1

Fylkestingsprogram for Nordland Sp

2015-2019

Nettversjon

2

Innholdsfortegnelse

Utviklingstrekk - Nye utfordringer i nord 3

By og bygd – samhold i nord 4

Sjølråderett og folkestyre 5

Fylkeskommunen som regional utvikler 6

Næring, nyskapning og industri 6

Jord og skogbruk 7

Fiskeri og Havbruk 9

Nordland – Samferdselsfylket 10 Når andre legger grunnlaget for infrastruktur 11

Helse og omsorg 12

Kultur og frivillighet 13

Utdanning og forskning 13

Energi og miljø 14

Ungdom 15

Fra venstre: 5. kand. Kurt Jensen, 2. Kand. Siv Mosslet, 1. kand. Willfred Nordlund, 4.kand. Eirill Teigstad, 3.

kand. Kolbjørn Eriksen. Foto: Eirill Teigstad.

3

Utviklingstrekk - Nye utfordringer i nord - Det er langt dette landet – og det meste er nord. I perioden 1951-2014 økte Norge sin befolkning fra omkring 3,3 til 5,1 millioner. I samme periode økte befolkninga i Nordland med rundt 20.000, fra 220.000 til 240.000 innbyggere. Det betyr at vi i flere tiår har hatt stor utflytting fra fylket. Den politiske utfordring er i enda større grad å tilrettelegge for ei utvikling i fylket der vi igjen kan få fornyet vekst og utvikling. Derfor er fokus på næring og arbeidsplasser et grunnleggende fokus i Senterpartiets politikk. Slik Nordland ser ut er en av de viktigste virkemidlene trygg, sikker og rask infrastruktur. Det er videre viktig at vi også her nord skal utvikle våre by- og bygdesamfunn slik at samfunnets fellesområder som utdanning, helse og kulturområdet ikke skal stå tilbake for landet for øvrig. Nordland er et ressursrikt fylke. Det er derfor av største viktighet å sikre at nåværende virksomheter får rammevilkår for å sikre eksisterende virksomhet, og ikke minst også muliggjøre at man utvikler seg for å være best mulig rustet for å møte morgendagens muligheter og utfordringer. Vi har ei landbruksnæring som omfatter moderne jordbruk, skogbruk og reindrift. Vi har store mineral, gass og oljeressurser. Vi har en kyst med ei havbruksnæring og fiskerier i verdensklasse. Vi har en topp moderne industri. Vi har energiressurser som er en grunnleggende forutsetning for både igangværende virksomheter, men som burde være viktige forutsetninger for videreforedling og ny virksomhet. Vi må øke innsatsen slik at vi i mindre grad blir et fylke som eksporterer uforedlede råvarer. Vi må øke fokus på verdiskapning gjennom økt grad av foredling, nyskapning og innovasjoner. Naturkvalitetene i dette eksotiske fylket er gedigne, med en kystlinje fra Helgeland til Troms som oser av storslagenhet. Men også de indre strøk har sine flotte naturkvaliteter. 8 av landets 37 fastlandsnasjonalparker ligger i fylket. Storslagen natur er ikke bare et stort gode som kilde for rekreasjon og opplevelse for de fastboende i nord, men innebærer store potensialer for reiselivsnæringene i fylket. Med sin natur er fylket utfordrende hva angår infrastruktur. Infrastrukturen, om det er veier, flyplasser, jernbane, buss, båt- og fergetrafikk eller digitale strukturer, må alltid ha prioritet. Vi må sikre at muligheter ikke går tapt, og vi må jobbe for at Nordland ikke må bli hengende etter i den nasjonale utvikling på infrastrukturområdet. Vi har et stort etterslep her. I nasjonal sammenheng er Nordland et distriktsfylke. Selv om fylket har 13 steder med bystatus, med Bodø, Mo i Rana og Narvik som de største bysentra så er det likevel distrikts preget som dominerer. I den nasjonale kampen om ressurser for utvikling har dessverre distriktene blitt tapere. Vi står i fare for å tape ytterligere i kampen mellom det nasjonale maktsentrum og distrikts Norge. Denne noe utarmende politikken kan ikke vedvare. Verken av hensyn til oss nordlendinger, eller for landet som helhet. God distriktspolitikk, der man ønsker å bygge og utvikle hele landet er god nasjonal politikk. Det sikrer landets verdiskapning og det er viktig for å sikre at velferdsgoder i Norge ikke bare blir goder for de som velger de mest urbane liv. Erfaring og

4

utredninger viser at en aktiv politikk for å bruke hele Nordland vil være svært lønnsomt. Det er Senterpartiets mål. Vi tar hele Nordland i bruk.

By og bygd – samhold i nord - Levende bygder, grønne byer og små forskjeller. Senterpartiet har i alle år lagt til grunn en forståelse av det norske samfunn som en helhet, der byer og bygder, sentrum og periferi, hver for seg og i samhandling er verdifulle deler av Norge. Det er i samhandling og forståelse borgerne imellom at det norske velferdssamfunn har vokst fram til å bli et av verdens beste samfunn å bo og leve i. Denne forståelsen er omformulert til levende bygder, grønne byer og små forskjeller. Senterpartiet mener at borgerne skal ha like retter til å ta del i den nasjonale velferd uavhengig av bosted. Senterpartiet arbeider for små forskjeller langs ulike dimensjoner. Den kanskje viktigste er at det skal være små forskjeller om man velger å bo og leve i by eller bygd. I Nordland har samer og nordmenn levd side om side gjennom uminnelig tider. Gjennom mange år med nasjonsbygging og fornorsking har samene som folk og enkeltmennesker opplevd sitt likeverd truet og redusert. I dag verdsetter vi forskjellighet og det kulturelle og språklige mangfoldet som den samiske kulturen representerer på en helt annen måte enn tidligere. Denne endringen har vist seg å være viktig også for tilflyttere med en annen kultur- og språkbakgrunn enn norsk. Større mangfold bidrar til mer robuste og levedyktige samfunn . Vi opplever i dag ei sterkere polarisering mellom det nasjonale sentrum, det vil si på den ene siden det sentrale Østlandsområdet/ hovedstadsområdet og Sør-Vestlandet med sin oljedrevne økonomi, og resten av Norge. Videre er det slik at en slik polarisering i noen grad oppleves å øke mellom sentrum og periferiområder i et distriktsfylke som Nordland. Med en slik utvikling der samfunnets maktkrefter viser mindre engasjement for å sikre gode helheter og velferd til alle er det en klar fare for at alle kan bli tapere. Distrikts-Norge har betydelige ressurser i form av blant annet fiskeri, havbruk, natur for opplevelser og reiseliv, jord og skogbruk, mineraler, olje og gass og energi. Å sikre at dette er ressurser som aktivt blir del i verdiskapninga er et vesentlig bidrag til at både sentrum og periferi sikrer sin velstand og utvikling. Det er videre viktig at distriktene ikke blir tapere med tanke på høyst nødvendige utbygginger av veier, flyplasser, sikring av båt og fergeruter, jernbaneutbygging og liknende. I tillegg til at ressurser skal bli brukt til gagn i en velfungerende økonomi så er det viktig at infrastrukturen opprettholdes og videreutvikles til nordlendingens og nasjonens gagn. I et langstrakt og topografisk krevende fylke som Nordland er det viktig å erkjenne at samferdsel koster, og må koste. Veibygging og veivedlikehold er kostbart. Gode båt og fergetilbud koster. God samferdselstilbud i form av båt og fergeruter er uhyre viktig for vareproduksjon og bosetting langs nordlandskysten.

5

Det er videre viktig å erkjenne at matproduksjon i arktiske områder har sin pris. Vi har få arealer som ligger til rette for omfattende stordrift og rasjonaliseringstiltak. Arktisk landbruk har eksistert som et kombinasjonsbruk med selvberging som bakgrunn og deltakelse i fiske-, tre- og bergverksindustri. Denne produksjon er svært viktig som bidrag til nasjonal matproduksjon. Senterpartiet vil fremme Nordland som deltaker i å bevare nasjonal matsikkerhet og sysselsetting med innbyggerne som ressurs. Tapte bygder ved avfolking og fjerning av økonomisk virksomhet og gode infrastrukturtilbud vil gjøre Norge mindre. Senterpartiet vil arbeide aktivt for å øke forståelsen for den norske velferdsmodell der Distrikts-Norge ikke blir tapere. Senterpartiet sier med klar og tydelig stemme et rungende ja takk til levende bygder, grønne byer og små forskjeller. Senterpartiet advarer mot samfunnskrefter som tar til orde for å utvise solid politisk brutalitet for å strukturere om Norge på en rekke områder. Det er åpenbart at det er stor fare for at Distrikts-Norge vil kunne tape her. Senterpartiet tar istedenfor utgangspunkt i det som er velfungerende og bra i vårt land. Med dette som utgangspunkt skal vi sammen, gjennom ryddige og gode prosesser, dra Norge videre i retninger som sikrer gode liv og muligheter, uavhengig av bosted. Det er intet som tilsier at byråkratisk nasjonal sentralstyring i samhandling med sentralistisk makt i Stortinget og fra andre sentrale maktfelt vil gi bedre resultater enn lokalt demokrati og lokal medvirkning på veien mot å skape et velfungerende og helhetlig fremtids - Norge.

Sjølråderett og folkestyre - Sjølråderett og folkestyre er viktig for velferd og verdiskaping over hele landet og i Nordland. EØS-avtalen er en særordning i internasjonal målestokk, der en part ensidig gir opp sjølråderetten, for at begge parter får gjensidig tilgang til hverandres markeder. EU har mer enn 200 handelsavtaler med land over hele verden. Alt ligger til rette for at Norge kan ha en frihandelsavtale med EU. Den marked liberaliserende TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) vil hindre det offentlige å sjøl drive tjenester som engang er utsatt til private aktører, og Norge binder seg til at endringer alltid skal skje i liberaliserende retning. Folk skal kunne bestemme utviklingen i eget lokalsamfunn gjennom lokale folkevalgte både i bygd og by. Vi vil ha lokalt demokrati i stedet for økt byråkrati og embetsverkstyre. Flere avgjørelser må fattes i det åpne rom, Nordland Sp er derfor motstander av parlamentarisme som styringsform i Nordland Fylkeskommune. Formannskapsmodellen bør gjeninnføres. Forvaltning av verna områder og rovvilt skal skje i lokale styrer som ikke overstyres av andre. Statskog og Nordlands allmenninger skal ikke selges til kapitalsterke aktører, men forvaltes av lokale styrer etter fjelloven med fokus på utmarksnæringer, jakt, fiske og friluftsliv. Forsvaret er en viktig aktør i Norge og Nordland. Den økte militære aktiviteten utenfor Nordlandskysten viser viktigheten av et sterkt tilstedeværende forsvar i nord. Blant

6

annet driver forsvaret viktig ressurskontroll og beredskap gjennom sin tilstedeværelse av Kystvakten og Orion. Forsvaret må derfor styrkes for fremtiden, ikke bygges ned.

JA til nasjonal sjølråderett. Nei til EU og nei til EØS. JA til mulighet for offentlige tjenester i framtida. Nei til TISA-avtalen. JA til folkestyre. Nei til sammenslåing av kommuner mot innbyggernes vilje. JA til lokal forvaltning. Nei til overstyring av lokalt skjønn.

Fylkeskommunen som regional utvikler - En helhetlig utvikling for hele Nordland. Med 44 kommuner og et aktivt næringsliv har Nordland alle muligheter for å bygge en god fremtid. Senterpartiet mener at vi skal bruke de mulighetene som finnes i fylkeskommunen for å bidra til vekst, trivsel og sikkerhet for innbyggerne. For Senterpartiet er det viktig at fylkeskommunen tar rollen som tilrettelegger for utvikling aktivt, og med klokskap. Forutsigbarhet skal tilstrebes. Slik sikrer vi satsingsvillighet blant næringslivet, kommuner og ikke minst innbyggerne. Senterpartiet mener vi skal bruke hele fylket med alle mulighetene dette gir. Erfaringen og de siste rapportene tyder på at en aktiv omlegging til politikk for mer enn de største byene vil øke eksportverdien ut fra Nordland. Senterpartiet mener det er naturlig at fylkeskommunen også skal være en pådriver for omlegging fra regionalt og kommunalt nivå. Fylkeskommunens viktigste oppgave er å legge til rette for innbyggerne ved å tilby de tjenester som etterspørres og som gir mulighet for utvikling av vårt fantastiske fylke. For Senterpartiet er det naturlig fylkeskommunens fremste oppgave er å legge til rette for en fremtid i hele Nordland.

Næring, nyskapning og industri - Nye attraktive arbeidsplasser skaper vi sammen For å utnytte Nordlands potensial for verdiskaping er det viktig at det bor folk der ressursene er. Vi trenger livskraftige lokalsamfunn i hele fylket. En sterk og aktiv distriktspolitikk med satsing på samferdsel, lokal næringsstøtte og riktig skattepolitikk vil gjøre det mer attraktivt å skape arbeidsplasser og øke verdiskapingen i landsdelen. Senterpartiet skal jobbe for et variert og mangfoldig næringsliv. Det er viktig å skape og legge til rette for nye arbeidsplasser i fylket, samtidig som vi styrker og videreutvikler eksisterende bedrifter for å holde aktiviteten oppe og sikre bosettingsmønsteret i fylket. Det offentlige skal være en medspiller for alle som vil skape egen og andres arbeidsplass. Et næringsliv bygd på fremtidsrettet teknologi vil sikre Nordland verdiskaping og nye inntekter. Senterpartiet vil satse på et grønt næringsliv, fornybare ressurser og moderne industri. Rekruttering til landbruk og fiskeri må prioriteres da dette er næringer som bidrar med arbeidsplasser lokalt, regionalt og nasjonalt.

7

Reiselivsnæringen er viktig for Nordland, og som arbeidsintensiv næring bidrar den med arbeidsplasser i distriktene. Reiselivet betjener ikke bare folk på reise, men også lokalbefolkningen som kjøper opplevelser, serveringstjenester og transport der de bor. Statlige arbeidsplasser må ut i distriktene, både for å styrke distriktskommunene med kompetansearbeidsplasser og for å avlaste et sprengt boligmarked. I hovedstaden vil dette også føre til avlastning innenfor de samferdselsmessige problemene. Mange fordeler, få ulemper! Senterpartiet mener god infrastruktur, kompetanseheving, samt økt tilgang på risikovillig kapital, er noen av de viktigste tingene som må på plass for at næringslivet skal kunne utvikle sterke, konkurransedyktige bedrifter for fremtiden. Når andre eier produksjonsmidlene er det viktig at så mye som mulig av inntektene som skapes her forblir i fylket. Nordland Sp vil arbeide for følgende prinsipper ved utnyttelse av naturens ressurser: Kommuner som avstår verdifulle naturressurser har en legitim rett til en andel av verdiskapingen. Vi støtter kommunene i kravet om arealavgift fra oppdrettsvirksomhet, og vil arbeide for at kommunene får en andel av den verdiskapingen som mineralutvinningen innebærer. Senterpartiet vil arbeide for at:

Nordland skal sikres betydelige inntekter, arbeidsplasser og næringsutvikling fra olje- og gassproduksjonen som allerede finnes i fylket gjennom blant annet ilandføring av gass.

Det ut fra dagens kunnskapsgrunnlag ikke skal gjennomføres en konsekvensutredning etter petroleumsloven med tanke på olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen.

Investeringer i kraftnettet skal gi næringslivet trygg og stabil tilgang på kraft. Kraftkrevende industri skal ha tilgang på norsk fornybar energi til lavest mulig

pris. Nordland skal stimulere gründervirksomhet blant annet gjennom

entreprenørskapsarbeid og ungdomsbedrifter. Reiseliv og opplevelsesnæringen skal ha gode kommunikasjoner og lett

tilgjengelig informasjon om disse. Næringsfondene i kommunene styrkes og unge skal prioriteres. Tilgangen til internett og mobilnett skal være god og av høy kvalitet i hele

fylket. Mer råstoff videreforedles lokalt. Innovasjon Norge må fortsatt ha en viktig rolle i utviklingen av næringslivet i

fylket.

Jord og skogbruk - Matproduksjon på norsk areal = Matproduksjon på norske ressurser Landbruksnæringen i fylket omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift samt tilhørende tilleggsnæringer. Jordbruksarealene var i 2014 på 556.773 dekar og det var 2248 gårdbrukere. Dette utgjorde 5,6% og 5,3 % av landets jordbruksarealer og bruk. Mer enn 99 % av jorda i Nordland brukes til grovforproduksjon. Grovforet danner grunnlag for foret som brukes i et moderne storfe og sauehold. I tillegg har Nordland en ikke

8

ubetydelig svineproduksjon. Den årlige kjøttproduksjon i disse produksjoner ligger på omkring 15 000 tonn, og melkeproduksjon er i overkant av 100 millioner liter. Knapt 1,4% av fylkets landareal er jordbruksareal. I tillegg har beiteressurser i utmark stor betydning for saue- og reindriftsnæringa. I Nordland har det vært gjennomført storstilt skogreising i etterkrigstida. Dette gjør at man i dag har et samlet produktivt skogareal på omkring 6,4 millioner dekar. Dette er om lag likt fordelt med halvparten sør for og like mye nord for Saltfjellet på litt over 10.600 eiendommer. Største enkeltskogeier i fylket er Statskog, som i særlig grad har store skogeiendommer på indre strøk i fylket. Nordland reinbeiteområde er inndelt i 12 reinbeitedistrikter, som i stor grad ligger innenfor fylkesgrensene. Men det er slik at områdeinndelingene og rettighetene følger andre skillelinjer en fylkes- og landegrenser. Det er omkring 15000 rein på vinterbeite fordelt på de rundt 40 familieenhetene (Siida) som driver med reindrift. Samlet produksjon var i 2012 i overkant av 60 tonn reinkjøtt. Det har vært stor tilbakegang i produksjon de siste åra. Landbrukets tilleggsnæringer omfatter ulike virksomheter som for eksempel reiseliv, opplevelsesproduksjon, sagbruk, baking, grønn omsorg og mye mer. Det har vært satset en del på dette de siste ti år, som en moderne variant av nordlandsbondens mangesysleri. I fylket er det moderne foredlingsanlegg for landbruksproduktene med blant annet sagbruk, sponplatefabrikk, slakterier og meierianlegg. Videre er det landbruksrelatert utdanning på Kleiva og i Vefsn. Landbrukssektoren har en velfungerende faglig rådgivningstjeneste. Denne må utvikles videre. Det nytter ikke med utredninger, men man må ligge tett på virkeliggjøringa av de gode motiver og ønsker som ligger i Fylkestingets melding - " Vårt landbruk, vår framtid - landbruksmelding for Nordland 2013 - 2016" samt Fylkesmannens plan - "Strategisk plan for Nordlandsskogbruket i 2012-2015». I Nordland er det et lappeteppe av beiteområder og yngleområder. Bestanden av de store rovdyra holdes kunstig høy fordi beitenæringas dyr utgjør en stor del av rovdyras mat. Tap av beitedyr må føre til rask felling av rovvilt. Senterpartiet mener rovvilt-forliket må følges opp og fortrinnsvis reforhandles. I prioriterte beiteområder skal det være minimalt med rovdyr. Senterpartiet mener:

At Nordlands matproduksjon sikres og utvikles. Dette for å bygge opp og ivareta den regionale matsikkerheten, sysselsettingen og ikke minst være en bidragsyter for å nå nasjonale mål om økt matproduksjon i takt med økende befolkning.

Matproduksjonens betydning for bosetting, sysselsetting og kulturlandskapsskjøtsel i Nordland må kommuniseres bedre.

Landbruksfagutdanninga på så vel Kleiva og Vefsn må sikres og utvikles.

Dyrka og dyrkbare arealer er en svært knapp ressurs som ikke må bygges ned.

9

I konfliktsaker mellom vern og bruk skal matproduksjon gis høy prioritet.

Det må settes inn tiltak som sikrer rekruttering av nye matprodusenter og letter generasjonsskifter på gårdene.

Det er viktig å sikre en struktur som gir både små og store produsenter betalt for sin arbeids- og kapitalinnsats nedlagt i ren, norsk matproduksjon.

Det er nødvendig at fylkestingets egen landbruksmelding følges opp i praksis.

Konsesjonsloven skal bestå.

Utvikling av arktisk matproduksjon som merkevare skal fortsette

Rovviltpolitikken skal bygge på prinsippene om regional forvaltning. Effektiv uttak er en del av denne forvaltningen. Skadedyr må tas ut umiddelbart.

Fiskeri og Havbruk - Fiskeri og havbruk – livsviktig og sentral for Nordlandskysten Senterpartiet mener fiskerinæringen i Nordland må gis rammer slik at næringen fortsatt kan bidra til verdiskapning, arbeidsplasser og aktivitet langs hele kysten. Senterpartiet mener deltakerlovens og salgslovens grunnprinsipper må bestå. Med dette mener vi at fiskeflåten fortsatt skal være fiskereid. Prinsippet om at den som drifter havet også skal eie fartøyet er viktig for Senterpartiet. Det vil stimulere til livskraftige kystsamfunn. Ressursene i havet og langs kysten er fellesskapets eiendom, og må sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning og nasjonal råderett. Senterpartiet vil kjempe mot alle forslag som kan føre til at kvotene blir børsnotert. Senterpartiet mener at leveringsplikten for trålerne skal gjeninnføres. En uthuling eller avvikling av denne plikten fører til nedleggelse av viktige arbeidsplasser i fiskerisamfunnene og skaper utfordringer for den mindre flåten når landanleggene trues. Havbruksnæringen er en viktig eksportnæring for landet og en enorm aktivitetsskaper lang Nordlandskysten. Nordland er landets største eksportfylke og næringen bidrar med viktige arbeidsplasser og verdiskapning. Senterpartiet mener at:

Deltakerloven og salgsloven må stå urørt. En uthuling av den vil medføre at andre aktører enn fiskerne overtar eierskapet til kvotene. Det er da kort vei til å selge ut av landet.

Det må ikke skal gis åpning for strukturering av båter under 11 meter. Denne flåtegruppen er en viktig inngangsport for unge til å komme inn i fiskeriene.

Rekruteringskvoter prioriteres til ungdom under 26 år Det skal være økt fokus på grønne konsesjoner Trålernes leveringsplikt må gjeninnføres. En avvikling av denne plikten vil

kunne føre til nedleggelse av viktige arbeidsplasser i fiskerisamfunnene. Det må stimuleres til et teknologiskifte innen havbruksnæringen som

reduserer rømming og fare for smitte av lakselus og andre sykdomsfremmende organismer mellom oppdrettsfisk og villfisk.

10

Kommunene skal få mer igjen av verdiskapningen fra oppdrettsnæringen i form av en produksjons - eller arealavgift.

Kommunene må få en større andel av vederlaget som blir betalt ved nye konsesjoner

Ivareta og utvikle mulighetene for utnyttelse av skogressursene i fylket

Nordland – Samferdselsfylket - Samferdsel er grunnleggende i samfunnsmaskineriet i Nordland. Senterpartiet vil ruste opp infrastrukturen for å gjøre hverdagen enklere for folk, for å bedre miljøet, gjøre samfunnet mer framtidsrettet og for å gi næringslivet bedre konkurransekraft. Dette vil styrke distriktene og byene og være et virkemiddel for å skape grunnlag for optimisme og vekst. Senterpartiet mener:

De tradisjonelle fylkesveiene (2568 km) trenger vesentlig mer vedlikehold og opprusting enn hva tilfellet er nå. Fylkeskommunen må bruke alle mulige midler for å få dette til. Fast dekke bør være gjennomført innen 2017.

De nye fylkesveiene (tidligere riksveier 1541 km) har langt fra den standarden som er nødvendig. Senterpartiet vil benytte alle muligheter for å få fortgang i utbedringsarbeidet. Dette gjelder strekninger som trenger tunnelløsninger og bruer, bedre og breiere veier. Blant annet må gode finansieringsordninger utnyttes fullt ut. Senterpartiet mener også at man må jobbe for at kompensasjonen gjenopptas fra statlig hold. Utbedring av Fylkesvei 17 (Kystveien) er hovedsatsingsområdet på de nye fylkesveiene.

Ferjeflåten må fornyes både med hensyn til bedre kapasitet, regularitet, komfort og klimaforhold. Fylkeskommunen må i dette arbeidet styrke sin anbudskompetanse.

Hurtigbåttilbudene må sikres og forbedres. Dette er” veien” for øyboerne i svært mange kystsamfunn. Kystgodstrafikken er en viktig og et nødvendig supplement eller hovedtilbud flere steder. Fylkeskommunen må her ta ansvar. Tilbudene må få større stabilitet.

Busstilbudet må sikres og samordnes bedre. De fleste kommuner bør ha en kollektivplan der bussrutene vil være av sentral

betydning. Det må i større grad legges til rette for gass som drivstoff. FV 17 (Kystveien) videreføres til Steigen og videre nordover. Forutsigbarhet og større langsiktighet for rutetabeller må tilstrebes. Nullvisjonen for antall drepte i trafikken skal være styrende for alle deler av

transportsektoren. Samferdselspolitikken skal bidra til å nå målene i klimapolitikken. Reduserte

kollektivsatser bør derfor vurderes. ”Heim for en 50 – lapp” bør gjeninnføres. Rabattordningene for ungdom bør styrkes og være gjeldende på alle buss, tog

og båtruter. Herunder bør en ordning som er gjennomgående for de tre nordligste fylkene utredes. Ungdom reiser mye på tvers av de tre fylkene og mange er ungdom i studier frem til de er 30 år. 300 kroner bør være prisen. En ordning kalt «3-30-300 Nord-Norge kortet» skal utredes og om mulig komme på plass i perioden.

11

Når andre legger grunnlaget for infrastruktur - Hva gjøres egentlig sentralt, som landets lengste fylke kreves ekstra innsats Nordland er et stort og langstrakt fylke. Storting, og ikke minst regjering har et stort ansvar for at det skal bli gode nok kommunikasjoner i vårt langstrakte fylke. Senterpartiet mener at fylkeskommunen aktivt skal jobbe opp mot storting og regjering for å få bedre rammevilkår Europaveiene er uten tvil de viktigste hoved samferdsels årene gjennom Nordland. Uten disse i god nok stand er det vanskelig å få varene og menneskene raskt og trygt frem. Senterpartiet mener derfor at disse veiene må gis en enda bedre prioritering. Eksportverdiene Nordland bidrar med til Norge er særs viktig. Flyplassene i Nordland er helt nødvendige uavhengig av annen infrastruktur. Fylkeskommunen må gi tydeligere signaler om hvordan vi ønsker den fremtidige flyplasstrukturen. Senterpartiet mener storting og regjering må sette Avinor i stand til å foreta investeringer og legge lengre planer. Det bør ikke være slik at Avinors overskudd som er finansiert av de flyreisene og gods tas ut i utbytte. Dette bør i større grad benyttes til å investere i fremtidens flyplasser. Senterpartiet mener regjeringen, og storting, må øke satsingen på den elektroniske infrastrukturen. Bredbåndsatsingen var viktig og riktig. Slik kan vi få bygd ut gode internettforbindelser som er helt nødvendig også på steder der det ikke nødvendigvis lønner seg for selskap på kommersiell basis. Vår påstand er at dette lønner seg for samfunnet. Staten som konsesjonsgiver må sikre at teleoperatørene fortsatt bygger ut og øker sikkerheten rundt telekommunikasjonen. I mange situasjoner er mobiltelefon den eneste varslingsmetoden. Senterpartiet er sterkt imot Postdirektivet. Posten er fortsatt en svært viktig samfunnsaktør og nedbygging av Posten er uheldig for næringslivet og innbyggerne. Enhetsportoen er helt nødvendig og Nordland SP ser med bekymring på hva som kan skje med posten som hele fylket er avhengig av. Senterpartiet vil arbeide for:

Økte bevilgninger til gang- og sykkelveier Gass-stasjoner utredes og etableres for å møte økende gjennomfart av

kjøretøy med denne teknologi At flere flyruter bør vurderes som FOT ruter (Offentlig støttede ruter) Enda sterkere satsing fra staten på havner og farleder. Fylkeskommunen har

vært og skal fortsatt være en aktiv pådriver for å sikre fremtidig finansiering. At Ofotbanen og Nordlandsbanen gis høyere prioritering fra storting og

regjering. Nordlandsbanen må elektrifiseres og opprustes. Ofotbanen er en svært viktig strekning for hele landet og Narvikregionen. Denne må gis høyere prioritet og en finansieringsplan for dobbeltspor må komme på plass.

Økte rammer til bredbåndsatsing fra staten. Økte bevilgninger til statlige veier At det iverksettes flere tiltak mot viltpåkjørsler Gjenoppretting av container-båtrute langs nordlandskysten

12

Heving av standarden på europaveiene slik at de tilfredsstiller kravene til midtstripe bør gjennomføres.

Ladestasjoner for elbiler bør standardiseres En ROS-analyse for å danne grunnlag for utbedringer i el- og telenett bør

gjennomføres. En styrket ambulansetjeneste

Helse og omsorg - Helsetjenester nært folk, for folk. Senterpartiet vil ha trygge lokalsamfunn uansett om man bor i byen eller på bygda. Derfor vil vi satse på økt beredskap igjennom et desentralisert helsetilbud. Ved å sikre et godt tjenestetilbud lokalt forebygger man alvorlig sykdom eller dødsfall. Det må være et bredt tjenestetilbud ved sykehusene ettersom flere pasienter kan oppleve utfordringer ved å reise langt for å motta behandling. Igjennom et desentralisert tilbud vil vi i best mulig grad kunne ivareta innbyggerne på best mulig måte. Senterpartiet vil ha ned behandlingstiden på voldtektssaker, og ser derfor viktigheten av voldtektsmottak. Mottakene gjør en viktig jobb i forhold til henvisning til videre oppfølging, sikring av bevis og håndtering av krisereaksjoner. I situasjoner hvor voldtektene og\eller andre voldshandlinger foregår i nære relasjoner er det viktig å bevilge støtte til krisesentrene, og ikke minst utvide flere av disse til regionale sentre. Helsetiltak rettet mot barn og unge må styrkes. Det igjennom både å styre skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten. I tannhelsetjenesten må det tas en gjennomgang av organisering og finansiering med sikte på å forsterke arbeidet som gjøres. Senterpartiet ønsker at unge voksne skal ha mulighet til å oppsøke informasjon, motta behandling og oppfølging i lik grad med resten av befolkningen. Siden unge voksne ofte er studenter er det ikke alle som har økonomi til å betale for behandling. Derfor mener Senterpartiet det er viktig å opprettholde eksisterende tiltak rettet mot ungdom og unge voksne. Senterpartiet mener det skal gjennomføres en utredning som viser hvordan helsesøstertjenesten kan styrkes i videregående skole. Herunder vurdere om fylkeskommunen overtar ansvaret for tjenesten, hvordan tjenesten kan forbedres, hvilke elevtallkrav som skal innføres og hvordan ordningen kan finansieres. Målet med utredningen er å vise tiltak som kan styrke arbeidet med psykisk og fysisk helse blant unge. Senterpartiet vil:

Styrke forebyggende arbeid for barn og ungdom.

Satse på økt beredskap igjennom et desentralisert helsetilbud.

Bevare lokalsykehusene slik at det er kort reisetid i akutte situasjoner.

Opprette flere voldtektsmottak ved sykehusene eller legevaktene i fylket.

13

Utvide kommunale krisesentre til regionale krisesenter, og å opprette flere krisesentre.

At det skal være en 100% helsesøsterstilling opp til 250 elever, som skal ha som en del av sin stillingsbeskrivelse å ta del i skolens forebyggende arbeid spesielt innenfor psykisk helse.

At helsesøstertjenesten blir mer tilgjengelig for elevene, også utenom ordinær skoletid.

At lavterskeltilbudene som” Klara Klok” og” helsestasjon for ungdom” styrkes.

Beholde rabattene i tannhelsetjenesten for ungdom mellom 18-20 år, og eventuelt utvide denne.

Iverksette en utredning for hvordan helsesøstertjenesten kan styrkes for å forbedre tjenesten og øke tilgjengeligheten.

Kultur og frivillighet - Nordland skal ha et variert kulturliv og gi alle tilgang til kunst- og kultur. Det offentlige har ansvar for å legge til rette for at frivillighet og kultur blomstrer. Vi skal ha både profesjonelle og amatører. Kultur bygger fellesskap og fører til entusiasme og livskvalitet. Kulturen er for alle å skal ikke overlates til markedet alene for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold. Samfunnet som helhet skal ha ansvar for å ta vare på felles kulturminner. Senterpartiet vil:

Videreføre satsningen på friluftsliv og nærmiljøanlegg

Arbeide for gode kulturinstitusjoner og kulturprosjekt.

Bidra til gode og stabile støtteordninger til kulturarrangement over hele fylket.

At kulturkortet blir videreført og tilbudet videreutvikles.

Være med på å gi økonomiske rammer som gjør at vi kan bygge nytt og ta vare på bygg der kultur og idrett utøves.

Bidra med midler til idrettslag og andre foreninger som driver inkluderingsarbeid.

At mat-, jakt-, fiske- og fangstkultur også prioriteres

Ha fokus på kulturminnevern. Det er viktig for historiens skyld.

Bevare «Den Kulturelle Skolesekken» og «Den Kulturelle Spaserstokken».

At det avsettes større beløp til bevaringsverdige bygg.

Utdanning og forskning En likeverdig utdanning – Eleven i sentrum. Alle i Nordland, uansett sosial bakgrunn, personlige egenskaper og geografisk tilhørighet skal ha rett til en likeverdig mulighet for utdanning. Derfor vil Senterpartiet at de videregående skolene skal ha et mangfoldig og bredt tilbud. Undervisningen skal ha tilpassede lokaler for opplæringen. Det er viktig at elevene har de beste forholdene for å kunne klare å fullføre videregående opplæring. For at elevene skal fungere best mulig i skolen, mener

14

Senterpartiet at det er viktig at så mange elever som mulig kan bo hjemme. Mange elever opplever at det er tøft å flytte hjemmefra i ung alder, spesielt i forhold til rutiner, arbeidsoppgaver og økonomi. Senterpartiet vil styrke helsesøstertjenesten for å forebygge psykiske helseproblemer blant elever på videregående skole. Senterpartiet vil at skoleeier, elev og lærlingeombudet, elevorganisasjonen, og elevrådskontakter skal samarbeide og gis nødvendig kompetanse innenfor elevrådsarbeid og elevmedvirkning. Senterpartiet vil at:

Nordland fylkeskommune skal støtte opp om Universitet i Nordland. Det er viktig at fylkeskommunen bruker de forskningsmiljøene som finnes i fylket til forskning og utvikling.

”Steigen-modellen” videreføres - videregående utdanning i samarbeide mellom skole og næringsliv.

Elever som må flytte hjemmefra skal ha muligheter som gjør det lettere å bo borte. Hybelstuer, middagstilbud og leksehjelp skal være tilgjengelige for borteboere.

Nordland fylke skal ha 7 inntaksregioner fremfor 3 slik det er i dag.

Rådgivningstjenesten skal profesjonaliseres gjennom kurs og utdanning av rådgivere.

Lærere bør ha tilgang til kompetanse til å lage et alternativt pedagogisk opplegg til elever med psykiske helseproblemer.

Alle elever skal ha tilbud om gratis trådløs dataenhet med relevant programvare. Skoleledere og lærere bør etter- og videreutdannes i digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av digitale verktøy i skolen.

Utdanning bør være tilpasset det lokale næringslivets behov. Linjer ved de videregående skolene som står i fare for å legges ned på grunnlag av få søkere skal markedsføres bedre for å sikre flere søkere.

Undervisningsgårdsbrukene skal opprettholdes ved naturbruksskolene på Kleiva og Vefsn.

Langsiktig bygging av kunnskap får fokus i Nordland. Det krever en fri, kritisk og uavhengig forskning. Kontakt mellom forskning og andre miljø er viktig for å sikre praktisk bruk av forskningsresultat i næring, forvaltning og samfunn.

Kunnskapsmiljø i Nordland må sikres grunnleggende finansiering. Forskning og forskere i Nordland skal ha gode rammevilkår.

Lærlingeordningen styrkes.

Samarbeidsavtalen om grenseelever med Troms og Nord – Trøndelag videreføres.

Hospiteringsordningen for ungdomsskoleelever i videregående skoler utvikles og arbeide for en styrket veiledningstjeneste for ungdomsskoleelever.

VOFO (Voksenopplæringsforbundet i fylket) må reetableres.

Energi og miljø - Fremtiden er grønn, omleggingen foregår nå. Tiden renner ut i klimakampen. Den kommende kommunevalg- og fylkestingsperioden er den siste før klimamålet om 30% utslippskutt sammenlignet

15

med 1990-nivå skal være nådd i 2020. Senterpartiet mener at det er et stort potensiale og tvingende nødvendig at vi i større grad velger lokale klimaløsninger. Det innebærer «kortreiste» energiløsninger på store og viktige bruksområder. Kommune- og fylkespolitikerne må bli mer bevisste på klimaløsninger uten å skyve ansvaret videre opp til statlig nivå. Det offentlige må gå foran, og legge til rette for at også det private satser på klimanøytrale løsninger. Trygg og stabil energiforsyning er en forutsetning for at folk skal kunne leve gode liv og drive næringsvirksomhet i hele landet. Det er et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Derfor er en viktig målsetning å redusere energiforbruket og produsere mer ren og fornybar energi. De fornybare energiressursene skal utvinnes og brukes på en mest mulig skånsom måte for naturen og for samfunnet. Senterpartiet vil arbeide for en rask og enkel konsesjonsbehandling for utbygging for fornybar energi. Det overordnede prinsippet for miljøpolitikken og den økonomiske politikken for Senterpartiet er utvikling innenfor rammene av bærekraftig bruk. Ressursene skal brukes på en slik måte at de varer lenge og ikke utpines av for intensiv bruk eller forurensing. Veksten skal ikke være større enn naturen og samfunnet kan tåle. Senterpartiet vil arbeide for:

Utbygging av gode nødnett

At treverk skal benyttes som hovedmateriale i offentlige nyinvesteringer(CO2 binding)

Rammebetingelser som oppfordrer til å velge lav- og nullutslippsløsninger i private nybygg

En betydelig opprusting og utbygging av el-nettet for å legge til rette for å øke energiproduksjonen, redusere effektivitetstap, beredskapen og utjevne geografiske prisforskjeller. Teknologiutvikling i skjæringspunktet mellom miljø og energi bør gjøres til en av Norges fortrinn. Norges energiressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte.

Kartlegging av nordlandskysten (etter modell av Astafjordprosjektet)

Økt skogplanting som en del av fremtidens smarte klimaløsninger

Økt investering i kraftnettet for å være rustet for fremtidenForsking på alternative energikilder basert på bølgekraft og havstrømmer prioriteres nasjonalt og legges til utvalgte områder i Nordland.

Ungdom - Ungdom er ikke bare en del av fremtiden, de er også en del av nåtiden Nordland er et fylke med store muligheter for ungdom. Senterpartiet vil arbeide for at hver enkelt opplever å mestre og lykkes i sine liv! Senterpartiet vil gjøre det mer attraktivt å bosette seg i Nordland. Det skal være enkelt å etablere næring, vi skal ha gode utdanningstilbud, vi vil bidra til å skape positive holdninger og en inkluderende kultur, ha gode tilbud innen psykisk helse og

16

legge til rette for fysisk aktivitet. Det skal være muligheter for talentutvikling. Vi skal bidra til et grønnere miljø og et inspirerende ungdomsmiljø. Vi vil bygge et fremtidsretta fylke som ungdom ønsker å bo i etter endt utdanning! Senterpartiet vil arbeide for:

At fylkeskommunen skal være en pådriver for at trafikk- og kjøreopplæring skal være et undervisningstilbud på videregående skoler i fylket.

At veiledning om videre vegvalg til høyere utdanning skal starte det første året i videregående skole.

At ungdom velger bort narkotika og andre rusmidler gjennom omfattende holdnings- og informasjonsarbeid på de videregående skolene.

at Ungdommens Fylkesting videreføres og videreutvikles som møteplass mellom ungdom og politikere der ungdom skal være med å sette dagsorden for å skape sin egen framtid.

At ungdom kan flytte hjem etter endt utdanning. Det skal være et bredt tilbud av lærlingeplasser, trainee ordninger og jobber i hele fylket.

Elever som må flytte hjemmefra skal ha muligheter som gjør det lettere å bo borte. Hybelstuer, middagstilbud og leksehjelp skal være tilgjengelige for borteboere.

Alle elever skal ha tilbud om gratis trådløs dataenhet med relevant programvare. Skoleledere og lærere bør etter- og videreutdannes i digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av digitale verktøy i skolen.

At helsesøstertjenesten blir mer tilgjengelig for elevene, også utenom ordinær skoletid.

Rabattordningene for ungdom bør styrkes og være gjeldende på alle buss, tog og båtruter. Herunder bør en ordning som er gjennomgående for de tre nordligste fylkene utredes. Ungdom reiser mye på tvers av de tre fylkene og mange er ungdom i studier frem til de er 30 år. 300 kroner bør være prisen. En ordning kalt «3-30-300 Nord-Norge kortet» skal utredes og om mulig komme på plass i perioden.

Rådgivningstjenesten skal profesjonaliseres gjennom kurs og utdanning av rådgivere.