Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Utval: KIKS - Representantskapet Møtestad: Dyreparken hotell Dato: 29.05.2018 Tid: 13:00
Forfall meldast til utvalssekretær Gunn Marith Homme som syter for innkalling av varamenn. Varamenn møter berre ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Anders Kylland MEDL AAFK Knut Austad MEDL AAFK Nils Harald Rennestraum MEDL VAF Sally Vennesland MEDL VAF Robert Cornels Nordli MEDL ARKOM Reidun Bakken MEDL AUDKO Anders Christiansen MEDL BIKOM Leiv Rygg MEDL BYGKO Hans Blattmann MEDL BYKKO Bjørn Ropstad MEDL EHKOM Jan Sigbjørnsen MEDL FLEKO Ove Gundersen MEDL FROKOM Per Svenningsen MEDL GRIKOM Odd Ivar Aasen MEDL IVKO Ole Magne Omdal MEDL KRIKO Per Sverre Kvinlaug MEDL KVIKO Janne Fardal Kristoffersen NESTL LINKO Helge Sandåker MEDL MARKO Thor Jørgen Tjørhom MEDL SIRKO Steinar Kyrvestad MEDL VAKOM Eivind Drivenes MEDL VENKO Reidar Saga LEDER ÅMKOM Olav Åsland MEDL ÅSEKO Terje Damman Glenn Qvam Håkonsesn styreleiar dagleg leiar
1
Saksnummer Innhald
PS 1/18 Godkjenning av møteprotokoll PS 2/18 Orienteringssaker PS 3/18 Møtegodtgjeringsreglement PS 4/18 Endra utbetalingsprognose 2018 PS 5/18 Årsmelding og årsrekneskap 2017
2
3
4
PS 1/18 Godkjenning av møteprotokoll
PS 2/18 Orienteringssaker
Saksmappenr:2015/8 -7 Arkiv: 033 Sakshandsamar: Anne Liv Lidtveit
Saksframlegg
Konsesjonskraft IKS
Saksnummer Utval Møtedato
17/18 KIKS - Styret 04.04.2018 3/18 KIKS - Representantskapet 29.05.2018
Møtegodtgjeringsreglement
Saksprotokoll i KIKS - Styret - 04.04.2018 Handsaming: Tilrådinga blei samrøystes vedtatt. Vedtak: Møtegodtgjeringsreglemenet blir vedtatt. Dagleg leiar tilrår: Møtegodtgjeringsreglemenet blir vedtatt. Saksutgreiing: 1. Bakgrunn for saka Ein har gjennom 2017 oppdaga at møtegodtgjeringane i styret er til dels vanskeleg å praktisere. Ein legg derfor fram eige møtegodtgjeringsreglement for styret og representantskapet, som seinare blir ein del av budsjett 2019 og økonomiplan 2020-2022. 2. Kva er samanhengen mellom strategiplanen og denne saka Dersom KIKS skal vere ein leiande nasjonal forvaltar av konsesjonskraftrettane, er vi avhengige av eit styre og eit representantskap som bidreg for å nå målet. At medlemmene derfor får godgjering for arbeidet og/ eller dekning av utgifter, synast rimeleg.
3. Saksopplysningar Ein har fram til nå hatt godtgjering på kr 2500,- per styremøte, i tillegg til reisegodtgjering. Styreleiar har årleg honorar. Det er ikkje blitt utbetalt tapt arbeidsforteneste.
5
Vidare har det vore usikkert om styremedlemmene skal ha godtgjering dersom dei møter på seminar eller liknande.
4. Vurdering For at møtegodtgjering, tapt arbeidsforteneste og reisegodtgjering skal bli praktisert likt, og vere lettare for administrasjonen å forhalde seg til, er det blitt utarbeidd eit reglement som ligg vedlagt saka. Det er få endringar frå tidlegare praksis, med unntak for at ein nå opnar for at dei styremedlemmene som ikkje er heiltidspolitikarar, og med det må ta fri frå arbeid eller liknande for å kunne møte på styremøte, får dekt den tapte arbeidsfortenesta. Likestilt med dette er dei som får dokumenterbare utgifter fordi dei må møte på styremøte, dei får desse utgiftene dekt.
Valle, den 23.03.2018 Glenn Qvam Håkonsen dagleg leiar 1 2018_Møtegodtgjeringsreglement
6
Møtegodtgjeringsreglement
Representantskapsmedlemmar Representantskapsmedlemmane får ikkje møtegodtgjering når dei møter på møte i regi av Konsesjonskraft IKS, verken Representantskapsmøte eller andre.
Leiaren av representantskapet har møtegodtgjering per Representantskapsmøte, kr 5 000,- per møte.
Leiaren av representantskapet har møte- og talerett i styremøta, jf. Selskapsavtalen § 6. Dersom leiar i representantskapet møter i styret, skal vedkommande godtgjerast med kr 2 500,- per styremøte.
Representantskapsmedlemmene kan få refusjon for faktiske reiseutgifter til alle møter, seminar eller liknande i regi av Konsesjonskraft IKS. Refusjonskrav sendast på eige skjema, med fastsette satsar.
Styret Styreleiar har eit årleg honorar på kr 50 000,-. Dette dekker også møtegodtgjering per møte.
Styremedlemmane får møtegodtgjering kr 2 500,- per styremøte.
Dei av styremedlemmane som har tapt arbeidsforteneste for å møte på styremøte, får dekt dette, inntil årslønn tilsvarande 8G. Andre dokumenterbare utgifter kan bli godtgjort i staden for tapt arbeidsforteneste, der dette er mest formålstenleg.
Det blir ikkje utbetalt møtegodtgjering på seminar og kurs, men tapt arbeidsforteneste eller dokumenterbare utgifter lik avsnittet over, blir dekka.
Styremedlemmene kan få refusjon for faktiske reiseutgifter til alle møter, seminar eller liknande i regi av Konsesjonskraft IKS. Refusjonskrav sendast på eige skjema, med fastsette satsar.
Vedtatt av representantskapet XX.XX.XXXX
7
Saksmappenr:2017/24 -7 Arkiv: 124 Sakshandsamar: Glenn Qvam Håkonsen
Saksframlegg
Konsesjonskraft IKS Saksnummer Utval Møtedato
18/18 KIKS - Styret 04.04.2018 4/18 KIKS - Representantskapet 29.05.2018
Endra utbetalingsprognose 2018
Saksprotokoll i KIKS - Styret - 04.04.2018 Handsaming: Dagleg leiar Glenn Qvam Håkonsen orienterte. Vedtak: Endra utbetalingsprognose for 2018 blir vedtatt. Dagleg leiar tilrår: Endra utbetalingsprognose for 2018 blir vedtatt. Saksutgreiing: 1. Bakgrunn for saka KIKS sendte i oktober 2017 ut utbetalingsprognosar for 2018 og økonomiplan for 2019-2021. Dette vart vedteken i representantskapet i desember 2017. KIKS signaliserte alt i representantskapet at resultatet i 2017 låg godt an og at terminprisane på kraft i løpet av hausten løfta seg, noko som kunne gje grunnlag for ei auke i utbetalingsprognosane alt for 2018. 2. Kva er samanhengen mellom strategiplanen og denne saka Konsesjonskraft IKS skal sørge for påreknelege og stabile inntekter til deltakarane. 3. Saksopplysningar Oversyn over vedteken utbetaling og nytt forslag:
8
4. Vurdering Det leggast opp til ei auke i utbetalingane i 2018 på kr 9 921 000. Dette fordelast på deltakarane etter kor mykje dei har i reservekapital, endringar i resultat for 2017 basert på faktisk kjøpskost og for nokre kommunar og fylkeskommunane faktisk forbruk til alminneleg forsyning. Målet er at utbetalingane skal vere jamne og påreknelege og difor vil det for fleire deltakarar ikkje vere noko endring. Utbetalingsprognosane for 2019-2021 ligg an til å aukast og vil vere sak i representantskap i desember 2018.
Valle, den 23.03.2018 Glenn Qvam Håkonsen dagleg leiar
9
Saksmappenr:2016/8 -5 Arkiv: 145 Sakshandsamar: Glenn Qvam Håkonsen
Saksframlegg
Konsesjonskraft IKS
Saksnummer Utval Møtedato
19/18 KIKS - Styret 04.04.2018 5/18 KIKS - Representantskapet 29.05.2018
Årsmelding og årsrekneskap 2017
Saksprotokoll i KIKS - Styret - 04.04.2018 Handsaming: Vedtak: Dagleg leiar tilrår: Årsmelding og årsrekneskap 2017 blir vedtatt. Saksutgreiing: 1. Bakgrunn for saka Utkast til årsmelding og årsrekneskap 2017 vert lagt fram for styret for behandling 2. Kva er samanhengen mellom strategiplanen og denne saka 3. Saksopplysningar Vedlagt fylgjer utkast til årsmelding og årsrekneskap
4. Vurdering
10
Valle, den 23.03.2018 Glenn Qvam Håkonsen dagleg leiar 1 ÅRSMELDING 2017 2 ÅRSMELDING 2017_signert av styret
11
ÅRSMELDING 2017
12
Side | 2
Styreleiar har ordet Konsesjonskraft IKS (KIKS) er
einaste samarbeide av sitt slag
i landet. Med 20 kommunar og
2 fylkeskommunar som omset
862 GWH, er det ein betydeleg
aktør i
konsesjonskraftsamanheng.
I august 2017 var heile styret
samla i Tromsø for å vere med
å feire at LVK vart 40 år og
konsesjonskraftlovene 100 år.
Det er viktig for styret og
deltakarane å stå saman med
administrasjonen i KIKS, LVK
og Kraftfylka for at samfunnskontrakten som desse rettane er tufta på skal leve vidare.
KIKS skal vakte og forsvare rettane og føre verdien tilbake til deltakarane. Styret i KIKS er svært nøgd
med arbeidet administrasjonen gjer på dette området, og det er viktig at KIKS held fram arbeidet sitt
med å vere ein leiande nasjonal forvaltar av konsesjonskraftrettane.
Administrasjonen i KIKS har stort fokus på at forvaltninga av konsesjonskraft skal vere effektiv, slik at
mest mogleg av verdiskapinga blir ført tilbake til deltakarane. Med over 30 års erfaring ser ein at
organiseringa i Agder gjer nettopp dette. KIKS er ein leiande nasjonal forvaltar av
konsesjonskraftrettane.
Eit viktig arbeid i styret i 2017 har vore revidering av strategiplan. Det har vore ein god prosess der
det tidleg kom fram at hovudmål og retning ligg fast. Endringane gir ei tydelegare formulering enn før
på kontakt med deltakarane og samarbeid med andre miljø.
Eg vil takke administrasjonen for å gjere eit komplisert tema forståeleg og ikkje minst spennande. Ein
ser verkeleg verdien av konsesjonskraftordninga. Takk til styret, deltakarane og samarbeidspartnarar
for eit samarbeid som tek vare på verdien.
Kristiansand, 23.03.2018
Terje Damman
Styreleiar
13
Side | 3
Dagleg leiar har ordet
I 2017 feira vi ein sprek 100-åring. Når vi har undervisningsopplegg
i skulane, fortel vi om Castberg og kor godt konsesjonskraftlovene
fungerer for å gi noko av verdiskapinga att til kommunane der
naturinngrepa skjer. Konsesjonskrafta er ikkje ein skatt, det er
vasskraft som kommunane kan kjøpe til kostpris og disponere slik
dei sjølv vil. For kraftselskapa er dette god risikostyring, dei får
betalt det det kostar å produsere konsesjonskrafta.
Kommunane i Agder har valt å samle konsesjonskrafta si i KIKS,
noko som historisk har vist seg å vere lønsamt. Over tid har
selskapet opparbeidd seg ein kompetanse som sørgjer for at
kommunane får dei verdiane dei har rett på frå fyste dag og til den
prisen dei skal betale. Ved utgongen av 2017 tok KIKS ut om lag 13
GWh konsesjonskraft som endå ikkje er berekna av NVE.
Det blir tala mykje om at konsesjonskrafta har stor verdi for kommunane, men verdien i kroner
endrar seg kvar dag, kvar time. Deltakarane i KIKS har vedteke at dei vil ha påreknelege inntekter, og
sikrar derfor konsesjonskrafta etter ein risikostrategi. At vi nå har lågare inntekter enn tidlegare år,
betyr at prisane igjen er på veg oppover, og KIKS får betre betalt for konsesjonskrafta i åra som kjem.
I forvaltninga av risikostrategien har administrasjonen høve til å avvike frå jamn sikring for å endå
betre kunne ta vare på verdien for deltakarane. I samråd med forvaltar har KIKS sidan 2015 vore
undersikra i høve jamn sikring og dette har til no gitt verdiar. Berekningane viser at desse
posisjonane skapte eit resultat som var om lag 5 millionar kroner høgare i 2017.
Konsesjonskraft er meir enn kroner og euro. Dette viser Representantskapet og Styret tydeleg
gjennom strategiplanen som blei vedtatt i representantskapsmøte i desember 2017. Ein strategiplan
som administrasjonen kan identifisere seg med og sjå nytten av i det daglege arbeidet. Det har ein
verdi å lære den oppveksande slekta om 100 år gamle lover. Tettare kontakt med deltakarane i
kraftrelaterte spørsmål gjev KIKS eit innblikk i kva som rører seg og gjer oss betre rusta til å forvalte
konsesjonskrafta. Samarbeid med LVK og Kraftfylka på konsesjonskraftspørsmål er avgjerande for at
deltakarane best mogleg kan take vare på verdiane.
Dagleg leiar vil takke representantskapet og styret for tilliten i å forvalte rettane til deltakarane. Det
betyr mykje og gir ekstra motivasjon når tilbakemeldingane er direkte og det er god takhøgde i
diskusjonane. Høgast under taket er det nok internt i administrasjonen og eg vil rette ein stor takk til
Anne Liv, Arne og Sveinung for deira høge faglege kompetanse og positive innstilling. Så får det berre
vere at dei ikkje alltid ler av ordspela mine.
Når dette skrivast er 2018 godt i gang og det er mange spennande ting på tapeten. Hybridbilen kjem i
løpet av året til å bli bytta ut med spanjolane sitt favorittransportmiddel: El bil.
Valle 23.03.2018
Glenn Qvam Håkonsen
Dagleg leiar
14
Side | 4
Controller har ordet
Vedtatt risikoreglement har følgende formulering
vedrørende controllers arbeid:
» Controller skal sjå til at krafthandel, oppfølging og
rapportering skjer i samsvar med risikostrategien.»
Controller har bl.a. utført følgende kontrolloppgaver
i 2017:
1. Finansiell sikring av kraft er på løpende basis
kontrollert mot sikringsstrategiens
bestemmelser.
2. Periodiske kontroller av at valutasikret
volum tilsvarer finansielt sikret volum.
3. Ad hoc kontroller ved behov.
4. Periodiske kontroller av at generelle rutiner
følges.
Kontrollverktøy er videreutviklet i 2017.
Controller har deltatt på porteføljeutvalgsmøter, styremøter, representantskapsmøter og
andre aktuelle møter.
2017 var det sjette året hvor controllerfunksjonen er blitt ivaretatt av Aust-Agder
fylkeskommune. Controller rapporterer ved behov til daglig leder, og det er i 2017 i tillegg
utarbeidet halvårlige rapporter. Det har vært jevnlig kontakt med daglig leder.
Konsesjonskraft IKS har i 2017 jobbet målrettet med sine kontrollrutiner.
Administrasjonen i KIKS har i 2017 i betydelig grad benyttet de fullmakter som
risikoreglementet gir til å avvike fra normalstrategien og til å foreta avvikshandler.
Kontrollarbeidet har også i 2017 vært lagt opp slik at kontrollen er proaktiv der dette er
mulig, og dokumenter som er vesentlige for å holde seg innen risikostrategien er kontrollert.
Kontrollen har ikke avdekket vesentlige avvik.
Arendal, 23.3.2018
Bent Sørensen
Controller
15
Side | 5
Årsmelding 2017 Styret legg med dette fram årsmeldinga for driftsåret 2017.
MÅLSETTING Konsesjonskraft IKS (KIKS) vaktar og forsvarar deltakarane sine rettar, tek vare på verdien og fører den attende til deltakarane. KIKS skal vere ein leiande nasjonal forvaltar av konsesjonskraftrettane.
VERDIAR KIKS står for:
- Truverde – all verksemd i KIKS skal vere tufta på samfunnsmessige vurderingar - Kvalitet – alle gjeremål skal kvalitetssikrast og det skal arbeidast kontinuerleg med
kvalitetsutvikling - Tryggleik – skal legge til grunn ein langsiktig tankegong i alle sine gjeremål
KIKS arbeider kvar dag for å sikre deltakarane sine verdiar på ein langsiktig og god måte.
STRUKTUR Selskapet er organisert i medhald av lov om interkommunale selskap.
VERKSEMDAS ART OG DRIFTSSTAD Konsesjonskraft IKS driv med sal av konsesjonskraft og har kontorstad i Valle i Setesdal.
FRAMHALD AV DRIFTA Føresetnaden for framleis drift er til stades, og årsrekneskapet er gjort opp under denne
føresetnaden.
Øyarvatn, Sira-Kvina
16
Side | 6
FINANSIELL RISIKO Selskapet sin marknadsrisiko er i all hovudsak knytt til svingingar i kraftprisar og valuta. For å
redusere den finansielle risikoen, har selskapet ein risikostrategi ved handel av kraft. Områderisikoen
vert ikkje sikra.
Risikostrategien skal sikre deltakarkommunane og –fylkeskommunane påreknelege og stabile
inntekter ved å sikre konsesjonskrafta. Strategien startar sikring 3 år før leveringsåret, og det sikrast
jamt fram til budsjettprognosen leverast 1. oktober året før levering. Risikostrategien opnar for at ein
kan avvike frå strategien dersom kraftprognosane talar for det. Med stadig aukande prognoser på
kraftprisen frametter har administrasjonen utnytta rammene i risikostrategien og har posisjonert seg
for aukande kraftprisar.
Det er også knytt risiko til framtidige endringar i rammevilkår fastsett av politiske styresmakter, klimatiske tilhøve, den internasjonale økonomiske utviklinga og til tolkingar av regelverket knytt til konsesjonskraft. Selskapet har god reservekapital og solid likviditet.
OPPFØLGING AV STRATEGIPLAN Strategiplan og grunnleggande etiske prinsipp 2018-2021 blei vedtatt av representantskapet i møte
15. desember 2017. Styret fylgjer opp denne i kvart styremøte.
Oppfølging av strategiplan 2018-2023 Representantskapet vedtok 15. desember 2017 ny Strategiplan og grunnleggande etiske prinsipp for perioden 2018-2023. Verdiane, etiske prinsipp og hovudmål er uendra og KIKS skal vere ein leiande nasjonal forvaltar av konsesjonskraftrettane med verdiane truverd, kvalitet og tryggleik. KIKS skal vakte og forsvare deltakarane sine rettar og føre verdien tilbake til deltakarane. Dette blir ikkje berre gjort gjennom det operative arbeidet med å hente ut konsesjonskrafta frå dag ein til rett pris, men også ved å ha fokus på læring og kunnskap i administrasjon, så vel som politisk og hos deltakarkommunane elles. KIKS fekk inn 9,5 GWh i auka årleg konsesjonskraftvolum frå Skjerka den 1.12.2017 og har ved utgongen av 2017 ei årleg konsesjonskraftmengde på 870 GWh.
Undervisningsopplegg i skuleverket KIKS har i samarbeid med Ungt Entreprenørskap gjennomført undervisningsopplegg ved 7
ungdomsskular i 2017. Undervisningsopplegga får gode tilbakemeldingar og dei begynnar å bli ein del
av årshjulet til skulane.
I samband med at strategiplanen er endra frå undervisningsopplegg på ungdomsskulen til
undervisningsopplegg i skuleverket har KIKS også halde presentasjonar for elevar i vidaregåande
utdanning. I den eine presentasjonen fekk KIKS til og med presentert kva konsesjonskraft er for
elevar frå Russland, India, Ungarn, Tyskland og Slovenia.
Samarbeid med kommunane I arbeidet med å take vare på verdien er det viktig for KIKS å ha tett kontakt med deltakarane.
Fokuset til KIKS er konsesjonskraft, men den kompetansen som blir opparbeidd på det området, kan
også brukast i andre kraftrelaterte spørsmål. Det er også viktig for KIKS å få informasjon og lære av
17
Side | 7
deltakarane.
DRIFTSUTGIFTER OG DRIFTSINNTEKTER Rekneskapsåret 2017 er det sjuande heile året med eksisterande forvaltningsregime. KIKS syter for
omsetning av den fysiske krafta gjennom NordPool Spot, prissikring gjennom NasdaqOMX og
valutasikring gjennom avtale med Danske Bank.
I 2017 selde KIKS totalt 862 GWh, der 852 GWh vart omsett på NordPool Spot. 10 GWh vart avrekna finansielt bilateralt basert på faktiske spotprisar, der litt over 1 GWh av desse kom frå det auka konsesjonskraftvolumet i Skjerka gjeldande frå 1.12.2017. Vi hadde prissikra og valutasikra til saman 820,5 GWh. Samla driftsutgifter er på kr 6 844 722, kr 1 210 278 lågare enn budsjettert. Reduksjon kjem frå lågare lønsutgifter, mindre sikringshandel enn risikostrategi, betre vilkår i ny forvaltaravtale og generell kostnadsreduksjon. KIKS arbeider for å sørgje for effektiv drift samtidig som det blir brukt ressursar der verdiane kan skapast.
RESULTAT OG RESERVEKAPITAL Resultat før overførte konsesjonskraftinntekter er på kr 117 412 265 mot kr 133 978 262 i 2016.
Avsett reservekapital etter årsoppgjersdisposisjonar er for Aust-Agder kr 111 597 717. For Vest-Agder er avsett reservekapital på kr 34 072 463. Representantskapet har gjort vedtak om at reservekapitalen skal utgjere minst kr 73.800.000 totalt for deltakarane frå Aust-Agder. For Vest-Agder skal reservekapitalen over tid utgjere 50 % av inntekta i eit «normalår». Dei seinare åra har kraftprisane våre låge samanlikna med tidlegare år. Grunna lang sikringshorisont, tek vi innover oss dei låge prisane i 2017. Men terminprisane har betra seg og KIKS legg nå opp til ei auke i prognosane for åra 2018-2021 i høve det som tidlegare er kommunisert. På totalnivå legg KIKS opp til å redusere reservekapitalen dei neste 4 åra slik at kvar deltakar har same reservekapital i øre/KWh. Dette betyr at deltakarane frå Aust-Agder, som har opparbeidd meir reservekapital, vil redusere sin reservekapital meir enn deltakarane frå Vest Agder.
År 2013 2014 2015 2016 2017
Brutto Inntekt 36,6 33,6 36,6 27,7 25,6
Snitt kjøpspris 11,1 12,0 11,1 11,5 11,8
Netto inntekt 25,5 21,6 25,5 16,2 13,8
Spotpris 29,8 23,3 29,8 26,9 27,2
Inntekt/kostnad i øre/kWh
År 2013 2014 2015 2016 2017
Utbetalt deltakarane 22,1 19,9 14,9 13 10,7
Avsett reservekapital 3,3 1,3 2,6 2,6 2,9
til saman 25,4 21,2 17,5 15,6 13,6
Utbetalingar/avsettingar reservekapital i øre/kWh
18
Side | 8
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Avkastninga på reservekapitalen utgjer kr 4 625 660 (3,8 % p.a.) mot kr 2 636 941 (2,6 % p.a.) for 2016. Endringar i regelverk gjer at KIKS i 2017 måtte bruke kassakreditt framfor garantiar i marginkrav på finansiell krafthandel. Desse kostnadane utgjorde kr 778 927 mens det vart ein nettovinst på spotsal av EUR på kr 853 392 (agio). Renteinntekter på bankinnskott knytt til drift vart 672 807, noko som gav eit samla overskott på finansrekneskapen på kr 5 367 853 mot kr 2 073 051 for 2016.
EIGARDEL OG ANSVARSDEL Selskapsavtalen frå 2014 går fram til og med 31. desember 2029. Eigardelen er fastsett i selskapsavtalen § 12, basert på vurdert konsesjonskraftvolum per august 2014. Revisjon av eigardelen skal skje etter avlagt rekneskap for 2018 dersom det ikkje i mellomtida har oppstått betydelege endringar i konsesjonskraftvolumet. I representantskapet har kvar deltakar 1 stemme per GWh konsesjonskraft per 1. januar i vedkomande år.
UTTAK AV KONSESJONSKRAFT
Ulla-Førre vassdraga KIKS har bede NVE om å rette den feilen i utrekninga som har ført til at Kristiansand ikkje får konsesjonskraft frå kraftverka Kvilldal og Hylen. Dette er per dato ikkje retta.
Sira-Kvina vassdraga NVE sendte i mai 2015 over si innstilling til OED i klagesaka om kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraft i Sira-Kvina. Det er grunn til å tru at ei endeleg avgjerd vil føre til betydelege endringar for fleire av deltakarane, sjå eiga note til rekneskapet. KIKS var i møte med OED i oktober 2017, for mellom anna legge fram vårt syn på saka. Dei arbeider med avgjerda, men kunne ikkje seie noko om kva tid saka er avgjort. For dei deltakarane som kan risikere ei negativt avviksoppgjer i samband med eit endeleg vedtak i OED er det sett av ekstra midlar i rekneskapet. Dette gjeld Kvinesdal kommune og Vest Agder fylkeskommune.
ARBEIDSMILJØ/YTRE MILJØ KIKS har per 1. januar 2018 tre fast tilsette i til saman 3 årsverk, ei kvinne og to menn. Selskapet følgjer likestillingslova og diskrimineringslova om seksuell orientering. Ein har i 2017 gått frå fire fast tilsette, til at ein rådgjevar frå 1. juni har gått over på pensjonistvilkår, med avlønning per time, tilsvarande 100 % stilling. Sjukefråveret i 2017 var på omlag 2,6 %. Det har ikkje vore skader eller arbeidsulykker. Selskapet ureinar ikkje det ytre miljøet.
19
Side | 9
ADMINISTRATIV RISIKO Styret og dagleg leiar arbeider kontinuerleg for å redusere den administrative risikoen. Vi har inngått avtalar med Valle kommune om kjøp av tenester når det gjeld økonomi og har avtale med Setesdal IKT om leveranse av IT-tenester. I løpet av 2017 er behovet for innkjøp av økonomitenester redusert til eit minimum grunna effektivisering av fakturahandtering og rekneskap. Selskapet har inngått avtale med Aust-Agder fylkeskommune om kjøp av controllertenester. Det er utarbeidd administrativ beredskapsplan. Dette arbeidet har kontinuerleg fokus.
CONTROLLER KIKS kjøper controllertenester av Aust-Agder fylkeskommune og det er Bent Sørensen som utfører desse oppgåvene. Controller rapporterer til dagleg leiar og styret kvart halvår. Controller skal både tene som kvalitetssikring av krafthandelen, men også redusere den samla administrative risikoen. Controllerfunksjonen er ein viktig del av den interne kontrollen samtidig som den bidreg til å tryggje kvaliteten gjennom å avdekke og lukke mulege avvik. Sjølv om controller rapporterer til dagleg leiar, er dette ein uavhengig funksjon som har høve til å rapportere direkte til styret.
DAGLEG LEIAR Glenn Qvam Håkonsen har i 2017 hatt sitt fyrste heile år som dagleg leiar, etter å ha overtatt stillinga 1. mars 2016.
PORTEFØLJEUTVALET Porteføljeutvalet er eit rådgjevande organ for dagleg leiar og styret. I løpet av 2017 har ein utvida Porteføljeutvalet til å inkludere alle dei store kraftkommunane og begge fylkeskommunane i KIKS. Ein ser dette som eit viktig grep for å sørge for god kjennskap til KIKS og til kraftsektoren elles ut i kommunane. Porteføljeutvalet består ved utgongen av 2017 av desse administrativt oppnemnde medlemene:
John G. Bergh Aust-Agder fylkeskommune – leiar Franz A. Nilsen Bykle kommune
Aud Sunniva Fuhr Valle kommune Åsmund Lauvdal Bygland kommune
Inge Hurv Vest-Agder fylkeskommune Svein Ove Nepstad Åseral kommune Inge Hedenstad Stangeland Sirdal kommune Christina Ødegård Åmli kommune
I tillegg til desse vil også Kvinesdal kommune få tilbod om å vere medlem av Porteføljeutvalet når ny rådmann er på plass.
20
Side | 10
STYRE OG REPRESENTANTSKAP
Styret: Terje Damman Vest-Agder fylkeskommune leiar Mari Mykland Froland kommune nestleiar Torunn Ostad Aust-Agder fylkeskommune medlem Jon-Olav Strand Aust-Agder fylkeskommune medlem Jon Rolf Næss Bykle kommune medlem Torhild Bransdal Vennesla kommune medlem Svein Arne Jerstad Kvinesdal kommune medlem Margit Smeland Åmli kommune møtande varamedlem
Torhild Bransdal blei valt inn på Stortinget ved valet i 2017. Representantskapet gjorde eit suppleringsval i representantskapsmøte 15. desember 2017. Fylgjande representant blei valt frå same dato: Margrethe Handeland Hægebostad kommune medlem
Representantskap: Reidar Saga Åmli kommune leiar Janne Fardal Kristoffersen Lindesnes kommune nestleiar Anders Kylland Aust-Agder fylkeskommune medlem Knut A. Austad Aust-Agder fylkeskommune medlem Nils Harald Rennestraum Vest-Agder fylkeskommune medlem Sally Vennesland Vest-Agder fylkeskommune medlem Robert Cornels Nordli Arendal kommune medlem Reidun Bakken Audnedal kommune medlem Anders Christiansen Birkenes kommune medlem Leiv Rygg Bygland kommune medlem Hans Blattmann Bykle kommune medlem Bjørn A Ropstad Evje og Hornnes kommune medlem Jan Sigbjørnsen Flekkefjord kommune medlem Ove Gundersen Froland kommune medlem Per Svenningsen Grimstad kommune medlem Margrethe Handeland Hægebostad kommune medlem Odd Ivar Aasen Iveland kommune medlem Ole Magne Omdal Kristiansand kommune medlem Per Sverre Kvinlaug Kvinesdal kommune medlem Helge Sandåker Marnardal kommune medlem Thor Jørgen Tjørhom Sirdal kommune medlem Steinar Kyrvestad Valle kommune medlem Eivind Drivenes Vennesla kommune medlem Olav Åsland Åseral kommune medlem
21
Side | 11
Møteverksemd i 2017: Styret 5 møte Representantskapet 2 møte Porteføljeutvalet 2 møte I tillegg blei det halde seminar for Representantskap, styret, Porteføljeutvalet og tilsette i kommunane på Revsnes. Styret meiner at selskapet er på veg mot den overordna målsettinga: Vere ein leiande nasjonal forvaltar av konsesjonskraftrettane. Mandal, 4. april 2018
Terje Damman Mari Mykland Svein Arne Jerstad Margrethe Handeland styreleiar nestleiar styremedlem styremedlem Jon Rolf Næss Torunn Ostad Jon-Olav Strand Glenn Q. Håkonsen styremedlem styremedlem styremedlem dagleg leiar
22
Side | 12
Resultatrekneskap for perioden 1.1.2017 – 31.12.2017
Note Regnskap Budsjett Regnskap
Driftsinntekter og driftskostnader 2017 2017 2016
Konsesjonskraftinntekter 1, 13 220 205 591 205 499 391 238 196 471
Annen driftsrelatert inntekt 1 - - -
Sum driftsinntekter 220 205 591 205 499 391 238 196 471
Kjøp av konsesjonskraft 2 101 316 457 108 094 373 98 630 636
Lønn inkl. sosiale utgifter 3 3 500 880 3 850 000 3 304 057
Avskrivninger 4 15 121 40 000 30 647
Eksterne honorarer 3 2 282 394 3 065 000 3 359 050
Skyss og kostgodtgjørelse - - -
Brukt av styret - - -
Div. merkantile og administrative kostnader 1 046 327 1 100 000 966 871
Sum driftskostnader 108 161 179 116 149 373 106 291 261
Driftsresultat 112 044 412 89 350 018 131 905 210
Finansinntekter og -kostnader
Finansinntekter 5 6 619 813 2 747 530 3 480 910
Finanskostnader 5 1 251 960 1 200 000 1 407 860
Resultat av finansposter 5 367 853 1 547 530 2 073 050
Resultat før overførte konsesjonskraftinntekter 9 117 412 265 90 897 548 133 978 261
Overførte konsesjonskraftinntekter 8 92 154 015 90 946 000 111 655 000
Resultat 25 258 250 (48 452) 22 323 261
Overføringer
Overføringer til driftsfond og reservekapital 10 25 258 250 (48 452) 22 323 261
Sum overføringer 25 258 250 (48 452) 22 323 261
23
Side | 13
Balanse per 31.12.2017
Mandal, 4. april 2018
Terje Damman Mari Mykland Svein Arne Jerstad Margrethe Handeland styreleiar nestleiar styremedlem styremedlem Jon Rolf Næss Torunn Ostad Jon-Olav Strand Glenn Q. Håkonsen styremedlem styremedlem styremedlem dagleg leiar
EIENDELER Note 2017 2016
Anleggsmidler
Varige driftsmidler
Driftsløsøre og invenar 4 61 707 76 828
Sum varige driftsmidler 61 707 76 828
Sum anleggsmidler 61 707 76 828
OMLØPSMIDLER
Kortsiktige fordringer 713 137 9 419 577
Finansplassering 5 117 765 234 78 566 959
Bankinnskudd og kontanter 5,6 63 966 583 61 159 531
SUM OMLØPSMIDLER 182 444 954 149 146 067
SUM EIENDELER 182 506 661 149 222 895
RESERVEKAPITAL OG GJELD
RESERVEKAPITAL
Driftsfond og reservekapital 10 147 671 079 121 616 985
SUM RESERVEKAPITAL 147 671 079 121 616 985
GJELD
KORTSIKTIG GJELD
Leverandørgjeld 13 322 686 18 468 002
Skyldige offentlige avgifter 8 795 992 7 984 410
Annen kortsiktig gjeld 11 12 716 903 1 153 498
SUM KORTSIKTIG GJELD 34 835 581 27 605 910
SUM GJELD 34 835 581 27 605 910
SUM RESERVEKAPITAL OG GJELD 182 506 660 149 222 895
24
Side | 14
Kontantstraumsanalyse
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2017 2016
Årets resultat 117 412 267 133 978 261
Ordinære avskrivninger 15 121 30 646
Verdiendring finansielle omløpsmidler -4 254 985 -2 061 726
Endring i fordringer 8 706 440 -9 286 627
Endring i leverandørgjeld -5 145 316 8 119 665
Endring i andre tidsavgrensningsposter 12 374 987 710 681
Korrigering av gjeld til ekst.kommuner Sira-Kvina 795 844 -130 225
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 129 904 359 131 360 675
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Investeringer i driftsløsøre og inventar 0 0
Investeringer i finansielle omløpsmidler -34 943 290 -83 409
Salg av finansielle omløpsmidler 0 0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -34 943 290 -83 409
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Opptak av langsiktig gjeld 0 0
Nedbetaling av langsiktig gjeld og kassekreditt 0 0
Utbetalt til deltakerkommuner -92 154 015 -111 655 000
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -92 154 015 -111 655 000
Sum endring i likvide midler 2 807 054 19 622 266
Beholding av kontanter ved periodens begynnelse 61 159 532 41 537 266
Beh. av kontanter ved periodens slutt 63 966 583 61 159 532
25
Side | 15
Noter til rekneskapet for perioden 1.1.2017 – 31.12.2017
REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk, herunder norske
regnskapsstandarder.
BRUK AV ESTIMATER Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre
krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i
stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder
hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.
SALGSINNTEKTER Salgsinntekter inntektsføres i takt med uttak av konsesjonskraft. Tjenester inntektsføres i takt
med utførelsen.
SIKRINGSVURDERING
Selskapet bruker ulike finansielle instrumenter til å styre sin risikoeksponering. Når d isse har
tilstrekkelig korrelasjon med den posten som ønskes sikret, regnes instrumentene som
sikringsinstrumenter. Med tilstrekkelig korrelasjon menes det her at instrumentene i høy grad
oppveier de regnskapsmessige effektene av den posisjonen som sikres.
I de tilfeller der de inngåtte avtalene blir regnskapsmessig behandlet som sikringsinstrumenter,
blir inntektene og kostnadene periodisert og klassifisert på samme måte som underliggende
posisjoner.
Inntekter fra salg av konsesjonskraft er sikret gjennom terminkontrakter på systempris og
valuta. Forskjellen mellom systempris og områdepris er ikke sikret. Det foreligger da risiko for
prisendringer knyttet til områdepris.
KLASSIFISERING AV BALANSEPOSTER Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Eiendeler som er
tilknyttet varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Fordringer for øvrig klassifiseres som
omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales innen ett år. For gjeld legges analoge kriterier til
grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke
som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld.
ANSKAFFELSESKOST Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen for eiendelen, med fradrag for bonuser,
rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke
refunderes og eventuelle andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta
balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet, men til terminkursen ved bruk av
terminkontrakt.
FORDRINGER Kundefordringer føres opp i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning ti l tap
gjøres på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige
26
Side | 16
påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden v i l gå
konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering, og utsettelser og mangler ved betalinger anses som
indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.
Andre fordri nger, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og
virkelig verdi. Virkelig verd i er nåverdien av forventede framtidige i nn betalinger. Det foretas likevel ikke
neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på
samme måte som for kundefordringer.
UTENLANDSK VALUTA Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt.
GJELD Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.
PENSJONER Selskapet har pensjonsordninger. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til
f orsikringsselskap el ler annen finansinstitusjon. Selskapet har kun innskuddsplaner.
INNSKUDDSPLANER Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap eller finansinstitusjon. Selskapet
har ingen ytterligere betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres
som lønnskostnad. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i
den grad innskuddet kan refunderes el ler redusere framtidige inn betalinger.
SKATT Selskapet er ikke skattepliktig.
KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter
omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer, som umiddelbart og med
uvesentlig kursrisiko kan konverteres ti l kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre
måneder fra anskaffelsesdato.
27
Side | 17
Note 1 – Driftsinntekter
Note 2 - Kjøp av konsesjonskraft Kostnadar for kjøp av konsesjonskraft utgjer for 2017 kr 101 316 457.
Prisrisiko i Otravassdraget, Tovdalsvassdraget og Arendalsvassdraget
All konsesesjonskraft i Otravassdraget, Tovdalsvassdraget og Arendalsvassdraget blir levert til OED-
pris, sjølv om noko av denne krafta er levert med heimel i konsesjonar før 1959. Denne prisrisikoen
har vi kontroll på og prissikringane våre er tilpassa dette.
Sira-Kvina - kraftgrunnlag og konsesjonskraftfordeling
NVE sendte i mai 2015 over si innstilling til OED i klagesaka om kraftgrunnlag og fordeling av
konsesjonskraft i Sira-Kvina. KIKS er einig med NVE i bruk av hydrologiske data, men ikkje i fordelinga.
Det blir i dag levert kraft etter 1998-vedtaket. Etter endeleg vedtak i OED, vil det bli endringar i
volum, men det er per nå ikkje muleg å seie noko om omfang for den enkelte kommune. Det blir
avsett i rekneskapet for seinare negative avviksoppgjer. Dette blir gjort for at KIKS skal kunne avrekne
og gjennomføre avviksoppgjera for det tidsromet den enkelte deltakarkommunen har vore med i
KIKS.
Sira-Kvina – middelproduksjon
KIKS og dei andre konsesjonskraftmottakarane i Sira-Kvina-vassdraget meinte dei betalte ein for høg
sjølvkostpris, og gjekk til sak mot Sira-Kvina kraftselskap. Etter rettsforlik i starten av 2017 blei
resultatet ein delingsfaktor basert på faktisk produksjon siste 30 år, og ein årleg lågare sjølvkostpris
på ca. 6 millionar i tillegg til eit etteroppgjer på kr 21 351 069,- for perioden 2011-2015.
Etteroppgjeret blei tatt med i rekneskapet for 2016, og påverkar derfor ikkje 2017.
Otravassdraget – Skarg kraftverk
Ved utbygging av Skarg kraftverk, meiner KIKS det skal leverast konsesjonskraft både av alt overført
vatn og vatn frå det uregulerte lokalfeltet, jf. 1974-konsesjonen. Dette er Otra Kraft ueinig i. Det er
tatt atterhald i uttakskontrakten.
2017 2016
Nordpool Spot 237 790 214 215 162 154
Nordpool Spot - områderisiko -4 119 014 -13 105 944
Nordpool Spot - gevinst brukstid 4 271 153 4 813 518
Gevinst/tap - prissikring -11 130 149 51 224 357
Gevinst/tap - valutasikring -8 793 449 -22 107 004
Finansiell avtale Vigeland Brug 2 352 238 2 045 622
Finasiell avtale Hisvatn Kraftlag AS 79 676 74 967
Avregning av regulerkraftbalanse -409 388 1 220
Finansiell avtale Oftedal 164 310 87 581
Sum Konsesjonskraftinntekter 220 205 591 238 196 471
Andre driftsrelaterte inntekter - -
Sum Annen driftsrelatert inntekt - -
Sum Driftsinntekter 220 205 591 238 196 471
28
Side | 18
Ulla-Førre – Kristiansand
KIKS har bede NVE rette feilen i utrekninga i vedtaket som har ført til at Kristiansand kommune berre
får konsesjonskraft frå Saurdal kraftverk, men ikkje frå Kvilldal og Hylen kraftverk. Det dreier seg om
eit mindre konsesjonskraftvolum. Feilen er ennå ikkje retta, og NVE har i statusmøte januar 2016
uttalt at dette vil bli retta ved OED si behandling av klagesaka på utrekning og fordeling av
konsesjonskraft frå Kvilldal og Hylen kraftverk.
Note 3 – Tilsette, lønn, godtgjeringar m.v. Spesifikasjon av lønnskostnader:
Det er i 2017 utbetalt kr 912 782 i lønn og godtgjeringar til dagleg leiar.
Honorar til revisor utgjorde i 2017 kr 243 790, der ordinær revisjon utgjorde kr 90 000 og honorar i
samband med tertialregnskap og annan bistand utgjorde kr 103 790 og honorar i samband med
delingsfaktorsaka i Sira-Kvina saka utgjorde kr 50 000.
Selskapet har ved årsskiftet tre fast tilsette personer. Gjennomsnittleg tal på årsverk utgjer 3,9 i
2017.
Pensjonsordning oppfyller krava til tenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk
tjenestepensjon.
Note 4 – Driftsmiddel
2017 2016
2 742 867 2 546 142
218 500 190 000
334 415 316 343
165 535 220 972
39 561 30 600
3 500 878 3 304 057 Totale lønnskostnader
Lønningar
Godtgjering til styret/representantskap
Arbeidsgjevaravgift
Personalforsikringar og pensjon
Andre personalkostnader
Kunst Inventar Sum
Anskaffeleskost pr. 01.01 46 475 194 674 241 149
+ Tilgang - - -
- Avgang - - -
Anskaffeleskost pr. 31.12 46 475 194 674 241 149
Akk. av- og nedskrivninger pr. 01.01 - 164 322 164 322
+ Ordinære avskrivninger - 15 120 15 120
- Tilbakeførte avskrivninger - -
+ Ekstraord. Nedskrivninger - -
Akk. av- og nedskrivninger pr. 31.12 - 179 442 179 442
Balanseført verdi pr. 31.12 46 475 15 232 61 707
Avskrivningssats (lineær) 20% - 33%
29
Side | 19
Note 5 – Finansplasseringar Selskapet har i løpet av året investert i ulike verdipapir gjennom Formuesforvaltning AS.
Aksje- og obligasjonsfond er oppført til marknadsverdi. Urealisert netto gevinst på kr 4 254 985 for
2017 inngår i finansinntekter.
Avkastning på reservekapital plassert i Danske Bank, utgjer kr 591 103.
Note 6 – Betalingsmiddel Av bankinnskott er kr 208 642 bunde beløp til skattetrekk for tilsette og styret.
Tilsvarande beløp i fjor utgjorde kr 197 343.
Note 7 – Endring i arbeidskapitalen Endring i arbeidskapital
Endring i arbeidskapital i balansen
Bokført Kurs- Kjøpe-
Fordeling pr. 31.12. verdi verdi sum
Pengemarked Norge/Bank 35 163 398 35 163 398 35 012 862
Obligasjoner Norge 52 750 733 52 750 733 52 224 082
Obligasjoner utland 11 767 619 11 767 619 11 157 393
Hedgefond 3 528 474 3 528 474 2 962 594
Aksjer Norge / Norden 2 373 801 2 373 801 2 087 034
Aksjer utland 12 181 210 12 181 210 9 813 544
Sum finansielle aktiva 117 765 235 117 765 235 113 257 509
121 540 157
117 412 267
15 120
-
Korrigering Sira-Kvina ført direkte mot reservekapital 795 844
-92 154 015
26 069 216
147 609 373 Arbeidskapital pr. 31.12.2017
Endring i arbeidskapital
Arbeidskapital pr. 31.12.2016
Årets resultat
+ Avskrivninger
- Investering i anleggsmidlar
- Utbetalt til deltakerkommuner
Pr. 31.12.17 Pr. 31.12.16 Endring
182 444 954 149 146 067 33 298 887
34 835 581 27 605 910 7 229 671
147 609 373 121 540 157 26 069 216
Omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
Arbeidskapital
30
Side | 20
Note 8 – Overføring av fordelte konsesjonskraftinntekter til deltakarkommunar
Utbetalt
etter
budsjett
Etteroppgjer
særskilt
fordelt Sum utbetalt
Aust-Agder fylkeskommune 38 600 000 - 38 600 000
Vest-Agder fylkeskommune 8 000 000 - 8 000 000
Arendal kommune 1 200 000 1 200 000
Audnedal kommune 220 000 - 220 000
Birkenes kommune 440 000 - 440 000
Bygland kommune 4 100 000 - 4 100 000
Bykle kommune 13 200 000 - 13 200 000
Evje og Hornnes kommune 490 000 - 490 000
Flekkefjord kommune 1 000 000 - 1 000 000
Froland kommune 2 900 000 - 2 900 000
Grimstad kommune 1 000 000 - 1 000 000
Hægebostad kommune 16 000 16 000
Iveland kommune 2 000 000 2 000 000
Kristiansand kommune 30 000 30 000
Kvinesdal kommune 3 000 000 3 000 000
Lindesnes kommune 120 000 120 000
Marnardal kommune 1 200 000 1 200 000
Sirdal kommune 900 000 900 000
Valle kommune 5 930 000 1 208 015 7 138 015
Vennesla kommune 1 900 000 1 900 000
Åmli kommune 2 300 000 2 300 000
Åseral kommune 2 400 000 2 400 000
90 946 000 1 208 015 92 154 015 Totale overføringer av konsesjonskraftinntekter
31
Side | 21
Note 9 – Fordelinga av årets resultat før overførte konsesjonskraftinntekter
Totalt tilført
Aust-Agder fylkeskommune 46 329 710
Vest-Agder fylkeskommune 16 833 904
Arendal kommune 1 242 398
Audnedal kommune 302 624
Birkenes kommune 471 088
Bygland kommune 4 197 801
Bykle kommune 13 628 672
Evje og Hornnes kommune 485 041
Flekkefjord kommune 1 688 458
Froland kommune 2 924 209
Grimstad kommune 1 003 132
Hægebostad kommune 23 781
Iveland kommune 2 062 818
Kristiansand kommune 61 654
Kvinesdal kommune 5 692 702
Lindesnes kommune 184 430
Marnardal kommune 1 683 387
Sirdal kommune 2 480 039
Valle kommune 6 725 443
Vennesla kommune 3 266 150
Åmli kommune 2 238 822
Åseral kommune 3 886 004
Driftsfond -
117 412 265 Sum
32
Side | 22
Note 10 – Fond og reservekapital
Reservekapital pr 31.12.2016 er justert opp med kr 795 844. Dette gjeld deltakarane Vest-Agder fylkeskommune, og Sirdal og Kvinesdal kommunar i samband med etteroppgjer Sira-Kvina. Rettinga er gjort då det blei ein feil i kor mykje som skulle tilhøyre kommunane i tida før KIKS og kor mykje som skal til reservekapital. Beløp som skal utbetalast er tilsvarande redusert med kr 795 844 for dei deltakarane det gjeld.
Note 11 – Anna kortsiktig gjeld
Spesifikasjon av kortsiktig gjeld
Av annan kortsiktig gjeld så er kr 12 232 784 frå etteroppgjer Sira Kvina og tilhøyrer Vest-Agder Fylkeskommune, Sirdal og Kvinesdal. KIKS ventar på avklaring frå desse korleis beløpet skal fordelast.
Deltakaransv
ar i
selskapsavtale
Reservekapital
pr. 31.12.16
Tilført frå
årets resultat
Utbetalt til
deltakarar
Reservekapital
pr. 31.12.17
Aust-Agder fylkeskommune 38,33 % 53 197 973 46 329 710 38 600 000 60 927 683
Vest-Agder fylkeskommune 10,85 % 7 246 614 16 833 904 8 000 000 16 080 518
Arendal kommune 4,83 % 1 593 059 1 242 398 1 200 000 1 635 457
Audnedal kommune 3,30 % 119 834 302 624 220 000 202 458
Birkenes kommune 1,69 % 668 208 471 088 440 000 699 296
Bygland kommune 0,39 % 6 081 896 4 197 801 4 100 000 6 179 697
Bykle kommune 0,36 % 19 594 568 13 628 672 13 200 000 20 023 240
Evje og Hornnes kommune 1,89 % 672 623 485 041 490 000 667 664
Flekkefjord kommune 1,02 % 569 559 1 688 458 1 000 000 1 258 017
Froland kommune 0,83 % 4 012 015 2 924 209 2 900 000 4 036 224
Grimstad kommune 2,40 % 1 290 147 1 003 132 1 000 000 1 293 279
Hægebostad kommune 19,24 % 7 448 23 781 16 000 15 229
Iveland kommune 3,55 % 2 708 190 2 062 818 2 000 000 2 771 008
Kristiansand kommune 1,09 % 10 089 61 654 30 000 41 743
Kvinesdal kommune 3,13 % 4 072 589 5 692 702 3 000 000 6 765 291
Lindesnes kommune 0,31 % 56 033 184 430 120 000 120 463
Marnardal kommune 1,31 % 622 272 1 683 387 1 200 000 1 105 659
Sirdal kommune 0,03 % 1 840 554 2 480 039 900 000 3 420 593
Valle kommune 0,07 % 10 801 842 6 725 443 7 138 015 10 389 270
Vennesla kommune 0,20 % 547 410 3 266 150 1 900 000 1 913 560
Åmli kommune 3,42 % 3 036 078 2 238 822 2 300 000 2 974 900
Åseral kommune 1,76 % 1 662 929 3 886 004 2 400 000 3 148 933
Driftsfond 2 000 898 - 2 000 898
100,0 % 122 412 828 117 412 265 92 154 015 147 671 079 Sum
2017 2016
Aktiv forvaltning innenfor kraftmarkedet - -
Skyldige feriepenger 303 754 257 634
Periodiserte kostnader 80 365 795 863
Annen kortsiktig gjeld 12 332 784 100 000
Sum annen kortsiktig gjeld 12 716 903 1 153 497
33
Side | 23
Note 12 – Uavklarte forhold
Sira-Kvina-vassdraget
Det føreligg framleis ikkje avgjerd om endeleg kraftgrunnlag for Duge pumpekraftverk og
Svartevassmagasinet i Sira-Kvina. Det er usikkert når eit endeleg vedtak vil føreligge, og om vedtaket
vil få tilbakeverkande kraft.
Mandalsvassdraget
Sidan 2015 har KIKS og Agder Energi Vannkraft AS (AEVK) vore ueinige om prisspørsmålet knytt til
konsesjonskraft knytt til vilkårsreviderte konsesjonar frå Skjerka og Håverstad kraftverk.
Bakgrunnen er at AEVK ikkje aksepterer vilkåra i konsesjonane av desember 2013 eller februar 2017,
der det fylgjer at konsesjonskraft frå fleire konsesjonar gitt før 1959 nå skal leverast til OED-pris.
AEVK aksepterer heller ikkje stadfestinga til Olje- og energidepartementet av mars 2015 om at
konsesjonsvilkåret er lovheimla. AEVK stevna departementet for retten i slutten av februar 2018.
Det er tale om eit årleg volum på 29 322 MWh frå Skjerka og Håverstad kraftverk. Frå 1. desember
2017 har dette volumet auka til 29 542 MWh årleg.
AEVK fakturerer KIKS for differansen mellom OED-pris og individuell sjølvkost på krafta. Partane er
einige om at differansefakturaane ikkje skal betalast inntil vidare.
Selskapet vurderer kravet frå AEVK som så tvilsamt at fakturabeløpa på til saman kr 3 189 291 ikkje
er blitt bokført i rekneskapet.
Note 13 – Sikring Per 31.12.2017 er fylgjande volum sikra
Tap/gevinst knytta til sikra framtidige volum er ikkje balanseført i årsrekneskapet. Konsesjonskraft
IKS sikrar framtidige inntekter på kraft ved å sikre i terminmarknaden til avtalt pris. Sikra posisjonar
vil ha ein meirverdi/ mindreverdi avhengig av utviklinga i terminmarknaden, men etter reglane om
sikringsinstrumenter vil dette bli resultatført på leveringstidspunkt.
Totalvolum
Volum
VAF
Volum
Åseral Totalbeløp Beløp VAF
Beløp
Åseral
2015 29 322 27 856 1 466 995 400 796 320 199 080
2016 29 322 27 856 1 466 767 054 613 643 153 411
2017 29 322 27 856 1 466 1 414 964 1 131 971 282 993
2017 - tillegg frå 2013-konsesjonen 221 210 11 11 873 9 498 2 375
Totalt 88 187 83 778 4 409 3 189 291 2 551 432 637 858
Volum i MWh
Samla avvik i Mandalsvassdraget 2015-2017
Forskjell i kroner - sjølvkost/OED-pris
2017 2018 2019 2020 2021
820 744 530 228 9
862 871 871 871 871
95 % 85 % 61 % 26 % 1 %
-10 663 659 -20 923 991 -4 449 899 249 698
Sikret volum i GWh
Totalvolum i GWh
Sikret volum i %Urealisert tap/gevinst sikra
posisjonar i NOK
34
Side | 24
Konsesjonskraft IKS
Postboks 4
4747 Valle
telefon 37 93 75 00
Botsvatn, Bykle kommune
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59