i et AS/KF antas å bidra ti lmer byråkrati, mens fullt driftsansvar til idrettslag(modell 3 og 6) antas å bidra positivt til dettekriteriet. En modell der kommunen selv både står someier og for all drift (modell 5A) vil redusere behovetfor involvering av andre aktører utenfor kommunen ogforutsatt at kommunen kan etablere gode prosesserinternt vurderes modellen å score godt på dettekriteriet. Et eventuelt salg til kommersielle aktører

(mo dell 4), scorer også isolert sett godt på kriterietbegrenset byråkrati da antall aktører er begrenset.

Det er begrenset hvilke n k ompetanse som ernødvendig for å drifte og forvalte de enklereanleggene . Kompetansen er i liten grad spesialisert,sammenlig net med andre typer idrettsanlegg. Vilegger til grunn at alle aktører vil kunne tiltrekke segdenne begrensede kompetansen. I vurderingen erderfor alle modeller vurdert lik t på dette kriteriet .

I modeller hvor kommunen selger anleggene de i dageier ti l kommersielle (modell 4) eller til idrettslag utenbetingelser for bruk av anleggene (modell 3C og 3D),vil den kommunale kontrollen bli svekket. Modellerhvor kommunen selv eier og helt eller delvis drifteranlegget (modell 5) innebærer høy grad av kommun alkontroll. Øvrige modeller ligger mellom dissemodellene.

Tilsvarende vurdering er gjort for vurderingskriterietknyttet til fleksibilitet over tid. Dersom kommunenlegger eierskap og drift mest ut til andre aktører(idrettslag, driftsselskap eller komm ersielle ) blir detmer krevende å gjøre endringer i modellen, da dettevil kreve å endre inngåtte avtaler.

Modeller hvor idretten selv har kontroll overanleggene (modell 3 og 6) er vurdert til å i størstgrad stimulere til dugnadsarbeid. Eierskap og ansv arfor drift av anleggene anses å bidra til å tilretteleggefor dugnad på en god måte. I motsatt ende har vivurdert at modeller hvor kommunen selv står for denprimære drift en av anleggene (modell 5A og 5B)fratar idretten en mulighet til å gjennomføre du gnadknyttet til annet enn de aller enkleste oppgavene .

Oppsummert er det modeller hvor idrettslagene selvhar kontroll over anleggene som kommer best ut(modell 3 og 6) . Dette skyldes i hovedsak at dennetypen modeller er vurdert til å bidra til effektivforvaltning, begrense t byråkrati og tilrettelegging fordugnad sinnsats . Modeller hvor anleggene selges tilkommersielle aktører (modell 4) vurderes som liteaktuell, både fordi det trolig er begrenset etterspørselblant denne typen aktører til å ta over d riften avdenne typen idrettsanlegg , samtidig som modelleninnebærer usikkerhet i form av redusert kommunalkontroll og fleksibilitet over tid . Å sette ut drift påanbud (modell 2) , eller flytte drift en til et kommunalteid foretak eller aksjeselskap (mode ll 1 ) vurderesogså som lite hensiktsmessig.

5.3 Vurdering av middels krevendeidrettsanleggDe middels krevende anleggene er definert til åomfatte anlegg som for eksempel Boligpartner Arena,Prestrudhallen, Briskeby, Prestrud Idrettspark og


Hamar Idrettspar k Børstad . Denne typen anleggdriftes og forvaltes på ulike måter i dag, og det viltrolig være hensiktsmessig å gå i retning av en likeremodell for anleggene. Anleggene innebærer gjernestørre anlegg enn de enklere anleggene , har byggsom skal forvaltes og kan ha et undervisningsformålog et stort antall ulike interessenter og brukere . Deanses samtidig som mindre krevende å drifte ennishallene og Ankerskogen svømmehall , blant annetgrunnet mindre behov for spesialkompetanse.

Vår vurdering er at idretten selv bør ha en betydeligrolle i driften av slike anlegg, samtidig som kommunen

har behov for kontroll, særlig fordi anleggene kan haundervisningsformål. Modeller som kommer særlig braut er modell 3 der idretten eier (med betingelser omtilgang til idre tt og skole til gitte leiesatser forleietakere) , modell 6B hvor kommunen inngårfestekontrakt med idrettslaget og modeller hvorkommunen selv eier, men hvor idrettslagene selv har etansvar for deler av driften (modell 5).

Vurderingen av de ulike modelle ne for de middelsanleggene og anlegg med undervisningsformål eroppsummert i Figur 5 - 3 .


Figur 5 - 3 : Vurdering av modeller for drift og forvaltning av middels krevende anlegg

Model l Modell beskrivelse1 A Kommunalt AS/KF står for drift og forvaltning, og kommunen forestår ytre vedlikehold. Idrettslaget gjør enkle ting. Driftsstø tte basert på

oppgaver som utføres. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser1 B Kommunalt AS/KF s tår for drift og forvaltning, og kommunen forestår ytre vedlikehold. Idrettslaget gjør enkle ting. Ingen driftsstøtte, kun

hodestøtte. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser1 C Kommunalt AS/KF står for all drift og forvaltning, og kommunen fores tår ytre vedlikehold. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser2 Sette ut drift og forvaltning på anbud, kommunen forestår ytre vedlikehold. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser3 A Selge til idrettslag med betingelser om tilgang for i drett til gitte leiesatser. Driftsstøtte basert på oppgaver som utføres3 B Selge til idrettslag med betingelser om tilgang for idrett til gitte leiesatser. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte3 C Selge til idrettslag uten betingelser. Driftsstøtte basert på oppgaver som utføres3 D Selge til idrettslag uten betingelser. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte4 A Selge til kommersielle med betingelser om tilgang for idrett til gitte leiesatser4 B Selge til kommersielle uten betingelser5 A Kommunen eier o g står for all drift og forvaltning5 B Kommunen eier og står for all drift og forvaltning. I tillegg etableres et kommunalt eid selskap som arrangerer messer/konser ter og er

leietaker5 C Kommunen eier, idrettslaget gjør enkle ting, kommunen resten. Dri ftsstøtte basert på oppgaver som utføres5 D Kommunen eier, idrettslaget gjør enkle ting, kommunen resten. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte6 A Kommunen eier, idrettslag "fester" på lang kontrakt, idrettslaget står for all drift. Driftstøtte basert på oppgaver som utføres6 B Kommunen eier, idrettslag "fester" på lang kontrakt, idrettslaget står for all drift. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte

Vurderinger av Oslo Economics . Figurforklaring: Pilene i figurer illustrerer scoren til hver enkelt modell f or de ulike vurderingskriteriene.Piler som peker oppover illustrere at modellen er vurdert til å score godt på kriterie, mens piler nedover indikerer dårlig s core.


For alle vurderingskriteriene er modeller i dennekategorien av idrettsanlegg vurdert p å samme måtesom for de enkle anleggene. Kommunal kontroll erimidlertid vurdert til å være viktigere for denne typenanlegg. Dette gjør at modeller der kommunen eier,mens idrettsanleggene gjør enkle ting også er vurdertsom særlig aktuelle. Ved at kommun en selv eieranleggene, og gir driftstøtte til idrettslagene, sikrer enat den kommunale kontrollen opprettholdes. Samtidiger en slik modell fleksibel over tid. Kommunal kontroller særlig viktig for anlegg som benyttes tilundervisningsformål.

Samtli ge modeller er vurdert til å ha en positivmåloppnåelse på vurderingskriteriet knyttet tilrettferdig fordeling. Dette skyldes på samme måtesom for de enklere anleggene at en enhetlig modell(samme modell for alle anlegg i kategorien) anses åvære mer ret tferdig enn ulike typer modeller for ulikeanlegg, slik situasjonen er i dag.

Når det gjelder effektiv forvaltning, er vurderingenlangt på vei lik som for de enklere anleggene, det vilsi at modell 3 og 6 kommer best ut. Den e nestevesentlige forskjell en er at modell 5C og 5D kommerbedre ut for de mer komplekse anleggene, fordi detkan være en fordel av kommunen står for de merutfordrende driftsoppgavene mens idretten står forresten.

Når det gjelder kvalitet på anlegget er vurderingenlik som for den e klere anleggene, slik at modellen deridrettslagene står for driften kommer best ut.

Også vurderingen av begrenset byråkrati er lik somfor de enklere anleggene. Det betyr at modellen 3, 4og 6 kommer best ut.

Anleggene i denne kategorien krever noe merko mpetanse å ivareta enn de aller enklesteanleggene. Det er ikke gitt at idrettslagene har, ellerbør ha, den kompetansen som er nødvendig for åforvalte og drifte et anlegg som Briskeby. På dettekriterie t kommer derfor modellene 3 og 6, deridretten står for all drift, dårligere ut enn andremodeller.

Kriteriet kommunal kontroll er vektet høyere foranleggene i denne kategorien sammenlignet med deenklere anleggene. Grunnen til dette er særlig atanleggene i stor grad også benyttes for å løsekommunens pri mæroppgaver, ved at de brukes tilundervisningsformål. Modelle ne 1 - 4 er trukket pådette kriteriet i vurderingen, fordi disse modelleneinnebærer at kommun e n er lite involvert i den dagligeog direkte driften av anlegget . Dette gjelder særligmodellene 3C , 3D og 4B, der anlegget selges tilandre aktører (idrettslag eller kommersiell aktør) utenbetingelser for bruken . Antagelig vil det være heltumulig for kommunen å velge disse modellene for

disse anleggene, da det kan gi behov for å byge nyeanlegg for u ndervisningsformål. Modell 5 scorer godtpå kriteriet kommunal kontroll, fordi modelleninnebærer en kombinasjon av kommunalt eierskap ogansvar for drift, enten alene eller sammen medidrettslaget.

Vurderingen av fleksibilitet følger langt på veivurderin gen av kommunal kontroll.

Vurderingen av dugnadsinnsats er tilsvarende som forde enklere anleggene. Modeller hvor idretten selv harkontroll over anleggene (modell 3 og 6) er vurdert tilå i størst grad stimulere til dugnadsarbeid. I motsattende er model ler hvor kommunen eller kommersielleselv står for all drift av anleggene (modell 1 C, 2 5Aog 5B) vurdert til i mindre grad å bidra tildugnadsånd.

Oppsummert kommer modellen hvor idrettslagene selvhar kontroll over anlegget med betingelser for bruken(mo dell 3B), modeller hvor kommunen eier og driftersammen med idrettslag (modell 5C og 5D) ogmodellen hvor kommunen eier og inngår festekontraktmed idrettslaget (6B) best ut i scoringen av modellene.Disse modellene er vurdert til å bidra positivt til ulik evurderingskriterier :

• E ffektiv forvaltning (alle)• God kvalitet på anlegget , begrense t by råkrati

og tilrettelegging for dugnadsarbeid ( 3B og 6B)• Tilstrekkelig kompetanse , kommunal kontroll og

fleksibilitet over tid (5C og 5D)

Kommunen må vurdere hvorvidt d e opplever å få dennødvendig kontroll gjennom avtaler medidrettslagene, eller om det er nødvendig med eierskapav denne typen anlegg. Det må også vurderes omanleggene er såpass krevende å drifte at det vil væreutfordrende for idrettslagene å løse oppga ven alene.

Modeller som innebærer drift fra et driftsselskap(modell 1 ), drift på anbud (modell 2) eller salg tilkommersielle aktører (modell 4) kommer dårligere ut iscoringen av modellene. Det er vurdert at dissemodellene i mindre grad bidrar til kvali tet, begrensetbyråkrati , kommunal kontroll, fleksibilitet over tid ogdugnadsarbeid. Modeller hvor anleggene selges tilkommersielle aktører (modell 4) vurderes som liteaktuell, både fordi det trolig er begrenset etterspørselfra slike aktører til å ta o ver driften av denne typenidrettsanlegg, samtidig som modellen innebærerusikkerhet i form av redusert kommunal kontroll ogfleksibilitet over tid. Dette kan være litehensiktsmessig , og eventuelt lite ønskelig , dersomanleggene benyttes til undervisnings formål.


5.4 Vurdering av krevendeidretts anleggI dette avsnittet er de krevende anleggene vurdertsamlet. I denne kategorien er de tre ishallene(Vikingskipet, CC Amfi og Storhamar Ishall) plassertsammen med Ankerskogen svømmehall.

Vår vurdering er at det e r behov for en enhetligmodell for denne typen anlegg. Modeller som scorersærlig godt er modellen hvor anleggene selges tilkommersielle (med betingelser om tilgang for idretten )og modeller hvor kommunen eier og drifter, mensidrettslagene gjør enkle tin g basert på hodestøtteeller driftsstøtte.

Vurderingen av de ulike modellene er oppsummert iFigur 5 - 4 .


Figur 5 - 4 : Vurdering av modeller for drift og forvaltning av de krevende anleg gene

Modell Modell beskrivelse1 A Kommunalt AS/KF står for drift og forvaltning, og kommunen forestår ytre vedlikehold. Idrettslaget gjør enkle ting. Driftsstø tte basert på

oppgaver som utføres. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser1 B Ko mmunalt AS/KF står for drift og forvaltning, og kommunen forestår ytre vedlikehold. Idrettslaget gjør enkle ting. Ingen drift sstøtte, kun

hodestøtte. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser1 C Kommunalt AS/KF står for all drift og forvaltning, og kommunen forestår ytre vedlikehold. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser2 Sette ut drift og forvaltning på anbud, kommunen forestår ytre vedlikehold. Krav om tilgang for idrett til gitte leiesatser3 A Selge til idrettslag med betingelser o m tilgang for idrett til gitte leiesatser. Driftsstøtte basert på oppgaver som utføres3 B Selge til idrettslag med betingelser om tilgang for idrett til gitte leiesatser. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte3 C Selge til idrettslag uten betingelser. Drif tsstøtte basert på oppgaver som utføres3 D Selge til idrettslag uten betingelser. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte4 A Selge til kommersielle med betingelser om tilgang for idrett til gitte leiesatser4 B Selge til kommersielle uten betingelser5 A Kommunen eier og står for all drift og forvaltning5 B Kommunen eier og står for all drift og forvaltning. I tillegg etableres et kommunalt eid selskap som arrangerer messer/konser ter og er

leietaker5 C Kommunen eier, idrettslaget gjør enkle ting, kommu nen resten. Driftsstøtte basert på oppgaver som utføres5 D Kommunen eier, idrettslaget gjør enkle ting, kommunen resten. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte6 A Kommunen eier, idrettslag "fester" på lang kontrakt, idrettslaget står for all drift. Driftst øtte basert på oppgaver som utføres6 B Kommunen eier, idrettslag "fester" på lang kontrakt, idrettslaget står for all drift. Ingen driftsstøtte, kun hodestøtte

Vurderinger av Oslo Economics . Figurforklaring: Pilene i figurer illustrerer scoren til hver enkelt modell for de ulike vurderingskriteriene.Piler som peker oppover illustrere at modellen er vurdert til å score godt på kriterie, mens piler nedover indikerer dårlig s core.


Modeller hvor enten driften (modell 2) , eller drift ogeierskap (modell 4) , settes ut til private er vurdert til åsikre den mest effektive forvaltningen av anleggene.En kommersiell aktør antas å kunne forvalte dagensanlegg mer effektivt enn ved dagens løsning medkommunalt foretak og kommunalt eid aksjeselskap .Modeller hv or driften overføres til idretten (modell 3og 6) er straffet hardt på vurderingskriteriet knyttet tileffektiv drift. Dette skyldes at anleggene er krevendeå drifte, og at det kreves høy fagkompetanse.Idretten er ikke vurdert til å besitte den nødvendig ekompetansen selv .

Modeller som innebærer at idretten i større grad eransvarlige for driften er vurdert til å bidra til laverekvalitet på idrettsanleggene enn i dagens situasjon,som en følge av at anleggene er krevende å drifte.Dette gjelder modell 3 og 6. Andre modeller ervurdert til å bidra til samme kvalitet som i dag.

M odeller som er mer rendyrket i ansvarsforholdet,hvor idretten selv eier (modell 3) , kommersielle tarover (modell 4) eller anleggene er plassert ikommunen (modell 5 og 6) , er vu rdert til å begrensebyråkratiet , alt annet likt . Modeller som innebærer atet kommunalt eid foretak eller aksjeselskap drifteranleggene, mens kommunen forestår ytre vedlikeholdog idrettslaget utfører enkle driftsoppgaver (modell1 A/1 B) , vurderes i minst grad å bidra til å begrensebyråkratiet . Dette er modeller som har flest involverteparter i driften av anleggene. Modell 1 C er vurdert årepresentere dagens situasjon, hvor kommunen haransvar for ytre vedlikehold, mens et driftsselskap hardriftsansvar uten idrettslag .

Dersom anleggene selges til en kommersiell aktør(modell 4) , eller forblir i et kommunalt eid AS/KF(modell 1 ) forventes kompetansen å forbli værende(eller erstattes med tilvarende kompetanse). For dissemodellene er derfor tilgangen til kompetanse vurderttil å være likt som dagens situasjon. Modell 2 , derdriften settes ut på anbud , antas å medføre atanbudsvinner vil besitte den nødvendige kompetansentil å drifte anleggene . M odellen vurderes derfor på liklinje som modell 1 og 4 på de tte kriteriet. Modellerder idretten tar over driften (modell 3 og 6) ervurdert til å score dårlig på dette kriteriet da idrettenikke besitter, eller bør besitte, den nødvendigekompetansen til å drifte anleggene. Det sistealternativet, modell 5, innebæ rer at kommunen bådeeier og står for drift, alene (5A), i kombinasjon med etdriftsselskap for kommersielle arrangementer (5B)eller sammen med idrettslaget som vil utføre enkleredriftsoppgaver. Modell 5 er vurdert til å score likt påtilgang til kompeta nse som modell 1 , 2 og 4 . Dettefordi etableringen av modell 5 vil innebære å avvikledagens løsning med egne driftsselskap, hvor det antasat kommunen i et slikt tilfelle evner å innhente mestmulig av den eksisterende kompetansen i

driftsselskapene og/el ler erstatte med tilsvarendekompetanse knyttet til den tekniske driften avanleggene . I praksis vil det imidlertid kunne være noeusikkerhet knyttet til om kommunen fullt ut evner å sikretilgang til tilsvarende kompetanse, eventuelt om det vilta noe tid å bygge opp dette på kort sikt.

En løsning hvor kommunen eier og står for all drift ogforvaltning , eventuelt med noe bidrag til enkleoppgaver fra idrettslag (modell 5) , vil gi øktkommunal kontroll sammenlignet med dagens situasjon.Modell 1 med eget driftsselskap er vurdert ti l å scoresom dagens situasjon , i likhet med modell 6 der denkommunale kontrollen sikres gjennom en festekontrakt .Resterende modeller (modell 2, 3 og 4) vil innebæreredusert kommunal kontroll som følge av at drift (alle)og ei erskap (modell 3 og 4) settes ut av kommunen.Modeller som innebærer salg til idrettslag (modell 3)eller kommersielle aktører (modell 4) er modeller somkommer dårligst ut på kriteriet kommunal kontroll.

Dersom kommunen selger seg ut av anleggene antasd et å medføre redusert fleksibilitet over tid. Selv meden eventuell tilbakekjøpsklausul antas disse modelleneå være mindre fleksible enn løsninger hvor kommunenselv eier. Dermed er modeller som scorer dårlig påkommunal kontroll også vurdert å score dårl ig påfleksibilitet over tid, særlig modell 3 og 4.Sammenlignet med en modell hvor kommunen står fordrift og står som eier (modell 5), er modell 6 med enlangsiktig festekontrakt trukket noe i vurderingen avfleksibilitet over tid. Modeller hvor kommunen har entydelig rolle i både drift og eierskap (modell 5) ogmodeller hvor et driftsselskap drifter anlegget påvegne av kommunen som eier (modell 1 ), er modellersom er vurdert til å bidra i størst mulig grad tilfleksibilitet over tid . I slike modeller v il kommunen, imotsetning til modeller der eierskap og/eller drift ersatt ut til andre aktører utenfor kommunens, kunnepåvirke drift og forvaltning av anleggene entendirekte (modell 5) eller gjennom sin eierstyring (modell1 ) .

Modeller der idretten ei er (modell 3) , og modeller derkommunen eier og idrettslaget har fullt driftsansvar(modell 6) , er de modellene som er vurdert til å gi økttilrettelegging for dugnad i størst mulig gradsammenlignet med øvrige modeller. Modell 1 A og 1 Ber , sammenlignet me d modell 1 C , vurdert å bidra tilnoe mer tilrettelegging for dugnadsarbeid ved atidrettslaget tildeles enklere driftsoppgaver, alt annetlikt. I vurderingen av modell 4 (A og B) er det lagt tilgrunn at en kommersiell aktør av effektivitetshensynpå lik l inje med et kommunalt foretak elleraksjeselskap (modell 1 ) kan legge til rette fordugnadsarbeid , med mål om å få mest mulig drift ogforvaltning av minst mulig ressurser. Varianter avmodellen der kommunen eier og har driftsansvar, oghvor idrettslag for etar enklere driftsoppgaver (modell


5C og 5D) , vurderes også til å gi et positivt bidragmed hensyn til tilrettelegging for dugnadsarbeid.Modellene innebærer at idrettslagene tildeles deenklere driftsoppgavene, som kan bidra til goddugnadsånd utover den kommunale ressursbruken.

Oppsummert er det modellen hvor anleggene selgestil en kommersiell aktør med betingelser for bruk avanlegget (modell 4A) , og modeller der kommunen selveier anleggene og hvor idrettslaget tildeles deenklere driftsoppgavene (mo dell 5C og 5D) , somkommer best ut i vurderingen av modellen. M odell 2,

som innebærer å sette driften av anleggene ut påanbud, kommer også godt ut i den samledevurderingen .

Det er vår vurdering at det er hensiktsmessig med enenhetlig modell, hvor alle fire anleggene samles.Dersom løsningen med salg til en kommersiell aktørvelges mener vi det er fornuftig at anleggene selgessamlet, da dette gjør det mer attraktivt for enkommersiell aktør på grunn av større volum.Tilsvarende gjelder dersom driften av anleggenelegges ut på anbud (modell 2).


Oslo Economics anbefaler at Hamar kommune

rendyrker noen modeller for drift og forvaltning

av idrettsanlegg. Dette vil kunne forenkle og

effektivisere driften, og gi mer idrett for

penge ne. Anbefalingen vil kreve at Hamar

kommune endrer dagens praksis på enkelte

områder.

I dette kapittelet gjennomgår vi for de treanleggstypene vår anbefalte modell for drift ogforvaltning, samt en overordnet plan for det arbeidetsom kreves for å impleme ntere endringen. I tilleggtrekker vi frem noen andre mulige aktiviteter, som ikkeer direkte koblet til noen av de alternative modellene,men som kan være nyttige å gjennomføre uansett valgav modell for drift og forvaltning.

6.1 E nklere idrettsanleggFor de enkleste idrettsanleggene er den samledevurderingen at mest mulig av driften, og eventuelteierskapet til anlegget, bør ligge hos idrettslagene.Modellene der idrettslaget eier og drifter (modell 3)eller drifter og inngår festekontrakt med kommunen(mode ll 6) scorer særlig godt med hensyn til kriterieneeffektiv forvaltning, begrenset byråkrati ogtilrettelegging for dugnadsinnsats. De scorer ogsågodt på kriteriet kvalitet på idrettsanlegget.

Modell 3 og 6 innebærer at man kobler sammenbruker og drifte r (og eventuelt eier). En mer rendyrketmodell der idrettslagene får det fulle driftsansvaretgjør rollefordelingen mellom bruker (idr ettslag) ogkommunen tydeligere enn i tilfeller hvor kommunenstår for deler av driften i tillegg til bruker.Driftsansvar er trolig viktig for å sikre at idrettslagenefår eierskaps - og ansvarsfølelse til anlegget, særligdersom de ikke skal eie anlegget (modell 6). Etfullverdig driftsansvar vil gi idrettslaget som brukerinsentiver til å drifte og forvalte anleggene på en godmåte – det er idrettslagene som kjenner behovenebest.

For kommunen vil modellene 3 og 6, med et fullverdigdriftsansvar til idrettslagene, kunne bidra til å avlastekommunens egen ressursinnsats. Kommunens interneadministrasjon vil i større grad ha en mer rendyrket ogavgrenset rolle knyttet til budsjettstyring og fordelingav tilskudd til idrettslagene. Dette kan igjen bidra tilenklere koordinering i egen administrasjon, alt annetlikt.

Det er samlet sett tre varianter av de to modellene 3og 6 som kommer aller best ut i analysen:

• Modell 3B: Anlegget selges til/overtas avidrettslaget, med betingelser om tilgang til brukfor idretten til gitte leiesatser og kommunen girhodestøtte som økonomisk tilskudd.

• Modell 3D: Anlegget selges til/overtas avidr ettslaget, uten betingelser og kommunen girhodestøtte som økonomisk tilskudd.

• Modell 6B: Kommunen eier anlegget og inngår enlangsiktig festekontrakt med idrettslaget som stårfor all forvaltning og drift. Kommunen girhodestøtte som økonomisk tilskudd.

Felles for modell 3 og 6 samlet sett er at deinnebærer et fullverdig driftsansvar til idrettslagene.Dette behøver ikke nødvendigvis innebære atidrettslaget faktisk utfører alle driftsoppgavene selv.Det kan være en effektiv løsning at kommunentilrettel egger for at idrettslagene kan benytteKommuneentreprenøren (mot betaling) for utføring avenkelte oppgaver dersom idrettslaget anser dette sommest hensiktsmessig. Alternativ kan kommunen inngå enrammeavtale med en driftsleverandør somidrettslagene kan velge å benytte til å bestille fasteoppdrag eller enkeltoppdrag etter behov.

Når det gjelder de to modellvariantene av modell 3,er forskjellen at kommunen i variant 3B setterbetingelser for bruk av anlegget, mens 3D ikke harslike betingelser. Modell 3B er vurdert til å score noebedre på kommunal kontroll og fleksibilitet over tidsammenlignet med modell 3D, alt annet likt. Isolert settvil modell 3B være mer egnet enn 3D dersom Hamarkommune er opptatt av å sikre idretten tilgang til brukav anlegget t il gitte leiesatser og andre forhold somkan avtalefestes som betingelser for bruk av anlegget.

Dersom det er aktuelt med en modellvariant deridrettslag som i dag ikke eier et anlegg skal kjøpeeller overta anlegget fra kommunen (modell 3), blirdet vikt ig for Hamar kommune å sikre en godtransaksjonsprosess. Dersom noen idrettslag overtaranlegg nærmest gratis, vil andre idrettslag, som selvhar bekostet sine anlegg helt eller delvis, kunneoppleve at dette er urettferdig. Dette vil kunne kommei konflik t med målet om likebehandling av ulikeidrettslag . Dette reiser et spørsmål om kommunen børse på mulighetene for å kompensere idrettslag somikke overtar et idrettsanlegg, for å sikre mest muliglikebehandling i forbindelse med transaksjonen aveierskap.

På en annen side er overtakelse av eierskap tilanlegget forbundet med at idrettslaget påtar seg meransvar. Basert på tilskudd fra kommunen fåridrettslaget det fulle ansvaret for drift og vedlikeholdav anlegget , og ikke kun daglig drift og enkle

6. Anbefaling og veien videre


drifts oppgaver. Dette vi kunne gi idrettslaget sterkeinsentiver til å etablere god dugnadsånd, noeidrettslag som i dag allerede eier et idrettsanleggmest sannsynlig er helt avhengig av. Det blir opp tilfrivilligheten i de ulike idrettslagene å yte deninnsat sen som skal til for å sikre et velfungerendeidrettslag. E n felles modell for de ulike idrettslagene,når denne på sikt er implementert, vil i seg selvinnebære et steg i retning av mer likebehandling avulike idrettslag .

Til forskjell fra modell 3 inneb ærer modell 6 ateierskapet til anlegget ikke overføres til idrettslaget.Kommunen inngår en langsiktig festekontrakt medidrettslaget (f.eks. 40 år). Idrettslaget vil for allepraktiske formål oppleves som eier av anlegget viafestekontrakten i en slik mo dell. Sammenlignet medmodell 3B og 3D, kommer modell 6B noe bedre utmed hensyn til kriteriet kommunal kontroll, fordikommunen formelt sett vil stå som eier av anlegget.Avhengig av utformingen av festekontrakten, kankommunen sette betingelser for forva ltning og drift avanlegget og ved kontraktsbrudd krevetiltak/forbedring av forholdene eller i ytterstekonsekvens heve kontrakten. Sammenlignet med åoverføre eierskapet til idrettslaget (modell 3B og 3D)vil en løsning med festekontrakt trolig også gik ommunen som eier noe mer fleksibilitet over tid.Samtidig er kriteriet kommunal kontroll isolert setttrolig mindre viktig for denne typen anlegg.

Uavhengig om Hamar kommune går for en variant avmodell 3 eller modell 6, er fellesnevneren at man måsikre e n tilskuddsform, som oppleves som rettferdig påtvers av idrettslag som bruker de enklere anleggene,og som sikrer at anleggene ivaretas på en god måte .

For disse enklere anleggene kommer en ordning medhodestøtte best ut, fordi idrettslaget da selv kanvu rdere hvordan det skal disponere sitt samledebudsjett. Når idrettslaget overtar det fulle ansvar foranleggene, bør også kommunen ha tillit til atidrettslagene selv er i stand til å vurdere hvilkedriftsoppgaver som skal gjennomføres. Utforming avdrifts støtteavtaler med tilhørende detaljerte krav tilaktiviteter, og oppfølging av disse avtalene, vil værerelativt kostbart, og vil kunne gi suboptimaledriftsløsninger.

Hodestøtten kan være differensiert, slik at brukerneav dyre anlegg får en høyere hodest øtte ennbrukerne av rimelig anlegg. Innenfor de n n ekategorien idrettsan legg er likevel antagelig ikkeforskjellene så store at det er behov for en slikdifferensiering.

Modell 3D skiller seg ut ved at idrettslaget fåreierskapet til anlegget helt uten bet ingelser knyttet tildette eierskapet. Dette vil medføre at idrettslaget kan

velge å avvikle anlegget, og eventuelt selge tomten tilandre aktører med andre formål. Dersom idrettslagetikke ser behov for idrettslaget, er det i seg selvpositivt at tomten f rigjøres til andre formål, men det erikke gitt at idrettslaget bør sitte igjen med økonomiskgevinst fra et salg. Dersom det ikke er ønskelig atidrettslaget skal ha en slik kommersiell interesse i åutnytte tomten optimalt, bør modell 3B eller 6B velges.Dersom anlegget er finansiert med spillemidler, vil detantagelig heller ikke være akseptabelt forKulturdepartementet at det ikke stilles krav til tilgangfor idretten.

Den anbefalte modellen for de enklere anleggenetilsvarer langt på vei modellen som er valgt iRingsaker kommune.

Selv i en modell der idretten eier anleggene, er detingenting i veien for at kommunen kan gi særskiltetilskudd til enkeltprosjekter for å u tvikle anleggene.

Arbeidet som kreves for å rendyrke en modell deridrettsanleggene eies (eventuelt festes) og driftes avidrettslagene, er i hovedsak følgende:

• Vurdere prising av anleggene (enten salgspriseller festeavgift)

• Der hvor anlegget eventuelt br ukes av flereidrettslag, vurdere hvilke lag som skal eie (feste),eventuelt vurdere muligheten for sameie.

• Utforme avtaleverk med nødvendige betingelser• Utforme modell for hodestøtte som gir

idrettslagene nødvendig økonomi til å stå fordriften

• Vurdere hv orvidt Kommuneentreprenøren skaltilby tjenester til idrettslagene, med tilhørendeprising, eller om det skal inngås rammeavtalemed kommersiell driftsaktør som idrettslagene kantrekke på

• Vurdere behovet for kompensasjon til idrettslagsom allerede eier s ine idrettslag

6.2 Middels krevende idrettsanleggFor idrettsanlegg som er middels krevende å drifte ogforvalte enn de enkleste anleggene, og som kan væreknyttet til et underv isningsformål, er vurderingen atkommunen langt på vei kan behandle disse anleggenepå lik linje som de enkleste anleggene (se anbefalingover).

Det innebærer at kommunen kan selge (modell 3) ellerfeste bort anleggene til idrettslag (modell 6) , som såstår for all drift. Kommunen bør likevel ikke velgemodell 3D, der anlegget selges ut en betingelser. Detvil være viktig for kommunen at anleggene ertilgjengelige for undervisningsformål, og dette måderfor inngå i en avtale med idrettslagene.


Etter vårt syn vil en avtale med idrettslagene omtilgang for skolene være tilstrekkelig til å s ikrekommunens primærbehov knyttet til idrettsanleggene.Dersom kommunen skulle mene at en slik styringgjennom avtale ikke er tilstrekkelig, eller dersom detoppleves som utfordrende å gi eierskap til en av flereinteressenter, anbefales i stedet modell 5 , derkommunen eier anleggene og står for en betydeligdel av driften. For å gi idretten mulighet til å drivedugnad, og sikre en effektiv daglig drift, anbefaleskonkret modellene 5C eller 5D, der idrettslagetutfører enklere driftsoppgaver.

Argumentasjon en for modell 3 og 6 er gitt i kapitletover. Selv om anleggene her kan være noe merkrevende å drifte, og til dels ha flere interessenter,mener vi at fordelene ved disse modellene står seg.Det er likevel viktig for disse anleggene at det ertydelig avta lt i salgs - eller festeavtale hvordaneier/fester skal forholde seg til de andreinteressentene. Det vil for eksempel være naturlig atdet gis tilgang til andre brukere enn eier på bestemtetidspunkter, til en avtalt leiepris.

Modell 5C og 5D er noe svaker e enn modell 3 og 6,fordi både kommunen og idrettslaget er involvert idriften fremfor kun idrettslaget , noe som kan gikostnader knyttet til samhandling. Kommunen erdessuten noe lengre fra bruken av anlegget ennidrettslaget er, noe som kan gjøre at kva liteten ogeffektiviteten ikke blir like god. Dersom kommunenopplever at kontrollbehovet og koordineringen mellomflere brukere kan løses gjennom avtaler i modell 3 og6, er det derfor ingen grunn til å vurdere modell 5.

På den annen side; dersom kommunen opplever atidrettsanleggene i denne kategorien er vesentlig merkrevende å drifte, i en teknisk og kompetansemessigforstand, enn de aller enkleste anleggene, vil detvære et argument for å velge modell 5 i stedet formodell 3 og 6. Grunnen til det er at idrettslag i litengrad bør ivareta krevende teknisk anleggsdrift; detteer ikke, eller bør ikke være, idrettslageneskjerneoppgave. Selv om også idrettslag kan knytte tilseg kompetanse på ulike måter, er det sannsynlig atkommunen, som en betydelig eien domsforvalter, vil habedre betingelser for slik mer krevende forvaltning ogdrift. Etter vårt syn er ikke anleggene i dennekategorien svært krevende å drifte, men her kan detvære ulike syn.

I en modell der kommunen eier og idrettslag utførerdriftsoppg aver, vil det antagelig være nødvendigmed avtaler som regulerer konkrete oppgaveridrettslaget skal utføre, mot en betaling per oppgave.Driftsstøttemodellen vil gi mer styring med kvalitetenpå anlegget enn en ren hodestøttemodell, og det øktebyråkratie t som følger av en slik driftsstøtteavtale er

antagelig en kostnad kommunen bør være villig til åta ved valget av modell 5.

Dersom kommunen velger å implementere modell 3eller 6 for disse anleggene, vil det være de sammeaktiviteten som vist i kapittelet over som skalgjennomføres. Dersom modell 5 velges, er situasjonen istor grad uendret fra i dag, men følgendeoverordnede oppgaver må gjennomføres:

• Avtalene med brukerne (idrettslagene) avanleggene må gjennomgås for å sikre at de erenhetlige og rettfer dige, og at de på en godmåte konkretiserer oppgaver som brukerne kanstå for mot et driftstilskudd. Kommunen børforsøke å legge alle driftsoppgaver som ikkekrever særskilt kompetanse eller utstyr tilbrukerne.

• Kommunens egen organisering må gjennomgås,for å sikre at det er så få involverte avdelingersom mulig. Så langt som mulig bør budsjettansvar,bestillerrolle og kontakt med brukerne plasseresett sted.

• Der hvor det er flere brukere av samme anleggbør det etableres møteplasser med tydeligmandat, d er behov avklares og samordnes, oguenigheter diskuteres.

6.3 K revende idrettsanleggDe krevende idrettsanleggene er definert til å omfatteishallene (Vikingskipet, CC Amfi og Storhamar Ishall)og Ankerskogen svømmehall. Kort oppsummert skillerdisse anleggene seg ut fra øvrige anlegg fordi driftog forvaltning av disse anleggene stiller betydelighøyere krav til utstyr og kompetanse. I tillegg har driftog forvaltning av anleggene en kommersiell side, medbetydelig bruk utover bruk til idrettsformål. Samletse tt er drift og forvaltning av disse anleggene merkomplekst .

For denne kategorien av anlegg er anbefalingen atkommunen bør gå bort fra dagens modell med etkommunalt eid foretak /aksjeselskap som drifter. Selvom dagens modell også kan fungere, argumenter er vifor at modellen heller bør rendyrkes, enten i retningav en kommersiell drifter, eller i retning av kommunalegenregi.

Slik det er i dag, er det ikke klart hvilke betydeligefordeler modellen gir sammenlignet med en modellder kommunen eier og drifte r anleggene direkte. Denkostnad som følger av å ha separate selskaper, medtilhørende administrasjon og rapportering, kanantagelig ikke forsvares. Dersom kommunen ikkeønsker å drive disse anleggene selv, bør anleggeneheller selges til private (modell 4 ) , med betingelser omtilgang for idretten. Med en slik løsning kan markedets


innovasjonskraft og stordriftsfordeler utnyttes i størregrad enn i dag.

Et salg til kommersielle aktører vil kunne gi for litekommunal kontroll over anleggene, fordi det vil k unnevære krevende å legge inn gode nok betingelser isalgsavtalen. Idrettens behov vil kunne endre seg overtid, og det er ikke sikkert den tilgjengelighet ogkvalitet som kjøper har forpliktet seg til påkjøpstidspunktet vil være tilfredsstillende over t id.Derfor kan modell 2, der anleggene ikke selges til enkommersiell aktør, men driften settes ut på anbud,være et like godt alternativ. I dette alternativet vilbetingelsene som stilles kunne endres hver ganganbudsperioden løper ut, og kommunen kan ogs åvelge å drifte selv dersom det er dårlige erfaringeretter en anbudsperiode. Ulempen med modell 2sammenlignet med modell 4 er at det blir noe størrekoordineringskostnader når kommunen eier og står forytre vedlikehold, og en kommersiell står for denda glige driften, i stedet for at en kommersiell aktørgjør alt. I tillegg vil det kreve ressurser å følge oppavtalen med driftsaktøren. Dette kan likevel være enpris kommunen er villig til å betale for økt kontrollsammenlignet med et salg.

Modell 5, der k ommunen eier anleggene og står foren betydelig del av driften, er antagelig den«tryggeste» av de anbefalte modellene. Her harkommunen kontroll, og kan selv velge å benytteanleggene til de formål som til enhver tid er prioritert.Ulempen med modellen er noe lavere effektivitet,fordi kommunen ikke har de samme in s entivene som enkommersiell aktør, og fordi det må håndteres etgrensesnitt mellom kommunen som gjøre noenoppgaver, og brukerne som gjør andre , enkleredriftsoppgaver .

Det finnes ikke mange eks empler på kommuner somhar solgt idrettsanlegg som fortsatt er tenkt brukt tilidrettsformål. Det er heller ikke gitt at det vil væremange potensielle kjøpere ved en slik transaksjon. Åsette drift ut på anbud er antagelig en sikrere modell,fordi drift p å anbud ikke er helt uvanlig, og det finneskommersielle virksomheter som er spesialisert pådette, og har utviklet effektive og gode metoder ogorganisasjoner. En samlet konkurranseutsetting av allede fire hallene (ishallene og svømmehallen) ville kunneblitt en attraktiv konkurranse med gode deltagelse frakommersielle interessenter.

Dersom kommunen ønsker å fortsette med å arrangeremesser, konserter og andre arrangement, kan dettegjøres gjennom en separat virksomhet eller i regi avkommunen. Vi anbefa ler likevel at en slik virksomhetikke blandes sammen med drift av idrettsanlegg tilidrettsformål . Arrangør av k ommersielle arrangementvil kunne være leietager i de kommunaleidrettsanleggene, helt uavhengig av hvem som står for

arrangementet. Det viktig e er da at kommunen setterleiepriser som er konkurransedyktige.

Dersom kommunen velger modell 4, eventuelt modell2, er det følgende oppgaver som må gjennomføres:

• Utarbeide takst for anleggene (ved salg) ogvurdere hva som er laveste akseptable salgssum( ved salg) eller høy e ste akseptable driftstilskudd(ved anbud)

• Utforme avtaleverk med nødvendige betingelserom tilgang for idretten

• Gjennomføre salgsprosess elleranbudsutsettingsprosess

• Avvikle de kommunale virksomheteneAnkerskogen og HOA, eventuelt omgj øre tilvirksomhet som står for arrangementer

Dersom Hamar kommune ønsker å implementeremodell 5, med kommunalt eierskap og drift isamarbeid mellom kommunen og idretten (enklereoppgaver), må følgende overordnede oppgavergjennomføres:

• Inngå avtaler med brukerne (idrettslagene) avanleggene slik at de er enhetlige og rettferdige,og at de på en god måte konkretiserer oppgaversom brukerne kan stå for mot et driftstilskudd.Kommunen bør forsøke å legge alledriftsoppgaver som ikke krever særskiltkompetans e eller utstyr til brukerne.

• Gjennomgå kommunens egen organisering, for åsikre at det er så få involverte avdelinger sommulig. Så langt som mulig bør budsjettansvar,bestillerrolle og kontakt med brukerne plasseresett sted.

• Der hvor det er flere brukere av samme anleggbør det etableres møteplasser med tydeligmandat, der behov avklares og samordnes, oguenigheter diskuteres.

• Avvikle de kommunale virksomheteneAnkerskogen og HOA, eventuelt omgjøre tilvirksomhet som står for arrangementer

Dersom kommunen ikke ønsker å gjøre vesentligeendringer fra dagens situasjon, og således ikke ønskerå følge vår primære anbefaling, vil vi anbefale enmindre endring som er å slå sammen virksomheteneHOA og Ankerskogen. Dette vil kunne utløse noenstordriftsfordeler, s elv om anleggene har mangeulikheter.

6.4 Andre forhold ikke direkteknyttet til modelleneI tillegg til å vurdere de ulike modellene for drift ogforvaltning av de ulike typene anlegg, har viidentifisert noen ytterligere forhold som Hamarkommune bør vurdere .


Bidrag fra nabokommuner

I og med at idrettsanleggene i Hamar også til delsbenyttes av idrettsutøvere hjemmehørende inabokommunene, bør Hamar kommune kontaktenabokommunene for å be dem om å bidra til driftenav anleggene. Dette vil antagelig i stor gra d værerelevant for ishallene, men i og med at disse også erkostbare å drifte, vil det være viktig å kunne få etbidrag fra nabokommunene.

Synliggjøre kostnader

Økonomisk teori tilsier at full synlighet om kostnadergir de beste in s entivene til optimal r essursbruk. Ideeltsett burde alle idrettslag som bruker anlegg de selvikke eier, bli eksponert for en leiekostnad som tilsvarerden reelle kostnaden ved å drifte og forvalte (ogeventuelt bygge) anlegget. En slik fullpris - modell vilgjøre at idrettslagen e optimaliserer sin bruk avanleggene.

Den økte kostnaden idrettslagene påføres ved en slikmodell, kan kompenseres gjennom økt hodestøtte ellerannen generell økonomisk støtte til idrettslagene.

Det samme argumentet gjelder også for skolens brukav anlegg ene.

En slik prisingsmodell kan også redusere etterspørselenetter nye idrettsanlegg som det egentlig ikke er brukfor, og idretten vil ønske seg idrettsanlegg som ikke ermer kostbare enn absolutt nødvendig.

Hamar kommune bør vurdere å innføre en slik ful lpris -modell for alle anlegg som eies av kommunen.

Vurdere samlet ambisjonsnivå

Etter vår oppfatning er det ikke primært dagensmodeller for drift og forvaltning som gjør at Hamarkommune har høye utgifter til idrettsanlegg perinnbygger. Primærårsaken til den betydeligeressursbruken er et høyt ambisjonsnivå for bådebredde - og toppidrett.

Politikerne i Hamar må vurdere hva som er det riktigeambisjonsnivået, men det er viktig at disse har et bestmulig grunnlag for sine beslutninger. Det er derforviktig at det fremkommer tydelig ved alleinvesteringsbeslutninger hva anlegget vil koste både iinvestering og i årlig drift, inkludert nødvendigereinvesteringer over tid.

Det er også viktig å synliggjøre hvilke merkostnadersom følger av anlegg for toppidrett, slik at politikerneer kjent med dette når de gjør sine vurderinger.

www.osloeconomics.no

[email protected]: +47 21 99 28 00Fax: +47 96 63 00 90

Besøksadresse:Kronprinsesse Märthas plass 101 6 0 Oslo

Postadresse:Postboks 1 5 62 Vika01 1 8 Oslo

Documents

Utredning og vurdering av modeller for drift av ... · og vurdert totalt seks hoved modeller for drift og forvaltning av idrettsanleggene med forskjellige undervari anter, som kombinerer